4 2004 Storebroren i Moss - Foreningen Norske LÃ¥sesmeder

ny.norskelasesmeder.no

4 2004 Storebroren i Moss - Foreningen Norske LÃ¥sesmeder

42004

Regjeringsvrideren

og Bjorn A. Larsen

side 10-12

Produktnytt

side 17-21

Storebroren i Moss

side 4-5


42004

Regjeringsvrideren

og Bjorn A. Larsen

side 10-12

Produktnytt

side 17-21

Storebroren i Moss

side 4-5


NL formannen har ordet

Offisielt organ for

Foreningen Norske Låsesmeder

Desember 2004 • NR. 4 • 20. ÅRGANG

Redaktør: Marion Jensen

Skribent fagstoff: Bård Eilif Hveding

Annonser:

NORSKE LÅSESMEDER

Postboks 506

1522 Moss

Tlf. 69 26 18 30

Fax 69 26 12 45

Internett: www.nl-lasesmed.no

E-mail: post@nl-lasesmed.no

Design og grafisk produksjon:

RM grafika as

Opplag: 3000 eks.

Låsesmeden utkommer 4 ganger i året;

mars, juni, september, desember

Jeg vi først takke Anders

og Jorunn Huseby som

var vår lokale arrangør

av NL årsmøtet på Rica

Nidelven Hotell i

Trondheim i høst.

Hotellets beliggenhet

og mat var helt i toppklasse,

og alle så ut til å

ha en trivelig weekend, så: Takk skal dere ha!

Årsmøteprogrammet var fullpakket på lørdag,

med stort engasjement fra NL deltagerne i

”work groups”, årsmøte gjennomføring, og i

den arrangerte paneldebatten.

Styret i NL fikk mange gode ideer og innspill

fra arbeidsgruppene, og heldigvis kunne styret

fastslå at NL medlemmenes tanker, krav og

behov stemmer godt med de sakene vi i styret

jobber med og må sette fokus på fremover.

Nå går året 2004 mot slutten, og rett på nyåret

er det igjen Låsesmedtreff på Olrud.

Det blir et tradisjonelt Låsesmedtreff, med nye

kurs, leverandørutstilling, og hyggelig kollegialt

og sosialt selskap.

Nytt i år er at det skal avholdes et uoffisielt

låsesmed NM for lærlinger under 22 år. Dette

er en del av et nordisk samarbeid, med røtter

fra en internasjonal tevling som har navnet

Youth Skill Competition. Deltagerne skal

arbeide med låsesmedoppgaver hele lørdagen,

mens alle vi andre ”ekspertene” skal være

tilskuere og heiagjeng. Vinneren går videre til

en nordisk konkurranse som skal avholdes i

Stockholm i forbindelse med ELF kongressen i

april 2005.

Dette kan bli et skikkelig show, så nå er det

bare å melde seg på til denne begivenheten.

Vi trenger både deltagere og tilskuere!

Den sendes NL-, DLF- og SLR-medlemmer,

beslag- og låsgrossister,

produsenter, banker, forsikringskontor,

arkitekter, entreprenører, byggmestere,

postkontor, borettslag, politikammere

og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte

grupper.

Redaksjonen forbeholder seg rett til å

redigere innsendte manuskripter og

bilder.

Foreningen NORSKE LÅSESMEDER

stiftet i 1977; en landsdekkende

forening av godkjente medlemsbedrifter

VÅRE MÅLSETTINGER ER:

• heve forståelsen for fysisk sikring og

kriminalforebyggende tiltak

• bevare og utvikle låsesmedhåndverket

i takt med teknologisk

utvikling av produkter og tjenester

• sikre tilgang til faget gjennom samarbeid

om fagopplæring og

lærlingeplasser

• kvalitetssikring av medlemsbedriftene

gjennom opplæring og

etterutdanning

• skape fornøyde kunder gjennom å

tilby førsteklasses produkter og

tjenester

ANSVAR • FAGKUNNSKAP • SIKKERHET =

trygghet og garanti for arbeidet

I paneldebatten fikk både lokale brannmyndigheter

og FG (forsikring) en god innføring i

låsesmedens utfordringer i forhold til ulik praksis

av lover og regler. Veldig viktig at disse

instanser blir fortalt hvordan låsesmeden opplever

hverdagen, og at det er stor frustrasjon

over at låsesmeden blir ”kasteball og

SvartePer” i en kundesituasjon. Vi ønsker at

krav og regler skal overholdes, men da trenger

vi klare retningslinjer for å gjennomføre

oppdragene.

Dette ble en god debatt for det videre arbeid

med våre to prosjekter: Brannklassifiserte dører

og praktisering av FG krav.

Innhold

Benytter også anledningen til å ønske alle

En God Jul og et Godt Nytt År !

Storebroren i Moss side 4

NL årsmøte side 6

Brann, rømning og forsikring side 8

Bjørn A. Larsen, brukerens tillitsmann side 10

Spørsmål og svar fra arbeidslivet side 13

NL medlemsoversikt side 14

Mesterskap for lærlinger side 15

Med Vennlig hilsen

Trond Wang

Formann

Produktnytt side 17-21

Bransjenytt side 22-24

Banklås og safer side 25

Medlemsnytt side 26-27


Storebroren

Ikke mange andre bedrifter enn TrioVing kan arrangere fotballturnering på tre

baner for de ansatte i egen park. Kanskje er det noe av det som er med på å gjøre

bedriften til en av Norges beste arbeidsplasser

Pål Andreassen (tekst og foto)

Forskningsinstituttet Great Place To Work

Institue Norge har nemlig kåret Trio Ving

til den fjerde beste arbeidsplassen i Norge i

2004. De ansatte karakteriserer selv

bedriften sin som en solid, åpen og trygg

bedrift, og enkelte mener til og med at

barna deres drømmer om få jobbe på

TrioVing i Moss når de blir voksne.

Akkurat som de selv gjorde.

Helt siden starten i 1864 har kjerneproduktene

vært lås og beslag. Men selve

TrioVing navnet kom ikke til før i 1971,

da både Trio Fabrikker A/S i Oslo og

Wilhelm Rosenvinge A/S i Moss ble overtatt

av storkonsernet Christiania Spigerverk

A/S, som slo dem sammen til ett selskap

– TrioVing A/S. Hovedkontoret og

produksjonen holder for øvrig fortsatt til

i de samme lokalene litt utenfor Moss

sentrum.

- Vi regner fortsatt Moss som hovedkontoret

vårt. Men for å ikke tråkke noen på

tærne sier vi at vi har et hovedstadkontor i

Oslo, smiler Per Bakke, markedsdirektør i

TrioVing og som til daglig har sin arbeidsplass

nettopp i Oslo.

Gode naboer

I dag er TrioVing eid av gigantkonsernet

ASSA ABLOY, og det hersker liten tvil om

at TrioVing fortsatt er det ledende navnet

på lås i Norge.

- Vi kan vel si at vi er storebroren i markedet.

Menigmann vil nok først og fremst ha

et forhold til den mekaniske TrioVing-nøkkelen.

Men mange tenker også på

VingCard – spesielt de som reiser en del –

når de hører TrioVing navnet, tror marketingssjef

Fred Seierland – som har vært hos

TrioVing i imponerende 37 år.

I 1995 ble VingCard utskilt som et eget selskap,

men fortsatt deler de lokaler med

storebroren i Moss. Og ikke bare lokaler.

- De to selskapene deler også på enkelte

maskiner, og lager deler til hverandre. Til

sammen arbeider nærmere 400 mennesker

i de to selskapene i Moss, forklarer

Seierland.

Fred Seierland og Per Bakke

gjenspeiles i skinnende blanke

Ving Card skilt i produksjonslokalene

i Moss.

4 LÅSESMEDEN 4-2004


i Moss

Det er viktig å ha en god sylinder.

Den kommer til å leve med i lang

tid fremover, tror Fred Seierland.

TrioVing er i dag delt opp i tre selvstendige

aksjeselskap, TrioVing A/S, VingCard

Produksjon A/S – under holdingselskapet

ASSA ABLOY NORGE, med VingCard

som assosiert medlem og Låsgruppen A/S.

I tillegg kommer over 60 sikkerhetssentre

over hele Norge.

På bøljan blå

Seierland var med på bedriftseventyret

med VingCard på slutten av 70-tallet, og

legger ikke skjul på at suksessen, spesielt i

USA, var med på å gjøre TrioVing til et

internasjonalt navn.

- Den gang var vi en del av Elkem og de var

veldig interessert i å bli globalisert. De

hadde god økonomi og brukte mange

penger på å nå ut. Man kan nok si at

VingCard ble en døråpner internasjonalt,

sier Seierland.

Skipslåser har også vært med på å gjøre

TrioVing til et kjent navn i de fleste hjørner

av kloden, og det var faktisk med

låsesystem på store skip at TrioVing først

bemerket seg internasjonalt, lenge før

VingCard.

Passasjerskip er i dag VingCards sterkeste

markedsområde, opplyser Seierland.

Internasjonalt samarbeid

TrioVing har i alle år vært svært opptatt

av funksjonell design, og har lagt stor

vekt på at produktene deres både skal se

bra ut og selvsagt fungere på best mulig

måte. Men selv om man er opptatt av

hvordan produktene ser ut, er TrioVing

selvsagt minst like opptatt av ”innmaten”.

- Det absolutte hovedproduktet vårt er

sylindere og alt som henger sammen med

det. Det er en veldig stor og viktig del av

vår virksomhet. Nøkler, sylindere og låssystemer

– det er vi eksperter på – og det

utgjør en vesentlig del av vår virksomhet.

Jeg føler at vi er blitt veldig sterke på å

tilby komplette løsninger for dørmiljøer og

at vi er blant de beste i verden på det,

mener Seierland.

Det meste av produksjonen foregår fortsatt

i lokalene i Moss, men en del av komponentene

blir produsert i utlandet. Gjerne

hos søsterselskap i ASSA ABLOY-konsernet.

- Vi er ikke så kjempeopptatte av om vi

produserer selv, eller et annet sted i konsernet.

Kostnadsmessig er det tullete å starte

en egen produksjon når vi kan kjøpe av

en søsterbedrift. Det er totalløsningen vi er

opptatt av å tilby, fastslår Bakke.

Sylinderfokus

Selv om de ”gammeldagse” sylinderlåsene

fortsatt er i flertall, er selvsagt TrioVing

med på den elektroniske siden også. Det

nye nøkkel- og sylindersystemet, Cliq er et

godt eksempel på hvordan man samarbeider

innad i ASSA ABLOY-konsernet.

- Cliq er intet mindre enn en nyvinning og

hadde vært vanskelig å gjennomføre som

en enkeltstående bedrift, forklarer Bakke.

Men TrioVing er ikke utelukkende opptatt

av den elektroniske karusellen. Det er

minst like viktig å utvikle og forbedre allerede

eksisterende produkter. Som for

eksempel sylinderen.

- TrioVing er ikke bare opptatt av elektronikkbiten,

vi skal ha med ordentlige fysiske

systemer som holder døren igjen. Det er

viktig å ha en god sylinder. Den kommer til

å leve med i lang tid fremover, tror

Seierland.

Sikre systemer, sikker bedrift

Like utenfor hovedporten til TrioVing har

bedriften et eget skolebygg – Sikkerhetsskolen.

Hvor ikke bare folk i låsbransjen,

men også andre kan lære om sikkerhet.

- Dette er en del av at vi ønsker å kalle oss

et kompetansesenter. På Sikkerhetsskolen

har vi tre faste hovedkurs, pluss flere spesialkurs

og vi henter ofte inn eksterne forelesere

– blant annet fra Forsvaret, forklarer

Bakke.

TrioVing opplever som alle andre i bransjen

et økt fokus på sikkerhet, og er selvsagt

opptatt av å levere de best tenkelige

systemene.

- Vi er veldig opptatt av løsninger i forhold

til de gjeldende regelverk. Vi har valgt å

bruke de engelske begrepene security og

safety. Med det tenker vi security mot for

eksempel kriminelle handlinger, og safety

som sikkerhet for personer. Det er veldig

viktig å ha med seg begge disse aspektene,

mener Seierland og Bakke.

LÅSESMEDEN 4-2004 5


NL Årsmøte 2004

NLs årsmøte ble arrangert på Rica hotell Nidelven i Trondheim med Anders og

Jorunn Husby som vertskap. 32 medlemmer var tilstede, med ledsagere, NL samarbeidspartnere

og representanter fra de danske og svenske låsesmedforeninger på

gjestelisten, var vi til sammen 65 deltagere.

Tekst og foto M. Jensen

Foreningen Norske Låsesmeder er en

stadig voksende forening, det er nå 171

medlemmer, fordelt på firma, avdelings

og personlige medlemmer. Det er en

variert medlemsmasse, og for å sikre

kvaliteten på arbeidet man utfører på

vegne av medlemmene, hadde NL’s styre

invitert til ”brainstorming” for å få fram

gode ideer fra medlemmene. Temaene

som var satt på dagsordenen var:

- Hvordan anvende NL medlemskapet

bedre i salg og markedsføringsarbeid

- Hvilke forventninger har medlemmene

til NL’s styre og administrasjon

- Hvilke forventninger bør NL’s styre

og administrasjon ha til medlemmene

Tre arbeidsgrupper kom fram med en

rekke forslag og synspunkter, de fleste

av dem i tråd med NL’s strategi. NL’s

styre vil i løpet av våren 2005 sette

fokus på ideene som kom fram under

arbeidet.

Årsmøtet

Årsmøtet er foreningens høyeste myndighet,

hvor styrets arbeid gjennom

året presenteres for medlemmene i årsberetning,

strategier og regnskap.

Piratkopiering av systemnøkler, framdrift

i prosjektene FG og brannklassifiserte

dører, samt fagopplæring og mesteropplæring

har vært hovedarbeidsområder

for styret i 2004.

Elektrokurs

Teoretisk og praktisk Elektrokurs for

låsesmeder ble gjennomført med 14

deltagere med meget godt resultat.

Prosjektansvarlig har vært Bård Eilif

Hveding, og kurset er gjennomført i

samarbeid med NUSA og Egge videregående

skole.

Fagopplæring

Stortinget godkjente opplæringsreformen

i juni. Arbeidet med valg av

utdanningsprogram og innhold i dette

for framtidig låsesmedutdanning er i

gang. En styringsgruppe med Marion

Jensen (leder) Knut Kildahl og Bjørn

Ørnung har ansvaret for å få fram

kompetanseplattform og reviderte

læreplaner. Målet er å få låsesmedteori-

og praksis inn i undervisningen. Det

er vedtatt å lage lærebok for låsesmedfaget

uansett om dette målet innfris

eller ikke. Læremateriell skal utveksles

gjennom samarbeid i Nordkey.

Låsesmedfaget vil synliggjøres med

gjennomføring av Youth Skill

SESAM Samhold, Entusiasme, Selvinnsikt, Anerkjennelse og Motivasjon

SESAM

Lederutviklingsprogram for Norske Låsesmeder

SESAM

Samhold, Entusiasme, Selvinnsikt,

Anerkjennelse, Motivasjon

Programmet er utviklet

i samarbeid med

Lederutviklingsprogram for Norske Låsesmeder

I samarbeid med Stiftelsen Nordnorsk Lederutvikling, NNL, er det utarbeidet et

program for lederutvikling for Norske Låsesmeder. Målet er på lang sikt å gi

medlemmene mulighetene til å bli like gode ledere som håndverkere.

Programmet gjennomføres i løpet av to år, med fem samlinger.

Oppstart våren 2005:

• Samling 1 Salizbury 30.mai - 2.juni

• Samling 2 Norge 29.aug - 31.aug

• Samling 3 Barcelona 4.okt - 7.okt 2006

• Samling 4 Norge 13.feb - 17.feb

• Samling 5 Vilnius 5.juni - 8.juni

Tidspunktene er valgt på bakgrunn av temaene, stedene/rammene vi skal

jobbe i, samt klimamessige forhold. Kursbrosjyre og påmelding:

NL sekretariat, tlf. 69 26 18 30/ post@nl-lasesmed.no

6 LÅSESMEDEN 4-2004


Under festmiddagen fikk avtroppende styremedlem Gunnar

Kvarsvik overrakt NLs gullnøkkel av formann Trond Wang.

Nye NL medlemmer i 2004, fra venstre Lars Kristoffersen, Roy Selstad, Espen

Hagen Hansen og Eirik Hallberg. Thomas André Bratsberg og Karl Thomas

Klev var ikke tilstede.

Competition – uoffisielt Norgesmesterskap

og Nordisk mesterskap for lærlinger i

2005. ( Se side 15.)

Mesterordningen

Pr. i dag er det 85 låsesmeder med mesterbrev

i Norge. Målet er at samtlige medlemsbedrifter

skal ha minst èn mester i

bedriften. Styret vil fortsatt jobbe for en

streng kvalitetssikring av de mesterbrev

som allerede er ute, samtidig som vi planlegger

å sette stor fokus på bruk av

Mestermerket i markedsføringen av NLs

medlemmer.

Årsmøtefest

Når alle avgjørelsene er fattet, og planene

for videre arbeid er diskutert, er det duket

for fest. Vertskapet Anders og Jorunn

Husby har all grunn til å være fornøyde

med sine anstrengelser for årsmøtet.

Maten var nydelig, servicen topp, historiene

morsomme og gjestene blide og fornøyde,

spesielt de som mottok godkjennelsesbeviset

for NL medlemskap.

Valg av NL styre 2005

Formann:

Trond Wang

Nestformann:

Knut Kildahl

Kasserer/styremedlem:

Finn Jonstang

Styremedlemmer:

John Erik Myhre

Ingeborg Haukerud

Børge Marvik

LÅSESMEDEN 4-2004 7


Rammebetingelser

Forsikringsselskapenes krav

til innbruddssikring

Brann i diskotek

63 mennesker omkom

Dør i rømningsvei






FG-krav

Brannkrav

Rømningskrav

Bygningsforskrifter

Kundekrav

Dører

Låsenheter

Beskyttelsesklasser

B1, B2, B3

Sikringsutstyr

Beslagløsninger

Natt til 30. Oktober 1998 brøt det ut brann i et

diskotek i Gøteborg. Brannvarslingssystemet slo

ikke ut og disc-jockeyen måtte varsle brannen over

høyttaleranlegget. Rømningsveiene ut fra lokalet

fungerte ikke tilfredsstillende og 63 ungdommer

omkom. To personer er tiltalt for å ha tent på.

Problemstillinger og løsninger -

brann, rømning og for

Under NL’s årsmøte i Trondheim ble det avholdt en paneldebatt med temaene brann,

rømning og forsikring.

I anledning av at NL de siste par årene har

igangsatt to prosjekter for henholdsvis

brannklassifiserte dører (BKD) og forsikringsselskapenes

B krav gjeldende avlåsing,

- prosjekter som Ørnung nå har fått ansvaret

for å videreføre, fant man det formålstjenelig

å gjennomføre en slik debatt.

Det eksisterer flere reelle problemstillinger

NL låsesmedene ønsker nærmere belyst

og forsøkt løst, slik at de i sitt daglige

arbeide best kan utføre sine gjøremål i

henhold til lover og regelverk.

Etter en innledende runde hvor Ørnung

kort belyste fakta og en del problemstillinger,

hvor hver av representantene i

panelet orienterte og ga eksempler innen

hvert sitt felt, startet en debatt hvor de

rundt 60 deltagere fra hele landet var

sterkt engasjert. NL’s utfordring innen

disse to prosjektene er kort fortalt:

Fra venstre Jan Petter Nordstrand, TrioVing, Einar Nyberg, Trondheim brannvesen og Hans

Erik Andersen If, bidro til å belyse forholdende gjeldende lås og beslag til branndører med og

uten rømnings og forsikringskrav.

I panelet satt representant for Trondheim

brannvesen, Einar Nyberg, forsikringsselskapet

If, Hans Erik Andersen,

TrioVing, Jan Petter Nordstrand, NL,

formann Trond Wang og nestformann

Knut Kildahl. Møteleder var seniorkonsulent

Bjørn Ørnung fra NL.

• BKD prosjektet: Sertifiserte brannklassifiserte

dører som er installert i eksisterende

bygninger. Eier eller bruker av

bygget får behov for å endre eller montere

tillegg lås og/eller annet beslagutstyr.

Hvordan utføre dette uten å

komme på kant med lover og regelverk

8 LÅSESMEDEN 4-2004


Sikre fri vei ut

Slå ut i rømningsretningen

Minimum fri bredde:

90 cm RK 1, 2 og 4

120 cm RK 3, 5 og 6

1 cm pr. person

Åpnes innenfra uten nøkkel

Vrider / nødvrider RK 1 - 4

Ett greps åpning RK 5 og 6

Mulig å rømme tilbake

Dør til

rømningsvei

Rømningsretning

Mulig å

rømme

tilbake

Panikkbeslag

Risikoklasse 5 og 6

Med

ett grep

Uten bruk

av nøkkel

Låsing av rømningsvei

Lokalene bemannet

Lokalene ubemannet

Illustrasjoner: Trio Ving as.

NL Støttegruppe

sikring

NL har gode forbindelser med flere leverandører og samarbeidspartnere.

Et representativt, lite utvalg av disse inngår i NL

Støttegruppe:

Jan Andre Mikalsen

Atle Knudsen

Odd Møller

Bewator AS

Dorma Norge AS

Møller Undall AS

• FG prosjektet: Hvordan sikre at gjeldende

B-krav for de respektive kunder

(forsikringstagere) kan dokumenteres i

henhold til vedkommende forsikringsselskaps

krav. Utfordringen blir å

beskrive en tilstandsrapport, og om

nødvendig en tiltaksrapport. Videre å få

satt i system et enkelt ”administrativt

system” som sikrer at kunden, dvs.

eier/bruker av bygget, får et dokument

som viser at arbeidet er utført av en NL

låsesmed; kvalifisert fagarbeid. Det

samme dokument; tilstands- og tiltaksrapport,

kan kunden oversende sitt forsikringsselskap.

Bjørn Ørnung presenterte under debatten

et utkast til en tilstands og tiltaksrapport:

TT- Rapport. If`s representant Hans Erik

Andersen, samt det øvrige panel og forsamling

ga uttrykk for at en slik TT-

Rapport, vil være et verdifullt hjelpemiddel

for alle aktørene; den enkelte kunde,

forsikringsselskap og NL låsesmed. Det

fremkom flere synspunkter om hva TT-

Rapporten burde omfatte. Disse verdifulle

råd ble notert og videre arbeid med TT-

Rapporten fortsetter.

Red.

Fred Seierland

Per Rasmussen

Bjørn Ørnung (leder)

TrioVing a.s.

Sikkerhetsgrossisten AS

Formålet med opprettelsen av gruppen er at NL skal kunne tilføres bistand, råd

og veiledning i forbindelse med ulike prosjekter og saker som NL arbeider med.

Gruppens medlemmer har stor kompetanse innen bransje, fag og produkter.

Gruppen har solid erfaring når det gjelder lover og regler på områdene brann,

rømning og forsikring relatert mot låser, beslag og adgangskontrollsystemer. NL

Støttegruppen har samlet sett et stort nettverk med kontakter mot aktuelle premisseleverandører.

Støttegruppen arbeider med flere aktuelle saker, blant annet et prosjekt gjeldende

brannklassifiserte dører og et gjeldende forsikringsselskapenes B-krav. I denne

forbindelse er planen å få utarbeidet en tilstands, - og tiltaksrapport (TT-

Rapport) som alle medlemsbedriftene innen NL kan benytte og som gir kunden,

dvs. eier / bruker av bygget et dokument som viser at arbeidet er utført av en NL

låsesmed; kvalifisert fagarbeid. Det samme dokument, TT-Rapporten, kan kunden

også oversende sitt forsikringsselskap. Det tas videre hensyn til rømnings, og

brannsikkerhet, og skjemaet kan også benyttes i forhold til brannmyndighetene.

Ørnung/NL Støttegruppe vil i det videre arbeidet med prosjektene også konsultere

produsenter av brannklassifiserte dører og representanter for brannmyndighetene.

NL

LÅSESMEDEN 4-2004 9


Jakten på norske beslagdesignere:

BJØRN A. LARSEN,

BRUKERENS TILLITSMANN

Det var egentlig Ole S. Trodal som vekket min interesse for noen år tilbake – lenge før jeg hadde tenkt

å skrive om beslagdesign. Ole driver arkitektkontor på Sandnes og er alltid positivt engasjert. ”Bjørn A.

Larsen – har laget en vrider for TrioVing, kan du skaffe den” sier han. Litt irritert over at en arkitekt visste

noe om TrioVing som jeg ikke visste reiste jeg hjem og ”gravde”. Jeg fant 2155 eller ”Regjeringsvrideren”

som den også kalles, en vrider jeg hadde solgt og montert i mer enn to tiår – uten å vite at det var en

vrider som i 1957 fikk en internasjonal designpris. I jakten på designere i norsk og skandinavisk beslagdesign

– var det derfor klart at prof. Bjørn A. Larsen måtte avlegges et besøk.

Tekst og fargefoto: Bård Eilif Hveding

MODERNE OG KLASSISK

I en eldre murgård i etablert strøk mellom Slottet og

Majorstuen bor Bjørn (f. 1926) og hans livsledsager

Kariin. Inngangspartiet og trappegang er moderne og

funksjonelt med ståltrapper og harde flater – en for meg

uventet kontrast til byggets ellers klassiske stil. ”Kom

helt opp” - sa det på hustelefonen. Øverst er det en

oransje malt dør med, selvfølgelig, 2155 vrider. Så langt

litt kaldt Jeg hadde lurt på hvordan en av nestorene i

norsk industridesign hadde det hjemme. Det har slått

meg at dagens interiørblad der alt skal være ”funkis og

tidløst” ofte har bolig reportasjer der det hele er så

sterilt og upersonlig at en lurer på om det er mulig å bo

der – i hvert fall med barnefamilier. Toppleiligheten er

lys og varm og bebodd. Vinduer og lys også i tak, åpne

10 LÅSESMEDEN 4-2004


løsninger, der reoler og skap er deler rommene. Møbler tegnet

av Larsen, men også av tidligere kolleger som han ikke nøler

med å skryte av. Kunst, bøker, treverk og tekstiler og en god

velkomst. Jeg satte meg ned i sofaen som han hadde designet for

Det Norske Veritas (DNV) – den skulle være et resepsjonsmøbel

– men han sa selv at det gikk godt an å hvile middag i den.

SNEKKER

Larsen forteller at han begynte i snekkerlære i 1940 og gikk på

Statens Kunst og Håndverksskole (SHKS) om kveldene – han

var tidlig bevisst på at han skulle jobbe med design. Han avlegger

sin svenneprøve i frigjøringsdagene i 1945 og går videre på skolen,

som en av de yngste i klassen. Hans diplomoppgave, en OBOS

leilighet på Ryen blir lagt merke til. Etter å ha vært vikar for sin

egen lærer begynner han å undervise fast i 1948. Han kommer

også inn i kretsen rundt Arne Korsmo, en av de mest toneangivende

arkitekter og designere på 1900-tallet. Korsmos kontor

trekker til seg interessante mennesker som Sverre Fehn og dansken

Jørn Utzon (sistnevnte tegnet operahuset i Sydney). Larsen

deltar med møbeldesign, som blant annet får hederlig omtale på

en utstilling i Museum of Modern Art. Internasjonal aktivitet for

å fremme norsk og skandinavisk design har kanskje aldri vært

større enn på 50- og begynnelsen av 60-tallet – en epoke gjerne

kalt ”Gullalderen”.

TRIO OG DESIGN

Trio fabrikker feirer sitt 50 års jubileum utlyser til designkonkurranse

rundt 1952. Trio var kanskje den beslagfabrikk i Norge som

mest benyttet designere til sine produkter, Grorud og Wilh.

Rosenvinge (Ving) var mer passive. Larsen ”vinner” sammen med

Tias Echoff. Larsens bidrag blir 2166, ”tommelfingeren” som han

selv kaller den. Ytterdørsvrideren ble en best selger langt inn på

60-tallet og er faktisk veldig god å gripe og ta i.

I årene som fulgte hadde Larsen et fruktbart samarbeid med Trio,

og ”kronen” på verket kom til ”Regjeringskvartalets” nye bygg,

som stod ferdig da Gerhardsens dannet regjering i 1958. Det var

2155 vrideren og derav klengenavnet, den eneste vrideren som

TrioVing fremdeles produserer. Den ble første gang levert i børstet

messing. På Triennalen, Milano (olympiade for design og form),

1957 vinner vrideren gullmedalje. Larsen lager flere vridere og

vindusbeslag for Trio som var i produksjon i flere år.

FANTASTISKE HÅNDVERKERE

Larsen lagde sine modeller i tre. Han forteller at de som på

Trio skulle lage støpeformer og verktøy målte hver millimeter,

og tegnet nøyaktig ned hans tremodeller med imponerende presisjon.

I Stavanger havn hadde de en teststasjon for overflatebehandling

og holdbarhet – kanskje en god ide for flere av dagens

”svenskevridere” som lages i innlandet der det aldri har vært et

saltmolekyl i luften.

ALLSIDIG

Som interiørkonsulent og industridesigner har han satt tydelige

spor etter seg. Han var i mange år engasjert av Emaljeverket

(Evalet) som konsulent. Han har designet ovner, hvitevarer,

møbler og interiør. Aktiviteten vokser og Larsen vinner i 1970

Bransjerådet for Møblers konkurranse. Dette gav grunnlaget

for at de premierte møbler ble satt i produksjon av Hov-Dokka

og brukt på DNVs nybygg på Høvik. Dette gav også oppdrag på

alle innvendige bygningsdetaljer, belysning og utearealer. Hov-

2168, 2166, 2155. Vridere som har vært produsert av Trio Ving.

Sist nevnte er fremdeles i produkjon.

2168

2166

2155

Dokka fikk også fart på sakene, som siden 1976 har produsert

møbler for alle DNV kontorer verden over. ”Det offentlige

Norge” brukte også disse norske møblene, bl.a. Norges Bank,

regjeringen mv. Larsens firma vokste fra å være en ansatt i 1970

til 20 mann på 90 tallet i et samarbeid med Meyer og Øvergaard

som hadde et stort antall oppdrag. De tegnet bla. en elektrisk

varebil, som ble produsert i tre eksemplater.

BRUKERENS TILLITSMANN

Han har et pragmatisk forhold til møbler, og mener selv at han

er ”den minst filosofiske” av sine samtidige kolleger og kaller

seg ”brukerens tillitsmann”. Han sier selv at han ikke har tegnet

til stas – det skal fungere! Når han fikk et oppdrag lagde han en

modell, ikke som mange andre flere utgaver og kompromisser.

Rett på sak – funksjon gir form. Med tanke på stas – det er ikke

slik at god funksjon ikke gir produkter som ikke kan være en

fryd for øyet. Her kan en nevnte i fleng: stolene til Det Norske

Teater, 2155 vrideren eller hans arbeider med møbler, parasoller

og utvendige detaljer på Studenterlunden.

LÅSESMEDEN 4-2004 11


Bjørn lagde sine

modeller i tre.

ORGANISASJONSMANN MED ÆRESBEVISNINGER

I dag er han medlem av GIG, (Gamle Interiørarkitekters

Gruppe). Han var tidlig på 60-tallet med på å starte forløperen

til det som i dag er Norsk Form, og har mottatt flere priser både

i og utenfor Norge. Han har undervist i møbelkomposisjon og

hjeminnredning ved SHKS fra 1948, som timelærer og overlærer

og fra 1988 som professor II. Ved siden av en meget allsidig

praksis som møbel- og industridesigner, som ga ham en rekke

priser i inn- og utland, bl.a. Jacob-prisen i 1976, har han også

virket i faglige styrer, råd og utvalg. Han var styreleder i

Landsforbundet Norsk Form frem til 1992. I 2002 fikk mottok

han Norsk Forms hederspris for sitt arbeid for å utvikle designermiljøet

i Norge. Dette er en mann som ikke bare har bidratt til

å tegne for seg selv, men også skape et miljø der nye talenter kan

få et godt arbeidsgrunnlag.

HÅP FOR NORGE PÅ ”DESIGNHIMMELEN”

Jeg spør hvorfor danskene er så mye bedre enn oss til å selge sine

design og designere. Han refererer til en diskusjon om temaet

med mannen bak de kjente PH lampene, Paul Henningsen, som

mente at industriledere i Danmark omgås kunstnere og designere i

sitt sosiale liv – der kunstnerne hadde en viss ”makt” over lederne

i bedriftene – noe det kom nye godt ut av. Bjørn A. Larsen har

ellers god tro på norsk design i fremtiden – Norge har på flere

områder gjort seg bemerket internasjonalt etter 1945, som

fredsmeglere, oljenasjon og på idrettsfronten – positive elementer

som er med på å selge landet. Han sier til slutt at oljevirksomheten

ikke bare er av det gode da den, på samme måte som med

IT virksomheter, lett lar de økonomiske hensyn overskygge de

estetiske og myke verdier i samfunnet. Jeg avslutter med å ta

bilde av Bjørn og Kariin, det er et mykt bilde.

UTFORDRINGEN TIL BRANSJEN

TrioVing utfordres med dette til å sørge for en fortsatt produksjon

og aktiv markedsføring av 2155 vrideren. Sett gjerne navn på

designeren i katalogen – og fortell alle arkitekter og låsesmeder

at dette er en gullvinner. Til låsesmeder og arkitekter: ikke bytt

den ut med moderne billigvare og dekkilt. Vrideren holder helt

til mål!

kilder: Norwegian Industrial Design (1963) (sort hvitt bilder)

www.nid.no

12 LÅSESMEDEN 4-2004


Rådgiver cand. jur. Odd Bjørnås, Håndverksbedriftenes Landsforening - tilsluttet NHO - svarer på

SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET

arbeidsrettslige spørsmål.

DETTE LURER VI PÅ

EGENMELDING VED ARBEIDSUFØRHET

Daglig leder i en bedrift har tatt kontakt for å få informasjon om

de mest sentrale lovreglene om ansattes rett til å bruke egenmelding

ved sykdom. Dessuten ber hun om å bli informert om

reglene når det gjelder tap av retten til å bruke egenmelding.

Hun opplyste at bedriften ikke har inngått ”Samarbeidsavtale

om et mer inkluderende arbeidsliv”, slik at den ikke er en såkalt

IA-bedrift.

Innledningsvis nevnes at arbeidsgiveren skal betale sykepenger

til arbeidstakeren i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager når

vedkommende er syk (arbeidsgiverperioden), jf. folketrygdlovens

§ 8-19.

Det fremgår av lovens § 8-23 hva som menes med egenmelding.

Ifølge bestemmelsene må arbeidstakeren melde fra til arbeidsgiveren

i arbeidsgiverperioden, skriftlig eller muntlig, om arbeidsuførhet

på grunn av sykdom eller skade uten å legge frem

legeerklæring.

Arbeidstakeren må ha arbeidet hos arbeidsgiveren i minst to

måneder for å få rett til å nytte egenmelding, jf. lovens § 8-24.

I arbeidsgiverperioden kan egenmelding nyttes for opptil tre

kalenderdager om gangen, jf.

§ 8-24. Et lite eksempel kan belyse disse reglene:

En arbeidstaker bruker egenmelding for torsdag og fredag i en

uke. Vedkommende arbeider fem dager denne uken, slik at

lørdag og søndag er arbeidsfrie dager. Hvis arbeidstakeren

fortsatt er syk mandagen etter, kan det kreves dokumentasjon i

form av sykemelding fra lege når det gjelder denne dagen. Dette

innebærer med andre ord at lørdag og søndag tas med ved

beregningen av antall kalenderdager.

Dersom arbeidstakeren ikke legger frem legeerklæring etter slikt

fravær i tre kalenderdager, faller retten til sykepenger bort for

egenmeldingsperioden, med mindre arbeidstakeren har vært

forhindret fra å søke lege og det kan godtgjøres at vedkommende

har vært arbeidsufør fra et tidligere tidspunkt, jf. § 8-24.

Det fremgår også av § 8-24 at ved nytt sykefravær innen 16

kalenderdager, regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring

med.

Når en arbeidstaker har brukt tre egenmeldingsdager i løpet av

16 kalenderdager, må vedkommende arbeide i 16 kalenderdager

sammenhengende før det kan brukes egenmelding på nytt.

Når det gjelder egenmeldingsperioder, kan disse ha en varighet

på fra én til tre dager. Dersom for eksempel en arbeidstaker har

ett sykefravær som varer én dag i den ene uken, og dessuten ett

fravær som varer én dag i uken etter, slik at disse to sykefravær

er innenfor en periode på 16 kalenderdager, regnes dette som to

egenmeldingsperioder.

Ifølge § 8-27 kan egenmelding benyttes for fravær opptil fire

ganger i løpet av en periode på 12 måneder.

Det fremgår av § 8-27 at dersom en arbeidstaker i løpet av 12

måneder har hatt minst fire sykefravær uten å legge frem legeerklæring,

kan en arbeidsgiver bestemme at arbeidstakeren for

fremtiden ikke lenger skal bruke egenmelding. En arbeidsgiver

kan også bestemme at en arbeidstaker skal miste retten til å

benytte egenmelding før vedkommende har brukt fire egenmeldinger.

Det siste gjelder hvis arbeidsgiveren har ”rimelig grunn”

til å anta at fraværet ikke skyldes sykdom.

Ifølge § 8-27 skal arbeidstakeren ha anledning til å uttale seg

om grunnen til fraværene før arbeidsgiveren treffer sin beslutning.

Dersom arbeidstakeren har tapt retten til å bruke egenmelding,

skal arbeidsgiveren vurdere beslutningen på nytt etter

seks måneder.

GEZE TSA160 IS slagdørautomatikk

med integrert mekanisk koordinator

• Godkjent brukt på branndører.

• Kan leveres med standardarm eller glideskinne.

• Produseres ut fra kundens ønsker.

• Kan leveres med dørlukker under dekkappe på skåtefløy.

• Kort montasjetid pga. enkel oppbygging.

• Ferdig koblet mellom automatene.

• Finnes på lager i Norge.

For mer informasjon kontakt:

GEZE Scandinavia AB avd. Norge, Postboks 63, 2081 Eidsvoll

Telefon: 63 95 72 00 – Telefaks: 63 95 71 73

LÅSESMEDEN 4-2004 13


Godkjente firmaer pr. 1. desember 2004

ALTA

Thermoglass AS

Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken

9507 Alta

Tlf. 78 44 36 80. Fax 78 44 36 99

ARENDAL

Arve Karlsen

Pb. 1630, 4857 Arendal

Tlf. 37 02 63 80. Fax 37 09 82 40

ASKER

Låsservice AS

Billingstadsletta 14, Pb. 293

1396 Nesbru - Tlf. 66 77 81 00.

BERGEN

Bergen Låsservice AS

Kollåsen 1, Pb. 227, 5871 Bergen

Tlf. 55 53 91 50. Fax 55 53 91 60

Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS

Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen

Tlf. 55 38 93 00. Fax 55 38 93 01

Døgnservice: 94 68 79 75

Låsmesteren AS

Kanalvn. 54, 5068 Bergen

Tlf: 55 20 74 80 Fax: 55 20 74 99

Låsservice A/S

Pb. 100 Rådal, 5857 Bergen

Tlf. 970 55 300. Fax 55 22 77 51

BODØ

Låssenteret Bodø AS

Bankgt. 9, 8005 Bodø

Tlf. 75 54 10 10. Fax 75 54 10 15

BÆRUM

Trygge rom

Info-Rama, Sandviksvn. 184,

1337 Sandvika

Tlf. 67 80 80 80. Fax 67 80 80 90

DRAMMEN

Låsgruppen Drammen AS

Nedre Storgate 37, 3015 Drammen

Tlf. 32 80 98 00. Fax 32 80 98 50

Møller Undall AS

Hamborggt. 21, 3018 Drammen

Tlf. 32 20 23 00. Fax 32 89 05 60

ELVERUM

Lås & Sikring AS

Svartbekkvn. 85, 2411 Elverum

Tlf. 62 41 96 40. Fax 62 41 96 49

FREDRIKSTAD

Fredrikstad Butikkmontering Lås og

Nøkkelservice AS

Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad

Tlf. 69 31 75 59

Låsgruppen Fredrikstad AS

Stabburvn. 16,1617 Fredrikstad.

Tlf. 69 33 91 60. Fax 69 33 91 70

GJØVIK

b&t Låsservice as

Kallerudsvingen 5, 2815 Gjøvik,

Tlf. 61 14 56 00. Fax 61 14 56 01

Låssmeden Gjøvik AS

Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik

Tlf. 61 17 50 30. Fax 61 17 44 22

HALDEN

Låsgruppen Fredrikstad, avd. Halden

Oscars gt. 1, 1771 Halden

Tlf. 69 18 78 58. Fax 69 18 78 59

HAMAR

b&t Låsservice as Hamar

Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar

Tlf. 62 55 33 80. Fax 62 55 33 81

HARSTAD

Låsservice Nor as

Mercurvn. 6, 9408 Harstad

Tlf. 77 00 19 20. Fax 77 00 19 21

HAUGESUND

Glass & Låsservice as

Karmsundgt. 176, 5527 Haugesund

Tlf. 52 73 95 00. Fax 52 73 95 19

Sikring & Låseservice A/S

Raglamyrvn. 11, 5536 Haugesund

Tlf. 52 71 31 55. Fax 52 71 32 05

HOKKSUND

Eiker Lås-service AS

Sundmoen Næringsområde

3301 Hokksund

Tlf. 32 75 50 90. Fax 32 75 50 91

Servicetlf. 90 60 30 60

HØNEFOSS

Brann & Låsservice

Hønengt. 25, 3513 Hønefoss

Tlf. 32 12 45 40. Fax 32 12 05 90

JESSHEIM

Ingeborg Beslag og Låssystemer

Holmstubben 3, 2051 Jessheim

Tlf. 63 93 69 20. Fax 63 93 69 24

KONGSBERG

Byggsikkerhet A/S

Herman Foss gt. 3, 3611 Kongsberg

Tlf. 32 73 10 93 Fax 32 73 10 87

KONGSVINGER

Ingeborg Beslag & Låssystemer

Storgt. 2-4, 2212 Kongsvinger

Tlf. 62 82 31 50. Fax 62 82 31 54

KRAGERØ

Låsspesialisten Kragerø AS

P. A. Heuchsgate 12, 3770 KRAGERØ

Tlf. 35 98 11 76 Fax 35 99 12 76

KRISTIANSAND

Norlock AS, Lås & Nøkkel service

Rådhusgt. 55, P.b. 55 Posebyen

4661 Kristiansand

Tlf. 38 07 72 77. Fax 38 07 72 99

Låsmontøren

Gransangerveien 29

4626 KRISTIANSAND S

Tlf.: 95 07 36 08 Fax: 38 11 94 89

KRISTIANSUND

Norsk Låsservice AS

Industrivn. 13,

6517 Kristiansund

Tlf. 934 15 500 Fax 71 50 22 10

LARVIK

Låsesmeden Larvik AS

Haraldsgt. 6, 3256 Larvik

Tlf. 33 13 93 93. Fax 33 18 22 22.

Servicetlf. 911 911 35

LILLEHAMMER

b&t Låsservice as

Korgvn. 33, 2609 Lillehammer

Tlf. 61 24 71 10. Fax 61 24 71 11

Låsesmeden AS

Industrigt. 13

2605 LILLEHAMMER

Tlf. 61 05 23 20 Fax 61 05 23 19

LILLESTRØM

Karl Jensen Lås og Nøkkel service

Nittedalsgt. 12, 2000 Lillestrøm

Tlf. 63 89 22 30. Fax 63 80 05 70

LOFOTEN

Låseservice

Havnegt. 13, 8372 Gravdal

Tlf. 76 08 09 99 Fax 76 08 23 20

LØRENSKOG

Brann & Sikkerhetsforum AS

Lørenskogveien 75, 1470 Lørenskog

Tlf. 67 90 44 40 Fax 67 90 44 40

MO I RANA

Nordland Lås & Sikkerhet AS

Midtre gate 4, 8624 Mo

Tlf. 75 15 45 55. Fax 75 15 45 56

MOLDE

Norsk Låsservice AS

Fannestrandvn. 55, 6415 Molde

Tlf. 93 41 55 00. Fax 71 25 17 99

MOSS

Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice

Jeløygt 8, 1532 Moss

Tlf. 69 20 60 80. Fax 69 20 60 81

Vakttlf. 952 89 788

MYSEN

El-LÅS AS

Vandugbakken 7, 1850 Mysen

Tlf. 69 84 54 90. Fax 69 89 00 52

NAMSOS

Lås & Sikring AS

Abel Meyers gate 21,

7800 Namsos

Tlf. 74 21 68 80. Fax 74 21 68 81

NITTEDAL

Myhre Lås og Mekaniske Verksted as

Stasjonsvn. 70, 1482 Nittedal

Tlf. 67 07 30 10. Fax 67 07 30 20

ODDA

Glass & Låsservice A/S

Bustetungt. 4, 5750 Odda

Tlf. 53 65 19 50. Fax 53 65 19 59

OSLO

Alarm & Låsservice

- Rolf A. Hemer AS

Sannergt. 32, 0557 Oslo

Tlf. 22 37 48 77. Fax 22 38 00 89

Eiendomssikring A/S

Strømsvn. 266, 0668 Oslo

Tlf. 23 28 81 00. Fax 22 32 55 20

Groruddalen Låsservice

Bergensvn. 4 B (Grorud Senter),

0963 Oslo

Tlf. 22 82 00 50. Fax 22 82 00 59

Låsgruppen Oslo AS

Essendropsgt. 7, 0368 Oslo

Tlf. 22 95 58 00. Fax 22 95 58 10

Låshuset Larsens Eftf. AS

Dronningens gt. 32, 0154 Oslo

Tlf. 22 47 75 75. Fax 22 47 75 70

Låsmester 1

Kjølberggt. 23, 0653 Oslo

Tlf. 22 70 90 90. Fax 22 70 90 80

Døgnvakt

Låsspesialisten AS

Grefsenvn. 15,0482 Oslo

Tlf. 22 22 88 88. Fax 22 22 78 78

Låssystemer A/S

Tvetenvn. 164, 0671 Oslo

Tlf. 22 27 26 80. Fax 22 27 99 44

Låsteknikk AS

Stensbergt. 20, 0170 Oslo

Tlf. 22 11 22 73 Fax. 22 11 22 74

Morten´s Låsservice

Rugveien 15, 0679 Oslo

Tlf. 22 26 36 82. Fax. 22 26 38 32

Møller Undall AS

Tvetenvn. 152, 0671 Oslo

Tlf. 22 75 90 60. Fax 22 75 90 70

Norsk Nøkkelservice A/S

Sinsenvn. 4, 0572 Oslo

Tlf. 22 04 07 50. Fax 22 04 07 97

Oslo Lås og Nøkkelfix AS

Jens Bjelkes gt. 37,

0578 Oslo

Tlf. 22 68 15 88. Fax 22 68 05 25

R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice

Bernt Ankers gt. 4,0183 Oslo

Tlf. 22 20 12 31. Fax 22 20 20 17

Safe Tec A/S Lås- & Nøkkelservice

Thv. Meyers gt. 58, 0552 Oslo

Tlf. 22 80 90 20. Fax 22 80 90 21

Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S

Neuberggt. 21, 0367 Oslo

Tlf. 22 60 60 60. Fax 22 46 87 34

Vakt Service Alarm & Lås AS

Nydalsveien 15, 0484 OSLO

Tlf. 22 70 80 00 Fax 22 70 80 99

Døgnvakt

Vrio Lås & Nøkkel A/S

Chr. Krogs gt. 2, 0186 Oslo

Tlf. 22 17 77 00. Fax 22 17 88 00

PORSGRUNN

Brann- og sikringservice AS

Gimlevn. 1,

3915 Porsgrunn

Tlf. 35 55 46 33. Fax 35 55 30 30

RISØR

Ingvaldsen Låsservice

Vika, 4993 Sundebru

Tlf. 37 15 83 84 Fax 37 15 86 07

SANDEFJORD

Lås & Prosjektservice AS

Raveien 224, 3242 Sandefjord

Tlf. 33 43 00 30. Fax 33 43 00 35

Låsgruppen Drammen AS,

avd. Sandefjord

Nedre Movei 4,

3215 Sandefjord

Tlf. 33 42 87 20. Fax 33 46 10 26

SANDNES

Sikring & Låsservice

Stavangervn. 36, 4313 Sandnes

Tlf. 51 68 60 70. Fax 51 68 60 70

Døgnservice: 934 08 778

SARPSBORG

EL-Lås AS, avd. Sarpsborg

Hundskinnveien 98,

1711 Sarpsborg

Tlf. 69 11 44 00 Fax. 69 11 44 01

Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice

Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg

Tlf./fax 69 15 47 05

SKI

Follo Lås og Glass-sikring AS

Jernbaneveien 2, 1400 Ski

Tlf. 64 87 69 70. Fax 64 87 71 11

SKIEN

Lås & Beslag AS

Melumveien 2, 3730 SKIEN

Tlf. 35 52 79 90 Fax 35 52 79 91

Låshuset AS

Grimsøy Plass 7, 3730 Skien

Tlf. 35 53 35 00 Fax 35 53 35 02

STAVANGER

Låsgruppen Stavanger AS

Forusbeen 80, 4033 Stavanger

Tlf. 51 95 12 80. Fax 51 95 12 81

Marvik Service AS

Fritjof Nansensvei 45,

4019 Stavanger

Tlf. 51 84 90 50. Fax 51 84 90 51

Stavanger Låsservice

Zetlitzvn. 2, 4017 Stavanger

Tlf. 51 82 88 50. Fax 51 82 88 59

STEINKJER

Følstad & Jørgensen A/S

Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer

Tlf. 74 15 05 50. Fax 74 15 05 60

STORD

Glass og Låsservice AS

Vabakkjen 6, 5411 Stord

Tlf. 53 40 98 70 Fax. 53 40 98 79

STRØMMEN

Romerike Lås-Service

Strømsvn. 48/50, 2010 Strømmen

Tlf. 63 81 01 01. Fax 63 80 20 54

TROMSØ

Nøkler & Lås AS

Storgt. 110, 9008 Tromsø

Tlf. 77 68 05 22 Fax 77 68 82 83

Tromsø Låsservice AS

Strangt. 144, 9008 Tromsø

Tlf. 77 66 10 80. Fax 77 66 10 90

TRONDHEIM

Beslag-Consult A/S

Industrivn. 57,

7484 Trondheim

Tlf. 72 89 67 60. Fax 72 89 67 61

Låsgruppen Trondheim AS

Olav Tryggvasonsgt. 30, 7011 Trondheim

Tlf. 73 80 65 50. Fax 73 80 65 70

SystemSikring A/S

Klæbuvn. 138, 7031 Trondheim

Tlf. 73 82 07 30. Fax 73 94 53 10

TØNSBERG

Alarmkompaniet A/S

Slagenvn. 13, 3110 Tønsberg

Tlf. 815 00 118. Fax 33 31 12 16

Vakt Service Alarm & Lås Vestfold AS

Kilengt. 10, 3117 Tønsberg

Tlf. 33 00 34 80. Fax 33 00 34 81

VERDAL

P. A. Elektro AS

Asbjørnsens gt. 1, 7650 Verdal

Tlf. 74 07 30 40. Fax 74 07 30 41

ÅLESUND

Møre Beslag A/S

Moa Syd, Spjelkavik,

6022 Ålesund

Tlf. 70 14 93 39. Fax 70 14 27 90

Medlemmenes e-post og www.adresser finner du på www.nl-lasesmed.no


Uoffisielt Nordisk Mesterskap

for Låsesmedlærlinger

I april 2005 skal det være ELF Convention på Sheraton hotell i

Stockholm. I forbindelse med dette arrangementet vil det bli

avholdt uoffisielt Nordisk Mesterskap for låsesmedlærlinger

som er yngre enn fylte 22 år i løpet av 2005.

Konkurranse skal inneholde:

• Nymontering av elektromekanisk lås

med gjennomboring og karmoverføring.

• Montering av biometrisk adgangskontroll

med tilkobling,

• Montering av dørlukker, sylinder og

beslag.

• Tilvirking av nøkkel etter gammel lås.

• Arbeidsklær kan brukes med firmaets

egen reklame på bukse og bryst på ryggen

vil det bli satt på nasjonens flagg.

• Eget verktøy skal brukes, men fres er

ikke tillatt.

Bedømmelsen av prøvene vil utøves av en

sensor fra hvert av deltagerlandene.

Uoffisielt

Norsk Mesterskap på Olrud

29. januar 2005.

For å utpeke Norges representant i

Nordisk vil vi avholde en uttakning blant

medlemsbedriftene i NL.

Dette vil foregå på Olrud i forbindelse

med Låsesmedtreff, og lærlingene konkurrerer

i de samme øvelsene som i

Nordisk mesterskap.

Bedømmelsen av de norske prøvene vil

utøves av tre sensorer med bakgrunn fra

prøvenemndsarbeid.

De to beste av lærlingene premieres med

deltakelse og opphold/reise til det

Nordiske Mesterskapet i april 2005, og

kanskje enda flere overraskelser venter på

lur!

Har du en lærling du vil skal høste ære og

berømmelse for seg selv og ditt firma

Kast deg rundt med påmelding til NLs

sekretariat! Frist for påmelding er

24.12.2004.

NL-kurskomité

Produktnytt

”Mini safe ”

med kodelås

Norsk Nøkkelservice tilbyr oppbevaringsboks;

”Mini safe ” med kodelås

til bil/camping/båtbruk. Enheten er i

A4 størrelse, og har en ramme som kan

skrues fast i underlaget. I åpen stilling

kan den lett frigjøres fra rammen. Det

er enkelt å legge inn en personlig kode.

Oppbevaringsboksen er utstyrt med en

sylinder som overstyrer kodelåsen. Ta

kontakt med Norsk Nøkkelservice AS

for nærmere informasjon.























LÅSESMEDEN 4-2004 15


PRODUKT • NYTT

Fingeravtrykk Codoor

- Nå kan du glemme nøklene!

Med Fingeravtrykk

Codoor FP5000 er det nok

å legge fingeren på leseren

for å låse opp døren.

Samtidig innebærer den

avanserte fingeravtrykk

avlesningen at sikkerheten

holder høyeste klasse.

Teknikken bygger på at

fingeravtrykk leses og lagres

i minnet. Sensoren i

Codoor FP5000 er av

kapasitiv tredimensjonal

type, hvilket innebærer at

den søker et antall unike

punkter, som får en verdi

på hver eneste persons

fingeravtrykk.

Når samme finger igjen plasseres på leseren, skjer en registrering som verifiseres mot

minneposisjonene. Om dette stemmer overens åpner låsen. Verifiseringen av et fingeravtrykk

på FP5000 tar mindre enn ett sekund.

FP5000 er beregnet for kontordører, konferanserom, lager, datarom, garderobe - en

god løsning for alle typer innvendige dører hvor man på en smidig måte vil begrense

adgangen. High-tech design og robust kapsling i rustfritt stål gjør at den passer inn i

de fleste dørmiljøer. Fingeravtrykk Codoor FP5000 er batteridrevet og komplett med

fingeravtrykkleser, mekanisk låsing og strømforsyning i ett. Man behøver derfor ikke

å dra kabel eller foreta inngrep i døren. Opptil 32 fingeravtrykk / personer kan programmeres

inn i en FP5000.

Leveringsklar desember 2004.

Lanserer FG godkjente motorlåser

Låsene leveres i fire forskjellige utgaver:

- DML 100-B, lås med reile

- DML 100-LB, lås med falle og reile

- DML 100-H, lås med hakereile

- DML 100- LH, lås med falle og

hakereile.

Fordeler:

• en type styring til alle låsenheter.

• samme låsenhet og styrenhet kan leveres

med kodet signal mellom enhetene.

• rask åpning, mindre enn 0.5 sek.

• fleksible tilkoblinger ved bruk av f.eks.

slagdørautomatikk og motorlås.

Låsene leveres i kit med låsenhet, styring,

kabel og sluttstykke med magnet.

Produktkatalog 2005

Det foreligger ny produktkatalog med forhandlerpriser og rabatt til

NLs medlemmer på svakstrømsprodukter til hjem, industri, marine/offshore

og nettverk.

Prosjektprisliste for komplette svakstrømsanlegg for dørmiljø sendes

på forespørsel. Aktiviteter, kampanjer og nyheter vil fortløpende bli

presentert på nett; følg med på www.dortelefon.no

Kontakt info: Ronny Borgen, ronnbor@online.no Tlf. 63 90 62 86/ 913 57 100

LÅSESMEDEN 4-2004 17


Slagenvn. 11


00 29 60 31 81 39


PRODUKT • NYTT

Ny dørvrider

med faste skilt og returfjær

FG-godkjent

to-funksjonsbeslag

Møller Undall AS presenterer DEJO3000, et

tofunksjonsbeslag for hjemmebekvem og bortesikker

avlåsing. Beslaget er Forsikringsgodkjent

(FG) og benyttes til privatboliger og leiligheter.

DEJO3000 benyttes på alle låskasser i

MU1200-serien, og kan også brukes på andre

låskasser med SIS-mål. DEJO300 er lagervare

og leveres i forkrommet, forkrommet matt, messing

matt og messing polert utførelse.

Møller Undall presenterer dørvrider 2645 med faste skilt, returfjær og tilhørende

nøkkelskilt 2666. Vrideren leveres med gjennomgående skruer

M5 for dørtykkelse 36-75 mm.

Dørvrideren leveres i messing og

messing forkrommet, begge variantene

består av både matte og polerte

overflater. Nøkkelskiltene har matte

overflater. Denne utførelsen er et

spennende valg for den som er på jakt

etter det litt spesielle. Dørvrideren vil

erstatte modellene 2643 og 2644.

Se flere produktnyheter og informasjon

på www.mu.no

Bravo Maxima

- En typisk låsesmedmaskin.

Motorlåser

med hakereile fra Møller Undall er nå FG-godkjent

Neste trinn i Bravo-seriens

utvikling er Bravo Maxima,

den første manuelle maskinen

med digital kalibrering.

1003: hakereile uten kodet signal.

1004: falle-hakereile uten kodet signal.

1013: hakereile med kodet signal.

1014: falle-hakereile med kodet signal.

Maskinen er en videreutvikling

fra Bravo Professional, noe som

gjør maskinene veldig like under

selve slipingen. Maxima kan

kalibreres ved hjelp av en LCD skjerm, slik at kalibreringsprosessen

bli mye enklere. I tillegg har den 4-sidige bakker,

fjærbelastet vogge og autostart.

Låsen leveres med styreenhet

for hakereilelås, 10 meter

kabel og magnetkontakt.

Sluttstykke med magnetkontakt

bestilles separat for

hakereilelås.
























LÅSESMEDEN 4-2004 19


GJØR DET ENKELT

FOR HJEMMEHJELPEN

Montér

nøkkelboks.

Hjemmehjelpen,

hjemmesykepleien

og andre åpner

boksen med

universalnøkkel og

får dermed tilgang

til dørnøkkelen.

KOLON | 04918

Dim.: Ø 125 mm,

D 46 mm

Se også våre andre nøkkelsafeprodukter på www.marvik.no

– hjelper deg å flytte

lageret ut i butikken

Solbakkev. 10 | 3238 Sandefjord | Tlf: 33 46 78 96 | Fax: 33 46 49 88

E-post: y-tolle@online.no

Fridtjof Nansens vei 45 – Stavanger. Tlf.: 51 84 90 50

www.marvik.no

Vi ønsker aller våre

kunder og samarbeidspartnere

en riktig god jul og et godt nytt år,

og vi ser frem til å møtes

på Hamar i januar.

I løpet av 2005 kommer vi med

mange spennende nyheter!

Følg med!

sgbeslag@c2i.net

SIKKERHETSgrossisten


PRODUKT • NYTT

KLN 22,

ny vrider i serien Klassisk Norsk

Det har vært etterlyst en autentisk klassisk

vrider som kan brukes på ytterdører og

større innvendige dører fra tiden rundt forrige

århundreskifte. Låsesmed Hveding

utvider sin serie Klassisk Norsk med en

autentisk kopi av Trio 22, som så dagens

lys i slutten av sveitserepoken, ble litt forenklet

og ble tatt med videre fram til

engang på 1930 tallet. Nå gjenskapes den i

den tidlige formen, med sine originale skilt

KLN 103 for nøkkel og vrider. Son vanlig

leveres 103 skiltene i to varianter, både for

treskruer og for nyere dører med gjennomgangsskruer.

Vriderene vil lagerføres i messing

polert, ulakkert, men kan også leveres

i forniklet blank eller børstet. På lager fra

ca 15.desember.

Beslagsamarbeid

med Eskilstuna Kulturbeslag

Hveding er en av representantene for Eskilstuna Kulturbeslag

(www.kulturbeslag.nu) i Norge.

De står for en stor del av beslagproduksjonen

til det svenske rehabmarkedet, et

marked som også er i vekst her hjemme. I

tillegg til svenske modeller lages foreløpig

to norske hengsler, Trio 585 4” og Trio

6203 i 5”. Flere norske modeller i jern,

både til dører og vinduer vil komme.

Mer informasjon på www.beh.no

eller telefon 916 30 498.

ORIGINAL

KEY-BAK

Beslagserien som gjenskaper norsk beslaghistorie.

Leveres med skilt både for treskruer, som originalene,

eller med skilt for gjennomgangsskruer for nyere dørtyper.

Sand- eller voksstøp, slipt og polert for hånd.

Ulakkert messing med varme – eller forniklede detaljer.

KONTAKT OSS FOR TILBUD PÅ

MAIL/TLF ELLER FAKS

Utvalgte forhandlere over hele landet og

beslag til din dørs tidsepoke finner du på

våre hjemmesider.

Sinsenveien 4 - 0572 Oslo

TELEFON 22 04 07 50

www.nnokkel.no

Mail: post@nnokkel.no

TELEFAX 22 04 07 97

www.nnokkel.no

Tlf: +47 916 30 498

www.beh.no

LÅSESMEDEN 4-2004 21


BRANSJE • NYTT

Sterk innsats fra låsesmedene på turen

Trondheim – Oslo

Nå er det på tide å sende en rapport om seks gutter som tok u-

tfordringen om å sykle Trondheim - Oslo. Jan-Erik, Jørn, Stein,

Trond, Hans og Børre sto på startstreken lørdag 26. juni kl. 7.40 i

regnvær. De var ganske utålmodige for endelig å komme i gang,

etter mange timer og mil med trening.

ELOK

Det var vått og glatt store deler av turen.

Etter en ganske hard åpning måtte dessverre

Børre melde pass allerede etter 12

mil. Kne og rygg sviktet, ikke spesielt morsomt.

Men, Børre har selvfølgelig fått nytt

navn etter turen: Børre ”Brøyt"… Børre

fikk skyss til Dombås for så å ta toget

hjem, de fem andre fullførte på en glimrende

måte til litt forskjellige tider. De fikk

god hjelp fra to følgebiler på veien, Svein

og Kristin kjørte i en bil og mor og far til

Jørn i den andre. En stor takk til disse.

Vi vil også få takke de som hjalp oss for å

få gjennomført turen, Norsk Nøkkelservice,

Låssystemer, Dorma, RCO, ELOK

og Robust. Tidene ble: Trond 24,53, Stein

24,47, Jan Erik 24,38 og Hans og Jørn på

suverene 20,13.

Vi satser på en ny tur i 2005 – noen skal

sykle Trondheim – Oslo, andre Lillehammer

– Oslo. Vi ønsker flere fra bransjen

vår velkommen til å bli med på en slitsom,

men utrolig gøyal tur neste år!

Svein-André Hovde

elektrisk sluttstykke

Nå justerbar sideveis med

stolpe 104. Spesielt fin til

slagdørsautomatikk.

• 8-30V AC/DC

• Rustfritt stål

• Stolper tilpasset

alle

aktuelle dører

• Norskprodusert







• Kan endres fra

normal til

omvendt

funksjon

• Kan leveres

med bryter

for tilbakemelding





Vollenveien 132,

1389 Heggedal,

Tel.: 66 90 64 60, www.elok.no

22 LÅSESMEDEN 4-2004


Langsiktig næringspolitikk

viktig for vekst

BRANSJE • NYTT

På Mesterbrevnemndas kontaktkonferanse 16. september ble Nemndas satsning på bedriftsutvikling presentert.

Sammen med Håndverksbedriftenes Landsforening og Arbeidsforskningsinstituttet AS har Mesterbrevnemnda i

2004 gjennomført et prosjekt som ser nærmere på vekstbetingelser i mindre bedrifter.

Seniorforsker Benedicte Brøgger fra

Arbeidsforskningsinstituttet AS la frem

noen tanker fra prosjektet knyttet til vekst

og hvordan småbedrifter kan trygge sin

egen fremtid.

Brøgger åpnet med å peke på at begrepet

vekst innebærer ulike forhold som sysselsetting,

verdiskapning og innovasjon.

Hvilken definisjon man velger, er med å

sette dagsorden for debatten.

- Ikke sjelden er de minste bedriftene fraværende

i de politiske rom hvor diskusjonene

og politikken legges, sier Brøgger.

Hun mener at småbedriftenes stemme ikke

blir hørt av de som legger premissene for

disse bedriftene. De er ikke til stede på de

arenaer som myndighetene legger til rette

for som e-postkasser og bedriftssamlinger.

Småbedriftseiere er derimot tilstede i

bedriften og holder hjulene i gang i det

daglige. Dette bør myndighetene ta inn

over seg i utformingen av næringspolitikken

for denne gruppen, sier Brøgger.

Småbedrifter er ikke store bedrifter i et lite

format, men de blir ofte behandlet som om

de er det. - Det er på sett og vis et kulturelt

etterslep i forhold til juridiske, økonomiske

og administrative systemer, lover og forskrifter,

hevder Brøgger som mener at her

er nok av utfordringer for myndighetene.

- Hva er så vekst for små bedrifter

Først og fremst å sikre økonomien i bedriften.

– Men det er også noe mer; Det er

utvikling av fag- og håndverkstradisjoner,

det kan være personlig vekst og intern

vekst i bedriften. Det er allikevel noen fellestrekk

som er av betydning for vekst i

småbedrifter. – Slik vi ser det handler det

først og fremst om behovet for systematikk

i utviklingsarbeidet internt i bedriftene,

sier Brøgger.

Bedriftspresentasjon

Etter innlegget fra Brøgger presenterte to

av bedriftene i prosjektet sine erfaringer

som småbedriftseiere; fotografmester

Eldøy som har fotografert de fleste begivenheter

i et menneskes liv og tømrermester

Magne Stenberg som startet med to

tomme hender og som i dag kan se tilbake

på et solid livsverk blir ført videre. Det har

ikke alltid vært slik.

- En såkalt ”småbedrift” er mangfoldig;

jeg er økonomiansvarlig, innkjøpssjef,

markedsfører, personalansvarlig, faglig

utvikler, og kona - som også jobber i

bedriften - er i tillegg til mye annet også

leder for bedriftsidrettslaget. I tillegg har vi

en lærling, sier Eldøy. Å måtte utføre alle

disse oppgavene for en fagperson er for

meg det som hemmer vekst, sier Eldøy som

vil konsentrere seg om det han kan, nemlig

å ta bilder.

- Utfordringen i vår bedrift er å få all informasjon

ut av mitt hode og ned på papiret,

først da kan arbeidet planlegges og utføres.

Eldøy har også – som så mange andre –

blitt innhentet av den digitale hverdag og

må på mange måter lære sitt håndverk på

nytt. En stor utfordring midt i yrkeskarrieren,

legger Eldøy til. - Nye utfordringer

krever nye løsninger, sier han og legger til

at han er glad for at han fikk være med på

dette prosjektet og at det har satt i gang

både tanker og handlinger i hans bedrift.

Fra Stenberg startet firmaet og inntil for

fire år siden ble det drevet på ”gammelmåten”,

alt var samlet i hodet hos han som

eide firma. For fire år siden besluttet han å

etablere systemer i bedriften, som ivaretok

den kompetanse og nettverk han hadde

arbeidet frem over årene. Han startet med

å etablere et driftsstyre og innførte nye

rutiner og arbeidsformer som skulle sikre

bedriftens fremtid.

- I etablering av firmaet handler det mye

om å se mulighetene – og gjøre noe med

det, sier Stenberg som legger til at han i

dag kan sitte på sidelinjen og prøve ut nye

utfordringer som han tidligere bare drømte

om. Utfordringen - understreker begge -

er å sette av tid til egen og andres kompetanseheving.

Departementets innovasjonspolitikk

Under debatten som ble ledet av Christin

Thea Wathne fra Arbeidsforskningsinstituttet

AS innledet Statssekretær Lars Jacob

Hiim i Nærings- og handelsdepartementet

fra Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk.

- Det må legges vekt på gode og forutsigbare

rammebetingelser, et mer forskningsbasert

næringsliv og flere nyskapninger,

sier Hiim.

- Vi må også skape en enklere bedriftshverdag

og forenkle de eksisterende rammene,

kort sagt: et enklere Norge.

Statssekretæren oppfordret forsamlingen

til å komme med forslag til endringer både

innenfor Næringsdepartementet og andre

departementers ansvarsområde. Så skal

departementet ta mål av seg til å bli en

vaktbikkje for bedre regelverk og en bedre

hverdag for næringslivet.

Tilbakemeldingen fra salen var helt klar;

Behovet for en langsiktig og forutsigbar

næringspolitikk er det bedriftene trenger.

Slik dagens politikk føres kan rammebetingelsene

endre seg fra en måned til neste.

Dette er uholdbart, mente salen.

De øvrige i panelet; avdelingsdirektør

Inger Aarvik i NHO og Harry Bjerkeng i

HBL støttet innspillet og understrekte

meget sterkt behovet for langsiktighet og

lovte å gjøre sitt for legge forholdene best

mulig til rette for små bedrifter.

Erfaringer fra prosjektet er nedfelt i

Mesterbrevnemndas

Etterutdanningsserie av faghefter (faghefte

02/04 Bedriftsutvikling)

og kan får ved henvendelse til Mesterbrev.

Endelig rapport fra prosjektet vil foreligge

ved årsskiftet.

Astrid Kristin Moen Sund

LÅSESMEDEN 4-2004 23


BRANSJE • NYTT

– Fremtidens valuta

heter oppmerksomhet

– Framtidens valuta heter ikke Euro, men oppmerksomhet,

sier trendforsker Ola Gaute Aas

Askheim. Han mener håndverkbedrifter som

klarer å skille seg ut blant massen er de som har

størst sjanse for å lykkes.

Tekst og foto: Einar Vestheim

Aas Askheim er strategisk rådgiver i Bengal Consulting og

holdt foredrag om trender under Mesterbrevnemndas

kontaktkonferanse 16. september.

– Hovedutfordringen er å bli lagt merke til. De som ikke

er som alle andre, men er litt annerledes er de som blir lagt

merke til, sier Aas Askheim

GRATIS REKLAME:

Malermesterne Kaasa har hengt

opp segl med mestermerket. Her

under arbeid på Frogner i Oslo.












Kundene stiller større krav

De siste 30 årene har andel av befolkningen med høyere

utdanning eksplodert. Høyere utdanning blant befolkningen

har gjort at kundene stiller høyere krav, og at vi

klager oftere enn før på kjøpte tjenester, som håndverkstjenester.

– Vi er nødt til å møte kundene på dette nivået og det er

viktig å ha kompetente folk i bedriften som kan møte kravene

fra kundene. Bedriftene må bruke energi på å finne

ut hvordan kunder skal behandles. Folk er for eksempel

mer opptatt av design og arkitektur enn tidligere, sier Aas

Askheim. Han trekker også fram at kunden er blitt mindre

lojal enn før, fordi det er lettere å velge bedrift nå enn

tidligere på grunn av den teknologiske utviklingen.

Bruk internett

I følge Aas Askheim vil de fleste av oss i 2010 ha en eller

annen slags form for trådløst internett.

Internett har ført til at kunden har større

valgfrihet når det gjelder valg av håndverksbedrift,

samtidig fører internett til at kundene

sitter på mye kunnskap før de kontakter

håndverkeren.

– De som klarer å synliggjøre seg på internett

har en fordel, sier Aas Askheim. I følge

Askheim er det også fullt mulig å bruke

arbeidsplassen som mediekanal.

– Dette har en del malerbedrifter forstått ved

å bruke store segl ute på arbeidsplassene hvor

oppdragene utføres, forteller Aas Askheim.

Han mener at norske bedrifter har en rekke

muligheter i forhold til dagens trender, men

at det bør tas tak i dem i fellesskap, for

eksempel gjennom felles portaler for håndverksbedrifter

på internett.

24 LÅSESMEDEN 4-2004


Tor Sørnes, oppfinner og låsentusiast, forteller:

Banklås og Safe

- Litt historikk

Banklås er et gammelt uttrykk fra den engelsktalende verden. Banklås var synonymt med

en innbruddsikker lås, den gang – før plastkortenes tid – da pengesedlene var et kurant

betalingsmiddel. Det var for over hundre og femti år siden – til og med før min tid.

figur 2 figur 3

figur 1

1) Det er en tydelig likhet mellom Bramahs banklås og den eldre Yales dørlås fra 1844. Denne tegningen av

Bramahs Banklås er fra Edinburgh Encyclopedia 1832.

2) Linius Yales banklås ble kalt ”The Magic Infallible Bank Lock” Nøkkelen og nøkkelhullet er her redusert i størrelse

til et minimum.

3) Også den legendariske dirkemester Hobb var engasjert i safe produksjon. Hobb er for øvrig kjent i låshistorien

for den ”Hobbske dirkemetode” som utnytter ujevnheter i produksjonen av de enkelte låsdeler. En metode som er

blitt vanskeligere med låser produsert med moderne nøyaktig maskineri. Illustrasjoner er hentet fra boken

”Mechanization Takes Command av S. Giedion.

Samtidig som den industrielle revolusjon

skapte masseproduksjon og moderne velstand,

skapte den selvsagt også et moderne

bank og finansvesen. Seddelmengde og

omsetning av verdipapirer som aksjer og

obligasjoner var i sterk vekst – og en økende

kriminalitet var et naturlig resultat.

Konstruksjon av pengeskap (safes) og innbruddsikre

låser er følgelig en samtidig historie.

På verdensutstillingen i Krystallpalasset

i London 1851, ble det stilt ut et

pengeskap hvor produsenten låste inn

tusen pund sterling i gull, som enhver som

klarte å dirke opp låsen kunne få. Ingen

klarte det.

Støpejern ble utbredt som et industriprodukt

i England i slutten av 1780 årene.

Støpejern ble brukt til søyler, porter, gjerder

og utsmykninger. I begynnelsen av

1800 laget man også kister av støpejern

for oppbevaring av verdipapirer. De mest

avanserte besto av to lag jernplater med et

isolerende stoff i mellom. Det isolerende

stoffet var brent leire, som for eksempel

pulverisert teglstein. Etter en større brann

i London i 1830 kunne avisene skrive at da

man åpnet en slik kiste, det eneste som var

igjen av inventaret i huset, viste det seg at

innholdet i kisten, verdipapirer og sedler

var uskadd. Kistekonstruksjonen gikk

under navnet ”Salamander” men ble senere

oftest kalt ”fireproof” (Philadelphia

Directory 1830). Den ble senere også kalt

”iron-safe”.

”Fireproof safes” fikk sin standard form

omkring 1850, som et stående skap med en

”burglarproof” lås. Låsen gikk under det

generelle navnet ”banklås”. Når finanshusene

og de mest velstående hjem ble bygget

i Regent Street i London på midten av

1800-tallet, var produksjonen av ”fireproof

safes med banklås” i full gang. Vi kan

fremdeles finne eksemplarer av de gamle

fireproof skapene i dette strøket.

Den banklåsen som var mest kjent på den

tiden, var konstruert av Joseph Bramah,

som for øvrig også oppfant den hydrauliske

pressen. Bramahs banklås minner en

del om Linius Yales stiftlås. Låsproduksjon

utviklet seg på denne tiden på vei fra å

være et håndverk til å bli industri.

Konstruksjon og detaljer blir nå utformet

for maskinell fremstilling i dreiebenker og

presser. Kanskje er det derfor vi finner så

mange likhetstrekk i produktene fra forskjellige

produsenter. Både engelske, tyske

og amerikanske konstruktører kom på

denne tiden med nyskapninger som egnet

seg for maskinmessig produksjon, og maskinene

preget utformingen av produktene.

LÅSESMEDEN 4-2004 25


BRANSJE • NYTT

Eneste låsesmedlærling

i Østfold

Låsgruppen Fredrikstad har ansatt Tomas Hvidsten i låsesmedlære. Daglig leder i Låsgruppen, Roald

Stræte forteller til Fredrikstad Blad at det er første gang Låsgruppen Fredrikstad tar imot en lærling.

– Vi synes det er viktig å få inn yngre krefter

i faget, fortsetter Stræte. Med mye

fokus på innbrudd, ansetter vi en til to

mann i året. Dette er en bransje i vekst.

Fag som elektronikk og elektromekanikk

er utgangspunktet for lærlingplassen.

– Jeg var i kontakt med mange firmaer

før jeg fikk lærlingplass, forteller

Tomas Hvidsten. – Jeg tror det var viktig

å levere søknad om lærlingplass ved personlig

oppmøte, mener han.

Grunnen til at det er vanskelig å få lærlingplass,

er at det krever en del av bedriften,

og Roald Stræte berømmer Hvidstens

initiativ: – Han viste pågangsmot og det

setter vi pris på, sier han videre.

Låsesmedyrket har vært i en rivende utvikling.

Fra å file nøkler til montering av billåser

hvor nåtidens startsperrer ikke akkurat

forenkler jobben. – Dagens låsesmed arbeider

på et vidt spekter. Det er mange områder

som Hvidsten må innom før han skal

opp til svenneprøve, sier Stræte.

Tomas skal være hos Låsgruppen

Fredrikstad i to år før han skal avlegge

svenneprøven. Arbeidsoppgavene er alt

fra fremstilling av nøkler til gamle skap,

til programmering av kortnøkler og bytting

av låser. – Jeg synes det er mest spennende

å montere ute hos kunder. Da kan

jeg være litt selvstendig også, sier Tomas,

som er svært fornøyd med å ha valgt

låsesmedfaget som yrke.

Kilde: Fredrikstad Blad

LÅSESMEDTREFF 2005

Rica Olrud Hotel, Hamar. 28. - 30. januar

NL inviterer til kurs og utstilling for medlemmer, ansatte i

medlemsbedrifter og reflektanter til medlemskap.

KURSPROGRAM

• FG-regler og forskrifter, brann og

rømningskrav

• Tilvirkning av tilholdernøkler

• Åpningsteknikk, grunnkurs

• Dirking sylinderlås

• Impressioning

• Prosjektledelse og gjennomføring av

prosjekter

• Grunnkurs kombinasjonslås

• Videregående kombinasjonslås

• Systemkurs, etikk og moral

• Bygningsvern, innføring i lås og beslagarbeider

• Skjemategningsprogrammet

PCschmatik

• Godkjenningskurs for nye lærebedrifter

• Presentasjonsteknikk

• Frisk nok til å jobbe Endringer i sykelønnsordningen

UTSTILLING

NLs samarbeidspartnere presenterer

produkter og nyheter, og låsesmedene får

god mulighet til å sette seg inn i produktene

på en effektiv og nyttig måte, med

direkte kontakt med leverandøren. Utstillerne

samarbeider også i år om en

felles konkurranse, og kjenner vi dem

rett blir det også fine premier i år – og

vriene spørsmål…

LEDSAGERPROGRAM

Velværepakke med fargeanalyse,

hudpleie, musikkbad (avslapning til

musikk/med meditasjonog puste-øvelser)

og magedans.

26 LÅSESMEDEN 4-2004


MEDLEMS • NYTT

Vi ønsker nye medlemmer

velkommen inn i NL fellesskapet

Kjetil Byman har vært daglig leder

i Brann & Sikkerhetsforum AS

siden oppstarten i 2001. Firmaets

lås & beslagvirksomhet rettes

både mot forbruker- og næringsmarkedet,

i tillegg leverer de også

brann, stål og sikkerhetsdører.

Kjetil har vært i bransjen siden

1988, og er Låsesmedmester.

Firmamedlem fra 1. januar 2005.

Erlend Hallstensen er

ansatt som låsesmed

hos Tromsø

Låsservice. Han har

svennebrev i låsesmedfaget.

Personlig medlem fra

1. januar 2005.

Geir Ove Lier er

ansvarlig NL medlem

hos Lexow avd.

Låsservice i Moss.

Han har svennebrev i

låsesmedfaget.

Personlig medlem fra

1. januar 2005.

Samarbeidspartnere har valgt å støtte

NL for å anerkjenne det aktive arbeid

foreningen gjør for å fremme interessen

for gode fysiske sikringstiltak, og

dens opplæring og informasjon til

sine medlemmer om riktig bruk og

montering av utstyr og materiell.

Arvid Pettersen

Fredrikstad Butikkmontering,

Lås & Nøkkelservice

80. år 14 desember

Arvid har vært NL medlem siden 1986,

og selv om han er godt over pensjonsalderen

er han i daglig arbeid som låsesmed

ennå. Han elsker jobben sin, driver

butikk og låsesmedvirksomhet og har

slettes ikke tenkt å gi seg, selv om han

blir 80 år. Og det er det mange av hans

mangeårige låsesmedkunder i Fredrikstad

som er svært glade for, de har erfart

at han løser det meste og leverer topp

kvalitet på utført arbeid!

Redaksjonen gratulerer den spreke 80

åringen med dagen, og ønsker lykke til !

SAFESPESIALI STEN









SIKKERHETSgrossisten





LÅSESMEDEN 4-2004 27


B Pb.

RETURADRESSE:

Norske Låsesmeder

506, 1522 Moss

More magazines by this user
Similar magazines