21.01.2015 Views

Studieplan 2013–2014 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Studieplan 2013–2014 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Studieplan 2013–2014 - Fjellhaug Internasjonale Høgskole

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Studieplan for

Årsstudium i musikk

60 studiepoeng

Studieåret 2013-2014

Utg. 3. juli 2013

FiH

FJELLHAUG INTERNASJONALE HØGSKOLE


Innhold

MU101 Pedagogisk teori (5 stp) 5

MU102 Fagdidaktikk (5 stp) 8

MU103 Praksis (6 stp) 12

MU111 Hovedinstrument (6 stp) 17

MU112 Brukspiano/brukssang (4 stp) 20

MU113 Kordireksjon (6 stp) 22

MU114 Samspill (2 stp) 25

MU121 Satslære (7 stp) 27

MU122 Hørelære (4 stp) 29

MU123 Musikkhistorie (10 stp) 31

MU124 Hymnologi (5 stp) 34

Vedlegg: Orientering om opptakskrav 37

2


Innledning

_______________________________________________________________

Studiet tar sikte på å gi innføring i musikkarbeid i skole, kirker og kristne organisasjoner, med

særlig tanke på sang- og musikkarbeid blant barn og ungdom og i interkulturelle

sammenhenger. Vi vil ta på alvor det kristne musikkarbeids egenart, tradisjon og kultur, slik

at studentene blir kjent med de verdiene dette representerer. Samtidig vil vi synliggjøre

behovet for nyskaping og bevisst tenkning omkring musikkens plass i samfunnet, i kirkelig

arbeide og i andre kulturer. På denne bakgrunn vil vi hente våre musikalske impulser i den

klassiske musikken, kirkemusikken, populærmusikken og den etniske/folkemusikken.

Studiet er lagt opp slik at det vil være relevant med tanke på musikkarbeid i både det

offentlige og frivillige musikkliv. Årsstudium i musikk ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

vil gi studentene en bred musikkfaglig bakgrunn og et godt musikkpedagogisk utgangspunkt

for videre utdanning.

De teoretiske emnene skal gi studentene redskaper til å møte den musikkpedagogiske

virkelighet de skal inn i på en god måte. Praksisopplæringen vil være sentral. Praksis er

knyttet til kor- og musikkarbeid i skole, kirker og kristne organisasjoner.

Studiets oppbygning

Undervisningen er organisert slik at det er variasjon mellom fellestimer, gruppeundervisning

og enetimer. Undervisning på hovedinstrument gis som enetimer. Musikkhistorie, pedagogisk

teori, hymnologi og didaktikk gis som fellestimer. De andre emnene, brukspiano, brukssang,

kordireksjon, samspill, hørelære og satslære, gis som gruppeundervisning. Studentene vil bli

oppfordret til jevnlig kollokviearbeid.

Emner Årsstudium i Musikk

MU101 Pedagogisk teori 100-nivå 5 stp

MU102 Fagdidaktikk 100-nivå 5 stp

MU103 Praksis 100-nivå 6 stp

MU111 Hovedinstrument 100-nivå 6 stp

MU112 Brukspiano/brukssang 100-nivå 4 stp

MU113 Kordireksjon 100-nivå 6 stp

MU114 Samspill 100-nivå 2 stp

MU121 Satslære 100-nivå 7 stp

MU122 Hørelære 100-nivå 4 stp

MU123 Musikkhistorie 100-nivå 10 stp

MU124 Hymnologi 100-nivå 5 stp

Sum totalt

60 stp

3


Kompetanse

Årsstudium i Musikk (60 stp) kvalifiserer til undervisning i musikk-faget i grunnskolen.

Årsstudiet kan inngå i en adjunkt- eller lektorutdanning samt – etter nærmere regler – i den

fireårige allmennlærerutdanningen (utdanning for undervisning i skolen). Årsstudiet i musikk

kvalifiserer også til videre studier i musikk ved universiteter og høgskoler.

Opptakskrav

Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler for å bli tatt

opp til Årsstudium i musikk. I tillegg må det avlegges en opptaksprøve der søkeren må

dokumentere nødvendige ferdigheter på hovedinstrument og i musikkteori. Se vedlegg til

studieplanen (s. 37): “Orientering om opptakskrav og opptaksprøver for Årsstudium i musikk,

60 studiepoeng, ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole”.

Emneplaner og pensum

Studiets hovedmålsetting

Gjennom studiet skal studenten tilegne seg grunnleggende musikkfaglige og

musikkpedagogiske kunnskaper, holdninger og ferdigheter, slik at studenten kan møte de

utfordringene som arbeid med musikk i skole, kirker og kristne organisasjoner stiller en

overfor. Studiet vil stimulere til musikkopplevelse, utfoldelse og skaperevne og gi grunnlag

for videre studier i musikk. Gjennom studiet skal studenten dyktiggjøres til å






planlegge, gjennomføre og vurdere musikkarbeid i skole, kirker og kristne organisasjoner.

se den sammenheng musikkarbeidet står i, i en vid samfunnsmessig, kulturell og

musikkpedagogisk sammenheng.

frigjøre og ta i bruk egne skapende krefter slik at musikkarbeidet kan være i stadig

fornyelse.

se verdien i den musikkarv som ligger i vår tradisjon og fornye den.

legge til rette for musikkaktiviteter tilpasset barne- og ungdomskulturen.

4


MU101 Pedagogisk teori (5 stp)

Emnekode

MU101

Emnenavn

Pedagogisk teori

Studiepoeng 5

Omfang

25 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester Høstsemesteret

Tilbys som enkeltemne Ja

Åpent for fjernstudenter Ja

Evalueringsform Hjemmeoppgave på 3000 ord

Kunnskapsmål

I pedagogisk teori skal studenten tilegne seg bred kunnskap om forskning på sentrale

pedagogiske problemstillinger.

Kunnskap om dagsaktuell tematikk så vel som kjennskap til forskning på feltet er sentralt.

Ferdighetsmål

Det er et mål at studenten skal settes i stand til å anvende sin kunnskap om forsknings- og

utviklingsarbeid i møte med nye pedagogiske problemstillinger. Evne til å analysere og tolke

kasus og være i stand til å reflektere analytisk og selvstendig ut fra pedagogisk-teoretisk

forskning vektlegges.

Generell kompetanse

Det er ønskelig at studenten utvikler evnen til på selvstendig grunnlag å se de pedagogiske

utfordringer i en situasjon, knytte disse til kunnskap om forskning samt kjenne til metoder for

å innhente ytterligere informasjon.

Emnebeskrivelse

En vesentlig oppgave for all musikkpedagogisk utdanning er å gi et reflektert forhold til

musikk som fag og til musikkpedagogens yrkesidentitet. En slik innsikt vil kunne sette

studenten i stand til å gå inn i yrkesrollen på en yrkesetisk og konstruktiv måte. Denne

fagkunnskapen vil også være et redskap for å kunne begrunne egen virksomhet og for å kunne

bidra til fornying av fagfeltet. Det fokuseres på musikkpedagogisk virksomhets egenverdi,

samt dens funksjon når det inngår i andre sammenhenger.

Emnet omfatter følgende temaer:

- Musikkpedagogiske yrkesfunksjoner i kirke og samfunn

- Yrkesidentitet og yrkesmusikk

- Personlighetspsykologi og identitetsutvikling

- Musikalitet og musikkopplevelse

Musikkpedagogiske yrkesfunksjoner i kirke og samfunn

Det er viktig at studenten tilegner seg en helhetlig oversikt over de musikkpedagogiske

5


yrkesfunksjoner som kirker, organisasjoner og samfunnet som helhet representerer. Ulike

pedagogiske utfordringer relatert til ulike yrkesfunksjoner vil her stå sentralt.

Det settes fokus på:

- Musikkpedagogisk teori relatert til ulike musikkpedagogiske profesjoner

- Psykologiske og personlige krav som stilles til en musikkpedagog

- Musikkpedagogisk teori som redskap til å analysere musikkpedagogiske utfordringer

Yrkesidentitet og yrkesmusikk

Musikkpedagogens rolle som lærer og verdiformidler er nøye knyttet til yrkesutøvelsen. Synet

på egen rolleutøvelse og de konsekvenser dette har, er viktig for de mennesker pedagogen

møter gjennom sitt arbeid. Hva det vil si å leve med musikkpedagogiske utfordringer over tid

med en bestemt gruppe mennesker, vil her stå sentralt.

Det settes fokus på:

- Yrkesetikk og verdibevissthet

- Musikkpedagogen som leder og veileder

- Yrkesidentitet og personlighetsutvikling

- Yrkesrolle og selvvurdering

Personlighetspsykologi og identitet

Studenten skal tilegne seg basiskunnskaper innen personlighetspsykologi og

identitetsforståelse. Musikkpedagog som yrke innebærer nære og personlige relasjoner til

andre mennesker. Det er derfor en nær sammenheng mellom evnen til psykologisk innsikt hos

seg selv og andre og et kreativt pedagogisk miljø.

Det settes fokus på:

- Teorier om personlighet og identitet

- Personlighet og grupperelasjoner

- Personlighet og musikalsk utvikling

- Personlighet, kreativitet og mestring

- Læringspsykologi

Musikalitet og musikkopplevelse

Gjennom sitt virke som musikkpedagog skal studenten bidra til å fremme musikalitet hos den

enkelte elev og til å skape grobunn for et vidt spekter av musikkopplevelser. Dette innebærer

at studenten må sette fokus på egen musikalitet, hvordan den kan utvikles, og hvordan den på

en kreativ måte kan nyttes pedagogisk. Opplevelsesaspektet er avgjørende i den pedagogiske

formidlingsprosessen, og det vil i dette emnet bli satt fokus på hvordan nettopp

musikkopplevelsen kan frigjøre menneskelige ressurser og prege livskvaliteten.

Det settes fokus på:

- Kortfattet innføring i ulike musikalitetsteorier

- Musikkterapi

6


- Musikk, kreativitet og opplevelse

Pensumlitteratur

Imsen, Gunn. 2005. Elevens verden. Oslo: Tano/Aschehoug. 485 s.

Bjørkvold, Jon Roar. 1989. Det musiske menneske. Oslo: Freidig Forlag. (s. 133–201 - 68 s.)

Undervisningsform

Undervisningen foregår i samlet klasse der det vil bli lagt vekt på samtale og

meningsutveksling ut fra spesielle emner. Arbeidet med emnet vil få en selvfølgelig

tilknytning til Fagdidaktikk og Praksisstudiet. I studentenes planleggings- og vurderingsarbeid

er det viktig at disse tre emnene utgjør en helhet.

Det vil bli lagt vekt på et aktivt forhold til pensumlitteraturen i emnet, samtidig som det

forutsettes at studenten gjør seg kjent med den rikholdige sekundærlitteratur som finnes innen

fagfeltet. I så måte innbyr emnet til en aktiv bruk av biblioteket, noe som også vil være en

nyttig og nødvendig del av studentens fremtidige yrke.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- gjennomføre en skriftlig hjemmeoppgave på 3000 ord

- delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å kunne bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene.

Til grunn for karaktersetting i emnet ligger én skriftlig hjemmeoppgave. Ved

karakterfastsettelse benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

7


MU102 Fagdidaktikk (5 stp)

Emnekode

MU102

Emnenavn

Fagdidaktikk

Studiepoeng 5

Omfang

20 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester August – februar

Tilbys som enkeltemne Nei

Åpent for fjernstudenter Nei

Evalueringsform Prosjektoppgave på 3000 ord eller

et praktisk fagdidaktisk opplegg med teoretisk

refleksjon på 1000 ord

Kunnskapsmål

I fagdidaktikk for musikk er det sentralt at studenten får kjennskap til sentrale metodeverk og

læreplaner for faget.

Ferdighetsmål

Det er et mål at studenten skal være i stand til å forberede, gjennomføre og vurdere egen

undervisning. Det vektlegges å utvikle grunnleggende ferdigheter i å sette aktuell tematikk inn

i en didaktisk sammenheng.

Generell kompetanse

Det er et mål at studenten på grunnlag av sin kunnskap om læreplaner og teori kan utvikle et

selvstendig undervisningsopplegg for en utvalgt målgruppe.

Emnebeskrivelse

Studiet sikter mot å kvalifisere studenten for arbeid med musikk i skole, kirker og kristne

organisasjoner. Arbeid med musikk i det kristne arbeidet stiller musikkpedagogen ovenfor

utfordringer som bl.a. går på forholdet mellom musikk som mål og musikk som middel.

Fagdidaktikk tar utgangspunkt i at studenten på grunnlag av en personlig opplevelse av

musikken settes i stand til å formidle det kristne budskap gjennom denne på en så god måte

som ønskelig. Samtidig er ikke musikkaktiviteten i seg selv et rent mål i kristent arbeid, noe

som emnet tar hensyn til. På mange måter finner vi her at musikkarbeidet i forsamlingen

baserer seg på det samme forholdet mellom musikk som mål og musikk som middel som

undervisning i grunnskolen. Erfaringer med arbeidet i emnet vil utgjøre et godt grunnlag for

eller som et tillegg til en lærerutdanning i musikk

Emnet omfatter følgende temaer:

Planlegging av musikkopplegg i skole, kirker og kristne organisasjoner

- Stoff og metodevalg

- Metoder for undervisningsopplegg og konkret gjennomføring

- Vurdering av musikkopplegg i kirker og kristne organisasjoner

8


Planlegging av musikkopplegg i kirker og kristne organisasjoner

For å kunne gjennomføre målrettede og systematiske opplegg som tar hensyn til de ulike

sidene ved musikkarbeidet i de kristne organisasjoner, er det viktig at musikkpedagogen kan

planlegge både på kortere og lengre sikt. Fokus på læreplaner vil være sentralt, samt at

studentene utfordres til å vurdere planene og anvende dem kreativt i praksisstudiet.

Det settes fokus på:

Planlegging av ulike musikkopplegg:

- Målsettingsproblematikk i kirker og kristne organisasjoner

- Aktuelle læreplaner i musikk

- Arrangementsrekker

- Prosjekt (musikal, tema)

- Kirker og kristne organisasjoner lokalt og globalt

- Tverrfaglig samarbeid

Stoff og metodevalg

En viktig side av musikkarbeid i kirker og kristne organisasjoner er tilpasning av repertoaret

til målgruppen. Repertoaret har en viktig funksjon når det gjelder utvikling av personlige,

sosiale og kulturelle holdninger, kunnskaper og ferdigheter, som grunnlag for et rikere sosialt

og åndelig liv. Det er derfor viktig at studentene får en bred faglig basis for valg av repertoar.

De må også tilegne seg metoder for å arbeide med musikkaktivitetene på en måte som gir

forsamlingen opplevelsen av å bli tatt på alvor. Arbeidet med emnet skal ha som siktemål å

utvikle en selvstendig vurderingsevne og å gi studentene redskaper for å kunne videreutvikle

arbeidsområdet.

Det settes fokus på:

- Barnearbeid i kirker og kristne organisasjoner: Begynneropplæring

- Ungdomsarbeid i kirker og kristne organisasjoner.

- Gruppeundervisningsmetodikk

- Prosjektmetode

- Metoder for veiledning av instrumentalensembler

- Solo- og samspillrepertoar til bruk i musikkarbeid i kirker og kristne organisasjoner

- Metoder for utvikling av deltakernes uttrykksmessige og tekniske ferdigheter

- Metoder for skapende musikalsk virksomhet

- Metoder for innstudering og øving

Tilpasset musikkarbeid i kirker og kristne organisasjoner

En musikkpedagog som påtar seg musikkoppgaver i kirker og kristne organisasjoner har

ansvar for å gi et likeverdig og tilpasset tilbud som tar utgangspunkt i den enkelte deltakers

forutsetninger. Dette stiller store krav til musikkpedagogen. Dette gjelder ikke minst når

målgruppen består av mennesker med ulik kulturell og sosial bakgrunn, eller når

enkeltmedlemmer har ulike typer av utviklingshemninger. Utdanningen må derfor gi

studentene en metodisk og innholdsmessig beredskap for å møte disse utfordringene.

Prinsippet om tilpasset opplæring skal gjennomsyre hele fagdidaktikkstudiet, men de mer

metodiske aspektene tas opp som et eget emne.

9


Det settes fokus på:

- Differensieringsmuligheter innenfor målgruppens ramme

- Arrangering av repertoar med utgangspunkt i deltakernes forutsetninger

- Tilbud til deltakere med spesielle behov/ musikkterapeutisk innfallsvinkel

- Tilbud til deltakere med en annen kulturbakgrunn

- Oppsetting av forestillinger som del av musikkarbeidet

Vurdering av musikkopplegg i kirker og kristne organisasjoner

En viktig side ved musikklederens rolle er det veilednings- og vurderingsansvar lederen har

overfor medlemmene både faglig og personlig. Det forutsettes også at musikklederen skal

være i stand til å vurdere ulike sider ved sin egen musikkformidling. En musikkleder skal

dessuten kunne være aktivt med i vurderingen av den virksomheten han eller hun arbeider

innenfor, med tanke på å skape forbedring og fornying.

Det settes fokus på:

- Ulike former for veiledning og vurdering

- Yrkesetikk

Pensumlitteratur

Hanken, Ingrid Maria og Geir Johansen (1998): Musikkundervisningens didaktikk. Oslo:

Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 9, 10, 11 – s.17-95, 117-155, - 118 s.)

Bøe, Odd-Magne (2005): Musikkdidaktikk for grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.48-

194, 146 s.)

Hiim, Hilde og Else Hippe (1998): (s. 212 – 217, 190-201 - 18 s.)

Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Læreplan i musikk - fagdelen; (artikkel, 7 s. deles ut.)

http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspxid=2100&laereplanid=128961&visning=1

Undervisningsformer

Emnet vil forløpe med én time pr. uke fra august til februar. Undervisningen vil foregå i

samlet klasse. Det vil legges til rette for at studentene kan få presentere egne

undervisningsopplegg. Evaluering og samtale om stoff og metodevalg vil stå sentralt; med

utgangspunkt både i studentens egen undervisningsplan og i etablerte læreplaner. Emnet står i

nær forbindelse til emnene Pedagogisk teori og Praksis. Studenten får veiledning i arbeidet

med tematikk og problemstilling til prosjektoppgaven i Fagdidaktikk.

Evaluering

Studiekrav:

- delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær

- ha avklart problemstilling for prosjektoppgaven innen fristen

10


- gjennomføre prosjektoppgaven gjennom enten et praktisk fagdidaktisk opplegg + 1000

ord didaktisk refleksjon, eller gjennom en skriftlig prosjektoppgave på 3000 ord

- gjennomføre to obligatoriske økter med “microundervisning” à 20 minutter foran en

klasse på minimum 5 studenter

- delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å kunne bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Karakter settes basert på

hjemmeoppgave eller praktisk opplegg med refleksjonsnotat. Ved karakterfastsettelse

benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

11


MU103 Praksis (6 stp)

Emnekode

MU103

Emnenavn

Praksis

Studiepoeng 6

Omfang

Ca. 100 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester Hele studieåret

Tilbys som enkeltemne Nei

Åpent for fjernstudenter Nei

Evalueringsform At studenten innfrir krav til fremmøte og

gjennomføring

Skriftlig praksisrapport på 1000 ord

Kunnskapsmål

I praksis er det et mål at studenten skal være i stand til å gjennomføre egne

undervisningsplaner. Praksis er veiledet.

Ferdighetsmål

Studenten skal gjennom egen praksis tilegne seg konkrete undervisningsferdigheter i musikk.

Det vektlegges evne til å lage realistiske, gjennomførbare og velbegrunnede planer for

undervisningen.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne formidle musikk til målgruppen ut fra sentrale didaktiske hensyn: Mål,

innhold, metode, rammevilkår og lærer- og elevforutsetninger.

Emnebeskrivelse

Praksis omfatter følgende temaer:

- Undervisning og opplæring

- Samarbeid

- Musikkpedagogisk utviklingsarbeid

Undervisning og opplæring

Studenten skal ha praksis innenfor de arbeidsområdene det utdannes for. Praksis skal gi

erfaringer med bruk av ulike metoder, ulike måter å organisere arbeidet på og anvendelse av

forskjellige typer hjelpemidler

Det settes fokus på:

- Bruk av ulike arbeidsmetoder

- Organisering av gruppearbeid

- Prosjektarbeid

- Differensiering

- Veiledning og vurdering

12


Samarbeid

Studenten får gjennom praksis erfare samarbeid med andre musikkpedagoger og andre parter i

musikkpedagogiske arbeidssituasjoner. Dette kan skje enten ved samarbeid om opplegg med

andre studenter, eller ved deltakelse i ulike samarbeidsformer i tilknytning til

praksissituasjonen.

Det settes fokus på:

- Kollegasamarbeid

- Kontakt og samarbeid med praksissted, foreldre/foresatte, lokale – og politiske

myndigheter

- Undervisningssamarbeid med elever

Musikkpedagogisk utviklingsarbeid

Studenten bør få erfaring med musikkpedagogisk utviklingsarbeid i praksisperioden. Dette

kan skje enten ved at studenten i samarbeid med praksisveileder gjennomfører et opplegg,

eller ved at studentene observerer prosjektarbeid som er i gang på praksisstedet.

Det settes fokus på:

- Strategi for musikkpedagogisk utviklingsarbeid

- Kriterier for gjennomføring og vurdering av prosjektarbeid

- Ressursplanlegging

Pensumlitteratur

Olsen, Eiliv og Sylvi Hovdenak (2007): Musikk – mulighetenes fag. Oslo: Fagbokforlaget.

(Kap.1,2,6-9 – 104 s.)

Eidsaa, Randi Margethe og Gro A. Kamsvaag (2004): Sanger, septimer og triangler. Musikk i

skolen. Bergen: Fagbokforlaget. ( Kap. 1-5, 8-10 – 125 s.)

Undervisningsformer

Praksisopplæringen skal ha et totalt omfang på ca. 100 timer. Dette omfatter både den praksis

studenten selv leder, tid til observasjon, for- og etterarbeid, lærersamarbeid, møtevirksomhet,

samt veiledning fra praksisveileder. Av de 100 timene bør minimum 50 timer være

observasjonspraksis og praksis studenten selv gjennomfører, med hovedvekt på det siste.

Egen praksis og observasjonspraksis kan organiseres som ukentlig praksis og/eller som

periodepraksis. Det utarbeides en individuell praksisplan for den enkelte student.

Studenten vil normalt ha følgende praksisdeler:

- Musikk og menighetsarbeid

- Kor

- Musikkteater

- Musikk i grunnskolen

13


Praksisveiledning

Praksis skal være veiledet. Praksisveilederen har ansvar for at studenten får innføring i alle

sider ved arbeidet. Praksisveilederen må i sin veiledning forsøke å knytte problemstillinger fra

musikkpedagogisk virksomhet sammen med studentenes observasjoner, erfaringer og

refleksjoner. Verdien av praksis-studiet ligger i at studentene utvikler et tenkende og

analyserende forhold både til egne verdier og forestillinger om egen undervisning, og til

musikkpedagogikk i dag og tiden som kommer.

Det er avgjørende at studentene behersker grunnleggende musikkpedagogiske ferdigheter.

Veileders oppgave er å oppmuntre studenten til selvstendighet og til å finne sin egen stil som

musikkpedagog. Samtidig skal praksisveilederen hjelpe studenten til å se de grensene som

rammene for virksomheten (timetall, retningslinjer og plankrav, forutsetninger hos

målgruppen etc.) setter. Veilederen skal forsøke å vise studenten hvilke konsekvenser

arbeidsoppgavene, målgruppens utbytte av målene, valg av stoff, arbeidsmåter og

vurderingsformer, får.

Det er viktig at praksisveileder og student gjør seg kjent med hverandre i begynnelsen av

praksisperioden. Det bør klargjøres hvilke forventninger begge har til samarbeidet. Studenten

skal kjenne til prinsippene for veiledning og praksisveileders intensjoner og begrunnelser før

praksis tar til. Praksisveilederen bør klargjøre fremgangsmåten i veiledningen, og få frem

studentens egne behov, mål og ønsker. Så langt som mulig bør studenten formulere sin egen

praksisteori, dvs. syn på undervisning og læring, og oppmuntres til å prøve denne ut.

Praksisveileder og student planlegger arbeidet sammen. Studenten skal få reaksjoner på sine

planer før arbeidet starter. I løpet av praksisperioden skal studenten skrive ut praksisplaner for

en eller flere perioder, som kan brukes som veiledningsgrunnlag.

Etter gjennomføringen drøfter praksisveileder og student praksissekvensen. Særlig aktuelt er

forholdet mellom plan og gjennomføring og konsekvenser for videre planlegging.

Veiledningen skal fokusere på studentens ferdigheter i gjennomføringen av opplegget.

Studentens håndtering av det faglige emnet skal være et hovedtema i veiledningen.

Deltakernes/målgruppens engasjement og deltagelse er et annet hovedmoment. Studenten skal

få konkret tilbakemelding på ulike sider ved sin atferd i arbeidssituasjonen.

På alle disse punkter er både studentens og praksisveileders oppfatninger, erfaringer og

kunnskaper viktige bidrag til vurderingen. Som avslutning på veiledersamtalen bør de

involverte parter vurdere kommunikasjoner seg imellom og gjøre avtaler for det videre

arbeidet.

Det gjennomføres kontinuerlig observasjon av studentens praktiske dyktighet med

utgangspunkt i følgende kriterier:

a) Forhold til målgruppen/deltakerne

Studenten må ha god kontakt med målgruppen og ta hensyn til at deltakerne er ulike.

b) Hensikt og mål med opplegget

Studenten må ha en klar oppfatning av hva deltakerne skal få ut av opplegget når det gjelder

kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Det skal være en klar hensikt med opplegget.

14


Studenten må se sammenhengen mellom målgruppens forutsetninger og oppleggets mål og

innhold. Studenten skal levere en plan for sitt praksisarbeid til veileder. Kvaliteten på planen

skal trekkes inn i vurderingen.

c) Emneinnholdet

Utvalget av innhold skal være gjennomtenkt og passe målgruppens/deltakernes forutsetninger.

Studenten skal selv beherske emneinnholdet og være faglig ajour i sitt emne. Bruken av stoff

og hjelpemidler må vurderes i sammenheng med mål og forutsetninger.

d) Formidlingsprosessen

Studenten skal selv beherske et repertoar av ulike arbeidsmåter som er tilpasset arbeidets

egenart og mål. Studenten skal kunne skape et godt klima for utvikling hos

målgruppen/deltakerne. Det skal vurderes hvilke resultater studenten har oppnådd hos

målgruppen/deltakerne.

e) Bruk av ressurser og rammefaktorer

Studenten må bruke tid, rom, materiell, utstyr og planer på en hensiktsmessig måte.

f) Vurdering

Studenten skal veilede og vurdere deltakerne slik at det fremmer deres musikalske og

personlige utvikling. Studenten skal være mottakelig for tilbakemelding og kunne justere sin

egen arbeidsmåte. Studenten skal kunne motta veiledning og vise en positiv utvikling av sin

profesjonalitet som musikkpedagog.

g) Rollen som musikkpedagog

Studenten må ha klart for seg hva musikkpedagogisk arbeid innebærer både når det gjelder

eget arbeid og krav til samarbeid med andre. Studenten må stille krav til seg selv når det

gjelder egenutvikling og faglig nivå som musikkpedagog.

h) Praksisrapport

Studenten skal ved slutten av studieåret levere en avsluttende praksisrapport. Rapporten skal

dokumentere evne til praktiske dyktighet, systematisk beskrivelse, analyse og vurdering av

praksis ut fra musikkdidaktiske og pedagogiske perspektiver.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær

- utarbeide og levere praksisrapport på 1000 ord

- delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å kunne bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Emnet vurderes til

15


estått/ikke bestått.

16


MU111 Hovedinstrument (6 stp)

Emnekode

MU111

Emnenavn

Hovedinstrument

Studiepoeng 6

Omfang

26 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester Hele studieåret

Tilbys som enkeltemne Nei

Åpent for fjernstudenter Nei

Evalueringsform Avsluttende spill/sang-eksamen

Kunnskapsmål

I emnet skal studenten tilegne seg praktisk og teoretisk kunnskap om sitt instrument. Denne

kunnskapen skal relateres til den praktiske utøvelsen. Studenten skal få kjennskap til de

metoder og prosesser som er nødvendige for å kunne utvikle sine ferdigheter.

Ferdighetsmål

Det er et mål at studenten skal kunne anvende sin kunnskap om instrumentet på en selvstendig

måte, og bli i stand til å anvende metoder og egen musikalitet til nye tolkningsmessige

utfordringer.

Generell kompetanse

Studenten skal ha innsikt i de psykologiske og yrkesetiske problemstillinger som er knyttet til

utøvelsen av hovedinstrumentet. Å ha tilegnet seg en selvstendig refleksjon omkring dette og

å kunne anvende det musikkpedagogisk, vil være sentrale mål.

Emnebeskrivelse

Studenten kan spesifisere sin profil på hovedinstrumentet:

- Rytmisk

- Klassisk

Eksamensrepertoaret må domineres av den profil studenten har valgt, men det forhindrer ikke

at det også kan presenteres musikk som ikke entydig faller inn under profilen.

Rytmisk

Musikkarbeid i kirker og kristne organisasjoner i dag er ofte preget av improvisasjon og

gehørspill. Rytmisk musikkfordypning av hovedinstrument tar utgangspunkt i dette og vil gi

studentene et grunnlag for videre utvikling av egenferdighet og dyktighet på sitt instrument.

Det settes fokus på:

- Grunnleggende teknikker

- Utvikling av et personlig uttrykk/tolkning

- Stil- og sjangerforståelse

17


- Rytmikk

- Improvisasjon

- Besifringsspill, - akkompagnement/forsamlingsspill

- Formidling/fremføring

(For studenter som ikke har et akkordinstrument som hovedinstrument, vil det være naturlig å

utelate delemnet Besifringsspill og Akkompagnement. Det legges da opptil en større

fordypning i andre delemner.)

Klassisk

Gjennom musikkskoler og ulike musikklinjer har flere studenter fått en god klassisk skolering

på sitt hovedinstrument. Studiet ønsker å videreutvikle studentenes spilleforståelse,

musikalitet og tekniske ferdigheter og vise anvendelsesmuligheter også for bruk i kristent

menighetsarbeid.

Det settes fokus på:

- Grunnleggende teknikker

- Epoke -og stilforståelse.

- Samspill og interpretasjon

- Formidling/fremføring

Pensumlitteratur

Studenten legger opp et pensumrepertoar i samråd med faglærer og fagansvarlig for utøvende

emner.

Undervisningsformer

Studentene gis individuell undervisning en time (45 min.) pr. uke.

Undervisningen i hovedinstrument knyttes opp til musikklinjekor, samspill og miljøet på

skolen. Deltakelse på huskonserter og opptreden på større og mindre arrangement i skolens

regi, gir studenten verdifulle utfordringer og konkrete mål å arbeide mot. Det gjennomføres en

kontinuerlig observasjon av studentens innsats og utvikling på instrumentet, teknisk og

musikalsk.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær

- melde fra om eksamensrepertoar innen fristen, ultimo april

- gjennomføre en avsluttende eksamen på hovedinstrument

- delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å kunne bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene.

Det avlegges eksamen i hovedinstrument med utgangspunkt i et repertoar som legges opp i

samråd med faglærer og fagansvarlig for utøvende emner. Ved karakterfastsettelse benyttes

18


en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

19


MU112 Brukspiano/brukssang (4 stp)

Emnekode

MU112

Emnenavn

Brukspiano/brukssang

Studiepoeng 4

Omfang

27/12 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester Brukspiano hele studieåret. Brukssang i

vårsemesteret.

Tilbys som enkeltemne Ja

Åpent for fjernstudenter Nei

Evalueringsform Delta på den obligatoriske undervisningen med

mindre enn 30% fravær

Brukspiano: Deltagelse på minst én

internkonsert

Kunnskapsmål

I brukspiano/brukssang skal studenten få kunnskaper om hvordan pianoet/sangstemmen kan

nyttes på en elementær og kreativ måte og med et mest mulig praktisk siktemål. Pianoet og

sangstemmen er basis-instrumenter i det musikkpedagogiske arbeidet. Kunnskap om

grunnleggende metoder for egenutvikling og praktisk bruk i kor og ensembler, vil stå sentralt.

Ferdighetsmål

Det er et viktig mål at studenten skal kunne reflektere over sin egen faglige utøvelse og være

åpen for å kunne justere denne. I brukspiano/brukssang er det viktig at studenten, med basis i

tilegnet kunnskap, skal kunne forholde seg kreativ og aktiv til relevante problemstillinger.

Studenten skal kunne beherske teknikker og metoder som ligger til grunn for musikalsk

utvikling i piano og sang.

Generell kompetanse

Med basis i faglig kunnskap og praktiske ferdigheter, skal studenten være i stand til å

videreformidle grunnleggende prinsipper for piano og sang i en musikkpedagogisk

sammenheng.

Emnebeskrivelse

Emnet omfatter følgende:

- Brukspiano

- Brukssang

Brukspiano

På flere måter er pianoet et basisredskap i musikkpedagogisk arbeid.

Det settes fokus på:

- Grunnleggende klaverteknikk

- Enkelt akkompagnement, akkordspill og melodispill

- Enkel transponering

- Improvisasjon

20


- Spill til fellessang

- Besifringsspill

Brukssang

Bevisstgjøring av egen sangstemme er viktig for studentens egen musikalske utvikling.

Stemmebeherskelse vil være grunnleggende i de fleste musikkpedagogiske sammenhenger. I

Brukssang vil det settes fokus på hvordan stemmen kan nyttes som et pedagogisk redskap og

til å skape musikalske fellesskap. Det vil også være fokus på ulike arbeidsmetoder og enkel

arrangering for flere stemmer og i ulike stilarter.

Det settes fokus på:

- Sangtekniske særtrekk i rytmisk og klassisk musikk, samt folkesang

- Sang i skolen: praktisk og historisk

- Folkesang: teknikk og samsang

- Salmer og religiøse folketoner

- Stemmetrening for ulike stemmekategorier; barn ungdom og voksne

- Forsangerrollen; stemmen som forbilde og hjelpemiddel i instruksjon og ledelse av ulike

vokalensembler og forsamlinger

- Arrangering for ulike besetninger og ut fra ulike arrangeringsprinsipp

Pensumlitteratur

Faglærers utvalg av noter. På grunn av emnenes egenart vil dette måtte variere de ulike

studieår.

Undervisningsformer

Brukspiano har 45 min. undervisning pr. uke i to semestre. Undervisningen organiseres i

grupper på to studenter. Hver 4-5 uke samles klassen til fellesundervisning i form av

seminarer, akkompagnementstrening, interne konserter og øving på tvers av gruppene.

Brukssang har et omfang på 45 min. undervisning pr. uke i ett semester. I gruppen vil det bli

arbeidet noe individuelt med den enkelte student. Det vil også bli dannet et vokalt fellesskap

med sikte på å kunne arbeide med ulike pedagogiske utfordringer.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær

- i brukspiano delta på minst én internkonsert

- delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å kunne bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Emnet vurderes av

faglærer til bestått/ikke bestått.

21


MU113 Kordireksjon (6 stp)

Emnekode

MU113

Emnenavn

Kordireksjon

Studiepoeng 6

Omfang

48 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester Hele studieåret

Tilbys som enkeltemne Ja

Åpent for fjernstudenter Nei

Evalueringsform Én forberedende prøve

Avsluttende praktisk direksjonseksamen

Kunnskapsmål

I kordireksjon skal studenten få god kjennskap til slagfigurer og ulike direksjonsmåter.

Innføring i metodikk for oppvarming og innstudering er sentrale emner. Studenten vil få

kunnskap om korpsykologi og motivasjonsforberedelse relatert til korøvinger og opptreden.

Ferdighetsmål

I direksjonsfaget er det viktig å kunne beherske slagfigurene slik at de blir et middel til å

formidle musikalske intensjoner. Studenten vil møte et bredt repertoar fra ulike epoker, genrer

og kulturer. Åpenhet for ulike musikkuttrykk er sentralt. Et støttende klima i gruppen er

avgjørende for utvikling av kreativitet og frihet. Et bevisst forhold til tolkning og formidling i

møte med utøver/publikum er viktig.

Generell kompetanse

Studenten skal ha tilegnet seg grunnleggende prinsipper for taktering og kunne anvende disse

i tolkning av vokalmusikk. Videre skal studenten kunne fremvise innsikt i de

gruppepsykologiske prosesser som gjør seg gjeldende i korsammenheng.

Studenten skal ha innarbeidet et bevisst forhold til formidling og valg av repertoar i møte med

utøvere/publikum.

Emnebeskrivelse

Emnet omfatter følgende temaer:

- Taktering

- Innstudering – interpretasjon

- Opptreden og kommunikasjon

- Oppvarmingsmetodikk

Taktering

Til grunn for god korledelse ligger bl.a. sikker beherskelse av takteringsfigurer. Studenten får

i dette emnet en grundig innføring i hvor grunnleggende dirigentens bevegelser og fysiske

holdning er for det endelige resultat. Frihet og selvstendiggjøring står sentralt, noe som igjen

vil bli knyttet til studentens personlighet og kreativitet.

Det settes fokus på:

22


- Slagteknikk

- Innføring i takteringsfigurer

- Frigjøring og selvstendiggjøring

- Ulike direksjonsmåter (vokal, fri, og tekstlig direksjon)

Innstudering – interpretasjon

I dette emnet setts det fokus på korlederens individuelle forberedelse. Forholdet mellom

tekst/budskap og musikalsk fortolkning er et helt grunnleggende arbeidsfelt for en korleder.

Korlederens bevissthet om dette er avgjørende i innstuderingsprosessen med koret, og videre

for det musikalske resultat. Hvordan studenten skal arbeide for å få formidlet sine

fortolkninger til utøverne vil være sentralt.

Det settes fokus på:

- Praktisk partiturstudium

- Fortolkningsprinsipper

- Repertoarkunnskap

- Metodikk for forberedelse og gjennomføring

Opptreden og kommunikasjon

I dette emnet settes det fokus på prestasjon og fremførelse, og hvilke krav som vil bli stilt til

både korleder og utøvere. Motivasjon og konsertforberedelse vil stå i fokus, og hvordan det

kan legges et best mulig psykologisk grunnlag for en opptreden. Videre vil de fysiske

rammebetingelsene rundt en opptreden bli drøftet, samt korlederens rolle som leder og

organisator.

Det settes fokus på:

- Sceniske utfordringer til kormusikk

- Direksjon og kroppsspråk

- Korpsykologi

- Kordireksjon og ledelse

Oppvarmingsmetodikk

En bevisst bruk av oppvarmingsøvelser er viktig for et godt helhetlig resultat. Studenten skal

tilegne seg innsikt i og kunnskap om dette. Det vil bli gitt en innføring i etablerte

oppvarmingsøvelser, men også oppgaver i å utarbeide øvelser med utgangspunkt i konkrete

korsatser. Siktemålet er at korprøven skal få en så god forberedelse som mulig, både vokalt og

psykologisk.

Det settes fokus på:

- Intonasjonsøving

- Gehørtrening

- Klangøving

- Bruk av ulike oppvarmingsøvelser

23


Pensumlitteratur

Caplin, Thomas. 2007. Fra teknikk til musikk. En bok om korledelse. Oslo: Musikkhusets

forlag. 54 s.

Dahl, Tone Bianca. 2002. Korkunst. En bok for dirigenter om sang, korarbeid og

kommunikasjon. Stavanger: Cantando Forlag. 131 s.

Korlitteratur fra ulike norske og utenlandske forlag, ulike kategorier og epoker.

Undervisningsformer

Kordireksjon læres gjennom praksis. Det blir derfor vektlagt at studentene skal dirigere så

mye som mulig. Studentene deles i grupper som fungerer som øvingskor. Studentene dirigerer

hverandre etter tur, og øvingskoret og læreren gir studenten kommentarer til dirigeringen.

Et legges også opp til mindre observasjonspraksis, der studentene skal observere profesjonelle

dirigenter under øvelser og konserter.

Studenten gis tilbakemelding på sin dirigering fortløpende. Medstudenter og læreren er med

på å gi tilbakemelding. Det er viktig at studentens egenart får utfolde seg.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær

- melde fra om selvvalgt eksamensverk innen fristen

- gjennomføre en forberedende prøve og en avsluttende eksamen i direksjon

- delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å kunne bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Vurdering i emnet skjer

på grunnlag av en avsluttende eksamen i kordireksjon, der studenten skal kunne lede koret i

ett obligatorisk og ett selvvalgt verk. Ved karakterfastsettelse benyttes en gradert

karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

24


MU114 Samspill (2 stp)

Emnekode

MU114

Emnenavn

Samspill

Studiepoeng 2

Omfang

20 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester September – april

Tilbys som enkeltemne Ja

Åpent for fjernstudenter Nei

Evalueringsform Delta på den obligatoriske undervisningen med

mindre enn 30% fravær

Kunnskapsmål

I emnet Samspill skal studenten tilegne seg kunnskaper om hvordan musikalitet og musikalsk

utøvelse kan utvikles i en gruppe. Kjennskap til metoder og prosesser som kan fremme

kreativt samspill vil stå sentralt.

Ferdighetsmål

I samspillgruppen forventes det at studenten skal kunne bidra aktivt og fremme selvstendige

musikalske løsninger og idéer. Studenten skal fremvise evne til selvjustering og arbeide for

samlende musikalske resultater.

Generell kompetanse

Studenten skal ha tilegnet seg sang- og spilleforståelse relatert til mindre ensembler og selv

være i stand til å lede slike.

Emnebeskrivelse

Emnet omfatter følgende:

- Vokalensemble

- Instrumentalensemble

Vokalensemble

- Duo

- Trio

- Kvartett

- Større ensembler

Instrumentalensemble

- Kompgruppe

- Strykergruppe

- Blåsegruppe

- Sammensatt ensemble

25


Pensumlitteratur

Lærer gjør et utvalg av repertoar som er tilpasset gruppenes sammensetning og studentenes

ferdigheter.

Undervisningsformer

Studenten velger en eller flere ensemblegrupper alt etter interesse og instrumentalbeherskelse.

Faglærer veileder i denne prosessen. Instrumentalsammensetningen varierer fra år til år.

Opplegget er derfor fleksibelt, tilpasset de ressursene som er i miljøet.

I tillegg til de studieorganiserte samspillgruppene oppfordres studentene til å spille sammen i

ulike grupper på fritiden.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær

- delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å få karakteren “bestått” i emnet må studenten ha fullført alle studiekravene.

26


MU121 Satslære (7 stp)

Emnekode

MU121

Emnenavn

Satslære

Studiepoeng 7

Omfang

48 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester Hele studieåret

Tilbys som enkeltemne Ja

Åpent for fjernstudenter Ja

Evalueringsform Hjemmeeksamen

Kunnskapsmål

I emnet satslære skal studenten tilegne seg kunnskaper og prinsipper for 2-og 3-stemmig

vokalsats, men med hovedvekt på tradisjonell koralsats. Utvikling av stilforståelse og

analytiske ferdigheter vil stå sentralt.

Ferdighetsmål

Kunnskapsprogresjonen forutsetter jevnlig oppgaveskriving som innebærer harmonisering og

analyse av koralmelodier og noe annet melodistoff. Det forventes at studenten deltar aktivt i

evalueringen av egne og andres oppgaver som legges frem i plenum.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne gjøre rede for arrangements-prinsipper for 2-og 3-stemmig vokalsats og

harmoniseringsprinsipper for 4- stemmig koralsats. Videre skal studenten ha tilegnet seg en

sikker noteskrivingsteknikk som grunnlag for videre studier og undervisning i emnet.

Emnebeskrivelse

Emnet omfatter følgende temaer:

- Harmonisk analyse

- Satsskriving

Harmonisk analyse

Harmonisk analyse er et viktig redskap både i satslære og musikkhistorie. I dette emnet settes

det fokus på oppbygning av enkeltakkorder, og den funksjon den enkelte akkord har i en

akkordrekke. Studiet vil bli gjort med utgangspunkt i koralsatser fra ulike tidsepoker. Det vil

videre bli fokusert noe på grunnleggende jazzharmonisering.

Det settes fokus på:

- akkordlære

- funksjonsanalyse

Satsskriving

Studenten skal opparbeide skriveferdigheter i satsskriving. 4- stemmig koralharmonisering vil

være den dominerende satsform gjennom hele kurset. Dette begrunnes med emnets relevans

til bl.a. musikkhistorie, der harmonisk analyse er en viktig del av verkanalysen. En annen

27


egrunnelse for denne vektlegging er den allsidige anvendelse denne satsformen har, og den

basis den i realiteten er også for andre satsformer.

Det settes fokus på:

- kortere innføring i 2 og 3-stemt vokalsats

- 4-stemt koralsats

Pensumlitteratur

Tveit, Sigvald. 1984. Harmonilære fra en ny innfallsvinkel. Oslo: Aschehoug/Tanum.

(190 s.)

Anbefalt:

Nesheim/Bjerkestrand. 1991. Grunnbok i musikklære. Oslo: Norsk Musikkforlag.

eller

Benestad.2004. Musikklære. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Undervisningsformer

Undervisningen foregår i gruppevis. Jevnlig oppgaveskriving er en grunnforutsetning

gjennom hele studieåret. Det skjer parallelt med at faglærer kontinuerlig presenterer nytt stoff

for studentene.

Den enkelte students arbeid skal jevnlig legges frem for hele gruppen til en uformell og

fruktbar evaluering. Faglærer kan presentere oppgavene på transparent eller ved å kopiere et

eksemplar til hver enkelt student.

Studentene skal gjøres kjent med hvordan dataprogrammer kan nyttes i

arrangementssammenheng. Dessuten kan det være en fruktbar måte å presentere oppgavene

via data.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- gjennomføre minimum 8 oppgaveinnleveringer som skal godkjennes av faglærer

Oppgavene må være levert og godkjent senest to uker før avsluttende hjemmeeksamen

starter

- Delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å gå opptil eksamen i emnet, må alle studiekrav være bestått. Vurdering i emnet skjer på

grunnlag av én ukes hjemmeeksamen, der oppgaven vil bestå i å arrangere en koralmelodi for

4-stemt blandet kor a capella, samt en analyseoppgave. Ved karakterfastsettelse benyttes en

gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

28


MU122 Hørelære (4 stp)

Emnekode

MU122

Emnenavn

Hørelære

Studiepoeng 4

Omfang

25 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester Hele studieåret

Tilbys som enkeltemne Ja

Åpent for fjernstudenter Ja

Evalueringsform Én skriftlig eksamen på 50 %, 2,5 t.

Én muntlig individuell eksamen på 50 %, 20

min.

Kunnskapsmål

I hørelære skal studenten lære å gjøre god bruk av gehøret i møte med klingende og notert

musikk. Sentrale arbeidsformer er melodi- og rytmediktat, notasjon av akkordrekker, prima

vista sang, rytmelesing og gjenkjenning av akkorder. Analytisk lytting er også sentralt.

Ferdighetsmål

Det vil bli arbeidet med musikkens grunnelementer: melodi, rytme og harmoni. Studenten

skal oppøve grunnleggende ferdigheter i notelesning og lytting i skriftlige og praktiske

disipliner. Emnet er utøvende, og studenten oppfordres til å delta i kollokvier.

Generell kompetanse

Det er et mål at studentene skal være i stand til å videreformidle grunnleggende prinsipper for

gehørstrening. Dette innebærer også ferdighet i å kunne påvise forbindelser mellom hørelære

og andre musikkemner, særlig hovedinstrument. Det er videre et mål at studenten skal kunne

relatere hørelæreferdigheter til musikk fra ulike kulturer, epoker og sjangre.

Emnebeskrivelse

Emnet omfatter følgende temaer:

- Skriftlig hørelære

- Muntlig hørelære

Skriftlig hørelære

Gjennom individuell trening siktes det inn på at studenten skal utvikle sine ferdigheter i

notasjon av melodier, rytmer og akkorder. Dette skal skje innen en bred musikalsk

referanseramme, der møte med musikk fra både vestlige og etniske kulturer vil stå sentralt.

Studentene må jevnlig få relatert lærestoffet til musikk fra ulike tidsepoker gjennom

notemateriale.

Det settes fokus på:

- Melodidiktat

- Rytmediktat

- Harmonidiktat

29


Muntlig hørelære

Gjennom individuell trening siktes det inn på at studenten skal utvikle sitt musikalske gehør

gjennom aktiv lytting til ulike melodi -, rytme - og akkordstrukturer. Dette skal skje innen en

bred musikalsk referanseramme, der møte med musikk fra både vestlige og etniske kulturer

vil stå sentralt.

Studentene må jevnlig få relatert lærestoffet til musikk fra ulike tidsepoker gjennom

notemateriale.

Det settes fokus på:

- Prima vista- sang

- Rytmelesing

- Akkordlytting og identifisering av akkordrekker

Pensumlitteratur

Johansen, Niels Eskild (2005): Rytmer fra bladet, Norsk Musikkforlag, Oslo

Johansen, Niels Eskild (1996): Melodilesing, Norsk Musikkforlag, Oslo

Undervisningsformer

Undervisningen vil foregå i grupper på 4-6 studenter. Individuell høring og individuelle

prestasjoner vil stå sentralt i undervisningen. Det er derfor viktig at faglærer legger til rette for

at undervisningen kan foregå under betingelser som skaper trygghet og utløser musikalsk

nysgjerrighet.

Hørelære vil også bli knyttet til studentens instrumentalundervisning, og på en kreativ måte

utnytte studentens instrumentalrepertoar i gehørstreningen.

Studentene utfordres både individuelt og som gruppe. Det må legges vekt på at sang, rytme,

harmoni og bevegelse kan oppleves som en utfordrende og meningsfull helhet. Ikke minst kan

møte med musikk fra utenomeuropeiske kulturer bidra til dette.

Relevante dataprogrammer vil bli nyttet i undervisningen.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- gjennomføre to skoleeksamener som dekker skriftlig og muntlig hørelære:

- gjennomføre en 2,5 timers skriftlig skoleeksamen som teller 50 %

- gjennomføre en individuell muntlig eksamen på 20 minutter som teller 50 %

- delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å kunne bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Vurdering i emnet skjer

på grunnlag av to skoleeksamener som hver teller 50 %. Ved karakterfastsettelse benyttes en

gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

30


MU123 Musikkhistorie (10 stp)

Emnekode

MU123

Emnenavn

Musikkhistorie

Studiepoeng 10

Omfang

65 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester Hele studieåret

Tilbys som enkeltemne Ja

Åpent for fjernstudenter Ja

Evalueringsform 2 avsluttende skriftlige eksamener:

Musikkhistorie I i høstsemesteret

(40 %), 4 t.

Musikkhistorie II i vårsemesteret

(60 %), 4 t.

Kunnskapsmål

Studenten skal få kjennskap til hovedstrømninger i vestlig musikkhistorie, med hovedvekt på

kirkemusikk. Det vil også bli fokusert på hovedstrømninger i populærmusikkens historie. Stil

– og verkanalyse vil utgjøre en betydelig del av undervisningen.

Ferdighetsmål

Studenten skal tilegne seg ferdigheter i stilanalyse og verkanalyse og kunne relatere dette til

den musikkhistoriske kunnskapen. Gjennom aktiv lytting skal studenten oppøve ferdighet i

partiturlesning og evne til å kunne formidle et musikkverks form og egenskaper.

Generell kompetanse

Studenten skal være i stand til å kunne formidle hovedkjennetegn ved ulike musikkhistoriske

epoker, ha tilegnet seg det nødvendige verktøy for analyse og kunne anvende dette.

Emnebeskrivelse

Emnet har følgende temaer:

- Historie

- Analyse

Emnet er delt i to hoveddeler: Musikkhistorie I (tidlig musikk/gregorianikk til og med barokk)

og Musikkhistorie II (rokokko/wienerklassisisme til og med nyere tid).

Historie

I musikkhistorie skal studentene få en innføring i hovedretningene i vestens musikkhistorie -

med hovedvekt på kirkemusikk -, fra og med middelalderen og frem til vår egen tid. Dette vil

være den dominerende del av emnet.

I tillegg vil det ble gitt en innføring i populærmusikk og utenom-europeiske musikkulturer.

Emnet vil være nært knyttet til emnet ”Analyse”.

Det settes fokus på:

31


- Innføring i musikkhistoriske epoker

- Europeisk musikk med vekt på kirkemusikk

- Populærmusikk

Analyse

Dette emnet vil ha en nær tilknytning til emnet ”Historie”. Studentene skal opparbeide seg

ferdigheter i stilforståelse og stilanalyse. Form og struktur er bærende elementer i et

musikkverk, og gjennom aktiv lytting skal studentene oppøve evnen identifisering og

gjenkjennelse.

Det settes fokus på:

- Verkanalyse og partiturstudier

- Formlære

Pensumlitteratur

Nesheim, Elef: 2004. Musikkhistorie. Rev.utg. Oslo: Norsk Musikkforlag. 419 s.

Grinde, Nils. 1993. Norsk musikkhistorie. Oslo: Universitetsforlaget. S. 86-99, 103-106, 107-

108, 111-127, 133-158, 160-161, 184-188, 210-291.

Hamburger, Povl. 1967. Musikkens historie. Oslo: Pensumtjeneste 1995. Kap. 2 og 3. S. 21-

31, 39-61, 64-67, 69-74, 86-91, 95-107.

Undervisningsformer

Undervisningen i musikkhistorie vil foregå i samlet klasse. Emnets egenart nødvendiggjør at

faglærer positivt legger til rette for gruppearbeid, oppgaveskriving og samtale i plenum.

I arbeidet med vestens musikkhistorie må studentene regelmessig få stifte bekjentskap med

musikken via aktiv lytting, noter og partiturer.

Lærestedets musikksamling og musikkanlegg blir et hovedredskap i undervisningen.

I studiesammenheng må emnet ytterligere styrkes ved at

- faglærer vil oppfordre studentene til å nytte seg av musikkulturelle tilbud som konserter,

opera, musicals etc.

- verker fra musikkhistoriepensumet nyttes i skolens kor- og instrumentalensembler.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- gjennomføre to skriftlige eksamener i henholdsvis Musikkhistorie I, 4 timers skriftlig

skoleeksamen (teller 40 %) og Musikkhistorie II, 4 timers skriftlig skoleeksamen (teller

60 %).

- delta i evalueringen av studietilbudene

32


Vurdering:

For å kunne bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene. Vurdering i emnet skjer

på grunnlag av to skoleeksamener som hver teller henholdsvis 40 % og 60 %. Prøvene

innbefatter verkanalyse og delspørsmål fra pensum. Ved karakterfastsettelse benyttes en

gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

33


MU124 Hymnologi (5 stp)

Emnekode

MU124

Emnenavn

Hymnologi

Studiepoeng 5

Omfang

25 timer

Forkrav

Ingen

Undervisningssemester Høstsemesteret

Tilbys som enkeltemne Ja

Åpent for fjernstudenter Nei

Evalueringsform Gruppeeksamen (3000 ord)

Kunnskapsmål

I emnet Hymnologi skal studenten få en innføring i sang- og salmehistorie fra kirkens første

tid og frem til i dag. Salmens bakgrunn i GT og NT vil ha et vesentlig fokus. Videre vil det

settes fokus på sanger og salmers betydning for ulike kirkesamfunn og

misjons/vekkelsesbevegelser. Studenten skal tilegne seg metoder for salmeanalyse.

Ferdighetsmål

Det er et mål at studenten skal tilegne seg en meddelende innstilling i emnet gjennom

salmesang og meningsutveksling. Bruk av vurderingskriterier og metoder for salmeanalyse vil

være en viktig målsetting for studentens ferdigheter i emnet.

Generell kompetanse

Studenten skal kunne bidra med en reflektert og praktisk anvendelse av salmer og sanger i

ulike gudstjenestelige sammenhenger. Det forventes evne til å kunne formidle kunnskap om

salmens betydning for kirke og misjon, samt i et større samfunnsmessig perspektiv.

Emnebeskrivelse

Emnet omfatter følgende temaer:

- Den kristne sangens røtter

- Hymnologi, kirkehistorie og vekkelsesbevegelser

- Hymnologi i møte mellom kulturer

Den kristne sangens røtter

I emnet hymnologi vil den historiske innfallsvinkel være både viktig og nødvendig.

Den kristne sangens røtter i jødisk tradisjon slik det kommer til uttrykk i Det gamle

testamente, Salmenes bok og Det nye testamente, vil være en berikende innfallsvinkel for

studenter som ellers også får undervisning i kirkehistorie og misjonsteologi.

Det settes fokus på:

- Sang og musikk i GT

- Sang og musikk i NT

34


Hymnologi, kirkehistorie og vekkelsesbevegelser

I undervisningen vil det være naturlig at det knyttes nære forbindelser mellom

hymnologihistorie og kirkehistorie. Den kristne sangens bakgrunn i reformasjonen vil

eksempelvis være sentral i denne sammenheng. Videre vil søkelyset bli satt på hvordan

kristne vekkelser har skapt sang- og salmehistorie og hvordan det særegne ved vekkelsene har

kommet til uttrykk både i tekst- og melodistoff.

Det settes fokus på:

- Sang og musikk i oldkirken

- Salmediktning og kirkehistoriske retninger, med hovedvekt på reformasjonen

- Salmediktning og vekkelsesbevegelser

Hymnologi i møte mellom kulturer

Fra den kristne misjons møte med utenomeuropeiske kulturer finnes det mange interessante

eksempler på at respektfulle møter mellom kulturer kan gi grobunn for levedyktig musikk og

poesi. Hvordan dette har skjedd og hvordan det konkret har gitt seg utslag i sang- og

salmebokrepertoaret, vil stå sentralt i dette emnet.

Det settes fokus på:

- Tekst/melodi og kulturell identitet

- Misjonssalmer

- Salmer i en verdensomspennende kirke

Pensumlitteratur

Haavik, Åge.1991. Salmene som bibelutleggelse. Artikkel i Bibelen i Norge. Oslo: Det Norske

Bibelselskap. 28 s.

Kristensen, Vidar. 1991. Tro blir til sang. Oslo: Nye Luther Forlag. Ca. 110 s.

Wernø Holter, Stig. 2008. Kom tilbe med fryd. Innføring i liturgikk og hymnologi. Oslo:

Solum Forlag. S. 11-22, 47-154, 243-355

Wilson – Dickson, Andrew, Folke Bohlin. 1996 . Musik i kristen tradition. Stockholm:

Verbum Förlag. Ca. 250 s.

Utvalgte sanger/salmer fra:

Norsk Salmebok. 1985. Oslo: Verbum.

Salmer 1997. 1997. Oslo: Verbum.

Sangboken Syng for Herren.1983. Oslo: Lunde Forlag.

Sangboken Rop det ut. 1996. Oslo: Lunde Forlag.

35


Undervisningsformer

Det må gis rikelig anledning til å synge fra det sang- og salmerepertoar som gjennomgås.

Musikkanlegg og et bredt utvalg av plater med anvendelig musikk er en forutsetning for

undervisningen.

Studentene bør ha mulighet for å påvirke sang- og salmeutvalget, og det må gis rom for

samtale og diskusjon over tekst- og melodistoffet.

Studentene bør oppfordres til å besøke forskjellig kirker og menigheter med henblikk på et

nærmere studium av sangen og salmens plass i forsamlingen.

Arbeidet med gruppeoppgaven i hymnologi skal bidra til at studentene får mulighet til å gi

emnet en personlig profil.

Evaluering

Studiekrav:

Studenten skal:

- delta på den obligatoriske undervisningen med mindre enn 30% fravær

- gjennomføre en skriftlig gruppeoppgave på 3000 ord

- delta i evalueringen av studietilbudene

Vurdering:

For å kunne bestå emnet må studenten ha fullført alle studiekravene.

Vurderingen skjer på grunnlag av en gruppeoppgave i emnet. Ved karakterfastsettelse

benyttes en gradert karakterskala fra A til F, der E er laveste ståkarakter.

36


Vedlegg

Orientering om opptakskrav og opptaksprøver for Årsstudium i musikk, 60

studiepoeng, ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Studenter som søker til årsstudium i musikk, må oppfylle kravene til generell

studiekompetanse. I tillegg må studentene gjennom en opptaksprøve. Den består av to deler,

en muntlig del og en skriftlig del.

Muntlig del

Hørelære:

Søkeren må vise at han/hun er i stand til å synge enkle melodier fra bladet.

Hovedinstrument:

Søkeren må kunne dokumentere gode musikalske ferdigheter på sitt instrument. Det

godkjennes et vidt spekter av instrumenter, så sant det dokumenteres gode musikalske

ferdigheter på instrumentet. Repertoaret ved opptaksprøven er ikke begrenset til visse sjangre.

Det er en fordel at søkeren kan spille/synge fra ulike perioder og stilarter. Varigheten bør

forløpe seg til 10 – 15 minutter.

Det er også en fordel hvis søkeren kan fremvise beherskelse av flere instrumenter. Flere

instrumenter kan erstatte et hovedinstrument.

Skriftlig del

Musikkteori: (Anbefalt bok: Benestad: Musikklære, Aschehoug)

Søkeren må kunne fremvise elementære kunnskaper fra musikklæren:

Tonenavn og noteskrift

Fortegn

Dur- og molltreklanger (også i 1. og 2. omvending)

Intervaller

Skalaer (dur- og mollskalaer)

Hørelære:

Søkeren må kunne

gjenkjenne og skrive ned intervaller som blir forespilt

gjenkjenne og skrive ned forespilte dur- og mollskalaer

skrive ned enkle rytmemønstre

høre forskjell på dur og moll i forespilte treklanger og harmoniserte melodier

Musikkhistorie:

Søkeren må kunne fremvise kunnskap om hovedlinjene i

europeisk musikkhistorie (Anbefalt bok: Benestad: Musikkhistorisk oversikt,

Aschehoug)

eller tilsvarende kunnskaper i

etnomusikk

37

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!