Hva betyr fremtidig pensjon for deg? - Befalets Fellesorganisasjon

Konsekvenser av pensjonsreformen tyder på at befal ikke vil få
dagens økning på 2-8000 kr ved samordningen, i det man signaliserer
at SPKs garantipensjon også blir en del av ”samordningen”, forenklet
sagt. Den som vinner på dette er arbeidsgiver og Staten. Skjer dette,
har BFO fått forsikringer fra YS Stat, om at saken vil bli prøvet for retten.
Særaldersgrense
Befal har fått sin pensjoneringsalder på 60 år fastsatt ved lov. Dette er
en særaldersgrense og betyr at du ikke har lov å utføre yrke etter denne
alderen, med ett unntak som gjelder generaler/admiraler. De kan få
forlenget sin tjenestetid med ett år under helt spesielle omsten-digheter.
Dette har skjedd en gang de siste 10 årene, etter vår kunn-skap. Yrker
med særaldersgrense er under vurdering av regjeringen, men både
Forsvarssjef, BFO og hovedsammenslutningene kan ikke se at det er
grunnlag for å endre særaldersgrensene for befal.
85-års regel
Dersom antall år du har vært ansatt i Forsvaret (Staten) og din egen
alder er 85 år eller mer, kan du gå av med pensjon 3 år før aldersgrensen
for befal på 60 år, dvs. du kan gå av når du er 57 år med full
pensjon. Har du ikke full opptjeningstid (30 år), vil pensjonen bli
avkortet ifh til det
Oppsatt pensjon
Mange offiserer slutter i Forsvaret før oppnådd aldersgrense (60 år),
avdelingsbefal må slutte før oppnådd aldersgrense for stillingen. Disse
er de store taperne - pensjonsmessig sett. For det første øker opptjeningstiden
fra 30 til 40 år, for det andre får du først utbetalt pensjon ved
fylte 65 år og verdien ved samordningen med Folketrygden blir i
prinsippet redusert.
De første 3 år – en uførepensjonsforsikring
For å få pensjon fra SPK må du ha vært medlem i minimum 3 år. De 3
første årene gir bare en uførepensjonsforsikring. I det du passerer 3 år,
opparbeider du deg også pensjonsrettigheter iht loven og da medregnes
også de første 3 årene. Slutter du før tre år er gått, har du bare
opparbeidet deg pensjonsrettigheter iht Folketrygden. Dersom du
senere tar jobb i Staten vil du få medregnet tiden i Forsvaret, men du
må normalt dokumentere tilsettingsforholdet selv.
Uførepensjon i SPK kontra Folketrygden
Alle som har lønnet arbeid er forsikret gjennom Folketrygden dersom du
skulle bli skadet eller syk og ikke lengre er i stand til å utføre inntektsbasert
arbeid. De ytelser du får iht Folketrygden er langt dårligere enn de
du får som medlem i SPK. Blir du syk og sykdommen varer utover 49
uker og 5 dager, vil du har rett til uførepensjon avhengig av sykdomsbilde.
I sykeperioden opprettholder du lønn iht HTA § 18 og har krav på å
få de økonomiske tilleggene du normalt ville ha fått - om du var i arbeid.
Når SPK skal utbetale uførepensjon, skjer dette ved at man tar
utgangspunkt i siste måneds pensjonsgivende lønn. SPK vil fremregne
en sannsynlig lønnsutvikling og utbetale uførepensjon ifh til dette.
Uførepensjonen fra SPK utgjør 66 % av ditt pensjonsgrunnlag på det
tidspunktet du ble ufør. Dette er en vesentlig bedre ordning enn den
Folketrygden gir, ved fylte 67 vil uførepensjon og Folketrygden bli
samordnet på samme måte som ved pensjon.
Uførepensjon kontra yrkesskade
Uføreforsikringen skal sikre mot tap av inntekt som følge av de
begrunnelser som ligger i Folketrygden. Mange befal utsettes for risiko i
arbeidssammenheng og noen blir så skadd at befalet har krav på en
yrkesskadeerstatning, utover det faktum at arbeidsgiver iht HTA § 24,
skal dekke lønn i 49 uker og 5 kalenderdager pluss arbeidsgiverperioden
på 16 dager. I tillegg bærer arbeidsgiver utgifter ved sykebehandling og
helbredelse, samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den
utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige. BFO vil behandle
uførepensjon og yrkesskade på et senere tidspunkt.
Den nye pensjonsreformen
Den nye pensjonsreformen, som ble vedtatt av Stortinget i mai/juni
2009 er og blir en reform som medfører at flere vil få pensjon, Staten
sparer pensjonsutgifter, med den konsekvens at alle får mindre.
Pensjonsreformen omhandler alle borgerne og i vår sammenheng, fra
vernepliktige til general. Pensjonsreformen er et kapittel for seg og vi gir
en kort oversikt mot slutten av dette billaget.
Det kan se ut som om tusenvis av ansatte i offentlig sektor, kan miste
opparbeidet pensjon, ved at garantiregelen på 66 % pensjon, i fremtiden
beskrives som: En samlet pensjon fra folketrygd, AFP og ulike tjenestepensjonsordninger,
som tilsvarer 66 % av tidligere inntekt. Dette kan bety at befal
taper tusenvis av kroner i tapt pensjon pr måned ved fylte 67 år. Skjer
dette bør saken prøves for retten.
Litt om pensjon i praksis
Vi var en del befal, som starter samtidig på befalsskolen i 1974, som
18-åringer. Alle hadde forskjellige planer med det å ta en utdannelse
i Forsvaret, men fellesnevneren var lederutdannelsen og det å få noe
positivt ut av førstegangstjeneste. De fleste av oss så muligheten
til å legge opp noen penger, med tanke på senere sivil utdannelse.
Forsvaret som en god arbeidsplass og store utfordringer, fikk mange
av oss til å fortsette på kontrakt, åremålskontrakt, avdelingsbefal eller
som yrkesbefal og noen ender til slutt opp som pensjonister.
Aktivitetsbasert inntekt en pensjonsfare!
Befal har svært ofte mye vakt og øvelsesbelastning i perioden frem til
midten av 40-årene. Ny innretning av Forsvaret, med innsatsbaserte
styrkebidrag og kontinuerlig beredskap for tjeneste i internasjonale
operasjoner, innebærer høy inntekt i begynnelsen av karrieren. Etter
hvert får befalet i stor grad stabsstillinger i forskjellige avdelinger i
Forsvaret. Disse mister ofte også en god del av de tilleggene som i
dag er pensjonsgivende – dette gir en dårligere pensjon enn det man
kunne ha hatt. Partene i Forsvaret burde i større grad tenke pensjon
og lønnsmessige konsekvenser over tid, som konsekvens av ny
pensjonsreform.
Hans – en befalselev – han ville ha en lederutdannelse
Hans startet på befalsskolen for å få seg en lederutdannelse og en høy
inntekt med tanke på å legge opp noen kroner med tanke på en senere
sivil utdannelse. Første året avtjener han verneplikten og det året inngår
når vi snakker om lønnsansiennitet, som ikke har noe med pensjonsrettighet
å gjøre. Fra 2011 vil han få uttelling for førstegangstjenesten
– pensjonsmessig sett. (Denne ordningen er ikke gitt med tilbakevirkende
kraft i dette tilfelle).
I plikttjenesteåret (1 år) regnes han som ansatt og innbetaler 2 % av
pensjonsgivende inntekt til SPK, men slutter etter plikttjenesteåret. I
dette tilfelle er Hans uføreforsikret, mens han er i tjeneste, men har ikke
opparbeidet seg noen pensjonsrettigheter. Dersom Hans senere tar
jobb i statlig sektor, inngår denne tiden i opptjeningstiden på 30 år,
men han må oftest dokumentere tilsettingsforholdet selv. Om han ikke
fortsetter i Staten regnes hans 2 % innbetaling til SPK, for en ren
uføreforsikring.
Kari fortsetter som kontraktsbefal i noen år
Kari gjorde som Hans, men fortsatte på kontrakt etter plikttjenesten.
Hun gikk på kontrakt 2 år etter at plikttjenesten var slutt. Til sammen
har hun nå 4 år i Forsvaret, men kun 3 år med lønn. I årene med lønn
er hun uføreforsikret i SPK, men vil ikke ha opparbeidet seg noen
pensjonsrettighet, da grensen for å ha pensjonsrettigheter går på 3 år i
SPK. Hun vil få pensjonsmessig uttelling for disse 3 årene i
Folketrygden (ved fylte 67 år).
Om Kari hadde tatt ett år til på kontrakt, vil hun passere 3 års
grensen. Hun vil da få medregnet pliktåret, samt alle de tre årene på
kontrakt, som pensjonsopptjening i SPK og Folketrygden - i tillegg til å
være uføreforsikret. Som fenrik er det lite sannsynlig at hun ville ha
andre pensjonsgivende tillegg. Øvelse, vakt, overtid, kompensasjon for
4 T e m a h e f t e