pÃ¥ ubestemt tid - Utdanningsnytt.no

Reportasje | 20 Jenter er mest fornøyd med læreren Fotoreportasje | 24 Fra vær til vær 

Portrettet | 28 Rektor Rastløs Frisonen | 33 Tre ganger rundt jorda på ski 

10 

24. MAI 2013 

utdanningsnytt.no 

Elev i spesialtiltak: 

Utenfor 

på ubestemt tid

Redaksjonen 

10 

24. MAI 2013 


Innhold 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

12 

Hovedsaken: 

AVSTENGT FRA 

ORDINÆRSKOLEN 

På Altagård spesialtiltak 

sitter Martin (15) alene med 

to lærere. Det er ikke dem eller 

pedagogikken Martin mistrives 

med, men fagene blir tunge når 

han er mutters alene som elev. 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Bokansvarlig/korrekturleser 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Frisonen 

– Menn er samlere, og jeg samler på skiturer, 

sier Øyvind Wiik fra Drammen. Nylig 

feiret han 80.000 ski-kilometer. 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

Innhold 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 11 

Hovedsaken 12 

Kort og godt 18 

Ut i verden 19 

Reportasje 20 

Fotoreportasje 22 

Reportasje 26 

Portrett 28 

Friminutt 32 

Frisonen 33 

På tavla 34 

Innspill 36 

Debatt 40 

Kronikk 46 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 50 

Minneord 54 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

22 

Fotoreportasje 

Utdanning har fulgt elever ved Skolen i Væran, fra morgen til ettermiddag og 

fra vær til vær. 

2 | UTDANNING nr. 10/24. mai 2013

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

UTDANNING 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Gnient budsjett 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2012: 146.622 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Tidligere i mai måned la regjeringen fram sitt reviderte 

budsjett for 2013 og kommuneøkonomiproposisjonen for 

2014. I den sistnevnte foreslås det å øke de samlede inntektene 

for kommunesektoren med over 6 milliarder kroner, 

og det høres ut som en romslig påplussing. Når vi justerer 

for mulige pensjonskostnader, vil kommunene og fylkeskommunene 

samlet sitte igjen med mellom 300 og 800 

millioner kroner til styrkings- og kvalitetstiltak på blant 

annet skole og helse. Da er det – for å si det forsiktig – ikke 

lenger fullt så imponerende. For kommunene har rikelig 

med oppgaver å løse, som Unio-leder Anders Folkestad 

påpeker i en kommentar. 

26 xx 

Pepret med eksperimenter 

Ved Nordnorsk vitensenter fikk 30 barnehagelærerstudenter 

én dag med nøtter i matematikk, 

fysikk og kjemi, alt tilpasset barnehagebarn. 

Portrettet 

28 

Nylig gjenvalgt rektor ved Universitetet i Oslo, 

Ole Petter Ottersen, røper for Utdanning hvorfor 

han beundrer Edvard Munchs kunst. 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO 2 

-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Mer enn 30 skoler i Norge har 

spesialtiltak med bare én elev, 

slik som Martin, eleven Utdanning 

skriver om i temasaken i 

dette nummeret. 

Ill.foto: Bjarne Nygård, 

Samfoto 

Leder Ragnhild Lied 

1. nestleder Terje Skyvulstad 

2. nestleder Steffen Handal 

Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 

Barnehagene trenger mer penger og flere ansatte, det 

samme gjør skolene, sykehjemmene, kultursektoren og 

samferdselssektoren – vi trenger ikke ramse opp flere 

eksempler. For en regjering som vil prøve å vinne høstens 

valg ved å fortelle at alt er blitt så mye bedre de siste åtte 

årene, er dette alt annet enn godt nok. De første to årene 

etter valget i 2005 ble kommuneøkonomien styrket, men 

siden har det stort sett flatet ut. Vi leser ofte om kommuner 

som må stramme inn eller kutte ut viktige tilbud fordi de 

mangler penger. Og det er ikke på grunn av lokalt vanstyre, 

men på grunn av for trange økonomiske rammer. Vi ser 

det både i kommuner som er styrt av de rødgrønne og i 

kommuner med borgerlig styre. I tillegg til at dette rammer 

både barn og unge og eldre som står i kø for en sykehjemsplass, 

merker vi det daglig på det elendige veivedlikeholdet. 

Bevilgninger til gang- og sykkelveier blir det også smått 

med. 

Den politiske opposisjonen som kritiserer regjeringens 

opplegg, har ikke noe stort bedre å komme med. Ikke annet 

enn besvergelser om at de vil satse på lærerne og skolen 

dersom de kommer til makten i september. Høyre som sier 

dette aller tydeligst, har ingen konkrete planer om hvordan 

vi skal få utdannet nok lærere i årene som kommer. De 

ønsker heller ikke å støtte en norm for lærertetthet som har 

vært Utdanningsforbundets krav i en årrekke. Både Høyre 

og Venstre snakker heller om etter- og videreutdanning – 

som selvsagt også er svært viktig – men lærertetthet forbigår 

de helst i taushet. 

Vi håper at både barnehagelærere, lærere, ledere i barnehage 

og skole, elever og foreldre engasjerer seg i valgkampen 

som kommer. Det er viktig å stille opp på møter, 

engasjere seg i debatter og komme med klare og konkrete 

krav til politikerne – uansett hvilket parti de representerer. 

Da kan det være håp om at vi kan få en politisk utvikling 

som virkelig innebærer et steg framover, i et land som har 

ressurser til å kunne få til det aller meste. 


Aktuelt 

Økologisk i barnehagen 

Fylkesmannen i Buskerud har satt i gang et pilotprosjekt, der to barnehager skal dyrke sine egne 

økologiske grønnsaker. Prosjektet er et ledd i arbeidet for å nå målet om 15 prosent økologisk mat 

innen 2020, melder NRK Buskerud. 

Barnehage 

Læring i barnehagen 

under forskerlupen 

– Barnehagene søker nå en utvikling fram mot å bli en mer 

lærende organisasjon. Betyr det at de også utvikler et inspirerende 

og utfordrende læringsmiljø for barna, spør Ole Fredrik 

Lillemyr. 

Hvordan organiserer barnehagene læring Nå starter et forskningsprogram for å få svar på dette. 

FOTO: ALF OVE HANSEN 

Espira åpner fem barnehager i Oslo 

Totalt etablerer Espira barnehager for 500 barn 

og 100 ansatte i Oslo de neste to årene. 

Fra før driver Espira 75 barnehager med 7000 

barn og 2000 ansatte, og er med det en av landets 

største private barnehagedrivere. 

Den første nye barnehagen åpner som en midlertidig 

barnehage med 80 barn i Spirea Park på 

Økern 1. august 2013. I tillegg etableres to barnehager 

i Ensjøbyen, en i Torshovdalen og en på 

Grefsen stasjon. Sistnevnte blir en barnehage med 

ti avdelinger og totalt 180 barn. 

– Rekrutteringen av ansatte til vår første barnehage 

i Oslo pågår for fullt, sier administrerende 

direktør Marit Lambrechts i en pressemelding. 

TEKST Arne Solli, Første steg 

Lillemyr er professor ved Dronning Mauds Minne 

Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) 

i Trondheim. For å få svar på spørsmålet hans 

starter nå et forskningsprosjekt til 14,5 millioner 

kroner. «Ledelse for læring. Utfordringer for barnehager 

i Norge» er tittelen på prosjektet. 

Det er et stort behov for å belyse hvordan barnehagene 

nå organiserer læring for barn, ifølge 

Lillemyr, som skal lede prosjektet. På telefon til 

Utdanning legger Lillemyr til at det her til lands 

synes å være et behov for mer forskning i organisasjon 

og ledelse i barnehagen. 

Prosjektet er utviklet ved DMMH i samarbeid 

med medarbeidere ved Universitetet i Bergen 

(UiB) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). 

Foruten Lillemyr deltar førsteamanuensis Yngve 

Skjæveland, førstelektorene Kari Hoås Moen og 

Per Tore Granrusten og doktorgradsstipendiat 

Gunn Irene Heggvold fra DMMH, professor Kjetil 

Børhaug fra UiB, og førsteamanuensis Kjell-Åge 

Gotvassli fra HiNT. Særlig Gotvassli og Børhaug har 

tidligere bidratt til forskningen i barnehageledelse, 

blant annet gjennom å identifisere fire hovedtyper 

av lederfunksjoner i barnehagen, som pedagogiske 

funksjoner, administrative funksjoner, personalfunksjoner 

og strategiske eller eksterne funksjoner, 

og ved oppmerksomhet om utfordringer 

knyttet til de ulike funksjonene. 

– Vi håper alle som blir kontaktet om deltakelse 

i prosjektet vil stille seg positive til et samarbeid 

med oss, sier Lillemyr. 

Resultater fra delstudier og midlertidige analyser 

i prosjektet, vil bli formidlet gjennom foredrag 

og forelesninger i barnehagelærerutdanningen og 

ved relevante masterstudier. Resultatene vil også 

bli gjort kjent gjennom artikler og bøker i norsk 

og nordisk sammenheng og på egnete norske og 

internasjonale konferanser. 

Prosjektet involverer praksisfeltet i Trondheim 

og Bergen, samt i Klæbu kommune utenfor 

Trondheim i tillegg til forskningsnettverk i Norge 

og internasjonalt. 


Ny fylkesråd for utdanning 

Steinkjers varaordfører May Britt Lagesen (Ap) blir utnevnt som Nord- 

Trøndelags nye fylkesråd for utdanning i juni. Hennes «ilddåp» blir saken 

om mulige nedleggelser eller omstruktureringer blant fylkets videregående 

skoler. 

Snaut med barnehageplassar på Jæren 

For at alle barn med lovfesta rett skal få barnehageplass til hausten, må 

Time kommunen oppretta 53 nye barnehageplassar. Over heile Jæren melder 

kommunane at dei i haust ikkje vil ha plass til barn som ikkje har fylt eitt år, 

skriv Jærbladet. 

Høyere utdanning 

Studenttallet i høyere 

utdanning har økt med 38 

prosent siden tusenårsskiftet. 

Disse studerer ved 

Høgskolen i Telemark. 

ARKIVFOTO: ERIK SUNDT 

Ny teknologi åpner 

for flere studenter 

Høyere læresteder bør 

benytte IKT for å nå enda 

flere studenter, oppfordrer 

kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen. 

TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Siden tusenårsskiftet har Norge fått 

66.000 flere studenter. Det har institusjonene 

i høyere utdanning greid å takle 

gjennom økt fleksibilitet og ny teknologi. 

Slik oppsummerte Kristin Halvorsen ti år 

med kvalitetsreformen i et foredrag på 

Universitetet i Oslo. 

– Evalueringen av kvalitetsreformen 

viser en sektor som har klart å tilpasse 

seg 38 prosent flere studenter siden tusenårsskiftet 

og som har økt forskningspubliseringen 

og antallet doktorgrader, sa 

kunnskapsministeren og la til: 

– Institusjonene har fått en bedre dialog 

med andre samfunnsaktører og er mer 

internasjonalt orientert innen utdannings 

og forskningsfeltet. Vi har også fått en 

informasjonsteknologisk revolusjon. 

Kristin Halvorsen tok også for seg andre 

forbedringsområder: 

– Studentene bruker fortsatt for lang tid 

på å gjennomføre studiene. Men vi ser en 

svak forbedring i avlagte studiepoeng per 

student, og flere oppfyller utdanningsplanen 

de har, sa hun. 

I tillegg vil hun ha økt forskningskvalitet 

på internasjonalt nivå samt en bedre 

arbeidsdeling mellom institusjonene og 

mer konsentrasjon i fagmiljøene. 

Andre forbedringsområder er færre 

midlertidige stillinger og en mindre 

kjønnssegregert sektor. 

Halvorsen pekte også på svak ledelse 

på programnivå og lite samarbeid mellom 

fagpersonale på tvers av fag. 

Varsler ny stortingsmelding 

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan 

kvalitetsreformen har fungert i de ti 

årene den har virket og må derfor stille 

spørsmålet: Hvor har reformen brakt oss 

– og hvor går veien videre, sa Halvorsen 

og varsler at det vil komme en stortingsmelding 

basert på evaluering av reformen. 

– Norge har nå en befolkning der hele 

37 prosent av dem mellom 25 og 64 år har 

utdanning fra høyskole eller universitet. 

Arbeidslivet er blitt mer kunnskapsbasert 

og stiller større krav til de ansatte. I 

årene framover vil arbeidslivet ha minst 

behov for dem som kun har grunnskole, 

sa statsråden og viste til framskrivningene 

fra Statistisk sentralbyrå. 

Halvorsen varsler tiltak som: 1) Gjennomgang 

av finansieringen av universiteter 

og høyskoler. 2) Forsøk med 300 

rekrutteringsstillinger på åremål – 4 til 6 

år – med sikte på fast ansettelse, i første 

omgang realfag og teknologi, medisin og 

odontologi. 3) Økt innsats mot midlertidige 

ansettelser, gjennom en plan for 

redusert midlertidighet. Det er aktuelt å 

vurdere økonomiske virkemidler på sikt. 

Ville 

lære om 

seniorpolitisk 

arbeid 

Den svenske sosialforsikringsministeren, 

Ulf 

Kristersson, besøkte 

nylig Senter for seniorpolitkk 

(SSP). 

Han ville høre hvordan 

Norge jobber med seniorpolitikk, 

melder SSP i 

en pressemelding. 

I april tok han imot 

den svenske pensjonsutredningen, 

der det 

konkluderes med at 

svenskene må jobbe 

lenger, ellers rekker 

ikke pensjonene. 

SSP-direktør Kari 

Østerud informerte om 

hvordan SSPs arbeid 

er basert på forskning 

og utredninger fra 

ulike forskningsmiljøer, 

samtidig som SSP 

samarbeider tett med 

partene i arbeidslivet. 

Flere nyheter: 



Aktuelt 

30.000 åttendeklassinger på tur 

Halvparten av landets åttendeklassinger deltok på Turistforeningens Opptur-arrangement. Det er 

en økning på tjue prosent siden i fjor. Arrangementet ble arrangert for åttende år på rad, melder 

Turistforeningen. 

Arbeidsforhold 

Forskjellene i 

seniorpolitikk 

mellom kommunene 

er store. 

FOTO TOM-EGIL JENSEN 

Sparetiltak går ut over 

seniorpolitikken 

Når kommunene må spare, går 

det ut over seniorene i arbeidsstokken, 

hevder forskningsstiftelsen 

Fafo i en ny rapport. 

TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Seniorpolitiske tiltak blir nedprioritert over tid og 

må forankres bedre i kommunene, konkluderes det 

i rapporten, som er skrevet på oppdrag av KS, Unio 

og Senter for seniorpolitikk. 

De mest benyttete virkemidlene for seniorer har 

vært redusert arbeidstid, ekstra feriedager, bonusordninger 

og tilbud om seniordagen. Det har også 

blitt gjennomført seniorsamtaler, og ifølge en tilsvarende 

undersøkelse fra 2007 er disse tiltakene 

omtalt som vellykkede. 

I den nye undersøkelsen har forskerne sett på 

endringer i seks kommuner. Forskjellene er store. 

Blant annet har Skedsmo kommune i Akershus fått 

gode resultater, med en nedgang på 66,7 prosent i 

uttak av avtalefestet pensjon og en nedgang i uførepensjoneringen 

på 73,6 prosent fra 2003 til 2011. 

Dette kalles et resultat av blant annet gode holdninger 

og kultur for seniorpolitikken. 

Forsker i Fafo, Anne Inga Hilsen, sier at det ikke 

utelukkende handler om rettigheter og krav på 

goder, men å se muligheter – både for arbeidstaker 

og -giver. Men hun mener det er begrensninger 

for hva arbeidsgiver kan tilrettelegge for seniorer. 

–En generell utfordring er en felles forståelse for 

hva seniorpolitikk er og skal være, sier hun. 

Sikring for lærere 

– Seniorpolitikk krever målrettet og langsiktig 

arbeid. Den må være en sentral del av kommunenes 

politikk, sier Lasse Kolstad fra Unio. 

Han peker på at det mangler en del tall og dokumentasjon 

i undersøkelsen, og mener det er en del 

synsing. 

– Det er jo betenkelig at man former ny politikk 

innen seniorpolitikk på tro, ikke på dokumentasjon, 

sier han. 

– Skedsmo dokumenterer at innsatsen deres 

over tid virker og at det gir resultater. Det er viktig 

at vi bringer dette videre, og vi må utfordre kommunene 

slik at de jobber målrettet med seniorpolitikk, 

sier han. 

Kolstad viser til sikringen som undervisningspersonalet 

har i arbeidsavtalen. Den gir lærere en 

rett ved 55 og 60 års alder til å omdefinere arbeidstiden, 

slik at de får mindre undervisning og mer tid 

til andre pedagogiske oppgaver. 

– Det gir mange lærere en mulighet til å stå lenger 

i yrkeslivet, sier han. 

Svakhet i kommunene 

– Den største uenigheten mellom Unio og KS er 

nok hvordan pengene til seniorpolitikk skal brukes, 

sier Asbjørn L. Stavem, seniorrådgiver for 

arbeidsgiverpolitikk, i KS. 

Ni av ti kommuner har innført seniorpolitikk i en 

eller annen form – fra de tiltakene Fafo framhever 

som vellykkede til det som bare er en oppfyllelse 

av IA-avtalen. Stavem innrømmer at kommunene 

ikke har vært gode nok til å skille mellom individuelle 

ordninger og universelle ordninger. 

– Man lander på universelle ordninger fordi det 

er lettvint. Det er en svakhet at kommunesektoren 

ikke har tatt fatt på dette på individuelt nivå, sier 

han. 

Han mener at det er for seint å starte planleggingen 

av seniorkarrièren når man har fylt 60 år. 

– Da har mange tatt sin beslutning. Planleggingen 

bør starte tidlig, rundt 55 års alder, sier han. 


Små klasser øker ikke læringsutbyttet 

Å gå i en liten klasse fører til at svakerestilte elever gjør det bedre på nasjonale 

prøver. Likevel konkluderer Jon Marius Iversen i sin doktoravhandling 

med at klassestørrelsen ikke øker det totale læringsutbyttet, melder Forskning.no. 

Fire nye kvinnelige rektorer i Buskerud 

Buskerud fylkeskommune har tilsatt kvinnelige rektorer på Drammen, Åssiden, 

Lier og Numedal videregående skoler. På fylkeskommunens nettsider sier fylkesutdanningssjef 

Jan-Helge Atterås at det var mange gode søkere. 

Lærerpris 

Vinner skaper undring 

Annette Iversen Aarflot ved 

Eiksmarka barneskole i Akershus 

har vunnet Det Norske 

Videnskaps-Akademis lærerpris 

for 2013. 

Annette Iversen Aarflot 

og kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen. 

FOTO: EIRIK FURU BAARDSEN/ 

DET NORSKE VIDENSKAPS-AKADEMI 

TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

Aarflot er allmennlærer med fordypning i matematikk, 

naturfag og lese- og skriveopplæring. 

Prisen er på 50.000 kroner. Utdanning overvar 

utdelingen, som forgikk under Det Norske Videnskaps-Akademis 

årsmøte fredag 3. mai. 

Juryen fremhevet at Aarflot har lagt ned en særlig 

innsats som lærer. Hennes brennende engasjement 

for matematikk og naturfag har fått elevene hennes 

til å undre seg over mye. 

Inspirator 

Prisvinneren har ofte et helt trinn i naturfag, 84 

elever, og mange av hennes elever oppgir naturfag 

som sitt favorittfag. 

– Hun er veldig spesiell, innehar en solid fagkunnskap 

og yter mer enn en kan forvente. Veldig 

moro at det blir gjort stas på en så flott lærer, sa 

Mari Amundsen, rektor ved Eiksmarka skole før 

prisutdelingen. 

Bekymret for ensomme barn 

Én av fem barn og unge opplever ofte eller av 

og til å holdes utenfor aktiviteter de ønsker å 

delta i, ifølge Røde Kors. 

– Det er alarmerende at ensomheten blant barn 

og unge i Norge er så høy. Ensomhet i ung alder er 

en risikofaktor når det gjelder psykisk helse, sier 

generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid. 

Røde Kors og kartleggingskonsernet Ipsos presenterte 

7. mai en ny kartlegging av ensomhet blant 

barn og unge mellom 8 og 19 år. Ifølge kartleggingen 

er ensomheten aller størst blant jenter i videregående 

skole. Nesten halvparten av de barna som 

føler seg ensomme, oppgir at de forsøker å skjule 

sin ensomhet. 

– Røde Kors-frivillige er med på å tilrettelegge 

for en rekke åpne, inkluderende og gratis fritidstilbud 

for barn og unge, men det er behov for flere 

lokale tiltak, sier Havnelid. 

Barn fra økonomisk og sosialt vanskeligstilte 

familier er særlig utsatt, alt fra tidlig alder. Dårlige 

materielle levekår og lav utdanning øker risiko for 

sosial isolasjon og ensomhet. 

Allerede i 2009 kom en Fafo-rapport der ensomhet 

og unges psykiske helse ble trukket fram som 

to humanitære utfordringer i Norge. Nå etterlyser 

Røde Kors mer tidlig forebygging av ensomhet og 

psykiske lidelser. 

Forskerspirer 

Annette Iversen Aarflot har deltatt flere ganger 

med klasser i forskningskonkurransen «Årets 

Nysgjerrigper», konkurransen som organiseres 

av Forskningsrådet for å rekruttere barn og unge 

til forskeryrket. 

– Hvorfor syns vi forskjellige lyder er ekle Jeg 

har hørt på opptakene til Nysjerrigper-prosjektet 

som prisvinneren har gjennomført sammen med 

klassen, fortalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

før hun skulle dele ut prisen. Halvorsen sa at 

det var sånne lærere hun ønsket seg flere av, lærere 

som er faglig sterke og engasjert i sine elever, både 

faglig og sosialt. 

Annette Iversen Aarflots elever har kommet til 

Nysgjerrigper-finalen flere år og har blant annet 

vunnet 2. prisen for ett av prosjektene, i 2006. 2. 

klassetrinn hadde forskningsspørsmål var: «Hvorfor 

popper popcorn» 

Øvingslærer 

Aarflot er øvingslærer for lærerstudenter fra Høgskolen 

i Oslo og Akershus og veileder studentene 

fram mot å bli ferdige lærere. Det fremheves at 

hun har betydd noe helt spesielt når det gjelder å 

inspirere lærerstudentene til å velge naturfag som 

fordypningsfag. 

I statuttene for Det Norske Videnskaps-Akademis 

lærerpris heter det at formålet med prisen er 

å «premiere lærarar som gjer ein uvanleg god fagleg 

og pedagogisk innsats i den norske skulen, frå 

grunnskulen til og med vidaregåande skule. Det vil 

verte lagt vekt på læraren si evne til å leggje fram 

eit fagleg innhald på ein måte som vekkjer elevane 

si interesse for faget og som fremjar deira evne og 

vilje til å arbeide vidare med faget etter fullførd 

skulegong.» 

Prisen som er etablert til minne om Bertha og 

Daniel Føllesdal, ble første gang delt ut i 2009. 


Aktuelt 

Undervisning hindrer kjønnssykdommer 

Både smitte av kjønnssykdommer og aborter steg i Finland da seksualundervisningen på videregående 

skole var fjernet i årene 1994 til 2004, ifølge Susanna Åmann i Folkhälsan. Med obligatorisk 

seksualundervisning på timeplanen igjen sank talla, melder Forskning.no 

Bistand 

– Unicef kan 

gjøre enda mer 

– Innhold og kvalitet i undervisningen er fortsatt et stort problem 

i svært mange land og for svært mange barn verden over, slår sjef 

i Unicef, Anthony Lake, fast. 

Leder for Unicef, Anthony Lake, mener mye må gjøres for 

å bedre kvaliteten på undervisningen i utviklingsland. 

TEKST OG FOTO Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

- Jobben Unicef gjør for å skaffe undervisning til 

alle barn verden over, er ikke god nok, utdyper han 

i et møte med Utdanning på Litteraturhuset i Oslo, 

der han 8. mai deltok på et miniseminar arrangert 

av Unicef Norge. 

– Skal vi få kvalitet inn i de vanskeligste områdene, 

må vi gjøre noe med innholdet i undervisningen. 

Vi må utdanne dyktige lærere som kan 

snakke til ungene på deres lokale språk, sier Lake. 

- Ved siden av å utdanne flere lærere er det viktig 

å se hvordan teknologi som tekstmeldinger og 

datamaskiner i undervisningen kan få opp kvaliteten, 

legger han til. 

– Kvalitet i undervisningen gjelder ikke minst 

unger med funksjonshemninger, jenter og andre 

som blir diskriminert, sier han. 

Om en måneds tid settes i gang en kampanje for 

å gi flere funksjonshemmete barn undervisning. 

– De er usynlige fordi samfunnet ikke vil se 

dem, sier Lake. 

Han minner om at 250 millioner barn ikke får 

lære å lese og skrive. Samtidig forteller han om 

møter med mennesker verden rundt som har vist 

enorm vilje til utdanning: 

– Jeg har sett unger gå flere kilometer for å 

komme seg til klasserommet, mødre som ofrer alt 

for å gi ungene sine uniformer fordi skolen krever 

det, og jeg har møtt barn i Haiti som leser skolebøker 

på kveldstid under et gatelys på en bensinstasjon, 

fordi det var det eneste lyset i mils omkrets, 

sier Lake. 

– Du har besøkt klasserom og skoler verden over. I dag 

har du besøkt et klasserom her i Oslo. Hva er inntrykket ditt 

– Vel, det var lyst der. De hadde en trivelig lærer. 

De hadde like mange pulter som elever. Det var 

bøker overalt. Det er en situasjon som millioner 

av barn verden over drømmer om, sier Tony Lake. 

– Skatteinntekter gir utdanning 

– Verdenssamfunnet kan ikke betale for utdanning i land 

som selv ikke prioriterer dette, sier utviklingsminister 

Heikki Eidsvoll Holmås. 

Utviklingsland som får hjelp til å bygge 

opp gode skattesystemer, skaffer seg 

penger til å bruke på utdanning, understreker 

utviklingsminister Heikki Holmås. 

ILLUSTRASJONSFOTO: KIRSTEN ROPEID 

Det er ikke nødvendigvis slik at land med penger tilbyr god 

utdanning. Undervisning handler om politiske prioriteringer, 

utdyper Holmås overfor Utdanning. Han understreker at 

skal retten til utdanning overholdes, må mange land skaffe 

seg økte skatteinntekter. En del utviklingsland har svært 

lave skattesatser. 

- I Zambia har Norge brukt 12 millioner kroner for å 

hjelpe dem med å øke skatteinntektene. Dette har ført til at 

700 millioner kroner fra egne skatteinntekter har endt opp 

i undervisningssektoren, sier han. 

Samtidig understreker Holmås nødvendigheten av 

å støtte prosjekter som har til hensikt å øke kvaliteten i 

undervisningen. 

– God kvalitet krever gode lærere som bruker gode metoder. 

Derfor er det viktig å satse på lærerutdanningen og 

etterutdanning av lærere, sier Holmås. 


Prøysen for barnehage og skole 

I 2014 er det hundre år siden Alf Prøysen ble født. Det store programmet som 

planlegges i den anledning omfatter at det skal produseres materiale til bruk i 

barnehager og skoler i hele landet, melder Østlendingen. 

Kan ikke nok om mobbing 

- Når nyutdannete lærere ikke vet hva de skal se etter og hva de plikter, blir det 

veldig vanskelig å bekjempe mobbing, sier Børje Helander, rektor på Landås 

skole. Ni av ti rektorer i Bergen mener nyutdannete ikke kan nok om mobbing, 

melder Bergens Tidende. 

Utdanningsforbundet 

Assistenter 

kan danke ut 

pedagoger 

Ved privatisering av barnehagesektoren kan 

man frykte at unge assistenter som jobber kun 

noen år, foretrekkes framfor utdannede førskolelærere, 

ifølge rådgiver Stein Stugu. 


Uttalelsen kom under årsmøtet 

til Utdanningsforbundet i Tromsø 

18. april, da privatisering av barnehager 

var et hett tema. 

Bakgrunnen er at Tromsø kommune 

19. juni i fjor gjorde et vedtak 

som åpner for omfattende privatisering 

av kommunale tjenester. Rundt 

halvparten av kommunens barnehager 

er allerede private. 

Stein Stugu, som er rådgiver i De 

Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte, 

skisserte for årsmøtet hva 

som kunne skje ved en privatisering 

av barnehagene i kommunen. 

– Ved å privatisere ønsker man 

å spare penger. Hvor kan en spare 

Blant annet på pensjonene, de private 

aktørene tilbyr ikke samme 

pensjonsordninger. I tillegg vil en 

ikke ha ansatte med lang ansiennitet 

og dermed høyere lønn. Da kan man 

se for seg at det er ønskelig med unge 

assistenter som jobber kun noen år, 

sa Stugu. 

Han tror antallet ansatte i forhold 

til barn også vil bli et stridstema. 

– I Oslo har de sagt opp bemanningsnormen. 

Det er jo lett å tenke 

seg hvorfor. 

Ifølge Stugu vil trykket på de 

kommunale barnehagene også bli 

verre ved en konkurranseutsetting. 

Kommunen vil måtte holde kostnadene 

nede, en kommunal og en privat 

barnehageplass skal støttes med 

samme sum, sa Stugu. 

Massiv motstand 

– Hvis en ser at barnehagene blir 

dårligere, er det da mulig å reversere 

en privatisering spurte Lene 

Berglund fra talerstolen. 

– Det vil være mulig, men som 

oftest er det inngått seksårsavtaler 

som er juridisk bindende i den 

perioden. Skal en da kjøpe tilbake 

barnehagene, vil prisene ha steget. 

Ja, det vil være mulig, men om det 

da er penger og politisk vilje til det, 

er vanskelig å spå, svarte Stugu. 

Blant dem som entret talerstolen, 

var Beate Theodorsen: 

– Tromsø har veldig god kompetanse 

i sine barnehager. Byråd en sier 

at de vil fortsette å styrke kompetansen 

i barnehagene. Jeg er skeptisk til 

at vi mister styringen på barnehagene. 

Også Natalie Olsen delte sin skepsis: 

Å privatisere i barnehagene er å spare penger i barnehagene, ble det hevdet under 

årsmøtet i Utdanningsforbundet Tromsø. 

FOTO: ERIK M.SUNDT 

– Allerede i dag er det stort press 

i barnehagene, både for å beholde 

pedagoger og ha nok bemanning til 

enhver tid, sa Olsen. 

– Før vedtaket om privatisering av 

offentlige tjenester ble behandlet, sa 

vi ifra at vi var uenige, men vi ble 

ikke hørt. Vi skjønner at man må 

tjene penger for å drive næring, men 

her er det enkelte private aktører 

som tjener seg styrtrike på offentlige 

midler. Drift av skoler og barnehager 

bør det offentlige ha ansvar for, 

sa nestleder Rune Bakkejord. 

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen 

(H) sier til Nordlys at han skal gå 

forsiktig fram med privatiseringen. 

Privatisering av barnehager og hjemmehjelp 

er første ledd i en rekke forslag 

om privatisering av kommunale 

tjenester. Byrådslederen mener konkurranse 

øker kvaliteten og ønsker 

derfor private aktører velkommen. 


Aktuelt 

Hesten holder liv i skoler 

Uten hesteinteressen hadde trolig mange naturbruklinjer måttet legge ned, sier avdelingsleder for 

naturbruk og drift ved Søgne videregående skole, Knut Sigurd Haugå, til NRK. Ved naturbruklinjene i 

Lyngdal, Søgne og Tvedestrand øker andelen som velger hesterelaterte fag. 

Nytt kunnskapssenter 

Vil ha forskning 

ut til lærerne 

Kunnskapssenter for utdanning 

Skal samle og presentere systematiske kunnskapsoversikter 

i en åpen database. 

Skal bidra til forskningsbasert praksis gjennom å 

gjøre kunnskapen tilgjengelig for allmennheten. 

www.kunnskapssenter.no 

Norsk skole har vært for dårlig 

til å drive forsknings basert 

praksis, hevder professor 

Andreas Lund. Et nytt kunnskapssenter 

skal bringe den 

beste utdanningsforskningen 

ut til lærerne. 

TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Norge har lenge hatt et Kunnskapssenter for helsetjenesten 

som samler og systematiserer forskning 

og gir anbefalinger til politikk og praksis i helsevesenet. 

Nå har utdanningssektoren fått sitt Kunnskapssenter 

for utdanning. 

– Trengs det 

– Ja, fordi det som finnes av kunnskap i utdanningsforskningen, 

ligger veldig spredt og vanskelig 

tilgjengelig for dem som har mest bruk for den, og 

det er praksisfeltet. Et senter vil samle kunnskapen 

og gjøre den lett tilgjengelig. Da kan forskningen 

diskuteres og etterprøves på en helt annen måte, 

sier Andreas Lund, professor ved Senter for fremragende 

utdanning ved Universitetet i Oslo. 

Tror ikke på ensretting 

– Er det ikke en fare for at dette vil føre til en strømlinjeforming 

av norsk skole 

– Det er alltid en risiko, men jeg tror ikke den er 

særlig stor. Det er så mange stemmer og meninger 

på utdanningsfeltet, og det er lite historikk på 

monolittisk ensretting i sektoren. Det taler for at 

dette ikke kommer til å bli noen tvangstrøye. Tvert 

imot vil det danne grunnlag for en mer informert 

diskusjon, sier Lund, som tror det vil ta to-tre år før 

Kunnskapssenter for utdanning vil påvirke sektoren 

i stor grad. 

– Er norsk skole for dårlig til å basere sin praksis på 

forskning 

– Svaret er nok ja. Det finnes unntak, men i det 

Professor Andreas Lund tror ikke det nye Kunnskapssenter for utdanning, som er lagt til Oslo, kommer til å bli noen 

tvangstrøye for lærerne. – Tvert imot vil det danne grunnlag for en mer informert diskusjon, sier han. 

store og hele har det ikke vært en tradisjon for det. 

Da jeg selv var i praksis, var det aldri et aktuelt 

tema å gå til forskning for å innhente kunnskap 

om noe vi satt og lurte på. Vi spurte kollegaer, eller 

vi satt der i isolasjon og tørket tårene, sier Lund. 

Vil bryte mønstre 

Direktør for det nye senteret, Sølvi Lillejord, har 

gjennom flere måneder holdt foredrag og møter 

med forskjellige deler av utdanningssektoren for 

å finne ut hvor skoen trykker. 

– Hvor lang tid tar det før Kunnskapssenteret blir 

førende for praksis i norsk skole 

– Vi har ikke tenkt til å bli førende for praksis, for 

det er den enkelte lærer, barnehageansatte og leder 

som skal være førende, sier Lillejord. 

– Men dere vil systematisere forskningskunnskap og 

komme med anbefalinger 

– Ja, vi vil komme med anbefalinger, men vi 

får bare god praksis der forskning møter erfaring. 

Lærere har mange gode erfaringer med hva som 

virker og ikke virker. Grunnen til at de ikke slutter 

med det som ikke virker, er at det finnes en del tradisjonsbundne 

mønstre man ikke klarer å komme 

seg ut av, sier Lillejord. 

– Har norsk skole vært for dårlig til å drive forskningsbasert 

praksis 

– Mye av praksisen i skolen er forskningsbasert. 

Forskningskunnskap i skolen har vi hatt lenge, men 

sektoren har ikke hatt noen tradisjon for å snakke 

om forskningen de baserer seg på, sier Lillejord. 

>Les daglige nyheter på 



Aktuelt navn 

Med øye for Reagan 

Frp-leder Siv Jensens favorittbok forfekter fornuft, egoisme, kapitalisme 

og virkelighetens objektivitet, og handler om enkeltmenneskets 

ansvar for å styre sitt eget liv. Selv er hun fascinert av Ronald Reagan. 

TEKST Una Oksavik Oltedal | uo@utdanningsnytt.no 

FOTO Fremskrittspartiet 

Siv Jensen 

(44) 

Hvem 

Leder i Fremskrittspartiet 

(Frp) 

Aktuell 

Frp holder landsmøte 

24.–26. mai på Clarion 

Hotel Oslo Airport, 

Gardermoen. 

«Lars Monsen 

hadde vært en 

god lærer.» 

Hva er du opptatt av akkurat nå 

Akkurat nå er jeg opptatt av å forberede og drive 

en offensiv valgkamp, slik at FrP gjør et godt valg 

til høsten. 

Hvilke utfordringer har FrP på landsmøtet 

Vi har ingen store utfordringer og kommer til å 

fokusere på helse, utdanning, infrastruktur og kriminalitetsbekjempelse. 

Det vi vedtar nå, kan bli 

politikk etter 9. september. 

Hva vil det bety for ytringsfriheten hvis FrP 

kommer i regjering 

FrP har alltid vært, og vil alltid være ufravikelige i 

vårt forsvar av ytringsfriheten. Uten ytringsfrihet, 

intet demokrati. 

Har du noen gang gitt noe til en tigger 

Nei. Jeg kjøper =Oslo. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer 

Jeg ser for meg at Lars Monsen hadde vært en 

god lærer. Han inspirerer og motiverer, samtidig 

som han kan alt om friluftsliv. Det han har gjort 

gjennom «Ingen Grenser», er fabelaktig. 

Hvem ville du gitt straffelekse 

De andre partiene burde hatt en straffelekse når det 

gjelder økonomisk politikk. Stadig flere eksperter 

er enige med FrP i at dagens handlingsregel er lite 

treffsikker. Det er nødvendig å skille mellom forbruk 

og samfunnsøkonomiske investeringer i infrastruktur. 

Du får holde en undervisningstime for den 

norske befolkning. Hva handler timen om 

Den handler om hvordan det er mulig å kutte i det 

enormt oppblåste byråkratiet, og hvordan det er 

mulig å spare store summer som heller kan brukes 

på eldreomsorg, utdanning, politi og samferdsel. 

Hva liker du best med deg selv 

Jeg er stolt av å stå for mine meninger. 

Hvilke lag og foreninger er du medlem av 

Jeg er kun medlem av Fremskrittspartiet. Det er 

mange organisasjoner jeg godt kunne tenke meg å 

være medlem i, men av praktiske årsaker har jeg 

begrenset meg til FrP. 

Hva er din favorittbok 

«Kildens utspring» av Ayn Rand. 

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon 

Jeg er sjelden frustrert, men jeg elsker å trene. Det 

får meg til å koble av og lade batteriene. 

Hvem er din favorittpolitiker 

Ronald Reagan var en karismatisk president som 

det var spennende å følge. 

Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden 

Det viktigste er at alle bidrar med det man kan. Jeg 

bidrar med det jeg tror er den beste politikken for 

Norge og verden gjennom å kjempe for FrPs partiprogram. 

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka 

Jeg bruker Facebook veldig aktivt. Jeg legger ut 

alt fra politikk til litt mer hverdagslige ting. Blant 

annet fant jeg ut at jeg hadde vært partileder for 

FrP i syv år. Det måtte jeg fortelle til de som følger 

meg! Tiden flyr. 

Hvilke tvangshandlinger har du 

Jeg er frihetselsker og bruker ikke mye tid på å 

tenke på tvang. Jeg har hatt veldig mange frihetstanker! 


Hovedsaken 

Utenforeleven 

Avsteng 

fra nærskolen 

ILLUSTRASJONSFOTO: SARA JOHANNESSEN, NTB SCANPIX 

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

t 

Minst 30 skoler rundt om i landet har 

spesialtiltak for kun én elev. Det viser 

kartleggingen Utdanning foretok. Fagfolk 

er bekymret for de ensomme elevene. 


Hovedsaken 

SPESIALTILTAK 

På Altagård spesialtiltak sitter Martin (15) alene med 

to lærere. Han har ingen venner på skolen, fordi det 

ikke har vært noen å være venn med. 

TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

FOTO Alf Ove Hansen 

Utenforeleven 

Isolert fra klassen 

Martin har ingenting å utsette på lærerne, men 

han mistrives som eneste elev på Altagård. 

– Jeg blir usosial av å være her, sier han. 

Det nærmer seg langfriminutt ved Alta ungdomsskole. 

Martin (15) tar på seg den tykke jakka og 

begynner å gå. Det er tre kilometer fra bygningen 

hvor han er plassert til skolen der alle de andre er. 

Og like langt tilbake. Men det stopper ikke Martin. 

– I langfri er jeg mest oppe på skolen. Da sitter 

jeg mest og prater med guttene, sier han. 

Mer sosial kontakt får ikke Martin i løpet av 

skoledagen. Resten av tida må han være i spesialtiltaket 

som skolen tilbød ham for ett år siden, 

Altagård. Det er ikke en gård, men et nedlagt verksted. 

Det er ikke de to lærerne eller det pedagogiske 

opplegget ved Altagård Martin er misfornøyd 

med, men også selve fagene blir tunge når han er 

alene i klassen. Skolehverdagen på Altagård er mer 

praktisk rettet enn i et ordinært klasserom, men i 

løpet av uka er Martin innom alle fagene elevene 

på ungdomsskolen har. 

– Jeg gjør nesten ingenting. Sitter bare og leser, 

forklarer han. 

– Martin har alltid vært smilende og blid. Det 

siste året har han blitt mer og mer nedfor. Han sliter 

med å sove og er ikke den samme glade gutten 

han var, sier moren Ann Kristin Olsen. 

Det var ikke dette de så for seg da de i fjor vinter 

samtykket til spesialopplegget Alta ungdomsskole 

presenterte for dem. Martin gikk i åttende 

klasse. Han slet med matematikken, skulket 

enkelte timer og diskuterte med lærerne. Moren 

hadde selv bedt skolen om å få sønnen utredet for 

matematikkproblemene, og hun hadde fått ham 

henvist til pedagogisk-psykologisk tjeneste for å 

få hjelp til skolemotivasjonen. 

– Man angrer nesten på at man har bedt om at 

noe skulle bli gjort, sier Ann Kristin Olsen. 

Vil ikke ha mer «hjelp» 

Martin er ikke den eneste som er alene utenfor. 

30 skoler rapporterte i fjor at de har forsterkede 

avdelinger med kun én elev. 36 skoler har to elever 

i spesialtiltak. 

Martin har ingen diagnoser, men Ann Kristin 

Olsen så at sønnen trengte ekstra støtte på skolen. 

Hun ble lettet da skolen foreslo at Martin skulle få 

noen uker med intensiv opplæring. Slik hun forstod 

det, skulle han få én-til-én-undervisning og 

komme på nivå med de andre elevene rent faglig. 

Håpet var at det skulle få sønnen til å trives bedre. 

Læringen skulle foregå ved Altagård, en såkalt forsterket 

avdeling som allerede fantes i kommunen. 

– Vi forstod at det skulle være flere ungdommer 

der og at plasseringen var kortvarig, sier moren. 

Da det hadde gått noen uker, viste det seg imidlertid 

at man ved Alta ungdomsskole hadde tenkt 

noe helt annet. 

– Da de ukene var over, og alt hadde gått bra, 

trodde vi han skulle tilbake. Men da var det stopp 

fra ungdomsskolen. De ville ikke ha ham tilbake, 

sier Ann Kristin Olsen. 

I tillegg forsvant de andre elevene som var på 

Altagård. 

– Martin ble værende igjen alene, sier hun. 

Det er nå snart ett år siden. Martin har blitt mer 

og mer frustrert og skjønner ikke hvorfor han ikke 

fikk komme tilbake til skolen. Altagård fungerte 

ikke slik han hadde trodd. 

– Ikke noe fint, svarer Martin på spørsmålet om 

hvordan han har det på Altagård. 

– Plassen ser stygg ut. Det er ikke fint å være 

der. Det er dårlig luft, og jeg har jo vært der helt 

alene, sier gutten som egentlig skulle vært en ungdomsskoleelev. 

I stedet sitter han der. Flere kilometer borte fra 

alle kameratene. 

– De sa at jeg bare skulle være der en måned 

eller to, men så ble jeg nå der, sier han rolig. 

Møter og klager og søknader om å få komme 

tilbake har ikke ført fram, og mens moren kjemper, 

blir Martin stadig mer isolert. Han får lov 

til å være med klassen i noen få timer hver uke. 

Gymnastikk, mat og helse og elevråd er noen av 

fagene han innimellom får lov til å delta i. Men 

det er vanskelig. 

– Jeg føler meg annerledes. Vet ikke hva de 


De nye 

spesialskolene 

De statlige spesialskolene 

ble lagt ned i en 

omfattende reform i 

1992 fordi politikerne 

ønsket en mer inkluderende 

skole. 

20 år etter har det 

isteden vokst frem et 

mylder av lokale spesialtiltak 

myndighetene 

ikke har oversikt over. 

– Venner er jo så utrolig viktig i ungdomsårene. Det er vondt for meg som mor å se at Martin blir isolert og fratatt 

muligheten til å være en del av fellesskapet, sier Ann Kristin Olsen. 

andre tenker, men det føles nå sånn, sier han. 

– Han føler seg utenfor, og lærerne venter at han 

skal oppføre seg på en spesiell måte. Og da blir det 

jo ofte til at han gjør det, sier Ann Kristin. 

– Utfordrende elev 

Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å få en 

kommentar fra rektor Øystein Røsland ved Alta 

ungdomsskole, uten å få det til. 

Cicilie Kasboll er medlem av foreldrerådets 

arbeidsutvalg (FAU) ved Alta ungdomsskole: 

– Dette er ikke en sak jeg har kjennskap til. Vi i 

FAU har ikke fått noen henvendelser. Det er første 

gang jeg hører snakk om denne saken, svarer Kasboll 

da Utdanning ringer for å få en kommentar. 

Mor Ann Kristin Olsen har forståelse for at 

skolen syntes sønnen var en utfordrende elev. 

Martin har hatt problemer på skolen siden han 

var ti-elleve år. Foreldrene skilte seg, og et dødsfall 

i nær familie påvirket den unge gutten. Han 

hadde alltid slitt med matematikk, men etter dette 

endret adferden seg. Et par ganger havnet han i 

slåsskamp med noen medelever. 

– Jeg skjønner at det er forstyrrende å ha en elev 

som bråker og ikke følger med, men det er vel en 

adferd skolen burde kunne takle. Og gjør de ikke 

det, er det mulig å søke hjelp fra fagfolk, sier Ann 

Kristin. 

Martin hadde stygg språkbruk og kranglet med 

enkelte av lærerne. Skolen satte i verk tiltak og forsøkte 

med en tilpasset arbeidsplan, kortere økter 

og kontrakter mellom Martin og læreren, men det 

fungerte ikke optimalt. 

– De visste ikke hvordan de skulle tilpasse 

undervisningen til ham, og da sendte de han bort. 

Så er de kvitt det problemet. Men Martin er ikke 

voldelig eller går rundt med kniv eller noe sånt. 

Hadde han gjort det, kunne man jo forstått at de 

ikke kunne ha ham på skolen, sier hun. 

Etter plasseringen i Altagård spesialtiltak har 

moren sendt flere søknader om tilbakeføring, men 

ikke blitt hørt. Hun har tatt vare på all korrespondanse. 

Det er fattet enkeltvedtak slik loven krever, 

men smågruppetiltaket som skulle være en ekstra 

hjelp for sønnen, er blitt hans største problem. 

– Det er nesten blitt som en type straff. Nå opp- 

> 

5000 elever 

i spesialgrupper 

og -skoler 

Skoleåret 2011/2012 

kartla Utdanning at 

over 5000 elever har 

fast tilhørighet i spesialgrupper 

og spesialskoler. 

Dette var første 

gang noen hadde laget 

en omfattende oversikt 

over hvor mange elever 

som var tatt ut i slike 

spesialtiltak, hva slags 

type elever det var, 

og hva slags tilbud de 

fikk. Flere sentrale skoleforskere 

kritiserte 

myndighetene for å ha 

sviktet i oppfølgingen 

av disse elevene. 

Tar ut kun én elev 

Les alle sakene om 

«De nye spesialskolene» 

på www. 

utdanningsnytt.no/ 

eleveneutenfor 

30 skoler rapporterte i Utdannings kartlegging av 

forsterkede avdelinger at de tok ut én enkeltelev i 

eget spesialtiltak utenfor klassen i hoveddelen av 

skoletiden. Ytterligere 36 skoler rapporterte at 

de tok ut kun to elever i eget spesialtiltak. 

En-til-en-tiltakene gjaldt alt fra elever med 

multifunksjonshemminger og psykisk utviklingshemming 

til elever som kun hadde 

atferdsproblematikk. 

Kartleggingen gjelder kun de skolene som faktisk 

har rapportert dette til Grunnskolens informasjonssystem 

(GSI) som en «forsterket avdeling». 

Sannsynligvis er mørketallene store. Utdannings 

reportasjer om de nye spesialskolene har dokumentert 

at flere skoler ikke rapporterer inn forsterkede 

avdelinger til GSI. 


Hovedsaken 

SPESIALTILTAK 

lever jeg at de vil ha ham til å være verre enn han 

er, sier Ann Kristin. 

For henne og Martin begynner det å haste. Mens 

hun klager, går tida, og viktige ungdomsår blir 

annerledes enn de kunne vært. 

– Jo lenger han er på Altagård, jo mer negativt 

blir det. Tenk å sitte der alene hele dagen. Hvor 

er det sosiale Jeg skjønner ikke at det er mulig 

å behandle en ung gutt på den måten, sier Ann 

Kristin oppgitt. 

Normalskole blir gjort til premie 

For et par uker siden kom det én ny elev til Altagård. 

Det hjelper litt. Men to er fortsatt ikke en 

klasse, og verken moren eller Martin er fornøyd 

med tilbudet. 

Heller ikke i tiende klasse ser det ut til at Martin 

får være sammen med jevnaldrende. 

– Enkeltvedtaket om videre plassering også 

neste skoleår, dumpet ned i posten før jul. Min 

sønn skal få lov til å komme tilbake til klassen sin 

når: «Han lærer noe fag, og oppfører seg som alle 

andre». Det skal altså være en premie at han skal 

få gå på vanlig ungdomsskole, men er ikke det noe 

alle barn har krav på spør Ann Kristin. 

Martin har et ønske for neste og siste år på ungdomsskolen: 

– Jeg vil opp på skolen, sier han. 

Men til moren har han sagt at han ikke er optimist. 

– Ingenting er bra nok. Jeg får aldri komme tilbake. 

– Ikke en ønsket situasjon 

Per Hindenes har 

ansvaret for skolene 

i Alta kommune. 

FOTO JØRN LOSVAR 

«Jeg kan ikke 

gi dere et 

enkelt ja eller 

nei.» 

Per Hindenes, 

skolesjef 

– Elever på Altagård skal ha tett kontakt med den ordinære klassen sin, 

og de skal ikke være i tiltaket lenge, skriver kommunalleder for oppvekst 

og kultursektoren i Alta, Per Hindenes, i en e-post til Utdanning. 


Per Hindenes er ansvarlig for skole i Alta kommune, og Utdanning har orientert 

ham kort om situasjonen Martin er og har vært i det siste skoleåret. 

– Må Martin være på Altagård 

– Fordi dette er sak som berører en enkeltpersons rettigheter og plikter, kan 

jeg på grunn av taushetsplikten ikke kommentere denne elevsaken direkte. 

Jeg kan ikke gi dere et enkelt ja eller nei, skriver Hindenes. 

Han svarer for øvrig i e-posten til Utdanning: 

«Ut fra det premiss som ble presentert muntlig fra tidsskriftet om at eleven 

har vært mange måneder alene på skolestedet så kan det konkluderes med 

at dette ikke er en ønsket situasjon. 

Og det er heller ikke slik at dette er en del av den faglige strategien som er 

lagt til grunn for dette tilbudet. Det tilbud eleven har fått bygger på at eleven 

skal ha mulighet/tilbud om daglig sosial og faglig kontakt med sin klasse og 

sin skole. 

Det er slik at forutsetningene for det faglige opplegget for bruk av skoletilbudet 

ved Altagård skal bygge på tilhørighet til klassen og skolen, og det skal 

bygges inn tilstedeværelse og deltakelse i klassens aktiviteter. 

Tilbudet på Altagård skal være et skjermet tilbud for å gi elever trygghet 

og for å gi en god treningsarena for å mestre klassen og skolen som faglig og 

sosial arena. Elever på Altagård skal bevisstgjøres og styrkes faglig, og de skal 

bruke sin klasse og sin skole som treningsarena for å få de ferdigheter og den 

trygghet som skal til for å være en vanlig elev i klassen. Tilbudet på Altagård 

har en klar forutsetning om å være et tidsavgrenset tilbud for elever der målet 

er egen klasse og egen skole.» 


Tor Bjørnar Henriksen, 

leder ved Altagård, 

har gjort det han kan 

for Martin, mener 

moren. Også Martin er 

fornøyd med lærerne på 

spesialtiltaket. 

– Mulig lovbrudd 

Professor Stein Erik Ohna spør om opplæringsloven kan være brutt, 

mens spesialpedagog Hans Lund sier elevene kan oppleve slike opplegg 

som barnemishandling. 


Professor i pedagogikk ved Universitet i Stavanger, 

Stein Erik Ohna, har fått lese saken om Martin 

i Alta. 

– Her er det åpenbart at man kan stille spørsmål 

om opplæringsloven har blitt brutt. Slik saken er 

presentert, ser ikke undervisningen ut til å være i 

tråd med opplæringsloven. Jeg vil oppfordre foreldrene 

til å klage til fylkesmannen, sier Ohna. 

– Det at opplæringssituasjonen er frakoblet, er 

det største problemet. 

Blant spørsmålene som Ohna stiller, er: Hva 

slags vilkår for opplæring og sosialisering er det 

her som tilbys Hvordan kan en lære å oppføre seg 

som en ungdomsskoleelev når en ikke er i fellesskap 

med andre 

– Skal en lære å oppføre seg, må en være i et 

fellesskap med andre, en har rett til et fellesskap 

med jevnaldrende, sier Ohna. 

– Kan kjenne dette som et fengsel 

Spesialpedagog Hans Lund har jobbet med barn 

med spesielle behov siden 1980. I dag driver han 

et tiltak i Kristiansand i samarbeid med Nav og 

den videregående skolen. 

– Målet er å få dem til å fullføre videregående 

skole i samarbeide med praksis i næringslivet, 

forteller Lund. 

Fra sin tidligere praksis har han noen synspunkter. 

– Én elev sammen med én lærer i en hel skoletime 

kan være helt bortkastet. Jeg har sett og møtt 

altfor mange elever som har sittet bortgjemt i et 

bøttekott eller tilsvarende store deler av skoletiden 

sin. Mange av disse ungene kan oppleve slike 

opplegg som barnemishandling, sier Lund. 

– Ofte er det de mest slitne lærerne som settes 

til å undervise elever med spesielle behov. Tenk 

for en tortur å sitte i 45 minutter alene sammen 

med en som heller ikke er så motivert. 

Tidligere har Lund drevet et attføringssenter i 

Oslo og har møtt mange med mangelfull skolegang. 

– I et vanlig klasserom er det anledning til å 

drømme seg bort. Det har man ikke i én-til-énundervisning. 

Der kan maks 15 minutter være 

nok. De klarer ikke å konsentrere seg lenger, det 

gjelder alle elever, sier Lund. 

– Noen av disse elevene lager mye støy, og skolene velger 

å isolere dem fra resten av klassen. Hvordan skal en 

minske støyen 

– Ved å bruke ressursene bedre. La en motivert 

lærer ha forberedende undervisning i om lag ti 

minutter, gi elevene oppgaver de kan mestre, så 

vil de jobbe med det på lik linje med andre elever. 

En lærer kan da kanskje ha aleneundervisning 

med fire til fem elever i løpet av en skoletime der 

de får 10-15 minutter hver. Det vil være en langt 

bedre løsning. 

– Én-til-én-undervisning er jo veldig dyrt. Når 

elevene kan kjenne på dette som et fengsel og ikke 

får ønsket læringsutbytte, hva er da vitsen spør 

spesialpedagogen. 

Stein Erik Ohna. 

FOTO ELISABETH TØNNESSEN/UIS 

«Undervisningen 

ser 

ikke ut til å 

være i tråd 

med opplæringsloven.» 

Stein Erik Ohna, 

professor 

Har ikke hatt tilsyn 

Fylkesmannen i Finnmark har ikke ført noe tilsyn ved Altagård, 

og kan ikke uttale seg om smågruppetiltaket overholder 

opplæringsloven. 

– Vi har ikke hatt noe tilsyn der, sier utdanningsdirektør hos 

Fylkesmannen, Turid Lillian Karikoski. 

Fylkesmannen foretar tilsyn enten etter en klage, etter pålegg 

fra myndighetene sentralt eller på eget initiativ. 

– Dersom vi får kjennskap til at det er noe som ikke er riktig 

og at opplæringsloven ikke følges, foretar vi tilsyn, sier Karikoski. 

Ann Kristin Olsen har ikke klaget til Fylkesmannen, men 

sier til Utdanning at dersom sønnen må være på Altagård enda 

ett år, gjør hun det. 

Bakgrunnen for en slik klage vil være at opplæringslovens 

krav om at elever skal ha et godt psykososialt miljø ikke blir 

ivaretatt, og at elevens behov for sosial tilhørighet ikke er tatt 

hensyn til i plasseringen på Altagård. 

Anne Lindboe. 


Bekymret for barn 

som er utenfor skolen 

Barneombudet har flere saker der skoler gir 

elever et opplæringstilbud utenfor skolen, og 

ombudet er bekymret for om dette er i samsvar 

med opplæringsloven. 

TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

– Alle elever, uansett utfordringer, har rett til et 

tilpasset opplegg i den ordinære skolen. Skolen 

kan ikke flytte en elev ut av skolen uten foreldrenes 

samtykke, skriver barneombud Anne Lindboe 

i en e-post til Utdanning. 

Videre skriver barneombudet at jo større utfordringer 

en elev har, jo større plikt er det for skolen 

til å tilrettelegge. Hun oppfordrer foreldre til å 

klage dersom de mener at barnet ikke får et forsvarlig 

tilbud. 


Kort og godt 

«Det å eldes er rolig å dreie sine erfaringer rundt i lyset og 

betrakte selv de smerteligste uten frykt. For omsider vet en 

at de ikke kommer til å gjenta seg.» 

Tove Ditlevsen (1917-1976), dansk forfatter 

Barnehage 

Matglede på hjul 

I snart to år har barn fra barnehagene i Oslo kommet 

til Geitmyra matkultursenter på Ullevål for 

å lære å lage mat. Nå vil Andreas Viestad, faglig 

ansvarlig ved Geitmyra matkultursenter, nå flere 

barn utenfor hovedstaden. 

– Pågangen hos Geitmyra har vært enorm, og vi 

ønsker å kunne nå ut til flere – ikke bare de som 

bor i Oslo, sier daglig leder Lene Gjelsvik. 

Snart får flere 

barnehagebarn i Østlandsområdet 

være 

med på å lage mat i 

barnehagen 

ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN 

Derfor lanseres nå «Geitmyra på hjul», et 

oppsøkende kurs for barnehager i østlandsområdet. 

Kurset handler om hvordan det kan lages 

bedre mat i barnehagen – sammen med barna. 

– Vi må se på barna som en ressurs på kjøkkenet. 

Barn elsker å lage mat, og de liker å skjønne 

hvor maten kommer fra og hva den består av. Da 

våger de også å smake på nye ting, sier Andreas 

Viestad. 

Skolehelsetjenesten 

Styrker helsesøstertjenesten 

Helseminister Jonas Gahr Støre la nylig fram den 

første folkehelsemeldingen. Da ble det kjent at 

helsesøstertjenesten skal styrkes og at regjeringen 

vil øremerke 180 millioner neste år til helsestasjoner 

og skolehelsetjeneste. 

– Dette er gode nyheter. Veldig bra, sier Åshild 

Lindquist ved helsesøsterkontoret på Kurland 

barneskole i Sarpsborg, skriver Sarpsborg 

Arbeiderblad. 

Lindquist vet at behovet innen skolehelsetjenesten 

er stort. 

– Jeg var på en helsesøsterkonferanse i Tromsø 

i uke 17. Der var rundt 500 helsesøstre samlet, og 

alle sier det samme: Det er så mye å gjøre, og man 

kunne vært på jobb hele tiden. 

Ifølge Åshild Lindquist er det et økende behov 

på mange områder. 

– Mange av samtalene dreier seg om psykisk 

helse. Barn ned i 2. og 3. klasse sliter. Samtalene 

kan dreie seg om trivsel på skolen eller hvordan de 

opplever å bo i to forskjellige hjem. 

Framtiden 

Limerick 

Hjulvisp 

Ein hjulbeint og skrinn fyr fra Vang 

fann ei byfrøken kalvbeint og lang. 

Når dei dansa tett, 

så minte det nett 

om ein hjulvisp i svært sakte gang. 

Jon Hildrum 

UTDANNING 

PÅ NETTBRETT! 

Last ned Utdanning 

som app i App Store, 

Google Play eller 

m.utdanningsnytt.no 

FNs barnekonvensjon 

Fra teori til praksis 

Fylkesmannen i Troms får 1 million kroner for å 

spre erfaringer med prosjektet Sjumilssteget. 

Det er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 

Arbeids- og velferdsdirektoratet 

og Helsedirektoratet som deler ut pengene. 

Sjumilssteget er et program og en metode 

utviklet i fylkesmannsembetet i Troms. Det 

handler om hvordan FNs barnekonvensjon 

– «barnas grunnlov», kan flyttes fra teori til 

virkelighet. Prosjektet handler om å konkretisere 

artiklene i barnekonvensjonen og gjøre 

kommunene i stand til å bruke disse når de 

planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til 

barn og unge. I dag benytter tre fylkesembeter 

seg av metoden: Nordland, Sogn og Fjordane 

og Troms. 

Krever framtidsombud 

– Nå er det på tide at politikerne tar oss på alvor 

og gir forslaget en seriøs vurdering, sier Siv Maren 

Sandnæs, leder for Framtidsombudskampanjen. 

Organisasjonen Spire har det siste året gått 

i front for å få etablert et nasjonalt ombud for 

framtidige generasjoner. Ombudet skal sikre et 

mer langsiktig og bærekraftig perspektiv i alle 

politiske beslutningsprosesser og sørge for at 

hensynet til våre etterkommere blir ivaretatt. 

Foreløpig har 29 norske sivilsamfunnsorganisasjoner 

og allianser stilt seg bak kravet. Spire har 

nå sendt en henvendelse til fem av Stortingets 

komiteer, hvor de ber om møter og en diskusjon 

omkring hvordan et framtidsombud kan etableres. 

ILL.FOTO ERIK M. SUNDT 


Ut i verden 

England 

Bestevenn forbudt 

på privatskole 

Rektor ved Thomas' private barneskole i Battersea i London mener at det å 

ha en bestevenn er skadelig for små barn, skriver Daily Telegraph. Skolen er 

en av de mest populære i London, og foreldrene må ut med 130.000 kroner 

(14.000 pund) i skolepenger. Ifølge skolen er dette et uoffisielt forbud. Foreldre 

sier til avisen at de har fått beskjed om at barna ikke kan ha bestevenner 

på skolen. Rektor Ben Thomas' begrunnelse er at når barn, og da særlig jenter, 

opererer med bestevenner, holdes andre barn utenfor slik at de blir såret og 

lei seg. Rektoren oppfordrer elevene til å ha mange gode venner for best å 

opprettholde harmonien i klasserommet. Skolepsykolog Gaynor Sbuttoni, 

som tilbyr rådgiving til barn i London, sa nylig på en konferanse at lærere 

må vokte seg for å blande seg inn i barns vennskap og at det er normalt for 

barn å knytte seg til en bestevenn. 

SMART 

– en ny generasjon læreverktøy 

SMART er Gyldendals nye serie digitale læreverktøy. 

Serien består foreløpig av verktøyene Smartbok, 

Smart Tavle, Smart Time og Smart Vurdering. 

Den nye, levende læreboka 

Smartbok er Gyldendals kjente læreverk i 

digital utgave. 

www.smartbok.no 

Aktiverer læreboka, samler fokus 

Smart Tavle er lærerens undervisningsverktøy 

– en aktivering av lærebøkene for interaktive tavler. 

www.smarttavle.no 

Presentasjoner du kan bygge videre på 

Smart Time et planleggings- og presentasjonsverktøy 

for lærere. 

www.smarttime.no 

USA 

Tatoverer bedriftslogoen 

ILL. FOTO REBECCA JAFARI / RØDE KORS 

Enklere vurdering, bedre oppfølging 

Smart Vurdering er et verktøy for vurdering og 

oppfølging med utgangspunkt i læreboka. 

www.smartvurdering.no 

Meglerfirmaet Rapid Realty i New York tilbyr sine ansatte 15 prosent mer i lønn 

hvis de lar bedriftslogoen tatoveres på egen kropp. Størrelsen eller plasseringen 

av tatoveringen skal ikke spille noen rolle, rapporterer Time ifølge Dagens Nyheter. 

Megleren Brooke Koropatnick tatoverte logoen bak øret, mens kollegaen 

Adam Altman fikk seg en tatovering på armen, ifølge avisen. 

– Jeg har ikke planer om å skifte jobb, og med en tatovering på armen kommer 

jeg til å jobbe enda hardere, sier Altman. Bedriften betaler for tatoveringene, og 

ifølge AOL Jobs har 40 av bedriftens 800 ansatte latt seg tatovere hittil. 

www.gyldendal.no/smart 


Reportasje 

Jenter er 

mer fornøyd 

med læreren 

Jenter synes de får god støtte av læreren. Det gjør ikke guttene, viser en 

ny undersøkelse fra Høgskolen i Harstad. 


– Jeg tror ikke hun misliker meg akkurat. Hun 

smiler til meg og er grei, sier Birgitte Ingebrigtsen 

(13) til Utdanning. 

Hun snakker om lærer Elin Hansen Vik. Det er 

ikke uventet at uttalelsen kommer fra en jente. Det 

litt uvanlige med Seljestad ungdomsskole i Harstad 

er at guttene sier det samme. 

– Hun er hyggelig og hjelper meg når jeg trenger 

hjelp, sier Eivind Nyborg (13). 

Han er så heldig å være gutt på Seljestad, den 

skolen i Harstad hvor også guttene føler at lærerne 

liker dem. En ny undersøkelse viser nemlig at jenter 

opplever læreren som mer støttende enn guttene 

gjør. Men det var variasjon mellom skolene. 

– Undersøkelsen viser at gutter har lavere indre 

motivasjon for skolearbeid og opplever lærere som 

mindre støttende enn jentene gjør. Men på enkelte 

skoler var forskjellen mellom kjønnene mindre 

enn på andre. Dette kan vendes til noe positivt, 

og skolene kan lære av hverandre, sier førstelektor 

i psykologi Tor Schjelde ved Høgskolen i Harstad. 

Schjelde sendte spørreskjema til alle ungdomsskoleelevene 

i Harstad i Troms. Resultatene var 

entydige. Skolen er best for jenter og de som er 

faglig sterke. Nesten 8 prosent av elevene opplever 

at lærerne ikke er støttende, mens 31 prosent er 

helt enige i utsagnene om støttende lærere. Han 

fant også at en støttende lærer har stor betydning 

for elevenes motivasjon for skolearbeid. 

– Jenter får mindre kjeft 

Jenter kommer godt ut både når det gjelder karakterer 

og trivsel, og mye av årsaken kan ligge i det 

interessante funnet at jenter føler at læreren liker 

dem. 

– Jenter er mer relasjonelle enn gutter. Det er 

nærliggende å tenke at det gode forholdet er et 

resultat av at jentene søker kontakt med lærerne. 

De legger rett og slett mer energi i å bli kjent med 

læreren enn det gutter gjør, sier Schjelde. 

Schjelde tolker ikke resultatene dit hen at 

lærerne har antipati mot gutter. 

– Det er lettere for en lærer å gi oppmerksomhet 

til elever som ønsker å få det, sier Schjelde. 

Elevene på Seljestad er ikke overrasket over 

funnene. Men de har en litt annen forklaring. 

– Kanskje gutter er mer bråkete og trøblete enn 

jenter. Da er det jo ikke så rart om læreren kjefter 

på dem, sier Birgitte. 

Eivind er enig. 

– Det er ikke så mange jenter som bråker og 

lager oppstyr, sier han. 

Forskeren mener det kan være noe i ungdommenes 

teorier. 

– En elev vil nok ikke oppleve læreren som 

støttende dersom den eneste tilbakemeldingen 

han får, er kjeft, sier Schjelde. 

Får brev 

Elin Hansen Vik, som er lærer for Eivind og Birgitte, 

er mer overrasket over funnene. 

– Ja, det overrasker meg litt. Det kan vel hende 

at enkelte gutter tar litt plass og lager litt styr 

rundt seg, men som lærer er jeg bevisst på å gi 

dem positiv oppmerksomhet og støtte, sier lærer 

Elin Hansen Vik. 

Gutter har en tendens til å ta mindre kontakt med læreren 

enn jentene gjør. – Det er viktig for ungdom å føle at 

de voksne bryr seg, og for læreren er det viktig å faktisk 

bry seg, sier førstelektor i psykologi Tor Schjelde ved 

Høgskolen i Harstad. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT 

Støttende lærere 

Rapporten bygger på svar fra 86,5 prosent av 

samtlige elever på 8., 9. og 10. klassetrinn ved de 

syv ungdomsskolene i Harstad. Elevenes opplevelse 

av å ha støttende lærere ble målt gjennom 

tre utsagn: 

«Jeg føler at lærerne bryr seg om meg.» 

«Lærerne behandler meg på en vennlig måte.» 

«Jeg føler meg trygg sammen med lærerne.» 


FINNMARK 

TROMS 

• HARSTAD 

NORD- 

LAND 

Eivind Nyborg (13), Elin 

Hansen Vik (56) og Birgitte 

Ingebrigtsen (13) har et 

godt forhold. Både Eivind 

og Birgitte føler de får god 

støtte av læreren sin. 

FOTO SONJA HOLTERMAN 

Hun er lærer for åttende klasse på Seljestad skole. 

– Vi er opptatt av klasseledelse og jobber for å 

få til et godt klassemiljø. Det skal være trygt å gå i 

8a, sier Hansen Vik. 

Blant annet skriver ungdommene brev til læreren 

før de begynner på ungdomsskolen. Hansen 

Vik skriver tilbake. Det er en av tingene som gjør 

at Eivind er fornøyd med læreren sin. 

– Ja, vi ble jo litt kjent på den måten. Elin er en 

morsom lærer. Hun tåler en vits uten å smelle til, 

forklarer Eivind. 

Forskeren liker tiltaket. 

– Det er et godt tiltak for å bygge relasjoner. Det 

er viktig for ungdom å føle at de voksne bryr seg, og 

for læreren er det viktig å faktisk bry seg, sier han. 

Det forklarer Schjelde med at lærerrollen har 

endret seg. 

– For å få autoritet i klasserommet kreves det 

at du har en relasjon. Det er ikke nok å ha en 

posisjon. Det er noe nytt. Man får ikke autoritet 

automatisk, den må man gjøre seg fortjent til, sier 

Schjelde. 

Eivind og Birgitte har opplevd å ha lærere som 

de ikke synes er støttende. 

– Det finnes jo lærere som ikke smiler til oss. 

Hvis det er noe vi ikke klarer, sier de bare at vi 

ikke har fulgt godt nok med. De hjelper oss liksom 

ikke, sier Birgitte. 

– Trenger voksne 

– Man tenker ofte at ungdomstiden handler om 

løsrivelse, og at voksne ikke betyr så mye for ungdom, 

men det gjør de, sier førsteamanuensis Tor 

Schjelde. 

Ungdomstiden er ikke hva den var. 

– Ungdom er mer knytta til voksne enn de var 

før. Tidligere var det ikke så mye kontakt mellom 

ungdom og foreldre, men demokratiseringen i 

hjemmet har gjort forholdet mellom generasjonene 

tettere og bedre, hevder Schjelde. 

Dette mener han har fått konsekvenser for forholdene 

i klasserommet. 

– Dette gjelder kanskje også lærerne Når 

lærerne får god kontakt med elevene, blir de mer 

motivert og gjør det bedre på skolen, sier han. 

En ting som bekymrer forskeren, er at klassestørrelsen 

i Harstad kommune ser ut til å øke. 

– I Harstad ser vi at kommunen vil spare penger 

på å fylle opp klassene. Det blir en utfordring for 

lærerne å se alle når de har nærmere tretti elever 

i klassen. 

Undersøkelser viser at skolemotivasjonen synker 

med alderen og er lavest i tiende klasse. En av 

forklaringene mener Schjelde kan være forholdet 

til lærerne. 

– I ungdomsskolen møter elevene flere lærere, 

og man har dem i få timer. For å få en god relasjon 

kreves det en viss mengde tid, sier Schjelde. 

Han mener kontaktlærerne bør ha mange timer 

med elevene. 


Fotoreportasjen 

FINNMARK 

TROMS 

NORD- 

LAND 

• 

• HELLIGVÆR 

GIVÆR 

Fra vær til vær 

Elevene som er bosatt på øya Givær, tar båt til 

Skolen i Væran i fiskeværet Helligvær over åpent 

hav, i all slags vær. En sjelden gang er båten innstilt 

på grunn av uvær. 

TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

Første etappe 

Johanne (7) har på turen 

fra huset til kaia funnet 

noe skrapmetall hun 

drar på. Stort sett hver 

gang barna må vente 

på noe, setter de i gang 

med lek. 


Ehus 

I disse lave husene holder 

beboerne på Givær 

ærfugler som husdyr. Fra 

ea får de eksklusiv dun. 

Givær er et lite samfunn 

25 kilometer uti havet 

vest for Bodø, med 18 

fastboende. 

Skolevei 

Søsknene Johanne og 

Vegard Olsen går tre 

dager i uka om bord i 

hurtigbåten som skal 

bringe dem til skolen. 

Turen tar om lag 25 

minutter. De må ha følge 

av en voksen og må sitte 

i ro under overfarten 

over Vestfjorden. 

Hvilestund 

Fort finner Vegard (8) 

roen og lar seg vugge i 

søvn av kraftige bølger. 

At båten stamper mot 

opprørt hav, forstyrrer 

ikke den unge herrens 

hvil. 


v Påfyll 

Fotoreportasjen 

Hurtigavkledning 

Alle elevene på Helligvær kler av seg sånn at det 

er lett å hoppe i støvlene og komme seg ut når 

neste friminutt kommer. 

Flyvende jenter 

Lekne jenter får ut litt energi i friminuttet. Først kommer Frida, deretter 

Johanne som er bosatt på Helligvær og har kallenavnet Helligvær-Johanne, 

bakerst kommer Givær-Johanne. 

Påfyll 

Etter en lang dag på 

skolen, er det tid for 

noen timer på skolefritidsordningen. 

En 

sliten Vegard putter 

innpå energi for å få 

opp formen. 


Dansestund 

Når konsentrasjonen 

begynner å dale under 

teoriøkta, drar rektor 

Nelly Eide i gang en 

danse- og sangstund. 

Vegard danser på venstre 

side av rektor, og 

til høyre i bildet er Line 

Elise og Johanne. 

Speider 

Mamma Olaug Olsen 

speider etter hurtigbåten 

som er varslet. Tre 

dager i uka drar de til 

skolen på Helligvær. 

– Jeg kommer ikke til 

å sende ungene fem 

dager i uka, det blir for 

mye, sier Olaug, som 

er mor til skolebarna 

Johanne og Vegard. I tillegg 

har hun og Johnny, 

mannen hennes, Erlend 

på fem år og Kristiane 

på to år. 

Velkomstkomité 

Når skoleskyssen klapper 

til kai, står mamma 

og småsøsken og venter. 

Erlend på fem år jubler 

stort, og Kristiane på to 

år får rause klemmer der 

hun sitter oppå pallehaugen. 

Klokka har passert 

halv seks når Johanne 

og Vegard er hjemme fra 

skolen. 


Reportasje 

Viten til folket 

NORD- 

LAND 

• TROMSØ 

TROMS 

FINNMARK 

På Nordnorsk vitensenter ble 

barnehagelærerstudenter fra 

Universitetet i Tromsø pepret 

med eksperimenter de kunne ta 

med seg ut til sine kommende 

arbeidsplasser. 

TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik | kov@utdnningsnytt.no 

Nordnorsk vitensenter i Tromsø er regionalt dekkende 

for hele Nord-Norge. Pedagoger reiser rundt 

med skjeletter i kofferten for å undervise ved hver 

en liten avkrok av landsdelen. 

– Det er helt sant at de blant annet har med seg 

to skjeletter når de drar ut for å undervise, forteller 

Tove Marienborg, leder ved vitensenteret i Tromsø. 

Utdanning er invitert til å delta på et av de mange 

undervisningsoppleggene sentret tilbyr. 

– Vi har ulike opplegg som er tilpasset de forskjellige 

alderstrinnene, alt fra barnehage til studenter. 

De studentene som er her i dag, får være 

med på mye av det vi tilbyr barnehagebarn, forklarer 

Marienborg. 

Undervisningsoppleggene er alle knyttet opp 

til et eller flere læreplanmål. De fleste som jobber 

ved vitensenteret, har realfagsbakgrunn. Mange 

har også pedagogutdanning. 

– Alle oppleggene ligger på nett. Vi ser at de 

klassene som har forberedt seg og satt av god tid, 

har best utbytte av å komme hit, sier Marienborg. 


Nordnorsk vitensenter 

ligger ved siden av 

Universitetet i Tromsø. 

Planetariet er inne i den 

store kuppelen. 

Besøkstallene ved vitensenteret har gått noe tilbake. 

– Vi får kun fylkeskommunal støtte, ikke kommunal. 

Det koster 40 kroner per elev å komme 

hit, men det er ikke alle skoler som har penger 

til å sende elevene sine hit, forklarer Marienborg. 

Også de elevene som får besøk av pedagoger på 

sin egen skole, betaler 40 kroner. 

Sirup og Zalo 

30 studentene hadde en hel dag spekket med 

matematikk, interaktive eksperimenter og enkle 

prosjekter innen fysikk og kjemi som er lette å 

gjennomføre sammen med barn. 

Vitensenterpedagog og biolog Mona Holmø lager 

tetthetssøyler på laboratoriet med ulike væsker i 

alle regnbuens farger i reagensrør. Studentene får 

utdelt hvert sitt sett og skal selv lage tilsvarende 

søyler laget av rennende væsker med ulik tetthet. 

– Fascinerende. Disse eksperimentene er like 

moro enten en er liten eller stor, sier Reidun Jenssen, 

en av studentene som deltar. 

En annen variant av tetthetssøyle blir presentert, 

bestående av sirup, glyserol, Zalo, vann, matolje 

og blårens. Holmø fyller på en god slump av 

hver i et gjennomsiktig rør. 

– Hvis jeg slipper en potetbit nedi her, hvor 

tror dere den stopper Flere forslag kommer opp. 

Poteten stopper i vannet. Skruer, legoklosser og 

andre gjenstander blir sluppet nedi for å vise hva 

som skjer. 

Studentene noterer flittig og får forsøke seg på 

stadig flere enkle eksperimenter. 

– En givende og opplysende dag som jeg ser at 

jeg kan ha stor nytte av, sier Tatjana Solberg Jacobsen, 

en av de 30 studentene som tar barnehagelærerstudiet 

på deltid. 

– Det er et samlingsbasert studium. Vi er fra 

ulike steder rundt omkring i Nord-Norge. Jeg jobber 

i barnehage ved siden av studiene. Anslagsvis 

er det om lag halvparten som jobber i barnehage, 

sier Jacobsen. 

– Dette er det største og beste planetariet i 

Norge. Det er en sannhet, hevder Bruvold og tar 

oss med på en reise gjennom rommet. 

Kuppelen i planetariet fylles med nordlys, og 

stjernesjefen forklarer med stor innlevelse om alt 

fra midnattssol til hva de ulike stjernebildene heter 

på ulike språk. 

– Hva med samisk 

– Vi skulle ha ønsket at vi kunne de samiske 

stjernebildene, men vi har ikke klart å finne dokumentasjon 

på så mange, dessverre, sier Bruvold, 

som er utdannet astrofysiker og pedagog. 

Studentene Tatjana 

Solberg Jacobsen (t.v.) 

og Reidun Jenssen gleder 

seg stort over å lage 

tetthetssøyler av farget 

vann tilsatt ulike mengder 

sukker. 

Stjerner og planeter 

Vitensenteret har 80 interaktive stasjoner, som 

visualiserer alt fra vær, kropp og energi. I tillegg 

har de et planetarium de er meget stolte av. 

Pedagogisk leder og stjernesjef Anne Bruvold 

har ansvaret for planetariet. 

Mona Holmø har laget 

en søyle bestående av fra 

bunnen og opp: sirup, glyserol, 

Zalo, vann, matolje 

og blårens. 

Raske penger til klassetur 

D13 Annonse Utdanningsnytt_197x30.indd 1 24.01.13 13.16 

27 | UTDANNING nr.10/24. mai 2013

Portrettet 

Rektor Rastløs 

– Jeg tenker bedre når jeg går enn når jeg sitter, sier universitetsrektor 

Ole Petter Ottersen. Det blir mye gåing fram mot år 2020, for da skal 

Universitetet i Oslo være blant de beste i verden. 

TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

FOTO Erik M. Sundt 

– Jeg har Munch som favoritt, sier Ottersen, og det 

kommer en ekstra glød som sprer seg som en liten 

rastløshet i overkroppen der han sitter. 

– Jeg er egentlig hjerneforsker, og Edvard Munchs 

måte å jobbe på viser at han intuitivt forsto 

hvordan hjernen fungerte. Det er fantastisk hvordan 

han skreller detaljene av over tid og sitter igjen 

med det vesentligste, sier Ottersen. 

Sju rundstykker fra dagens kontorfrokostmøte 

er skjøvet ut på hjørnet av bordet, og han sitter 

og nipper til et glass appelsinjuice. Den nylig 

gjenvalgte rektoren har snakket om visjoner, 

strategiske råd og renessanse innen universitetssektoren. 

Men nå tenner han til litt ekstra. 

– Munch gikk ut over grensene. Han strakk kunstens 

strikk så langt som det går an, sier Ottersen. 

Og i Munch finner vi kanskje selve kjernen av 

universitetets idé. 

– Når du kommer opp med en helt ny og kanskje 

litt farlig idé, så skaper det harme og sinne 

og motstand. Etter Munchs utstilling i Tyskland i 

1892 fikk han så øra flagra, men han forsto at den 

motstanden faktisk var oppskriften på suksess, 

sier Ottersen. 

Han titter ettertenksomt ut av vinduet mot en 

blå vårhimmel. 

– Vi bør tenke mer slik på et universitet, at nye 

ideer ikke skal være lettfordøyelige. Nye ideer skal 

skape motstand. 

Han lener seg tilbake i stolen. Strekker armene 

over hodet og smiler. 

– Så nå forstår du kanskje litt bedre hvorfor jeg 

er Munch-fan. 

Gjenvalg og valg 

I 2009 ble Ottersen valgt til rektor for Norges desidert 

største utdanningsinstitusjon, Universitetet i 

Oslo, med en visjon om å gjøre det til et toppuniversitet 

i Europa. Da nytt rektorvalg skulle gjennomføres 

i år, fikk det mest oppmerksomhet at 

en 23 år gammel student forsøkte å yppe seg som 

eneste motkandidat. Det ble nokså lett match for 

Ottersen, og i april ble han gjenvalgt for fire nye år 

til posisjonen som en av de mektigste aktørene i 

utdanningssektoren. 

– Makt er vel et ord vi ikke bruker så veldig 

mye, sier Ottersen. Han snakker ofte i vi-form når 

han prater om ledelse av kunnskapsbedriften som 

er på størrelse med Tønsberg by. 

– Det viktigste nå er å få utdanning og forskning 

høyere opp på den politiske agenda, og det kommer 

til å skje nå fram mot valget. Gjennom alle 

de årene jeg har vært i forskningsmiljøet, kan jeg 

aldri huske å ha sett partiprogrammer med så mye 

om forskning og høyere utdanning. De politiske 

partiene er i ferd med å overby hverandre, sier 

Ottersen. 

– Er det noen politikere du har spesielt mye kontakt med 

– He, he, he. Ja, det kan du tro jeg vil svare på, 

sier han og svinger blikket mot vinduet, noe han 

gjør med jevne mellomrom, som en lengten ut av 

kontoret. 

> 

Ole Petter 

Ottersen (58) 

Bakgrunn 

Professor i medisin. 

Hjerneforsker siden 

1970-tallet. Ledet 

Anatomisk institutt på 

UiO i perioden 1997– 

1999. Forskningsdekan 

ved Det medisinske 

fakultet fra 2000 til 

2002. Ledet et av UiOs 

sentre for fremragende 

forskning 2002–2009. 

Siden 2009 har han 

vært rektor ved 

Universitetet i Oslo. 

Bakgrunn 

Gjenvalgt som rektor 

for Universitetet i Oslo 

for en ny fireårsperiode 

fram til 2017. 


– Vi er et så ressurssterkt land at vi bør holde 

oss med noen av de beste universitetene i verden, 

sier Ole Petter Ottersen, hjerneforskeren 

som nylig ble gjenvalgt til fire nye år som rektor 

ved Universitetet i Oslo. 

29 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012

Portrettet 

– Sommeren har for meg 

vært et ubehagelig opphold 

mellom to vintre, sier 

Ole Petter Ottersen, som 

er skientusiast. Til venstre 

fra yngre dager ved hytta 

på Hemnekjølen i nærheten 

av Orkdal. 

FOTO: PRIVAT 

«Nye ideer 

skal skape 

motstand.» 

Nisjedyrking og rangeringer 

– Noe av det jeg har lært av de fire første årene som 

rektor, er at ting tar tid, sier Ottersen. 

Hovedmålet i Universitetet i Oslos Strategiplan 

2020 er at det skal «styrke sin internasjonale posisjon 

som et ledende forskningsuniversitet». 

- Vi er et så ressurssterkt land at vi bør holde 

oss med noen av de beste universitetene i verden, 


– Men på internasjonale rangeringer av universiteter 

er ikke de norske akkurat i toppen 

– Disse rangeringene er litt uheldige, for de vekter 

bare en liten del av de tingene universiteter og 

høyskoler driver med. Dermed fører det til en ensretting 

mellom høyere utdanningsinstitusjoner. Vi 

mener det er viktig med mangfold, og at forskjellige 

institusjoner dyrker fram sine egne nisjer. Vi 

må differensiere mer og dyrke fram det vi er gode 

til, sier Ottersen. 

– Er rangeringene verdiløse 

– Nei, verdiløse er de ikke. Men det er som 

tikamp: Hvis du bare blir evaluert etter tre-fire 

øvelser, kommer du ikke til å trene så mye på de 

resterende. Vi skal også ivareta dannelsesaspektet, 

være samfunnskritiske, drive formidling. Mange 

av oppgavene finner du ikke igjen i rangeringene, 

så vi kan ikke la oss styre av dem, sier Ottersen. 

– På disse rangeringene er våre naboland bedre enn 

oss. Det må vel fortelle noe 

– Det er korrekt at Finland, Danmark og Sverige 

gjør det bedre enn oss. Og selv om jeg er skeptisk 

til disse rangeringene, ville man nok også med mer 

presise målinger sett at Norge ikke har de toppene 

som de har i København, Stockholm og Helsinki, 


– Hvorfor henger vi etter 

– Det er det ingen grunn til. Med vår ressurstilgang 

og vårt behov for å hente inn kunnskap fra 

omverdenen, mener jeg absolutt vi bør ha som 

mål at Norge skal toppe både Sverige, Finland og 

Danmark, sier Ottersen. 

Skuebrød og renessanse 

Da regjeringen nylig la fram forskningsmeldingen, 

en begivenhet hvert fjerde år, kritiserte Ottersen 

meldingen for nok en gang å forsøke å selge inn 

at forskningsinnsatsen skal utgjøre tre prosent av 

Norges bruttonasjonalprodukt. 

– Dessverre er det grove bommerter som gjentas 

i forskningsmelding etter forskningsmelding, 

og det mest opplagte er at man setter opp et treprosentmål 

og gir næringslivet ansvaret for to av 

de tre prosentene, uten å ha noen oppskrift for 

hvordan næringslivet skal kunne oppfylle det. 

Det er et skuebrød som tas fram hvert fjerde år, 


Han lener seg fram over bordet. 

– Jeg tror faktisk de som skriver forskningsmeldingen, 

heller ikke tror på treprosentmålet. Ingen 

tror på det. 

– Du har sagt at universitetssektoren står overfor en 

renessanse. 

– Vi er inne i en tid hvor vi strever med globale 

problemstillinger verden aldri har sett før. Vi har 

aldri tidligere blitt eksponert for utfordringene 

som vi nå har innenfor klima, energi, helse og 

demografi. Da får universitetene en helt spesiell 

rolle, for det er kun de som sitter med den bredden 

av kunnskap som trengs for å møte disse utfordringene. 

Det tilsier at universitetene blir enda 

viktigere framover, og derfor har jeg brukt det litt 

store ordet renessanse, sier Ottersen. 

Smelteverk og kunstlidenskap 

Han har i årene som rektor vært en synlig mann 

i den offentlige debatten, men likevel finnes det 

få personlige intervjuer med en av Utdannings- 

Norges mektigste personer. Han er født på Kongsberg 

og bodde sine første år på Notodden. Faren 

var metallurg og jobbet på smelteverk, noe som 

førte til en nomadetilværelse i unge år for å følge 

farens arbeidsplasser. Fra Notodden til Mo i Rana 

til Meråker til Kyrksæterøra til gymnaset på Ork- 

– Gjennom alle de årene 

jeg har vært i forskningsmiljøet, 

kan jeg aldri huske 

å ha sett partiprogrammer 

med så mye om forskning 

og høyere utdanning. De 

politiske partiene er i ferd 

med å overby hverandre, 


FOTO: ERIK M. SUNDT 


På Nobelbanketten i 

2009 møtte Ole Petter 

Ottersen den amerikanske 

presidenten Barack 

Obama. – Vi snakket om 

en felles bekjent, Walter 

Mondale. Han stilte som 

presidentkandidat mot 

Ronald Reagan og tapte 

så det suste, men han har 

vært i Norge mange ganger 

fordi han har norske aner, 

sier Ottersen. Til høyre på 

bildet kong Harald. 

FOTO: PRIVAT 

«En forsker 

skal aldri 

komme i 

mål. Det er 

livsfarlig.» 

dal. Før han altså endte på medisinstudiet i Oslo. 

– En av mine virkelig store aha-opplevelser i 

barndommen fikk jeg da jeg begynte å lese Gyldendals 

bok om biologi. En rød bok som kom ut 

på 1960-tallet, som jeg tilfeldigvis begynte å lese 

i. Etter det var jeg hekta på biologi, sier Ottersen. 

– Du endte raskt opp som forsker, ikke praktiserende 

lege. 

– Nysgjerrigheten min var så stor at jeg nokså 

tidlig tenkte at forsker var det naturlige utfallet, 


Dermed begynte veien inn i hjernens mange irrganger, 

og i dag er han en av Norges internasjonalt 

mest renommerte hjerneforskere. Vannkanaler i 

hjernen og kommunikasjon mellom nerveceller 

har vært hans område. 

– Og så er jeg veldig interessert i kunst, det må 

jeg innrømme, sier Ottersen. 

Han vokste opp med en mor som var kunstner, 

men den praktiske siden av kunstfaget gikk visst 

ikke i arv. 

– Jeg har null, absolutt null, kunstneriske evner. 

Men jeg tar det igjen gjennom å nyte kunst. Det er 

en av mine store lidenskaper, sier Ottersen. 

Den andre store fritidslidenskapen er langrenn, 

noe som dessverre er blitt nedtonet etter at han 

fikk en hektisk rektorhverdag. 

– Sommeren har for meg vært et ubehagelig 

opphold mellom to vintre, sier Ottersen og ler. 

Vandring og tankekraft 

Han har sittet bemerkelsesverdig stille under 

intervjuet så langt. I nesten hvert eneste intervju 

med Ottersen finner man en eller annen beskrivelse 

av at han er oppe og går. Vandrende mens 

han prater, som en slags Petter Smart som går til 

det blir groper rundt skrivebordet. Riktignok sitter 

han litt urolig på stolen, men han har ikke vært 

oppe og gått ennå. Er han ikke helt i form 

– He, he, he! 

Han skyver stolen bakover på gulvet. 

– Jeg pleier å vandre hvileløst rundt på gulvet, 

det er sant det. Det er ikke naturlig for meg å sitte 

stille, sier Ottersen. 

Han virker litt usikker nå, på om han egentlig 

bør opp og gå for syns skyld. 

– Dessuten viser forskning at bare det å reise seg 

og gå har en utrolig effekt. Det er livsfarlig å sitte 

i ro en hel dag. Overgangen fra å være en aktiv 

skiløper til å sitte rundt et møtebord, den er ikke 

veldig enkel. Derfor prøver jeg å kompensere med 

å gå. Det oppfattes av mange som at jeg har mistet 

interessen for møtet, men jeg tror jeg tenker bedre 

når jeg går enn når jeg sitter. 

– Hvor kommer rastløsheten fra 

– En forsker skal alltid være utålmodig. En forsker 

skal aldri komme i mål. Det er livsfarlig, sier 

Ottersen og titter opp mot klokka som henger fra 

taket i det ene hjørnet. Dagen skal videre, taler 

skal holdes, seminarer åpnes, møter begynnes og 

avsluttes. 

– Vi har et fast spørsmål i portrettet som er «spørsmålet 

jeg gjerne ville blitt stilt». 

- Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt, gjentar 

Ottersen ettertenksomt. 

Han setter seg ned bak det plettfrie skrivebordet. 

Ikke ett eneste løst ark, ingen post it-lapper, 

ikke noen stabler med bøker. Kun en laptop. 

– Oi, det var vanskelig, sier Ottersen, unnskylder 

seg og forsvinner ut på gangen. Roper ut et 

spørsmål til lederassistenten om når møtet begynner. 

Tilbake til laptopen, reiser seg, løfter laptopen 

opp i hendene, setter den tilbake. 

– Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt, sier han 

igjen. 

Han går bort til vinduet. Endelig går han. Lener 

panna mot vindusglasset. Titter ned fra 9. etasje i 

Lucy Smiths hus på Blindern. Hendene på ryggen. 

– Hmmmmm …. 

Spørsmålet 

jeg gjerne 

ville blitt stilt 

Hva er den viktigste 

oppgaven du tenker på 

akkurat nå 

Å fullføre arbeidet til Global 

Governance for Health. 

Jeg leder en kommisjon 

med representanter fra 

18 forskjellige land i 

samarbeid med Lancet og 

Harvard. Det handler om 

hvordan man skal redusere 

urettferdighet i verden 

når det gjelder tilgang til 

helsetjenester. 


Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Sett i gang! 

Hilde Eskild 

lærer, forteller og forfatter 

ARKIVFOTO PRIVAT 

Du får herved en oppgave: Les denne utgaven 

av Utdanning nøye. Få med deg alle tekster, alle 

overskrifter, margtekster og billedtekster. Sett deg 

grundig inn i alle temaene bladet tar opp, og fokuser 

godt på hovedtemaet. Notér refleksjoner. Søk 

mer informasjon om temaet på nettet slik at du får 

et godt sammenligningsgrunnlag. Hvis du bruker 

Wikipedia, bør du dobbeltsjekke med andre, mer 

pålitelige kilder. 

I overmorgen smører du deg en dugelig niste. Ta 

med frukt og vann i stedet for sjokolade og brus. 

Ta med skrivesaker og de hjelpemidlene du tror du 

vil få bruk for. Det meste er lov, bortsett fra dem 

som kommuniserer med omverdenen. 

Så setter du deg i et rom på en hard stol og tar i 

bruk en ganske treg datamaskin. Nå skal du gjøre 

følgende: 

1) Skriv et par avsnitt om hva du synes om denne 

utgaven av Utdanning og hva du tenkte da du 

leste det. Er det noe som burde forbedres Hva 

var du spesielt fornøyd med 

2) Slå opp på petiten av Hilde Eskild. I denne petiten 

har hun brukt flere litterære virkemidler. 

Velg to av dem. Kommenter hvordan de er blitt 

brukt og hva bruken av disse virkemidlene gjør 

med teksten. 

3) Skriv minst to sider om temaet bladet tar opp. 

Bruk en av tekstene som utgangspunkt for din 

tekst. Referer til minst to av personene du har 

lest om. Du kan selv velge sjanger: manuskript 

til TV/radio, artikkel, intervju, tale, kåseri eller 

novelle. Husk interessant overskrift. Bruk fakta, 

for å understreke det du skriver om, men husk: 

Ingen avskrift! Formuler alt med dine egne ord. 

Hvis du ikke forstår oppgaven, skal du egentlig 

få hjelp til akkurat det, men det er litt usikkert 

hvordan den hjelpen skal foregå. Du får satse på å 

klare deg selv. Husk at du ikke bare plutselig kan 

gå ut hvis du må på do eller trenger luft. Rekk opp 

hånda og vent til noen reagerer. 

«Motivert Hvis ikke, synes jeg 

du skal sende en tanke til mange 

av landets sekstenåringer.» 

Sitt og skriv i fem timer. Husk å se godt over! 

Ikke lever før du har lest gjennom mange ganger 

og unngått elementære feil. Husk alt du har hørt 

tidligere om elementære feil, eller sjekk de hjelpemidlene 

du eventuelt har med. 

Motivert Hvis ikke, synes jeg du skal sende en 

tanke til mange av landets sekstenåringer. De skal 

gjøre dette snart. Bare med et annet magasin. Og 

det er forresten en viktig forskjell til: Sekstenåringene 

skal både lese og skrive engelsk. 

Gudd løkk! 

For 50 år siden 

Påkrevd rasjonalisering 

Rasjonalisering er et 

forløsende ord i våre 

dager. Større bedrifter 

har sine egne rasjonaliseringseksperter 

som med måleband 

og stoppeur prøver å 

finne fram til stadig 

mer tids-, arbeids- og 

personbe sparende 

prosesser. Alle unødvendige 

forsinkelser 

og omkostninger skal 

elimineres. Også staten 

har sine rasjonaliseringseksperter 

som 

arbeider med å forenkle 

og effektivisere 

virksomheten så vel i 

statens bedrifter som i 

den offentlige administrasjon. 

Og hensikten 

er den samme som i 

det private næringsliv: 

større effektivitet med 

mindre omkostninger. 

Norsk Skoleblad 

nr. 23/1963 

For 25 år siden 

Hvor går norsk skole 

Hvis ikke sentrale 

skolepolitikere i landet 

vårt våkner så de kan få 

i stand en skoledebatt 

om hva slags skole vi 

ønsker, tror jeg vi vil 

få en skole som kjennetegnes 

ved bl.a. ulik 

lønn i ulike deler av landet, 

A-, B- og C-skoler, 

nedlegging av skoler og 

klasser i utkantstrøk, 

innføring av skolepenger 

og en oppblomstring 

av kommersielle 

privatskoler, skriver 

lektor Per Ramberg 

i denne kronikken. 

Skoleforum 

nr. 9/1988 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 

32 | UTDANNING nr. 10/24. MAI 2013

Frisonen 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

Lektor Øivind Wiik 

har fullført skiturer 

tilsvarende to ganger 

rundt ekvator samtidig 

som han har vært i full 

jobb. 

Mine 

tips 

Øivind Wiik 

(67) 

Hvem 

Lektor ved Drammen 

videregående skole 

Hva 

Har tilbakelagt 80.000 

kilometer på ski de 

siste 46 årene – tilsvarende 

to ganger rundt 

ekvator. 

To ganger rundt jorda på ski 

Dette trenger du: 

Ski, staver, motivasjon 

og pågangsmot 

Mandag ettermiddag den 18. mars var en milepæl 

for Øivind Wiik fra Drammen. Da han nådde 

Skimtvarden i Drammensmarka, hadde 67-åringen 

tilbakelagt strekningen rundt jorda på ski 

to ganger. Det vil si hele 80.000 kilometer. 

TEKST OG FOTO: Tom Helgesen 

På Drammensmarkas høyeste punkt nord for byen, 

Skimtvarden 554 meter over havet, var et norsk 

flagg, banankake og kaffe hovedingrediensene 

under mandagens seanse. 

– Menn er samlere 

– Hvordan startet det hele, ja, hvordan kom du i 

det hele tatt på denne ideen 

– Menn samler på mye rart, evolusjonen har 

sørget for det fra tida da vi var jegere og samlere. 

Mye av det vi samler på, tar stor plass. Jeg har valgt 

å samle på ting som ikke tar plass, i hvert fall ikke 

fysisk. Kilometer på ski tar ikke plass, heller ikke 

europeiske land, hovedsteder og jernbanestrekninger, 

som er noen av mine andre interesser, forteller 

biologen Wiik. 

Notert alle turer i 46 år 

Når det gjelder kilometer på ski, startet det med 

notater om hver tur fra vinteren 1966-67. Siden 

har det fortsatt i 46 år, alle turer notert, alle distanser. 

I forbindelse med en artikkel til Drammens 

og Oplands Turistforenings (DOT) årbok i 1998 

foretok han en summering og fant ut at han da, 

med et forsiktig anslag for de 21 årene før noteringen 

startet, hadde gått 52.500 kilometer på ski. 

– Rundt ekvator er det i underkant av 40.000 

kilometer, så jeg vurderte da at på ytterligere 25 

år skulle jeg greie distansen opp til 80.000 kilometer, 

altså to ganger rundt ekvator. Nå er vi der, det 

tok altså bare 15 år til, sier skientusiasten. 

Ble en besettelse 

– Er dette en prestasjon 

– Mange går mer. Mine to runder rundt jorda 

er gjennomført mens jeg har vært i full jobb, med 

familie og familieturer. Ja, til og med flere pulkturer 

med barnebarnet har vært gjennomført. Men en 

besettelse har det blitt de siste åra, det ble plutselig 

viktig å greie dette mens jeg ennå var i full jobb. 

Det skulle vært fullført året før, men et armbrudd 

for sju år siden og enkelte dårlige vintrer førte til 

ett års utsettelse . 

Gode og dårlige vintre 

Inne i de 80.000 kilometerne ligger det også 

diverse turrenn på ski, blant annet Hauer’n, Birkebeinerrennet 

og Vasaloppet. Lengst gikk Øivind 

Wiik, 3600 kilometer, vinteren 1998-99, kortest 

med 440 kilometer i sesongen 1991-92. Den 

vinteren var grønn, så mange av turene var i «kuldehølet» 

Lommedalen i Bærum. Et annet år gikk 

lektoren sine siste skiturer i Drammensmarka i 

juni. Da gikk sauene og beita på grønt gress på den 

ene siden av veien, mens det var ei tynn stripe med 

snø på motsatt side i skyggen mellom Eggevollen 

og Eiksetra. 

Vemod når målet er nådd 

Mens vinden rusker i flagget og banankaka tas 

fram fra sekken, må Utdanning ta fram klisjeen fra 

idrettsverdenen: 

– Hva føler du akkurat nå 

– Hva jeg føler Selvfølgelig lettelse og tilfredsstillelse, 

men også vemod. Det er ikke realistisk 

å klare dette en gang til, 200 mil i 20 år går ikke. 

Jeg må finne noe annet å samle på, sier han 

ettertenksomt. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok ANMELDT AV 

Alfred Oftedal Telhaug 

Utleverende 

om Dag Solstad 

Alf van der Hagen 

og Dag Solstad under 

boklanseringen i Oslo 

13. mars. 

FOTO TERJE MOSVOLD/NTB SCANPIX 

En personlig bok som er breddfull 

av humor, mener vår anmelder. 

Dag Solstad, Norges kanskje betydeligste kunstner 

i dag og vår største nålevende forfatter, ble 

gjenstand for stor oppmerksomhet og massiv 

hyllest i forbindelse med at han i 2011 passerte 

70 år («hele 2011 gikk med til å fylle 70 år»). I år 

har forlaget Oktober gitt ut den selvbiografiske 

og biografiske boka «Dag Solstad – uskrevne 

memoarer». Forfatter er journalisten og redaktøren 

Alf van der Hagen, som har hatt 20 møter 

eller samtaler med Solstad og som deretter har 

skrevet den endelige framstillingen med basis i 

80 timers lydopptak. Van der Hagen omtaler boka 

som «en stor biografisk samtale om liv og verk». 

Det framheves også at Solstad ikke ønsket å lese 

van der Hagens manus før det gikk i trykken. 

Boka handler altså om Dag Solstad. Den orienterer 

oss i noen grad om hans slektsbakgrunn og 

oppvekstvilkår, om hans «sportsidioti», om hans 

hverdagsliv, hans reiser, hans studier og politiske 

engasjement på venstresiden før han ble konservativ. 

For også Solstad sluttet seg til Arbeidernes 

kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP-ml) 

på 1970-tallet. Men mer og mer handler boka om 

hans litterære produksjon og hans forhold til forfatterkolleger. 

Det er blitt en særdeles sjarmerende bok, breddfull 

av humor. Den er nesten til det sjokkerende 

åpenhjertig, kanskje spesielt når det gjelder forfatterens 

forhold til alkohol. For han påstår om og om 

igjen at han alt i alt var en stordrikker. Han forteller 

for eksempel dette om seg selv: «Nei, jeg drakk 

jo mye – selv til AKP-er å være drakk jeg veldig 

mye. Og jeg laget fryktelig mange skandaler. Jeg 

var vanskelig i fylla. Er det noe jeg har forandret 

meg på, er det at jeg tydeligvis ikke lenger har så 

mye desperasjon i meg som kommer fram når jeg 

drikker. Jeg var mye villere og galere i fylla før.» 

Med samme åpenhet svarer han på spørsmål om 

sin sjenanse: 

«– Du var en sjenert fyr, men ikke når du drakk øl 

Dag Solstad – 

uskrevne memoarer 

Av Alf van der Hagen 

Oktober forlag 2013 

493 sider 

– Innerst var jeg det. Veldig forsiktig. Jeg har 

aldri vært noen storsjarmør, det har jeg aldri kunnet 

spille på. Og etter som årene har gått er det 

kanskje like greit. Det er ikke bra for en forfatter å 

ha veldig drag og være veldig sjarmerende.» 

Samtalen mellom Dag Solstad og Alf van der 

Hagen handler altså for en stor del om Solstad 

som person og om hans personlige egenskaper. 

Den dveler i flere omganger ved Solstad som personlighetstype. 

Det handler da om hans klossethet, 

men også om hverdagslige gleder som god 

mat. Det handler om evnen til å holde ut med den 

ensomheten som et betydningsfullt forfatterskap 

forutsetter. Det dreier seg om provokasjonstrangen 

og sosial usikkerhet kontra kunstnerisk selvsikkerhet. 

Han karakteriserer seg selv slik: «Min 

psyke er ikke å være så åpen og fortrolig. Men så 

skriver jeg da heller ikke bøker for å overvinne 

min genanse. Jeg skriver bøker for å bevare resten 

av den. Bevare en blyghet i forhold til tilværelsen.» 

Det må poengteres at denne aktuelle samtaleboka 

som har Solstad som studieobjekt, ikke på 

noen måte ensidig handler om en selvopptatt 

selvdyrker. Hva handler den så om Hva er Solstad 

opptatt av Han er opptatt av de store spørsmål. 

Kanskje kan vi si at det overordnete perspektiv er 

å finne i hans analyse av de store spørsmålene i 

samfunnsdebatten. Han snakker om de betydeligste 

skjønnlitterære forfattere som Ibsen, Beckett, 

Enquist, Hamsun, om de store politiske læremesterne 

og om de store tenkere som Søren Kierkegaard 

og Friedrich Nietzsche. Med andre ord: Det 

dreier seg om kultur, skjønnlitteratur, religion og 

politikk. 

Hvor plasserer så Dag Solstad seg i debatten om 

de store spørsmålene Var han fra først av en politisk 

radikaler, så er det ingen tvil om at han etter 

hvert inntar en klart konservativ posisjon. Han er 

nådeløs i omtalen av hva han oppfatter som vår 

tids historieløshet: «Det er veldig smått å leve som 

enkeltperson, leve uten å ha historiske linjer som 

holder. Det blir nedverdigende, rett og slett. Man 

nedverdiger seg selv. Og det fører til at man fort 

kan oppnå en stor grad av hovmodighet.» Derfor 

er det ingen tvil om at Solstad ser historiefaget 

med solid vekt på den eldre historien som ett av 

skolens viktigste fag. Den eldre historie er viktigere 

enn nyere historie, statsvitenskap og sosiologi. 

Til slutt en høyst personlig kommentar: Dag 

Solstad har gjennom flere tiår stått fram som en 

markant pedagogisk tenker. Det kan her være 

tilstrekkelig å vise til romanen «Gymnaslærer 

Pedersen» fra 1982. På denne bakgrunn er det litt 

forunderlig at det aldri refereres til ham i norsk 

pedagogisk litteratur. Er det ikke her tale om en 

forsømmelse som det bør rettes på Eller er det 

tilstrekkelig med den analysen av Solstads tenkning 

som jeg har foretatt i boka «Ensomhet og fellesskap» 

fra 2009 


Aktuell bok ANMELDT AV John Roald Pettersen 

Nyttig bok om utfordrende tema 

I de fleste barnehager snakkes 

det lite og sjelden om seksualitet. 

Det er uheldig, mener 

førskolelærer og sexologisk rådgiver 

Hanne Emilie Skarpsno. 

Hos mange barnehageansatte er kunnskapen om 

barns seksualitet minimal, hevder Hanne Emilie 

Skarpsno i sin nye bok «Barn og seksualitet. 

Utfordringer i barnehagen.» Det kan virke tilfeldig 

hvilke holdninger personalet har og hvordan 

de handler når spørsmål om barns seksualitet 

dukker opp. Mange ser temaet som viktig, mener 

hun, men er usikre på hvordan det kan gripes an 

i barnehagen. Derfor har hun skrevet en bok som 

skal gi kunnskap om og redskaper til å sette barns 

seksualitet på dagsorden. 

Det er en liten og enkel bok Skarpsno har skrevet. 

På vel 70 sider gjør hun et kort sveip innom seksualitetens 

historie, bringer grunnleggende kunnskap 

om seksualitet, drøfter seksuelle uttrykk, 

seksualitet og læring, og gir råd om samarbeid 

med foreldrene. 

Innledningsvis nevner hun den såkalte Bjugnsaken 

fra tidlig 1990-tall, der en mannlig barnehageassistent 

og flere andre ble siktet for et stort 

antall overgrep mot barn. Både assistenten og de 

andre ble senere frikjent, men ettervirkningene 

har vært mange. Skarpsno refererer blant annet til 

en nåværende assistent som sier at han hele tiden 

må forholde seg til en redsel for å bli mistenkt for 

noe liknende. 

Dette viser hvor ømtålig og utfordrende dette 

temaet er. Både fordi mange barnehageansatte 

synes seksualitet i seg selv er krevende å ta opp og 

snakke åpent om, og fordi særlig mannlige ansatte 

kan føle at de er i en slags konstant faresone for å 

gjøre noe som kan mistolkes. Derfor er det både 

viktig og riktig, som forfatteren hevder, at dette 

er et tema som det bør snakkes om i barnehagen. 

Men hvordan gjør man det Hanne Emilie Skarpsno 

har tro på konkrete eksempler og spørsmål 

til diskusjon. Gjennom hele boka har hun lagt 

inn tekstbokser med eksempler som er hentet fra 

barnehagens hverdag, med påfølgende spørsmål. 

Hvordan ville du reagert dersom dette skjedde 

i din barnehage Hva gjør dere dersom barna 

begynner å leke «pule-leken» Hvordan snakker 

dere med foreldrene til et barn som onanerer Og 

så videre. Dette er spørsmål som jeg tror mange 

personalgrupper vil ha stor nytte av å diskutere, 

ikke minst for å være forberedt den dagen noe av 

denne problematikken dukker opp. Disse eksemplene 

og spørsmålene er et stort pluss ved boka. 

I et så beskjedent format blir det nødvendigvis slik 

at noen store temaer blir litt overflatisk behandlet. 

Noen vil sikkert hevde at 5–6 små sider om barns 

seksuelle utvikling blir altfor lite og skjematisk. 

Men boka gjør ikke krav på å være en grundig fagbok 

om barns seksualitet, men mer en hjelp til å 

kunne ta opp og diskutere et viktig og utfordrende 

tema. Det finnes andre bøker som er grundigere, 

og noen av dem bør trolig også finnes i barnehagens 

bibliotek. Men som en lett tilgjengelig innføring 

og en hjelp til å få temaet på dagsorden, kan 

Skarpsnos bok anbefales. 

Barn og seksualitet. 

Utfordringer i 

barnehagen 

Av Hanne Emilie 

Skarpsno 

SEBU forlag 2013 

73 sider. 

Lingit + Textpilot 

= sant 

Nå får du alle de beste lese- og skrivestøtteprogrammene 

fra samme leverandør 

Lingdys Tysk 

www.lingit.no og www.textpilot.no 


Innspill 

Engene og Solheim 

fortsetter å villede om klimaet 

Pål Prestrud 

seniorrådgiver ved 

CICERO Senter for 

klimaforskning 

FOTO PRIVAT 

«Brosjyren er kun egnet 

som illustrasjon på hvordan 

forskning kan misbrukes» 

Foreningen Klimarealistene farer 

med faktafeil og faglige villfarelser. 

Skal jeg ta pensjonert rektor og lektor Per Engene 

på alvor – hvilket jeg muligens ikke burde gjøre 

– synes han å påstå i et innlegg i Utdanning nr. 6 

at global oppvarming feilaktig bygger på en forestilling 

om at den lille mengden CO 2 i atmosfæren 

henter eller skaper energi ut av ingen ting og leder 

til en slags perpetuum mobile-effekt i strid med de 

termodynamiske naturlovene, som han sier. Det 

er fysisk umulig at økning av CO 2 i atmosfæren 

kan føre til oppvarming, fastslår Engene. Det er 

hans mantra – gjentatt i flere titalls avisinnlegg – 

at klimaforskere som mener vi har et menneskeskapt 

klimaproblem ikke holder seg til de fysiske 

naturlovene og at økt mengde CO 2 i atmosfæren 

ikke kan gi oppvarming. 

Men er det rimelig å anta at disse flere tusen 

klimaforskere som er ansatt ved universitet og 

forsk ningsinstitutt over hele verden – mange også 

ved eliteuniversitet som Oxford, Harvard, Stanford 

og andre – ikke kjenner til eller overser de fysiske 

naturlovene Beskriver de drivhuseffekten i strid 

med de termodynamiske lovene slik at varme oppstår 

av ingenting Så vidt jeg kan skjønne foreligger 

det bare to muligheter: Enten mener Engene at 

alle disse forskerne er komplette idioter eller så er 

de miljøpolitiske aktivister som misbruker forskningen. 

Jeg tror jeg skal begrense meg til å fastslå 

at hans påstander og beskrivelser også i innlegget i 

Utdanning er fullstendig gale og strider mot ethvert 

vitenskapelig fundament og virkelighet. 

Per Engene har stiftet foreningen Klimarealistene. 

På foreningens nettsider og i deres skriftlige materiale 

kommer mange av hans faglige villfarelser 

til uttrykk. Da er det vanskelig å forstå at to–tre 

norske akademikere har sluttet seg til foreningen. 

De har utarbeidet en klimabrosjyre der det i tråd 

med foreningens praksis myldrer av faglige feil, 

faktafeil og ignorering av store mengder solide 

forskningsresultater. Brosjyren er kun egnet som 

illustrasjon på hvordan forskning kan misbrukes. 

Dette påpekte jeg i mitt innlegg i Utdanning nr. 1, 

2013. I Utdanning nr. 5 får jeg svar fra Jan-Erik Solheim, 

en av forfatterne av brosjyren. 

I sitt tilsvar tilbakeviser ikke Solheim en eneste 

av mine påstander eller de to eksemplene jeg 

brukte på feil i brosjyren. Det ene eksempelet 

berører han ikke, det andre erkjenner han var feil 

når han nå sier det er riktig at det er en positiv 

korrelasjon mellom økningen i atmosfærisk CO 2 

og global temperaturøkning. Opprinnelig påsto 

han at korrelasjonen var negativ, selv om alle kan 

se at begge faktorene øker over tid. 

Solheim tar feil når han hevder at jeg har kritisert 

bruken av figuren gjennom flere år. Snarere tvert 

imot, den er basert på udiskutable målinger og jeg 

har selv brukt den i mange sammenhenger. Det er 

også feil når han skriver at jeg «nå innrømmer» at 

andre faktorer enn CO 2 kan bidra til oppvarmingen 

og klimaendringer. Det har jeg forelest, foredratt 

og skrevet om i 15–20 år. De andre faktorene er 

hovedgrunnen til at temperaturen ikke forventes 

å øke jevnt sammen med økningen i CO 2 , slik 

Solheim gjentatte ganger feilaktig har hevdet at 

klimaforskningen har påstått. 

Det vi ser her er et såkalt «stråmannsargument» 

som Solheim og hans kolleger ofte bruker: 

Gi en uetterrettelig beskrivelse av klimaforskningen, 

og argumenter deretter imot den. Klimaforskningen 

og ikke minst FNs klimapanels rapporter 

dreier seg vel så mye om andre faktorer enn CO 2 

som klimadrivere, om usikkerheter og om kunnskapsmangler. 

Klimaforskerens viktigste oppgave 

er å skille mellom naturlige og menneskeskapte 

endringer. Ved å påstå – slik Solheim gjør – at 

klimaforskere og Klimapanelet kun er opptatt av 

CO 2 , skapes det inntrykk av at naturlige klimavariasjoner 

og andre klimadrivere er utelatt, stikk i 

strid med det som er realiteten. 

En god illustrasjon på feil og det faglige nivået 

vi er på, er Solheims påstand i innlegget om at det 

ikke har vært økning i global temperatur på 16 

år. Ingen av de institusjonene (det britiske og det 

amerikanske meteorologiske institutt, NASA, pluss 

et par universitet) som vedlikeholder og forsker på 

de globale temperaturdatasettene, har fastslått at 

det er tilfelle. Snarere tvert imot. Heller ikke finnes 

det vitenskapelige publikasjoner som konkluderer 

på denne måten. Solheims referanse er en britisk 

dagsavis. Han unnlater å opplyse om at det britiske 

meteorologiske institutt har dementert oppslaget 

i avisen. 


Solheim er snurt over min påstand at han ikke 

er klimafaglig anerkjent og påpeker at han er 

medforfatter av fem klimavitenskapelige artikler 

de siste årene. Han burde blitt ved sin lest som er 

astronomi og overlate forskningen til dem som har 

formalkompetanse på området. Det gjør jeg. Her er 

et eksempel på at Solheim har gjort enkle faglige 

feil i en artiklene han henviser til: 

Solheim er medforfatter av en artikkel i tidsskriftet 

Global and Planetary Change (GPC) der 

det konkluderes med at endringer i temperatur 

har skjedd før endringer i CO 2 siden 1980. Dette 

indikerer ifølge forfatterne at temperatur styrer 

CO 2 og ikke omvendt. Det hadde vært litt av en 

sensasjon om det hadde vært tilfelle. Klimaproblemet 

kunne vært avlyst og Solheim og medforfattere 

hadde muligens vært kandidater til en 

nobelpris. 

Problemet er at forfatterne har gjort matematiske 

og metodiske feil som er åpenbare og som er 

omtalt flere ganger tidligere i den vitenskapelige 

litteraturen. Det finnes overhodet ikke et faglig 

grunnlag for å trekke den konklusjonen de har 

trukket. To nylig aksepterte artikler i GPC påpeker 

disse feilene. For den spesielt interesserte leseren 

som ikke har tilgang til tidsskriftartiklene, finnes 

gode omtaler på disse bloggene: 

http://www.realclimate.org/index.php/archives/2012/09/el-ninos-effect-onco2-causesconfusion/ 

http://hpklima.blogspot.no/2013/01/humlumsmetodefeil.html 

http://troyca.wordpress.com/2012/08/31/ 

comment-on-the-phase-relation-betweenatmospheric-karbon-dioxide-and-globaltemperature/ 

Med andre ord: artikkelen Solheim er medforfatter 

av, har ingen vitenskapelig tilslutning, 

og den har i hvert fall ikke bidratt til å gjøre han 

anerkjent som klimaforsker, snarere tvert imot. 

Normalt skulle artikkelen hans blitt refusert 

gjennom fagfellevurderingen i tidsskriftet. Jeg 

vil gjette på at den ble godkjent fordi redaktøren 

ønsket å få avklart feilene på en vitenskapelig 

arena. Det er dessverre blitt slik at tidsskriftene 

stadig kritiseres fordi de angivelig ikke aksepterer 

artikler som er kritiske til de rådende oppfatninger 

i klimaspørsmålet selv om disse artiklene er av 

dårlig kvalitet. Artikler med tvilsom faglig kvalitet 

aksepteres derfor ofte i den hensikt å få dempet 

kritikken og vist klart for alle hvorfor de ikke holder 

vitenskapelig mål. Og det kan jo være like greit. 

Med dette avsluttes klimadebatten i Utdanning i denne 

omgang. Red. 

NDLA har oppdaterte læremidler til reviderte læreplaner i 

fellesfag til skolestart: 

- fagstoff, filmer og e-forelesninger til nye tema 

- struktur og vinkling tilpasset nye kompetansemål 

- forbedret pedagogisk kvalitet på hele læremiddelet 

- flere ressurser for yrkesretting 

Faglig oppdatering og kompetanseutvikling 

Besøk http://om.ndla.no/sosiale-medier 

ndla.no 


Innspill 

Skolen og næringslivet 

Hvem lærer av hvem 

Bente Karoliussen 

Møkleby 

Konsulent 

FOTO PRIVAT 

«Det føles som om 

skolen har et selvpålagt 

mindreverdighetskompleks.» 

Hvorfor sluttet vi å lære fra 

skolen så snart vi som elever var 

ute av skoleporten Det er synd, 

for skolen har noe å lære bort til 

privat sektor. 

Det kan oppleves som om læring, impulser og 

metoder beveger seg fra privat sektor til skolen, 

mens utbrente lærere går den andre veien. I Osloskolen 

brukes nå private revisorselskap for å lære 

bort klasseledelse. Gjennom mitt arbeid med organisasjonsutvikling 

og systemtenkning, der jeg har 

hatt gleden av å jobbe både med skole, lærere og 

elever, erfarer jeg at læringen faktisk burde ha gått 

like mye den andre veien. Hvorfor 

Større enn en gjennomsnittlig stor 

norsk bedrift 

For det første virker det utrolig merkelig at det 

alltid er næringslivet og konsulentselskaper som 

vet noe skolen ikke vet, og ikke omvendt. Det 

føles som om skolen har et selvpålagt mindreverdighetskompleks 

og med lua i handa åpner døra 

og gir adgang til å overføre metoder fra konsulentselskaper 

og privat sektor. Metoder som i all 

hovedsak er basert på forretningsprinsipper og 

fragmentert amerikansk management-tenkning. 

Hvorfor skulle dette være funksjonelt i et så komplekst 

system som skolen 

Faktum er at en rektor i Oslo-skolen som hadde 

budsjettmidler på cirka 400.000 kroner for 20 år 

siden, i dag har et budsjett på 83 millioner kroner. 

Omsetningsmessig tilsvarer dette en stor norsk 

bedrift. En relativt stor norsk bedrift, med cirka 

150 ansatte, er til sammenligning å klassifisere 

som en liten skole, hvis du bare regner elevene og 

ikke de ansatte. I tillegg eksisterer skolen under 

noen forhold og rammebetingelser som næringslivet 

heldigvis er forskånet fra. 

Kompleksistet 

Kompleksiteten i skolen, sammenlignet med en 

gjennomsnittlig norsk bedrift, er stor: En lærer 

leder en gruppe barn, ofte på tretti elever. I privat/ 

offentlig sektor har til sammenligning en mellomleder 

et team på kanskje 15-20 voksne medarbeidere. 

I tillegg har en skole og lærere en relasjon til 

foreldre, pedagogisk-psykologisk tjeneste, kommunens 

krav om levering og evaluering med mer. 

Problemstillingene ligger imidlertid ikke i antall og 

tall alene. Lærere skal videreformidle kunnskap til 

barn som kommer fra ulike sosiale lag, med forskjellig 

grad av modenhet og ulik motivasjon for å 

gå på skolen. Lærere kan ikke som i næringslivet 

be barna finne seg noe annet å gjøre dersom de 

ikke er motiverte eller finner seg til rette. Skolen 

har derimot et samfunnsoppdrag med forventningen 

at elevene etter endt skolegang skal inneha 

kompetanse som gjør dem skikket til mer læring 

og en akseptabel adferd videre i livet. 

Eksterne rammebetingelser 

Under årets Bratteli-seminar 11. januar annonserte 

statsminister Jens Stoltenberg et av Arbeiderpartiets 

skolepolitiske løfter: to nye matematikktimer 

på ungdomstrinnet og mer etter- og videreutdanning 

av lærere. Flere lærerstillinger var dog ikke i 

gavesekken, til tross for lese-, skrive- og regneløft 

som skal sikre ekstra intensivopplæring til alle 

elever som har behov for det. Lærertettheten er 

den samme som for sju år siden. 

Samtidig med strukturelle endringer og reformer 

byr skolemyndigheter på stadig nye aktiviteter og 

kampanjer, samt sterke føringer fra lokale skolepolitikere. 

Alt dette medfører svært stramme og 

omskiftelige rammer i en ellers hektisk hverdag. 

Denne paletten av uensartede oppgaver og 

mange relasjoner gir utfordringer. At skole og 

utdanning er viktig, synliggjøres fra høyeste 

hold når skole settes på agendaen ved hvert valg. 

Media har sin dagsorden, også som redskap for 

ulike interesser. I stor grad synliggjøres meninger 

om skolen gjennom en stadig nedlatende kritikk 

ovenfor skoleledelse og lærere. En kritikk som 


synes å være fullt ut akseptabelt i det brede lag 

ettersom vi alle påberoper oss å være meningsberettiget 

når det kommer til skole. 

Hva er overførbart fra skole til 

næringsliv 

Sett utenfra virker volumet av og hyppigheten til 

innføring av nye tiltak, nye reformer og rapporteringspunkter 

å være overveldende. Skoleverden 

er kompleks og endringer skjer raskt, men til tross 

for det fungerer skolen. Og her har næringslivet 

noe å lære av skolen: 

1. Enkelhet og liten grad av profesjonsrytteri 

Skolen har bevisst eller ubevisst ikke et eget 

profesjonsspråk. Det alene gir tilgang for «alle» 

til å kommunisere, debattere og ha meninger 

om skole, om alt fra fag, pedagogikk til drift. 

Det ligger stor grad av ansvarlighet og modenhet 

i å bruke et språk som inkluderer og ikke ekskluderer. 

Hvilke andre profesjoner har denne 

åpenheten 

Dette illustrerer ikke bare skolen som åpen, 

inkluderende og mottagelig, men også at det 

kan bli for mye av det gode når det gjelder å 

ta imot. Hovedutfordringen er at skolen som 

av natur er et levende sosialt system, ikke er 

designet for å implementere eksempelvis fragmentert 

management-tenkning. På samme 

måte som det er galskap å bruke managementtenkning, 

stoppeklokke og resultatrapportering 

i sorgbehandling i omsorgssektoren. 

2. Involverende lederstil 

Undersøkelser viser at over halvparten av rektorer 

i Oslo bruker kun 1,7 prosent av arbeidsdagen 

til pedagogisk ledelse. Dette er sammenlignbart 

med andre ledere. 

Min observasjon er at til tross for dette har skolen 

i motsetning til næringslivet et sterkt fokus 

på involvering av den enkelte lærer. Dette er en 

av bærebjelkene innenfor skandinavisk ledelse 

der endring kommer innenfra og nedenfra, noe 

som har en lang historisk tradisjon i skolen. 

Utallige undersøkelser belyser at ansvar og profesjonalitet 

når det gjelder arbeidsoppgavene og 

arbeidsmiljø må gjelde samtlige ansatte. Utfordringen 

er imidlertid at skoleledere og lærere 

over tid har blitt fratatt denne muligheten ved 

større ekstern styring og stadig endrede rammebetingelser. 

Fordi skolen har mange modige 

lærere og rektorer med involverende lederstil, 

klarer skolen tross alt å levere. 

Utdannelse og gode skoler er noe av det viktigste 

vi bruker ressurser til. Det er alfa og omega 

at skolen har rom og tid for kontinuerlig forbedring. 

Helhetlig utviklingsarbeid tar tid. Vi 

skal være varsomme med forestillingen om at 

skolen kan hente så mye fra næringsliv, ja til og 

med idretten, for å bli bedre. Det er en forslitt 

forestilling som vi må komme bort fra. 

3. Relasjoner og det humanistiske perspektivet 

En beslutningsstruktur hvor mange venter å 

bli hørt og stor grad av konsensustankegang 

har som nevnt sterk historikk i skolen. Lærere, 

ledere, tillitsvalgte, hovedverneombud eller 

andre uformelle aktører kan dog ikke styre 

utfallet alene. Dette er elementer som er en 

utfordring i skolen med stadig endrede rammer 

og høyt tempo. En åpen arbeidsform trenger tid 

til refleksjon og til å etablere tillitsfulle forhold. 

Det virker utrolig arrogant å skulle overføre 

metoder fra fragmentert amerikansk management-tenkning 

til et så komplekst system som 

skole. En revisor eller organisasjonsrådgiver 

med stoppeklokka i klasserommet har neppe 

vært innom en skole siden hun ble uteksaminert 

med diplom i mekanisk management-styring. 

Hvorfor skulle dette være funksjonelt for 

skolen Her har derimot skolen noe å lære bort 

til revisoren. 

Hva skolen kunne lære av næringslivet 

Hva skolen på den annen side kunne lære av 

næringslivet, er ansvarliggjøring av medarbeiderne. 

I næringslivet har lederevalueringer, medarbeidermålinger, 

resultatrapportering og feedback 

på måloppnåelse lange tradisjoner. I skolen blir 

elevene kontinuerlig målt, evaluert og får karakterer. 

Den enkelte skole sammenlignes gjennom 

nasjonale prøver og vurderes internasjonalt gjennom 

PISA-undersøkelser. 

Det vil alltid finnes mange gode grunner som 

ligger bak en elevs resultater og karakterer, også 

tilfeldigheter. Lærerens kompetanse og engasjement 

er helt sentralt og kan være den avgjørende 

faktoren for om eleven lykkes eller ikke. Det skolen 

kunne lære av næringslivet er selve ansvarliggjøringen 

og eierforhold til elevens resultater. 

Det innebærer at læreren blir ansvarliggjort for det 

og får tilbakemelding på jobben de gjør. Vil tilbakemeldinger 

være en ekstra stimulans til å lære 

og vokse og kanskje være et medvirkende tiltak 

for å forhindre lærerflukt av de beste lærerne fra 

skolen 

Skolen er undervurdert! 

Når skolen fungerer, til tross for komplekse rammebetingelser, 

er det fordi dens ansatte evner å 

jobbe helhetlig på lokalt nivå. Fra skolen kan vi 

hente nyttig kunnskap om involvering på bred 

basis, om samarbeid mellom ledelse og medarbeidere, 

om at ansvar krever tid til å etablere tillit, 

handlingsrom og autonomi og om åpne prosesser 

uten profesjonsrytteri. 

«Hva skolen på den annen 

side kunne lære av næringslivet, 

er ansvarliggjøring av 

medarbeiderne.» 


Debatt 

Til «Lønnsoppgjør uten universitetslektorene» på utdanningsnytt.no 

Kor lenge, Kristin 

Tillitsvalgde i Forskerforbundet er rasande etter 

at lønnsoppgjeret kom i havn, uten universitetslektorane 

om bord, skriv utdanningsnytt.no 

Ja, det er god grunn til denne harmen! I dei åra 

eg var medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet, 

hadde eg denne problemstillinga oppe heile 

tida. Statsråden har neglisjert problemstillinga. 

Ho har ikkje brydd seg om å reagera på spørsmålet 

ein gong. Saman med leiaren i Forskarforbundet, 

Bjarne Hodne, gjorde vi fleire forsøk, individuelt 

og i lag, utan å få ministeren i tale. At statsråden 

forvaltar ein politikk som seier at staten sin 

lønnspolitikk skal verke rekrutterande, ser ut til å 

vera tomt for innhald! Ein skal ikkje vera spesielt 

godt intellektuelt utrusta for å sjå at det ikkje er 

samsvar mellom liv og lære i denne saka! No må 

leiarar i Utdanningsforbundet setje alle krefter 

inn på å gjere noko med denne uretten! Elles er det 

val til Stortinget om nokre månader! 

Magne Rydland 

Til «Pensjonistenes oppgjør på 0,0 prosent» på utdanningsnytt.no 

Rettferdig behandling 

Utdanningsforbundets 26.000 pensjonistmedlemmer 

får regulert sine pensjoner ut fra resultatet i 

oppgjøret, altså 0,75 prosent, men så trekkes det 

fra 0,75 prosent. Dette kalles indeksering. Pensjonistene 

får altså 0,0 prosent tillegg i pensjonen. 

Hva har forbundet vårt tenkt å gjøre med dette 

spør Reidar Hauge på utdanningsnytt.no 

Til innlegget vil jeg si at det er ulønnsomt å ha 

jobbet de ti siste yrkesårene som rektor. Da jeg 

gikk av med avtalefestet pensjon sommeren 2010, 

var jeg kommunens lavest lønte rektor fordi skolen 

var kommunens minste. Da lærerne hadde fått sitt 

oppgjør, var min lønn, som dannet grunnlaget for 

Til «Her holder profilerte politikere tale» på utdanningsnytt.no 

1. mai er arbeidernes 

internasjonale kampdag 

senere pensjon, lavere enn den til et par av mine 

lærerkolleger som jeg var leder for, fordi jeg var 

avhengig av rådmannens velvillighet i oppgjøret. 

Hvis pensjonistene nå får et null-oppgjør, vil 

skjevheten ytterligere forverres. Dette føles ikke 

rettferdig. Jeg kan føye til at skolen var min 

arbeidsplass i 38 år, som lærer og leder og på ungdoms- 

og barneskolenivå, og jeg mener jeg har gjort 

min fulle plikt i disse årene. Med hilsen en litt skuffet 

pensjonist. 

Ingegerd Bøe Jensen 

Utdanningsnytt.no brakte NTBs liste over hvor 

politikerne holdt tale 1. mai. Til det vil jeg si: 

1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag. På 

denne dagen skal vanlige folk målbære det som de 

anser som viktige saker for vanlige folk. Når jeg 

ser listen med talere fra Arbeiderpartiet og SV, 

lurer jeg på hvordan det kan ha skjedd at makta 

skal slåss for vanlige folks krav. Disse partiene har 

hatt makta i åtte år og kunne ha innfridd mange av 

de sakene som er viktige for folk. Det har de ikke 

gjort. De har sittet helt i ro og utredet og utredet 

saker i årevis. Det eneste de har kjørt raskt gjennom 

av saker, er kjøpet av de nye kampflyene, 

F-35. Her har de handlet for et uendelig antall 

milliarder. Likeledes har de satt 60 prosent av 

oljefondets milliarder inn i verdens spillebørser og 

kaller det investeringer. Når kvinner på fabrikkene 

i Asia tjener dårlig under elendige arbeidsforhold, 

vil oljefondets aksjer tjene på det. Kanskje vi bør 

komme oss ut av stresslessen og ta dagen tilbake 

fra maktpersonene på lista ovenfor 

Kai Bråthen 

Meiningar 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire 

meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men 

nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. 

Her følgjer presentasjon av nokre 

meiningsytringar: 

Reformiveren i norsk skole 

Skolen går fra å ha vært en skole for alle til å bli 

en skole for teoretikerne, de som senere med stor 

sannsynlighet blir akademikere, skriver Bernt Bragstad, 

pensjonert lærer/rektor ved musikkskole. [8.3.] 

Hjelpjegblelærer.no 

Nå blir lærere vurdert offentlig på nettet av anonyme 

elever. I beste fall fører en slik uthenging til 

mindre selvtillit som igjen får en til å gjøre en enda 

dårligere jobb som lærer. Sykmeldinger, tidlig pensjonsalder 

og at færre velger å bli lærer er også en 

pris vi må betale i fremtiden, skriver Gunni Banggren. 

[11.3.] 

Avmakt og overmakt 

Hadde jeg kommet på skolen etter lunsj, ville ikke 

læreren gitt meg anmerkning for å komme for sent, 

bare de første fire skoletimene i fravær, skriver Ida 

Karoline Christiernin om forsentkomming og tar til 

orde for mer presise og rettferdige regler. [10.4.] 

Til «Lovet kamp mot arbeidsledighet» 

på utdanningsnytt.no 

Seieren følger 

våre faner 

Utdanningsnytt.no melder at statsminister Jens 

Stoltenberg i sin appell på Youngstorget i Oslo 

1. mai lovet kamp mot arbeidsledighet og sosial 

dumping. 

Kampviljen blant lærerstanden er vel neppe den 

aller største Skolenes Landsforbund hadde like 

mange deltakere som Utdanningsforbundet Oslo, 

på tross av at medlemsmassen er vesentlig større 

i Utdanningsforbundet. Mange av de «gamle» 

lærerne som skjønner at også lærere må gå på 

barrikadene for å kjempe for sine verdier slike 

dager, hadde heist sine faner. Men hvor er det blitt 

av den yngre lærergenerasjonen og skoleledere 

som arbeidsgivere i Utdanningsforbundet 

Jan-Magne Rinde 


Har du mykje på hjartet 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, 

innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane 

kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du 

debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større 

for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 

12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Organisasjonen 

Kanskje er vi tause, men de andre er jo døve! 

I Utdanning nr. 7 i år har Eivind Soldal en tankevekkende 

beskrivelse av pensjonistenes «plass» 

i organisasjonen vår. Videre har han laget en 

prisverdig sammenfatning av våre pensjonisters 

«rammevilkår». Han etterlyser vår organisasjons 

begrunnelser for at dette er blitt slik. Blir svaret 

at det «bare er sånn» Pensjonistene roper ikke 

på mer enn de andre. Vi ønsker det samme som 

de andre. Er våre pensjonisters «lønnsgaranti» på 

66 prosent begrunnelsen eller forklaringen på at 

det er blitt slik Pensjonerte stortingsrepresentanter 

og høyesterettsdommere får automatisk 

samme lønnstillegg/pensjonsregulering som 

andre arbeidstakergrupper. Hvorfor får ikke andre 

pensjonister den samme reguleringen ved hvert 

lønnsoppgjør Er det fordi denne gruppen er for 

stor og dermed blir for dyr 

Nå venter jeg spent på om noen i organisasjonen 

vår tar seg bryet med å svare på spørsmålene 

mine. Jeg håper at Unio og Utdanningsforbundet 

kjenner sin besøkelsestid. Hvis ikke, er jeg ikke 

fremmed for tanken om overgang til Landslaget 

for offentlige pensjonister. Det er slett ikke sikkert 

at dette vil gi meg og min ektefelle bedre 

«rammevilkår», men det vil ganske sikkert gi 

meg følelsen av en bedre organisasjonsmessig 

tilhørighet. 

Helge Norvalls 

Pensjonerte stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere 

får automatisk samme lønnstillegg/pensjonsregulering 

som andre arbeidstakergrupper. Hvorfor 

får ikke andre pensjonister den reguleringen ved hvert 

lønnsoppgjør skriver innsenderen. 

ARKIVFOTO: INGER STENVOLL 

Årsmøteresolusjon 

Arbeidstidsavtalen til 

undervisnings personell SFS 2213 


Jeg ønsker meg 

ett blad! 

Vår arbeidstidsavtale SFS2213 går ut 31.12.2013 

og partane må igjen førebu forhandlingar. Krav 2 

frå KS ved førre forhandlingsrunde seier mykje 

om i kva retning KS vil ha oss: Ei utviding av 

arbeidsåret med fleire dagar til planlegging og 

kompetanseheving, fordeling av alle tidsressursar 

etter drøfting på den enkelte skule, full utnytting 

av undervisningstid ved at skuleleiar kan påleggja 

vikartimar og gje skuleleiar større moglegheit for 

oversikt over læraren sitt totale årsverk. 

KS ville òg ha eit ordinært forhandlingsløp for 

SFS 2213; forhandling og tvisteløysing etter HA 

del A paragraf 4-3. I dag vert særavtalen trekt inn 

i hovudtarifforhandlingane dersom partane ikkje 

er samde, der me har streikerett. KS sitt alternativ 

fjernar streikeretten. 

Dette ville vore ei pulverisering av sentralt 

avtaleverk med styrking av arbeidsgjevar sin styringsrett. 

Som me kjenner til, vart det eit kompromiss 

med 6. planleggingsdag og auka tidsressurs. 

Krava frå KS viser at det var stor avstand mellom 

partane. Det er liten grunn til å tru at KS har endra 

haldning: Om forhandlingane førre gong var utfordrande, 

vil dei sannsynlegvis ikkje bli enklare denne 

gongen. Vår arbeidstidsavtale er under press! 

Kampen kjem mellom anna til å handla om 

råderett over vår ubundne tid som er unnateke 

arbeidsgjevar sin styringsrett. Tid til eige for- og 

etterarbeid er vesentleg for god undervisning, gjer 

oss handlingsrom og er eit særpreg ved yrket som 

me vil behalda. 

Vidare treng me eit skilje mellom tid me brukar 

saman med elevane og anna pedagogisk arbeid. I 

dag definerer leseplikta dette skiljet. Me kan ikkje 

akseptere ei utviding av leseplikta, ho er høg nok 

slik det er. Kvalitet over undervisninga heng saman 

med tid til å planleggja denne undervisninga. 

Difor må råderett over vår ubundne tid og ivaretaking 

av leseplikta ha høgste prioritet i komande 

forhandlingar! 

Utdanningsforbundet Bømlo 

Som medlem i Utdanningsforbundet kan jeg velge 

et ekstra tidsskrift i tillegg til Utdanning; Spesialpedagogikk, 

Yrke eller Bedre skole. 

Hvorfor ikke lage ett blad av alt stoffet som 

i dag fyller de ulike bladene Da kan alle få sine 

hovedinteresser i ett blad, i tillegg til et innblikk i 

andres fagområder. Dette er nyttig med tanke på 

yrkesretting av fellesfag, arbeidslivsfag, og med 

tanke på at alle lærere, også spesialpedagoger 

og yrkesfaglærere, bør få nytt om forskning og 

ledelse dersom de skal bidra i utvikling av skolen. 

Og skal tilpasset opplæring bidra til at færre 

elever trenger spesialundervisning, burde kanskje 

flere få lese artiklene og reportasjene som i dag 

bare står i Spesialpedagogikk. 

La oss slippe valgets kvaler; gi oss bredere 

kunnskap og reduserte distribusjonskostnader, 

lag ett blad! 

Sheila Benestad | medlem av 



Debatt 

Arbeidstid 

Ubunden tid borte 

og følgene dette har skapt 

KS fratok oss i Bergen den ubundne tiden, det vil si 

å sjøl kunne bestemme når vi vil planlegge. Målet 

var at vi skal være åtte timer i barnehagen hvor vi 

skal få tid til å planlegge. Vansken oppstår når det 

øvrige personalet er syke. Da kan ikke vi gå for å 

planlegge og la to personer stå aleine med 26 barn. 

Dette er et overgrep mot barna samt oss som nå 

jobber langt over 40 timer i uken. Tilbakemeldinger 

jeg har fått, er at folk slutter allerede etter ett til 

to år. Før var det vanlig at folk sluttet etter gjerne 

10 år. Jeg mener vi nå er overarbeidet, noe fagsentrene 

også merker, da flere nå har sluttet. De 

har også store vansker med å rekruttere nye folk. 

Dette er en stor sak som Utdanningsforbundet 

snarest bør gjøre noe med. Det er stor streikevilje 

blant ansatte som føler de ikke blir hørt. Et annet 

problem er at vi hver 14. dag skal komme inn til 

Fagsenteret for å jobbe i grupper. Tanken er god, 

men dette medfører ekstraarbeid fordi mye tid går 

vekk til reising frem og tilbake. Jeg vurderer nå sjøl 

å slutte fordi dette ikke blir tatt alvorlig. 

Inghild Hille | tillitsvalgt, Pedagogisk fagsenter 

Når det øvrige personalet er syke, kan vi ikke 

gå for å planlegge og la to personer stå aleine 

med 26 barn, skriver innsenderen. 

Årsmøteresolusjon 

ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT 

Nok tid til for- og etterarbeid 

Mange lærarar seier dei ikkje vil fortsetta i yrket 

til dei blir pensjonistar, og dei grunngjev det med 

mellom anna at det er for lite tid til å gjera den 

jobben dei er utdanna til: å undervisa. Samstundes 

går me inn i ei tid med stor mangel på lærarar i 

den norske skulen. Ein ser klare tendensar til auka 

byråkratisering i skulen, stadig nye krav til dokumentering, 

rapportering, kartlegging og testing, 

møter med instansar i og utanfor skulen. Dette 

tek av tida som læraren skulle hatt til primæroppgåva, 

undervisning. På same tid er ofte elevgruppene 

som den enkelte lærar har i klasserommet 

svært store (30), og gjer tilpassa undervisning 

vanskeleg eller umogleg. 

Me krev difor at det i arbeidstidsavtaleverket 

vårt blir gitt nok tid til for- og etterarbeid 

til undervisning, og mindre tid til byråkratiske 

arbeidsoppgåver. Me krev også at det må setjast 

eit tak for kor mange elevar ein lærar kan ha i 

undervisning i eit klasserom, slik at det blir mogleg 

å gjennomføra tilpassa undervisning av god 

kvalitet. 

Utdanningsforbundet Austevoll 


Uprofesjonelt av 


Departementet har foreslått å gjøre medier og 

kommunikasjon (MK) til et studieforberedende 

program i stedet for et yrkesfaglig program. 

Utdanningsforbundet har hatt en usedvanlig uprofesjonell 

håndtering av denne prosessen. 

At det er forskjellige meninger i en organisasjon 

om et slikt spørsmål, er greit. At organisasjonen 

lander på et annet standpunkt enn flertallet av 

MK-lærerne, er kanskje ikke helt greit, men direkte 

ugreit er det når høringsprosessen blir håndtert så 

utrolig klønete. 

12. april fikk MK-lærerne ved Lillestrøm videregående 

skole e-post fra Utdanningsforbundet 

i Akershus. Der sto det: «... vil gjerne ha inn synspunkter 

på hva vi i Utdanningsforbundet Akershus 

skal mene om forslaget om å gjøre om utdanningsprogrammet 

for medier og kommunikasjon 

til et studieforberedende program etter modell av 

idrettsfag/MDD.» 

Det ble ikke oppgitt noen frist for når vi skulle 

komme med innspill, men vi hadde vårt svar klart 

tre-fire dager senere. MK-lærerne var dessuten 

invitert til et møte om saken 25. april hos Utdanningsforbundet 

i Akershus. 

Men allerede 17. april la Utdanningsforbundet 

sitt syn ut på Facebook (!) som et svar på et direkte 

spørsmål om hva organisasjonen mener om saken. 

Hvordan er dette mulig, når det foregår en 

høring blant berørte medlemmer Hvorfor skal vi 

bruke tid til å formulere vårt syn når Utdanningsforbundet 

allerede har gått ut på Facebook med et 

standpunkt 

Dette etterlater et inntrykk av en organisasjon 

som har hatt en skinnprosess, der avgjørelsen 

allerede er tatt når man ber om medlemmenes 

synspunkter. 

Gunnulv Hellesylt | Lillestrøm videregående skole 


Delta i debatten på utdanningsnytt.no 

Språk 

Sidemålsordninga må styrkast 

Ei god sidemålsopplæring dannar grunnlaget for 

språkleg jamstilling og for statusen til nynorsk 

som nasjonalmål. Ei svekking av statusen til sidemålsordninga 

vil få alvorlege konsekvensar for 

nynorsken. 

Landsmøtet i Noregs Mållag meiner at ei god 

sidemålsordning må innehalde obligatorisk vurdering 

i sidemålet til elevane både på ungdomsskulen 

og i vidaregåande skule. Det er viktig at 

vurderinga ikkje berre skjer ved avsluttande eksamen, 

men òg med ein eigen standpunktkarakter. 

Standpunktkarakteren er ei breiare prøving av 

kompetansemåla i læreplanen enn det ein eksamen 

er. 

Norsk er eit mogningsfag, og å verte god i sidemålet 

sitt krev stabil trening. Difor er det mest 

tenleg å leggje den avsluttande vurderinga til det 

siste året på vidaregåande skule. Avsluttande 

karakter på eit tidlegare tidspunkt har negative 

konsekvensar, særleg for språkdelte klassar og 

klassar med stort språkskifte. 

For å sikre at elevar vert funksjonelle språkbrukarar 

i både nynorsk og bokmål, må bokmålselevane 

starte tidlegare med sidemålsopplæringa 

enn dei gjer i dag. Tidleg start med skriftleg sidemål 

er det viktigaste verkemiddelet for å gjere 

bokmålselevar meir positive til nynorsk. Elevane 

bør byrje å eksperimentere med skriving av enkle 

tekstar på sidemål alt i 4. klasse, ikkje i 7. klasse 

slik Utdanningsdirektoratet føreslår. 

Fleirtalet i norsk skule har nynorsk som sidemål, 

og ei svekking av sidemålet er i praksis ei 

Til «– Skulle hatt mer til lærere og ledere» på utdanningsnytt.no 

Lederen er fornøyd med 

0,75 prosent lønnsøkning! 

Elevane bør byrje å eksperimentere med skriving av 

enkle tekstar på sidemål alt i 4. klasse, ikkje i 7. klasse 

slik Utdanningsdirektoratet føreslår. 

ILL.FOTO FRÅ ARKIVET: LENA OPSETH 

vsvekking av nynorsk. Dette er direkte i strid 

med den stortingsvedtekne norske språkpolitikken, 

slik han er uttrykt i St.meld. 23 (2007-2008) 

Språk bygger broer og St.meld. 35 (2007-2008) 

Mål og meining. Utan god opplæring for alle i 

begge språka, vil ikkje nynorskbrukarane fritt 

kunne nytte språket sitt i arbeids- og samfunnsliv. 

Vi krev at kunnskapsminister Kristin Halvorsen og 

regjeringa sikrar gode vilkår for nynorsk når ho tek 

stilling til framlegga frå Utdanningsdirektoratet. 

Marit Aakre Tennø, 

leiar i Noregs Mållag 

Økonomi 

Lik betaling – 

ulikt 

barnehagetilbud 

Private barnehagers landsforbund (PBL) har i møte 

med kunnskapsminister Kristin Halvorsen 22. april 

bedt om endringer for å sikre at det er langt bedre 

samsvar mellom det foreldrene betaler og hva 

slags barnehagetilbud barna deres kan få. 

To år med rammefinansiering skaper enorme 

forskjeller i tilskudd til barn avhengig av hvilken 

kommune foreldrene har barnehageplass i. Når 

foreldre i all hovedsak betaler det samme i oppholdsbetaling, 

burde barnehagene kunne levere 

like gode barnehagetilbud. 

I dag er det millioner kroner i forskjell mellom 

hva som gis i tilskudd fra en barnehage til en like 

stor barnehage i nabokommunen. Foreldre burde 

kreve å få tilbake statlige øremerkede driftstilskudd 

med like tilskudd som følger deres barn til 

den barnehage de selv velger. 

Etter lov skal alle foreldre betale en maksimalpris 

for sitt barnehagetilbud. To år med nytt finansieringssystem 

gjør skillene i barnehagesektoren 

store. 

Forskjellsbehandlingen i form av ulike tilskudd 

påvirker bemanningen allerede, og vil gjøre barnehagetilbudet 

enda mer ulikt hvis ikke noe gjøres 

straks. 

Det er barnehager i dag som ikke har fått endelig 

utregning på tilskudd per barn helt tilbake til 

2011. 

Fjellvettregelen «Det er ingen skam å snu» 

burde nå praktiseres av regjeringen. Statlige øremerkede 

driftstilskudd gir like tilskudd uavhengig 

av kommune og hvilken barnehage foreldrene selv 

velger. 

Arild M. Olsen 

Private barnehagers landsforbund 

Det er grunn til å være fornøyd med årets lønnsoppgjør, 

mener Utdanningsforbundets leder 

Ragnhild Lied, selv om hun skulle sett at ledere i 

barnehage og lærere hadde fått bedre uttelling, 

ifølge utdanningsnytt.no. 

Man skulle tro det var en arbeidsgiverleder som 

uttaler slikt. Jeg leser at pensjonistmedlemmer, 

universitetslektorer og ja, egentlig de fleste, er 

misfornøyd med lønnen og utviklingen av den. Og 

det skjønner jeg godt. For å døyve misnøyen, har 

jeg et godt råd (som unntar pensjonistene); forsøk 

å finne på noe annet i ditt yrkesliv: «Er du ikke lykkelig, 

sørg for endring!» Nå er det imidlertid slik at 

gresset ikke alltid er grønnere ... 

Vidar Kilde 

43 | UTDANNING nr. . 10/24. mai 2013

Debatt 

Til «Leksehjelpen virker mot sin hensikt» på Utdanningsnytt.no 

En glemt ressurs 

Som pensjonert lærer i mange år har jeg etterlyst 

en slutt på ressurssløsingen i vårt svenske 

velferdssamfunn. Det finnes en uutnyttet ressurs 

som man har valgt å se bort fra: flere tusen 

pensjonerte lærere som kunne vært benyttet for 

å hjelpe elever med behov for særlig støtte med 

tanke på leksehjelp. Hvorfor ikke ivareta denne 

ressursen i stedet for å benytte seg av private selskaper 

som bare kan være til nytte for elever med 

ressurssterke foreldre. Hvorfor denne ulikheten 

og ressurssløseriet i dagens opplyste samfunn 

Hvem har ansvaret 

Hvorvidt leksehjelp 

virker etter hensikten, 

har vakt debatt. 

ILL.FOTO BO MATHISEN 

Stefan Svedberg 

Lei av at foreldrene får skylda 

70 prosent av lærerne svarer at leksehjelpen ikke 

bidrar til å hjelpe dem som virkelig trenger det, 

fordi foresatte til elevene som trenger leksehjelp, 

ikke melder ungene på ordningen. Leksehjelpen 

blir dermed for de flinke. 

Lærere som atter en gang skylder på foreldrene, 

irriterer meg. Tenk om lærerne kunne tatt 

seg en tur inn i tenketanken sin før de mente noe 

som helst. Tenk om de kunne prøvd å sette seg 

inn i skolehverdagen til elever som strever med 

å lære seg å lese, skrive og regne. Tenk om de 

kunne kjenne litt på hvordan det kan føles å sitte 

i klasserommet hver dag og ikke få den hjelpen du 

trenger for å lære disse viktige fagene. Tenk om 

lærerne kunne forstå hva det vil si å ha en etter 

hvert breddfull ryggsekk som er full av nederlag, 

tap, sorg og fortvilelse fordi det er så innmari vanskelig 

å forstå det læreren underviser i. 

Tenk om lærerne kunne sagt: Det er kanskje ikke 

så rart at de elevene som strever og som trenger 

leksehjelp mest, ikke blir meldt på leksehjelpen. 

Det er nok ikke viljen det kommer an på, men det 

er ikke plass til flere tap og nederlag i den allerede 

fullstappete sekken. Det er vi som underviser i 

klasserommet og leksehjelperne som må sette 

oss inn i hvordan vi best kan undervise og tilrettelegge, 

slik at også elevene som strever, med glede 

stiller opp på leksehjelpen. 

Laila Brandsdal Johnson 

Hensikten 

med lekser 

Det ser ut til å være ulik oppfatning av leksenes 

funksjon. Behovet for leksehjelp viser at det ikke 

undervises i norske klasserom. Elevene skal tilegne 

seg ny kunnskap i klasserommet, og det skal øves 

litt på den nye kunnskapen. Leksene skal repetere 

kunnskap som elevene allerede har tilegnet seg. 

Foreldrenes oppgave i forbindelse med leksene er 

ikke å undervise, men å påse at barnet faktisk gjør 

leksene. Om mor/far er ingeniør eller drosjesjåfør, 

skal således ikke bety noe for skoleresultatene. 

Dersom skolen utfører sitt samfunnsansvar 

samvittighetsfullt, vil det ikke være behov for 

leksehjelp. 

Olav Have Holm 

Underlig 

Er ikke poenget med leksehjelp å hjelpe elevene 

Til kjedsommelighet har ymse dårlige samfunnsforskere 

gnålt om at skolen ikke er sosialt utjevnende, 

men det er vel heller ikke poenget Hvis 

det var poenget, måtte den nedlegges! 

Som lærer i Moss i en årrekke har jeg lenge 

undret meg over den oppmerksomhet «det å jevne 

ut sosiale forskjeller» skal ha i skolen. Det er jo 

ren ideologi! Sosiale forskjeller skapes helt andre 

steder. Skolen skal derimot gi alle et tilbud. 

Mia Olsen 

Leksehjelp er sløsing 

med tid og ressurser 

Om man er skoleflink eller ikke, ligger mye i 

genene. Leksehjelp kan ikke utjevne genetiske 

forutsetninger. Disse er fastlåste. Det er grunn til 

å mistenke at Utdanningsdirektoratet har litt få 

personer med naturfaglig bakgrunn, dersom de 

faktisk trodde denne såkalte leksehjelpen skulle 

bidra til å utjevne sosiale forskjeller. 

Man må godta at i dagens skole, hvor alle i stor 

grad skal lære det samme, er noen flinkere enn 

andre. Og de som har mest vellykkede foreldre, 

har i stor grad også barn med gode genetiske forutsetninger 

for å gjøre det bra på skolen. 

For øvrig er det en misforståelse at barn av ressurssterke 

foreldre har en fordel i at de lettere får 

hjelp med leksene hjemme. Det finnes alltid unntak, 

men de fleste barn av ressurssterke foreldre 

er selv ressurssterke, og har ikke behov for hjelp 

med leksene. 

Jon Leknes 


Rett 

på sak 

Hva med de som 

har nytte av 

leksehjelpen 

Hva med alle barn som faktisk har god hjelp og 

nytte av leksehjelpen I dagens skole har barna 

lengre arbeidsdag enn voksne. For en del barn er 

leksehjelpen en god støtte til å kunne fungere 

godt på ettermiddag og kveld. 

Som leder av Foreningen for Hjertesyke Barn 

i Vestfold vet jeg at en rekke barn er så slitne 

etter skoledagen at det å gjøre lekser på kvelden 

blir et ork. Utholdenhet og konsentrasjon henger 

sammen. og leksehjelpen har for mange gitt 

hevede skoleprestasjoner. Barna får mulighet til å 

gjøre lekser når de er opplagte og motiverte. 

Leksehjelpen begrenser seg likevel i mange 

tilfeller til å holde ro i gruppe, ikke spesifikk hjelp. 

Det viser vel svarene fra undersøkelsen også, når 

en stor andel av hjelpen utføres av assistenter – 

ofte én person i en stor elevgruppe. Leksehjelpen 

ville kanskje brukes mer om det ikke het «hjelp», 

som får noen til å tro at det er for dem som trenger 

hjelp. La «leksetiden» i skolen bestå. Ikke vent 

at alle skal ha nytte av alle tiltak, men vær fornøyd 

om det hjelper en del. Vi kan ikke slå beina under 

alle tiltak som ikke virker likt for alle. 

Thor Henning Nilsen 

Til «Høyre vil gi mer lønn til de 

beste lærerne» 

Hvordan 

Partileder i Høyre, Erna Solberg, fremmet flere personlige 

endringsforslag til landsmøtet i helgen, og 

alle dreide seg om læreryrkets status. Solberg vil 

blant annet gi mer lønn til de beste lærerne, skriver 

utdanningsnytt.no. 

Det er helt topp å premiere flinke lærere, men jeg 

sliter med å se hvordan man kan gjøre det i praksis. 

Karakterene er ubrukelige ... noe «panel» som skal 

vurdere dette, blir altfor subjektivt, og elevvurderinger 

er selvsagt upålitelige i en slik sammenheng. 

Synd ikke Erna kom med et godt forslag selv, det ble 

vel med tanken denne gangen, tror jeg. 

Knut-Eirik Baade 

Lærlinger 

De oversette elevene 

Liv Holm Heide 

påtroppende leder i Elevorganisasjonen 

FOTO ADRIAN WOLFF NESSE 

Noe av det aller fineste med 

skolen i Norge er at det er plass 

til alle, uansett hvem du er, 

hvem foreldrene dine er, hvor 

du kommer fra eller hva du er 

flink til. Noe av det aller kjipeste 

er at det ikke er sant. 

Hvis du er elev på yrkesfag, er det ikke sikkert 

du passer inn. Vi har et skolesystem der 

bedriftene bestemmer hvilke elever som får 

fullføre utdannelsen. Bedriftene velger ut de 

elevene de liker best, mens de andre blir sittende 

uten et alternativ de ønsker. Hva gjør 

man da Hva gjør man med elevene bedriftene 

ikke vil ha På mange måter kan man si 

at yrkesfag har tre grupper elever i dag. Den 

ene er gruppen med elever som følger et normalt 

skoleløp og fullfører med fagbrev til slutt. 

Den andre gruppen er de elevene som trenger 

ekstra oppfølging og som trenger et mer tilrettelagt 

skoleløp, og som kanskje må fullføre 

med lavere sluttkompetanse enn fagbrev. Den 

tredje gruppen faller midt mellom de to forrige. 

De ønsker ikke å gå påbygg, de ønsker seg 

læreplass, men ingen bedrifter vil ha dem, og 

de faller fra. 

Bedriftene sier de ikke vil ha «svake» lærlinger. 

Opplæringen underveis må definitivt 

styrkes, men det er langt frem dit. I mellomtiden 

er det tusenvis av elever som ikke får 

læreplass. Det kan vi ikke akseptere. 

Vi må få til ordninger slik at bedriftene 

ikke får noen ekstra utgifter ved å ta inn en 

såkalt «svakere elev». Bedriftene må få en 

«oppfølgingsgaranti» som gir økte ressurser 

eller direkte oppfølging fra skolen og fylkeskommunen 

hvis en lærling trenger det. Det er 

på tide at det settes i gang tiltak for at også 

elevene bedriftene ikke vil ha, skal få tilbud 

om læreplass, samtidig som det settes et sterkere 

søkelys på samarbeidet mellom skole og 

bedrift. 

All ungdommelig idealisme til side, vi må 

nok innse at det aldri kommer til å bli nok 

læreplasser. Da trenger vi et godt alternativ. 

Dagens ettårige videregående trinn 3 (vg3) i 

skole er ikke godt nok. Bedriftene vil ikke ha 

disse som arbeidstakere etter endt utdanning. 

Elevorganisasjonen vil ha et toårig vg3-løp 

rettet mot fagbrev for alle som ikke får læreplass. 

Da begynner det å ligne noe. 

Elevene med de aller dårligste forutsetningene 

har fått et ålreit alternativ med praksisbrevordningen 

som nå blir innført, og elevene 

som får læreplass, får kanskje en av verdens 

mest attraktive fagutdanninger. 

Kjernepunktet her er altså ikke elevene 

som får læreplass eller elevene med de dårligste 

forutsetningene. Det er alle de elevene 

som ikke får oppmerksomhet, de elevene som 

blir oversett i samfunnet etter at de har falt 

fra. De faller fra og forsvinner, uten tilsyn eller 

oppfølging fra skolen. Dette er elever som er 

motivert for å få læreplass, men som kanskje 

ikke har fått den opplæringen de ønsket i skolen, 

og som derfor ikke når opp til kravene 

bedriftene stiller. 

Vi mener det er viktig å sette disse elevene 

i fokus, slik at også de skal få mulighet til å 

utdanne seg til det de ønsker. Bedriftene skal 

ikke lenger se på disse lærlingene som «svakere», 

de må se på dem som blomster som 

ikke er ferdigspira. Med litt vann fra bedriften, 

litt ekstra oppfølging fra lærer og litt mer 

motivasjon, er bedriftene klare for å ta imot 

også disse lærlingene. Det trengs bare et lite 

dytt fra samfunnet for å få det til.

Kronikk 

Konflikt og krenkelser – 

en gjenopprettende tilnærming 

Camilla Farstad 

Fagansvarlig for 

SkolemeglingOSLO og 

drivkraft i Norsk Forum 

for Skolemegling 

Kari Odden 

Fagansvarlig for 

SkolemeglingOSLO og 

drivkraft i Norsk Forum 

for Skolemegling 

FOTO TIMO RÖNKKÖNEN 

«Skolene kan, og bør, 

oppleve press om å møte 

konflikt og krenkelser med 

fornuftig og systematisk 

innsats.» 

Lov- og læreplanverkene for 

skolen sier nok om læringsmiljø, 

konflikt og krenkelse til at 

skolefolk både føler seg ansvarliggjort 

og klør seg i hodet. 

ILLUSTRASJON Tone Lileng | post@tonelileng.no 

Hvordan kan vi gjøre godt grunnarbeid, slik at vi 

styrer klar av de fleste konflikter Hva gjør vi når 

noen utsettes for alvorlige krenkelser og mobbing 

Hvordan kan vi lære noe av konfliktene våre 

Gjenopprettende prosesser, herunder meglingsmetodikk, 

er en måte å forstå og møte konflikter 

på. De benyttes på mange samfunnsarenaer, og de 

gode erfaringene bør i langt større grad komme 

skolene til del. Nedenfor beskriver vi hvordan tankegods 

og praktisk innhold i slike prosesser egner 

seg til systematisk konfliktarbeid i skolen. 

Konflikt er skade på relasjoner 

Konflikter er en naturlig del av livet og oppstår 

overalt der mennesker møtes. Evne til å håndtere 

konflikter er nødvendig for at hver enkelt av oss 

skal ha et godt liv, og det er viktig for å ivareta 

trygge fellesskap. Skolen har i henhold til Kunnskapsløftet 

som oppgave å bidra til at elevene utvikler 

slik sosial kompetanse. Konflikt kan defineres 

som en uenighet eller motsetning mellom minst 

to parter, som fører til et ubehag hos minst den 

ene. Ubehaget henger igjen sammen med umøtte 

behov. 1 Det kan handle om behov for å bli sett og 

hørt, få delta og være inkludert, oppleve anerkjennelse, 

kjærlighet, omsorg og trygghet. Siden den 

dårlige opplevelsen skyldes noe som skjer mellom 

partene, kan vi si at konflikt handler om en 

skade på relasjonen mellom partene. Definisjonen 

av konflikt rommer svært ulike situasjoner, med 

ulik grad av ubehag og alvor. I skolen spenner 

konfliktene fra irritasjon over en elev som ikke 

greier å vente på tur, til mobbesakene, der krenkelser 

foregår over tid og styrkeforholdet mellom 

partene er veldig ujevnt. Konflikter i skolen skjer 

elever imellom, mellom voksen og elev, og mellom 

voksne. 

Konflikt som mulighet, 

og som partenes eiendom 

Konflikter kan lett vokse og gjøre skade. Lærere 

kjenner godt igjen situasjoner der utrygghet «setter 

seg» i klassen, eller lærere og elever får vedvarende 

knuter på kommunikasjonen. Samtidig 

bringer konflikter med seg muligheter for å lære 

noe, for å utvikle seg. De fleste av oss kan se tilbake 

på konflikter i livet som vi vokste på, som 

endret oss positivt og som styrket båndene til 

andre mennesker. Denne læringen bør partene i 

en konflikt få tilgang til. Derfor sier vi at partene 

har rett til å håndtere konfliktene sine; konflikter 

er partenes eiendom. 2 Partene selv er de eneste 

som kan kjenne «innenfra» hva slags ubehag og 

behov det handler om. De har dermed en nødvendig 

kompetanse ingen andre har til å si noe 

om hvor skoen trykker, og hva de trenger for å få 

det bedre. Vi har også et ansvar for eiendommen 

vår: I tillegg til en rett, har partene en plikt til å 

ordne opp. Konflikter berører ofte flere enn de som 

er i sentrum av den, og konflikter stjeler energi 

og fokus. I en klasse der to elever er i klinsj, kan 

medelevene føle seg tvunget til å velge side, det 

blir sur stemning og undervisningen blir forstyrret. 

Konflikten blir en skade på fellesskapet. 

God konflikthåndtering = 

gjenoppretting 

Slik konflikt er beskrevet her, følger det naturlig 

hva god konflikthåndtering innebærer: 

Partenes subjektive opplevelse og behov må 

få en plass, i tillegg til de faktiske hendelsene det 

dreier seg om. Partene må selv få medvirke i håndteringen. 

De involverte partene må bli sett, hørt og 

ivaretatt, og håndteringen bør også være god for 

fellesskapet partene er en del av. Konflikthåndtering 

med dette konfliktsynet og disse målene som 

utgangspunkt, kalles en gjenopprettende prosess. 

La oss tenke oss en klasse der to elever er i konflikt 

på en slik måte at det går ut over fellesskapet og 

undervisningen. En gjenopprettende tilnærming 

> 



Kronikk 

kan her innebære at de to hovedpersonene snakker 

sammen med læreren sin til stede. Dersom 

konflikten ødelegger undervisningen, er det naturlig 

at læreren presiserer at elevene må ordne opp. I 

samtalen vil partene, som konfliktens rette eiere, 

ha anledning til å sette ord på hva det handler om, 

og hva de trenger for å få det bedre. Samtalen bør ta 

opp i seg hvordan konflikten påvirker fellesskapet, 

og hva som skal til for at klassen skal få det bedre 

etterpå. Det er også godt å snakke om hvordan de 

skal finne tilbake til en trygg plass blant de andre. 

Kanskje har de fått et stempel som bråkmakere, og 

de andre elevene nører opp under dette I så fall 

må dette håndteres, for eksempel ved en samtale i 

klassen om temaet. Det er et godt resultat etter en 

gjenopprettende prosess om ubehaget er mindre 

og behovene, helt eller delvis, er møtt. Det kan 

ha vært en god prosess selv om partene ikke har 

funnet en konkret løsning. De kan ha lært mer om 

seg selv og den andre; kanskje de forstår litt mer 

av hvordan konflikten oppsto. Og fellesskapet, i 

dette tilfellet klassen, opplever det positivt å være 

rundt partene i fremtiden. I eksempelet fra klasserommet 

er den gjenopprettende prosessen spontan 

og uformell, og det er benyttet elementer fra 

meglingsmetode. Megling kan utgjøre rammen for 

både uformelle og mer formelle gjenopprettende 

prosesser. Megling innebærer at partene i en konflikt 

snakker sammen, med hjelp fra en upartisk 

tredjeperson. Megleren hjelper partene til selv å 

finne svarene ved å stille gode spørsmål og skape 

trygge rammer om møtet. En megling avsluttes ofte 

med en avtale. I formelle meglingsmøter gjøres 

avtalen som regel skriftlig. En god avtale er partenes 

egen, gjennomførbar, og bidrar til å gjøre relasjonen 

mellom partene tryggere og bedre. Megling 

brukes på mange samfunnsarenaer – i familievernet, 

arbeidslivet, rettssystemet og i internasjonalt 

fredsarbeid. I rettsystemet vårt viser tilbakefallsstatistikkene 

at gjenopprettende prosesser har 

betydelig bedre effekt framfor mer tradisjonelle 

reaksjons- og straffemetoder. Konfliktrådet er en 

viktig tilbyder av gjenopprettende prosesser over 

hele landet. I skolen brukes megling blant annet i 

skolemeglingsordningen. Lærere og elever skoleres 

i megling og megler i saker der saken vurderes som 

egnet og partene ønsker et slikt møte. Evaluering 

av elevmeglingsordninger fra Norge og andre land 

viser at partene lærer av konfliktene sine når de 

deltar i megling. Meglingsordningen fører også til 

mer ro i undervisningen, og til opplevelse av økt 

innflytelse på egen skolehverdag hos elevene. 3 

Gjenopprettende tilnærming i alle 

saker 

Vår påstand er at gjenopprettende tilnærming bør 

brukes i alle konflikter, ikke minst ved alvorlige 

krenkelser. Det er imidlertid viktig å styre klar av 

noen vanlige misforståelser: 

Ansvaret skal ikke nødvendigvis fordeles likt! 

I en gjenopprettende prosess er partene likeverdige 

som mennesker, og de skal ha like muligheter 

til å bidra, bli hørt og komme ut av prosessen 

på en god måte. Det er ikke det samme som å ha 

likt ansvar for ubehag eller skader som konflikten 

har skapt. Dersom en elev har truet eller slått en 

annen elev, er dette en uakseptabel handling som 

vedkommende må ta ansvar for. Derimot kan en 

gjenopprettende prosess innebære at eleven får 

anledning til å lære mer om både den andre og 

seg selv, og slik bli bedre rustet til å oppføre seg 

annerledes neste gang. Kanskje får han ha med seg 

støttepersoner i møtet som gjør det trygt å snakke 

og be om unnskyldning. Eller han får anledning til 

å forklare hva som var foranledningen til den gale 

handlingen. I megling kan man gjerne forhandle 

om hvordan behov og ønsker best skal imøtekommes, 

men det skal ikke forhandles om skyld. Hver 

og en skal ta ansvar for det man har å ta ansvar for, 

og heller ikke mer. Det er én viktig forutsetning for 

at partene skal oppleve gjenoppretting av trygghet 

og tillit til hverandre. Utfallet av saken er ikke 

bare opp til partene. I en sak der to grupper elever 

mener de har det best med å dele skolegården i 

to og regjere over hver sin halvdel, må fellesskapet 

også få stemmen sin hørt. I en slik situasjon 

er det viktig at voksne på skolen eller upartiske 

medelever ansvarliggjør partene og krever av dem 

at de ordner opp på en slik måte at konflikten ikke 

splitter og ødelegger samholdet. Hittil har eksemplene 

handlet om elever som parter. I skolen er det 

konflikter også mellom voksne og elever, voksne 

på skolen imellom, og mellom skole og hjem. En 

stor andel av innrapportert mobbing skjer mellom 

elev og lærer. Gjenopprettende tilnærming er 

vel så viktig og egnet i slike saker. I noen tilfeller 

ønsker begge partene å møtes ansikt til ansikt og 

snakke for seg selv i en slik situasjon. Da bør de 

få anledning til det. Vanlige alternativer kan være 

at de har med seg støttepersoner som hjelper dem 

med å sette ord på opplevelsen deres. Det kan også 

være at en konflikthjelper formidler informasjon 

mellom partene. Konfliktrådet bruker stormøtemetodikk 

i mange mobbesaker. Et stormøte er forberedt 

med mange forsamtaler og ender i et stort 

møte, der partene selv, støttepersoner og gjerne 

representanter for skole, barnevern, bydel eller 

politi deltar. Deltakerne sitter i sirkel, og meglerne 

stiller spørsmål deltakerne har fått på forhånd. Ved 

krenkelser som representerer lovbrudd, er det en 

forutsetning at den som har begått lovbruddet, 

tar ansvar for handlingene sine. I de alvorlige og 

komplekse sakene, og når styrkeforholdet mellom 

partene er ujevnt, er det spesielt viktig å huske at 

gjenoppretting er en prosess. Ordet prosess brukes 

fordi partenes evne til å ta ansvar modnes over 

tid. Prosessen starter gjerne før partene møtes til 

samtale. De forbereder seg mentalt og rådfører seg 

kanskje med andre. En prosess kan innebære flere 

samtaler. Etter samtalene skjer det ettervirkninger 

i hodene og kroppene til de som har deltatt. Det er 

viktig med oppfølging både underveis og i etterkant 

for å sikre at trygghet, tillit og inkludering i 

fellesskapet blir gjenopprettet. 

Trene i fredstid 

«Skolene skal legge til rette for at de unge i arbeidet 

med fagene og i virksomheten ellers, får øve 

seg i samhandling og problem- og konflikthåndtering.» 

4 Et godt utgangspunkt for gjenopprettende 

prosesser er et trygt og inkluderende fellesskap. 

Godt konfliktarbeid innebærer derfor også forebyggende 

innsatser: Å bli godt kjent, å definere 

sammen hva som er bra for hver og én, og hva 

som oppleves krenkende; å bli klar over hvordan 

oppførselen vår virker på andre, og hvordan vi kan 

unngå å komme i konflikt; Å trene på å håndtere 

de mindre alvorlige konfliktene, slik at vi er bedre 

rustet når konflikten er ordentlig vond. Dette er 

eksempler på konfliktarbeid i fredstid. Kunnskapsløftet 

krever at skolen skal tilby dette til elevene. 

De voksne bør bygge sitt fellesskap på samme 


Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland 

kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en 

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant 

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært 

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste 

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i 

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. 

måte. Konflikter vil oppstå overalt der mennesker 

er sammen. Oppgaven er ikke for enhver 

pris å beskytte barna våre for alt som er vondt og 

vanskelig. De må rustes til selv å kunne håndtere 

konfliktene sine på en god måte. Prinsippene og 

metodene for gjenopprettende prosesser er enkle 

å overføre til forebyggende arbeid: Elevenes eierskap 

til og ansvar for fellesskapet sitt, den enkeltes 

rett og plikt til å uttrykke hva som trengs for å ha 

det godt på skolen. Fokuset er både på det faglige 

læringsutbyttet, men samtidig på relasjonene. 

Voksne som skal tilrettelegge for slik sosial trening 

får en rolle med tydelige paralleller til meglerrollen: 

En prosessleder, som med gode spørsmål og 

tydeliggjøring av rammer, motiverer og legger til 

rette for at elevene sammen lager spilleregler og 

utformer fellesskapet sitt. Reglene utformet av 

felleskapet er viktige, fordi det går ut over noen 

om reglene ikke overholdes. Voksne fokuserer på 

effekten av regelbrudd framfor overholdelse av 

regler for regelens skyld. 

Gjenopprettende tilnærming på 

systemnivå og gjenopprettende 

prosess som lederverktøy 

Handlingsplaner mot mobbing, systemtiltak for 

krenkelse, arbeidsmiljølovens krav om ivaretakelse 

av de ansattes psykososiale miljø, hovedavtalen. 

Kravene til systematisk konfliktarbeid 

er mange. Gjenopprettende tilnærming egner seg 

også på systemnivå. Det handler om å balansere 

støtte og ansvar og sørge for de involvertes eierskap 

og medvirkning i miljøarbeidet. Det handler 

om å sørge for at saksgang og vedtak i mobbesaker 

har elementer både av støtte og ansvarliggjøring, at 

fellesskapets hensyn blir ivaretatt og at prosessene 

sikter mot læring og gjeninkludering, heller enn 

straff og ekskludering. Det handler om å sørge for 

at alle ansatte bruker gjenopprettende praksis når 

de selv er part i konflikt, og at de har fått tilegnet 

seg enkel samtalekompetanse til bruk når de skal 

være konflikthjelpere. Det kan være så enkelt som 

at skolen enes om at i enhver samtale om konflikt 

skal følgende spørsmål stilles til begge parter: 

«Hva har skjedd Hvordan opplevde du det 

Hva trenger du nå Hva ønsker du deg konkret» 

Dette er spørsmålene som stilles i meglingsmøtets 

ulike faser. De skiller sak fra person, objektiv 

virkelighet fra subjektiv opplevelse, de er fremtidsrettet. 

De markerer partenes rett og plikt til 

å håndtere konflikten, og når de stilles til begge 

parter, understreker de partenes likeverdighet. De 

voksne kan enkelt ha en laminert liten huskelapp 

med spørsmålene i lomma. På systemnivå handler 

gjenopprettende tilnærming også om rutiner: 

I en hendelse der skolen har anmeldt det aktuelle 

forholdet, kan eleven som er anmeldt få tilbud om 

megling med den hun har krenket, og på denne 

måten gjenopprette trygghet og tillit i relasjonen 

med den som er krenket. Er eleven motivert for å 

bidra til gjenoppretting, bør eventuelle andre tiltak 

som bortvisning, reduseres eller bortfalle. Skolen 

samtykker til å møte eleven i Konfliktrådet som 

håndtering av straffesaken. Er eleven over 15 år, 

gir konfliktrådshåndtering mulighet for eleven til 

å bidra til gjenoppretting og slik unngå anmerkning 

i strafferegisteret. Det megles dermed ikke 

om den uakseptable handlingen, men om hvordan 

partene skal ha det videre sammen i skolehverdagen. 

Megling forutsetter selvfølgelig at begge parter 

ønsker å ha en slik samtale. 

Skolemegling – gjenopprettende 

tilnærming som systemtiltak 

Skolemegling er et systemtiltak skoler kan benytte 

seg av for å sette gjenopprettende praksiser i system. 

Det baserer seg på gjenopprettende prinsipper 

og involverende pedagogikk, og utstyrer 

skolen med en verktøykasse med relevant undervisningsopplegg. 

Skolemegling omfatter både 

voksne og elever, og er til bruk på alle nivåene 

vi har omtalt. Navnet «Skolemegling» assosierer 

gjerne med det formelle meglingsmøtet. Mange 

skolemeglingsskoler har et meglingstilbud, mens 

andre bruker det i kompetanseheving rettet mot 

de ansatte, eller som forebyggende aktiviteter 

blant elevene. Om lag 300 norske skoler har ordningen, 

og den eksisterer også i en rekke andre 

land. 

Eierskap, medvirkning, og en ny sjanse 

Skolene kan og bør oppleve press om å møte konflikt 

og krenkelser med fornuftig og systematisk 

innsats. I mange tilfeller resulterer dette imidlertid 

i strengere disiplin og flere sanksjoner, eller i en 

misforstått beskyttelse og skjerming av de som 

krenkes, slik at de ikke får medvirke i håndteringen 

av saken sin. Den straffende tilnærmingen 

reflekteres også på det nasjonale nivået: Barneombudet 

foreslo nylig bøtelegging av skoler som 

ikke følger opp mobbesaker på en tilfredsstillende 

måte. Vi er spente på hvor skolene i så fall skal 

hente midlene til å gjøre opp for seg, og håper det 

ikke blir fra budsjettet for forebyggende læringsmiljøtiltak. 

I justissektoren brer den gjenopprettende 

tilnærmingen om seg, og brukes i stadig flere 

og mer alvorlige saker. Et samlet storting vedtok 

nylig en lovendring som åpner for bruk av gjenopprettende 

prosess (megling, oppfølgingsteam, 

ansikt til ansikt møter og så videre) i alle ledd av 

strafferettspleien. Bakgrunnen er forskning som 

entydig viser at dette virker, og spesielt når partene 

er unge. Disse erfaringene bør skolen bruke 

for det de er verdt – når skolepolitikk utformes 

nasjonalt, når skoleledelsen driver systemarbeid, 

og når læreren møter elevene i klasserommet. Det 

er viktig å spørre seg hva slags tilnærming som 

gjør elevene bedre i stand til å ta grep om sin egen 

virkelighet, og til å bidra positivt i det sosiale fellesskapet. 

Et godt læringsmiljø preges av tydelig 

klasseledelse og gode relasjoner mellom voksne 

og elever. 5 En trygg skole forutsetter voksne som 

finner de gode balansepunktene i ansvarliggjøring 

og støtte av elevene sine, og som demonstrerer 

samsvar mellom liv og lære i egne konflikter. De 

riktige valgene gjør både elever og voksne til ressurser 

i innsatsen for å skape et godt skolemiljø, 

der alle får en ny sjanse. 

Noter: 

1 Konfliktrådet og SkolemeglingOSLO bruker 

denne definisjonen av konflikt. 

2 Nils Christie: «Konflikt som eiendom». Artikkel i 

«som folk flest», 1977. 

3 Hansen, Einar, 1998: Elever kan selv – Evaluering 

av utviklingsprogram om skolemegling, 

Norsk Senter for Barneforskning. Trondheim 

4 Kunnskapsløftet, generell del 

5 John Hattie, 2009: «Visible Learning. A Synthesis 

of over 800 Meta-Analyses Relating to 

Achievement». Routledge.; Nordahl m. fl. 2005 

Litteratur: 

Christie, Nils (1977): «Konflikt som eiendom». 

Artikkel i Tidsskrift for rettsvitenskap, volum 90, 

side 113-132. 

Farstad, Camilla og Odden, Kari (2012): «SkolemeglingOSLO 

- en verktøykasse for godt læringsmiljø», 

Utdanningsetaten i Oslo. 

Storberget, Knut (2012): «Det er dine øyne jeg ser 

– Om forbrytelse, straff og forsoning», Aschehoug 

Howard Zehr (2002): «The Little Book of Restorative 

Justice», Good Books, PA. 


Annonser Øst-Norge 

Barnehabilitering 

Spesialpedagog 

Fast 100% stilling 

Kontaktinfo: Knut Wærstad, avd.sjef, tlf. 905 07 690 

Søknadsfrist: 3. juni 2013 

Les mer om stillingen på www.ahus.no 

www.ahus.no 

Løvstad Naturbarnehage 

Husker du Saltkråkan 

Løvstad naturbarnehage er en privat barnehage med en unik beliggenhet 

mellom skogen og sjøen på vakre Kjærnes 20 minutter sør for Oslo. 

Vi søker Førskolelærer fra 1.8.2013. 

Se fullstendig utlysningstekst på www.lovstad.barnehageside.no. 

Søknaden sendes e-post: post@lovstadnaturbarnehage.no 

eller adresse: Løvstad Naturbarnehage, v/Sissel B. Samuelsen, 

Strandengveien 12, 1407 Vinterbro, tlf 64 94 53 25. 

Søknadsfrist 30. mai 2013 

RINGSAKER KOMMUNE 

Ringsaker har 33 400 innbyggere og er innlandets mest folkerike kommune. Kommunen strekker seg 

fra Hamar i sør til Lillehammer i nord. Med over 100 km strandlinje til Mjøsa og med regionens 

flotteste ski - og turområder i Ringsaker-fjellet, er det varierte muligheter for aktiv fritid og rekreasjon. 

Kommunen satser på å være en attraktiv bokommune og har fokus på å sikre gode skoletilbud og 

trygge oppvekstforhold. Et rikt kulturliv og mangfoldige idrettsmiljøer engasjerer både unge og eldre. 

Som arbeidstaker i Ringsaker, kan du ved å bidra med din kompetanse, bli del av et stort og 

sammensatt fagmiljø med gode kollegaer. 

VEKST OG UTVIKLING 

Ringsaker kommune er inne i en svært aktiv skoleutviklingsperiode der vi 

gjennomfører et systematisk arbeid for å øke hver enkelt elevs læringsutbytte. 

For en nærmere beskrivelse av utviklingsarbeidet kan du gå inn på kommunens 

hjemmeside (www.ringsaker.kommune.no). Som rektor har du et selvstendig ansvar 

for å nå fastlagte resultatmål innenfor din enhet. 

Ønsker du å være med på å videreutvikle en ambisiøs kommune hvor fokuset er 

vekst og utvikling Ringsaker kommune har følgende stillinger ledig: 

REKTOR VED MOELV UNGDOMSSKOLE - Ref. 2013/122 

Moelv ungdomsskole ligger i sentrum av Moelv. 

Skolen ble tatt i bruk i 1974 og har rundt 270 elever og 35 ansatte. 

REKTOR VED MØRKVED SKOLE - Ref. 2013/239 

Mørkved skole er en 1-7 skole med ca. 260 elever og 50 ansatte. 

Mørkved skole ligger 2,5 km sør for Brumunddal sentrum med nærhet til 

skog, Mjøsa og sentrumsnære omgivelser. Mørkved skole skal bygges ut og 

rehabiliteres med planlagt ferdigstilling 2016. 

REKTOR VED HEMPA SKOLE - Ref. 2013/242 

Hempa skole er en 1-7 skole med ca. 140 elever og 22 ansatte. Hempa skole 

ligger 2 km fra sentrum i Brumunddal i naturskjønne omgivelser. 

Nærmere opplysninger fås av kommunalsjef Anne Kari Thorsrud, tlf. 62 33 50 62 / 

414 42 261. Sentralbord: tlf. 62 33 50 00. 

Fullst. utlysningstekst finnes på www.ringsaker.kommune eller fås 

v/ henv. til Ringsaker kommunale servicesenter. Søknadsfrist 31.mai 2013. 

frantz.no 

Midtfylkeregionen i Buskerud 

PPT-leder - 100% fast stilling 

Den interkommunale PP-tjenesten i Modum, Sigdal og Krødsherad. 

2.gangs utlysning 

Om tjenesten 

PPT er en interkommunal tjeneste for Modum, Sigdal og Krødsherad 

kommuner som holder til i Vikersund gård ved Rådhuset i Modum. 

Tjenesten har 1 merkantil stilling og 9 fagstillinger som skal dekke opp 

aldersgruppen 0 – 16 år, samt voksenopplæring. 

PPT-leder har undervisningssjefen i Modum som nærmeste overordnede 

og deltar på ledermøter i undervisningsetaten i Modum. Skolefaglig 

ansvarlige i de tre kommunene er styringsgruppe for tjenesten. 

Arbeidsoppgaver: 

Leders ansvar omfatter drift og utvikling av tjenesten. Den som 

tilsettes må være faglig nysgjerrig og er en stødig bruker av digitale 

verktøy. PPT skal ha fokus på systemrettede tiltak for utvikling av en 

inkluderende barnehage og skole med henblikk på barns ulike behov 

for tilrettelegging. Personalansvar, økonomiansvar samt overordnet 

utviklingsansvar tilligger lederstillingen. 

Som PPT-leder ønsker vi en person med blikk for både barn/unge og 

de utviklingsmuligheter som finnes i den enkelte skoler og barnehager. 

Gode evner til samarbeid, fleksibilitet og evne til å ta initiativ er en 

forutsetning. 

Kvalifikasjoner: 

• relevant utdanning på hovedfags- eller mastergradsnivå 

• relevant erfaring fra ledelse og trygg i utøvelsen av lederrollen 

• kunne inspirere til og lede endringsprosesser 

• innovativ og kreativ 

• gode kommunikasjons- og samarbeidsevner 

• løsningsfokusert og beslutningsdyktig med god gjennomføringsevne 

Det blir lagt stor vekt på relevant ledererfaring og personlig egnethet. 

Den som tilsettes må disponere egen bil. 

Vi kan tilby: 

• gode muligheter til kompetanseutvikling 

• til tider høy intensitet med spennende utfordringer i et 

utviklingsorientert miljø 

• en arbeidsgiver som arbeider aktivt for å skape helsefremmende 

arbeidsplasser 

• konkurransedyktig lønn etter avtale 

For stillingen gjelder følgende: 

Den som tilsettes må kunne fremlegge tilfredsstillende politiattest, jfr 

Opplæringsloven § 10-9. 

Tilsettinger i Modum kommune er med vilkår om 6 måneders 

prøvetid. Tiltredelse 01.08.2013. 

Søknadsfrist 7. juni 2013 

Spørsmål om stillingen rettes til undervisningssjefen i Modum, 

Erling Barlindhaug tlf. 907 08 984 eller med 

e-post: erling.barlindhaug@modum.kommune.no 

Spørsmål kan også rettes til PPT-leder Elena Eika tlf. 905 89 057 eller 

med e-post: elena.eika@modum.kommune.no 

Se også Modum kommune: www.modum.kommune.no 

Sigdal kommune: www.sigdal.kommune.no 

Krødsherad kommune: www.krodsherad.kommune.no 

Søknad med en kortfattet CV og kopier av attester og vitnemål sendes 

til Undervisningsetaten, Modum kommune, postboks 38, 

3371 VIKERSUND 

Velkommen som jobbsøker i Midtfylket! 


Austrh 

Stor b 

utvik 

No e 

 

 

 

 

 

AUSTRHEIM KOMMUNE 

5943 Austrheim 

Tlf. 56 16 20 00 

post@austrheim.kommune.no 

www.austrheim.kommune.no 

Vågan kommune 

www.vagan.kommune.no 

Austrheim er ein kommune med «god vind i segla» 

for tida. Stor byggeaktivitet, sterk utvikling på 

Mongstad og positiv befolkningsutvikling. Alt 

dette gjer oss stolte av å bu og arbeide i Austrheim. 

Rektor ved Kaland 

barne- og ungdomsskule 

Det er ledig stilling som rektor ved Kaland 

barne- og ungdomsskule (1-10 skule) i 

Austrheim kommune frå og med 01.08.13. 

Søknadsfrist 01.06.2013 

For fullstendig utlysingstekst, sjå 

www.austrheim.kommune.no 

• Leder for pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 

• Pedagogisk-psykologisk rådgiver 

Arkivsaksnr. 13/825 - 100% fast stilling 

Nærmere opplysinger om stillingen: 

Inger Berger Rasmussen, tlf. 75 42 01 40, e-post 

inger.rasmussen@vagan.kommune.no 

Søknadsfrist: 2. juni 2013 

frantz.no 

Annonser Vest-Norge/Nord-Norge/Kunngjøringer 

Fullstendig utlysning og søknadsmal 

www.vagan.kommune.no 

Søknaden må leveres elektronisk 

- har du spørsmål om utfylling av skjema ta kontakt med Servicetorget. 

VIDAREUTDANNING 

I HISTORIE 

Norsk og internasjonal oversynhistorie 

frå ca. år 300 til ca. 2000, delt på tre nettbaserte emne, 

á 15 studiepoeng, går kvart semester med studieavgift (kr. 4000 

pr. emne). Dei kan settast saman til studieprogram på 30 eller 60 

studiepoeng, i det siste tilfellet i kombinasjon med eit anna emne 

med nettstøtte (utan avgift). hivolda.no/historie_nett 

Mastergrad i Kulturmøte (120 stp.) 

Master i kulturmøte er eit tverrfagleg studium om kulturar og 

møte mellom kulturar sett i eit historisk perspektiv. Studiet kan 

takast på heiltid eller deltid. 

Kontakt: gmb@hivolda.no 

Studentsørvis | Tlf.: 70 07 50 18 / 70 07 50 00 | 

studentsorvis@hivolda.no 

Les meir på hivolda.no/tilbod 


Annonser Kunngjøringer 

Invitasjon til to spennende dager 

i Stavanger 

Tilbud til skoler: 

STORT BOKSALG 

Lageret ryddes og vi tilbyr alle våre husflidsog 

håndarbeidsbøker med 60 % RABATT 

Kampanjeperiode: 1. juni til 1. september 2013 

Bestill direkte fra www.husflid.no/nettbutikk 

News from down Under: 

Seminar: Learning to Read and Reading to Learn 

Gjesteforeleser: Rodney Martin 

Martin kommer fra Australia, han er pedagog og forfatter og en 

etterspurt foredragsholder innenfor lese- og skriveopplæring. 

Praktisk workshop. 

Ta med lap-top og minnepinne! 

Foto: Colourbox.no 

Høgskolen i Lillehammer 

Etter - og videreutdanning 2013 - 2014 

Vil du bli en enda bedre lærer 

• Elevvurdering og læring 1 - 15 studiepoeng 

100% nettbasert studie. Oppstart medio september. 

Løpende opptak fram til det er fullt - senest 1. juni. 

Arrangører: 

Nylund skole i samarbeid med Alf Helge Håland 

(representant for forlaget Era Publications) 

Målgruppe: 

Rektorer på barneskoler, lærere, spes. ped. ledere, ansatte i PPT, 

ansatte ved høgskoler - avdeling for lærerutdanning 

• 16. oktober 2013 

Foredrag/workshop Varden kirke, Egersundsgaten 11, Stavanger 

08.30 – 15.00 

• 17. oktober 2013 

Stasjonsundervisning i engelsk 1.–7. trinn Nylund skole, 

Nylundsgt. 1, Stavanger 

08.30 – 15.00 

Påmeldingsfrist: 15. september 2013 

Etteranmeldte vil bli gitt tilbud dersom det er restplasser. 

Vi ber om bindende, skriftlig påmelding til Nylund skole 

E-mail. nylund.skole@stavanger.kommune.no 

Les mer om seminaret på vår hjemmeside under 

”Nylundmodellen” 

Kursavgift: Kr. 750,- pr. dag inkl. lunsj 

betales inn på bankkontonr.: 3520.65.16613 

• Læringsfremmende vurdering - uten studiepoeng 

100% nettbasert kurs. Begynn når du vil og slutt når du 

vil. Deltakerne på læringsfremmende vurdering vil få 

redusert studieløp ved eventuell deltakelse på Elevvurdering 

og læring 1 fra høsten 2014. 

For mer informasjon, 

påmelding og flere 

utdanningstilbud se: 

hil.no/skole 

Lesing som grunnleggende 

ferdighet i alle fag – kursrekke 

Alle fag krever leseferdigheter. Og alle fag gir 

muligheter til å trene denne ferdigheten. 

Kurset er for lærere på 5.–7. trinn. Vi bryter ned 

læreplanmålene på trinn/nivå, med tilpasset 

opplæring til grunn. Kurset bevisstgjør læreren 

som medansvarlig for elevenes leseferdighet. 

- Fire samlingsdager i løpet av et halvt år 

- Søknadsfrist 7. juni, oppstart september 2013 

Les mer her: www.hioa.no/lesingallefag 


Ungdomsskolekonferansen 

2013 

16. og 17. sept. | Gardermoen 

Bedre rustet til satsing på ungdomsskolen 

www.gyldendal.no/usk2013 

Annonser Kunngjøringer 

Videregåendekonferansen 

2013 

23. og 24. sept. | Gardermoen 

Motivert til læring i videregående skole 

www.gyldendal.no/vgs2013 

Rabatt ved påmelding innen 1.juni 

Nå også på nettbrett! 

Last ned Utdanning som app 

i App Store, Android Market eller m.utdanningsnytt.no 


Minneord 

Elin Østerberg 

En liten kvinne med en stor personlighet er ikke 

lenger blant oss. Elin Østerberg døde 7. mars i 

Trondheim. Et godt menneske er gått bort, og vi 

sitter tilbake med minnene. Elin ga av seg selv, 

hun var raus og hadde alltid tanker for andre. 

Elin sluttet sin yrkesmessige karriere som rådgiver 

hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i en alder 

av 70 år. For sin mangeårige og store innsats ble 

Elin Østerberg tildelt Kongens fortjenstmedalje 

i 2004. 

Elin fikk mange gode år, også som pensjonist. 

Energinivået fra yrkeslivet tok hun med seg 

videre, og sammen med gode venner og kolleger 

ble det mange spennende aktiviteter og reiser. 

Som pensjonist kom Elin i 2005 inn i styret 

for pensjonistene i Utdanningsforbundet Sør- 

Trøndelag og ble leder. Hun fulgte engasjert 

fylkesstyrets arbeid gjennom flere perioder. Hun 

var lett å be og tok på seg mange oppgaver, alltid 

aktiv og positiv, med en kjapp replikk og et smittende 

godt humør. Hun var arbeidsom og energisk, 

utstrålte vitalitet og livsglede. 

Vi er mange som savner Elin. Vi er takknemlige 

for at vi har fått være en del av livet hennes. 

Mange gode minner sitter igjen, og vi vil ta dem 

med videre. 

Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag, 

Lisbet Strickert, fylkesleder 


Juss 

Lene Stegarud Ryland | 

Juridisk rådgiver i Utdanningsforbundet 

FOTO INGER STENVOLL 

Lov 

og 

rett 

Feriepenger 

Ferie er i utgangspunktet fritid 

uten lønn. Feriepenger utbetales 

istedenfor lønn i den perioden 

arbeidstakeren avvikler ferie. 

Rett til feriepenger opptjenes i opptjeningsåret, 

det vil si kalenderåret forut for det året ferien normalt 

tas ut. Ferieåret er det året ferien tas ut. Man 

må altså opptjene feriepengene før de kommer til 

utbetaling. De som ikke var i jobb året før ferieåret, 

har også rett til ferie, men ikke rett til feriepenger. 

Hvordan feriepengene skal beregnes, er regulert 

i ferielovens paragraf 10. Feriepenger beregnes av 

det din arbeidsgiver har utbetalt i lønn og annet 

arbeidsvederlag i opptjeningsåret. Dette omfatter 

blant annet vanlig fastlønn, skifttillegg og overtidsgodtgjørelser. 

Utbetalinger fra arbeidsgiver 

som skal kompensere for utgifter som du har hatt 

i forbindelse med arbeidet, for eksempel utgifter til 

kost, losji, reiser og overnattinger, regnes ikke som 

arbeidsvederlag. Diettgodtgjøring, bilgodtgjøring, 

reisegodtgjøring med videre inngår således ikke i 

beregningsgrunnlaget for feriepenger. 

Feriepengegrunnlaget skal fremgå av arbeidstakers 

lønns- og trekkoppgave for opptjeningsåret. 

Dette innebærer at du som arbeidstaker allerede 

ved nyttårstider kan beregne hvor mye du vil få 

utbetalt i feriepenger det året. 

Feriepenger utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. 

For arbeidstakere over 60 år er satsen 

12,5 prosent av feriepengegrunnlaget. For arbeidstakere 

som er omfattet av tariffavtale som gir en 

femte ferieuke, slik som for eksempel Hovedtariffavtalen 

på KS-området og PBL-A-avtalen, er 

satsen henholdsvis 12 prosent og 14,3 prosent av 

feriepengegrunnlaget. 

Hvordan feriepenger skal utbetales, er regulert i 

ferielovens paragraf 11. Feriepenger skal kompensere 

for lønnsbortfallet i ferien. Hovedregelen er 

derfor at feriepengene skal utbetales siste vanlige 

lønningsdag før ferien. I praksis er det imidlertid 

vanlig at feriepengene både beregnes og utbetales 

i juni, selv om ferien tas ut på et annet tidspunkt. 

For undervisningspersonalet er det avtalt en særordning 

som innebærer at feriepenger og lønn for 

både juni og juli måned utbetales i juni. 

Feriepenger er skattepliktig inntekt på lik linje 

med annen lønn. Arbeidsgiver skal imidlertid ikke 

trekke skatt av feriepengene når utbetalingen av 

feriepengene skjer året etter opptjeningsåret. Det 

trekkes forskuddsskatt i 10,5 måneder av årets 12 

måneder. I praksis oppleves dette som at det ikke 

trekkes skatt av feriepenger, samt at det kun trekkes 

halv skatt på desemberlønningen. Dette betyr 

imidlertid ikke at feriepengene og halve desemberlønningen 

er skattefrie. Det innebærer bare at 

det trekkes mer skatt i de øvrige 10,5 månedene. 

Ved opphør av arbeidsforholdet skal feriepenger 

opptjent fra 01.01. og frem til sluttdato, utbetales 

sammen med siste lønning. Det skal foretas forskuddstrekk 

i feriepenger som utbetales i opptjeningsåret 

i forbindelse med fratreden. 

«Feriepenger er 

skattepliktig inntekt 

på lik linje med 

annen lønn.» 

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 


Fra forbundet 


Ragnhild Lied | leiar 


Kva er godt lærararbeid 

Mange er opptekne av korleis lærarane gjer 

jobben sin. Det trur eg er bra. Lærargjerninga 

er offentleg – vi gjer ein jobb på vegner av 

samfunnet. 

Derfor er det ikkje ei privatsak korleis vi løyser oppdraget vårt. 

Det er truleg ikkje så mange andre profesjonar som opplever 

at politikarar og andre har ei klår meining om korleis dei skal 

utføre arbeidet deira. Kanskje kjem interessa for lærarar av at 

alle har opplevd dei i arbeid – i alle fall i ein del av arbeidet. 

Lærarar i barnehage, skule og høgre utdanning har eit variert 

og interessant arbeid. Det kviler på ein kunnskapsbase som 

er sett saman av ulike fag – og som i tillegg krev klokskap og 

erfaring frå relasjonar til menneske. Barn, unge eller foreldre 

ser oftast den delen av jobben som er undervisning i klasserom, 

eller pedagogisk arbeid med ungane i ein barnehage. Men 

lærarar må planleggje, drive vurdering og fagleg oppdatering 

utanfor klassen eller barnegruppa, om dei skal lukkast i undervisnings- 

og omsorgsrelasjonen. Denne delen av lærargjerninga 

er det ikkje så mange som kjenner – og den må ikkje oppfattast 

som «administrasjon». Dette er viktig lærararbeid. 

Barnehagelærarar har tradisjonelt hatt ein avtale om at fire 

timar av arbeidstida deira kvar veke skal settast av til dette viktige 

arbeidet. Denne tida har kvar enkelt sjølv disponert, etter 

eige skjønn. Denne avtalen er under forhandling – og Utdanningsforbundet 

og KS er ikkje samde om korleis den skal vidareførast. 

I eitt år har avtalen hatt status som ein forsøksavtale, 

og mange barnehagar har prøvd ulike modellar for å løyse 

oppgåvene sine. Utdanningsforbundet har sett på praksisen i 

nokre barnehagar som har flytta planlegging og vurdering inn 

i barnehagen, og brukt meir tid enn før til kollektivt arbeid. 

Vurderinga av enkelte barn er ei oppgåve som pedagogane 

meiner dei gjer betre enn før. I nokre barnehageavdelingar 

har den nye arbeidsmodellen gitt meir tid for pedagogane til 

å snakke saman om kvart barns trivsel og utvikling. Dette gir 

større tryggleik til barnehagelærarane når det gjeld planlegging 

av det pedagogiske arbeidet for barnegruppa og for enkelte barn. 

Ei oppgåve som mange unge barnehagelærarar ser på som vanskeleg, 

er nettopp dette; Korleis skal eg ta opp med foreldra uro 

for eit barns utvikling Kva er normal utvikling – kva for teikn 

skal eg sjå etter 

Det interessante er at desse samtalene gjer at arbeidet med 

barna vert endra. Barnehagelærarane kjenner større tryggleik 

i samspelet med barna – og i gjennomføringa av pedagogisk 

arbeid. Dei opplever at det er lettare å utfordre eller støtte barna 

i spontane situasjonar. Grunnen er at dei har eit klårare bilete 

av kva det enkelte barn kan og kva dei treng. Pedagogane finn 

også enklare fram til dei rette aktivitetane for gruppa. 

Den no avdøde professoren Erling Lars Dale forska på lærarpraksis, 

og han la vekt på eit særtrekk han kalla «handlingstvang» 

i arbeidet. Handlingstvang er det fenomenet som 

gjer at det er lite rom for å vurdere kva for handling ein skal 

velje i kvar situasjon. Lærarar gjer hundrevis av val i løpet av 

ein dag, og ofte har dei særs kort tid til å tenkje gjennom kva 

dei skal velje. Dale meinte at lærarane kan analysere praksisen 

sin i tre nivå; Det første nivået er undervisninga og samhandlinga 

med born og unge. Dette arbeidet er prega av ein sterk 

handlingstvang. Det neste nivået er planlegging og vurdering 

av pedagogisk arbeid, og i dette vert handlingstvangen svekt. 

Det siste nivået er etterutdanning og refleksjon over teori. Dette 

siste nivået er ikkje knytt opp mot ein konkret undervisningspraksis 

– og gir derfor minst handlingstvang. Tanken får luft, og 

det er mogeleg å fri seg frå vanens makt. Dale meinte at dersom 

lærarane skal gjere gode val i dei situasjonane som har sterkast 

handlingstvang, må dei også ha tid og mogelegheit til å arbeide 

godt på dei nivåa som har mindre handlingstvang. Lærarane må 

ha tid til planlegging, vurdering og fagleg utvikling. Både kvar 

for seg – og saman med andre lærarar. 

«Når politikarar 

og 

andre skal 

leggje til 

rette for godt 

lærararbeid, 

må dei forstå 

samspelet i 

dei ulike oppgåvene 

ein 

lærar har.» 


At barn og unge får en trygg og solid utdanning er helt avgjørende – unge får ikke den opplæringen de har krav på: I fjor manglet det 6000 

både for å sikre dem en god oppvekst og for å sikre Norges fremtid. lærere i barnehagene våre. Elevene i grunnskolen fikk 1,3 millioner 

Ingen er mer opptatt av dette enn oss lærere. Vi har en viktig jobb. Vi skoletimer med en «lærer» uten godkjent utdanning. Assistenter 

har en givende jobb. Og vi har en krevende jobb, som ikke kan gis til hadde ansvaret for nesten halvparten av spesialundervisningen som 

hvem som helst. Likevel skjer det stadig oftere. Altfor mange barn og ble gitt til elever med spesielle behov. 

Alle barn og unge fortjener en lærer! 

Nyheter 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen: Eli Korsmo, Anne Karin Sæther, Ole-Andreas Pedersen og Stig Brusegard. 

WWW.UDF.NO 


Tittel 

Opplever tillit fra kommunene 

Xxxx 

Xxxx 

Lærere og rektorer opplever 

at kommunene har 

tillit til lærernes profesjonelle 

Les mervurderinger. 

www.udf.no 


I grunnskolen sier 94 prosent av rektorene seg 

Xxxx helt eller delvis enig i påstanden «Jeg opplever at 

skoleeier viser tillit til lærernes profesjonelle vurderinger 

i kommunen der jeg jobber». 63 prosent 

www.nettside.no 

Xxxx 

av lærerne sier det samme. Det viser en undersøkelse 

som Respons Analyse gjorde for Utdannings- 

Xxxx 

forbundet i oktober 2012. Til sammen 1054 lærere 

og rektorer deltok i undersøkelsen. 

Xxxx 

Tittel 

Tillit også i videregående skole 

Lærere og rektorer i videregående opplever også 

tillit til lærernes profesjonelle vurderinger fra 

fylkeskommunene. Her er 88 prosent av rektorene 

helt eller delvis enig i at skoleeier stoler på 

lærernes profesjonelle vurderinger. 53 prosent av 

lærerne i videregående svarer det samme. 

Glad for tilliten 

Nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet 

er glad for resultatet i undersøkelsen. 

– Vi skulle gjerne sett at absolutt alle lærere og 

rektorer opplever at kommunene eller fylkeskommunene 

har tillit til de faglige vurderingene som 

lærere og rektorer gjør i skolen hver dag. Når det er 

sagt, så synes vi det er flott at flertallet av lærerne 

og rektorene både i grunnskolen og i videregående 

opplever tillit til jobben de gjør fra sin arbeidsgiver, 

sier han. 

Nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet er glad 

for at flertallet av lærerne i vår undersøkelse svarer at de 

opplever tillit fra skoleeier. 

FOTO UTDANNINGSFORBUNDET/TOM EGIL JENSEN. 

Stor aviskampanje for læreren 

Det er mye som skal læres før skolen forlates… 

Kunnskap kommer ikke av seg selv. 

Foto: Getty Images 

«Alle barn og unge fortjener en lærer». 

Det var budskapet i en annonsekampanje 

som Utdanningsforbundet hadde på trykk 

i en rekke aviser over hele landet i forbindelse 

med årets Global Action Week 

(GAW) i uke 17. Det er nettverket Global 

Campaign for Education (GCE) som står 

bak GAW. 

GCE-nettverket i Norge består 

av 12 organisasjoner, blant annet 

Utdanningsforbundet. 

Teksten i annonsene var: 

Kunnskap kommer ikke av seg selv. At 

barn og unge får en trygg og solid utdanning 

er helt avgjørende – både for å 

sikre dem en god oppvekst og for å sikre 

Norges fremtid. Ingen er mer opptatt 

av dette enn oss lærere. Vi har en viktig 

jobb. Vi har en givende jobb. Og vi har en 

krevende jobb, som ikke kan gis til hvem 

som helst. Likevel skjer det stadig oftere. 

Altfor mange barn og unge får ikke den 

opplæringen de har krav på: I fjor manglet 

det 6000 lærere i barnehagene våre. 

Elevene i grunnskolen fikk 1,3 millioner 

skoletimer med en «lærer» uten godkjent 

utdanning. Assistenter hadde ansvaret 

for nesten halvparten av spesialundervisningen 

som ble gitt til elever med spesielle 

behov. Alle barn og unge fortjener 

en lærer! 

Foruten annonsen hadde leder Ragnhild 

Lied i Utdanningsforbundet og noen av de 

andre lederne i GCE-nettverket signert 

en kronikk som var på trykk i VG i forbindelse 

med aksjonsuka. Denne understreket 

alvoret i lærermangelen, både 

internasjonalt og i Norge. 


Fra forbundet 

– Ta på de «profesjonsetiske 

- Jeg har møtt lærere som er ferdig reflektert på ett 

minutt. Vi trenger å trene på etisk refleksjon sammen, 

sier pilotrektor og tillitsvalgt Solvor Engen. 

Ta på «profesjonsetikkbrillene», oppfordrer 

Solvor Engen. Hvordan kan en «profesjonsetisk 

brille» se ut Hvorfor trenger vi «profesjonsetiske 

briller» Kan vi tenke oss at den skal gi et skarpere 

og mer fokusert syn- når det er nødvendig Kanskje 

kan de gi deg et annet blikk på situasjonene 

du møter i hverdagen 

Lederne må føre skuta 

Et slikt annet blikk håper rektor Solvor Engen å 

få til å gjøre systematisk sammen med lærerne 

sine på Kringsjå skole på Lillehammer. Lærerne 

og rektor ved skolen kjører et pilotprosjekt om 

profesjonsetikk, initiert av Utdanningsforbundet 

Oppland, og piloter må selvsagt ha pilotbrillene - 

eller de profesjonsetiske brillene på. 

– Vi skal hjelpe hverandre til å sette ord på 

dilemmaene og i løpet av året skal vi lære oss 

noen refleksjonsmodeller, sier hun. Rektoren tror 

lederne er nøkkelen til å få til etisk refleksjon i 

praksis. 

– Jeg må være føreren av skuta og sørge for at 

dette er en kontinuerlig prosess og ikke noe som 

skjer en gang i året. Vi skal ha en reflektert holdning 

til egen praksis, og dette krever en kollektiv 

kulturbygging, hvor blant andre jeg som leder må 

skape og være bærer av denne kulturen, forklarer 

Engen nærmere. 

Denne våren har de brukt til å gjøre seg kjent 

med lærerprofesjonens etiske plattform, snakket 

om hvordan de kan ta den i bruk og gjøre den til 

sin, samt øvd på å drøfte etiske utfordringer. Dette 

ga tenning til å arbeide videre med temaet. 

Del av større arbeid 

Lillehammerskolene skal de to neste årene ha 

et utviklingsarbeid som blant annet går på å gi 

kompetanseheving til lærere i pedagogisk analyse. 

Dette skal skje under veiledning av blant 

andre Thomas Nordahl ved Senter for praksisrettet 

utdanningsforskning (SEPU). 

– Den oppsatte modellen har opprinnelig tre 

perspektiv, men i samråd med Nordahl skal vi ha 

med et fjerde perspektiv i modellen, nemlig profesjonsetikk. 

I det kommende året skal vi bruke de 

arenaene vi har til å jobbe systematisk med trening 

i etisk refleksjon, forteller Engen. 

Fra høsten skal de derfor bruke fellestid annenhver 

uke der de drøfte slike dagsaktuelle utfordringer/praksisfortellinger. 

I tillegg skal Engen 

og skolens tillitsvalgte for Utdanningsforbundet, 

Heidi Margrete Nilsen, sørge for at profesjonsetikk 

blir tema på møter i regi av Utdanningsforbundet 

Lillehammer, på klubbmøter, lederforum og møter 

med plasstillitsvalgte i skoler og barnehager. På 

egen arbeidsplass skal profesjonsetikk inn som 

fast post på teammøter og medarbeidersamtaler. 

En etisk utfordring 

Solvor Engens forslag til en etisk utfordring å diskutere: 

– En etisk utfordring vi kan møte på skolen er 

i forbindelse med utviklingssamtale med elev og 

elevens foreldre/foresatte. Vi har noen ganger fått 

forespørsel om for eksempel «bonuspappa» kan 

være med. Her er for så vidt loven klar- det er kun 

foreldre eller foresatte som skal være med. Samti- 

Skal forhandle om arbeidstid i barnehagen 

Forhandlingene om arbeidstidsavtalen i barnehagen 

starter 5. juni. 

I forrige runde med forhandlinger endte det med 

brudd og behandling i en sentral nemd. Nemden 

fastsatte en prøveordning med endrede arbeidstidsbestemmelser 

som gjelder fram til sommeren 

2013. Ordningen er evaluert, og nå skal Utdanningsforbundet 

forhandle med KS på nytt. 

For Utdanningsforbundet er det viktig å ha en 

sentral arbeidstidsavtale for barnehagelærere 

som sikrer både individuell og kollektiv tid til 

faglig forberedelse og planlegging. Dette er avgjørende 

for kvaliteten i barnehagen. 

KS ønsker på sin side ikke sentrale føringer på 

hvordan arbeidstiden skal benyttes. Etter KS' syn 

bør den enkelte kommune og den enkelte barnehage 

selv kunne disponere personalet og styre 

tidsbruken til ulike oppgaver. 


Etisk tenketank 

HVA MENER DU 

brillene»! 

Kollektivt faglig ansvar 

Endelig har barnehagen fått ansatt en ny pedagogisk leder! Mira, som har 

jobbet i barnehagen noen år nå, har lenge sett frem til dette. Hun er selv 

førskolelærer og har brukt mye tid på veiledning og støtte til naboavdelingens 

pedagogiske leder, som har arbeidet på dispensasjon fra utdanningskravet. 

Mira opplever at dette har gått ut over det hun mener er hennes 

hovedoppgaver. 

Hun har hatt mindre tid til planlegging og gjennomføring av opplegget med 

barna i egen avdeling. I tillegg har hun også kjent på et økende behov for å ha 

noen hun kan diskutere det faglige innholdet i barnehagen med. Endelig får 

Mira en førskolelærerutdannet pedagogisk leder på naboavdelinga! 

Men Miras forventninger går raskt over i fortvilelse. Den nye førskolelæreren 

kommer rett fra skolebenken og virker usikker. Hun skal være pedagogisk 

leder på en avdeling med to drevne assistenter som har jobbet sammen i en 

årrekke. Mira har selv erfart hvor vanskelig det er å nå igjennom med nye 

ideer for å skape utvikling i barnehagen. Når hun har samarbeidet med disse 

assistentene har hun sett at de har god kontroll på barnegruppa, men Mira 

opplever ikke at arbeidet deres har noen forankring i rammeplanen. Hun har 

lenge savnet de faglige diskusjonene og engasjementet for å utvikle det 

pedagogiske opplegget i barnehagen. 

Mira har flere ganger tatt opp dette savnet i medarbeidersamtalene med styrer, 

som har vist forståelse og sagt at dette må de få gjort noe med. Likevel 

har ingenting skjedd. Styreren kom gledesstrålende med nyheten da de fikk 

ansatt den nye førskolelæreren. «Nå får du endelig en å diskutere pedagogikken 

med» hadde hun sagt. Men nå opplever Mira bare at den nyansatte 

førskolelæreren sosialiseres inn i yrket av to assistenter uten interesse for 

barnehagens formål og den fagligheten som ligger i førskolelærerutdanninga. 

• Hvilke verdier står på spill her 

• Hvordan mener du Mira bør gå frem i denne saken 

• Hvor mener du ansvaret for at situasjonen har blitt slik bør plasseres 

• Hva tenker du må til for å skape et større felles faglig engasjement i 

denne barnehagen 

dig må man vurdere hva som er det beste for barnet. 

Kanskje det kan ha nytte av at «bonuspappa» 

er med dersom han ellers er med og oppdrar barnet, 

hjelper til med lekser og så videre 

Ta på de profesjonsetiske 

brillene, oppfordrer 

rektor Solvor 

Engen ved Kringsjå 

skole på Lillehammer. 

FOTO UTDANNINGSFORBUNDET/ 

ELI KORSMO 

Ta del i diskusjonen om denne etiske utfordringen på udf.no/profesjonsetikk. 

Kurs i Utdanningsforbundet 

TVIL: Stemme 

Velkommen til en spennende konferanse i Lærernes hus 25.–27. september, 

der profesjonsdebatter og dilemmaer innenfor bl.a. skole og barnehage drøftes. 

TVIL vil være en motvekt til det som kan oppleves som et ensidig krav 

om «klar tale», effektivisering, testing og kontroll. Møt blant andre Marie 

Bergman, Ingrid Lund, Thomas Hylland Eriksen, Kari Lossius, Tom Remlov m.fl. 

Arrangør er Wilhelmsen kulturformidling i samarbeid med bl.a. Utdanningsforbundet 

og Danmarks Lærerforening. 

> Lik oss på Facebook: 

facebook.com/utdanningsforbundet 

> Følg Utdanningsforbundet på Twitter: 

twitter.com/utdanningsf 

> Se mer om kurs på udf.no/ku rs 


B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 

Utdanning 

Postboks 9191, Grønland 

0134 Oslo 

Nyheter! 

Salaby for 5.-7. trinn 

og barnehagen. 

Salaby har med sine 160.000 brukere blitt det mest populære digitale læremiddelet for 

barnetrinnet. Nå kommer Salaby med egne sider for mellomtrinnet og til barnehagen! 

Salaby nå 

på nettbrett 

1-4 

1-4 

BARNEHAGE BARNEHAGE 

5-7 

5-7 

• For nettbrett, PC eller interaktiv tavle 

• Nytt nettsted for barnehagen 

• Billehagen for de minste 

• Trampoline for skolestart 

• Sirkus Salaby 

• Følger Rammeplan for barnehagen 

• Kommer nå også på nettbrett 

• Ny engelsk, naturfag og norsk 

• Morsmålopplæring 

• Språkstøtte 

• Mange nye boktitler i biblioteket 

• Ny julekalender! 

• Kommer på nettbrett 

• Drill og øv i alle fag 

• Grunnleggende ferdigheter 

• Nivådeling 

• Elevlagring 

• Quiz og klasseaktiviteter 

www.salaby.no

pÃ¥ ubestemt tid - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?