Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg
Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg
Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013 â 2017 vedlegg
- No tags were found...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong><br />
<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
<strong>2013</strong> – <strong>2017</strong><br />
Stavanger, desember 2012<br />
Vedtatt av styret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF<br />
10. april <strong>2013</strong>
Sak 46/13 om regional <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> blei behandla i styret <strong>for</strong><br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF 10. april <strong>2013</strong> og styret fatta følgande vedtak:<br />
B 46/13 <strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> - <strong>2017</strong><br />
1. Styret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> sluttar seg til <strong>for</strong>slag til regional <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> med tilrådingar og<br />
tiltak. Styret ber om at det blir lagt fram eigen sak om tilrådingspunkt 6 om <strong>for</strong>sking med<br />
ei breiare vurdering av dette temaet før styret tar stilling til dette punktet.<br />
2. Styret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> sluttar seg til <strong>for</strong>slag om funksjons<strong>for</strong>deling i rapporten regional <strong>plan</strong><br />
<strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong>. Lågvolum<strong>kirurgi</strong>en innan områda lever/pankreas og<br />
ventrikkelkreft blir vidareført som i dag. Føresetnad <strong>for</strong> dette er eit tett fagleg samarbeid.<br />
Vedtaket skal evaluerast med styrebehandling om 2 år.
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Innhald<br />
1. Samandrag ................................................................................................................................................. 5<br />
1.1. Målsettingar ..................................................................................................................................... 5<br />
1.2. Tilrådingar og tiltak ...................................................................................................................... 6<br />
1.2.1. Auke kapasitet og tilgjengelegheit ................................................................................................. 6<br />
1.2.2. Utdanning, rekruttering og kompetanse ..................................................................................... 7<br />
1.2.3. <strong>Regional</strong>t fagleg samarbeid og nødvendige faglege justeringar ........................................ 8<br />
1.2.4. Kreft<strong>kirurgi</strong> .............................................................................................................................................. 8<br />
1.2.5. Kvalitet, pasientsikkerheit og prioritering ................................................................................. 9<br />
1.2.6. Forsking .................................................................................................................................................... 9<br />
1.2.7. Robuste og meir pålitelege aktivitetsdata som er standardiserte og tilpassa<br />
aktiviteten på kliniske nivå .................................................................................................................................. 9<br />
1.2.8. Spesifikke tiltak på føretaksnivå .................................................................................................. 10<br />
2. Innleiing - mandat ................................................................................................................................ 10<br />
2.1. Målsetjing <strong>for</strong> arbeidet .............................................................................................................. 10<br />
2.2. <strong>Helse</strong> 2020...................................................................................................................................... 10<br />
2.3. Mandat ............................................................................................................................................. 11<br />
2.4. Prosjektleiing og organisering ............................................................................................... 12<br />
2.5. Arbeids<strong>for</strong>m .................................................................................................................................. 13<br />
3. Nasjonale og regionale føringar ...................................................................................................... 13<br />
3.1. Oppdragsdokument og føretaksprotokollar ..................................................................... 13<br />
3.2. Nasjonale, fleirregionale og regionale tenester ............................................................... 15<br />
3.3. <strong>Regional</strong>e føringar i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> .............................................................................................. 15<br />
4. Kirurgi som medisinsk disiplin ......................................................................................................... 16<br />
4.1. Om <strong>kirurgi</strong> ...................................................................................................................................... 16<br />
4.2. Kva karakteriserer kirurgen ................................................................................................. 16<br />
4.3. Spesialisering, hovud- og greinspesialisering .................................................................. 17<br />
4.4. Utviklingstrendar i dei <strong>kirurgi</strong>ske faga ............................................................................... 17<br />
4.4.1. Fagspesifikke utviklingstrendar og ut<strong>for</strong>dringar ................................................................. 18<br />
5. Dagens <strong>kirurgi</strong>tilbod i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>..................................................................................................... 21<br />
5.1. Struktur, inkludert privat sektor .......................................................................................... 21<br />
5.2. Kirurgisk aktivitet, inkludert bruk av private kommersielle sjukehus og<br />
avtalespesialistar ..................................................................................................................................... 22<br />
5.3. Tilvising og tilvisingsrater ....................................................................................................... 24<br />
5.4. Ventetider, fristbrot og prioritering ..................................................................................... 24<br />
6. Ut<strong>for</strong>dringsbiletet <strong>for</strong> framtidas <strong>kirurgi</strong> ....................................................................................... 26<br />
6.1. Endringar i <strong>kirurgi</strong>faga .............................................................................................................. 26<br />
1
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
6.2. Trendar i spesialistutdanning ................................................................................................ 26<br />
6.3. Rekruttering, spesialistutdanning og vedlikehald av kompetanse .......................... 27<br />
6.3.1. Tidsavgrensa utdanningsstillingar - prøveordning ............................................................. 30<br />
6.3.2. Overgang frå turnusteneste til basisstillingar og frå tidsavgrensa til faste<br />
utdanningsstillingar (LIS-stillingar).............................................................................................................. 32<br />
6.4. Variasjon i praksis – trussel mot likeverd i tenestetilbodet ........................................ 32<br />
6.5. Om storvolum<strong>kirurgi</strong>en – generell <strong>kirurgi</strong> som ut<strong>for</strong>dring ......................................... 34<br />
6.6. Traume/multitraumebehandling i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> ................................................................. 34<br />
6.7. Særskilte problemstillingar..................................................................................................... 36<br />
6.7.1. Bariatrisk og postbariatrisk <strong>kirurgi</strong> ........................................................................................... 36<br />
6.7.2. Revma<strong>kirurgi</strong> ....................................................................................................................................... 37<br />
6.7.3. Andre problemstillingar .................................................................................................................. 37<br />
6.8. Samhandlingsre<strong>for</strong>ma og <strong>kirurgi</strong> .......................................................................................... 38<br />
6.9. Kirurgifaga og andre medisinske spesialitetar ................................................................ 39<br />
7. Kvalitet, prioritering og pasienttryggleik ..................................................................................... 39<br />
7.1. Kvalitetssatsinga i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> ................................................................................................. 39<br />
7.2. Sentrale arbeidsområde – faglege retninglinjer og kvalitetsregister ...................... 40<br />
7.2.1. Kvalitetsregister ................................................................................................................................. 40<br />
7.2.2. Retningslinjer ...................................................................................................................................... 41<br />
7.2.3. Tiltak <strong>for</strong> lærande kultur ................................................................................................................ 41<br />
7.3. Pasienttryggleik ........................................................................................................................... 42<br />
7.4. Prioritering .................................................................................................................................... 42<br />
7.4.1. Venteliste og ventelistehandtering ............................................................................................. 42<br />
7.4.2. «Løynde» prioriteringsvridingar ................................................................................................. 43<br />
7.4.3. Andre prioriteringsut<strong>for</strong>dringar .................................................................................................. 43<br />
7.4.4. Høyring – endringar i pasient- og brukerrettighetsloven ................................................. 43<br />
8. <strong>Regional</strong>t fagleg samarbeid .............................................................................................................. 44<br />
9. Kapasitetsut<strong>for</strong>dringar, flaskehalsar og ressursbehov ........................................................... 45<br />
9.1. Hovudtrekk .................................................................................................................................... 45<br />
9.1.1. Demografiske endringar ................................................................................................................. 45<br />
9.1.2. Hovudtrekk ved <strong>kirurgi</strong>sk verksemd i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> ................................................................ 46<br />
9.2. Grunnleggande drivarar som vil påverke behovet <strong>for</strong> døgnplassar og andre<br />
ressursar. .................................................................................................................................................... 46<br />
9.3. Samhandlingsre<strong>for</strong>ma og <strong>kirurgi</strong> .......................................................................................... 48<br />
9.4. Støttefunksjonar .......................................................................................................................... 48<br />
9.5. Element <strong>for</strong> <strong>plan</strong>legging av ressursbehov .......................................................................... 49<br />
9.5.1. Hovudtilnærming ............................................................................................................................... 49<br />
9.5.2. Oppsummering – faktorar som vil påverke ressursbehova ............................................. 50<br />
9.6. Kapasitet - regionale funksjonar ........................................................................................... 50<br />
2
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
9.7. Private kommersielle sjukehus og avtalespesialistar ................................................... 51<br />
9.8. Særskilde ressursut<strong>for</strong>dringar ............................................................................................... 53<br />
10. Kreft<strong>kirurgi</strong>en i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>............................................................................................................. 54<br />
10.1. Nasjonal og regional status .................................................................................................. 54<br />
10.2. Kvalitetskrav <strong>for</strong> kreftbehandling .................................................................................... 55<br />
10.2.1. Kvalitetskrav <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> ............................................................................... 55<br />
10.2.2. Behandlingsvolum ............................................................................................................................. 56<br />
10.2.3. Betre organisering av poliklinikkane......................................................................................... 56<br />
10.2.4. Kreftkoordinatorar ............................................................................................................................ 56<br />
10.2.5. Politiske garantiar og lovnader – prioriteringar og etiske dilemma ............................ 57<br />
10.2.6. Ventetider knytt til 20- dagars regelen ..................................................................................... 57<br />
10.3. Kirurgien si rolle i kreftbehandlinga ............................................................................... 58<br />
10.4. Kreftbiletet mot 2020-2030 ................................................................................................ 59<br />
10.4.1. Framskrivingstal frå Kreftregisteret .......................................................................................... 59<br />
10.4.2. Betydninga av <strong>kirurgi</strong> ....................................................................................................................... 59<br />
10.5. Den palliative <strong>kirurgi</strong>en........................................................................................................ 60<br />
10.5.1. Funksjons<strong>for</strong>deling kreft<strong>kirurgi</strong> alle regionar ....................................................................... 61<br />
10.5.2. Organisering av <strong>kirurgi</strong>en i Sverige og Danmark .................................................................. 63<br />
10.5.3. Synspunkt frå Kreft<strong>for</strong>eininga ...................................................................................................... 63<br />
10.6. Spesielle kreft<strong>for</strong>mer – bryst og prostata ...................................................................... 64<br />
10.6.1. Plan <strong>for</strong> diagnostikk og behandling av brystkreft i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> ....................................... 64<br />
10.6.2. <strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> diagnostikk og behandling av prostatakreft ....................................... 65<br />
10.7. Gjeldande funksjons<strong>for</strong>deling kreft<strong>kirurgi</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2012 ...................................... 66<br />
11. Framtidas kreft<strong>kirurgi</strong> på <strong>Vest</strong>landet ........................................................................................ 67<br />
11.1.1. Tilrådingar frå <strong>Helse</strong> Førde og <strong>Helse</strong> Fonna ........................................................................... 67<br />
11.1.2. Tilrådingar frå HDS/private ideelle sjukehus ........................................................................ 68<br />
11.1.3. Tilrådingar frå <strong>Helse</strong> Stavanger ................................................................................................... 69<br />
11.1.4. Tilrådingar frå <strong>Helse</strong> Bergen ......................................................................................................... 70<br />
11.1.5. Prosjektleiars oppsummering og vurdering ........................................................................... 71<br />
12. Forsking, spesielt klinisk <strong>for</strong>sking ............................................................................................... 73<br />
12.1. Tidlegare vurderingar og utgreiingar ............................................................................. 73<br />
12.2. Ny regional strategisk satsing ............................................................................................ 73<br />
Vedlegg<br />
3
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Oversikt over tabellar:<br />
Tabell 1: Legeheimlar og turnuskandidatar, budsjett knytt til <strong>kirurgi</strong>sk aktivitet, kostnader pr DRG-poeng og<br />
omfang av private aktørar knytt til helseføretaksområda 2011<br />
Tabell 2: Kirurgisk aktivitet i føretaka målt i avdelingsopphald, <strong>for</strong>delt på omsorgsnivå og liggetider 2011<br />
Tabell 3: Reinnleggingar<br />
Tabell 4: Nytilviste pasientar <strong>for</strong>delt på <strong>kirurgi</strong>ske fagområde, omsorgsnivå og føretak august 2012<br />
Tabell 5: Ventetider <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>ske behandling august 2012<br />
Tabell 6: Langtidsventande august 2012<br />
Tabell 7: Befolkningsutvikling 2012 – 2025 etter helseføretaksområde<br />
Tabell 8: Tal på sjukehusopphald og pasientar per 1000 innbyggar etter HF-område og region. Faktiske og<br />
kjønns- og aldersstandardiserte rater. Døgnpasientar – <strong>kirurgi</strong>sk DRG 2009.<br />
Tabell 9: Utvikling i omfang av øyeblikkeleg hjelp – innleggingar<br />
Tabell 10: Kirurgisk aktivitet hos private sjukehus med avtale med <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2011<br />
Tabell 11: Sjukehusopphald <strong>for</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>-pasientar hos private sjukehus i andre regionar 2011<br />
Tabell 12: Ventetider knytt til 20-dagarsregelen <strong>for</strong> kreftbehandling – tykktarmskreft, lungekreft og brystkreft<br />
Tabell 13: Del kreftoperasjonar av totalt tal episodar knytt til kreftdiagnosar i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Tabell 14: Førekomst av kreft i perioden 2005-2009 og framskriving <strong>for</strong> krefttilfelle og framskriving samla,<br />
(alle ICD-10 kodar) i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>, <strong>for</strong>delt på helseføretak<br />
Tabell 15: Tabell 15: Førekomst av kreft i perioden 2005-2009 og framskriving <strong>for</strong> krefttilfelle i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>for</strong><br />
utvalte diagnosegrupper, <strong>for</strong>delt på helseføretak<br />
Tabell 16: Gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> med «kurativ intensjon» i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Tabell 17: Gjeldande funksjons<strong>for</strong>deling <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong> alle regionar<br />
Tabell 18: Gjeldande funksjons<strong>for</strong>deling <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2012<br />
Oversikt over figurar:<br />
Figur 1: Forholdet mellom tal overlegar 50 år + og tal LIS-kandidatar i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Figur 2: Variasjonar UK (2009 -2010)<br />
Figur 3: Preoperativ ventetid <strong>for</strong> hoftebrudd i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Oversikt over <strong>vedlegg</strong> (eige dokument):<br />
Vedlegg 1: Mål og tiltak <strong>for</strong> oppfølging i oppdragsdokumenta 2007-2012<br />
Vedlegg 2: Oversikt styrevedtak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> som vedkjem <strong>kirurgi</strong>en i åra 2005 - 2010<br />
Vedlegg 3: Fagspesifikke omtaler<br />
Vedlegg 4: Storvolum<strong>kirurgi</strong><br />
Vedlegg 5: Oversikt over lokale og nasjonale register<br />
Vedlegg 6: Oversikt over retningslinjer i regionen<br />
Vedlegg 7: Førekomst kreft i perioden 2005-2009 og framskriving <strong>for</strong> krefttilfelle i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Vedlegg 8: Definisjonar knytt til utvalte tabellar<br />
4
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
1. Samandrag<br />
Den medisinske utviklinga går <strong>for</strong>t, og det er vanskeleg å sjå kva som vil særprege <strong>kirurgi</strong>området om 10<br />
og 20 år. Det er ei rekkje element som peikar mot auka behov <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>, slik som til dømes:<br />
• Den demografiske utviklinga generelt og spesielt auken i talet på «eldre eldre»<br />
• Det er <strong>for</strong>venta 30 % auke i talet på krefttilfelle fram mot 2030 – og auke i talet på kreftpasientar<br />
som lever med sin sjukdom og som har behov <strong>for</strong> gjentatt <strong>kirurgi</strong>sk behandling<br />
• Utvikling av ny teknologi og nye metodar som gjer at stadig fleire kan behandlast<br />
• Ei jamn og konsistent auke i ØH- (øyeblikkeleg hjelp) innleggingar over fleire år<br />
• Nye oppgåver, spesielt knytt til politiske lovnader (overvekts<strong>kirurgi</strong>, brystrekonstruksjon)<br />
• Behandlingsratene <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> på <strong>Vest</strong>landet ligg under landsgjennomsnittet.<br />
Det er også trendar som til ei viss grad peikar i motsett retning, slik som til dømes utvikling av nye<br />
medikament og metodar som erstattar <strong>kirurgi</strong>sk behandling, men ei slik utvikling vil neppe merkast dei<br />
neste 10 åra. Samhandlingsre<strong>for</strong>ma vil neppe ha vesentleg verknad på talet <strong>for</strong> innleggingar eller <strong>for</strong><br />
operasjonar, men vil kunne betre situasjonen med langtidsliggarar og korridorpasientar.<br />
Det er der<strong>for</strong> behov <strong>for</strong> iverksetjing av aktive tiltak på mange område <strong>for</strong> å møte desse ut<strong>for</strong>dringane.<br />
Vi må auke kapasitet og tilgjengelegheit <strong>for</strong> å kunne oppfylle dei krav og <strong>for</strong>ventningar som blir stilt til<br />
spesialisthelsetenesta. Sengekapasiteten må vurderast i føretaka og dag<strong>kirurgi</strong>sk verksemd og polikliniske<br />
kapasitet må aukast. Eit viktig element knytt til dette er å tilpasse støttefunksjonane <strong>for</strong> å sikre god<br />
pasientflyt både i og mellom føretaka i regionen. Det er viktig å auke operasjonskapasiteten, spesielt <strong>for</strong> å<br />
unngå unødig og kanskje skadeleg ventetid <strong>for</strong> øyeblikkeleg hjelp-pasientar. Prosjektgruppa meiner òg at<br />
det er mogeleg å auke operasjonsstovekapasiteten <strong>for</strong> <strong>plan</strong>lagde operasjonar ved presis start til fastlagt<br />
tidspunkt, og ved vesentleg kortare «skiftetid» mellom operasjonane.<br />
Rekruttering, utdanning og kompetanseheving er hovudut<strong>for</strong>dringane, og eit område der prosjektgruppa<br />
meiner det er særs viktig å setje inn regionale tiltak. Dette gjeld både på kort (< 10 år) og lang sikt. Allereie<br />
i dag er det store ut<strong>for</strong>dringar med å rekruttere spesialistar, og dei mindre helseføretaka slit med å få tak i<br />
bakvaktkompetente kirurgar. Mangel på operasjonsstovesjukepleiarar har tidvis ført til redusert<br />
operasjonskapasitet. Føretaka må utnytte jobbgliding som verkemiddel <strong>for</strong> å unngå slike situasjonar.<br />
Regionen er heilt avhengig av å utdanne sine eigne spesialistar der det å få Gruppe I-teneste (teneste ved<br />
dei «store» sjukehusa) <strong>for</strong> utdanningskandidatane står fram som ein flaskehals. Inna<strong>for</strong> fleire av dei<br />
<strong>kirurgi</strong>ske faga er det eit mis<strong>for</strong>hold mellom dei som nærmar seg avgang <strong>for</strong> aldersgrensa og talet på legar i<br />
spesialistutdanning. Vedlikehald av kompetanse må òg sikrast på meir systematisk måte enn no.<br />
1.1. Målsettingar<br />
1. Sikre kapasitet, gode kirurgar og gode <strong>kirurgi</strong>ske team<br />
a. Rett og tilpassa infrastruktur <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>ske tenester og god tilrettelegging av gode<br />
pasient<strong>for</strong>løp<br />
b. Sikre «den alminnelege <strong>kirurgi</strong>en» (storvolum<strong>kirurgi</strong>) som folk flest har behov <strong>for</strong><br />
c. Meir aktive grep om utdanning/spesialisering og vedlikehald av kompetanse<br />
2. Sikre kvalitet og pasientsikkerheit<br />
3. Betre tilgjengelegheit til tenestene, redusere tal på ventande og ventetider, og god prioritering<br />
4. Styrke <strong>for</strong>sking på pasientrelaterte utfallsmål<br />
5
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
1.2. Tilrådingar og tiltak<br />
1.2.1. Auke kapasitet og tilgjengelegheit<br />
• Gjennomgang av sengetals- og operasjonsstovebehov <strong>for</strong> dei <strong>kirurgi</strong>ske fagområda (hovudog<br />
greinspesialitetar) i HFa med tilpassa støttefunksjonar<br />
TILTAK:<br />
o Planarbeid i HFa med ferdigstilling i <strong>2013</strong>. Planarbeidet må bygge på dei faktorane som er<br />
omtala i kap 9. Det må vidare leggast til grunn at kapasiteten <strong>for</strong> støttetenester (operasjon,<br />
anestesi, postoperativ/intensiv, radiologi, patologi) sikrar gode pasient<strong>for</strong>løp utan<br />
flaskehalsar.<br />
o Det er tidvis ventetid <strong>for</strong> ØH-operasjonar. Dette er ein situasjon som ikkje kan aksepterast<br />
<strong>for</strong>di slik ventetid er ytterst belastande <strong>for</strong> pasientane i tillegg til at risikoen <strong>for</strong> pasienten<br />
aukar. Det må førast oversikt over operasjonar som vert utsette pga manglande kapasitet og<br />
styra i helseføretaka må drøfte slike spørsmål ved kvar tertialrapportering.<br />
• Auke dag<strong>kirurgi</strong>sk verksemd i føretaka til minst nasjonalt gjennomsnitt ila <strong>2013</strong> (på regionalt<br />
nivå) og med minimum 20 % auke ila 2015.<br />
TILTAK:<br />
o Konkret iverksetting i føretaka og HDS. Planane må også omhandle korleis «storvolum<strong>kirurgi</strong>en»/den<br />
generelle <strong>kirurgi</strong>en skal handterast og kva koordinerande tiltak mellom private<br />
sjukehus, avtalespesialistar og helseføretak som må setjast i verk.<br />
o<br />
Utnytte potensialet <strong>for</strong> desentraliserte dagbehandlingstenester ved bruk av lokalsjukehusa.<br />
• Auke poliklinisk kapasitet <strong>for</strong> nye tilvisingar med 50 % innan 2016<br />
TILTAK:<br />
o Auke kapasitet <strong>for</strong> nytilviste pasientar ved å redusere talet på kontrollar. Innføre ny<br />
styringsvariabel som framstiller <strong>for</strong>holdet mellom nytilviste og kontrollar innan den einskilde<br />
hovud- og greinspesialitet<br />
o I løpet av <strong>2013</strong> må alle helseføretak vidareutvikle og auke, evt starte opp med <strong>for</strong>søk innan<br />
gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> (sjukepleiar), urologi (sjukepleiar/uroterapeut), brystkreft<br />
(sjukepleiar) ortopedi (fysioterapeut) med auka bruk av jobbgliding/oppgåvegliding i<br />
rutinekontrollar av behandla pasientar. Som ein del av dette må det over tid utarbeidast felles<br />
enkle regionale retningslinjer/kontrollopplegg <strong>for</strong> opererte pasientar som inneheld<br />
in<strong>for</strong>masjon om kontrollintervall og innhald i kontrollane.<br />
o Det regionale helseføretaket må vurdere å etablere ei insentivordning <strong>for</strong> å få til slike<br />
endringar slik <strong>Helse</strong> Midt-Norge RHF har gjort.<br />
o Utnytte potensialet <strong>for</strong> desentraliserte polikliniske tenester ved bruk av lokalsjukehusa.<br />
• Sterkare og betre koordinering mellom avtalespesialistar, private sjukehus og føretaka<br />
TILTAK: Gjennomgang av avtalestruktur og avtalar som m.a. sikrar <strong>for</strong>pliktande bruk av felles<br />
retningslinjer, prioritering i tråd med rettleiar og betre grunnlag <strong>for</strong> dimensjonering av tilbodet (ansvar:<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF).<br />
• Auke utnytting av operasjonsstover ved å betre logistikk (presis oppstartstidspunkt ved<br />
operasjonar, redusert skiftetid, lengre operasjonstid «knivtid» pr operasjonsstove)<br />
TILTAK:<br />
o <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF og seinare helseføretaka må i drøftingar med arbeidstakarorganisasjonane få<br />
på plass <strong>for</strong>pliktande samarbeid <strong>for</strong> å få dette til.<br />
o <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF og helseføretaka bør etablere samarbeid med utdanningsinstitusjonar<br />
vedrørande føretaka sine behov <strong>for</strong> utdanning av operasjonssjukepleiarar.<br />
6
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
1.2.2. Utdanning, rekruttering og kompetanse<br />
• Styrke rekrutteringa på kort sikt (0-10 år). <strong>Helse</strong>føretaka i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF har<br />
gjennomgåande store rekrutteringsvanskar.<br />
TILTAK:<br />
o Ei felles RHF-styrt rekrutteringssatsing innan rekrutteringssvake fag <strong>for</strong> å ha nok nødvendige<br />
spesialistar. Samordningsvinstane ved eit felles initiativ vert av prosjektet oppfatta som store.<br />
Det må spesielt leggast vekt på å sikre bakvaktskompetente kirurgar til dei mindre<br />
helseføretaka og rekruttering av spesialistar innan urinvegs<strong>kirurgi</strong> (urologi) til alle<br />
helseføretak. Dette strakstiltaket er ikkje berre nødvendig <strong>for</strong> å dekke opp kortsiktige behov,<br />
viktigare er tilgang til spesialistar som sikrar utdanning av nye spesialistar (føretak har mista<br />
sin utdanningsstatus).<br />
o Det må opprettast ein «pool» på 10 tidsavgrensa utdanningsstillingar (LIS-stillingar) som HFa<br />
kan bruke <strong>for</strong> å sikre framdrift i utdanningsløpa. RHFet skal styre bruken etter om<strong>for</strong>einte<br />
kriterier, der m.a. omsynet til dei mindre HFa skal vektleggast. Det må sikrast at tiltaket vert<br />
<strong>for</strong>ankra i arbeidstakar-organisasjonane som eit strategisk viktig, men tidsavgrensa tiltak.<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF må vurdere om det kan vere <strong>for</strong>målsteneleg å etablere ei insentiv-ordning <strong>for</strong><br />
føretaka <strong>for</strong> å understøtte tiltaket <strong>for</strong> å auke utdanningskapasiteten og redusere<br />
utdanningstida.<br />
o Det må etablerast ei økonomisk stimuleringsordning som kan sikre at LIS-kandidatar kan få<br />
fullført utdanninga si, t.d. ved kortare engasjement ved Gruppe I-sjukehus.<br />
o <strong>Helse</strong> Førde og <strong>Helse</strong> Fonna må sikre talet på godkjende spesialistar i bryst- og endokrin<strong>kirurgi</strong><br />
<strong>for</strong> å dekke behovet dei har innan 3 år.<br />
o Etablere stipendordning <strong>for</strong> kortare utanlandsopphald (1-3 mnd) <strong>for</strong> å sikre kompetanse i<br />
«tung» <strong>kirurgi</strong> (spesielt avansert traume<strong>kirurgi</strong>, lågvolum kreft<strong>kirurgi</strong> og komplikasjons<strong>kirurgi</strong>).<br />
o Sikre auka behov og kapasitet <strong>for</strong> rekonstruktiv <strong>kirurgi</strong> etter fedmeoperasjonar og<br />
brystkreftoperasjonar i regi av <strong>for</strong>malisert utdanning/kursing (innan-og utanlands)<br />
• Sikre utdanning og rekruttering på lang sikt (>10 år).<br />
TILTAK:<br />
o Det må startast eit RHF-initiert og styrt <strong>plan</strong>arbeid <strong>for</strong> å sikre at føretaka på <strong>Vest</strong>landet i større<br />
grad enn i dag kan utdanne eigne spesialistar, inkludert spesialistar med<br />
breiddekompetanse/vaktkompetanse. Planarbeidet må spesielt bygge på og vektlegge<br />
• Faktagrunnlaget, dvs samansetjing av legearbeidsstokken i dag og <strong>for</strong>slag <strong>for</strong> framtida.<br />
• Samordna og koordinerte utdannings<strong>for</strong>løp.<br />
• Omtale av korleis ut<strong>for</strong>dringane med faste LIS-stillingar skal handterast.<br />
• Korleis dei nye søkbare basis- (turnus-)stillingane kan brukast aktivt <strong>for</strong> å styrke<br />
rekrutteringa, inkl spørsmålet om om<strong>for</strong>deling av basisstillingar mellom HFa.<br />
• Korleis ein kan auke kvinnedelen i <strong>kirurgi</strong>faga og legge <strong>for</strong>holda best til rette <strong>for</strong> kirurgar<br />
gjennom ulike opplærings- og livsfasar. Fleire kvinner i <strong>kirurgi</strong>faga er m.a. nødvendig <strong>for</strong><br />
å sikre brei rekruttering.<br />
• Utdanning av plastikk-kirurgar til alle HFa, inkl det å etablere stillingar <strong>for</strong> plastikkkirurgar<br />
i <strong>Helse</strong> Førde og <strong>Helse</strong> Fonna.<br />
• Sikre bakvaktskompetansen ved dei mellomstore (små) sjukehusa.<br />
• <strong>Helse</strong> Bergen har starta ein <strong>plan</strong>prosess <strong>for</strong> å ta stilling til ei eventuell etablering av<br />
spesialiteten barne<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF må understøtte <strong>plan</strong>arbeidet.<br />
7
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
• Den <strong>kirurgi</strong>ske utdanninga må styrkast generelt i tillegg til at ein utviklar spesielle<br />
funksjonar:<br />
TILTAK<br />
o<br />
o<br />
o<br />
Det blir tilrådd å etablere eit «skill centre»/øvingssenter i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF etter modell t.d. frå<br />
Malmø/Lund <strong>for</strong> heile føretaksgruppa. Her bør det vere både spesielle treningsrobotar, og<br />
andre avanserte fasilitetar. I tillegg må det haldast regelmessige kurs i eksempelvis hemostatisk<br />
naud<strong>kirurgi</strong>.<br />
I kvart føretak må ein sikre opplæring i <strong>kirurgi</strong>ske ferdigheiter (minimal- invasive teknikkar,<br />
inkludert bruk av lokale opplæringstilbod (med enklare utstyr som «Drammens-kasse» og<br />
liknande)), utnytte potensialet i simulering, og etablere ordningar <strong>for</strong> situasjonsbasert<br />
opplæring (BEST og liknande).<br />
Ein må etablere samordna utdanningsløp med sikte på kortare utdanningstid utan å svekke<br />
kvaliteten i utdanninga, og etablere ordningar <strong>for</strong> vedlikehald av kunnskap og tekniske<br />
ferdigheiter (re-godkjenningsordningar). Arbeidet må tilpassast arbeid og<br />
konklusjonar/føringar i det nasjonale arbeidet i regi av <strong>Helse</strong>direktoratet.<br />
1.2.3. <strong>Regional</strong>t fagleg samarbeid og nødvendige faglege justeringar<br />
TILTAK:<br />
• Styrke <strong>kirurgi</strong>sk behandling av «Anorectal dysfunksjon (endetarmssjukdomar) og avansert<br />
bekken<strong>kirurgi</strong>», inkludert reoperativ bekken- og anorectal <strong>kirurgi</strong>.<br />
o Etablere ein regional funksjon som må samarbeide med Nasjonal behandlingsteneste <strong>for</strong><br />
gynekologiske fistlar og Nasjonal kompetanseteneste <strong>for</strong> inkontinens og<br />
bekkenbunnsykdommer.<br />
• Etablere tverrfaglege regionale faggrupper innan følgande område som spesielt skal arbeide<br />
med gjennomgang og harmonisering av indikasjonsstillingar og praksis<br />
o Kirurgisk behandling <strong>for</strong> komplikasjonar og <strong>for</strong> reoperativ <strong>kirurgi</strong>, inkl tilhøyrande<br />
intensivbehandling (ortopedi og gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong>)<br />
o Overvekts<strong>kirurgi</strong> og postbariatrisk <strong>kirurgi</strong><br />
o Brystkreft, spesielt arbeidet med rekonstruktiv <strong>kirurgi</strong><br />
• <strong>Regional</strong>isering av «avansert» revma<strong>kirurgi</strong> til helseføretak med stor erfaring innan avansert<br />
protese<strong>kirurgi</strong> og innan funksjonell og rekonstruktiv ekstremitets<strong>kirurgi</strong>.<br />
• Sikre eitt fullverdig «traumesjukehus» <strong>for</strong> dei mest alvorlege skadde (multitraume) i kvart<br />
helseføretak. Dette sjukehuset må ha døgnkontinuerlege vaktordningar <strong>for</strong> ortopedi og<br />
«bløtdels<strong>kirurgi</strong>» og ha ein brei infrastruktur.<br />
1.2.4. Kreft<strong>kirurgi</strong><br />
• Det er semje om:<br />
o Kirurgisk behandling av brystkreft i tråd med innstilling frå eiga faggruppe. Det skal vere eit<br />
brystdiagnostisk senter og <strong>for</strong>mell <strong>kirurgi</strong>sk kompetanse (greinspesialitet i bryst- og endokrin<br />
<strong>kirurgi</strong>) i kvart helseføretak.<br />
o Gjeldande funksjons<strong>for</strong>deling innan prostatakreft bør vidareførast inntil nasjonale føringar skulle<br />
tilseie noko anna. Arbeidet i faggruppa «prostatakreft» bør samordnast med arbeidet med<br />
utarbeiding av nasjonale retningslinjer i regi av <strong>Helse</strong>direktoratet som er i gang. Radikal<br />
prostatektomi skal inntil vidare gjerast ved HUS og SUS.<br />
o Store operasjonar på urinblære (dvs alle cystectomiar) skal skje ved Haukeland<br />
universitetssjukehus (tilråding frå <strong>Helse</strong> Stavanger og <strong>Helse</strong> Bergen som prosjektgruppa sluttar seg<br />
til).<br />
o Omfanget av kreft<strong>kirurgi</strong> på enkeltorgan (t.d. magesekk, endetarm, nyrer, osb) må vere stort nok,<br />
ikkje berre <strong>for</strong> å oppretthalde kompetansen til dei som driv verksemda i dag, men som òg er<br />
tilstrekkeleg stort til å utdanne kreftkirurgar <strong>for</strong> framtida.<br />
8
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
o<br />
o<br />
o<br />
o<br />
o<br />
For lågvolumkreft (
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
1.2.8. Spesifikke tiltak på føretaksnivå<br />
• <strong>Helse</strong> Førde: Må sikre <strong>for</strong>mell kompetanse innan bryst- og endokrin <strong>kirurgi</strong><br />
• <strong>Helse</strong> Bergen: Må styrke regionsfunksjonen med omsyn til service og ventetid; ventetida er <strong>for</strong> lang.<br />
Må i arbeidet med funksjons<strong>for</strong>deling med Haraldsplass diakonale sykehus spesielt sikre tilbodet innan<br />
«generell <strong>kirurgi</strong>» og ortopedi, og koordinere seg med dei private («kommersielle») sjukehusa i<br />
Bergensområdet.<br />
• <strong>Helse</strong> Fonna: Det må vere felles fagleg leiing og koordinering <strong>for</strong> all ortopedisk verksemd i<br />
opptaksområdet. Må sikre <strong>for</strong>mell kompetanse innan bryst- og endokrin <strong>kirurgi</strong>, og opprette eit<br />
brystdiagnostisk senter. <strong>Helse</strong> Fonna har og eit særskilt ansvar <strong>for</strong> å styrke tilbodet innan urologi og<br />
må snarast råd sikre sjukehuset utdanningsstatus i urologisk <strong>kirurgi</strong>.<br />
• <strong>Helse</strong> Stavanger: Må snarast råd sikre sjukehuset utdanningsstatus (gruppe I teneste) i urologisk<br />
<strong>kirurgi</strong>.<br />
2. Innleiing - mandat<br />
2.1. Målsetjing <strong>for</strong> arbeidet<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF har eit overordna ansvar <strong>for</strong> å sørge <strong>for</strong> at befolkninga i <strong>Helse</strong>region <strong>Vest</strong> vert tilbydd<br />
spesialisthelsetenester i og utan<strong>for</strong> institusjon. I «<strong>Helse</strong> 2020» 2 er det føreslått å lage ein samla <strong>plan</strong> <strong>for</strong><br />
<strong>kirurgi</strong> i helseregionen.<br />
Kirurgi er eit omfattande fagområde som inneheld mange spesialitetar. Det er eit område med betydeleg<br />
utvikling knytt til bruk av ny teknologi/nye metodar som også inneber nye måtar å yte tenester på. Det<br />
vert lagt meir vekt på dag<strong>kirurgi</strong> og mindre invasive metodar, noko som i sin tur har konsekvensar <strong>for</strong><br />
bruk av senger og rekonvalesenstid <strong>for</strong> pasientane, og <strong>for</strong> organisering av tenestetilbodet.<br />
Fagområdet har gjennomgått aukande spesialisering og krav til kompetanse, noko som også virkar inn på<br />
<strong>for</strong>deling av oppgåver mellom sjukehus. Dette er ei utvikling som ein finn i alle land, og spesielt i EUområdet.<br />
Målet er ein regional <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> som med basis i ei beskriving av nosituasjonen og ei <strong>for</strong>venta<br />
utvikling, trekkjer opp overordna prinsipp og føringar <strong>for</strong> utvikling av tenestetilbodet innan <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong><br />
<strong>Vest</strong>.<br />
Fokus må vere på felles problemstillingar og ut<strong>for</strong>dringar på tvers av fagområde, og at der vert gjort ei<br />
meir inngåande vurdering på nokre enkeltområde der det er nødvendig.<br />
Planen skal ligge til grunn <strong>for</strong> vidareutvikling av tilbodet innan <strong>kirurgi</strong> i regionen og i det enkelte<br />
helseføretak.<br />
2.2. <strong>Helse</strong> 2020<br />
<strong>Helse</strong> 2020 er Strategi – og handlings<strong>plan</strong>dokumentet <strong>for</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2011-2015. Strategien bygger på<br />
visjonen om å Fremme helse og livskvalitet, og verdiane Respekt i møte med pasienten, Kvalitet i prosess og resultat og<br />
Tryggleik <strong>for</strong> tilgjengelegheit og omsorg.<br />
2 http://www.helse-vest.no/omoss/strategier/Documents/Strategi_<strong>for</strong>_helseregionen_NETT.pdf<br />
10
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
<strong>Helse</strong> 2020 har lista 35 tiltaksområde, mellom anna Samla <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> (tiltaksområde 18):<br />
«Vi har dei seinare åra sett at bruken av dag<strong>kirurgi</strong> og mini‐invasiv <strong>kirurgi</strong> har auka kraftig. Denne utviklinga reknar vi<br />
med vil bli <strong>for</strong>sterka dei neste åra. Laparoskopiske og endoskopiske prosedyrar kan bli hovudoperasjonsmetodane. Det vil<br />
føre til at det blir behov <strong>for</strong> å greie nærmare ut om funksjons<strong>for</strong>delinga og lokaliseringa/organiseringa av <strong>kirurgi</strong>. <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
vil i første halvår av 2011starte utarbeidinga av ein samla <strong>plan</strong> <strong>for</strong> det <strong>kirurgi</strong>ske fagområdet».<br />
2.3. Mandat<br />
Kirurgi<strong>plan</strong>en skal omfatte følgande fagområde innan <strong>kirurgi</strong>:<br />
• Generell <strong>kirurgi</strong><br />
• Ortopedisk <strong>kirurgi</strong><br />
• Urinvegs<strong>kirurgi</strong><br />
• Kirurgi i mage-tarm området (gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong>)<br />
• Kirurgi på organ i brysthola (thoraks- og hjarte<strong>kirurgi</strong>)<br />
• Bryst <strong>kirurgi</strong>/<strong>kirurgi</strong> på hormonproduserande (endokrine) organ<br />
• Plastisk <strong>kirurgi</strong><br />
• Gynekologisk kreft<strong>kirurgi</strong><br />
• Barne<strong>kirurgi</strong><br />
• Kar<strong>kirurgi</strong><br />
Planen skal ikkje ta <strong>for</strong> seg:<br />
• Auge<strong>kirurgi</strong><br />
• ØNH-<strong>kirurgi</strong><br />
• Gynekologisk <strong>kirurgi</strong> utover kreft<strong>kirurgi</strong><br />
• Kirurgi knytt til svangerskap/fødsel<br />
• Nevro<strong>kirurgi</strong><br />
Det skal takast omsyn til tidlegare relevant <strong>plan</strong>arbeid og styrevedtak, og føringar frå <strong>Helse</strong>- og<br />
omsorgsdepartement i føretaksprotokoll og oppdragsdokument skal leggast til grunn.<br />
Prosjektgruppa må få fram viktige problemstillingar og ut<strong>for</strong>dringar innan dei aktuelle fagområda. Det skal<br />
i utgangspunktet ikkje lagast delutgreiingar innan kvart av dei aktuelle <strong>kirurgi</strong>ske fagområda som er nemnt<br />
ova<strong>for</strong>. Prosjektgruppa må finne andre måtar å få fram nødvendig in<strong>for</strong>masjon om enkeltfagområda.<br />
Dersom det er tenleg kan ein be om innspel frå dei ulike spesialitetar og greinspesialitetar.<br />
Prosjektgruppa skal gjera ei eiga vurdering når det gjeld funksjons<strong>for</strong>deling innan kreft<strong>kirurgi</strong> og eventuelt<br />
på andre område/problemstillingar der det vert vurdert som nødvendig.<br />
Det er sett i gong arbeid med to tilgrensande prosjekt – utarbeiding av regionale <strong>plan</strong>ar innan bryst- og<br />
prostatakreft. Desse utgreiingane omfattar heile <strong>for</strong>løpet av diagnostikk og behandling, ikkje berre <strong>kirurgi</strong>.<br />
Det er <strong>for</strong>venta at desse er ferdige før <strong>kirurgi</strong><strong>plan</strong>en, og det må gjennomførast ei koordinering mellom<br />
desse prosjekta og arbeidet med den regionale <strong>plan</strong>en <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>.<br />
Prosjektgruppa må gjera seg kjent med dei prinsipp og føringar som vart lagt til grunn i rapporten om<br />
høgspesialiserte tenester, jfr nasjonalt oppdrag til <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF, og prosjektgruppa må gjera seg kjent<br />
med prinsipp og føringar i tilsvarande arbeid frå dei andre RHFa, slik at <strong>plan</strong>en vil stå i eit rimeleg <strong>for</strong>hold<br />
til tilsvarande arbeid i andre regionar.<br />
11
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Prosjektgruppa skal fremje <strong>for</strong>slag til/gi råd om overordna prinsipp og føringar <strong>for</strong> utvikling av<br />
tenestetilbodet innan <strong>kirurgi</strong> i eit regionalt perspektiv. Følgande moment/problemstillingar skal vere<br />
beskrivne og vurdert i <strong>plan</strong>en:<br />
• tilbodet <strong>for</strong>delt på føretaksområde, fagområde, akutt/elektiv, innlegging/dag<strong>kirurgi</strong>, poliklinikk og<br />
volum på tenestene<br />
• <strong>for</strong>venta utvikling innan <strong>kirurgi</strong> som følge av demografiske endringar, inkl. <strong>for</strong>venta endring av<br />
sjuklegheit fram til 2020, og utvikling av dag<strong>kirurgi</strong> og desentraliserte tenester.<br />
• ny teknologi/nye metodar og om og korleis desse bør innfasast/takast i bruk inklusiv<br />
konsekvensar av aukande bruk av intervensjonsbehandling.<br />
• viktige flaskehalsar/ut<strong>for</strong>dringar knytt til medisinske støttefunksjonar (radiologi,<br />
anestesi/intensivmedisin, patologi)<br />
• utstyrssituasjonen, behovet <strong>for</strong> <strong>for</strong>nying av utstyr og samordning av innkjøp<br />
• organisering av akutt<strong>kirurgi</strong> og funksjons<strong>for</strong>deling innan elektiv <strong>kirurgi</strong>, under dette også<br />
variasjonar i praksis og <strong>kirurgi</strong>sk behandling uta<strong>for</strong> regionen.<br />
• utnytting av legeressursane og konsekvensar av og <strong>for</strong> spesialistutdanninga<br />
• krav til berekraftige fagmiljø – ressursar, volum, infrastruktur<br />
2.4. Prosjektleiing og organisering<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF er prosjekteigar.<br />
Prosjektgruppa har bestått av:<br />
Dr. med. Odd Søreide (prosjektleiar)<br />
Klinikkdirektør Tore Dvergsdal, <strong>Helse</strong> Førde<br />
Avdelingssjef Nils Sletteskog, <strong>Helse</strong> Førde<br />
Klinikkdirektør/professor August Bakke, <strong>Helse</strong> Bergen<br />
Klinikkoverlege/professor Ove Furnes, <strong>Helse</strong> Bergen<br />
Viseadm. direktør Olav Klausen, <strong>Helse</strong> Fonna (til 13.2.2012)<br />
Klinikkdirektør Berit Haaland, <strong>Helse</strong> Fonna (frå 13.2.2012)<br />
Seksjonsleiar Helge Espelid, <strong>Helse</strong> Fonna<br />
Divisjonsdirektør Inger Cathrine Bryne, <strong>Helse</strong> Stavanger<br />
Overlege/professor Jon Arne Søreide, <strong>Helse</strong> Stavanger<br />
Seksjonsoverlege Inge Glambek, Haraldsplass Diakonale Sykehus<br />
Konserntillitsvald Sigrun Solberg, FTV<br />
Konserntillitsvald Toril Østvold, FTV<br />
Sekretariat <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>: Seniorrådgjevar Gjertrud Jacobsen, Rådgjevar Britt Eide<br />
Styringsgruppe <strong>for</strong> prosjektet har bestått av:<br />
Fagdirektør Baard-Christian Schem, <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (styringsgruppeleiar)<br />
Fagdirektør Alf Henrik Andreassen, <strong>Helse</strong> Bergen<br />
Fagdirektør Sverre Uhlving, <strong>Helse</strong> Stavanger<br />
Fagdirektør Hans Johan Breidablikk, <strong>Helse</strong> Førde<br />
Fagdirektør Kjellfrid Laugaland, <strong>Helse</strong> Fonna<br />
Fagdirektør Arnbjørn Rodt, Haraldsplass Diakonale Sykehus (til 27. januar 2012)<br />
Fagdirektør Petter Thornam, Haraldsplass Diakonale Sykehus (frå 27. januar 2012)<br />
Konserntillitsvald Aslaug Husa, <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Konserntillitsvald Lise Strømme, <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Leif Johnsen, konsernhovudverneombod<br />
12
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
2.5. Arbeids<strong>for</strong>m<br />
Det har vore halde i alt 13 prosjektgruppemøte, derav eitt møte i alle føretaka med framlegg frå det<br />
einskilde føretak om «Framtidas <strong>kirurgi</strong>». Styringsgruppa har hatt 5 møte.<br />
Prosjektgruppa har også hatt innspel frå fleire eksterne kompetansepersonar:<br />
• Ole Alexander Opdalshei, Assisterande generalsekretær, Kreft<strong>for</strong>eininga: Norsk kreftomsorg -<br />
synspunkt frå Kreft<strong>for</strong>eininga<br />
• Professor Sir John Temple, Past President, Royal College of Surgeons of Edinburgh: Surgical<br />
Services – The Future<br />
• Professor Anders Bergenfelz, professor of Surgery, Section of Endocrine and Sarcoma Surgery,<br />
Dept <strong>for</strong> Surgery, Skåne University Hospital, Lund: Utvecklingslinjer inom <strong>kirurgi</strong>n<br />
• Professor Niels Quist, Odense, Danmark: Utviklingstrender i dansk <strong>kirurgi</strong> –<br />
sentralisering/desentralisering, erfaringer fra regionre<strong>for</strong>men i Danmark<br />
• Orientering om arbeidet med regional <strong>plan</strong> <strong>for</strong> prostata<strong>kirurgi</strong> v/ overlege Christian Beisland,<br />
<strong>Helse</strong> Bergen<br />
• Orientering om arbeidet med regional <strong>plan</strong> <strong>for</strong> bryst<strong>kirurgi</strong> v /overlege Turid Aas, <strong>Helse</strong> Bergen<br />
• Innkjøpssjef <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> Lars Johan Frøyland: <strong>Regional</strong>t innkjøpssamarbeid<br />
• Plansjef <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> Hans Stenby: Fagleg samarbeid i regionen<br />
• Avdelingssjef Kari Lybak og seksjonsoverlege Håvard Seland, Plastikkirurkgis avdeling HUS<br />
• Overlege Ivar Eikill: Status <strong>for</strong> revma<strong>kirurgi</strong>en ved HSR<br />
• Traumekoordinator Kurt Andersen: Status <strong>for</strong> traumesystemet i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
• Kvalitetsrådgjevar Anne G. Kvalvik: Kvalitetssatsinga i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
I tillegg har ei rekke fagpersonar deltatt i deler av prosjektgruppemøta og presentert <strong>kirurgi</strong>tilbodet i dei<br />
einskilde føretaka. Det blei gjort greie <strong>for</strong> status og ut<strong>for</strong>dringar innan dei ulike fagområda, inkludert<br />
gynekologisk kreft.<br />
3. Nasjonale og regionale føringar<br />
Formålet med all aktivitet i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> er å sørge <strong>for</strong> at pasientane får eit så kvalitativt godt tilbod som<br />
mogleg. Oppgåvene skal løysast på ein måte som sikrar pasientane trygg, effektiv og likeverdig behandling<br />
av høg kvalitet. <strong>Helse</strong>tenestene skal medverke til god helse og livskvalitet, og fremje pasientane si eiga<br />
meistring.<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> har det overordna ansvaret <strong>for</strong> at oppgåvene til helseføretaka blir løyste i samsvar med<br />
helsepolitiske mål og prioriteringar innan dei økonomiske rammene og ressursane <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> disponerer.<br />
3.1. Oppdragsdokument og føretaksprotokollar<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> blir styrt gjennom føretaksmøta og årlege oppdragsdokument frå <strong>Helse</strong>- og<br />
omsorgsdepartementet (HOD). I oppdragsdokumenta og føretaksprotokollane <strong>for</strong> dei siste 6 år er det<br />
fleire satsingsområde som er relevante <strong>for</strong> utviklinga inna<strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>faget (nokre få punkt er referert her; <strong>for</strong> meir<br />
utfyllande oversikt, sjå <strong>vedlegg</strong> 1):<br />
2007:<br />
- Sørge <strong>for</strong> at dei medisinske kvalitetsregistera som det regionale helseføretaket blir<br />
databehandlingsansvarleg <strong>for</strong>, blir utvikla, drifta og nytta på den mest tenlege måten og i tråd<br />
med dei retningslinjer som står i Nasjonal helse<strong>plan</strong>.<br />
13
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
2008:<br />
2009:<br />
2010:<br />
2011:<br />
2012:<br />
- Ingen lokalsjukehus skal leggast ned, og arbeidet med å betre arbeidsdeling mellom sjukehus,<br />
som fremjar god kvalitet i pasientbehandlinga skal vidareførast<br />
- Det skal leggast vekt på samanhengen mellom volum og kvalitet når det ligg klar<br />
dokumentasjon til grunn <strong>for</strong> dette<br />
- Arbeidet med å betre funksjons<strong>for</strong>deling mellom sjukehus, som fremmar kvalitet i<br />
pasientbehandlinga, skal vidareførast. <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal passe på at kreft<strong>kirurgi</strong> som<br />
primærbehandling skjer ved sjukehus med tilfredsstillande pasientvolum og kompetanse<br />
- For å sikre kvaliteten i den <strong>kirurgi</strong>ske kreftbehandlinga skal <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF gå gjennom kva<br />
<strong>for</strong> einingar som utfører <strong>kirurgi</strong>sk kreftbehandling, særleg med omsyn til kreft i spiserør,<br />
bukspyttkjertel, lever, prostata, endetarm, tjukktarm, lunger og bryst. I gjennomgangen skal ein<br />
leggje vekt på faktorar som har innverknad på behandlingskvaliteten, til dømes pasientvolum,<br />
organisering og kompetanse, mellom anna grad av spesialisering, tverrfaglege team, dessutan<br />
kompetanse til å handtere uventa situasjonar og komplikasjonar.<br />
- Ved samling av komplisert kreft<strong>kirurgi</strong> som krev støttefunksjonar, bør desse organisatoriske<br />
endringane vurderast: 1) desentralisering av mindre behandlingskrevjande <strong>kirurgi</strong>, 2)<br />
desentralisering av palliativ behandling som kan skje i samarbeid med kommunal sektor<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal utgreie /gå gjennom/vurdere ventetida <strong>for</strong> pasientgrupper med lang<br />
ventetid. Det skal setjast i verk tiltak <strong>for</strong> å redusere ventetida <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>sk behandling av<br />
sjukleg overvekt<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal setje i verk tiltak <strong>for</strong> å bidra til auka utdanning i<br />
rekrutteringsutsette legespesialitetar, dvs. område med diskrepans mellom<br />
<strong>for</strong>venta behov og tilgang på spesialistar – eit eksempel er behov <strong>for</strong> onkologar<br />
- Arbeidet med ei betre arbeidsdeling mellom sjukehus skal vidareførast. Dette kan bety at<br />
enkelte sjukehus skal gjere andre oppgåver enn i dag, blant anna sett i samanheng med<br />
samhandlingsre<strong>for</strong>ma.<br />
- Arbeidet med å betre kvaliteten i tenesta skal ta utgangspunkt i <strong>Helse</strong>tilsynet sin rapport om<br />
risikobiletet i norsk kreftbehandling (4/2010), med spesiell vekt på dei tre viktigaste<br />
risikoområda i rapporten: utgreiingslogistikk (sein diagnostikk), in<strong>for</strong>masjonsflyt og<br />
komplikasjonsovervaking.<br />
- Styringsparameter kreft: Tid frå tilvising til første behandling tjukktarmskreft, brystkreft og<br />
lungekreft.<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal etablere system <strong>for</strong> å sikre at den vedtekne funksjons<strong>for</strong>delinga innan<strong>for</strong><br />
kreft<strong>kirurgi</strong> i regionen blir følgd opp.<br />
- Samarbeide med <strong>Helse</strong>direktoratet om <strong>plan</strong>legging og igangsetjing av eit pilotprogram <strong>for</strong><br />
tjukktarms- og endetarmskreft.<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal sikre at eigne einingar er i stand til å levere og å bruke data frå alle<br />
godkjende nasjonale medisinske kvalitetsregister, mellom anna etablere og sikre infrastruktur<br />
som gjer det mogleg med elektronisk kommunikasjon mellom eigne avdelingar og dei<br />
nasjonale medisinske kvalitetsregistera.<br />
- Formålstenleg organisering av tilbodet til kreftpasientar med vekt på samling av funksjonar<br />
som på grunn av kvalitet bør skje på færre einingar (t.d. spesialisert kreft<strong>kirurgi</strong>) og<br />
desentralisering av tilbod som kan gjevast nær pasienten med god kvalitet<br />
- 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til start av behandling <strong>for</strong> kreftpasientar<br />
14
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
I tillegg må <strong>Helse</strong>tilynet sin rapport nemnast: «Risikobildet av norsk kreftbehandling – oppfølgende<br />
undersøkelse 2012» 3 .<br />
3.2. Nasjonale, fleirregionale og regionale tenester<br />
<strong>Helse</strong>- og omsorgsdepartementet (HOD) innførte i 2011 eit nytt styringssystem <strong>for</strong> nasjonale behandlingsog<br />
kompetansetenester, og det er HOD som tek beslutning om kva <strong>for</strong> tenester som skal vere nasjonale<br />
eller fleirregionale (Forskrift 1706 4 og Veileder til Forskrift nr 1706 5 ).<br />
Nasjonale tenester er ei fellesnemning <strong>for</strong> nasjonale behandlingstenester, fleirregionale<br />
behandlingstenester og nasjonale kompetansetenester i spesialisthelsetenesta.<br />
Ei nasjonal behandlingsteneste skal berre etablerast ved eitt helseføretak i landet. Ei fleirregional<br />
behandlingsteneste skal berre etablerast ved to helseføretak.<br />
Det er der<strong>for</strong> ein føresetnad at alle føretak er lojale mot nasjonale og regionale tenester <strong>for</strong> å sikre god<br />
behandlingskvalitet. Føringane som er vedtekne er gjeldande til det kjem nye. Pasientens rett til fritt<br />
sjukehusvalg overstyrer likevel dette.<br />
Dette prosjektet vil med bakgrunn i det mandat som er gitt, vurdere og eventuelt endre regionale føringar<br />
frå tidlegare, knytt til dei fagområda som er omfatta av prosjektet.<br />
Alle behandlingstenester som ikkje er nasjonale eller fleirregionale må ivaretakast av regionen sjølv.<br />
Gjennom arbeidet med høgspesialisterte tenester i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (styresak 105/05) er det tidlegare etablert eit<br />
system <strong>for</strong> organisering av regionale tenester. Det er mellom anna lagt vekt på både volum og<br />
kompetanse som eit grunnlag <strong>for</strong> tenesta.<br />
3.3. <strong>Regional</strong>e føringar i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Styret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> har behandla ei rekke saker som vedkjem <strong>kirurgi</strong>en i åra 2005-2010 6<br />
• <strong>Regional</strong> kreft<strong>plan</strong> (Styresak 30/05)<br />
• Høgspesialiserte tenester i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (Styresak 105/05)<br />
• Organisering av kar- og lunge<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (Styresak 91/06)<br />
• Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet (Styresak 10/07)<br />
• Oppfølging av regional kreft<strong>plan</strong>; funksjons<strong>for</strong>deling innan tre avgrensa område (Styresak 47/08)<br />
• <strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> radiologi (Styresak 49/08)<br />
• Traumesystem i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (Styresak 109/08)<br />
• Organisering av nevro<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (Føretaksmøte <strong>Helse</strong> Bergen/<strong>Helse</strong> Stavanger mars<br />
2008)<br />
• Vidareføring og styrking av kvalitetssatsinga i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2009-<strong>2013</strong> (Styresak 124/08 )<br />
• Samla vurdering av eksisterande og nye nasjonale tenester (Styresak 129/09)<br />
3 http://www.helsevest.no/aktuelt/rapporter/Documents/<strong>Regional</strong>e%20<strong>plan</strong>ar/Vedlegg_regional_<strong>plan</strong>_<strong>for</strong>_<strong>kirurgi</strong>/hva%20har%20skjedd%20i%20etterkant%20<br />
-%20<strong>Helse</strong>tilsynets%20rapport%204%202010.pdf<br />
4 http://www.lovdata.no/<strong>for</strong>/sf/ho/xo-20101217-1706.html<br />
5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/veiledninger_og_brosjyrer/2011/veileder-til-<strong>for</strong>skrift-nr-1706-av-17-des.htmlid=667363<br />
6 I <strong>vedlegg</strong> 2 følger oversikt over styresakene over med vedtak og link til saksførelegga.<br />
15
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Det er vidare utarbeidd ein regional fagrapport: «Palliativ <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> «(2007) 7<br />
Det regionale samarbeidsorganet i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> gjorde i 2008 ei kartlegging av den <strong>kirurgi</strong>ske<br />
<strong>for</strong>skingsaktiviteten i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> der det er <strong>for</strong>eslått tiltak <strong>for</strong> å styrke den <strong>kirurgi</strong>ske <strong>for</strong>skinga i regionen 8 .<br />
Dei ovan<strong>for</strong> nemnde dokumenta er i varierande grad følgt opp, og prosjektgruppa vil understreke at det er<br />
viktig at regionale føringar må operasjonaliserast gjennom styringsdokumentet.<br />
4. Kirurgi som medisinsk disiplin<br />
4.1. Om <strong>kirurgi</strong><br />
Kirurgi er ei grein innan medisinen som tek <strong>for</strong> seg sårbehandling og operasjonar, og læra om skadar og<br />
sjukdoms<strong>for</strong>mer som fører til slik behandling.<br />
Kirurgi er definert slik: “Surgery, derived from the Greek cheir (hand) and ergon (to work) and the Latin Chirurgia, is<br />
defined as “the treatment of disease, injury, or de<strong>for</strong>mity by manual or instrumental operations, as the removal of diseased<br />
parts of tissue by cutting” 9 .<br />
Kirurgi dreier seg dermed om ein medisinsk metode som brukar fysisk intervensjon på kroppsvev som<br />
behandlingsverkemiddel. Kirurgi føreset bruk av reine (sterile) behandlingsrom, bruk av bedøving,<br />
reint/sterilt operasjonsfelt, typiske <strong>kirurgi</strong>ske instrument og spesifikke metodar <strong>for</strong> å “lukke” sår (sying<br />
eller bruk av metallklips).<br />
Kirurgien er og karakterisert ved at nokre pasientar vil få komplikasjonar (skader) av operasjonen, og at<br />
nokre vil døy som ein konsekvens av det <strong>kirurgi</strong>ske innrepet. Vi har nyleg fått data frå ein stor europeisk<br />
studie der fleire av helseføretaka i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> leverte data som viser at risokoen før død ved døgnbasert<br />
<strong>kirurgi</strong>sk verksemd er 1,5% 10 .<br />
4.2. Kva karakteriserer kirurgen<br />
Kirurgen har medisinsk utdanning og har også/bør ha følgande eigenskapar:<br />
• Handlag; vevsskaden som eit operativt inngrep medfører, er påverka av måten kirurgen handterer<br />
kroppsvevet på.<br />
• Improviseringsevne, korleis klarar ein å handtere uventa funn og hendingar.<br />
• Gjennomføringsevne, ein må gjennomføre det ein har bestemt seg <strong>for</strong> innan rimeleg tid (det må vere<br />
progresjon i eit inngrep).<br />
• Samarbeidsevne. Ein kirurg arbeider aldri aleine eller i eit vakuum.<br />
• Kognitive ferdigheiter (kunnskap, spesielt om traumet (eit <strong>kirurgi</strong>sk inngrep representer ein skade i seg<br />
sjølv) og traumet sin verknad og betyding<br />
7 http://www.helsevest.no/aktuelt/rapporter/Documents/<strong>Regional</strong>e%20<strong>plan</strong>ar/Vedlegg_regional_<strong>plan</strong>_<strong>for</strong>_<strong>kirurgi</strong>/Sak%201807%20Utvalg<br />
srapport_PalliaKir_<strong>Helse</strong><strong>Vest</strong>_010107.pdf<br />
8 http://www.helsevest.no/aktuelt/rapporter/Documents/<strong>Regional</strong>e%20<strong>plan</strong>ar/Vedlegg_regional_<strong>plan</strong>_<strong>for</strong>_<strong>kirurgi</strong>/HV%20rapp._<strong>Regional</strong>%20strategi%20<strong>for</strong>%<br />
20kirurg.<strong>for</strong>skn.%2015052008.pdf<br />
9 Ira M. Rutkow. Surgery, Mosby Year Book 1993<br />
10 Lancet 2012;380:1059-65; sept 22<br />
16
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
• Vurderingsevne, både når det gjeld sjukdomen og kva fase i sjukdommen pasienten er, evne til å<br />
vurdere funn (til dømes skille mellom kreft og betennelses<strong>for</strong>andringar), og evne til å vurdere vev<br />
(vevsfølelse).<br />
Kirurgi er altså og ein ferdigheitsdisiplin. Ein kirurg er avhengig av systematisk opplæring i dei manuelle<br />
ferdigheitene som trengs. Utvikling av <strong>kirurgi</strong>ske ferdigheiter og vedlikehald av desse er og avhengig av<br />
kontinuerleg supervisjon.<br />
4.3. Spesialisering, hovud- og greinspesialisering<br />
Dei første reglane om spesialistgodkjenning av legar kom i 1918 i regi av Den norske Læge<strong>for</strong>ening. I<br />
1982 overtok Staten ved Sosialdepartementet ansvaret. For å regulere og styre <strong>for</strong>deling av legar i Noreg<br />
blei Nasjonalt råd <strong>for</strong> spesialistutdanning av legar og lege<strong>for</strong>deling oppretta i 1998 som eit rådgivande<br />
organ. Lege<strong>for</strong>eningen hadde likevel framleis delegert mynde til å godkjenne den enkelte spesialist. I 2009<br />
overtok <strong>Helse</strong>direktoratet godkjenninga, og Lege<strong>for</strong>eningen skal inntil vidare gje sakkyndig bistand til<br />
<strong>Helse</strong>direktoratet ved behandlinga av søknader om godkjenning av legespesialistane.<br />
Det <strong>kirurgi</strong>ske fagfeltet var tidlegare dekka av generalistar i <strong>kirurgi</strong>. I ein periode var det fleire spesialitetar i<br />
<strong>kirurgi</strong>, men ein gjekk så i 1977 over til ein hovudspesialitet (generell <strong>kirurgi</strong>) med ei rekke subspesialitetar<br />
som byggjer på denne hovudspesialiteten. Hovudgrunnen til dette var dei behov den spreidde<br />
sjukehusstrukturen i Noreg hadde. Det <strong>kirurgi</strong>ske fagområdet har deretter gjennomgått ei omfattande<br />
oppsplitting (subspesialisering) spesielt etter 1990. Årsaka er både auka kunnskap og stadig meir avanserte<br />
operative løysingar. I 1997 blei etter lengre strid ortopedisk <strong>kirurgi</strong> skilt ut som eigen hovudspesialitet.<br />
Denne oppsplittinga har medført at ein aukande del av dei ortopediske kirurgane ikkje lenger er<br />
kompetente til å gå i vakter innan generell <strong>kirurgi</strong>, noko som i sin tur har leia til eit dobbelt <strong>kirurgi</strong>sk<br />
vaktsjikt på alle store sjukehus og dei fleste mindre.<br />
I tråd med den medisinske utviklinga og <strong>for</strong> å få redusert utdanningstida, har fleire av dei andre<br />
greinspesialitetane freista å få til ei liknande ordning som ortopedane. Fleire komitear har kome med<br />
utgreiingar og ulike løysingar, utan at endeleg vedtak er fatta. Truleg vil urologisk <strong>kirurgi</strong> bli den neste<br />
hovudspesialiteten, og ein ser <strong>for</strong> seg at spesialiststrukturen i Noreg blir meir i tråd med det som er<br />
gjeldande innan EU / EØS området. På dei aller største sjukehusa er vaktansvaret innan <strong>kirurgi</strong>ske fag<br />
allereie delt mellom fire-fem <strong>for</strong>skjellige spesialitetar. Dette er gjort <strong>for</strong> å kunne takle dei sjeldne tilfella og<br />
<strong>for</strong> å kunne gi rettleiing til sjukehus utan slik beredskap. Dette er ein trend som også gjer seg sterkt<br />
gjeldande i fleire andre land.<br />
Det synes å vere ein klar <strong>for</strong>del å bli behandla av kirurgar som har si utdanning og sitt virke innan det<br />
feltet pasienten lir av. Det er likevel to store problem med denne løysinga. Det første er som nemnt ei<br />
oppsplitting av vaktkompetanse som gjer beredskapen meir ressurskrevjande. Det kan medføre ei<br />
ytterlegare sentralisering av pasientane. Det andre problemet er at storvolum<strong>kirurgi</strong>en (mindre inngrep av<br />
generell <strong>kirurgi</strong>sk karakter) kan bli lidande. Løysinga på dette kan vere at dei ulike subspesialitetane tek<br />
hand om «sine» lidingar / tilstandar. Ei anna løysing kan vere at gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> går saman med<br />
generell <strong>kirurgi</strong> i ein felles stor <strong>kirurgi</strong>sk spesialitet. Det må då i sin tur ikkje medføre ytterlegare<br />
subspesialitetar, men fagområder som ein utviklar og trenar seg i etter sluttført spesialistutdanning.<br />
4.4. Utviklingstrendar i dei <strong>kirurgi</strong>ske faga<br />
Trendane viser at kompleksiteten i den <strong>kirurgi</strong>ske behandlinga aukar, og behovet <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> aukar i takt<br />
med dei demografiske endringane i samfunnet. Der kjem og fleire politiske føringar i høve til pasientrettar<br />
og dermed auka <strong>for</strong>ventningar frå pasientane. Meir kan gjerast <strong>for</strong> fleire: nye metodar, miniinvasiv <strong>kirurgi</strong>,<br />
laparoskopiske og artroskopiske teknikkar, meir robot<strong>kirurgi</strong>, laserteknikk, skoping/ stenting, sutur- og<br />
ligaturmaskiner bidrar til dette. Kirurgane får mindre erfaring med tung og open <strong>kirurgi</strong> og bruk av team<br />
17
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
og tverrfagleg tilnærming i behandlinga blir meir vanleg. Ein er avhengig av fleire faggrupper <strong>for</strong> å løyse<br />
ut<strong>for</strong>dringane.<br />
Sjølv om historia viser oss at det å spå om framtida er ein risikosport, og at vi må vere budd på det uventa<br />
og ikkje- predikerbare, er det likevel nokre trendar i <strong>kirurgi</strong>faga som er tydelege.<br />
• Auka spesialisering (sjå under). Auken vil <strong>for</strong>tsetja, men dermed og fragmentering. I seg sjølv<br />
verkar spesialiseringa sentraliserande.<br />
• Auka spesialisering fører og til at deler av verksemda ikkje finn sin naturlege plass; til dømes deler<br />
av den tradisjonelle generelle <strong>kirurgi</strong>en, melanom og sarcom.<br />
• Auka minimalisering; det vil sei bruk av ulike minimale invasive teknikker. Dette fører og til at<br />
erfaring med «stor, open» <strong>kirurgi</strong> blir mindre.<br />
• Utvikling av ny, oftast dyrare, teknologi (nytt utstyr).<br />
• Utvisking av tradisjonelle faggrenser; til dømes mellom kar<strong>kirurgi</strong> og intervensjonsradiologi,<br />
mellom mage-tarm- spesialiteten og mage-tarm-<strong>kirurgi</strong><br />
• Meir dagbehandling og «fast track» behandlingsopplegg; frå «horisontal» (i meining sengebunden,<br />
inneliggande) til «vertikal» pasient (oppgåande, poliklinikk og dagbehandling) og kortare liggetider.<br />
• Meir rekonstruksjonar, spesielt innan kreft<strong>kirurgi</strong>, ved skader og ved medfødde misdanningar.<br />
• Endra familie- og sosiale normer som krev tilpassa utdanning /spesialisering <strong>for</strong> medarbeidarar i<br />
ulike livssituasjonar i løpet av karrièra, til dømes i småbarnsperioden. Aukande tal på kvinner som<br />
utdannar seg til legar, men enno liten del kvinner i <strong>kirurgi</strong>-faga.<br />
• Auka spesialisering trugar vaktkompetansen i dei mindre sjukehusa; kven skal ta hand om dei<br />
akutte pasientane<br />
Av meir generelle, allmengyldige samfunnsmessige endringar kan nemnast<br />
• Auka krav til kvalitet, pasientsikkerheit og innsyn (transparancy)<br />
• Auka merksemd på standardisering som grunnlag <strong>for</strong> likeverdig behandling.<br />
4.4.1. Fagspesifikke utviklingstrendar og ut<strong>for</strong>dringar<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> som hovudutdanning:<br />
• Generell <strong>kirurgi</strong> er knytt til tre ulike greinspesialitetar (mage - tarm <strong>kirurgi</strong>, urologi og<br />
perifer kar<strong>kirurgi</strong>) samt hovudspesialiteten plastisk <strong>kirurgi</strong><br />
• Behovet <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> vil auke, spesielt innan det plastik<strong>kirurgi</strong>ske området.<br />
• Å utvikle og oppretthalde kompetanse innan generell <strong>kirurgi</strong> er ei ut<strong>for</strong>dring<br />
• Det trengs aktiv stimulering <strong>for</strong> å rekruttere til denne spesialiteten; den har <strong>for</strong> låg status<br />
Greinspesialistutdanning som bygger på generell <strong>kirurgi</strong>:<br />
Gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> (mage-tarm kirurg):<br />
• Aukande grad av multimodal kreftbehandling, aukande bruk av <strong>kirurgi</strong> i behandling av<br />
metastatisk sjukdom.<br />
• Aukande bruk av biletdiagnostikk i utgreiing og kontroll av operert malign sjukdom.<br />
• Utvida indikasjonar fører til større og meir avanserte inngrep, som igjen fører til fleire og<br />
meir vanskeleg handterbare komplikasjonar. Dette inneber behov <strong>for</strong> kompetanse frå<br />
kirurgar og anna ekspertpersonale<br />
Barne<strong>kirurgi</strong>:<br />
• Betre prenatal diagnostikk og auke i fødselstalet i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> er <strong>for</strong>hold som gir auka<br />
behov <strong>for</strong> barne<strong>kirurgi</strong> i framtida.<br />
• Kirurgien vert i aukande grad utført i løpet av dei første leveåra.<br />
18
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
• Behov <strong>for</strong> 4 spesialistheimlar i barne<strong>kirurgi</strong> ved HUS, per i dag er der 2<br />
Bryst-og endokrin<strong>kirurgi</strong>:<br />
• Det er eit mål å gjere primær rekonstruktiv <strong>kirurgi</strong> hos pasientar som får fjerna brystet og<br />
som er eigna <strong>for</strong> slik behandling. Dette aktualiserer behovet <strong>for</strong> samarbeid mellom<br />
brystkreftkirurg og plastisk kirurg.<br />
• Det skal gjerast brystkreftbehandling i alle føretak, og rekonstruksjon er ein del av<br />
behandlinga.<br />
• Der er ikkje spesialistar i plastisk <strong>kirurgi</strong> i alle føretak, og det går mange år før dette kan<br />
vere ein realitet. Bryst- og endokrinkirurgane må lære å gjere rekonstruksjonar der<br />
pasienten skal ha primær rekonstruksjon, eller tilvise til sjukehus som har denne<br />
kompetansen.<br />
• Det er høg gjennomsnittsalder på spesialistane i bryst- og endokrin<strong>kirurgi</strong> –<br />
utdanningskapasiteten er ikkje stor nok til å møte behovet som kjem om nokre år<br />
• Endokrin <strong>kirurgi</strong> omfattar utgreiing og behandling av sjukdomar i skjoldbrusk-kjertel og<br />
biskjoldkjertlane, samt binyrer og evt. endokrine gastrointestinale tumores.<br />
• Det er et aukande tal pasienter som vert tilviste spesielt til utgreiing <strong>for</strong> sjukdomar i<br />
skjoldbrusk-kjertelen.<br />
• Binyre<strong>kirurgi</strong> skjer no mest utelukkande laparoskopisk. Også ein del av hals<strong>kirurgi</strong>en vil i<br />
framtida bli utført som mini-invasiv <strong>kirurgi</strong>.<br />
• Det har vore ei sentralisering av endokrin <strong>kirurgi</strong>, noko som venteleg vil <strong>for</strong>tsetje.<br />
Perifer kar<strong>kirurgi</strong>:<br />
• Eldrebølga vil medføre auka behov <strong>for</strong> kar<strong>kirurgi</strong>sk behandling.<br />
• Utviklinga av dei endovaskulære teknikkane innan radiologi/kar<strong>kirurgi</strong> er også blitt<br />
overført til andre fagområde som gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong>, urologi og gynekologi. Dette<br />
medfører auka bruk av tverrfaglege team og erfaringsutveksling mellom faga.<br />
• Mange av pasientane er risikopasientar. Dei krev ofte omfattande utgreiing før operative<br />
inngrep. Det krev også samarbeid med fleire spesialitetar som radiologar, kardiologar,<br />
anestesilegar, ortopedar og nefrologar.<br />
Hjarte<strong>kirurgi</strong>:<br />
• Delen av operasjonar <strong>for</strong> hjarteklaffelidingar, aortaoperasjonar, medfødde kardiale<br />
tilstandar hos vaksne og kombinerte komplekse hjarteinngrep er aukande.<br />
• Pasientane er eldre og har fleire sjukdommar (meir komorbiditet) enn tidligare, noko som<br />
tilseier auka behov <strong>for</strong> postoperative intensivplassar.<br />
• Det vert gjort eit aukande tal <strong>kirurgi</strong>sk teknisk krevjande rekonstruktive operasjonar <strong>for</strong><br />
sjuke hjarteklaffar og komplekse opne operasjonar på hovudpulsåra.<br />
Urologi (urinvegs<strong>kirurgi</strong>)<br />
• Breidde og kompleksitet i urologifaget aukar. Fleire med sjukdomar i urinvegane og<br />
mannlege genitalia får no tilbod om utgreiing og behandling, både med <strong>kirurgi</strong>ske og<br />
ikkje-<strong>kirurgi</strong>ske metodar. Sjukdomar kor ein <strong>for</strong> 15 år sidan nytta same <strong>kirurgi</strong>ske metode<br />
uansett, vert no ofte vurdert i <strong>for</strong>hold til fleire og meir ressurs- og kompetansekrevjande<br />
operasjonsmetodar.<br />
• Medikamentell hjelp ved tradisjonelt <strong>kirurgi</strong>krevjande lidingar (til dømes problem med<br />
vannlatinga knytt til prostata<strong>for</strong>størring) kan utsetje, men <strong>for</strong> mange ikkje hindre <strong>kirurgi</strong><br />
på sikt.<br />
• Det er manglande rekruttering innan urologifaget, noko som er svært krevjande ikkje<br />
minst i høve til den aukande populasjon av eldre.<br />
• Kompetansebehovet aukar. Høgteknologisk utstyr blir brukt både i utgreiing og<br />
behandling. Dette er ressurskrevjande og krev spesialopplæring.<br />
19
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
• Urologisk kreft aukar. 25 prosent av all ny kreft er innan urologi – eit tal som <strong>for</strong>tset å<br />
auke m.a. på grunn av at stadig fleire pasientar med prostatakreft vert oppdaga i tidleg<br />
fase. Ein aukande del av pasientane vert operert med svært ressurskrevjande teknikkar<br />
som til dømes robotassistert prostatektomi.<br />
• Prioriteringa innan kreftområdet ser ut i å gå på kostnad av anna urologisk verksemd.<br />
Den stadig aukande del av nye operasjonskrevjande krefttilfelle i nyre, blære og prostata<br />
krev ein større del av den samla operasjonskapasiteten. Denne har ikkje auka tilsvarande.<br />
Dette fører til at pasientar med plagsame urologiske lidingar (men som ikkje er kreft) vert<br />
nedprioritert, og denne pasientgruppa får lang ventetid fram til operasjon.<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong><br />
• Kjernealdersgruppa <strong>for</strong> ortopedisk <strong>kirurgi</strong> er > 60 år, (Artrose og osteoporotiske brudd) og<br />
veksten i <strong>kirurgi</strong> vil truleg bli endå større enn befolkningsveksten <strong>for</strong>di det er ei gliding over år til<br />
å operere pasientene i ein mildare fase av artrosesjukdommen, og fleire bruddpasientar vil bli<br />
operert pga endra indikasjonsstilling og nye behandlingsteknikkar.<br />
• I framtida vil det framleis vere mest stor open ortopedisk <strong>kirurgi</strong> med behov <strong>for</strong> operasjonsteam<br />
med anestesilege, anestesisjukepleiar, operasjonssjukepleiar og kirurg. Auken i bruddkirugi dei<br />
siste 20 åra er ei stor ut<strong>for</strong>dring og sjukehusa bør ha eigne øyeblikkeleg hjelp- operasjonstover på<br />
dagtid til å operere desse pasientane.<br />
• Im<strong>plan</strong>tatrelaterte infeksjonar aukar som følge av sjukare pasientar og at det er fleire pasientar<br />
med im<strong>plan</strong>tat.<br />
• Fordi ortopedisk <strong>kirurgi</strong> ikkje lenger er ein subspesialitet innan generell <strong>kirurgi</strong> må sjukehus som<br />
skal operere akutte frakturpasientar ha ortopediske kirurgar i vakt. Kravet til robuste fagmiljø med<br />
vaktkompetanse vil bli tydelegare i framtida.<br />
Revma<strong>kirurgi</strong>:<br />
• Biologisk behandling av revmatiske sjudommar har medført redusert behov <strong>for</strong><br />
revma<strong>kirurgi</strong>ske inngrep. Ved tidleg diagnostikk og intervensjon synes pasientar i dag å<br />
kunne gå i langvarig betring av sjukdom både klinisk og røntgenologisk.<br />
• Det er til ei kvar tid omlag 1/3 av pasientane som ikkje responderer eller tolererer<br />
effektiv biologisk behandling. For desse pasientane vil revma<strong>kirurgi</strong>ske inngrep også i<br />
framtida vere eit viktig supplement til øvrig revmatologisk behandling. Ut<strong>for</strong>dringa er<br />
å oppretthalde god nok fagleg kvalitet når talet på intervensjonar blir redusert.<br />
Plastik<strong>kirurgi</strong><br />
• Fagområdet opplever ekspansjon, blant anna <strong>for</strong>di mange fleire fagområde har behov <strong>for</strong><br />
plastik<strong>kirurgi</strong>sk kompetanse ved sine inngrep. Dette er ei aukande ut<strong>for</strong>dring.<br />
• Fleire av pasientgruppene har behov <strong>for</strong> operasjonar i høve til vekst og utvikling.<br />
• Fleire av pasientgruppene aukar i omfang, slik som til dømes kreftsjukdommar, og brannskader<br />
aukar i kompleksitet. Dette er ei ut<strong>for</strong>dring kapasitetsmessig.<br />
• Avdelingane har per i dag ikkje kompetanse og kapasitet til å ivareta postbariatrisk <strong>kirurgi</strong>, og det<br />
er mange som ventar på rekonstruksjon etter brystkreft.<br />
• I Bergen og Stavanger er mykje av hand<strong>kirurgi</strong>en lagt til dei plastikk<strong>kirurgi</strong>ske avdelingane. Dette<br />
er høgvolum<strong>kirurgi</strong>, som i Førde og Haugesund blir operert av dei ortopediske kirurgane. Dette<br />
gjev ut<strong>for</strong>dringar innan utdanninga av dei ortopediske kirurgane.<br />
Meir utfyllande omtalar av dei einskilde <strong>kirurgi</strong>ske spesialitetane i <strong>vedlegg</strong> 3.<br />
20
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
5. Dagens <strong>kirurgi</strong>tilbod i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Kirurgisk aktivitet i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> omfattar dei fire helseføretaka, tre private ideelle sjukehus og avtalar med 5<br />
private kommersielle sjukehus i Bergen, Haugesund og Stavanger. I tillegg har <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> avtalar med 4<br />
legespesialistar innan generell <strong>kirurgi</strong> og urologi. Fagområda som er kartlagt er generell <strong>kirurgi</strong>, ortopedisk<br />
<strong>kirurgi</strong>, urinvegs<strong>kirurgi</strong>, <strong>kirurgi</strong> i mage-tarm området (gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong>), <strong>kirurgi</strong> på organ i<br />
brysthola (thoraks- og hjarte<strong>kirurgi</strong>), bryst <strong>kirurgi</strong>/<strong>kirurgi</strong> på hormonproduserande organ, plastisk <strong>kirurgi</strong>,<br />
gynekologisk kreft<strong>kirurgi</strong>, barne<strong>kirurgi</strong>, kar<strong>kirurgi</strong> jf. mandatet.<br />
Prosjektet har hatt store ut<strong>for</strong>dringar med å få fram data om den kirurigske verksemda i tabell 1 og 2<br />
under. Det har ikkje vore mogleg å få ut desse tala gjennom regionalt datavarehus eller andre felles kjelder.<br />
<strong>Helse</strong>føretaka har der<strong>for</strong> sjølve henta ut data til desse tabellane 11 . Føretaka har i dag svært ulike<br />
føresetnader <strong>for</strong> å få dette til. Dette gjer at samanlikingar på tvers av føretaka blir ut<strong>for</strong>drande. Det bør<br />
utviklast regionale platt<strong>for</strong>mar som gjer det mogleg å hente ut direkte samanliknbare og robuste data knytt<br />
både til økonomi og aktivitet.<br />
5.1. Struktur, inkludert privat sektor<br />
Tabell 1 viser oversikt over overlegar, legar i spesialisering (LIS-legar) og turnuskanidatar <strong>for</strong>delt på dei<br />
ulike føretaka i regionen. Relativt sett har dei små føretaka vesentleg fleire turnuslegar enn dei store<br />
føretaka. Ortopedane utgjer den største legegruppa i dette utvalet.<br />
Tabell 1: Legeheimlar og turnuskandidatar, budsjett knytt til <strong>kirurgi</strong>sk aktivitet, kostnader pr DRG-poeng<br />
og omfang av private aktørar knytt til helseføretaksområda 2011.<br />
Struktur - 2011<br />
<strong>Helse</strong> Førde<br />
Overlegar LIS<br />
<strong>Helse</strong> Bergen<br />
Overlegar LIS<br />
<strong>Helse</strong> Fonna<br />
Overlegar LIS<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger<br />
Overlegar LIS<br />
Haraldsplass DS<br />
Overlegar LIS<br />
Legar (heimlar)<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> 0 6 6,1 12 9 8* - 12 3,2 2<br />
Plastik<strong>kirurgi</strong> - - 9,3 6 - - 6 2 - -<br />
Ortopedi 11 4 27 18 6 8 18,5 11 5 3<br />
Mage - tarm <strong>kirurgi</strong> (gastroenterologisk) 3 0 11,3 4 4 1 10 2 2,2 1<br />
Urologi 3 0 7,7 4 1 - 7 2 2,2 1<br />
Mamma- og endokrin <strong>kirurgi</strong> 0,5 - 5,7 2 1 - 4 1 - -<br />
Barne<strong>kirurgi</strong> - - 2 - - - - - - -<br />
Kar<strong>kirurgi</strong> 1 0 4,2 2 2** - 4 2 - -<br />
Thorax-<strong>kirurgi</strong> - - 6,75 3 - - 1 - - -<br />
Gynekoglogisk cancer<strong>kirurgi</strong> er ikkje eigen greinspesialitet, men blir utført av gynkologar.<br />
Turnuskandidater<br />
Samla tal på tilsette <strong>kirurgi</strong> (årsverk)<br />
Årsbudsjett 2011 (inkl operasjonsavd)<br />
11<br />
296<br />
307 744<br />
22<br />
1190<br />
1 094 600<br />
16<br />
450<br />
392 000<br />
16<br />
606<br />
564 410<br />
5<br />
146<br />
106 338<br />
Årsbudsjett 2011 som del av somatikk<br />
Årsbudsjett 2011 som del av HF<br />
Driftskostnad per DRG-poeng i<br />
27 %<br />
14 %<br />
19 %<br />
12 %<br />
27 %<br />
15 %<br />
19 %<br />
11 %<br />
-<br />
-<br />
2011/relativt kostnadsnivå ***<br />
Lønnskostnad per DRG-poeng i<br />
2011/relativt nivå ****<br />
Private avtalespesialistar i<br />
opptaksområdet (gjeld kun fagområde<br />
omfatta av mandat)<br />
46509 / 1,06<br />
34383 / 1,12<br />
40322 / 0,92<br />
28463 / 0,92<br />
1urolog<br />
1generell kirurg<br />
41949 / 0,96<br />
29972 / 0,97<br />
1 urolog<br />
(m. eigen<br />
<strong>kirurgi</strong>avtale)<br />
40619 / 0,93<br />
28267 / 0,92<br />
1 urolog<br />
(frå okt. 2012)<br />
39599 / 0,90<br />
31383 / 1,01<br />
Bergen <strong>kirurgi</strong>ske<br />
sykehus<br />
Privatsykehuset<br />
Haugesund<br />
Colosseumklinikk<br />
Stavanger<br />
Private sjukehus i opptaksområdet med<br />
Aleris <strong>Helse</strong><br />
avtale med <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
- Fana Medisinske<br />
- -<br />
*rotasjon med bløtdels<strong>kirurgi</strong><br />
** ein karkirurg som også er mamma/endokrin spesialist<br />
*** Kjelde: SAMDATA 2011 Døgn, dag og poliklinsk verksemd, eksklusive kapitalkosnader-alle typar DRG<br />
****Kjelde: SAMDATA 2011 Døgn, dag og poliklinsk verksemd, eksklusive kapitalkosnader-alle typar DRG<br />
-<br />
11 <strong>Helse</strong>føretaka har dermed ansvar <strong>for</strong> eigne tal som vert presentert i denne rapporten i tabell 1 og 2<br />
21
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Kjelder tabell 1: <strong>Helse</strong>føretaka har sjølve framskaffa data i tabell 1 med unntak av in<strong>for</strong>masjon om private<br />
aktørar som er henta hos <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF og kostnader pr DRG-poeng som er henta frå Samdata 2011.<br />
Spesifiseringar som er lagt til grunn ligg i <strong>vedlegg</strong> 8.<br />
Tabell 1 viser også årsbudsjett <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>sk verksemd og kor stor del dette utgjer av den somatiske<br />
verksemda i føretaka. Vidare kor stor del den utgjer av totalt budsjett <strong>for</strong> føretaka. Årsbudsjett <strong>for</strong><br />
<strong>kirurgi</strong>sk verksemd i <strong>Helse</strong> Fonna og <strong>Helse</strong> Førde utgjer vesentleg større del av budsjettet <strong>for</strong> somatikk<br />
samla sett enn i <strong>Helse</strong> Bergen og <strong>Helse</strong> Stavanger. Som peika på innleiingsvis i dette kapittelet må ein vere<br />
varsom med direkte samanlikningar mellom føretaka her.<br />
Det er få avtalespesialistar knytt til dei aktuelle fagområda, og ingen av desse er i <strong>Helse</strong> Førde sitt<br />
opptaksområde. <strong>Helse</strong> Førde har heller ikkje private sjukehus i sitt opptaksområde. Desse er plassert i dei<br />
tre store befolkningssentra i regionen.<br />
5.2. Kirurgisk aktivitet, inkludert bruk av private kommersielle<br />
sjukehus og avtalespesialistar<br />
Tabell 2 viser <strong>kirurgi</strong>sk aktivitet i føretaka <strong>for</strong> 2011 – alle somatiske avdelingsopphald i føretaka. Vidare del<br />
avdelingsopphald som er knytta til dei <strong>kirurgi</strong>ske einingane. Denne varierer mellom 25 % og vel 40 %.<br />
Vidare ser vi at mellom 58 % og 78 % av opphalda i dei <strong>kirurgi</strong>ske einingane er knytt til <strong>kirurgi</strong>ske<br />
prosedyrar. Del dag<strong>kirurgi</strong> varierer mykje mellom føretaka. Samla aktivitet knytt til <strong>Helse</strong> Bergen må sjåast<br />
i samanheng med Haraldsplass diakonale sjukehus og private kommersielle sjukehus. Dette gjeld i mindre<br />
grad <strong>Helse</strong> Stavanger og <strong>Helse</strong> Fonna i <strong>for</strong>hold til private kommersielle sjukehus.<br />
Tabell 2: Kirurgisk aktivitet i føretaka målt i avdelingsopphald, <strong>for</strong>delt på omsorgsnivå og liggetider 2011<br />
Kirurgisk aktivitet* 2011 - avdelingsopphald <strong>Helse</strong> Førde <strong>Helse</strong> Bergen <strong>Helse</strong> Fonna <strong>Helse</strong> Stavanger HDS<br />
Alle somatiske avdelingsopphald i føretaket (døgn og dag) 29778 116221 40600 80698 14731<br />
Del avdelingsopphald*(døgn og dag) i kirurigske einingar<br />
av samla tal somatiske avdelingsopphald 33 % 25 % 30 % 41 % 36 %<br />
Del av alle avdelingsopphald*(døgn og dag) i kirurigsk<br />
eining med <strong>kirurgi</strong>sk prosedyre (prosedyrekode) 58 % 63 % 50 % 78 % 76 %<br />
Avdelingsopphald og poliklinikk* i <strong>kirurgi</strong>ske einingar:<br />
Døgn (omsorgsnivå 1) 6039 23574 9119 25092 3924<br />
Dag (omsorgsnivå 2) 3694 5004 3205 6653 1365<br />
Poliklinikk (omsorgsnivå 3) 32662 83001 34073 78608 11264<br />
Totalt 42395 111579 46397 110353 16553<br />
Dag<strong>kirurgi</strong>*<br />
Del dag<strong>kirurgi</strong> av <strong>kirurgi</strong>ske avdelingsopphald (elektiv<br />
verksemd) 24,0 % 33 % 23 % 48,0 % 40,0 %<br />
Liggetider <strong>for</strong> alle avdelingsopphald <strong>kirurgi</strong>sk einingar jf.<br />
linje 3:<br />
Liggedagar (median) ØH 2 (inkl 0 lgd) 2 (snitt 4,5) 2 (gj.snitt) 4,9 (snitt) 2(gj.snitt)<br />
Liggedagar (median) elektiv 2 (inkl 0 lgd) 1 (snitt 4,3) 3 (gj.snitt) 4,5 (snitt) 4(gj.snitt)<br />
Innleggingstidspunkt:<br />
ØH-pasientar, døgn relative deler av alle<br />
avdelingsopphald i <strong>kirurgi</strong>ske einingar jf. linje 3<br />
0800 - 1600 44 % 48 % 48 % 52 % 57 %<br />
1600 - 2400 42 % 40 % 39 % 38 % 32 %<br />
2400 - 0800 14 % 13 % 13 % 15 % 12 %<br />
* gjeld følgjande fagområde i tråd med mandat:<br />
generell <strong>kirurgi</strong>, ortopedi, urologi, gastro, thorax/hjerte<strong>kirurgi</strong>, bryst/endorkin, plastikk, kar<strong>kirurgi</strong>, gynekologisk kreft<strong>kirurgi</strong>, barne<strong>kirurgi</strong><br />
Kjelder tabell 2: <strong>Helse</strong>føretaka har sjølve framskaffa data i tabell 2. Definisjonar som er lagt til grunn ligg<br />
i <strong>vedlegg</strong> 8<br />
22
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
I 2011 utførte dei fem private kommersielle sjukehusa på vegner av <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> omlag 5800 inngrep, dette<br />
utgjorde om lag 3800 DRG-poeng. Dette blir nærare omtalt under pkt. 9.7. Tabell 1 viser den regionale<br />
<strong>for</strong>delinga av avtalespesialistar knytt til fagområda innan mandatet.<br />
Tabell 3 viser del av reinnleggingar knytt til <strong>kirurgi</strong>ske primæropphald. Det vil seie delen pasientar som blir<br />
lagt inn igjen i sjukehus etter eit <strong>kirurgi</strong>sk opphald innan 30 dagar etter utskriving. <strong>Helse</strong> Fonna har høgast<br />
del reinnleggingar medan <strong>Helse</strong> Førde ligg lågast.<br />
Tabell 3: Reinnleggingar<br />
Reinnleggingar * knytt til <strong>kirurgi</strong>ske primæropphald<br />
År <strong>Helse</strong> Førde <strong>Helse</strong> Bergen <strong>Helse</strong> Fonna <strong>Helse</strong> Stavanger HDS<br />
2010 5,2 % 6,4 % 7,6 % 6,3 % 5,2 %<br />
2011 5,2 % 6,4 % 9,2 % 7,8 % 6,2 %<br />
*Definisjon :Alle somatiske sjukehusopphald (heildøgn) med DRGType=2 (<strong>kirurgi</strong>sk) innan<strong>for</strong> eit år er<br />
trekt ut, og finn ØH-opphald som er 1000 operasjonar <strong>for</strong> åreknutar<br />
• >1000 blindtarmsoperasjonar<br />
• Om lag 1500 brokkoperasjonar (born, vaksne)<br />
• Om lag 700 operasjonar <strong>for</strong> godarta prostatasjukdomar (<strong>for</strong> stor prostata)<br />
• Om lag 2500 proteseoperasjonar (hofte, kne)<br />
• >1000 finger- og handoperasjonar<br />
• >1500 atroskopiske ingrep på ledd/menisk<br />
• >500 hemorroide-operasjonar<br />
• Ca 700 operasjonar <strong>for</strong> fedme (sjukleg overvekt)<br />
Samla blei det i 2011 gjennomført ca. 20 000 dag<strong>kirurgi</strong>ske inngrep i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> innan dei fagområda som<br />
er omfatta av mandatet, det vil sei operasjonar som ikkje krev innlegging.<br />
23
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
5.3. Tilvising og tilvisingsrater<br />
Tabell 4 viser talet på nye tilvisningar pr august 2012 til helseføretaka <strong>for</strong>delt på fagområde og<br />
omsorgsnivå. Mellom 80 og 90 prosent av dei nytilviste skal til poliklinisk konsultasjon. Dette er eit<br />
gjennomgåande bilete <strong>for</strong> alle fagområder og synleggjer noko av behovet <strong>for</strong> poliklinisk kapasitet i høve til<br />
andre omsorgsnivå. Tabell 5 viser vidare at det svært mange som ventar på poliklinisk konsultasjon.<br />
Tabell 4: Nytilviste pasientar <strong>for</strong>delt på <strong>kirurgi</strong>ske fagområde, omsorgsnivå og føretak pr august 2012<br />
Tal nytilviste innan <strong>kirurgi</strong> - august 2012<br />
Fagområde Omsorgsnivå <strong>Helse</strong>Førde <strong>Helse</strong> Bergen <strong>Helse</strong> Fonna <strong>Helse</strong> Stavanger HDS HSR Betanien<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> Døgnopphald 1 3 5 4<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> Dagbehandling 5 22 3 34 23<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> Poliklinisk kons 59 84 191 23 108 109<br />
Barne<strong>kirurgi</strong> Dagbehandling 1<br />
Barne<strong>kirurgi</strong> Poliklinisk kons 43 8<br />
Gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> Døgnopphald 1 8 10 14 18<br />
Gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> Dagbehandling 1 4 5 2 1<br />
Gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> Poliklinisk kons 72 87 100 176 52 8<br />
Kar<strong>kirurgi</strong> Døgnopphald 1 1 1 8<br />
Kar<strong>kirurgi</strong> Dagbehandling 5 3<br />
Kar<strong>kirurgi</strong> Poliklinisk kons 12 73 69 85 1<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> (inkl. revmakir) Døgnopphald 4 38 13 4 7 2<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> (inkl. revmakir) Dagbehandling 24 13 5 16<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> (inkl. revmakir) Poliklinisk kons 252 598 272 341 188 90<br />
Thorax<strong>kirurgi</strong> (inkl. hjertekir) Døgnopphald 12 1<br />
Thorax<strong>kirurgi</strong> (inkl. hjertekir) Poliklinisk kons 2 4<br />
Urologi Døgnopphald 1 19 7 3 27<br />
Urologi Dagbehandling 1 1 16 2<br />
Urologi Poliklinisk kons 61 134 46 229 50 4<br />
Plastikk-<strong>kirurgi</strong> Døgnopphald 1 1<br />
Plastikk-<strong>kirurgi</strong> Dagbehandling 70 63<br />
Plastikk-<strong>kirurgi</strong> Poliklinisk kons 117 110<br />
Mamma- og para-/tyreoideakirurg Poliklinisk kons 40 - - 31<br />
Total 253 1321 758 1107 522 92 143<br />
Del døgnbehandling 3 % 6 % 4 % 3 % 11 % 2 % 3 %<br />
Del dagbehandling 1 % 8 % 6 % 7 % 13 % 17 %<br />
Del polikliniske konsultasjonar 96 % 86 % 89 % 90 % 76 % 98 % 80 %<br />
Kjelde: <strong>Regional</strong>t datavarehus<br />
5.4. Ventetider, fristbrot og prioritering<br />
I tabell 5 ser vi tal på ventande innan dei <strong>kirurgi</strong>ske fagområda pr august 2012 <strong>for</strong>delt på dei ulike føretaka<br />
og private ideelle sjukehus. Det er flest som ventar på poliklinisk behandling.<br />
Når ein ser på ventetider blant pasientar med prioritet er det fagområda mage-tarm (gastroenterologisk<br />
<strong>kirurgi</strong>) og ortopedi som skil seg ut med lengst ventetider i regionen. Dette gjeld og <strong>for</strong> urologi i<br />
Stavanger. Pasientar utan prioritet ventar stort sett lenger enn dei med prioritet.<br />
24
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Tabell 5: Ventetider <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>ske behandling august 2012<br />
Ventetider august 2012<br />
<strong>Helse</strong> Førde <strong>Helse</strong> Bergen <strong>Helse</strong> Fonna <strong>Helse</strong> Stavanger Haraldsplass HSR Betanien<br />
Tal på ventande (<strong>kirurgi</strong>)<br />
Døgnopphald 24 270 52 62 104 17 12<br />
Dagbehandling 11 261 70 203 270 25 125<br />
Polikliniske konsultasjon 1757 4512 2572 4185 1590 204 582<br />
Ventetid behandla (med prioritet)<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> 60 17 41 74 71 79<br />
Barne<strong>kirurgi</strong> 69 46<br />
Mage - tarm <strong>kirurgi</strong> (gastroenterologisk) 163 78 109 146 40<br />
Kar<strong>kirurgi</strong> 53 39 44 70<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> (inkl revma<strong>kirurgi</strong>) 109 116 103 110 88 54<br />
Thorax<strong>kirurgi</strong> (inkl hjerte<strong>kirurgi</strong>) 107 62<br />
Urologi 66 74 56 103 57<br />
Plastikk-<strong>kirurgi</strong> 39 26<br />
Mamma- og para-/tyreoidea<strong>kirurgi</strong> 16 52<br />
Ventetid behandla (uten prioritet)<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> 100 113 81 317 155 222<br />
Barne<strong>kirurgi</strong> 308<br />
Mage - tarm <strong>kirurgi</strong> (gastroenterologisk) 136 99 63 105 77 165<br />
Kar<strong>kirurgi</strong> 48 77 76 392<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> (inkl revma<strong>kirurgi</strong>) 388 124 95 228 130 73<br />
Thorax<strong>kirurgi</strong> (inkl hjerte<strong>kirurgi</strong>) 80 178<br />
Urologi 137 88 60 291 109 114<br />
Plastikk-<strong>kirurgi</strong> 166 91<br />
Mamma- og para-/tyreoidea<strong>kirurgi</strong> 91 117<br />
Prioriteringspraksis (del ventande med prioritet)<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> 6 % 10 % 12 % 10 % 5 % 4 %<br />
Barne<strong>kirurgi</strong> 97 % 94 % 100 %<br />
Mage - tarm <strong>kirurgi</strong> (gastroenterologisk) 35 % 43 % 63 % 46 % 53 % 5 %<br />
Kar<strong>kirurgi</strong> 27 % 78 % 27 % 9 % 100 %<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> (inkl revma<strong>kirurgi</strong>) 92 % 67 % 65 % 48 % 58 % 53 %<br />
Thorax<strong>kirurgi</strong> (inkl hjerte<strong>kirurgi</strong>) 19 % 29 %<br />
Urologi 44 % 71 % 59 % 80 % 31 % 13 %<br />
Plastikk-<strong>kirurgi</strong> 9 % 12 %<br />
Mamma- og para-/tyreoidea<strong>kirurgi</strong> 71 % 23 %<br />
Prioriteringspraksis (del nytilviste med prioritet)<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> 74 % 54 % 37 % 27 % 13 % 15 %<br />
Barne<strong>kirurgi</strong> 100 % 100 %<br />
Mage - tarm <strong>kirurgi</strong> (gastroenterologisk) 47 % 59 % 60 % 52 % 79 % 25 %<br />
Kar<strong>kirurgi</strong> 54 % 85 % 52 % 24 % 0 %<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> (inkl revma<strong>kirurgi</strong>) 97 % 69 % 81 % 61 % 80 % 74 %<br />
Thorax<strong>kirurgi</strong> (inkl hjerte<strong>kirurgi</strong>) 21 % 60 %<br />
Urologi 73 % 78 % 62 % 94 % 17 %<br />
Plastikk-<strong>kirurgi</strong> 38 % 33 % 60 %<br />
Mamma- og para-/tyreoidea<strong>kirurgi</strong> 90 % 42 %<br />
Fristbrot tal (del i %)<br />
Døgnopphald 29 % 4 % 39 % 13 %<br />
Dagbehandling 13 % 43 % 14 % 25 %<br />
Polikliniske konsultasjon 14 % 12 % 9 % 34 % 13 % 50 %<br />
Kjelde: <strong>Regional</strong>t datavarehus<br />
Tabell 5 indikerer at det er ulik prioriteringspraksis i føretaka, til dømes innan ortopedi og urologi (blir og<br />
omtalt i pkt. 7.4). <strong>Helse</strong> Stavanger skil seg ut med flest fristbrot <strong>for</strong> døgnopphald og polikliniske<br />
konsultasjonar. Deler av dette kan <strong>for</strong>klarast med den spesielle ut<strong>for</strong>dringa <strong>Helse</strong> Stavanger har knytt til<br />
kapasitet innan urologi. <strong>Helse</strong> Fonna har flest fristbrot innan dagbehandling, medan <strong>Helse</strong> Bergen og har<br />
mange fristbrot <strong>for</strong> døgnopphald. Ulike «casemix» på dei ulike sjukehusa kan i nokre tilfelle <strong>for</strong>klare deler<br />
av <strong>for</strong>skjellane.<br />
25
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Tabell 6 viser talet på langtidsventande (1 år+). Dette er i hovudsak pasientar utan rett til nødvendig<br />
helsehjelp og gjeld til dømes kar<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> Stavanger, ortopedisk <strong>kirurgi</strong> ved Haraldsplass og generell<br />
<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> Fonna.<br />
Tabell 6: Langtidsventande august 2012<br />
Langtidsventende - <strong>kirurgi</strong> per august 12<br />
<strong>Helse</strong> Førde <strong>Helse</strong> Bergen <strong>Helse</strong> Fonna <strong>Helse</strong> Stavanger Haraldsplass HSR Betanien<br />
Langtidsventende (1 år+) 53 29 161 267 181 35<br />
Kjelde: <strong>Regional</strong>t datavarehus<br />
6. Ut<strong>for</strong>dringsbiletet <strong>for</strong> framtidas <strong>kirurgi</strong><br />
6.1. Endringar i <strong>kirurgi</strong>faga<br />
Framskrivingar viser mellom anna at det blir fleire eldre og at kreftførekomsten vil auke. Den teknologiske<br />
utviklinga - slik som skopiske teknikkar og stenting - fører til betre diagnostikk og mindre omfattande<br />
inngrep.<br />
Nedgang i liggetida – «fast track surgery» - og «poliklinisering» vil truleg halde fram og utviklinga går i<br />
retning av å stadig kunne gjere meir . Vi får nye og betre metodar, og betre medikament og utstyr.<br />
Subspesialiseringa vil truleg også halde fram, noko som kan føre til fragmentering. Dette gir ut<strong>for</strong>dringar<br />
både <strong>for</strong> komplikasjons-, traume- og kreft<strong>kirurgi</strong>en - og gjer det mellom anna vanskeleg å opparbeide og<br />
vedlikehalde vaktkompetanse.<br />
Endringstrendane er internasjonale, men føresetnadene er lokale. Vi må handtere dagens ut<strong>for</strong>dringar med<br />
dagens verkemidlar. Det gjeld mellom anna auka bruk av telemedisin og videokonferansar både i<br />
pasientbehandling og opplæring; bruk av treningslaboratorier- Skills Centre (døme: Malmø Clinical Skills<br />
Centre); og systematisk, tilbakevendande trening – (continuous professional development).<br />
Utdannings<strong>plan</strong>ar må vere strukturert, validert og dokumentert og ha eit sterkt regionalt fokus.<br />
Dei nasjonale kvalitetsregistera må utviklast – spesielt bruken av dei (resultata).<br />
Etablering av meir prosessbasert verksemd, til dømes «brysteiningar»; multidisiplinære<br />
poliklinikkar/avdelingar,der alle relevante spesialiteter er samla, vil kunne vere eit verkemiddel <strong>for</strong> å auke<br />
og konsentrere kompetansen. Det er også ein føresetnad at ein har stor nok aktivitet til å drive opplæring<br />
av framtidas kirurgar, og til å kunne måle resultat av behandling.<br />
6.2. Trendar i spesialistutdanning<br />
Det har gjennom dei siste 30 - 40 åra skjedd ei betydeleg endring i spesialiseringa; frå den generelle<br />
kirurgen med relativt omfattande breiddekompetanse, til nye hovudspesialitetar (utan felles brei<br />
basisutdanning) eller aukande greinspesialisering (der utdanninga bygger på ein felles grunnstamme i<br />
utdanninga, men der ein endar opp som «organspesialistar»). Av dei som startar spesialisering i <strong>kirurgi</strong>faga<br />
i dag vil hovuddelen ende opp med ei utdanning som er meir avgrensa enn det ein finn i spesialiteten<br />
generell <strong>kirurgi</strong>.<br />
Denne trenden er aukande både nasjonalt og internasjonalt, og vi ser òg aukande spesialisering ved at<br />
hovudspesialitetane (til dømes ortopedi og plastikk-<strong>kirurgi</strong>) og greinspesialitetane (til dømes urologi og<br />
gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong>) igjen blir splitta opp i «spesialitetar» eller kompetanseområde.<br />
26
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
På den eine sida er dette ei ønska utvikling <strong>for</strong>di ein reknar med at aukande spesialisering fremjer<br />
kvaliteten på tenestene, og at pasientane og samfunnet elles etterspør spesialisering. Aukande spesialisering<br />
kan også redusere utdanningstida ved at ei felles, basis <strong>kirurgi</strong>-utdanning blir borte.<br />
På den andre sida vil aukande spesialisering fragmentere faga. Spesialiseringa verkar òg sentraliserande ved<br />
at det er umogeleg å bemanne opp dei minste sjukehusa med ei rekke hovud- og/eller greinspesialistar<br />
<strong>for</strong>di volumet på tenestene blir <strong>for</strong> lite. Dermed blir spesialiseringa ein «trussel» <strong>for</strong> dei mindre sjukehusa.<br />
Aukande spesialisering medfører også krav om separate vaktordningar.<br />
Kanskje det største problemet ved aukande spesialisering er å utdanne eller rekruttere bakvaktskompetente<br />
kirurgar. Vi ser allereie i dag at dei to minste helseføretaka i regionen (<strong>Helse</strong> Fonna og <strong>Helse</strong> Førde) har<br />
ut<strong>for</strong>dringar med å rekruttere spesialistar som også kan dekke bakvaktfunksjonen med spesialistar.<br />
Fleire av dei som tradisjonelt har gått i vakt har ikkje lenger generell <strong>kirurgi</strong>sk utdanning og erfaring er<br />
dermed heller ikkje bakvaktkompetente (spesialistkompetente-). Den aukande spesialiseringa føret til<br />
oppsplitting av kunnskap/kompetanse. Dei to minste føretaka har ikkje pasientunderlag til å tilby<br />
bakvaktsordningar innan mange kirurugiske spesialitetar. Ein reknar med at urologi i nær framtid bli eigen<br />
hovudspesialitet utan generell <strong>kirurgi</strong>sk kompetanse. Enkelte urologar som i dag går i vakt signaliserer at<br />
dei ønskjer å gå ut av generell<strong>kirurgi</strong>sk vaktberedskap <strong>for</strong>di dei i dagleg drift i liten grad får vedlikehalde<br />
sin kompetanse.<br />
Dette betyr at vaktkompetanse i framtida først og framst vil bli knytt til spesialiteten gastroenterologisk<br />
<strong>kirurgi</strong> (mage-tarm <strong>kirurgi</strong>). <strong>Helse</strong> Førde og <strong>Helse</strong> Fonna vil der<strong>for</strong> i framtida ha ei ut<strong>for</strong>dring med å<br />
rekruttere inn fleire gastroentereologiske kirurgar. Rekrutteringstiltak bør skisserast i ein langsiktig <strong>plan</strong> i<br />
begge føretaka. Det må som eit minimum veret totalt 6 kirurgar med vaktkompetanse <strong>for</strong> å kunne ha ein<br />
akseptabel vaktbelastning ved avdelinga i framtida.<br />
Ei anna ut<strong>for</strong>dring er at den aukande spesialiseringa kan føre med seg at enkelte storvolumoppgåver<br />
hamnar mellom spesialitetane og dermed ikkje får nok merksemd. Det er nok ein tendens til at<br />
storvolum<strong>kirurgi</strong>en <strong>for</strong> tilstandar eller sjukdomar som folk flest lir av, ikkje får nødvendig fagleg og<br />
administrativ merksemd.<br />
6.3. Rekruttering, spesialistutdanning og vedlikehald av kompetanse<br />
Eit viktig spørsmål er kva utviklinga innan <strong>kirurgi</strong>faget vil stille <strong>for</strong> krav til utdanning av spesialistar i<br />
framtida. Tilgang på kompetent fagpersonell er ein føresetnad <strong>for</strong> å sikre fagleg gode og stabile <strong>kirurgi</strong>ske<br />
tenester. Attraktive og stabile miljø som har tilstrekkeleg med faglege ut<strong>for</strong>dringar er viktig <strong>for</strong> god<br />
rekruttering. Ut<strong>for</strong>dringar knytt til rekruttering vil nok særleg bli merkbart i utkantar med små fagmiljø ved<br />
at til dømes legar i aukande grad ønskjer seg til større og meir robuste miljø. Men òg dei største sjukehusa i<br />
regionen slit med rekruttering innan nokre fagområde.<br />
Å sørge <strong>for</strong> rekruttering både til faste stillingar og til utdanningsstillingar innan dei ulike helsefaglege<br />
spesialitetane er ei heilt sentral leiaroppgåve. Generelt er det vanskeleg å rekruttere erfarne spesialistar<br />
utanfrå, og dei aller fleste avdelingar og fagområde i regionen må basere seg på å utdanne sine eigne<br />
spesialistar. Spesialisering/spesialutdanning og tileigning av fagleg kompetanse tek mange år, og ein må<br />
der<strong>for</strong> ha eit langsiktig perspektiv på dette, med kontinuerleg oversikt over kommande avgang <strong>for</strong><br />
aldersgrensa, turnover og endra kapasitet/behov innan fagfeltet.<br />
Figuren nedan<strong>for</strong> viser at det er eit mis<strong>for</strong>hold mellom talet på overlegar som er meir enn 50 år og talet på<br />
utdanningsstillingar (LIS-legar) innan fleire av dei <strong>kirurgi</strong>ske faga i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>, til dømes urologi og<br />
gastroenterologisk (mage-tarm) <strong>kirurgi</strong>. Det er ut<strong>for</strong>dringar knytt til dette i alle helseføretaka innan ulike<br />
fagområde. Rekrutteringa til dømes innan ortopedi er god når ein ser på regionen samla sett, men det er<br />
store skilnader mellom større og mindre sjukehus.<br />
27
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Figur 1: Forholdet mellom tal overlegar 50 år + og tal LIS-kandidatar i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (data mai 2012)<br />
Det er stor variasjon i utdanningstilboda både innan og mellom institusjonar. Mange må gjera teneste ved<br />
fleire sjukehus, og teneste ved mange einingar gir avgrensa teljande teneste. Eit tettare samarbeid mellom<br />
helseføretaka vil vere nødvendig om regionen skal kunne tilby fullverdig spesialistutdanning innan dei<br />
<strong>kirurgi</strong>ske fagfelta.<br />
Det er eit mål å redusere bruken av legevikarar i «Nordsjøturnus», og det er sannsynleg at andre <strong>kirurgi</strong>ske<br />
fag får tilsvarande føringar vedrørande vikarbruk som obstetrikk/gynekologi har fått.<br />
Utviklinga mot større spesialiseringsgrad <strong>for</strong> legane vil også verke drivande mot større og meir samansette<br />
fagmiljø. Dette ser vi allereie når det gjeld LIS og krav til prosedyrar og operasjonar. Lite volum på<br />
prosedyrar/operasjonar gjer det også vanskeleg å oppretthalde kompetansen utan å delta i omfattande<br />
hospiteringsordningar ved større institusjonar. Ordninga med overlegepermisjon kan til dømes nyttast<br />
strategisk til å hospitere ved sjukehus/avdelingar der ein får trena på spesielle operasjonar og prosedyrar.<br />
Samfunnsutviklinga går i retning av at yngre generasjonar prioriterer balanse mellom jobb og familieliv<br />
høgare enn før. Vaktordningane i <strong>kirurgi</strong>ske fag har vorte svært krevjande. For å sikre god rekruttering til<br />
<strong>kirurgi</strong>ske fag framover vil ein måtte legge til rette <strong>for</strong> medarbeidarar i ulike livssituasjonar i løpet av<br />
karrièra, til dømes i småbarnsperioden. Dette vil få konsekvensar <strong>for</strong> vaktbelastning og talet på tilsette per<br />
fagområde.<br />
Av alle legar i Noreg er 45 % kvinner og 52 % er godkjende spesialistar. Det er 50 % kvinner i vitskaplege<br />
stillingar. Blant underordna legar og studentar er 60 % kvinner, noko som krev endra rekrutteringspolicy<br />
til seinare spesialutdanning. Det blir godkjent i alt omlag 1000 nye legar i Noreg kvart år, og det som aukar<br />
mest er innflytting av legar frå andre land.<br />
Det er generelt <strong>for</strong> få kvinner i <strong>kirurgi</strong>utdanning; dei <strong>kirurgi</strong>ske spesialitetane ser ut til å komme særleg<br />
dårleg ut ved val av karriere og spesialitet. Berre ca. 14 % av dei som vèl <strong>kirurgi</strong> som spesialitet er kvinner,<br />
men det er stor variasjon innan dei ulike fagområda. Til dømes er om lag halvparten av bryst- og<br />
endokrinkirurgane kvinner, men berre knapt 3 % av thoraxkirurgane. Få kvinner i <strong>kirurgi</strong>en kan føre til<br />
svakare rekruttering av kirurgar i framtida. Kvinner som har valt <strong>kirurgi</strong>en er nøgde med valet, men det er<br />
<strong>for</strong> få kvinnelege rollemodellar.<br />
28
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Fagfolk frå Storbritannia, Sverige og Danmark har gitt innspel til drøftingane i prosjektet, og dei har alle<br />
hatt relativt samanfallande vurderingar knytt til desse problemstillingane. Dei legg mellom anna vekt på<br />
utvikling av robuste team og teamtrening, utvikling av <strong>for</strong>pliktande faglege nettverk der heile team inngår i<br />
nettverket.<br />
Norsk Kirurgisk Foreining arrangerte 24.10.12 eit seminar om «Framtidens spesialistutdanning og<br />
etterutdanning/resertifisering» med deltaking frå <strong>Helse</strong>direktoratet, Universiteta, Lege<strong>for</strong>eningen og ulike<br />
fagpersonar (opinionsdannarar). Bakgrunnen var at spesialistutdanning og -godkjenning er under endring i<br />
Noreg ved at det samla ansvaret no er lagt til <strong>Helse</strong>direktoratet. Vidare har det vore <strong>plan</strong>arbeid i Danmark<br />
og Sverige, og arbeid på EU-nivå som vil ha betydning <strong>for</strong> Noreg.<br />
På seminaret blei følgande understreka av alle deltakarar:<br />
1. Fagutviklinga og teknologiutvikling/nye metodar er dei sterkaste drivarane <strong>for</strong> endringar i<br />
utdanning og <strong>for</strong> organisering av tenestene.<br />
2. Spesialiseringa vil halde fram, til dels med nedbryting av tradisjonelle faggrenser og med<br />
oppbygging av team <strong>for</strong> løysing av pasientane sine problem.<br />
3. Utdanningstida innan <strong>kirurgi</strong>faga er <strong>for</strong> lang, i dag gjennomsnittleg (median) 9 år. Det inneber at<br />
utdanningstida er lengre enn 9 år <strong>for</strong> 50 % av utdanningskandidatane. Kortare utdanningstid krev<br />
ikkje berre betre organisering og struktur på utdanninga, men og aukande og meir systematisk<br />
bruk av nye utdannings<strong>for</strong>mer (simulering, «skill labs») <strong>for</strong> å kompensere <strong>for</strong> pasientretta<br />
volumtrening.<br />
4. Det er behov <strong>for</strong> å «sjekke ut» basisferdigheiter. Teoretisk utdanning er ikkje tilstrekkeleg,<br />
prosedyretrening må organiserast betre enn i dag.<br />
5. Læringsmål må sannsynlegvis erstatte tidsrammer <strong>for</strong> utdanning, og med behov <strong>for</strong> kunnskapsog<br />
ferdigheitstesting, og med utvikling av re-godkjenningsordningar.<br />
6. Utdanninga må tilpassast europeiske reglar, både <strong>for</strong> å sikre at norske spesialistar kan arbeide<br />
internasjonalt, men og <strong>for</strong> at vi skal ha tryggleik <strong>for</strong> krav og standardar som vert sett av andre.<br />
Europeisk spesialisteksamen i regi av European Union of Medical Specialists (UEMS) kan vere eit<br />
verkemedel.<br />
7. Det er ut<strong>for</strong>dringar med å ut<strong>for</strong>me krav til basale ferdigheiter som tilfredstiller behova til dei små<br />
og middelstore sjukehusa. Dei store, spesialiserte sjukehusa vil alltid klare seg.<br />
8. Det er eit stort behov <strong>for</strong> kompetansevedlikehald og kompetansestyrking. Nasjonale aktivitetar<br />
må supplerast med internasjonale kurs/trening/hospitering og med større bruk av lab-trening<br />
(«skill centre») og simulering.<br />
9. I Noreg, som i Danmark og Sverige, er det fallande deltaking i etterutdanningsaktivitetar.<br />
10. Utdanning (spesialisering) og etterutdanning (CPD = Continuous Professional Development) er<br />
både eit personleg ansvar, men og eit arbeidgjevaransvar. Ein må spesielt ha merksemd mot dei<br />
som viser lita interesse <strong>for</strong> slike spørsmål.<br />
11. Ein må profesjonalisere <strong>for</strong>sking og utvikling (FoU), og innføring av nye metodar.<br />
12. Nye metodar er kostnads- og kompetansekrevjande. Strukturen i og organisering av tenestene må<br />
tilpassast dei nye metodane <strong>for</strong> å sikre god organisering, meir enn at ny teknologi vert tilpassa<br />
etablert eller «gamal» struktur<br />
29
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Sjølv om mange føringar og krav, både med omsyn til spesialistutdanning og behovet <strong>for</strong> etterutdanning,<br />
vil vere nasjonale, tilseier «sørge-<strong>for</strong>-ansvaret» at eigar/arbeidsgjevar i større grad enn før, må vere tydeleg<br />
på kva kompetanse dei treng, korleis sjukehusstruktur må påverke utdannings- og spesialiseringsbehov, og<br />
ynskje om regional påverknad og styring <strong>for</strong> å løyse viktige utdanningsoppgåver.<br />
Målsettinga må vere tosidig; sikre nok kompetente kirurgar på kort (0-10 år) og lang sikt (>10 år), og sikre<br />
kvaliteten på tenestene ved god spesialistutdanning og vedlikehald av kunnskap og tekniske ferdigheiter.<br />
6.3.1. Tidsavgrensa utdanningsstillingar - prøveordning<br />
Prosjektgruppa ser at utdanningssystem i dag ikkje er fleksibelt nok, seinkar spesialistutdanninga (dvs den<br />
tek <strong>for</strong> lang tid), gjer det vanskeleg å halde på utdanningskandidatane, spesielt i dei to minste helseføretaka,<br />
og ikkje gjev føreseielege utdannings<strong>plan</strong>ar <strong>for</strong> den enkelte.<br />
Som ei prøveordning vil prosjektet tilrå at det blir oppretta ei samling («bank») av til dømes 10<br />
utdanningsstillingar (LIS-stillingar) i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF som helseføretaka kan nytte ved behov <strong>for</strong> å bidra til<br />
meir fleksible løysingar på tvers av føretaka. Desse stillingane skal berre kunne utløysast <strong>for</strong> tidsavgrensa<br />
periodar.<br />
To helseføretak må vere samde om eit <strong>for</strong>pliktande, tidsavgrensa utdanningsløp med ein <strong>plan</strong> <strong>for</strong><br />
finansiering <strong>for</strong> å kunne løyse ut stillingsnummer. Når opphald i anna helseføretak er over og spesialisten<br />
vender tilbake til eige føretak blir LIS-stillingsnummeret levert tilbake til «banken» og andre kan nytte<br />
dette. Formålet er ikkje å rokke ved eksisterande system, men å prøve ut ein modell som får fart i<br />
utdanningsløpet og skaper meir dynamikk slik at LIS-kandidatar ikkje blir gåande og vente på å få gjere<br />
ferdig utdanninga si.<br />
<strong>Helse</strong>føretaka vil med dette kunne gjere <strong>for</strong>pliktande avtaler seg imellom slik at ein ved utlysing av<br />
utdanningsstillingar vil kunne skissere ein samla utdannings<strong>plan</strong> <strong>for</strong> den aktuelle kandidaten. Ein må legge<br />
til grunn at føretaka finansierer ordninga. Ei insentivordning frå <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> vil og kunne bidra til å styrke<br />
ordninga og <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> må vurdere om ein eventuelt skal understøtte ordninga med økonomiske insentiv.<br />
Ein slik modell vil vere nyskapande, men vil og kunne rokke ved eit etablert utdanningssystem og<br />
tilsettingsavtalar. Det er der<strong>for</strong> viktig at <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>, saman med arbeidstakarorganisasjonane, <strong>for</strong>handlar<br />
fram ein avtale som <strong>for</strong>melt regulerer ordninga. <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> må administrere ordninga etter om<strong>for</strong>einte<br />
kriterium.<br />
Prosjektgruppa si tilråding:<br />
Sikre kapasitet - kortsiktige tiltak (0-10 år) :<br />
• Ei felles RHF-styrt rekrutteringssatsing innan rekrutteringssvake fag <strong>for</strong> å ha nok av dei<br />
spesialistane det er behov <strong>for</strong>. Samordningsvinstane ved eit felles initiativ vert av prosjektet<br />
oppfatta som store. Det må spesielt leggast vekt på å sikre bakvaktkompetente kirurgar til dei<br />
minste helseføretaka og rekruttering av spesialistar innan urinvegs<strong>kirurgi</strong> (urologi) til alle<br />
helseføretak. Dette strakstiltaket er ikkje berre nødvendig <strong>for</strong> å dekke opp kortsiktige behov,<br />
viktigare er tilgang til spesialistar som sikrar utdanning av nye spesialistar (føretak har mista sin<br />
utdanningsstatus).<br />
• Det må opprettast ein «pool» på 10 tidsavgrensa utdanningsstillingar (LIS-stillingar) som HFa kan<br />
bruke <strong>for</strong> å sikre framdrift i utdanningsløpa. RHFet skal styre bruken etter om<strong>for</strong>einte kriterier,<br />
der m.a. omsynet til dei mindre HFa skal vektleggast. Det må sikrast at tiltaket vert <strong>for</strong>ankra i<br />
arbeidstakarorganisasjonane som eit strategisk viktig, men tidsavgrensa tiltak.<br />
o To HF må vere samde om eit <strong>for</strong>pliktande utdanningsløp <strong>for</strong> å kunne løyse ut<br />
stillingsnummer. Når opphald i HF er over og spesialisten vender tilbake til eige føretak<br />
30
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
blir LIS-stillingsnummeret levert tilbake til «banken» og andre kan nytte dette. Formålet<br />
er ikkje å rokke ved eksisterande system, men prøve ut ein modell som får fart i<br />
utdanningsløpet- dynamisk system.<br />
• Det må etablerast ei økonomisk stimuleringsordning som kan sikre at LIS-kandidatar kan få<br />
fullført utdanninga si, td ved kortare engasjement ved gruppe I-sjukehus.<br />
• <strong>Helse</strong> Førde og <strong>Helse</strong> Fonna må sikre talet på godkjende spesialistar i bryst- og endokrin-<strong>kirurgi</strong><br />
<strong>for</strong> å dekke behovet dei har innan 3 år.<br />
Sikre kapasitet og kompetanse - langsiktige tiltak (>10 år)<br />
Det må startast eit RHF-initiert og styrt <strong>plan</strong>arbeid <strong>for</strong> å sikre at føretaka på <strong>Vest</strong>landet i<br />
større grad enn i dag kan utdanne eigne spesialistar, inkludert spesialistar med<br />
breiddekompetanse/vaktkompetanse. Planarbeidet må spesielt bygge på og vektlegge:<br />
• Faktagrunnlaget, dvs samansetjing av legearbeidsstokken i dag og <strong>for</strong> framtida.<br />
Tilpassing av pågåande nasjonalt arbeid (<strong>Helse</strong>direktoratet, Lege<strong>for</strong>eininga).<br />
• Samordna og koordinerte utdannings<strong>for</strong>løp med sikte på kortare utdanningstid utan<br />
å svekke kvaliteten.<br />
• Omtale av korleis ut<strong>for</strong>dringane med faste LIS-stillingar skal handterast.<br />
• Korleis dei nye basis-stillingane kan brukast aktivt <strong>for</strong> å styrke rekrutteringa, inkludert<br />
spørsmålet om om<strong>for</strong>deling av basisstillingar mellom HFa.<br />
• Korleis ein skal auke kvinnedelen i <strong>kirurgi</strong>faga og kva tiltak, inkl økonomiske, som<br />
kan brukast <strong>for</strong> å få så effektiv utdanningstid som mogeleg. Fleire kvinner i<br />
<strong>kirurgi</strong>faga er m.a. nødvendig <strong>for</strong> å sikre seg dei beste «hovuda».<br />
• Utdanning av plastikk-kirurgar til alle HFa, inkludert det å etablere stillingar <strong>for</strong><br />
plastikk-kirurgar i <strong>Helse</strong> Førde og <strong>Helse</strong> Fonna.<br />
• Sikre bakvaktskompetansen ved dei mellomstore (små) sjukehusa.<br />
o<br />
o<br />
o<br />
Etablere stipendordningar <strong>for</strong> kortare utanlandsopphald (1-3 mnd) <strong>for</strong> å sikre kompetanse i<br />
«tung» <strong>kirurgi</strong> (spesielt avansert traume<strong>kirurgi</strong>, lågvolum kreft<strong>kirurgi</strong> og komplikasjons<strong>kirurgi</strong>,<br />
spesielt innan magetarm-<strong>kirurgi</strong>, og ortopedi (infeksjonar))<br />
Sikre auka behov og kapasitet <strong>for</strong> rekonstruktiv <strong>kirurgi</strong> etter fedmeoperasjonar og<br />
brystkreftoperasjonar i regi av <strong>for</strong>malisert utdanning/kursing (innan-og utanlands)<br />
Den <strong>kirurgi</strong>ske utdanninga må styrkast generelt i tillegg til at ein utviklar spesielle funksjonar:<br />
• Det blir tilrådd å etablere eit «skill centre»/treningssenter i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF etter<br />
modell t.d. frå Malmø/Lund <strong>for</strong> heile føretaksgruppa. Her bør det vere både spesielle<br />
treningsrobotar, og andre avanserte fasilitetar. I tillegg må det haldast regelmessige<br />
kurs i til dømes hemostatisk naud<strong>kirurgi</strong>.<br />
• I kvart føretak må ein sikre opplæring i <strong>kirurgi</strong>ske ferdigheiter (minimal- invasive<br />
teknikkar, inkludert bruk av lokale opplæringstilbod (med enklare utstyr som<br />
«Drammens-kasse» og liknande)), utnytte potensialet i simulering, og etablere<br />
ordningar <strong>for</strong> situasjonsbasert opplæring (BEST og liknande).<br />
• Ein må etablere samordna utdanningsløp med sikte på kortare utdanningstid utan å<br />
svekke kvaliteten i utdanninga, og etablere ordningar <strong>for</strong> vedlikehald av kunnskap og<br />
tekniske ferdigheiter (re-godkjenningsordningar). Arbeidet må tilpassast arbeid og<br />
konklusjonar/føringar i det nasjonale arbeidet i regi av <strong>Helse</strong>direktoratet.<br />
31
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
6.3.2. Overgang frå turnusteneste til basisstillingar og frå tidsavgrensa<br />
til faste utdanningsstillingar (LIS-stillingar)<br />
Frå februar <strong>2013</strong> er det slutt på den tradisjonelle turnustenesta <strong>for</strong> legar. Den nye turnusordninga vil bli<br />
søknadsbasert. Nyutdanna legar vil ikkje lenger ha rett på turnusplass og må sjølve søkje blant utlyste<br />
stillingar. Tilsetjing vil skje lokalt og blir regulert av reglane i arbeidslivet. Tenesta skal framleis vare i 18<br />
månader <strong>for</strong>delt på 1 år i spesialisthelsetenesta og 6 månader i kommunehelsetenesta. Tidspunkt <strong>for</strong><br />
autorisasjon vert flytta til etter avslutta medisinutdanning <strong>for</strong> dei som er utdanna i Noreg.<br />
Turnusstillingane skal bli første obligatoriske del av spesialistutdanninga <strong>for</strong> nyutdanna legar som ønskjer å<br />
gå vidare med spesialisering i norsk helseteneste. <strong>Helse</strong>- og omsorgsdepartementet (HOD) har no ute på<br />
høyring <strong>for</strong>slag om <strong>for</strong>skriftsendringar som innfører ei ny ordning <strong>for</strong> turnusteneste <strong>for</strong> legar.<br />
Det blir no lagt opp til at 6 eller 4 månader <strong>kirurgi</strong>sk sjukehusteneste er obligatorisk i turnustenesta, men<br />
at det skal opnast moglegheiter <strong>for</strong> fleire fagområde i dei siste 4 månadene av tenesta.<br />
Ein ESA-dom har opna opp <strong>for</strong> at legar som i dag får autorisasjon rett etter eksamen i eit EØS- land kan<br />
søkje LIS- stillingar i Noreg. Det vil seie at nokre kandidatar frå utlandet kan byrja rett i spesialisering,<br />
medan norske kandidatar må vente opp til 2 ½ år (12 mnd. venting, deretter 18 mnd turnusteneste) før dei<br />
startar med si spesialistutdanning.<br />
Rundt halvparten av LIS-legane er i dag i mellombels stillingar, og svært mange går i vekslande vikariat.<br />
Partane i arbeidslivet (her: lege<strong>for</strong>eininga og arbeidsgjevar<strong>for</strong>eininga Spekter) er samde om at LIS-legar<br />
skal sikrast fast tilsetjing i føretaka. Gjennomsnittsalderen <strong>for</strong> fast tilsetjing er no over 40 år, noko som er<br />
lite i tråd med alminnelege <strong>for</strong>ventingar til arbeidslivet - sjølv om dette er utdanningsstillingar. Det er ikkje<br />
<strong>for</strong>venta at denne endringa skal føre til meir administrasjon eller andre ulemper <strong>for</strong> føretaka.<br />
Prosjektgruppa si tilråding:<br />
• Det bør setjast i verk tiltak som kan handtere konsekvensane av overgangen til søknadsbasert<br />
turnusteneste; faste LIS-stillingar; utdanningskapasitet i regionen; og få til øyremerka stillingar<br />
innan gruppe I teneste ved HUS og SUS <strong>for</strong> LIS-stillingane ved dei mindre føretaka. Det bør<br />
vere ei fagleg tilnærming til dette arbeidet.<br />
• Det bør lagast oversikt over kva <strong>for</strong> sjukehus i regionen som er avhengige av <strong>kirurgi</strong>ske<br />
turnuslegar og kor stort behovet <strong>for</strong> slike stillingar er.<br />
• <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> bør presisere ova<strong>for</strong> HOD at talet på turnusstillingar må dimensjonerast i <strong>for</strong>hold til<br />
dette behovet, og at dette talet må vere føreseieleg og stabilt.<br />
• <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> bør på kort sikt skaffe oversikt over behovet <strong>for</strong> spesialistar innan dei <strong>kirurgi</strong>ske faga<br />
og setje i verk nødvendige rekrutteringstiltak<br />
6.4. Variasjon i praksis – trussel mot likeverd i tenestetilbodet<br />
Det er til dels store variasjonar i etterspurnad etter og <strong>for</strong>bruk av helsetenester, sjølv etter korrigering <strong>for</strong><br />
kjente faktorar som verkar inn på <strong>for</strong>bruket, slik som sjukdom/sjukdomsførekomst (epidemiologiske<br />
skilnader i sjukelegheit) og pasientpreferansar 12 . Variasjonane gjeld alle typar tilvisingar til sjukehusa, både<br />
elektive og øyeblikkeleg hjelp.<br />
Variasjonen er størst når det gjeld elektive tilvisingar, vesentleg mindre <strong>for</strong> øyeblikkeleg hjelp. Det er<br />
samvariasjon mellom tilvisingsrater og opphaldsrater (summen av episodar: Dag, Døgn og Poliklinikk),<br />
DRG-rater (sum av DRG-poeng ved Dag og Døgn) og episode ved poliklinikk. Skilnadene synes å vere<br />
stabile over tid. Dette har store konsekvensar <strong>for</strong> spesialisthelsetenesta, ikkje berre <strong>for</strong> sjukehusaktiviteten,<br />
men også <strong>for</strong> prehospitale tenester og pasientreiser.<br />
12 Sjå t.d. Olav Helge Førde og Hans Johan Breidablikk (2011)<br />
32
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Det er også praksisvariasjon mellom sjukehus. Mellom anna er det skilnader i måten å behandle pasientane<br />
på (operasjonsrater, behandlingsrater) og skilnader i <strong>for</strong>holdet mellom døgn - versus dagbehandling<br />
mellom sjukehus. Det er solid vitskapleg dokumentasjon <strong>for</strong> slike praksisskilnader 13 .<br />
Som eit døme på slike praksisvariasjonar viser figur 2 under skilnaden i behandlingsrater/operasjonsrater<br />
per 1000 innbyggjarar i befolkningsområde (PCT; Primary Care Trusts) i England. Skilnader på fleire<br />
hundre prosent mellom dei områda med høgaste aktivitet samanlikna med områda med lågast aktivitet kan<br />
ikkje <strong>for</strong>klarast med skilnader i sjukdomsfrekvens mellom befolkningsområda.<br />
Det er også godt dokumentert frå Noreg at det ligg føre skilnader i behandlingsrater 14 .<br />
Figur 2: Variasjonar UK (2009 -2010)<br />
Slike data viser at behandlingsratene på befolkningsnivå (populasjon) varierer vesentleg med ein faktor på<br />
6-8 mellom høgaste og lågaste behandlingsrate. Sjølv om vi manglar systematiske studier i Noreg og i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>, finnes det liknande tal også i Noreg 15 .<br />
Det er kirurgane sine behandlingspreferansar som påverkar behandlingsaktiviteten, ikkje berre når det<br />
gjeld kor mange som blir tilbydd <strong>kirurgi</strong>ske tenester, men òg innhaldet i tenestetilbodet, til dømes<br />
variasjonar i val av metode. Variasjonane er minst der behandlingsindikasjonen er særleg sterk, til dømes<br />
<strong>for</strong> øyeblikkeleg hjelp-verksemd, <strong>for</strong> kreft, og andre alvorlege sjukdomar.<br />
13 Oppsummert i John E. Wennberg: Tracking Medicine. A Researcher’s Quest to understand Health Care. Ox<strong>for</strong>d University Press 2010, og i<br />
http://www.kingsfund.org.uk/publications/healthcare_variation.html<br />
14 http://www.helse-nord.no/getfile.php/SKDE/OrtopedHurtigruta_FiksasjonProtese.pdf.<br />
15 Sjå heimesida til Senter <strong>for</strong> klinisk dokumentasjon og evaluering, SKDE<br />
33
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
6.5. Om storvolum<strong>kirurgi</strong>en – generell <strong>kirurgi</strong> som ut<strong>for</strong>dring<br />
Når oppgåvene innan kreft<strong>kirurgi</strong>en og den akutte traumatologien er strukturert og <strong>for</strong>delt, står det<br />
framleis att eit stort tal inngrep som kvar <strong>for</strong> seg høyrer inn under definerte greinspesialitetar urologisk-,<br />
gastroenterologisk- og kar<strong>kirurgi</strong> samt plastik<strong>kirurgi</strong>.<br />
Dette gjeld store pasientgrupper, og det er operasjonar som ofte kan gjerast på mindre avdelingar. Dei<br />
opererande avdelingane må ha fagleg godt grunnlag, det er ikkje lenger slik at ”alle kirurgar kan operere<br />
brokk, hemorroider og åreknutar”.<br />
I høve til <strong>for</strong>skrift om prioritering kjem desse pasientane berre unntaksvis i gruppa med prioritert<br />
helsehjelp.<br />
Dei største gruppene innan hudkirugi er solare keratoser (solskader i huda), først og fremst<br />
basalcellekarcinom (hudkreft), og her er det ein auke som etter alt å døma vil <strong>for</strong>tsetje. Desse vil medføre<br />
behov <strong>for</strong> fjerningar, gjentatte biopsiar og nokre større plastiske korreksjonar. Talet på denne gruppa er i<br />
dag estimert til rundt 500 i vår region, truleg er det endå større.<br />
Innan karkirugien er det først og fremst venøs insuffisiens (åreknutar) som utgjer det store volumet, og<br />
dette er ei svært stor gruppe. Det blir operert rundt 6000 årleg i Noreg. Overflatisk og altså operabel,<br />
venøs insuffisiens er åleine ansvarleg <strong>for</strong> 50 % av alle leggsår. 30 % av alle operasjonane her er<br />
residivoperasjonar. Innføring av Dopplerteknologi har revolusjonert diagnostikken av venøse<br />
sjukdommar. Dei store kar<strong>kirurgi</strong>ske avdelingane kan ikkje prioritere desse operasjonane. Dette har oftast<br />
praktiske og kapasitetsmessige årsaker.<br />
Når det gjeld gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> er det dei store gruppene brokk og endetarmssjukdommar som<br />
ofte havnar utan<strong>for</strong> det som vert prioritert på dei store spesialiserte avdelingane. Den talmessig største<br />
gruppa brokk, er lyskebrokk som det skal opererast rundt 6000 av (vaksne) i Noreg årleg. Det betyr meir<br />
enn 1100 i vår region. Navlebrokk (2000) og arrbrokk (>2000) er dei andre store gruppene. Nye<br />
behandlingar, til dømes nettbaserte plastikkar, er dyre <strong>for</strong> sjukehusa på grunn av kostbart utstyr. Desse er<br />
likevel ein stor <strong>for</strong>del <strong>for</strong> pasientar og samfunn, med vesentleg redusert behov <strong>for</strong><br />
rekonvalesens/sjukmelding og <strong>for</strong> overnatting i sjukehus.<br />
Prosjektgruppa tilrår:<br />
- Det må sikrast at LIS- legane i dei tilhøyrande greinspesialitetane får sirkulert innom avdelingane<br />
der desse operasjonane vert gjort, og får mengdetrening under god supervisjon.<br />
- Det må gjerast ein grenseoppgang innan dei ulike gruppene <strong>for</strong> kva som skal prioriterast og kva<br />
<strong>for</strong> kriterier som skal ligge til grunn <strong>for</strong> dette.<br />
- Greinspesialitetane som dei aktuelle inngrepa høyrer inn under, må ta det faglege ansvaret også<br />
<strong>for</strong> dei litt mindre inngrepa innan sitt fagområde. Operasjonane kan delegerast til mindre klinikkar<br />
eller sjukehus, men ein del av desse «enklare» inngrepa må moderavdelingen alltid gjera i eigen<br />
klinikk av undervisningsomsyn.<br />
- Den viktigaste måten å effektivisere denne «generelle» <strong>kirurgi</strong>sk verksemda på kan best skje ved<br />
utbygging av dag<strong>kirurgi</strong>en. Det betyr at dei store sjukehusa må bygge ut dag<strong>kirurgi</strong>ske sentra der<br />
både <strong>for</strong>sking og undervisning får plass parallelt med effektive og gode pasient<strong>for</strong>løp.<br />
6.6. Traume/multitraumebehandling i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Ein alvorleg skadd pasient er ein person som har pådratt seg openbart alvorlege skader og/eller er<br />
sirkulatorisk/respiratorisk ustabil og/eller har vore utsett <strong>for</strong> høgenergetisk traume. Med openbart<br />
alvorleg skade meiner ein store blødingar eller knusingar, dislokerte bekkenbrot eller brot i lange<br />
røyrknoklar, ustabil brystkasse, stikk- og skotskader ovan<strong>for</strong> olboge og kne samt store brannskadar.<br />
34
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Talmessig dominerer menn mellom 15 og 60 år. Skader i hovud og bryst utgjer dei fleste alvorlege<br />
skadane, medan skader i hovud og skjelett er det som medfører tap av livskvalitet og funksjon. Trendane i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> viser ein auke i talet på traume <strong>for</strong> kvart år. Men talgrunnlaget er usikkert, mellom anna på<br />
grunn av ulik registerringspraksis.<br />
Ei nasjonal arbeidsgruppe nedsett av dei regionale helseføretaka leverte i desember 2006 ei innstilling med<br />
<strong>for</strong>slag til organisering av behandlinga av alvorleg skadde pasientar; traumesystem 16 . Med traumesystem<br />
meiner ein organisert <strong>plan</strong> <strong>for</strong> behandling av akutt skadde pasientar i ein definert region eller populasjon.<br />
Innstillinga vart følgt opp av <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> i styresak 109/08 17 :<br />
1. Styret sluttar seg til dei konklusjonane som er trekte i saksutgreiinga og legg til grunn ei vidareføring av arbeidet i regi<br />
av det regionale helseføretaket som inneber at det blir etablert gode og samanhengande tiltakskjeder <strong>for</strong> alvorleg skadde<br />
pasientar, bygd på prinsippa i rapporten Organisering av behandlinga av alvorleg skadde pasientar – Traumesystem.<br />
2. Haukeland universitetssjukehus blir definert som traumesenteret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> med systemansvar og<br />
sekretariatsfunksjon <strong>for</strong> nettverket, nemnt i vedtakspunkt 3. Det blir etablert stilling som traumekoordinator i <strong>Helse</strong><br />
Bergen.<br />
3. Det blir etablert eit nettverk som supplement til traumesenteret. Nettverket skal systematisere eit <strong>for</strong>pliktande<br />
samarbeidet på traumefeltet og ivareta ”følgje med” funksjonen. Stavanger universitetssjukehus skal leie nettverket.<br />
4. Tverrfaglegheit og dei tilsette sin medverknad må sikrast i det vidare arbeidet.<br />
Status <strong>for</strong> traumesystemet i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> per august 2012:<br />
• Det er etablert traumesystem i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> med traumesjukehus i Stavanger, Haugesund, Odda,<br />
Stord, Haukeland, Voss, Førde. HUS er hovudtraumesjukehus.<br />
• Det er etablert traumenettverk. Leiinga er delt på HUS og SUS: HUS er traumesenter; leiinga av<br />
traumenettverket ligg ved SUS.<br />
• Samarbeids<strong>for</strong>a er under innfasing.<br />
• Det er traumekoordinatorfunksjon på plass i alle føretaka<br />
• Fleire sjukehus har lite volum, kanskje <strong>for</strong> lite til å oppretthalde status<br />
• Det er ikkje alle sjukehus i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> som fyller krava som er sett i den nasjonale rapporten<br />
Prosjektgruppa si tilråding:<br />
• Prehospitale tenester må sjåast i lys av Nasjonal helse<strong>plan</strong> sine føringar om akuttfunksjonar.<br />
• Det bør vere eitt traumesjukehus (multitraume) i kvart føretak.<br />
• Sjukehuset må ha kompetent kirurg tilgjengeleg i døgnkontinuerleg vakt (jfr nasjonal<br />
traumerapport vedr bukpakking, suturar i lunge og hjarte etc.).<br />
• Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> er ein eigen hovudspesialitet som ikkje har krav om generell <strong>kirurgi</strong>.<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> må ha eitt vaktteam og generell <strong>kirurgi</strong> må ha eitt.<br />
16 http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-11-05/Sak%2010908%20B%20Vedlegg%201%20-<br />
%20Traumesystem_rapport.pdf<br />
17 http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-11-<br />
05/Sak%2010908%20B%20Organisering%20av%20behandlinga%20av%20alvorleg%20skadde%20pasientar%20-<br />
%20Traumesystem%20i%20<strong>Helse</strong>%20<strong>Vest</strong>.pdf<br />
35
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
6.7. Særskilte problemstillingar<br />
6.7.1. Bariatrisk og postbariatrisk <strong>kirurgi</strong><br />
Det blir utført bariatrisk (overvektreduserande) <strong>kirurgi</strong> i alle føretak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Omfanget er om lag 700<br />
pasientar årleg. I tillegg er det eit ukjent tal operasjonar som blir utførte ved private sjukehus, betalt av<br />
pasienten sjølv. Det har heilt klart vore ei indikasjonsgliding i retning av at pasientar med stadig lågare<br />
BMI og stadig yngre pasientar vert opererte. Dette faktum vert også <strong>for</strong>sterka av at det er mange private<br />
kommersielle sjukehus som er til dels svært aktive i å drive reklame <strong>for</strong> overvektsoperasjonar. I Danmark<br />
har utviklinga gått i motsett retning og BMI-grensa <strong>for</strong> å bli overvektsoperert er no sett til 50 18 . I Noreg<br />
er BMI-grensa (utan komorbiditet (fleire sjukdommar)) 40.<br />
Vi står uansett ova<strong>for</strong> ein svær auke innan postbaritrisk <strong>kirurgi</strong> (plastik<strong>kirurgi</strong> etter overvektsoperasjon).<br />
Nokre av dei opererte vil ha behov <strong>for</strong> fleire inngrep medan andre ikkje vil trenge inngrep i det heile.<br />
Behovet <strong>for</strong> postbariatrisk <strong>kirurgi</strong> vil kunne gå noko ned <strong>for</strong>di det er fleire unge som blir operert og der vil<br />
huda i stor grad stramme seg opp av seg sjølv, men di høgare BMI den opererte har di større blir behovet<br />
<strong>for</strong> postbariatrisk <strong>kirurgi</strong>.<br />
For dei som treng postbariatrisk <strong>kirurgi</strong> gjeld generelt at ein time bariatrisk <strong>kirurgi</strong> utløyser behov <strong>for</strong> inntil<br />
10 timars plastisk <strong>kirurgi</strong>. Basert på at det årleg blir operert 700 pasientar <strong>for</strong> sjukleg overvekt (lågt<br />
overslag) vil behovet <strong>for</strong> plastisk <strong>kirurgi</strong> bli følgande:<br />
350 – 210 pasientar vil årleg ha behov <strong>for</strong> (og truleg rett til) postbariatrisk <strong>kirurgi</strong>; dvs. 3500 – 2000<br />
operasjonstimer pr år eller 700 – 400 ekstra operasjonsstover pr. år.<br />
Haraldsplass Diakonale sjukehus gjer om lag 100 postbariatrisk operajonar i året, og det vert gjort 60<br />
postbariatriske operasjonar i Odda. Elles er det lite offentleg tilbod i regionen. Plastikk <strong>kirurgi</strong>sk avdeling<br />
ved HUS og SUS avviser i dag nær alle pasientar som er tilvist <strong>for</strong> å få utført postbariatrisk <strong>kirurgi</strong>.<br />
Grunngjevinga er mangel på kapasitet og spesialkompetanse.<br />
Private aktørar opererer desse pasientane i noko grad, men då kun pasientar med lite plager.<br />
Dei pasientane som har størst behov <strong>for</strong> postbariatrisk <strong>kirurgi</strong> blir ikkje operert i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Ingen<br />
plastikk-kirurgar ved HUS eller SUS har i dag kompetanse innan postbariatrisk <strong>kirurgi</strong> utover generell<br />
plastikk <strong>kirurgi</strong>.<br />
Fleire føretak har problem med å rekruttere plastikkirurgar, og særleg er det vanskeleg å behalde dei. Det<br />
er heller ikkje nok heimlar til å dekkje behovet. Innan dette spesielle området er det store<br />
kompetanseut<strong>for</strong>dringar og også problem med manglande operasjonsstover. Det er vidare problem med å<br />
ha eit godt nok tilbod til andre grupper, til dømes rekonstruksjonar etter brystkreft og brannskadar. Vi<br />
kjøper ein del tenester hos dei private, og dersom dette volumet vil auke kraftig vil det føre til at våre<br />
offentlege sjukehus i endå større grad misser fagfolk til den private marknaden. Erfaringane viser og at dei<br />
private institusjonane berre opererer dei friskaste av pasientane, og dei som treng det mest og som dermed<br />
har størst komplikasjonsrisiko har eit <strong>for</strong> dårleg tilbod.<br />
Prosjektgruppa si tilråding:<br />
• Det er behov <strong>for</strong> ein gjennomgang og harmonisering av indikasjonsstillinga <strong>for</strong> bariatrisk og<br />
postbariatrisk <strong>kirurgi</strong> – det må prioriterast likt i regionen<br />
18 http://www.regioner.dk/Aktuelt/Nyheder/2010/December/~/media/Filer/Sundhed/Retningslinjer%20<strong>for</strong>%20visitation%20og%20henvisni<br />
ng%20til%20fedme<strong>kirurgi</strong>_PDF.ashx<br />
36
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
• Alle føretak utfører bariatrisk <strong>kirurgi</strong>, og <strong>for</strong> dei pasientane som fyller kriteria <strong>for</strong> å få utført<br />
postbariatrisk <strong>kirurgi</strong> er ikkje behandlinga avslutta før dette er gjort.<br />
• Føretaka må sjølve sørge <strong>for</strong> at pasientane får tilbod om postbariatrisk <strong>kirurgi</strong>. Dette kan gjerast<br />
ved å bygge opp kompetanse i eige føretak, eller ved samarbeid med andre sjukehus. Døme her er<br />
funksjons<strong>for</strong>delinga mellom <strong>Helse</strong> Bergen og HDS. Kirurgane kan i nokon grad ivareta den<br />
postbariatriske <strong>kirurgi</strong>en: gastrokirurgar, generellkirurgar osb som har tileigna seg kompetanse på<br />
området – her må det gjerast føretaksspesifikke vurderingar.<br />
• Det er behov <strong>for</strong> både meir <strong>for</strong>sking og eit tettare regionalt samarbeid om denne pasientgruppa.<br />
6.7.2. Revma<strong>kirurgi</strong><br />
Prosjektgruppa har i eitt av sine møte fått presentert revma<strong>kirurgi</strong>en i regionen ved representant frå<br />
Haugesund sanitets<strong>for</strong>enings revmatismesykehus. På grunn av endringar i behandlingsmetodar og skifte til<br />
medikamentell behandling er talet på revma<strong>kirurgi</strong>ske inngrep halvert dei siste10 åra.<br />
Kirurgiske inngrep på denne pasientgruppa er komplisert og krev spisskompetanse utover generell<br />
ortopedisk kompetanse. Her inngår også eit tett samarbeid med revmatolog <strong>for</strong>di optimal<br />
sjukdomskontroll preoperativt har vist seg å redusere faren <strong>for</strong> komplikasjonar. Revmatologiske pasientar<br />
står ofte på tung immunsupprimerande behandling som medfører spesielle ut<strong>for</strong>dringar pre- og<br />
postoperativt.<br />
For å ivareta og utvikle revma<strong>kirurgi</strong>sk kompetanse er eit visst volum av pasientar ein føresetnad. Den<br />
spesifikke operasjonstekniske kompetansen kan <strong>for</strong> vanlege leddproteser som kne, hofter og skuldre, og 1<br />
CMC – arthroplastikkar (plastikk på hand/handrotsbein), stettast med deltaking i vanleg ortopedisk<br />
verksemd på arthrosepasientar.<br />
For operasjonar som til dømes alboge – og ankelproteser, proteser i MCP-ledd, omfattande synovectomiar<br />
på bløtvev i hand og fingrar samt nokre av inngrepa på føter er volumet klart mindre<br />
Blir volumet <strong>for</strong> lite må det bli vurdert om slik spesifikk revma<strong>kirurgi</strong>sk aktivitet og operasjonar skal<br />
samlast i færre sentra i regionen.<br />
Prosjektgruppa tilrår:<br />
• Kirurgiske inngrep på revmatologiske pasientar må <strong>plan</strong>leggast i tett samarbeid med<br />
revmatologisk spisskompetanse<br />
• Spesifikk revma<strong>kirurgi</strong> som har lite volum bør sentraliserast til èi eining i regionen med avansert<br />
protese<strong>kirurgi</strong> og med erfaring innan hand<strong>kirurgi</strong><br />
• Det bør vurderast å få ei felles fagleg leiing av det ortopediske fagmiljøet i <strong>Helse</strong> Fonna og HSR.<br />
6.7.3. Andre problemstillingar<br />
‣ Det pågår eit utgreiingsarbeid <strong>for</strong> barne<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> Bergen i samband med bygginga av nytt<br />
senter <strong>for</strong> barn, unge og psykosomatisk medisin (BUSP). Det er <strong>for</strong> tida 2 barnekirurgar i <strong>Helse</strong><br />
Bergen, og barneanestesiologar er ein vesentleg del av og føresetnad <strong>for</strong> barne<strong>kirurgi</strong>. 1 mill<br />
innbyggjarar er det som er sett opp som nedre grense <strong>for</strong> ein barne<strong>kirurgi</strong>sk avdeling og HUS bør<br />
kunne ha ei fullverdig barne<strong>kirurgi</strong>sk avdeling som skal tene <strong>Vest</strong>landet.<br />
‣ Det er også problemstillingar vedrørande ein del mindre «nisjer» innan dei einskilde fagområda<br />
som prosjektgruppa har drøfta. Det gjeld mellom anna behandling av anal<br />
inkontinens/bekkenbunnsdysfunksjonar og medfødde misdanningar. Pasientar med<br />
bekkendysfunksjonar er ei relativt stor gruppe. Ein del av desse pasientane har til no blitt operert i<br />
37
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Oslo, men utan at dette er definert som nasjonale funksjonar. Dette bør der<strong>for</strong> regionen sjølv ta<br />
ansvar <strong>for</strong>.<br />
‣ Prosjektgruppa har drøfta om komplikasjons<strong>kirurgi</strong>en, herunder infeksjonar etter ortopediske<br />
im<strong>plan</strong>tat, blir organisert godt nok i regionen. Det er viktig med medvit rundt dette fagområdet.<br />
Erfaring med tung komplikasjons<strong>kirurgi</strong> vil gå ned på grunn av nye operasjonsmetodar.<br />
Samstundes ser ein nye ut<strong>for</strong>dringar knytt til eldre og sjukare pasientar og fleire med høg<br />
BMI/diabetes. Der<strong>for</strong> et det viktig med godt samarbeid på tvers av føretaksgrensene og mellom<br />
sjukehusa. Tett regionalt samarbeid der fagfolka kjenner kvarandre vil sikre betre dialog og gjere<br />
det lettare å sende pasientar frå seg dersom det er behov <strong>for</strong> det. I nokre tilfelle vil det vere nok<br />
med tett dialog mellom sjukehusa. Dei store sjukehusa har eit spesielt ansvar dersom pasientar<br />
med komplikasjonar blir overført frå mindre einingar; både i høve til korleis fagfolk blir mottekne<br />
og at ein har kapasitet til dette.<br />
‣ <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> sitt styre har vedteke (styresak 91/06) at det skal etablerast to «aksar» <strong>for</strong> karkirugi i<br />
regionen: <strong>Helse</strong> Førde- <strong>Helse</strong> Bergen og <strong>Helse</strong> Fonna- <strong>Helse</strong> Stavanger. Dette vedtaket er ikkje<br />
følgt opp, og det er behov <strong>for</strong> gjennomgang og avklaring.<br />
‣ Urininkontinens etter radikale prostatektomier og andre skader/sjukdomar i urinvegar kan<br />
behandlast operativt med im<strong>plan</strong>tat («kunstige lukkeordningar»). Dette er kostbar og krevjande<br />
<strong>kirurgi</strong> som bør samlast på ein stad. HUS har teke opp denne behandlinga og bør halde fram med<br />
den.<br />
‣ Nokre dysfunksjonar i mellomgolv, magesekk, øvre del av tramsystemet og endetarm kan<br />
behandlast med ulike typar pacemakere og im<strong>plan</strong>terte stimulatorar. Utgreiing og behandling av<br />
desse relativt få men krevjande tilstandane bør samlast på ein stad. HUS har etablert eller er i ferd<br />
med å etablere desse tilboda og bør halde fram med det.<br />
Prosjektgruppa tilrår:<br />
• Barne<strong>kirurgi</strong>: Ein bør avvente utgreiinga om barne<strong>kirurgi</strong> som <strong>Helse</strong> Bergen har under arbeid i<br />
samband med bygginga av BUSP, før det vert tatt stilling til eventuelle endringar i regionen.<br />
• Kolorektal<strong>kirurgi</strong>: Det er behov <strong>for</strong> å strukturere eit regionalt opplegg <strong>for</strong> behandling av dei små<br />
«nisjene» innan fagområdet som ikkje er definert som nasjonale funksjonar, der det går klart fram<br />
kor desse pasientane skal tilvisast. Kompetansen til å operere bekken- dysfunksjonar må styrkast<br />
og kvart føretak må kunne handtere desse problemstillingane.<br />
• Komplikasjons<strong>kirurgi</strong>: Det bør etablerast ei regional faggruppe <strong>for</strong> komplikasjons<strong>kirurgi</strong>en<br />
• Kar<strong>kirurgi</strong>: Styrevedtaket om kar<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (sak 91/06), må følgjast opp så snart som<br />
mogeleg. HUS kallar inn det kar<strong>kirurgi</strong>ske miljøet i regionen til møte <strong>for</strong> å få felles dialog rundt<br />
dette tema og felles <strong>for</strong>ståing av korleis vedtaket skal implementerast.<br />
• Im<strong>plan</strong>tat<strong>kirurgi</strong> innan urologi og gastro<strong>kirurgi</strong>: Denne type <strong>kirurgi</strong> bør samlast ein stad i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>.<br />
6.8. Samhandlingsre<strong>for</strong>ma og <strong>kirurgi</strong><br />
Erfaringane viser at samhandlingsre<strong>for</strong>ma har virka inn på pasient<strong>for</strong>løpa. Kommunane har fått eit<br />
betydeleg større ansvar <strong>for</strong> å ta i mot utskrivingsklare pasientar, og re<strong>for</strong>ma vil kunne utnyttast til betre<br />
rehabilitering i kommunane med moglegheiter <strong>for</strong> kortare liggetid i sjukehus.<br />
På sikt vil re<strong>for</strong>ma truleg ha liten innverknad på sjølve den operative aktiviteten, og alders-og<br />
befolkningsutviklinga tilseier at behovet <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> vil auke.<br />
38
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
God behandling og effektive pasient<strong>for</strong>løp er endå viktigare når pasientane ligg kort tid inne i sjukehuset.<br />
Spesialisthelsetenesta sine oppgåver må tydeleggjerast, og kommunane sine moglegheiter <strong>for</strong> å ivareta<br />
postoperativ rehabilitering bør styrkast.<br />
Kommunane skal utvikle eit kommunalt tilbod om døgnopphald <strong>for</strong> øyeblikkeleg hjelp innan 1.1.2016, då<br />
dette blir ei lovpålagt oppgåve. I alt skal det opprettast 100 øh-senger <strong>for</strong> 8-, 24- og 72 timars opphald i<br />
regionen 19 .<br />
Ein del fleire oppgåver som til dømes kontrollar etter operative inngrep skal overførast frå<br />
spesialisthelsetenesta til kommunane.<br />
6.9. Kirurgifaga og andre medisinske spesialitetar<br />
Trendane viser at kompleksiteten i den <strong>kirurgi</strong>ske behandlinga aukar, og behovet <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> aukar i takt<br />
med dei demografiske endringane i samfunnet.<br />
Andre fagfelt utviklar seg og og vil påverke <strong>kirurgi</strong>sk behandling: Radiologi, med blokking, embolisering,<br />
stenting, målretta medisinering og ikkje minst betra biletdiagnostikk. Indremedisin med medikamentelle<br />
behandlingar som erstattar <strong>kirurgi</strong> (slik som streptolyse). Laboratoriefag med fleire og meir spesifikke<br />
diagnostiske moglegheiter.<br />
Andre medisinske spesialitetar og støttefunksjonar har avgjerande betyding <strong>for</strong> å få gjennomført utgreiing<br />
og få ei diagnostisk avklaring. Dette må prioriterast <strong>for</strong> å få korta ned tida pasientane må vente på svar.<br />
Utvida indikasjonar fører til større og meir avanserte inngrep, som igjen fører til fleire komplikasjonar som<br />
blir vanskelegare å handtere. Dette inneber behov <strong>for</strong> kompetanse frå kirurgar og anna ekspertpersonale<br />
(<strong>kirurgi</strong>, anestesi, intervensjonsradiologi, intensivmedisin og infeksjonsmedisin). Det vert sett krav til meir<br />
avansert infrastruktur <strong>for</strong> å driva slik verksemd i framtida.<br />
7. Kvalitet, prioritering og pasienttryggleik<br />
7.1. Kvalitetssatsinga i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal tilby helsetenester av høg kvalitet. Det betyr at helsetenestene skal ha effekt, vere trygge og<br />
tilgjengelege, involvere brukarane, vere samordna og prega av kontinuitet og utnytte ressursane på ein god<br />
måte (<strong>Helse</strong> 2020).<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> gjennomfører ei langsiktig regional kvalitetssatsing som har fokus på kjerneverksemda<br />
pasientbehandling. Kvalitetssatsinga er heimla i styresak 129/09 20 og er lokalt <strong>for</strong>ankra i helseføretaka og<br />
sentralt koordinert av <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Kvalitetssatsinga er omfattande og breispektra, og har følgande mål:<br />
• Det skal vere ein kultur <strong>for</strong> læring og betring, der organisasjonen kollektivt lærer av feil og<br />
systemsvikt.<br />
• Systematisk kvalitetsarbeid skal vere integrert og prioritert i verksemda på lik linje med andre<br />
hovudoppgåver og som ein del av den daglege verksemda.<br />
• Føretak og institusjonar skal ta sjølvstendige initiativ til eigne tiltak i kvalitetsarbeidet i større<br />
omfang enn tidlegare.<br />
19 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/pressesenter/pressemeldinger/2012/veiledningsmatriell-<strong>for</strong>-etablering-av-oy.htmlid=673750<br />
20 http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-12-<br />
12/Sak%2012408%20B%20Vidarefring%20og%20styrking%20av%20kvalitetssatsinga%20i%20<strong>Helse</strong>%20<strong>Vest</strong>%202009%20-%20<strong>2013</strong>.pdf<br />
39
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
• Føretak og institusjonar skal bruke resultat frå kvalitetsindikatorar, medisinske kvalitetsregister,<br />
pasientsikkerheitssystem, tilsynsrapportar og erfaringar frå brukarane <strong>for</strong> å <strong>for</strong>betre og justere<br />
tenestene.<br />
Kvalitetssatsinga i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> bygger på 4 pillarar:<br />
1. Kunnskap – som grunnlag <strong>for</strong> fagleg verksemd<br />
2. Brukar- og pasientfokus – møte pasientane og pasientane sine behov på ein god måte<br />
3. Pasienttryggleik – trygge og sikre tenester; redusere risiko <strong>for</strong> utilsikta hendingar<br />
4. Monitorering – dokumentere resultat; som grunnlag <strong>for</strong> <strong>for</strong>betring og <strong>for</strong> å vise fram at<br />
spesialisthelsetenesta leverer det samfunnet ønskjer<br />
Kvalitetssatsinga er vidare <strong>for</strong>ankra i styringsdokument 2010-2012 der det mellom anna er gitt følgande<br />
føringar: Gjennom å delta i Kvalitetssatsinga og Pasienttryggleikskampanjen skal helseføretaka arbeide <strong>for</strong><br />
å redusere talet på og konsekvensane av uønska hendingar som fører til skade på pasientar, og byggje<br />
strukturar og kultur som borgar <strong>for</strong> god pasienttryggleik.<br />
Den nasjonale pasienttryggleikskampanjen vart starta i 2011. Føringane <strong>for</strong> dette arbeidet er heimla i<br />
føretaksprotokoll <strong>for</strong> 2011 og i oppdragsdokument <strong>for</strong> 2011. Den nasjonale pasienttryggleikskampanjen<br />
blir i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> koordinert via kvalitetssatsinga. Tiltaka i innsatsområda til kampanjen blir søkt<br />
gjennomførte som felles regionale prosjekt der eitt føretak er pådrivar og dei andre deltek. Prosjekta blir<br />
delfinansierte via kvalitetssatsinga og ressursar i helseføretaka kan fristillast til <strong>for</strong>målet.<br />
Regjeringa har vidare varsla at den vil legge fram stortingsmelding om kvalitet og pasienttryggleik hausten<br />
2012. Meldinga skal dekke heile helse- og omsorgstenesta og tannhelsetenesta og skal danne grunnlaget<br />
<strong>for</strong> det vidare arbeidet med kvalitet og pasienttryggleik.<br />
7.2. Sentrale arbeidsområde – faglege retninglinjer og<br />
kvalitetsregister<br />
7.2.1. Kvalitetsregister<br />
I Oppdragsdokumentet 2011 til <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> står følgande: <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal sikre at eigne einingar er i stand til å<br />
levere og bruke data frå alle godkjende nasjonale medisinske kvalitetsregister, mellom anna sikre infrastruktur som gjer det<br />
mogeleg med elektronisk kommunikasjon mellom eigne avdelingar og dei nasjonale medisinske kvalitetsregistera.<br />
Det eksisterer eit stort tal <strong>kirurgi</strong>ske kvalitetsregister i regionen, både lokale (føretaksspesifikke), regionale<br />
(få) og nasjonale. Dei mest kjende er dei nasjonale ortopediske registera som Nasjonalt register <strong>for</strong><br />
leddproteser og det Nasjonale hoftebruddregisteret. Registera har sitt utgangspunkt i fagmiljøa og har<br />
der<strong>for</strong> ulik design, ulike databasar etc. Arbeidet i dei nasjonale registera blir no samordna i ei nasjonal<br />
satsing med Senter <strong>for</strong> klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE; <strong>Helse</strong> Nord RHF si analyseeining)<br />
som koordinerande eining. På bakgrunn av den ulike rapporteringa er det vanskeleg å bruke registera på<br />
ein einskapleg måte. Eit vel fungerande register legg til rette <strong>for</strong> openheit og innsyn og må inkludere alle<br />
<strong>kirurgi</strong>ske verksemder, også dei private.<br />
Register bør også kunne måle funksjon og livskvalitet. Behovet og nytteverdien av eit felles regionalt<br />
kvalitetsregister/komplikasjonsregister (<strong>for</strong> all operativ verksemd) bør utgreiast og eventuelt etablerast.<br />
Registeret må vere tilgjengeleg via PAS. Registeret bør anten vere knytt til diagnosen eller det må<br />
etablerast eit eige komplikasjonsregister.<br />
40
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
I <strong>vedlegg</strong> 5 følger ei oversikt over lokale, regionale og nasjonale register knytt til <strong>kirurgi</strong>. Det er stor fagleg<br />
interesse <strong>for</strong> kvalitetsregister. Med svært få unntak er det likevel slik at registera først og fremst vert sett på<br />
som faglege instrument <strong>for</strong> (vitskapeleg) dokumentasjon av oppnådde resultat. I langt mindre grad vert<br />
resultata brukt <strong>for</strong> opne diskusjonar internt i fagmiljøa/avdelingane/einingane som grunnlag <strong>for</strong> betring,<br />
og som hovudregel er ikkje resultata tilgjengelege verken <strong>for</strong> sjukehusleiing, eigar eller befolkninga.<br />
American College of Surgeons publiserte i juni 2012 eit policydokument 21 som mellom anna seier at<br />
resultata etter behandling/operasjonar skal vere opne og tilgjengelege. Vidare konkluderer Lege<strong>for</strong>eninga<br />
sitt policydokument «Med kvalitet som ledestjerne» 22 med at «Åpenhet rundt resultater må vere<br />
hovedregelen og baseres på gode prosesser i <strong>for</strong>hold til hvilke mål som skal presenteres på hvilket nivå».<br />
Prosjektgruppa ser det som svært viktig å sikre leverense til nasjonale kvalitetsregister og resultat frå<br />
registera må nyttast til kvalitets<strong>for</strong>betring og til opne, felles faglege diskusjonar.<br />
7.2.2. Retningslinjer<br />
Kunnskapsbaserte faglege retningslinjer er eit grunnleggande element <strong>for</strong> å sikre kvalitet og trygg<br />
behandling. Det er utvikla ei rekkje nasjonale faglege retningslinjer, særleg innan kreftområdet, og fleire er<br />
i vente. Men <strong>for</strong> dei mest vanlege <strong>kirurgi</strong>ske inngrepa er der få eller ingen retningslinjer.<br />
Tabell med oversikt over nasjonale, regionale og lokale faglege retningslinjer <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>sk behandling i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> er samla i <strong>vedlegg</strong> 6 til rapporten.<br />
Prosjektgruppa meiner at det er behov <strong>for</strong> å etablere felles faglege retningslinjer, og at dette er ei naturleg<br />
del av styrkinga av det faglege samarbeidet i regionen jfr kapittel 8. Lokale retningslinjer må regelmessig<br />
gjennomgåast og reviderast, og gjerast gjeldande <strong>for</strong> heile regionen.<br />
<strong>Helse</strong> Bergen fikk i sitt styringsdokument <strong>for</strong> 2003 følgande oppdrag:<br />
<strong>Helse</strong> Bergen HF har: ansvar <strong>for</strong> å koordinere utarbeidelse av faglige retningslinjer på minimum to av de hyppigste<br />
diagnoser innen hvert av de kliniske fagområder<br />
Prosjektgruppa ser at det framleis er behov <strong>for</strong> å utarbeide retningslinjer <strong>for</strong> hyppige diagnosar og vil tilrå<br />
at <strong>Helse</strong> Bergen tar eit ansvar <strong>for</strong> dette arbeidet.<br />
Dei fleste føretaka har elektroniske/nettbaserte metodebøker med prosedyrar og retningslinjer <strong>for</strong><br />
pasientbehandling og pleie, og har slik gjort dei tilgjengelege også <strong>for</strong> helsepersonell utan<strong>for</strong> sjukehuset.<br />
Retningslinjene bør gjerast opne og tilgjengelege <strong>for</strong> alle og vere tilgjengelege på <strong>Helse</strong>biblioteket sine<br />
nettsider.<br />
7.2.3. Tiltak <strong>for</strong> lærande kultur<br />
Hovud<strong>for</strong>målet med å registere avviksmeldingar er å lære av dei feila som blir gjort. For å sikre ei<br />
systematisk og målretta oppfølging av avviksmeldingar, feil og komplikasjonar må det skapast ein kultur<br />
<strong>for</strong> dette. Det inneber mellom anna evne og vilje til opne, tverrfaglege diskusjonar/møte som må<br />
organiserast på faste tidspunkt og med obligatorisk frammøte. Her finst det internasjonale «malar» og<br />
tilnærmingar, til dømes med såkalla «M&M (Mortality and morbidity) meetings», der årsaksanalyser (Root<br />
cause analysis) er viktige.<br />
21 http://www.facs.org/fellows_info/bulletin/2012/june12bullet.html<br />
22<br />
http://lege<strong>for</strong>eningen.no/PageFiles/26457/Med%20kvalitet%20som%20ledestjerne.pdf<br />
41
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
For å få til læring er fagmiljøa avhengige av systematiske tilbakemeldinger med rapportar som viser<br />
utvikling av til dømes avviksmeldingar i SYNERGI og meldingar frå Kvalitetsutvala 23 . Det må leggast til<br />
rette organisatorisk <strong>for</strong> møte-stadar/<strong>for</strong>a <strong>for</strong> å drøfte desse. Føretaka må sikre rutinemessige<br />
tilbakemeldingar og drøftingar av avviksmeldingar og av rapportar frå kvalitetsutvala. Det er eit unytta<br />
potensiale <strong>for</strong> å bruke tilbakemeldingar frå Kvalitetsutvala meir aktivt i oppfølging av svikt, uhell og<br />
nestenuhell. Statens helsetilsyn har vist til at sjukehusa har oppretta kvalitetsutval, men at det framleis er<br />
ein mangel ved at systematiske tilbakemeldingar manglar, og at bruken av tilbakemeldingar kan bli betre.<br />
Kvalitetsutvala sitt arbeid må der<strong>for</strong> revitaliserast.<br />
Skademeldingane frå Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og behandlinga av desse kan og nyttast meir<br />
aktivt i kvalitetsarbeidet i føretaka.<br />
7.3. Pasienttryggleik<br />
Som første land i verda har Noreg kartlagt omfanget av pasientskadar ved sjukehusa i 2010 og 2011.<br />
Samtidig starta pasienttryggleikskampanjen "I trygge hender" i 2011 <strong>for</strong> å redusere talet på pasientskader 24 .<br />
Resultata frå ein stor studie som omfattar 28 europeiske land og som nyleg er publisert i The Lancet 25<br />
viser at norske sjukehus er mellom dei tryggaste i Europa når det gjeld komplikasjonar under og etter<br />
operasjonar. Norsk pasientregister melder at det var færre dødsfall i norske sjukehus i 2011 enn i 2010.<br />
Del pasientopphald som førte til skade var det same i 2011 som i 2010 (16 prosent). Det var heller ingen<br />
endringar i delen skadar som førte til <strong>for</strong>lenga sjukehusopphald eller alvorlegare konsekvensar (9 prosent).<br />
Ved systematisk gransking av journalar <strong>for</strong> 1400 pasientar som hadde vore innlagte ved somatiske<br />
sjukehus i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> i 2010, blei det funne 195 skadar hos 182 pasientar. Legemiddelrelaterte skadar,<br />
infeksjonar og fall var dei vanlegaste skadetypane. Journalgranskinga var gjort med metoden Global<br />
Trigger Tool, GTT. Denne skil ikkje mellom skadar som kan hindrast og dei som ikkje kan hindrast, men<br />
den nasjonale pasienttryggleikskampanjen peikar på at studiar har vist at om lag 50 % av alle pasientskadar<br />
kan hindrast. Omrekna betyr dette at 69 pasientar blir skadde kvar dag i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> og at om lag 35 skadar<br />
per dag kan hindrast. I heile materialet peikar legemiddelrelaterte skadar, infeksjonar og fall seg ut. Blant<br />
dei alvorlege skadane utgjer trombose/emboli og blødningar over ein fjerdedel av alle skadar.<br />
Det er ei målsetjing å halvere talet på skader innan fem år og fjerne dei alvorlege skadane.<br />
7.4. Prioritering<br />
Kirurgien har to typar prioriteringsut<strong>for</strong>dringar:<br />
• i arbeidet med ventelister og ventelistehandtering som i hovudsak handlar om å ivareta<br />
pasientrettane<br />
• ved at særskilde pasientgrupper eller behandlingstilbod vert løfta fram (det vil sei blir prioriterte)<br />
utan at det dermed vert drøfta ope kva grupper eller behandlingstilbod som då må vente eller får<br />
eit dårlegare tilbod.<br />
7.4.1. Venteliste og ventelistehandtering<br />
Tabell 5 viser mellom anna del pasientar som får rett til nødvendig helsehjelp. Det er til dels store<br />
skilnader mellom føretaka i del pasientar som får denne retten sjølv innan same fagområde. Dette tyder på<br />
23 Alle sjukehus skal etter Sykehuslovens §18b ha kvalitetsutvalg.<br />
24<br />
http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/<br />
25<br />
http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2812%2961148-9/fulltext<br />
42
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
at praksisen i føretaka knytt til prioriteringsrettleiarane er ulik i regionen og fører til ulik prioritering på<br />
<strong>Vest</strong>landet. Dette trugar prinsippet om likeverdig helsetenestetilbod. Noko skilnad må aksepterast, men<br />
store (> 10 %) skilnader kan vanskeleg <strong>for</strong>klarast ut frå andre tilhøve enn ulik fagleg praksis.<br />
Det har vore gjennomført ei rekke opplæringstiltak i regionen i samband med innføring av<br />
prioriteringsrettleiarane, mellom anna er det stilt krav til gjennomføring av e-læringskurs. Det vil likevel<br />
alltid ligge eit fagleg skjøn til grunn <strong>for</strong> vurderinga. Prosjektgruppa meiner at det er svært viktig å få på<br />
plass lik prioriteringspraksis i regionen og at det framleis er behov <strong>for</strong> vidare opplæring på dette området.<br />
Dette er òg eit område som bør inngå i eit tettare regionalt fagleg samarbeid.<br />
7.4.2. «Løynde» prioriteringsvridingar<br />
I pkt. 7.7.1 om bariatrisk (overvekts<strong>kirurgi</strong>) og postbariatrisk <strong>kirurgi</strong> ser vi at det er ein stadig auke i talet<br />
på desse operasjonane. Frå ca. 40 pr år i 2002 til om lag 700 pr år no. I tillegg kjem følgeeffektar i <strong>for</strong>m av<br />
postbariatrisk <strong>kirurgi</strong> (pastikkoperasjonar) som er svært ressurskrevjande.<br />
Plastikk-kirurgane er ein avgrensa ressurs. Dersom dei vert pålagde hovedtyngda av arbeidet med<br />
rekonstruktiv <strong>kirurgi</strong> (etter brystkreft) og det skjer ein auke i omfanget av desse operasjonane, vil det<br />
medføre nedprioritering av andre oppgåver utan dette har vore eit bevisst og diskutert val. Dei<br />
postbariatriske operasjonane er ressurskrevjande <strong>kirurgi</strong> som og vil kunne medføre nedpriroritering av<br />
andre oppgaver. Det å prioritere opp enkeltgrupper utan at andre grupper blir prioritert ned vil medføre<br />
prioriteringsvridningar som også kan få konsekvensar <strong>for</strong> rekonstruktiv kreft<strong>kirurgi</strong> m.a.<br />
7.4.3. Andre prioriteringsut<strong>for</strong>dringar<br />
Internasjonalt har det vore diskusjonar både i fagtidskrift og i media 26 om bruken av <strong>kirurgi</strong> i slutten av<br />
livet. Prosjektgruppa har ikkje hatt tid til utfyllande analyser av denne problemstillinga. Først og fremst<br />
manglar vi gode data frå Noreg og frå <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Gruppa meiner at denne problemstillinga må sjåast i<br />
samanheng med strategi<strong>plan</strong>en <strong>for</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF (<strong>Helse</strong> 2020), den merksemd som<br />
prioriteringsarbeidet har fått der og dei <strong>for</strong>slaga til vidare arbeid som er skissert i <strong>plan</strong>en.<br />
7.4.4. Høyring – endringar i pasient- og brukerrettighetsloven<br />
<strong>Helse</strong>- og omsorgsdepartementet <strong>for</strong>eslår endringar i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 og<br />
lovendringar <strong>for</strong> å implementere pasientrettsdirektivet i norsk lovgivning. Under følger fire sentrale <strong>for</strong>slag<br />
til lovendringar jf. høyringsnotatet 27<br />
• Fristen <strong>for</strong> retten til vurdering blir endra frå innan 30 til innan 10 virkedagar. Tilvisingane bør<br />
vurderast <strong>for</strong>tløpande, og seinast innan 10 virkedager.<br />
• Når vurdering av tilvisning viser at pasienten har behov <strong>for</strong> helsehjelp skal spesialisthelsetenesta,<br />
innan 10 virkedagar, gje in<strong>for</strong>masjon om tidspunkt <strong>for</strong> når utgreiing eller behandling skal starte.<br />
Der det er mogleg bør in<strong>for</strong>masjonen vere så konkret at pasienten får vite kva dato og klokkeslett<br />
(time) han eller ho skal møte opp <strong>for</strong> utgreiing eller behandling.<br />
• Skiljet mellom pasientar med og utan rett til nødvendig spesialisthelseteneste blir oppheva.<br />
Forslaget inneber at i staden <strong>for</strong> å operere med tre grupper av pasientar innan<br />
spesialisthelsetenesta, blir det nå kun to grupper. Ei gruppe som har behov <strong>for</strong><br />
26<br />
http://www.nytimes.com/2011/10/06/health/research/06medicare.html<br />
27<br />
http://www.regjeringen.no/pages/38086147/horeingsnotat-atg1.pdf<br />
43
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
spesialisthelseteneste og som får rett til nødvendig spesialisthelseteneste, og ei gruppe som blir<br />
avvist eller vist tilbake til kommunal helse- og omsorgsteneste <strong>for</strong>di dei ikkje har behov <strong>for</strong><br />
spesialisthelseteneste. Vurderinga av om ein pasient har rett til nødvendig spesialisthelseteneste<br />
fell saman med den helsefaglige vurderinga av behov. Dersom ei helsefagleg vurdering tilseier at<br />
pasienten har behov <strong>for</strong> spesialisthelseteneste, kan helsepersonellet også tildele vedkommande ein<br />
rett utan å måtte gjere ei vurdering av om behovet er stort nok til å oppfylle visse juridiske vilkår<br />
<strong>for</strong> å få ein rett slik det er krav om i dag.<br />
• Dersom det er fare <strong>for</strong> fristbrot skal spesialisthesetenesta ta kontakt med HELFO <strong>for</strong> å sikre<br />
alternative tjenestetilbod til pasienten - ikkje pasienten som i dag.<br />
Dersom dette <strong>for</strong>slaget blir vedteke vil det få konsekvensar <strong>for</strong> arbeidet med prioritering i føretaka.<br />
Retninglinjer og rutiner må endrast og det vil krevje ytterlegare opplæring. Det vil bli ei ut<strong>for</strong>dring å følge<br />
prioriteringspraksis i føretaka og ventetider knytt til dei høgast prioriterte pasientane. Dette kan føre til<br />
mindre openheit om prioritering og fare <strong>for</strong> ulik prioritering i føretaka.<br />
Prosjektgruppa sine tilrådingar knytt til kvalitet, prioritiering og pasienttryggleik:<br />
• Behovet <strong>for</strong> og nytteverdien av eit felles regionalt kvalitetsregister/komplikasjonsregister (<strong>for</strong> all<br />
operativ verksemd) må greiast ut og eveventuelt etablerast. Registeret må vere tilgjengeleg via<br />
PAS. Registeret bør anten vere knytt til diagnosen eller det må etablerast eit eige<br />
komplikasjonsregister.<br />
• Det må sikrast leverense til nasjonale kvalitetsregister<br />
o Resultat frå registera må nyttast til kvalitets<strong>for</strong>betring og til opne, felles faglege<br />
diskusjonar<br />
o Offentleggjering av resultat (opne samanlikningar)<br />
• Det bør utarbeidast felles regionale retningslinjer <strong>for</strong> dei mest vanlege <strong>kirurgi</strong>ske inngrepa<br />
(storvolum-<strong>kirurgi</strong> – både generell <strong>kirurgi</strong> og ortopedi, den «generelle» <strong>kirurgi</strong>en) med<br />
kvalitetskrav, standardar og resultatrapportering tilsvarande som <strong>for</strong> lågvolum<strong>kirurgi</strong>.<br />
• Fullføring av arbeidet med «kvalitetsportal» <strong>for</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF (jf eiga utgreiing)<br />
• «Trygg <strong>kirurgi</strong>» vert fullt ut implementert ved alle føretak i opprinneleg <strong>for</strong>m innan 2014.<br />
• Harmonisere prioriteringspraksis mellom helseføretaka på spesialitets- og greinspesialitets nivå.<br />
• Innføre ordning med komplikasjonsmøter (M&M meetings)<br />
• Etablere rutinemessige tilbakemeldingar og drøftingar av avviksmeldingar og av rapportar frå<br />
kvalitetsutvala.<br />
8. <strong>Regional</strong>t fagleg samarbeid<br />
Det har frå starten av sjukehusre<strong>for</strong>ma vore eit ynskje å bygge saman fagmiljøa i regionen. Eit initiativ i<br />
2003 viste at tida den gongen ikkje var moden <strong>for</strong> dette. Men innan einskilde fagområde eksisterer det,<br />
eller har det eksistert, fagleg samarbeid som er initiert av fagmiljøa sjølve: urologi, ortopedi, gynekologi,<br />
gastro, bryst/endokrin, kar<strong>kirurgi</strong>. Videokonferansar vert nytta systematisk av fleire av fagområda, til<br />
dømes i samband med drøfting av pasientar med gynekologisk kreft.<br />
Prosjektgruppa meiner at det no er viktig å etablere eit meir <strong>for</strong>melt regionalt fagleg samarbeid innan ein<br />
del avgrensa område. Det er behov <strong>for</strong> å harmonisere indikasjonsstilling, harmonisere prioritering og<br />
etablere felles faglege retningslinjer. Felles metodebøker og retningslinjer er blitt etterspurde på nytt.<br />
Det er viktig at eit slikt samarbeid vert organisert innan den eksisterande strukturen i føretaka og ikkje<br />
«lever sitt eige liv» der rapporteringslinjene <strong>for</strong>t kan bli uklare og svekke den <strong>for</strong>melle leiarfunksjonen.<br />
Utspel må vere <strong>for</strong>ankra lokalt, og det er eit leiaransvar å sørge <strong>for</strong> at det faglege samarbeidet fungerer.<br />
44
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Prosjektgruppa går inn <strong>for</strong> å etablere tidsavgrensa grupper som får eit klart mandat/oppdrag, og som vert<br />
peika ut av <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>.<br />
Prosjektgruppa tilrår:<br />
• <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> bør prøve ut ein pilot med tidsavgrensa faglege arbeidsgrupper <strong>for</strong> å løyse konkrete<br />
arbeidsoppgåver<br />
o Relevante område er i første omgang omgang komplikasjons<strong>kirurgi</strong>, overvekts<strong>kirurgi</strong> og<br />
brystrekonstruksjon.<br />
• Det bør haldast minimum eitt årleg fagleg møte mellom alle føretaka innan dei ulike faggruppene<br />
inkludert faglege leiarar og avdelingssjefar.<br />
• Det bør etablerast faggruppe <strong>for</strong> harmonisering av prioritering og faglege retningslinjer innan<br />
urologi, ortopedisk og gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong><br />
• Faggruppene kan til dømes etablerast <strong>for</strong> tre år om gongen.<br />
9. Kapasitetsut<strong>for</strong>dringar, flaskehalsar og ressursbehov<br />
9.1. Hovudtrekk<br />
Prosjektgruppa har ikkje nytta modellar (SINTEF, Hospitalitet, andre) der ein freistar å estimere<br />
framtidige behov, først og fremst <strong>for</strong> behovet <strong>for</strong> døgnplassar (senger). Prosjektgruppa har valt ei meir<br />
deskriptiv tilnærming der hovudtrekka vert løfta fram. Behova og føresetnadene i dei fire helseføretaka er<br />
ulike og detaljerte vurderingar må der<strong>for</strong> tilpassast lokale tilhøve. Hovudtrekk og element som vert omtalt<br />
i dette kapittelet må likevel inngå i slike vurderingar.<br />
9.1.1. Demografiske endringar<br />
Dei demografiske endringane i Noreg og i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>-regionen er vesentlege, og vil saman med utviklinga<br />
i sjukdomspanoramaet hos den aukande delen av eldre utgjera dei største ut<strong>for</strong>dringane <strong>for</strong> helsetenesta i<br />
tida som kjem.<br />
Folketalet i føretaksområdet er venta å auke med om lag 18 prosent fram til 2025. Befolkningsveksten<br />
viser betydeleg ulikskap internt i regionen med ein auke på 22,4 % i <strong>Helse</strong> Stavanger fram mot 2025 og<br />
tilsvarande 7,6 % i <strong>Helse</strong> Førde (tabell 7).<br />
Tabell 7: Befolkningsutvikling 2012 – 2025 etter helseføretaksområde<br />
Endring Endring Endring Endring<br />
<strong>Helse</strong>føretak 2012 2020 2025 2012 - 2020 2012 - 2025 2012 - 2020 2012 - 2025<br />
<strong>Helse</strong> Førde 108 201 113 340 116 446 4,7 % 7,6 % 5 139 8 245<br />
<strong>Helse</strong> Bergen 420 521 471 649 500 186 12,2 % 18,9 % 51 128 79 665<br />
<strong>Helse</strong> Fonna 174 119 190 918 200 799 9,6 % 15,3 % 16 799 26 680<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger 339 045 388 016 414 949 14,4 % 22,4 % 48 971 75 904<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 1 041 886 1 163 923 1 232 380 11,7 % 18,3 % 122 037 190 494<br />
Kjelde: Statistisk sentralbyrå<br />
Det er særskilt auken i folketalet hos dei «eldre eldre» som vil <strong>for</strong>me og prege behova <strong>for</strong><br />
spesialisthelseteneste innan dei <strong>kirurgi</strong>ske faga. Til dømes vil det bli 30 % fleire eldre over 70 år og 30 %<br />
auke i kreftførekomst fram mot 2025 og 2030 (SSB og Kreftregisteret).<br />
45
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Ei betre helseteneste gjer at mange lever med sjukdommar som før var dødelege. Stadig fleire lever lenge<br />
med sjukdom og seinverknader av behandling. Utviklinga stiller store krav til tilgang på økonomiske<br />
ressursar og kompetente helsearbeidarar.<br />
9.1.2. Hovudtrekk ved <strong>kirurgi</strong>sk verksemd i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Ein diskusjon om framtidige ressursbehov må ha sentrale trekk ved verksemda i helseføretaka knytt til<br />
<strong>kirurgi</strong>sk aktivitet som utgangspunkt.<br />
SINTEF utførte i 2011 nokre analyser (basert på 2009 tal) 28 som viser at vi generelt behandlar færre<br />
pasientar i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> enn dei andre regionane innan dei <strong>kirurgi</strong>ske fagområda. Faktiske behandlingsrater<br />
(dvs per 1000 innbyggjarar) <strong>for</strong> døgnpasientar (elektive og ØH; <strong>kirurgi</strong>ske DRG-er) ligg under<br />
landsgjennomsnittet jf. tabell 8. Det er dermed ikkje grunnlag <strong>for</strong> å hevde at <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> opererer fleire<br />
pasientar enn resten av landet.<br />
I 2009 var det 39723 opphald med <strong>kirurgi</strong>sk inngrep (<strong>kirurgi</strong>sk DRG) hos 35580 pasientar (1,12 opphald<br />
per pasient).<br />
Tabell 8: Tal på sjukehusopphald og pasientar per 1000 innbyggar etter HF-område og region. Faktiske og<br />
kjønns- og aldersstandardiserte rater. Døgnpasientar – <strong>kirurgi</strong>sk DRG 2009.<br />
HF-område Opphald faktisk Opphald<br />
standardisert<br />
Pasientar faktisk Pasientar<br />
standardisert<br />
Stavanger 36,8 40,0 32,5 38,2<br />
Fonna 41,5 41,5 37,5 37,6<br />
Bergen 38,2 39,1 34,4 35,1<br />
Førde 47,1 45,2 42,2 40,6<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 39,2 40,4 35,2 36,2<br />
samla<br />
Heile landet 42,2 42,2 37,7 37,7<br />
SINTEF sine analyser viser vidare at gjennomsnittleg DRG-indeks (som mål på pasienttyngde) <strong>for</strong><br />
døgnopphald er marginalt lågare i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> enn i resten av landet. Dette reflekterer mest sannsynleg ulik<br />
kodepraksis. Gjennomsnittleg DRG-indeks <strong>for</strong> døgnopphald er ca 2,5 (dvs 2,5 gonger meir<br />
ressurskrevjande enn den «norske gjennomsnittspasient). Det er ein tydeleg aldersgradient med aukande<br />
DRG-indeks med alder.<br />
Gjennomsnittleg liggetid <strong>for</strong> døgnpasientar i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> er 10 % lengre enn gjennomsnitt <strong>for</strong> landet (<strong>Helse</strong><br />
<strong>Vest</strong>: 6,92 dagar; Landet: 6,28 dagar).<br />
9.2. Grunnleggande drivarar som vil påverke behovet <strong>for</strong> døgnplassar<br />
og andre ressursar.<br />
• Utviklinga i ØH-innleggingar<br />
Tabell 9 viser at ein innan dei <strong>kirurgi</strong>ske faga har ein årleg auke i ØH-innleggingar i storleiken 2-3 %. Det<br />
er likevel skilnader mellom HFa som i stor grad avspeglar utviklinga i folketal, inkludert<br />
alderssamansettinga i befolkninga. Andelen ØH er så høg at det vil føre til kapasitetsproblem og auke i<br />
28 http://www.helse-vest.no/aktuelt/rapporter/Documents/<strong>Regional</strong>e%20<strong>plan</strong>ar/Vedlegg_regional_<strong>plan</strong>_<strong>for</strong>_<strong>kirurgi</strong>/Dag-<br />
%20og%20dognpasienter%20gruppert%20til%20en%20<strong>kirurgi</strong>sk%20DRG%20Sintef%20rapport.pdf<br />
46
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
ventetidene dersom denne auken held fram utan tilførsel av ressursar (gjeld i all hovudsak gastro<strong>kirurgi</strong><br />
og ortopedi).<br />
Tabell 9: Utvikling i omfang av øyeblikkeleg hjelp – innleggingar<br />
Utvikling ø-hjelp<br />
% ØH-2011 Endring Tidsperiode<br />
<strong>Helse</strong> Førde<br />
Ortopedi 51 % - 2007 -2011<br />
Bløtdels<strong>kirurgi</strong> 64 % 2,5% årleg 2007 -2011<br />
<strong>Helse</strong> Bergen<br />
Ortopedi 60 % 1% årleg 2006 - 2011<br />
Bløtdels<strong>kirurgi</strong> 54 % 2-3% årleg 2006 - 2011<br />
<strong>Helse</strong> Fonna<br />
Ortopedi 62 % 4% årleg 2009 - 2011<br />
Bløtdels<strong>kirurgi</strong> 54 % 8% årleg 2009 - 2011<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger<br />
Ortopedi 72 % 2-3% årleg 2008 - 2011<br />
Bløtdelskirurig 65 % 4-5% årleg 2008 - 2011<br />
* ØH andel <strong>for</strong> Ortopedisk avd, HUS er 73,8%<br />
Kjelde: <strong>Helse</strong>føretaka<br />
• Auke i talet på kreft<br />
Som det går fram av tabell 14 vil talet på kreftpasientar på <strong>Vest</strong>landet auke med meir enn 30 % i perioden<br />
fram til 2030. Sjølv om tabell 13 viser at den <strong>kirurgi</strong>ske delen (det vil sei operasjonane) utgjer ein mindre<br />
del av det totale <strong>for</strong>bruket av døgnplassar, er det vanskeleg å tenkje seg at kreftutviklinga ikkje vil føre til<br />
eit betydeleg auka ressursbehov.<br />
• Politiske prioriteringar og lovnader<br />
Politiske prioriteringar og lovnader, til dømes kreftgarantien, føringar om brystrekonstruksjon, auke i<br />
overvekts<strong>kirurgi</strong>, fører til behov <strong>for</strong> auka ressursar innan desse fagområda og prioriteringsvridningar. Til<br />
dømes har talet på overvektsoperasjonar i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> auka frå ca 40 per år i 2002 til ca 700 per år i 2012.<br />
Og denne auken vil sannsynlegvis halde fram med mindre det blir aksept <strong>for</strong> grunnleggande<br />
prioriteringsdiskusjonar.<br />
• Dei <strong>kirurgi</strong>ske faga er i stor grad styrte av teknologi og ny teknologi vil ikkje berre gi betre helsetenester men vil<br />
og påverke indikasjonsstilling.<br />
Utvikling av mini-invasive teknikkar gjer at ein kan gi tilbod til pasientar som i dag ikkje får tilbod (til<br />
dømes minimalt invasiv klaffe<strong>kirurgi</strong> - transkateter aortaventil-im<strong>plan</strong>tasjon TAVI).<br />
• Auka koordineringsbehov<br />
Utviklinga innan dei fleste fagområda, mellom anna knytt til aukande grad av spesialisering, vil krevje<br />
stadig større grad av teamorganisering. Dette gjeld både på tvers av fagområde, profesjonar og til dels<br />
mellom helseføretaka.<br />
• Dagens flaskehalsproblematikk, spesielt i høve til avgrensa kapasitet på operasjonstover<br />
Det eksisterer ein flaskehalsproblematikk i dag. Med det meiner prosjektgruppa at den interne<br />
pasientflyten ikkje er optimal. Eller sagt på ein annan måte; dei ulike innsatsfaktorane som er nødvendige<br />
<strong>for</strong> å unngå flaskehalsar (til dømes strykingar på operasjonstover, manglande overvaking og<br />
intensivkapasitet) er ikkje tilpassa kvarandre. Dårleg pasientflyt er dårleg pasientbehandling.<br />
47
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
9.3. Samhandlingsre<strong>for</strong>ma og <strong>kirurgi</strong><br />
Erfaringane viser at samhandlingsre<strong>for</strong>ma har virka inn på pasient<strong>for</strong>løpa. Kommunane har fått eit<br />
betydeleg større ansvar <strong>for</strong> å ta i mot utskrivingsklare pasientar, og re<strong>for</strong>ma vil kunne nyttast til betre<br />
rehabilitering i kommunane med moglegheiter <strong>for</strong> kortare liggetid i sjukehus.<br />
På sikt vil re<strong>for</strong>ma truleg ha liten innverknad på sjølve den operative aktiviteten, og alders-og<br />
befolkningsutviklinga tilseier at behovet <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> vil auke. God behandling og effektive pasient<strong>for</strong>løp er<br />
endå viktigare når pasientane ligg kort tid inne i sjukehuset. Spesialisthelsetenesta sine oppgåver må<br />
tydeleggjerast, og kommunane sine moglegheiter <strong>for</strong> å ivareta postoperativ rehabilitering bør styrkast.<br />
Kommunane skal utvikle eit kommunalt tilbod med døgnopphald <strong>for</strong> øyeblikkeleg hjelp innan 1.1.2016,<br />
då dette blir ei lovpålagt oppgåve. I alt skal det opprettast 100 øh-senger <strong>for</strong> 8-, 24- og 72 timars opphald i<br />
regionen. Det er neppe realistisk at eit kommunalt ØH-tilbod vil redusere behovet <strong>for</strong> ØH-innleggingar<br />
<strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> noko særleg <strong>for</strong>di eit fleirtal av ØH-pasientane krev spesialistvurdering med tanke på operasjon<br />
(vanlegast er mistanke om brotskader og «akutt abdomen», det vil sei akutte magesmerter). Ein del fleire<br />
oppgåver som til dømes kontrollar etter operative inngrep skal overførast frå spesialisthelsetenesta til<br />
kommunane.<br />
9.4. Støttefunksjonar<br />
I utgreiingsfasen er patologi og radiologi heilt vesentlege støttefunksjonar <strong>for</strong> den <strong>kirurgi</strong>sk verksemda.<br />
Kvart helseføretak må tilpasse desse til tenestene til behovet. Det er eit vedvarande problem at manglande<br />
kapasitet <strong>for</strong> nokre av støttefunksjonane fører til fristbrot, og gjer det krevjande å oppfylle 20-<br />
dagarsregelen. Også faglege retningslinjer tilrår operativ behandling innan ein viss frist. I regional <strong>plan</strong> <strong>for</strong><br />
patologi er det lagt til grunn at det skal vere patologiske tenester i kvart av føretaka. Det har vore<br />
betydelege ut<strong>for</strong>dringar knytt til oppbygging av dette tilbodet og <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> kjøper framleis tenester hos<br />
private leverendørar <strong>for</strong> å dekke behovet i regionen. Kirurgisk verksemd er avhengig av rask og god<br />
service frå patologiske avdelingar og dette er ein føresetnad <strong>for</strong> å kunne fylle nye krav til mellom anna<br />
ventetid.<br />
Innan radiologiske tenester gjeld det same. Også innan dette området kjøper <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> betydeleg volum<br />
hos private leverendørar og aktiviteten aukar kvart år. Kirurgisk verksemd kan til tider vere avhengig av<br />
kortare ventetid <strong>for</strong> supplerande undersøkingar. I tillegg kan ein oppleve eit dilemma når pasientar blir<br />
tilvist til radiologisk avdeling <strong>for</strong>di dei ikkje blir prioritert i tråd med eit heilskapleg behandlings<strong>for</strong>løp.<br />
Tilstrekkelege støttefunksjonar som intensiv- og anestesikapasitet, tilgjengelege operasjonsstover og –team<br />
er òg kritiske faktorar <strong>for</strong> den <strong>kirurgi</strong>ske verksemda. Behovet <strong>for</strong> intensivsenger vil auke, og i den grad det<br />
er ubalanse mellom behov og tilgang på intensivsenger må dette rettast opp.<br />
Prosjektgruppa vil særskilt peike på at det er eit ikkje nytta potensiale <strong>for</strong> effektivisering av<br />
operasjonstovene ved å<br />
• ha respekt <strong>for</strong> starttidspunkt <strong>for</strong> operasjonane, spesielt om morgonen. Dette krev og at<br />
sengepostane tek ansvar <strong>for</strong> den samla logistikken.<br />
• redusere skiftetid/byttetid vesentleg (målsetting maximum 30 min).<br />
• ha fleksible arbeids- eller skiftordningar som tillet utvida opningstider.<br />
• Gjennomgå kompetansebehova til støttepersonell på operasjonstovene (operasjonssjukepleiarar)<br />
o Vurdering av kompetansebehov i samarbeid med høgskulane<br />
o Starte <strong>for</strong>søk i samarbeid med arbeidstakarorganisasjonane med tilpassa utdanning<br />
I pkt. 9.2 er det peika på at auken i ø-hjelp vil kunne få konsekvensar <strong>for</strong> elektiv verksemd. Med avgrensa<br />
operasjonskapasitet vil dette og få konsekvensar <strong>for</strong> ventetider <strong>for</strong> operasjon ved ø-hjelp. Dette ser vi<br />
allereie til dømes ved situasjonen i <strong>Helse</strong> Bergen, der spesielt ortopediske pasientar må vente på akutte<br />
operasjonar. Vidare må det peikast på at ventetid <strong>for</strong> operasjon av hoftebrudd i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> har gått opp<br />
48
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
dei siste åra jf. figur 3 (også nasjonalt er det registrert aukande ventetider). Dette er ikkje akseptabelt og<br />
tener ikkje pasientane sine interesser. Kapasiteten må vere stor nok til å kunne tilby alle akutte pasientar<br />
tidsrett behandling/operasjon. Det bør vurderast om ein som eit hjelpemiddel skal innføre felles faglege<br />
retningslinjer <strong>for</strong> ventetider innan ø-hjelp <strong>for</strong> ortopedi i regionen.<br />
Prosjektgruppa vil understreke alvoret i denne situasjonen som medfører at ein «tøyer» <strong>kirurgi</strong>sk praksis og<br />
som dermed kan ha konsekvensar <strong>for</strong> pasientane.<br />
Figur 3 Preoperativ ventetid <strong>for</strong> hoftebrudd i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 29<br />
30<br />
25<br />
Ventetid <strong>for</strong> hoftebrudd i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Ventetid i timar<br />
20<br />
15<br />
10<br />
5<br />
0<br />
2005 2006 2007 2008 2009 2010<br />
År<br />
Kjelde: Nasjonalt Hoftebruddregister<br />
9.5. Element <strong>for</strong> <strong>plan</strong>legging av ressursbehov<br />
9.5.1. Hovudtilnærming<br />
Betre yting (per<strong>for</strong>mance).<br />
<strong>Helse</strong>føretaka må vurdere dette spørsmålet nøye. Noko er det nok å hente her, jf pkt 9.1.2, men<br />
prosjektgruppa meiner likevel at potensialet <strong>for</strong> effektivisering er lite. Ein vil her mellom anna vise til<br />
tabell 2 som viser at liggetida (median og mean) nå er så låg at ein vesentleg ytterlegare reduksjon i liggetid<br />
og dermed frigjering av kapasitet, neppe er særleg realistisk. Med auken i talet på eldre (og dermed auke i<br />
liggetid), og med auke i dag<strong>kirurgi</strong> (»lettare» pasientar) vil liggetida (og dermed ressursinnsatsen) mest<br />
sannsynleg gå opp. I tillegg viser SINTEF analysen at <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> pr i dag behandlar færre pasienter innan<br />
<strong>kirurgi</strong> enn resten av landet. Dette gjeld alle føretaksområda med unntak av <strong>Helse</strong> Førde.<br />
Tabell 2 viser at om lag 2/3 av pasientane innlagt ved ei <strong>kirurgi</strong>sk eining vert operert (har ein <strong>kirurgi</strong>sk<br />
DRG). Det kan argumenterast <strong>for</strong> at denne delen må auke, og prosjektgruppa meiner at det er mogeleg i<br />
noko grad. Det er likevel slik at <strong>for</strong> nokre sjukdomsgrupper, til dømes kreft, vil pasientane også ha behov<br />
<strong>for</strong> ikkje-<strong>kirurgi</strong>sk døgnbehandling. Vi veit og at mange av dei som vert innlagt med akutte magesmerter<br />
vert behandla med observasjon og utskrivne utan opererasjon etter noko tid. Slik ikkje-<strong>kirurgi</strong>sk<br />
behandling gjeld også spesielt <strong>for</strong> ulike typar palliativ behandling.<br />
Auka dag<strong>kirurgi</strong>. <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> har eit potensiale <strong>for</strong> auke i dag<strong>kirurgi</strong> samanlikna med resten av landet. Det<br />
er likevel ikkje slik at dag<strong>kirurgi</strong> kan erstatte behovet <strong>for</strong> døgnplassar, jf auken i ØH-innleggingar.<br />
29<br />
Følgande sjukehus er med i utvalet: Førde sentralsjukehus, Lærdal sjukehus, Nordfjordeid sjukehus, Haukeland universitetssjukehus, Voss<br />
sjukehus, Odda sjukehus, Stord sjukehus, Haugesund sjukehus, Stavanger universitetssjukehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus<br />
49
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
For å betre ressursbalansen mellom omsorgsnivåa og dermed auke tilgangen til vurdering og utgreiing må<br />
den polikliniske kapasiteten <strong>for</strong> nye tilvisningar aukas med 50 % innan 2016. Det er fleire organisatoriske<br />
tiltak som kan bidra til dette: redusere talet på kontrollar, fleire kontrollar lagt til fastlegane og større grad<br />
av oppgåvegliding til frå legar til andre yrkesgrupper.<br />
9.5.2. Oppsummering – faktorar som vil påverke ressursbehova<br />
Auka ressursbehov<br />
• Konsekvensar av endra<br />
alderssamansetning i befolkninga, til<br />
dømes arthrose/degenerative lidingar og<br />
osteoporose/frakturar. Gjeld særkilt<br />
urologisk og ortopedisk <strong>kirurgi</strong>.<br />
• Kreftauke på vel 30 % fram mot 2030<br />
(vil variere mellom dei ulike<br />
spesialitetane)<br />
• Teknologidriven utvikling (sjå over)<br />
• Subspesialisering/fragmentering<br />
• Indikasjonsgliding, utviding av<br />
indikasjonane <strong>for</strong> operativ behandling<br />
• Minimalisering –<br />
o<br />
o<br />
auka kompleksitet<br />
minimalisering gjev grunnlag<br />
<strong>for</strong> å tilby pasientar behandling<br />
som i dag ikkje kan gjevast<br />
(TAVI)<br />
• Politiske garantiar, lovnader (sjå over)<br />
og rettigheitsfesting<br />
• Manglande prioritering på overordna<br />
nivå<br />
Redusert ressursbehov<br />
• Auke i dag<strong>kirurgi</strong>en<br />
• Redusert liggetid <strong>for</strong> nokre<br />
operasjonar/»fast trackprinsippet»;liggetida<br />
i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> ligg ca.<br />
10% over det nasjonale gjennomsnittet<br />
• Redusere flaskehalsproblematikk<br />
• Betre organisering; til dømes<br />
mottaksklinikk; om lag 25 % av ØHinnleggingar<br />
innan bløtdels<strong>kirurgi</strong>en<br />
treng <strong>kirurgi</strong>sk behandling<br />
• Betre rehabilitering i kommunane (fleire<br />
føretak ser resultat av dette allereie)<br />
• Medikament som erstattar operasjonar;<br />
til dømes innan<br />
revmatologi/revma<strong>kirurgi</strong>. (potensialet i<br />
eit 10-20 års perspektiv er etter all<br />
sannsynlegheit svært lite)<br />
I tillegg vil prosjektgruppa peike på<br />
o Fleire personar må til <strong>for</strong> å levere same teneste (teamorganisering)<br />
o Arbeidstidsordningar<br />
o Lengre utdanningsløp mellom anna <strong>for</strong>di yngre generasjonar prioriterer balanse mellom jobb og<br />
familieliv høgare enn før – meir tid i permisjonar ved svangerskap og fødsel<br />
o Subspesialisering/fragmentering<br />
o Forsterka krav til robuste fagmiljø, krav om å få bort vikarstafettar<br />
9.6. Kapasitet - regionale funksjonar<br />
<strong>Helse</strong>føretaka i regionen skal i størst mogleg grad gje pasientane eit lokalt tilbod i eige føretak. Ein del<br />
funksjonar er likevel regionalisert (nokre er nasjonalisert). Dette inneber både tilvisings- og mottaksplikt.<br />
Mindre føretak er avhengige av god logistikk og kapasitet ved mottakande sjukehus når dei tilviser<br />
pasientar, <strong>for</strong> å sikre gode pasient<strong>for</strong>løp og <strong>for</strong> å unngå brot på nasjonale føringar, inkl ventetider.<br />
Dei mindre sjukehusa opplever at det tar <strong>for</strong> lang tid når pasientar blir tilvist til <strong>Helse</strong> Bergen, og at<br />
behandlinga der blir opplevd som ein flaskehals. Stadig fleire pasientar vil få eit behandlings<strong>for</strong>løp som<br />
50
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
omfattar fleire sjukehus og som går over føretaksgrenser. Gode samarbeidsrutiner og tilstrekkeleg<br />
kapasitet i alle ledd blir sentralt <strong>for</strong> å sikre gode <strong>for</strong>løp på same måte som internt i sjukehusa. <strong>Helse</strong><br />
Bergen som regionsjukehus har eit sjølvstendig ansvar <strong>for</strong> å ha tilstrekkeleg kapasitet.<br />
9.7. Private kommersielle sjukehus og avtalespesialistar<br />
Som eit supplement til eigne tenester kjøper <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>kirurgi</strong>ske inngrep frå private kommersielle<br />
aktørar. Dette blir gjort innan fagområde der det er særskilte ut<strong>for</strong>dringar med ventetider. Tabell 10 viser<br />
oversikt over kva type inngrep som blei kjøpt hos private sjukehus i regionen i 2011.<br />
Aktiviteten i tabellen utgjer 3104 DRG-poeng til ein samla kostnad av ca. kr 66 millionar (inkludert<br />
kostnader til utgreiing når utgreiing ikkje fører til operasjon). Tala omfattar òg aktivitet knytt til ordninga<br />
«raskare tilbake».<br />
51
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Tabell 10: Kirurgisk aktivitet hos private sjukehus med avtale med <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2011<br />
Aktivitet (episodar) hos private sykehus med avtale med <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2011 <strong>for</strong>delt på<br />
opptaksområde<br />
Opptaksområde Fagområde<br />
Episodar<br />
<strong>Helse</strong> Førde<br />
Sjukdommar i sirkulasjonsorgana 45<br />
Sjukdommar i <strong>for</strong>døyelsesorgana 9<br />
Sjukdommar i muskel-, skjelettsystemet og bindevev 327<br />
Indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesjukdommar 37<br />
Sjukdommar i mannlege kjønnsorgan 3<br />
Sjukdommar i bryst 10<br />
Totalt <strong>for</strong> opptaksområde <strong>Helse</strong> Førde 431<br />
<strong>Helse</strong> Bergen<br />
Sjukdommar i sirkulasjonsorgana 363<br />
Sjukdommar i <strong>for</strong>døyelsesorgana 131<br />
Sjukdommar i muskel-, skjelettsystemet og bindevev 2860<br />
Indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesjukdommar 295<br />
Sjukdommar i mannlege kjønnsorgan 38<br />
Sjukdommar i bryst 130<br />
Kategorier utenom hoveddiagnose 1<br />
Totalt <strong>for</strong> opptaksområde <strong>Helse</strong> Bergen 3818<br />
<strong>Helse</strong> Fonna<br />
Sjukdommar i sirkulasjonsorgana 13<br />
Sjukdommar i <strong>for</strong>døyelsesorgana 3<br />
Sjukdommar i muskel-, skjelettsystemet og bindevev 183<br />
Indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesjukdommar 59<br />
Nyre og urinveissjukdommar 90<br />
Sjukdommar i mannlege kjønnsorgan 212<br />
Sjukdommar i bryst 19<br />
Totalt <strong>for</strong> opptaksområde <strong>Helse</strong> Fonna 579<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger<br />
Sjukdommar i sirkulasjonsorgana 70<br />
Sjukdommar i <strong>for</strong>døyelsesorgana 8<br />
Sjukdommar i muskel-, skjelettsystemet og bindevev 681<br />
Sjukdommar i hud og underhud 1<br />
Indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesjukdommar 54<br />
Nyre og urinveissjukdommar 2<br />
Sjukdommar i mannlege kjønnsorgan 203<br />
Sjukdommar i bryst 21<br />
Totalt <strong>for</strong> opptaksområde <strong>Helse</strong> Stavanger 1040<br />
Samla <strong>for</strong> heile regionen 5868<br />
Kjelde: <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF<br />
Tabell 10 viser at <strong>for</strong> alle føretaksområda er det innan ortopedi det blir kjøpt flest tenester hos private<br />
sjukehus. Bergensområdet skil seg ut med 2860 episodar. Dette kan <strong>for</strong>klarast både med<br />
befolkningsgrunnlaget, og er eit resultat av anbodskonkurransen som avgjer kor omfattande avtalane blir i<br />
kvart område.<br />
52
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Gjennom ordninga med fritt sjukehusval har pasientane i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> også rett til å nytte avtalar som andre<br />
regionar har med private aktørar. Tabell 11 viser denne aktiviteten <strong>for</strong> 2011. Omfanget av denne<br />
aktiviteten er ikkje stor. Feiringklinikken skil seg ut, og det er pasientar frå <strong>Helse</strong> Førde sitt opptaksområde<br />
som i størst grad nyttar Feiringklinikken.<br />
Tabell 11: Sjukehusopphald <strong>for</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>-pasientar hos private sjukehus i andre regionar 2011<br />
Aktivitet (episodar) hos private sjukehus i ander regionar i 2011 <strong>for</strong>delt på opptaksområde<br />
Stavanger HF Fonna HF Bergen HF Førde HF<br />
Antall Sum Antall Sum Antall Sum Antall Sum<br />
opphold DRG opphold DRG opphold DRG opphold DRG<br />
Medi 3, Ålesund 1 0,3 2 0,6 38 15,2<br />
Rosenborg Sportsklinikk 1 0,3 1 0,3 1 0,3<br />
Feiringklinikken 49 179,8 63 111,7 68 120,4 203 376,4<br />
Aleris Trondheim 1 0,3 2 0,8<br />
Norsk diabetikersenter 1 0,0 1 0,0 2 0,1<br />
Aleris sykehuset Oslo 29 26,7 8 8,7 13 6,2 4 1,4<br />
Friskvernklinikken 34 1,3<br />
Drammen private sykehus 5 7,5 3 5,1 4 1,6 3 3,3<br />
Sørlandsparken 25 9,7 10 4,9 5 2,3<br />
Klinikk Stokkan, Trondheim 3 1,1 1 0,3<br />
Teresklinikken 1 0,3<br />
Aleris Tromsø 1 0,3<br />
Totalt 116 226,0 86 131,0 130 133,7 251 396,7<br />
Kjelde: http://helsedirektoratet.no/finansiering/isf/aktivitetsutvikling/Sider/isf-kuben.aspx<br />
Det er ei rekke ut<strong>for</strong>dringar knytt til kjøp av <strong>kirurgi</strong>ske tenester hos private aktørar. Til dømes i høve til å<br />
sikre mest mogleg lik prioritering og indikasjonsstilling. I nokre tilfelle kan det òg påverke<br />
utdanningssituasjonen i føretaka dersom <strong>for</strong> mange av dei lettare inngrepa blir flytta ut av sjukehusa.<br />
Anbod må ta omsyn til utdanningsbehov <strong>for</strong> LIS, balanse mellom komplikasjons<strong>kirurgi</strong>, komplisert<br />
<strong>kirurgi</strong>, sjukelege pasientar og enkel <strong>kirurgi</strong> i helseføretaka.<br />
For å unngå lange ventetider og fristbrot bør <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> også i framtida nytte private aktørar innan<br />
område der føretaka sjølve har kapasitetsut<strong>for</strong>dringar. Grunnlag <strong>for</strong> framtidige anbod bør utarbeidast i<br />
nært samarbeid med helseføretaka og vidare sikre at det blir stilt krav til private leverendørar på lik linje<br />
med sjukehusa knytt til prioritering og indikasjonsstilling. Innan fleire fagområde har ein røynsle <strong>for</strong> at dei<br />
private aktørane «skummar fløyten» og vèl normalvektige pasientar utan komorbiditet - som er fysisk<br />
rørslege og har relativt enkle problem. Eitt døme på dette er pasientar med åreknutar, der private aktørar<br />
kun tek primæroperasjonar og ikkje reoperasjonar. Dersom dei private kommersielle aktørane tek dei<br />
enklaste operasjonane blir prosentdelen tunge operasjonar høvesvis større i dei offentlege og private<br />
ideelle avdelingane.<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> har 140 avtaler med legespesialistar (avtalespesialistar) i regionen. For dei fagområda som<br />
mandatet omfattar gjeld dette ein generell kirurg og ein urolog i Bergen. Det er ein urolog i Haugesund<br />
som også har <strong>kirurgi</strong>avtale. I tillegg er det oppretta ein ny urologheimel i Stavanger frå oktober 2012.<br />
Avtalespesialistane er ein viktig del av spesialisthelsetenesta i regionen, ikkje minst i samband med<br />
utgreiing <strong>for</strong> vidare behandling i sjukehusa. Det blir der<strong>for</strong> viktig med nært samarbeid mellom sjukehusa<br />
og avtalespesialistane <strong>for</strong> å sikre gode pasient<strong>for</strong>løp. Koordinering av tilvisningane og lik praksis knytt til<br />
desse vil kunne bidra til dette.<br />
9.8. Særskilde ressursut<strong>for</strong>dringar<br />
Prosjektgruppa er blitt orientert om metodikken <strong>for</strong> innkjøp i regionen og ser at denne kan bidra til<br />
ryddige og føreseielege prosessar. Samstundes er det viktig å sikre handlingsrom og fleksibilitet.<br />
53
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Prosjektgruppa ser ikkje behov <strong>for</strong> store utstyrsinvesteringar framover som vil krevje større regionale<br />
prosjekt. Framtidige investeringar må sjåast i lys av investeringsregimet i det enkelte føretak.<br />
Prosjektgruppa vil likevel peike på at ein allereie nå må starte arbeidet med å få på plass eit «Skill center» (jf<br />
pkt 6.1) i regionen <strong>for</strong> styrke spesialistutdanninga og å sikre at kompetansen vert halden ved like. Eit slikt<br />
senter vil krevje større investeringar og må sjåast i eit regionalt perspektiv, kanskje og i eit nasjonalt.<br />
Prosjektgruppa sine tilrådingar knytt til kapittel 9:<br />
• Kvart fagområde må starte med å gå gjennom den polikliniske verksemda med tanke på betre balanse<br />
mellom gruppa «nytilviste» og kontrollar. Høvetalet (andel eller <strong>for</strong>deling) må brukast <strong>for</strong><br />
styrings<strong>for</strong>mål.<br />
• Det må gjerast tiltak <strong>for</strong> å auke utnytting av operasjonsstover ved å betre logistikken (presis<br />
oppstartstidspunkt ved operasjonar, redusert skiftetid, lengre operasjonstid «knivtid» pr<br />
operasjonsstove)<br />
• Dag<strong>kirurgi</strong>en i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> må aukast – målsetjinga må vere 20 % opp frå dagens nivå i løpet av fem år<br />
• Poliklinisk kapasitet <strong>for</strong> nye tilvisningar må aukast med 50 % innan 2016<br />
10. Kreft<strong>kirurgi</strong>en i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
10.1. Nasjonal og regional status<br />
Det er utarbeidd Nasjonal strategi <strong>for</strong> kreftområdet <strong>for</strong> perioden 2006 til 2011. Planen inneheld ei grundig<br />
utgreiing av kreft som nasjonalt problem, dei samfunnsmessige konsekvensane av kreft, utviklinga i<br />
kreftførekomst og behandling, og den gir oversikt over nåverande organisering av kreftomsorga. Som ei<br />
oppfølging av denne <strong>plan</strong>en er det utarbeidd eit nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer <strong>for</strong><br />
lindrande behandling. Det er også utarbeidd nasjonale handlingsprogram med retningslinjer <strong>for</strong> ei rekke<br />
andre fagområde innan kreftomsorga; til dømes testikkelkreft, tarmkreft, magekreft og brystkreft, men det<br />
er framleis mange kreft<strong>for</strong>mer som ikkje er omfatta av nasjonale handlingsprogram.<br />
I tillegg til mål og tiltak gitt gjennom oppdragsdokumenta (jfr pkt 2.1.) bygger gjeldande organisering av<br />
kreft<strong>kirurgi</strong>en i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> i all hovudsak på følgande:<br />
• <strong>Regional</strong> helse<strong>plan</strong> 2001 – 2004 <strong>Helse</strong>region <strong>Vest</strong><br />
• <strong>Regional</strong> kreft<strong>plan</strong> 2005 – 2010<br />
• Styresak 91/06 - Organisering av kar- og lunge<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> – revidert vedtak<br />
• Styresak 47/08 - Oppfølging av regional kreft<strong>plan</strong> – funksjons<strong>for</strong>deling innan tre avgrensa<br />
område<br />
Regjeringa skal legga fram ein ny nasjonal kreftstrategi i løpet av 2012. Det er særleg tre område som er<br />
trekt fram som viktige: Betre in<strong>for</strong>masjon og kontinuitet i utgreiingsfasen, tilrettelegging <strong>for</strong> raskare<br />
diagnostisering, og overvaking og behandling av komplikasjonar og seineffektar som kan oppstå i<br />
sjukdoms<strong>for</strong>løpet.<br />
54
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
10.2. Kvalitetskrav <strong>for</strong> kreftbehandling<br />
Statens helsetilsyn gjorde i 2010 ei risikoanalyse av norsk kreftbehandling 30 der 16 uønska<br />
hendingar/tilhøve i norsk kreftbehandling vart identifisert. Dei viktigaste risikoområda som vart påvist er<br />
a) Forseinkingar i diagnostikk på ulike område – både i kommunehelsetenesta og<br />
spesialisthelsetenesta; ventetid på utgreiing og prøvesvar<br />
b) Svikt i in<strong>for</strong>masjonsflyten mellom dei ulike aktørane.<br />
c) Svikt i kontinuiteten: <strong>for</strong> mange aktørar som er involvert og <strong>for</strong> dårleg flyt i behandlings<strong>for</strong>løpet<br />
mellom aktørane<br />
d) Komplikasjonsovervaking: manglande nasjonal oversikt og monitorering av alvorlege<br />
komplikasjonar<br />
e) Svikt i <strong>kirurgi</strong>sk behandling – både initialbehandling og komplikasjonar; og nokre av helseføretaka<br />
har <strong>for</strong> lite volum, noko som kan gje sviktande kvalitet og behandlingsresultat.<br />
I september 2012 sende helsetilsynet ut rapporten «Risikobildet av norsk kreftbehandling – oppfølgende<br />
undersøkelse våren 2012». Denne kom på bakgrunn av at Statens helsetilsyn våren 2012 gjennomførte ei<br />
evaluering <strong>for</strong> å sjå korleis den første rapporten er blitt følgt opp av føretaka. Metoden som vart brukt var<br />
å gå gjennom Oppdragsdokumenta og dei årlege meldingane <strong>for</strong> å sjå om rapporten hadde ført til<br />
konkrete oppdrag eller tiltak hos dei regionale helseføretaka.<br />
Evalueringa viser at <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> til dels har brukt rapporten aktivt ut i helseføretaka. Men den bør i større<br />
grad ligge til grunn <strong>for</strong> <strong>for</strong>betring og fokus på dei risikoområda som er gjort greie <strong>for</strong>, og det må<br />
rapporterast tilbake til <strong>Helse</strong>- og omsorgsdepartementet om tiltak og resultat i årleg melding.<br />
Prosjektgruppa vil understreke at føretaka klart har <strong>for</strong>betringsområde, men sjølv om rapporteringa er<br />
mangelfull kan ein ikkje trekkje den konklusjon at det ikkje er sett i verk tiltak.<br />
10.2.1. Kvalitetskrav <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Prosjektgruppa har arbeidd med kvalitetskrav som skal gjelde ved behandling av pasientar med kreft, og<br />
premissar <strong>for</strong> funksjons<strong>for</strong>deling <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong>en i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Prosjektgruppa vil tilrå at:<br />
• Pasientane skal bli behandla i berekraftige fagmiljø<br />
• Det skal vere tverrfagleg samarbeid og felles fagleg platt<strong>for</strong>m<br />
• Multidisiplinære/tverrfaglege team (MDT) - m.a. onkologi, patologi, radiologi og <strong>kirurgi</strong> skal gjera<br />
vurderingar og ta avgjerder i <strong>for</strong>hold til utgreiing og behandling av enkeltpasientar<br />
• MDT må etablerast ved sjukehus som gir kreftbehandling.<br />
• Det skal gjevast individuell behandling og utarbeidast behandlings<strong>plan</strong><br />
• Kvalitet og pasientsikkerheit skal ivaretakast<br />
• Det skal gjerast volumvurderingar<br />
• Register bør i større grad bli brukt aktivt; både til kvalitets<strong>for</strong>betring, legge til rette <strong>for</strong> openheit og<br />
innsyn og må inkludere alle <strong>kirurgi</strong>ske verksemder, også dei private. Register bør også kunne måle<br />
funksjon og livskvalitet.<br />
• Kompetansehevande og kompenserande tiltak<br />
• Forsking, kompetanse og infrastruktur skal ivaretakast<br />
• Det må haldast jamnlege fagmøte <strong>for</strong> felles vurdering og avgjerd om behandlings<strong>plan</strong> på tvers av<br />
føretak<br />
• Følge nasjonale retningslinjer <strong>for</strong> utgreiing og <strong>kirurgi</strong>sk kreftbehandling.<br />
• Følge vedtak i styrande organ:<br />
30 http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2010/helsetilsynetrapport4_2010.pdf<br />
55
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
o Ulike styrevedtak i HV vedr kreft<strong>kirurgi</strong><br />
o <strong>Helse</strong>direktoratet sine retningslinjer (i samarbeid med Norsk gastrointestinal cancer<br />
gruppe og Norsk bryst cancer gruppe)<br />
o Retningslinjer <strong>for</strong> behandling av colorectal cancer, øsofagus kreft og ventrikkel kreft frå<br />
2010/2011<br />
o Retningslinjer <strong>for</strong> pancreas cancer (er under utarbeiding)<br />
• <strong>Helse</strong>direktoratet sine retningslinjer /Norsk urologisk cancer gruppe<br />
o Oppdaterte retningslinjer er under utarbeiding (nyrekreft, prostatakreft)<br />
Dei andre RHFa har lagt vekt på tilsvarande kvalitets- og volumkrav i sine regionale <strong>kirurgi</strong>/kreft<strong>plan</strong>ar.<br />
Sjå også tabell 17 om funksjons<strong>for</strong>deling i alle regionane.<br />
10.2.2. Behandlingsvolum<br />
Det er brei fagleg semje om at det er samanheng mellom volum og kvalitet på behandlinga.<br />
Behandlingsvolum er å <strong>for</strong>stå som det årleg talet pasientar som vert opererte ved eit sjukehus eller ei<br />
eining og <strong>for</strong>stått slik at det er talet på potensielt kurative operasjonar som skal leggast til grunn <strong>for</strong><br />
diskusjonar om oppgåvdeling og volum (sjå tabell 16). Kvaliteten vert definert ut frå til dømes omfanget<br />
av komplikasjonar (skader) som følge av operasjonar og tilbakefall, eller ved kor mange som overlever<br />
eller blir friske av sin sjukdom.<br />
Forståing og aksept av samanhengen mellom volum og kvalitet nasjonalt og internasjonalt har gitt<br />
tydelegare føringar i oppdragsdokument og nasjonale retningslinjer.<br />
Volum er ein «surrogatmarkør» <strong>for</strong> kvalitet i påvente av noko som er betre, og er viktig <strong>for</strong> å:<br />
• sikre robuste miljø – dette inkluderer stort nok volum <strong>for</strong> å vedlikehalde kompetanse<br />
• utdanne framtidige spesialistar<br />
• kunne måle resultat<br />
Kva som er ei absolutt, nedre grense <strong>for</strong> eit behandlingsvolum er ikkje eintydig definert og dokumentert.<br />
Volumtersklane vil variere frå kreftoperasjon til kreftoperasjon; teknisk krevjande operasjonar vil ha lågare<br />
tersklar enn «enklare» kreftoperasjonar. Eit høgt tal pasientar i ei behandlingseining gir heller ikkje<br />
automatisk høgt volum per behandlar. Eit anna <strong>for</strong>hold er om det skal setjast same volumkrav til alle<br />
prosedyrar og inngrep, eller om det skal vere ulike krav til dei ulike diagnosar. Kvaliteten er også avhengig<br />
av at opplæring og undervisning vert gjort på rett måte og under kompetent rettleiing. Korleis det samla<br />
behandlingstilbodet er organisert og bygt opp og korleis den samla, tverrfaglege kompetansen ved<br />
behandlingseininga/sjukehuset er, har også mykje å seia <strong>for</strong> kvaliteten.<br />
Pasient- og brukarorganisasjonar; til dømes Kreft<strong>for</strong>eininga, prioriterer også behandlingskvalitet fram<strong>for</strong><br />
nærleik til sjukehuset eller behandlingstilbodet.<br />
10.2.3. Betre organisering av poliklinikkane<br />
Det er behov <strong>for</strong> å betre logistikken knytt til diagnostisering, utgreiing og oppstart av behandling. God<br />
logistikk med rask og effektiv vurdering av søknad, tilbakemelding til pasient og tilvisande instans må<br />
betrast og kvalitetssikrast <strong>for</strong> å spare tid. Dette er og ein særskild grunn <strong>for</strong> å auke kapasiteten <strong>for</strong> nytilviste<br />
til poliklinikkane jf. kapittel 5.<br />
10.2.4. Kreftkoordinatorar<br />
I oppdragsdokumentet <strong>for</strong> 2012 er det eit definert mål at pasientar som blir sende vidare med mistanke<br />
om kreft, skal få utnemnt ein eigen kontaktperson. Kontaktpersonen skal bidra til at pasienten får<br />
56
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
nødvendig in<strong>for</strong>masjon om kva som skjer; rettar og ventetider. Denne kontaktpersonen bør ha ei aktiv<br />
rolle i å koordinere <strong>for</strong>løpet <strong>for</strong> pasienten.<br />
10.2.5. Politiske garantiar og lovnader – prioriteringar og etiske<br />
dilemma<br />
Det vert i aukande grad gitt behandlingsgarantiar i helsevesenet, noko som fører til betydeleg press på at<br />
<strong>for</strong>løp skal gå <strong>for</strong>t. Garantiane kan vere nyttige og føre til at det blir tatt nødvendige grep om <strong>for</strong>løp som<br />
ikkje er optimale, men dei kan også gi uheldige effektar. Pasientane vert gjerne ikkje tilvist med kreft som<br />
diagnose. Mange er tilviste på grunn av symptom der utgreiinga viser kreft. Eit <strong>for</strong> sterkt fokus på rask<br />
behandling kan til dømes føra til at pasientar ikkje får tilstrekkeleg tid til å tenke gjennom<br />
behandlingsalternativ og gjera gode val <strong>for</strong> si eiga helse. Garantiar gir <strong>for</strong>ventning om rask handling som<br />
ikkje alltid er medisinsk grunna, og som i verste fall er utenleg <strong>for</strong> pasientane, og som også<br />
spesialisthelsetenesta kan ha vanskeleg <strong>for</strong> å innfri.<br />
Erfaringar frå Danmark viser at ordninga med maksimale ventetider <strong>for</strong> kreftbehandling har vore svært<br />
ut<strong>for</strong>drande. Men mange pasientar ventar <strong>for</strong> lenge, der<strong>for</strong> er denne ordninga viktig sjølv om det er<br />
vanskeleg å få til. Ein føresetnad er at alle er lojale til systemet slik at ein til dømes ikkje får <strong>for</strong> mange<br />
generelle tilvisingar.<br />
10.2.6. Ventetider knytt til 20- dagars regelen<br />
Stadig fleire pasientar overlever kreft, og Noreg har gode resultat innan kreftbehandling. Det er likevel eit<br />
behov <strong>for</strong> å betre tilbodet slik at ventetida <strong>for</strong> utgreiing og behandling skal bli kortast mogleg.<br />
Regjeringa har bestemt at tilvisingar bør vere vurdert innan 5 yrkesdagar, utgreiing bør vere påbyrja innan<br />
10 yrkesdagar og første behandling starta innan 20 yrkesdagar. Målet er at krava til <strong>for</strong>løpstider skal vere<br />
oppfylt <strong>for</strong> 80 prosent av kreftpasientane.<br />
Tabell 12: Ventetider knytt til 20-dagarsregelen <strong>for</strong> kreftbehandling – tjukktarmskreft, lungekreft og<br />
brystkreft<br />
Tid fra tilvising til første behandling <strong>for</strong> tjukktarmskreft<br />
Del (%) pasientar behandla innan 20 Median tid til behandling.<br />
1. tert. 2012<br />
virkedagar<br />
(virkedagar)<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF 45,8 23<br />
Landet 57,4 18<br />
Tid fra tilvising til første behandling <strong>for</strong> lungekreft<br />
1. tert. 2012<br />
Del (%) pasientar behandla innan 20<br />
virkedagar<br />
Median tid til behandling.<br />
(virkedagar)<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF 47,8 22<br />
Landet 38,4 27<br />
Tid fra tilvising til første behandling <strong>for</strong> brystkreft<br />
Del (%) pasientar behandla innan 20 Median tid til behandling.<br />
1. tert. 2012<br />
virkedagar<br />
(virkedagar)<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF 64,9 17<br />
Landet 66,1 16<br />
Kjelde: <strong>Helse</strong>direktoratet<br />
Tabell 12 viser at det framleis er eit stykke att før ein har nådd måla <strong>for</strong> ventetider i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>, sjølv om<br />
tala kan vere påverka av at det er ein del ut<strong>for</strong>dringar knytt til registerring av tids<strong>for</strong>løp. Tala i tabell 12 er<br />
er rapportert til helsedirektoratet, men det er viktig å legge til at det er betydelege ut<strong>for</strong>dringar med å<br />
registrere desse tala riktig. Føretaka meinar såleis at tala ikkje gir eit rett bilete av situasjonen. Det pågår<br />
57
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
løpande arbeid <strong>for</strong> å betre registreringa og legge til rette <strong>for</strong> dette. Dei regionale helseføretaka har også<br />
dialog med <strong>Helse</strong>direktoratet om kvaliteten på tala på grunn av ut<strong>for</strong>dringana med registreringa.<br />
10.3. Kirurgien si rolle i kreftbehandlinga<br />
Kirurgi er den viktigaste behandlinga <strong>for</strong> kreftpasientar og 80 % av pasientane som vert kurerte har fått<br />
utført <strong>kirurgi</strong>sk behandling 31 . For pasientar som lever med kreft er og den palliative <strong>kirurgi</strong>en viktig (jf.<br />
kap.10.5).<br />
Oversikta i tabell 13 viser at opphald (episodar) ved sjukehusa der <strong>kirurgi</strong> inngår som ein del av opphaldet,<br />
er ein relativt liten del av den samla kreftbehandlinga på sjukehusa. Det er og stor aktivitet knytt til andre<br />
konsultasjonar/innleggingar. Av totalt tal på døgnbehandling er det ein relativt liten del som er knytt til<br />
<strong>kirurgi</strong>ske inngrep, i snitt 37 %.<br />
Tabell 13: Del kreftoperasjonar av totalt tal episodar knytt til kreftdiagnosar i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2011<br />
Alle helseføretak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2011<br />
Episodar med<br />
operasjon (døgn,<br />
dag, polkl.)<br />
Total tal episodar<br />
Diagnosegruppe<br />
(døgn,dag polikl.)<br />
C00 - C14 Leppe, munnhule, svelg 1679 158 1521 39 %<br />
C15 - C17 Fordøyelsesorgan 2255 243 2012 35 %<br />
C18 Ondarta svulst i tjukktarm 4041 489 3552 56 %<br />
C19-C26 Fordøyelsesorgan 5198 535 4663 43 %<br />
C30 - C39, C74-C76, C80 Åndedrettsorgan 6825 418 6407 23 %<br />
C40-C41 Ondarta svulstar i knoklar og leddbrusk 489 25 464 18 %<br />
C43 - 44 Malignt melanom, svulstar i hud 5830 3144 2686 58 %<br />
C45 - C49 Mesotel, bløtvev 1089 68 1021 25 %<br />
C50 Ondarta svulst i bryst (mamma) 8705 663 8042 71 %<br />
C51 - C58 Kvinnelege kjønnsorgan 3169 467 2702 57 %<br />
C60 - C63 Mannlege kjønnsorgan 8861 689 8172 45 %<br />
C64 - C68 Urinveier 5377 934 4443 66 %<br />
C69 - C72, D42 - D43 Ondarta svulstar i øye, hjerne og andre deler av<br />
sentralnervesystemet 2558 140 2418 23 %<br />
C73 Ondarta svulst i skjoldbruskkj 246 33 213 43 %<br />
C77 - 80 Ufullst. Usepsif./metastaser 6459 729 5730 30 %<br />
C81 - C90 Lymfom, hemat. Vev 6470 155 6315 11 %<br />
C91-C95,D45-D47 Leukemi 6952 40 6912 4 %<br />
Totalt 76203 8930 67273 37 %<br />
Kjelde: <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> IKT<br />
Alle sjukehusa vil ha ei viktig rolle i kreftbehandlinga framover, uavhengig av funksjons<strong>for</strong>deling av den<br />
operative kreftbehandlinga. Det «truer» ikkje sjukehusa ved å ta vekk lågvolumoperasjonar <strong>for</strong>di<br />
kreftbehandling er langt meir enn operasjonane, til dømes preoperativ vurdering og postoperativ<br />
behandling og oppfølging. Dette kan likevel bety noko <strong>for</strong> eit spesifikt fagmiljø på eit lite sjukehus.<br />
I ei vurdering av operasjonsbelastninga er det grunn til å peike på følgande:<br />
Episodar utan<br />
operasjon (døgn,<br />
dag, polkl.)<br />
Dei tre fasane med utgreiing, behandling og oppfølging vil ha ulik vekt i <strong>for</strong>m av ressursbehov.<br />
Relativ del<br />
opersjonar<br />
døgnbehandling<br />
Ressursomgrepet er i denne samanheng meir enn kostnader ved sjølve operasjonen, og viser den totale<br />
belastninga kreftbehandling gir i det enkelte føretak. Ressursdiskusjonen kan der<strong>for</strong> ikkje avgrensast til<br />
enkeltoperasjonar, men må omfatte den samla kreftbehandlinga. Det finst mange opphald av ulike slag<br />
som ikkje har <strong>kirurgi</strong> knytt til seg og som krev ressursar, og det kan òg vere kirurgar som deltar i utgreiing<br />
og oppfølging.<br />
31 NOU 1997/20<br />
58
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
10.4. Kreftbiletet mot 2020-2030<br />
10.4.1. Framskrivingstal frå Kreftregisteret<br />
Talet på nye tilfelle per år med framskriving frå Kreftregistert (tabell 14) er ei rein demografisk<br />
framskriving <strong>for</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>-området. Endringar i risiko <strong>for</strong> dei ulike kreft<strong>for</strong>mene vert ikkje fanga opp<br />
her. Det vil skje ei betydeleg auke i tal kreft-tilfelle på <strong>Vest</strong>landet fram mot 2030 – vel 30 % - noko som<br />
gir eit uttrykk <strong>for</strong> dei pasientvoluma som må handterast, men ikkje nødvendigvis uttrykk <strong>for</strong> kor mange<br />
som treng <strong>kirurgi</strong>. Det er svært vanskeleg å seie noko om behovet <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>sk kreftbehandling i 2030.<br />
Dagens tenking og praksis er lite eigna til å dimensjonere kreftbehandlinga i 2030.<br />
Tabell 14: Førekomst av kreft i perioden 2005-2009 og framskriving <strong>for</strong> krefttilfelle og framskriving samla,<br />
(alle ICD-10 kodar) i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>, <strong>for</strong>delt på helseføretak<br />
Observerte (gj.sn. For 2005-2009) og framskrevne (2020 og 2030) alle krefttilfelle <strong>for</strong>delt på helseføretaksområde<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger <strong>Helse</strong> Fonna <strong>Helse</strong> Bergen <strong>Helse</strong> Førde <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030<br />
1562 2122 2762 964 1225 1494 2102 2672 3319 656 787 915 5284 6807 8490<br />
Kjelde: Kreftregisteret<br />
Det som er lågvolum i dag vil også vere lågvolum i 2030 (sjå tabell 15). Det er ikkje haldepunkt <strong>for</strong> at dei<br />
kreftbehandlings<strong>for</strong>mene som er høgvolum-volum-oppgåver i dag vil reduserast i framtida, vi må <strong>for</strong>vente ein<br />
auke av desse krefttypane.<br />
Incidensen kan gå ned, men befolkninga blir eldre og behovet vil truleg auke signifikant. Kirurgi er den<br />
viktigaste behandlings<strong>for</strong>ma <strong>for</strong> å lækje det store talet på pasientar med solide tumores<br />
(NOU 1997:20).<br />
Kravet <strong>for</strong> å drive med kreft<strong>kirurgi</strong> har ein del viktige føresetnader, til dømes tilgang til å gjere frysesnitt.<br />
Metastase<strong>kirurgi</strong>, det vil sei <strong>kirurgi</strong> <strong>for</strong> isolert spreiing av kreft, aukar også <strong>for</strong>di vi lever lenger med kreft.<br />
Ved auke i kreft<strong>kirurgi</strong>en vil det også bli auka press på den andre <strong>kirurgi</strong>en.<br />
Tabell 15: Førekomst av kreft i perioden 2005-2009 og framskriving <strong>for</strong> krefttilfelle i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>for</strong> utvalde<br />
diagnosegrupper, <strong>for</strong>delt på helseføretak<br />
Observerte (gj.sn. For 2005-2009) og framskrevne (2020 og 2030) utvalde krefttilfelle <strong>for</strong>delt på helseføretaksområde<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger <strong>Helse</strong> Fonna <strong>Helse</strong> Bergen <strong>Helse</strong> Førde <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Diagnose ICD-10: 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030<br />
Fordøyelsesorgan (C15-C17) 45 61 82 31 39 49 73 93 119 21 28 33 172 222 282<br />
Ondartet svulst tykktarm (C18) 138 185 250 96 122 154 221 280 353 63 74 89 519 661 846<br />
Førdøyelsesorgan (C19-C26) 131 176 233 83 105 130 194 246 309 62 74 86 469 601 758<br />
Malignt melanom, svulster hud<br />
(C43-C44) 216 288 380 100 124 155 211 263 333 46 53 64 573 729 931<br />
Ondartet svulst i bryst<br />
(mamma) (C-50) 161 206 246 88 101 114 214 255 296 56 62 67 519 624 722<br />
Kvinnelige kjønnsorgan<br />
(C51-C58) 93 121 147 52 62 71 123 149 174 29 33 36 297 364 428<br />
Mannlige kjønnsorgan<br />
(C60-C63) 261 409 546 183 249 309 315 427 542 150 192 227 929 1277 1624<br />
Urinveier (C64-C68) 104 144 192 69 90 113 160 208 269 45 55 67 379 497 643<br />
Kjelde: Kreftregisteret<br />
Fullstendig tabell følger i <strong>vedlegg</strong> 7.<br />
10.4.2. Betydninga av <strong>kirurgi</strong><br />
Det er ikkje alle pasientar som får diagnostisert kreft som kan opererast. Hos nokre er kreftsjukdomen<br />
komen <strong>for</strong> langt og har spreidd seg. Andre kan ikkje opererast av andre grunnar, til dømes høg alder<br />
59
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
kombinert med dårleg allmentilstand som ikkje tillet stor og omfattande <strong>kirurgi</strong>. Tabell 16 viser kor stor<br />
del av pasientane med kreft i mage-tarm systemet som gjennomgår potensielt kurativ behandling, og er her<br />
tatt med som eit døme. Det er viktig å sjå framskrivingstala <strong>for</strong> kreft i lys av dette. For nokre diagnosar –<br />
også lågvolum - er reseksjonsraten ned mot 15-20 %.<br />
Tabell 16: Gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> med «kurativ intensjon» i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> med "kurativ intensjon" i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
ICF-10<br />
Lokalisasjon<br />
Talet på nye i Noreg<br />
K+M=total<br />
Talet på nye i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Reskesjonsrate<br />
tal<br />
"resektable"i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
C15 Øsofagus kreft 54+145 = 199 37 30 % 12<br />
C16 Ventrikkel kreft 218+300 = 518 113 50 % 56<br />
C18 Tykktarm kreft 1265+1098 = 2363 519 70 % 365<br />
C19-21 Endetarm kreft 549+676 = 1225 273 75 % 205<br />
C22 Lever- og intrahep. galleve 55+91 = 146 28 20%* 6<br />
C23-24 Galleblære og uspes. gallev 78+67 = 145 28 20%** 6<br />
C25 Pankreas kreft 347+330 = 677 128 15 % 20<br />
*Reseksjonsraten i vanlig <strong>for</strong>stand er usikker, kanskje høyere –<strong>for</strong> eksempel vurderes pas. med HCC <strong>for</strong> prim Tx<br />
(som <strong>for</strong>egår ved OUS-RH)<br />
** Denne gruppen er også heterogen ( inneholder bl.a. ”tilfeldig oppdaget galleblære ca.” i rel. til lap. kolecystectomi) , -<br />
vanskelig å si noe sikkert om reseksjonsraten, som kan være høyere.<br />
Det er gruppa som kan gjennomgå potensiell kurativ <strong>kirurgi</strong> (kolonna «tal resektable i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>» i tabell<br />
16) som er grunnlaget <strong>for</strong> vurderingane om oppgåve<strong>for</strong>deling og operasjonsvolum. Det er også ulike<br />
ferdigheitskrav til dei ulike kreftoperasjonane avhengig av kreftlokalisasjon.<br />
10.5. Den palliative <strong>kirurgi</strong>en<br />
Palliativ <strong>kirurgi</strong> blir definert som alle <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> intervensjon der siktemålet først og fremst er<br />
å lindre symptom, eventuelt førebygge symptom/problem, og dermed bidra til ein best mogleg livskvalitet<br />
<strong>for</strong> pasientar med uhelbredeleg kreftsjukdom. I nokre tilfelle vil også overlevinga betrast 32 .<br />
Det er auka overlevingsrate <strong>for</strong> fleire krefttypar, mellom anna basert på betra diagnostikk og nye<br />
behandlingsmetodar, inkludert nye eller meir raffinerte operative teknikkar. Som eit resultat av dette blir<br />
kreftsjukdomen <strong>for</strong> mange pasientar i større grad enn før ein kronisk sjukdom som ein lever med i mange<br />
år. Eit aukande tal pasientar vil leva med symptom frå sin kreftsjukdom eller komplikasjonar og<br />
konsekvensar etter gjennomgått behandling, og nokre av desse vil ha behov <strong>for</strong> ulike <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> palliativ<br />
<strong>kirurgi</strong>. Seinfølgene av til dømes å leve med kreft, slik som stomi, kateter, lymfødem etter<br />
kreftoperasjonar og ikkje minst utmattingssyndromet som følger av å gjennomgå langvarig<br />
cellegiftbehandling, vil få større fokus i den nye nasjonale kreftstrategien som regjeringa legg fram i 2012.<br />
Det vart utarbeidd ein regional fagrapport om palliativ <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> i 2007 jf. pkt. 3.3. Etter at<br />
denne vart utgitt har det kome nasjonale retningslinjer <strong>for</strong> palliasjon (sist revidert i 2010). Det finst ikkje<br />
oversikt over volumet av palliativ kreft<strong>kirurgi</strong> <strong>for</strong>di den medisinske kodinga (Z 51- koden) er mangelfull<br />
og usikker. Det må setjast i verk tiltak i føretaka slik at den koden blir nytta. Det vitskaplege grunnlaget <strong>for</strong><br />
palliativ <strong>kirurgi</strong>, det vil sei kva effekt <strong>kirurgi</strong>en har, er svakt. Inna<strong>for</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>-sjukehusa er palliativ<br />
intervensjon, <strong>kirurgi</strong> og behandling litt ulikt organisert.<br />
Det er to konkrete ut<strong>for</strong>dringar i helseregionen:<br />
32 SMM-rapport. Bruk av palliativ <strong>kirurgi</strong> i behandling av kreftpasientar. Oslo 2003.<br />
60
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
• Dei nasjonale retningslinjene må bli implementert i sjukehusa på ein betre måte<br />
• Fagmiljøa må skolere seg i /bli skolert i valide instrument <strong>for</strong> å måle pasientopplevd<br />
behandlingskvalitet. Pasientnær <strong>for</strong>sking må initierast. Her bør det byggast opp samarbeid mellom<br />
organisasjonar og institusjonar; det kan bli eit eige lite fag innan kreft<strong>for</strong>skinga med eit stort<br />
potensiale.<br />
Innan ortopedisk <strong>kirurgi</strong> er det eit estimert behov <strong>for</strong> omlag 50 rygginngrep og 100 ekstremitetsinngrep i<br />
landet per år <strong>for</strong> pasientar med spreiing av kreftsjukdom til skjelettet. HUS har gjort rundt 25 rygginngrep<br />
i året – dette har vore stabilt frå 2008 - men vesentleg meir enn estimert i 2003 33 . Grunnen er at pasientane<br />
lever lenger. Dei fleste inngrep blir gjort på frakturar gjennom metastasar, og vil der<strong>for</strong> ikkje komme fram<br />
gjennom kodeverket. Det gjeld mest lårbeins -og hoftebròt pluss overarmsfrakturar. Det vert nytta<br />
standard behandlingsmetode <strong>for</strong> ekstremitetsinngrepa, og desse kan gjerast på alle sjukehus som har<br />
kompetanse til dette. Vanlegvis blir det gitt strålebehandling etter <strong>kirurgi</strong>. Det føreligg ikkje oversikt over<br />
tal på strålebehandling i <strong>for</strong>hold til <strong>kirurgi</strong>, men det er sannsynleg at denne delen av <strong>kirurgi</strong>en vil auke.<br />
Det kjem nye medisinar som skal <strong>for</strong>lenge livet ved metastaser, men det er usikkert korleis dette vil virke<br />
inn på behovet <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>. Dette behovet vil mest truleg auke dersom pasientane lever lenger. Kirurgien<br />
må koplast til avdelingar som utfører strålebehandling der dette er aktuelt <strong>for</strong> pasienten.<br />
10.5.1. Funksjons<strong>for</strong>deling kreft<strong>kirurgi</strong> alle regionar<br />
<strong>Helse</strong> Sør-Øst 34 , og <strong>Helse</strong>-Midt Noreg 35 har ny funksjons<strong>for</strong>deling innan kreft<strong>kirurgi</strong>en, eller har nyleg<br />
oppdatert sine <strong>plan</strong>ar. <strong>Helse</strong> Midt-Noreg sin <strong>plan</strong> er ikkje endeleg vedtatt (november 2012), og det pågår<br />
ei drøfting av funksjons<strong>for</strong>delinga. <strong>Helse</strong> Nord skal utarbeide ny kreft<strong>plan</strong> i 2012 der gjeldande<br />
funksjons<strong>for</strong>deling vil bli vurdert. Per i dag er lågvolum<strong>kirurgi</strong>en <strong>for</strong> kreft i <strong>Helse</strong> Nord samla ved<br />
Universitetssjukehuset Nord-Norge (UNN).<br />
Felles <strong>for</strong> alle dei tre andre regionale helseføretaka er sterk grad av sentralisering av kreft<strong>kirurgi</strong>en, basert<br />
på at gitte kvalitets- og robustheitskrav, inkludert vurderingar av tilstrekkeleg volum pasientar skal vere<br />
oppfylt <strong>for</strong> dei sjukehus eller einingar som skal operere kreft.<br />
Tabell 17 viser funksjons<strong>for</strong>deling av kreft<strong>kirurgi</strong> i alle regionar med oversikt over folketal og kor mange<br />
stader dei ulike behandlingane vert utført.<br />
33 Kjelde Senter <strong>for</strong> medisinsk metodevurdering 2003<br />
34 http://www.helse-sorost.no/omoss/styret/Documents/Styremøter/2010/16.%20desember/085-2010%20Saksframlegg%20-<br />
%20Funksjons<strong>for</strong>dleing%20av%20kreftbehandling%20i%20HSØ.pdf<br />
35 https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/Protokoll%20styremøte%20200612.pdf<br />
61
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Tabell 17: Gjeldande funksjons<strong>for</strong>deling <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong> alle regionar<br />
<strong>Helse</strong> Sør-Øst<br />
<strong>Helse</strong> Midt-<br />
Norge 5<br />
<strong>Helse</strong> Nord <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Folketal Folketal Folketal Folketal<br />
2.785.000 688 000 470 000 1.042.000<br />
Gjeldande<br />
Tal på stader Tal på stader som Tal på stader Tal på stader<br />
funksjons<strong>for</strong>deling som opererer opererer som opererer som opererer<br />
Kreft i spiserør 1 1 1 1<br />
Kreft i magesekk 2 1 1 4<br />
Kreft i bukspyttkjertel 1 1 1 2<br />
Levermetastase<strong>kirurgi</strong> 1 1 2<br />
Proksimal gallegangskreft<br />
og hepatom<br />
1 1 1 1<br />
Sarkomer i bukhole (med<br />
unntak av GIST)<br />
1 1 1<br />
Kreft i tjukktarm 9 5 6 5<br />
Kreft i endetarm1 8 4 2 4<br />
Kreft i endetarmsopninga - 1<br />
Bryst- og endokrin<strong>kirurgi</strong> 8 5 2 4<br />
Kreft i eggstokk 1 1 1<br />
Kreft i<br />
endometrium/livmorhals/<br />
vulva<br />
1 2 1<br />
Lungekreft 2 1 2<br />
Kreft i nyre 4 8 3 * 4<br />
Kreft i urinblære<br />
(overfladisk)<br />
Er regionailsert.<br />
Lokale operasjonar<br />
bestemt i møte kvar<br />
veke2<br />
Radikal cystectomi 4 1 2 2<br />
Kreft i prostata (palliativ<br />
<strong>kirurgi</strong>)<br />
7 1 2 4<br />
Radikal prostatektomi3 3<br />
Kirurgisk kreftbehandling<br />
av barn<br />
1 1<br />
1Pasientar som skal ha neoadj. radiokjemoterapi blir tilvist til HUS og SUS. Kirurgisk behandling i etterkant kan skje på<br />
lokalt sjukehus.<br />
2Behandling av all gynekologisk kreft er i prinsippet regionalisert ved at det er møter kvar veke der dei gynekologiske<br />
avdelingane ved hovudsjukehusa i kvart føretak deltek. Den delen av <strong>kirurgi</strong>en som skal handterast lokalt blir bestemt i<br />
dette møte. Vulva-, cervix-, høymalign endometrie-cancer og sarkom er regionalisert til Haukeland<br />
3 Funksjon ved Førde sentralsjukehus vert avvikla ved naturleg avgang. Ny gjennomgang av funksjons<strong>for</strong>deling dersom<br />
talet >300 pr. år. Pas. skal uansett in<strong>for</strong>merast om robot<strong>kirurgi</strong><br />
4 Konsultasjonsplikt (tumormøte) <strong>for</strong> å avklare indikasjonen <strong>for</strong> nefronsparande <strong>kirurgi</strong><br />
* ikkje alle tilstandar<br />
5 Kreft<strong>plan</strong> behandlet i styret i <strong>Helse</strong> Midt-Norge i juni - vedtak om nye vurdering av funksjons<strong>for</strong>deling. I tabllene står<br />
gjeldende funksjon<strong>for</strong>deling.<br />
4<br />
62
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
10.5.2. Organisering av <strong>kirurgi</strong>en i Sverige og Danmark<br />
SVERIGE<br />
• I Sverige er det på nasjonalt hald vedteke å bygge opp seks <strong>Regional</strong>e Cancer Center (tilsvarande<br />
universitetssjukehusa). Grunngjeving <strong>for</strong> vedtaket er betre resultat og kvalitet i kreftomsorga og<br />
effektiv utnytting av ressursane i dei seks sentra.<br />
• Oppbygginga av dei seks sentra skjer i tråd med kriterium som Socialstyrelsen har slått fast, og<br />
desse kriteria ligg også til grunn <strong>for</strong> <strong>for</strong>deling av statlege midlar til oppbygging av dei regionale<br />
sentra.<br />
• I kriteria <strong>for</strong> dei regionale kreftsentra blir det lagt vekt på samarbeid dei imellom, og på oppdrag<br />
frå landstingsdirektørane er det etablert ei nasjonal samarbeidsgruppe med leiarar <strong>for</strong> dei seks<br />
regionale kreftsentra. Denne gruppa skal sikre gjennomføring av intensjonane i kreftstrategien.<br />
Det er sett konkrete krav til kvalitet og volum <strong>for</strong> einingar som skal behandle kreft.<br />
DANMARK<br />
• Danmark er organisert i fem regionar som har ansvar <strong>for</strong> spesialisthelsetenestene, og det har dei<br />
siste åra blitt gjennomført ei vesentleg sentralisering av spesialisthelsetenesta i Danmark.<br />
• Sunnhedsstyrelsen har vedteke ein overordna nasjonal <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> (Specialevejledning <strong>for</strong><br />
<strong>kirurgi</strong> 36 ) som også omfattar kreft<strong>kirurgi</strong>. Vidare utarbeider kvar region sin <strong>plan</strong> basert på den<br />
nasjonale <strong>plan</strong>en.<br />
• Målet med <strong>plan</strong>en er generelt å auke kvaliteten i både akutt og elektiv <strong>kirurgi</strong> ved å samle<br />
aktiviteten på færre stader. Det er innført pakke<strong>for</strong>løp <strong>for</strong> kreftpasientar <strong>for</strong> å unngå ventetid som<br />
ikkje er fagleg grunngjeve ved utgreiing og behandling. Større krav til spesialisering <strong>for</strong> den<br />
einskilde kirurg, spesialtilpassa behandlings<strong>for</strong>løp og auka krav til utstyr kan føre til samling av<br />
operasjonar på færre avdelingar.<br />
• I oppfølging 37 av nasjonal kreft<strong>plan</strong> som kom i 2007 ynskjer Sunnhedsstyrelsen å <strong>for</strong>sterke<br />
innsatsen inna<strong>for</strong> mange område og seier følgande om kreft<strong>kirurgi</strong>en:<br />
o Styrking av kreft<strong>kirurgi</strong>en:<br />
Flere <strong>for</strong>hold har betydning <strong>for</strong> den kreft<strong>kirurgi</strong>ske innsats og kvalitet, blandt annet den enkelte kirurgs<br />
og det samlede teams erfaring, det vil si hvor mange pasienter, som opereres per kirurg og avdeling samt<br />
kompetanse. Et større pasientunderlag <strong>for</strong> den enkelte enhet er der<strong>for</strong> en <strong>for</strong>udsetning <strong>for</strong> at oppnå høy<br />
kvalitet og god ressursutnyttelse.<br />
10.5.3. Synspunkt frå Kreft<strong>for</strong>eininga<br />
Prosjektgruppa inviterte Kreft<strong>for</strong>eininga til å komme med innspel til arbeidet, og assisterande<br />
generalsekretær Ole Alexander Opdalshei deltok i prosjektmøtet 16. januar 2012.<br />
Det vart understreka frå Kreft<strong>for</strong>eininga at vi er dyktige på kreftbehandling i Noreg, men at der også er<br />
potensiale <strong>for</strong> å bli betre. Til dømes er nedgangen i talet på dei som døyr (mortalitet) på kreftområdet<br />
betydeleg mindre enn når det gjeld hjarte/kar - sjukdommar.<br />
Kreft<strong>for</strong>eininga trekte fram ni sentrale punkt <strong>for</strong> betring av kreftbehandlinga:<br />
• Ventetidene må bli kortare<br />
• Det må etablerast nasjonale kvalitetsregister <strong>for</strong> alle større kreftdiagnosar<br />
• Større grad av sentralisering av kreftbehandlinga må vurderast. Det må stillast konkrete<br />
kvalitets/robustheitskrav, til dømes <strong>for</strong>holdet volum-kvalitet.<br />
• Pasientin<strong>for</strong>masjon – la fritt sjukehusvalg bli ei ordning med reelt innhald<br />
36 http://www.sst.dk/Planlaegning%20og%20kvalitet/Speciale<strong>plan</strong>laegning/Speciale<strong>plan</strong>_2010/Kirurgi.aspx<br />
37 http://www.sst.dk/Planlaegning%20og%20kvalitet/Kraeftbehandling/Nationale%20<strong>plan</strong>er/Opfoelgning%20kraeft<strong>plan</strong>%20II.aspx<br />
63
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
• Elektroniske løysingar må på plass<br />
• Rehabilitering må sjåast på som ein integrert del av behandlinga<br />
• Forsking - fører til betre pasientbehandling og raskare kunnskapsspreiing<br />
• Behov <strong>for</strong> utdanning og rekruttering – blant anna auka sjukdomsinsidens og endra demografiske<br />
<strong>for</strong>hold<br />
10.6. Spesielle kreft<strong>for</strong>mer – bryst og prostata<br />
10.6.1. Plan <strong>for</strong> diagnostikk og behandling av brystkreft i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Den regionale arbeidsgruppa <strong>for</strong> diagnostikk og behandling av brystkreft leverte sin rapport i april 2012 38 .<br />
Det er venta ein årleg auke på 40- 50 brystkrefttilfelle i regionen dei neste fem åra. Ut frå dette vil det i<br />
regionen årleg vil bli behandla 700 -710 nye brystkreftpasientar, og det vil bli tilvist minst 6000 pasientar til<br />
undersøking <strong>for</strong> tumor mammae/ mistenkt brystkreft kvart år.<br />
Prosjektgruppe <strong>kirurgi</strong> har hatt samarbeidsmøte med brystkreftgruppa og har gitt følgande felles<br />
tilrådingar:<br />
• Kirurgisk behandling av brystkreft bør føregå ved alle fire føretak også i framtida. Dette er<br />
også vesentleg <strong>for</strong> å kunne sikre kvalitativt god og tilgjengeleg diagnostikk i heile regionen.<br />
• Dei <strong>kirurgi</strong>ske avdelingane som skal operere brystkreft, må ha kompetanse til å tilby primær<br />
rekonstruksjon med protese.<br />
• Avdelingane bør rådføre seg med fagmiljøa i Bergen/Stavanger etter behov<br />
• Kompetansebygging og -vedlikehald må sikrast, mellom anna ved hospitering <strong>for</strong> å sikre<br />
tilstrekkeleg volum <strong>for</strong> den enkelte operatør<br />
• Delta på årleg regionalt møte <strong>for</strong> endokrinkir/plastikk-kir vedr brystkreft og rekonstruksjon.<br />
(Første møte blir ved årsskiftet – ansvar: Stavanger)<br />
• Felles regionalt kvalitetsregister skal bli etablert, ansvar <strong>for</strong> å vere pådrivar er <strong>Helse</strong> Bergen<br />
• Opplæring av spesialistar i bryst- og endokrin-<strong>kirurgi</strong> i onkoplastisk <strong>kirurgi</strong> og rekonstruktiv<br />
protese<strong>kirurgi</strong> er nødvendig.<br />
• All diagnostikk av brystkreft bør <strong>for</strong>egå ved brystdiagnostiske sentra (BDS) eller ved senter<br />
som kvalitativt kan tilby tilsvarande utgreiing -dvs trippeldiagnostikk.<br />
• All primær utgreiing av arveleg brystkreft bør <strong>for</strong>egå ved Senter <strong>for</strong> medisinsk genetikk og<br />
molekylærmedisin, Haukeland Universitetssjukehus.<br />
• Talet på spesialistar i patologi bør aukast, dette er ei generell problemstilling<br />
• Talet på spesialistar i onkologi bør aukast.<br />
• Det må sikrast tilstrekkeleg utdanningskapasitet <strong>for</strong> både endokrinkirurgar og plastikkkirurgar<br />
<strong>for</strong> å sikre tilstrekkeleg kapasitet i behandlingstilbodet.<br />
• Kompliserte rekonstruksjonar med autologt vev skal berre utførast ved avdelingar som har to<br />
mikrokirurgar.<br />
• Omlag halvparten av pasientane får brystbevarande <strong>kirurgi</strong>. Av den halvparten som får gjort<br />
mastektomi kan ca 30 % erfaringsmessig gjevast tilbod om direkte rekonstruksjon 39 . Dei<br />
øvrige får tilbod om andre <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> rekonstruksjon eller ønskjer ikkje/kan ikkje<br />
gjennomføre slikt inngrep. Det pågår framleis ei rask fagleg utvikling på området, og dei ulike<br />
behandlingstilboda er under kontinuerleg vurdering. Dialog og fagleg samarbeid er avgjerande<br />
<strong>for</strong> å sikre lik tilgjengelegheit og einsarta standard <strong>for</strong> behandlingstilboda i regionen.<br />
38<br />
http://www.helsevest.no/aktuelt/rapporter/Documents/<strong>Regional</strong>e%20<strong>plan</strong>ar/Vedlegg_regional_<strong>plan</strong>_<strong>for</strong>_<strong>kirurgi</strong>/Rapport%20Brystkreft%20<br />
<strong>Helse</strong>%20<strong>Vest</strong>.pdf<br />
39<br />
http://www.helse-vest.no/aktuelt/rapporter/Documents/<strong>Regional</strong>e%20<strong>plan</strong>ar/Vedlegg_regional_<strong>plan</strong>_<strong>for</strong>_<strong>kirurgi</strong>/Rapport-rekonstruksjonetter-brystkreft.pdf<br />
64
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
I juni 2012 sendte <strong>Helse</strong>direktoratet utkast til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer <strong>for</strong><br />
diagnostikk, behandling og oppfølging av pasientar med brystkreft. <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> har avgitt høyringsuttale,<br />
og har på grunn av kort frist konsentrert uttalen om rekonstruksjon etter brystkreft:<br />
«<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> slutter seg til anbefalingene i det utkast til handlingsprogram som er utsendt med følgende<br />
kommentarer og <strong>for</strong>behold:<br />
1. I oppbyggingsfasen av tilbudet <strong>for</strong> rekonstruktiv <strong>kirurgi</strong>, der det både vil vere knapphet på <strong>kirurgi</strong>sk kompetanse og i<br />
perioder vil vere knapphet på <strong>kirurgi</strong>sk kapasitet, må hensynet til rask og optimal <strong>kirurgi</strong>sk behandling av<br />
brystkreftsykdommen ha prioritet <strong>for</strong>an rekonstruktiv <strong>kirurgi</strong>. Dette oppfattes å vere faglig sett godt begrunnet, og i<br />
samsvar med kravet om at minst 80 % av alle pasienter med brystkreft skal starte behandling innen 20 virkedager.<br />
2. Ved valg av metoder <strong>for</strong> rekonstruksjon bør de samme kriterier som brukes i spesialisthelsetjenesten generelt (jf.<br />
Prioriterings<strong>for</strong>skriftens tre kriterier om alvorlighet, kostnader og kostnadseffektivitet), også følges ved valg av metode<br />
<strong>for</strong> rekonstruksjon.<br />
3. Krav til kompetanse:<br />
Det vises til siste avsnitt under kap. 5.8.7. (Overskrift: «Hva kreves av kompetanse <strong>for</strong> å utføre rekonstruktiv<br />
<strong>kirurgi</strong>»)<br />
«Det bør vere minst to plastikkirurger med brystkompetanse ved hvert sykehus som opererer brystkreft, og det bør også<br />
vere minst to brystkirurger. Hvis ikke, må brystkreftpasienter henvises til sykehus med tilfredsstillende kompetanse <strong>for</strong> å<br />
ivareta behandlingstilbudet.»<br />
Et absolutt krav om at det skal vere plastikkirurger med brystkompetanse ved alle opererende sykehus vil få en betydelig<br />
sentraliserende effekt. En slik sentralisering vil vere problematisk hva gjelder diagnostikk uten<strong>for</strong> de store byene. <strong>Helse</strong><br />
<strong>Vest</strong> ønsker at alle kvinner med symptomer eller tegn som gir mistanke om brystkreft skal henvises direkte til<br />
brystdiagnostiske sentre med et komplett diagnostisk tilbud. Slike enheter må ha tilknyttet kompetente kirurger, og vil<br />
der<strong>for</strong> vere problematiske å opprettholde hvis det aktuelle sykehus/HF ikke skal gjøres noen <strong>kirurgi</strong>sk behandling av<br />
brystkreft. For diagnostikken spiller avstand en viktig rolle, <strong>for</strong>di den vil omfatte langt flere kvinner enn de som etter<br />
diagnostisk avklaring viser seg å ha brystkreft.<br />
10.6.2. <strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> diagnostikk og behandling av prostatakreft<br />
Det er sett i gang arbeid med regional <strong>plan</strong> <strong>for</strong> prostatakreft i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (jf. mandat). Kirurgiprosjektet<br />
har hatt eitt møte med prosjektleiaren. Planen vil ikkje ligge føre før <strong>kirurgi</strong>prosjektet er avslutta. Samtidig<br />
er det sett i verk arbeid med nasjonale retningslinjer i regi av <strong>Helse</strong>direktoratet. Prosjektgruppa vil tilrå at<br />
det regionale arbeidet blir stilt i bero inntil nasjonale retningslinjer er på plass slik at regional verksemd blir<br />
utvikla i tråd med nasjonale føringar.<br />
Utgreiing av prostatakreft og palliativ <strong>kirurgi</strong> av avansert prostatakreft, skjer og skal skje i alle føretaka.<br />
Det er radikale prostatektomiar som eventuelt skal sentraliserast noko meir. Her som innan andre<br />
fagområde er det viktig å sikre regionale funksjonar godt slik at dette er eit likt tilbod til alle pasientar i<br />
regionen. Den palliative behandlinga er desentralisert, men det er ein større tendens til sentralisering av<br />
potensielt kurative operasjonar.<br />
Hovudut<strong>for</strong>dringa er den omfattande testinga med bruk av den såkalla PSA-testen som skjer, ikkje minst i<br />
allmenpraksis. Det er ikkje fagleg semje om bruken av denne testen hos menn utan symptom, og heller<br />
ikkje fagleg semje om utgreiing og behandling, spesielt med omsyn til omfanget av <strong>kirurgi</strong> og bruken av<br />
«robot-<strong>kirurgi</strong>».<br />
Dersom talet på prostatektomiar kjem opp mot eit årleg tal på 300 i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> må ein diskutere å splitte<br />
dette opp i fleire miljø. Rammevilkåra <strong>for</strong> funksjons<strong>for</strong>delinga må følgjast nøye. Utviklinga innan<br />
robot<strong>kirurgi</strong> er usikker. Etterspurnaden etter denne metoden vil også virke inn. Dette gjeld også utviklinga<br />
innan indikasjonsstillinga <strong>for</strong> operativ behandling.<br />
Prosjektgruppa vil tilrå: Gjeldande funksjons<strong>for</strong>deling bør vidareførast inntil nasjonale føringar eventuelt<br />
skulle tilseie noko anna.<br />
65
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
10.7. Gjeldande funksjons<strong>for</strong>deling kreft<strong>kirurgi</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2012<br />
Tabell 18: Kreft<strong>kirurgi</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> – funksjons<strong>for</strong>deling 2012<br />
Fagområde: Gjeldande funksjons<strong>for</strong>deling: Merknad:<br />
Kreft i spiserør<br />
HUS<br />
Kreft i magesekk<br />
Førde, HUS, Haugesund og<br />
SUS<br />
Kreft i bukspyttkjertel HUS og SUS<br />
Primær leverkreft HUS<br />
Levermetastase<strong>kirurgi</strong> HUS og SUS<br />
Proksimal gallegangs- og<br />
leverkreft<br />
HUS<br />
Sarkomer i bukhule (med<br />
unntak av GIST)<br />
HUS<br />
Kreft i tykktarm<br />
Førde, HUS, HDS, Haugesund<br />
og SUS<br />
Kreft i endetarm<br />
Kreft i endetarmsopninga<br />
Bryst og endokrin<strong>kirurgi</strong><br />
Kreft i eggstokk<br />
Kreft i<br />
endometrium/livmorhals/<br />
vulva<br />
Lungekreft<br />
Førde, HUS, Haugesund og<br />
SUS<br />
HUS<br />
Førde, HUS, Haugesund og<br />
SUS<br />
HUS og SUS<br />
HUS, Haugesund og SUS<br />
HUS og SUS<br />
Konsultasjonsplikt med levertrans<strong>plan</strong>tasjonsmiljøet ved OUS<br />
Operasjoner ved HDS i koordinert opplegg med HUS<br />
Primært inoperable endetarmskreft blir behandla ved HUS og<br />
SUS som i dag. Kirurgi ved residiv ved HUS. Pasientar som skal<br />
ha neoadj. radiokjemoterapi blir tilvist til HUS og SUS.<br />
Kirurgisk behandling i etterkant kan skje på lokalt sjukehus.<br />
Behandling av gynekologisk kreft er i prinsippet regionalisert<br />
ved at det er møter kvar veke der dei gynekologiske avdelingane<br />
ved hovudsjukehusa i kvart føretak deltek. Vulva-, cervix-,<br />
høymalign endometrie-cancer og sarkom er regionalisert til<br />
Haukeland. Den delen av <strong>kirurgi</strong>en som skal handterast lokalt<br />
blir bestemt i dette møte.<br />
Kreft i nyre<br />
Førde, HUS, Haugesund og<br />
SUS<br />
Konsultasjonsplikt (tumormøte) <strong>for</strong> å avklare indikasjonen <strong>for</strong><br />
nefronsparande <strong>kirurgi</strong><br />
Kreft i urinblære<br />
(overfladisk)<br />
Radikal cystectomi (alle<br />
<strong>for</strong>mer)<br />
Kreft i prostata (alle andre<br />
enn kandidatar <strong>for</strong> radikal<br />
prostatektomi)<br />
Radikal prostatektomi<br />
Kirurgisk kreftbehandling<br />
av barn<br />
Kreft i skjoldbruskkjertelen<br />
(thyreoidea)<br />
Kreft i andre<br />
hormonproduserande<br />
Kreft i skjelett og bindevev<br />
(sarcom)<br />
Førde, HUS, HDS, Haugesund<br />
og SUS<br />
HUS og SUS<br />
Førde, HUS, Haugesund og<br />
SUS<br />
HUS og SUS<br />
HUS<br />
HUS og SUS<br />
HUS<br />
HUS<br />
Administrativ bestlutning om sentralisering til <strong>Helse</strong> Bergen<br />
fra og med jan. <strong>2013</strong><br />
Funksjon ved Førde sentralsjukehus vert avvikla januar <strong>2013</strong>.<br />
Ny gjennomgang av funksjons<strong>for</strong>deling dersom talet >300 pr.<br />
år. Pasientar skal uansett in<strong>for</strong>merast om robot<strong>kirurgi</strong><br />
Fleirregional behandlingsteneste (delt mellom HUS og OUS)<br />
Forkortingar: Førde: Førde sentralsjukehus, HUS: Haukeland universitetssjukehus, Haugesund: Haugesund Sjukehus, SUS: Stavanger<br />
universitetssjukehus, HDS: Haraldsplass diakonale sykehus<br />
66
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
11. Framtidas kreft<strong>kirurgi</strong> på <strong>Vest</strong>landet<br />
Hovudoppgåva er å bygge eit <strong>kirurgi</strong>tilbod i regionen som gir best kvalitet <strong>for</strong> pasientbehandlinga. Flytting<br />
av småvolum er eit <strong>for</strong>nuftig prinsipp, og er også til ei viss grad gjort i regionen i <strong>for</strong>kant av vedtak. Når<br />
det gjeld operasjonsvolum knytt til bestemte prosedyrar er det dei potensielt kurative operasjonane som er<br />
viktige <strong>for</strong> volumdebatten og funksjons<strong>for</strong>delinga jf. pkt. 10.4.2.<br />
Framskrivingstala viser ei vesentleg auke i krefttilfelle, men det er likevel ut<strong>for</strong>drande å seie noko om<br />
kreftbehandling i framtida. Område med låge volum i dag vil òg vere det i 2020, men endring i<br />
behandlingsmetodar kan få konsekvensar <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>en framover. Konsekvensar av samhandlingsre<strong>for</strong>ma<br />
kan også få ein viss effekt på volumet; føretaka opplever at kommunane tar pasientane raskare ut av<br />
sjukehusa no.<br />
Det er spesielt viktig å sikre stor nok aktivitet per eining <strong>for</strong> å sikre opplæring av framtidas kirurgar.<br />
Samstundes skal ikkje kreft<strong>kirurgi</strong> nyttast som «rekrutteringsverkemiddel» <strong>for</strong> å gjere avdelingen eller<br />
sjukehuset interessant som arbeidsplass. Ein må også sikre stor nok aktivitet per eining slik at ein kan<br />
måle resultatet av behandlinga, jfr kap 7.2.<br />
Ein del kompenserande tiltak kan nyttast i staden <strong>for</strong> funksjons<strong>for</strong>deling slik som det til dømes er gjort<br />
innan gynekologisk kreftbehandling i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Behandlinga er i prinsippet regionalisert ved at det er<br />
møter kvar veke der dei gynekologiske avdelingane ved hovudsjukehusa i kvart føretak deltek, ein drøftar<br />
funn og prøvesvar i videomøte og der er tett kontakt mellom fagmiljøa. Den delen av <strong>kirurgi</strong>en som skal<br />
handterast lokalt blir bestemt i dette møtet. Ein viktig føresetnad <strong>for</strong> dette er fagmiljø som samarbeider<br />
godt på tvers av føretaksgrensene. Robuste fagmiljø med tverrfaglege team er og ein viktig føresetnad <strong>for</strong><br />
eit stabilt og godt pasienttilbod.<br />
Prosjektgruppa er samstemt i kva <strong>for</strong> kvalitetskrav som skal stillast til å drive <strong>kirurgi</strong>sk kreftbehandling i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> jf. pkt 10.2.1. Trass dette har det ikkje lukkast å komma fram til ei felles tilråding <strong>for</strong> endringar<br />
i funksjons<strong>for</strong>delinga <strong>for</strong> framtida.<br />
Føretaka og HDS/private ideelle sjukehus har gitt kvar sine tilrådingar til handtering av kreft<strong>kirurgi</strong>en i<br />
framtida i kap 11.1.<br />
11.1.1. Tilrådingar frå <strong>Helse</strong> Førde og <strong>Helse</strong> Fonna<br />
Brystkreft:<br />
Brystkreft er den vanlegaste kreft<strong>for</strong>ma blant kvinner. Behandlinga krev tverrfaglegheit. I dag er det eit<br />
godt samarbeid mellom HF-a i regionen vedrørande denne pasientgruppa. Samarbeidet går på utveksling<br />
av pasientar, faglege synspunkt samt faglege fellesmøte. I alle HF er det etablert eit godt multidisiplinært<br />
fagmiljø som gjer at alle fire HF oppfyller kriteria <strong>for</strong> brystdiagnostisk senter. Nasjonalt og internasjonalt<br />
er det ikkje eit kriterium at ein skal ha en full screeningaktivitet <strong>for</strong> å vere eit brystdiagnostisk senter.<br />
<strong>Helse</strong> Fonna bør der<strong>for</strong> på lik linje med <strong>Helse</strong> Førde, HUS og SUS definerast som brystdiagnostisk senter.<br />
Vedrørande mammascreeninga går den føre seg i alle føretak, også i <strong>Helse</strong> Fonna, men tolkinga av<br />
screeningbileta i <strong>Helse</strong> Fonna-regionen vert stort sett gjort i Stavanger ved eit tett samarbeid med radiolog<br />
miljøet i <strong>Helse</strong> Fonna. Med dagens teknologi med digitale overføringar av bilete samt enkel tilgang på<br />
telekommunikasjon, bør screeningsamarbeidet mellom SUS og Haugesund utvidast slik at<br />
primærgranskinga (den første biletgranskinga) vert utført ved Haugesund sjukehus og sekundærgranskinga<br />
vert utført på SUS i samarbeid med Haugesund. Dette vil spare pasientane <strong>for</strong> mykje reising samt nytte<br />
helsekronene på ein betre måte. Vidare vil det også styrke det brystdiagnostiske senteret i Haugesund.<br />
Gastrointestinal kreft<strong>kirurgi</strong>:<br />
Her er den største ut<strong>for</strong>dringa inngrep på lever, gallevegar og pancreas. Primære kreftoperasjonar i desse<br />
regionane er store ressurskrevjande operasjonar som ofte er mutilerande med stor komplikasjonsrisiko.<br />
Unnatak er singelmetastaser i lever som er enkle inngrep. I tillegg er dette inngrep som det er relativt få av<br />
67
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
i regionen. Nasjonalt og internasjonalt føregår det der<strong>for</strong> ei sterk sentralisering av desse inngrepa. Vi har<br />
<strong>for</strong>ståing <strong>for</strong> at ei sentralisering av dette til beste <strong>for</strong> pasienten og <strong>for</strong> oppbygging av eit mest mogeleg<br />
kompetent fagmiljø. Ideelt sett burde dette vore sentralisert til eitt sjukehus i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Operasjon <strong>for</strong><br />
ventrikkelcancer høyrer også til småvolum<strong>kirurgi</strong>en. Men dette er eit mindre og meir standardisert<br />
inngrep i høve til HPG <strong>kirurgi</strong>en. Krav til onkologi- og patologitilbod og kompetanse er på plass både i<br />
<strong>Helse</strong> Fonna og <strong>Helse</strong> Førde. I alle føretak er inngrep på ventrikkel storvolum-<strong>kirurgi</strong> på grunn av den<br />
bariatriske <strong>kirurgi</strong>en. Sidan 2004 har <strong>Helse</strong> Fonna hatt multidisiplinært team med det gastro-onkologiske<br />
fagmiljøet på HUS der kvart einskilt pasienttilfelle som får diagnosen cancer ventriculi vert diskutert<br />
tverrfagleg, og det blir i fellesskap tatt stilling til kor pasienten skal opererast. Det same er <strong>for</strong>holdet i<br />
<strong>Helse</strong> Førde. Dette samarbeidet gjer at pasientane som vert operert <strong>for</strong> cancer ventriculi i <strong>Helse</strong> Fonna og<br />
<strong>Helse</strong> Førde får eit godt fagleg tilbod og blir operert av erfarne ventrikkelkirurgar. HUS og SUS ynskjer å<br />
dele HPG <strong>kirurgi</strong>en mellom seg og kompenserer småvolum <strong>kirurgi</strong> med samarbeidsavtalar. Dette prinsipp<br />
har vi ei viss <strong>for</strong>ståing <strong>for</strong>, men då må same prinsipp gjelde <strong>for</strong> alle HF-a i regionen når det gjeld<br />
småvolum<strong>kirurgi</strong>. Noko anna vil vere meiningslaust og medføre vesentleg intern uro i RHF.<br />
Prostata:<br />
Cancer prostata er den vanlegaste kreft<strong>for</strong>ma blant menn. I gruppa er det semje om at all utgreiing av<br />
denne pasientgruppa skal føregå i alle fire føretak. Det vert diskutert å sentralisere inngrepet radikal<br />
prostatectomi. I dag er radikal prostatectomi i ferd med å bli eit storvolum inngrep. Dersom denne<br />
utviklinga held fram vil det om kort tid vere nok volum i alle føretak til å utføre dette inngrepet på ein<br />
fagleg og god måte. Ei sterk sentralisering av inngrepet vil der<strong>for</strong> kunne medføre venteliste og dårlegare<br />
tilbod til denne pasientgruppa. Alle føretak har i dag kompetente kirurgar til å utføre dette inngrepet. Vi<br />
meiner der<strong>for</strong> at dagens ordning med moglegheit til å utføre inngrepet på alle fire HF-a bør oppretthaldast<br />
så lenge det finst kompetente kirurgar ved aktuelle HF til å utføre inngrepet.<br />
11.1.2. Tilrådingar frå HDS/private ideelle sjukehus<br />
Fordeling av kreft<strong>kirurgi</strong> må gjerast etter faglege kriterier først og fremst. All kreft<strong>kirurgi</strong> må bli utført i<br />
berekraftige <strong>kirurgi</strong>ske miljø, noko som inneber at eit tilstrekkeleg tal kirurgar utfører eit tilstrekkeleg tal<br />
operasjonar med best mogleg utstyr. Kva som er det rette/ tilstrekkelege talet av èin operasjonstype må<br />
følge nasjonale retningslinjer. Dette vil bety sentralisering av kreftoperasjonar på <strong>Vest</strong>landet. Og det vil få<br />
konsekvensar <strong>for</strong> plassering av utstyr, tildeling av ressursar og ikkje minst rekruttering av spesialistar og å<br />
kunne oppretthalde gode, berekraftige fagmiljø. Dette gjer beslutningane vanskelege, men denne<br />
prosessen er likevel nødvendig.<br />
Gastrointestinal kreft representerer ei av dei største ut<strong>for</strong>dringane. Her dreier det seg mest om sjølve<br />
behandlinga inkludert oppfølging og adjuvant behandling, i mindre grad om utgreiinga. <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> er ein<br />
region med 800 000 innbyggjarar, og har naturleg nok tilsvarande få av nokre av dei sjeldne krefttypane.<br />
Her må prosjektgruppa sine tilrådingar følge dei kvalitetsnormer som <strong>for</strong>skinga har vist, spesielt når det<br />
gjeld tal på behandla pasientar.<br />
Bryst- og prostatakreft har ei større ut<strong>for</strong>dring når det gjeld utgreiing inkludert screening, og i tillegg til det<br />
reint operative og <strong>for</strong> brystkreft; den rekonstruktive delen. Her kjem geografien og reisetida inn i større<br />
grad enn <strong>for</strong> GI-kreft. Det er viktig å ha ei relativt nær moglegheit <strong>for</strong> diagnostikk og screening <strong>for</strong> at<br />
pasientar skal nytte dette. Der<strong>for</strong> er det viktig at dette er eit tilbud i alle HF-a. Dette er viktigare enn at<br />
rekonstruksjonar - primære eller sekundære - skal vere eit tilbod alle stader. Pasientar som skal ha<br />
rekonstruktiv primær <strong>kirurgi</strong> kan i stor grad peikast ut på førehand og tilvisast til operasjon der det er<br />
kirurgar som meistrer dette, og dei som skal ha mikro<strong>kirurgi</strong>sk sekundær rekonstruksjon kan også sendast<br />
til eitt av dei to sjukehusa som skal meistre denne <strong>kirurgi</strong>en. Det er ikkje så store tal i nokon av desse<br />
gruppene, og også her kjem volumvurderingar inn.<br />
Samarbeid mellom kirurgar over grensene mellom HF-a ser prinsipielt rett ut men er i praksis vanskeleg. I<br />
Bergen byrjar funksjons<strong>for</strong>delinga av GI- kreft å fungere på ein måte som er <strong>for</strong>nuftig <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>en i<br />
Bergensområdet. Men her er avstanden liten, og det gjer samarbeidet enklare. Mellom HF-a er avstandene<br />
68
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
større, og det er kanskje ikkje særleg aktuelt å basere seg på gjensidig hospitering og deltaking ved<br />
operasjonar på eit sentralisert sjukehus slik det har vore nemnt under diskusjonane i prosjektgruppa.<br />
11.1.3. Tilrådingar frå <strong>Helse</strong> Stavanger<br />
Overordna generelle prinsipp:<br />
Spesialisthelsetenesta skal tilby befolkninga diagnostikk og behandling av kreftsjukdomar basert på god og<br />
oppdatert fagleg standard, adekvat kapasitet og føreseieleg kontinuitet. Kirurgisk kreftbehandling av<br />
pasientar med solide kreftsvulstar er <strong>for</strong> dei fleste krefttypar den viktigaste enkeltfaktor <strong>for</strong> å oppnå<br />
lækjing eller langtidsoverleving. I tillegg er <strong>kirurgi</strong> og invasive metodar ein viktig del av ei multimodal<br />
behandling, både i kurativ og palliativ samanheng. Kreftbehandlinga skal følge nasjonale retningslinjer,<br />
som baserer seg på nasjonale og internasjonale vitskapelege rapportar. Pasientar med kreft skal utgreiast og<br />
behandlast i solide og kompetente fagmiljø.<br />
Det betyr følgande <strong>for</strong> dei <strong>kirurgi</strong>ske einingane:<br />
• Einingane skal ha tilstrekkelag tal kirurgar med adekvate spesialitetar / profilområde <strong>for</strong> gjeldande<br />
kreft<strong>for</strong>m <strong>for</strong> å kunne drifte adekvat heile året.<br />
• Einingane / kirurgane skal ha eit adekvat volum <strong>for</strong> den kreft<strong>for</strong>ma sjukehuset behandlar. På eit<br />
generelt grunnlag vert ikkje eit volum under 15-20 operasjonar pr år pr kreft<strong>for</strong>m sett på som<br />
tilstrekkeleg til å oppretthalde nok erfaring og moglegheit <strong>for</strong> vidareutvikling.<br />
• Sjukehus må ha solide støttefunksjonar ved sida av <strong>kirurgi</strong> <strong>for</strong> å gje pasientane ei optimal behandling.<br />
Dette inkluderer service innan pre-, per og postoperativ utgreiing og behandling.<br />
• Moderne kreftbehandling skal som ein hovudregel knyttast mot multidisiplinære team <strong>for</strong> å få ei så<br />
god utgreiing og behandling som råd er (patologi, radiologi og onkolog).<br />
• Alle sjukehus skal aktivt drive kvalitetsovervaking, delta i relevant registerringsoppfølging og <strong>for</strong>sking<br />
inna<strong>for</strong> dei aktuelle fagområde.<br />
Under utgreiing, behandling og oppfølging / kontroll skal det takast omsyn til bustad og lokale tilhøve.<br />
Moderne kommunikasjonsteknologi må ytterlegare takast i bruk, slik at pasientane uansett kvar dei bur får<br />
adekvat utgreiing, vurdering og behandling. Tverrfagleg samarbeid mellom ulike behandlingseiningar i<br />
ulike sjukehus skal understøttast med fellesvurderingar av enkeltpasientar <strong>for</strong> å kompensere <strong>for</strong> låge volum<br />
– og slik sikre at alle pasientar i HV får utgreiing og behandling etter same anerkjente standard. HS ønsker<br />
å legge til rette <strong>for</strong> slikt samarbeid – og ser i særleg grad Haukeland og Fonna som naturlege<br />
samarbeidspartar.<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger HF er eitt av dei to store universitetssjukehusa på <strong>Vest</strong>landet, og har ein sentral plass<br />
innan kreftbehandling i regionen. Sjukehuset dekkjer ein stadig aukande populasjon (pt 330 000). <strong>Helse</strong><br />
Stavanger HF har kapasitet og kompetanse til å dekkje dei aller fleste <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong>, og<br />
gjennomfører diagnostikk og utgreiing av alle pasientgrupper, og gir tilbod om <strong>kirurgi</strong>sk kreftbehandling til<br />
alle, med unnatak av dei problemstillingar som er omfatta av nasjonale føringar og eigne regionale avtalar.<br />
Utvikling av faglege nettverk i dei ulike disiplinane er viktig, og HS har, saman med <strong>Helse</strong> Bergen<br />
HF/Haukeland universitetssjukehus, i særleg grad eit ansvar <strong>for</strong> å bidra til etablering og drift av slike.<br />
Fagleg (klinisk og vitskapeleg) kompetanse må kjenneteikne oppbygginga.<br />
Moderne telekommunikasjon skal i stadig større grad takast i bruk <strong>for</strong> tumorkonferansar, arbeid i MDT.<br />
Eit slikt samarbeid er pr i dag velfungerande innan gynekologisk cancer og vert vidareutvikla innan GIcancer,<br />
i eit nært samarbeid mellom Haukeland og HS. Låg-volums<strong>kirurgi</strong> bør samlast i regionen enten<br />
ved HB, eller ved HB/Haukeland og HS – slik det i hovudsak er pr i dag. HS ser det slik at i<br />
volummessige grensetilfelle kan eit nært fagleg samarbeid, som involverer felles multimodale team som<br />
69
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
vurderer behandlingsopplegg <strong>for</strong> enkeltpasientar kompensere - slik at det vert sikra kvalitativt like tenester<br />
på tvers i regionen.<br />
Det pågår eit kontinuerleg arbeid både nasjonalt og internasjonalt, som stadig gir ny kunnskap om kvalitet<br />
i kreftbehandling. <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF kan med <strong>for</strong>del legge til rette <strong>for</strong> ein årleg gjennomgang av all lågvolums<br />
kreftbehandling i regionen – mtp å sikre oppfølging og implementering av ny kunnskap.<br />
11.1.4. Tilrådingar frå <strong>Helse</strong> Bergen<br />
Overordna generelle prinsipp:<br />
• Befolkninga på <strong>Vest</strong>landet skal ha så optimal kreftbehandling som mogeleg. All kreftbehandling med<br />
unnatak av det som vert styrt inna<strong>for</strong> dei nasjonale behandlingstenestene skal ein få innan <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
systemet.<br />
• Den <strong>kirurgi</strong>ske behandlinga av solide kreftsvulstar er anten den viktigaste eller mellom dei viktigaste<br />
delane i behandlinga.<br />
• Kreftbehandlinga skal følge nasjonale og internasjonale føringar / retningslinjer. Implementeringa av<br />
desse er eit ansvar som primært må leggast til leiarane av fagmiljøa, men må følgjast opp av leiinga i<br />
føretaket.<br />
• Pasientar med kreft skal utgreiast og behandlast i berekraftige fagmiljø. Det betyr følgande <strong>for</strong> dei<br />
<strong>kirurgi</strong>ske einingane:<br />
o Einingane skal ha eit stor nok tal kirurgar med adekvate spesialitetar / profilområde <strong>for</strong><br />
gjeldande kreft<strong>for</strong>m <strong>for</strong> å kunne drifte adekvat året gjennom.<br />
o Einingane / kirurgane skal ha eit adekvat volum <strong>for</strong> den kreft<strong>for</strong>ma sjukehuset behandlar. På<br />
eit generelt grunnlag vert ikkje volum under 15-20 operasjoner pr år pr kreft<strong>for</strong>m sett på som<br />
tilstrekkeleg til å oppretthalde nok erfaring og moglegheit <strong>for</strong> vidareutvikling. Ved operative<br />
inngrep der ein intraoperativt må velge mellom fleire typar løysingar, må talet aukast i tråd<br />
med kompleksiteten <strong>for</strong> desse.<br />
o Sjukehus må ha tilfredsstillande fasilitetar ved sida av <strong>kirurgi</strong> <strong>for</strong> å gje pasientane ei optimal<br />
behandling. Dette gjeld fullgod service innan pre-, per - og postoperativ utgreiing og<br />
o<br />
behandling.<br />
Moderne kreftbehandling skal i dei aller fleste tilfelle knyttast mot multidisiplinære team <strong>for</strong> å<br />
få ei så god og rett utgreiing og behandling som råd er.<br />
• Under utgreiing, behandling og oppfølging / kontroll skal det takast omsyn til bustad og lokale<br />
<strong>for</strong>hold. Moderne kommunikasjonsteknologi må støtte opp om desse <strong>for</strong>hold slik at pasientane<br />
uansett kvar dei bur får den rette utgreiing og behandling nær der dei bur.<br />
Tilhøva i <strong>Helse</strong> Bergen HF:<br />
• Haukeland universitetssjukehus (HUS) er og skal vere det leiande sjukehuset <strong>for</strong> kreftbehandling på<br />
<strong>Vest</strong>landet. Ein har alle fasilitetar som trengst i moderne utgreiing og behandling av kreftsjuke<br />
pasientar.<br />
• De <strong>kirurgi</strong>ske einingane i HB i samarbeid med den <strong>kirurgi</strong>ske eininga ved HDS skal dekke fullt ut<br />
behovet <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong> i sitt nedslagsfelt.<br />
• HUS har kapasitet og kompetanse til å dekke alle <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong> som i høve til dei generelle<br />
føringane ikkje skal gjerast i dei andre føretaka.<br />
<strong>Helse</strong> Bergen HF og dei andre føretaka i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>:<br />
• Faglege nettverk må utviklast vidare. HUS skal ha ansvar <strong>for</strong> og leie desse. Moderne<br />
telekommunikasjon skal takast i bruk <strong>for</strong> tumorkonferansar, arbeid i MDT (over føretaksgrenser) osb.<br />
Slike konferansar / møte skal etablerast og vidareutviklast.<br />
• All småvolum<strong>kirurgi</strong> (
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
hospitering ved behandling av aktuell pasient. Kreft<strong>for</strong>mer som det årleg er svært få av (0-4) skal<br />
sentraliserast på landsbasis i tråd med nasjonale overenskomster.<br />
• Ved kreft<strong>for</strong>mer der ein nyttar svært dyr og spesiell teknologi i behandlinga, bør behandlingsvolumet<br />
vere «rekningssvarande» - oftast >100 pr år.<br />
11.1.5. Prosjektleiars oppsummering og vurdering<br />
Oppsummering og vurdering<br />
Det er brei semje om at <strong>kirurgi</strong> er den viktigaste behandlings<strong>for</strong>ma <strong>for</strong> solide krefttypar (svulstar). Det er<br />
<strong>kirurgi</strong> som gjev pasientane overlevingsgevinst. Kirurgien må gjennomførast med lågast mogeleg<br />
komplikasjonsrate, inkl perioperativ død, <strong>for</strong> å maksimere overlevingsgevinsten.<br />
I prosjektgruppa er det semje om kvalitetskrav <strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (jf. pkt.10.2.1). Desse er i stor<br />
grad i samsvar med tilsvarande krav som er lagt til grunn i andre regionar.<br />
I arbeidet med funksjons<strong>for</strong>deling/arbeidsdeling må det etter prosjektleiar si meining leggast vekt på<br />
følgande tilhøve:<br />
1. Det må vere tydelege kvalitetskrav (pkt. 10.2.1). Prosjektleiar registerrer at dei andre RHFa, spesielt<br />
<strong>Helse</strong> Sør-Øst, også nyttar dei same kvalitetskrava som argument <strong>for</strong> å samle kreft<strong>kirurgi</strong>en på færre<br />
stadar.<br />
2. Kreft<strong>kirurgi</strong> er og ei ferdigheit (engelsk: skill), og nokre kreftoperasjonar med relativt låge volum, t.d.<br />
på lever og bukspyttkjertel, er <strong>kirurgi</strong>sk teknisk svært krevjande. Dette set klåre krav til opplæring og<br />
til vedlikehald av kompetanse.<br />
3. Kreft<strong>kirurgi</strong> er mellom anna karakterisert av ein relativ høg og kjent risiko <strong>for</strong> komplikasjonar og død<br />
knytt til sjølve operasjonen. Denne risikoen må minimaliserast, men kan likevel ikkje fjernast. Risikoen<br />
<strong>for</strong> komplikasjonar og behandlingsrelaterte spørsmål er knytt til ferdigheitsdimensjonen i <strong>kirurgi</strong>faga.<br />
4. Prosjektet har dokumentert (jf. 10.5.2) at Sverige og Danmark samlar kreft<strong>kirurgi</strong> på færre stadar <strong>for</strong> å<br />
sikre kvaliteten på tenestene. Det same er tilfelle i England (og andre land).<br />
5. Som eit eksempel har Association of Upper Gastrointestinal Surgeons (den britiske <strong>for</strong>eininga <strong>for</strong><br />
<strong>kirurgi</strong> på øvre del av mage-tarm kanalen; spiserør, magesekk, bukspyttkjertel og lever) utgjeve eit<br />
konsensusdokument 40 (med kunnskapsstøtte frå Clinical Effectiveness Unit, Royal College of Surgeons<br />
of England) som oppsummerer volumet av denne <strong>kirurgi</strong>en per befolkningseining (1 mill), kjem med<br />
klåre krav til storleiken på einingane som skal drive slik <strong>kirurgi</strong> og gjev in<strong>for</strong>masjon om <strong>for</strong>holdet<br />
mellom «store» og «små» leveroperasjonar. Forslaga som har vore drøfta i prosjektgruppa avvik<br />
vesentleg frå det som er omtala i konsensusdokumentet.<br />
6. Endringane i <strong>kirurgi</strong>en med auka del av minimal invasive prosedyrar («kikkhols<strong>kirurgi</strong>») fører til at den<br />
«moderne» og nyutdanna kirurgen ikkje har stor opplæring i og erfaring med «tung open» <strong>kirurgi</strong><br />
(kreft<strong>kirurgi</strong>, komplikasjons<strong>kirurgi</strong> og (multi)traume<strong>kirurgi</strong>).<br />
7. Omfanget av kreft<strong>kirurgi</strong> på enkeltorgan (t.d. magesekk, endetarm, nyrer, etc) må vere stort nok, ikkje<br />
berre <strong>for</strong> å oppretthalde kompetansen til dei som driv verksemda i dag, men som og er tilstrekkeleg<br />
stort til å utdanne kreftkirurgar <strong>for</strong> framtida. Vi bør ikkje organisere kreft<strong>kirurgi</strong>en slik at vi svekker<br />
utdanninga av dei spesialistane som skal drive «småvolum<strong>kirurgi</strong>» <strong>for</strong> kreft i framtida.<br />
8. Omfang (volum) av kreft<strong>kirurgi</strong> <strong>for</strong> enkeltorgan har betydning <strong>for</strong> kvaliteten. Det er brei semje om at<br />
med mangelen på resultat av behandlinga i dag, er volum den beste markøren <strong>for</strong> kvalitet (dvs lågt<br />
volum gjev dårlegare resultat). Volumeffekten er meir kontinuerleg enn at ein kan finne ein terskel<br />
som skil «god» og «dårleg» Det kan ikkje vere slik at ein stiller opp krav om relativt «høge» volum <strong>for</strong><br />
inngrep som teknisk sett er enklare, medan ein <strong>for</strong> inngrep som er mellom dei mest krevjande,<br />
tekniske operasjonane aksepterer langt mindre volum.<br />
9. Behandlingsvolumet må i alle fall vere så høgt at det er mogeleg å kunne sei noko om kvaliteten, jf<br />
Oppdragsdokumentet <strong>for</strong> 2008.<br />
10. Einingar med små og marginale volum <strong>for</strong> enkeltprosedyrar i dag vil også i framtida ha små volum,<br />
befolkningsendringane som vi kjenner til vil ikkje endre dette bildet vesentleg.<br />
40 British Journal of Surgery 2011; 98:891-893.<br />
71
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
11. Endringar i oppgåvedeling med flytting av nokre store kreftoperasjonar vil på ingen måte vere eit<br />
trugsmål mot avdelingane/einingane som i dag behandlar kreft. Utgreiing og diagnostikk,<br />
etterbehandling og evt palliativ behandling skal skje lokalt og utgjer den største delen av<br />
kreftbehandlinga i sjukehusa (sjå tabell 13). Det er den potensielle kurative delen av behandlinga som<br />
skal sentraliserast.<br />
12. Det må nyttast omgrep som sikrar føreseielege tenester <strong>for</strong> pasientane og gjev eintydige retningslinjer<br />
<strong>for</strong> fagfolk og leiing. Til dømes må (og kan) omgrepet «stor lever<strong>kirurgi</strong>» definerast presist. Uklåre<br />
samarbeidsavtalar gjev lite føreseielege tenester <strong>for</strong> pasientane.<br />
13. Forskingsinteresse og <strong>for</strong>skingsbehov kan ikkje brukast som sjølvstendig argument <strong>for</strong> å oppretthalde<br />
kreft<strong>kirurgi</strong> med små volum.<br />
14. Kreft<strong>for</strong>eininga som pasient<strong>for</strong>eining har vore tydeleg på at kreftpasientane sine interesser er best tent<br />
med sterkare grad av sentralisering av den <strong>kirurgi</strong>ske kreftbehandlinga.<br />
15. <strong>Helse</strong>tilsynet si risikovurdering av norsk kreftbehandling peikar på kreft<strong>kirurgi</strong> som eit særskilt<br />
risikoområde.<br />
Ingen av helseføretaka har vist til konkrete behandlingsresultat <strong>for</strong> lågvolum-kreftoperasjonar til tross <strong>for</strong><br />
at einingane peikar på etablerte kvalitetsregister. Kvalitetsregister utan at ein kan legge fram resultat som<br />
grunnlag <strong>for</strong> faglege diskusjonar og i «det opne rom» har liten funksjon.<br />
Det er uansett viktig at det <strong>for</strong> lågvolumkreft (
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
12. Forsking, spesielt klinisk <strong>for</strong>sking<br />
12.1. Tidlegare vurderingar og utgreiingar<br />
Forsking er ei av dei fire hovudoppgåvene <strong>for</strong> alle helseføretak. Spesialisthelsetenesta har eit ansvar <strong>for</strong> å<br />
sikre at klinisk praksis er fundert på oppdatert fagleg kunnskap, og samtidig å bidra til at dette<br />
kunnskapsgrunnlaget blir utvida.<br />
Sjølv om nokre få <strong>kirurgi</strong>ske <strong>for</strong>skingsgrupper i <strong>Helse</strong> Stavanger fekk gode/svært gode evalueringer ved<br />
Forskingsrådet si evaluering av klinisk <strong>for</strong>sking i 2011 41 , har <strong>kirurgi</strong>sk <strong>for</strong>sking generelt ut<strong>for</strong>dringar både<br />
kvalitativt og kvantitativt. Desse ut<strong>for</strong>dringane er ikkje av ny dato, og gjeld ikkje bare dei <strong>kirurgi</strong>ske faga,<br />
eller spesielt <strong>for</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Ikkje desto mindre – dette er viktige ut<strong>for</strong>dringar <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>sk <strong>for</strong>sking i vår<br />
helseregion.<br />
Etter Forskingsrådet si førre <strong>for</strong>skingsevaluering i 2004 etablerte Det regionale samarbeidsorganet i <strong>Helse</strong><br />
<strong>Vest</strong> i 2007/2008 ei regional arbeidsgruppe som skulle sjå nærare på <strong>for</strong>sking innan dei <strong>kirurgi</strong>sk faga.<br />
Fleire <strong>for</strong>slag til strategiske tiltak <strong>for</strong> å styrke <strong>kirurgi</strong>sk <strong>for</strong>sking blei skissert, det blei gjort ei kartlegging av<br />
<strong>for</strong>skingsaktiviteten og gitt <strong>for</strong>slag til styrking av <strong>for</strong>skinga innan dette fagfeltet på kort og lang sikt.<br />
Rapporten har i liten grad blitt fulgt opp i regionen.<br />
12.2. Ny regional strategisk satsing<br />
Med bakgrunn i den framskrivne populasjonsveksten i regionen, den generelle medisinske utviklinga og<br />
behandlingstrendane innan dei <strong>kirurgi</strong>ske faga, vil volumet av elektiv og akutt operativ behandling auke i<br />
løpet av dei næraste åra. Dette omfattar ikkje minst kreft<strong>kirurgi</strong>, der behandlingsbehovet innan enkelte<br />
krefttypar vil auke vesentleg.<br />
Generelt vil fleire eldre pasientar, som gjerne har vesentlege tilleggssjukdomar, bli vurdert <strong>for</strong> operasjon.<br />
Samtidig som moglegheitene vert betra, aukar gjerne kompleksiteten i sjukdomssituasjonen <strong>for</strong> mange<br />
pasientar. Vurdering av behandlingseffektar basert på postoperative dødelege, alvorlege komplikasjoner og<br />
overleving etter operasjon er viktig. Men i tillegg er det i aukande grad blitt klart at fokus også må rettast<br />
mot resultatmål som pasienten sjølv oppfattar som viktig og relevant i sin kvardag; – vurdering av<br />
helserelatert livskvalitet omfattar evaluering av pasienten sitt funksjonsnivå, smerteoppleving og generell<br />
livskvalitet før og etter behandling. Pasientrapporterte utfallsmål (PROM- Patient Reported Outcome<br />
Measures) har fått ein stadig større plass i vurdering av helsetenester, og er i aukande grad blitt fokusert<br />
også innan <strong>kirurgi</strong>sk <strong>for</strong>sking. Denne tilnærminga er relativt ny, men ikkje desto mindre viktig. Både<br />
indikasjonar <strong>for</strong> og effektar av ulike <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> helsehjelp/operative tiltak vil kunne bli opplyst på ein<br />
betre måte når slike evalueringsmetodar og tilnærmingar blir brukt. Kostnad-nytte analyser vil også kunne<br />
vere ein del av dette.<br />
I England har National Health Service samla inn livskvalitetsmål og sjukdomsspesifikke utfallsmål <strong>for</strong><br />
fleire <strong>kirurgi</strong>ske prosedyrar de siste tre åra. Dette har gitt grunnlag <strong>for</strong> mykje god <strong>for</strong>sking, avgjerdsstøtte<br />
og helseøkonomiske analyser. I USA er Patient-Centered Outcomes Research Institute etablert som<br />
resultat av den nye helsere<strong>for</strong>ma til president Barack Obama 42 . Ein viktig føresetnad <strong>for</strong> denne <strong>for</strong>skinga<br />
er å etablere gode databasar med relevant in<strong>for</strong>masjon, og at det implisitt i dette er både krav og<br />
moglegheiter <strong>for</strong> å samle <strong>for</strong>løpsdata på desse pasientane <strong>for</strong> å kunne evaluere ulike utfallsmål. I Sverige<br />
vert det kravd at kvalitetsregistera hentar inn denne type data. Slik in<strong>for</strong>masjon har ført til ei auka <strong>for</strong>ståing<br />
og innsikt hos politikarar, pasientar og leiarar i helsevesenet <strong>for</strong> kva nytte ulike behandlingar har.<br />
41 NFR <strong>for</strong>skningsevaluering 2011<br />
42 Gabriel SE, Normand, SLT. Getting the Methods rigth-The Foundation of Patient-Centered outcomes Research. N Engl J Med 2012<br />
73
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong>-<strong>2017</strong><br />
Det Norske hoftebruddregisteret har samla inn PROM data i tillegg til data om komplikasjonar,<br />
reoperasjonar og død sidan 2005. Denne <strong>for</strong>skinga har endra behandlinga av hoftebrudd i Noreg 43 .<br />
Studien viser at livskvalitet og smerte er betre ved bruk av protese enn ved bruk av skruar ved behandling<br />
av lårhalsbrudd. I tillegg er reoperasjonsrata høgare ved bruk av skruar. Studien har og undersøkt smerte<br />
og livskvalitet hos demente pasientar og finn at dei demente pasientane også har betre effekt av<br />
proteseinngrep. Andre mindre randomiserte studier har hatt <strong>for</strong> få pasientar <strong>for</strong> å kunne vise dette og<br />
registerstudiane har studert korleis det verkelege resultatet hos alle pasientane etter <strong>kirurgi</strong>sk behandling er.<br />
Ein annan studie med PROM data frå leddregisteret viste at det var ikkje nokon tilleggseffekt av å operere<br />
pasientar med kneprotese med patellakomponent (sette inn plast i kneskjellet) 44 . Den studien gjorde at<br />
kneprotese<strong>kirurgi</strong>en kunne endrast i Norge til eit inngrep med mindre kostnad og med mindre<br />
komplikasjonar. Bruk av PROM data var heilt avgjerande i denne studien.<br />
Det er på generelt grunnlag eit klart behov <strong>for</strong> å styrke den <strong>kirurgi</strong>ske <strong>for</strong>skinga innan <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Sjølv<br />
om nokre få enkeltgrupper innan <strong>kirurgi</strong>ske fag vart anerkjent <strong>for</strong> <strong>for</strong>skingsaktiviteten sin i den siste<br />
landsomfattande evalueringa i regi av Noregs Forskningsråd (NFR 2011), var hovudinntrykket at det må<br />
fokuserast både på <strong>for</strong>skingsaktivitet og på – kvalitet <strong>for</strong> å kunne styrke denne lovpålagte oppgåva innan<br />
spesialisthelsetenesta. I den samanhengen vil det vere viktig å engasjere fagmiljøa breitt i regionen.<br />
Prosjektgruppa tilrår å:<br />
• Etablere eit eige <strong>for</strong>skingsprogram (årleg 5 mill) <strong>for</strong> <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF (i regi av Samarbeidsorganet) <strong>for</strong><br />
pasientrelaterte utfallsmål (såkalla PROMs; behandlingsutfall sett med pasientane sine auge)<br />
• Etablere ei eiga <strong>for</strong>skingssatsing (2,5 mill årleg) når det gjeld variasjonar i praksis innan dei <strong>kirurgi</strong>ske<br />
fagområda på <strong>Vest</strong>landet.<br />
• Etablere samarbeid med andre RHF, spesielt SKDE (Senter <strong>for</strong> klinisk dokumentasjon og evaluering)<br />
i <strong>Helse</strong> Nord.<br />
43 Gjertsen JE et al. Internal screw fixation compared with bipolar hemiarthroplasty <strong>for</strong> treatment of displaced femoral neck fractures in elderly<br />
patients. J Bone Joint Surg Am 2010:92:619-28<br />
44 Lygre SH et al. Does patella resurfacing really matter Pain and function in 972 patients after primary total knee arthroplasty. Acta orthop<br />
2010;81:99-107.<br />
74
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Vedlegg 1 Mål og tiltak <strong>for</strong> oppfølging i oppdragsdokumenta 2007-2012 .......................................... 2<br />
Vedlegg 2 Oversikt styrevedtak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> som vedkjem <strong>kirurgi</strong>en i åra 2005 - 2010 .................... 5<br />
Vedlegg 3 Fagspesifikke omtalar ........................................................................................................ 11<br />
Vedlegg 4 Storvolum<strong>kirurgi</strong> ................................................................................................................ 21<br />
Vedlegg 5 Oversikt over lokale og nasjonale kvalitetsregister i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> .................................... 22<br />
Vedlegg 6 Oversikt over retningslinjer i regionen ............................................................................. 26<br />
Vedlegg 7 Førekomst av kreft i perioden 2005-2009 .......................................................................... 49<br />
Vedlegg 8 Definisjonar knytt til utvalte tabellar ................................................................................ 52<br />
1
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Vedlegg 1 Mål og tiltak <strong>for</strong> oppfølging i oppdragsdokumenta 2007-<br />
2012<br />
2007 • Sørge <strong>for</strong> at dei medisinske kvalitetsregistra som det regionale<br />
helseføretaket blir databehandlingsansvarleg <strong>for</strong>, blir utvikla, drifta og nytta på den<br />
mest tenlege måten og i tråd med dei retningslinjer som står i Nasjonal helse<strong>plan</strong>.<br />
For å sikre felles nasjonale løysingar <strong>for</strong> dei medisinske kvalitetsregistra blir <strong>Helse</strong><br />
<strong>Vest</strong> bedt om å samordne seg med dei andre regionale helseføretaka.<br />
• Medverke til å identifisere område der det er behov <strong>for</strong> at Sosial- og<br />
helsedirektoratet utarbeider nasjonale retningslinjer, vere med i det nasjonale<br />
arbeidet med å utvikle retningslinjer og følgje opp og implementere retningslinjer<br />
som blir utarbeidde.<br />
• Samarbeide med dei andre regionale helseføretaka og Sosial- og<br />
helsedirektoratet om å utarbeide ein rettleiar <strong>for</strong> korleis prioriterings<strong>for</strong>skrifta skal<br />
praktiserast på ulike fagområde.<br />
- Assistere Sosial- og helsedirektoratet i utarbeidinga av dei nasjonale<br />
handlingsprogramma <strong>for</strong> kreftsjukdommar<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal setje i verk nødvendige tiltak <strong>for</strong> å sikre at dei landsfunksjonane det<br />
regionale helseføretaket er tillagt ansvar <strong>for</strong>, er like tilgjengelege <strong>for</strong> folk.<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal rapportere til Sosial- og helsedirektoratet på landsfunksjonar,<br />
fleirregionale funksjonar, eventuelt overnasjonale funksjonar og nasjonale<br />
medisinske kompetansesenter og kompetansesenter <strong>for</strong> små og sjeldne<br />
funksjonshemmingar i tråd med dei krava som er stilte av Sosial- og<br />
helsedirektoratet.<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal opprette faglege referansegrupper innan <strong>for</strong> dei landsfunksjonane,<br />
fleirregionale funksjonane og nasjonale medisinske kompetansesentra det regionale<br />
helseføretaket har fått ansvar <strong>for</strong>, i tråd med dei krava som er stilte.<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal saman med andre regionale helseføretak følgje opp arbeidet med<br />
styring av landsfunksjonar, fleirregionale funksjonar og overnasjonale funksjonar og<br />
nasjonale kompetansesenter <strong>for</strong> spesialisthelsetenesta i tråd med avgjerder<br />
departementet har teke.<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal gjere sitt til at det nasjonalt blir utdanna mange nok legespesialistar<br />
i dei ulike spesialitetane (mellom anna effektive utdanningsopplegg), og medverke<br />
til ei god lokal, regional og nasjonal <strong>for</strong>deling av legar.<br />
• Oppfølging av dei nasjonale strategiane:<br />
o Lokalsjukehus: Befolkninga skal ha tilgang til eit desentralisert sjukehustilbod,<br />
o<br />
som til dømes sikrar nærleik til akuttfunksjonar og fødetilbod<br />
Ingen lokalsjukehus skal leggjast ned, og arbeidet med betre arbeidsdeling mellom<br />
sjukehus, som fremjar god kvalitet i pasientbehandlinga skal vidareførast<br />
2008 • Drive nasjonale medisinske kvalitetsregister føretaket har fått ansvar <strong>for</strong>, og sørgje <strong>for</strong> at<br />
helseføretaka rapporterer data til nasjonale medisinske kvalitetsregister som er <strong>for</strong>ankra i<br />
eige og andre helseføretak<br />
• Der det finst klar dokumentasjon på samanhengen mellom volum og kvalitet, skal <strong>Helse</strong><br />
<strong>Vest</strong> sikre at det blir lagt vekt på i organiseringa av tenestene<br />
• Det skal vere færre en fem prosent strykingar av <strong>plan</strong>lagde operasjonar<br />
• Arbeidet med ei betre funksjons<strong>for</strong>deling mellom sjukehus, som fremmar kvalitet i<br />
pasientbehandlinga, skal vidareførast. <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal passe på at kreft<strong>kirurgi</strong> som<br />
2
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
primærbehandling skjer ved sjukehus med tilfredsstillande pasientvolum og kompetanse<br />
• <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> skal i oppfølging av Nasjonal strategi <strong>for</strong> kreftområdet 2006-2009 hjelpe Sosialog<br />
helsedirektoratet med å utarbeide dei nasjonale handlingsprogramma <strong>for</strong><br />
kreftsjukdommar<br />
• Arbeide <strong>for</strong> å sikre ein kvalitetsmessig standard inna<strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong>en<br />
2009 o For å sikre kvaliteten i den <strong>kirurgi</strong>ske kreftbehandlinga skal <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF gå gjennom<br />
kva <strong>for</strong> einingar som utfører <strong>kirurgi</strong>sk kreftbehandling, særleg med omsyn til kreft i<br />
spiserør, bukspyttkjertel, lever, prostata, endetarm, tjukktarm, lunger og bryst. I<br />
gjennomgangen skal ein leggje vekt på faktorar som har innverknad på<br />
behandlingskvaliteten, <strong>for</strong> eksempel pasientvolum, organisering og kompetanse, mellom<br />
anna grad av spesialisering, tverrfaglege team, dessutan kompetanse til å handtere uventa<br />
situasjonar og komplikasjonar. Ved samling av komplisert kreft<strong>kirurgi</strong> som krev<br />
støttefunksjonar, bør desse organisatoriske endringane vurderast: 1) desentralisering av<br />
mindre behandlingskrevjande <strong>kirurgi</strong>, 2) desentralisering av palliativ behandling som kan<br />
skje i samarbeid med kommunal sektor<br />
o <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal setje i verk tiltak <strong>for</strong> å ta i bruk vegvisarane utarbeidde i<br />
prosjektet «Riktigere prioritering», i helseføretaka i regionen.<br />
o <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal få i stand eit fullstendig, samanhengande og lokalt tilpassa<br />
akuttilbod.<br />
o Dei regionale helseføretaka blir bedne om å vurdere tilpassing av akuttfunksjonane<br />
til lokalsjukehusa i tråd med denne rettleiande standarden:<br />
o Felles akuttmottak: modell der kommunal legevakt, skadestue, akuttmottak<br />
ved sjukehuset og gjerne ambulansestasjon er samlokaliserte<br />
o Tilpassa akuttfunksjonar med hovudvekt på indremedisinske tilbod, elektiv<br />
<strong>kirurgi</strong> og enklare <strong>kirurgi</strong>sk beredskap<br />
o Lokalsjukehus med akuttfunksjonar (akuttsjukehus)<br />
Nasjonale strategiar<br />
o <strong>Regional</strong> handlings<strong>plan</strong> <strong>for</strong> spesialisthelseteneste <strong>for</strong> eldre .<br />
o <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal med utgangspunkt i fastsette kriterium i samarbeid med dei<br />
regionale helseføretaka innan 1. oktober 2009 gjere ferdig eit fullstendig <strong>for</strong>slag til<br />
kva slags nasjonale kompetansesenter det er behov <strong>for</strong> i eit femårsperspektiv, og<br />
kvar desse sentra bør lokaliserast .<br />
o Nasjonal strategi på kreftområdet 2006-2009<br />
2010 • <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal utgreie /gå gjennom/vurdere ventetida <strong>for</strong> pasientgrupper med lang<br />
ventetid. Det skal setjast i verk tiltak <strong>for</strong> å redusere ventetida <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>sk behandling av<br />
sjukleg overvekt<br />
• <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal i samarbeid med <strong>Helse</strong>direktoratet starte arbeidet med å<br />
utarbeide <strong>for</strong>slag til styringsvariablar/indikatorar på gode <strong>for</strong>løp utan uønskte<br />
brot og <strong>for</strong>seinkingar <strong>for</strong> pasientar med dei hyppigaste kreft<strong>for</strong>mene,<br />
• Pasientbehandling: Arbeidet med oppfølging av strategiar skal halde fram i 2010: mellom<br />
anna strategi <strong>for</strong> spesialisthelsetenste og strategi <strong>for</strong> kreftområdet<br />
• <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal vidareføre arbeidet med å utarbeide/revidere regionale<br />
<strong>plan</strong>ar <strong>for</strong> store pasientgrupper som pasientar med dei hyppigaste kreft<strong>for</strong>mene<br />
• Arbeidet med ei betre arbeidsdeling mellom sjukehus skal vidareførast<br />
• <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal setje i verk tiltak <strong>for</strong> å bidra til auka utdanning i<br />
rekrutteringsutsette legespesialitetar, dvs. område med diskrepans mellom<br />
<strong>for</strong>venta behov og tilgang på spesialistar – eit eksempel er behov <strong>for</strong> onkologar<br />
2011 - Arbeidet med ei betre arbeidsdeling mellom sjukehus skal vidareførast. Dette kan bety<br />
at enkelte sjukehus skal gjere andre oppgåver enn i dag, blant anna sett i samanheng<br />
med samhandlingsre<strong>for</strong>ma.<br />
- Arbeidet med å betre kvaliteten i tenesta skal ta utgangspunkt i <strong>Helse</strong>tilsynet sin<br />
3
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
rapport om risikobiletet i norsk kreftbehandling (4/2010), med spesiell vekt på dei tre<br />
viktigaste risikoområda i rapporten: utgreiingslogistikk (sein diagnostikk),<br />
in<strong>for</strong>masjonsflyt og komplikasjonsovervaking.<br />
- Styringsparameter kreft: Tid frå tilvising til første behandling tjukktarmskreft,<br />
brystkreft og lungekreft.<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal etablere system <strong>for</strong> å sikre at den vedtekne funksjons<strong>for</strong>delinga<br />
innan<strong>for</strong> kreft<strong>kirurgi</strong> i regionen blir følgd opp.<br />
- Samarbeide med <strong>Helse</strong>direktoratet om <strong>plan</strong>legging og igangsetjing av eit pilotprogram<br />
<strong>for</strong> tjukktarms- og endetarmskreft.<br />
- <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF skal sikre at eigne einingar er i stand til å levere og å bruke data frå alle<br />
godkjende nasjonale medisinske kvalitetsregister, mellom anna etablere og sikre<br />
infrastruktur som gjer det mogleg med elektronisk kommunikasjon mellom eigne<br />
avdelingar og dei nasjonale medisinske kvalitetsregistra.<br />
2012 Kvalitets<strong>for</strong>betring:<br />
• Godkjende nasjonale medisinske kvalitetsregister har felles infrastruktur og nasjonal<br />
dekning<br />
• Årleg rapportering <strong>for</strong> nasjonale kvalitetsregister skjer på felles elektronisk mal.<br />
Rapporteringa synleggjer i kva grad registra oppfyller <strong>for</strong>målet sitt<br />
Kreftbehandling, overordna mål:<br />
• Formålstenleg organisering av tilbodet til kreftpasientar med vekt på samling av<br />
funksjonar som på grunn av kvalitet bør skje på færre einingar (efks spesialisert<br />
kreft<strong>kirurgi</strong>) og desentralisering av tilbod som kan givast nær pasienten med god<br />
kvalitet<br />
Mål 2012:<br />
• Det er gjennomført tiltak <strong>for</strong> å redusere flaskehalsar i <strong>for</strong>løpa <strong>for</strong> kreftpasientar.<br />
• 80 % av kreftpasientar har oppfølging innan<strong>for</strong> anbefalte oppfølgingstider:<br />
• 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er vurdert.<br />
• 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er påbegynt.<br />
• 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til start av behandling<br />
• Pasientar som blir sende vidare med mistanke om kreft, har fått utnemnt ein eigen<br />
kontaktperson. Kontaktpersonen skal bidra til at pasienten får nødvendig in<strong>for</strong>masjon<br />
om kva som skjer når, om rettar og ventetider. Det er ofte <strong>for</strong>målstenleg at denne<br />
kontaktpersonen også har ei aktiv rolle i å koordinere <strong>for</strong>løpet <strong>for</strong> pasienten.<br />
• Utdanningskapasiteten <strong>for</strong> onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. (Sjå<br />
også Kap. 8 - Utdanning av helsepersonell).<br />
• Tiltak <strong>for</strong> å redusere ventetida <strong>for</strong> rekonstruksjon av bryst etter brystkreft er<br />
iverksette.<br />
• Det er lagt til rette <strong>for</strong> gjennomføring av vidareutdanning i samsvar med kriteria <strong>for</strong><br />
den nasjonale piloten i kompetanseområdet palliativ medisin.<br />
Styringsparametrar:<br />
• Talet på pasientar med tjukktarmskreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar.<br />
• Talet på pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar.<br />
• Talet på pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar.<br />
• Talet på pasientar med kreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (indikatoren blir<br />
utvikla i 2012).<br />
• Departementet ber om rapportering på status og rekrutteringssituasjonen <strong>for</strong> onkologar og<br />
patologar innan utgangen av 2. tertial 2012.<br />
4
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Vedlegg 2 Oversikt styrevedtak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> som vedkjem <strong>kirurgi</strong>en<br />
i åra 2005 - 2010<br />
Saksnr: Styrevedtak/føretaksprotokoll<br />
30/05 <strong>Regional</strong> kreft<strong>plan</strong>:<br />
1.<strong>Regional</strong> kreft<strong>plan</strong> 2005 - 2010 vart vedteken med den funksjonsdeling som går fram av<br />
<strong>plan</strong>en. Planen gjeld frå 15. mars 2005.<br />
2. <strong>Helse</strong>føretak som måtte utføra diagnostikk, behandling eller andre aktivitetar i strid med<br />
<strong>plan</strong>en vil ikkje få kostnadsdekning <strong>for</strong> dette. Styret ber administrasjonen kome tilbake med<br />
ein nærare gjennomgang av korleis dette kan gjennomførast<br />
3. Funksjonsdelinga på desse områda skal avklarast i samarbeid med fagmiljøa, og leggjast<br />
fram som eiga styresak i 2005 :<br />
• Kirurgi på små volum i det øvre mage- og tarmområdet (til dømes kreft i lever og<br />
bukspyttkjertel)<br />
• Hodgkins lymfom (kreft i lymfeknutane)<br />
• Indikasjon og arbeidsdeling ved radikale inngrep med kurativt føremål i prostata<br />
og urinblæra<br />
4. <strong>Helse</strong>føretak med kort ventetid i kreftbehandlinga må utnyttast betre av helseføretak med<br />
lange ventetider.<br />
5. Ordninga med kreftsjukepleiar bør byggjast sterkare ut enn det som går fram av <strong>plan</strong>en.<br />
6. Tilrådde tiltak skal følgjast opp.<br />
7. Tilbodet må utviklast innan<strong>for</strong> tilgjengelege ressursrammer.<br />
8. Styret takkar prosjektgruppa <strong>for</strong> arbeidet med <strong>plan</strong>en.<br />
Styresak 30/05 (mars 05)<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2005/2005-03-<br />
15/Sak3005B<strong>Regional</strong>kreft<strong>plan</strong>.pdf<br />
Rapport:<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2005/2005-03-<br />
15/Sak3005B<strong>Regional</strong>kreft<strong>plan</strong>Vedlegg1.pdf<br />
105/05 Høgspesialiserte tenester i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>:<br />
1. Styret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF vedtar <strong>for</strong>eslått oversikt over høgspesialiserte funksjonar og<br />
sluttar seg til dei prinsipp, kriterium og krav som vert lagt til grunn i rapport om<br />
høgspesialiserte tenester i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Styret vil i tillegg presisere følgjande:<br />
a. Styret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF sluttar seg til rutinar <strong>for</strong> saksbehandling i tråd med<br />
<strong>for</strong>slag i rapporten. Berre<br />
helseføretak kan søke om oppretting av høgspesialiserte funksjonar, og styret i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF vedtar<br />
oppretting.<br />
b. Vedtekne kriterium <strong>for</strong> regionale kompetansesenter (styresak 78/03) skal og<br />
leggast til grunn <strong>for</strong> etablering<br />
av høgspesialiserte regionale funksjonar.<br />
2. Det skal rapporterast årleg <strong>for</strong> høgspesialiserte funksjonar. I den grad vedtekne<br />
retningsliner <strong>for</strong> høgspesialiserte tenester ikkje blir etterlevd vil dette medføre økonomiske<br />
konsekvensar <strong>for</strong> det aktuelle helseføretaket jf. styresak 30/05 (<strong>Regional</strong> kreft<strong>plan</strong>).<br />
5
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
3. Fertilitetslaboratoriet ved Haugesund sjukehus vert vidareført som ein regionfunksjon.<br />
4. Aktuelle fagmiljø blir bedt om å utgreie andre uavklarte <strong>for</strong>hold som er avdekka (pkt. 5.3<br />
i utgreiinga).<br />
Styresak 105/05 (november 05)<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2005/2005-11-<br />
23/Sak10505BHgspesialisertetenesteri<strong>Helse</strong><strong>Vest</strong>.pdf<br />
91/06 Organisering av kar- og lunge<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
1. Det blir etablert to kar<strong>kirurgi</strong>ske sentra der det eine dekker <strong>Helse</strong> Stavanger og <strong>Helse</strong><br />
Fonna og det andre dekker <strong>Helse</strong> Bergen og <strong>Helse</strong> Førde.<br />
2. Det blir etablert eit regionalt sentrum ved Haukeland universitetssjukehus og eit<br />
sjukehus med selektert spektrum av generell thorax<strong>kirurgi</strong> ved Stavanger<br />
universitetssjukehus.<br />
3. Det blir utarbeida avtale mellom helseføretaka som regulerer oppgåve<strong>for</strong>delinga.<br />
Styresak 91/06 (oktober 06)<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2006/2006-10-<br />
11/Sak%2009106%20B%20Organisering%20av%20kar-%20og%20hjerte<strong>kirurgi</strong>%20i%20<strong>Helse</strong>%20<strong>Vest</strong>.pdf<br />
Styresak 57/06<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2006/2006-10-11/Sak%2009106%20B%20Vedlegg%20-<br />
%20Sak%2005706%20B%20Organisering%20av%20kar-%20og%20lunge<strong>kirurgi</strong>%20i%20<strong>Helse</strong>%20<strong>Vest</strong>.pdf<br />
10/07 Tilrettelegging av sjukehustenester i Bergensområdet:<br />
Styret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF legger framlagte prinsippskisse til grunn <strong>for</strong> tilrettelegging og<br />
utvikling av<br />
spesialisthelsetenestetilbodet i Bergensområdet.<br />
Styresak 10/07 (februar 07)<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2007/2007-02-<br />
14/Sak%2001007%20B%20Tilrettelegging%20av%20spesialisthelsetenestetilbodet%20i%20Bergensomradet.pdf<br />
Prinsippskissa gjeld tilrettelegging av tenestetilbodet i Bergensområdet slik det skal<br />
utviklast. Skissa gjev <strong>Helse</strong> Bergen HF/Haukeland universitetssjukehus (HUS) og<br />
Haraldsplass Diakonale Sjukehus (HDS) retning til å utvikle og tilpasse sjukehusa<br />
til dei oppgåvene dei skal ta seg av i framtida.<br />
1. All akutt<strong>kirurgi</strong> til HUS<br />
2. Elektiv <strong>kirurgi</strong> og auka dag<strong>kirurgi</strong> ved Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS).<br />
3. Arthroskopisk <strong>kirurgi</strong> og protese<strong>kirurgi</strong> som elektive satsingsområde innan ortopedi ved<br />
HDS<br />
4. Etablering av eit prøveprosjekt ”Ortogeriatrisk behandlingslinje” ved HDS 2007-2010<br />
(primært retta inn mot brot i eller nær lårhalsen hos<br />
eldre)<br />
5. Lokalsjukehusfunksjon (akutt og elektiv) <strong>for</strong> indremedisin ved HDS med geografisk<br />
opptaksområde<br />
a. Akuttmottak tilpassa dette.<br />
Unntak: Dei alvorligaste sjuke og pasientar som treng høgspesialiserte tenester (jf. pkt 7) går<br />
til HUS<br />
b. Opptaksområdet må sjåast iht. befolkningsutviklinga.<br />
6. Satsing på geriatri og palliativ medisin ved HDS<br />
7. Eitt akuttmottak <strong>for</strong> dei alvorligaste akutt sjuke og pasientar som etter avtale treng akutte<br />
høgspesialiserte tenester ved Haukeland<br />
universitetssjukehus (HUS), knytt til<br />
a. Høgspesialisert intensivavdeling, og med<br />
b. Felles AMK-sentral som koordinerande instans (som i dag)<br />
8. Det skal etablerast eit <strong>for</strong>malisert fagleg samarbeid på dei områda der HUS og HDS har<br />
ein felles funksjon. HUS har ansvaret <strong>for</strong> å etablere<br />
6
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
og drive samarbeidet (fagleg systemansvar) Arbeidet med styrking av det faglege<br />
samarbeidet startar i 2007.<br />
47/08 Oppfølging av regional kreft<strong>plan</strong> – funksjons<strong>for</strong>deling innan tre avgrensa område<br />
1. Forslag frå arbeidsgruppa innan kreft<strong>kirurgi</strong> i det øvre mage- og tarmområdet blir lagt<br />
til grunn <strong>for</strong> funksjons<strong>for</strong>deling i regionen. Det blir gjort ei ny vurdering av<br />
funksjons<strong>for</strong>delinga innan 2011.<br />
2. Forslag frå arbeidsgruppa som har vurdert Hodgins lymfom blir lagt til grunn <strong>for</strong><br />
funksjons<strong>for</strong>deling i regionen.<br />
3. Forslag frå arbeidsgruppa som har vurdert radikale inngrep med kurativt <strong>for</strong>mål i<br />
prostata og urinblære blir lagt til grunn <strong>for</strong> funksjons<strong>for</strong>deling i regionen med<br />
følgjande presisering: • det blir gjort ei <strong>for</strong>nya vurdering av cystectomiane innan 2 år,<br />
eller når andre tilhøve gjer ei <strong>for</strong>nya vurdering naudsynt.<br />
• det blir etablert eit tett faglig samarbeid mellom avdelingane i <strong>Helse</strong> Bergen og<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger som inneber at fagmiljøa etablerer faste kliniske konferansar<br />
der ein vurderar konkrete pasientar saman og at det blir etablert felles<br />
kvalitetsregister. <strong>Helse</strong> Bergen HF gis ansvar <strong>for</strong> å etablere det.<br />
• pasientane i <strong>Helse</strong> Stavanger må få fyllestgjerande in<strong>for</strong>masjon om val av<br />
urinavleiing.<br />
Styresak 47/08 (mai)<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-05-<br />
07/Sak%2004708%20B%200%20Oppf%C3%B8lging%20av%20regional%20kreft<strong>plan</strong>_funksjon_tre_avgr_omr.pdf<br />
Vedlegg til styresak 47<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-05-<br />
07/Sak%2004708%20B%20Vedlegg%201%20Funksjonsdeling%20Hodkins%20lymfo_<strong>for</strong>slag.pdf<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-05-<br />
07/Sak%2004708%20B%20Vedlegg%202%20Funksjonsdeling%20Kirurgi%20p%C3%A5%20sm%C3%A5%20volum<br />
%20i%20mage%20tarmomrdet_<strong>for</strong>slag.pdf<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-05-<br />
07/Sak%2004708%20B%20Vedlegg%203%20Fuksjonsdeling%20Urologi_<strong>for</strong>slag.pdf<br />
49/08 <strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> radiologi:<br />
1. Forslag til <strong>plan</strong> <strong>for</strong> radiologi gir ei omfattande beskriving av radiologitenestene i<br />
regionen og korleis desse kan <strong>for</strong>ventast å utvikle seg. Styret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF legg<br />
<strong>plan</strong>en til grunn <strong>for</strong> vidare utvikling med følgjande presisering: <strong>Helse</strong>føretaka må gjere<br />
ei sjølvstendig vurdering av tiltaka i <strong>plan</strong>en med bakgrunn i eige ansvar <strong>for</strong> tenestene.<br />
Fellesløysningar må søkast der det er tenleg. Styret vil særleg trekke fram følgjande<br />
tiltak:<br />
a.<strong>Helse</strong>føretaka i regionen er ansvarlege <strong>for</strong> å organisere dei radiologiske tenestene<br />
slik at ein utnyttar dei moglegheitene som ligg i innføring av teleradiologi i<br />
regionen, også på tvers av føretaksgrensene.<br />
b. <strong>Helse</strong>føretaka skal arbeide <strong>for</strong> å harmonisere dei faglege retningslinene innan<br />
radiologi i regionen. <strong>Helse</strong> Bergen HF har eit særskilt ansvar <strong>for</strong> dette arbeidet.<br />
c. <strong>Helse</strong> Bergen HF skal bygge opp eit regionalt PET/CT senter som kan ivareta<br />
regionen sitt behov i eit 5 – 10 års perspektiv.<br />
2. Planen vert sendt til helseføretaka og dei private ideelle sjukehusa til oppfølging.<br />
Styresak 49/08 (mai 08)<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-05-<br />
07/Sak%2004908%20B%20Radiologitenester%20i%20<strong>Helse</strong>%20<strong>Vest</strong>%202008_2012.pdf<br />
109/08 Organisering av behandlinga av alvorleg skadde pasientar – Traumesystem i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
1. Styret sluttar seg til dei konklusjonane som er trekte i saksutgreiinga og legg til grunn ei<br />
vidareføring av arbeidet i regi av det regionale helseføretaket som inneber at det blir<br />
etablert gode og samanhengande tiltakskjeder <strong>for</strong> alvorleg skadde pasientar, bygd på<br />
7
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
prinsippa i rapporten Organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter –<br />
Traumesystem.<br />
2. Haukeland universitetssjukehus blir definert som traumesenteret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> med<br />
systemansvar og sekretariatsfunksjon <strong>for</strong> nettverket, nemnt i vedtakspunkt 3. Det blir<br />
etablert stilling som traumekoordinator i <strong>Helse</strong> Bergen.<br />
3. Det blir etablert eit nettverk som supplement til traumesenteret. Nettverket skal<br />
systematisere eit <strong>for</strong>pliktande samarbeidet på traumefeltet og ivareta ”følgje med”<br />
funksjonen. Stavanger universitetssjukehus skal leie nettverket.<br />
4. Tverrfaglegheit og dei tilsette sin medverknad må sikrast i det vidare arbeidet.<br />
Styresak 109/08 (november 08)<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-11-<br />
05/Sak%2010908%20B%20Organisering%20av%20behandlinga%20av%20alvorleg%20skadde%20pasientar%20-<br />
%20Traumesystem%20i%20<strong>Helse</strong>%20<strong>Vest</strong>.pdf<br />
Føretaksmøte<br />
<strong>Helse</strong><br />
Bergen/<br />
<strong>Helse</strong><br />
Stavanger<br />
mars 2008<br />
Rapport:<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-11-05/Sak%2010908%20B%20Vedlegg%201%20-<br />
%20Traumesystem_rapport.pdf<br />
Organisering av nevro<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Føretaksmøta i <strong>Helse</strong> Bergen og <strong>Helse</strong> Stavanger vedtok 7. mars 2008 likelydande<br />
vedtak:<br />
1 <strong>Helse</strong> Bergen HF har det faglege ansvaret <strong>for</strong> all nevro<strong>kirurgi</strong>sk verksemd i<br />
<strong>Helse</strong>region <strong>Vest</strong> og har dermed det overordna faglege ansvaret <strong>for</strong> å <strong>for</strong>eta<br />
vurderingar og gjere dei styringsmessige tiltak som sikrar at tenestene er <strong>for</strong>svarlege<br />
og oppfyller gjeldande myndigheitskrav.<br />
2 I tillegg til tenestetilbodet ved <strong>Helse</strong> Bergen/Haukeland Universitetssjukehus skal<br />
det vere eit nevro<strong>kirurgi</strong>sk døgntilbod med vaktdekking 24 timar i døgnet alle dagar<br />
<strong>for</strong> akutt hjelp ved <strong>Helse</strong> Stavanger/Stavanger Universitetssjukehus.<br />
3 Følgjande elektive (<strong>plan</strong>lagde) oppgåver kan også utførast i <strong>Helse</strong> Stavanger HF:<br />
a. Konsultasjons- og rådgjevingsverksemd.<br />
b. Elektiv spinal<strong>kirurgi</strong> innan<strong>for</strong> degenerative ryggsjukdomar og funksjonell<br />
spinal<strong>kirurgi</strong> (baclofenpumper, bakstrengsstimulering).<br />
c. Alle pasientar med CSF-problematikk med unntak av førstegangsinnlegging<br />
av ventrikulo-peritoneal shunt som skal skje i <strong>Helse</strong> Bergen.<br />
d. Kroniske subdurale hematom.<br />
e. Intraspinale intradurale svulstar.<br />
f. Spontane blødningar i hjernen (ICF).<br />
4 Alle andre pasientgrupper/sjukdommar, inkludert Parkinsons<strong>kirurgi</strong> og tilsvarande,<br />
som krev nevro<strong>kirurgi</strong>sk behandling skal få denne i <strong>Helse</strong> Bergen.<br />
5 Alle legestillingar innan nevro<strong>kirurgi</strong> skal <strong>for</strong> framtida vere <strong>for</strong>ankra organisatorisk<br />
og i styringslinja i <strong>Helse</strong> Bergen HF, slik at alle nytilsettingar i stillingane blir<br />
organisatorisk knytt til <strong>Helse</strong> Bergen HF.<br />
6 <strong>Helse</strong> Bergen har ansvar <strong>for</strong> det nevro<strong>kirurgi</strong>ske vakttilbodet i <strong>Helse</strong> Stavanger, jf<br />
punkt 2. Dei nevrokirurgane som i dag har tilsettingstilhøve i <strong>Helse</strong> Stavanger held<br />
fram med den vaktordninga som er etablert inntil denne evt vert endra.<br />
7 <strong>Helse</strong> Bergen skal sørgje <strong>for</strong> at nevrokirurgane som har tenesteplikt og som<br />
arbeider i <strong>Helse</strong> Stavanger har ein fagleg leiar å rapportere til i <strong>Helse</strong> Bergen.<br />
Nevrokirurgar som arbeidar i <strong>Helse</strong> Stavanger rapporterar p.t. til klinikkdirektør<br />
ved Nevroklinikken i <strong>Helse</strong> Bergen.<br />
8 Bemanninga <strong>for</strong> nevro<strong>kirurgi</strong>sk verksemd i <strong>Helse</strong> Stavanger er tre årsverk. Innan<br />
<strong>for</strong> stillingsramma kan <strong>Helse</strong> Bergen opprette ein fjerde stilling med tenesteplikt i<br />
Stavanger. Føresetnaden er at alle nevrokirurgar i Stavanger gjer teneste ved<br />
nevro<strong>kirurgi</strong>sk avdeling, <strong>Helse</strong> Bergen i minst 20% stilling.<br />
9 <strong>Helse</strong> Bergen skal sørgje <strong>for</strong> at det er faste kliniske konferansar mellom dei<br />
nevro<strong>kirurgi</strong>ske fagmiljøa i <strong>Helse</strong> Stavanger og <strong>Helse</strong> Bergen <strong>for</strong> å drøfte konkrete<br />
sjukdomstilfelle. Anna fagleg møteverksemd (etterutdanning, fag- og<br />
<strong>for</strong>skingsmøte, etc) kjem i tillegg til dette.<strong>Helse</strong> Bergen skal sørgje <strong>for</strong> å etablere<br />
8
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
rotasjonsordningar <strong>for</strong> alle typar personell knytt til nevro<strong>kirurgi</strong>sk verksemd i<br />
Stavanger <strong>for</strong> å sikre vedlikehald av kompetanse og fagleg utvikling.<br />
10 <strong>Helse</strong> Stavanger dekker løn i høve til stillingsbrøk inklusive vakttillegg og andre<br />
nødvendige utgifter (reiser, opphald, osb) <strong>for</strong> nevrokirurgar som gjer teneste i<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger. <strong>Helse</strong> Stavanger får alle inntekter av nevro<strong>kirurgi</strong>sk verksemd i<br />
Stavanger. Ved ekstraordinære ikkje <strong>plan</strong>lagde utgifter knytt til bemanning og<br />
vaktberedskap i Stavanger, vert slike utgifter delt likt mellom <strong>Helse</strong> Stavanger og<br />
<strong>Helse</strong> Bergen. Ved usemje avgjer administrerande direktør i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF slike<br />
spørsmål administrativt.<br />
11 <strong>Helse</strong> Stavanger sitt opptaksområde med ca. 305 000 innbyggarar er også gjeldande<br />
<strong>for</strong> det akutte døgntilbodet innan nevro<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> Stavanger. Pasientar frå<br />
<strong>Helse</strong> Førde sitt opptaksområde og pasientar frå <strong>Helse</strong> Fonna sitt opptaksområde<br />
får sitt nevro<strong>kirurgi</strong>ske akuttilbod i <strong>Helse</strong> Bergen.<br />
12 <strong>Helse</strong> Stavanger skal sikre at alle problemstillingar knytt til pasientar med<br />
nevro<strong>kirurgi</strong>ske sjukdommar/problemstillingar som føretaket vurderer å sende ut<br />
av regionen, vert drøfta i eit felles fagleg <strong>for</strong>um, jf punkt 9.<br />
13 Som ledd i <strong>Helse</strong> Bergen HF sitt faglege ansvar <strong>for</strong> det nevro<strong>kirurgi</strong>ske tilbodet ved<br />
Stavanger Universitetssjukehus skal <strong>Helse</strong> Bergen HF ved klinikkdirektør tilrå<br />
innkjøp av nytt utstyr som blir brukt i den nevrokirugiske verksemda. Utstyr som<br />
vert brukt i Stavanger skal kjøpast inn over <strong>Helse</strong> Stavanger sitt budsjett. Det er<br />
administrerande direktør i <strong>Helse</strong> Stavanger som har endeleg avgjerande myndigheit<br />
over prioritering av innkjøp.<br />
14 <strong>Helse</strong> Stavanger HF er juridisk ansvarleg <strong>for</strong> pasientbehandlinga ved<br />
nevro<strong>kirurgi</strong>eininga ved <strong>Helse</strong> Stavanger HF. Meldingar til tilsyn, myndigheitsorgan<br />
og liknande knytt til den nevro<strong>kirurgi</strong>ske verksemda i <strong>Helse</strong> Stavanger skjer<br />
gjennom styringslinja i <strong>Helse</strong> Stavanger.<br />
Skadesaker som gjeld pasientar som blir behandla ved eininga skal behandlast av<br />
kvalitetsutvala ved <strong>Helse</strong> Stavanger HF og <strong>Helse</strong> Bergen HF.<br />
15 <strong>Helse</strong> Bergen skal skriftleg rapportere kvar 14. dag til <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF vedrørande<br />
følgjande:<br />
a. Vaktdekking i Stavanger med namn, inklusive vaktordning <strong>for</strong> minst ein<br />
månad fram i tid.<br />
b. Risikovurdering med tiltak som er gjort knytt til vaktdekking i <strong>Helse</strong><br />
Stavanger.<br />
c. Gjennomføring av konsultasjonsverksemd i Stavanger.<br />
d. Gjennomføring av faste faglege møtetidspunkt mellom <strong>Helse</strong> Bergen og<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger med drøfting av konkrete sjukdomstilfelle, jf punkt 9.<br />
e. Gjennomføring av rotasjonsordningar.<br />
Administrerande direktør i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF kan endre rapporteringsrutinane.<br />
16 Styret i <strong>Helse</strong> Stavanger og styret i <strong>Helse</strong> Bergen skal på kvart styremøte få seg<br />
førelagt rapportane nemnd i punkt 15. I tillegg skal styret <strong>for</strong>sikre seg om at<br />
samarbeidet fungerer i tråd med denne protokollen og at eventuelle avvik vert<br />
lukka.<br />
17 Dette vedtak trer i staden <strong>for</strong> vedtak gjort i føretaksmøtet 24.05.07.<br />
Føretaksprotokoll <strong>Helse</strong> Bergen<br />
Føretaksprotokoll <strong>Helse</strong> Stavanger<br />
124/08 Vidareføring og styrking av kvalitetssatsinga i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> 2009-<strong>2013</strong><br />
1. Vidareføring og styrking av arbeidet med kvalitet i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> frå 2009 til <strong>2013</strong><br />
følgjer hovudlinjene trekte opp i denne saka.<br />
2. Styret ber om at det to gongar i året blir lagt fram ei sak om oppfølginga av<br />
kvalitetssatsinga.<br />
3. Styret ber om at denne saka blir lagt fram <strong>for</strong> styra i alle HF-a. Dei private ideelle<br />
institusjonane må orienterast, og arbeidet med kvalitet må visast til i den årlege<br />
bestillinga.<br />
9
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Styresak 124/08 (desember)<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2008/2008-12-<br />
12/Sak%2012408%20B%20Vidarefring%20og%20styrking%20av%20kvalitetssatsinga%20i%20<strong>Helse</strong>%20<strong>Vest</strong>%202009%20-<br />
%20<strong>2013</strong>.pdf<br />
129/09 Samlet vurdering av eksisterende og nye nasjonale tjenester<br />
1 Styret i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> RHF tar rapporten og innstillingen om behov <strong>for</strong> nasjonale<br />
tjenester til etterretning.<br />
5. Det legges til grunn at regionaliseringsprinsippet som grunnlag <strong>for</strong> organisering av<br />
norsk spesialisthelsetjeneste står fast. Behandlingstjenester som ikke er spesifikt omtalt i<br />
RHF-enes felles innstilling til nasjonale tjenester, er å betrakte som regionaliserte<br />
oppgaver.<br />
6. Nasjonale behandlingstjenester innebærer kun at spesifiserte deler av et<br />
behandlings<strong>for</strong>løp sentraliseres. Nasjonale kompetansetjenester innebærer ikke<br />
<strong>for</strong>flytting av pasienter.<br />
7. Det er viktigere å få fram en robust finansieringsmodell <strong>for</strong> de nasjonale<br />
kompetansetjenestene og sikre en riktig finansiering fram<strong>for</strong> å få etablert nye<br />
kompetansetjenester. Det legges til grunn at nye nasjonale tjenestetilbud som etableres<br />
er fullfinansiert.<br />
8. RHF-ene samlet må vurdere om det bør innføres et avtale- eller kontraktssystem <strong>for</strong> å<br />
sikre <strong>for</strong>ståelse av det nasjonale oppdraget.<br />
http://www.helse-vest.no/omoss/styret/Documents/2009/2009-12-<br />
22/Sak%2012709%20B%20a%20Samla%20vurdering%20av%20eksisterande%20og%20nye%20nasjonal<br />
e%20tenester.pdf<br />
10
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Vedlegg 3 Fagspesifikke omtalar<br />
Generell <strong>kirurgi</strong><br />
Om fagområdet<br />
Generell <strong>kirurgi</strong> er «vanleg» <strong>kirurgi</strong> som etter kvart er blitt knytt til tre ulike greinspesialitetar samt<br />
hovudspesialiteten plastisk <strong>kirurgi</strong>. Dette er først og fremst omfatta av følgjande:<br />
Gastroenterologisk (mage/tarm) <strong>kirurgi</strong>: Anoproktologi (endetarmssjukdomar) som hemorrhoider,<br />
analfistlar/fissurar, samt brok<strong>kirurgi</strong> (alle typar bukveggsbrokk).<br />
Plastisk <strong>kirurgi</strong>: Kutane og subkutane tumorar, suppurative hudlidingar som pilonidalsinus og<br />
hidrosadenittar, sårbehandling inkl. hudtrans<strong>plan</strong>tasjonar, samt ein del av den postbariatriske<br />
plastik<strong>kirurgi</strong>en (til dømes bukplastikk).<br />
Kar<strong>kirurgi</strong>: Varice<strong>kirurgi</strong><br />
Urologi: Fimose, hydrocele, vasektomi (i den grad dette skal bli gjort i offentleg regi).<br />
Størstedelen av denne gruppa <strong>kirurgi</strong> kan – og bør – gjerast som dag<strong>kirurgi</strong>.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender<br />
To hovudtrender:<br />
1) Behovet <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> vil auke, spesielt innan det plastik<strong>kirurgi</strong>ske området.<br />
2) Brok<strong>kirurgi</strong>en vil i aukande grad bli gjort laparoskopisk, men her er det ei pågåande vurdering<br />
vedrørande retningsliner.<br />
Kompetanse<br />
Ivaretaking av kompetanse- og utdanningsbehov må bli pålagt dei fire nemnde spesialitetane. Kirurgien<br />
kan bli desentralisert og eventuelt privatisert, men det må påleggjast dei aktuelle spesialitetane å ivareta<br />
den faglege standarden innan sine felt, og også å organisere utdanninga av sine LIS- legar i høve til dette.<br />
Det vil bety at LIS - legar frå dei store sjukehusa må få rettleia praksis på dei sentra som opererer denne<br />
generelle <strong>kirurgi</strong>en - og dei aktuelle sentra må, anten dei er private eller offentlege, bli pålagte å drive slik<br />
undervisning og <strong>for</strong>sking.<br />
Rekruttering<br />
Det trengst stimulering <strong>for</strong> å rekruttere til denne <strong>kirurgi</strong>en som tradisjonelt blir rangert nedst på den<br />
faghierarkiske stigen i dei ulike (grein)spesialitetane. Alle spesialistar innan dei aktuelle spesialitetane må ta<br />
sin tørn også med denne mindre <strong>kirurgi</strong>en - i praksis ha sine pålagte dagar på dei aktuelle dag<strong>kirurgi</strong>ske<br />
sentra. Slik praksis må avlønnast godt parallelt med at alle kirurgar må dokumentere vedlikehald og<br />
oppdatering av praksis og kunnskap innan dei aktuelle områda.<br />
11
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong><br />
Generelt om fagområdet<br />
Gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong> utgjer ein stor del av den operative behandlinga i alle helseføretak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
(omlag 650 inngrep årleg), og brukar store ressursar til utgreiing, behandling og oppfølging av<br />
gastrointestinal sjukdom. Det er allereie gjort funksjons<strong>for</strong>deling der småvolum<strong>kirurgi</strong> i stor grad er<br />
samla på HUS og SUS. Benigne (godarta) tilstandar vert som oftast gjort laparoskopisk<br />
(cholecystectomi, fundoplikasjon, ventralbrokk m.m.) og kan ofte gjerast som dag<strong>kirurgi</strong>, og har redusert<br />
behov <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong>ske senger.<br />
Utvida indikasjonar fører til større og meir avanserte inngrep, som igjen fører til fleire og meir vanskeleg<br />
handterbare komplikasjonar. Dette inneber behov <strong>for</strong> kompetanse frå kirurgar og anna ekspertpersonale<br />
(<strong>kirurgi</strong>, anestesi, intervensjonsradiologi og intensivmedisin). Det er framsett tydelege krav til meir<br />
avansert infrastruktur <strong>for</strong> å driva slik verksemd.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender<br />
Aukande multimodal tilnærming i kreftbehandling, aukande bruk av <strong>kirurgi</strong> i behandling av metastatisk<br />
sjukdom. Aukande bruk av minimalinvasiv teknikk. Aukande bruk av biletdiagnostikk i utgreiing og<br />
kontroll av operert malign sjukdom.<br />
Redusert bruk av <strong>kirurgi</strong> i behandling av GERD.<br />
Både på bakgrunn av aukande førekomst, og endra demografi (fleire eldre), er det venta ein auke i<br />
operasjonsvolum når det gjeld kreft i tjukk- og endetarm.<br />
Når det gjeld kreft i magesekken er det <strong>for</strong>venta ei motsett utviklingstrend.<br />
Kompetanse<br />
Dei ulike føretak har noko ulik rekrutteringssituasjon. Ivaretaking av spesialistutdanning ved <strong>for</strong>pliktande<br />
samarbeid om dette i regionen vil vera eit viktig tiltak. Dei som ivaretek den gastroenterologiske<br />
<strong>kirurgi</strong>ske behandlinga må ha <strong>for</strong>mell og reell kompetanse i faget, dette kan ivaretakast i regionen ved eit<br />
slikt samarbeid.<br />
Gastro-<strong>kirurgi</strong>en vert i framtida berebjelken i den vaktberande akutte-/traume<strong>kirurgi</strong>en, i tillegg til dei<br />
andre faglege oppgåvene. Sjukehusa som skal ha ansvar <strong>for</strong> ”akutt-tenesta” må sikre seg at det er nok<br />
stillingar og adekvat kompetanse som kan dekke denne spesialisttenesta 24/7/365.<br />
Det <strong>kirurgi</strong>ske fagfeltet er særmerkt av fleire greinspesialistar, og det er alt i dag slik at ”gastro-<strong>kirurgi</strong>”<br />
vert sett på som ”den generelle kirurg” som ”tar seg av alt (..det dei andre synes ikkje høver i deira eigen<br />
greinspesialitet).<br />
Rekruttering<br />
Sjå ovan<strong>for</strong><br />
Strukturert opplegg, med nært samarbeid innan regionen, der teneste ved Gruppe 1 avdeling kjem som<br />
ein naturleg del av utdanninga. Forpliktande avtalar.<br />
Innhaldet i utdanninga må tilpassast dei oppgåvene som gastro-overlegar skal ha <strong>for</strong> å dekka faget innan<br />
spesialisthelsetenesta, inkl. vaktarbeidet.<br />
12
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Barne<strong>kirurgi</strong><br />
Generelt om fagområdet<br />
Med barne<strong>kirurgi</strong> som <strong>kirurgi</strong>sk spesialitet meiner ein i Noreg alle typar av (1) abdominal, (2) thorakal<br />
(unnateke hjarte<strong>kirurgi</strong>) og (3) urologisk <strong>kirurgi</strong> i barnealderen. Barne<strong>kirurgi</strong>en vert organisert i 2<br />
hovudgrupper: Nyfødd<strong>kirurgi</strong>/essensiell barne<strong>kirurgi</strong> (høgspesialisert behandling av sjeldne<br />
misdanningar og medfødde sjukdommar) og Generell barne<strong>kirurgi</strong> (appendicit, lyskebrokk, retensio<br />
testis, phimosis, samt urologiske tilstandar).<br />
Ved sida av spesialiteten barne<strong>kirurgi</strong> vert mange <strong>kirurgi</strong>ske tilstandar i barnealderen behandla innan<br />
andre <strong>kirurgi</strong>ske spesialitetar, særleg ortopedi, thoraks<strong>kirurgi</strong>, plastik<strong>kirurgi</strong>, ØNH og auge- og<br />
nevro<strong>kirurgi</strong>.<br />
I tillegg til <strong>kirurgi</strong> dreiar barne<strong>kirurgi</strong> seg om å:<br />
• Utføre og tolke diagnostiske undersøkingar<br />
• Avklare kven som skal ha operasjon og i kva leveår inngrepet skal skje<br />
• Gjennomføre trygg og sikker anestesi<br />
• Kjenne att og handtere komplikasjonar.<br />
• Følge opp pasientane postoperativt og gjennom barneåra<br />
Dette krev spesialutdanna personell innan dei nemnde område.<br />
Målsetjinga er at 75 % av generell barne<strong>kirurgi</strong> skal gjerast dag<strong>kirurgi</strong>sk.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender<br />
1) Auke i talet på fødslar (2011: 14000 fødsler) i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> gir auka behov <strong>for</strong> barne<strong>kirurgi</strong> i<br />
framtida.<br />
2) Stadig betre prenatal diagnostikk<br />
3) Kirurgien vert i aukande grad utført i løpet av dei første leveåra.<br />
Auka bruk av invasiv teknikk og robot<strong>kirurgi</strong><br />
4) Internasjonalt aukar bruken av telemedisin<br />
5) Mange barn med kroniske tilstandar har behov <strong>for</strong> oppfølging gjennom heile barndommen<br />
Kompetanse<br />
Det er behov <strong>for</strong> 4 spesialistheimlar innan barne<strong>kirurgi</strong> ved HUS slik at ein kan ha vaktberedskap og kan<br />
ta imot barn frå heile regionen.<br />
Det er vidare behov <strong>for</strong> 1 B-grein stilling <strong>for</strong> framtidig rekruttering<br />
Rekruttering<br />
Det er <strong>for</strong> tida 15 verksame barnekirurgar i Noreg. Det er to i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> som arbeider ved HUS. Det<br />
manglar barnekirurgar nasjonalt og internasjonalt.<br />
13
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Bryst- og endokrin<strong>kirurgi</strong><br />
Generelt om fagområdet<br />
Frå 2009 er bryst- og endokrin<strong>kirurgi</strong> ein eigen <strong>kirurgi</strong>sk grein-spesialitet.<br />
Bryst og Endokrin<strong>kirurgi</strong> – Definisjonar<br />
Bryst og endokrin<strong>kirurgi</strong> omfattar diagnostikk og <strong>kirurgi</strong>sk behandling av tumor mammae/ mistenkt<br />
brystkreft, samt diagnostikk og <strong>kirurgi</strong>sk behandling av sjukdommar i glandula thyreoideae, glandulae<br />
parathyreoideae og evt binyrer.<br />
Også enklare rekonstruktiv bryst<strong>kirurgi</strong> er omfatta av fagområdet, då i samarbeid med plastisk <strong>kirurgi</strong>.<br />
Infrastruktur ved Bryst og Endokrin<strong>kirurgi</strong><br />
Brystkreftutgreiing og behandling er tverrfagleg. Utgreiinga skjer i dag i brystdiagnostiske sentra der det er<br />
et eit nært samarbeid mellom kirurgar, radiologar og patologar. Også innan brystkreftbehandlinga er det<br />
behov <strong>for</strong> tverrfagleg kompetanse; <strong>kirurgi</strong>, radiologi, patologi, nukleærmedisin, onkologi, genetikk og<br />
plastikk-<strong>kirurgi</strong>. Verksemda <strong>for</strong>utsèt også spesialutdanna radiografar, kreftsjukepleiarar, sjukepleiarar,<br />
bioingeniørar og fysioterapeutar. Den operative verksemda skjer <strong>for</strong> det meste dag<strong>kirurgi</strong>sk, men hos<br />
eldre eller pasientar med komorbiditet er innlegging i avdelinga naudsynt.<br />
Utgreiing og behandling av endokrine pasientar er også tverrfagleg og krev i tillegg til radiologi og<br />
patologi også samarbeid med medisinske endokrinologar, nukleærmedisinarar og spesialistar innan ØNH.<br />
Den operative aktiviteten er både dag<strong>kirurgi</strong>sk og ved innlegging, alt etter omfang og sjukdomstype.<br />
Binyreutgreiing skjer helst ved medisinsk avdeling.<br />
Bryst og Endokrin<strong>kirurgi</strong> på <strong>Vest</strong>landet – Organisering og Omfang:<br />
Brystkreft vert utgreidd og behandla ved alle fire HF, og det vert behandla omlag 650 pasientar årleg <strong>for</strong><br />
noninvasiv og invasiv cancer mamma. Sekundær rekonstruktiv mamma<strong>kirurgi</strong> vert gjort ved HUS og<br />
SUS.<br />
Benign thyreoidea og parathyreoidea<strong>kirurgi</strong> vert gjort ved HUS, SUS og Haugesund.<br />
Binyre<strong>kirurgi</strong> er sentralisert til HUS. Det same er mest all cancer thyreoidea <strong>kirurgi</strong>.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender<br />
Vedr brystkreftbehandlinga er det nå blitt meir vanleg å gjera primær rekonstruktiv <strong>kirurgi</strong> hos pasientar<br />
som får fjerna brystet. Dette aktualiserer behovet <strong>for</strong> samarbeid mellom brystkreftkirurg og plastisk<br />
kirurg.<br />
Kompetanse – rekruttering<br />
Det er spesialistar i Bryst- og endokrin<strong>kirurgi</strong> ved HUS, SUS og i Haugesund. Det er spesialistar i<br />
plastikk-<strong>kirurgi</strong> ved HUS og SUS. Det er få utdanningsstillingar innan bryst- og endokrin<strong>kirurgi</strong> i Noreg,<br />
vidare er det høg gjennomsnittsalder på spesialistane og ut frå dette er det venta at det kan bli mangel på<br />
spesialistar i løpet av nokre år.<br />
14
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Perifer kar<strong>kirurgi</strong><br />
Generelt om fagområde<br />
I <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> vert det utført kar<strong>kirurgi</strong> berre ved dei største sjukehusa HUS, SUS, Førde og Haugesund<br />
sjukehus. Totalt vert det utført omlag l000 kar<strong>kirurgi</strong>ske inngrep i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong>. Dette utgjer ca. 1 ‰ av<br />
befolkningsgrunnlaget, noko som er i tråd med internasjonal standard. Det er styrevedtak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
vedrørande organisering av kar- og lunge<strong>kirurgi</strong> (vedtak B06/91). Det vart vedtatt å etablere to<br />
kar<strong>kirurgi</strong>ske sentra, eitt som består av <strong>Helse</strong> Bergen og <strong>Helse</strong> Førde og eitt som består av <strong>Helse</strong><br />
Stavanger og <strong>Helse</strong> Fonna.<br />
Denne pasientgruppa vert hovudsakleg utgjort av den eldre delen av befolkninga. Mange av pasientane<br />
er risikopasientar. Dei krev ofte omfattande utgreiing før operative inngrep. Det krev også samarbeid<br />
med fleire spesialitetar som radiologar, kardiologar, anestesilegar, ortopedar og nefrologar. Dette gjer at<br />
dag<strong>kirurgi</strong> er lite aktuelt <strong>for</strong> denne pasientgruppa, med unnatak er variceoperasjonar.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender<br />
Tidligare vart majoriteten av inngrepa utført som open <strong>kirurgi</strong>. Sidan l970 talet har ein hatt<br />
endovaskulære teknikkar som blokking av trange årer. Dei endovaskulære teknikkane har etter kvart<br />
utvikla seg slik at dei utgjer snart over halvparten av den totale inngrepsmengda. Døme her er trange og<br />
tette bekkenarterier som i dag i hovudsak blir behandla med endovaskulære prosedyrar og berre<br />
unntaksvis blir operert ope.<br />
Eldrebølga vil medføre auka behov <strong>for</strong> kar<strong>kirurgi</strong>sk behandling. Diabetes er den hyppigaste årsaka til<br />
tidleg amputasjon av underextremitet. På denne bakgrunn har denne pasientgruppa fått auka fokus.<br />
Utviklinga av dei endovaskulære teknikkane innan radiologi/kar<strong>kirurgi</strong> er også blitt overført til andre<br />
fagområde som gastro<strong>kirurgi</strong>, urologi og gynekologi. Dette medfører auka bruk av tverrfaglege team og<br />
erfaringsutveksling mellom faga.<br />
Kompetanse<br />
Kar<strong>kirurgi</strong> er i pasientvolum ein mindre spesialitet enn dei andre <strong>kirurgi</strong>ske bløtdelsspesialitetane.<br />
Fagmiljøa er di<strong>for</strong> relativt små og oversiktlege. I og med at dei endovaskulære prosedyrane har auka er<br />
intervensjonsradiologen blitt ein hovudsamarbeidspartnar. Dette gjer at både fagmiljø og fagfeltet er blitt<br />
større. Vidare er det per i dag eit godt samarbeid mellom sjukehusa i regionen der det er vanleg å<br />
diskutere problemcase. Det kar<strong>kirurgi</strong>ske miljøet i Noreg har to større møter årlig, eit reint kar<strong>kirurgi</strong>sk<br />
møte med Nordisk deltakinge samt <strong>kirurgi</strong>sk haustmøte. Elles vert den kar<strong>kirurgi</strong>ske utviklinga dominert<br />
av de store kongressene som Charing Cross / London Frank Veith / New York. Karkirurgene og<br />
radiologene frå denne regionen er relativt aktive og deltakande på disse kongressene. Dette gjer at ein har<br />
en godt oppdatert behandling av denne pasientgruppa her i regionen.<br />
Rekruttering<br />
Rekruttering til den kar<strong>kirurgi</strong>ske spesialiteten har i nokre år vore bekymringsfull; ein har vore usikker på<br />
utviklinga av kar<strong>kirurgi</strong>en då store deler av denne pasientgruppa såg ut til å få endovaskulær behandling<br />
utført av intervensjonsradiologar. Denne utviklinga har også medført at karkirurgar no skal ha ein del av<br />
spesialiseringa på ein radiologisk avdeling. Pr. i dag er samtlege kar<strong>kirurgi</strong>ske overlegeheimlar i regionen i<br />
bruk. Det er også god søknad til B-greinstillingane. Utviklinga av faget med aukande bruk av<br />
kombiprosedyrer (mellom kirurg/radiolog) samt at dei opne kar<strong>kirurgi</strong>ske operasjonane framleis utgjer<br />
hovudtyngda, gjer at ein har større optimisme og betre rekruttering til faget.<br />
15
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Thorax- /hjarte<strong>kirurgi</strong><br />
Generelt om fagområdet<br />
Fagområdet Thorax-/hjarte<strong>kirurgi</strong> inkluderer både hjarte<strong>kirurgi</strong>, aorta<strong>kirurgi</strong> og såkalla generell <strong>kirurgi</strong>.<br />
Sistnevnte inneheld lunge<strong>kirurgi</strong>, mediastinal<strong>kirurgi</strong>, behandling av medfødde og tilkomne defekter i<br />
thoraxvegg, samt thoraxtraumatologi.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender<br />
Hjarte<strong>kirurgi</strong>: Delen av operasjonar <strong>for</strong> hjarteklaffelidingar, aortaoperasjonar, medfødde kardiale<br />
tilstandar hos vaksne og kombinerte komplekse hjarteinngrep er aukande. Pasientane er eldre og har meir<br />
komorbiditet enn tidligare, noko som tilseier auka behov <strong>for</strong> postoperative intensivplassar. Det vert gjort<br />
eit aukande tal <strong>kirurgi</strong>sk teknisk krevjande rekonstruktive operasjonar <strong>for</strong> sjuke hjarteklaffar.<br />
Aorta<strong>kirurgi</strong>: Det vert gjort eit aukande tal komplekse opne aortaoperasjonar pga. betre <strong>kirurgi</strong>sk<br />
tekniske metodar og betre perfusjonsteknologi. Im<strong>plan</strong>tasjonar av aortastentgraft <strong>for</strong> aneurismer og<br />
disseksjonar er aukande.<br />
Lunge<strong>kirurgi</strong>: Fleire pasienter vert oppdaga tidligare i <strong>for</strong>løpet av lungekreft, og fleire kan di<strong>for</strong> få tilbod<br />
om operativ behandling. Dette gjeld både primær lungecancer og metastaser. I tillegg er det bygt opp<br />
kompetanse <strong>for</strong> avansert lunge<strong>kirurgi</strong> som gjer at ein kan operere både fleire med avansert lungekreft og<br />
fleire pasientar med redusert lungefunksjon. Med meir aktiv og aggressiv behandling av ulike primære<br />
kreftsjukdomar i andre organ blir stadig fleire pasientar tilviste med lungemetastasar; mange er unge<br />
menneske. Etter etablering av laser-<strong>kirurgi</strong> kan ein i dag gje tilbod til fleire pasientar.<br />
Mediastinal<strong>kirurgi</strong>: Det vert utført fleire operasjonar <strong>for</strong> svulstar i mediastinum (brystskilleveggen), av<br />
desse er ein del avanserte svulstar og andre kan opererast med minimal-invasiv teknikk.<br />
Brystveggsdefektar: Med innføring av moderne <strong>kirurgi</strong>ske metodar har det blitt ein auke av tilvisingar<br />
<strong>for</strong> slike tilstandar, dei fleste av desse er godarta, men plagsame.<br />
Kompetanse<br />
Det tek mange år utover spesialiteten å utdanne ein sjølvstendig hjarte-/thoraxkirurg. Ein er avhengig av<br />
real-kompetanse og det vil vera få inna<strong>for</strong> ei slik eining som til ei kvar tid har tilstrekkeleg kompetanse.<br />
Vidare er faget i kontinuerleg utvikling og ein vektlegg no i stor grad opplæring i nye <strong>kirurgi</strong>ske metodar<br />
inna<strong>for</strong> endovaskulære og thoracoskopiske metodar. Etablering av nytt thorax-senter med Hybrid-<br />
Operasjonsstue i <strong>2013</strong> vil gi et ytterlegare løft <strong>for</strong> thorax<strong>kirurgi</strong>sk seksjon ved HUS; og dermed også <strong>for</strong><br />
<strong>Helse</strong>-<strong>Vest</strong>.<br />
Rekruttering<br />
Det er <strong>for</strong> tida akseptabel rekruttering av utdanningskandidatar i thorax<strong>kirurgi</strong>. Derimot er det ingen<br />
eksterne erfarne søkjarar til overlegestillingar i hjarte-/ thorax<strong>kirurgi</strong>, noko som er svært uheldig.<br />
Arbeidsmengda er no også så stor at det er behov <strong>for</strong> fleire kliniske stillingar, spesielt <strong>for</strong> å dekka ei auka<br />
og tyngre <strong>kirurgi</strong>sk verksemd og krav til dokumentasjon og rapportering.<br />
16
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Urologi<br />
Generelt om fagområdet<br />
Urologi er den medisinske spesialiteten som tek <strong>for</strong> seg sjukdomar i urinvegane hos både menn og<br />
kvinner og i dei mannlege kjønnsorgana. Utgreiing og behandling av urologiske problemstillingar vert<br />
uført ved alle føretaka i regionen. Dei meir avanserte <strong>kirurgi</strong>ske inngrepa inklusiv kreft<strong>kirurgi</strong> vert utført<br />
ved dei to største sjukehusa i regionen (HUS og SUS). Her vert det også utført robot-<strong>kirurgi</strong>.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender<br />
Utviklinga innan urologi går i retning av meir <strong>kirurgi</strong>.<br />
1; Medikamentell hjelp ved tradisjonelt <strong>kirurgi</strong>krevjande lidingar (vannlatingsproblem knytt til<br />
prostata<strong>for</strong>størring), kan utsetje, men <strong>for</strong> mange ikkje hindre <strong>kirurgi</strong>.<br />
2; Stadig fleire pasientar vert oppdaga i tidleg fase av cancer prostata på bakgrunn av screening av<br />
blodprøvar hos fastlege. Overlevingsstudier har vist at kreftrelatert dødlegheit går ned ved tidleg <strong>kirurgi</strong>.<br />
Totaltalet med nyoppdaga cancer prostata per år ser ut til å vera stabilt, men ein aukande del vert operert<br />
med svært ressurskrevjande teknikkar slik som robotassistert prostatainngrep.<br />
3; Fordi befolkninga blir eldre, utviklar fleire urologtrengjande vannlatingsplager som hyppig vannlating,<br />
urininkontinens, gjentatte urinvegsinfeksjonar som gjev aukande tilvisingar <strong>for</strong> urologisk utgreiing og<br />
behandling.<br />
4; Ein stadig aukande del av nye operasjonskrevjande krefttilfelle i nyre, blære og prostata som påverkar<br />
operasjonskapasiteten i retning av ikkje-kreft operasjonar blir nedprioritert og desse pasientane får lang<br />
ventetid på operasjonar <strong>for</strong> godarta lidingar.<br />
Kompetanse<br />
Oppretthalde høg kvalifisert <strong>for</strong>skingsaktivitet<br />
Oppretthalde høg og kvalifisert utdanning av LIS-kandidatane i urologi<br />
Stimulere utvikling og vedlikehald av kompetansen til den enkelte urolog, avhengig av interessefelt og<br />
avdelinga sitt budsjett <strong>for</strong> faglege møte / etterutdanning.<br />
Rekruttering<br />
Det er store rekrutteringsut<strong>for</strong>dringar innan urologifaget noko som er krevjande i høve til dei krava som<br />
vert stilt til utgreiing og behandling av den aukande populasjon av eldre med potensielle urologiske<br />
lidingar. HV har nylig oppretta ein privat urologheimel i Sør-Rogaland <strong>for</strong> å avhjelpe presset på urologisk<br />
seksjon ved SUS. Det er ei stor ut<strong>for</strong>dring i rekruttering av utdanningskandidatar til spesialisering i<br />
urologi.<br />
Mogelege årsaker:<br />
1, Faget står i skuggen av gastroenterologisk <strong>kirurgi</strong>. ”Akutt<strong>kirurgi</strong>en” som kjem inn på ei <strong>kirurgi</strong>sk vakt,<br />
sorterer hovudsakleg inn under gastro<strong>kirurgi</strong>. I sjeldne tilfelle er problemet urologi.<br />
2; Faget har noko problem med å rekruttere kvinner. Andelen kvinner blant ferdige urologar er 16 % (av<br />
totalt 154 urologspesialistar i Noreg). Andelen kvinner under utdanning i urologi er no under 16 %.<br />
Urologi er dermed einaste sub-spesialitet under generell <strong>kirurgi</strong> som ikkje har høgare kvinnedel under<br />
utdanning enn ferdige spesialistar.<br />
Løysinga her kan vera omgjering av grein-spesialiteten urologi til hovudspesialitet; noko som kanskje i<br />
større grad vil synleggjere faget, og dermed også rekrutteringa.<br />
17
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong><br />
Generelt om fagområdet<br />
Ortopedisk <strong>kirurgi</strong> omfattar <strong>kirurgi</strong> innan muskel/ skjelettsystemet, (akutt brudd- og skade<strong>kirurgi</strong>,<br />
kreft<strong>kirurgi</strong>, barneortopedi, revma<strong>kirurgi</strong>, hand<strong>kirurgi</strong>, multitraumepasientar, protese- og rygg<strong>kirurgi</strong>). Om<br />
lag 50 prosent av <strong>kirurgi</strong>en er akutt traumatologi med hovudvekt på bruddbehandling. Ein stadig større<br />
del av pasientane skal ha operativ bruddbehandling med behov <strong>for</strong> operasjonsteam. Dei fleste pasientane<br />
er eldre med osteoporotiske brudd. Den andre store gruppa pasientar er dei med degenerative lidingar<br />
(primær artrose i rygg, hofter, kne og skuldre) som har behov <strong>for</strong> større open rygg<strong>kirurgi</strong> og<br />
protese<strong>kirurgi</strong>.<br />
Då ortopedisk <strong>kirurgi</strong> ikkje lenger er ein subspesialitet innan generell <strong>kirurgi</strong>, men eigen hovudspesialitet<br />
med 6 års utdanningstid utan krav til generell <strong>kirurgi</strong>, må sjukehus som skal behandle akuttpasientar ha<br />
både vaktteam innan ortopedisk <strong>kirurgi</strong> og bløtdels<strong>kirurgi</strong>. Kravet til robuste fagmiljø med<br />
vaktkompetanse vil bli tydelegare.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender<br />
Dei siste åra har det vore ein stor auke i operativ bruddbehandling, og trenden er at pasientane blir<br />
operert på eigne øyeblikkeleg- hjelp stover. Dette gjev redusert kapasitet til <strong>plan</strong>lagte elektive operasjonar.<br />
Dei fleste avdelingane er i ferd med å legge om protese<strong>kirurgi</strong>en i hofte og kne til ”raskare på føtene ( fast<br />
track) ” organisering, med kortare liggetid og direkte heimreise (2-4 dagar). Høgare operasjonsvolum<br />
aukar kvaliteten og trenda vil di<strong>for</strong> vera at færre einingar opererer proteser. Det er ulik dekning av<br />
protese<strong>kirurgi</strong>en i helseføretaka. Mange ( i 2010 ca 80 pasienter) Bergensarar reiser til Lærdal <strong>for</strong> å få<br />
kneprotese. I Stavanger (SUS) reknar ein at berre 2/3 av regionen sitt protesebehov er dekka og kanskje<br />
endå mindre når det gjeld dag<strong>kirurgi</strong>ske inngrep som arthroscopiar og liknande. Det vert di<strong>for</strong> <strong>plan</strong>lagt ei<br />
storstilt utbygging av dag<strong>kirurgi</strong>en med ei dobling av talet på oprasjonsstover med anestesi i Stavanger. Ei<br />
liknande utbygging er på gang i Bergen. I <strong>Helse</strong> Fonna har ein to sjukehus som begge driv med<br />
protese<strong>kirurgi</strong>, Stord og Haugesund. På sikt ynskjer ein å veve desse to seksjonane saman til èin klinikk<br />
med felles gjennomgåande leiing og tyngdepunkt i Haugesund.<br />
SUS dekker heile ortopedien med unntak av revma<strong>kirurgi</strong>en og dei sjeldne tilstandane nevnt under.<br />
<strong>Helse</strong> Bergen (HUS) dekker også sarcom<strong>kirurgi</strong> (fleirregional teneste), funksjons<strong>for</strong>bedrande <strong>kirurgi</strong> ved<br />
tetraplegi (nasjonal tjeneste), akutt bekken- og acetabular<strong>kirurgi</strong> ( samarbeid med OUS), kompliserte<br />
kneskader (samarbeid HUS/HDS), scoliose<strong>kirurgi</strong> og- , Cerebral Parese <strong>kirurgi</strong> hos barn. Kysthospitalet<br />
(KIH) dekker avansert elektiv rygg<strong>kirurgi</strong> og bekkenosteotomier. I <strong>Helse</strong> Fonna og Førde har ortopedane<br />
ansvar <strong>for</strong> vurdering av hovud-/nakkeskadar og samarbeider med nevro<strong>kirurgi</strong>ske avdelingar både i<br />
Stavanger og Bergen. <strong>Helse</strong> Førde driv ortopedisk aktivitet i Lærdal (elektiv hofte-, kne- og fot<strong>kirurgi</strong>) og<br />
i Førde (all traumatologi og elektiv <strong>kirurgi</strong> i eigne seksjonar). <strong>Helse</strong> Bergen har nasjonal<br />
kompetanseteneste innan leddprotese- og hoftebrudd<strong>kirurgi</strong> og driftar tre nasjonale medisinske register<br />
(leddproteser, korsband og hoftebrudd).<br />
Kompetanse<br />
Det er stor <strong>for</strong>skingsaktivitet i regionen; spesielt på registerområdet og randomiserte studier. Det <strong>for</strong>egår<br />
<strong>for</strong>skingssamarbeid både innad i regionen og på tvers av helseregionane.<br />
Dei fleste avdelingane har obligatorisk internundervisning og Stavanger har videoundervisning kvar veke<br />
med fleire av de andre større ortopediske avdelingene i landet, til dømes OUS. I <strong>Helse</strong> Bergen er det<br />
felles undervisning <strong>for</strong> LIS- kandidatane mellom Voss, HDS, HUS og Hagavik. I <strong>Helse</strong> Fonna er det<br />
felles nettundervisning med 16 andre sjukehus; initiert av Rikshospitalet. Hånd<strong>kirurgi</strong>en (handrot/hand)<br />
blir i Bergen (HUS) og Stavanger (SUS) utført av plastikkirurgane, i Førde og Fonna av dei ortopediske<br />
kirurgane. Dette medfører ut<strong>for</strong>dringar innan utdanninga, og som følgje av dette er det etablert eit<br />
hand<strong>kirurgi</strong>sk senter i Bergen.<br />
Rekruttering<br />
Det er rimelig god rekruttering til spesialiteten og det er balanse i avgang og ettervekst av kirurgar, men<br />
det vil bli eit vesentleg behov <strong>for</strong> nye spesialistar dei neste 5 åra pga pensjonering. For nokre sjukehus kan<br />
dette bli ei ut<strong>for</strong>dring og behovet <strong>for</strong> gruppe I tjeneste ved HUS og SUS er ein flaskehals. Ca 25 % av LIS<br />
legane er kvinner. Det er generelt vanskeleg å rekruttere ortopedar utanfrå, og vi må i stor grad utdanne<br />
våre eigne.<br />
18
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Revma<strong>kirurgi</strong><br />
Generelt om fagområdet<br />
Revma<strong>kirurgi</strong>en består av <strong>kirurgi</strong> på ledd hos pasientar som har leddgikt med uttalt destruerande aktivitet;<br />
dvs protese<strong>kirurgi</strong>, arthrodeser, synovectomiar, hand- og fot<strong>kirurgi</strong><br />
Målsettinga er å<br />
• helbrede<br />
• utsette /hindre leddødeleggingar<br />
• utsette / hindre tap av funksjon<br />
• bedre / oppretthalde livskvalitet<br />
• lindre smerte<br />
Det blir gjort revma<strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> Førde, <strong>Helse</strong> Bergen og ved HSR.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender<br />
Biologisk behandling av revmatiske sjukdomar har medført redusert behov <strong>for</strong> revma<strong>kirurgi</strong>ske inngrep.<br />
Ved tidleg diagnostikk og intervensjon synes pasientar i dag å kunne gå i langvarig remisjon både klinisk<br />
og røntgenologisk.<br />
Trass eit stadig aukande tal biologiske medikament med ulike angrepspunkt/virkemekanismar, synest det<br />
til ei kvar tid å vera ca 1/3 som ikkje responderer eller tolererer effektiv behandling.<br />
For disse pasientane vil revma<strong>kirurgi</strong>ske inngrep også i framtida vera eit viktig supplement til anna<br />
revmatologisk behandling. Mao er det framleis behov <strong>for</strong> heile det revma<strong>kirurgi</strong>ske spekter av<br />
operasjonar – både på ledd og bløtdelar/sener. Ut<strong>for</strong>dringa er å oppretthalde god nok fagleg kvalitet når<br />
talet på intervensjonar blir redusert.<br />
Kompetanse<br />
Kirurgiske inngrep på denne pasientgruppa er komplisert og krev spisskompetanse utover generell<br />
ortopedisk kompetanse. Her inngår også eit tett samarbeid med revmatolog <strong>for</strong>di optimal<br />
sjukdomskontroll preoperativt har vist seg å redusere faren <strong>for</strong> komplikasjonar. Revmatologiske pasientar<br />
står ofte på tung immunsupprimerande behandling som medfører spesielle ut<strong>for</strong>dringar pre- og<br />
postoperativt.<br />
For å ivareta og utvikle revma<strong>kirurgi</strong>sk kompetanse er eit visst volum av pasientar ein føresetnad. Blir<br />
volumet <strong>for</strong> lite må det bli vurdert om spesifikk revma<strong>kirurgi</strong>sk aktivitet og operasjonar skal samlast i<br />
færre sentra i regionen.<br />
Rekruttering<br />
Det revma<strong>kirurgi</strong>ske miljøet er dei seinere åra preget av ei viss «<strong>for</strong>gubbing», men den revma<strong>kirurgi</strong>ske<br />
spisskompetansen bygger no på spesialiteten i ortopedi. Det er god rekruttering til denne, etter kvart også<br />
fleire kvinner. Ortopedar som ynskjer å arbeide hovudsakleg med reint elektiv prega verksemd vil finne<br />
interessante oppgåver i revma<strong>kirurgi</strong>en.<br />
19
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Plastik<strong>kirurgi</strong><br />
Generelt om fagområdet: Fagområdet spenner over eit stort spekter frå medfødde misdanningar, via<br />
sjukdomar og tilstandar til skader. Det er ei større plastik<strong>kirurgi</strong>sk avdeling i Bergen (HUS) – klassifisert<br />
som gruppe 1 og ei noko mindre i Stavanger (gruppe 2).<br />
Operasjonane vert gjort både som større inneliggande prosedyrer til mindre i poliklinisk og dag<strong>kirurgi</strong>sk<br />
samanheng. Fagområdet kan inndelast i nokre hovudområde:<br />
Medfødde misdanningar: Leppe/Kjeve/Gane pasientar: Her har <strong>Helse</strong> Bergen delt nasjonal<br />
behandlingstjeneste i samarbeid med Rikshospitalet. Omlag 50 ny tilfelle til Bergen/år. Oppfølging og<br />
operasjonar over svært lang tid.<br />
Misdanningarer i ytre genitalia (mest hypospadiar). Dette er tradisjonelt lagt til plastik<strong>kirurgi</strong> og<br />
spesielt <strong>Vest</strong>landsregionen. Samarbeid mellom HUS og SUS.<br />
Microtier, ca 10-12 nye/år, søkt nasjonal behandlingsteneste <strong>for</strong> funksjonen. Medfødde de<strong>for</strong>mitetar i<br />
hand.<br />
Bryst<strong>kirurgi</strong>: Medfødde anomaliar; rekonstruktiv <strong>kirurgi</strong> etter cancer (Proteser, DIEP).<br />
Hand<strong>kirurgi</strong>: Skader av ulike slag. Hand<strong>kirurgi</strong> er på <strong>Vest</strong>landet lokalisert delvis til dei plastik<strong>kirurgi</strong>ske<br />
avdelingane. Skader med større rekonstruksjonar; funksjonelle lidingar; operasjonar som følge av CP.<br />
Micro<strong>kirurgi</strong>: Større rekonstruksjonar etter cancer. Rekonstruksjonar etter skade (til dømes<br />
facialispareser).<br />
Brannskader: Den nasjonale behandlingstenesta <strong>for</strong> avansert brannskadebehandling er lagt til avdelinga i<br />
Bergen. Ca. 100 nye /år. Talet er aukande<br />
Sekvele etter brannskader; talet aukar.<br />
Malignitetar i hud: Stort volum, mykje blir eksidert på poliklinikken. Eit aukande tal - vesentleg maligne<br />
melanom - treng større <strong>kirurgi</strong> inkludert ”sentinal node”- kartlegging. Denne behandlinga krev auka<br />
operasjonskapasitet.<br />
Generell plastik<strong>kirurgi</strong>: Ulike typar plastikkar- til dømes lappeplastikk ved decubitus og liknande.<br />
Nekrotiserande facittar.<br />
Fagspesifikke utviklingstrender:<br />
Fagområdet opplever ekspansjon, blant anna <strong>for</strong>di mange fleire fagområde har behov <strong>for</strong> plastik<strong>kirurgi</strong>sk<br />
kompetanse ved sine inngrep. Dette er ei aukande ut<strong>for</strong>dring. Fleire av pasientgruppene har behov <strong>for</strong><br />
operasjonar i høve til vekst og utvikling. Sjølv om behandlinga ikkje er akutt, er dette medisinsk påkravd<br />
<strong>for</strong> å oppnå eit funksjonelt godt resultat. Fleire av pasientgruppene aukar i omfang, slik som brannskader<br />
og malignitetar, og dette er ei ut<strong>for</strong>dring kapasitetsmessig. Avdelingane har per i dag ikkje kompetanse og<br />
kapasitet til å ivareta postbariatrisk <strong>kirurgi</strong>.<br />
Kompetanse<br />
Avdelingane har pr. i dag god kompetanse innan dei fleste plastik<strong>kirurgi</strong>ske felta. Ut<strong>for</strong>dringa er å sørge<br />
<strong>for</strong> kompetanseutvikling hos legane. Det er behov <strong>for</strong> meir hospitering på sentra som er internasjonalt<br />
akseptert.<br />
Rekruttering<br />
Spesielt ved HUS, men også noko ved SUS er legestaben todelt: Nokre få seniorar og hoveddelen er unge<br />
legar. Det er ikkje problem å rekruttere til LIS-stillingar då faget er ettertrakta. Overlegar må ein basere<br />
seg på å rekruttere frå eige miljø, både <strong>for</strong>di det ikkje er mange overlegekompetente overlegar generelt,<br />
men også <strong>for</strong>di den private marknaden er ein reell konkurrent om kompetansen. Ei ut<strong>for</strong>dring er å gjera<br />
dei offentlege stillingane attraktive, og då er eit godt faglig miljø, kompetanseutvikling og <strong>for</strong>sking det<br />
beste rekrutteringstiltaket.<br />
20
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Vedlegg 4 Storvolum<strong>kirurgi</strong><br />
Vedlegg 4 Utvalde vanlege inngrep (gjeld både innleggingar og dagopphald målt i DRG) -<br />
tal rapportert til Norsk pasientregister 2011<br />
<strong>Helse</strong><br />
Førde<br />
HF<br />
<strong>Helse</strong><br />
Bergen<br />
HF<br />
HDS Betanien<br />
<strong>Helse</strong><br />
Fonna<br />
HF<br />
HSR<br />
<strong>Helse</strong><br />
Stavanger<br />
HF<br />
Sykdom i sirkulasjonsorganene<br />
DRG 113 Amputasjon av<br />
underekstr ekskl tå v/ sir<br />
23 35 . . 15 - 27 101<br />
DRG 119 Inngrep <strong>for</strong> åreknuter 158 208 157 324 276 - 207 1330<br />
DRG 478 -479 Kar<strong>kirurgi</strong>sk<br />
operasjoner<br />
25 473 - - 96 - 194 791<br />
Sykdommer i<br />
<strong>for</strong>døyelsesorganene<br />
DRG 146, 147<br />
rectumreseksjoner<br />
10 125 4 - 26 - 56 226<br />
DRG 148, 149 større<br />
tarmoperasjoner<br />
123 368 143 - 115 - 326 1080<br />
DRG 150, 151 operasjoner <strong>for</strong><br />
tarmadheranser<br />
9 41 10 - 18 - 29 107<br />
DRG 154A-B, 155A-B operasjon<br />
på spiserør, magesekk og tolvf.<br />
27 104 14 - 22 - 48 225<br />
DRG 161, 162, 163<br />
Brokkoperasjoner<br />
102 203 306 68 241 - 380 1305<br />
DRG 166N, 167<br />
Blindtarmoperasjon<br />
104 420 60 - 171 - 361 1124<br />
Sykdommer i lever, galleveier og<br />
bukspyttkjertel<br />
DRG 493, 493 Laparoskopisk<br />
kolecystektomi<br />
106 302 122 - 220 - 352 1103<br />
Sykdommer i muskel-, skjelett og<br />
bindevev<br />
DRG 209A, 209B Primære<br />
proteseop i hofte/kne/ankel<br />
534 961 354 - 347 51 439 2686<br />
DRG 209B Sekund proteseop i<br />
hofte/kne/ankel og re<br />
38 148 9 - 18 5 63 281<br />
DRG 210, 211, 212 Operasjon<br />
på bekken/hofte/femur<br />
191 599 150 - 269 - 472 1687<br />
DRG 228, 229 Operasjon på<br />
håndledd/hånd/tommel<br />
302 419 13 24 141 178 219 1304<br />
Indresekretoriske, ernærings- og<br />
stoffskiftesykdommer<br />
DRG 288A-B,P Operasjon <strong>for</strong><br />
adipositas<br />
69 214 57 - 155 - 180 678<br />
DRG 290 Operasjoner på<br />
skjoldbruskkjertelen<br />
7 117 - - 6 - 43 173<br />
Nyre- og urinveissykdommer<br />
DRG 303-305<br />
Nyre/ureteroperasjoner<br />
24 221 - - 74 - 71 398<br />
DRG 310, 311 Transurethrale<br />
operasjoner<br />
123 310 69 - 112 - 249 866<br />
Sykdommer i mannlige<br />
kjønnsorgan<br />
DRG 336,337 - Transurethral<br />
postatectomi<br />
164 6 264 143 114 693<br />
Sykdommer i bryst<br />
DRG 257-260 Mammaoperasjon<br />
ved ondartet svulst<br />
59 385 - - 41 - 263 757<br />
SUM 2198 5659 1732 416 2506 234 4093 16915<br />
Kjelde: <strong>Helse</strong>direktoratets rapportgenerator - http://helsedirektoratet.no/tall-analyse/ventetideraktivitetsdata-spesialisthelsetjenesten/rapportgenerator/Sider/default.aspx<br />
<strong>Helse</strong><br />
<strong>Vest</strong><br />
RHF<br />
Vedlegg 4 viser ein del vanlege inngrep målt i sjukehusopphald gruppert til <strong>kirurgi</strong>ske DRG <strong>for</strong>delt på dei<br />
ulike helseføretaka og private ideelle sjukehus i regionen.<br />
21
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Vedlegg 5 Oversikt over lokale og nasjonale kvalitetsregister i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Stavanger Universitetssjukehus<br />
Alle avdelinger rapporterer ”solide svulster” til Kreftregisteret i hht <strong>for</strong>skriften. For enkelte<br />
svulsttyper ( <strong>for</strong> eksempel kolo-rektal cancer) rapporteres det i et organs-spesifikt skjema til en nasjonal<br />
Kvalitetsdatabase [ i Kreftregisteret]( dvs. Kolo-rektal cancer registeret), som også dekker det generell<br />
behovet som Kreftregisteret har <strong>for</strong> epidemiologiske data.<br />
Avdeling Nasjonalt register Lokalt Kommentar<br />
Ortopedisk avd<br />
Leddregister<br />
Korsbånd register<br />
Ryggregister<br />
Hoftebrudd register<br />
Kirurgisk avd.<br />
Kolo-rektal cancer<br />
registeret<br />
Lever-metastase register<br />
(CR-ca.)<br />
Traume (fraktur)<br />
register<br />
Etter lever-reseksjon<br />
Øsof.-ventr.ca. register Starter i løpet av 2012 <br />
Tumor pancreas registr Starter i løpet av 2012 <br />
Cystiske lesjoner i<br />
Starter i løpet av 2012 <br />
pancreas<br />
Lunge cancer regist. Årlig rapport fra Thorax -<br />
seksjonen<br />
Norsk karkir. register<br />
SWENOTECA<br />
Traume-database<br />
Alle traume pas. Innlagt<br />
ved SUS<br />
Alle pas. med testis ca.<br />
inngår i Nordisk<br />
registr./database<br />
Kvinneklinikken<br />
Opr. database ( fra<br />
1996) + Cancerdatabase<br />
Plastikk <strong>kirurgi</strong><br />
22
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
<strong>Helse</strong> Bergen<br />
Vær obs på at kreftregisteret som alle bruker er ikke fylt inn.<br />
Avdeling Nasjonale register Lokale register Kommentar<br />
Ortopedisk<br />
klinikk<br />
Avdeling <strong>for</strong><br />
gastro og akutt<br />
<strong>kirurgi</strong><br />
Nasjonalt register <strong>for</strong><br />
leddproteser<br />
Nasjonalt korsbåndsregister<br />
Ryggregister<br />
Nasjonalt hoftebruddregister<br />
Barnehofteregisteret<br />
Klumpfotregisteret<br />
Aktivt i bruk. Godkjent som<br />
nasjonalt register og driftes av<br />
ortopedisk klinikk HUS<br />
Aktivt i bruk. Godkjent som<br />
nasjonalt register og driftes av<br />
ortopedisk klinikk HUS<br />
Brukes av HUS og KIH,<br />
Rapporterer til Tromsø<br />
Aktivt i bruk. Godkjent som<br />
nasjonalt register og driftes av<br />
ortopedisk klinikk HUS<br />
Aktivt i bruk. Ikke <strong>for</strong>melt godkjent<br />
som nasjonalt register. Driftes av<br />
ortopedisk klinikk HUS<br />
Registerprosjekt<br />
Scandinavisk Sarcom register Ortopedisk klinikk /<br />
Sarcomsenteret rapporterer<br />
Kolo-rektal cancer registeret<br />
Rapporterer <strong>for</strong>tløpende til dette<br />
(NGICG)<br />
Coloncancerregisteret Lokale registre som del av nasjonalt<br />
Rektumcancerregisteret<br />
register<br />
Endorektal ultralyd Aktivt siden 2009<br />
database<br />
TEM database Startet 2011<br />
Avdeling <strong>for</strong><br />
kar<strong>kirurgi</strong><br />
Avd. <strong>for</strong> bryst og<br />
endokrin<strong>kirurgi</strong><br />
NORKAR (Norsk kar<strong>kirurgi</strong>sk<br />
register)<br />
NBCR (Norsk Bryst Cancer<br />
Register)<br />
Levermetastase register<br />
(CR-ca.)<br />
”Karbasen”<br />
Knyttet opp mot <strong>kirurgi</strong>sk<br />
behandling / lever reseksjon<br />
Rapporterer årlig med oversendelse<br />
av anonymiserte data (med ID<br />
kode) per CD. Planer <strong>for</strong> online<br />
registrering <strong>for</strong>eligger.<br />
Lokalt register i tråd med<br />
NORKAR – bygget på egen<br />
database.<br />
Det er i oppstartfase og vi er ikke<br />
implementert ennå. Det er bedt om<br />
at kreftregisteret kontakter de<br />
regionale <strong>for</strong>etakene når det er klart<br />
<strong>for</strong> deltagelse.<br />
23
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Avd. <strong>for</strong> plastikk<br />
<strong>kirurgi</strong> og<br />
brannskade<br />
Brannskaderegister<br />
- intensjon om nasjonalt register<br />
Norsk scaphoidregister<br />
- intensjon om nasjonalt register<br />
Initiert fra HUS. Startes<br />
først lokalt<br />
Initiert fra HUS. Startes<br />
først lokalt<br />
Planlegges oppstart ila 2012<br />
Finansiert og <strong>plan</strong>lagt oppstart tidlig<br />
i 2012. Del av hånd<strong>kirurgi</strong>sk senter,<br />
HUS<br />
Register <strong>for</strong> carpal tunnel<br />
syndrom<br />
Initiert fra HUS. Startes<br />
først lokalt<br />
Ferdig struktur, oppstart<br />
begynnelsen av 2012<br />
- intensjon om nasjonalt register<br />
Register <strong>for</strong> Dupytrens<br />
kontrakturer<br />
- intensjon om nasjonalt register<br />
Initiert fra HUS. Startes<br />
først lokalt<br />
Register i <strong>for</strong>hold til ny<br />
behandlingsmetode. Kobles med<br />
registeret <strong>for</strong> carpal tunnel register,<br />
oppstart i løpet av 2012<br />
LKG – register (Leppe – Kjeve -<br />
Gane)<br />
Problemer med oppstart grunnet<br />
dataplatt<strong>for</strong>m. Nå i drift siden<br />
1.1.2011<br />
Avdeling <strong>for</strong><br />
urologi<br />
SWENOTECA<br />
Alle pas med testes ca inngår i<br />
Nordisk register /database<br />
RETROP (delstudie under<br />
SWENOTECA)<br />
Oversikt over pasienter som<br />
gjennomgår RPLND<br />
(retroperitonealt<br />
lymfeglandeltoilett). Utfylles av<br />
operatør som sender det til kontor<br />
<strong>for</strong> klinisk kreft<strong>for</strong>skning (HUS).<br />
Videresendes til / samles i<br />
SWENOTECAs database<br />
Nyrekreftdatabase<br />
Fra 1/1-2005. Pågående<br />
Prostatakreftdatabase<br />
Pågående<br />
Blærekreftdatabase<br />
Inneholder alle cystektomier f.o.m.<br />
1987 - er pågående<br />
<strong>Regional</strong>t<br />
traumesenter<br />
Traumedatabase<br />
Omfatter traumepas. innlagt ved<br />
HUS<br />
Nasjonal traumedatabase<br />
Under etablering<br />
Thorax og<br />
hjertekirurg<br />
Nasjonalt register <strong>for</strong> hjerte og<br />
karlidelser<br />
Under etablering. Ute på høring.<br />
HUS har stilt seg positiv til dette.<br />
Norsk hjerte<strong>kirurgi</strong>sk register<br />
Etablert 1994. HUS rapporterer til<br />
dette. Se <strong>for</strong> øvrig: Tidsskrift <strong>for</strong><br />
Den norske<br />
lege<strong>for</strong>ening (Svennevig<br />
JL, Segadal L, Haaverstad R. :<br />
Hjerte<strong>kirurgi</strong>registeret og<br />
fagmiljøene Tidsskr Nor<br />
Laege<strong>for</strong>en 2011 Jan 7;131(1):38-<br />
40.)<br />
Norsk<br />
Thorax<strong>kirurgi</strong>register: www.legef<br />
oreningen.no/thorax<br />
Orbit - basert lokalt system<br />
Basisdata <strong>for</strong> lungekreft registreres<br />
i Kreftregisteret.<br />
Nasjonalt lungeregister<br />
Under <strong>plan</strong>legging – ikke<br />
implementert<br />
Kvinneklinikken<br />
Laparoskopi registeret<br />
Nugg<br />
Gyn.kreft databaseopprettet<br />
2001 – avsluttet<br />
2010<br />
Måtte avsluttes pga at<br />
registreringen ble angitt ikke å være<br />
lovlig.<br />
24
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
<strong>Helse</strong> Førde<br />
Alle avdelinger rapporterer krefttilfelle til Kreftregisteret etter <strong>for</strong>skrift<br />
Avdeling Nasjonale register Lokale register Kommentar<br />
Leddregister (proteser)<br />
Hoftefracturregister<br />
Ryggregister<br />
Korsbandsregister<br />
Ortopedisk<br />
avdeling<br />
Kirurgisk avdeling<br />
Kvinneklinikken<br />
<strong>Helse</strong> Fonna<br />
Colorectalcancerreg.<br />
NORKAR<br />
SWENOTECA<br />
NKIR-nasjonalt <strong>kirurgi</strong>sk<br />
inkontinensregister.<br />
Norsk gynekologisk<br />
laparoskopiregister<br />
<strong>Regional</strong>t <strong>for</strong>skningsreg. <strong>for</strong> sjukleg<br />
overvekt<br />
Lokalt register <strong>for</strong> kir.beh. av<br />
sjukleg overvek<br />
Oppstart 01.01.12<br />
Frå oppstart i 2001<br />
Avdeling Nasjonale register Lokale register Kommentar<br />
Ortopedisk<br />
avdeling<br />
Nasjonalt register <strong>for</strong> leddproteser<br />
(med alle underregister)<br />
Urolologi SWENOTECA<br />
Gastro<br />
Colorectalregisteret<br />
ERCP- registeret<br />
Gyn<br />
gyn/uro NUGG reg.<br />
Kar<strong>kirurgi</strong>: Norkar<br />
Haraldsplass Diakonale Sykehus<br />
Avdeling<br />
Ortopedisk<br />
avdeling<br />
Nasjonale<br />
register<br />
Nasjonalt<br />
register <strong>for</strong><br />
leddproteser<br />
(med alle<br />
underregister)<br />
Lokale register<br />
Korsbånddatabase<br />
Korsbåndregister<br />
Skulderregister<br />
Kommentar<br />
Startet som <strong>for</strong>skningsprosjekt, inneholder data fra en rekke<br />
publiserte studier.<br />
Vedlikeholdt <strong>for</strong> alle 3 sykehus fra -80 tallet og til ca. 1995. Kjent <strong>for</strong><br />
IKT <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> - anbefalt søkt datatilsynet om<br />
konsesjon <strong>for</strong> å kunne driftes som regionalt kneligamentregister.<br />
Inneholder mye mer detaljert in<strong>for</strong>masjon enn det nasjonale<br />
Korsbåndregister. Ikke i drift på tvers av sykehus nå - ligger "på<br />
vent" på <strong>for</strong>skningsserver.<br />
kombinert <strong>for</strong>sknings og kvalitetsregister med data kun fra<br />
Haraldsplass - samme struktur som det som er nevt oven<strong>for</strong> - er<br />
imidlertid i aktivt bruk. Ligger på <strong>for</strong>skningsserver - er er i hovedsak<br />
i bruk i <strong>for</strong>skningsprosjekt.<br />
Tenkt som nasjonalt register, men <strong>for</strong>eløpig <strong>for</strong>skningsprosjekt.<br />
I 2011 tildelt midler fra <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>for</strong> å opprette en<br />
kvalitetsdatabase ved HDS, og den er <strong>for</strong>håpenligvis<br />
oppe i løpet av 2012. Planlegges mer generell, omfatte flere<br />
pasientgrupper. Flerbrukersystem. Direkte input fra pasienter.<br />
Søkt om integrasjonsløsninger. En lege frikjøpt 2 dager per uke nå i<br />
vinter/vår <strong>for</strong> å få etablert dette.<br />
Fremtidsrettet er det ønskelig at flere av disse som er nevnt vil<br />
kunne driftes på samme platt<strong>for</strong>m.<br />
25
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Vedlegg 6 Oversikt over retningslinjer i regionen<br />
<strong>Helse</strong> Stavanger<br />
Aktuelle overordnende retningslinjer innen <strong>kirurgi</strong>sk/ortopedisk/plastikk-<strong>kirurgi</strong>sk behandling (+ Gyn-kreft) ved SUS<br />
Klinisk tema<br />
Gastroent. <strong>kirurgi</strong><br />
Kreft i<br />
øsofagus<br />
Kreft i<br />
magesekken<br />
Kreft i tykkog<br />
endetarm<br />
Adenocarc. i<br />
tynntarm<br />
Nasjonalt handlingsprogram<br />
<strong>Helse</strong>direktoratet<br />
www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_fag<br />
lige_retningslinjer<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
spiserørskreft ( IS-1526Oppdatert juni<br />
2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
magekreft( IS-1527). Oppdatert juni 2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av kreft i tykktarm og<br />
endetarm ( IS- 1792). Oppdatert juni 2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
tynntarmskreft ( IS-1528). Oppdatert juni<br />
2011<br />
Nasjonale retningslinjer <strong>for</strong><br />
beh. Fagmiljøer<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Faglige retn.linj.<br />
innen HV<br />
Kurativ opr./beh<br />
ved HUS <strong>for</strong> denne<br />
pas. gr.<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr.<br />
vedtak<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Lokale retningslinjer<br />
på SUS<br />
Kommentarer<br />
26
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Leverkreft<br />
(HCC)<br />
Utarbeidet av NGICG august.<br />
2009<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Ev. vurd. <strong>for</strong> lever-<br />
Tx, -> henv. OUS,RH.<br />
Pancreaskreft<br />
Handl.program – beregnes ferdig i løpet<br />
av 2012<br />
( arb. gruppe ledes av Jon Arne Søreide)<br />
Utarbeidet av NGICG des.<br />
2008<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Gallegangs<br />
kreft<br />
Utarbeidet av NGICG august.<br />
2009<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Anal kreft<br />
Utarbeidet av NGICG sept.<br />
2010<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Pas. beh. primært<br />
ved HUS<br />
( Kreftavd.)<br />
GI<br />
nevroendokrin<br />
e svulster<br />
Nordisk retningslinjer ( Acta Oncol 49:<br />
740-756, 2010) + Europeiske retninglinjer<br />
( 2010) er førende <strong>for</strong> utredning og beh.<br />
nå.<br />
Retningslinjer <strong>for</strong> beh. av<br />
Nevroendokrine svulster<br />
NNTG<br />
(www.kreft<strong>for</strong>eningen.no/vp/m<br />
ultimedia/archive/00001/Neuro<br />
endokrine_tumore_1238a.pdf)<br />
Nær kontakt mellom<br />
SUS og HUS (<br />
Kreftavd.) mtp den<br />
onkologiske beh.<br />
Mamma-&endokrin<br />
<strong>kirurgi</strong><br />
Brystkreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
brystkreft(IS-1524) Oppdatert juni 2011<br />
Mindre endringer/ justeringer<br />
<strong>for</strong>tløpende via<br />
NBCG<br />
www.nbcg.no/nbcg.<br />
blaaboka.html<br />
27
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Thyreoidea<br />
cancer<br />
Retninglinjer <strong>for</strong> beh. av Ca.<br />
thyreoidea ( 2007). DNLF.<br />
Under revisjon<br />
(www.kreft<strong>for</strong>eningen.no/vp/m<br />
ultimedia/archive/00005/Retnin<br />
gslinjer_Thyroi_5077a.pdf)<br />
Enkelt pas. henv. <strong>for</strong><br />
<strong>kirurgi</strong> til HUS<br />
Testikkel<br />
kreft<br />
Nasjonale handlingsprogrammet med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk behandling og<br />
oppfølging av testikkelkreft. ( IS- 1907).<br />
Oppdatert juni 2011<br />
Opereres ved SUS –<br />
onk. Vurd./beh. ved<br />
HUS(kreftavd.)<br />
Skriftlige lokale<br />
retningslinjer, basert<br />
på nasjonalt<br />
handlingsprogram<br />
Urologi<br />
Nyre kreft<br />
Prostata<br />
kreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
nyrecellekreft ( IS- 1525). Oppdatert juni<br />
2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av prostatakreft.( IS-1777).<br />
Oppdatert juni 2011<br />
Skriftlige lokale<br />
retningslinjer, basert<br />
på nasjonalt<br />
handlingsprogram<br />
Skriftlige lokale<br />
retningslinjer, basert<br />
på nasjonalt<br />
handlingsprogram<br />
Blære kreft<br />
Egne skriftlige<br />
retningslinjer<br />
Penis kreft<br />
Seksjonen imøteser<br />
retningslinjer fra<br />
Urol.avd./HUS – <strong>for</strong><br />
konkret samarbeid.<br />
Ingen skriftlige<br />
retningslinjer<br />
Tidl. stadium<br />
beh. ved SUS<br />
– ellers ved<br />
DNR<br />
Kar-thor. kir.<br />
Lungekreft<br />
Retningslinjer <strong>for</strong> beh. av<br />
lungecancer og malignt<br />
mesotheliom (okt 2007)<br />
NLCG (under revisjon)<br />
(www.nlcg.no)<br />
Også internasj.<br />
retn.l.:<br />
IASLC internasjoonal<br />
association <strong>for</strong> the study of<br />
lung canser<br />
(http://iaslc.org/)<br />
28
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Past.kir.<br />
Malignt<br />
melanom<br />
Gyn.<br />
onkologi<br />
generelt<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk behandling og<br />
oppfølging av maligne melanomer ( IS-<br />
1860) . Nov. 2011<br />
”Veilederen i gynekologisk<br />
onkologi, 2009”. DNLF. ( er<br />
p.t. under revisjon)<br />
http://www.lege<strong>for</strong>eningen.no/i<br />
d/153445.0<br />
Cervix og vulva<br />
<strong>kirurgi</strong> +<br />
Egen<br />
kvalitetshåndbok<br />
på SUS –<br />
http://www.kvinnekli<br />
nikkensus.com/02_rutines/r<br />
outines_clinic.htm<br />
Gynekologi<br />
Ovarial- og<br />
endometrie<br />
ca.<br />
Fertiliserend<br />
e <strong>kirurgi</strong> v/<br />
cervix cancer<br />
+ bekken<br />
excenterasj.<br />
Endometr ca og<br />
høymaligne til<br />
HUS.<br />
Henvises til OUS,<br />
Radiumhospitalet<br />
De fleste opr. ved<br />
SUS<br />
Palliativ -/<br />
avlastende<br />
<strong>kirurgi</strong><br />
Beh. ved SUS<br />
Utføres ved SUS,<br />
oftest i samarbeid<br />
med gastrokirurg<br />
Palliasjon<br />
Palliasjon<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> palliasjon i<br />
kreftomsorgen. (IS- 1529).<br />
Oppdatert i juni 2011<br />
29
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Ortopedi<br />
Traume<br />
Sarkom,<br />
maligne<br />
svulster<br />
Henvises til vurd.<br />
HUS/ Sarkomgruppen<br />
Traume manual <strong>for</strong><br />
SUS ( ”EQSdokument”)<br />
+<br />
Metodebok fra<br />
OUS, Ullevål<br />
Traume<br />
Traume<br />
generelt<br />
Traume manual <strong>for</strong><br />
SUS ( ”EQSdokument”)<br />
+<br />
Metodebok fra<br />
OUS, Ullevål.<br />
ATLS kurs før man<br />
være<br />
”Traumeleder” i<br />
Akutt mottak.<br />
30
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
<strong>Helse</strong> Bergen<br />
Aktuelle overordnende retningslinjer innen <strong>kirurgi</strong>sk/ortopedisk/plastik<strong>kirurgi</strong>sk /gynekologisk kreft behandling ved<br />
<strong>Helse</strong> Bergen HF (HUS)<br />
Klinisk tema Nasjonalt handlingsprogram<br />
GASTROENTEROOGISK KIRURGI<br />
Kreft i<br />
øsofagus<br />
Kreft i<br />
magesekken<br />
Kreft i tykkog<br />
endetarm<br />
<strong>Helse</strong>direktoratet<br />
www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_fag<br />
lige_retningslinjer<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
spiserørskreft ( IS-1526Oppdatert juni<br />
2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
magekreft( IS-1527). Oppdatert juni 2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av kreft i tykktarm og<br />
endetarm ( IS- 1792). Oppdatert juni 2011<br />
Nasjonale retningslinjer <strong>for</strong><br />
beh. Fagmiljøer<br />
Erstattet av H.dir.<br />
handlingsprogram<br />
Erstattet av H.dir.<br />
handlingsprogram<br />
Erstattet av H.dir.<br />
handlingsprogram<br />
Faglige retn. linjer<br />
innen HV<br />
Kurativ opr./beh<br />
ved HUS <strong>for</strong> denne<br />
pas. gr.<br />
Funksjons<br />
<strong>for</strong>deling<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmiljøet – kfr.<br />
tidl. styrevedtak<br />
Funksjons<br />
<strong>for</strong>deling<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmiljøet ()<br />
– kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Funksjons<br />
<strong>for</strong>deling<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmiljøet<br />
– kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Lokale<br />
retningslinjer<br />
HUS<br />
Utredning og<br />
behandling i tråd<br />
med Nasjonalt<br />
handlingsprogra<br />
m.<br />
Alle pasienter<br />
diskuteres i<br />
flerfaglig møte<br />
Utredning og<br />
behandling i tråd<br />
med Nasjonalt<br />
handlingsprogra<br />
m.<br />
Alle pasienter<br />
diskuteres i<br />
flerfaglig møte<br />
Utredes i MDT<br />
team og opereres<br />
ved HUS.<br />
Kommentarer<br />
Funksjons<strong>for</strong><br />
deling av<br />
tykktarmskre<br />
ft mot HDS<br />
31
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Adenocarc. i<br />
tynntarm<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
tynntarmskreft (IS-1528). Oppdatert juni<br />
2011<br />
Erstattet av H.dir.<br />
handlingsprogram<br />
Funksjons<br />
<strong>for</strong>deling<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmiljøet<br />
– kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Leverkreft<br />
(HCC)<br />
Utarbeidet av NGICG august.<br />
2009<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksjons<br />
<strong>for</strong>deling<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmiljøet<br />
– kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Utredes i MDT<br />
team og opereres<br />
ved HUS.<br />
Ev. vurd. <strong>for</strong><br />
lever-Tx, -><br />
henv. RH.<br />
Pancreaskreft<br />
Handlingsprogram – beregnes ferdig i<br />
løpet av 2012<br />
Utarbeidet av NGICG des.<br />
2008<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksjons<br />
<strong>for</strong>deling<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmiljøet<br />
– kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Utredes i MDT<br />
team og beh iht<br />
ngicg.no. HUS har<br />
komplett kir og<br />
onk behandling.<br />
Gallegangs<br />
kreft<br />
Utarbeidet av NGICG august.<br />
2009<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksjons<br />
<strong>for</strong>deling<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmiljøet<br />
– kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Utredes i MDT<br />
team og opereres<br />
ved HUS.<br />
Ev. vurd. <strong>for</strong><br />
lever-Tx, -><br />
henv. RH.<br />
Anal kreft<br />
Utarbeidet av NGICG sept.<br />
2010<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Pas. beh. primært<br />
ved HUS<br />
( Kreftavd.)<br />
32
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
GI<br />
nevroendokri<br />
ne svulster<br />
Sarkom,<br />
maligne<br />
svulster<br />
Nordisk retningslinjer (Acta Oncol 49:<br />
740-756, 2010) + Europeiske<br />
retningslinjer (2010) er førende <strong>for</strong><br />
utredning og beh. nå.<br />
Forslag til Nasjonalt handlingsprogram er<br />
oversendt <strong>Helse</strong>direktoratet.<br />
Avventer approbasjon.<br />
Retningslinjer <strong>for</strong> beh. av<br />
Nevroendokrine svulster<br />
NNTG<br />
(www.kreft<strong>for</strong>eningen.no/vp/<br />
multimedia/archive/00001/N<br />
euroendokrine_tumore_1238<br />
a.pdf)<br />
HUS sentral i nordisk<br />
samarbeid og<br />
utarbeidelse av<br />
nordiske<br />
retningslinjer<br />
Mistenkte ikkeepiteliale<br />
svulster<br />
henvises alltid<br />
Sarkomgruppen<br />
uten biopsi<br />
Utredes ved HUS i<br />
MDT team og beh<br />
iht nordiske<br />
retningslinjer.<br />
HUS har<br />
nevroendokrin<br />
kirurg, NET<br />
onkologer og<br />
egen NET<br />
sykepleier<br />
Alle nye tilfeller<br />
henvises til og<br />
utredes av<br />
Sarkomgruppen<br />
ved<br />
Kreftavdelingen<br />
Mamma-&endokrin <strong>kirurgi</strong><br />
Brystkreft<br />
Thyreoidea<br />
cancer<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
brystkreft(IS-1524) Oppdatert juni 2011<br />
<strong>Helse</strong>direktoratets gruppe som skal lage<br />
nasjonalt handlingsprogram <strong>for</strong><br />
thyreoideacancer, basert på retningslinjene<br />
utarbeidet av fagmiljøene i 2007, <strong>for</strong>venter<br />
nytt handlingsprogram i løpet av 2012.<br />
Mindre endringer/ justeringer<br />
<strong>for</strong>tløpende via<br />
NBCG. Senest oppdatering<br />
desember 2011<br />
www.nbcg.no/nbcg.<br />
blaaboka.html<br />
Retningslinjer <strong>for</strong> beh. av Ca.<br />
thyreoidea (2007). DNLF.<br />
Under revisjon<br />
(www.kreft<strong>for</strong>eningen.no/vp/m<br />
ultimedia/archive/00005/Retnin<br />
gslinjer_Thyroi_5077a.pdf)<br />
Arbeid med<br />
regional <strong>plan</strong> <strong>for</strong><br />
brystkreftomsorg i<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
<strong>for</strong>ventes<br />
ferdigstillet jan<br />
2012<br />
Enkelt pas. Skal<br />
henv. <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> til<br />
HUS etter tidligere<br />
vedtatt<br />
funksjons<strong>for</strong>deling<br />
Metodebok <strong>for</strong><br />
avdelingen –<br />
i tillegg til NBCG<br />
retningslinjer<br />
Nasjonale<br />
retningslinjer<br />
+ regelmessig<br />
lokale<br />
multidisiplinære<br />
møter<br />
Mottar pas.<br />
fra hele HV<br />
samt<br />
tidvis/delvis<br />
fra resten av<br />
landet<br />
33
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Testikkel<br />
kreft<br />
Nasjonale handlingsprogrammet med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk behandling og<br />
oppfølging av testikkelkreft. ( IS- 1907).<br />
Basert på<br />
nasjonalt<br />
handlingsprogra<br />
m<br />
Nyre<br />
kreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
nyrecellekreft (IS- 1525).<br />
Forventes oppdatert primo 2012<br />
Basert på<br />
nasjonalt<br />
handlingsprogra<br />
m<br />
Urologi<br />
Prostata<br />
kreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av prostatakreft.(IS-1777).<br />
Forventes oppdatert primo 2012<br />
Basert på<br />
nasjonalt<br />
handlingsprogra<br />
m<br />
Blære kreft<br />
Forventes ferdig utarbeidet / oppdatert<br />
primo 2012<br />
Egne<br />
retningslinjer<br />
<strong>for</strong>ventes å<br />
komme ila 2012<br />
Penis kreft EAU - guidelines Basert på<br />
internasjonalt<br />
handlingsprogra<br />
m<br />
34
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
THORAKSKIRURGI<br />
Lungekreft<br />
"NASJONALT HANDLINGSPROGRAM MED<br />
RETNINGSLINJER FOR DIAGNOSTIKK,<br />
BEHANDLING OG OPPFØLGING AV<br />
LUNGEKREFT” som baseres på Norsk<br />
Lungekreftgruppes (nlcg) arbeid er under<br />
utarbeidelse. Høring gjennomført høsten<br />
2011<br />
Retningslinjer <strong>for</strong> beh. av<br />
lungecancer og malignt<br />
mesotheliom (okt 2007)<br />
NLCG (under revisjon)<br />
(www.nlcg.no)<br />
Samme som<br />
nasjonale<br />
retningslinjer<br />
De handlingsprogrammer man følger innen hjerte<strong>kirurgi</strong> er Guidelines <strong>for</strong> klaffe<strong>kirurgi</strong>, myokardiell<br />
revaskularisering, endokarditt, aorta<strong>kirurgi</strong> etc. Disse er laget av de store Europeiske og Amerikanske<br />
<strong>for</strong>eningene i kardiologi og/eller thorax<strong>kirurgi</strong>; (de fleste er gjort i samarbeid).<br />
Også<br />
internasjonale<br />
retningslinjer:<br />
IASLC<br />
internasjonal<br />
association <strong>for</strong><br />
the study of lung<br />
canser<br />
(http://iaslc.org/)<br />
Det vises til<br />
pågående<br />
høring om<br />
handlingspro<br />
grammet.<br />
HUS vil<br />
etablere<br />
dette når<br />
<strong>for</strong>skriftene<br />
innføres<br />
PLAST-KIR<br />
Malignt<br />
melanom<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk behandling og<br />
oppfølging av maligne melanomer ( IS-<br />
1860) . Nov. 2011<br />
Følges ved HUS.<br />
http://innsiden.h<br />
elsebergen.no/SiteDir<br />
ectory/<strong>kirurgi</strong>skkli<br />
nikk/metodeboke<br />
r<strong>kirurgi</strong>skklinikk/P<br />
lastikk<strong>kirurgi</strong>/For<br />
ms/AllItems.aspx<br />
I ferd med<br />
oppdatering<br />
med henblikk<br />
på sentinel<br />
node<br />
Gynekologi<br />
Gynekologisk<br />
onkologi<br />
generelt<br />
Se:<br />
http://www.lege<strong>for</strong>eningen.no/id/153445.0<br />
”Veilederen i gynekologisk<br />
onkologi, 2009”. DNLF. (er<br />
p.t. under revisjon)<br />
Det utarbeides<br />
handlings<strong>plan</strong>er <strong>for</strong> cervix-,<br />
corpus- og ovarialcancer –<br />
blir ferdigstilt i disse dager<br />
All cervix- og<br />
vulvacancer er<br />
sentralisert til<br />
HUS.<br />
Ovarialcancer er<br />
sentralisert til HUS<br />
og SUS<br />
35
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Ovarial- og<br />
endometrie<br />
cancer<br />
Høy malign<br />
endometrie<br />
cancer og sarcom<br />
er sentralisert til<br />
HUS<br />
Fertiliserende<br />
<strong>kirurgi</strong><br />
v/ cervix<br />
cancer +<br />
bekken<br />
eksenterasjo<br />
n<br />
Bekken<br />
eksenterasjon og<br />
fertiliitetsbevarende<br />
<strong>kirurgi</strong><br />
ved cervix cancer<br />
er sentralisert til<br />
Radiumhospitalet<br />
Palliativ -/<br />
avlastende<br />
<strong>kirurgi</strong><br />
Sentralisert til HUS<br />
og SUS<br />
ORTOPEDI<br />
Sarkom,<br />
maligne<br />
svulster<br />
Ortopedi<br />
genereltmetodebok<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> utreding, behandling og<br />
oppfølgning av pasienter med sarkom.<br />
(IS- XXXX).<br />
Ferdig fra fagrådet april 2010. Venter på<br />
økonomiutredning i <strong>Helse</strong>dir.<br />
Sarkom<strong>kirurgi</strong> er et nasjonalt<br />
ansvar <strong>for</strong> <strong>Helse</strong>-<strong>Vest</strong>/<strong>Helse</strong><br />
sør-øst<br />
http://www.regjeringen.no/up<br />
load/HOD/veileder-rundskrivnasjonale-tjenester.pdf<br />
Henvises til vurd.<br />
HUS/ Sarkomgruppen<br />
Adr:<br />
Sarkomsenteret,<br />
Ortopedisk<br />
avdeling.<br />
Tlf:55972822<br />
Faglige<br />
rettningsninger<br />
http://metodebo<br />
kortopedi.ihelse.n<br />
et/<br />
Metodebok<br />
ortopedi HUS<br />
36
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Multitraume<br />
http://innsiden.he<br />
lsebergen.no/SiteDir<br />
ectory/<strong>kirurgi</strong>skkli<br />
nikk/metodeboker<br />
<strong>kirurgi</strong>skklinikk/tra<br />
umemanual/Sider/<br />
traumemanual.asp<br />
x<br />
Traume manual<br />
<strong>for</strong> HUS (”EQSdokument”)<br />
+<br />
Metodebok fra<br />
OUS, Ullevål<br />
For HUS<br />
felles <strong>kirurgi</strong> /<br />
ortopedi<br />
Prioriteringsv<br />
eileder<br />
Ortopedi<br />
<strong>for</strong>mat fra følgende adresse:<br />
www.helsedirektoratet.no/prioritering<br />
Nasjonal<br />
prioriteringsv<br />
eileder<br />
Artrose<br />
Terapi anbefaling statens<br />
Legemiddelverk 2003<br />
Osteoporose<br />
Handlingsprogram<br />
<strong>for</strong> <strong>for</strong>ebygging og<br />
behandling av osteoporose<br />
og osteoporotiske brudd<br />
06/2005<br />
Sosial og <strong>Helse</strong>direktoratet<br />
Venting til<br />
øyeblikkelig<br />
hjelp<br />
ortopedi<br />
Standard <strong>for</strong><br />
venting til<br />
øyeblikkelig hjelp<br />
operasjon ved<br />
Ortopedisk<br />
avdeling,<br />
Haukeland<br />
Universitetssykeh<br />
us (HUS)<br />
37
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Operasjon på<br />
natt<br />
Tilstander som<br />
trenger operasjon<br />
på natt, HUS-SOP<br />
Valg av<br />
hofteprotese<br />
r<br />
Valg av im<strong>plan</strong>tater ved<br />
innsetting av primær total<br />
hofteprotese i Noreg SMM<br />
rapport 6/2002<br />
Traumerapporten (nasjonalt) / lokale føringer<br />
TRAUMER<br />
Traume og<br />
beredskap<br />
Beredskap ved HUS<br />
http://innsiden.helsebergen.no/beredskap/Sider/B<br />
eredskap.aspx<br />
Organisering av<br />
behandlingen av alvorlig<br />
skadde pasienter<br />
Traumesystem<br />
(2007) http://www.helsevest.no/omoss/styret/Docum<br />
ents/2008/2008-11-<br />
05/Sak%2010908%20B%20Ve<br />
dlegg%201%20-<br />
%20Traumesystem_rapport.p<br />
df<br />
Vedtak <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
RHF Vedtaksdoku<br />
mentet.<br />
Traume manual<br />
<strong>for</strong> HUS. Inklusiv<br />
kompetansekrav<br />
Revisjon av<br />
manualen<br />
primo 2012<br />
38
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
PALLIASJON<br />
Palliasjon<br />
Traumer / masseskader<br />
Brannskader<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> palliasjon i<br />
kreftomsorgen. (IS- 1529).<br />
Oppdatert i juni 2011<br />
http://innsiden.helsebergen.no/beredskap/Sider/B<br />
eredskap.aspxRootFolder=%<br />
2fBeredskap%2fForetaksover<br />
gripende%2f2%2e01%20Mas<br />
seskader%20%2d%20traumer<br />
&FolderCTID=0x012000AC74<br />
5A8EF425744AB6B926AB4AF<br />
1D7FF&View=%7b78883F66%<br />
2d4572%2d458D%2d972C%2<br />
dA30E58C34CE3%7d<br />
Nasjonalt senter <strong>for</strong> avansert<br />
brannskadebehandling<br />
Traume manual<br />
<strong>for</strong> HUS:<br />
http://innsiden.h<br />
elsebergen.no/SiteDir<br />
ectory/<strong>kirurgi</strong>skkli<br />
nikk/metodeboke<br />
r<strong>kirurgi</strong>skklinikk/t<br />
raumemanual/Sid<br />
er/traumemanual<br />
.aspx<br />
http://handbok.h<br />
elsebergen.no/eknet/<br />
docs/dok/dok126<br />
83.pdf<br />
39
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
<strong>Helse</strong> Førde<br />
Aktuelle overordnende retningslinjer innen <strong>kirurgi</strong>sk behandling ved FSS<br />
Klinisk tema<br />
Nasjonalt handlingsprogram<br />
<strong>Helse</strong>direktoratet<br />
Nasjonale retningslinjer <strong>for</strong><br />
beh. Fagmiljøer<br />
Faglige retn.linj.<br />
innen HV<br />
Lokale retningslinjer<br />
på FSS<br />
Kommentarer<br />
www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_fag<br />
lige_retningslinjer<br />
Kreft i<br />
øsofagus<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
spiserørskreft ( IS-1526Oppdatert juni<br />
2011<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Kurativ opr./beh<br />
ved HUS <strong>for</strong> denne<br />
pas. gr.<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Dei fleste vert<br />
diagnostisert på<br />
med. pol.,og vert<br />
etter vidare<br />
primærutredning<br />
tilvist HUS <strong>for</strong> beh.<br />
Gastroent. <strong>kirurgi</strong><br />
Kreft i<br />
magesekken<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
magekreft( IS-1527). Oppdatert juni 2011<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Utredning, evt.<br />
neoadj. beh. og kir.<br />
beh. <strong>for</strong>egår ved<br />
FSS på dei som ikkje<br />
treng anna enn<br />
radikal<br />
reseksjon/gastrecto<br />
mi.<br />
Kreft i tykkog<br />
endetarm<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av kreft i tykktarm og<br />
endetarm ( IS- 1792). Oppdatert juni 2011<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr.<br />
vedtak<br />
Utredning, kir. beh.<br />
og evt. adjuvant<br />
kjemoterapi <strong>for</strong>egår<br />
ved <strong>Helse</strong><br />
Førde/FSS. Ved<br />
behov <strong>for</strong> neoadj.<br />
beh. ved ca. recti<br />
<strong>for</strong>egår den på<br />
HUS.<br />
40
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Adenocarc. i<br />
tynntarm<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
tynntarmskreft ( IS-1528). Oppdatert juni<br />
2011<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Sjelden tilstand, dei<br />
få som er er oftast<br />
akutte med<br />
ileusutvikling som<br />
vert operert akutt.<br />
Leverkreft<br />
(HCC)<br />
Utarbeidet av NGICG august.<br />
2009<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Vert tilvist HUS <strong>for</strong><br />
vidare<br />
utredning/beh.<br />
Pancreaskreft<br />
Handl.program – beregnes ferdig i løpet<br />
av 2012<br />
( arb. gruppe ledes av Jon Arne Søreide)<br />
Utarbeidet av NGICG des.<br />
2008<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Vert utreda ved<br />
FSS, og om<br />
radikalbeh. kan<br />
vera aktuelt vert<br />
pas. tilvist HUS<br />
Gallegangs<br />
kreft<br />
Utarbeidet av NGICG august.<br />
2009<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Utredning på FSS,<br />
tilvist HUS <strong>for</strong> evt.<br />
vidare utredning og<br />
kir. beh.<br />
Anal kreft<br />
Utarbeidet av NGICG sept.<br />
2010<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Utreda på FSS,<br />
deretter tilvist HUS,<br />
Kreftavd.<br />
GI<br />
nevroendokrin<br />
e svulster<br />
Nordisk retningslinjer ( Acta Oncol 49:<br />
740-756, 2010) + Europeiske retninglinjer<br />
( 2010) er førende <strong>for</strong> utredning og beh.<br />
nå.<br />
Retningslinjer <strong>for</strong> beh. av<br />
Nevroendokrine svulster<br />
NNTG<br />
(www.kreft<strong>for</strong>eningen.no/vp/m<br />
ultimedia/archive/00001/Neuro<br />
endokrine_tumore_1238a.pdf)<br />
Nær kontakt mellom<br />
SUS og HUS (<br />
Kreftavd.) mtp den<br />
onkologiske beh.<br />
Med unntak av<br />
GIST vert dese<br />
tilvist HUS etter<br />
primærutredning<br />
41
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Mamma-&endokrin <strong>kirurgi</strong><br />
Brystkreft<br />
Thyreoidea<br />
cancer<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
brystkreft(IS-1524) Oppdatert juni 2011<br />
Mindre endringer/ justeringer<br />
<strong>for</strong>tløpende via<br />
NBCG<br />
www.nbcg.no/nbcg.<br />
blaaboka.html<br />
Retninglinjer <strong>for</strong> beh. av Ca.<br />
thyreoidea ( 2007). DNLF.<br />
Under revisjon<br />
(www.kreft<strong>for</strong>eningen.no/vp/m<br />
ultimedia/archive/00005/Retnin<br />
gslinjer_Thyroi_5077a.pdf)<br />
Utredning <strong>for</strong>egår<br />
ved FSS. Ved preop.<br />
diagostisert cancer<br />
vert pas. styrt til<br />
HUS.<br />
Diagnostikk (BDS),<br />
kir. beh. og<br />
kjemoterapibeh.<br />
<strong>for</strong>egår ved FSS,<br />
evt. strålebeh.<br />
<strong>for</strong>egår ved HUS<br />
)<br />
Testikkel<br />
kreft<br />
Nasjonale handlingsprogrammet med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk behandling og<br />
oppfølging av testikkelkreft. ( IS- 1907).<br />
Oppdatert juni 2011<br />
Vert operert ved FSS<br />
– onk. vurd./beh.<br />
ved HUS(kreftavd.)<br />
Skriftlige lokale<br />
retningslinjer, basert<br />
på nasjonalt<br />
handlingsprogram<br />
Urologi<br />
Nyre kreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
nyrecellekreft ( IS- 1525). Oppdatert juni<br />
2011<br />
Vert utreda og<br />
beh. ved FSS<br />
Kir. beh. med<br />
nyrereseksjon eller<br />
nefrectomi, oftast<br />
laparoskopisk,<br />
<strong>for</strong>egår ved FSS<br />
Prostata<br />
kreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av prostatakreft.( IS-1777).<br />
Oppdatert juni 2011<br />
Utredning <strong>for</strong>egår<br />
ved FSS, rad.<br />
prostatectomi<br />
opphøyrer<br />
01.02.13 ved<br />
naturleg avgang<br />
42
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Blære kreft<br />
Pas. til rad.<br />
cystectomi til HUS.<br />
Utredning av<br />
blærecancer og<br />
TUR-B <strong>for</strong>egår ved<br />
FSS. det gjeld også<br />
TUR-B<br />
Egne skriftlige<br />
retningslinjer<br />
Penis kreft<br />
Seksjonen imøteser<br />
retningslinjer fra<br />
Urol.avd./HUS – <strong>for</strong><br />
konkret samarbeid.<br />
Utredning ved FSS,<br />
kir. beh. ved HUS<br />
Kar-thor. kir.<br />
Past.kir.<br />
Lungekreft<br />
Malignt<br />
melanom<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk behandling og<br />
oppfølging av maligne melanomer ( IS-<br />
1860) . Nov. 2011<br />
Retningslinjer <strong>for</strong> beh. av<br />
lungecancer og malignt<br />
mesotheliom (okt 2007)<br />
NLCG (under revisjon)<br />
(www.nlcg.no)<br />
Utredning ved<br />
med. avd. FSS, kir.<br />
beh. ved HUS<br />
Også internasj.<br />
retn.l.:<br />
IASLC internasjoonal<br />
association <strong>for</strong> the study of<br />
lung canser<br />
(http://iaslc.org/)<br />
Kir. beh. av<br />
primærtumor<br />
<strong>for</strong>egår ved FSS,<br />
ved regional<br />
lymfeknutemet.<br />
vert pas. i prinsipp<br />
tilvist plastikkir.<br />
avd. på HUS<br />
Gynekologi<br />
Gyn.<br />
onkologi<br />
generelt<br />
”Veilederen i gynekologisk<br />
onkologi, 2009”. DNLF. ( er<br />
p.t. under revisjon)<br />
http://www.lege<strong>for</strong>eningen.no/i<br />
d/153445.0<br />
Cervix og vulva<br />
<strong>kirurgi</strong> +<br />
43
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Ovarial- og<br />
endometrie<br />
ca.<br />
Endometr ca og<br />
høymaligne til<br />
HUS.<br />
Fertiliserend<br />
e <strong>kirurgi</strong> v/<br />
cervix cancer<br />
+ bekken<br />
excenterasj.<br />
Henvises til OUS,<br />
Radiumhospitalet<br />
Palliativ -/<br />
avlastende<br />
<strong>kirurgi</strong><br />
Utføres ved FSS,<br />
oftest i samarbeid<br />
med gastrokirurg<br />
Palliasjon<br />
Palliasjon<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> palliasjon i<br />
kreftomsorgen. (IS- 1529).<br />
Oppdatert i juni 2011<br />
Ortopedi<br />
Traume<br />
Sarkom,<br />
maligne<br />
svulster<br />
Henvises til vurd.<br />
HUS/ Sarkomgruppen<br />
Traume manual <strong>for</strong><br />
FSS<br />
Traume manual <strong>for</strong><br />
FSS.<br />
Traume<br />
Traume<br />
generelt<br />
ATLS kurs før man<br />
være<br />
”Traumeleder” i<br />
Akutt mottak.<br />
44
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
<strong>Helse</strong> - Fonna<br />
Aktuelle overordnende retningslinjer innen <strong>kirurgi</strong>sk/ortopedisk/ behandling (+ Gyn-kreft) ved <strong>Helse</strong> -Fonna<br />
Klinisk tema<br />
Gastroent. <strong>kirurgi</strong><br />
Kreft i<br />
øsofagus<br />
Kreft i<br />
magesekken<br />
Kreft i tykkog<br />
endetarm<br />
Adenocarc. i<br />
tynntarm<br />
Leverkreft<br />
(HCC)<br />
Nasjonalt handlingsprogram<br />
<strong>Helse</strong>direktoratet<br />
www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonale_fag<br />
lige_retningslinjer<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
spiserørskreft ( IS-1526Oppdatert juni<br />
2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
magekreft( IS-1527). Oppdatert juni 2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av kreft i tykktarm og<br />
endetarm ( IS- 1792). Oppdatert juni 2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
tynntarmskreft ( IS-1528). Oppdatert juni<br />
2011<br />
Nasjonale retningslinjer <strong>for</strong><br />
beh. Fagmiljøer<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Erstattet av Hdir. Handling.progr<br />
Utarbeidet av NGICG august.<br />
2009<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Faglige retn.linj.<br />
innen HV<br />
Kurativ opr./beh<br />
ved HUS <strong>for</strong> denne<br />
pas. gr.<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr.<br />
vedtak<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Lokale retningslinjer<br />
I Fonna<br />
Kommentarer<br />
45
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Pancreaskreft<br />
Handl.program – beregnes ferdig i løpet<br />
av 2012<br />
( arb. gruppe ledes av Jon Arne Søreide)<br />
Utarbeidet av NGICG des.<br />
2008<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Gallegangs<br />
kreft<br />
Utarbeidet av NGICG august.<br />
2009<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
Anal kreft<br />
Utarbeidet av NGICG sept.<br />
2010<br />
(ngicg.no/wp/)<br />
Funksj.<strong>for</strong>del.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj – kfr. tidl.<br />
styrevedtak<br />
GI<br />
nevroendokrin<br />
e svulster<br />
Nordisk retningslinjer ( Acta Oncol 49:<br />
740-756, 2010) + Europeiske retninglinjer<br />
( 2010) er førende <strong>for</strong> utredning og beh.<br />
nå.<br />
Retningslinjer <strong>for</strong> beh. av<br />
Nevroendokrine svulster<br />
NNTG<br />
(www.kreft<strong>for</strong>eningen.no/vp/m<br />
ultimedia/archive/00001/Neuro<br />
endokrine_tumore_1238a.pdf)<br />
Nær kontakt mellom<br />
Fonnaog HUS (<br />
Kreftavd.) mtp den<br />
onkologiske beh.<br />
Mamma-&endokrin <strong>kirurgi</strong><br />
Brystkreft<br />
Thyreoidea<br />
cancer<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
brystkreft(IS-1524) Oppdatert juni 2012<br />
Mindre endringer/ justeringer<br />
<strong>for</strong>tløpende via<br />
NBCG<br />
www.nbcg.no/nbcg.<br />
blaaboka.html<br />
Retninglinjer <strong>for</strong> beh. av Ca.<br />
thyreoidea ( 2007). DNLF.<br />
Under revisjon<br />
(www.kreft<strong>for</strong>eningen.no/vp/m<br />
ultimedia/archive/00005/Retnin<br />
Henv. <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> til<br />
HUS<br />
46
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
gslinjer_Thyroi_5077a.pdf)<br />
Testikkel<br />
kreft<br />
Nasjonale handlingsprogrammet med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk behandling og<br />
oppfølging av testikkelkreft. ( IS- 1907).<br />
Oppdatert juni 2011<br />
Opereres ved Fonna<br />
– onk. Vurd./beh.<br />
ved HUS(kreftavd.)<br />
Skriftlige lokale<br />
retningslinjer, basert<br />
på nasjonalt<br />
handlingsprogram<br />
Urologi<br />
Nyre kreft<br />
Prostata<br />
kreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av pasienter med<br />
nyrecellekreft ( IS- 1525). Oppdatert juni<br />
2011<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging av prostatakreft.( IS-1777).<br />
Oppdatert juni 2011<br />
Skriftlige lokale<br />
retningslinjer, basert<br />
på nasjonalt<br />
handlingsprogram<br />
Skriftlige lokale<br />
retningslinjer, basert<br />
på nasjonalt<br />
handlingsprogram<br />
Blære kreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk, behandling<br />
og oppfølging. EAU retningslinjer.<br />
Skriftlige<br />
retningslinjer, basert<br />
på nasjonalt<br />
handlingsprogramm<br />
Penis kreft<br />
Ingen skriftlige<br />
retningslinjer<br />
Kar-thor. kir.<br />
Lungekreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk,behandling<br />
og oppfølging av lungekreft.<br />
Retningslinjer <strong>for</strong> beh. av<br />
lungecancer og malignt<br />
mesotheliom (okt 2007)<br />
NLCG (under revisjon)<br />
(www.nlcg.no)<br />
Pas som skal ha<br />
<strong>kirurgi</strong>/strålebeha<br />
ndling henv HUS<br />
Past.kir.<br />
Gynekolo<br />
gi<br />
Malignt<br />
melanom<br />
Gyn.<br />
kreft<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> diagnostikk behandling og<br />
oppfølging av maligne melanomer ( IS-<br />
1860) . Nov. 2011<br />
”Veilederen i gynekologisk<br />
onkologi, 2009”. DNLF. ( er<br />
p.t. under revisjon)<br />
http://www.lege<strong>for</strong>eningen.no/i<br />
Funksj.<strong>for</strong>rdel.<br />
om<strong>for</strong>ent innen<br />
fagmilj.<br />
47
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
generelt<br />
d/153445.0<br />
Palliativ -/<br />
avlastende<br />
<strong>kirurgi</strong><br />
Beh. ved Fonna<br />
Utføres oftest i<br />
samarbeid med<br />
gastrokirurg<br />
Palliasjon<br />
Palliasjon<br />
Nasjonalt handlingsprogram med<br />
retningslinjer <strong>for</strong> palliasjon i<br />
kreftomsorgen. (IS- 1529).<br />
Oppdatert i juni 2011<br />
Ortopedi<br />
generelt<br />
Metodebok HUS<br />
Metodebok<br />
fra OUS, Ullevål<br />
Ortope<br />
di<br />
Traume<br />
Sarkom,<br />
maligne<br />
svulster<br />
Traume<br />
generelt<br />
Henvises til vurd.<br />
HUS/ Sarkomgruppen<br />
Traume manual <strong>for</strong><br />
HUS ( ”EQSdokument”)<br />
+<br />
Metodebok fra<br />
OUS, Ullevål.<br />
ATLS kurs før man<br />
være<br />
”Traumeleder” i<br />
Akutt mottak.<br />
48
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Vedlegg 7 Førekomst av kreft i perioden 2005-2009<br />
Framskrivinga av krefttilfelle (2020 og 2030) <strong>for</strong>delt på kreft<strong>for</strong>m og helseføretak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> (kjelde:<br />
Kreftregisteret) er gjort av Kreftregisteret med følgende <strong>for</strong>klaring:<br />
49
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Observerte (gjennomsnitt <strong>for</strong> 2005-2009) og fremskrevne (2020 og 2030) krefttilfeller <strong>for</strong>delt på kreft<strong>for</strong>m og helse<strong>for</strong>etak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Menn<br />
Diagnoser<br />
Stavanger HF Fonna HF Bergen HF Førde HF<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
(ICD 10) 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030 2005-2009 2020 2030<br />
C00 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 7 9 13 3 4 5 6 7 10 2 3 3 17 23 31<br />
C01-02 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 2 3 4 1 1 1 5 6 7 1 1 1 9 11 14<br />
C03-06 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 4 6 7 1 2 2 5 6 7 2 3 3 12 16 19<br />
C07-08 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 2 2 3 0 0 1 1 2 2 1 1 1 4 5 7<br />
C09-14 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 5 6 7 2 3 3 7 9 11 2 2 3 16 21 25<br />
C15 Ondartet svulst i spiserør 7 10 14 6 8 11 11 14 18 4 5 5 28 38 48<br />
C16 Ondartet svulst i magesekk 15 22 30 10 13 17 30 40 53 10 12 14 65 87 114<br />
C17 Ondartet svulst i tynntarm 4 6 8 3 4 5 5 7 9 1 1 1 14 18 23<br />
C18 Ondartet svulst i tykktarm 70 99 136 45 60 79 103 140 181 29 36 44 247 336 441<br />
Ondartet svulst i overgang mellom sigmoideum og endetarm , Ondartet svulst i<br />
C19-21 endetarm Ondartet svulst i endetarmsåpning og analkanal 41 59 78 25 33 42 65 87 111 22 28 33 153 208 265<br />
C22 Ondartet svulst i lever og intrahepatiske galleganger 5 7 9 2 3 3 8 10 12 2 2 2 17 22 27<br />
C23-24 Ondartet svulst i galleblære, Ondartet svulst i andre og uspesifiserte deler av<br />
galleveier 4 6 8 2 2 3 5 6 8 2 3 3 14 18 23<br />
C25 Ondartet svulst i bukspyttkjertel 18 27 36 10 13 17 27 36 47 6 7 8 61 82 109<br />
C26 Ondartet svulst i andre og ufullstendig angitte <strong>for</strong>døyelsesorganer 2 3 4 1 2 2 1 2 2 1 1 1 6 8 10<br />
C30-31 Ondartet svulst i nesehule, mellomøre og indre øre , Ondartet svulst i bihuler 1 2 2 1 2 2 2 3 4 0 0 1 5 7 9<br />
C32 Ondartet svulst i strupe 4 6 7 4 6 7 8 10 13 1 1 2 17 23 28<br />
C33-34 Ondartet svulst i luftrør , Ondartet svulst i bronkie og lunge 80 116 157 54 73 91 116 160 205 41 53 62 290 402 515<br />
Ondartede svulster i skjoldbruskkjertel og andre endokrine kjertler , Ondartet svulst<br />
C37,C74-75 i binyre, Ondartet svulst i andre endokrine kjertler og beslektede strukturer 5 7 9 4 5 6 9 12 14 4 4 5 23 29 34<br />
C38 Ondartet svulst i hjerte, mediastinum og brysthinne 1 1 1 0 0 1 1 2 2 0 0 0 3 3 5<br />
C39,C76,C80 Ondartet svulst med annen og ufullstendig angitt lokalisasjon i åndedrettsorganer og<br />
intratorakale organer (C 39) Ondartet svulst med annet og ufullstendig angitt<br />
utgangspunkt (C76, C 80) 8 10 15 9 12 16 14 19 25 6 7 8 36 49 65<br />
C40-41 Ondartede svulster i knokler og leddbrusk 2 2 3 1 2 2 2 3 3 1 1 1 6 7 8<br />
C43 Malignt melanom og andre ondartede svulster i hud 52 74 94 22 28 34 49 65 80 11 13 15 133 180 223<br />
C44 Andre ondartede svulster i hud 56 79 112 24 33 44 58 76 107 14 17 22 151 205 285<br />
C45 Ondartede svulster i mesotel og bløtvev 3 5 7 4 5 7 7 9 11 1 2 2 15 21 27<br />
C46 Kaposis sarkom 0 0 0 0 0 0 1 1 2 0 0 0 2 2 3<br />
C47 Ondartet svulst i perifere nerver og det autonome nervesystem 0 1 1 0 0 0 1 1 1 0 0 0 2 2 3<br />
C48-49 Ondartet svulst i retroperitoneum og bukhinne , Ondartet svulst i annet bindevev og<br />
bløtvev 4 6 8 2 3 4 5 7 9 2 2 2 14 18 22<br />
C50 Ondartet svulst i bryst (mamma) 1 1 2 0 0 0 2 2 3 0 0 0 3 4 5<br />
C60,C63 Ondartet svulst i penis ,Ondartet svulst i andre og uspesifiserte mannlige kjønnsorgan 3 4 6 2 2 3 4 6 7 1 1 1 10 13 17<br />
C61 Ondartet svulst i blærehalskjertel 258 378 510 169 233 292 286 391 502 143 185 220 856 1187 1525<br />
C62 Ondartet svulst i testikkel 27 30 12 13 14 25 31 33 5 6 6 63 77 82<br />
C64 Ondartet svulst i nyre, unntatt nyrebekken 23 33 43 11 14 17 31 41 52 8 10 12 74 98 125<br />
C65 Ondartet svulst i nyrebekken 3 4 6 1 1 1 5 6 8 2 2 2 10 14 18<br />
C66-68 Ondartet svulst i urinveiene 48 69 97 39 53 69 81 108 145 24 30 37 192 260 347<br />
C69 Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesystemet 2 3 3 2 3 4 2 3 3 1 2 2 7 10 12<br />
C70-72,D42-43 Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesystemet 28 38 46 15 18 21 38 48 58 10 11 13 90 116 138<br />
C73 Ondartet svulst i skjoldbruskkjertel (neoplasma malignum glandulae thyreoideae) 3 4 4 2 2 2 4 6 7 2 2 2 11 14 16<br />
C81 Hodgkin lymfom 5 6 7 2 2 2 6 8 9 1 1 1 14 17 19<br />
C82-85,C96 Lymfom 25 35 46 13 17 21 33 44 55 13 15 17 84 111 139<br />
C88 Ondartede immunoproliferative sykdommer 1 1 1 1 2 3 2 3 4 1 1 1 5 7 10<br />
C90 Myelomatose og ondartede plasmacellesykdommer 9 13 18 10 14 17 14 18 24 4 5 6 38 50 66<br />
C91-95,D45-47 Leukemi ( C91-95) 22 31 42 16 20 26 31 42 53 10 12 14 79 105 134<br />
Total 855 1221 1637 533 715 899 1116 1499 1922 389 489 579 2893 3924 5036<br />
50
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Observerte (gjennomsnitt <strong>for</strong> 2005-2009) og fremskrevne (2020 og 2030) krefttilfeller <strong>for</strong>delt på kreft<strong>for</strong>m og helse<strong>for</strong>etak i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
Kvinner<br />
Diagnoser<br />
Stavanger HF Fonna HF Bergen HF Førde HF<br />
<strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong><br />
(ICD 10) 2005-200 2020 2030 005-200 2020 2030 005-200 2020 2030 005-200 2020 2030 005-200 2020 2030<br />
C00 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 6 8 10 2 2 3 3 4 5 2 2 3 13 16 20<br />
C01-02 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 1 1 1 1 1 1 2 2 2 1 1 1 4 5 6<br />
C03-06 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 1 1 2 0 0 1 2 3 3 1 1 1 5 6 7<br />
C07-08 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 1 1 1 0 0 1 1 1 2 1 1 1 3 3 4<br />
C09-14 Ondartede svulster på leppe, i munnhule og i svelg 1 1 2 1 1 1 3 4 4 0 0 0 5 6 7<br />
C15 Ondartet svulst i spiserør 3 4 5 2 2 3 3 3 4 1 1 1 9 10 13<br />
C16 Ondartet svulst i magesekk 13 16 21 8 10 12 20 23 29 8 8 10 49 58 72<br />
C17 Ondartet svulst i tynntarm 2 3 4 1 2 2 4 5 6 1 1 1 9 11 13<br />
C18 Ondartet svulst i tykktarm 69 86 114 51 62 74 118 140 171 34 38 45 272 325 405<br />
Ondartet svulst i overgang mellom sigmoideum og endetarm , Ondartet svulst<br />
C19-21 i endetarm Ondartet svulst i endetarmsåpning og analkanal 30 39 49 26 32 38 46 55 67 16 19 21 119 145 175<br />
C22 Ondartet svulst i lever og intrahepatiske galleganger 3 3 5 2 2 3 4 5 6 2 2 2 11 13 16<br />
C23-24 Ondartet svulst i galleblære, Ondartet svulst i andre og uspesifiserte deler av<br />
galleveier 4 5 6 2 3 3 6 7 9 2 3 3 14 17 21<br />
C25 Ondartet svulst i bukspyttkjertel 19 24 32 11 13 16 29 34 42 8 8 10 67 80 101<br />
C26 Ondartet svulst i andre og ufullstendig angitte <strong>for</strong>døyelsesorganer 3 4 5 1 2 2 2 2 3 1 1 1 7 8 11<br />
C30-31 Ondartet svulst i nesehule, mellomøre og indre øre , Ondartet svulst i bihuler 1 1 1 0 0 0 2 2 3 0 0 1 3 4 5<br />
C32 Ondartet svulst i strupe 1 1 2 0 0 0 1 1 2 0 0 0 2 3 4<br />
C33-34 Ondartet svulst i luftrør , Ondartet svulst i bronkie og lunge 52 70 88 30 36 41 71 86 103 19 22 24 172 215 257<br />
C37,C74-75 Ondartede svulster i skjoldbruskkjertel og andre endokrine kjertler ,<br />
Ondartet svulst i binyre, Ondartet svulst i andre endokrine kjertler og<br />
beslektede strukturer 4 5 5 3 4 4 11 13 15 3 4 4 21 25 28<br />
C38 Ondartet svulst i hjerte, mediastinum og brysthinne 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1<br />
C39,C76,C80 Ondartet svulst med annen og ufullstendig angitt lokalisasjon i<br />
åndedrettsorganer og intratorakale organer (C 39) Ondartet svulst med annet<br />
og ufullstendig angitt utgangspunkt (C76, C 80) 11 13 18 9 11 14 15 17 21 6 7 8 42 49 60<br />
C40-41 Ondartede svulster i knokler og leddbrusk 1 2 2 1 2 2 2 3 3 0 0 0 5 6 7<br />
C43 Malignt melanom og andre ondartede svulster i hud 54 68 84 25 30 33 54 64 74 10 11 12 142 172 203<br />
C44 Andre ondartede svulster i hud 55 68 90 30 34 44 50 57 72 12 12 15 147 171 221<br />
C45 Ondartede svulster i mesotel og bløtvev 0 1 1 0 1 1 1 1 1 0 0 1 2 2 3<br />
C46 Kaposis sarkom 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1<br />
C47 Ondartet svulst i perifere nerver og det autonome nervesystem 0 0 0 0 0 0 2 2 2 0 0 0 2 2 3<br />
C48-49<br />
Ondartet svulst i retroperitoneum og bukhinne , Ondartet svulst i annet<br />
bindevev og bløtvev 5 7 8 2 3 3 5 6 7 3 3 4 15 19 22<br />
C50 Ondartet svulst i bryst (mamma) 160 205 244 88 101 113 213 253 293 56 62 67 516 621 718<br />
C51-52,C57 Ondartet svulst i ytre kvinnelige kjønnsorganer ,Ondartet svulst i skjede ,Ondar 9 11 14 5 6 8 9 10 12 4 4 5 27 32 39<br />
C53 Ondartet svulst i livmorhals 19 25 28 8 10 11 27 32 37 5 5 5 60 71 81<br />
C54 Ondartet svulst i livmorlegeme 43 56 70 23 27 31 54 67 78 13 15 17 132 166 196<br />
C55 Ondartet svulst i livmor, uspesifisert del 1 1 1 0 0 0 2 2 2 0 0 0 3 3 4<br />
C56 Ondartet svulst i eggstokk 21 28 34 16 19 21 31 37 44 7 8 9 76 92 109<br />
C58 Ondartet svulst i morkake 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0<br />
C64 Ondartede svulster i urinveier 11 15 18 7 8 9 17 20 24 5 6 7 39 49 58<br />
C65 Ondartet svulst i nyrebekken 2 3 3 1 1 2 1 2 2 1 2 2 5 7 8<br />
C66-68 Ondartet svulst i urinleder , Ondartet svulst i urinblære, Ondartet svulst i<br />
andre og uspesifiserte urinveisorganer 17 21 27 10 12 14 26 30 38 5 6 7 58 69 86<br />
C69 Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesystemet 2 2 3 1 2 2 2 3 3 1 1 1 6 8 9<br />
C70-72,D42-43 Ondartede svulster i øye, hjerne og andre deler av sentralnervesystemet 27 35 42 20 23 27 51 62 72 16 17 19 114 137 160<br />
C73 Ondartet svulst i skjoldbruskkjertel 6 8 9 4 4 5 16 20 22 4 4 4 30 36 40<br />
C81 Hodgkin lymfom 3 4 4 2 2 2 4 5 6 1 1 1 10 13 14<br />
C82-85,C96 Lymfom 22 28 35 13 15 18 28 33 40 6 7 8 69 84 100<br />
C88 Ondartede immunoproliferative sykdommer 0 1 1 0 0 0 2 2 2 0 0 0 2 3 4<br />
C90 Myelomatose og ondartede plasmacellesykdommer 5 7 9 7 8 10 12 14 17 4 4 5 28 34 41<br />
C91-95,D45-47 Leukemi ( C91-95) 18 22 29 14 17 20 32 38 46 8 8 10 72 85 105<br />
Total 707 901 1125 431 510 595 986 1173 1397 267 298 336 2391 2883 3454<br />
51
<strong>Regional</strong> <strong>plan</strong> <strong>for</strong> <strong>kirurgi</strong> i <strong>Helse</strong> <strong>Vest</strong> <strong>2013</strong> – <strong>2017</strong> <strong>vedlegg</strong> 1 – 8<br />
Vedlegg 8 Definisjonar knytt til utvalte tabellar<br />
Definisjonar - tabell 1<br />
Legar – heimlar<br />
Tal frå Nasjonalt råd.<br />
Samla tal på tilsette <strong>kirurgi</strong> (årsverk) linje 14 i tabellen<br />
Samla tal på tilsette <strong>kirurgi</strong> må omfatte alle aktuelle yrkesgrupper som betyr noko <strong>for</strong> den <strong>kirurgi</strong>ske<br />
verksemda. Det vil sei tilsette i <strong>kirurgi</strong>ske einingar og tilsette i andre avdelingar som er knytt til <strong>kirurgi</strong>sk<br />
verksemd i den <strong>kirurgi</strong>ske eininga, til dømes anestesi, operasjon, <strong>kirurgi</strong>sk intensiv.<br />
Årsbudsjett 2011 (inkl. operasjonsavd.) linje 15 i tabellen<br />
Alle kostnader knytt til <strong>kirurgi</strong>sk verksemd må tas med i grunnlaget <strong>for</strong> årsbudsjett. Dette omfattar<br />
poliklinisk verksemd, dagbehandling og døgnbehandling. Husleige og IT-kostnader tas og med.<br />
Kostnadar til amk, LA, avskrivinger og <strong>for</strong>delte administrative kostnader skal ikkje tas med.<br />
Definsjonar knytt til tabell 2 :<br />
Sum Avdelingsopphold:<br />
o Sum døgnopphold<br />
• Døgnopphold elektiv<br />
• Døgnopphold ØH<br />
o Sum dagopphold<br />
• Dagopphold elektiv<br />
• Dagopphold ØH<br />
Sum polikliniske konsultasjoner<br />
o ISF-berettigede konsultasjoner<br />
o Andre konsultasjoner<br />
Interne polikliniske konsultasjoner skal ikkje være tatt med.<br />
Ved beregningen av hvor stor andel av avdelingsoppholdene som er ØH gjelder følgende:<br />
• (Døgnopphold ØH + Dagopphold ØH)/Sum avdelingsopphold<br />
Og <strong>for</strong> elektive:<br />
• (Døgnopphold elektive + Dagopphold elektive)/Sum avdelingsopphold<br />
Definsjonar knytt til tabell 14 :<br />
Datagrunnlag kreft<strong>kirurgi</strong> - NPR-fil<br />
Avgrensing av populasjonen:<br />
Ved hjelp av hoveddiagnose ved episodene i den valgte tidsperioden: Alle episoder med hoveddiagnose<br />
innen<strong>for</strong> C-kapitlet i ICD-10<br />
Måleenheter:<br />
Episoder kan være avdelingsopphold døgn, dagopphold eller polikliniske kontakter.<br />
Forekomst av <strong>kirurgi</strong>sk inngrep:<br />
Forekomst av prosedyrekode i kodeverk `K` med unntak av T-koder og U-koder dersom disse står alene<br />
eller sammen med medisinsk kode (kodeverk `M' ).<br />
Fordeling av diagnosegrupper på "diagnoseblokker" (grupper av ICD-10)<br />
52