Utgave 4 - Heimevernet - Forsvaret

HV 

bladet 

nr. 4 2010 

Gjallarhorn: 

Storøvelse på Sørlandet 

Olav Tryggvason klar til innsats 

Skjøt til gull 

forsvaret

Heimevernet i 

vinden 

GIHV - Generalmajor Kristin Lund 

HV 

bladet 

Redaksjonen 

Denne høsten har det vært stor oppmerksomhet 

omkring Heimevernet. Spesielt er det bortfallet av 

016-kapasiteten i innsatsstyrkene våre som har skapt 

store overskrifter. Sammen med flytting av HVST og 

diskusjonen omkring lavt treningsnivå kuliminerte det 

i en høring med påfølgende debatt i Stortinget. Jeg 

vil ikke gå inn i detaljer på saksgangen – den kunne 

åpenbart vært bedre – men la meg være helt tydelig 

på en ting – Heimevernet bestemmer ikke hvilke 

kapasiteter Heimevernet skal styrkeprodusere. Det er 

heller ikke Heimevernets rolle å drive lobbyering for 

å påvirke Heimevernets framtid i det politiske miljø. 

Heimevernets og min rolle er, i tillegg til å styrkeprodusere 

for oppdragsløsing, å gi militærfaglige råd og være 

tydelig på konsekvensene av de beslutninger som fattes. 

Heimevernet er en organisasjon hvor det er mange 

meninger og stort engasjement. Det er en betydelig 

styrke. Vi har også et betydelig nettverk av tillitsmenn 

og råds- og utvalgsstrukturer hvor dette engasjementet 

skal kanaliseres. Jeg forventer at den enkelte er sitt 

ansvar bevisst og bruker de mulighetene som ligger i 

systemet. 

Beslutningen er fattet og kapasiteten som kjennetegnes 

med 016 er historie. Styrkene var på mange måter 

starten på innsatsstyrkene vi har i dag. Ordningen 

medførte bedre utrustning, og trening utover det 

Heimevernsloven og verneplikten ga muligheter for. 

Samtidig tiltrakk Heimevernet seg dyktig personell 

fra forskjellige operative avdelinger i Forsvaret. Etter 

11.sept 2001 kom terrorberedskap høyt på agendaen 

og i arbeidet med å få Politi og Forsvar til å samvirke, 

ble 016 Heimevernets fremste bidrag. Asymmetriske 

trusler og fleksibilitet i strukturen for å møte slike trusler 

ble den nye linjen. For Heimevernet ble kvalitetsreformen 

svaret på denne utfordringen og 016 ble i 2005 

omgjort til tropper i de nyopprettede innsatsstyrkene. I 

innsatsstyrkene ble de en motor i kvalitetshevingen og 

spesialistene i Heimevernet på livvakt og eskorte. At vi 

nå takker 016-personellet for den solide innsatsen de 

har vist de siste 20 årene skyldes at den siste spesielle 

oppgaven har bortfalt og Innsatsstyrkene har blitt vår 

nye generasjon førstelinjeinnsats. Oppgaven militær livvakt 

og eskorte blir videreført i andre miljøer i Forsvaret. 

Innsatsstyrkene er nå en vel etablert ordning vi skal 

utvikle videre – jeg er derfor svært opptatt av å få med 

de dyktige soldatene som tidligere var kjent som 016 

med videre. 

I november gjennomførte vi en stor øvelse på Sørlandet 

– Øvelse Gjallarhorn. 1600 soldater fra HV-08 og HV-09 

deltok under øvelsen, og jeg er veldig fornøyd med 

innsatsen som ble lagt ned fra alle involverte. Vi fikk 

trent innsatsstyrker og deler av områdestrukturen med 

2 HV-bladet // Desember 2010 

viktig støtte fra Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Det er 

viktig for meg at vi får trent samvirke både mellom våre 

avdelinger og forsvarsgrenenes avdelinger samt sivile 

organisasjoner. Mitt inntrykk er at deltakende avdelinger 

sitter igjen med et godt utbytte av øvelsen. Takk 

til HV-08 som planla og ledet på en utmerket måte. På 

kort tid har det nye sammenslåtte distriktet vist at de 

ivaretar hele sitt ansvarsområde. 

Budsjettprosessen har vært spesielt krevende for 

Forsvaret i år. I Heimevernet er det gjort en eksemplarisk 

innsats for å effektivisere og vi klarer faktisk mer med 

mindre penger. Allikevel blir det svært krevende og jeg 

er tvunget til å la være å kle opp over 2000 nytilførte og 

redusere seilingen med Reine-klassen for å nærme oss 

målet om 38% trening av områdestrukturen i 2011. Det 

vi skal være godt fornøyd med er at vi ser en aktivitetsøkning 

og en klar vilje fra politisk hold og fra Forsvarssjefen 

om å ta utfordringene med for lav trening i 

områdestrukturen på alvor. Vår jobb blir å fokusere på å 

få kvalitet inn i det vi gjør og ha et godt og differensiert 

system for trening. Vi skal opprettholde evnen til å stille 

9000 soldater på kort tid - godt utrustet og trent – og 

jobbe videre for å skape utholdenhet. 

Til slutt vil jeg ønske Heimevernet til lykke med sitt nye 

fartøy Olav Tryggvason som ble døpt i Oslo 17. desember 

med Hennes Majestet Dronningen som gudmor. 

Fartøyet vil være et flytende klasserom som styrker 

vår evne til å trene der soldatene er. Fartøyene gir et 

betydelig innsparingspotensial når det gjelder logistisk 

understøttelse av trening og operasjoner. Samtidig 

representerer de to fartøyene i Reine-klassen allsidige 

og mobile kommandoplasser som gir kraft til Heimevernsoperasjoner 

og evne til å samvirke med det øvrige 

Forsvaret samt gi bistand til sivile myndigheter. Det er 

flere år siden vi la ned alle lagrene langs kysten og innså 

begrensningene til de flere hundre rekvirerte fartøyene. 

Nå får vi endelig igjen kapasitet som gjør oss troverdig 

i å kraftsamle alle deler av Heimevernet i kystsonen. 

Utfordringen nå er å bruke dem effektivt for å skape 

effekt for hele Heimevernet. 

Det har vært et begivenhetsrikt år og vi kan alle se frem 

mot en forhåpentligvis fredelig jul. Takk til alle som har 

ytt en innsats for Heimevernet i år. En spesiell hilsen til 

de av våre kolleger som er, og har vært, i skarp tjeneste 

for Norge i inn- og utland. 

Jeg ønsker dere alle en velfortjent god jul, og et riktig 

godt nytt år! 

Generalinspektør for Heimevernet 

Heimevernsbladet 

Oslo mil/Myntgata 1, 0032 OSLO 

E-post: redaksjonen@hvbladet.no 

Tlf: 23 09 81 35 

ansvarlig redaktør 

Flaggkommandør Ketil Olsen 

REDAKTØR 

Stian B. Støvland 

Webansvarlig 

Geir Bøe 

Grafiker 

Tore Ellingsen 

JOURNALIST 

Anders Nuntun 

Redaksjonskomité 

Flaggkommandør Ketil Olsen 

Oberst Karl-Henrik Fossmann 

Kommandør Lars Arne Aulie 

Gen. sekr. Svein Haugen 

Major Harald Rist Aamoth 

Faste bidragsytere 

PIO REGION 1 

Lars William Wroldsen 

PIO Region 2 


Pio region 3 

Rune Haarstad 

Pio region 4 

Rolf Kulseng Ytterstad 

Pio hvsks 

Trond Setså

s4 

s19 

Gjallarhorn var navnet på årets store heimevernsøvelse på Sørlandet, 

som ble gjennomført i Aust-Agder fra 30. oktober til 5. november. 

Rundt 1600 menn og kvinner var i aktivitet, enten som avdelinger 

under trening, eller som markører og annet støtteapparat. 

Saniteten i Heimevernet er et område i vekst. Alle innsatsstyrkene 

skal nå ha egne sanitetstropper. Resultatet blir bedre fagmiljø, 

og forsterket sanitets beredskap under øvelser og operasjoner. 

Innhold 

2 Leder 

4 På kryss og tvers 

6 Øvelse Gjallarhorn 

13 GIHV besøkte treningen i HV-11 

14 Delfin innlemmet i HV-17 

16 Reine klassen 

18 Dronningen gudmor 

19 Mer sanitet i HV 

20 Havfolket kommer 

24 Viderefører 016-elementer 

25 Historien om 016 

26 Seier i hard konkurranse 

28 Fem år med innsats 

30 Derby jakter de beste 

31 Salutt med Derby 

32 Nye nettsider til forsvaret 

33 Krav Maga med Bjørn West 

35 HV i media 

38 Klar til strid - men også til sivil støtte 

42 Landsrådet 

43 Tillitsvalgte på trykk! 

44 En milepæle for Forsvaret 

46 Bronse i militært VM 

48 Tilbakeblikk 25 & 50 

50 Nytt og nyttig 

51 Kryssord 

s33 

Noen blåmerker og småkutt må enn regne med når Nærkampgruppen 

Innsats igjen barker sammen i et hardtslående krav 

Maga seminar. 

Forsiden 

Øvelse Gjallarhorn 

Foto: Anton Ligaarden 

Opplag 

55 000 

Annonsering 

For priser og betingelser ta kontakt på 

tlf: 22 41 60 41 

Trykk 

John Grieg AS - Bergen 

www.mil.no/hv 

Ansvarlig 

Ansvarlig for Heimevernsbladets utgivelse og 

redaksjon: Generalinspektøren for 

Heimevernet. 

Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler 

og foto som sendes inn uoppfordret. Manus 

til HV-bladet sendes til: 

redaksjonen@hvbladet.no 

Desember 2010 // HV-bladet 3

PÅ KRYSS & TVERS 

I HV-NORGE 

NROF - en av Heimevernets støttespillere 

Stolt gjenåpning av Telthus 

Områdesjef ved HV-01211 Holmestrand, Kaptein Roald Lauritzen, fikk det ærefulle 

oppdraget med å representere forsvaret og gjenåpne det gamle ærverdige telthuset 

på Bøplassen, utenfor Sande i Vestfold, i slutten av september 

Telthuset er opprinnelig fra 1785 og er i sin 

nåværende form satt istand av det lokale 

historielagets medlemmer og med Anders 

Herlofsen som primus motor. Totalt har det 

gått med mange hundre timer for å gjenskape 

det stolte telthuset som i sin tid huset 

Det Sandske Compagnie, med deres materiell, 

kuler og krutt. 

Arrangementet som var i regi av Sande Historielag 

ble godt besøkt med nesten 400 fremmøte 

innbyggere og Hv-01211 Holmestrand, 

fikk god mulighet til å vise seg frem med 

egen stand. Sande kommune er en av totalt 

tre kommuner i områdets operasjonsområde 

og med egen teltstand fikk man møte folket 

på trivelig vis. 

Den historiske åpningen ble gjennomført 

med taler av ordfører, historielag, ildsjeler, 

forsvaret fra datiden, ved ”Viseadmiral” Per 

Olav Hauge fra de ”Tordenskiolds soldater” 

som talte på dansk. Mens forsvaret i ny tid ble 

representert ved områdesjef Lauritzen. Etter 

åpningen ble det fremført et tidsriktig spill av 

Sande revylag. Tordenskilodske soldater stillte 

i tidsriktige uniformer anno 1700 tall. 

Telthuset som i sin tid hørte inn under mobiliseringshæren, 

var et telthus etter den gamle 

hærordningen av 1628. Der man oppbevarte 

feltrekvisita og munderingsutstyr, og disse 

var også ofte sentralt plassert i bygde Norge. 

Telthusene var stort sett i form alltid likt et 

stabbur i to etasjer 

Det Sandske Compagnie var militærenheten 

som lagret sine effekter i telthuset, og det 

er med stolthet vi tar tradisjonen videre. Vår 

tids lokale avdeling HV01211 Holmestrand, 

hadde veldig godt besøk, som ga Hv-01211 

masse god reklame lokalt iform av å være et 

populært innslag både iforhold til rekrutering 

og informasjon. 

Rolf Georg Juvodden 

Svein-Ivar Pedersen, Sande Avis 

Norske Reserveoffiserers Forbund – NROF – er 

en politisk uavhengig organisasjon som ble 

stiftet i 1896. 

De bygger opp om Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske 

interesser. Medlemmene skal 

være et viktig bindeledd mellom Forsvaret og 

samfunnet. 

NROF ønsker å samle alt reservebefal og stadig 

tjenestegjørende befal for å styrke Norges 

forsvar og fremme forsvarsviljen i det norske 

samfunn. 

Videre arbeider NROF for å ivareta reservebefalets 

totalkompetanse for videre tjeneste i 

krigsorganisasjonen og totalforsvaret. 

Visjonen til NROF er: 

Bidra med verdifull kompetanse for nasjonal 

krisehåndtering og internasjonal tjeneste 

Bygge opp om Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske 

interesser 

Medlemmene skal være et viktig bindeledd 

mellom Forsvar og samfunn 

Hvem er medlemmer 

NROF er organisasjonen for alt befal fra alle 

forsvarsgrenene. Våre medlemmer er stadig 

tjenestegjørende befal, vernepliktig- og 

utskrevet befal, reserveoffiserer, HV-befal, 

veteraner, BS- og KS-elever. 

NROF teller 7300 medlemmer fordelt på 58 

lokaleavdelinger over hele Norge. 

NROF har aktiviteter for alle medlemmer: 

- Kurs i samarbeid med Forsvarets Høgskole 

- Foredragskvelder 

- Skyting med rifle, pistol og revolver (enten 

du er hobbyskytter som ønsker å holde ferdighetene 

ved like, er ivrig konkurranseskytter 

eller er instruktør) 

- Feltidrett (vær med på Commando Raid, 

mangekamp eller feltløp) 

Liker 

- Motta medlemsbladet Pro Patria/Vårt Vern 5 

ganger i året 

- Ekskursjoner i inn- og utland 

- Fjellturer 

- Skimarsjer 

- Sosiale samlinger 

og mye annet! 

Hva bidrar NROF med 

NROF bidrar til at du beholder det gode nettverket 

ditt. Med en medlemsmasse på 7300 

personer og med lokalavdelinger over hele 

landet, er det alltid én avdeling der du bor. 

NROF er gjennom sine medlemmer et viktig 

bindeledd mellom Forsvaret og samfunnet. 

www.nrof.no 

Lik Heimevernet på facebook du også 

4 HV-bladet // Desember 2010 Desember 2010 // HV-bladet 5

Øvelse Gjallarhorn 

Gjallarhorn var navnet på årets store heimevernsøvelse på Sørlandet, som ble gjennomført i 

Aust-Agder fra 30. oktober til 5. november. Rundt 1600 menn og kvinner var i aktivitet, enten som 

avdelinger under trening, eller som markører og annet støtteapparat. 


SJØ PÅ LAND:Løytnant F. Nybø, kvartermester T. O. Kristensen og battlecaptain Stig Terje Asbjørnsen fra innsatsstyrke Salamander var i full 

sving under øvelse Gjallarhorn. Kommandoplassen var idyllisk og strategisk plassert på Hisøy sør for Arendal. 

Knyttet sammen land og vann 

Insatsstyrkene Bjørn West og Salamander fra Bergenhus heimevernsdistrikt 09 

sørget for å koble sammen land- og sjøaktivitetene. 

Det er tredje gang disse styrkene øver sammen. 

NK for Salamander, Thor Christoffersen 

og John Sigridnes fra HV-09 er skjønt enige 

om at styrkene har utbytte av å trene sammen. 

– Det er komplisert, siden to relativt utlike kulturer 

skal smelte sammen. Men jeg tror dette 

er veien å gå, for å skape en slagkraftig enhet, 

enes de to om. De peker på ulike rutiner, 

utstyr og prosedyrer, som må samkjøres 

– Det fikser vi med å øve mye mer. Vi ser at 

dette er en pulserende, slagkraftig enhet når 

virker, sier Sigridnes. 

Begge ser behov for at man planlegger felles 

i forkant av øvelser, slik at man ikke bruker 

unødvendig tid og energi på koordinering når 

oppgaveløsning starter. 

Nils Bernt Rinde 

Anton Ligaarden 

KYP: SHV hentet en kystmeldepost fra en holme der de har de overvåket skipstrafikken. 

Kontroll i kystsonen 

Under Øvelse Gjallarhorn har både enheter fra sjø og land vært i aksjon med felles 

operasjoner. Innsatsstyrkene Salamander og Bjørn West leverte objektsikring og 

overvåkning i kystsonen. 

Under denne øvelsen har Sjøheimevernet 

levert kontroll over det kystnære sjøområdet 

med sin tilstedeværelse i form av kystmeldeposter 

og fartøyer. SHV og innsasstyrke 

Salamander har kontinuerlig levert ”sjøbilde” 

inn til en felles samvirke kommando med 

innsatsstyrke Bjørn West på land. I tillegg har 

SHV hjulpet til med å flytte tropper og utført 

transportoppdrag. 

Styrket operativ evne 

Hensikten med integreringen av maritime og 

landmilitære kapasiteter i HV er å øke evnen 

til å beskytte viktig infrastruktur langs kysten. 

- Jeg mener dette også rett og slett styrker vår 

operative evne totalt sett, sier sjefen for Bjørn 

West, major Gaute Gunnarskog. 

Under øvelse Gjallarhorn blir fire innsatsstyrker 

deployert for maritim og territoriell innsats. 

I tillegg deltar tre av de lokale HV-områdene 

fra forsterkningsstyrkene. 

Samvirkekultur 

Prøveprosjektet med felles kommando skal 

etableres på Vestlandet i Bergenhus Heimevernsdistrikt 

HV-09 i løpet av våren. Sjef 

HV-09 skal ha kommando over den integrerte 

styrken der. Dette vil være en prøveperiode 

for å høste erfaringer. 

Integreringen innebærer en styrket ledelse 

av de maritime elementene og en bevisst 

satsning på en samvirkekultur i Heimevernet. 

Generalinspektøren for Heimevernet har 

som mål å styrke HVs evne til å gjennomføre 

integrerte Heimeverns-operasjoner. 

Rune Haarstad 


MP-kontroll: MPene Peter Christian Frølich og Marianne Bampton fra innsatsstyrke Bjørn West kontrollerte trafikken inn og ut av kommandoplassen 

på Hisøy. 

MISTENKELIG: Flerbruksfartøyet fra SHV var på samme turen også på jakt etter et mistenkelig hvitt hurtiggående fartøy som de ønsket å 

sjekke ut. 


TILBAKE PÅ ØVELSE: Soldatene som har vært med på leteaksjonen i Birkenes er tilbake på HV-øvelsen. Fra venstre: Morten Ljøstad, Tor 

Erik Haaland, Glenn Arntzen Andrew, Olav Thorstensen, Tom Erik Carstensen, Rune Frydenberg, Kim Forsberg og Haldor Berge. 

– Glad for å kunne bidra 

Heimevernssoldatene i Arendal HV-område gikk på med krum hals, da anmoding 

om bistand til å lete etter en savnet kvinne kom under øvelse Gjallarhorn. 

28 heimevernssoldater fra Arendal lot øvelse 

være øvelse, og bisto vesentlig i leteaksjonen 

i Birkenes etter den savnete kvinnen. 

Troppsjef Kim Forsberg forteller at mannskapene 

proppfulle av motivasjon lette iherdig 

i svært ulendt terreng. 

– Flere av soldatene er ivrige jegere og har 

hunder med GPS-halsbånd. Ved å bruke disse 

på seg selv, ble dette et viktig redskap for å 

holde kontakt med hverandre gjennom søket. 

GPS-målinger viste at heimevernssoldatene 

hadde tilbakelagt mer enn 30 kilometer i 

svært ulendt terreng, forteller Forsberg. 

– Vi er glad for å kunne øve sammen med 

dere. Øvelsen har gitt oss muligheten til å 

avdekke koordineringsbehov i forhold til den 

sivil-militære beredskapsplanleggingen, sier 

Hagen. På tilbakemeldingsmøtet torsdag i 

Fylkeshuset i Arendal trakk fylkesberedskapssjefen 

fram viktigheten av slike øvinger. 

– Jeg er veldig fornøyd med samarbeidet. 

Dere er hjertelig velkommen tilbake. Jeg 

håper, Rolf (Carsten Wold – sjef HV-08) at dere 

Mannskapene lette kontinuerlig i halvannet 

døgn. Da de siste HV-soldatene kom inn tirsdag 

kveld uten funn, valgte politiet å avslutte 

søket. Morgenen etter var de tilbake i øvelsen, 

og utplassert ved Fylkeshuset i Arendal. 

– Jeg er stolt av innsatsen til mannskapene. 

Dette er en type oppdrag Heimevernet kan 

være viktig bidragsyter til det sivile samfunnet, 

sier troppsjef Forsberg. 

Leteaksjonen inntraff mens Heimevernets 

storøvelse «Gjallarhorn» pågikk. I tillegg til å 

stille med en F-tropp av Arendal, stilte også 

snart er tilbake, selv om jeg frykter det vil ta 

tid, sier Hagen. 

Sjef for Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 

08, oberst Rolf Carsten Wold var meget godt 

fornøyd med øvelsens gjennomføring ut 

avdelingens utbytte. 

Heimevernets innsatsstyrke Varg med to 

hundreekvipasjer. De gjennomførte både 

lyttepost og søketjeneste. 

Heimevernet samarbeidet med mannskap fra 

Røde Kors, Sivilforsvaret, speidere og Norsk 

Redningshund. Politiet var meget tilfreds med 

at Heimevernet kunne støtte i letearbeidet. 



Siste lyd fra Gjallarhorn 

Fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen i Aust-Agder roser samarbeidet med 

Heimevernet. 



– Vi øver i tre fylker, og blant dem er Aust- 

Agder en god førsteplass, sier Wold. 

Fylkesberedskapssjef Dag Auby Hagen i 

Aust-Agder roser samarbeidet med Heimevernet 

og oberst Rolf Carsten Wold. 

DRIVSTOFF: Storebror Sjøforsvaret leverte drivstoff til Sjøheimevernets fartøyer under øvelse Gjallarhorn. 

Jan Erik Skål og Øystein Lilleaas i aksjon. 

Mobil forsyning 

Med god støtte fra Sjøforsvarets mobile logistikkbase har Heimevernet kunnet forsyne 

1600 soldater under øvelse Gjallarhorn. Med mat i magen og drivstoff i 

tankene har operasjonene gått døgnet rundt. 

Med sin mobile logistikkbase dekker kommandør 

kaptein Svein Mandelid og hans 

mannskaper hele operasjonsområdet til 

Heimevernet under øvelsen. 

– Det har fungert svært godt og dette er 

faktisk tredje gangen 

vi gjennomfører dette 

under en større HVøvelsen, 

sier Mandelid. 

Vi har hatt mange 

oppdrag og HV er en 

grei ”kunde” å forholde 

seg til. 

Mobile forsyningspunkter 

Sammen med stabs 

og støtteområdet til 

HV-08 har Mandelid og 

hans logistikkapparat 

etablert seg nede på 

et kai-område. De 

har dratt ut med fem 

verksted- og lagerkontainere 

samt en stor 

vedlikeholdshall. I tillegg 

er de ”selvforsynt” 

med egen OPS, brieftelt og forlegningstelt. 

Herfra kan de levere nesten alt av forsyningsog 

verkstedtjenester over lang tid. 

SISTE LEDD: Fenrik Torgeir Sandvik fra 

stabs- og støtteområdet sørger for ferske 

forsyninger den siste biten ut til soldatene. 

– Vi er også mobile på den måten at vi 

etablerer forsyningspunkter der det er behov. 

– Drivstoff til både kjøretøy og fartøyer er det 

som det er størst etterspørsel etter, smiler 

kommandørkaptein Mandelid. 

Nær ”fronten” 

Områdesjef Kjell 

Eriksen fra stabs- og 

støtteområdet er også 

fornøyd med samarbeidet. 

– Vi har fått alt vi 

trenger, og de gode 

rutinene har kommet 

på plass etter hvert 

også. 

– Så langt har forsyningstjenesten 

under 

øvelsen gått bra, men 

jeg ser at vi mangler 

en del på samband, 

vi har rett og slett 

ikke kontakt med 

forsyningstranportene 

våre underveis. Et 

annet viktig moment er at vi under øvelsen 

la kommandoplassen vår inne på et objekt 

og fikk dermed nærsikring med på kjøpet. 

Dette gjorde det mulig å konsentrere seg 

om forsyningene og at vi kunne plassere oss 

nærmere ”egne fremste”. 

√ FAKTA: 

Marinens logistikkvåpen (MARLOG) har 

som primæroppdrag å støtte Marinens 

kampfartøyer og landavdelinger med 

organisk logistikk innenfor områdene 

drivstoff, ammunisjon, proviant, forbruksmateriell, 

reservedeler, økonomitjenester, 

teknisk vedlikehold og lege/sanitet 

Operasjonskonseptene til logistikkvåpenet 

er basert på mobilitet og 

fleksibilitet. Våpenet skal ha tilgang på 

personell med høy fagkompetanse innen 

de mest aktuelle og sårbare fagområdene. 

De disponerer en rekke logistikkfartøyer. 

Rune Haarstad 



GIHV besøkte treningen i HV-11 

Generalmajor Kristin Lund, gjennomførte i forbindelse med Møre og Fjordane 

Heimevernsdistrikt 11 sin distriktstabstrening, inspeksjon av soldatene og en 

omvisning på Setnesmoen leir. 

MASSESKADE: En militær forsyningskolonne ble tatt i bakhold og resultatet ble tap av både sivile og militære. 

Kraftsamling av saniteten 

Det utspilte seg dramatiske og hjerteskjærende scener under øvelse Gjallarhorn, da 

en kolonne med til sammen mer enn 30 personer ble rammet av en veibombe. 

Like over klokken 19 kom meldingen om den 

svært dramatiske hendelsen. Bombeangrepet 

mot kolonnen drepte og lemlestet, 

og for å bistå i det svært så krevende 

redningsoppdraget ble Heimevernets 

sanitetselement sendt til stedet for å redde liv. 

Heldigvis var det bare en øvelse, men for 

både sanitetspersonell og markører ble 

det en svært krevende hendelse. Personer 

fra Arendal Røde Kors og skoleelever 

stilte sporty opp som markører for å øve 

heimevernsmannskapene som er i full 

aktivitet i forbindelse med øvelse Gjallarhorn. 

Lagfører sanitet Anders Karbø fra 

innsatsstyrke Osprey i Rogaland jobbet intens 

med å redde liv. 

– Det er hektisk her nå, de skadde 

prioriteres og sendes gjennom den mobile 

hjelpeplassen vi har etablert, kommenterer 

Karbø mens han jobber med å stanse 

blødninger. 

Julie Finden fra Lillesand Røde Kors er en 

av de 35 markørene som stilte opp for å 

gi heimevernsmannskapene mest mulig 

HJELPEPLASS: De skadde prioriteres og sendes gjennom den mobile hjelpeplassen 

realistisk øvelse. 

– Det er kaldt å være markør, hutrer hun. 

Om spillets gang synes hun det tok tid før 

hjelpen kom. 

– Men effektiviteten økte mye på slutten her, 

sier hun i det hun tylles inn i ulltepper på 

redningsbåren og løftes inn i varmen på den 

mobile hjelpeplassen. 

√ FAKTA: 

Her noen av skadene markørene 

simulerte, og som sanitetspersonellet 

skulle bryne seg på: 

Øyeskade 

Blod ut av ørene 

Splintskade i hode 

Mann i sjokk med avrevet hånd 

Klemskade av fot 

Omfattende brannskade i ansikt og 

overkropp 

Alvorlig brannskade i ansikt m/blemmer 

Brannskade hender 

Sjokkskadet person 

Bevisstløs ingen synlig skade 

Stor blødende rift i arm 

Kutt over øyet 

Kvinne som sitter med dødt barn i 

armene 

Indre blødninger i buk 

Nakke og ryggskade 

Fremmedlegeme som står i fot 

Småsplinter i rygg og bakhode 

Skjult stor blødning under arm 

Indre blødninger i buk 



SKYTEBENEN: Generalmajor Kristin Lund var godt fornøyd med soldatene. 

Generalinspektøren for Heimevernet, 

generalmajor Kristin Lund kom 13. oktober 

på inspeksjon til HV-11 distrikts trening og for 

å få en innføring i HV-11 sine planer for 2011. 

Hun var godt fornøyd med soldatene som 

viste både god motivasjon og profesjonell 

opptreden. 

- Det er viktig for meg å få oppleve øvelser 

som dette, uttalte GIHV. 

Distriktssjef i HV-11, Oberstløytnant Ove 

Staurset, orienterte GIHV om fokus for neste 

år hvor treningen vil være mer konsentrert 

på lag- og troppsforband i motsetning til 

enkeltmann/lag som var årets treningsfokus. 

de mannskaper som ikke fikk trent i 

2010 ville man ha et fortsatt fokus på 

enkeltmannsferdigheter. 

Soldatene på bakkenivå var helt enige. I 

en diskusjon blandt soldatene i pausen 

kom det frem sterke meninger om at 

enkeltmannsferdighetene er utrolig 

viktige å sette fokus på. De mest basis 

soldatferdighetene som skyting og sikring 

er det viktig å drille på. Soldatene var godt 

fornøyde etter en lang dag på skytebanen, 

og kunne konkludere med at ferdighetene 

fremdeles var på plass. 

Forsterkning, Oppfølging og Distrikt 

- Det er veldig positivt at Stortinget har besluttet 

å øke treningsmengden til 38 prosent 

av mannskapene i 2011, sier generalinspektøren. 

Finansieringen av treningen blir en utfordring 

og oppkledning av halvparten av de nytilførte 

må utsettes. Det mangler derfor ikke på utfordringer 

i 2011. 

Hun minte de tilhørende på at vi er en viktig 

del av innsatssforsvaret til Norge og at vi nå 

stod ovenfor et skille i Heimevernet med den 

omstillingsprosess som Heimevernet er godt i 

gang med å gjennomføre. 

Innsatsstyrke Archery 

Sjef for innsatsstyrke Archery, Major 

Ole Sæther, er svært godt fornøyd med 

videreføringen av det høye treningsnivået 

til innsatsstyrken. Han kunne fortelle om 

planene for i fjor som var innføringen 

av det nye våpenet hk-416 og trening i 

vintertjeneste på Lesja som var vellykket. 

Planene for neste år fokuserer mer på 

kompetanseoverføring mellom Innsats 

og Forsterknings styrkene og en større 

samtrening mellom de to. Innsatsstyrkene 

skal være klare til å løse oppdrag innen 24 

timer. Da er det viktig at forsterkningsstyrkene 

står klare til å forsterke, støtte og avløse 

Innsatsstyrken for å gi bedre utholdenhet 

samt frigjøre innsatsstyrken til nye oppdrag. 

Det er utrolig viktig at denne overgangen går 

smertefritt og for det er øvelse essensielt. 

Liaison samarbeid med sivile 

- Heimevernets liaisonarbeid opp mot sivile 

myndigheter er noe som kommer til å bli et 

enda viktigere felt for oss frem over, forteller 

GIHV til en lydhør forsamling offiserer. 

Liaison-offiserene innen sivilt/militært 

samarbeid (CIMIC) vil ha som oppgave å 

være bindeledd mellom Heimevernet og for 

eksempel et sykehus, fylkesmann eller politi 

samt et bindeledd mellom allierte styrker og 

norske fagetater. 

Generalinspektør Kristin Lund avsluttet 

besøket sitt i Romsdal med å si at hun syntes 

det var koselig å komme tilbake til gamle 

trakter fra da hun var student på skolen i 

Molde. 

Andreas Nuntun 



Delfin i oppstilling 

Delfin innlemmet i HV-17 

Innsatsstyrke Delfin ble under en seremoni torsdag 21.oktober, innlemmet i 

Finnmark HV-17 som har tilhold på Porsangmoen. 

Generalinspektøren for Heimevernet kom 

frem til å legge innsatsstyrken Delfin i 

Kirkenes inn i Innsatsstyrke Idag & Lyra 

på Porsangmoen. Ida og Lyra er en del av 

Finnmark HV-17, mens Delfin var en del av 

Øst-Finnmark HV-distrikt 18 frem til distriktet 

ble nedlagt i 2008. Siden har styrken vært underlagt 

HV-16 i Bjerkvik som et prøveprosjekt. 

Problemer ved rekruttering, samt ønsket 

om en mer strømlinjet administrasjon, er 

hovedårsaken til sammenslåingen. Befolkningsgrunnlaget 

for to enkeltstående innsatsstyrker 

er ikke stort nok i norges arealmessig 

største, men befolkningsmessig minste 

fylke. Innsatsstyrken i Finnmark skal være en 

enhet, med deployering i både Øst- og Vest- 

Finnmark. 

– Vi sliter med å få nok folk til å signere 

innsatsstyrkekontrakt i Delfin sitt område. Det 

er rett og slett ikke befolkningsgrunnlag stort 

nok til å ha to slike styrker i denne delen av 

landet, sier Generalinspektøren for Heimevernet 

(GIHV), Kristin Lund 

Knut Hammerhaug mener at en innsatsstyrke 

i finnmark vil gi mye bedre rekruttering, og 

med sine 194 soldater etter sammenslåingen 

nå vil klare de 75% som heimevernet har satt 

som mål, men har et realistisk håp om å klare 

100% først i landet. 

- Sammenslåingen vil gi nyttig, verdifull kompetanse 

og gjøre troppene sterkere og mer 

slagkraftig over hele fylket, sier Major Knut 

Hammerheng, sjef for Ida og Lyra. 

Nå ønsker han å få samtrent troppene så bra 

som overhode mulig for å få en så slagkraftig 

innsatsstyrke i Finnmark som overhode mulig. 

Delfin vil ha oppsetningssted på Porsangmoen, 

men mannskapet vil likevel bli 

værende i Øst-Finnmark. Treningen vil foregå 

både i øst og vest. GP er tross alt bare en 

“utkant” i Finnmark. Så nå er det viktig å 

implementere delfin inn i hele Finnmark 

HV-distrikt sier oberstløytnant Even Sandland, 

tidligere sjef for Delfin. 

Nils Otto Pleym har vært med i Delfin siden 

troppen først ble startet. Tilhørigheten til 

Delfin vil alltid være der, å han vil alltid føle 

seg som en “delfin” uansett hvilket navn 

troppen nå får. Både han og troppen har god 

forståelse for sammenslåingen, men mener 

det er litt trist at det står på økonomiske å 

personellgrunner. Den største frykten er at det 

hele vil føre til senere reaksjonstid, spesielt i 

Sør-Finnmark. Men så lenge han kan fortsette 

å gjøre den gode jobben han gjør går det 

greit. 

Nesten samtlige medlemmer av Delfin fortsetter 

i kontraktene de har med Heimevernet, 

men nå som en integrert del av Ida & Lyra. 

De få som ikke ønsket å fortsette kontraktene 

fortsetter sin tjeneste som vanlige HVsoldater. 

– Ja, slikt er gledelig å høre. Vi er jo i en prosess 

med å slå Delfin og Ida & Lyra sammen 

for å få en enda mer slagkraftig innsatsstyrke 

i Finnmark. Den endelige beslutningen ligger 

hos meg, sier Kristin Lund. 

Innsatsstyrke Finnmark skal være en enhet, 

som skal deployere over hele Finnmark. Generalinspektør 

Kristin Lunds ambisjonsnivå om 

å ha 5000 mannskaper i innsatsstyrkene og 40 

000 i resten av HV, på landsbasis står fast, og 

dette vil være et skritt i den retningen. 



Even sandland og Knut Hammerhaug er enige i at innsatsstyrke Finnmark skal være en enhet med deployering over hele Finnmark. 

Gylling Teknikk AS arbeider 

i tre hovedsegmenter: 

Batterier til industri, nødlys, 

Forsvaret og start av kjøretøy. 

Elektro, lyd og merking til 

grossister og industri. 

Sol og vindenergi gjennom 

vårt søsterselskap Sunwind AS. 

Rudssletta 71, Pb. 103, 1309 Rud 

Tlf. 67 15 14 00. Fax 67 15 14 01 

e-mail: gylling@gylling.no 

www.gylling.no 

Deadline AS 12/10 

230V fra bilen til pc, 

lading, lys etc. 

Ladere og invertere til industri, forsvar og fritid 

• Ladere fra 6-200 ampere 12-48 volt 

• Kombinerte ladere/invertere 

• Invertere opp til 10.000 watt ren sinus som igjen kan parallellkobles 

• Overvåkning og varsling med SMS eller logging av data via GPRS med 

Victron Global Remote. 

• Til båter, ambulanser, brannbiler, servicebiler, hytter, stasjonære anlegg 

og forsvar 

Victron Energy har vært en ledende leverandør av profesjonelle ladere og invertere i 40 år. 


Reineklassen 

Snart skriver vi 2011 og det første fartøyet i Reineklassen er operativt. Men hva går 

konseptet ut på Hvordan skal fartøyene styrke Heimevernet 

Planen for 2011 er at de to fartøyene skal 

seile i overkant av 160 døgn hver i løpet av 

året. Konseptet er en operativ kapasitet i 

kystsonen som skal gi Heimevernet ytterligere 

muligheter til å integrere de ulike delene av 

strukturen i felles oppdragsløsing. 

- Fartøyets unike operasjonsrom og 

sambandsutrusting legger til rette 

for samarbeid mellom land-, sjø- og 

luftenheter. Dette vil styrke den helhetlige 

situasjonsforståelsen og fartøyene vil fungere 

som et mobilt knutepunkt tilrettelagt for 

taktisk ledelse og samvirke, sier sjef for 

planavdelingen i Heimevernsstaben, oberst 

Karl-Henrik Fossmann. 

I tillegg skal fartøyet styrke Heimevernets 

evne til tilstedeværelse, styrkebeskyttelse og 

tradisjonelle operasjoner i forbindelse med 

støtte til det sivile samfunn (§13). 

En god investering 

- Logistikk på kjøl er i svært mange tilfeller 

nødvendig og praktisk for å gjennomføre 

undervisning, øvelser og operasjoner. Ved 

å ha dette som en gripbar ressurs vil det 

innebære et betydelig innsparingspotensial 

samt forbedre tilgjengelighet av ressursene 

langs kysten, sier Fossmann. 

Avtalen med rederiet som eier fartøyet er 

for lengst signert. Totalt sett er dette en 

relativt stor investering, men Heimevernet 

sparer også mye på å terminere lagre og har 

allerede spart inn mye på terminering av 

kontraktene med de sivile fartøyene. Tilbake 

står Heimevernet med en ressurs som først og 

fremst blir viktig for Heimevernets integrerte 

operasjoner, logistikk og utdanning, men som 

også kan benyttes av andre forsvarsgrener og 

sivile myndigheter. 

I de øvelsene der det er behov for felles 

oppdragsløsning skal fartøyene i Reineklassen 

være med å styrke den operative kapasiteten 

og integrering av de ulike delene av 

strukturen. Heimevernet utfyller det øvrige 

Forsvarets operative kapasiteter. Med 

Reine-klassens kommando-, kontroll- og 

informasjonssystemer skal Heimevernet ha en 

mobil ressurs for å samvirke effektivt. 

Støtte til det sivile samfunn 

Heimevernet samarbeider og støtter 

sivile myndigheter og sikrer viktige 

samfunnsfunksjoner. Heimevernets mobile 

plattform med profesjonell kompetanse i 

kystsonen øker synlighet og tilgjengelighet. 

Fartøyetsbesetning og støttepersonell skal 

gjennomføre allsidig undervisning, kurs og 

øvelser for mannskaper langs hele kysten, og 

vil gjennom aktiviteten knytte kontakter med 

sivile aktører. Fartøyet vil gjøre Heimevernet 

synelige der vi skal virke. 

- Det å tilføre Heimevernet en mobil plattform 

med profesjonell kompetanse i kystsonen 

vil øke relevansen ved å være synlig og 

tilgjengelig der hvor behovene måtte 

oppstå. Nettverksbygging og opplysning vil 

være sentralt og gjennomførbart i denne 

prosessen, mener Fossmann. 

Stian Støvland 

√ TEKNISK DATA: 

Lengde: 49,6m 

Bredde: 10,3m 

Dypgående: 3,6 til 4,9m 

Deplasement: 791 tonn 

Marsjfart: 10 knop 

Maksfart: 

16 knop 

Bunkerkapasitet: 117 tonn 

Ferskvannskap.: 50m³ 

Slepekapasitet: 32 tonn bollardpull 

Dekkareal: 120m² 

Kran: 

200 tonnmeter 

Lugarkapasitet: 20 + 18(banjer) 

Forpleining: 18 pr. bordsetting 

Maskineri: 

Hovedmaskineri: Dieselelektrisk. 

4 maskiner på til 

sammen 2900KW. 

Sidepropell: 300KW 

Lettbåt: 

Springer FRDC (30 knop) 

Bestykkning: 

2 stk 12,7mm 

Håndvåpen 

Lastekapasitet: 

2 stk 10 fot containere 

2 stk FBF/tilsvarende 

Besetning: 

3 militære offiserer 

6 vernepliktige 

5 sivile 


BERGEN: Olav Tryggvason på vei inn til Haakonsvern 

Dronningen gudmor for Olav Tryggvason 

17. desember ble det første fartøyet i Reine-klassen døpt. Fartøyet bærer 

kongenavnet Olav Tyggvason og Hennes Majestet Dronningen er gudmor. 

Det første fartøyet i Reine-klassen ankom Haakonsvern 

i slutten av juli. I september heiste 

skipssjef Tony Hatland kommandovimpelen til 

topps på fartøyet, og og når bladet kommer 

ut er fartøyet døpt. Fredag 17. Desember skal 

den offisielle dåpsseremonien starte. 

H M Dronningen vil være tilstede fra kokken 

15.00 og den formelle seremonien avsluttes 

kl 15.30. Etter dette vil det være mulighet for 

omvisning på fartøyet for inviterte gjester. 

Lørdag avsluttes arrangementet med åpent 

skip. 

Navnet blir Olav Tryggvason som var konge 

i Norge fra år 995 til 1000. Han regnes som 

en av de mer sentrale og innflytelsesrike 

kongene i Norge og har i ettertiden fått en 

høy stjerne, både hos Snorre Sturlason og 

historikere. Olav Tryggvason hadde kommandoen 

over en av de mer kjente vikingskipene, 

Ormen Lange, som er et annet navn for 

Midtgarsormen som er den enorme ormen 

som omkranser menneskenes verden i følge 

norrøn mytologi. 

Med kongenavn er det en god tradisjon at 

fartøyet får en kongelig gudmor, og det er 

med stolthet Heimevernet kan annonsere at 

Hennes Majestet Dronningen vil være tilsted 

under dåpen i Oslo som gudmor for ”Olav 

Tryggvason.” 

Heimevernet har bestilt to fartøy i Reineklassen 

og det andre fartøyet, som kommer til 

neste år, skal bære kongenavnet Magnus 

Lagabøte. Han var konge i Norge i perioden 

1263-1280 og er kjent som en målbevisst 

konge med en velutrustet personlighet, 

og som tok grep om Norges indre og ytre 

forhold i sin regjeringstid. 

Kostnadseffektivt 

– Disse nye fartøyene gir Heimevernet en ny 

dimensjon i integrerte operasjoner med sjø 

og land kapasiteter. Dette er et stort løft for 

hele Heimevernet, sier generalinspektør for 

Heimevernet, generalmajor Kristin Lund. 

Gjennom innfasing av Reine-klassen vil 

Heimevernet få to fartøy med besetning som 

vil fungere som flytende klasserom, logistikkfartøy 

og kommandoplasser. 

- Vi vil få tilført en viktig kapasitet i forbindelse 

med økt fokus på operasjoner i kystsonen, 

kommunikasjon, kontroll og koordinering 

mellom sjø- og landelementene i Heimevernet 

og også en viktig plattform for utdanning 

og læring, sier Lund. 

POLEN: Olav Tryggvason da den ble sjøsatt på verftet i Polen 

Sjøheimevernets fire innsatsstyrker og 17 

SHV-områder, fra Øst-Finnmark i nord til 

Agder i sør, vil få en kostnadseffektiv måte å 

gjennomføre treningen på. I tillegg blir Reineklassen 

en ressurs for hele Heimevernet, både 

under skarpe operasjoner og til samtreninger 

med Heimevernets maritime styrker og 

landstyrker. 

Reine-klassen er basert på Kystvaktens 

Nornen-klasse og vil blant annet ha stor 

lasteromskapasitet og stor forlegnings- og 

forpleingskapasitet. Fartøyene kan frakte conteinere 

som fyller ulike Heimevernskapasiteter 

og kunne frakte to mindre flerbruksfartøy på 

hekken. 


Arkiv 

ØVELSE: Førstelinjes sanitet i aksjon med figuranter under øvelse Gjallarhorn, men saniteten har også en viktig funksjon i den skarpe 

beredskapen under øvelser (foto: Anton Ligaarden) 

Mer sanitet i HV 

Saniteten i Heimevernet er et område i vekst. Alle innsatsstyrkene skal nå ha egne 

sanitetstropper. Resultatet blir bedre fagmiljø, og forsterket sanitets beredskap 

under øvelser og operasjoner. 

Noen av innsatsstyrkene har allerede en 

sanitetstropp, men det blir allikevel en solid 

reel økning i form av syv nye tropper. Sanitetstroppene 

i innsatsstyrkene trener og øver 

opp mot skarpe operasjoner som resten av 

sine kolleger, i tillegg har de ansvaret for den 

skarpe beredskapen under øvelser. 

Tilhørighet og godt miljø 

Generalinspektøren for Heimevernet, Kristin 

Lund har uttalt at hun ønsker en stor, god og 

robust sanitetsorganisasjon i Heimevernet. 

Det er også et NATO-krav at det skal være 

en sanitet av denne størrelsen i øvende 

avdelinger som innsatsstyrkene i HV. 

– For oss som brenner for faget har dette 

vært en god høst, sier stabsoffiser, sanitet i HV, 

kaptein Geir Ove Malvik. Sanitetspersonellet 

har før ofte følt en manglende tilhørighet, der 

de har vært plassert i både stabstropper og i 

trentropper. Med egne tropper, nytilført lege 

og sykepleier samt kapasiteter som mobil 

hjelpeplass tror kaptein Malvik at sanitetstjenesten 

i HV blir bedre, og trekker til seg flere 

ressurspersoner. – Heimevernet har stor pågang 

av dyktige folk innen sanitetsfeltet men 

vi har manglet stillinger, forteller Malvik, og 

legger til, - innsatsstyrkene i trener realistisk 

og har svært gode miljøer innen faget. 

Nytt materiell, nye kurs 

Nytt materiell er også på vei inn i tillegg til at 

rekrutteringen til de nye troppene går for fullt. 

Heimevernets skole og kompetansesenter 

har også startet flere nye kurs, som ”hjelpeplasskurs” 

og ”troppsjef sanitet”. I tillegg sendes 

folk til kurs i krigskirurgi og til Sverige for kurs 

innen drift av sanitet-OPS (PEC), som kan 

sammenlignes med en militær AMK (alarmsentral) 

som skal håndter alle sanitetscaser, og 

ha oversikt over egne ressurser i operasjonsområdet. 

På Værnes hos HV-12 har det nettopp blitt 

gjennomført et nivå III kurs som er Forsvarets 

høyeste nivå innen sanitet. Kurset hadde 30 

deltakere fra alle landets innsatsstyrker. Felles 

for mange er at de skal inn i de nye sanitetstroppene. 

Rune Haarstad 

Rune Haarstad 

FREMOVER: Med syv nye tropper, nye kurs og nytt materiell er saniteten i HV på rett vei. 


AG3: Stillingene prøves og første salve nærmer seg. 

SJEFEN: Kaptein Martinsen med et fornøyd smil. 

HV03-øvelsen Heistadmoen 1.-4. November 2010: 

Havfolket kommer 

Mandag 1. november tropper alle 

menige opp på Heistadmoen, de i 

alt cirka 220 soldatene kom fra Telemark 

og Buskerud, for noen er det 

første øvelse, mens andre er mer 

erfarne ringrever og har vært med 

en ”HV-natt” før. 

Mandagen begynner med HV-øvelsens 

typiske ”seige” start, undertegnede brukte 

for eksempel to timer på å få lånt seg en lue 

fra depoet, da hans egen lå igjen på stuebordet 

hjemme, men etter en AG-3 sjekk fra 

hyggelige våpensmeder og ny reim på ”hagla” 

var jeg klar til å ta fatt på rollen som ”krigsreporter”. 

Utstyrt med Canon og objektivsekk i stedet 

for GRU og AG henger jeg meg på objektsikringstroppen 

fra Nedre Telemark, det er 

tid for å få stilt inn siktemidlene på den litt 

skap, kott og kjeller oppbevarte AGń. Etter 

ankomst på skytterbanen, som er opptatt, 

blir tiden brukt til å gjenoppfriske gamle 

”sette sammen sluttstykket” kunnskaper 

før baneleder, løytnant Thorsen, tar i mot 

skytterne og går igjennom banedrillen på 

en trygg og proff måte. Etter en litt ”rusten” 

førsterunde, begynner samlingene å sitte og 

man får gjort de nødvendige innstillinger. 

TIM-trening 

Etter middag er tiden kommet for å prøve 

filmskytterbanen, i hvert fall for troppens 11 

mann som ikke hadde prøvd seg på dette før. 

Her skal mannskapet løse diverse scenarioer 

som kan utspille seg når man står på vakt. 

Man står med skarp ammunisjon mot et 

lerret, der makker og markører blir filmet 

på utsiden, disse kommuniserer man med 

ved hjelp av toveis filmkameraer og mikrofoner. 

Her får soldaten prøve seg på mange 

uventede situasjoner fra markører med store 

skuespillertalenter. Ved hver gjennomprøving 

går man i felleskap gjennom scenarioet, 

der man diskuterer hvordan soldaten løser 

oppgaven og eventuelt hva som kunne vært 

gjort annerledes. Her blir det etter hvert stort 

engasjement og inntrykket er at dette er en 

lærerik leksjon. 

Sjefen 

Med glimt i øyet og med et erfarent smil om 

munnen leder Kaptein Ole Martin Martinsen 

området gjennom øvelsen. Han vil helst bli 

kalt Martin, og når han har tid, har han hauger 

av gamle krigerhistorier på lur. Man merker 

at denne karen er i sitt rette element og har 

en energi og trøkk som mange langt ferskere 

soldater kan misunne ham. 

Denne gamle fallskjermjegeren begynte 

sin karriere på Trandum i 1968, dro videre til 

”grensen” i Finnmark, hadde jegerkommando 

i ti år og startet i HV som NK i 1988 der han 

kjapt rykket opp som troppssjef i 1990. På 

Mågerø opprettet han en egen Taskeforce 

Group som besto NATO´s Taceval test. Etter 

å ha flyttet til Stavern i Vestfold valgte han 

Telemark Utrykningsområde og har vært der 

siden. 

- Vi skal virke som en verktøykasse, som blir 

kalt ut for å løse de fleste oppdrag, sier Martin. 

Men det viktigste for ham er at gutta tenker 

trygghet og sikkerhet. En av hans store kjepphester 

er noe som kalles for intensjonsstyrt 

ledelse, som betyr at befal på forskjellige 

nivåer ikke alltid trenger å gå til høyere nivåer 

i en beslutningsprosess, dette fører til en 

mye kjappere aksjon og større ansvar på den 

enkelte. 

Etter praten på Martins kontor, hiver vi oss i 

bilen og kjører opp til garasjene der vi treffer 

utrykningstroppen i ferd med å planlegge 

et isoleringsoppdrag. Ved hjelp av diverse 

skjønnlitterære hjelpemidler og gul teip 

har lagene full oversikt over oppdraget. Her 

skal isoleres. Jeg blir med lagfører sersjant 

Kjeldaas og lag Bravo ut i felten for på se 

nærmere på hvordan dette blir utført i praksis. 

Når vi nærmer oss målet, uttaler den ivrige 

sersjanten – om å gjøre å ikke gå for nærme 

objektet, da har man mer kontroll, mitt 

oppdrag er å isolere rød side på bygningen. 

Etter endt øvelse er det tid for evaluering fra 

Martin – ikke nøl, ta raske avgjørelser og rykk 

fram kjapt, uttaler kapteinen, og virker veldig 

fornøyd med gjennomføringen. 

Skyting på Hengsvann 

Et lite stykke utenfor leieren ligger Hengsvann 

som er Heistadmoens skytefelt for kraftigere 

våpen som MØR, 84 mm. Carl Gustav og 

MG. Løytnant Thorsen er sjåfør og vi durer av 

gårde på glatte veier. 

– Her ser du sporene etter en uheldig MB som 

veltet her om dagen, dekkene er jo ofte ti-tolv 

år gamle, sier løytnanten, som er på HV øvelse 

for første gang. 

Første stopp blir hos 84 mm. Carl Gustav gjengen 

som er i full gang og skyter med innlegg 

på bevegelige mål. Senere på dagen får jeg 

med meg avfyringen av skarpe skudd med 

dette våpenet. Selv om jeg står et godt stykke 

unna med et teleobjektiv, blir bildene rimelig 

uskarpe på grunn av trykket fra dette kraftige 

våpenet som har en sikkerhetsavstand på 60 

m. bakover. Vi tar en tur innom MØR og MG 

skytterne også, skytterne har etter litt innskyting, 

en imponerende treffprosent, og befalet 

smiler i skjegget. 

Den store dagen 

Onsdagen, eller dag tre, er da alle forberedelser 

og driller skal testes ut i praksis. 


AG: Løytnant Thorsen leder innskytningen på en proff og 

trygg måte, han får raskt børstet støvet av rustne skyttere. 

Stridsrasjonene kom sent men godt. 

HAVLENDERE: Historier fra dagens øvelse fortelles med stor innlevelse i markørleieren. 

Mannskapet får brief om oppdraget tirsdag 

kveld, og man ser lagførere jobbe intenst med 

planlegging og tilrettelegging. Her blir det en 

sen kveld på mange. 

Oppdraget går i korthet ut på at vi skal 

styrkebeskytte amerikanske styrker som kalles 

”10 Special Forces” som skal trene i Hengsvannområdet. 

Fienden er ”Havfolket” og disse 

gjør sitt beste for å sabotere øvelsen. 

Undertegnede starter øvelsen med å henge 

seg på 9.1 vognen der sambandsoffiser fenrik 

Wefald får en hektisk start med å få sambandet 

opp å gå. Løytnant Thorsen er sjåfør, 

major Fjelstad er med som G-3 og observatør 

og veileder for styrkesjef og kaptein Martinsen 

dirigerer ”skuta”. 

Ikke lenge ut i øvelsen begynner kontakt 

med mistenkelige berusede jegere, kjøretøy, 

snubletråder og annen mistenkelig aktivitet å 

tikke inn på sambandet i 9.1 vognen. 

Øvelsen er i gang for alvor. Etter en stund 

mønstrer undertegnede av i SIBO området, 

akkurat litt for sent til å se en åtte - ni demonstranter 

bli satt i arrest for å ha trengt seg inn 

på militært område. 

Stridsrasjoner testes 

Etter litt venting får objektsikringsmannskapene 

i SIBO en sen, men etterlengtet lunsj. 

For mange er dette første gang man får testet 

de nye stridsrasjonene, og de faller i smak. Så 

smeller det, fotografen er klar med kamera… 

men falsk alarm, en av soldatene skal en tur 

ut i skogen etter lunsj og snubler borti eget 

bluss. Dette skjer enda et par ganger, uten at 

det legger noen demper på humøret i leieren. 

Tiden er kommet for å hilse på andre tropper 

i området og jeg får haik med to hyggelige 

Scania- sjåfører, de slipper meg av ved tropp 

4, som har satt opp en VKP. De har fått opp et 

bål ved leiren og disse hyggelige karene, som 

er ”førstereis” i HV, har varm saft å by på til en 

småfrossen reporter. 

Fra fiendens side 

Nå ville ”krigsreporteren” se øvelsen fra 

fiendens side. Jeg kommer i kontakt med 

markør Jørstad som bringer meg inn i havfolkets 

leir. Her er stemningen god og man får 

høre den andre siden av scenarioene som har 

utspilt seg rundt forbi. 

Etter å ha grillet en pølse jeg fikk fra matkassa 

til markørgjengen, er det tid for å bli med på 

tokt. Jørstad melder om en skadd person til 

VKP, han vet ikke nøyaktig hvor denne personen 

befinner seg, men mannskapene i VKP 

hiver seg rundt, får tak i en gjeng på frivakt 

og vi drar av sted. Etter en kilometers kjøring, 

stanser MBen, mannskapet kommer ut og 

konfiskerer Jørstads nøkler, her ligger det en 

kontramelding i luften. Men etter litt frem og 

tilbake blir vi eskortert til den skadde personen, 

som har fått beinbrudd. Her er tropp 2 i 

full gang med førstehjelp og båreprodusering. 

Den ene feltjakka etter den andre blir 

vrengt av og tatt i bruk som båreunderlag 

mellom to bjørkeraier. Den skadde er i de 

tryggeste hender. 

Da vi kjører tilbake til markørgjengen, forteller 

Jørstad at foruten en infiltratør som hadde 

sneket seg inn i hjelpearbeidet, hadde man 

klart å rappe en AG3 og en MG. Øvelsen 

nærmer seg slutten og en LED kar kommer 

med siste briefinger, her får vi beskjed om at 

markørleieren kom til å bli inntatt av utrykningsstyrken, 

disse skal anholde hele gjengen. 

Mens vi venter på utrykningsgutta blir det 

delt mang en markørhistorie rundt leirbålet, 

pølsene får bein å gå på, mens andre stadig er 

ute på tokt og sørger for at troppene får øvd 

på mulige og umulige scenarioer. 

Siste innsats 

Etter att alle markører er kommet til rette og 

fått avlagt ”rapport” rundt bålet, kommer plutselig 

to MBér inn i leiren, utrykningsstyrken 

har blod på tann. De stormer inn og dukker 

opp fra alle kanter. Vi blir anholdt, ransaket og 

lagt på en lang rekke til markørenes protester 

og ganske så provoserende oppførsel. Nå 

viser markørene sine sanne skuespillertalenter, 

det gjør ikke jobben til innsatstyrken enkel. 

Noen må bindes for å holde seg i ro, men 

utrykningsgutta har vært med en HV-natt før. 

Etter en stund er alle bråkmakerne innbrakt 

av politiet og øvelsen avsluttes med en fin 

amerikansk ”happy ending”. 

Det er torsdagsmorgen, dag fire. og 

reporterń skriver for harde livet. Gjennom det 

åpne vinduet kan han høre kaptein Martinsen 

holde status fra gårsdagens øvelse under 

morgenoppstillingen. Han er storfornøyd 

med hvordan øvelsen ble utført. Dette hadde 

vært områdets beste gjennomføring og HVsoldatene 

kan ta helg med god samvittighet. 

Krigsfotografen har ikke like god samvittighet, 

han har nå to luer på stuebordet. 

Per Stian Johnsen 

Per Stian Johnsen 

Alt rolig i SIBO leieren. 

Intensivsykepleier og sanitetsbefal Fenrik 

Eidet på oppdrag i SIBO. 

Stemning rundt bålet i markørleieren. 

Den skadede soldaten blir tatt godt hånd om. MØR skytter menig Hellek tar en hvil. Fenrik Vefald driver radioservice for tropp 2. 

Mens mannskapene i objektsikringstroppen venter 

på ledig innskytningsbane, hjelper de hverandre 

med å friske opp gamle sluttstykkekunnskaper. 

Mens vi venter på ledig bane, går praten med gamle HV bekjente livlig, mens noen 

benytter anledningen til å kommunisere med utenomverdenen. 


FAKSIMILE: 

Heimevernsbladet 

oktober 1988 

OSPREY: 016-tropp i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 på trening 

Viderefører troppene fra 016 

Etter å ha konferert med troppssjefer i 016 og lyttet til råd fra distriktssjefene har 

GIHV i overensstemmelse med Forsvarssjefen avklart ny struktur for de nedlagte 

troppene. 

Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor 

Kristin Lund, er opptatt av å videreføre 

kompetansen fra de tidligere 016-troppene. 

Samtidig er det en målsetting å ivareta 

personellet på en best mulig måte. Løsningen 

GIHV har besluttet seg for er å organisere det 

tidligere 016-personellet med utgangspunkt i 

de lag og tropper 016-elementet tidligere var 

oppsatt som. Dette innebærer at distriktene 

skal overføre tropper til allerede eksisterende 

strukturelementer eller etablere nye strukturelementer 

ved behov. 

- Dette er ikke kosmetikk. Alt som har vært 

ekstraordinært med 016 i forhold til materiell, 

opptaksprøver, kursing og den forsterkede 

stabstroppen forsvinner og treningsmengden 

reduseres. Tjenestens innhold vil i framtiden 

være som for de øvrige delene av innsatsstyrken, 

spesifisert i forhold til troppetype, sier 

generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor 

Kristin Lund. 

- Vi har funnet en god løsning som gjør at vi 

kan beholde mest mulig av kompetansen 016 

representerte i innsatsstyrkene. Personellet vil 

bli overført til innsatsstropper. Enten i eksisterende 

strukturelementer eller i nyopprettede, 

forklarer Lund. 

Generalinspektøren mener det å kjenne 

hverandre som mennesker og soldater er en 

viktig faktor i en velfungerende avdeling. 

- Det er gledelig at vi nå kan tilby en løsning 

hvor vi organiserer det tidligere 016-personellet 

slik at flest mulig blir satt opp og trent 

sammen med dem de kjenner godt. 

Distriktssjefene anbefaler 

Fra distriktssjefenes side er det anbefalt at 

den beste organisasjonsformen er å benytte 

innsatsstyrketropper da denne troppetypen 

er best tilrettelagt for å ivareta og utnytte 

innsatsstyrkekompetansen som personellet 

fra 016-strukturen allerede har. Det er 

da snakk om standard innsatsstyrketropper, 

hvilket betyr standardisert størrelse, materiell 

og oppgaver. 

Omorganiseringen til standard innsatsstyrketropper 

vil medføre et redusert behov på 

materiellsiden i forhold til det 016 var oppsatt 

med. GIHV har satt ned en gruppe som skal 

vurdere materiellbehovet og avhending 

av overskuddsmateriell. Resultatet av dette 

arbeidet vil foreligge i desember i år. 

I samråd med Forsvarssjefen er det besluttet 

at HV-02 setter opp to nye i-styrketropper, 

HV-08 setter opp en, HV-09 setter opp en og 

HV-12 skal benytte et strukturelement som 

står ledig. 



- En oppgave skreddersydd for HV 

Da Stortingets forsvarskomité i 1984 diskuterte hovedretningslinjene for Forsvarets 

virksomhet ble det lagt fokus på sabotasje- og 5.-kolonnevirksomhet. Forsvaret 

skulle etablere spesialavdelinger for å motvirke disse trusler og Heimevernet 

fikk oppdraget. 

Stortinget påpekte at det ikke var noen grunn 

for å tro at Norge skulle være skånet for denne 

type aksjoner ved en eventuell krigssituasjon. 

Det ble derfor sett på som meget viktig å 

sette i verk mottiltak som kunne forhindre at 

en potensiell angriper før et regulært angrep 

skulle kunne utføre aksjoner mot militære og 

sivile anlegg, viktige kommunikasjonsmål, 

viktige personer i statsledelsen og andre 

funksjoner og installasjoner. 

Stortinget rettet også fokus mot Sovjetunionen 

og spesialstyrken Spetsnaz, som hadde 

som oppgave å skape forvirring og kaos på 

motstanderens område. 

Etablert 1987 

Sommeren 1984 ble generalløytnant Fredrik 

Bull-Hansen utnevnt til general og Forsvarssjef. 

Han fulgte opp Stortingets intensjoner 

ved å gi Heimevernet oppdraget med å sette 

opp og utdanne et visst antall spesialstyrker. 

Det var en tillitserklæring til Heimevernet, 

men også sett på som et naturlig valg. 

- Det er bare naturlig at det var Heimevernet 

som ble pålagt denne oppgaven, uttalte 

Generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor 

Tormod Sleppen til Heimevernsbladet 

høsten 1988. 

På grunn av sin desentraliserte organisasjon 

og sin nære tilknytning til nærmiljøet var Heimevernet 

sett på som den som hadde best 

forutsetninger for å kunne løse oppdraget. 

Sleppen mente Heimevernets organisasjon 

var som skreddersydd for oppgaven. 

- I Heimevernet setter vi pris på at det er vi 

som har fått tildelt denne oppgaven, sa Sleppen. 

- Jeg tror dette oppdraget kan vise seg å 

GIHV: Generalinspektør for Heimevernet i 1988, generalmajor Tormod Sleppen, i samtale med 

deltakere på befalskurs for 016. 

være litt av en vitamininnsprøyting i forsvarsgrenen. 

Oppsatt i 1989 

I 1987 utarbeidet Forsvarssjefen det første 

direktivet for opprettelse, utrustning og 

anvendelse av spesialstyrker i Heimevernet. 

Det ble fastsatt en prøveperiode frem til 1990. 

Spesialstyrkene var stort sett ferdig oppsatt i 

1988, og samtlige enheter fikk sin første trening 

i 1989. 

Det var planlagt avdelinger i alle landets 

distrikter, men det ble med fem avdelinger 

fordelt på Østlandet(2), Sørlandet, Vestlandet 

og Trøndelag. 

HV-016 endret seg i takt med endringene i 

trusselbildet etter den kalde krigen. Kvaliteten 

på personellet har ført til at avdelingen 

har fungert som en styrkebrønn for andre 

avdelinger i Forsvaret som har rekruttert dem 

inn for oppdrag i utlandet. Personell med 

bakgrunn fra HV-016 er også jevnlig brukt 

som instruktører ellers i Forsvaret. 

De siste årene har Forsvaret og Heimevernet 

vært gjennom en radikal omstilling. Som et 

ledd i Kvalitetsreformen er HV-016 reorganisert 

og var frem til nedleggelse sterkt prioritert 

i forhold til ressurser. Etter hvert ble oppdraget 

til 016 endret til fortrinnsvis livvakt- og 

eskortetjeneste. Gjennom Kvalitetsreformen 

ble også 016 innlemmet i innsatsstyrken på 

linje med de øvrige kapabilitetene der. 

HV 016 har blitt omtalt som en spesialavdeling 

i Heimevernet, eller HV-spes. Det er 

imidlertid viktig å påpeke at til tross for at 

denne gruppen var meget godt trent, og 

med meget dyktige soldater, var det ingen 

spesialstyrke i Forsvaret. 


Faksemile HV-bladet 

24 HV-bladet // Desember 2010 Desember // HV-bladet 25

VINNERLAGET: Jon Olav Brattebø, Fredrik Storflor Moen, Sindre Abrahamsen, Jonas Amthor, Anders Stubban. 

Seier i hard konkurranse 

I tøff konkurranse med over 50 andre lag, ble HV-016 mannskapene fra Trøndelag 

HV-distrikt 12 vinnere i commando raidet som ble arrangerte i Frankrike. 

I tillegg til seieren totalt sett, ble andreplassen 

tatt av det norske laget ”Papa” og de norske 

damene vant dameklassen. 

HVs best trente 

Heimevernets 016 avdelinger er de best 

trente og mest operative mannskapene HV 

kan stille med. Vi snakker om forholdsvis små 

og samkjørte enheter, som i mange situasjoner 

vil være distriktssjefens førstevalg dersom 

det skulle oppstå en spent og vanskelig 

situasjon. 

- Jeg som distriktssjef vet hva disse soldatene 

står for, så det er svært gledelig at de vant, 

uttaler kommandør Lyder Karlsen., som 

gratulerer med seieren i tøff konkurranse med 

svært mange lag. 

Dag og natt 

Årets commando raid var delt opp i en del 

som ble gjennomført på dagtid, og en del 

som ble gjennomført om natten. På dagen 

var det mest enkeltmannsferdigheter, som 

sanitet, klatring og løsning av caser. Natten 

var mer preget av helhetlig oppdragsløsning, 

oppdraget for nattens feltløp var å ta seg 

usett to – tre mil til en krigshistorisk by, gjennom 

det samme terrenget som de på dagen 

hadde rekognosert fra fly. Det var observert 

terrorister i området og oppdraget gikk ut på 

å innhente informasjon, oppklare noen poster 

og avlegge rapport til MP. 

Trøndersk infanterivær 

Det var spesielt under nattdelen de trønderske 

016-soldatene gjorde det best. – Det 

var kaldt og det regnet i bøtter og spann. 

For oss var dette kjent og kjært trøndersk 

infanterivær sier Anders Stubban. – Det var et 

tungt terreng å løpe i, mye tett kratt og tung 

våt jord. Det norske laget ble nr tre etter å 

ha gjennomført alle postene i dagslys fasen. 

Strategien for nattløpet var minimalt med 

opp-pakning og høyt tempo på løpingen. 

Språkproblemer 

Språket er alltid en utfordring for de som 

skal operere i fransk terreng – enten du er 

turist eller deltaker på commando raid. På en 

av casene lå det en veske på et bord, foran 

vesken var det en rekke ting som en flaske 

vann og verktøy. – Men de klarte rett og slett 

ikke å forklare oss hva vi skulle gjøre, forteller 

Fredrik Storflor Moen. Da vi etter hvert åpnet 

vesken var det ”booom.. zero point” å høre fra 

franskmennene. Vesken inneholdt en IED som 

skulle desarmeres. 

En liten croissant 

I tillegg til språkproblemer var mat noe som 

”slet” på sultne nordmenn. - En liten croissant 

til frokost er ikke akkurat noe å klare seg 

lenge på. Men vi overrasket oss selv med å ta 

seieren til tross for loff og syltetøy, sier Storflor 

Moen. – Vi følte selv av vi gjorde det dårlig, 

og var ikke klar over at vi ble ropt opp som 

vinnere. 

De trønderske 016-mannskapene fikk tidligere 

i år en tredje plass på NROFs Commando Raid 

på Hurum og ble derfor invitert til Frankrike 

sammen med to andre lag. Det var totalt over 

50 lag med på dette commandoraidet. Med 

vekt på lag fra Tyskland, Frankrike og Sveits. 

Norge stilte med tre lag. 

Rune Haarstsad 

Rune Haarstsad 

Påmelding militært personell 

Påmeldingsskjema ligger på: 

www.nijmegenmarsjen.info 

Mail: paamelding@nijmegenmarsjen.info 


FEM ÅR MED INNSATS 

FRA VENSTRE: Knut Erling Utvåg, Terje Riise, Ulf Harald Uri, Rayner Vasshaug, Viggo Svanstrøm, Kim Børre Arntsen & Jan-Erik Winther har 

alle vært med I Claymore fra dag en. 

De har vært med siden starten 

Troppssjef Viggo Svanstrøm og lagfører Jan-Erik Winther er to av ni som har vært 

med i HV-16 sin Innsatsstyrke Claymores fra dag en for fem år siden. Troppen teller 

nå 38 soldater og befal. Her deler de sine tanker om dette og hint. 

Viggo Svanstrøm troppsjef, 

tropp 1 Claymore 

Om kontinuitet 

– Jeg, lagførere og soldater, ni personer i alt, 

har alle vært med siden oppstarten for fem år 

siden. Kontinuiteten på lagførersiden har vært 

en bærebjelke og suksessfaktor for at troppen 

har blitt til det den er. Hovedtyngden av troppen 

vår har minst 3 års fartstid. Dette gir oss 

ett godt grunnlag og motiverte soldater som 

alle gjør en kjempejobb! 

Om familie og kjepphester 

– Vi legger til rette så godt vi kan for at jobben 

folkene våre gjør i HV skal gå minst mulig ut 

over familielivet og daglig arbeid hos den 

enkelte. Vi rir ikke kjepphester, for å si det slik, 

når det gjelder permsøknader. Vi stiller krav til 

oppmøte, men er samtidig runde i kantene. 

Hadde vi ikke vært det ville vi mistet mye folk. 

Vi har egentlig lagt mye vekt på at alle skal 

trives, bli sett, hørt og tatt på alvor. Dette ligger 

i i bunnen. Vi er voksne folk, har en ganske 

flat struktur, men alle vet hvem som er sjef på 

de forskjellige nivåene. 

Om rekruttering 

– Vi har den senere til sett at tilveksten har 

flatet ut, og at noen etter hvert kvier seg for 

å tegne nye kontrakter. Frafall i vår tropp har 

underveis i hovedsak skyldtes at det blir for 

mange samlinger over hele uker. Her er etter 

min erfaring løsningen flere kortere samlinger 

og god planlegging. Dette kombinert 

med årlig større øvelse hvor hele styrken kan 

samtrenes. 

All øvrig fagutdanning bør trekkes ut og 

utføres som kortere kurs. Det bør kanskje 

lages kursbanker i distriktene med henblikk 

på samarbeide over distriktsgrensene rettet 

inn mot innsatsstyrkene – dette bør gi flere 

og bedre fagkurs. 

– Kortere samlinger gir bedre oppmøte, bedre 

treningsutbytte og mer igjen for hver investert 

krone. Og ikke minst bedre rekruttering! 

Om progresjon 

– Alle har sine sterke og svake sider. Vi prøver 

å finne det folk er gode på, og så bruker vi 

de kunnskapene for alt det er verdt. Mange 

har vært med og påvirket hvordan troppen 

skal være slik at vi får en følelse av at 

vi drar lasset sammen. Jeg føler vi har hatt 

en god progresjon fra vi startet, ikke minst 

med mange lærerike, gode og interessante 

øvelser. Samtidig som vi har stor frihet som 

troppssjefer innenfor direktivene som gjelder, 

så har distriktet og styrkesjef gitt oss høyre og 

venstre begrensning å arbeide innenfor, og 

dermed gitt oss gode rammebetingelser å 

jobbe under. 

Om øvelser og oppdrag 

– Vi har vært med på flere typer øvelser i 

tillegg til våre egne, interne. EODEX i Tromsø, 

to Cold Response-øvelser, samtrening med 

Nederlansk marineinfanteribataljon og flere 

skarpe vakt- og sikringsoppdrag. 

– Alt har vært med på å heve kvaliteten 

på troppen og Claymore som helhet. 

Tilbakemeldinger både fra egne og andre 

lands styrker har vært positive. De er overrasket 

over kvaliteten vi holder. Skarpe oppdrag 

og tosidige øvelser er både lærerikt og motiverende. 

Slikt håper jeg det blir mer av i årene 

som kommer. Troppen vår har og har hatt 

soldater med tjeneste fra Libanon, Somalia, 

Balkan og Afghanistan. Deres kunnskaper 

og erfaringer er nyttig i forhold til troppens 

utvikling. Mottoet vårt er ”Sammen er vi best!”. 

PAPPA: Jan-Erik Winther er I pappapermisjon, og tok med datteren Maia for å se litt på hva troppen han er med i drev med under Øvelse 

Barfrost I Harstad. 

Jan-Erik Winther 

Om trivsel 

– Jeg er nå 35 år gammel, jobber som kanonlagfører, 

skal være i Heimevernet i hvert fall til 

jeg er 44, og jeg stortrives! Da jeg kom inn i 

HV for første gang i 1996, ville jeg ha meg en 

befalsutdannelse. Dette blant annet fordi jeg 

ville gi litt når jeg først var inne. Da jeg etter 

noen år ble presentert for innsatsstyrkekonseptet 

var jeg ikke i tvil. Dette ville jeg være 

med på! Det har svart til forventningene og 

mer til. 

– Vi har et veldig bra miljø hos oss, ja i hele 

I-styrken. Alle bidrar på hver sin måte. I troppen 

vår går sjefen 

og lagførerne foran 

som gode eksempler, 

samtidig som 

troppssjefen er opptatt 

av balansen mellom 

å stille krav til 

folkene sine, og at vi 

skal trives og ha det 

gøy. Samtidig som 

vi skal være seriøse. 

Dette fungerer veldig 

bra, synes jeg. 

Om antall treårskontrakter 

Halvor Tollefsen til Venstre & Bjørn Nilsen til 

Høyre. 

– For meg er det både en jobb og en hobby 

å være med i innsatsstyrken. Bland dette 

sammen med en dugelig porsjon forsvarsvilje, 

tilliten vi lagførerne blir til del og ansvaret vi 

blir pålagt, spennende og gode opplevelser 

og troppens iboende evne til å skape trivsel, 

så borger det for at treårskontraktene kan bli 

mange. 

Om utdanning i HV 

– Jeg har vært på flere typer kurs. Grunnkurs 

lederskap, Lagførerkurs, Troppssjefkurs 1 og 

2-kurs og sanitetskurs (kanonlagførerkurs 

Andre kurs). Kvaliteten på disse kursene 

og den påfølgende kompetansen jeg og 

de andre lagførerne får gjennom HV-utdannelsen, 

har vært med 

på å bygge opp under 

tilliten vi har blitt vist 

fra nivåene over oss. 

Heimevernsskolen på 

Dombås er flinke. Den 

kompetansen de viderebringer 

til oss i HV er 

særdeles bra, og er med 

på å løfte kvaliteten på 

alt vi gjør 

Om trening og øving 

– Lagførerne hos oss har blitt prioritert på 

kursing de årene jeg har vært med. Veldig 

godt hjulpet av kommandoen og distriktet. Vi 

står selv for mye av eget lags utdannelse og 

trening. Jeg trener mitt kanonlag, men jeg blir 

også trent av andre hvor jeg fungerer sammen 

med folkene mine. Vi er på mange måter 

selvhjulpne. Troppssjef Viggo Svanstrøm 

sjekker ut status på de respektive lagene 

sine sammen med oss, og koordinerer med 

ledelsen i Claymore hva vi skal trene på. Dette 

synes jeg fungerer aldeles utmerket. 

Om å opplyse arbeidsgivere 

– Den utdannelsen og treningen vi får og har 

fått gjennom HV, synes jeg noen på sentralt 

hold burde informere våre arbeidsgivere om. 

De vi jobber for i det sivile har mye igjen for 

den militære tjenesten vi bedriver opptil 30 

dager, kanskje mer, i året. Vi trener på ting vi 

har bruk for sivilt, og blir bedre kjent med oss 

selv. Tenk på ”Respekt, Ansvar, Mot”. Bare der 

er det mye å hente som menneske og medarbeider 

i det sivile. Dette synes jeg det burde 

vært opplyst bedre om. Det vil også være 

med på å gjøre det lettere å få fri fra vårt sivile 

arbeid til nødvendig øving og trening. 

28 HV-bladet // Desember 2010 Desember // HV-bladet 29 

Rolf K. Ytterstad 

Rolf K. Ytterstad

GREBE: Det er viktig med samarbeid visst du skal være med i innsatsstyrken 

Derby jakter de beste 

Innsatsstyrke Derby gjennomførte i høst et av årets opptak. Nye mannskaper ble 

håndplukket og gitt en introduksjon til treningsformene som venter dem i tjenesten. 

Et intensivt opptak ventet de håpefulle. 

Derby har gjennom flere år testet ulike modeller 

for opptak. Basert på evalueringer tror 

man at man nå har funnet den riktige formen. 

Noen av kandidatene har allerede tjenestegjort 

i styrken på prøve i noemn måneder, 

mens andre nettopp har meldt sin interesse 

for Heimevernets innsatsstyrker. Alle må 

uansett bestå opptaket for å bli fullverdige 

medlemmer i Derby. 

Setter høyere krav 

Sjef for Derby, major Knut Skrede, mener 

innsatsstyrkene nå er inne i en viktig fase i 

rekrutteringsarbeidet. 

- Hovedmålsetningen er å finne de beste kandidatene. 

Etter en oppbyggingsperiode der 

innsatsstyrkene har jobbet mye med å få fylt 

opp tropper og lag, er vi nå i en situasjon hvor 

vi kan selektere grundigere og sette enda 

høyere krav til kandidatene, forteller han. 

Individuell evaluering 

Utenfor kommandoplassen er det travelt. 

Kandidatene er merket med nummer, inndelt 

i lag og har fått en varslingsordre – de skal på 

oppklaringspatrulje! 

- Hensikten er å gi kandidatene faglig 

opplæring samtidig som man får mulighet 

til å evaluere den enkelte i ulike situasjoner, 

fortsetter Skrede. 

Lagførere forsøker å organisere sine nye lag, 

mens enkeltmenn jobber med utstyr. Tiden er 

knapp, og målet er langt unna. Her må alle stå 

på og bidra for at laget skal komme i mål. 

God styring 

I kommandoplassen koordineres aktivitetene 

med stor nennsomhet. Lt Eivind Bakke er 

nestkommanderende for opptaket og gir 

ordre til følgebefal og sikkerhetspersonell. 

- Vi forsøker å utnytte ressursene slik at opptaket 

blir kostnadseffektivt. Da må vi som deltar 

ha flere roller og hjelpe hverandre. Det blir 

travle dager, men vi har med oss en dyktig og 

motivert gjeng som er håndplukket til rollene, 

forteller Bakke som legger til at de også får 

mye igjen for strevet i form av ledererfaring. 

Følgebefal 

Følgebefalet er blant de viktigste brikkene i 

evalueringen. Med vaktsomt øye observerer 

de kandidatene og evaluerer deres innsats 

underveies. Evnen til å håndtere stress, nye 

oppgaver og fysisk slit er viktige egenskaper 

de ser etter i kandidatene. 

Sersjant Hannevig-Larsen er følgebefal for lag 

3 og hevder å få et godt utbytte av opptaket. 

- Dette er en god tjeneste for oss. Vi får 

erfaring både som veileder og instruktør og i 

tillegg blir vi godt kjent med de nye soldatene 

våre, sier han. 

30 nye soldater 

Da opptaket er avsluttet har enkelte måttet 

kaste inn håndkleet, men 30 nye soldater kan 

klistre avdelingsmerket til Derby på uniformen. 

- Med den treningstiden vi får tildelt er vi 

avhengige av å knytte til oss folk med solid 

erfaring fra for eksempel internasjonale operasjoner 

slik at vi ikke må starte utdanningen 

på helt grunnleggende nivå. I denne sammenhengen 

ser dette opptaket meget godt 

ut og vi har tatt opp mange dyktige soldater 

Derby skal få stor glede av i tiden som kommer, 

avslutter Derby-sjef Skrede. 

Lt Andreas Kallhovd 

Henrik Holmberg 

SALUTT: Fra en tidligere salutt – Fenrik Tverli og Løytnant Riise-Hanssen avfyrer 3. kanon den 17. mai 2010 

Derby’s artilleri avfyrer historisk salutt 

Derby består av mer enn bare grønn tjeneste – det hender også at soldatene tar av 

seg den grønne uniformen og ifører seg paradeantrekk. Derby har de siste årene hatt 

ansvaret for HV-02’s oppgaver innen saluttering fra Akershus Festning. 

Salutt – en hilsen og æresbevisning 

Salutt for statsoverhoder, høytidsdager og 

besøkende marinefartøyer har lange tradisjoner. 

Salutt betyr hilsen eller æresbevisning på 

latin, og skikken oppstod som en del av seilskutetiden. 

Skip hilste hverandre og havner 

de besøkte ved å avfyre et antall kanonskudd 

uten kule, og lot de tomme kanonene stå 

synlige ute av kanonportene. Festningen eller 

det møtende skipet fikk dermed bekreftet at 

den andre part hadde fredelige hensikter, og 

svarte på samme måte. 

Skikken ble videreført til en rekke andre 

anledninger, som kongelige fødselsdager, 

kroningsseremonier, begravelser og skifte av 

kommandant på en festning. 

Det har eksistert en mengde regler og 

tradisjoner rundt salutt, og feilaktig eller 

manglende salutt for høyere rang eller større 

båt kunne bli oppfattet som dødelige fornærmelser. 

Christian IV er en av de som innførte 

regler på området, og enkelte av bestemmelsene 

hans må ha gått på bekostning av både 

kruttlager og nattesøvn: 

Ved ankomst eller avreise av en kongelig person 

til eller fra en marineflåte skulle det skytes 

27 skudd – fra alle fartøyer! 

Hver gang Kongen hevet glasset under et 

taffel skulle det avfyres 3 skudd. Christian var 

en ivrig begersvinger… 

I dag er Akershus Festning en av de saluttpliktige 

festningene i Norge, og det skytes 

salutt på alle de offisielle merkedagene samt 

ved statsbesøk og flåteanløp. Det innebærer 

at Derbys saluttlag utfører mellom 10 og 15 

salutter i året. Det skytes normalt 21 skudd 

med 5 sekunders mellomrom, og skytset som 

brukes er 3 tyske bakladekanoner bestilt til 

forsvar mot svenskene i 1905. Til en standard 

salutt benyttes et mannskap på 8 – to mann 

på hver av 3 kanoner, samt saluttkommandør 

og skuddteller. I tillegg støtter MP Oslo med 

sikkerhetsvakter. 

Derbys saluttlag består av 20 mann fra Innsatstropp 

4, og samarbeider tett med Kommandantskapet 

på Akershus i forbindelse med 

saluttjenesten. 

Statsbesøk 1. juni 

2010 – en historisk 

salutt 

Statsbesøket til 

Dronning Beatrice av 

Nederland i juni gav 

Derby’s mannskaper 

en ekstra utfordring. 

Dronning Beatrice 

ankom Oslo i et marinefartøy, 

og ble møtt 

av Kronprins Haakon 

på honnørbryggen. 

Saluttreglementet 

ble fulgt, og Akershus 

Festning hilste både Dronning Beatrice, 

Nederland, det nederlandske fartøyet og 

Kronprinsen med hver sin salutt. 

Til sammen avfyrte Akershus 4 x 21 skudd, 

mens det nederlandske fartøyet svarte med 2 

x 21 for Norge og Akershus. Dette er et historisk 

antall skudd, det har ikke blitt avfyrt en så 

omfattende salutt på den tiden Kommandantskapets 

nåværende arkiver dekker. 

1890: – Akershus salutterer for Keiser Wilhelms 

statsbesøk, og en rekke marinefartøy 

svarer 

Utfordringene gikk ikke bare på mengden 

ammunisjon med tilhørende kruttrøyk, men 

også på timing og presisjon. Saluttlaget måtte 

ta i bruk utkikksposter fra Kommandantskapet 

og samband for å telle skudd fra det 

nederlandske skipet, og holde greie på hvor 

Dronning Beatrice og Kronprinsen befant seg. 

Saluttjenesten er et flott avbrekk fra felttjenesten 

i Derby, sier Sjt Hansen, skytter på 

2. kanon ved statsbesøket. Som utdannet 

artillerist er jo dette 

tilbake til røttene, og 

en stor ære å få være 

med på. 

Dagens salutt var vanskelig, 

men drillen sitter. 

Vi fikk også betalt 

for timene med puss 

og vedlikehold, ingen 

av kanonene hadde 

feilfunksjoneringer. 

Det blir nok en liten 

Lt Andreas Kallhovd 

samling etter endt 

tjeneste i dag, med 

en skål for Kongen og 

artilleriet! 

Salutten ble grundig dokumentert av FAKT, 

Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon. 

Både Derby’s mannskaper og Kommandantskapet 

konstaterte at det siste årets oppusning 

av batteriet har gitt resultater, både i 

form av stil og funksjon. 


Modernisering av Heimevernets nettenester 

Forsvarets.no og Heimevernets ekstranett skal bidra til at Heimevernet kan kommunisera 

meir direke med sine målgrupper. 

2011 vert starten på ein ny tid i Heimevenets 

kommunikasjonsarbeid. Lansering av 

forsvarets nye nettsider (forsvaret.no) og 

Heimevernets ekstranett vil bety tettare 

integrasjon med resten av Forsvaret når det 

gjelder kommunikasjon til offentlegheit og eit 

heilt adskilt nett for å halda kontakt med våre 

eigne styrkar. 

Kva er forsvaret.no og Heimevernets 

ekstranett 

Forsvaret.no er forsvarets nye nettsider og skal 

erstatta dagens mil.no. Målsetjinga med forsvaret.no 

er å få til god kommunikasjon med 

viktige målgrupper. Dei primære målgruppa 

er definert til å vera rekruttering (utdanning 

og karriere), vernepliktige, familie og veteraner. 

I tillegg skal det vera ein omfattande 

seksjon for fakta om Forsvaret. Informasjonsoffiserane 

i distrikta vil få nye rollar når det 

gjelder publisering på forsvaret.no. 

I tillegg til sider med informasjon som er 

opne for allmennheita skal det finnast lukka 

sider for bestemte brukargrupper, deriblant 

Heimevernets personell. For at Heimevernet 

skal kunne kommunisera med heile organisasjonen 

vart det derfor meldt inn eit ekstra 

behov og Heimevernets ekstranett vart 

løysinga. Ekstranettet vil fungera som eit lukka 

intranett på internett, og skal gje informasjon 

til alle autentiserte og autoriserte brukara i 

løysinga, i tillegg til diskusjonsforum og andre 

applikasjonar. 

Min-ID 

I fyrste omgang vil Heimevernets ekstranett 

verta ei open løysing, men etterkvart 

vil Heimevernets ekstranett få MinID som 

pålogginsklient. Årsaka er at man må vera 

heilt sikker på kven brukaren er, og at denne 

er kjent av Forsvaret. Fordelene med ein slik 

løysning er at man i større grad kan halda 

all informasjon intern og målgrupperetta 

ettersom eksterne ikkje vil kunne få tilgang 

på innhaldet. Alt innhald på ekstranettet skal 

vera ugradert. 

Fram til Heimevernets ekstranett vert lansert 

vil mil.no fungera som før. Forventa lansering 

av Heimevernets ekstranett er fyrste kvartal 

2011. Det er Heimevernsstabens presse- og 

informasjonsavdelingen, i samråd med 

avdelingene, som skal lede utviklingen av HVs 

ekstranett. 

Nye roller i HVs ekstranett 

Til Heimevernets ekstranett vil ein hovudansvarleg 

i kvart distrikt, innsatsstyrkane og kvar 

G/N-1 ha publiseringsrettigheitar til spesifikke 

sider, særleg kurssida for eige distrikt slik at 

desse er oppdaterte til einkvar tid. 

Områdesjefar, eller personar utpekt av desse, 

bør også gjes rettigheiter på eige områdeside 

slik at informasjonsdistribusjon forenklast 

internt i områda. OPL/K PIO bør gjes tilgang til 

eige distrikts sider. 

Geir Bøe 

Skjermdump 

Bjørn Wests Krav Maga 

og Nærkampseminar 

Noen blåmerker og småkutt må enn regne med når nærkampgruppen 

Innsats igjen barker sammen i et hardtslående Krav Maga seminar. 


Innledning 

Å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner 

er enhver heimevernsoldats 

hovedoppgave. Soldaten skal kunne støtte i 

fred, krise og krig og kunne operere over hele 

spekteret. For å komme seg trygt og helskinnet 

gjennom et krevende oppdrag kan nærkamp, 

og metoder for å bringe en motstander 

under kontroll, være viktig. Innsatsstyrke Bjørn 

West med sersjant Jens Christian Andersen i 

spissen har satt fokus på dette. 

Dette er andre gang Bjørn West gjennomfører 

et Krav Maga-kurs. Sist var det over 20 deltagere. 

Denne gangen var det antallet nesten 

doblet. Dette sier noe om hvor populær gruppen 

har blitt. 

”Her gis det ingen poeng for stil” 

Krav Maga består av flere enkle teknikker 

som bygger på instinktive reaksjoner ovenfor 

truende situasjoner. Naturlige bevegelser og 

logiske forsvarsteknikker skal få utøveren opp 

på et høyt nivå på relativt kort tid. Teknikkene 

kan brukes ved slag og spark mot kroppen, 

men også når trusselen er slagvåpen, kniv, 

pistol eller håndgranater. Alle teknikkene 

bygger på det samme, og har bare minimale 

forskjeller. 

Forskjellene på militær nærkamp og sivil 

nærkamp er avslutningen på teknikkene. I sivil 

sammenheng dreier det seg først og fremst 

om å stoppe trusselen for så å komme seg 

raskt unna, mens i en militær sammenheng 

kan ønsket være overgivelse eller å få motstanderen 

satt ut av spill . 

- Det som skiller militær nærkamp fra kampsort 

er at her er det blodig alvor. 

Vi har teknikere, og vi har krigere, forteller 

Rune Lind. 

Engasjert 

Nærkampgruppen Innsats ble stiftet av 

Sersjant Jens Christian Andersen i slutten av 

2008. Han er til daglig instruktør i nærkamp 

og er hovedinstruktør TIM (trening i maktanvendelse) 

og nærkampinstruktør nivå 2. Han 

har også tre svarte belter i diverse kampsporter. 

I Bjørn West har han ansvar for etterforskningslaget, 

er skyteinstruktør og har ansvar 

for det fysiske samt det som omhandler 

militærpolitiet. 

Gruppen har faste treningsøkter hver onsdag, 

og det har vært et stadig voksende oppmøte 

som per dags dato ligger på 12 – 15 deltakere. 

Treningsøktene er godt planlagte, og 

ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Planer 

blir satt opp for hvert semester med en nøye 

oppsatt gjennomføringsplan. 

I tillegg var også denne gangen Rune Lind, 

leder for det norske Krav Maga, med. Han 

har den høyeste graden i Norge, Expert 3, 

og han har også militær- og politi-instruktør 

utdannelse. Nytt denne gang var at nå kom 

også Bård Trones og Lee Harris fra Bergen 

Kickboxingklubb. Så her var det ingen mangel 

på erfaring og kompetanse. 

Bare gjør det! 

- Et av suksesskriteriene for en god soldat er 

at han er i god form, behersker nærkamp, er 

selvsikker og kan alle aspektene i forhold til 

sin oppgave, sier Gaute Gunnarskog. 

Nærkampkurset har vært viktig for Major 

Gaute Gunnarskog, sjef innsatsstyrke Bjørn 

West. Han har vært med å støtte nærkampgruppen 

på alle tenkelige måter. Både med 

utstyr for å få gjennomført treningen, og med 

å backe opp soldatene. Som sjef viser han 

tydelig at han bryr seg om hver enkelt soldat, 

og ønsker å gjøre det han kan for å skape en 

ny arena for kameratskap. 

- Dette er utrolig verdigfullt både for mannskapet 

og innsatsstyrken generelt, mener 

Gaute Gunnarskog. 

- Det er viktig å starte i det små, og bygge det 

sakte men sikkert opp. Om noen ildsjeler tar 

et tak og får det til å fungere vil flere ønske 

å være en del av fellesskapet. For å realisere 

en styrke som dette er det helt nødvendig 

med en målrettet ledelse samt ildsjeler. Slik 

karakteriserte Gaute Gunnarskog metoden 

for å bygge opp et lag som Innsats. Og han 

oppfordrer alle til å stille på treningene. Her 

er det målrettet trening på et høyt nivå som 

gir effekt. 

Positivt for gruppen, soldatene osv Det 

finnes mange gode grunner til å være med i 

nærkampgruppen. For det første er treningen 

med på å utvikle gode egenskaper 

hos soldatene. Nærkamp er veldig bra for 

utholdenheten. 

- Det å svette litt sammen er god teambuilding, 

noe som er viktig når en senere skal stå 

ved siden av hverandre i en krigssituasjon, 

mener Gunnarskog. - Disse elementene 

sammen vil også gi deg et bedre sivilt liv. 

Store deler av kunnskapen kan trekkes ut til 

det sivile og være verdigfullt der. 

Det jobbes også veldig mye med å skape 

trygghet og mestringfølelse slik at soldatene 

føler seg trygge på å brukt makt om det 

skulle være nødvendig. Evnen og ikke minst 

viljen til å forsvare seg når enn må, samt 

ferdighetene til å kunne gjøre det er utrolig 

viktig, sier Major Gunnarskog 

”Hostage Rescue” 

Kurset startet med trening forbeholdt instruktører 

og erfarne viderekomne. Lørdagen 

gikk med til generell Krav Maga-teknikker der 

Rune Lind var instruktør. Mange av øvelsene 

rettet seg mot kveldens høydepunkt - praktisk 

trening i kjøretøy i fart - eller ”Hostage 

rescue” i buss. 

Det ble brukt mange øvelser i treningen. 

Blant de mest populære var defleksjonsøvelsen 

som populært ble kalt Zombie-mode. Her 

fikk deltakerne kjenne på stresset og kaoset 

som kan prege en situasjon samt prøve seg 

litt på den psykiske biten av nærkamp. 

Litt utpå kvelden var det klart for kveldens 

høydepunkt. Bussen var klar og mannskapet 

giret. Varmt, kaotisk og brutalt var blant 

inntrykkene etter endt økt. Med en buss i fart, 

trangt mellom radene og stor intensitet blir 

det raskt vanskeligere å utføre de teknikkene 

som er øvd inn. Her fikk soldatene virkelig 

prøvd seg i en simulert reel situasjon. Evnen 

til å holde hodet kaldt og å stole på de 

innlærte teknikkene ble her virkelig satt på 

prøve. 

Søndag kom Bård Trones og Lee Harris og 

underviste i slagteknikker, sparketeknikker, 

kombinasjoner, sparring og teknisk trening. 

En stor suksess 

Nærkampgruppen er unik i Heimevernsammenheng. 

Den er realisert gjennom sivil 

kompetanse og 15 års erfaring. Det er blitt 

opparbeidet et lokalt samarbeid med sjøforsvaret, 

og det er for øyeblikket veldig mange 

baller i lufta. 

Soldatene var fornøyde etter en hard men 

lærerik helg og det var ikke tvil om at det 

var stemning for videreføring av denne type 

trening. 

Anders Nuntun 

Anders Nuntun 


Agder og Rogaland 

heimevernsdistrikt 08 

Ledig stilling som områdesjef 

– Sirdal heimevernsområde 

Det er ledig stilling som områdesjef for HV-08222, Sirdal heimevernsområde, 

for tilsetting snarest. 

Stillingen som områdesjef er et åremål for inntil 5 år, med mulighet for forlengelse. Stillingen 

er en bistilling som søker må håndtere i tillegg til eventuelt annet arbeid. Det er derfor en 

forutsetning at søker har tilstrekkelig ledig tid til å ivareta stillingens gjøremål og oppgaver. 

Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal innen alle forsvarsgrenene, samt 

HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også 

søke. 

SKJERMBILDER: Bilder fra E-læringskurset 

En milepæl for Forsvaret 

OSLO: 8. oktober ble den nye modellen av «Grunnkurs lederskap» lansert i Heimevernsstaben. 

For Forsvaret sin del er dette det første offisielle kurset som går på 

internett. 

Kurset vil bestå av to deler, del I som er en 

E-læringsmodul og del II som er praktisk gjennomføring. 

Til sammen vil dette i fremtiden 

utgjøre det nye grunnkurs lederskap. Hovedfokus 

på kurset er lederskap, pedagogikk og 

instruksjonslære. 

Med på lanseringen var Generalinspektøren 

for Heimevernet (GIHV), generalmajor Kristin 

Lund, og hun tror vi vil se flere kurs av denne 

typen fremover. 

- Dette er glimrende måte å gjennomføre et 

kurs på. E-læringsmodulen tar ned kostnadene 

og varigheten av kurset, noe som 

forhåpentligvis fører til at flere elever gjennomfører, 

sier Lund. 

Interneffektiviserer 

Kurselevene får kompensasjon til å gjennomføre 

den teoretiske delen av kurset hjemme 

hos seg selv via internett, og vil slippe å 

måtte reise fra jobb og familie for å danne seg 

grunnlaget for den praktiske av kurset. 

GIHV fikk selv en gjennomgang av e- 

læringsmodulen og var meget godt fornøyd 

med det hun fikk se. 

- Det ser veldig lovende ut. Det blir spennende 

å se hvordan responsen og evalueringen 

blir. Dette er en god måte å interneffektivisere 

vår kursportefølje, sier Lund. 

GIHV avslutter med å rett en stor takk til alle 

de som har bidratt i dette prosjektet. 

Grunnkurs lederskap er ett av de første 

kursene elevene møter på når de tar befalsutdannelse 

i Heimevernet. 

Oppdrag på løses 

I E-læringsmodulen vil elevene bekle ulike 

lagførerstillinger i Landheimevernet og 

Sjøheimevernet. Gjennom fire forskjellige 

scenarier som oppstår under løsning av et 

oppdrag, vil eleven få utfordringer knyttet 

til eget lag innenfor områdene lederskap og 

utdanning. 

E-læringsmodulen er utviklet av Mintra AS 

i samarbeid med ADL-kontoret/Forsvarets 

høyskole, Forsvarets logistikkorganisjasjon og 

Heimevernets skoleog kompetansesenter 

ved prosjektansvarlig major Tor Arne Nyøygard. 

Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 

vil være først ute med gjennomføring av 

grunnkurs lederskap etter ny modell. Elevene 

på dette kurset skal individuelt på egen PC 

gjennomføre E-læringsmodulen i tidsrommet 

8-22 oktober, og samlet gjennomføre 

den praktiske delen på Heistadmoen 23-29 

oktober. 

Kurset vil gi Heimevernet en mulighet til en 

helhetlig inngangsportal til læring rundt lederskap 

og instruksjonslære for nye lagførere. 

Geir Bøe 

Geir Bøe 

Det frivillige Skyttervesen (DFS) har 150.000 aktive skyttere fordelt 

på 870 skytterlag. Organisasjonen ble opprettet av Stortinget 

i 1893, og er i dag Forsvarets største sivile støtteorganisasjon. 

Skytterkontoret er organisasjonens sekretariat og har kontorlokaler 

i Lørenvangen 19 i Oslo. Les mer om DFS på www.dfs.no. 

Stillingen som 

GENERALSEKRETÆR 

for Det frivillige Skyttervesen (DFS) og sjef for Skytterkontoret 

i Oslo blir ledig med ønsket tiltredelse medio 2011. Dette 

fordi vår nåværende generalsekretær går av med pensjon. 

Tidspunkt for tiltredelse kan til en viss grad avtales. 

Generalsekretæren er den daglige leder av Skytterkontoret 

med 15 ansatte og har ansvar for de kontor- og 

administrasjonsoppgaver som ved instruks er pålagt 

stillingen. Stillingen er tillagt sekretærfunksjonen for Norges 

Skytterstyre med rapporteringsplikt til styret og Skyttertinget. 

Vi søker etter en person som har innsikt i Det frivillige 

Skyttervesens organisasjon og arbeid. Videre bør søkeren ha 

interesse for forsvarssak og ha god kjennskap til Forsvaret. 

Høyere utdannelse er en fordel, men også søkere med annen 

relevant utdannelse, lederegenskaper og erfaring fra DFS eller 

annet organisasjonsarbeid er aktuelle. Søkeren bør beherske 

engelsk, skriftlig og muntlig. 

Lønn etter avtale. 

Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse og trekkes 

med 2 % av bruttolønn. 

Det vil bli krevet politiattest av den som tilsettes. 

Søknaden stiles til Norges Skytterstyre og sendes 

President Olav K. Vaaje, Vormvik, 4985 Vegårshei, innen 

1.februar 2011. 

Forespørsel vedr. stillingen rettes til generalsekretær Kurt 

Arne Berglund, Skytterkontoret, tlf. 23 17 21 06, m 91356412. 

Avdelingen kan tildeles oppdrag ifm objektsikring av viktig infrastruktur i nærområdet. 

Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting. 

Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. 

Områdesjef er tillagt grad som kaptein/Rittmester/kapteinløytnant. 

Stillingen avlønnes med 7 % av lønnstrinn 45 i Statens A-lønnstabell, for tiden kr. 2.131,-. 

Lønnen er skattepliktig. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-trinn i forhold til størrelsen 

på området. I tillegg til lønn gis det et skattefritt administrasjonstillegg på for tiden kr 1600.- 

pr mnd. Dette skal dekke bruk av telefon, kontor og korrespondanse, møtevirksomhet og 

forvaltning av avdelingens lager innenfor nærmere bestemte rammer. 

I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ. 

Skriftlig søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester sendes til: 

Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 

Postmottak 

2617 LILLEHAMMER 

innen 1. desember 2010 

Ved spørsmål om stillingen kan søkeren ta kontakt med 

personellseksjonen/HV-08, tlf 5134 3911/90537102 

Agder og Rogaland 

heimevernsdistrikt 08 

Ledig stilling som områdesjef 

– Agder og Rogaland stabsområde 

FORSVARET 

Det er ledig stilling som områdesjef for HV-08001, Agder og Rogaland stabsområde, for tilsetting 

snarest. 

Stillingen som områdesjef er et åremål for inntil 5 år, med mulighet for forlengelse. Stillingen er 

en bistilling som søker må håndtere i tillegg til eventuelt annet arbeid. Det er derfor en forutsetning 

at søker har tilstrekkelig ledig tid til å ivareta stillingens gjøremål og oppgaver. 

Stillingen kan søkes av yrkes-, vernepliktig-, utskrevet befal innen alle forsvarsgrenene, samt 

HV-befal. Personell som har gått av på avgangsstimulerende tiltak (AST) fra Forsvaret kan også 

søke. Avdelingen kan tildeles oppdrag ifm logistikkstøtte og understøttelse til andre avdelinger 

i Agder og Rogaland. 

Søkeren må være sikkerhetsklarert for Hemmelig eller kunne klareres før tilsetting. 

Det er gjensidig prøvetid ved tilsetting i stillingen på 6 måneder. 

Områdesjef er tillagt grad som kaptein/Rittmester/kapteinløytnant. 

Stillingen avlønnes med 9 % av lønnstrinn 45 i Statens A-lønnstabell, for tiden kr. 2.739,-. Lønnen 

er skattepliktig. Fast ansatte i Forsvaret avlønnes med B-trinn i forhold til størrelsen på området. 

I tillegg til lønn gis det et skattefritt administrasjonstillegg på for tiden kr 1600.- pr mnd. 

Dette skal dekke bruk av telefon, kontor og korrespondanse, møtevirksomhet og forvaltning av 

avdelingens lager innenfor nærmere bestemte rammer. 

I tillegg lønnes tjeneste utover dette etter gjeldene regulativ. 

Skriftlig søknad med CV og nødvendige kopier av vitnemål og attester sendes til: 

Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08 

Postmottak 

2617 LILLEHAMMER 

innen 1. desember 2010 

Ved spørsmål om stillingen kan søkeren ta kontakt med 

personellseksjonen/HV-08, tlf 5134 3911/90537102 

FORSVARET 


SIVIL STØTTE: Klar til aksjon, og ikke bare klar til strid. Dette fikk man blant annet se i vår. Da deltok mannskaper fra nettopp denne 

avdelingen, under leteaksjonen i Jamtfjell etter den tragiske skredulykken der. 

Klar til strid - men også til sivil støtte 

Det ble en ”eksamen” med skikkelig smell i for Sør-Hålogaland utrykningsområde, 

som hadde sin trening i november. I vår deltok mannskaper fra nettopp denne 

avdelingen, under leteaksjonen i Jamtfjell etter den tragiske skredulykken der. 

KANON: Her drønner ett av drøye 40 kanonskudd under denne ukas HV-trening på Drevja. 

En kald novembermorgen var det nemlig 

klart for trening på ildoverfall som avslutning 

på den feltmessige delen av øvelsen. Puljevis 

var store deler av de rundt 160 soldatene 

involvert og det ble skutt både mye og med 

alt, fra AG-3 geværer til RFK-kanonener. Det 

er ingen tvil om at utrykningsområdene er 

sjefens knyttneve. 

Satses på 

To gjennomføringer på hver pulje med god 

tid til evaluering mellom, vitner både om et 

pedagogisk opplegg, men også om en øvelse 

som ikke gikk på sparebluss. 

– For det første er skyting en motiverende 

og viktig aktivitet for våre styrker, men det er 

i tillegg avgjørende at vi trener med kvalitet 

når vi først trener. De fleste her har ikke vært 

inne siden 2007, påpeker områdesjef, kaptein 

Tore Dahl, som tror årets øvelse har gitt 

mannskapene et tydelig signal om at de er en 

styrke det satses på. 

på enkeltmannsnivå innen f.eks kart og kompass 

og ikke minst sanitet, men vi har også 

jobbet på lagsnivå med taktisk forflyting og 

oppklaring, for å nevne noe. Dahl var for øvrig 

meget tilfreds over egne styrker etter endt 

øvelse. – Vi har nådd de målene vi satte oss 

før øvelsen. Mannskapene har vist en veldig 

positiv innstilling gjennom hele uka, og hevet 

nivået på de områdene vi ønsker 

Imponerte distriktssjefen 

En annen som tydelig gledet seg over 

mannskapenes ferdigheter var distriktssjefen, 

oberstløytnant Jan Erik Fransson. Han inspiserte 

øvelsen på tirsdag og tok seg god tid til å 

følge med på det som foregikk. 

– Det er alltid hyggelig å være tilstede på 

slike øvelser som dette, men jeg må si meg 

imponert over både gløden og prestasjonene 

til soldatene her. Det er tydelig å se at man 

har gjort gode forberedelser i område 102, 

fastlo Fransson som allerede dagen etter var 

på plass i Bodø for å bivåne en øvelse der 

Korporal Espen Leirvik 

Korporal Espen Leirvik 

KNYTTNEVE: Det er ingen tvil om at utrykningsområdene er sjefens knyttneve. 

Deltok i leteaksjonen på Jamtfjell 

De kommende årene håper han dessuten på 

noe hyppigere treninger. Etter innsatsstyrken 

Heron er det nemlig disse soldatene som må 

trå til ved behov, over hele Nordland fylke. At 

behovet er høyst reelt fikk man blant annet 

se i vår. Da deltok mannskaper fra nettopp 

denne avdelingen, under leteaksjonen i 

Jamtfjell etter den tragiske skredulykken der. 

Derfor poengterer Dahl at det ikke er bare 

skyting det trenes på. – Neida, gjennom uka 

har vi også drevet oppfrisking av ferdigheter 

Treffsikker: Jan Ove Herring var en av flere som imponerte distriktssjefen med sine skyteferdigheter. 


Mediaoppmerksomhet 

Heimevernets 016ávdeling har fått mye mediaoppmerksomhet i det siste. Avviklingen av styrkeproduksjonen 

samt ny struktur for de nedlagte troppene har stått i høysetet. Her har vi sett gjennom 

de viktigste sakene. 

Trenger ikke «spesialsoldatene» 

Vi kan ikke bruke forsvarets ressurser på oppgaver 

som ikke finnes. Derfor blir de fem HV 

016-troppene nedlagt. Oppgavene de skulle 

utføre eksisterer ikke lenger. Derfor blir de 

fem troppene nedlagt, fastslår general Harald 

Sunde til Dagbladet. 03.12.10 

HV 016 

- andre oppdrag og nytt navn! 

- Generalinspektøren for Heimevernet, 

generalmajor Kristin Lund, er opptatt av å videreføre 

kompetansen i de tidligere 016-troppene, 

samtidig som personellet ivaretas på 

en best mulig måte. GIHV har derfor besluttet 

at det tidligere 016-personellet organiseres 

med utgangspunkt i de lag og tropper 016-elementet 

tidligere var oppsatt som. 

Dette innebærer at distriktene skal overføre 

tropper til allerede eksisterende strukturelementer 

eller etablere nye strukturelementer 

ved behov. 

HV 016s tillitsvalgte Thomas Lund Nielsen sier 

i følge Aftenposten at de er fornøyd dersom 

det er korrekt at avdelingen kun endrer navn, 

mister militær livvakt og eskorte, og for øvrig 

fortsetter som før. Befalets fellesorganisasjon 

01.12.10 

– Full tillitskrise i Heimevernet 

– Tillitskrise 

Han mener det er full tillitskrise mellom HV- 

soldatene på den ene side og forsvarssjef 

Harald Sunde og Generalinspektøren for 

Heimevernet på den andre. 

– Det har ikke vært noe tegn til dialog i det 

hele tatt. Nå håper vi de tar til fornuft og 

prater skikkelig med oss, sier Lund Nielsen. 

Dagsavisen 26.11.10 

Må forklare seg om Heimevernet 

I dag så må forsvarsminister Grete Faremo 

forklare seg i Stortinget om forsvarssjefens 

sine hastebeslutning om å legge ned 

elitestyrken HV-016 i Heimevernet. Forslaget 

om nedleggelse ble avslørt i NRK tidligere i 

høst - og kom som lyn fra klar himmel på soldatene. 

Men til tross for høylytte protester, ble 

vedtaket gjort i forrige uke. NRK P2 - Politisk 

kvarter, 26. nov 2010 

Vurderer rettssak 

Hege Holm 

Etter at det ble kjent at Forsvaret vil legge 

ned Heimevernets spesialgruppe, HV016, har 

reaksjonene ikke latt vente på seg. Soldatene 

i spesialgruppen varsler nå at de kan komme 

til å gå til søksmål mot sin arbeidsgiver. NRK 

P2 - Dagsnytt 18, 24. nov 2010 

Sunde: - HV016 har overlevd ved en forglemmelse 

Forsvarssjef Harald Sunde avvikler Heimevernets 

eliteavdeling 016 som har sier har 

overlevd ved en forglemmelse. Elitegruppen, 

som ble opprettet i 1987, er forlengst utgått 

på dato fastslår Sunde. 

Avdelingen ble omtalt som nedleggingstruet 

allerede 26. september. Siden da har debatten 

bølget om avdelingens relevans. Den diskusjonen 

vil Sunde nå parkere. 

Nedleggelsen vil frigjøre 20 millioner kroner, 

noe Heimevernet kan bruke til å trene 7000 

vanlige HV-soldater i året. NRK P1 - Dagsnytt, 

17. nov 2010 

Reineklassen 

Olav Tryggvason - Mobilt klasserom til sjøs 

I første omgang ble fartøyet stasjonert ved 

havneanlegget til Haakonsvern i Bergen der 

FLO vil ha ansvaret for å installere militær 

kommando, kontroll og informasjonssystemer 

om bord. Heimevernet skal lease to fartøy 

i Reine-klassen. Disse vil være med å styrke 

Heimevernets operative kapasitet i kystsonen, 

og gi Heimevernet ytterligere muligheter til å 

integrere de ulike delene av strukturen i felles 

oppdragsløsning. – En ikke så rent liten bonus 

er den operative kapasiteten disse fartøyene 

utgjør, sammen med våre mindre og hurtige 

flerbruksfartøyet, sier sjefen for SHV-kommandoen, 

kommandørkaptein Rune Furevik. 

Maritime magasinet 02.12.10 

Flytting av HV-stab 

Strid om å flytte HV-ledelsen 

Regjeringen Stoltenberg får flertall i Stortinget 

for å flytte HV-staben fra Oslo til Terningmoen 

i Elverum, men Frp går imot. 

HAMAR: Det går fram av innstillingen fra 

utenriks- og forsvarskomiteen om forsvarsbudsjettet 

for 2011. Også Høyre framfører i 

merknaden sin skepsis til å flytte HV-staben, 

men partiet konkluderer ikke med et nei, slik 

Fremskrittspartiet gjør. De andre partiene i 

komiteen støtter forslaget fra regjeringen. 

Stortingsrepresentant Trygve Magnus Slagsvold 

Vedum (Sp), som sitter i komiteen, betegner 

overfor HA Frps holdning som uklok. 

- Det er nemlig viktig og riktig for Forsvaret 

at HV-staben kommer nær de operative 

enhetene. Østerdal garnison med Terningmoen 

og Rena leir er nemlig Forsvarets tyngdepunkt 

i Sør-Norge, sier Slagsvold Vedum. 

At HV-staben flyttes til Elverum, betyr 40-50 

nye arbeidsplasser for byen. Målet er at flyttingen 

skal gjøres unna i løpet av 2011. 

Stortingsrepresentant Per Roar Bredvold (Frp) 

sier partiets hans av to hovedgrunner er imot 

å flytte HV-staben fra Oslo til Elverum. Den 

ene er at partiet er skeptisk til hvordan dette 

slår ut for Heimevernet og Forsvaret. Den 

andre grunnen er at flyttingen kommer til å 

koste en god del. Frp synes ikke regjeringen 

har gjort godt nok rede for hvor de pengene 

skal tas fra. 

- Vi er redd at HV må betale kostnadene for 

å flytte over det vanlige budsjettet sitt. Da 

fører det til at enda færre HV-soldater får øve, 

og det er vi imot. Kuttene i øvelser og andre 

deler av virksomheten til HV er for store som 

de er, framholder Bredvold. Hamar Arbeiderblad, 

30. nov 2010 

Frykter de må betale for tvungen 

flytting 

HV frykter de må hente over 50 millioner kroner 

av eget budsjett når sentralstaben flyttes 

ut av Oslo. Summen tilsvarer øvelse for av en 

tredjedel av landets HV-soldater. 

Anders Nuntun 


Landsrådet for Heimevernet består av representanter fra: 

Det frivillige Skyttervesen 

Landsorganisasjonen i Norge 

Norges Bondelag 

Norges Fiskarlag 

Norges Idrettsforbund 

Norges Lotteforbund 

Norges Røde Kors 

Norsk Folkehjelp 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Norsk Studentunion 

Næringslivets Hovedorganisasjon 

Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon 

Landsrådet for Norske Barne- og Ungdomsorganisasjoner 

Landsrådet kritisk til budsjett 

Landsrådet for Heimevernet gjennomførte sitt siste møte for året 9-10 november. 

Sentralt i diskusjonene var den økonomiske situasjonen og øving i Heimevernet. 

TILLITSVALGTE PÅ TRYKK! 

Christian Grahl-Madsen er medlem av Landsrådet for Heimevernet sitt Arbeidsutvalg. Han er den øverste 

tillitsvalgte for landets pliktige og frivillige befal og mannskaper i Heimevernet. 

Christian Grahl-Madsen er vernepliktig Heimevernssoldat i Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. 

christian@advokat.bergen.no 

JUL I KAKEBU 

Forhåpentligvis 

er det ingen av 

Heimevernets medlemmer 

som tilbringer 

julen i militære arrestfasiliteter. 

Jeg har tidligere 

tatt til uttrykk for at GIHV, 

som ansvarlig for anvendelsen 

av disiplinærsystemet 

i Heimevernet, burde gi nasjonale 

retningslinjer for hvordan regelverket 

skal anvendes overfor Heimevernets 

mannskaper. Det er nå klart at GIHV ikke vil 

gi slike retningslinjer. Dette gir oss som er 

tillitsvalgte en plikt til å følge nøye med i saker 

om refselse – og særlig i de tilfeller hvor arrest 

blir besluttet som refselsesmiddel. Områdeutvalget 

skal uttale seg til skyldspørsmålet i alle 

saker om refselse. Dersom slik uttalelse ikke 

innhentes og følger saken, så kan refselsen 

være ugyldig. 

Jeg har bedt GIHV om å redegjøre for hvilken 

kontrollrutine som er etablert for å påse at 

Områdeutvalgets uttalelse følger refselsessaken, 

og eventuelt om å omgjøre refselser som 

ikke kan dokumenteres å være i samsvar med 

regelverket. Det er et krav om likebehandling 

av like tilfeller i vår rettsstat. 

Jeg har bedt GIHV om å redegjøre for 

hvordan utmåling av refselser praktiseres 

nasjonalt, for derved å kunne se om kravet 

til likebehandling er oppfylt i Heimevernet. 

Områdesjefenes tid er begrenset. Refselser av 

personell, særlig de som ikke møter, er en tidkrevende 

oppgave. Selv om øvingsaktiviteten 

er lav, så er det grunn til å tro at det er et visst 

underforbruk av refselser. Det å ikke refse kan 

også være et brudd på likhetsprinsippet. Rett 

nok vil utøvelse av disiplinærmyndighet også 

styres av opportunitetsprinsippet. 

Jeg har bedt GIHV om å få en oversikt over 

antallet ulovlige uteblivelser, sammenholdt 

med antallet refselser for brudd på fremmøteplikten. 

LEDER: Landrådets leder Gerd Kristiansen. 

Landsrådet som helhet var fornød med at 

Regjerningen har som mål å øke øvingsaktiviteten 

i 2011, men det ble uttrykt bekymring 

over at denne økningen ikke er fullfinansiert i 

budsjettet. 

- Vi ser med skepsis på om det er realistisk at 

målet om 38 % trening i 2011 vil kunne bli 

gjennomført. Ubalansen mellom Stortingets 

målsettinger og finansiering virker for stor til 

at det er mulig å oppnå målet for økt trening 

uten å gjennomføre tiltak som har langsiktige 

negative konsekvenser for Heimevernet, sier 

leder for Landsrådet, Gerd Kristiansen. 

Når det gjelder budsjettet i sin helhet 

mener Kristiansen at det ikke er tilstrekkelig 

økonomiske muskler for å oppfylle målene 

i kvalitetsreformen. Heimevernet har vist 

omstillingsevne. Med reduksjon fra 83000 til 

45000, gjennomføring av kvalitets- og kulturreformen, 

reduksjon av antall distrikter og 

reduksjon av antall årsverk. 

- Det er mange faktorer som bidrar til 

Landsrådets bekymring om at Heimevernets 

operative evne er svekket de siste årene, og 

som Landsrådet mener svekkes ytterligere 

gjennom budsjettet for 2011, sier Kristiansen. 

Kritisk til sparetiltak 

Det har siden 2009 vært begrenset trening 

av heimevernsområdene, og ved utgangen 

av 2010 har 50 % av områdene ikke trent på 

3 år. For Innsatsstyrken er planen at 75 % av 

troppene fylles opp. Samtidig signaliseres det 

at HV-016 skal nedlegges. 

- Soldatene i HV-016 er Heimevernets best 

trente og mest operative. En fjerning av HV- 

016 vil også svekke Heimevernets evne til å 

være en del av styrkebrønnen til internasjonale 

operasjoner. Landsrådet for Heimevernet 

opplever at prosessen med nedleggelsen 

av HV-016 har vært uprofesjonell og ikke 

ivaretatt berørt personell. Dette er svært beklagelig 

siden mye av den høye kvaliteten er 

et resultat av høyt motivert personell med et 

sterkt engasjement og vilje til ekstra innsats. 

Landsrådet mener det er viktig å videreføre 

den beste kompetansen ved at personellet 

fra HV-016 videreføres i Heimevernet, sier 

lederen. 

Landsrådet er også kritiske til innsparing på 

oppkledning av nye soldater. De mener det 

kan bli enda mer utfordrende å få til dette i 

årene som kommer hvis dette blir utsatt nå. I 

tillegg stiller de spørsmål ved nedskjæringen i 

antall seilingsdøgn for Reineklassen. 

- Reineklassen gir økt operativ evne i kystsonen, 

men har allerede fått signaler om å seile 

færre døgn. Det påløper omfattende faste 

kostnader tilknyttet fartøyene uavhengig om 

de seiler eller ikke. Vi er bekymret for at den 

operative evnen i kystsonen ikke etableres i 

henhold til St.prp. 48, og at kostnadene likevel 

vil ta store deler av budsjettet, sier Kristiansen. 

Dyrt å flytte HVST 

20. oktober sendte Landsrådet en henvendelse 

til Departementet med spørsmål om 

å få innsyn i utredningsdokumentene rundt 

flyttingen av Heimevernsstaben til Terningmoen. 

Den har de foreløpig ikke fått svar 

på. Nå er de bekymret for at flyttingen vil 

medføre kostnader som det ikke er tatt høyde 

for i budsjettforslaget for 2011. 

- Landsrådet er alvorlig bekymret for at dette 

vil påvirke øvingsaktiviteten i 2011. Derfor 

forutsetter vi at en eventuell flytting av 

Heimevernsstaben finansieres med ekstraordinære 

midler, sier Kristiansen. 

Det var mange saker oppe til diskusjon i løpet 

av møtet, og nevnes bør også Landsrådets 

kommentarer til forslaget om en halvering av 

antall HV-distrikter – en fanesak for Landsrådet 

som alltid har kjempet mot en reduksjon. 

- Landsrådet frykter at en halvering av distriktene 

vil bidra til å begrense HVs lokale fotavtrykk 

og forankring, og gi et kontrollspenn 

for distrikt som like godt kan gi økte kostnader 

som besparelser, konstaterer landrådets 

leder, Gerd Kristiansen. 

HØYT SKATTET 

Kompensasjonstillegget - som utbetales til 

menige og korporaler som ikke får lønn fra sin 

arbeidsgiver under trening – er skattepliktig. 

Kompensasjonstillegget er på kr. 295,- per 

dag og kommer i tillegg til tjenestetillegg, 

barne- og ektefelletillegg. Skatteplikten er 

naturlig nok, all den tid tillegget er ment å 

erstatte / kompensere for bortfall av en ellers 

skattepliktig inntekt. Heimevernet opplyser at 

barne- og ektefelletillegg er skattefrie. Disse 

016 

Nedleggelsen av 016 avdelingene har gitt 

Forsvaret og Heimevernet verdifull erfaringslærdom. 

Saken har blitt stor - ikke så mye 

på grunn av sakens kjerne – som på grunn av 

måten saken har blitt håndtert på. Det er vel 

liten tvil om at Forsvarssjefen har stor frihet 

til selv å velge hvordan han løser de oppdrag 

som er gitt ham av politiske myndigheter. Argumentet 

om at innretningen av Forsvaret på 

troppsnivå ikke er politisk – har stor tyngde. 

Forsvarssjefen må kunne trekke ut enkeltoppdrag 

fra Heimevernets oppdragsportefølje. 

GIHVs ansvar for Heimevernet blir imidlertid 

satt på prøve, når det er Forsvarssjefen – og 

ikke GIHV – som treffer beslutningen om 

nedleggelse av avdelinger innenfor Heimevernet. 

Dette gjelder enda mer når begrunnelsen 

fra Forsvarssjefen – om enn kryssklippet 

– er at avdelingene er uten kontroll og 

finner på sine egne oppdrag. 

Denne saken har også vist at Forsvaret må 

tilleggene er trekkfrie, men det er ikke nødvendigvis 

det samme som at de er skattefrie. 

Utfordringene står i kø i denne saken. Et 

alternativ som vurderes er å øke kompensasjonstillegget 

slik at nettoutbyttet for den 

enkelte soldat ikke påvirkes. Det er den enkle 

løsningen. Realiteten er at Heimevernet har 

unnlatt å innrapportere og trekke skatt av 

inntekter som er skattepliktige i en årrekke. 

endre sitt syn på mennesker. Det er forskjell 

på å avvikle et håndvåpen eller et kjøretøy og 

å avvikle en avdeling bestående av engasjerte 

mennesker. Behovet for en forhandlingsløsning 

som ivaretok personellet kom sent, 

kanskje for sent, og under press. Jeg er ikke i 

tvil om at personellet i 016 avdelingene, ved 

sine tillitsvalgte, hadde vært positive, kreative 

og løsningsorienterte dersom det hadde vært 

invitert til åpne drøftinger etter at oppdraget 

ble kallet tilbake – men før nedleggelsen av 

avdelingene ble besluttet. 

Denne saken har gitt Heimevernet betydelig 

oppmerksomhet. Ikke all oppmerksomheten 

har vært positiv, men det er liten tvil 

om at Heimevernet har dyp støtte hos våre 

politikere og i de brede lag av folket. Forsvarsminister 

Grete Faremo har i debattinnlegg i 

Bergens Tidende og Aftenposten slått fast at 

Områdestrukturen er grunnfjellet i Heimevernet. 

Dette er riktig og en viktig anerkjennelse 

Soldatene har ikke mottatt lønns- og trekkoppgave 

og har derfor ikke medtatt inntekten i 

sin selvangivelse. Det er viktig at denne saken 

løses mellom Heimevernet og Skattedirektoratet 

og at soldatene holdes skadesløse. 

av Landsrådets budskap gjennom mange år. 

Kritikken mot talsmenn for 016 har vært 

urimelig. Forsvarsministerens debattinnlegg 

i Bergens Tidende hadde overskriften Hva 

vil du Hovland Mange i Forsvaret har vært 

bestyrtet over at en Fenrik kunne tale Forsvarssjefen 

imot. Heimevernet består av fenriker, 

forfattere og en rekke andre individuelle mennesker 

med ulik erfaringsbakgrunn. Dersom 

menneskene i Heimevernet behandles dårlig 

så kommer responsen fra de unike menneskene 

og ikke som et underdanig bifall 

fra en kommandostruktur. Heimevernets 

styrke er nettopp innsatsvilje, lokal forankring, 

kunnskap og evne til å trø til når det blir 

krevet. 


MIL VM: Medaljevinnerne Vebjørn Berg, Ole-Kristian Bryhn, Odd Arne Brekne og Pål Hembre. De to siste avsluttet mesterskapet med hver 

sin individuell gull 

To gull i militært VM 

Tirsdag 30. nov startet militært VM i skyting i Rio de Janeiro. Norge stilte en tropp 

på 11 soldater, fem damer og seks på herresiden. 

Konkurransen gikk over fem dager og våre 

soldater stilte lag på rifle og pistol. En godt 

fornøyd leder for militærlandslaget i skyting, 

flaggkommandør Ketil Olsen, stabssjef i Heimevernsstaben, 

kunne konstatere strålende 

skyting av de norske og to gullmedaljer. 

Det 45. militære VM i skyting ble avsluttet i Rio 

de Janeiro lørdag 4. desember med to norske 

gullmedaljer; HV-fenrik Pål Hembre tok gull 

i individuell hurtigskyting med pistol på 25 

m og HV-sersjant Odd Arne Brekne tok gull i 

individuell hurtigskyting med rifle på 300 m. 

Etter de foregående dagene, med ”stang ut” 

på flere av øvelsene, og hvor vi ble satt utenfor 

medaljeseremonien i fire øvelser med ett 

poengs margin, var det stor jubel i den norske 

leiren når det endelig løsnet. 

- Vi er særdeles godt fornøyd med den fantastiske 

innsatsen, sier leder for militærlandslaget 

i skyting, flaggkommandør Ketil Olsen. 

Bronse i lagkonkurransen 

Etter strålende innsats av gutta ble det bronsemedalje 

i lagkonkurransen, rifle. Glimrende 

skyting, men litt bak Østerrike som vant med 

Sveits på andreplass. 

For rifledamene ble det en 5. plass sammenlagt, 

noe som er et meget hederlig resultat i 

VM. Her ble det gull til Tyskland, sølv til Kina 

og bronse til Polen. 

- Været i dag på stadion i Rio de Janeiro er 32 

grader med en luftfuktighet på opp mot 100 

%. Det er noe uvant for norske skyttere, men 

etter tre dager med tilvenning er skytterne 

glade for at det hele er i gang, fortalte kommandør 

Ketil Olsen på telefon fra Brasil. 

For rifledamene individuelt ble det gode 

plasseringer, men ingen medalje. Her ble det 

gull til Sverige, sølv til Tyskland og bronse til 

Estland. Estland hadde for øvrig kun med en 

deltager, så dette var innertier. 

I herreklassen skjøt de norske gutta, og 

spesielt, HV-sersjant Odd-Arne Brekne glimrende. 

Brekne klarte 582 poeng og tredjeplass 

– ett poeng foran lagkamerat Ole Kristian 

Bryn på fjerde. 

Stian Støvland 

Lørdagen var det også avslutning av mesterskapet 

med medaljeutdeling i sommeruniform, 

minst 100 % luftfuktighet og 30 grader 

ute, og sikkert 40 grader inne i gymsalen 

på marinebasen i Rio. Litt småkluss med de 

elektroniske flaggene og verdens korteste 

nasjonalsanger la ingen demper på gleden. 

Da leder for riflegutta og daglig leder av militærlandslaget, 

major Vidar Lindstad-Fossmo 

ble spurt om forventningene før avreise, 

snakket han om 3-4 medaljer. Totalt sett tok 

Norge med seg 5 medaljer. 

MIL VM: Hele den norske delegasjonen 


BERGENSER: Hjemme er major Geir Skogeng sambandsmann i Bjørn West, nå 

er han mentor for sjefen for Afgahn nationalArmy Signal School 

UTFORDRENDE: Skolestaben og mentorteamet utenfor skolen. Det er mange utfordringer rundt en nystartet organisasjon i en fremmed 

kultur. 

Skulder ved skulder 

Major Geir Skogeng er Senior advisor og mentor for sjefen for Afghan national 

Army Signal School. Sammen skal de lære opp afghanske sambandsmenn. Hjemme 

i Norge er Skogeng sambandsmann i Innsatsstyrke Bjørn West i HV09 i Bergen 

Dette er et nytt bidrag for Norge, og er i tråd 

med utviklingen der man ønsker å gjøre 

de afghanske sikkerhetstyrkene i stand til å 

ta ansvar for sikkerheten i Afghanistan på 

egenhånd. 

Tett på som mentor 

Skogeng er mentor for Sjefen for Signal 

School, Oberst Lotfullah. - Arbeidsdagene 

er svært varierte og dagene går fort, det er 

viktig å ha et godt forhold med den man 

mentorerer, forteller major Skogeng. 

– Det blir ofte noen kopper te på Obersten 

sitt kontor. Det er startet en rekke bransje 

skoler for de forskjellige kapasitetene i den 

Afghanske hæren. Infanteri, Artilleri, Ingeniør, 

MP og flere er under oppstart. 

tører har akkurat startet forberedelsene til det 

første kurset for Sambandsoffiserer som vil 

starte i januar. 

Erfaringer fra HV 

Hjemme i Norge er Skogeng S-6 i Innsatsstyrke 

Bjørn West i HV09 i 

Bergen. Erfaringen fra 

HV og flere kontingenter 

som sambandsoffiser 

i Afghanistan kommer 

godt med når små og 

store utfordringer må 

løses på sparket. Det 

er mange utfordringer rundt en nystartet organisasjon 

i en fremmed kultur. Det er ikke alt 

Shohna ba Shohna 

Skulder ved skulder 

(Dette er mottoet for Nato Training 

Mission, og det brukes av alle skolene) 

som er like planmessig her nede, smiler major 

skogeng. – Hvor mange klasserom har vi i 

dag Eller,” Sir, 28 new students just arrived”, - 

f.. De skulle ikke vært her før om 3 uker. 

Flernasjonal 

innsats 

Mentorteamet til ANA 

Signal School består 

av to finske og to norske 

offiserer. I tillegg 

er det 35 soldater og 

befal fra US Navy som 

jobber som instruktører og bemanner sju mobile 

undervisningsteam. I januar 2011 øker 

det norske bidraget til fem mentorer. 

Å arbeide i et internasjonalt miljø er både 

spennende og krevende. På Skogeng sitt 

kontor jobber det offiserer fra 12 land. 

– Alle nasjoner har sin egen måte å tilnærme 

seg problemer på, men sammen blir det ofte 

gode løsninger, forteller den norske mentoren, 

og legger til, - arbeidsspråket blant 

mentorene er engelsk. og selv om de mest 

vanlige ordene på Dari begynner å feste seg 

er afghanske tolker helt nødvendig. 

Rune Haarstad 

Åpnet med stil 

ANA Signal School åpnet høytidelig 6.november. 

Snorklippingen ble utført av sjefen for 

Signal School Col Lotfullah, Brigader Patersen, 

Sjef Combined Training Advisory Group 

General Karim, Sjef ANA Training Centre og 

General Karem (Sjef Generalstaben MOD) 

På Afghansk vis var det deretter en lang og 

stilfull seremoni, med sang, bønn og taler. 

Etter åpningsseremonien var det forfriskninger 

og det beste afghanske kokekunst kunne 

frembringe. 

Grunnleggende samband 

De første 200 elevene er nå på plass 

PÅ SKOLEBENKEN: Ivrig sambandselev fra de afghanske regjeringsstyrkene. Det er utdanning 

av disse soldatene som i fremtiden vil gjøre de i stand til å ta ansvar for sikkerheten i 

eget land. 

og er godt i gang med et 8 ukers langt 

grunnleggende sambandskurs. Leksjonene 

er skrevet, og oversatt til Dari. 12 erfarne 

Afghanske Sambandsoffiserer instruerer 

sambandssoldatene med støtte av mentorer. 

En ny gruppe Afghanske sambandsinstruk- 

ÅPNING MED STIL: Oberst Lotfullah Signal School, Brigader Patersen CTAG-A, Brigader General Karim ANATC og General Karem Sjef 

Generalstaben MOD under åpningen av Afghan national Army Signal School. 


Utdanningsprogram i HV 

tilbakeblikk 

25 

Nr. 1 og Nr. 9 - 1985 

50 

Nr. 10 og nr.11 - 1960 

Vi ønsker våre lesere en riktig god jul 

For dårlig feltmessig disiplin 

Kaptein Teien i HV 023 kunne 

etter repetisjonsøvelsen på 

Sessvollmoen konkludere med 

at disiplinen generelt er for dårlig. 

Det var under de krevende oppgavene 

i de innlagte konkurransene 

han kunne konkludere med 

dette. - Det var til tider deprimerende 

å se hvor lite engasjerte 

mange av soldatene var under 

konkurransen. De fleste hadde 

jeg inntrukk av var på «søndagstur» 

i det fri. Dette var dommen 

Teien hadde ved ferdig øvelse. 

Åtte danske HV soldater var også 

med å fulgte øvelsen, å de var 

enige i at opptredenen var slett 

i forhold til lignende øvelser i 

Danmark. 

Nå kommer jentene i HV!I 

Høsten 1985 ved Østfold Heimevernsdistrikt 

01 på Ravneberget 

fikk for første gang kvinnelig deltagelse 

på et lagførerkurs. Torni 

Johansen fra Fredrikstad møtte 

opp med bein i nesa og viste tæl 

og utholdenhet. Torni var ikke 

nybegynner, hun hadde vært 

frivillig i HV´s ungdomsgruppe 

og gjennomgikk tidligere det året 

rekruttskole som HV arrangerte 

på Nordfjordeid – med kun kvinnelig 

deltagelse. 

Reinsdyr for trekk og kløv 

Major Arne Ekeland kom i sin 

hovedoppgave på stavsskolen 

frem til nytten av rein til militære 

trekkoppgaver. Rein ble for første 

gang brukt i organisert feltinnsats 

i vinterkrigen 1939 - 1940. Senere i 

krigen 1941 - 1944 utvidet finnene 

denne muligheten, dog hele tiden 

avgrenset til området Nord- 

Finnland. Nå var de imidlertid ikke 

lenger alene om tiltaket da både 

russerne pg tyskerne nå også brukte 

rein til felttransporttjenester i de 

artiske strøk. Forsvaret ønsker kun 

øvede dyr da enn ville møtt store 

problemer i det rent opplørings og 

treningsmessige sidene av saken. 

Reinen kan både bære spesiallagde 

sekker, samt dra pulk. Det nødvendige 

utstyr vil da bli forarbeidet av 

samer eller reineiere. 

Moss seiret stort 

Søndag 23. oktober kjempet lag 

fra HV-områdene Miss, Rygge, 

Drøbak og Enebakk ved Noreødegården 

om Helly J. Hansens 

vandrepokal. Hele 8 forskjellige 

feltdisipliner ble det konkurrert 

i. Moss tok en solid seier da de 

var best i både stridsskyting, 

kart og kompass, samband og 

sanitet. Drøbakk tok førsteplass 

i håndgranatkasting og Rygge 

i vaktoppdraget. Godt jobbet 

Moss! 

Skjer det noe i HV-Norge 

Kontakt oss! 

Region 4 

Rolf Kulseng Ytterstad: 99589510 

rytterstad@mil.no 

Uten kurs 

-ingen grad 

Informasjonssjef 

Harald Rist Aamoth: 40028125 

haaamoth@mil.no 

Redaksjonen 

Stian Støvland: 40028135 

redaktor@hvbladet.no 

desken@hvbladet.no 

Region 3 

Rune Haarstad: 95254010 

rhaarstad@mil.no 

HVSKS 

Trond Setså: 99097604 

Region 2 

tsetsa@mil.no 

Tore Ellingsen: 99094646 

tellingsen@mil.no Region 1 

Lars Wroldsen: 48890753 

lawroldsen@mil.no 

For å få informasjon om kurs og seminar se Heimevernets Skoleog 

kompetansesenter sin hjemmeside www.hvsks.no. 

Eventuelt ta direkte kontakt på tlf. 61217500. 

Du kan også ringe kursansvarlig på ditt HV-distrikt. 

www.hvsks.no 


Nytt og nyttig 

Gadgets – Winter Edition! 

Om vinteren må du forberede deg på det meste. HV-bladet ønsker derfor å 

ransake internett for spesielle dingsebomser slik at nettopp DU får en lettere 

tjeneste. 

Razorpit 

Razorpit sliper dine barberblader, og forlenger levetiden med 10 

ganger! 

Razorpit ble utviklet etter en rekke forsøk som skulle undersøke 

hvorfor moderne barberblader blir utslitt på rekordtid. Ved å forstørre 

barberbladene 600 ganger kom man frem til at det ikke nødvendigvis 

er bladet som blir slitt så raskt, men at det i stedet er et tynt belegg av 

hår, hud og såperester som er grunnen. Razorpit ble derfor utviklet til å 

raskt og effektivt fjerne dette belegget og holde barberbladene rene. 

Razorpit koster kr 199 (www.milrab.no) 

Adidas GSG 9.2 

Mer behagelige og lettvekt tjenestesko skal man lete lenge etter! 

Adidas sitt formål var å designe en tjenestesko som skulle oppleves 

som joggesko på beina. Resultatet ble modellen GSG 9.2 som er bygget 

opp som en jobbesko med Traxion såle og AdiPrene dempesystem 

som også leveres i det bedre sjiktet av joggesko fra Adidas. Skoen er 

pakket inn i behandlet vannavstøtende og pustende svart lær og har 

utseende til en klassisk tjenestesko. 

Adidas GSG 9.2 koster kr 1499 (www.milrab.no) 

Brynje Anatarctic jakke 

Brynje er mest kjent for sitt nettingundertøy og ekspedisjonsutstyr. 

Anatarctic er en ny produktserie med allværsjakker. 

Rekona stor dropptaske 

Tar opp til 12 stk 30 skudds 5,56 mm magasiner. Festes med mollesystem, 

eller kan festes igjennom med et belte/bandolær. 

En ring av plastisk kunststoff sørger for at lommen faktisk holder seg 

åpen når du trenger det. Justerbar strikk sørger for å holde magasinene 

nede i lommen. Dropptasken rulles opp når den ikke er i bruk. 

Rekona stor dropptaske koster kr 299 (www.milrab.no) 

Hemmeligheten bak denne jakken er dens konstruksjon. Inn mot 

kroppen er det netting mens skallet består av merino ull som både er 

vann og vindtett. Dette gjør at jakken føles veldig luftig på kroppen 

samtidig som den holder på varmen. Med glidelås kan man enkelt 

regulere varmen. 

Dette er en jakke som man kan bruke mye i hverdagen og den kan 

vaskes i sammen med annet tøy på 40 grader.Tilgjengelig i olivengrønn, 

koksgrå, sort, kaktuas grønn og stahl blå. 

Brynje Anatarctic jakke koster kr 1599 (www.milrab.no) 

50 HV-bladet // Desember 2010

Løsning x-ord 

forrige nummer 

Heimevernsbladet gratulerer 

Navn: 

Adresse: 

Blant mange riktige løsninger på 

x‐ordet ble det plukket ut en vinner: 

Erik Onstad 

Premie på vei i posten. 

HV-bladet gratulerer! 

Poststed: 

Løsningen sendes innen 15 august til: 

Heimevernsbladet, Oslo mil/Myntgata 1, 0015 Oslo (merk: «kryssord») 

PROFILERINGSARTIKLER 

Landsrådet for Heimevernet leverer HV-merket som jakkenål beregnet på sivile klær. Merkene 

leveres også flate eller buede slik at de kan monteres på premier. Det finnes også slipsklemmer og 

mansjettknapper. HV-beltet er et smalt dressbelte i kalveskinn. 

Bestilling 

Send inn bank- eller postgiro på beløpet, og skriv 

bestillingen på giroblanketten! Husk tydelig navn 

og adresse! Ved betaling på giro beregnes ikke 

porto og gebyr. 

Priser 

Jakkenål 

Flate og buede merker 

Slipsklemme 

Mansjettknapper 

Norges Regenter 

50,-/stk. 

50,-/stk. 

80,-/stk. 

150,-/stk. 

120,-/stk. 

Bankgirokonto 9001.06.33612. 

Ring eventuelt tlf. 23 09 81 30 

I dette kryssordet kan du vinne flere 

HV-effekter. Premiene kan avvike fra 

bilde. 

Landsrådet for Heimevernet 

www.landsraadet.no / post.lrhv@mil.no 

Oslo MIL/Akershus, 0015 Oslo 

Tlf: 23 09 81 30 / Mob: 400 28 130

B-blad 

Returadresse: 

Heimvernsbladet 

-ActionCenter 

Postboks 150 

Oppsal 

0619 Oslo 

Flytte 

Meld ny adresse til Folkeregisteret. 

Skal du flytte ut av ditt distrikt 

Husk: Innlevering av våpen og 

ammunisjon før avreise!

Utgave 4 - Heimevernet - Forsvaret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?