Last ned 3/2012 - Kirurgen.no

TEMA
Brystkreft
I dette nummer av Kirurgen er temaet brystkreft. Dette er et fagområde med stor forskningsaktivitet, og
nye publikasjoner innen biologi, diagnostikk og behandling kommer fortløpende. Vi har her valgt ut noe av
det som nå opptar norske brystkirurger mest i deres hverdag.
Turid Aas og Ellen Schlichting
1. Avd. for Bryst- og endokrinkirurgi,
Haukeland Universitetssykehus
2. Seksjon for Bryst- og endokrinkirurgi,
OUS-Ullevål
Rekonstruksjoner ved brystkreftkirurgi
har de siste årene vært framme i media ved
en rekke anledninger. Lange ventelister og
ventetider (opptil 8 år) har medført et sterkt
pasientengasjement. Helsedirektoratet
nedsatte en arbeidsgruppe med mandat
å komme med forslag til løsning på dette.
Gruppen var sammensatt av plastikkirurger,
onkologer og bryst- og endokrinkirurger
og den leverte rapporten i våres. Rapporten
anbefalte bl.a. utvidet bruk av primær
rekonstruksjon med protese som en del av
moderne brystkreftbehandling. I tillegg vil
det bidra til at færre kvinner blir stående i
ventelistekø, til dels for mer omfattende
og ressurskrevende kirurgi (sekundær
rekonstruksjon). Regjeringen bevilget i revidert
statsbudsjett 50 millioner kroner for
å redusere ventetidene på rekonstruksjon.
Det trengs imidlertid større ressurser for
å kunne tilby alle kvinner som ønsker det,
primær rekonstruksjon. Onkoplastisk kirurgi
har gitt nye utfordringer til norske brystkreftkirurger
og medio september i år ble
det første nordiske kurset arrangert i Oslo
med stor oppslutning.
Axillekirurgien ved brystkreft har vært i
endring de siste årtier. Fra at et tradisjonelt
axilletoalett var standardbehandling for alle
brystkreftpasienter, enten det var spredning
til axillen eller ikke, kan nå de aller fleste
Turid Aas er leder av NFBEK og avdelingsleder på
Haukeland.
pasienter klare seg med fjerning av kun en
eller to lymfeknuter, såkalt vaktpostlymfeknutebiopsi.
Hos en del postmenopausale
kvinner som er operert med brystbevarende
operasjon, har det også vist seg
trygt å la være å gjøre axilletoalett selv om
det er spredning til armhulen. Færre enn
en fjerdel av alle brystkreftpasienter vil nå
trenge axilletoalett. Komplikasjonene og
plagene etter axilletoalett er velkjente, så
dette er et stort framskritt som gir mange
kvinner et betydelig bedre funksjonsnivå i
etterkant av brystkreftkirurgien. Samtidig
er det ressursbesparende for sykehus og
samfunn for øvrig ved at operasjonstidene
og rehabiliteringstiden blir kortere.
Biologiske markører som grunnlag for
skreddersydd brystkreftbehandling er også
et tema som opptar norske brystkreftkirurger.
Kan vi klare oss med de tradisjonelle
histopatologiske markørene eller trenger vi
mer avansert genteknologi for å gi pasientene
den beste behandling og redusere risikoen
for residiv? Samtidig som kirurgien blir
mindre omfattende og mer skånsom, har
Ellen Schlichting er seksjonsleder for Bryst- og endokrinkirurgi
ved OUS.
tilleggsbehandlingen, i form av medikamentell
behandling og strålebehandling økt; det
samlede resultatet er at færre får tilbakefall
og flere overlever brystkreftsykdommen.
Fem-års overlevelse ved brystkreft er nå
90% og dette bringer Norge opp i verdenstoppen
innen dette kreftområdet.
Men vi vet at også tilleggsbehandlingen
har sin pris i form av bivirkninger og
komplikasjoner.
Så gode markører for å sikre tilstrekkelig
behandling, men samtidig hindre overbehandling
er noe man stadig jakter på.
Artikkelen om etnisitet og brystkreftoverlevelse
er tankevekkende og gir oss
fakta om noe man kanskje ikke trodde var
aktuelt i vårt land med et offentlig helsevesen.
Likeverdig helsetilbud til alle, uansett
bosted, kjønn, etnisitet og alder er en av
hjørnestenene i norsk helsevesen og det er
viktig at dette ivaretas �
HAR DU PASIENTER MED OPIOIDINDUSERT
OBSTIPASJON?
SE ANNONSE SIDE 175
Kirurgen nr. 3, 2012
155
Tema