Her laster du ned Årsrapport 2010. - Business Region Bergen

brb.no
  • No tags were found...

Her laster du ned Årsrapport 2010. - Business Region Bergen

ererer

verdier


Visjon for Bergensregionen mot 2025:

sammen skaper

vi en DYNAMISK

VEKSTREGION

Bergensregionen er en mangfoldig

region preget av kunnskap,

utviklingsvilje og samhandling.

Regionen er sterk på kunnskap, og har

sterke utdanningsinstitusjoner som har

skapt spennende og sterke forskningsog

næringsmiljø og som har verdensledende

kompetanse på en rekke felt.

Utviklingsvilje er karakteristisk for

regionen. Kulturen er preget av tiltakslyst,

tilpasningsevne og engasjement.

Samhandling er avgjørende for videre

utvikling i regionen. Stimuleres det til

enda bedre samhandling mellom

næringsliv, forsknings- og utviklingsmiljøene

og det offentlige, kan

samarbeidet føre til utvikling av nye

produkter og tjenester for næringslivet.

Hovedmålsettingen for regionen

er at Bergensregionen innen 2025

skal være ledende i Norge på

kunnskapsbasert næringsutvikling

innen de næringer hvor regionen

har spesielle fortrinn.

De prioriterte næringene hvor

regionen har spesielle fortrinn:

Energinæringene

Marine næringer

Maritime næringer

Media og kulturbasert næringsliv

Opplevelse, kultur og reiseliv

Business Region Bergen

Business Region Bergen ble etablert

i oktober 2007 av 11 kommuner

samt Hordaland fylkeskommune og

Regionrådet Nordhordland IKS, som

representerer ni enkeltkommuner.

Business Region Bergen spiller en

viktig rolle i arbeidet med å koordinere

og å ta initiativ til ytterligere å stimulere

til vekst og verdiskaping i regionen.

Strategisk næringsplan for Bergensregionen

2010-2014 er et viktig

redskap for å få dette til. Business

Region Bergen har også fokus på

profilering og markedsføring av

Bergensregionen nasjonalt og internasjonalt

samt å hjelpe gründere med

råd og veiledning, kompetanse og

forretningsutvikling.

Nettverksorganisasjoner

Nettverksorganisasjonene er policyorgan

for kommunene og fylket og har nyttige

ressurser og kompetanse innen sine

spesialfelt. Nettverksorganisasjonene

er sammenfallende med de prioriterte

næringene for regionen, og er også

medlemsorganisasjoner for bedrifter i

den enkelte bransje.

Bergen Media By

Bergen Reiselivslag

Design Region Bergen

Fiskeriforum Vest

HOG Energi

Maritimt Forum Bergensregionen

Utdanning i Bergen

Samarbeid

Business Region Bergen kan spille

en rolle som et nav i regionen som

kjenner ulike miljøer og som kan ta

initiativ til samarbeid. Derfor har vi

utstrakt samhandling med en rekke

aktører. Gjennom Næringsalliansen

som samler alle næringsforeningene

i regionen, samarbeider Business

Region Bergen om en rekke tiltak.

Business Region Bergen og Bergen

Næringsråd har blant annet en ansatt

på deling som har fokus på internasjonalt

arbeid. NHO Hordaland,

Samspelsforum for næringsutvikling

(SNU), Gode Sirklar, Samarbeidsrådet

for Sunnhordland og NCE Subsea er

også eksempler på gode samarbeidspartnere

i regionen.

Business Region Bergens eiere

Bergen kommune

Hordaland fylkeskommune

Askøy kommune

Austevoll kommune

Fjell kommune

Fusa kommune

Os kommune

Samnanger kommune

Stord kommune

Sund kommune

Vaksdal kommune

Øygarden kommune

Regionrådet Nordhordland IKS:

Austrheim kommune

Fedje kommune

Gulen kommune

Lindås kommune

Masfjorden kommune

Meland kommune

Modalen kommune

Osterøy kommune

Radøy kommune

3


Årsrapport Business Region Bergen 2010

2010 preget

av strategi og

regionprofil

Business Region Bergen har lagt bak seg sitt andre

hele driftsår. Både styret og administrasjonen ser

tilbake på 2010 som et år preget av høy aktivitet innen

mål- og strategiutvikling, eierdialog og strategiforankring,

synliggjøring av selskapet og regionen, råd og veiledning

til gründere, næringspolitisk virksomhet og

oppstart av utviklingsprosjekter sammen med nære

samarbeidspartnere.

To viktige prosjekter som var bestilt av våre eiere, ble

levert i 2010: Strategisk næringsplan for Bergensregionen

2010-2014 og utviklingen av en felles regionprofil for hele

Bergensregionen.

Samhandling gjennom Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan for Bergensregionen er et viktig

fundament for det utviklingssamarbeidet vi må bli dyktigere

med i fremtiden. Samhandling er et nøkkelord og forutsetning

for suksess med henblikk på å legge forholdene bedre til

rette for økt verdiskaping i vår del av landet. Det handler om

økt samhandling mellom organisasjoner, kommuner, regioner,

FoU-miljø, bedrifter og institusjoner.

I den vedtatte strategiske næringsplanen er det lagt godt

til rette for at samhandling skal kunne skje innenfor større

og mindre prosjekter. Vi ser at det skjer. Både enkeltkommuner

og flere kommuner i fellesskap etablerer samarbeidsprosjekter

som er forankret i strategisk næringsplan

for regionen. Eksempler på slikt samarbeid finner vi i

Nordhordlands-regionen mellom Austrheim og Lindås

kommuner der disse kommunene har utviklet en felles

strategisk næringsplan. I region vest har kommunene Fjell,

Sund, Øygarden og Askøy startet arbeidet med felles

oppfølging av strategisk næringsplan i regi av Regionrådet

Vest og utviklingsselskapet Gode Sirklar. Bergen kommune

fremmer bystyresak om Handlingsplan for næringsutvikling i

Bergen i juni 2011.

på et bredt samarbeidstiltak som er igangsatt er hvordan

regionen kan jobbe enda bedre sammen internasjonalt.

Her jobber Business Region Bergen, Bergen Næringsråd,

Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Innovasjon

Norge sammen blant annet for å lage gode rutiner for å motta

alle de utenlandske delegasjonene som kommer til regionen.

Et annet eksempel er samarbeidet mellom en rekke

næringslivspartnere, FoU-miljø og virkemiddelapparatet hvor

vi har utarbeidet Senter for maritim og offshore drift og

vedlikehold. Målet er å etablere et senter for økt FoUsatsing

og kompetanseoppbygging i offshore og maritim

næring. Prosjektene er tiltak i Strategisk næringsplan og

gode eksempler på hvordan vi kan jobbe for å sette i

gang prosjekter som er med å utvikle regionen.

Felles profil

Et annet viktig prosjekt er markedsføring av regionen

og våre prioriterte næringer, nasjonalt og internasjonalt.

I 2010 utviklet vi en felles profil for hele Bergensregionen.

Region Bergen-profilen skal være et felleseie og bidra til

identitetsbygging og regiontilhørighet på tvers av kommunegrenser,

næringer og andre miljøer.

Selv om et betydelig utviklingsarbeid er gjennomført,

gjenstår et enda større arbeid knyttet til det å ta fellesmerket

i bruk i den enkelte kommune, organisasjon, bedrift,

universitet, konferanse også videre. Dette arbeidet står vi nå

midt oppe i. Her trenger vi gode hjelpere og ambassadører

som ser viktigheten av å stå sammen og bygge merkevaren

Region Bergen.

Asbjørn Algrøy

administrerende direktør

Tiltakene i Strategisk næringsplan

Business Region Bergen har en viktig koordinerende rolle

for å gjennomføre tiltakene i Strategisk næringsplan. Skal vi

lykkes, er samhandling om tiltakene nødvendig. Ett eksempel

4


Styrets

årsberetning

2010

Børrea

Schau-Larsen

Styret er svært fornøyd med at både

Strategisk næringsplan for Bergensregionen

og ny logo og profilprogram

nå er på plass. Dette er grunnmuren

i det omfattende regionbyggingsprosjektet.

Tar alle merket i bruk og står samlet

om å gjennomføre tiltakene i Strategisk

næringsplan, kan vi sammen være

med å løfte frem regionens næringsliv

og forsknings- og utviklingsmiljø, bli

mer synlige og fremstå som den

mangfoldige regionen vi er. Det er

dette Business Region Bergen skal

arbeide med i årene fremover.

Strategisk næringsplan

11. mai 2010 ble den aller første

Strategisk næringsplan for Bergensregionen

2010-2014 lansert. I løpet

av 2010 er den også vedtatt av eierkommunene

og behandlet i fylkesutvalget

i Hordaland fylkeskommune.

Planen er også tatt til orientering av

styret i Business Region Bergen.

Det betyr at vi har et fantastisk

utgangspunkt for å arbeide sammen

om de målene og strategiene som

ligger i planen.

Denne planen er viktig fordi regionen

nå har et felles grunnlag for næringsutvikling

i 20 kommuner, en felles

ambisjon og et felles verktøy for vekst

og utvikling. Strategisk næringsplan

har i seg mange muligheter for å leve

opp til visjonen: en dynamisk

vekstregion. Kraften i dokumentet

ligger i samhandling og det å stå

sammen om felles visjon og målsettinger

for en hel region.

I 2011 skal Business Region Bergen

arbeide videre med å gjennomføre

tiltakene i Strategisk næringsplan og

med å synliggjøre regionens næringsliv.

Planen innholder 29 tiltak som

Business Region Bergen har et

koordinerende ansvar for. Noen av

tiltakene skal Business Region Bergen

gjennomføre, andre tiltak er andre

ansvarlige for gjennomføringen av.

Region Bergen

Parallelt med presentasjonen av

Strategisk næringsplan lanserte

Business Region Bergen ny logo og

nytt profilprogram, som er et felles

verktøy for hele Bergensregionen.

Det nye visuelle uttrykket skal brukes

nasjonalt og internasjonalt av næringsliv,

forsknings- og utviklingsinstitusjonene

og kommunene i påvirkningsarbeid og

for å profilere, markedsføre og på

annen måte synliggjøre regionen,

næringslivet og de brede utdannings-,

forsknings- og utviklingsmiljøene.

Merket er tatt godt imot og styret er

glad for at stadig flere benytter det

i ulike sammenhenger.

Når grunnmuren nå er på plass,

har vi meget gode forutsetninger

for å ta videre grep om utviklingen

i regionen. Vi står foran store og

spennende oppgaver med å forankre

logo og profileringsverktøy og det

videre arbeidet med å gjennomføre

tiltakene i Strategisk næringsplan.

Derfor har styret prioritert noen

sentrale oppgaver i 2011.

Geir Nordahl-Pedersen

Astrid Johanne Bårdgard

Magnus Stangeland

Håkon Nesheim

Katrine Trovik

Inger-Elisabeth Holberg

5


Årsrapport Business Region Bergen 2010

Virksomhetsplan for Business Region Bergen

Styret har vurdert hvilke av tiltakene i Strategisk

næringsplan som er viktigst for regionen at Business

Region Bergen prioriterer å arbeide videre med i 2011.

Disse tiltakene inngår i virksomhetsplanen for 2011.

Vi mener regionen samlet sett vil nyte godt av at vi i det

videre fokuserer på følgende tre fokusområder:

infrastruktur, kompetanse samt markedsføring og

profilering. I tillegg skal vi videreutvikle vår virksomhet

knyttet til etablererveiledningstjenesten i Etablerersenteret.

Markedsføring og profilering

Å synliggjøre og markedsføre regionen er en sentral

oppgave for Business Region Bergen. Første halvår

2011 er det under planlegging en forankringstur i

hele Bergensregionen for å skape engasjement og

interesse for de tiltakene Business Region Bergen skal

arbeide videre med, og for å gjøre den nye regionprofilen

enda bede kjent. Det vurderes også hvordan vi skal

jobbe videre med merkevarebygging nasjonalt og

internasjonalt.

Internasjonalisering

Bergensregionen har alltid vendt blikket utover. Regionen

har et internasjonalt næringsliv som orienterer seg mot

internasjonale markeder innen en rekke bransjer. Energi,

marin og maritim er globale næringer, og det er i vår del av

landet den vesentlige delen av verdiskapingen skjer innen

disse næringene. Derfor er internasjonal kontakt og å få

på plass gode rutiner for det internasjonale arbeidet helt

nødvendig. Det er satt i gang et arbeid for å se på hvordan

et effektivt mottaksapparat kan etableres i regionen og

utvikle felles strategier for det næringsrettede internasjonale

arbeidet i Bergensregionen.

En sentral del av det internasjonale arbeidet er

delegasjonsreiser. I 2010 sto Business Region Bergen

for en rekke delegasjonsreiser:

Newcastle. I forbindelse med Bergen Filharmoniske

orkesters turné til Newcastle Gateshead i mars la

Business Region Bergen opp til en workshop,

i samarbeid med Maritimt Forum Bergensregionen

og Bergen Reiselivslag hvor også politikere i regionen

deltok. En eventuell ny fergeforbindelse til Newcastle

var et sentralt tema.

EXPO 2010. 100 representanter fra regionen deltok

på delegasjonsreise til EXPO 2010 i Shanghai og

China Summit 2010 sammen med Bergen Næringsråd,

Greater Stavanger og Stavanger Næringsforening.

OTC Houston. 32 delegater var med til Offshore

Technology Conference (OTC), Houston sammen med

HOG Energi og NCE Subsea. Deler av programmet var

samkjørt med Greater Stavanger. Nærmere 50 delegater

har meldt seg på tilsvarende reise i 2011.

ONS Stavanger. 30 utstillere var samlet på Region

Bergen-standen på oljemessen i Stavanger (ONS).

Dette var et samarbeid med HOG Energi. 300 gjester

deltok på Statsraad Lehmkuhl-arrangementet, et

samarbeid med Bergen Næringsråd.

Rio de Janeiro. 22 representanter fra regionen deltok

på delegasjonsreisen til Rio Oil & Gas.

Nøkkeltall

En viktig del av arbeidet med å profilere og bygge

omdømmet til regionen handler om å ha en felles historie

å fortelle, basert på fakta. Business Region Bergen

har utviklet autoritative nøkkeltall basert på anerkjente

og grundig dokumenterte data for de fem prioriterte

næringene: energi, maritim, marin, media og kulturbasert

næringsliv samt opplevelse, kultur og reiseliv.

Tallene er utgangspunktet for en felles presentasjon av

næringslivet i Bergensregionen. Denne PowerPointpresentasjonen

er publisert på nettsidene til Business

Region Bergen på bokmål, nynorsk og engelsk og

distribuert bredt i regionen. Nye tall med utgangspunkt

i bedriftenes årsresultat for 2009, ferdigstilles i løpet av

våren 2011. Da vil alle presentasjonene oppdateres.

Næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser

Business Region Bergen har gjennomført en analyse

som viser at det vil være et behov for 10-15 000 dekar

nye næringsarealer i de neste 20 årene. Analysen gir et

bilde av situasjonen i regionen, og er et godt utgangspunkt

for det nødvendige arbeidet med å legge til rette for

nye næringsarealer. Styret har derfor gitt sin tilslutning

til at det opprettes en arbeidsgruppe med representanter

fra Fylkesmannen, fylkeskommunen, kommunene,

veimyndigheter og næringslivet. Arbeidsgruppen skal

utvikle felles overordnede strategier for utvikling av nye

næringsarealer i regionen. Arbeidsgruppen skal ha sitt

første møte våren 2011.

Kompetansesenter drift og vedlikehold

Kompetansesenter for drift og vedlikehold i Bergensregionen

er et forprosjekt for å kartlegge interessen

for å utvikle et slikt senter i regionen. Forprosjektet er

et samarbeid mellom Innovasjon Norge, NCE Subsea,

HOG Energi og Maritimt Forum Bergensregionen.

Forprosjektrapporten ble ferdigstilt i ultimo 2010.

bakgrunn av denne rapporten utarbeides det en skisse

til forretningsplan for et mulig Senter for maritim og

offshore drift og vedlikehold, i regi av NCE Subsea.

6


Samarbeid mellom kulturinstitusjonene i regionen

Styret mener det er viktig å utvikle kulturinstitusjonene

i Bergen og har derfor vedtatt å inngå et treårig prosjektsamarbeid

med Kultur Vest, som omfatter de fleste kulturinstitusjonene

i byen, for å utvikle en plan for utbygging

av infrastruktur i form av ny bygningsmasse.

Marin klynge

Bergensregionen har et omfattende marint miljø innen

pelagisk fiske og oppdrett. Regionen har også ledende

forsknings- og utviklingsmiljø og forvaltningsmiljø innen marin

sektor. Sammen med Fiskeriforum Vest og Hordaland fylkeskommune

er det nå tatt et initiativ for å se på hvordan klyngen

kan konsolideres og bli en synligere og tydeligere klynge.

Lyttepost i Oslo

I løpet av 2011 skal styret vurdere om det er grunnlag for å

etablere en ”lyttepost” for regionen i Oslo. Erfaringer fra

andre regioner i Europa viser at det trolig gir positive virkninger

å legge en klar regional strategi for lytting og myndighetspåvirkning.

Enkelte andre norske regioner har vurdert

det samme, mens andre regioner har valgt andre løsninger.

Grow 2010

Entreprenørskaps- og innovasjonskonferansen Grow ble

arrangert for fjerde gang i 2010. Vel 300 deltakere var til

stede på denne møteplassen mellom næringsliv, forsknings-

og utviklingsmiljøene og det offentlige. Tilbakemeldingene

fra deltakerne var meget gode. Grow 2011 ble gjennomført

i mars 2011, også i år med vel 300 deltakere.

Etablerersenteret i 2010

Etablerersenteret har en viktig funksjon i Business Region

Bergen, med et allsidig tilbud til dem som ønsker å starte

en ny virksomhet i regionen. 157 gründere har deltatt på

følgende kurs i regi av Etablerersenteret: Etablererkurs i

forretningsplanlegging over tre samlinger. Fem Etablererkurs

(todagers kurs, innføring i forretningsplan) og fem kurs i

økonomiforståelse (Økonomiillustrator) på Stord, Nordhordland

og Bergen, samt kurset Effektiv og motiverende

målsetting.

Etablerersenteret deltok aktivt på Grow 2010.

På oppdrag for Innovasjon Norge har senteret vært

mentorer for to gründere i vekstfase og vært team-coach

for en gründergruppe.

Kommunikasjonsarbeid har vært viktig i 2010.

Etablerersenteret har fått utarbeidet en egen profil i tråd

med Region Bergen-profilen for å ta den i bruk i ulike

kanaler. Etablerersenteret har i løpet av 2010 fått utviklet

verdikjeden i etablererprosessen tilpasset nettet. Nytt

læringshefte i forretningsplan er utviklet og senteret har

også laget informasjonsbrosjyrer på norsk og engelsk som

ererer

muligheter

7


Årsrapport Business Region Bergen 2010

presenterer senterets tjenester. Etablerersenteret har også

tatt i bruk Facebook for å nå ut til flere gründere.

Business Region Bergen

Business Region Bergen AS driver regional næringsutvikling,

etablerersenter, profilering og markedsføring av Bergensregionen.

Selskapet har et aktivt forhold til regionens

nettverksorganisasjoner innen utvalgte næringssegmenter.

Business Region Bergen har særlig fokus på følgende

næringer: olje, gass og fornybar energi, maritim sektor,

marin virksomhet, opplevelse, kultur og reiseliv, samt media

og kulturbasert næringsliv. Samhandling med forskningsog

utdanningsmiljøene er et prioritert område.

Selskapet har kontor i Bergen. Business Region Bergens

eiere er Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune,

samt kommunene Askøy, Austevoll, Fjell, Fusa, Os,

Samnanger, Stord, Vaksdal, Øygarden og Regionrådet

Nordhordland IKS.

Organisasjon, arbeidsmiljø og likestilling

Business Region Bergen hadde ved utgangen av 2010

ti medarbeidere, som utgjorde 8,7 ni årsverk. To ansatte

er prosjektmedarbeidere i halve stillinger, den ene med

oppgaver knyttet til internasjonalt arbeid, den andre har

sine oppgaver rundt innovasjons- og entreprenørskapskonferansen

Grow.

Det er et godt arbeidsmiljø i organisasjonen, og ut over

en langtidssykemeldt, er sykefraværet i organisasjonen

minimalt.

Styret

Styret besto ved utgangen av 2010 av åtte medlemmer,

fire kvinner og fire menn. Det har vært avholdt seks

styremøter samt to eiermøter. I tillegg har administrasjonen

vært i flere møter med kommunene for å presentere

Strategisk næringsplan og andre aktiviteter i selskapet.

Årsresultat

Business Region Bergen hadde i 2010 en omsetning på

totalt 21 473 531 kroner mot 20 750 912 kroner i 2009

som var det første hele driftsåret. Driftskostnadene i 2010

ble på 22 204 136 kroner mot 18 594 543 kroner i 2009.

Driftsresultatet ble negativt med -730 605 kroner mot et

overskudd i 2009 på 2 156 869 kroner.

Årsresultatet er gjort opp med et underskudd etter finansposter

på -697 866 kroner mot et overskudd i 2009 på

2 172 475 kroner. Det negative årsresultatet skyldes i første

rekke at en del planlagte prosjekter og aktiviteter for 2009 først

ble startet opp i 2010. Dette bidro til det høye overskuddet

i 2009 og tilsvarende høyere aktivitet og kostnader i 2010.

De aktivitetene som i størst grad har hatt økte kostnader

i 2010 i forhold til selskapets planer har vært innenfor

tiltakene: Markedsføring og profilering, utvikling av Strategisk

næringsplan for Bergensregionen, prosjektstøtte til Kultur

Vest AS og støtte til innovasjons- og entreprenørskapskonferansen

Grow 2010.

Styret foreslår at årets underskudd blir dekket ved

overføring fra annen egenkapital.

Likviditeten i selskapet har vært tilfredsstillende gjennom året.

Miljø

Business Region Bergen representerer en virksomhet som

ikke forårsaker utslipp eller forurensinger som strider mot

gjeldende miljøforskrifter eller lover.

Foretakets fremtidsutsikter

Selskapets regnskap er utarbeidet under forutsetning om

fortsatt drift og styret bekrefter at dette grunnlaget er til stede.

Bergen den 12 mai 2011

Herman Friele Børrea Schau-Larsen Astrid Johanne Bårdgard

Katrine Trovik

Håkon Nesheim

Geir Nordahl-Pedersen

Magnus Stangeland

Asbjørn Algrøy

adm. direktør

Inger-Elisabeth Holberg

8


9

Årsrapport Business Region Bergen 2010


Årsrapport Business Region Bergen 2010

Resultatregnskap

NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2010 2009

Driftsinntekter

1 Drifts- og prosjektinntekter 20 977 378 20 273 792

1 Annen driftsinntekt 496 153 477 120

Sum driftsinntekter 21 473 531 20 750 912

Driftskostnader

Prosjektkostnad 8 152 373 6 513 287

2 Lønnskostnad 9 278 745 6 827 009

3 Avskrivning på varige driftsmidler 547 309 494 331

Annen driftskostnad 4 225 709 4 759 916

Sum driftskostnader 22 204 136 18 594 543

Driftsresultat (730 605) 2 156 369

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Finansinntekter

Annen renteinntekt 38 228 20 363

Annen finansinntekt 2 89

Sum finansinntekter 38 230 20 452

Finanskostnader

Annen rentekostnad 2 793 2 011

Annen finanskostnad 2 697 2 335

Sum finanskostnader 5 491 4 346

Netto finansposter 32 739 16 106

Årsresultat (697 866) 2 172 475

OVERFØRINGER OG DISPONERINGER

Overføringer annen egenkapital (697 866) 2 172 475

Sum overføringer og disponeringer (697 866) 2 172 475

10


Balanse pr. 31. desember

NOTER EIENDELER 2010 2009

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

3 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. 1 314 000 1 813 000

Sum varige driftsmidler 1 314 000 1 813 000

Finansielle anleggsmidler

Andre fordringer 0 19 344

Sum finansielle anleggsmidler 0 29 344

Sum anleggsmidler 1 314 000 1 842 344

NOTER EIENDELER 2010 2009

Omløpsmidler

Fordringer

Kundefordringer 1 101 011 4 798 037

7 Andre fordringer 170 837 694 280

Sum fordringer 1 271 849 5 492 317

4 Bankinnskudd, kontanter o.l. 6 149 897 3 936 983

Sum omløpsmidler 7 421 746 9 429 300

Sum eiendeler 8 735 746 11 271 644

11


Årsrapport Business Region Bergen 2010

NOTER EGENKAPITAL OG GJELD 2010 2009

Egenkapital

Innskutt egenkapital

5 Selskapskapital 1 000 000 1 000 000

Sum innskutt egenkapital 1 000 000 1 000 000

Opptjent egenkapital

6 Annen egenkapital 2 835 162 3 533 027

Sum opptjent egenkapital 2 835 162 3 533 027

Sum egenkapital 3 835 162 4 533 027

Gjeld

Langsiktig gjeld

Avsetning for forpliktelser

2 Pensjonsforpliktelser 1 075 962 570 500

Sum avsetning for forpliktelser 1 075 962 570 500

Sum langsiktig gjeld 1 075 962 570 500

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 1 012 720 1 142 667

Skyldige offentlige avgifter 632 079 2 950 267

Annen kortsiktig gjeld 2 179 823 2 075 183

Sum kortsiktig gjeld 3 824 623 6 168 116

Sum gjeld 4 900 585 6 738 616

Sum egenkapital og gjeld 8 735 746 11 271 644

Bergen den 12 mai 2011

Herman Friele Børrea Schau-Larsen Astrid Johanne Bårdgard

Katrine Trovik

Håkon Nesheim

Geir Nordahl-Pedersen

Magnus Stangeland

Asbjørn Algrøy

adm. direktør

Inger-Elisabeth Holberg

12


Noter – Regnskapsprinsipper

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med

regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk

for små foretak. Regnskapsprinsippene

beskrives nedenfor.

Driftsinntekter

Selskapet mottar offentlige tilskudd til prosjekter

og drift. Tilskudd inntektsføres i den perioden

tilskuddet gjelder for. Tjenester inntektsføres

etter hvert som de leveres.

Hovedregel for vurdering og klassifisering

av eiendeler og gjeld

Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er

klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler

er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som

skal tilbakebetales innen ett år er klassifisert

som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig

og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier

lagt til grunn.

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost,

men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet

forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler

med begrenset økonomisk levetid

avskrives planmessig. Langsiktig lån balanseføres

til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet.

Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost

og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld

balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Kortsiktig gjeld oppskrives ikke til

virkelig vedi som følge av renteendring.

Fordringer

Kundefordringer føres opp i balansen til

pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig

tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres

på grunnlag av en individuell vurdering av de

enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige

kundefordringer en uspesifisert avsetning for å

dekke antatt tap.

Andre fordringer er også gjenstand for en

tilsvarende vurdering.

Bankinnskudd

Bankinnskudd, kontanter o.l. inkluderer

kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler

med forfallsdato som er kortere enn tre

neder fra anskaffelse.

Skatt

Selskapet er fritatt for skatteplikt.

13


Årsrapport Business Region Bergen 2010

Note 1 – Salgsinntekt

Selskapets inntekter er fordelt som følger:

2010 2009

Driftsinntekter fra aksjonærer 16 368 630 16 274 190

Prosjektrelatert inntekt fra aksjonærer 1 161 620 1 570 633

Prosjektrelatert inntekt fra andre 925 000 999 269

Salgsinntekter 2 522 128 1 445 545

Andre driftsinntekter 496 153 461 275

Sum 21 473 531 20 750 912

Note 2 – Lønnskostnad

Selskapet har hatt 9 årsverk i regnskapsåret

Spesifikasjon av lønnskostnader 2010 2009

Lønn 6 519 990 5 057 253

Arbeidsgiveravgift 1 014 967 852 929

Pensjonskostnader 503 923 833 937

Andre lønnsrelaterte ytelser 1 239 866 82 890

Sum 9 278 745 6 827 009

Ytelser til ledende personer og revisor

Styremedlemmer 400 000

Revisjonshonorar, som består av

Lovpålagt revisjon 73 000

Attestasjonsoppgaver 10 500

Andre tjenester utenfor revisjonen 183 340

Samlet honorar til revisor 266 840

Ytelser til administrerende direktør spesifiseres slik:

Lønn 1 241 737

Annen godtgjørelse 125 748

Sum ytelser til administrerende direktør 1 367 485

Selskapet har inngått en driftspensjonsavtale med administrerende direktør hvor pensjonsrettigheter

opptjenes forholdsmessig med 1/7 årlig av forventet årlig utbetaling fra administrerende direktør er 64 år.

I 2010 er kostnaden relatert til denne avtalen kr. 505.462.

Foretaket er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har

pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

14


Note 3 – Varige driftsmidler

Avskriving på varige driftsmidler kan vises slik:

Alarmanlegg

Påkostning leid

lokale

Inventar

Kontormaskiner

og datautstyr

Anskaffelseskost pr. 1.1. 68 905 363 383 1 418 533 594 367 2 445 188

Tilgang i året 0 0 0 48 309 48 309

Avgang til anskaffelseskost 0 0 0 0 0

Anskaffelseskost pr. 31.12. 68 905 363 383 1 418 533 642 676 2 493 497

Sum

Akkumulerte av- og

7 905 43 383 337 533 243 367 632 188

nedskrivninger pr. 1.1.

Årets avskrivninger 13 000 72 000 278 000 184 309 547 309

Akkumulerte av- og

nedskrivninger pr. 31.12.

20 905 115 383 615 533 427 676 1 179 497

Bokført verdi pr. 31.12. 48 000 248 000 803 000 215 000 1 314 000

Prosentsats for avskriving 10 % 10 % 20 % 33 %

Driftsmidler avskrives lineært. Faste installasjoner avskrives over leiekontraktens lengde.

Note 4 – Bankinnskudd, kontanter o.l.

Av selskapets totale bankinnskudd inngår bl.a. følgende:

Kr. 388.232 i bundne skattetrekksmidler. Dette er nok til å dekke selskapets forpliktelser.

Kr. 912.117 i avsatte pensjonsforpliktelser til administrerende direktør. Selskapet kan ikke fritt disponere disse midlene.

15


Årsrapport Business Region Bergen 2010

Note 5 – Aksjekapital og

aksjonærinformasjon

Aksjekapitalen i selskapet består per 31.12.2010 av en aksjeklasse:

Antall

Bokført

Ordinære aksjer 1 000 1 000 000

Sum 1 000 1 000 000

Eierstruktur:

Aksjonærer i selskapet per 31.12.2010 var: Ordinære aksjer

Eierandel

Bergen kommune 350 35,0 %

Hordaland fylkeskommune 350 35,0 %

Askøy kommune 36 3,6 %

Fjell kommune 36 3,6 %

Os kommune 36 3,6 %

Regionområdet Nordhordaland IKS 36 3,6 %

Stord kommune 36 3,6 %

Austevoll kommune 20 2,0 %

Fusa kommune 20 2,0 %

Samnanger kommune 20 2,0 %

Sund kommune 20 2,0 %

Vaksdal kommune 20 2,0 %

Øygarden kommune 20 2,0 %

Sum 1 000 100 %

Note 6 – Annen egenkapital

Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital

Egenkapital pr. 1.1.2010 1 000 000 3 533 027 4 533 027

Årets endring:

Årets resultat -697 866 -697 866

Egenkapital pr. 31.12.2010 1 000 000 2 835 161 3 835 162

Note 7 – Andre fordringer

Andre fordringer består blant annet av betalt skatt, kr. 29.625, vedrørende 2008. Beløpet vil bli kostnadsført i 2011

ettersom klage på skattebetalingen ikke har ført frem.

16


Årsrapport Business Region Bergen 2010

17 17


Årsrapport Business Region Bergen 2010

vi trenger en felles

regionprofil

– Skal Bergensregionen tiltrekke

seg nye virksomheter og få til

klyngeutvikling er regionen ikke

med i et norgesmesterskap, men

et verdensmesterskap, sa næringsog

handelsminister Trond Giske på

ett av sine hyppige besøk i regionen.

Bergensregionen er én blant mange

regioner som slåss om de samme

kompetente hodene, som ønsker å

videreutvikle voksende klynger og

tiltrekke seg de attraktive bedriftene

og kompetente medarbeidere.

Innen flere av våre største og prioriterte

næringer kjemper vi ikke med Stavanger,

Trondheim eller Oslo. Vi kjemper på

verdensbasis om ledige posisjoner.

Samhandling må til

Skal regionen være en attraktiv aktør

i dette verdensmesterskapet, må alle

gode krefter stå sammen, jobbe mot

en felles visjon, samme mål og langs

de samme overordnede strategiene.

Hvordan skal 20 kommuner og en

fylkeskommune, et bredt næringsliv

og et sterkt forsknings-, utviklings- og

utdanningsmiljø kunne vise at de står

sammen og har de samme verdiene:

kunnskap, utviklingsvilje og samhandling

For å få det til trenger vi en felles

regionprofil å stå sammen om.

Slik når vi frem

Et regionmerke er en verdifull hjelp

og helt nødvendig for å markedsføre

regionens fortrinn, produkter og

tjenester. Når vi sakte men sikkert

legger de prioriterte næringene i

regionen og våre viktigste utviklingssaker

inn under en felles regionprofil,

da lager vi en felles regional identitet

som fungerer sammen med kommunevåpenet

til den enkelte kommune,

sammen med bedriftslogoene og med

merket til utdanningsinstitusjonene.

Region Bergen-merket erstatter ikke et

kommunevåpen eller en bedriftslogo.

Merket viser at den enkelte kommune,

bedrift eller høyskole er en del av en

region. Greier vi sammen å vise frem

regionen på mange arenaer og i ulike

sammenhenger vil Region Bergenmerket

assosieres med det regionen

samlet står for. Målet er at det skal gi

en tilleggsverdi til virksomhetens eller

kommunens logo og noe flere kan

samles om og være stolte over.

Sammen blir vi sterkere, tydeligere og

kan delta i verdensmesterskapet med

det samme målet om å vinne.

Foto: Helge Andrè Njåstad

havet er

åpningen

mot verden

www.austevoll.kommune.no

FRA FISKESJARK OG GARN TIL UNDERVANNSTEKNOLOGI OG

SKIPSNÆRING BERGENSREGIONEN ER EN NASJONAL MARIN

AKTØR MED UNIKT INTERNASJONALT FORSKNINGSMILJØ

Tall for fiskeri, oppdrett og marine produkter i Bergensregionen:

20 milliarder i omsetning (6,6 millioner per ansatt)

2,8 milliarder i verdiskaping (0,9 millioner per ansatt)

3 000 ansatte, 900 bedrifter

ererer

verdier

18


Den første som tok

i bruk regionprofilen

– Vi hadde stort utbytte av å ta i bruk den nye

regionprofilen da vi sammen med en rekke andre

forskningsinstitusjoner i Bergensregionen var til

stede og markerte oss under sluttkonferansen for det

internasjonale Polaråret i 2010. Vi samlet oss under:

Region Bergen generating Polar Science.

Det forteller kommunikasjonsdirektør Kari Østervold Toft ved

Havforskningsinstituttet i Bergen. Sammen med Bjerknessenteret,

Nansensenteret og Aanderaa Data Instruments

deltok de på en stor utstilling på Norges Varemesse hvor

de hadde behov for en felles profil. Sammen var de enige

om at den nye regionprofilen var et godt utgangspunkt.

– For oss var det viktig å få frem at vår region har en

bredde innen marin og polar forskning som er helt unik.

Vi ønsket å løfte frem regionen og da var en regionprofil et

godt verktøy for oss, påpeker Østervold Toft. Til utstillingen

på Lillestrøm brukte institusjonene regionprofilen både på

standen de hadde sammen og i brosjyren som ble produsert

i forbindelse med utstillingen.

Vise frem et unikt miljø

Hun er også opptatt av hvor viktig det er at Bergensmiljøet

er i stand til å samarbeide, og ønsker at det er noe regionen

skal bli enda dyktigere på i fremtiden.

Bergen har et flott, visjonært og innovativt miljø innen marin

forskning og forvaltning. Vi er kjent som en sterk forskningsby,

som har unik kunnskap innen forvaltning av hav og kyst.

En måte å vise frem et slikt miljø hvor mange institusjoner

samlet utgjør miljøet, er nettopp å ha en felles profil å samles

rundt. Da den store Arven etter Nansen-utstillingen åpnet

i januar i år på Bryggen museum, sto de fleste forskningsinstitusjonene

sammen om profileringen av den, også det

under den felles regionprofilen.

Muligheter fremover

Kari Østervold Toft og Havforskningsinstituttet ser muligheter

for å benytte regionprofilen også ved store konferanser

som kommer til byen. Den første store konferansen er Det

Internasjonale råd for havforskning som kommer til Bergen i

2012. Havforskningsinstituttet er også i gang med en film

som skal profilere forskningen ved instituttet, og ser at en

regionprofilering også kan brukes i denne sammenhengen.

– Hele regionen vil være tjent med at flere tar i bruk den felles

regionprofilen og promoterer regionen. Det gjør profilen

raskere kjent og er med å legge innhold inn i den, mener Toft.

Kari Østervold Toft

Slik presenterte Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, Bjerknessenteret og Aanderaa Data Instruments seg med felles regionprofil.

erating

discovery

erating

science

erating

research

19


Årsrapport Business Region Bergen 2010

Askøy: Del av

en større enhet

– Ved å bruke regionprofilen viser Askøy at kommunen

er en del av en større enhet og et større fellesskap.

En felles regionprofil er et godt visuelt bevis på det,

sier næringssjef Bård Sandal i Askøy kommune, en

av eierkommunene i Business Region Bergen som

har tatt merket aktivt i bruk.

– Alle de 20 eierkommunene har vedtatt Strategisk

næringsplan og gjennom det også gitt sin tilslutning til

den felles profileringen av regionen. Vilje til samhandling

gjennom felles profil er en del av dette, og vi er alle

avhengig av å synliggjøre regionen og se vår region

i et nasjonalt perspektiv, påpeker Sandal.

Askøy bruker regionprofilen som en del av kommunens

presentasjonsmateriell, og bruker det oftere og oftere.

Men han påpeker også at dette er en modningsprosess

og noe som tar tid å få under huden.

– Kommunene må se hvordan regionprofilen og

kommune-våpenet kan brukes og fungere sammen og at

flere kommuner tar det i bruk. Derfor har Business Region

Bergen en jobb å gjøre for å legge godt til rette for enkelt

å kunne bruke profilelementene. Det å implementere og

gjøre kjent bruken av en slik regionprofil tar tid.

Næringssjef Bård Sandal i Askøy

kommune ser at kommunen kan

bruke regionprofilen i ulike sammenhenger.

Den er alt blitt en del av

kommunens presentasjonsmateriell.

Han ser frem til at Business Region

Bergen tilrettelegger mer materiell

for bruk i kommunene.

Sammen skaper vi en

dynamisk vekstregion

regionbergen.no

Region Bergen-merket kan enkelt knyttes sammen med den enkelte

kommunes eller bedrifts egen logo eller budskap.

Bård Sandal

Turné 2011/2012

For å gjøre regionprofilen bedre kjent planlegger Business Region Bergen en større turné i 2011 og 2012.

Da står besøk hos kommuner, næringsliv og FoU-miljø på programmet. Målet er å vise hvordan profilen

kan tas i bruk og få flere til å bruke Region Bergen-profilen.

20


samling under

felles profil

–Vi trenger alle en identitet og har et ønske om å

fortelle hvor vi kommer fra. Derfor er det fint at vi har

fått en felles regionprofil som forsterker enkeltbedrifters

presentasjon, sier administrerende direktør Marit

Warncke i Bergen Næringsråd.

Bergen Næringsråd har hatt nytte av den felles regionprofilen

for å synliggjøre regionens prioriterte næringer.

Næringsrådet opplever at det særlig er de mindre bedriftene

i regionen som har behov for å stå under en felles profil.

Det gir tilhørighet og øker synligheten på store arrangement

som for eksempel ONS i Stavanger. Behovet for en felles

profilering ble klart uttrykt alt under arbeidet med Bergen

kommunes strategiske næringsplan for flere år siden.

Og internasjonalt vil felles profil gi bedre synliggjøring av

regionen. Hun fremhever at regionen må samhandle internasjonalt,

og trekker fram viktigheten av at regionen er i ferd

med å utarbeide en felles strategi for internasjonalisering.

Næringslivet i regionen har et globalt marked, og behov for

å være synlig internasjonalt. Står vi sammen, står vi sterkere.

Bergen Næringsråd og Næringsforeningen i Stavangerregionen

har gjennom flere år profilert regionen gjennom

Fjord Coast-magasinet.

– Jeg tror det vil være nyttig om vi kommer dit at alle aktører

i vest sammen profilerer Vestlandet i det internasjonale

arbeidet, sier Marit Warncke.

Identitet og synlighet

Warncke understreker at bruk av en felles regionprofil vil

skape identitet. Det er derfor svært positivt at Business

Region Bergens eierkommuner aktivt bruker profilen.

Marit Warncke

Bergen Næringsråd har tatt i bruk den felles regionprofilen flere steder. Her er et eksempel på

bruken av Region Bergen-profilen ved et av de store arrangementene, Manifestasjon i 2011.

21


Årsrapport Business Region Bergen 2010

strategisk næringsplan fungerer

Kommunene tar Strategisk næringsplan videre. Flere kommuner er nå i gang med sine egne planer med

utgangspunkt i den overordnede planen. Det betyr at det blir jobbet med tiltakene og at dette er en levende

plan som på sikt vil ta regionen fremover.

20 kommuner i Bergensregionen og Hordaland fylkeskommune har vedtatt Strategisk næringsplan for

Bergensregionen 2010-2014. For at planen skal realiseres i regionen, er det helt nødvendig at kommunene

tar den videre i sine handlingsplaner.

Felles næringsplan for Lindås

og Austrheim

Kommunene Lindås og Austrheim er

vertskommuner for Mongstad og i

2010 gikk kommunene sammen om

en felles satsing på nærings- og

samfunnsutvikling.

– Mongstad er svært viktig for verdiskaping

og sysselsetting i hele

Bergensregionen. Derfor må vi som

vertskommuner bidra aktivt i den videre

utviklingen av dette industriområdet,

forteller samfunnsutvikler Hogne

Haugsdal i Lindås og Austrheim.

Felles næringsplan for kommunene ble

vedtatt i april 2011 og det er klare sammenhenger

mellom næringsplanen for

Bergensregionen og den kommunene

selv har utviklet. I overordnet mål heter

det blant annet: Kommunane skal i tett

samhandling med sentrale aktørar

lokalt, regionalt og nasjonalt, medverke

aktivt til at Nordhordland og Bergensregionen

utviklar seg til å verta ein

berekraftig og dynamisk vekstregion.

– Skal vi bygge opp styrke rundt en

felles region er det viktig at vi samarbeider

om de sentrale tiltakene,

sier Haugsdal.

Handlingsplan for næringsutvikling

i Bergen

– Vi har tatt utgangspunkt i Strategisk

næringsplan for regionen, ført videre

de tiltakene vi er mest engasjert i og

lagt til prosjekter som er viktig for byen

når vi har laget Handlingsplan for

næringsutvikling i Bergen, sier byråd

for næring Øistein Christoffersen.

Handel i sentrum er ett område som

Bergen kommune har lagt til.

Bergen kommune legger store ressurser

ned i den nye Mathallen på

Torget, derfor er marin næring et annet

viktig tiltak i kommunens plan. Øistein

Christoffersen er også opptatt av nytt

messesenter og at byen får større

og bedre messefasiliteter, både i en

overgangsfase når Arenum nå er revet

og på mer permanent basis.

Det legges opp til at Handlingsplan for

næringsutvikling i Bergen blir behandlet

i komiteen og lagt frem for Bystyret før

sommerferien.

Strategisk prosess i Vest

Gode Sirklar er ansvarlig for å ta

Strategisk næringsplan videre for

kommunene Fjell, Sund, Øygarden og

Askøy. Gode Sirklar har tatt utgangspunkt

i Strategisk næringsplan, men

vektlegger også andre næringer som

handelssektoren samt bygg og anlegg.

– Arbeidet er organisert i et prosjekt

som har en tidshorisont på tre år,

forteller Sigmund Kvernes som er

ansvarlig for prosjektet i Gode Sirklar.

For å få en god forankring er det

nedsatt et bredt sammensatt prosjektstyre.

Kvernes ønsker å være så konkret

som mulig i tiltaksdelen av planen.

Tiltakene som etter hvert meisles ut,

skal i neste omgang forankres i

kommunene gjennom Regionrådet

Vest, og i de enkelte kommuners planer.

Øistein Christoffersen

Hogne Haugsdal

22


Senter for maritim

og offshore drift

og vedlikehold

Bergen regnes i dag for å være Norges ledende driftsby

med et solid industrielt miljø for drift, vedlikehold og

modifikasjon innen olje og gass, maritim næring og

offshore vind. Det regionen mangler, er et tilbud på

relevant teknisk masterutdanning og et miljø som leverer

eksperttjenester innen de områdene hvor regionen har

sin styrke. Dette tas det nå initiativ til å etablere.

Både CMR, Høgskolen i Bergen og en rekke bedrifter innen

olje, gass og maritime næringer ønsker å etablere Senter for

maritim og offshore drift og vedlikehold. Målet er at senteret

skal ta initiativ til samhandlingsprosjekter og levere FoUog

eksperttjenester innen avansert, automatisert tilstandsovervåkning

for maritim, olje og gass og tilstøtende sektorer.

I dette prosjektet legges det og opp til at senteret i samarbeid

med Høgskolen i Bergen skal utvikle masterutdanning

og etterutdanning innen drift og vedlikehold slik at regionen

og utdanner kompetansearbeidskraft innen disse feltene.

I en rapport som er utarbeidet i forbindelse med forarbeidene

til en eventuell etablering, uttrykker næringslivet

i Bergensregionen at det er behov for bedre utdanningsløp

for å styrke tilbudet innen teknisk masterutdanning, og at

det er behov for et miljø som kan ta på seg forsknings- og

utviklingsoppdrag innen drift og vedlikehold.

Business Region Bergen har sammen med partnerskapet

NCE Subsea, Maritimt Forum og HOG Energi, tatt initiativet

til etableringen. Forprosjektet er støttet av Innovasjon Norge

og Hordaland fylkeskommune.

I gang 1.1.2012

Ambisjonen er at senteret skal være operativt fra primo

2012, og at virksomheten primært skal baseres på konkrete

industrielle behov.

Målet er å få etablere senteret i løpet av høsten 2011, slik

at det blir operasjonelt i januar 2012. Senteret kan være et

aksjeselskap med ideelt formål, med minimum 2 millioner

kroner i aksjekapital, fordelt med 200 000 per eier. I dette

ligger også en forpliktelse til å bestille tjenester fra senteret

for et visst beløp.

Positive tilbakemeldinger

Både CMR og Høgskolen i Bergen er meget positiv til

initiativet, støtter det fullt ut, og er klar for å bringe det ett

skritt videre. CMR understreker også at dette er et meget

godt eksempel på hvordan en region kan samhandle om

prosjekter for et felles mål om å utvikle regionen. Prosjektet

er også møtt av gode tilbakemeldinger fra næringslivet

innen både offshore og maritim sektor.

Business Region Bergen som nav

Utviklingen av Senter for maritim og offshore drift og vedlikehold

er et tiltak i Strategisk næringsplan for Bergensregionen.

Prosjektet er et godt eksempel på hvordan Business Region

Bergen kan være et nav som sammen med sentrale aktører,

tar initiativ til å utvikle gode prosjekter i regionen.

23


Grow

i utvikling

Business Region Bergen arrangerte

innovasjons- og entreprenørskapskonferansen

Grow for tredje gang

i 2011. Konferansen har vært i utvikling

i løpet av disse årene, og har

nådd målet om å bli en konferanse

hvor FoU-miljøene, næringsliv og

virkemiddelaktørene møtes.

I Strategisk næringsplan er Grow

markert som regionens viktigste

møteplass for alle med interesse for

innovasjon og entreprenørskap, hvor

kunnskap, nettverk, ulike ressurser

og gode ideer står i fokus.

Grow skal bidra til vilje til vekst, variasjon

og samhandling i regionen, og er tuftet

på tanken om at innovasjon og samhandling

skaper og opprettholder

arbeidsplasser, genererer, inntekter,

bidrar til å holde kompetanse i regionen

og gir økt trivsel.

Funnet sin form

Business Region Bergen har fått svært

gode tilbakemeldinger på konferansene

og ser frem til å bygge videre på årets

erfaringer i 2012.

Innholdsmessig var Grow 2011 meget

vellykket, og et eksplisitt mål om nå

flere deltagere fra næringslivet ble

nådd. Nesten 60 prosent av deltakerne

kom fra privat næringsliv, hvorav brorparten

fra etablerte bedrifter. Målet er

at Grow skal manifestere seg ytterligere

som regionens viktigste møteplass for

innovasjons- og entreprenørskapsinteresserte.

Innovasjonsuke

I regionen finnes flere gode fora med

målgruppe og fokus i samme sjikt som

Grow, noe som gir et godt nettverk, sterk

kompetanse og mange gode partnere

å spille på lag med for fremtiden.

Business Region Bergen ønsker å se

nærmere på mulighetene for å la Grow

bli del av en større arena for innovasjon

og entreprenørskap for hele regionen.

Gjennom styrket samarbeid med

eksisterende og nye partnere,

voksende regionalt eierskap og økt

bevissthet rundt en felles arena finnes

det gode muligheter for å utvikle en

”innovasjonsuke” eller kavalkade av

innovasjons- og entreprenørskapsarrangementer

i samme uke.

Siri Lill Mannes var konferansier for Grow 2011.

25


Årsrapport Business Region Bergen 2010

Med hjerte for etablering

– Det hjelper ikke med oversikt over mva-regler hvis

ikke hjertet er med. Viljen er essensiell, derfor tenker vi

alltid på hele mennesket når vi har kurs for nye etablerere,

forteller Gry Sæterdal og Sidsel Humberset som driver

Etablerersenteret i Business Region Bergen.

Gry Sæterdal og Sidsel Humberset har mange nye

etablerere på kurs hvert eneste år, og da fokuseres det på

forretningsplanen. Grunnlaget for en etablering ligger i en

god forretningsplan. Alle er forskjellige, og hver gründer har

ulike behov. Ved siden av kursaktiviteten er Etablerersenteret

også diskusjonspartnere og rådgivere.

I juli 2010 lanserte Etablerersenteret Månedens bedrift.

Her får nye bedrifter profilere seg på Etablerersenterets

nettside og facebook. Her er noen eksempler på Månedens

bedrift. Mer informasjon om disse bedriftene på

www.jegharenide.no.

Regnskap for små bedrifter

Ørjan Talhaug AS

Selskapet leverer regnskapstjenester til småbedrifter.

Ørjan Talhaug har opplevd at små firma ikke får den

oppmerksomheten de fortjener fra de store regnskapsbyråene.

– Jeg har alltid har hatt en liten gründer i magen, forteller

han. Han har vært på etablererkurs og har

benyttet veiledningstjenester hos Etablerersenteret.

Bærekraftig bedrift

Fremtidsrettet Miljørådgivning AS

Inki Brown står bak selskapet Fremtidsrettet Miljørådgivning.

Hun har bakgrunn fra ett av de store internasjonale konsulentfirmaene.

Etter hvert ble ønsket om å arbeide mer mot bærekraftighet

og miljøtiltak sterkere, og hun startet for seg selv.

Inki Brown har deltatt på flere kurs i regi av Etablerersenteret.

Beskytter avløpsnettet

AK produkter AS

Kjetil Engelsen i AK produkter har funnet opp produkter

som skal beskytte vann- og avløpsrør. Hovedproduktet skal

beskytte avløpsnett, overvannsnett og vannettet og sikre

uønsket forurensing som skaper driftsproblemer på kort eller

lang sikt. Kjetil Engelsen har benyttet Etablerersenteret for

å utvikle forretningsplanen. Bedriften har mottatt stipend

fra Innovasjon Norge for oppfinnelsen.

Anbefaler videre lesning

Cogino Search AS

Selskapet lager anbefalingsmotorer for nettaviser. Når du er

inne og leser en sak på nettet så har en motor lest den før deg,

analysert teksten, gått i arkivet og funnet relaterte artikler.

Resultatene presenteres for leseren som en anbefaling

til videre lesning.

– Vi ønsket å lage noe som kunne hjelpe oss og nettavisene

å tjene penger, sier Henrik Hylland Uhlving, som har benyttet

Etablerersenteret i forretningsplanprosessen.

Fra ingeniør til interiør

Drømmehuset AS

I 17 år jobbet Anita Høyen Haug som ingeniør.

Nå følger hun endelig drømmen og satser på stor

interiørsuksess med Drømmehuset.

– Jeg ønsket å etablere en interiørbutikk i Bergen sentrum

med et klassisk og romantisk preg hvor man kan drømme

seg bort og samtidig bli inspirert til fornyelse, forteller Anita,

som satser på et dansk nisjeprodukt. Anita har deltatt

på etablererkurset til Etablerersenteret,

Ørjan Talhaug Inki Brown

Kjetil Engelsen Henrik Hylland Uhlving

Anita Høyen Haug

26


Høydepunkt 2010

januar

februar

mars

Arbeidet med å kartlegge mulighetene for å opprette et kompetansesenter

for maritim og offshore drift og vedlikehold ble igangsatt.

Stor workshop med over 150 deltakere, i forbindelse med

ferdiggjøringen av Strategisk næringsplan.

Grow 2010 gikk av stabelen for fjerde gang. Mer enn 300 deltakere

som er engasjert i innovasjon og entreprenørskap deltok.

Workshop i Newcastle for å se på muligheter for tettere samarbeid

mellom FoU-institusjoner og næringsliv i de to regionene.

vår

mai

Presentasjon av Strategisk næringsplan for formannskapene

i alle eierkommunene.

Delegasjonsreise til EXPO 2010 Shanghai og China Summit 2010 sammen med

Bergen Næringsråd, Stavanger Næringsforening og Greater Stavanger.

Delegasjonsreise til verdens største olje- og gassmesse OTC Houston.

Presentasjon av den aller første Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014.

juni

august

september

november

Etablerersenteret i

Business Region Bergen

har gjennomført

Felles regionprofil for Bergensregionen presentert.

Eiermøte og generalforsamling for eierkommunene i Business Region Bergen.

Koordinering av felles Region Bergen stand på ONS, oljemessen i Stavanger, sammen

med HOG Energi. Region Bergen arrangement på Statsraad Lehmkuhl i samarbeid med

Bergen Næringsråd. Over 300 deltakere fra regionens bedrifter og deres kunder.

Delegasjonsreise til den store oljemessen i Rio: Rio Oil & Gas.

Alle Business Region Bergens eierkommuner har vedtatt Strategisk næringsplan

for Bergensregionen 2010-2014.

Den aller første felles presentasjonen av regionens næringsliv er klar.

Powerpoint-presentasjoner på bokmål, nynorsk og engelsk ligger på brb.no.

Brosjyre på norsk og engelsk finner du også på brb.no.

Business Region Bergen, Bergen Reiselivslag, Bergen Næringsråd og Salgs- og

Reklameforeningen med felles Bergensregionen-arrangement i Grieghallen.

Sju etablererkurs

Fem Økonomiillustrator – kurs i økonomihåndtering

Mentor for to gründere

Forretningsutviklingsprosesser for to gründergruppe

400 veiledningstimer


Sammen

skaper vi en

dynamisk

vekstregion

More magazines by this user
Similar magazines