Utdanning nummer 05 2011 - Utdanningsnytt.no

5
11. mars 2011
www.utdanningsnytt.no
kommer tid,
kommer råd
side 12–17
> filosofistund med reveklo > opprør blant franske lærere > gutta på vingen >

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
leder.
Lissepasning til de rødgrønne
> En av de store skandalene som er blitt avdekket ved hjelp av journalistisk
gravearbeid av både NRK og andre norske medier denne vinteren,
er hvordan vikarbyrået Adecco opererer. Hittil er det blitt skrevet og sagt
mest om forholdene ved sykehjemmene byrået har hatt avtale med,
hvor ansatte har gått dobbeltvakter, hvor de ikke har fått overtidsbetalt
og hvor de har måttet sove i bomberom før de har gått på en ny vakt.
Den politiske ledelsen i Høyre- og Fremskrittsparti-styrte Oslo har innsett
at dette ikke kan fortsette og vil ikke forlenge avtalen med Adecco,
noe annet valg hadde de egentlig ikke. Vi er likevel i sterk tvil om de to
partiene har forstått hvor alvorlig denne saken er. Den vil uansett bli en
het politisk potet i tiden fram mot kommunevalget i september, konkurranseutsetting
og såkalt effektivisering er ingen vinnersak lenger for
partiene på høyresiden.
Nå viser det seg at det ikke bare er i helsesektoren Adecco og andre
vikarbyråer har sett et marked. De har også kastet seg over andre offentlige
tjenesteområder, og nylig avslørte NRK hvor langt det er kommet
innenfor skolesektoren. Adecco har inngått avtale med 19 norske kommuner
om å skaffe lærervikarer, i tillegg til andre vikarbyråer som også
har inngått avtaler. Flere steder har dette ført til diskusjon om lønnsvilkår,
og vikarbyråene som har tilbudt tarifflønn er blitt skjøvet ut over
sidelinjen. Det skjedde blant annet i Fremskrittsparti- og Høyrestyrte
Fredrikstad, hvor selskapet Vicom Torp tapte i anbudsrunden.
– Vi leverte et tilbud basert på tarifflønn, og det medvirket nok til at
vi ikke vant, sier Inger Torp til NRK. Dette inntrykket blir bekreftet av
Østfold kommunerevisjon.
vil først og fremst arbeide for at kommuner og fylkeskommuner
selv ansetter nødvendig kompetent personale som sikrer kvaliteten i
opplæringen. Dersom arbeidsgiver likevel velger å bruke vikarbyrå,
må vikarenes lønns- og arbeidsvilkår sikres, heter det fra forbundet.
Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er også bekymret over utviklingen
og har nå bestemt at det skal nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe
for å kartlegge problemet med sosial dumping i forbindelse
med bruk av vikarbyråer. Den arbeidsgruppen får neppe noe stort problem
med å finne flere graverende eksempler, men det må ikke stoppe
der. Her er det behov for konkrete politiske grep – snarest mulig.
De rødgrønne regjeringspartiene har lenge slitt med å komme på offensiven
etter mye turbulens og intern splid, men her har de omsider fått
en god mulighet. Nå like før den norske fotballsesongen er i gang igjen,
kan vi nærmest kalle det en lissepasning. Sats på et skikkelig offentlig
tjenestetilbud med kompetent personale og ordnede forhold – det er det
folk flest vil ha.
Knut Hovland
> Ansvarlig redaktør
Utdanningsforbundet er svært bekymret over det som nå skjer og
UTDANNING
www.utdanningsnytt.no
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Ansvarlig redaktør:
Knut Hovland
Nettredaktør:
Paal M. Svendsen
Desk:
Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk
Journalister:
William Gunnesdal, Sonja Holterman,
Kjersti Mosbakk, Lena Opseth,
Kirsten Ropeid, Marianne Ruud,
Liv Skjelbred
Formgivere:
Inger Stenvoll,
Tore Magne Gundersen
Redaksjonskonsulent:
Hege Neuberth
Markedssjef:
Synnøve Maaø
Markedskonsulent:
Helga Kristin Johnsen
Salgskonsulenter:
Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no
Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no
Design: Gazette
Besøksadresse:
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse:
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse:
redaksjonen@utdanningsnytt.no
Godkjent opplagstall:
Per 1. halvår 2010: 143.516
issn: 1502-9778
Trykk: Aktietrykkeriet
Abonnementsservice:
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
medlem@utdanningsforbundet.no
Medlem av
Den Norske Fagpresses Forening
Utdanning redigeres etter
Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
Den som likevel føler
seg urettmessig rammet, oppfordres til å
ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler
klager mot pressen. PFUs adresse er
Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet:
Rådgiver Anne Torbjørg Raastad holder
gruppeveiledning for videregående kurs
2 i helsefag på Røyken videregående
skole. – Behovet for rådgiving er stort.
Vi kunne trengt mer tid, sier hun til
Utdanning.
Foto: Erik M. Sundt
Leder:
Mimi Bjerkestrand
1. nestleder:
Haldis Holst
2. nestleder:
Ragnhild Lied
Sekretariatssjef:
Cathrin Sætre
2

innhold.
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Tema:
Rådgiving
SIDE 17
12 .... Rådgiving per uke: Under fem minutter per elev
14 .... – Valg for livet
16 .... – Trenger mer tid
16 .... Kurser foreldre i utdanningsvalg
16 .... – Rådgiverne kan redusere feilvalg og frafall
SIDE 12–17
Aktuelt:
4 ......... Møter Obamas utdanningsminister
5 ......... Mangler to millioner lærere
6 ......... Skolens lyse side
7 ......... Kanvas sjekker vikarselskapene
8 ......... Skoleeiernes tur til å ta tidstjuvene
9 ......... Stor Blix-feiring
Virke og viten:
25 ....... Lege brakte latter
28 ....... Opprør blant franske lærere
SIDE 20
Rett fram:
SIDE 22 SIDE 30
Faste spalter:
10 ....... Aktuell profil: Enda Kenny
38 ....... Innspill: Rektorrollen før og nå
39 ....... Innspill: Innsats er ein dyd, ikkje eit uttrykk
for fagleg kompetanse
40 ....... Innspill: Døveskulane er viktig for mange
41 ....... Innspill: Rekruttering av førskolelærere
42 ....... Debatt
47 ....... Rett på sak: Stine C. Holtet
48 ....... Kronikk: Kompetanse for kvalitet
18 ....... Litt av hvert
20 ....... Mitt tips: Filosofistund med Reveklo
22 ....... Portrettet: Sjelegranskeren
30 ........ Fotoreportasje: Gutta på babord ving
34 ....... Lett
35 ....... Gylne øyeblikk
36 ....... «Langskudd»
37 ....... Kort om bøker
62 ....... Minneord
Stilling ledig/kunngjøringer: 52–61 Forbundssider: 63–67

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
aktuelt.
> organisasjonen
Møter obamas
utdanningsminister
Den amerikanske utdanningsministeren, Arne
Duncan har, sammen med OECD og Education
International, invitert Utdanningsforbundet og
kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å delta
på en internasjonal konferanse i New York 16.
og 17. mars.
TeksT: Liv Skjelbred
FoTo: Carolyn Kaster, Ap/Scanpix
> Vertskapet har invitert utdanningsministrene
i 30 land under forutsetning av at hver av dem
har med seg minst én representant for lærernes
fagforeninger. 20 land har meldt at de kommer.
Fra Norge er bare Utdanningsforbundet invitert,
fra USA deltar begge de store fagforeningene,
National Education Association (NEA) og American
Federation of Teachers (AFT). De som
deltar er enten OECD-land eller land som har
deltatt i OECDs PISA-undersøkelser.
1. nestleder Haldis Holst, som skal representere
Utdanningsforbundet, mener konferansen
er unik.
– Hva gjør konferansen unik
– Det at vi møtes i samme rom som likeverdige,
ikke hver for seg. Vi skal diskutere
sammen med andre lands statsråder og fagforeninger.
Det er første gang det holdes en slik
konferanse, sier Holst.
Holst mener det er klokt å møtes på de
samme arenaene, noe hun håper partene vil
fortsette å gjøre i globaliseringens tidsalder.
– Vi bør gi honnør til USAs utdanningsminister
og til lærerorganisasjonene i USA som
fikk OECD med på dette.
– Utdanning har blitt et globalt spørsmål.
Internasjonalt har vi behov for å snakke med
hverandre, sier Holst.
Hun forteller at konferansens hovedtema er
læreryrkets betydning og legger til at hvordan
involvere lærere i å utvikle et godt utdanningssystem,
vil stå sentralt. Hun er bedt om å holde
et innlegg på fem til ti minutter sammen med
kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
– USA har et desentralisert skolesystem. Det
meste som gjelder utdanning, avgjøres i den enkelte
delstat og kommune. Hvilken nytte har USA av en
slik konferanse på føderalt nivå
– USA har ingen nasjonale læreplaner, men
har innført noen nasjonale tester som påvirker
utdanningssystemet betydelig. Basisfinansieringen
er et lokalt ansvar, men det er også
satt i gang en del sentrale tiltak som gjelder
finansiering. Styringen foregår ikke nødvendigvis
bare i form av læreplaner. Det at de har en
utdanningsminister, viser i seg selv at de har en
nasjonal politikk. President Bushs reform, «No
Child Left Behind» og president Obamas «Race
to the Top», er eksempler på nasjonal politikk
med stor styringskraft.
– Norge er kjent for å ha et tett samarbeid mellom
lærerorganisasjoner og utdanningsmyndigheter.
67 millioner barn går ikke på skolen
President Barack obama og utdanningsminister arne Duncan står i spissen for en konferanse i
Usa der læreryrkets betydning blir et sentralt tema. Her ser vi dem besøke en naturfagtime i
Parkville i Maryland, nylig.
> FN har som mål at alle barn skal kunne lese, skrive og ha tilgang til grunnskole innen 2015. 1.
mars lanserte FN en ny rapport som viser at 67 millioner barn verden over ikke har noe skoletilbud.
Om dagens trender fortsetter kan enda flere barn mangle tilgang til grunnskole i 2015 enn i dag,
heter det i en pressemelding fra den norske Unesco-kommisjonen. I rapporten slås det fast at det
internasjonale samfunnet ikke ligger an til å nå tusenårsmålene innen utdanning. Noen land har
gjort store fremskritt, men fremgangen går sakte, og konsekvensene av finanskrisen begynner nå
å avtegne seg. Se efareport.unesco.org for hele rapporten.
Skiller Norge seg fra andre land i dette
– Gjennom den nordiske modellen har vi
bygget et system som gjør det mulig å ha et
tett samarbeid med utdanningsmyndighetene.
Dette varierer fra land til land, sier Holst.
ls@utdanningsnytt.no
klart for nkUL igjen
> Under Nasjonal konferanse om bruk av IKT
i utdanning og læring, (NKUL) presenteres
og drøftes planer, erfaringer og forskningsresultater,
også med kritiske innfallsvinkler. I år
arrangeres konferansen 4.–6. mai på Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim
med Utdanningsforbundet som medarrangør.
På programmet står foredrag, verksted,
utstillinger, utstillerseminar og nettbasert diskusjonsforum,
se www.nkul.no.
Deltakerne kommer fra barnehage, grunnskole
og videregående skole, skolemyndigheter
og -administrasjon, lærerutdanningen og produsenter
av skoleutstyr.
Utdanningsforbundet skal også ha et utstillerseminar
der en fra sentralstyret vil innlede,
med en påfølgende dialog om IKT i utdanningen.
Markedsavdelingen til Utdanning, Bedre
skole, Første steg, Yrke og Spesialpedagogikk vil
ha en egen stand.
4

VerDenskongress
Mangler to millioner
lærere
– Jeg er sint fordi nesten 70 millioner barn
fremdeles ikke går på skole. Jeg er sint fordi vi
mangler to millioner lærere.
TeksT og FoTo: Marianne Ruud, Paris
> Det sa Storbritannias tidligere statsminister
Gordon Brown på verdenskongressen til «Global
Campaign for Education (GCE)» i Paris, der han
var en av innlederne.
Over 200 delegater fra hele verden var samlet
i Paris 22.–25. februar. Brown roste initiativet
til GCE som startet for 12 år siden: – Kampen
dere har kjempet, har ført til at 40 millioner flere
barn er under utdanning nå. Nå må vi intensivere
arbeidet, sa Brown.
Brown har støttet GCE gjennom flere år og
også vært med på å presse på for å skaffe finansiering
til flere skoler og flere lærere verden
rundt.
– Dette er en kamp på tvers av landegrenser,
hudfarge og kultur, sa han.
– I Sør-Afrika gikk folk sammen for å avskaffe
apartheid, og de greide det. På 1970-tallet kjempet
folk for å få slutt på den kalde krigen og klarte
det. Da Berlin-muren falt, kunne Vest-Europa og
Øst-Europa gjenforenes. Noen tok et initiativ til
å slette de fattigste landenes gjeld og vant fram.
Selv om mange tvilte på at dette var mulig, hadde
noen en drøm. De kjempet for den og lyktes, sa
Brown. På samme måte vil han at «Utdanning
for alle» skal være en drøm å kjempe for på verdensbasis.
– Ikke noen av de forandringene jeg nevnte
ville vært mulig uten at folk hadde kommet
sammen og kjempet for det de trodde på, understreket
han.
Utdanning hindrer barnearbeid
Kailash Satyarthi har siden 1981 jobbet for å hindre
barnearbeid i hjemlandet India. Han startet
og ledet «Global March against Child Labour»
i 1998. Nå er han styreleder for GCE. Nylig var
han med på å søke etter 13 kidnappede jenter
under 15 år i India. Seks ble funnet.
– Jeg spurte en av dem, Mira, om hun hadde
gått på skolen. Hun bare så rart på meg. Som
om jeg spøkte. Jenter som kidnappes på denne
måten, blir utsatt for seksuelle overgrep, fysisk
avstraffelse, og de selges som barnearbeidere, sa
Satyarthi og fortsatte:
– Moren gråt og fortalte meg hvordan jentene
hadde blitt utnyttet. Hun er ikke lenger den
samme jenta, sa hun. Da jeg spurte Mira hva hun
– kampen dere har kjempet har ført til at 40 millioner flere barn er under utdanning nå. nå må vi
intensivere arbeidet, sa Brown.
ønsket å bli, svarte hun trafikkpoliti. «Kun en vei
skulle vært åpen, og den skulle ført til skolen»,
sa Mira, fortalte Satyarthi.
– Utdanning for jenter handler om verdighet,
om å hindre barnearbeid, om å beskytte dem mot
overgrep og om grunnleggende menneskerettigheter,
sa han og la til:
– Kvinner uten utdanning er ofte de fattigste
av de fattige. Utdanning for jenter er også beste
medisin mot epidemier som hiv/aids, la han til.
– Fremdeles er 250 millioner barn barnearbeidere.
De fleste av disse har aldri gått på skolen.
Det er også 175 millioner barn som rammes av
naturkatastrofer, understreket Satyarthi.
– Det viktigste GCE kan gjøre nå, er å fortsette
arbeidet for å skaffe 16 milliarder dollar, som er
summen for å nå FNs tusenårsmål om utdanning
for alle innen 2015, sa han.
Trenger vilje
– Penger til å investere i utdanning er der. Det er
politisk vilje som mangler, sa Fred van Leeuwen,
generalsekretær i Education International (EI).
– Selv om kampanjen har pågått i tolv år, trenger
vi den mer enn noen gang nå, sa han.
– Jeg kom nettopp fra Midtøsten, der unge
mennesker tørster etter utdanning. Det vi ser, er
et fortvilelsens rop fra ungdommer. Mange er
utenfor skole og arbeidsmarked.
– FNs tusenårsmål om utdanning for alle kan
bare nås gjennom samarbeid, nasjonalt og internasjonalt,
sa visedirektør Quian Tang i Unesco.
Finanskrisen og ettervirkningene av den er en
av faktorene som får det til å se mørkt ut for GCE.
Men Quian Tan er optimistisk tross de økonomiske
problemene.
– Finansiering trengs. De fleste midlene må
det enkelte land skaffe via sine budsjetter, men
fattige land vil være avhengig av økonomisk
støtte, sa han.
Han trakk fram Burundi og Tanzania som
gode eksempler. Der er det nå langt flere barn i
skolen og flere utdannede lærere.
– Ved å kombinere politisk vilje med økonomisk
støtte kan flere land lykkes. Kampanjen
1Goal, lansert i forbindelse med fotball-VM i Sør-
Afrika i fjor, er et initiativ jeg vil rose. Vi i Unesco
støttet 1Goal. Alle her vet hvor viktig utdanning
er for utviklingen av samfunnet. Vi må fortsatt
jobbe sammen for Education for all, sa han.
mr@utdanningsnytt.no
Barnehagebarn
kan også lære
førstehjelp
> En fersk studie viser at selv små barn er i stand
til å lære og utføre førstehjelp. Undersøkelsen
er utført ved Haukeland sykehus i Bergen, og
omtalt i tidsskriftet Scandinavian Journal of
Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine.
Ti fire- og femåringer ved en barnehage
i Bergen ble lært førstehjelp ved hjelp av noe
som heter fem-fingerregelen: Se på en person,
snakke med dem, røre ved dem for å forsøke å
vekke dem, ringe etter hjelp og til slutt være der
for å gi dem støtte. Barna lærte også å legge en
person i stabilt sideleie og hvordan man skal
holde luftveiene åpne. To måneder etter kurset
ble ungene testet og husket det meste av det de
hadde lært, ifølge tidsskriftet.
5

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
aktuelt.
> DokumenTarfilm
skolens
lyse side
«Konger av Oslo» med er noe så sjeldent som
en positiv dokumentar om livet i et norsk klasserom.
En glad, varm og rørende film om en 7.
klasse på Ruseløkka skole med en dyktig lærer.
TeksT: Lena Opseth
> – Det var ikke planen å lage en «feel good»-
dokumentar, forteller regissør Elsa Kvamme.
– Jeg lurte på hvordan det er å være barn i
klasserommet i dag, og jeg ville prøve å få tak
i hva som foregår i hodene på elevene og følge
noen av elevene helt hjem. Men stemningen i
klassen var så god og elevene så flinke til å ta
vare på hverandre, at filmen oppleves visst som
en lys film.
Filmen har kinopremiere 11. mars. Den viser
de positive sidene ved mangfoldet i Osloskolen, at
det er mulig å integrere elever med ulike personligheter
og bakgrunn i samme klasse og skape et
godt klassemiljø.
– Men vil publikum gidde å se en positiv dokumentar
fra skolen
– Det håper jeg. Så langt har de fleste filmer
tatt opp problemer og vist hva som er galt med
skolen. Kanskje kan filmen bidra til at flere også
ser potensialet i den vitale miksen av barn fra alle
verdenshjørner. Det fins en virkelighet hvor barn
har masse å gi dersom man møter dem der de er
og prøver å bli kjent med dem på deres premisser.
Og det fins lærere som prøver å få alle med,
sier Kvamme.
Vil ha senere oppstart
i barnehagen
De har nettopp sett seg selv på kino i «konger av oslo», michael kifle, ella Haagensen og Tora
fougner-Økland, her sammen med regissør elsa kvamme. Foto: Lena Opseth
– Pinlig og koselig
Kvamme har nettopp sett en prøveforestilling av
«Konger av Oslo» sammen med stjernene i filmen,
fjorårets 7. klasse fra Ruseløkka. Utdanning
møter tre av dem etter forestillingen.
– Det er både litt pinlig og litt koselig å se seg
sjøl, sier Michael Kifle. Pinlig fordi han er blitt
større og har fått dypere stemme siden i fjor, og
fordi han sier barnslige ting han ikke ville sagt
i dag. Koselig fordi den minner ham om den
bekymringsløse tida i 7.-klassen, da ting var
enklere. I ungdomsskolen i dag er klassen splittet
opp, det er mer hierarki, og elevene er ikke så
trygge på hverandre.
– Vi hadde et fint samfunn i klassen vår. Jeg
blir glad av å se filmen, kommenterer Ella Haagensen.
– Læreren framsto som veldig flink. Han må være
ustyrtelig god
eu til kamp
mot frafall
– Ja, han er en av Ruseløkkas beste. Han viste
omsorg, dro oss med på ting og fikk alle med.
Han var utrolig energisk, sier Tora Fougner-
Økland.
Elsa Kvamme skyter inn at hun ikke på forhånd
visste at læreren var så dyktig.
– En usedvanlig entusiastisk og positiv person.
Hvor mange lærere tilbringer en kveld i skolens
kjeller for å finne skiutstyr som passer alle
Eller får de tøffeste guttene til å danse «Mamma
Mia»
Film for alle
Kvamme skynder seg å tilføye at filmen ikke bare
er for skolefolk. «Konger av Oslo» er en film for
alle som vil bli bedre kjent med hva barn i 12–13
års alderen tenker på, er opptatt av, drømmer
om.
– Jeg opplever at mange voksne tilskuere blir
berørt av filmen fordi den får dem til å huske
deres egen skoleklasse og hvordan det var å være
12 år, på toppen av barndommen, i ferd med å
bli voksen.
lo@utdanningsnytt.no
> Om lag halvparten av barnehageansatte mener
at barn på ett år er for små til å gå i barnehagen.
En fersk analyse fra 2.500 barnehageansatte
viser at et knapt flertall aksepterer start ved ett
års alder, skriver Vårt Land. Dette bryter med
virkeligheten i norske barnehager, hvor over
70 prosent av ett- og toåringer har barnehageplass.
– Flertallet av de ansatte vil tilby mindre tid
i barnehagen enn det foreldrene etterspør, sier
Lars Gulbrandsen ved Senter for profesjonsstudier
ved Høgskolen i Oslo og Norsk institutt
for forskning om oppvekst, velferd og aldring
(NOVA) til avisa. Han er en av forskerne bak
analysen.
> Å sikre at flere unge gjennomfører videregående
skole er et av hovedmålene i EUs strategi
for kunnskapsbasert vekst, «Europa 2020».
Europakommisjonen har lansert en handlingsplan
for å redusere frafallet i videregående skole
fra 14,7 prosent til under 10 prosent i 2020,
ifølge KS sine nettsider. EUs definisjon på frafall
i skolen er ungdommer i alderen 18 til 24 år
som bare har utdannelse tilsvarende ungdomsskolen
og som ikke lenger er under utdanning
eller i praksis.
Statistikk fra 33 europeiske land viser at
Norge ligger helt nede på 26. plass, med en frafallsprosent
på 17,6. Kroatia kommer best ut,
med 3,9 prosent.
filmen
«konger av
oslo» følger
7.-klassinger
ved
ruseløkka
skole.
Illustrasjon:
Alert Film
6

arbeiDsmiljØ
Gjenvalg
i omeP norge
Både leder, nestleder og størstedelen av styret
ble gjenvalgt på årsmøtet i Organisation
Mondiale pour l’Éducation Préscolaire Norge
(OMEP).
TeksT: Arne Solli, Første Steg
kanvas vil gå gjennom alle firmaer som stiftelsens barnehager innhenter vikarer fra.
Ill.foto: Kristin Ellefsen
kanvas sjekker
vikarselskapene
Stiftelsen Kanvas sjekker nå sine vikarleverandører
etter at kritikkverdige forhold på sjukehjem
drevet av Adecco er blitt kjent.
TeksT: Kirsten Ropeid
> Kanvas driver 56 barnehager med 1000 ansatte
i 10 kommuner og kaller seg Norges største private
aktør innen drift og utvikling av barnehager.
– Adecco er blant de vikarleverandørene vi
bruker. Det er nå naturlig å sjekke ekstra både hos
dem og de andre leverandørene våre at de kvalitetssikringene
vi har lagt inn, fungerer. Vi håper
å få bekrefta at våre tiltak for lønnsharmonisering
virker, sier daglig leder Robert Ullmann.
adecco på veg inn i skulen
> Adecco og dei andre store vikarbyråa har fått
fotfeste i skulen. Adecco har no avtale med
minst 19 norske kommunar, melder NRK.
I Fredrikstad fekk Adecco ein stor vikaravtale
med kommunen i 2008. Dermed mista Inger
Torp i selskapet Vicom Torp mange kundar. Ho
hadde nemlig forsynt skulane i kommunen med
vikarar. Torp fortel at fleire vikarar fortalde at
dei gjekk ned i løn etter at Adecco fekk kontrakten.
Også seinare har ho opplevd at lærarvikarar
Å bruke forskjellige leverandører er i seg sjøl
et slikt tiltak, ifølge Ullmann. Hvis vikarer på
samme arbeidsplass får ulik lønn av sine vikarbyråer,
vil det snart bli kjent.
– Vi krever av byråene at vikarer lønnes etter
vår tariff og sørger for at byråene til en hver tid
er kjent med den, sier han.
For ei tid sida rekrutterte Adecco 15 polske
førskolelærere til arbeid i Kanvas barnehager.
De skulle arbeide i underordna stillinger i barnehagene
mens de lærte seg norsk språk og norske
forhold. På den måten skulle de kvalifiserte
seg til førskolelærerarbeid i Norge.
– Siden ett år tilbake er de fast ansatt som
førskolelærere hos oss, sier Robert Ullmann.
kr@utdanningsnytt.no
heller kjem til hennar selskap fordi ho følgjer
tariffavtalen, seier ho til NRK.
Etter at Østfold kommunerevisjon gjekk
gjennom vikaravtalen Fredrikstad hadde med
Adecco, seier Seksjonsleiar Jolanta Betker til
NRK at Adecco ikkje rekna ut løn på den måten
som tariffavtalen tilseier.
– Dei som har fått undervisningstimar, har
fått for lite i timeløn, seier Betker.
> Leder Elin Eriksen Ødegaard, førsteamanuensis
ved Høgskolen i Bergen, ble gjenvalgt
for to år fram til 2013. Nestleder Anne Greve,
post. doc. ved Høgskolen i Oslo, ble gjenvalgt
for samme periode, og likeså styremedlem
Erik Duncan, rådgiver i avdeling for barnehage
og skole i Bergen kommune.
Andre styremedlemmer er Åsta Birkeland,
forsker ved Senter for utdanningsforskning,
Morten Solheim høgskolelektor ved Høgskolen
i Vestfold, og Hanne Blaafalk fra Høgskolen
i Bergen.
Den internasjonale organisasjonen OMEP
(Organisation Mondiale pour l’Éducation
Préscolaire) har som mål å arbeide for barns
velferd i barnehagen og i samfunnet for
øvrig.
OMEP Norges tyngste løft i 2011 blir en
konferanse for førskolelærere og barnetrinnslærere
på VILVITE-senteret i Bergen 31. oktober
og 1. november.
Årslønnsvekst
på 3,5 prosent
> For undervisningspersonell i kommunesektoren
er lønnsveksten anslått til 3,5 prosent
i 2010. Konsumprisveksten fra 2010 til 2011
anslås til om lag 2 prosent. I 2010 var prisveksten
2,5 prosent, viser ferske tall fra Teknisk
beregningsutvalg (TBU) i forkant av mellomoppgjøret
2011.
I 2010 var det mindre forskjeller i lønnsveksten
mellom de store forhandlingsområdene
enn i 2009. Lønnsveksten varierte mellom 3,5
prosent og 4,5 prosent med unntak av finanstjenester
hvor lønnsveksten var 6 prosent.
Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt
anslås til å ha økt med 1,5 prosent fra 2009
til 2010, mot 2,1 prosent året før. Lavere lønnsvekst
og høyere prisvekst i 2010 enn i 2009
trakk veksten i reallønn etter skatt ned.
Neste rapport fra TBU vil foreligge første
uke i april. Da vil det foreligge tall for lønn
fordelt på kjønn.
7

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
aktuelt.
> Tidsbruk i skolen
Tidstjuvene
skal tas lokalt
utdanningsnytt.no
Spellemanns-nerver på Eiksmarka
Eiksmarka skole i Bærum i Akershus er
nominert til Spellemannsprisen for CD-en
«Jeg vil bygge mitt land». På CD-en synger
skoleelevene sanger på originalspråket fra
16 kulturer. [04.03.]
Tidstjuvene i skolen skal diskuteres av skoleeierne, heter det fra sV under stortingets behandling
av oppfølging av tidsbrukutvalget rapport. Foto: SXC
– En berikelse for undervisningen
– Vi opplevde at elevene stemte nokså forskjellig,
sier Bente Stausland Skartveit om
det å være lærer for en norskklasse som
har vært en av de ni juryene som har pekt
ut Ungdommens Kritikerpris, boka «Bli
hvis du kan, reis hvis du må», av Helga
Flatland. [04.03.]
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil at
Stortingets behandling av oppfølging av tidsbrukutvalget
rapport skal være starten på lokale diskusjoner
om tidstjuvene i skolen. Hun advarer
imidlertid mot å innsnevre skolens mandat.
TeksT: Fred Harald Nilssen
> I stortingsdebatten 22. februar slo statsråden
fast at det var historisk at tidsbruken i skolen ble
debattert i Stortinget. Hun var glad for at tidsbrukutvalgets
rapport hadde ført til større bevissthet
om at lærerne må få tid til å konsentrere seg om
kjerneoppgavene. Hun framhevet at stortingsmeldinga
støttet tidsbrukutvalgets alle forslag
unntatt det om å få laget en veileder for kompetansemål
i alle fag på alle årstrinn.
Hun og regjeringspartienes representanter la
vekt på at man på sentralt hold nå hadde gjort
sin del av ryddejobben. Partifelle Aksel Hagen sa
debatten markerte starten på opprydding i kommuner
og fylkeskommuner.
– Utfordringa mi er at kommunestyrene tar
diskusjonen og er bevisste sin rolle. Flere tester
og rapporteringer på toppen av de sentrale prøvene
tar mye tid, sa Halvorsen til Utdanning etter
debatten.
I debatten sa hun at skolen ikke skal være ei
postkasse for gode intensjoner. Hun listet opp
flere forslag som aktører utenfor skolen mener
er skolens jobb. Halvorsen understreket at å tidsteste
alle gode forslag måtte bli en fast rutine. Et
eksempel på det var at hun hadde avvist et forslag
om å registrere antall elever som ikke møter til
skolestart etter sommerferien. Departementet
undersøkte hvordan dette håndteres i landets
ti største kommuner. Det viste seg at de hadde
rutiner for registrering.
En hjertesak som hun trakk fram, var at
hun ville ha undersøkt rektorenes støtteapparat
og sammenligne det med andre kommunale
ledere.
Både saksordfører Trine Skei Grande (V) og
utdanningskomiteens leder Marianne Aasen
(Ap) trakk fram at det er stor tverrpolitisk enighet
om hva som må gjøres i skolen for at lærere
og skoleledere skal kunne konsentrere seg om
kjerneoppgavene sine. Aasen uttrykte bekymring
for den skolefaglige kompetansen i kommunene.
Hun antydet å gjeninnføre skolesjefstillingen.
En samlet opposisjon ville at statsråden skulle
komme med konkrete tiltak for å øke innslaget
av andre yrkesgrupper enn pedagoger i skolen.
Flere representanter for de rødgrønne partiene
viste til hvor ulikt Skole-Norge er, og at det ikke
passet med sentrale bestemmelser. Kunnskapsministeren
sa imidlertid at dette var ei sak som
ville bli fulgt opp.
Elisabeth Aspaker (H) kritiserte regjeringa for
at det ikke fulgte med penger til tidsbrukreformen.
Hun foreslo ei ny kartlegging seinest i 2013
for å få vite om den enkelte lærer har fått frigjort
mer tid til undervisning og faglig veiledning av
den enkelte elev.
Statsråden svarte at forslaget var likt et tilsvarende
forslag i stortingsmeldinga, men at hun
ikke ville tidfeste evalueringa. Hvis Aspaker ville
oversende forslaget til regjeringa, lovte Halvorsen
å være i dialog med utdanningskomiteen
om evalueringa. Aspaker gikk med på det, men
understreket at tidfestinga var for å legge press
på arbeidet for å ta tidstjuvene i skolen.
Stiller spørsmål
om faglig sterke elever
Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) vil
vite hvordan faglig sterke elever skal sikres
nok utfordringer i fellesskolen. Nå stiller
hun spørsmål i Stortinget til Kristin Halvorsen
om det. [04.03.]
Nye kutt i skole og barnehage
Én av fem kommuner kutter i barnehage
og én av fire kutter i skolen, viser
en undersøkelse Norgesbarometeret har
gjennomført for Utdanningsforbundet.
Det er fjerde år på rad at skolen taper i
kommunebudsjettene. [03.03.]
Tjener på samarbeid med Ap og Sp
– SV tjener mye på å være i regjeringen
Stoltenberg. Velgerne våre får mye større
innflytelse over utviklingen, hevdet kunnskapsminister
Kristin Halvorsen under årsmøtet
til Hedmark SV nylig. Hun avviste
at partiet går for mye på akkord med prinsippene
sine, ifølge NRK. [28.02.]
Deler ut pris for IKT i skolen
Norsk pedagogisk dataforening (NPeD)
står bak Gullepleprisen, som er på 5000
kroner og et kunstnerisk utformet gulleple.
2010-prisen ble tildelt Ingunn Kjøl Wiig
for hennes arbeid med det digitale lærernettverket
delogbruk.no og for sin innovative
bruk av blogg, wiki og andre Web
2.0-teknologier i undervisningen, melder
MPeD i en pressemelding. [28.02.]
8

Jubileum
korT fra kloden
i gildeskål kommune sør for bodø vil man skape et senter til minne om teologen, salmedikteren,
læreren og politikeren elias blix. Her ser vi minnestøtten på sandhornøya med fjellet sandhornet i
bakgrunnen. Foto: Petter Kjærnes
stor blix-feiring
24. februar var det 175 år siden Elias Blix ble født
på Sandhornøya i Gildeskål kommune sør for
Bodø. Kommunen feirer Blix i hele 2011.
TeksT: William Gunnesdal
> Det er også planer om å etablere et Elias Blixsenter
i Gildeskål til minne om teologen, salmedikteren,
læreren og politikeren Elias Blix.
Inspirasjon til et slikt senter har en fått fra de
siste års etablering av senter for Knut Hamsun,
Petter Dass og Ivar Aasen. Avisa Nordland skriver
at det er stor interesse i kommunen for et
slikt senter. Man håper på at det skal stå ferdig
i 2015, men tror det blir lettere å få penger til å
bygge senteret enn å finansiere driften.
Professor i hebraisk
Blix studerte ved Tromsø seminarium (datidens
lærerskole) 1853–1855. Det var der han fikk kontakt
med målrørsla, og nynorsk ble hans bruksspråk.
Han fikk i hende Aasens «Det norske
Folkespråks Grammatikk», og Blix har sagt at
han leste boka som det skulle ha vært den morsomste
roman. Han var lærer i 25 år. I en del
av disse årene delte han seg mellom lærerjobben
og teologistudier i Kristiania. Katekismen
og deler av Bibelen oversatte han til nynorsk. I
1879 ble han utnevnt til professor i hebraisk,
og han hadde ellers store kunnskaper om de
semittiske språkene.
Ble nektet å preke i kirke
Blix var medarbeider i Aasmund Olavsson Vinjes
«Dølen», og han var med å stifte Det norske
samlaget. Etter teologistudiene reiste han nordover,
og der ville han gjerne preke i Gildeskål
kirke. Men da stedets prest hørte at Blix hadde
samarbeidet med Vinje, ble han nektet å preke
i kirka. Blix skrev mange salmer, blant annet
det som er blitt kalt Nord-Norges nasjonalsang:
«Barndomsminne fra Nordland», som begynner
slik: «Å, eg veit meg eit land langt der oppe
mot nord …».
Ramaskrik
Johan Sverdrup utnevnte Blix til kirkeminister
– og skoleminister i 1884. Blix erstattet dermed
Nils Christian Egede Hertzberg, etablerer av
Norsk Skoletidende (nå Utdanning). Blix passet
på at Nord-Norge fikk sin rettmessige del av
statsbevilgningene til gudshus. Fire år satt han
i statsrådsstolen.
Blix har også skrevet «Gud signe vårt fedreland,
og lat det som hagen bløma …» Siden 1920
har salmen åpnet NRK-sendinger søndag morgen.
Ramaskrik ble det da man sommeren 2010
vedtok at den skulle tas av programmet. Dermed
bøyde Kringkastingsledelsen av, og fra i fjor høst
har den igjen vært å høre på NRK klokka 06.57
hver søndag morgen.
Godt representert i salmeboka
Mange av Blix’ salmer er å finne i den salmeboka
som er i bruk i kirka i dag. I et foreløpig
arbeid for å fornye salmeboka, kan antall Blixsalmer
bli halvert.
Blix døde 17. januar 1902 og er gravlagt på
Vår Frelsers gravlund i Oslo. Teologen Anders
Aschim skrev i 2008 den omfattende biografien
«Elias Blix. Ein betre vår ein gong».
wg@utdanningsnytt.no
> england
irettesatt for
rasistisk regle
> En lærer har fått anmerkning på rullebladet
i to år av skolemyndighetene for
å lære bort en rasistisk regle med seksuelle
undertoner til en elev, melder BBC.
Læreren underviste i elektronikk da dette
skjedde i mars i fjor ved Oriel High School
i Crawley, Sussex. Han tipset studenten
om en regle for rekkefølgen for fargekoding
i elektroniske komponenter, men
gutten fortalte det til en annen lærer.
> afgHanisTan
barn leker selvmordsbombere
> En video med pashtunske gutter som
leker selvmordsbombere er lagt ut på youtube.com.
En gutt klemmer sine venner
før han sprenger seg selv. Da støvet legger
seg, fyker ungene fram for å undersøke
de døde. – Dette er urovekkende. Glorifiserer
de vold, velger de kanskje den som
løsning senere i livet, sier Salma Jafar fra
Save the Children UK, Pakistan til britiske
guardian.co.uk
Pashtunen Ahsan Masood, som la ut
filmen, sendt ham fra en venns mobiltelefon,
mener den er tatt opp i Khost, Afghanistan.
> egypT
elever krever
nytt skolesystem
> 1. mars begynte skoleelever i Egypt
demonstasjoner med krav om en grunnleggende
endring av landets utdannelsessystem.
– Vi gjør dette for framtidige
generasjoner, slik at de kan få de mulighetene
som vi er blitt nekta. Utdanning er
grunnlaget for all framgang, sa 18-åringen
Hussein Haggag, en av representantene
for «1. mars-bevegelsen», til avisa Al-Masry
Al-Youm.
9

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
aktuell profil!
!
Hvem: Enda Kenny (59)
> irsk politiker
Aktuell med:
Ny statsminister i Irland. Utdannet grunnskolelærer.
ekslærer klar
til budsjettkutt
Irlands nye statsminister gikk til valg på at han
ikke kommer til å øke skattene. Med den økonomiske
krisen Irland nå er inne i, vil det bety
tøffe kutt i offentlig sektor.
TeksT: Marianne Ruud
FoTo: Julien Behal/Pa Photos/Scanpix
> Irland holdt valg til ny nasjonalforsamling
20. februar. Som ventet ble det brakseier for
sentrum-høyre-partiet Fine Gael, kalt det «Det
forente Irland». Partileder og statsministerkandidat
Enda Kenny blir dermed Irlands nye
statsminister. Han er utdannet grunnskolelærer.
Kenny studerte ved University College Galway
og St Patrick’s College of Education i Dublin.
Hans karriere som lærer ble kortvarig. I 1975,
det året faren Henry døde, ble Enda Kenny valgt
inn i nasjonalforsamlingen. Siden har han vært
politiker på heltid. Faren Henry Kenny var en
kjent fotballspiller i Irland. Han vant All Ireland
Footballs ærespris med laget Mayo i 1936. Også
Enda Kenny har vært en ivrig fotballspiller. Han
spilte for, ledet og trente sitt lokale lag, Islandeady
GAA, i hjemfylket Mayo i mange år.
Enda Kenny er gift med Fionnuala O’Kelly. Da
de møttes i 1982, var hun pressesekretær for
partiet Fianna Fáil, som mannen Enda vant
over i årets valgkamp. De giftet seg i 1992 og
har tre barn i tenårene: Aoibhinn (18), Ferdia
(16) og Naoise (14). Kennys fritidsinteresser
er turgåing, sykling, golf og klatring. Han har
klatret opp til toppen av hjemfylket Mayos høyeste
fjell over 100 ganger. Men det ligger på kun
764 meter over havet og er vel ingen bragd i
norsk sammenheng. Kenny har også vært til
topps på Kilimanjaro i Tanzania. Familien ferierer
hvert år i Kerry. Her leser han gjerne irsk
militærhistorie. Han er også ivrig fan av Bruce
Springsteen. Kenny har sittet i regjering før.
Fra 1994 til 1997 var han minister for turisme
og handel i den såkalte «regnbuekoalisjonen».
Ved det nylig avholdte valget ble det ikke rent
flertall for Fine Gael. Partiet må derfor danne
en regjeringskoalisjon. Forhandlinger med den
foretrukne koalisjonspartneren Labour, og dets
leder Eamon Gilmore, ble akkurat innledet da
denne utgaven av Utdanning gikk i trykken.
Noe av det første den nyvalgte statsministeren
må gjøre, er å reforhandle kriselånene som
Irland er innvilget av EU og Det internasjonale
valutafondet. Dette får støtte av Labours Eamon
Gilmore. Men en eventuell koalisjonsregjering
har store utfordringer foran seg, skriver
Aftenposten: «Fine Gael er et parti med sterke
bindinger til næringslivet og folk med kapital.
Labour på sin side har sterke bindinger til fagforeningene
i offentlig sektor. Spørsmålet er hvor
lenge Labour kan tåle en innstrammingspolitikk
med stadige kutt i offentlige budsjetter, tap av
velferdsgoder og høy vedvarende arbeidsledighet.»
Fine Gael gikk nemlig til valg med et løfte
om ikke å øke skattene. Da må alle kutt tas på
utgiftssiden i offentlig sektor.
En av Kennys tøffeste politiske utfordringer kom
i juni 2010 da partiets nestleder, Richard Bruton,
ble avskjediget av Kenny fordi han nektet å
støtte ham som partileder. Fine Gael ligger an til
å få 76 medlemmer i underhuset. Labour ligger
an til å få 37. Også partiet Sinn Féin gjorde et
historisk godt valg og ligger an til å få 14 seter.
Fianna Fáil, som har dominert irsk politikk i 80
år, gjorde et historisk dårlig valg og ligger an til
kun å få 20 seter. Før valget hadde partiet 78.
Kenny er ifølge irske medier sjenert og mangler
medietekke. Labour-leder Eamon Gilmore
skal være langt mer karismatisk. Likevel ble
lærerutdannede Kenny valgets vinner.
mr@utdanningsnytt.no
«Kenny er ifølge irske medier sjenert
og mangler medietekke.»
10

`
Nyheter fra
Tellforlag
Leseforståelse
Barbro Westlund
lesestrategier og studieteknikk
for de første
skoleårene
Fagbok for lærere
Pris: kr 340,-.
IKT-boken 1 2
Randi Bauge Skevik og
Kristina Johnsdatter Andreasen
analog Metode –
digital koMPetanse
Ny lærebokserie for barnetrinnet.
Løsningen på ferdigheten
digital kompetanse
Tuba Luba 3
Ebba Sporstøl
leseBok 1 og 2
– forenklet tekst
Forenklede utgaver av de
ordinære lesebøkene for 3. trinn.
Tuba Luba 1 2
Ebba Sporstøl
Begynnerundervisning
i norsk Med ny utgave av
tuBa luBa
Tidligere lesestart og hovedvekt på små bokstaver fra
begynnelsen. Til sammen åtte enheter pluss ressursperm.
Mer informasjon på
www.tell.no
Bøkene kan bestilles på
vår nettside eller kjøpes hos
bokhandelen.
> Husk å melde deg på kurs:
www.tell.no • telefon: 66 78 09 18 • mail: post@tell.no

Rådgiving per uke:
Under fem mi

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
tema.
Rådgivere skal bidra til mindre frafall og at flere fullfører videregående
opplæring. Halvering av frafallet sparer samfunnet for milliarder. Men
minstetid rådgiving for en skole med 250 elever er bare 11 timer per uke,
eller under 5 minutter per elev.
Side 12–17 >
Rådgiverne Kjersti Dovland og Anne Torbjørg Raastad
har fellesrådgiving med elever i videregående trinn 2
helsefagarbeider ved Røyken videregående skole.
nutter per elev

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
tema.rådgiving
TeKsT: Liv Skjelbred, ls@utdanningsnytt.no
FoTo: Erik M. Sundt
– Valg for livet
– Vi gir elevene en verktøykasse
for livet, sier rådgiverne ved
Røyken videregående skole.
Skolen har 30 prosent ekstra tid
til rådgiving, men tiden strekker
likevel ikke til.
> Utdanning besøker Røyken videregående skole
i Buskerud, en skole med 800 elever fordelt på 39
klasser. Skolen har satt av 170 prosent stilling til
rådgiving. Buskerud fylkeskommune har bevilget
30 prosent over minsteressurs.
Rådgiverne Anne Torbjørg Raastad og Kjersti Dovland
skal ha gruppeveiledning for videregående
kurs 2 (vg2) i helsefag. De to deler rådgiverressursen
med en tredje rådgiver.
– Behovet for rådgiving er stort. Vi kunne
trengt mer tid, sier rådgiver Raastad.
I vg2 helsefagarbeider er temaet valg for neste
år. Elevene kan velge å spesialisere seg i et fag ved
å gå ut i lære eller ta et vg3 påbygningsår for å få
studiekompetanse. Det nærmer seg 1. mars, og
frist for å gjøre valg for neste år.
– Kom ut på gulvet alle sammen, sier Dovland
til elevene som stiller lydig opp i ring.
– Bevegelse er bra når vi skal ta et valg. Det blir
lettere å tenke og reflektere, forklarer hun.
– Først et lite tankespor. Trekk pusten dypt. Se
for dere et stort rom. Der er det to dører, mange
flotte mennesker og bøker om hvordan man oppnår
suksess. Men i rommet er det også fallgruver,
som usikkerhet, feller, utrivelige mennesker og
monstre som er bundet fast til ulike steder på veggen.
Dere er nødt til å gå gjennom rommet, men
dere kan ta med dere hva dere vil. Dere kan velge
om dere vil gå gjennom rommet med bind for
øynene eller om dere vil gå gjennom rommet med
åpne øyne og et kart i hånden. Det vi skal gjøre i
dag kan kanskje være med å gi deg det kartet dere
trenger, sier Dovland.
– Kan dere si hva dere heter og deretter legge
til et adjektiv, spør Raastad elevene. Etter at alle har
svart, gjentar hun navnene og husker de fleste.
Nå ber hun dem fortelle om en drøm de har, kanskje
en livsdrøm. To og to får snakke sammen i to
minutter og så fortelle.
– Jeg drømmer om å bli en god yrkesutøver,
sier Marie Høvik Helgerød. Marius Fagerås drømmer
om å komme inn på Politihøgskolen. Alle har
ulike drømmer.
Kreative kokker og programledere med
humor
– Ofte er vi flinke til å ramse opp våre dårlige
egenskaper. Men de gode er viktigere, sier Raastad.
Hun sprer lapper på gulvet med egenskapene
«pålitelig», «realistisk», «omsorgsfull», «initiativrik»,
«optimistisk», «humoristisk», «ærlig», «kreativ»
og «effektiv» skrevet på og ber elevene gå til
den egenskapen de mener de besitter. Så blir elevene
bedt om å gå til den egenskapen de ønsker seg
mer av. Elevene skal begrunne sine valg. Noen står
på «optimistisk». En forklarer: – Jeg vil gjerne bli
flinkere til å sette større pris på det jeg har.
Raastad legger nye lapper på gulvet
– Hvilke egenskaper trenger man for å være
snekker, børsmekler, gartner, urmaker, kokk, trollmann/kvinne,
fotballspiller, programleder, turistguide
eller selfanger Still deg på det yrket du har
mest lyst til i dag, oppfordrer hun, og ber to-tre
elever snakke sammen om yrkene de har valgt og
begrunne valget.
Tre elver på «kokk» tror det er et yrke hvor det
er viktig å være kreativ. Tre som har stilt seg på
«programleder», tror at disse jobber under stress
fordi de har en tidsfrist og dessuten har selvtillit
og humor.
– Kan dere tenke dere andre yrker hvor en får
bruk for de samme egenskapene, spør Raastad.
En etter en må elevene si hvorfor de har valgt
det yrket de har stilt seg opp på og hvilke egenskaper
som kreves.
– Tenk på en person du ser opp til og beundrer,
sier Dovland. Hvis dere hadde møtt denne
personen i dag, hvordan ville personen hilst på
deg Hvordan hadde blikket og håndtrykket vært
Hvordan er vi i kroppen når vi har valgt de egenskapene
vi har valgt
Raastad og Dovland får både klemmer og
håndtrykk fra elevene.
– Så mange hyggelige mennesker, utbryter de.
– En siste utfordring i dag, fortsetter Dovland:
– Tenk at vi har besøk i dag av verdens beste
veileder. Hva ville vedkommende sagt til deg Det
er viktig å bruke denne personen, for han skal ikke
være her så lenge.
«Velg ut fra de egenskapene du har», kommer
det fra en elev.
«Gjør det du føler er best for deg», sier en
annen.
«Når du vet hva du vil, gå for det», sier en
fjerde.
Fakta.
Én time per uke per 25 elever
> «elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og
sosiale spørsmål.» (opplæringsloven, paragraf 9-2, 1ste ledd)
Minstetid til rådgiving er 5 prosent av årsverket per skole og 1 time per uke per 25
elever. Minstetiden er fastsatt i tariffavtalen. Gjennom forhandlinger med organisasjonene
kan fylkeskommunen bevilge mer tid.
Ifølge forskriftene skal rådgivingen hindre frafall, utjevne sosiale forskjeller og
integrere etniske minoriteter.
> Ifølge Utdanningsdirektoratet finnes det ingen sentral oversikt over hvor mye ressurser
den enkelte fylkeskommune bruker til rådgiving.
speedveiledning i biblioteket. Lars Jørgensen
(t.v.) og ola Karlaug vg2 studieforberedende
får gode råd av Kjersti Dovland.
14

«Stå på, ikke gi opp», sier en femte.
«Følg drømmene dine», kommer det fra en
sjette elev.
– For en utrolig god veileder, mener Dovland.
Timen er slutt, og elevene applauderer.
– Bytt ut «bør» med «lyst til»
– Hva oppnår dere med denne veiledningen
– Elevene reflekterer over sitt eget liv. De får
selvfølelse og ballast til å ta gode valg, mener Raastad.
– De får en verktøykasse for å klare seg i livet.
Selvtillit har de mye av, men de mangler selvfølelse.
Jeg pleier å spørre dem: «hva er styrkene dine»
Når vi gjør ting vi er gode i, får vi energi. Da blir de
trygge på seg selv, og til å ta valg, sier Dovland.
– Som rådgivere setter vi av tid til å se mennesket
som helhet. Etter gruppeveiledning ber elevene
gjerne om individuell veiledning, sier Raastad.
– Vi sier de bør bytte ut «bør» med «lyst til». I
individuell rådgiving prøver vi å gjøre dem trygge
på valget, sier Dovland.
Veiledningen Utdanning nettopp har vært vitne
til, holder rådgiverne med litt forskjellig innhold
på alle trinn.
– Veileder alle rådgivere i Buskerud slik
– Veiledning er veldig personavhengig. Vi har
lært dette gjennom studier og tror på dette, sier
Dovland.
De to driver også «speedveiledning». I biblioteket
eller i kantinen i storefri kan elever komme
og få svar.
– Jeg tror de fleste vet hvem vi er nå, sier Raastad.
Dovland og Raastad studerte veiledning og
coaching ved Høgskolen i Akershus og tar nå videreutdanning
i rådgiving på deltid ved Høgskolen
i Lillehammer. Slik får de 60 studiepoeng i rådgiving.
Skolen gir frikjøp for utdanningen.
Hvilket yrke paser jeg til, tro Ikke lett å velge rett for
elevene i vg2 helsefagarbeider.
Fakta.
opplæringsloven
> «Den enkelte elev har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk
rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar
og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen.» (Forskrift til
loven, paragraf 22-1)
Liv-Marie Bakka (i midten) er koordinator for
rådgiverne i Buskerud. Her sammen med Anne
Torbjørg Raastad (t.v.) og Kjersti Dovland.
Rådgiverutdanning
> Nyere undersøkelser viser at bare 59 prosent av rådgiverne på ungdomstrinnet
en formell rådgiverutdanning. Tallet har gått ned de siste 10 årene fra 73 prosent.
I videregående skole er det satset på utdanning av rådgivere. 84 prosent har nå
formell rådgiverutdanning.
15

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
tema.rådgiving
– Trenger mer tid
Etter forhandlinger med fagforeningene har politikerne
i Buskerud økt tiden til rådgiving med 30
prosent. – Dette er ikke nok, mener Liv-Marie
Bakka.
> – Det har alltid vært et problem at rådgivere
har hatt for lite tid. Politikerne i Buskerud har
økt tiden utover minsteressurs tre ganger, hver
gang med 10 prosent, gjennom forhandlinger
med fagforeningene. Men politikerne burde se
at dette er så viktig at rådgiverne får rikelig med
tid, mener Bakka. Hun er koordinator for rådgiverne
i fylket.
Hennes hovedoppgave er å reise rundt på skolene
og veilede om kvaliteten på rådgivingen.
– Det er nødvendig at de også får jevnlig oppdatering
om arbeidslivet, påpeker hun.
Selv holder hun kurs for rådgiverne i Buskerud
to ganger i året, der arbeidslivet er ett av
temaene. Hun legger til at et godt samarbeidsforhold
til skolens ledelse er også en forutsetning
for at rådgivingen fungerer.
– En rådgiver jobber mye alene. Derfor er
det fint å være to. Det er også avgjørende å være
tilgjengelig på skolen. Ungdommen skal finne
rådgiveren, sier Bakka.
Rektor Ole Sageng ved Røyken videregående
skole understreker rådgiverens viktige rolle.
– Elevvalgene i vg2 er utrolig viktige. Altfor
mange yrkesfagelever tar
vg3 påbygning i stedet
for å gå ut i lære. Mange
går ut med dårlige eller
manglende karakterer i
ett eller flere fag og kommer
ikke inn i høgskolesystemet.
I tillegg har
de kanskje mistet retten
Rektor ole sageng
understreker rådgivernes
viktige rolle.
til ett år ekstra i videregående
skole, og veien
videre kan bli blokkert,
sier han.
– Rådgiverne kan r
Rådgiver Kjersti Dovland noterer elevenes framtidsdrømmer på tavla.
Kurser foreldre i utdanningsvalg
– Vi forklarer foreldre at mange elever får dårlige
karakterer hvis de begynner med noe de
ikke er motivert til, sier Laila Vatne.
> Hun er nettverkskoordinator for rådgiverne
i grunnskolen i Buskerud fylkeskommune. I
2006 utviklet fylkeskommunen v/Vatne et kurs
for å hjelpe foreldre i å veilede sine barn i utdannings-
og yrkesvalg. Kurset holdes på nesten alle
ungdomsskoler i fylket.
– På kurset lærer foreldrene å finne informasjon
om utdannings- og yrkesvalg. Det legges
opp til å bevisstgjøre dem i hvordan de påvirker
barna sine i valgene. Vi diskuterer kjønnsperspektiv,
hvorfor velge yrkesfag og hvorfor velge
studieforberedende. Vi forklarer at mange får
dårlige karakterer hvis de velger noe de ikke er
motivert til. Mot slutten diskuterer foreldrene
alternative karrièrevalg for fiktive elever. De blir
kjent med interessetester og får tips om hvordan
de kan være støttespillere for barna sine. De
oppmuntres også til å være med i samtalen som
alle elever har på 10. trinn, forklarer Vatne.
Hver høst kurses rådgivere i Buskerud i dette
opplegget. Vatne har også holdt kurs i Telemark,
Vestfold og Hedmark.
– Hvorfor praktiseres ikke foreldrekursene nasjonalt
– Tja, kanskje en oppgave for den nye nasjonale
enheten under Vox. Noen fylkeskommuner
og kommuner har sitt eget opplegg for foreldrekurs.
Ifølge opplæringsloven har fylkeskommunen
plikt til å kvalitetssikre god sammenheng mellom
grunnskolen og videregående opplæring, og
det er nettopp dette som er nettverksrådgiverens
hovedoppgave. En annen oppgave er å være en
pådriver for kompetanseheving av rådgiverne
på ungdomstrinnet.
16

edusere feilvalg og frafall
– Klarer vi å halvere frafallet, sparer samfunnet
milliarder. Derfor krever jeg mer tid til rådgiving,
sier leder for Rådgiverforum i Norge, Hans
Magnus Johansen.
– Vil doble tidsressursen
– Rådgiving må være et nasjonalt ansvar, sier
talsperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet,
Evy Ann Eriksen.
> Johansen som også er koordinator for rådgivingstjenesten
i Telemark, sier at en av de største
utfordringene en rådgiver har, er den knappe
tiden. Grunnressursen er på 5 prosent av årsverket
per skole, i tillegg kommer 1 time per uke
per 25 elever. Det innebærer at en skole med
250 elever har 11 timer per uke til rådighet, eller
ett årsverk per 500 elever. Det vil si under fem
minutter per elev i uka.
– Dette skal dekke både den sosialpedagogiske
delen og yrkesveiledningen. Noen skoleeiere
bevilger litt mer tid. Ressursrammen har
stått stille siden 1973. Det eneste nye er grunnetterlyser
tips
– Med flere innspill fra rådgiverne kan vi sikkert få
til mer, sier redaktør i Utdanning, Knut Hovland
til Hans Magnus Johansens kritikk.
> – For å ta opp en sak er vi avhengig av tips. Til
det trenger vi hjelp fra dem som er ute i felten.
Rådgiverne er også velkomne til å komme med
egne innlegg både i bladet og på nettet, sier han.
– Vi hadde et hovedoppslag om rådgiverne for
noen år siden. Senere har de blant annet vært
nevnt i forbindelse med frafallsproblematikk.
Men de er nok blant medlemsgruppene som har
blitt viet minst oppmerksomhet i bladet. Vi kunne
gjort mer på dette området. Vi kan også oppfordre
tidsskriftene Yrke og Bedre skole til å skrive om
rådgiverne, sier Hovland.
«Vi forsøker å sørge for at flest mulig unge
unngår feilvalg. Vi klarer ikke alle, men håper
at halvparten kan reddes.»
ressursen på 5 prosent. Derfor er det et sprik
mellom retten til rådgiving og muligheten for
å gi rådgiving.
Ifølge loven har alle elever rett til nødvendig
rådgiving. I forskriften står det at «elevens behov
og ønske» skal avgjøre formen på rådgivingen som
tas i bruk. Loven sier ingenting om hva som er
«nødvendig». Johansen peker på utfordringen i at
mange studenter i høyere utdanning ikke fullfører,
ved noen høgskoler så mange som 40 prosent.
> – Vi jobber sterkt for å styrke forholdet til
rådgiverne, sier Eriksen.
– Da forskriftene til opplæringsloven ble
endret i 2009, sa vi tydelig fra at rådgiverne
må ha lærerkompetanse og videreutdanning
på minst 60 studiepoeng og at det må gis
etter- og videreutdanning. I Karlsen-utvalget
understreket vi betydningen av rådgiving og
kompetanse og gikk inn for å doble tidsressursen.
Dette gjentok vi i forbindelse med
kompetansemeldingen og i stortingsmeldingen
«Rett til læring». Det er usikkert om økningen i
statsbudsjettet i 2007 gikk til rådgiving. Vi har
derfor sagt at rådgiving må være et nasjonalt
ansvar.
– Til Hans Magnus Johansen vil jeg også
si: Det er ingen nedprioritering av fagmiljøene
å legge ned fagrådene, bare en annen måte å
organisere det på. Utdanningsforbundet la ned
fagrådene fordi vi ønsker å bruke fagmiljøene
mer målrettet og erstattet dem med ad hocutvalg,
sier Eriksen
Myndighetene vil
øke rådgivingen
– Vi er interessert i å diskutere hvordan vi kan
øke ressursen, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt
(SV).
> I 2007 ble det via rammetilskuddet bevilget
ekstra penger til rådgivertjenesten i kommunene.
– En av følgene av økt rammetilskudd kan
være bedre karrièreveiledning, men tidsressursen
til lærerne ser vi gjerne skal bli større. Siste
ord er ikke sagt. Her er det viktig å utfordre skoleeierne,
sier statssekretær Lisbet Rugtvedt.
– Rådgivernes tidsressurs er avtaleregulert.
Det var mer naturlig da staten hadde forhandlingsansvaret,
men blir litt spesielt når forhandlingsansvaret
er lagt til kommunene.
Hans Magnus Johansen, leder for Rådgiverforum i Norge
– Både de unge og deres foresatte trenger
veiledning. Foreldre er usikre på hva de kan
veilede sønnen eller datteren til. Derfor må vi
ha en systematikk for å gi råd til foresatte, sier
Johansen.
– Det stilles store forventninger til at rådgivere
skal bidra til å få ned frafallet i videregående skole.
Hva kan dere gjøre
– Vi forsøker å sørge for at flest mulig unge
unngår feilvalg. Vi klarer ikke alle, men håper
at halvparten kan reddes. Samfunnet vil spare
milliarder på å halvere frafallet.
– Hva slags kompetanse bør rådgivere ha
– En rådgiver skal veilede, formidle informasjon,
hjelpe og koordinere i søknadsprosessen.
Et brev fra Utdanningsdirektoratet i 2006
anbefaler 30 studiepoengs rådgiverutdanning,
men kommunene avgjør om det skal iverksettes.
I Telemark og noen andre fylkeskommuner
er dette et pålegg. Johansen mener det burde
vært et sentralt pålegg og at kravet burde være
minimum 60 studiepoeng.
– Jeg ønsker at rådgiverne i Norge skal ha
bred kompetanse slik at vi ikke råder feil. Det er
tragisk at elever sier «jeg fikk feil info». Å veilede
unge er blitt en større og mer sammensatt
utfordring. Mange unge vokser opp med svak
identitetsfølelse. Ofte går utfordringene langt
utover hva en rådgiver kan bidra med.
Johansen kritiserer både bladet Utdanning og
Utdanningsforbundet for å ha liten interesse for
rådgivernes lønns- og arbeidsforhold og for den
jobben de utfører.
– Jeg har systematisk lett i Utdanning over
tid og blitt skuffa over at slikt stoff ikke finnes.
Hvis forbundets medlemsblad speiler organisasjonens
fokus på utdannings- og yrkesrådgiving,
er jeg redd vi befinner oss i den mørkeste
krok.
Heller ikke på forbundets
nettsted har han
funnet noe om rådgivere.
Og Fagråd for yrkes- og
studieveiledning ble lagt
ned på forbundets siste
landsmøte.
– Hvor er forbundets
kunnskap om karrièreveiledning
nå, spør han.
Hans Magnus
Johansen.
17

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
litt av hvert.
Flere svenske
foreldre
klager på
skolen
> Klager til Skolinspektionen
og Barn- och elevombudet
økte med nesten 50 prosent fra
2009 til 2010, skriver Lärarnas
nyheter. Krenkelser og for dårlige
støttetiltak for elever med
særskilte behov er de vanligste
årsakene til klager. Dessuten
er det flere foreldre som sender
klager fordi barna deres ikke
kan eller får gå på skolen på
grunn av manglende tilrettelegging.
I løpet av fjoråret
var det 1.105 klager på at
barna blir krenket på skolen.
Det er en økning på 83 prosent
på ett år.
Foto: SXC
Den vesle snøkjerringgrana
Kledd i hvit burka står den vesle snøkjerringgrana
i skyggen av skogens store, stolte og mørke trær,
bøyer nakken under tung snø i dystert vintervær,
snøkjerringgrana står i dvale, er stille og stiv,
venter og lengter etter mere lys,
lengter etter vårens lysegrønne tegn til liv
lengter etter vårens frodige farger,
snøkjerringgrana er lei av snø, is og mørke dager.
Massasje mot mobbing
> Elevar ved Høyanger skule i
Sogn og Fjordane nyttar massasje
mot mobbing.
– Borna vert meir harmoniske,
får auka konsentrasjon og gjer ein
betre innsats i skulearbeidet, seier
klassestyrar Ingrid Stensland til
Ytre Sogn Avis.
Vær tålmodig, vesle snøkjerringgran, vær optimist,
vinteren vil bare vare en stakket stund,
for så å forsvinne og våren vil vinne,
så ikke vær trist, det er både sikkert og visst
at dager med flere lyse timer er i vente;
drøm om det du vesle burkakledde snøkjerringtre
som står der kuet og nedbrutt i dystert vintervær
i skyggen av skogens store, stolte og mørke trær.
Gerd Nyland
Elevar på 4. trinn ved Høyanger
skule masserer kvarandre
to gonger i veka til faste tider.
Stensland set på klassisk musikk,
dempar lyset og let borna massere
kvarandre. Ho er ikkje i tvil om at
massasjen har positiv effekt.
– Ein merkar det godt på elevane.
Stemninga mellom dei vert
roleg og trygg, og klasserommet
er ekstra hyggjeleg å vere i, seier
Stensland til avisa.
Steinsland trur massasjen gjer
konfliktar mindre alvorlege og at
uheldige situasjonar går fortare
over.
Godt fornøyd
med Osloskolen
> Skoler og barnehager kommer
best ut når Oslos innbyggere
feller dom over det kommunale
tjenestetilbudet. Brukernes
tilfredshet med skoletilbudet på
ungdomstrinnet og videregående
har økt markant siden 2007,
viser publikumsundersøkelsen
for 2010, som omtales på Oslo
kommunes nettsider. Brukernes
tilfredshet har økt betydelig for
11 av 12 vurderte tjenester innen
skole og barnehage. Særlig stor
fremgang er det i tilfredsheten
med grunnskolens ungdomstrinn
(fra 44 prosent fornøyde i 2007
til 57 prosent i 2010) og med
videregående trinn (fra 54 prosent
fornøyde i 2007 til 66 prosent i
2010).
«Når til og med jeg til slutt fikset matematikken, er det håp for alle.»
Jens Stoltenberg (1959-)
norsk statsminister
18

De eldste elevene er mest
solidariske
> Etter at over 2500 personer har klikket seg inn på Hei Verdens
«Solidaritetstesten» på nettet, avslører organisasjonen følgende:
Elever i ungdomsskole og videregående er omtrent like solidariske,
mens de som scorer lavest på testen, er barneskoleelevene. Det ser
ut til at jo eldre du blir, jo mer solidarisk innstilt er du, for de som er
ferdig med skolegangen, får klart høyest score. Sammenligner en
landsdel for landsdel, kommer østlendingene best ut, mens vestlendingene
er minst solidariske. Gjennom 15 uhøytidelige spørsmål av
typen «Hiver du
søppel på gata»
og «Hjelper du til
hjemme uten å bli
spurt» gir testen
en pekepinn
om hvor grei du
egentlig er. En
enkel lærerveiledning
med forslag
til hvordan du kan
ta de etiske debattene
videre i klasserommet
henter
du fra www.heiverden.no.
Klikk
deg inn og søk på
«Solidaritetstesten».
Illustrasjon: Hei Verden
Forstår tall tidlig
> Barn lærer vanligvis å telle når
de er omtrent to år, men nå har
forskere i Australia funnet ut
at barn på ett og et halvt år har
telleforståelse, skriver Forskning.
no. Forskerne lot barn i alderen
15 til 18 måneder sitte foran en
tv-skjerm og viste et telleprogram
med seks fisker i forskjellige farger.
De filmet og observerte dem og
så etter hvor lenge barna kunne
følge med på tellesekvensene. De
hadde også et telleprogram med
feil telling, da de viste dette, ble
ungene på 18 måneder mindre
fokuserte. For å finne ut om det var
tallene og ikke fingeren som pekte
på fiskene som var underholdende,
viste de en med de samme bildene,
men med uforståelige lyder. Da ble
barna på 18 måneder uoppmerksomme.
Resultatene på barna på
15 måneder var mer tilfeldige. Forskerne
fant også ut at de som telte
med foreldrene hjemme hadde
bedre tallforståelse.
Foto: SXC
Vårens Store
Aktivitetskonkurranse
11. april - 10. juni.
Se vårt bilag i
Utdanning
Påmelding før 6.april.
Klarer du å gå fra Hardanger til Trollstigen på 60 dager
Ansatte fra utdanningssektoren i Norge inviteres herved med
på Vårens Store Aktivitetskonkurranse. Dytt sine aktivitetskonkurranser
kjennetegnes av at de er engasjerende for alle
uansett fysisk form. Få med dine medarbeidere og gjør noe
morsomt og aktivt sammen. Konkurrer mot andre skoler og
barnehager i Norge!
Pris kun 299,- per deltaker inklusive skritteller. Prisen er oppgitt eks mva.
Gjør deres påmelding på www.dytt.no/sommer. Eller ring: 22 33 59 00
HARDANGER/EIDFJORD
TROLLSTIGEN
Kaupanger
Haugastøl/Rallarvegen Finse Stryn
Flåm/Flåmsbanen Aurlandsvangen Jostedalsbreen Geirangerfjorden
Skap aktivitet og samhold på arbeidsplassen.
Friskere og Gladere medarbeidere
19

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
mitt tips.
> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være
tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om
filosofi for barn.
filosofistund
med Reveklo
– Hvorfor blir hvit snø blank når den smelter
– Skal alt være rettferdig
Ungene i avdeling Reveklo i Suttestad barnehage i Lillehammer
tenker så det knaker i filosofistunden.
TeksT og foTo: Lena Opseth
> Både små og store spørsmål dukker opp i løpet
av den drøye halvtimen ungeskokken sitter samlet
i ring for å filosofere. Førskolelærer Morten
Regland forsøker å samle de elleve femåringer
om ett tema, men assosiasjonene er mange,
nye tema dukker opp en masse, og hvordan var
egentlig regelen om å rekke opp hånda, lytte til
hva de andre sier og vente på tur
Halvor Ulven Leine og Magnus fauskrud, to
unge filosofer.
Avdeling Reveklo samlet til filosofistund: fra
tavla mot høyre, Pål Brekke Indregard, Morten
Regland, sondre Ågnes, Anna Askheim, oda
Maria gunnarsdatter sulheim, Johanna Dalan
kosnes, Halvor Ulven Leine, Magnus simensen
fauskrud, Nathaniel engen Hofstad, Markus
skomedal engh, Mathea gjerde sveen, selma
Rambæk slettmoen og selma oen svartor.
– Det er bare andre gang jeg prøver meg
med filosofi, har Regland innrømmet i forkant
av timen.
Timen er nøye planlagt. Regland konsentrerer
seg om å holde seg til teknikkene for en god
filosofistund: Stille de rette, åpne spørsmålene,
skape rom for undring, hjelpe ungene å sette
ord på egne tanker og følelser, uttrykke sine
meninger og lytte til andre.
Nok en gang gjentar han til dem at de må
huske å rekke opp hånda før de snakker. Det må
de kunne på skolen.
– Hvorfor må de begynne på skolen undrer
en ung filosof.
– Ja, hvorfor må barn begynne på skolen
gjentar Regland.
– For å lære å skrive og lese, og plusse og
minuse, for når man regner minus, minuser
man, er de opplagte svarene.
Forskjeller og likheter
Pedagogisk medarbeider Pål Brekke Indregard
noterer fortløpende på flippoveren hva ungene
sier. Han veileder Regland samt to andre førskolelærere
i Suttestad når de har filosofiske samtaler
med barn. Han har vært opptatt av temaet
en årrekke, har skolering fra Høgskolen i Oslo
i filosofiske samtaler med barn og har selv gjennomført
et hundretall samtaler.
I høst fikk Suttestad barnehage kommuneadministrasjonen
i Lillehammer med seg i å sette i
gang et filosofiprosjekt i barnehagen, og Brekke
Indregard har skrevet et kompendium til inspirasjon
for barnehageansatte som vil prøve seg
med filosofiske samtaler i barnehagen.
I februar valgte kommunen filosofi som
tema for kursdagen for 300 barnehageansatte
med barnehagefilosofi-pioner Sara Stanley som
foredragsholder. Nå tilbyr Brekke Indregard
ytterligere skolering til en håndfull barnehager
i Lillehammer-regionen.
I filosofikroken avslutter Regland det avsporende
temaet skolegang. Nå legger han fram ei
saks, en stiftemaskin og en limbåndholder på
bordet i midten av gruppa. Han vil ha ungene
FILOSOFI I
Barnehagen
> Suttestad barnehage i Lillehammer har
fått midler av kommunen til å prøve ut
«Filosofiske samtaler i barnehagen» skrevet
av Pål Brekke Indregard (paabrek@online.
no). I 2012 vil Lillehammer kommune søke
Comenius-midler til et større filosofiprosjekt
i barnehage og skole med utgangspunkt i
erfaringene fra Suttestad.
I rammeplanen for barnehagen av
2006 er filosofi nevnt både under kommunikasjon
og språk, etikk, religion og filosofi
og i medvirkning.
Førstelektor Beate Børresen har skrevet to
bøker om filosofi i barnehagen som omfatter
både teori og praktiske arbeidsmåter.
til å tenke over forskjeller og likheter mellom
gjenstandene.
Ungene filosoferer:
– To hører sammen fordi de setter sammen
ting. Men ingen av gjenstandene gjør egentlig
det samme.
Svarene er mange; noen opplagte, noen forunderlige.
– En rolig arena
– Å samtale med barn om filosofi skaper ro og
gir en arena for å snakke ordentlig sammen.
Det har dessuten lært meg å lytte bedre til hva
ungene sier og stille mer åpne spørsmål, sier
Regland etter timen. Han vedgår at den første
timen han holdt gikk bedre enn denne. Forrige
gang talte ungeflokken kun seks.
Han er full av pågangsmot: Filosofiske samtaler
med barn er moro, selv om det nok vil
ta tid før han mestrer det med suksess. Han
lærte ingenting om dette i førskolelærerutdanningen.
– Er ikke ungene for små til å filosofere
– Nei, svarer Brekke Indregard bestemt. –
Man vil bli overrasket over ungenes intellektuelle
kapasitet om man bare gir dem anledning
til å trimme den.
– Kritikere vil innvende at dette gjør barnehagen
mer skolsk
20

– Det er mye å fundere over, synes både pedagogisk leder Morten Regland og 5-åringene sondre Ågnes og Anna Askheim.
– Hensikten er naturligvis ikke å frarøve
barna leken, men barndom handler om mer enn
lek. Filosofistundene gir barna tid og rom for å
snakke om ting som opptar dem, og som barnehagehverdagen
ellers ikke gir dem anledning til
å snakke ordentlig om, sier Brekke Indregard.
– Øvelse gjør mester
Førstelektor Beate Børresen ved Høgskolen i Oslo
har jobbet med filosofiske samtaler med barn i
over ti år. Hun sammenligner det med å lære å
gå på tur. Man kommer ikke så langt første gang,
men etter jevnlige øvelser går det stadig bedre.
– Filosofi hjelper barn til å snakke bedre om
temaer. Filosofi er dessuten et redskap for barns
medvirkning, de lærer å si hva de mener, sier
Børresen.
– Hvor gamle bør ungene være før man setter
i gang
– Sara Stanley begynte med treåringer og har
hatt stor suksess med det.
– Hvor mange barn bør det være i gruppa
– Stanley har suksess med over 20 barn i
gruppa. I Norge er det en annen struktur og
disiplin, slik at 6–8 barn i gruppa er passelig.
lo@utdanningsnytt.no
har du et tips ...
... som du vil dele med andre
send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no
Merk e-posten «Mitt tips».
21

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
portrettet.
Hvem: Magnus Engen Marsdal (36)
Yrke: Utreder i Manifest Analyse og
styreleder i Stiftelsen Manifest.
Bakgrunn: Journalist og nyhetsleder i
Klassekampen 1995 til 2005. Leder for
Attac Norge 2005 til 2006.
Aktuell: Gransker lærernes sjel for å
skrive bok.
Sjele
Han har gransket sjelen til både venstresiden og
høyresiden. Nå står lærerne for tur.
I en kommentar i VG i fjor skrev forfatter og
tidligere journalistkollega Aslak Nore om mannen
han mener er venstresidens nye stemme:
«Fra tiden jeg jobbet i Klassekampen husker jeg
de endeløse diskusjonene om venstresidens sjel.
Hvorfor har ytre venstre så liten oppslutning
når folk flest støtter velferdsstaten, er kritiske
til USA-dominert utenrikspolitikk og forakter
eliten, var det selvkritiske spørsmålet man stilte
seg. Det naturlige midtpunktet i slike strategidiskusjoner
var en karismatisk og intelligent
trønder ved navn Magnus Engen Marsdal»,
forteller Nore, som samtidig beskriver Marsdal
som «en annerledes radikaler» fordi han «har
utviklet et bredt taktisk repertoar for å rettferdiggjøre
at han pleier omgang med kjendiser,
forfører borgerskapspiker på vestkanten og deltar
på Aschehougs hagefest.» Samtidig er Nore
imponert over hva Marsdal har fått til gjennom
sin tette kontakt med fagbevegelsen. «Med pamfletter
som AFP på en-to-tre og ABC Sykelønn
har Marsdal klart å gjøre tankesmien Manifest
til en viktig premissleverandør i norsk politikk.
Han blir ikke lenger avfeid med et skuldertrekk
sentralt i Ap», hevder Nore.
TeksT: Marianne Ruud
FoTo: Tom-Egil Jensen
> Han begynte som aktivist i Rød Ungdom. Så
ble han journalist og forfatter. Nå er han foredragsholder
og utreder i tankesmien Manifest
Analyse. I alle roller har Marsdal drevet politisk
påvirkning. Men partipolitikken er forlatt. Og
han lengter ikke tilbake. Etter ti år som journalist
og nyhetsleder i Klassekampen, hoppet
Marsdal av sin faste jobb. Da han skrev boka
«Frp-koden», ville han fordype seg mer enn
dagspressens daglige deadliner tillater.
– Foreldrene mine syntes nok ikke det var så
smart å si opp en fast jobb for et bokprosjekt,
men jeg fikk låne 200.000 kroner av søsteren
min. Hun og jeg hadde nemlig arvet noen hundre
tusen etter morfar som hadde vært sjømann
og som døde da han var åtti år. Det er fint å tenke
på at noe av det han og mormor hadde samlet av
jordisk gods var det som ga meg muligheten til
et stort bokprosjekt to generasjoner etterpå, sier
Marsdal. Bokprosjektet endte med tv-opptredener,
en viss salgssuksess og at søsteren Kjersti
fikk pengene tilbake.
Marsdal vokste opp blant arbeiderklassebarn og
gikk på barneskolen Kalvskinnet i trondheim.
Foreldrene var politisk aktive. Faren var utdannet
sivilingeniør, men jobbet i industrien –
spørsmålet jeg gjerne ville blitt
stilt:
– Hvorfor stilte du til likestillingsdebatt
nylig
– Hvis vi skal unngå at kronisk
utilstrekkelighet blir den nye
kvinnesykdommen, må vi sette
på dagsorden at det er arbeidslivet
som er utilstrekkelig tilpasset
moderne kvinne- og familieliv.
såkalt selvproletarisert – og kom møkkete hjem.
Moren hadde ikke høyere utdanning, men var
yrkesaktiv og aktiv i kvinnebevegelsen.
– Hjemme hos oss var kjønnsrollene likevel
ganske tradisjonelle. Så når moren min i tillegg
til jobb tok hovedansvar hjemme, hadde faren
min mest tid til politisk arbeid. Og den som tror
at kvinnesakskvinner ikke vil ha det strøkent til
jul, tar feil, understreker Marsdal.
tankesmien Manifest Analyse ligger rett over
gata for Nasjonalgalleriet i Oslo. Intet skjer når
Utdanning en fredag ettermiddag ringer på
døra. Men det viser seg at døra er åpen og at
ringeklokka tilhører Forlaget Manifest. vi venter
oss en rufsete raddis. Han kommer ikke.
Magnus Engen Marsdal er høy, mørk, slank og
kjekk. Han stiller i hvit skjorte og elegant dress
fra tiger of Sweden, mens han forsøksvis unnskylder
seg med at han kommer fra et møte med
økonomene i ECON Analyse. Utrederen hilser
høflig, byr på kaffe, kverner kaffebønner og forklarer
at for ham er den ideelle blanding 60 prosent
italiensk espresso og 40 prosent malabar.
Marsdal er ikke helt som andre raddiser.
En gigantisk M pryder kjøkkenveggen til Manifest
der Magnus Marsdal nå serverer kaffe. På
hylla under er bøker, pamfletter og rapporter
utstilt. Blant bøkene finner vi Marsdals «Mannen
uten egenskaper – og andre problemer i
norsk politikk», Kristian Fjellangers «Feit – mitt
liv som tjukkas» og Hannah Helsets «Generasjon
sex». Pamflettene handler om sykelønn,
pensjon, eldreomsorg og Fremskrittspartiet.
Arbeidsdagen handler akkurat nå om Manifests
årskonferanse 1. mars. Da fristen gikk ut, var
824 deltakere påmeldt. De siste 150 billettene
skal selges i døra. Førstemann til mølla.
På spørsmål om hva pågangen skyldes, svarer
Marsdal:
– I stedet for å hente inn en forsker fra Fafo
som har hørt om en polakk som jobber svart,
henter vi inn en polakk som jobber svart. vi vil
ha nærhet. Innlevelse. Hvis du skjønner Da det
var streik på Rockefeller, filmet vi de streikende.
Nå skal konferansedeltakerne få se film om
hvordan de ansatte gikk seirende ut av konflikten.
Mange gode debattanter har vi også. Utdanningsforbundet
Hedmark skulle hatt seminar 1.
mars. I stedet kommer alle 50 til oss. Neste år
blir det Oslo Spektrum, spøker Marsdal begeistret
og ser ut som en rockestjerne.
Kanskje ikke uten grunn. Som niåring drømte
han om å være Ace Frehley, gitaristen i Kiss.
I 1991 vant Marsdal «trøndersk mesterskap i
rock» med bandet Hamlet. Nå preger den amerikanske
jazzgitaristen Pat Metheny Marsdals
Facebook-profil.
Manifest Analyses mål er å sette dagsorden
i norsk politikk gjennom et kunnskapsbasert,
folkelig opplysningsarbeid. Dessuten skal tankesmien
være en motvekt til tidligere utdanningsminister
Kristin Clemets tankesmie Civita, kalt
«tankegodsherrene», da smien ble presentert i
Dagens Næringsliv. Det er en formulering Marsdal
selvsagt morer seg over. For mens Civita
finansieres av mektige næringslivsledere, får
Manifest Analyse penger fra fagbevegelsen. Det
opereres med en abonnementspris på fra 1500
>
22

granskeren
enorme forskjeller mellom Norges rikeste og fattigste, sosial dumping og privatisering av eldreomsorgen. Det var temaene Magnus Marsdal ville ha
på dagsordenen under Manifest Analyses årskonferanse 1. mars.
23

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
portrettet.
til 500.000 kroner. Fagforbundet bidrar mest
med 500.000. Mange fylkeslag i Utdanningsforbundet
bidrar også. Oslo bidrar med 50.000;
Hordaland, troms og Møre og Romsdal med
25.000 hver. Listen over abonnenter finnes på
hjemmesiden. Marsdal ønsker seg flere.
– Hvordan begynte samarbeidet ditt med Utdanningsforbundet
– For tre, fire år siden holdt jeg et foredrag
for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Oslo.
Etter det holdt jeg flere. Spørsmålene jeg ble
stilt, gjorde at jeg tenkte at nå må lærernes kompetanse
og yrkesverdighet fram i lyset, hevder
Marsdal.
Han vant i 2007 lærernes hjerter gjennom
foredraget «Kompetanse & verdighet, om Fagforeningenes
rolle under nyliberalismen». Det
ble holdt for tillitsvalgte i Utdanningsforbundet
Oslo. Foredraget kan fremdeles ses på nettet.
Her understreker Marsdal at han ser skolen
utenfra. Universitetsstudier kan han heller ikke
skryte av. Men mannen, som knapt har fullført
ex.phil., har en egen evne til å bli lyttet til likevel.
Selv tror Marsdal at det skyldes at han, som ett
av sine forbilder, journalisten John Pilger, mangler
flinkisfilteret.
– I motsetning til mange forskere har jeg
sluppet å gå skrivekurs for å lære meg å skrive
så vanlige folk forstår det. Det har jeg spart mye
tid på, gliser han.
For å få et bedre innblikk i lærernes hverdag
samlet Marsdal og Manifest Analyse nylig 50
lærere fra grunnskole og ungdomstrinn til allmennfag
og yrkesfag i videregående. Da de fikk
mulighet til å snakke anonymt, var det ingen
sak å få lærerne i tale, ifølge Marsdal. Men for
å komme nærmere lærerens sjel, skal han fra
1. mars ha tre måneders permisjon for å møte
dem på arbeidsplassene. Han skal også være
lærer uten godkjent utdanning. Dette blir det
bok av.
– Hva hvis elevene er så fornøyde med deg at de
vil at du tar lærerutdanning og fortsetter
Marsdal tenker seg om: Så sier han – Jeg tror
jeg er for utålmodig.
– Hvordan var du som elev
– Ikke så enkel. Da jeg var åtte, kastet jeg
pulten etter læreren. Senere roet jeg meg litt.
Lærerne skjønte nok at jeg kom til å klare meg,
tror Marsdal.
– Skolen er ikke som et bilverksted der man
betaler for delene og jobben for så å hente bilen
fiks ferdig. Skolen er ingen vanlig bedrift. Det
vet lærerne. Men dersom myndighetene fortsetter
sin tyranniske ovenfra-og-ned-styring og rangering
etter nasjonale prøver, da kommer flere
av dem til å si: «Det var ikke dette jeg utdannet
meg til», hevder Marsdal.
Under arbeidet med Frp-koden møter Marsdal
en pensjonert yrkessjåfør på Stovner i Oslo
som er desillusjonert Arbeiderpartivelger.
Mange av kompisene stemmer nå Frp. Men
pensjonisten ser på privatisering som usosial
høyrepolitikk og nekter å gå over til Siv Jensen.
«– Du har ikke vurdert å stemme Sv, da
undrer Marsdal.
Jeg, nei Du skjønner, jeg har aldri vært lærer,
jeg, svarer han.»
Samme holdning til Sv har biloppretter Hans
Erling fra Kløfta, hovedpersonen i Frp-koden:
– Alt jeg hører fra hu der Halvorsen, er barnehage,
utdanning, skole. Ingenting om veier
og eldreomsorg og om å bygge landet og ta vare
på dem som bygde det, fastslår han.
– Hva overrasket deg mest da du skrev Frpkoden
– Jeg hadde jo sett for meg at Frp-velgerne
ikke visste nok om venstresidas politikk og at
når de bare fikk vite mer om våre løsninger så
ville de se annerledes på verden.
– Var det ikke sånn
– Nei, det var jo ikke sånn, vet du, sier Marsdal.
– Mange av Frp-velgerne kjente godt til hva
vi på venstresida står for. Men de hadde ingen
planer om å skifte parti av den grunn.
Slik avslutter han sin dialog med Hans Erling
i Frp-koden:
«– Hvis det fantes et radikalt, folkelig venstreparti,
kunne det vært et alternativ – Det
trur jeg, ja. Det hadde vært no’. For ganske
mange, trur jeg. Jeg skjønner dem som er på
den radiale venstresida, jeg. Men å stemme på
den kanten nå, det er å kaste stemmen sin rett
i dass.
– Er det noe som helst sånne som jeg kan
gjøre Noe som kan få deg til ikke å stemme
Frp
– Nei, Magnus. Det er det ikke. Ikke sånn
som det er nå.»
Marsdal bor på Majorstua i Oslo med kona
Ingrid, som er vokst opp på Røa på Oslos vestkant
og som i likhet med begge sine foreldre
har doktorgrad. I februar ble hun post doc. ved
Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie ved
Universitetet i Oslo.
– I studietiden jobbet hun som barnehageassistent
og på Kiwi, forsikrer Marsdal når vi spør
om forskjellig bakgrunn er et debattema. Men
på ett punkt er de forskjellige:
– Utdanningseliten har et agg til finansfolk
som sånne som meg ikke har. Årsaken er en
slags misunnelse på bakgrunn av at noen med
lavere utdanning har dyrere hus enn dem, hevder
han litt spøkefullt.
Hvordan ulik bakgrunn vil slå ut hvis de blir
foreldre, har de ikke drøftet, men kompis og
nybakt pappa Audun Lysbakken overbrakte nylig
følgende budskap til Marsdal kort tid etter at datteren
ble født: – Dette må du prøve, Magnus.
Marsdal er ikke fremmed for tanken, men
frykter tidsklemma.
– Fordeling av husarbeidet går noenlunde
nå, selv om hun har måttet fire litt på kravene.
Men får vi barn, må jeg nok skjerpe meg og ikke
jobbe absolutt hele tida.
mr@utdanningsnytt.no
en skikkelig tøffing. snart dukker denne fyren
opp i flere klasserom for å undervise.
«Da jeg var åtte,
kastet jeg pulten
etter læreren.»
Magnus på tur med foreldrene. De inspirerte til
politisk engasjement.
24

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
reportasje.
Hovedtillitsvalgt olaug Mortensen (t.v.) og lokallagsleder gyro Haugland i Utdanningsforbundet Haugesund ønsket å gi medlemmene en vitamininnsprøytning
ved å engasjere professor og lege Ingvard Wilhelmsen til medlemsmøtet.
Lege brakte latter
– Skal du bli sjef i eget liv, må du gjøre noe med holdningene dine, sa lege og professor Ingvard Wilhelmsen
på Utdanningsforbundets medlemsmøte i Haugesund.
TeksT og foTo: Lise-M. Vikse Kallåk
> 27. januar holdt han foredrag om å ta ansvar
for eget liv i Maritim Hall i Haugesund. 250
medlemmer hadde møtt fram for å høre spesialisten
i indremedisin, fordøyelsessykdommer
og psykiatri, som for 16 år siden startet
Hypokonderklinikken i Bergen. Wilhelmsen
har hovedstilling ved Institutt for indremedisin,
Universitetet i Bergen. Klinikken er en
bigeskjeft.
– Jeg ønsker å hjelpe folk med å få holdningene
sine på plass, sa Wilhelmsen, som rådet
publikum til ikke å stole på verken tankene eller
følelsene sine, heller ikke lytte til kroppens plager.
Han tar imot hundre pasienter på klinikken
sin årlig. Hans mange historier om innbilte
sykdommer og bekymringer på lager førte til
at mange i salen fikk trimmet magemusklene
denne kvelden.
– Ikke bry deg med tenkte problemer, var
Wilhelmsens råd. – Det er så mange andre virkelige
problemer i verden, mente han. Han sa
også at det de fleste går rundt og grubler over,
blir det sjelden noe av, som moren som i 40 år
«Ta ansvar for eget
liv, ikke gjem deg i en
offerrolle.»
Ingvard Wilhelmsen
hadde bekymret seg for at det skulle skje noe
med ungene hennes. 40 år med bortkastet tid
på bekymringer over ting som aldri skjedde.
Wilhelmsen påpekte at det er ingen vits i å
bruke energi på tenkte problemer, eller ting du
ikke har herredømme over, som for eksempel
diagnoser eller konflikter.
– Konflikter og diagnoser kan du ikke gjøre
noe med. Avhengig av hvordan du går inn i konflikten,
kan du velge hvor sårbar du vil være,
forklarte Wilhelmsen.
– Lærere må være litt ulydige
– Hva må til for å bli sjef i eget liv
– Ta ansvar for eget liv, ikke gjem deg i en
offerrolle. Har du for eksempel blitt utsatt for et
overgrep, kan du selvfølgelig ikke ta ansvar for
det som skjedde, men for hvordan du forholder
deg til det og synet på deg selv, sa Wilhelmsen
til Utdanning.
Han påpekte at en hele tiden må være sjef i
eget liv, ikke overlate det til andre.
– Det er ikke alle som liker det, for de får ikke
så mye sympati, la han til.
– Hvor viktig er det å være sjef i eget liv som
lærer
– Lærerne er stadig under press med alle de
nye oppgavene de er pålagt. Da er det ekstra viktig
hvordan de håndterer dette.
Han mener lærerne må bli flinkere til å
sile ut oppgaver de synes er uviktige. Være litt
ulydige, selv om sjefen vil de skal gjøre alle
oppgavene like grundig. Perfeksjonister råder
Wilhelmsen til å jekke seg ned. Han påpeker
at alle oppgaver ikke kan gjøres like bra når en
stadig pålegges nye.
– Ta heller ikke på deg tenkte konflikter. For
dem under press er dette ekstra viktig, for de har
ikke noe å gå på, forklarte professoren.
– Vitamininnsprøytning er til
medlemmene
– Det er mye helse i det han sier, alle kan kjenne
seg igjen uansett yrkesgruppe, om du er frisk
eller syk, sa hovedtillitsvalgt Olaug Mortensen,
Utdanningsforbudet Haugesund.
Hun mener at dersom man tar innover seg
det professoren sier, kan man få en bedre hverdag,
som igjen fører til mindre fravær.
Medlemskvelden forklarer hun skulle være
en vitamininnsprøytning til medlemmene, samt
en måte å lokke dem ut på. Mortensen innrømmer
at hun sliter med å få de 1100 medlemmene
til å stille på fagforeningsmøter.
– Derfor trengte vi et trekkplaster for at folk
skal finne ut at det er ganske kjekt, sa Mortensen.
– Det er alltid kjekt å høre på Wilhelmsen. Jeg
føler det hjelper meg på dager en bekymrer seg
vel mye for barna, sa kontaktlærer Benny Fjære
Pedersen ved Lillesund skole i Haugesund og
mor til voksne barn. Når bekymringene dukker
opp, synes hun det er godt å ha Wilhelmsen ord
i bakhodet, og kunne si til seg selv at det bare er
tanketull hun driver med.
– Det hjelper å tenke at bekymringene kommer
på små skyer som bare skal seile forbi, la
hun til.
25

21.990,-
Tillegg for enkeltrom kr. 2.990,-
En rundreise i Mandelas rike
Bli med til Sør-Afrika og opplev vinsmaking, ville dyr,
Cape Town og Mandelas fangeøy Robben Island. 10 dager med
skandinavisktalende reiseleder, avreise 2. november 2011.
Sør-Afrika er et kontrastfylt land med vakker
natur, millionbyer, ville dyr, dramatisk apartheidhistorie,
deilige viner og spennende shopping.
På denne rundreisen får du en smak av det hele.
Som noe helt spesielt for Utdannings lesere har
vi lagt inn to skolebesøk, som gir deltakerene
et spennende innblikk i skolesystemet i denne
delen av verden.
Vi føler på storbystemningen i metropolen
Cape Town, av mange rangert som en av
verdens vakreste byer. Vi besøker et berømt
vindistrikt, der vi smaker på de verdenskjente
dråpene under kyndig veiledning. Vi får også
nærkontakt med apartheidpolitikkens historie
når vi besøker en av de beryktede ”townships”
og fengselsøya Robben Island hvor Nelson
Mandela satt fengslet. Selv om dette er relativt
fersk historie, er Sør-Afrika i dag et svært åpent
og gjestfritt land.
Etter storbylivet venter storslåtte safariopplevelser
i Entabeni. I det prisbelønte, malariafrie
reservatet drar vi på safari i åpne kjøretøyer og
kommer tett på det imponerende dyrelivet på
en vandresafari. Kvelden byr på ekte afrikansk
bush braii – en grillmiddag under stjernene,
akkompagnert av løvebrøl og sikadesang. Dette
er Sør-Afrika på sitt mest opprinnelige. En uforglemmelig
opplevelse med utrolig god mat!

Dagsprogram
Dag 1 Oslo - Cape Town
Dag 2 Cape Town. Havnerundtur og omvisning
på Victoria & Alfred waterfront
Dag 3 Besøk i ”township”, vingårdsbesøk
med vinsmaking og skolebesøk
Dag 4 Båtutflukt til fengselsøya Robben Island
og skolebesøk
Dag 5 Kapphalvøya med båt til sel- og
pingvinkolonier
Dag 6 Fly fra Cape Town til Johannesburg,
transport til Entabenireservatet
Dag 7 Safari
Dag 8 Safari og ”bush braii”, tradisjonell
grillmiddag
Dag 9 Entabenireservatet – Johannesburg
Dag 10 Hjemkomst Oslo
Prisen inkluderer
• Norsk/svensk reiseleder
• Fly Oslo - Cape Town, Johannesburg – Oslo
• Innenriksfly Cape Town – Johannesburg
• Utflukter og inngangspenger i følge program
• Transport hotell – flyplass t/r
• Innkvartering i delt dobbeltrom av god standard
(tillegg for enkeltrom). 4 netter på hotell i Cape
Town, 3 netter på Entabeni Game Reserve.
• Frokost alle dager. Øvrige måltider: Lunsj dag
2, 3, 5, 7 og 9.
Middag dag 1, 6,
7 og 8.
• Alle skatter og
avgifter
Vennligst oppgi annonsekode UTD ved påmelding. Booking og mer informasjon på
www. albatros-travel.no/ut, info@albatros-travel.no eller telefon 800 58 106
UTDANNING
Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag 09.30 – 17.00.

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
reportasje.
Opprør
blant franske lærere
Siden 2007 har det blitt 66.000 færre lærere i franske skoler, og
det planlegges ytterligere kutt. Galskap, mener franske lærere, som
har gått i demonstrasjonstog siden i fjor høst.
TeksT: Ingjerd Terese Skaug Robin
– Reformer og nedskjæringer begynner å tære
på kreftene, sier lærer Anne Meriaux.
Foto: Ingjerd Terese Skaug Robin
> Det er tidlig mandag morgen, og vinden blåser
surt mot Anne Meriaux, som kommer hastende
til jobben hun elsker. Hun er dramalærer ved
den videregående skolen Louis Michel i en drabantby
øst for Paris.
– Jeg er riktignok positiv og entusiastisk av
natur, men nå begynner reformer og nedskjæringer
å tære på kreftene, sier hun andpusten.
Derfor gikk Anne Meriaux nok en gang i
demonstrasjonstog den 22. januar og ropte slagord
mot fransk utdanningspolitikk hele veien
fra Luxembourg-parken til det franske utdanningsdepartementet.
– Det er nesten umulig å finne kvalifiserte
vikarer. Enten holder de for lavt faglig nivå, eller
så har de ingen undervisningserfaring, sier hun
oppgitt.
En ny reform har ført til at lærerstudenter
ikke lenger får undervisningspraksis før de
entrer klasserommet, og ofte havner disse uerfarne
lærerne på såkalte vanskelige skoler, som
de fleste lærerne søker seg bort fra. Louis Michel
er en av disse skolene. Ifølge Meriaux settes
uerfarne lærere og vikarer til å undervise første
klasse og ikke avgangsklassene, for å minske
skadeeffekten. Meriaux understreker imidlertid
at hennes kollegaer strekker seg langt for
at elevene skal få en så god undervisning som
mulig, ved å påta seg overtidstimer, noe som
er en dyr ordning for arbeidsgiveren, den franske
stat, som allerede overfører 21 prosent av
statsbudsjettet til utdanningsdepartement. Til
tross for enorme overføringer, blir det kun satt
inn vikarer i 19 prosent av korttidsfraværene,
rapporterer avisen Le Monde.
Flere foreldrene har nå gått til sak mot utdanningsminister
Luc Chatel fordi han ikke har sikret
den undervisning som elevene har krav på.
Nedskjæringer rammer de svake
– Det er det galskap å redusere så mange stillinger
i det franske skoleverket, sier Guy Barbier
i lærerorganisasjonen Unsa-Education.
Ifølge ham forsterker de store nedskjæringene
i skolesektoren de problemene som allerede
eksisterer i fransk skole. Han fremholder
at statistikk som Unsa-Education sitter på, viser
at hele 15 prosent av elevene som går ut av ungdomsskolen,
har store lese- og skrivevansker,
samt såpass mangelfulle matematikkunnskaper
at de ikke anses å kunne klare seg i storsamfunnet.
Forrige PISA-undersøkelse viser at andelen
franske elever med store skolevansker har økt
med en tredel fra 2000 til 2009, samtidig som
antallet svært flinke elever har økt. Til tross for
at gapet mellom svake og flinke elever øker, har
antall undervisningstimer, leksehjelp og hjelpetimer
falt bort etter ny reform.
– Dette vil slå meget uheldig ut for mine
elever ved Louis Michel, der 90 prosent har
fremmedkulturell bakgrunn og et stort behov
for oppfølging, sier Anne Meriaux.
Store nedskjæringer av personell fører også
til en forringelse av skolemiljøet og hyppigere
voldsbruk, uttaler de viktigste franske lærerorganisasjonene
til avisen Le Monde. Lærerorganisasjonene
ønsker tilstedeværelse av personell og
ikke installering av flere overvåkningskameraer
for å få bukt med den tiltagende voldsbruken i
fransk skole.
Fransk elite
– Dersom man må gå et år om igjen, må man
virkelig ville det, utbryter Jean-François Conte.
Han er filosofilærer ved en videregående skole i
den femtende bydel i Paris. Han hevder at listen
er lagt såpass lavt at det ikke burde være mulig
å stryke.
Ifølge statistikk fra lærerorganisasjonen
Unsa-Education, som støttes av OECD-tidsskriftet
Regard sur l’Education, har 38 prosent
28

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
22. januar demonstrerte lærere, elever og foreldre i Paris mot den franske regjeringens kuttforslag. «er skolen for kostbar Da skal dere prøve kunnskapsløshet»,
er et av slagordene. Foto: Boris Horvat/AFP/Scanpix
av franske skoleelever måttet gå ett år om igjen
før de går ut av grunnskolen. Forrige utdanningsminister
Xavier Darcos forsøkte å fjerne
ordningen med å gå et år om igjen, men møtte
mye motstand og skrinla prosjektet.
Jean François Conte er en av de få utvalgte
som har bestått den prestisjefulle og selektive
ettårige opptaksprøven agrégation og blitt premiert
med en fast undervisningsstilling. Kun et
fåtall av lærerstudentene oppnår en fast stilling
etter å ha avlagt eksamen til opptaksprøven for
lærere, som kalles capes og agrégation. Flere har
påpekt at nettopp denne selektive utvelgelsen
fører til at lærere ubevisst henvender seg til eliten
i sin undervisning.
– En ny reform for lærerutdanning går enda
lenger i denne elitistiske retningen, sier en
oppgitt rektor ved en fransk barneskole i Paris’
syttende bydel, som ikke vil ha navnet sitt på
trykk. Ifølge reformen, som trådte i kraft i 2010,
kreves det nå et fem års universitetsstudium for
å melde seg til opptaksprøvene for lærere, og
ikke kun tre år som tidligere.
– Men det verste er at det vil føre til at det
utdannes færre lærere, sier rektoren.
Selv om franske universitet er gratis, finnes
det ikke noen statlig lånekasse for studenter.
Flere stillingskutt
– Kvantitet er ikke svaret på problemene i den
franske skolen, uttalte utdanningsminister Luc
Chatel i et intervju i radiokanalen Europe 1 i
slutten av januar. Videre hevdet han at nedskjæringene
av ytterligere 16.000 lærerstillinger ikke
ville ramme utdanningssektoren fordi det fra
skolestart i 2011 vil være færre elever samtidig
med en budsjettøkning på 1,6 prosent. Ifølge
nye tall fra OECD fremkommer det imidlertid
at Frankrike har Europas laveste andel lærere
per elev. I barneskolen er det for eksempel kun
6 lærere per 100 elever mens det i Portugal og
Sverige er henholdsvis 12 og 10 lærere per 100
elever.
Lærer Anne Meriaux er lei av å gå i demonstrasjonstog
til ingen nytte.
– Det eneste som kan løse den fastlåste situasjonen,
er et presidentskifte i 2012, konkluderer
hun.
29

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Fotoreportasje.
Foto: Tom-Egil Jensen tekst: Lena Opseth
Gutta på babord ving
> De står beinstøtt på yrkesvalget, gutta på babord ving, Zohaib Sheikh
Tariq, Ateeq Akhtar, Sohaib Saeed, Daniel Aguilera, Fredrik Duenger og
Eivind Kvalvik. De skal bli flymekanikere og går første året i lære i SAS.
På arbeidsplassen i hangaren på Gardermoen i Akershus er terminologien
hentet fra skipsfarten – det går i styrbord, babord, dokk, dekk, med mer.
Gutta på vingen vet de er privilegerte. De fikk læreplass i SAS i konkurranse
med 100 andre søkere.
De stortrives i hangaren, Norges største.
– Og verdens fineste! ropes det fra vingen.
12 store fly kan tas inn til kontroll og sjekk på én gang.
– Arbeidsmiljøet er topp. Vi blir behandlet som konger, tilføyer Fredrik
Duenger. Han er fra Ringsaker, tok flysertifikat som 16-åring og er Norges
yngste pilot.
– Til gjengjeld kreves kongeoppførsel tilbake! kvitterer Arild Nyheim,
ansvarlig for lærlingene. – Årets lærlinger er en kjempeherlig gjeng, med
de egenskaper SAS etterspør: Ydmykhet overfor jobben, høflighet i væremåte,
ærlighet i framferd, trygghet i faget.
30

I hjulbrønnen
> Sohaib Saeed er i sitt rette element, inne i flykroppen omgitt av tekniske
finurligheter.
– Hver dag byr på nye utfordringer. Det er mye rart i en flykropp, smiler
Saeed, som kommer fra flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole
i Akershus.
På bildet befinner han seg i hjulbrønnen – der hvor hjulene trekkes
opp under flyging. Han inspiserer hydrauliske installasjoner til motoren
som driver bakkantflapsene.
Som resten av gjengen på seks tenker han å kvalifisere seg til å bli
flytekniker. Det forutsetter at han først klarer kravene til fagbrev som
flymekaniker, at han får karakteren fire eller bedre i alle fag. Etter erfaringsoppbygging
på litt over to år, og et typekurs på for eksempel Boeing
737, vil han kunne få utstedt sertifikat som flytekniker i Luftfartstilsynet.
Dette gir mulighet til å jobbe over hele verden.
De seks lærlingene bor på Maura, et steinkast fra Gardermoen, fem
av dem i samme hus.
Om det går i flyprat på fritida
– Det er ikke fritt.
31

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Fotoreportasje.
I flyrumpa
> Zohaib Sheikh Tariq er i rommet bak i halen på flyet som inneholder
hjelpemotoren. Her er hjelpemotoren fjernet, og Tariq utfører inspeksjon
før innmontering.
– Det går ikke på millimeteren i flymekanikerfaget, men på 0,01 millimeteren,
sier han, og tilføyer at det betyr at alt må gjøres helt nøyaktig.
Omfattende kontrollrutiner er innført for å påse at ingen feil gjøres.
Også Tariq kommer fra flyfaglinja ved Skedsmo videregående. Bare
fire videregående skoler i landet har flyfag; Skedsmo, Bardufoss, Bodø
og Sola, med til sammen 120 plasser.
Mange bedrifter tilbyr lærlingplass. I høst ble 74 plasser tilbudt, Luftforsvaret
sto for en drøy tredjedel, Widerøe, Helikopterservice og Norsk
Luftambulanse var andre tilbydere. SAS tilbød seks plasser – mot rundt
15 i tidligere glanstider.
Det første året i læra går i hovedsak ut på å delta i vedlikehold og
rutinesjekk av fly, og i kurs. Minifagprøver avlegges underveis. På starten
av andre året får alle lærlingene typekurs. Etter det bærer det rett ut på
«Line». Her jobber teknikerne som har ansvaret for å holde flyene i luften
og som sørger for at de er i trafikk.
32

På høyden under vingen
> Daniel Aguilera og Fredrik Duenger jobber side om side under vingen
og blir godt kjent med hvordan et fly er skrudd sammen. Som første års
lærlinger blir de ofte satt til å skru ting fra hverandre, som her når det meste
skal demonteres under en rutinesjekk. Ifølge internasjonale regler skal alle
fly jevnlig sjekkes og kontrolleres etter fastsatte regler og systemer. Kontrollrutinene
er omfattende og forutsetter tidkrevende, møysommelig arbeid.
– Noen dager kan arbeidet være monotont, andre dager er jobbene
større. Ingen dag er lik, sier Duenger, som liker variasjonen. De morsomste
jobbene er når han får være med på motorkjøring og testing, og får
kjenne på kraften i en flymotor.
Aguilera kom til Norge fra Chile for bare fire år siden og har alltid
drømt om å bli flymekaniker. – Kanskje fordi han er vokst opp like ved
en flyplass har han fundert over. Etter noen norskkurs bar det rett inn på
flyfaglinja ved Skedsmo videregående. Men at han skulle få lærlingplass
i SAS var nesten ikke til å tro!
– Jeg løp rundt huset to-tre ganger da jeg fikk beskjeden. Så glad ble
jeg, ler han.
33

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
lett-side.
Privat foto
En liten skarp en
Av: Hilde Eskild
Petit:
> lærer, forteller og forfatter
> Den gangen jeg orket å jobbe
som sosiallærer, fikk jeg en dag
følgende notat:
Ny elev 1. tr: PUB dia. FAS.
Ny elev 4. tr: ABS dia ADHD
ny med., fyll ut obs. skjema sendes
til SSHF, ABUP. Spør om adr. om
usikker, OK BV henviser AU til
ABUP, ikke PPT.
Ny WISC for OK, ny dia:
gen.l.vansker/ment.ret., må ha ny
IOP. SLT- koord. og politi møte
sam. møte m. HS, BV, PPT, foresatte
og vi rundt SUR, f. møte
Skriver du innkalling
Jada! Jeg skrev sikkert den
innkallingen. Og når jeg nå rydder
i gamle e-poster og ser på dette
vesle hverdagsnotatet, dukker det
opp en tanke: Stakkars foreldre! Et
lite minne om en far melder seg
også.
«Først da vi kom inn på WIPPSI, som var tatt før
skolestart, våknet han brått.»
Vi ønsker ikke å bruke dette
stammespråket som en hersketeknikk,
men jeg tror nok at det kan
føles slik av og til for dem som er
innkalt til skolens møtelokaler for
å drøfte sine barn. Vi blir så vant til
å kommunisere på denne måten
at vi glemmer at dette ikke er hverdagsspråket
til folk flest.
Men vi gjør det ikke akkurat lett
for oss selv heller. Gang på gang
sitter jeg i møter og spør: «Hva
betyr nå det, igjen» Jeg klarer
aldri huske det! Hva er KOAS og
DAT CON og WISC III Forkortelser
glir totalt over i hverandre:
HABU, BUP, ADD, MSN, PPT,
PMS, MGP og GPP.
Det er her denne faren kommer
inn. Nå forstår jeg plutselig
hans reaksjon i et møte en gang:
Sos. l. (altså jeg), spes.ped. koordinator
og repr. fra PPT hadde, på
for oss kjent stammespråk, vært
innom både ABUP og HABU. Vi
hadde snakket om ADD, WISC
III ... Far så først interessert ut,
så forvirret, og så resignert. Han
holdt mobilen under bordet og
sendte en SMS.
Først da vi kom inn på WIPPSI,
som var tatt før skolestart, våknet
han brått. Han rettet seg opp i
stolen, så håpefullt på meg og sa:
«Whisky» Jeg koblet ikke i det
hele tatt den gangen, men nå forstår
jeg godt at han kanskje satt og
lengtet etter en liten skarp en blant
geskjeftige damer, lunken kaffe og
tørre kjeks.
For noen år siden sendte jeg
følgende e-post til rektor: Jeg har
kontaktet BV angående SRK og
redegjort for IOP-en som nå er
sendt til PPT. Ylva kommer til
mandag.
Etter noen sekunder fikk jeg
følgende svar:
Hva betyr nå YLVA igjen
LOL!!!
Tilbakeblikk:
For 25 år siden:
Graviditet ikke
oppsigelsesgrunn
… oppsigelsesvern og likestillingslov
forsøkes satt ut av kraft
i flere tilfeller. Det avsløres gjennom
de mange henvendelsene
til Norsk Lærerlag. De forteller
om åpenbar diskriminering pga.
graviditet. Stort sett klarer NL å
få til forlik utenom rettsapparatet
slik at kvinnene oppnår tilfredsstillende
sikring av arbeidsforholdet
sitt selv om de venter
barn og må ha permisjon en
periode. … Men organisasjonen
klarer ikke alltid å få til akseptable
ordninger i disse tvistene.
Norsk Skoleblad nr. 7/1986
For 50 år siden:
Eksamen og anonymitet
Undervisningsrådets vedtak om
at årets eksamenskandidater
til examen artium skulle skrive
sitt navn på eksamensbesvarelsene,
kom vel helst som et sjokk
både på sensorer og kandidater.
Og ingen – selv ikke UR – vil vel
beklage at vedtaket senere ble
omgjort … Sensorene for økonomisk
gymnas’ norskkandidater
bør ikke vite at de har med handelsgymnasets
elever å gjøre,
for en viss skepsis overfor denne
skoles norskundervisning har jo
fra tid til annen kommet til orde.
Tidsskrift for handelsutdannelse
nr. 2/1961
Personalrommet
av Jorunn Hanto-Haugse
34

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
GYLNE ØYEBLIKK.
> I denne spalta forteller lærere og førskolelærere om noe de har lykkes
særlig godt med.
Traff historiens blink
Brente bilvrak, barrikader av brostein og opprevne
trær. Rasende demonstranter og politi. Ungdommene
fra Skjeberg folkehøyskole møtte verdenshistorien i
mai for 43 år siden.
TEKST: Ylva Törngren
FOTO: Privat
> Ferden til Lysenes By skulle være en belønning ved skoleårets
slutt. Rundt 40 elever fra Skjeberg, blant dem lærer Thor
Otto Trapness’ egne i språk- og litteraturgruppa, gledet seg
til den store reisen. Men allerede fra mars av meldte media
om stengte universiteter, barrikader og demonstrasjoner i
Paris.
– Ungdommen da fartet ikke så mye som nå. Vi kunne
jo ikke skuffe dem! Så 20. mai reiste vi, via Neumünster
og Brussel. Over telefon ble vi advart mot å reise videre
derfra av den norske ambassadøren i Paris. Han fortalte om
stengte banker, mangel på mat og diesel og at åtte millioner
mennesker streiket.
– Studentene mine var urokkelige: De skulle til Paris! Vi
hadde vekslet før vi dro, mat og diesel handlet vi i Brussel.
Bøndene blokkerte veiene, vi kjørte småveier. Da vi kom til
Paris, fløt gatene av søppel. Renholdsverket streiket.
Noe sa Trapness at her var det like godt å gå i gang med
programmet straks. Bydelene Pigalle og Montmartre med Sacré-
Cœur-kirken ble besøkt, før bussen kjørte nedover paradegaten
Champs-Élysées.
– Spik alene bare oss! Ikke et menneske å se. Jeg sto med mikrofonen
og ironiserte over hvordan folk hjemme engstet seg.
Bussen brakte dem så over Seinen. Hotellet der de skulle bo, lå i nerkvarteret.
– Der kom vi ikke lenger. Det knitret og brant rundt oss. En turist kom
Latiløpende:
«Kom dere vekk før de tar bussen!»
Sjåføren rygget bussen ut, kjørte over elven igjen og parkerte i en gate. Til fots kom gjengen fram til plassen der hotellet lå.
bak-
– Rett fram lå hotellet vårt. Til høyre sto 5000–6000 demonstranter, til
venstre politiet.
– En av elevene mine forsøkte å si noe til meg, men underkjeven vibrerte
så hun ikke greide å snakke. Ingen av oss var høye i hatten der vi sprang
mot hotellet med lommetørklær foran fjeset mot tåregassen.
Men Trapness’ ungdommer var ikke snauere enn at de straks etter hang
ut av vinduene for å få med seg mest mulig. Politiet ville inn i hotellet for å
Hvem: Thor-Otto Trapness
> pensjonert lærer
Godt å tenke på:
At vi ikke lot verdenshistorien stoppe vår drømmereise ut i
Europa våren 1968.
ta dem. Men verten fikk forklart at dette bare var turister.
Neste morgen møttes de av flere brente bilvrak, gatestein i svære hauger,
opprevne trær hulter til bulter. Om kvelden, etter å ha sett Hallene,
Eiffeltårnet og Triumfbuen, hørte de president Charles de Gaulle tale over
restaurantradioen. Han var overraskende nøytral.
Gatene lå folketomme. De kom seg trygt til hotellet.
– Om morgenen lørdag 25. mai ringte den norske ambassadøren:
– Hvilke planer har De nå, Trapness Jeg fortalte at vi hadde tenkt oss til et
loppemarked nord i byen.
– Er De splitter pine gær’n! De Gaulles panserstyrker er på vei mot
byen!
– Vi skal ikke videre før mandag, til et ungdomsherberge i Tyskland.
– Bare reis, jeg skal ordne overnatting, sa han.
– Men det løftet holdt han ikke. Heldigvis fantes det plass i herberget i
Worms likevel.
– Jeg hadde ikke sovet siden Belgia. Da jeg våknet av kirkeklokkene neste
morgen, var min første tanke: Nå er du død, nå er du i himmelen.
yt@utdanningsnytt.no
35

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
«langskudd»
> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi
i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår
ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og
nikker det pent inn.
Barn som sliter på skolen
> Lærere sier om en elev at han sliter på skolen.
Det sier foreldre også når det ikke går så bra.
De har lært det av lærerne. Er «sliter» et godt
ord Vi spør fordi språket tross alt er forstandens
verktøy. I våre ører assosieres sliter med
det å slepe og dra, streve seg gjennom noe, og
den som gjør dette blir selvsagt sliten. Og i dette
tilfelle er eleven alene mot skolen. Dessuten kan
ordet ha en dobbelt mening, nemlig sliter på,
sliter ut – læreren og skolen Poenget vårt er
enkelt. Vi vil endre forstandens retning, det vil
si skolens tenking, fra passiv til aktiv. Da ville
problem være et bedre ord. For da kunne vi si
til eleven som sliter at det er ikke du som er
problemet, du er god nok, det er problemet som
er problemet, og det skal vi hjelpe deg med. De
kunne føye til: Det er faktisk jobben vår.
Vi skal ha empati med en liten, sliten sliter.
Tenk på selvbildet. Hva er det, egentlig Selvbildet
ditt er den kunnskapen du har om deg
selv og hva du tenker om den kunnskapen. På
denne bakgrunn kan du danne deg et høyt, positivt
selvbilde, a high self-esteem, som det heter
på fagspråket. Det motsatte er et lavt selvbilde,
a low self-esteem. Teoretisk og begrepsmessig
er det kompliserte saker, men i den praktiske
skolehverdagen kan vi identifisere faktiske forhold
som rammer selvbildet. Først og viktigst i
vår kontekst er at det å være flink, mindre flink,
eller en som rett og slett sliter på skolen, det er
svært selvbildesensitive opplevelser, de går rett
inn. Selvbildet stiger eller synker, alt ettersom.
Har vi empati nok til å leve oss inn i selvbildet til
en femteklassing som sliter på femte året; og vet
det Tar vi det inn over oss at barnets selvbilde
blir litt og litt nedslitt for hver skoledag Det
er jo ikke en gang lov å gi ham en opptur for
innsats og iver dersom han ikke når målstreken
i tide. Går han og hun tungt hjem fra skolen
fordi foreldrenes misnøye med at de ikke gjør
det bedre på skolen har sivet som skolekloakk
inn i hjemmets lune arne Det er tøffe tanker
vi må beskjeftige oss med.
Vi får lyst til å lese pedagogikkprofessor Bengt
Erik Anderssons rystende artikkel fra midten av
90-tallet en gang til: «Spräng skolan och brenn
Elever som får følelsen av at de ikke kan lære noe viktig, kan få skader på selvbildet som varer
resten av livet. Ill.foto: SXC
resten!» Bakgrunnen hans da han skrev, var to
nye – den gang – doktorgradsavhandlinger hvor
man hadde intervjuet slitere på skolen når de
hadde nådd voksen alder. Professoren karakteriserer
avhandlingene som mildt sagt «skakande
läsning» fordi taperne fortsatt slet med skolen
i sitt selvbilde. De trodde ikke at de var i stand
til å lære noe viktig, og de følte seg som mindre
verd. Skolen hadde påført dem livslange
selvbildeskader. I tillegg fant professor Andersson
klare funn i avhandlingene som viste at de
overførte det skadde selvbildet på sine barn. Vi
oppgraderer beskrivelsen fra «skakande» til
uhyggelig.
Når vi har satt denne problematikken på spissen
i møte med lærergrupper, har de lyttet med
stort alvor, men konklusjonen til slutt har vært
den samme. Det finnes ingen vei utenom. Noen
røster hever seg: «Skolen er ingen underholdningsavdeling.
Barn må lære seg til at man må
slite for å oppnå et resultat.» Vi presenter Ola,
18 år, for dem. En tidligere kreftpasient som var
blitt strålet på hjernen. Han hadde en intakt
læringsevne, men på grunn av strålingen var
«Det er problemet som
er problemet.»
hastigheten halvert. Ola ble imidlertid spesielt
god i engelsk, og han fikk faktisk oppdrag som
turistguide. Olas selvbilde trengte tid til å ta seg
opp igjen. Han kan berette om hvor dum han
følte seg i skolen, selv i engelsktimene på vei
mot sine utmerkede engelskkunnskaper, fordi
han brukte dobbelt så lang tid som de han var
satt til å sammenligne seg med. Da vi spurte
ham om hva han tenkte om skolen, fikk vi et
svar vi aldri kom til å glemme: «Det var mer
som å løpe for livet, enn å lære for livet!»
Kanskje det er selvbildet de sliter mest med,
alene mot alle i motbakkene, fordi vi ikke ser
det
Kjære lærer! Det er ikke du som er problemet.
Du er god nok for skolen. Det er problemet
som er problemet, og det må vi alle jobbe med.
Store gevinster ligger foran oss.
«langskudd»
Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz
Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet
Senter for krisepsykologi i Bergen.
Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter
om Vold og Traumatisk Stress.
Signatur
36

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
KORT OM BØKER.
Første verdenskrig sett nedenfra
Skolefaner forteller historie
> Det er et ambisiøst prosjekt
den svenske historikeren Peter
Englund nå har gjennomført.
Mens krigshistorie oftest beskriver
begivenhetene fra generalenes
og de politiske lederes side, har
Englund nå latt den menige
soldat og den vanlige sivile borger
komme til orde. Han følger nitten
personer fra de krigsberørte områdene,
de fleste i tjueårene. I alt er
det 19 skjebner som bringes inn.
Felles er at de har etterlatt dokumentasjon
som forteller noe om
hvordan de opplevde krigen – det
være seg brev, dagbøker, memoarer.
De utvalgte har forskjellig
ståsted i livet: En skolepike, en
kavalerist, en kampflyver, en
embetsmann, osv. Fra norsk side
blir vi kjent med Lyder Ramstad,
som vervet seg som tysk soldat.
Han skrev i 1930 boka «Med
tyskerne på vestfronten». I sum
> AKTUELL BOK
KRIGENS
SKJØNNHET
OG SORG
Av: Peter
Englund
578 sider
Cappelen Damm
gir øyenvitneskildringene i boka et
annet bilde av denne krigen enn
det som formidles gjennom de
tradisjonelle historiebøkene.
Forfatteren forteller at han
har tilpasset valg av informant
etter det landet boka kommer ut
i, i alt er det 15 hittil. Boka er et
viktig supplement til tradisjonelle
historiebøker.
Av William Gunnesdal
> AKTUELL BOK
SKOLEFANEN –
FRA KAMPDUK
TIL MERKE-
VARE
Av: Per Egil
Mjaavatn og
Nina Volckmar
164 sider
tapir akademisk forlag
> Skoler flest har en fane som
bæres i 17. mai-tog, eller den
hentes fram ved andre høytidelige
anledninger. Det er en stor
innsats som er gjort i Trondheim,
der en har registrert fanene som
fins ved byens skoler, både de
som er i bruk og de som er stuet
bort. Den eldste er fra 1827. Faner
var fra først av brukt som «kampduk»
i militær sammenheng.
Folkeskoleloven av 1889 og det
at Bjørnstjerne Bjørnson et par
tiår tidligere hadde organisert de
første guttetog 17. mai, bevirket
at faner ble brukt i barnetogene
på nasjonaldagen. I boka er 127
faner avbildet. Forfatterne viser at
motivene på duken ofte signaliserer
klart de verdiene skolen
står for på det tidspunktet fanen
ble laget. Både nasjonsbyggingen
etter 1905, sosialdemokratiets
frammarsj midt i forrige århundre
og framveksten av kunnskapsskolen
har inspirert fanene
fra disse periodene.
Kanskje kan denne boka gi
opphav til en diskusjon i klassen
omkring motivene som er kommet
med på skolens fane.
Av William Gunnesdal
Mastergrader
– nett- og samlingsbasert undervisning – heltid eller deltid
• Mastergrad i språk, kultur og digital kommunikasjon
Studiet kvalifiserer for å undervise i det nye programfaget kultur og kommunikasjon i den videregående skolen.
Det gir også et godt utgangspunkt for å arbeide med digital kommunikasjon og kompetanse i medie-, kultur og
informasjonssektoren.
• Mastergrad i kultur- og språkfagenes didaktikk
Studiet er tverrfaglig samtidig som det gir fordypning i musikk, norsk eller engelsk. Det gir god innsikt i språklige,
kulturelle og estetiske spørsmål som er sterkt fokusert i dagens samfunn og skole.
• Mastergrad i tilpasset opplæring
Studiet gir deg spesifikk kompetanse på lærevansker og tilpasset opplæring i skole og barnehage. Opplæring ses både
i et individ-, system- og kulturperspektiv. Studiet bygger bro mellom en spesialpedagogisk og flerkulturell tradisjon ved å
vektlegge tilpasset opplæring for barn og unge med både majoritets- og minoritetsspråklig bakgrunn.
Les mer: www.hihm.no
37

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
innspill.
Rektorrollen før og nå
Foto: Privat
Av: Victor Hellern
> tidligere rektor
> I Aftenposten 14. november hadde redaktør Per Anders Madsen en
meget god artikkel om «Rektorrollens ubehag». Men som tidligere rektor
er jeg ikke helt enig i hans karakteristikk av den gamle rektorrollen. «Det
er neppe noen grunn til å idealisere den gamle, litt ulne rektorrollen»,
skriver Madsen. Jeg trivdes i den rollen fordi den var fri. I den nye rektorrollen
er rektor altfor bundet av skiftende politikeres og byråkraters krav
til skolen. Rundskriv kommer og går.
Da jeg ble rektor i den videregående skolen i 1979, skulle skolen styres
etter loven av 1974. Det var «Læreplan for gymnaset» som ble min «bibel».
Den «Generelle del» om skolens mål er bare på ca. 40 sider, men er etter
min mening det beste som er skrevet i Norge om skolens oppgaver. Formann
for «Hovedkomiteen for læreplanarbeid» var rektor Thorleif Christoffersen,
mangeårig rektor ved det daværende Tønsberg gymnas. Det er
han som har ført det meste av målsettingsformuleringene i pennen.
Og hva står det der om skolens oppgave «Skolen må ta standpunkt
til grunnleggende synspunkter om hvordan samfunnsutviklingen bør
forløpe. Den må omfatte et sett ideer om hvordan vi vil ha det, hvordan
vi vil leve, hvordan vi vil at samfunnet vårt skal se ut. Skolen kan derfor i
prinsippet ikke være verdinøytral, men må legge til grunn vurderinger av
hva som ansees som verdifullt eller mindre verdifullt. Det er ikke mulig
å undervise eller oppdra uten å øve påvirkning.»
Hvilken oppgave! Disse formuleringene følges opp av hva elevene skal
oppdras til og hvilke holdninger skolen skal gi.
Da jeg ble rektor, var rektor «primas inter pares» – førstemann blant
likemenn. Jeg var selv lærer, og streiket sammen med mine kolleger når
det var streik. Jeg skulle få mine likebyrdige med på å få gjennom Læreplanens
høye mål. Det viktigste var da å få aksept for felles oppgaver. Derfor
utarbeidet vi i fellesskap «Handlingsplaner» som alle ble forpliktet av.
Ingen tredde oppgavene nedover hodene på personalet. Alle var med på
å utvikle skolen. Den var en organisme, noe levende som vokste nedenfra.
Rektorrollen var tilfredsstillende, og den ble ikke bare en administrativ
utfordring, men i høyeste grad en pedagogisk.
Hvordan er rektorrollen i dag Fortsatt skal rektor være en administrativ,
pedagogisk og personalleder av skolen. Men i dag er rektor arbeidsgiverens
representant i skolen og skal gjennomføre stadig skiftende krav
til skolen. Å få skolens personale med på alle nye reformer er ikke alltid
enkelt. Hvis de ansatte ikke føler at reformene er riktige og viktige, kan det
bli svært vanskelig å være rektor. Hvis rektor så å si skal dytte reformene
nedover hodene på personalet, kommer han/hun i en umulig posisjon.
Det har etter min mening vært altfor mange reformer i norsk skole.
Hver ny undervisningsminister med respekt for seg selv (men ikke for
andre) skal markere seg med nye reformer. Dette er helt drepende for
skoleutviklingen. Skoleutvikling forutsetter langsom vekst, entusiasme og
tro på det man driver med. Derfor er dagens rektorrolle meget vanskelig.
Lojalitetskravet oppover kan drepe lojalitetskravet nedover, og det blir stillstand
i utviklingen. Det er nok en av grunnene til at så få vil bli rektor.
Skal vi få engasjerte rektorer, må rektorrollen fornyes. Rektor må få en
friere stilling, og kunne utvikle sin skole etter ideer som skolens ansatte
kan oppfatte som sine egne. Får ikke skolens folk tilhørighet til og fellesskap
om sin skole, skjer intet annet enn ren kunnskapsformidling.
Men skolen har langt flere oppgaver: holdningsdannelse og utvikling av
menneskelig likeverd og likestilling, økologisk forståelse og internasjonalt
medansvar.
Det er klart at mye av skolens arbeid på dette område foregår i de
enkelte fag, men skolen bør også i fellessamlinger, temadager og temauker
ta opp disse spørsmålene. Det beriker skolehverdagen og skaper samarbeid
på tvers av grupper og fag. Det skaper fellesskap og engasjement, og skolen
blir i stand til å drøfte «hvordan vi vil at samfunnet skal se ut».
«Lojalitetskravet oppover kan drepe lojalitetskravet nedover.»
38

Innsats er ein dyd, ikkje eit uttrykk
for fagleg kompetanse
> Flemming Jørgensen og Ole Rangnes hadde i Utdanning nr 3/2011 eit
lengre innspel om koplinga mellom innsatsen til elevar og vurderinga av
deira faglege kompetanse. Dei viser mellom anna til kronikken deira i
Aftenposten 2. september 2010. Utdanningsdirektoratet tok eit oppgjer
med nokre av desse mytane om karakterar i skulen i Aftenposten den 5.
desember 2010 (http://www.udir.no/Artikler/_toppmeny/_Presse/Firemyter-om-karakterer-i-skolen/).
Det er fortsett naudsynt å kome med
nokre avklaringar.
Nokre trur at skrivet frå Utdanningsdirektoratet legg opp til ein heilt
ny, strengare og substansielt annleis praksis. Retningslinene for vurdering
på dette området har faktisk vore meir eller mindre dei same i fleire
tiår. I forskrift til Opplæringslova paragrat 3-3 står det at føresetnadene til
den enkelte, fråvere, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven,
lærlingen eller lærekandidaten ikkje skal trekkjast inn i vurderinga i fag,
med unntak av kroppsøving i grunnskulen. Dette er ei vidareføring av
tidlegare praksis, som Stortinget har fatta vedtak om. Også i St.meld. nr
30 (2003-2004), som la grunnlaget for Kunnskapsløftet, var det eit krav
frå departementet (styrt av Høgre) om at faglege prestasjonar på den eine
sida og åtferd, orden og innsats på den andre, framleis skulle haldast frå
kvarandre i samband med vurdering. Det er altså utelukkande kompetansen
i faga og elevane si måloppnåing som skal liggje til grunn for den
faglege vurderinga av eleven. Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen
støttar føresegna om at grunnlaget for vurdering i fag er dei samla
kompetansemåla i læreplanane for fag.
Sjølvsagt vil systematisk innsats forstått som iherdig jobbing med
faglege aktivitetar, oftast føre til ein høgare kompetanse. Det vil altså
vere ein sterk samanheng. Det som skal vurderast, er likevel sluttkompetansen
på det tidspunkt opplæringa er avslutta, ikkje i kor stor grad
elevane har stått på for å nå måla. Det er elles krav om aktiv deltaking frå
elevane si side. Deltar dei ikkje aktivt, vert det vanskeleg for lærarane å
vurdere kompetansen deira. Direktoratet forklarer dette slik: «Innsats er
i mange tilfeller en forutsetning for å vise kompetansen, men det betyr
ikke at en elev som er mer aktiv enn andre skal få en bedre karakter på
dette grunnlaget. Dette innebærer ingen endring sammenlignet med tidligere
rett. Den «innsatsen» som vil være en nødvendig forutsetning for å
vurdere elevens kompetanse, er det dessuten mer nærliggende å omtale
som aktivitet, og det blir da enda tydeligere at dette ikke skal trekkes inn i
vurderingen i faget.» Innsats er i seg sjølv eit ullent omgrep for å skildre
kompetanse.
Lokal detaljstyring og testing
Det er blitt hevda at det no berre er prøver som skal gjelde. Det står ingen
stad. Tvert i mot er det motsette presisert ved fleire høve. Det er til dømes
Foto: Erik M. Sundt
Av: Ragnhild Lied
> nestleiar i Utdanningsforbundet
vektlagt at den kunnskapen som læraren har fått om eleven si utvikling i
fag, gir læraren grunnlag for å fastsetje standpunktkarakter. Vurdering for
læring kan skje time for time utan at det er ein prøvesituasjon. Vurdering
i form av tilbakemeldingar og dialog skjer kontinuerleg gjennom sjølve
opplæringa. Ein standpunktkarakter som blir sett ut frå eit matematisk
gjennomsnitt, basert på nokre prøver eleven har hatt gjennom året, er
ikkje i tråd med forskrifta. Standpunktkarakteren skal fastsetjast ved at
læraren nyttar sitt profesjonelle skjønn og gjer ei vurdering av eleven sin
samla kompetanse. Slik sett finst det ikkje noko detaljstyring frå direktoratet,
slik nokon hevdar. Derimot ser vi ofte at kommunar og fylkeskommunar
som skuleeigarar detaljstyrar langt utover gjeldande føresegner.
Vi har òg sett fleire døme på at skuleeigarar bryt nasjonale føresegner.
Utdanningsforbundet har godt skolerte tillitsvalde som i fleire fylke har
utfordra og stogga skuleeigarane og fått til ein ny og betre kurs. Det er vi
godt nøgde med!
Dei siste åra har lærartettleiken blitt redusert gjennom innstrammingar
på kommunalt nivå, samstundes som skuleeigarar og lokale styresmakter
stadig har gitt nye pålegg om skriftleg dokumentasjon og testar utan å
frigjere tid til dette, og utan drøfting av kva slags pedagogisk nytteverdi
det skal ha. Snevre testregime med tvilsame lokale vurderingskriterium
tar bort fokus frå det pedagogiske læringsarbeidet. Læring er lagarbeid,
ikkje styring gjennom lokale pålegg. Rett fokuset mot ansvarleg skuleeigarskap!
«Innsats er i seg sjølv eit ullent
omgrep for å skildre kompetanse.»
39

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
innspill.
Døveskulane er viktig for mange
> Den 1. februar kom det melding frå Kunnskapsdepartementet at tre av
dei fire statlege skulane for døve og høyrselshemma i landet skal avviklast.
Til no har høyrselshemma born i Noreg hatt eigne skuletilbod både i Bergen,
Oslo, Trondheim og i Holmestrand, men no er det berre A.C. Møller
skole i Trondheim som held fram med å ha eit eige skuletilbod for denne
elevgruppa. Dette er ikkje berre eit tap for dei faste elevane, men også for
alle dei andre elevane som treng å kunne kommunisere på teiknspråk.
Med tanke på alle dei døve og tunghørte elevane som er integrert i vanleg
skule, og som kjem til døveskulane for kortare eller lengre opphald, vil
denne frårøvinga av det gode språkmiljøet i verste fall bli katastrofalt.
Frå 1998 har døve og sterkt tunghøyrde elevar hatt rett til opplæring
«i og på teiknspråk» gjennom opplæringslova paragraf 2.6. Dette gjeld
uansett kva skule ein vel for bornet. I åra etter at opplæringslova vart
endra, har fleire foreldre vald å la bornet sitt gå på vanleg skule i heimområdet,
og mange av elevane har då blitt deltidselevar på ein av skulane for
døve og høyrselshemma, det vil seie at dei får skuletilbod ved døveskulen
inntil 12 veker i året. Det var ein stor siger for høyreselshemma då lovendringa
kom, og det var positivt på mange område. Men det førte til at
mange born og foreldre valde vekk døveskulane som den einaste skulen
for barnet, og dei sit i dag rundt omkring på skular ganske aleine med
dei problemstillingane dei har knytt til høyrselshemminga. Skulane kan
vere flinke til å leggje til rette, men borna er likevel avhengige av å ha eit
teiknspråkmiljø som dei kan kjenne tilhørigheit til. På døveskulen kan
dei lære nye teikn og utvikle kommunikasjonsevner saman med andre
teiknspråkbrukarar.
Det er blitt sagt at staten framleis skal ha ansvaret for at paragraf
2.6-elevane får den opplæringa dei har krav på. Dei skal styrkje rettleiingsbiten
for pedagogar og anna personell som jobbar med slike elevar,
men utan det gode og rike språkmiljøet me finn på døveskulane, vil ikkje
opplæringa bli den same. Det er i samhandling med gode språkmodellar
og jamaldrande elevar at språket verkeleg tar form. Frå Statped si side er
det kome forslag om å samle alle deltidselevane og gi dei teiknspråkopplæring
på kompetansesentra. Tanken er sikkert god, den, men realiteten
Av: Guro Kvam
> lærar ved Hunstad skole i Bergen
«Heile fundamentet i vårt arbeid er
truga viss skulane våre forsvinn.»
er at det naturlege og gode språkmiljøet ikkje vil eksistere på same måte.
Me som pedagogar og fagfolk kan ha så mykje kunnskap me berre vil,
men elevane er avhengig av så mykje meir enn det.
Heilskapen i elevmassen
På byrjinga av 1990-talet blei alle dei statlege spesialskulane lagt ned i samband
med prosjekt S, alle med unntak av skulane for teiknspråkbrukarar.
Dei vart oppretthaldne fordi elevar, foreldra og organisasjonar protesterte
kraftig. For å sikre læring og utvikling er det naudsynt for dei høyrselshemma
elevane å ha eit godt teiknspråkmiljø, og dette forsto dei politiske
myndigheitene våre den gongen. Dei lova at så lenge det var etterspurnad,
skulle skulane haldast oppe. Alle argumenta som vart lagt fram den gongen,
er like relevante i dag, men elevmassen har endra seg. Politikarar og leiarar
har ikkje klart å sjå heilskapen av den nye elevmassen, og det har blitt sagt
i fleire samanhengar at på grunn av redusert behov og minkande elevtal
må dei statlege døveskulane avviklast. Men då er spørsmålet me stiller oss:
Korleis les ein dei tala som ligg føre Talet på faste elevar på skulane har
Rekruttering av førskolelærere
Privat foto
> Knut Hovland er i forrige utgave av Utdanning kritisk til at regjeringen
har satset på en storstilt barnehageutbygging, og han mener at det ikke
ble satset tilstrekkelig på å utdanne førskolelærere. Jeg vil minne Hovland
på at den barnehageplassen som i dag er en selvfølge for dagens småbarnsforeldre,
kunne for få år siden oppleves som å vinne i lotto. For å få
hverdagen til å gå opp måtte mange foreldre finne alternative løsninger,
som blant annet et svart dagmammamarked. Derfor var en storstilt barnehageutbygging
nødvendig og riktig.
For meg var det aldri noe alternativ å fremme tempoet i barnehageutbyggingen
ved å svekke kravene til kvalitet. Vi har få statlige føringer i
form av konkrete kvalitetsstandarder i barnehagene. Bestemmelsen om
pedagogisk bemanning (pedagognormen) er dermed svært viktig. Jeg foretok
derfor høsten 2010 en presisering av regelverket om pedagognormen
slik at barnehagene skal etterleve denne på en riktig måte. Utdanningsforbundet
har lenge ønsket en opprydding av feil praktisering av pedagognormen.
Vi har derfor startet arbeidet med en veileder som skal gi
barnehageeierne svar på hvordan pedagognormen skal etterleves. Jeg er
Privat foto
Av: Kristin Halvorsen
> kunnskapsminister (SV)
klar over at vi har for få førskolelærere, og på kort sikt vil det medføre
flere dispensasjoner. Men det vil gi oss bedre oversikt og mer ordnede
former, og på lengre sikt flere førskolelærere i barnehagene. Nå må barnehageeierne
som har hatt en feil tolking av normen, legge seg i selen
for å rette opp og fylle pedagogstillingene med førskolelærere. Fra statens
side vil vi gi drahjelp til rekrutteringen av personer til førskolelærerutdan-
40

minka ein god del dei siste åra, men det er viktig også å telje elevane som
brukar deltidstilbod. Her er talet mykje høgare i dag enn tidlegare år. Dette
må ein ta som eit signal på at nokre elevar har stor trong for både heimeskulen
og døveskulen, ikkje anten eller. Det at deltidselevar og korttidselevar
blir nemnde i så liten grad sender ut eit signal om kva status dei har. Er
dei ikkje viktige nok til å bli tatt med i talmaterialet og vurdert saman med
høyrselshemma som har døveskulen som sin einaste skule
Språket er eit reiskap
Det er ei allmenn oppfatning at språket vårt er ein stor del av kulturen
og kulturarven vår. Språket blir ein kulturell reiskap som formidlar verda
til oss, og det er gjennom bruken av språket at meining blir skapt. For
å takle ulike situasjonar er det viktig å ha ein best mogeleg reiskap, og
dette vil dei høyrelshemma borna få ved å kunne vere delaktige i eit rikt
og mangfaldig språkmiljø. Ved å både delta i eit norsk språkmiljø og eit
språkmiljø basert på teikn, vil tospråklege born få nye mogelegheiter. Dei
vil få større moglegheiter i utdanning, yrkeslivet og kvardagen generelt
fordi dei kan nytte teiknspråktolk i dei situasjonane der høyrsla deira
ikkje strekkjer til.
Språk er identitet
Identitetsskaping skjer i stor grad på skulen. For mange døve og høyrselshemma
born på mindre plassar kan dette med å finne sin identitet
vere eit problem. Det å finne sin plass i nærmiljøet er ikkje alltid like
enkelt. Mange høyrselshemma born finn sin identitet på døveskulane. For
mange blir det ein fristad, der dei kan vere heilt seg sjølve og vere saman
med andre i same situasjon. Mange er nøgde med heimesituasjonen sin
også, og nokre av dei føler at dei høyrer til på båe plassar. «Eg er heldig
fordi eg har to skular, eg», sa ein deltidselev på første trinn. Ein må ikkje
ta frå dei mogegheita til å finne ut kvar dei høyrer heim, og då er det
viktig at teiknspråkmiljøet er der lett tilgjengeleg. Våre bekymringar er
at teiknspråkmiljøet ikkje vil bli lett tilgjengeleg viss dei tre skulane våre
blir avvikla, og at dette vil påverke elevane seinare i livet.
Avhengige av teiknspråkmiljøet på døveskulane
Ein del av dei pedagogane som jobbar med høyrselshemma born, sit med
mykje av ansvaret aleine. Som ein einsam teiknspråksjel i ei lita bygd er
ein avhengig av å kom til eit godt etablert språkmiljø for å utvikle seg
vidare. Ein treng å snakke med andre lærarar i same situasjon, snakke
med fagfolk på området og det å sjå teiknspråket i bruk i ulike situasjonar.
Som deltidslærarar er ein avhengig av å få gode teiknspråkmodellar.
Språket til kvar enkelt er så variert og så mangfaldig, og det å forstå og bli
forstått av ulike menneske, både vaksne og born, er viktig læring. Kor skal
me hente alle denne kunnskapen og erfaringa viss skulane blir avvikla
Mange av dei som sit og jobbar med dei høyrselsfaglege problema på
dei ulike kompetansesentra, har ikkje den same daglege kontakten med
skulekvardagen og dei utfordringane som gjer seg gjeldande. Det er difor
viktig å samle kunnskap, kompetanse og erfaring på ein og same plass,
og det har døveskulane gjort gjennom mange år.
Faren for at gode fagmiljø vil bli splitta og pulverisert ved avvikling av
døveskulane, er høgst reell. Ressursane som no ligg inn under dei startlege
skulane vil etter alt å dømme bli omorganisert, og på bakgrunn av dette
vil fagmiljøet ikkje lenger vere konsentrert på same måte som før. Frå
deltidslærarane sitt synspunkt vil dette mest truleg innebere at vegen fram
til dei rette folka vil bli lengre og mindre oversiktleg. Me er avhengig av
gode fagmiljø med brei kompetanse for å gi elevane våre den opplæringa
dei har krav på ifølgje opplæringslova
Det spreier seg ein panikk blant oss når me tenkjer på korleis dette
vil ende. Korleis vil tilbodet for akkurat min elev bli Kva vil skje med dei
elevane som har vore integrerte, men dette ikkje fungerer Dei erfaringane
me deltidslærarar sit med, seier oss at mange av dei høyrselshemma borna
våre er heilt avhengige av det gode tilbodet som døveskulane gjev dei. På
eit vis kan ein seie at heile fundamentet i vårt arbeid er truga viss skulane
våre forsvinn. Set borna i fyste rekke og tenk på kva som er best for dei.
Ikkje avvikle døveskulane, for me treng dei så sårt.
ningen, og vi vil akseptere at det vil måtte ta noe tid å rette opp dette.
Hovland trekker også frem førskolelærerutdanningen. Det er etablert
mange nye studieplasser i førskolelærerutdanningen de siste åra.
Men vi trenger også å få søkningen opp. Det er ikke slik at kvalifiserte
studenter som ønsker å jobbe som førskolelærer, ikke får studieplass.
Førskolelærerutdanningen er nylig evaluert, og det er mange forhold
å ta tak i. Vi må sørge for at vi utdanner førskolelære for kravene til
morgendagens barnehager og skaper en utdanning som kan bidra til å
heve førskolelærernes status. Kunnskapsdepartementet er i gang med
å utarbeide en ny strategi for kompetansebygging i barnehagesektoren.
Vi trenger flere førskolelærere, men vi trenger også å heve kompetansen
til det øvrige personalet.
Et av tiltakene som viser seg effektivt er arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning,
hvor erfarne assistenter kan få en formell kompetanse,
og vi har satt i gang en videreutdanning i barnehagepedagogikk påbygningskurs
som kvalifiserer personale med annen pedagogisk utdanning
for å jobbe i barnehage.
«For meg var det aldri noe
alternativ å fremme tempoet i
barnehageutbyggingen ved å svekke
kravene til kvalitet.»
Regjeringen ønsker ikke å trappe opp kompetansen i barnehagene ved
å tappe den fra skolen. Da kompetansekravene til lærerne i skolen ble
endret, ble antall førskolelærere som søkte seg til skolen redusert. Vi har
behov for å øke rekrutteringen til både skole og barnehage.
Rekruttering av kompetente folk til barnehagen er ikke minst et arbeidsgiveransvar.
Lønns- og arbeidsbetingelser er tema for forhandlinger mellom
partene, men det kan ikke være tvil om at lønn er en faktor for å lykkes
bedre med å få førskolelærerne til å arbeide i barnehager og rekruttere flere
til yrket. De som velger å utdanne seg til å jobbe i barnehage, må også se
seg råd til å velge barnehage som arbeidsplass. Da må de verdsettes høyere
enn i dag, og det er budskapet mitt til norske kommuner.
41

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
debatt.
Meiningar på
nettet
> EksamEn
La studenter bruke datamaskin
Redaksjonen i Utdanning tek
imot langt fleire meiningsytringar
enn det er plass til i papirutgåva.
Her følgjer presentasjon av nokre
meiningsytringar som har vorte
publiserte på Utdanningsnytt.no:
Hvor mye menneske er ett
barn
Dersom du mener at menneskelighet
ikke er avhengig av alder, kan det
være nyttig å tenke over dette: Hvor
mange mennesker orker du å forholde
deg til i løpet av en dag Hvor
mye lyd tåler du Hvem søker du råd
og støtte hos Hvilket tempo jobber
du i skriver Cathrine Ask. [08.01.]
Basebarnehager
Vi opplever at basebarnehager er
blitt fremstilt på en ganske ensidig
og negativ måte. Det vi ønsker er å
vise et mer nyansert bilde av basebarnehager
som en positiv arena
for barns utvikling og læring, skriver
Rita Knutsen, fagleder ved barnehageenheten
Lilleborg og Torva
i Rælingen. [08.02.]
Hvorfor lykkes vi ikke med
IKT i skolen
Kunnskapsministeren vil effektivisere
norsk skole. Venstre-lederen
kaller ministeren den største tidstyven
av alle. Lærerne vil bruke mer
tid med elevene. Ingen snakker
om informasjons- og kommunikasjonsteknologi
(IKT), skriver Roger
Stjernberg, forretningsutvikling i
It’s learning. [08.02.]
Færre skrivefeil og bedre struktur på besvarelsene er gevinstene ved å
gå bort fra kravet om at studentene i utgangspunktet skal skrive for hånd
ved eksamen, mener innsenderen. Ill.foto: Carsten Lundanger/Scanpix
> Vårens eksamener står for
døren. Under hvilke betingelser
avvikles eksamen på lærestedet
(«skoleeksamen»)
Den siste tiden har vi lest
om studenter som ikke får lov
til å bruke datamaskin under
eksamen, som mener de fratas
et viktig hjelpemiddel, og at de
ikke får vist hva de kan når de
må benytte penn og papir. Elise
Lydersen, student ved Universitetet
i Oslo, skriver i Aftenposten
28.12. «Tankene mine må hele
tiden settes på pause når jeg
skriver, fordi hånden ikke klarer å
holde tritt.» Et godt, og for mange
gjenkjennelig bilde, vil jeg tro.
Lydersens innlegg følges opp
av leder i Studentparlamentet,
Aksel B. Sterri, som mener at
en konservativ grunnholdning
ved landets læresteder gjør at
eksamen fortsatt skrives for hånd.
Han krever endring.
Jeg er i grunnen forbauset
over at studentene og deres
organisasjoner for lengst ikke har
reist dette kravet. Datamaskinen
har i mange år vært et selvfølgelig
hjelpemiddel i utdanning,
arbeidsliv og samfunn for øvrig.
Selv i barnehagen skal barn
oppleve digitale verktøy som kilde
til lek, kommunikasjon og kunnskap.
De færreste ville i dag sendt
fra seg et håndskrevet produkt i
studie- eller arbeidssammenheng.
Det er da også liten aksept for
håndskrevne innleveringer (oppgaver,
hjemmeeksamen, m.v.) på
lærestedene. Men altså: Når det
skal avvikles eksamen, er bruk av
penn og papir fortsatt hovedregelen
ved mange høyere utdanningsinstitusjoner.
For å få lov
til å benytte datamaskin må det
søkes spesielt, og søknaden må
være begrunnet med at studenten
av medisinske eller andre årsaker
har problemer med å gjennomføre
eksamen på vanlig måte.
Som vitenskapelig ansatt i høyere
utdanning vurderer jeg slike
eksamensbesvarelser. I årenes
løp er det ikke få besvarelser jeg
har brukt vel så mye tid på å tyde
kråketær og setningsbygging,
som på vurdering av innholdet,
og der skrivefeil og ubegripelig
struktur kunne vært luket bort
ved hjelp av datamaskinens redigeringsverktøy.
Det er selvfølgelig
det faglige innholdet som skal
vurderes og karaktersettes, men
det er ikke til å komme fra at
besvarelser hvor sensor må tyde
seg fram til meningsinnholdet, vil
kunne påvirke helhetsinntrykket
negativt.
Det er underlig at høyere
utdanning henger slik igjen når
det gjelder studenters muligheter
til å benytte datamaskin ved
en eksamensform som fortsatt
er svært utbredt. Jeg har stor
forståelse for at studenter stiller
seg uforstående til en praksis der
de må dokumentere medisinske
problemer for å få tilgang til et
selvsagt hjelpemiddel. En endring
fra penn og papir til datamaskin
ville gagne både studenter og
sensorer.
Kristin Holte Haug
> førstelektor, avdeling for lærerutdanning
og internasjonale studier
ved Høgskolen i Oslo
Har du mykje
på hjartet
> Det er du ikkje åleine om. Utdanning
mottek store mengder kortare
og lengre debattinnlegg, innspel
og kronikkar. Men det er trongt
om plass. Difor går det ofte lang tid
før tekstane kjem på trykk, nokre
gonger så lang tid at dei vert uaktuelle.
Vårt tips er: Skriv kort! Held
du debattinnlegget ditt på under
2500 anslag (= tal på teikn inklusive
mellomrom), er sjansen større
for å få plass – på debattsidene:
debatt@utdanningsnytt.no
> svar på innlEggEt «la studEntEr brukE datamaskin»
PC som skriveverktøy er greit
> Jeg er helt enig i at de høyere
utdanningsinstitusjonene bør ta
i bruk PC på eksamen, men jeg
ønsker ikke å bruke PC/internett
som hjelpemiddel for å finne
informasjon, og ønsker ikke en
liknende situasjon som i videregående
skole med «alle hjelpemidler
tillatt». Jeg ønsker å bruke
PC som skriveverktøy, fordi det
er det etter hvert er blitt det mest
naturlige for meg.
Jeg er selv lærerstudent ved et
visst nyutnevnt «universitet», og
PC-bruk er et ikke-tema. Det skal
anføres meget gode grunner for
å få tilrettelagt eksamen – og få
bruke PC. Det er et paradoks at
vi møtes med udiskutable krav
om maskinskrevne innleveringer,
oppgaver, hjemmeeksamener mv.
i alle andre vurderingssammenhenger,
mens skoleeksamener
fremdeles skal skrives på papir.
Særlig for lærerstudenter, hvor
digitale ferdigheter skal vektlegges
også i utdanningen.
Tor Pedersen
42

svar på innlEggEt «la studEntEr brukE datamaskin»
Må unngå «klipp og lim»
> Som lærer og leder i videregående
skole kjenner jeg igjen
argumentene både her og hos
studentene som ønsker bruk
av PC. Jeg har ingen problemer
med å være enig i argumentasjonen
i seg selv, men det er
også viktig at man ikke overser
den problemstillingen som vi i
videregående står overfor etter
innføringen av «alle hjelpemidler
tillatt» på eksamen. I
altfor stor grad fører dette til
besvarelser som i beste fall er
klipp og lim fra masse kilder og
uten kildehenvisning (eller god
kildekritikk), i verste fall er ferdigskrevne
artikler som leveres
under eget navn, kanskje oversatt
med Google Translate e.l. Det vil
si at vi ofte får besvarelser som
ikke dokumenterer hva eleven/
kandidaten kan prestere faglig,
kun teknisk. Den eneste sikre
måten man kan unngå dette på,
er at skolen låner ut rene, kontrollerte
skole-pc-er under prøver/eksamener,
noe som er helt
umulig praktisk, da vi ville hatt
behov for flere hundre ekstra
maskiner til det på for eksempel
vår skole.
Dette har bl.a. resultert i at
flere og flere eksamener gjennomføres
todelt, en del uten
hjelpemidler, en del med. Problemet
med bruk av datamaskin
på prøver/eksamener er derfor,
i skoleverket og i høyere utdanning,
slik jeg ser det, ikke relatert
til skjønnskrift, layout, enkel
redigering osv., men til at praksis
viser at verktøyet PC av mange
brukes helt feil – bevisst eller
mer ubevisst, og at vi må ha en
bedre kvalitetssikringsmulighet
på plass for at vi skal sikre at vi
måler det vi ønsker. Da sikrer vi
oss rettferdighet for de studentene
som er gode nok til å bruke
PC som skriveverktøy primært.
Det kan da argumenteres for
at skoleverket må lære opp elevene
til å bruke verktøyet riktig,
og dette tas svært alvorlig de
fleste steder, men utfordringene
på det området er også store,
ikke minst fordi norsk skole har
liten tradisjon for definering av
forskjellen på dårlig kildebruk,
vanlig juks og rent plagiat.
Nils-Fredrik Pedersen
> assisterende rektor
> arbEidsliv
Jobbe
etter 62 år
> Hva skal til for at jeg skal jobbe
etter fylte 62 Tre ting må til!
1) Skolesjefens styringsrett må
begrenses. Ingen skolesjef må
kunne kreve mer dokumentasjon
enn det som er fastsatt sentralt.
2) Skjemaveldet må avskaffes!
På min skole må vi fra dette skoleåret
fylle ut et 10-siders dokument
for hver elev to ganger i året. Til
opplysning: Jeg jobber i 1. klasse.
3) Det må bli slutt på at kommunale
skolesjefer skal tre såkalte
veldokumenterte metoder ned over
hodet på erfarne lærere! Tilbud Ja!
Tvang Nei!
Jeg vil ha frihet til å gjøre mitt
beste!
Målfrid Brekke
NYHET:
Nettstøttede studier i spansk!
Høgskolen i Østfold vil fra høsten 2011 tilby nettstøttede
studier i spansk, 30 studiepoeng (15 studiepoeng pr semester).
Emnene er del av årsstudiet i spansk.
Fra høsten 2011 vil Høgskolen i Østfold tilby følgende studier
i fremmedspråk:
• Spansk årsstudium (30 studiepoeng nettstøttet
i samarbeid med Høgskolen i Vestfold,
30 studiepoeng på studiested Halden)
• Tysk årsstudium (60 studiepoeng,
studiested Halden eller nettstøttet)
• Fransk årsstudium (60 studiepoeng,
studiested Halden eller nettstøttet)
Studiestart: August 2011
Avgift: Semesteravgift, kr 560,- pr semester
Søknad: Samordna opptak innen 15. april
www.hiof.no/studier
43

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
debatt.
> ElEvrEglEr
Av med lua!
> Margrethe Munthe (1860-
1930) skrev i sin tid en rekke
barnesanger og moralistiske viser.
En av disse het «Lua av». Visa
begynner slik: «Nei, nei gutt, /
dette må bli slutt! / Ikke storme
inn i stua / før du har fått av deg
lua!/ Glemte du det rent / Det
var ikke pent».
I Munthes samtid ble bruk av
ytterplagget lue innendørs sett
som respektløst. Det var mindre
rom for personlige identitetsuttrykk.
Norsk skole var dessuten
fram til 1950- og 1960-tallet en
streng disiplinærskole.
Nå er det heldigvis nyere tider.
Det betyr ikke at alle holdninger
og synspunkter har endret seg.
Skolen har blitt mer liberal, og
elevene har i dag større muligheter
for å utvikle og fremme individuelle
behov og uttrykk. Men
på skolene finnes fortsatt voksne
som i fullt alvor mener at lua
skal av i klasserommet. De aller
fleste skoler i dag har et forbud
mot bruk av lue der. Som lærere
må vi selvsagt håndheve skolens
fellesregler, men det må være lov
til å være uenig i begrunnelsene
for enkelte av disse reglene. Spør
du lærere i dag om hvorfor lua
skal av i timene, vil nok mange
komme med ulike argumenter.
Men holder de vann
Et argument er hygiene. Håret
blir fett, og man blir svett. Eleven
blir overopphetet og klarer ikke å
konsentrere seg. Imidlertid er en
vesentlig årsak til dårlig konsentrasjon
på mange skoler i dag dårlig
inneklima, og ikke bruk av lue.
Et annet argument er at lua gjør
deg skitten og gir deg lus! Ifølge
folkehelseinstituttet har hodelus
ingenting å gjøre med dårlig hygiene,
slik mange tror.
Det kanskje mest brukte
argumentet mot lue innendørs er
at lue er et ytterplagg. Fakta er at
mens lue tidligere nesten utelukkende
var et uteplagg, brukes
det i dag også som moteplagg
innendørs. Dagens ungdomsmote
innebærer ofte bruk av lue.
Merker som Burton, DC, og Volcom
har det til felles at de retter
seg mot hiphop-, snowboard- og
skateboardmiljøer. Ungdom som
tilhører disse miljøene bruker
ofte lue og caps som en del av sin
identitet. Derfor blir hodeplagget
en viktig del av ungdommens
kulturuttrykk.
Hvorfor må eleven ta av seg
lua Er det for sin egen del, eller
er det for lærerens Skal lua av
for å vise respekt og folkeskikk
Hvorfor i all verden skulle det
være respektløst, eller tegn på
dårlig folkeskikk å ha på lue På
mange måter er det mer respektløst
av voksne å ikke respektere
barn og ungdoms identitet og stil,
og å avkreve sine elever å følge
regler som ikke har saklig grunn.
Petter Hagen
> pEnsjon
Pensjonsrøveriet
> Da vi ble pensjonister for fem
år siden, fikk vi utbetalt pensjonen
vi hadde krav på etter lovpålagt
premiebetaling til Statens
Pensjonskasse i 40 år. I løpet av
disse 40 årene har ingen fortalt
oss at det var risiko for at deler
av de pengene vi hadde betalt til
Statens Pensjonskasse, kunne bli
konfiskert. Det har nå skjedd!
I verdens rikeste land opplever
vi at vi har minst 20.000
kroner mindre å rutte med i 2011
enn i 2010. De økte skatteinntektene
fra pensjonistene som
har en bruttoinntekt på 320.000
kroner eller mer, skal brukes til
å gi høyere pensjon til dem som
har en lavere pensjon.
I motsetning til dagens unge
hadde ikke vi anledning til å
reise da vi var unge på grunn av
ingen fortalte oss at det var en
risiko for at pengene vi har betalt
inn til statens pensjonskasse,
kunne bli konfiskert, skriver innsenderne.
Ill.foto: Inger Stenvoll
beskjedne lønninger og høy rente
på bolig- og studielån. Som pensjonister
har vi god tid til å reise,
men nå har en god del av reisekassen
vår havnet i statskassa.
Statsministeren understreket
med stor tilfredshet og stolthet
i sin nyttårstale hva regjeringen
nå gjorde for at minstepensjonistene
skulle få det bedre. Men
han glemte å nevne at verken
han eller andre i lønnet arbeid,
heller ikke medlemmene i
Pensjonskommisjonen med feite
lønninger, skulle medvirke med
noe som helst til dette. Men våre
penger skulle de bruke. Det er
ingen ting som er morsommere
enn å bruke andres penger!
Det er flere grunner til at man
er blitt minstepensjonist, – også
noen selvforskyldte, men det er
totalt absurd og uforståelig at vi
blir tildelt årsaken til det.
Likevel ønsker vi å være
med på et spleiselag for at også
minstepensjonistene skal få sine
rettmessige krav på velstandsutviklingen
i landet vårt. Forutsetningene
må imidlertid være at
alle som mottar lønn og betaler
skatt er med på dette.
Vi ønsker rett og slett å være
med på en nasjonal dugnad for
minstepensjonistene!
Finansminister Sigbjørn
Johnsen var som kjent «høy
i hatten» da han presenterte
statsbudsjettet for 2011, hvor han
presenterte skatteøkningen for
pensjonistene. Vi tror at verken
han eller statsministeren vil være
like høy i hatten når stemmene
fra kommunevalget til høsten og
stortingsvalget 2013 skal telles
opp.
Gjennom et langt liv har vi,
og svært mange med oss, som
er frarøvet deler av pensjonen,
stemt Arbeiderpartiet. Det har vi
gjort minst en gang for mye.
Selv om vi er godt voksne,
fungerer hjernen fortsatt!
Randi Aabel Kulseng og Arne
Johnsen
> Tjodalyng
44

Eplikk til «gylnE øyEblikk» i utdanning nr. 19/2010
Eleven burde fått norskopplæring i stedet
> Jeg ble ganske forundret da jeg
leste artikkelen om undervisning
i tysk ved Molde videregående
skole.
I artikkelen fortelles det om en
16 år gammel elev, som nettopp
har kommet til Norge fra Egypt:
«Eleven kunne heller ikke noe
særlig norsk, og det gjorde det
ekstra utfordrende for henne å
lære ham tysk.»
Det som forundrer meg, er at
eleven, som har et annet morsmål
enn norsk, ikke får anledning til
å konsentrere seg om å arbeide
med å lære norsk, i de timene
resten av klassen har tyskundervisning.
I voksenopplæringa, der jeg
underviser i norsk, anbefaler vi
elevene å vente med å få undervisning
i flere språk, til de har fått
gode kunnskaper i norsk.
Tospråklige elever i videregående
skole i Norge har anledning
til å avlegge skriftlig eksamen
i sitt førstespråk, i stedet for å
ta eksamen i ett av de ordinære
fremmedspråkene.
Eksamensoppgaver i de ulike
språkene utarbeides sentralt,
under ledelse av Utdanningsdirektoratet,
som oppnevner
sensorer.
Elevene melder seg opp til
eksamen ved privatistkontoret i
sitt fylke. Skriftlig eksamen skjer
lokalt ved elevens skole, og besvarelsene
sendes inn og vurderes av
sentralt oppnevnte sensorer. Det
arbeides nå med å innføre også
en muntlig eksamen i språkene.
Tidligere kunne tospråklige
elever også avlegge eksamen i
morsmålet i løpet av ungdomsskolen.
Ordningen falt bort, da
alle elever fikk mulighet til gå på
videregående skole og dermed
kunne ta eksamen i morsmålet
som B- eller C-språk.
I de årene jeg har vært sensor
i fremmedspråk, har det pågått
et kontinuerlig pedagogisk
utviklingsarbeid for å sikre
at eksamen i ethvert språk i
videregående skole, enten det gis
undervisning i språket eller ikke,
er i samsvar med den til enhver
tid gjeldende læreplanen.
På den måten sikres det at
nivåene på eksamen er likeverdig
for alle fremmedspråkene og «teller»
like mye på vitnemålet, enten
det er en eksamen i arabisk,
tamil, tigrinja eller tysk – enten
på nivå 1, 2 eller 3, i samsvar med
den nåværende læreplanen.
Ære være lærere som Mona
Gundersen, som ved hjelp av
kreative grep er i stand til å skape
gyldne øyeblikk ut fra pedagogisk
krevende situasjoner! Men
har noen fortalt eleven at hans
morsmål er en verdifull del av
hans medbragte kompetanse,
som han også har mulighet til å
få dokumentert på vitnemålet sitt
fra videregående skole
Toril Romundset
Tenk sTorT
oM de sMå
Lederutdanning for barnehagestyrere
høsten 2011
God ledelse i barnehagen er viktig for å kunne
utvikle og sikre likeverdig og høy kvalitet i alle
barnehager. Nå kan vi tilby lederutdanning på
deltid for deg som er barnehagestyrer og har
faglig ansvar, administrativt ansvar og personalansvar.
Utdanningen gir 30 studiepoeng og kan
tas som en del av masterstudium i ledelse.
foto: Jannecke Sanne
Utdanningen inneholder
– barns læring og utvikling
– styring og administrasjon
– utvikling og endring
– lederrollen
– samarbeid og organisasjonsbygging,
veiledning
av personalet
Gjennomføring
– Utdanningen gjennomføres
mens du er i arbeid.
– Utdanningsdirektoratet
betaler studieplassen, mens
barnehageeier betaler
for reise og opphold.
– Utdanningen starter til høsten.
Les mer og søk på www.udir.no/barnehage
45

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
debatt.
> lærErEs lEgning
Spesialundervisning
> skolEmiljø
Manifest mot mobbing!
> Hva trenger elevene å vite om
en lærer
I Utdanning nr. 2 ofres forsiden
og seks sider inni bladet til å
gi rektorene enda en ikke-pedagogisk
oppgave. Rektor skal holde
styr på de ansattes fil.
Hvilke pedagogiske grunner
er det for at elever skal kjenne en
til om en lærer er heterofil, bifil,
homofil Kanskje læreren er pedofil,
pornofil, bibliofil, anglofil, osv.
Hvilke filer er pedagogisk
viktige
Harald Valstø Eikland
innsenderen etterlyser den pedagogiske
begrunnelsen for at elevene
skal få vite at læreren deres
er homofil. Ill.foto: SXC
> til nyHEtssak i utdanning nr. 4/2011
Om antimobbestøtten
> «Noen sier at den som blir mobbet,
må ta igjen, men en kan ikke
snakke med gråten i halsen». Sitatet
er hentet fra nettstedet Ung.no
og forteller oss noe viktig. Bekjemping
av mobbing er et viktig ansvar
for politikere og voksne i skolen.
I Elevundersøkelsen 2010
svarer 5 prosent av elevene at de
opplever mobbing en eller flere
ganger i uken. Det er riktignok
en liten nedgang fra året før,
men betyr likevel at innsatsen
mot mobbing må økes. Altfor
mange unger gruer seg til å gå
på skolen. Mobbing ødelegger
skoledagen og læringsmiljøet. I
mange tilfeller kan det ødelegge
et menneske for resten av livet.
Dette er forferdelig for den det
gjelder, for familiene og det er et
samfunnsproblem som vi ikke
kan akseptere.
Vi må ha nulltoleranse for
mobbing og må vise evne til dette
i både ord og handling. Enkle løsninger,
som for eksempel å flytte
mobberen til en annen skole er
ingen god løsning. Det er snarere
å skyve problemet over på andre.
Alle kommuner må ha planer,
kompetanse og etablerte rutiner
for forebygging og håndtering av
mobbing ved alle skoler. Regjeringen
og kunnskapsminister
Kristin Halvorsen har lagd et
godt manifest mot mobbing. Jeg
oppfordrer samtlige ordførere til å
skrive under på det!
Akhtar Chaudhry
> stortingsrepresentant (SV)
> Jeg synes det er beklagelig
dersom støtte til programmer som
virker blir fjernet. Haugesund kommune
har vedtatt at alle skolene
skal bruke Olweus-programmet
mot mobbing og antisosial atferd.
12 skoler og ca. 2800 elever fra
4.–10. trinn deltar årlig i en grundig
undersøkelse for å gi skolen kunnskap
om mobbeproblematikken på
egen skole. Skolenes videre arbeid
styres i noen grad av elevenes svar
samtidig som Olweus’ standard
legger opp til fast aktivitet gjennom
året. Programmet har også et
kvalitetssikringssystem. Skoler som
kan dokumentere at de oppfyller
kravene i Olweus’ standard, kan bli
sertifiserte som Olweus-skoler for
2 år. Våren 2010 svarte 5,9 prosent
av elevene i Haugesund at de ble
mobbet 2–3 ganger i måneden eller
oftere. Da de fire første skolene
startet i 2002, svarte 14,5 prosent
av elevene at de ble mobbet.
Systematisk arbeid over tid med
dette antimobbeprogrammet har
redusert mobbingen. Flere elever
har dermed fått en bedre skolehverdag.
Trivselsprogrammer ville ikke
gitt en tilsvarende effekt. Sett i lys
av regjeringens nye manifest mot
mobbing er fjerning av støtte til
antimobbeprogrammer et uforståelig
og feil signal. Jeg synes derfor
det er beklagelig dersom støtte
til programmer som virker, blir
fjernet.
Anne Sveen Vaaga
> kvalitEt
Færre pedagoger i barnehagen
> I takt med barnehageutbyggingen
har andelen pedagoger i
barnehagene sunket kraftig.
Gjennom internasjonale studier
vet vi at kvaliteten på barnehagen
henger sammen med utdanningsnivået
til personalet. Det er derfor
viktig å etterstrebe høy tetthet av
utdannet personale. Jeg skal ikke
hevde at dette ikke gjøres, men at vi
ikke er i mål, kan vi alle enes om.
Studier som har studert sammenhengen
mellom personalets
utdanning og barnehagens kvalitet,
har ikke skilt førskolelærere
fra andre typer relevant treårig
utdanning. I dagens norske
barnehage er det kun pedagoger
med førskoleutdanning som har
muligheten for fast stilling. Det
vil si at barnevernspedagoger, personer
med bachelor eller master
i pedagogikk eller psykologi ikke
får fast stilling i barnehagen. I
stedet velger vi å ansette ufaglærte
(mange med lang erfaring) i
midlertidige pedagogstillinger.
Med en storstilt utbygging av
norske barnehager og stor pedagogmangel
er det på tide å diskutere
hva slags utdanning som er
relevant i norske barnehager. Det
er etter mitt syn på tide å åpne
opp for å gi fast stilling til andre
treårige utdanninger innrettet på
læring og barns utvikling. Dette
vil både bidra til at vi får høyere
tetthet av personale med relevant
utdanning i dagens barnehage,
men også å til styrke den enkeltes
barnehages kompetanse gjennom
å ha tverrfaglig kunnskap om
barns utvikling.
Ratib Lekhal
> doktorgradsstipendiat, Divisjon for
psykisk helse, Avdeling for barn og
unge ved Nasjonalt folkehelseinstitutt
46

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
rett på sak.
Utdannet for fremtiden
> En god lærerutdanning skal sikre at vi som fremtidige lærere i barnehage
og skole har høy kompetanse og er forberedt til å gjennomføre
jobben på en trygg og profesjonell måte. Lærerutdanningen må derfor
danne grunnlag for videre kompetanseutvikling, samtidig som den skal
sikre en minimumskompetanse. Det stilles hele tiden mange og nye krav
til lærerutdanningene, med hensyn til både innhold og organisering.
Lærerutdanningsreformen er godt i gang, og de ulike utdanningene er
under lupen. Det er et fokus på å modernisere, ta tak i det som ikke fungerer
og finne tiltak for å sikre en mer yrkesnær utdanning. Spørsmålet
er om vinden blåser i riktig retning. Har departementet lyktes i å gjøre de
riktige tiltakene for å skape fremtidens lærerutdanning
Ofte har debattene om lærerutdanning handlet om at vi som studenter
ikke lærer de rette tingene og at det er for lite fokus på det som skjer i den
virkelige verden. Det er flere og flere temaer og områder som man ønsker
inn i utdanningene, og kravene og forventningene til minimumskunnskapen
blir stadig høyere. Tradisjonene i skole og barnehage får følger for
utdanningene ved at det ligger forventninger om at man som nyutdannet
har god kunnskap om det som skjer i feltet. Det er ikke negativt at vi
skal være godt forberedt på hverdagen som møter oss, men kan det gå
for langt Kan man bevege seg for nært praksisfeltet og forvente at man
gjennom lærerutdanningen skal ha kunnskap og få innsikt i alt Fokuset
kan fort bli at lærerutdanningen skal speile det som skjer i dagens skole
og barnehage, og i hvilken grad blir vi da utdannet også for fremtiden
Hvis fokuset blir til en hver tid å ha forankring i det som skjer ute i feltet,
kan det fort bli at vi blir utdannet etter dagens, om ikke gårsdagens, skole
og barnehage.
Skolen og barnehage er i konstant utvikling. Bare de siste årene har det
vært stor utvikling knyttet til gruppestørrelser, undervisningsmetoder, bruken
av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, vurdering, tilpasset
opplæring og mye mer. Det vil si at dagens skole og barnehage kanskje er
ganske forskjellig fra morgendagens skole og barnehage. Det er vanskelig
å si hvordan det vil være i fremtiden, men vi som studenter må likevel
være rustet for å møte denne utviklingen. Men hvordan skal man da legge
opp lærerutdanningen slik at vi kan håndtere de utfordringer som kommer
i fremtiden når vi ikke vet hvilke utfordringer som kommer Beveger
vi oss for mye mot en retning der det bare er fokus på fremtiden, vil
kanskje dette kunne gå ut over at vi ikke har den nødvendige kunnskapen
om hvordan det fungerer i dag.
Foto: Pernille Adolfsen
Av: Stine Christensen Holtet
> leder for Pedagogstudentene
i Utdanningsforbundet
Jeg tror vi både må ha lærerutdanninger som på en god måte klarer å forberede
oss på både dagens utdanningssystem, men også det fremtidige.
Gjennom lærerutdanningen må vi få de rette verktøy til å utføre jobben
der og da på en god måte, og verktøy som gjør oss i stand til å utvikle morgendagens
skole og barnehage. Vi må ha fokus på å drive utviklingsarbeid,
tenke kritisk, sette spørsmålstegn ved vår yrkesrolle og hele tiden kunne
utvikle vårt felles kunnskapsgrunnlag. Vi må ikke ende opp med at vi fra
lærerutdanningen får brukermanualer på hvordan vi skal utføre hvor jobb,
og slavisk følge dette. Brukermanualene går fort ut på dato.
Om lærerutdanningene i dag er utdannet for fremtiden eller ikke, er viktig
for Pedagogstudentene å fokusere på. Vi må være med å sikre at vinden
går i riktig retning, og stoppe opp for å se om den blåser mot fremtidige
utfordringer. Det er derfor ikke uten grunn at landsmøtet til Pedagogstudentene
kommer til å sette fokus på dette ved å ha temaet «Utdannet for
fremtiden – Er lærerutdanningene rettet mot dagens eller morgendagens
skole og barnehage» Vi er fremtiden og tar ansvar for den.
«Brukermanualene går fort
ut på dato.»
47

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
kronikk.
Kompetanse for kvalitet
«en gedigen vitamininnsprøytning», men
det er «noe vi ikke får til å virke skikkelig»
«En gedigen vitamininnsprøyting» er hva Sverre Thorbjørnsen, lærer ved Godlia skole i Oslo, kaller
videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet.
> Inneværende studieår er han deltidsstudent ved Høgskolen i Østfold,
hvor han tar videreutdanning i engelsk. Han beskriver sin egen
situasjon slik: «Ordningen Kompetanse for kvalitet har gitt meg en
unik mulighet til å heve min kompetanse uten at det koster meg noe
eller gir meg uforholdsmessig mye ekstra arbeid. Nå jobber jeg i en
60 prosent stilling og studerer 40 prosent mens jeg får 100 prosent
utbetalt. Dette er nettopp en slik ordning som lærere lenge har ønsket
seg. Spørsmålet om å ta et fag har ofte streifet meg de siste årene, fordi
jeg har kjent behovet for å få påfyll eller bare gjøre noe annet. Men jeg
har raskt mistet motivasjonen når jeg har oppdaget hva det ville koste
av tid, arbeidsmengde og penger. Dessuten har jeg ment at det bør
være arbeidsgivers ansvar å gi lærere videreutdanning.»
«Noe vi ikke får til å virke skikkelig», sa kunnskapsminister Kristin
Halvorsen på NRK Kveldsnytt 25. august 2010. Det levnes ingen tvil om
hvilken verdi Kristin Halvorsen ser i kompetanseheving for lærerne når
hun i samme innslag uttaler at videreutdanning er «en nøkkel i forhold
til å utvikle skolen videre. Det er møtet mellom læreren og eleven som
til syvende og sist avgjør hvor god skolen er, og da er det klart at faglig
utvikling for lærerne avgjør hvor god skolen er». Samtidig innrømmer
hun i forhold til strategien Kompetanse for kvalitet at det er «noe vi ikke
får til å virke skikkelig». Det er betryggende at vår kunnskapsminister
ønsker å gripe fatt i Kompetanse for kvalitet-strategien.
Behov for videreutdanning
Behovet for videreutdanning og kompetansebygging er stort. Når det
gjelder engelsk, vet vi at 69 prosent av de som underviser i faget på
småskoletrinnet, ikke har formell kompetanse i engelsk. For mellomtrinnet
og ungdomstrinnet er tallene henholdsvis 52 prosent og 25
prosent. (Lagerström 2007).
Gjennom mitt mangeårige arbeid innenfor etter- og videreutdanning
i engelsk ved Senter for Kompetanseutvikling (SKUT) ved Høgskolen i
Østfold har jeg møtt et stort antall lærere som underviser i engelsk uten
formell kompetanse. Lærerne uttrykker et stort behov og ønske om å
utvikle sin kompetanse for å oppnå den nødvendige faglige og didaktiske
tryggheten for å kunne gi god undervisning i engelsk.
Kompetanse for kvalitet – et varig system for
videreutdanning
Videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet er en videreføring
av Kompetanse for utvikling – strategi for kompetanseutvikling
2005–2008 som var knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet. Departementet
ønsker med Kompetanse for kvalitet å styrke lærernes faglige
og didaktiske kompetanse ved å gi lærere mulighet til å ta videreutdanning
ved en særskilt finansieringsordning der lærerne «kjøpes fri» fra
en del av sin stilling. Ordningen skal i første omgang gå over tre år i
perioden 2009–2012. I denne treårsperioden er fagene matematikk,
norsk, samisk og engelsk prioritert og primært rettet mot lærere som
underviser på ungdomstrinnet (50 prosent av midlene), leseopplæring
Privat foto
Av: Ingebjørg Mellegård
> høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold
knyttet til lærere på barnetrinnet (20 prosent), samt fag ut fra lokale
behov knyttet til videregående opplæring (30 prosent).
I stortingsmelding nr. 31 (2007–2008), Kvalitet i skolen, sies det at
«Departementet vil utvikle og iverksette et varig system for videreutdanning
for lærere» (s. 65). Langsiktighet påpekes som «en forutsetning for
å få til et system for målrettet videreutdanning av høy kvalitet». Videre
fremheves det at videreutdanningen skal være praksisorientert og «profesjonsrettet
med både faglig og metodisk innhold av høy kvalitet.»
Rammene for videreutdanningen er presisert i strategidokumentet
Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning (2008). Forutsigbarhet
for de ulike aktører fremheves som et fundament for å legge
til rette for en utvikling av kompetansen i skolen. Den enkelte lærer må
gis mulighet til å velge videreutdanningen på et tidspunkt som er gunstig
i forhold til både yrkeskarriere og livssituasjon. Skolen og skoleeier
må kunne planlegge videreutdanning for sine lærere som en naturlig
del av skolens drift og sin kompetansebygging. Høgskoler og universitet
må kunne opprettholde stabilitet i sine studietilbud for å kunne tilby
videreutdanning av høy kvalitet (s. 5).
Kostnader knyttet til videreutdanningen deles mellom staten og
skoleeier med en andel hver på 40 prosent, læreren selv bidrar med 20
prosent.
Ledige studieplasser – hva er det som «ikke virker
skikkelig»
Det viste seg at en del studieplasser ble stående ledige første studieår,
og Utdanningsdirektoratet signaliserte høsten 2009 en viss justering av
antall frikjøpte studieplasser for studieåret 2010/2011 (brev fra Utdanningsdirektoratet,
16.12.2009).
For inneværende studieår ble antallet frikjøpte studieplasser, samlet
for alle fag, fastsatt til 1830, men i mai sto fortsatt ca. 540 plasser ledige
(brev fra Utdanningsdirektoratet 27.05.2010). Dette tallet kan ha endret
seg siden da. Situasjonen førte til at direktoratet varslet utdanningsinstitusjonene
om en omdisponering av en del av midlene fra videreutdanning
til etterutdanning innenfor enkelte fag med lav søkning.
Leder ved Senter for Kompetanseutvikling (SKUT) ved Høgskolen i
Østfold, Morten Skaug, uttaler at ordningen naturlig nok er svært god
for den enkelte lærer som blir gitt muligheten til å ta videreutdanning >
48

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.blogspot.com
49

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
kronikk.
> Kompetanse for kvalitet
«en gedigen vitamininnsprøytning»,
men det er «noe vi ikke får til å virke skikkelig»
innenfor arbeidsåret. Strategien ønskes velkommen, men spørsmålet
han møter ute i kommunene, er om de vil klare å gjennomføre dette
i praksis uten øremerkete midler. Han mener at KS må være en enda
større pådriver for å få kommunene til å bevilge midler til videreutdanningsordningen
for å kunne bygge kompetanse på lang sikt.
I Halden kommune gir fagleder for skole, Rolf Odberg, uttrykk for
at Kompetanse for kvalitet-strategien er relativt dyr med stor egenandel
for kommunene, noe som setter en begrensning for antall lærere som
kan delta. Samtidig understreker han at strategien er en viktig faktor
i å stimulere til videreutdanning for at skolen skal få den nødvendige
kompetansen. Han sier at interessen blant lærerne er stor, men at antall
deltakere må begrenses på grunn av kostnader og prioriteringer av fag
i henhold til kommunens egen strategiplan for kompetanseheving. I år
som i fjor deltar fire lærere fra Halden kommune på studier innenfor
Kompetanse for kvalitet.
I Sarpsborg kommune er det ni lærere som dette året vil ta videreutdanning
innenfor Kompetanse for kvalitet, ifølge Britt Elisabeth
Rhønebæk, pedagogisk konsulent i Enhet utvikling og oppvekst. Forrige
skoleår var det ingen lærere fra Sarpsborg som deltok da kommunen
ikke hadde midler til egenandelen. Hun karakteriserer strategien som
en «dyr gavepakke» og en ordning for de få. I tillegg til de økonomiske
kostnadene påpeker hun at det også kan være et problem å skaffe kvalifiserte
vikarer.
Andre kommuner finner egne løsninger for videreutdanning:
På Hadeland samarbeider de tre kommunene Lunner, Gran og
Jevnaker gjennom Karrieresenteret OPUS Hadeland om å tilby lærere
videreutdanning. Gjennom Karrieresenteret har kommunene ”kjøpt
studier” blant annet fra Høgskolen i Østfold. Undervisningen har foregått
på Hadeland innenfor lærernes arbeidstid. Noe studietid har blitt
frigjort innenfor lærernes årsverk og studiemateriell har blitt dekket.
Leder for Karrieresenteret, John Kristiansen, uttaler at for disse kommunene
har dette vært en svært fruktbar vei å gå for å utvikle skolenes
kompetanse. Den lokale organiseringen har gjort at flere lærere får
tilbud og kan studere sammen, noe som fører til et aktivt studiemiljø.
Det bygges nettverk og fagmiljøer mellom skoler og på tvers av kommunegrenser.
For små skoler og kommuner er slike nettverk innenfor
fagene en plattform for videre kompetanseutvikling.
Seksjonsleder for skole i Rakkestad kommune, Jørn Authen, mener
Kompetanse for kvalitet- ordningen er altfor rigid og setter for store
begrensninger for kommunens eget handlingsrom: «Valget kan stå
mellom å sende én lærer på videreutdanning innenfor Kompetanse for
kvalitet, eller gjøre noe med etterutdanning for hele skolen.» Han etterlyser
et mer fleksibelt videreutdanningssystem, der det lokale behovet
kan få større innflytelse på bruk av midlene. Kommunen har valgt å
tilrettelegge for videreutdanning for lærere gjennom ordinære betalingsstudier
ved å dekke lærernes utgifter til studieavgift og materiell
samt være raus med å gi fri til lesedager. Authen mener dette gir tilbud
«Vi som underviser og følger
lærerne gjennom ett år, ser at
de bevisstgjøres i sin rolle som
språklærer.»
til flere lærere enn det kommunen ville kunne tilby innenfor Kompetanse
for kvalitet.
Kompetanse for kvalitet – en suksess for lærernes
kompetanse
I juni 2010 møttes undervisningspersonalet ved de institusjonene som
tilbyr engelsk innenfor Kompetanse for kvalitet til en erfaringsutveksling
ved Universitetet i Tromsø i regi av Nasjonalt nettverk for engelsk
og fremmedspråk (Fremmedspråksenteret). Den enkelte institusjon har
naturlig nok satt sitt personlige preg på studiet, men samtlige tilbud har
til felles en tydelig profesjonsretting og nærhet til praksisfeltet og en
balanse mellom faglig og didaktisk fordypning i tråd med retningslinjene
gitt av Utdanningsdirektoratet.
Institusjonene rapporterer om engasjerte, motiverte og fornøyde
deltakere; lærerne opplever at kombinasjonen jobb og studier innenfor
arbeidstiden gir tid og rom til fordypning i faget og gjør samtidig klasserommet
til en læringsarena for utvikling av egen undervisningspraksis.
Vi som underviser og følger lærerne gjennom ett år, ser at de bevisstgjøres
i sin rolle som språklærer, utvikler sine språkferdigheter, tar i
bruk nye metoder og ser sin egen undervisningspraksis i lys av en mer
helhetlig forståelse av hva det vil si å være språklærer i dagens skole.
Samlingene gir lærerne mulighet for utveksling av erfaring og blir en
kilde til inspirasjon, relevant faglitteratur gir en plattform for å skape
trygghet og forankring i faget og refleksjon over egen praksis motiverer
til videre utvikling av egen undervisningspraksis.
Ved slutten av første års gjennomføring av videreutdanningen
gjennomførte Utdanningsdirektoratet en brukerundersøkelse i alle
fag som tilbys i ordningen (mai 2010). I sluttrapporten (Rambøll, juni
2010) konkluderes det med at videreutdanningen har vært en suksess
(s 2): «På samtlige viktige kvalitetskriterier vurderer majoriteten av
deltakerne videreutdanningen til god eller svært god.» Det påpekes at
«Målsettingen med videreutdanningen av lærere er å gi dem styrket
kompetanse, men denne styrkingen er mindre verdt hvis den ikke
omsettes i klasserommene. Fra undersøkelsen tyder det derimot på at
videreutdanningen endrer undervisningen: 48 prosent sier at de vil
endre undervisningen, 47 prosent svarer at de til en viss grad vil endre
undervisningen, mens kun fem prosent svarer nei.» (s 2)
Veien videre
Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning av lærere – er et
grep i riktig retning for å utvikle og løfte lærernes kompetanse i fagene
de underviser i. Det er den enkelte lærers faglige og didaktiske kompetanse
og trygghet som fører til et godt læringsmiljø i klasserommet
og som bidrar til utvikling av fagfellesskapet. En ordning må få tid til å
sette seg, og nødvendige justeringer må gjøres. Her som i mange sammenhenger
gjelder det at veien blir til underveis.
Samtidig er det viktig at kommunene får beholde et handlingsrom ut
ifra lokale satsingsområder gjennom et balansert forhold mellom kommunens
og statens råderett over midlene til etter- og videreutdanning.
Videreutdanning og etterutdanning kan ikke erstatte hverandre, men
må være to parallelle løp; de utfyller hverandre med dybde og bredde i
kompetansen der det ene stimulerer det andre.
Videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet er en etterlengtet
ordning. Den gir lærere mulighet til å studere og styrke sin
kompetanse innenfor arbeidsåret og samtidig benytte klasserommet
som læringsarena. Studiene er tydelig profesjonsrettede og gir lærerne
gode muligheter for erfaringsutveksling og bygging av fagmiljøer og
50

nettverk. En videreutdanning dokumenterer kompetanseheving, noe
som selvfølgelig er av stor verdi for læreren i arbeidsmarkedet og videre
studier.
Lærerne vet å verdsette dette tilbudet slik Sverre Thorbjørnsen uttrykker
det: «Med denne nye ordningen har jeg en utrolig givende arbeidssituasjon.
På min faste arbeidsplass er jeg tre dager i uken der jeg ivaretar
min lærergjerning og blant annet får prøvd ut de metodiske oppleggene
studiet gir meg. Ukens resterende dager er satt av til studiene. Studiet
er krevende, men jeg opplever dette som en gedigen vitamininnsprøytning.
Mine kollegaer og skoleledelse har allerede kommentert at jeg har
blitt som et nytt menneske!»
Utdanningsdirektoratet bør derfor sammen med de involverte aktørene
se på mulige endringer for å stimulere til et høyere antall deltakere.
Skoler og kommuner har ulike behov, og en balanse mellom en tydelig
statlig styring og lokale tilpasninger kan bidra til å stimulere skoleeiere
til å prioritere ordningen høyere. Videreutdanningsstrategien Kompetanse
for kvalitet må ikke strande på grunn av finansieringsordningen,
men gjøres mer funksjonsdyktig i henhold til sin målsetting.
Her har myndighetene satt i gang et solid kompetanseløft i skolen
som må videreføres og utvikles slik at videreutdanningsordningen blir
mer langsiktig enn en treårs periode.
Litteraturliste:
Informasjon om vidareføringa av Kompetanse for kvalitet. Strategi for
Videreutdanning av lærere. (16.12.2009). Brev fra Utdanningsdirektoratet.
Lagerstrøm, B. O. (2007). Kompetanse i grunnskolen.
Statistisk sentralbyrå.
NRK Kveldsnytt (25.08.2010).
Rambøll. (2010). Videreutdanning 2009–2010. Analyse av
deltakerundersøkelsen.
Stortingsmelding nr. 31 (2007–2008). Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet.
Kompetanse for kvalitet. Orientering om opptak 2010/2011.
(27.05.2010). Brev fra Utdanningsdirektoratet
Kompetanse for kvalitet – Strategi for videreutdanning av lærere.
(2008). Kunnskapsdepartementet.
Underviser du i tysk eller engelsk i
skolen og ønsker mer kompetanse
Vår mastergrad FREMMEDSPRÅK I SKOLEN
henvender seg til deg som er:
* LÆRERSTUDENT MED 60 STUDIEPOENG ENGELSK ELLER TYSK
Med vår mastergrad kan du oppnå lektorkompetanse etter 5 år
* LÆRER ELLER ADJUNKT I ARBEID SOM ØNSKER LEKTORKOMPETANSE
Vår nettbaserte mastergrad gjør det mulig å kombinere jobb og studier
* BACHELORKANDIDAT SOM ØNSKER MASTERGRAD
Har du engelsk eller tysk i fagkretsen bør du vurdere vår mastergrad
• 8 obligatoriske emner
• Nettbasert
• Årlig semesteravgift på kr 1120,- + undervisningsmateriell.
Informasjon og søknadsskjema:
Telefon: 69 21 50 00
postmottak@hiof.no
Søknadsfrist: 15 april
51

annonser: Øst-Norge
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Eidsberg kommune
Engasjerte lærere ønskes!
Grunnskolene i Eidsberg kommune ønsker å bli enda bedre. Fra
skoleåret blir det ledige lærerstillinger som vi ønsker besatt av dyktige
pedagoger. Ønsker du å vite mer om oss og hva vi kan tilby, se
fullstendig annonse på vår hjemmeside www.eidsberg.kommune.no
Søknadsfrist 20. mars 2011
PS! Vi har gode betingelser for nyutdannede lærere!
Spydeberg kommune
Lærerstilling i grunnskolen
Fra 01.08.11 er det ledige stillinger (oppsigelige og vikariater) ved
Skolen i Spydeberg, barnetrinnet (1–7) og ungdomstrinnet (8–10).
Vi søker etter engasjerte, motiverte og utviklingsorienterte lærere, både
nyutdannede og erfarne. Mer informasjon fås ved henvendelse til den
enkelte skole.
Søknad med CV og referanser kan sendes elektronisk til
post@spydeberg.kommune.no eller til Spydeberg kommune,
Stasjonsgata 35, 1820 Spydeberg. Søknad merkes «Lærer 2011».
Søknadsfrist: 24. mars 2011. Se fullstendig utlysning på:
www.spydeberg.kommune.n0
Bekkeberget barnehage
Vil du gå hånd i hånd med oss i hverdagen
Bekkeberget barnehage er foreldreeid
og ligger i Gjerdrum kommune, tett
inntil skogkanten ved Romeriksåsen.
Vi har stort fokus på grunnleggende
språk- og matematikkferdigheter, allsidig
bevegelseserfaring og sosial kompetanse.
Vi søker:
3 førskolelærere
2 av stillingene er pedagogisk leder og en stilling er førskolelærer 2.
Den ene stillingen som pedagogisk leder er et vikariat fra 01.06.11 til
31.03.12. De andre stillingene er faste og fra 01.08.11. Alle stillingene er
100 %.
Kjøkkenassistent
Stillingen er 100 % og fast. Tiltredelse snarest.
For fullstendig utlysningstekst, se www.bekkeberget.no under stilling
ledig.
Godkjent politiattest må fremlegges ved ansettelse.
Send søknad med CV og attester til:
Bekkeberget Barnehage BA, Myrullveien 1, 2022 Gjerdrum
eller e-post bekkeb@online.no
Spørsmål kan rettes til styrer Bodil Aglen, tlf 63 99 19 77
Søknadsfrist: 20.03.11
Vestby kommune
Styrer
Ved Deør barnehage i Son blir det ledig hel stilling som styrer fra
01.08.11.
Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside:
www.vestby.kommune.no
Søknadsfrist 25. mars 2011
Rælingen kommune har 16 000 innbyggere og ligger sentralt i Akershus fylke
med kort vei til Lillestrøm, Oslo og Gardermoen. Du vil møte en moderne og
utviklingsorientert kommune med nærhet til både det urbane og det landlige.
Rælingen kommunes barnehager
Pedagogiske ledere/Førskolelærer 2
For fullstendig utlysningstekst, se www.ralingen.kommune.no
Søknadsfrist: 16. mars 2011
Frogn skolene trenger profesjonelle,
rause og engasjerte lærere
Fra 1. august 2011 er det ledig inntil 14,5 lærerstillinger i Frogn
kommune, både vikariater og faste stillinger, heltid og deltid.
Frognskolen skal høsten 2011 i gang med et eget matematikkprosjekt
og fornyet fokus på klasseledelse.
Utdanningskrav til alle stillingene: Allmennlærere og faglærere fra
høyskole eller universitet med godkjent PPU med bredest mulig
kompetanse i fagene, inklusiv IKT-kompetanse.
Dal skole: inntil 3 stillinger, allmennlærere, særlig fagbehov er matematikk.
Kontaktperson: rektor Anne Berit Michalsen, tlf. 64 90 59 40.
Drøbak skole: inntil 3,5 stillinger, allmennlærere, fast/vikariat, særlig
fagbehov er spes.ped.
Kontaktperson: rektor Kristin Granne, tlf. 64 90 66 00.
Heer skole: inntil 3 stillinger, allmennlærere, fast/vikariat, særlig
fagbehov er spes.ped, kunst & håndverk og kroppsøving.
Kontaktperson: rektor Terje Tjelle, tlf. 64 90 52 40.
Seiersten ungdomsskole: inntil 3 stillinger, faste/vikariater. Særlige
fagbehov er spansk, tysk, fransk, engelsk, norsk, grunnleggende norsk,
spes.ped, matematikk, kunst & håndverk og kroppsøving.
Kontaktperson: rektor Kjell Gunnar Moen, tlf. 64 90 58 00.
Sogsti skole: inntil 5 stillinger, fast/vikariat, særlige fagbehov er spes.ped.
Kontaktperson: rektor Vivi Methi, tlf. 64 90 63 20.
Søknadsfrist: 21. mars 2011
Ref.nr.: 11/415. Søkere må angi hvilke skoler de er søkere til.
Se tilleggsopplysninger om de enkelte skolene og stillingene på
www.frogn.kommune.no
52

Nes kommune
Gjerdrum kommune
Midt mellom Oslo og Gardermoen
Nye Gjerdrum barnehage:
Lyst å jobbe i en superduper fantastisk kommunal
barnehage i et flunkende nytt bygg
Hvis svaret er «Selvfølgelig vil jeg det»! Les her:
Vi har flere førskolestillinger og assistentstilllinger
ledig.
Søknadsfrist: 25. mars 2011
Full utlysning på vår hjemmeside:
www.gjerdrum.kommune.no
Veilederstillinger for skolene i Nes
kommune – Akershus
Vil du være med å øke læringstrykket og bedre læringsresultatene
innen lesing, skriving og digital kompetanse i Nes skolen
Da er du kanskje den rette personen til å søke en av de 2 nyopprettede
veilederstillingene knyttet til Pedagogisk Tjeneste (PT).
Utfyllende utlysningstekst og link til søknadsskjema fi nner du på Nes
kommunes hjemmeside: http://www.nes-ak.kommune.no.
Spørsmål om stillingen kan rettes til etatssjef Reidun Høsøien
Midtlien, tlf. 63 91 11 00 eller leder av PT, Mona Andersen,
tlf. 63 91 11 17.
Papirsøknad med CV sendes Nes kommune, etat for skole og
barnehager, postboks 114, 2151 Årnes, innen 25. mars 2011. Husk å
merke søknaden med ref.nr 2011/506 og ID-nr. 558.
Kopier av attester og vitnemål tas med ved event. intervju.
Opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har
oppfordret om ikke å bli ført opp på søkerlisten. Dersom oppfordringen
ikke blir tatt til følge, blir søkeren varslet om dette, jf. Offentleglova §25.
annonser: Øst-Norge
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Oppegård kommune
er nabokommune til
Oslo og ligger på øst -
siden av Oslo fjorden.
Kommunen har
ca. 25 000 innbyggere,
trivelige bomiljøer,
varierte kultur- og
fritidstilbud og gode
buss- og togforbindelser.
Vi tilbyr
interessante og
utfordrende arbeidsoppgaver,
i en vel drevet
organisasjon, preget av
godt arbeids miljø.
Det er 21 kommunale
barnehager
i kommunen.
Ekstra førskolelærer
Ønsker du spennende og faglige utfordringer
Fra ca. 1. august 2011 blir det ledig faste stillinger og vikariater som ekstra førskolelærer.
Enkelte stillinger kan bli ledig før 1. august.
Ekstra førskolelærer knyttes til barnehager som har barn med særskilte behov, med normalt
én barnehage som arbeidssted. Nytt tjenestested kan bli aktuelt dersom behovene endrer seg.
Det søkes primært etter personer med førskolelærerutdanning eller annen relevant utdanning.
Vi tilbyr:
• Godt arbeidsmiljø basert på verdiene åpenhet,
samspill, nytenking og ansvarlighet
• Opplæring og veiledning
• Tilhørighet til en sterk organisasjon med solid
støtteapparat
• Fokus på IKT, miljø og uteliv
• Regelmessige personal- og foreldremøter
• Mulighet for tjenestebolig i inntil tre år
• Mulighet for barnehageplass
• Flyttegodtgjørelse
• Aktivt bedriftsidrettslag og bedriftshytte
• Gunstige forsikrings- og låneordninger
Alle kommunale barnehager i Oppegård har en fast vikarstilling utover grunnbemanningen.
Ekstra førskolelærer har årslønn kr 323 555 – kr 385 700.
Se våre nettsider for fullstendig utlysing og mer informasjon om den enkelte barnehage.
Spørsmål kan rettes til Randi Pretorius eller Ida Marie Holen, tlf. 66 81 90 90. Søker du stilling i en spesiell
barnehage, skriv det i søknaden. Menn oppfordres til å søke. De som ansettes må fremlegge tilfredsstillende
politiattest.
Oppegård kommune er opptatt av mangfold, og oppfordrer alle kvalifi serte kandidater til å søke uansett
alder, kjønn, funksjonshemming eller kulturell bakgrunn.
Søknad sendes elektronisk, se kommunens nettsider.
Søknadsfrist: 1. april 2011
www.oppegard.kommune.no
53

annonser: Øst-Norge
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Vestby kommune
Hovedutlysing lærerstillinger
Skolene i Vestby har behov for å tilsette lærere fra 01.08.11.
Førskolelærere/pedagogiske ledere
I alle kommunens barnehager er det ledig faste stillinger fra 16.08.11.
Utstedt politiattest i henhold til Opplæringsloven § 10 – 9, og
Barnehageloven § 20 vil bli krevd, og er en forutsetning for tilsetting.
Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside:
www.vestby.kommune.no
Vil du være med å utvikle Norges største naturbruksskole Skolen søker
REKTOR
Natur videregående skole er en privatskole i Oslo med programområde
naturbruk. Skolen har 240 elever og 37 ansatte.
Søknadsfrist: snarest. Ønskelig tiltredelse 1. august 2011.
For nærmere opplysninger kontakt styreleder Arne Bardalen, mob.
480 67 328 eller se full utlysingstekst på www.natur.vgs.no.
Ringebu kommune
Ringebu kommune har ca. 4500 innbyggere og
kommunesenteret ligger 6 mil nord for Lillehammer.
Kommunen ligger i naturskjønne omgivelser og har et rikt
kulturliv. Vi har 2 barneskoler, en felles ungdomsskole og
voksenopplæring.
Undervisningsinspektørstilling fast stilling
Fåvang skole ledig fra 01.08.2011
Fåvang skole er en 1–7 skole som har ca 170 elever og ca 20 årsverk.
Inspektøren utgjør sammen med rektor ledelsen ved skolen.
Ledelsesressursen er for tiden på ca. 50%, litt avhengig av kompetanse,
resten av stillingen er da vanlig undervisning.
Nærmere opplysninger kan fås hos tjenesteleder Eivind Nybakken på
tlf 61 28 47 20 eller e-post: eivind.nybakken@ringebu.kommune.no
Se www.ringebu.kommune.no for fullstendig utlysning for stillingen og
søknadsskjema.
Lærerstillinger ved alle skolene fra 01.08.2011
Vi søker allmennlærere med høy faglig kompetanse, som er utviklingsog
endringsmotiverte, samarbeidsflinke, og som har et reflektert
forhold til elever og læring.
Se www.ringebu.kommune.no for fullstendig utlysning og
søknadsskjema.
Søknadsfrist er 30. mars 2011 for alle stillingene.
05_Øst-Norge
Høgskolen i Hedmark har om lag 5.500 studenter og 450 ansatte fordelt på våre fire
campus: Hamar, Elverum, Rena og Evenstad.
Campus Hamar
100% midlertidig stilling som høgskolelektor/
førstelektor/førsteamanuensis i engelsk med vekt
på fagdidaktikk.
Fullstendig kunngjøringstekst, se www.hihm.no/stillingledig eller kontakt
høgskolens sentralbord 62 43 00 00. Søknadsfrist: 31.03.2011
Nord-Gudbrandsdal Pedagogisk Psykologisk rådgjevingsteneste
LediG stiLLiNG som PP-rådGjevar; 2. GoNGs utLysiNG
Pedagogisk Psykologisk Rådgjevingsteneste Nord-Gudbrandsdal
er ei felles gjennomgåande teneste for dei 6 kommunane i Nord-
Gudbrandsdal og Oppland fylkeskommune. Tenesta har til saman 13,8
årsverk. Sel kommune er arbeidsgjevar etter vertskommunemodellen.
Hovudkontoret for tenesta er på Otta, men oppmøtestad for den ledige
stillinga kan bli lagt til avdelingskontora i regionen.
100% fast stilling som PP-rådgjevar ledig frå 06.04.11.
For fullstendig kunngjøring og elektronisk søknad, sjå vår nettside
www.sel.kommune.no eller ved henvendelse til kommunens
servicesenter. søknadsfrist: 31.03.2011
Parallellannonsering
på www.utdanningsnytt.no
uten ekstra kostnader
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
Gol kommune
Gol kommune er eit knutepunkt i Hallingdal med 4500
innbyggjarar, full barnehagedekning og eit variert skuletilbod
innan vidaregåande opplæring.
Rektor ved Gol ungdomsskule
Ved Gol ungdomsskule er det ledig fast stilling som rektor frå 01.08.11.
Gol kommune har flat struktur, rektorane er med i rådmannens leiargruppe
og har fullt ansvar for eigen skule. Skulen har ca 160 elevar.
Satsingsområde er elevvurdering, fysisk aktivitet og godt psyko-sosialt
miljø. Sjå fullstendig utlysing på heimesida www.gol.kommune.no
Tilsetjing etter gjeldande lover og avtaleverk.
Send søknad og CV til: postmottak@gol.kommune.no eller til Gol
kommune, Gamlevegen 4, 3550 Gol.
Vitnemål og attester skal leggjast fram ved intervju.
Søknadsfrist 21. mars 2011
54

Hurum kommune
Hurumskolene har ca 1150 elever fordelt på barneskolene
Filtvet, Folkestad, Sætre og Tofte og ungdomsskolene Grytnes
og Hurum. Skolene er gode opplæringsarenaer med fokus
på læringsutbytte, trygghet og trivsel og oppleves som gode
arbeidsplasser, med flotte elever og et dyktig og inkluderende
personale. Hurumnaturen med fjorden og skogen som nabo
gir oss unike muligheter i skole og fritid.
Ledig lærerstillinger Hurum kommune id 355
Det blir ledige lærerstillinger i Hurum kommune fra 01.08.2011.
Dette vil være årsvikariater/faste stillinger på barne- og
ungdomstrinnet.
Fagønsker: allmennlærere gjerne med fordypning i norsk og øvrige
språkfag, spes.ped også med vekt på atferdsvansker, musikk og
kroppsøving. Tilsatte må kunne dekke kontaktlærerfunksjonen på en
god måte.
Lønn og tilsettingsvilkår i h.h.t. lov, reglement og tariffavtale. De som
tilbys stilling for å yte tjenester til barn eller utviklingshemmede vil bli
avkrevd politiattest.
Søknadsfrist: 25. mars 2011
Kontaktpersoner:
Filtvet skole: Anne Askheim 32 27 84 10
Folkestad skole: Helge Aabøe 32 27 81 30
Sætre skole: Norunn Åsbø 32 27 83 30
Tofte skole: Hans Ousland 32 27 82 90
Grytnes ungdomsskole: Åshild Kallevik 32 27 81 70
Hurum ungdomsskole: Ole-Jørgen Røyert 32 27 80 30
Søknad til alle stillinger sendes elektronisk via kommunens
hjemmeside www.hurum.kommune.no merket ID 355
Hof kommune
Ledige undervisningsstillinger ved Hof skole
Hof skole er eneste 1.–10. skole i kommunen med 440 elever fordelt på
20 klasser.
Fra 01.08.2011 er det ledig et antall undervisningsstillinger ved Hof
skole. Stillingene vil i hovedsak være vikariater.
Fullstendig utlysning på kommunens hjemmeside,
www.hof.kommune.no og nav.no
Søknadsfrist 21. mars 2011
Nøtterøyskolene:
LærEStILLINgEr SkoLEårEt 2011/2012
Div stillinger fra 01.08.2011. Ark s nr 11/737
Nærmere opplysninger:
Rådgiver Heidi Ørnlo, tlf: 33 40 21 28 eller mobil 99 16 84 45.
Borgheim ungdomsskole:
INSpEktør 3
Nøtterøy kommune, beliggende i Vestfold
syd for Tønsberg, har vel 20 000 innbyggere.
Kommunen har rikt kulturliv og gode
muligheter for rekreasjon i naturskjønne
omgivelser.
100% fast stilling fra 01.08.2011. Ark s nr 11/738
Nærmere opplysninger:
Rektor Steinar Strand Jensen, tlf: 33 40 24 02 eller mobil 95 93 60 44.
Søknadsfrister: 25.03.2011
Fullstendig utlysning og søknadsskjema på www.notteroy.kommune.no
FJELD MEDIA A.S
annonser: Øst-Norge
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Nore og Uvdal kommune
Kvitseid kommune
Rektor ved Tunhovd oppvekstsenter
Stillingen er ledig fra 1. august 2011. Oppvekstsenteret har barnehage
og skole 1.–7. kl.
Ytterligere informasjon om stillingen og søknadsskjema finner du på
kommunens nettside: www.nore-og-uvdal.kommune.no
Søknadsfrist: 31. mars 2011
Tønsberg kommune
Tønsberg Voksenopplæring
Ledig vikariat som avdelingsleder/lærer i 100% stilling
ved Tønsberg Voksenopplæring, spesialavdelingen
For mer informasjon om stillingen se www.tonsberg.kommune.no,
arkivsaknr: 11/1842
Kontaktperson: Helga Daler, 33 01 67 80
Søknadsfrist: 25. mars 2011
Tønsberg Voksenopplæring, Halfdan Wilhelmsens allé 2,
3116 Tønsberg, tlf. 33 01 67 80
I sektor for skule og barnehage har vi ledig følgjande stillingar for
barnehage-/skuleåret 2011/2012:
1. Ved Straumsnes oppvekstsenter, barnehage
Assisterande einingsleiar (styrar) fast stilling i 60 % (frå 15.08.2011)
Pedagogisk leiar i 80 %, vikariat frå 21.04. – 29.12.11.
2. Kviteseid skule, 1–10
Inntil 265 % i faste stillingar som lærar. Fagbehov er m.a. lese- og
skriveopplæring og spesialpedagogikk.
3. Brunkeberg oppvekstsenter, skule, 1–4
Inntil 100% stilling som lærar, vikariat, frå 01.08.11 – 31.07.12, som må
delast på to personar. Fagbehov: kroppsøving, musikk og matematikk.
Evt. andre stillingar som måtte bli ledige våren 2011.
Søknadsfrist 25. mars 2011
Fullstendig lysingstekst er å finne på Kviteseid kommune si heimeside,
www.kviteseid.kommune.no.
55

annonser: Øst-Norge/sØr-Norge/Vest-Norge
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Nome kommune
Nome kommune har 6500 innbyggere og er den største
kommunen i Midt-Telemark. Nome ligger sentralt plassert
mellom kyst og fjell like nord for byene Skien og Porsgrunn.
Skole- og barnehagesjef
Vår skolesjef gjennom flere år går nå av med pensjon, og vi
søker en ny leder som pådriver i arbeidet med å videreutvikle skole- og
barnehagesektoren i Nome kommune. Vi ønsker et sterkt fokus på
kvalitet i skole og barnehage, utvikling av organisasjon og struktur,
fysisk infrastruktur og medarbeiderskap.
Nome har 3 skoler og 5 barnehager med til sammen 1100 barn.
For nærmere informasjon om stillingen kontakt rådmann Bjørn G.
Andersen på telefon 35 94 63 01.
Fullstendig annonse er lagt ut på kommunens hjemmeside
www.nome.kommune.no Søknaden sendes elektronisk og merkes med
Arkivsaknummer 11/1284. Søknadsfrist 27.03.2011
Sirdal
kommune
Øvre Sirdal Tonstad
Ledig stillingar som pedagogiske leiarar (faste og vikariater)
Sirdal er ein innlandskommune i Vest-Agder med 2 kommunale
barnehagar. Vi ynskjer å gje barna et best muleg barnehageopphald,
med fokus på kvalitet.
Vi kan bl.a tilby: • Lønn etter lokalt regulativ • behjelpelig med bolig
– rimelig leige • gode muligheiter for kurs og videreutdanning • god
bemanningsnorm. For ped.leiarar gis eit rekrutterings tilskot på 70.000
+ en ekstra ferieuke med bindingstid på to år. Fullstendig utlysning på
vår heimeside: www.sirdal.kommune.no. Søknadsfrist: 17. mars 2011
ULVIK – PERLA I HARDANGER
Ulvik herad ligg vakkert til ved Hardangerfjorden. Me har eit aktivt idretts- og
kulturliv, med fl otte anlegg for leik og idrett både sommar og vinter. Kulturlivet
i bygda blømer med poesifestival, fi skefestival og blueshelg- og mykje meir!:
Fullstendig lysing og meir informasjon fi nn du på heimesida vår.
www.ulvik.kommune.no
Ledige lærarstillingar Brakanes skule
Det er ledig inntil 3 lærarstillingar ved Brakanes skule frå 1.8.2011.
To faste stillingar og eit årsvikariat.
Kontaktperson: Thor Erling Larsen, rektor, tlf. 400 07 153
Brakanes skule er ein kombinert barne- og ungdomsskule med om lag
150 elevar.
Ein av stillingane er tiltenkt kontaktlærarfunksjon for ein klasse i
småskulen. Andre område me treng tilført kompetanse på, er m.a.
tysk, spesialpedagogikk, musikk.
Søknadsfrist: 25. mars 2011.
Lysinga gjeld og andre stillingar som kan bli ledige.
Du kan/bør søkja på stillinga på vår heimeside www.ulvik.kommune
under ledige stillingar, eller send søknad med CV til postmottak@ulvik.
kommune.no, eller til Ulvik herad – Skeiesvegen 3, 5730 Ulvik.
Lærarstillingar og leiarstillingar i
Flora kommune frå august 2011
FLORA KOMMUNE HAR CA 11.600 INNBYGGJARAR. DET SÆREIGNE
BYSENTERET HEITER FLORØ. VI HAR GODE KOMMUNIKASJON
(FLY, BIL OG BÅT), EIT VARIERT NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV I
SUNNFJORDREGIONEN, GODE OPPVEKSTVILKÅR, GODE KULTUR OG
FRITIDSTILBOD
LÆRARAR I FLORASKULANE – faste stillingar og vikariat
LEIARSTILLINGAR I FLORASKULEN
Felles:
• Vi treng deg som er oppteken av å skape gode lærings- og
utviklingsvilkår for barn og ungdom. Du er oppteken av di eiga
læring og utvikling og trivs i eit miljø som gjev deg høve til dette.
• Vi er med i det verdsomspennande prosjektet Community
Designed Schools (CDS) og Community Designed Education (CDE)
• Startpakke, coaching og rettleiing for nytilsette.
Du får vite meir om dei aktuelle stillingane i Floraskulen, gå inn på
www.flora.kommune.no, eller www.kommunaljobb.no der du også fi nn
det elektroniske søknadsskjemaet du skal nytte.
Søknadsfristen for alle stillingar: 1. april 2011.
FOSNES KOMMUNE
“Landet i eventyret”
postmottak@fosnes.kommune.no | Telefon: 74 28 64 00 | Faks: 74 28 64 01
Et lite, men svært aktivt miljø ønsker deg velkommen som søker til stilling i Fosnes
kommune. Vi tilbyr utfordrende og interessante stillinger i et godt arbeidsmiljø
med gode muligheter til å ta del i og skape positiv utvikling for kommunen. Høres
dette ut til å være noe for deg, ønsker vi deg velkommen som søker.
•Kultur- og oppvekstsjef
•Rektor
•Lærere
•Førskolelærer
Flere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til rådmann
Rønnaug Aaring tlf. 74 28 64 10/913 84 546 eller personalkonsulent
Erna Lervik tlf. 74 28 64 11/906 13 324.
Søknadsfrist: 14. mars 2011
Full utlysningstekst og søknadsskjema ligger under ledige stillinger på
kommunens hjemmeside: www.fosnes.kommune.no. Elektronisk søknad og
oppdatert CV sendes via hjemmesiden. Kontakt servicekontoret 74 28 64 00
hvis du trenger hjelp.
www.fosnes.kommune.no
frantz.no
56

Surnadal kommune
Surnadal ungdomsskule
Ledig 100% stilling som EININGSLEIAR/REKTOR, frå 01.08.2011
Nærare opplysningar om stillinga ved kommunalsjef Astrid Mogstad
Høivik, tlf. 71 65 58 84.
Vi oppmoder om at du som søkjer sender inn elektronisk søknad.
Elektronisk skjema finn du på kommunen sine heimesider på følgjande
adresse: www.surnadal.kommune.no, under ledige stillingar eller ta
kontakt med sørvistorget på tlf. 71 65 58 00.
Søknadsfrist: Fredag 25.03.2011
PPT for Sunndal, Tingvoll og Nesset
PP-rådgiver
100% stilling fra 01.08.2011
Fullstendig annonse: www.sunndal.kommune.no
Nærmere opplysninger gis av kontorleder tlf 71 68 97 00
e-mail: trond.hansen.riise@pptnordmore.no
Søknad sendes:
Styret for PPT Sunndal, Tingvoll og Nesset, pb 120, 6601 Sunndalsøra
innen 21.03.2011
Neste utgivelse 25.03
For tekniske spesifikasjoner
www.utdanningsnytt.no
Vardø kommune
Vardø er Norges østligste by og eneste by i Europa som
ligger i arktisk klimasone. Vardø er også Nord-Norges eldste
by og verdens nordligste festningsby, med bystatus fra 1789.
Kommunen består av tettstedet Kiberg på fastlandet, og byen
Vardø på øya som har fastlandsforbindelse gjennom Nord-
Europas første undersjøiske tunnel som strekker seg
2,8 kilometer.
Ledige stillinger i grunnskolen/
barnehage i Vardø kommune
Vardø skole har behov for dyktige medarbeidere fra skoleåret
2011/2012. Skolen har særlig behov for lærere som kan undervise på
mellomtrinnet, og har behov for lærere med kompetanse innen realfag,
tysk, musikk og kunst og håndverk, men som til sammen kan dekke
alle grunnskolens behov. Det er også ønskelig med lærere som også
kan undervise på kulturskolen i kombinasjonsstilling. Det er ledig
oppsigelige stillinger og vikariater. For begge stillingstypene kan det
være både hele og delte stillinger. Personlig egnethet vil bli vektlagt.
Vardø skole er en 1–10. trinn med 220 elever som har tatt i bruk nye
lokaler fra høsten 2010. Vardø skole har vært en PALS-skole de siste tre
årene.
Vardø barnehage har ledig stilling som pedagogisk leder 100 % fast
stilling med snarlig tiltredelse. Har du lyst til å være med på utforming
av fysiske lokaler og pedagogisk innhold Vi søker medarbeidere som
liker utfordringer og nytenkning, som har gode samarbeidsevner og
som kan motivere sine medarbeidere. Personer med annen treårig
pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i
barnehagepedagogikk vil vurderes likt med førskolelærerutdanning.
Menn oppfordres til å søke.
Vardø barnehage er en 4 avdelings barnehage med nye fristende
lokaler/uteområder med stor vekt på tematikk/utforming og fysisk
aktivitet.
Vardø kommune har meget god barnehagedekning og er behjelpelig
med bolig. Minner også om at Finnmark har nedskriving av studielån
og lavere skatt. Nærmere opplysninger om Vardø kommune og
elektronisk søknadsskjema finner du på www.vardo.kommune.no
Tilsetting skjer iht. gjeldende lover og avtaler.
Søknadsfrist 25. mars.
annonser: Vest-Norge/Nord-Norge
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Fagmagasin for Utdanningsforbundet
Oppgi hvilket trinn søknaden gjelder. Ber også om at det oppgis
referanser. Spørsmål kan rettes til:
Porsanger kommune
Porsanger – en trekulturell kommune midt i Finnmark.
Les mer om kommunen på www.porsanger.no
Rektor Vardø skole Jan Lauridsen på mobil 907 76 292,
e-post jan.lauridsen@vardo.kommune.no
Styrer Vardø barnehage Kjersti W. Nymoen på mobil 922 79 294,
e-post kjersti.nymoen@vardo.kommune.no
Vi søker etter allmennlærere til
grunnskolen i Porsanger fra 01.08.11.
Porsanger kommune prioriterer faglig utvikling for lærere og
elever. Har du lyst til å jobbe i et utviklende og kreativt miljø, er du
velkommen til å søke jobb hos oss. Som nyutdannet vil du få særlig
oppfølging av en erfaren lærer.
Fullstendig utlysningstekst på kommunens hjemmesider.
Søknadsfrist: 18. mars 2011
Enhetsleder grunnskole/barnehage Børge Martinussen på
mobil 920 38 706, e-post borge.martinussen@vardo.kommune.no
57

annonser: sVALBArd/utLANdet/KuNNgjØriNger
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Longyearbyen ligger på Svalbard, midt i en variert og vakker arktisk natur med
gode muligheter for friluftsliv. Longyearbyen er et moderne tettsted med
ca. 2000 innbyggere og har et godt tjenestetilbud med bl.a. full
barnehagedekning, svømme-/idrettshall og et variert forenings-, idretts- og
kulturliv.
Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF er ansvarlig for driften av byens
barnehager og Longyearbyen skole.
Longyearbyen skole, med ca 250 elever, er en moderne grunnskole med avdeling
for videregående opplæring, skolefritidsordning og kulturskole. Longyearbyen
skole drives etter Forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring
på Svalbard, og følger avtaleverket for kommunal sektor.
Longyearbyen lokalstyre eier og drifter tre barnehager: Kullungen barnehage,
Longyearbyen barnehage og Polarfl okken barnehage. Alle tilbyr heldags
barnehageplass for barn i alderen 1–6 år.
Følgende stillinger er/kan bli ledige for skole-/barnehageåret
2011/2012:
Longyearbyen skole
Et antall faste undervisningsstillinger og vikariater i grunnskolen og på
videregående avdeling.
Det er viktig at de som tilsettes i størst mulig grad har
undervisningskompetanse og erfaring både i grunnskolen og på
videregående avdeling.
Vi ønsker derfor søkere med bred fagkompetanse innen grunnskole
og/eller fag på utdanningsprogram for studiespesialisering.
Faglærer Vg1 elektrofag
Ved Longyearbyen skole startes det høsten 2011 opp tilbud i Vg1
Elektrofag. I den forbindelse søkes det etter er en selvstendig faglærer
med relevant utdanning og erfaring Vg1 elektrofag for tilsetting i 80 %
engasjementsstilling for skoleåret 2011/2012.
Den som tilsettes vil bli sentral i planlegging av undervisningsopplegget
og tilrettelegging av undervisningsarealene.
Ønsket tiltredelsesdato: 1. august 2011
Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til rektor
Anne Gellein, tlf 79 02 39 01, e-post: anne.gellein@lybskole.no
Longyearbyen lokalestyres barnehager
Et antall faste stillinger og vikariater for førskolelærer og pedagogiske
ledere.
Vi ønsker søkere med førskolelærerutdanning, samt relevant
videreutdanning og arbeidserfaring. Spesialpedagogisk
videreutdanning etterspørres spesielt.
Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til
konsulent Pernille Weis-Fogh, tlf 79 02 23 74,
e-post: pernille.weis-fogh@lokalstyre.no
For alle stillinger gjelder følgende:
Vi søker fleksible, engasjerte og utviklingsorienterte medarbeidere som
har evne og vilje til samhandling, og som ønsker å bidra til at målene
nedfelt i Longyearbyen lokalstyres plan for oppvekst og undervisning
kan realiseres. Søkernes kompetanse og personlige egenskaper sett i
sammenheng med den enkelte enhets spesifi kke behov vil bli vektlagt
ved tilsetting.
Menn oppfordres til å søke.
Lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter og avtaler.
Svalbardskatt og folketrygd er på 15,8 %, og pliktig pensjonsinnskudd
på 2 %. Tildeling av bolig etter behov. Flyttegodtgjørelse etter nærmere
avtale. Dekning av en årlig feriereise iht. Longyearbyen Lokalstyres
regelverk.
De som tilsettes må kunne legge fram politiattest.
En gjør oppmerksom på at denne annonsen omfatter alle faste
stillinger og vikariater for lærere og førskolelærere som måtte bli ledige
i løpet i perioden fram til 01.08.2011.
Kortfattet søknad med CV og opplysninger om referanser sendes på
elektronisk søknadsskjema på www.lokalstyre.no innen 25. mars 2011
Ledige stillinger som
lektorer i norsk
En rekke universiteter i Europa har for tiden
ledige lektorat i norsk.
Les komplett utlysning på:
www.siu.no/utenlandslektorat
Askeladden Reiser
er en liten turoperatør på Norderhov Prestegård i Hønefoss. Vi
har turer med buss og y til mange spennende steder i Norge
og Europa.
Baltikum rundt 28. juni. 8 dagers busstur. Vi besøker byene
Gdansk, Vilnius, Riga, Tallinn og Stockholm. Reiseleder
østeuropaspesialisten Knut Schrøder. Pris kr 12900.
Vi har også bussturer til Syd-Tyskland 8.6. Flor og Fjære 29.6.
og Nordord 11.7. Flyturer til St. Petersburg 9.6, Irland 7.7.
Moseldalen/BUGA 29.7. Vi har turer med Hurtigruten i komb.
med buss/ y. Lofoten, Helgelandskysten og Atlanterhavsveien.
Tlf 32135450, rolf@askeladden.net www.askeladden.net
Høgskolen i Telemark
Kompetanse for kvalitet
Gratis videreutdanning for lærere
Vi har fått tildelt studieplasser til videreutdanning på
deltid i følgende seks studieenheter à 30 studiepoeng:
Lesing 1 + Lesing 2
Undervisning via internett i sann tid.
2x Felles samling: To dager høst ’11 og to vår ’12
Kunst og håndverk 1 + Kunst og håndverk 2
Undervisning via internett i sann tid.
2x Felles samling: Tre dager høst ’11 og to vår ’12
Matematikk 1 + Matematikk 2
Undervisning via internett i Fronter.
3x Felles samling: 2x2 dager høst 2011 og
1x2 dager vår 2012
Søknad må sendes innen 15.03.11 til
Utdanningsdirektoratet.
Se mer info og søknadsskjema via våre nettsider
www.hit.no/evu under ”Kompetanse for kvalitet”
Kontakt oss gjerne på e-post evu@hit.no el.telefon
_______________________________________________
Høgskolen i Telemark
Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning
Lærerskoleveien 40 – 3679 Notodden – Tlf 35 02 62 00
58

søker
Innova. v skoleleder
grunnskolen
Du har innsett at IT og foreldre har kommet for å bli. Derfor vil du
gjøre noe permanent for å skape innhold på læringsplattformen/
web. Samtidig vil du ha med foreldrene på laget og bedre hjem-skole
samarbeidet. Du har begrenset med tid og ressurser.
Da er Foredrepulsen noe for deg!
For mer informasjon, se www.foreldrepulsen.no
Søknadsfrist: Vi tar inn nye skoler hver uke, nesten gra s.
fifl
ØNSKER DU Å BLI LÆRER I I
REALFAG ELLER NATURBRUK
Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr tilbyr
Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i i realfag realfag og og
naturbruk.
Søk Søk PPU PPU ved ved UMB som kvalifiserer kvalifiserer for for undervisning undervisning i i
grunnskolen,
grunnskolen, i
videregående
videregående opplæring,
opplæring,
i
i
lærebedrifter
lærebedrifter
og
og
rådgivningsrådgivningsog
og
formidlingsarbeid
formidlingsarbeid i
i
offentlig
offentlig
og
og
privat
privat
virksomhet.
virksomhet.
Høsten 2011 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig
Høsten 2011 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig
heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet
heltidsstudium som består av felles ukessamlinger, veiledet
praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett.
praksisopplæring og oppgavearbeid via Internett.
Første samling høsten 2011 er lagt til uke 32.
Første samling høsten 2011 er lagt til uke 32.
Regjeringen innførte 2009 en ordning med ettergiving av
studiegjeld Regjeringen for innførte å rekruttere i 2009 flere en ordning lærere med i realfag ettergiving i av
videregående studiegjeld for skole. å rekruttere flere lærere i realfag i
videregående skole.
Søknadsfrist 15. april 2011
Søknadsfrist 15. april 2011
For mer informasjon kontakt
Seksjon for læring For mer og informasjon lærerutdanning kontakt – IMT, UMB
Seksjon Boks 5003, for læring 1432 Ås og · tlf lærerutdanning 64 96 61 61 · faks – 64 IMT, 96 61 UMB 75
Boks 5003, 1432 Ås e-post: · tlf 64 sll@umb.no 96 61 61 · faks 64 96 61 75
http://www.umb.no/sll
e-post: sll@umb.no
http://www.umb.no/sll
«Med bok og nett vi landet bygger». Nytt om læremidler og andre
pedagogiske tekster og utdeling av Læremiddelprisen 2011
Høgskolen i Vestfold 7. april 2011
Vi ønsker velkommen til: lærere, forskere, studenter, forfattere,
politikere, forlags- og mediefolk som ønsker
• å vite nytt om læremidler og andre pedagogiske tekster • å få bedre
kunnskap om valg av slike tekster • å diskutere formell og uformell
læring gjennom disse tekstene
Mer informasjon fi nner du på konferansens hjemmeside:
http://www.hive.no/konferanser-og-arrangement/med-bok-og-nettvi-landet-bygger-nytt-om-laeremidler-og-andre-pedagogiske-teksterarticle17399-133.html
PÅMELDINGSFRIST 15. MARS 2011
Praktisk informasjon: Turid Amundsen, turid.amundsen@hive.no
Faglig informasjon: Susanne V. Knudsen: susanne.knudsen@hive.no
og Anne-Beathe Mortensen: anne-beathe.mortensen-buan@hive.no
Master i laering og undervisning
Høgskulen i Sogn og Fjordane tilbyr master i laering og
undervisning som påbygging på allmennlaerarutdanninga.
Studiet er òg ope for laerarar med bachelorgrad og
praktisk-pedagogisk utdanning.
Studiet er samlingsbasert og utgjer 120 studiepoeng.
Modell:
• Fagleg fordjuping i eit skulefag – 30 studiepoeng
• Fellesemne: Laering og undervisning – 30 studiepoeng
• Vitskapsteori, forskingsmetode og statistikk –
20 studiepoeng
• Masteroppgåve – 40 studiepoeng
Det er krav om fordjuping i eitt av faga norsk,
matematikk, engelsk, kroppsøving eller samfunnsfag.
Studiestad er Sogndal med oppstart i september 2011.
Utdanninga er eit fagleg samarbeid mellom
Høgskulen i Sogn og Fjordane og Universitetet i Bergen.
Er du interessert, finn du meir informasjon på
www.hisf.no. Har du spørsmål Ta kontakt med
rådgjevar Solfrid Kjoberg på tlf. 57 67 62 04 eller
epost solfrid.kjoberg@hisf.no.
Søknadsfrist er 15. april 2011
HØGSKULEN I SOGN OG FJORDANE
POSTBOKS 133, 6851 SOGNDAL
TLF 57 67 60 00 FAX 57 67 61 00
hisf.no
Planlegger dere Gruppetur
Her er et utvalg av våre reisemål:
Praha fra kr. .....................2.345,- London fra kr. ............2.995,-
Riga fra kr. ..........................2.690,- Tallinn fra kr. ...............2.475,-
Budapest fra kr. .........2.525,- Berlin fra kr. .................3.075,-
Istanbul fra kr. .............3.145,- Lisboa fra kr. ...............3.875,-
Dublin fra kr. ...................3.675,- Barcelona fra kr. ...3.990,-
Amsterdam fra kr. ..3.675,- Roma fra kr. ..................3.890,-
NB! Prisene inkl. fly fra Oslo i midtuke, 4 overnattinger i dobbeltrom på 3* hotell i sentrum,
frokost, samt alle skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som
reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste
periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, prisog
avgiftsendringer samt valutasvingninger.
Telefon: 23 10 23 19
Kirkegata 32, 0153 Oslo
grupper@gruppetur.no
Gruppetur.no - et selskap i KILROY konsernet
Foto: Oskar Andersen
annonser: KuNNgjØriNger
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
59

annonser: KuNNgjØriNger
Elevteksten på nye sporElev
teksten på nye spor
Elevteksten på nye spor
Elevtek
sten på nye spor
Elevteksten på
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
Nynorsksenteret
Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa
Nynorskkonferansen 2011 • 6. april • Lillehammer
Elevteksten på nye spor
– å motivere for skriving på nynorsk
www.nynorsksenteret.no/konferanse2011
Pedagogisk Forlag
Trondheim
4. april Begynnerlesing
5. - 6. april Videregående lesing
Oslo
31. mars Begynnerlesing
1. - 2. april Videregående lesing
Bergen
Pedagogisk Forlag AS
Postboks 1043
4687 Kristiansand
Tlf: 92 66 29 45
Faks: 38 04 55 52
www.pedforlag.no
Kurs i begynnerlesing &
videregående lesing
av Odd Haugstad
7. april Begynnerlesing
8. - 9. april Videregående lesing
Påmelding
Telefon: 92 66 29 45 | Fax: 38 04 55 52
Epost: post@pedforlag.no | pedforlag.no
60

Kurs og konferanser, april-juni 2011
29. april
Språk og digitale
verktøy i naturfag
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)
Målgruppe: Lærere i grunnskolen
Foredragsholdere: Sonja M. Mork og
Wenche Erlien
Kurset vil gi hjelp til å tolke kompetansemålene
i Kunnskapsløftet og vil inneholde
mange eksempler som er knyttet til
naturfag i grunnskolen.
13. mai
Vurdering og læring
på ungdomstrinnet
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)
Målgruppe: Lærere og skoleledere på ungdomstrinnet
Foredragsholdere: Henning Fjørtoft og Line Tyrdal
På dette kurset vil du få mange nye ideer om
hvordan undervisning, læring og vurdering kan
organiseres.
Arrangør: Utdanningsforbundet og Gyldendal kurs og kompetanse
4. mai
Utdanningspolitisk konferanse
om ungdomstrinnet
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)
Foredragsholdere: Kristin Halvorsen, Thomas
Nordahl, Therese Nerheim Hopfenbeck, Terje
Ogden, Thomas Kroksmark, Anders Bakken ,
Haldis Holst m.fl.
Denne konferansen griper rett inn i de sentrale
spørsmålene om utviklingen av ungdomstrinnet,
bl.a. i forhold til differensiering, motivasjon, vurdering
og ledelse av læringsarbeidet.
19.–20. mai
Ledelse og
konflikthåndtering
Sted: Nansenskolen, Lillehammer
Pris: 3000 (inkl. overnatting og full pensjon)
Målgruppe: Skoleledere, tillitsvalgte og lærere i
grunnskolen og i videregående skole
På kurset vil vi ta opp hvordan vi kan utnytte den
positive dynamikken en konflikt kan ha på et lærerværelse
eller i et klasserom. Vi vil drøfte hva som
kan gjøres for å løse opp konflikter som har låst seg.
Arrangør: Nansenskolen og Utdanningsforbundet
8. – 13. AUGUST 2010
11. mai
Styreren – en
balansekunstner
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)
Målgruppe: Førskolelærere, styrere, pedagogiske
ledere og andre ansatte i barnehagen
Foredragsholdere: Ann Ingjerd Kanestrøm
og Anne Haakonsrud
Dette er et kurs om barnehageledelse, med
vekt på de utfordringene denne lederrollen
medfører. Begrepet makt og kvalitet vil også
være aktuelle temaer.
20. mai
Er jeg ungdom – eller
har jeg Downs syndrom
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)
Målgruppe: Lærere, rådgivere, sosiallærere,
helsesøstre, helsepersonell m.fl.
Foredragsholder: Caroline Tidemand-Andersen
Kurset vil handle om ti unge mennesker med
Downs syndrom – om hvordan de snakker
og hva de er opptatt av, men mest om
hvordan få til samtaler som bidrar til sterke og
fornøyde ungdommer.
annonser: KuNNgjØriNger
Utdanning > nr 5/11. mars 2011
ANDØYA
23. mai og 20. juni
Kartlegging i
barnehagen
Sted: Bergen (23. mai), Tromsø (20. juni)
Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem)
Foredragsholdere: Lars Holm, Solveig Østrem,
Margareth Sandvik, Nella Bugge, Elin Bellika,
Med denne konferansen ønsker vi å belyse
hva kartlegging innebærer, hvorfor kartlegging
er kommet på dagsorden og mulige konsekvenser
av kartlegging. Velkommen på konferanse!
16.–17. juni
Om tospråklighet og
spesialpedagogikk
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 2800(medlem), 3500 (ikke-medlem)
Foredragsholder: Espen Egeberg
Målgruppe: Spesialpedagoger, sosiallærere,
PP-rådgivere, lærere m.fl.
Flerspråklighet, tilpasset opplæring og
spesialpedagogisk metodikk er tema for
dette kurset. Kurset har hovedfokus på
praktisk metodikk, hovedsakelig i barnehage
og grunnskole.
7.–12. august
Nordic Teacher
Space Camp
Sted: Andøya rakettskytefelt, Nordland
Pris: 3000 (inkl. kost og losji)
Målgruppe: Realfagsinteresserte lærere i
grunnskolen og videregående skole
Arrangør: NAROM og Utdanningsforbundet
Deltakerne vil få forelesninger i spennende
romrelaterte emner, og det blir gruppearbeid
hvor kunnskapen settes ut i praksis.
Påmelding: www.narom.no
For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs
Kurspåmelding og spørsmål: post@utdanningsakademiet.no – eller tlf.: 24 14 20 00
61

Utdanning > nr 21/17. 5/11. mars desember 2011 2010
minneord.
Lidvard Letnes
> Det var med sorg jeg mottok budskapet om at Lidvard Letnes var
død. Han sovnet inn, stille som han levde. Sorgen blandes med respekt
og takknemlighet. Respekt for en mann som var tro mot det han sto for
og syns var vesentlig, takknemlighet for en person som har betydd så
mye for så mange – meg inkludert.
Som lærer for en skoletrøtt unggutt på Framhaldskolen fikk han
overtalt meg til å fortsette skolegangen, noe jeg aldri har angret på.
Seinere, i 1980, ble vi kollegaer på Landås skole, et samarbeid som kom
til å bety mye. Han som tidligere rektor, jeg som ny. Letnes hadde erfaringen
og kunnskapene og ikke minst motet til å dra i gang prosjekter.
Landåsprosjektet ble landskjent. Elevene ble aktive forskere, lærte om
Landåsvatnet og ferskvannsbiologi. De fant også ut at vatnet begynte å
bli nokså forurenset. Letnes tok initiativ til at vatnets tilstand ble kartlagt.
Dette førte til at det ble iverksatt tiltak som reddet vatnet. Dette er
et eksempel på hvor nært knyttet til virkelighetens verden han arbeidet.
Som lærer hadde han en egen evne til å ta i bruk det som var nyttig
fra det gamle. Samtidig var han åpen for nye måter å tenke på og gjøre
ting på. Denne egenskapen kom mange elever til gode. Som min eldste
datter utbrøt da hun mottok beskjed om dødsfallet: «Han var den beste
læreren jeg har hatt». Han var meget grundig i alt han tok på seg, enten
det var i skolen eller i samfunnsnyttige oppgaver. En av hovedinteressene
var snekring. Han ønsket at elevene skulle lage skikkelige ting.
Han laget forskjellig inventar og utstyr på skolen. Vevstoler, modeller av
kvernhus og oppgangssag, alt utført med presisjon og kvalitet. Mange
vil huske Letnes når han satte seg ved det gamle tråkkeorglet og innviet
elevene i den delen av kulturarven han satte høyest. Nesten hver time
startet med en sang. Gudstrua var solid, men han var tolerant ovenfor
andres tro og meninger.
Med sin erfaring og livsvisdom var han raus med å komme med
gode råd til yngre kollegaer. Hans meninger og beslutninger ble
respektert. Hans omsorg for andre vil bli husket. Trønderhumoren satt
alltid på lur, han var tro mot sin opprinnelse. Omtrent daglig siterte
han yndlingsdikteren Olav Duun. Derfor var det naturlig at han ville bli
stedt til hvile på Inderøya. Fristedet hans var hytta på heimplassen, men
han var også interessert i å se andre deler av verden, og kunne levende
skildre sine opplevelser.
Et ordtak han ofte brukte var: «Det er de stadige små drypp som
former hølle i stein, og itj heil pausa i ein gong, nei.» Nyttig visdom for
oss som har sitt virke i skolen.
Letnes vil bli husket av mange som har hatt sin tilknytning til Landås
skole, elever, foreldre og kollegaer. Han sådde mange gode frø gjennom
sin gjerning og sin måte å leve på. Han var av de få som kunne være
nøysom og raus samtidig. Tankene går også til familien som har mistet
en god støtte.
Livard Letnes sitt gode minne vil leve videre. Takk.
Erland Jensen
Knut Gaaren
> Det var med sjokk og sorg vi mottok budskapet om Knut Gaarens
bortgang. Knut Gaaren var rektor ved Trømborg skole i Eidsberg kommune
fra 1975 til 2003.
Knut Gaaren var en avholdt rektor både på skolen og i lokalsamfunnet.
Han fikk utrettet mye i løpet av sin rektorgjerning, og han har satt
mange spor etter seg.
Knut var stolt av skolen sin, og han arbeidet utrettelig for å gjøre
skolen til et godt sted å være både for elever og ansatte. Knut var
nytenkende og hadde et bredt interessefelt. Hans arbeidsmetoder var
inkluderende, og han startet og fullførte mange store prosjekter. For
eksempel historisk dag, eldrefest, gårdsprosjekt, fisketurer til Glomma
og middelalderprosjekt.
Han iverksatte to store reformer i sin rektorperiode, og skolen
hadde to utbyggingsperioder der Knut deltok aktivt, både når det gjaldt
planlegging og gjennomføring. Knut tok enhver sak, stor eller liten, like
alvorlig.
Knut tok ikke et nei for et nei. Når han brant for en sak som gagnet
skolen eller nærmiljøet, ga han seg ikke før ideen var gjennomført i
praksis. Vi vil nevne gangveien og tunnelen i nærheten av skolen. Dette
arbeidet han iherdig for i 22 år. Den ga mange elever en trygg og sikker
skolevei. Han tok også initiativ til opparbeidelse av jernalderfeltet ved
Trømborg kirke.
Knut var en fargerik og kreativ person som hadde et brennende
engasjement innenfor natur, historie og kunst og kultur.
Våre tanker går til den nærmeste familien.
Det rankeste treet i skogen har falt.
Kollegaer ved Trømborg skole
62

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
fra forbundet.
Norsklærernes
arbeidssituasjon
– toppen av isfjellet
> I en undersøkelse Synovate har
gjort for Språkrådet om norsklærernes
holdninger til sitt eget fag,
kommer det fram at åtte av ti norsklærere
ikke rekker å gjennomføre
det planlagte arbeidet innafor
arbeidstida. Tendensen er sterkest
i videregående skole.
Norsklærerens situasjon er et
godt bilde på hva som har skjedd i
løpet av de siste 10-15 åra – særlig
innafor studiespesialiserende program.
Gapet mellom forventninger
og rammebetingelser til å innfri
dem har økt betraktelig.
Evy Ann Eriksen
> medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet
Foto: Kirsten Ropeid
Det ligger i læreryrkets natur å forholde seg til høye forventninger. Det
er riktig og viktig ut i fra det mandatet vi er gitt. Som lærer må man lære
seg å leve med at vi alltid vil være i en situasjon der vi strekker oss etter
stjernene. Det er krevende nok i sjøl. Når vi vingeklippes, mister vi troen
på at vi kan klare det.
Vi ser at endringer som er gjort i lov- og avtaleverk for å styrke det
pedagogiske handlingsrommet i skolen systematisk har blitt brukt som
innsparingsverktøy. Lærertettheten er redusert ved å la lærerne undervise
flere elever, og å gi dem ansvar for flere klasser.
Utdanningsforbundets undersøkelse om samarbeidsforholdene i videregående
skole (2008) avslørte at konfliktnivået er svært høyt. Viktigste
årsak er uenighet i praktiseringa av arbeidstidsavtalen og utstrakt bruk
av styringsretten til å pålegge lærerne flere oppgaver. Det viser at lederne
står i en situasjon der de blir tvunget til å bruke handlingsrommet sitt til
å administrere underfinansiering av skolen.
Handlingsrom må først og fremst handle om å bruke sin skolefaglige
kompetanse til beste for elevene. Det fordrer økonomi slik at lederne kan
være faglig-pedagogiske ledere i skolen. Lærere må få et større profesjonelt
handlingsrom enn de har i dag. De må kunne bruke kompetansen sin til
å ta et helhetlig ansvar for undervisninga, innafor den tida som er avsatt
i læreplanen til faget.
Et viktig grep for å gi alle elever et likeverdig tilbud er å få innført en
nasjonal norm for lærertetthet – også i videregående skole. Nasjonal norm
for lærertetthet vil i tillegg gi ledere og lærere et større handlingsrom til å
organisere undervisning ut i fra en faglig–pedagogisk vurdering, i stedet
for et økonomisk perspektiv. En nasjonal føring kan med andre ord utvide
handlingsrommet både til arbeidsgiver og arbeidstaker.
Et felles mål for arbeidsgiver og arbeidstaker er å gi alle elever et kvalitativt
godt tilbud. Det bør vi ta på alvor og sammen kjempe for nødvendige
ressurser. En ressurssituasjon tilpassa skolens omfattende mandat
vil samtidig dempe konfliktene i videregående skole og styrke fokus på
et felles mål om best mulig tilrettelegging for elevenes læringsprosesser
og trivsel. Ressurser aleine er imidlertid ikke nok for å sikre god opplæring
for elevene; en gjenreising av
tilliten til den autonome læreren er
helt avgjørende.
Pensjonistledere og styrekontakter
Utdanningsforbundet Østfold: Tlf.: 69 13 04 60
Leder: Odd A. Strømnes, tlf. 90 17 39 81, odd-stro@online.no
Fylkesstyrets kontakt: Dagrun Lundsvoll daglun@udf.no
Utdanningsforbundet Akershus: Tlf. 23 13 80 40
Kjell Romsås tlf. 924 42 429, kjerom@online.no
Fylkesstyrets kontakter: Anne-Margrete Benæs, tlf. 63 88 27 70
anne-margrete.benas@udf.no og May-Britt Heimsæter, tlf. 23 13 80 52 mayhei@udf.no
Utdanningsforbundet Oslo: Tlf. 23 13 81 00
Leder seksjon gsk: Kari Lie, tlf. 936 05 203, karilie@frisurf.no
Fylkesstyrets kontakt, gsk: Eldbjørg Newman eldbjorg.newman@udf.no
Leder seksjon vgo: Finn Holden, tlf. 997 43 866, finnhold@online.no
Fylkesstyrets kontakt, vgo: liv.edel.langsjoen@udf.no
Utdanningsforbundet Hedmark: Tlf. ip 23138250
Leder og fylkesstyrekontakt: Frode Sørhus, tlf. 936 29 676, frode.sorhus@udf.no
Utdanningsforbundet Oppland: Tlf. 61 13 74 00
Leder: Arne Birger Nilsen, 995 13 610, birge@online.no
Fylkesstyrets kontakt: Trond Myhrer, tlf. 99 50 60 27, trond.myhrer@udf.no
Utdanningsforbundet Buskerud: Tlf. 23138200
St.medl: Ingrid Bakkerud, Tlf 907 96 705 Ragnhild Henriksen, tlf 950 33 624
Fylkesstyrets kontakt: Solveig Svang Olsen tlf. 23 13 82 09, solveig.svang.olsen@udf.no
Utdanningsforbundet Vestfold: Tlf. 33 30 09 40
Leder: Edgar Skow, tlf. 33 12 51 02, skow-e@frisurf.no
Fylkesstyrets kontakt: Eli Fosland, eli.fosland@udf.no
Utdanningsforbundet Telemark: Tlf. 35 58 34 40
Leder: Olaf Baasland, tlf. 41 54 21 42 obaaslan@online.no
Fylkesstyrekontakt: Berit Lia, tlf. 900 98 339, berit.lia@udf.no
Utdanningsforbundet Aust-Agder: Tlf. 37 00 23 23
Leder: Reidar Hauge, re-hauge@online.no mobil 92 65 09 97
Fylkesstyrekontakt: Harald Alsvik, tlf. 908 65 599, harald.alsvik@udf.no
Utdanningsforbundet Vest-Agder: Tlf. 38 12 79 79
Leder: Tore Kleven, 92657355, tkleven2@online.no
Fylkesstyrets kontakt: Svein Ove Olsen, svein.ove.olsen@udf.no
Utdanningsforbundet Rogaland: Tlf 51 53 79 50
Leder: Harald Ottøy, tlf. 52 84 32 54 harald.ottoy@karmoyskolen.no
Fylkesstyrets kontakt: Bjørn Vaaland, tlf. 959 22 208 bjorn.l.vaaland@udf.no
Utdanningsforbundet Hordaland: Tlf. 56 12 50 00
Leder: Liv Helgeland, tlf.: 48 09 62 07, livhelg@online.no
Fylkesstyrekontakt: Eva Steinfeld eva.steinfeld@udf.no
Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane: Tlf. 23 13 86 50
Leder: Per E. Halse, tlf. 48 00 52 24 pe-halse@online.no
Fylkesstyrekontakt: Jarle Hessevik, tlf. 95 72 42 05 jarle.hessevik@udf.no
Utdanningsforbundet Møre og Romsdal: Tlf. 70 15 28 40
Leder: John Arne Henden, tlf. 934 05 727, joahende@online.no
Fylkesstyrekontakt: Jorunn Sagevik, tlf. 924 51 270, jorunn.sagevik@udf.no
Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag: Tlf. 73 53 84 00
Leder: Elin Østerberg, tlf. 91 13 40 94, elioes@online.no
Fylkesstyrekontakt: Trude Ekle, 73 53 84 00, trude.ekle@udf.no
Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag: Tlf. 74 13 53 40
Leder: Liv Haug, tlf. 90 64 45 05, liv.j.haug@ntebb.no
Fylkesstyrekontakt: Inger Seem, tlf. 948 23 264, inger.seem@grong.kommune.no
Utdanningsforbundet Nordland: Tlf. 75 50 69 00 nordland@udf.no
Styremedlemmer:, Gunn Haugen Mathisen, Kari Sletten, Torgeir Pettersen
Fylkesstyrekontakt: Svein Olav Ludvigsen, svein.olav.ludvigsen@udf.no , tlf. 952 56 676
Utdanningsforbundet Troms: Tlf. 77 60 53 30 Aksel Sollie, tlf 907 42 211 aksel@funordtroms.no
Fykesstyrets kontakt: Vigdis Ryeng, tlf. 905 20 997 vigdis.ryeng@udf.no
Utdanningsforbundet Finnmark: Tlf. 78 43 25 80 finnmark@udf.no
Fylkesstyrekontakt: Kari Lium, tlf 78 43 25 80, finnmark@udf.no
63

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
lov og rett.
Kravene til skriftlighet og kontradiksjon
ved tilsetting i offentlig forvaltning
Foto: Erik M. Sundt
> Vi får ofte spørsmål som gjelder
hvorvidt arbeidsgiver har opptrådt
i tråd med regelverket som gjelder
tilsetting. I denne artikkelen skal vi
se nærmere på to av de mest sentrale
kravene til offentlige arbeidsgiveres
fremgangsmåte i denne type
saker, nemlig kravene til skriftlighet
og kontradiksjon. Også private
arbeidsgivere kan med fordel følge
disse kravene, fordi de sikrer en riktig
avgjørelse.
Målet i en tilsettingssak er å
finne den best kvalifiserte søkeren
til den stillingen som er ledig. Ved
tilsetting i offentlig forvaltning har
man en plikt til å ansette den best
kvalifiserte søkeren, dette følger av
det ulovfestedes kvalifikasjonsprinsippet.
Også private arbeidsgivere
vil i praksis velge den best kvalifiserte,
fordi det lønner seg. Poenget
med saksbehandlingsreglene er at
tilsettingsvedtaket skal bli riktig, og
dermed at målet oppnås.
Det følger av forvaltningsloven
paragraf 2, 2. ledd at en avgjørelse
om ansettelse er et enkeltvedtak.
Det betyr at lovens saksbehandlingsregler
kommer til anvendelse
i saker om tilsetting i offentlig forvaltning.
Reglene om at søkeren har
rett til begrunnelse og reglene om
klage og omgjøring gjelder likevel
ikke for tilsettingsvedtakene.
Selv om kommunen ikke har
noen plikt til å gi søkeren noen
begrunnelse for det vedtaket som
er truffet, følger det av god forvaltningsskikk
at kommunen likevel
må ha en begrunnelse, og at denne
nedtegnes skriftlig. Også hensynet
til etterfølgende kontroll av saksbehandlingen
tilsier dette. Nedtegningsplikten
er nylig understreket
av Sivilombudsmannen i en sak
Av: Vidar Raugland
> advokat
Foto: SXCFoto: SXC
«Selv om kommunen ikke har noen plikt til å gi søkeren
noen begrunnelse for det vedtaket som er truffet, følger
det av god forvaltningsskikk at kommunen likevel må
ha en begrunnelse, og at denne nedtegnes skriftlig.»
som gjaldt tilsetting av en rekke
lærere i en kommune. Kommunen
hadde her foretatt tilsettingene etter
det de kalte en «hovedsaklig muntlig
prosess», og det var uklart for
Sivilombudsmannen om opplysningene
fra intervjuene og referansene
og de vurderingene som var foretatt
av søkerne, var skrevet ned.
Sivilombudsmannen bemerket
til dette at forvaltningens plikt til å
nedtegne følger av to regelsett. For
det første pålegger fvl. paragraf 11
d forvaltningen å nedtegne opplysninger
som parten selv oppgir. For
det andre har kommunen også en
plikt til å nedtegne opplysninger
som kommer fra andre enn parten
selv. Denne utvidede nedtegningsplikten
henger sammen med den
forpliktelse kommunen har til å
utrede saken og sørge for at den er
så godt opplyst som mulig før tilsettingsvedtaket
treffes, jf fvl. paragraf
17.
I følge fvl. paragraf 17 skal de
opplysningene som mottas under
saksforberedelsen, og som parten
har rett til å gjøre seg kjent med,
forelegges ham for uttalelse. Hvilke
opplysninger parten har rett til å se,
fulgte tidligere av forskrift om partsoffentlighet
ved tilsetting i offentlig
forvaltning. Disse bestemmelsene
er nå flyttet til forvaltningslovforskriften
som trådte i kraft 1. januar
2007, men det er ikke foretatt endringer
i bestemmelsene.
Innsynsretten er knyttet til innholdet
i «dokumenter», og en skriftlig
nedtegning av opplysningene er
derfor en forutsetning for å kunne
gi innsyn etter partsinnsynsreglene,
og dermed for at søkerens rett til å
uttale seg i sin egen sak, kontradiksjonen,
skal være reell.
Dersom arbeidsgiver for eksempel
får negative tilbakemeldinger fra
en referanse, vil den korrekte fremgangsmåten
være å skrive ned hva
som kom frem, og deretter forelegge
søkeren disse opplysningene til uttalelse.
Søkeren får dermed muligheten
til å kommentere det referansen
har sagt, og på den måten justere
det bildet arbeidsgiver har av de faktiske
forholdene. Om søkeren har
rett til å se alt referansen har sagt,
avhenger av om informasjonen kun
er faktiske opplysninger eller om
den også inneholder vurderinger
som er unntatt innsynsretten. For
å kunne ta stilling til dette, er det
helt nødvendig at de aktuelle opplysningene
er skrevet ned – uten
den skriftlige nedtegningen vet
man jo ikke hva slags opplysninger
det er snakk om, og det blir derfor
umulig for tilsynsmyndigheter som
for eksempel Sivilombudsmannen
å avgjøre om søkeren har rett til innsyn
eller ikke.
64

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
fra forbundet.
Tidsbruk i skolen
> Etter at Stortinget har sagt sitt om tidsbruken
i skolen, sitter vi igjen med mange ord, en del
forståelse og få løsninger. Så vidt vi kan skjønne,
betyr det at sentrale myndigheter langt på vei
har fraskrevet seg ansvar i denne saken, til tross
for at den avgjort gjelder skolen som nasjonalt
og rikspolitisk anliggende. Saken gjelder heller
ikke bare de lærerne som er i skolen nå, den har
stor betydning også for rekrutteringen.
Omtrent samtidig med stortingsbehandlingen
er det offentliggjort en undersøkelse som viser
at bare 15 prosent av lærerne er sikre på at de vil
være i læreryrket fram til pensjonsalder. Selv om
en tar hensyn til den usikkerheten som kan hefte
ved en slik undersøkelse, må disse tallene oppfattes
som alvorlige. Det er selvsagt flere grunner
til at lærerne svarer som de gjør, men det er
grunn til å anta at tidsjaget i skolen spiller en
betydelig rolle, sammen med lønnsforholdene.
Lærernes svar i denne undersøkelsen bekrefter
og forsterker tidligere undersøkelser.
Vi kan åpenbart ikke fortsette med å ha en situasjon
i skolen der arbeid med administrative og
praktiske oppgaver fortrenger lederoppgavene
rektorene skal gjøre. Vi kan heller ikke fortsatt
ha en situasjon der lærernes arbeid med ulike
former for dokumentasjon og rapportering går
ut over arbeidet med undervisningen. Det er
godt planlagt og gjennomført undervisning og
konkrete, konstruktive tilbakemeldinger til elevene
som er det viktigste skolen kan gjøre for å gi
elevene gode læringsvilkår. Andre oppgaver har
mindre betydning for elevenes læring.
I likhet med flere andre profesjoner har lærere
et nærmest «uendelig» yrke, et yrke der den
enkelte nesten alltid vil oppleve at en burde gjort
mer. I slike yrker er det så å si en del av profesjonsutøvelsen
å prioritere det viktigste, og ha
faglig funderte begrunnelser for de prioriteringene
som gjøres. Både hver enkelt arbeidstaker,
det enkelte kollegium og profesjonen som helhet
må påta seg et ansvar for disse spørsmålene.
Samtidig er tidsbruken et selvsagt ansvar for
arbeidsgivere og lokale skolemyndigheter. Prioriteringen
av tidsbruk må være basert på en
vurdering av hvilke oppgaver som er nødvendige
for undervisningen og læringsarbeidet.
Utredningen fra tidsbrukutvalget har tydelig
påpekt de problemene som eksisterer. Arbeidsgivere
og arbeidstakere burde sammen kunne
finne fram til brukbare løsninger, der en også
tar hensyn til behovet for nødvendig dokumentasjon
og rapportering. Vi vet at det har skjedd
mange steder, og det burde være mulig over
alt.
Noen politikere viser til at bruk av andre yrkesgrupper
kan være løsningen. Det er et synspunkt
som bør nyanseres. Åpenbart kan bedre vaktmestertjenester
og bedre kontorbemanning
være til stor hjelp ved mange skoler. Disse
tjenestene må etableres og utvikles. Assistenter
som kan bistå særlig med praktiske støttefunksjoner,
er også bra. Men når assistenter settes til
undervisningsoppgaver, slik det ofte skjer i dag,
bærer det galt av sted.
Spørsmålet om organisering og fordeling av
arbeidstiden i skolen er nok et eksempel på at
forholdet mellom nasjonal og lokal styring og
ansvar for skolen ikke virker etter hensikten.
Slik dette delte ansvaret nå virker, fører det til
både motstridende signaler og uheldige prioriteringer.
Dessuten fratar det lærerne mulighet
til å prioritere tidsbruken slik at de kan ta ansvar
for det opplæringsarbeidet skolen driver.
Og politikerne, både sentralt og lokalt, peker
på hverandre og fraskriver seg ansvaret. Denne
situasjonen må endres om vi skal kunne styrke
skolen. Profesjonsutøverne må selv prioritere
tydelig, og de må bli hørt.
Haldis Holst
> 1. nestleder i Utdanningsforbundet
Foto: Tom-Egil Jensen
«Prioriteringen av
tidsbruk må være
basert på en vurdering
av hvilke oppgaver som
er nødvendige for
undervisningen og
læringsarbeidet.»
65

Utdanning > nr 5/11. mars 2011
fra forbundet.
Aktive medlemm
> Disse sidene er utarbeidet av
kommunikasjons avdelingen i
Utdanningsforbundet.
Får ministerbesøk
i barnehagen
På Barnehagedagen 15. mars ønskes kunnskapsminister
Kristin Halvorsen velkommen i
Mor Go’ Hjertas barnehage i Oslo.
> Mor Go’ Hjertas barnehage i Oslo vil ta
utgangspunkt i nærmiljøet og Mor Go’ Hjerta,
som i sin tid drev matvarebutikk i strøket og
ga kreditt til sine kunder som ikke alltid var i
stand til å gjøre opp for seg. I barnehagen blir
det utstilling og butikk hvor de skal selge selvlagde
ting. Pengene de får inn vil de kjøpe
noe hyggelig for å gi til de eldre i nærmiljøet.
Kristin Halvorsen besøker barnehagen på
dagen.
På Barnehagedagen inviterer vi til å
snakke sammen om hva «Vi kan!». Slagordet
framhever barnas kompetanse, samtidig som
vi også ønsker å vise fram de ansattes kunnskap
og kompetanse.
Rundt
5000 pakker
med materiell er
sendt ut til landets
barnehager
til bruk på Barnehagedagen.
Følg med på
nettsiden vår
om aktiviteter
og nyheter om
Barnehagedagen
på udf.no/
barnehagedagen
Aktiviteten er høy på de arbeidsplassene Utdanningsforbundet organiserer,
og forbundet har god oppslutning i kjerneområdene barnehage og
grunnskole.
> Flertallet av medlemmene har tillitsvalgte på
arbeidsplassen, viser forbundets ferske medlemsundersøkelse.
Ni av ti medlemmer kalles inn
til møter på arbeidsplassen sin, og de aller fleste
av medlemmene deltar. Undersøkelsen tyder på
fortsatt god oppslutning om forbundet i kjerneområdene
barnehage og grunnskole.
– De tillitsvalgte er godt fornøyd med skoleringen,
og av de som i dag ikke har verv er det
en litt større andel som kunne tenke seg det i
dag enn for tre år siden. Særlig de unge medlemmene
er åpne for dette, og det er positivt,
mener sentralstyremedlem Hege Valås.
De tillitsvalgte trives i vervene sine, og tre av
fire vil fortsette dersom de blir spurt om det. Hvert
fjerde medlem har søkt hjelp fra tillitsvalgte i
2010, og de fleste er fornøyd med hjelpen de fikk.
Lønn og rettshjelp er de områdene flest medlemmer
trenger hjelp fra de tillitsvalgte.
Lederne kontakter tillitsvalgte på samme
måte som andre medlemmer, men er i mindre
grad med på klubbmøtene. Nær halvparten
av ledermedlemmene har vurdert å melde
seg ut av Utdanningsforbundet. Ser vi alle
medlemmene under ett har 32 prosent vurdert
det samme. Seks av ti oppgir at forbundet ikke
ivaretar yrkesgruppen de tilhører godt nok som
årsak til at de har vurdert å melde seg ut.
Sterk posisjon
Utdanningsforbundet har fortsatt en sterk posisjon
og stor oppslutning, spesielt i barnehage og
grunnskole. Få av forbundets medlemmer i barnehage
og grunnskole oppgir at det finnes et
alternativt organisasjonstilbud på arbeidsplassen
deres. I underkant av hvert femte medlem
oppgir at det er andre organisasjoner som kan
være aktuelle for dem.
Undersøkelsen viser at Utdanningsforbundet
er en velfungerende fagforening med aktive
klubber og lokallag.
Hviler ikke på laurbærene
Hege Valås synes det er svært positivt at forbundet
har en sterk posisjon, men mener det ikke er
noen grunn til å hvile på laurbærene.
– Vi må fortsette å jobbe for å være attraktive
og undersøkelsen viser at vi er på rett vei. Medlemmene
mener vi har en politikk som ivaretar
deres interesser, både når det gjelder profesjon og
lønn, sier hun.
– Særlig innen videregående og universitetsog
høgskolesektoren har vi større konkurranse fra
andre organisasjoner. Dette gjør at Utdanningsforbundet
må jobbe for å være ekstra synlig overfor
disse medlemsgruppene. Det får konsekvenser
for vervearbeidet og hvordan de tillitsvalgte gir
hjelp og bistand til disse gruppene. I barnehageområdet
er det ei særlig utfordring at alternativet
til å være medlem av Utdanningsforbundet er å
være uorganisert, ifølge Valås.
– Derfor er det viktig at vi fortsetter å utvikle oss
og tar med oss funnene i undersøkelsen i dette
arbeidet. Vi vil ha et enda tydeligere fokus på
at vi er en profesjonsorganisasjon framover, sier
Valås.
Utanningsforbundet møter sterk konkurranse i
videregående opplæring, der 40 prosent oppgir
at det finnes en alternativ organisasjon som
kunne vært aktuell for dem. I universitets- og
høgskolesektoren har nærmest alle medlemmene
et alternativ.
Hjelp på arbeidsplassen viktigst
Medlemsundersøkelsen ble gjennomført høsten
2010. Forskningsstiftelsen Fafo har hatt ansvaret
for å gjennomføre og analysere resultatene. I
overkant av 8600 medlemmer fikk forespørsel
om å delta i undersøkelsen, og i underkant av
halvparten valgte å svare.
Medlemmene ble bedt om å si hvilke forhold
de rangerte som de to viktigste årsakene til
medlemskapet. Flest trekker fram «Hjelp og
Nye brosjyrer
> Vi har «pusset opp» flere av våre brosjyrer.
Disse har kommet i ny utgave:
l Min første jobb som nyutdannet lærer
l Min første jobb som nyutdannet
førskolelærer
l Jobber du i en privat barnehage – har
barnehagen tariffavtale
l Jobber du i en privat skole – har skolen
tariffavtale
Brosjyrene kan du laste ned på udf.no/
publikasjoner.
Lærerutdanning
viktig
> Medlemmene ble spurt om hvilke strategier
de mener er de beste for å styrke lærerprofesjonen.
I likhet med i 2007 svarer nesten samtlige
medlemmer at profesjonens anseelse bør styrkes
gjennom at lønns- og arbeidsvilkårene bedres.
Utover dette mener drøye halvparten av medlemmene
at forbundet bør arbeide for en best
mulig lærerutdanning, og for rett og plikt til
kompetanseutvikling.
En samfunnspolitisk
aktør
> Klart flere medlemmer sier seg helt enig i at
Utdanningsforbundet er en viktig samfunnsaktør
i 2010 enn i 2007. I 2007 tok 21 prosent avstand
fra påstanden, mot 13 prosent i 2010. I medlemmenes
øyne ser det derfor ut til at Utdanningsforbundet
har styrket sin posisjon som en
samfunnspolitisk aktør. Det store flertallet sier seg
også enig i at forbundet er en viktig bidragsyter
i faglig-pedagogiske og utdanningspolitiske
debatter. Når det gjelder lønnspolitikken sier fire
av fem medlemmer seg helt eller delvis enig i at
de støtter forbundets lønnspolitikk.
66

er og tillitsvalgte
www.UDF.NO
Videreutdanning for lærere
> Søknadsfristen for å søke videreutdanning
gjennom Kompetanse for kvalitet er 15.
mars. Vi anbefaler alle lærere og rådgivere
å sjekke mulighetene på www.udf.no/videreutdanning
Prøv f.udf.no på mobilen!
> Vi har akkurat lansert en «forsikringsbrosjyre»
beregnet for mobilen. Her får
du oversikt og informasjon over de ulike
forsikringene vi tilbyr medlemmene gjennom
Tryg, og andre medlemstilbud du kan
benytte deg av som medlem i Utdanningsforbundet.
Dette er miljøvennlig, det gjør
informasjon lettere tilgjengelig uansett hvor
du er og det gjør det også lettere å komme
i kontakt angående forsikring ved behov.
Vi anbefaler alle medlemmer å gå inn på
f.udf.no på nettleseren på sin mobiltelefon og
prøve dette nye tilbudet!
Lønnsoppgjøret 2011
> I år er det et mellomoppgjør. For siste nytt
om lønnsoppgjøret, klikk deg inn på
www.udf.no/lonn2011
De aller fleste medlemmene har tillitsvalgte på arbeidsplassen, ifølge medlemsundersøkelsen som
ble gjennomført blant våre medlemmer i 2010. Illustrasjonsfoto: Ole walter Jacobsen
bistand ved problemer på arbeidsplassen» og
«Utdanningsforbundet ivaretar mine lønnsinteresser»
som de viktigste.
Dette er tredje gang forbundet gjennomfører
en slik medlemsundersøkelse, og disse svarene
samsvarer med de som ble gitt i 2004 og 2007.
Medlemsundersøkelsen finner du på våre
nettsider www.udf.no/publikasjoner
Ungdomstrinnet
> Det kommer en stortingsmelding om
ungdomstrinnet i løpet av våren. Les våre
innspill til kunnskapsminister Kristin Halvorsen
på www.udf.no/ungdomstrinnet
Barnehagedagen 15. mars
> Vi legger ut nettsak om hvordan barnehagedagen
blir feiret rundt rundt om i landet
15. mars. Klikk deg inn på www.udf.no/
barnehagedagen
Nettsidene brukes
stadig mer
> Bruken av Utdanningsforbundets nettsider
(www.udf.no) øker stadig. Mens 45 prosent
anså nettsidene som en viktig informasjonskilde
i 2007, svarer 65 prosent det samme i medlemsundersøkelsen
2010. Samtidig har andelen
medlemmer og tillitsvalgte som leser nyheter
på forbundets nettsider hver måned eller oftere
nesten doblet seg (nesten 50 prosent nå). – Dette
kan indikere at medlemmene ikke kun benytter
nettsidene i situasjoner hvor de har et spesielt
behov for informasjon, for eksempel under tariffrevisjonene,
men at disse sidene blir tatt i bruk
på mer regelmessig basis, skriver Fafo.
Sjekk egne opplysninger
på «Min side»
> Lønnsoppgjøret nærmer seg, og da er det
ekstra viktig at medlemmene har oppdatert
egne opplysninger på «Min side» på nettsiden
vår.
Det innebærer riktig stillingskode, lønnsplassering,
arbeidsplass, mobilnummer og
e-postadresse. Og kanskje det viktigste, blir du
trukket i kontingent Hvis ikke, kan du risikere
ikke å være forsikret dersom du har Utdanningsforbundets
forsikringsordning.
Tillitsvalgte bes også sjekke dette for sine
medlemmer, og i god tid før lønnsoppgjøret.
IKT-konferanse
i mai
> Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning
og læring - eller NKUL - arrangeres 4.–6.
mai på NTNU i Trondheim. Programmet har
over 70 poster med innledere og parallellseminarer
med mye matnyttig og inspirerende stoff
for norsk skole. Sosialantropologen ved NTNU,
Håkon Fyhn, skal blant annet inspirere med
fokus på temaet tilstedeværelse og teknologi.
Innsikt i kampsport hjelper ham til å forstå samspillet
mellom mennesker i den virtuelle verden.
Utdanningsforbundet er medarrangør.
Påmelding og mer info på nkul.no
67

B-Postabonnement
Returadresse: Utdanning
Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo
Godt å få klassesett, slik at
alle har egen. God avveksling
fra læreboka.
Hoffsvangen skole, Lena
Fakta om leger uten grenser
– Leger Uten Grenser
Dette er et fakta-ark som gir en oversikt over de viktigste
nøkkeltallene for Leger Uten Grensers arbeid i året
som har gått. Faktaarket gir en god oversikt over hvilke
resultater organisasjonen har oppnådd, hvor Leger
Uten Grensers viktigste prosjekter er, hvem feltarbeiderne
som reiser ut er og hvordan innsamlede midler er
brukt. Dette er et A4-ark med mye informasjon på lite
plass framstilt på en enkel og tilgjengelig måte.
Klimaet i fare
– Klima- og forurensningstilsynet
”Klimaet i fare” gir en innføring i de siste rapportene
fra FNs klimapanel. Heftet presenterer konklusjonene til
klimapanelet i et enklere språk, og egner seg særlig for
naturfag og geografi i videregående skole. Heftet er et
samarbeid mellom GRID-Arendal og SMI books, støttet av
Klima- og forurensningsdirektoratet og Naturvårdsverket
i Sverige.
Uten rent vann stopper de meste...
– Norsk Vann
Norsk Vann/VA-yngre har laget tre brosjyrer rettet
mot utdanning. Brosjyren Uten rent vann stopper det
meste…har fokus mot v.g.skole og oppfordrer elever
til å jobbe med vann. Brosjyren gir innblikk i miljøgevinsten
ved rensing av vann og viktigheten av vann for
kroppen din. Brosjyren stiller spørsmål, gir svar og pirrer
nysgjerrigheten for vann. (2-sidig folder)
Urettferdighetskartet – Hei Verden
Et verdenskart som illustrerer forskjeller i levekår etter
Verdensbankens inndeling i rike, middels rike og fattige
land. Kartet måler 1 x 0,7 m, og har humoristiske illustrasjoner.
Mrk Kartet er beregnet på prosjekt-eller gruppearbeide,
hensiktsmessig antall er 1 kart pr gruppe.
Undervisningsopplegget ”Urettferdighetskartet” (8.-10.
trinn, Samfunnsfag), med variert tilleggsmateriell laster
du ned fra Hei Verdens Skolesider.
Du behøver ikke forandre verden,
men du kan! – Misjonsalliansen
Brosjyren beskriver hvordan man som FADDER bidrar
til at fattige og vanskeligstilte barn i Sør kan få en
bedre hverdag og muligheten til å bygge sin egen
fremtid. Inneholder eksempler fra prosjektene som
støttes med hensyn til skoletilbud, og tiltak for bedre
helse og tannhelse, landsbyutvikling og holdningsskapende
arbeid. Med spørsmål til samtale/gruppearbeid.
Målgruppe: 0-102 år. 8 sider. Fag: Livskunnskap og
etikk, Samfunnsfag
Nærvær og fravær til besvær
– Europabevegelsen
Et temahefte på 48 sider om Norge, EU og nordområdene.
I nord møtes sikkerhetspolitikk, miljøutfordringer,
energiressurser og fiskeriforvaltning i vanskelige prioriteringer.
Norge, EU, Island, Canada, USA og Russland har
alle interesser i nord og deltar som aktører i spillet om
problemene og løsningene..
Skoleplan.no - Hva er barns
rettigheter (for ungdomstrinnet)
– Plan Norge
Skoleplan.no er Plans skolemagasin, og inneholder
reportasjer, intervjuer og oppgaver om barns rettigheter
og levekår i verden. Skoleplan.no kan brukes som et
selvstendig arbeidshefte eller sammen med ressurser på
nettsiden. Stoffet er tilpasset kompetansemål i flere fag
for ungdomstrinnet. 40 sider..
Jobbhåndboka – LO
LOs jobbhåndbok er en brosjyre med omfattende
informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet for
ungdom. Den gir god oversikt over vanlige problemstillinger
ungdom har i møte med arbeidslivet, med mange
referanser til aktuelle lover og forskrifter. Brosjyren
passer godt til samfunnsfag i både ungdomsskole og
videregående skole.
Undervisningsmateriell skal være bra og gratis!
Bestill gratis tileggslitteraratur om forskjellige emner på
www.subjectaid.no
Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt.