OverfÃ¸ring av verdier i dataspill

Overføring av verdier i dataspill 

Et forprosjekt skrevet av Daniel Senn og Simon Clatworthy. Arkitekthøgskolen i Oslo, Institutt for industridesign 

Oslo mai 2004. Prosjektet er finansiert av Barne- og familiedepartementet 


1

Sammendrag av rapporten 

Det har vært mye diskusjon om grafisk vold og sex i 

dataspill, men diskusjonen om hvilke underliggende 

verdier som uttrykkes gjennom dataspill er fraværende. 

Dette er underlig, tatt i betraktning hvor lenge barn spiller 

og hvor repetitive spillene er. 

Denne rapporten presenterer resultatene av et 

forprosjekt med formål å analysere verdioverføring i 

dataspill og om det ligger potensielle farer i barns bruk 

av spill. Prosjektet har hovedsakelig analysert 

eksisterende forskning på området, og har i tillegg 

intervjuet relevante fagpersoner som har kunnet kaste lys 

på problemstillingen. Prosjektet er initiert av Daniel Senn 

og Simon Clatworthy på Arkitekthøgskolen i Oslo og er 

finansiert av Barne- og familiedepartementet. 

Dataspill er ofte vurdert som om de var film. 

Vi mener dette er feil. 

Dataspill blir ofte vurdert for sitt innhold som om det 

var film. Dette er forståelig tatt i betraktning at spill er 

et relativt nytt medium, men vi mener at slike analyser 

bare dekker en del av spillets innhold og effekt. Dataspill 

skiller seg fra film ved at de er interaktive, repetitive 

og spilles over lang tid. De kombinerer både fysisk 

interaktivitet og psykisk interaktivitet, noe som har sterk 

potensiale i verdioverføring. 

Fagfolk er splittet i vurdering av interaktivitetens 

effekt. Vi anbefaler at det iverksettes forskning 

på området. 

Det finnes lite forskning som belyser effekten av 

interaktivitet og overføring av verdier, og vi anbefaler at 

det igangsettes forskning på området for å se nærmere 

på dette. Av de intervjuene vi har gjennomført ser det ut 

som det er et polarisert syn på dette, mellom de som har 

fokus på betinging og læring og de som støtter seg til 

mer helhetlige vurderinger. Eksempler på disse synene 

finner vi i psykologifaget som mener at interaktivitet kan 

være en sterk påvirker og medievitenskap som mener at 

interaktivitet i spill bidrar lite i den store sammenheng. 

Vi mener at det er sterkt behov for en nyansering av 

dette området. 

Dataspill har potensial til å påvirke mer enn film 

Våre funn tyder på at dataspill har potensialet til å 

påvirke mer enn film. Det er nettopp kombinasjonen 

av interaktivitet, repetisjon, belønningsmekanismer og 

spilletid som vi mener utgjør en sterk kombinasjon for 

verdioverføring. 

Likevel ser vi ingen umiddelbar fare i dataspill, 

med noen få unntak 

Vi mener at spillindustrien beveger seg i retning av 

selvsensur og popularisering slik at faren for påvirkning 

er lav. Det finnes enkelte selskaper som er unntak fra 

dette, for eksempel Rockstar North. De har skapt suksess 

fra sin provoserende retning og det er sannsynlig at flere 

selskaper følger dem. Dersom dette skjer og det skapes 

en ’genre’ bør det vurderes å iverksette tiltak. 

2 Overføring av verdier i dataspill

Innholdsfortegnelse 

Terminologi 

Innledning 

Fakta om dataspill 

Handlinger kommuniserer verdier 

Forskjellen mellom film og dataspill 

Analyse av ni dataspill 

Verdioverføring i dataspill 

Trender i produksjon, distribusjon og salg 

Er de underliggende verdier i dataspill en fare 

Konklusjon 

Konsekvenser 

Litteraturreferanser 

Intervjuer og konferanser 

Dataspillreferanser 

4 

6 

7 

8 

13 

19 

25 

29 

33 

36 

37 

38 

39 

39 


3

Terminologi 

Avatar 

Den karakteren som grafisk representerer spilleren i 

spillet. I spill hvor man styrer mer enn én figur brukes ikke 

dette uttrykket. 

Balansering 

Balansering av regler dreier seg om å finne riktig 

balansepunkt av vanskelighetsgrad for flest mulig spillere. 

Noen spill har dynamisk balansering av vanskelighetsgrad. 

Disse spillene tilpasser seg ulike ferdighetsprestasjoner 

kontinuerlig mens spillet spilles. Det vanlige er at spillere 

selv definerer sitt nivå før de starter å spille. 

Belønningssystemer 

Belønningssystemer er et delaspekt av spillmekanikken, 

nærmere bestemt den delen som blir kommunisert direkte 

tilbake til spilleren. Denne tilbakemeldingen kan være i 

form av poeng, eller i form av bonuspakker og spesielle 

gjenstander ved gjennomføring av bestemte delmål. De 

kan både virke positivt og negativt inn på selve spillet. 

Brett 

Brett eller nivå er et begrenset område av spillet. Et nivå 

kjennetegnes ved at spilleren må oppnå et bestemt mål for 

å fullføre levelen. Først da kan man komme videre til neste 

brett. Et spill er som regel bygget opp av flere brett med 

økende vanskelighetsgrad. 

Cut-scene 

Betegnelse på en filmsekvens som avbryter den interaktive 

dialogen i spillet og tar over opplevelsen/fortellingen 

med monolog og filmdramaturgi. Brukes ofte for å 

formidle relasjoner og følelser, samt forklare/lime sammen 

interaktive actionsekvenser. 

Dataspillgenre 

Gruppebetegnelse for en spesiell type spill med noen klare 

kjennetegn. Eksempler: Eventyr, Action, strategi, bil, 

rollespill (RPG) eller sport. 

Flervalgsalternativer 

Betegner et system eller et stadium i spillet hvor spilleren 

får et begrenset antall valg med logisk forhåndsdefinerte 

konsekvenser. 

Emergent behavior 

Begrepene ”open gameplay” og ”emergent behavior” 

brukes om hverandre innenfor spillindustrien. Beskriver 

spilleregler og spillopplevelser hvor spillmekanismene 

ikke er 100% forutsigbare for designerne, i motsetning til 

flervalgsalternativer. 

Innenfor/utenfor spillet 

Begreper for å beskrive om spilleren er i en deltagende 

del hvor interaksjonene foregår ved å sende impulser via 

joystick og mus, eller om dialogen er på det psykologiske 

plan via tolkning av f.eks. filmsekvenser (cut-scenes). 

Spillteoretikeren James Newman bruker betegnelsene In- 

Line og Off-Line for å beskrive det samme. 


Kulisser 

Dette er de elementene i spillet som definerer hva slags 

romlig utstrekning spillet har. Det betegnende med disse 

er at de definerer den romlige oppbygningen av spillet i 

hovedsak uten å ha andre interaktive egenskaper. 

Kunstig intelligens (AI) 

Betegner programvare som oppleves som intelligent. I 

hovedsak basert på logikk, matematikk og statistiske data 

fra spillets hukommelse. 

Non-player-character (NPC) 

Betegnelse på spillkarakter som ikke styres av spilleren(e), 

men av datamaskinens AI-logikk. 

Rollespill, RPG 

Dataspillgenre basert på Dungean&Dragons spilleregler 

med basis i at spillkarakterene er beskrevet ut i fra en serie 

tallfestede verdier som indikerer styrke, smidighet etc. 

Spill-lederen og terningslogistikk er erstattet 

av datamaskinen. 

Sanntid 

En betegnelse for å forklare at beregninger skjer 

kontinuerlig på basis av spillerens manipulering, og ikke 

er forhåndsdefinerte alternativer. 

Spillbarhet 

Spillbarhet eller gameplay er et begrep som brukerne ofte 

henviser til selv for å gi en karakteristikk av hvor bra et 

spill er. Spillbarhet kan betraktes som et fellesbegrep for 

mange ulike faktorer i spillet og minner i den forstand 

om begrepet interaktivitet. Spillbarhet omfatter både de 

grafiske og auditive elementene som spilleren forholder 

seg til, men også spillmekanikken som ligger til grunn 

for spillet. Spillbarhet er en subjektiv dom over spillets 

kvaliteter som både omfatter hvor variert, engasjerende 

og originalt det er. At spillet har lang varighet, det vil si 

at man kan spille det lenge uten å gå lei, blir ofte trukket 

fram for å vise hvor spillbart et spill er. 

Spillmekanikk 

Spillmekanikken inneholder bl.a. spillets regler. 

Spillmekanikk vil blant annet være det som bestemmer 

hvor godt et våpen er, hvilke egenskaper monstrene har 

eller hvilke og hvor mange hjelpemidler som skal være 

tilgjengelig. Mer overordnet er spillmekanikk alt som 

regulerer interaksjonen som spilleren har med spillet, for å 

oppnå spillets målsetning. 

Spillmotor 

Spillmotoren (Game Engine) er betegnelsen på systemet 

som styrer dialog, logikk og adferd av NPC (AI), 

fysikksimulering, grafikk og lydavspilling. Motoren 

er tilrettelagt for enkelt å utvikle spillmekanikk 

over basissystemet. Spillmotorer lisensieres og kan 

sammenlignes med et operativsystem for en spesielt 

type spillgenre. 

Verdier 

Med verdi mener vi noe som er etterstrebelsesverdig. En 

verdi tjener en målestokk og er en retningsviser for våre 

overveielser og våre handlinger (Myhre, 2000). 


5

Innledning 

Interaktive opplevelser designet for barn domineres av 

dataspill som er utviklet og distribuert av store japanske 

og amerikanske selskaper. Sett i forhold til hvor mye tid 

barn bruker på dataspill, er det betimelig å vurdere hvilke 

verdier populære dataspill uttrykker. Det har vært mye 

diskusjon om grafisk vold og sex i spill, men en diskusjon 

om hvilke underliggende verdier som uttrykkes er 

fullstendig fraværende. Dette er underlig, tatt i betraktning 

hvor lenge barn spiller og hvor repetitivt spillene er. Det 

finnes lite dokumentert forskning om dette, men en del 

teorier kan tyde på at verdiformidling i dataspill kan ha en 

større effekt på barns adferd enn fra film, blant annet fordi 

spilleren selv utfører handlinger, ofte repetitivt og over 

lang tid. Fokus på grafisk vold fra politisk hold og i media 

kan i så fall være en avsporing i forhold til den viktigere 

debatten om hvilke verdier som formidles gjennom 

dataspillenes grunnleggende oppbygging og effekten dette 

kan ha. 

Som andre nye medier skaper dataspill både frykt og 

optimisme. Kritikerne hevder dataspillene ødelegger de 

humanistiske verdiene. De som har store forhåpninger 

til dataspill ser for seg en pedagogisk revolusjon. Det 

paradoksale er at begge disse ytterpolene av ytringer 

kan virke som de har stor tro på dataspill som et sterkt 

verdiformidlende medium. 

Vårt mål med denne forprosjektsrapporten er å belyse 

dataspill som et nytt medium. Prosjektet har sett på 

forskjeller mellom spill og andre skjermbaserte medier 

som for eksempel film/TV, og problematisert hvorvidt 

interaktivitet øker eller reduserer verdipåvirkningen. 

Problemstillinger 

1. Er de underliggende verdiene i dagens dataspill en 

fare 

2. Er det interaktive elementet i dataspill en sterkere 

påvirker av verdier enn film 

3. Finnes det trender i produksjon eller konsum av 

dataspill som øker eller endrer problemstillingene 

ovenfor 


Fakta om dataspill 

Spillindustrien har for lengst passert Hollywood 

i omsetning, og Sony alene har solgt 70 millioner 

Playstation 2 maskiner. Spill er et globalt fenomen, og 

barn i 12-års alderen på verdensbasis har flere kulturelle 

møtepunkter fra spill enn noe annet medium. Likevel 

er det mange som sitter igjen med en følelse at spill 

er fortsatt noe for de få eller de sære. Dette kapittelet 

oppsummerer en del fakta om spillbruk for å gi et 

underlag for de påfølgende kapitler. Hovedkonklusjonen 

er at spill inngår i de fleste barns medieforbruk, at 

barn spiller i lange perioder og anvender store beløp 

på spill. De største spillselskapene er amerikanske og 

japanske og det er personer med amerikansk eller japansk 

kulturbakgrunn som i hovedsak skaper innholdet i 

spillene. 

1 av 2 amerikanere spiller dataspill. 39% av de som 

spiller er kvinner. Omsetningen av dataspill i USA i 

2003 var på 49 milliarder kroner. (Kilde: Entertainment 

Software Assosiation) 

Et stort flertall, 60%, av de som spiller dataspill gjør det 

sammen med venner og familie. (Kilde: Entertainment 

Software Assosiation) 

Kun 1 av 10 dataspill som selges i Norge har 18-års 

grense. (Kilde: Norsk Spill- og Multimediaforening). 

Barn og ungdom i alderen 6-17 spiller i gjennomsnitt tre 

ganger i uken, 79 minutter per gang. Aldersgruppen 9-14 

spiller mest. 70% av barn i alderen 9-14 spiller dataspill 

på fritiden. (Kilde: Livingstone and Bovill, 1999). 

Det er solgt over 70 millioner Playstation 2 maskiner på 

verdensbasis. Halvparten av Sonys overskudd kommer fra 

Playstation spill og maskinvare. (Kilde: Sony). 

Den omstridte ”Grand Theft Auto”-serien er solgt i 30 

millioner kopier på verdensbasis. 

Norske barn som spiller dataspill og bruker mye tid på de 

nye mediene deltar like aktivt i fysisk lek og organiserte 

aktiviteter som andre barn. (Kilde: Sintef) 


7


Handlinger kommuniserer verdier 

Når man spiller dataspill vil handlingen i spillet uttrykke 

noe om de underliggende verdier og verdenssynet som 

ligger i spillet. Det finnes mange eksempler på spill 

(blant annet voldspill) hvor handlingen uttrykker verdier 

som mange mener er negativt eller skadelig for barn. 

Spørsmålet er om disse verdiene overføres mellom spill 

og spilleren. Vår konklusjon er at en enkel stimulusrespons 

modell (voldelig verdier gir voldelige spillere) 

ikke kan brukes og at bildet er mer sammensatt. Å finne 

en modell for hvordan man analyserer overføring av 

verdier i dataspill bør sees nærmere på og bør vurderes 

mer intensivt forsket på. 


9

Hva menes med verdi 

Med verdi mener vi noe som er etterstrebelsesverdig. 

En verdi tjener en målestokk og retningsviser for våre 

overveielser og våre handlinger (Myhre, 2000). 

Verdier har blitt en viktig del av dagens samfunn 

Selskaper, offentlige etater, organisasjoner og 

kommersielle, masseproduserte produkter har alle et sett 

med verdier som ønskes entydig kommunisert utad, Målet 

for slike verdisett er at de skal være handlingsstyrende 

både innad i selskapene og for forbrukerne som kjøper 

produkter/bruker tjenester.. Det er ikke bare et produkt 

man kjøper, det er en opplevelse med symbolsk verdi 

som uttrykker mer enn selve produktet alene. Når man 

går med en Apple, en Rolex eller en Nokia, sier man 

noe om seg selv igjennom verdiene som produktene 

uttrykker. Produktene sier noe om selskapene som 

lager dem igjennom en nøye planlagt merkevare og 

kommunikasjonsstrategi. 

Verdier er blitt en viktig del av dagens samfunn 

fordi vi som forbrukere kobler verdier til produkter og 

selskaper/etater. Vi bruker dem for å si noe om oss selv og 

vi vurderer dem kritisk i forhold til hverandre. På samme 

måte velger barn også spill ut ifra hvilke verdier de ønsker 

å kommunisere til sine venner og bekjente for å bli likt, 

akseptert eller vise seg frem. 

Nike skapte opprør blant forbrukere da man oppdaget en 

klar forskjell mellom verdiene som selskapet og produktet 

uttrykte (suksess, vellykkethet, popularitet uten juks) og 

hvordan Nike behandlet sine produksjonsarbeidere i 

utviklingsland. 

Handlinger i spill kommuniserer verdier 

Som nevnt ovenfor uttrykker handlinger noen 

underliggende verdier. Hvilke verdier ligger i dataspillhandlinger 

Noen handlinger skjer sjelden og varer kort, 

andre handlinger gjentas igjennom hele spillet og kan 

vare lenge hver gang. Noen handlinger kan grupperes og 

oppfattes som samme type handling, som for eksempel 

ulike typer hensynsløse og umotiverte voldshandlinger. 

Når man spiller et spill, vil handlingene også uttrykke de 

underliggende verdier og verdenssyn som ligger til 

grunn i spillet. 

Eksempel: I Grand Theft Auto III kan spillere velge 

å kjøpe seksuelle tjenester av prostituerte om natten. 

Videre, kan spilleren deretter drepe den samme 

prostituerte ved å kjøre over henne, for deretter å stige ut 

av bilen og plukke opp pengene sine igjen og kjøre videre 

uten noen form for straff eller respons fra spillsystemet. 

Hvilke verdier og menneskesyn uttrykkes gjennom denne 

handlingen Hva sier slike handlinger om spillerens 

verdier Og ikke minst, hva sier de om produsenten 

Rockstar Norths verdier 

Kan verdiene overføres mellom spill og spiller 

I hvilken grad, og hvordan, kunnskaper eller verdier 

”overføres” via et medium til barn er ingen enkel 

problemstilling. Det er vesentlige problemer knyttet til 

ulike aspekter av overføringen som blant annet: 

• Hva overføres i slike situasjoner 

• Hvordan kan man måle effekten av ett medium i en 

hverdag full av mange medier og overføringer 

• I hvilken grad forstår barn at verdiene uttrykkes i en 

fantasiverden 

• Påvirkes alle barn likt 

• Kan man måle påvirkningsgraden 


Fra overføring til helhetlig perspektiv 

Opprinnelig tenkte man seg at et gitt medieinnhold 

automatisk påvirket alle mottakere på samme måte. 

Man tenkte kort og godt at et budskap, stimulus, hadde 

en virkning, respons. Det finnes flere ulike modeller 

for å beskrive hvordan et medium påvirker mennesker. 

Utviklingen har gått i retning av at stadig flere forhold 

er blitt påvist som viktige formidlende faktorer, helt til 

man i dag innser nødvendigheten av en ”holistisk” eller 

helhetlig tilnærming til studiet av medieeffekter på barn. 

FILM 

DATASPILL 

GRUNNLEGGENDE 

INNSTILLING 

FRITIDSORGANISASJONER 

KAMERATER 

NABOSKAP 

FAMILIE 

BARNET 

PERSONLIGHETS- 

TYPE 

ANDRE MEDIER 

ANDRE VOKSE 

SKOLE 

VIRKNINGER 

MEDIE- 

KUNNSKAP 

En helhetlig tilnærming til barn og film / dataspill 

(utviklet på grunnlag av Werner 1997 og Brown 1986). 

Modellen ovenfor tar utgangspunkt i barnet selv og ser på 

medienes rolle i forhold til alle andre påvirkningsfaktorer 

i barnets oppvekst. Modellen gir et overblikk over 

forskningsfeltet, og viser kompleksiteten i det. Men den 

tar ikke opp i seg det interaktive elementet mellom barn 

og maskin, og eventuell sosialisering med maskinen. 

Dessuten er barn selektive. De velger ut hvem de vil være 

lik og hvem de vil ta avstand fra. I valget av medieinnhold 

ligger et signal om gruppetilhørighet, som igjen er et ledd 

i identitetsutviklingen. 

Egen aktivitet og tilbakemelding fra omgivelsene er av 

grunnleggende betydning både for identitetsutvikling og 

kompetanseoppbygging, og dermed er de to mest sentrale 

aspektene ved sosialiseringsprosessen. Dataspill gir rask 

og konsis respons på den virtuelle adferden og det kan 

virke sannsynlig at feedback fra spill kan være med å 

danne grunnlag for barnets selvoppfatning. Reaksjoner 

på seg selv fra andre er nødvendig for å danne seg et bilde 

av sin egen personlighet (Werner, 1997). Mer generelt har 

medienes innflytelse vist seg å være størst i forbindelse 

med kunnskaper, mens holdninger og adferd har vist 

seg å være mer motstandsdyktige mot mediepåvirkning 

(Werner, 1997). Det kan altså tenkes at optimistene som 

spår en pedagogisk revolusjon kan ha rett, men at mediets 

evne til å motivere ikke vil være avgjørende for annet 

en instrumentell læring. I hvilken grad interakasjonen 

mellom barn og maskin er en sterk verdipåvirker i forhold 

til de andre faktorene i modellen og andre medier er det 

derfor knyttet stor usikkerhet til. 

Det man tror på og det man gjør er 

situasjonsbestemt 

Flere forskere har undersøkt om det er noen sammenheng 

mellom moralsk vurdering og moralsk adferd hos 

barn og unge. Undersøkelsene har ikke gitt noen 

entydige resultater. Personer med relativt like moralske 

vurderinger kan vise seg å handle svært forskjellig i 

sosiale sammenhenger. Omvendt kan personer med 

forskjellige verdier handle noenlunde likt i møte med et 

moralsk problem fra det virkelige liv (Damon og Hart 

1992). Det er med andre ord ikke en kausal sammenheng 

mellom endring av verdier og endring av adferd. I forhold 

til kvantitative empiriske forsøk er det derfor viktig å 

skille mellom målbar adferdsendring og 

reell verdipåvirkning. 

Verdioverføring fra spill må derfor ses i forhold 

til brukerens sosiale kontekster 

En vurdering av om verdier overføres fra spill til 

spilleren, og i så fall om dette kan betraktes som ’farlig’, 

må ta i betraktning følgende aspekter: 

• Andre mennesker som spilleren er i kontakt med 

• Andre medier som brukes 

• Hvordan overføringen skjer 

• Brukerens mottagelighet for overføring 

• Brukerens bruksmåte av spillet (tolkning, holdning og 

handling til regelsettet) 

• Den sosiale settingen for spillingen 

• I hvilken grad spillets handling og tema diskuteres med 

andre og på hvilken måte 

• I hvilken grad spillerens handlinger representerer 

spillerens egen oppfattelse av sine verdier 

Vi mener i dette prosjektet at spill innehar egenskaper 

som gjør at brukere kan være mottagelige for overføring, 

og at dette bør ses nærmere på. Spesielt viktig er 

spørsmålet om kontakttid med spillet og om spillets grad 

av interaktivitet kan påvirke dette. 


11

Konklusjon 

1. Handlinger i spill uttrykker de underliggende verdier som ligger i spillet og til selskapet 

som har produsert spillet. 

2. Det finnes mange eksempler på handlinger i spill som uttrykker verdier som flere 

betrakter som ’ farlige’. 

3. Det er ingen direkte kausal overføring mellom et spill og spilleren. Bildet er mer 

sammensatt og knytter seg opp til mange ulike faktorer. 

4. Vi mener at noen av disse faktorer bør sees nærmere på, spesielt spillerens kontakttid 

med spillet og spillets interaktive egenskaper. Disse er fokusert på i de påfølgende 

kapitler. 


Forskjellen mellom film og dataspill 

Dataspill blir ofte behandlet som film av både presse, 

myndigheter og akademia når man skal analysere effekt 

og affekt. Vi mener at spill har egenskaper som gjør at 

en slik vurderingsmåte ikke er relevant og at spill bør 

ses på som et eget medium. Spesielt spillets grad av 

interaktivitet er viktig. Det er interaktivitet knyttet opp til 

belønningssystemer som produserer repetitive handlinger 

som gjør at spill har potensial til å overføre verdier til 

brukeren. Vi mener det er viktig å tydeliggjøre hvordan 

dataspillmediet er forskjellig fra film og å bygge opp 

kompetanse på hvordan anvendelse av interaktive medier 

påvirker brukeren over tid. Dette kapittelet ser nærmere 

på disse forskjellene. 


13

Dataspill blir ofte behandlet som film av både presse, 

myndigheter og akademia når man skal analysere effekt 

og affekt. TV- og filmmediet har eksistert i lang tid og 

det finnes forskningskompetanse og et teoretisk underlag 

som er blitt bygget opp over lengre tid. Interaktive medier 

er relativt nye og i sterk utvikling. Det er veldig lite 

kompetanse på det interaktive elementet i medieforbruk. 

”Activities that provide enjoyment are often those that 

have been designed for this very purpose. Games, sports, 

and artistic and literacy forms were developed over the 

centuries for the express purpose of enriching life with 

enjoyable experiences.” 

Mihaly Csikiszentmihalyis, 1990 

Interaktivitet skiller dataspill fra film og TV 

Interaktivitet er det elementet som i størst grad 

skiller dataspill fra filmopplevelsen. Dataspill har 

toveis kommunikasjon mellom produsent og deltager 

i motsetning til filmens monolog fra avsender til 

mottager. Faget interaksjonsdesign fokuserer nettopp 

på kommunikasjonen mellom bruker og teknologi, og 

betrakter det som en form for dialog over tid. Dataspill 

skiller seg fra andre interaktive opplevelser ved å være 

spesialdesignet rundt selve interaksjonen, fremfor 

å være et sekundært middel for å nå et annet mål. 

Mestring av interaksjonen i dataspill er derfor ikke bare 

en nødvendighet, men selve gledeskilden. Og mens 

filmopplevelsen er preget av kognitiv tolkning av en 

predefinert sekvens av hendelser, dreier de fleste dataspill 

seg i hovedsak om å utforske og beherske den motoriske 

dialogen mellom spillet og spilleren. 

Dataspill anvender både psykologisk og 

fysisk interaksjon 

Psykologisk interaksjon dreier seg om tolkning av 

det sanselige. Fysisk, eller motorisk, interaksjon 

dreier seg om den direkte forbindelsen det er mellom 

publikum og avspillingssytem, via for eksempel en 

joystick. Filmmediet er begrenset til psykologisk 

interaksjon. Dataspill inkluderer alle andre medier, og 

har stort potensiale i bruk av psykologisk interaksjon, 

men i praksis er det som oftest en overvekt av 

handlingsorientert motorisk interaksjon. Mens 

kinopublikumet lener seg bakover er dataspillere 

fremoverlent. Det er kombinasjonen av fysisk interaksjon 

og psykologisk interaksjon som gjør dataspill til et 

potensielt sterk overføringsmedium. 

Fokus på utforskning av romlige spilluniverser 

Forholdet til tid og rom er relativt ulikt i filmfortellinger 

kontra i dataspill og det påvirker også hvilke typer 

historier som egner seg å fortelle i de ulike mediene. 

Filmmediet eksperimenterer med hvilke tidslommer vi 

som publikum får innblikk i og hvilken informasjon de 

ulike karakterene har, i motsetning til publikum som ofte 

vet mer. I dataspill derimot er publikum aktive deltagere 

og styrer i tillegg hovedpersonen. Hovedpersonen og 

spilleren har derfor like mye informasjon, og spenningen 

knyttet til hvem som vet hva er derfor mindre og ofte 

fraværende i dataspill. Utforskning av det romlige 

spilluniverset står sentralt i historiene som fortelles i 

dataspill (Meadows, 2003). 

Spill har ofte fokus på måloppnåelse og 

mestringsevne 

Dataspill har alltid et regelverk som spilleren må forholde 

seg til og en målsetning for handlingene. De fleste spill er 

strukturert slik at det finnes flere delmål å gjennomføre. 

Den mest pragmatiske av disse er brettstrukturen, hvor 

man må gjennomføre ett brett for å komme til neste. 

Hvert brett kan i sin tur ha mange ulike oppgaver som 

må løses. Å identifisere hva målsetningen med et spill 

er, samt å forstå hva de ulike tegnene betyr, vil som regel 

være det første man gjør når man starter å spille. Spill 

skiller seg fra film ved å ikke ha en konkret tidsdefinert 

avslutning, men isteden kobler avslutningen til 

spillerens mestringsevne. 

Spill dreier seg ofte om trening av ferdigheter 

Tett forbundet med begrepet målsetning er begrepet 

drivkraft. Når man har identifisert hva som er 

målsetningen med et spill, vil man som regel måtte 

øve opp ulike ferdigheter og teknikker for å klare å 

gjennomføre denne målsetningen. Drivkraften kan 

således defineres som det man må bli flinkere til i spillet. 

Hva dette innebærer konkret varierer fra spill til spill, 

men det dreier seg som regel om å oppøve bestemte 

koordinasjonsferdigheter og strategiske ferdigheter. 

Forsøk viser også at barn slutter å spille spill når 

utfordringene minker, mens en i film ser historien ferdig 

for å få en forløsning av konflikten. Det kan virke som 

konflikten spiller en større rolle i film enn i dataspill hvor 

prøvelse av egne ferdigheter står mer sentralt. 

(Greenfield, 1984). 


Det finnes en del vel velfundamentert psykologisk 

forskning som beskriver noen av de mest basale 

mekansimene som motiverer spillere til å fortsette å 

spille. Hovedkonklusjonene fra disse studiene 

dreier seg om: 

• Balansering av forutsigbarhet med variable intervaller 

av overraskelser 

• Jevn økning av vanskelighetsgrad, men med trinnvise 

nedtrappinger før det stiger igjen 

• Antall belønninger per minutt, belønningskontraster, 

samt fjerning av belønning 

Gjentagelser av enkelte aspekter over lang tid 

kjennetegner de flest spill 

Mens film gjerne har noen få gjentagelser slik 

at publikum skal kjenne seg igjen og lettere 

forutsi hendelser er gjentagelser en naturlig del av 

mestringssøvelser i dataspill. Gjentagelsene er der for å 

trene spilleren opp til ett nivå, for så å introdusere nye 

øvelser. Gjentagelsene er ofte en deløvelse i å beherske 

figuren en styrer, nye redskaper eller nye romlige 

utfordringer som for eksempel å svømme eller klatre, 

eventuelt nye kombinasjons-koordineringer. Antall 

gjentagelser er avhengig av spillerens ferdigheter, erfaring 

og spillets vanskelighetsgrad. På samme måte som 

repetisjon øker læringseffekten og merkevarebevisstheten 

vil vi anta at verdioverføringen øker med 

antall repetisjoner. 

”In this faculty of repetition lies one of the most essential 

qualities of play. It holds good not only of play as a whole 

but also of its inner structure. In nearly all the higher 

forms of play the elements of repetition and alternation 

(as in the refrain), are like the warp and woof of a fabric. 

For Gadamer (1975) the movement which is play has no 

goal which brings it to an end; rather it renews itself in 

constant repetition.” 

Huzinga 1995 

Spill anvender forsterkning og 

belønningsmekanismer 

Dataspill er et dynamisk system som kontinuerlig logger 

spillerens adferd og bruker disse dataene blant annet til 

å forsterke adferd. I forhold til filmmediet som er en mer 

indirekte adferdspåvirker, har dataspill en umiddelbar og 

direkte belønningsmekanisme. Adferd som er suksessrik 

selv på en marginal måte, som for eksempel å løse/forstå 

et clue til et problem, pleier å belønnes. Av den grunn bør 

simulasjoner i dataspill bli nøye analysert og så observert 

under implementeringen for å sørge for at uønsket adferd 

ikke fører til suksess (Gredler, 1994). 

“The role of ideology in videogames is more complex 

than in traditional media because they not only represent 

actions, but they also model behavioral rules. If narrative 

is about description then simulation is about legislation.” 

Gonzalo Frasca, 2000 

Spillopplevelse og innlevelse genereres med 

andre virkemidler 

Samlet sett virker det som om de vesentlige faktorene 

som motiverer innlevelsen handler om identifisering 

og realisme. Disse begrepene har en liminal karakter, i 

den forstand at det ikke er mulig å lokalisere dem kun i 

mediet eller kun hos brukeren. Identifisering hos seeren 

kan sees som et produkt av realismen i skildringen, men 

denne realismen er igjen avhengig av hvilken resonans 

og gjenkjennelse den gir hos seeren (Karlsen, 2001). 

Dataspillopplevelsen er altså noe mer enn en sekvens av 

bilder. Bildene er styrt av publikum og på samme måte 

som to tegneserieruter skaper subjektive mellombilder i 

hodet på leseren vil dataspill generere mer enn det som 

sanses (McCloud, 1993). Spillerens handlingsintensjoner, 

spillets symboler, regler og visuelle respons kan skape 

et subjektivt tolkningsrom som potensielt er større enn 

filmspråkets billedspråk. 


15

“When you play a game 10,000 times, the graphics 

become invisible. It’s all impulses. It’s not the part of your 

brain that processes plot, character, story. If you watch a 

movie, you become the hero - Gilgamesh, Indiana Jones, 

James Bond, whomever. The kid says, I want to be that. 

In a game, Mario isn’t a hero. I don’t want to be him; he’s 

me. Mario is a cursor.” 

Fullop, 1993 

Karakterene og konflikten er alltid i fokus 

Filmkarakterer tegnes i hovedsak igjennom hvordan de 

handler i forold til moralske dilemmaer. Spillkarakterer 

får sin personlighet i kraft av handlingene publikum 

gjør. Som oftest endres spillkarakterene ved bruk av 

nye objekter eller klær som gjør at de kan manipulere 

omgivelsene på nye måter. Hovedpersonen i film gjøres 

realistiske ved å vise en rekke personlige detaljer i måten 

de handler og snakker på. Hovedpersonen i et dataspill 

forenkles og detaljer fjernes for å skape en generisk 

karakter mange kan leve seg inn i og styre på 

egne premisser. 

Konfliktene i dataspill er ofte enkle problemstillinger 

av typen de gode mot de onde plassert i fantastiske 

omgivelser hvor du alene som hovedperson skal redde 

verden (Metal Gear Solid) eller prinsessen(Nintendos 

Mario) med fysiske ferdigheter. Film er mer preget 

av sammensatte komplekse mellommenneskelige 

konflikter vi kjenner fra våre nære omgivelser, relasjoner 

til venner og familie (Harry Potter, Løvenes Konge). 

Vanskelige moralske dilemmaer som ofte er kjernen i 

mange filmhistorier er sjelden problematisert i dataspill. 

Dataspill detaljeres i form av nye utfordringer og 

ferdigheter for å takle en oversiktlig konflikt det er lett å 

ta stilling til, etter kort tid. 

I film får man dessuten som seer, mer 

informasjon enn karakterene, og det er nettopp denne 

ekstrainformasjonen som gjør det mer interessant å se 

hva karakterene gjør/ikke gjør med mindre informasjon. 

Shakespears ”Hamlet” vil derfor være et dårlig valg for 

dataspillkonvertering siden den har mange scener hvor 

hovedpersonen ikke er tilstede, og dermed gir seerne 

mer informasjon. Slik typisk bruk av kunnskap og 

overraskelse i film er ikke uten videre implementerbart 

i spillformater hvor publikum og hovedpersonen er den 

samme personen (Juul, 1999) 

Realisme skapes gjennom forenkling og 

karikatur 

Spillerfortolkningen og den subjektive opplevelsen av 

realisme i dataspill skapes i større grad av følelsesladet 

interaktiv adferd enn av fotorealisme. Spilldesigner Kenji 

Kaido kaller sin designstrategi “subtracting design” og 

hevder at desto flere elementer, desto vanskeligere er 

det å opprettholde følelsen av realisme. Ved å redusere 

kvantitet og øke kvaliteten på hvert enkelt interaktive 

element skapte han ICO, et grafisk minimalistisk spill 

med realistiske relasjoner. I spillet ICO abstraherte han 

blant annet monstrene fra menneskelignende skikkelser 

til enkle sorte skygger fordi forenklingen økte realismen, 

på tross av at figurene nå ser mer ut som tegneseriefigurer. 

Dataspill har på mange måter mer til felles med 

animasjonsfilm enn realfilm. 

TV reklamekampanjen for Ubisofts ”Rayman” er 

illustrerende for det dominerende fokuset på ferdigheter 

og eksperimentering i spillets appell. ”Rayman” er ikke 

definert av sitt utseende, selvstendighet, personlige 

egenskaper eller individualitet, men av hans evner til å (la 

spilleren) løpe, hoppe, svømme, osv. 

”No arms, no legs… True, but Rayman can do anything 

(or almost!): jump, swim, loop de loop, climb, scale walls, 

slide and fly using his hair as a helicopter… Rayman 

will evolve throughout the game and will be given 

some temporary powers by his friends such as flying 

helicopter mode, or grabbing onto Purple Lumz, and even 

progressively increasing the power of his shot!” 

Ubisoft website, 2001 


Konklusjon 

Det finnes mange ulikheter mellom dataspill og film- eller TV-opplevelser. Hovedforskjellen 

ligger i interaktiviteten – en aktiv dialog mellom brukeren og spillet. Det er identifisert 

mange vesentlige forskjeller mellom film/TV og spill: 

• Dataspill kombinerer psykisk- og fysisk interaksjon til en helhet mens film/TV kun har 

fokus på psykisk påvirkning 

• I dataspill er det oftest utforskning av det romlige spillunivers som står sentralt. I film er 

det oftest fokus på utforskning av det sosiale univers. 

• Dataspill har et forhåndsprogrammert sett av regler og klare mål og delmål for 

handlinger. Film er ikke knyttet opp til mestring av mål. 

• Dataspill krever ofte opparbeidelsen av ferdigheter for å mestre utfordringer 

• Dataspill er preget av gjentagelser 

• Dataspill foregår over lang tid. 

• Dataspill anvender forsterkningsmekanismer i form av belønninger for ’ønsket’ adferd 

Vi mener at de ovennevnte forskjellene gjør at spill ikke kan analyseres på samme måte 

som om de var film eller TV-serier. Noen av disse forskjellene har potensial til å påvirke 

brukeren av spill i større grad og på en annen måte enn film har. Andre er enklere og mere 

primitive. Det neste kapitlet gir eksempler på spill og verdiene som uttrykkes. 


17


Analyse av ni dataspill 

Vi har analysert mange av de mest populære 

kommersielle dataspillene for å få en forståelse av hvilke 

verdier som uttrykkes igjennom dem. Noen spill har vi 

fordypet oss i, i andre har vi sett på hovedstrukturer 

og nøyd oss med å evaluere deler av spillet. De 

sammendragene vi inkluderer er kun her for å gi 

eksempler på hvilke verdier som kan uttrykkes 

og hvordan. 


19

En av hovedtesene i denne rapporten er at verdiene 

i dataspill i større grad ligger i spillereglene og 

belønningssystemene enn i det visuelle. Som et redskap 

for å analysere spillene har vi derfor definert fem ulike 

verdinivåer i vår tolkning: 

1. Det spilleren sanser (ser/hører) 

2. Det spilleren gjør for å mestre/beherske spillets 

umiddelbare kortsiktige mål 

3. Det spilleren gjør for å nå spillets langsiktige/endelige 

mål 

4. Det spilleren gjør, men som ikke er designet med 

hensikt av spilldesignerne. Spillerens subjektive 

opplevelse 

5. Produsentens underliggende kjerneverdier. 

Subkontekst: Det en leser mellom linjene. 

Kjerneverdiene kan knyttes til det ideologiske. 

Kortsiktige og langsiktige mål er knyttet til det 

psykologiske, til personlig mestring, mens det sanselige 

ofte er knyttet til det kulturelle og semiotiske. Den 

sosiologiske dimensjonen går på tvers av alle de fem 

nivåene, men våre verdistruktuerer tar ikke opp i seg 

relasjoner mellom spilleren og andre mennesker. Fokus er 

på spillerens dialog med spillet. 

Metal Gear Solid 2 (MGS) 

Hovedmålet i MGS er å forhindre terrorister å få tak i 

masseødeleggelsesvåpen og hindre dem i å ta det i bruk. 

Spillerne styrer en forhenværende agent alene 

mot ondskapen. 

I motsetning til den klassiske skyt-alt-som-bevegerseg-strategien 

fra spill som Space Invaders eller Astroids 

er MGS basert på at spilleren hele tiden må vurdere 

hvordan han skal komme seg videre og forbi vakter 

ved bruk av fysisk vold eller sniking og avledning. Det 

sies at en kan komme seg igjennom hele spillet uten å 

drepe en eneste vakt! MGS åpner dermed opp for ulike 

spillestiler. Aggressiv eller defensiv spillestil gir ulike 

opplevelser i det samme spilluniverset. De fleste vil 

antagelig kombinere aggresjon med strategisk avledning 

til ulike situasjoner i spillet og får da oppleve den rikeste 

variasjonen av spillets muligheter. Det kan virke som den 

åpne simuleringsaktige strukturen tilpasser seg spillerens 

spillestil. Men er opplevelsen av økt frihet en illusjon 

Vi vil påstå at reglene er balansert på en slik måte i MGS 

at spilleren formes til å søke ikke-voldelig konfrontasjon 

med problemene han møter. Begrunnelsen for dette er 

at de kortsiktige belønningene av vold ikke veier opp 

for den langsiktige straffen ved å at en blir stående fast 

og ikke kommer seg videre. Ved å snike seg unna får en 

raskere nye og mer spennende utfordringer. Ved å velge 

den harde aggressive linje blir en værende mye lengre 

ved hvert hinder. At straffen ved å bli oppdaget er en 

intens skyteorgie gjør at det er fristende å ta sjanser, men 

en går lei og velger å være løsningsorientert etter et par 

mislykkede forsøk. 

De underliggende verdiene til produsentene 

av MGS kommer spesielt tydelig fram i den 

første Playstationutgaven der spillerne må se en 

lang dokumentarisk filmsekvens om de horrible 

konsekvensene av atombomben midtveis i spillet. 

Sekvensen er flettet naturlig i inn i spillets historie og 

understøtter hovedmålet i spillet: å fornindre at terrorister 

får tilgang til masseødeleggelsesvåpen og 

stoppe ragnarok. 

Vår tolkning av MGS er at det er samsvar mellom de 

kortsiktige belønningsmekanismene, de langsiktige og 

de underliggende verdiene. MGS er et voldelig spill med 

anti-voldelige verdier. Spillere med aggressiv spillestil 

blir i MGS sterkt påvirket til å endre strategi. Til å tenke 

før de angriper! Til å handle heroisk, ikke manisk. 

”We tried not to give him [Snake] too much character 

because we want players to be able to take on his role. 

Snake isn’t like a movie star. He’s not someone you watch, 

he’s someone you can step into the shoes of. Playing 

Snake gives gamers the chance to be a hero.” 

Hideo Kojima, Producer, 1998 

En annen interessant detalj i forhold til verdipåvirkning 

i MGS er helten Snakes forhold til det å røyke. 

Hovedpersonen starter spillet med en røykpakke og 

blir formanet av de andre karakterene om at røyking 

er helseskadelig. Men i spillsituasjoner blir spilleren 

belønnet for bruk av røyk. Hovedsaklig for å avsløre 

infrarøde laserdetektorer, men også for å roe nervene til 

hovedpersonene når han skal holde snikskytergeværet. 

Uten røyk er siktet ustabilt og det er vanskelig å treffe. 

Om man røyker stabiliseres siktet. Hva formidler verdier 

sterkest Verbal formaning eller personlig erfaring av 

effekten i et virtuelt univers 


Grand Theft Auto III 

Grand Theft Auto-serien har vært på markedet i 7 år 

nå. Men det var med introduksjonen av fotorealistisk 

3D gjengivelse i versjon 3 at spillet fikk ekstrem 

oppmerksomhet i media og av myndigheter. På tross 

av at spillereglene i all hovedsak er uendret kan det 

virke som spillet i versjon 3 provoserer flere enn de 

tidligere versjonene gjorde. Selv om faremomentet 

med overgangen til førstepersons kamerabruk gjør 

imitasjonslæring mer effektfull, mener vi fokus bør rettes 

mot reglene og belønningssystemene. 

I GTA3 kan spillere velge å kjøpe seksuelle tjenester 

av prostituerte om natten. Om spilleren deretter dreper 

den samme prostituerte ved å kjøre over henne kan 

han stige ut av bilen og plukke opp pengene sine igjen 

og kjøre videre uten noen form for straff eller respons 

fra spillsystemet. Episoden kan betraktes som et 

kuriosa, men viser etter vår mening at verdiene hos 

produsentens kjerneverdier avsløres lettere ved å se på 

belønningssystemet enn ved å studere det 

grafiske uttrykket. 

Manhunt 

Manhunts bakgrunnshistorie er på en måte en miks av 

filmene ”The Running Man” og ”8mm”. Hovedpersonen 

spilleren styrer er en dødsdømt fange, James Earl Cash. 

Spillerens henrettelse blir forfalsket av en rik galning, 

Mr.Starkweather, som eier en tom by som er redesignet 

som kulisser for en storskala snuff-film. James får en 

ny sjanse. Om du som spiller slipper levende ut av byen 

går du tilsynelatende fri. Det er deg mot de andre. Drep 

eller bli drept. Mr.Starkweather har regien og gir deg 

kommentarer for utførelsen av mordene, samt dirigerer 

deg dit han vil ha deg. Ditt første våpen er en plastpose. 

Alt filmes og overføres som et underholdningsprogram. 

Spillet er Rockstar Norths siste produkt og viser 

en urovekkende tendens i produktporteføljen deres. I 

stedet for å fortsette sin åpne spillstruktur har de valgt et 

groteskt belønningssystem som ensidig stimulerer til å 

være mer brutal og følelseskald. 

I motsetning til GTA, som er designet med humor og 

samfunnssatire, er Manhunt mørk, blodig, alvorlig og 

ensidig fokusert på å manipulere spilleren inn i 

et sykt tankemønster. 

Ettersom spilleren kontinuerlig er i fare for å bli drept 

må han være forsiktig med å bli sett og hørt av andre. Det 

naturlige handlingsmønsteret er derfor å avlive fienden 

raskt og effektivt med minst mulig støy. Men Manhunt er 

et underholdningsshow og belønner isteden risikovillige 

spillere som henretter på spektakulære måter, gjerne med 

blodsprut på kameralinsen! Graden av grafisk brutalitet 

bestemmes av hvor lang tid spilleren bruker på å drepe. 

Å dra ut tiden øker risikoen for å bli angrepet av andre 

fiender og øker pulsen hos spilleren fordi han utsetter seg 

selv for økt fare. 

Effekten av å måtte venne seg til å høre på ofre som 

står på knærne og ber om nåde fordi de har barn og 

familie er vi usikre på, men det ensrettede fokuset på 

å kun belønne grader av brutalitet vil etter vårt skjønn 

enten støte spillere fra seg eller tvinge dem inn i spillets 

tankesett. En rebelsk spillestil hvor spilleren tar avstand 

fra budskapet blir vanskelig når spillmekanismen er så 

endimensjonal. Spillet promoterer antisosiale normer ved 

å knytte brutalitet til plikt og ros. 

Enkeltstående handlinger i Manhunt kan ved første 

øyekast minne om et hvilket som helst drapsspill. Men 

skildringen av spilleren som et verditomt verktøy for en 

tredjepart og bruken av sterke psykologiske virkemidler 

for å dominere spillerens egen vilje fullstendig mener 

vi uttrykker produsentens underliggende verdisyn. Selv 

om Rockstar North antagelig kun har et økonomisk 

motiv, mener vi at de også må stå ansvarlig for det 

samfunnsfiendtlige verdisynet de promoterer og 

livnærer seg av. 


21

The Official US Army Game 

Spillet er utviklet og designet av det amerikanske 

forsvaret og vil belaste rekrutteringsbudsjettet med 280 

millioner kroner i en tiårsperiode, noe som tilsvarer 

0,5% av det totale rekrutteringsbudsjettet til forsvaret. 

Hensikten er å motivere og forberede tenåringer på 

hvordan det er å være soldat. Det viser seg at nesten 

halvparten av rekruttene faller fra i løpet av den virkelige 

soldatutdanningen. Ved å forberede kandidatene via 

et dataspill håper de på å øke antall søkere og antall 

fullførende rekrutter. 

Utad og på spillets hjemmeside formidler 

forsvaret tydelig at de har et bevisst forhold til spillets 

verdistruktur som skiller seg radikalt fra andre dataspill. 

Vi har ikke lykkes å få en skriftlig oversikt over disse 

verdibeskrivelsene. Men Colonel Casey Wardynski, 

prosjektleder for spillet, gav noen stikkord på Game 

Developer Conference 2004. 

Noen kortsiktige verdivalg i spillet: 

• Ikke belønne vold i seg selv 

• Belønne samarbeid og gruppedynamikk fremfor 

individsentrerting 

• Straffe uaktsom bruk av ammunisjon og våpen 

I følge forsvaret gir spillet også kulturforståelse og 

toleranse fordi spillerne spiller med folk over hele kloden 

og må forholde seg til ulike adferdsmønstre - en ikkeintendert 

bieffekt som det amerikanske forsvaret nå 

bruker for å profilere spillet. 

Et langsiktig verdivalg i spillet er disiplin. Uten et 

disiplinert forhold til oppgaver, forbud og regler for 

ønsket adferd vil spilleren neppe lykkes. Vår personlige 

erfaring er at nettopp fokuset på disiplin, som skiller 

spillet fra andre, frustrerer oss mer enn det pirrer oss til å 

spille eller være soldat. Men en 14 åring synes kanskje det 

er motiverende fordi det øker realismen 

Ved første øyekast kan det virke som de underliggende 

kjerneverdier i ”The Army Game” er politisk korrekthet. 

Eller et idealisert bilde av forsvarets virkelighetsunivers; 

lite blod og tårer, men mye heder og ære. Men kan det 

tenkes at vi finner utenrikspolitiske interesser ivaretatt 

i spillets verdistruktur I spillets modus for å spille på 

nett med andre spillere fant vi et designvalg som er ulikt 

alle andre. Det amerikanske forsvaret ønsket ikke at 

noen spillere kunne velge å være terrorister og skyte på 

amerikanske soldater. Løsningen de kom opp med var å 

spesialdesigne kampsituasjoner hvor begge parter tror de 

er amerikanerne, men hvor det fra den enkelte spilleren 

ser ut som motstanderen er terroristene. Å la alle tro at 

de andre spillerne er terrorister, mens alle egentlig selv 

tror de er amerikanerne er en finurlig måte å isolere 

perspektivet på som vi synes demonstrerer godt hvorfor 

det er de underliggende reglene i dataspill som inneholder 

de sterkeste verdivalgene. 

“It´s by far our most successful marketing project” 

Colonel Casey Wardynski, 2003 

The Sims 

Inntil nylig reflekterte ikke dataspillkarakterer over 

hverdagslivet ganske enkelt fordi de fleste spill handlet 

om troll, aliens og monstre. Familiesimulatoren ”The 

Sims” er en stor salgssuksess og har gitt utgivere et 

bevis på at mer såpeopera-aktige hverdagsdramabaserte 

spilltitler når et bredere publikum og skaper et større 

marked. Med tanke på at utvikling av dataspill gjerne 

tar 2-3 år kan vi forvente at markedet oversvømmes av 

tilsvarende konsepter i årene som kommer. 

En av de mest kontroversielle elementene i spillet 

er dets konsumfremmende ideologi. Helt bokstavlig, 

er antallet virtuelle venner som du kan ha avhengig av 

mengden ting du eier (jo større hus jo bedre). Man kan 

se på dette som en forsterkning av konsumideologien, 

men, det finnes folk som mener at The Sims er en parodi, 

og dermed en kritikk av massekonsum. Etter vår mening 

vil et regelsett som belønner spilleren hver gang han/hun 

kjøper nye ting, og gir såpass mange fordeler til spillere 

som konsumerer mye, uttrykke sterkt at konsum er 

positivt og gir et fordelaktig liv. 

“Actually, the most radical claim made by The Sims is not 

its consumerist creed but the fact that it is arguing that 

human life can be described as a set of rules.” 

Gonzalo Frasca, 2000 


De kortsiktige handlingene i The Sims utgjør etter vårt 

skjønn liten fare. De underliggende kjerneverdiene er mer 

problematiske, på tross av produsentens bevisste forsøk 

på å unngå ideologiske kontroverser. Ja, kanskje 

nettopp derfor. 

Pokemon 

Nintendo eier nesten hele verdikjeden i Pokemonuniverset 

og har store fordeler av mersalg av alle typer 

Pokemon produkter. Markedsføring rettet mot barn 

er ikke lovlig i Norge og det gjør spillene spesielt 

interessante. Det kan virke som om Nintendo trener 

opp kundene sine til å bli mer lønnsomme forbrukere 

for selskapet, mens de spiller. I tillegg til å lære 

barna å spare, å bytte, samt prisen på ulike pokemonprodukter 

er reglene balansert slik at det lønner seg å 

få vennene til å kjøpe gameboy og flere pokemonspill 

i ulike farger. Spesielt interessant er det å se at barna 

blir oppfordret til å spørre mor om penger når de 

kjøper dyre pokemonprodukter til sin spillfigur. Vi 

håper myndighetene er oppmerksomme på denne type 

virusmarkedsføring som anvendes i spillet og som 

antagelig vil bli mer vanlig i fremtiden. 

Sim City 

Kollektivvennlige verdier kan uttrykkes via et 

borgermesterspill som SimCity. Spilldesigneren, 

Will Wright, har en klart positiv holdning til 

kollektivtransport. Han ønsket at det ikke skulle være 

mulig å gjenskape Los Angeles sitt veinettverk med 

6 filer inn og ut av sentrum og har gjort dette umulig 

gjennom spillets regelsystem. De spillerne som prøver 

å lage en stor by vil aldri lykkes maksimalt om de kun 

satser på veisystemer. Spillet er et eksempel på hvordan 

spillereglene subtilt premierer dem som deler designerens 

holdninger og verdier. 

det illustrerer økt menneskelig adferd i bevegelser og 

relasjonen mellom gutt og pike. Forholdet er sterkt 

verdiladet ved at hovedpersonen uttrykker omsorg 

og omtanke for piken både i tonefall, kroppsspråk og 

handlinger. Ved å hjelpe henne belønnes han med at hun 

hjelper han tilbake. Hun hjelper ham ut, ham forsvarer 

henne mot fiender. Dør hun, dør han. Dør han, dør hun. 

Sammen fungerer de i et symbiotisk avhengighetsforhold 

som illustrer et romantisk (konservativt) bilde av et godt 

samliv mellom kjønnene. De underliggende verdiene 

minner om kjernesunne verdier vi finner i folkeeventyr, 

som for eksempel: det lønner seg å hjelpe andre, sammen 

er vi sterke, de snille vinner, osv. 

ICO er et godt eksempel på at spillindustrien begynner 

å behandle menneskelige relasjoner på en mer ansvarlig 

og human måte. Foreløpig er ICO et av få spill med dette 

fokus, men det virker som om industrien er i ferd med 

å bevege seg mer i denne retningen. 

Advance Wars (AW) 

I de fleste strategispill blir spilleren sterkere av å utslette 

fiendtlige enheter. I AW har designerne lagt inn et 

handicap-system som gjør at spilleren som blir angrepet 

av en sterkere motstander oftere får superkrefter og kan 

slå hardt tilbake i en enkeltrunde for å jevne ut balansen. 

Denne måten å dynamisk balansere to ujevne spillere 

støtter opp om en likhetstanke vi kjenner igjen fra 

nordiske sosialdemokratiske idealer. Spillet er et godt 

eksempel på hvordan ideologiske kjerneverdier enkelt kan 

integreres i spillmekanikken. 

ICO 

Få spill har fokus på mellommenneskelige eller 

sosiokulturelle forhold. Spillet ICO er valgt ut fordi 


23

Konklusjon 

Alle dataspill er bygget opp av spillregler som ved spilling uttrykker noen underliggende 

verdier. Spillene som er beskrevet her viser eksempler på disse. Mange voldelige spill 

viser seg å ha underliggende verdier som kan betraktes som støttende av samfunnsnormer. 

Andre, mer populistiske spill, støtter en forbrukskultur. Andre igjen bruker spill til å påvirke 

spilleren til å kjøpe mer eller påvirker spilleren til å få venner til å kjøpe spillet. 

Vi ser en tendens til en polarisering av verdier i spill. På det ene side er det et sterk 

’egensensur’ både hos distributører og utviklere som gjør at spillene knytter seg opp til 

det som kan betraktes som positive samfunnsverdier. På den andre siden ser vi enkelte 

spill hvor spillselskapet aktivt anvender spillreglene til å uttrykke andre verdier. Dette ser 

vi på som bekymringsfullt, men er usikre på om det er av et så stort omfang at det krever 

korrigerende tiltak. 


Verdioverføring i dataspill 

De forrige kapitlene har identifisert dataspill som en 

viktig og økende del av barns medieforbruk og som et 

stor global industri. I tillegg har man konkludert med 

at dataspill har egenskaper som skiller den i stor grad 

fra film eller TV. Det er vist en del eksempler på spill 

og de underliggende verdiene som uttrykkes i spillene. 

Dette kapittelet diskuterer om dataspill er en sterkere 

påvirker av verdier enn film eller TV, og i så fall på 

hvilke områder. Kapittelet konkluderer med at det er for 

lite forskning på området. Utfra dagens kunnskap kan 

man trekke konklusjonen at dataspill har potensial til å 

være en sterkere påvirker enn film, men som påfølgende 

kapitler viser, mener vi at det er flere faktorer som gjør at 

dette potensialet ikke blir utnyttet. 


25

”Activities that provide enjoyment are often those that 

have been designed for this very purpose. Games, sports, 

and artistic and literacy forms were developed over the 

centuries for the express purpose of enriching life with 

enjoyable experiences.” 

Mihaly Csikiszentmihalyi, 1990 

Potensielt sterkere verdipåvirker enn film 

Vi mener at dataspill har et potensial til å være en sterkere 

påvirker av verdier enn film og har oppsummert de 

viktigste påvirkningsmomentene. 

Forsterkning av adferd skjer kontinuerlig 

I dataspill skjer det kontinuerlig en direkte forsterkning 

av adferd. Læringseffekten blir stor i hovedsak fordi 

avstanden mellom teori og handling er kort. Ved å prøve 

og feile med ulike strategier og se konsekvensene av de 

forskjellige handlingene dannes en mental modell (i hodet 

på spilleren) for hvordan spillereglene belønner 

og straffer adferd. 

I en ren stimulus-respons-tankengang kan en hevde at 

spillereglene former spillerne og at spilldesignerene som 

utformer og balanserer reglene indirekte styrer spillerne 

inn i spesifikke handlingsmønstre. Som Anita Werner 

påpeker i sine mediestudier er barns mediepåvirkning 

mer sammensatt enn ren stimulus-respons. Og det viser 

seg at det er ganske utbredt å prøve å tøye grensene og se 

om en kan finne smutthull i spillmekanismene. En rebelsk 

holdning som vi kan si samsvarer med ”oppositional 

reading” i Stuart Halls medieteoretiske perspektiv i 

forhold til å dekode kulturelle bilder. Men hvor rebelsk 

kan en spiller være Spillerne kan finne svakheter i 

fysikkberegningene og jukse seg til ekstra fordeler, men 

å justere basisreglene og hovedpremissene gis det ikke 

anledning til. Vi vil snarere påstå at de klare grensene og 

reglene disiplinerer barna, slik at de enten slutter å spille 

eller tilpasser seg spillets premisser. 

I våre diskusjoner med ulike fagfora, ser vi en 

deling i hvor stor vekt som legges på effekten av 

belønningsmekanismer i spill. I psykologimiljøene er 

det en holdning at belønning av adferd kan ha en stor 

påvirkning, mens i medieforskningsmiljøene mener 

man at denne effekten er minimal sett i forhold til andre 

påvirkninger som skjer i løpet av en dag. 

Kunnskapsgrunnlaget er for spinkel til å konkludere, 

men siden dataspill er så sterkt preget av belønninger 

og repetisjoner, er det grunn til å initiere mer forskning 

på akkurat dette område. Vi mener at tilnærminger til 

spill som baserer seg på Film- og TV-studier risikerer å 

ikke ta dette elementet tilstrekkelig alvorlig siden det er 

fraværende i disse mediene. 

Gjentagelser gir effektiv læring 

Et annet moment som gjør dataspill til en potensiell 

sterk verdipåvirker er graden av repetisjon. På samme 

måte som enkle reklamebudskap har vist seg å påvirke 

folks beslutninger i kjøpsøyeblikket ved å øke antall 

eksponeringer vil vi anta at repetisjon av budskap i 

dataspill kan ha en tilsvarende effekt. Med tanke på hvor 

lenge spillere spiller, gjerne flere timer daglig over flere 

uker, er det grunn til å studere effekten av dette nærmere. 

De mest populære spillene har også lang levetid, gjerne 

mer enn 10 år. De kommer i stadig nye versjoner til 

nyere og nyere teknologiplattformer og med bedre og 

bedre spillmekanismer og opplevelser. Supermario, 

Zelda, MGS, GTA og lignede suksesspill vil for mange 

barn følge dem fra tidlig barndom og igjennom hele 

ungdomstiden og være sterkere merkevaresymboler enn 

Løvens Konge, Toy Story eller Matrix. En sammenligning 

med såpeoperaserier som lever over flere tiår er kanskje 

mer hensiktsmessig for disse suksesstitlene 

I forhold til verdipåvirkning kan det synes interessant 

å vurdere muligheten for å kvantifisere verdipåvirkningen 

i spill i forhold til film. Film anvender mange rike 

verdiladete opplevelser i en intens totimers seanse, mens 

spill derimot er mer verdifattige, men har så ekstrem 

fokus på noen få budskap at påvirkningen likevel kan bli 

sterkere enn film fordi fokuset varer så lenge. Etter vår 

mening bør analyser av dataspill som kartlegger repetive 

handlinger med sterk verdiladning være viktig i arbeidet 

med å vurdere aldersgrenser på dataspill. 


Konklusjon 

Vi mener at dataspill har potensial til å være en sterk verdipåvirker. Det er hovedsaklig 

kombinasjonen av et sterkt belønningssystem, repetitivt handlingsmønster og bruk i lange 

sesjoner over lange perioder som vi mener gjør at spill har et potensial utover det som film 

eller TV har. 

Det er en tydelig deling av meninger på dette området mellom empiristene, representert 

ved for eksempel psykologimiljøene, på det ene side og de kvalitative samfunnsforskerne, 

representert ved for eksempel medievitenskap, på den andre. De førstnevnte har fokus på 

betinging og læring, den siste 

på helhetlige vurderinger. 

Vi mener at forskning på området har i for stor grad sammenlignet dataspill med film eller 

TV og at det er alt for lite forskning som berører det interaktive elementet i barns bruk 

av spill. Vi mener at det bør initieres forskning som ser på verdiformidling knyttet opp til 

interaktivitet, belønning, repetisjon og tid for å justere på denne skjevheten. 


27


Trender i produksjon, distribusjon og salg 

Er det trender i dataspillbransjen som gjør at 

konklusjonene fra tidligere kapitler vil endres, forsterkes 

eller forminskes Dette kapittelet ser på dette 

og konkluderer: 

• Konsolidering av teknologi og distribusjonskanaler 

sentraliserer makt, og muliggjør større spillprosjekter 

på størrelse med Hollywoods blockbuster-titler 

• Det blir en økt selvsensur i bransjen fremover 

• Det er en økning i bruk av spill i propaganda- og 

reklameøyemed 

Ingen av disse trender vil ha stor innvirkning på 

rapportens konklusjoner. 


29

Vekst, globalisering og sentralisering 

Dataspillindustrien har i dag større omsetning 

enn filmindustrien. Fordi dataspill er mindre 

språkavhengige enn mange andre medier er 

globaliseringstrendene ekstra sterke når det gjelder 

distribusjon. Markedsføringskostnader er ofte fire 

ganger høyere enn selve produksjonskostnadene slik 

at premissene for spillkonsepter blir i stadig større 

grad styrt av distributørene. De fleste uavhengige 

utviklere er i dag kjøpt opp av de store distributørene 

og utviklerne av dataspill har mistet makten til 

utgiverne. Dataspillbransjen er i dag en industri med 

sterke likhetstrekk med filmindustrien, en trend som 

vil vedvare og sannsynligvis vil forsterkes. I forhold til 

verdiformidling forventes det at denne trenden vil gi en 

økt ’popularisering’ av spill, og en bevegelse med 

mindre sensasjonalisme. 

Genreblanding 

Sammenblanding av spillgenre og mini-spill i 

hovedspillet blir mer og mer vanlig. Bilspillet Grand 

Turismo fungerer for eksempel som et rollespill hvor 

bilen er din “karakter” og kan oppgraderes og får 

erfaringspoeng. Og Doom-klonen Half-Life minner mer 

om et eventyrspill enn klassisk action. Å blande både 

RPG, eventyr, action og strategispill som Nintendos Zelda 

gjør på en utmerket måte, er spesielt populært. Analyse og 

påvisning av verdioverføring i slike spill er vanskeligere 

fordi økt frihet og ulike spillestiler påvirker effekten. 

Økt realisme, konvergerende teknologi og friere 

interaksjon 

Økt fotorealisme vil fortsette i samme teknologiske 

tempo flere år fremover, men publikum vil oppfatte 

en utflatningtendens fordi vi nå har nådd et nivå som 

nærmer seg akseptabelt for vår persepsjon. Økt realisme 

i ansiktsuttrykk vil kunne løses på kort sikt (5 år), mens 

intelligent realistisk datastyrt adferd har en 

10-50-års horisont. 

Økt kompleksitet i utvikling av dataspill løses ved 

konvergerende teknologi, felles standarder og integrerbare 

løsrevne moduler som industrien deler på kostnaden av. 

Programvareselskaper som Microsoft og akademia har 

de siste årene i langt større grad kommet på banen og 

er i dag viktige bidragsyter for å videreutvikle en lite 

risikovillig industri. 

Realistiske fysikkmodeller for å beregne kollisjoner, 

ødeleggelse og flokkbevegelser, samt mer realistiske 

AI-modeller for å koordinere angrep i sanntid gjør at 

spillene i fremtiden åpner for flere simuleringer enn 

dagens klassiske målbaserte spill. Det er gleden av 

å eksperimentere og skape sine egne regler som er 

drivkraften i de åpne spillene, å vinne er sekundært. 

”Open gameplay”, ”emergent behavior” er designtrender 

som vi kommer til å se mye til i nær framtid. I forhold til 

verdioverføring vil denne trenden gjøre verdiunderlaget 

mindre tydelig og mer i kontroll av brukeren. 

Bredere temautvalg 

Ettersom utviklerne av dataspill i hovedsak har vært unge 

menn har også innholdet vært preget av fantasimiljøer og 

science-fiction. De globale distributørene har lenge ønsket 

å utvide markedet og selge mer til andre brukergrupper, 

bl.a. eldre og kvinner. En av trendene vi ser er å gjøre 

innholdet mer “dagligdags” eller mer likt det folk ser 

på TV. Styr en familie, lag ditt eget filmstudio, vær en 

hund på en romantisk bondegård, lag og driv ditt eget 

kjøpesenter osv. Regler som belønner og stimulerer til 

samarbeid er blitt mer vanlig, og det ser ut som det kan 

komme en periode hvor sosiale relasjoner omhandles mer 

i spill. Dette er ikke noen sterk trend ennå. 

Selvsensur 

Vold i form av skyting og slag har alltid vært et 

dominerende trekk i mange dataspill. Etter vår mening er 

det ikke en hovedtrend at dataspill blir mer voldelige. Det 

er den økende graden av visuell kvalitet som synliggjør 

volden som alltid har preget mange dataspillgenre. 

Dataspillindustrien er bevisst på tegneserieindustriens 

kollaps på 50-tallet som ble igangsatt av ytre reguleringer. 

Istedenfor å vente på reguleringer fra politisk hold har 

de ønsket å gå mot en ’Disneyfisering’ i håp om at det 

minsker risikoen for ekstern regulering. 

Det er dog en aktør som ødelegger for våre påstander: 

Rockstar North. Deres voldsprovokasjonsstrategi har 

snarere gitt dem ekstra stort salg. Om andre lykkes like 

godt med tilsvarende strategier vil vi anbefale politiske 

myndigheter om å være ekstremt påpasselige og vurdere 

strenge aldersgrenser og gjøre foreldre oppmerksomme 

på forskjellen mellom ulike spilltyper. Rockstar North er 

dessuten både utviklere og distributører av sine titler. 

Interaktiv propaganda 

Det vokser frem stadig flere selskaper som tilbyr sine 

tjenester for å utvikle skreddersydde dataspill for å 

overbevise en gitt målgruppe med et gitt budskap. En slik 

trend gir sterke indikasjoner på at det finnes grupperinger 

i næringsliv og det offentlige som mener at mediet egner 

seg som påvirknigsmedium, og er villig til å bruke penger 

på det. Siste nummer av ”Stat&styring”-hovedoppslag 

dreier seg om nettopp denne trenden. Sosial- og 

helsedirektoratets antirøyk-kampanje høsten 2003 er et 

konkret eksempel fra Norge. 


Konklusjon 

Summen av de trendene vi påpeker gir økt risiko for utviklere og distributører. Vi forventer 

at de vil møte dette med å øke sin selvsensur og gå i retning av ’trygge og sunne verdier’. 

Det er stor misnøye i bransjen, spesielt blant små utviklere, som mener at industrien er inne 

i en periode med langt lavere grad av innovasjon enn tidligere. Konsekvensene av disse 

trendene er at verdipåvirkningen til de enkelte titler blir sterkere mens verdiinnholdet blir 

mindre provoserende. Dette er hovedsaklig på bakgrunn av et lite utvalg titler vil kommer i 

nye versjoner med jevne mellomrom over flere tiår, men med mindre provoserende innhold. 


31


Er de underliggende verdier i dagens 

dataspill en fare 

På tross av at vi mener at dataspill har potensial til å 

være en sterkere verdipåvirker enn film ovenfor barn, ser 

vi ingen grunn til alvorlig bekymring i dagens marked. 

Men problemstillingen er komplisert. Dette kapittelet 

beskriver de momentene vi mener er utslagsgivende. 


33

”With the rise of open-ended games, it becomes even 

less certain that injected story lines will reach their 

audience”. 

Kevin Parker, Reason.com 

Dataspill har potensialet til å være en sterk 

verdiformidler 

Rapporten viser at dataspill har potensialet til å være 

en sterk verdiformidler. Det er kombinasjonen av 

interaktivitet, belønninger, repetisjon og tidsforbruk 

som utgjør dette potensialet. Men, etter at vi har vurdert 

området vil vi ikke si at de underliggende verdier som 

uttrykkes utgjør noen fare. Dette er fordi spill er en av 

mange verdibærere i barns liv og må ses i en helhet. 

Argumentasjonen til Werner (97) om at spill inngår i en 

helhet av påvirkninger mener vi er sterk. Selv om spill har 

potensial til å være en sterk verdiformidler, vil effekten 

formildes av andre faktorer i løpet av barns hverdag. 

Angloamerikanske verdier og selvsensur gir en 

Disneyfisering 

Globaliseringen preger dataspillene betydelig sterkere 

enn filmindustrien. De angloamerikanske verdiene 

er dominerende og vi ser en ’Disneyfisering’ som 

minner om animasjonsmarkedet. Dette vil øke barns 

eksponering til slike verdier samtidig som ekstreme 

samfunnsfiendtlige verdier blir mindre synlige. Selv om 

det er mange meninger om angloamerikanske verdier kan 

det ikke sies at spillets anvendelse av disse vil utgjør noen 

form for fare. 

Skildring av vold som konflikthåndtering bør 

undersøkes nærmere 

Kun én av ti spilltitler som selges i Norge har 18- 

årsgrense og det forventes en ytterligere reduksjon 

av markedsandelen fremover på grunn av bransjens 

selvsensur. Men, det er et stort utvalg spill hvor konflikter 

løses med fysisk vold og hvor konsekvensene ikke er 

skildret realistisk. Farene ved å spille slike spill over lang 

tid er usikre og er ikke blitt forsket på. Vi mener dette bør 

undersøkes nærmere. Et annet faremoment er at spillerens 

sterke motivasjon for å mestre og vinne kan misbrukes til 

å overstyre og stimulere til adferd på tvers av 

spillerens verdier. 

Enkelte selskaper skiller seg negativt ut 

og bør overvåkes 

Enkelts spillselskaper skiller seg ut ved å ha en fokus 

som går mot selvsensur og i retning sensasjonalisme. 

Foreløpig har ikke spill fra Rockstar North og lignende 

selskaper så stor markedsandeler at de utgjør en fare, 

men de får stor medieoppmerksomhet og store globale 

salgstall. Dette mener vi kan føre til en nisje innenfor 

dataspill hvor flere selskaper ønsker å kopiere Rockstar 

Norths suksess. Dersom dette utvikler seg til å bli en 

genre blant utvalgte aldersgrupper kan det utgjør en fare. 

Vi mener at dette bør overvåkes og tiltak forberedes i 

tilfelle en slik genre oppstår. 

Realistiske simuleringer kan gi fare for 

imitasjonslæring 

Trender vi ser grunn til å frykte er mer realistiske 

simuleringer av mellommenneskelige relasjoner i 

fremtidige dataspill. Farene knyttet til imitasjonslæring 

ved mange gjentagelser vil øke når vi får økt realistisk 

menneskelig adferd. Men samtidig som dette skjer, 

ser vi en parallell og like sterk trend til at graden av 

interaksjonen øker i spill med såkalt ”Open Gameplay” og 

”Emergent Behavior”. I mer åpne spillsimuleringer legger 

avsender kun premissene for miljøet og ”lekene”, og har 

mindre tradisjonell avsendermakt. Opplevelsen styres i 

større grad av spillerens personlighet og egne ønsker. 

Summen av disse to trendene tror vi vil utligne 

hverandre og derfor ikke utgjør noe fare på kort sikt. På 

lang sikt kan dette endres dersom de to utvikler seg 

i utakt. 


Konklusjon 

Vi ser ingen grunn til bekymring i forhold til dataspill og verdiformidling mellom spill og 

spilleren. Dette er hovedsakelig begrunnet med følgende faktorer: 

• Dataspill er en del av en helhet og utgjør etter vår mening ikke en stor nok andel av 

barns verdipåvirkninger 

• Dataspillindustrien er i ferd med å innføre en større grad av selvsensur 

Vi ønsker å gjøre oppmerksom på faren for etablering av en nisje i spillkulturen rundt 

Rockstar North og lignende spekulative spill. Den sterke suksessen til spill som Manhunt 

kan gjøre at mange andre selskaper ønsker å kopiere suksessen. Myndighetene bør 

utarbeide tiltak for å begrense denne utviklingen om den viser seg å være en fare. 


35

Rapportens hovedkonklusjon 

Våre funn i forprosjektet er i hovedsak at dataspill må 

behandles, analyseres og reguleres på en annen måte 

en filmmediet. Det er store forskjeller i måten dataspill 

oppleves og påvirker barn i forhold til hvordan film gjøre 

det. Dessuten bør langtidseffekten av overdreven spilling 

studeres nøye. Det er for lite forskning på området, også 

internasjonalt. Et utgangspunkt kan være å kartlegge 

om slik forskning er mulig å gjøre empirisk og eventuelt 

hvordan den kan utføres. 

Problemstillinger 

1. Er de underliggende verdiene i dagens dataspill en 

fare 

2. Er det interaktive elementet i dataspill en sterkere 

påvirker av verdier enn film 

3. Finnes det trender i produksjon eller konsum av 

dataspill som øker eller endrer problemstillingen 

ovenfor 

Verdiene i dagens dataspill er i hovedsak relativt 

ufarlige, fordi industrien driver med utstrakt selvsensur. 

Med unntak av Rockstar North, som har betydelige 

økonomiske interesser og fortjeneste av spekulativ vold, 

er bransjen preget av et ønske om å bli anerkjent som 

et barnevennlig medium på linje med videomarkedet. 

Selskapet Rockstar North bør holdes under oppsyn. Deres 

spekulative voldsstrategi har vært svært økonomisk 

lønnsomt og vi regner med å se flere forsøk på å provosere 

publikum og myndigheter i fremtiden. 

Våre konklusjoner 

I liten grad 

Ja, potensielt. 

Situasjonen forventes ikke til å bli verre. 

Globaliseringstrenden i dataspill truer kulturelt mangfold 

og fører til en ’Disneyfisering’. Dette kan ikke betraktes 

som en fare, men vil føre til en erosjon av norske verdier 

der de ikke er sammenfallende med 

de anglo-amerikanske. 

En annen hovedkonklusjon i forprosjektet er at 

dataspill har potensialet til å bli en sterkere påvirker 

enn film på grunn av kombinasjonen interaktivitet, 

belønningssystemer, repetisjon og tid. På dette området er 

det uenighet mellom psykologifagene og mediefagene og 

vi anbefaler at det igangsettes forskning på 

dette området. 

Kommentarer 

Markedskreftenes globaliseringsselvsensur reduserer 

mengden ekstreme spill. Rockstar North som et 

urovekkende unntak. 

Forløpig ikke utnyttet stekt ennå. Historiene og konfliktene 

som formidles og oppleves i spill er lengre fra barnas 

virkelighet enn i film. 

Økt kompleksitet i simuleringene, samt økt realisme 

i opplevelser og konflikter som er nærmere barns 

virkelighet vil øke verdipåvirkningen i dataspill betydelig. 

Men økt interaktivitet vil også redusere verdipåvirkningen 

og utligne en eventuell fare. 


Konsekvenser 

Er filmtilsynet riktig sted for analyser av 

interaktivitet i dataspill 

Vår kjennskap til Filmtilsynets rutiner og metoder for 

dataspillanalyser er begrensede. Men ettersom tilsynet 

har en lang historie knyttet til filmmediet og sensur av 

spesifikke billedsekvenser setter vi spørsmålstegn til om 

dette preger vurderinger av dataspill på bekostning av 

interaksjonselementet. 

Nødvendig med mer forskning 

Vi anbefaler mer forskning både nasjonalt og 

internasjonalt, med fokus på interaktivitet og overføring 

av verdier. Spesielt er det viktig å få svar på om spillets 

repetitivt belønning av barn over lengre tid har en effekt. 

På nasjonalt plan mener vi at dette kan gjøres i regi av 

Psykologisk Institutt på UiO, med AHO som delaktig 

spisskompetanse på interaksjonfeltet. 

Inkludere underliggende verdier som 

vurderingskritier 

Vi mener at dataspillets underliggende verdier bør 

vurderes i den evalueringen som Filmtilsynet foretar. Og 

er Filmtilsynet rette stedet for evaluering og sensur av 

dataspill 

Det interaktive element må prioriteres i 

evaluering av spill 

Innholdet i dataspill er hovedsaklig interaksjonen. 

På bakgrunn av denne observasjonen mener vi 

det interaktive elementet må gies plass i fremtidig arbeid 

med dataspill. 

Bevissthet i befolkningen bør økes 

Fokus i media har vært kategorisk kritisk eller positiv 

i forhold til dataspill. Vi mener dette gir befolkningen 

et skjevt bilde av dataspill som enten noe positivt eller 

noe negativt. Dataspill som medium er ikke i seg selv 

verdiladet. Det er regelverket som hver spill er bygget på 

som inneholder verdiene. En opplysningskampanje bør 

vurderes. 


37

Litteraturreferanser 

Carlsson, Ulla and Feilitzen, Cecilia Von(red). 2000. 

Children and Media Violence. Yearbook from the 

UNESCO International Clearinghouse on Children and 

Violence on the Screen at Nordicom, 2000. 

Coyne, Richard. Mindless Repetition: Learning from 

Computer Games. http://www.io.tudelft.nl/research/dic/ 

Paper_pdfs/Coyne.pdf 

Crawford, Chris. 2002. The Art of Interactive Design. No 

Starch Press. 

Crawford, Chris. 1982. The Art of Game Design. http: 

//www.vancouver.wsu.edu/fac/peabody/game-book/ 

Coverpage.html 

Crawford, Chris. 2003. Chris Crawford - On Game 

Design. New Riders 

Csikszentmihalyi, Mihaly. 1991. Flow – The psycology of 

Optimal Experience. Harper Perennial. 

Edge Game Magazines 1994 - 2004 

Ellwood Iain. 2000. The Essensial Brand Book. Kogan 

Page. 

Evenshaug og Hallen. 2000. Barne- og 

ungdomspsykologi. Gyldendal Forlag. 

Fogg, B.J. 2003. Persuasive Technology. Using Computers 

to Change What We Think and Do. Morgan Kaufman. 

Game Developer Conference Proceedings 2000, 2001 and 

2004 

Gredler, Margaret 1994. Designing and Evaluation Games 

and Simulations. Golf Publishing. 

Greenfield, Patricia Marks 1984. Mind and Media – The 

effects of television, computers and video games. Fontana 

Paperbacks. 

Haldar, Marit og Frønes, Ivar (red). 1998. Digital 

Barndom. Ad notam Gyldendal 

Huizinga, Johan 1950. Homo Ludens – a study of the play 

element in culture. Beacon Press. 

Jessen, Carsten. 1999. Fortolkningsfællesskaber – Børns 

og unges reception af computerspil. www.hum.ou.dk/ 

center/kultur/cj/fortolkning.htm 

Juul, Jesper. 1999. En Kamp mellem Spil og Fortælling 

– Et speciale om computerspil og interaktiv fiktion. 

Københavns Universitet 

Karlsen, Faltin 2000. Dataspill og vold – en kvalitativ 

analyse. Rapport fra Filmtilsynet. 

Laurel, Brenda. 1991. Computers as Theatre. Addison 

– Westley Publishing Company, Massachusetts 

Liestøl, Eva. 2001. Dataspill – Innføring og analyse. 

Universitetsforlaget. 

Loftus, Geoffrey R. and Elisabeth F. 1983. Mind at play. 

Basic Books Inc. 

McCloud, Scott. 1993. Understanding Comics. Kitchen 

Sink Press. 

McLuhan, Marchall.1996. Understanding Media. The 

MIT Press. 

Meadows, Mark. 2003. Pause and Effect. New Riders 

Murray, Janet H. 1997. Hamlet on the Holodeck - The 

Future of Narrative in Cyberspace. The MIT Press, 

Cambridge, Massachusetts 

Myhre, Reidar. 2000. Oppdragelse i helhetspedagogisk 

perspektiv. Ad Notam. 

Parker, Kevin. 2004. Free Play - The politics of the 

video game. Reason.com http://reason.com/0404/ 

fe.kp.free.shtml 

Poole, Steven. 2000. Trigger Happy – videogames and the 

entertainment revolution. Arcade Publishing New York. 

Propp, Vladimir.1968. Morphology of the Folktale. 

University of Texas Press, Austin 

Shedroff, Nathan. 2001. Experience Design. New Riders. 

Statens Filmtilsyn. 1998. Regulering av dataspill. Rapport 

nr. 1 

Turkle, Sherry 1997. Leva.online. Stockholm : Norstedt. 

Werner, Anita. 1997. Barn i fjernsynsalderen – Hva vet vi 

om medienes innflytelse Ad Notam. 


Dataspillreferanser 

Intervjuer 

Advance Wars 2, Nintendo, 2003 

Age of Empire II, Microsoft, 2000 

Black & White, Electronic Arts, 2001 

Final Fantasy X, Sony, 2002 

Grand Theft Auto III, Rockstar North, 2001 

ICO, Sony, 2000 

Legend of Zelda:Windwalker, Nintendo, 2002 

Metal Gear Solid 2, Konami, 2001 

Manhunt, Rockstar North, 2003 

Pikimin, Nintendo, 2003 

Pokemon Blue and Red, Nintendo, 2000 

Prince of Persia: The Sands of Time, Ubi Soft, 2003 

Silent Hill 2, Konami, 2002 

Sim City 4, Electronic Arts, 2003 

Splinter Cell, Ubi Soft, 2003 

Intervju med Eva Liestøl, Rådgiver hos Filmtilsynet 

Intervju med Tor Endestad, Førsteamanuensis ved 

Institutt for Psykologi, Universitetet i Oslo 

Samtale med Andrew Morrison, Professor på InterMedia, 

Universitet i Oslo 

Intervju med Espen Tollefsen, styreformann i Norske 

Spill- og Multimedia Leverandørforening (NSM) 

Intervju med Espen Aarseth, Associate Professor and 

Principal Researcher at Center for Computer Games 

Reseach in Copenhagen. 

Intervju med Jens Castrup, Lead Animator, IO Interactive 

i København. 

Intervju med Gaute Godager, Gamedirector, FunCom i 

Oslo 

Deltatt på foredraget “Values and Computer Games” på 

“Center for Computer Games Research” i København. 

Deltatt på utviklerkonferansen “Game Developer 

Conference 2004” i San Jose, USA 

Star Wars: Knights of the Old Republic, Electronic Arts, 

2003 

The Official US Army Game, US army, 2003 

The Sims, Electronic Arts, 1999 


39

GAME OVER 

Et forprosjekt finansiert av Barne- og familiedepartementet

OverfÃ¸ring av verdier i dataspill

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?