YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJÃFOLKENES ÃR - TVU-INFO

6/2009 5/2010 

Loses inn 

Oslofjorden side 10-14 

YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJØFOLKENES ÅR

FORSIDEFOTO: 

Vigdis Askjem Dahl 

Innhold og leder. 

6/2009 5/2010 

Loses inn 

Oslofjorden side 10-14 

YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJØFOLKENES ÅR 

IMO vedtar hviletidsbestemmelser 4 

Nyttige havnestatskontroller 6 

DSO 8 

Slepebåtsaken ankes til lagmannsretten 9 

Om bord i en supertanker 10 

Det var tider det… 16 

Leserinnlegg 49 

En 100-årig hedersmann 50 

Jubilanter 52 

Frivakta 54 

Nils Kristian Pedersen takket av 56 

På helsa løs 

FEM NORSKE SKIP med norske mannskaper er når Maritim Logg går i trykken, 

med i arbeidet for å stoppe og begrense konsekvensene av oljekatastrofen i 

Mexico-gulfen. Vi har grunn til å være stolte av at Norge er i verdenstoppen 

når det gjelder teknologi og kompetanse til denne typen operasjoner. Men vi 

har grunn til å tvile på om vi kan være stolte over hvordan vi ivaretar de norske 

mannskapene som arbeider i risikosonen. 

Sjømannsorganisasjonene fikk tidlig henvendelser fra medlemmer som deltok 

i arbeidet. Noen rapporterte om kolleger som ble syke, flere fryktet for 

egen sikkerhet og helse og mange følte at bekymringene deres ikke ble tatt 

på alvor. 

DET VAR SJØMANNSORGANISASJONENE som måtte kontakte Sjøfartsdirektoratet for å 

få et pålegg om at rederiene følger opp med vernetiltak, gassmålinger, eksponeringsgrad 

og måleintervall. Først etter at pressen kom tungt på banen fikk vi 

høre hvordan rederiene vurderer og følger opp farene sjøfolkene utsettes for. 

Først midt i juni fikk noen rederier sjømannslegen på banen. 

I sjømannsorganisasjonene reagerer vi sterkt på de holdningene enkelte rederier 

viste til sjøfolkenes bekymringer. Rederiene burde med enkle midler 

kunne dokumentere og kommunisere informasjon til sine mannskaper om 

hvilken risiko man står ovenfor ved slike operasjoner. Det må antas at det er 

gjennomført omfattende risikoanalyser i forkant av deltakelse i en slik operasjon 

og at alle faremomenter er vel dokumentert. Noe annet vil være 

totalt uansvarlig. 

VI FORUTSETTER AT rederiene har kontroll og de nødvendige vernetiltak er gjennomført 

slik at det er forsvarlig å oppholde seg i området. God informasjonsflyt 

må til for å imøtekomme den enkeltes sjømanns bekymring, slik at de ikke 

må jobbe i usikkerhet i forhold til egen helse og skipets sikkerhet. Tekniske 

tiltak og målinger må ha følge av omtanke og god personalpolitikk 

God informasjonsflyt må til for å imøtekomme den enkeltes 

sjømanns bekymring, slik at de ikke må jobbe i usikkerhet i 

forhold til egen helse og skipets sikkerhet. 

DET NORSKE MASKINISTFORBUND 20 

NORSK SJØMANNFORBUND 30 

NORSK SJØOFFISERSFORBUND 40 

VI SYNES DET er beklagelig at rederiene ikke vil ta stilling til risikotillegg og sendte 

saken videre til Norges Rederiforbund. En avgjørelse er ventet noen dager 

etter at Maritim Logg går i trykken, mange uker etter at det farlige arbeidet 

i Mexicogulfen tok til. For sjøfolkene handler det om mer enn hva man har 

krav på etter regelverket. Det handler om å bli satt pris på og å få anerkjennelse 

for den utrygghet og de påkjenninger de utsetter seg for – fra sin egen 

arbeidsgiver. 

UTGIVERE: 

Det norske maskinistforbund 

ANSVARLIG REDAKTØR: 

Hans Sande 

TRYKK: 

Aktietrykkeriet 

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 

22. juni 2010 

Norsk Sjømannsforbund 

Norsk Sjøoffisersforbund 

LAYOUT: 

STIFTELSEN LO MEDIA, 

Møllergt. 39, 0103 Oslo 

OPPLAG: 35.000 

10 nummer per år 

ISSN: 1890-6095 

NESTE NUMMER: 19. august 2010 

MATERIELLFRIST: 2. august 2010 

2 ■ Maritim Logg 5/2010

aktuelt 

Stempler færøysk register 

som bekvemmelighetsflagg 

Nordisk Transportarbeiderføderasjons 

Sjø- og fiskerikomite 

mener det internasjonale 

skipsregisteret på Færøyene 

har alle bekvemmelighetsflaggenes 

kjennetegn. 

■ TEKST OG FOTO: 

Roy Ervin Solstad 

Derfor vil man foreslå for 

den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonens 

Fair Practice Committee at 

det Færøyiske registeret blir 

erklært som et bekvemmelighetsflagg. 

Bare fra Norge 

er det blitt regisrert opp 

mot ti fartøyer i registeret, 

deriblant frakterederiet Nor 

Lines som er deleid av Hurtigruten 

Group. 

Naive politikere 

Jan Høigaard er leder av 

Føroyar Fiskimannafelag 

som organiserer underordnede 

sjøfolk og fiskere på 

øysamfunnet midt mellom 

Norge og Island. Han har 

ingen problemer med å stille 

FÆRØYISK BEKVEMMELIGHETSFLAGG: Leder for den nordiske transportarbeiderføderasjonens 

sjø og fiskerikomité Carl Tauson (til venstre) og leder for 

Føryoar Fiskimannafelag, Jan Høigaard er kritisk til det internasjonale færøyiske 

skipsregisteret. 

seg bak forslaget fra Sjø- og 

Fiskeriseksjonen i NTF. 

– Dette er et register som er 

opprettet for å kunne bruke 

billig arbeidskraft, og politikerne 

her på Færøyene var 

naive da registeret ble vedtatt 

opprettet, sier Høigaard 

til Maritim Logg. 

Bedre kontroller 

Dersom ITFs Fair Practice 

Committee sier seg enig i at 

det færøyiske registeret er et 

bekvemmelighetsflagg, vil 

det bety at skipene i registeret 

vil kunne kontrolleres 

på en helt annen måte enn 

i dag. 

– Det vil bety at ITFinspektører 

kan gå om bord 

og sjekke forholdene. Samtidig 

vil fagforeningene til 

eierne av skipene få forhandlingsrett 

for tariffavtalene 

om bord, sier leder for 

Sjø- og Fiskeriseksjonen i 

NTF, den svenske ITF-koordinatoren 

Carl Tauson. 

Det gleder forbundslederen 

fra Færøyene. 

– Våre myndigheter har 

ingen mulighet til å sjekke 

alle skipene i det internasjonale 

registeret, sier Jan Høigaard. 

Behandles i august 

På Færøyene er det egne 

fagforeninger for maskinister 

og sjøoffiserer, akkurat 

slik som i Norge, men i de 

to forbundene er skepsisen 

mot det internasjonale færøyiske 

skipsregisteret mye 

mindre. 

– Både offiserer og maskinister 

er mer positive. De 

tror dette vil gi dem flere 

jobber, sier Jan Høigaard. 

Trolig vil ITFs Fair Practice 

Committee behandle 

saken allerede i august i forbindelse 

med ITF-kongressen 

i Mexico. 

Nordisk samling på Færøyene 

Brødtekst Den 15-16. notis.... juni hadde Nordisk Transportarbeiderføderasjons 

Sjø- og Fiskerikomite møte på Færøyene. Deltagere 

var fra venstre: Saana Lamminsivu (redaktør for 

Sjømannen, Finland), Geir Hagerupsen (NSF), Carl Tauson 

(Seko, Sverige), Bernhard Lie-Nilsen (NSOF), Annica 

Barning (Seko, Sverige), Risto Blomquist (Sjøoffisersforbundet, 

Finland) og Simo Zitting (Sjømannsunionen, 

Finland). 

Foto: Roy Ervin Solstad 

UNDER KJØLEN 

Maritim Logg 5/2010 ■ 3

aktuelt 

Til kamp om tiden 

I slutten av juni samles diplomater 

fra hele verden på Filippinene 

for blant annet å avgjøre 

bestemmelser om sjøfolks 

hviletid. Striden står om unntaksbestemmelsene, 

der et 

av forslagene er initiert av 

de norske sjømannsorganisasjonene. 



De tre sjømannsorganisasjonene 

er ofte å se i International 

Maritime Organization. 

Deres møter foregår 

som regel i IMOs lokaler i 

London, mens diplomatkonferansen 

i Manila skal markere 

avslutningen på revisjonen 

av koden fra 1995 som 

setter standarden internasjonalt 

for opplæring, sertifisering 

og vakthold (Standards 

of training, certification and 

watchkeeping, STCW95). 

Farlig 

Bjørn Erik Kristoffersen er 

Norsk Sjømannsforbunds 

mann i IMO, og han mener 

at nettopp hviletidsbestemmelsene 

er det viktigste i år. 

– Det er også en av de få 

ting som skal behandles. 

Det meste annet er det allerede 

enighet om og skal kun 

formelt vedtas. Vi har tapt 

noen slag underveis, men 

vi har fortsatt et håp om at 

det vil bli en innskjerping 

i hviletidsbestemmelsene 

som vil høyne sikkerheten 

til sjøs som en følge av mindre 

fatigue, og også gi vaktgående 

mannskaper en mindre 

anstrengende og helsefarlig 

stilling. Man trenger 

ikke være lege for å forstå at 

arbeid utover 14 timer per 

døgn over tid er både farlig 

og helseskadelig, understreker 

han. 

Sentral rolle 

Kristoffersen mener sjømannsorganisasjonene 

i 

Norge hittil har spilt en veldig 

sentral rolle, både i forhold 

til norske myndigheter, 

IMO (International Maritime 

Organization) generelt 

og i både ITF Og IFSMA 

(International Federation of 

Ships Masters Association). 

– Det dokumentet som 

Norge har fremlagt, som 

forslag til endring av hviletidsbestemmelsene 

i koden, 

er et resultat av press fra 

Nærings- og Handelsdepartementet 

til Sjøfartsdirektoratet 

om å lage et forslag 

som er spiselig og etisk 

riktig. Grunnen til at NHD 

gjorde dette var at organisasjonene 

utøvde stort press 

på NHD for å belyse vårt 

standpunkt. Hans Sande 

«Man trenger ikke være lege for å forstå at 

arbeid utover 14 timer per døgn over tid er både 

farlig og helseskadelig.» 

Bjørn Erik Kristoffersen 

og undertegnede gjorde det 

krystallklart overfor departementet 

hvor vi sto og hva 

som var det riktige å gjøre, 

fortsetter han. 

Horribelt forslag 

Kristoffersen forteller at 

fungerende sjøfartsdirektør 

hevdet i Navigare at Sjøfartsdirektoratet 

fant på dette 

selv. 

– Det er i beste fall en fullstendig 

forvrengning av fakta 

uten å ta hensyn til årsaken 

til Sjøfartsdirektoratets 

dokument. Norge hadde 

nemlig tidligere også 

fremlagt et dokument som 

var helt horribelt og ikke så 

langt i fra det dokumentet 

som vi kritiserer EU for nå, 

sier han. 

Blir norsk lov 

STCW-koden er helt sentral 

i hvorledes arbeid organiseres 

om bord, og definerer 

kvalifikasjoner, opplæring, 

vaktinstrukser og arbeidsog 

hviletidsbestemmelser. 

Kristoffersen peker på at 

disse internasjonale reglene 

legges til grunn for de fleste 

nasjoners egne regelverk. 

- Det viser seg at flere og 

flere nasjoner harmoniserer 

sitt eget regelverk opp i mot 

STCW slik at det blir færre 

nasjonale variasjoner. Dette 

medfører at alt som blir vedtatt 

i IMO under koden blir 

gjeldende lov i Norge, og det 

blir mindre og mindre tillegg 

utover dette, sier han. 

Det er også grunnen til at 

sjømannsorganisasjonene 

prioriterer arbeidet i IMO. 

- Skal vi påvirke norsk lovgivning 

til best mulig å ivareta 

norske sjøfolks interesser 

må vi påvirke der avgjørelsen 

tas, det vil si i IMO. 

Er det først vedtatt der, er 

det som regel for sent å gjøre 

noe her i Norge, understreker 

han. 

Påvirke EU 

Kristoffersen mener IMO 

også er viktig fordi EU er 

UNDER KJØLEN 

Lanserte maritim satsing 

Maritim21 er navnet på den 

maritime næringas felles satsing 

fram mot 2020. Over 100 

bedrifter har deltatt i arbeidet 

med å lage strategidokumentet 

som ble presentert på 

lanseringen for Maritim21 den 

3. juni. Foruten representanter 

for den maritime klyngen 

og næringsminister Trond Giske, 

var både Hans Sande fra 

Sjøoffisersforbundet og Kåre 

Mathisen og Jahn Cato Bakken 

fra Sjømannsforbundet 

blant gjestene. Totalt mener 

Maritim21 det trengs statlig 

støtte på drøyt en halv milliard 

kroner per år fram til 2010 

til denne satsingen. På bildet 

står leder i Maritimt Forum, 

Jørn Prangerød sammen med 

direktør i NSOF, Hans Sande 

(til venstre). Les mer om satsingen 

på www.maritim21.no 



HÅPLØST: – Hvis Norge støtter EUs forslag dersom deres eget faller, viser det en 

forakt for sjøfolks liv og helse, sier Bjørn Haave fra Sjøoffisersforbundet (til høyre). 

Her sammen med Bjørn Erik Kristoffersen fra NSF under en IMO-samling i London 

tidligere i år. 

aktive i forhold til internasjonal 

lovgivning. 

– EUs politikk har som 

kjent også stor innvirkning 

på Norge, og vi kan også 

påvirke EU og moderere 

EUs forslag i IMO noe som 

får innvirkning også på EUdirektiver 

og dermed norsk 

lovgivning, sier han og legger 

til at deltakelse i IMO 

også er viktig for det som 

skjer utenfor IMO. 

– IMO er et viktig sted å 

treffe fagfolk innenfor alle 

sektorer av maritim virksomhet. 

Det gir kompetanseheving 

og et kontaktnett 

som kan benyttes også utenfor 

IMO-paraplyen, avslutter 

Bjørn Erik Kristoffersen. 

Hadde følere ute 

Bjørn Haave, avdelingsleder 

i Norsk Sjøoffisersforbund, 

forteller til Maritim Logg 

at nettopp EUs forslag ble 

luftet overfor Sjøoffisersforbundet 

fra Sjøfartsdirektoratets 

side. 

– De hadde en føler ute 

for å undersøke om vi kunne 

akseptere dette, men det 

gikk NSOF kraftig i mot, 

sier Haave. 

Han påpeker at man har 

vært i kontakt med både 

Sjøfartsdirektoratet og 

Nærings- og Handelsdepartementet, 

der man har spurt 

om de har endret sitt standpunkt. 

– Det har vi ikke fått noen 

endelig bekreftelse på. Kun 

at de i utgangspunktet støtter 

sitt eget dokument, sier 

han. 

Støtter EU likevel 

Haave frykter derimot at 

den norske delegasjonen i 

Manila vil kunne støtte EUs 

forslag, dersom det norske 

faller. 

– Sjøfartsdirektoratet har 

sendt inn et dokument som 

jeg tyder som en støtte til 

EU sitt forslag, om deres 

eget faller. Det er et forslag 

som i praksis innebærer at 

man kan få 18 timer arbeid 

– seks timer fri – deretter 18 

timer arbeid – 6 timer fri, så 

14 timer arbeid før man får 

ti timers fri og kan begynne 

på ny runde med 18 timers 

dager. Det er totalt håpløst 

og viser en forakt for 

sjøfolks liv og helse samtidig 

som det setter miljø og 

andres liv i fare. Dette skjer i 

2010, the Year of the Seafarer 

samtidig som vi arbeider 

for å redusere fatigue blant 

sjøfolk. Helt fantastisk, og 

alt for at redere skal ha full 

fleksibilitet for ikke å tape 

penger, raser Bjørn Haave. 

Hviletidsbestemmelser 

■ Ordinær arbeidsog hviletid er 

maksimalt 14 timer arbeid i døgnet 

og minimum ti timer hvile 

hvert døgn. 

■ Fram til 2008 var unntaksregelen 

at det var mulig over 48 timer å 

jobbe inntil 18 timer i strekk med 

seks timers hvile. 

■ I fjor kom EU med et nytt 

avviksforslag som betød ti timer 

hviletid i enhver 24 timers periode 

hvorav 6 timer skal være sammenhengende. 

Den andre perioden på 

4 timer kan stykkes opp i hvilke 

perioder som helst for eksempel 

30 minutters arbeid, så en time 

hvile o.s.v. Dette avviket kan ikke 

gå over lengre tid enn 48 timer. 

■ Det norske forslaget innebærer 

at man skal ha 77 timer hviletid i 

uka, men at det kan reduseres til 

70 timer ukentlig, dog ikke mer 

enn i to uker i strekk. 

Sterk cruisenedgang neste år 

Neste års cruiseanløp er mer eller mindre på plass, og for Nordkapp, 

Tromsø og Lofoten som er de tre største cruisehavnene i Nord-Norge, 

er nedgangen formidabel. Ifølge Arctic Guide Service Lofoten er nedgangen 

i antall cruiseanløp på 30-40 prosent. 

- Skipene blir større, så det totale passasjerantallet går ikke like dramatisk 

ned som antall anløp. Vi er likevel bekymret for utviklingen, sier 

Remi Solberg, daglig leder i Arctic Guide Service AS til avisa Nordlys. 

Illustrasjonsfoto: Michel Verdure 


aktuelt 

Havnestatskontroll er nyttig 

– men noen blir overkontrollert 

Havnestatskontroller og vetting-inspeksjoner 

i regi av 

industrien er ikke bestandig 

like populært besøk å få om 

bord under et travelt havneopphold. 

En nødvendig plage 

mener noen, andre ser rødt. 

Mange har ment mye om 

effekten av havnestatskontroll 

og vetting-inspeksjoner 

utført av industrien. 

Shipping er regulert av et 

komplekst internasjonalt 

regelverk, basert på over 

50 forskjellige konvensjoner. 

Hovedmålsetningen er 

sikker og miljøvennlig sjøtransport 

og et ønske om å 

redusere samfunnsmessige 

kostnader som skipsulykker 

medfører. Dette fører til et 

stort antall ulike inspeksjoner 

og revisjoner gjennomført 

av ulike myndigheter, 

klassifikasjonsselskaper og 

industrigrupperinger. 

Førstelinjen i regelverkshåndhevingen 

er flaggstatsinspeksjoner, 

gjerne gjennomført 

av klassifikasjonsselskaper 

på vegne av flaggstaten. 

Flaggstatskontrollen 

er ikke god nok, og estimater 

antyder at 5 til 10 prosent 

av verdensflåten er substandard 

skip. Andrelinjen 

er havnestatskontroll. Estimater 

antyder at omkring 

47 % av verdensflåten er 

underlagt havnestatskontroll. 

Internasjonalt er havnestatskontrollen 

organisert 

i ti havnestatsregimer 

(Memorandum of Understanding). 

Store kostnadsbesparelser 

I 2009 ble det gjennomført 

over 24 000 havnestatskontroller 

i Paris MoU og 

14 700 skip ble kontrollert. 

Over 72 000 mangler ble 

avdekket, og i overkant av 

1 000 skip ble holdt tilbake. 

En nylig publisert vitenskaplig 

artikkel har evaluert 

effekten av havnestatskontroller 

sett i sammenheng 

med redusert ulykkesrisiko 

og reduserte kostnader i forbindelse 

med ulykker. Artikkelen 

presenterer estimater 

for totale kostnadsbesparelser 

på mellom 74 000 og 192 

000 USD per gjennomførte 

havnestatskontroll, avhengig 

av skipstype og alder. 

Felles for flaggstats- og 

havnestatskontroller er at 

de er hjemlet i internasjonalt 

regelverk. Alle havnestatsregimer 

benytter samme datagrunnlag 

som beslutningsgrunnlag 

for gjennomføring 

en havnestatskontroll. Men 

de ulike havnestatsregimene 

bruker bare sine egne 

historiske data, og ignorerer 

inspeksjonsdata fra 

andre havnestatsregimer og 

inspeksjoner gjennomført 

av industrien selv. Industriinspeksjoner 

eller -vettinger 

er primært gjennomført på 

bulk-, kjemikalie- og tankskip. 

I tillegg kommer ISMog 

ISPS revisjoner i henhold 

til SOLAS, gjerne gjennomført 

av klassifikasjonsselskaper 

på vegne av flaggstaten. 

Industriens bidrag 

Vettinger gjennomført av 

industrien er kommersielt 

drevet, primært av lasteeierne, 

som et preventivt tiltak 

mot søksmål i forbindelse 

ved ulykker. Vettinger er som 

regel gjennomført i regi av 

CDI for kjemikalietankskip, 

OCIMF (SIRE) for tankskip, 

samt RightShip som gjennomfører 

inspeksjoner av 

bulkskip. I tillegg gjennomfører 

”oil majors” SIREinspeksjoner 

med egne tilleggskrav 

som ikke publiseres. 

Ingen av vetting-regimene 

anerkjenner inspeksjoner 

gjennomført av andre vetting-regimer. 

Inspeksjonsdata 

fra havnestatskontroll 

eller andre vetting-regimer 

benyttes ikke for å forbedre 

UNDER KJØLEN 

Slipper CO2-avgift 

ESA, EØS-avtalens kontrollorgan, 

har besluttet at Norge 

kan unnta innenlands skipstrafikk 

fra den nye CO2-avgiften 

på gass. 

– Vi har nå fått bekreftelse 

på at ESA godtar dette. Gassskipsfarten 

er en ny næring og 

det utvikles stadig ny teknologi. 

Denne teknologien reduserer 

forurensingen betydelig sammenlignet 

med skip som bruker 

tradisjonelt drivstoff. Det er viktig 

å stimulere til at dette arbeidet 

fortsetter, sier finansminister 

Sigbjørn Johnsen, melder NTB. 

Foto: Sissel M. Rasmussen/LO Media 


TALL: HAVNESTATSKONTROLLER 2009 

50 forskjellige konvensjoner 

47 prosent av verdensflåten underlagt havnestatskontroll 

24 000 havnestatskontroller (Paris MoU) 

14 700 skip kontrollert ” 

72 000 mangler avdekket ” 

1 000 skip holdt tilbake ” 

risiko profileringen i deres 

egne systemer, dette til tross 

for stor overlapp i inspeksjonene 

som gjennomføres. 

Overlappende inspeksjoner 

Når man sammenligner de 

ulike kontrollene og inspeksjonene 

finner man store 

likheter. Alle regimer sjekker 

sertifikater og de store 

hovedområdene som 

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com 

administrasjon, navigasjon, 

strukturelle forhold, brannvern 

og livredning. Industri 

inspeksjoner har i tillegg 

større oppmerksomhet rettet 

mot operasjonelle forhold 

relatert til skip og last, enn 

havnestatskontroller. Forskning 

som er publisert, har 

sett på sikkerhetseffekten av 

de ulike inspeksjonene. Den 

konkluderer med at det ikke 

er noe forskjell mellom havnestatskontroll 

og vettinginspeksjoner 

når man sammenligner 

redusert sannsynlighet 

for veldig alvorlige 

ulykker og alvorlige ulykker, 

og at det er et optimalt 

antall inspeksjoner. 

Med optimalt antall 

inspeksjoner menes at det 

er indikasjoner på at sikkerhetseffekten 

ved inspeksjoner 

ut over det optimale 

antallet blir spist opp av 

for eksempel fatigue. Enkelte 

skip blir rett og slett overkontrollert! 

Begrunnelsen 

kjenner vi igjen, høy frekvens 

av inspeksjoner som 

er tidkrevende og involverer 

skipsledelsen, samt andre 

sentrale besetningsmedlemmer. 

Skipene tilbringer liten 

tid i havn og det medfører at 

inspeksjonene gjennomføres 

under travle havneopphold. 

Kombinert gir dette en betydelig 

økning i arbeidstiden 

til de involverte, med påfølgende 

fare for fatigue og tapt 

sikkerhetsgevinst. 

Informasjon 

Det er ingen tvil om at havnestatskontroll 

og vettinginspeksjoner 

gir et meget 

nyttig bidrag til sjøsikkerheten. 

Men det er rom for forbedringer, 

spesielt ved tanke 

økt effektivisering og samordning 

av tilgjengelig informasjon 

fra ulike kontroll- og 

inspeksjonsregimer. Kombinering 

av inspeksjonsdata 

og historikk fra ulike aktører 

vil forbedre profileringsverktøyene 

som benyttes 

i forbindelse med målretting 

av inspeksjoner. Anerkjennelse 

av informasjon gir 

også muligheter til å redusere 

inspeksjonsfrekvensen på 

skip som er overkontrollert, 

og dermed oppnå en sikkerhetsgevinst. 

Mangel på tillit 

og politiske barrierer mellom 

ulike myndigheter og 

industrigrupperinger må 

overkommes for å skape et 

målrettet og effektivt kontrollregime. 

Tekst: Rune Mortensen 

Større torsk- og hysekvoter 

Kvoterådene fra Det internasjonale havforskningsrådet 

ICES er nå klare for de arktiske 

bestandene av torsk, hyse og sei. For torsk er 

rådet en totalkvote på 703.000 tonn, en økning 

på 16 prosent. Kvoterådet for hyse innebærer en 

kvoteøkning på 25 prosent til 303.000 tonn. For 

sei er rådet en reduksjon av kvoten på 15 prosent, 

til 173.000 tonn, skriver www.fiskebat.no. 

Foto: Eksportutvalget for fisk 


aktuelt 

West Venture i Ølensvåg 

Seadrills West Venture lå på 

verksted i Ølensvåg med full 

bemanning i april. DSOs 

Rune Larsen Røine besøkte 

medlemmene om bord og 

opplevde at det var om stor 

konkurranse mellom fagforeningene. 

De fleste fra de 

maritime og tekniske stillingene 

var medlem av DSO, da 

de var overbevist om at DSO 

jobber særskilt for disse stillingene. 

West Venture på verksted i Ølensvåg. Foto: Rune Larsen Røine 

Gripende i sikkerhets-forum 

Sikkerhetsforums årskonferanse 

ble avholdt i Stavanger 

3. juni og ble innledet under 

tittelen «Alltid beredt Fra 

Kielland til Deepwater.» 

– To tidligere kapteiner fra 

Solstad shipping som var 

blant de første til å starte 

redning av overlevende etter 

Alexander Kielland-ulykken, 

delte sine gripende fortellinger. 

En slik start på konferansen 

satte alvoret i deltagerne 

og fikk alle til å stille 

seg spørsmålet «kan det skje 

igjen» forteller Trond Dyb, 

som deltok på årskonferansen. 

Konferansen hadde 

mange dyktige foredragsholdere 

som blant annet snakket 

om Norges utfordringer 

som bærekraftig energinasjon, 

nytt helhetlig regelverk 

og erfaringsoverføring på 

tvers av sokler. 

– Det var en svært god 

konferanse Petroleumstilsynet 

hadde arrangert, sier 

Trond Dyb 

Tariffoppgjøret i havn 

Etter tre dager med forhandlinger 

kom IndustriEnergi 

(IE) og De Samarbeidende 

Organisasjoner (DSO) til 

enighet med Norges Rederiforbund 

i tariffoppgjøret 

for flyttbare innretninger 

på norsk sokkel. SAFE brøt 

forhandlingene og skal i 

mekling. 

DSO fikk innfridd flere av 

sine krav og aksepterte Norges 

Rederiforbund sitt siste 

tilbud ut fra en helhets 

vurdering. Alle tabellønnede 

fikk et tillegg på 2,75 

prosent fra 1. juni 2010 

og individuelt avlønnede 

i den enkelte bedrift gis et 

lønnstillegg innenfor en 

minimumsramme på 2,75 

prosent. Med tekniske justeringer, 

blant annet en kraftig 

økning av natt-tillegget, gir 

dette en total ramme på i 

overkant av fire prosent. Les 

mer på DSOs hjemmesider 

www.sjooff.no/dso. 

Pressetalskvinne i PTIL Inger Anda kaptein Christian Næss og kaptein 

Didrik Stonghaugen. 

UNDER KJØLEN 

Stabil godstrafikk i havnene 

Det var en økning på 0,3 prosent 

i godstrafikken til og fra 

de største norske havnene i 4. 

kvartal 2009 sammenlignet 

med 4. kvartal 2008. Totalt 

ble det fraktet 42,4 millioner 

tonn gods. 

Av den totale godsmengden 

i fjorårets siste kvartal ble 27 

millioner tonn fraktet til eller 

fra utenlandske havner. Dette 

utgjorde 64 prosent av all 

godsmengde, og det var uforandret 

sett i forhold til samme 

kvartal i 2008, melder Statistisk 

Sentralbyrå. 

Foto: Sissel M. Rasmussen/LO Media 


Anker slepebåtsaken 

Sjømannsorganisasjonene 

anker dommen som kjente 

planene om boikott mot to av 

Kystverkets innleide slepebåter 

for ulovlig. 

■ TEKST: Einar Fjellvik 

og Roy Ervin Solstad 

I mars varslet sjømannsorganisasjonene 

at de ville 

boikotte de to slepebåtene 

«North Crusader» og 

«Ocean Supplier». Skipene 

er innleid av Kystverket 

og seiler under bekvemmelighetsflagg. 

Båtene har for 

det meste utenlandsk mannskap 

om bord på hyrer langt 

under norsk nivå. 

Forståelse, men 

Rederiene og managementrederiet 

Troms Offshore 

stevnet sjømannsorganisasjonene 

for retten med krav 

om at boikotten ble kjent 

ulovlig. 18. mai ga Oslo tingrett 

rederne medhold. Domstolen 

ga uttrykk for forståelse 

for at sjømannsorganisasjonene 

ønsker å beskytte 

norske sjøfolks arbeidsplasser, 

men konkluderte likevel 

med at «det i dette tilfelle 

ikke kan sies å være noe 

rimelig forhold mellom den 

interesse som skal fremmes 

ved boikotten, og den skaden 

som den vil føre med 

Jacqueline Smith, leder i Norsk 

Sjømannsforbund. 

seg». I tillegg la domstolen 

vekt på at «et norsk hyrekrav 

også er tre ganger så 

høyt som hyrenivået i ITF 

Offshore Standard Collective 

Agreement / Modellavtalen 

for 2009.» 

Høst eller vinter 

Dagen før ankefristen 

bekreftet Sjømannsforbundets 

leder, Jacqueline Smith 

at sjømannsorganisasjonene 

har bestemt seg for å anke 

dommen inn for lagmannsretten. 

– Vi er ikke enige i at det 

skal være lov å diskriminere 

sjøfolk i norsk farvann ved å 

betale ulik hyre, sier hun. 

Det er ennå ikke fastsatt 

noe tidspunkt for når 

saken skal behandles av lagmannsretten, 

men Jacqueline 

Smith frykter at kan bli 

både høst og kanskje vinter 

før saken kommer opp. 

NY RUNDE I RETTEN: Etter at sjømannsorganisasjonene anket dommen fra 

tingretten, er det klart at partene igjen vil møtes i retten for å avgjøre lovligheten 

av å boikotte de to slepebåtene Kystverket har leid inn. 

Illustrasjonsfoto: Sissel M. Rasmussen 

Som forventet 

Svein Hoel, administrerende 

direktør i Troms Offshore, 

ga ingen som helst tegn på å 

være overrasket over at sjømannsorganisasjonene 

valgte 

å anke dommen. 

– Nei, dette hadde jeg forventet. 

Utover det har jeg 

ingen kommentar, sier Svein 

Hoel til Maritim Logg. 

ILO-delegater fordømmer angrepet 

Arbeidstakerdelegatene på ILOkonferansen 

i Geneve i Sveits fordømte 

angrepet på skipene med 

hjelpesendinger til folket i Gaza, 

ifølge bloggen til LO-sekretær Trine 

Lise Sundnes. 

Den 99. ILO-konferansen vedtok 

en uttalelse der de fordømte 

drapene på de ni personene og de 

mange sårende i angrepet. 

– Vi sender våre inderligste kondolanser 

til familiene til de som 

mistet livet og uttrykker et håp om 

at de som ble såret raskt og fullt ut 

vil bli friske, heter det i uttalelsen. Foto: Freegaza.org 


om bord 

Sikkerhet med supertankeren 

Stena Natalita 

FAKTA 

Stena Natalita 

■ Tankskip/bøyelaster 

■ Lengde 246,3 meter 

■ Bredde 43,0 meter 

■ Dypgående 15,02 meter 

■ Dødvekt 108.073 mt 

■ Brutto tonnasje 63.051 mt 

■ Knop 15,0 

■ Mannskap på 23 menn 

■ Norske offiserer 

■ Øvrig mannskap fra Polen og Filippinene 

■ Registrert i Bahamas 

■ Rederi Teekay 

■ Bygd i 2001 av Tsuneishi 

■ Shipbuilding Co, Ltd, Kagawa, Japan 

FRA HVASSER: Med 24 

knops fart setter Los-skøyta 

kurs mot Stena Natalita. 

BADER I KVELDSSOL: 

Færder fyr er et landemerke 

for skip som trafikkerer 

Oslofjorden. Herfra må 

blant annet skip på mer enn 

500 bruttotonn eller lengde 

på mer enn 50 meter ha los. 


Det er mandag og siste dag i mai. Kvelden viser klarvær ved Færder fyr. Supertankeren Stena Natalita seiler 

sakte nordover med mer enn hundre tusen tonn råolje på tolv tanker. Der Skagerrak slutter og Oslofjorden åpner 

seg kan ingen skip på denne størrelsen, ei heller med særlig farlig eller forurensende last, passere uten los om 

bord. Maritim Logg fikk være med. 

■ TEKST OG FOTO: Vigdis Askjem Dahl 

MANDAG 31. mai 

kl. 21.00 

Bøyelasteren Stena Natalita er på 

lasteoppdrag på Exxons felt Jotun 

og Balder i Nordsjøen. Med tolv 

fulle tanker råolje setter skipet 

kurs mot Slagenraffineriet, like syd 

for Horten i Oslofjorden. Der skal 

råoljen raffineres til blant annet 

diesel og smøreoljer. 

VIND OG VÆR: Losbåtførere Vidar Moe (til venstre) og Rune Halvorsen må takle all slags vær, som vind og is, ved Ytre 

Oslofjord. 

SIKKERHET: Kaptein Tor Aspehaug (t.h.) informerer los Esben Glad om fart og posisjoner. Deretter overtar Esben Glad 

kontrollen over skipet. Det kreves mange års utdannelse og kompetanse for å lose skip på denne størrelsen. 

TIRSDAG 1. juni 

kl. 21.35 

Statslos Esben Glad møter presis 

ved Kystverkets stasjon på Hvasser. 

Denne kvelden er losbåtførerne 

Vidar Moe og Rune Halvorsen 

på vakt. Etter ti minutter tv-titting 

og småprat i bua på bryggekanten 

vil Esben Glad sette kurs mot bordingsfeltet, 

rett nord for Færder fyr 

i Ytre Oslofjord. 

Kl. 21.45 

Midtfjords seiler supertankeren 

Stena Natalita. Losbåten sklir opp 

på skipets midtside og Esben Glad 

entrer raskt de åtte-ti meterne opp 

leideren til dekk. Med raske skritt 

settes kursen mot brua. Fra nå er 

det statslosen som skal føre det 

246 meter lange skipet vel i havn 

ved Essos oljeraffineri, like syd for 

Åsgårdstrand og Horten. 

Kl. 22.00 

Kaptein Tor Aspehaug ønsker velkommen 

om bord på brua, som 

måler en halv fotballbane. Statslos 

Esben Glad blir orientert om hastighet 

og kurs, og overtar spakene 

til det gigantiske skipet. Aspehaug 

forteller at Stena Natalita er chartret 

av Exxon og seiler over store 

deler av Europa til oljeselskapets 

anlegg. Det kan gå flere uker mellom 

hver gang Stena Natalita er på 

Slagenraffineriet. 

➜ 


om bord 

«Den største utfordringen er fritidsbåtflåten. 

Mange forstår ikke hvilke krefter 

og treghet en supertanker har.» 

Tor Asphaug, kaptein på Stena Natalia 

NATTLYS: Stena Natalita er i hvert fall ikke opplyst som et cruiseskip når det 

seiler inn Oslofjorden. 

FLERE ETASJER: Nede i det enorme maskinrommet har maskinsjef Svein Maberg full 

kontroll over to Mitsui B&W dieselmaskiner med effekt på 21.420 hk. 

COMPUTER-LYS: Ved å ha det mørkt på brua 

beholder los Esben Glad og kaptein Tor Aspehaug 

nattsynet. Det eneste som lyser opp brua er monitorene. 

DANSEPLASS: Esben Glad manøvrerer Stena Natalia til kai fra babord brovinge. 


VENTER PÅ TUR: Når Stena Natalita ankommer Slagenraffineriet flombelyses dekket. – Nå ser de at vi er her, sier kaptein Aspehaug. 

Kl. 23.30 

For å unngå miljøkatastrofer krever skipsstørrelse 

som Stena Natalita eskorte av en sterk taubåt 

på det siste stykke av strekningen. Stena Natalita 

holder nå en fart på cirka 10 knop og seiler i 

Norges mest trafikkerte fritidsbåtområde. I dette 

området finnes det cirka 13.000 fritidsbåter med 

VHF-konsesjon. Det er omtrent halvparten av alle 

VHF-konsesjoner på landsbasis. I tillegg 560 fiskefartøy 

og 1.010 handelsfartøy, altså ferjer, mindre 

passasjerbåter, slepebåter og lignende, med hjemmehavn 

i området. Så har fjorden alle øyer, holmer 

og skjær. 

GJØR SEG KLARE: Havneoperatører ved Slagenraffineriet gør seg klare til å ta imot hundretusentonneren. 

Kl. 24.00 

Selv om været viser seg fra den beste siden denne 

natten er sjøstrømmene kraftige. Esben Glad melder 

Stena Natalitas ankomst til havneansvarlig på 

Slagenraffineret. Han får beskjed om å vente med 

å legge til kai på grunn av et annet tankskip. Etter 

cirka 15 minutters bakking ligger Stena Natalita 

standby utenfor Slagenraffineriet. 

➜ 


om bord 

VAKKERT: Stena Natalia og Slagenraffineriet bader i lys, 

ONSDAG 2. juni 

kl. 01.30 

Esben Glad får så beskjed om å legge til kai. Han 

manøvrerer skipet fra babord brovinge. Etter noen 

timer i senga, er mannskapet på Stena Natalita på 

dekk og begynner å forberede fortøyningsutstyret. 

Også på havneområdet ved Esso-raffineriet er det 

økt aktivitet med havnepersonell og fortøyningsbåter 

som sørger for å få fortøyningstrosser på plass. På 

skipets styrbord side presser en sterk skyvebåt (taubåt) 

for å hjelpe Stena Natalita til kai. 

MANGE PÅ JOBB: Fortøyningstrosser fraktes fra Stena Natalita til solide pullerter på kaia. 

Kl. 02.30 

Alle fortøyninger er på plass. Stena Natalita er klarert 

av havneansvarlig. Esben Glad er ferdig med 

oppdraget. En taxi venter og vil kjøre ham hjem til 

Nøtterøy for noen timers søvn. Kaptein Tor Aspehaug 

vil være tilgjengelig på brua inntil lossingen er 

godt i gang. Med en lossekapasitet på 7.500 kubikk 

i timen tar det cirka 24 timer for tre pumper å losse 

de tolv tankene med 766.000 fat, eller 105.000 

tonn råolje. 

TORSDAG 3. juni 

kl. 02.30 

Et døgn senere vil Esben Glad igjen være om bord på 

Stena Natalita for å sørge for at supertankeren seiler 

sikkert ut Oslofjorden. 

LUKEPARKERING: Med to hovedmotorer, to propeller, to ror, to baugthrustere og to 

akterthrustere manøvreres Stena Natalita perfekt til kai. 


Polar international AS - established 1938 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For further information and references please contact: 

Polar International AS 

P.O.Box 1240 

N-3205 Sandefjord 

Norway 

Tel: + 47 33 47 61 00 

Fax: +47 33 47 63 60 

E-mail: polar@polarint.no 


For Bjørn Tandberg fra Farsund er det ikke første gang han 

har bilder fra tidligere tider på trykk. 

Denne gangen er bildene hentet fra MT «Havprins» av Oslo i 1960 og 1961, og Bjørn hilser til sine skipskamerater om bord. 

I BALTIMORE: MT «Havprins» fotografert høsten 1960 ved lossekai i Baltimore MA. Skipet på 19670 tonn 

dødvekt, bygd 1958 i Nederland for rederiet P. Meyer, seilte da på langvarig TC til amerikanske Hess Oil i 

New Jersey. Vi lastet ofte i Venezuela, men noen laster ble tatt om bord på Trinidad og i Mexico. Våre lossehavner 

lå rundt US Golf og oppover USAs østkyst. I 1968, solgt til Stolt Nielsen Rederi i Haugesund og 

omdøpt «Stolt Eagle». 

det var tider, det... 

Har du gamle bilder 

Bilder fra tidligere tiders arbeid og fritid for norske sjøfolk er populært lesestoff, men 

vi er avhengige av din hjelp og dine bilder. Sitter du på gamle bilder som du ønsker 

å dele med leserne av Maritim Logg, kan du sende dem til Maritim Logg, LO Media, 

Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo. Bildene blir selvfølgelig returnert. 


YNGST OG ELDST PÅ DEKK: Her er 

eldste og yngste mann i dekksgjengen, 

nemlig båtsmann Ola Ona fra 

Ona og dekksgutt Skogseth fra Bindal. 

Alderforskjell, om lag 50 år! 

Båsen, førsteklasses sjømann av 

den gamle skole og med fartstid 

fra to verdenskriger. Vi gjør tanksjau 

og de to passer luftvinsjen ved 

lukekarmen. Disse var et par av 

mine arbeidskamerater fra årene 

1960 og 1961. Jeg var da påmønstret 

denne oslotankeren i vel 18 

måneder som matros. 

OVERSVØMT: MT «Havprins» fortøyd ved en oversvømt oljeterminal 

i Houston. Den tropiske orkanen i kategori 5, «Carla» rammet Texas 

med full styrke den 11. september 1961. Anlegget til Hess Oil, nær 90 

kilometer fra kysten, ble totalt oversvømt og de materielle skader var 

store. Vi satte ut absolutt alt av hva vi hadde av fortøyninger og disse 

holdt heldigvis stand mot stormfloa, 22 fot høy som flommet opp vannveien 

fra Mexicogolfen. 

OVERLEVDE «DONNA»: «Havprins» ved Cape Hatteras NC i september 

1960. I dette urene farvannet møtte vi den tropiske orkanen «Donna». 

Da den passerte Hatteras den 12. september var vindstyrken 90 knop. 

«Donna» rammet samtlige stater langs USAs østkyst før den krysset 

grensen til Canada den 13. september. Denne kategori 5 orkanen, ble 

i amerikansk media omtalt som «the killer hurricane Donna», og krevde 

hele 150 menneskeliv. 


Kasper Morken fra Askøy utenfor Bergen har hatt ryddesjau 

i gamle papirer. Da dukket det opp en del bilder fra tiden 

da han seilte i den norske handelsfl åten. 

– Bildene er dessverre ikke særlig skarpe, men de kan kanskje brukes, skriver Morken til Maritim Logg. 

TIL NEW ORLEANS: Sukkeret skulle videre til New Orleans i USA. Bak fra venstre står 

motormannen og telegrafist Halldammen. Sittende foran fra venstre er matros Kasper 

Morken med livbøye, deretter en ukjent, så byssegutten som sitter med trekkspillet. 

det var tider, det... 

Har du gamle bilder 

Bilder fra tidligere tiders arbeid og fritid for norske sjøfolk er populært lesestoff, men 

vi er avhengige av din hjelp og dine bilder. Sitter du på gamle bilder som du ønsker 

å dele med leserne av Maritim Logg, kan du sende dem til Maritim Logg, LO Media, 

Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo. Bildene blir selvfølgelig returnert. 

FRA KRISTIANSAND: M/S «Alabama» tilhørte Chr. 

Strays rederi i Kristiansand, og bildene er tatt i 

1955. Bak fra venstre står matros Kasper Morken, 

ukjent smører med hund og ukjent byssegutt med 

trekkspill. Foran sitter matros Tobiassen. 


AVKOBLING I LAND: Bildet er tatt da M/T «Josta» 

fra Mowinkels rederi i Bergen lå til kai i 

1954. De tre herrene som kobler av er fra venstre, 

matros Brevik, lettmatros Alf Holmedal 

og matros Kasper Morken. 

PÅ CUBA: Mannskapet poserer for fotografen mens M/S «Alabama» ligger i havn på Cuba 

for å laste sukker. Bak fra venstre sees telegrafist Halldammen, matros Kasper Morken som 

spiller trekkspill og en ukjent til høyre. I andre rekke fra venstre sitter matros Tobiassen, elektrikeren 

og en delvis skjult ukjent sjømann. Foran fra venstre sitter byssegutten, maskingutten, 

jungmannen og motormann Henriksen med livbøye. 

Knut Hansen fra Leines i Nordland har sendt oss 

et bilde av fruktbåten MS «Bjørgstein». 

– Båten var på ca. 

5000 tonn, og 

var eid av Hjalmar 

Bjørge fra Oslo. 

Jeg var dekksgutt 

om bord i 1965- 

66, og vi gikk på 

Europa og Østen, 

minnes Knut Hansen. 


Det Det norske maskinistforbund 

Hovedkontoret: 

Maritimt Hus, Rosenkrantzgt. 15 

Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo 

Tlf. 24 14 83 70 / Fax 24 14 83 80 

E-post: post@dnmf.no 

Internett: www.dnmf.no 

Bank: DnB NOR 8380.08.69946 

Mange vil bli mask 

Generalsekretær 

Hilde Gunn Avløyp 

Mob. 917 10 501 

E-post: hga@dnmf.no 

Ass. generalsekretær 

Bjørn Richard Gutterud 

Mob. 994 80 245 

E-post: brg@dnmf.no 

Forhandlingssjef 

Hege Merethe Bengtsson 

Mob.414 41 818 

E-post: hmb@dnmf.no 

Adminstrasjonssjef 

Thor Eivind Halvorsen 

Mob. 474 00 030 

E-post: teh@dnmf.no 

Fagsjef 

Odd Rune Malterud 

Mob 913 21 563 

E-post: orm@dnmf.no 

Redaktør 

Vigdis Askjem Dahl 

Mob. 924 12 163 

E-post: vad@dnmf.no 

Seniorrådgiver økonomi 

Hanne Jørgensen 

Mob. 994 58 240 

E-post: hj@dnmf.no 

Forhandlingsrådgiver 

Roger Mandal • Mobil 917 88 312 

E-post: rm@dnmf.no 

Regnskapskonsulent 

Ragnhild Øverli - Tlf 24 14 83 78 

E-post: ro@dnmf.no 

Sekretær, medlemsservice 

Silje M. Trovum - Tlf. 24 14 83 71, Mob. 932 05 561 

E-post: silje.trovum@dnmf.no 

Avdelingskontor Ålesund 

Tollbugt. 10, 6002 Ålesund 

Tlf. 70 10 00 13, Fax 70 12 71 62 

E-post: post@dnmf.no 

Forhandlingsleder 

Håkon Eidset 

Mob. 469 51 528 

E-post: he@dnmf.no 

Forhandlingsrådgiver / Advisor 

Ulf Brekke 

Mob. 954 69 804 

E-post: ub@dnmf.no 

Kontortid: 

Man – fre: 0800–1500 (1/5–30/9) 

Tlf. tid: 08.30–15.00 • 0800–1600 (1/10–30/4) 

Som eneste studiested i Norge tilbyr Høgskolen i Vestfold (HiVe) 

maskinsjefsutdanning på høyskolenivå. I år er det cirka femti 

prosent flere søkere enn plasser. 

■ TEKST: Vigdis Askjem Dahl 

■ FOTO: Høgskolen i Vestfold 

Endelig kan det se ut som 

om flere unge mennesker får 

øynene opp for maskinistfaget. 

– Høgskolen i Vestfold satser 

nå sterkt på maskinistutdanningen. 

Med dagens tall 

håper jeg trenden er ferd med 

å snu, sier studieleder Per- 

Einar Rosenhave ved Hive. 

Han forteller at høgskolen 

har nå 20 studieplasser 

og 31 søkere. Dermed er 

trolig alle plassene besatt fra 

august 2010. 

Felles fag 

Det satses stort på maskinistutdanningen, 

både nasjonalt 

og lokalt, og friske midler er 

tilført får å få gjennomført 

høgskolens videre arbeid 

for samordning av utdanningsmodellen 

for fag- og 

høgskole. For å videreutvikle 

og implementere utdanningsmodellen 

har maritim 

utdanning ved HiVe og 

ledelsen for maritim fagskoleutdanning 

fått 750.000 

fra Stiftelsen Norsk Maritim 

Kompetanse. 

I og med at Fagskolen er 

toåring og bachelorutdanningen 

er treårig, vil studentene 

være sammen de 

to første årene med felles 

undervisning i de aller fleste 

fag. Det tredje året spesialiserer 

høgskolestudentene 

seg, mens fagskolestudentene 

har fått teoretisk ballast 

til maskinistutdanning klasse 

M1. 

Sterk studentgruppe 

Rosenhave forteller at arbeidet 

er godt i gang, og de ser 

allerede flere fordeler ved 

samordningsmodellen. 

– Mens studenter fra fagskolen 

har erfaring fra fartstid 

til sjøs, er gjerne høgskolestudenter 

bedre rustet for 

realfag. Samlet sett få vi da 

en veldig sterk studentgruppe 

med fremtidige maskinister 

som utfyller hverandre 

og som drar nytte av hverandres 

kunnskap og erfaring, 

sier Rosenhave. 

Han forteller at HiVe har 

over lengre tid sett at det er 

behov for en lik utdanningsstruktur, 

enten utdanningen 

gjennomføres i fagskolen 

eller i høyskolen, og uavhengig 

av hvor i landet den gjennomføres. 

HiVe vil nå utvikle 

en mal for den sertifikatrettede 

utdanningen. 

MASKINROM: Høgskolen i Vestfold 

har et fullt utstyrt og rigget maskinrom 

som studentene får boltre seg i. 

Eneste høgskole 

HiVe er nå det eneste studiestedet 

i landet som tilbyr 

denne utdanning, og om 

man ikke ønsker å sette sjøbein, 

er maskinoffiserer til 

den maritime næring også 

svært etterspurt til landbaserte 

stillinger. 

Studiet består i hovedsak 

av nordmenn, men både 

svensker og russere har 

bosatt seg i Norge for å få 

en bachelorgrad i maskinteknisk 

drift. Fortsatt er jentene 

i fåtall. 

Heller ikke på utstyrssiden 

henger høgskolen etter. 

Med et fullt utstyrt og rigget 

maskinrom får man det 

som om man skulle vært til 

sjøs. I og med at mange studenter 

går en internasjonal 

yrkeskarriere i møte, er det 

tredje undervisningsåret på 

engelsk. Rosenhave forteller 

at maskinister trenger 

verkstedstid, derfor tilbyr 


kinister 

Liten, mellomstor, 

stor, ubegrenset 

For å bli maskinsjef finnes det 

flere sertifikater. Her er kravene 

for ubegrenset størrelse skip. 

M1 Maskinsjef ubegrenset: 

Bestått vitnemål fagskole, linje for 

skipsteknisk drift (STCW reg. III/2) 

eller: 

Bestått vitnemål fra maritim høgskole, 

linje for skipsteknisk drift 

(STCW reg. III/2) 

Sertifikat 

Dokumenter maskinoffiserssertifikat 

klasse 2 (M2). 

Fartstid 

Må dokumentere ikke mindre enn 36 

mnd. godkjent fartstid (faktisk tid om 

bord) som maskinoffiser, herav minimum 

12 mnd. i stilling med krav til 

klasse 2 

høgskolen et ettårig verkstedskurs 

i tillegg til vanlig 

utdanning for de studentene 

som ønsker det. 

– Den største utfordringen 

kan være å få opplæringsavtale 

med et rederi slik at 

studentene får praksis til 

sjøs og kvalifiserer til å løse 

inn sertifikat, sier Rosenahave. 

Hans erfaring at de som 

gjennomfører studiet, også 

har jobb i sikte. 

Høgskolen i Vestfold (HiVe) ble 

etablert 1. august 1994 og har i 

dag omkring 4200 studenter og 

400 ansatte. Fra og med august 

er alle studentene lokalisert på 

Bakkenteigen, mellom Tønsberg 

og Horten. 

FORNØYD: Studieleder 

ved Høgskolen 

i Vestfold, Per-Einar 

Rosenhave, er fornøyd 

med søkningen og 

samordningen til maskinistutdannningen. 

Helseerklæring 

Gyldig helseerklæring fra godkjent sjømannslege 

som maskinist / Engineer 

Officer 

Sikkerhetskurs 

Dokumentert sikkerhetsopplæring 

fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, som 

ikke er eldre enn 5 år (Ref Kvalifikasjonsforskriften 

§ 10-2 og Rundskriv 

nr 8 2006 Serie V). IMO 80 

For øvrige sertifikat se: http://www. 

sjofartsdir.no/no/Sjofolk/Veiledning/ 

Maskinoffiser/ 

Kilde: Sjøfartsdirektoratet 

>> 



Millioner til maritim satsing 

Ett maritimt masterprogram – To studier 

Merkantil Teknologi 

Masteroppgave 

Masteroppgave 

(30 poeng) 

(30 poeng) 

Studieretningsfag 

Fellesfag (45 poeng) 

Studieretningsfag 

(45 poeng) 

(45 poeng) 

Merkantile fag 

Teknologiske fag 

Forsknings- og innovasjonsmetodikk / Maritim næring 

>> 

Lars Christian Iversen, seniorrådgiver 

og studieansvarlig ved HiVe 

VEIEN: Slik blir masterutdanningssystemet 

ved HiVe 

Bachelor: 

I forbindelse med regjeringens 

satsing på maritim sektor, 

i Stø Kurs-programmet, 

har Kunnskapsdepartementet 

tildelt Høgskolen i Vestfold 

(HiVe) i overkant av 5,2 

millioner kroner 


Økonomi 

Business man. 

Fakta om maritim utdanning 

ved Høgskolen i Vestfold: 

Slik skal Kunnskapsdepartementets kroner fordeles: 

Logistikk Ingeniør Nautikk 

Maskin 

Som et ledd i denne satsingen 

planlegger HiVe å etablere 

et maritimt mastergradsstudium. 

Hvis alt går 

etter planen vil de første 

studentene starte opp neste 

høst. 

Attraktive yrker 

Studiet vil inngå som en viktig 

del av den prioriterte sat- 

FAKTA 

2,962 mill. kr.: Kompetansehevingstiltak for lærere 

390.000 kr: Tilpasning av masterstudium innenfor maritim sektor 

1,4 mill. kr.: Tilrettelegging for økt bruk av professor II- og lektor II-stillinger 

200.000 kr.: Stipendordninger for å øke antall utenlandske studenter 

250.000 kr.: Erfaringsutveksling og samarbeid 

singen ved HiVe innen maritime 

fag og kan generere ulike 

forskningsaktiviteter mot 

maritim næring. Studiet vil 

ha både en teknologisk og 

en merkantil retning. 

Det teknologiske mastergradsstudiet 

vil gi breddekompetanse 

i maritim teknologi 

samt generell kunnskap 

om maritim næring. 

Det vil også gjennom praktisk 

læring bli lagt vekt på 

prosjektarbeid. 

Lars Christian Iversen, 

seniorrådgiver og studieansvarlig 

ved HiVe, forteller 

at masterstudentene fra 

den teknologiske retningen 

vil etter ferdig løp kvalifisere 

til stillinger som superintendent, 

teknisk inspektør, 

produkt- og forretningsutvikler. 

Høgskolelektor vil 

1 

også være en mulig spesialiseringsretning. 

Han forteller 

at det legges opp til cirka 20 

studieplasser på hver av retningene. 

Samarbeid 

Maritim mastergrad er et 

studietilbud som utvikles 

på vegne av Oslofjordalliansen, 

et samarbeid mellom 

høgskolene i Vestfold, Østfold 

og Buskerud samt Universitetet 

for miljø- og biovitenskap 

(UMB) på Ås. 

Iversen synes det er flott 

at myndighetene nå legger 

mer til rette for at maritim 

næring skal forbli en nøkkelnæring 

i Norge. Høgskolens 

ønsker nå å bygge videre 

på deres sterke maritime 

kompetanse og maritime fag 

ved HiVe. 

– Vi satser på å intensivere 

vårt samarbeid med maritim 

næring, som allerede 

har en sterk tilstedeværelse 

i Oslofjordregionen, avslutter 

Iversen. 


Ble hedret med medalje 

BLE HEDRET: Asle Harry Fredriksen fikk heder og ære 

av Norges Rederiforbund for godt forhold og lang og vel 

utført tjeneste for norsk skipsfart. FOTO: Privat 

sjøen, og minnes samholdet 

blant kolleger som helt unikt. 

-Det står respekt av hva 

landet har bygd opp av 

kunnskap og kompetanse 

i Nordsjøen, sier Fredriksen. 

Men også et forlis med 

MT «Fearncastle» 300 mil 

nord for Kanariøyene i 1971 

hvor syv kolleger omkom og 

et nesten-forlis med søsterskipet 

«Fearncrest» i samme 

år har satt sine spor. 

De siste årene har han 

tjenestegjort som maskinsjef 

for Trico Supply AS, 

hvor han har seilt på M/S 

«Northern Commander» på 

feltene i Nordsjøen. 

Mangeårig tillitsvalgt og 

maskinsjef, Asle Harry 

Fredriksen, ble nylig hedret 

med medalje og diplom fra 

Norges Rederiforbund for 

lang og tro tjeneste. 


Med bortimot 52 år til sjøs 

har Fredriksen opplevd mye 

som seilende. Godt kameratskap, 

kolleger og kompetanse 

er hans rikeste minner fra 

årene på både land- og sjøbaserte 

næringer, men alltid 

for sjøfartsnæringen. 

Mange gode minner 

Noen av Fredriksens beste 

og kanskje mest lærerike 

år var da han som maskinsjef 

tjenestegjorde i Polen og 

deltok med å bygge spesialenheter 

for Balao-prosjektet. 

Senere var han opplæringsleder 

for kursvirksomheten. 

-Opplæringen av maskinaspiranter 

var veldig inspirerende, 

forteller Fredriksen. 

Han husker også tiden med 

verkstedarbeid i Singapore – 

Rotterdam og Lisboa som en 

fantastisk tid. Senere har han 

vært på supplybåt i Nord- 

Flott fritid 

Fredriksen er vokst opp i 

Nyksund i Vesterålen og 

har i mange år vært bosatt 

i Harstad. Fra 2002 til 2006 

har han også vært hovedtillitsvalgt 

for Dnmf i Trico 

Supply AS. Svært hyggelig 

var det da han for fire 

år siden traff mange av sine 

kolleger under en tilstelning 

i Oslo, da en tidligere kollega 

samlet gamle kjente i 

rederiet Fearnly & Eger til 

samling. 

Fredriksen har nå gått 

over i pensjonistenes rekker 

og stortrives med mange av 

sine gjøremål. 

– Jeg holder på å klargjøre 

vår veteran-bobil til ferieturer, 

holder på i hus – hage 

og hytte. Og så er min store 

lidenskap blitt bilcross, forteller 

en fornøyd Fredriksen. 



INNLEGG: 

Dnmf deltok på Nordområde 

Nylig deltok Odd Rune Malterud 

på Norges Rederiforbunds 

Nordområdeseminar 

hvor utenriksminister Jonas 

Gahr Støre innledet med 

Nordområdene – utenrikspolitiske 

perspektiver av betydning 

for skipsfarten. 

INNLEDER: Utenriksminister Jonas Gahr Støre innledet Nordområdeseminaret. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX 

Utenriksministeren påpekte 

Arktisk råd sin betydning 

for arbeidet med de tre 

hovedpunktene som i løpet 

av de neste 40 årene vil være 

internasjonal satsning; gjennomfart 

– olje- og gassutvinning 

og til og fra trafikken 

nord for Barentshavet. 

Selv om det er flere kyststater 

som grenser til Nordpolen 

er det enighet om at det 

er havretten som gjelder. Et 

bevis på dette er den nylig 

inngåtte avtalen om delingslinjen 

med Russland, en 

avtale som blant annet bygger 

på kystens lengde grenset 

opp mot området det forhandles 

om. 

At Norge og Russland 

etter 40 år delte 50 – 50 er 

et bevis på dette, samt stabilitet 

og hensikten med å inngå 

avtale bygget på økonomiske 

og tekniske hensyn. 

Videre påpekte han viktigheten 

av kunnskap for å 

kunne oppnå suksess, både 

på den menneskelige, teknologiske 

og ikke minst beredskapsmessige 

siden. Her har 

Norge et forsprang på noen 

punkter, mens Russland på 

andre, uansett så må næringen 

og infrastrukturen i dette 

området styrkes betraktelig. 

Sett i lys av at mange 

ønsker å bruke polarområdet 

i en eller annen form, 

ser Støre frem til at arbeidet 

med IMO polarkode 

2012, med implementering 

i SOLAS (Safety of Life at 

Sea) og MARPOL (internasjonal 

avtale om å hindre 

forurensning fra skip), blir 

ferdig. 

Erfaringer fra aktivitet 

Neste tema var erfaringer 

fra aktivitet i nordområdene 

hvor Bjørnar Iversen fra 

Odfjell Drilling delte sine 

erfaringer fra tidligere oppdrag 

i området. Beredskapstjenesten 

med både lege og 

tolk om bord ble fremhevet 

som et absolutt. Videre 

logistikken med supplyskip 

når helikopter ikke rekker 

ut. Mannskapsskifte med 

frog og opptil 60 timer reise 

fordrer motiverte og spesialtrent 

mannskap. Fokus 

på utslipp og oppsamling av 

all boreveske er en selvfølge, 

boring på 2.500 meters dyp 

går tregt, men er sikkert og 

risikoen er på et håndterbart 

nivå avslutter han. 

Hallvard Hasselknippe 

fra Technip mente at utbyggingsfarten 

i Nordområdene 

kunne sammenlignes med 

den i Brasil frem til 2050. 

Behov for fartøy med isklasse, 

personell og kompetanse, 

samt gjøre dette ugjestmilde 

farvannet attraktivt, er 


deseminar 

noen av utfordringene. Alt 

arbeid må foregå beskyttet 

og KHMS er avgjørende i 

alle ledd. I tillegg må en trene 

på hurtige værendringer, 

da dette kan skifte i løpet av 

meget kort tid. 

Tor Svensen fra det Det 

Norske Veritas underbygger 

allerede uttalte momenter, 

men påpekte at regelverket 

må være fleksibelt til 

å begynne med da risikoen 

kan sies er parallelt dobbelt 

i forhold til operasjon 

i Nordsjøen. Alle operasjoner 

må bygge på nøyaktige 

risikoanalyser, spesielt med 

tanke på funksjonsfeil som 

følge av kulde. 

Utfordringer og muligheter 

Felix Tschudi fra Center for 

High North Logistics og 

Tschudi Shipping tok for seg 

viktigheten av forutsigbare 

rammebetingelser, både for 

næringen og Kirkenes og 

Murmansk som vil fornyes 

som oljehovedstad. De ser 

også på muligheten for relativt 

små shuttletankere som 

kan operere i den grunne 

passasjen, og bryte mer en 

1,5 meter tykk is. 

Neste tema var Utfordringer 

og muligheter ved økt 

næringsutvikling i Nordområdene 

ved Hege Norheim 

Statoil. Hun tok for seg Statoils 

lange erfaring og tro på 

område som både leverandør 

av olje og ikke minst 

LNG (naturgass). Området 

har gode geologiske forhold, 

vind og bølgehøyde 

er ikke problem, men innser 

at området er kompetanseumodent. 

Anslagsvis regner 

en med å kunne hente ut 

resurser for 3.000 milliarder 

NOK. Uten at dette skal gå 

på bekostning av dyrelivet i 

området. 

Naturinteresser 

Akkurat siste uttalelse var 

ikke generalsekretær i WWF, 

Rasmus Hansson, enig i. 

WWF er for utvinning, men 

ser ingen grunn til å ikke 

kunne overlate dette til neste 

generasjon, med da mer 

forutsigbar teknologi. Bare 

på denne måten kan en være 

sikker på og ikke forrykke 

verken dyre- eller fiskeforekomstene 

som er unike i 

verdenssammenheng. WWF 

har også utarbeidet en GAP 

analyse i forhold til dagens 

regler og hva de mener mangler, 

denne er tilgjengelig på 

www.wwf.no. 

Roar Flåthen, leder i LO, 

fremholdt at vår velferd 

er skapt på naturressurser 

inkludert skipsfarten som 

befrakter, og håper at dette 

nye området kunne utvikle 

seg på en like bærekraftig 

måte. LO er likevel ikke 

for start før en konsekvent 

uttredelse er foretatt. 

Sturla Henriksen fra Rederiforbundet 

avsluttet seminaret 

med en oppsummering 

og vektla spesielt den 

respekt som må utøves for 

de som skal arbeide i bekmørke 

og mer en 50 minusgrader, 

og akkurat det skal 

vi ta med oss. 

Dnmfs ståsted 

Fra Dnmfs side er det viktig 

å delta i denne utviklingen 

av regelverk og igangsetting, 

med tanke på de menneskelige 

og tekniske momenter 

som er nevnt. Likeledes 

er det avgjørende viktig å se 

til at disse strenge regler og 

krav ikke blir av en slik art 

at det er umulig å etterleve 

for våre seilende medlemmer 

grunnet manglende tilretteleggelse 

av for eksempel 

bunkerskvalitet, avgass, 

lense- og ballastvann. Våre 

medlemmer skal ikke behøve 

å bli rettsforfulgt! 

ODD RUNE MALTERUD 

FAGSJEF DNMF 



Tariffrevisjon fiskebåt i havn 

Partene ble enige om følgende: 

• • 

Det gis ett generelt tilegg på 3,2 I 

% på alle faste satser. 

• 

Tariffens § 14 c sykehyre: Sykehyredekningen 

ble endret fra tre 

til seks måneder. 

Sertifikatbenevnelsene i §6 og 

•§27d ble endret ifølge protokoll. 

Partene ble enige om å fortsette 

drøftelsene om en ny 

tariff. Disse skal være fullført 

i løpet av 2010. I den forbindelse 

skal alle protokolltilførsler 

gjennomgås. 

samarbeid med Norsk Sjøoffisersforbund 

og Norsk Sjømannsforbund 

skal Det norske 

maskinistforbund diskutere 

fordelingen av erstatningsutbetalingen 

i gruppelivsforsikringen. 

Dette arbeidet skal 

være ferdig innen 1. september 

2010. 

Illustrasjonsfoto: CREATAS 

MARISOL® FC 

FUEL & LUBE OIL SEPARATOR CIRCULATING ”MULTI-CIP” CLEANER 

EFFECTIVE, EFFICIENT 

AND ECONOMICAL 

MULTI ”CIP” CLEANER 

FOR FUEL AND LUBE 

OIL SEPARATORS 

Contact us today for more 

information or to place 

your order for 

MARISOL ® FC! 

www.marisol.nu 

Marisol Norway, Oslo Order Telephone: +46 44 106040 

www.marisol.nu 

marisol@maritech.se 

Fiskebåtredernes Forbund 

og Norsk Trålforening avholdt 

forhandlingsmøte den 1. juni 

2010 i Ålesund. 

BLE ENIGE: Forhandlingsrådgiver 

Ulf Brekke, Dnmf. 

FOTO: Jack Berstad 

Fra Dnmf møtte forbundsformann 

Jack Berstad, forhandlingsleder 

Håkon 

Eidset, forhandlingsrådgiver 

Kitty Thorholm og forhandlingsrådgiver 

Ulf Brekke. 

I tillegg møtte Forhandlingsutvalget 

med utvalgets 

leder Terje Ekornesvåg, Jon- 

Arne Silden og Bjørn Sætrevik. 

For Fiskebåtredernes 

Forbund og Norsk Trålforening 

møtte forhandlingsleder 

Webjørn Barstad, 

Lise Strand, Heidi Holmøy 

og Kjell Larssen. 

Med forbehold om at Fiskebåtredernes 

Forbund og 

Norsk Trålforenings medlemmer 

godtar protokollen 

er tariffen gjeldende fra 

1. april 2010. Fristen er satt 

til 25. juni 2010. 

Forhandlingsrådgiver 

Ulf Brekke, Dnmf 


STREIKET: Det skal lønne 

seg med kompetanse, maskinistkodene 

kapittel 4 og 5 og 

likelønn var streikegrunnlaget 

for medlemmer i Dnmf da 

de ble tatt ut i streik av YS-K 

den 28. mai. Hege Merethe 

Bengtsson, forhandlingssjef 

i Dnmf og Tore Eugen Kvalheim, 

YS-leder, var på besøk 

hos streikende ved Frevar i 

Østfold. 

Streik lønner seg 

Dnmf har denne våren vært en 

del av den mest omfattende 

streik i norsk arbeidsliv på 

30 år. Forhandlingssjef Hege 

Merethe Bengtsson er svært 

fornøyd med gjennomføringen 

og resultatet. 


■ FOTO: Liv Hilde Hansen 

Dnmf en del av del av forhandlingsammenslutningen 

YS, og da forhandlingene 

i kommunal sektor brøt 

sammen ble også Dnmf tatt 

ut i streik. Forhandlingene 

brøt samme fordi rammen 

for oppgjøret var for lavt. 

-Uakseptabel og under tre 

prosent, sier Hege Merethe 

Bengtsson. 

Partene sto langt fra hverandre 

og meklingsmannen 

fant ikke en gang grunnlag 

for å fremlegge en skisse. 

Utfordringene var da å 

få partene enig om likelønnspørsmålet. 

Dnmfs streikegrunnlag 

gikk i hovedsak på 

rammen på oppgjøret, kompetanse, 

og kompetansekrav 

til maskinistkodene. 

Omfattende streik 

I første omgang fikk streiken 

konsekvenser for driften 

av BIR og Frevar, forbrenningsanlegg 

i Bergensregionen 

og Østlandet, samt 

vann og avløpsforhold i Bergen 

og Trondheim. Her ble 

alle tatt ut i streik. Onsdag 

2. juni ble streiken trappet 

opp. Dnmf tok da ytterligere 

ti medlemmer i Målselv 

kommune og 16 medlemmer 

i Trondheim kommune 

ut i streik. 

Streiken førte til svekkede 

offentlige tjenester og det 

har fra ulike hold vært rettet 

kritikk mot at dette er en 

foreldet metode for å tvinge 

gjennom krav. 

Bengtsson er uenig. 

-Streikemiddel er et lovlig 

virkemiddel både i privat 

og offentlig sektor. I enhver 

streik vil tredjepart være 

lidende, men Dnmf søker å 

gjennomføre en anstendig 

og forsvarlig streik i forhold 

til folks liv og helse. Derfor 

ble det behandlet en stor 

mengde med dispensasjonssøknader, 

sier Bengtsson. 

Generalsekretær Hilde 

Gunn Avløyp slutter seg til 

dette og konkluderer med 

følgende: 

-Streik har absolutt en 

effekt og kan være et nyttig 

virkemiddel i et låst tariffoppgjør. 

Men det er trusselen 

om en streik som er det 

vesentligste. Denne trusselen 

gjør at både arbeidstakerog 

arbeidsgiversiden strekker 

seg så langt som mulig 

for å unngå streik, sier hun. 

Ga resultater 

Både Avløyp og Bengtsson 

retter nå en stor takk til alle 

dyktige og positive medlemmer 

og tillitsvalgte som sto 

på gjennom hele streiken og 

gjennomførte den med ryddighet 

og pågangsmot. Pressedekningen 

var stor og 

publikumsresponsen utvilsomt 

positiv. 

Begge er også svært fornøyd 

med resultatet, med en 

større økonomisk ramme, 

avsetting til lokal pott hvor 

både kompetanseføring og 

begge maskinistkodene ligger 

inne. 



Overrasket jubilant 

Den 2. mai rundet maskinsjef på 

Elektron skift 1, Øystein Miland, 

60 år. Kollegaene lot ikke dette 

forbli ubemerket. Mens skuta lå 

ved kai ved Bekhus i Stavanger 

ble jubilanten behørig feiret. 

Øystein Miland fikk da overrekt 

en flott plakett med inngravering, 

klokke og barometer, noe han ble 

svært glad og overrasket over. 

-Vi ønsker Øystein Miland lykke til 

videre når han nå velger å fortsette 

sin seilas sammen med 

oss, melder skipskameratene på 

Elektron til Maritim Logg. 

MARKERING: Kaptein på Elektron, Geir Endre Johansen og maskinsjef og jubilant 

Øystein Miland. FOTO: Elektron 

GODE KOLLEGER: Kolleger på Elektron overrakset jubilant og maskinsjef 

Øystein Miland med gave og gode ord. Foran sees kaptein Geir Endre Johansen 

og maskinsjef Øystein Miland. Bak står matros Ottar Louis Johnsen, 1. maskinist 

Ottar Longva, kokk Frank Larsen, overstyrmann Svein Hjartåker, lettmatros Arnt 

Terje Eriksen, elektriker Thor Åge Svanes, 1. styrmann Dick Olav Østhus. Tore 

Førde var ikke med på bildet. FOTO: Elektron 

Torholm takker for trivelige år 

Etter mange års innsats i Dnmf har Kitty Thorholm 

gått over i pensjonistenes rekker. 


Thorholm ble ansatt 1. januar 1995 ved avdelingskontoret 

i Ålesund. Hun begynte som sekretær 

og avanserte i 1998 til forbundssekretær. De 

siste årene har tittelen vært rådgiver med hovedvekt 

på fag og medlemmer innen arbeidsområdene 

innenriks og fiskeri. 

– Jeg har hatt mange flotte år i forbundet, sier 

Thorholm, som etter noen ekstra måneder har 

for fullt begynt å kjenne på pensjonisttilværelsen. 

Hun ser nå frem til mange og lange opphold på 

Gran Canary sammen med sin samboer Magne. 

Uten stress og mas, og med mye sol og varme. 

– Jeg gleder meg, sier Thorholm, og benytter 

anledningen til å takke for lærerike og interessant 

år hvor gode kolleger, tillitsvalgte, forhandlingsutvalg 

og forbundsstyret har vært uvurderlige 

støttespillere, og som også har sørget for mye 

moro på jobb. 

GAVER OG GODE ORD: Under Dnmfs årlige sommersammenkomst fikk Thorholm (til venstre) 

gode ord og gaver, blant annet overrakk generalsekretær Hilde Gunn Avløyp et vakkert bilde på 

vegne av Dnmf. 


Sommerstengt 

Kontoret til Troms Maskinistforening har stengt i juli måned. 

Kurs og konferanser høsten 2010 

Dato Aktivitet Sted 

12.-14.10.2010 Grunnleggende kurs Thon Hotel Oslo 

16.-18.11.2010 Grunnleggende kurs Thon Hotel Oslo 

Åpen Mediehåndtering Thon Hotel Oslo 

Åpen Erfaringskonferanse Sted ikke fastsatt 

ÅRSMØTENYTT: 

Haugesund Maskinistforening 

Haugesund Maskinistforening avholdt sitt 101 årsmøte 25.02 

i forenings lokaler. 

Det nye styret i 

Haugsund Maskinistforening er: 

Kjell Nesse, formann 

Einar S. Eriksen, nestformann 

Knut Ove Tvedt, styremedlem 

Bjarne Strand, styremedlem 

Per Magne Pedersen, 

styremedlem 

Ble hedret med fribrev 

Terje Møkster, styremedlem 

Tore Fykse, styremedlem 

Kenneth Sortland, styremedlem 

Steven Huse, varamedlem 

Atle Gaupås, varamedlem 

Høringsfrist prosjekt 

Høring nummer to i prosjektet Vi går for Maskinistforbundet, med 

forslag til vedtekter og økonomi, er nå distribuert til lokalforeninger 

og tillitsvalgte. Prosjektgruppen håper så mange som mulig 

tar seg tid til å studere innholdet, og eventuelt komme med innspill 

og kommentarer innen høringsfristens utløp den 1. september 

2010. Høringsbrevet med økonomi og vedlegg kan leses i sin 

helhet på www.dnmf.no . 

Lønnsundersøkelse 2010 

Dnmf har i sendt ut årets lønnsundersøkelse til medlemmer med 

registrert e-post adresse i vårt register. Dnmf ber mottakerne 

besvare denne, da resultatet vil bli brukt i forbindelse med forbundets 

arbeid i forhold til din lønn. Har du ikke mottatt e-posten 

med lønnsundersøkelsen, er årsaken trolig at Dnmf ikke har 

e-post adressen din. Det er fint om du oppdaterer din informasjon 

i medlemsregisteret. Dette gjøres ved å kontakte forbundets 

kontor eller på www.dnmf.no. 

Forsikring 

For at Gjensidige skal gi YS-forbundenes tillitsvalgte og ansatte 

enda bedre betjening framover, er det sentrale YS-teamet styrket 

med dedikerte personer. Disse har som oppgave å følge opp 

å bistå forbundene i deres arbeid med medlemsfordeler på bank 

og forsikring. For mer info se www.dnmf.no og klikk på Gjensidiges 

logo nederst til venstre. 

Telefon til Ålesund 

Etter 1. mai nås Dnmfs ansatte i Ålesund på mobil eller via vårt 

sentralbord 24 14 83 70. 

Tilbake på jobb 

Sandefjord Maskinistforening arrangerte sin årlige Colorline-tur 

til Strømstad for medlemmer og ledsagere torsdag den 6. mai, 

med 43 deltagere om bord. Under middagen ble Kurt Gjøran 

Grinde (fra venstre), Svein Olav Thorkildsen og Roald Evensen 

(til høyre) hedret med fribrev. Her flankert av formann Kristoffer 

Eckhoff. Foto: Jon Moholt. 

Silje M. Trovum er tilbake i Dnmfs kontor i Oslo etter et år svangerskapspermisjon. 

Hennes første arbeidsdag var den 14. juni, 

og etter en liten overlapping vil vikar Serine Nygaard finne andre 

oppgaver. Siljes ansvarsområder er medlemsservice, kontingent, 

kurs og tillitsvalgtsregisterering. 

Silje treffes på: 

Tlf. 24 14 83 71 

Mobil: 932 05 561 

Epost: silje.trovum@dnmf.no 



Besøksdresse: 

Rosenkrantz’ gate 15-17 

Postadresse: 

Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo 

Telefon: 

Sentralbord 22 82 58 00 

Telefaks: 22 33 66 18 

Bankgiro: 9001.06.16300 

E-post: 

firmapost@sjomannsforbundet.no 

Web: 

www.sjomannsforbundet.no 

26-åring topper 

delegatlista 

Forbundsleder: Jacqueline Smith 

Norsk Sjømannsforbunds 

kontorer: 

Servicekontoret i Sandefjord 

Jernbanealléen 13, 

3210 Sandefjord. 

Telefon: 33 46 33 49. 

Faks: 33 46 08 03. 

Servicekontoret i Bergen 

Sjømennenes Hus, Østre Muralmenning 

1 B, 5012 Bergen. 

Kontortid: 1000–1500. 

Telefon: 55 90 73 80. 

Faks: 55 90 73 81. 

Servicekontoret på Søre 

Sunnmøre 

Mjølstadneset, 

6092 Eggesbønes 

Telefon: 70 08 24 00 

Kontortid: tirsdager 

kl 1000-1500 

Servicekontoret i Ålesund 

Tollbugata 8, 6002 Ålesund. 

Telefon: 70 10 16 30 

Faks: 70 10 16 31 

Servicekontoret i Tromsø 

Søndre Tollbodgate 3 A, Postboks 

144, 9252 Tromsø. 

Telefon: 77 61 37 50. 

Faks: 77 61 37 55. 

Servicekontoret i Miami: 

Norwegian Seafarers’ Union, 

1001 North America Way, 

Room 101, Miami, Florida 33132, 

USA. 

Telefon: +1 305 371 3120. 

Faks: +1 305 371 2211. 

E-post: nsumiami@nsu.org 

UNGDOMMENE KOMMER: Det er mulig å ta med yngre sjøfolk på egen ungdomskvote på regionkonferansene. Her er 

fire av de yngste som deltok i Bergen. Fra venstre inspektør i NSF, Mads Tjøtta (29), matros Helene Walter (22) fra Fjord1 FSF, 

motormann Curt Gregersen (26) fra Tide Sjø og restaurasjonsassistent Monica Toft (33) fra Fjord1 FSF. 

Curt Gregersen fra Haugesund 

jobber som motormann 

på «Tidebris», men hadde 

tydeligvis så mye vind i ryggen 

at han havnet helt på topp 

når landsmøtedelegasjonen 

fra Region Vest skulle velges. 



I utgangspunktet stod Odd 

Magne Dalsvåg på toppen 

av lista, men da han ble 

gjenvalgt som regionleder, 

var han automatisk påmeldt 

til landsmøtet gjennom sin 

plass som regionens representant 

i landsstyret. 

Gregersen var en av de 

aller yngste på medlemsmøtet 

der delegatene ble valgt, 

og han ble raskt foreslått 

på plassen Dalsvåg hadde 

etterlatt seg. Selve valget 

tok like kort tid, og han ble 

enstemmig valgt. Det samme 

skjedde med samtlige av 

de resterende 21 delegatene 

og 22 på varalista. 

Delegater 

Curt Gregersen 

Jan Kaare Vaaga 

Brynjulf Ove Kaland 

Åshild Hauge 

Brita Pletten 

Bjørn Petter Totland 

Sissel Johanne Skarsbø 

Johannes André Sylta 

Erling Herøy 

Jan Nilsen 

Arne Samuelsen 

Jostein Lokøy 

Bjørn Ringstrand 

Monica Toft 

Marianne McFarland 

Johan Sætre 

Daniel Eidsaa 

Øyvind Drønen 

Arne Torsvik 

Robert Blaha 

Einar Tjøsvoll 

Karin Strand 

Få damer 

Delegatlista viser for øvrig 

at det vil bli kamp om kvinnelige 

dansepartnere under 

landsmøtefesten. Av 44 

personer inkludert varadelegatene, 

er det kun åtte kvinner. 

Det er drøyt 18 prosent. 

Hvis man utelater varadelegatene 

er fem av 22 kvinner. 

Det øker prosentandelen til 

nesten 23 prosent. 

Varadelegater 

Norvald Ulvatn 

Robert Andersen 

Magne Frøkedal 

Geir Offerdal 

Magnus Mundal 

Tor Alf Karlsen 

Øystein Rabben 

Arnt Ove Lunde 

Arild Leirgulen 

Oskar Harald Ekren 

Anne-Lise Jacobsen 

Asbjørn Monsvik 

Kåre A. Moldestad 

Silje Helene H. Borge 

Vigdis Ludvigsen 

Geir Jostein Nygård 

Tore Kvalheim 

Geir Asle Vindheim 

Per Sveinung Dalsvåg 

Roy Weltzien 

Atle Weltzien 

Inge Reidar Dommersnes 


Aktivitetsplan NSF 

Diverse fastsatte møter, konferanser og kurs for Norsk Sjømannsforbund, 

med forbehold om enkelte endringer. 

DET NYE STYRET: Fra venstre styremedlem Johannes Andre Sylta, styremedlem 

Sissel J. Skarsbø, Nestleder Roy Arne Rimestad, 1. vara Brynjulf Ove Kaland 

og styremedlem Jan Nilsen. Leder Odd Magne Dalsvåg var forhindret fra å delta 

på årsmøtet. 

Dalsvåg gjenvalgt 

Stuerten Odd Magne 

Dalsvåg ble som ventet 

gjenvalgt som leder i Sjømannsforbundets 

Region 

Vest. 

Kun et av de ordinære styremedlemmene 

er kvinne, 

mens det er to kvinner på 

varaplass. Det kom kommentarer 

fra årsmøtet på 

den lave kvinneandelen, 

men leder av valgkomitéen 

Egil Vold sa at man 

nær sagt både hadde lokket 

og truet kvinnene i 

regionen, men uten resultat. 

Styret 

Leder: Odd Magne Dalsvåg 

Nestleder: Roy Arne 

Rimestad 

Styremedlem: Jan Nilsen 

Styremedlem: Jan Kåre Vaaga 

Styremedlem: Johannes 

André Sylta 

Styremedlem: Sissel J. 

Skarsbø 

Styremedlem: Bjørn Petter 

Totland 

1. vara: Brynjulf Ove Kaland 

2. vara: Brita Pletten 

3. vara: Oskar Harald Ekren 

4. vara: Einar Tjøsvoll 

5. vara: Åshild Hauge 

6. vara: Ragnar Ugland 

SENIORENE: Norsk Sjømannsforbund, Region Vest inviterer alltid gamle medlemmer 

til regionkonferansene sine. På årets konferanse deltok fra venstre Egil 

Vold, Kristen Haveland, Rigmund Storøy, Harald Særsten og Kjell Paulsen. 

August 

09-10: [Sør-Øst] Kurs for landsmøtedebutanter på Park Hotel i 

Sandefjord. 

September 

07-10: Forbundsskolen trinn 1 - Randsvangen Hotell - Påmeldingsfrist: 

10. august 

Oktober 

04-06: [Sør-Øst] Organisasjonskurs på Park Hotel i Sandefjord. 

Påmeldingsfrist 3. september. 

18-20: [Sør-Øst] Kurs i trygderettigheter og sjømannslov på Park 

Hotel i Sandefjord. Påmeldingsfrist 17. september. 

November 

02-05: Forbundsskolen, trinn 2 – Hurdalsjøen Hotell – Påmeldingsrist 

5. oktober. 

17-19: [Sør-Øst] Tale- og kommunikasjonskurs på Park Hotel i 

Sandefjord. Påmeldingsfrist 15. oktober. 

30-1.12 [Sør-Øst] Kurs i skipsrett og sjømannslov på Park Hotel i 

Sandefjord. Påmeldingsfrist 29. oktober. 

Forbundsskolen 2010/2011 

Trinn 1: 7-10. september 2010, Randsvangen Hotell. 

Påmeldingsfrist: 10. august 

Trinn 2: 2-5. november 2010, Hurdalsjøen Hotell. 

Påmeldingsfrist: 5. oktober. 

Trinn 1: 8-11. februar 2011, Randsvangen Hotell. 

Påmeldingsfrist 11. januar 2011. 

Trinn 1: 13-16. september 2011, Randsvangen Hotell. 

Påmeldingsfrist: 16. august 2011. 

Påmelding med navn, adresse og fartsområde (innenriks, utenriks 

eller fiske) sendes til: 


Postboks 2000 Vika 

N-0125 OSLO 

Administrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundets 

hovedkontor (telefon 22 82 58 00) kan gi nærmere opplysninger 

om Forbundsskolen. 

Utleie av hytte og leilighet 

Norsk Sjømannsforbund har tilbud til medlemmene om leie av to 

leiligheter på Lemonsjøen i Vågå kommune, og to leiligheter i Oslo. 

Informasjon om leilighetene og regler vedrørende dette, finnes på 

www.sjomannsforbundet.no. 

Juridisk telefonservice 

Hver fredag mellom 09.00 og 10.30 kan medlemmer i Norsk 

Sjømannsforbund kostnadsfritt be om juridisk bistand i saker av 

privat karakter. Du kan ringe advokatene på tlf. 69 36 73 00. For 

mer informasjon, se www.sjomannsforbundet.no. 

Juridisk assistanse 

Norsk Sjømannsforbunds sin formålsparagraf sier at forbundet har 

som mål å yte medlemmer veiledning og rettshjelp i saker som er 

en følge av deres tjenesteforhold. Reglene for juridisk assistanse 

finner du på forbundets nettsider, www.sjomannsforbundet.no . 



Reduserte regionstyret 

Valgkomiteen i Region Sør- 

Øst i Norsk Sjømannsforbund 

foreslo for årsmøtet å redusere 

antall personer i styret 

fra sju til fem. Et enstemmig 

årsmøte støttet forslaget. 



Regionen har de siste årene 

hatt en markant reduksjon i 

antall medlemmer, grunnet 

både utflagging og nedlegging 

av utenriksferjeruter. 

STYRET: Nøyaktig halvparten av det nyvalgte styret var til stede på årsmøtet i 

Region Sør-Øst i Norsk Sjømannsforbund. Fra venstre nestleder Jan Lundgren, 2. 

vara Svein Ove Lauritsen, leder Jahn Cato Bakken, styremedlem Jon Kilen og 5. 

vara Laila Handrevet. 

Ikke forsvarlig 

Dette var ett av momentene 

som valgkomiteen viste til 

som begrunnelse for sitt forslag. 

– Alle fartsområder vil 

fortsatt være dekket ved en 

reduksjon av antall medlemmer, 

og vi tror at styret vil 

få en bedre arbeidssituasjon 

ved denne endringen, ved at 

hvert enkelt styremedlem vil 

få større påvirkning, het det 

i forslaget. 

Valgkomiteen mente også 

at det på grunn av medlemssvikten, 

så var det ikke lenger 

forsvarlig å beholde et 

stort styre. 

– Det er bedre å bruke penger 

på virksomheter som er 

rettet mot medlemmene, 

mente valgkomiteen. 

Enstemmig 

Særlig kontroversielt kan 

umulig forslaget ha vært, for 

da ordstyrer Laila Handrevet 

åpnet for debatt var det 

ingen som ønsket ordet, og 

avstemningen ble gjort uten 

at en eneste på årsmøtet løftet 

hånda for å markere sin 

motstand. 

I stedet for totalt sju i styret 

og sju varamedlemmer, 

skulle dermed kun ti personer 

velges inn i det nye styret 

i Region Sør-Øst. 

Må være klar 

På årsmøtet i Sjømannsforbundets 

Region Sør-Øst i fjor, 

ba leder Jarl Steinar Odinsen 

valgkomiteen finne en ny 

leder fra 2010. Det gjorde de. 

Jahn Cato Bakken fra Color 

Line har vært nestleder i 

regionen siden 2007, i tillegg 

satt han i det samme vervet 

fra 2005 til 2006. At han ble 

spurt om å overta kom ikke 

som noen overraskelse. 

– Når man sitter som nestleder 

bør man være klar til å 

ta over som leder når lederen 

trekker seg, påpeker Jahn 

Cato Bakken overfor Maritim 

Logg. 

Delegater 

01. Svein Ove Lauritsen 

02. Jan Lundgren 

03. Svend-Ole Sørensen 

04. Jon Kilen 

05. Jo Leif G. Strønen 

06. Dag Gjerdrum 

07. Kari-Anne Rosenlund 

08. Kirsten Kanstrup 

09. Berit H. Ørseng 

10. Ingjerd Leland 

11. Pål Gjerberg 

12. Cato Kristiansen 

13. Jill Dyrnes 

14. Anders Staurvik 

15. Tor Magne Kokvold 

16. Øyvor Sødlund 

Forbundets gamle faner 

I anledning Norsk Sjømannsforbunds 

100-årsjubileum 25. september 

2010, har Maritim Logg bestemt seg 

for å vise fram de gamle forbundsfanene. 

Bildene av de gamle forbundsfanene 

har vi fått av Arbeiderbevegelsens 

Arkiv. Om du kjenner til andre faner, 

eller har informasjon om de fanene 

vi allerede har vist bilder av, så ta 

kontakt på epost: roy.ervin.solstad@ 

lomedia.no 


KUNNGJØRINGER: 

Norsk Sjømannsforbund 26. Ordinære 

landsmøte, Oslo 22. – 25. september 2010 

RØRT: Jarl Steinar Odinsen har sittet 

som leder i Region Sør-Øst siden 

2001, og han innrømmer at det var litt 

vemodig å gå av. 

17. Lasse Pettersen 

18. Curt Mathisen 

19. Ronny Øksnes 

20. Lasse Nilssen 

21. Klaus Krüger 

Varadelegater 

01. Geir Martin Sørby 

02. Pablo Bravo 

03. Laila Handrevet 

04. Kenneth Espeli 

05. Alf M. Skeime 

06. Roy Løland 

07. Knut Stien Berge 

08. Marianne Magnussen 

09. Jenny Sofia Swärdh 

10. Alf William Kristiansen 

11. Oddvar Steinstø 

12. Kjell Slette 

13. Cathrine Lundberg 

14. Frank-Andre 

Hjelm-Johnsen 

15. Tom Thøversen 

16. Anita Nyhus 

17. Ann - Catrin Hansen 

18. Ann Kristin Tjønn 

19. Einar Ingebrigtsen 

20. Erik Ståle Hansen 

21. John George Opland 

Styret 

Leder: Jahn Cato Bakken 

Nestleder: Jan Lundgren 

Styremedlem: 

Berit H. Ørseng 

Styremedlem: Jon Kilen 

Styremedlem: Dag Gjerdrum 

1. vara: Øyvor Sødlund 

2. vara: Svend-Ole Sørensen 

3. vara: Lisbeth Sivertsen 

4. vara: Svein Ove Lauritsen 

5. vara: Laila Handrevet 

Forslag til foreløpig dagsorden 

1. Landsmøtets åpning 

2. Fullmaktenes godkjenning 

3. Konstituering 

a. Valg av funksjonærer og 

komiteer 

b. Godkjenning av forretningsorden 

c. Godkjenning av dagsorden 

4. Beretninger - orientering for 

årene 2006, 2007, 2008 

og 2009 

5. Regnskaper - orientering for 

årene 2006, 2007, 2008 

og 2009 

Forbundsstyrets 

innstilling: 

Adgangskort til Landsmøtet 

utstedes av Forbundsstyret 

for representanter, gjester og 

presse. Registrering foretas 

av sekretariatet utenfor møtelokalet. 

Møtene 

Møtene holdes fra kl 0900 – 

1300 og fra kl 1430 – 1800. 

Møtets forhandlinger er offentlige 

i den utstrekning Landsmøtet 

ikke vedtar noe annet. 

Møteledelse og protokollføring 

Til å lede møtene velges tre 

dirigenter. Til å føre protokoll 

velges fire sekretærer. 

I protokollen føres alle 

saker inn med talere, forslag, 

resultat av avstemning, samt 

de beslutninger som blir fattet. 

Protokollen leses opp ved 

begynnelsen av hvert møte. 

For siste møte leses protokollen 

opp ved møtes avslutning. 

6. Orientering om forbundets 

eiendommer 

7. Innkomne forslag 

8. Maritim politikk 

9. Faglig – politisk handlingsprogram 

2010 – 2014 

10. Den faglige situasjonen 

a. Internasjonalt arbeid 

b. Fiskeri 

c. Innenriks 

d. Fraktefart 

e. Utenriks 

f. Cruise 

Forslag til foreløpig forretningsorden 

Det skal velges to representanter 

til å underskrive protokollen 

for hvert møte. 

Tale og taletid 

For å få ordet, må man levere 

inn en skriftlig «jeg ønsker 

ordet» lapp til dirigentbordet, 

utfylt med dagsorden punkt, 

navn og region. Alle har rett 

til å ta ordet inntil 2 ganger i 

samme sak, med unntak av 

forslagsstillere og innledere 

som ikke har begrenset antall. 

Taletiden begrenses til 10 

minutter første gang og 5 

minutter andre gang. Replikker 

begrenses til 1 minutt. Dirigenter 

kan foreslå ytterligere 

begrensninger i taletiden om 

han/hun finner det nødvendig, 

samt foreslå at strek blir satt 

med de inntegnede talere. 

11. Vedtektsendringer 

12. Oppfølging av vedtak fra 

landsmøte 2006 

13. Valg i henhold til vedtektene 

14. Fullmakter til Landsstyret 

15. Bevilgninger 

16. Tid og sted for neste 

Landsmøte 

17. Avslutning 

Vedtak om endelig dagsorden 

gjøres av landsmøtet. 

Forslag 

Forslag som ikke har noen forbindelse 

med saker som står 

på dagsorden og er til behandling, 

kan ikke behandles med 

mindre Landsmøtet bestemmer 

noe annet. 

Forslag må leveres dirigenten 

skriftlig, undertegnet med 

vedkommendes navn og region. 

Innkomne forslag som ikke 

tas opp av noen representant 

bortfaller. Etter strek er satt 

med de inntegnede talere, 

kan det ikke settes fram nye 

forslag. 

Avstemning 

Alle beslutninger avgjøres ved 

alminnelig flertall ved bruk av 

tildelt stemmekort. I tvilstilfelle, 

eller når minst 25 representanter 

krever det, foregår 

avstemningen ved navneopprop 

eller ved skriftlig avstemning. 

Ved stemmelikhet bortfaller 

forslaget. 

Vedtak om endelig forretningsorden 

gjøres av landsmøtet. 



Verv deg til TV og kamera 


ønsker å verve enda flere medlemmer. 

Med nye vervepremier 

og tips til ververne, håper 

forbundet på mer enn 1000 

nye medlemmer hvert år. 



Saksbehandler Oddvar Støylen 

er relativt ny i forbundet, 

men med bakgrunn som 

aktiv verver fra sin tid som 

tillitsvalgt i Coop-systemet, 

så han raskt at Sjømannsforbundets 

fokus på verving 

kunne vært bedre. 

– Jeg oppfattet den gamle 

vervebrosjyren som litt utdatert. 

Noe av det viktigste vi 

gjør er å verve og ta vare på 

medlemmene våre, og jeg 

hadde mange tanker om hva 

som kunne gjøres bedre her 

i forbundet, sier Støylen. 

Offensiv 

Sjømannsforbundet begynte 

allerede med vervekampanjer 

i 2002, men det ble mer 

systematisk da det i 2006 

ble nedsatt en gruppe som 

skulle se på servicen forbundet 

ga til medlemmene. 

Målsetningen den gang var 

1000 nye medlemmer hvert 

eneste år. Et mål som man 

har vært tett opptil å nå de 

siste årene. 

Oddvar Støylen har derimot 

stor tro på at den nye 

vervekampanjen kan gjøre 

at man klarer målet om mer 

enn 1000 nye medlemmer 

årlig. 

– Den kampanjen vi kjører 

OFFENSIV: Mette Aas og Oddvar Støylen håper på mange nye medlemmer når den nye vervekampanjen settes i gang. 

i gang nå er ganske offensiv 

og omfattende, men vi 

ønsker også å finne ut hva 

de som verver ønsker av premier. 

Derfor er det nok trolig 

at det blir færre vervepremier 

enn i dag om noen år, 

nettopp fordi vi kan luke ut 

de premiene ververne ikke 

ønsker. Tanken er å evaluere 

dette hvert år, sier Støylen. 

Samle poeng 

Den største endringen blir 

at man fra og med i år kan 

spare opp poeng i tre år, det 

vil si at man ikke trenger å 

ta ut vervepremie årlig. Klarer 

man å verve 20 nye medlemmer 

er premien enten 

en 32-tommers TV eller et 

digitalt speilreflekskamera. 

Slik det har vært til nå, har 

man vært nødt til å verve et 


visst antall medlemmer på 

ett år for å kunne ta med seg 

hovedpremien. Nå kan man 

bruke tre år i stedet. 

Skipsbesøk viktig 

For forbundet er det også 

viktig at de som blir vervet 

fortsetter som medlemmer i 

forbundet. 

– Det er større andel av de 

som blir vervet som fortsetter 

som medlemmer nå enn 

tidligere, forteller Mette Aas 

som jobber med medlemsservice 

på hovedkontoret til 

Norsk Sjømannsforbund i 

Oslo. 

Oppfatningen i forbundet 

er at økningen i skipsbesøk 

har bidratt til mer verving. 

I fjor ble det foretatt 417 

skipsbesøk av kontaktpersoner, 

inspektører og andre 

ansatte i forbundet. 

Verktøy 

Foruten ny vervebrosjyre, 

har forbundet laget et vervehefte 

som blant annet tar for 

seg hvordan man kan organisere 

vervingen. 

– Der står det også litt 

om hvorfor man bør være 

organisert, litt om kommunikasjon 

og hvordan man 

bør gå fram når man verver. 

Det er også laget et introduksjonsbrev 

samt en liste 

med argumenter, og litt om 

tillitsvalgtes rettigheter og 

plikter, forteller Støylen. 

10.000 kroner 

Som om ikke premiene skulle 

være nok, så trekkes det 

også ut ett reisegavekort på 

10.000 kroner blant de som 

har vervet nye medlemmer. 

Den trekningen foretas en 

gang hvert år. Årsaken til at 

det ikke er den som verver 

mest som vinner gavekortet, 

er enkel. 

– Da må man skatte av premien, 

sier Oddvar Støylen. 

Vervepremiene 

Man får ett poeng per vervet medlem. 

1 poeng 

Åtte flakslodd 

Håndkle med logo 

Kopp med logo 

Leatherman med logo 

Koss Porta Pro hodetelefoner 

Magnifico karaffel 

3 poeng 

Fiskars camping/tursett, øks og sag 

Philips skjeggtrimmer 

Black & Decker bor og bitssett 

OBH Nordica Oden trancheringssett 

Boda Nova salatbolle med bestikk 

Logitech Pure-Fi Express Plus høyttalere 

Apple iPod Shuffle 2GB sølv mp3- 

spiller 

5 poeng 

Samsung ES25 digitalt kamera 

Philips DVD 

Fiskars DesignIt Nexus bestikk 

Primus Eta Solo 

10 poeng 

Kodak Easyshare digital fotoramme 

Tivoli Radio PAL 

Tefal Jamie Oliver foodprocessor 

TomTom GPS/bilnavigasjon 

15 poeng 

Bærbar DVD-spiller med to skjermer 

Pioneer BDP120 blu-ray-spiller 

Apple iPod Touch 

Nintendo Wii spillkonsoll 

20 poeng 

Nikon D3000VR digital speilreflekskamera 

Philips 32-tommers LCD-TV. 



Hedret i Bergen 


Den 26. mai var det festmiddag 

i Bergen i forbindelse 

med den årlige konferansen 

til Region Vest i Norsk Sjømannsforbund. 

Samtidig ble det utdelt 

hederstegn for medlemmer 

med 25 års sammenhengende 

medlemskap i NSF og 

40 års sammenhengende 

medlemskap i LO. Det var 

nestleder i Region Vest, Roy 

Arne Rimestad og områdeansvarlig 

for tariff i NSF, 

Geir Hagerupsen som foretok 

utdelingen. På bildet sees 

foran fra venstre: Roy Arne 

Rimestad, Geir Hagerupsen, 

Karl Tore Brattholmen 

og Edvard Roald Nygård. 

Bak fra venstre: Kjell Arne 

Aarhus, Agnar Normann 

Eikefjord, administrasjonssekretær 

ved NSFs kontor 

i Bergen, Grethe Ellingsen, 

Arvid Karstein Kristiansen, 

Jan Tore Sæbø, Magne 

Gjerde og Magnar Jostein 

Husevåg. 

Tone vant vervepremie 

Minnet falne sjøfolk 

Anne Hammer holdt tale 1. mai i Minneparken i Tønsberg over sjøfolk som omkom under 

2. verdenskrig. Foto: Ole Rivelsrud 

Foto: Privat 

En reisegavekort på 10.000 kroner er 

hovedpremien som blir trukket ut blant 

alle Sjømannsforbundets ververe hvert 

år. I år ble det Tone Mohn-Haukeland 

som jobber om bord på Hurtigruteskipet 

«Trollfjord» som stakk av med hovedgevinsten. 

Linn Elisabeth Rabone var den som 

ble vervet i 2009 som vant tilsvarende 

premie. 


Kunngjøring 

Oversikt over kurs i Region Sør-Øst i 2010 

«Landsmøtedebutanter» 

på Rica Park Hotell i Sandefjord 09.-10.08.2010. 

Påmeldingsfrist 20.07.2010. 

«Organisasjonskurs» 



«Trygderettigheter og Sjømannslov» 



«Tale- og kommunikasjonsteknikk» 



«Skipsrett og Sjømannslov» 

på Rica Park Hotell i Sandefjord 30.11.-01.12.2010. 


Påmelding til servicekontoret i Sandefjord, tlf. 33 46 33 

49 eller oriv@sjomannsforbundet.no. 

Dødsfall 

LEIF MERKESVIK, Klippan. 

Født 2. april 1929. 

Død 17. mai 2010. 

Medlem siden 1. januar 1954. 

KÅRE HESTVIK, Averøy. 

Født 17. mars 1927. 


Medlem siden 1. september 1984. 

ODD KONGSHAUG, Fredrikstad. 

Født 26. september 1925. 


Medlem siden 1. november 1948. 

HARALD EVENSEN, Kristiansand. 

Født 7. januar 1927. 


Medlem siden 21. oktober 1946. 

OLAV L. HAVELAND, Eivindvik. 

Født 8. juli 1931. 

Død 6. februar 2010. 

Medlem siden 1. oktober 1959. 

LAILA BÅLSRØD, Larvik. 

Født 6. august 1949. 


Medlem siden 1. november 1991 

ROALD JESPERSEN, Skutvik. 



Medlem siden 1. mars 1981. 

PEDER VESTVÅG, Brønnøysund. 


Død 6. mars 2010. 


JARL JOHANNESSEN, Canterbury 

Garsalford. 

Født 19. april 1926. 

Død 20. mai 2005. 

Medlem siden 1. mai 1947. 

ASBJØRN TEIGEN, Kristiansand. 

Født 4. februar 1944. 


Medlem siden 1. juli 1959. 

HARALD JOHANSEN, Tromsø. 




KÅRE N. KORNELIUSSEN. 

Født 4. august 1929. 


Medlem siden 1. juni 1970. 

✂ 

❑ Ja, jeg ønsker medlemsskap i Norsk Sjømannsforbund. 

Fylles ut av nytt medlem 

Bli medlem av Norsk Sjømannsforbund! 

Fornavn:........................................................................................................ Personnr. (11 siffer): ..................................................................................................... 

Etternavn: .................................................................................................... Fartøyets navn:.............................................................................................................. 

Adresse: ...................................................................................................... Rederiets navn: ............................................................................................................. 

Postnr. .............................................................................. Sted: .................................................................................................... Kryss av hvis du er lærling ❑ 

E-post: ............................................................................... Tidligere fagorganisert – hvor og når: .................................................... 

Telefon: ......................................................................................................... Din underskrift: ........................................................................................................... 

Alternativt kan du melde deg inn via vår internettside på www.sjomannsforbundet.no 

eller skrive en e-post til oss på adressen: firmapost@sjomannsforbundet.no 


✂ 


Livet er mer 

enn jobb 

I over 100 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen. 

Det skal vi selvsagt fortsette med. Men, det som er viktig 

for oss, er at du føler deg trygg også når du ikke er på 

jobb. Derfor har vi utviklet et fordelskonsept som skal gi 

deg bedre økonomiske betingelser og et tryggere hjem. 

Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over om du 

har en god avtale med banken, om du kan få de riktige 

forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du 

trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet fram 

de beste avtalene for deg. 

Les mer om dine muligheter som 

LO-medlem på www.lofavor.no 


Svarsending 0688 

0090 OSLO 


Husk å verve! 

VERVEPREMIER: 

Ett nytt medlem: krus eller hånkle 

Fire nye medlemmer: klokkeradio eller Leatherman 

Åtte nye medlemmer: kikkert eller MP3 spiller 

■ Det vil bli trukket ut en reisesjekk på kr 10.000,- til 

alle som har vært med og vervet. 

■ De som er vervet er også med på trekningen av en 

reisesjekk. 

Sjøfolkenes Seniorklubb i Bergen 

Møteplan andre halvår 2010 

25. august 

29. september 

27. oktober 

24. november 

■ Møtene avholdes i Norsk Sjømannsforbunds lokaler 

i Østre Muralmening 1B, Bergen kl. 12.30 

■ Vi har plass til flere medlemmer. Møt opp eller ta 

kontakt med foreningens sekretær Samuel Monslaup 

på telefon: 958 29 998. 

NB. Møtet i Sjøfolkenes seniorklubb i Bergen 26. mai 

er FLYTTET TIL 2. JUNI på grunn av kollisjon med konferansen 

og årsmøtet i Region Vest. 

Skal du gå av 

med pensjon 

Du kan opprettholde medlemskapet i Norsk Sjømannsforbund 

også etter at du er gått av med 

pensjon. I medlemskapet ligger: 

● Kollektiv Hjemforsikring innboforsikring) 

● Gruppelivsforsikringen 

● Lofavør kort med rabattordninger på bl. a 

strøm, reiser, bøker med mer. 

● Medlemsbladet Maritim Logg. 

● Du har også tilgang til å leie våre flotte hytter i 

Jotunheimen og vår ferieleilighet i Oslo. 

Alt dette betaler du kun 120,- per måned for! Vi 

sender deg faktura automatisk hvert kvartal, eller 

du kan opprette en avtalegiro på kontingenten. 

Ta kontakt med et av våre kontorer, slik at du blir 

registrert som pensjonist – medlem: 

Hovedkontoret: 22 82 58 18/ 22 82 58 09 

Region Vest: 55 90 73 80 

Region Midt Norge: 70 12 13 85 

Region Nord: 77 61 37 50 

Region Sør-Øst: 33 46 33 49 

K-k-klarer du den er du god! 

■ ALLE HAR SIKKERT HØRT VITSEN om de to kompisene som var ute og 

kjørte bil, og han som ikke kjørte fikk beskjed om å si om det var klart fra 

høyre hver gang han kom til et kryss. Ulempen var at han stammet såpass 

at han aldri fikk sagt hele ordet. Dermed ble k-k-k tolket som «klart» helt til 

kompisen prøvde å gi beskjed om at marginene i neste kryss nok var litt i 

■ DA minste FAREN laget. MIN Før VAR han UNG var jobbet ferdig med han som å stotre sjømann. seg fram I skuffen til «k-k-klarer hjemme du den 

ligger det du god», masse hadde flotte føreren bilder fra nok den tiden. gang De tolket bildene første gjør at lydene det hender som «klart» 

jeg er og litt dundret misunnelig rett i den på ham kryssende og alle bilen. de andre som fikk se verden uten å 

måtte I betale Norge for er det. slike historier heldigvis mest en morsom historie, men slik 

er det ikke overalt i verden. Der er kjørekultur og sjåførers årvåkenhet for 

■ For andre på 60-tallet trafikanter dro på titusenvis X-Files-nivå. av unge Du tror norske det knapt menn, nok og når noen du kvinner ser det. Hvis 

til sjøs. du har Det Internett var på den i nærheten tiden selv så Svelvik-ferja kan du gå inn ville på hatt www.youtube.com 27 mann på hvert og søke 

skift. på Eller «chinese noe sånt. traffic På accident». mange Det norske er neppe skipene turistkontoret som seilte verden i Beijing rundt som har 

krydde lagt det ut de av sjøfolk videoklippene, om bord. for Det å si var det jungmenn, svært forsiktig. båtsmenn, Her smeller lettmatroser, det i både 

ikke fotgjengere, fullt så lette syklister, matroser, mopedister, messepiker taxier og og messehaker privatbiler. og hva de nå 

het alle Om sammen. det er føreropplæringen I tillegg var det som maskinister, for dårlig offiserer eller det og tømmermenn. 

faktum at man har 

Sistnevnte gått fra var langsomme for øvrig og en utrygge yrkestittel sykler for til de raske få, og biler en hvor fysisk man tilstand føler seg for mye 

langt tryggere, flere. er ikke godt å si. Sannsynligvis litt av begge deler. Jeg leste en 

gang om et afrikansk land der trafikkreglene var såpass enkle at du hadde 

■ Med vikeplikt statistikken for større i hånd kjøretøy. kan man Verre for var øvrig det raskt når fastlå to like at store over kjøretøy 40 år etter møttes. 

fatter’n Da var sin det karriere bare til å satse sjøs, så på er at det den nå andre enda sjåføren færre som hadde jobber livet som litt mer tøm-kjærmermenn, 

enn deg men selv. enda flere som sliter med dem. Særlig i helgene. 

I Indre Oslofjord får jeg litt av samme følelsen. Ulempen er at det virker 

■ Nå som er ikke enkelte det hovedgrunnen tror de har langt til større at det fartøyer minst like enn ofte de hender i realiteten at jeg har. ikke 

misunner «Vikeplikt dem som for en er hurtigbåt sjømenn. Hallo, Som regel vet du skjer hvor det mange når jeg mennesker ser at de jeg får 

melder plass mye til vind på på denne værmeldinga. flybrigden Jeg Dessuten har sagt det kan før jeg og kjøre jeg legger mye gjerne fortere enn 

hodet Nesoddferja, på blokka nok og da en er gang. det jo Jeg mye er like enklere sjøsterk for den som å legge et kubein. om kursen enn at 

Den jeg andre må! Tror grunnen du jeg til brukte at jeg ikke alle disse misunner millionene de som på var denne til sjøs, båten var at for de at jeg 

fikk liker se virkeligheten å kjøre sikksakk slik den mellom var. Det ferjene ikke i fjorden alltid jeg Hallo!!» ønsker meg det. 

Det Dessverre er nemlig ikke er det til nok å nekte ikke for bare at én mitt båt eget i leia. selvbilde Det er ville kajakker, fått seg joller, en seilbåter, 

knekk snekker i møte og med cabincruisere en gjeng staute om hverandre. og ikke minst Det sterke sånt sjøfolk. kaos Der at man 

alvorlig 

ville skal nok være ikke min glad fysikk for at imponert ikke nedbemanningen noen. om bord har gått så langt at 

det kun er en person på brua. Skal man ha full oversikt når halve Østlandet 

■ På har det hver punktet sin båt er og det bruker mye enklere dem samtidig på hjemmebane. midt i skipsleia, Der kan trengs jeg leve mer enn 

i illusjonen ett par øyne. om egen fortreffelighet, og få det bekreftet av de som står 

meg nærmest. Litt bedre De blir siste det kanskje dagene siden har nemlig alle under min 30 snart år, fire fra og år gamle med i år datter 

nødt til 

gjentatt å ha sin båtførerbevis. oppfatning Jeg av den er likevel eneste overbevist mannspersonen om at det i huset. ville gått enda bedre 

– Pappa, om det du faktisk er den var sterkeste ressurser i hele til å foreta verden! kontroller til sjøs, og at politiet visste 

hva straffen var for å kjøre uten «lappen». 

■ Bare Med så synd den forvirringa at det er helt som umulig råder å denne få tatt forsommeren, et bilde bekrefter er man jo akkurat 

den spørre virkeligheten. justisministeren hva som er strafferammen for den forseelsen. Mens 

fristet til å 

han klør seg på haka og lurer på hva han skal svare, kan du jo sende ham 

følgende oppmuntring: 

K-k-klarer du den er du god! 

Solstads slagside 



Hovedkontor Oslo 

Maritimt Hus, Rosenkrantz´gt 15 

Postadresse 

Postboks 2000, Vika, N-0125 OSLO 

Telefon 22 00 55 00 

Faks 22 00 55 01 

Bank 6027 05 11662 

E-post: oslo@sjooff.no 

Internett: www.sjooff.no 

Avdelingskontor Ålesund 

Tollbugt. 8, N-6002 Ålesund 

Telefon 70 10 13 80 

Faks 70 10 13 89 

E-post: alesund@sjooff.no 

Asbjørn Furnes, avdelingsleder 

Telefon privat: 70 18 09 34 

Trond A, Dyb, rådgiver 

mobil: 91 75 21 42 

Distriktskontor Bergen 

Nordnesgt 35, N-5005 BERGEN 

Telefon 55 90 24 66 

Faks 55 90 24 67 

E-post: bergen@sjooff.no 

Leif Ivar Bakke, rådgiver 

Mobil: 41 47 65 99 

Kontaktpersoner Oslo-kontoret 

Hans Sande, direktør 

Mobil: 91 61 69 94 

Ove R. Nielsen, ass. direktør 

Mobil: 91 84 45 41 

Tore Gjestrum, spesialrådgiver 

Mobil: 95 13 84 35 

Bjørn Haave, avdelingsleder 

Mobil: 91 18 29 15 

Bernhard Lie-Nielsen, seniorrådgiver 

Mobil: 95 92 37 57 

Rune Larsen Røine, seniorrådgiver 

Mobil: 95 13 84 32 

Rune Mortensen, avdelingsleder 

Mobil: 97 46 29 91 

Omar Jørgensen, journalist 

Mobil: 91 84 87 16 

Hilde A. Brubakk, rådgiver informasjon 

Mobil: 97 14 93 09 

Styret 

Roar Gallis, Sandefjord - styreformann 

Johnny Skjevling, Kristiansund N - 

nestformann 

Terje Bergesen, Sandnessjøen 

Gøran Rishaug, Sortland 

Harald Åge Weines, Harstad 

Alf Zachariassen, Hammerfest 

Olav Støbakk, Godøya 

Tommy Øvstegård, Fiksdal 

Erling Torpe, Øystese 

Terje Kallevåg, Bømlo 

Roy Kjellevold, Valevåg 

Kjersti S. Wengshoel, Forsand 

Edgar Andersen, Kvinesdal 

Øystein Torp, Larvik 

Claus P. Horntvedt, Sandefjord 

Komplisert risikotillegg 

Forhandlingsmøte om risikotillegg 

for norske sjøfolk i 

Mexicogulfen finner sted i 

det Maritim Logg går i trykken. 

Følg med på www.sjooff.no. 

– Vi er skuffet over at rederiene 

ikke umiddelbart etterfulgte 

tariffbestemmelsen i 

overenskomsten vedrørende 

risikotillegg, sier senorrådgiver 

Bernhard Lie-Nielsen. 

Rederiene som har norske 

mannskaper innenfor US 

Coast Guards «safety zone» 

i Mexicogulfen ville ikke ta 

stilling til risikotillegg før 

Norges Rederiforbund (NR) 

hadde sett på saken. I to av 

de berørte rederiene har 

partene skrevet under på 

en uenighetsprotokoll om 

risikotillegg, og dermed kan 

Norsk Sjøoffisersforbund gå 

i forhandlinger med NR for 

å forsøke å komme frem til 

en prinsipiell avgjørelse. 

Fastsatt i overenskomst 


har hele tiden vært klare på 

at mannskap på skip som 

opererer i området som er 

erklært som «safety zone» 

etter Deepwater Horizonulykken, 

kan kreve risikotillegg 

etter overenskomst for 

offshore servicefartøy § 3.3.3. 

– Forbundet kjenner naturlig 

nok ikke detaljer om det 

enkelte fartøy. Men som 

hovedregel har sjømannen 

krav på tariffestet risikotillegg 

i henhold til offshore 

serviceavtalen når fartøyet 

er innenfor en av myndighetene 

definert sikkerhetssone 

på grunn av risiko i området, 

og det er en ukontrollert 

utblåsing på gang, uttaler 

Ferske hyretabeller for innenriksen 

Nye hyretabeller for de største 

innenriksoverenskomstene er 

lagt ut på medlemsnettet. Er 

du registrert med riktig rederi, 

finner du snarvei til din hyretabell 

på Min side når du 

logger på www.sjooff.no. Overenskomsttekstene 

er fortsatt til 

redigering og legges ut så snart 

de er godkjent av partene. 

seniorrådgiver Rune Larsen 

Røine. 

Viderefører safety zone US 

Coast Guard har videreført 

den etablerte safety-sonen 

på 500 m rundt posisjon 

28-44-18N og 088-21-54W, 

i første omgang frem til 

26. august 2010. US Coast 

Guard begrunner det i behovet 

for å beskytte personell 

og skip i nærheten. Det er 

fem norske skip som deltar 

i arbeidet med å stoppe 

utblåsningen. Det er kommet 

frem opplysninger i 

media om gassverdier utover 

gjeldende faregrenser og om 

mannskap som frykter for 

egen sikkerhet og helse. 

40 ■ Maritim Logg 4/2010 5/2010

Norske sjøfolk som deltar 

i arbeidet med å stoppe 

utblåsningen i Mexicogulfen 

krever risikotillegg. 

Foto: Scanpix 

Bestill fl ybilletter! 

Norsk Sjøoffsiersforbund har flere feriehus på Gran Vista nær 

Alicante. I vår har det vært mange avbestillinger. 

– I Norsk Sjøoffisersforbund 

har vi fått tilsvarende 

rapporter og vi deler bekymringen 

både på kort og lang 

sikt. Vi reagerer sterkt på 

de holdningene som har 

fremkommet fra rederiene i 

pressen, sier avdelingsleder 

Rune Mortensen og henviser 

til Sunnmørsposten. 

Det har vært mange avbestillinger 

av ferieboliger i sommer. 

– Heldigvis er det stadig 

vekk noen som har mulighet 

til å hoppe på og fylle plassen, 

men det er alltid trist dersom 

avbestillingen kommer så 

sent at våre flotte hus og leiligheter 

blir stående tomme 

i høysesongen, sier Daniella 

Baarholm ved Ålesundkontoret. 

Hun administrerer ferieboligutleien, 

og oppfordrer 

alle som får tilsagn om leie av 

hus i Spania om å booke ferieuker, 

flybilletter og gode venner 

med én gang - så slipper 

man å avbestille i siste liten. 

Internasjonale nøkkelposisjoner 

The International Federation of Shipmasters’ 

Associations (IFSMA) avholder sin Annual 

General Assembly i midten av juni. Norsk Sjøoffisersforbunds 

direktør, kaptein Hans Sande, står 

på valg som visepresident. IFSMA er en interesseorganisasjon 

for 11 000 skipsførere fra 60 land 

gjennom individuelt eller kollektivt medlemskap. 

European Transport Workers’ Federation (ETF) 

Maritime Section - Steering Committe avholdt møte i Brussel 

8. og 9. juni. Her ble Ove R. Nielsen innstilt som medlem av 

MTC Steering Committee for de neste 4 år. 

Sosial dumping på agendaen 

– Vi følger myndighetenes og 

industriens arbeid med sosial 

dumping tett, forteller direktør 

Hans Sande fra Norsk 

Sjøoffisersforbund, som deltok 

på et Fafo-seminar om 

sosial dumping i begynnelsen 

av juni. Her presenterte blant 

annet arbeidsminister Hanne 

Bjurstrøm regjeringens syn 

på ”et anstendig arbeidsliv”. 

Fafo har på oppdrag av Norsk 

Sjøoffisersforbund, Norsk Sjømannsforbund 

og LO utredet 

sosial dumping i skipsfarten. 

– Denne utredningen offentliggjøres 

med det første, og vi 

forbereder oss nå på å bruke 

rapportens konklusjoner i vårt 

videre arbeid mot sosial dumping 

langs norskekysten, sier 

Sande. 



Pensjonsavklaringer i kø 

Illustrasjonsfoto: INGRAM 

FAKTA 

Sjømannspensjon/ 

Pensjonstrygden 

for Sjømenn 

En lovbestemt offentlig tjenestepensjonsordning 

som 

er tilpasset gammel folketrygdordning. 

Ordningen har 

som hovedformål å yte sjømannspensjon 

(alderspensjon) 

mellom 60 og 67 år. 

Pensjonstrygden finansieres 

ved avgifter fra sjømenn 

og rederier og er statsgarantert. 

Se Pensjonstrygden for 

Sjømenn www.pts.no 

Neste år åpnes det for fleksibelt 

uttak av folketrygdpensjon 

fra 62 år, men det er 

fortsatt helt i det blå hvordan 

dette vil virke i forhold til sjømannspensjonen. 

I tillegg må 

viktige pensjonsavklaringer 

til med arbeidsgiversiden. 

Pensjonsreformen er den største 

omleggingen av det norske 

pensjonssystemet siden 

innføringen av Folketrygden 

i 1967. Reformen ble vedtatt 

i 2009, og i år kom nye 

opptjeningsregler. Neste år, 

fra 2011, settes neste del av 

reformen ut i livet. Da kan 

de fleste som har fylt 62 år 

velge såkalt fleksibelt uttak 

av alderspensjon og man kan 

velge å kombinere arbeid og 

pensjon. 

Regelverket er på plass 

for de fleste arbeidstakere. 

Men arbeidet med å finne 

ut hvordan fleksibelt uttak 

skal fungere for yrkesgrupper 

som allerede har tidligpensjonsordninger, 

slik som 

flygere og sjøfolk, lar vente 

på seg. 

- Nå haster det med en 

avklaring av hvordan sjøfolk 

skal forholde seg neste 

år, sier seniorrådgiver Rune 

Larsen Røine. Foreløpig 

gjelder gammelt regelverk. 

Stopp i departementet 

Det er Arbeidsdepartementet 

som skal sørge for nye 

regler som gjør at Pensjonstrygden 

for Sjømenn (PTS) 

og Folketrygden kan fungere 

sammen. Norsk Sjøoffisersforbund 

har presset på for å 

få fortgang i avklaringene. 

– Vi har vært i to møter 

med Arbeidsdepartementet 

(AD) og to ganger sendt 

brev med våre synspunkter 

på hvordan PTS og Ny Folketrygd 

bør virke sammen. 

Vi har presisert at det er helt 

uaktuelt å overføre midler 

fra den enkeltes opptjening 

i Sjømannspensjonen for 

sjøfolk som velger å ta ut 

Folketrygd før 67 år. Departementet 

lovet for et halvt 

år siden å sende forslag til 

nytt regelverk på høring, 

med det drøyer og drøyer, 

forklarer Røine. Norsk Sjøoffisersforbund 

har også 

bedt om at det blir satt ned 

et bredt utvalg for å se på 

sjøfolks pensjonsordninger. 

Viktige endringer i sjømannspensjonen 

I brevet til AD skriver Norsk 

Sjøoffisersforbund også bl.a. 

at sjøfolk må få ta ut sjømannspensjonen 

allerede 

fra de er fylt 60 år selv om 

de skulle velge å fortsette 

å jobbe på sjøen. I dag må 

de enten slutte å jobbe på 

sjøen eller vente til de blir 

62 år for å få ut sjømanns- 


FIGUR 1: I dag, innenriks 

Rune Larsen Røine er frustrert 

over manglende pensjonsfremdrift 

i departementet 

pensjonen. Forbundet ber 

også om at myndighetene 

fjerner begrensningen på 

2G for å kunne få utbetalt 

det aldersbestemte tillegget 

til Sjømannspensjonen og at 

regelen i Sjømannsloven §19 

om at en sjømann kan sies 

opp ved fylte 62 år, fjernes. 

– Dette er utfordringer vi 

har slitt med lenge, men myndighetene 

har skjøvet diskusjonen 

om endringer i Sjømannspensjonen 

foran seg i 

påvente av tilpasningen til Ny 

Folketrygd, forklarer Røine. 

Pensjons - 

grunnlag 

Tariffestet tilleggspensjon 

- 

Midlertidig Kompensasjons 

tillegg til PTS ordning 



Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 

Folketrygden 

60 år 67 år 77 år 

FIGUR 1: I DAG: Slik kan pensjonsordningene for en sjømann i innenriksfarten se ut etter nåværende regler. 

FIGUR 2: Fremtiden, innenriks 

Pensjons - 

grunnlag 

60 år 



Tariffestet tilleggspensjon 



Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) 

Folketrygden 

62 år 67 år 77 år 

FIGUR 2: FREMTIDEN: Slik vil muligens pensjonsordningene for en sjømann i innenriks virke i fremtiden. 

Vanskelig tilleggspensjon 

Tariffestet tilleggspensjon praktiseres ulikt i de forskjellige tariffområdene, 

og skaper hodebry. Mange avklaringer står for tur. 

Tariff-festet tilleggspensjon 

FAKTA 

Tilleggspensjonsordning regulert i tariffavtaler mellom Norsk Sjøoffisersforbund 

og arbeidsgiverorganisasjonene. Opptjent pensjon 

utbetales i hovedsak som tillegg til sjømannspensjon fra 

60 til 67. Ordningene har 30 års opptjeningstid. Tariffestet tilleggspensjon 

ble opprettet med opptjening fra 1995 for utenriks 

(rigg fra 1994), fra 1999 i RLF-området og fra 2001 for fraktefarten. 

Mange sjøfolk som ikke er ansatt i rederier tilknyttet disse 

organisasjonene har også opparbeidet tariffestet tilleggspensjon. 

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) 

Lovpålagt tileggspensjonsordning fra 2006, hovedsaklig ment å 

gi noe i tillegg til Folketrygden. Arbeidsgivere plikter å ha en tilleggspensjonsordning 

for sine arbeidstakere. Pensjonen utbetales 

som tillegg til folketrygdpensjon og evt. andre offentlige pensjoner 

i en periode etter pensjonering. 

Tilleggspensjonsordning er 

regulert i tariffavtaler og 

utbetales som tillegg til sjømannspensjon 

fra 60 til 67 

år. 

Ferge- og lokalfart 

I dag er grunnlaget for 

tariff-festet tilleggspensjon 

i innenriksfarten (RLFområdet) 

fastsatt til tarifffestet 

tabellønn pluss 20 

prosent, men Norsk Sjøoffisersforbund 

krever endringer 

i denne bestemmelsen og 

mener pensjonsgrunnlaget 

må være tilnærmet likt sykepengegrunnlaget. 

– Forbundet er i en prosess 

for å få avklart dette. Vi 

mener at Lov om foretakspensjon 

må gå foran tariffavtalens 

bestemmelse og vil 

om nødvendig gå rettens vei, 

sier Rune Larsen Røine. 

Seiler etter 60 

For medlemmer i utenriksfarten 

(NR-området) har 

det hersket forvirring om 

hvordan den tariff-festede 

tilleggspensjonsordningen 

skal håndteres når sjømannen 

ønsker å fortsette å seile 

etter 60 og fortsatt ikke har 

fått full opptjening. Norsk 

Sjøoffisersforbund har i det 

siste hatt en sak hvor Norges 

Rederiforbund sin tolkning 

ikke samsvarer med Norsk 

Sjøoffisersforbunds forståelse 

av regelverket, og forbundet 

jobber med å få avklaringer. 

Se utfyllende informasjon 

under www.sjooff.no 



Nye fagkurs på Gol i 2010 ISPS – STCW 

SIKKERHET OG OPPLÆRING: Innholdet i forbundets fagkurs oppdateres stadig. 

Nå dekker kurset IMO-kravene i ISPS-koden for Ship Security Officer (SSO). Kursdeltakerne 

blir også assessor og instruktør i henhold til STCW-konvensjonen. 

TEORI OG PRAKSIS: Anerkjente foredragsholdere 

sørger for teoridelen som blir fulgt 

opp av gruppearbeid og praktiske øvelser. 

■ KURSINFO 

■ Sted 

Alle fagkurs holdes på Pers Hotel på Gol 

■ Kursets innhold 

Kurset skal gi deltakerene økt kunnskap om 

– godkjenning som assessor og instruktør fra 

Sjøfartsdirektoratet 

– STCW-konvensjonens avsnitt A I/6.4, 6.6 krav 

til opplæring og bedømmelse. 

■ Kursavgift 

Ordinær kursavgift er kr. 9 800,– 

Aktive medlemmer av Norsk 

Sjøoffisersforbund betaler kun 

egenandel på kr. 2 250,–. 

For medlemmer dekker forbundet også 

dokumenterte utgifter til reise og opphold. 

■ Påmeldingsfrist 

Frist for påmelding er fire uker før kursstart. 

■ Instruktører og 

samarbeidspartnere 

Kursene arrangeres av Norsk Sjøoffisersforbund 

i samarbeid med Norwegian Maritime Safety 

Consultans. 

15.-18. mars arrangerte Norsk Sjøoffisersforbund fagkurs nummer 60. De aller 

fleste kursene har funnet sted på Pers på Gol. 

Faks eller send påmeldingen til Norsk Sjøoffisersforbund, 

Postboks 2000 Vika, 0125 Oslo 

Faks: 22 00 55 01 E-post: oslo@sjooff.no 

PÅMELDING 

■ Uke 41: 11.- 14. oktober ■ Uke 46: 15.- 18. november 

(Forbundet tar forbehold om at endringer kan skje) 

Navn: 

Adresse: 

Medlemsnr. 

Telefon: 

Stilling/rederi: 


Nyhet: Barneforsikring 

Nå kan du forsikre dine barn gjennom Norsk 

Sjøoffisersforbunds medlemsforsikringer. 

Forbundet har inngått avtale om en av de 

beste barneforsikringene til en rimelig pris. 

NSOFs barneforsikring kan kjøpes for 

barn mellom 3 måneder og 18 år og gjelder 

til utløpet av det året forsikrede (barnet) 

fyller 26. 

Forsikringen omfatter bl.a. medisinsk 

invaliditet, både som følge av sykdom og 

ulykke. Den omfatter også uførekapital og 

kritisk sykdom. 

Colourbox.com 

Sjekk på nett 

Du finner mer informasjon om forsikringen 

på www.sjooff.no, eller du kan ringe 

22 00 55 00. Merk også at forsikringssidene 

på nettet har fått ny utforming som 

skal gjøre det lettere å få oversikt over egne 

forsikringsordninger og nye tilbud (du må 

være personlig pålogget «Min side» for å 

nyttiggjøre deg nyvinningen). 

Kjøp i nettbutikken 

Bestill i dag på http://shop.sjooff.no 

p 

s 

off. f.no 

Softshell jakke til 

dame/herre 

Størrelse s-xxl 

Farge: Navy, 

varm rød, sort 

Kr 599,- 

Midjeveske 

Lett og rommelig midjeveske med 

god polstring og gode justeringsmuligheter 

for optimal bærekomfort. To 

utvendige flaskelommer og elastiske 

bånd for feste av f. eks. vått tøy 

kr 259,- 

Allroundsekk 

Solid ryggsekk 

med mange detaljer. 

kr 395,- 

kr 195,- 

Lommebok 

Skinnlommebok med blant annet 

futteral for kredittkort og god 

plass sedler og mynter. Diskré 

logo preget i skinnet. 10x13 cm 

Sjekk også våre 

andre nyheter: 

Toalettmappe til håndbagasjen 

Lommebok i ny design 

Prisen inkluderer frakt til ditt lokale postkontor. 

… men ikke glem våre klassikere. I vår nettbutikk finner du også en rekke 

andre nyttige produkter. Bestill nå på www.shop.sjooff.no 



Medlemsfordeler: 

■ Kollegastøtteordningen 

Norsk Sjøoffisersforbunds kollegastøttegruppe 

er et tilbud til 

medlemmer som har vært utsatt 

for spesielle påkjenninger i tjenesten 

om bord. Som medlem kan 

du når som helst kontakte koordinatoren. 

Han formidler kontakt til 

gruppens medlemmer eller andre 

som kan være en samtalepartner 

eller støtte for deg. 

Kollegastøttegruppen: 

22 00 55 00 

91 84 45 41 (mobil) 

■ Gratis advokathjelp 

Som medlem i Norsk Sjøoffisersforbund 

kan du få gratis 

juridisk bistand også i private 

saker. Forutsetningener at du 

kontakter advokaten, Sigmund 

Z. Berg, på avtalte tidspunkter 

og at henvendelsen kan besvares 

på telefon. Dersom henvendelsen 

fører til en konkret sak for 

medlemmet, må videre oppfølging 

og betaling avtales direkte med 

advokaten. 

Advokaten har satt av tid til å 

hjelpe medlemmer av forbundet 

hver fredag fra kl. 09.00-10.30. 

I dette tidsrommet kan du ta 

direkte kontakt på telefon 69 36 

73 00. Mener du at du trenger 

juridisk assistanse i en jobbsak, 

kontakter du Norsk Sjøoffisersforbund, 

tlf. 22 00 55 00. 

■ Forsikringer 

Dette er inkludert i medlemskapet: 

Seilende medlemmer med gyldig 

helseattest for sjømenn, som 

betaler aktiv medlemskontingent, 

er dekket av en livsforsikring 

på kr 150 000. Den gjelder til 

du fyller 62 år, og Norsk Sjøoffisersforbund 

betaler premien for 

denne forsikringen. Ingen andre 

forsikringer følger automatisk 

gjennom medlemskapet. Du må 

selv melde deg på for å være med 

på forsikringene. 

Dette kan du kjøpe: 

Som medlem av Norsk Sjøoffisersforbund 

kan du få ulike 

skadeforsikringer til en svært 

gunstig pris. 

• Innboforsikring 

• Livsforsikring for ektefelle/ 

samboer 

• bilforsikring 

• villaforsikring 

• fritidsbåtforsikring 

• fritidshusforsikring 

• ulykkesforsikring 

• verdigjenstandsforsikring 

• reiseforsikring 

Du kan sjekke priser og få mer 

informasjon på www.sjooff.no – 

velg «Forsikring». 

22 00 55 00 

forsikring@sjooff.no 

INNMELDING Norsk Sjøoffisersforbund 

Maritimt Hus • Rosenkratz´gt 15 • Postboks 2000 Vika • 0125 Oslo • Telefaks: 22 00 55 01 • Telefon: 22 00 55 00 

Bankgiro: 6027.05.11662 • Org. nr.:974 266 997 

Hvori opptatt 

Norsk Skibsførerforbund (stiftet 1889) 

Norsk Styrmandsforening (stiftet 1910) 

Fullt navn: 

(navn/deler av navn som ikke brukes, skrives i parentes) 

Fødselsdato: 

Norsk personnummer: 

Sertifikat (hva slags): 

Utstedt når (år): 

Gateadresse: 

Postadresse/-sted: 

Telefon (privat/mobil/arbeid): 

Er du, eller har du tidligere vært medlem 

av enn annen maritim fagforening 

Ja 

Nei 

Hvis ja, oppgi hvilket forbund 

Opphørte år: 

Jeg tillater og ønsker at Norsk 

Sjøoffisersforbund 

sender meg informasjon per e-post 

i spesielle/viktige saker: 

Ja 

Nei 

E-postadresse: 

Skipets navn: 

Rederi: 

Fartsområde (innenriks/utenriks etc): 

Stilling: 

Tariffavtale: 

Undertegnede ønsker med dette å melde seg inn i Norsk Sjøoffisersforbund, og 

forplikter seg samtidig til å opptre som en lojal kollega. Videre lover jeg å overholde 

forbundets lover, og vil ikke ta plassen etter en kollega som har mistet 

denne fordi han har overholdt forbundets bestemmelser. 

I tillit til forbundet og dets styre, undertegner jeg dette under forutsetning av at erklæringen aldri 

vil bli anvendt til lojale medlemmers skade. 

Dato: 

Underskrift: 

Kontingenten er kr 320,- pr. måned. 

Ta kopi av siden eller kontakt Sjøoffisersforbundet for eget skjema dersom du ikke vil klippe i bladet. 

Les forbundets vedtekter før du sender din innmelding. 

46 

46 ■ 

Maritim 

Maritim 

Logg 

Logg 

4/2010 

1/2010

Liv-Torill Moen 

forsikringskontoret 

svarer 

Reiseforsikring 

og streik 

– Jeg skulle reise på ferie da vekterne 

var i streik. Dette førte til at flyplassen 

vår ble stengt. Vi fikk en god del 

ekstra kostnader, blant annet ved at 

vi måtte booke om billetter og reise 

fra en annen flyplass. Vi fikk beskjed 

om at dette IKKE var dekket av reiseforsikringen 

vår. Er dette riktig 

– Ja, det stemmer dessverre. Kanselleringer 

og forsinkelser som skyldes 

arbeidskonflikter er ikke dekket på 

reiseforsikringer. De ekstra kostnadene 

dere fikk må nok belastes 

feriekassen, sier Liv-Toril Moen på 

forsikringskontoret til Norsk Sjøoffisersforbund. 

– Unntaket fra dekningen gjelder 

både streik og lockout, og det gjelder 

kostnader som både direkte og indirekte 

er en følge av arbeidskonflikten. 

Dette betyr at de fleste ekstrautgiftene 

i slike situasjoner ikke dekkes, 

fremholder Moen. 

Les vilkårene 

Moen påpeker at det er viktig at man 

har lest gjennom vilkårene som følger 

med reiseforsikringen, slik at man på 

forhånd vet hva som dekkes og ikke 

dekkes. 

Krever du for eksempel dekning for 

skader som er oppstått «under selvforskyldt 

rus», og det er sannsynlig at 

skaden er en følge av rus, kan du få 

problemer med å få dekning på reiseforsikringen. 

– Dette er det viktig å være klar over 

når man reiser på ferie. Da er som regel 

bruk av alkohol mer vanlig enn i hverdagen 

hjemme, sier Liv-Toril Moen. 

Eksotiske reisemål 

Dersom du planlegger å reise til land 

som ligger utenfor allfarvei for internasjonal 

turisme, er det lurt å sjekke 

Utenriksdepartementets landsider. 

Gå til www.ud.no/landsider Der finner 

du en liste over land nordmenn frarådes 

å reise til. Dersom du likevel drar 

dit, gjelder IKKE reiseforsikringen. 

Denne regelen gjelder for alle reiseforsikringer. 

Korttidsforsikring 

Om du på liv og død skal reise til et 

land UD fraråder, kan du prøve å kjøpe 

en korttidsreiseforsikring hos ett av 

selskapene som har reiseforsikring. 

– Men vær forberedt på at dette koster, 

advarer Liv-Toril Moen på forsikringskontoret. 

Besøker alle skoler 

Rådgiver Trond Dyb besøkte 

i mai fagskolen og høgskolen 

i Ålesund, tok i mot spørsmål 

fra elevene og orienterte 

om forbundets arbeid. 

Norsk Sjøoffisersforbunds 

rådgivere har skoleåret 

2009-2010 rukket å besøke 

nesten alle studenter på 

maritime skoler. De skolene 

som ikke har fått besøk før 

sommeren, vil bli kontaktet 

til høsten. De fleste skoler 

har valgt representant til 


Studenkontaktutvalg (SKU) 

og over 10 % av forbundets 

medlemmer er studenter 

eller kadetter. 

Trond Dyp traff i mai 25 studenter ved Høgskolen i Ålesund. Svært mange studenter i maritime fag velger 

medlemskap i Norsk Sjøoffisersforbund. 



Stor aktivitet i Risavika Havn, Tanager, sett fra broa. 

I april var seniorrådgiver Rune Larsen Røine på 

skipsbesøk på Vestlandet. Han besøkte både 

rigger, offshorefartøy og ferger. 

Skipsfører Olaf 

Vik og tillitsvalgt 

Kjartan Zahl på 

Pioneer Knutsen 

Vårstemning på Vestlandet 

Nyttige skipsbesøk 

Norsk Sjøoffisersforbund har fått nyttige innspill fra medlemmer i 

mange havner de siste månedene: 

31. mai til 4. juni besøkte Avdelingsleder Bjørn Haave 16 

skip i Aberdeen. Midt i juni reiste rådgiver Leif Ivar Bakke på 

Vestlandet. Leif Ivar Bakke og Bernhard Lie-Nielsen reiser også 

på skipsbesøk i juli. 

Rune Larsen Røine rapporterer 

om god stemning 

om bord på skipene han 

besøkte. Han var på Vestlandet 

i flere ærend og rakk 

både forhandlingsmøte med 

et rederi, riggbesøk og møte 

i Petroleumstilsynets Regelverksforum 

i tillegg til å 

snakke med medlemmer på 

til sammen ti skip. 

– På sjøvaktfergene diskutert 

vi den nye fastlønnsavtalen. 

Hos Knutsen OAS var 

tillitsvalgtordningen tema. 

Rederiet har slitt med å få 

nok kandidater til arbeidet, 

men nå har de endelig kunnet 

kjøre i gang nyvalg, forteller 

Rune Røine fra turen. 

Gode og dårlige kurs 

Vi fikk også skryt for de 

gode fagkursene forbundet 

arrangerte på Gol. Flere var 

derimot lite imponert over 

Seagull-kursene som en tar 

på datamaskinen om bord, 

og mente det ble for mye juks 

og lite forståelse av lærestoffet. 

På offshorefartøyene ble 

blant annet markeringsbestemmelsen 

diskutert, og 

det ble uttrykt ønske for at 

regelverket rundt permisjon 

og føring av ferie- fritidsregnskap 

ble tariffestet. 

48 ■ Maritim Logg 4/2010 5/2010

leserinnlegg 

Norsk skipsfart 

Nå som nordmennene i Nordsjøen som skal 

raderes bort, så kan man vel si at det er slutt 

på norsk skipsfart. 

Jeg reiste ut i 1956 som 15-åring og har opplevd 

litt av hvert. Når det gjelder både kosthold, 

arbeidsforhold, sikkerhet og lugarforhold. 

Tenkte vel ikke så mye over det den 

gangen, men har i ettertid tenkt over hva en 

opplevde. Vi hadde en del toppoffiserer som 

aldri burde vært i slike stillinger. Det nyttet 

ikke å komme med et forslag eller forsøke å 

diskutere noen ting, for da kunne du få følgende 

svar: Liker du ikke båten kan du bare 

mønstre av! Det ble bedre etter hvert, takket 

være oss selv, NSF og en del positive toppoffiserer. 

Så kommer vi til rederinæringa. Under 

Suezkrisa ble de rike, for da gikk alt som 

kunne flyte, uansett tilstand, rundt Afrika 

med topprater. En del rederier gikk berserk 

med overkontraheringer av båter, bygging av 

luksusvillaer, luksushytter og slottslignende 

kontorbygg. 

Så kom nedturen. Nybygg og ellers masse 

tankere gikk i opplag. Det lå båter langs hele 

kysten. Det var en internasjonal krise, så det 

var vel ikke noe å gjøre med. Det var i alle fall 

mange sjøfolk som mistet jobben, men heldigvis 

så gikk mange over til oljesektoren. 

Med oppturen i tankfarten, fikk en del sjøfolk 

jobben tilbake, men da begynte moroa. 

Lønningene våre begynte nå etter hvert å 

komme på et akseptabelt nivå, men inntrykket 

mitt er at rederinæring syntes vi fikk det 

for godt, altså fikk for mye i lønn. 

Så begynte utflagginga, og en vesentlig tinger 

at regjeringene på 80-tallet gjorde absolutt 

ingenting for sjøfolkene. Det er mye som 

kunne vært gjort for at vi kunne beholdt jobbene 

våre, men i stedet for å gjøre noe for oss 

og bry hodet sitt med det, så var det enklere å 

skrive under papirene så rederinæringa kunne 

gjøre hva de ville. 

Jeg har inntrykk av at samtlige regjeringer 

etter krigen har hatet norske sjøfolk. Det 

kan vi jo ta ut i fra hvordan krigsseilerne ble 

behandlet da de kom hjem. 

Og til NSF: Kjemp videre! 

HARRY SØLVER, SKREIA 

Ærede redaksjon! 

Jeg har i dag mottatt Maritim 

Logg 4/2010. For meg virker det 

noe påtagelig at det 2 ganger etter 

hverandre presenteres forsidebilde 

av Stril Neptun - riktignok i 2 størrelser! 

Jeg tillater meg på det sterkeste 

å henstille til redaksjonen å være 

noe mer kreativ i sine innspill til 

Loggen! Som tidligere nevnt av meg 

i en spørreundersøkelse er Loggen 

en svært dårlig erstatning for det 

enkelte forbunds tidligere utgivelser 

av egne hefter! 

Etter å ha utbetalt 88 millioner fra 

1949 var midlene oppbrukt i 1988. 

Deretter har Staten bevilget de 

nødvendige gjenværende trengende 

krigsseilere og deres enker. I desember 

2009 var det fortsatt syv enker 

i Norge, to enker i utlandet og en 

gjenværende krigsseiler i utlandet 

som mottok til sammen NOK 

11.500,-. 

Pengene kom opprinnelig fra 

den britiske stat for de skip som 

var chartret av denne. Grunnen 

for det var at sjømannsorganisasjonene 

ble tvunget til å si opp 

gjeldende krigsrisikoavtale. Samtidig 

ble det innført en avtale 

som gjaldt over hele verden. Dette 

Mitt innspill håper jeg tas seriøst 

og ikke blir liggende i «skuff 3». 

Vi er tjent med noe bedre enn hva 

vi får presentert i dag - særlig fra 

NSOF! NSOF synes for meg å ha 

den «tynneste» og mest intetsigende 

delen av bladet med minst informasjon! 

Er det slik vi ønsker det 

MED VENNLIG HILSEN 

ODD HAUKLAND 

MEDLEM 43406 

Notraships sjømannsfond 

(«Det hemmelige fondet») 

betydde at de som gikk i de mest 

utsatte farvann, gikk betydelig ned 

i inntekt, mens de som gikk i farvann 

der man ikke hadde krigstillegg 

tidligere, fikk en økning i inntekt. 

Mange krigsseilere tror at de ble 

trukket for pengene til det hemmelige 

fondet, på samme måte som 

man ble turkket for skatt, kontingent 

m.m. Dette er feil, men skyldes 

nok sammenblanding med sparetrekksordningen. 

Denne var tvungen 

til å begynne med, senere frivillig, 

men der alle fikk pengene sine 

tilbake etter krigen. 

RALF STAHLKE 


En hedersmann 

med innsats for sjøfolk og skipsfart 

I det norske maritime miljø er Aage 

Magnus Olsen et navn mange kjenner, 

spesielt blant de som var aktive i etterkrigsårene 

frem mot 1980 - tallet. Han 

har bak seg en lang karriere til sjøs og 

har dessuten jobbet mange år innen rederiadministrasjoner 

og maritime organer. 

Også innen sjømannsorganisasjonene 

har han lagt ned et betydelig arbeid som 

det står respekt av. 

■ TEKST OG FOTO: Tore Bjørkan 

Nå fyller denne hedersmannen 100 år 

i august, og Maritim Logg har hatt en 

samtale med ham om hans allsidige liv 

på sjø og land. 

Det er en oppegående pensjonist vi 

møter på Mariehaven Bo- og Behandlingssenter 

på Gjettum i Bærum. Her 

har han bodd sammen med sin hustru 

Jenny de sist årene. Om kropp og syn er 

noe svekket med årene er hodet klart og 

hukommelsen kunne nok mange yngre 

misunne ham. I vår samtale er det sjelden 

nødvendig å slå opp i notater eller 

spørre hustruen om årstall, skipsnavn 

eller personer som har vært sentrale 

partnere i hans yrkesliv. 

GODT LIV: Sammen med sin kone Jenny nyter Aage M. Olsen gode dager i Mariehaven i Bærum. 

Til sjøs som 15. åring 

Han ble født på Nøtterøy 7. august 

1910 og dro til sjøs etter middelskoleeksamen 

høsten 1925. Dette var 

som apprentice hos Wilh. Wilhelmsen 

med S/S «Mexicano» i Norge - Mexico 

Gulf Linjen. Senere ble han 4. styrmann 

på M/S «Tai Ping Yang» i 1931. 

Olsen sluttet i rederiet i 1935 da avansementmulighetene 

på dette tidspunkt 

var noe langsiktige, som han sier. Han 

hadde i forkant tatt skipsførereksamen 

og begynte som 3. styrmann hos 

Tschudi & Eitzen. I de påfølgende år 

førte han rederiets skip M/S «Silvaplana», 

M/T «Glarona», M/T «Basilea» 

og M/T «Siranda». Dessuten hadde 

han også byggetilsyn med M/T «Siroccio», 

M/T «Siranda» og M/T «Sibella». 

Han ble i dette rederiet til sommeren 

1952, og han betegner dette som 

en fin og lærerik tid i et fint rederi. Deretter 

ble han ansatt som rederiinspektør 

i A.O. Andersen Shipping Company 

A/S, og med konsulentvirksomhet 

for rederiets meglerforretning i samme 

hus. 

Kjemikaliefart 

I dette selskapet ble Olsen utnevnt til 

direktør i 1967. Han var også adm. 

direktør i Anco Tanker Service AS som 

var en sammenslutning av norske, svenske 

og engelske rederier med opptil 20 

spesialtankskip i world wide kjemikaliefart. 

Dette medførte at han ble første 

formann i det såkalte kjemikalieskipsutvalget. 

Dette hadde som mandat å 

vurdere ulike sider ved kjemikaliefarten 

og hvordan man kunne begrense 

og helst fjerne de negative sidene i denne 

transporten. Ifølge andre kilder var 

Aage M. Olsen den som sørget for at 

et omfattende norsk regelverk kom på 

plass. Han var også en drivkraft i organer 

for innføring av reglene gjennom 

flere internasjonale koder som regulerer 

transport av kjemikalier. Dette 

skjedde på begynnelsen av 1970- tallet 

og senere ble dette innarbeidet i MAR- 

POL som trådte i kraft i 1986. 

Selv vil ikke Olsen fremheve sin egen 

rolle i dette arbeidet, men som vår kilde 

sier; hadde det ikke vært for hans 

omfattende kunnskaper og hans samarbeidsevner 

ville dette regelverket kommet 

langt senere. Aage M. Olsen sier at 

det var fine år i rederiadministrasjonen 

og at det var meget interessant å være 

med i arbeidet for å skape et internasjonalt 

regelverk innen kjemikaliefarten. 

Yrkeskarrieren ble avsluttet gjennom 

en avtrappingsperiode som konsulent 

før fylte 70 år. 

Krigsopplevelser 

Også Aage M. Olsen har mange opplevelser 

fra krigsårene. Ved krigsutbruddet 

var han overstyrmann på M/S «Silvaplana», 

en stykkgodsbåt som stort 

sett gikk i linjefart. 11.september 1941 

var skipet på vei fra Java til New York 


KRIGEN: «Silvaplana» er et fartøy Olsen har et spesielt forhold til, 

ikke minst gjennom raidet i Stillehavet under siste krig. 

MINNER: På rommet har Olsen også et bilde av «Adele» 

av Tjømø, der hans far var om bord. 

da de ble praiet av en tysk «raider» eller 

hjelpekrysser som tyskerne selv kalte 

den. Raidet skjedde etter mørkets 

frembrudd med raiderens morselampe 

og man fikk ordre om «heave too, 

don’t use your radio». 

– Vi var helt ubevæpnet, og hadde 

intet valg, men radioen brukte vi for alt 

den var verdt, og da regnet vi jo med å 

bli beskutt, minnes han. 

- Tyskerne følte seg trygge i disse farvann 

og luktet en verdifull prise, hvilket 

de også fikk, nemlig et nytt skip, 

fullastet med tinn i barrer, kaffe, te, 

rågummi og mye annet. Vi ble bordet 

og fikk om bord offiserer med svære 

pistoler og gaster med maskingevær og 

mye annen styggedom. 

Olsen forteller at sjøfolk hadde hørt 

rykter om disse «sjørøverne», men 

de viste seg å være bedre enn forventet. 

Raideren var den senere så meget 

omskrevne «Atlantis». Skipperen, maskinsjefen, 

jeg og noen av mannskapet 

fra «Silvaplana» ble tatt over i en livbåt, 

mens prisemannskapet overtok vårt 

fartøy. Om bord på «Atlantis» traff vi 

15-20 engelske skipsoffiserer. Samtlige 

hadde vært lenge om bord og ville høre 

nytt fra verden utenfor, minnes han. 

– Vi var om bord i ca. tre uker og hadde 

det ikke så ille, bortsett fra at vi var 

innelåst det meste av døgnet. Etter hvert 

fikk vi komme tilbake til vårt eget fartøy. 

Sammen med to andre tyske hjelpekryssere 

og andre fartøy som var tatt 

som priser kom vi etter hvert til Bordeaux. 

Her ble vi internert i en fangeleir. 

Etter et par uker ble vi transportert 

med jernbane til den tyske leiren «Marlag 

und Milag Nord» som lå i nærheten 

av Bremen. Her var det omkring 4.000 

fanger, og ikke så mange nordmenn. 

Foruten oss var den en etterglemt 

norsk hvalfanger og syv marinegaster 

og deres sjef, minnes Olsen. I leiren ble 

han talsmann for nordmennene og var 

den som måtte kontakte leirkommandanten 

når problemer oppsto. 

Vinteren 1941-42 var meget hard, 

langvarig kulde, lite mat og enda mindre 

å fyre med. I april ble det heldigvis 

besluttet at skandinavene ville bli transportert 

til hjemlandene. Vår spesielle 

krigsopplevelse var dermed slutt, og vi 

kom nok fra det uten skader på legeme 

og sjel i motsetning til svært mange 

andre norske sjøfolk. Noe hadde vi vel 

lært, både om oss selv og andre, minnes 

han. 

Gode etterkrigsår 

Etter krigen seilte Aage M. Olsen frem 

til 1952, og på mange av seilingene var 

hustruen og døtrene med. Begge har 

mange flotte minner fra seilas og fjerne 

havner, og forteller at døtrene minnes 

disse årene med stor glede. 

I årene etter engasjerte han seg sterkt 

i ulike maritime organisasjoner. Han 

Gudmund Åsheim, tidligere direktør 

i Norges Skibsførerforbund og 

formann i Oslo Sjømannsforening: 

– Han var en markant personlighet 

i det maritime miljø, og 

satte gode spor etter seg. Han 

var kunnskapsrik og kunne 

argumentere for sine meninger. 

Jeg vil også trekke frem 

skipsførerkonferansene, der 

han var en kunnskapsrik foredragsholder 

og bidro til god og 

nyttig etterutdanning av skipsoffiserer. 

var formann i Oslo Sjømannsforening 

1959-61 og 1975-78, og er den eneste 

som har hatt formannsvervet i to perioder. 

For sin innsats ble han æresmedlem 

i OSF. Også Framkomiteen fikk 

nyte godt av hans innsats, der han også 

ble æresmedlem. Av andre fora der han 

har nedlagt et betydningsfullt arbeid er 

Norges Skibsførerforbund, Sjømannsforeningenes 

Landsforbund, Sjøfartsmuseets 

Råd, De Sjøkyndiges Forbund 

og Oslo Internasjonale Sjømannshjem. 

Han har også mottatt Deltakermedaljen 

for innsatsen i 2. verdenskrig, og i 

januar 1983 ble han tildelt HMK Fortjenestemedalje 

i gull. 

Hans æresmedlemskap og medaljer 

er vel fortjent, og det er en sjøens 

hedersmann som senere i sommer runder 

100 år. Det er nok mange gode venner 

fra det maritime miljø som vil hylle 

jubilanten med ønske om en fortsatt 

god alderdom sammen med sin Jenny i 

Mariehaven! 

Flere personer har bidratt med opplysninger om Aage M. Olsens mangfoldige 

virke på sjø og land, og vi har tatt med noen utsagn fra tre av disse: 

Bjørg Schinrud, tidligere sekretær i 

Oslo Sjømannsforening: 

Bjørg Wicklund Schinrud, tidl. sekretær i 

Sjømannsforeningenes Landsforbund: 

-Gjennom Sjømannsforeningenes Landsforbund 

samarbeidet jeg med Olsen i mange 

år. Han er en «herre», alltid dannet og 

høflig og en som sa fra når vitsene gikk 

«over streken». Han var glad over at det var 

kommet flere kvinner inn i det maritime 

miljø. Jeg er glad jeg har lært denne flotte 

mann å kjenne og alle de kunnskaper han 

har formidlet oss har vært en stor berikelse, 

både personlig og arbeidsmessig. 


jubilanter 


80 

05.07. Sigmund Arne Andreassen, MOSS 

12.07. Arvid Mareno Kalvik, KRISTIANSUND N 

15.07. Birger Loftås, YTRE ARNA 

26.07. Leif Andor Larsen, HARSTAD 

28.07. Per Martin Ditlefsen, BODØ 

30.07. Oskar Gabriel Kristiansen, 

KRISTIANSAND S 

75 

01.07. D Elling Kåre Andersen, LYNGDAL 

04.07. Agnar Evald Pettersen, LARVIK 

08.07. Arne Førde, BODØ 

12.07. Ingvald Bø, STRAUMSGREND 

12.07. Nils K. Svåsand, HERAND 

14.07. Astor Harald Aas, SVELVIK 

15.07 Anved Bødtker, ULSET 

17.07. Aage Arvesen, GREÅKER 

22.07. Bjørn Peder Holmedal, FREKHAUG 

31.07. Per Ivar Oddmund Hauan, BRØNNØYSUND 

70 

05.07. John Henrik Skjønhaug, ARENDAL 

15.07. Jan Erik Henriksen, TOLVSRØD 

28.07. Alf Berner Teige, NERLANDSØY 

28.07. Rolf Ingebrigtsen, MEISTERVIK 

65 

01.07. Styrk Bleie, BRANDBU 

04.07. Erik Ørnholt, LANGANGEN 

04.07. Finn Sigurd Andreassen, TORSKEN 

06.07. Harald Johansen, SANDNESSJØEN 

09.07. Harald Broløkken, FROGNER 

10.07. Jon Storløkken, SURNA 

15.07. Nils Bjarne Bakken, HORTEN 

18.07. Terje Kolvin Dahl, SKJÆRHALLEN 

20.07. Hjalmar A. S. Storvoll, SANDTORG 

20.07. Knut Johan Lillenes, STRAUMSBUKTA 

26.07. Oddmar Henning Myre, GULLESFJORD 

27.07. Kjell Johan Munkejord, ÅKREHAMN 

60 

03.07. Arnulv Røyrvik, FLORØ 

09.07. Leif Pallesen, NYBORG 

12.07. Arild Schjelderup Medby, MANDAL 

19.07. Bjørn Bang, LEIRFJORD 

50 

01.07. Thor Stein Flørenes, LILLESAND 

17.07. Jørgen, Karl Salin, SVERIGE 

20.07. Jan-Ove Juliebø, ØRSTA 

23.07. Ener Borg, OSLO 

24.07. Geir Ragnvald Braathen, VEVELSTAD 

26.07. Aleksandr Krasnyj, LITAUEN 

27.07. Lars Sverre Nygaard, KALANDSEIDET 


90 

29.07.1920. Sigmund Sivertsen, TRONDHEIM 

85 

15.07.1925. Hans Edwin Olsen, TRONDHEIM 

29.07.1925. Oluf Olsen, STAVANGER 

01.07.1930. Hans H. Rossbach, MOLDE 

09.07.1930. Eigil Tynæs, KOLBOTN 

14.07.1930. John Hansen, ORKANGER 

17.07.1930. Anfi nn Moltumyr, MOLDTUSTRANDA 

20.07.1930. Rolf Thommessen, BRØTTUM 

25.07.1930. Kåre Arvid Auknes, HERRE 

75 

02.07.1935. Frode Sjong, NESTTUN 

09.07.1935. Torstein Pettersen, HENNES 

17.07.1935. William A. Ransby, OSLO 

21.07.1935. Olav Femsteinevik, HATLESTRAND 

28.07.1935. Kåre Thomas Tonstøl , ARENDAL 

70 

05.07.1940. Magne Hungnes, ÅLESUND 

06.07.1940. Idar O. Olsen, HARSTAD 

06.07.1940. Jon Sætre, NØTTERØY 

07.07.1940. Vermund Gravdal, OMASTRAND 

12.07.1940. Willy Ottesen, SON 

21.07.1940. Tore Digernes, TØRVIKBYGD 

24.07.1940. Kurt Eriksen, IRLAND 

25.07.1940. Toralf Fossan, FORSAND 

25.07.1940. Per Oddsen, SANDNES 

29.07.1940. Olav Anker Reianes, HUNDVÅG 

60 

01.07.1950. Kjell Hauge Amundsen, VESTERØY 

03.07.1950. Per Talleraas, KRISTIANSUND N 

04.07.1950. Odd S. Djøseland, KARMSUND 

07.07.1950. Harry Johannessen, MYRE 

10.07.1950. Otto Aksdal jr., SANDSLI 

12.07.1950. Paul Oddvar Fjørtoft, DRAMMEN 

15.07.1950. Johan Gunnar Pedersen, HAUGESUND 

16.07.1950. Johan Ludvig Eidem, STAVANGER 

18.07.1950. Gunvald Alfsvåg, FOLDRØYHAMN 

21.07.1950. Jan Arvid Solem, MOSVIK 

22.07.1950. Karl-Anders Nordheim, HARSTAD 

23.07.1950. Lars Bjarte Hakestad, AUSTRE ÅMØY 

27.07.1950. Alf Grindhaug, HAUGESUND 

27.07.1950. Odd Bjørn Karlsen, LYNGSEIDET 

28.07.1950. Petter Eikrem, ØRSTA 

29.07.1950. Konrad Bortne, FLORØ 

30.07.1950. Arnhild Vada Eggum, BERGEN 

50 

04.07.1960. Stein Taraldsen, FEVIK 

08.07.1960. Per-Helge Dybvik, BØLANDET 

14.07.1960. Staale Harald Kalsnes, ELLINGSØY 

19.07.1960. Kolbjørn Kristiansen, GRAVDAL 

19.07.1960. Arne Langeland, MANDAL 

21.07.1960. Terje Skogheim, SANDEFJORD 

Registrer din CV 

på www.hr-center.no og se vår nettside www.hr-center.no 

for utlyste maritime jobber over hele verden. 

Registrer your CV at www.hr-center.no and follow our Vacancy 

list for annonced maritime jobs world wide. 

Phone: +47 7000 8650 - Fax: +47 7000 8651 - P.box 40 - 6069 Hareid - Norway 

E-mail: post@hr-center.no - www.hr-center.no 


Norsk sjømannsforbund 

100 år 

28.08. Sigurd Nymark, NORGE 

28.08. Karl Østby, NORGE 

90 år 

04.08. Arne Røykenes, NORGE 

30.08. Elsa Andersen, BORRE 

85 år 

19.07. Nikolaisen, STOKMARKNES 

21.07. Edgar Leirvik, OTTERSØY 

27.08. Edvard Georg Kvalholm, TRONDHEIM 

80 år 

15.07. Steffen Svendsen, ÅKREHAMN 

18.07. Alf Andreas Dolva, SKIEN 

19.07. Knut Anderson Lirhus, OSLO 

23.07. Oddvar Folkestad, STEINSDALEN 

01.08. Ole Einang, TJØME 

12.08. Oskar Austnes, HARAMSØY 

29.08. Arne Førde, KLOKKARVIK 

75 år 

01.07. Hilmar Mehammer, OS 

05.07. Toralf Lødeteig, SANDEFJORD 

17.07. Alf Hovland, RYKENE 

26.07. Trygve Hansen, HARSTAD 

26.07. Marta Andersen, Grasdal BERGEN 

31.07. Petter Kvalsvik, LEINØY 

08.08. William A. Horb, GAMLE FREDRIKSTAD 

25.08. Sten Jarl Jenssen, SILSAND 

27.08. Harald Bruntveit, STOREBØ 

70 år 

01.07. Ragnar Grønbech, FOSNAVÅG 

05.07. Turid Pedersen, ÅSGÅRDSTRAND 

13.07. Lars Arve Grindalen, HAGAN 

18.07. Laila Johnsen, HARSTAD 

19.07. Terje Grimen Skaar, OLSVIK 

20.07. Inger Solrunn Fosen, SAGVÅG 

20.07. Tor Riise, HAREID 

24.07. Herleiv Veland, HJELMÅS 

28.07. Odd Torfi nn Aune, VIGRA 

29.07. Sigurd A. Himberg, SANDEFJORD 

01.08. Otto Ottesen, STAKKVIK 

04.08. Olfred G. Hagerupsen, SØRKJOSEN 

17.08. Øyvind Mjaaseth, BERGEN 

18.08. Conceicao Isau. Solnes, MOSS 

18.08. Helge Ingar Myhren, SANDSTAD 

23.08. Arvid Ulvik, HAUGESUND 

27.08. Magne Lønning, BØMLO 

60 år 

02.07. Kjell Inge Berntzen, SØMNA 

03.07. Rolf Langøy, ØRSTA 

03.07. Guttorm Elvenes, KVALØYSLETTA 

04.07. Knut A. Engelsen, TERTNES 

05.07. Helge Hornli, DENMARK 

06.07. Øyvind Nordtveit, BEKKJARVIK 

07.07. Paul Thomas Kvam, NORGE 

08.07. Svein Roald Jensen, BRENSHOLMEN 

10.07. Odd Ivar Benjaminsen, STONGLANDSEIDET 

15.07. Dagfi nn Østgård, HAMMERFEST 

15.07. Ellen Marie Andreassen, SANDEFJORD 

18.07. Per Karsten Eide, HALSNØY KLOSTER 

18.07. Roger Iversen, H AMMERFEST 

20.07. Frode Jacobsen, ÅLESUND 

20.07. Lillian Aarnes Falch, TJONGSFJORDEN 

01.08. Ole Bjørn Nilsen, EYDEHAVN 

07.08. Rolf Steen Nilsen, NØTTERØY 

09.08. Dag Svenning, EVJE 

09.08. Eirik Heitmann, ALSVÅG 

13.08. Johnny Thomassen, SKIEN 

13.08. Svein Roger Morsund, FLATÅSEN 

15.08.50 Steinar Amre, TOLVSRØD 

19.08.50 Eva Christin Schrøen, STAVERN 

19.08.50 Willy Hanger, KATTEM 

19.08.50 Bernt Asle Isaksen, TØRDAL 

20.08.50 Torunn Ådny Øvrebø, SAND 

24.08.50 Gerd Solveig Danielsen, MO I RANA 

25.08.50 Edvard Magne Økland, BERGEN 

27.08.50 Inge Magnus Gabrielsen, HADDAL 

28.08.50 Per Egil Ridderseth, ANDENES 

28.08.50 Edvin Nilsen, GJØLME 

30.08.50 Petter Olsen, JØRPELAND 

50 år 

02.07. Arve Moen, RØRVIK 

03.07. Oddmar Male, HUSTAD 

04.07. Tove Iren Vaka, ØLENSVÅG 

06.07. Audun Nilsen, GROVFJORD 

06.07. Bjørn Kåre Pedersen, DEKNEPOLLEN 

09.07. Noemi Barcebal Caldino, SANDEFJORD 

13.07. Karen Lynn Haugen Eliassen, LAKSEVÅG 

14.07. Liv Vik, PORSGRUNN 

15.07. Per Oluf Engeseth, ÅLESUND 

15.07. Jorid Kristiansen, ÅNSTAD 

16.07. Harald Holm, GISKE 

18.07. Kjell Arne Sivertsen, FOLDFJORDEN 

21.07. Gerd Giæver Mollan, BØSTAD 

23.07. Roshild Anita Nicolaisen, TROMSØ 

25.07. Kari Moe Sundli, AVERØY 

27.07. Steinar Otting, MIDSUND 

30.07. Olav Gustav Johnsen, SKJERVØY 

30.07. Hilde Åstrøm, RISØR 

30.07. Torbjørn Solem, AUKRA 

01.08. Aslak Kasper Jostein Fjørstad, STRANDA 

01.08. Johnny Frøystad, ULSTEINVIK 

01.08. Jakup Ludvik Lydersen, FAROE ISLANDS 

02.08. Ståle Larsen, HARSTAD 

03.08. Geir Torseth, LESUND 

03.08. Anne Britt Skåre, FISKÅBYGD 

03.08. Karstein Stokmo, STONGLANDSEIDET 

05.08. Kristian Oppstad, HAREID 

08.08. Jan-Erik Lundby, FAGERSTRAND 

09.08. Tonny Jarl Daae, GJESVÆR 

10.08. Magnus Jonas Stølen, ATLØY 

10.08. Unni Garnes, ÅLESUND 

10.08. Arnfi nn Sundbech Lie, SMØLA 

11.08. Geir Kåre Tjøsvoll, VEDAVÅGEN 

11.08. Bjørghild Sætern, SLENESET 

16.08. Rolf Millard Otterlei, ÅLESUND 

17.08. Kari Pettersen, STOKMARKNES 

19.08. Felizbela Ferreira Neves, NORGE 

21.08. Ove Louis Johnsen, BØMLO 

23.08. Guri Kristin Frantzen, BODØ 

24.08. Johnny Andersen, SANDEFJORD 

25.08. Bente Kristiansen, HARSTAD 

25.08. Einar Hinderaker, AVALDSNES 

Løsningen på sudokuoppgavene 

side 54 

ITF Norge 

ITF Norge er en del av den Internasjonale 

Transportarbeiderføderasjonen (ITF), og som 

en del av den internasjonale FOC-kampanjen 

inspiserer og kontrollerer de skip under 

bekvemmelighetsfl agg som anløper Norge. 

ITF-koordinator 

Nils Kristian Pedersen 

Tlf. 22 82 58 35 Mob. 901 48 487 

ITF-inspektør, Oslofjord-området 

Angelica Gjestrum 

Tlf. 22 82 58 24 Mob. 977 29 357 

ITF-inspektør, Grenland og Sørlandet 

Truls M. Hellenes 

Tlf. 35 54 82 40 Mob. 909 80 487 

ITF-inspektør, Bergen 

Tore Steine 

Tlf. 55 23 00 59 Mob. 907 68 115 

Saksbehandler ITF 

Erling Chr. Ween 

Tlf. 22 82 58 25 


frivakta 

RIKTIG SVAR på «Hvor er dette» i nr. 4/2010 var Singapore. 

Det visste VINNEREN Knut Helge Schistad fra Lødingen. 

➜ 

SUDOKU 

Løsningen står 

nederst på 

side 53. 

KRYSSORD: Vi trekker ut en vinner som får en hyggelig overraskelse i posten. Legg kryssordet i en konvolutt merket «x-ord nr. 4-10» og 

send det til Maritim Logg, LO Media, Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo. Kryssordet må være hos oss innen 15. juni 2010. Skriv navn 

og adresse under kryssordet eller merk konvolutten med avsenderadresse. 

NAVN: 

ADRESSE: 

POSTNR OG STED: 


HVOR ER DETTE Ser du hvor i verden dette er Send svaret innen 11. august 

2010 til Maritim Logg, LO Media, Postboks 231 Sentrum, 0103 Oslo eller 

på epost til roy.solstad@maritimlogg.no. Husk å oppgi både navnet ditt og 

adressen din sammen med svaret. 

kjaskfhds 

VINNEREN av kryssordet i Maritim Logg nr. 4/2010: 

Tor Seglem fra Seimsfoss. 

➜ 

Hvilke Når og sommerlige hvor opplevde kulturopplevelser 

verste høst- står eller for tur 

du 

din 

vinterstorm 

Jeg tenker litt på å dra til countryfestivalen 

i Seljord i Telemark, 

Det 

men 

må 

det 

ha 

krasjer 

vært 

litt 

i februar 

med ferien. 

i år, 

Ellers er det bare camping på 

utenfor Shetland. Bølgene var 

meg i sommer. Jeg har vogn i 

26 meter høye så det var ganske 

Holmestrand og på campingen 

tøft. Navigatørene 

er det ikke 

sto 

mye 

og 

kultur. 

kjørte 

manuelt. Gode folk er alfa og 

Espen André Bakke (20) 

omega i slike situasjoner. Dessuten 

bosatt i Drammen 

Matros på «Far Sapphire» 

hjelper det 

i Farstad 

at vi har 

Shipping. 

bra maskineri 

om bord. 

Johnny Danielsen (52), Torrevieja, skipsfører på 

«Hanne Knutsen» i Knutsen OAS. 

Hørte tilfeldigvis på radioen at 

Mark Knopfler skal ha konsert 

i Bergen. Jeg kastet meg på 

billettservice.no og bestilte to 

plasser, til kona og meg. Rekker 

konserten akkurat etter neste 

tur hjem. Senere i sommer venter 

konsert med Kim Larsen & 

Kjukken i Ravnedalen, Kristiansand. Dette blir min 

kultursommer – og jeg gleder meg som en guttunge! 

Svein Maberg (46) fra Kristiansand 

og maskinsjef på bøyelasteren 

Stena Natalita. 

Sommarhalvåret er ei tid då det 

produserast festivalar innan musikk, 

historiespel og anna vettug kultur 

rundt om i heile Møre og Romsdal. 

I midten av juli blir det å klargjere 

campingbilen og den betre halvpart 

for så å sette kursen for Molde og 

Moldejazz. Dette skulle det vore alle 

unnt å oppleve! Musikken frå kjende 

artistar, folkelivet, parader med karnevalsstemning i gatene 

i godt, varmt sommarvêr er fl ott å få med seg etter ein lang, 

kald vinter. 

Olav Støbakk (60) fra Godøya, 

skipsfører på bilferja ”Brandal” i Fjord1 MRF. 

REDAKTØRER 

■ Vigdis Askjem Dahl 

vigdis.askjem.dahl@maritimlogg.no 

mob. 92 41 21 63 

■ Roy Ervin Solstad 

roy.solstad@maritimlogg.no 

tlf. 23 06 33 75 

mob. 97 70 73 03 

■ Omar Jørgensen 

Omar.jorgensen@maritimlogg.no 

tlf. 22 00 55 27 

mob. 91 84 87 16 

ANNONSEPRISEPRISER 

eks. moms 

¼-side 6.000 

½-side 12.000 

hel-side 18.000 

ANNONSEANSVARLIG: 

Omar Jørgensen 

Omar.jorgensen@maritimlogg.no 

tlf. 22 00 55 27 

mob. 91 84 87 16 

UTGIVELSESPLAN 2010 

Utgivelse Materiellfrist Levering post 

Nr. 05 7. juni 22. juni 

Nr. 06 02. august 17. august 

Nr. 07 30. august 14. september 

Nr. 08 27. september 12. oktober 

Nr. 09 25. oktober 09. november 

Nr. 10 22. november 07. desember 


B-PostAbonnement 

Returadresse: 

Postboks 2000 Vika, N-0125 Oslo 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men returneres med melding om ny adresse. 

DAMENE DINE: 

To viktige kvinner 

i pensjonert ITFinspektør 

Nils Kristian 

Pedersens liv 

er ektefellen Gudny 

(til venstre) og 

Jacqueline Smith, 

forbundsleder i 

Norsk Sjømannsforbund. 

RØRT TALER: Talelisten var lang og det drysset mange gode ord over 

en respektert mann innen ITFs arbeid for blant annet reduksjon av sosial 

dumping til sjøs. Her er det Nils Kristian Pedersen selv som takker for et 

langt og godt samarbeid med kolleger og gjester i Maritimt Hus. 

Fra dam(e) til dam(e) 

Endelig. Etter noen måneder på overtid er Nils Kristian Pedersen skipper på egen skute. Trolig trekker han nå makrell i Arendal 

sommerlige skjærgård eller gjør opp for tapt tid med sin kjære Gudny. 


Vemodig og deilig. Slik er det 

å gå over i pensjonistenes rekker. 

Etter 25 år i Norsk Sjømannsforbund 

og som ITFinspektør 

og –koordinator 

(Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen), 

kan Pedersen begynne på 

blanke ark. 

Vel, ifølge ham selv er de 

ikke helt blanke. Gjøremålene 

står nemlig i kø. Hos 

Pedersen har nok både hus og 

hage forfalt i mange år. 

– Nå skal jeg ta igjen forsømt 

innsats på hjemmebane, 

sier han. 

Skjøte på mannen 

Pedersen har lang fartstid i 

maritim næring og var førstereisegutt 

17 år ung. Da 

mønstret han på som byssegutt. 

Senere tok han kokk- og 

stuertskolen i sørlandsbyen 

Arendal. Der møtte han også 

den store kjærligheten. Siden 

har Nils Kristian og Gudny 

holdt sammen. Da han gikk i 

land ble han ansatt som assistent 

ved Sjømannsforbundets 

avdelingskontor i Porsgrunn 

1985 og som ITF-inspektør 

fra 1991. I 2002 begynte 

Pedersen som ITF-koordinator 

og flyttet inn i Maritimt 

Hus i 2004. Deretter ble det 

ukependling til Arendal. 

Jacqueline Smith, forbundsleder 

i Norsk Sjømannsforbund 

innledet markeringen i 

Maritimt Hus i Oslo med å 

overrekke et skjøte på Nils 

Kristian Pedersen. 

– Her er beviset. Nå er han 

din til odel og eie, sa Smith 

og overrakte dokumentet til 

ektefellen Gudny, som nå har 

fått mulighet til å koordinere 

og delegere Nils Kristians tid 

og kunnskap uten påvirkning 

fra noen arbeidsgiver.

YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJÃFOLKENES Ã R - TVU-INFO

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

YEAR OF THE SEAFARER 2010 SJÃFOLKENES ÃR - TVU-INFO