Mortepumpen nr. 3 2010 - Stavanger kommune

stavanger2008.no
  • No tags were found...

Mortepumpen nr. 3 2010 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

NR. 3/2010

33. ÅRGANG


På redaktørkrakken:

Informasjonsblad for eldre i Stavanger

Utgitt av:

Stavanger kommune

Oppvekst og levekår

Redaktør:

Stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonskomité:

Inger Lied

inger.lied@nav.no

Helga Laake

hlaake@online.no

Halvor Ingebrethsen

halvor.ingebrethsen@lyse.net

Gerd Borgenvik

gebo80@msn.com

Mette Bagge

mette_bagge@yahoo.no

Stein Hugo Kjelby

sthugokj@online.no

Redaksjonens adresse:

«Mortepumpen»

Eiganes og Tasta

helse- og sosialdistrikt

Sverdrupsgt. 27

Postboks 55, 4001 Stavanger

Tlf. 52 04 82 77

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år

og sendes fritt til alle over 67 år i

Stavanger kommune

Neste nummer kommer ut

3. desember 2010

Stoff må være i redaksjonen

2. november 2010

Forsidebilde: Torghandler Hans Josefson,

et kjent innslag på torget i Stavanger.

Foto: Mette Bagge.

Opplag: 12.000 eksemplarer

Layout og trykk:

Bryne Stavanger Offset AS

4017 Stavanger

Internett:

www.stavanger.kommune.no/

mortepumpen

En eldreomsorg

i knipe

Kommunens budsjettarbeid er i gang

og de ansvarlige oppdager også denne gang

at kommunen ikke har penger nok til et budsjett i

ballanse. Slik er situasjonen år etter år og sparekniven

tas frem hver gang. Og hvor kuttes det

Pleie- og omsorgssektoren er en av kommunens

viktigste tjenester til befolkningen. Både Eldrerådet

og Seniorforbundet minner oss på at Eldrebølgen

vil kreve enda flere ressurser i årene fremover.

Likevel foreslår rådmannen og kutte blant annet

korttidsplasser. Menigmann vil undrende spørre om

hva en egentlig vil tjene på det! Ingen ting. Det går

heller utover verdigheten til dem som må ha bruk

for tjenesten. Vi er så enige i uttalelsen til nestleder

i kommunalstyret for levekår, Kåre Reiten. Kort og

konsist sa han i SA 9/9-10: «Å kutte her er i strid

med all moderne eldreomsorg. Ja, jeg vil faktisk si

at vi kan ikke få til en god og menneskeverdig eldreomsorg

uten nok korttidsplasser».

Vi håper politikerne står for sine utsagn og hindrer

en forringelse av vårt sårt tiltrengte tilbud til de

eldre.

Seniorforbundet er en flittig bruker av Mortepumpen

til å få belyse sin ideologi og sine arbeidsmål.

De ønsker alt godt for byens eldreomsorg.

I dette nummer av Mortepumpen har de et skråblikk

rettet mot helsevesenet (s. 52) og spesielt forholdene

på sykehjem. Vi føler imidlertid at Seniorforbundet,

som alltid er positive og kommer med konstruktiv

kritikk, denne gang går over streken. I sin henvendelse

til dagens unge som skal velge utdannelse,

nedvurderer de til de grader yrkene hjelpepleier og

omsorgsarbeider. Vi regner heldigvis med at det er

få unge som leser Mortepumpen, men deres uttalelse

er skadelig for helsevesenet. De fraråder utdanning

innen nevnte yrker. I stedet burde de anbefalt en slik

utdanning og fremheve de positive sidene i stedet

for de negative. Det er et krevende yrke, men denne

yrkesgruppen er uunnværlig i dagens helsevesen og

de tar det ansvar stillingen innebærer og er en stor

ressurs. Hva skulle sykehjemmene gjort uten dem

Skal vi få øke rekrutteringen til helsevesenet må vi

motivere – ikke skremme.


BYPROFILEN

Solskinn på torget i Stavanger

Josefsen på Torget

Tekst og foto: Mette Bagge

«Skal det være litt vår» spør Josefsen, midt i februar, og

viser fram fargerike aurikler i det bleke formiddagslyset.

Vintermørket skal min santen ikke ta mot og trivsel fra oss.

Vårblomstene fra gartneriet er som pant på at våren er der,

og snart vil komme fram.

En sur høstdag med piskende regn og umiskjennelig

Stavangervind, når folk flest holder seg inne om de kan,

står Josefsen likevel på torget. «Herligt og friskt!» er hans

kommentar. Han trives så godt på torget at det er bare så

vidt han tar seg litt ferie om sommeren.

En foretaksom pjokk

Hans Johan Josefsen er født 2.

september 1933 og er stolt over

å ha vokst opp på bakkeland,

om enn i utkanten. Beste faren

var smed og hadde både smie

og bolig i Rosenberggaten

96, vis a vis Kalhammeren.

Der ble gutten født og bodde

hele barn dommen. Da hans

foreldre overtok eiendommen,

ble smien revet og bolighuset

utvidet.

Gutten var foretaksom. En

av de første skoledagene, i

1940, kom et tysk marinekorps

nedover Solandsbakken

da han og en kamerat var på

vei til skolen. Det var spennende.

Guttene fulgte etter,

ut Tanke Svilandsgate, over

til Madlaveien og hele veien

ut til Madlaleiren. Men da de

kom til porten var det slutt;

de fikk ikke slippe inn! Så

var det å tusle hjem igjen.

Det var den eneste gangen

han skulket skolen, sier han.

Men det var ikke den siste

gangen han tok seg en tur

ut i verden. Det var heller

ikke eneste gangen i guttedagene

at nysgjerrigheten var

i overkant. Ettersom tyskerne

overtok skolebygningen på

Kampen, måtte skolen flytte

over til den katolske kirkens

eiendom. Før jul skulle elevene

få komme inn i kirken og

se på julekrybben der. Den

gang var julekrybber ikke så

vanlige i Norge, så dette var

nok et ganske eksotisk innslag

i skolehverdagen. Inne i

kirken hang det et tykt rep ned

fra taket, og Hans tok et godt

tak i repet og dro. Dermed

satte kirkeklokkene i gang å

ringe. Nonnen som hadde tatt

imot dem, gjorde rask prosess

og hev ham ut.

Handelsgartner Hans Johan Josefsen.

Møte medarbeidslivet

Arbeidslivet begynte tidlig.

Allerede som 10åring gikk

han med aviser. Det var ikke

fordi han var nødt. Men bestekameraten,

Per Finsdal, gikk

avisrute og Hans var med.

Så ville han ha sin egen rute.

Tross advarsel fra faren, satte

han i gang. Han angret snart,

men faren hadde sagt at hvis

han først begynte, kunne han

ikke springe fra jobben. Så

det var bare å holde ut. Og

det gjorde han til han var

ferdig med skolen. Da fikk

han sommerjobb som lukegutt

i Parkvesenet. Han lukte bak

Domkirken i dagevis, hørte

klokkene slå hvert kvarter og

syntes dagen aldri tok slutt.

«Aldri ska eg bli gartner!» sa

unge Hans Johan.

3


4

På den tiden var det fornøyelsespark

i Bjergsted. Etter

sommeren fikk Hans jobb

der som ærendsgutt. Eieren,

Ernst Rundquist var medeier

i ”Gerri”, Stavanger sport- og

lærfabrikk i Hillevåg, og da

sesongen var over, fikk Hans

begynne der selv om han bare

så vidt var 14 og strengt tatt

for ung til fabrikkarbeid. Det

viktigste med den jobben ble

at unge Hans sa «aldri mer

fabrikk!»

Det var sjømann han ville bli.

Se seg rundt i verden. Men

faren, som selv hadde vært til

sjøs i 13 år, forlangte at gutten

skulle få seg en fagutdannelse

først. Nå ville det seg slik at

en på Gerri hadde gartneri.

Han fortalte om gartnerskolen

på Dømmesmoen i Grimstad.

En måtte ha praksis for å

komme inn, og Hans hev seg

på og tok jobb i gartneriet.

Fortsatt var ikke den store

drømmen å bli gartner, men

det var bedre enn fabrikkarbeidet.

Valget skulle få

konsekvenser for hele livet.

Nanna i Stavangervinden.

Nanna

Vinteren 1954, litt av en

snøvinter sørpå, gikk han på

Dømmesmoen. I mars skulle

de ta inn lærlinger. Han og

noen kamerater kikket på navnelisten

og fant 5 jentenavn.

På spøk valgte de seg en jente

hver, etter hvilket navn de

likte best. Nanna Ring, sto det

nederst, og Hans sa: henne vil

jeg ha! Men det kom ingen

Nanna Ring i mars. Likevel

glemte han ikke navnet. Og så

dukket hun jammen opp som

elev i september. Hun kom

fra en liten bygd nær Lillehammer.

«Det va ei høge, fine

jenta» ; Han ble betatt av mer

enn navnet. Etter tre uker var

det de to.

«Hu Nanna e Guds beste

gave te meg» sier Josefsen

med ettertrykk. Han snakker

gjerne om Gud. Han ser Guds

gode hånd i livets mange

snirkelganger. De to giftet seg

i 1957, arbeidet som gartnere

begge to, først i Asker, så på

Lier.

Til Amerika

Men ut i verden kom de, selv

om drømmen om sjømannslivet

var lagt på hyllen. I to år

var de i California, arbeidet

seg over i tre uker på båt, og

fikk så jobb like sør for San

Franscisco. Engelsk lærte de

etter naturmetoden, sier han

og ler. Heldigvis hadde de

lært plantenes latinske navn

på gartnerskolen, så yrkesspråket

gikk nokså greit. De

kunne faktisk fått overtatt et

hagesenter «over there», men

etter to år måtte de i alle fall

ut av landet før de eventuelt

kunne søke fornyet opphold,

så det ble til at de dro hjem til

gamlelandet.

Hva er det å være kristen

Men Amerikatiden har satt

spor. Mens de i Norge hadde

arbeidet mest med grønnsaker,

ble det nå blomster.

Og, det var her de fikk det vi

gjerne kaller et kristent gjennombrudd.

Josefsen er ikke

i tvil om at han egentlig ble

kristen da han ble døpt i St.

Johannes kirke som spedbarn.

Men det var som å ha en billett

som lå ubrukt i skapet.

Han tvilte i og for seg ikke

på det som står i evangeliene,

men det hadde ikke så stor

betydning. «Eg hadde Jesus

i bakhånd, men ropte bare

på han når eg trengte hjelp».

Faktisk hadde han også fått

hjelp, sier han.

I Amerika gikk de i kirken,

og ved en anledning traff de

lederen for American Lutheran

Church og kom i snakk

med ham. Han undret seg

over at de ikke regnet seg

som kristne, enda de både

trodde på Jesu død og oppstandelse

og at han kom for

å frelse mennesker. Dette ga

noe å tenke på. På et møte

med Billy Graham ble avgjørelsen

tatt: Jesus er ikke bare

noen som eksisterer. Han skal

være Herre og følgesvenn i

livet.. Og siden er det blitt det

viktigste for dem begge. Den

dag i dag er de begge aktive

både i Hana kirke og Hana

Indremisjon.

Tilbake til Rogaland

Vel hjemme kjøpte de først


hus i Vistegata i Stavanger,

og gjennom LOG fikk de vite

om et gartneri til leie i Bekkelundsgata

på Kampen, med

tilhørende torgplass. De fikk

også leie gartneri i Duesvei.

Men så en dag fikk han øye

på en annonse i avisen om

en eiendom på Gramstad i

Sandnes. Han betenkte seg

ikke lenge, var førstemann ute

og så på det, og fikk løfte

på eiendommen. Og slik ble

siddisen Gramstadbu, tidlig i

1960 årene. Der ute på den

romslige eiendommen bygde

han et stort drivhus, 12x62

meter. Det gikk godt, og han

ville bygge flere. Men da sa

fylkesgartneren: «Bygg heller

nytt hus til kånå di!» Våningshuset

var ganske gammelt og

kunne trenge en standardjustering.

Han lot det stå, men

bygde et helt nytt med egne

hender. gjorde alt fra

sprengning på tomten –

han er nøye med å si at han

hadde sprengingsløyve

– tilstøping og bygging.

Rart å tenke på i dag at

han fikk et hus på 150

kvadratmeter til 150 000

kroner den gangen i 1971–

72! Siden har de holdt til

der oppe, nesten oppe ved

flaten mellom Dalsnuten og

Kubbetjønn. Tre store drivhus

har de hatt. Arbeidet har de

delt på: Nanna har vært sjefen

på gartneriet og dessuten stelt

hagen hjemme, han har drevet

butikken på torget. Tre barn

fikk de. En sønn er prest, en

er musiker, og datteren, som

tenkte litt på å overta gartneriet,

ble i stedet sykepleier.

Så det er nok ingen i familien

som tar over virksomheten,

dessverre.

Blomster

Selve gartneriet drives ikke

nå, han kjøper alle plantene.

Det er blomster han har stelt

med, helt siden Amerikatiden.

«Er det noen blomster

du særlig liker og har stelt

med» «Nei, det er «apotek»,

all slags.»

«Snakker du med blomstene»

spør jeg. Det er det jo så

mange som sier en skal. Men

nei, det gjør han ikke. Men du

må se dem, følge med og føle

med dem, kjenne på jorden

hvordan de har det. De må

ikke druknes, men få påfyll

Torget er den kjekkeste arbeidsplassen han kan tenke seg.

5


med vann når de er halvtørre.

Og gjødsel innimellom.

Torghandlere på flyttefot

«Det har jo vært litt fram og

tilbake, for ikke å si opp og

ned med plasseringen av torghandlerne»

slår jeg frampå.

«Engasjerte du deg i den striden

«Å, ja Eg var aktiv der!» Først

ville han absolutt ikke flytte

fra det nedre torget. Men det

er rart med det, etter en stund

på bankplassen ville han ikke

ned igjen. Han klarte å ombestemme

seg to ganger til i

all flyttingen, men nå vil han

holde seg der oppe hvor de nå

er. Det er flatere, og dermed

lettere å sette opp boden. Og

været er snillere, ikke sånn

iskald vind som nede. Så nå er

det som det skal være, mener

han, torg oppe og festplass

nede. Strøm til kassaapparatet

får han fra et uttak på siden

av Hennes og Mauritz. Han

trives der borte på hjørnet sitt,

nærmest Arkaden. Der kan

han komme og dra når han

vil. (Men jeg ser nå ikke annet

enn at han stort sett vil være

der hele dagen!)

Å stå på torget er mer enn

handel

«Hvorfor liker du så godt å

stå på torget» «Stavanger e

den kjekkaste byen i Norge!»

Og her på torget ser han alt

det fine Gud har skapt, både

vekster og mennesker. Han

kjenner veldig mange, prater

med nye og gamle kunder.

Han liker å prate med folk.

Kjentfolk kommer bortom

mens vi står og snakker. «Eg

må handle her, for her har

mor mi alltid handla» sier en

blid dame som kjøper begonia.

Nå i sommer har han vært

på Gaustadtoppen, og jammen

traff han torgkunder der oppe.

«Er du her og, du» spurte en

siddis som kjente ham igjen.

En torghandler skal være

ærlig og hyggelig. Josefsen

har tjent gode penger selv om

prisene ikke er stive. Dessuten

har han et prinsipp: aldri

klage over å betale skatt! Men

torglivet har også en annen

side for ham enn forretningen.

Det er en misjon. Mange er

de som har fått et godt ord fra

Josefsen, enten muntlig eller

skriftlig. Før kjøpte han små

kort med skriftsteder, tusen

om gangen og delte ut. Nå

lager han dem selv. Han vil

dele av det han selv har fått,

vise til grunnfjellet i livet. Et

par sanger har han laget, vi tar

med et vers fra en som er blitt

til nettopp på torget:

Høyr, kjære venn,

eg syngja vil ein sang

Om det som fyller hjarta mitt

med brann,

Om frelsesverket som er gjort

for meg,

Og hjelpesmann som fyljer

steg for steg.

Mortepumpens representant

takker for seg. «Mungu akubariki»,

sier Josefsen til min

forbauselse, det er «Gud velsigne

deg» på swahili. Han

smiler lunt: «Det har eg lært

meg på 43 språk». Og så

visste han at Swahili et av

mine.

Så står Josefsen fortsatt på sin

post, 77 år gammel, og hører

timeslagene fra Domkirken –

uten å synes dagene blir lange.

Og skal tro om ikke noen hver

har blitt smittet av hans blide

fjes og gode humør. En aldri

så liten sol uansett vær.

«Han er et fint bybilde», sier

en gammel kamerat.

6


Memento mori

Av Fridtjof Idsøe

Tidligere trygdesjef og leder av Senior Service i SR-bank.

De siste 12 årene begravelseskonsulent.

Vendepunktet

– Det var etter et hjerneslag,

hvor jeg hadde vært syk et

par år, at jeg følte meg såpass

rehabilitert at jeg fikk lyst å

gjøre noe annet. Hele mitt

yrkesliv har jeg stelt med

mennesker. På trygdekontoret

var det alt fra syke penger,

attføring, uførepensjon, yrkesskadetrygd

og krigs pensjon.

Mens det i banken var å være

behjelpelig for kundene i

pensjonsspørsmål og økonomisk

rådgivning.

Som begravelsekonsulent,

eller bedemann som vi sier

her i Stavanger, møter jeg

mennesker i sin ytterste nød.

Jeg skal være der som medmenneske

og som veileder i

alle de spørsmål som dukker

opp. Alt fra «Hva skjer nå

Hva må vi foreta oss» o.s.v.

til det å gjennomføre begravelsesseremonien.

Jeg pleier å

si at jeg føler at jeg har en fars

rolle i familiene jeg kommer

til, en som kan holde hodet

kaldt og sortere ut og svare

på de mange spørsmål som

melder seg.

Møte med pårørende

– Jeg har møtt familier i alle

samfunnslag i løpet av disse

årene. Felles for dem er at de

alle er i dyp sorg. Likevel er

de fleste meget nøkterne og

rolige. Etter for eksempel et

langt sykeleie kan døden oppleves

som en befrielse, men

dog med vemod og tristhet.

Andre ganger er det sjokk,

bitterhet, aggresjon, fortvilelse

og totalt uforståelig at

et kjært familiemedlem ikke

lenger er blant dem.

Men det vi må huske er at det

de pårørende opplever er en

helt ekstrem situasjon. Vi har

alle forskjellige reaksjoner –

og ingen er mer «riktige» enn

andre. Sorgen og smerten vil

bølge frem og tilbake.

Menneskekunnskap er viktig

– Empati er et stikkord, og

så får vi jo erfaring. Men det

jeg har opplevd når jeg senere

treffer pårørende og spør

hvordan det går, så er den

usigelige tomheten de føler.

Særlig hvis det er et ektepar

hvor bare den ene lever igjen

alene. Som en sa: «Jeg savner

sånn en annen på andre

siden av bordet når jeg spiser».

En annen sa at det ikke

var de store høydepunktene i

livet som er det største savnet,

dette at de hadde vært på cruise

eller turen til Østen. Nei,

det var de små dagligdagse

tingene. Dette at der var en

hjemme som du kunne småprate

med, en som ventet når

du kom hjem. Sorgen tar nok

ikke slutt, men den forandres

over tid og blir en del av oss.

Savnet kommer, for overalt er

det spor etter den du savner.

Psykisk belastningen å omgås

så meget død og sorg

– Det er klart at vi ikke er

uberørt av det vi steller med.

Noen dødsfall opplever jeg

som tragiske og vonde. Jeg er

nå tilknyttet et lite byrå som

bl.a. har avtale med politiet

om å bistå dem ved behov.

Jeg må tilstå at noen av de

oppdragene kan være ganske

voldsomme og bildene dukker

gjerne opp på nett hinnen

i ettertid.

Stunden i kapellet blir gjerne

brukt til refleksjoner over livet

vårt. Som en bekjent av meg

sa: «Foran dødsrikets port blir

vi vel alle nokså ydmyke». Vi

ser vår egen begrensning.

Nakne kom vi til verden

og nakne skal vi dra herfra.

Eller som Cornelius Wresvik

synger: «Du kan ingenting ta

med deg dit du går..» Så hva

er det vi vektlegger i våre liv

Og her vil jeg gjerne sitere

et dikt som den avdøde psykiateren

Gerd Ragna Block

Thorsen etterlot seg da hun

døde så altfor ung:

7


Så se meg og møt meg.

Kjenn at jeg lever.

Vit at jeg finnes.

Forstå at jeg strever.

Fyll meg med ord,

med nærhet i blikk.

Og vit at du

er en del

av det livet jeg fikk.

Flere begravelses byråer i

Stavanger de siste årene

– Med den befolkningsøkningen

som har vært i

stavanger de siste årene og

med den forventede veksten

av innbyggere vi ser for oss,

tror jeg absolutt det er plass

for 3-4 byråer i byen. Det

gjør at byråene må skjerpe

seg på grunn av konkurransen,

og det er sunt. Jeg har jo

i årenes løp vært tilknyttet de

aktuelle byråene i distriktet og

har erfart at de alle er til stor

hjelp for pårørende.

Størrelsen på byrået betyr

mindre. Det at mange ringer

det største byrået bygger

ofte på gammel vane, eller

tradisjon.

Og det er for så vidt forståelig.

Men de små byråene har en

minst like stor profesjonalitet

som de store byråene, og kanskje

har de også litt bedre tid

for de på rørende.

Men til syvende og sist er det

mitt inntrykk at der er kjemien

og samarbeidet mellom pårørende

og bedemannen som er

avgjørende for om publikum

er fornøyet med den hjelpen

de har fått eller ei. Men folk

er forskjellige. Noen vektlegger

en ting som andre igjen

ikke har registrert engang. Og

husk: Det er i en uhyre sårbar

situasjon vi treffer dem.

Har nylig fylt 70 år og

jobber fortsatt

– Nå arbeider jeg bare deltid.

Det er flere jeg kjenner som

ringer meg direkte fordi de

ønsker hjelp fra en de kjenner,

og så lenge jeg føler meg

så bra som nå, og noen ønsker

å bruke meg, så er det ingen

grunn til å gi seg. Men når

det er sagt så få vi ta et år om

gangen. Morgendagen kjenner

ingen av oss. Jeg synes det

er godt å føle at jeg kan være

til hjelp for andre.

Vi kan gjøre noe for de

pårørende

– Vi er blitt flinkere og mer

åpne de siste årene. Generelt

vil jeg si: Ikke vær redd for

å gå inn i smerten. Ta kontakt

med de som har mistet

noen. Stikk innom, ta med

en kake. Sett på kaffen. Ta

opp vasken. Handle dagligvarer

inn for de pårørende. Det

er godt når noen er sammen

med de sørgende og lytter. Du

behøver ikke besvare spørsmål

om HVORFOR Kanskje

det å ikke få svar er svaret.

Forøvrig mener jeg det er

viktig at vi tør å snakke om

døden også FØR den rammer

oss.

Vi kan gjøre noe for at våre

etterlatte skal slippe å ta

standpunkt til en rekke

relevante spørsmål

– Mitt råd er at man skal være

realistisk og snakke om hva

som skal skje når en dør. I

flere sammenhenger har jeg

vært i samtale med familier

som ikke kjente avdødes

ønske om for eksempel begravelse

eller kremasjon. Det er

uklart om familien har gravsted

og hvem som eventuelt er

fester og salmer er overhode

ikke diskutert.

Derfor vil jeg si: Sett opp på

et ark – i dag:

1. Hva slags gravferd ønsker

du Begravelse eller kremasjon.

2. Har dere gravsted Hvor

Hvem er fester Vil det

være plass for deg der

Hvilket år ble det sist gravlagt

noen i det gravstedet

3. Skal du ha kirkelig begravelseseremoni

Annet –

hvilken

4. Skriv ned 4 salmer (sanger)

du liker og som du ønsker

skal synges i seremonien.

5. Skriv ned musikk du ønsker

som forhåndsmusikk. Salmer

Bach Handel

Grieg Osv.

6. Solist Sang-hvilke Mannlig/kvinnelig

solist Trompet

Fiolin O.s.v.

7. Har du skrevet testament

Hvor ligger I tilfelle dette

8. I hvilken kommune ble du

født

9. Hva er ditt fødsels- og

personnummer (11 siffer)

10. Hvem i familien ønsker

du skal stå for gravferden

Når du har skrevet ned disse

opplysningene, gi det til de

nærmest pårørende, eller legg

det et sted og opplys hvor du

har lagt notatet ditt. Dette vil

være til hjelp og avlastning

for de etterlatte.

8


17. Mai i Eldres hus

Også dette år arrangerte

Eldrerådet 17. mai lunsj i

Eldres hus.

45 pensjonister var tilstede.

Bordene var nydelig pyntet

med hvite duker, blomster og

norske flagg. Hilmar Egeli

gratulerte alle med dagen,

ønsket velkommen og ledet

arrangementet.

Varaordfører Bjørg Tysdal

Moe holdt talen for dagen. Fra

17. mai komiteen møtte Karl

Jan Søyland med blomster og

hilsen fra komiteen.

Gunnar Barstad underholdt

med pianomusikk og Karin

Seljø Haugland leste dikt til

musikk av Barstad. Det var

allsang med 17 mai sanger og

det ble servert smørbrød,

kaffe og kaker.

En av deltakerne sa det

slik: Dette var et høytidelig

og stilig arrangement og en

verdig feiring av 17. mai.

9


a

Tro og tanke

UBETINGET

a

ab

Ubetinget. Et uttrykk vi vanligvis forbinder

med rettssalen. Det er ikke bra. Da åker man

rett inn.

I motsatt ende av skalaen finner vi den

ubetingede nåde og den ubetingede kjærligheten

– den som elsker betingelsesløst.

Mye av vår kjærlighet er betinget av et ønske

om å få noe igjen: tilbakemeldinger og gode

ord, et ønske om å høre hvor viktige vi er.

Den totalt bestingelsesløse kjærligheten har

Jesus vist oss da han døde på korset for vår

skyld, vi som lever mer enn to tusen år senere.

Av og til er man så heldig å få møte et

menneske som elsker ubetinget og som ofrer alt

av ressurser, tid og krefter for å møte og lindre

andres nød, uten noen form for baktanker.

Jeg har nylig vært på reise i Egypt og fått

møte «Kairos hvite engel», Mama Maggie,

denne lavmælte, hvitkledde kvinnen med det

strålende ansiktet.

Hun, som for 40 år siden gav opp sitt liv som

vellykket, rik forretningskvinne, for å vie seg

til et liv i tjeneste for de elendigste av alle elendige,

de som lever av og i Kairos søppel. Et

arbeid som har utviklet seg til en stor organisasjon,

med barnehager som oaser i en omverden

av elendighet.

Hun er et stort menneske som møter sine

gjester slik Mesteren møtte sine disipler, med å

vaske våre føtter.

Mama Maggie er et vitne og en lysbærer

som bringer håp til de håpløse, ydmyk, sann

og sterk. Her er det mye å lære. Slik som også

apostelen Peter oppfordrer oss til i sitt første

brev: «Elsk hverandre inderlig og helhjertet!»

Håkon Borgenvik

sokneprest i Holum

Nå kommer boken om «Barndomsminner fra

Stavanger på slutten av 1930 tallet»

Vi viser til de fire nummerne av Mortepumpen

som utkom i fjor, hvor Stavangermannen

Hans Jakob Andreassen, som

nå er bosatt i Porsgrunn, men oppvokset i

Stavanger, tok oss med gjennom episoder

han opplevde under sin oppvekst i byen.

Han hadde den gang tanker om å gi ut en

bok med disse minnene.

Nå har vi fått melding fra ham at boken nå

blir en realitet. Den skal være på markedet

i løpet av september

og vil få tittelen

«Kjære Stavanger».

Boken vil bli illustrert

og prisen kommer

antagelig til å

ligge på i underkant

av kr 300.

Redaksjonen

10


m m

m

m

Den store forløsningen

under styrtregn over Jæren

Av: Reidun Nydal

m

r

I en morgenavis forleden faller

blikket på noen annonsetekster.

En av dem handler

om ei dame som forteller at

hun er klarsynt og lover å

spå deg i inntil tre minutter

– gratis. I en annen under

tittelen «klarsynt spådame»,

påberoper vedkommende seg

å være «utrolig sikker i sin

spådom om din fremtid!»

Nåja, hva ellers, man spår

da ikke om fortiden!» Videre

leser jeg: «Dyktig spådame

med sterke evner som gir deg

konkrete svar.»

Det fikk meg til å tenke på en

gang jeg besøkte «Alternativ

messe» i Stavanger og kom til

å stå nær «ei spådame» som

satt med en kortstokk foran

en ung klient. Jeg kunne ikke

unngå å høre hva som ble sagt

på «fint» stavangersk: «Her

ser je mange manner. Et nytt

forhold e på gang.» Ei stund

etterpå spurte jeg spådama om

hennes bakgrunn for å kunne

stille på alternativ messe med

sin virksomhet. Svaret var

omtrent slik: «For noen år

siden fikk je en kortstokk av

en venn. Åsså lærte je meg

alle kortene utenat. Åsså gikk

je på et par weekend kurs.

Åsså har je en veldig sterk

intuisjon!»

Innen New age er det snart

ikke grenser for hva som kan

dukke opp av ulike retninger/

kurser/bøker som skal kunne

åpne opp nye veier for oss

jordboere mot en bedre og

lykkeligere tilværelse, om

vi bare henger oss på. Men

med alle de ulike mulighetene

som tilbys, er det blitt til rene

jungelen, og i en jungel vet vi

at man lett kan gå seg vill.

Jeg husker en svensk dame,

en høytsvende «New age

freak» som for en kort periode

var min nærmeste nabo i

stavanger. Når vi snakket

sammen var det som om vi

befant oss på hver vår planet.

På den tida pleide jeg under

mine besøk til min gamle far

i Egersund, å se til at han fikk

i seg skikkelig mat. Han var

lite villig til å ta vitaminpiller

om jeg ikke satt sammen med

han og tok de samme pillene.

Etter en slik runde kjørte jeg

igjen hjem. Men et sted over

Jæren begynte jeg å føle meg

veldig varm og kjente et sterkt

trykk over magen. Det var da

det slo meg at jeg kanskje

hadde bommet på pillene og

tatt, for første gang i livet, et

avføringsmiddel i stedet. Det

kunne ikke skade far min,

tenkte jeg, for han kunne bare

tusle ut til toalettet. Men her

satt jeg i bilen i øsende regn

på riskvei 44 uten noe sted i

sikte hvor jeg kunne finne et

toalett. Men ut måtte jeg og

det ganske raskt. Så da var det

bare en mulighet – kjøre ut til

veikanten å stanse bilen.

Så var det å komme seg ut,

hoppe over et gjerde og tumle

nedover den våte marka. Jeg

huket meg ned, men ikke raskt

nok. Ånei, ånei, men gjort

var gjort. Tilbake til bilen

og avgårde igjen. Men jeg

kom ikke langt, for nå var det

trafikkontroll. Det var bare å

stoppe, vente i køen. Så var

det min tur. Ned med vinudet

og politimannens hode stakk

inn. Det stinket i bilen. Jeg

fikk bare sagt at jeg følte meg

syk, men også jeg måtte blåse

i ballongen, for første gang i

livet.

Tilbake i Stavanger traff jeg på

min svenske nabo og fortalte

om min utur. Men hun reagerte

på sin måte fra skyene

et sted og ga meg et megetsigende

blikk: «Det måste ju

vara den stora førløsningen!»

m

r

11


u – ei hytta

me sjel

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

En slik artikkel som dette

burde selvsagt vært skrevet på

Stavangerdialekt. Ikke på det

litt «rå gatespråket» riktignok,

men med den aktelse som

Andreas Jacobsen selv hadde

for dialekten vår: – Dialekten

vår skal være ren og uforfalsket,

sa han. – Og aller helst

med jemmel i rektor Berentsens

store verk: Stavanger

bymål».

Underlig nok snakket ikke

Jacobsen selv den «lokale»

form for dialekten. Han snakket

det vi i Stavanger kaller

for,– «pent». Han snakket

også et korrekt bokmål og

brukte derfor aldri «je» eller

«eg». Når han snakket om seg

selv, brukte han det korrekte

ordet «jeg».

Men nå var det ikke personen

Ajax vi denne gang

skulle ta for oss. Nei, denne

gang gjelder det som sikkert i

mange tilfeller har vært hans

«verksted» og skrivestue for

de bortimot 700 fortellinger,

prologer og sanger han skrev

gjennom sitt 86 år lange liv.

En dag fikk undertegnede

kontakt med dem som nå

har overtatt Jacobsens hytte,

«Ajax bu» på Mosterøy.

Den ligger utrolig vakkert til

og har nok i seg selv vært

«Ajax bu» ligger idyllisk til, 1,6 m.o.h.

12


Vimpel nr. 4 vaier friskt og forteller hvem som bygde og opprinnelig bodde

her.

til inspirasjon for forfatteren.

Det er sannsynlig at det er der

han har skrevet sin fantastiske

historie, «I solrenningå». (les

den på side 88 i boken «Sengaplass

de adle» eller i boken

«AJAX DEN STORE» på

side 343.

Restaurering måtte til

Hytten ble solgt i 1988 og

det var da ekteparet Eva Margrethe

og Alf Nilsen overtok

den. Alf døde bare fem år

etter at de hadde overtatt den.

Men fikk gjort utrolig mye

med den, da den naturlig nok

trengte en viss restaurering.

Og det som skulle gjøres,

måtte gjøres varsomt, slik at

den «sjelen» Jacobsen hadde

etterlatt seg i rommene, ikke

skulle gå tapt. Eva Margrethe

forteller at det først og

fremst var beliggenheten hun

og Alf falt for. – Mannen

min så at det var innvendig

en restaurering trengtes

aller mest, samtidig som den

skulle være i samme stil som

før. Derfor var vi varsomme

med rommene hytta hadde.

Det er bare mindre endringer

som ble gjort på det feltet,

av praktiske grunner, forteller

hun. Hun legger imidlertid

ikke skjul på at det også var

attraktivt at det var Andreas

Jacobsen som eide den og

selv bygget den.

Foruten rommene var det

nok av andre endringer de

ville gjøre, først og fremst

innendørs, forteller hun. – Ny

isolering var det behov for,

nye vinduer måtte til, gulv,

vegger og tak trengte inngrep.

Så bygget vi også toalett

og baderom og fikk innlagt

vann og kloakk, som det inntil

da ikke hadde vært vanlig å

«spandere» på hyttene sine.

Men vi ønsket å gjøre det. Og

det er vi selvsagt meget glade

for i dag. Videre fikk de bygget

terrasse og i senere år kom

det også andre «fasiliteter» til

som boder for ulike formål

Forfatterens samlede verker har en sentral plass i hytta.

og en omfattende beplantning

av uteområdene. Utsikten mot

vest er ubetalelig og har nok

også vært kilde til inspirasjon

både for de første og de nåværende

eierne.

Det viktigste er igjen

– Hva er igjen fra Ajax sin

tid spør vi.

«Sjelen» – sjelen ligger igjen

her, svarer Eva Margrethe

spontant. – Vi har tatt vare på

noen av Ajax sine ting. For

eksempel gyngestolen hans.

Den er fortsatt god å sitte i.

Så er det igjen noe godt verktøy

og andre private ting som

viser hvem som har bodd her.

Vi registrerer også at på en

hylle, sentralt i stua står forfatterens

samlede verker i

originalutgivelse, 9 bøker til

sammen. Egentlig besto serien

av 8 bøker. Men etter avtale

med rettighetsinnehaverne

til skuespillet «MAKTÅ PÅ

STRAEN», Leiv Isaksens

familie, ble Jacobsen bedt

om å skrive skuespillet om

til prosa. Dermed kom den

niende boken inn i serien,

merket av forfatterne Leiv

Isaksen og Andreas Jacobsen.

13


Tok utfordringen

som meldte seg

Etter noen år alene, traff Eva

Margrethe en enkemann som

ble en kjær venn for henne, Per

B. Christensen. En del gjenstående

restaurerings arbeider

ble fullført. Og etter hvert ble

også utearealet opparbeidet

og beplantet. Christensen kan

fortelle at å ha sjøen så nær

seg, er en velsignelse. Men

denne velsignelsen kan også

føre til problemer, da hytta

bare ligger 1,6 meter over

havet. – Det er stor variasjon

mellom flo og fjære og det er

meget langgrundt der hytta

ligger. Men inntil nå har det

gått bra, forteller han.

Sjelen sitter igjen

– Føler dere noe spesielt

ved å bo i en kjent forfatters

hytte spør vi.

– Som nevnt tidligere føler vi

jo at den såkalte «sjelen” fra

Ajax sin tid, ligger i veggene.

Det er selvsagt spesielt å bo

et sted som har en slik fortid.

Selvsagt er Ajax fortsatt i hytta når historiene hans blir tatt frem.

Selv om vi har restaurert og

forandret mye, har vi hele

tiden gjort dette i respekt for

dem som eide stedet før oss og

som en gang skapte det, er de

enige om, begge to.

Vimpelen

– Til slutt, litt om den særegne

vimpelen som vaier på stanga

utenfor

– Ja, som du ser heter stedet

«Ajax bu». Det hetet den da

vi overtok. Og det heter den

i dag. Navnet på vimpelen

er «Ajax» sin egen signatur.

Navnet har vi beholdt og vi

forstørret den opp og kopierte

den over på hvitt stoff som

igjen ble limt og sydd på en

blå vimpel. Men den tåler ikke

all verdens vind. Vinden sørger

for slitasje. Men da fornyer

vi den ut fra den originale

signaturen. Den nåværende

vimpel er nr. 4 i rekken.

Eva Margrethe Nilsen og Per

B. Christensen

smiler i takknemelighet

for dette herlige

stedet, når

vi takker for

besøket i «Ajax

bu».

Kanskje Per og

Eva Margrethe

planlegger nye tiltak

i drømmehytta

14


Ukjente, lite leste AJAX-historier

Kommentarer:

Halvor Ingebrethsen

Historien vi presenterer denne gang møter vi en Ajax i en helt ny stil.

Nå er han blitt poet!

Han er tydeligvis på hytta si på Mosterøy. Har stått tidlig opp og

nyter, funderer og gleder seg til en ny dag med båt, fiske og godvær

foran seg. Han skildrer mesterlig hvordan slike stunder virker på

ham for eksempel med hvilken ærbødighet han går om bord i båten

sin for å legge ut på sjøen med fiskeredskapene klare. Å gå om bord,

da – «trør an forsiktig. Du har liksom ein slags andakt i beinå», føler

han. Og alt er lyst og fint: -Sjøl kunå, dette Vår Herres feilgrep, ser

fullkommen ut, tenker han tilfreds. Vi skal ikke røpe mer, men les

selv hvordan sommeren oppleves.

I solrenningå

Der er ingen ting så å stå opp

klokkå fira om morningen ein

feriedag i juli. Då kan du oppleva

å få se helane te Vår Herre

i det an stige inn i himmelen

itte nordvesten fra kvelden før.

Det gjer liksom et lide jispi

loftå idet himmelen lokke seg

bag an. Ei gammale bøgekrona

rasle andaksfollt med bladene.

Det e så tree lokke ei salmebog.

Ei dogg-dråba bevege seg langsomt

nerøve et snottablad, som

ei tåra på et skrokket kinn. Så

bler alt ubegribeligt stilt.

Nesten på tedene går du stien

fra hyttå ner te bådstøna. Du

har lyst te synga, men du gjør

det ikkje. Du har lyst te be og

kanskje. Heller ikkje det gjør

du. For ka ska du be om Det

e der jo alt samen. Sjøl kunå,

dette Vår Herres feilgreb, ser

fullkommen ud der`u står med

sprikkfolt jur og fundere på om

det ikkje snart e tiå te`legga ein

ettøring eller to på melkeprisen.

Neri støna ligge båden liksom

og sveve på sjøen. Du bler

ståanes og se på an ei stond,

ikkje for det du trege på at du

har gitt trihondre-femti kroner

for an, brukte, men for det at an

står så godt te steinane og taran

og mågeskitten. Han virke beint

fram skapte der an ligge, så ein

del av naturen.

Du stige ner i an forsiktigt.

Det e mesten så du trør

i et blomsterbed. Nå ja, han

tål`ikkje så møje heller, sprokken

så an e både her og der.

Men det e kje derfor du trør

forsiktig. Du har liksom ein

slags andakt i beinå. Båden

hørre naturen te, som mågeggå

borte på holmen eller sniggelen

på kanten av veigrøftå.

Du gjer deg goe ti med ausingå.

Falle gjedna i staver øve ein

kobbongje så har forstokke seg

onna tiljå. Ei inntorka sjøstjerna

kan du ble siddanes med i håndå

ei lang stond, mens du tenke på

skabningens mangfoldighed og

prisen på et godt froskemannsudstyr.

Det e fort gjort å kasta loss.

Det e ingen amerikabåd så ska

ud fra bryggå, men du e varsomme

når du skue fra og passe

vel på at ikkje esingane komme

bort i steinane. Årene legge du

kje ud, før bådstønå står og

gabe så håle itte ei udtrokken

visdomstånn. Du e glae i båden

og har ansvar for an. Tri hondre

femti kroner kost`an, og dy har

kjypt for mangfoldige kroner i

blyplader for å tett`an.

Så et speil ligge i sjøen. Så

ei litt doggit speil kanskje. Det

virke som om Vår Herre sko

ha pusta på an uden å ha fått ti

te gni øv`an med onde-armen.

Men lande speile seg i an, og

båden glir bortøve nesten uden

at du trenge bevega årene.

Du veid på ein prik kor torsken

står. Men du har ingen

hast med å få snøre ud, når du

e kommen fram og har droge

årane halvveis inn. Du finne fyst

fram pibå, fylle na besindigt og

tenna na med omtanke, mens

du betrakte ringane i vatne itte

åredryppe. Du ser ringane via

15


seg ud og bler store. Du ser di

taba seg ingen ting, og kanskje

tenke du litt på forfengelighed

og andre menneskelige skrøbeligheder.

Ein liten dryppm ein

ring, så ein større ring, og så...

ingen ting.

Du får snøre ud, og nesten før

det har nådd bånn, så e an der.

Du forstår av rykkingå i senå,

at enten må det vera ein rusk av

ein torsk, eller så e det ein kvitling

du har nykkt i halen. Du får

fisken inn. Det e ei berrsogga.

Mens du sidde og bale med å

få an av krogen, puste det tongt

bag deg. Du stykke litt med det

sama, for du har glømt at det

er på denne tiå nisene holde

tikken. Men så smile du og gjer

deg te å betrakta denne legen, så

i uskyldighed bare kan samanlignast

med spebadne si famling

itte sine egne teder. Så hive du

snøre ud igjen.

Klokkå syv komme melkebåden.

Du ser an svinge rondt

nese, og du syns an tar seg godt

ud. Det skine i di kvide siene,

og solå blinke i blanke ruder.

Så blås`an og om ei stond glir

an inn te kaien. Du ligge så ner

at du kan se bokane i skroge,

og du kan hørra skipperen spør

an Peder ka tomatene kosta. Du

lige det ikkje, verken bonkane

i skroge eller tomatsnakke. Det

minne deg om dagen, den uryddige,

den så Vår Herre ikkje

har skapt. Vår Herre har skapt

morningen og gitt an te menneskene

og nisene. Men det

va berre nisene så satte pris

på an. Menneskene brydde seg

ikkje om an. Derfor fant de på

dagen, med larm og spetakkel

og tomatpriser.

Du ser på klokkå. Hu e blitt

halv otta. Så ser du på snøre.

Det ligge litt skrått i vatne.

Havstrøm, tenke du. Ingen vits

i å fiska lenger. Fort trekke du

snøre inn. Litt nerstemde får du

ud årene. Så ror du hjem te tidlige

frokost og te telefonen så

du venta fra kontore.

Denne historien finner

du i boken «Sengaplass

te adle», side 88 og i den

siste boken, AJAX DEN

STORE på side 343.

Et Alzheimertiltak jeg har stor tro på

Nu som jeg sitter og skriver dette er jeg

temlig opprørt etter og ha sett TV programmet

Brennpunkt 4/5-10. Dette programmet

var viet Alzheimer og alt det viktige og vanskelige

arbeidet med det å være pårørende

+ i omsorgen selv hadde jeg store problem

med å se reportasjen enda jeg kjenner godt

til omsorgsituasjon & hjelpetiltak etter å

ha mottatt hjelp i over 25 år som hjelpemottaker

fra min kone.

Etter denne reportasjen skjønner jeg ikke

hvorfor staten bidrar mer, men har god råd

til å øse ut flerfoldige millioner til uland og

stater hvor de ikke skjønner hva bidragene

brukes til. Mest sannsynlig krigsmateriell

o.l.

Hvorfor ikke etablere opptrening og sosiale

trenigsentre for en god avlasatning for

pårørende, noe jeg synes de har krav på

fra det såkalte rike Norge hvor Alzeimer er

sterkt utpreget & mange

Selv mener og tror jeg at det ville hjelpe

om Alzheimer pasienter blev engasjerte i

noen sosiale tiltak, og har flerfoldige ganger

sendt til både kommuner og departement

forslag til forskjellige sosiale utespill hvor

de eventuelt kan konkurrere og småkrangle

seg igjennom, også noe som engasjerer og

sikkert sundt også mener å ha hørt pasientene

har en trang til nærvær og gjerne en hand

å holde i. De husker helst langt tilbake i tid.

Alle har godt av å blåse ut en gang i mellom

tror jeg. Kanskje det også vekker minner

Vennlig hilsen en nylig pensjonist

Kjell Hansen.

adcb

16


Rognen

Her frå stoveglaset vårt

ser eg den gamle rognen

som i haust sto so duvande av bær

fløymande som blod og rust.

Alle dei dagane du sto slik

vart eg alltid like undren

når auga mitt møtte deg

alt lauvet kasta du av tidleg

naken sto du med all di frukt

Knudrete greiner sprukken stamm

å kor eg undrast over

at du som er so gamal

kan bera so rikt.

Eg tenkte kva nytte er det

i all denne raude herlegdom

ein søndag braut eg store greiner

bar heim favnen full

hengde opp i løda.

No seinhaustes, blomesengene er svarte

står dine raude klasar

i vasen på stovegolvet.

Dei gjev meg tankar om

att menneske med hakk og sår

av livsens harde stormar

kann so som herja tre

enndå ein gong

byd fram fullmodne frukter.

(Astrid Bleikli)

17


Gripende opplevelse

i Oberammergau

Flott tur med Skipper Worse 16.–26. juni 2010

Av: Kari Thomsen

Foto: Mette Bagge.

Åndeløs stillhet i en arena som

rommer 4700 tilskuere. Enda

historien er den mest velkjente

for oss alle. Jesus er tatt ned av

korset. En rygg ristes av undertrykt

gråt på benken foran oss.

Et kor av rene stemmer fra

sangere i hvite kjortler bryter

tausheten – og vi kan puste

igjen, i takt med Marias og

Magdalenas sorg.

Vi er i Oberammergau, den

lille landsbyen i de bayerske

alper som siden 1634 har

oppført Jesu lidelseshistorie

hvert tiende år. Det var datidens

løfte som takk til Vår

Herre fordi innbyggerne slapp

unna pestens herjinger. Fra en

beskjeden engangsoppførelse

på gravplassen utenfor kirken,

er dette nå blitt det mest kjente

og besøkte pasjonsspill i verden.

I år 2000 kom det en halv

million tilskuere til de vel 100

forestillingene som varer i seks

timer.

I år var vi en liten, entusiastisk

gruppe på 17 deltagere

som fikk være med reiseleder

Sigrunn Brunvathne og sjåfør

Ernst Magne Haga til busstur

fra Stavanger til Obergammerau

og pasjonsspillet. Vi bodde

på et nydelig lite hotell om

natten og fikk utlevert teksten

til forestillingen på forhånd

18

– og er det noe jeg angrer,

er det at jeg ikke leste den

før jeg gikk til forestillingen.

For det er ikke bare en kjent

bibelhistorie – det er også en

levende kommentar til dramaene

som foregår i Midt-Østen

i dag. Musikken har oratoriepreg

og teksten bygger både

på evangeliene og på gamle og

nyere sanger og beretninger.

Blodige konflikter, undertrykkelse,

religiøse sammenstøt

over tekster og tolkninger, og

en levende, dynamisk tro – alt

dette ble spilt ut på den store

scenen av 2000 medvirkende

fra Oberammergau og omegn.

Amatørskuespillere, amatørsanger,

amatørmusikere – ledet

av trygge, dristige og profesjonelle

teater- og musikkmennesker

– ga oss en opplevelse

for livet.

I tillegg fikk vi en interessant

busstur gjennom Danmark,

Tyskland og Tsjekkia

med opphold i flere byer, og

med innblikk både i bayerske

kongers galskap omkring

slottsbygging, krigens herjinger

med vakre gamle byer og

påfølgende gjenoppbygginger,

voldsomme turistmasser og

stille, romslige promenader

langs brede elver. Mens sjåfør

Ernst Magne førte bussen trygt

inn på de trangeste parkeringsplasser

og ut på de raske autobahnstrekningene,

ga Sigrunn

oss passende doser med opplysninger

om byer og landskap

vi passerte – innimellom servering

av vann og vin og deilige

lunsjer med påsmurte skiver

og kaker på rasteplasser, slik

Skipper Worse-turene har for

vane. Det sveiser oss sammen.

En rask rundspørring i reisefølget

ga en samstemt opplevelse

av at vi delte opplevelser og

inntrykk og at det ikke var noe

vanskelig å reise alene med

et så hensynsfullt og hyggelig

selskap. Så hvis jeg er i stand

til det, drar jeg mer enn gjerne

til Oberammergau for å se den

42. versjonen av pasjonsspillet

i 2020. I mens skal jeg

pleie de skjønne, indre bildene

av nattverdens stille verdighet,

de rystende bildene av kors

med blodige menneskevrak

som likevel kunne tro at de

ville komme til paradis i kveld,

og de myldrende, levende fargerike

bildene av et folkeliv

som snart hyllet en helt, snart

fordømte den samme som en

løftebryter og sviker. Og, som

en fra reisefølget sa: Den store

virkningen av den menneskelige

Jesus i all sin ensomhet, så

alene, uten å gi opp.


Stavangeruttrykk med «forklaring»

Uttrykket:

Gjemmeleken «Trebonius»

Forklaring:

Historien bak denne leken er helt spesiell.

På et møte i Norges største mannsforening,

Senior-Ynglingen, er det en post som er

kalt «5 minutter». Der foredrar enkeltmedlemmer

med minner, opplevelser og

lignende som de har lyst å dele med andre.

Edvard Eikill hadde slike 5 minutter på

et møte i mars. Og det var nettopp denne

gjemmelekens navn han berettet bakgrunnen

for, funnet i notater av den kjente

stavangerlæreren, Kåre Dreyer Dybdahl.

Vi lar Eikill gjenfortelle årsaken til at

denne leken ble kalt «Trebonius»:

– Daniel Trebonius var en lærd mann,

opprinnelig fra Skåne i Sverige. Han hadde

studert ved universitetet i Leyden hvor

han hadde fått nye, pedagogiske impulser

som universitetet i København, hvor han

ble tilsatt, mislikte og syntes var farlige å

forfekte. Han ble derfor forvist og bosatte

seg i Stavanger hvor han ved latinskolen

ble en såkalt «hører» og dessuten forstander

ved det daværende hospital. Han

gjorde seg fordelaktig bemerket i byen.

Han var suveren i latin og gresk. Men

dette skulle bli hans «bane». Stavanger fikk

da en «ulykke» av en kapellan ved Domkirken,

Henrik Carstensen som bla. mente

at latinskolens elever hadde altfor frie

tøyler. Da en glassrute i skolens nabolag

ble knust, var kapellanen ikke i tvil om at

det var Trebonius sine elever som sto bak

dette. Ved en preken i kirken brukte han

tiden på å skjelle ut avgangselevene og

deres lærer. Latinstudentene ble rasende

over å bli beskyldt for noe de ikke hadde

gjort, endog fra Domkirkens prekestol. De

laget et smededikt på latin til kapellanen,

men de var selv ikke fornøyd med diktets

form og rytme. De spurte da Daniel Trebonius

om hjelp. Han vegret seg, men gikk til

slutt med på å hjelpe dem. Da kapellanen

fikk se diktet, som var skrevet på perfekt

latin, skjønte han straks at det var Trebonius

som hadde hjulpet dem med dette.

Beskyldningene gikk så langt at det ble

rettssak. Trebonius tapte og ble fradømt

sin stilling ved latinskolen. Alt han hadde

å leve for og av, ble tatt fram ham. Men

så fikk han seg en kjæreste i denne vonde

tiden, hollandske Marieke. Hun var enke.

En landsmann og god venn av henne som

var skipper på egen skute, skulle kvelden

etter domfellelsen reise tilbake til Amsterdam.

Han overtalte dem begge til å bli

med. Daniel Trebonius så dette som en

anledning til å bli glemt og gjemt. Og han

benyttet denne. Han «gjemte» seg fullstendig

for alle i Stavanger. Og slik fikk «gjemmeleken»

Trebonius sitt navn.

Verken før eller senere har vel noen lek

hatt en så dramatisk bakgrunn for sitt navn.

halling

19


p

p

p

På streiftog i Østen – 2

p

TAIWAN

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

p p

p

TAIWAN – Tidligere FORMOSA INSULA – «Den vakre

øya»! Navnebyttet har ikke endret inntrykket av en sjelden

frodig øy med skogkledte platåer og fjell opp til 4000 meters

høyde. Landet har noe over 22 millioner innbyggere, hvorav

ca. to og en halv million bor i hovedstaden Taipei, et par

timers flyreise fra Hong Kong.

Da Mao Zedong kom til makten i 1949, var det mange som

fulgte med nasjonalistregjeringen (Kuomintang) til øya og

bosatte seg der. Siden den tid har Taiwan kjempet for retten

til å være en selvstendig republikk, løsrevet fra fastlands-

Kina.

Da innbydelsen kom om

å være med på en kvinnekonferanse

i Taipei, var svaret

et uforbeholdent JA. Jeg

hadde lenge ønsket å besøke

denne vakre øya, og sammen

med to andre norske damer fra

Hong Kong startet vi reisen

for å delta på «The beauty

of Balance» – en retreat for

kvinner fra flere land i Østen.

Stor var vår forbauselse da vi

fant flyplassen i Taipei beleiret

med pressefotografer. Det

var ikke oss de var ute etter,

TAIWAN. ©2010 Yahoo!

men Michael Jackson med

hoff. I ettertid kunne vi i det

minste skryte av at vi hadde

sett legenden live!

Vi ble forøvrig godt mottatt

av misjonær Kari Sandve som

kjørte oss til vårt vertskap,

Møyfrid og Harald Gilje.

Dagen derpå avla vi først

et besøk i Chiang Kai-shek

memorial hall, og via det

flotte operahuset endte vi

opp i Taipeis største tempel,

Lungshan Shu, eller Dragetempelet,

med en overdådighet

av ritualer, røkelse, glitter

og stas.

Fra Taipeis eldste tempel. Lungshan Szu, eller Dragetempelet.

Deretter sto Slangemarkedet

for tur. Slangene lå i bur like

innenfor inngangen, der det

20


var mulig å plukke ut en fin

og feit en. Vi lot oss ikke

friste!

En dash slangeblod hører med

til måltidet, for taiwaneserne

tror at slangeblod er sunt og

hjelper for det meste.

Over inngangen hang et skilt

med PHOTO NOT ALLO-

WED. Grunnen til forbudet er

at blitzen kan gjøre slangene

aggressive. Burene inneholdt

nemlig ikke bare kosedyr,

men også ekte giftslanger.

Taipei er ellers en nydelig

by med brede gater kantet

med vakre trær, men også her

er trafikken et stort problem,

som så mange andre steder i

Østen. Parkeringsplasser er en

stor manko, og på fortauene

var det vanskelig å ta seg fram

mellom alle scooterne som

stod parkert tett i tett.

Dag nummer to startet med

et besøk på Nasjonalmuseet,

der vi kunne beskue mange av

de kunstskattene som Chiang

Kai-shek hadde fått med seg

da hæren flyktet til Taiwan.

Siden har det vært kamp mellom

Kina og Taiwan for å få

disse tilbake.

Derfra tok vi drosje opp på

fjellet til Ling Tou Baptist

Camp, der retreaten skulle

være.

samling la jeg meg og sovnet

som en stein.

Midt på natta ble jeg vekket

av et smell. En gedigen

predikantbibel hadde funnet

veien fra køya over og landet

ved siden av mitt hode, men

forskrekkelsen var ikke større

enn at jeg snudde meg over på

den andre siden og sov videre.

Neste morgen kunne de andre

fortelle meg at det hadde vært

jordskjelv om natta, uten at

jeg hadde merket noe som

helst!

Retreaten varte i to dager og

gikk i amerikansk fart. For

å bevare «balansen», tilbrakte

jeg pausene i et nydelig

parkområde litt lenger opp

i fjellene. Der var det både

fossefall og klukkende vann,

og taiwanesere som mediterte

eller praktiserte skyggeboksing.

Etter retreaten skilte jeg lag

med mine norske venner fra

Hong Kong og ble med Liv

Olaug Haaland fra Misjonssambandet

til kystbyen Ilan,

der hun bodde ganske alene i

et smalt smug. «Leiligheten»

var i tre etasjer, med bitte små

rom i hver etasje. En merkelig

romløsning, men Liv Olaug

forklarte at det var slik husene

ble bygget før. De begynte

med en etasje, og så bygget

man på etter hvert.

Dagen etter tok Liv Olaug

meg med på scooter opp i fjellene,

der målet var et buddhisttempel

med kloster for både

nonner og munker!

Rismarkene lå tett, og naturen

er så gavmild at risen høstes

flere ganger om året. Taiwan

er et av få land i verden som

har overproduksjon av ris, og

derfor er mange av rismarkene

omgjort til reke- eller

andedammer.

Veien var smal og svingete,

og familiegravene lå tett i tett

oppover langs dalsidene, slik

at de avdødes ånder skulle ha

god utsikt til omgivelsene!

Etter en «rystende» tur kunne

vi endelig svinge inn foran

klosteret, der vi ble møtt med

fin sang. En nonne forklarte

Sovesalen gjorde oss litt

betenkt, med køyesenger på

rekke og rad. Det liknet svært

på bilder vi hadde sett fra

flyktningleire, men køya var

bra, og etter kveldens siste

Ingen luksus på retreaten. Med køysenger på rekke og rad.

21


at det var takkesang for måltidet.

Vi kikket inn gjennom

en glassvegg, og der satt mennene

forrest ved langbordene,

med kvinnene bak.

Etter måltidet foldet de

sammen et sort klede etter et

bestemt mønster, la det over

risbollen og gikk ut i prosesjon.

Selv om vi følte oss som inntrengere,

ble vi møtt med stor

gjestfrihet og vist rundt på

området. Etter et besøk i tempelet

sa vi takk for oss og tok

fatt på hjemveien.

Underveis stanset vi ved et

gatekjøkken og spiste en deilig

biffsuppe med spaghetti

og grønnsaker, servert i plastpose!

Det var atskillig nifsere å ta

seg fram i Taiwans gater enn å

kjøre på bratte veier i fjellene,

og det var godt å komme seg i

hus hos ekteparet Gilje.

Med en av nonnene i buddhistklosteret.

22

Om kvelden var

vi på konsert i

det flotte operahuset

og hørte

en russisk strykekvartett,

og

dagen etter, min

siste på Taiwan,

bar det opp i

høyden igjen.

Det var søndag,

og vi skulle være

med på gudstjeneste

i en liten

gullgruvelandsby.

Gullet hadde for

lengst tatt slutt, gruvene var

stengt, og folk var fattige.

Det blåste og pøsregnet da

vi gikk ut av bilen, og vi var

våte til skinnet innen vi nådde

kirken som lå på det høyeste

punktet i byen. Ved døra fikk

vi servert hvert vårt krus med

varmt vann, og aldri har vann

smakt bedre!

I det lille og høyst spartanske

kirkerommet ble vi

tatt hjertelig imot av bibelkvinnen

Chyou Hwei Wen og

menigheten, som bestod av

seks sjeler, og deretter gikk

Harald Gilje på prekestolen.

Jeg skjønte ikke stort av det

som foregikk, men jeg merket

meg menighetens respekt for

Chyou.

Ved måltidet som vi delte

etterpå, fortalte hun litt om

arbeidet sitt. Hun hadde

ansvar for flere slike små

landsbyer og var stadig på

farten for å dele sin tro med

mennesker hun møtte. Hun

hadde også kunstneriske

talenter, og som gave fikk jeg

På vei til klosteret i fjellene.

en bok med illustrasjoner fra

gull gruvebyen, som hun selv

hadde forfattet og illustrert.

Etter maten tok hun oss med

til en gammel kvinne som

var for skrøpelig til å komme

til gudstjeneste. Hun bodde

sammen med sin ugifte sønn

i byens barbersalong. Vi ble

vist inn i et lite, men rent og

ryddig rom, der hun satt fint

oppstaset på sengekanten og

ventet på oss. Hennes høyeste

ønske før hun forlot dette liv,

var at sønnen måtte bli døpt.

Det var en hellig stund da

Harald Gilje meddelte henne

nattverden og ba ned Guds

velsignelse over henne og

sønnen.

Flyreisen tilbake til Hong

Kong dagen etter var for kort

til at jeg klarte å fordøye alle

inntrykkene, men i etterkant

er det nok besøket hos den

gamle damen og hennes sønn,

som sitter igjen som det varigste

minne fra Taiwan – «den

vakre øya.»

p


Hjelpemiddel for lokalpolitikerne:

Bruk stemmen til sang

når det røyner på!

Av Reidun Nydal

Sånn i midten av mars fikk

jeg det for meg at våre

folkevalgte burde nyttigjøre

seg av stemmene sine på en

ny måte gjennom sangens

forløsende kraft. Ja, faktisk

oppfordres til å synge under

selve de politiske møtene, så

det kjennes i kropp og sjel,

uavhengig av politisk ståsted.

Nå mener ikke jeg at de

hovedsakelig skulle bruke

møtene til sang. Det var å gå

for langt. Men sangen kunne

bli et redskap for hjerte og

hjerne til klarhet og dybde, til

poesi og humor, til ydmykhet

og klokskap.

Og da tanken først hadde

fått feste, bestemte jeg meg

til å kontakte politikerne på

lokalplanet. I brevs form

henvendte jeg meg følgelig

til Eigersund kommunestyret

ved ordføreren, og inviterte

samtidig politikerne til å bli

med i Egersundskoret Chorus,

hvor de blant annet får

lære stemmebruk og skjerpe

interessen for sang. Jeg viste

til at kommunenstyret har

mange stemmer som kommer

godt med i debattene om alt

fra de små til de helt store

sakene. Men den musikalske

delen gjennom sopraner, alter,

tenorer og basser kan bli et

nyttig supplement. Heri ligger

redkaper til dypere utfoldelse

også på det menneskelige

planet som kan åpne opp for

ny giv i den ærede forsamling.

Det kan faktisk bli slik

at kommunestyret i Egersund,

som det eneste i landet, tyr

til sang når det røyner på

den interne toleranse. Kunne

ikke Ivar Åsens «Dei vil alltid

klaga å kyta, at me ganga så

seint å så smått,» faktisk bli en

slags oppvekker Og hva ville

ikke være bedre enn å åpne

et kommunestyremøte med

eksempelvis en av våre siste

sanger, «Los meg, los meg i

havn». (Ingvar Hovland).

Jeg kan forsikre ordføreren at

korets ukentlige sangøvelser

på ungdomsskoen på Husabø,

ikke skal gå utover politikernes

forpliktelser overfor kommunestyret,

men tvert imot

gjøre dem vel så kvalifirsert

til å fordype seg i de aktuelle

saksdokumentene.

Og så, i skrivende stund

kommer altså svaret fra

ordfører Terje Jørgensen jr.

«Hei Reidun, Jeg beklager at

dere ikke har fått svar før, da

det har skjedd en misforståelse

om hvem som skulle melde

tilbake til dere. Forespørselen

ble umiddelbart tatt positivt

fra vår side og vi ønsker er å

invitere dere til å synge et par

sanger for oss i starten av kommunestyret

mandag 31. mai.

Da får dere også anledning

til å invitere kommunestyrerepresentantene

med i koret

personlig».

23


Vanndringsmenn

hedres av Kongen

Tilstede med blyant og fotoappart: Halvor Ingebrethsen.

Njål Vadla og Frantz Gustav

Olsen fikk Kongens fortjenestmedalje

i sølv for sin

innsats i Stavanger Turistforening.

Tirsdag 2. september ble turveteranene

Njål Vadla og

Frantz Gustav Olsen ved

en sammenkomst i Stavanger

Turistforenings lokaler, tildelt

H.M. Kongens fortjenestmedalje

i sølv. De fikk den for sin

innsats i foreningen og for alle

dem som gjennom dem er blitt

glad i naturen ved å vandre i

fjell og på vidder.

Skulle vi ta fram alle superlativer

som søknaden til Kongen

inneholder, ville vi vært nødt

til å utgi et eget nummer av

Mortepumpen. Det har vi ikke

anledning til. Men vi skal i

fortsettelsen plukke ut de viktigste

momentene og håpe at

disse tegner et bilde som viser

hvorfor de ble funnet verdige

til Kongens heder.

arbeidet som dataoperatør og

kurskoordinator fram til han

gikk av med pensjon i 1993.

Han var da 61 år gammel, –

eller ung!

Hans sterke engasjement for

Stavanger Turistforenings

virksomhet førte til at han

ble dekorert med foreningen

turistknapp i gull, i 2002. Han

ble kåret til Årets pensjonist i

2008 av Eldrerådet i Stavanger.

Sandnes kommune valgte

ham som «årets gjerdeklyver»

i 2009 og han oppnådde Stavanger

Turistforenings æresmedlemskap

i år i 2010.

I 1946, da han var 14 år gammel,

ble han medlem i Stavanger

Turistforening og har

siden fortsatt med å være det.

Han har dannet ulike turkomiteer

som omfattet helgeturer,

ukesturer (omdøpt til «fjellturkomiteen»).

Han var leder

av komiteen i 15 år og totalt

turleder i 25 år.

Etter hvert dukket det opp ideer

om nye typer turer. Initiativ til

Njål Vadla

er fra Årdal i Ryfylke født

7. februar i 1932. Han startet

der som handelsbetjent. Senere

arbeidet han ved lønningskontoret

ved Rosenberg Mekaniske

Verksted. Han tok realskole

på kveldstid. Deretter

nådde datatiden også ham. Han

Fra venstre: Njål Vadla, varaordfører Bjørg Tysdal Moe og Frantz Gustav

Olsen.

24


turistforeningens «seniorgruppe» kom imidlertid

fra annet hold. Men Njål Vadla ble turleder da

han var 60 år og er fortsatt aktiv. Opprettelse

av en Søndagsturkomite ble etablert og ideen til

en såkalt «blåtur», ble født. Han omtales ellers

i stikkordform som læremester og motivator,

fotograf, kåsør og dugnadsentusiast. Og til det

meste av dette har han god hjelp av kona, Kari

Sværen. I disse dager er det nettopp disse to som

rydder nye turstier og merke dem med røde T-er.

Ikke rart at Kongen fant Njål Vadla verdig til en

sølvmedalje.

Frantz Gustav Olsen

ble født 5.desember 1927 i Stavanger. Under

krigen arbeidet han som voluntør ved daværende

Stavanger sykehus. Deretter fikk han ansettelse

hos Braathens SAFE. Han gikk av som Stasjonssjef

ved Sola lufthavn den 5. desember 1994 ved

fylte 67 år.

Også han er blitt grossist i utmerkelser fra Stavanger

Turistforening, her bare nevnt i kortversjon:

• Turistknappen i gull 1997

Stavanger Aftenblads statuett 2002

• Årets gjerdeklyver i Sandnes i 2003

Stavanger Turistforenings dugnadspris i 2007

• Hedret på kjekssjokoladen Kvikk Lunsj i 2009.

(Han er 1 av 10 som har fått dette).

• Æresmedlem i Stavanger Turistforening i 2010

Frantz Gustav Olsen ble medlem i Stavanger

Turistforening i 1947. Han har vært turleder og

dugnadsarbeider de siste 40 årene. Hans store

interesser har vært jakt og orienteringsløp og

fikk tidlig en utpreget kjennskap til fjell og vidder.

Disse kunnskapene har gjort ham vel egnet

til legging av nye stier der hvor de best stemmer

overens med terrenget. Et over 60 år langt

friluftsliv har gitt ham stor respekt for naturens

mangfoldighet og ikke minst ---sårbarhet.

Stavanger Turistforening begynte i 70 årene med

proviantering av mat til hyttene. Frantz G. Olsen

var ansvarlig for dette som driftsleder i foreningen.

Samtidig ble 400 km kvistet for vinterløyper,

et dugnadsarbeid som pågikk i 25 vintrer,

Bygging, reparasjoner og restaureringer har han

også vært med på i foreningens 40 hytter. Han har

også vært opptatt av å legge turstier hvor folk bor.

Dette har ført til at nye turområder er blitt aktuelle

å ferdes i. Han har vært en solid brobygger. I

2003 valgte Sandnes kommune å gi ham friluftsprisen

for hans sterke innsats

og bidrag gjennom mange år

for å utvikle Sandnes kommune

til å bli friluftskommunen

på Nord-Jæren. Turistforeningens

visjon, «Naturopplevelser

for livet» er virkelig blitt lagt

til rette gjennom hans innsats.

Etter bare å ha plukket litt av

også hans mangfold av spor

som Frantz Gustav Olsen har

etterlatt seg, tror vi ikke at

H.M. Kongen hadde særlig

problem med også å gi ham

en medalje i sølv.

Mortepumpen gratulerer dem

begge!!

Kongen ga medaljene, men kaken måtte de sørge for selv.

25


• Et lykkelig ekteskap er et hus som må

bygges på nytt hver dag.(AndrèMaurois-

1885–1967-fransk forfatter.

111

I det første nummeret i denne enqueten, presenterte

vi en rekke visdomsord uten noe spesielt

tema. Litt av hvert som vi gjerne ville komme

tilbake til i senere nummer.

I forrige nummer tok vi for oss «Alder-aldring

og alderdom». Nå synes vi det er naturlig med

tema «Ekteskap», og har plukket ut en del

som vi mener gir gode råd som er preget av

ulike sider av dette, både «på godt og vondt».

Kanskje kan noen hver av oss plutselig få en

såkalt a-ha opplevelse idet replikker minner oss

om noe vi selv har vært ute for. Og så håper

vi også at det denne gang dukker opp noen

muntre råd som fortjener å bli tatt på alvor:

• Det kreves to for å gjøre ekteskapet til en

suksess, og èn til å gjøre det til en fiasko.

(Herbert Samuel-1870–1963-fransk biolog

og forfatter.)

• I sin bryllupsvise om gammen og leve sammen

med ja og amen, og hva ellers det var, glemte

Grundtvig det vesentlige; å kunne holde kjeft

sammen.

• Hold øynene vidåpne før ekteskapet og

halvt lukket etterpå.(Benjamin Franklin

1706-1706-1790-amerikansk politiker, oppfinner

og vitenskapsmann.)

• Å gjøre et ekteskap lykkelig er omtrent som

å drive et gårdsbruk. Du må begynne på

ny frisk hver eneste dag.(Frans av Assisi­

Giovanni Bernardore-1181–1236)

• Det er ikke mangel på kjærlighet, men mangel

på vennskap som forårsaker ulykkelige

ekteskap.(Fredrich Nietzshe-1844–1900-Tysk

filosof..

• Husk at all skjønnhet på jord, bor i det

evige ord: «Jeg elsker deg». (Bjørnstjerne

Bjørnson(1832–1910-norsk forfatter.

• Ekteskapet er en prakfull oppfinnelse, men det

samme kan vi også si om lappesaker til et sykkelhjul.(Billi

Connolly-1942-skotsk komiker.

• Ekteskapet er ingen tilstand. Det er en bevegelse,

et uendelig eventyr. (Paul Tournier-

1898–1986-sveitsisk forfatter og medisiner.)

• Den mest kritiske perioden i et ekteskap, er

frokosten.(A.P.Herbert-1890–1971-engelsk

forfatter og humorist.)

• For å bli lykkelig i ekteskapet, gjelder det

noe meget mer enn å finne den rette. Det

gjelder også å være den rette. (Leland Foster

Wood--)

• Den elsker ikke, som ikke viser sin kjærlighet.

(John Heywood-1497–1580-engelsk forfatter.

• Vi elsker ikke mennesker fordi de er vakre. Vi

synes de er vakre fordi vi elsker dem. (Russisk

ordspråk.)

• En arkeolog er den beste ektemann noen

kvinne kan ha. Jo eldre hun blir, desto mer

interessert er han i henne!(Agatha Christie-

1890–1976-engelsk forfatter)

PS: Redaksjonen har følgende bemerkning til

dette siste utsagnet: Christie benektet senere

at hun noen gang hadde sagt dette. Utsagnet

var tillagt henne, sier hun, av hennes andre

ektemann, Max Mallowan. Han var nemlig

arkeolog!

26


Kremasjon

Av Helge Carlsen, Seniorforbundet

I Stavanger kremeres 35 prosent

av de avdøde. I Bergen er

andelen dobbel så høy. Nå vil

kommunene på Nord-Jæren

avmystifisere.

Kremasjon som

begravelsesform

Livets slutt: Vi ønsker overhodet

ikke å argumentere for

kremasjon i forhold til kistebegravelse.

Vi ønsker utelukkende

å informere.

Dette er likestilte former for

begravelse i Norge. Det er et

personlig valg og bare det,

sier Eirik Stople, gravlundssjef

i Stavanger.

Stillestund med urne

En trapp ned ligger et mindre

stillerom der de pårørende

urnenedsettelsen. Dette kan

være et sårt punkt for mange,

og det er derfor viktig å skape

en verdig ramme om også

dette øyeblikket. Det trenger

ikke å ta mer enn 3–5 minutter.

Vi tror det er viktig for

de pårørende å samles til en

stille stund, i vakre omgivelser

og med tente lys, før den

siste vandringen til graven,

sier Stople.

Ingjerd Bratterud mener det

ligger store fordeler for kommunen

om flere ser kremasjon

som et godt alternativ

og det handler selvfølgelig

om dem gravlundene vi har

skal vare så lenge som mulig.

Det knytter seg også fordeler

til dette for familiene. Det er

blant annet enklere å få til

et familiegravsted hvis man

velger kremasjon, sier Bratterud.

Minnelund

På Eiganes gravlund er det

nå blitt mulig å velge å bli

gravlagt i en navnet minnelund.

Flere langstrakte steiner

er plassert ved en rennende

bekk. Navneplater med avdødes

navn skal festes til steinene.

I alt er det plass til 650

urner/kister på et område på

6–700 kvadratmeter. En av de

store fordelene med dette er at

man er sikret at gravstedet blir

stelt av personalet på gravlunden

sier Stople.

Kremasjoner i Norge

Stavanger: om lag 900 dødsfall

i året 35 prosent kremeres

Sandnes: Om lag 370 dødsfall

i året 15–20 % kremeres.

15–20 % kremeres.

Andre Storbyer:

Andelen ligger på 70 % og

oppover.

Bergen har 70 % mens Drammen

har 80 %.

Landsgjennomsnittet ligger

på 36 % av alle dødsfall.

Prinsipielt helt likt

Kirkens syn: Prost Sigfred

Sørensen i Ytre Stavanger

Prosti understreker at det fra

kirkens side er prinsipielt

helt likt om man velger kistebegravelse

eller kremasjon.

Kremasjon er bare en fremskyndelse

av den naturlige

prosessen som uansett vil

komme. Jeg ser at dette kan

ha følelsemessige aspekter

for folk, og der selvfølgelig

alvorlig nok, sier han.

Hvorfor den store forskjellen

mellom Stavanger og

andre storbyer

– Jeg tror det henger sammen

med at byer som Bergen og

Oslo har hatt så Dårlig plass

at man har vært nødt til styre

mer mot kremasjon, også med

økonomiske midler, ved at det

har kostet mer å sette ned en

kiste enn en urne.

Sørensen mener det uansett er

viktig a pårørende har en grav

å gå til.

27


Misjonær er et livslangt yrke

sier ekteparet Kjellaug og John Steinar Dale

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen og private bilder.

De reiste ut til sin førstegangstjeneste

for Det Norske

Misjonsselskap i 1969 til

Madagaskar. De hører med

til den gruppen som enkelte

omtaler som – «og de er

ikke kommet hjem ennå». En

fleipet og arrogant betegnelse

på dem som fortsatt brenner

for sin store oppgave og den

kjennsgjerningen; at det ennå

er mange som lever uten tro og

håp i verden.

Ekteparet Dale lever fortsatt i

sitt misjonærkall, selv om de

siden de kom hjem i 1983 har

hatt stillinger i det offentlige

liv. Men, – de har aldri glemt

hva de ble kalt til og hvorfor

de reiste til den såkalte «solskinnsøya»

i Det indiske hav,

første gang for 41 år siden.

De er fortsatt levende opptatt

av misjonærens oppdrag.

– Det er ikke noen jobb, men

et livslangt kall, sier de begge

med stor overbevisning. Derfor

er de fortsatt engasjert i

prosjekter der ute som de har

inngående kjennskap til. I de

siste årene har samarbeid med

de kristne kirkene i Midtøsten

og Nord-Afrika, gjennom TVnettverket

til SAT-7, blitt en

tilleggsutfordring i en ny og

teknologisk verden som et supplement

til det kallet de fikk så

langt tilbake i tid.

Det er ikke bare ekteparet Dale

som har skjønt at dette kallet

er livsvarig. Misjonæren

Mikael Strandenæs og kona

Aslaug, som også arbeidet

på samme øy, fikk også etter

hvert arbeidsoppgaver i Norge.

Han som leder av Misjonsselskapets

filmsentral og også

involvert i norsk søndagsskolearbeid.

Med kona trygt ved

sin side, hadde de hele tiden

følgende dørskilt ved siden av

ringeklokken til leiligheten i

Bjørnstjerne Bjørnsons gate:

STRANDENÆS

Misjonær.

Vi utfordrer ekteparet Dale til

å si litt om den vinklingen

denne vår samtale har fått, et

utsagn som vi vet de begge er

kjent med!

Barna den gang, fra v. Inger Johanne, Jorunn Fanja og Anne Kristin på den

i artikkelen nevnte veranda som de brukte for befolkningen som møtested og

«klasserom» til forskjellig arbeid i menighet og nabolag.

– Joda, visst har vi hørt denne

betegnelsen både direkte og

via andre, at vi ennå ikke er

«kommet hjem». Men hjem til

hva spør de begge. – Da vi

kom tilbake fant vi jo ikke igjen

det Norge vi reiste fra! Nye

hus, mange og nye biler, alt så

reint og flott. Slik så det ut for

oss som hadde vent oss til et liv

i jordhus, uten strøm og innlagt

vann og med en livsstil og

levemåte som nok bar preg av

en årslønn som representerte

28


en norsk månedslønn. Og han,

(Steinar, som vi bruker videre i

denne omtalen) forteller at han

som menighetsprest på Hundvåg,

helst brukte eksempler fra

Kina og Afrika når han ville

trekke inn eksempler fra kirkeliv

og samfunnsforhold i andre

land, for å unngå at folk skulle

tro at han mentalt sett fortsatt

var på Madagaskar, – og bare

der.

Hvorfor misjonær

Dette spørsmålet stiller vi til

begge to, men de svarer hver

for seg, slik: – Det var først og

fremst gjennom min mor at jeg

ble kjent med misjonsarbeidet.

I vårt hjem abonnerte vi både

på Kom og Se, Ny Horisont

og Misjonstidende, så det var

rikelig tilgang på misjonsinformasjon.

I tillegg reiste vi

barna på leirer. Det Norske

Misjonsselskap (NMS) ble min

første arbeidsplass i selskapets

bokforlag, Nomi. Jeg var

der sekretær, korrekturleser

og jenteredaktør i barnebladet

«Kom og Se». Gjennom dette

Kjellaug sammen med medarbeideren Manga på vei over elva i den meget

enkle «ferja».

arbeidet fikk jeg selvsagt også

godt innsyn i misjonsarbeidet.

Gjennom disse ting ble kallet

til å bli misjonær født og videreutviklet,

forteller Kjellaug.

På det samme spørsmålet

svarer Steinar slik: – For meg

kom spørsmålet om misjonærkallet

inn litt seinere i livet.

Forholdet til misjonærkallet

var såpass uklart da jeg begynte

å studere teologi, at jeg i

samråd med Misjonsselskapet

valgte å studere ved Menighetsfakultetet

i Oslo. Gjennom

studietiden klarnet det for meg

slik at vi sammen kunne melde

oss til tjeneste i NMS, forteller

han. Da hadde han «plundret»

med tanken om å bli misjonær

i hele 7 år. Gjennom samtaler

med mange, ikke minst med

kona om dette spørsmålet,

fikk de begge vissheten om

sin framtidige tjeneste. – Og

tryggheten over dette valget

har vi beholdt helt fram til

denne dag, sier han. Og Kjellaug

nikker og sier seg enig i

denne formuleringen.

Steinar (i midten) gjør seg klar til evangeliseringsturnè med Belo-sur-

Tsiribihina som utgangspunkt.

Forventninger og frykt

– Usikkerheten slet vi med

her hjemme, i vår egen klareringsfase.

Men fra og med at

selve kallsspørsmålet var blitt

tydelig avklart, hadde vi ingen

ting å frykte, sier han. Da så

de framover til et arbeid med

et langsiktig perspektiv hvor

de ville gå inn i rekken etter

29


mange andre, og hvor andre i

sin tid skulle overta etter dem

igjen. – Vi gikk inn i en tidshorisont

som er utformet av Jesus

selv, nemlig hans egen gjenkomst.

Så er det underordnet

om arbeidsformer og steder

endres underveis. Vårt arbeid

var og er fortsatt å være aktive

i et kjempeprogram som går

ut på å gjøre Guds kjærlighet

til menneskene, synlig for alle.

Arbeidsoppgaver for begge

Det er nok en klisjé at det er

mannen i et ekteskap som er

misjonær og hun er kona til

misjonæren. Ikke slik i Steinar

og Kjellaug sitt liv. – Vi synes

vi hadde dyktige og fine lærere

og professorer, og påvirkningen

fra dem har vi hatt med

oss fram til denne dag. Og

som apostelen Paulus sier: –

Du skal holde fast på det du

har lært og er blitt overbevist

om. Du vet jo hvem du

har lært det av. De nevner

også flere argumenter på tider

i livet som har vært til stor

hjelp i arbeidet. Steinar med

erfaringer fra overlevelseskursene

i Luft forsvaret i Trøndelag

og Kjellaug med oppvekst

på et gårdsbruk på Jæren.

Å gi opp prosjekter de var tent

på, var ikke noe alternativ for

dem. Det gjaldt å bruke fantasi

og kreativitet for å finne fram

til gode løsninger.

Lang reise til «Solskinnsøya»

I våre dager når man Madagaskar,

som ble arbeidsstedet til

Steinar og Kjellaug, på et snaut

døgn. Det var andre tider da de

endelig nådde øya 1. juli 1969

etter åtte ukers båtreise med

det norske skipet «Tyrifjord»

fra Bordeaux i Frankrike. De

dro rundt hele Afrika, med

avstikkere til noen av øyene i

Det indiske hav. De gikk i land

i Tuléar på sør-vestkysten av

Madagaskar.

– Vi skulle bo i et trehus som

det etter sigende ikke hadde

vært fastboende i på 17 år. Det

føltes som at det virkelig var

sant. Vedovnen på kjøkkenet

sto klar. Elektrisk lys var der.

Og det var bra, for alle veggene

var mørkegrønne, takene og

golvene mørke brune. Myggnettingene

foran vinduene var

tette av støv. Så vi trengte faktisk

lys når første utfordringen

var å studere gassisk språk.

Læreren vår den gang ble kjent

av mange i Stavanger da han

studerte ved Misjonshøgskolen

og senere ble kirkepresident på

øya for Den gassisk lutherske

kirken. Han har det klingende

navnet Rabenorolahy Benjamin.

Familien vår vokste. Vi

fikk tre jenter. Anne Kristin var

ni måneder da vi forlot Norge.

Madagaskar ble fødested for

våre to andre døtre, Jorunn

Fanja og Inger Johanne.

(Tilnavnet «Fanja» for Jorunns

vedkommende, betyr storartet/

flott). Og derved fikk man en

gassisk tilknytning. Det gjaldt

nok også de to andre. Men alle

tre kunne jo ikke ha samme

tilnavn.)

Mange forskjellige arbeidsoppgaver

Det ble mange års arbeid på

Madagaskar. Mye reising og

turnévirksomhet sammen

med gassiske medarbeidere,

for opplæring, inspirasjon og

veiledning. Barna var gode

brobyggere blant lokalbefolkningen.

Kjellaug brukte verandaen

hjemme som møtested og

klasserom til forskjellig arbeid

i menighet og nabolag.

Kjellaug tar en oversikt over gassiske kunst-og håndverksarbeider som hun

omsetter til beste for mennesker som trenger det.

Etter hjemmeopphold i Norge,

ble det to nye perioder, denne

gang til Radio Evangeliets

Røst, etter nødvendig tilleggsutdanning

for dette formålet.

Dessverre kan vi ikke her gå

inn på alt det som kunne berettes

fra det viktige arbeid som

«radiomisjonærpar».

30


«Ennå ikke kommet hjem»

Så er vi tilbake til utgangspunktet

for denne artikkelen.

For Steinar og Kjellaug har

så langt fra latt Madagaskar

«greie seg selv» etter at de

reiste derfra «for godt». For de

har ikke reist derfra for godt.

De forteller: – Etter «hjemkomsten»

har vi gjennomført

en slags gjensidig besøkstjeneste

til Madagaskar for å

holde kontakten vedlike på det

medmenneskelige plan. Vi har

selv regelmessig vært på besøk

der, ikke minst da vår eldste

datter dro tilbake som misjonær,

sammen med sin familie.

Så har vi arrangert studieturer

for forskjellige grupper

av norske, og ikke minst fått

være med å legge til rette for

at gassere har kommet hit til

Norge på kortere eller lengre

opphold, forteller de. Steinar

har siden de kom hjem også

hatt studieopphold på øya.

Etter forespørsel fra

NMS gikk han inn i

stillingen som leder

av det sentrale innsamlingsarbeidet

i

Norge. Etter noen år

der, ble han leder av

Misjonsselskapets

informasjonstjeneste.

ekteparet Dale inn i mediaverdenen.

Det ble i sin tur grunnlaget

for deres engasjement

de siste 15 årene, gjennom

satellitt-TV-nettverket SAT-7,

hvor de kristne kirkene i Midtøsten

og Nord-Afrika produserer

og sender ut program for

både barn, ungdom og voksne,

innen språk-gruppene arabisk,

farsi (for Iran og Afghanistan)

og tyrkisk. Fra en sped begynnelse

på to timer ukentlig for

15 år siden, er SAT-7 nå i drift

døgnet rundt på tre kanaler.

Dette engasjementet har for

Dale gått parallelt med stillingen

som seniorprest i Hundvåg

menighet, hvor han etter

pensjonsbestemmelsene fratrer

nettopp i disse dager.

Kjellaug har i perioden etter

Madagaskaroppholdet hatt

flere stillinger her hjemme,

eksempelvis ved Sola menighetssenter.

Så har hun etablert

seg som frivillig formidler av

gassisk kunst i Norge. Dette

tilbyr hun via salgsstands til

menigheter, foreninger og

andre interesserte. Overskuddet

sendes til Madagaskar for

å dekke økonomiske behov

som ikke maktes dekket av det

lokale arbeidet.

Videre står hun for innsamling

av brukte, men meget brukbare

klær, som på en oppfinnsom

måte videresendes til Madagaskar

via kjentfolk på reise

ut dit. – Vi er dermed rikelig

sikret at vi alltid vil ha noen

vi kan være med å bety noe

for, fra de helt nære forhold,

våre egne barn og barnebarn,

vår egen menighet som vi er

satt til å tjene, – og like ut

«til jordens ender». Dette er

meningsfullt, og det er vårt

kall, slutter samtalen med Steinar

og Kjellaug Dale.

Systemet ved å arbeide

på Madagaskar

var slik at man ikke

søkte på stillinger.

Den gassiske kirkeledelsen

plasserte

misjonærene ut fra

deres egen vurdering

av tjenestebehov.

Dermed var det gasserne

som sendte

Steinar følger daglig med i programmene fra SAT 7. Her er det lederen for den koptiske

kirken som er på skjermen.

31


MADAGASKAR

– 50 år som selvstendig stat

Tekst og foto: Gerd Borgenvik

Gjennom vennskapsforeningen NORGE – MADAGAS-

KAR er det blitt knyttet sterke bånd mellom våre to land.

I år kan Madagaskar feire 50- årsjubileum som selvstendig

stat, noe som ble grundig markert i Stavanger, Antsirabes

vennskapsby. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe er en god

ambassadør for samarbeidet mellom kommunene, og den 26.

mai åpnet hun utstillingen «KAMPEN FOR Å OVERLEVE»

i Stavanger Kunstforening.

Utstillingen bestod av en serie

store fargefotografier tatt

av den belgiske kunstneren

stefaan de Wolf, som viste

rundt og gav en forklaring

til hvert enkelt bilde. Madagaskar

er et av verdens fattigste

land, men bildene viser

et stolt folk som vet å utnytte

alle ressurser i kampen for å

overleve.

Daglig leder for kunstforeningen

ønsket velkommen

til arrangementet, og landsleder

for vennskaps foreningen,

Øyvind Dahl, presenterte de

forskjellige aktørene, blant

andre Martha Dahle som er

leder for lokalforeningen her

i Stavanger.

mestret både språk og framføring

på en måte som fikk

oss norske gassere til å smile

gjenkjennende.

JUBILEUMSFEST

Punktum for feiringen ble satt

lå på selve frigjøringsdagen

26. juni, med en storstilt jubileumsfest

i Stavanger Kunstforening.

Gjestene var kommet langveisfra,

fra Madagaskar og

Paris og fra forskjellige kanter

av vårt langstrakte land. Det

var gassere og nordmenn i

skjønn forening, en del med

den gassiske nasjonalorden på

jakkeslaget, og praten gikk

livlig på begge språk.

Festen begynte med den gassiske

nasjonalsangen «Ry

tanindrazanay malala ó». Alle

reiste seg, og jeg kan garantere

for at de norske røstene

gjorde seg sterkt gjeldende i

koret.

Daglig leder for kunstforeningen

ønsket velkommen, som

den første av en lang rekke

Gassisk musikk og sang hørte

også med til programmet.

Anders Rønningen er en av

få nordmenn som har lært

å spille valiha, et strengeinstrument

av bambus. Marit

Breen var vokalist, og hun

Ordfører Olga Ramalason fra Antsirabe og varaordfører i Stavanger,

Bjørg Tysdal Moe.

32


talere, med Øyvind Dahl som

en utmerket tolk.

Utviklingsminister Erik Solheim

var forhindret fra å

komme, men i hans sted hilste

statssekretær Ingrid Fiskaa

fra regjeringen, og talen for

dagen var ved Olga Ramalason,

ordfører på Antsirabe.

En gassisk artistgruppe fra

Paris sørget for de musikalske

innslagene, og det ble servert

«hena ritra», gassisk festmat,

som alltid hører med ved en

slik anledning.

Etter maten ble golvet ryddet

til dans. Øyvind Dahl og ordfører

Olga åpnet med «jenka»,

og gjestene fulgte etter, to og

to. Der var nok våre gassiske

venner de ivrigste, mens de

norske holdt seg beskjedent i

bakgrunnen.

Da vi forlot åstedet litt før

kl. 22, var festen fortsatt i

full gang. Gassiske rytmer og

toner laget feststemning helt

ut i Madlaveien, og en forbipasserende

stanset og spurte

forundret: «Hva er det som

foregår her» «Gassisk nasjonalfeiring,»

var svaret han

fikk, og da han fortsatt så like

forundret ut, måtte han få en

forklaring på hva det gikk ut

på.

Fattigdommen på Madagaskar

er stor, og det vil nok

ta tid å få orden på økonomien,

men i senere år har man

begynt å satse på turisme som

attårnæring. Mitt håp er at

Vennskapsbyforeningen Antsirabe-Stavanger

må få enda

flere venner, og at mange av

Stavangers innbyggere vil

besøke denne vakre øya med

et dyre- og planteliv som en

ikke finner maken til noen

andre steder i verden.

Gassisk ungdom underholder med folkedans.

Ordfører Olga og Øyvind Dahl fører an i jenka.

33


En skildring av en reise –

og et gjensyn med barndommens rike

Tekst og foto: Bjørg og Kristian Grønn.

Om morgenen 1. oktober 1950

gikk jeg i land i Stavanger fra

nattruten fra Bergen. Da hadde

jeg tilbragt 2–3 dager med

hurtigruten fra mitt hjemsted

Brønnøysund.

Jeg var nyforlovet med Kristian

og hadde fått ansettelse

i Telegrafverket i Stavanger.

Det samme hadde også han.

Romantikken bak denne «forbindelsen»

kan vi komme tilbake

til en annen gang.

Jeg ble vel mottatt av familie,

kolleger, naboer og jeg fikk

venner. En ny epoke i livet

var begynt. Etetr 60 år her i

Stavanger så tillater

jeg meg å kalle meg for en

«B-siddis».

Av forståelige grunner så har

det alltid vært en liten plass

i mitt hjerte som har tilhørt

mitt fødested. Samen med fire

brødre og en søster som døde

så altfor ung, hadde jeg en

flott barndom og undomstid.

Brønnøysund var ikke så stor

den gang og ikke så kjent. Alle

kjente hverandre og mobbing

var et ukjent begrep.

Med en beliggenhet midt

i Norge – 740 km fra Lindesnes

og 740 km fra Nordkapp

er Brønnøysund i dag på

flere områder blitt en ny by.

registerne, moderne flyplass

med bl.a. direkte flyforbinnelse

med Oslo, helikopterbase

for Norne-feltet, to daglige

anløp av hurtigruten og bygging

av nytt hotel, har gjort

stedet bedre kjent.

Vi har i årenes løp reist til

Brønnøysund mange ganger.

Både med små og store

barn. Skal det være mulig en

gang til Skal jeg få se barndomshjemmet

«Gamleskolen»,

besøke kirkegården m.fl.

Alderen kan vi ikke gjøre noe

med, den kommer og med den

også helseplager.

Med god planlegging og

gode råd fra værmannen,

reiste vi 9. juli. Det som

syntes umulig, ble mulig.

Met et tidlig morgenfly til

Trondheim og taxi til hurtigrutekaien,

var vi klar

for en 13 timers seilas.

Værmannen holdt hva

han lovet, sol og havblikk.

Alt lå til rette for

en stor opplevelse. Skipet

hadde så vidt passert

Munkholmen, så var det

kalrt for lunch. En tidlig

start på dagen ga ikke

mulighet for en normal

frokost.

34


Trondheimsfjorden er i grunnen

ganske lang. Det tok vel 2 timer

før vi rundet Ørlandet og satte

kursen nordover. Dagens navigering

har sagt opp rormann

og los. Den skjer elektronisk

etter data.

Det er slutt med det faste følge

– måkene. Godbitene fra byssa

tas vare på og kastes ikke på

sjøen lenger. Et annerledes

miljø har også sjøfuglene fått

erfare.

Første annonsering fra reiselederen

er passeringen av Kjeungen.

Dette røde fyret på en liten

steinholme. Navnet har alltid

forundret meg. At navnebroren

Kjeåsen, denne fjellgarden i

Simadalen i Eidfjord kunne ha

gjeiter, var nokså naturlig, men

her ute i havgapet uten ett strå

til en gjeit, nei. Navnet har nok

en annen forklaring.

Ca. kl. 16.00 går vi gjennom

det trange Stokksundet. 40

meter på det smaleste. Et støt

i fløyten gir varsel til eventuell

motgående trafikk.

Keiser Wilhelm skulle også på

en av sine mange Norgesturer

seile gjennom sundet. Det ble

for farlig for Keiseren. Stopp

– lød ordet. Men losen han

kunne sitt fag og sa: «I Tyskland

bestemmer du, men her på

broen bestemmer jeg».

Det gikk selvfølgelig bra, og

losen fikk etter denne turen

navnet – Keiserlosen.

Vi nærmer oss Folla idet vi

passerer Buholmen med det

flotte fyret. Hvordan har storhavet

bak horisonten der ute i

vest oppført seg i det siste Hva

med bølgehøyden Nå gjelder

det å ha strategien i orden. Er

det klokt å gå til første bordsetting

ved middagen. Bekymringen

var unødvendig. Sol og

havblikk. Datanavigeringen

fører skipet mot Rørvik. Slik

gikk det ikke den gang St. Svithun

kom ut av kurs og endte

seilasen så tragisk. Vi lar den

historien ligge denne gang.

I Rørvik møtes nord- og sydgående

hurtigrute. Det er søsterskip

som ligger ved samme

kai og kan forårsake kjedelige

følger hvis passasjerene etter

en tur i land ikke er nøye med

ombordstigningen.

Litt nord for Rørvik går fylkesgrensen

mellom N. Trøndelag

og Nordland. Seilasen gjennom

Rørviksundet virker som en

inngangsport til Nord Norge.

Typografien og naturen ellers

forandrer karakter. Fjellene blir

mer spisse og det er mer skog

her enn vi har sett på Trøndelagskysten.

Et par timer etter avgang fra

Rørvik, begynner kjente konturer

å komme til syne der

fremme. Torghatten, Vegafjellet

med sin kjente profil

– Dronning Victoria på likstrå,

Dønnamannen og de syv søstre

m. fl. En solgang (ikke nedgang)

hvor solen ruller langs

horisonten og farver himmel og

hav i varme rødgule farver. Det

er det vi kaller «Nordlandsnetter».

Så – ca. kl. 00.30 nærmer vi

oss reisens mål. Brønnøysund.

Hurtigruten har tatt en ekstra

sving for at passasjerene skal

få se hullet i Torghatten. I

den lyse sommernatten seiler

vi sakte gjennom sundet og

de kjente og kjære bygninger

kommer til syne.

Og der er også barndomshjemmet

et stykke oppfor stranda.

Trærne i haven har vokst siden

sist, men vi ser bygningen. Det

er vanskelig å si noe i en slik

stund. Klumpen i halsen opptar

plassen. Da er det godt å ha ei

hand å halda i.

Vi er fremme. Takk for følget.

35


På besøk i et

maritimt hjem

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen

Det er interessant å komme på besøk i hjem som er preget

av den smak og innredning som korresponderer med det

liv en familie har ført. Kommer du inn i et misjonærhjem,

kan man ganske snart se hvor familien har hatt sin tjeneste.

Pynte og prydgjenstander side om side sammen med nyttige

redskaper, forteller tydelig at deler av livet har vært levd på

Madagaskar, i Afrika, i Japan, Kamerun, Kina...

Det første vi fikk se ved inngangen

var dette:

Ofte finner vi også slikt i hjem

hvor spesielle sider ved livet

har vært dyrket, enten det nå

gjelder sport av ymse slag,

kunstgjenstander, spesielle

bibliotek og minner fra land og

strand som familier har vært

knyttet til.

En slik familie fikk vi besøke

for noen måneder siden.

Omgangsvenner fra forten som

vi har holdt kontakten med

gjennom flere ti-år. Ekteparet

Eystein og Laila Ellingsrud

med særlig tilknytning til det

maritime miljø, som hadde sin

bolig på Hundvåg i mange år

idet Eystein var tilsatt ved Det

Norske Veritas sin Stavangeravdeling

som inspektør. De er

begge fra Horten. Han med fotballbakgrunn

fra Ørn, Horten

og senere Buøy idrettsforening

som aktiv spiller på A-laget.

Konen Laila, med ”søm” som

spesialbakgrunn, og samtidig

utstyrt med et vell av egenskaper

og ideer innen kreativ

virksomhet. Listen ville blitt

lang hvis alt skulle tas med.

36

Men tilbake til ekteparet

Ellingsruds hjem, som viser

et hjem bygget opp omkring

deres daglige funksjoner. Hun

med et vell av ideer hvordan et

kjøkken kan se ut og forandres

med enkle midler hvor spesielle

egenskaper innen tegning

og maling har satt sitt preg.

Han med lovlig ivaretatte minner

fra skipsfarten i gammel

og ny tid, i form av maskiner,

skilt og andre redskaper han

er kommet over fra sin tid i

Veritas. Redskaper som mer

eller mindre var klar for skraphaugen,

men berget før de kom

så langt.

Mortepumpen vil gjerne presentere

noe av det som møtte

oss fra vi ringte på døren hos

dem en dag i februar, i det

koselige huset deres i Dilling,

like utenfor Moss, ikke langt

fra Rygge flystasjon:

Vel innenfor døren etter å ha

blitt ønsket velkommen.

Deretter en god, gammel maskintelegraf,

blankpusset og

nærmest klar for bruk.


Så en påminnelse om at man også til sjøs bør

begrense lyssettingen.

Hvoretter samtalen forsetter til langt på kveld i

salongen som er beregnet til den slags.

Ved inngangen til stuene, en påminnelse om at

renslighet i hjemmet er viktig.

Når det nærmer seg tiden for å gå til ro, er det

viktig at hver og en tildeles de lugarer som er

tiltenkt nettopp dem.

Så inviteres vi inn til en fremragende middag

med hovedrett og hjemmelaget karamell pudding,

i en dertil egnet salong.

Kjøkkenet er noe for seg selv. Og det er selvsagt

merket med dette skiltet:

Og til slutt Losen, som selvfølgelig var mannen

i huset sin lugar.

37


KAMPEN SKOLE – 85 år

av Reidar Frafjord

I løpet av en periode på 30

år, mellom 1923 og 1953,

ble det kun bygget en ny

skole i stavanger, men den

var til gjengjeld ruvende og

monumental der den ble reist

på Egenes løkke B4, like i

nærheten av et gårdsbruk som

hadde fått navnet Kampen

etter Bjørnstjerne Bjørnsons

bondefortelling, Arne, da

det ble bruksendring til en

liten hermetikkfabrikk her på

begynnelsen av 1880 – tallet..

Allerede 5. oktober 1916

hadde skoleinspektør Anthon

Larsen skrevet en inn trengende

henstilling til skolestyret om

at det snarest mulig måtte bli

nedsatt en komite for bygging

av en ny skole i byens

nordvestre del. «Naar tomt er

erhvervet, maa arbeidet med

den nye skole igangsættes

straks. Her har været mangel

paa skolerum for folkeskolen

allerede i flere aar. Nu er

stillingen snart fortvilet. Alle

skolerne er optat for – og

eftermiddag», hette det bl.a.

i brevet.

Tomten skoleinspektøren

hadde i tankene, eides av

fabrikkeier Thor Egeland.

I et brev av 21. september

tilbød han kommunen å velge

beliggenhet og størrelse til en

38

pris av 2 kr pr. kvadratalen.

Det forelå i utgangspunktet

tre alternativer til skolens

plassering. Etter innstilling fra

eiendoms – innkjøpskomiteen,

vedtok bystyret i møte 31.

januar 1917 å samle seg om et

alternativ på 19.800 kvadratalen

(7.800 kvadratmeter) til

ca. 40.000 kr.

Den nye skolen skulle ligge

fritt oppe på Kampen- marken

som lå ubebygd mellom

«Rannebergveien» (Tanke

Svilandsgate) og husrekken

langs Misjonsveien, slik at en

ny gate måtte føres til byggeplassen.

Mange så nå frem til

å få en erstatning for Sandvigen

skole. Denne gamle skolen

hadde gass verket til nærmeste

nabo; med sjenerende

gasslukt, støy og støv, og skitten

koks-og kull kjøring. Gasskjelen

skygget for solen, og

det var ikke rart at folk mente

den var farlig. En vanlig oppfatning

var at det en vakker

dag kunne skje en eksplosjon

her.

Den forberedende byggekomiteen

bestod av statsarkitekt

Johs. Westbye, lærer

Øystein Eskeland, kontorsjef

Einar Li, farver John G.

Myhre og fabrikkeier Nic.

Wesnes. Komiteen var enige

om at man burde arbeide for

at skolen skulle være ferdig

etter sommerferien 1920. Det

skulle etter hvert vise seg at

dette var alt for optimistiske

toner.

Komiteen besluttet sommeren

1918 å dra til Trondheim,

Kristiania, Sarpsborg, Drammen,

Bergen og Gøteborg for

å finne en passende modell for

den påtenkte, nye bygningen.

I Gøteborg fant man en

skole man særlig festet seg

ved. Historien forteller at

komiteen, vel hjemkommet

til stavanger, oppdaget at

skolen i Sverige hadde St.

Svithun skole til mønster!

Utpå høstparten kom man

endelig i gang med grunnarbeidet

på skoletomten, og

planer med kostnadsoverslag

ble godkjent av bystyret i

møte 16. juni 1919.

De første tegningene viste en

praktfull bygning, oppført av

naturstein i 3 etasjer med tillegg

av kjeller – og loftsetasje

og sidefløyer. Det var den

største skolen som til da var

prosjektert i Stavanger. Foruten

stor sløydsal i kjelleretasjen

var det her også planlagt

svømmebasseng og komplett

folkebad med vaskeri, rulleog

strykerom. Skolen skulle


ha 30 klasserom fordelt på

de 3 hovedetasjer og ellers

alle nødvendige fagrom og

2 gymnastikksaler i den ene

sidefløyen.

Årene gikk, pengene minket

i kommunekassen, det var

jobbetid og arbeidet stoppet

opp. Grunnmurene lå i flere

år og ventet på videre utbygging

mens vannet samlet seg

i dammer som ungene vasset

og seilte i. Våren 1922 forelå

det et nytt utkast til fasade, og

man besluttet at dette nå skulle

legges til grunn for oppførelsen.

I 1923 hadde byens

borgermester forhandlinger i

Oslo om lån som kunne føre

til at byggeprosjektet ble fullført.

Det påfølgende året, 1924,

ble det bestemt at den vestre

fløyen, fra hovedtrappen,

skulle gjøres ferdig først.

Man ville da foreløpig få 14

klasserom, gymnastikksal, 2

håndarbeidsrom, 2 skolekjøkkenrom,

fysikkrom og sløydsal.

Det planlagte svømmebassenget

ble aldri realisert,

og skolen måtte greie seg med

én gymnastikksal. Musikkrom

og tegnesal kom året etter.

Endelig, den 17. august i 1925,

kunne halvparten av skolen

tas i bruk. Stavanger Aftenblad

refererte dagen etterpå:

«Kampen skole indviedes

igaar middag kl. 12 med

en enkel høitidelighet i den

præktige gymnastiksal. I alt

var der samlet 100 mennesker

til høitideligheten. Skoleinspektør

Tveteraas tok ordet

og gav en kort interessant

oversigt over skole væsenets

rivende utvikling her i byen

i de sidste mandsaldre, og

paaviste, hvordan byens vekst

hadde tvunget frem den ene

skolebygning efter den andre,

den ene mer moderne end

den anden. Naar nu Kampen

skole er tat i bruk, skulde man

være langt paa vei. Spørsmaalet

er da om alle disse penger

som lægges ut til skolen,

svarer sig, om man har noget

igjen for dem.» – Efter tale

av mange blev de vakre og

moderne lokaler beset under

bestyrer Eskelands og stadsarkitektens

ledelse.»

Den 18. august i 1926 var

også den østre delen av

bygningen ferdig, og dermed

var Sandvigens skolehistorie

til ende. I løpet av alle disse

årene var det blitt avholdt 70

møter i byggekomitéen som

hadde hatt en del utskiftinger

underveis. De samlete byggeomkostninger

for den prektige

bygningen beløp seg til kr

1.570.000, og det tilsvarte 340

lærerlønner dette året!

Et stemningsbilde fra den

tidens skolegang hører med.

Kampen skole 1954.

39


I boken «Ledaal Vest» fra

1989, har politiavdelingssjef

Per Roth en fornøyelig

skildring. Han vokste opp ved

Egenesveien, på folkemunne

regnet som byens «fineste»

strøk. Guttene her skulle i

høst-og vinterhalvåret ha på

seg dressjakke og kanskje

frakk når de gikk på skolen,

men det mest irriterende plagget

de måtte ha den gangen,

var «livstykke», en innretning

beregnet til feste av strømpebånd

som skulle holde oppe

lange, sorte ullstrømper.

Roth forteller: «I 1927/28

ble alle barn som bodde nord

for Egenesveien overført

til henholdsvis Kampen og

Solvang skoler. Selv ble jeg

overført til Kampen skole, og

jeg troppet opp første skoledag

iført brun kortbukse med

tre knapper på hver side, tilhørende

jakke, selvsagt det

forargerlige livstykket, og

pen, ny lærveske til skolebøkene.

De fleste andre i

klassen hadde skolebøkene

i rem, var iført gensere og

bukser som nok hadde sett

bedre dager.

Det manglet ikke på småspydige

bemerkninger til

meg, som «skal du i selskap»,

«håper du på å gjøre inntrykk

på jentene» m.v. Jeg

tok ikke dette så tungt, hadde

vært utsatt litt for det samme

før, men da vi et par dager

senere fikk beskjed om at vi

skulle i skolebad, ante jeg

at nå kunne det bli vanskeligheter.

Jeg gjorde læreren

oppmerksom på at på Våland

skole var de som hadde bad

hjemme fritatt for å bade på

skolen, men læreren svarte at

her på Kampen som var en ny

skole, og hadde nytt flott bad,

var det plikt for alle å delta.

Det var det forargerlige livstykket

jeg hadde i tankene,

men det gikk da godt første

gang for jeg fikk lirket av meg

skjorte og livstykke samtidig,

så ingen så dette plagget, men

jeg skjønte at i lengden kunne

ikke dette gå. Jeg måtte skaffe

meg klær på lik linje med de

andre guttene i klassen. Jeg

fant fram en gammel kassert

blåbukse av engelsk skinn,

laget meg et par strømpebånd

til å ha rundt lårene, skaffet

meg en rem til å ha rundt

bøkene og regnet med å være

situasjonens herre. Klærne ble

vekkstukket under staburet på

Ledaal, og hver morgen på vei

til skolen gikk turen først til

stabburet hvor jeg skiftet over

til tidsmessig klesdrakt og dro

fornøyet videre til skolen.

Personalet 1930.

Men så skjedde det fatale, jeg

hadde vært syk et par dager og

fraværende fra skolen. Da jeg

troppet opp etter sykefraværet

første dag, var alle guttene i

klassen «stivpyntet», alle iført

sin beste stas. Det viste seg

at klassen skulle fotograferes.

Dette ble gjort av fotografen,

Helgevold, som tok

opp bestillinger på bildet, men

jeg unnlot klokelig å bestille

dette.

Det viste seg at Helgevold

kjente min far og han hadde

gått til hans kontor og solgt

ham billedet som far så kom

hjem med og overrakte meg.

Jeg forsøkte å gjemme det

vekk, men mor forlangte å

se det. Jeg stakk meg tydelig

ut i en gammel avlang

bukse blant alle de andre som

var iført sin fineste stas. Det

ble et ramaskrik, hvordan i

all verden kunne jeg finne

på å skjemme ut hele familien,

hvordan kunne jeg finne

40


på å gå i en kassert bukse

osv. Jeg måtte da fortelle hele

«livstykke-Ledaal-stabburhistorien».

Far tok det meget

humoristisk, men mor var

rasende. Men etter en del forliksforsøk

fra fars og min side

ble livstykket droppet for all

evighet...»

Fra starten i 1925 var Øystein

Eskeland skolebestyrer/overlærer.

Elevtallet økte svært

hurtig de første årene, til

nærmere 1.300 i skoleåret

1927/28. Utover i 1930 – årene

sank tallet noe, til omtrent

850 skoleåret 1938/39. Skolebestyrer

Eskeland ble i

1933 tilsatt som skoleinspektør

i byen, og Peter Molaug

bestyrte da Kampen skole i

8 måneder. Fra 1. april 1934

kom Elias Christian Øiestad

til skolen som overlærer.

E.C. Øiestad (1888–1958) bør

særskilt nevnes ettersom han

kom til å gjøre en enestående

innsats i skolens aller tyngste

tid; de mørke okkupasjonsår

da den var tilholdssted for

tyske militære. Herre folket

hadde allerede om ettermiddagen

den 9. april rykket

inn i bygningen med en liten

avdeling på 15–16 mann som

tok et klasserom til kvarter.

Senere på kvelden kom en

styrke på 700–800 som beslagla

hele skolen. Overlærer

Øiestad var stort sett innom

hver dag; dels for å konferere

med øverstbefalende for troppene,

dels for å se etter inventar

og bøker og hente med seg

nødvendige ting.

I disse vanskelige årene måtte

undervisningen foregå i en

lang rekke forskjellige bygninger

som bl.a. Bethel, Bakkeland

bedehus, Katolske

kirke, Odd Fellow lokalet,

Frøkenstiftelsen, Solbakken

og i en hel del private hjem.

Flere av lærerne ble arrestert

av tyskerne i mars 1942, og

av disse satt Torgils Vaage,

Eyvind Thu, Thomas Bj.

Njå, Sigurd Bugge-Jenssen

og Arne Johnsen lenge i fangenskap.

Verst gikk det for

Eyvind Thu. Under lossing

av en båt i Kirkenes falt han

ned i lasterommet med alvorlige

bruddskader og høyre øye

utslått. Det var for øvrig lærer

Thus fortjeneste at Kampen

skole allerede i 1930 – årene

hadde fått ry på seg for å

være byens fremste idrettsskole.

På skoleidrettsstevnene

hadde han en finger med i

alt; som organisator, starter,

lengdemåler og ikke minst

inspirator.

Etter fredsslutningen i 1945

ble skolebygningen endelig

Lærerinnerom.

frigitt til undervisningsformål

igjen. De siste engelske troppene

hadde rykket ut i midten

av juli. I krigsårene hadde det

gått hardt ut over inventar og

innredning, blant annet registrerte

man mange kulehull

gjennom veggtavlene, men

nesten 900 elever og bortimot

40 lærere gledet seg over at

selve bygningen var intakt.

1. april 1949 gikk overlærer

Øiestad av med pensjon, og

fra samme dato overtok Torgils

Vaage denne funksjonen

som han i flere år hadde vært

konstituert i, under E. C. Øiestads

sykdomsfravær.

Dette første året Torgils Vaage

var overlærer, 1949/50, var

elevtallet på skolen økende

igjen, nesten 1.000 elever.

Og så, utover i 1950-årene,

fikk vi nærmest en eksplosjon

i barnetall på skolen.

«Fredsbarnene» gjorde sitt

innrykk, og blokkbebyggelsen

på «Misjonsmarka» og

boligområdene på Steinkopf

– og Aarestadstykket bevirket

41


at stadig flere familier flyttet

til Kampen–området. Skoleåret

1957/58 var det bortimot

1.500 elever ved skolen, fordelt

på 56 klasser. Kampen

skole hadde på den tiden det

høyeste elevtallet i folkeskolen

i hele Norge!

I 1950- og 60-årene styrket

Kampen skole hegemoniet

som byens idrettsskole nr. 1.

Da Stavanger Idretts forening,

SIF, i 1952 arrangerte den

første, populære fotballturneringen

mellom skolene

i byen, var det Kampen som

hadde det seirende laget, og

i de nærmeste årene var det

svært vanskelig å detronisere

guttene fra vestre platå. På

1960 – tallet var det særlig

håndball og friidrett som skaffet

skolen vandreskjold og

ære. Under skolenes elitestevne

på Stadion i 1969 vant

Kampen «trippel»; fri-idretten

sammenlagt og stafettløpene

både for piker og gutter.

I 1954 hadde lærerutdanningen

startet opp i Stavanger

med det som da ble betegnet

som Statens lærerskoleklasser.

Dette medførte behov

for skoler som kunne ta seg av

studentenes praksisundervisning.

På Kampen hadde man i

alle år hatt et våkent blikk på

pedagogisk utviklingsarbeid,

og det var naturlig at en av

skolens lærere, Ole Olsen, ble

tilsatt som styrer for øvingsopplæringen.

Han var et

kunnskapsrikt menneske med

lang praksis i skole verket.

På begynnelsen av 1960-

tallet var hele 6 klasselærere

engasjert som øvingslærere.

Bygningsmessig skjedde det

viktige forbedringer på skolen.

For å møte det økende elevtallet

ble det i 1955 oppført

en ny paviljong i tilslutning

til leskuret i østre enden av

skolegården; med 3 klasserom

og underetasje med matsal og

kjøkken. I gymnastikkfløyen

fikk man mot slutten av 1960

– årene nye garderober, endelig

med dusjanlegg! I etterkant

av dette ble det også

foretatt en rekke, innvendige

utbedringer, bl.a. nytt ventilasjonsanlegg.

På midten av 1950-tallet trådte

en person inn på Kampen –

arenaen som skal minnes;

ikke bare fordi han var en

glimrende pedagog, men fordi

han også var en svært begavet

leilighets dikter. Mange

vil kjenne til hans stavanger

-vise: «Tyttebertur te Jørpeland».

Gjennom de over 30 årene

han var lærer ved skolen,

produserte han en rekke viser,

særlig til avslutningsfestene

ved skoleårets slutt, hvor hans

kolleger ble tatt vennskapelig

på kornet. Hans glitrende,

nostalgiske «En sang til

Kampen skole», ble lansert

til skolens 50 års jubileum i

1975 da bygningen fremdeles

hadde sin opprinnelige,

triste gråfarge. Sangen ble

senere forsiktig omformet

og til passet som en generell

hyllest til skolen hvor Ernst

Konrad Lidar (1920–1993)

så å si tilbrakte halvparten av

døgnet, år ut og år inn.

Tone: Those were the days..

Det var en gang for lenge,

lenge siden,

slik begynner dagens eventyr

om den gamle skolen som

med tiden ble et sted,

et noe som betyr.

Det er de mange år som gjør

at skolen vår har kanskje blitt

til noe for seg selv.

En del historie – pluss det

personlige som kommer til av

tid og personell.

Om den var trist og grå – så

var det utenpå.

Vi hyller Kampen skole likevel.

Kampen skole mange år tilbake.

Hvem kan vel fortelle, hvem

kan si hva den stod for alle

år og dage

Det kan ganske enkelt bare

de:

De mange tusen små som

første gangen så sin egen

skole stå der grå og stor.

De mange skjebner som ut

fra dens porter kom kan nok

fortelle om de hadde ord.

Om den var trist og grå, så

var det utenpå.

Den stod som deres skole her

på jord.

Den ble til i vanskelige tider

som en egen type skolebygg.

Helt moderne anlegg har

omsider pekt den ut som

gammeldags og stygg:

Det gjorde ei de små som

hver dag kunne få sin del i

den og det den måtte gi.

Ja, alle disse kan fortelle,

kvinne, mann:

Jeg gikk på Kampen skole i

sin tid.

42


Om den var trist og grå,

så var det utenpå.

Den var min skole,

og det vil den bli.

Læreren med bowler og

gamasjer

svingte stokken, gjorde sin

entre.

Og igjennom Kampens tre

etasjer skred han mellom

oppstilt espalier:

Av små som var forent om

det å hilse pent.

Småpiken med sitt dype

kompliment.

Hver gutt med luen av sitt

bukk så vakkert gav for dette

vesen med sin høye rang.

Og Kampen skole lå der i sitt

tause grå,

mens barna sang sin første

morgensang.

«Frøken» trippet til kateterstolen,

emballert i stil med

sted og tid.

Med et hjerte bankende for

skolen gav hun det et menneske

kan gi:

Til alle disse små som i sin

«frøken» så sin Kampen

skole i et lysets skjær.

Hun ble historie, men uten

glorie foruten den hun fikk av

barna der.

Ja, skolens farge lå nok bare

utenpå.

Den ble et sted som mange

hadde kjær.

Kampen skole, alle år i tiden.

Mye er forandret, må så bli.

Dog, det samme håp i selve

striden hadde de vel da, ja,

slik som vi:

At lykkelige små sin skole

finne må til glede for de

andre og seg selv.

Ja, ha et arbeidssted som de

kan frydes ved og derved bli

de manges livsappell.

Om skolen da er grå, så blir

det utenpå.

Vi hyller Kampen skolle

likevel!

Fra midten av 1960 – tallet og

utover til 1990 tok elevtallet

til å synke. Eiganes skole på

Duesvei skaffet avlastning fra

Stokka – området, og Kampen

skole kunne etter hvert også ta

imot elever som barneskolene

på Tasta ikke hadde nok plass

til. I 1973, ble det også gitt

rom til Den franske skolen i

Stavanger som siden i alle

år siden har vært på Kampen.

Dette året fikk for øvrig skolen

ny personal- og administrasjonsavdeling.

Rundt årtusenskiftet ble skolen

totalt renovert innvendig.

Sluttsummen kom på noen og

førti millioner kroner. Dette

høres formidabelt ut, men faktum

er at det kun tilsvarte ca.

140 lærerlønner i 2001.

Ved 85-års jubiléet har

Kampen skole ca. 370 elever

som om noen år vil stemme

med i koret fra de mange

tusener som gjennom alle

disse årene har forlatt skolebygningen

på Egenes løkke

B4: «Den var min skole,og

det vil den bli.»

DAGSTUR MED DOMKIRKENS SYKEHJEM

Eldrerådet hadde sin årlige tur for sykehjemsbeboere

tirsdag den 17.august. Denne gang var

det Domkirkens sykehjem som stod for tur.

Vi startet med buss og reiseleder fra Sørvestreiser

kl.10.30 med 39 deltakere fra sykehjemmet

og 6 hjelpere fra Eldrerådet. Turen

gikk om Sola flyplass og rundtur på Jæren i

et flott vær og vår utmerkede reiseleder Ruth

Thu fortalte om utviklingen rundt Stavanger

lufthavn og videre utover vakre Jæren hvor vi

hadde stopp oppe på Thinghaug hvor det ble

servert kaffe og kaker med trekkspillmusikk av

Gunnar Barstad.

vakre Holmavatnet hvor vi ble godt mottatt

av vertskapet med deilig middag med dessert

og kaffe samt musikk på piano og trekkspill

av Gunnar. Dette skapte god stemning blandt

deltakerne.

Turen fortsatte videre om Varhaug langs Nordsjøveien

og hjem til Stavanger.Vår reiseleder

var meget engasjert med gode historier om

Jæren og leste dikt av Torvald Thu. Deltakerne

var meget godt fornøyd med en flott tur og takket

Eldrerådet for dette flotte opplegget. Vi vil

også takke sjåfør, reiseleder og betjening fra

sykehjemmet som gjorde turen så vellykket.

Deretter fortsatte turen om Garborgheimen til

Magne Sagvaag

43


Fotballspilleren kan ikke

sparke fotball

Jeg har med interesse sett omtalene av «Fotballspilleren»

ved stadion. Om de mange som

poserte for Magnus Vigrestad. Selv drar jeg

mest kjensel på sporene etter Einar Hanssen,

venstre half på Vikingslaget første del av femtitallet.

Men et artig poeng ved skulpturen er at det

er umulig å sparke ball slik den fremstår, ved å

stå på hælen ved tilslaget. Forsøk selv (forsiktig!).

Ståfoten treffer bakken med forfoten, og

overkroppen går forover ved tilslaget. Så Magnus

Vigrestad, født 1887 – 12 år før Viking, var

nok ingen fotballspiller.

Øivind Aspelund.

Vedlagte foto av vår fremste fotballspiller, som

jeg heller ville sett i bronse foran Viking stadion,

som uttrykk for lokal lekende eleganse, skriver

innsenderen, Øyvind Aspelund.

Eldredagen 1. oktober 2010

Stort pensjonisttreff i Atlantic Hall kl. 17.00

Program:

• Foredrag av biskop Erling J. Pettersen med tema

«Fra Brasil til Stavanger. Tanker om åpne fellesskap»

• Tildeling av pensjonistprisen 2009 ved Varaordføreren.

• Sang og musikk ved: Terje Rønnevik,Dagfinn Fuglestad og Jan Knutsen

• Sangkoret AmaZing, dirigent Inger Dalene Synnevaag

presenterer utdrag fra forestillingen «Bare en blåveis»

• Allsang

• Reportasje fra arrangementet «Generasjonstur rundt Mosvatnet»

søndag 26. september

i

Blomsterutlodning på inngangsbilletten

Det blir servert smørbrød, kaffe og kaker

BILLETTPRIS KR 200

Billetter kan kjøpes ved Eldres hus, Kongsgt 43,

tlf. 51 50 72 71 eller 51 50 72 14 og ved Skipper Worse Ledaal tlf. 51 56 43 30.

i

Eldrerådet

44


Høst i parken

Det blir ensomt her i parken

nå som høsten skrider frem.

Bar og gulgrønn ligger marken

som av rim er våt og klam.

Men å fryse er en skam,

tenker vesle bjørketreet

ved den lille gåsedam.

Gruer det seg nå, montro,

til et nattlig stevnemøte

med den sure vintersno

Treet i den gyldne drakten

hammen tett omkring seg svøper.

Denne lune fargeprakten

snart i flukt av gårde løper.

Blad som faller, ett for ett,

stille, grasiøst og nett,

slik at vinden kan bli mett.

Virvles lett bortover bakken

helt til stilken brekker nakken.

Sommerdager kun et minne.

Naken, ribbet helt til skinnet,

forsvarsløs mot hugg og sår.

Men man er da optimist,

for i den bare grein og kvist

ligger spirer til en vår.

(Reidun Norlemann Endresen)

45


Brev til de politiske partiers programutvalg

Kommunevalget 2011

– Forslag fra Eldrerådet til partiprogrammene

Stavanger Kommune, Eldrerådet

Innledning

I dagsavisene kan vi lese at

«Eldrebølgen» vil ramme

Rogaland hardt. Det vil være

87 prosent flere eldre om 20

år og helsesektoren vil kreve

langt flere folk. «Eldrebølgen»

vil også komme raskere

i Rogaland enn ellers i landet.

Det vil også gjelde Stavanger

kommune. Hva er situasjonen

i Stavanger per i dag Har

vi tilstrekkelig med omsorgsplasser

som dekker behovet

Svaret er nei.

Retningslinjer vedtatt av

Helse og omsorgdepartementet

sier at kommunene skal

ha 25 % dekning med sykehjemsplasser

for alle over

80 år. I april 2010 var dekningsprosenten

i Stavanger

kommune 23.6. For å drøfte

eldreomsorgen i Stavanger

kort og lang sikt var følgende

samlet til møte 27. april i

Eldres hus: Fagforbundet i

Stavanger, Norsk Sykepleierforbund

i Stavanger, Norsk

Pensjonistforbund Rogaland,

Fellesutvalget for pensjonistforeninger

og Eldrerådet.

Samtlige organisasjoner og

Eldrerådet mener at det er for

lite trykk på planlegging og

bygging av nye sykehjem og

omsorgsplasser i bofellesskap

46

samt dagsenterplasser. Det

gjelder på kort sikt, men også

når det gjelder å møte den

kommende «Eldrebølgen»

synes organisasjonene og

Eldrerådet at det skjer lite i

planlegging. Vi leser ofte om

store prosjekter innen idrett

og kultur, men hører lite og

ingen ting til eldresektoren.

Ut fra dette vil og Eldrerådet

oversende de politiske partier

visse krav og forslag til forbedringer

av Eldreomsorgen

i Stavanger, og forventer at

forslagene og synspunktene

vil bli innarbeidet i partienes

valgprogrammer i forbindelse

med kommunevalget i 2011.

Behov for nytt sykehjem

Utbygging

Landets eldste sykehjem

bergåstjern vil være ombygget

med netto 22 nye plasser

senhøstes 2011. Våland

sykehjem skal deretter flytte

sine beboere til Bergåstjern

og ombygges sannsynligvis

til bofellesskap med heldøgnsomsorg

for eldre/demente.

St Petri sykehjem er planlagt

ombygget til bofellesskap for

eldre/demente med byggestart

2011, og ferdigstillelse

2012/13. Mosheim sykehjem

vil også bli nedlagt. Tosengsrom

ved sykehjemmene skal

omgjøres til enerom. Alle

disse tiltakene vil samlet

redusere antall sykehjemsplasser

og forsterke behovet

for nybygging.

Nye sykehjem planlegges nå

med bare enerom i enheter på

8–10 beboere. Man vil bygge

store sykehjem med omkring

100 brukere for å sikre en

robust drift og tilstrekkelig

differensiert fagpersonale med

egen lege, fysioterapeut, aktivitetsleder

e.t.c. Dette er en

politikk Eldrerådet er enige i.

Ansatte på sykehjemmene

kan fortelle at de som kommer

på sykehjemmene i dag

er gjennomsnittlig mye sykere

enn før, slik at pleien blir tilsvarende

tyngre. Dette henger

sammen med at forholdene er

lagt bedre til rette for at folk

kan bo lenger hjemme, noe

de fleste også ønsker, men

det betyr også at de er desto

sykere når de søker om sykehjemsplass.

For de fleste er

da ikke plass i et bofellesskap

et tilfredsstillende tilbud, og

det er viktig at det i fremtiden

er et rett forhold mellom

antall plasser i sykehjem og

bo fellesskap.

I april 2010 ventet 55 på inn-


vilget langtidsplass, 68 på

kortidsplass, 12 på plass for

demente og 105 på dagsenter

tilknyttet sykehjem. I Omsorg

2025 og i kommunens handlingsplan

for perioden 2010-

2013 er det ikke planlagt nytt

sykehjem før 2014. Derfor

kan en ikke regne med reduksjon

av ventelisten, og det blir

også vanskelig å gjennomføre

nødvendig rehabilitering av

eksisterende sykehjem før den

ventende økning i den eldre

befolkning kommer.

Eldrerådet er bekymret for

denne situasjonen og mener

at man så fort som mulig må

komme i gang med å klargjøre

tomt, planlegge, bygge og

ikke minst finansiere et nytt,

stort sykehjem i Lervig. Vi vil

også gi vår tilslutning til en

fremtidig utvidelse av Rosendal

sykehjem med 50 plasser,

slik at dette sykehjemmet

kommer opp i en størrelse

som kan gi en robust drift.

Pleietjenesten ved sykehjem

Et tilstrekkelig stort og velutdannet

pleiepersonell er basis

for god sykehjemsdrift. Lønns

og arbeidsvilkår må være konkurransedyktige

og driften må

ha en solid sykepleiefaglig

forankring som sikrer god og

individuelt tilrettelagt pleie og

omsorg for hver enkeltbeboer.

Behovet for pleiepersonell er

stort og det er viktig at forholdene

på sykehjemmene legges

til rette slik at dette blir

en meningsfull og attraktiv

arbeidsplass med en rimelig

arbeidsbelastning. Eldrerådet

har ved regelmessige besøk

på sykehjemmene sett at mye

fungerer veldig bra, men det

er fortsatt behov for en betydelig

styrkning av pleietjenesten

ved sykehjemmene både

kvalitativt og kvantitativt.

Legetjenesten ved sykehjemmene

i forhold til omsorg ved

livets slutt:

Norge er nå det land i Europa

hvor den største andel av innbyggerne

avslutter sitt liv i

sykehjem. Da har de bodd

der i gjennomsnittlig 2 år.

Eldrerådet er opptatt av at

det på sykehjemmet legges til

rette for en verdig avslutning

av livet, og at man unngår

unødvendige og panikkartede

innleggelser i sykehus i livets

siste fase. Vi er glade for at

det fra mai 2010 er etablert

en legevakt 2-3 timer daglig

med erfarne sykehjemsleger

som dekker alle byens sykehjem.

Eldrerådet vil anbefale

at denne utbygges videre til å

dekke hele døgnet både hverdag

og helg.

Fysioterapeut og

aktivitetsleder i sykehjemmets

fagstab

Sykehjemmet er også et hjem,

og aktivitet og aktivisering

er viktige for trivsel i hjemmet.

Når det gjelder fysisk

aktivisering mener Eldrerådet

at en fysioterapeut bør knyttes

til sykehjemmets fagstab

med ansvar for veiledning av

den faste stab, opplegg av

fellesaktiviteter i tillegg til å

dekke behov for individuell

fysioterapi og trening.

Like viktig er organisering av

andre aktiviteter på sykehjemmet.

Det er sykehjemmets

leder som har det overordnede

ansvaret for dette, men

Eldrerådet mener det er viktig

å ha en person på hvert sykehjem

som har dette som sitt

ansvarsområde. Den klassiske

aktivitør med egen arbeidsstue

egnet seg nok bedre den

gang beboerne var friskere

og hadde større ressurser enn

nå. I dag er en spesielt viktig

oppgave for en aktivitetsleder

å koordinere og rekruttere

frivillige, og involvere både

enkeltpersoner og institusjoner

som skoler og barnehager

slik at sykehjemmet inkluderes

i lokalmiljøet. Dette har

enkelte sykehjem fått til på en

mønstergyldig måte.

Eldrerådet ønsker derfor en

fast fysioterapeut og en fast

aktivitetsleder på hvert sykehjem

i nært samarbeid med

øvrig fagstab og sykehjemmets

ledelse og at dette blir en

forpliktende mal i Stavanger

kommune.

Dagsenterplasser

I henhold til Dokument 2025

har Stavanger kommune per i

dag 214 dagsenterplasser. 105

personer var per april måned

2010 på venteliste til dagsenterplass.

Dagsentertilbud er ikke lovpålagt

oppgave for kommunene,

men dette er et tjenstetilbud

som kan virke forebyggende

og bidra til at eldre blir

boende lenger hjemme. Fra

Dokument 2025 hitsettes:

«Dagsenter er en billig løsning

, i den forstand at tjenesten

kan hjelpe hjemmeboende

47


til å mestre hverdagen bedre

og utsette et eventuelt behov

for sykehjemsplass.»

Eldrerådet viser til ventelisten

og krever at antall dagsenterplasser

snarest økes. Det

burde ved mindre tilpasninger

være mulig å sikre kapasiteten

ved flere eksisterende

sykehjem.

Hjemmebaserte tjenester

Mange eldre foretrekker å bo

lengst mulig i egne hjem. Som

tidligere nevnt er dagsentertilbud

et viktig tiltak for å

få dette til, ennå viktigere er

tilbudene innenfor Hjemmebaserte

tjenester. Eldrerådet

sitter inne med den erfaring at

hjemmesykepleien i kommunen

er god og tilfreds stillende.

Hjemmehjelpstjenesten er mindre

bra.

Fra 01.01.10 er hjemmehjelptjenesten

organisert som egen

virksomhet som nå kalles

Stavanger hjemmehjelp med

virksomhetsleder.

Klagene på hjemmehjelptjenesten

går på bemanning,

tjenestens innhold, tid på tilbudet

og at tjenestens betjenes

av for mange. Det hevdes også

fra flere hjemmehjelpsbrukere

som er sist på dags besøkslisten

til hjemmehjelperen at det er

liten tid og noen ganger ingen

tid til å utføre den nødvendige

hjelp til brukeren.

Hjemmehjelptjensten var også

et sentralt tema på et stort

valgmøte som Eldrerådet

arrangerte 22 august 2007 i

forbindelse med kommunevalget

2007. Her ble det fra

samtlige av byens politiske

partier lovet å se nærmere

på hjemmehjelptilbudet med

sikte på å forbedre tilbudet.

Eldrerådet mener at lite er

skjedd av forbedringer i

valgperioden, bortsett fra at

tjenesten er omorganisert.

Eldrerådet krever at hjemmehjelptjenesten

snarest forbedres.

Det går først og fremst

på tjenestens innhold og tid

mellom besøkene. Det må etter

behov være mulig å få hjemmehjelp

minst annen hver uke.

Rekruttering av personell til

eldreomsorgen

Likeså viktig som å framskaffe

fysiske tiltak i form av

bygninger og utstyr, vil det

være å skaffe nok og faglig

kvalifisert personale. Det er

en krevende oppgave .En må

i de kommende år regne med

ennå større konkurranse om

arbeidskraften, også mellom

kommunene.

De fleste som jobber på sykehjem

og i hjemmetjenesten

hevder at arbeidet er interessant

og spennende, men at

bemanningen i mange tilfeller

er for lav. De unge under

utdanning og jobbsøking velger

i dag bort arbeid innen

eldreomsorgen. Eldrerådet vil

hevde at det er meget viktig å

motivere og informere

om dette arbeidet og også

om muligheter om videreutdanning

på en trivelig og

stabil arbeidsplass. Ofte er

lønn avgjørende for unge

jobb søkere og lønnsnivået

må være rimelig i forhold til

utdannelse og arbeidsbelastning.

Bruk av nye tekniske

hjelpemidler er viktig for

ansatte med de tyngste jobbene

innen eldreomsorgen.

Eldrerådet foreslår at det

ut arbeides en rekrutteringsplan

for personale innen

eldreomsorgen.

Konklusjon

Ventelistene til sykehjem og

dagsenterplass og behov for

bedring av hjemmehjelptjenesten

viser at kommunen

står overfor store utfordringer

i eldresektoren på kort og

lang sikt. Det må gjøres betydelige

forbedringer av ytelsene

i kommende valgperiode.

Eldrerådet henstiller derfor

til de politiske partier å ha

fokus på eldreomsorgen ved

ut arbeiding av partiprogrammene

for neste valgperiode.

Med hilsen

Hilmar Egeli

leder

Jorunn Lura Jåsund

sekretær

48


Start planleggingen av nytt

sentralsykehus nå for Rogaland

av Alf Sivertsen og Helge Carlsen, Seniorforbundet

Eldrebølgen

Den første delen av eldrebølgen

treffer sykehusene om

sju år. I løpet av de siste 15

årene er det blitt 10.000 flere

i aldersgruppen over 70 her i

landet. I 2016 alene vil denne

gruppen øke med 22.000 på

ett eneste år. Økningen fortsetter

på samme nivå i årene

etter.

Situasjonen i helsevesenet vil

bli dramatisk mye verre, sier

seniorforsker Stein Ø. Petersen

som sammen med kollega

Asmund Myrbostad ved SIN-

TEF har beregnet effektene av

eldrebølgen.

50 milliarder

– Når man passerer 70 blir

behovet for sykehustjenester

virkelig stort, noe som vil føre

til en eksplosiv vekst i antall

pasienter som trenger sykehusbehandling,

sier Petersen

Helse-Norge er absolutt ikke

forberedt på det som kommer

til å skje, mener forskerne.

Om man skal ha samme nivå

på sykehusbehandlingen om

20 år som man har i dag, må

kapasiteten økes med 5.000

sengeplasser, nesten 50 prosent

mer enn i dag. 5.000 nye

senger tilsvarer mellom seks

og sju sykehus på størrelse

med Ullevål universitetssykehus.

Prislappen vil være 50

milliarder kroner, mer enn 1,5

ganger forsvarsbudsjettet.

Urealistisk

I tillegg må mellom 60 og 70

prosent av alle nyutdannede

nordmenn og alle som flytter

til Norge begynne å jobbe i

helse- og sosialsektoren, om

ikke pleierne skal få ansvar

for flere pasienter enn de har

i dag.

– Dette er selvfølgelig helt

urealistisk. Vi kan ikke bygge

oss ut av dette problemet, sier

Petersen.

Ifølge Petersen og Myrbostad

vil konsekvensene trolig bli

dårligere behandling.

– Det er grunn til å frykte at et

så stort volum vil føre til dårligere

kvalitet, sier Petersen.

I tillegg kommer spørsmålet

om det er pasientgrupper som

får behandling i dag, som ikke

lenger skal få det eller om det

generelt skal være en høyere

terskel for å få behandling.

Lavere kvalitet

Ifølge Petersen og Myrbostad

vil konsekvensene trolig være

dårligere behandling.

– Ja, det er grunn til å frykte

at et så stort volum vil

føre til dårligere kvalitet, sier

Petersen. I tillegg kommer

spørsmålet om det er pasientgrupper

som får behandling i

dag, som ikke lenger skal få

det, eller om det generelt skal

være en høyere terskel for å få

behandling.

Så hva er alternativene SIN-

TEF-forskerne ser en rekke

mulige konsekvenser. Klassedelt

helsevesen. Pasienter

med god økonomi kjøper seg

private sykehustjenester som

andre ikke har råd til i langt

større grad enn i dag. I tillegg

kan de kjøpe seg inn i eldrekollektiv

som har eget helsepersonale.

Redusert krav til

fagkompetanse.

Hvis flere pasienter skal skrives

ut tidligere fra sykehus,

trengs det mange til å ta vare

på dem. Det er ikke realistisk

å utdanne det store antallet,

så hva gjør vi da Og hvilken

kompetanse trenger pleiepersonalet

som skal ta vare på

dem Det er for eksempel

langt mer ressurskrevende å

utdanne sykepleiere enn hjelpepleiere.

– Vi trenger veldig mange

flere, og jo lavere krav til

kompetanse vi stiller, desto

flere kan vi få. Men vi kan

ikke bare hente folk rett fra

gaten heller, sier Petersen.

49


Redusert liggetid

I dag er gjennomsnittlig liggetid

for døgnopphold i norske

sykehus 4,7 døgn. Hvis liggetiden

reduseres med halvannet

døgn, så vil det ikke være

behov for flere sengeplasser

enn det er i sykehus i dag.

Men her er det store problemer.

For når gjennomsnittsalderen

på pasientene øker

dramatisk, så tilsier all erfaring

at liggetiden øker, ikke

reduseres. Og selv om liggetiden

skulle bli redusert, så vil

pasientene trenge behandling

dit de sendes, om det er et

eldresenter eller annet.

– Selv om vi får pasientene

ut av sykehusene, så blir de

ikke plutselig friske. Det er

en grunn til at folk ligger

på sykehus. Derfor blir dette

fort et tiltak som i realiteten

bare overfører problemene til

en annen institusjon hvor det

også vil være behov for en

sterk økning i antall ansatte,

sier seniorforsker Petersen

ved SINTEF.

Mindre deltid

Få, om noen, sektorer har en

så høy andel deltidsstillinger

som helsevesenet. Ved å overføre

flere til fulltid vil kapasiteten

utnyttes bedre enn i dag.

Ifølge Petersen vil det også bli

nødvendig å prøve å få flere

til å utsette sin pensjonering.

Import fra utlandet

Ettersom vi ikke klarer å

utdanne tilstrekkelig antall

pleiepersonale selv, kan vi

importere utenlandske helsearbeidere.

Men det vil også

ha et etisk spørsmål hengende

ved seg: Er det riktig av

Norge å «stjele» personell

som trengs veldig sterkt også

i sine hjemland

Mer forebygging

Svært vanskelig å beregne

effekt av, men kan ha stor

betydning spesielt for livsstilssykdommer.

Antall tilfeller

av Kols kan for eksempel

reduseres sterkt hvis færre

røyker. Men selv ikke forebygging

vil hindre eldre fra

å bli syke, selv om det kan

utsette sykdommen. Dessuten

viser tall at livsstilssykdommer

blant middelaldrende

nordmenn, som diabetes 2, er

på vei opp.

Styrer våre politikere eldreomsorgen

i grøften eller må

private overta mye mer av

jobben

– Seniorforbundet mener at

det må bygges et nytt Universitetssykehus

i Rogaland til ca

8,5 milliarder og la UIS bli

et B-sykehus til rehabilitering

og som sykehjem. Mange tilbud

til eldre kan samles her.

Det tar ca. 10 år fra planleggingen

av et nytt sykehus

starter til det vil stå ferdig. Så

derfor politikere, start nå, vi

Ord som glimter

har ingen tid å miste.

Bestemor på anbud for milliarder

under Jens

De rødgrønne skulle stoppe

privatiseringen av helse og

omsorg. Men kommunene har

økt innkjøpene av private helsetjenester

fra 9 til 14 milliarder

kroner siden regjeringen

kom til makten.

Både røde og blå ordførere

kjøper mer privat barnevern

og flere helse- og omsorgstjenester

nå enn før de rødgrønne

tok makten. Kommunenes

innkjøp fra private stiftelser

og organisasjoner har

økt fra 9,7 milliarder kroner i

2005 til 14,6 milliarder kroner

i 2008, ifølge kommunenes

egen rapportering til staten

OSTRA-tallene). I den nye

Soria Moria-erklæringen heter

det «Bare robuste offentlige

løsninger kan over tid være et

alternativ til privatisering av

velferden». Men byrådsleder

Stian Berger Røsland (H) i

Oslo mener tallene viser at

regjeringen har lite den skulle

ha sagt i spørsmålet om private

eller offentlige tjenester i

kommunene.

Jeg skammer meg ikke over å tilstå at jeg er uvitende om

hva jeg ikke vet. (Ciccero)

Det er bedre å sitte inne med unyttig viten – enn ikke å vite

noen ting. (Seneca)

For å kunne fordøye kunnskaper må man motta dem med

lyst. (Anatole France)

Jo flere tankestreker det er i en bok – desto færre tanker.

(Schoppenhauer)

50


Skråblikk på helsevesenet

Av Alf Sivertsen og Helge Carlsen i Seniorforbundet

Når man kommer inn på besøk

på et sykehjem så møter man

som regel de smilende hjelpepleierne

og deltidsansatte

og tenker at her er det bra å

arbeide.

Men når vi ser bak fasaden

oppdager vi en annen virkelighet.

På grunn av stadige innstramninger

i kommunenes økonomi

skjer følgende: Det er

som regel alltid for få pleiere

på vakt, og mange går

med dårlig samvittighet fordi

de nesten aldri har anledning

til å gi pasientene annet enn

helt nødvendig stell. Det er

ikke tid til å gi dem skikkelig

omsorg, til å snakke med

dem. Det er så knapt med tid

at man må bruke minimalt

med tid på den enkelte bruker

for å komme gjennom dagens

stell.

Mange har deltidstillinger selv

om de ønsker hele stillinger.

De må skrive seg på ekstravakter

og disse er gjerne på

ugunstige tidspunkter for den

øvrige familien. Kvinnene klager

sjelden og mange bruker

helgene til å ta seg inn etter

harde arbeidsuker.

Det har nå oppstått en ny

vanske for dem med deltidsstillinger

fordi kommunene

nå prøver å få integrert innvandrere.

Dermed blir mulige

ekstravakter redusert kraftig.

Disse har ofte dårlig språk og

dette går utover brukerne. På

denne bakgrunn oppstår det

flere feil på grunn av kommunikasjonsvansker

og hjelpepleierne

må holde et øye med

den integrerte for å forsikre

seg at alt går riktig for seg.

Når mulige ekstravakter reduseres

så forsvinner mange til

andre yrker og verdifull kompetanse

forsvinner.

Noen steder får man ikke lov

til å leie inn ekstrahjelp ved

kortidsfravær ved sykdom.

Stikkord er arbeidsgiverperioden.

Kommunen må betale

dobbelt, både for den syke og

for den innleide.

Det blir også veldig mange

forskjellige som jobber med

den enkelte pasient, og brukeren

blir forvirret.

Mange foretrekker kveldsvakter

fordi det er litt bedre tid til

å få kontakt med de eldre på

kveldstid, men det går hardt

ut over deres eget sosiale liv.

Mange må ofte jobbe i lunsjpausen

og man er fratatt den

betalte lunsjpausen på sykehjemmet,

selv om en ofte ikke

får bruke pausen fordi dårlige

pasienter krever sitt.

Mange tar medisinkurs og da

får de en ny belastning uten

ekstra kompensasjon. Man

blir tvunget til å bytte vakter

fordi det ikke er andre som

kan gi medisiner og man vil jo

selvfølgelig ikke la dette gå ut

over brukerne. En blir utnyttet

fordi en føler at en svikter

sine pasienter og sier ja

til den endrede vakten. Noen

blir pålagt å være faddere for

lærlinger uten at sykehjemmet

gir mer ressurser og da

får den ansatte enda tøffere

arbeidsdag fordi alle oppgavene

må løses på vakten i

tillegg til det å være veileder.

Er disse ikke løst så blir det

rapportert avvik. Mange kommer

seg ikke fra jobben før

lenge etter vakten er ferdig

fordi rapporter skal skrives.

De krever ikke overtidsbetaling

for dette.

Mange har skiftet jobb fra å

være hjelpepleiere og omsorgsarbeider

til andre yrker. Alle

syntes det ble for tungt å jobbe

i helsevesenet. Belastningen

på de ansatte i helsevesenet

er stor. Man har mange tunge

løft og et stort tempo i arbeidssituasjonen.

På mange syke-

51


hjem er sykefraværet blant de

ansatte på rundt 20 prosent.

Helsevesenet må bli flinkere

til å ta de ansatte med på lag,

til å lytte til dem. Det er de

ikke spesielt gode på i dag.

Dessuten må de ansatte få

anledning til å gjøre jobben

sin skikkelig, ved å gi både

pleie og omsorg. Vi i Seniorforbundet

lurer på hvor

Fagforbundet er som ikke

oppdager denne ubalansen i

arbeidssituasjonen for hjelpepleiere

og omsorgsarbeidere

og tar tak i det.

Til dagens unge som skal

velge utdannelse

Ved å velge utdannelse som

hjelpepleiere – omsorgsarbeidere

o.l. skal dere tenke

over følgende: Det tar tre

år, og dere blir et B- lag av

helsepersonell som ikke vil

ha noen mulighet for videreutdannelse

av betydning. Dere

vil tjene dårlig. Dere vil aldri

avansere til en bedre stilling.

Dere vil alltid være underlagt

sykepleiere og sykepleieledere

som ikke vil verdsette

arbeidet deres – de vil alltid

sette sykepleiere først.

Dere vil alltid møte skepsis

blant pårørende som helst vil

snakke med en sykepleier.

Noen pasienter vil tvile på

om du kan dine saker. Du må

alltid slåss for stillingen din -

det vil alltid henge en trussel

over hodet ditt om at den kan

bli gjort om til en sykepleierstilling.

Du vil jobbe hardt

og få mange tunge oppgaver,

men den som fremheves

vil alltid være sykepleieren

som har så «så mye ansvar»…

52

Det vil ikke finnes stillinger i

sykehus for dere.

Helsefagstudenter slutter

60 % av elevene som går

helsefaglinja på videregående

skoler i Rogaland, slutter før

de blir lærlinger. Dette skjer

på tross av at kommunene

svært gjerne vil ha de i arbeid.

Konsekvensen er at kommunene

i fylket får for lite

arbeidskraft. Dette medfører

på sikt at det blir for få som

vil arbeide i hjemmesykepleien

og på sykehjemmene.

Hvis dette er situasjonen i

hele landet er vi i alvorlig

trøbbel.

Om diskriminering

Det er nå forbudt å tilby ansatte

i vikariater eller i engasjement

dårligere lønn eller

arbeidsvilkår enn de som er

fast ansatt.

Dessuten har du rett til å få

fast ansettelse dersom du har

jobbet midlertidig eller som

vikar sammenhengende i

minst fire år.

Sykepenger som vikar

Blir du syk som vikar og må

være hjemme fra jobben, er

det ikke sikkert at du har krav

på sykepenger. Hovedregelen

er at du må ha vært ansatt hos

arbeidsgiver i to måneder før

du har rett til å benytte egenmelding.

Du har imidlertid rett til å få

sykepenger fra arbeidsgiver

dersom du har jobbet der i

minst fire uker. Betingelsen

er at du kan vise frem en sykemelding

fra lege.

Det er vanskelig å få 100 %

stilling som hjelpepleier eller

omsorgsarbeider. Det tilbys

bare masse brøkstillinger.

Hvis du etter noen år har jobbet

som hjelpepleier eller

omsorgsarbeider og har lyst

til å lære mer, støter du på

problemer. Problemet er at

du ikke kan søke sykepleierskolen.

Siden en gjerne ikke

har studiekompetanse, må en

ha jobbet i fem år som hjelpepleier

i hundre prosent stilling

for overhodet å kunne bli

vurdert som søker. Alt du har

gjort før, teller ikke. Dette er

vanskelig å forstå så lenge

eldreomsorgen mangler folk.

De kaver seg jo i hjel for å få

tak i fagkompetanse!

En hjelpepleierlønn er på

300 000 kroner med tillegg

inkludert. – Og når sykehjemmene

framover skal ta seg

av flere alvorlig syke eldre

og sykehusene færre, vil det

kreve flere faglærte pleiere i

kommunene.

– Skal man få de fagfolkene

man trenger, må i alle fall alle

som jobber i eldreomsorgen

og som vil videreutdanne seg,

få anledning til det. Og alle

må selvsagt ha en lønn å leve

av. Er ikke det på plass, er det

ingen grunn til å tro at store

deler av ungdommen vil søke

seg til dette yrket.

– At realkompetanse ikke teller

med når du søker sykepleierskolen,

er veldig merkelig.

Vi i Seniorforbundet mener at

nå må myndigheten gripe inn


og se på arbeidsforholdene og

lønninger til ansatte i helsevesenet.

Det må lovpålegges at

ingen skal kunne arbeide over

lengre tid som deltidsansatt

når man i virkeligheten jobber

opp mot full stilling, når man

legger til alle ekstravaktene.

Dette tyder jo på at behovet for

fulltidsstillinger er å tilstede

og vi må gjerne få vite hvorfor

kommune fortsatt driver

med denne praksisen. Det er

kostbart å bruke ressurser til å

ringe etter ekstrahjelper i stor

skala. Når nå eldrebølgen og

uførebølgen skyller inn over

oss er det for sent å gjøre noe.

Da er mange allerede etablert

i andre yrker. Kristin Halvorsen

gikk jo høyt opp på banen

og sa at hun skulle rydde

opp i forholdet. Ingenting har

skjedd.

Depresjon og angst øker blant eldre

Av Helge Carlsen, Seniorforbundet

Hver fjerde dag tar en eldre

sitt liv

Mister livsmotet: gjennomsnittlig

hver fjerde dag skjer

et selvmord i den norske

befolkningen over 70 år. Tre

ganger så mange menn som

kvinner velger denne utveien,

og menn over 80 år er overrepresentert.

Redd for å bli gammel

Det er ikke normalt å være

deprimert selv om man er

gammel.

Trøtt av ensomheten

Deprimert og isolert: både

blant eldre hjemmeboende og

blant eldre på institusjon er

ensomhet og isolasjon angitt

som viktig årsak til selvmord.

Selvmord blant eldre et problem

som beskjeftiger forskere

både i Norge, Sverige

og Danmark. Felles for denne

aldersgruppen i de tre landene

er at langt flere menn enn

kvinner tar sitt eget liv. mens

kvinner topper selvmordsraten

når de er mellom 40 og

60 år, er menn mer og mer tilbøyelige

til å miste livsmotet

med økende alder. Menn som

har passert 80 ligger i overkant

i selvmordsstatistikken,

tatt i betraktning menns levealder

og at det er færre menn

enn kvinner i befolkningen

over 80 år.

Isolert hjemme

Det viser seg at menn takler

alderdommen dårligere enn

kvinner. I intervjuet med eldre

mennesker som har forsøkt

å ta sitt eget liv, finner forskere

at der er depresjon og

ensomhetsfølelse som følge

av isolasjon som oftest ligger

til grunn. Det er ofte

snakk om mennesker som

lever alene og som har sin

eneste sosiale kontakt gjennom

hjemme hjelpen. Kjønnsforskjellen

skyldes ikke at det

er mer depresjon blant menn

enn blant kvinner. Det er heller

slik at det blir et stort sprik

mellom selvfølelse og yteevne

hos menn når de blir eldre og

svekket og ikke lenger er med

i yrkeslivet.

Sosial tilpasningsevne

Dessuten kan man forklare

kjønnsforskjellen med at kvinner

har lettere for å snakke om

følelsesmessige påkjenninger

og mer sosialt tilpasningsdyktige

enn menn. Når en kvinne

blir enke, finner hun lettere

nye sosiale kontakter som hun

kan pleie, enn en enkemann

gjør.

Fakta:

4,4 prosent av landets befolkning

er over 80 år. Cirka 15

prosent av befolkningen er

over 65 år. Anslag tilsier at

15 % av denne aldersgruppen

har psykiske lidelser 5 % er

demente. Depresjon rammer

eldre oftere enn yngre. Symptomene

på depresjon kan lett

forveksles med symptomer på

demens. Ofte blir pasienter

tatt for å være litt «surrete»,

men de i virkeligheten lider

53


av depresjon. Vanlige symptomer

er vedvarende tristhet,

apati, angst, søvnproblemer,

dårlig matlyst, hukommelsessvikt.

60.000 nordmenn har aldersdemens.

Sykdommen skyldes

fysiologiske endringer i hjernen,

men årsaken er ukjent.

Demens utvikler seg gradvis,

begynner med sviktende korttidsminne,

før pasientene får

desorientering og atferdsendring.

Sykehjem mangler kompetanse

Sykehjemmene i Stavanger

har god greie på behandling

av og omsorg for aldersdemente

pasienter, men depresjoner

får mindre oppmerksomhet.

Tap av status, død blant venner

og familiemedlemmer

kombinert med svekket sosial

nettverk virker inn på psyken.

I tillegg sliter mange med at

kroppen ikke fungerer like

godt som før. Fysisk sykdom

og medisinering for andre plager

kan også føre til psykiske

lidelser.

Vil dø

Når eldre begår selvmord, er

det ut fra et reelt ønske om å

få dø. En indikasjon på det, er

at bare en fjerdedel av eldre

som tar livet av seg, har forsøkt

å begå selvmord tidligere.

Viktigste årsaker er depresjoner

og livstretthet. Dessuten

kan sosiale omstendigheter

være en utløsende årsak. Som

eksempel nevnes at flytting til

pleiehjem kan føre noen eldre

54

inn i risikogruppen, og det

samme kan skje hvis ektefellen

av helsemessige grunner

må flytte hjemmefra.

Manglende ressurser

Både blant eldre hjemmeboende

og blant eldre på institusjon

er ensomhet og isolasjon

angitt som viktig årsak til

selvmord. Selv om personalet

på et pleiehjem er velutdannet,

så har de ikke alltid nødvendige

ressurser til å kunne

gi den eldre trygghet og oppmerksomhet.

Ofte har ikke

personalet tid til å sette seg

inn i den enkelte beboeres

behov. Det viser seg også at

to av tre eldre som har begått

selvmord, har vært i kontakt

med lege i løpet av de siste

fire ukene de levde. Legen

kan imidlertid ha oversett at

det dreide seg om en depresjon,

for mange eldre bruker

andre lidelser som påskudd

for legebesøket. Livssituasjon,

tap av jobb, ektefelle,

venner, fysisk helse, som

igjen fører til tap av boligen

din. Mange eldre opplever på

den måten svært mange stressfaktorer

på veldig kort tid. De

psykiatriske sykepleierne ved

sosialsenteret mener isolasjon

og ensomhet ofte er utløsende

faktorer for depresjon.

Underbehandlet:

Depresjon hos eldre oppdages

og behandles i alt for

liten grad, sier professor i

alderspsykiatri Knut Engerdal.

Pågangen til alderspsykiatrisk

avdeling ved Rogaland

psykiatriske sjukehus har

økt dramatisk de siste årene.

Psykiatriske sykepleiere i Stavanger

kommune opplever

at behandling av depresjoner

blant eldre gir gode resultatet.

Forvirret av depresjon

Det er ikke normalt å være

deprimert selv om man er

gammel. Lenge har det vært

sett på som naturlig at eldre

mennesker er deprimerte og

nedstemte. Denne holdningen

vil alderspsykiatrisk avdeling

til livs. Det er noe annet å

behandle en 80 årings depresjon

enn hos yngre pasienter.

Ubehandlet depresjoner er et

uoppdaget område for helsepersonell

i kontakt med eldre.

Oppmerksomheten om denne

problematikken må øke, sier

Knut Engerdal. Fysiske sykdommer

som kreft eller hjerteproblemer

påvirkes også

av pasientens psykiske tilstand.

Depresjon gir dårligere

prognose for den kroppslige

sykdommen.

Depresjon hos eldre

Hos eldre og gamle kan depresjonen

ha et forløp som likner

demens med redusert oppmerksomhet,

konsentrasjonsevnen

og sviktende nærhukommelse.

Pasienten er desorientert,

passiv og hjelpeløs. Dette

kalles ofte for falsk demens

eller «pseudodemens». Det er

vanskelig å skille denne typen

demens fra annen demens selv

ved en grundig undersøkelse

og observasjon av pasienten.

Innsovningsvansker og vekttap

ses ofte hos de eldre deprimerte

pasientene som utfører selvmord.

Man skal alltid spørre

den deprimerte pasienten om

han eller hun har selvmordstanker

eller har ønske om å dø.


Generelt blir det tatt for lett

på eldre mennesker som kommer

til legen med forskjellige

diffuse symptomer og smertetilstander.

Når legen ikke

finner noe konkret, så kan

henvendelsene lett oppfattes

som syting. Men når samme

person kommer tilbake gang

på gang og er redd for sykdom

og symptomer, så bør det

ringe en bjelle. Det er absolutt

ikke ok å sende pasienten

hjem med beskjed om alt er

i orden at de bare må slappe

av, for dette vil ordne seg.

Var det blitt brukt mer tid til

å snakke med pasienten, ville

det nok raskt kommet frem at

livssituasjonen var endret og

forringet. At det var snakk om

savn og sorg, og at det resulterte

i depresjon som igjen

gjorde at følelsen av stadig

å være syk kom frem. Når

alle undersøkelser konkluderer

med at eldre deprimerte

mennesker kan få det kvalitativt

mye bedre om de blir

behandlet for depresjon, får

man håpe at dette snart blir

tatt på alvor. At det ble satt

av timer til samtaler, at det

ble gitt kognitiv terapi, medikamenter

og henvisninger til

psykiater. Og at det ble slutt

på at oppfatningen om at eldre

mennesker var generelt opptatt

av å beklage seg.

Klassevenninner og klassekamerater møtes

på Josephine kafe

Den gjengen jeg møtte i dag

på Josephine kafe er deler av

tre klasser fra Storhaug skole

1945–1952. De møtes 58 år

etter at de gikk ut av Storhaug

skole.

I 2002 var det 50 år siden

(gutteklassen) gikk ut av 7

klasse på Storhaug og i den

forbindelse ble det tatt initiativ

til å møtes. Samtidig ble vi

kjent med at 2 jenteklasser var

i gang med det samme og det

førte til samarbeid om samling.

Den gang var jenter og

gutter atskilt i klasser.

Vi samlet oss i en festdag

som begynte med besøk på

Storhaug skole og senere middag

på Victoria hotell. Det

var også tilreisende fra Oslo

og Kongsberg. Kvelden var

meget vellykket, og etter en

tid kom det henvendelse som

gikk på at kvelden gikk fort

og vi fikk ikke snakket med

alle. Dette førte til at vi ble

enige om å møtes den første

onsdagen i hver måned. Første

treffsted var kafeen i Arkaden.

Her møttes de som var

hjemme og hadde tid. Frammøte

var selvfølgelig varierende,

men relativt stabilt.

Så gikk det opp for oss at det

nå var 60 år siden vi begynte

på skolen, og det avfødte en

ny fest. Denne gang på Sola

Strandhotell. Denne gangen

startet vi på Våland skole

fordi det var her vi begynte i

1945. Storhaug var nedbrent

under krigen. Nok engang var

samlingen vellykket og vi fortsatte

våre månedlige møter.

Så ble kafeen i arkaden lagt

ned og vi flyttet til Pelles kafé

på Sparkjøp i Hillevåg. Denne

sommeren ble også den lagt

ned og vi hadde nå vårt første

møte på Josefine.

Jeg har det bestemte inntrykk

at folk trives med å komme

sammen. Vi prater om gamle

dager og vi diskuterer hva vi

steller med som pensjonister

og hva vi har stelt med som

yrkesaktive. Selvfølgelig løser

vi også verdensproblemer.

55


WANTED/

ETTERLYSNING

Skrevet av Alf Sivertsen, Seniorforbundet

Natteravnene søker spreke

pensjonister som frivillige

natteravner i Stavanger sentrum

fredager og lørdager.

Natteravnene har allerede

noen pensjonister som natteravner,

men ønsker flere.

De kan tilby:

• En meningsfull fritidsaktivitet

• Frisk luft og mosjon

• Et sosialt og hyggelig

fellesskap

Arbeidstid: fredag og lørdag

fra kl 21.30–02.00.

Avlønning:

– Bidra til en tryggere oppvekst

for de barn og unge

som er ute i Stavanger sentrum

på kveldene i helgene

– Å bli satt pris på av publikum

– Få nye bekjentskap

– Gratis førstehjelpskurs,

temakvelder og sosiale samlinger

for de frivillige.

– Gratis middag og kaffe under

ravning

stort sett rolig når vi er ute.

Vi møter mange kjekke folk på

våre vandringer og ungdommene

er utrolig flinke til å

ta vare på hverandre. Mange

klemmer og godord vanker det

i løpet av kvelden. Folk i alle

aldre gir uttrykk for at de setter

stor pris på den frivillige

innsatsen til natteravnene.

– Skulle det være noen uroligheter

på gang, ser vi helt

klart at synlige voksne tilstede

fungerer og bidrar til å roe ned

situasjoner. Som Natteravn

skal en alltid vurdere situasjonene

nøye før en griper inn og

skulle det være behov for det

tilkaller en annen hjelp, sier

Sissel.

Bakgrunnen for at Bertha

og Bergljot meldte seg som

natteravner forklarer de med

at de følte at de hadde tid til

overs og at de var nysgjerrige

på den virksomheten som

natteravnene driver.

– Vi trodde vi var for gamle til

dette men det viser seg at vi ble

tatt i mot med åpne armer. Det

er alltid en ansvarlig på vakt

som vi kan henvende oss til når

vi er ute og vi går alltid 2 eller

3 natteravner på et lag.

Det er vel 60 Natteravner, kvinner

og menn i alle aldre som

deler på å vaktene i Stavanger

sentrum. Hver ravn setter seg

da opp på de vaktene som passer

best. Gjennomsnittet er at en

ravn går en kveld i måneden,

noen mer og noen mindre.

Bertha og Bergljott sier at de

føler seg trygge i de gule jakkene

og at de ikke kjenner

igjen den byen som pressen

fremstiller med vold og uro i

helgene.

– Vi ser svært lite til det og

opplever byen som trivelig og

Her ser vi lederen Sissel Halseth Kjær(i midten) for Natteravnene i Stavanger

sentrum sammen med de to pensjonistene, Bergljot Halvorsen (74 år)

og Bertha Veggeberg (70 år), natteravner i byens gater på 3. og 4. året.

56


Er du en som føler at du har

anledning til å gjøre en innsats

for våre ungdommer en gang

i blant kan du melde deg som

Natteravn.

Du vil få oppfølging /opplæring,

men det meste av det du

trenger finner du i din livserfaring.

Er det noe du lurer på kan du

ringe på mobil 474 88 497 og

spør etter Sissel eller sende en

e-post til:

Nyheter fra

SeniorForbundet:

Ny hjemmeside: www.seniorforbundet.no

Få begravelsespriser på internet

Seniorforbundet vil at alle priser med begravelser

skal ligge åpent på nett. Vi har derfor

registrert nettsiden www.begravelsepriser.no

Etter hvert som vi får priser inn så vil vi

legge dette ut på nettet.

Spareiser:

Nå er alt klart med spareiser til Slovakia. På

Seniorforbundets hjemmeside vil du kunne

lese alt om spaoppholdet i Dundice. Første

gruppe drar 15. september.

Tannreiser til Budapest

Den første som kommer fra Norge har blitt

behandlet hos vår samarbeidspartner Budapest

Dentist med veldig bra resultat og veldig

lav pris. Ca 50 % av norske priser.

Seniorforbundet vil i neste nummer av Mortepumpen:

stavanger@ natteravn.no.

Vi håper at du vil bruke litt av

din tid sammen med oss som

Natteravn i Stavanger sentrum

og melder deg til Natteravntjeneste.

- belyse aktiv dødshjelp – en krenkelse

Hva taler for og hva taler mot når alvorlig

døende personer ikke ønsker å leve lenger

- ta opp at det nå er på høy tid å få

begravelsepriser på internet. Seniorforbundet

har allerede registrert siden:

www.begravelsepriser.no

- ta opp om at dødsannonser bør legges

ut på internett. På vår hjemmeside

www.seniorforbundet.no har vi allerede

lagt ut link til et nettsted som har laget

dette klart. Disse er klare til å utvide dette

til å gjelde hele landet.

- ta opp spørsmålet om organdonasjon.

Syng julen inn på Clarion Hotel, søndag 12. 12. 2010 kl. 13.00

Program for dagen

Årets Luciaterner ved Lions Club Sunniva

ved Torunn Harr.

Juletanker ved Kjell Inge og Marthemo

Olsen fra Frelsesarmeen. Allsang og underholdning

ved Terje Rønnevik og Jan Knutsen.

Middag og kaffe.

KL

taler ved ordfører Leiv Johan Sevland og

leder av Eldrerådet Hilmar Egeli.

Blomstertrekning på inngangsbillettene.

Billetter selges og bestilles i Eldres Hus,

Kongsgt. 43, tlf.: 51 50 72 71.

Billettpris kr 350,-

Annonse

57


i

Informasjonssider

Innenfor de neste 22 sidene har

vi samlet det meste av nyttig

informasjon og annonser.

58


MYE Å GLEDE SEG TIL I

STAVANGER KONSERTHUS DENNE HØSTEN!

KULTKLASSIKEREN,

KOMIKEREN OG IMITATOREN

Ennio Marchetto

SØNDAG 3. OKTOBER KL. 19.30

UTDRAG FRA

PROGRAMMET:

VAMP&KORK

PETER JÖBACK

SISSEL

BJØRN EIDSVÅG

OPERAKAFÉ I FOAJEEN

ODD NORDSTOGA

JO STRØMGREN KOMPANI

STAVANGER

SYMFONIORKESTER

INBAL PINTO &

AVSHALOM POLLAK

DANCE COMPANY

‐ OG MANGE FINE

FOAJÈKONSERTER

Vil du ha

programmet

tilsendt i posten

Kontakt oss på

telefon 51 50 88 10 så

sender vi det rett hjem!

Billettelefon 51 53 70 00

Alle arrangementene ligger også

ute på vårt nettsted

www.stavanger‐konserthus.no

59


november-desember-tur

til Horsens i danmark

Tur 1: Mandag 01. til torsdag 04. November Ingvars Reiser

Tur 2: Mandag 06. til torsdag 09. Desember

91570336

opplev rolige dager på 4-stjerners Hotell i danmarks beste gågate.

mandag:

Vi starter fra Stavanger kl. 11:30 og kjører E

39 til Kristiansand hvor vi reiser med Colorlines

nye superspeed til Danmark. Båten

går kl. 16:30 og vi er fremme i Hirtshals

19:45. Middag i båtens flotteste restaurant.

Vi kjører direkte til BW Jørgensens Hotell

****, et sjarmerende og stilfullt hotell med

en hyggelig atomsfære som er kåret som

Horsens flotteste bygning!

tirsdag:

Elsker du shopping, er du kommet til det

rette stedet. Like midt i byens gågate og

utenfor hotell døren finner du nesten alt:

klær, smykker, sko, briller m.m. Du finner små

sjarmerende spesialbutikker med unike ting

fra lokale kunstnere. Nyt stemningen og livet

på Danmarks bredeste gågate. På kvelden

koser vi oss på Hotellet med god mat.

Helse

He

Hel

og program. Ta ko

Eller mail: post@i

T

med alle fasiliteter. H

rådgivere som vil gi

resultater av: Gikt og

med alle fasiliteter. Her e

med alle fasiliteter. H

rådgivere som vil gi deg d

rådgivere som vil gi d

resultater av: Gikt og and

resultater av: Gikt og

gjerne bruke hotellet

gjerne gjerne bruke bruke hotellets hotellets fas

onsdag:

Etter en kjempegod frokost kan en kose seg

i Horsens­gågate eller bli med på dagstur

til Flensburg i Tyskland (Otto Duborg) for å

handle til laveste priser. På kvelden koser vi

oss på Hotellet med god mat.

torsdag:

Etter frokost kjører vi mot Hirtshals hvor

vi besøker Slakterbutikken. Båten går kl.

12:15 og er i Kristiansand Kl 15:30 og vi er i

Stavanger ca kl. 19:30.

Daglig etter behandl

i. Vi skal sørge for a

på en eller annen må

Daglig etter behandlin

Daglig

i. Vi

etter

skal

behandlingen

sørge for at

i. Vi skal på en sørge eller for annen at du måt s

For program for mer

på en eller annen måte vi

Info og påmelding til

60

For program for mer i

For program for mer info


Helse - Velvære - - Opplevelser

Opplevelse

ntakt på tlf. 91570336.

Helse – velvære – opplevelser

lse

- Velvære

Velvære - Opplevelser

- Opplevelser

ngvarsreiser.no

se - Velvære Tur - til Opplevelser

Transylvania 13. til 22. 11. 2010

Helse - Velvære Tur Tur til til - Transylvania Transylvania Opplevelser 13. 13. 13. til til til 22.11.2010

22.11.2010

ur Tur til til Transylvania 13. 13. til 22.11.2010 til 22.11.2010

Tur til Transylvania 13. til 22.11.2010

Tur til Transylvania 13. til 22.11.2010

Tur til Transylva

Behandlingen foreta

med alle fasiliteter. Her er moderne behandlings

og program. Ta rådgivere kontakt som på vil tlf. gi 91570336.

deg den beste behandling. K

resultater av: Gikt og andre ledproblemer og sps

Behandlingen foretas på Danubius 4 stjernes hotell Behandlingen i Sovata (Transylvania) Eller foretas mail: på Danubius post@ingvarsreiser.no

4 stjernes hotell i Sovata

er er moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, (Transylvania) personale og med alle fasiliteter. Her er moderne behandlingsenter

dokumenterte

på Danubius 4 stjernes hotell i Sovata (Transylvania)

deg den beste behandling. Kurstedet er berømt Behandlingen for sine foretas gode, med høyt kvalifiserte leger, personale og rådgivere som

andre ledproblemer

med alle

og

fasiliteter.

spsoriasis.

Her

Eller

er moderne

om man

behandlingsenter

vil kan man bare

med

slappe

høyt

av

kvalifiserte Ingvars og

leger, Reiser personale og

Behandlingen rådgivere foretas som vil gi på deg Danubius den beste behandling. 4 stjernes vil Kurstedet gi hotell deg er i den berømt Sovata beste for (Transylvania)

sine behandling. gode, dokumenterte Kurstedet er berømt for sine

r moderne

Behandlingen

behandlingsenter resultater av: foretas Gikt og på andre med

Danubius ledproblemer høyt

4

kvalifiserte

stjernes og spsoriasis. gode, hotell

leger, dokumenterte Eller i Sovata om personale man vil (Transylvania)

kan resultater og man bare slappe av: Gikt av og og andre ledproblemer

er er moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte

en beste behandling. Kurstedet er berømt for og sine spsoriasis. leger, personale 91570336

gode, dokumenterte

Eller om og man vil kan man bare slappe av og

eg den beste behandling. Kurstedet

re ledproblemer og spsoriasis. Eller

og er program. berømt for

om man

gjerne

vil Behandlingen Ta sine bruke hotellets fasteliteter.

kan

kontakt gode, dokumenterte

man bare


slappe

tlf.

foretas

91570336.

av på og på på Danubius 44 stjernes 4 stjernes hotell hotell i Sovata i i Sovata

(T(

andre ledproblemer og spsoriasis. Eller om man vil kan man bare slappe av og gjerne bruke hotellets fasteliteter.

med alle fasiliteter. Eller Her mail: er moderne post@ingvarsreiser.no

behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, personal

s fasteliteter.

med alle fasiliteter. Her er moderne behandlingsenter med høyt kvalifiserte leger, perso

rådgivere som vil vil gi gi deg deg den den beste beste behandling. Kurstedet Kurstedet er er berømt berømt for for for sine sine gode, gode, dokumen

gjerne bruke hotellets fasteliteter.

resultater av: av: Gikt Ingvars Gikt og og andre Reiser

andre ledproblemer ledproblemer og og spsoriasis. spsoriasis. Eller Eller om om man man vil vil vil kan kan man man bare bare

sla

91570336

fasteliteter.

Daglig etter behandlingene tar vi turer i området som vi kjenner godt og har lang erfaring å

Daglig etter behandlingene tar vi turer i området

ingene tar vi turer guide i området folk som i. Vi vi skal kjenner sørge godt for og har at lang du spiser, erfaring å sover guide folk

Daglig etter behandlingene tar vi turer i området som vi kjenner godt

godt

og har

og

lang

viktigst

erfaring

av

å guide

alt:

folk

at du møter mennesker og

t du spiser, sover

i. kulturer Vi

godt

skal

og

sørge

viktigst som for at på av

du

alt: en spiser,

at eller du

sover

møter annen godt

mennesker

og måte viktigst

og vil av

kulturer

alt: gjøre at du

som

i. Vi skal sørge for at du spiser, sover godt og vi

inntrykk møter mennesker på deg. og kulturer Inntrykk som du vil ta med deg hjem

te vil gjøre inntrykk på og en som eller på deg. annen Inntrykk

varer måte evig… vil du gjøre vil ta inntrykk med deg på hjem deg. og Inntrykk som varer du vil evig… ta med deg hjem og som


varer

en

evig…

eller annen måte vil gjøre inntrykk på deg

gjerne bruke hotellets fasteliteter.

gjerne bruke hotellets fasteliteter.

Vi inviterer til

reisemøte

i eldres Hus

gene tar vi turer i området som vi kjenner godt og har lang erfaring å guide folk

du

e tar

spiser,

vi turer

sover

i området

godt og viktigst

som vi

av

kjenner

alt: at

godt

du møter

og har

mennesker

lang erfaring

og kulturer

å guide

som

folk

e piser, vil gjøre sover inntrykk godt og viktigst av alt: For at du mer møter informasjon mennesker og kulturer som

For program på for deg. mer Inntrykk informasjon du vil ta med deg hjem og som varer evig…

informasjon

l gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du program, vil ta med ta deg kontakt hjem på og som varer evig… 7. oktober

tlf. 915 70 336.

For program kl. for 14. mer informasjon 00.

Eller mail:

post@ingvarsreiser.no

Informasjon

om turer og

Daglig

Daglig

etter

etter behandlingene

behandlingene

tar

tar

vi

vi

turer

turer

i

i

området

området

som

som

vi

vi

kjenner helseturer.

kjenner

godt

godt

og

og

har

har

lang

lang

erfaring

erfaring

å

Daglig i.

i.

Vi

Vi

skal

skal etter sørge

sørge behandlingene for

for

at

at

du

du

spiser,

spiser, tar sover vi sover turer godt

godt i området og

og

viktigst

viktigst som av

av vi alt:

alt: kjenner at

at

du

du

møter godt møter og mennesker

mennesker har lang og erfari

og

kul

k

nformasjon i. på

på Vi en

en skal eller

eller sørge annen

annen for måte

måte at du vil

vil spiser, gjøre

gjøre

inntrykk

inntrykk sover godt på


deg. og deg. viktigst Inntrykk

Inntrykk av du

du alt: vil

vil at ta

ta du med

med møter deg

deg

hjem mennesker hjem

og

og

som

somog

v

rmasjon

61

på en eller annen måte vil gjøre inntrykk på deg. Inntrykk du vil ta med deg hjem og so


BERGELAND BYDELSSENTER

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger

Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80

E-mail: astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no

1234

Aktiviteter HØSTEN 2010:

Mandager

Snekkerverksted

Trim

Litteraturgruppe

Tirsdager

Treskjæringsgruppe

Bingo (hver 14. dag- partallsuke)

Onsdager

Boccia

Torsdager

Snekkerverksted

Håndarbeidsgruppe

Porselensmalingsgruppe

Bridge

Kafeteria 10–13

Bli med på veldig hyggelige grupper!

KURS:

Svømming mandag

(på St. Svithun skole)

Rank og glad tirsdag

God styrketrening med elementer fra

Yoga og Pilates fra 50år+ bør prøves!

Glassfusing

(Nytt arbeidsrom og egen ovn.

Kontakt senteret for påmelding.

Kurs settes opp fortløpende.)

Treskjæringskurs (ta kontakt)

Oljemalingskurs (ta kontakt)

Glasskunst:

(Kurs i høst. Nytt arbeidsrom og egen

ovn. Kontakt senteret for påmelding)

Høstens kulturelle aktiviteter:

Syng sammen med Drollekoret

10. november kl. 19.00

Julemarked 27. november.

Teater-, revy- og konsertbesøk,

kulturkveld, turer o.l.

VI FEIRER 30-ÅRS JUBULEUM I ÅR

KURS:

Glasskunst:

Vi jobber med glassfusing, maling på

glass og kunstglass (farget glass).

Her får du brukt dine kreative evner.

Kurset går over 5 ganger à 3 timer.

Kursoppstart 21. september.

Rank og Glad:

Forebyggende styrketrening fra ca.

50 år til 90 +++ med elementer

fra yoga, pilates og dans.

En god investering i egen helse.

Oppstart 24. august.

Kontakt

Bergeland Bydelssenter

Tlf: 51 53 52 67

GRUPPER:

Porselensmalingsgruppe:

Hver torsdag fra kl. 11.30–14.30

Senteret har egen ovn.

62


Litteraturgruppe:

Annenhver mandag (partallsuke).

Vi leser aktuelle bøker og møtes til gode

diskusjoner.

Oppstart 23. august kl. 11.45–13.15

Svømmegruppe:

Hver mandag på St Svithun skole.

Oppstart 23. august kl. 15.45–16.45

Bridge:

Hver torsdag fra kl 15.00–19.00

Kan du spille, eller ønsker å lære, er du

velkommen til vår kjekke bridge gruppe.

LEDIGE PLASSER!

Kontakt

Bergeland Bydelssenter

Tlf: 51 53 52 67

VERKSTED

Etterlysning:

Verkstedet vårt søker menn (50+) som

ønsker å møtes til hyggelig sosialt fellesskap.

Verkstedet er godt utstyrt og det

er mulighet for veiledning fra snekker

hver mandag og torsdag.

Åpent mandag til torsdag fra kl. 9–13.

Kontakt

Bergeland Bydelssenter

Tlf: 51 53 52 67

Rådgivningskontoret

for pensjonister

Eldres Hus, Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange

problemer. For eksempel:

– Arvespørsmål eller skrive testamente

– Overføring av hus og hytte til arvinger

– Andre problemer knyttet til hus og eiendom

– Finne fram til rett person eller kontor

som kan hjelpe deg med din sak,

– Sørge for at du får timeavtale hos rette

vedkommende

– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du

skal henvende deg

– Problemer knyttet til selvangivelsen,

skattekortet, økonomien generelt.

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass,

eller liknende tiltak.

– Utfylling av skjemaer og søknader eller

råd om utfylling av selvangivelse

– Også når du har behov for bare å snakke

om noe som plager deg.

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss

ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg til å

finne en som kan det!

Våre medarbeidere har lang livserfaring

og solid utdannelse og yrkesbakgrunn.

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister,

en revisor, en forsikringsmann og en

bankmann samt en økonom i reserve.

Alle våre rådgivere har taushetsplikt.

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til

alle pensjonister. Ring og bestill time på

tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf.

beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan

sende oss en mail: radgivningskontoret@

svg.stavanger.kommune.no

Kontoret er åpent fra mandag–fredag.

Fra 1. november er åpningstiden 11.00–

13.00.

Rådgivningskontoret drives av Felles utvalget

for pensjonister med støtte fra Stavanger

kommune.

63


Aktivitets- og

kursvirksomhet

For alle som ønsker å få mer ut

av sin pensjonisttilværelse

Program for høsten 2010

Åpningstider: 08.00–14.00 daglig unntatt lørdag og søndag.

Telefon: 51 90 57 90 E-post: hinn@hesbynett.no

Middagservering og – ombringing:

Mandag, onsdag og fredag. Må forhåndsbestilles.

Hårpleie: Mandag og onsdag. Timeavtale.

Fotpleie: Onsdag og torsdag. Timeavtale.

Mandag: Kunst og kultur. Billedvev «kom-sammen» gruppe.

Franskkurs.

Tirsdag: Bridge. Spanskkurs. Turgruppe. PC-kurs, PC-klubb.

Onsdag: Gymnastikk. Andakt. Pensjonistforeningen.

Folkeminnegruppe.

Torsdag: Bridgekurs. Spansk «kom-sammen» gruppe.

Bibeltimer. «Hva har skjedd»

Fredag: «Sammenkomst for fri teknikk».

Snekkerboden. Litteraturgruppen.

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.

64


Ta med deg strikketøyet og kom!

Åpen kafe.

Slektsgranskingskurs:

Vi går i gang med nye kurs i slektsgransking

til høsten.

Eldres Hus, Kongsgt. 43

Kafeen er åpen

Mandag til lørdag: kl. 10.00–14.00

I sommer kan en sitte på terassen og nyte

utsikten over Breiavannet.

Hver torsdag serveres en god varm suppe, og

på lørdagene grøt. Vi har frokostservering

hver første tirsdag i måneden.

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og

onsdag m/middagsservering. Mandag er det

salt torsk og onsdag er det kjøttkaker.

Internettkafe:

Hele uken fra kl. 10.00–14.00 er det PC’er

tilgjengelig for bruk i 2. etasje.

Internetthjelp: Vi har rådgivning og

innføring i bruk av PC onsdager kl. 11.00–

12.00, fredager gir vi råd og innføring, etter

avtale.

Rådgivningskontor:

Mandag–fredag: kl. 10.00–12.00.

Rådgivningskontoret for hørselshemmede:

Torsdag 10.00–12.00.

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)

Se vår maleriutstilling!

I oktober har Inger Margrethe Moe og Helga

Laake kunstutstilling.

Strikkekafe:

Torsdag: 09.09, 14.10, 11.11., 09.12 ,

kl. 14.00–16.00 har vi strikkekafe.

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en

finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet,

bygdebøker ved Biblioteket og informasjon

i kirkebøker via internett. Kurset ledes av

frivillige med god datakunnskap og vi bruker

slektsprogrammet Embla. Ta kontakt for

påmelding og nærmere informasjon.

Spanskkurs

I oktober starter vi med kurs i spansk. Ta

kontakt for nærmere opplysninger og påmelding.

Vi innbyr til et hyggelig måltid!

Til høsten vil vi starte opp med kurs i hvordan

vi lett kan forberede, tilrettelegge, og presentere

enkle og gode matretter for oss selv

og gode venner. Kuset vil gå over 2 kvelder.

Hver kveld vil vi i fellesskap produsere en

fire retters middag bestående av:

– 2 forretter,

– 1 hovedrett

– 1 dessert

Et eget kurshefte er utarbeidet. Tentative

oppstarting vil bli i oktober forutsatt tilstrekkelig

interesse. Er du interessert i å bli med,

ta kontakt for opplysninger om oppstartsdato.

Frivillig arbeid

Kunne du tenke deg å være med å hjelpe oss

litt Vi ønsker kontakt med spreke pensjonister

som kan tenke seg å hjelpe til med småjobber

fra tid til annen.

Lokale

Hyggelig lokale til leie i anledning fødselsdager,

barnedåp, konfirmasjoner og bryllup.

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli,

tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller

eldres.hus@stavanger.kommune.no

for nærmere opplysninger.

65


BRUK AV DATAMASKIN

Kurs i regi av Seniorforbundet høsten og vinteren 2010, på Eldres Hus.

Seniorforbundet arrangerer datakurs for

personer over 50 år. Se vår hjemmeside:

www.seniorforbundet.no

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange

godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er

ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet

enn både dine barn eller barnebarn. De

mest elementære ting blir gjennomgått. Det

finnes ingen unnskyldning for at de aller

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør

det hele enkelt og lærer deg de viktigste

tingene slik at du fort er i gang på internett.

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og

vi hjelper hverandre.

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser

på nettet, bestille reiser, bestille hotell.

Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene

og viser hvordan man finner opplysningene

på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via

Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale

bilder. Vi lærer også å sende og skrive

E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke webcamera

og mikrofon i sammen med MSN. Prat

med dine nærmeste og venner via internett

med bilde og lyd.

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte

gjøre jobben, kan du da stappe i egen lomme.

Vi har kunnskap om nettbanken til Sparebank1,

Fokus Bank, DNB Nor og Terrabankene.

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.

Vi kan se tilbake på en interessant vinter/vår

med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det

som har gledet oss mest har vært den interessen

og entusiasmen de eldre har vist for å lære

nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår

undervisningsmodell har kanskje også truffet

bra.

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har

hatt hittil i 2010 og vil ha forsette etter samme

modell for kursene høsten og vinteren 2010.

Skulle du ellers ha behov for en privat time for

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller

du tar den med deg til senteret om du bruker

en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel,

mot en godtgjørelse.

Vel møtt!

Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundets

kursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgått

et av våre kurs.

Kurs 1

Begynnerkurs

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer

og hvilken nytte du kan ha av den. Du

lærer om de bruksområdene maskinen kan

anvendes på.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet

eller oppslag i Eldres Hus.

Kurs 2

For deg som har brukt datamaskinen

litt (fortsettelse av

kurs 1)

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker

Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle

steder i landet – og utlandet. Finne informasjon

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens

vi er på kurs. Du får din egen mailadresse hos

oss og vi vil kunne svare deg på problemer

du måtte ha. Vi viser deg hvordan du finner

66


akgrunnsmateriale til slektsgransking eller

andre hobbyer du måtte være engasjert i. Vi

vil fortelle deg hvordan du med litt trening vil

bestille reise, samtale med banken, betale regninger

via din nettbank osv. Du vil også lære

om filbehandling og hvordan du organiserer

din datamaskin. Vi vil også se på facebook og

Skype.

Kurs 3

Nettbankkurs

Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger

og overføre penger fra dine kontoer.

50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte

gjøre jobben, kan du da stappe i egen

lomme. Vi har kunnskap om nettbanken

til Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og

Terra-bankene. Vi starter kurs så ofte som

det er nok deltakere. Startdato og tidspunkt

fåes ved henvendelse til Seniorforbundet eller

oppslag i Eldres Hus.

Kurs 4

Tekstbehandling

(skriveprogram)

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du

skal arkivere det du skriver eller utreder på en

grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet

i hendige mapper, og arkivere mappene med

navn for senere opphenting og bruk.

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet

eller oppslag i Eldres Hus.

Kurs 5

Innføring i bildebehandling,

nedlasting av data/musikk/

filmer

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra

Internett gratis. Du lærer overføring av bilder

fra ditt digitale kamera.Vi går gjennom teknikken

for nedlasting og brenning av data, musikk,

bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder

og går gjennom hvordan du skal kunne lage et

flott program med både tekste og musikk som

du kan brenne på en CD eller DVS.

Kurs: etter avtale pr. telefon til Seniorforbundet.

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å

lære eldre data og samtidig stille spørsmålet

hva gjør den nye data/netteknologien for deg

Nettsamfunn gjør deg mer sosial.

De som sender E-post til en stor del av nettverket

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker

e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon

eller personlig kontakt, men kommer i tillegg.

Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæring

og bruk av datamaskinen i jobbsammenheng

gjennom mange år.

Pris for alle kurs kr 600,- Kursene avholdes

i Eldres hus. For påmelding eller mer informasjon

kontakt Seniorforbundet ved Helge

Carlsen – Eldres Hus, Kongsgaten 43,

PB 592 – 4003 Stavanger. Telefon mobil 902

62 691 og 950 58 935, eller e-post datakurs@

seniorforbundet.no

Kunnskap og venner:

I sin undersøkelse har forskeren funnet ut at de

fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av

sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt

kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt

med andre, for å skrive eller lese meldinger.

Vi har også inngått avtale med databutikk

i området med gunstige priser på datamaskiner

og program for våre medlemmer.

Henvend deg til Seniorforbundet for å få

utlevert rabattkupong til vår medlemspris.

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort

som gir deg rett til å gå på datakurs.

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i

Eldres Hus. En glimrende gave.

567

67


W

skipper worse

HVA SKJER – SMAKSBITER

Ågesentunet: Tlf 51 58 14 57

SEPTEMBER

Mandag 27. Kl. 12.00.

OKTOBER

Mandag 04. Kl. 12.00

Anne Birgitte Balle Tungeland viser 60+ filmen og

informerer om helsegevinster ved trening og om

60+ sine treningstilbud

Arquebus, mannen som lurte Gestapo opp i stry

– kåseri ved Olav Vik.

NOVEMBER

Mandag 01. Kl. 18.00

Utstillingsåpning – Illustratør Per Aase er månedens

kunstner. Musikk og servering

Mandag 08. Kl. 12.00 Senior Reiser presenterer vårens reiser 2011

Lørdag 13. Kl. 11.00 Julemarked – salg og utlodning av håndarbeidsprodukter

m.m. Grøt og gløgg.

Tasta: Tlf 51 54 13 47

OKTOBER

Fredag 08. Kl. 10.30 Informasjon om det nye konserthuset ved Åse Marie Fjellanger

NOVEMBER

Fredag 05. Kl. 10.30 Byhistorier – Engwald Pahr Iversen presenterer boken sin

Fredag 12. Kl. 10.30 Presentasjon av turer våren 2011 ved Sigrunn Brunvathne,

skipper Worse Seniorreiser

Lørdag 13. Kl. 11.00 Julemesse - salg av håndarbeider, loddsalg, tombola og

kafeteria. Trekning av høstens lotteri kl.13.30.

samarbeid med Tasta bydelshus/eksterne utstillere

Onsdag 17. Kl. 18.00 Høstfest med underholdning, servering av varmrett.

Påmelding

Tirsdag 30. Kl. 12.30 Juleevangeliet og historien ved Fartein Valen Senstad

DESEMBER

Fredag 03. Kl. 10.30 Vikingenes jul ved Helge Sørheim fra Arkeologisk museum

Madla: Tlf 51 59 18 13

SEPTEMBER:

Onsdag 29. Kl. 12.30 Kultursjef Rolf Norås forteller om kulturbyen Stavanger

68


OKTOBER:

Onsdag 13. Kl. 12.30 Billedkunstner Salvatore Curto viser sine bilder og forteller om

sin kunst

Onsdag 20. Kl. 12.30 De gode minnene - kåseri med Tor Kristian Rønneberg

Onsdag 27. Kl. 12.30 Fra Hav til Hei – lysbilder og fortelling ved Njål Vadla

NOVEMBER:

Onsdag 10. Kl. 12.30 Magne Nilsen fra Ullandhaug historielag forteller historien om

Ullandhaug

Onsdag 17. Kl. 12.30 En av de mest tragiske hendelser i Rogaland under krigen.

asgeir Lode fra Stavanger Aftenblad forteller og viser bilder og

film.

Lørdag 27. kl. 11.00 Julemesse i samarbeid med bydelshuset. Juleverksted for barn.

DESEMBER:

Onsdag 1. Kl. 12.30 Senior Reiser presenterer vårens turer 2011

Ledaal: Tlf 51 56 43 30

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00–14.00.

Mini-bibliotek, man. – fre. kl. 08.00 – 15.00

SEPTEMBER

Søndag 26. Kl. 16.00 Sanger til søndagskaffen v/prest Harald Johnsen.

enkel servering. Entre

Tirsdag 28. Kl. 12.45 Bokprat ved Dag Otto Lauritzen,

«Kom i form med mesternes mester»

OKTOBER

Søndag 3. Kl. 18.00 Dans på Ledaal. Dådaen spiller. Enkel servering. Entre.

Tirsdag 12. Kl. 12.45 «Å væra statsråd» ved samferdselsminister Magnhild Meltveit

Kleppa

NOVEMBER

Tirsdag 2. Kl. 12.45 Om arv og arveavgifter, skifte, retten til å sitte i uskiftet bo ved

advokat Per Bergstad, Projure

Lørdag 20. Kl. 11–14 Salgsmesse/julemesse

Tirsdag 23. Kl. 12.45 Senior Reiser informerer om turene i 2011

DESEMBER

Torsdag 2. Kl. 12.45 Bokprat med forfatter Solveig Aareskjold

Fullstendig program fås ved henvendelse til S.W. sentrene

www.skipper-worse.no

69


KURS

W

skipper worse

DATA, HOBBY OG FRITIDSKURS

Data (operativsystem Windows 7) – Internett og E-post

ledaal man. 04.10 kl. 18.00 7x3t. kr 1700,-

Data (operativsystem Windows 7) – Internett og E-post

ledaal man. 01.11 kl. 10.00 7x3t. kr 1700,-

Data (operativsystem Windows 7) – Internett og E-post. Medbring bærbar pc

tasta man. 01.11 kl. 13.00 7x3t. kr 1700,-

Lær tekstbehandling (Word 2007)

ledaal man. 04.10 kl. 10.00 7x3t. kr 1700,-

Lær tekstbehandling (Word 2007)

ledaal man. 01.11 kl. 18.00 7x3t. kr 1700,-

Digitalkamera/bildebehandling i Windows 7

ledaal tors. 21.10 kl. 17.00 3x3t. kr 800,-

Excel (regneark) for nybegynnere

ledaal tirs. 02.11 kl. 17.00 4x3t. kr 1200,-

PowerPoint for nybegynnere – du lærer å lage og redigere presentasjoner for lysbilder

ledaal Man. 22.11 kl. 18.00 4x3t. kr 1200,-

Homeopatisk hus- og ferieapotek

Ågesentunet Ons. 20.10 kl. 18.00 1x3t. kr 550,-

Sølvsmykker/-lenker ledaal Tirs. 26.10 kl. 18.00 4x3t. kr 600,-

Strikketeknikker tasta Man. 04.10 kl. 12.00 4x3t. kr 900,-

Juleløper og brikker, lappeteknikk

ledaal Tirs. 16.11 kl. 17.30 3x4t. kr 900,-

Bilfører 65+ ledaal Ons. 20.10 kl. 10.00 4x3t. kr 950,-

For utfyllende informasjon om kursene og påmelding gå inn vår hjemmeside

www.skipper-worse.no eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30

70


W

skipper worse

SENIORREISER

JULEMARKED I SCHWERIN

05. – 09. desember

I Schwerin som er en flott by

med sitt Schweriner Slott og mange sjøer

og som ligger i det tidligere Øst Tyskland

kort vei fra Lübeck – skinner tusenvis

av julelykter under julemarkedet og det

dufter av rykende varm glügwein,

brente mandler og bratwurst på hvert et hjørne!

Her finnes en lun og avslappet atmosfære,

en fantastisk opptakt til den

egentlige julefeiringen.

DONAUCRUISE

Passau, Wien, Budapest, Bratislava,

Krems, Melk

21.05 – 31.05.2011

Bli med Senior Reiser på et eventyrlig

cruise på Donau! Donau er dronningen

blant Europas elver og Europas nest lengste

elv med sine 2888 km. Dere får oppleve

5 dager på en reise fra Passau til Passau!

Flere majestetiske byer vil vi besøke som

Wien, Budapest og Bratislava. Nyt gode

og late dager om bord og på soldekk hvor

panoramabildene passerer i sakte fart!

Påmelding og informasjon tlf. 51 56 43 30

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

DANSEKVELD

PÅ LEDAAL

The Young Once spiller opp

til dans fredag 29. oktober

kl. 19.00.

Billettsalg på sentrene.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

LUE KONKURRANSE

Alle er herved invitert til å

strikke, hekle eller på annen måte

kreere en lue som kan vises frem

på vår lueutstilling uke 46 og 47.

Innlevering innen

mandag 8. november kl. 12.00

i resepsjonen på S.W. Ledaal.

Merk luen godt med navn og tlf.

Torsdag 25. november kl. 13.00

kåres vinneren av en ekstern jury.

Følg med på

www.skipper-worse.no

for oppdatert program og

andre nyheter.

71


W

skipper worse

W

skipper worse

Skipper Worse Tasta

søker kreative

FRIVILLIGE

til fri formingsgruppen på mandager

og strikkekafé på tirsdager

Ta kontakt med Ingebjørg Riskjell

på tlf. 51 54 13 47 for mer informasjon.

www.skipper-worse.no

Snekkerboden på

Skipper Worse Ledaal

søker

FRIVILLIG

til å være med å starte opp

en ny gruppe og lede den.

Ta kontakt med Gro Sørli Sikveland

på tlf. 51 56 43 30 for mer informasjon.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SKIPPER WORSE

MIDDAGSDISTRIBUERING

Skipper Worse AS bringer middag

hjem på døren til de som ønsker

eller trenger det.

Det er næringsrik og variert kost

ut fra valgfri, ny og spennende meny.

Du finner den på våre hjemmesider;

www.skipper-worse.no

Ring 51 56 43 30

for spørsmål eller bestilling,

eller e-post til:

nina.innvaer@skipper-worse.no

W

skipper worse

HYGGELIGE LOKALER PÅ

SKIPPER WORSE LEDAAL

– 51 56 43 30

og

SKIPPER WORSE

ÅGESENTUNET

– 51 58 14 57

Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager

og minnestund.

Vi bistår med råd

www.skipper-worse.no

72


W

skipper worse

SERVICETILBUD

på sentrene

SKIPPER WORSE LEDAAL

51 56 43 30

Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag

Fotpleie: Alle dager

SKIPPER WORSE MADLA

51 59 18 13

Frisør: Mandag – tirsdag – fredag kl 09.00–15.30

Fotpleie: Onsdag og torsdag kl. 08.00–14.30

SKIPPER WORSE TASTA

51 54 13 47

Frisør: Tirsdag og torsdag

Fotpleie: En dag i uken – ring for avtale

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET

51 58 14 57

Frisør: Alle dager kl 09.30–14.00

Fotpleie: Mandag kl 09.00–14.00

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

DANS PÅ LEDAAL

Kl. 18.00 på Skipper Worse Ledaal

• 3. oktober • 7. november • 5. desember

Enkel servering, inngang kr 130,-

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

SANGER TIL

SØNDAGSKAFFEN

på Skipper Worse Ledaal

v/Prest Harald Johnsen

kl 16.00 – 18.00

Søndag

26. september

31. oktober

28. november

Enkel bevertning,

kr. 40,- pr. pers.

www.skipper-worse.no

W

skipper worse

60+

60+ er et gratis treningstilbud f

or alle over 60 år i Stavanger.

Treningstilbudet vårt er

spesiallaget for voksne,

slik at de som

trener der skal kunne høste

godt med helsegevinster.

Hos oss finner du et treningstilbud

og et miljø tilpasset deg over 60.

Vi har mange ulike aktiviteter.

Aktivitetsplanen finner du på

www.skipper-worse.no

eller du kan ta kontakt så

sender vi en til deg.

73


BYDELSKAFÉ

STOKKA SYKEHJEM

Program høsten 2010

7. OKTOBER:

ERIK THORSTVEDT

21. OKTOBER: ALLSANG

4. NOVEMBER:

JOHN GUNNAR JOHNSEN

18. DESEMBER:

JULEMESSE

2. DESEMBER:

ADVENTSKAFÈ

Hjertelig velkommen!

GATEMAGASINET

Gir mening og arbeid

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)

Rettelse

Skipper Worse M medlemsmøte 1. fredag i mnd. 17.30

Pensjonistforening

på Skipper Worse Ledaal

Kont.pers.: Else Fuglesten

Isfuglveien 11 F, 4049 Hafrsfjord

Tlf.: 51 59 09 36

74


Har du nedsatt syn eller hørsel

Ta kontakt med Ressurssenter for Sansetap

Ressurssenter for Sansetap er en tjeneste i

Stavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulent

syn og fagkonsulent hørsel som

arbeider med tilrettelegging og formidling

av syns- og hørselshjelpemidler i forhold

til personer som har så nedsatt syn og/eller

hørsel at de regnes som svaksynte og/eller

hørselhemmede. Formidling av hjelpemidler

er i samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.

For å få hjelp fra Ressurssenter for

Sansetap må man:

• være over 18 år.

• bosatt i Stavanger kommune.

• ha fått diagnostisert nedsatt syn eller

nedsatt hørsel hos en spesialist.

Ressurssenter Sansetap holder til på

Johan-nes Læringssenter,

Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis.

Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94

Mail: sansetap@johannesls.no

Rådgivningskontoret for hørselshemmede

– en tjeneste for personer med nedsatt

hørsel og deres nettverk

Er du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparat

eller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.

Torsdager mellom kl. 10.00 og 12.00 er vi tilstede på Eldres Hus i 3. etasje,

Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.

Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.

Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon

47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-post

horsel@johannesls.no

Rådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers til på

Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.

Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.

Bekymringstelefonen

Opplever du noe som du synes er vanskelig Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å få

hjelp Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.

Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andre

pårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmål

og samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.

Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.

75


Josephines kafe

Josephines kafé er åpen for alle mandag til fredag kl.11–16.

Kafeen holder til i underetasjen på Bymisjonssenteret i Kongsgata 48.

Kafeen byr på dagens varmrett til kr 45,- komler koster kr 75 for en

vanlig porsjon og kr 90 for en stor porsjon. I tillegg til dagens varmrett

serveres det vafler, kaker og smørbrød til veldig lave priser.

Det er mulig å bestille smørbrød, kaker o.l. til egne arrangement.

Bestilling må skje senest to dager i forkant.

Josephines kafé drives i samarbeid mellom Bymisjonssenteret og

Allservice.

Hver dag serveres en dagens varmrett og da trenger en ikke å bestille

på forhånd, Det serveres følgende middagsretter:

- Hjemmelagede kjøttkaker i brun saus med tilbehør

- Lasagne med salat

- Svinekoteletter med surkål

- Kjøttboller i paprika saus

- Ulike gryteretter

- Pasta med kjøttsaus

- Stekte pølser med potetmos

- Kylling i karri med ris

Fra september serveres det komler med saltkjøtt, pølse og kålrabistappe

hver torsdag. Hver tirsdag er det fiskedag og da serveres en

av rettene: fiskgrateng, seibiff med løk, røykt torsk eller fiskekaker.

Kontaktinformasjon:

Josephines kafé,

Kongsgata 48, 4005 STAVANGER.

Tlf. 910 00 506.

Kafévert:

Tove Guri Andersen.

Mail: toveguri.andersen@bymisjon.net

Kokkene som lager maten er

Kjetil Hope og Elin Sørensen.

76


Fire om Prima Omsorg

Gudrun Haug

- Mariero, Stavanger

Jeg bruker Prima

Omsorg til alt

mulig. Vi går på

kino, teater,

kunstutstillinger,

følge til lege og frisør, gå turer,

shopping og kafébesøk. Hun fra

Prima Omsorg er en god venninne.

Hun får meg i godt humør og øker

min livskvalitet. Det er veldig bra å

ha én person å forholde seg til.

Trenger du ekstra omsorg

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for sykdom.

Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester med et fleksibelt tilbud hvor

livskvalitet og trygghet til hver enkelt bruker står i fokus. Vi inngår faste avtaler

eller gir deg hjelp ved behov. Du får faste personer å forholde deg til.

PERSONLIG HJELP

Vi tilbyr hjelp til dusj, stell og personlig pleie.

Du bestemmer når vi skal komme og hvor ofte.

Ønsker du fotstell kan du få det hjemme i stua!

FØLGETJENSTER

Transport til lege/sykehus og annet.

Vi kan stille personell om du trenger følge på

helsereise eller lignende.

SYKEPLEIETJENESTER

Vårt helsepersonell kan gi stell og pleie ved

sykdom, og ta seg av medikamenthåndtering. Vi

kan stelle og behandle kroniske sår, og ellers gi

deg den oppfølgingen du har behov for i forhold

til ditt sykdomsbilde. Prima Omsorg kan også

bidra med omsorg og pleie ved livets slutt.

ANDRE TJENESTER

Har du som pårørende behov for avlastning for

ektefelle eller kanskje gamle foreldre, kan vi stille

opp. Vi har blant annet god erfaring fra avlastning

og bistand for demente som ennå bor hjemme.

Vi følger opp med besøk og hjelp, og telefonisk

kontakt om det er ønskelig.

Har du behov for hjelp til matlaging, handling

og stell i hjemmet kan vi bidra. Ønsker du også

sosialt samvær er vi gode samtalepartnere som

har tid og ro til en hyggestund.

Dersom du har behov for hjelp til papirarbeid

som kommunale søknader, betaling av

regninger, eller bestille reiser, kan vi

tilrettelegge dette for deg.

Hartvig Stangeland

- Ramsvik, Stavanger

Jeg bruker Prima

Omsorg som min

støttekontakt.

Vi går på kino,

fotballkamper,

museum, kafébesøk og kjører turer.

Jeg kan alltid ta kontakt med Prima

Omsorg. Min kontaktperson er alltid

blid og får meg til å tenke positivt.

Inger Nilsen

- Bjerke, Oslo

Jeg falt for Prima

Omsorg etter å

ha lest brosjyren

deres om hjemmetjenester.

Jeg er

100 prosent fornøyd, og det beste

er at jeg har én fast person å

forholde meg til.

Kåre Møller

Eliassen

- Moss

Jeg ble bruker av

Prima Omsorg

da jeg trengte

hjelp pga sykdom

og alderdom. Jeg har siden første

møte følt meg trygg og fått en

bedre livskvalitet. Jeg får hjelp og

oppfølging til alt jeg trenger, f.eks.

følge for å besøke min kone på

pleiehjem, matlaging og husstell. Jeg

er veldig fornøyd og kunne ikke klart

meg uten hjelpen jeg får.

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55

Oslo tlf 23 00 70 30

Asker og Bærum tlf 67 58 93 00

Follo tlf 64 93 22 60

Vestfold tlf 33 45 93 33

Østfold tlf 69 27 00 00

Bergen tlf 55 31 20 45

Hovedkontor: Prima Omsorg AS, Serviceboks 4900 Nydalen, 0423 Oslo, tlf 23 00 70 30

www.primaomsorg.no

77


Institutt for musikk og dans

Konsertkalender høsten 2010

OKTOBER

Fredag 1. oktober kl 19.30

Beethoven Sonatas (Rabrenovic/Dahl)

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

Tirsdag 5. oktober kl 19.30

Sang og klaver

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

Torsdag 7. oktober kl 19.00

NYCMF-konsert («Opening Concert»)

St. Petri - Entré kr 200/100

Fredag 8. oktober kl 19.00

NYCMF-konsert (

«Mahler minnekonsert»)

St. Petri - Entré kr 200/100

Lørdag 9. oktober kl 15.00

NYCMF-konsert («Ikke bare tango»)

St. Petri - Entré kr 200/100

Lørdag 9. oktober kl 19.00

NYCMF-konsert (Austbø/Bjøranger)

St. Petri - Entré kr 200/100

Tirsdag 19. oktober kl 19.30

TV-aksjonen 2010

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

Torsdag 21. oktober kl 19.30

NOTA, norsk og tanzaniansk musikk

og dans

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

Tirsdag 26. oktober kl 19.30

Masterkonsert

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

NOVEMBER

Tirsdag 2. november kl 19.30

Beethoven-tema I

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

Tirsdag 9. november kl 19.30

Nordiske og russiske sanger

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

Torsdag 18. november kl 19.30

IMD/SSO/Mahler

Stavanger Konserthus

- Entré kr 250/100

Fredag 26. november kl 19.30

Schumann/Brahms Sonatas

(Rabrenovic/Vagner)

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

Tirsdag 30. november kl 19.30

Beethoven-tema II

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

DESEMBER

Tirsdag 7. desember kl 19.30

Beethoven-tema III

Lille konsertsal, Bjergsted

- Gratis adgang

Søndag 12. desember kl 14.00

Julekonsert i Skur 2

Skansekaien

- Entré kr 50/gratis adgang

Med forbehold om

programendringer

78


Vi har mye mer enn du tror!

Se vår nye nettbutikk

www.sykepleiesenter.no

Vi formidler og leverer blåreseptvarer innen:

● Inkontinens

● Stomiprodukter

● Diabetes

● Ernæring

● Tracheostomi

Posten

Stavanger Svømmehall

Lars Hertervigs gate 3 A

Parkering

Hos oss får du også:

● Sko

● Uniformer til helsepersonell

● Kompresjonsstrømper

● Mor og barn produkter

● Sårbandasjer

● Idrettsutstyr

● Førstehjelpsutstyr

● Tempurputer

● Lysterapilamper

● Hjelpemidler for eldre

DATATRYKK AS

Kontaktinformasjon:

Åpningstider:

Straen Sk Sykepleiesenter

Tl Telefon: 51 84 23 23

Lars Hertervigsgt. 3A

4005 Stavanger

Faks: 51 84 23 20

E-post: straen@sykepleiesenter.no

Internett: www.sykepleiesenter.no

Mandag: 09:00-17:0000 00

Tirsdag: 09:00-17:00

Onsdag: 09:00-17:00

Torsdag: 09:00-18:00

Fredag: 09:00-17:00

Lørdag: 10:00-15:00

79


P O

E

P

.

P.

T A L T

P O R

T O

B

P OS T E N NOR G E

E

Returadresse:

«Mortepumpen»

Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt

Sverdrupsgt. 27, postboks 55,

4001 STAVANGER

P OS T E N NOR G E

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P OS T E N NOR G E

Vi satser på god kvalitet og service

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

P

.

P.

P O R

T O

B

E

T A L T

Stavanger Helsehus

• Sykeartikler

• Hjelpemidler for

funksjonshemmede

• Førstehjelpsutstyr

• Stomiutstyr

• Inkontinensutstyr

Lars Hertervigsgt. 3 – 4001 Stavanger

Rett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31

Layout og trykk: Bryne Stavanger Offset (96677)

More magazines by this user
Similar magazines