Utdanning nummer 19 2012 - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 20 Kvittet seg med verstingstempel 

Portrettet | 30 En brobrenners bekjennelser 

Reportasje | 26 Viser filmen «Til ungdommen» 

Gylne øyeblikk | 35 «Ikke forstyrr, jeg jobber» 

19 

16. NOVEMBER 2012 

utdanningsnytt.no 

«Jeg er 

klar til 

å lede» 

Ragnhild Lied, 

nyvalgt leder av 

Utdanningsforbundet

Redaksjonen 

19 

16. november 2012 

utdanningsnytt.no 

Innhold 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

12 

Hovedsaken: 

landsmøtet 2012 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser/bokansvarlig 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

ragnhild Lied (til venstre) er valgt til ny leder i 

Utdanningsforbundet og er svært glad for det. 

det er også ingebjørg Forberg (i midten) og 

aud irene Kvam. 

Gylne øyeblikk 

Etter åtte år på skolen klarte gutten å 

trekke sammen bokstaver og se at det ble 

et ord. Det ble et gyllent øyeblikk både for 

eleven og lærer Ingunn Ostad på Tøndergård 

skole og ressurssenter i Molde. 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

Innhold 

Landsmøtet 4 

Aktuelt navn 14 

Reportasje 16 

Kort og godt 18 

Ut i verden 19 

Mitt tips 20 

Reportasje 22 

Aktuelt 24 

Reportasje 26 

Aktuelt 28 

Portrett 30 

Friminutt 34 

Frisonen 35 

På tavla 36 

Innspill 38 

Debatt 42 

Kronikk 48 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 52 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

20 

Kvittet seg med verstingrykte 

– Skryt av skolen, er ett av rådene fra Haugeåsen ungdomsskole til andre 

skoler som ønsker å vende et dårlig omdømme til et godt. De har erfart at det 

nytter. 

2 | Utdanning nr. 19/16. november 2012

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2012: 146.622 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Statsråden tok 

landsmøtet med storm 

Landsmøtet i Utdanningsforbundet er nok en gang blitt 

avviklet på en solid og velregissert måte med mange viktige 

diskusjoner og mange viktige valg. Organisasjonen har fått 

ny ledelse med erfarne Ragnhild Lied i spissen. Sammen 

med nestlederne Terje Skyvulstad og Steffen Handal står 

hun foran tre spennende år, med stortingsvalget neste høst 

som en av de store utfordringene. Utdanningsforbundet er 

en mektig fagorganisasjon som mange lytter til, spesielt når 

det gjelder barnehage, skole og høyere utdanning. Barnehagelærere, 

lærere og ledere i utdanningssystemet er i tillegg 

viktige velgergrupper for flere av partiene. 

30 

Portrettet 

Lærerne har aldri hatt mindre ryggdekning fra 

samfunnet om at læring tar tid, sier forfatter, 

lektor og skiløper Gudmund Skjeldal, som har 

skrevet bok om Nordahl Grieg. 

24 

Ungdommer med meninger 

Filmregissør Kari Anne Moe ville vise fram ungdommer 

med ambisjoner, meninger og ønske 

om å bety noe for andre. Det ble til dokumentarfilmen 

«Til ungdommen». Nå vises filmen 

som en del av den kulturelle skolesekken. 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Ragnhild Lied er 

den nye lederen i 

Utdanningsforbundet. 

Foto Tom-Egil Jensen 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Flere av de politiske toppene i landet gjestet landsmøtet, 

og størst inntrykk gjorde nok kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen, som var usedvanlig godt forberedt. Hun sørget 

for en sjelden blanding av hilsningstale, standupshow og 

politisk foredrag. Det ble en gjennomgang av de viktigste 

sakene innenfor hennes arbeidsområde, og hun rakk gjennom 

svært mye i løpet av den drøye halvtimen hun hadde 

ordet. Hele tiden med smilet og latteren på lur, som da hun 

for eksempel takket «hurpene» i Utdanningsforbundets 

ledelse for støtten i arbeidet for økt lærertetthet. Eller som 

da hun etter bare noen få minutter slo fast at «nå er jeg 

allerede langt utenfor et veldig godt manus». 

Hun kom inn på de største utfordringene i barnehage og 

skole og sa mye viktig og riktig om behovet for kvalitetsheving 

i barnehagene, om økt lærertetthet i grunnskolen, 

om betydningen av å kjempe mot frafallet i videregående 

opplæring og om behovet for en god barnehagelærer- og 

lærerutdanning. Dessuten er det viktig fortsatt å arbeide 

mot privatisering av norsk skole – ikke kopiere det som er 

skjedd i vårt naboland Sverige de siste årene. Generalsekretær 

i Nordiske Lærerorganisasjoners Samråd (NLS), Anders 

Rusk, sa det slik i sin hilsningstale: – Det ser ikke ut til at 

dere trenger noe program for de neste fire årene, statsråden 

har jo allerede nevnt det meste. 

Men både landsmøtedelegatene og alle vi andre vet så altfor 

godt at det er stor forskjell på liv og lære – det har vi sett 

med både ulike borgerlige regjeringer og den nåværende 

rødgrønne regjeringen. Ikke minst har vi igjen erfart at ting 

tar tid. Høsten 2005 varslet Stoltenberg-regjeringen at den 

ville øke lærertettheten, først i 2013 gjør den noe konkret 

med det. Tålmodighet er en dyd, heter det. Det får jammen 

være måte på. Utdanningsforbundet kan puste ut litt etter 

landsmøtet, men hverdagen og virkeligheten kommer brått 

tilbake. 


Aktuelt 

seniornett norge får pris 

Folkeopplysningsprisen går i 2012 til Seniornett Norge for å inkludere hundretusenvis av seniorer i 

den digitale hverdagen. I 2011 arrangerte de kurs i blant annet grunnleggende bruk av data, bruk av 

nettbrett og sosiale medier for mer enn 25.000 eldre over hele landet. 

Landsmøtet 

grasrota vil ikke sertifiseres 

sentralstyret møtte massiv 

motstand fra landsmøtet mot 

forslaget om sertifiseringsordning 

av lærere. 

tekst Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 


Både avtroppende leder Mimi Bjerkestrand og 

påtroppende leder Ragnhild Lied forsikret landsmøtet 

om at de vil ta hensyn til protestene. 

- Samtidig tolker jeg landsmøtet slik at sentralstyret 

får fullmakt til å forsøke å få en hånd på rattet 

i prosessen videre framover hvis myndigheter 

Landsmøtet støttet ikke sentralstyret i synet på en sertifiseringsordning. Her deler av en skeptisk delegasjon fra 

Vest-Agder: Svein Ove Olsen, Maj-Britt Holjen-Thon og Åse Løvdal. 

avviste profesjonsetisk råd 

etter en lang debatt avviste landsmøtet med 

100 mot 93 stemmer sentralstyrets forslag om 

et profesjonsetisk råd 

I stedet vedtok møtet at mandat og sammensetning 

av et profesjonsetisk råd skal utredes og 

behandles på landsmøte i 2015. 

Atle Oanes fra Vest-Agder mener at sentralstyret 

gaper over for mye i sitt forslag til vedtak. Han 

frykter mindre oppmerksomhet på det han kaller 

forbundets viktigste områder: lønn og arbeidstid. 

– Vi må ikke stå på den profesjonsetiske plattformen 

når lønnstoget går, sier han. 

Aud Irene Kvam fra Oppland mener det er for 

tidlig å opprette et slikt råd før profesjonsetikken er 

blitt noe medlemmene har som sin eiendom. 

Plattformen ble vedtatt i sentralstyret i Utdanningsforbundet 

25. oktober. 

og politikere går inn for en sertifiseringsordning, 

sa Lied. 

Medieutspillet om at Utdanningsforbundet går 

inn for sertifisering av lærere var det temaet som 

skapte de klart sterkeste reaksjonene i debatten om 

lærerrollen. 

Dersom politikerne likevel går inn for å innføre 

en slik ordning, hadde delegatene litt ulik tilnærming. 

Noen vil, som sentralstyret ønsket, forsøke å 

få en hånd på rattet. Det gjaldt blant annet delegater 

fra Akershus og Sogn og Fjordane. Andre mener 

Utdanningsforbundet må tråkke på bremsen. 

I Rogaland var det sterke reaksjoner på at en sertifiseringsordning 

i det hele tatt er satt på dagsorden 

her på landsmøtet, sa Kristian Bøe fra Rogaland i 

debatten. 

– Innføring av en sertifiseringsordning er ikke 

noe grasrota i organisasjonen vår ønsker seg. Forslaget 

er ikke utredet og ikke forankret i medlemsmassen, 

sier Bøe til Utdanning. 

– Hva vil dere ha i stedet 

- En god utdanning for lærere og barnehagelærer, 

et system for oppfølging av nyutdannete og rett 

og plikt til etter- og videreutdanning. Det ønsker 

vi at myndighetene skal bruke penger på, sier Bøe. 

– I vår delegasjon var vi opprørt over at sertifiseringsordningen 

er blitt presentert som noe Utdanningsforbundet 

er for. Vi har andre ordninger for 

å veilede folk ut av yrket, og vi har ikke registrert 

noe rop om sertifiseringsordning fra grasrota i organisasjonen 

vår, sa Thomas Nordgård fra Troms, og 

fortsatte: 

– I stedet vil vi ha et godt nasjonalt system for 

lærerkvalifisering med masterutdanning for lærere, 

en god skikkethetsvurdering som ikke influeres av 

finansieringsordningen for universitets- og høgskolesektoren, 

rett og plikt til veiledning og et forpliktende 

system for etter- og videreutdanning, sier 

Nordgård. 

Leder i Pedagogstudentene (PS) Jan Ola Ellingvåg 

viser til at PS alt har fattet vedtak om at de er mot 

sertifisering. 

Anne Margrete Stagrum fra Akershus var blant de 

få som ville være åpne for en sertifiseringsordning: 

– Det er for tidlig å si et klart ja eller nei. Vi vet at 

politikerne er opptatt av dette, sa hun. 

– Innføres det en sertifiseringsordning, trengs det 

klare svar på hva ordningen skal inneholde, sa Lied 

i sin sluttappell. 


stem inn bøker til ungdomsbok 2013 

Alle ungdommer kan registrere seg på www.uprisen.no og delta i kåringen av 

UPris-vinneren 2013, ifølge en pressemelding fra Foreningen les. 16 anmelderklasser 

leser for tiden årets norske ungdomsbøker og publiserer anmeldelser 

på www.uprisen.no. 

Juridisk fakultet fylte 25 år 

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT) er 25 år, og har bidratt 

til bedre juristdekning i Nord-Norge. Innen forskning er fakultetet ledende 

innen havrett og miljø, fiskeri, urfolksrettigheter og barnerett, ifølge en 

pressemelding fra UiT. 

Landsmøtet 

– Vil ha sinte medlemmer 

delegat gunnar Rutle kritiserte 

sentralstyret for ikke 

å ville bruke tall som viser en 

svært dårlig lønnsutvikling 

i undervisningssektoren fra 

1970 og frem til i dag. 

tekst Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 


– Vi skal ha medlemmene våre sinte når vi skal 

slåss for lønn, sa Gunnar Rutle fra Møre og Romsdal. 

I kronikken «Godtar vi dette» i Utdanning 

17/2012 skrev Rutle at ut fra tall for lønnsutvikling 

har undervisningsnæringen tapt 100.000-200.000 

kroner i lønn fra 1970 til 2012. Han ønsker seg en 

politisk kampanje for å oppnå et lønnsløft. 

– Lønnsutviklingen er dramatisk. Det er rart at 

ikke sentralstyret er interessert i å bruke denne 

utviklingen i lønnskampen, sa Rutle fra talerstolen 

på landsmøtet. 

Gunnar Rutle fra Møre og Romsdal (t.h.) ønsker en mer hissig lønnskamp. Her i ivrig diskusjon rundt lunsjbordet med 

Rolv Sæter fra samme fylke. 

– Vi er på vei 

Leder Mimi Bjerkestrand svarte at sentralstyret 

ikke har respondert på Rutles kronikkutspill fordi 

de ikke ønsket å ta denne debatten før landsmøtet. 

– I forkant av lønnsoppgjøret i 2010 gjorde vi et 

tilsvarende arbeid, så jeg er ikke med på premisset 

om at vi ikke sitter på denne informasjonen. Vi vet 

vi ikke har klart å komme langt nok i lønnskampen, 

men vi har fått lønnsoppgjørene våre opp på 

linje med resten av offentlig sektor og er på vei, sa 

Bjerkestrand. 

Hun fikk støtte av en hissig John G. Torsvik fra 

Hordaland. 

– Rutle! Det hjelper ikke hvor mye statistikk du 

legger fram, hvis du ikke klarer å snu lønnsutviklingen. 

Og det er faktisk noe dette sentralstyret har 

klart, sa Torsvik. 

Han mener det ikke nytter å rekruttere lærere 

gjennom å lokke med en karrierestige eller lokale 

tillegg. 

– Det sentrale lønnsnivået må opp, og vi er på 

vei, sa Torsvik. 

– Dilemma 

I sin innledningstale til debatten om lærerrollen 

sa nyvalgt leder Ragnhild Lied at de ikke har fått 

til nok i lønnspolitikken. 

– Vi har over lang tid hatt svakere lønnsutvikling 

enn tilsvarende grupper i privat sektor. Dette er et 

systemproblem i frontfagsmodellen, sa Lied. 

– De fleste andre profesjoner har utviklet et system 

for spesialisering. Lønnsutvikling må være 

knyttet til mer enn bare ansiennitet, sa Lied. 

Flere delegater etterlyste en hardere linje mot 

lokale forhandlinger. 

– Det er et dilemma å være motstander av lokal 

lønnsdannelse, og samtidig bruke lokale forhandlinger 

for å nå våre mål. Jeg forstår det slik at noen 

medlemmer ser på dette som et slags linjeskifte 

i politikken. Men når lokale forhandlinger først 

eksisterer, trenger vi en politikk for å bruke dem 

til å nå våre mål, sa Lied, som understreket at sentral 

lønnsdanning og kollektive avtaler skal være 

bærebjelken for lønns- og arbeidsvilkår i utdanningssektoren. 

– kritisk i lærerutdanningen 

– Ledelsen sa i år at medlemmer fikk et godt 

tariffoppgjør. Men lærerutdannerne har fått et 

historisk dårlig oppgjør, sa torunn Herfindal fra 

talerstolen. 

Herfindal mener det er kritisk for lærerutdanningen 

hvis mindrelønnsutviklingen får fortsette. 

Flere delegater uttrykte samme misnøye. 

– Universitets- og høyskolesektoren taper og 

taper i lønnskampen. Kampviljen er kjempestor, 

men vi må vite at vi har vår organisasjon i ryggen, 

sa Maja Henriette Jensvoll. 

Dag Sørmo viste til at en lektor må regne med å 

gå ned 100.000 kroner i lønn ved å skifte jobb til 

lærerutdanner. 


Aktuelt 

The winner is ... Stavanger 

Stavanger kommune ble nylig kåret til Årets barne- og ungdomskommune. Byen utmerker seg som 

god å vokse opp i og med et tydelig engasjement for sine unge innbyggere, ifølge en pressemelding 

fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 

Landsmøtet 

Landsmøtet endret på 

valgkomiteens innstilling og 

fikk inn et yngre medlem. 

Opprinnelig var ingen under 

40 år foreslått. 

Én under 40 i sentralstyret 

Reidun Blankholm ble valgt inn i 

sentralstyret som den eneste under 40 

år. Hun var ikke innstilt av valgkomiteen. 

TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

FOTO Tom-Egil Jensen 

At ingen av Utdanningsforbundets 30.000 medlemmer i alderen 

20–35 år var foreslått til sentralstyret av valgkomiteen, opprørte 

lederen av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Jan Ola 

Ellingvåg. 

– Det gjenspeiler ikke Utdanningsforbundets satsing på ungpolitikk 

og unge tillitsvalgte, sier Ellingvåg. 

– Ble dere forespurt av valgkomiteen om råd 

– Nei, vi visste ikke noe før vi så valgkomiteens innstilling, 

sier Ellingvåg. 

Blankholm fortrengte valgkomiteens kandidat Gunn Lisbeth 

Nordstrøm på 52 år. For de 13 valgkomiteen hadde innstilt til sentralstyret, 

er snitt alderen drøyt 53 år. Steffen Handal er yngst og 

Hege Elisabeth Valås nest yngst med 43 og 45 år. Så følger ni medlemmer 

som er i 50-årene og to medlemmer som er i 60-årene. 

– Vi har tillit til at valgkomiteen forsøker å finne de beste, men 

samtidig har komiteen et selvstendig ansvar for at sammensetningen 

av sentralstyret representerer hele medlemsmassen. De 

siste årene har Utdanningsforbundet satset offensivt på å gi unge 

tillitsvalgte innflytelse på Utdanningsforbundets politikk i de 

ulike leddene i organisasjonen, sier Ellingvåg. 

Ikke helt fornøyd 

Mimi Bjerkestrand understreker at hun har hatt full tillit til valgkomiteen, 

men at hun personlig ønsket at valgkomiteen også 

hadde funnet plass til kandidater under 40 år. 

Utdanningsforbundets avtroppende leder var selv 39 år da hun 

første gang ble valgt inn i forbundets sentralstyre. Nå er hun 48 

år og har selv valgt å gå av på dette landsmøtet. 

- Hvordan rimer valgkomiteens innstilling med Utdanningsforbundets 

satsing på unge tillitsvalgte gjennom ungpolitikk og ungseminarer 

– Jeg forstår at spørsmålet stilles. Samtidig er det viktig at de 

som rekrutteres til sentralstyret både har erfaring fra yrket i skoler 

og barnehager og fra tillitsvalgtarbeid i organisasjonen. Da kan 

det lett gå noen år før man blir foreslått som sentralstyremedlem, 

understreker Bjerkestrand. 

– Er det et krav at alle i sentralstyret skal ha gått fra tillitsvalgt på 

arbeidsplassen til lokallag, fylkeslag og til slutt sentralleddet 

– Nei, alle tillitsvalgte trenger ikke erfaring fra alle ledd. 

Har innstilt de beste 

– Vi har innstilt de beste. Komiteen har vurdert alle kandidatene 

som er nominert av fylkeslagene og lansert egne kandidater. 

Valgkomiteen mener at de kandidatene vi har funnet fram til, 

vil være en sterk politisk drivkraft i landsmøteperioden og at de 

ivaretar både helhet og bredde. Vi har vurdert kandidatene ut 

fra geografi, kjønnsbalanse, alder og yrkeserfaring og erfaring 

som tillitsvalgt, sier valgkomiteens leder Gunn Marit Haugsbø. 

> Les alle sakene fra landsmøtet på 

utdanningsnytt.no/lm12 

Det nye 

sentralstyret: 

Ledere: Ragnhild Lied, 

Terje Skyvulstad, 

Steffen Handal. 

Medlemmer: Kolbjørg 

Ødegaard, Møre og 

Romsdal G, Tore Fjørtoft, 

Hedmark G , Anne Løkse 

Berthinussen, Troms G, 

Øyvind Sørreime, Rogaland 

G, Reidun Blankholm, 

Akershus G, Hege 

Valås, Sør-Trøndelag 

B, Nina Beate Jensen, 

Hordaland B, Evy Ann 

Eriksen, Telemark V, 

Gro Hartveit, Hordaland 

FAS, Brit-Helen Russdal- 

Hamre, Rogaland UH. 

Møtende vara: Solveig 

Eldegard, Sør-Trøndelag, 

1. vara, Frank Bergli, 

Møre og Romsdal, 2. vara, 

Anita Rose Bakke, 

Hordaland 3. vara. 

6 | UTDANNING nr. 19/16. november 2012

ny fag- og karakterkalkulator 

Ein ny simulator skal redusere feilval på vidaregåande skule, ifølge ein pressemelding 

frå Senter for IKT i utdanninga, som står bak simulatoren: – Via 

kalkulatoren kan ein sjå kva fagkombinasjonar frå vidaregåande som krevst 

til ulike høgare studiar, seier avdelingsdirektør Mona Mathisen ved senteret. 

Røykende kvinner mister fjorten år 

Røykende kvinner lever gjennomsnittlig nesten fjorten år kortere, og menn vel 

seks år kortere, enn ikke-røykende kvinner / menn. Dette fremgår av doktoravhandlingen 

til Morten Grundtvig, ifølge en pressemelding fra Landslaget mot 

tobakksskader. 

Landsmøtet 

Lied klappet til topps 

Ved å klappe henne fram valgte landsmøtet Ragnhild Lied til 

ny leder i Utdanningsforbundet. terje Skyvulstad og Steffen 

Handal blir første og andre nestleder. 

tekSt Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 


– Dette var sterkt. Jeg er klar til å lede, og jeg er 

glad for å ha med meg mange dyktige tillitsvalgte. 

Jeg gleder meg til dette, sa Lied etter å ha blitt valgt 

ved akklamasjon. 

Valgkomiteens leder Gunn Marit Haugsbø sa i sin 

innledning at Lied var en selvskrevet lederkandidat. 

– Hun er godt kjent i organisasjonen, men best 

kjent som sentralstyremedlem og som andre nestleder 

i Utdanningsforbundet de siste tre årene. Hun 

har stor arbeidskapasitet og er alltid forberedt. 

– Det kreves en stødig leder i dagens samfunn, og 

medlemmene opplever henne som nærværende og 

opptatt av sakene som angår medlemmene. Hun er 

uredd og kan ta avgjørelser, sier Haugsbø. 

Nestledere 

– Det har vært en spennende høst, og nå noen 

spennende dager. Sarpsborg 08 rykker opp i Tippeligaen, 

så nå føler jeg at jeg er inne i en flyt, sa 

sarpingen Terje Skyvulstad da valget av ham til 

første nestleder var klart. 

– Men kanskje jeg angrer. Jeg har hørt at Lied er 

ei hurpe, sa han til stor latter fra salen, og viste til 

kunnskapsminister Kristin Halvorsens hilsningstale 

til landsmøtet. 

Steffen Handal takket også landsmøtet for tilliten. 

– Vi er privilegerte, og vi skal få det til å fungere 

veldig bra. Sammen utfyller vi hverandre godt, sa 

Handal. 

Ønsket Handal som 1. nestleder 

Valgresultatet ble likt med valgkomiteens innstilling. 

Likevel var det debatt om innstillingen. 

Fylkeslaget i Troms ville endre rekkefølgen på 

nestlederne. 

– Steffen Handal klarer å målbære vårt syn i 

utdanningspolitiske spørsmål. Han er en politisk 

leder, bidrar med solid faglig og politisk kunnskap, 

han er en god analytiker, han samler medlemmer 

og tillitsvalgte mot felles mål, sa fylkesleder Thomas 

Nordgård 

Han viste også til konfrontasjonen mellom Handal 

og statsråd Trond Giske i Dagsnytt 18. 

– Steffen satte en arrogant statsråd på plass, og en 

slik mann trenger vi. 

Han fikk støtte fra Hanne Brunvoll fra Oslo som 

kalte Handal et politisk talent. 

Representanter fra Finnmark, Hordaland og Vest- 

Agder uttrykte støtte til Terje Skyvulstad: 

– Terje har en strategisk handlingskraft, og vi vet 

- Jeg er klar, sa Ragnhild Lied etter å ha blitt valgt til 

leder i Utdanningsforbundet. 

nå at kampen med å fjerne lokale forhandlinger er 

med han godt forankret i toppen av forbundet, sa 

Kari Lium fra Finnmark. 

– Best med to nestledere 

Terje Skyvulstad og Steffen Handal er begge nestledere. 

Før ledervalget hadde landsmøtet med klart 

flertall vedtatt at Utdanningsforbundet fortsatt 

skal ha to nestledere. 

I debatten ble den sittende ledelsen utfordret til å 

komme med sine synspunkter og erfaringer. Ragnhild 

Lied, som har vært andre nestleder i tre år, sa at 

hun vil støtte ordningen med to nestledere videre. 

– Det er fordeler og ulemper med både én og to 

nestledere, men konklusjonen er at ordningen med 

to nestledere er best, sa Lied. 

Delegater fra Rogaland og Akershus hadde innlegg 

til støtte for bare én nestleder. Fra starten i 2002 

og fram til 2009 hadde Utdanningsforbundet en 

leder og en nestleder, Helga Hjetland og Per Aahlin. 


Aktuelt 

Positiv sammenheng mellom undervisningstid og lekseeffekt 

I land der lærer og elever tilbringer mye tid i klasserommet, er effekten av hjemmelekser på skoleresultater 

størst, ifølge en analyse av 16 OECD-land, ifølge Statistisk sentralbyrå. Forskere finner 

imidlertid ingen sterk sammenheng mellom bruk av lekser og skoleresultater i elleve av landene, 

deriblant Norge. 

Landsmøtet 

Pedagogflørten 

Hva er viktigste 

saken for deg på 

landsmøtet 

Frank Olsen, Nordland 

Debatten om lærerrollen, 

for den favner 

både lønn og profesjonsutvikling. 

For oss 

i faglig-administrativt 

støttesystem (fas) 

var det viktig at lønn 

blir et eget punkt for 

vår gruppe. Det ser vi ut til å ha lykkes med. På 

landsmøtene får gjerne de store gruppene mye 

oppmerksomhet. Da er det en del saker som ikke 

angår oss i fas på samme måte. 

Audun Lysbakken, Trine Skei Grande, Helga Pedersen og Erna Solberg ble ledet i debatt av Aslak Bonde (i midten), 

men fikk også spørsmål fra salen. 

FOTO: TOM-EGIL JENSEN 

De er uenige om privatisering, 

men enige om lærernes rett og 

plikt til videre utdanning. 

TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Audun Lysbakken (SV), Erna Solberg (H), Helga 

Pedersen (Ap) og Trine Skei Grande (V) møttes på 

landsmøtet til politisk duell. På spørsmål om det 

er for mange tester i skolen, sa Høyres leder Erna 

Solberg: 

– Med stor metodefrihet i skolen må vi ha tydelige 

mål og noen verktøy så både lærere, foreldre, 

kommuner, fylkeskommuner og vi politikere kan 

følge med på at vi når målene. 

– Men er det for mye tester, rapportering og kontroll 

spurte debattlederen Aslak Bonde. 

– Å teste elevenes kunnskaper får du meg ikke 

fra, men det er kanskje for mye rapportering, sa 

Erna Solberg, og la til at også Arbeiderpartiet er for 

nasjonale prøver. 

– Vi skal satse på grunnleggende ferdigheter. Til 

det trenger vi et visst omfang av nasjonale prøver og 

kartlegginger, men ikke mer enn vi har nå, bekreftet 

Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen. 

Vern om fellesskolen 

Sosialistisk Venstrepartis leder Audun Lysbakken 

sa at regjeringen ønsker å verne den offentlige fellesskolen, 

samt begrense mulighetene til å ta ut 

overskudd fra private barnehager. Venstres leder 

Trine Skei Grande fikk spørsmål fra Lysbakken om 

hvorfor Venstre helst vil snakke om den offentlige 

skolen når partiet vil gjeninnføre friskoleloven. 

– Jeg vil snakke om de 97 prosent av elevene som 

er i den offentlige skolen og ikke de 3 prosentene 

som er i friskolene, sa Grande og understreket at 

friskoler ikke skal begrenses til livssynsskoler. Men 

hun vil ikke tillate skolekonsern å ta ut stort utbytte. 

Har vært for trege 

Utdanningsforbundets Mimi Bjerkestrand kritiserte 

regjeringen for å ha vært for trege med å innføre 

begrensninger i utbytte av barnehagedrift. Grande 

viste til at for barnehageeiere er salg av barnehagen 

som en pensjonsordning å regne. 

> Les alle sakene fra landsmøtet på 

utdanningsnytt.no/lm12 

Petter Andersen, 

Vestfold 

Vi har lagt fram forslag 

om lønnssystemet fordi 

vi ville skjerpe formuleringene 

om å jobbe for 

et sentralt lønnssystem. 

Vi hadde også forslag 

om virkemidler for et 

fastere system i de lokale forhandlingene, hvis de 

uansett må gjennomføres. Vi er fornøyde med at 

redaksjonskomiteen har tatt inn forslagene. 

Jorunn Folkvord, Oslo 

Kampen mot lokale 

forhandlinger og en skikkelig 

arbeidstidsavtale. 

Det er de to sakene 

som merkes aller best 

i hverdagen på skolen 

der jeg jobber. Lokale 

forhandlinger er en vanske 

hvert annet år. Arbeidstid er et problem hver 

eneste dag. 

Ann Mari Milo 

Lorentzen, Troms 

Diskusjonen om profesjonsetisk 

plattform. Vi 

trenger noe konkret for 

å møte utfordringene i 

hverdagen. Jeg var først 

imot opprettelsen av et 

etikkråd, men da plattformen 

ble tydeligere og saken modnet, kom jeg til 

at vi trenger et slikt råd som pådriver i arbeidet. 

Jeg er skuffet over at vi ikke fikk etikkrådet. 


Vil søke om Yrkes-eM til norge i 2018 

– Vi vil søke om europamesterskapet i yrkesfag, «Euroskills» i 2018. Yrkeskonkurranser 

fremmer fag- og yrkesopplæringens status, sa kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen under premieutdelingen under årets Yrkes-NM på 

Lillestrøm, ifølge en pressemelding. 

gullsekken i kjømda 

Fra 15. november kan aktuelle skoler og produksjoner meldes på til Gullsekken, 

Den kulturelle skolesekkens pris. Gullsekken deles ut av Kulturdepartementet 

og Norsk Tipping til henholdsvis beste skole, og beste Den kulturelle skolesekken-produksjon, 

ifølge en pressemelding fra www.denkulturelleskolesekken.no. 

Landsmøtet 

Landsmøte hvert fjerde år 

Fra og med 2016 skal landsmøtet 

avholdes hvert fjerde 

år. Bare 46 av 193 delegater 

stemte mot sentralstyrets 

innstilling 5. november. 



Dermed vil kommende periode være den siste 

treårige landsmøteperioden. Under debatten tok 

delegater fra blant annet Troms, Nordland og 

Nord-Trøndelag til orde mot en endring. 

– Forslaget om fireårig landsmøteperiode ble 

nedstemt i fylkeslaget i Nord-Trøndelag, sa Inger 

Seem, delegat fra Nord-Trøndelag. 

Hun påpekte at medlemmene mener landsmøtene 

er den viktigste muligheten medlemmene har 

til å påvirke organisasjonen, og at den muligheten 

vil reduseres gjennom lengre landsmøteperioder. 

– Vi tror ikke organisasjonen blir mer medlemsnær 

eller mer demokratisk gjennom å øke perioden 

fra tre til fire år. Det blir heller det motsatte, tror vi, 

så vi står på at landsmøteperioden forblir treårig, sa 

delegat fra Nordland, Rolf Kristian Solvoll. 

Også delegat Morten Rennemo fra Troms gikk 

mot fireårsperioder. 

– Å delta på landsmøter er en stor inspirasjon for 

tillitsvalgte, og den viktigste arenaen for å utmeisle 

ny politikk og justere eksisterende politikk, sa han. 

Oslo-delegat Terje Vilno pekte på problemet med 

at landsmøtene krasjer med hovedtariffoppgjørene, 

og at man bør unngå det. 

– Jeg har én ting å si om fireårig landsmøteperiode: 

det er lurt, sa Vilno fra talerstolen. 

Landsmøtet har stemt for at landsmøteperioden fra og 

med 2016 skal være fire år. 

> Les flere saker fra landsmøtet på utdanningsnytt.no 

– ingen dramatisk endring for medlemmene 

Fafo-forsker kristine nergaard tror ikke fire år 

mellom landsmøtene innebærer noen dramatisk 

endring for medlemmenes påvirkningskraft. 

Nergaard viser til at mange fagforbund har fire år 

mellom landsmøtene. 

– Et landsmøte er veldig arbeidskrevende for en 

stor organisasjon. Da er det en avveining hvor mye 

tid man skal bruke på det. Det kan være en grunn 

for å utvide fra treårsperioder til fireårsperioder, sier 

Nergaard, som er forsker ved Fafo. 

– En av begrunnelsene har vært at med treårsperioder 

vil landsmøtet med jevne mellomrom krasje med hovedtariffoppgjøret, 

noe som gjør forberedelsene til landsmøtet 

dårligere disse årene 

– Det tror jeg nok kan stemme, selv om en del 

organisasjoner har landsmøter samme år som de 

har hovedtariffoppgjør, sier Nergaard. 

Hun peker på at Utdanningsforbundet er en organisasjon 

som ikke bare skal diskutere tariff, men 

som også skal mene noe om profesjonsutvikling 

og utdanningspolitikk. Det gjør at forberedelsene 

til landsmøtene blir mer omfattende og krevende. 

– Er en utvidelse til fire år klokt 

– Jeg har i alle fall vondt for å se at dette er særlig 

kontroversielt. Og særlig ikke i en organisasjon 

som tradisjonelt har vært veldig opptatt av medlemsdebatt 

og innspill i forkant av landsmøter. 

Utdanningsforbundet involverer mange av medlemmene 

i prosessene frem mot landsmøtene. Det 

er arbeidskrevende og kan være en begrunnelse for 

noe lengre perioder, sier Nergaard. 

– I tillegg er landsmøter dyrt, så dette er også et 

ressursspørsmål, sier Nergaard. 


Aktuelt 

Videregåendeelever tar høyskolestudier 

I høst begynte seks elever ved Elvebakken videregående skole i Oslo på høyskolestudier. Dette 

semesteret skal de ta 7,5 studiepoeng ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) innen 

IT-områdene spill, programmering, design og 3D-grafikk, ifølge en pressemelding fra Elvebakken. 

Landsmøtet 

Kunnskapsministeren er 

bekymret over at den nye 

finansieringsordningen har 

ført til mindre penger for 

barnehagene en del steder 

i landet. 

Takket «hurpene» for støtten 

– Vi har lenge arbeidet med å få 

til økt lærertetthet. Nå har vi 

en modell vi tror på, og det er 

flott at Utdanningsforbundet 

har stått på i denne saken, sa 

Kristin Halvorsen til landsmøtet. 

TEKST Knut Hovland | kh@utdanningsnytt.no 

FOTO Tom-Egil Jensen 

Lærertetthet var et viktig tema også da Halvorsen 

som nybakt kunnskapsminister besøkte det forrige 

landsmøtet på Lillehammer i 2009. 

- Det har vært krevende å få dette til, og vi har 

fått verdifull støtte i arbeidet fra både Mimi Bjerkestrand 

og de andre «hurpene» i Utdanningsforbundet, 

sa en lattermild og opplagt Halvorsen til de 

200 delegatene på Lillestrøm og fikk stor applaus 

fra salen. Kunnskapsministeren understreket at det 

ble sagt med kjærlighet. 

Den økte lærertettheten kommer neste skoleår, 

og innebærer at det vil bli over 600 nye 

lærerstillinger på landsbasis. Ifølge regjeringen og 

departementet har det vært viktig å fordele disse 

stillingene slik at de får mest mulig effekt – ikke 

bare smøre dem tynt utover. Det vil de også være 

opptatt av å følge opp og undersøke i årene som 

kommer. 

Kunnskapsministeren hadde mye på hjertet, og 

tok en gjennomgang av de mest aktuelle problemstillingene 

i utdanningssektoren. 

– Da de rødgrønne partiene overtok regjeringsmakten 

høsten 2005, var det mange som hadde 

snakket ned skolen i lengre tid. Vi ville snu på 

dette, ikke fordi alt var rosenrødt, men for å få et 

annet fokus. For det skjer mye bra i norsk skole 

hver eneste dag, sa Kristin Halvorsen. 

Takket for innsatsen 

Hun takket for den innsatsen norske lærere har 

gjort de senere årene, ikke minst for å heve nivået 

blant de elevene som sliter mest. 

– At vi har fått bedre resultater her, er ikke min 

eller andre politikeres fortjeneste, den er først og 

fremst deres, sa hun og fridde til landsmøtedelegatene. 

Halvorsen var også fornøyd med at privatiseringen 

av norsk skole ble stanset etter regjeringsskiftet 

i 2005. 

– I siste nummer av Utdanning hadde de et oppslag 

om privatskolene i Sverige. Vi trenger ikke å 

gjøre lignende erfaringer her i landet. 

Gode barnehager 

Kristin Halvorsen er fornøyd med at det er blitt 

full barnehagedekning. Nå er arbeidet i gang med 

å heve kvaliteten i barnehagene. 

– I den forbindelse er det viktig å sørge for god 

rekruttering til førskolelærerutdanningen, sa 

statsråden. 

Hun pekte på at det i dag er for mange ufaglærte 

i barnehagene, folk som verken har pedagogisk 

utdanning eller fagarbeiderutdanning, 

Hun vil også følge opp hva som skjer i kommunene 

med finansiering av barnehagene. Den nye 

finansieringsordningen har ført til kutt en del steder 

i landet, og det bekymrer statsråden og departementet. 

- Jeg håper på et fortsatt godt samarbeid med 

Utdanningsforbundet, sa Kristin Halvorsen – som 

var langt unna å komme gjennom hele sitt manus. 


internett på eksamen 

Våren 2012 fikk elever ved 15 videregående skoler for første gang bruke 

Internett til eksamen. En evaluering på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet 

konkluderer med at forsøket har vært vellykket, og at forsøket skal utvides 

til våren, ifølge en pressemelding fra direktoratet. 

Årets forbilde kåret for åttende gang 

Årets forbilde-prisen deles ut til en person med innvandrerbakgrunn som gjør 

en særlig innsats for barn og unge. I år gikk prisen til Herbie Skarbie Kawuma, 

ifølge en pressemelding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. 

Landsmøtet 

Har mistet 1000 skoleledere 

på ti år 

etter fusjonen for ti år siden 

var 6600 skoleledere medlemmer 

av Utdanningsforbundet. 

nå har antallet krympet til 

5500. – det bekymrer oss, sier 

Hege elisabeth Valås i sentralstyret. 


foto Tom-Egil Jenssen 

Utdanningsforbundet feirer tiårsjubileum i år, og 

siden fusjonen har medlemstallet økt fra 130.000 

til 153.000 i 2011/2012. Men i fjor kom nedgangen 

i skolesektoren, til tross for at antall ansatte i sektoren 

har økt i samme tidsrom. Særlig tydelig er 

nedgangen blant ledere og nyutdannete. 

– Blir svekket av frafall 

– Vi så en nedgang i medlemstallet i fjor, både i 

grunnskole og videregående. Og vi har et jamnt 

frafall av ledere, sa sentralstyremedlem Hege 

Elisabeth Valås fra talerstolen på landsmøtet da 

hun innledet om temaet organisasjonsutvikling. 

Samtidig pekte hun på at tallene ser noe bedre ut 

i 2012, men ikke når det kommer til skoleledere 

og nyutdannete. 

– Nedgangen i ledermedlemmer bekymrer oss. 

Vi ser på det som en styrke at ledere og lærere er 

organisert i samme organisasjon, så vi blir svekket 

når ledere faller fra, sa Valås. 

Færre nyutdannete organiserer seg 

Mens antallet skoleledermedlemmer har sunket 

fra 6600 til 5500, har antallet nyutdannete medlemmer 

sunket fra rundt 3000 til om lag 2000 i 

samme tiårsperiode. Det skjer samtidig som antall 

nyutdannete lærere har økt fra 5900 til 6700. 

– Det at færre nyutdannete organiserer seg, kan 

komme av to ting – enten at det er færre stillinger, 

eller at de nøler med å organisere seg, sa Valås, som 

med utgangspunkt i dette fremhevet viktigheten av 

vervingsarbeid. 

Det vekker bekymring blant landsmøtedelegatene at 

skoleledere og nyutdannete lærere i mindre grad enn 

før melder seg inn i utdanningsforbundet. Her Torkild 

Grimsrud fra Aust-Agder. 

Større andel pensjonister 

Selv om den generelle økningen i medlemsmassen 

ikke ser ut til å ha avtatt de siste årene, er det 

en stor endring i hvem medlemmene er. Det har 

særlig vært en kraftig økning i andelen pensjonistmedlemmer, 

som nå utgjør over 16 prosent av 

den totale medlemsmassen. 

Antallet yrkesaktive medlemmer har økt med 

7500 personer de siste ti årene, men dette utgjør 

ikke mer enn en tredel av den totale medlemsveksten. 

Mista styringsretten 

Det største politiske nederlaget siden siste landsmøte er at barnehageansatte 

har mista styringsretten over egen tid i barnehagen, sa nestleder Haldis 

Holst da hun presenterte treårsmeldinga for landsmøtet. Meldinga viser at 

Utdanningsforbundet har en egenkapital på over 800 millioner kroner og 

300 millioner kroner i driftsmidler. Det var blant argumentene når Holst konkluderte 

med at forbundet har god økonomi. Ingen delegater kommenterte 

treårsmeldinga. 

Lønn som egen sak 

På vegne av Utdanningsforbundet Nordland ba Inger Marie Bærug om at 

lønns- og arbeidsvilkår ble skilt ut som egen sak på landsmøtet. Det skapte 

mye debatt ved fastsetting av dagsordenen i starten av landsmøtet. Uenigheten 

endte med vedtak om at lønns- og arbeidsvilkår skal være egen sak på framtidige 

landsmøter, men at forslaget til dagsorden for årets landsmøte blir fulgt. 

Argumentet for at lønns- og arbeidsvilkår skal være egen sak, var at arbeidsvilkår 

er den saka som Utdanningsforbundets medlemmer er mest opptatt av. 


Aktuelt 

sosial bakgrunn er viktig for karakterene 

Karakterene ut av grunnskolen viser en tydelig sammenheng mellom skoleresultater og sosial 

bakgrunn. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng varierer med hele 12 poeng, fra 33,8 poeng for elever 

med de lavest utdannete foreldrene, til 45,7 poeng for barn av foreldre med lang høyere utdanning, 

ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. 

Landsmøtet 

«Fargespill» er en musikkgruppe med rundt 70 barn og ungdom. 

danset i gang 

landsmøtet 

100.000 tilskuere har til sammen sett gruppas 

forestillinger. 

Musikkgruppa fargespill fra Bergen danset i gang Utdanningsforbundets 

fjerde landsmøte på Lillestrøm 5. november. 


foto Tom-Egil Jensen 

Barn og ungdom fra 25 ulike nasjoner begeistret 

300 landsmøtedeltakere. «Fargespill» er en 

musikkgruppe med rundt 70 barn og ungdom 

som representerer flere religiøse retninger og har 

ulik alder og bakgrunn. Gruppen debuterte under 

Festspillene i Bergen i 2004 og har siden den gang 

produsert fem forskjellige forestillinger som er sett 

av til sammen 100.000 publikummere. Det er også 

skrevet bok om metoden. 

193 delegater tar gjennom fire dager avgjørelser 

for de kommende årene. 

– På landsmøtet teller alle delegater én stemme 

hver. Her er vi alle like, uavhengig av rang og stilling 

i hverdagen. Hvilken retning Utdanningsforbundet 

vil gå etter landsmøtet, er vanskelig å si. Men jeg 

håper dere alle skal føle at dere bidrar til bevegelse, 

sa Lene Hammergren Stensli, fylkesleder i Akershus, 

da hun hilste velkommen. 

– Gode skoler og barnehager er noe av det viktigste 

å bygge for en kommune, sa Ole Jacob Flæten, 

ordfører i Skedsmo kommune, da han ønsket 

– Velkommen til Lillestrøm, sa ordfører Ole Jacob 

Flæten til landsmøtet. 

landsmøtet velkommen til Lillestrøm. 

Flæten fortalte om kommunens satsing på 

å skape framtidens forskere gjennom å knytte 

sammen forskningsmiljøer og skoler, og et ønske 

om å satse på kunnskapsbaserte næringer. 


– Motiverte lærere, ikke testregime, er nøkkelen 

I Finland er det ingen plikt fra myndighetene om å ha nasjonale prøver. 

– Her i Finland har vi ikke nasjonale prøver. Vi tror at det er motiverte lærere, 

og ikke et testregime, som er nøkkelen til god læring, sier viserektor på 

Rastaala skole, Aili Pesonen til Vårt Land. 

europeisk pris til norsk læreverk 

Det heldigitale læreverket for engelsk, Lingua Planet, er belønnet med pris i 

Best European School Book Awards ved bokmessen i Frankfurt. 

Bokverket fikk prisen i konkurranse med læreverk fra hele Europa, ifølge en 

pressemelding fra Aschehoug. 

Landsmøtet 

- støtt dem som kjemper 

- Vi som lærere og som fagforening 

har et ansvar for å 

støtte 14 år gamle Malala og 

alle andre som kjemper for 

retten til utdanning, sa Mimi 

Bjerkestrand da hun åpnet 

landsmøtet. 

tekst Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

foto Tom-Egil Jensen 

– Pakistanske Malala ble skutt i hodet av Talibanaktivister. 

De følte seg truet av den unge jenta, og de 

svarte med drapsforsøk. Trusselen besto i at Malala 

sto åpent fram på nettet med et forsvar for jenters 

rett til utdanning. Modige Malala minner oss på at 

det som hos oss er en selvfølge, fremdeles kan være 

en strid på liv og død andre steder, sa Bjerkestrand. 

- Tillitsvalgte på kurs i Geiranger skrev sist 

måned et kritisk brev til Utdanningsforbundet der 

de krever et medlemsnært landsmøte. Det er bra at 

vi får sånne brev. Det minner oss om å ta medlemsperspektivet 

på alvor her inne i landsmøteboblen. 

Det er vårt felles ansvar, sa Bjerkestrand videre, og 

la til: 

– Utdanningsforbundet har den best utbygde 

organisasjonsstrukturen av samtlige fagorganisasjoner 

i landet. Vi har lokallag i hver kommune, 

fylkeslag i alle fylker og tillitsvalgte på de fleste 

arbeidsplasser. 

Gjør stort samfunnsoppdrag lite 

Om samfunnsoppdraget sa hun: – Mange politikere 

vil i dag redusere barnehagers og skolers 

kvalitet til en målbar størrelse som kan sammenliknes 

og danne utgangspunkt for styring. Kommunepolitikere 

tallfester mål for utdanningen, og 

disse uttrykkes i desimaltall. Rikspolitikere sammenlikner 

utdanningskvalitet i ulike land uttrykt i 

desimaltall. Politikerne mener nok at de på denne 

måten er ambisiøse. Men det de gjør, er å utvikle et 

tunnelsyn. De gjør et stort samfunnsoppdrag lite. 

Høye ambisjoner 

– Skal vi ha høye ambisjoner, må vi ta mål av oss 

til å bli premissleverandør i arbeidet med å heve 

kvaliteten i barnehage og skole. Ingen annen organisasjon 

eller myndighet i utdanningssystemet rår 

over så mye kompetanse og kunnskap som oss. 

Dermed har vi også de beste forutsetningene for 

å utvikle gode, konkrete forslag til forbedringer på 

alle nivåer, sa Bjerkestrand. 

Sertifisering 

Bjerkestrand ba også om ja til et nytt helhetlig 

nasjonalt system for en kontinuerlig kvalifisering 

av profesjonen, blant annet å vurdere en sertifiseringsordning. 

– Vi vil ha lærerutdanning på masternivå, en 

nasjonalt etablert veiledningsordning for alle nyutdannete, 

rett og plikt til etter- og videreutdanning, 

utbygging av nye karrièremuligheter, samt vurdere 

å se på en sertifiseringsordning. Vi vet at en slik 

ordning kommer. Spørsmålet er hvem som skal ha 

hånden på rattet, sa Bjerkestrand. 

Lønnspolitikk 

– Engasjementet gjenspeiler at vi har store utfordringer 

på det lønnspolitiske området. 

– Utdanningsforbundet har den best utbygde organisasjonsstrukturen 

av samtlige fagorganisasjoner i landet, sa 

Mimi Bjerkestrand. 

– Vi har gjennomført to store streiker i denne 

landsmøteperioden. Vi har brukt våre sterkeste 

maktmidler i kampen for at kompetanse skal 

verdsettes bedre. Vårt slagord, «Utdanning må lønne 

seg», har vært synlig og tydelig, sa hun og la til: 

– Lærerne har i landsmøteperioden hatt en 

lønnsutvikling på linje med kommunal sektor for 

øvrig. Vi har fått hevet lønnsnivået for førskolelærerne 

– men ikke så mye som ventet. Vi har fått 

bestemmelser i ulike avtaleområder som gir mer 

lønn for videreutdanning. 

– For å komme videre må vi også diskutere forholdet 

mellom sentral og lokal lønnsdannelse og 

hva det vil innebære å aktivt bruke lønnsforhandlinger 

sentralt og lokalt. 

Bjerkestrand mener det er grunn til å rette ryggen 

og kjenne etter hva organisasjonen har fått til. 

– Husk; det er enighet om at våre grupper med høyere 

utdanning fortjener høyere lønn, sa hun. 


Aktuelt navn 

Storesøsterollen 

Jannike Kruse har to yngre søstre. Det har også rollefiguren 

hennes i TV-serien «Hjem». 

tEkst Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no 

Foto Hans Erik Lindbom/NRK 

Jannike Kruse 

(37) 

Hvem 

Skuespiller og musiker. 

Aktuell 

Hovedrollen i NRKs 

storsatsing, TV-serien 

«Hjem». 

«Jeg hadde mamma 

som lærer. Det var 

egentlig en positiv 

opplevelse.» 

Er det likheter mellom storesøster annika i 

fjernsynsserien og storesøster Jannike privat 

Jeg har et utrolig nært og kjærlighetsfullt forhold, 

bygd opp over år, til mine søstre. Annika vet ikke 

om søstrene sine før i voksen alder, så hun er ikke 

så heldig som meg. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer 

Den amerikanske skuespilleren Robin Williams, 

han fremstår som en klok og erfaren mann som jeg 

tror ville bydd på festlige og nyttige forelesninger. 

Hvem ville du ha gitt straffelekse 

Nordmenn, jeg synes de klager for mye. Jeg synes 

alle burde reise til et utviklingsland en periode, for 

å bli litt klar over hvor utrolig bra vi har det her. 

Hva er ditt største talent 

Profesjonelt må jeg nesten si musikaliteten. Selv 

om jeg synes det er vanskelig å si pene ting om 

seg selv, så vil jeg si at jeg prøver å være et godt 

medmenneske. 

Hva er din favorittbok 

Det er mange, men en jeg har kjøpt flere eksemplarer 

av og gitt bort, er «Så rart» av Inger Hagerup. 

En bok alle barn, og sikkert en del voksne 

også, burde leste i med jevne mellomrom. 

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner 

Trener og rydder. Hver for seg. Når jeg trener, liker 

jeg å presse meg selv ganske hardt. Der er jeg nok 

litt streng med meg selv. 

Hva er ditt bidrag til å redde verden 

Jeg gir til Kirkens Nødhjelp, har fadderbarn, kildesorterer 

og reiser kollektivt. Ingen kan redde verden 

alene, men som Blekkulf sa; Ingen kan gjøre 

alt, men alle kan gjøre litt. 

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka 

Kommentarer om serien, også har jeg fått varmende 

kommentarer tilbake. Mange tenker ikke 

på hvor mye sånne oppmuntrende ord kan bety, 

det betyr masse. 

Begge dine foreldre er lærere ved Musikkhøgskolen. 

Har du hatt andre lekseregler enn vennene 

dine 

Ikke når det gjelder vanlige lekser. Jeg spilte piano, 

og der var de strenge: at skulle jeg få pianotimer, 

måtte jeg værsågod øve hver dag. Selvfølgelig litt 

kjedelig å øve av og til, men jeg er jo glad for det 

i dag. 

du gikk selv på Musikkhøgskolen. Var det lettere 

for deg som hadde foreldre der 

Foreldrene mine var selvfølgelig ikke med på mine 

opptaksprøver. Det er en del som tror at de hadde 

en finger med i spillet, men jeg kom ikke inn på 

første forsøk. Jeg fikk sommeren til å øve meg opp 

i gitar på, og klarte det på andre forsøk på høsten. 

Hadde du foreldrene dine som lærere 

Jeg hadde mamma som lærer, det gikk helt fint. 

Jeg syntes hun var en flink lærer, og tror vi begge 

klarte å skille familielivet fra studiene. Det var 

egentlig en positiv opplevelse. 

Hvis du skulle ha valgt et annet yrke, hva ville 

du da ha blitt 

I utgangspunktet er det ingenting annet jeg vil. 

Idrett, fysioterapi, anatomi og sånne ting fascinerer 

meg, så muligens noe innen det. Jeg tenker ofte 

på at vi har én kropp, og den kan ikke byttes ut, så 

den må vi ta vare på. 

Hva gjør du nå 

Vi holder på med innspillingen av episode 13 og 14 

av «Hjem» i sesong to. Det er masse å glede seg til, 

i alt skal det bli 16 episoder. Det er deilig å kunne 

jobbe så lenge med en karakter som har så mange 

sider. Å ha hovedrollen i en så stor produksjon er 

utrolig givende. 

14 | Utdanning nr.19/16. november 2012

TIBE T:eori Foto: Geir Mogen 

Førsteklasses 

videreutdanning 

for ansatte i 

skoleverket 

NTNU tilbyr fleksible kurs 

og deltidsstudier du kan ta 

ved siden av jobb. Kursene 

er basert på ny forskning, 

og er praktisk rettet. Det 

gir kunnskap du kan bruke 

i din arbeidshverdag. 

Våren 2013 kan vi tilby kurs innen: 

• Realfag 

• Norsk og leseopplæring 

• Samfunnsfag 

• Rådgivning 

• Spesialpedagogikk 

• Andre fag 

Se ntnu.no/videre 

Du finner flere 

kurs og studier på 

ntnu.no/videre 

ntnu videre 

44/73 59 14 33/73 59 52 67, E-post: videre@adm.ntnu.no 

ntnu.no/videre

Reportasje 

50 år med «Hvor hender det» 

Fra kartrull til nettutgave 

Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) har i 50 år gitt ut «Hvor hender 

det». Oppslagsverket som nå kun er elektronisk, blir i hovedsak brukt 

av lærere, elever og studenter. 

tEKSt Og FOtO: Kari Oliv Vedvik 

Norsk utenrikspolitisk institutt 

Da Nupi laget de aller første utgavene av oppslagsverket, 

var det på en rull der hele verdenskartet 

var tegnet inn. Disse rullene ble sendt ut per post 

til skoler og andre abonnenter. På kartene var 

ulike hendelser rundt omkring i verden skrevet 

inn som notiser, med merknader over hvor hendelsen 

hadde funnet sted. 

I dag kommer publikasjonen ut bare på nett, 

etter å ha vært trykksak i mange år. 

– Vi har om lag 14.000 unike brukere per 

måned. I eksamensperiodene stiger tallet fort til 

90.000 brukere, kan Ivar Windheim, redaktør for 

nettstedet, fortelle. 

– Tilbakemelding fra brukere er at de finner 

våre publikasjoner mer utfyllende enn hva du får 

i dagspressen. Vi blir regnet som sikre kilder, sier 

Windheim. 

Uavhengig forskningsinstitutt opprettet av Stortinget i 1959, startet på 

nyåret i 1960. 66 årsverk: 41,8 forskere og 5,6 stipendiater. Omsetning i 

2011 var på 72 millioner kroner. 

Arrangerer om lag 90 seminarer og konferanser årlig. Publiserer vitenskapelige 

artikler og rapporter både nasjonalt og internasjonalt. 

Leverer fagkunnskap og analyser til myndigheter, næringsliv og akademia. 

Har et særlig ansvar for å skape forståelse for internasjonale spørsmål i 

skoleverket og den brede offentligheten. 

Forsker på og formilder kunnskap om globale maktforhold, sikkerhetspolitikk, 

utviklingsspørsmål, internasjonal økonomi og forhold av særlig interesse 

for norsk utenrikspolitikk. 

«Millennium»-forfatter 

Mange kjente personer, både journalister, forskere 

og politikere har skrevet artikler for «Hvor hender 

det» (HHD). På skrytelisten finnes også en 

svensk forfatter som ikke er mest kjent for å skrive 

om verdensfred og globale maktforhold: Stieg 

Larsson er en av dem som har satt sin signatur på 

en artikkel i HHD. 

Artiklene som publiseres, kan i tillegg til å leses 

på nett også lastes ned som pdf-filer. Også i dag 

skriver nettstedet om globale konflikter, politikk, 

menneskerettigheter og flere andre temaer relatert 

til Nupi. Til alle artiklene er det utarbeidet oppgaver 

og spørsmål som brukerne av nettstedet kan 

bryne seg på. 

Nettbrett neste 

Da jubileet ble markert, hadde 24 elever fra Alta 

videregående skole i Finnmark tilbrakt noen timer 

hos Nupi for å få faglig påfyll. 

– Et besøk her og på Stortinget er noe vi setter 

av tid til hvert år, sier lærer Karl Petter Beldo, som 

underviser klassen i politikk og menneskerettigheter. 

– HHD brukes flittig av meg, og jeg oppfordrer 

også elevene mine til å søke etter svar der. Det er 

et nyttig nettsted for oss som underviser i samfunnsrelaterte 

fag, sier Beldo. 

Redaktør Windheim benytter anledningen til å 

spørre sitt unge publikum om hvor veien videre 

bør gå for HHD. 

Nettbrett og mobil er den enstemmige dommen 

fra det unge publikummet. 

Storparten av finnmarkselevene benytter seg 

også av HHD for å finne informasjon. 

– Skal vi feire nye jubileer, må vi henge med i 

utviklingen. Det sier seg selv at vi må komme på 

flere plattformer, sier redaktøren for HHD. 

Redaktør for «Hvor hender 

det» Ivar Windheim har 

vært i redaksjonene i 25 av 

de 50 årene publikasjonen 

har eksistert. – Jeg tviler 

på at jeg er her når 100 år 

blir markert, men jeg tror 

at det alltid vil være behov 

for en slik publikasjon, sier 

Windheim. 

Finnmarkslæreren Karl 

Petter Beldo er på sin 

årlige klassetur i Oslo med 

fast stopp på Nupi. I år 

hadde han med seg 24 

elever fra Alta videregående 

skole som tar politikk 

og menneskerettigheter. 

16 | Utdanning nr. 19/16. november 2011

SKOLE- 

CAMP 

Tidenes sprekeste klassetur! 

Skolecamp er unikt konsept som kombinerer spennende 

friluftsaktiviteter og utfordrende realfagsoppgaver 

utendørs. 

• Vi skal bygge seilbåt, katapult og vannkraftverk. 

• Padle i kajakk, klatre og rappellere. 

• Overnatte og lage mat utendørs. 

Du kan i 2013 oppleve Skolecamp 

både i Rogaland og i Telemark. 

Skolecamp er utviklet i samarbeid mellom 

Den Norske Turistforening (DNT) og Tekna. 

For mer informasjon se www.skolecamp.no

Kort og godt 

«Dess meir forderva staten er, dess fleire er lovane.» 

Tacitus 

Tverrfaglig arbeid 

En reise i urskogen 

Vi er et lærerteam på Otterøy 

skole i Namsos kommune som 

nettopp har hatt et tverrfaglig 

prosjekt som vi kalte: «En reise i 

urskogens verden». 

Vi mener det er viktig at den oppvoksende 

slekt kjenner til verdiene 

av urskogen, og her på øya finnes 

det områder som kan karakteriseres 

som urskog. 

Prosjektet omfattet naturfag, 

norsk og kunst og håndverk. 

Vi dro til skogs og jobbet med å 

finne både ulike arter, inspirasjon 

til norsktekster og til foto. Det 

ble mange flotte bilder! Arbeidet 

fortsatte på skolen. I naturfag 

skulle elevene lage en brosjyre 

om utvalgte arter. De skulle også 

presentere prosjektet med en 

powerpoint-presentasjon og lese 

opp norskteksten sin. En gruppe 

fant en skipbrudden båt, der de 

lagde en historie om en oppdager, 

med inspirasjon fra Leiv Eriksson. 

Bildene som elevene hadde 

tatt, ble brukt i presentasjonen. Et 

bilde fra hver gruppe ble tatt ut til 

en fotokonkurranse og en vinner 

ble kåret – med offentliggjøring i 

lokalavisa. 

Av Trude-Anita Langstrand 

- Må lære om lønn og fagforening 

Elever har fotografert urskog. FOTO: OTTERØY SKOLE 

Skolemusikk 

Musikkmarked 

Marked for Musikk arrangeres for tredje år på rad 

i Larvik 13. til 15. november. Til årets program 

kommer blant annet danske Body Rhythm Factory 

for barneskolen, Pitsj for videregående skoler; 

Dark side of the wall for ungdomskolen og Peter 

og ulven for barnehage. 

Marked for Musikk er en nasjonal visningsarena 

for musikkproduksjoner rettet mot barn og unge 

og en kompetansearena knyttet til musikkformidling, 

og det er en markedsplass for kjøp og 

salg av konserter og produksjoner tilrettelagt for 

målgruppen. Marked for Musikk henvender seg 

til konsertarrangører i skolekonsertordningen, 

profesjonelle orkestre og korps, samt aktuelle 

samarbeidspartnere i utlandet. 

Marked for Musikk er et samarbeidsprosjekt 

mellom Vestfold fylkeskommune, Rikskonsertene, 

Larvik kommune og Vestfoldfestspillene. 

Mangsysleri 

Multitasking ikkje lurt 

Ungdom er gode til å multitaske, men lærer mindre 

når dei gjer det, viser test. 

Saman med professor i psykologi Annika Melinder 

testa NRK-programmet Schrödingers katt 

evna til læring under multitasking i ein åttandeklasse, 

melder forskning.no. 

Nokre elevar fekk sjå ein film utan forstyrringar. 

Den andre gruppa, multitaskarane, vart forstyrra 

av mobil eller PC under framvisinga. Etterpå viste 

ein test at multitaskarane hadde fått meg seg 

klart mindre av filmen enn kontrollgruppa. 

– Jo meir trykk på hjerneprosessar, jo dårlegare 

blir prestasjonen. Ungdomar kan bli ekspertar på å 

svitsje mellom oppgåver, og å halde informasjonen 

opplasta kort tid i hukommelsen. Men når dei skal 

tenke og lære noko over tid, er det ikkje sikkert dei 

er like mykje ekspertar, seierAnnika Melinder. 

– Det er min påstand at de færreste grunnskolelever vet hva en fagforening 

er, sier talsperson for arbeidsmarkedssaker i det danske partiet Socialdemokratene, 

Leif Lahn Jensen. De danske regjeringspartiene mener det bør 

være obligatorisk for grunnskoleelever å få undervisning i oppbyggingen av 

arbeidsmarkedet. Kjennskapen til det danske arbeidsmarkedet mener de er 

for dårlig, skriver Ritzau. 

Den danske elevorganisasjonen Danske Skoleelever er enig i at elevene vet 

for lite. Leder Vera Rosenbeck synes lønn og fagforeninger bør bli en del av 

samfunnsfaget. 

Ungdomar kan bli ekspertar 

på å svitsje mellom 

oppgåver. FOTO: ERIK M. SUNDT 


Ut i verda 

Slovakia 

Tyskland USA 

I streik 

Miko legg puslespel 

medan førskolelæraren 

hans er i streik. 

Pedagogar i skole og 

barnehage i Bratislava, 

hovudstaden i 

Slovakia, streika ein 

dag for høgare løn. 

Men dei arrangerte 

eit tilsynstilbod for 

barn til foreldre som 

ikkje på noe vis fann 

tilsyn til barna under 

streiken. Kvinna 

som er saman med 

Miko streikar, men 

arbeider frivillig ved 

tilsynstilbodet. 

Skyv elevar ned 

Det tyske skolesystemet er 

flinkare til å skyve elevane ned 

enn opp, ifølgje ei undersøking 

frå Bertelmannsskipinga. For 

kvar tiande elev som fell ut 

av det høgaste nivået og må 

klatre ned, klarer ein elev å 

avansere til eit meir komplisert 

nivå, melder Zeit.de. Det 

tyske skolesystemet er delt i 

tre, hovudskole, realskole og 

gymnas, der hovudskole er 

minst og gymnasskole er mest 

komplisert. 

Junkfood på skolen 

Det blir seld junkfood tilsvarande 

90.000 tonn sukkertøy 

inne på amerikanske ungdomsskolar 

kvart år. Det kjem fram i 

ein rapport som heiter Trygg og 

næringsrik mat for barn. Sjølv 

om skolane i USA tilbyr sunn 

skolemat i sine eigne kafeteriar, 

har elevane god tilgang på 

usunn mat frå automatar og 

andre salsstader inne på skolen, 

skriv Washington Post. 

FOTO ENRIQUE CASTRO- 

MENDIVIL/REUTERS/SCANPIX 

Oppdatert etter ny 

rettskriving 2012 

• Fulle bøyingsformer 

• Oppdatert med nyord i norsk 

• Stor liste med bokmålsord med nynorske 

synonym 

• Grammatikk og råd om god språkføring 

• Mange ordforklaringar og synonym 

• Forkortingsliste 

Hefta kr 134, plastinnbunden kr 147. I handelen! 

19 | UTDANNING nr. 19/16. november 2012

Mitt 

tips 

Har du et tips som du vil dele med andre 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».. 

Østfold-skole 

Mona 

Häckert 

Hvem 

Rektor ved Haugeåsen 

ungdomsskole 

i Fredrikstad 

Kvittet seg med 

verstingrykte 

Aktuell 

Har snudd skolens 

omdømme. 

Haugeåsen ungdomsskole i Fredrikstad slet i flere tiår 

med et dårlig rykte. Mange forbandt skolen med vold og 

knivstikking. Dermed tok FAU og tidligere rektor grep. 

tEKSt Og FOtO Terje Hansteen 

Skolen på Rolvsøy i Fredrikstad hadde lenge et verstingstempel 

i hele kommunen. Enkeltepisoder førte til at media brakte 

krigsoppslag. Elever gruet seg for å begynne ved skolen, og 

lærere prioriterte andre skoler når de søkte jobb. Det var på 

høy tid å ta noen grep. Sammen med foreldrenes arbeidsutvalg 

(FAU) satte derfor tidligere rektor Wenche Jensen ned en 

omdømmegruppe for å snu den negative spiralen. 

Måtte tenke bredt 

Nåværende rektor Mona Häckert har jobbet ved skolen siden 

1985. Hun følte at skolen hadde fått et ufortjent dårlig rykte, mye 

grunnet lokalmedias framstilling av enkeltepisoder. Häckert 

forteller om et bredt engasjement blant ansatte og foreldre for 

å gjøre noe med situasjonen. 

– Tillitsvalgt, ledelse, foreldre og elever ble alle trukket inn. 

Elevene hadde idémyldring, vi jobbet bevisst når det gjaldt pressen 

og nærmiljøet. Lokale næringsdrivende og lederen for Rolvsøy 

Idrettsforening ble involvert. Vi måtte også jobbe med hva vi sa 

til foreldrene, og vi engasjerte foredragsholdere som motiverte 

lærerne våre til å bli stolte av å jobbe her. Motivasjonsarbeid ble 

også drevet blant foreldrene, sier Häckert. 

Foreldre ble dessuten oppfordret til å bli med i FAU og bli klassekontakter. 

– Omdømmegruppas utfordring var å synliggjøre at Haugeåsen 

er en bra skole. Mye av det positive som skjer ved skolen, kommer 

ikke ut. For eksempel lærere som involverer seg på kveldstid ved 

skolen, leksehjelp og frokosttilbud til elevene, elevgrupper i 10. 

klasse som sørger for aktiviteter i friminuttene. Vi scorer høyt når 

det gjelder trivsel, og sliter heller ikke med mobbing. 

Nye takter 

– Nå opplever vi at lærere vil til Haugeåsen fordi de har hørt så 

mye bra om skolen. Og tospråklige lærere som har noen timer 

her og der, sier at Haugeåsen er den skolen som tar best imot 

dem, sier tillitsvalgt Morten Breivik. 

– Var det bare uproblematisk å få alle til å tenke slik omdømmegruppa 

gjorde 

– Vi måtte øve oss på å reklamere for det vi mente var bra ved 

vår skole. Lærere er jo ikke vant til å skryte av det de er gode til. 

Bedre informasjon ut til foresatte var også noe vi jobbet med, sier 

Häckert. 

– Hvordan sikrer dere dette som et varig resultat 

– Vi må sette kvalitet i fokus i alle ledd og minne oss om å 

«selge» skolen. Man får ikke et bedre omdømme ved å skryte. 

Skolen må jobbe med å kvalitetssikre både opplæring og rutiner. 

Temaet «omdømme» må tas opp med jevne mellomrom i FAU, 

elevrådet og i personalgruppen. 

Häckert berømmer særlig Erik Lunde og Per-Steinar Krogstad i 

FAU for stort engasjement. Lunde er lærer, mens Krogstad jobber 

med omdømmebygging i næringslivet og kunne slik komme med 

nyttige innspill. Nå henvender andre skoler seg til de to fedrene 

for å lære av Haugeåsen. 

– Har hjulpet 

– Vi gruet oss for å begynne på Haugeåsen skole. Blant annet 

hørte vi om knivstikking og ingenting om alt det positive, men 

egentlig var det kjempebra her, sier Inga Sophie Danielsen, som 

går på 10. trinn og sitter i elevrådet. Hun får støtte av Oliver 

Gjølberg, også 10.-klassing. 

– Vi fant fort ut at det ikke var så ille som vi trodde. Elevrådet 

har som mål å skape et bedre bilde av skolen i media og blant folk 

som har en dårlig oppfatning. Vi skal også være flinke til å ringe 

lokalavisa når det skjer noe bra her. 

– Har omdømmegruppa hjulpet skolen 

– Det var på sin plass å lage en slik gruppe, sier Danielsen og 

får støtte fra sin medelev: 


– Vi hører ikke lenger 

noe negativt om skolen, 

sier tiendeklassingene 

Inga Sophie Danielsen og 

Oliver Gjølberg. 

Tips 

Nedsett en omdømmegruppe til å lede arbeidet. 

Skryt av skolen. Samarbeid tett med foreldrenes 

arbeidsutvalg. Knytt til dere idrettsforeningen 

og andre lokale lag. Tips media om de positive 

sakene. 

– Jeg tror at det har hjulpet skolen. Nå hører jeg 

ikke lenger noe negativt, vi har fått et bra rykte, sier 

Gjølberg. 

Hvordan snu et dårlig omdømme 

Rektor Mona Häckerts kortversjon av råd til skoler 

som sliter med ryktet: 

– Det er først og fremst viktig å jobbe tett med FAU. 

Man må også jobbe både utad og innad; koble foreldrene 

med de ansatte, se at ting henger sammen. Vi 

har tipset om de gode sakene til lokalmedia, og ser 

at det har endret mediaoppslagene. Dessuten er det 

vesentlig å si til lærerne at de er representanter for 

skolen også utenfor skolen, og at de kommuniserer 

det positive som skjer, til venner og bekjente. 

Omdømmegruppa snudde det dårlige ryktet til Haugeåsen 

skole. Rektor Mona Häckert flankert av fra v. Per- 

Steinar Krogstad (FAU), Erik Lunde (FAU) og tillitsvalgt 

Morten Breivik. 

Omvendt julekalender 

– bli med på SOS-barnebyers omvendte julekalender, og gi i stedet for å få i adventstiden 

I fjor deltok 19 000 elever fra mer enn 1000 klasser på Omvendt 

julekalender. Til sammen ble det samlet inn nesten 1 million kroner 

til SOS-barnebyers arbeid for sårbare barn over hele verden! Dette 

gjør at enda flere barn kan få et trygt hjem og en bedre framtid. 

Blir dere med i år 

På vår nettside sos-barnebyer.no/julekalender vil 

dere hver skoledag i desember finne en ny kalenderluke 

med bilder eller film. Elevene kan bruke adventstiden 

til å gjøre en innsats for andre barn, og klassen 

kan delta i vår konkurranse. 

«Det var helt fantastisk å være med på 

Omvendt julekalender. Det var så 

meningsfullt å ha fokus på å gi i stedet 

for å få, og elevene var veldig ivrige.» 

–Trine Gleine, lærer for 6. trinn ved Gakori skole i Alta. 

Les mer på våre skolesider på sos-barnebyer.no/julekalender 

eller kontakt vår skoleavdeling på tlf 23 35 39 48 eller e-post: 

skole@sos-barnebyer.no. 

21 | Utdanning nr.19/16. november 2012

Aktuelt 

Operasjon Dagsverk 2012 

I år avgjorde Elevtinget og OD-komiteen at dalitene 

i Nepal trengte deres hjelp, og fikk støtte fra 

624 skoler fra hele landet. 1. november arbeidet 

flesteparten av elevene fra disse skolene for OD. 

Kastesystemet i Nepal ble forbudt å praktisere i 

1963, men 50 år etter blir folk fortsatt dømt etter 

hvilken kaste de tilhører. 

Målet for OD er å sikre minst 25.000 unge daliter 

utdanning, slik at disse kan tjene egne penger og 

være med på å forme landets utvikling. 

Utdanningen vil de få ved Samvad-skolen. Her 

vil de få lese- og skriveopplæring, kunnskap om 

helse, likestilling, seksualitet, egne rettigheter 

og muligheter, i tillegg til yrkesopplæring mot 

egen inntekt. Dalitene har for tiden ingen stor 

viten om for eksempel hiv/aids, i tillegg til andre 

sykdommer, hvilket fører til høyere smittefare og 

dårligere hygiene. Dette er noe Samvad ønsker å 

nå fram med informasjon om. 

Fra v.: Fredrik Vildgren, Victor Tengelsen og Thomas Tengelsen spilte til inntekt for de kasteløse. 

Operasjon Dagsverk 

Pengene kanaliseres gjennom Strømmestiftelsen 

i Nepal. Maksimum 15 prosent av inntektene skal 

gå til administrativt arbeid. Elever ved videregående 

skoler må tjene inn minst 400 kroner, mens 

ungdomsskoleelevene må tjene inn 300 kroner. 

Kilde: www.od.no. 

Ofrer én dags skole 

for Nepal 

Tre musikalske elever ved Foss videregående skole i Oslo sørget for god 

underholdning og sto på for å hjelpe de kasteløse i Nepal, som er tema 

for årets Operasjon Dagsverk. 

tEKSt Og FOtO Hans Hovland Løvlien og Vilde Nysted Uttisrud 

Victor Tengelsen, Th o m a s Tengelsen og Fredrik 

Vildgren (alle 16 år) fra Foss videregående skole 

spilte musikk for enhver smak med stort engasjement. 

De uttalte seg om hva de syntes om årets 

prosjekt. 

– Årets prosjekt er som de forrige, de støtter en 

veldig god sak, mener Thomas Tengelsen. 

– Da de la fram prosjektet, virket det veldig fornuftig, 

legger Fredrik Vildgren til. 

Han synes for øvrig at Operasjon Dagsverk (OD) 

kunne lagt frem mer informasjon om resultatene 

fra tidligere prosjekter, og håper at dette kommer 

frem etter årets prosjekt. 

«Kast(e)systemet» 

Årets OD-prosjekt setter søkelyset på utdanning 

til de kasteløse i Nepal, også kalt dalitene. I Oslo 

sentrum ble det solgt boller, sunget og spilt musikk 

til inntekt for dette prosjektet. Totalt deltar 624 

skoler i Norge, både ungdomsskoler og videregående 

skoler. 

– Det er bra at de satser på utdanning og på å få 

utviklet et land, synes Mohammed el Youssef (14) 

fra Hauketo skole om årets Operasjon Dagsverkprosjekt 

«Kast(e)systemet». 

Han og klassekameraten Ismail Abbas (15) 

solgte boller ved Oslo Sentralstasjon til inntekt 

for prosjektet. 

Mohammed el Youssef (14) fra Hauketo skole og klassekameraten 

Ismail Abbas (15) solgte boller ved Oslo 

Sentralstasjon til inntekt for prosjektet. 

Alle fem forteller at de ikke hadde personlige 

vanskeligheter med å finne jobb. Det var få ved 

skolene deres som valgte å ikke jobbe, men noen 

slet med å få arbeid. 


Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

Sør-India Rundreise 

og badeferie 

med Utdanning 

Kolonihistorie, safari, tur med husbåt ved Indias Venezia – 

Kerala Backwaters, skolebesøk og 4 dagers badeferie 

– med Albatros-reiseleder, 11 dager 

Bli med og opplev et annerledes India i delstaten Kerala, en fortryllende 

mosaikk av historisk kolonitid, pulserende byliv, risplantasjer, 

frodig regnskog og tropiske strender. Vi overnatter på en husbåt, 

opplever den tradisjonelle kathakalidansen og avslutter eventyret med 

fire dager på strandhotell i Kovalam. 

Bli med til det fantastiske Kerala. 

Avreise 21. februar 2013 kr. 13.990,- 

Opplys annonsekode: LR-UTD 

Reis i vinterferien 

Prisen inkluderer: Albatros-reiseleder, fly Oslo – Cochin og Trivandrum – Oslo, 

utflukter jf. program, 8 netter på gode hoteller i delt dobbeltrom, 1 natt på 3-stjerners 

husbåt, helpensjon dag 1-5 og frokost daglig i Kovalam, skatter og avgifter. 

Langs Pilegrimsruten 

til Santiago De Compostela 

med Utdanning 

Følg i pilegrimenes fotspor gjennom vidunderlige spanske 

landskaper og mer enn 1000 års historie 

– med Albatros-reiseleder, 8 dager 

På denne reisen har vi valgt ut noen av de mest interessante stedene 

på den berømte nordspanske pilegrimsruten. Vi har lagt inn mulighet 

for kortere vandringer langs ruten der vi kan følge reisen pilegrimer 

i mer enn et årtusen har gjennomført på vei mot den hellige Jakobs 

grav. Vi tar de lange strekningene med buss, sover på gode hoteller 

og smaker de forskjellige regionenes gode mat og drikke. 

Avreise 6. mai 2013 kr. 12.990,- 

Opplys annonsekode: LR-UTD 

Med vinsmaking 

Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Madrid – Bilbao og Santiago 

de Compostela – Madrid – Oslo, utflukter og entreer ifølge program, vinsmaking i 

Badarán, innkvartering i delt dobbeltrom, halvpensjon, skatter og avgifter. 

Cochin 

Kumarakom 

Alleppey 

INDIA 

Periyar National Park 

Santiago 

de Compostela 

Ponferrada 

León 

Bilbao 

Pamplona 

Burgos 

SPANIA 

Trivandrum 

Kovalam 

Porto 

www.albatros-travel.no/ut 

info@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106 

medl. DK RGF 


Aktuelt 

Mindre 

penger 

til barnehagene 

Fem fylkesmenn mener at tilskuddet til private 

barnehager er redusert etter overgangen fra 

øremerking til rammefinansiering. 

tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Det går fram av et notat fra Utdanningsdirektoratet 

til Kunnskapsdepartementet. Notatet oppsummerer 

hvordan kommunene håndterer forskrift 

om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige 

tilskudd. 

Flertallet av fylkesmennene rapporterer at 

kommunene har problemer med å håndtere overgangen 

til rammefinansieringa som trådte i kraft 

fra 1. januar 2011. Flere steder er problemene forholdsvis 

store. 

Det er stor ulikhet i ressurser og kompetanse 

mellom kommunene. Fylkesmannen i Østfold 

påpeker at det er spesielt de små kommunene 

som har problemer, mens store kommuner har 

fagfolk innenfor økonomi, pedagogikk og jus som 

gjør arbeidet enklere. I Rogaland er bildet likedan. 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttrykker 

bekymring for kvaliteten i barnehagene. . 

185 barnehageeiere klager 

Fylkesmennene har fått 185 klager fra private barnehager 

over at kommunene ikke gir dem likeverdig 

behandling ved tildeling av offentlige tilskudd. 

Likeverdig behandling betyr samsvar mellom 

tilskudd til private og kommunale barnehager i 

Mest populære innspill om barnehage 

«det må ansettes minimum én person til per 

avdeling», er innspillet som har slått best an 

blant dem som har fulgt med på kunnskapsdepartementets 

idédugnad om framtidas barnehage. 

Innspillet kommer fra de daglige lederne Anders 

Ward, Erik Svenungsen og Valentin Blix Eliassen 

ved Kanvasbarnehagene Gjekstad, Krokenskogen 

og Karisletta i Sandefjord. De har fått flere titalls 

støtteerklæringer for innlegget «Barndom til våre 

barns – og samfunnets beste!» 

De skriver at barn vil trives, utfordres, lære 

og få muligheter til å erfare «det gode liv» hvis 

barnehagene klarer å gjennomføre ånden i barnehagelova, 

lovas forskrift og rammeplanen for 

Samtlige emner i 

forskrifta om likeverdig 

behandling av kommunale 

og private barnehagerer 

problematiske for 

kommunene. 

illUstRasJonsfot erIK M. SUNDt 

barnehagens innhold og oppgaver. 

De trekker fram at planlegging og tilrettelegging 

av de gode intensjonene om omsorg og læring i 

rammeplanen krever mye tid. Ansatte i barnehage 

får satt av tre prosent av arbeidstida til planlegging, 

for ansatte i barneskolen er tilsvarende prosentsats 

33, i ungdomsskolen 50 og i videregående 

skole 66. 

De tre lederne peker på at alle barn trenger 

planlagte, tilpassete opplegg, men de yngste barna 

i størst grad. Derfor vil de tre at det blir ansatt 

minimum én person til per avdeling. Slik vil barna 

i barnehagene få god omsorg, og de ansatte mulighet 

til å sette av 25 prosent av tida til planlegging 

og tilrettelegging av rammeplanens intensjoner. 

kommunen. Oslo og Østfold er på klagetoppen 

med i overkant av 50 klager. Det er bare i Oppland 

og Buskerud det ikke er kommet noen klager. 

Rogaland har hatt 17 klager, mens resten av fylkesmennene 

har fra én til i overkant av ti klager. 

Det går ikke fram av notatet fra Utdanningsdirektoratet 

til Kunnskapsdepartementet hvor mange 

klagere som har fått medhold. 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag opplyser i rapporten 

til direktoratet at den ene klagesaka i fylket 

er blitt avvist. 

Utdanningsdirektoratet melder i et notat til 

Kunnskapsdepartementet at samtlige emner i 

forskrifta er problematiske for kommunene. Flere 

fylkesmenn peker på at det er problemer knyttet 

til at regelverket er uklart og til forståelsen av 

forskrifta generelt. 

Lista med vanskelig områder som ofte blir nevnt 

er lang: dokumentasjonsplikten, refusjon, beregning 

av tilskuddssatser, administrasjonspåslaget, 

uforutsigbarhet for private barnehager, at ikkerettighetsbarn 

kan prioriteres i ikke-kommunale 

barnehager, forskjellig regelverk for private og 

kommunale barnehager, barns alder, pensjonsutgifter, 

telletidspunkt, telling av barn, flere tellinger 

i året og lokale retningslinjer. 


Tid til studier 

i prioriterte 

fag 

Kunnskapsdepartementet, 

KS, lærer- og 

lederorganisasjonene 

og Universitets- og 

høgskolerådet samarbeider 

om videreutdanning 

av lærere. 

Finansieringen av videreutdanning av 

lærere er endret, slik at staten dekker halvparten 

av vikarmidlene, kommunene 

25 prosent og lærer bidrar med 25 prosent. 

I tillegg dekker staten studieplassene. 

ill.foto: INger SteNVoll 

Statlig misnøye 

med skoleeierne 

Dokumentet 

«Kompetanse for 

kvalitet – strategi 

for videreutdanning 

av lærere (2009- 

2012)» er ramma for 

samarbeidet. 

Videreutdanninga skal 

styrke kvaliteten i 

skolen. Forutsetninga 

er at lærerne gis tid til 

studier i prioriterte fag. 

Sist skoleår skulle skoleeierne 

videreutdanne 2500 lærere, men 

bare 1532 gjennomførte. Det er 

departementet misfornøyd med. 

tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Kunnskapsdepartementet er misfornøyd med at 

skoleeierne søkte videreutdanning for så få lærere. 

Det kommer fram av Riksrevisjonens gjennomgang 

av Kunnskapsdepartementets budsjett for 

2011. Departementet hevder imidlertid at det skjer 

mye etter- og videreutdanning utenfor de statlige 

ordningene. 

Revisjonen viser at 30 prosent av kommunene 

benyttet selvvalgte tilbud og dermed ikke de 

statlig finansierte studieplassene. I 2010 var bare 

halvparten av de statlig finansierte studieplassene 

benyttet. 

Små kommuner deltar sjelden 

Revisjonen har vist at det i stor grad er de små 

kommunene som ikke har deltatt i videreutdanningen 

av lærere. 

I Riksrevisjonens rapport blir det vist til at departementet 

fra skoleåret 2012/13 har endret finansieringen 

av videreutdanning av lærere. Fra august i år 

dekker staten halvparten av vikarmidlene, mens 

kommunenes andel blir redusert fra 40 til 25 prosent. 

Den enkelte lærer må bidra med 25 prosent. I 

tillegg skal staten finansiere studieplassene. 

Manglende vilje og evne 

I den samme gjennomgangen får Kunnskapsdepartementet 

hard kritikk av Riksrevisjonen for 

manglende mål og styringsparametere, rapportering 

og framdrift i forbindelse med tildelte midler 

for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 

(SAK-midler). Revisjonen stiller spørsmål ved 

departementets oppfølging av ordninga. 

Flere virksomheter blir kritisert for manglende 

vilje og evne til å etterleve regelverket for lønn i 

universitets- og høgskolesektoren. Riksrevisjonen 

stiller derfor spørsmål ved om departementets tiltak 

på området har vært tilstrekkelige. 

Riksrevisjonen er videre kritisk til at departementet 

ikke synes å ha viet tilstrekkelig oppmerksomhet 

til problemstillinger som blant annet 

bierverv og eierinteresser for ansatte i underliggende 

virksomheter. 

Universitetet i Oslo har fått revisjonsbrev med 

merknad. Riksrevisjonen ser alvorlig på de svakheter 

som er avdekket i forbindelse med universitetets 

behandling av inntekter, gjennomføring av 

anskaffelser, vurdering av virksomhetskapitalen 

og registrering av inngående fakturaer. 

Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid 


Reportasje 

Viser filmen 

til ungdommen 

Rørende, synes ungdommene som var på filmvisningen av «Til ungdommen» 

på Saga kino i Oslo. 

TEKST : Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

FOTO: Alen Grujic / Eurforia film 

Regissør Kari Anne Moe og Henrik Wangberg 

drar rundt med Den kulturelle skolesekken og 

viser filmen til elever fra videregående skoler. 

Mange lærere stopper klassediskusjonene når de 

ekstreme meningene kommer. Det bør de ikke, 

mener Henrik Wangberg fra filmen. Henrik representerer 

Fremskrittspartiets ungdom og er én av 

fire ungdomspolitikere i filmen. 

– Jeg håper at mange lærere som ser filmen, vil 

applaudere elever med sterke meninger og oppmuntre 

til mer debatt i klassene, sier Henrik. Å bli 

sensurert og hysjet ned i klasserommet har han 

selv opplevd, og mener det er feigt av lærerne. 

– Ikke stopp, selv om det begynner å bli ubehagelig. 

Mange farlige meninger kunne blitt redusert 

dersom de unge får komme fram med dem, sier 

han. Henrik ser ut over gjengen fra tre ulike Osloskoler 

som har fått se filmen. 

– Meninger blir ofte avskrevet fordi man er ung. 

Det skal ikke ungdom finne seg i, sier han. 

Meningen med filmen 

«Til ungdommen» har i høst vært i Den kulturelle 

skolesekken til tre fylker: Oslo, Akershus og Sogn 

og Fjordane. Nå skal filmen videre til Nordland, og 

til våren venter enda flere. 

Gjennom Den kulturelle skolesekken har om 

lag 10.000 unge fått sett filmen. Mange videregående 

skoler har også tatt direkte kontakt med sine 

lokale kinoer og fått sett filmen til redusert pris i 

skoletiden. 

– Hva synes dere om musikken i filmen spør Kari 

Anne Moe salen. – Veldig fin, svares det fra benkeradene. 

Og så forteller Moe hvordan den ble til. 

– En ung jente, Matilda Gressberg (18) har samarbeidet 

med komponistene, og sammen har de laget 

filmmusikken. Sangen dere hørte under roseseremonien, 

var skrevet til Johanne Butenschøn Lindheim. 

forklarer Moe. Lindheim er med i filmen og 

var på Utøya 22. juli i fjor. Moe fortsetter med å stille 

elevene spørsmål, og de tøffeste våger seg på noen 

få spørsmål tilbake. 

– Det er dette som er meningen med filmen, 

sier Kari Anne Moe begeistret mens elevene er på 

vei ut av salen. 

– Man kan gå på røde løpere og motta priser, 

men disse ungdommene var grunnen til at jeg 

laget filmen, sier hun og peker etter den siste ungdommen 

som forsvinner ut av salen. 

Meningen med «Til ungdommen» var å vise 

ungdommers engasjement, noe regissøren mener 

det er for lite interesse for. 

– Hvis ungdom får oppmerksomhet i offentligheten, 

handler det som oftest om at de er enten 

pene eller flinke til å synge eller danse. Jeg ville 

gjerne hylle de unge som har interessante tanker. 

Unge med ambisjoner, meninger og som vil bety 

noe for andre, det var dem jeg ville vise fram, sier 

Moe. 

22. juli 

Men filmen skulle bli mer enn en dokumentar om 

Haakon K. Veum fra Unge Høyre, Sana El Morabit 

fra Sosialistisk Ungdom, Henrik Wangberg fra 

Fremskrittspartiets Ungdom og Johanne Butenschøn 

Lindheim fra AUF og deres politiske engasjement. 

21 juli dro filmteamet til Utøya sammen 

med Johanne fra AUF, på formiddagen 22. juli tok 

de båten tilbake til land og dro inn til Oslo sentrum 

for å møte Sana. Da smalt det, og så begynte 

skytingen. 

– Etter det handler filmen også om 22. juli, sier 

regissøren. 

Bare tre dager etter skuddene på Utøya er Kari 

Henrik Wangberg fra 

Fremskrittspartiets Ungdom, 

Johanne Butenschøn 

Lindheim fra AUF, Sana El 

Morabit fra Sosialistisk 

Ungdom og Haakon K. 

Veum fra Unge Høyre er 

hovedpersonene i 

«Til ungdommen». 

Anne Moe hjemme hos Johanne for å høre henne 

beskrive hvordan hun gjemte seg og rømmet fra 

øya. 

– Hun var sint på meg da jeg ringte og ba om å 

få komme. «Hvordan kan du tenke på filmen nå» 

Men etterpå er hun glad for at hun gjorde det, sier 

Kari Anne Moe. 

Henrik beskriver blant annet hvor tøft det var 

å bli forbundet med de hatske meningene til terroristen. 

– Den samtalen jeg hadde med en jente som 

mistet søsteren sin på Utøya, ble jeg bedt om å 

ta om igjen. Da var jeg ganske irritert på deg, sier 

Henrik og ser på regissøren. Men når han i ettertid 


TU_GridGrabs_v02_VALGT_v32.indd 1 02.07.12 12.08 

Johanne på vei til Utøya 

21. juli 2011. 

Saga kino: Elever fra 

Lambertseter, Manglerud 

og Sogn videregående 

er samlet i kinosalen på 

Saga kino i Oslo for å se 

«Til ungdommen». 

foto: Sonja Holteman 

har sett hvordan det ble i filmen, synes han det 

er greit. 

Fornøyd 

Regissøren er fornøyd med resultatet og håper 

ungdom som ser den, får lyst til å engasjere seg. 

– I går var det to jenter som kom og fortalte at 

de skulle melde seg inn i et ungdomsparti. Hvis 

filmen kan inspirere unge til å engasjere seg, er jeg 

fornøyd, sier Kari Anne Moe. 

Henrik er enig. 

– Unge som har sterke meninger, bør ikke nøye 

seg med å skrive i kommentarfeltet på nettaviser. 

Engasjer deg, sier Henrik Wangberg. 

«Til ungdommen» 

Filmen «Til ungdommen» følger Haakon K. Veum 

fra Unge Høyre, Sana El Morabit fra Sosialistisk 

Ungdom, Henrik Wangberg fra Fremskrittspartiets 

Ungdom og Johanne Butenschøn Lindheim fra 

AUF under forberedelsene til valgkampen 2011, 

gjennom valget og den første tida etter. 

Terroren 22. juli 2011 endret planene for filmen, 

men prosjektet ble likevel gjennomført. 

HELE NORGES FILM PÅ KINO FRA 31. AUGUST 

SANT & USANT PRESENTERER EN FILM AV KARI ANNE MOE 

MED JOHANNE BUTENSCHØN LINDHEIM SANA EL MORABIT HENRIK WANGBERG & HAAKON KVENNA VEUM 

MANUS & REGI KARI ANNE MOE PRODUSERT AV SANT & USANT I CO-PRODUKSJON MED SWR WDR FILM 3 NRK AUTO IMAGES MA.JA.DE OG FILM I SKÅNE YLE VPRO RUV OG SVT PRODUSENTER TONE GRØTTJORD & ANITA REHOFF LARSEN 

CO-PRODUSENTER LENNART STRÖM MAGNUS GERTTEN & HEINO DECKERT KAMERA HÅVARD FOSSUM KLIPP ROBERT STENGÅRD MUSIKK KETIL VESTRUM EINARSEN LARS FREDRIK FRØISLIE & MATILDA GRESSBERG LYDDESIGN SVENN JAKOBSEN 

ONLINE/GRAFIKK BONANZA POSTPRODUCTION V/ GUDMUNDUR GUNNARSSON DISTRIBUTØR EUFORIA FILM MED STØTTE AV NORSK FILMINSTITUTT NORDISK FILM & TV FOND SVENSKA FILMINSTITUTET EUFORIA FILM FRITT ORD FOND FOR LYD OG BILDE 

WWW.FACEBOOK.COM/TILUNGDOMMEN 

WWW.TILUNGDOMMEN.COM 


Aktuelt 

70 år etter: 

Læreraksjonen 

kan vise vei 

Læreraksjonen var et høydepunkt i den sivile motstandskampen under 

okkupasjonen, og hva kan vi lære av aksjonen for nøyaktig 70 år siden 

Det er utgangspunkt for et seminar på Falstad i Levanger 16. november. 

TEKST OG FOTO: Steinar Eggen 

Ikke mindre enn 1100 lærere ble arrestert fordi 

de nektet å melde seg inn i det nazistiske «Lærersambandet», 

og straffen var nådeløs. De ble fengslet, 

de ble satt under knallhardt fysisk og psykisk 

press, og om lag halvparten av dem ble sendt til 

tvangsarbeid i Finnmark. 

Lærerne stod imot 

– De standhaftige lærernes tapre kamp ble fulgt 

med stor interesse over det ganske land. Mange av 

lærerne satt fengslet under nådeløse forhold her 

på Falstad våren 1942. De aller fleste av lærerne 

holdt stand og bidro sterkt til at Lærersambandet 

ble et stort nederlag for NS-regimet, sier Bjørn 

Wiik, som fra 1. august var tilbake som fylkesleder 

i Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag. 

I tillegg til de 1100 nektet tusenvis av lærere å 

utføre arbeidet slik nazistene krevde. Disse fikk 

også sin straff gjennom utfrysing og ingen lønn. 

– 70-årsmarkeringen av læreraksjonen er en 

gyllen anledning for refleksjon rundt lærerrollen 

i dag. Rollen og oppgaven er kanskje mer krevende 

enn noen gang før, sier Wiik. 

Samtidig som den dystre historien forteller hva 

motstandskampen handlet om, setter den fokus på 

lærerens samfunnsmandat, mener han. Hva mandatet 

innebærer i dag, er ett av spørsmålene som 

blir belyst og diskutert under seminaret. 

Plattform viser vei 

– Forslaget til profesjonsetisk plattform har skapt 

mye debatt om læreren og førskolelærerens ansvar 

og verdigrunnlag. Samtidig setter det søkelys på 

behovene til vår profesjon, og et samfunn i rivende 

utvikling og forandring. Vi tror krigens læreraksjon 

kan gi oss lærdom som er nyttig i utfordringene 

vi står overfor, mener Bjørn Wiik, og spør 

selv, med 1942 som utgangspunkt: Hvilken arv 

sitter vi igjen med 

– Den fryktelige terrorhandlingen 22. juli i fjor 

forteller med all tydelighet hvilken kraft som ligger 

i de verste grusomheter mennesker kan utføre. 

Vi lever i et trygt og godt land, men vi kan ikke ta 

alle de basale verdiene for gitt. Det er naivt å tro at 

vårt demokrati, vår rettsstat og vår frihet og åpenhet 

er evigvarende – uten at vi må verne om disse 

verdiene. I denne sammenhengen er den profesjonsetiske 

plattformen særdeles viktig. Den vil 

stake ut kursen for hvordan vi skal forvalte vår 

profesjonsetikk, og hvordan den skal tas i bruk 

og være til nytte i skoler og barnehager, sier Wiik. 

Fra da til nå 

Utdanningsforbundet er arrangør av seminaret, 

sammen med Falstadsentret og Norges teknisknaturvitenskapelige 

universitet (NTNU). Førsteamanuensis 

Nils Naastad innleder med et foredrag 

om læreraksjonen og dokumenterer hvordan den 

var en milepæl i motstandskampen. Dr. philos. Knut 

Jordheim drøfter hvem den norske læreren var i 

1942, før det er avsatt tid til spørsmål og gruppediskusjoner. 

Universitetslektor Randi Moxnes Karlsen 

foreleser om lærerens samfunnsrolle i dag, før 

Utdanningsforbundets Steffen Handal tar for seg 

prosessen mot den profesjonsetiske plattformen for 

skoleledere, lærere og førskolelærere. Etiske utfordringer 

i skolen er også tema for den avsluttende 

paneldiskusjonen. Les mer om seminaret på Falstadsenteret.no 

Utdanningsforbundets fylkesleder i Nord-Trøndelag, 

Bjørn Wiik, sammen med fra v. Tone Jørstad og Sanna 

Bratland fra Falstadsenteret. 

Falstad fangeleir 

Fangeleir i Ekne i Levanger, mest brukt til politiske 

fanger under okkupasjonen av Norge. 

Om lag 1.200 lærere var internert på Falstad i 

løpet av krigsårene. 

Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for 

en statlig internatskole, men i august 1941 tok SS 

kontroll over området. 

Over 4.500 fanger fra 13 nasjoner satt her i perioden 

1941–45. Flertallet var nordmenn. 

Etter krigen ble leiren brukt som arbeidsleir for 

landssvikere, senere som spesialskolen Ekne 

offentlige skole. 

I dag er leiren et minnested og senter for menneskerettigheter. 

Det drives forskning, undervisning 

og formidling i Falstadsenteret. 


Spør om lovlighet 

ved alkotesting 

Midtstuen skole i Oslo alkoholtestet elever under juleballet i fjor. Det 

fikk begeret til å flyte over for ei mor. Hun har spurt om dette er lov, 

men har ennå ikke fått endelig svar. 

tekst: Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Skolen mener de hadde lov til å alkoteste ungdommer 

på juleball, men myndighetene har ennå 

ikke bekreftet dette. 

Ved fjorårets juleball for ungdomsskoleelevene 

på Midtstuen skole i Oslo ble elevene systematisk 

alkoholtestet. Før juleballet ble foreldre og elever 

informert om at arrangementet skulle være alkoholfritt. 

Elever som ikke forholdt seg til det, ville 

bli sendt hjem. Foreldrene visste ikke at elevene 

risikerte å bli alkoholtestet. Skolen gjorde et forsøk 

på å informere elevene om dette på forhånd. 

Stor sjølbestemmelsesrett 

Da elevene ankom juleballet, ble det foretatt testing 

med alkometer av et tilfeldig utvalg elever. I et 

brev til skolen kaller mora dette en legemskontroll 

som krever rettslig forankring. Hun presiserer at 

hun ikke er en paragrafrytter som er ute etter å ta 

skolen for formelle feil. 

– Jeg ønsker å presisere at jeg er opptatt av å 

holde ungdommen borte fra alkohol og rus – i 

samarbeid med skolen, skriver hun i begrunnelsen 

for å forfølge saka. 

Da hun ble kjent med alkotestinga, spurte hun 

skolen om med hvilket hjemmelsgrunnlag dette 

ble gjort. Rektor svarte henne at skolen ikke trengte 

noen lovhjemmel og mente skolen var i sin fulle rett 

til å alkoteste elevene siden juleballet skulle være 

alkoholfritt, at det var informert om testing og 

konsekvenser på forhånd. Rektor la også til grunn 

at ballet var for mindreårige barn og at testen var 

frivillig. Om mora ønsket ytterligere informasjon, 

kunne hun ta kontakt med nærmeste politikammer. 

Mora tok også kontakt med Utdanningsetaten i 

Oslo. I svaret blir det slått fast at alkoholtesting av 

elever slik det ble gjennomført på Midtstuen skole, 

ikke er spesielt inngripende. Elever eldre enn 14 år 

har en relativt stor sjølbestemmelsesrett. Derfor er 

det elevene sjøl som kan samtykke i å la seg teste 

med alkometer. 

Ikke fornøyd 

Mora har ikke slått seg til ro med svarene. Hun 

bestrider skolens og Utdanningsetatens påstander. 

Derfor har hun tatt opp saka med Kunnskapsdepartementet. 

I brevet til departementet ber hun 

også om departementets syn på kroppskontroller 

generelt sett, herunder det utstyret som blir 

benyttet i skolens regi og påliteligheten for det 

resultat de gir. 

Departementet har videresendt henvendelsen til 

Utdanningsdirektoratet, som i sin tur har videresendt 

saka til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 

som er rett veilednings- og tilsynsmyndighet. 

Skolen trenger ikke 

lovhjemmel for å alkoteste 

elever på juleball, mener 

rektor. 

Foto: Paal audestad, samFoto. 


Portrettet 

En brobrenners 

bekjennelser 

- Jeg kan kjenne på tvil veldig ofte. Det ville nok ikke 

Nordahl Grieg likt, sier forfatter Gudmund Skjeldal. 

tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

Foto Bo Mathisen 

«Han gikk raskt bort til 

vannfontenen, og dengte 

paraplyen mot den i vilt 

raseri.» 

«Genanse og verdighet», Dag Solstad. 

Gudmund Skjeldals favorittroman. 

- Det er lett å lage myter om akkurat det der. 

Gudmund Skjeldal tar en av disse lange tenkepausene, 

hvor han stadig forsøker å begynne på en 

setning, men ender opp med å vente enda litt til. 

- For å være ærlig, så har jeg mange ganger 

lengtet tilbake. 

Skjeldal var 23 år og sa takk og farvel til toppidretten. 

Han som skulle bli den nye femmilskongen 

i langrenn, skrev boken «På villspor», hvor 

han langet ut mot alt fra kommersialisering av 

idretten til underholdningsindustrien og media. 

I VG ble det trukket fram at den unge jyplingen 

kritiserte Bjørn og Vegard – selve landsyndlingene. 

Han skrev om idrettens Janusansikt og siterte 

Jesus, i et oppgjør med en kultur han ikke kunne 

vedkjenne seg lenger. Det var en klimakamp som 

måtte vinnes, og han klarte ikke å gå rundt med 

reklame for SAS på brystet. Alt så på en måte ut 

til å være litt galt fatt med den verden han levde 

i, unge Skjeldal. 

«Er det rett å leva som eg gjer» spør han i «På 

villspor». 

Men nå, 42 år gammel, lengter tilbake Det ungdommelige 

raseriet og opprøret, en myte 

- Toppidretten var en enkel verden. Ingen tvil 

om målet vi jobbet mot. Og det kjentes meningsfullt 

at alle på et lag var gira på å gjøre en best 

mulig prestasjon, sier Skjeldal. 

Så ble han lærer. 

- Det var en annen verden, hvor det var mer 

ulike motivasjoner ute og gikk. Noen trakk hit, og 

andre trakk dit. Noen kom litt umotiverte på jobb, 

noen slutta, mens andre var litt mer på. Det gjelder 

jo ikke bare i skolen, men også andre steder jeg har 

opplevd, som forlagsverdenen. 

- En mer kaotisk verden 

- Og litt mer makelig. Av og til savner jeg på-tåhev-innstillingen 

fra toppidretten. 

- Du har sagt i et tidligere intervju at du trekkes mot 

«den liflige duften av brente broer» 

- Har jeg sagt det Den liflige duften av brente 

broer. Det var jo fint sagt. Har jeg virkelig sagt det 

Livbøye og ambivalens 

Det hadde seg sånn at den første snøen var kommet 

til Oslo dagen før Gudmund Skjeldal traver 

gjennom oktoberslapset på vei mot intervjuavtalen 

på Tonsenhagen torg. Med en anonym lue 

og to ulike hansker, for «det var no det eg fann i 

dag tidleg». 

> 

Gudmund 

Skjeldal (42) 

Bakgrunn 

Tidligere landslagsløper 

i langrenn, 

med blant annet 

sølv på femmila i 

Holmenkollen. 

Hovedfag i idéhistorie. 

Jobbet som lektor på 

Oslo katedralskole, 

Berg og Foss videregående 

skole. Ledet 

klimakampanjen «Hvit 

vinter». Jobbet som 

journalist i Morgenbladet. 

Forfatter av 

bøkene «På villspor», 

«Den siste langrennaren», 

«Fallande snø», 

«Feber». 

Aktuell 

ute med biografien 

«Diktaren i bombeflyet», 

om nordahl 

Grieg. 


31 | Utdanning nr. 15/21. september 2012

Portrettet 

- Jeg har brukt mye tårer 

og krefter på å komme ut 

av en religiøs modus, sier 

Gudmund Skjeldal, som 

vokste opp i en sterkt 

religiøs familie. 

Peter Skjeldal og Marie 

Kvamme giftet seg i 1963 

og fikk seks barn i løpet av 

åtte år, fem gutter og en 

jente. På dette familiebildet 

fra det lille stedet Skjeldal 

utenfor Voss mangler kun 

lillesøster Marta. 

Skjeldal har vært bekymret for nettopp snø. Men 

snøen som falt i fjor, eller ikke falt i fjor, eller kanskje 

helt skal slutte å falle – skal vi ta litt senere. 

Nå, Nordahl Grieg. 

Skjeldal hadde allerede jobbet med «Diktaren i 

bombeflyet», biografien om Nordahl Grieg, ett års 

tid, da terroren rystet nasjonen i fjor. Ganske raskt 

ble Griegs «Til ungdommen» en nasjonal trøstesang. 

Et «dikt ungdommar song då dei sumde frå 

Utøya», som Skjeldal skriver. 

- Det ble vanskeligere å holde fast ved den 

ambivalensen man bør møte Nordahl Grieg med, 

da han ble en slags livbøye for ungdommene etter 

22. juli, sier Skjeldal etter å ha satt seg ved vinduet 

på den lokale kaféen. Han ønsket ikke å skrive en 

helte- og hyllestbiografi. Utgangspunktet før Skjeldal 

satte i gang med biografien, var «dels beundring, 

dels skepsis». 

- Før 22. juli var det en del politisk bruk av 

Nordahl Grieg som jeg følte var ubehagelig. Blant 

annet at han ble brukt i en statsministertale til 

soldatene i Afghanistan på 17. mai, sier Skjeldal. 

«Far min var med i verdskrigen». Slik begynner 

han forordet og forteller om en oppvekst hvor 

Nordahl Grieg alltid har «svive over vannet». 

- Da man mintes krigen i min familie, ble Grieg 

ofte brukt som en tolk, en trøst og en forklaring. 

Han var en slags livbøye for den generasjonen 

også, sier Skjeldal. 

Grieg var ikke bare dikter. Han var journalist, 

reisende, kommunist og aktør. 

- Jeg hadde en viss forestilling om at det var 

noe Peer Gyntsk med Nordahl Grieg. Men er han 

egentlig en helt for vår tid 

Det blir en av disse pausene igjen, mens Skjeldal 

legger hele overkroppen over vindusbordet i den 

knøttlille kafeen. Myser mot sola, som om han ser 

en mållinje der fremme. En enklere verden. 

- Jeg har blitt litt mer glad i han gjennom arbeidet, 

sier Skjeldal. 

Så mumler han noe om mer respekt. 

- Ja, mer glad i han, sier Skjeldal. 

Troen som forsvant 

Hva med Gudmund Skjeldals eget liv, nå som han 

gjør karriere av å oppsummere andres. 

- Min biografi, i den grad den er noe interessant, 

er uforståelig uten min oppvekst, sier han. 

Den oppveksten gikk for seg på Skjeldal, et lite, 

øde sted utenfor Voss. De var seks søsken, fem 

av dem gutter. En far som var gårdbruker, og en 

mor som var misjonær i Tanzania i flere år før 

hun valgte livet med Peter Skjeldal på den norske 

landsbygda. Eller det valgte henne. Det meste 

skjedde med en mening fra Gud i familien Skjeldal. 

- Jeg har brukt mye tårer og krefter på å komme 

ut av en religiøs modus, sier han i dag. 

Han kaller oppvekstmiljøet dels pietistisk, og 

han tror reorienteringen etter oppveksten vil være 

noe som henger ved han livet ut. Da faren hans 

døde, skjønte han at ting var blitt annerledes. 

- Jeg husker jeg sto ved kisten og ikke trodde på 

at jeg ville møte han igjen. Da gikk det helt opp for 

meg at jeg ikke trodde lenger, sier Skjeldal. 

- Så du er ikke lenger religiøs 

- Nei, nå er jeg frisk, sier Skjeldal og ler. 

Han sier ikke så mye mer om den saken. For 

oppveksten handler selvsagt ikke bare om Gud og 

pietisme. Det handler også om en far som stilte 

opp med langrennsski og tidtaking. Om en søskenflokk 

som brøytet egne langrennsspor. Som ble 

kjørt til konkurranser liggende småflaue i skuffa 

på farens traktor. Om kjærlighet til natur og snø. 

Og broren Kristen Skjeldal, som forble i toppidretten 

som en av de siste langrennarar, noe 

Gudmund skriver om i den kritikerroste boka om 

broren sin. De to som bestemte seg for å gå likt 

over mål under et renn, fordi forholdene hadde 

vært så ødeleggende underveis at de syntes det 

ble feil at én skulle vinne. Og da de sa det til en 

av arrangørene på vei mot mål, og fikk beskjed 

om at de i så fall ville bli diska, tok Kristen bror 

Gudmund på skuldrene og gikk rasende over mållinja 

i protest. 

- Jeg vokste opp på et øde sted. Vi måtte ordne 

ting selv, og det gir en selvstendighet som er viktig 

å hegne om, sier Skjeldal. 

- Det er en egen kvalitet i den leken barn setter 

i gang selv. Initiativ er nærmest blitt en truet 

dyreart. Idretten blir gjennompedagogisert veldig 

tidlig. Både treåringen og fireåringen bør få slippe 

et organisert tilbud etter å ha kommet hjem fra 

barnehagen, sier Skjeldal. 

Stridende lærere 

Da unge Skjeldal selv gikk på skolen og var ferdig 

med mattestykkene, tok han automatisk rollen 

som hjelpelærer. Ikke fordi han var så mye bedre 

enn de andre, men fordi han likte det. Etter toppidrettsopprøret 

og hovedfaget i idéhistorie har han 

vært lektor ved flere videregående skoler i Oslo, 

hvor han har undervist i norsk. 

- Jeg har hatt noen av mine beste øyeblikk i 

engasjerte klasser, sier Skjeldal. 

I Grieg-biografien siterer han Erling Kristvik, 

som skriver at «Læraren høyrer til dei stridande 

menneska og ikkje først og fremst til dei granskande». 

- Hva tenker du om lærerrollen i dag 

- Det er definitivt en kamp i alle fall. Mot utålmodighet. 

Lærerne har vel aldri hatt mindre 

ryggdekning fra samfunnet om at læring tar tid, 

at kjedsomhet ikke er farlig og at distraksjoner er 


Gudmund Skjeldals beste plassering er 2. plass på femmila 

i Holmenkollen i 1993. Han ledet stort lenge, men 

så kom russeren Prokurorov som en kule på slutten, og 

Skjeldal tapte med 11 sekunder. 

Fra venstre: Gudmund Skjeldal, Aleksej Prokurorov og 

Sture Sivertsen. 

Foto: Rune PeTTeR neSS 

Alle i Skjeldalsflokken 

samlet før start i klubbmesterskapet 

til Bulken IL. 

Brødrene Gudmund og 

Kristen ble senere toppidrettsutøvere 

i langrenn. 

Fra venstre: Gudmund, Ivar, 

Kristen, Magne, Knut. Foran 

står lillesøster Marta. 

«Lærerne har 

vel aldri hatt 

mindre ryggdekning 

fra 

samfunnet 

om at læring 

tar tid, at 

kjedsomhet 

ikke er farlig 

og at distraksjoner 

er et 

onde når det 

kommer til 

læring.» 

et onde når det kommer til læring, sier Skjeldal. 

Sendebudet Berntsen 

Tilbake til en TV-debatt i 1994. Rett før NM på ski. 

Før OL på Lillehammer. Skjeldal satt og så daværende 

miljøvernminister Thorbjørn Berntsen legge 

ut om at vi alle har et personlig ansvar for miljøet. 

På sedvanlig Berntsentsk vis, kan vi anta. 

- Jeg må le. Thorbjørn Berntsen, sier Skjeldal lett 

oppgitt over seg selv. 

Men sånn var det altså. Thorbjørn Berntsen fikk 

landslagsløper Gudmund Skjeldal til å kjenne et 

brennende behov for å ta et oppgjør med forbrukskulturen 

som han mente var i ferd med å 

spise opp de siste langrennarar. 

- Det kjennes jo litt koko i dag at Thorbjørn 

Berntsen skulle være en slags ledestjerne. Men det 

var kanskje noe Brandsk over meg den gangen. 

Dette med at idealisme kan måles i hva du er villig 

til å gi slipp på, sier Skjeldal, som like etter slapp 

taket i toppidrettskarusellen. 

Men klimakampen har han ikke gitt slipp på. 

Han har skrevet boka «Fallande snø» om klimautfordringen, 

og «Feber» om det norske oljeeventyret. 

I 2007 startet han klimakampanjen «Hvit 

vinter», dro med seg Vegard Ulvang, var på ski 

med Jens Stoltenberg, og snakket om at barnebarna 

kanskje ikke ville få se snø. 

Men nå sitter altså 42 år gamle Skjeldal her og 

sier at han ser på sitt en gang så stolte ungdommelige 

toppidrettsopprør «mer som en svakhet». At 

det kanskje ville vært bedre å forsøke å forandre 

ting innenfra. 

Og det er nå han snakker om tvilen, den 

Nordahl Grieg ikke ville likt. 

- Frontene i klimaproblematikken er utydelige. 

For hvem er fienden Er det Statoil Er det naboens 

bil Er det deg Meg 

Han tok fly til Bergen i går. Det plager han så 

smått. At han bare tok nattoget den ene veien. 

- Er det noe igjen av den ungdommelige idealismen 

- Ja, jeg håper jeg har litt igjen. Og det er dårlig 

gjort å falle sin egen ungdom i ryggen, selv om jeg 

kan bli flau nå over ting jeg skrev den gang. 

- Du har sagt i et tidligere intervju at det du er mest 

redd for, er å drite deg ut 

- Jeg er ikke mer forfengelig enn andre, men jeg 

har min dose perfeksjonisme. Og det er ikke bra. 

Jeg synes det er fint med folk som tåler å drite seg 

ut, og som også kan innrømme feil, sier han. 

Så, Gudmund Skjeldal, hva svarer du i dag til din ungdoms 

«er det rett å leva som eg gjer». 

- Dæven, du kommer trekkende med hele idealismen 

min… 

Han tar en lengre pause enn noen han hittil har 

tatt i kafevinduet på Tonsenhagen torg. Hva leter 

han etter Er det perfeksjonisten som vil finne det 

helt riktige svaret 

- Nå handler det om, sier Skjeldal. 

Så kommer en liten liste med spørsmål. 

- Prioriterer jeg nok tid til ungene mine Er jeg 

flink nok til å innrømme feil overfor kjerringa Og 

skriver jeg brev ofte nok til tanten min som ligger 

på sykehjem 

Så legger han til at han nok ikke er helt i mål. 

Han kunne blant annet skrevet brev oftere. 

- Men jeg er flink til å hente tidlig i barnehagen, 

sier Skjeldal og smiler. 

- Har du gitt opp 

- Å redde jorda 

- Ja, for eksempel 

- Nordahl Grieg skulle frelse Europa. Selv kan 

jeg kanskje hjelpe til litt når anledningen byr seg. 

Spørsmålet 

jeg gjerne 

ville blitt stilt 

Kunne du tenke deg å 

kløyve ved for alle pensjonister 

i nabolaget 

på Tonsenhagen og fått 

et knøttlite hus med 

vedovn som lønn 

Svar: Tuller du Det er 

klart jeg vil! 


Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Kong Salomos ring 

Hilde Eskild 

lærer, forfatter og forteller 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Innimellom er alt stas. Jeg har bare fag jeg er 

komfortabel med, en elskelig klasse, fri fredag 

etter tolv, samarbeidsvillige og interesserte foreldre. 

Morsomme kolleger. Dyktig ledelse. Alt står 

bra til på hjemmefronten, og jeg strutter av energi. 

Tjo hei! 

Andre ganger har jeg så mye å grue meg til. Livet 

står foran meg som en vegg. Ingenting er gøy. Jeg 

har nådeløse, tidkrevende rettebunker. Jeg har 

vanskelige møter og foreldrekonferanser i sikte. 

Jeg har siste økt fredag – 90 minutter livssynsfag. 

Egentlig har jeg nok med livet på hjemmebane 

som slett ikke er stas akkurat nå og i grunnen tar 

all energi jeg har. 

Av og til løfter livet oss og lar oss sveve av gårde. 

Av og dytter livet oss ned i et mørkt hull i bakken. 

Livet er trassig og uforutsigbart, og vi må bare gjøre 

så godt vi kan. Jeg har en linje jeg gjentar for meg 

selv både når jeg har det bra og særlig når jeg har 

det helt elendig. For meg er det blitt noen magiske 

ord, og jeg har selvsagt funnet dem i en gammel 

jødisk historie. 

Hverdagens uforutsigbarhet er gammel som 

menneskeheten selv. Til og med en av de klokeste 

– kong Salomo – trengte hjelp til å takle dette. Han 

sendte sine soldater ut i verden for å finne noe som 

kunne muntre ham opp når han hadde det dårlig, 

og samtidig sette ting i perspektiv når han hadde 

det bra. 

Soldatene reiste til hver krik og krok uten resultat og 

vendte slukøret tilbake til sin konge. Til slutt var det bare 

én soldat igjen. Han var kommet tilbake til Jerusalem, 

men utsatte møtet med kongen. I stedet ble han stående 

ved verkstedet til en gullsmed. Soldaten og gullsmeden 

kom i snakk, og soldaten fortalte om det mislykkede 

oppdraget sitt; å finne noe som kunne trøste når alt var 

trist, og sette glede og lykke i perspektiv. Gullsmeden lo 

og sa: «Det kan jo jeg hjelpe deg med. Et øyeblikk!» Han 

fant frem en enkel gullring og ga seg til å gravere noe 

på innsiden av den. Så overrakte han den smilende til 

soldaten som betalte en beskjeden sum. 

Ettersom soldaten ikke hadde noe annet, tok han nå 

ringen med seg til Kong Salomo. Kongen leste inngraveringen, 

satte på seg ringen og belønnet soldaten rikelig. 

Kong Salomo hadde fått akkurat det han trengte. Inni 

ringen sto det: 

Dette går også over. 

«Jeg har en linje jeg gjentar for 

meg selv både når jeg har det 

bra og særlig når jeg har det 

helt elendig» 

For 50 år siden 

Hjelp barna i Algerie! 

Kirkens Nødhjelp, 

lærerorganisasjonene 

og Norges Gymnasiastsamband 

har i 

fellesskap dannet en 

innsamlingskomité 

blant norske skoleelever 

til barn og ungdom i 

Algerie. Norges Lærerlags 

landsstyre har tidligere 

tatt avstand fra 

en innsamling gjennom 

skolebarn, men stilt 

overfor alarmerende 

meldinger om tilstanden 

i Algerie, har landsstyret 

funnet at Norsk 

Lærerlag ikke kan stå 

utenfor en aksjon. 

Norsk Skuleblad 

nr. 45/1962 

For 25 år siden 

Skolen forsømmer 

jentene 

– Jenter som begynner 

i «mannfolk-jobber» 

møter ofte bastant 

motstand, og det er 

stort frafall blant dem. 

Dette sier forsker Synnøve 

Aga. Etter hennes 

mening har skoleledelse 

og rådgivere 

forsømt sitt ansvar 

for jenter som vil velge 

utradisjonelt. 

Skoleforum 

nr. 19/1987 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Gylne øyeblikk 

I denne spalta forteller lærere og førskulelærere om noe 

de har lyktes særlig godt med. 

«Ikke forstyrr, 

jeg jobber» 

Den 14 år gamle gutten skjønte plutselig hva vi bruker 

bokstavens lyd til, og ordet fikk mening. Etter det var 

han ikke til å få ut av klasserommet. 

TEKST Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

FOTO Espen A. Istad 

Ingunn Ostad 

(47) 

Hvem: 

Lærer ved Tøndergård 

skole og ressurssenter 

i Molde. 

Godt å tenke på: 

En elev som etter å ha 

jobbet i åtte år klarte å 

skrive et ord. 

For et par uker siden gikk lærer Ingunn Ostad 

glipp av en pause, og en elev mistet et friminutt. 

Uten at det plaget noen av dem. 

- Jeg har en elev som har jobba svært hardt med 

å lære å lese. Han er veldig motivert, sier Ostad. 

Og en dag for to uker siden skjedde det. Etter storefri 

var det norsk. Den 14 år gamle gutten satte 

seg ned foran datamaskinen og startet iherdig på 

jobbingen. 

- Eleven jobbet med å lydere. Det vil si at han 

sier lyden til bokstaven når han skriver den, forklarer 

Ostad. Når elevene lyderer, lærer de at ord 

og setninger kan deles inn i enkeltlyder. Når et ord 

uttales, oppfattes det som en helhet og enhet, men 

for eksempel ordet «bok» består av tre lyder: b, o 

og k. Til hver av de tre lydene i ordet «bok» finnes 

én bokstav, slik at ordet skrives med tre bokstaver. 

Denne dagen satt eleven sammen med assistenten 

sin. Som vanlig satt de rundt bordet, med 

datamaskinen foran seg. Det var lav summing i 

klasserommet, og elevene jobbet med ulikt stoff. 

Plutselig skjedde det. 

- Gutten skjønte plutselig hvordan det var å dra 

lydene sammen til et ord. Ordet han skrev var kort, 

men gleden var stor, sier Ostad. 

Som lærer kjente hun den samme gleden. Det er 

ikke gitt at alle elever knekker lesekoden. 

- Det var så morsomt. Akkurat der og da skjønte 

han det, og han klarte å skrive et ord, sier Ostad. 

Eleven ble så ivrig at da skoleklokka ringte, og 

lngunn Ostad skulle ha han med ut i friminuttet, 

var det ikke snakk om å bli med. I stedet for å logge 

seg ut og ta jakken på, ble eleven sittende. 

-«Ikke forstyrr, jeg jobber» sa han. Friminutt var 

han ikke interessert i, ikke den dagen, sier Ostad. 

På Tøndergård skole og ressurssenter i Molde går 

elever med lærevansker. Spesialskolen tar imot 

elever fra ni kommuner i Møre og Romsdal, og har 

mange måter å lære elevene å lese og skrive på. Det 

er 55 elever på skolen, og ikke alle har forutsetninger 

for å lære å lese og skrive. 

- Det er ulike grader av lærevansker blant elevene 

våre. Det er ikke alle som lærer å lese og skrive, 

sier Ostad. 

Eleven har gått på skole i mange år, og endelig 

nådde han målet sitt. 

- Han har fortsatt en lang vei å gå før han har 

knekt lesekoden helt, men han er veldig motivert. 

Enda mer enn før, sier Ostad. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok ANMELDT AV Hilde Eskild 

Berører og engasjerer 

Aston Martin 

Av Magnus Buen 

Halvorsen 

Omnipax forlag 2012 

206 sider 

Aktuell bok ANMELDT AV Ruth Seierstad Stokke 

Barnelitteraturen sett 

med forstørrelsesglass 

En god ungdomsroman skal alltid 

ha strimer av varme og lys i det 

mørke. Det har «Aston Martin». 

«Barnelitteratur – sjangrar og 

teksttypar» gir god basiskunnskap 

om barnelitterære sjangre, 

samt barnelitteraturhistorie, 

vurdering og formidling av 

barnelitteratur. 

Sverre er tolv år. Han har noe rart med det ene øyet 

og et bål inni seg. Han forstår seg ikke på moren sin. 

Hun er fjern og rar, og han tror hun ikke liker ham. 

Det kan gå dager uten at hun snakker til ham. Dagevis 

uten at han ser noe til henne. Da ligger hun på 

rommet sitt, som er forbudt sone, og enten gråter, 

sover eller stirrer i taket. Hun er våken når Sverre 

sover, og hun sover når Sverre er våken. Faren er 

borte, og vi skjønner fort at den triste tilværelsen 

de to nå fører, har med farens forsvinning å gjøre. 

Hva har skjedd med Sverres far Det blir det ikke 

snakket om i den lille leiligheten i blokka der han 

og mammaen bor. Det siste minnet Sverre har om 

faren sin, er at han ga ham en blå lekebil. En Aston 

Martin. Da var Sverre på sykehuset etter en øyeoperasjon. 

Dette minnet avdekkes og utvides i boka og 

er ett av de elementene som hele tiden gir leseren 

lyst til å bla videre. Boka er ikke lett å legge fra seg. 

Den er velskrevet og engasjerende. 

Vi følger Sverre gjennom en vanskelig hverdag med 

mobbing og omsorgssvikt. Det hele topper seg når 

moren står og ler av ham sammen med mobberen 

Alex. Men det blir aldri helt mørkt. Venninnen Ida 

er der. Hun har den humoren, varmen og nærheten 

som Sverre trenger. Hun holder ut uforutsigbarheten 

hans, og hun redder ham stadig fra mobberne. 

Scenen fra skogen der mobberne innhenter dem 

med pil og bue, er skummel! Vi aner et varmt og 

solid vennskap og en begynnende kribling hos dem 

begge. 

Mobberne ble for mye av en overdrivelse for meg. 

Sverre har nok med sin vanskelige tilværelse 

hjemme. Forfatteren gjør imidlertid en vri som 

kanskje kan virke banal og forutsigbar for voksne, 

erfarne lesere, men som kan fungere utmerket 

for aldersgruppen boka er tiltenkt. For meg, som 

er lærer, er det befriende at skolen for en gangs 

skyld er et fristed for en plaget liten sjel. Her lykkes 

Sverre, og han vil helst ikke hjem. 

En god ungdomsroman skal alltid ha strimer av 

varme og lys i det mørke. Det har «Aston Martin» 

av Magnus Buen Halvorsen. Omsorgen og kjærligheten 

har vært til stede i rikt monn tidligere i Sverres 

liv. Det har gjort ham til et robust lite menneske 

midt i sårbarheten. Dette får forfatteren fint frem. 

Denne varmen skinner gjennom til leseren, noe 

som hever boken opp over traurig sosialrealisme. 

Vi blir ikke veldig godt kjent med Sverre i løpet 

av romanen, den pløyer ikke veldig dypt i Sverres 

psyke. Noen steder kan både handling og tanker bli 

litt springende, men det fungerer. Sverre er forvirret 

og erfarer mange følelser på en gang. Det som er 

viktig, er at Sverre berører meg som leser. Jeg blir 

nysgjerrig og opptatt av Sverres ve og vel. 

«Aston Martin» handler om å være ung når livet 

røyner på, men den handler også om å være voksen 

og forelder og om hvor vanskelig det kan være 

å gjøre gode valg. Debutanten og læreren Magnus 

Buen Halvorsen har med «Aston Martin» levert en 

velskrevet bok om et hardt prøvet ungt menneske. 

En bok som berører og engasjerer. 

«For meg, som er lærer, er 

det befriende at skolen for en 

gangs skyld er et fristed for 

en plaget liten sjel.» 

Boken fra 2012 er en revisjon og delvis nyskriving 

av en viktig grunnbok om barnelitteratur på norsk. 

Alle kapitlene, også de som ikke er nyskrevet for 

denne utgaven, er oppdatert med nye og representative 

eksempler på barnelitteratur og forskning fra 

2000-tallet. 

Målgruppen for boken er studenter i førskoleog 

grunnskolelærerutdanninga og andre som 

søker kunnskap om barnelitteratur. Omslagsbildet, 

hentet fra en bok av Gry Morsund, viser et 

oppslukt barn som interessert gransker en flue 

gjennom et forstørrelsesglass. Dette er et godt 

bilde på bokas prosjekt: ivrig og vitenskapelig 

granskning av barnelitteraturen. Spørsmålet er 

om granskningen også skaper engasjement for 

barnelitteraturen og barnelitteraturvitenskapens 

muligheter 

Flere av kapitlene vil kunne engasjere og skape 

et ønske om videre lesning. Dette gjelder kanskje 

særlig kapitlene om bildebøker og fagbøker, der 

nyere teori forklares og utdypes på en god måte. 

De nye kapitlene om vurdering og formidling får 

fram viktige dilemmaer som er aktuelle for både 

nye og erfarne pedagoger. Boken er best der forfatterne 

tar seg tid til å utdype hva teorien innebærer 

for eksempeltekstene som er valgt. Flere 

steder oppleves imidlertid framstillingen som noe 

oppramsende i sitt ønske om å gi en full oversikt 

over feltet. Med tanke på målgruppen kunne det 

kanskje med hell vært brukt flere narrative tråder, 

for eksempel slik det ble gjort i forrige utgave gjennom 

en sammenhengende presentasjon av Rødhette-eventyret. 

I denne boken velger en et annet 

grep; å komme tilbake til de samme tekstene flere 

steder i boken. Slik finner en igjen bøker som for 

eksempel Påls smokk, Tonje Glimmerdal og Landet 

under Isen flere ganger. Dette hjelper leseren gjennom 

fagbegrepene og teorien et godt stykke på vei, 


Barnelitteratur – 

sjangrar og teksttypar 

Av Tone Birkeland og 

Ingeborg Mjør 

Landslaget for 

norskundervisning / 

Cappelen Damm 

Akademisk 

196 sider 

men for en ny student vil det kanskje ikke være 

nok 

Illustrasjoner 

Friskere formgiving og flere gode illustrasjoner fra 

bildebøker underveis i teksten gjør at boken umiddelbart 

framstår som mer leservennlig enn forrige 

utgave. Vi kommer imidlertid helt til side 72 før vi 

møter den første illustrasjonen, og det er bare i fire 

av ti kapitler en finner bilder. Hvis forlaget ønsker 

seg flere lesere enn de som har boken på pensum, 

burde de være litt rausere. La oss få se bildene av 

barn som får fingrene kappet over i Hoffmanns 

Struwwelpeter og Elise Fagerlis ulve-etende Rødhette, 

ikke bare få dem beskrevet! 

Nyansering 

Fagfolk vil som regel alltid savne nyansering og 

problematisering innenfor sitt felt. Noen vil mene 

at det kunne vært mer stoff om nyere medier og 

digitaliseringen av barnelitteraturen. Å presentere 

«barnelitteraturen i moderniteten» på noen få sider 

må nødvendigvis innebære en forenkling. Kapittelet 

om masseproduserte barnetekster er blitt 

vesentlig bedre siden forrige utgave, men en kan 

stusse over noen av vurderingene. Språket i TVserien 

Sauen Shaun vurderes som nyskapende og 

kreativt, mens lekespråket i Gnottene brukes som 

eksempel på et infantilisert mediespråk – uten at 

forfatterne klarer å argumentere overbevisende for 

et slikt skille. I det forkortete eventyrkapittelet har 

det kommet inn noen viktige forbehold med hensyn 

til tolkningsmåter, men jeg kunne ønsket meg 

mer drøfting, for eksempel når det gjelder kategorien 

«kunsteventyr». 

Hovedkonklusjonen er imidlertid at boken gir 

en god, faglig og lesverdig presentasjon av barnelitteratur 

og barnelitteraturvitenskap. Hvis formen 

noen steder skulle bli krevende, får det heller bli 

opp til formidleren å gjøre stoffet mer tilgjengelig 

der førskole- og lærerstudenten skulle trenge 

dette. 

«Boken er 

best der 

forfatterne 

tar seg tid 

til å utdype 

hva teorien 

innebærer for 

eksempeltekstene 

som 

er valgt.» 

NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

50 øre 

fra første liter 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. 


Innspill 

Grunnleggende ferdigheter 

ta fatt, elever og lærere 

Frode Olav Haara 

førsteamanuensis i 

matematikkdidaktikk, 

Høgskulen i Sogn og 

Fjordane 

FOtO PRIVAT 

Dagens fem bud heter de grunnleggende 

ferdigheter, og kristendommen 

har fått konkurranse av 

troen på teknologien. 

Før var det viktig i skolen at elevene lærte å 

snakke høyt og tydelig i forsamlinger, å skrive, 

å lese, å regne, og at man kunne sin kristendom. 

Tiden går, og det er fremdeles fem ting som er 

viktig i skolen, når vi leser stortingsmeldinger 

og læreplan: å kunne uttrykke seg muntlig og 

skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke 

digitale verktøy. Kristendommen har altså fått 

konkurranse av troen på teknologien, og dagens 

fem bud heter de grunnleggende ferdigheter. 

Ta fatt, elever 

Grunnleggende ferdigheter har en sentral posisjon 

i skolens læreplan og er innarbeidet i kompetansemålene 

til alle fag. Fra politisk nivå blir det lagt 

vekt på at grunnleggende ferdigheter ikke er fagspesifikke 

og samtidig at fagene i forskjellig grad er 

egnet for utviklingen av slike ferdigheter. 

Dette er for så vidt greit. Det tas i bruk et nytt 

og litt vagt begrep som det er relativt lett å tilpasse 

til folks oppfatning av hva det høres ut til å være, 

og det er passelig lett for skolen å tilpasse til den 

undervisning som allerede er i skolen. Grunnleggende 

ferdigheter høres både ut som basiskompetanse, 

forståelse, grunnopplæring i lesing, skriving 

og matematikk, og folkeskikk – på en gang. Intuitive 

tolkninger viser seg imidlertid ofte å være forhastede, 

så også denne gang. 

Ta fatt, lærerstudenter og -utdannere 

I 2010 fikk vi ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen, 

og gjennom denne finner vi forventninger 

om at det skal arbeides med grunnleggende 

ferdigheter også i grunnskolelærerutdanningene 

(det vil si i utdanningene for å undervise i henholdsvis 

1.–7. klasse og 5.–10. klasse). Det skal 

arbeides både etter dette prinsippet, og med dette 

prinsippet, i undervisningen i lærerutdanningene, 

som ledd i lærerstudentenes utdanning. 

Jeg opplever at det er diskusjon og ulikheter 

blant lærerutdannere både om beskrivelse og 

oppfatning av emnet grunnleggende ferdigheter, 

og hvordan det skal arbeides med emnet i lærerutdanningene. 

Dette er i seg selv ikke negativt, da 

diskusjoner åpner for flere oppfatninger av hva 

man kan legge i begrepet grunnleggende ferdigheter, 

for eksempel i form av basiskompetanse eller 

anvendelse av lesing, skriving, regning, muntlig 

aktivitet og digitale verktøy i et fag. 

Grunnskolens læreplan bruker nemlig begrepet 

grunnleggende ferdigheter om «ferdigheter som er 

grunnleggende for læring og utvikling i alle fag og 

på mange livsområder». 

Samtidig blir ikke den første opplæringen i henholdsvis 

lesing, skriving og regning nødvendigvis 

oppfattet som grunnleggende ferdigheter, da de 

er kompetanser på et basisnivå, og det skal ikke 

oppfattes som det samme som grunnleggende 

ferdigheter. 

Det kan altså se ut som om grunnleggende ferdigheter 

handler mer om forståelse enn om ferdighet, 

men da må vel det også stadig vekk inkludere 

en basiskompetanse å utvikle forståelse ut ifra, 

for eksempel knyttet til skriving, regning, muntlig 

aktivitet, og mer presist for eksempel sjangerlære, 

algebra og muntlig presentasjon av et emne 

innenfor disse 

I alle fall skrives det i en forskningsrapport fra 

2010, «Skriving i alle fag – innsyn og utspill», at 

grunnleggende ferdigheter handler om «hva barn 

og unge i dag trenger for å kunne delta i det kunnskapssamfunnet 

som det sies at vi lever i, i dag». 

Ja vel, så la oss legge til rette for det da. 

Utfordringen for oss i grunnskolelærerutdanningene 

blir med det å utvikle en faglig og praktisk 

begrunnet ivaretakelse av grunnleggende ferdigheter 

innenfor lærerutdanning. 

Kristendommen har fått konkurranse av teknologi-tro, skriver innspillforfatteren. iLL.FOtO: SXC 

Den vanskelige tverrfagligheten 

Et viktig område i dette arbeidet er knyttet til 

hvem som skal ha ansvaret for arbeidet med 

grunnleggende ferdigheter i grunnskolelærerutdanningene. 

Skal for eksempel matematikeren sette lys på 

hvordan regning bør være en del av samfunnsfaget 

Eller ivaretas dette best av faglærere innenfor 

det fagfeltet hvor det skal leses, skrives, regnes, 

drives muntlig aktivitet og brukes digitale verktøy 

Faglæreren i matematikk og faglæreren i 

religion, livssyn og etikk (RLE) vil kunne se forskjellige 

muligheter og behov for regning innenfor 

livssynsfagets kontekst. Matematikklæreren vil 

kunne se fine kontekster for matematikk, men 

som ikke nødvendigvis har faglig interesse i livssynsfaget. 

Livssynslæreren vil på den annen side 


kunne mene hvor det kan være nyttig å regne i 

livssynsfaget, men kanskje oppleve en ubalanse 

mellom det matematiske innholdet i dette og studentenes/elevenes 

forutsetninger. 

Dette siste kan dessverre resultere i lett parodiske 

forenklinger med lite gagn for den som skal 

regne, og lite synliggjøring av matematikk som 

et nyttig og anvendelig verktøy innenfor et annet 

fagområde. 

Utfordringen knyttet til ivaretagelse av grunnleggende 

ferdigheter er nok tatt i grunnskolelærerutdanningene 

rundt omkring, men neppe 

fullt håndtert ennå. 

Ta fatt, lærere 

Når studenten så kommer ut i grunnskolen som 

uteksaminert lærer, blir noen av disse spørsmålene 

lettere å håndtere. Den uteksaminerte 

læreren er kanskje både matematikklærer og 

samfunnsfaglærer, kroppsøvingslærer og livssynslærer. 

Da melder imidlertid nye spørsmål seg, og de 

er kanskje mest relatert til at vi har erstattet allmennlæreren 

i Norge med en grunnskolelærer 

som kan velge så få fag at han/hun i realiteten 

nesten er for faglærer å regne. I dag kan man gå 

gjennom en grunnskolelærerutdanning for undervisning 

i 5.–10. klasse med to fag i tillegg til faget 

«pedagogikk og elevkunnskap». 

Ivaretakelse av grunnleggende ferdigheter i alle 

fag i grunnskolelærerutdanningen er kanskje enda 

mer berettiget enn det har vært, da grunnskolelærerstudenter 

i dag ikke trenger å ha både norsk 

og matematikk i sin fagkrets i utdanningen, og det 

høres kanskje i utgangspunktet ikke helt bra ut 

Men med prioritering av arbeid med de grunnleggende 

ferdigheter i alle fag i grunnskolelærerutdanningen 

sikrer vi vel også at studentene får 

et kvalitativt minstemål av befatning med korrekt 

regning og skriving, og forhåpentlig fremdeles et 

godt fotfeste for sidemålet i lærerutdanningene 

For hvem ellers skal passe på at de nyutdannede 

lærerne kan formulere seg godt og regne og skrive 

korrekt Vi kan jo ikke risikere at det tegnes grafer 

med rare akseinndelinger eller brukes likhetstegn 

i hytt og pine på tavla i livssynstimene, eller at 

sammensatte ord skrives med mellomrom både på 

tavla og i korrespondanse til hjemmet. Det skulle 

tatt seg ut. 

Et teaterstykke om forbruk 

og miljø for 4. trinn 

Instruksjonsperm med alt du trenger til 

å sette opp forestillingen på din skole! 

Manus 

Musikk og lydeffekter 

DVD med koreografi 

Tips og råd til arbeidet fram mot forestilling 

Bestill på loop.no 


Innspill 

Varsku i barnehagen 

Anne-Marit 

Nedregård Larsson 

førskolelærer 

foto PriVat 

En lang tid kunne vi være stolte 

og glade over vår profesjon. Men 

etter flere år med gradvise nedskjæringer 

har bildet dessverre 

endret seg. 

Det er lett for mange å tro at barnehagene i Norge 

er de beste i verden. Slike uttalelser har kommet 

fra høyeste hold i media bare for få dager siden. 

Hvorfor er det i vårt rike land slik at bydelene 

ikke får tildelt nok penger til å ivareta de omsorgstrengende 

i befolkningen, det være seg barn, syke 

eller andre pleietrengende 

Vi har en flott barnehagelov å jobbe etter, men 

man skal være klar over at mye kan fravikes om 

ikke midlene som står til rådighet, er tilstrekkelige. 

Det er det som skjer nå. Noen steder fravikes så 

godt som rubbel og bit store deler av tiden. 

Mange i omsorgsyrkene står nå ofte i en ydmykende 

situasjon der vi skal skamme oss over ikke 

å klare å spare nok penger, eller over at vi blir 

syke under presset vi utsettes for. Når det med alt 

for små midler blir vanskelig å gjennomføre lovverkets 

intensjoner, kan vi risikere refs av våre 

overordnede. 

I barnehagen ser jeg barnet aller nederst. Hva får 

det ut av å gå i barnehage, når voksne får mindre og 

mindre tid og muligheter til å bidra slik vi ønsker 

Sørger vi godt nok for barna i barnehagene Er det 

mulig under gjeldende politiske rammevilkår 

Mennesket er målet 

Politikk skulle være til for å sikre menneskene i et 

samfunn best mulige systemer for et mest mulig 

bærekraftig og fremgangsrikt liv. Målet for all politikk 

skulle altså være mennesket, og dersom noe 

kommer imellom og forstyrrer dette, er det snakk 

om korrupsjon. 

Sett at det var en sannhet at politikere og systemet 

er til for å tjene menneskets vekst. Hva da 

med barna våre og alle som ellers behøver vår 

omsorg Skulle det ikke være annerledes 

Jeg er redd mange har gått i forsvar altfor lenge. 

Når lyset falt på oss, og vi skulle vise hva vi duger 

til og at vi er verdt vår lønn og posisjon, har vi alltid 

smilt. Vi har trukket frem noen sjarmerende 

barn og sagt «Se så flinke vi er!» 

Barnepass 

Men jeg innrømmer nå: Jeg bedriver i stor utstrekning 

simpelt barnepass i min såkalt pedagogiske 

stilling. Jeg prøver å passe på at de spiser i alle fall 

et minimum, at de har klær på kroppen og at de 

ikke skader seg. Dette er det som knapt nok er 

mulig ut ifra dagens rammebetingelser på min 

arbeidsplass i Groruddalen, Oslo kommune. Og på 

barnas vegne veksler jeg mellom alvorlig bekymring 

og raseri. 

Jeg kan utdype det nærmere: Kjøkkenhjelpen vi 

før hadde i barnehagen, ble tatt bort. Hennes jobb 

med matlaging og oppvask for en hel barnehage, 

falt på dem som skal ta seg av barna. 

Styreren, som fantes i hver barnehage, er nå tatt 

bort. I stedet har vi et lederteam på to med ansvar 

for flere barnehager samtidig. Dette flytter ytterligere 

arbeid over til dem som skal ta seg av barna. 

Der vi før kunne regne med en ekstra ansatt 

hele uken når vi hadde barn med såkalt spesielle 

behov, blir vi nå avspist med en person fire til fem 

timer i uken. Han har i tillegg fire andre trengende 

barn i fire andre barnehager å forholde seg til. Og 

der store fysiske eller psykiske belastninger i barnegruppa 

før kvalifiserte til noe redusert barneantall, 

kjører vi nå full gruppe åkkesom. 

Disse nedskjæringene har skjedd suksessivt 

over en årrekke, de er flere, og de tar ikke slutt. 

På vår avdeling, som ligner de fleste andre, har 

vi 18 barn med store og varierte behov. De er fra 

11 forskjellige nasjonaliteter, bare én er norsk 

og behersker språket adekvat. Vi står igjen med 

en grunnstamme i personalet på én fagutdannet 

pedagogisk leder og to ufaglærte assistenter. 

Det sies med dette at det skal være seks barn per 

voksen ansatt. (Mange steder fraviker man dette 

også, og går opp i barnetall, noe som er økonomisk 

lønnsomt.) Etter nærmere finregning skal det likevel 

sies at når alle tre voksne er friske og på jobb, 

og tingene går ganske greit rundt, er det på grunn 

av dagens lengde og vår noe kortere arbeidstid: 3 

timer av dagen er en voksen til stede per avdeling, 

4,5 timer av dagen er det to voksne til stede med 

barna, og 2,5 timer av dagen er alle tre voksne til 

stede sammen med barna. Er det vanskelig å se for 

seg at det ikke er mye sykdom som skal til før vi 

rammes kraftig 

Sykdom 

Når noen blir syke, har vi problemer med å ha 

personal nok, særlig i arbeidstidens ytterkanter. 

Muligheten for å jobbe overtid er også skåret bort 

som et sparetiltak. Selv om vi setter inn vikarer, 

for det må vi om ikke virksomheten skal stenge, 

har det en god stund vært erklært såkalt «vikarstopp» 

i vår bydel! Det betyr at vi må strekke oss 

langt før vi griper til dem. Vi slår sammen og hjelper 

hverandre innbyrdes på de forskjellige avdelingene, 

så langt det går, slik at i prinsippet er det 

nesten bestandig for lite personal over hele huset. 

Store deler av dagen går med til å legge sinnrike 

kabaler for hvordan vi skal klare oss med folk nok 

på hele huset gjennom dagen. 

Over lang tid sliter dette enormt. Noe som i sin 

tur øker vikarbehovet og går kraftig ut over de 

ansattes helse og livsmot i arbeidssituasjonen. 

Ofte, når det er sykdom i personalet, er vi to 

voksne ute for å passe 36 barn. Så må ett av barna 

tas inn sammen med den ene av disse to voksne, 

for å skifte bleie. Hva da om det skjer noe alvorlig 

der ute på lekeplassen, eller bak en busk der jeg 

ikke kan se Hvem har da ansvaret 

Problemet er ikke sykdom. Problemet er at man 

blir syk av denne situasjonen, og at veldig få skal 

bli syke før systemet raser. Man skal godt kunne 

bli litt sliten etter en arbeidsdag, når man har gitt 

av seg selv for et arbeid man brenner for. Mange 

har også elsket dette arbeidet i det lengste! Dette 

og kvinners villighet til å strekke seg forbløffende 

langt, har politikken kunnet basere seg på lenge. 

Jeg forventes å være lojal mot min arbeidsplass. 

Jeg forventes å ikke spre bekymring til foreldre 

eller andre. Om jeg i dette tilfellet ansees for ikke 

å være lojal mot mine overordnede, er det fordi 

min lojalitet strekker seg til barna og foreldrene 

i første omgang. 

Barnehagen skal ikke være der for min skyld. 

Ikke for mine overordnedes skyld heller. Ikke for 

politikeres skyld. Den skal være der for barna. 

Bydelene står foran umiddelbare nye og store 

kutt i budsjettene. Jeg mener det er grunn til alarm! 

Etterskrift 

Det har blitt meg fortalt at om man setter levende 

frosk opp i en kjele hvor kanten rundt er så lav 

at de kan hoppe ut om vannet de står i blir for 

varmt, så gjør de ikke det om man bare varmer 

dem opp sakte. De blir værende til de er kokt ihjel 

fordi prosessen skjer gradvis. 

Jeg ville foretrekke at man ærlig og redelig 

hadde satt temperaturen på fullt fra første stund, 

så alle vi frosker kunne hoppe ut i tide. 


Kristen kulturarv og 

religionsutøvelse 

Jens Brun-Pedersen 

Pressesjef i Human-Etisk 

Forbund 

foto Human-Etisk Forbund 

I kjølvannet av ønsket om eget 

bønnerom på en enkelt skole i 

Oslo, er det to reaksjoner som er 

gledelige. 

Flere politikere svarer med å minne om skolen 

som en kunnskapsinstitusjon. Mange muslimer 

sier bønn kan framføres uten egne rom og minner 

om at de fleste muslimske land heller ikke tilbyr 

skoleelever egne bønnerom. Elefanten i rommet 

omtales derimot ikke av verken skribenter eller 

kommentatorer i saken om religionsutøvelse i 

skoleregi. 

«Ta dem med på skolegudstjenester» oppfordrer 

Dan Kristoffersen i Kristent Pedagogisk Forum på 

Utdanningsnytt.no. Den kristne kulturarven må 

tas vare på, og her må altså både barnehager og 

skoler kjenne sitt ansvar, ifølge Kristoffersen. 

For oss som i årevis i forbindelse med det sensitive 

religionsfaget har mast om at det er forskjell 

på å lære om og få opplæring i, er det oppmuntrende 

at den offentlige skolen blir omtalt som en 

kunnskapsinstitusjon. Spørsmålet er da hvorfor 

det over det ganske land fremdeles er en tradisjon 

at skolen i samarbeid med Den norske kirke 

inviterer til gudstjeneste i skoletida. Også i denne 

sammenhengen er det en fare for at elever kan 

føle seg presset, både av læreres og medelevers 

forventninger om å delta – til tross for fritaksrett. 

I tillegg tvinger fritaksretten både elever og foreldre 

til å eksponere eget livssyn ved ikke å delta 

i skolegudstjenester. Historier om stigmatisering 

av elever som blir igjen på skolen mens den store 

flokken drar av gårde til kirken, er mange. 

Én av hovedgrunnene til at flere muslimer 

advarer mot bønnerom på offentlige skoler, er 

frykten for et press mot enkeltelever som kan føle 

seg som dårlige muslimer dersom de ikke oppsøker 

bønnerommet. Et slikt press gjør seg også 

gjeldende når skolen organiserer gudstjenester på 

vegne av kirken. Mange elever som ikke anser seg 

som kristne, drar i følge med flertallet i frykt for 

å skille seg ut. 

Det er på tide å ta et krafttak og kvitte seg med 

de historiske restene av de privilegiene kirken har 

hatt i norsk skole. «Aktiviteter som er egnet til å 

påvirke til annen tro» bør unngås. Det er en god 

kjøreregel fra dommen mot Norge i Strasbourg, 

2007, da vårt land ble dømt for ikke å legge opp 

religionsundervisning i henhold til menneskerettighetene. 

Mangfoldet og behovet for likebehandling 

gjør at tiden er overmoden for enkle og 

forståelige kjøreregler i denne forbindelsen. 

Den offentlige skolen er for alle. Derfor bør den 

være konfesjonsfri, inkluderende og behandle alle 

elever likt. Den bør ikke bidra aktivt til religionsutøvelse 

i skoletida. Selvsagt skal den samtidig 

ikke hindre enkeltelever i å be, verken for maten 

eller til Allah. 

Om politikere tar mot til seg og sier som de gjør 

om religionsfaget RLE, at forkynnelse ikke skal 

forekomme i noen deler av skoletida, vil – så sikkert 

som amen i kjerka, mantraet om arven og 

tradisjonen komme fra noen som har nytt godt 

av historiske privilegier i norske skole. Kristent 

Pedagogisk Forums oppfordring til å bringe barn 

og skoleelever til skolegudstjenester, er derfor så 

forutsigelig. Jo, den kristne kulturarven skal vi 

lære våre barn og unge om, men de skal ikke få 

opplæring i den via gudstjenester. Undervisning 

om arven bør skje på den måten den europeiske 

domstolen sier om obligatorisk religionsundervisning: 

Den skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. 

For øvrig er det er å si at dersom vi hadde tatt 

skikkelig vare på den kristne kulturarven, hadde 

vi ikke hatt parlamentarisme her i landet, kvinnene 

ville fremdeles servert kaffe i kirken, mens 

mennene bestemte – og noen barn rundt oss ville 

fremdeles bli kalt «uekte». Heldigvis er verken 

arv eller tradisjoner konstante størrelser. 

«Det er på 

tide å ta et 

krafttak 

og kvitte 

seg med de 

historiske 

restene av de 

privilegiene 

kirken har 

hatt i norsk 

skole.» 


Debatt 

Til «Skjerper erstatningskrav til skolen» på utdanningsnytt.no 

En skole med læringsutbytte 

Elevene skal få styrket rettighetene sine i forbindelse 

med det psykososiale miljøet på skolen, foreslår 

Kunnskapsdepartementet i et nytt lovforslag, 

ifølge utdanningsnytt.no. 

Jeg håper på en skole som evner å gi en undervisning 

med innhold tilpasset og tilrettelagt 

funksjonsnivået. En skole som samkjører tiltak i 

sakkyndig vurdering med hjelpemidler og stabil 

pedagogisk metode. Barn med lærevansker trenger 

en god lærer som tror på eleven. 

anne timland 

Til «Skal utvikle lærerprofesjonens etiske bevissthet» 

Profesjonsetisk plattform 

for hele lærerprofesjonen 

Profesjonsetisk plattform kan bli en felles forpliktelse 

for hele lærerprofesjonen, uavhengig av hvor 

man er organisert, sier leder Mimi Bjerkestrand i 

Utdanningsforbundet. Hun håper også at plattformen 

skal bli en naturlig del av lærer og lederutdanningen. 

Hvordan kan plattformen bli alt dette når 

Norsk Lektorlag og Norsk Skolelederforbund, to 

organisasjoner i vekst, ikke ønsker å slutte seg til 

plattformen 

Eline Høiberget 

«Frp vil ha karakterer i orden og 

oppførsel fra 3. trinn» på utdanningsnytt.no 

Ikke karakterer i en 

obligatorisk skole 

Fremskrittspartiet mener at høflighet, dannelse, folkeskikk 

og disiplin er forsvunnet ut av norsk skole. Nå 

vil partiet gjeninnføre honnørbegrepene ved hjelp av 

karakterer, skriver Utdanning på sitt nettsted. 

Når alle barn, uansett bakgrunn, kjønn, evner, interesser 

og familieøkonomi, har plikt til å fullføre den obligatoriske 

10årige skolen, er ikke utvelgelseskriteriet 

«karakter» det rette verktøy. Det er bare «de skoleflinke» 

som profitterer på å bli vurdert etter karakterer. 

For dem som befinner seg i den andre enden av 

skalaen, er karakterer demotiverende eller direkte 

skadelig. Skolens mål er «gagns mennske», ikke barn og 

unge som opplever seg selv som tapere. Det man burde 

benytte som hjelpemiddel, for dem som ikke har den 

indre motivasjonen, er kvalitativ vurdering, brukt med 

den empati man skylder alle elever, og som er plassert i 

vår så lovpriste enhetsskole. 

Eystein raude 

Global oppvarming 

Indoktrinering om klima i norsk skole 

Mette Newth og Halfdan Wiik tviholder på indoktrineringen 

om klima i norsk skole! Jeg er fullstendig 

enig med JanErik Solheim i hans kritikk 

av Newth og Wiiks innspill, trykket i Utdanning 

15/2012. Deres innspill bærer preg av en klisjéaktig 

debatt, der innsenderne åpenbart ikke har 

oppdatert kunnskap om klimaendringene. Modellene 

til The Intergovernmental Panel on Climate 

Change (IPCC) svikter, og temperaturen har ikke 

endret seg de siste 16 årene, ifølge en nylig utgitt 

rapport fra Met office. Det er ikke første gang 

en utflatende global temperatur diskuteres. Phil 

Jones Climatic Research Unit (CRU) uttalte i 2011 

at temperaturen ikke hadde endret seg etter 

1995. Kjell Stordahl, en av forfatterne til heftet 

fra Klimarealistene (KR), har hatt mange artikler 

på forskning.no siden 2008, hvor denne temperaturutviklingen 

har vært tema. Avviket mellom 

trendene for Co 2 

utviklingen og temperaturutviklingen 

er godt illustrert i figuren i Solheims 

nettartikkel. Som han skriver, det må være noe 

annet enn Co 2 

som styrer klimaet. Det er ikke noe 

vitenskapelig grunnlag for påstanden til Newth 

og Wiik: «Menneskeskapt global oppvarming er 

vår generasjons største etiske og politiske utfordring.» 

Strengt tatt blir det nærmest litt komisk 

at kritikken til Newth og Wiik trykkes i Utdanning, 

med en helt feilaktig slagside mot «Heftet om 

naturen» til Klimarealistene. Disse peker nettopp 

på alle faktorene som påvirker klimaet, der blant 

annet naturlige klimavariabler har sin nødvendige 

plass. Som Solheim påpeker, har selv Forskningsrådet 

etterlyst mer forskning i Norge om naturlige 

klimaendringer. Direkte pinlig blir kritikken av KR 

i lys av læreverket Tellus 10 for naturfag på 10. 

trinn, med f.eks. en fullstendig ensidig og indoktrinerende 

omtale av klimaendringene. I boken 

nevnes ikke noe om usikkerheten i dette spørsmålet. 

Svaret er gitt: Vi er vitne til menneskeskapte 

klimaendringer, og Co 2 

er verstingen, som følge av 

bruk av fossilt brensel. I boken omtales heller ikke 

naturlige klimafaktorer som sola, skyer, albedo, 

vanndamp eller kosmisk stråling. Denne indoktrineringen 

har jeg pekt på i Utdanning 13/2009: 

www.climometrics.org/09utdann.pdf. Newth og 

Wiik viser ikke til noen dokumentasjon for sine 

bastante påstander. Det er mildt sagt overraskende, 

når de i sin kanonade peker på feil og mangler 

hos Klimarealistene. Newth og Wiik tviholder 

på indoktrineringen om klima i skolen, i statlig regi! 

Erik Bye 

Til «Ingen norske universiteter 

blant verdens beste» på utdanningsnytt.no 

Feil i artikkelen 

Det står i artikkelen at Norge og Finland sliter med å 

få universitetene på lista. Tull! Norge sliter, Finland 

sliter ikke. Flere finske fakulteter gjør det svært bra, 

blant annet det medisinske fakultet ved oulu Universitet. 

Les mer nøye, du sprer feil informasjon. 

Mariaana Mäki-asiala 


Har du mykje på hjartet 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, 

innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane 

kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du 

debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større 

for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 

12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Til «Foreldre presser fram spesialundervisning» på utdanningsnytt.no 

Skolen ser alle, PPT bare enkeltelever 

Kunnskapsløftet og økt foreldrepress er to av de 

viktigste driverne bak økningen i spesialundervisning, 

skriver utdanningsnytt.no. 

I en klasse med 27 elever kan en elev få et 

enkeltvedtak på 10–12 timer, mens klassen ikke 

har krav på noen styrking eller deling i verken 

teoretiske eller praktiske fag. Det finnes lite 

dokumentasjon for at spesialundervisning av 

enkeltelever eller svært små grupper har betydelig 

effekt på læringen. Det finnes derimot forskningsbasert 

dokumentasjon for at alle elever har 

godt læringsutbytte av klasseundervisning. Hvis 

skolen og lærerne fikk bestemme, ville de 10–12 

timene bli brukt til styrking eller deling av klassen. 

Dette ville gi alle de 27 elevene et bedre læringsutbytte, 

ikke minst den enkelteleven som har et 

dokumentert behov for spesiell tilrettelegging. I 

tillegg ville også lærerne få en mulighet til å bruke 

mer tid på hver enkelt elev og dermed en mer tilfredsstillende 

arbeidssituasjon. Konklusjon: alle 

ville vinne på at skolen fikk et rimelig timetall som 

de etter pedagogisk skjønn og faglig vurdering 

kunne bruke til systemisk styrking av læringsmiljøet. 

Pedagogiskpsykologisk tjeneste har i dag 

altfor stor innflytelse over hvordan ressursene 

skal brukes i skolen. 

PPT og skolen 

Jeg er også lærer, men jeg mener at det er positivt 

at pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) hjelper 

meg med å se oppdraget jeg skal utføre. Vi må ha 

flere ressurser for å løse ett problem, det blir en 

forenklinga fremstilling av problemet å si at vi 

ikke trenger PPT. Det er min erfaring. 

Det finnes liten dokumentasjon for at spesialundervisning 

av enkeltelever eller svært små grupper har betydelig 

effekt på læringen, men derimot forskningsbasert 

dokumentasjon for at alle elever har godt læringsutbytte 

av klasseundervisning, skriver innsenderen. 

iLLUstrasjonsfoto: ERIK M. SUNDT 

Unni Kaupang 

Til «Kunnskapsløftet har ført til segregering» på utdanningsnytt.no 

Kun fokus på de 

utfordrende elevene 

Elever med atferdsproblemer og lav skolemotivasjon 

tas i stadig større grad ut av normalskolen. 

Forskere gir Kunnskapsløftet mye av skylden, 

ifølge Utdannings nettsted. 

Jeg for min del stusser over at ikke flere lærere 

sier tydeligere fra om det reelle resultatet av å 

inkludere alle elever i normalskolen, og i normalklasser. 

Resultatet er ofte utbrente lærere og et 

dårligere opplæringstilbud for de andre i klassen. 

Det er vanskelig å hevde dette uten at ens elevsyn 

eller menneskesyn trekkes i tvil, og en stemples 

som kynisk. Allikevel må det være lov å stusse 

reidun stavang 

over eller se nærmere på hvor mye av lærerens og 

skolens tid og ressurser som tilfaller et mindretall 

av elevmassen, på bekostning av flertallet. En kan 

selvsagt messe i vei om overordnede pedagogiske 

vyer og politiske intensjoner, men ressursene er 

der ikke, og kommer ei i overskuelig fremtid. For 

øvrig er jeg ikke så sikker på om alle som i dag 

integreres, hører hjemme i en normalklasse. Noen 

ganger kan kanskje hensynet til de mange kunne 

balanseres litt i forhold til hensynet til de få 

tommy Lithun 

Resultat av PPTs 

fortreffelighet 

Kunnskapsløftet og økt foreldrepress er to av de 

viktigste driverne bak økningen i spesialundervisning, 

ifølge en KSrapport, skriver utdanningsnytt. 

Den urimelig store innflytelse til pedagogiskpsykologisk 

tjeneste (PPT) er en stor del av 

problemet. Skolene klarer i stor grad å avgjøre 

hvem som skal få hjelp, men fordi en eller annen 

PPrådgiver konkluderer med f.eks. «noe grad av 

lese og skrivevansker», skal alle ressurser kanaliseres 

gjennom den ene eleven. Disse ressursene 

kunne fint vært fordelt på flere elever. Spark ut 

to tredjedeles av alle PPrådgivere og la lærerne 

gjøre jobben, så er mye gjort. At foreldre presser 

på, skal de få lov til å fortsette med. Forskjellen er 

at skolen skal ta beslutningene om tilpasning og 

hvem som trenger hvilken hjelp, ikke PPT. 

Eivind Lund 

43 | Utdanning nr. . 19/16. november 2012

Debatt 

Estetiske fag 

Estetiske fag som basisfag 

Jeg er fast leser av Utdanning og arbeider siden 

2008 i offentlig skole i Ski kommune I Akershus. 

Tidligere arbeidet jeg mange år i Steinerskolen. Jeg 

kan ikke unngå å reflektere over likheter og ulikheter 

i disse to grunnskolene. 

Begge pedagogiske plattformer har fordeler og 

ulemper. Begge skoleslagene ville utvikle seg og bli 

bedre skoler hvis de «våget» å se til hverandre uten 

«skeptikerbriller». 

Professor Anne Bamford besøkte Norge for en 

tid siden. Hennes forskningsprosjekt om de estetiske 

fagenes betydning for bedre læringsvilkår i 

basisfagene er godt kjent blant mange pedagoger. 

Hun mener de estetiske fagene burde være en 

selvfølge i basisfag. Jeg arbeider med kunst og 

håndverk i offentlig skole og er overbevist om at 

det hun sier er riktig. 

Å integrere de estetiske fagene i de andre basisfagene 

er likevel ikke så enkelt å gjøre i norsk skole. 

Til «Godtar vi dette» i Utdanning 17/2012 

Hvem har skylda 

Det må bygges mer forståelse for dette først. 

I Steinerskolen er det en del av skolens pedagogiske 

plattform at de estetiske fagene er integrert 

i all undervisning. Jeg oppfordrer Utdannings 

ansatte til å rette et blikk mot det som skjer i Steinerskolen 

når det gjelder kunstnerisk bearbeidelse 

av teorifagene og se på hvilke fordeler dette gir. 

Begeistring, lærelyst, motivasjon og gleden over 

å lære er langt sterkere til stede i Steinerskolen 

enn i offentlig skole. Frafall av elever i ungdomsskole 

og i videregående er også langt mindre enn i 

offentlig skole. 

Våg å rette et blikk mot den pedagogikken og 

dele det med deres lesere. Jeg er overbevist om at 

det ville bære frukter! Se også www.steinerskole. 

no/p=2012 

janet sandø 

Til «Vil øke klimaengasjementet 

blant ungdom» på utdanningsnytt.no 

Akseptere 

indoktrinering 

eller opplæring 

til kritisk sans 

Rollespill er stimulerende, men her blir det forfeilet 

når premissene er så ensidige at det vitner om 

indoktrinering. Noe vi ikke forbinder med idealene 

i vårt demokrati. Skal antagelser uten bevis legges 

til grunn Påstanden om at klima er påvirket av oss 

mennesker, støttes ikke av 50 prosent i Norge i 

dag, ifølge Cicero Senter for klimaforskning. Hvordan 

vil foreldre reagere når deres barn pådyttes 

politiske oppfatninger om klima Blant forskere er 

det stor uenighet både om hvordan klimaet endrer 

seg og årsakene til eventuelle endringer. The 

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) 

mister tillit etter hvert som årene går og global 

temperatur ikke følger IPCCs prognoser. Klima er 

interessant som fag, ikke som skremsel. 

gerhard johan Prøsch 

tidligere medlem Utdanningsforbundet 

Nylig skrev Utdanningsforbundets 

leder Mimi Bjerkestrand 

i Klassekampen om årsaker 

til manglende resultater i 

lønnskampen. 

Dagens system har svakheter 

som rammer oss. (Systemet har 

skylda) 

Lavtlønnsgruppene i stat og 

kommune har kommet best ut i 

sentrale forhandlinger. (Davidsen 

har skylda) 

Aktiv bruk av lokale forhandlinger 

for å nå målet om 

høyere lønn, foreslås. (Brukt 

for mye energi på sentrale 

forhandlinger) 

Mener sentralstyret i Utdanningsforbundet 

virkelig at 

lærergruppene kan få et skikkelig 

lønnsløft gjennom sterkere 

satsing på lokale lønnsoppgjør 

Har det plutselig kommet 

store ekstra summer i den 

lokale potten 

Eller legger vi alle lønnsmidler 

i lokal pott 

Eller er det jul allerede 

Eva Bøhn 

Mener Utdanningsforbundets sentralstyre 

virkelig at lærergruppene 

får skikkelige lønnsløft gjennom 

sterkere satsing i lokale lønnsoppgjør, 

spør innsenderen. 

arKivfoto: KJERSTI MoSBAKK 

Til «Akseptere indoktrinering 

eller opplæring til kritisk sans» 

Kritisk sans 

Teknologirådet har laget undervisningsopplegget. 

Vi har basert oss på kunnskap fra FNs klimapanel 

(IPCC). Klimapanelet er et samarbeid mellom 

tusenvis av forskere fra forskjellige land og den 

mest solide kilden til forskningsresultater om 

global oppvarming som finnes. IPCC slår fast at 

mesteparten av oppvarmingen de siste 50 årene er 

menneskeskapt og at klimaendringene i framtiden 

blir større enn dem vi har hatt til nå. IPCC betegner 

det som «meget sannsynlig» at det er en sammenheng 

mellom menneskeskapte klimagassutslipp og 

global oppvarming. Formålet med Klimatoppmøte 

i skolen er ikke indoktrinering, men tvert imot å få 

elevene til å sette seg inn og lære om klimaendringene 

og gjøre seg opp en egen mening om hvordan 

dette best kan løses. Det er tross alt deres fremtid 

som står på spill! 

Kari Laumann 


Delta i debatten på utdanningsnytt.no 

Organisasjonen 

Hvor er de yngre tillitsvalgte 

Jeg har lenge undra meg over pensjoniststyrets 

engasjement for å sikre pensjonister samme 

innflytelse i Utdanningsforbundet som Pedagogstudentene, 

de framtidige yrkesaktive førskolelærere 

og lærere. Jeg har ofte lurt på hva som 

skjer med oss aktivister på 50+. Er vi villige til å gi 

fra oss makt til de yngre, eller har vi ikke tillit til at 

de kan gjøre en like god jobb som vi syns vi gjorde, 

både for de unge og de eldre 

Nå har valgkomiteen i Utdanningsforbundet 

lagt fram sin innstilling til nytt sentralstyre. De 

innstilte er sikkert engasjerte tillitsvalgte. 

Jeg har likevel én bekymring. Hvor er det blitt av 

dem under 50 år Hva med framtida Vi har hatt 

fokus på unge tillitsvalgte i mange år, og mange av 

dere er nå i 3040åra. Vil dere ikke være med å 

påvirke framtida Eller slipper dere ikke til 

Gjør vi nok for å rekruttere yngre tillitsvalgte på 

lokal og fylkesnivå Er vi på 5060+ blitt så vant 

til å ha makt at vi ikke vil gi den fra oss Vil vi til 

og med slåss for at vi skal få større innflytelse og 

makt som pensjonister 

Uansett årsak til at vi nå har for få yngre tillitsvalgte, 

er dette en utfordring for oss alle, og 

ett felles ansvar å følge opp. Det er flott at det 

er mange på 50+ som fortsatt har et stort engasjement 

og stiller opp, men vi må sikre en større 

Til «De vanskelige valgløftene» i Utdanning 

Ap-dummeri servert i Utdanning 

Ansvarlig redaktør Knut Hovland siterer omtrent 

ordrett dummeriet til statsminister Jens Stoltenberg 

i Utdannings leder: «De to største borgerlige 

partiene snakker fortsatt mye om skattekutt, og 

da kan det bli lite igjen til styrket kvalitet i barnehagene, 

et bede skoletilbud …». Hovland må ikke 

glemme at bladets lesere er svært oppegående 

mennesker. De vet helt sikkert følgende fakta 

om norsk statlig økonomi, at når alle statlige 

velferdsoppgaver er finansiert og betalt, er det i 

statskassen ca. 350 milliarder kroner i overskudd, 

altså i statsregnskapet! 

Hvor er det blitt av dem under 50 år, spør innsenderen 

og mener Utdanningsforbundet mangler yngre tillitsvalgte. 

Illustrasjonsbildet er fra Utdanningsforbundets 

landsmøte i 2006. 

arKivfoto: Bo MATHISEN 

bredde i alder og yrkeserfaring. Dere unge må ville 

det, og vi eldre må slippe dere fram! Sammen blir 

vi sterkere. 

Laila-Brith josefsen 

Kanskje bladet Utdanning burde fortelle statsminister 

Jens Stoltenberg at han ikke må være så 

sparsommelig med skolen, for eksempel være fornøyd 

om statsbudsjettet bare viser 349 milliarder 

i overskudd og ikke 350 milliarder! Da kunne den 

ene overskuddsmilliarden gå til ekstra skolesatsing. 

Det er sikkert rikelig igjen av overskuddet 

selv etter noen milliarder i skattelette til barnefamilier, 

slik Høyre foreslår. 

jan stedje 

tidligere realfaglærer i videregående skole 

Til «Fråfallet i vidaregåande 

byrjar tidleg i barneskulen» på 

utdanningsnytt.no» 

Barnehage 

kontra skole 

– Det vert i media diskutert årsaker til det store 

fråfallet i vidaregåande skule. Ei årsak som til 

no ikkje har vore nemnt, er pensum (det dei skal 

læra) i grunnskulen – eller læreplanar for fag i 

Kunnskapsløftet, skriver William Dale på utdanningsnytt.no. 

Ja, det er grunn til å undres over i hvilken grad 

Reform 97 har påvirket frafallet i videregående 

skole. Har skolen hatt ressurser og kompetanse 

nok til å følge opp femåringers allsidige behov for 

læring gjennom lek Det er skolen som skal være 

moden for femåringene, ikke omvendt. Det er 

også grunn til å undres over rammeverk og bemanning 

i skolefritidsordningen, som fyller en stor del 

av de yngste elevenes hverdag. 

Kristin gjekstad 

Stil høyt – så 

kommer suksessene 

av seg selv 

– norsk skole på 

sitt aller beste 

Disse norske læreplanene imponerer voldsomt 

utenlands, har jeg hørt. Reform 94 holdt i sin 

tid på å vinne en internasjonal konkurranse om 

offentlige reformer. Kanskje disse norske planene 

rett og slett ikke er ment for oss i skolen, 

men heller bør ansees som fiksjonsdokumenter 

eller visjoner; en slags romaner, til salgs for 

utenforstående som skal himle med øynene for 

suksess og lykkelandet der nord Men, som 

en teamleder i skolen uttalte på et møte for en 

stund tilbake: «Det er vel forskjell på visjoner og 

hallusinasjoner» 

Knut Michelsen 


Debatt 

Til «Klimaprisen og klimafakta» på utdanningsnytt.no 

CO 2 

er ikke forurensning, men en livsnødvendig sporgass 

«Skulle klimagassutslipp mot all formodning ikke 

ha noen betydning for klimaet, vil klimaarbeidet 

uansett ha bidratt med positive endringer, som 

mer effektiv ressursbruk, bedre byluft og en 

omstilling til bruk av andre energikilder enn de 

fossile, som uansett vil ta slutt» skriver Steffen 

Handal i Utdanningsforbundet. 

Jeg kan være med på dette med renere byluft, 

til en viss grad. Resten er bevisstløse påstander. 

Co 2 skattleggingen og den vanvittige satsingen 

på dyrking av klimanøytralt drivstoff, har medført 

så stor økning av matvareprisene at store deler av 

befolkningen i flere utviklingsland risikerer å dø 

av sult. Befolkningen i de vestlige land, Australia 

og New Zealand er blitt frastjålet hundretalls 

av millioner dollar/kroner i form av beskatning/ 

avgifter som skal gå til «grønn» industri. I USA har 

det største av disse selskapene nå gått konkurs. 

Vi ser tilsvarende i Norge. «Månelandingen» 

på Mongstad er et eklatant eksempel på et tilsvarende 

misbruk av skattebetalernes midler. 

Resultat: Et enormt pengesluk! Vindmøller fremheves 

også som verdens «redning». De som hevder 

det, har ikke sjekket tallenes tale. Ser man bort 

fra fuglehekkingen som vindmøllene forestår, vil 

disse likevel kun vise seg som et supplement til 

strømforsyningen. Da er det tale om ensifrede 

prosentandeler, og bare når det blåser passelig. 

Hvordan skal man kunne drive et jernverk/aluminiumsverk 

med energi fra vindmøller ovnene ville 

ødelegges ved første vindstille dag! 

Skal man erstatte vann og karbonbaserte 

kraftverk, er atomkraftverk det eneste som monner. 

Her bør midlene settes inn. Forskning på 

thoriumbaserte atomkraftverk burde prioriteres 

fremfor Co 2 

galskapsatsingen. Senere kan det 

komme på tale med utvikling av fusjonskraftverk. 

Handal bør repetere sin vitenskapshistorie, ikke 

minst avsnittet om Trofim Denisovitsj Lysenko: 

http://stjakobs.dyndns.org/klima/Lysenko.htm 

steinar jakobsen 

Lønn 

Videreføring av lokale tillegg 

– lurt igjen 

Som arbeidsplasstillitsvalgt registrerer jeg av og 

til mer enn det enkelte medlem, og velger å stille 

spørsmål ved disse oppdagelser. Nå gjelder det 

videreføring av lokale tillegg gitt i 2010, deriblant 

for kompetanse. I nyhetsbrevet som kom like etter 

at de siste sentrale forhandlinger var sluttført, framsto 

leder Mimi Bjerkestrand med fornøyd mine og 

utbasunerte at en viktig seier var oppnådd i og med 

at nå skulle tidligere lokale tillegg «flyte oppå». og i 

protokollen fra vårens forhandlinger står det å lese 

på side 3: 

«Videreføring av lokale lønnstillegg etter kap. 

4, pkt. 4.A.1 fra tariffperioden 2010–2012 ifht ny 

sentral minstelønn per 6. juni 2012: Tillegg som ble 

avtalt ved lokale lønnsforhandlinger etter kap. 4 

pkt. 4.A.1 per 1.8.2010 og/eller 1.1.2011 skal i sin 

helhet komme i tillegg til ny sentral minstelønn pr. 

6. juni 2012 for berørte arbeidstakere. Det samme 

gjelder lokale kompetansetillegg gitt f.o.m. 1.5.2008. 

Unntak fra ordningen er i de tilfeller arbeidstakeren 

i forrige tariffperiode fikk ny stillingskode/stillingsgruppe 

og dette medførte innplassering på et høyere 

minstelønnsnivå.» 

KS har her kommet med følgende presisering: 

«Ingen videreføring av lokale tillegg ved ansiennitetsopprykk: 

Videreføringen av lokale tillegg gjelder 

kun pr. 06.06.2012, og gjelder ikke ny minstelønn 

senere i tariffperioden, f.eks. på grunn av ansiennitetsopprykk. 

Det betyr at med mindre dere avtaler 

noe annet lokalt, vil de med ansiennitetsopprykk 1. 

august få ny minstelønn på nytt ansiennitetstrinn – 

uten videreførte lokale tillegg fra 2010. Heller ikke 

tillegg gitt ved lokale lønnsforhandlinger etter HTA 

kap. 4.A.1 med virkning 01.08.2012 er avtalt videreført 

på ny minstelønn senere i tariffperioden.» 

I praksis betyr det at fiktivt medlem Randi Nilsen, 

adjunkt med tillegg, som hadde 10 års ansiennitet og 

10.000 kroner i kompetansetillegg pr. 6. juni i år får 

461.400 fram til 1.8. Før 6. juni hadde hun 436.300. 

1. august oppnår Randi 16 års ansiennitet. Hun får 

da ny minstelønn kr 493.800. Mens hennes kollega, 

ole Johnsen, adjunkt med tillegg, som hadde 16 års 

ansiennitet fra før og har et lokalt kompetansetillegg 

på 10.000, får ny lønn pr. 6.6. på 503.800. 

Hvor er logikken 

Mitt hovedspørsmål er derfor: Har Utdanningsforbundet 

sentralt godtatt tolkningen fra KS Tilleggsspørsmål: 

Er Utdanningsforbundet fortsatt like 

fornøyd med vårens forhandlinger 

For meg virker det som om vi nok en gang er blitt 

lurt, og i ettertid er misfornøyde. 

Jeg vil be om en tydelig utgreiing fra ledelsen, slik 

at våre medlemmer kan få tydelig svar. 

john arne sandholm, 

arbeidsplasstillitsvalgt 

Verdal videregående skole 

Utdanningsforbundets 

medlems tilbud 

Bankbytte 

I de seneste numrene av Utdanning har Utdanningsforbundets 

samarbeidende forsikringsselskap 

Tryg vært diskutert. I den sammenheng kan 

også forbundets bank diskuteres, og om den er 

den rette for medlemmene. 

For et år siden skulle jeg flytte huslånet mitt fra 

DnB til Swedbank, siden det hadde blitt reklamert 

for Swedbank i Utdanning. Banken lovet lavere 

rente for medlemmer, men det var en sannhet med 

måte. Tilbudet jeg fikk, var påplusset et beløp som 

saksbehandler i Swedbank kalte «renter som DnB 

forlangte for å flytte lånet». Det var så høyt, og 

rentemarginen på tilbudet så lavt, at det hadde 

tatt 10 år før lånebyttet ville blitt lønnsomt. I tillegg 

skulle de ha et gebyr på kr 50, per måned på 

brukskontoen for regningsbetaling og for bruk av 

andre bankers minibanker. Swedbank opprettet 

dessuten en brukskonto før jeg hadde sagt ja. 

Jeg tok kontakt med Landkreditt Bank, og der 

var ikke de såkalte «flytterentene». Jeg fikk lavere 

rente enn hos Swedbank, og de tok ikke kr 50, per 

måned slik som Swedbank. Dermed byttet jeg 

bank til Landkreditt Bank, og er svært så fornøyd 

med det. Kanskje Utdanningsforbundet skulle vurdere 

å bytte bank 

georg Benjamin Pedersen 

medlem i Utdanningsforbundet 


Rett 

på sak 

Forsikringsselskapet Tryg 

3 x ros til Tryg 

For snart tre år siden hadde jeg bestilt en reise til 

Spania, men så døde bestemoren min plutselig. Jeg 

fikk ikke dratt fordi begravelsen var samme dag 

som utreisedato. Jeg fikk dekket utgifter til nye 

billetter av Tryg uten problemer, og trengte ikke 

engang sende inn dødsattest. 

Året etter blei flyet jeg satt på fra Hong Kong til 

London tvunget til å lande i Aten grunnet snøkaos 

på Heathrow. Det førte til at jeg mistet flyet mitt 

fra London til Norge. Dette var rett før jul, så jeg 

kjøpte selv ny billett fra Aten til oslo, uten å vente 

på at British Airwaysflyet skulle fly videre til 

London for så å vente i kø der i dagevis for å komme 

til oslo muligens etter julaften. Tryg dekket igjen 

alle utgifter til billetter og jeg fikk til og med erstatning 

for det ekstra døgnet jeg måtte vente i Aten. 

Samboeren min hadde en annen reiseforsikring og 

fikk ikke noe dekket. 

Fra januar 2012 kjøpte jeg Trygs familiereiseforsikring 

som også dekker samboeren min, og i 

februar fikk han kneskåla ut av ledd på en skitur. Vi 

dro rett til nærmeste legevakt, som dessverre var 

privat, og måtte punge ut med over 3000 kr. Men 

vi fikk det igjen fra Tryg, uten at de kontrollerte en 

eneste kvittering. 

Utrolig bra service, jeg anbefaler Tryg på det varmeste! 

Jeg har ikke hatt problemer med kontroller i 

ettertid til tross for å ha brukt forsikringen hvert år, 

til summer langt større enn det forsikringa koster. 

siv Bergheim Holen 

Til «Frp vil ha karakterer i 

orden og oppførsel fra 3. trinn» 

på utdanningsnytt.no 

Subtilt 

Nok en gang er utdanningsnytt.no smart i sin måte å 

presentere en nyhet – og på en subtil måte presentere 

hva de selv mener om en politisk sak. Teksten 

som omhandler Fremskrittspartiets forslag om 

karakter i orden og oppførsel fra 3. trinn, er objektiv 

og informativ. Da tenker vel Utdanningsnytt.nos 

ansatte «Vi må jo formidle på et vis at dette er 

grusomt»: Finn frem et bilde i svarthvitt av et «skolebarn» 

som lider, er ensomt med mer. Så får man jo 

sagt det man mener likevel, ikke sant 

rune K. nikolaisen 

Realfag 

valgfag og kompetanse 

I høst ble det innført nye valgfag 

i ungdomsskolen. Valgfagene 

skulle gjøre skolen mer praktisk 

og variert, og skolene skulle 

tilby elevene minst to av åtte 

sentralt bestemte fag. 

Hensikten med valgfagene var å styrke ungdomsskoleelevenes 

motivasjon og gi både 

skoleflinke og teoritrøtte lærelyst og utfordringer. 

Et viktig moment var også å tilby valgfag 

som skulle stimulere til økt realfagsinteresse. 

Nå viser en kartlegging gjennomført av Norges 

Ingeniør- og Teknologorganisasjon (Nito), 

at de realfaglige valgfagene bare tilbys ved 37 

prosent av skolene. Disse valgfagene, «teknologi 

i praksis» og «forskning i praksis», er 

også særlig trukket frem av kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen som en del av regjeringens 

satsing for å øke realfagsinteressen blant 

unge. 

Mer enn en tredjedel av tiendeklassingene 

fikk karakteren 1 eller 2 til matematikkeksamen 

i fjor. Allerede er mangelen på teknologer 

og ingeniører svært stor i Norge. Også mange 

norske lærere og lærerstudenter har store hull 

i matematikkunnskapene. Aftenposten kunne 

nylig fortelle oss at hele 50 prosent av lærerstudentene 

stryker i faget. Det er med andre 

ord ikke tvil om at vi trenger en solid realfagssatsing. 

Frp støttet valgfagene varmt da Kristin 

Halvorsen lanserte dem i ungdomsskolemeldingen. 

Vi ser ingen motsetninger mellom 

valgfagene og økt trykk på basisferdigheter. 

Tvert om tror vi at valgfagene kan bidra til at 

elevene forstår hvorfor matematikk og lesning 

er viktig, på en motivasjonsfylt arena. Men 

Bente Thorsen 

stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet 

foto FRP 

det fordrer at valgfagtilbudet er tilstrekkelig. 

Å gi elevene valgfag primært for variasjonens 

skyld, er å gjøre dem en bjørnetjeneste. Frp 

venter derfor at læringstrykket er høyt også 

i valgfagstimene. Valgfagenes praktiske tilnærming 

er for de fleste elever langt mer 

motiverende enn bare å jobbe med pensum 

i matematikkboka. 

I sin undersøkelse spør Nito skolene hvorfor 

de ikke tilbyr forskning og teknologi som 

valgfag. Det vanligste svaret var manglende 

lærerkompetanse, fulgt av manglende ressurser 

og manglende interesse fra elevene. 55 

prosent av skolene opplyser at de heller ikke 

har planer om å tilby forskning eller teknologi 

i årene fremover, når valgfagene utvides 

til niende og tiende trinn. Det er foruroligende. 

Til tross for at kunnskapsministeren var 

høyt på banen med å lansere de realfaglige 

valgfagene som ett av virkemidlene for å 

fremme realfagsinteressen blant norske elever, 

viser departementet ingen vilje til å ta Nitos 

funn på alvor. Halvorsens statssekretær, Elisabet 

Dahle, sier hun tror flere skoler vil tilby 

realfags-valgfag etter hvert. Hun viderefører 

altså også på dette området den bekymringsfulle 

«vente og se»-holdningen som dessverre 

har fått prege norsk skole altfor lenge. 

Frp etterlyser umiddelbare grep. I vårt 

alternative forslag til statsbudsjett har vi 

plusset på 200 millioner kroner til etter- og 

videreutdanning. Vi ønsker også å prioritere 

nettbasert etter- og videreutdanning høyere. 

Slik vil etter- og videreutdanningstilbudet 

kunne bli bedre, og med lavere kostnad per 

lærer. For mange vil det være mye enklere, ut 

fra familiesituasjon eller av andre årsaker, å ta 

etter- og videreutdanning lokalt. Frp vil også 

styrke kommuneøkonomien slik at utstyrssituasjonen 

på skolene kan bedres.

Kronikk 

« … du føler deg litt annerledes …» 

Sarah Ajer 

Bergsagel 

Mastergrad i pedagogisk 

psykologi 

Aarhus Universitet 

avdeling København 

FOtO PRIVAT 

«Det kan syntes tilfeldig 

om det spesialpedagogiske 

tilbudet fører til forbedring 

eller ei.» 

Jeg har ønsket å gi en 

stemme til elever som 

opplever spesialundervisning. 

Denne artikkelen 

tar utgangspunkt i min 

mastergradsavhandling 

om elevenes opplevelse 

av å motta spesialundervisning 

i den ordinære 

grunnskolen. 

iLLUStRaSJOn Tone Lileng | tonelileng.no 

Hensikten med studien er å bringe en dypere 

innsikt og forståelse av betydningen av det spesialpedagogiske 

tilbudet gjennom elevenes perspektiv 

på møtet med spesialpedagogikken. 

Datagrunnlaget for avhandlingen er en kvalitativ 

undersøkelse gjennomført i mai 2012, som 

består av sju intervjuer med elever som mottar 

spesialundervisning ved en ungdomsskole i Norge. 

Den økende andelen elever som mottar spesialundervisning 

i dagens skole, samt manglende forskning 

fra elevperspektivet, har inspirert meg til 

valg av tema. 

Ifølge opplæringsloven (2006) skal den norske 

grunnskole være inkluderende, og opplæringen 

skal tilpasses den enkelte elev. 

Med bakgrunn i dette er følgende problemstilling 

formulert: 

Hvilke betingelser er det for elever som mottar 

spesialundervisning i grunnskolen 

Forskningsspørsmål: 

1. Hvilke muligheter og begrensninger er det 

ved spesialundervisningen, og hvilken betydning 

kan denne form for tilrettelagt undervisning ha for 

subjektets selvforståelse 

2. På hvilken måte kan spesialundervisningen 

føre til marginalisering av elevene sett ut ifra et 

inkluderings- eller eksklusjonsperspektiv 

Funn viser en stor avstand fra intensjonen i 

opplæringsloven fra 2006 til det reelle praksisfeltet. 

Avhandlingens diskusjonsdel retter seg mot 

system-, skole-, lærer- og elevnivå. Funn viser at 

det er lite samhandling mellom lovgivere og det 

operative system, inklusiv eleven. Funn indikerer 

at elevens stemme i liten grad blir etterspurt, noe 

som står i sterk kontrast til lovtekstens intensjon 

om inklusjon. Det viser seg at kvaliteten på den 

tilrettelagte undervisningen avhenger av lærerens 

kompetanse og at det spesialpedagogiske tilbudet 

den enkelte elev mottar, i liten grad blir kvalitetssikret. 

Lovteksten åpner opp for mange muligheter 

og har en god intensjon for elevenes skolelivførsel. 

Praksisfeltet viser derimot at det er flere begrensninger 

enn muligheter for den enkelte elev i det 

spesialpedagogiske praksisfeltet. 

Introduksjon 

Den norske grunnskoleopplæringen skal ifølge 

opplæringsloven (2006) være inkluderende, og 

opplæringen skal tilpasses den enkelte. Til tross 

for dette rapporteres det om elevgrupper som faller 

utenom faglig og sosialt (Nordahl & Sunnevåg, 

2008). 

Fredag 8. april 2011 kom den første stortingsmeldingen 

om spesialpedagogikk siden 1998. 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterer 

tiltakene som får betydning for Statped, pedagogisk-psykologisk 

tjeneste, skoler og barnehager. 

– Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange 

opp og følge opp de som trenger hjelp og støtte, sier 

Halvorsen (Regjeringen, 2011). 

Bakgrunnen for meldingen er den sterke økningen 

i spesialundervisning og økningen i opplæringstilbudet 

hvor elever tas ut av det ordinære 

elevfellesskapet. 52.000 elever i grunnskolen, 

tilsvarende 8,4 prosent av det totale elevtallet, får 

i dag spesialundervisning. Det er 13.000 flere enn 

for fire år siden (Regjeringen, 2011). 

Ifølge Nordahl & Hausstätter (2009) viser forskning 

at andelen elever som mottar spesialundervisning 

i grunnskole og videregående skole har økt 

etter innføringen av Kunnskapsløftet. 

Seleksjonen av elever til spesialundervisning er 

høy, sett i et europeisk perspektiv (Pihl, 2010:232). 

Studier innen feltet viser at fornyet oppmerksomhet 

rettet mot inkludering og tilpasset opplæring 

> 


Kronikk 

ikke har endret omfanget av spesialundervisning 

i norsk skole (Nordahl & Hausstätter, 2009:112). 

Derimot synes utviklingen å gå i motsatt retning 

av intensjonen om inkludering og tilpasset opplæring. 

Hvilke tiltak er egentlig iverksatt for å nå målet 

i opplæringsloven Spesialundervisning er et 

eksempel på tiltak som aktivt blir iverksatt i skolehverdagen. 

Likevel viser min studie at dette 

tiltaket ikke nødvendigvis fører til at målet om tilrettelagt 

undervisning og inkludering blir innfridd. 

I hvilken grad har den enkelte skole et eierforhold 

til opplæringsloven, og ikke minst, i hvilken grad 

er hver elev gjort kjent med sine rettigheter Ifølge 

funn fra avhandlingen kan en anta at elevene ikke 

har et eierforhold til den overordnede intensjonen 

i loven. Videre mener jeg at man er avhengig av 

elevenes stemme for å få kontinuerlig tilbakemelding 

på praksis og dermed kunne justere den til 

det bedre. 

Funn fra avhandlingen viser til en rekke eksempler 

på at inkludering ikke finner sted i undervisningssituasjonen. 

Jamfør «Marius», som gir 

uttrykk for at han ikke skjønner matematikkundervisningen 

i det spesialpedagogiske tilbudet. 

Han beskriver at han mottar spesialundervisning 

fra samme lærer som han har i ordinære matematikktimer. 

«Marius» uttrykker frustrasjon over 

denne situasjonen og har gjentatte ganger spurt 

om å få en annen lærer, uten å lykkes. Han slutter 

å delta i denne undervisningen i to måneder. Konsekvensen 

av dette blir at «Marius» må komme 

tilbake og delta i samme undervisningstilbud 

som han forlot. Dette viser at dersom omgivelsene 

reagerer på elevens manglende prestasjoner, 

ut fra den oppfattelse av at eleven er unormal og 

dysfunksjonell, risikerer vi at eleven kan oppta 

disse normene i sin selvforståelse. Dette kan på 

sikt hemme motivasjonen for å delta i læringsfellesskapet, 

og kan igjen bidra til en dårlig skolelivsførsel 

og en lav selvforståelse. Hvordan kan dette 

forstås opp imot opplæringslovens intensjon om 

tilrettelegging og inkludering for den enkelte elev 

Spesialundervisning fra et kritisk psykologisk 

perspektiv 

Fra et kritisk psykologisk perspektiv vil en lærevanske 

eller sosial mistilpassing hos et individ bli 

vurdert som et signal om at noe i systemet rundt 

ikke fungerer. Når eleven blir tatt ut av klassen, 

vil eksklusjonen legitimeres med at det er noe i 

veien med eleven. Derfor kan ikke eleven tilpasse 

seg arbeidet i klasserommet. Det er barnet, og 

ikke skolemiljøet, man observerer og utsetter for 

behandling. Læreren får ikke noe særlig oppmerksomhet, 

trass i at en lærer kan spille en stor rolle 

i den interaksjon som for eksempel fører til at en 

elev lider nederlag i skolen. Kan denne type adferd 

gjøre at en ved å henvise til spesialundervisning 

opprettholder segregering og marginaliseringseffekter 

i samfunnet Kan dette være en motsats til 

intensjonen om inkludering i opplæringsloven 

Her vil jeg vise til «Sander» sitt utsagn, «Det er 

sånn, det er vel, litt det at det ikke er så mange 

som har det. Du skiller deg litt ut, du føler deg litt 

annerledes.» Peker ikke nettopp denne type uttalelse 

på at spesialundervisningen ikke oppnår det 

som den har til hensikt å gjøre 

Skandinavisk og europeisk forskning 

Dette kan også være i samsvar med tidligere 

skandinavisk forskning. Quvang (2012) viser i sin 

studie at elever som mottar spesialundervisning, 

opplever mobbing, ekskludering og mindreverdsfølelse. 

En undersøkelse fra Institute of Education, 

University of London, viser nettopp at gruppering 

av elevers prestasjoner ikke fører til økt standard, 

og at den i noen tilfeller til og med synker. I tillegg 

argumenterer man for at det kan ha uheldige 

konsekvenser for elevens personlige og sosiale 

utvikling (IOE, 2011). Forskningsprosjektets leder, 

professor Susan Hallam, sier: «Gitt den nåværende 

vekt på sosial mobilitet er det overraskende at så 

mange barn blir gruppert i så ung alder». «Vi vet 

at når man blir satt i en gruppe, blir mulighetene 

for overføring til en annen gruppe begrenset, så 

livsmuligheter blir bestemt i en svært tidlig alder.» 

(IOE, 2011) 

Hvordan kan man bygge broer mellom elever, 

skole og hjelpeapparat, politikere og forskningsmiljø 

for å sikre at elever får et godt skoleliv 

Manglende kompetanse 

Ut ifra både mine egne funn fra arbeidet med 

avhandlingen samt skandinavisk og europeisk 

forskning kan en stille seg undrende til kunnskapsminister, 

Kristin Halvorsens uttalelse i Dagsavisen: 

«Vi har ingen dokumentasjon som tilsier at 

spesialundervisning svekker elevenes motivasjon, 

arbeidsinnsats og resultater» (Regjeringen, 2011). 

Her kan det muligens være snakk om manglende 

kompetanse hos politikerne Som en konsekvens 

av dette kan det være nyttig med en kompetanseheving 

i norsk maktelite. 

Noen av funnene i min undersøkelse viser også 

at elevene er i en potensiell fare for å bli stemplet 

og en potensiell bærer av uopprettelige innlæ- 


Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket 

godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger 

på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet 

er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en 

svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn 

inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i 

antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, 

men separat som jpg- eller pdf-filer. 

ringsproblemer ved at eleven blir fastholdt i marginaliserte 

posisjoner. Dette kan trolig igjen bidra 

til å hindre elevenes inkludering i utdannelsesfellesskapet. 

Kan dette bidra til å påvirke andre handlekontekster 

også senere i livet Hvordan kan man gjøre 

politikerne kjent med den faktiske kulturen som 

ofte finnes i skolen for å kunne endre den mer i 

pakt med opplæringsloven 

Besvarelse av problemformulering og 

forskningsspørsmål 

Min undersøkelse viser at når elever får tilrettelagt 

undervisning er det i form av spesialpedagogikk. 

Noen av elevene får faglig utbytte av den tilrettelagte 

undervisningen og oppnår bedre karakterer, 

mens andre elever ikke har noe utbytte av 

det faglige tilbudet. Det kan synes tilfeldig om det 

spesialpedagogiske tilbudet fører til forbedring 

eller ei. Når det gjelder inkluderingen av eleven, 

blir intensjonen i lovteksten i liten grad ivaretatt. 

Jeg antar at lovteksten i sin helhet ikke er 

tilfredsstillende implementert eller operasjonalisert. 

Tilbudet om spesialundervisning blir opprettholdt, 

men avhandlingens funn viser at det er 

mer oppmerksomhet om å gjennomføre tiltaket 

enn om innholdet i tilbudet. Lovteksten åpner for 

tiltak for å bedre elevens livsførsel og selvforståelse. 

Dette kan føre til uheldige konsekvenser for 

eleven, da det kan være med på å svekke elevens 

faglige, personlige og sosiale utvikling. Mulighetene 

i det spesialpedagogiske tilbudet kan relateres 

til de elevene som oppnår en faglig forbedring. 

Når det gjelder begrensningene, mener jeg at de 

er mer dominante enn mulighetene. Dette har 

sin årsak i at flere av elevene ikke oppnår faglig 

forbedring og at de uttrykker manglende inkludering 

i spesialundervisningen. Jeg antar at det 

er mangelfull kompetanse dels på systemnivå og 

dels på lærernivå. Dette mener jeg verken individ, 

gruppe eller samfunnet er tjent med. Elevene som 

mottar spesialundervisning, kan oppleve å føle seg 

annerledes. Manglende inkludering i det spesialpedagogiske 

tilbudet kan føre til marginalisering 

og vil ha betydning for subjektets selvforståelse. 

I verste fall kan spesialundervisningen føre til en 

dobbel ekskludering ved at elevenes stemme ikke 

blir etterspurt i vurderingen av om et spesialpedagogisk 

tilbud skal iverksettes samt at eleven kan 

føle seg ekskludert ved å bli tatt ut i en segregert 

gruppe. 

Elevmedvirkning 

For å lykkes med opplæringslovens intensjon 

antar jeg at man i fremtiden må sikre at politi- 

kerne sikrer at en implementering av loven finner 

sted. Dette tror jeg betinger en systematisk og 

kontinuerlig evaluering. Jeg mener at evalueringen 

med fordel bør inkludere elevmedvirkning, dette 

kan føre til en løpende forandringsprosess og forbedringsprosess 

som jeg tror må finne sted for å få 

kunne tilrettelegge og inkludere intensjonen med 

opplæringsloven. Jeg mener at lærerkompetansen 

må styrkes faglig, sosialt og pedagogisk. Det 

må være en forutsetning at lærerne er nysgjerrige 

på den enkelte elevs ressurser, originalitet 

samt muligheter. Det blir viktig å bygge opp om 

det komplementære mangfoldet i dagens skole og 

ivareta det unike i hver enkelt elev. Jeg mener at 

eleven må bli gjort kjent med intensjonen i lovteksten 

og lærerne må ta i bruk elevenes kompetanse 

og innsikt gjennom en involverende interaksjon. 

Ved å tenke innovasjon, antar jeg at man i høyere 

grad kan etablere samhandling mellom elev, lærer 

og det øvrige maktsystemet. Gjennom disse perspektiveringene 

vil fremtidens skole i langt større 

grad kunne lykkes med å ivareta intensjonen i lovteksten 

(2006) og forhåpentligvis bidra til at man i 

mindre grad må opprette segregerende tiltak. 

På bakgrunn av min avhandling og dens funn, 

ville det vært interessant å forske nærmere på 

kvaliteten på innholdet i lærerutdannelsen og 

andre høyere humanistiske utdanningsinstitusjoner, 

samt på evaluerings- og kvalitetssystemer 

i grunnskolen. Med et holistisk tilbakeblikk på 

avhandlingen og dens forskningsprosjekt ser jeg 

at det er et stort behov for mer kvalitativ forskning 

på dette området og de problemstillingene som 

naturlig nok oppstår i kompleksiteten i fenomenet 

spesialundervisning. Jeg antar at dette både handler 

om problemstillinger som er knyttet direkte til 

den enkelte elev som mottar spesialundervisning 

og deres situasjon og posisjon i samfunnet. Jeg 

interesserer meg for temaet «spesialundervisning» 

og anser det som fruktbart at vi har et tverrfaglig 

blikk på dette emnet som, sammen med så 

mange andre samfunnsvitenskapelige tema, er 

svært komplekse. 

I siste instans ser jeg på spesialundervisning 

som et samfunnsansvar. Jeg mener at samfunnet 

må involvere og inkludere den enkelte elev, i tillegg 

til å ta hensyn til hele mennesket, ikke bare 

«situasjonen» og/eller «diagnosen». Dette er et 

stort felt, og jeg antar man på mange måter kan se 

på dette som et potensielt «paradigmeskifte» som 

vi må gjennom for å kunne forstå oss selv og de 

kritisk psykologiske og interaksjonistiske effektene 

vi har på hverandre. 

Litteraturliste 

IOE London (2011): «One in six UK children being taught 

in ability streams by age 7, study finds.» London: Institute 

of Education University of London. 

Nordahl, T. & Hausstätter, R. S. (2009): Spesialundervisningens 

forutsetninger, innsatser og resultater: 

Situasjonen til elever med særskilte behov for opplæring 

i grunnskolen under Kunnskapsløftet. (Rapport nr. 2 fra 

prosjektet: Gjennomgang av spesialundervisning, 

evaluering av Kunnskapsløftet). Høgskolen i Hedmark. 

Hentet fra http://udir.no/upload/Rapporter/EvaKL/spesialundervisning_grskole.pdf. 

Nordahl, T & A, Sunnevåg. (2008): Spesialundervisningen 

i grunnskolen – stor avstand mellom idealer og realiteter. 

Rapport nr. 2. Høgskolen i Hedmark. 

Opplæringsloven. Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om Lov om 

grunnskolen og den vidaregåande 5 Artikkel opplæringa. 

Med endringer sist ved lov av 19. desember 2008. 

Quvang, C. (2009): En «fortælling» om specialpædagogikkens 

betydning for, hvordan tilværelsen kan opleves. En 

ph.d. – afhandling i specialpædagogik. Syddansk Universitet. 

Regjeringen, (2011). Stortingsmelding om barn, unge 

og voksne med særskilte behov. Frigitt 08.04.2011. 

Regjeringen (2011): Bedre spesialundervisning. Kunnskapsregjeringen. 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/ 

aktuelt/taler_artikler/kunnskapsministerens-taler-ogartikler/ 

taler-og-artikler-av-kunnskapsminister-k/2011/ 

bedrespesialundervisning. 

html id=643653. Frigitt 19.05.2011 

Regjeringen (2011): Læring og Felleskap. Meld. St. 18. 

Solli, K. A. (2005): Kunnskapsstatus om spesialundervisning 

i Norge. Oslo; Utdanningsdirektoratet. 

«I verste fall kan spesialundervisningen 

føre til en 

dobbel ekskludering» 


Annonser Øst-Norge 

TRENGER DU NYE UTFORDRINGER 

kIRkEN TRENGER DEG! 

Det er i dag om lag 550 undervisningsstillinger på landsbasis i 

Den norske kirke og flere vil komme. Det behøves mange nye 

ansatte og det trengs lærere, førskolelærere og andre 

pedagoger med kompetanse i kristendom/teologi. 

I kirken kan du bruke kreativiteten din og evnene dine på en 

unik måte. Du får mulighet til å bruke hele deg. Du er med på 

å forme og utvikle fremtidens kirke! 

Som undervisningsmedarbeider i kirken skal du hjelpe barn og 

unge til å utvikle sitt forhold til troen og gi hjelp til livstolkning 

og livsmestring. 

Trosopplæring er en danningsprosess der undervisning, tradisjonsformidling 

og kristen praksis spiller sammen. Opplæringen 

er en lokalt tilpasset totalformidling der kunnskap og opplevelser 

knyttes sammen i fellesskapslæring i menighet og 

hjem. 

Å arbeide i kirken er å være med på en spennende utvikling. 

Mange ting er i endring og mange ting skal utvikles. Kunne du 

tenke deg å være med på denne reisen 

Nes kommune 

Nes kommune i Akershus har en visjon om ”det gode liv 

der elvene møtes”. Innbyggerne settes i sentrum gjennom 

medarbeidere som oppviser god service, utviklingsvilje og stort 

engasjement. 

Kommunen har 19.000 innbyggere og gode lokalmiljøer, rike 

frilufts, kultur- og fritidstilbud og et yrende fiske- og båtliv på 

Glomma og Vorma – elvene som møtes der kommunesentrum Årnes er lokalisert. 

Er du førskolelærer – kom til oss! 

Ved Svarverud barnehage er det ledig 

2 100 % faste stillinger og 

1 100 % vikarstilling som pedagogisk leder fra 01.01.2013. 

Kontakt styrer Grethe Skårerhøgda, tlf. 63 91 26 50/468 91 776, 

for nærmere informasjon. 

Fullstendig utlysning på www.nes-ak.kommune.no 

Søkere oppfordres til å benytte elektronisk søknadsskjema som finnes på 

kommunens internettsider. 

Papirsøknad med CV sendes 

Nes kommune, 

postboks 114, 2151 Årnes. 

Husk å merke søknaden med ref.nr.12/3210 og ID.nr.761. 

Søknadsfrist: 30. november 2012. 

For mer informasjon: 

www.ka.no/sak/kirkeligundervisning 

STØRST AV ALT 

Halden kommune 

Halden kommune ligger 1 1/2 times kjøring fra Oslo – 20 

130mmX96mmHelenes annonse.indd 1 31.10.2012 14:58:44 

min. fra Strømstad og 2 timer fra Göteborg. Kommunen 

16 65 ligger ved sjøen og har et ypperlig turterreng. Det er et aktivt 

kultur- og organisasjonsliv i kommunen, som har ca. 29.000 

innbyggere. Byen har høgskoler for bl.a. lærerutdanning, 

økonomi, informasjonsteknologi og samfunnsfag. 

G U D 

HAL DEN 

M E D 

Oss 

Administrativ stilling – grunnskolen i 

Halden 

Vikariat som assisterende rektor ved 

Tistedal skole 

Vikariatet er foreløpig for perioden 01.01.13 – 30.04.13 med mulighet 

for forlengelse, eventuelt fast tilsetting. 

Tiltredelsesdato: 1. januar 2013. 

Elektronisk søknad fylles ut på kommunens hjemmeside under fanen 

”Ledige stillinger”. CV vedlagt kopier av attester og vitnemål leveres 

ved innkalling til intervju. 

Søknadsfrist til stillingen: 30. november 2012. 

Aktuelle søkere til stillingene vil bli innkalt til intervju. 

Fullstendig utlysningstekst til stillingen er lagt ut på Halden 

kommunes hjemmeside: www.halden.kommune.no 

Assisterende rektorstilling 

ved Garvik skole 

Fra den 01.01.2013 er det ledig stilling som assisterende 

rektor ved Garvik skole. 

Søknadsfrist: 30. november 2012 

Fullstendig utlysningstekst finner du på kommunens 

nettsider: www.nord-odal.kommune.no 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Parallellannonsering 

på utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 

frantz.no 


Interkommunal PPT for Modum, Sigdal og Krødsherad søker 

Logoped 

Spesialpedagog 

Tjenesten har 9 fagstillinger og sekretær. 

Vi holder til i trivelige lokaler sentralt i Vikersund. 

I de fleste skolene er det igangsatt systemarbeid etter 

LP-modellen, der PPT er faste veiledere. 

Barnehagene benytter ICDP i sitt arbeid. 

Fra 01.01.13 har tjenesten ledig stilling som logoped i 

100% fast stilling. 

Vi har også ledig vikariat som PP-rådgiver i 100% stilling. 

Stillingen ønskes primært besatt av spesialpedagog 

m/master i spes.ped., evt. lærer/førskolelærer 

m/2.avd. spes.ped. 

Vi søker en medarbeider som 

• Er selvstendig, fleksibel og samarbeidsorientert. 

• Kan stimulere til utvikling i et dynamisk miljø. 

• Har erfaring med rådgivning og veiledning. 

• Har testkompetanse og god skriftlig framstillingsevne. 

Førsteamanuensis/ førstelektor/ høgskulelektor 

i norsk (nordisk) språk - St. nr. 20/2012 

Ledig heil fast stilling frå 1.1.2013. 

Søknadsfrist: 10. desember 2012. 

Kontakt: Dekan Arne Myklebust, tlf. 70 07 50 95. 

Førsteamanuensis/ førstelektor/ høgskulelektor 

i Digital kompetanse i læring – St. nr. 21/2012 

Ledig heil fast stilling frå 1.8.2013. Tidlegare tiltreding er mogeleg. 


Kontakt: Dekan Aud Folkestad, tlf. 70 07 53 10. 

STILLING LEDIG 

hivolda.no/stilling 

ROAN KOMMUNE 

ligger ytterst på Fosen med ca. 2 timers reisetid fra Trondheim, 

Namsos og Stenkjer. Kommunen har ca. 980 innbyggere. Vi har 

en praktfull natur med gode muligheter for jakt, fiske og andre 

former for fritid. Roan er en kystkommune med oppdrett og fiske 

som viktige næringsveier. Langs kysten er det en flott skjærgård. 

Vil du vite mer om Roan kommune - gå inn på vår nettside 

www.roan.kommune.no 

Ledige stillinger i Roan kommune 

Følgende stillinger er ledig fra 1. januar 2013: 

- Rektorstilling ved Brandsfjord og Vik-Bessaker skoler. 

- Styrerstilling ved Tusseladden barnehage. 

Fullstendig utlysingstekst finnes på 

www.roan.kommune.no under Ledige stillinger. 


Rådmannen 

Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/Midt-Norge/Nord-Norge 

Vi kan tilby: 

• Høy intensitet og spennende utfordringer. 

• Bredt sammensatt, hyggelig og inspirerende arbeidsmiljø. 

• Konkurransedyktig lønn etter kompetanse og avtale. 

Personlig egnethet vektlegges. 

Menn oppfordres til å søke. 

Politiattest av nyere dato må forevises ved tiltredelse. 

Tilsetting skjer på kommunale vilkår. 

Medlemskap i KLP. 

Den som ansettes må kunne disponere egen bil. 

Nærmere opplysninger ved PPT-leder Elena Eika, 

tlf. 32 78 93 70/90 58 90 57. 

Søknad med kopi av attester og vitnemål sendes: 

Modum kommune, 

Undervisningsetaten, Postboks 38, 3371 Vikersund, 

innen 15. desember 2012. 

Helse- og miljøtilsyn Salten IKS 

Et interkommunalt selskap med 11 eierkommuner og kontor i Bodø. 

Folkehelse, inneklima, miljørettet helsevern, vann, hygiene, helse i 

plan. 

Prosjektleder folkehelse 

psykososialt miljø for barn og unge 

2 årig prosjektstilling 100% ledig for person med min 3 års helse- eller 

sosialfaglig utdannelse eller annen relevant utdannelse. Gjerne erfaring 

med arbeid med psykososiale forhold barn/skoleverk. 

Tilsyn og oppfølging av skolenes arbeid med psykososialt miljø for 

elevene. Knyttet til folkehelselov med forskrifter. 

Fullstendig utlysning: www.hmts.no. 

Kontaktperson: Daglig leder Katalin Nagy 

tlf. 98 22 39 33, kn@hmts.no. 



NR. 3 - OKTOBER 2011 - ÅRGANG 55 

Spesialpedagogikk, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

barnehager. Hun har også utdanning innen veiledningspedagogikk, psykisk helse og administrasjon og ledelse. Hun er spesielt 

opptatt av samspills- kommunikasjons- og språkutvikling og fysisk aktivitet og sanseopplevelser. Helg Fottland er utdannet 

allmennlærer og spesialpedagog, har hovedfag i spesialpedagogikk, doktorgrad i pedagogikk og mange års praktisk erfaring fra 

vanlig grunnskole, spesialskole, voksenopplæring og universitet og høgskole. Hun benytter kvalitative metoder i sin forskning og 

har gjennomført intervju- og kasusstudier, klasseromsforskning og aksjonsforskning. Hun formidler ofte sine forskningsresultater 

gjennom narrativer som i denne utgaven av Spesialpedagogikk. Arne Ødegaard er ernæringsfysiolog, skribent, steinerskolelærer 

og redaktør i Pengevirke. Han har utgitt bøkene «Hyperaktive barn, kosthold og tilsetningsstoffer» og «Mennesket er usynlig». 

Elinor Hasli er utdannet logoped, nevropedagog og cand. ed. Hun har jobbet i barnepsykiatrien, grunnskolen, PPT, spesialskole 

for barn med sentrale språkskader (Elton) og jobber nå på Øverby kompetansesenter. Hun har vært spesielt opptatt av barn 

med traumatiske hodeskader og barn med hjerneslag og er også med i et tverrfaglig kunnskapsformidlingsteam ved Øverby 

som holder seminarrekker om hjerne og atferd og nevropedagogikk. Charlotte U. Johannessen er cand.polit. og arbeider som 

pedagogisk psykologisk rådgiver i PPT i Bærum kommune med førskolebarn. Hun har også utdanning som Marte Meo veileder 

og har spesialisering innen sped- og småbarns psykiske helse. Hun er i tillegg prosjektleder for et kompetansehevingsprogram 

for førskolelærere i kommunen om omsorgssvikt av barn i førskolealder i et forebyggende perspektiv. Vigdis Hegg er 

barnevernspedagog og cand.paed. spec. Hun har skrevet mange bokmeldinger, særlig knyttet til barnevern og opplæring. 

Annonser Kunngjøringer 

AKTIVE KLASSETURER MED 

CLUB ENGLAND 

THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS 

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig 

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv 

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. 

Kjære lærere for 10. trinn, vgs, folkehøyskoler og høyskoler. 

Utviklingspolitikken er i stadig endring. Velkommen til 

kunnskapsoppdatering om bistand og utviklingssamarbeid, 

24. januar 2013 kl. 09.00-15.30. 

Program 

Foredrag: De store linjene i bistand og utviklingssamarbeid 

Paneldebatt: Norsk utviklingssamarbeid - Veien videre 

Foredrag: Olje for Utvikling - Et eksempel på moderne bistand 

UtviklingsLab: Prøv vårt populære rollespill 

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- 

med fly. Gratis for foresatte og lærere*. 

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du 

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net 

Seminaret er gratis. Mer informasjon 

og påmelding på utvikling.no. 

Påmeldingsfrist: fredag 4. januar 2013. 

Scarborough med York 

Spennende, trygg og solrik ferieby 

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi 

besøker den verdenskjente kulturbyen York 

med The Viking Centre, og kanskje London 

eller Skottland! 

Brighton med London 

Englands største og mest berømte 

badeby - nesten en forstad til London, 

som vi besøker på flere dagsturer. Et 

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe 

ungdommer fra hele verden! 

facebook.com/utviklingshuset 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Avhengig av gruppens størrelse. 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 

Utviklingshuset 

Norads besøks- og opplevelsessenter om bistand og utvikling, ved trikkestoppet på Aker Brygge. 

Tlf: 954 52 000 | post@utvikling.no | www.utvikling.no 

NYTTIG 

KUNNSKAP 

RETT HJEM 

FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING 

Ingen feilmarginer 4 

Vanskelig å bli gullsmed 9 

Håndverk på frimerker 24 

Til våre 

pensjonister 

Stein er gammel kultur 36 

Vi minner om at dere på linje med øvrige 

medlemmer av Utdanningsforbundet kan 

velge et gratis abonnement av Bedre Skole, 

Første Steg eller Yrke. 

Interessert i mer nyttig lesestoff 

Kontakt ha@utdanningsnytt.no 

bidragsytere: Bjørg Hinze er utdannet førskolelærer med master i barnehagepedagogikk og har lang erfaring fra arbeid i 

I neste nummer kan du bl.a. lese om: 

Basebarnehager og stress hos barn: May Lise Kismul arbeider som 

spesialpedagog ved et pedagogisk fagsenter tilknyttet PPT i Bergen. Opplæring i 

intervensjonsprogrammet Pivotal Respons Training for foreldre til barn 

med autismespekterforstyrrelser: Kenneth Larsen, Anne Ekrheim, Merete Haugen og 

Kate Alice Mandal-Hergot er alle ansatt ved Glenne regionale senter for autisme. Kritisk 

blikk på diagnostisering av Aspergers syndrom hos ungdommer og voksne: 

Børge Holden er sjefpsykolog ved Sykehuset innlandet, Habiliteringstjenesten i Hedmark. 

Aspergers syndrom og spesielle interesser: Nils Kaland er førsteamanuensis ved 

Høgskolen i Lillehammer, avd. for humaniora, idrett og samfunnsvitenskap. Jeg føler 

jeg har veldig lite ordinær undervisning i den klassen: Eirik S. Jensen har gjort 

en intervjuundersøkelse der han har spurt åtte lærere hva de legger vekt på ved tilpasset 

opplæring. 

06 Spesialpedagogikk 2011 Medvirkning og mestringsopplevelser Dysleksi og læring 

06spesialpedagogikk 

årsabonnement kr 450,– 

2011 

04 Medvirkning og mestringsopplevelser for barn med hørselshemning og autismespekterforstyrrelser 

16 Dysleksi og læring 44 Fosterbarn med tilknytningsvansker 

52 Identifisering av psykososial risiko hos små barn 

I tillegg kan 

dere også 

få Spesialpedagogikk 

til 

medlemspris 

– kr 150. 


Juss 

Bjørn Saugstad | Advokat i Utdanningsforbundet 

FOTO ERIK M. SUNDT 

Lov 

og 

rett 

Gratisprinsippet og skoleturer 

Vi får av og til henvendelser om hvordan 

medlemmer skal forholde seg til deltakelse 

med mer på skoleturer der egenbetaling for 

elever er forutsetning for deltakelse. 

Utgangspunktet er at gratisprinsippet gjelder både i grunnskole 

og videregående skole. 

For grunnskolen følger dette av opplæringsloven paragraf 

2-15, der det står: «Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. 

Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller 

foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, 

til dømes til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, 

ekskursjonar eller andre turar som er ein del av 

grunnskoleopplæringa» 

Når det gjelder videregående skole, framgår det av paragraf 

3-1: «Opplæring i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift 

er gratis.» 

Nedenfor vil det ikke bli skilt mellom grunnskole og videregående 

skole. 

Konsekvensen av at gratisprinsippet gjelder i offentlig skole 

er at kommunen ikke kan kreve betaling for undervisningsmateriell 

og aktiviteter som foregår i skoletiden, i regi av skolen. 

For å avklare om gratisprinsippet gjelder eller ikke, må det 

gjøres en konkret vurdering av om en planlagt tur er i regi av 

skolen, og dermed er en del av grunnskoleopplæringen eller 

ikke. 

Utdanningsdirektoratet har uttalt hvilke momenter som må 

legges til grunn når en skal avgjøre dette spørsmålet for grunnskolen: 

«Momenter i en slik vurdering kan for eksempel være om: 

● skoleeier (kommunen) er ansvarlig dersom det oppstår uhell 

på turen 

● det er utarbeidet reglement på turen 

● det er utarbeidet sanksjoner for eksempel ved hjemsendelse 

● turen framgår av skolens virksomhetsplan/årsplan 

● det er organisert opplæringstilbud til eventuelt andre elever 

som ikke er med på turen. 

Dersom ett eller flere av momentene er til stede, vil arrangementet 

kunne anses som del av grunnskoleopplæringen og 

omfattes av gratisprinsippet.» 

Når det gjelder skoleturer for videregående skole, er det i tillegg 

angitt følgende momenter: 

● Foregår reisen i skoletiden 

● Kan reisen knyttes til pedagogisk tema eller aktiviteter i den 

videregående opplæringen 

● Er lærerne med på turen 

Disse momentlistene er ikke uttømmende. 

Når en er innenfor gratisprinsippet, vil en skole ikke kunne 

kreve egenandel til dekning av turen fra elevene. 

Dessverre syndes det ofte mot dette, og vi opplever ulike, mer 

eller mindre kreative, måter å omgå gratisprinsippet på. Det som 

er mulig, er at skolen kan ta imot frivillige gaver, eksempelvis til 

klassekasse og dugnader. Men da må forutsetningen være at det 

som kommer inn av gaver og dugnader, kommer alle elevene til 

gode. Og ingen av elevene/foresatte må utsettes for press for å gi 

gaver eller delta på dugnader. Det må forutsettes at det som ytes 

til «klassekasser» og gaver, må være anonymisert. 

Uavhengig at om det kan gis gaver eller ikke, må en først få 

testet ut om skolen er villig til å dekke utgiftene eller ikke. Det 

er ingen optimal løsning at skoleturer for elever må basere seg 

på bruk av gaver. 

Det er også viktig å presisere at frivillig fellesinnsats/gaver må 

være elev-/foreldrestyrt. Skolen kan eksempelvis ikke bruke av 

ei klassekasse for å betale for materiell, utstyr eller aktiviteter 

som er en del av grunnskoleopplæringen. 

Det er også nødvendig å presisere at lærernes lønns- og 

arbeidsvilkår ikke følger av opplæringsloven, men av inngåtte 

tariffavtaler, som det forutsettes at deltakende lærere lønnes i 

henhold til, når de deltar på skoleturer i regi av skolen. 

«Vi opplever 

ulike, mer 

eller mindre 

kreative, 

måter å 

omgå gratisprinsippet 

på» 

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 


Fra forbundet 

Utdanningsforbundet 

Mimi Bjerkestrand | Leder i Utdanningsforbundet 

Verdibasert styring – 

et alternativ 

Utdanningsforbundets medlemmer 

ønsker å ta større ansvar for kvaliteten 

i barnehager, skoler og lærerutdanning. 

For å legge til rette for det, har vi vedtatt 

en plattform for profesjonsetikk for 

lærergruppene. 

Vi mener den representerer et godt uttrykk både for de verdier 

som må ligge til grunn for godt lærerarbeid og bredden av de 

oppgaver som inngår i læreroppdraget. 

På Utdanningsforbundets landsmøte i forrige uke kom det 

fram mange eksempler på uheldige virkninger av den type 

mål- og resultatstyring som preger offentlig sektor generelt og 

utdanningssektoren spesielt. Lokale utdanningsmyndigheter 

i kommuner og fylkeskommuner har utviklet omfattende og 

byråkratiske rapporteringsregimer som bidrar til å innsnevre 

skolenes og barnehagenes oppdrag. Kvaliteten vurderes kun i 

forhold til noen få målbare størrelser. 

Erfaringer fra mange land viser at slike rapporteringssystemer 

bidrar til å styre en urimelig del av ressursene, innsatsen og 

oppmerksomheten mot de områdene som blir målt, på bekostning 

av mange andre viktige mål. I tillegg kommer det stadig 

flere eksempler på at slike målesystemer korrumperes når lav 

måloppnåelse straffes i stedet for at de utløser økt hjelp og 

støtte. Dette understreker et annet poeng: omfanget av måle- og 

rapporteringskrav må stå i forhold til kompetanse og kapasitet 

i det støttesystemet som trengs for å ta tak i dårlige resultater. 

Utdanningssystemets oppdrag er å bidra til utviklingen av 

mennesker. Måleentusiastene bør derfor tenke nøye over om 

og i hvilken grad mennesker og deres prestasjoner kan eller 

bør måles. 

Enda verre blir målingen når det er hemmelig hvilke mål og 

kriterier man måles etter. Praksis i mange kommuner og fylkeskommuner 

med hemmelige lederkontrakter, er både uetisk 

og i strid med grunnleggende mål og verdier for barnehager og 

skoler. I tillegg er det en dårlig måte å styre på. Underlig nok er 

talspersonene for slike kontrakter ofte de samme som krever 

full åpenhet om barnehagenes og skolenes resultater. 

Verdistyring kan fungere som et alternativt styringsprinsipp 

i forhold til de uheldige konsekvensene av mål- og resultatstyringen. 

Vi vil gjerne tilby innholdet i den nylig vedtatte profesjonsetiske 

plattformen som grunnlag for en ny verdibasert 

styring av barnehager og skoler. Dette vil kunne gi lærerne og 

lederne større profesjonelt handlingsrom, samtidig som det legger 

til rette for økt ansvar. 

Det skal ikke bety helt slutt på prøver og rapportering. Det 

trengs fortsatt, men det må settes klare begrensninger for det 

totale omfanget av slik rapportering, både den som vedtas 

nasjonalt og den som vedtas på kommunalt nivå. Nasjonalt 

nivå trenger ikke informasjon basert på prøving av alle elever. 

Det klarer seg fint med utvalgsprøver. Dessuten bør det være 

selvsagt at det ligger til lærerne og lederne som profesjonsutøvere 

å beslutte hvilke tester og rapportering som trengs for å gi 

tilpasset opplæring. 

Vi mener at den profesjonsetiske plattformen vil kunne fungere 

både som grunnlag og inspirasjon for utviklingen av enda høyere 

kvalitet i utdanningen. Men den viktigste jobben gjenstår - å 

gjøre plattformen til et dokument som har betydning for praksis 

og beslutninger i medlemmenes hverdag. Jeg har stor tro på at 

det vil organisasjonen vår klare. 

«Hemmelige 

lederkontrakter 

(…) er en 

dårlig måte å 

styre på» 

56 | UTDANNING nr.19/16. november 2012


Hordaland 


Tove Marie Børresen | Medlem av sentralstyret 

Utdanningsforbundet Hordaland 

Postboks 1818 Nordnes, 5816 Bergen 

Tlf.: 56 12 50 00 

hordaland@udf.no 

arkivfoto BO MATHISEN 

John G. Torsvik, leder 

Tlf.: 56 12 50 01 / 55 34 26 70 / 90 67 29 58 

john.g.torsvik@utdanningsforbundet.no 

Plattformen må brukes! 

Vi skrev historie 25. oktober i år 

da sentralstyret i Utdanningsforbundet, 

etter en lang prosess også 

i samarbeid med eksterne aktører, 

vedtok Lærerprofesjonens etiske 

plattform. 

I dette nummeret av Utdanning finner dere 

Lærerprofesjonens etiske plattform som vedlegg. 

Profesjonsetikk er ikke noe nytt tema i utdannings-Norge, 

men det er nytt at vi har en etisk 

plattform for hele profesjonen, et felles grunnlag 

for etisk refleksjon. Lærerprofesjonens etiske 

plattform er ment som en støtte for førskolelærere, 

lærere og ledere i barnehage og skole. 

Et viktig kjennetegn ved profesjoner er at de 

deler et samfunnsoppdrag som kollektivet må 

handle i samsvar med. Derfor bygger profesjonsetikken 

på formålsparagrafer, felles lovverk og et 

tydelig samfunnsmandat gjennom læreplaner og 

rammeplan. Dette er en profesjonsetisk plattform 

som på en overordnet måte tilkjennegir hva profesjonen 

selv mener er vesentlig i arbeidet med 

barn, unge og voksne. En profesjonsetisk plattform 

som tydeliggjør at hele profesjonen deler noen 

grunnleggende verdier, holdninger og forpliktelser. 

Jeg mener at Lærerprofesjonens etiske plattform 

vil kunne virke samlende, både innenfor 

de ulike utdanningsnivåene og på tvers av disse. 

Lærerprofesjonens etiske plattform må forankres 

i lærerutdanningene, der lærerutdannere bruker 

plattformen i utdanningen av lærerstudentene. 

Studentene må øves i profesjonell ansvarlighet 

før de kommer ut i barnehage og skole. 

Lærerprofesjonens etiske plattform skal bidra 

til å styrke profesjonens etiske holdninger og 

kompetanse hos førskolelærere, lærere og ledere 

i skole og barnehage, og den skal kjennes og eies 

av profesjonsutøverne selv. Plattformen må bli 

et dokument som tas i bruk i alle barnehager og 

skoler. Dokumentet forventes å bidra til etiske 

refleksjoner og vurderinger, til å identifisere etiske 

dilemmaer og samlet styrke profesjonens etiske 

bevissthet. Da kreves det at det legges til rette for 

den kollektive refleksjonen både i barnehage og 

skole. 

I den sammenheng har lederne et særskilt ansvar. 

Det må skapes arenaer for etisk refleksjon på alle 

arbeidsplasser. Videreutvikling av det profesjonelle 

kollektivets etiske ansvar, overveielser og 

forpliktelser må være på dagsorden hele tiden. I 

løpet av en dag må profesjonen ta utallige avgjørelser. 

Da kan det være en styrke å ha noen felles 

grunnleggende verdier og holdninger som hele 

profesjonen er forpliktet til å følge opp. Førskolelærere, 

lærere og ledere skal ikke stå alene i møte 

med dilemmaer og vanskelige valg i yrkeshverdagen. 

Felles ansvar for beslutninger må fremmes. 

For å få det til, kreves det god dialog og samhandling 

i den enkelte barnehage og skole. 

Lærerprofesjonens etiske plattform må bli et 

«levende» dokument for hele profesjonen. For å 

få det til, må Lærerprofesjonens etiske plattform 

innføres på alle relevante arbeidsplasser. 

Lykke til! 

Mildrid Beate Kronborg 

Økland, nestleder 

Tlf.: 95 48 63 08 / 

95 48 63 08 

milkro@udf.no 

Nina Beate Jensen, 

kontaktperson 

barnehage 

Tlf.: 93 92 96 19 / 

93 02 96 19 

ninjen@udf.no 

Anita Knapskog, 

kontaktperson 

grunnskole 

Tlf.: 91 83 73 16 

anikna@udf.no 

Turid Strømmen, 

kontaktperson 

videregående opplæring 

Tlf.: 91 17 31 71 

turstr@hfk.no 

Torunn Herfindal, 

kontaktperson 

høgskole og universitet 

Tlf.: 90 63 20 02 

the@hib.no 

Gro Hartveit, 

kontaktperson 

faglig-administrativt 

støttesystem 

Tlf.: 55 92 34 28 / 

99 51 80 76 

gro.hartveit@statped.no 

Magne Blom, 

leder av lederråd 

Tlf.: 55 34 53 98 / 

95 22 28 01 

magne.blom@udf.no 

Inger Kvifte 

Tlf.: 56 39 06 65 / 

93 04 24 06 

i-kvi@online.no 

Bjørn Olav Tveit 

Tlf.: 47 23 61 87 

bjorn.olav.tveit@kvinnherad.kommune.no 

Kjerstin Valland 

Tlf.: 99 25 18 01 

kjerstinv@yahoo.no 

Frode Kåre Wollberg 

Tlf.: 95 82 78 20 

udf@askoy.kommune.no 

Kari Løkensgard 

Bjørnsvik, 

hovedtillitsvalgt KS fylke 

Tlf.: 56 12 50 49 / 

56 51 31 97 / 

48 13 05 37 

kari.bjornsvik@udf.no 

Brita Bøyum 


Tlf.: 55 28 12 80 / 

90 01 81 81 

Brita.Boyum@udf.no 

Rune Stadsnes, 


Tlf.: 55 15 63 00 / 

55 92 94 88 / 

48 28 86 50 

Rune.Stadsnes@udf.no 

Berit E. Dale, 1. vara 

Tlf.: 99 52 08 28 

berit.dale@udf.no 

Jon Severud, 2. vara 

Tlf.: 56 12 50 22 / 56 33 

94 81 / 99 43 15 30 

jon.severud@udf.no 

Sølvi Merete Mangerøy, 

3. vara 

Tlf.: 56 37 42 11 / 90 87 

40 52 

solvimangeroy@gmail. 

com 


Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen denne gangen: Eli Kristine Korsmo 

Forelska i skolen 

Et stort flertall av norske 

lærere er fornøyd med 

yrkesvalget sitt og trives 

godt i jobben, viser en 

undersøkelse. 

Nesten halvparten av lærerne trives svært godt 

på arbeidsplassen sin, mens nesten like mange 

trives ganske godt. Bare fem prosent trives dårlig, 

viser en undersøkelse Respons har gjort for Unio 

og Utdanningsforbundet. Av 4000 spurte, svarte 

1165 av Utdanningsforbundets lærermedlemmer 

i barnehage, grunnskole, videregående opplæring 

og høyere utdanning. Av disse gruppene var det 

medlemmene innen høyere utdanning som var 

mest fornøyd med jobben sin, her svarer faktisk 

ingen at de er misfornøyd med valg av yrke. 

Mest fornøyd i sør 

Aller mest fornøyd med jobben sin var lærerne 

på Sørlandet. Av de spurte oppga 64 prosent av 

Agder-medlemmene at de er svært godt fornøyd 

med hvordan de trives på arbeidsplassen. Til sammenlikning 

svarte 53 prosent av lærerne i Oslo og 

Akershus det samme. 

Nestleder i Utdanningsforbundet Vest-Agder, 

Svein Ove Olsen, synes det er oppsiktsvekkende 

at Sørlandet har landets mest fornøyde lærere, 

skriver avisa Fædrelandsvennen. 

– At så mange sier de er svært godt fornøyd med 

trivselen på arbeidsplassen, er nesten oppsiktsvekkende. 

Læreryrket er ikke akkurat for pingler. 

Undersøkelsen forteller meg samtidig at man er 

bevisst på yrkesvalget, sier Olsen til avisa. 

Angrer ikke på yrkesvalget 

Lærerne ble nemlig også spurt om hvor fornøyde 

de er med eget yrkesvalg. Her svarer hele 93 prosent 

at de er svært fornøyd eller ganske fornøyd 

med valget. Bare fem prosent er mindre fornøyd 

med at de valgte læreryrket. 

Utdanningsforbundets avtroppende leder, Mimi 

Bjerkestrand, mener dette er betryggende tall for 

alle barn, elever og studenter i barnehager, skoler 

og høyere utdanning. 

– Trives vi i jobben vår og er fornøyde med valget 

av yrke, er det også stor sannsynlighet for at vi 

vil gjøre en god jobb. Men da må politikerne sørge 

for gode vilkår, tid til at man kan konsentrere seg 

om kjerneoppgavene og flere lærere til å gjøre jobben. 

Forskning viser at læreren er viktigst for elevenes 

læring, og når vi vet at lærerne trives i jobben, 

er dette et veldig godt utgangspunkt, sier hun. 

Hun er ikke overrasket over tallene. 

– Lærere opplever at de utgjør en forskjell i 

barns liv. Dessuten er ingen dager like, sier hun. 

Utdanningsforbundets avtroppende leder, Mimi 

Bjerkestrand, synes det er et godt utgangspunkt at 

lærerne trives i jobben sin. 

Foto: CF-WesenBerg/kolonihaven.no 

statsbudsjettet 2013: Åpne høringer på stortinget 

Utdanningsforbundet har stilt i 

åpne høringer om statsbudsjettet 

for 2013. Vi har lagt fram vårt syn 

for tre komiteer på Stortinget. 

Utdanningsforbundet leverte innspill til familiekomiteen 

18. oktober, kirke-, undervisnings- og 

forskningskomiteen 23. oktober og til kommunalog 

forvaltningskomiteen 29. oktober. Vi mener 

kommuneøkonomien må få en reell styrking, slik 

at kommunene kan prioritere å bedre kvaliteten i 

velferdstjenestene. Barnehagesektoren må sikres 

en forsvarlig finansiering, og det må sørges for at 

offentlige barnehagemidler kommer barna til gode 

i sin helhet. Videre må omleggingen av kontantstøtten 

fullfinansieres. 

Flere førskolelærere 

Kommunene må kompenseres for det økte behovet 

for førskolelærere som utløses av Kunnskapsdepartementets 

presisering av pedagognormen 

og for det reelle behovet for førskolelærere etter 

omleggingen av kontantstøtten høsten 2012, var 

meldingen fra Utdanningsforbundet. Antall førskolelærere 

må økes. 

Utdanningsforbundet beklager at Soria Moria IIløftet 

om en norm for lærertetthet nå er justert ned 

til en tilskuddsordning som kun gjelder ungdomstrinnet. 

Ordningen er lite verdt dersom regjeringen 

ikke følger opp med en forpliktende opptrapping 

og forskriftsfesting allerede nå. 

58 | Utdanning nr.19/16.november 2012

www.UdF.no 


Verdt å vite 

hvor fornøyd er du med ditt eget yrkesvalg 

svært fornøyd 40% 

ganske fornøyd 53% 

Mindre fornøyd 5% 

Misfornøyd 1% 

ikke sikker 0% 

ProsenT 

hvordan trives du på din arbeidsplass 

svært godt 49% 

ganske godt 46% 

ganske dårlig 4% 

svært dårlig 1% 

ikke sikker 1% 

ProsenT 

Defensivt om forskning 

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 er 

defensivt når det gjelder forskning og høyere 

utdanning. Grunnbevilgningene i høyere utdanning 

må økes for å dekke utgifter til økte studenttall 

og styrke langsiktig FOU-arbeid. De nye 

lærerutdanningene må sikres tilstrekkelig og forutsigbar 

finansiering dersom de skal lykkes fullt ut. 

Les flere hovedpunkter fra høringsinnspillene 

og last ned alle høringsinnspillene på våre nettsider 

udf.no/statsbudsjett 

landsmøtet 2012 

Fikk du ikke med deg alle nyhetene under landsmøtet kunne du tenke deg å se 

Mimis tale eller den utdanningspolitiske debatten på video gå inn på udf.no og 

få med deg det du gikk glipp av! 

rabatt hos Tryg 

samarbeidet mellom Tryg og Utdanningsforbundet gir deg som medlem rabatt 

på private forsikringer hos Tryg. Med privat forsikring menes hus -, bil – båt -, 

og andre skadeforsikringer. ordningen gir våre medlemmer 24 prosent rabatt 

ved kjøp av én privat forsikring, forsikrer man to produkter, får man 29 prosent 

rabatt. gå inn på udf.no og les mer om dine tilbud hos Tryg. 

arbeidstidsavtale videreføres 

Den sentrale arbeidstidsavtalen (sFs 2213) på ks-tariffområdet er gjeldende 

ett år til – i praksis ut skoleåret 2013/14. i februar 2012 ble ks og Utdanningsforbundet 

enige om en reforhandlet avtale for Undervisningspersonalet i kommunal 

og fylkeskommunal grunnopplæring – sFs 2213. hverken ks eller noen av 

arbeidstakerorganisasjonene har sagt opp avtalen til forhandling høsten 2012. 

avtalen gjelder fra 1. januar 2012 til 31. desember 2012. 

Utdanningsforbundet og de øvrige partene i avtalen har vurdert situasjonen slik 

at vi fortsatt står omtrent der vi sto da gjeldende avtale ble inngått i februar 

2012. Derfor har partene valgt å bruke kreftene på en prosess frem til forhandlinger 

høsten 2013, fremfor å bruke krefter på en forhandlingsprosess nå i høst. 

Dette innebærer at den gjeldende avtalen vil fortsette å gjelde fram til 31. 

desember 2013, i praksis ut skoleåret 2013/14. Partene er enige om at eventuell 

uenighet i forbindelse med reforhandling av avtalen per 1. januar 2014, kan bringes 

inn i hovedtariffoppgjøret per 1. mai 2014. 

kurs og konferanser i Utdanningsforbundet: 

«Forskerfrø 2013» 

i samarbeid med naturfagsenteret inviterer vi til gratis konferanse for ansatte 

i barnehagen i lærernes hus, 4.-5. februar. Tema på årets konferanse er mat og 

bærekraftig utvikling. Møt blant annet Berit Bae, Petter Bøckman og erik Foladi. 

Påmeldingen åpnet 1. november. Begrenset antall plasser! 

«når utdanning møter yrke» 

21. januar går den årlige lærerutdanningskonferansen av stabelen i lærernes hus. 

konferansen er gratis og tema denne gang er profesjonsetikk. Førskolelærere og 

ledere har omsider fått på plass en forpliktende profesjonsetisk plattform. vi vil 

gjennom konferansen vise hvor viktig denne plattformen kan bli – også i utdanningen 

av lærere for barnehage og skole. Møt blant annet gert Biesta, inga Bostad, 

siw skrøvset og kristin halvorsen. 

59 | Utdanning nr.19/16.november 2012

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 

0134 Oslo 

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer 

3.499,- 

Tilbud nå: 

2.999,- 

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio 

• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang 

• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne 

• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) 

• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikefinér • Mål (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpent) cm 

Informasjon og bestilling: 

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 

Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter 

BESTSELGER!

Utdanning nummer 19 2012 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template ?