Utdanning nummer 16 2012 - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 20 Stygt og fint i Bodø 

Fotoreportasje | 26 Livet i leiren 

Aktuelt | 24 – Tilsyn skjerper oss 

Frisonen | 31 Kvitter i fritiden 

16 

5. OKTOBER 2012 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken 

Tilbudet alle vil ha: 

Skyhøyt stryk

Redaksjonen 


5. oktober 2012 

utdanningsnytt.no 

Innhold 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

12 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Hovedsaken: 

Den vriene påbyggingen 

i fjor høst begynte 13.176 ungdommer på generell 

påbygging til studiekompetanse. 55 prosent 

av dem besto alle fag. 45 prosent forlot skolen 

uten verken studiekompetanse eller fagbrev. 

– For mange velger påbygg, sier kunnskapsminister 

kristin Halvorsen. 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser/bokansvarlig 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Frisonen 

Hovedverneombud om dagen, fuglevenn i 

fritiden. Arild Skimmeland i Sandnes vinner 

priser med utstillingsundulatene sine. 

20 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

Innhold 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Temasaken 12 

Kort og godt 18 

Ut i verden 19 

Mitt tips 20 

Intervju 22 

Aktuelt 24 

Fotoreportasje 26 

Friminutt 30 

Frisonen 31 

På tavla 32 

Innspill 36 

Debatt 40 

Kronikk 48 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 52 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

Mitt tips 

Under bombingen av Bodø i 1940 ble omtrent alle eldre trehus jevnet med 

jorda, men lektor Anne-Grethe Ellingsen finner rik og mangfoldig arkitektur i 

byen sammen med sine sjetteklassinger fra Østbyen skole. 

2 | Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Vi får stole på Giske 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2011: 145.512 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

Trond Giske rakk å bli en relativt populær utdanningsminister 

i den første regjeringen til Jens Stoltenberg. Talen 

Giske holdt på stiftelseskongressen til Utdanningsforbundet 

høsten 2001, er det fortsatt mange som husker. Og så fikk 

han æren for skolepakkene som ga både lærere og skoleledere 

et ekstra lønnsløft. Men det var hans forgjenger, Jon 

Lilletun fra Kristelig Folkeparti, som hadde gjort mye av 

grovarbeidet. De senere årene har Giske vært kulturminister 

og næringsminister, men fortsatt banker hjertet hans for 

lærerne og skolen. I forbindelse med arbeidet i Arbeiderpartiets 

programkomité, er det Giske som fronter skole- og 

utdanningspolitikken. 

26 

Fotoreportasjen 

Siden august har 700-800 tiendeklassinger 

vært innom Oksnøen leirskole i Råde mellom 

Moss og Fredrikstad. Her ser vi Martin Phan og 

Sander Olsen. 

24 

– Tilsyn skjerper oss 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Rapporten «Påbygg – et gode 

eller en nødløsning» fra 

forsk ningsstiftelsen Nifu viser 

at matematikk og norsk er de 

to fagene der flest elever stryker. 

Foto: Erik M. Sundt 

Nylig kom han med nye, friske utspill om hva som kan 

gjøre norsk skole bedre. Blant annet skal det stilles høyere 

krav til lærerstudentene for å sikre at man får tak i de rette 

søkerne til studiet. Det kan man tillate seg fordi søkningen 

til lærerutdanningen er blitt så mye bedre de senere årene, 

påpekte Giske i flere intervjuer. Ingen bestrider at søkertallene 

er blitt bedre, men det Giske og andre i den rødgrønne 

regjeringen ikke ønsker å snakke så mye om, er at mange 

studieplasser står tomme. Bare i høst er det rundt 1000 plasser 

som ikke er fylt opp i lærerutdanningen. Én av fire som 

får tilbudet, velger med andre ord noe annet. Den samme 

tendensen har vi sett tidligere. 

I en debatt i Dagsnytt 18 med sentralstyremedlem Steffen 

Handal i Utdanningsforbundet, ble Giske konfrontert med 

at lærertettheten ikke har økt siden de rødgrønne tok over 

i 2005. Det til tross for at regjeringen i to omganger har sagt 

at dette er et prioritert mål. Trond Giske forsøkte seg med 

å vise til at det har vært en økning i antall lærere, men det 

hjelper jo lite når antall elever også har økt. Andelen skolebarn 

som går i klasser med 20 elever eller mer, har økt 

fra 22,5 prosent høsten 2005 til 25,1 prosent høsten 2012. 

Giske kom, for å si det forsiktig, dårlig fra radioduellen. Vi 

får håpe han møter bedre skodd neste gang. 

Like før statsbudsjettet for 2013 blir presentert, får vi gjennom 

en lekkasje vite at regjeringen ikke kommer med forslag 

til en ny norm for lærertetthet likevel. I stedet blir det 

en prøveordning som skal gi 600 flere lærerårsverk fra neste 

skoleår. Selv om det er langt unna det regjeringen tidligere 

har lovet oss, er det tross alt en begynnelse. Og med Trond 

Giskes store engasjement for norsk skole, kan vi jo håpe på 

at han gjør sitt for at det ikke tar nye åtte år før prøveordningen 

gjøres til en permanent ordning. 

Anne Grete Moen (t.v.), styrer i Vingar barnehage; 

Hilde Sylliåsen, daglig leder i Fagstadlia 

FUS barnehage, og fagansvarlig for barnehage 

i Lillehammer, Agnes Olafson Lundemo, har 

mye godt å si om at Fylkesmannen kikker dem 

i kortene. 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 


Aktuelt 

Mistillit på grunn av dårlig skolevedlikehold 

Etter avsløringer om dårlig skolevedlikehold i Bergen varsler Ap, Venstre, SV, Rødt, Miljøpartiet, 

Senterpartiet og den lokale Byluftlisten et felles mistillitsforslag mot byrådsleder Monica Mæland 

fra Høyre. 

Kunnskapsløftet 

Frafallet i videregående 

er like høyt 

Færre og breiere utdanningsprogrammer har ikke fått flere til å fullføre videregående 

opplæring. det blir slått fast i en ny evalueringsrapport av Kunnskapsløftet. 

tEKSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Den nye strukturen som utdanningsreformen 

Kunnskapsløftet la opp til, har 

heller ikke endret elevenes utdanningsvalg, 

fastslår Nils Vibe ved Nifu (Norsk 

institutt for studier av innovasjon, forskning 

og utdanning). Han presenterte 

sluttrapporten «Tilbudsstruktur, gjennomføring 

og kompetanseoppnåelse i 

videregående opplæring» for Utdanningsdirektoratet 

24. september. 

Nifu har fulgt de to siste kullene før 

Kunnskapsløftet og det første etter reformen. 

Antall elever som oppnådde studieeller 

yrkeskompetanse til normert tid viste 

små forskjeller: 55,5 prosent av 2004-kullet 

fullførte, mens 57,8 av 2005-kullet og 

57,1 av 2006-kullet fullførte. 

Guttene fullfører i svært liten grad til 

normert tid, mens jentene ligger noe 

nærmere det internasjonale gjennomsnittet. 

Nifu-rapporten inngår i en internasjonal 

studie. 

- I ingen av de 20 landene i studien 

er forskjellen mellom jenter og gutter så 

dramatisk som i Norge, sa Vibe. 

Han mente at noe av forklaringa var at 

den norske fag- og yrkesopplæringa har 

en hovedmodell med to år i skole og to år 

i lære. Overgangen fra skole til lære er en 

barriere som særlig rammer gutter med 

svake faglige forutsetninger. Det er også 

for få læreplasser og for få reelle alternativer 

til læreplasser. 

Vibe mente at reduksjonen fra 15 studieretninger 

til 12 utdanningsprogrammer, 

som skulle sikre at fylkene kunne 

tilby alle programmene, var et grep som 

var for svakt til å ha effekt. 

Vibe stilte seg dessuten undrende til at 

det populære tegning, form og farge ble 

flyttet til utdanningsprogrammet studiespesialisering. 

Det førte til en halvering av 

elevtallet og svekket fagmiljøet. Endringa 

førte til svak søkning til det nye tilbudet 

om formgivningsfag på studiespesialisering 

og til design og håndverk. 

Det nye helsearbeiderfaget, som erstattet 

hjelpepleierutdanning med opplæring 

i skole og det mindre søkte omsorgsarbeiderfaget, 

har ført til at antall elever som 

oppnår yrkeskompetanse som helsefageller 

omsorgsarbeidere, er halvert. Vibe 

spurte seg også hvorfor elevene ikke ble 

spurt på forhånd hva de mente om ei slik 

omlegging. 

«Ny giv» kom fire år etter at Kunnskapsløftet 

ble innført. Det mente Vibe var 

for seint. Han mente også at akademikertrenden 

i samfunnet og finanskrisa var en 

del av forklaringa på at Kunnskapsløftet 

hadde flere negative enn positive trekk. 

Svaret hans på utfordringene er å jobbe 

videre med fagbrevløpet med to år i skole 

og to i lære. Videre mente han at skolene 

slipper taket i elevene for tidlig, og at alle 

elevene må et tilbud. 

Kunnskapsløftet har flere 

negative enn positive 

trekk, ifølge Nifu-forsker 

Nils Vibe. 

FOtO: MARIANNE RUUD 

For stor avstand mellom skole og arbeidsliv 

Faget prosjekt til fordypning har økt 

avstanden mellom programfagene i 

videregående skole og lærefagene og 

yrkene i arbeidslivet. 

Det går fram av Fafo-rapporten «Fleksibilitet 

eller faglighet En studie av innføringen 

av faget prosjekt til fordypning i 

Kunnskapsløftet». Den tar for seg hvordan 

prosjekt til fordypning har gitt elevene i 

første og andre klasse på videregående 

mulighet til å prøve ut lærefag og yrker 

tidlig i opplæringa. Slik skulle faget bygge 

bru mellom skoledelen av opplæringa og 

lærefagene. 

– Evalueringa viser at faget langt på 

vei har fungert som det bindeleddet det 

var ment å være, sa forsker Anna Hagen 

Tønder da hun presenterte rapporten for 

Utdanningsdirektoratet denne uka. Hun 

har laget rapporten sammen med Torgeir 

Nyen. Likevel opplever elevene overgangen 

fra skole til lærebedrift som stor, og 

flere forteller at de har måttet «lære alt 

på nytt». 

Spriket mellom den tida 

gutter og tida jenter 

bruker på videregående 

studieeller yrkesutdanning 

er større i Norge enn i 

noen av de tjue landa vi 

sammenlignes med. 

iLLUStRaSJOnSFOtO: ERIK M. SUNDT 


norsk skole i Brussel kan miste godkjenningen 

Skolen kan miste godkjenningen etter privatskoleloven og må betale tilbake 

4,8 millioner kroner av statstilskuddet. Utdanningsdirektoratet har gjennomført 

tilsyn og avdekket store mangler og flere lovbrudd ved skolen. 

Flere lovbrudd ved norsk skole i London 

The Norwegian School in London må rette opp flere lovbrudd, betale 

tilbake nærmere 350.000 kroner av statstilskuddet og avvikle eller skille ut 

barnehage driften etter at Utdanningsdirektoratet har ført tilsyn. 

nytt fag til 

liten nytte 

Kunnskapsløftets nye fag utdanningsvalg har 

ikke gjort ungdomsskoleelevene sikrere på valg 

av videregående opplæring. Heller ikke lærerne 

er sikre på fagets nytteverdi. 

Det går fram av Nifus evaluering «Karriereveiledning 

i overgangen mellom ungdomsskole og 

videregående opplæring». Målsettinga var at faget 

skulle være et middel til å redusere omvalg og frafall 

i videregående opplæring. Utprøving av mulige 

utdanningsprogram gjennom kurs i videregående 

opplæring eller utplassering i arbeidslivet utgjør et 

hovedelement i faget. 

– Faget ser ut til å ha lav status. Mange synes det 

er kjedelig. Det mest positive er at svaktpresterende 

elever er de som i størst grad finner faget interessant, 

lærerikt og meningsfullt. Samlet sett gir likevel 

elevene uttrykk for at faget i liten grad oppleves 

som nyttig eller lærerikt, sa forsker Berit Lødding 

ved Nifu da hun presenterte rapporten. 

Lærere både i ungdomsskolen og i videregående 

er usikre på hvilken nytte faget har. Yrkesfaglærerne 

er imidlertid de som gir uttrykk for at faget 

er til nytte for elevene. Lødding etterlyser dessuten 

kompetanseheving for lærerne som underviser i 

faget. 

– Det er naturlig at det tar litt tid før faget får 

etablert seg. Nå må vi se på hvordan vi kan utvikle 

faget slik at den enkelte elevs interesser og blir 

enda bedre ivaretatt, sier kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen (SV) i en kommentar. 

Likestillingsstipend 

Et likestillingsstipend på 30 prosent av det totale 

lånebeløpet gis for å bidra til at ungdom gjør mer 

utradisjonelle utdanningsvalg i videregående opplæring 

og i høyere utdanning. Det er ett av forslaga 

som professor Hege Skjeie kom med da hun 25. 

september overleverte utredningen «Politikk for 

likestilling». Stipendet skal bidra til å motvirke 

kjønnssegregeringen i utvalgte yrkesfaglige programmer 

i videregående opplæring. Noen yrkesfag 

i videregående opplæring rekrutterer nesten 

utelukkende fra ett kjønn. 


Aktuelt 

Stor forskjell i arbeidsledighet 

Mens arbeidsledigheten i Norge var 3 prosent, var den 7,2 prosent i Sverige i august. I Norge har 

arbeidsmarkedet holdt seg stabilt fra mars til juni i år. 82.000 nordmenn er uten arbeid mot 366.000 

svensker, viser tall fra det svenske statistiske sentralbyrået (Scb). 

Spesialtiltak 

Krever åpenhet 

antallet elever som tas ut av normalskolen øker, og myndighetene 

mangler oversikt. 

– Jeg tror man har lukket ørene for dette, sier trine Skei grande. 

tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

og Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

Bakgrunn 

De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned i 

1992, men 20 år etter har det isteden vokst frem 

et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt 

over. Utdanning har gjennomført en omfattende 

kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen. 

Den viser at antallet elever som segregeres ut 

i spesialtiltak har økt siden 1992: 

– Over 5000 elever segregeres ut i over 430 forsterkede 

avdelinger ved norske skoler. 

– 172 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket 

avdeling: Dette utgjør 4000 av de over 5000 

elevene. 

Forskere roper varsku om at dette er altfor 

mange, og de sier myndighetene har svært dårlig 

oversikt på feltet. 

Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å f å 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å kommentere 

utviklingen, men hun har overlatt det til 

statssekretæren. 

– Det er vel et godt bevis på hvordan hun bedriver 

skolepolitikk, når hun stikker av fra denne 

problemstillingen, sier Trine Skei Grande, leder i 

Venstre. 

Venstrelederen mener det er på tide å få en politikk 

på dette feltet, ikke bare fagre ord. 

– Dette må vi snakke ærlig om, for vi vet jo alle 

godt at dette er situasjonen, sier Skei Grande. 

– Så politikerne kjenner til at stadig flere elever segregeres 

– Ja, og nå må vi få på plass en politikk som gjør 

at vi sikrer kvaliteten i disse tilbudene. Da må vi 

også innrømme at en del elever trenger slike tilbud. 

De som jobber i slike spesialtiltak, gjør en 

fantastisk jobb, og de trenger ikke å bli sett på som 

utskudd i skolevesenet, sier Skei Grande. 

– Forskere Utdanning har snakket med, peker på at 

5000 elever er altfor mange 

– Det er jeg helt enig i. Men jeg tror årsaken til 

at det blir så mange, er at man ikke har et bevisst 

forhold til når slike tiltak skal brukes, sier Skei 

Grande. 

Hun har selv besøkt en rekke spesialskoler og 

spesialtiltak, og hun er overhodet ikke overrasket 

over funnene i Utdannings kartlegging. 

– Jeg tror man har lukket ørene for dette. Politikerne 

vet at det finnes, og vi vet også innerst inne 

at det trengs. Vi må slutte å tro at det beste er at alle 

elevene alltid gjør det samme, sier Skei Grande. 

– Hva slags politikk ønsker Venstre på dette feltet 

– Vi har sagt at det må være åpent for å ha spesielle 

tilbud, men de må være godt faglig fundert. 

Det skal ikke fungere som en avlastning for skolen, 

men som et bedre tilbud for den enkelte elev, sier 

Skei Grande. 

Elisabeth Aspaker, som sitter i utdanningskomiteen 

for Høyre, mener Kunnskapsdepartementet 

ikke retter nok oppmerksomhet mot spesialundervisning 

generelt. 

– Det brukes store summer på spesialundervisning 

og spesialtiltak, og jo mer penger som brukes 

der, jo mindre blir igjen til å skape et inkluderende 

miljø i klasserommet. Og det er ekstremt viktig at 

elevene som er utenfor den ordinære klassen, får 

et tilbud som i så fall er bedre enn det de fikk i 

klasserommet, sier Aspaker. 

> Se «Elevene som ikke finnes» på utdanningsnytt.no. 

Der finner du også et kart over forsterkede 

avdelinger. 

– Lei av bare vakre løfter 

– antallet elever som tas ut av normalskolen er 

overraskende høyt, og ikke minst skuffende. 

Det sier Arne Lein, leder i Norges Handikapforbund 

til Utdanning. Jens Petter Gitlesen, forbundsleder 

i Norsk Forbund for Utviklingshemmede 

(NFU), er enig. 

– Politikerne må nå ta dette alvorlig. Vi er lei av 

alle vakre løfter, sier Lein. 

Han mener det er helt nødvendig å få på plass 

tilrettelegging av alle skolebygg og god og riktig 

fagkompetanse. 

– Har inkludering en grense 

– Ja, men det er veldig vanskelig å si at den går et 

spesielt sted. Grensen må foreldrene og eleven selv 

sette, ikke skoleeier, sier Lein. 

At kommunene har fått fritt spillerom til å utvikle 

tilbudene, mener Gitlesen er problematisk. 


Opplev Fn fra klasserommet 

På www.opplev.fn.no kan elevene lære om FN ved å orientere seg i animasjon, 

bilder og spill. Det finnes også både korte og lange tekster, hvor lærere kan 

vurdere hva som passer for deres elevgruppe. Flere fag nevner FN spesifikt i 

kompetansemålene. 

ny fylkesleder 

Lene Hammergren Stensli (48) fra Oppegård er valgt til ny fylkesleder i Utdanningsforbundet 

Akershus etter Grethe Hovde Parr. Stensli har hatt ulike lokale 

verv 1994–2009. I 2009 ble hun skoleleder og tok da en pause fra verv. Stensli 

fikk 99 av 105 stemmer og tiltrer 1. oktober. 

Barnehage 

FOtO StøPerIet bArNeHAGe 

Storbarnehage 

åpnet 

Med sine 306 barn blir Støperiet barnehage 

en av landets største. Barnehagen ble offisielt 

åpnet 25. september av byråd for barn og 

utdanning torger Ødegaard, ifølge en pressemelding. 

Noe av leke- og oppholdsarealet er samlet i ulike 

funksjonsrom i barnehagen. I tillegg til barnets 

hjembase finnes kjøkken, vannlekerom, gym/dans/ 

drama-rom, medietek/bibliotek, atelier, samtale-/ 

språkrom og gjenbrukssenter. I nært samarbeid 

med kulturinstitusjoner som Dramatikkens Hus, 

Dansens Hus og Nordic Black Theatre blir barnehagen 

kulturbarnehage. I tillegg samarbeider ledelsen 

med Høgskolen i Oslo og Akershus om studenter i 

Det alternative skole-Norge er ukjent terreng for statistikerne. Departementet henter inn minimalt med informasjon 

om elevene som er utenfor den ordinære klassen. 

FOtO Sxc 

– Kommunene har fått et vanvittig handlingsrom, 

uten statlige føringer. Svært ofte delegeres 

ansvaret ned til den enkelte rektor og lærer, sier 

Gitlesen. Han mener segregering av utviklingshemmede 

elever i stadig større grad er allment 

akseptert. 

– I 37 år har man snakket om inkludering, men 

det er kun symbolpolitikk. Ansvaret som er gitt 

til kommunen, følges ikke opp med krav. Tar vi 

opp dette temaet med lokalpolitikere, gir de blaffen. 

Dette er aldri på lokalpolitisk dagsorden, sier 

Gitlesen. 

Han peker på at tilbudene har en rekrutterende 

effekt. 

– Har en kommune spesialavdelinger, vil du 

aldri se at kommunen lar dem stå tomme, sier 

Gitlesen. 

Skadelig støy 

i barnehagene 

Mange barn og ansatte utsettes for unødvendig og 

skadelig støy i norske barnehager, viser en kartlegging 

fra bedriftshelsetjenesten til Private Barnehagers 

Landsforbund (PBL). 

I snitt ble støyen målt til 80,7 desibel. Det tilsvarer 

støy fra en trafikkert bilvei. 

Siden våren 2011 har PBL Bedriftshelsetjeneste 

utført 267 støymålinger i 64 ulike barnehager. I 

alle barnehagene er det målt gjennomsnittsverdier 

høyere enn 70 desibel, som er Arbeidstilsynets tiltaksgrense 

for barnehager. Anbefalt maksimumsnivå 

er 60 desibel. 26 prosent av tiden er støyen 

over 80 desibel, 6 prosent av tiden over 85 desibel. 

I åtte av ti barnehager er det målt impulslyd over 

130 desibel. 


Aktuelt 

gratis e-bøker til studenter 

Bokhandelen akademia samarbeider med bookboon.com om å tilby mer enn 500 gratis e-bøker som 

kan lastes ned fra akademika.no i PDF, slik at både iPad, Kindle, PC eller Mac kan brukes. Studentene 

kan også skrive ut boka selv. E-bøkene finansieres gjennom annonsering. 

Minstenorm for lærerne 

– bare en start 

regjeringen innfører ikke en lovfestet maksgrense for 

hvor mange elever en lærer i grunnskolen kan ha. Løftet er nå blitt 

til 600 årsverk. – det er ikke dette regjeringen har lovet oss, 

sier Mimi bjerkestrand. 

Løftet om en maksgrense 

for antall elever per lærer 

er blitt til 600 lærerårsverk 

til ungdomsskoler 

med dårlig lærertetthet. 

arkiVFOtO: ErIK M. SUNDT 

600 nye 

årsverk 

Prøveordningen gir et 

øremerket statstilskudd 

på ca 600 lærerårsverk 

fra skoleåret 

2013-14. 

Ungdomsskoler med 

mer enn 20 elever per 

lærer og grunnskolepoeng 

under snittet 

på 40,0 får tilbud om å 

delta. 

Skolene tilbys nye 

lærerårsverk gradert 

etter elevantallet ved 

skolen på denne måten: 

Skoler med elevtall 

mellom 0-99 elever 

gis 1 årsverk; 100-199 

elever gis 2 årsverk; 

200-299 elever gis 

3 årsverk; 300-399 

elever gis 4 årsverk; 

400+ elever gis 5 

årsverk. 

Til sammen blir dette 

rundt 200 skoler. 

Kilde: NRK 

I regjeringens tiltredelseserklæring fikk SV 

gjennomslag for at regjeringen innen 2013 skulle 

«endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense 

for tallet på elever per lærer på hver 

skole». Ifølge NRK har nå dette løftet isteden blitt 

til et øremerket statlig tilskudd som skal gå til 600 

flere lærerårsverk. Disse fordeles på ungdomsskoler 

med dårlig lærertetthet. 

Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, 

er ikke fornøyd. 

– Det er helt klart at dette ikke er minsteressursnormen 

som regjeringen lovet i tiltredelseserklæringen, 

sier Mimi Bjerkestrand i en 

pressemelding. 

– Vil unngå ufaglærte 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til NRK 

at dette ikke er løftebrudd. 

– Nei, jeg har funnet en veldig god start på å innfri 

det kravet som lærere, foreldre og elever har hatt 

som sitt viktigste: flere lærere i skolen. Jeg er sikker 

på at de forstår at vi må gå frem slik at vi ikke 

får flere ufaglærte lærere mens vi trapper opp, sier 

Halvorsen til NRK. 

Begrunnelsen for denne framgangsmåten skal 

være at regjeringen frykter at en maksgrense vil 

føre til at mange ufaglærte presses inn i skolen. 

– God nyhet for noen 

Forsøket starter skoleåret 2013/2014 og går over 

fire år. Ungdomsskoler med svake resultater og lav 

lærertetthet prioriteres i fordelingen av lærerårsverk, 

og ordningen koster 376 millioner kroner 

årlig. 

– Det er en god nyhet for noen skoler – men 

kunne vært en god nyhet for mange flere. 600 

flere lærere på ungdomstrinnet er et viktig steg på 

veien, men det er bare det: Et steg på veien, sier 

Mimi Bjerkestrand. Hun mener det er uholdbart å 

måtte vente fire år på en opptrapping. 

– Fortsatt vil det være mange skoler som har altfor 

mange elever per lærer, sier Bjerkestrand. 

Fornøyde 

kommuner 

kommunesektorens organisasjon ks er fornøyd 

med at regjeringen ikke endrer loven. 

– Det må være viktigere å bruke friske midler i 

skolen på andre tiltak med bedre dokumentert 

effekt for elevenes læring, sier direktør for interessepolitikk 

i KS, Helge Eide, i en pressemelding. 

Han mener en minstenorm for lærertetthet vil 

være uklok detaljstyring av kommunenes ressursbruk. 

Samtidig er man i KS spent på hvordan 

regjeringen vil finansiere de 600 nye årsverkene. 

– Det er viktig at en slik satsing ikke dekkes ved 

å stramme inn kommunenes mulighet til å gi gode 

tilbud til for eksempel syke og pleietrengende eldre, 

sier Eide. 


- LO viktig for voksnes læring 

Kunnskapsministeren Kristin Halvorsen inviterte LO til samarbeid om 

voksnes læring under LOs utdanningspolitiske konferanse. LO kan arbeide 

for at flere får faglig påfyll gjennom hele livet, mente Halvorsen. 

strammere skolebudsjett i Oslo 

I forhold til årets driftsbudsjett får Osloskolene rundt 30 millioner kroner 

mindre neste år. Det er fordi elevtallsveksten kun kompenseres med 80 prosent. 

Terje Vilno i Utdanningsforbundet sier Høyre-styret i Oslo bløffet om 

budsjettvekst. 

Lærarutdanning 

kvar fjerde plass står tom 

2900 studentar har i haust begynt på grunnskolelærarutdanning. 

Utdanninga har plass til 

om lag 3800 førsteårsstudentar. 

tekst Fred Harald Nilssen | 

fhn@utdanningsnytt.no 

Sjølv om det i år var ein relativt stor 

auke i søkjartalet til lærarutdanninga 

samanlikna med dei siste åra, er det 

langt frå alle av dei som har fått plass, 

som begynner på studiet. 

Utdanning har freista å få oversyn 

over kor mange studentar som har 

starta på lærarstudiet i haust. Vi har 

kontakta dei 22 studiestadene ved 

universitet og høgskolar som har ei 

eller anna form for lærarutdanning og 

spurt kor mange som har møtt fram 

og starta på studiet. Men først seinare 

i haust, når studentane har registrert 

seg og betalt semesteravgift, får vi 

sikre tal. 

Ut frå tala Utdanning har samla, 

ser vi same tendens som tidlegare år. 

Statistikken til Samordna opptak for 

2010 og 2011 viser at i underkant av 

4000 søkjarar fekk tilbod om lærarutdanning 

for 1.-7. trinn og for 5.-10. 

trinn. I 2010 møtte 2662 studentar, i 

2011 var talet 2643. Samanlikna med 

Utdanning sine tal frå i år tyder det 

på at vi i år har drygt 250 fleire nye 

lærarstudentar. 

For fem år sidan hadde litt over 

5000 ungdommar lærarutdanning 

som førsteval. I år var det over 7500. 

Det viser statistikken til Samordna 

opptak. Likevel blir det ikkje mange 

fleire lærarstudentar. Indikatorrapporten 

frå Gnist 2011 viser at av 100 

førstevalsøkjarar til lærarutdanning 

var det mellom 37 og 49 som faktisk 

møtte til studiestart det året, uavhengig 

av type lærarutdanning. 

Det nasjonale tiltaket Gnist frå 

2008, med undertittelen «den store 

lærarsatsinga», skal skape positiv 

merksemd og auka rekruttering til 

læraryrket. 

Langt fleire søkjer lærarutdanning enn det er plasser til. Likevel står kvar fjerde plass 

tom ved studiestart. 

iLLUstrasjOnsFOtO: ErIK M. SUNDT 

- Urovekkjande 

Steffen Handal 

Jan Olav Ellingvåg 

begge FOtO: MarIaNNE rUUD 

- Fråfall i utdanninga er ikkje nytt, 

seier steffen Handal, sentralstyremedlem 

i Utdanningsforbundet. 

Ein rapport om dei nye lærarutdanningane 

retta mot grunnskolen som kom i 

vinter, viste at 20 prosent hadde slutta 

studia etter eit år. Det er urovekkjande, 

seier han. 

- Auka søkjartal er positivt. Men det er 

ikkje nok. Lærarutdanninga må bli så god 

at studentane fullfører utdanninga og vel 

å jobbe i skolen. Ein betre mentorordning 

for de nyutdanna er viktig, seier Handal. 

- Problemet er samansett. Det er viktig 

å sjå på årsakene til at folk sluttar i yrket, 

og vi kjem ikkje utanom å snakke om løn, 

seier Handal. 

- Vi reagerer på at departementet framhevar 

kor mange som søkjer lærarutdanning 

når så mange ikkje er kvalifiserte 

eller ikkje tar fatt på utdanninga, seier leiar 

for Pedagogstudentane, Jan Olav Ellingvåg, 

som meiner det er vanskeleg å seie kvifor 

mange kvalifiserte søkjarar ikkje møter. 

- Vil de gjere noko for å finne ut av dette 

- Pedagogstudentane kjem ikkje til å 

granske dette, men vi vil be om ei gransking 

av saka. 

- Det synest som om Gnist-satsinga ikkje har 

gitt lærarutdanninga det løftet ein ynskjer 

- Vi ser at lærarutdanning har vorte 

meir populær. Når mange søkjer, men 

ikkje kjem inn, kan årsaka vere karakterkrava. 

Det er grunn til å spørje om kor 

mange lærarar vi mistar på dette viset. 

Skjerpa krav til søkjarane, slik Høgre vil, 

vil forverre situasjonen, seier Ellingvåg. 


Aktuelt navn 

Vedkløyver klar 

for TV-aksjonen 

Grete Faremo fortjener straffelekse i asylpolitikk, mener John Peder 

Egenæs, som gleder seg til TV-aksjonen. 

tekst og foto Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

John Peder 

Egenæs (52) 

Hvem 

Generalsekretær i 

Amnesty International 

Norge 

Aktuell 

Fronter TV-aksjonen 

2012. Aksjonsdagen er 

21. oktober. Pengene 

skal gå til Amnesty 

Internationals kampanje 

«Stå opp mot 

urett». Organisasjonen 

arbeider for menneskerettighetene 

gjennom å informere, 

undervise, etterforske 

og aksjonere. 

«Jeg skulle gjerne 

hørt Mahatma Gandhi 

fortelle om den 

ikke-voldelige kampen 

for å frigjøre India 

fra Storbritannia.» 

På hvilken måte arbeider amnesty for å nå ut til 

lærere og elever i norge 

I forbindelse med TV-aksjonen har vi laget egne undervisningsopplegg, 

som skal videreføres etterpå. Vi har 

også besøkt 5 barneskoler og 5 videregående skoler der 

elevene har laget kunstverk de har gitt til TV-aksjonen. 

Hva betyr sosiale medier for mulighetene til å 

drive politisk aktivisme 

Facebook og Twitter gir oss mulighet til å drive toveiskommunikasjon 

på en annen måte enn når vi kommuniserer 

gjennom informasjonsmateriell og tradisjonelle 

medier. 

Har du nytte av din bakgrunn som lærer i jobben 

som generalsekretær i amnesty 

Så absolutt og på mange plan. Blant annet har lærerutdanningen 

og praksisen fra læreryrket lært meg hvordan 

man står opp i en forsamling og snakker til folk og 

hva slags holdning man bør ha dersom man ønsker å 

komme i dialog med dem. 

Hva må til for å utvikle en god skole 

Skolen må ta barn og unge på alvor. Elever må kunne 

føle seg trygge og bli sett. Lærerne må få tilbake den 

rollen de skal ha. Det betyr færre elever i klassen, samt 

å rydde unna alle de administrative oppgavene som 

stjeler tid. Dessuten må elevers praktiske ferdigheter 

verdsettes. 

Hvem ville du gitt straffelekse 

Det må bli Grete Faremo. Da hun kom inn i Justisdepartementet, 

forsvant dialogen om asylpolitikken. Straffeleksen 

skulle handlet om lytting og inkludering. 

du får holde en undervisningstime for den norske 

befolkning. Hva handler timen om 

Jeg vil lære dem som drømmer seg tilbake til 1950-tallet 

da alle hadde samme bakgrunn, samme idealer og så på 

samme TV-kanal om styrken i å leve i et mangfoldig og 

flerkulturelt samfunn. 

Hvilke lag og foreninger er du medlem i 

Amnesty International og fotballaget mitt, Nordstrand 

Idrettsforening. 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese 

En venn av meg, Steve Crawshaw, har skrevet boka: 

«Small Acts of Resistance: How Courage, Tenacity and 

Ingenuity Can Change the World». Den må jeg få lest. 

Hvem er din favorittpolitiker 

Aung San Suu Kyi. Jeg har stor respekt for hvordan hun 

klarer å tenke langsiktig, hvordan hun er opptatt av å 

ivareta minoritetenes rettigheter. 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer 

Jeg skulle gjerne hørt Mahatma Gandhi fortelle om den 

ikke-voldelige kampen for å frigjøre India fra Storbritannia. 

Hva gjør du for å få ut frustrasjoner 

Jeg feller trær og hugger ved. Mange tror det handler om 

rå kraft, men det handler om god teknikk, om å bruke 

øksa riktig. En skikkelig meditativ aktivitet. 

Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden 

Mitt engasjement for Amnesty. 

Hva håper du amnesty får ut av årets tV-aksjon 

Vi håper at vi klarer å rekruttere 100.000 bøssebærere, 

at vi får mange nye medlemmer og at de som eksponerer 

seg gjennom TV-aksjonen, melder seg inn. Muligheten 

TV-aksjonen gir til å reise rundt til konferanser 

og skoler for å fortelle om organisasjonen jeg er så glad 

i og stolt av å jobbe for, er helt unik. 


SUpeRetteRFoRSkeRne 

Digital oppstartspakke som 

tilbys alle landets barnehager. 

På www.iktsenteret.no bygger vi 

ressursbank for barnehager, skoler, 

kommuner, fylker og lærerutdanninger. 

Visste du at vi har 

oVeR 70 

nettbaserte veiledere, 

rapporter og faktaark 

for barnehagepersonell, 

lærere, skoleledere, skoleeiere 

og IT-personell 

GrUnnopplærinG 

Førskolelærer- 

UtDanninG 

lærerUtDanninG 

senter For 

ikt 

i UtDanninGen 

Vi motiverer barn, elever 

og studenter til bedre læring 

med smart bruk av ikt. 

lEsE 

DE fEM BasisfErDighEtENE 

1+2 

skrivE 

rEgNE 

Brukes IKT smart 

styrker det elevenes 

fagforståelse. 

MuNtlig 

Digital 

kOMPEtaNsE 

600.000 

Og 

20.000 

har lært mer om nettvett 

og personvern gjennom 

dubestemmer.no. 

ElEvEr 

lærErE 

internasjonalt: iteC prøver ut metoder 

og verktøy for fremtidens læring i 100 

klasserom i Norge og 1.000 i Europa. 

etwinning kobler lærere i Norge med 

170.000 lærere i Europa. 

Monitor 2011 viser at 

over 50 % av lærerne 

på alle trinn opplever 

for lite pedagogisk 

støtte til bruk av IKT. 

Kun 51 % av elever på 

9. trinn vet hvordan de 

kan bruke et regneark 

for å tegne en graf. 

Kun 25 % av elever 

på 9. trinn vet hvem 

som eier bilder de selv 

legger ut på Facebook. 

BarnehaGe 

Utdanning.no er Norges 

største nettbaserte tjeneste 

om utdanningsmuligheter 

og karrierevalg. 

Jeg forstår matte 

bedre når jeg kan 

visualisere grafer 

og utregninger. 

Bildene fra bondegården 

blir til en fin 

historie jeg skal fortelle 

mamma om. 

Monitor kartlegger 

pedagogisk IKT-bruk i 

skolen for å kunne identifisere 

hindringer og gjøre 

teknologibruk mer effektiv. 

Utdanning.no har 

2,5 

mill 

BEsøk i årEt 

Utdanning.no lar deg søke i over 

5.000 utdanningsvalg og har 

500 yrkesbeskrivelser. 

Vi har ansvaret for Feide til grunnopplæringen. 

Med en sikker og enkel Feide-login får lærere 

og elever tilgang til digitale læringsressurser og 

muligheter for tilpasning til den enkelte elev. 

Fremtidens læringsarena 

Besøk roM For lærinG for utvikling av god 

pedagogisk praksis: http://rfl.iktsenteret.no 

500.000 375.000 

oVttaS.no har 

BeSøk MåNED 

1.000 

hvEr 

av pedagoger som underviser samiske 

barn og elever. 

ovttas.no samler og 

utvikler samiske digitale læremidler. 

Digitale læremidler. 

Vi utarbeider kvalitetskriterier 

for digitale 

læremidler. 

500.000 elever og lærere 

i grunnopplæringen bruker 

Feide – bare 375.000 igjen. 

Finn ut mer på iktsenteret.no/bedrelaering

Hovedsaken 

Yrkesfagelever 

Søker seg ti 

Bare 55 prosent av dem 

som starter skoleåret på 

påbygg til studiekompetanse 

består. Likevel ønsker nesten 

alle yrkesfagelever seg plass 

på påbygg. 

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

l stryk 


Hovedsaken 

YrkeSfagelever og StudiekompetanSe 

12 av 14 elever rekker opp hånda når Utdanning 

spør hvem som vil ta ettårig påbygging til studiekompetanse. 

Statistikken sier at nesten halvparten 

av påbyggingselevene ikke får eksamen. 

tEKSt Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

FOtO Erik M. Sundt 

Yrkesfagelever vil ikke ha fag 

«Matematikk 

er det 

vanskeligste 

faget» 

Maya Bryhn, 

yrkesfagelev, om 

å ta påbygg til 

studiekompetanse 

– Det er ikke noe nytt at så mange planlegger 

å ta påbygging. Slik har det vært de siste årene, 

sier Eivind Bratberg, lærer i denne andreklassen i 

barne- og ungdomsarbeiderfag ved Røyken videregående 

skole i Buskerud. 

I fjor høst begynte 13.176 ungdommer på generell 

påbygging til studiekompetanse. 55 prosent av 

dem besto alle fag. 45 prosent forlot skolen uten 

verken studiekompetanse eller fagbrev. 

Yrkesfaglærer Bratberg samler denne morgenen 

elevene sine på videregående trinn 2, barne- og 

ungdomsarbeider, til samlingsstund. Temaet er 

«Fugl». Elevene setter seg i en ring i den bakerste 

delen av klasserommet, der de skal delta i et rollespill. 

Elevene spiller barn i barnehagen som skal 

gjette på ulike fuglearter, lære om trekkfugler og 

standfugler, ulike arter, hva fuglene spiser og synge 

sanger om fugler. Læreren observerer og noterer. 

– Skal du studere videre ved høyskole eller universitet, 

er det nødvendig med studiekompetanse, 

sier Ida Engh etter timen. Utdanning har spurt 

hvorfor hun vil ta påbygging neste år. 

Ida Engh gikk ett år på design og håndverk før 

hun valgte å krysse over til barne- og ungdomsarbeiderfaget. 

At hun skal ta høyere utdanning, er 

det eneste hun er sikker på når det gjelder utdanningsløpet 

videre. Hun tenker på både veterinærstudiet 

og jus. Likevel angrer hun ikke på at hun 

begynte på et yrkesfaglig løp i stedet for det vanlige 

treårige programmet på studiespesialiserende. 

– De praktiske fagene har gjort skolen mer 

motiverende, sier Ida. 

– Er du redd for ikke å klare de teoretiske kravene i 

påbyggingsåret 

– Nei, jeg regner med å klare det. Jeg har tenkt 

å ta matematikkeksamen i år ved å lese på egen 

hånd. Da får jeg ett fag mindre til neste år, sier Ida. 

Rapporten «Påbygg – et gode eller en nødløsning» 

fra forskningsstiftelsen Nifu viser at matematikk 

og norsk er de to fagene der flest elever 

stryker. Flest elever strøk til eksamen i norsk 

hovedmål. De utgjør hver femte påbyggingselev. 

På andreplass kom matematikk, viser rapporten 

fra Nifu. 

– Norskfaget er omfattende med 10 timer norsk 

i uka, sier elev Maya Bryhn. Hun har sett på timeplanen 

til elevene som går påbygg nå. 

– Det høres mye ut, men jeg er innstilt på at det 

blir et krevende år, sier Maya, som er fast bestemt 

på at hun vil ha studiekompetanse. Derfor har hun 

alt tatt grep for å sikre at hun blir av den halvparten 

av påbyggingselevene som ikke stryker: 

– Matematikk er det vanskeligste faget. Det 

hadde vi bare det første året på yrkesfag. Noen av 

oss tenkte at det kom til å bli hardt å begynne med 

matematikk igjen på påbygging neste år, siden vi 

ikke har matematikk i år. Derfor satser vi på å ta 

matematikkeksamen som privatister i løpet av 

året. 

Christine Knudsen Simensen er enig. 

I påbygningsklassen på Røyken møtte Utdanning 

Mari Gustafson. Hun begynte på barne- og 

Stadig flere elever 

velger påbygg, bekrefter 

kontaktlærer Eivind 

Bratberg på barne- og 

ungdomsarbeiderfag. 


Elevene som går på 

barne- og ungdomsarbeiderfag 

på Røyken 

videregående skole, har 

planer om videre studier. 

Derfor blir det påbygg 

neste år. 

Bak fra venstre: Celina 

Torgersen og Julie 

Kjellemo. Fra venstre 

foran: Maja Bryhn, Mailin 

Sabiha Riise Askø og 

Matilde Sagstad. 

brev 

Et gode 

eller en 

nødløsning 

Etter to år på yrkesfag 

ønsker 92 prosent av 

elevene å gå videre 

med påbygg til generell 

studiekompetanse 

framfor læreplass. 

Det viser rapporten 

«Påbygg – et gode eller 

en nødløsning» fra 

Nifu. Samtidig var det i 

fjor 45 prosent av elevene 

på påbyggingsåret 

som enten strøk eller 

falt fra på landsbasis, 

ifølge ferske tall fra 

Kunnskapsdepartementet, 

presentert på 

pressekonferanse 

30. august. 

Mange begynner på 

påbygg trass i at de har 

strøket i minst ett fag. 

Av de 2801 som i fjor 

begynte på påbygg med 

stryk i minst ett fag, 

strøk 80,5 prosent. 

ungdomsarbeiderstudiet, men var hele tida fast 

bestemt på å velge påbygg til studiekompetanse 

etter de første to åra. De høye stryktalla har tydeligvis 

ikke skremt henne. Planen er å studere 

psykologi, og hun har allerede sjekket ut et psykologistudium 

i Danmark hun mener er interessant. 

Mari angrer ikke på at hun valgte to år på yrkesfag 

og påbygg i stedet for tre år med studiespesialiserende. 

– Jeg har lært veldig mye om barn og barns 

utvikling, kunnskaper jeg vil få nytte av både når 

jeg skal studere videre og når jeg eventuelt får 

egne barn. Derfor er jeg svært fornøyd med utdanningsvalget 

jeg gjorde, sier hun. 

Mangelen på læreplasser er et kjent problem, 

og det kunne framstå som naturlig at denne mangelen 

gjorde påbyggingsåret populært. Men ifølge 

rapporten svarer 92 prosent at de søker påbygging 

fordi de vil ha studiekompetanse, ikke fordi de 

ikke har fått læreplass. 

Klassekameraten til Mari, Iver Grimstad, fikk 

lærekontrakt da han var ferdig med de to skoleåra 

på barne- og ungdomsarbeiderfaget i fjor 

– Jeg telte på knappene helt frem til søknadsfristen 

om jeg skulle velge lærekontrakt eller 

påbygg. Jeg endte opp med å velge påbygg til studiekompetanse, 

sier han. 

For faget Teknisk allmenne fag, TAF, er det nå 

prøvd ut en alternativ organisering. Faget er en 

fireårig utdanning som veksler mellom teori og 

praksis gjennom hele utdanningsløpet og som gir 

elevene både studiekompetanse og yrkeskompetanse. 

Eivind Bratberg tar til orde for å prøve ut en lignende 

modell både i barne- og ungdomsarbeiderfaget 

og for helsefagarbeidere. Han mener dette 

vil gi flere fagarbeidere i framtiden og får støtte 

fra elevene. 

– Dersom jeg kunne fått begge deler i løpet av 

fire år, ville jeg valgt det, sier Iver Grimstad. 

– Hva med å fullføre fagbrevet først og så vende tilbake 

for å ta påbygg etterpå, spør Utdanning. 

Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og 

Utdanningsforbundet har rådet elevene til å velge 

slik. 

– Vi ønsker ikke å bruke fem år på å ta videregående, 

er svaret fra en samstemt klasse. 

På spørsmål om russefeiringen er årsaken til 

at så mange elever velger påbygg til studiekompetanse, 

er svaret fra elevene på Røyken at dette 

ikke er en viktig grunn. Likevel sier flere av elevene 

at de ser det som et pluss at de kan være russ 

sammen med venner på samme alder. 

– Mange elever begynner tidlig med å planlegge 

russefeiring og russebuss, men mitt inntrykk er 

at de har et bevisst forhold til hvorfor de velger 

påbygg til studiekompetanse. Det handler om ikke 

å lukke døren til videre studier, sier Bratberg. 

«… de har 

et bevisst 

forhold til 

hvorfor de 

velger påbygg 

til studiekompetanse.» 

Eivind Bratberg, 

yrkesfaglærer 


Hovedsaken 

YrkeSfagelever og StudiekompetanSe 

– For mange 

velger påbygg 

– Mange tror kanskje to år på yrkesfag og ett 

år med påbygg er en enkel vei til studiekompetanse. 

Men de oppdager raskt at påbyggingsåret 

er veldig krevende, sier kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen. 

Hun er bekymret over at bare 55,2 prosent av 

de 13.176 elevene som tok påbygg forrige skoleår, 

besto. Fylkeskommunene oppretter for mange 

plasser på påbygging til generell studiekompetanse, 

mener kunnskapsministeren. 

– Er det mulig å gi yrkesfagelevene mer fellesfag de 

første to årene for å gjøre det enklere for dem å bestå 

påbyggingsåret, for eksempel mer norsk og matematikk 

– Dette kan være en vei å gå, men samtidig 

kan det føre til mindre tid til praksis og yrkesteori. 

Slike vanskelige avveininger må vi bruke 

mer tid på. Alle fagplanene skal nå gjennomgås i 

forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet 

og stortingsmeldingen som kommer våren 2013, 

sier Halvorsen. 

– Hele 92 prosent av elevene på yrkesfag har påbygg 

som sitt førstevalg, viser Nifus rapport. Hvordan skal du 

endre det 

– Her er det flere veier å gå. En mulighet er å 

opprette flere fireårige utdanninger etter modell 

fra Teknisk allmenne fag (TAF), der elevene får 

både yrkeskompetanse og studiekompetanse. En 

annen mulighet er å oppfordre flere til å ta fagbrev 

først og deretter ett år med påbygg. 

– Elever som velger sistnevnte modell, har ikke rett til 

et påbyggingsår, men må kanskje ta det som privatister. 

Hva er din kommentar til det 

– Rogaland har innført en rett for yrkesfagelevene 

til å ta påbygg etter fagbrevet. Vi må vurdere 

om en slik rett bør innføres i alle fylker, sier 

Halvorsen. 

– Bør flere elever få adgang til høyere utdanning ved 

at de bygger videre på yrkesfagutdanningen sin, slik det 

nå er lagt opp til for ingeniørstudiet 

– Jeg er opptatt av at vi ikke skal stenge døren 

for noen, så dette må vurderes. 

– LO vil gjøre alle elever generelt studiekompetente 

etter videregående opplæring. Hva mener du 

– Forslaget er kontroversielt, blant annet er Unio 

og Utdanningsforbundet imot. Men vi skal vurdere 

også dette forslaget i forbindelse med evalueringen 

av Kunnskapsløftet, svarer Halvorsen. 

«Påbyggingsåret 

er veldig krevende.» 

Kristin Halvorsen, kunnskapsminister 

For å bestå påbyggingsåret 

tar mange av elevene 

på Røyken videregående 

skole matematikk som 

privatist. 

Seks prosent ø 

Etter to år på yrkesfag har bare seks prosent av 

elevene fagbrev som første prioritet. 

– Det har nok eksistert en oppfatning 

om at elever søker påbygg fordi de 

ikke får læreplass. Men søkertallene 

viser at 92 prosent av elevene hadde 

påbygging til generell studiekompetanse 

som sitt førstevalg, påpeker forsker 

Eifred Markussen. Han står bak 

forskningsrapporten «Påbygg - et 

gode eller en nødløsning» sammen 

med Silje Kristin Gloppen i forskningsstiftelsen 

Nifu. 

I rapporten har de sett på hvordan 

yrkesfagelever i fem utvalgte fylker 

greide seg gjennom ett år med påbygging 

til generell studiekompetanse 

skoleåret 2010/2011. I forbindelse 

med rapporten gjennomførte Nifuforskerne 

en spørreundersøkelse 

blant rektorene. Her svarte halvparten 

- 33 av 66 - at mangel på læreplass er 

hovedforklaringen på at elever velger 

påbygging til generell studiekompetanse. 

Men Markussen mener at når 

så mange setter påbyggingsåret som 

førsteprioritet, betyr det at det er 

mer som motiverer enn mangelen på 

læreplasser. 

– Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

kritiserer nå fylkeskommunene for å ha 

opprettet for mange elevplasser på påbygg 

til studiekompetanse. Med færre plasser vil 

karakterkravene for å komme inn bli høyere 

og en større andel vil trolig gjennomføre. 

Er det lurt 

– Et slikt grep vil lett kunne få opp 

gjennomføringsprosenten på påbygg, 

men da blir spørsmålet: Hva skjer 

med alle dem som ikke kommer inn 

på påbygg Dette er svake elever. Om 

de ikke får læreplass, er det sannsynlig 

at de enten avslutter videregående 

opplæring etter det andre året i skole, 

eller at de begynner på et annet tilbud 

hvor de sannsynligvis også vil slite, 

prestere dårlig og enten stryke eller 

slutte. Å redusere inntaket til påbygg 

16 | Utdanning nr. 16/5. oktober 2012

Ikke overrasket 

«Skal myndighetene få 

flere til å velge et yrkesfaglig 

løp, må innholdet i 

yrkesfagene gjennomgås 

og elevene gis mulighet 

til å studere videre etter 

fagbrev.» 

Axel Fjeldavli, leder i Elevorganisasjonen 

nsker fagbrev 

– Jeg er ikke overrasket over at så få 

elever består påbyggingsåret, sier 

axel Fjeldavli, leder i Elevorganisasjonen. 

– Hva bør gjøres 

– Utdanningsmyndighetene må nå 

gjennomgå alle læreplanene, både 

for yrkesopplæringen og for påbyggingsåret, 

for å legge opp til et bedre 

sammenhengende løp for yrkesfagelever 

som velger påbygg. Så komprimert 

som opplegget er nå, med ti 

timer norsk i uken, blir det vanskelig 

for elevene å fordøye alt stoffet. Matematikken 

er også veldig krevende, 

når elevene bare har hatt ett år med 

matematikk før, sier Fjeldavli til 

Utdanning. 

– Hva skal til for at flere velger fagbrev 

– Mange elever har ikke bestemt 

seg for yrkesvalg. Da føles det tryggere 

å satse på studiekompetanse slik 

at de har flere valgmuligheter senere. 

Skal myndighetene få flere til å velge 

et yrkesfaglig løp, må innholdet i 

yrkesfagene gjennomgås og elevene 

gis mulighet til å studere videre etter 

fagbrev. 

– Hva mener elevorganisasjonen om 

forslaget om flere fireårige løp etter modell 

av Teknisk allmenne fag (TAF), der elevene 

både kan få yrkeskompetanse og studiekompetanse 

i løpet av fire år 

– Vi er veldig fornøyde med TAF 

og mener at slike vekslingsmodeller 

bør utvides til flere fag. Da har elever 

mulighet til å ta høyere utdanning 

innen det fagområdet de valgte i videregående 

skole. 

– Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

og Utdanningsforbundet råder elever til å 

ta fagbrev først og deretter påbygg som et 

femte år. Hva mener Elevorganisasjonen 

om det 

– For mange elever blir dette en for 

lang vei å gå hvis de allerede tidlig i 

utdanningsløpet vet at de vil ta høyere 

utdanning. Da er det mer fornuftig 

å satse på en fireårig vekslingsmodell, 

som TAF. Modellen med to år på skole 

og to i lære har ikke fungert bra for 

helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere, 

så her bør det legges 

opp til å prøve ut noe nytt, sier han. 

– Hva mener du om å redusere antallet 

timer i fellesfagene i de yrkesfaglige programområdene 

og heller rendyrke yrkesfagene 

mer 

– Det kan være et alternativ, men 

samtidig må vi passe på at vi ikke 

hindrer elever fra å studere videre dersom 

de ønsker det. Dette er vanskelige 

spørsmål, sier Fjeldavli. 

Vil styrke yrkesfagene 

er en god idé bare dersom man kan tilby dem som 

ikke kommer inn et annet reelt tilbud som de er 

motivert for og i stand til å mestre, sier Markussen. 

– Hva mener du med et annet reelt tilbud 

– Det vil avhenge av den enkeltes forutsetninger, 

men det kan være læreplass eller et tredje yrkesfaglig 

år på skolen som avsluttes med fag- eller 

svennebrev. En annen mulighet er praksiskandidatordningen 

for elever som i første omgang ikke 

tar sikte på å oppnå fullt fagbrev. Lærekandidatordningen, 

som er et tilbud til voksne om fagopplæring, 

kan også være et alternativ, mener Markussen. 

– Hva må til for å få flere til å fullføre en yrkesfagutdanning 

– Dersom det ikke er mulig at de som virkelig 

ønsker en fagutdanning, kommer i lære, må fylkeskommunene 

ta et større ansvar for å gi flere elever 

tilbud om et tredje yrkesfaglig år på skolen. Fagbrev 

etter å ha vært lærling er selvsagt den beste yrkesfagutdanningen, 

men det er mye bedre at de unge 

får et fagbrev gjennom skolen enn at så mange slutter 

eller mislykkes på påbygg. 

Også Solveig Eldegard i Utdanningsforbundets 

sentralstyre er 

bekymret over at så få elever består 

påbygg til studiespesialiserende. 

Hun mener det er viktig at ingen dører 

stenges for elevene som har valgt 

yrkesfag, og at de gis muligheten for 

påbygging til studiekompetanse. Målet 

må likevel være å motivere flest mulig 

av elevene til å fullføre yrkesfagutdanninga. 

Rådet hennes er derfor å gi 

en lovfestet rett til et påbyggingsår for 

de elevene som tar fag- eller svennebrev 

først og så påbyggingsåret som et 

femte år. 

– Hele 92 prosent av søkerne til påbygg 

har imidlertid dette som sitt førstevalg fordi 

de ønsker å ta høyere utdanning. Hvordan 

kan man da få flere til å velge lærekontrakt 

og fagbrev 

– Yrkesfagene må styrkes på yrkesfagenes 

egne premisser. Kanskje 

strukturen i skolen må endres noe 

Kanskje ikke alle yrkesfag må legges 

opp som to år i skole og to år i lære. 

Vi må også se på overgangen fra skole 

til lærekontrakt og fagbrev. Kan noe 

gjøres her slik at flere velger lærekontrakt 

og fagbrev 

– Mange elever mener fem år i videregående 

med både fagbrev og påbygging er for 

lang tid. Både politikere og elever har tatt 

til orde for at for eksempel førskolelærerutdanningen 

åpner for søkere med fagbrev 

innen barne- og ungdomsarbeiderfaget. 

Støtter dere det 

– Utdanningsforbundet er positive 

til en kombinasjon av teori og praksis 

som bakgrunn for opptak ved enkelte 

høyskoleutdanninger. Det viktigste er 

at kvaliteten og oppnådd kompetanse 

ved utgangen av studiet ikke svekkes. 

Når det gjelder lærerutdanning, 

mener vi at den krever et visst nivå 

av allmennkunnskap, og vi ønsker 

ikke at det åpnes for en ny og spesielt 

tilrettelagt førskolelærerutdanning nå 

som den nye barnehageutdanninga er 

i ferd med å implementeres, sier hun. 


Kort og godt 

«Selv om alle Sveriges riksdagsrepresentanter våknet i 

morgen, overbevist om at uavbrutt økonomisk vekst ikke 

er holdbart, har de ikke mandat til å endre dette. Vi har et 

system som har gjort oss maktesløse.» 

Nina Björk, forfatter og debattant, til Dagens Nyheter 16. september 

Entreprenørskap 

Pensjonister 

Lærerkurs i Hellas 

20 lærere fra grunnskole og 

videregående skole deltok 

på et ti studiepoengs ukeskurs 

i entreprenørskap i 

skolen i Hellas nå i sommer. 

Kurset var skapt av førstelektor 

Anne Selvik Ask, universitetslektor 

Hilde Witsø 

(begge ved Universitetet i 

Agder (UiA)), historiker og 

gründer Andreas Aase og 

seniorrådgiver Bjørn Egil 

Hansen fra Ungt Entreprenørskap 

(UE). Rune Heiestad 

fra Mailand videregående 

skole og Tone Helstad 

Glomsrud fra Rakkestad 

ungdomsskole deltok som 

ressurslærere. 

Deltagerne lærte om pedagogisk 

entreprenørskap og å 

utvikle en handlingsplan for 

entreprenørskap ved egen 

skole. I tillegg fikk de et godt 

nettverk, faglig påfyll og 

inspirasjon. Mange var alene 

om å undervise i entreprenørskap 

ved sin skole og i 

ferd med å bli utbrent. 

Kurset startet med en oppgave 

i regi av Hansen: å vise 

Utstilling 

Lær om Sri Lanka 

Fornøyde deltakere under entreprenørskapskurs i sommer i Thermi på 

Lesvos. 

FOTO: PRIVAT 

hvordan et forfalt hotell 

kunne få nytt liv. Deltakerne 

fikk også innblikk i 

lokal historie og næringsliv. 

Arkitekt og hotelleier Iannis 

Troumpounis var veileder og 

leder av juryen som vurderte 

svarene. 

Ressurslærerne foreleste om 

entreprenørskap og deltok 

i gruppene med veiledning 

og gode råd. Deltagerne fikk 

mange tips til hvordan utvikle 

og bruke ulike metoder 

i egen skole. Aase gjennomgikk 

utvikling av handlingsplaner 

og foreleste om ulike 

mennesketyper. Witsø foreleste 

om de nye valgfagene 

på ungdomstrinnet og hvordan 

knytte dem til utdanningsprogram 

i videregående 

skole. Ask foreleste om 

pedagogisk entreprenørskap 

og om hvordan man ved UiA 

jobber med studentbedrifter. 

I oktober møtes deltakerne 

til en entreprenørskapsdag 

på UiA med forelesning av 

høgskolelektor Inger Karin 

Røe Ødegård. Her skal de 

også presentere eksamensoppgavene 

sine. Et nytt kurs, 

som annonseres i Utdanning, 

holdes i juni 2013. 

Innsendt av 

Tone Helstad Glomsrud 

28 Finnmarks-pensjonister samlet til treff i Vadsø. 

Møttes i badstu- og kvenbyen 

Vadsø 

Finnmarks-pensjonister som har hatt sitt arbeid 

i barnehage, skole og administrasjon, møttes i 

Vadsø nylig. De fleste er fortsatt aktive i lokalsamfunnene 

i fylket. Edel Hætta Eriksen, Kautokeino, 

i kofte, var eldste deltaker. 

Pensjonistutvalget i Finnmark, leder Karl Berg, 

Kvalsund; Eva Larsen, Sør-Varanger og Synnøve 

Jørgensen, Alta, var vertskap. De takket for seg 

som utvalg. Nytt utvalg vil overta. 

Bjørnar Mjøen, nestleder i fylkesstyret og kontaktperson 

for pensjonistutvalget i Finnmark og 

Torgeir Pettersen fra pensjoniststyret i Utdanningsforbundet 

var gjester. Begge kom med gode 

og dårlige nyheter fra organisasjonen og svarte på 

veldig mange spørsmål. 

Lokal vert, Trygg Jakola, Vadsø, sørget for lokalt 

tilpasset program med besøk på Vadsø Museum - 

Ruijan Kvenmuseum, ansvarsmuseum for kvensk 

kultur og Finnmark Fylkesbibliotek. Deretter 

reiste vi med buss til kafé og overnattingstedet 

Pikkuskitsi i Vestre-Jakobselv, der Trygg 

Jakola kåserte og allsangen lød i det nedlagte 

fiskebruket. 

Underdirektør Tor-Sverre Pedersen hos Utdanningsdirektøren, 

presenterte nytt fra barnehageog 

grunnskoleområdet i Finnmark. 

Av Asfrid Karlsen, Lakselv 

Nytt på nett: 

«Don’t measure me» er en utstilling om samtidskunst fra Sri Lanka ved 

Historisk museum i Oslo. Den åpnet 23. mars og tas ned 19. november. 

Den politiske konflikten mellom singalesere og tamiler har skapt dype sår. 

Kunstutstillingen reflekterer og problematiserer dette. Samtidig handler 

den om andre utfordringer i den postkoloniale samtiden, gjerne med et ironisk 

blikk fra kunstnerne. I sammenheng med utstillingen arrangeres i høst 

omvisninger, en Sri Lanka-festival, fortellerstunder med myter og legender 

fra Sri Lanka og visning av kortfilmen «Vanni Mouse». Festivalen finner sted 

29. september, med forestillingen «The Jeweled anklet – Silappathikaram». 

Arrangementet skjer i samarbeid med Oslo kulturskole, Rikskonsertene og 

Barnekunstmuseet. 

Bli kjent med Sri Lanka 

gjennom utstillingen 

«Don’t measure me» på 

Historisk museum, i Oslo. 

FOTO: ANN C. EEK/KULTURHISTORISK 

MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO. 

kortreistgjestebud.no 

Hver høst arrangerer Tingvoll barne- og undomsskole 

«Kortreist Gjestebud», med økologisk og 

kortreist profil. Fra skolestart fram til høstferien 

lager 1-10.-klasse ulike produkter for salg. Nå lanserer 

skolen nettstedet www.kortreistgjestebud. 

no. Det inneholder undervisningsopplegg, oppskrifter, 

nyheter, linker til andre nettsteder med 

mer. Nettstedet er et samarbeid med Tingvoll.net. 

18 | UTDANNING nr. 16/5. oktober 2012

Ut i verden 

Peru 

Fornybar energi gir utdanningen kraft 

Elever ved en skole i en peruansk landsby bruker 

bærbare datamaskiner i skolen og gjør hjemmelekser 

på pc-ene, til tross for at landsbyen de 

bor i, mangler elektrisitet. En vindmølle og sju 

solcelle paneler forsyner pc-ene med strøm. Mølla 

og solcellepanelene er donert av EU, skriver 

aljazeera.com. 

India 

Demonstrerer mot voldtekt 

Skolebarn bærer plakater 

under en protestmarsj 

mot voldtekt av en 

jente på 11 år. 

Tusenvis av demonstranter 

marsjerte gjennom 

bydelen Nagaland i 

Dimapur, India, i protest 

mot voldtekten av en 

elleveårig jente, utført av 

en 65 år gammel man. 

Voldtekten ble anmeldt 

av naboer etter at o˜ eret 

klaget. 

FOTO: MAO CAISII / DEMOTIX / SCANPIX 

Storbritannia 

Strid om merarbeid for lærere 

Ledere for lærerorganisasjoner har kritisert 

Englands øverste skoleinspektør, Sir Michael 

Wilshaw, etter at han har sagt at de må undervise 

ekstra timer hvis de ønsker lønnsøkning, skriver 

bbc.co.uk. Wilshaw har uttalt at lærere som var 

ute av skoleporten klokka 15, ikke skulle få økt 

lønn, mens de i lærerstaben som tok enda en tørn 

etter 15, skulle bli godt betalt og forfremmet. 

USA 

Testing av femåringer vinner terreng 

Et nasjonalt press for å gjøre offentlige skoler 

strengere og stille lærerne mer til ansvar for 

elevresultatene har ført til massiv testing i 

barne hagene, melder nyhetsbyrået Reuters. 

Flere tester er underveis, også en som skal 

avgjøre om femåringene er på rett spor for 

å lykkes i høyere skole og karriere. 

Minst 25 stater gir nå grønt lys til i det minste en 

formell vurdering i barnehagen. Det hele har ført 

til en opphetet debatt som speiler en dyp nasjonal 

uenighet om hvor mye standardisert testing som 

trengs i offentlig skole. 

Forlat klasserommet for 

noen timer og bli med som 

samfunnsplanleggere i 

Snasen kommune! 

HVA: KS Besøkssenter 

HVOR: Åpner 2. mai 2013 

HVOR: Kommunenes Hus (Oslo) 

HVEM: Elever i 10. klasse og 

videregående skole 

Les mer på: www.kommunespillet.no 


Mitt 

tips 

Har du et tips som du vil dele med andre 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips».. 

Arkitektur i skolen 

Anne-Grethe 

Ellingsen 

Hvem 

Lektor ved Østbyen 

skole i Bodø, og arbeider 

med Den Kulturelle 

skolesekken i Bodø 

Stygt og fint 

i Bodø 

Aktuell 

Har laget et undervisningsopplegg 

om 

arkitektur, forankret 

i læreplanen Kunnskapsløftet, 

og kurser 

kolleger i Bodøskolene 

om dette. 

Dersom sjetteklassingene fra Østbyen skole fikk 

bestemme, skulle Solparken sett helt annerledes ut. 

tEKSt Og FOtO Birgit Røe Mathisen 

– Denne musikkpaviljongen vender seg mot gata, 

og snakker ikke til parken. 

Sarah Willumsen og Emil Erikstad Kristiansen i 

6. klasse ved Østbyen skole diskuterer ivrig. Vi er i 

Solparken i Bodø sentrum. Omkranset av rådhuset 

på den ene siden og Bodø Domkirke på den andre 

ligger parken, med trær, benker, et flunkende nytt 

minnesmerke over 22. juli-ofrene, en statue av 

komponisten Fridtjof Andersen og en musikkpaviljong 

fra 1960-tallet. Men dersom 6. klassingene fra 

Østbyen skole fikk bestemme, skulle denne parken 

sett helt annerledes ut. 

Med nærmiljøet som utgangspunkt 

Læreren deres, Anne-Grethe Ellingsen, har utviklet 

et undervisningsopplegg i arkitektur. Hun mener 

kunnskapen det gir, kan gjøre elevene mer stolte 

av byen sin. 

Nå holder hun kurs for Bodø-kolleger. 

– Hvorfor er det så viktig at elevene lærer om arkitektur 

– Arkitektur omgir oss hele tiden. Vi kan ikke 

velge den bort, slik vi kan med andre kulturuttrykk. 

Det handler om både bygninger, byer, bruksting og 

landskaper og er en selvfølgelig del av hverdagen. 

Arkitekturen påvirker oss og de mulighetene vi har. 

Det er nødvendig å ha kunnskap om arkitektur, 

byggeskikk og stilhistorie for å kunne ha innflytelse 

på hvordan omgivelsene våre skal utvikles, sier hun. 

– Elevene skal også utvikle et språk og begrep for 

å begrunne hvorfor de syns et bygg eller uterom er 

stygt eller fint. Læreplanen sier også at elevene skal 

tilegne seg et språk for å kommunisere rundt dette, 

sier Ellingsen. 

I Kunnskapsløftet blir arkitektur knyttet til spesielt 

kunst og håndverk, matematikk og samfunnsfag. 

I undervisningen har Anne-Grethe Ellingsen tatt 

utgangspunkt i læreplanen og kompetansemålene 

for de ulike trinnene, og laget forslag til oppgaver i 

arkitektur. Det handler blant annet om at elevene 

skal gå på jakt etter spesielle detaljer ved bygg, som 

ulike typer vinduer eller dører, og holde presentasjoner 

om enkeltbygg i byen. Oppgavene handler 

også om fredete bygg og hva det betyr at en bygning 

blir vernet. 

Stolthet 

Selv er hun oppvokst i Bodø. Byen ble bombet 27. 

mai 1940. Omtrent all den gamle trehusbebyggelsen 

ble jevnet med jorda. Ellingsen har alltid fått høre 

at byen er stygg 

– Det blir et mantra at Bodø er stygg, men når jeg 

har gått på jakt etter elementer fra ulike stilartene, 

har jeg sett at byen har et rikt og mangfoldig arkitektonisk 

uttrykk. Vi har nesten hele stilhistorien 

representert i byens hus og bygninger. Dessuten har 

gjenreisningsarkitekturen sitt eget særpreg og sine 

egne kvaliteter, sier hun. 

Hun mener elevene blir både bevisste og stolte av 

sin egen by når nærmiljøet brukes i undervisningen. 

– Det er viktig å kjenne til viktige signalbygg og 

kjente bygninger både nasjonalt og internasjonalt. 

Dessuten er det viktig å kunne gjenkjenne stil- 

Elevene i 6. klasse ved 

Østbyen skole har mange 

meninger om hvordan de 

syns Solparken skal se ut. 

Simon Sprækenhus, lærer 

Anne-Grethe Ellingsen, 

Tobias Harberg, Stine 

Ingebrigtsen og Oda Emilie 

Bakken foran musikkpaviljongen 

elevene vil ha 

fjernet. 


Undervisningsopplegg 

i arkitektur 

– I regi av Den kulturelle skolesekken og forankret 

i hjembyen i Bodø. 

– Opplegget består av heftet «Fra Tollboden til 

Urbane figurer», og inneholder arkitekturhistorie, 

pedagogisk veiledning og oppgaver, samt en cdrom 

med oppgaver og film. 

– Oppgaveforslagene tar utgangspunkt i læreplanen 

Kunnskapsløftet og kompetansemålene for de 

ulike trinnene. 

«Vi vil heller ha en sånn 

åttekantet paviljong (…) midt 

i parken. Her kunne man 

opptrådt med fiolin, eller 

kanskje synge en rap for 

andre som vil høre på.» 

Emil Erikstad Kristiansen, sjetteklassing 

historien i de byggene elevene omgis av hver dag. 

Jeg opplever at elevene legger merke til detaljer de 

kanskje ikke så før, og blir stolte over byen sin, sier 

Anne-Grethe Ellingsen. 

Det enkle er best 

Det enkleste er ofte det beste. Bruk nærmiljøet, ta 

med fotoapparat og gå på oppdagelsesferd, er rådet 

hun gir andre lærere som skal undervise i arkitektur. 

Selv lager hun egne løyper for elevene. 

– Vi går mye på skisseturer, der elevene tegner 

skisser av bygninger. For eksempel har vi flymuseet 

i vårt nabolag, som er utformet som en flyvinge 

eller en propell. Skissetegning er et godt verktøy for 

å utvikle tegneferdighetene, og kan knyttes til både 

matematikk og kunst og håndverk, sier hun. 

– Men det er ikke alle som bor i byer med varierte arktitektoniske 

uttrykk. Hvordan kan lærere på småsteder ta 

i bruk nærmiljøet sitt 

– De fleste steder har noe som særpreger det, og 

som en kan gripe fatt i. Hvordan er forsamlingshuset, 

skolen eller fiskemottaket utformet Let etter 

detaljer som dørhåndtak og stakittgjerder, porter 

og piper. Her er det mange muligheter for nye oppgaver. 

Estetiske fag gir god læring 

Anne-Grethe Ellingsen har tidligere laget skulpturvandring 

for elevene, og plakater med bilder av 

dører og kumlokk i Bodø. Hun skrev også masteroppgave 

i pedagogikk om barn og kunst. 

Anne-Grethe Ellingsen mener elevene blir både mer bevisste og stolte av sin egen by når nærmiljøet brukes i undervisningen. 

Her viser hun fram tegninger klassen har laget med forslag til hvordan Solparken kan se ut. 

– Anne Bamfords internasjonale forskning viser 

at skoler som satser på estetiske fag også har gode 

resultater i fag som matematikk og naturfag. Estetiske 

fag skaper større mestring og trivsel, noe som 

også øker prestasjonene i kjernefagene, sier hun. 

Designer ny park 

Ute i Solparken diskuterer sjetteklassingene fra 

Østbyen ivrig. Elevene bruker ikke parken mye. De 

mener den frister lite, slik den er utformet i dag. 

Derfor har de tegnet hele parken på nytt, med egne 

forslag til hvordan den kan se ut. De vil ha et bas- 

seng som kan fungere som skøytebane om vinteren. 

Og ny musikkpaviljong. Klassen er samstemt i at 

paviljongen fra 1960-tallet fungerer dårlig. 

– Det er jo bare ordføreren som står her og snakker. 

Det skjer jo ikke noe artig for oss unger, sier 

Sebastian Kebba Jacoben. 

– Vi vil heller ha en sånn åttekantet paviljong, 

med spir og tårn, lik den som sto her før krigen. Og 

den skulle stått midt i parken. Her kunne man opptrådt 

med fiolin, eller kanskje synge en rap for andre 

som vil høre på, sier Emil. 

21 | Utdanning nr.16/5. oktober 2012

Intervju 

– Plikter, 

ikke bare 

rettigheter 

– Når en skole sliter med høyt fravær, må lærerne 

drøfte elevenes holdning til skolen. Elevene må forstå 

at de har plikter, ikke bare rettigheter, sier kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen. 

tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

– Jeg er redd for at hvis vi innfører en eksakt fraværsgrense på for eksempel 20 prosent, 

vil de mest rettighetsorienterte elevene kunne oppfatte det som at å være borte én dag i 

uka er OK, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. 

Mange lærere opplever høyt fravær som et stort 

problem i vurderingsarbeidet. Det viser blant 

annet Utdanningsforbundets spørreundersøkelse. 

Der svarer syv av ti lærere som underviser i studiespesialiserende 

program i videregående skole 

at de ønsker seg en fraværsgrense. 

Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Helga 

Pedersen, har i høst tatt til orde for å innføre en fraværsgrense 

og lovet å ta opp spørsmålet innad i Ap. 

Kristin Halvorsen sier til Utdanning at hun er 

skeptisk til å innføre en eksakt fraværsgrense. 

– Jeg er redd for at hvis vi innfører en eksakt 

fraværsgrense på for eksempel 20 prosent, vil de 

mest rettighetsorienterte elevene kunne oppfatte 

det som at å være borte én dag i uka er OK, sier 

Halvorsen og forsetter: 

– Dessuten trenger visse elever i perioder spesiell 

tilrettelegging. For eksempel elever som enten 

var på Utøya eller er nære pårørende. Mitt råd til 

dem har vært å forsøke å være til stede i alle fall én 

dag i uka, slik at de ikke helt mister tilknytningen 

til skolen. Er elever borte fra skolen for lenge, øker 

risikoen for å falle helt ut, sier Halvorsen. 

– Langt flere elever enn de Utøya-berørte har behov 

for spesiell tilrettelegging enten for en periode eller i hele 

skoletiden. Har du tenkt på dem også 

– Selvsagt, det er en av grunnene til at jeg er kritisk 

til en eksakt fraværsgrense. Samtidig forstår jeg 

veldig godt at lærere som sliter med høyt fravær, 

ønsker faste regler og retningslinjer, sier hun. 

– Lærerne sliter med manglende vurderingsgrunnlag 

når elever er mye borte, men føler seg presset til å gi 

karakter. I Helga Pedersens eksempel fikk en lærer beskjed 

om å gi karakter til en elev hvis fravær var 80 prosent. Hva 

mener du om det 

– Det høres merkelig ut. Lærere burde ikke 

pålegges å sette karakter når elevene har hatt så 

mye fravær, sier Halvorsen, men understreker at 

hun ikke kjenner detaljene i saken. 

– Elever skal dokumentere fravær med sykemelding 

eller dokumentasjon på for eksempel 

utført elevrådsarbeid. Skolene må konfrontere 

ungdommene med konsekvensene av udokumentert 

fravær. Elever må få klar beskjed om at de plikter 

å møte opp og bidra til fellesskapet i timene. De 

kan ikke bare komme og gå som de vil. 

– Vil en fraværsgrense forhindre skulk 

– Det er mulig. Samtidig kan lærerne da miste 

muligheten til å få elever til å skjerpe seg. Dersom 

læreren tar opp skulking med eleven i elevsamtalen 

før jul, kan eleven på det tidspunktet allerede 

ha overskredet grensen. Dermed ser eleven ingen 

grunn til å skjerpe seg. I stedet vil mange flere 

droppe ut av skolen, sier Halvorsen. 

– Men den nye vurderingsforskriften krever at elevene 

skal vurderes etter oppnådde kompetansemål i lærerplanene 

og ikke etter innsats i timene 

– Det er riktig. Samtidig er det slik at det elevene 

foretar seg i timene rent faglig, inngår i lærerens 

vurderingsgrunnlag. Det holder ikke at de 

kun møter opp til prøver og tester, understreker 

Halvorsen. 

– Skal elevenes innsats ikke lenger telle 

– Innsats holder ikke alene, men faglig aktivitet 

og innsikt teller. I timene får elevene vist fram mer 

av bredden i kunnskapene de har tilegnet seg, og 

læreren vil dermed ha et bedre vurderingsgrunnlag 

enn bare prøver og tester, understreker Halvorsen. 

– Helga Pedersen mener høyt fravær bør få konsekvenser 

for karakteren. Hva mener du 

– Slik vurderingsforskriften nå er utformet, er 

det ikke anledning til å la fravær påvirke vurderingen. 

Slik bør det fortsatt være. 

– Hva bør skolene og lærerne gjøre for å få elever til å 

være mer til stede 

– Lærere må understreke at elevene har oppmøteplikt 

og plikt til å møte i tide. De må formidle 

til elevene at arbeidsmoral og samarbeidsevner 

har betydning både for hvordan elevene vurderes 

i videregående opplæring og senere i arbeidslivet, 

sier Halvorsen og legger til: – Foreldre har også 

ansvar for å snakke med barna sine om dette og 

understreke alvoret. 


Reis med hjerte, 

hjerne og holdning 

Sør-India 

Rundreise og badeferie 

med Utdanning 

Kolonihistorie, safari, tur med husbåt ved Indias Venezia – Kerala Backwaters, skolebesøk 

og 4 dagers badeferie 

– med Albatros reiseleder, 11 dager 

Bli med og opplev et annerledes India – i delstaten 

Kerala, en fortryllende mosaikk av historisk kolonitid, 

pulserende byliv, risplantasjer, fossefall i frodig 

regnskog og palmesus på tropiske strender. 

Vi tar deg med på en reise fra Cochins smale gater 

til den vakre Periyasjøen hvor vi med litt hell kan se 

elefanter ta seg en avkjølende dukkert. Vi overnatter 

på en husbåt og nyter livet på Keralas kanaler, 

opplever den tradisjonelle kathakalidansen og 

avslutter eventyret med fire uendelig avslappende 

dager på strandhotell i Kovalam. Her kan du slappe 

av til i palmesus og bølgebrus, unne deg en ayurvedabehandling 

eller kose deg med skalldyrsrestaurantenes 

overflod av hummer, reker og fersk fisk. 

Dagsprogram 

Dag 1 Avreise fra Norge 

Dag 2 Ankomst til Cochin. Byvandring i den gamle 

bydelen 

Dag 3 Cochin. Skolebesøk, Mattancherry-palasset og 

kathakali-dans 

Dag 4 Cochin – Periyar Nasjonalpark 

Dag 5 Periyar Nasjonalpark. Morgensafari, krydderplantasje 

og båttur på Periyar-sjøen 

Dag 6 Periyar Nasjonalpark – Kumarakom. Kerala 

Backwaters og innkvartering på husbåt 

Dag 7 Alleppey – Kovalam, skolebesøk. Innkvartering 

på kysthotell 

Dag 8-10 Kovalam. Avslapning og strandliv 

Dag 11 Trivandrum – Oslo 

Cochin 

Kumarakom 

Alleppey 

Trivandrum 

Kovalam 

INDIA 

Periyar National Park 

Prisen inkluderer 

• Norsk/svensk rejseleder 

• Fly Oslo – Cochin og Trivandrum 

– Oslo 

• Utflukter jf. program 

• 8 netter på gode hoteller i delt 

dobbeltrom 

• 1 natt på 3-stjerners husbåt 

• Helpensjon dag 1-5 og frokost 

daglig i Kovalam 

• Skatter og avgifter. 

Bli med til det fantastiske Kerala. 

Opplys reisekode LR-UTD 

Avreise 21/2 2013 

kr. 13.990,- 

www.albatros-travel.no/ut 

info@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106 

medl. DK RGF 


Aktuelt 

– Tilsyn 

skjerper oss 

Fylkesmennenes barnehagetilsyn i 2011 viser at fire av fem kommuner 

brøt barnehagelova. Grunnen kan være at det verken i kommunene 

eller barnehagene dokumenteres godt nok hvordan barnehage driften 

forholder seg til lover og regler. 

tEKSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Det mener fagansvarlig for barnehage i Lillehammer, 

Agnes Olafson Lundemo, og to barnehagestyrere, 

Anne Grete Moen fra kommunale Vingar 

barnehage og Hilde Sylliåsen, daglig leder av 

private Fagstadlia FUS barnehage. 

De tok imot Utdanning for å fortelle hvordan de 

så på Fylkesmannens tilsyn og Lillehammer kommunens 

tilsyn med 32 barnehager, hvorav 12 er 

kommunale. 

De mener at det meste av forklaringa på at fylkesmennene 

avdekker mangler, er at man verken 

på kommunalt hold eller i barnehagene dokumenterer 

godt nok hvordan barnehagedriften 

forholder seg til lover og regler. 

– De aller fleste barn går i dag i barnehage og 

tilbringer størstedelen av den våkne tida si der. 

Derfor er tilsyn avgjørende for å sikre at vi driver 

lovlige barnehager med kvalitativt godt innhold. 

Tilsyn gjør at vi skjerper oss. Vi blir mer etterrettelige 

og har fått et system som bedre synliggjør 

arbeidet vårt, sier fagansvarlig, Agnes Olafson 

Lundemo. 

De to styrerne er helt enige med henne i det. 

Dessuten mener de tilsyn er positivt og at de slik 

får tilbakemelding om de gjør jobben sin riktig: 

– Ved tilsyn har vi fått i gang gode debatter i 

barnehagen, sier Anne Grete Moen. 

– Vi har alltid opplevd det som positivt når 

kommunen kommer på tilsynsbesøk, sier Hilde 

Sylliåsen. 

Olafson Lundemo forteller at ansatte i en privat 

barnehage sa de var glade for å kunne dokumentere 

at de driver en barnehage i henhold til lover 

og regelverk. 

Agnes Olafson Lundemo (t.v.), Hilde Sylliåsen og Anne 

Grete Moen mener det er positivt at Fylkesmannen har 

kikket dem i kortene. 

FOtO: FRED HARALD NILSSEN 

Fylkesmannens tilsyn blant Lillehammerbarnehagene 

avdekket blant annet at foreldrene 

ikke deltok i utviklinga av årsplanen. 

aRKiV/iLL.FOtO: ERIK M. SUNDT 


Mål for 

Lillehammer kommunes tilsyn 

i egne barnehager 

– Kommunen får innsyn i / 

sjekker ut lovligheten og fagligheten i barnehagen. 

– Kommunen kan gi pålegg om retting av 

uforsvarlige eller ulovlige forhold. 

– Den enkelte barnehage får hjelp og veiledning 

i samsvar med krav i lov og forskrifter. 

Kilde: Plan for tilsyn 2011–2016 

Lillehammer: 

tre lovbrudd 

Lillehammer var én av kommunene i Oppland 

som i fjor opplevde Fylkesmannens tilsyn med 

hvordan kommunen fører tilsyn med egen barnehagedrift. 

Fylkesmannen fant tre brudd på 

barnehagelova. det førte til en lang prosess før 

lovbruddene ble rettet opp. 

Fylkesmannens tilsyn avdekket at samarbeidsutvalget 

ved en barnehage ikke hadde behandlet 

årsplanen og at foreldrene ikke deltok i utviklinga 

av årsplanen. 

– Ved denne barnehagen hadde en av foreldrerepresentantene 

flyttet. En annen hadde jobb 

som medførte at han var mye borte, slik at det var 

vanskelig å få med foreldrene. For øvrig sliter noen 

få barnehager med å få foreldre til å sitte i samarbeidsutvalget, 

forklarer fagansvarlig for barnehage 

i Lillehammer, Agnes Olafson Lundemo. 

– Er foreldrene klar over plassen sin der 

– Det står i barnehagenes vedtekter. Foreldrene 

skal skrive under på at de har lest vedtektene når 

de tar i mot en barnehageplass, forklarer Olafson 

Lundemo. 

Manglet rutiner og system i tilsynet 

Et annet avvik Fylkesmannen fant, er at kommunen 

mangler et forsvarlig system for tilfredsstillende 

rutiner og retningslinjer for eget barnehagetilsyn. 

Fylkesmannen påpekte at hvis kommunen ikke 

gir pålegg med tidsfrist og klagefrist, kan lovbrudd 

i utgangspunktet pågå i to år, til neste tilsyn. 

I kommunens egne tilsyn ble det avdekket at 

noen barnehager manglet årsplan og at gjeldende 

pedagognorm ble brutt ved de minste barnehagene. 

Kommunens samlerapport er lite kjent i barnehagene. 

Rutiner for at rapportene legges fram for 

foreldre, ansatte og samarbeidsutvalg, mangler. 

Fylkesmannen er usikker på hvordan barnehagetilsynet 

følges opp og etterlyser derfor systematikk. 

At Lillehammer ikke fører tilstrekkelig tilsyn med 

barnehagenes innhold og kvalitet, tok det lengst tid 

å få endret. Fylkesmannen påtalte i tilsynet sitt at 

fagområder i rammeplan, formålsparagrafen og 

barns medvirkning i for liten grad hadde vært tema 

for kommunens tilsyn. Videre påtalte Fylkesmannen 

at kommunen ikke hadde noen systematikk for 

hvilke temaer eller områder som inngår i tilsynene. 

– Kjenner ikke sine egne barnehager 

Olafson Lundemo sier det ser ut som om Lillehammer-administrasjonen 

ikke visste godt nok hva barnehagene 

drev med. 

– Det mener vi bestemt at vi gjør, men vi har ikke 

dokumentert det tydelig nok for Fylkesmannen, 

sier Olafson Lundemo 

I svarbrevet listet kommunen opp hvilke tilsynstiltak 

som skulle settes i verk rettet mot innhold 

og kvalitet, men Fylkesmannen var ikke fornøyd, 

forklarer hun. 

– Derfor ble vi innkalt til et møte med tilsynsteamet, 

sier Olafson Lundemo og viser oss et brev 

hvor kommunen erkjente ikke å ha vært grundig 

nok i å undersøke om barnehagene ble drevet i tråd 

med lovverket. Kommunen hadde vært for opptatt 

med tilsyn med egne satsingsområder, uten å knytte 

dem godt nok til barnehagelova og rammeplanen. 

På bakgrunn av Fylkesmannens tilsynsprosess, 

fra varsel om tilsyn i februar 2011 til lovbruddene 

ble rettet opp i oktober samme år, er det laget en 

tilsynsplan for kommunen fram til 2016. 

Olafson Lundemo opplyser at de er to som på 

kommunens vegne samarbeider om tilsynet med 

halvparten av barnehagene hvert år: – Vi ber om 

at styrer, eier, ansattes representant og foreldrerepresentant 

i samarbeidsutvalget er til stede ved 

tilsynsbesøkene. 

Før tilsynet sendes det ut ei spørsmålsliste hvor 

styrer blant annet gjør rede for antall barn, oppholdstid, 

leke- og oppholdsareal, bemanning, 

årsplan, utviklingsarbeid og hvordan samarbeidsutvalget 

fungerer. Dessuten gir styrerne ei egenevaluering 

av barnehagens innhold. 



Livet i 

leiren 

– Det er mye lettere å drive leirskole nå enn for 

15 år siden, sier Eivind Simonsen på Oksnøen 

leirskole i Råde mellom Moss og Fredrikstad. 

For ungdommen er visst greiere nå enn før. 

tEKSt Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no 

FOtO Erik M. Sundt 

Dytt på veien 

– Jeg har litt høydeskrekk på toppen, men tenker ikke så mye på det, 

sier Daniel Stokke fra Sten-Tærud skole. 

Han dyttes opp i bergveggen av kompis Even Mittet, mens leirskoleleder 

Ingvild Nyquist sikrer. 

– Det er deilig å være ute og gjøre ting. Jeg synes seilingen har vært 

morsomst så langt, sier Daniel. 

Ikke lenge etter er han til topps i den stupbratte veggen. 

Hybris 

Philip Bakke Hansen fra Kjellervolla skole på Lillestrøm plasker 

rundt i vannet i olabukse. Overmotet har fått nok et offer, etter at 

kajakken hans gikk rundt i det om lag 15 grader kalde vannet. 

– Det kom en liten bølge som ikke var så liten allikevel, sier Philip. 

I båten sliter Martin Phan og Sander Olsen med å få skikk på Philips 

vannfylte kajakk. Leirskoleleder Simen Tronsaune gliser av den velkjente 

situasjonen. De advarer alltid ungdommene, men selvsagt er 

det ingen som tror at det å velte kommer til å ramme akkurat dem. 

– For å si det sånn, det ligger en del iPhoner på bunnen av denne 

innsjøen, sier Tronsaune. 


Den tunge skilsmissen 

– Vi tar inn alle mobilene om kvelden, og det satt 

langt inne den første gangen, smiler Beate Hoff, 

lærer på Holtan ungdomsskole. Etter noen timers 

avvenning går det imidlertid greiere å få inn mobilene 

de resterende dagene. 

Tre skoler har tiendeklasseelever på Oksnøen 

denne uka, og de ansatte på leirskolen tar ansvaret 

for elevene 24 timer i døgnet. 

– Vi drifter dette fra klassene kommer til de drar, 

også med nattevakter. Lærerne skal få være 

sammen med elevene uten å ha ansvar for å passe 

på dem, sier driftsleder Eivind Simonsen. 



Snillis-generasjonen 

Hilde Hagen Rebbestad fra Sten-Tærud skole har 

bursdag, noe som allerede er lagt ut på klassens 

fjesbokside av oppmerksomme lærere. Hun ser ut 

til å ha en storveis dag med Edvard Hjetland Nielsen 

og andre venner. Men det var gutta i klassen 

som stemte fram Oksnøen fremfor tur til England. 

– Vi kunne vært i England og shoppa, men så endte 

vi her, sier Iselin Johansen. 

– Likevel, det er fint her da, legger hun til med et 

smil. 

Eivind og Sonja Simonsen driver leiren, og siden 

august har 700-800 tiendeklassinger vært innom. 

– Det er mye hyggeligere å drive leirskole i dag enn 

for ti-femten år siden. Samarbeidet mellom elever, 

lærere og skole er mye bedre. Og disiplinærproblemer 

og alkoholproblematikk er nå så godt som 

fraværende blant elevene, sier Eivind Simonsen. 

Han har vært med i gamet siden 1985 og kikker ut 

over det store, familiedrevne leirskoleområdet. 

– Vi har nesten 100 tiendeklassinger her nå, og 

ingen røyker! 

Hurtigtørke 

På leirskole tørker man klær med hårføner. Kine 

Bekkevold (på knærne), Sophia Song, Jehan Sharifi 

og Nermina Tica har ikke tid til å vente på sola. 

Men finstasen er nok spart til siste natt med gjengen 

– for da er det disko! 


Høytsvevende 

– Wooooho! 

15-åringer på rekke og rad seiler ned taubanen midt ute i skogen på Oksnøen. 

Ekstremsport, kjærlighet og nattevåk en uke til ende. Høsten er leirskoletid. 

Nede på bakken sitter Andreas Helgeby fra Sten-Tærud skole på Skedsmokorset 

i Akershus. 

– Det beste med leirskolen er å tenke på at det er skole, men så er det ikke 

skole allikevel, sier Andreas. 

– Det er kanskje greit å slippe lærerne en stund også 

– Ja, jeg lurer egentlig litt på hvor de er hen. Jeg har en mistanke om at de har 

et eget trehus i skogen hvor de fester, sier Andreas og ler. 


Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Hu mor 

Hilde Eskild 

lærer, forfatter og forteller 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

Sørens mannfolk! Av og til er dere så utrolig irriterende! 

Jeg hadde nok en mistanke, men håpet 

i det lengste. Nå er det søren meg vitenskapelig 

bevist, og jeg vet ikke om jeg unner dere det. 

Jeg vet vi ikke driver med slikt, men vær med på 

et tankeeksperiment: Elevene på din skole skal 

kåre den morsomste læreren. Hvor stor sannsynlighet 

er det for at en mann går av med seieren 

Jeg har alltid tenkt at den er ganske stor. Nå viser 

det seg at jeg har rett. 

Dette er det nemlig blitt forsket på. Universitetet 

i Ålborg har stilt 1562 (!) barn mellom 11 og 16 år 

følgende tre spørsmål: 

– Har mamma eller pappa best humor 

– Hvem er best til å fortelle vitser 

– Hvem er best til å õlle rundt 

Hadde de svart mamma på de to første og pappa 

på det siste, skulle jeg ha lent meg tilbake og nikket 

megetsigende, men pappa får full score på alle 

tre hos både jenter og gutter. Kort sagt: Barn synes 

menn er morsommere enn kvinner. Dessuten: 

Begrepet «å õlle rundt» er nok mer positivt ladet 

for barna enn for oss voksne kvinner. 

Ulike forskere synes å være enige om at menn 

spiller på humor for å forføre. Kvinner spiller på 

utseendet. Og: Humor er en overlevelsesstrategi 

for stygge jenter! Uæææ!! Jeg føler trang til å sitere 

min venninnes flotte mamma: «Jeg synes ikke 

humor er noe morsomt lenger, jeg!» 

Likevel tror jeg kanskje vi kan plukke opp et 

lite tips. Kanskje vi kan bli flinkere til å senke 

skuldrene og bare tulle og tøyse litt mer På en 

ikke-faglig måte Når barn snakker om mamma 

og pappa, går ofte det samme igjen: Pappa er morsom, 

og mamma er snill og ganske masete. 

«… hvordan definerer menn en 

kvinne med sans for humor» 

Men en ting skal vi ha. Vi er mye flinkere enn 

mennene til å få andre til å føle seg vel. Vi er lært 

opp gjennom generasjoner til å le av mannens vitser 

slik at han ikke føler seg såret. Vi trenger ikke å 

perfeksjonere vår humor for å bli sett. Og hvordan 

definerer menn en kvinne med sans for humor 

Jo, det er hun som ler godt av vitsene hans. Dette 

siste avsnittet er et trøsteavsnitt. For hu mor. 

For ordens skyld: Humor er tendensen spesifikke 

kognitive erfaringer har til å fremprovosere latter. 

Ha ha! 

Kilder: Aftenposten, Fædrelandsvennen, Wikipedia 

For 50 år siden 

Kretsarbeidet 

Etter den oversikt som 

her er gitt, må det være 

rett å slå fast at kretsarbeidet 

innen Norges 

Handelslærerlag ikke 

på noen måte imponerer 

ved sin aktivitet. Rett 

nok fins det unntak, men 

i det store og hele innskrenker 

kretsenes virksomhet 

seg til et årlig 

valgmøte. Og noen kretser 

består i realiteten 

bare på papiret. Likevel 

er det ting som tyder 

på en endring i denne 

situasjonen, uten at det 

har vært øvd påtrykk fra 

noe hold. 

Tidsskrift for handelsutdannelse 

nr. 7/1962 

For 25 år siden 

Regnefeil 

Realfagene, og da i særlig 

grad matematikk, 

må bli obligatorisk i 

lærerutdanningen, på 

linje med norsk, kristendomskunnskap/ 

livssynskunnskap og et 

praktisk-estetisk fag. 

Kravet må være minst 

en kvartårsenhet i matematikk. 

Men dette er 

ikke nok til å løse krisen 

for realfagene. Bare 

skikkelige lønns- og 

arbeidsvilkår i skolen er 

nok til å skaffe tilveie 

godt kvalifiserte lærere 

i realfagene. 

Norsk Skoleblad nr. 

31/1987 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Frisonen 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

Les mer 

http://norskundulatklubb.no/ 

og 

www.123hjemmeside.dk/ 

sfk/ 

Mine 

tips 

Arild 

Skimmeland 

Hvem 

Lærer på Smeaheia 

skole i Sandnes. For 

tiden hovedverneombud, 

i permisjon fra 

lærerjobben. 

Hva 

Undulathold s om hob by 

Fugleutstilling: Arild 

Skimmeland (43) viser to 

av utstillingsfuglene. 

Dette trenger du: 

Fugleinteresse 

ARKIVFOTO: ROGALANDS AVIS 

Kvitter i fritiden 

Den gang lærer Arild Skimmeland var elev, 

byttet han ut kosefuglen Pelle med 

bodybuilder-undulater. Nå har han minst 

60 flagrende i garasjen. 

TEKST: Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no 

– Jeg har hatt enda flere og vært mer aktiv, sier 

Arild Skimmeland (43). 

På dagtid arbeider han som hovedverneombud 

i Sandnes. På kveldstid verner han om de mellom 

60 og 70 flygende bodybuilderne i garasjen. Og 

det har vært enda flere der. Fugleinteressen fikk 

han for tretti år siden da Pelle kom inn i hjemmet 

og livet hans. 

– Pelle var en tamfugl. Han snakket som en foss, 

satt på skulderen og var kompis. Jeg kjøpte en 

hunnfugl. Da kom fugleungene, sier Arild. 

Historien med Arild og Pelle endte brått. Pelle 

ble fraktet til en utstilling. Og der fikk, i Arilds 

øyne, verdens vakreste fugl, bank. 

– Han var for spinkel, og tapte. Etter det ga jeg 

bort Pelle og kona hans til en kamerat og skaffet 

meg utstillingsundulater, som også kalles engelske 

undulater. De er to-tre ganger større enn Pelle og 

vanlige undulater, bredere over skuldrene og med 

større hoder. 

– Gjennom avl er det blitt en annen type undulater. 

Du kan si at de er bodybuilderne, sier Arild. 

Fugler og familie 

I flere år lå fugleinteressen brakk. 

– Da jeg var 17–18 år, fikk jeg andre interesser. 

På det tidspunktet var gutterommet fullt av fugler, 

de måtte ut, sier han. Og så kom studier og annet 

som opptok tida. 

– Jeg begynte med fugler igjen da jeg var 30. Det 

er jo en hobby som passer med familielivet, sier 

han. Men undulatene kommer aldri inn på soverommet 

igjen. 

– Nei, nå er de i ett rom i garasjen. 

Arilds fugler er av typen utstillingsundulater. 

Han steller, stiller ut og avler dem videre. Det er 

spennende å avle, sier han. 

– Man parrer dem etter farger eller typer for å få 

fine fugler. Og da parrer man ikke en hengerumpe 

med en hengerumpe, sier Arild. 

I Stuefuglklubben Stavanger og omegn og Norsk 

undulatklubb møter han mange andre fugleinteresserte. 

De fleste er eldre enn ham selv. 

– Jeg er vel en av de yngste som driver med 

dette, sier han. 

Tiden flyr 

– I hekkeperioden bruker jeg vel en time om dagen 

ute hos fuglene. Ellers i året er det mindre. 

Men litt krever det. Burene skal vaskes, fuglene 

skal mates og de skal stilles ut. 

– Et par ganger i året deltar jeg på utstilling med 

dem, sier han. 

Og der høster han sløyfer, pokaler og mer 

respekt enn han gjorde med Pelle. I flere år har 

Arild Skimmelands undulater vært Norges tredje 

beste. Ett år aller best. 

– En gang ble jeg årets utstiller. Det var kjekt, 

sier han. 

Ellers er det mest for kosen han driver med 

fugler. Ikke for pengene. 

– Fuglene jeg selger, dekker frø og nyinnkjøp. 

Bur og strøm betaler jeg. Men man driver jo ikke 

med en hobby for å tjene penger. 


På tavla 

Kultur 

Aktuelt teater anmeldt av Kirsten Ropeid 

En menneskelig 

havfrue 

Fruen fra havet 

av henrik ibsen 

Bearbeidet og regissert av anne-Karen hytten 

Skuespillere: Marianne nielsen, lasse Kolsrud, 

ine Marie Wilmann, ingvild holthe Bygdnes, 

Morten espeland, audun Sandem, ingolf Karinen / 

ivar nørve og are J. Rødsand. 

forestillingen hadde turnépremiere i os 

19. september. 

I et kort resymé kan «Fruen fra 

havet» framstå som en såpeopera. 

Riksteatrets oppsetning tar vare på 

det enkle i såpeoperaens fascinasjon 

og utdyper med mangefasetterte 

personskildringer. 

Lasse Kolsrud og Marianne nielsen som ekteparet Wangel. Samlivsproblemene er store, men det går bra til slutt. 

Foto: eRiK BeRG, RiKSTeaTReT 

Ibsens engasjement for kvinnesaka framstår vel 

så klart og krast i «Fruen fra havet» som i «Et 

dukkehjem». En viktig forskjell er at den første 

har lykkelig slutt, og etter å ha sett Riksteatrets 

oppsetning, butter det imot å reflektere over om 

det er en av grunnene til at «Et dukkehjem» er 

mer berømt. For Riksteatret bød så absolutt på to 

givende timer. 

I «Fruen fra havet» får vi skildra kvinner som 

selger seg til menn, altså gifter seg, for å kunne 

leve. Og vi blir vist hvordan et slikt salg nødvendigvis 

blir en alvorlig trussel mot det gode og konstruktive 

i både et samliv og et liv. 

Riksteatret oppsetning forteller oss dette krast 

og uten omsvøp. Men forestillinga tar også svært 

«Vi blir engasjerte i disse 

menneskene. Og vi blir glade 

når det går dem vel, om det 

er aldri så sentimentalt.» 

godt vare på det i teksten som strekker seg ut 

over en tidsbestemt kvinnesaksproblematikk. 

Ibsens 1880-tallsmennesker framstår som svært 

moderne, også. Lasse Kolsrud som doktor Wangel 

og Morten Espeland som overlærer Arnholm 

kjøper seg kvinner til ektefeller ved å love dem 

et bedre liv, ja. Men de to er samtidig nyanserte, 

offervillige, kloke og medfølende menn, svært 

langt fra noen brautende machoer. Rolla som 

mannssjåvinist er det den lungesjuke kunstnerspiren 

Lyngstad, spilt av Audun Samdem, som får, 

og han lo Riksteatrets premierepublikum hjertelig 

av. Kontrasten er Are J. Røsand som den fremmede. 

I fortellinga er han en trussel, ikke noe helt menneske. 

Are J. Røsand framstiller ham nettopp slik. 

Ellida Wangel lever et ganske miserabelt liv med 

åpenbare mentale problemer sammen med sin 

snille, lett alkoholiserte og ganske triste doktormann. 

Men når ektemannen erkjenner hennes 

rett til sjølv å velge fritt, da kommer de på sporet, 

begge to, og vi får den lykkelige slutten. Eller, 

ganske lykkelige slutten. For vi har allerede sett 

at Ellidas stedatter er på vei inn i et ekteskap som 

er like dypt fundert i økonomi og overlevelse som 

Ellidas har vært 

Dette framstår som skuespillernes forestilling. 

Regissør Hytten har satsa på at menneskene og det 

menneskelige i fortellinga skal holde intensiteten, 

og intenst blir det. Vi blir engasjerte i disse menneskene. 

Og vi blir glade når det går dem vel, om 

det er aldri så sentimentalt. 

Dette er den ene av de to forestillingene denne 

sesongen som Riksteatret utarbeider pedagogisk 

materiale til. 


Slik lærer hjernen. 

Hvordan barn husker og 

lærer. 

av Torkild Klingberg 

pax forlag 2012 

178 sider 

Musikk og gym bra for hjernen 

den svenske hjerneforskeren Torkel 

Klingberg har skrevet en bok som tar 

for seg hvordan barn husker og lærer, 

«Slik lærer hjernen». Siktemålet er blant 

annet å bygge bro mellom pedagogikken 

og den kognitive nevrovitenskapen, 

ifølge forordet. 

deler av boka bygger på en langtidsstudie 

av 350 barn og unge fra byen 

nynäshamn sør for Stockholm, der 

hensikten er å finne sammenhenger 

mellom hjernens modenhet, barnas 

miljø og utviklingen av hukommelse og 

skoleprestasjoner. 

forfatteren trekker frem funn som 

viser hvordan arbeidsminnet påvirker 

prestasjoner i både lesing og matematikk, 

og han presenterer forskningsfunn 

som hver for seg antyder at spilling på 

et musikkinstrument, fysisk trening og 

bruk av spesielt utviklede programmer 

for arbeidsminnetrening har positiv 

effekt på utviklingen av kognitive evner. 

Bedre læringsbetingelser kan bare skapes 

gjennom vitenskapelige metoder 

og studier, og undervisningen har hittil 

i altfor stor grad blitt styrt av politiske 

meninger og pedagogiske motebølger, 

ifølge Klingberg. 

omtalt av 


Wordfeud 

på nynorsk 

22. september vart det 

lansert ei nynorsk ordliste 

til det nettbaserte 

ordspelet Wordfeud, 

ein variant av brettspelet 

Scrabble. 

Samme dag skreiv 

Vebjørn Sture, leiar 

i norsk Målungdom, 

denne Twitter-meldinga: 

«Gjett om eg 

nettopp – for fyrste 

gong – har betalt for 

ein mobilapplikasjon! 

(totlevase, om nokon vil 

spele).» 

Relasjonen lærer og 

elev – avgjørende for 

elevenes læring og 

trivsel 

av May Britt drugli 

132 sider 

cappelen damm 

Teori og praktiske råd 

om relasjoner 

Gode relasjoner mellom læreren og 

elevene blir ofte fremhevet som avgjørende 

i all undervisning og læring. disse 

relasjonene utgjør utgangspunktet for 

en ny bok fra May Britt drugli, førsteamanuensis 

ved Regionsenter for barn 

og unges psykiske helse (RBup) ved 

norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet i Trondheim. 

i bokas første kapitler gjennomgår hun 

relasjonstenkningens teoretiske forankring, 

samt lærer-elev-relasjonens betydning 

og vurderingskriterier, krydret 

med eksempler fra en kvalitativ studie 

forfatteren har publisert. Boka munner 

ut i to kapitler der hun gir konkrete råd 

om hvordan læreren kan gå frem for å 

fremme positive relasjoner til elevene 

og endre negative relasjoner. 

Boka «Relasjonen lærer og elev» er særlig 

myntet på lærere og lærerstudenter, 

men anbefales også til andre interesserte, 

for eksempel ansatte innen 

pedagogisk-psykologisk tjeneste og 

barne- og ungdomspsykiatri. 

AKTIVE KLASSETURER MED 

CLUB ENGLAND 

THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS 

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig 

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv 

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. 

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- 

med fly. Gratis for foresatte og lærere*. 

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du 

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net 

Scarborough med York 

Spennende, trygg og solrik ferieby 

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi 

besøker den verdenskjente kulturbyen York 

med The Viking Centre, og kanskje London 

eller Skottland! 

Brighton med London 

Englands største og mest berømte 

badeby - nesten en forstad til London, 

som vi besøker på flere dagsturer. Et 

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe 

ungdommer fra hele verden! 

omtalt av 


www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Avhengig av gruppens størrelse. 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 


På tavla 

Kultur 

Aktuelt teater anmeldt av Kirsten Ropeid 

Beist med 

deilig originalitet 

man Beast 

Koreografi, design og konsept: duda paiva. 

dukkemakere: Kari noreger, Jim Barnard og 

Joze lasic. 

på scenen: Vilde halle ekeland, anette Martinsen 

og iztok lužar. 

Turnépremieren er i Tromsø 26. september, 

og turnéen avsluttes i Kristiansand 3. oktober. 

Man Beast er en forestilling med så 

mange pussige, originale og sjangeroverskridende 

grep at vi i stor 

takknemlighet tilgir svakhetene. 

«Man Beast» er en forestilling der dansere både 

snakker og blir figurspillere for dokker i full menneskestørrelse, 

i tillegg til å være dansere. Dermed 

blir det en forestilling der vi hele tida overraskes 

og gledes over innfall og ideer. Dans og dokkespill 

glir sømløst over i hverandre, og dokkenes utforming 

og egenskaper er en integrert del av helheten. 

Alt skjer med humor, skjønnhet, dyktighet og 

originalitet og blir til deilig moro. 

Når vi likevel midt i dette oppkommet av ideer 

ønsker oss noe mer, er det trolig fordi storyen som 

utløser innfallene, er ganske svak. Lenge fyller 

overraskelsene og originaliteten fasinasjonen fullt 

ut, men ikke helt i mål. Denne mangelen klarer 

likevel ikke å ødelegge lykken over å få se en slik 

vilje til nyskaping og originalitet. 

Tre dager før premieren på Dansens hus i Oslo 

skada en av de tre danserne seg. Dermed la Duda 

Paiva seg i trening, og stilte til stor tilfredshet på 

scenen under premieren. Han har ansvaret for 

både koreografi, design og konsept. 

Den vesle forestillinga er et resultat av et stort 

samarbeid. DudaPaiva Company er et nederlandsk 

kompani leda av brasilianske Paiva, og med sterke 

røtter i Slovakia. Den norske forestillinga er et 

samarbeid mellom Agder Teater og Riksteatret. 

I tillegg til forestillinger blir det underveis arrangert 

workshops i dans for danselinjer ved videregående 

skoler. Det er også utarbeida pedagogisk 

materiale knytta til faga design og håndverk og 

formgivning. 

Dansere blir dokkespillere i forestillinga «Man Beast». 

Foto: Jo Michael 


Aktuell bok 

anmeldt av 


Avslører rørleggersprekken 

Multitasker ble brukt for første gang i 

1995, rørleggersprekk i 1993. Hvis du har 

lurt på hva disse ordene betyr, eller når 

de ble tatt i bruk, er kanskje dette boka 

for deg. 

Rørleggersprekk 

er blitt et ord som 

kan brukes også om 

bilmekanikere. 

Foto: ThoRfinn BeKKelund, Scanpix 

nyord i norsk 

Redigert av Tor Guttu 

og Boye Wangensteen 

390 sider 

Kunnskapsforlaget 

Her får du definisjonene: Rørleggersprekk: 

synlig rumpesprekk over 

bukselinningen. Multitasker: person som 

gjør mange ting samtidig. 

Kunnskapsforlaget har lansert «Nyord 

i norsk», redigert av leksikografene og 

ordbokveteranene Tor Guttu og Boye 

Wangensteen. Ordboka dokumenterer 

nye innslag i det norske ordforrådet i 

perioden fra 1976 til 2005. Mange av 

ordene har blitt samlet inn og registrert 

ved Universitetet i Oslo og Språkrådet, 

og for perioden fra 1998 har Norsk 

aviskorpus ved Universitetet i Bergen 

stått sentralt. På snaue 400 sider har det 

blitt plass til om lag 10.000 oppslagsord. 

I og med at perioden etter 2005 ikke 

er dekket, savner jeg mange ord som 

har glidd inn i dagligspråket siden den 

gang, for eksempel app, sosiale medier 

og smarttelefon. 

Den som blar i boka, oppdager raskt at 

datamaskiner og mobiltelefoner har gitt 

opphav til mange nye ord, for eksempel 

e-post, hacking, hjemmeside, blogg, 

handsfree og tekstmelding. Større reiseaktivitet 

og økende innvandring gir 

det norske språksamfunnet mange 

impulser utenfra. Vi finner mange kulinariske 

innslag fra populære ferieland, 

for eksempel retter som moussaka, 

rata touille og pannacotta, samt flere 

ord med religiøs tilknytning, som jihad, 

hijab og halal. 

Endringer i skole og utdanning speiles 

også i språket. Der finner vi blant annet 

elevdiktatur, første gang registrert 1970, 

skolevegrer i 1971, klassestyrer i 1974, 

skoleløp i 1985, nerd i 1986, flinkis i 

1992 og kontaktlærer i 2003. Da jeg lette 

etter skolerelaterte oppslag, ble papirordbokas 

tekniske begrensninger svært 

tydelige. Jeg håper manuskriptet også vil 

bli tilgjengelig i elektronisk form, slik at 

brukerne enkelt kan søke etter og sortere 

på emne, tidspunkt for førstegangsbruk 

og så videre. 

En svakhet ved verket er at det i all 

hovedsak er avgrenset til tekst fra aviser 

og tidsskrifter. Med en bredere innfallsvinkel, 

med større vekt på skjønnlitteratur, 

brevsamlinger og liknende, ville 

man nok i mange tilfeller ha funnet 

tidligere belegg. Jeg stusser blant annet 

over at et ord som skolebrød er oppgitt 

som nyord, registrert i 1977; ordet var i 

vanlig bruk tidlig på 1960-tallet, og det 

står oppført i Tanums store rettskrivningsordbok 

fra 1974, altså før perioden 

denne boka omhandler. En annen 

blunder: Ordet blindsjakk er feilaktig 

definert som simultansjakk. Blindsjakk 

er sjakk som spilles uten at spilleren kan 

se brettet eller brikkene, mens simultansjakk 

innebærer at en sterk sjakkspiller 

spiller mot flere motstandere samtidig. 

Det er likevel ingen tvil om at boka er 

en skattkiste for språk- og samfunnsinteresserte 

lesere. For meg ble en kveldsstund 

med boka en nostalgisk reise i vår 

nære fortid, der nyordene vitner om den 

høye endringstakten i samfunnet. 


Innspill 

Muntlig eksamensrot 

Arne Olav Walbye 

aRKiVFOtO TOM-EGIL JENSEN 

«Problemet er bare at 

presiseringen gjentar 

følgefeilene i det 

opprinnelige dokumentet 

som er dårlig formulert.» 

Til Berit Hopsdals innlegg «Lokalt 

gitt eksamen i grunnskolen» på 

utdanningsnytt.no 14.7, vil jeg si at 

det er veldig bra at regelverket for 

lokalt gitt eksamen blir tema. 

Jeg har selv gjennomført muntlige prøver i 

vår og er godt fornøyd med samarbeidet med 

ekstern sensor og mine tiendeklassinger. Noen 

ble riktignok litt skuffet fordi de syntes de 

gjorde det godt på den forberedte delen, men 

ikke klarte å svare godt nok på mine spørsmål 

fra det øvrige pensum. 

Forskriften til lokalt gitt eksamen ble endret 

for et par år siden. I forkant av dette ble skolene 

utfordret til å prøve ut nye ordninger for eksamen. 

Vi fikk en følelse av at den gamle måten på ingen 

måte var bra nok, det var værsågod å fornye seg! I 

denne perioden grodde det fram en rekke eksperimenter 

og et mangfold i metoder. Bakgrunnen 

for å endre en lang tradisjon i eksamensform var 

ikke lett å forstå for oss lærere, og det oppstod mye 

usikkerhet om hva som ville være en forbedring 

i en ny metode. 

Utdanningsdirektoratet kom så med den nye 

vurderingsforskriften som på flere punkter er 

vanskelig å tolke fordi den er dårlig formulert og 

tvetydig. Forskriften bærer preg av å være utformet 

av mennesker uten stor erfaring med eksaminering 

selv. Sett i lys av en eksperimenterende 

fase, der skolene brukte tid på å endre praksis, og 

et dårlig regelverk, festet de ulike praksisene seg 

ved skolene. 

Sentrale skolemyndigheter har også skjøvet 

ansvaret for muntlig eksamen fra seg. Fylkesmannen 

som koordinerende ledd falt fra med 

forskriftsendringen. Muligens ble for mye makt 

lagt til «småkonger» på skolekontorer eller i 

interkommunale arbeidsgrupper der småkommuner 

søkte å finne et samarbeid for utveksling 

av sensorer, og følgelig en noenlunde felles norm. 

Andre steder opplever elever i samme kommune 

eller på samme skole forskjellige eksamensordninger. 

Myndighetene har laget et system som ikke 

er i stand til eller kan hanke inn avvikene som 

gjør eksamen så ulik fra sted til sted, noe elever 

og lærere kan oppfatte som urettferdig. 

Mye kritikk ble formidlet fra lærere rundt vurderingsforskriften. 

Direktoratet så seg nødt til å lage 

en lang presisering av denne. Problemet er bare at 

presiseringen gjentar følgefeilene i det opprinnelige 

dokumentet, som er dårlig formulert. Presiseringen 

rettet ikke opp svakhetene, det må vedtas 

en ny og endret forskrift! 

Jeg blir forundret når skolepolitikere må bli orientert 

av Aftenposten (reportasjeserie sommeren 

2012) om dette. De har vedtatt dette, og det har 

vært uro og klager. Jeg blir frustrert når jeg hører at 

skoleeiere finner på løsninger som elever og lærere 

ikke er komfortable med. Debatten går særlig 

rundt den forberedte delen av eksamen. Den er 

ikke hjemlet i forskriften, men grodde fram under 

forsøksperioden. 

I tillegg til at forskriften er dårlig formulert, har vi 

vært gjennom en rekke endringer, nærmest årlig, 

i skriftlig eksamen. Jeg regner med at lokalt gitt 

eksamen reformeres til neste år også siden forskriften 

har vært på høring i vår. La endringene da 

komme tidsnok til at de kan integreres i årsplaner 

og metodikk. Vi har flere ganger sett at endringer 

kommer i løpet av skoleåret, tett på eksamen. Skolens 

rektor og den eksterne sensoren har et særlig 

ansvar for å se til at lokalt gitt eksamen utføres 

etter forskriften. Det kan være tøft for en sensor, 

som er en ordinær lærer fra en annen skole, å gå 

til rektor og underkjenne eksamen! Alternativt må 

sensor sette lav karakter på eksaminasjoner der 

eleven ikke leverer etter intensjonen i forskriften. 

Her er i alle fall presiseringen av forskriften klar, 

slik det kommer fram i Aftenposten. «Vurderingen 

skal bygge på de faglige prestasjonene i prøvesituasjonen 

og ikke bygge på prestasjoner FØR eksamineringen». 

Altså må faglærer invitere eleven til 

en eksaminering basert på å formidle kunnskap, 

forståelse, refleksjon, analyse, syntese med mer i 

en spontan samtale. Deler av denne samtalen kan 

bli bedre av at eleven har fått vite noen temaer 

i forkant. Dette kan være en lytteprøve, en case, 

en tekst, en epoke med mer. Uansett er det viktig 

at eleven viser en helhetlig kompetanse også 

utenfor dette emnet. Sensor må ta høyde for hvor 

mye eleven behersker ut fra en forberedt del og 

ut fra en spontan samtale. Ofte vil sensor også 

klare dette. Problemet oppstår der skolen legger 

opp til en eksamensform der muligheten for 

grundig eksaminering blokkeres fordi eleven får 

styre mesteparten av tiden uten oppfølgingsspørsmål. 

Da oppstår urettferdigheten ved at vi ikke får 

avklart elevens forhold til stoffet som formidles. 

Hopsdal påpeker hvordan det i dårlig formulert 

regelverk er flere svakheter omkring rollefordelingen 

til faglærer og sensor i de to siste leddene av 

forskriften: «Prøvesvara ved lokalt gitt eksamen 

skal vurderast av to sensorar. Éin av sensorane skal 

vere ekstern. Den andre sensoren kan vere fag- 


læraren til eleven. Faglæraren har plikt til å delta 

i vurderinga som sensor. Dersom det er usemje 

om karakteren, avgjer den eksterne sensoren. 

Ved eksamen som krev eksaminator, skal den eine 

sensoren vere eksaminator. Eksamineringa skal gi 

elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av 

faget som mogleg. Dersom det er usemje om kva 

eleven skal prøvast i, er det den eksterne sensoren 

som avgjer.» 

Først omtales begge lærere som er involvert i 

eksamen som sensor. Deretter presiseres det heldigvis 

at en sensor skal være ekstern (viktig). 

Deretter blir det uklarheter omkring den sensoren 

/læreren som ikke er ekstern. Dette kan være 

elevens faglærer. Altså åpner det for at faglærer 

ikke er involvert. Men særlig langt av gårde bør 

ikke faglæreren stikke seg unna, han har plikt til 

å delta i vurderingen! 

Ærlig talt, dette må være formulert av et menneske 

som ikke vet noe om muntlig eksamen. En 

setning åpner for at eksamen ikke krever eksaminering, 

noe som kan tolkes til at eleven kan 

få styre all tiden uten å bli utspurt (eksaminert), 

da skal de to lærerne ha rollen som sensorer. At 

faglærer tar rollen som utspørrer, er vel så selvsagt 

at det ikke behøver å forskriftsfestes. Pirk på 

selvfølgeligheter og uklart rundt nødvendigheter. 

Litt rotete er det også klemt inn et ledd om pensumgrunnlag 

for eksamineringen. Det er logisk at 

eleven skal få «høve til å syne kompetanse i så 

stor del av faget som mogleg». Det har vært en 

lang tradisjon for at eleven høres i pensum fra 

avgangsåret, jamfør årsplan og faglærerrapporten. 

Forskriften gir lite informasjon om hvorvidt dette 

er tilstrekkelig pensum. Dette kunne forskriften 

viet en setning. 

Utdanningsdirektoratet toer sine hender når 

det gjelder lokalt gitt eksamen. På deres hjemmesider 

finner man kun en setning som tydelig 

forteller at direktoratet ikke har noe ansvar 

for de lokale eksamenene! Det må være godt å 

vende ryggen til skole-Norge etter å ha laget så 

kludrete regler. 

Selvfølgelig skal vi lærere ta ansvar for å lage 

våre egne oppgaver tilpasset undervisningen vi 

har utført i henhold til fagplaner, men det hadde 

også vært greit å se hvordan direktoratet kan tenke 

seg eksamen gjennomført. På alle andre områder 

legges det opp til gjennomsiktighet, elevene skal 

ha tilgang til gamle eksamensoppgaver med vurderinger 

i de skriftlige fagene, nasjonale prøver og 

statistikker skal normere skolene landet rundt. Det 

er forunderlig at vi da sitter igjen med en lokalt gitt 

eksamensform som går i frø! 


Innspill 

Skoleprosjekter skaper miljøengasjement 

Kari Holden 

Seksjonssjef i Klima- og 

forurensningsdirektoratet 

foto JOHN pEttEr rEiNErtSEN 

Vi trenger flere miljøengasjerte 

ungdommer for å løse framtidens 

miljøutfordringer. Skolen kan tenne 

de unges interesse for miljøsaker 

gjennom praktiske prosjekter. 

Likevel viser undersøkelser, blant annet fra TNS 

Gallup, at miljøengasjementet hos unge er i fritt 

fall. Samtidig understrekes det både i Kunnskapsløftet 

og den nylig reviderte strategien «Kunnskap 

for en felles fremtid» at kunnskap om bærekraftig 

utvikling lokalt og globalt er viktige temaer for 

skolen. 

Nysgjerrige miljøjournalister 

Vi i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) 

har erfart at de unges miljøengasjement øker 

når ungdom får jobbe med egenvalgte miljøproblemstillinger 

på en praktisk måte. I 2011 etablerte 

Klif i samarbeid med Miljøstatus i Norge, 

Den naturlige skolesekken og Avis i Skolen, prosjektet 

Miljøjournalistene. Med penn og papir, 

fotoapparat og filmkamera har elever på ungdomstrinnet 

og første trinn i videregående laget 

artikler og filmer og satt fokus på konkrete miljøutfordringer 

i sitt nærmiljø. På forhånd har de 

skaffet seg fakta om miljøtemaene blant annet 

gjennom nettstedet www.miljostatus.no og konferert 

ulike kilder. Til nå har over 400 elever på 

ungdomsskoler og videregående skoler bidratt 

med å skrive artikler og lage filmer om miljø til 

nettavisen Miljøjournalistene.no. Elevene ved 

medielinjen på Vardafjell videregående skole 

sier det slik: «Det har virkelig vært en øyeåpner 

å jobbe som miljøjournalist. Vi har undersøkt 

lokale miljøutfordringer og det har vært veldig 

utfordrende, men også lærerikt og gøy». 9. trinn 

på Mjær ungdomsskole uttrykte det på denne 

måten: «Vi har lært masse om miljøet, og kommer 

nok til å tenke mer over konsekvensene av 

våre handlinger». 

Miljøjournalistene har inngått et samarbeid med 

lokalavisene i A-pressen. Lokalavisene oppfordres 

til å dekke miljøjournalistenes arbeid. De som 

har kapasitet, bidrar med foredrag og veiledning 

i journalistikk. 

Mange ulike miljøtemaer 

Miljøjournalistene bidrar til å dekke kompetansemål 

i blant annet samfunnsfag og naturfag og 

læring i mange grunnleggende ferdigheter, samtidig 

som man får kunnskap om mange ulike 

miljøtemaer. Ungdommene har funnet miljøinformasjon 

der de bor på www.miljøstatus.no og andre 

seriøse kilder. Mange av elevene vinkler artikler 

på hva de selv og myndighetene kan gjøre for å 

løse miljøutfordringene. Ungdommene er opptatt 

av ulike miljøtemaer, men temaer som går 

oftest igjen er trusler mot natur og dyreliv, vannforurensning, 

avfall og forbruk, klimagassutslipp, 

global oppvarming og fornybar energi. 

At ungdommen selv opplever at de kan utgjøre 

en forskjell i lokalsamfunnet og har fått presseoppmerksomhet 

i lokalavisene, har gitt en ekstra 

motivasjon til å jobbe med miljøproblemstillingene. 

I Enebakk kommune er de i ferd med å innføre 

kildesortering nå, kanskje miljøjournalistenes 

bidrag har bidratt med å få fart på en løsning 

Som noen av elevene fra 9. klasse på Mjær ungdomsskole 

skrev: 

- Vi har funnet ut masse om kildesortering, og 

mange i Ytre Enebakk er villige til å gå inn for det! 

Første klasse ved Eid videregående skole i Sogn 

og Fjordane skrev en spennende artikkel om korallrevene 

langs norskekysten: 

- Kva skjer med korallreva og livet der når 

hovudfokuset vårt ligg på å auke den økonomiske 

veksten innan oljeutvinning og fiskeri 

Går dette på bekostning av korallreva Korleis 

bør vi i framtida satse for å bevare desse reva 

Noen elever blitt så engasjert at de har blogget 

om miljø og forbruk etter at de var ferdig med 

artikkelen eller filmen. Elevene som har utmerket 

seg, forteller at de blir stolte når artiklene og 

filmene leses av andre. 

På tvers av fag 

Underveis i prosjektet gjorde vi en spørreundersøkelse 

blant ni skoler som deltok og 20 skoler som 

ikke valgte å delta i prosjektet Miljøjournalistene. 

Generelt beskriver lærerne en hverdag hvor 

grunnleggende ferdigheter og hyppige prøver tar 

mye av tiden. Både lærerne fra skoler som deltok 

og de som ikke deltok, så det som utfordrende å få 

til tverrfaglige undervisningsprosjekter. 

Av de ni skolene som deltok, klarte fem skoler 

å organisere miljøjournalistprosjektet som et 

tverrfaglig undervisningsopplegg i fagene norsk, 

samfunnsfag og naturfag. Flere av disse fikk støtte 

til planlegging og utstyr gjennom «Den naturlige 

skolesekken». Lærere og elever fra disse skolene 

opplevde at læringsutbyttet av å samarbeide på 

tvers av fag var stort. Skolene har mange artikler 

og filmer med høy kvalitet, elevene har jobbet godt 

både med språk, kildekritikk og faglig innhold. 

De resterende skolene hadde også stort utbytte 

av Miljøjournalistene. Selv om de kun hadde 

timene i naturfag, samfunnsfag eller media og 

kommunikasjon til rådighet, opplevde de arbeidsformen 

som motiverende og lærte mye om miljøspørsmål. 

Lærerne vi intervjuet, fortalte at rollen som 

miljøjournalister har gitt elevene økt kunnskap 

om miljøutfordringer og hvordan disse kan løses, 

skrivetrening, kunnskap om bruk av kilder og kildekritikk, 

øvelse i å bruke blogg og digitale medier 

som arbeidsverktøy, forståelse for medienes rolle 

i samfunnet og innsikt i forvaltning av lokalsamfunnet. 

Bli høstens miljøjournalister 

Vi trenger flere miljøengasjerte ungdommer for 

å løse framtidas miljøutfordringer! Prosjektet 

Miljø journalistene bidrar til å oppnå kunnskap 

om miljøutfordringene blant ungdom og sette 

miljø på dagsorden i k ommunene. Vi sender 

oppfordringen kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

kom med under lanseringen av prosjektet 

Miljøjournalistene videre: 

- Verden har to utfordringer. Det ene er klimaog 

miljøutfordringene. Det andre er at ungdommene 

har nok kunnskap til å løse fremtidens 

utfordringer. Miljøjournalistene er et undervisningsopplegg 

som svarer på mange av de utfordringene 

ungdommene jeg snakker med etterlyser. 

De ønsker seg en praktisk, virkelighetsnær og 

motiverende skole. Bruk mulighetene! 

«At ungdommen selv opplever at de kan utgjøre en forskjell 

i lokalsamfunnet og har fått presseoppmerksomhet i 

lokalavisene, har gitt en ekstra motivasjon til å jobbe med 

miljøproblemstillingene.» 


Spesialundervisning øker kraftig 

– kan trenden endres 

Maria Opsahl 

Spesialpedagog ved 

Lunden skole Hamar 

foto privat 

«I et samfunnsøkonomisk 

perspektiv mener jeg det 

vil være lønnsomt å ha 

god lærertetthet i de første 

skoleårene.» 

Det kan være fristende å skylde på 

nasjonale prøver og et økt fokus på 

læringsutbytte som årsak til den 

kraftige økningen i bruk av spesialundervisning. 

Thomas Nordahl, 

professor i pedagogikk ved Høgskolen 

i Hedmark, har hevdet at 

økt prestasjonspress som følge av 

nasjonale prøver er en medvirkende 

årsak, men det er også flere 

andre faktorer som har betydning. 

Spesialundervisning medfører ingen friske 

midler til kommunene. De tidligere øremerkede 

tilskuddene er nå innlemmet i den ordinære rammeoverføringen 

fra staten. Spesialundervisning 

finansieres derfor av de samme rammene som 

ordinær opplæring. Det betyr at når timeantallet 

til spesialundervisning økes, vil lærertettheten på 

trinnet reduseres tilsvarende. Det innebærer færre 

ressurser til ordinær undervisning, der en stadig 

økende del av det totale antall læretimer blir brukt 

til spesialundervisning. 

Flere elever per lærer og større elevgrupper har 

også gjort det vanskeligere å nå målene om tilpasset 

opplæring. Det rammer spesielt «gråsoneelever», 

elever som har behov for hjelp, men som 

ikke har en lovfestet rett til spesialundervisning. 

Dårlige rammebetingelser fører derfor til flere 

søknader om spesialundervisning. 

«Ny giv» er et prosjekt initiert av Kunnskapsdepartementet 

som et ledd i regjeringens satsing for 

å øke gjennomføringen i videregående opplæring i 

perioden 2011-2013. «Ny giv» består av tre delprosjekter, 

hvor et av dem er «Overgangsprosjektet». 

I dette delprosjektet får 10 prosent av elevene på 

10. trinn et tilbud om intensivopplæring i skriving, 

lesing og regning av lærere som er skolert i hvordan 

undervisningen tilpasses disse elevene. 

Jeg undrer hva som hadde skjedd om de samme 

elevene hadde fått den samme type intensivopplæring 

i løpet av sine første skoleår Mon tro om 

10 prosent av elevmassen på 10. trinn fortsatt ville 

hatt behov for denne type kompenserende tiltak 

I et samfunnsøkonomisk perspektiv mener jeg 

det vil være lønnsomt å ha god lærertetthet i de 

første skoleårene. Lærere vil da få bedre tid til den 

enkelte elev, og flere elever kan ta del i et ordinært 

opplæringstilbud. At elevene tidlig utvikler gode, 

grunnleggende ferdigheter i basisfagene, vil også 

føre til mindre spesialundervisning på mellom- og 

ungdomstrinn. Jeg mener derfor at det er viktig 

at Utdanningsforbundet kjemper videre for å få 

på plass en lovfestet maksimumsgrense for antall 

elever per lærer. 

I takt med at stadig flere lærerårsverk mangler 

kvalifiserte lærere, har assistentbruken økt kraftig. 

Assistenter brukes også i mye større grad til å 

utføre spesialundervisning. Forskning (Skårbrevik, 

2001) viser at rundt 96 prosent av elevene 

med spesialundervisning har mer enn én vanske, 

noe som stiller store krav til kompetanse og samarbeid. 

Er det da forsvarlig at de svakeste elevene, 

de som krever mest faglig kompetanse, skal få sin 

opplæring av en ufaglært assistent 

Thomas Nordahl har også hevdet at spesialundervisning 

ikke virker. Han ser det i sammenheng 

med at rundt 40 prosent av de som gir spesialundervisning, 

er ufaglærte assistenter, samtidig 

som en del skoleledere har praksis for å gi lærere, 

uten spesialpedagogisk kompetanse, og som ikke 

fungerer bra i vanlig klasse, ansvar for spesialundervisningen. 

Utdanningsforbundet må jobbe for at det må 

stilles større krav om spesialpedagogisk kompetanse 

for å undervise elever som trenger spesialundervisning. 

Det ligger en faglig vurdering til 

grunn for at disse elevene trenger et spesielt tilrettelagt 

tilbud, og da bør også fagligheten ivaretas i 

tilbudet som gis. 

Mitt svar på hva som skal til for å få til en reduksjon 

i spesialundervisningen er: Færre lærere uten 

godkjent utdanning, større lærertetthet på de 

laveste trinnene og spesialpedagogisk kompetanse 

for å utføre spesialundervisning. 

> Innspillet er tidligere holdt under fylkesårsmøtet i Hedmark 



Debatt 

● Meiningar 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek imot 

langt fleire meiningsytringar enn det 

er plass til i bladet. Men nokre vert 

publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. 

Her følgjer presentasjon 

av nokre meiningsytringar: 

«Ubunden tid» i barnehagen 

– verd å kjempe for 

Det er usikkerhet blant førskolelærerne 

om ubunden tid til planlegging 

er det beste. Sånn sett er det 

bra at vi får et år med forsøk, der 

vi kan innhente erfaringer med en 

annen ordning, skriver Nina Beate 

Jensen, leder i seksjon barnehage 

i Utdanningsforbundet Hordaland. 

(15.06) 

lokalt gitt eksamen i grunnskolen 

Som mangeårig lærer i ungdomsskole 

og voksenopplæring er jeg 

svært fornøyd med at aftenposten 

satte søkelys på lokalt gitt eksamen 

i grunnskolen i sin reportasjeserie 

i juni. Den viste tydelig at det ikke 

bare er her i Trondheim det hersker 

usikkerhet omkring dette, skriver 

Berit Hopsdal. (14.07) 

jeg har en anmerkning! 

Jeg kan ikke se at anmerkningspraksisen 

i skolen har noen positiv 

virkning. Den systematiser, summerer 

og konserverer negative ting ved 

elevenes gjøren og laden og skaper 

en form for frykt, skriver Bjørn 

Bliksrud. (21.08.) 

Palestinerne har tapt mest på 

konflikten 

To israelske historikere, Banny Morris 

og Ilan Pappe, har hver for seg 

kommet til samme resultat: Det var 

Israel som startet denne krigen i 

1947, at den israelske versjonen: 

at arabiske ledere oppfordret den 

arabiske befolkningen til å forlate 

området, er falsk, skriver Kåre Ellevseth 

i debatten etter Mads Gilbertportrettet 

i Utdanning 12/2012. 

(27.08) 

Palestina 

Er Utdanningsforbundet 

partipolitisk uavhengig 

i føremålet til Utdanningsforbundet 

sitt grunnlagsdokument står det 

fylgjande: 

«... partipolitisk uavhengig fagforening 

for pedagogisk personale 

innenfor alle utdanningsnivåer. Ny 

utdanningsorganisasjon skal ivareta 

medlemmenes interesser når det 

gjelder lønns- og arbeidsvilkår og 

når det gjelder utdanningspolitiske 

spørsmål.» 

Eg stiller meg spørjande til 

Utdanningsforbundets måte å handtere 

konflikten mellom Israel og 

Palestina. Eg kan ikkje sjå at denne 

konflikten har noko med løns- og 

arbeidsvilkår å gjera, eller at det 

er eit utdanningspolitisk spørsmål. 

Utanrikspolitikk er som kjent ein 

sentral del av partipolitikken i Noreg. 

Under Gazakrigen i 2008-2009 

sendte Utdanningsforbundet ei 

uttaling til Utanriksdepartementet 

og til Israels ambassade der Israel 

Til «Når resultater fra forskning frem til klasserommet» på utdanningsnytt.no 

Norsk forskning en mangelvare 

får skulda for alt det vonde som 

skjedde under den krigen. Er dette 

ein partinøytral uttaling Vidare gjev 

Utdanning eit svært einsidig portrett 

av Mads Gilbert i nr 12/2012. 

Som Reidar Furelid poengterer i sitt 

innlegg i nr 13/2012, er det ikkje 

gjort noko forsøk på å nyansera biletet 

som Gilbert gjev av konflikten, og 

som han skriv, så er konflikten rundt 

Israel svært vanskeleg å forstå. Det 

er ikkje utan grunn at ingen nasjonar 

har klart å koma til ei løysing på konflikten, 

Det som også undrar meg, er 

at det kjem svar frå Kristoffer Moen 

til Reidar Furelid i same nummer 

av Utdanning som innlegget står. 

Korleis kan det koma eit svar til eit 

innlegg før det er trykt Ein redaksjon 

av eit tidsskrift kan sjølvsagt 

gjere det, men ein enkeltståande 

person Når private meiningar får 

ein særhandsaming på denne måten, 

kan enkeltmedlemmar kjenne seg 

det som er klart, er at vi forsker for 

lite på læringsprosesser her i landet. 

Å ha et eget forskningsmiljø som 

interesserer seg mer for barnets 

tidlige læring ville antakelig føre 

til økt politisk vilje til handling. En 

forsker som John Hattie i lille New 

Zealand klarte det som ikke syns å 

være mulig hos oss. Jeg har en sterk 

mistanke om at Utdanningsdirektoratet 

har spilt en heller negativ rolle 

gjennom flere tiår, og at forskere 

som har villet forske på læringsprosesser 

og har søkt støtte der, har 

fått et kald skulder. Det er nok viktig 

å satse mest på barneskolen. Jeg 

skrev i min kronikk her i bladet i mai 

at nyere forskning har avdekket at 

barnets forståelse av tallene er en 

mer innviklet prosess enn man tidligere 

har antatt. 1980-tallets forskningsresultater 

må oppdateres. 

Philip Butler 

overkøyrt og få problem med å stå 

i dette forbundet. Dersom nokon 

ynskjer å drive politikk utover føremålet, 

må ein bruka andre organ. Eg 

vurderer sterkt mitt medlemsskap i 

Utdanningsforbundet. 

Merete Økland Sortland 

Mye av debatten i Utdanning er først 

på nettutgaven og deretter i bladet. 

Derfor hender det også at innlegg 

om samme sak, men med forskjellige 

synsvinkler, kommer samtidig på 

trykk. Debatten rundt intervjuet med 

Gilbert i Utdanning startet på nettet 

i sommer og er blitt videreført 

i papirutgaven. Her er det kommet 

relativt mange innlegg med ulike 

innfallsvinkler. Debatten avsluttes 

om ikke lenge. 

Knut Hovland, 

ansv. redaktør Utdanning 

Innsenderen har en sterk mistanke om 

at forskning om læringsprosesser ikke er 

blitt prioritert. 

illUStraSjonSfoto MaRIaNNE RUUD 


Delta i debatten på utdanningsnytt.no 

Utdanningspolitikk 

Ny giv er småpenger til storsatsing 

Vi setter spørsmålstegn ved fordelinga 

av utgiftene til «Ny giv». 

Pengene havner hos prosjektledere, 

mens de som skal gjøre jobben, fylker, 

kommuner og skoler, må løse nye 

oppgavene uten friske midler. 

«Ny givs» formål er økt gjennomføring 

i videregående opplæring. 

Styrking av grunnleggende 

ferdigheter hos svaktpresterende 

10.-klassinger og oppfølging av 

frafallselever er to av hovedpilarene, 

«Gjennomføringsbarometeret», som 

er den statistiske biten av Ny giv, 

skal vise om man lykkes. 

«Ny giv» blir kalt en nasjonal 

dugnad. Både stat, fylkeskommune 

og kommune bidrar økonomisk. Men 

de som skal gjøre jobben, fylker, 

kommuner og skoler, må løse de nye 

oppgavene uten friske midler. Den 

statlige dugnadsbiten skulle være 

opplæringa av to «Ny giv»-lærere 

ved hver skole. Skoleringa ble gjennomført 

på Gardermoen. For mange 

betydde det lange og tidkrevende 

reiser. Men regninga for overtidsgodtgjøring 

måtte kommunen eller 

fylket betale. Det er også de som 

skal betale for nye rammetimer 

for «Ny giv»-undervisning. Man 

skal finne løsninger lokalt, heter 

det. Lokalt er det smått med friske 

penger, så løsninga blir å skjære ned 

på noe for å få plass til «Ny giv». 

Hvem er det da som driver dugnad 

Det må vel være «normaleleven» I 

tillegg pålegges skolens leiing mer 

arbeid. Timeplaner skal endres, og 

det skal ryddes tid og rom for Ny giv, 

og implementeringa må planlegges 

og tas inn i fellestida. Ei utstrakt 

koordinering mellom faglærere, 

kontaktlærere og «Ny giv»-lærere 

i grunnskole og videregående skole 

er også nødvendig. Her er det virkelig 

snakk om dugnadsarbeid! Og det 

går fort i svingene. I vårt område 

gikk skoleringa av administrasjon og 

lærere til dels samtidig med igangsettelse 

av «Ny giv»-undervisning. 

Hvorfor så travelt 

Det sies at dugnadsånden er blitt 

svakere. Kanskje det. Viktige forutsetninger 

for dugnad er å få folk tent 

på oppgaven og at arbeidet er godt 

organisert og planlagt. Det spørs om 

en interkommunal prosjektleder og 

et par skolerte «Ny giv»-lærere på 

hver skole klarer å tenne oss andre. 

Innsenderen har en sterk mistanke om at forskning om læringsprosesser ikke er blitt 

prioritert. illUStraSjonSfoto MaRIaNNE RUUD 

Det spørs også om viljen er sterk nok 

hvis man må slåss om ressursene. 

Dessuten er mange skeptiske til om 

«Ny giv» er rett medisin. Tiltaket 

retter seg mot få elever, og kriteriene 

for utvelgelsen av elever som er 

i målgruppa, er skjønnsmessige og 

variable. Det er vanskelig å se at det 

såkalte gjennomføringsbarometeret 

skal kunne gi klare svar på hvorvidt 

«Ny giv» fungerer eller ikke. Til det 

er prosjektet for lite enhetlig organisert 

og for mye prega av billige 

løsninger. Den organisatoriske og 

økonomiske innsatsen står ikke i forhold 

til prestisjen i prosjektet. 

Utdanningsforbundet Skjervøy | 

Leder Cissel Samuelsen 

Målform 

Heng dei ut 

Vi kan ikkje finne oss i at nynorskelevar 

ikkje får lærebøker på 

nynorsk, eller at skulen prøver å 

presse dei til å velje bokmål som 

hovudmål. Vi oppfordrar nynorskelevar 

til å gjere livet surt for skular 

og skuleleiarar som bryt elevane 

sine språklege rettar. Uakseptabel 

framferd overfor elevar må få konsekvensar. 

Lærarar og rektorar som 

turar fram utan å ta omsyn til nynorskelevane, 

får sleppe unna dersom 

ingen stiller dei til veggs, hengjer dei 

ut eller sladrar til sjefane deira. Det 

er det på høg tid å gjere. 

Målungdommen har i samband 

med skulestart i år lansert ein universalklageportal, 

der alle enkelt 

kan sende formell klage når dei vert 

utsette for språkleg diskriminering 

i skulen. Landsstyret i organisasjonen 

vedtok også ei fråsegn om saka 

under landsstyremøtet. 

Mange veit ikkje korleis dei kan 

klage, og som fersk tenåring på ny 

skule er det forståeleg nok ikkje så 

lett å konfrontere skuleleiinga. Difor 

har vi laga ein klageportal på nettet, 

slik at alle som vil klage, men ikkje 

veit korleis, kan klage via oss. Då tek 

vi saka vidare overfor leiinga ved 

skulen, med kopi til både skuleeigar 

og Språkrådet. Elevane vil i større 

grad få innfridd rettane sine dersom 

dei står på krava. 

Retten til lærebøker på nynorsk 

skal gjelde også for dei som ikkje 

er så høglydte og opponerande, 

men når ikkje dei vaksne klarer å 

ordne opp sjølv, må vi hjelpe dei. Vi 

må gjere det så pinleg for skulane 

å bryte lova at dei sluttar med det. 

Dei omfattande lovbrota handlar om 

manglande vilje. 

Å oppfylle språklege rettar handlar 

heilt enkelt om å bruke hovudet 

litt. Når ein skule med både nynorskog 

bokmålselevar berre kjøper inn 

bokmålsbøker, er det ikkje fordi 

leiarane ved skulen er for dumme 

til å handle inn tilstrekkeleg mange 

nynorskeksemplar. Det er fordi dei 

ikkje bryr seg, og det må vi få dei til 

å gjere. 

Vebjørn Sture | 

leiar i Norsk Målungdom 


Debatt 

Statsbudsjettet 

Pensjonistene og statsbudsjettet 

Pensjonistorganisasjonene har ikke 

forhandlinger, men kun rett til drøftinger 

med regjeringen, og må akseptere de 

vedtak politikerne gjør, samme hvor urettferdige 

de oppleves, skriver innsenderen. 

illUStraSjonSfoto INGER STENVOLL 

i oktober legges det nye statsbudsjettet 

fram. Dette har selvsagt 

betydning for alle grupper, også pensjonistene. 

Landslaget for offentlige 

pensjonister (LOP) er blant annet 

spent på om regjeringen er villig til å 

gjøre noe med bruttopensjonen som 

i dag slår negativt ut skattemessig 

for de med pensjoner over 318.000 

kroner. LOP har foreslått å heve 

dette beløpet til 370.000 kroner i 

påvente av eventuelle endringer i 

trygdeavgiften. 

I de siste årene har pensjonistene 

opplevd at flere vedtak fra regjering 

og Storting slår negativt ut 

økonomisk. I forbindelse med årets 

trygdeoppgjør får pensjonister kun 

en økning på 2,89 prosent når de lovpålagte 

0,75 prosent er fratrukket. 

Unntaket her er minstepensjonistene, 

og bra er det! Men de yrkesaktive 

får en lønnsøkning på mellom 

4 og 5 prosent. Pensjonistene har 

også fått en økning i trygdeavgiften 

fra 3 til 4,7 prosent, dessuten 

er eldrefradraget i selvangivelsen 

fjernet. Pensjonistorganisasjonene 

har ikke forhandlinger, men kun rett 

til drøftinger med regjeringen, og 

må akseptere de vedtak politikerne 

gjør, samme hvor urettferdige de 

oppleves. 

LOP organiserer pensjonister 

fra kommune, fylke og stat, og er 

en partipolitisk og livssynsmessig 

nøytral organisasjon. LOP har en 

samarbeidsavtale med Unio som 

gjør at organisasjonen er representert 

i møtene med regjeringen og 

Stortinget når det gjelder drøftelser 

vedrørende statsbudsjett, trygdeoppgjør 

og andre saker som er 

viktig for landets pensjonister. LOP 

er også høringsinstans for departementene 

i saker av betydning for 

pensjonister. Organisasjonen har et 

eget pensjonsutvalg og helse- og 

omsorgsutvalg. LOP ønsker at regjeringen 

legger press på kommunene 

slik at de på en langt bedre måte følger 

opp Demensplanen, for å nevne 

en aktuell sak. 

nils tore gjerde 

Pensjonistene siger akterut 

jeg slutter meg helt til Sjur Gaards 

innlegg i «Utdanning» 14 7.september 

2012. 

Pensjonistene siger akterut, for 

å bruke en maritim betegnelse. Det 

er hele tiden snakk om prosentvise 

tillegg i lønn. Sett i relasjon til hvilke 

lønninger som i dag gjelder i yrkeslivet 

og hva som blir pensjonistene til del 

er det siste som fuglefrø å regne. Hva 

med et løft uttrykt i kroner og øre 

Noen av oss gikk sågar tilbake i inntekt 

ved overgangen fra avtalefestet 

pensjon til vanlig pensjon. 

Jeg gjentar derfor spørsmålet fra 

Sjur Gaard : Hvilke fordeler har vi som 

pensjonister av vårt medlemskap, 

utover lavere forsikringer 

gunnar lian 

Forsikringsselskapet Tryg 

Tryg er trygg 

i Utdanning nr 14 av 7. sept. 2012 er 

det flere innlegg med negativ omtale 

av forsikringsselskapet Tryg. Dette 

vil jeg bestemt protestere mot da jeg 

bare har meget positive erfaringer 

med dette selskapet. Min kone og jeg 

har i flere år etter at vi ble pensjonister 

reist på egen hånd til Tunisia på 

vinterferie. Vi har som regel oppholdt 

oss der i åtte til ni uker hver vinter. 

I 2010 var imidlertid min kone så 

uheldig at hun måtte legges inn på 

sykehus. Hjemreisen måtte utsettes 

og nye billetter måtte skaffes. Tryg 

var veldig hjelpsomme og skaffet oss 

nye billetter til heimreisen. Vi fikk 

også snakke med en lege hos Tryg. Til 

og med mobiltelefonregningen for 

kontakten med Tryg fikk vi dekket 

uten problemer, og det er veldig dyrt 

å ringe mobilt fra Tunisia, ca. 33 kr per 

minutt. 

I 2011 var vi også i Tunisia på 

vinterferie da revolusjonen startet. 

Vi reiste også nå på egen hånd, og 

vi ble nokså engstelige da turistene 

fra andre land ble evakuert, både 

engelske, tyske, danske og svenske 

turister. Vi tok da kontakt med Tryg 

og spurte om de kunne hjelpe oss 

med heimreise så fort som mulig. 

Det ordnet de enkelt og greit. Nye 

billetter fikk vi, og alle kostnader til 

heimreisen ble dekket. Vi fikk til og 

med kompensasjon for redusert ferie. 

Vi måtte reise heim etter ni dager i 

stedet for ni uker som planlagt. 

Jeg håper derfor at Utdanningsforbundet 

fortsetter å ha forsikringene 

i Tryg. Jeg vil i hvert fall ikke skifte 

selskap og gir Tryg mine varmeste 

anbefalinger. 

alf frengen 

Støtter 

kritikken 

jeg må si meg fullstendig enig i innleggene 

om Tryg Vesta i bladet Utdanning 

for september 2012. Jeg har i de 

siste årene jeg har hatt reiseforsikring 

i Tryg Vesta blitt hengt ut på det 

groveste av flere av saksbehandlerne! 

De sendte til og med en person hjem 

for å intervjue meg et år, for jeg hadde 

hatt så mange skader. Dette var i forbindelse 

med ulykker Jeg føler meg 

trakassert og vil nå be om at Utdanningsforbundet 

rydder opp. 

Eli Kristine allen 


Har du mykje på hjartet 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Til «Åpner for karakterer i grunnskolen» på Utdanningsnytt.no 

Helt på 

jordet 

Vurdering 

for læring 

totalt imot. Det er nok stigmatisering 

i skolen. Styrk spesialopplæringen 

i stedet for å lage mer 

konkurranse. Gå tidligere inn med 

tiltak som kan hjelpe de som sliter. 

Karakterer er helt på jordet. De skader 

mer enn de hjelper. 

arne Koppen 

Prioriter 

bedre karaktersetting 

når en ser hvor stort avvik det kan 

være mellom standpunkt og eksamenskarakterer 

i ungdomsskolen, 

ville det kanskje være smart å videreutvikle 

vurderingskulturen her. I 

stedet skal titusenvis av barneskolelærere 

flytte sin oppmerksomhet 

over til tallkarakterer. Her ligger 

det an til mye kursvirksomhet, hvor 

mange millioner vil dette koste Vil 

det bedre kvaliteten og læringsarbeidet 

Neppe. Mye er ugjort når 

det gjelder vurdering med karakter 

i ungdomsskolen. For eksempel ligger 

de praktisk-estetiske fagene i et 

dødeland uten avsluttende eksamen 

i noen form. Her er det masse å ta 

tak i, også for politikere som ønsker 

en mer praktisk rettet ungdomsskole. 

Men som ofte er det mer sexy 

å være politiker som skaper noe 

«nytt» og store overskrifter enn å 

flikke på gammelt rask. 

arne o. Wallbye 

Elever vil alltid ønske å bli vurdert, 

og selvfølgelig skal vi gi dem tilbakemelding 

om hvordan de ligger an 

faglig. Men på barnetrinnet er de for 

unge til å skjønne betydningen av 

karakterer og må heller bli veiledet 

gjennom læringsmålene. En ting en 

alltid bør spørre seg før en innfører 

nye ting i skolen er: blir skolen bedre 

av dette/ blir elevene flinkere av 

dette Jeg mener svaret er nei. 

Monica Mathiassen 

Skolen som 

valgflesk 

Skulle ønske at landets politikere 

kunne samle seg om hva som gagner 

skolen best. Skolen og den oppvoksende 

generasjon er for viktig til å 

spilles inn i politiske dragkamper 

med hovedmål om å vinne velgere. 

De politiske partiene bør heller 

jobbe for samlet enighet om hva som 

er viktigst for skolen og stå samlet 

for å fremskaffe tilstrekkelige ressurser 

for realisering av tiltak. Å 

åpne for karakterer på barnetrinnet 

ser mest ut som en avsporing nå 

som skolene allerede er i gang med 

gode prosesser for å styrke lærerne 

i det kontinuerlige vurderingsarbeidet 

rettet mot hver enkelt elev. 

Jeg gleder meg til å se en ny samlende 

skolepolitikk med mål om økt 

læringsutbytte og fokus på lærernes 

rolle i elevenes læringsprosess. 

Ønsker alle politikere lykke til med 

kommende valgkamp. Husk: skolen 

er for viktig til at den skal ende som 

valgflesk. 

ida Bergsengstuen 

At partiet Venstre vil åpne for karakterer i barneskolen, har satt i gang en stor debatt. 

illUStraSjonSfoto TOM-EGIL JENSEN 

Utdanning flagger standpunkt 

på en subtil måte 

typisk nok flagger Utdanning på en 

subtil måte sin, tipper jeg, skeptiske 

holdning til karakterer i barneskolen. 

arkivfotoet til artikkelen viser en 

karakterskala som ender med «dårlig» 

og «svært dårlig». Hvilken lærer gir 

slike karakterer i dag Ja til karakterer 

i barneskolen og ja til pedagogiske 

vurderinger og tilbakemeldinger. Det 

går faktisk an å ha begge deler. 

rune K. nikolaisen 


Debatt 

Til «Åpner for karakterer i grunnskolen» på Utdanningsnytt.no 

Karakterer 

- uhørt! 

det er ikke karakterer som viser 

hva en har lært. Det er bedre å ta 

utgangspunkt i gruppearbeider med 

en fremføring foran klassen. Det 

oppøver selvtillit å øve seg på å stå 

foran mennesker. Dessuten lærer 

man mye mer av å jobbe med et tema 

over lengre tid enn å pugge til en 

prøve, fordi man er redd for karakteren 

man får. Barn har nok krav til seg 

fra før av. De behøver ikke flere krav, 

i alle fall ikke karakterer. Det er prosessorientert 

arbeid man må legge 

mer vekt på enn bare et resultat! 

Hilde C. Ekeberg-Pilier 

Alle må få 

karakter 

Naivt 

jeg antar at en del av de som har kommentert 

her, er lærere. Men jeg har en 

mistanke om at en del ikke er det. Å 

framføre et prosjekt for klassen er en 

god ting. Men alle som har jobbet noen 

år i skolen, vet at i de aller fleste klasser 

finnes elever som sliter med motivasjonen, 

og som bruker gruppearbeid som 

en «pause» fra arbeidet, der de kan la 

de andre på gruppa gjøre jobben. Vi vet 

og at for mange er det svært vanskelig 

å få en følelse av hva man har lært, 

og å få vist hva man har lært, når man 

deltar i en gruppepresentasjon. Kanskje 

er resten av gruppa mye svakere 

faglig, uten at du får vist din styrke. Å 

styrke spesialopplæringen for å unngå 

stigmatisering, virker jo kun mot sin 

hensikt. Å få spesialopplæring er jo 

absolutt stigmatiserende for mange. 

Og hvorfor skal ikke elevene få et synlig 

bevis på hva de kan, selv om de har fått 

spesialopplæring Jeg ikke bare tror, 

men jeg vet, at karakterer ville virke 

motiverende for de aller fleste. De som 

ikke blir motivert, er de elevene som 

er faglig svake, eller av andre grunner 

sliter med å lære det de skal. Men disse 

er umotiverte uansett om det gis karakterer 

eller ikke. Jeg har flere ganger 

prøvd å gi karakterer i siste halvdel av 

7. klasse, etter samtykke fra samtlige 

foreldre. Elevene synes det er kjempegøy, 

og jobber merkbart bedre, både på 

skolen og hjemme, for å oppnå bedre 

karakterer. Noen vil kanskje hevde at 

karakterer er en dårlig måte å evaluere 

elever på. Kanskje det, men det er likevel 

slik at fra 8. klasse og ut skoleløpet 

er det nettopp karakterer som brukes 

som evalueringsmetode. Hvorfor skal vi 

skåne barna de sju første årene og late 

som om karakterer er farlig og unødvendige, 

for så å sende dem til ungdomsskolen 

og inn i karaktersystemet 

Verken elever, foreldre eller lærere har 

jo noen håndfast dokumentasjon på hva 

elevene faktisk kan, med mindre de har 

tatt vare på samtlige prøver og prosjekter 

gjennom alle skoleårene. Disse prøvene 

har ofte en «12/18 rette» påskrift 

nederst, noe som i praksis er en karakter, 

bare at den er litt mer diffus og ikke 

ligner på en karakter. Elevene vurderes 

slik det er i dag, og de sammenligner 

resultater. Hvorfor ikke gjøre dem den 

tjenesten det er å faktisk gi dem en 

karakter på arbeidet deres, slik de vil 

oppleve resten av skolegangen 

Erik larsen 

Innfør karakterer i barneskolen 

livet er kontinuerlig evaluering 

og alle må lære seg å bli evaluert. 

Livet er en konkurranse, det er lurt 

å begynne når vi er små. Barna blir 

motivert hvis de får karakterer fra 

begynnelsen av og blir forberedt til 

framtida. 

juan Pablo Munoz riquelme 

jeg er for karakterer i 5. til 7.klasse. 

Jeg tror det vil fremme læring indirekte 

ved at elevene presses noe mer 

enn i dag. Mange voksne sier at de 

jobber best under press, det tror jeg 

også gjelder barn. Skolen i dag har 

for dårlige rutiner for tilbakemelding 

til elevene på de laveste trinnene. 

Foreldre vet også for lite om hvordan 

barna deres ligger an i forhold til 

konkrete mål i læreplanen. Dette får 

alvorlige følger i ungdomsskolen, da 

livet plutselig blir alvor. Etter min 

mening er frafallet i videregående 

opplæring en konsekvens av dette. 

En kommentar til innlegget til Kai 

Bråthen: En kan være for karakterer 

og likevel ha peiling på læringsvirksomhet. 

Folk må kunne være uenige 

i sak og likevel respektere hverandre 

som like kunnskapsrike. 

Vigdis H. Hadland 

«Kåret årets barnehageleder» på Utdanningsnytt.no Ledervalg i Utdanningsforbundet 

IKT i barnehagen 

Lykke til 

gratulerer Per Mikkel Haldorsen med 

berømmelsen som årets barnehageleder. 

Jeg stusser litt over at begrunnelsen 

gjelder engasjement for IKT i 

barnehagen. Jeg har møtt mange barn 

som er så hektet på den verden som 

befinner seg innafor skjermene at de 

stenger omverdenen ute. Det er trist 

når barn foretrekker å leve i IKT verdenen 

heller enn å leke og boltre seg 

og delta i et sosialt samspill. Kan det 

ikke tenkes at IKT burde vente til barna 

har fått litt mer feste i den virkelige 

verden Jeg er skremt over utviklingen 

og er glad for at mine barn slapp å bli 

oppdradd via IKT. 

olaug julseth Stokstad 

Ønsker deg lykke til, Terje Skyvulstad. 

Det blir en seier for Utdanningsforbundet 

å ha deg i ledelsen, 

men Østfold mister en svært dyktig 

politisk og samlende leder. 

tor Egeberg 

Terje Skyvulstad stiller til valg som nestleder 

i Utdanningsforbundet og ønskes 

lykke til. foto TOM-EGIL JENSEN 


Delta i debatten på utdanningsnytt.no 

Kommentar til intervju med Mads Gilbert 

i Utdanning nr. 12 

Ensidig intervju 

det er med forbauselse jeg leser portrettet 

av Mads Gilbert i juninummeret 

av Utdanning. Han og Erik Fosse 

har gjort mye godt i humanismens 

navn. Men har ikke han fått nok spalteplass 

i norske medier artikkelen 

kommer rett etter en nylig utgitt 

forskningsrapport fra Holocaustsenteret 

med svært røde tall når 

det gjelder antisemittismen her i 

landet. Så ille er det fatt at Kristin 

Halvorsen vurderer å innføre et nytt 

fag i skolen om Midtøsten. Som medlem 

av Utdanningsforbundet er jeg 

forundret over at Gilbert får så mye 

spalteplass uten at jeg har kunnet 

lese noe fra den andre siden. Gilbert 

nevner ikke at palestina-araberne på 

Gazastripen brukte kvinner og barn 

som buffere. Eller at krigen startet 

fordi 152 raketter ble avfyrt over 

Israel. Over 1700 mennesker er drept 

som følge av terroren. Hvorfor får vi 

ikke høre i Norge at det skjer 

Få medier påpeker at de palestinaarabiske 

lederne bruker barn og kvinner 

som menneskelige skjold. Eller 

at den enorme pengestøtten fra verdenssamfunnet 

er brukt til å berike 

lederne i stedet for å bygge landet. 

arafat hadde bygd opp store private 

verdier i utlandet, og han er visstnok 

ikke den eneste. Norske penger er 

brukt til å trykke lære bøker der hat 

og utryddelse av Israel er en del av 

pensum, samt betale lønn til fengslete 

terrorister. Store summer går 

også til familiene til selvmordsbombere. 

Foreldre blir lært at det beste 

barna deres kan gjøre, er å ofre livet i 

kampen mot Israel. Kritikere av regimet 

blir fengslet. asylsøkeren aaron 

ara, som ble sendt tilbake til Gaza 

fra Norge nylig, frykter for livet sitt. 

En av de palestinske lederne, Sheik 

Farid, uttalte nylig at den palestinske 

selvstyreadministrasjonen er et av 

de mest korrupte regimene i verden. 

Det bor 1,5 millioner arabere i 

Israel i dag. De har det godt og vil 

ikke bo andre steder. 12 av Knessets 

120 representanter er arabere. 

araberne slipper militærtjeneste, 

israelerne har 3 år. 80.000 palestinaarabere 

blir behandlet på israelske 

sykehus hvert år. 

araberne besitter 12 stater, så det 

er underlig at ikke jødene kan få ha 

det lille landet sitt i fred. 

Mads Gilbert oppfordret til å boikotte 

varer fra Israel. Tenker vi på at 

vi rammer mange arabere som jobber 

i israelske bedrifter når vi boikotter 

dem 

Jeg vil også anbefale som Gilbert: 

Undersøk selv, men på begge sider. 

Les utenlandske aviser og bøker og la 

deg ikke lure av norsk presse. 

Jeg vil anbefale norske lærere å lese 

boken: «Sønn av Hamas», skrevet av 

Mosab Hassan Yousef. 

Kari M. Myhr 

Utdanningsforbundet 

Handal, Bjerkestrand 

og mattetimene 

det er med undring jeg registrerer 

at Steffen Handal på sin blogg har 

uttalt at det ikke trengs flere mattetimer 

i grunnskolen. Og enda mer 

forunderlig er det at Mimi Bjerkestrand 

trer støttende til. Begge 

burde være kjent med at Utdanningsforbundet 

har gått inn for at 

det trengs én skoletime til i uken i 

matematikk på ungdomstrinnet, og 

har tidligere framhevet dette i sine 

uttalelser til myndighetene. 

Jeg går ut fra at Utdanningsforbundet 

fortsatt står for dette, og vil 

gjerne høre om Mimi Bjerkestrand og 

Steffen Handal ønsker å endre dette 

standpunktet. 

Magnus Skrunes 

Ungdomsskolelærer 

Kommentar til «– Skolen skal bli mer praktisk» 

Utdanningsnytt 7. august 

Til «Skolen er ikke problemet ved frafall 

i videregående skole» på utdanningsnytt.no 

Har elevene kompetanse 

til å si hva frafallet skyldes 

Når elevene slutter i videregående, 

ser de på seg sjøl eller heimen som 

grunn til frafallet. Jeg mener disse 

30 prosent som slutter, ikke vet 

bedre. De fritar skolen for ansvar. 

Skolen har ansvar for at opplæringen 

av elevene skjer i henhold til lovverk 

og læreplan. Når dette ikke skjer, er 

det skolens ansvar og ikke elevens, 

og hjelpeapparatet må kobles inn 

i tide slik at skadene ikke blir for 

store. 

Kai Bråthen 

Store elevgrupper på kjøkken eller i sløydsal er en sikkerhetsrisiko, påpeker innsenderen. 

illUStraSjonSfoto: TOM-EGIL JENSEN 

Praktiske valgfag 

Hvor praktisk er det mulig å gjøre 

et fag når en lærer får 20–30 elever 

i en gruppe Hvis skolene ikke får 

midler til økt lærertetthet ved innføring 

av valgfagene, risikerer vi mer 

stress og flere som melder seg ut av 

læreryrket. Det vil dessuten utgjøre 

en risiko å skulle håndtere en så stor 

gruppe på kjøkken eller i sløydsal. 

Katrina Krafft 


Debatt 

Ungdomsskolen 

Bruk folkehøgskolen som mal 

Ungdomsskolen har endelig blitt 

et satsningsområde. Men Utdanningsdirektoratets 

«Ungdomstrinn 

i utvikling» er ikke spesielt saftig 

lesning. Jeg har et forslag. Vi bruker 

folkehøgskolen som mal for en 

spenstigere ungdomsskole, lager en 

slags hybrid mellom grunnskolen og 

folkehøgskolen. Sistnevnte er allerede 

god til å lære ved å gjøre, grunnskolen 

bør være god i kunnskap og 

læreplaner. 

I Danmark heter dette efterskole. 

41prosent av danske 15-åringer går 

på en av de 255 efterskolene. Det 

innebærer å velge seg en skole som 

har spesialisert seg i noe ungdommen 

har interesse for. Her bor du ett 

år sammen med andre som deler dine 

interesser, og den nasjonale læreplanen 

er pensum. Har vi i Norge noe å 

lære av denne 200 år gamle danske 

modellen 

I fjor vinka min danske venninne 

sin 15 år gamle sønn av gårde til 

efterskole. Tobias skulle bo borte 

for første gang i livet sitt. Jeg syntes 

det hørtes veldig unorsk ut, nesten 

litt uansvarlig. Året har gått, og 

kort oppsummert har Tobias hatt 

et år han aldri glemmer, et sosialt, 

praktisk og variert år med nettopp 

mye mestring og motivasjon. Slik 

Utdanningsdirektoratet og alle 

andre ønsker det. En gjennomsnittlig 

norsk ungdom har det samme året 

med påfallende lite motivasjon gjort 

det han/hun må på skolen. Resten av 

tida brukes gjerne alene på rommet 

hvor det spilles, chattes og skypes 

med venner, godt ispedd krangler 

med foreldre. 

Sett med norske enhetsskoleøyne 

er det minst to opplagte ulemper ved 

efterskolene i Danmark. 

1. De er private og relativt dyre. 

Noen har kanskje ikke råd, til tross 

for at betalingen er behovsprøvd 

ut fra foreldrenes inntekt. Men det 

viser seg at skolene spiller en viktig 

rolle for å utjevne sosiale forskjeller. 

De er en unik arena for integrering av 

unge, og den danske stat har valgt å 

gi ekstra støtte til efterskoler som 

jobber for integrering. 

2. Skolene er delt inn i tre typer: 

allmenn, ordblinde og elever med 

spesielle behov. 93 prosent av elevene 

går på førstnevnte. De resterende 

sju prosent får en oppfølging 

jeg, som mor og ungdomsskolelærer 

uten spesialpedagogisk utdannelse, 

unner alle unge i denne kategorien. 

Vi trenger ikke klone den danske 

modellen selv om vi skuler litt for å 

se hva som fungerer andre steder. 

Kanskje er det nødvendig å tenke 

politisk ukorrekt for å løse utfordringene 

i norsk skole Sjekk ut http:// 

www.efterskolen.com 

Monica ormestad 

Debattinnlegget er forkortet. Les 

uavkortet versjon på utdanningsnytt.no 

Norskfaget 

En plan uten et hovedmål 

Hva vil de i Utdanningsdirektoratet 

med norskfaget Tredjeutkast til 

læreplan i norskfaget gir grunn til 

undring. 

Ett formål synes klart: Man vil 

ivareta flere sider ved norsk kultur. 

Læreplanen skal sikre nynorskens 

status, sidemålet skal stå sterkere 

i barneskolen. Samisk og samisk 

litteratur får også større plass gjennom 

hele skoleløpet. 

Er det riktig å bruke norskfaget 

til å lære barna samisk språk Det 

kan være naturlig å se på viktige 

trekk ved samisk kultur i samfunnsfag 

og historie, men norskfaget 

trenger absolutt ikke mer innhold. 

Sidemålsopplæringen skal styrkes 

de første årene på skolen, men 

arbeidet med sidemålet avsluttes 

tidligere, nemlig etter videregående 

trinn 2. Dette fører til en absurd 

situasjon: Elevene skal lære å skrive 

drøftinger og utgreiinger på både 

sidemålet og hovedmålet; essay, 

retoriske analyser og kreative 

tekster skal de derimot bare lære å 

skrive på hovedmålet. Hvorfor dette 

skillet 

Hvis vi vil ha en ryddig læreplan, 

må vi avvikle sidemålsopplæringen, 

eller ta det ut i et fag for seg. Men 

tiden er moden for avvikling. 

aldri før har så få elever hatt 

nynorsk som hovedmål i videregående 

skole, bare litt over 6 prosent. 

Etter hvert er det bare bokmålsbrukerne 

som holder liv i nynorsken i 

skolen. 

Elever som har nynorsk som 

hovedmål gjør det bedre i sidemål 

enn i hovedmål til eksamen. Det er 

ikke uten grunn: Nynorsk er problematisk. 

De valgfrie formene er overveldende 

og vanskelig å holde styr 

på. Bokmål er så dominerende at 

selv overbeviste målfolk ikke klarer 

å skrive nynorsk korrekt (Finn Erik 

Vinje http://www.finnerikvinje.no/ 

blog/p=8223) Det er ikke mange 

år siden forfatteren Brynjulf Tjønn 

proklamerte sin overgang til bokmål, 

det var for vanskelig å skrive 

korrekt. Er det rimelig å forlange at 

alle elever skal kunne noe som dyktige 

språkbrukere ikke behersker 

Nynorsken er revidert for å gjøre 

den mer overkommelig. Det er ikke 

enighet om reformen, og den slår 

beina under det viktigste argumentet 

for opplæring i målformen: at 

det er viktig kulturarv. På hvilken 

måte kan det sies at endringene 

ivaretar norsk kulturarv Er det 

at formen «noen» ikke lenger er 

tillatt kulturarv Eller at i-målet 

forsvinner 

Hvis elevene virkelig skal lære 

kulturarven, lærer de den bare om 

vi får tid til å jobbe med den. Det 

kan være i språkhistorie, eller gjennom 

lesning av nynorske tekster. 

Elevene trenger ikke å lære å skrive 

tekster uten å bruke «man», eller 

at ordet «veljar» ikke kan brukes 

som verb. Det blir uvesentlig pirk 

som eleven ikke trenger etter skolegangen. 

Og det tapper elevene for 

motivasjon. 

at elevene skal bli gode i de 

grunnleggende ferdighetene, er et 

nyttig, styrende mål for norskfaget. 

Da må alle læreplanmål ha til 

hensikt å bedre de grunnleggende 

ferdighetene. Vi kan ikke bruke tid 

på noen tilfeldige samiske uttrykk 

eller sidemål. 

Helene fæste 

Debattinnlegget er forkortet. Les 

uavkortet versjon på utdanningsnytt.no 

[20.8] 


Rett 

på sak 

Kommentar til «Generasjon 

realfagskrise» i 

Utdanning nummer 12 

Ap-hodet i 

sanden 

ap foreslår tre timer mer matte i 

uka. Jonas G. Støre, utdanningspolitisk 

talskvinne Marianne aasen og 

Trond Giske i programutvalget presenterte 

13. september forslaget i 

akers realfagsenter. 

De tre har stukket hodet i sanden, 

tenkt noen matte-tanker og dukket 

opp igjen! Hvis forslaget skal gjennomføres 

med kvalifiserte lærere, 

er det like lite gjennomførbart som 

om en skole sier at elevenes svømmedyktighet 

skal økes, og så lar 

være å tilsette svømmedyktige 

instruktører! 

Det er i skoleåret 2012/13 skrikende 

mangel på mattelærere i 

ungdomsskolen. Hele 35 prosent av 

elevene får undervisning av en lærer 

uten kvalifisert mattekompetanse. 

På grunn av sitt håpløst dårlige 

mattenivå fra ungdomsskolen gir 

så mange opp når de møter matteveggen 

i videregående. Lærerstudenter 

som skal undervise i matte i 

ungdomsskolen, altså tilveksten av 

mattelærere i de neste årene, har 

avslørt ferdigheter som kun ville gitt 

dem matteansvar på første til fjerde 

trinn i barneskolen i for eksempel 

Tyskland og Sveits. 

Om tilstanden i videregående 

skole skriver lærerbladet Utdanning 

i sitt nummer 22. juni : «Diverse kampanjer 

lanseres for å få elevene til å 

synes at matte er trendy. Problemet 

er bare at det er ingen til å lære dem 

opp.» Sitat slutt. 

Nok en gang serverer ap et skoleutspill 

i et program foran et stortingsvalg 

som ikke er verdt papiret 

det er skrevet på. 

jan Stedje 

Eks-matematikklærer 

ved videregående skole 

Rapportering og testing 

Vurdering for læring 

Kjell Ivar Einarsen 

leder i Utdanningsforbundet Sandefjord 

foto UTDaNNINGSFORBUNDET SaNDEFJORD 

Utdanningsforbundet Sandeõrd 

vil arbeide for at praksisen med å 

kategorisere elever skal opphøre og 

for at rapportering og testing ikke 

skal være et mål i seg selv. 

Utdanningsforbundet i Sandefjord vil jobbe for at 

vurderingens formål blir å bygge opp under hver 

enkelt elevs læring, jamfør vurdering for læring og 

stortingsvedtak 30/2012. 

Sandeõrd kommune har valgt mål- og resultatstyring 

som styringsideologi. Målstyring blir innført 

uten at modellens relevans for skolen er dokumentert 

(Langfeldt 2008). Fokuset på resultater innenfor 

denne ideologien er med på å skape kategorisering 

og stigmatisering av elever. Et tydelig eksempel på 

dette er halvårsvurderingen slik den foreligger i dag. 

Kategorisering i skolen er hemmende for elevenes 

læring og utvikling. Dersom lærere i Sandeõrd skal 

tilfredsstille rapporteringskravet med nivådeling, vil 

elevene reduseres til målbare ferdigheter som sier lite 

om elevenes læring og utvikling (Eng). 

Slik rapporteringsskjemaet er utformet i dag 

med under forventet, forventet og over forventet 

måloppnåelse på utvalgte mål, sier det ingen ting om 

læring. Under forventet, forventet eller over forventet 

måloppnåelse er ikke et mål på læring, men et 

resultat eller en type karakter. Den sier ingen ting 

om læringskurven til elevene. En elev med forventet 

eller under forventet måloppnåelse kan ha hatt en 

mye brattere læringskurve enn en med over forventet 

måloppnåelse. Det er læringsutvikling som er interessant 

for oss, for foreldre og for eleven. Den sier noe 

om de metodene, prosessene og læringsstrategiene 

som er anvendt og som er hensiktsmessige for elevenes 

læring. Dale påpeker at alle elever i skolen når 

målene, men med ulik grad av mestring. 

Til tross for at man med stortingsvedtak 30/2012 

ønsker å minske rapporteringsbyrden i skolen, og 

påpeker at halvårsvurderingen bør avvikles for elever 

med og uten individuell opplæringsplan, har Sande˜ 

ord innført en omfattende skriftlig rapportering 

av måloppnåelse. Rapporteringen tar fokus bort fra 

læringen og det å gjøre egen undervisning bedre. Man 

kan velge mål som tilfredsstiller den som skal utføre 

produktkontrollen og fortsette som før i klasserommet. 

Rapporteringen blir i seg selv et hinder for god 

utvikling av lærere. 

Michael Apple (Bedre skole 4/2010) sier: «testing 

skaper ikke bedre læring». Man kan ikke måle 

«læringstrykk», «det å tro på elevene», «positive 

krav og forventninger» som er nødvendig at vi har 

til dem som skal lære. Man kan ikke måle hvor «blid 

en lærer er», hvor «godt han/hun liker unger» eller 

hvor «godt læreren liker å delta i elevenes læring». 

Læreren utgjør en forskjell, og læreren må gis tid og 

rom for å utvikle sin relasjon-, fagdidaktiske og klasseledelseskompetanse 

dersom elevenes læringskurve 

skal gå rett vei. 

Når halvårsvurderingen i sandeõrdsskolen krever 

vurdering av måloppnåelse i tre nivåer bidrar skoleeier 

til at lærere skal kategorisere elever allerede fra 

1. klasse. Kategorisering eller stempling har negative 

e° ekter på elever og elevenes læring. Disse elevene 

står i fare for å sluses ut av både lærings- og sosialt 

fellesskap. Skolemyndighetene har ved flere anledninger 

gitt uttrykk for at problematikken dreier seg 

om semantikk. Avkryssingen skaper stigmatisering, 

predestinering og fokuserer elevenes feil og mangler, 

uavhengig av om det kalles lav, middels, høy, gul, rød, 

grønn, 1,2,3 eller under forventet, forventet eller over 

forventet. 

Enstemmig vedtatt på fylkesårsmøtet 21. mars. 


Kronikk 

Rett balanse mellom tillit og regulering 

Øyvind Sørreime 

rektor Skeie skole 

«Ingen reguleringer i kraft 

av seg selv kan øke elevenes 

læringsutbytte.» 

Regulering og tillit må 

balanseres rett i et godt 

utdanningssystem. Samspillet 

mellom nivåene 

i utdanningssystemet 

er hovednøkkelen til 

læringssuksess for alle 

elevene. På godt norsk 

kalles det å dra lasset 

sammen. 

iLLUStRaSJOn Tone Lileng | post@tonelileng.no 

The Van Leer Jerusalem Institute inviterte Kunnskapsdepartementet 

til å sende representanter fra 

nasjonale skolemyndigheter, utdanningsforskere, 

skoleledere og lærere til en internasjonal workshop 

og konferanse fra 21. til 25. mai 2012 i Jerusalem. 

Utdanningsforbundets to deltakere, Roar Grøttvik, 

som representerte lærerne, og jeg, som representerte 

skolelederne, var Kunnskapsdepartementets 

to utsendinger til konferansen. Deltakerne kom 

ellers fra Israel, Japan, Kypros, Tsjekkia, Frankrike, 

Tyskland, Nederland, England, Spania, Estland, 

Danmark, Finland, Norge, samt delstater i USA og 

Canada. 

Temaet i både workshop- og konferansedelen 

var «From Regulation to Trust», fra regulering til 

tillit. Dialog mellom representantene fra de ulike 

delene av utdanningssystemene ble brukt som 

tilnærming til temaet, og professor Ben Levin fra 

University of Toronto var en forskningsmessig faglig 

rådgiver i arbeidet som ble gjort. Han var også 

faglig rådgiver i den internasjonale skoleledergruppens 

arbeidsseminar. 

Gruppene ble utfordret til å beskrive dagens tilstand 

mellom regulering og tillit og komme med 

uttalelser om hva som må gjøres for å redusere 

eventuell avstand mellom nå-tilstand og ønsket 

tilstand. Skoleledergruppens beskrivelser av nåtilstanden 

dreide seg mest om to forhold: en klar 

ubalanse mellom regulering og tillit i land der 

resultater på nasjonale prøver offentliggjøres og 

der skoler rangeres, og at grad av autonomi i skolen 

oppleves svært ulik i de landene som deltok på 

arbeidsseminaret. 

Den ønskede tilstanden og grep for å komme 

dit beskrev skoleledergruppen i tre punkter til 

konferansens andre deltakere og til The Van Leer 

Institute: 

1. Det må være arenaer for dialog og tilbakemeldinger 

mellom nivåene i for- og etterkant av reguleringsbeslutninger. 

Forskning og dokumentasjon 

må danne grunnlaget for dialogen. 

Det betyr blant annet å organisere diskusjoner 

mellom lærere, skoleledere, foreldre, forskere og 

politikere i forbindelse med utforming og gjennomføring 

av lokal og nasjonal læreplan, og det betyr 

å få tilbakemeldinger på erfaringer etter innføring 

av ny læreplan. Erfaringene generelt er at det oftest 

kun blir en form for dialog etter at beslutninger er 

tatt. 

2. Forbedring i læringsarbeidet må ses på som en 

systemoppgave, der nivåene i utdanningssystemet 

er gjensidig ansvarlige for hverandres utvikling. Alt 

læringsarbeid er komplekst. Derfor finnes det ingen 

enkeltløsninger. 

3. Å støtte lærere og ledere i deres arbeid for økt 

læring i klasserommet må få størst oppmerksomhet 

i endringsarbeidet. 

Utdanning som økosystem 

I oppsummeringen etter alle seminarene ble det 

konkludert med at regulering og tillit i et balansert 

forhold må være til stede i ethvert utdanningssystem. 

Professor Ben Levin betegnet en slik balanse 

for utdanningssystemets økologi. Myndighetsnivåene 

og praksisnivåene i utdanningssystemet er i 

dette økosystemet gjensidig avhengige av hverandre 

for å lykkes med målene i opplæringen. Da må både 

styringsnivåene og praksisnivået aktivt bidra til å 

opprettholde et økosystem i balanse, understreket 

Levin. 

Denne tankegangen stemmer for øvrig godt 

overens med hva skoleforskerne Andy Hargreaves 

og Dennis Shirley skriver om i boka «Den fjerde vei 

– En inspirasjon til endring i skolen». Den kom ut 

i norsk oversettelse våren 2012 og, som Ben Levin, 

> 


Kronikk 

poengterer de at samarbeid om læring – heller enn 

konkurranse – mellom hjem, skole og samfunn, 

samt arbeid i skolenettverk der de sterke støtter 

de svake, gir best læringsresultater. 

I naturens økosystemer spiser man av den lavere 

næringskjedes reproduserte overskudd for å opprettholde 

en nødvendig balanse. Den er ingen 

harmonimodell, men gjennom denne formen for 

dynamisk interaksjon skapes like fullt en gjensidig 

avhengighet. 

Økologien i Ben Levins utdanningssystem er 

ikke basert på at systemet holdes i balanse på 

samme måte som i naturens økosystemer. Den er 

snarere en modell basert på et konstruert og sårbart 

avhengighetsforhold mellom parter, der forståelse 

og respekt for hverandres ulike tilnærminger er en 

forutsetning for å lykkes med elevenes læring. Derfor 

må det være balanse mellom regulering og tillit 

i utdanningssystemet. 

Reguleringer trer i kraft gjennom politiske vedtak 

nasjonalt og lokalt, og er systemiske. Det vil si 

at de innebærer klare forventninger om resultater, 

og avklarer hvilke nivåer i utdanningssystemet som 

står ansvarlig for at vedtakene følges opp. 

I norsk sammenheng er opplæringsloven en slik 

regulering. Andre eksempler er vurderingsforskriften, 

arbeidstidsavtalen, arbeidsmiljøloven, den 

nasjonale læreplanen, de nasjonale prøvene, budsjettildeling, 

leksegrupper på 1.-4. trinn, obligatorisk 

fysisk aktivitet hver dag, ingen karaktervurdering på 

barnetrinnet, timetall for fag, undervisningstimetall 

for lærerne, offentliggjøring av resultater med mer. 

Autonomi 

Tillit bygges i lærende fellesskap og i toveis kommunikasjon 

med omgivelsene, ble det videre sagt 

i oppsummeringen av konferansen, og er avhengig 

av at autonomi, kompetansebygging, og hvert nivås 

selvstendige ansvar i utdanningssystemet (accountable 

talks) er til stede i hele økosystemet. 

Det var under konferansen en utbredt forståelse 

av at autonomi skaper et handlingsrom for utprøving 

av metoder og strategier. Autonomi hindrer 

detaljstyring fra nivåene over. Autonomi legitimerer 

at feil gjøres underveis i utviklingen av bærekraftige 

læringsmiljøer, og den gir plass for feiring av 

suksess. I sum fører det til at autonomi er en av forutsetningene 

for å bygge tillit i et balansert økosystem. 

Kompetansebygging er en annen forutsetning. 

Det viktigste spørsmålet knyttet til punktet om 

kompetansebygging var: Hvordan kan vi hjelpe og 

støtte lærere og ledere i deres arbeid med praksisforbedringer 

Tre sentrale punkter ble utdypet i 

denne sammenhengen. Ett drøftingspunkt dreide 

seg om hvorvidt kompetansebygging faktisk ble 

oppfattet som vesentlig. Et annet punkt ble knyttet 

til spørsmålet om skoleforskning egentlig spiller 

noen rolle i kompetansebyggingen som foregår, og 

et tredje dreide seg om hvorvidt kompetansebygging 

skjer godt nok ved bruk av interne krefter, 

eller om eksterne personer er nødvendige for å få 

til en varig endring av praksis. Ingen av disse tilnærmingene 

fikk entydige svar, men generelt ble 

kompetansebygging vurdert som en vesentlig faktor 

i et lærende fellesskap. 

Accountable Talks, forpliktende samtaler (min 

oversettelse), ble sett på som en tredje forutsetning, 

og definert som dialoger som føres på hvert nivå 

i utdanningssystemet (på myndighetsnivå, forskernivå, 

skolenivå) og sikrer at elevene får best 

mulige vilkår for læring og danning. Hvert nivå står 

ansvarlig for å utvikle sitt eget lærende fellesskap 

basert på faktiske kunnskaper, erfaring, refleksjon 

og handling. 

Accountable Talks begrunnes ved at samtalene 

knyttes til deling av erfaring og evidensbasert 

kunnskap; at det fører til mer effektiv læring 

i klasserommet og at læringsresultatene jevnlig 

kommuniseres ut til skolens nærmiljø og lokale 

myndigheter. 

Accountable Talks forutsetter at alle deltakere 

bidrar aktivt. Det krever tilgang på oppdatert kunnskap 

om læring og dannelse. En mulighet for å få 

det til er å etablere lett tilgjengelige nettsteder med 

oppdatert utvalg av nasjonal og internasjonal forskning 

på pedagogiske områder. 

Lærende fellesskap, med tydelige innslag av 

autonomi, kompetansebygging og accountable 

talks, ble sett på som et viktigere system for tillitsbygging 

og profesjonsutvikling på praksisnivå 

enn på myndighetsnivå. 

«Det ikke er den økende bruken av standardiserte tester og 

offentliggjøring av resultater som er forklaringen på 

suksesser som Ontario og Oslo kan vise til, men samspillet 

mellom nivåene.» 

Samlende oppfølging 

Ideen i professor Ben Levins økologiske utdanningssystem 

er at ingen reguleringer i kraft av seg 

selv kan øke elevenes læringsutbytte. Det er den 

samhandlende oppfølgingen fra sentrale myndigheter, 

lokalpolitikere, lokale skolemyndigheter, 

skoleledere og lærere som til sammen skaper 

grunnlaget for økt læring. Da må utdanningssystemet 

balanseres mellom tillit og regulering. 

Dersom økosystemet derimot reguleres og styres 

for mye, kommer det i ubalanse. Da havner elevene, 

lærerne og skolelederne i en situasjon der læring 

og skoleutvikling skjer mer på tross av regulering 

og styring, enn på grunn av den (Jf. det Hargreaves 

og Shirleys kaller for «Tre blindspor» i boka «Den 

fjerde vei – En inspirasjon til endring i skolen»). 

Mange elever får da bare et flyktig læringsutbytte. 

Provinsen Ontario i Canada var representert 

med både sentrale personer fra utdanningsdepartementet, 

forskernivå, skoleledelse og lærere på 

konferansen. De brukte utviklingen i Ontario som 

eksempel på hvorfor og hvordan et økosystem ble 

bygd opp, og beskrev erfaringene med det. Bakgrunnen 

deres var flere år med uro mellom myndigheter 

og lærerorganisasjonene. Det skapte tidlig 

på 2000-tallet økende mistillit og fastlåste fronter 

mellom partene. Et resultat av det var at læringsresultatene 

til elevene lå under det man kunne 

vente. Foreldrenes forventninger om bedre skole 

og bedre resultater ble derfor en viktig katalysator 

for endring. 

I løpet av 2004 gjennomførte Ontario modige, 

åpne dialoger mellom partene i økosystemet sitt, 

der foreldre, lærere, skoleledere, forskere, politikere 

og byråkrater deltok. De jobbet seg gradvis fram 

til en balanse mellom regulering og tillit, noe som 

gjorde det mulig å satse felles på langsiktig læring. 

Jeg tar i denne kronikken ikke stilling til om 

avtalene som den gang ble inngått, bare var bra. 

Men selve grepet ved å gjennomføre den modige 

samtalen for å gjenvinne tillit, er vesentlig. Ontarios 

vilje til å lykkes med å balansere regulering og 

tillit har kostet noen prinsipper for alle parter, og 

en hel del penger. Til gjengjeld har de oppnådd et 

økosystem der foreldrene, lærerne, skolelederne, 

forskerne, politikerne og byråkratene er avhengig 

av hverandres gjensidige forståelse, respekt og oppfølging 

for å sikre at elevene får det læringsmiljøet 

de fortjener. 

Jeg går heller ikke grundig inn på de ulike delene 

av avtalen, men nevner at lærernes fagforeninger 

var mest fornøyd med lønnsøkning, med avtalefestet 

maks antall elever i klassen, med et fast antall 

dager til årlig etterutdanning, med langsiktighet i 

satsingen og med mentorordningen for nyutdannede 

lærere. 

Myndighetsnivået var mest fornøyd med at ini- 


Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket 

godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger 

på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet 

er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en 

svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn 

inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i 

antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, 

men separat som jpg- eller pdf-filer. 

«Ontarios vilje til å lykkes med å balansere regulering 

og tillit har kostet noen prinsipper for alle parter, 

og en hel del penger.» 

tiativet om et langsiktig, forpliktende samarbeid 

lyktes i 2004, slik at de kunne innfri foreldrenes 

ønske om evidensbasert kunnskap om læringsresultater. 

Myndighetsnivået var også fornøyd med 

at man kom fram til en felles forståelse av hvilke 

nasjonale utviklingsområder man skulle satse på, 

og avtalen om å bruke lærere som eksterne rådgivere 

i utvikling av læringsmiljøene. Forskerne 

ble fornøyde fordi de var aktivt med i utforming 

av nasjonale pedagogiske utviklingsområder. Foreldrene 

var fornøyde fordi de opplevde å få faktisk 

kunnskap om skolen. 

Ontarios resultater fra internasjonale undersøkelser, 

som PISA (Programme for International 

Student Assessment), TIMSS (Trends In Mathematics 

and Science Study) og PIRLS (Progress in 

International Reading Literacy Study), viser alle en 

signifikant utvikling, og Ontario ligger høyt oppe på 

de internasjonale sammenligningstabellene. Dette 

dokumenterer ifølge myndighetene at satsingen har 

vært riktig. Økosystemet har i åtte år balansert på 

de avtalte reguleringene og en styrket gjensidig tillit 

mellom nivåene i utdanningssystemet. 

Kutt 

I år vil relasjonene og den opparbeidede tilliten 

settes på en stor prøve, da økonomisk vanskelige 

tider krever betydelige kutt i Ontarios budsjetter 

framover. Økosystemet kan dermed fort komme i 

ubalanse. Flere upopulære tiltak vil bli gjenstand 

for drøftinger, eksempelvis å fryse lønn for alle 

ansatte i skolen for en periode. Kutt i etterutdanningsdagene 

er et annet mulig tiltak, redusert antall 

lærerstillinger og flere elever i klassen et tredje. 

I den gjeldende avtalen har offentliggjøring av 

resultater samt systemer for vurdering av lærere 

vært de vanskeligste delene av avtalen å akseptere 

for lærerne og skolelederne i Ontario. Derfor vil 

trolig disse temaene også bli drøftet på ny. 

Den langsomt oppbygde tilliten mellom myndighetsnivå 

og praksisnivå i Ontario settes på en stor 

prøve ved høstens forhandlinger. Hvis man viderefører 

den forpliktende dialogen, skal det være mulig 

å opprettholde balansen mellom regulering og tillit 

i økosystemet. Dersom det derimot ender opp med 

fastlåste fronter, er utsiktene dystrere. Den tidligere 

historien i Ontario viser at ubalanse i beste fall skaper 

noen få vinnere og mange tapere. I verste fall 

bare tapere, der elevene er de som taper mest. Et 

økosystem i fortsatt balanse vil i verste fall skape 

noen vinnere og noen tapere. I beste fall bare vinnere, 

der elevene uansett er de som tjener mest. 

Det er lite forskningsmessig belegg for at offentliggjøring 

av resultater har noen positiv effekt på 

elevenes læring. Den faktiske kunnskapen om 

læring som kommer fram i offentliggjøring av 

skolens resultater på standardiserte tester er smal, 

hevder blant annet forskere som Andy Hargreaves 

og John Hattie. 

Det nasjonale politiske nivået i Ontario vil derimot 

kunne hevde at offentliggjøring har hatt effekt, 

både ved å vise til at de internasjonale undersøkelsene 

har en signifikant positiv kurve fra 2004 til 

2011, og ved å begrunne offentliggjøringens todelte 

hensikt, som har vært å gi foreldrene evidensbasert 

kunnskap om elevenes læringsutbytte og å sette inn 

støttende tiltak på skoler der elever over tid presterer 

under forventet resultat. 

Gjennom arbeidsseminarer, plenumsforedrag 

og uformelle samtaler med deltakere fra Ontario 

er mye av bakgrunnen for endring og begrunnelsene 

for tiltak i Ontario overførbart til norske forhold, 

etter mitt syn. Oslo er den kommunen som 

tydeligst og over lengst tid har lagt vekt på testing 

og offentliggjøring av resultater. Andre kommuner 

og fylkeskommuner følger etter. Begrunnelsene 

for denne utviklingen er påfallende lik Ontarios 

begrunnelser: Foreldre har rett til å få evidensbasert 

kunnskap om skolen, og tiltak settes i verk 

på skoler med elever som over tid presterer under 

forventet nivå. 

Testing og offentliggjøring 

Det sentrale spørsmålet mitt, som også forskere 

som Ben Levin, Andy Hargreaves, Dennis Shirley og 

John Hattie har undersøkt, er om denne formen for 

regulering – omfattende testing og offentliggjøring 

av resultater – faktisk utvikler læringsmiljøene og 

fremmer elevenes læring. Ontarios resultater skulle 

tyde på det. Oslos resultater på nasjonale prøver og 

Elevundersøkelsen skulle også tyde på det. 

I boka «Den fjerde vei – En inspirasjon til endring 

i skolen» påviser Andy Hargreaves og Dennis 

Shirley at utdanningssystemer som vektlegger 

omfattende testing og offentliggjøring av resultater, 

bidrar til å skape en uønsket triksekultur på skolene, 

og en overdreven bruk av tid i forberedelser 

til nasjonale tester, motivert ut fra ønsket om å 

komme positivt ut på offentlige resultatlister. Til 

gjengjeld fører disse anstrengelsene i ubetydelig 

grad til bedre læring, hevder Hargreaves og Shirley. 

De skriver videre at det ikke er den økende bruken 

av standardiserte tester og offentliggjøring av 

resultater som er forklaringen på suksesser som 

Ontario og Oslo kan vise til, men samspillet mellom 

nivåene, noe som også Ben Levin understreket 

på konferansen. 

Samspillet mellom nivåene i utdanningssystemet 

er hovednøkkelen til læringssuksess for alle elevene. 

På godt norsk kalles det å dra lasset sammen. 

Tydelige forventninger, tydelige ambisjoner og 

tydelig oppfølging fra lærere og ledere som brenner 

for læringsoppdraget er hovedfaktorer for godt 

læringsmiljø og bærekraftig læring. Myndigheter 

og praksisfelt som har felles oppfatning av forventninger, 

ambisjoner og oppfølginger, og drar 

lasset sammen, lykkes. En nøkkelfaktor i elevenes 

læring er derfor at utdanningsnivåene utøver det 

gjensidige avhengighetsforholdet i praksis, bygd på 

en dialog i økosystemet som sikrer en bærekraftig 

balanse mellom regulering og tillit. 

Kilder: 

Seminarer og forelesninger under the Van Leer Jerusalem 

Conference mai 2012 

Hargreaves, andy og Shirley, dennis «Den fjerde vei – En 

inspirasjon til endring i skolen» (2012) 

Hattie, John «Visible Learning for teachers – maximizing 

impact on learning» (2012) 


Annonser Øst-Norge/Vest-Norge 

Nannestad kommune er en sentralt beliggende flyplassnær 

landbrukskommune i vekst med ca.11.000 innbyggere. Kommunen 

har 4 barneskoler og 1 ungdomsskole. Med visjon om å være 

«Romerikes beste bokommune», er det en selvfølge at satsing på 

skole og oppvekstmiljø står sterkt i Nannestad. 

Oppvekst og kultur 

Nannestad ungdomsskole 

2. gangs utlysning 

Rektor - ref. nr. 12/1939 

Nannestad ungdomsskole ligger sentralt i Nannestad 

sentrum og har per i dag ca. 450 elever. Skolens lederteam 

består av rektor og fire avdelingsledere. 

Vår rektor er kapret av Utdanningsdirektoratet og vi søker 

derfor hennes etterfølger. 

Nannestad ungdomsskole kombinerer tradisjon og erfaring 

med nytenking og videreutvikling. Skolens 

hovedsatsingsområder er VURDERING FOR LÆRING og 

LÆREREN SOM LEDER. Vi søker en rektor som kan drive 

skoleutviklingen videre sammen med oss. 

Som rektor i Nannestad kommune får du spennende 

oppgaver og stort ansvar, men du får også et støttende 

ledernettverk og oppfølging og veiledning ved behov. 

Vi kan tilby: 

• sterkt, faglig fellesskap med andre skoleledere, på skolen 

og i kommunen 

• godt utviklede støttefunksjoner på det skolefaglige 

området, samt på økonomi- og personalområdet 

• deltagelse i kommunens lederutviklingsprogram 

• konkurransedyktig lønn 

Vi ønsker oss en rektor som: 

• har erfaring og kompetanse på skoleområdet 

• kan lede utvikling av skolen i kreativt samspill med elever, 

lærere og foresatte 

• gir ansvar, ser muligheter og er løsningsorientert 

Tiltredelse etter avtale. 

Vil du vite mer om stillingen, kan du kontakte 

kommunalsjef Anne Bergem på tlf. 66 10 50 00. 

Godkjent politiattest av ny dato må fremlegges før tiltredelse. 

Vitnemål og attester sendes ikke, men legges frem ved et 

eventuelt intervju. Minst to referanser må oppgis. 

Vi gjør oppmerksom på at søkerens navn kan bli 

offentliggjort selv om det er bedt om konfidensiell behandling. 

Søkeren vil i et slikt tilfelle bli kontaktet - Off.loven § 25. 

Skjema for elektronisk søknad finnes på vår hjemmeside 

ww.nannestad.kommune.no 

Søknadsfrist: 20. oktober 2012 

frantz.no 

Virksomhetsleder/rektor 

I Fredrikstad kommune er det ledig stilling som rektor ved Trosvik barne - 

skole. Skolen er en stor sentrumsskole med ca. 540 elever og 50 årsverk. 

Vi ser etter en samlende og tydelig leder med samfunnsengasjement 

og visjoner for skolens utvikling. 

Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema finner du på: 

www.fredrikstad.kommune.no. 

Søknadsfrist: 15. oktober 2012. 

Holmestrand kommune 

Ledig stilling som: 

Virksomhetsleder/rektor 

ved Kleiverud skole. 

For fullstendig utlysningstekst se www.holmestrand.kommune.no 

under ledig stilling. 


Tysvær kommune er ein spennande kommune der 

mykje skjer og mulighetene er store. Her er det GODT 

Å LEVA, MYKJE Å OPPLEVA og KJEKT Å JOBBA! 

SKULESJEF (S-25) 

Fullstendig utlysingstekst finn du på: 

www.tysver.kommune.no/stillingar 

Søknadsfrist: 22. oktober 2012 

Selje kommune 

Rektor Selje skule 

Ledig frå 1. januar 2013. 

Velkommen i eit godt rektorkollegium som er saman om å 

vidareutvikle grunnskulane i Selje kommune! 

Sjå fullstendig annonsetekst på: www.selje.kommune.no 


52 | Utdanning nr. 16/28. september 2012

Sør-Varanger 

- en grensesprengende kommune 

10.000 innbyggere med Kirkenes som kommunesenter 

http://www.svk.no/ 

PP-tjenesten 

Spesialpedagog/logoped 

Saksnr.: 12/2287 

Det er ledig en 100 % og en 50 % stilling som spesialpedagog/ 

logoped. 

Søknadsfrist: 16. november 2012 

Fullstendig utlysning vil du finne på www.svk.no 

KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE 

19.–21. november 2012 

Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 19.–21. november 2012 

kurs for samfunnsfaglærere. 

Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon 

og arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i norsk 

politikk, medias makt, ungdom og politikk mv. 

Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre 

lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt) 

og Stortingets nettsider. 

Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested 

(fly fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,- 

til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo. 

Øvrige utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv. 

Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning når deltakerne tas ut. 

De som søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta 

alle tre dagene. 


Informasjon om kurset og søknadsskjema finner du på 

www.stortinget.no/kurs 

Jobbnorge.no 

Atferdssenteret ønsker velkommen til nasjonal fagkonferanse 2012: 

Fra gjennombrudd til gjennomføring 

13.–14. november 

Sted: Oslo Kongressenter, Youngsgate 11, 0181 Oslo 

Hovedforelesere: 

• Abigail Gewirtz, Ph.D., L.P.,University of Minnesota. 

• John Weisz, Ph.D., ABPP, Harvard University. 

• Willy-Tore Mørch, Dr.Psychol., Universitetet i Tromsø. 

• Monica Martinussen, Dr.Psychol., RKBU nord. 

Parallellseminar 

I tillegg vil det være 20 parallellseminarer om bl.a arbeid med 

rusproblematikk i FFT og MTFC, implementeringskvalitet, systematisk 

observasjon av barn, aggresjon hos barn og ungdom, alkoholbruk 

blant norske barn, veiledningsprinsipper i evidensbaserte metoder, 

og terapeutisk allianse. 

Pris 

Seminaravgift: 2000,– for begge dager, 1200,– for 1 dag. 

Lunsj er inkludert i prisen. 

Mer informasjon om konferansen, program, påmeldingsskjema og 

oversikt over parallellseminarer finner du på vår hjemmeside: 

www.atferdssenteret.no/nasjonalfagkonferanse2012 

Påfyll 

Se høstens program for kompetanseheving 

av skoleledere, lærere og assistenter: 

www.broaschehoug.no 

Annonser Nord-Norge/Kunngjøringer 

Nærmere opplysninger: Elin Relander Tømte, tlf. 23 31 35 45 

eller e-post: informasjonsseksjonen@stortinget.no 

Pengespillavhengighet og 

problemskapende dataspilling 

- forståelse og tiltakskompetanse 

Nasjonalt opplæringsprogram innen forebygging og behandling. 

Spilleavhengighet 

Kurs med nettstøttet undervisning og samlinger på Gardermoen. 

Avgift kr 1000,- dekker overnatting, kost og studiemateriell. Kan 

avsluttes med eksamen som gir 15 studiepoeng på masternivå. 

Kurs på Gardermoen med samlinger 15. – 16. januar og 12. -13. 

mars 2013. 

Søknadsfrist: 1. nov. 2012. Mer info: spilleproblematikk.no 

53 | Utdanning nr. 16 /28. september 2012

UTDANNING 

– NÅ OGSÅ 

PÅ NETT- 

BRETT 

Last ned Utdanning som app 

i App Store, Google Play 

(tidligere Android Market) 

eller m.utdanningsnytt.no 


Juss 

Ellen A. Gooderham | Advokat i Advokatfirma Raugland 

FOTO INGER STENVOLL 

Lov 

og 

rett 

Partsinnsyn ved 

tilsettingssaker i det offentlige 

Ved tilsettingssaker i offentlige virksomheter 

gjelder egne regler for hvilke dokumenter 

og opplysninger søkerne har rett til 

å se under saksbehandlingen. 

Retten til innsyn i tilsettingssaker følger av forvaltningslovforskriften 

kapittel 5. Forskriften gjelder kun tilsettinger i o˜ entlig 

virksomhet. 

I tilsettingssaker gjelder ikke de vanlige reglene om innsynsrett 

etter forvaltningsloven paragraf 18. I stedet gjelder reglene 

i forskriften. Etter forskriftens paragraf 15 har en søker rett til å 

gjøre seg kjent med de øvrige søkernes navn og alder, utdanning 

og praksis i o˜ entlig og privat virksomhet. Disse opplysningene 

kan forvaltningsorganet sammenfatte i en egen liste, en såkalt 

utvidet søkerliste. 

Søkeren har videre i henhold til forskriften paragraf 16 adgang 

til å gjøre seg kjent med de deler av et dokument som inneholder 

faktiske opplysninger om seg selv, dette omfatter blant 

annet faktiske opplysninger som har fremkommet i intervju 

eller ved innhenting av referanser. Søkeren har også rett til innsyn 

i vurderinger om seg selv. Dette gjelder likevel ikke vurderinger 

gjort av tilsettingsorgan/innstillingsmyndighet eller noen 

som har forberedt saken for dem, eller vurderinger fra søkerens 

nåværende eller tidligere arbeidsgiver eller oppdragsgiver. 

Begrepet «faktiske opplysninger» som forskriften bruker i 

dag, er nokså omfattende. Ikke bare har parten rett til å gjøre seg 

kjent med spesifikke og presise opplysninger, men også opplysninger 

som i høy grad bygger på vurderinger. Den karakteristikken 

som gis av en bestemt person, må regnes som faktisk 

opplysning i hvert fall når den bygger på konkrete hendinger, 

for eksempel må uttrykk som «drikkfeldig» eller «alkoholmisbruker» 

regnes til denne kategori. 

Generelle karakteristikker av faglige eller personlige evner 

vil være vurderinger. Utsagn om at vedkommende arbeidstaker 

er iherdig eller lat, samarbeidsvillig eller vanskelig å omgås, vil 

være vurderinger som er unntatt partso˜ entlighet. 

Søkeren har videre rett til innsyn i skriftlig referat som gjengir 

hva parten selv har sagt i intervju eller annen samtale som ledd 

i tilsettingssaken, men ikke de vurderinger som har kommet 

frem i forbindelse med intervjuet/samtalen. 

Når det gjelder opplysninger om andre søkere, har man rett til 

innsyn i søknaden med vedlegg fra den eller de søkere som er 

innstilt til og/eller tilsatt i stillingen. Innsynsretten gjelder også 

deler av dokumenter som inneholder faktiske opplysninger 

om den som er innstilt/tilsatt, med mindre opplysningene er 

uten betydning for avgjørelsen. Dersom et skriftlig referat fra 

intervju/samtale med den som er innstilt/tilsatt inneholder nye 

opplysninger eller anførsler av betydning for saken, har man 

innsynsrett også i dette, med unntak for vurderinger. 

Når det gjelder innstillingen, har søkerne rett til å få vite hvem 

som har blitt innstilt og i hvilken rekkefølge, samt eventuell dissens 

blant medlemmene av innstillingsutvalget og i tilfelle hvor 

mange stemmer hver av de innstilte søkerne har fått. Søkerne 

har ikke innsynsrett i den begrunnelse innstillingsmyndigheten 

har gitt, men denne begrensningen gjelder likevel ikke deler 

som inneholder nye faktiske opplysninger eller anførsler av 

betydning for saken. 

Partsinnsynsretten er begrenset av de generelle reglene i 

forvaltningsloven paragraf 19. Mest praktisk er nok bestemmelsens 

andre ledd om unntak for opplysninger om en annens 

persons helseforhold og andre opplysninger som av særlige 

grunner ikke bør meddeles videre. En søker har altså ikke rett 

til innsyn i eksempelvis opplysninger om en innstilt eller tilsatt 

søkers helseforhold, selv om dette skulle være inntatt i en 

søknad. 

«… at 

vedkommende 

arbeidstaker 

er iherdig 

eller lat (…), 

vil være 

vurderinger 

som er unntatt 

partso˜ entlighet.» 

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 


Fra forbundet 


Mimi Bjerkestrand | Leder i Utdanningsforbundet 

Valgkamp om utdanning 

Det er elleve måneder igjen til neste stortingsvalg. 

I økende grad preger dette det 

norske mediebildet. Den lange valgkampen 

har begynt. Partistrategene har allerede 

forberedt seg på dette i månedsvis. 

Vi kommer til å få en valgkamp der det reelt kjempes om 

hvorvidt det blir Erna Solberg eller Jens Stoltenberg som leder 

regjeringen i neste stortingsperiode. At alle konstellasjoner ennå 

ikke er avklart, endrer ikke på det. Valgresultatet skal også ha 

noe å si. 

Nå er det tid for å forberede og lansere partienes egne program. 

Til grunn for partienes vurderinger i denne fasen ligger antakelser 

om hva velgerne er opptatt av, hvilke av disse sakene 

partiene selv mener de har (størst) troverdighet på og – ikke 

minst – hvilke saksfelt partiene selv tror de kan markere seg 

bedre på enn de andre. Så vil alle partier, når disse avveiningene 

er unnagjort, gjøre sitt beste for at nettopp deres sak(er) skal 

prege valgkampen. 

Den legendariske franske presidenten Charles de Gaulle skal 

en gang ha sagt at «når jeg vil vite hva Frankrike mener, spør jeg 

meg selv». Dagens politiske beslutningstakere ville ikke overlevd 

lenge med en sånn arroganse. Derfor går de grundigere til 

verks. De engasjerer profesjonelle meningsmålere for å finne 

svar. Både om hva velgerne er opptatt av og om hvilke partier 

de mener har mest å fare med innen de ulike felt. 

Vi vet noe om hva partiene har fått høre. På et frokostseminar 

arrangert av kommunikasjonsbyrået Zynk denne uka ble det 

fortalt om målinger som viser at utdanning/skole er den klart 

viktigste saken for velgerne. 29 prosent av velgerne mener det. 

Til sammenlikning er det bare 11,7 prosent som setter miljøsaken 

øverst. 

Dermed har vi, ved oppstarten av den lange valgkampen, den 

situasjonen at alle partier så å si kjemper om vår gunst. De vil 

alle være best når det gjelder utdanning, og ser gjerne at utdanningsspørsmål 

får dominere valgkampen. Særlig er det blitt 

oppmerksomhet om viktigheten av gode lærere i barnehage og 

skole. Det er forslag om styrket pedagogtetthet i barnehagene, 

om sterkere satsing på etter- og videreutdanning og om å gjøre 

lærerutdanningene til masterutdanninger. For å nevne noe. Alt 

dette kan vi støtte. 

Dette utgangspunktet er bra. Og så skal vi gjøre vårt for å 

bruke situasjonen på en måte som kan gi politisk uttelling i 

form av gode tiltak for norsk utdanning – uansett hvem som 

vinner valget i september 2013. Det er vårt oppdrag nå. Vi må 

lage valgkamputspill egnet til å skape reell forpliktelse rundt 

partienes programformuleringer. Det er vi som, bedre enn noen 

andre, kan underbygge eller svekke den troverdigheten partiene 

ønsker å opparbeide hos velgerne i månedene som kommer. 

Den posisjonen må vi bruke aktivt, for det den er verdt. 

Det er ikke første gang utdanningsspørsmål blir sentrale i norsk 

valgkamp. Utdanning har vært på agendaen i de fleste valg etter 

2001. Likevel har ikke saksfeltet preget de store debattene i 

media. Fordi journalistene har slitt med å finne de store uenighetene. 

Bak den uttalte viljen til å satse på lærere, fins også de. 

Den som skal være troverdig i utdanningssaker, må kjenne 

hverdagen lærere opplever i barnehager, skoler og i høyere 

utdanning. Det er vi som må bringe eksemplene fram og konfrontere 

partiene med våre begrunnede oppfatninger av hva 

som trengs for å skape bedre utdanning. 

Det er stemmene på valgdagen som teller. De bør gå til dem 

som sitter igjen med størst troverdighet etter en valgkamp der 

Utdanningsforbundet har vært synlig på banen. 

«Den som 

skal være 

troverdig i 

utdanningssaker, 

må 

kjenne 

hverdagen 

lærere 

opplever i 

barnehager, 

skoler og 

i høyere 

utdanning.» 

56 | UTDANNING nr.16/5. oktober 2012


Møre og Romsdal 


Solveig Eldegard | Medlem av sentralstyret 

Utdanningsforbundet Møre og Romsdal 

nedregårdsvn. 1, 6010 Ålesund 

Tlf.: 23138700 

moreogromsdal@udf.no 

foto KiRSTEn RopEid 

Borghild Moe, leder 

Tlf.: 23 13 87 12 / 71 67 55 09 / 93 40 57 24 

borghild.moe@udf.no 

Statusjag 

Det snakkast så mykje om statusen til yrkesfaga, og 

det vert ofte signalisert at statusen er låg. 

Eit av punkta i Samfunnskontrakten er mellom anna å heve statusen for 

yrkesfag. Er det slik at statusen er låg for alle yrkesfag Er det same låge 

status for gullsmed, røyrleggar, instrumentmakar, CNC-operatør, gipsmakar, 

flymekanikar, reinhaldar, gartnar, barne- og ungdomsarbeidar og elektrikar 

Svaret er ganske delt, vil eg tru. Eit yrkesfag er jo ikkje eitt fag. Ni yrkesfaglege 

programområde gir i overkant av 200 ulike yrke som sluttkompetanse. Det 

er fint med litt nyansar i omtalen, synest eg. 

Snart er det NM for yrkesfag. Det går av stabelen 31.10 – 2.11.2012 på Lillestrøm. 

Eg gleder meg til å følgje dei dyktige ungdomane i stolt utøving 

av sine mangfaldige yrke. I samband med meisterskapet skal Kunnskapsdepartementet 

(KD) arrangere eit to dagars seminar med spennande og 

kunnskapsrike innleiarar. Det er veldig bra, men eg stussa litt over overskrifta 

som KD har laga for dagen: «Hvordan heve statusen til yrkesfagene». Dette 

spørsmålet skal alle innleiarane svare på første dag av konferansen. 

Kvifor vel våre øvste representantar for styresmaktene denne tittelen Eg er 

redd for at stadig prat om låg status, trass ei noko tvilsam sanning, ofte vert 

ein sjølvoppfyllande profeti. Om vi gir uttrykk for, både direkte og indirekte, 

at yrkesfaga har låg status, kan vi då vente at statusen aukar og at ungdomen 

ønskjer å satse framtida si her Eg trur nok at KD meiner det godt med overskrifta 

si. Problemet er at både KD, partane i Samfunnskontrakten og alle oss 

andre som er opptatte av yrkesfag, faktisk er dei som kan trekke omdømet 

ned i staden for opp. Ord er makt. Vi må vakte oss for orda vi vel. 

Det finst eit hav av moglegheiter i spennande, krevjande, kreative og utviklande 

yrke for dei som vel yrkesfag. Det har eg eit ønskje om at vi skal bli 

flinkare til å vise. Tenk om vi som arbeider i eller med skule, kunne legge om 

merksemda litt. Ikkje alltid trekkje fram utfordringane og skape eit unyansert 

bilde av elende. Vi kunne heller stadig vise fram stolte og dyktige fagarbeidarar, 

vise moglegheitene med og det særeigne for kvart enkelt yrkesfag. Vi 

kunne smitte dei unge med vår ekte entusiasme og sette oss som mål å bygge 

ein kultur for læring der vi set alle krefter inn på å skape stolte og trygge fagarbeidarar, 

gode samfunnsborgarar og heile menneske. Vi kunne gi dei unge 

tru på seg sjølv og at dei har gjort rette og gode yrkesval. Vi kunne alle vere 

meir bevisste i val av ord og omtale og signaleffekten av dei. 

«Ord er 

makt. Vi må 

vakte oss for 

orda vi vel.» 

Anne Marie Bergset, 

nestleder 

Tlf.: 23138705 / 

71276959 / 41515886 

anne.marie.bergset@ 

udf.no 

Hilde Holmeide Aandahl, 

kontaktperson 

barnehage 

Tlf.: 23138713 / 

90721650 

hilde.aandahl@ udf.no 

Kjell Arthur Rødal, 

kontaktperson 

grunnskole 

Tlf.: 71268780 / 

71262152 / 91876681 

kjell.rodal@udf.no 

Gerd Botn Brattli, 

kontaktperson 

videregående opplæring 

Tlf.: 23 13 87 06 / 

97 97 55 76 

gerd.brattli@ udf.no 

Jon Kjartan Bjorøy, 

kontaktperson høgskole 

og universitet 

Tlf.: 70 07 52 68 / 

56 31 18 52 / 

99 53 07 22 

kjartanb@hivolda.no 

Mette Spange, 

kontaktperson 

faglig administrativt 

støttesystem 

Tlf.: 23 13 87 14 / 

71 54 22 59 / 

93 24 88 61 

mette.spange@ udf.no 

Anne Grethe Selliseth, 

leder av lederråd 

Tlf.: 93 22 92 41 

AnneGrethe.Selliseth@ 


Hilde Holmeide Aandahl 

Tlf.: 23 13 87 13 / 

90 72 16 50 

hilde.aandahl@ udf.no 

Jon Kjartan Bjorøy 

Tlf.: 70 07 52 68 / 56 31 

18 52 / 99 53 07 22 

kjartanb@hivolda.no 

Gerd Botn Brattli 

Tlf.: 23 13 87 06 / 

97 97 55 76 

gerd.brattli@ udf.no 

Kjell Arthur Rødal 

Tlf.: 71 26 87 80 / 

71 26 21 52 / 

91 87 66 81 

kjell.rodal@udf.no 

Sindre Sandbakk 

Tlf.: 99 16 18 67 

sindre.sandbakk@udf.no 

Bjørn Thore Schrøen 

Tlf.: 70 03 30 00 / 

71 58 20 48 / 

97 08 73 22 

bjosch@udf.no 

Anne Grethe Selliseth 

Tlf.: 93229241 

AnneGrethe.Selliseth@ 


Einar Skjegstad 

Tlf.: 23 13 87 08 / 

41 31 06 74 

einar.skjegstad@ udf.no 

Mette Spange 

Tlf.: 23 13 87 14 / 

71 54 22 59 / 

93 24 88 61 

mette.spange@ udf.no 

Unn Bjarnhild Rakvåg 

Ulriksborg 

Tlf.: 71 21 20 90 / 

71 21 07 46 / 

95 48 59 47 

ulriksbo@yahoo.no 

Einar Skjegstad, 

hovedtillitsvalgt KS fylke 

Tlf.: 23 13 87 08 / 

41 31 06 74 

einar.skjegstad@udf.no 


Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen denne gangen: Anne Karin Sæther, Nina Ansteensen og Ole-Andreas Pedersen 

1 av 3 kommuner 

svikter lærerne 

152 kommuner i Norge sender ikke lærerne sine på etter- og videreutdanning. 

Utdanningsforbundet mener dette er beklagelig og er spesielt skuffet over 

landets Høyre-kommuner. 

En oversikt som Utdanningsforbundet har utarbeidet 

på bakgrunn av tall fra Utdanningsdirektoratet, 

viser at 152 av 429 kommuner i Norge ikke 

sender lærere på etter- og videreutdanning. 

- Skuffende 

Leder Mimi Bjerkestrand er ikke fornøyd med at 

så mange kommuner svikter i jobben med å løfte 

lærernes kompetanse. 

- Det er svært uheldig at så mange ordførere 

velger ikke å sende sine lærere på videreutdanning. 

Det vil jo gå utover elevene, som ikke får et 

så godt tilbud som de skulle ha fått. Og dette skjer 

selv om ordførerne nå har fått mer penger enn før 

til videreutdanning, sier Bjerkestrand. 

Gjennom strategien «Kompetanse for kvalitet» 

er kommunene forpliktet av en avtale gjennom 

kommunenes interesse-, medlems- og arbeidsgiverorganisasjon, 

KS. Partene i strategien er ellers 

Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, 

arbeidstakerorganisasjonene, universiteter og 

høgskoler. Slik strategien nå er lagt opp, dekker 

staten halvparten av utgiftene, mens læreren selv 

og kommunen dekker 25 prosent hver. 

som gjør at lærerne får hevet kompetanse. Skal 

undervisningen i Norge bli bedre må antallet som 

får etter- og videreutdanning opp, kravet til kompetanse 

må bli større og lærernes status må heves». 

- Langt mellom liv og lære 

Utdanningsforbundets oversikt viser at hver tredje 

Høyre-ordfører ikke følger opp partilederens fine 

ord. Det skuffer Mimi Bjerkestrand. 

- Dette viser at det er langt mellom liv og lære 

i politikken. Høyre lover et løft i skolepolitikken 

nasjonalt, men de klarer ikke å følge det opp lokalt. 

De bør slutte å love nye tiltak og heller gå inn for 

å gjennomføre det som ligger der i dag. Det gjelder 

særlig videreutdanning av lærere, sier Bjerkestrand. 

Og legger til: 

- Jeg vil oppfordre Høyre til å rydde opp i eget 

reir. Ta kontakt med alle dine ordførere og sjekk 

hva de gjør i sine kommuner. Det blir vanskelig å 

tro på det Erna Solberg sier, når vi ser at de ikke 

følger opp sin egen politikk der de har makten. 

Nordland verste fylke 

I Utdanningsforbundets oversikt er det flest kommuner 

i Nordland som ikke følger opp videreutdanningsstrategien. 

23 av 44 kommuner – hele 52 

prosent av kommunene i fylket – svikter. 

Akershus og Vestfold er de fylkene som svikter 

minst i oppfølgingen av videreutdanningsstrategien. 

I Akershus er det fem prosent av kommunene 

som ikke følger opp, mens det i Vestfold er 

14 prosent. 

Foruten et oppslag i Dagbladet, har dette temaet, 

kommuner som svikter i å gi lærerne videre- og 

etterutdanning, til nå fått spalteplass i Adresseavisen, 

Sunnmørsposten, Romsdals Budstikke og 

Tidens Krav. 

Flere store grupper og færre lærertim 

- Antallet må opp 

Selv om kommunenes andel av regninga var høyere 

tidligere, er det altså fortsatt mange som svikter. 

Spesielt Høyre har løftet fram lærernes kompetanse, 

og deres muligheter til å ta etter- og videreutdanning 

som viktig for å få en god skole. I et 

leserbrev i Dagbladet i september skrev Erna Solberg: 

«Kunnskap om hva som gjør skolen best mulig 

må omsettes i handling. Det er forskjell på å 

erkjenne at kunnskapen løftes gjennom å satse på 

læreren, og det å foreslå, og gjennomføre politikk 

det er på tide å endre loven for å sikre flere 

lærere, mener Mimi Bjerkestrand. 

Stadig flere elever undervises i klasser på over 

20 elever. På drøye ti år er omfanget av store elevgrupper 

nær tredoblet. Samtidig brukes stadig 

større lærerressurser på spesialundervisning. En 

oversikt Utdanningsforbundet har laget, viser at 

spesialundervisningens andel av de totale lærertimene 

har økt fra 15 til 18 prosent det siste tiåret. 

Dette betyr at antall timer med lærere som gir 

ordinær undervisning går tilsvarende ned, fra 79 

prosent til 75 prosent i perioden fra 2001/2002 til 

2011/2012. 

- Tallene viser at i kommuner der vi har en 

økning i antall elever som går i store grupper, er 

det også en klar økning i spesialundervisningen. 

Det betyr at flere elever må dele på lærerens oppmerksomhet 

i den ordinære undervisningen, noe 

som gir dårligere læringsvilkår, sier Utdanningsforbundets 

leder, Mimi Bjerkestrand. 

I en sak i D agsavisen nylig tok gjentok hun 

budskapet om at lærertettheten i skolen må økes 

gjennom en lovendring. Professor Thomas Nordahl 


www.UdF.no 


Verdt å vite 

Kurs i Utdanningsforbundet 

«Hva er en profesjonell lærer» 

15. oktober inviterer Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene til gratis 

kveldsseminar om det å være ny i jobben som lærer. «Hva er en profesjonell 

lærer» er tittelen på seminaret, og det er Håvard Tjora fra «Blanke ark» og 

Steffen Handal fra Sentralstyret som innleder til debatt. Seminaret holdes i 

Lærernes hus fra kl. 18.00–21.00 

«Fra digital ferdighet til digital kompetanse» 

30. oktober arrangerer vi kurs om IKT i skolen for 1.-4. trinn i Lærernes hus. 

Kursholdere er høgskolelektor Terje Høiland og førstelektor Tor Arne Wølner 

fra Høgskolen i Vestfold. Det blir en praktisk kursdag med eksempler fra praksisfeltet 

og digitale verktøy og sammensatte tekster for alle fag. 

«teamledelse i barnehagen» 

31. oktober er det kurs i Lærernes hus for pedagogiske ledere i barnehagen. 

Wenche Aasen, høgskolelektor fra Høgskolen i Bergen, er kursholder. Hun 

vil vise hvilke muligheter som åpner seg når man inntar et temaperspektiv i 

barnehagen. 

«Fransk - skriftlig eksamen og vurdering» 

1. november blir det kurs i Lærernes hus for fransklærere i videregående skole. 

Velkommen til en praktisk kursdag med vurdering av autentiske eksamensbesvarelser 

fra våren 2012. Kursholdere er Beate Haugberg, lektor ved Melhus 

videregående skole og Randi Rolfsjord, lektor ved Malvik videregående skole. 

Hvem skal få Benjaminprisen 

Benjaminprisen blir hvert år delt ut til en skole som arbeider aktivt mot rasisme 

og diskriminering. 1. november er fristen for å foreslå skoler til årets pris. 

Prisen deles ut av kunnskapsministeren i forbindelse med den internasjonale 

minnedagen for Holocaust 27. januar. Vinnerskolen får 100.000 kroner. Prisen 

er oppkalt etter 15 år gamle Benjamin Hermansen, som ble drept 26. januar 

2001 av erklærte nynazister. Drapet var rasistisk motivert. 

Les mer om kriteriene for prisen på www.udir.no. 

Landsmøtet 2012 

er 

viser til skoleforskeren John Hattie når han avviser 

at en norm for lærertetthet har noen betydning for 

kvaliteten i skolen. Hatties poeng er at det ikke 

spiller noen rolle om læreren har 15 eller 30 elever 

dersom en driver ren tavleundervisning. 

- Hvis en lærer har færre elever, er mulighetene 

for å drive variert, praktisk og god undervisning 

langt større enn hvis læreren har et overfullt klasserom. 

Økt lærertetthet er nøkkelen for å bedre 

kvaliteten på undervisningen, sier hun. 

Utdanningsforbundets 

leder, Mimi Bjerkestrand, 

mener det er svært uheldig 

at hver tredje kommune 

i Norge ikke gir lærerne 

videreutdanning. 

Foto: CF WESENBERg/KoLoNIHAVEN 

Utdanningsforbundet arrangerer i perioden 5.–8. november landsmøte på Lillestrøm. 

Lærerprofesjonens etiske plattform og lærerrollen er blant sakene som 

står på dagsorden. Under landsmøtet skal det også velges ny politisk ledelse 

og nye sentralstyremedlemmer. Valgkomiteen leverer sin innstilling på vervene 

på verdens lærerdag – 5. oktober. Mer om landsmøtet finner du på lm2012.udf. 

no. Du finner også tilgang til landsmøtesiden via udf.no. 

Lederrådgivning 

Har du spørsmål om ledelse av skoler og barnehager Trenger du råd og 

veiledning som leder Eller ønsker du å drøfte lederfaglige spørsmål med 

organisasjonen Da kan du ta kontakt med Lederrådgivningstjenesten i 

Utdanningsforbundet på telefon 24 14 21 18 eller ved å fylle ut skjemaet på 

nettsiden utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Ledere/Fag-og-utdanning/ 

Lederhjelpen/ 

Telefontjenesten har åpningstid tirsdag – torsdag 09.00 til 15.00. 


B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 

Utdanning 

Postboks 9191, Grønland 

0134 Oslo 

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer 

3.499,- 

Tilbud nå: 

2.999,- 

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio 

Informasjon og bestilling: 

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 

Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter. 

BESTSELGER! 

• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang 

• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne 

• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig) 

• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikefinér • Mål (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpent) cm 

Nostalgi_Utdanning_197x218.indd 1 18.08.12 16.59

Utdanning nummer 16 2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template ?