Friluftsliv, fritid og friomrÃ¥der â en presentasjon av ...

Oslo kommune 

Bymiljøetaten 

F R I 

Friluftsliv, fritid og friområder 

– en presentasjon av grønne investeringer 

A presentation of green investments

Oslo, Oslo, aller deiligste sted på jord 

“Oslo, Oslo, du er liten til å være så stor. 

Oslo, Oslo, aller deiligste sted på jord.” 

Oslosangen av Lars Lillo-Stenberg 

Hvorfor er det så godt å bo i Oslo Hva er det som gjør at Oslos 

innbyggere er så glad i byen sin Mange sier det er fordi Oslo er så 

rik på vakker natur og gode rekreasjonsområder: fjorden, strendene, 

øyene, parkene, elvene og Marka. 

Naturen er kanskje Oslos fremste varemerke. Oslo er den blågrønne 

hovedstaden som har sitt særpreg i stor grad på grunn av byens rike 

natur; selv Operahuset ligger ved utløpet til ett av Oslos fremste turmål, 

Akerselva. Og naturrikdommen er ikke gjemt langt inne i Marka 

eller ute på ei fjern øy. Den finnes i kort avstand fra der de fleste bor, i 

form av Marka, en grønn parklunge, en turvei eller ei rolig elv. 

Det er et viktig mål for Oslo kommune at Oslos innbyggere skal ha 

grønne muligheter i sitt nærområde. Man skal ikke gå langt for å 

komme til sin park, sin turvei eller sin badestrand. 

En by som Oslo er imidlertid i kontinuerlig endring, og dette stiller 

krav til langsiktig tenkning og bevisste valg for at Oslo skal bevares 

som grønn hovedstad. I 2011 passerte Oslos innbyggertall 600 000 

mennesker. I årene framover vil det bli enda flere, og prognoser 

anslår nå nærmere 800 000 innbyggere allerede i 2030. Jo flere vi 

blir, jo større blir betydningen av lokalt tilgjengelige grøntområder. 

Oslo kommune har ikke bare mål om å bevare Oslo som grønn 

hovedstad – vi skal til og med styrke vår blågrønne struktur. 

Bevaring og styrking av byens blågrønne struktur kan i noen tilfeller 

bety at man bestemmer at lite eller ingenting skal gjøres. I andre 

tilfeller vil en aktiv utvikling og tilrettelegging være et viktig og 

nødvendig virkemiddel for å ta vare på eller styrke disse kvalitetene. 

Bymiljøetatens arbeidsområde er alt dette grønne som gjør Oslo til 

en så fin by å leve i og besøke. I denne brosjyren presenterer vi et 

bredt spekter av grønne investeringer – investeringsprosjekter som 

Oslo kommune de senere årene har gjennomført som ledd i dette 

langsiktige arbeidet med å bevare og styrke Oslos blågrønne struktur. 

Med unntak av Frognerborgen er alle investeringsprosjektene fra 

2007–2011. 

Vi har kalt brosjyren FRI. Vårt arbeid handler nettopp om 

friluftsliv, fritid og friområder. 

God lesning! 

Oslo, Oslo, the most wonderful place on Earth 

“Oslo, Oslo, so small and yet so big. 

Oslo, Oslo, the most wonderful place on Earth.” 

Oslosangen (“Song to Oslo”) by Lars Lillo-Stenberg 

Why is Oslo such a good place to live What is it about Oslo that makes 

its inhabitants so fond of their city Many say it is the abundant and 

beautiful scenery and good recreational areas: the city’s fjord, beaches, 

islands, parks, rivers and forest. 

Oslo’s landscape is perhaps its best-known trademark. Oslo is the bluegreen 

capital whose character is heavily shaped by the city’s abundant 

natural environment. Even the Opera House lies at the end of one of 

Oslo’s most popular destinations for trail users, the Aker River. And this 

abundance is not hidden away deep inside the forest or on some distant 

island. It can be found just a short distance from where most people live 

in the shape of a forest, a green park, a greenway or a tranquil river. 

One of the important objectives for the City of Oslo is that the city’s 

inhabitants should have green opportunities in their local communities. 

They should not have far to go to their local park, greenway or beach. 

A city like Oslo is constantly changing, however, and this requires us to 

think in the long term and to make informed decisions to ensure that 

Oslo is preserved as a green capital. In 2011 Oslo’s population rose to 

over 600,000. It will continue to rise in the years to come, and current 

prognoses estimate that there will be around 800,000 inhabitants by 

2030. The bigger the population, the greater the need will be for locally 

accessible green spaces. 

The City of Oslo not only wants to preserve Oslo as a green capital – 

we also want to strengthen its blue-green structure. Preserving and 

strengthening the city’s blue-green structure may in some cases mean 

deciding to do very little or even nothing at all. In other cases active 

development and alteration work will be an important and necessary 

means of safeguarding or strengthening these qualities. 

The Agency for Urban Environment’s area of responsibility is all this 

greenery that makes Oslo such a good city to live in and visit. In this 

brochure we present a broad spectrum of green investments; investment 

projects which the City of Oslo has undertaken in recent years as part of 

this long-term work on preserving and strengthening Oslo’s blue-green 

structure. With the exception of Frogner Castle, all the projects were 

completed between 2007 and 2011. 

We hope it makes for interesting reading! 

02 Grønne investeringer Intro

Innholdsfortegnelse 

04 Oversikt over prosjekter 

06 Parker 

19 Turveier 

39 Lekeanlegg 

44 Badeplasser 

51 Fjorden og øyene 

Table of contents 

04 Overview of projects 

06 Parks 

19 Greenways 

39 Play facilities 

44 Bathing sites 

51 The fjord and the islands 

Frognerborgen. Foto: Trude H. Olsen. Turveiskilt, Tveitaparken og Alnaelva ved Leirfossen. Foto: Espen Bratlie. 

Turvei ved Ljanskollen, Ingierstrand stupetårn og Hvervenbukta. Foto: Svein Grønvold.

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

Parker / Parks 

Service- og toalettbygg, Frognerparken / Service and toilet facilities, Frogner Park 

Svarttjernparken / Svarttjern Park 

Brynsengfaret park / Brynsengfaret Park 

Elgsletta aktivitetspark / Elgsletta Activity Park 

Furuset kulturpark / Furuset Cultural Park 

Kampentrappa / Kampentrappa 

Årvolldammen / Årvoll Pond 

Tveitaparken / Tveita Park 

Treplanting i parken på St. Hanshaugen / Tree planting in St Hanshaugen Park 

Turveier / Greenways 

Oversikt over 

investeringsprosjekter 

Overview of projects 

Turvei D10, Svartdalen / Greenway D10, Svartdalen Valley 

Turvei D10, Terminalveien / Greenway D10, Terminalveien 

Turvei D10, Poudretstien / Greenway D10, Poudretstien 

Turvei D10, Fossumbekken / Greenway D10 along Fossumbekken 

Turvei D16 til Østmarka / Greenway D16 to Østmarka Forest 

Turvei D10, Haugenporten / Greenway D10 and the Haugenporten underpass 

Åpning av Tokerudbekken / Opening of Tokerudbekken 

Grønn tverrforbindelse i Groruddalen / Interconnecting greenway in the Grorud Valley 

Turvei D6 til Hølaløkka / Greenway D6 to Hølaløkka 

Turvei D6 og åpning av Refstadbekken / Greenway D6 and the opening of Refstadbekken 

Turvei D9 ved Leirfossen / Greenway D9 at Leirfossen waterfall 

Turvei A3, Den engelske park / Greenway A3 through the English Park 

26 

27 

28 

Lekeanlegg / Play facilities 

Veitvetparken / Veitvet Park 

Sneglehuset aktivitetspark / Sneglehuset Activity Park 

Frognerborgen / Frogner Castle Playground 

Turvei A5, Huk / Greenway A5 at Huk 

Fådpassasjen, Lysakerelva / Underpass, Lysaker River 

Turvei E13, Ljanskollen / Greenway E13 at Ljanskollen 

Turvei E6, Lambertseter / Greenway E6 at Lambertseter 

29 

30 

31 

Badeplasser / Bathing sites 

Stensrudtjern / Stensrudtjern Beach 

Ingierstrand stupetårn / Diving tower, Ingierstrand Beach 

Service- og toalettbygg, Katten badeplass / Service and toilet building, Katten Beach 

32 Badebrygge, Solvikbukta / Bathing jetty, Solvik Beach 

33 Hvervenbukta og universell utforming / Hvervenbukta Beach and universal design 

34 

35 

36 

37 

38 

Fjorden og øyene / The fjord and the islands 

Mur langs Frognerstranda / Granite wall along Frognerstranda 

Hovedøya, granittmur og grillheller / Granite walls on Hovedøya Island 

Kyststi, Ormøya og Malmøya / Coastal trail on Ormøya and Malmøya 

Husbergøya, fra industri til rekreasjon / Husbergøya Island, from industry to recreation 

Håøya, kystledhytter og brygger / Håøya Island, coastal trail cabins and harbours 

04 Grønne investeringer Intro

Maridalsvannet 

Sognsvann 

Lysakerelva 

Røa 

23 

Lysaker 

Holmenkollen 

Husebyskogen 

21 

Vettakollen 

1 

Frognerparken 

28 

Frogner 

34 

Kjelsås 

Grefsen 

Nordre gravlund 

Torshovdalen 

St. Hanshaugen Grünerløkka 

9 

Tøyen kulturpark 

Slottsparken 

4 6 

Akerselva 

Nordmarka 

7 

19 

Bjerke 

Valle-Hovin 

Østre gravlund 

Alnaelva 

11 

8 

Alunsjøen 

Veitvet 

Tveita 

26 

Rødtvet 

17 

Alfaset 

gravlund 

14 

Ammerud 

18 

Trosterud 

Grorud 

20 

12 

Lindeberg 

Lutvann 

13 

5 

2 

Romsås 

Furuset 

27 

16 

Rommen 

15 

Haugenstua 

Gamlebyen 

3 

Bygdøy 

10 

Manglerud 

22 

Huk 

Nakholmen 

Lindøya 

Hovedøya 

35 

Bleikøya 

Ekebergsletta 

Østensjøvannet 

Tegnforklaring / Legend 

Turveier / Greenways 

21 Prosjekter / Projects 

Gressholmen 

Langøyene 

37 

36 

Ormøya 

36 

Ulvøya 

Malmøya 

32 

Holtet 

25 

Lambertseter 

Nordstrand 

Nøklevann 

Elvågå 

Husbergøya 

Katten badeplass 

31 

Østmarka 

Til Håøya 

Ljanselva 

Mortensrud 

Nesodden 

Til 

Ingierstrand bad 

24 

33 

Ljanskollen 

Holmlia 

5 

29 

© Oslo kommune

Tveitaparken / Tveita Park 

Parker 

Vi kaller gjerne et grøntområde for ”park” når et areal er planlagt, 

opparbeidet og/eller skjøttet for å kunne tilfredsstille våre 

rekreasjonsbehov. Parkene er byens lunger. De er pusterom i 

hverdagen til glede og avkobling – som en stor kontrast til storbyens 

travle og stressende virkelighet. Det er et mål at alle bør ha tilgang 

til forskjellige typer parker i relativ nær avstand fra boligen. 

Oslos parker uttrykker seg på mange vis: fra de store og kjente, 

som Frognerparken og St. Hanshaugen, til alle de mindre, men like 

viktige, små lungene som fordeler seg rundt om i byen. Parkene er til 

fri bruk og glede for byens befolkning og alle som kommer på besøk. 

Parkene er sjenerøse og døgnåpne. Du trenger ikke nøkkel for å 

komme inn. Parkene er like mye dine og mine. De er våre friområder. 

Her presenterer vi noen av parkene vi har bygd eller rehabilitert de 

siste årene. Spennet er stort. Du finner parker der fysisk utfoldelse 

står i sentrum, som Elgsletta aktivitetspark, til Brynsengfaret park 

ved Alna, der du heller lar roen og sjelefreden senke seg. 

Parks 

When an area is planned, developed and/or tended in order 

to satisfy our recreational needs, we often refer to such green 

spaces as parks. Parks function as the lungs of a city; they serve 

as breathing spaces for pleasure and relaxation in our everyday 

lives and provide a contrast to the hustle and bustle of urban 

life. Our aim is that everyone should have access to different 

types of parks in relative proximity to their home. 

Oslo’s parks have many different appearances: from the big 

and famous, such as Frogner Park and St. Hanshaugen, to the 

smaller – but equally important – small green lungs that are 

dotted around the city. The parks can be used and enjoyed 

by all of the city’s inhabitants as well as visitors. They are 

hospitable and are open both day and night. You don’t need a 

key to get in. Parks are for everyone. They are mine and yours – 

we are free to use them as much as we want. 

Presented here are some of the parks we have either built or 

rehabilitated during the past few years. They cover a broad 

spectrum: from parks where physical activity is in focus, such 

as Elgsletta Activity Park, to Brynsengfaret Park at Alna, where 

peace and tranquillity can be sought and found. 

Foto: Espen Bratlie. 

06 Grønne investeringer Parker

Service- og toalettbygg, 

Frognerparken 

Korte fakta / Brief facts: 

Fullført / Completed: Desember 2009 

Beliggenhet / Location: Frognerparken, Bydel Frogner 

Entreprenør / Contractor: Brødrene Vatndal AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Bjørbekk & Lindheim AS 

Arkitekt / Architect: div.A arkitekter 

Kostnader / Project costs: Ca. 12 millioner 

Finansiering / Funding: Oslo kommune, Frognerparkens Venner og statlige 

tiltaksmidler 

Service and toilet facilities, Frogner Park 

The toilet and kiosk facilities in what is Oslo’s best-known park, Frogner Park, 

had become uninviting. New buildings were erected, consisting of a new kiosk, 

three ordinary toilets and one wheelchair-accessible toilet. Because they are 

automated self-cleaning toilets, they are always clean. The building itself 

blends in well with its surroundings, using elements from the rest of the park’s 

architecture. This can be seen in the way in which the surface of the service 

and toilet building was sanded to resemble the appearance of granite, one of 

the main materials used elsewhere in the park. The pattern of the windows 

is picked up in the geometrical pattern in Gustav Vigeland’s labyrinth of 

flagstones surrounding the main fountain in the centre of Vigeland Park. The 

project goes to show that toilets can also be beautiful buildings; indeed, it was 

nominated for the Oslo City Architecture Award 2010. 

Ved Hundejordet, nord i Frognerparken, sto det et toalett og en 

kiosk som var både nedslitt og lite innbydende. Et nytt service- og 

toalettbygg var etterspurt hos de mange besøkende i parken. 

Det gamle bygget ble revet, og et nytt bygg er blitt oppført med ny 

kiosk, tre ordinære toaletter og ett toalett tilpasset rullestolbrukere. 

I tilknytning til kiosken er det bygd en oppholdsplass hvor man kan 

sitte i ly for sol og regn. Det gamle toalettet var kun sommeråpent, 

mens det nye service- og toalettbygget tilbyr toaletter for helårsbruk. 

Toalettene er alltid rene fordi de har automatisk rengjøring mellom 

hver bruker. 

Selve bygningen glir vakkert inn i omgivelsene og bruker elementer 

fra parkens øvrige arkitektur. Dette kan vi se i hvordan service- og 

toalettbyggets overflater er slipt for at de skal få et utseende som 

ligner på granitt, som er Vigelandsparkens hovedmateriale. I tillegg 

tar vinduenes mønster (gjengitt som silketrykk under glassplatene) 

opp igjen det geometriske mønsteret i labyrinten av Gustav 

Vigeland, dvs. steindekket som omgir hovedfontenen sentralt i 

Vigelandsanlegget. 

Det nye service- og toalettbygget i Frognerparken viser at også 

toaletter kan være praktbygg. Så ble da også bygget nominert til 

Oslo bys arkitekturpris i 2010. 

Foto: Svein Grønvold.

før / before 

før / before 

Svarttjernparken 


Fullført / Completed: Juni 2009 

Beliggenhet / Location: Romsås, Bydel Grorud 

Oppdragsgiver / Client: Bydel Grorud og Bymiljøetaten 

Entreprenør / Contractor: Braathen Landskapsentreprenør AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Tegn3 AS 


Finansiering / Funding: Groruddalssatsingen, Handikapprosjektet mfl. 

Svarttjern Park 

Svarttjern is a natural lake that runs between the apartment blocks in Romsås, 

not far from the urban-rural boundary. Over time the area surrounding the lake 

and the bathing water quality deteriorated, and extensive rehabilitation work 

was necessary. The goal was to create a park around the lake. The result is a 

park that holds a diversity of installations. 

The surrounding area was upgraded with green spaces, tables and benches, 

bicycle racks, waste containers, permanent barbecue facilities and toilets. A 

playground and a boccia court were also installed. Bathing enthusiasts now 

have two sandy beaches, several wooden jetties and a wheelchair-accessible 

bathing ramp. Universal design was adopted as the basis for the design of 

the park. Svarttjern Park was one of the 28 sites nominated for the Oslo City 

Architecture Award 2010. 

Svarttjern er et naturlig tjern som ligger innimellom blokkene på 

Romsås, ikke langt fra markagrensa. Området ved Svarttjern har 

lenge vært et viktig grøntområde og en populær badeplass for 

befolkningen på Romsås. Etter hvert forfalt både vannkvaliteten 

i det populære badevannet og området rundt. En omfattende 

rehabilitering var nødvendig. 

Målet var å lage en park i tilknytning til tjernet, og i 2009 åpnet 

Svarttjernparken. Den nye parken er blitt et mangfoldig anlegg. 

Området rundt er rustet opp med grøntarealer, bord og benker, 

sykkelstativer, avfallsbeholdere, fastgriller og toaletter. Det er 

også bygd en lekeplass og boccabane. For de badende er det 

laget to sandstrender, flere trebrygger og en baderampe hvor 

rullestolbrukere kan trille ut i vannet. Universell utforming er lagt til 

grunn for utformingen av parken. 

Det kanskje aller viktigste tiltaket for folk flest er bedringen av 

badevannskvaliteten. Ved blant annet å tilføre drikkevann til tjernet 

har man bedret badevannskvaliteten. Det er ingen andre parker 

eller badevann i byggesonen på Romsås, så Svarttjernområdet er en 

viktig blågrønn møteplass for lokalbefolkningen. 

Svarttjernparken var en av 28 nominerte kandidater til Oslo bys 

arkitekturpris 2010. 

Foto før: Bymiljøetaten. Foto etter: Espen Bratlie. 


Turvei D12, sykkelstativ og toalettene / 

Greenway D12, bicycle racks and the toilets 

Det kanskje aller viktigste tiltaket for folk flest er bedringen 

av badevannskvaliteten. Til høyre vises baderampen. 

What is perhaps the most important measure for the majority 

of people is the improved quality of the bathing water. The 

bathing ramp is shown on the right.

Brynsengfaret park 


Fullført / Completed: Mai 2011 

Beliggenhet / Location: Bryn, Bydel Gamle Oslo 

Entreprenør / Contractor: Dokken AS og Løvold AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Vigdis Sandli-Ødegaard, 


Anleggsgartner / Landscape gardener: Bymiljøetaten 


Finansiering / Funding: Statlige tiltaksmidler og Groruddalssatsingen 

Brynsengfaret Park 

Brynsengfaret 2 was formerly a car park that had become polluted with waste 

and junk. The site of the car park was very centrally located, running along 

Greenway D10 on a hilltop directly above the Alna River. Today the cars are gone, 

the pollution removed and some of the vegetation cleared. The new park consists 

of a gravelled open space with seating areas. A gravel path leads into the park 

and ends in a spiral shape along which a curved bench follows the contour of the 

path. To the west is an observation point where a two-metre-high grass-covered 

mound is constructed. An oak tree was planted, which in time will provide green 

shade for the seating area with the table. We have created a secluded, cosy spot 

where one can sit down and enjoy the sunshine, the view and the rushing sound 

of the Alna River. 

Tidligere var Brynsengfaret 2 en forurenset parkeringsplass hvor 

det lå mye avfall og skrot. P-plassen lå svært sentralt til fordi den 

lå langs turveien og på en bakketopp rett over Alna. P-plassen 

ble derfor regulert til friområde i 2003. I dag er bilene borte, 

forurensningen fjernet og vegetasjonen ryddet. Resultatet er blitt en 

liten parkperle med utsikt over Alna. 

Parken består av en romslig grusplass med flere sitteplasser, hvor 

det også er belysning. Her er det plantet et eiketre, som med tiden vil 

skape et grønt tak til sitteplassene. Parken har en spesiell form – en 

grusvei leder inn i parken og ender opp i en «spiralplass», hvor det 

står en buet benk som følger linjene til grusveien. Nedenfor bruser 

Alna viltert. I vest står et utsiktspunkt hvor det er laget en gresskledd 

høyde på to meter. I tillegg er det hogd ut en siktsone i vegetasjonen 

her, slik at man kan se et stykke nedstrøms i Alna. 

Vi har skapt en lun og intim liten plass, hvor man kan sette seg ned, 

nyte sol og utsikt og høre elvebruset fra Alna. 

Foto: Trude H. Olsen, Bymiljøetaten. 


før / before 

etter / after 

Elgsletta aktivitetspark 


Fullført / Completed: August 2009 

Beliggenhet / Location: Elgsletta, Bydel Grünerløkka 

Entreprenør / Contractor: Dozerdrift AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Heidi B. Øyasæter og Lise Urseth, 


Anleggsgartner / Landscape gardener: Eiker Grøntmiljø AS 

Kostnader / Project costs: Ca. 2,85 millioner 

Finansiering / Funding: Handlingsprogram Oslo indre øst, spillemidler mfl. 

Elgsletta Activity Park 

Elgsletta Activity Park is part of the Aker River Park. The project is one of five 

planned activity parks that will be built along the lower end of the Aker River 

to combat drug-dealing and other criminal activities along the Aker River. The 

park mainly comprises two sand volleyball courts and permanent barbecue 

facilities. The sand volleyball courts are open to everyone and is the first of their 

kind installed by the Agency for Urban Environment in Oslo’s inner city district. 

The soil mass that was dug up in order to make the courts was polluted, which 

meant that reuse elsewhere was prohibited. In order to reduce the environmental 

impact we decided to use the polluted soil to build embankments along the side 

of the road. The embankments serve as noise barriers and screen off the view 

of the road. In the EU’s State and Outlook 2010 report regarding noise, Oslo is 

highlighted as an example of how cities can protect their inhabitants against 

noise pollution, and Elgsletta Activity Park is given a particular mention due to 

the noise-shielding embankment. 

I 2009 åpnet Elgsletta aktivitetspark, som del av Akerselva miljøpark. 

Prosjektet er en av fem planlagte aktivitetsparker langs nedre del av 

Akerselva som skal gjennomføres for å bekjempe narkotikasalg og 

kriminalitet langs Akerselva. 

Parken består av to sandvolleyballbaner, terrengmur (sittekant), 

gresskledde skråninger, blomstrende trær og stauder, fastgrill 

og terrengvoller ut mot den trafikkerte Nylandsveien. Banene for 

sandvolleyball er de første Bymiljøetaten har anlagt i Oslo indre by. 

Massene vi gravde ut for å anlegge sandvolleyballbanene, var 

forurenset, noe som betyr at gjenbruk av massene ikke tillates andre 

steder. For å slippe miljøforurensning – og spare kostnader – ved 

levering av massene til deponi, brukte vi den forurensede jorda på 

stedet som terrengvoller langs veien. Vollene fungerer både som 

støyskjerm og som visuell skjerm mot bilveien. 

Sandvolleyballbanene er et nærmiljøanlegg, slik at banene er 

åpne for alle. Kommunen har inngått et samarbeid med Oslo 

sandvolleyballklubb om bruken av banene. I EU-rapporten 

Miljøstatus i Europa 2010 om støy trekkes Oslo fram som eksempel 

på hvordan byer kan beskytte innbyggerne mot støy, og her er 

Elgsletta aktivitetspark spesifikt nevnt på grunn av tiltaket med den 

støybeskyttende terrengvollen. 

Foto: Tor Møllebak (hovedbilde) og Bymiljøetaten.

Furuset kulturpark 



Beliggenhet / Location: Ved Furuset kirke, Bydel Alna 

Entreprenør / Contractor: Tronslien AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: hpLANDSKAP og Landskapsfabrikken 

Arkitekt / Architect: Ole Møystad, hpLANDSKAP 

Anleggsgartner / Landscape gardener: Tronslien AS 


Finansiering / Funding: Groruddalssatsingen, Husbanken og Kirkelig fellesråd 

Furuset Cultural Park 

Furuset Cultural Park stands on historical ground next to Furuset Church. A 

medieval church is supposed to have once stood there. Furuset Church has been 

incorporated into the park grounds. Paving marks a path from the entrance to 

the church down to the pond, which represents the very heart of the park. An old 

farm pond was restored and now serves as a picnic area, with tables, benches, a 

barbecue area and a water pump. A storehouse once stood on the highest point 

in the park; an observation tower has now been built there, providing a nice view 

of the northern part of the Grorud Valley. When it is dark, light is emitted through 

the numerous holes in the tower’s facade panels. In front of the tower the trunk 

of an old elm tree serves as a play area for children. Shrubbery was planted here 

with paths that form ‘secret’ trails and hiding places. Another reason why the 

park has become a popular destination is the fact that sheep or goats come here 

to graze during the summer months. 

Furuset kulturpark er anlagt på historisk grunn ved Furuset kirke. 

Her lå det antakelig en kirke i middelalderen. Gjennom parken 

går Oldtidsveien, hvor pilegrimer i middelalderen vandret til Olav 

den helliges grav i Nidaros. Veien pilegrimene fulgte, går langs 

Ulsholtveien, langs parkens østre grense, og dette er også del av 

turvei D9. Her er den gamle bjørkealléen supplert med mange nye 

trær. Furuset kirke er innlemmet i parken. Området foran kirken 

fungerte som parkeringsplass. Parkeringen er fjernet til fordel 

for et dekke av granitt, og bøkehekker er plantet for å skjerme 

avfallsbeholderne som står der. Ved kirken er det anlagt en HCparkeringsplass. 

Et steindekke markerer en sti fra kirkens inngang 

og ned til dammen – selve hjertet i parken. Det som trolig var 

gårdsdam under Nedre Furuset gård, er nå restaurert og fungerer 

som piknikområde. Det er også opparbeidet en turvei med belysning 

gjennom parken – denne turveien binder sammen turvei D9 med 

turvei D10 (Alnastien). 

Fra gammelt av sto det et stabbur på parkens høyeste punkt. Her er 

det bygd et utsiktstårn med flott utsikt mot den nordlige delen av 

Groruddalen. Når det er mørkt, slippes det ut lys gjennom de mange 

hullene i fasadeplatene på utsiktstårnet. Foran utsiktstårnet ligger 

en gammel almestamme som gir barna rom for lek. I denne delen 

av parken er det også laget gjemselskratt med stier som danner 

hemmelige ganger og rom. Ikke minst er parken blitt et turmål på 

grunn av sauene eller geitene som beiter her om sommeren. 

Foto: Espen Bratlie og Hege S. Moum, Bymiljøetaten. 


Pilegrimsleden / The Pilgrims’ Way 

Turveiskilt / Greenway signposts 

Utsiktstårnet / The observation tower 

Nye benker ved dammen / New benches by the pond 

Furuset kirke / Furuset Church 

Ved dammen er det utplassert bord og benker, fastgrill og en vannpost. 

Vannposten henspiller på at pilegrimsleden går forbi. Her kan pilegrimsvandrere 

og andre ta en pust i bakken og nyte synet av blomstrende vannliljer. 

By the pond, tables, benches, a barbecue area and a water pump have been 

installed. The water pump alludes to The Pilgrims’ Way that passes by. Here 

pilgrims and others may rest and enjoy the water lilies in bloom.

Kampentrappa 


Fullført / Completed: November 2009 

Beliggenhet / Location: Kampen, Bydel Gamle Oslo 

Entreprenør / Contractor: AB Utemiljø AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Guro Hessner, Bymiljøetaten 


Finansiering / Funding: Statlig tiltakspakke 

Kampentrappa 

Kampentrappa is a set of steps that was built after Kampen Park was created 

in the 1880s. The steps serve as a popular shortcut and footpath between 

Kampen and Tøyen. Due to weathering and leaching of the hard rock, the steps 

had long been closed to the public. We had to rehabilitate these preservationworthy 

steps in a way that took the cultural-historical aspects into consideration, 

and the project was carried out in consultation with the Cultural Heritage 

Management Office. The first phase involved undertaking a geological survey. 

The steps were first dismantled and a new foundation was laid. The new 

supporting structure consisted of an inclined, reinforced concrete slab. To keep 

as much of the original steps as possible, we repaired the damaged steps by 

inserting pieces taken from others. This meant that we only needed seven new 

steps. The step railing is a reconstruction of the original cast iron railing. As with 

the original steps, a seat bench has been installed at the halfway point. 

The original lighting has been replaced with street lamps known as “Oslolykter”, 

which are also found in the rest of the park. 

Kampentrappa ble bygd etter at Kampen park ble anlagt i 

1880-årene. Trappa er en mye brukt snar- og gangvei mellom 

Kampen og Tøyen. På grunn av forvitring og utvasking av 

berggrunnen var trappa lenge stengt for ferdsel, og det var et sterkt 

ønske fra beboere i området om å få satt i stand trappa. Vår oppgave 

var å rehabilitere den bevaringsverdige trappa på en måte som 

ivaretok kulturhistoriske hensyn, og rehabilitering ble gjort i samråd 

med Byantikvaren. Første steg var å utføre en geologisk kartlegging. 

Den største utfordringen besto i å velge metoder som garanterer en 

holdbar og tilfredsstillende rekonstruksjon. 

Trappa ble først demontert og nytt fundament støpt. Den nye 

bærekonstruksjonen består av en skrå, armert betongplate. Ny 

vannrenne ble lagt høyere enn den opprinnelige og skal lede vannet 

fra fjellsiden inn i et nytt sluk plassert på nedsiden av trappa. Skader 

på trappa viste seg som skjeve og delvis løse trinn. For å beholde 

så mye som mulig av den opprinnelige trappa reparerte vi skadete 

trinn ved innskjøting av biter fra andre trinn. På den måten ble 

det behov for kun sju nye trinn – disse har en noe lysere farge enn 

de opprinnelige. Rekkverket i trappa er en rekonstruksjon av det 

opprinnelige støpejernsrekkverket. I den nyrehabiliterte trappa – 

som i den gamle – er det satt opp en benk midtveis der folk kan ta 

seg en hvil på veien og nyte utsikten. Den opprinnelige belysningen i 

trappa er erstattet med ”Oslolykter”, som i parken for øvrig. 

Foto: Svein Grønvold. 


I dette bedet kommer det snart blomsterflor / 

The flowers in this bed will soon be in bloom 

Årvolldammen 


Fullført / Completed: Oktober 2010 

Beliggenhet / Location: Årvoll, Bydel Bjerke 

Entreprenør / Contractor: NCC Construction AS, AB Utemiljø og Bymiljøetaten 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Anne H. Hamouni, Bymiljøetaten 

Landskapsingeniør / Landscape engineer: Øyvind Osnes, Bymiljøetaten 


Finansiering / Funding: Statlige tiltaksmidler og Groruddalssatsingen 

Årvoll Pond 

A number of measures were taken to make the area around Årvoll Pond more 

pleasant and user-friendly. A new permanent barbecue area was installed, from 

which a good view of the pond itself can be enjoyed. The barbecue area was also 

furnished with a table and two new benches, one of which is specially adapted 

for wheelchair users. In time, three newly-planted cherry trees will provide shade 

from the sun. More trees were planted around the rest of the park. We focused on 

planting different varieties of trees to provide variation in colour and shape. 

New asphalt was laid on the footpaths, more benches were installed around the 

pond itself, and the former shower area was replaced with new and universal 

design shower facilities. We have also tried out a new produce called EverEdge, 

a steel garden edging solution that was installed around the flower bed to keep 

weeds at bay. This solution is currently being tested to see whether it is suitable 

for public parks. 

Området ved Årvolldammen var preget av manglende vedlikehold 

over tid, og da en oppgradering ble mulig, var det to studenter fra 

Universitetet for miljø- og biovitenskap som fikk i sommerjobb å lage 

en beskrivelse av rehabiliteringen. Arbeidet resulterte i en rekke nye 

fasiliteter for å gjøre området hyggeligere og mer brukervennlig. 

En viktig del av oppgraderingen er ny grillplass med fastgrill. Fra 

grillplassen er det fin utsikt til selve dammen. Ved grillplassen er det 

plassert bord og to nye benker, den ene tilpasset rullestolbrukere. 

Etter hvert kan man sitte under vakre kirsebærtrær, for tre nye 

kirsebærtrær er plantet ved grillplassen. Enda flere trær er plantet i 

resten av parken. Vi har fokusert på å plante trær av ulike arter, slik 

at parken kan ha en variasjon i farge og form. Det er også bevisst 

valgt trær som ikke fremmer allergi og ikke gir så mye dryss ned i 

badevannet som dagens pilarter gir. 

Ny asfalt er lagt på gangveiene, og flere benker er utplassert 

rundt selve dammen. De eksisterende fasilitetene er byttet ut 

med nye; blant annet er det gamle dusjhjørnet erstattet med en 

ny og universelt tilrettelagt dusj. Vi prøver også ut et produkt kalt 

EverEdge, dvs. en stålkant plassert rundt blomsterbedet som skal 

hindre at uønsket vegetasjon vandrer inn i bedet. Dette er under 

utprøving for å se om produktet egner seg i offentlige anlegg. 

Foto: Espen Bratlie.

før / before 

før / before 

Tveitaparken 



Beliggenhet / Location: Tveita, Bydel Alna 

Entreprenør / Contractor: Guthorm Hoff og Askim Entreprenør AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Henriette Seyffarth og 

Marthine S. Hoel, Bymiljøetaten 


Finansiering / Funding: Groruddalssatsingen 

Tveita Park 

Tveita Park is situated between three apartment blocks in Tveita. What was once 

a run-down area with large expanses of asphalt has been transformed into a 

green play area and an important space for children in the local area. 

First, the barbecue area was upgraded. Then the concrete flagstones were 

removed and re-laid after the underlay was replaced. A new barbecue, tables, 

rose beds and benches were installed. Old asphalt and an old water pool were 

removed and replaced by new lawns, seating areas and plantation. A new play 

area was also part of the project. The children have been provided with new 

playground equipment such as a climbing tower, carousel and slides. The 

play area has been designed specifically for children from the age of five and 

upwards; several day care centres nearby have play equipment that caters for 

younger children. This ‘facelift’ has transformed Tveita Park into a green meeting 

point for everyone, and looks almost like a completely new park. 

Mellom tre borettslag på Tveita ligger den noe gjemte Tveitaparken. 

Fra å være et slitt område med store asfaltflater er Tveitaparken blitt 

en grønn leke- og boltreplass og et viktig tilbud for barn i nærmiljøet. 

Arbeidet ble utført i to etapper. Først ble grillplassen oppgradert. 

Betonghellene ble tatt opp og lagt på nytt etter en utskifting 

av underlaget. Plassen fikk en ny grill, nye bord, rosebed og 

benker. Høsten 2010 sto lekeområdet for tur. Gammel asfalt og et 

vannbasseng ble fjernet til fordel for ny plen, nye sitteplasser og 

beplantning. Ikke minst har barna fått nye lekeapparater og kan 

boltre seg med klatretårn, karusell, sklie og andre nye apparater. 

Lekeplassen er beregnet for barn fra fem år og oppover. Lekeplassen 

er ikke tilpasset veldig små barn siden det er flere barnehager i 

området med lekeutstyr som passer de aller minste. 

Ansiktsløftingen har gjort Tveitaparken til en grønn og uformell 

møteplass for alle – og den framstår nærmest som en ny park. 

Foto før: Henriette Seyffarth, Bymiljøetaten. Foto etter: Espen Bratlie. 


Barna kan boltre seg med klatretårn, 

karusell, sklie og andre nye apparater 

The children have been provided with 

a climbing tower, carousel, slides and 

other new equipment

Treplanting i parken på 

St. Hanshaugen 


Fullført / Completed: Deler av prosjektet ferdig 2010–2011 

Beliggenhet / Location: St. Hanshaugen, Bydel St. Hanshaugen 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: COWI og Bymiljøetaten 

Anleggsgartner / Landscape gardener: Bymiljøetaten 

Kostnader / Project costs: Ca. 600 000 kroner 

Finansiering / Funding: Oslo kommune 

Tree planting in St Hanshaugen Park 

Of all the parks in Oslo, St Hanshaugen is the one with the widest variety of 

tree species, many of them between 100 and 150 years old. We have therefore 

developed a planting plan so that the park’s lush tree vegetation can be 

maintained. The plan is based on an assessment of the state of the trees. One 

of the first things that had to be done was to fell 24 of the trees that were in 

the worst condition and to trim another 30 or so. At the same time we planted 

many new trees of different species, such as red chestnut and Japanese 

cherry. The best time for planting trees is in the spring, to give the trees a full 

growing season and thereby the best chance of surviving. Because of the risk of 

vandalism, etc. the trees that are planted must be of a certain size, so we usually 

plant trees with a stem circumference of between 18 and 30 centimetres. Once 

the trees are planted, they must be carefully tended during the first three years 

until they are well established. 

St. Hanshaugen er den parken i Oslo som har flest treslag, og 

mange av trærne er cirka 100 til 150 år. Bymiljøetaten utarbeidet 

derfor høsten 2009 en beplantningsplan for trærne i parken på St. 

Hanshaugen, slik at parkens frodige og mangfoldige trevegetasjon 

kan opprettholdes. 

Beplantningsplanen bygger på en tilstandsvurdering av trærne utført 

samme høst. Tilstandsvurderingen beskriver trærnes ”helse” og 

gir viktig informasjon om hvorvidt trærne utgjør en fare for å velte. 

Beplantingsplanen er inndelt i ulike faser: I 2010 startet fornyelsen 

av trærne i parken. Noe av det første som måtte gjøres, var å felle 24 

av trærne i dårligst tilstand samt beskjære cirka 30 trær. Samtidig 

plantet vi 37 nye trær fordelt på 12 ulike arter, blant annet røde 

hestekastanjer og japankirsebærtrær. Våren 2011 ble flere nye trær 

plantet. Det beste tidspunktet for planting av trær er om våren, 

slik at trærne får en hel vekstsesong og dermed har størst sjanse 

for å lykkes. Av hensyn til faren for hærverk m.m. må trærne som 

plantes, være av en viss størrelse, og vi planter vanligvis trær med 

stammeomkrets 18–20 cm. 

Sesongen 2011–2013 gjennomføres såkalt etableringsskjøtsel, dvs. 

en tett oppfølging av trærne de første tre årene til de er etablert og i 

god vekst på den nye vokseplassen. 



Turveiskilt/ Greenway signposts 

Turveier 

Oslo har et nettverk av grønne, myke ferdselsårer som bygger på 

”Plan for parksystem og turveier i Oslo” vedtatt i 1953. Intensjonen 

med planen er å bygge et nett av turveier mellom boligområdene, 

fjorden og Marka. Planen for det overordnete turveisystemet er 

senere blitt stadfestet gjennom ”Grøntplan for Oslo”. Alle turveier 

har navn fra A til E; for eksempel begynner turveiene i Groruddalen 

på D, mens turveiene i vest begynner på A. Disse navnene finner 

man også igjen på turveiskiltene. 

Av det totale turveinettet på 279 km er nå ca. 80 prosent 

opparbeidet. Hvert år opparbeides eller rehabiliteres nye eller 

eksisterende turveier. Vi jobber nå spesielt målrettet med utvikling 

av turveiene i Groruddalen, der en sammenhengende turvei langs 

Alna (Alnastien) er et viktig delmål. Turveiene opparbeides stort 

sett som enkle grusveier som skal gli så naturlig som mulig inn i 

landskapet. Turveiene gir oss tilgjengelighet til byens blågrønne 

struktur – elver, parker og andre grøntområder – og er en arena for 

enestående naturopplevelser og av uvurderlig betydning for vår 

fysiske og psykiske helse. For å inspirere flere til å ta i bruk Oslos 

grønne årer har vi utarbeidet fire turkart til Oslos turveier. 

Greenways 

Oslo has a network of green, non-motorised thoroughfares 

that is based on the Plan for Park Systems and Greenways 

in Oslo adopted in 1953. The intention behind the plan is to 

build a network of trails between residential areas, the fjord 

and the forest. The plan for the main greenway system was 

later ratified in the Green Plan for Oslo. All the greenways are 

designated with letters from A to E; for example, the trails in the 

Grorud Valley are designated with the letter D, while the trails 

on the west side of the city are designated with the letter A. 

These designations are also given on the greenway signposts. 

Approximately 80 per cent of the 279-kilometre-long greenway 

network has now been developed. Every year, new or existing 

trails are either developed or rehabilitated. At the present time 

we are concentrating on developing the trails in the Grorud 

Valley, an important element of which is the development of a 

contiguous trail along the Alna River (the Alna Trail). The trails 

mainly take the form of basic gravelled paths that should blend 

in with their surrounding landscape as naturally as possible. 

The greenways provide us with accessibility to the city’s bluegreen 

structures – the rivers, parks and other green spaces. 

They provide us with a unique arena for experiencing nature 

and are vital to our physical and mental wellbeing. In order 

to inspire more people to use Oslo’s green arteries we have 

prepared four route maps of Oslo’s greenways. 



før / before 

etter / after 

Turvei D10, Svartdalen 



Beliggenhet / Location: Svartdalen, Bydel Gamle Oslo 

Prosjekterende / Design consultants: COWI 



Finansiering / Funding: Oslo kommune og Groruddalssatsingen 

Greenway D10 in Svartdalen Valley 

In the valley of Svartdalen we have built a 900 meter-long stretch of the D10 trail. 

This is the final large section of the Alna Trail; a contiguous trail along the Alna 

River from the Gamlebyen district in the west to the forest in the east. A unique 

feature of this project is that a 250 meter-long section consists of a boardwalk. 

There was no trail by the river at Alna’s most picturesque spot, with its rushing 

waterfall. The area was steep and inaccessible, with barriers consisting of 

railway track and roads, making a contiguous trail impossible. In this rugged 

terrain a trail that winds its way close to and over the River Alna was built. The 

trail was built in the form of a wooden boardwalk supported on piles across 

the river, and it winds under a road bridge and two old railway bridges. At 

Nygårdfossen, one of the Alna River’s largest waterfalls, the trail crosses a 

newly-built suspended bridge. Further east, the trail continues as a gravel path 

through Fagerlia, a natural area, which is universally accessible. The entire 

section is well signposted and offers the public several alternative routes. 

I Svartdalen har Bymiljøetaten bygd en 900 meter lang del av turvei 

D10. Dette er siste store bit av Alnastien – en sammenhengende 

turvei langs Alnaelva fra Gamlebyen i vest til Marka i øst. Noe av 

det unike med dette prosjektet er at hele 250 meter av strekningen 

foregår på en bordgang. 

Det har lenge vært turvei i Svartdalsparken, men lenger opp, der 

Alna er på sitt vakreste med brusende fossefall, var det ikke turvei 

nær elva, og i stedet måtte man gå opp til Arnljot Gellines vei på 

Etterstad. Området var dessuten bratt og utilgjengelig, med mye 

buskas og søppel, og ikke minst utgjorde jernbanen og veier 

barrierer, slik at en sammenhengende turvei ikke var mulig. 

I dette ulendte terrenget er det bygd en turvei som snor seg nært 

inntil og over Alna. Turveien er bygd som en bordgang i tre som 

står på påler over elva og bukter seg under ei veibru og to gamle 

jernbanebruer. Ved Nygårdsfossen, en av Alnas største fosser, går 

turveien over ei nyanlagt hengebru. 

Videre østover fortsetter turveien som en universelt tilgjengelig 

grusvei gjennom Fagerlia – et frodig naturområde. Hele strekningen 

er godt skiltet og gir publikum mulighet til å velge flere alternative 

traseer. Turveien ble formelt åpnet av miljøvernminister Erik Solheim 

16. mai 2011. 

Foto før: Bymiljøetaten. Foto etter: Svein Grønvold. Foto av turgåer: Trude H. Olsen, Bymiljøetaten. 

020 Grønne investeringer Turveier

Svartdalen har et rikt artsmangfold, men så sent som i 

1970-årene var det planer om å fylle igjen Alnaelva her 

The valley of Svartdalen is an area of abundant biodiversity, 

but in the 1970s there were plans to fill the Alna River here

Turvei D10, Terminalveien 



Beliggenhet / Location: Terminalveien, Bydel Alna 

Entreprenør / Contractor: Park og idrett Oslo KF 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Sundt & Thomassen AS 

Anleggsgartner / Landscape gardener: Park og idrett Oslo KF 


Finansiering / Funding: Oslo kommune og spillemidler 

Greenway D10, Terminalveien 

We have invested heavily in building trails along the Alna River to achieve the 

objective of a contiguous greenway alongside Alna (the Alna Trail). One of the 

sections that was missing was at Alnabru, and a 300-metre-long greenway has 

now been built. Previously, users had to use the pavement. Now a greenway 

has been built on the slope by Alna where one can access trails in secluded 

natural surroundings alongside the river, only a stone’s throw away from the 

busy Alnabru goods terminal. The greenway is 3 metres wide and has been 

made as universally accessible as possible by building gently inclining slopes. 

In the northern section a small meeting point has been constructed, with a ramp 

and steps and a 35-metre-long boardwalk where piles were installed along the 

steeper sections. To improve access to the Alna Trail we have installed a new 

set of granite steps from the road down to the trail. Although close to Alnabru, 

the natural environment here is valuable, with abundant grey alder-bird cherry 

woodland. Existing trees and vegetation were therefore preserved as far as 

possible. 

Vi har satset stort på bygging av turveier langs Alna for å oppnå 

målet om en sammenhengende turvei langs elva, den såkalte 

Alnastien. En av disse manglende turveibitene lå på Alnabru. Her er 

det bygd en 300 meter lang turvei i skråningen mellom Terminalveien 

og Alna. 

Tidligere måtte turgåere benytte fortauet langs Terminalveien. Nå 

kan turgåere ferdes i skjermede naturomgivelser langs elva, bare 

noen steinkast fra den trafikkerte Alnabru-terminalen. 

Turveien har tre meters bredde og er universelt tilrettelagt i den grad 

det er mulig, ved at bakker er laget så slake som mulig. I den nordre 

delen er det bygd en liten møteplass med rampe og trapper samt 

en 35 meters bordgang hvor turveien går på påler i bratt skråning. 

Rampen er i likhet med bordgangen laget i ubehandlet eik, mens 

trappa fra turveien ned til gangbrua er i plasstøpt betong. 

For å lette adkomsten til Alnastien har vi anlagt en ny granittrapp 

fra Terminalveien og ned til turveien. Selv om vi er rett ved Alnabru, 

er naturen her verdifull, med rik gråorheggeskog. Eksisterende 

trær og vegetasjon er derfor bevart så langt det er mulig langs hele 

turveistrekningen. 



Turvei D10, Poudretstien 



Beliggenhet / Location: Ved Professor Birkelands vei, Bydel Furuset 

Prosjekterende / Design consultants: COWI 



Finansiering / Funding: Oslo kommune, Groruddalssatsingen og spillemidler 

Nord for Alnaparken er det bygd en cirka 700 meter lang turvei 

som er del av Alnastien. Strekningen er opparbeidet som grusvei 

på 2,5 meters bredde og er universelt tilgjengelig. Turveien er døpt 

Poudretstien. 

Poudrette betyr «lite eller fint pudder» på fransk, og navnet stammer 

fra Cæsar R. Michelets poudretproduksjon, som foregikk i området. 

Her ble doavfall blandet med kalk, myrjord eller torvstrø for å fjerne 

lukt, og dette ble så solgt videre som gjødsel. 


Greenway D10, Poudretstien 

North of the Alna Park (Alnaparken) a trail measuring approximately 700 metres 

was built as part of the Alna Trail, the greenway along the Alna River. This section 

was built as a gravel path, 2.5 metres wide and universally accessible. The trail 

was named Poudretstien. «Poudrette» is French meaning little or fine powder, 

and the name derives from Cæsar R Michelet’s production of night soil in the 

area. Human excrement was mixed with lime, bog soil or peat moss to remove 

the smell, and this was then sold as fertiliser. Along the trail there is an old 

bridge from the 1870s. This was restored and, as far as possible, the stones from 

the old abutments were reused. The most intact abutments stand on the north 

bank of the river. The bridge was named Ragna Hansens bru after Michelet’s 

housekeeper. So who was this woman who had a bridge named after her The 

story goes that the factory owner was in love with her and had the bridge built in 

her honour. Not only does this trail pass through historical ground; it also links 

the greenways between Grorud station and Alna Park. 

Langs turveien ligger en gammel bru fra 1870-årene. Brua over 

Fossumbekken ble brukt i forbindelse med poudretproduksjonen, 

eller «pudritt», som det ble kalt på folkemunne. Den gamle brua er 

restaurert, og i så stor grad det er mulig, er steinene fra de gamle 

brukarene gjenbrukt. De mest intakte brukarene ligger på nordsiden 

av elva. Brua har fått navnet Ragna Hansens bru, etter Michelets 

husholderske. Hvem var så denne kvinnen som fikk en bru kalt opp 

etter seg Det sies at fabrikkeieren var forelsket i henne, og at han 

bygde brua til henne. 

Turveien går ikke bare i et historisk område, men binder også 

sammen turveinettet mellom Grorud stasjon og Alnaparken.

Turvei D10, Fossumbekken 



Beliggenhet / Location: Ved Grorud jernbanestasjon, Bydel Alna 

Entreprenør / Contractor: Asfalt og Grønt AS 



Finansiering / Funding: Groruddalssatsingen og spillemidler 

Greenway D10 along Fossumbekken 

A short but very exciting greenway is established by Grorud railway station. 

What is special about this trail is that it is designed to run close by the river, 

Fossumbekken, and that it was built without any major intrusion on the natural 

habitat. One «hovers» close to the river on a boardwalk that is raised between 50 

and 90 cm above the ground. This section of the trail is not universally designed 

due to the nature of the terrain. Natural and biological diversity considerations 

were particularly important, and the raised boardwalk makes it possible to 

build a walking trail that is close to nature without any detrimental intrusion. 

As little vegetation as possible was removed, and we made slight bends in the 

boardwalk in order to spare the trees standing too close to it. The boardwalk is 

2 metres wide, and steps leading down to the trail were built at both ends. Two 

seating areas are installed along the boardwalk. Although the new trail is only 

200 metres long, it does offer close contact with the river and the intertwining 

trees nearby. 

Rett sør for Grorud jernbanestasjon er det bygd en kort, men svært 

spennende turveibit. Det spesielle med turveien er at den er utformet 

for å komme nær elva, Fossumbekken, og at den er anlagt uten store 

inngrep i naturen. Her «svever» man langs elva på en bordgang som 

er 50–90 cm over bakken. 

Turveistrekningen er ikke universelt utformet på grunn av 

terrengforhold. Hensyn til natur og biologisk mangfold har vært 

særlig viktig, og den svevende bordgangen gjør det mulig å lage en 

turvei som er nær naturen, uten ødeleggende inngrep. Minst mulig 

av vegetasjonen er fjernet, og vi har gjort små innsvingninger i 

bordgangen for å skåne trærne som står helt inntil bordgangen. 

Bordgangen er i to meters bredde, og i begge endene er det bygd 

trapper som fører ned til turveien. Langs bordgangen er det anlagt 

to sitteplasser. Strekningen er del av Alnastien, og her var det ikke 

turvei tidligere. 

Om den nye turveien kun er 200 meter lang, gir den desto mer 

nærkontakt med elva og trærne, som slynger seg tett på og gir en 

følelse av å være i jungelen og ikke ett minutt fra togstasjonen. 



Turvei D16 til Østmarka 



Beliggenhet / Location: Trosterud og Haugerud, Bydel Alna 

Entreprenør / Contractor: Agro Anleggsgartner-Service AS 



Finansiering / Funding: Statlige tiltaksmidler 

Greenway D16 to Østmarka Forest 

Part of the idea behind the greenway network is that the trails should serve as 

green arteries that bind the forest and the city together. Greenway D16 is just 

such a trail, running from the inhabited areas of Trosterud and Haugerud to the 

Østmarka Forest. This new greenway is 890 metres long and 2.5 metres wide. At 

Haugerud sports ground the old asphalt was replaced with new, while the rest of 

the trail has a gravel surface. Two sets of granite steps were installed along the 

way, and a 2.5-metre-wide footbridge was installed over a small stream, along 

with a seating area with two benches. The greenway is universally accessible 

and, where the steps are installed, offers alternative routes for wheelchair users 

and pushchairs. The direction and height of the trail are adapted to the terrain 

so that it blends naturally into its environment and therefore reduces the extent 

of intrusion. At the end of the D16 greenway the forest road begins and heads 

inwards towards Østmarka Forest and Lutvann Lake. 

Noe av hovedtankegangen bak turveinettet er at turveiene skal 

være grønne årer som binder sammen Marka og byen. Turvei D16 er 

nettopp en slik vei og går fra Tvetenveien og Haugerud idrettsanlegg 

til Østmarka. 

Den nye turveien er på 890 meter og er opparbeidet i 2,5 meters 

bredde. Mellom Tvetenveien og Haugerud idrettsplass var det rester 

av asfaltert gangvei. Her er den gamle asfalten erstattet med ny, 

mens resten av strekningen har grusdekke. Underveis er det anlagt 

to trapper i granitt, og det er bygd en 2,5 meter bred treklopp over en 

liten bekk samt en sitteplass med to benker. Turveien er universelt 

tilgjengelig, og der trappene er anlagt, fins det alternative traseer for 

rullestolbrukere og barnevogner. 

Veiføringen og høyden på turveien er tilpasset terrenget, slik at 

turveien faller naturlig inn i omgivelsene og dermed minsker inngrep 

i terrenget. Der turvei D16 slutter, fortsetter skogsveien innover mot 

Østmarka og Lutvann. 

Det er første delstrekning av turvei D16, som nå er ferdigstilt. 

Når resterende strekninger på turvei D16 ferdigstilles, vil også 

Alnabru/Breivoll-området bindes sammen med Østmarka. 


Turvei D10, Haugenporten 



Beliggenhet / Location: Haugenstua, Bydel Stovner 

Prosjekterende / Design consultants: Reinertsen AS 

Entreprenør / Contractor: Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS 



Greenway D10 and the Haugenporten underpass 

Roads, industrial estates and railway lines constitute some of the biggest 

barriers to pedestrians and cyclists in the Grorud Valley. Previously, one had to 

make a 1 kilometre detour at Haugenstua in order to continue on the D10 trail, 

also known as the Alna Trail (Alnastien). Since the Haugenstua underpass was 

built under the railway line south-west of Haugenstua station, it is much easier 

to walk along the Alna Trail. The work was carried out during a 36-hour stoppage 

of rail traffic during the Whitsun weekend in 2008. In that short space of time 

large volumes of rock and 45 metres of railway track were removed to enable the 

underpass to be installed. The work was completed with a margin of 20 minutes! 

This is the first major project in the Grorud Valley to remove the type of barrier 

which a railway poses. The underpass is constructed of a 40 metres long steel 

culvert that was buried below the railway track. A competition was held to decide 

the name of the underpass, hence the name Haugenporten. 

Veier, industriområder og jernbanelinjer utgjør noen av de største 

barrierene for fotgjengere og syklister i Groruddalen. På grunn 

av jernbanen måtte man på Haugenstua tidligere gå en omvei på 

1 kilometer for å fortsette turvei D10 (Alnastien). Med byggingen 

av Haugenporten, undergangen under jernbanelinja sørvest for 

Haugenstua stasjon, er det blitt enklere å vandre langs Alnastien. 

For å bygge undergangen måtte vi stanse togtrafikken, og arbeidet 

ble utført i løpet av et 36-timers stopp i togtrafikken i pinsen 2008. 

På denne korte tiden ble store mengder steinmasse og 45 meter av 

skinnegangen fjernet, før undergangen ble montert. Arbeidet ble 

ferdig med en margin på 20 minutter! 

Dette er det første store prosjektet i Groruddalen for å fjerne den 

barrieren som jernbanen utgjør. Selve undergangen er et 40 meter 

langt stålrør (kulvert) som er nedgravd under jernbanesporene. En 

navnekonkurranse har gitt undergangen navnet «Haugenporten». 

I tillegg til undergangen ble det anlagt en turvei fra Maria Dehlis vei 

og fram til Garver Ytteborgs vei. Turveien binder sammen turveiene 

fra Vestli og Stovner mot Alnaparken og videre mot Svartdalen. For å 

lette ankomsten til Haugenstua jernbanestasjon, som ligger rett ved 

kulverten, har vi dessuten anlagt en snarvei opp til stasjonen som 

leder fram mot pilegrimsleden og turvei D7. 

Foto: Espen Bratlie (hovedbilde) og Groruddalssatsingen. 


Åpning av Tokerudbekken 



Beliggenhet / Location: Haugenstua, Bydel Stovner 

Prosjekterende / Design consultants: Reinertsen AS 

Entreprenør / Contractor: Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS 



Opening of Tokerudbekken 

Tokerudbekken is a stream approximately 6 kilometres long situated on the 

east side of Oslo which runs partly in underground pipes. In line with the 

Groruddalen Integrated Urban Regeneration Project’s vision of opening up the 

Alna River and its tributaries, 20 metres of Tokerudbekken has now been opened, 

and a small pond, a small waterfall and seating installed. Julsbergbekken, one 

of Oslo’s most extensively piped streams, also runs through this area, so both 

Julsbergbekken and Tokerudbekken supply water to the newly-opened stream. 

More of the Alna River’s tributaries will be opened up in due course; the next 

step is to open up a 400 metres stretch of the Julsbergbekken that runs between 

Høybråten station and Haugenstua housing cooperative as part of a new activity 

park project in the Stovner District. There are also plans to open up a stretch of 

Tokerudbekken in Rommensletta as part of the plans for the new park there. 

Tokerudbekken er en cirka 6 kilometer lang bekk som går fra Brubakk 

ved jernbanestasjonen på Grorud, gjennom Rommensletta og opp til 

Lillomarka og Nittedal. Over Rommensletta går bekken i rør. 

I henhold til Groruddalssatsingens visjon om å åpne opp Alnaelva og 

dets sidebekker er 20 meter av Tokerudbekken nå åpnet i området 

nord for Haugenporten. Her er det anlagt et vannspeil, et lite fossefall 

og sitteplasser. 

I dette området går også en av Oslos mest lukkede bekker, 

Julsbergbekken, slik at Julsbergbekken og Tokerudbekken sammen 

tilfører vann til det nyåpnede vannspeilet. 

På sikt skal flere av Alnas sidebekker åpnes. Neste ledd blir å 

åpne opp 400 meter av Julsbergbekken mellom Høybråten stasjon 

og Haugenstua borettslag, som del av prosjektet med å lage ny 

aktivitetspark i Bydel Stovner. I tillegg er det planer om å åpne opp 

Tokerudbekken på Rommensletta, som del av planene om den nye 

parken på Rommensletta. 


Grønn tverrforbindelse 

i Groruddalen 


Fullført / Completed: 2009 

Beliggenhet / Location: Lindeberg–Rødtvet 

Konsulent / Consultant: Rambøll 



BREDTVETpARKEN - urban landskapspark med varierte aktiviteter og opplevelseskvaliteter. perspektivet viser samme område som skråfoto av dagens situasjon på side 40. 

Det fins et stort nett av turveier i Groruddalen, og det er mulig å 

vandre dalen på langs på grønne og trygge turveier. Men å krysse 

dalen på tvers byr på barrierer i form av jernbanelinjer, store veier, 

industriområder og annen infrastruktur. 

Vi har derfor laget en studie som tar utgangspunkt i området hvor 

Groruddalen er på sitt smaleste – mellom Lindeberg og Rødtvet – 

og der Alnaparken ligger midtveis som en stor grønn lunge. Studien 

viser hvordan vi på sikt kan lage en «grønn forbindelse» mellom 

Lillomarka og Østmarka. 

Utført av Rambøll Norge for Friluftsetaten, Oslo kommune DELOMRÅDE 5 s 4 

Illustrasjon: Rambøll. 

Interconnecting greenway in the Grorud Valley 

There is a large network of greenways in the Grorud Valley, and it is possible 

to wander through it on green and safe trails. However, crossing the valley 

is prevented by barriers such as railway lines, busy roads, industrial estates 

and other infrastructure. We therefore conducted a study that focused on the 

narrowest point in the Grorud Valley, where the Alna Park (Alnaparken) lies in 

the middle, like a huge, green lung. The study shows how we could in the future 

create a contiguous green corridor – a crossover point – from Lillomarka Forest 

to Østmarka Forest while still preserving existing green spaces with streams and 

rivers. The interconnecting greenway consists of a contiguous green structure of 

nature parks, sports grounds and urban parks linked together by the greenway 

network, like green strings on a pearl. The feasibility study discusses both 

short-term and long-term measures, and follows up the Strategic Plan for Green 

Structures in the Grorud Valley from 2004. 

Mulighetsstudien peker på ulike tiltak for å skape en 

sammenhengende grønn korridor – en tverrforbindelse – fra 

Lillomarka til Østmarka. Samtidig skal eksisterende grøntområder 

med bekker og elver bevares. De ulike tiltakene består av turveibiter, 

parker, gangbruer m.m. Tverrforbindelsen viderefører prinsippet 

om en sammenhengende grønnstruktur bestående av naturparker, 

idrettsparker og byparker bundet sammen av turveisystemet – som 

perler på ei snor fra Lindeberg til Rødtvet. 

Mulighetsstudien viser både kortsiktige og langsiktig tiltak og er en 

oppfølging av Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen vedtatt i 

2004. 


Turvei D6 til Hølaløkka 



Beliggenhet / Location: Veitvet og Høløkka, Bydel Bjerke og Bydel Grorud 

Entreprenør / Contractor: Team Anleggsservice AS 



Arkitekt / Architect: Anno Arkitekter (bru og bordgang) 


Finansiering / Funding: Oslo kommune, statlige midler og spillemidler 

Greenway D6 to Hølaløkka 

Greenway D6 from Veitvet to Hølaløkka is one of the longest trails in the Grorud 

Valley (Groruddalen). It runs the length of the valley from Veitvet sports ground 

to Hølaløkka water park. It is approximately 2.2 kilometres long and an important 

transport artery in the Grorud Valley. Like most other greenways, this one also 

has a gravel surface, and measures between 1.2 metres and 2.5 metres in width. 

We erected granite walls in some spots to reduce intrusion in the terrain. The trail 

runs over two new wooden bridges and two boardwalks which were impregnated 

with an environmentally friendly material, so-called “sugar impregnation”. For 

the most part the trail runs under a high-voltage pylon route, and two bench 

seats were positioned in a spot that offers a good view across the Grorud Valley. 

The trail was developed with as little intrusion as possible, and attempts were 

made to preserve the existing trees and other valuable vegetation. 

Turvei D6 fra Veitvet til Hølaløkka er ett av de lengste turveistrekkene 

i Groruddalen. Turveien – som strekker seg fra Veitvet 

idrettsanlegg til Hølaløkka vannpark – er 2,2 kilometer lang og er en 

viktig transportåre i Groruddalen. Veien går nemlig på langs av dalen 

og kan karakteriseres som en Trondheimsvei for myke trafikanter. 

Som de fleste turveier har også denne turveien grusdekke, og 

veibredden er 1,2 til 2,5 meter. Turveien går over to nye trebruer 

og to bordganger. Disse er impregnert med et miljøvennlig 

materiale, såkalt sukkerimpregnering. Enkelte steder har 

vi bygd granittmurer for å minske terrenginngrepene. Turveien 

går i hovedsak under en høyspenttrasé, og langs veien er det 

laget en benkeplass med to benker der man har god utsikt utover 

Groruddalen. I tillegg ble det også bygd en liten delstrekning på cirka 

200 meter langs Vesletjernbekken, som er del av turvei D8. Denne 

turveibiten er en viktig del av den tverrgående forbindelsen på 

hovedturveinettet fra Nordtvet gård til Vesletjern i Lillomarka. 

De to turveiene er opparbeidet med så små inngrep som mulig. 

Eksisterende trær og annen verdifull vegetasjon er forsøkt bevart. 

Det er tatt spesielt hensyn i områdene ved Sandåsbekken og 

Vesletjernbekken, som er verdifulle områder med biologisk 

mangfold. Langs turvei D8 er det dessuten laget en benkeplass som 

er integrert i den 61 meter lange bordgangen. 


Turvei D6 og åpning av 

Refstadbekken 



Beliggenhet / Location: Refstad, Bydel Bjerke 

Entreprenør / Contractor: Park og idrett Oslo KF 



Greenway D6 and the opening of Refstadbekken 

Hovinbekken is Oslo’s most enclosed water course. From Lillomarka Forest 

it runs into the fjord along with the Aker River. In 2007 we reopened sections 

of the Refstadbekken, a tributary of Hovinbekken. Approximately 100 metres 

of the Refstadbekken stream was uncovered, and a 500-metre stretch of new 

greenway was developed. The route traverses the residential area in Refstad 

and follows the course of the Refstadbekken. This is one of the Agency for Urban 

Environment’s biggest stream opening projects. A terrain wall of natural stone, 

which can also serve as seating, was built along the greenway and the course 

of the stream. A good deal of the vegetation has been cleared, and we have 

planted new indigenous vegetation to recreate a green stretch that is as natural 

as possible. Seat benches have been installed along the greenway, which is 1.5 

metres wide and gravelled. After the project was completed, erosion damage 

occurred. Rehabilitation work on the uncovered stream will commence in 2011 

and the design will help the stream to withstand a 200-year flood. 

Hovinbekken er Oslos mest lukkede vassdrag. Fra Lillomarka renner 

den gjennom Økern og Ensjø og ut i fjorden sammen med Akerselva. 

I 2007 gjenåpnet Bymiljøetaten deler av Refstadbekken, som er en 

sidebekk til Hovinbekken. Dette er ett av Bymiljøetatens største 

bekkeåpningsprosjekter. 

Cirka 100 meter av Refstadbekken mellom Refstadsvingen og 

Refstadveien ble gravd fram i dagen samtidig som ny turvei ble 

opparbeidet. Den nye turveien er en cirka 500 meter lang del av 

turvei D6. Strekningen går i villabebyggelsen på Refstad og følger 

bekkedraget til Refstadbekken. Langs turveien og bekkeløpet er det 

bygd terrengmurer i naturstein, som også kan brukes til å sitte på. 

Øverst ved Refstadsvingen fjernet vi en god del tidligere oppfylte 

masser for å få fram den opprinnelige dalformen, hvor bekken 

renner i bunnen. En god del vegetasjon er ryddet, og vi har plantet 

ny stedsegen vegetasjon for å gjenskape et mest mulig naturlig 

grøntdrag. Langs turveien – som er 1,5 meter bred og gruslagt – er 

det utplassert benker. 

Etter ferdigstillelsen av bekken oppsto erosjonsskader, og 

rehabilitering av den gjenåpnede bekken starter høsten 2011. I dette 

arbeidet er det prosjektert for at bekken skal tåle en 200-årsflom. 

Det er også planer om at 300 meter av Hovinbekken skal åpnes som 

del av arbeidet med den nye Bjerkedalen park. 



Turvei D9 ved Leirfossen 


Fullført / Completed: April 2011 

Beliggenhet / Location: Grorud, Bydel Grorud 

Oppdragsgiver / Client: Bymiljøetaten 

Byggherre / Builder: Vann- og avløpsetaten 

Entreprenør / Contractor: KF Entreprenør AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: LINK arkitektur, Landskap 

Kostnader / Project costs: Ca. 3 millioner (av 19 millioner totalt) 


Greenway D9 at Leirfossen waterfall 

In the 1970s Leirfossen, one of upper Alna’s biggest waterfalls, became hidden 

behind a concrete dam. In 2011 the waterfall was reopened. At the same time as 

the waterfall was reopened, sections of Greenway D9 were upgraded to improve 

accessibility to it. Leirfossen had not just been closed; it was also difficult to get 

close to it, and trail users had to cross a busy road in order to continue. A new 

pedestrian and vehicle bridge was therefore built across the Alna River to make 

the trail safer and the waterfall more accessible. The new bridge is established 

as an attractive meeting point, with benches and an observation point. To make 

the waterfall even more accessible, we built an open space downstream where 

the public can feel the rush of the water from the waterfall. Upstream, the trail 

was upgraded. Here a footpath was established on both sides of the river to 

supplement the main, universally accessible, route (the pavement). 

I 1970-årene ble Leirfossen, en av øvre Alnas største fosser, skjult 

bak en betongdemning. I april 2011 ble Leirfossen åpnet. Samtidig 

som fossen ble åpnet, ble også deler av turvei D9 oppgradert, slik at 

tilgjengeligheten til fossen er bedre. 

Leirfossen var ikke bare lukket, den var også vanskelig å komme 

nær, og turgåere langs D9 måtte krysse en travel bilvei for å komme 

videre. Mellom Gangstuveien og Grorudveien er det derfor bygd en 

ny gang- og kjørebru over Alnaelva, som gjør turveien tryggere og 

mer tilgjengelig. Den nye brua er etablert som et flott møtested med 

benker og et utkikkspunkt. For å gjøre fossen enda mer tilgjengelig 

har vi nedstrøms bygd et amfi (en plass) hvor man kan kjenne 

bruset fra fossen. Til amfiet er det anlagt en 2,5 meter bred turvei 

fra Gangstuveien. Oppstrøms er turveien mellom Sagstuveien og 

Leirfossen oppgradert. Her er det anlagt tursti på begge sider av 

elva. Dette er smale turstier som supplerer hovedtraseen (fortauet), 

som er universelt tilgjengelig. Midtveis er det anlagt en liten terskel 

(en minibru), slik at man selv kan velge hvilken side av elva man vil 

gå på. I dette nakne anleggsområdet er det plantet flere trær. 

Oppgraderingen av turveien har vært et samarbeidsprosjekt mellom 

Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten. Med oppgraderingen av 

turvei D9 er det nå blitt en sammenhengende, trygg og nær turvei 

langs Alna i Leirfossen-området. 


før / before 

etter / after 

Turvei A3, 

Den engelske park 



Beliggenhet / Location: Den engelske park, Bydel Frogner 

Entreprenør / Contractor: Løvold AS 




Finansiering / Funding: Oslo kommune, spillemidler og statlige tiltaksmidler 

Greenway A3 through the English Park 

Greenway A3 traverses the English Park (also known as Skøyenparken). This 

trail is an important transport artery and recreational facility for the district’s 

inhabitants. The new trail is 750 metres long and runs through a valuable natural 

area along the hollow in Skøyenbekken, where there are large, old deciduous 

trees and abundant birdlife. We installed a park bench here to allow people to 

sit and experience this beauty spot. We also cleared some of the park vegetation 

to allow the marvellous trees come into their own right and to give them better 

growing conditions. One of the park’s two bridges was dismantled and rebuilt. 

The existing dam had fallen into disrepair and the upstream pond had receded. 

A new concrete wall was poured outside the existing one. The natural stone wall 

downstream was dismantled and some stones reused. Wrought-iron railing was 

installed along both the bridge and the dam. 

Deler av turvei A3 er oppgradert. Turvei A3 går gjennom Den 

engelske park (Skøyenparken) og er en viktig forbindelse vestover 

til Mærradalsbekken og Husebyskogen. Turveien har stor betydning 

som transportåre og som rekreasjonstilbud for bydelens beboere. 

Den engelske park ble anlagt i 1860-årene. De eksisterende stiene 

gjennom parken var i perioder gjørmete, og de er nå oppgradert til 

turvei med en bredde på to meter. 

Den nye turveien er 750 meter lang og fortsetter gjennom et verdifullt 

naturområde langs Skøyenbekkens dalsøkk hvor det er store, 

gamle løvtrær og et yrende fugleliv. Her har vi lagt til rette for en 

benkeplass, slik at man kan sitte og oppleve denne naturperlen. I 

tillegg har vi ryddet noe vegetasjon i parken for å få fram de flotte 

trærne og gi dem bedre vekstvilkår. 

Den ene av parkens to bruer ble revet og gjenoppbygd i samråd 

med Byantikvaren. Eksisterende demning var også ødelagt, og 

vannspeilet oppstrøms var borte. En ny betongmur ble støpt utenpå 

den eksisterende betongmuren. Natursteinsmuren nedstrøms ble 

demontert, og steiner ble gjenbrukt. Oppstrøms er det anlagt nytt 

vannspeil. Sørlandsrekkverk er montert på både bru og demning. 

Foto før: Bymiljøetaten. Foto etter: Svein Grønvold. 


I den restaurerte demningen kan en tydelig se hvilke steiner som er gjenbrukt 

It can clearly be seen which stones were reused in the newly-restored dam

Turvei A5, Huk 



Beliggenhet / Location: Huk, Bydel Frogner 


Landskapsarkitekt / Landscape architect: Vigdis Sandli-Ødegaard og 

Nina Brenne, Bymiljøetaten 

Kostnader / Project costs: Ca. 1 million 

Finansiering / Funding: Oslo kommune og Miljøverndepartementet 

Greenway A5 at Huk 

The Bygdøy peninsula has a large network of recreational trails, but it lacked 

a section at the southern tip to make it possible to walk around the whole of 

Bygdøy. With the new 360-metre-long trail from the nudist beach at Huk to 

Grandeveien, trails A5 and B1 are connected, making a round trip of Bygdøy 

possible. The trail was developed as a basic gravel path, 2 metres wide, edged 

with large cobblestones in some sections. The trail was developed with as 

little environmental intrusion as possible. Attempts were made to preserve 

the existing trees and other valuable vegetation. Hence, the greenway was 

constructed on top of the terrain so as to spare the roots of old, large trees. 

Several steps were taken to protect the abundant biological diversity in Huk; 

among other things, we thinned sections of the area to open them up and give 

more sunlight to a calcareous dry meadow. The aim is that the rare vegetation 

in the meadow will spread all the way in towards the trail. 

På Bygdøy er det et stort nett av fine turveier, men det manglet en 

liten bit på sørspissen for å få til en rundtur rundt hele Bygdøy. 

Med den nye 360 meter lange turveien fra naturiststranda på Huk 

til Grandeveien er de to turveiene A5 og B1 knyttet sammen – og 

rundtur på Bygdøy er dermed mulig. 

Turveien er opparbeidet som en enkel grusvei i to meters bredde 

med kant av storgatestein på deler av strekningen. Veien er anlagt 

med så små inngrep som mulig. Eksisterende trær og annen verdifull 

vegetasjon er forsøkt bevart. Eksempelvis har vi lagt turveien oppå 

terrenget for å skåne røttene til gamle, store trær. 

Det er gjort flere tiltak for å sikre det rike biologiske mangfoldet på 

Huk. Den introduserte arten russekål er forsøkt bekjempet. I tillegg 

har vi tynnet buskas og annen lav vegetasjon på deler av området for 

å åpne opp og bedre lysforholdet for en kalktørreng. Målet er at den 

sjeldne vegetasjonen på enga skal spre seg helt inn mot turveien. 

Byggingen av den nye turveibiten er et prioritert tiltak i 

rehabiliteringsplanen for Huk. Det er et flott naturområde av 

meget høy verdi, som nå er blitt tilgjengelig for publikum. En 

sanseopplevelse for både øye, nese, munn, på det vakre Bygdøy. 



Fådpassasjen, Lysakerelva 



Beliggenhet / Location: Bærumsveien ved Lysakerelva 

Oppdragsgiver / Employer: Oslo kommune og Bærum kommune 

Entreprenør / Contractor: Skanska Norge AS 

Anleggsgartner / Landscape gardener: Steen og Lund AS 


Finansiering / Funding: Oslo kommune, Bærum kommune og spillemidler 

Fådpassasjen, Lysaker River 

The Lysaker River is 8 kilometres long and forms the boundary line between the 

municipalities of Oslo and Bærum. The river has perhaps Oslo’s most rugged 

and most scenic landscape, but the trail is not as accessible as along the widely 

used Aker River. The greatest challenge along the Lysaker River is Jarfyllingen, 

a huge enrockment over the Lysaker River created in 1922 to make way for the 

metro line. The construction of the underpass (culvert) through Jarfyllingen 

means that users will avoid having to cross the road in order to continue their 

river walk. Many crossing alternatives for going over, under and through the 

enrockment were considered. It was finally decided to run a 38-metre steel pipe 

culvert through the enrockment. The underpass is situated at a point where the 

routes for the tram, metro and Bærumsveien road run. In addition, the work on 

upgrading the trail on both sides of the culvert has begun. This project involves 

working on extremely steep terrain, and a total of 1.5 kilometres of greenway is 

under development. The final result will be a contiguous greenway along the 

Lysaker River. 

Lysakerelva renner åtte kilometer fra Bogstadvannet og ned til 

fjorden. Elva er grenseelv mellom Oslo og Bærum. Elva har kanskje 

Oslos viltreste og vakreste landskap, men turveien her er ikke like 

tilgjengelig som for Akerselva. Hovedutfordringen langs Lysakerelva 

er Jarfyllingen, en stor steinfylling over Lysakerelva anlagt i 1922 for 

at T-banen kunne komme fram. Allerede den gangen møtte fyllingen 

protester, men den skulle bestå helt til 2010. 

Med byggingen av undergangen (kulverten) gjennom Jarfyllingen 

slipper turgåere å krysse bilveien. Den nye undergangen har fått 

navnet Fådpassasjen etter det gamle navnet på Lysakerelva, Fåd 

eller Fod, som betyr grense. Mange alternative krysninger ble 

vurdert, både over, under og gjennom fyllingen. Valgt løsning ble en 

stålrørskulvert på 38 meter tvers gjennom fyllingen. Undergangen 

ligger der trikk, T-bane og Bærumsveien går, og Oslo kommune og 

Bærum kommune har samarbeidet om å få til denne forbindelsen. 

I tillegg er arbeidet med oppgradering av turveien påbegynt på 

hver side av kulverten. Arbeidet foregår i et svært bratt terreng og 

omfatter blant annet oppgradering av utvalgte deler av turstien 

samt en eller to hengebruer i tre. Vi skal oppgradere til sammen 1,5 

kilometer tursti til nærmere 2 meter brede grusveier for å forbedre 

framkommeligheten. Resultatet skal bli en sammenhengende turvei 

langs Lysakerelva. 

Foto: Svein Grønvold (hovedbilde) og Espen Bratlie.

Fra turveien har en utsikt til både sjøen og 

Holmenkollen / Views of both the sea and 

Holmenkollen can be enjoyed from the trail 

Turvei E13, Ljanskollen 


Fullført / Completed: Juli 2010 

Beliggenhet / Location: Ljanskollen, Bydel Søndre Nordstrand 



og Ingrid Beate Opdal, Bymiljøetaten 


Finansiering / Funding: Handikapprosjektet, spillemidler og Oslo kommune 

Greenway E13 at Ljanskollen 

Sections of the E13 Greenway by the fjord have been upgraded to universally 

accessible trails. The old trail was in a bad state; the vegetation was so dense 

in some sections that it was impossible to see the sea, despite being so close 

to it. There were few benches for seating, and the steep slopes made access for 

wheelchair users difficult. The trail surface has been made harder and more 

level to improve accessibility, and guide lines have been installed along the 

route. The gradients of the slopes have been reduced so that they do not exceed 

1:15; i.e. the gradient of the trail is only 1 metre for every 15 metres in length. A 

universally designed greenway must have rest stops along the way, and this is 

the reason why sections with no gradient were inserted at the side of the trail 

and why more benches were provided. Furthermore, the new design has also 

provided five accessible parking spaces. Almost 2 kilometres of trail have now 

been made universally accessible. This upgrade has given all users, including 

the visually impaired and wheelchairs users, greater access to the sea in an area 

that is every bit as beautiful as its more famous counterpart, Bygdøy. 

Deler av turvei E13 ved Ljanskollen er oppgradert til å bli universelt 

tilgjengelige. Den gamle turveien kunne være en våt fornøyelse 

og så mer ut som en sti. Mange steder var det så tett vegetasjon 

at man ikke kunne se sjøen selv om man gikk like ved. Det var få 

benker langs turveien og bratte bakker som gjorde det vanskelig for 

rullestolbrukere. 

Det er nesten to kilometer med turvei som nå er universelt 

tilrettelagt. Turveiens overflate er hardere og jevnere for bedre 

framkommelighet, og det er laget ledelinjer langs turveien. Bakker 

er gjort slakere, slik at turveiens stigning ikke overstiger 1:15, dvs. at 

turveien etter 15 meter har en stigning på kun 1 meter. En universelt 

tilrettelagt turvei må ha hvilepunkter underveis, og dette er årsaken 

til at det er anlagt reposer (partier uten stigning) og utplassert flere 

benker underveis. Videre innebærer tilretteleggingen at det er anlagt 

fem HC-parkeringsplasser på p-plassen lengst sør, og at det er bygd 

asfaltert vei ned fra parkeringen til badeplassen i Hvervenbukta. 

Alle stiene som fører ned til sjøen fra turveien, er dessuten integrert 

langs turveien ved en trapp eller ”inngang”. Tilrettelegging på 

denne måten inviterer til bruk og skåner naturen for unødig slitasje. 

Oppgraderingen av turveien har gitt alle brukere, også svaksynte og 

publikum med rullestol eller barnevogn, bedre tilgang til sjøen i det 

som kan kalles Oslo sørs Bygdøy. 



I dag er turveien bredere og jevnere og med god 

utsikt til sjøen / Today the trail is wider and more 

level and affords a good view of the sea 

Turveien er plassert slik at man kan fortsette turen langs 

gang- og sykkelveien som kommer fra Fiskevollen, og videre 

langs Ljansbrukveien og Gamle Mossevei. På denne måten 

har vi tilrettelagt for en rundtur rundt Ljanskollen. 

The route of the greenway is such that users can continue on 

the foot and bicycle path, thus making possible a round trip 

around Ljanskollen.

Turvei E6, Lambertseter 


Fullført / Completed: Sommer 2008 

Beliggenhet / Location: Lambertseter, Bydel Nordstrand 





Greenway E6 at Lambertseter 

A 700-metre-long greenway was built in the natural area by the Abildsø 

tollbooth. One of the distinctive features of this project is how well the greenway 

has been integrated with the terrain so that the impact on vegetation was kept 

to a minimum. Consequently, one of the biggest challenges in the project 

was to find the right route. The greenway is 2 metres wide and traverses two 

footbridges. Since it was built as carefully as possible, it was necessary to make 

some adjustments after stormwater so that precipitation did not wash away the 

gravel. Instead of digging out ditches and laying pipes under the trail, wooden 

channels have been installed to lead the water across the road. This represents 

a less harmful impact on the environment. The area was an important site for 

ski jumping in Oslo. This is where Bekkelagsbakkene ski jumps once stood. 

To render this piece of local history visible we erected a cultural heritage site 

signpost along the trail. The new greenway, not far from the E6 motorway, one 

of the country’s busiest roads, has become a wonderful natural area where the 

public can wander under a woodland canopy. 

038 Grønne investeringer Turveier 

I naturområdet ved Abildsø bomstasjon er det bygd en 700 meter 

lang turvei. Noe av det særegne med prosjektet er hvor mye turveien 

innordner seg terrenget, slik at det er gjort minst mulig inngrep i 

vegetasjonen. En av de største utfordringene med prosjektet var 

derfor å finne riktig trasé til turveien. Turveien er anlagt i to meters 

bredde og går over to klopper. I nord er det laget en liten plass med 

sittebenk. Siden turveien er bygd så forsiktig som mulig, har det 

vært nødvendig å gjøre justeringer i etterkant av overvannet, slik 

at nedbør ikke vasker bort grusen. Slike justeringer er gjort etter 

at veien har satt seg og man har erfart hvordan avrenningen fra 

landskapet påvirker turveien. I stedet for å grave og legge grøft med 

rør under turveien, er det laget vannrenner i tre som leder vannet 

over veien. Dette er et mer forsiktig inngrep i naturen. 

Vi har også vært opptatt av bedre søppelhåndtering. Hageavfall er 

fjernet til fordel for en benk, og i byggeperioden og i de påfølgende 

årene bestilte vi ekstra søppelhåndtering for å sende signaler om 

hva slags standard vi ønsket for området. Dette grøntområdet var 

fra slutten av 1920-årene og helt fram til 1970-årene et viktig sted for 

hoppsporten i Oslo. Her lå Bekkelagsbakkene, eller «Ungdommens 

Holmenkollen», hvor det ble arrangert hoppkonkurranser for barn 

og unge. For å synliggjøre lokalhistorien har vi derfor satt ut et 

kulturminneskilt langs turveien. Den nye turveien, noen steinkast fra 

E6, er blitt et flott naturområde hvor man kan spasere med skogen 

som tak, og hvor turveien nynner med i landskapet og inviterer til 

naturopplevelse. 


Frognerborgen tegnet av Morten på seks år / 

Frogner Castle Playground drawn by Morten, six years old 

Lekeanlegg 

Lek er livsviktig for alle barn. Barn leker overalt hele tiden om de 

får anledning til det. Gjennom leken lærer barn å vise omsorg og ta 

hensyn til andre. De utvikler språk gjennom å forhandle med andre 

barn i leken, og de utvikler motorikk. 

I Oslo kommune er det lange tradisjoner for å anlegge plasser som 

er spesielt tilrettelagt for barns lek. Lekeanlegg kan planlegges og 

utformes på forskjellig vis. Som oftest er det et mål at de skal gi 

spenning og varierte utfordringer gjennom fysisk utfoldelse. Når 

kommunen tilrettelegger og bygger lekeanlegg, er disse gjerne en 

del av et større park- og rekreasjonsområde. De er en viktig del av 

det offentlige rekreasjonstilbudet og har også stor betydning som 

sosiale møteplasser for byens innbyggere. For barnefamiliene vil 

lekeplassen ofte være ”magneten” i parken eller målet for utflukten. 

I dette kapitlet omtaler vi tre lekeanlegg. Dette betyr ikke at vi ikke 

bygger flere lekeanlegg. Som regel er lekeapparater en del av en 

park, slik for eksempel Furuset kulturpark eller Tveitaparken viser. 

Men her presenterer vi anleggene hvor leken – og barna – spiller 

hovedrollen. 

Play facilities 

Play is vital for children. Childen will play anywhere and 

anytime when first given the opportunity. Through play they 

learn to care for and show consideration to others. They develop 

their language skills through negotiating with other children 

and develop their motoric skills. 

The City of Oslo has a long tradition in providing spaces that are 

specially adapted for children and play. Play facilities can be 

planned and designed in different ways. Most often the aim is 

to provide children with exciting and varied challenges through 

physical activity. When the municipality plans and builds play 

installations, these are often part of larger park and recreational 

areas. They are an important element in public recreational 

facilities and also have considerable significance as social 

meeting places for the city’s inhabitants. For families with 

young children, play areas will often be the “magnet” in a 

park or the destination for a day out. 

Three play facilities are presented in this brochure. This does 

not mean that we are not building more: playground equipment 

usually constitutes one element of a park, as is the case with 

Furuset Cultural Park and Tveita Park. But here we have chosen 

to present installations where play – and children – have the 

leading role. 


Veitvetparken 



Beliggenhet / Location: Veitvet, Bydel Bjerke 

Oppdragsgiver / Client: Bydel Bjerke 

Entreprenør / Contractor: Hans Olav Ask AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Hege Saxebøl Moum, Bymiljøetaten 



Veitvet Park 

Veitvet Park is situated in the centre of Veitvet, and Greenway D6 traverses 

the park. The rehabilitation project consisted of three parts: the park should 

be upgraded, the playground expanded and a barbecue area installed. We 

wanted to create a play area that allowed for self-expression rather than preprogrammed 

forms of play and that would put children in touch with natural 

materials. Many of the elements in the park are therefore made from wood. 

The new playground has rubber surfacing to enable better accessibility by 

wheelchair users. The upright poles around the existing playground have 

multiple functions: they keep the shock-absorbent underlay in place and serve 

as seats and balancing beams for children. The oak sculptures designed by the 

Danish artist Henrik Andersen make the installation a kind of Vigeland Park for 

children. First and foremost, the park was installed for the local inhabitants and 

for children and youth in particular, but it will also be a pleasant discovery to 

everyone using the greenway. 

Veitvetparken er plassert sentralt på Veitvet, og turvei D6 går 

gjennom parken. Veitvetparken var relativt forfallen og gjengrodd. 

Rehabiliteringen var tredelt: Parken skulle rustes opp, lekeplassen 

skulle utvides, og grillplass skulle anlegges. 

Vi har ønsket å skape et lekeområde som skaper rom for utfoldelse 

mer enn ferdigprogrammert lek – og som gir barna kontakt med 

naturlige materialer. Mange av parkens elementer er derfor lagd 

av trær. Den nye lekeplassen har gummidekke for å gi bedre 

tilgjengelighet for rullestoler. De stående stokkene rundt den 

eksisterende lekeplassen har flere funksjoner: De skal holde det 

støtdempende underlaget på plass, fungere som sittekant eller være 

en kant som barna kan balansere og løpe på. Flere eikeskulpturer – 

utformet av den danske kunstneren Henrik Andersen – gjør anlegget 

til en «Vigelandspark for barn». Siden parken ligger i tilknytning til 

Veitvet skole, er det bygd en tursti fra SFO-bygget til turvei D6. Dette 

for å bedre tilgjengeligheten fra skolen og boligområdet til turveien. 

En bålplass er anlagt med bålfat og brede sittestokker rundt 

som et tilbud til skoler og et samlingssted for beboerne. En 

sandvolleyballbane (opparbeidet av daværende Idrettsetaten) og 

nye fastgriller med sittebenker av kraftige almestokker er også del 

av anlegget, samt statuer som Olav Selvaag donerte til befolkningen 

etter åpningen av Veitvet senter, blant annet «Gutt med konkylie». 


040 Grønne investeringer Lekeanlegg

Ei lekehytte er plassert på toppen av en almestokk / 

A play cabin is situated on top of an elm trunk 

Ny fastgrill / Newly-installed permanent barbecue 

Valget av dyreskulpturer, en grevling og 

to bevere, henspiller på Grevlingveien 

og Beverveien på Veitvet / The choice 

of animal sculptures, a badger and two 

beavers, allude to two roads in the area 

Parken er først og fremst anlagt for beboerne i nærmiljøet, 

spesielt barn og unge, men også vandrere langs turveien vil 

få en hyggelig oppdagelse 

First and foremost, the park was installed for the local 

inhabitants and for children and youth in particular, but it will 

also be a pleasant discovery to everyone using the greenway

Sneglehuset aktivitetspark 


Fullført / Completed: September 2009 

Beliggenhet / Location: Rommensletta, Bydel Stovner 

Prosjekterende / Design consultants: Sundt og Thomassen AS 

Entreprenør / Contractor: Dokken AS og Løvold AS 


Finansiering / Funding: Groruddalssatsingen og Husbanken 

Sneglehuset Activity Park 

Between 1959 and 1969 Rommensletta was a massive landfill that received 

waste from the whole of Oslo. After the landfill was closed, the plain was 

transformed into a green space. In 2009 the Sneglehuset Activity Park 

opened on Rommensletta, offering children several opportunities for play and 

development: balance boards, climbing poles, balancing circuit, watch towers, 

slides, etc. Because the installation is situated on a former landfill, consideration 

had to be given to seeping gas and weight constraints. Part of the project was 

to rehabilitate a gravel pitch and build a new section of the D10 Greenway 

(Alna Trail). Sneglehuset Activity Park is just the first step in the transformation 

of Rommensletta; Stovner District has commissioned the Agency for Urban 

Environment to outline a project on how the activity park can be incorporated 

into a new park consisting of three sections, in which the activity park would 

constitute the play and activities section. There are also plans to build a nature 

park and a park for recreation and rest. 

Fra 1959 til 1969 var Rommensletta en stor søppelfylling som mottok 

søppel fra hele Oslo. Etter at fyllingen ble nedlagt, ble sletta omgjort 

til grøntområde. 

I 2009 åpnet Sneglehuset aktivitetspark, som ligger sør på 

Rommensletta. Aktivitetsparken har fått navnet på grunn av en 

terrengform inspirert av et sneglehus (spirallignende form i øret). 

Parken gir barna mange muligheter for lek og utfoldelse – her er det 

balanseplater, klatrestokker, balansebane, utkikkstårn, sklie m.m. 

Siden anlegget ligger oppå en gammel søppelfylling, måtte vi ta 

hensyn til siving av gass og vektbegrensninger i arbeidet. 

Del av prosjektet var å rehabilitere en grusbane og bygge en 

ny strekning av turvei D10 (Alnastien), slik at turveinettet på 

Rommensletta er knyttet sammen med turveien fra Haugenporten. 

Sneglehuset er bare første kapittel i Rommenslettas forvandling. 

På oppdrag fra Bydel Stovner har Bymiljøetaten utarbeidet et 

skisseprosjekt for hvordan Sneglehuset kan inngå i en ny park som 

består av tre deler. Sneglehuset er leke- og aktivitetsdelen. I tillegg 

er det planer om en naturpark og en park for rekreasjon og ro. 

Foto: Espen Bratlie (hovedbilde) og Bymiljøetaten. 

042 Grønne investeringer Lekeanlegg

Frognerborgen 


Fullført / Completed: November 2006 

Beliggenhet / Location: Frognerparken, Bydel Frogner 

Leverandør / Supplier: Claussen & Heyerdahl AS 

Entreprenør / Contractor: CH Prosjekt AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Cathrine L. Løken, Bymiljøetaten 

Anleggsgartner / Landscape gardener: CH Prosjekt AS 


Finansiering / Funding: Frognerparkens Venner og Oslo kommune 

Frogner Castle Playground 

Frognerborgen is Norway’s largest non-commercial playground installation. 

Importance was attached to making the playground accessible to everyone and 

to give children of all ages experiences and activity opportunities, regardless 

of their physical abilities. The installation has towers up to 7 metres high and 

is suitable for children between three to twelve years of age. As many as two 

hundred children can slide, climb, hop and jump all at the same time. The circuit 

through the castle has rope bridges, slides, climbing frames and climbing 

ropes, and offers challenge for both the brave at heart and the slightly more 

cautious. One section of the castle is specially adapted for wheelchair users, and 

the rubber surfacing underfoot is shock-absorbent. The castle is also safe from 

another perspective – pollutants in the ground were removed. The fact that the 

installation resembles a castle alludes to its location on historical grounds close 

to Frogner Manor (Frogner hovedgård). 

Frognerborgen lekeplass i Frognerparken erstatter lekebåten 

Mathea, som måtte rives på grunn av slitasje. Lekeplassen er 

Norges største ikke-kommersielle lekeanlegg. Vi har lagt vekt på 

at lekeplassen skal være tilgjengelig for alle og gi barn i alle aldre 

opplevelser og aktivitetsmuligheter, uansett fysiske forutsetninger. 

Anlegget har tårn som er opptil sju meter høye og passer for unger 

fra tre til cirka tolv år. Så mange som to hundre unger kan rutsje, 

klatre, hoppe og turne samtidig – uten at det blir trangt. Lekeløypa 

gjennom borgen har både gyngebruer, sklier, klatrevegger og 

klatretau. Her er utfordringer nok både for de modige og for de litt 

mer forsiktige. I tillegg til selve borgen er det lagd en firedobbel 

huske og en sandkasse med lekehus for de aller minste. Selv 

om borgen er høy og spennende, er den også trygg og egnet til 

funksjonshemmede. En del av borgen er tilrettelagt spesielt for 

rullestolbrukere, og gummibelegget under lekeapparatene er 

støtabsorberende. Borgen er også trygg av en annen grunn – gamle 

forurensinger i grunnen er fjernet. At lekeplassen ser ut som en 

borg, henspiller på lekeplassens plassering i et historisk anlegg i 

nærheten av Frogner hovedgård. Det er også lagt til rette for opphold 

og samvær rundt borgen med blant annet fastgriller, bord og benker. 

Dette gjør anlegget attraktivt for foreldre og andre som er med barna 

sine, og et velegnet mål for utflukt og dagsturer. 

Foto: Svein Grønvold (hovedbilde) og Trude H. Olsen, Bymiljøetaten.

Stensrudtjern / Stensrudtjern Beach 

Badeplasser 

Langs fjorden og elvene og ved innsjøer og tjern byr Oslo på et utall 

badeplasser; fra urørte, små naturbadeplasser, som Ulsrudvann, til 

de store, kjente ”badeparkene”, for eksempel Huk, Hvervenbukta og 

Ingierstrand. 

Av alle friområdene i Oslo er det badeplassene som har den høyeste 

tettheten av brukere – vel å merke på sommerdager med godt vær. 

Undersøkelser bekrefter også at bading er en av de mest populære 

friluftslivsaktivitetene. 

Publikum har mange ulike forventninger til de offentlige 

badeplassene, forventninger i form av bedre fasiliteter, som nye 

toaletter og benker, eller økt tilrettelegging for rullestolbrukere og 

svaksynte. De siste årene har vi gjennomført flere investeringer 

for å imøtekomme noen av disse forventningene, for eksempel 

rehabilitering av stupetårnet på Ingierstrand og bygging av nye, 

moderne toaletter på Katten. 

Bathing sites 

The fjord, rivers and lakes of Oslo host a myriad of bathing 

sites, from small, natural sites such as Ulsrudvann to the bigger 

and better-known “bathing parks” such as Huk, Hvervenbukta 

and Ingierstrand. 

Out of all the public outdoor recreation areas in Oslo, it is the 

bathing sites that account for the highest user density – on 

summer days with good weather, that is. Surveys also confirm 

that bathing is one of the most popular recreational activities. 

The general public has many different expectations of how 

public bathing sites should be; from better amenities such 

as new toilets and seat benches to improved accessibility for 

wheelchair users and the visually impaired. In recent years 

we have made several investments to meet some of these 

expectations, such as rehabilitating the diving tower on the 

beach at Ingierstrand and building new and modern toilet 

facilities at Katten Beach. 


044 Grønne investeringer Badeplasser 

Parker

Stensrudtjern 



Beliggenhet / Location: Stensrudtjern, Bydel Søndre Nordstrand 

Entreprenør / Contractor: Tronslien AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Cathrine Sparre og 

Anne H. Hamouni, Bymiljøetaten 

Anleggsgartner / Landscape gardener: Tronslien AS 


Finansiering / Funding: Statlig tiltakspakke 

Stensrudtjern Beach 

Stensrudtjern is a centrally located beach in south-east Oslo. The objective 

was to make the beach more attractive and to accommodate greater biological 

diversity. There are now more facilities in the form of seating offering views 

across the lake and a gravelled barbecue site with a permanent barbecue 

and seat benches. The varied plantation provides blossoming vegetation 

throughout the season. Running water provides a new experiential element. 

Because the grass area was too wet to sit on during the spring and autumn, 

draining this area was part of the project. Some of the water that was drained 

away was collected in a “dry brook”, or a stream which can occasionally dry up. 

The dry brook is being used to test whether it is possible to combine drainage 

with greater biological diversity and treatment of stormwater before it enters 

the lake. The challenge with dry brooks is that there is not enough water during 

the entire season to fill them with water. Indigenous flowers that can withstand 

both humid and arid climates have therefore been planted here. 

Stensrudtjern er en sentral badeplass sørøst i Oslo, rett ved 

Enebakkveien. Målet var å gjøre badeplassen mer attraktiv og 

tilrettelegge for økt biologisk mangfold. Etter oppgraderingen 

framstår hele anlegget som mer ryddig og attraktivt. Det er flere 

fasiliteter i form av tre sitteplasser med utsikt mot vannet og en 

gruset grillplass med fastgrill og benkebord. Variert beplantning 

sørger for blomstring gjennom sesongen. Ikke minst er rennende 

vann tilført som et nytt opplevelseselement. Der det tidligere var 

en stor sandstrand, veksler det nå mellom sand og vegetasjon, slik 

at brukerne kan sitte litt skjermet på stranden. Hele gressarealet 

var både vår og høst for vått til å sitte på, med mange smådammer. 

Drenering av plenen var derfor del av prosjektet. Noe av vannet som 

er drenert bort fra plenarealet, er samlet til en ”tørrbekk”, dvs. en 

bekk som av og til kan gå tørr. Tørrbekken er en test for å undersøke 

om det er mulig å kombinere drenering med økt biologisk mangfold 

samt rensing av overvannet før det går ut i tjernet. Utfordringen med 

tørrbekker er at det ikke er nok vann gjennom hele sesongen til at 

renna er fylt med vann. Her er det derfor plantet stedegne blomster 

som tåler både vått og tørt klima. Vi har opparbeidet en kjøresterk 

turvei fram til toalettbygget, slik at avfallsbilen ikke ødelegger vei 

og plen. Videre vil nyplanting av trær på en voll langs veien hindre 

uønsket innkjøring til badeplassen. For å tilrettelegge bedre for 

rullestolbrukere har vi jevnet stien i skogen, og sittebenker har fått 

armlener. 


før / before 

etter / after 

Ingierstrand stupetårn 



Beliggenhet / Location: Svartskog, Oppegård kommune 

Arkitekt og prosjekterende / Architect and design consultants: 

AL Høyer AS og Arkitektskap AS 

Entreprenør / Contractor: Vedlikehold Service Drammen AS 


Finansiering / Funding: Oslo kommune 

Diving tower at Ingierstrand Beach 

The bathing complex at Ingierstrand was built in the early 1930s. The complex 

is one of the few examples of functionalist architecture in Norway and holds an 

iconic status almost on a par with Holmenkollen. Weather and salt water had 

caused the diving tower to corrode. Furthermore, over the years the tower had 

been patched up so much that the design had become far removed from its 

original appearance. Thus, the objective for the complete rehabilitation was 

to prevent rust and to restore the design of the tower to its original character. 

The rehabilitation work involved reinforcing the construction of the tower and 

protecting it from rust. Damaged concrete was removed and the construction 

was provided with additional reinforcement. Furthermore, the railings, ladder 

and steps were replaced and restored to their original appearance as far as this 

was possible to achieve. The wood materials were impregnated with an ecofriendly 

sugar solution, and great importance was attached to the use of robust 

and durable materials. 

046 Grønne investeringer Badeplasser 

I 2010 åpnet Ingierstrand stupetårn etter et omfattende 

restaureringsarbeid. På grunn av sikkerheten var deler av 

stupetårnet i lang tid stengt for publikum. Badeanlegget på 

Ingierstrand, som stupetårnet er del av, ble bygd tidlig i 1930-årene 

og er omtalt som Fjordens Frognerseter og selve symbolet på 

funksjonalisme. Anlegget, som er tegnet av arkitektene Ole Lind 

Schistad og Eivind Mostue, er en av få sjeldne eksempler på 

funksjonalistiske konstruksjoner i Norge. 

Stupetårnet var meget nedslitt og rustent. Vær og saltvann hadde 

tæret hardt på konstruksjonen. I årenes løp hadde dessuten 

stupetårnet blitt flikket eller lappet på, slik at tårnets utforming 

hadde fjernet seg fra sitt opprinnelige utseende. Formålet med 

totalrehabiliteringen var å hindre rust av konstruksjonen og 

tilbakeføre tårnets utforming til opprinnelig uttrykk. Rehabiliteringen 

innebar at konstruksjonen på stupetårnet ble forsterket og 

beskyttet mot rust. Skadet betong ble fjernet, og konstruksjonen 

ble forsterket med ekstra armering. Videre ble rekkverk, stiger og 

trapper skiftet ut og tilbakeført til opprinnelig utseende så langt det 

var mulig. Trebrygga, både bærekonstruksjon og trebelegg, ble også 

rehabilitert. Trematerialene er miljøvennlig impregnert – med sukker 

– og det har vært lagt stor vekt på at materialene er robuste, slik at 

de tåler mange års bruk. Den opprinnelige plattformen, ”1-meteren”, 

erstatter nå treplattingen som i en årrekke var festet til tårnet. Som 

prikken over i-en er flaggstanga tilbake i toppen av tårnet. 

Foto før: Bymiljøetaten. Foto etter: Svein Grønvold.

Stupetårnet har stått her i 80 år og skal stå i 80 

år til / The tower has stood here for 80 years 

and will now stand here for another 80 years 

Metalltrappa, som ikke tilhørte den opprinnelige 

arkitekturen, er erstattet med tretrapp / The metal steps, 

which did not belong to the original construction, have been 

replaced with steps made of wood 

Stupetårnet er et landemerke til sjøs / 

The diving tower is a landmark for vessels at sea 

Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med Riksantikvaren. Noe av det mest utfordrende har vært å rekonstruere tårnet 

til tross for svært lite tegningsmateriale fra opprinnelige tegninger. Skissemessige arkitekttegninger av tårnet slik det 

opprinnelig var, ble funnet, men ingen byggetegninger. Etter rehabiliteringen framstår stupetårnet med en utforming som 

harmonerer med opprinnelig formuttrykk, samtidig som det tilfredsstiller dagens tekniske og sikkerhetsmessige krav. 

The work was undertaken in close cooperation with the Directorate for Cultural Heritage. One of the most challenging tasks 

involved reconstructing the tower, because very few of the original drawings were available. Some rough architectural sketches 

of the original tower were found, but none of the actual constructional drawings. Following its rehabilitation, the diving tower 

now has a design that harmonises with that of the original yet still meets modern technical and safety requirements.

Service- og toalettbygg, 

Katten badeplass 


Fullført / Completed: 2009 

Beliggenhet / Location: Katten badeplass, Bydel Nordstrand 

Entreprenør / Contractor: Brødrene Vatndal & Co 

Arkitekt / Architect: Rede arkitekter AS 


Finansiering / Funding: Oslo kommune, spillemidler og Miljøverndepartementet 

Service and toilet building, Katten Beach 

At Katten Beach, one of Oslo’s most popular bathing beaches, the old toilet 

building and kiosk had fallen into disrepair. Due to the substandard concrete 

and foundation, it was decided to pull down the old buildings and replace them 

with a new building housing both a kiosk and toilet facilities. The new service 

and toilet building was designed with clear references to the old one; among 

other things, we reused the natural-stone walls and retained the functionalist 

style. The design is simple yet elegant, in concrete and polished steel. The 

building houses six ordinary toilets, one accessible toilet and a kiosk. A concrete 

platform was poured at the front of the building, on which a concrete fountain 

or basin was installed, with taps that are accessible to both adults and children. 

The new building blends harmoniously into the landscape and gives visitors to 

the beach much-improved toilet and kiosk facilities. 

På Katten badeplass, en av Oslos mest populære badeplasser, sto 

det tidligere et forfallent toalettbygg og en kiosk. På grunn av dårlig 

betongkvalitet og fundamentering ble det vedtatt å rive de gamle 

bygningene og erstatte dem med et nytt bygg som inneholdt både 

kiosk og toaletter. 

Det nye service- og toalettbygget er bygd med klare referanser til 

det gamle, blant annet ved at vi gjenbruker de gamle veggene i 

natursteinsmur. Også funkisstilen er delvis beholdt. Utførelsen er 

enkel, men stilfull i betong og lakket stål. Bygget inneholder hele 

seks ordinære toaletter, ett HC-toalett, teknisk rom og kiosk. 

Foran bygget er det støpt en platting hvor det står en fontene eller 

vask støpt i betong. Her er det flere kraner tilpasset både voksne og 

barn. Det nye bygget står vakkert i landskapet og gir besøkende til 

Katten badeplass et sterkt forbedret toalett- og kiosktilbud. 


048 Grønne investeringer Badeplasser

Badebrygge, Solvikbukta 


Fullført / Completed: August 2010 

Beliggenhet / Location: Solvikbukta på Malmøya, Bydel Nordstrand 

Oppdragsgiver / Client: Bymiljøetaten og Solviks venner 

Entreprenør / Contractor: Oslo Vei AS 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Gullik Gulliksen AS 


Finansiering / Funding: Handikapprosjektet (Oslo kommune) 

Bathing jetty, Solvik Beach 

Solvik Beach is Oslo’s only camping and bathing site that is adapted for the 

physically challenged. The objective was that the new installation should be 

universally designed. The new bathing complex comprises a bathing jetty that 

stretches 25 metres out into the water. Railing has been installed at two heights 

on both sides of the jetty. At the far end of the jetty there is a bathing platform 

where wheelchair users can roll out into an enclosed pool that is 80 centimetres 

deep. The bathing platform itself has two benches of different heights. On the 

higher bench one can sit above the water, while on the lower one one can sit in 

the water up to waist height. Those who want to bathe in the unenclosed area 

can do so by opening a gate on the platform. The water is also deep enough 

to dive into from the platform. The site also has a seat bench and a universally 

designed shower. The whole complex has been universally designed, with no 

steps or steep inclines and with guide lines leading to the shower and the jetty. 

Solvik badeplass er Oslos eneste camping- og badeplass som er 

tilrettelagt for funksjonshemmede. Badeplassen hadde i mange år en 

baderampe, og da den gamle ble utslitt, ble den erstattet med et nytt 

badeanlegg som er universelt utformet. 

Det nye badeanlegget består av en badebrygge som strekker 

seg 25 meter ut i sjøen. Det er rekkverk (håndløper) på begge 

sider av badebrygga i to høyder. Ytterst står en badeplattform 

hvor rullestolbrukere kan trille ut i et inngjerdet basseng med en 

vanndybde på 80 cm. Selve badeplattformen har to benker i ulike 

høyder. På den øverste benken sitter man over vannet. På den 

nederste benken sitter man i midjehøyde i vannet. De som vil ut i fritt 

vann, kan gjøre det gjennom en port i plattformen. Det er også dypt 

nok til å stupe fra badeplattformen. 

Til anlegget hører det også med en platting hvor det står en benk og 

en universelt utformet dusj. Hele anlegget er utformet universelt – 

uten trinn og bratt stigning og med ledelinjer til dusjen og brygga. 

Solvikbukta ligger i et naturvernområde med svært strenge 

restriksjoner på hva som kan bygges. I utformingen av brygga er det 

tatt særskilt hensyn, slik at ikke svaberg og naturmiljøet ble skadet. 

Foto: Svein Grønvold (hovedbilde) og Lene Lad Johansen, Omsorgsbygg.

Hvervenbukta 

og universell utforming 


Fullført / Completed: 2008–2010 

Beliggenhet / Location: Hvervenbukta, Bydel Søndre Nordstrand 

Entreprenør / Contractor: Park og idrett Oslo KF, Smia og Torstein Skjaker 

Landskapsarkitekt / Landscape architect: Heidi Bø Øyasæter (Bymiljøetaten) 

og Else Karlstrøm 


Finansiering / Funding: Handikapprosjektet (Oslo kommune) 

Hvervenbukta Beach and universal design 

Hvervenbukta is one of Oslo’s most popular beaches. The aim was that the beach 

should be universally designed. The alteration work comprised the installation 

of a gently sloping ramp leading from the existing trail down to the beach, where 

a concrete path runs across the sand down to the sea and the bathing platform. 

The platform itself is a small bathing pool with steps halfway down in the water 

on which one can sit and a gate that leads out to the sea for those who wish to 

swim. The site also has showers installed at different heights; one for wheelchair 

users and one at standard height. An asphalt pathway runs from the bathing 

area to five universally accessible parking spaces located not far from the 

beach. The bathing platform is one of three platforms which the City of Oslo has 

installed in public bathing facilities. The other two are located at Sognsvann Lake 

and Solvik Beach in Malmøya. 

Hvervenbukta er en av Oslos mest populære badeplasser. Målet var 

at anlegget skulle bli universelt utformet, slik at flest mulig kan bruke 

anlegget, også rullestolbrukere. 

Tilretteleggingen har bestått av å anlegge en slak rampe fra 

eksisterende turvei og ned til stranda. Fra rampen leder så en 

betongvei over sanden og ned til sjøen og badeplattformen. Selve 

badeplattformen er et lite badebasseng som flyter minimum to meter 

over sjøbunnen. Plattformen gir mange muligheter til å bade trygt; 

her er det trinn hvor man kan sitte delvis uti vannet, og en port ut i 

sjøen hvis man ønsker å svømme. 

Til anlegget hører det også med dusj i to høyder – én høyde for 

rullestolbrukere og ett dusjhode i ordinær høyde. Fra badeområdet 

går en asfaltert vei fram til fem HC-parkeringsplasser, som ligger 

ikke langt fra stranda. Arbeidet er godt innpasset i kulturmiljøet i 

Hvervenbukta og Stubljan. 

Badeplattformen er en av tre badeplattformer som Oslo kommune 

har utplassert på offentlige badeplasser. De to andre ligger på 

Sognsvann og i Solvikbukta på Malmøya. Med oppgraderingen av 

badeplassen i Hvervenbukta – og den universelt utformede turveien 

fra Hvervenbukta til Ljanskollen – er friluftstilbudet i Oslo blitt 

vesentlig mer tilrettelagt. 

Foto: Svein Grønvold og Trude H. Olsen, Bymiljøetaten. 

050 Grønne investeringer Badeplasser

En ferge passerer Hovedøya og Dyna fyr i Oslofjorden / 

A ferry passes by Hovedøya Island and Dyna Fyr Lighthouse in the Oslo Fjord 

Fjorden & øyene 

Havet og fjorden som bærer sitt navn fra byen den leder inn til – 

Oslofjorden – har en helt spesiell betydning for Oslo. Kontakten 

med vannet knytter sterke bånd til Oslos identitet. Vi er en 

markahovedstad og en fjordby! 

Fjorden og øyene er en gedigen skattkiste for utfoldelse av friluftsliv. 

Slik Oslo kommune eier store deler av Marka, eier vi også mange av 

øyene i indre Oslofjord for å sikre allmennheten friområder. 

Det har lenge vært og er fremdeles et overordnet mål at mest mulig 

av denne herligheten – fjorden, øyene og strandsonen – skal 

være tilgjengelig og til glede for alle som bor og besøker Oslo. En 

viktig del av dette arbeidet er å få etablert en sammenhengende 

kyststi og gjøre øyer som Husbergøya og Håøya mer tilgjengelig 

og tilrettelagt for publikum. Vi prioriterer også å gjøre natur- og 

friluftsarealene langs sjøen mer tilgjengelige for mennesker med 

nedsatt funksjonsevne. 

Presentasjonen som følger, viser at vi også her de senere årene 

har gjennomført viktige investeringer som både bevarer og styrker 

mulighetene for utøvelse av friluftsliv i indre Oslofjord. 

The fjord and the islands 

The sea and the fjord that bears the name of the city into 

which it leads – the Oslo Fjord – have special significance 

for Oslo. This proximity to the sea is closely intertwined with 

Oslo’s identity: it is a fjord and forest city! The fjord and the 

islands represent an enormous treasure chest of recreational 

opportunities. Much in the same way as the City of Oslo owns 

large areas of the forest, it also owns many of the islands in 

the inner Oslo Fjord, thereby securing recreational areas for 

the general public. One of the main aims has long been – 

and continues to be – to enable as many of these amenities 

as possible – the fjord, the islands and the shore zone – to 

be accessed and enjoyed by everyone living in or visiting 

Oslo. Important parts of this work have been to establish 

a contiguous coastal trail and to make islands, such as 

Husbergøya and Håøya, more accessible and better equipped 

to accommodate the general public. Another priority is to 

make green and recreational areas along the shoreline more 

accessible for people with disabilities. 

The following presentation shows how in the past few years 

we have made important investments that both preserve and 

enhance opportunities to enjoy recreational life in the inner 

Oslo Fjord. 



før / before 

etter / after 

Mur langs Frognerstranda 



Beliggenhet / Location: Frognerstranda, Bydel Frogner 

Entreprenør / Contractor: Oslo Vei AS 


Finansiering / Funding: Statlige tiltaksmidler 

Granite wall along Frognerstranda 

Frognerstranda runs along the coastline and is a popular beach promenade that 

was established before the Second World War. Several sections of the concrete 

wall had collapsed and were in dire need of repair. The old concrete wall has 

been replaced with a new wall built of granite. The new wall is approximately 

300 metres long and consists of granite blocks measuring approximately 2 

metres high and 30 centimetres wide. The old wall would most likely have 

collapsed completely because the supporting foundation had not been built 

deep enough, so the rock mass underneath the wall was being washed out to 

sea. Consequently, the main challenge was to lay a stable foundation for the 

new wall, and the rock mass was replaced as far as 2 metres into the sea and 2 

metres in toward the foot and bicycle path. We chose a coarse-surface granite, 

partly because this picked up the similar surface of the granite pedestal of Odd 

Hilt’s sculpture Fortuna, which stands at Frognerkilen. 

Frognerstranda ligger langs Frognerkilen og er en populær 

strandpromenade som ble påbegynt allerede før andre verdenskrig. 

Betongmuren innerst i Frognerkilen var rast ut flere steder, og 

rehabilitering var etterlengtet. 

Den gamle betongmuren er erstattet med ny granittmur. Den nye 

muren er cirka 300 meter lang og bygd av granittblokker som er cirka 

2 meter høye og 30 cm brede. 

Muren hadde mest sannsynlig rast ut fordi støttefundamentet 

lå for grunt, slik at massene under muren ble vasket ut i sjøen. 

Hovedutfordringen var derfor å legge et stabilt grunnlag for den nye 

muren, og masser ble skiftet ut cirka to meter ut i sjøen og to meter 

inn i gang- og sykkelveien. 

Vi valgte granitt med grov overflate, blant annet for å ta opp igjen 

tilsvarende overflate på granittsokkelen på Odd Hilts kvinneskulptur 

Fortuna, som står i Frognerkilen. 

Med rehabiliteringen er den gamle strandpromenaden igjen blitt et 

attraktivt rekreasjonsområde. 

Foto før: Bymiljøetaten. Foto etter: Svein Grønvold. 

052 Grønne investeringer Fjorden og øyene

Hovedøya, 

granittmur og grillheller 



Beliggenhet / Location: Hovedøya, Bydel Gamle Oslo 

Entreprenør / Contractor: Miljølandskap Anlegg AS 

Konsulent / Consultant: Hjellnes Consult as 


Finansiering / Funding: Miljøverndepartementet og Oslo kommune 

Granite walls and barbecue slabs on Hovedøya Island 

The beach on Hovedøya Island showed clear signs of terrain erosion. A 

supporting wall was built to prevent erosion and secure this popular beach area 

during spring tides and storms. The 22-metre-long granite wall also functions 

as seating, thereby reducing further wear and tear of the rock and hill and of the 

island’s vulnerable vegetation. Because the wall is located by a popular beach 

in a vulnerable conservation area, there are stringent requirements to aesthetic 

design. The wall is constructed of granite blocks in a shade of grey that blends in 

with the environment on the island. Because Hovedøya Island is a conservation 

area, open fires and barbecuing is only permitted in designated areas. To 

accommodate the numerous visitors to the island – and at the same time 

conserve the rare landscape and avoid burn marks – we have laid 14 barbecue 

slabs which the public can use when setting up their barbecues. 

På badestranda i Lindøysundet på sørvestsiden av Hovedøya var det 

tydelige erosjonsskader i terrenget. Her er det anlagt en støttemur, 

som skal hindre erosjon og sikre det populære strandområdet ved 

springflo og storm. 

Den 22 meter lange muren er i granitt og fungerer også som 

sittekant, noe som avlaster bruken av berget og bakken og minsker 

slitasjen på den sårbare vegetasjonen som Hovedøya har. 

Siden muren står ved en populær badeplass i et sårbart 

naturvernområde, er det stilt store krav til estetisk utførelse. 

Muren er laget av grå granittblokker i en nyanse som passer med 

omgivelsene på Hovedøya. Overkanten av muren har en jevn 

overflate, mens nedkanten og høyden på muren varierer etter 

terrenget. På det høyeste er muren cirka en meter høy. 

Siden Hovedøya er vernet, er bålbrenning og bruk av grill tillatt kun 

på tilrettelagte områder. For å tilrettelegge for de mange besøkende 

til Hovedøya – og samtidig bevare den sjeldne naturen og unngå 

brannflekker – har vi plassert ut fjorten grillheller hvor publikum 

kan plassere grillen sin. Hellene er i lysgrå granitt med et piktogram 

sandblåst ned i midten. Hellene er plassert ved badeplassen i 

Lindøysundet. 

Foto: Svein Grønvold (hovedbilde) og Guro Hessner, Bymiljøetaten.

Kyststi, 

Ormøya og Malmøya 


Fullført / Completed: Oktober 2008 (Ormøya) og august 2010 (Malmøya) 

Beliggenhet / Location: Nordsiden av Malmøya og Ormøya, Bydel Nordstrand 

Entreprenør / Contractor: Team Anlegg AS og AB Utemiljø AS 

Kostnader / Project costs: Ca. 1,3 mill. (Malmøya) og 700 000 kr (Ormøya) 

Finansiering / Funding: Oslo kommune, spillemidler og Miljøverndepartementet 

Coastal trail on Ormøya and Malmøya 

Out of a total of 80 kilometres, approximately 20 kilometres of Oslo’s shore zone 

is accessible to the public. Approximately 1.5 km of this universally accessible 

coastal trail lies on the northern parts of Ormøya and Malmøya. Both are 

residential islands. On Ormøya we have rehabilitated an old beach promenade 

and coastal trail. The trail is marked with City of Oslo’s coastal trail signposts. 

The trail runs past three municipal residences with preservation-worthy bathing 

huts that are on the Cultural Heritage Management Office’s “yellow list” of 

buildings worth preserving. The coastal trail on Malmøya runs upwards from the 

village store to an observation point where a seat bench has been installed. This 

point offers a good view across to Malmøysund and the neighbouring island, 

Ormøya. The trail then continues on into the woods and the nature reserve, 

where a path leading down to a west-facing bathing area has been cleared. A 

boardwalk and coastal trail have been established there, and run southwards. 

Av Oslos 80 kilometer lange strandsone er cirka 20 km offentlig 

tilgjengelig. Cirka 1,5 km av denne offentlige kyststien ligger på den 

nordlige delen av Ormøya og Malmøya. 

På Ormøya har Bymiljøetaten rehabilitert en gammel 

strandpromenade og kyststi. Kyststien går gjennom tre kommunale 

eiendommer – hvor det står tre bevaringsverdige badehus – og 

fram til en gammel steinbrygge, der det er satt opp to benker. 

Rehabiliteringen innebærer restaurering av gamle støttemurer som 

var delvis forfalne og utraste, fjerning av buskas og søppel samt 

bygging av ny bordgang langs stranden vestover fra den gamle 

steinbrygga. Steinbrygga er blitt gjenoppbygd fra grunnen av. 

Turveien er skiltet med kommunens kyststimerker. En gammel sti og 

trapp fra Heimlibakken er også rehabilitert og binder kyststien videre 

over øya gjennom et privat parklignende område slik at det er mulig 

å gå en rundløype på Ormøya. 

Kyststien på nordsiden av Malmøya starter ved landhandelen ved 

brua og fortsetter opp til et utsiktspunkt, hvor det er satt ut en benk. 

Herfra er det god utsikt til Malmøysund og Ormøya. Denne delen av 

kyststien er en rehabilitering av eksisterende sti. Deretter fortsetter 

kyststien inn i skogen og naturreservatet. Fra naturreservatet er det 

ryddet en sti ned til en vestvendt badeplass. Herfra er det etablert en 

bordgang og kyststi videre sørover på nedsiden av Brattoddveien 3. 

Foto: Bymiljøetaten og Svein Grønvold. 

054 Grønne investeringer Fjorden & øyene

Prosjektet er en del av strandsoneprosjektet i Oslo kommune, der målet er å bedre 

allmennhetens tilgjengelighet til strandsonen og lage en sammenhengende kyststi 

der det er mulig. Arbeidet på de kommunale eiendommene har førsteprioritet. 

The project is part of a shore zone project in the City of Oslo, the goal of which is to 

improve public accessibility to the shore zone and to create a contiguous coastal trail 

wherever possible. Work on the municipal properties has been given priority.

Husbergøya i 1951 / Husbergøya Island in the year 1951 

Raffineriet hadde egen utskipningshavn, og herfra ble produktene 

eksportert verden rundt / The refinery had its own shipping port, 

from which goods were exported all over the world 


Husbergøya i dag / Husbergøya Island today 

Husbergøya, 

fra industri til rekreasjon 



Beliggenhet / Location: Husbergøya, Nesodden kommune 

Prosjekterende / Design consultants: SWECO 

Entreprenør / Contractor: AF Decom AS 

Kostnader / Project costs: Ca. 12 millioner (fase 1) 

Finansiering / Funding: Oslo kommune og Miljøverndepartementet 

Husbergøya Island – from industry to recreation 

Husbergøya Island, which is situated in the inner Oslo Fjord, had been polluted 

by the industrial activities of former times. A fish oil factory had operated on 

the island since the beginning of the 1900s until 1982, when the owner sold the 

entire island and factory plant to the City of Oslo. The factory building burned 

down a few years later, and all that remained was the concrete floor and some 

building materials. Parts of the plant were dumped into the sea and the ground 

on the island was heavily polluted. The first phase, which is now completed, 

involved removing hazardous waste such as asbestos, concrete and other 

remnants of the old factory. One of the biggest challenges was having to carry 

out this work on an island, imposing considerable constraints on accessibility. 

All the waste was transported by barge to waste disposal sites. In the second 

phase we will facilitate recreational activities by installing a toilet/shelter and 

build a partly universally accessible harbour for small vessels. 

Husbergøya, som ligger rett sør for Langøyene, var forurenset 

av gammel industrivirksomhet. I samarbeid med staten skal øya 

omgjøres til en friluftsperle. 

Fra begynnelsen av 1900-tallet til 1982 lå en tran- og sildeoljefabrikk 

på Husbergøya. På det meste jobbet det ca. tyve mann på 

anlegget, som var hele 12 000 m2 og hadde en høy fabrikkpipe. 

Raffineriet hadde egen utskipningshavn, og herfra ble produktene 

eksportert verden rundt. I 1982 solgte eieren hele øya med 

tilhørende fabrikkanlegg til Oslo kommune. Noen år senere 

brant selve fabrikkbygningen, slik at betonggulvet og rester av 

bygningsmaterialer lå igjen på øya. Deler av anlegget var blitt 

dumpet på sjøen, og det var stor forurensing i grunnen på øya. 

Første fase er ferdigstilt og besto av opprydning, dvs. fjerning av 

farlig avfall, blant annet asbest, betong og andre rester etter den 

gamle fabrikken. En av de største utfordringene har vært at arbeidet 

har foregått på ei øy med begrenset adkomst. Alt avfall ble fraktet 

bort med lektere til deponi. 

I fase to skal vi tilrettelegge for friluftsliv ved å sette opp et toalett 

og leskur og anlegge en delvis universelt tilgjengelig bryggeplass for 

småbåter. 

Foto: Espen Bratlie og Trude H. Olsen, Bymiljøetaten. Historisk foto er utlånt fra Akershusmuseet.

Håøya, 

kystledhytter og brygger 



Beliggenhet / Location: Håøya, Frogn kommune 

Prosjekterende / Design consultants: SWECO 

Entreprenør / Contractor: Bymiljøetaten og Jørn Myhre AS 


Finansiering / Funding: Oslo kommune, Oslofjordens friluftsråd og 

Miljøverndepartementet 

Håøya Island – coastal trail cabins and harbours 

Håøya is the largest island in the inner Oslo Fjord. This island used to be 

a military zone and was off-limits to the public, but today it is a popular 

recreational destination. Three new cabins were opened on Håøya in 2009. 

The cabins were renovated as part of a joint project by the Agency for Urban 

Environment and Skjærgårdstjenesten (a coastal service responsible for 

waste collection and management of recreational areas along the coastline) 

to make them part of the coastal trail network. Furthermore, in order to better 

accommodate boat owners who want to rent one of these cabins or use the 

recreation areas on Håøya, we built a new guest harbour. The guest harbour now 

has 10 new berths and four berths reserved for cabin guests. The guest harbour 

is not universally designed but there are plans to build a bigger guest harbour 

on the west side of the island where two or three berths will be specially adapted. 

Med sine seks kilometer er Håøya den største øya i indre Oslofjord. 

Lenge var øya lukket og forbeholdt Forsvaret, men den er i dag 

et populært rekreasjonsmål – ikke minst takket være flere nye 

kystledhytter. 

I 2009 åpnet tre nye kystledhytter – Eldhuset, Badstua og 

Stranda – på Håøya. Det er Bymiljøetaten i samarbeid med 

Skjærgårdstjenesten som har rehabilitert hyttene, slik at de kan 

bli en del av kystleden. Kystledhyttene administreres og driftes av 

Oslofjordens friluftsråd. 

For å tilrettelegge bedre for båtfolk som ønsker å leie seg en 

kystledhytte eller benytte friområdene på Håøya, har vi i tillegg bygd 

en ny gjestebrygge. Den nye gjestebrygga ligger i Kjøkkenbukta 

på østsiden av øya, ikke langt fra kystledhyttene. Gjestebrygga 

har ti nye gjesteplasser for båt samt fire plasser som er reservert 

kystledhyttene. Gjestebrygga er ikke i utgangspunktet universelt 

tilrettelagt, men det er planer om en ny og større gjestehavn på 

vestsiden av øya, som vil ha to–tre båtplasser som er tilrettelagt. 

Det er også planer om å omgjøre øyas eldste hus, «Gamlegården» 

– hvor bestyreren av Haaøen Fabriker bodde – til Håøyas fjerde 

kystledhytte. 



Redaktør: Trude H. Olsen 

Fotografer: Espen Bratlie og Svein Grønvold 

Design: Bymiljøetaten 

Oversetting: Brigid McCauley 

Korrektur: Godt språk ved Yngve Nordgård 

Illustrasjon: Motorfinger 

Trykk: Zoom Grafisk AS 

© Oslo kommune, Bymiljøetaten 

1. opplag, juni 2011 

ISBN 978-82-92205-26-6 

M 

IL 

JØ 

M 

241 501 

Trykksak 

E 

R 

K 

E 

T 

Turvei D10 i Svartdalen / Greenway D10 in Svartdalen Valley (Foto: Svein Grønvold)

I denne brosjyren presenterer vi et bredt spekter av grønne investeringer – 

investeringsprosjekter som Oslo kommune de senere årene har gjennomført 

for å bevare og styrke Oslos blågrønne struktur. Med unntak av Frognerborgen 

er alle investeringsprosjektene fra 2007–2011. 

In this brochure we present a broad spectrum of green investments; 

investment projects which the City of Oslo has undertaken in recent years in 

order to strengthen Oslo’s blue-green structure. With the exception of Frogner 

Castle, all the projects were completed between 2007 and 2011. 

Bymiljøetaten: Telefon: 02 180. Web: www.bym.oslo.kommune.no / Agency for Urban Environment: Phone: 02 180. Web: www.bym.oslo.kommune.no

Friluftsliv, fritid og friomrÃ¥der â en presentasjon av ... - Oslo kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Friluftsliv, fritid og friomrÃ¥der â en presentasjon av ... - Oslo kommune

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?

Friluftsliv, fritid og friomrÃ¥der â en presentasjon av ... - Oslo kommune