Sjekkposten nr. 5 - 2006 - Nvio

nvio.no
  • No tags were found...

Sjekkposten nr. 5 - 2006 - Nvio

Sjekkposten_01-40 06-10-06 07:27 Side 1

FN-Veteranenes Landsforbund

Organ for FN-Veteranenes Landsforbund

nr. 5-2006 5-2005

• Observatør på Balkan UNPREDEP s. 4–6

• Erfaringer fra Afghanistan s. 8–11

• Forsvarets Veteranadministrasjon s. 19–22

• Militærpoliti i UNIFIL s. 29–32


Sjekkposten_02-03 06-10-06 07:29 Side 2

Fra Presidenten

Rett fra gata

Som leder av FNVLF har jeg liten forståelse for at

enkelte representanter for Forsvaret og enkelte politikere

stadig refererer til at soldater, i det tidligere UNIFIL ble

rekruttert ved oppsamling, rett fra gata!

Når det sies på den måten gir det negative assosiasjoner.

Beskrivelsen er sårende og nedlatende. Senest i Aftenposten 14. september

refererer stabssjefen i FOKH brigader Gustavsen til disse UNIFIL soldatene

(og offiserene) som noe man hentet inn fra gata for sende dem til

Libanon. Dette er en virkelighetsoppfatning som er riv ruskende gal. Disse

UNIFIL soldatene beviste gjennom tjeneste under krevende forhold at de

var til å stole, på og svært ettertraktet internasjonalt. Jeg er uten videre enig

i at dagens soldater som sendes ut til forskjellige operasjoner er meget

gode. De er veltrente, godt motiverte, godt utstyrt og godt ledet. Alt dette

er svært gledelig, men la oss ikke glemme at hovedtyngden av UNIFILsoldatene

hadde minst 12 måneders førstegangstjeneste bak seg, i tillegg til

forøvelse i Norge forut for hver kontingent. Mange hadde også i tillegg

2-3, opptil 4 repetisjonsøvelser før de møtte til FN-tjeneste. Det er et faktum

at UNIFIL soldatene etter en bratt læringskurve i operasjonsområdet,

viste at de tok utfordringene på alvor og de totalt sett gjorde en meget god

jobb.

Generalmajor Robert Mood, generalinspektør for Hæren og selv veteran

fra blant annet Libanon og Balkan, uttalte til forfatterne av boken

«I kamp for fred», som for øvrig er en bok som enhver forsvars- og utenrikspolitiker

bør lese, at det er en illusjon at FN-tjenesten i Libanon var

statisk og lite utfordrende. Tvert imot var tjenesten i UNIFIL atskillig mer

krevende enn tjenesten han opplevde ved to senere anledninger i KFOR på

Balkan.

Som han selv sier det – «Vi tok katuseha – og artillerinedslag i nærheten

av våre stillinger, vi opplevde daglig beskytninger og trakasseringer, og vi

opplevde tap.» Hans beskrivelse er vel tilnærmet noe alle som tjenestegjorde

i Libanon kan skrive under på. Noen opplevde mer enn andre, uten

at dette nødvendigvis har medført flere psykiske senskader og/eller fysiske

skader. De fleste som deltok i UNIFIL har kommet hjem med gode minner.

Det var slike folk vi hadde i rekkene.

Jeg er stolt over at jeg har fått lov til å være en av mange bataljonsjefer i

internasjonal tjeneste, med denne typen personell under min kommando.

siden sist

Oberstløytnant

Gudvin Huus

er død

Major Gudvin Huus er død, 90 år gammel.

Vårt eldste ærsmedlem, og en av forbundets

stiftere, oberstløytnant Gudvin

Huus avgikk ved døden 30. august vel

90 år gammel og ble begravd fra Kolbotn

Kirke onsdag 13. september under

stor deltakelse. FNVLF var representert

ved forbundspresidenten, som la ned

krans og takket for det arbeidet Gudvin

med stor interesse og flid utførte for forbundet

gjennom mange år. Hans interesse

for veteransaken gjaldt ikke bare Norge,

hans tanker om en nordisk FN-enhet

stod sterkt og spesielt var han en varm

talsmann for det nordiske samarbeidet

slik det kom til utrykk i The Nordic

Blue Berets.

Gudvin Huus tilhørte Luftforsvaret og

var veteran fra Kashmir UNMOGIP

1967–68. I FNVLF-sammenheng var

han forbundets kollektive hukommelse

og når han uttalte seg på forbundets

landsmøter og ved andre tilstelninger,

var det med den naturlige tyngde og

autoritet som gjorde han både respektert

og avholdt. Han vil bli savnet. Fred med

hans minne.

Odd Helge Olsen

Odd Helge Olsen

Tekst til forsiden: Takk for jobben. Se side 4–6.

Foto: Audun Spjell

2 5-2006

Sjekkposten


Sjekkposten_02-03 06-10-06 07:29 Side 3

KOMMENTAREN

Bruk oss

I forrige utgave av Sjekkposten slo

presidenten, Odd Helge Olsen, fra

lederplass fast at det ikke kan bli

noen fred i Libanon uten FN. Det

samme argumentet la også Sikkerhetsrådet

til grunn for det som ble

resolusjon 1701 hvor FN-mandater

for Libanon ble utvidet samtidig som

UNIFIL styrkes med opp til 15.000

internasjonale tropper i tillegg til

ytterligere 15.000 mann fra den libanesiske

hær. En rekke land vurderes

som potensielle bidragsytere til den

nye fredsstyrken, også Norge som har

sagt seg villig til å sende fire MTB’er

og ca 100 mann.

Av Lars Reiermark

Redaktør Lars Reiermark er fra

1. oktober informasjonssjef ved

Forsvarets Veteranadministrasjon.

FNs visegeneralsekretær, Mark Malloch

Brown uttalte i månedsskifte

august/september at han forstår Norges

bidrag til Libanon, men FN vil ha mer.

Samtidig uttalte han at FN nå må få adgang

til styrker som kan settes inn på

kort varsel. Slik det er nå, går prosessen

med å utplassere fredsbevarende styrker

altfor sent, med de følger det får for liv

og helse, sa altså Brown ifølge flere

kilder, bl.a Aftenposten 31/8.

Selv om det fra offisiell norsk side

hevdes at vi for tiden er så hardt engasjert

at vi ikke klarer å stille flere soldater

enn de ca 500 vi p.t. har i internasjonal

tjeneste, pluss de vel 200 som er øremerket

for Darfur så bør man kanskje

tenke seg om to ganger før man sier

definititvt nei til ytterligere bidrag. Norge

har som kjent en lang tradisjon med

deltakelse i FN-operasjoner og var etter

debuten i Korea-krigen 1950-54 stor

bidragsyter til FNs fredsbevarende operasjoner

både i Gaza, Kongo og Libanon

hvor vi deltok i hele tyve år fra

1978–1998.

Mange FN-veteraner har henvendt

seg med spørsmål om de ikke også denne

gang kan brukes hvis Norge skal delta

i et utvidet UNIFIL mandat eller annen

FN-tjenste. Mange steder kan veteranenene

tilby noe ingen andre har,

nemlig lokalkjennskap til folk og land,

til steder og byer, veier og terreng i nøyaktig

det området styrken er forutsatt å

skulle operere. Derfor vil en styrke bestående

av både FN-veteraner og nye

mannskaper antagelig være beste løsning

både ideelt og praktisk sett. Hvis

politikerne tør, bør en slik styrke kunne

være klar på relativt kort varsel. Kanskje

burde man overveie om man ikke på

nytt skulle sette opp en beredskapsstyrke

for FN slik vi hadde på 1960–70-tallet

Det er uten videre klart at man trenger

samtrening for å kunne operere i avdelingnforband,

men mannskapene vil alle

ha den nødvendige basiskunnskap, enkeltmannsferdigheter

og det nødvendige

erfaringsgrunnlag som antagelig vil gjøre

en slik styrke unik og attraktivt, spesielt

hvis den settes opp som en

sammensatt styrke, men med en kjerne

av lokalkjente veteraner. Detaljene kan

man alltid komme tilbake til, men det

viktigste er imidlertid å komme i gang

snarest.

Til våre politikere er derfor budskapet:

– Ikke si at det er umulig. Vi veteraner

vet at det er mulig nettopp ut fra vårt

erfaringsgrunnlag. Et betimelig spørsmål

må være: – Er det ikke nå på tide å

ta i bruk det vi kan og vet fra vårt tidligere

engasjement nettopp i Libanon og

også andre steder nå når både FN og

landet trenger oss

Med all respekt for den løsning politikerne

nå har valgt, er ikke dette vi nå ser

et resultat av budsjettstriden her

hjemme, med Sjøforsvaret som den

vinnende part Resultatet er i hvert fall

at vi i dag ikke har andre landstyrker

enn hva vi alt har i Afghanistan og i

beredskap for Darfour, og da er spørsmålet,

hva gjør vi neste gang FN ber om

et norsk styrkebidrag

FN-Veteranenes

Landsforbund

Nr. 5-2006

ISSN: 1503-3309

Forbundets høye beskytter:

Hans Majestet Kong Harald V

President:

Odd Helge Olsen

Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S

Mob. 40 83 45 01

Tlf. 38 08 74 89/99 09 19 24

Arb.: 23 09 36 10

oholsen@losmail.no

Generalsekretær:

Jon Aabakken

Rognerudveien 2 B, 0681 Oslo

Mob. 48 20 53 89

Tlf. priv.: 22 26 86 29

Tlf. arb.: 23 09 35 48

E-mail:

joaabakk@online.no (priv)

e-jaabakken@mil.no (arb)

Ansvarlig redaktør:

Lars Reiermark

Tlf. 23 09 35 54

Mob. 92 21 51 84

E-mail: e-lreiermark@mil.no

Ekspedisjon

Jan Steen

E-mail: e-jsteen@mil.no

Tlf. 23 09 38 40

Leder kameratstøtte:

Knut Østbøll

Tlf. 91 17 63 51

E-mail: e-kostboll@mil.no

Forbundssekretær:

Berit Magnussen

tlf. 23 09 35 49/47 32 76 20

e-bemagnussen@mil.no

Ansvarlig utgiver:

FN-Veteranenes Landsforbund

Bygn. 22 Akershus Oslo-Mil/Akershus

0015, Oslo

Tlf. 23 09 38 40, faks 23 09 37 77

Trykk:

Aktietrykkeriet a.s, Fetsund

Opplag: 8.000

Se forbundets hjemmesider:

www.fnvlf.no

Web-master:

Fred Gallefoss

Weblishtech Ltd

Tlf. 46 66 50 40

E-post: weblishtech@weblishtech.no

Husk å melde adresseforandring til FNVLF

– telefon 23 09 38 40 eller faks 23 09 37 77.

E-post: e-bemagnussen@mil.no

Sjekkposten

5-2006 3


Sjekkposten_04-07 06-10-06 07:31 Side 4

To år som FN-o

Major Audun Spjell som tilhører Luftforsvaret,

har ved to anledninger tjenestegjort

som FN-observatør på Balkan.

Hans tjeneste omfatter bl.a en

periode i UNPROFOR i

1993–94 og en i UNPREDEP

1997–98. Den første artikkelen

om perioden 93-94 stod

på trykk i Sjekkposten nr 4.

Her følger hans inntrykk fra

UNPREDEP for perioden 11.

august 1997 til 1. september

1998.

Etter at jeg kom hjem til Norge fra UNPRO-

FOR i 1994, kunne jeg ikke helt legge tjenesten

bak meg. Tankene kretser stadig om

Balkan, og de ble selvsagt forsterket av avisenes

overskrifter. Vinteren 1996/97 lot jeg

Forsvaret vite at jeg fortsatt var interessert i

ytterligere FN-tjeneste på Balkan, og ble

igjen akseptert. Denne gangen var det UN-

PREDEP i Makedonia, som hadde vært operativ

siden 1995, og jeg skulle meldte meg til

tjeneste allerede i august.

Jeg kom til å gjøre tjeneste tre steder. Det

første var med «Team OHRID» fra 13. august

1997 til 13. januar 1998, med base i selve

Ohrid by. Stedet har ca 80.000 innbyggere

og er en av UNESCOs bevaringverdige byer.

Den ligger vakkert til sørvest ved Ohridsjøen

på ca. 700 meter over havet.

Ohrid 5. sept 97 i full jobb. Fotpatrulje, min

første, i stupbratt terreng. Turen opp tok i time

og tre kvarter, ned gikk det på 40 min. i jogg!

TEKST OG FOTO:

MAJOR AUDUN SPJELL

På utflukt til Pogrades-Albanina 10. sept 97 Tre-manns bunker for invasjonen som ikke kom.

Slike bunkere var det vel 3.5 mill av overalt! .

Midt i sentrum av Pogrades sprenges

bunkere av folk på jakt etter armeringsjern.

Det er mange steder så som så med veier,

men stedet har en flyplass. På den andre siden

av Ohridssjøen ligger Albania. FNs team

på stedet bestod av 7 observatører. Problemene

i denne sektoren var albanerne, på begge

sider av sjøen. Med andre ord, både innvendig

og utvendig i forhold til oppdraget.

Når jeg tenker tilbake på tjenesten i Ohridsektoren,

så var det en tid med stadige

trefninger på grensen og stadige «uregelmessigheter»,

les død og fordervelse innvendig.

Det var rimelig stille for FN-personellet. Vi

patruljerte både til fots, med bil og med helikopter,

og inne mellom ble det også tid til

små utflukter til områder vi ellers ikke kom

til. De beskrevne små bunkere i Albania,

som øvrig skulle være hele 3.7 millioner av,

ble nå sprengt til stadighet. Albanerne manglet

armeringsjern

4 5-2006

Sjekkposten


Sjekkposten_04-07 06-10-06 07:31 Side 5

-observatør på Balkan

Høsten kom og ikke alle patruljeveier var

lenger like fremkommelige. Patruljene gikk

likevel sin gang, med bil hvis vi kunne komme

frem, til fots hvis det var det som skulle

til. Praktisk arbeid også på det ikke militære

plan, la grunnlaget for mange vennskap over

landegrensene.

Ohrid-sektor 26. november 97. Ikke alle patruljeruter var like fremkommelige. Her er det

veien til/fra Lakavica som er sperret. Observatørene selv maj Valeri Ezhov, Russland og

Maj Audun Spjell, Norge, må selv ta et tak. Veien ble ryddet!

Julen 1997 kom og gikk. Etter nyttår ble det klart at min neste stasjon ville være med «Team

Kumanovo» i byen med samme navn, men først i fra midt i januar og da frem til sommeren.

Det ble ganske nøyaktig fra 13. januar til 8. juni, men før jeg forlot Ohrid lykkes det oss å

samle «Team Ohrid» til et siste bilde der alle var med.

Ohrid sektor 13. desember 97. Så var jeg tilbake

på grensen ved Ljubanistra hvor jeg

også tidligere hadde vært. – Bildet viser den

albanske siden av grensesteinen.

Team Ohrid 13. januar 98 Maj Masud, Pak,

Maj Spjell, Nor. Maj Nelson Bra, Fltlt Kerry NZE,

Maj Valeri, Rus, Lt Col Vladimir Cze og Maj Sherif

Egypt.

Kumanovo 23. januar 98. Her er jeg sammen med kollega maj Philip Wangomble Ken.

på OP U-51 B.

Kumanovo med ca 130.00 innbyggere er nest største

by i FYROM (Former Yougoslav Republic of

Macedonia), og ikke den peneste. Her var det 8

kontroll- eller besøkspunkter, de fleste grensestasjoner.

Det skjedde ikke noe spesielt, vinter med mye

snø.

Sjekkposten

5-2006 5


Sjekkposten_04-07 06-10-06 07:31 Side 6

Patruljetjenesten gikk mest på vei eller

langs vei. Det skjedde ikke noe spesielt,

jo en historie. Vi var på patrulje og

skulle/måtte passere en heller flomstor

elv. Motoren stoppet midtveis og der

stod vi. Og vannet steg, og vannet steg.

Da er det godt å ha et fulladet batteri og

være bilvant. Starteren dro oss ut av

uføret og opp på tørt land. Min medobservatør

var rimelig imponert. Andre

ganger måtte vi bruke «luftens hester›

fin-fin service og du for en flygning.

Til tross for min flyblå uniform holdt jeg

da stort sett tett. Alt i alt – tiden på Balkan

var en uforglemmelig tid!

Kumanovo Januar 1998. Noen ganger var

«Luftens Hester» eneste utvei. Her har vi

landet på helipaden utenfor D-53A (amerikansk

OP)

4. april 98 utenfor Kumanovo. I april kunne det være skiftende føre. Her blir

Philip og jeg hjulpet fri av gjørmehavet av soldater fra FYROM BS German.

17. april 98 også utenfor Kumanovo. Her er veien fra OP

U-54 B, sett rett mot sørøst. Tørt og fint, rene høyfjellet

Dette teamet hadde kontor i FNleiren

i hovedstaden Skopje med

sine vel 6000.000 innbyggere.

Leiren var skandinavisk bemannet,

hovedsakelig nordmenn.

Kjempeflotte soldater og offiserer

som varmet et gammelt militærhjerte.

Jeg var stolt av dem.

Ellers var det gradvis mer ustabilt

i området, stadig mer etnisk

albansk krigersk oppførsel

internt i FYROM og rykter,

stygge, stygge rykter fra Kosovo.

3. august 98 UNPREDEP – «Team Petrov» Teamet etter ferdig sjekking av minefelt. Fra v. kapt Backer, Arg, CMO Ob Abdulla, Jor, maj Adeti

Gha, maj Spjell, Nor og Jon Kappler Bel. Foran: Maj Dennis Holte, Can og maj Mahmod Tirwana, Pak.

6 5-2006 Sjekkposten


Sjekkposten_04-07 06-10-06 07:31 Side 7

UN FORCE IN KOREA (UNFC)

– For FN, men ikke

under FN kommando

I historien om FNs fredsbevarende

operasjoner,

er de tre første internasjonale

operasjoner ikke

medregnet. Det har

gjennom årene undret

mange, men det har sine

årsaker.

AV MAJ HAAKON RYGH

«NORMASH»

1951–1954

donesiske frigjøringsbevegelsen

inkludert militær

tilbaketrekking av de hollandske

troppene.

Korea

Det neste og tredje oppdraget

ble den flernasjonale militære

innsatsen i Korea i første

halvdel av 50-årene. Den blir

heller ikke regnet med på listen

over FNs fredsbevarende

operasjoner fordi heller ikke

denne operasjonen sto under

FNs kommando, men USAs.

UN Force in Korea (UNFC)

var den største internasjonale

intervensjonsstyrke på daværende

tidspunkt, med 15 deltakende

land i tillegg til

USA. Blant de land som

sendte militære avdelinger til

hjelp for Syd-Korea, var også

Norge, som sendte et sanitetskompani/feltsykehus

som

ble organisert som et MASH

(Mobile Army Surgical Hospital,

benevnt NORMASH,

direkte underlagt den amerikanske

8. arme.

De forente nasjoners styrker

i Korea (UNFC) var en

sammensatt styrke med over

halvparten av mannskapene

fra USA som også var ansvarlig

for mesteparten av den

marine og flystøtte styrken

fikk. Til tross for at det var

opprettet ved en FN-resolusjon

og ble satt inn under FNs

flagg, sto den hele tiden under

amerikansk felleskommando.

Styrken fikk mandat til å

krysse grensen til Nord-Korea

og drive aktiv krigføring

mot den ene part i konflikten.

Således kom styrken til de

facto å opptre som en fredsopprettende

styrke. Korea

operasjonen blir av mange

sett på som en politiaksjon

mer enn en fredsbevarende

operasjon, og for mange

minner den litt om den senere

operasjonen i Kongo i begynnelsen

av 60-årene, da FNs

styrker også gikk til regulær

krig mot utbryterprovinsen

Kartanga, for på samme måte

som i Korea, å bevare den

Major Haakon Rygh dveler her

litt ved Koreakrigen i FN

sammenheng.

Foto: Arkivfoto:/FNVLF

nasjonale ennhet. Motsatt

Kongo, så lykkes man ikke i

Korea med å samle landet

etter Nord-Koreas angrep på

Syd-Korea i juni 1950, men

Syd-Korea forble fritt.

Kilde:

«Med FN i fredens tjeneste»

Av Ola K Christensen og Dag

Leraand

Blant de operasjoner som ikke

regnes med, er den første av

de mange etterfølgende oppdrag

FN med årene fikk, med

UN Special Committee on the

Balkans (UNSCOB) fra 1947-

51 som den første av FNs etter

hvert mange forsøk på å

sende militære observatører

og/eller avdelinger til et konfliktområde.

Operasjonen var

vellykket, men regnes ikke

med fordi observatørene ikke

sto under kommando av FN,

men av sine respektive hjemland.

Det samme gjentok seg

da FN samme år dvs 1947

gjennomførte nok en internasjonal

operasjon, nemlig UN

Consular Commission on Indonesia

(UNCI) hvor oppdraget

var å overvåke våpenstillstanden

mellom den nederlandske

kolonimakt og den in-

Fra «Minner

og opplevelser

med

NORMASH»

Foto:

Tor Treider

Sjekkposten

5-2006 7


Sjekkposten_08-11/18-19 06-10-06 07:33 Side 8

Norwegian Battle Group 3

Erfaringer fra

Del II – Erfaringer med multinasjonalitet på b

Major Lars S Lervik avsluttet i januar

2006 sin tjenste som stabssjef i Norwegian

Battle Group 3/KMNB/ISAF VIII.

Han har tidligere tjenestegjort bl.a. som

eskadronsjef i panserBataljonen, og har

tjeneste fra Norbn6/KFOR, Våpenskolen

for Kavaleriet og som MA for GIH. Foto:

Arkivfoto

I denne utgaven av Sjekkposten

fortsetter forfatteren

oppsummering av sine erfaringer

fra Afghanistan med NO

BG 3 i 2005. Første del av

denne artikkelen stod i Sjekkposten

nr 4 for juli/august i år.

AV LARS LERVIK

Hvor langt ned i strukturen vi skal

akseptere multinasjonalitet har vært et

heftig diskusjonstema de siste ti år. Jeg

konstaterer at de nordiske land sammen

skal etablere en multinasjonal bataljonsstridsgruppe

hvor Norge bidrar med enheter

og at Norge har hatt ansvaret for

den multinasjonale bataljonsstridsgruppen

NO BG 3. I Afghanistan ser vi at

multinasjonalitet på bataljonsnivå snarere

er regelen enn unntaket, og at selv

store nasjoner som for eksempel USA

velger denne løsningen i enkelte tilfeller

(Amerikansk kompani var underlagt rumensk

bataljon i forbindelse med ISAFs

støtte til gjennomføringen av parlamentsvalget

i Afghanistan i september

2005). For meg betyr dette at multinasjonalitet

på relativt lavt nivå er noe vi

som offiserer i det norske Forsvaret må

ha et forhold til og erfaringene fra NO

BU 3 kan være et bidrag til dette.

Jeg har tidligere pekt på at norske

offiserer og soldater klarer seg meget

bra i den typen operasjoner og at

engelskferdighetene er en vesentlig

faktor i dette. For oss har den største utfordringen

i den daglige ledelse og drift

av NO BG 3 vært forbundet med de varierende

engelskferdighetene hos de

utenlandske bidragene i bataljonsstridsgruppen.

Når det innenfor en enkelt manøveravdeling

bare er en håndfull offiserer

og soldater som behersker engelsk,

innebærer dette at kommando og kontroll

blir vesentlig vanskeligere enn hva

tilfellet er med rent norske avdelinger.

For å bøte på dette har vi utarbeidet prosedyrer

og stående ordre som sikrer alle

nøkkelfunksjoner er bemannet med personell

som behersker engelsk. Et eksempel

er at vi har satt krav til at NO BG 3s

hurtige utrykningsstyrke er ledet av en

kompanisjef. Dette har bidratt til at vi

har evnet å opprettholde en tilfredsstillende

kommando og kontroll med bataljonsstridsgruppen,

men det er ikke tvil

om at språkferdighetene har lagt begrensninger

for fleksibiliteten til avdelingen.

I motsetning til hva jeg trodde på forhånd

har ikke forskjeller i kultur og

stridsteknikk medført like store problemer.

Den norske lederstilen, kombinert

med profesjonell innstilling i alle elementer

av NO BG 3, har medført at de

fleste forhold finner en god løsning når

aktørene setter seg ned og finner frem til

praktiske løsninger. Forskjeller i systemer

og da spesielt sambandssystemer er

en av flere åpenbare utfordringer som en

vil møte i en multinasjonal avdeling.For

å børe på dette har NO BG 3 valgt å

støtte med norske sambandssystember

ned på kompani og troppsnivå. Dette

medførte at antall sambandssystemer

som er i bruk er større enn normalt, men

på grunn av gode systemer og dyktig

sambandspersonell har dette fungert meget

bra.

NO BG3 har løst et CRO-oppdrag

som i forhold til geografisk område har

vært relativt statisk og situasjonen har

ikke medført krevende manøvrer med

samlet bataljonsstridsgruppe I tilsvarende

oppdrag mener jeg at NO BG 3

har vist at det kan fungere med multinasjonalitet

på bataljonsnivå. Samtidig

mener jeg at vår erfaring tilsier at det

ikke er egnet hvis situasjonen i større

grad krever koordinerte bataljonsoperasjoner.

Hvilke situasjoner som muliggjør

bruk av multinasjonale bataljonsstridsgrupper

vil avhenge av oppdragets

kompleksitet, samt hvilke muligheter

avdelingen har til samtrening forut for

oppdraget. Uansett vil et av de viktigste

kriterier for å sikre en mest mulig velfungerende

avdeing være at alle nasjonalitetene

som deltar behersker engelsk.

Operation United Endeavour

– Bakgrunn

Bakgrunnen for operasjonen «United

Endeavour» var at NO BG 3 gjennom

en lengere periode hadde mottatt rapportering

fra ulike side- og overordnede

samarbeidspartnere om mulig aktivitet

fra fiendtlige elementer i et avgrenset

område sør for vår sektor. Befolkningen

i dette området hadde historisk støttet de

partene som nå er motstandere av den

lovlige valgte regjeringen i Afghanistan,

og det var registrert flere væpnede aksjoner

mot lokalt politi og trakassering

av lokale gjennom siste år. Tidligere erfaring

indikerte at de eventuelle fiendtlige

elementer var meget vanskelige å

8 5-2006

Sjekkposten


Sjekkposten_08-11/18-19 06-10-06 07:33 Side 9

Afghanistan

på bataljonsnivå

oppdage og det var derfor ikke mulig å

avkrefte eller bekrefte disse rapportene.

I planprosessen som ledet frem til

operasjonen ble erfaringer fra tidligere

operasjoner gjennomført av NO BG 3

og erfaringer fra operasjoner på Balkan

analysert. Situasjonen i Afghanistan generelt

og i dette området spesielt, passet

inn under beskrivelsen av en «insurgency»

(FMI 3-07.22 Counterinsurgency

Operations, Headquarters, Department

of the US Army, Chapter 1-1; «An insurgency

is organized movement aimed

at the overthrow of a constituted government

through use of subversion and armed

conflict. It is a protracted politicomilitary

struggle designed to weaken

government control and legitimacy while

increasing insurgent control» Med

bakgrunn i dette brukte vi US Army

Counterinsurgency doctrine for å hente

nye ideer som kunne fylle ut våre erfaringer.

Som tidligere nevnt har det erfaringsmessig

vært vanskelig å finne frem til de

fiendtlige elementene som opererer i det

norske ansvarsområdet. Dette kombinert

med at mesteparten av sensorene ( I

Konsept "Operation United Endeavour

denne sammenhengen er patruljer fra

manøverkompaniene, CIMIC og Kampstøtte

eskadron 5 å anse som sensorer)

til NO BG 3 har begrenset kapasitet i

forhold til å komme dypt nok inn til at

de evner å skaffe informasjon om fiendtlige

elementer, gjorde at i valgte en indirekte

tilnærming til operasjonen. Som illustrert

i konseptskissen definerte vi at

vi i den perioden operasjonen pågikk

skulle svekke forbindelsen mellom lokalbefolkningen

og de fiendtlige elementene.

Hensikten med dette var på

kort sikt å redusere fiendens bevegelsesfrihet/støtte,

og på lengre sikt å bidra til

at de afghanske styresmakter fikk styrket

sin støtte i befolkningen. For å nå

dette målet,definerte vi at suksesskriteriene

var å vinne befolkningens tillit, styrket

tillit til lokale styresmakter og politi,

at alle prosjekter som ble startet skulle

avsluttes og ikke minst at vi evnet å koordinere

og kraftsamle de ulike elementene

som deltok i operasjonen.

Videre var det tidlig klart at ressursene

som var tilgjengelige for operasjonen

ikke var tilstrekkelige til å favne

hele området, og vi var derfor nødt til å

prioritere både med tanke på geografi og

ressurser. For å sikre en målrettet og

mest mulig effektiv innsats ble metoden

for metodisk målbekjempning (targeting)

prinsippet for hvordan operasjonen

skulle ledes og koordineres. Planprosessen

konkluderte også med at det var

vanskelig å lage en fast tidsplan for operasjonen,

og overgangen mellom de ulike

fasene ble derfor basert på effektoppnåelse

og ikke tid.

I og med at dette var en effektbasert

og informasjonsdrevet operasjon, var

det naturlig at den norske ISR eskadronen

kraftsamlet sine ressurser til denne

operasjonen. For å styrke innhentingskapasiteten

til NO BG 3 ble vi gjennom

hele operasjonen støttet av elementer fra

det tyske oppklaringskompaniet i

KMNB. German Mixed Reece Company/KMNB

deltok med Fennek oppklaringsvogn,

Legar bakkeradar,Alladin

Mini-UAV og Luna UAV. I tillegg var

den tyske oppklaringsenheten integrert i

all planlegging og ledelse av operasjonen.

Videre deltok store deler av det italienske

kompaniet, elementer fra Telemark

Stridsvognseskadron og alle spesialtroppene

i Kampstøtte eskadron 5

støtttet i kortere eller lengre perioder

operasjonen.

Operasjonen involverte mange ulike

aktører og innsatsen til den enkelte måtte

synkroniseres i tid og rom for å oppnå

ønsket effekt. Ledelsen av pågående aktiviteter

ble som normalt ledet fra bataljonens

hovedkvarter. I tillegg etablerte

vi et koordineringssenter som hadde ansvaret

for planlegging av innhentingsfokus

og anbefalte hvilke tiltak som skulle

settes inn for å oppnå ønsket effekt.

Operasjonskonsept

Operasjonen ble gjennomført i tre faser.

Fase I hadde som mål å samle informasjon

som kunne danne grunnlag for fase

2 hvor vi aktivt gikk inn for å vinne

lokalbefolkningen og hindre de fiendtlige

elementenes aktivitet gjennom metodisk

målbekjempning. Fase 3 markerte

overgangen til normal aktivitet, samt

skulle ivareta tiltak for å måle effekten

av operasjonen. Jeg vil nå presentere i

mer detalj den enkelte fase.

Sjekkposten

5-2006 9


Sjekkposten_08-11/18-19 06-10-06 07:33 Side 10

Fase 1 – Informasjonsinnhenting

Forut for start av operasjonen og som et

bidrag til planprosessen, hadde elementer

fra NO BO 3 krafisamlet sin innsats i

området. Dette var avgjørende for at vi

hadde tilstrekkelig innsikt til å kunne

planlegge med bruk av våre enheter der

hvor de hadde størst sjanse til å lykkes.

For ISR sensorene, inkludert de tyske

elementene vi hadde til støtte, var hovedfokuset

i denne fasen å etablere et

normalbilde av aktiviteten i området.

Denne innsatsen var primært fokusert på

mulige infiltrasjonsaksene fra de nærliggende

provinser, akser som det tidligere

var blitt rapportert brukt til å transportere

personell og utstyr inn i Kabul provins.

Parallelt med dette gjennomførte

patruljer fra manøveravdelingene patruljer

i de prioriterte delene av området.

Hovedhensikten med disse patruljene

var å gjennomføre en spørreundersøkelse

for gjennom dette å etablere et

startbilde. Spørsmålene i spørreundersøkelsen

var i hovedsak relatert til den

enkeltes oppfatning av lokalt politi og

styresmakter. Spørreundersøkelsen var

utarbeidet i samarbeid med ISAF PSY-

OP, som også støttet oss i systematisering

og analyse av resultatene.

Enkelte av manøverenhetene som

gjennomførte spørreundersøkelsen, fikk

også tilleggstrening forut for denne fasen

for å gjøre dem bedre i stand til å

innhente informasjon fra befolkningen.

Disse informasjonsinnhentingslagene

(Information Colleting Teams-ICT)

brukte den innledede fasen med spørreundersøkelser

for å danne seg et bilde

av hvilke personer og grupper som var

mest interessante. I perioden etter spørreundersøkelsen

fortsatte disse innhentingen,

men da mer fokusert mot de aktørene

som kunne gi mest informasjon.

Det siste elementet som gjorde innhenting

av informasjon i denne fasen var

NO BG 3s CIMIC (Civil-Military Cooperation)

offiserer som fokuserte på

kartlegging av status på skoler og helseinstitusjoner,

for gjennom dette å danne

seg et bilde av hvor våre ressurser kunne

settes inn med best mulig effekt.

Gjennom hele denne fasen ble all informasjon

som den enkelte sensor innhentet

analysert av bataljonens eget analysesenter

og status på innhentingen ble

gjort opp daglig. På bagrunn av dette ble

innsatsen til de ulike sensorer justert for

å sikre et best mulig bilde. Videre ble

det kontinuerlig arbeidet med en High

Value Target List ( HVTL). Target i denne

sammenhengen var selvsagt eventuelle

fiendtlige elementer som vi identifiserte,

men vel så viktig var det å identifisere

de formelle og uformelle maktstrukturer

som eksiterte i området.

Parallelt med arbeidet med HVTL startet

utarbeidelsen av en High Payoff Target

List (HPTL) hvor vi satte sammen hvilke

virkemidler som ville gi best effekt i

de ulike målene. Med mål i denne

sammenhengen menes ikke bare den tradisjonelle

definisjonen med fiendtlige

elementer, men vel så viktige mål for

oss var vennligstilte lokale ledere og befolkningen

for øvrig.

Fase 1 ble avsluttet når sluttilstanden

var oppfylt, det vi si at vi hadde en foreløpig

HPTL som gjorde at vi kunne sette

inn våre ulike virkemidler som manøverstyrker,

CIMIC og informasjon mot

identifiserbare mål. Et avgjørende bidrag

i så måte var at vi nå hadde et godt

bilde over den lokale maktstrukturen,

hvilke aktører som hadde mest innflytelse

på befolkningen og hvilke områder

våre virkemidler best kunne settes inn.

Fase 2-Metodisk

målbekjempning/Targeting

Gjennom hele fase 2 fortsatte vi med

innhenting ved hjelp av de samme sensorene

som hentet inn innformasjon i

fase 1. Dette var viktig for å kunne

registrere eventuelle endringer i normalbildet,

samt gi informasjon som kunne

nyttes for å sikre ønsket effekt av de pågjeldende

tiltak.

Fase 1 hadde ikke avdekket informasjon

om fiendtlige elementer, og det var

derfor ingen mål for direkte operasjoner

med manøverstyrker. Derimot var det av

hensyn til egen styrkebeskyttelse og

hvis det skulle komme frem informasjon

som krevde rask handling, behov for

styrker som hurtig kunne reagere på fiendtlig

aktivitet. Dette ble sikret ved å

gjennom hele operasjonen ha en dedikert

reserve i området som på meget

kort varsel kunne settes inn. På bakgrunn

av ISAFs mandat og tilnærming

med støtte fra andre rekke, hadde vi på

forhånd gjort avtaler som innebar at vi

raskt kunne få støtte fra afghanske sikkerhetsstyrker.

Fokuset for vår innsats innledningsvis

var å styrke befolkningens tillit til og

forståelse for ISAF styrkers nærvær.

Dette ble gjort gjennom distribusjon av

løpesedler med informasjon om ISAFs

oppdrag, utstrakt patruljevirksomhet til

fots hvor målet var å fortelle befolkningen

om vårt oppdrag og målrettet dialog

med lokale formelle og uformelle ledere.

Mot slutten av fasen gikk vi mer aktivt

inn for å informere om de lokale

styresmakter og sikkerhetsapparatets

oppgaver for gjennom dette å øke forståelsen

og støtten til disse i befolkningen.

Dette ble gjort av de tidligere nevnte in-

10 5-2006 Sjekkposten


Sjekkposten_08-11/18-19 06-10-06 07:33 Side 11

formasjonsinnhentingslagene, samt ved

at liaisonoffiserer og ledelsen i NO BG

3 kommuniserte direkte med de lokale

lederne. Den primære arenaen for dette

var det lokale «shuramøtene» hvor lokale

ledere samles for å diskutere små og

store problemer med representanter for

afghanske myndigheter og sikkerhetsapparat.

Det andre virkemiddelet som vi satte

inn i fase 2 var CIMIC-prosjekter.Disse

prosjektene var basert på de behov som

var avdekket i fase 1, kombinert med

hvilke aktører vi ønsket å påvirke.Eksempler

på prosjekter som ble gjennomført

er boring av brønner, utdeling av

skolemateriell på lokale skoler og støtte

til det lokale helsevesen. Disse relativt

små prosjektene var synkronisert med

informasjonsoperasjonen da de skapte

arenaer hvor vi fikk anledning til å kommunisere

med lokalbefolkningen og da

spesielt med de lokale lederne.

Fase 2 ble avsluttet da majoriteten av

CIMIC-prosjektene var fullført og informasjonsoperasjonen

var fullført i forhold

til majoriteten av lokalbefolkningen.

Fase 3-Overgang til normal aktivitet

Fase 3 ble innledet med en ny spørreundersøkelse

for å måle effekten av operasjonen

samt avdekke områder hvor det

fortsatt var behov for innsats fra oss. Etter

at denne var avsluttet ble vår aktivitet

gradvis redusert til normal tilstedeværelse,

dog var denne tilstedeværelsen

i større grad basert på innsats innenfor

de områdene vi hadde identifisert som

viktigst for å fortsette fremgangen i området.

Dette vil si at vi for eksempel i

denne fasen fortatte å legge stor vekt på

trening og felles patruljering med det lokale

politiet for gjennom det å bedre

innbyggernes oppfatning av sikkerhet

og tillit til politiet. Vi hadde også planlagt

med og satt av ressurser for mindre

CIMIC-prosjekter som kunne følge opp

de allerede gjennomførte prosjektene og

gjennom dette vise at ISAF er en langsiktig

partner for befolkningen.

Erfaringer

«Operation United Endeavour»

På grunn av parlamentsvalg, innsetting

av nytt parlament og redeployering av

NO BG 3 var varigheten av denne operasjonen

bare på drøyt fire uker. Som vi

fryktet på forhånd var dette noe kort tid,

og vi måtte avbryte operasjonen etter at

vi hadde etablert et forhold til befolkningen

som virkelig begynte å resultere

i tillit og verdifull informasjon. For tilsvarende

operasjoner bør det tilstrebes å

planlegge med en lengre varighet;-den

vil selvsagt også avhenge av hvor stort

område en opererer i.

Som jeg allerede har nevnt, begynte

vi mot slutten av operasjonen å se at vi

fikk tillit fra befolkningen som ga oss

innsyn i og tilgang til deler av samfunnsstrukturen

som vi tidligere ikke

hadde hatt. Spørreundersøkelsen som

ble gjennomført som en del av avslutningen

på operasjonen ga sterke indikasjoner

på at vi hadde lykkes meget godt

med å informere om ISAFs rolle og at

forståelsen hos befolkningen var økt.

Det var også indikasjoner på økt tillit til

de lokale myndigheter, men her var nok

operasjonen for kort til at vi fikk tatt ut

maksimum effekt av dette. Det mest

interessante funnet i spørreundersøkelsen

var at den viktigste informasjonskilden

om ISAF var våre patruljer og de

lokale, uformelle lederne. Disse lederne,som

for eksempel religiøse ledere og

landsbyoverhoder, hadde vært en av de

viktigste målgruppene for våre informasjonsoperasjon,

og det faktum at disse

hadde videreformidlet denne informasjonen

indikerte at vi hadde lykkes.

Vi så også andre håndfaste bevis på at

informasjonsoperasjonen hadde lykkes

gjennom at informasjonsmateriell om

farene ved miner og andre etterlatenskaper

resulterte i at lokalbefolkningen ved

flere tilfeller leverte eller påviste områder

med dette.Ledelseskonseptet som vi

valgte for operasjonen viste seg å være

en suksess etter at vi gjorde mindre forbedringer

underveis. Metodikken som er

beskrevet for metodisk målbekjempning.

(Stabshåndbok for Hæren, planleggings-

og beslutningsprosessen, Kapt

8, Metodisk målbekjempning (Targeting)

) viste seg å være meget godt egnet

for å sikre at vi fikk den ønskede effekt

med vår innsats. Videre bidra den til en

grundig og metodisk prosess gjennom

hele operasjonen. Forutsetningen for at

denne metodikken kan anvendes er at

personellet i avdelingen kjenner til denne

metodikken og at avdelingen er tilstrekkelig

robust på ledelse til at den evner

å holde fokuset over tid. NO BG 3

hadde en robust ledelesorganisasjon og

dette gjorde at vi , på tross av at det kontinuerlig

pågikk andre operasjoner, evnet

å holde det nødvendige fokus på

«Operation United Endeavour". På

grunn at det i avdelingen var personell

som hadde brukt metodisk målbekjempnings

metodikk under øvelser og utdanning

i Norge, hadde vi et bra utgangspunkt

og med de justeringer vi gjorde

underveis ble metiden meget anvendelig.

I forbindelse med "Operation United

endeavour" viste ISR-eskadronen virkelig

sin verdi. Gjennom kombinasjonen

av ulike sensorer og kompetent ledelse

evnet avdelingen å anvende både norske

Forts. side 18


Sjekkposten

5-2006 11


Sjekkposten_12-13 06-10-06 07:40 Side 12

NYTT FRA SEKRETARIATET

Perioden 9. august – 1. oktober 2006

Generalsekretæren har ordet

Generalsekretær Jon Aabakken

kommenterer her de siste nyheter

fra Sekretariatet.

Som så mange andre – vi

befinner oss pt «Under høststjernen»,

vi vandrer fortsatt

«På gjengrodde stier», men

vi «spiller ikke på sordin»

La oss praktisere vår visjon!

Den ble til på vårt Landsmøte

– fastsatt av vår høyeste

myndighet – i 2006.

Hvorfor minne om dette

Jo, fordi den skal være vårt

arbeids rettesnor, samt at jeg

ser og hører en del signaler

som går i andre retninger.

Alle vi som er veteraner

ønsker – og plikter – å hjelpe

hverandre når behov oppstår.

Det gjør vi best når vi snakker

positivt om hverandre og

organisasjonen, befinner oss i

EN organisasjon og har felles

front mot omverden! Som

vår president sier: – «La oss

spille hverandre gode».

Heldigvis peker det meste i

den retning, men på langt

nær alt

Organisasjon

Heldigvis er vi godt i gang

med å oppgradere våre lokalforeninger

organisasjonsmessig.

Vi har startet i Finnmark

og jobber oss sørover. Så

langt er dette blitt godt mottatt

av de lokale foreninger og

samtidig har jeg som generalsekretær

fått anledning til å

bli bedre kjent med «organisasjon

og veteraner». Det gjøres

mye godt arbeid! Vi har

Visjon

Samhold, erfaring styrke

også greid å opprette to nye

foreninger; – en i Ørnes og en

i Hammerfest. Hjertelig velkommen

til disse. Håper vi

skal få til et godt og aktivt

samarbeid til beste for veteraners

anseelse, trivsel og helse.

Etter styrets pålegg er vi

også i ferd med å justere arbeidsoppgaver

innen Sekretariatet.

Målet er å bli mest mulig

effektive i det arbeidet vi

skal gjøre med de personer

som er ansatt.

Vår redaktør og infosjef

Lars Reiennark er fra 1. oktober

i stilling som rådgiver

ved Forsvarets Veteranadministrasjon,

men han dekker

den sentrale markeringen av

UNEF 50 år i Oslo og produserer

Sjekkposten ut 2006. Vi

har fått 14 søkere på stillingen

han forlater og er i ferd

med å intervjue en del av søkerne.

Vi håper å ha en ny infosjef

på plass senest ved årsskiftet

2006–07.

Andre aktiviteter

Planleggingen og gjennomføringen

av 50 års markeringen

av UNEF tar en god del av tiden

selv om vi har god hjelp

av «Oslo-foreningen» – Det

HUSK

Kameratstøttegruppene

se side 39

12 5-2006

er også gledelig mange lokale

UNEF-arrangement (ca

20), hvor sentrale aktører fra

den gang er etterspurt.

Først ute med UNEF-markeringen

var Kristiansand

den 22. sep. 06, med presidenten

til stede og utrolig

mange Gaza-veteraner, hvorav

mange ikke hadde sett

hverandre på 50 år. Meget

vellykket arrangement!

Vi rydder fortsatt i gjengrodde

stier med f.eks Veteranloven.

Arbeidet går ut på

å samle alle lover, forskrifter

og regler som vurderes å

være av stor betydning for

veteraner. De lover og forskrifter

som ikke vurderes tilfredsstillende,

vil vi forsøke å

få forbedret. Likedan å få på

plass avtaler med kompetente

jurister i våre regioner, som

kan gi juridisk hjelp til veteraner

som har behov. Så vidt

vites er det nedsatt en gruppe

i FD som vurderer disse områdene,

men hvor FNVFL

ikke er tatt med i gruppen av

ubegripelige grunner. Dette

vil bli, tatt opp.

I disse dager er også en

studie av Bæreia som kompetansesenter

på det nærmeste

ferdig. Ytterligere kommentarer

til dette kommer så

snart Forsvarssjefen og nåværende

eiere av Bæreia, det

vil si ledelsen i LHL er orientert,

bortsett fra at alle i gruppen

mener at Bæreia er meget

godt egnet til et slikt formål.

Stedet har imidlertid

ikke i dag tilstrekkelig med

ressurser til at det kan kalles

et ressurssenter.

Rogaland FNVF arrangerte

Eurotreffet fr. 14. – sø 17

sep. i Stavanger. Et godt og

tettpakket program, svært

godt gjennomført og strålende

vær, gjorde dette til et

virkelig minneverdig arrangement.

Stor ære til alle som

var med å arrangerte og til

Rogalandsforeningen generelt!

Neste forbundsstyremøte

blir i Oslo 27. okt -06. Således

kan styremedlemmene

også delta i UNEF markeringen

sentralt. Ledemøtet

skal arrangeres den. 14. og

15. april 2007. Viktig å merke

seg for lederne ved alle

lokale foreninger. Teknisk

arrangør vil være Oslo FN og

NATO soldaters forening.

God høst!

Sjekkposten


Sjekkposten_12-13 06-10-06 07:40 Side 13

Boken for alle UNIFIL-veteraner!

NÅ ER DEN HER, boken om Norges største og lengste internasjonale engasjement, Libanon fra 1978 til 1998 med

United Nations Interim Force, UNIFIL. Mer enn 21.000 norske kvinner og menn gjorde tjeneste i Libanon for

fredens sak. Nå kan du sikre deg historien for kun kr. 298,– fritt tilsendt.

:

:i kamp for fred

UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL

1978–1998

Oppdatert pr. 2005

Slik bestiller du:

Navn:...................................................................................................................................................................................................

Adresse:..............................................................................................................................................................................................

Postnummer: .......................................................................Poststed: ................................................................................................

Telefon: ................................................................................Mobil: .....................................................................................................

E-mail: .................................................................................................................................................................................................

Ønskes ytterligere opplysninger om FN-Veteranenes Landsforbund sett kryss:

Signatur

FN-Veteranenes Landsforbund

Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo • Tlf.: 23 09 35 49 • faks: 23 09 37 77 • e-post: e-bemagnussen@mil.no


Sjekkposten_14-15 06-10-06 07:41 Side 14

Veteraner fra Internasjonale Operasjoner

Har du mottatt Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner for din

deltakelse i internasjonale militære operasjoner i utlandet

Medaljen tildeles alt norsk personell som har deltatt i norske internasjonale

militære operasjoner av minst 6 mnd varighet eller en kontingent frem til

1. november 2005. FNVLF administrerer medaljen til veteraner.

Forsvarets faste personell får medaljen via Forsvaret.

Du vil få tilsendt et enkelt bestillingsskjema ved henvendelse til

Forbundets kontor tlf. 23 09 35 49 eller e-post:

e-bemagnussen@mil.no, eller til en av våre lokalavdelinger

som du finner på Forbundets hjemmeside www.fnvlf.no

Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner.

– Be om bestillingsskjema.

FN-Veteranenes Landsforbund

The Norwegian Association of UN Veterans

Forsvarssjefens Medaljeråd har meddelt at rådet på møte 30. oktober 2003 enstemmig har gått inn for at FNVL kan fortsette tildelingen

av medaljen i ytterligere fire år fra 1. januar 2004 frem til 31. desember 20008, og at Forsvarssjefen har sluttet seg til

rådets tilrådning. Det betyr at alle dem som ikke allerede har fått medaljen, fortsatt kan henvende seg hit; til prosjektansvarlig

Nils Kallar på tlf. 23 09 50 26.

Alt personell som tidligere utførte tjeneste i internasjonale oppdrag frem til 1. november 2005 tilkommer medaljen. For tjeneste

i avdelingssammenheng etter 1. november 2005 erstattes Forsvarssjefens Medalje for Internasjonale Operasjoner av Operasjonsmedaljen.

Forsvarssjefens medalje for Internasjonale Operasjoner vil etter 1. november 2005 kun bli tildelt observatører

og enkeltpersoner beordret på oppdrag utenlands enten i stabssammenheng eller enkeltstående oppdrag. Medaljen kan imidlertid

etter 1. november 2005 også tildeles utenlands militært og sivilt personell som på en fortjenstefull måte har ytet bistand til

norske styrker under internasjonale operasjoner.

INT OPS RINGEN

INT OPS RINGEN i gull med sort emalje med logo som for Forsvarets

medalje for Internasjonale Operasjoner. Ringen kan bare kjøpes av

personell som har fått tildelt medalje for internasjonale operasjoner.

Ved bestilling av ringen vedlegges dokumentasjon (kopi av diplom eller kontingent

nummer) Det må oppgis ringmål som tas hos gullsmed.

Ringen leveres som herrering og damering.

Inntektene går til FNVLFs reservefond.

Bestilling sendes til: NORDIAM, postboks 17, 0712 Oslo, tlf 91 30 89 60

Lev.tid er 7–8 uker. Prisene nedenfor er inkl mva.

Porto/oppkrav kommer i tillegg.

Bestilling

FN-Veteranenes Landsforbund

The Norwegian Association of UN Veterans

Antall.......... Herre (kr. 2.400,–) Antall.......... Dame (kr. 2.300,–)

Navn:.............................................................................................................. Ringmål: ..........................................................

Adresse:............................................................................................................................... Postnr.:........................................

................................................................................................................................

Underskrift

NORIDAM HAR EN ÅPEN ORDRETELEFON: 91 30 89 60.

Her kan du foruten å ringe inn din bestilling også henvende deg hvis du har spørsmål om ringen eller din bestilling.

14 5-2006

Sjekkposten


Sjekkposten_14-15 06-10-06 07:41 Side 15

Gaza-jubileet i oktober

Gaza-minner og vi mimrer

Tidligere Visepresident Arve Nilsen er

prosjektansvarlig for UNEF-markeringen

med hovedarrangementet i Oslo

27.–29 oktober. Han har tlf. 95 87 78 66

og svarer på spørsmål i forbindelse med

jubileet.

Hvor er han i dag

Ørkenes sønner: Nyankommet norsk FN-tropp i Gaza.

På dette gamle bildet ser man en tropp

norske FN-soldater som rykker inn i en

troppsleir «et sted i Gaza». Er det noen

av leserne som kan si noe om hvor og

når bildet er tatt og eventuelt er det noen

Foto: Arkivfoto

som kjenner seg eller andre igjen på

bildet I så fall kontakt redaksjonen.

Lars Reiermark

Redaktør

ABDUL AL FATTAH; I 1957, da

Abdul var åtte år, mistet han

begge beina i en mineulykke i

nærheten av HILL 88, som da

var HQ for DANON BN. Etterpå

ble han nærmest adoptert av

mannskapene og bataljonen

sørget for at han ble fløyet til

Danmark hvor han både fikk

skoleplass og to kunstige bein.

Senere besøkte han hver eneste

sommer familien i Gaza og også

sine danske og norske venner på

Hill 88. Her er han avbildet

sommeren 1965 i sin trehjuls invalidesykkel

i samtale med to

norske soldater hhv. Bjørn

Mathisen og Jan Malones.

Foto: The Sand Dune

Sjekkposten

5-2006 15


Sjekkposten_16-17 06-10-06 07:41 Side 16

Flotte veteraner på vei til

Stavanger. Magne Bjoland (v)

og Gunnar Vågen (h).

Oppstilling på stedet hvor Arne Sigve

Klingland ble skutt under Nokas-ranet.

Oppstilling utenfor kirken. Magne Bjoland med Ber

Volvojeep i Stavangers gat

EURO-VENNSKAPSTREFF 2006

AV ERIK-ANDREAS TANGEDAL

Forberedelsene til treffet har tatt et helt år, og

allerede før sist jul forelå det første utkastet til

program. Et program som nesten tok pusten fra

oss, og som formann Helge Holgersen med sin

stab skal ha stor ære for. Her var alt, glede og

alvor og et fantastisk vær.

Jeg vil likevel her ta et lite tilbakeblikk på

hvordan det hele begynte og siden bare har blitt

bedre og bedre. BHFNV ønsket å sette Forbundets

devise; «VENNSKAP OVER GREN-

SENE» ut i livet, og styret forsøkte derfor å

knytte god kontakt med lokalforeninger i andre

nordiske land. Det var et stort ønske om å utvikle

et tettere samarbeide på nordisk vis.

I januar 1994 reiste derfor medlemmer av styret

til Aalborg og i møte med De Blå Baretter,

Limfjorden, ble man enig om å bli «vennskapsforeninger»

og innlede et samarbeide til det

Årets treff, det 13. i rekken, ble avviklet i Stavanger i

dagene 15.–16. september. Rogaland FN-veteranforening

var vertskap og gjester kom fra det ganske land.

Sammen med våre danske veteraner ble vestlandsbyen

«satt på hodet». Det ble et fantastisk treff, og foreningen

skal ha honnør for den velkomst vi fikk som gjester og

for den måten vi ble tatt vare på gjennom treffet, som

inneholdt alt som vi veteraner setter pris på.

beste for begge foreninger. Det første treffet ble

avviklet allerede 28.4. – 1.5. samme året i Aalborg.

Siden ble de årlige treff frem til 2002 avviklet

i denne byen, med Limfjord-foreningen

som vertskap. Fra første stund ble dette en suksess

og gjennom årene har danske og norske

veteraner utviklet et nært vennskap.

Bergensforening, sammen med en representant

fra Aalborg reiste også i1994 til Dublin, Irland,

for å hilse på irske FN-veteraner. Dette samarbeidet

har ikke utviklet seg på samme måten

som med våre danske venner. Det må til enhver

tid være en utfordring for arrangørene av Eurotreffene

å ta initiativ mot andre nordiske foreninger.

(Sjekkposten nr.1 – 1995).

Treffet går nå på omgang mellom Danmark

og Norge. Denne gangen var det i Stavanger og

i 2008 blir det i Larvik. Ellers har treffet blitt

arrangert i Bergen og Kristiansand. Det hele

har nå blitt et meget velutviklet vennskap

mellom Limfjordforeningen m.fl. og norske

lokalforeninger, og spørsmålet som nå reiser

seg er vel om treffet skal løftes opp på

forbundsnivå.

Allerede torsdag 14. september gjorde en del

av gjestene strandhogg hos Bjørg og Jarl Pedersen,

og sammen med danske venner ble det

et ekte viking gilde. Våre unge veteraner samlet

seg samtidig til ungdomsseminar i Vatneleiren,

men var ellers med på deler av arrangementene

og selvfølgelig festmiddagen. Å samle

ungdommen på denne måten syntes å være

et smart trekk fra forbundet.

Fredag morgen startet med samling i Madlaleiren,

KNM Harald Hårfagre, hvor de fleste

bodde. Etter en kort spasertur til «Sverd I

Fjell» og en orientering om slaget ved Hafrsfjord,

ved Kjell Brosten, ble vi transportert videre

i to busser til Flyhistorisk Museum på

Sola. Her var fly av alle størrelser, og våre guider

fikk mange interessante spørsmål. Museet

drives av idealister og en kunne lett se entusiasmen

deres. Dette var «veteranarbeide» på sitt

beste.

Neste stopp var FN-Parken, Vikeså i

Bjerkreim, hvor Johannes Christensen fra

Danmark la ned blomster ved monumentet.

Ordføreren i Bjerkreim, Asbjørn Ramsli holdt

en kort tale. Åtte små bautaer som foreningen i

Rogaland har satt opp senere, presset frem en

tåre hos mange av oss. Et spesielt øyeblikk.

En ekte viking fra Bergen, Ronny Nilsen.

Erik Blyme (v) og Frode Blankensteiner (h) tar for seg under

vikinggildet.

Veteraner i det våte element.

16 5-2006

Sjekkposten


Sjekkposten_16-17 06-10-06 07:42 Side 17

d Bergen sin

ers gater.

Kaptein Rolf Ivesdal orienterer i Gloppedalsura

hvor norske styrker var i kamp med tyskerne.

Danske og norske veteraner slapper av

mellom slagene

Hanne og Frode Blankensteiner

i steinalderhuset.

Suksess i Stavanger 15.–16. september

Turen videre ga et innblikk i den norske

motstandskampen i 1940, og hvor Gloppedalsura

stod meget sentralt. Under turen dit ga

kaptein Rolf Ivesdal og Jarl Pedersen en levende

orientering i hver sin buss om hendelsene

i området vi kjørte igjennom. Og fremme

i selve Gloppedalsura pekte Ivesdal ut alle

stillingene i denne steinørkenen. Et historisk

innslag, som aldri må bli glemt. Mange tyskere

falt, men også de norske styrkene hadde falne.

Etter pause i det nedlagte ysteriet, Byrkjedalstunet,

hvor man solgte egenproduserte lys og

souvenirer, gikk turen videre til Dirdal kai. Der

ventet M/S Riskafjord. Båten, som er en av

Norges eldste rutebåter, ble entret, og turen

gikk gjennom vakre Høgsfjord til Stavanger, en

tur på ca. 2 timer. Det var ingen dødtid om

bord, alle så ut til å kose seg. Serveringen om

bord holdt seg til det våte slaget og stemningen

var svært god. Under turen holdt stabssjef i Nato’s

Joint Warfare Centre på Jåttå, Stavanger,

general Philip Ruhlman, foredrag omkring det

internasjonale samarbeide mellom nasjonene

ved senteret og nytten dette arbeidet har i de

militære bildet som preger verden i dag. Meget

interessant.

Tilbake i Stavanger var det tid for litt avslapping

før neste post på programmet; besøk på

Jernaldergården, Ullandhaug. Igjen et fantastisk

innslag, hvor hovedretten, lammelår, ble

forberedt i en steingrop. Middagen ble inntatt i

et gjenoppbygd langhus, som ga en intimitet

og innlevelse i hvordan våre forfedre en gang

levde, og ikke minst holdt hus og gård i stand.

Lørdag var det kirkeparade og gudstjeneste i

Stavanger Domkirke. «Vår egen» prest, Arve

Løvenholdt, forrettet og fikk oss alle til å tenke

på hva de pårørende må gjennomgå når vi ønsker

å dra ut i internasjonale operasjoner. Og da

Helge Holgersen tente lys for de falne, etterfulgt

av hornblåsing ved feltprest Garlid, også

en FN-veteran, som drar til Afganistan i desember,

var det knapt et tørt øye i kirken. Et

meget rørende innslag.

Etter gudstjenesten var det oppstilling utenfor

kirken og marsj gjennom byen. Først i prosesjonen

gikk flaggborgen, tett fulgt av Stavanger

Politikorps. Dernest fulgte veteraner og

pårørende. Å synliggjøre oss på denne måten at

vi har vært ute i Fredens tjeneste er stort, og får

hjertene til å banke ekstra. Spesielt denne

gangen var at prosesjonen stoppet opp ved stedet

hvor Arne Sigve Klungland ble skutt under

Nokas ranet. Her ble det lagt ned blomster til

bønnesignal før marsjen fortsatte gjennom

byen til Rådhuset.

Her ble vi tatt i mot av Torstein Nielsen og

plassert rund t i bystyresalen. Han ønsket oss

velkommen og minnet oss om viktigheten av

de tjenester vi har gjort og den respekt det står

av oss. President Odd Helge Olsen takket for

invitasjonen og overrakte gave fra forbundet.

De Blaa Baretter, ved nestformann Johannes

Christensen, og Bergen og Hordaland FN-veteranforening,

ved Erik-Andreas Tangedal, hadde

også med gaver som behørig ble overrakt. Etter

en fin avslutning ble vi servert canapeer,

snacks, øl, vin og brus, og det var bare å forsyne

seg fra et velfylt bord.

Fra Rådhuset drog vi i puljer ned til statuen

av Cornelius Cruys, med små stopp på historiske

steder, hvorpå vi samlet oss på Victoria Hotell

for opptak i Cornelius Cruys. Det var en

begivenhet i seg selv og «nervøse» kandidater

ble kaldt inn i puljer på fem-seks stykker.

Samtlige klarte opptaksprøvene og kunne stolt

vise frem sine papirer på medlemskapet.

Om kvelden var det festmiddag på Victoria

Hotell, og gjester, veteraner og pårørende benket

seg rundt festbordene. Einar Johannessen

var det fødte toustmaster og geleidet programmet

med stø hånd. Her var taler og gave overrekkelser

og tildeling av medaljer. Gode og

mette ble det en liten pause med kaffe/avvec

før festsalen igjen ble inntatt for dans til musikk

og sang.

Avslutningen gikk i puljer med buss, og de siste

forlot stedet kl 0200 om morgenen.

Neste morgen var det avreise for de fleste,

mens de danske veteranene ble igjen til mandag.

Neste år møtes vi igjen i Aalborg.

Stor takk til Rogalandsforeningen for et meget

vellykket Euro-treff 2006.

ent.

Hanne og Frode Blankensteiner fra Limfjorden i prat med

Jarl Pedersen fra Rogaland ombord i Riskafjord II.

Forventningsfulle gjester før festmiddagen på

Victoria Hotell.

Sjekkposten

5-2006 17


Sjekkposten_08-11/18-19 06-10-06 07:34 Side 18


Forts. fra side 11

og andre ISAF sensorer på en optimal

måte. De store mengder informasjon

som ble samlet inn ble analysert og satt

sammen til et bilde av eskadronens analysesenter.

Denne evnen til å sette sammen

informasjon var avgjørende for at

de ulike virkemidler kunne settes inn

mot riktig mål for å gi maksimal effekt.

Like synlig som verdien av ISR eskadronen

var mangelen på integrert PSY-

OP kapasitet. Som det fremgår av beskrivelsen

av de ulike faser, var PSY-

OPS elementet et viktig element for

denne operasjonen og mangelen på et

eget element gjorde at vi var anhengig

av den støtten som høyere enhet kunne

gi oss. Bruken av patruljer fra manøveravdelingene

til å distribuere informasjon

var meget vellykket og bekreftet erfaringer

som vi tidligere hadde gjort med

CIMIC hvor effekten økte når manøveravdelingene

ble integrert. Samlet ga dette

et bra resultat, men effekten kunne ha

vært både større og mer effektiv hvis vi

hadde hatt et eget element som kunne

stå for planlegging og gjennomføring av

dette virkemiddelet.

Som en digresjon til slutt kan nevnes

at KMNB har laget en egen Standing

Operational Procedure ( SOP) basert på

konseptet til "Operation United

Endeavour" og at underavdelingene i

KMNB er pålagt å gjennomføre operasjoner

etter dette mønsteret i fremtiden.

Oppsummering

Vi som har vært del av NO BG 3 vil,

ikke overraskende, hevde at avdelingen

har vært en suksess og at vi har utgjort

en forskjell til det bedre for Afghanistan.

Jeg tror også at vi, gjennom praktisk

oppdragsløsning og i ledelsen av enheter

fra flere ulike land, har bevist at norske

soldater og offiserer holder et meget

høyt faglig og etisk nivå.

Den erfaringen vi har opparbeidet oss

gjennom den perioden vi har operert i

Kabul vil være av nytte for den videre

utviklingen av de norske Hær og Forsvaret

for øvrig. Gjennom å organisere

NO BG 3 på en måte som tilsvarer

organisasjonen i de bataljonene vi har i

Norge, vil vi kunne dra nytte av den erfaring

vi har hjemmefra og samtidig vil

erfaringene på mange måter være direkte

overførbare til norske avdelinger Når

det er sagt så er det fortsatt et behov for

å tilpasse kapasitetene i avdelingene til

det oppdraget de skal løse. For oss har

den integrerte ISR eskadronen vært en

vesentlig ressurs som har hatt stor innvirkning

på effekten av våre operasjoner.

Det samme kan sies om CIMIC seksjonen

som har gitt oss god kapasitet for

denne typen operasjoner, mens mangelen

på en taktisk PSYOP kapasitet har

vært merkbar og kapasiteten bør inn på

bataljonsnivå for fremtidige operasjoner.

At NO BG 3 har vært en multinasjonal

avdeling har medført at flere og yngre

offiserer enn hva som tidligere har

vært tilfelle har blitt eksponert for den

multinasjonale dimensjonen ved denne

type operasjoner. Erfaringene fra vår

periode viser at multinasjonalitet på

bataljonsnivå kan fungere, men har klare

begrensninger i forhold til type oppdrag

som en slik avdeling kan løse og viser

klart at valg av samarbeidspartner er avgjørende

for effektiviteten.

Den indirekte tilnærmingen og targeting

prosessen som vi nyttet i forbindelse

med «Operation United Endeavour» viste

seg å være meget godt egnet i denne

type operasjoner. Samtidig ga denne

operasjonen oss en påminnelse om at vi

for å lykkes må være tålmodige og at det

internasjonale samfunnet må påregne å

være lenge i Afghanistan før det afghanske

samfunnet kan stå på egne ben.

Profesjonalitet

krever

trening. Her

fra Kabul.

Foto: FMS

18 5-2006 Sjekkposten


Sjekkposten_08-11/18-19 06-10-06 07:34 Side 19

Dette er Forsvarets

veteranadministrasjon

Veteranadministrasjonen

skal være kontaktpunktet

for veteraner som henvender

seg til Forsvaret.

Med råd, veiledning og

oppfølgning skal veteraner

som har behov for

det, hjelpes til en enklere

hverdag.

AV IVER GABRIELSEN,

FORSVARETS MEDIESENTER

Forsvarets veteranadministrasjon

(VA) ble opprettet så

nylig som 1. februar 2006,

men arbeidet mot målsettingene

er allerede godt i gang.

– Vi har blitt det vi skulle bli,

et kontaktpunkt mellom veteraner

og Forsvaret, forteller

oberstløytnant Jan A. Molberg

ved VA.

De aller fleste veteraner fra

tjeneste i utlandet kommer

hjem uten noen form for skader

og med positive opplevelser

og erfaringer. Men VA

innser at noen får problemer

som følge av den tjenesten de

har hatt.

SYNLIGE: Sjefen for veteranadministrasjonen,

Jan A.

Molberg, påpeker viktigheten av

å være synlige i terrenget.

Foto: Arkivfoto/FNVLF

Lars Reiermark

Det har vært et jevnt tilsig av

veteransaker siden VA ble

opprettet. Frem til nå er omtrent

150 saker, hovedsakelig

av medisinsk karakter, blitt

løst eller er inne i en positiv

fremdrift.

– Vi presiserer at dette har

skjedd i nært samarbeid med

Nasjonal militærmedisinsk

poliklinikk og de lokale sanitetsavdelingene.

I tillegg er

det kommet rundt hundre andre

henvendelser av generell

karakter som er saksbehandlet,

utdyper Molberg.

Rask respons på henvendelser

og kontinuerlig oppfølgning

fram til man når en akseptabel

løsning på saken anses

som svært viktig. Veteranadministrasjonen

har også en

egen prest, som er spesialutdannet

i klinisk veteranpleie

fra USA.

– Vi er det koordinerende leddet,

og sluser veteranene inn i

de rette sivile og/eller militære

kanaler, forklarer Molberg.

Rådgivende

I tillegg til å gi råd og veiledninger

til veteraner, skal veteranadministrasjonen

være

forsvarssjefens rådgivende

organ i alle spørsmål som angår

veteransaker.

– Vi har allerede begynt å formulere

råd til forsvarsjefen.

De erfaringer som vi høster

fra vårt arbeid, vil vi sende

videre til styrkeprodusenter

• VA skal være en troverdig og nøytral instans for alle veteraner.

• VA skal på vegne av Forsvaret være det overordnede

kontaktpunkt for veteraner som henvender seg til Forsvaret.

• VA skal være kontaktpunktet for veteraner som har behov for

oppfølging samt gi veiledning og råd til veteraner.

• VA skal på vegne av Forsvarsstaben være den koordinerende

myndighet for bruk av Forsvarets samlede ressurser i tillegg til

å kanalisere saker videre.

•VA skal ivareta, veilede og koordinere alle veterantiltak på

vegne av Forsvarsstaben.

• VA skal være Forsvarssjefens rådgivende organ i alle spørsmål

som angår veteransaker.

• VA skal ha et nært samarbeide med de frivillige veteranorganisasjonene.

og andre myndigheter som

har ansvar for avdelinger som

skal ut i internasjonale operasjoner,

sier Molberg.

VA vil intensivere og styrke

informasjonen til veteranene.

I løpet av høsten vil en egen

informasjonsmedarbeider bli

tilsatt med tanke på å gi veteranene

et bedre informasjonstilbud.

– Vi vil etablere en bedre

og direkte kontakt med

veteranmiljøene landet rundt

ved å sette i gang regelmessige

veteransamlinger i de

større byene. Dette skal

fremme kameratskap og gi

veteraner utenfor Oslo-området

en mulighet til direkte

kontakt med VA, forklarer

Molberg.

VA inngår i en egen arbeidsgruppe

som er nedsatt av Forsvarsdepartementet

for å se

på veteranenes rettigheter og

hvordan disse kan forbedres.

Samarbeid

Skal VA nå sine målsettinger,

er det viktig med et godt samarbeid

med en rekke andre

organer.

– Vi har allerede opprettet

veldig god kontakt med blant

annet Nasjonal militærmedisinsk

poliklinikk, Statens

pensjonskasse og Forsvarsdepartementet.

I tillegg har vi

et meget godt samarbeid med

andre veteranorganisasjoner,

forteller Molberg.

VA har fått veldig god

respons fra veteraner, men

sjefen for veteranadministrasjon

påpeker viktigheten av å

være synlig i terrenget.

– Vi får ikke hjulpet folk om

de ikke vet at vi finnes, slår

Molberg fast.

Sjekkposten

5-2006 19


Sjekkposten_20-23 06-10-06 07:44 Side 20

Bæreia – et sted for deg og familien I

Tilbud til soldater og befal f

Norge er blant de land som har lengst erfaring fra internasjonal

militær fredstjeneste. Ca. 130.000 soldater av

alle grader har tjenestegjort siden den 2. verdenskrig,

inkludert Tyskland-brigadenes personell. Folketallet tatt

i betraktning, er vi blant de større bidragsyterne.

Internasjonal tjeneste på godt og vondt

UNIFIL-tiden fra 1978 viste at de aller fleste setter pris

på sin tjeneste. Det gode kameratskapet oppleves som

spesielt viktig. Likevel er det ca. 10 % som sliter med

ettervirkninger fra tjenesten. Inntil 5 % har diagnosen

posttraumatisk stressforstyrrelse. Selvmord er hyppigere

hos tidligere FN-soldater enn i den øvrige befolkning.

Tjeneste i FN eller Nato kan gjøre sterke inntrykk på den

enkelte. I UNIFIL-studien hadde nesten en fjerdedel av

mannskapet opplevd regulare stridshandlinger. Nesten

20 % hadde sett mennesker bli drept i krigshandlinger.

En tredjedel hadde sett sivile bli utsatt for vold og

angrep.

Erfaringene må utveksles og systematiseres

Mannskapene i de internajsonale oppdrag byttes ut med

jevne mellomrom. Kunnskapen som er bygd opp

gjennom årene, må tas vare på. Norge har ikke noe

rekreasjonssted og kurssenter for veteraner fra internasjonal

tjeneste annet enn Bæreia.

Kameratskapet er fundamentet i bearbeidelsen av

opplevelsene

Gjenfortelling av opplevelser er den viktigste måten å

bearbeide inntrykkene på. Kameraten fra tjenesten er

den som forstår best hva den andre har opplevd.

Med økonomisk støtte fra tidligere og nåværende

forsvarsministre, har de forskjellige lokalalavdelinger i

FN-Veteranenens Landsforbund etablert kameratstøttegrupper

rundt om i landet.

Bæreia – et senter for krigsveteraner

Krigsinvalidehjemmet Bæreia har siden 1959 vært et

senter for norsk krigsveteraner fra den 2. verdenskrig.

Bæreia er finansert av gaver og står som et symbol på

det norske folks takknemlighet overfor dem som har

risikert liv og helse i krigen. Stedet ligger vakkert til ved

sjøen Bæreia 5 km fra Kongsvinger sentrum. Anlegget

rommer opptil 80 personer. Det har komfortabel romstandard

og ypperlig servering. Bæreia har hatt 400.000

gjestedøgn og har rik efaring på kameratskapsforhold

og ettervirkninger blant krigsveteraner. Hjemmet

finansieres i øyeblikket av krigspensjonsordningen.

Bæreia – også for veteraner fra

internasjonal tjeneste

På bakgrunn av sine erfaringer med krigsveteraner, er

Bæreia det selvsagte sted for tidligere fredssoldater.

Daværende Forsvarsminister Johan Jørgen Holst understreket

i 1989 at Bæreia kunne være et fremtidig senter

for FN-veteraner. Bæreia har etter hvert fått ledig kapasitet

til å ta imot tidligere soldater fra FN- eller Natotjeneste.

Stedet vil tilpasse innhold og opplegg til den

nye brukergruppen og fungere som en forlengelse av

20 5-2006 Sjekkposten


Sjekkposten_20-23 06-10-06 07:44 Side 21

Idylliske omgivelser sommer som vinter

l fra internasjonal tjeneste

kameratstøtteprinsippet. Brukerne har kompetanse som

de kan dele med hverandre. Stedet egner seg også for

samling av personer som er indirekte berørt av tjeneste.

Mange ektefeller og slektninger har savnet et fellesskap.

Det kan arrangeres bl.a. flg aktiviteter:

• Tema- eller gruppesentrerte opphold, f.eks.

Norbattweekend, Kongotreff, pensjonistuke

• Familie- og ektefelletreff

• Kurs eller seminarer om internasjonale opprag

• Kurs om drift av kameratstøttegrupper

• Gjensynstreff for utvalgte grupper som har gjennomgått

spesielle belastninger i tjeneste, f.eks. et lag, en

tropp som er blitt beskutt eller tatt til fange

• Samlinger av pårørende og etterlatte etter alvorlige

hendelser i utlandet

I visse sammenhenger kan Bæreia også være et tilbud til

personer som har tjenestegjort i ikke-militære utenlandsoppdrag,

f.eks. Internasjonale politistyrker, opprag i regi

av Utenriksdepartementet, Røde Kors, Norsk Folkehjelp,

Kirkens Nødhjelp m.fl.

Finansiering

Bæreia vil trenge et helt nytt finansieringsgrunnlag.

Senteret må sikres en rammebevilgning som gjør oppholdene

helt uavhengige av brukernes helsetilstand eller

trygdeordning. Det tas sikte på å samle personell med

ulik bakgrunn, med eller uten ettervirkninger etter

tjeneste. Basert på dagens driftskostnader, vil Bæreia koste

kr. 12 millioner pr. år. Oppholdet er både et velferdsgode

og en måte å forebygge ettervirkninger etter tjenesten.

Midlene bør bevilges over Forsvarsdepartementets og

Sosialdepartementes budsjett. Bæreia vil kunne være et

tilbud til både krigsveteraner og til veteraner fra internasjonale

operasjoner.

Nasjonalt senter

Bæreia vil på sikt også kunne bli et internasjonalt

kompetansesenter, med plass til kurs- og konferanser og

vil i en omdefinert rolle også kunne bli et nasjonalt

senter for mentale krigsskader/psykiske senskader.

Samfunnets ansvar for sine fredssoldater

I mange år har norske kvinner og menn gitt år av sine liv

til fredens sak. Enkelte har også falt i denne tjenesten.

Samfunnet har et ansvar for å ivareta sine veteraner fra

internasjonale oppdrag - også etter at tjenesten er avsluttet.

Et opphold på Bæreia vil være en honnær for den

jobben som er gjort, en måte å ta vare på erfaringene og

en del av den verdifulle kameratstøtten.

For ytterligere opplysninger – henvendelse:

FN-Veteranenes Landsforbund,

Postboks 1635 Vika, 0119,

tlf.: 23 09 38 40

Eller Bæreia direkte

Bæreiaveien 588,

2208 Kongsvinger,

tlf.: 62 82 01 37

Sjekkposten

5-2006 21


Sjekkposten_20-23 06-10-06 07:44 Side 22

Sentralt beliggende i vakre omgivelser 5 km fra Kongsvinger ligger ditt Bæreia og venter på deg og eventuelt også din familie, ta kontakt.

Foto: Arkivbilde FNVLF

Forsvarets

Veteranadministrasjon

Kontakttelefon:

23 09 81 81

Grev Wedels Plass 7

Akershus-Oslo Mil

0015 Oslo

FN-Veteranenes

Landsforbund

Leder Kameratstøtte:

Knut Østbøll

Tlf. 23 09 32 49

Bygn. 22

Akershus – Oslo Mil

0015 Oslo

22 5-2006 Sjekkposten


Sjekkposten_20-23 06-10-06 07:44 Side 23

Etablering av regionale

veteransamlinger

– Positive erfaringer videreføres

Forsvarets Veteranadministrasjon

har i brev til FNVLF gitt uttrykk for

at man ønsker å videreføre på

landsbasis de positive erfaringer

man allerede har høstet sentralt i

Oslo

AV LARS REIERMARK

– Skal vi få til dette er vi avhengige av

støttespillere som kan legge forholdene til

rette for den praktiske gjennomføringen,

skriver VA og viser til den positive respons

man har fått fra FNVLF til et samarbeid

hvor de lokale FN/NATO-foreninger

stutter opp om slike regionale

samlinger.

Forsvarets Veteranadministrasjon ser

for seg at man i første omgang starter med

regionale treff i Hamar, Kristiansand, Stavanger,

Bergen, Ålesund, Trondheim,

Bodø, Harstad, Tromsø samt både i Alta

og Kirkenes. Tid, sted, frekvens og sted

vil være avhengig av de lokale forhold og

tradisjoner, og målsettingen er at man skal

være i gang med slike samlinger over hele

landet i løpet av inneværende år.

En av hensiktene med slike treff er å gi

veteraner som ikke bor i Oslo muligheten

for å kunne få møte personell fra Forsvarets

Veteranadministrasjon for å diskutere

saker over bordet. For en best mulig dialog,

har VA derfor uttrykt ønske om å få

være tilstede når møtene starter opp, og

har lovet å dekke alle utgifter for samlingene

inkludert de administrative utgifter

som lokalforeningen har behov for å få

dekket.

– På FN-dagen den 24. oktober håper

vi at «Veteranhjørnet» i Oslo kan være

åpent fra kl 1300 til 2100 med kanapeer

og forfriskninger, – det dekker vi, sier

major Erik Myroldhaug i Forsvarets Veteranadministrasjon

Som et første steg på veien mot faste

regionale veteransamlinger, har VA anmodet

FNVLF om i iverksette prosessen

innen egen organisasjon slik at organisasjonene

(VA/FNVLF) i fellesskap finner

praktiske løsninger på hvordan dialogen i

den videre planleggingsprosess skal

gjennomføres, skriver sjef VA, Oblt Jan

Molberg i brev til FNVLF, datert 4. september

Generalsekretær Jon Aabakken i

FNVLF syns det er en god ide at man nå

får i gang en slikt samarbeid, og lover at

Regionale møter mellom forbundet og Forsvarets

Veteranadministrasjon kommer nå

for fullt, og vi begynner på Østlandet.

Foto: Arkivbilde FNVLF

forbundet helhjertet vil støtte opp om tiltaket.

– De første håndgrep er allerede tatt

med sikte på den praktiske gjennomføringen,

sier Aabakken. – For vår del vil vi

selvsagt benytte enhver anledning til å

samarbeide med Forsvarets Veteranadministrasjon.

Mer enn 100 veteraner fra Oslo FN og NATO soldaters forening møtte opp til parade for Forbundets høye beskytter, Kong Harald da han åpnet

Nobels Fredssenter i Oslo 11. juni 2005.

Foto: Oslo FN/NATO SF

Sjekkposten

5-2006 23


Sjekkposten_24-27 06-10-06 07:45 Side 24

Sivilt-militært samarbeid

«Whatever we call these operations,

peace enforcement or peacekeeping,

they will require a civilian

component and a civilian-military

interface. That has been the

case in all of these operations in

the past and most certainly in

Bosnia, and it will be one of the

key lessons learned for the future.»

(Carl Bildt, The High Representative,

Bosnia-Herzegovina.

May 1996)

AV LENA KRISTOFFERSEN

I løpet av 1990-årene har internasjonale

militære operasjoner utviklet seg til å

bli komplekse og flerdimensjonale, med

et stort antall aktører til stede i operasjonsteateret

og et bredere spekter av

oppgaver og utfordringer. Denne utviklingen

har endret rammebetingelsene

for sivil- militære relasjoner. Arbeidsfordelingen

og rollefordelingen mellom

sivile og militære aktører har blitt utydelig,

samtidig som operasjonene på

Balkan satte behovet og viktigheten av

et nært samarbeid mellom militære og

sivile aktører på dagsorden. Operation

Joint Endenavour i Bosnia-Herzegovina

var NATOs første store fredsstøttende

operasjon. På dette tidspunktet var det

ikke utviklet noen NATO CIMIC doktrine,

og det utstrakte samarbeidet med

sivile aktører var en ny erfaring for

NATO. Sivilt - militært samarbeid, eller

Civil Military Cooperation (CIMIC), er

et militært redskap utviklet av NATO

for å lette koordinering og samarbeid

mellom NATO sin styrkesjef og de sivile

aktører i operasjonsteateret. Hensikten

er å skape forutsetninger og tilrettelegge

for sivil-militær relasjonsbygging,

samarbeid og koordinering. NATOs engasjement

på Balkan fungerte som en

katalysator for CIMIC både som begrep

og som disiplin, og mange av de lærdommene

vi har trukket i dag er basert

på erfaringer fra operasjonene på Balkan.

NATOs CIMIC konsept står imidlertid

stilt overfor et kupert terreng. Ulike

aktører fyller begrepet med ulikt innhold.

Nasjonale kontingenter støtter seg

til ulike tolkninger i mangel på en internasjonal

konsensus om hva begrepet

bør romme. Koordineringen mellom de

ulike nasjonale tilnærmingene til CI-

MIC kan være mangelfull. Samtidig

kan relasjoner mellom militære og sivile

aktører bli hindret av faktorer som

kultur, organisasjon, struktur. perspektiv,

mandat og identiteter. Militære aktører

blir igjen stilt overfor en uoversiktlig

sivil humanitær sektor som ofte

preges av mangel på intern koordinering.

For bedre å kunne håndtere disse

utfordringene kan det være nyttig å få

en forståelse av hva NATO CIMIC

egentlig er. Her vil jeg først gjøre rede

for hvorfor NATOs CIMIC doktrine

foreskriver CIMIC, for deretter å se

nærmere på noen aktiviteter og funksjoner

som CIMIC ikke er.

Hva er NATO CIMIC

NATOs Policy for Cimic er nedskrevet i

MC 411/1 og trådte i kraft i 2001.

NATOs CIMIC doktrine MP-9 «NATO

Civil Military Cooperation (CIMIC)

Doctrine» har til hensikt å foreskrive

retningslinjer or planlegging og utøvelse

av CIMIC i operasjoner hvor

NATO styrker deltar. NATOs CIMNIC

dokrine har også til hensikt å formalisere

CIMIC medlemslandene imellom.

MP-9 ble ratifisert av NATOs medlemsland

i mai 2004. De fleste vestlige stater,

og særlig NATOs medlemsland, følger

NATOs doktrine med noen variasjoner

i sin tilnærming. Norge var aktive i

arbeidet med AJP-9. Norsk CIMIC baserer

seg på doktrinen og tilvarer således

NATO CIMIC.

AJ-9 definerer CIMIC som; «The

Co-ordination and co-operation, in support

of the mission, between the NATO

Commander and civil actors, including

national population and local authorities,

as well as international, national and

non-governmental organisations and

agencies» (AJP-9 artikkel 102-1) Formuleringen

«In support of the mission»,

utgjør en helt sentralt del av definisjonen

og understreker at CIMIC skal

understøtte det militære oppdrag.

NATO-styrker skal så langt det lar seg

gjøre innenfor rammen av militære virkemidler

og kapasiteter, tilrettelegge og

støtte aktivitetene til et potensielt bredt

spekter av sivile aktører, uten at det går

på akkord med det militære oppdraget.

(AJP-9, artikkel 102-2 c). De sivile aktørene

består ifølge definisjonen av tre

grupper, sivilbefolkningen, lokale myndigheter

og den sivile humanitære sektor.

Alle typer CIMIC arbeid rettet mot

sivile aktører skal dermed i henhold til

definisjon være til støtte for det militære

oppdraget. Målsetningene med

NATO CIMIC er ifølge doktrinen todelt.

På kort sikt er hensikten å etablere

og opprettholde samarbeid mellom styrkesjefen

og de ulike sivile aktører slik

at styrkesjefen blir i stand til å utføre

sitt oppdrag. På lenger sikt er hensikten

å etablere og vedlikeholde et klima som

kan bidra til at NATO når sine målsettinger

i operasjoner. For å oppnå disse

målsettinger trenger NATO å bygge opp

en slik CIMIC kapasitet (AJP-9,artikkel

103-1)En slik kapasitet består av policy,doktrine,

håndbøker, CIMIC utdanning,

CIMIC integrert i øvelser og en

fysisk CIMIC komponent.

AJP-9 (artikkel 104) identifiserer tre

CIMIC kjernefunksjoner som er nær

forbundet med hverandre. Disse er si-

Libanon: Relasjonsbygging for få år tilbake. Krever nye oppdrag og nye holdningerFoto: FMS

24 5-2006

Sjekkposten


Sjekkposten_24-27 06-10-06 07:45 Side 25

Irak: Er dette CIMIC Amerikansk marineinfanterist og irakske barn. Å skape gode forbindelser

til sivilbefolkningen i A/O er en vital del av alle informasjonsoperasjoner, men det som begynner

som CIMIC kan lett utvikle seg til del av PSYOPS. Foto: Lt Col David Benholt, USMC

vil-militære liasonering, støtte til den sivile

komponenten og støtte til den militære

styrken. Av disse er sivil-militær liasonering

den viktigste kjernefunksjonen.

Liasonering innebærer etablering

og vedlikehold av stukturer og kanaler

for kommuniklasjon med andre aktører.

Hensikten er å få på plass koordinasjonsmekanismer

som kan lette og

understøtte planleggingen og utførelsen

av operasjoner. Liasonering foregår på

strategisk, operasjonelt og taktisk nivå.

Effektiv liasonering blir ansett som en

forutsetning for de to andre kjernefunksjonene.

Støtte til den sivile komponenten

innebærer en rekke CIMIC aktiviteter

og kan involvere militære resurser

som personell, informasjon, materiell,

trening, ekspertise og infrastruktur.

NATOs CIMIC doktrine foreskriver at

støtte til den sivile komponenten ku n

skal skje dersom det er til støtte for det

militære oppdraget og/eller dersom de

relevante sivile aktører er ute av stand

til å utføre oppgavene. I det siste tilfelle

har det oppstått et vakum som den militære

aktøren må fylle inntil sivile aktører

er i stand til å overta oppgavene.

Den tredje kjernefunksjonen er støtte til

den militære styrken. Denne funksjonen

bunner i en «winning hearts and minds»

filosofi, hvor aktiviteter og relasjonsbygging

rettet mot lokale myndigheter

og sivilbefolkningen er ventet å kunne

bidra til økt støtte til den militære tilstedeværelsen

og tillit til de militære aktører.

På denne måten vil CIMIC arbeid

også kunne føre til styrkebeskyttelse.

Viktige prinsipper

AJP-9 (artikkel 202 og 03) identifiserer

en rekke prinsipper som skal gjøre CI-

MIC innsatsen mer effektiv. De første

prinsippene gjelder den militære ledelse

av CIMIC. "Mission primacy" innebærer

at CIMIC skal understøtte det militære

oppdrag. "Economy" innebærer at

styrkesjefen må forsøke å redusere bruken

av militære ressurser på sivile oppgaver

til et minimum og oppmuntre til

bruk av sivile ressurser. Det er viktig å

unngå at sivile aktører blir avhengig av

militære ressurser. De neste prinsippene

gjelder de sivile -militære relasjoner.

«Cultural awareness» innebærer av

CIMIC personell bør ha en klar forståelse

for, – og kjennskap til lokal kultur,

vaner, tenkesett, holdninger, lokale tradisjoner

og så videre. «Common Goals»

innebærer at militære styrker og sivile

aktører i den grad det lar seg gjøre identifiserer

felles målsetninger. Når de felles

målsetninger er avklart, vil de kunne

lede til enighet om ansvarsfordeling i

operasjonsområdet frem til det vi kaller;

–«Shared Responsibility», hvor roller

og ansvar blir klart fordelt slik at man

kan unngå misforståelser. Neste prinsipp

er «Consent», dvs enighet, og innebærer

at CIMIC skal etterstrebe villig

samtykke fra sivile aktører. «Transparency»

innebærer at CIMIC bygger opp

gjensidig tillit og troverdighet, ved

blant annet å være åpne og utvise kompetanse,

kapasitet og beslutningsdyktighet.

Det siste prinsippet understreker

betydningen av effektiv kommunikasjon

for å bidra til å opprettholde samtykke

og samarbeid.

Hva er NATO CIMIC ikke

Det kan være nyttig å se nærmere på

hva CIMIC ikke er, i et forsøk på å oppnå

en bedre forståelse av begrepet.

Assosierte aktiviteter

AJP-9 (artikkel 106-1) identifiserer

noen aktiviteter langs imaginært spekter

a sivilmilitære relasjoner som CIMIC

enten kan bli assosiert eller forvekslet

med, deriblant Military Assistance in

Humanitarian Emergencies og Civil

Emergency Planning. La oss se litt på

disse to begrepene. Military Assistance

in Humanitarian Emergencies finner

sted når sivile myndigheter etterspør og

mottar støtte fra nasjonale eller flernasjonale

styrker til å utføre spesifikke

oppdrag i et spesiflkt (dvs.

begrenset/avgrenset) tidsrom. Styrkene

kan være underlagt sivil kontroll. Oppdragene

kan for eksempel være ulike typer

bistand etter naturkatastrofer. CI-

MIC dreier seg i prinsippet om samarbeid

med sivile aktører, ikke om støtte

og assistanse. NATO CIMIC er heller

ikke Civil Emergency Planning, som i

hovedsak dreier seg om beskyttelse og

støtte til sivile lokalbefolkninger i

krigs- og kriseområder. CIMIC er heller

ikke Host Nation Support, hvor sivile

myndigheter støtter utenlandske militære

styrker med materiell, fasiliteter og

ulike typer service.

Provincial Reconstruction Teams

Det har blitt utviklet en rekke nasjonale

og internasjonale strukturer og strategier

for siviltmilitært samarbeid og koordinering

i felt. Disse konseptene vil

kunne ha likheter og ulikheter med CI-

MIC. Provincial Reconstruction Teams

(RPT) er et slikt konsept. PRT konseptet

ble lansert av USA i 2002 som et

virkemiddel i overgangen til stabiliseringsfasen

i «Operation Enduring Freedom»

i Afghanistan. En PRT består av

sivilt og militært personell. Hovedforskjellen

mellom CIMIC og PRT ligger i

deres funksjon. CIMIC er et militært

redskap med den primære funksjon å

støtte det militære oppdraget, mens

PRTene er ett sivilmilitært redskap hvis

funksjoner er å utvide autoriteten til den

afghanske sentralmyndighet, samt støtte

rekonstruksjon og skape en sikkerhetsplattform.

Mens CIMIC er et militært

konsept, kan PRT betraktes som et

kombinert sivil- militært konsept. En

PRT kan gjerne ha en CIMIC eller Civil

Affairs seksjon, hvilket bringer oss over

på det amerikanske Civil Affairs konseptet.

CivilAffairs og Civil-Military

Operations

NATO CIMIC tilsvarer ikke de amerikanske

begrepene Civil-Military Operations

(CMO) og Civil Affairs (CA). Civil

Affairs er et nasjonalt konsept som

har vært og fremdeles er en viktig komponent

i internasjonale militære operasjoner,

og det kan argumenteres for at

CA er forløperen til CIMIC. CA er personell

som utfører Civil-Military Operations.

CMO kan også utføres av ande

militære styrker. Rekkevidden til CMO

Sjekkposten

5-2006 25


Sjekkposten_24-27 06-10-06 07:45 Side 26

Totalforsvaret

I Norge har vi tradisjonelt forbundet begrepet

«sivilt-militært samarbeid» med

Totalforsvaret. Totalforsvaret er en viktig

del av det norske forsvarskonseptet.

Grunnprinsippet i Totalforsvaret er at

samfunnets samlede militære og sivile

ressurser skal kunne mobiliseres i tilfelle

krig eller krisesituasjoner. Stortingsproposisjon

45 (20032004) «Den videre

modernisering av Forsvaret i perioden

2005-2008» understreker behovet for et

styrket og endret sivilt militært samarbeid

i lys av utviklingen i og utenfor

Forsvaret og det endrede sikkerhetspolitiske

bildet (artikkel 5.2.3.9 Den økte

betydning av samfunnssikkerhet har

gjort det nødvendig å se nærmere på det

tradisjonelle totalforsvarskonseptet. Sivilt-militært

samarbeid i en totalforsvarskontekst

har trådt inn i en endringsprosess

for å absorbere endringer

i det sikkerhetspolitiske bildet og Forsvarets

innretning. Sivilt- militært samarbeid

i fredsstøttende operasjoner, CI-

MIC, må ikke forveksles med totalforsvarets

begrep om sivilt-militært samarbeid.

Afghanistan: I går delte man ut nødrasjoner og medisin som ledd i et CIMIC prosjekt. I dag

er det aviser som deles ut til lokalbefolkningen, hva kalles det

Foto: A. Edvardsson/Innsats & Forsvar.

og CIMIC er ulik. NATO bruker CIMIC

som en funksjon til å oppnå og vedlikeholde

koordinering og samarbeid med

den sivile komponenten. Den amerikanske

definisjonen av CMO sier at styrkesjefen

også kan påvirke og utnytte de

etablerte sivil -militære relasjoner til

støtte for det militære oppdrag samt

operasjonelle amerikanske målsetninger.

CA ressurser kan benyttes i CIMIC

arbeid dersom styrkesjefens oppdrag tillater

det. CMO kan være tett knyttet til

nasjonale politiske og økonomiske målsetninger.

Også britene har nasjonale

CA og CMO konsepter.

Militær nodhjelpsorganisasjon

CIMIC er ikke å anse som en «militær

NGO». Her har det hersket misoppfatninger

både blant sivile og militære aktører.

CIMIC er ikke prosjektorientert,

men utelukker ikke mulighetene for

prosjekter dersom disse kan bidra til å

støtte det militære oppdrag. Fokus vil

være; Hvordan kan denne aktiviteten bidra

til å løse det militære oppdrag Misoppfatningene

kan imidlertid f næring

fra blant annet en prosjektorientert CI-

MIC tilnærming kombinert med et

«gjøre godt-syndrom» i felt, samt finansiering

fra nasjonale bistandsbudsjett.

Etterretning. CIMIC bør ikke samle

inn informasjon til etterretningsformål

CIMIC personell må håndtere store

mengder informasjon. NATOs CIMIC

doktrine sier at: «CIMIC personnel will

be a valuable source of local information

and will be advocates of the military

cause, but they will rapidly become

ineffective if used for collection information

for intelligence production»

(AJP-9, artikkel 203-5) Samtidig er det

klart at CIMIC må jobbe tett med etterretnings-personell

slik at etterretning

som er relevant og nødvendig for sivile

aktører kan bli formidlet videre. På denne

måten vil de sivile aktører bli i stand

til å handle effektivt basert på tidligere

og nøyaktige informasjoner. Ved å inkludere

sivile aktører, reduserer styrkesjefen

behovet for å spre militære ressurser.

Doktrinen gjør det også klart at

de sivile aktørene ikke kan ta del i all

etterretning. Som tidligere nevnt er et

av prinsippene for de sivil-militær relasjonene

transparens, eller gjennomsiktighet.

Åpenhet i forhold til sivile aktører

er en viktig del av CIMIC arbeidet.

CIMIC personell som oppfattes som

etterretningspersonell av sivile aktører

kan ødelegge tilliten som er bygd opp.

Behovet for en avklaring av forholdet

mellom etterretning og CIMIC synes å

være til stede, hvor informasjonsformidling

til etterretningsoffiserer som

kan bidra til å støtte det militære oppdrag,

må veies opp mot CIMIC personellets

risiko for tap av troverdighet hos

sivile aktører.

Veien videre

NATO har kommet en lang vei de seneste

årene i å utvikle sin forståelse av

CIMIC og sine CIMIC kapasiteter. Likevel

har CIMIC blitt og blir anvendt uten

en klar og internasjonalt anerkjent forståelse

av begrepets innhold. I bestrebelsene

etter å nå frem til ett klart og

unisont begrep, kan det være viktig å erkjenne

behovet for et tilpassingsdyktig

begrep. Denne bunner i det faktum at

ingen konflikter er like, og CIMIC begrepet

bør derfor være elastisk slik at det

kan tilpasses ulike operasjonsmiljøer.

Betydningen av CIMIC har økt siden

NATOs operasjoner på Balkan, og det

er grunn til å tro at CIMIC vil bli stadig

viktigere i femtiden. I dagens internasjonale

militære operasjoner er transisjon

til sivil kontroll en nøkkelfaktor for

å nå den militære «end-state». Her spiller

CIMIC en sentral rolle. CIMIC kan

fungere som en brobygger mellom militære

og sivile aktører i et operasjonsteater.

Viktige lærdommer som ble trukket

på Balkan, er at verken den sivile eller

den militære komponenten kan lykkes

med å nå respektive eller felles målsetninger

på egen hånd. Samtidig gjelder

det for den militære, men også for den

sivile komponenten i en fredsstøttende

operasjon, at uten troverdighet, tillit og

støtte blant lokalbefolkningen vil det

være vanskelig å lykkes.

CIMICs innsats er ikke ment å være

del av nasjonsbygging. Prinsipielt er

ikke NATO involvert i nasjonsbygging,

men overlater dette til sivile organisasjoner

som har et mandat til å drive nasjonsbygging.

Likevel er det ikke til å

unngå at visse NATO aktiviteter vil

kunne bidra til nettopp nasjonsbygging.

Noen nasjoner har opplevd det som utilstrekkelig

at NATOs CIMIC doktrine

kun foreskriver at CIMIC skal være «in

support of the mission», når de opplever

at CIMIC i praksis også bidrar med

elementer av nasjonsbygging. En mer

presis terminologi har blitt etterlyst. CI-

MIC er et konsept i stadig endring, i

takt med det sikkerhetspolitiske landskap

som konseptet konfronteres med.

Mange viktige lærdommer ble trukket

basert på erfaringer fra Balkan. Erfaringer

fra Afghanistan og Irak vil kunne

bidra med nye lærdommer på veien mot

et effektivt CIMIC konsept.

26 5-2006 Sjekkposten


Sjekkposten_24-27 06-10-06 07:45 Side 27

Odd Sverre Knutsen 70 år

Urveteran og tidligere pressekonsulent

i FO, vårt medlem,

Odd Sverre Knutsen fylte 70 år

31. august og ble hyldet med

blomster og hilsener fra forbundet.

Foto: Arkivfoto/FNVLF

Lars Reiermark.

Odd Sverre Knutsen fylte 70 år

den 31. august uten at det ble

nevnt i dagspressen. Det er i tråd

med hans beskjedne vesen. Men

det fjerner ikke mistanken om at

han er en av Norges mest erfarne

FN offiserer. Hans lange merittliste

vitner om et svært aktivt liv

basert på den umettelige nysgjerrighet

som kjennetegner ekte

journalister.

Allerede som elev ved Kristelig

Gymnasium var han på sildefiske

ved Island. Tyve år senere

var han i samme farvann på selfangst.

Etter examen artium i

1956 var han vernepliktig journalist

i Mannskapsavisa

1957–58, men var ikke snauere

enn at han avsluttet førstegangstjenesten

som fungerende førstekonsulent

i Forsvarsdepartementet.

Norsk Journalistskole i 1959,

journalistlæring i Asker og Bærum

budstikke og et år som Redaktør

av Svalbard-Posten ble

fulgt av et år i Sunnmøre arbeideravis

og kveldsvakter i Arbeiderbladet

i Oslo. Derpå var han

redakskjonssekretær i Heimevernsbladet

1962–70 da han ble

pressekonsulent, tidvis også fungrende

sjef i daværende FO/P &

I frem til pensjonsalder 2002.

Men allerede i 1962 var 25 år

gamle Knutsen i Gaza som PRO

(Public Relations Officer) for

kontingentsjefen. Etter å ha vært

presseansvarlig ved oppsetning

av norsk del av UNIFIL på Trandum

og Sør-Gardermoen i

mars/april 1978, rykket han inn i

Sør-Gardermoen med forpartiet

til NORBATT II høsten 1978.

Senere i den dramatiske tiden

1982/83 tjenestegjorde han som

NK i Magasinet «Litani» ved

UNIFIL HQ i Naqoura. I alle år

var det Knutsen som plukket ut

og holdt daglig kontakt med

personell til PIO – (presse-info)

jobbene i NORBATT og UNIFIL

HQ. I denne tiden ledet han

også ca. 30 pressedelegasjoner

fra Norge til UNIFIL for i alt

260 norske journalister som

sammen utførte 1800 dagsverk.

Andre turer gikk til norske styrker

i Kuwait, Somalia og på Balkan.

Han rakk også å være NK

ved APIC under øvelse i Nord-

Norge. I tillegg fulgte Knutsen

som pressemann skiskyting og

militæridrett i årene fra

1958–1994. Knutsen er friluftsmann

og jeger, og i 30 år har han

drevet elgjakt i egen skog og

tilbakelagt mange mil i Normarka

og på fjellet.

Odd Sverre Knutsen er kunnskapsrik

både når det gjelder

historie og egne dramatiske opplevelser

som barn under siste

krig. Således husker han både

bombingen av Laksevåg og

eksplosjonen på Vågen i Bergen

i 1944. Han har spist katt med

ghanesere og fulgt de nepalske

ghurkaer i felt. Kunnskapskilden

hans var til stor nytte for 10

forsvarssjefer over en førtiårs

periode, da det kom og gikk i alt

20 statsråder fra Handal til

Devold.

For sin tjeneste er han tildelt

Forsvarsmedaljen med tre stjerner,

Forsvarets Medalje for Internasjonale

Operasjoner, Forsvarets

Vernedyktighetsmedalje,

UNEF-medaljen for Gaza,

UNIFIL-medaljen for Libanon,

NROFs Hederstegn og likeledes

FN-Veteranenes Hederstegn i

sølv.

Mauritz Sundt Mortensen

Jeg venter fortsatt

å høre fra alle

dere som sitter på

bilder og historier,

spesielt fra

kontingenter hvor

jeg ellers har lite

stoff.

Foto: Arkivfoto/-

FNVLF

UNEF boken

I år markerer vi 27.–29. oktober at det er 50 år siden den første fredsbevarende FN-styrke ble opprettet, og i den anledning

planlegger FNVLF å utgi en ny bok om det norske engasjementet i tiden 1956–67 i UNEF i Gaza, eller som organisasjonen

egentlig het

United Nations Emergency Force

Til sammen tjenestegjorde ca. 11.000 nordmenn i Gaza-styrken i de 11 årene styrken bestod. Mange nordmenn har

mange og gode minner fra tjenesten og tidligere anmodning om å bidra med fotos og historier har slått godt an.

Boken skrives av vårt medlem, oblt (P) Petter Marki som tidigere her i bladet har etterlyst deltakernes egne bilder og historier.

Han takker for overveldende respons, men dessverre mangler han fortsatt noen bilder og tekster fra enkelte kontingenter.

Her følger en oversikt over kontingenter med få eller ingen bidrag fra enkeltpersoner, tekst og/eller bilder. Tallene i klammer

er hva han har fått, men flere bidrag ønskes altså til hhv: DANOR Kontingent IV (1), V (0), XII (2), XV (1), XVII (0), XVIII (1),

NORMEDCOY: IV, V, VI, VII, IX, X og XI (alle 0)

Hvis du sitter på bilder eller gode historier som refererer seg til ovennevnte kontingenter, venligst ta kontakt med Petter Marki,

Linnkjellkollen 14, 4623 Kristiansand S eller telefon 38 11 96 22 eller e-post pmarki@hotmail.com, snarest mulig

IKKE BARE LA DET BLI MED TANKEN!

Sjekkposten

5-2006 27


Sjekkposten_28-31 06-10-06 07:46 Side 28

MP-troppens hovedkvater i NORBATT: Men, – i løpet av første mandatsperiode ble det klart at UNIFIL måtte ha en multinasjonal MPstyrke

tilknyttet hovedkvarteret i Naqoura.

Alle Fotos: Arkivfotos/«Norske FN-styrker i Libanonen»

Militærpolitiet i UNIFIL

Våren 1978 var jeg i en OP på

Golan da det kom forespørsel om

observatører som var villige til å

bemanne Force Commander,

general Erskines stab i UNIFIL.

Jeg meldte meg øyeblikkelig, og

sa meg villig til å ta stillingen

som MP-sjef.

AV OBLT TORE H STOREBAKKEN

TIDLIGERE MP SJEF /UNIFIL

Uheldigvis var observatørene på Golan

såkalt «uunnværlige», så det ble en nepalsk

infanterist som ble UNIFILs første

MP-sjef. Hele første kontingent var

han det eneste internasjonale MP-organ.

Imidlertid viste det seg med det

samme at det var et stort behov for militærpoliti,

og hver kontingent satte opp

sin egen MP avdeling opp til tropps

styrke.

Styrken kommer på plass

I løpet av første mandats-periode ble

det helt klart at UNIFIL måtte ha en

multinasjonal MP-styrke. Fra annet

mandat ble det gjort en sped begynnelse.

Hver av de åtte (8) deltakernasjonene

ble pålagt å avgi 5 mann til en

felles MP-avdeling. Første sjef var Odd

Solem fra MP-skolen i Vatneleiren.

Fremdeles var stillingen som MP-sjef

og avdelingssjef adskilt. Men etter

hvert som behovet for MP-tjenester

meldte seg med full tyngde, ble UNI-

FIL MP COY bygd opp. MP -sjef/KPsjef

ble samme person, etter norsk

mønster. Kompaniet fikk en funksjonell

inndeling og en brukbar personellramme.

Etter grundig arbeider kom personellrammen

opp i fire (4) offiserer og

72 underbefal i gradssjiktet sersjant

major til korporal. Det norske bidraget

var sjef, 6 sersjanter og 7 korporaler.

Senere Force Commander, General

Callaghan ville øke rammen til 100

mann, men dette gikk ikke gjennom

Ingen plass for norske spesialiteter

I flere kontingenter ble norske fenriker

beordret til UNIFIL MP COY i sersjants

stilling. Dette medførte praktiske

vansker. Norsk ordning med enhetsbefal

er ikke internasjonalt anerkjent, så

det er ikke mulig å sette fenriker til

vanlige rutine jobber. Gjennom tidene

var kompaniet sammensatt av personell

fra Canada, Fiji, Frankrike, Ghana,

Iran, Irland, Nepal, Nederland, Nigeria,

Norge, Senegal og Sverige. Av

offiserene i kompaniet var to fra Irland,

en fra Nigeria og en fra Norge. Personellets

standard var noe varierende.

Uten forkleinelse for noen tror jeg en

kan si at de franske gendarmene var de

mest effektive, og at våre norske MP

sersjanter og korporaler hevdet seg meget

godt i sammenligning med profesjonister

fra andre kontingenter. Det

viste seg at bakgrunnen fra vemepliktsforsvaret

bød på uante menneskelige

ressurser og evner til improvisasjon.

Som tjenestegrensjef sorterte MP Sje-

28 5-2006

Sjekkposten


Sjekkposten_28-31 06-10-06 07:46 Side 29

Etter oppdrag ute måtte rapporter skrives

fen – Force Provost Marhal under personellstabssjefen.

Kompaniets oppgaver

Kompaniets oppgaver var fastlagt i stående

ordre – UNIFIL SOP – gjengitt i

hovedtrekk som følger;

- Kontrollere utførelsen av Force Commanders

ordre og direktiver - Hånedheve

disiplin,lov og orden

- Etterforske spesielle forbrytelser

innen UNs ansvarsområde, som mord

og narkotikasaker

- Etterforske forseelser og forbrytelser

når UNIFIL-personell eller avdeling

og utenforstående er involvert.

- Etterforske forseelser og forbrytelser

når personell fra 2 eller flere kontingnter

av UNIFIL er involvert.

- Etterforske hendelser som kan medføre

erstatningskrav mot eller fra UNI-

FIL.

- Vakt og sikring, inkludert eskorte, for

Force Commander og andre VIP etter

ordre. Støtte UNIFILs avdelinger med

etterforskere.

var nervesenteret i MP COYs virsomhet.

Herfra ble all virksomhet planlagt

og ledet. Stasjons- og avdelingssjefer

ble samlet til møte en gang i uken og

ble briefet av operasjonsoffiseren. Her

møtte også de nyankomne for en kortvarig

opplæring.

Utestasjonene varierte i antall og beliggenhet.

Generelt hadde de et ansvarsområde

som skulle avpatruljeres.

De stasjonene som kan sies å være

blant de mest permanente var fig: Tel

Aviv, Nahariya, Tyre og Beirut. Vi hadde

også en stasjon i Metulla og At Taibeh.

Stasjonen i Metulla ble i praksis

en grensekontroll som bare var bemannet

på dagtid av NORBATT. Stasjonen

i At Taibeh måtte av administrative

grunner trekkes inn. Personellet på utestasjonene

levde på pengeforpleining.

Den største arbeidsbyrden, både for

HQ og utestasjonene, falt på trafikksaker,

normalt over halvparten. Trafikkmiljøet,

særlig i Libanon, var hard;

veiene var dårlige, vognene store og

vognførerne kanskje ikke bestandig

helt profesjonelle.

Vekslende tjeneste

Ellers var arbeidet på stasjonene preget

av UNIFILs mange aktiviteter i vedkommende

område. I Tel Aviv og i Nahariya

var det spesielt ordenstjeneste

og oppsamling av bortkommet personell

det dreiet seg om. Det var jo gjerne

dit de fleste soldatene dro for avkobling.

I Tyre var det patruljering av operasjonsområdet

og alle slags oppdukkende

saker. På grunn av de stadige

bombardementene i området ble personellet

bare beordret for to uker ad

gangen, men de fleste ville gjerne ha

forlenget beordring. I Beirut var ett av

oppdragene patruljering av sentrum,

delvis vanlig ordenstjeneste og delvis

var jobben å kontrollere at UNIFILs biler

ikke var parkert uten vakt. Firehjulsdrevne,

lette kjøretøyer var veldig

utsatt for tyveri. Det andre hovedoppdraget

var kontroll av UNIFIL personell

på flyplassen. I letingen etter narkotika

var det bestandig god hjelp å få

fra Hundetroppen/NORBATT.

I og med at operasjonsområdet er

delt, tok MP/NORBATT i praksis flere

oppdrag som egentlig hørte inn under

MP COY. I spesielt vanskelige saker

hendte det at MP COY sendte opp

etterforskere til bataljonen. Sambandet

var et kapitel for seg. Hver stasjon og

bil var utstyrt med radio. I tillegg hadde

MP COY et antall håndradioer til

bruk for vakhavende offiser, fotpatrulje

mv. Opprinnelig hadde MP en egen kanal

med etter hvert fikk forsyningstjenesten

innpass på MP - kanalen. Systemet

var imidlertid så godt at det om-

Forts. neste side


For å løse disse oppdragene ble kompaniet

organisert med en stabsavdeling -

MP HQ og 4-5 utestasjoner. Oppdragene

ble ofte forberedt og løst i samarbeid

med avdelingenes politi. MP HQ

ble organisert med et lite adm.ledd,

operasjonsavdeling rn/him arkiv, krimavdeling,

trafikkavdeling og en Provost

Section. Sistnevnte svarer nærmest til

et MP-lag og stiller personell til vakter,

patruljer og andre rutinejobber. MP HQ

Trafikkontroll og eskortetjeneste samt vakt- og sikringsarbeid hørte til de daglige oppgavene.

Sjekkposten

5-2006 29


Sjekkposten_28-31 06-10-06 07:46 Side 30


Også MP’s biler trenger daglig ettersyn.

Fra MP’s detachment i Tyr Barracks.

Forts. fra forrige side

trent var ubrutt radiosamband fra Tel

Aviv til Beirut. Telefonsambandet var

imidlertid et både og. Til HQ gikk det

gjennom UNFIL veksler og i Beirut

virket det noen ganger, begge steder

var det overbelastet.

De forskjellige stasjonene

Stasjonene i Israel holdt til i leide lokaler.

MP TYR holdt til i en gammel militærleir,

og MP BEIRUT holdt til i UNI-

FIL HOUSE som lå i kvarteret Bir Hassan.

MP HQ førte i lang tid en omflakkende

tilværelse. Først lå HQ i en egen

liten leir, så flyttet det til stabskompaniets

leir og den 1. februar 1981 fikk

avdelingen endelig igjen sin egen leir

samtidig som MP COY ble selvstendig

administrerende avdeling. Den nye leiren,

som ble døpt CAMP MARTIN etter

en av våre irske sersjanter som døde

4. februar 1981 var en flott leir beliggende

ved sjøen med kontorer, vaktrom,

tilfluktsrom, arrest, boligbrakke ,

messe, depot og parkplass. Innflyttingen

ble feiret med MP COYs første

medaljeparade; den siste som general

Erskine gjennomførte i UNIFIL.

Paraden gikk naturligvis med super

drill, og ble avsluttet med servering og

underholdning i offisersmessen i UNI-

FIL HQ. Bemerkelsesmessig var at det

talent som fantes blant de 10 nasjoner

som da var representert i MP COY,

særlig på områdene sang og dans. De

fleste som har gjort tjeneste i UNIFIL

har vel vært med på et par medaljeparader,

men dette var det som å få med seg

ti parader på en gang.

Akkurat dette med 10 forskjellige

nasjonaliteter i et kompani på 76 mann

er kanskje det som gjorde det mest

interessant å arbeide med UNIFIL MP

COY. Det var ikke bestandig at samarbeidet

innen kompaniet var knirkefritt.

Forskjeller i levesett, religion og militært

system måtte nødvendigvis noen

ganger føre til vansker. Men MP-oppdragelsen

og utdannelsen har såpass

mye til fells i de forskjellige systemer

at den, og de felles mål, bidro sterkt til

skape en avdeling. Et godt virkemiddel

var det også å blande forskjellige nasjonaliteter

på oppdrag. Dessuten hadde

vi arbeidsspråket felles. Det var

overalt engelsk, med fransk som tillatt

sidemål.

Samarbeidet med lokale

myndigheter

Et annet interessant aspekt var samarbeidet

med de lokale yndigheter. Vi

opererte i nært samarbeid med Libanons

departement for indre sikkerhet. I

praksis innebar dette at Nøkkelmannen

i deres operasjonsstab var vår kontaktmann

i Beirut. Han sørget for liaisonofflser

til MP-stasjonene og gendarmer

til å kjøre med på patruljer. Dette

var til stor hjelp for løsningen av våre

oppdrag. Samtidig bidro vi til den delen

av UNIFILs mandat som gikk ut på

å gjenopprette de lovlige libanesiske

Sjefsskifte ved UNIFIL MP COY. Avtroppende sjef, major E. Stuedal og påtroppende sjef,

major T.H. Storebakken inspiserer kompaniet ved overtakelsesparaden 26. sept. 1980.

30 5-2006 Sjekkposten


Sjekkposten_28-31 06-10-06 07:46 Side 31

Et eksempel på det typiske internasjonale miljø i MP-troppen.

myndigheters autoritet i Syd-Libanon.

Vi innledet også et direkte samarbeid

med politiet både i byene Saida og i

Tyr.

Syd for grensen gikk samarbeidet

vesentlig til politiet i Akko og Tel Aviv,

Det fantes ingen «Status of Forces

Agreement» for UNIFIL med Israel,

men politiet opptrådte sedvanemessig

som om det skulle ha eksistert en avtale.

Samarbeidet der gikk på tyverisaker,

narkotika, bortkommet personell og

trafikk. I trafikk- saker samarbeidet vi

både med etterforsking og trafikksikkerhets

kampanjer.

Spesielt for enklaven

UNIFIL HQ lå og ligger fortsatt i enklaven.

Dette medførte i min tid spesielle

problemer og spesielle oppdrag.

UNIFIL påtok seg eksempelvis å hjelpe

med avviklingen av examen artium for

folk som bodde i enklaven. Det ble rigget

opp spesielle telt i French log, eksaminatorer

ble fløyet inn fra Beirut og

eksaminandene strømmet til. Problemet

var at for den enkelte så ville hele slekta

være med til eksamen og at slektningene

også var væpnet til tennene

med Kalashnikov, Uzi eller hva det

måtte være var for dem bare naturlig.

Så måtte området avsperres og MP

skulle kontrollere ved inngangen. Leting

etter våpen avslørte tusenvis av

fuskelapper. Også kvinnene måtte

kroppvisiteres Så lenge det norske sanitetskompaniet,

NOR MED COY var

stasjonert i Naqoura var dette ikke noe

problem. Det var bare å rette en henvendelse

til avdelingen, så fikk vi avgitt

norske kvinnelige sykepleiere Men

svenskene i SWED MED COY som

overtok etter nordmennene ville overhodet

ikke avgi kvinnelige sykepleiere

til slik kontrolltjeneste. Løsningen ble

da å få kvinnelige norske offiserer fra

Verkstedkompaniet (NOR MAINT

COY) i Tibnin midlertidig beordret til

Naqoura. Det reddet situasjonen, men

akkurat da savnet vi noen kvinnelige

MP-soldater.

Det kunne sikkert skrives en tykk

bok om episoder og hendelser i

UNIFIL MP COY, men dette får være

nok. Tjenesten i MP-COY skilte seg

vesentlig fra tjenesten i de fleste avdelinger

ved at MP hadde langt større aksjonsradius

og kontaktflate enn noen av

UNIFILs andre avdelinger. Farer og

spenning var det nok av. De fleste fikk

vel sin porsjon av beskytning og konfrontasjoner.

Men alt i alt er MP-tjeneste

den beste soldatutdannelse noen kan

få, og i tillegg opplever man et enestående

kameratskap på tvers av raser og

religioner.

Hovedkvarteret – UNIFIL

Sjekkposten

5-2006 31


Sjekkposten_32-33 06-10-06 08:19 Side 32

ERNA RAID – august 2006

-Verdens tøffeste p

Fredag 28.07.06 dro 6 trøndere

med tog fra Tondheim/Hell til

Stockholm, og lørdag 29.07, videre

med båt til Tallinn i Estland. Vi hadde

alle utført utenlandstjeneste

(NATO eller FN) for det norske Forsvaret,

og hadde takket ja til å være

«Umpires» eller dommere under

ERNA RAID.

AV KNUT ROALD MYHRE

ERNA Raid er et langdistanse-patruljeløp

over tre og et halvt døgn til minne om de

kamper de estiske styrkene utkjempet mot

de sovjetrussiske styrkene i 1941. Estland

var okkupert av Sovjet-unionen, og gikk i

ledtog med tyskerne i et håp om å gjenvinne

sin uavhengighet. Den estiske motstandsgruppen,

med kodeavnet ERNA, ble

landsatt på Salmistu-stranden, og de ble involvert

i trefninger i området Kautla, omtrent

60 km. sørøst for hovedstaden Tallinn.

Mange estlendere mistet livet i disse

trefningen.

Denne konkurransen har vært avholdt i

snart 10 år, og i år var det 12 utenlandske

og 17 estiske lag, hvert lag på 4 personer,

som deltok. Til å overvåke løpet var det

«innkalt» 55 frivillige Umpires, hovedsakelig

fra Finland, Sverige, Danmark og

Norge. Vi ble transportert fra Tallinn til

Kautla, innkvartert i 16-mannstelt, og fikk

opplæring og orientering i løpet av søndag

30.07. og mandag 31.07. Vår jobb besto i å

påse at alle «spillereglene» ble overholdt.

Leiren var meget profesjonelt lagt opp.

Den hadde egen avdeling for oss Umpires,

støttet av den finske logistikkavdeling. Hovedleiren

var esternes ansvar. Skikkelig

feltkjøkken med god, hjemmelaget, og

fantastisk god, militærkost, sykehus (som

etter sigende var like bra som sykehusene i

Estland), kantine (med estiske priser og

åpningstider), dusjcontainer og skikkelige

transportable «latriner». Egen feltflyplass

for helikoptrene som esterne brukte under

øvelsen, og det hele overvåket av eget MP.

Meget proft!

Selve patruljeløpet, som er anerkjent

som en av verdens tøffeste løp, ble høytidelig

«åpnet» tirsdag 01.08. ved en høytidelig

åpningsseremoni og parade inne i

Tallinn, hvor alle deltagere og funksjonærer

deltok. Deretter dro vi ned til havna,

hvor det ble foretatt inspeksjon av utstyret

til de deltagende lag. Alt fra personlig våpen

med tilhørende skarp og «løs» ammunisjon,

personlig utstyr og oppblåsbare

gummibåter som skulle brukes i en landgangsoperasjon

på stranden i Salmistu, for

øvrig samme sted som den første ERNAstyrken

ble landsatt i 1941.

Landgangen må absolutt kunne beskrives

som «spektakulær»! Da landgangsbåtene

med de deltagende lagene nærmet seg

stranden ble de utsatt for «angrep» av jagerfly

og fiendtlig ild fra land.

Jagerflyenes «maskingeværsalver»

pepret stranden i et inferno av ild, lyd,

røyk, vannsøyler og sand. (Du kan se landgangen

fra 2005 på www.erna.ee) Publikum

ble holdt på avstand av sperringer

oppsatt av arrangørene. Hadde dette vært

arrangert på denne måten i Norge, hadde

sikkerhetsoffiseren garantert fått sparken

umiddelbart!

Etter landgangen gikk starten, hvor lagene

går ut med 10 minutters intervall,

hvilket vil si at de 29 lagene brukte

mellom 4,5 og 5 timer på å forlate starttidspunktet.

Selve løpet er ca. 70–100 km i

luftlinje, men underveis ble de angrepet av

estiske «Counter Action Teams» (som

også hadde med seg egne Umpires, den

tøffeste Umpire-jobben). Veiene var kontrollert

av kjørende patruljene, slik at den

distansen lagene tilbakelegger er betydelig

lengre.

Patruljene måtte være selvforsynt med

mat for hele løpet, men hadde tilgang på

vann underveis. Under løpet skal alle lagene

passere oppgitte Check Points, hvor

det var innlagt ulike konkurranse-element.

Disse oppgavene hadde stor spennvidde,

og omfattet bl.a. både dag- og natt-skyting

med rifle og pistol (også fra kjøretøy i

fart!), håndgranatkasting, angrep på en

bunker forsvart av fiendtlige skyttere,

elvekryssing med gummibåt, angrep mot

en minelagt bygning, rekognoseringsoppdrag,

førstehjelp, transport av såret med-


Sjekkposten_32-33 06-10-06 08:19 Side 33

patruljeløp

lem av patruljen, og hinderbane. Hele

øvelsen ble avsluttet med et terrengløp

over 7 km.

Og alt dette ble overvåket av Umpires,

det var derfor vi var der. Litt avhengig av

hvor du blir plassert, får du tilskuerplass av

første klasse til deler av dette meget krevende

løpet!

Omtrent halvveis i løpet var det muligheter

for «Medical Care», hvor estiske frivillige

stilte opp med hovedvekt på «lapping»

av såre føtter og diverse skrubbsår.

En av deltagerne på en av de estiske patruljene

hadde føtter som så ut som svamper.

(Jeg har aldri sett verre føtter!). Medic-ene

lufttørket føttene (det var ca. 25

grader denne dagen), desinfiserte og tapet

etter alle kunstens regler. Etter 90 minutt

(!) var soldaten klar til avmarsj. Patruljen

skulle da først gjennomføre en marsj på

mellom 20 og 30 km, og skulle deretter

gjennom en skyteøvelse, og, dagen etter,

avslutte med terrengløpet. At han klarte å

fullføre, forstår ikke jeg.

På en av mine «fridager» fikk jeg anledning

til å delta i en blomster/kranspåleggingsseremoni

ved en minnelund esterne

hadde anlagt på det stedet hvor mange estere

ble drept i 1941. Senere samme dager

arrangerte omegnens militærhistoriske forening

et «slag» mellom en tysk/estisk og en

sovjet-russisk styrke. Dette foregikk i autentiske

tyske og sovjet-russiske uniformer,

mens de estiske styrkene var heller dårlig

utstyrt. Alle disse historiske våpnene var

utstyrt med rekylforsterker, og tilsynelatende

i fullt brukbar stand. To gamle lastebiler

«deltok» også i slaget. Heftig skuddveksling,

håndgranater og støtteild fra artilleri

var heftige «ingredienser» i slaget.

(Heller ikke her hadde en norsk sikkerhetsoffiser

beholdt jobben etter «slaget»!).

Lørdag 05.08. ble Raidet avsluttet, teltleiren

ble revet, og vi ble transportert inn

til hotell i Tallinn. Om kvelden var det premieutdeling

i Tallinn med mat og gratis øl.

Søndag var det en del trøtte øyne som vitnet

om at noen hadde lagt seg veldig «tidlig»!

Deretter nattbåt til Stockholm, og videre

natt-tog til Trondheim. Vi hadde god

tid til sight-seeing både i Tallinn og Stockholm,

og vandret rundt i de gamle og interessante

delene av begge byene.

Hva er det som får voksne menn (og

noen kvinner) frivillig til å ta en drøy uke

fri, betale reise til Estland, ligge i telt en

uke, og med muligheter for purring til alle

døgnets tider Er det muligheten til å gjenoppleve

militærlivet igjen, møte gamle kamerater

og kjøre skikkelige mimre-sekvenser

Er det muligheten til å treffe nye,

interessante mennesker Er man nysgjerrig

på å hvordan et slikt virkelig stort og ressurskrevende

arrangement legges opp Er

det muligheten til å «få» en tur til Estland,

og se deler av et land som vel for de fleste

av oss er ukjent land

Jeg tror ikke det er noe entydig svar på

dette, og motivasjonen vil sikkert variere

fra person til person.


Sjekkposten_34-37 06-10-06 07:55 Side 34

Kontakt med leserne

Kjære pårørande

Liv M. Stenbakk Krognes,

Leiar

Nettverk for pårørende.

Er du kanskje pårørande til ein soldat

som har omkome i teneste i inn- eller utland,

eller til ein veteran som slit etter

internasjonal teneste Og som kanskje

etterlyser ei pårørandegruppe for oss

som har hatt tilknyting til Forsvaret

For mange pårørande kan det vere vanskeleg

å takle kvardagen etter at ulukka

eller seinskadane melder seg. Dagleglivets

gjeremål kan ofte bli ei utfordring,

og som nokre av oss ikkje meistrar slik

som før. I ein slik situasjon kan vi ha

ulike behov for oppfølging og tenester.

På mange måtar sit vi att med mange

spørsmål som vi ikkje får svar på, samtidig

som mange av oss har erfart at Forsvaret

ikkje har eit akseptabelt opplegg

for våre problemstillingar.

Pårørandegruppa for FN- og NATO-Veteranane

vart stifta i 2002 gjennom FN-

Veteranenes Landsforbund (FNVLF).

Gruppa har arbeidd for å påverke ansvarlege

instansar til å skaffe fram

nødvendig dokumentasjon, behandling

og erstatning til veteranar med psykiske

lidingar etter internasjonal teneste. Vår

arbeidsform har vore å ta kontakt med

Forsvaret, Ombodsmannen for Forsvaret,

politikarar og ta del i samfunnsdebatten

i aviser, radio og fjernsyn.

Den hjelp og støtte som pårørandegruppa

får hos FNVLF betyr svært mykje for

oss. Det gjev oss eit sosialt fellesskap

som sannsynlegvis fleire har behov for å

ta del i. Målgruppa blir difor utvida til å

inludere pårørande til soldatar som har

falt under teneste i inn-/utland og pårørande

til veteraner med fysiske skader.

Vi planlegg og ei samling for å utveksle

erfaringar og diskutere om oppføljinga

frå Forsvart kan gjerast betre. Dersom

du er interssert i å delta på samlinga, ber

vi deg om å ta kontakt med FN-Veteranenes

Landsforbund tlf.nr. 91 17 63 51,

så vil dei formidle nærmare informasjon,

eller ta direkte kontakt med oss pr.

e-post eller telefon.

Det er godt å treffast og snakke saman.

Me venleg helsing Interimstyret for Pårørandegrupa

for FN- og NATO-Veteranane.

Herdis Smines,

Nestleiar,

Nettverk for pårørende.

Liv M. Stenbakk Krognes

Leiar

livkrognes@yahoo.no

Tlf. 99 49 37 24

Herdis Smines

Nestleiar

smines@online.no

91 58 58 65

Eli Espen

Styremedlem

93 43 91 14

Eli Espen,

Styremedlem,

Nettverk for pårørende.

HUSK FNVLFS LANDSDEKKENDE

KAMERATSTØTTETELEFON

800 48 500

34 5-2006

Sjekkposten


Sjekkposten_34-37 06-10-06 07:55 Side 35

Kontingenttreff på Haakonsvern

– Veteraner fra Verkstedkompaniet UNIFIL møtes fortsatt

Kontakt med leserne

Befalet fra NORMAINTCOY XIX 1987 med familier. Alle disse har vært med på alle samlinger.

Foto: Rolf Østvik

Befalet med familier fra verkstedkompaniet

(NORMAINTCOY) kontingent XIX 1987 i

Libanon var nok en gang samlet også denne

høst. Det var syvende gang man slik møtes

siden personellet dimitterte i 1987, og samlingen

i år var lagt til Haakonsvern i Bergen.

Kjentfolk blant befalet fra Bergen hadde lagt

opp et omfattende program som inkluderte

bl.a. busstur til Nordsjøfartsmuseet i Telavåg,

og omvisning i Bergen med besøk og konsert

på Trollhaugen samt besøk om omvisning på

ærverdige Bergenshus Festning

Vi hadde også denne gang med oss våre

skandinaviske gjester, hhv verkstedsjefene

fra Finn. Bat Guy Westerlund og Kenneth

Sandberg fra Sved Log. Begge var med for

femte gang og fikk tildelt «femtallet» på sin

medalje «Vennskap over grensene»

Neste treff er lagt til Trønderlagsdistriktet

om ett år, for da skal det feires 20 års jubileum.

Kjell E Olsen

Indre Løkkavei 2 B

3515 Hønefoss

Befalet fra Verkstedkompaniet kontingent XIX 1987 i Libanon, samlet på Haakonsvern.

Foto: Rolf Østvik

Sjekkposten

5-2006 35


Sjekkposten_34-37 06-10-06 07:55 Side 36

Kontakt med leserne

Like vilkår for kvinner og menn

Regjeringens handlingsplan

for gjennomføring av FNs

Sikkerhetsråds resolusjon

1325 ( 2000) om kvinner,

fred og sikkerhet, utgitt av

Utenriksdepartementet kan

rekvireres direkte fra Departementenes

servicesenter,

Kopi-og distribusjonsavdelingen.

Av Lars Reiermark

En informativ brosjyre på 23

sider tar for seg både regjeringens

politiske erklæring

og de enkelte tiltak som Norge

har forpliktet seg til å arbeide

for, bl.a. har Norge forpliktet

seg til å være en pådriver

for integrasjon av

kvinners juridiske rettigheter

i strafferettsapparatet

gjennom opplæring av dommere,

påtalemyndighet, advokater

og annet juridisk personell

på FN-oppdrag. Under

kapitelet om konfliktforebygging,

fredsmekling og fredsbygging

leser vi at Norge

skal arbeide for å styrke

kvinners muligheter for politisk

deltakelse og for å sikre

en jevn kjønnsbalanse i oppbyggingen

av statlige institusjoner,

herunder også i justisog

sikkerhetssektoren.

Flere kvinner

I et eget kapittel om nasjonale

tiltak listet det (side ll)opp

i fem (5) punkter hva Norge

nasjonalt vil iverksette;

1. Tiltak for å stimulere flere

kvinner til å være tilretteleggere

og meglere i fredsog

forsoningsprosser, og

bidra til en jevnere kjønnsbalanse

blant egne deltakere

i freds-og forsoningsprosesser.

2. Alle instrukser som utarbeides

til delegasjoner og

utvalg skal innbefatte/integrere

Kjønnsperspektivet.

Resolusjon 1325 tar

utgangspunkt i at

kvinner skal kunne delta

på lik fot med menn på

alle nivåer for å sikre

varig fred. I Forsvaret i

Norge er det, som i

mange andre land nå

likhet mellom kjønnene.

Bildet viser kvinnelig

FN-offiser på oppdrag i

Burundi.

Foto: Arkivfoto/FN

3. Norsk personell i fredsbevarende

kontingenter, feltreiser

eller andre delegasjoner

som deltar før,

under og etter konflikt,

skal bestå av både kvinner

og menn. Økt kvinneandel

er nødvendig blant annet

for å nå målet om samarbeide

med flere kvinner

lokalt.

4. Norge skal sikre kvinners

deltakelse og integrere

kjønnsperspektivet i tiltak

og prosesser for religiøs

dialog på nasjonalt og

internasjonalt nivå.

5. Utenriksdepartementet vil

styrke sitt samarbeid med

forskingsmiljøer som

arbeider med fred og

konfliktløsning i et kjønnsperspektiv.

Forskingsmiljøene

oppfordres til å prioritere

kjønnsperspektiver i

sine programmer og

prosjekter.

For de av oss som har tjenestegjort

i internasjonale operasjoner

og vet hva forholdet til

sivilbefolkningen og spesielt

den kvinnelige del betyr, er

det ikke vanskelig å slutte

seg til ovennevnte punkter,

spesielt pkt 3. Dette så vi

bl.a. i UNEF i Gaza på 50-60

tallet hvor norske styrker

ikke hadde noe kvinnelig

innslag, (Ingen adgang og

undersøkelse av sivile hus

hvis det bare var kvinner til

stede) og i UNIFIL i Libanon

på 80-90 tallet hvor nettopp

tilstedeværelsen av kvinnelig

personell var et must for å

kunne utføre en tilfredsstillende

personkontroll; også

helsemessig kontroller og

personkontroll ved UNIFILs

medvirkning ved sivile prosjekter

som for eksempel avvikling

av studenteksamen

for lokalbefolkningen som

ble avviklet ved UNIFIL HQ

i Naqoura ved hjelp av norske

kvinnelige offiser utlånt

fra NORMAINTCOY i

Tibnin.

Det er et stort behov for å rekruttere flere kvinnelige fredsbevarere, blant annet for lettere å komme i dialog med sivilbefolkningen. Her forbereder

norske soldater i Kabul et transportoppdrag. Th.: En gruppe afghanske kvinner samlet rundt skolebøkene. Norge skal støtte tiltak som

ivaretar kvinners rettigheter, behov og prioriteringer i en etterkrigssituasjon. Foto: Torgeir Haugaard (t. v.) og Bente Bjercke (t. h).

36 5-2006 Sjekkposten


Sjekkposten_34-37 06-10-06 07:55 Side 37

Endelig snakkes det ut

– men hva med veteranpensjon til dem det gjelder

Det er ganske interessant

det som nå skjer med hensyn

til de krav som stilles til

FN angående mandat for de

styrker som skal delta i FN

operasjonen i Midt-Østen.

Det kan se ut som om de bestemmende

myndigheter nå

endelig ser ut til å akseptere

at også Norge kan få falne

når vi deltar med styrker i

operasjoner hvor det anvendes

skarp ammunisjon. Men

hva får våre veteraner igjen

for innsatsen hvis de overlever

AV BIRGER LILLEHEIM

Det sies at nå er alt blitt så

mye bedre, underforstått, bedre

enn tidligere. Nå gis også

informasjon til deltakerne på

en helt annen måte enn tilfellet

var for Tysklandsbrigaden

og Gaza-kontingentene. En

kan si at verden har utviklet

seg. Nå synes alt mer åpent

og de som er i posisjon på det

avgjørende plan har ikke opplevd

siste verdenskrig med

Norge okkupert. Mange i

Tysklandsbrigaden hadde det

en i dag kaller traumer med

seg da de drog ut. Nær familie

og venner hadde blitt drept eller

fengslet av okkupasjonsmakten

og nå skulle de selv

av sted og delta i okkupasjonen

av det land og de som

hadde forårsaket ovennevnte

ting. Likevel greide de fleste

denne oppgave med glans. Så

vidt jeg vet ble det ikke registrert

noen form for hevnaksjoner

i den tid Brigaden var i

Tyskland. Det var heller aldri

spørsmål om noen sortering

av mannskapene den gangen.

Når det gjelder Gaza, var

det vel likedan i de første

kontingenter. At noen også

der hadde selsomme opplevelser

sier seg selv. Har noen

tenkt over hva det vil si å gå

nattpatruljer gjennom 2 meter

høye maisåkrer med det klare

mandat at du ikke har lov til å

skyte før du selv blir beskutt.

Noen og hver kan få nerver

av slikt. Veldig få av våre soldater

i Gaza ble sendt hjem

pga utilpasshet. Men, for alt

jeg vet kan det finnes folk

som har problemer. Men den

generasjon jeg snakker om

hadde den grunnoppfatning at

man skulle klare seg selv.

Disse problemene fra «tidlig

FN-tid» har det så vidt jeg vet

ikke vært forsket på. Det kan

synes slik utfra det som skrives

i pressen om uttalelser fra

såkalte forståsegpåere. Det

gjelder stortingsrepresentanter

og til dels militære ledere i

posisjon som uttaler seg i hytt

og pine ofte utfra TV-reportasjer

og filmer. Det synes som

om kun et fåtall har snakket

med for eksempel krigsseilere

eller andre som deltok i krigen

eller som har vært ute i

FN-operasjoner eller tilsvarende.

Til disse vil jeg si:

Tenk dere om før dere taler

med skråsikkerhet.

Det er helt åpenbart at her

finnes skjulte ting i det menneskelige

sinn. Meget kan

sies om dette, og muligens

hadde det lettet noe for noen

om en tidligere hadde tenkt på

en slags krigsveteranpensjon

slik USA har. Jeg hadde en

onkel som var i USA under 1.

verdenskrig. Hans avdeling

skulle i felten da 1.verdenskrig

sluttet. Han var aldri i

kamp, men bare det at han

Kontakt med leserne

hadde vært i uniform og var

villig til å gjøre en innsats

gjorde at han mottok såkalt

veteranpensjon fra USA så

lenge han levde. Det var ikke

noen stor sum, men det ble

satt pris på. Og pengene kom

regelmessig selv om han

bodde i Norge hele sitt liv

i tiden etter 1. verdenskrig.

Mye mer kunne vært sagt

om dette, men dette er noen

tanker omkring det som skjer

nå og har skjedd tidligere. Er

det ikke nå på tide å få på

plass en veteranpensjon Jeg

venter motinnlegg mot disse

tankene, men jeg kommer

ikke til å delta i noen flere

diskusjoner omkring dette

tema; tror jeg

Takk til vårt medlem, major

Birger Lilleheim, Hagneset,

6390 Vestnes. Han er tidligere

yrkesoffiser med lang og omfattende

erfaring fra tjenesten

her hjemme, og er veteran fra

så vel Tysklands-brigaden

som UNEF (Gaza 2. kontingent).

I tillegg har han vært

FN-observatør i Midt-Østen.

Red anm.

Sjekkposten

Well done!

Oppsummering av stand på Momarken 2006

Vår forening fikk i år kr. 6000,– i støtte for å markedsføre

både forbund og vår egen Lokalforening. Markedsføringen må

sies å ha vært svært vellykket, idet 47 tegnet seg, som nye

medlemmer. 43 til Folio og indre Østfold og resten til andre

foreninger. Det er forbausende at det fremdeles er så mange

som ikke har fått Forsvarets medalje for internasjonal tjeneste.

I tillegg til de 47 som er nevnt ovenfor var, det ytterligere 5

som ikke ønsket å bli medlem av noen lokalforening nå, men

som fylte ut søknadskjema for å få tildelt medaljen. Nytt på

årets stand at vi ved bruk av DVD viste bilder fra de

forskjellige steder hvor vi har deltatt med FN-styrker

En stor takk til de av våre medlemmer som stilte opp som

gode «ambassadører» og vakter under årets Momarken: Bård

Tollefsen, Halldor Hoftun, Magne Reke, Kjell Seines, Lars

Gabrielsen, Sigurd Forsberg og ikke å forglemme «primus

motor» Ulf Magnussen.

FN-veteraner Follo og Indre Østfold,

v/Jan Skarpodde,

Paimioveien 7, 1430 Ås.

Tlf 90 92 61 72

jan.skarpodde@dknett.no

5-2006 37


Sjekkposten_38-39 06-10-06 07:57 Side 38

LOKALFORENINGER

Alta og omegn

FN/NATO VF

Per Martin Ovesen

Postboks 2134,

9508 Alta

Tlf. 97 53 58 01/915 59 567

ma-ovese@online.no

Veteraner fra Internasjonale

Operasjoner

Avd. Asker og Bærum

Knut Bjørnsen Teige

Glassverkveien 21 B,

1363 Høvik

Mob. 90 94 69 83

knut.teige@c2i.net

Aust–Agder FNVF

Roy Gjertsen

Postboks 1401

Tlf. 93 03 45 85

4856 Arendal

rogje@online.no

Bergen og Hordaland FNVF

Ulf Arnesen

Postboks 941,

Sentrum

Tlf. 55 96 24 31/p. 91 30 16 97

5808 Bergen

ulf-arnesen@yahoo.no

Bodø og Omegn FNVF

Audun Spjell

Postboks 62

Tlf. 75 58 02 93/m. 91 53 60 22

8001 Bodø

spjaud@start.no

FN/NATO VF

Sandefjord og Vestfold

Anders Forreløkken

Tlf.: 33 47 47 29

Mobil: 99 79 33 83

Fax: 33 47 27 58

Postboks 425

3201 Sandefjord

forreloe@online.no

FN/NATO VF

Vestfold og Telemark

Johnny Brenna

Gårdsbakken 39 F

Tlf. 33 18 35 37/m. 98 23 14 04

Fax 33 18 70 92

3256 Larvik

http://home.no/fn-nato/

johnny.brenna@larvik.

kommune.no

Veteraner fra Internasjonale

operasjoner Gildeskår,

Meløy, Rødøy

Rune Bjørhusdal

Marken

8146 Reipå

Tlf: 99 22 00 64

Glåmdal FNVF

Arve Nilsen

Postboks 138

2201 Kongsvinger

Tlf. 0046 57 13 80 45/

m 40 83 45 02

glamdal.fnvet@east.no

Gudbrandsdal

FN/NATO VF

Reidar Melhuus

Hageskogen 22

2630 Ringebu

Tlf. 61 28 28 40

Arb. 61 28 42 41

Mobil: 40 41 23 95

reidar.melhuus@netcom.no

Hadeland FN/NATO VF

Tor Gunnar Haugerøy

Salemv. 5

2760 Brandbu

Tlf. p. 61 33 49 46

M. 41 33 89 04

fax 61 33 60 76

tor.gunnar.h@hadeland.no

Hamar og omegn

FN/NATO VF

Tom Krømcke

E. J. Berghsvei 19 C

2316 Hamar

Tlf 40 29 41 39

tianshan@online.no

Harstad og omg. FNVF

Olav Henrik Olsen

Postboks 615

Tlf. 77 07 43 65

M. 41 45 79 07/47 26 11 84

9486 Harstad

Haugaland FNVF

Helge M. Revheim

Kopparen Frisør senter

Tlf 52 85 30 80/P. 52 85 19 35

4250 Kopervik

helge.m.revheim@c2i.net

FN-Veterangruppe

Havøysund

Gunnar Jacobsen

Strandgate 294

9690 Havøysund

m. 90 99 65 55

kveldsol@c2i.net

FN-veteranene Follo og

Indre Østfold

Jan Skarpodde

Paimioveien 7

1430 Ås

Tlf. 90 92 61 72

jan.skarpodde@dknett.no

Kongsberg

og omegn FN/NATO VF

Stein Løvdok

Postboks 492

3605 Kongsberg

Tlf. priv: 32 76 63 26

mobil: 99 72 07 77

stein@lovdok.com

Kristiansand

og omegn FN/NATO VF

Ragnar Olsen

Odderøya 11

Tlf. 38 02 71 08

4610 Kristiansand S

agdervet@start.no

Kvalsund FN-NATO

Veteranlag

Peder B Pedersen

Sandmovn. 15

9620 Kvalsund

Tlf.: 78 41 52 87

m. 99 26 92 77

Namdal FN/NATO VF

Jon Hildrum

Tlf. 74 27 52 55

M. 90 10 17 28

Prestekrageveien 22

7800 Namsos

leder@namdalveteran.no

Mandal og Lister Region

FN/NATO VF

Thomas Fjell

Heiveien 6,

Tlf. 900 11 329

4517 Mandal

Midt-Finnmark FNVF

Ola van der Eynden

9710 Indre Billefjord

Tlf. 78 46 31 33

Mob.: 48 18 50 79

Kontor Bandak

mil tlf. 05 90 25 21

oveynden@start.no

Nord – Salten FNVF

Jan – Edgar Nilsen

Tlf. 94 85 07 02

P. 75 77 97 75

8283 Leinesfjord

svanhild.nilsen@c2i.net

Oslo FN og

NATO soldaters forening

Jon Birger Berntsen

95 17 20 48

Bygning 8 Oslo MIL

Tlf. 23 09 35 33/Fax: 23 09 39 42

0015 Oslo

jon.berntsen@ber.oslo.

kommune.no

Rana og Omegn FNVF

Arnljot Skogheim

Postboks 1426

P. 75 16 95 05

M: 97 57 01 47

8602 Mo i Rana

arnskogh@online.no

Ringerike

og omegn FN/NATO VF

Eduard Thorsen

Postboks 1350

Tlf. 32 13 08 43

M: 90 82 26 45

3503 Hønefoss

rofnnskr@start.no

Rogaland FNVF

Helge Bernt Holgersen

Sundveien 29 B

4049 Hafrsfjord

Tlf. 51 11 64 51/45 67 63 20

helgebernt@yahoo.com

Romsdal FN/NATO VF

Terje Hoel

Henrik Ibsensvei 5

6413 Molde

Tlf. 71 21 05 18/92 82 17 24

terjehoel@gmail.com

Røros og Fjellregionen FN

og NATO VF

Jan Lars Haugom

7370 Brekkebygd

Tlf. 72 41 32 08

Fax 72 40 63 11

jalahaug@online.no

Svalbard FNVF

Arne Elgaaen

Postboks 713

9170 Longyearbyen

Sør – Helgeland FNVF

Jørn Johansen

Blomstervikveien

Tlf. 75 02 22 94

75 01 81 20

8900 Brønnøysund

Sunnmøre FN/NATO VF

Anne-Kari Andreassen

Postboks 1114 Sentrum

Tlf P. 70 13 82 92

M. 41 30 45 24

6001 Ålesund

andreassen@portalen.no

Søre Sunnmøre FNVF

Per Inge Øye

Tlf. 91 36 74 72

6170 Vartdal

Troms FNVF

Einar Ulleberg

Postmottak Kappelvn. 2

Tlf. 97 04 80 91

9325 Bardufoss

eulleberg@mil.no

Tromsø FNVF

Edmund Leiksett

Postboks 504

Tlf. 91 80 83 80

9255 Tromsø

Trøndelag FNVF

Svein Dyrvik

Tlf. 91 61 69 20

7105 Stadsbygd

svein.dyrvik@posten.no

Valdres FNVF

Roger Markussen

Rute 548

2930 Bagn

Tlf. 41 47 46 90

rmarkuss@bbnett.no

Vesterålen FN VF

Per H. Lamark

Postboks 239

Tlf. P.76 13 56 80/

M: 47 01 59 30

8469 Bø i Vesterålen

perh.lamark@vkbb.no

Voss og omland

FN/NATO VF

Tore Grevle

Postboks 567

Tlf. 56 51 09 86

M. 90 76 47 80

5703 Voss

tgrevle@hotmail.com

Østfold FNVF

Frøyasvei 11

1711 Sarpsborg

Tlf. 69 39 91 13/

M: 91 87 37 71

jjoachim@online.no

FNV Nordmøre

Frank K. Olsen

Postboks 845

Tlf.: 71 67 74 60

M. 95 73 98 51

6516 Kristiansund N

Hedmark FNVF

Bjørn Viktor Steen

Postboks 188

2402 Elverum

Tlf. 62 59 47 19/90 50 88 68

bvsteen@frisurf.no

Ofoten FN/NATO VF

Hallgeir Ramstad

Holmenveien 12

8514 Narvik

Tlf. 76 96 07 83/93 21 36 96

hallgeir.ramstad@nfk.no

Sør – Varanger FNVF

Arnt Nystad

Postboks 70

Tlf. 78 99 94 69/995 83 046

9912 Hesseng

Øvre Romerike FNVF

Brynjulf Jenssen

Trondheimsveien 119

Tlf. 63 97 34 45

Mob. 90 56 89 92

2050 Jessheim

38 5-2006 Sjekkposten


Sjekkposten_38-39 06-10-06 07:57 Side 39

LOKALE VETERANFORENINGER

med kameratstøttegrupper

Lokalforeningens navn Kameratstøttegruppens tlf. Tilgjengelighet dag/tid

Alta og omegn FN/NATO VF

Aust-Agder FN-veteranforening 971 48 100 Hele uken: 17.00-24.00

Bodø og Omegn FN-veteranforening 993 15 209

Bergen og Hordaland 905 16 900 Alle dager: 17.00-21.00

FN-veteranforening 552 00 601/552 00 602 fax Tirs.: 10.00-14.00. Tors.: 17.00-21.00

FN/NATO-veteranforening,

Sandefjord og Vestfold 971 36 010 Alle dager: 17.00-21.00

FN/NATO-veteranforening, 920 36 364 Hele døgnet

avd. Vestfold og Telemark

FN-veteraner Nordmøre 90 64 40 52 Hele døgnet/alle dager

FN-Veteranene Follo og Indre Østfold 905 79 044 Vår Hele døgnet/alle dager

Glåmdal FN-veteranforening 959 13 621 Alle dager: 19.00-22.00

Gudbrandsdal FN-veteranforening 917 77 136 Man.-fre.: 19.00-22.00

Hamar og omegn FN-veteranforening 959 13 201Landsdekkende

Man.: 19.00-23.00

Harstad FN-veteranforening 996 20 108/996 20 109 Ved behov. Også telefonsvarertj.

Haugaland FN-veteranforening 950 72 264

Hedmark FN-veteranforening 993 kameratstøttetelefon

53 515 Man.: 19.00-23.00

Kristiansand og omegn FN/NATO-veteranforening 380 27 108 Tors.,fre.,lør.,: 19.00-23.00

Kongsberg FN/NATO VF

Midt-Finnmark FN/NATO-veteranforening 414 52 373 Ons.:18.00-21.00

Namdal FN/NATO-veteranforening 958 48 292 Tirs.: 18.00-22.00

Ofoten FN/NATO-veteranforening 957 53 531 Tilgjengelig ved behov

957 07 299 Ingen faste tider

Oslo FN og NATO soldaters forening 224 19 070 Ons.: 18.00-22.00

Kobles over til vakt Fre., lør.: 19.00-23.00

Rana og omegn FN-veteranforening 415 68 685 Alle dager: 17.00-21.00

Ringerike og omegn FN/NATO-veteranforening 957 77 040

betjent

Hele

av

døgnet/alle

oss!

dager

Rogaland FN-veteranforening 901 56 000 Ons.,fre.,lør.,: 18.00-21.00

Romsdal FN/NATO-veteranforening 952 52 969

Sunnmøre FN/NATO-veteranforening 970 45 540 Dagtid

Sør-Varanger FN-veteranforening 901 10 544

Troms FN-veteranforening 970 48 222

Tromsø FN-veteranforening 905 06 159 Etter arb.tid, svarer tilgj.

Trøndelag FN-veteranforening 902 01 870

FN-Veteranenes

Hele

Landsforbund,

døgnet

Voss og omland FN/NATO-veteranforening 911 21 833 Tor.: 16.00-22.00

Ring 800 48 500 fra 1. januar 2005

postboks 1635, Vika, 0119 Oslo

Veteraner fra Internasjonale Operasjoner 671 33 924/95 11 83 40 Hele døgnet

Asker og Bærum 671 22 934/992 13 002

Østfold FN-veteranforening 419 04 715 Alle dager hele året – åpent døgnet rundt

Øvre Romerike FN-veteranforening 902 08 076 Man., tir.: 19.00-20.00

FN-VETERANENES

LANDSFORBUND (FNVLF)

Til deg som har gjort

en innsats for freden

Vi gjør noe for deg!

Støtt FNVLF med ditt medlemskap

FNVLF trenger dine personlige erfaringer

og ditt sosiale engasjement

Postadresse: Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo

Kontoradresse: Bygning 22, Akershus Festning

Telefon: 23 09 35 49,

Fax: 23 09 37 77

Mail: e-bemagnussen@mil.no

Neste utgave av

bladet kommer

15/12 - 2006

Bidrag i form av

tekst og bilder må

være redaksjonen i

hende senest

15/11 - 2006

Sjekkposten

5-2006 39


Sjekkposten_01-40 06-10-06 07:27 Side 40

B-blad

Returadresse:

FN-Veteranenes Landsforbund

Postboks 1635, Vika

0119 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes

tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse.

FNVLF Forbundsstyret 2006/2008

President Odd Helge Olsen

Alkeveien 3

4623 Kristiansand S

Mob: 40 83 45 01/99 09 19 24

Tlf: 38 08 74 89

oholsen@losmail.no

Visepresident Dan-Viggo Bergtun

Solhaugveien 16,

2019 Skedsmokorset

Tlf: 64 83 07 55

Mob: 95 81 95 98

post@gardergruppen.no

Styremedlem Anne-Kari Andreassen

Niels Windsvei 35,

6009 Ålesund

Mob: 41 30 45 24

Tlf: 70 13 82 92/Fax: 70 10 57 03

andreassen@portalen.no

Styremedlem Ola van der Eynden

9710 Indre Billefjord

Tlf: 78 46 31 33

oveynden@start.no

Styremedlem Svein Dyrvik

7105 Statsbygd

Mob: 91 61 69 20

svein.dyrvik@posten.no

Styremedlem Anja Dahl

Nikolaismauet 1,

5003 Bergen

Mob: 952 74 856

anjad@online.no

Styremedlem Olav Tofte Larssen

Olderveien 14

8622 Mo i Rana

Tlf: A 75 14 33 20

P75155765

Mob. 41 30 23 07

olav.tofte.larssen@monet.no

1. varamedlem Jon Birger Berntsen

Ullevålsveien 82 C

0454 Oslo

Tlf: 22 56 96 66/M. 95 17 20 48

jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no

2. varamedlem Peder Birger Pedersen

Sandmovn. 15

9620 Kvalsund

Mob: 99 26 92 77

3. varamedlem Jan Skarpodde

Paimioveien 7,

1430 Ås

Mob: 90 92 61 72

jan.skarpodde@dknett.no

4. varamedlem Per M P Gitmark

Bandyveien 26

4021 Stavanger

Mob: 97 10 34 91

Tlf: 51 99 00 00

gitmark@hotmail.com

More magazines by this user
Similar magazines