Johannes Weisser - Forsiden - Foreningen Norden

www2.norden.no
  • No tags were found...

Johannes Weisser - Forsiden - Foreningen Norden

magasinet

NORDENNr. 1 – 2009

TEMA: FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

Nordiske profiler:

• Berit Brørby

• Anne Belfrage

Operaprinsen:

Johannes Weisser

Nordisk forsvarssamarbeid

www.norden.no 01/2009

Portrettet: Anders Eljas – Mamma Mias maestro 1


LEDER

Samfølelse for 90 år siden. Og nå.

I 1919 BLE Foreningen Nordens første “vervefolder”

publisert i form av et opprop. Blant de

149 undertegnerne, finner vi statsminister

Christian Michelsen, Fridtjof Nansen, Edvard

Munch, Christian Krohg, Sam Eyde, statsråder,

biskoper, direktører, rektorer, redaktører, professorer

og redere. Samt tre kvinner.

”Følelsen av, at de nordiske folk hører sammen,

har i de senere aar trængt stadig dypere ned

i sindene”, var grunnlaget til oppropet om å

melde seg inn i foreningen “Norden, norsk

forening for nordisk samarbeide”, som foreningen

het frem til landsmøtet i juni 2008. Hensikten

var da, som nå, å ”sætte sig til opgave at utdype

samfølelsen de nordiske folk imellem…”.

Hva var samfølelse da, år 1919 Og er den det

samme i dag Både ja og nei, vil jeg svare. En

tidløs, viktig samfølelse er den når mennesker

treffes. Deler erfaringer, kunnskap, tanker og

opplevelser. Spøk og alvor. Gleder og sorger.

Men den nordiske samfølelsen er nå 90 år

senere også noe mer. En nordisk samfølelse

i et internasjonalt perspektiv. Norden som

region i en globalisert verden, om man vil. En

samarbeidsform og en samfunnsmodell som

hviler på et fundament av fred, demokrati,

likestilling og samhandling. Norden som

en konkurransekraftig foregangsregion blant

eksempelvis asiatiske velferds- og omsorgspolitikere.

Eller som et forbilde i kombinasjonen

valgmuligheter og trygghet når en

afrikansk eller en sydamerikansk stat skal

bygge demokrati. Eller som forvalter av unike

naturressurser i et av verdens mest spennende

utviklingsområder; Arktis.

Nordens utfordring er å utarbeide

kjøreregler for Arktis sammen med Russland,

sier Berit Brørby i dette nummeret av ”Norden”.

Men den nordiske samfølelsen står også

foran store utfordringer. Om dagens samfølelse

forhåpentligvis inkluderer en større

andel kvinner enn de 2,013 prosent som fikk

undertegne oppropet om nordisk samarbeid

i 1919, så er det fortsatt langt igjen til

lik og rettferdig lønn, like sosiale vilkår og

gjensidig respekt. Eller til en nordisk samfølelse

med de enslige flyktningbarn fra krig

og uro som på vei til et asylmottak i Grue

kommune i Hedmark, blir hilset velkommen

med at en nå må låse inn tinga sine ”da dæssa

kommer”.

– Foran de neste 90 år må nordboerne

omdefinere seg, sier Anne Belfrage i dette

nummer.

En nabo som ellers er i ferd med å omdefinere

seg selv etter finansvikingenes røvertokt i

Vesterled, er Island. En økonomisk krise som har

utviklet seg til også en politisk og sosial krise.

Norden” har besøkt en av de mange familiene

som nå sitter i arbeidsløshetens ruiner etter

bankkrakket i fjor høst.

Vi har også gleden i dette nummer av å formidle

kraften og inspirasjonen hos to fremragende

kulturarbeidere innen musikkens vidunderlige

verden; ”Mamma Mias maestro” Anders Eljas og

”Operaprinsen” Johannes Weisser.

PER RITZLER

Generalsekretær

NESTE NUMMER:

Norden nr. 2/2009

kommer ut i slutten

av juni. Frist for innlevering

av materiell

er 15. mai 2009.

PÅ FORSIDEN:

Johannes Weisser

Foto: Thomas Olsen

Les intervjuet

på side 14-17

UTGIVER:

Foreningen Norden

Harbitzalléen 24, N-0275 Oslo

Telefon: (+47) 22 51 67 60

Telefax: (+47) 22 51 67 61

E-post: foreningen@norden.no

Web: www.norden.no

ISSN:

1890-2103

OPPLAG:

5500

ANSVARLIG UTGIVER:

Per Ritzler

E-post: per@norden.no

REDAKTØR:

Kathrine H. Eriksen

E-post: kathrine@norden.no

DESIGN/LAYOUT:

Kathrine H. Eriksen

TRYKK:

PrinfoUnique

INNLEGG:

Innlegg sendes på e-post eller

til Foreningen Norden per post.

Redaksjonen tar ikke ansvar

for materiell som ikke er bestilt.

Innsendte artikler blir ikke

returnert dersom det ikke blir

bedt om det. Redaksjonen forbeholder

seg retten til å redigere

artikler og til å bruke disse

Foreningen Nordens internettsider:

www.norden.no

ABONNEMENT:

Dette får du gjennom et

medlemskap i Foreningen

Norden. Meld deg inn på våre

nettsider: www.norden.no eller

benytt innmeldingsblanketten

bak i bladet. Du kan også melde

deg inn ved å sende en e-post

til foreningen@norden.no

Redaksjonen ble avsluttet

12 mars 2009.

2

01/2009 www.norden.no


INNHOLD

8

16

14

20

2

Leder

22-23

Det rejsende folk

3

Innhold

24-25

Nordmandsdalen

4-5

FN 90 år: Berit Brørby

26-27

Nytt fra våre lokallag

6-7

8-9

12-13

14-15

16-19

20-21

FN 90 år: Anne Belfrage

Portrettet: Anders Eljas

Jorden runt på åttio minuter

Island – Vi gir oss ikke!

Operaprinsen Johannes Weisser

Nordisk forsvarssamarbeid

28

29

30

31

32

Kunnskapskilde om Finland

Medlemsinfo/innmelding

Nordens medlemsshop

Nordisk boktilbud fra Norli

Støtt Island med Foreningen

Nordens vennskapsmerke

www.norden.no 01/2009 3


Det hadde vært fint om det nordiske

samarbeidet kunne gått fra å bære

preg av en ”part time lover” til et mer

solid og forpliktende forhold, mener

stortingsdelegasjonens leder i Nordisk

råd, Berit Brørby

FOTO: ©STORTINGSARKIVET/SCANPIX.

4

01/2009 www.norden.no


FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

Foreningen Norden fyller 90 år i år. Den ”trongen” til å ”kome einannan nær, og stå broderlig i hop” som ble manifestert

i 1919 er altså også i dag en aktualitet i de nordiske landene. For å markere 90 år med vennskap og samarbeid intervjuer

vi i hvert nummer av Magasinet Norden i 2009 en eller flere Norden-profiler om erfaringer, tanker og meninger om det

Nordiske samarbeidet. Både om det som har vært og – ikke minst – det som ligger foran oss. I dette nummeret har vi

den store glede og privilegium av å samtale med leder av Nordisk råds stortingsdelegasjon, Berit Brørby, og avtroppende

generalsekretær i Foreningen Nordens Ungdomsforbund (FNUF) Anne Belfrage i Sverige.

Ønskes: fast forhold

Vettskremt! Som innhopper på kort varsel som Nordisk råds president måtte Berit Brørby i 1993

lede åpningsseremonien og holde åpningstalen. ”Guri, hva har jeg gitt meg inn på”, var hennes

tanke den gang. Siden da har hun ledet Stortingets delegasjon til Nordisk råd. TEKST: PER RITZLER

ALLEREDE I 1985 ble arbeiderpartirepresentanten

for Oppland utnevnt

til varamedlem i Stortingets delegasjon til

Nordisk råd. Kjennskapen til de nordiske

landene, dets utfordringer og deres politiske

samarbeid var kanskje ikke fullt så utviklet da:

– Men jeg oppdaget ganske snart forskjellene

mellom våre nordiske land. En av mine

første erfaringer var et spørsmål om hvordan

konserntillitsvalgte skulle kunne operere i

datterselskapene i andre nordiske land. ”Jøss”,

tenkte jeg, selvfølgelig er vi nødt til å samarbeide

om slike ting, og ikke bare om det som

skjer på statsminister- eller utenriksministernivå,

forteller Berit Brørby.

– VI ER NØDT TIL Å SAMARBEIDE, sier Berit

Brørby. Det er viktig å samtale med hverandre,

forstå hverandre, respektere hverandre og

ta opp saker som vi kan løse i fellesskap. Da

forstår vi at vi er en del av noe. Göran Persson

sa på slutten av sin statsministerperiode at det

er viktig å bestrebe seg på at Norden opptrer

med én stemme. Men det forutsetter tid til å

snakke med og lytte til de regionale aktørene i

et regionalt fora. Det holder ikke med å ta 100

telefoner. Man må møtes, må snakkes, kunne

tøyse og være alvorlige. Det er noe med den

dynamikken der som hverken mobiler eller

internett kan fange opp.

SAMARBEIDET HAR GÅTT I BØLGER, og i løpet av de

siste årene mener Berit Brørby at Norden har

vitalisert sitt samarbeid betraktelig:

– Vi hadde jo en periode da Sverige og

Finland ble medlemmer i EU. Man sa ”hva nå,

lille Norge”, men frykten var ubegrunnet. Vi

trodde kanskje at Sverige og Finland skulle

trekke seg ut av det nordiske samarbeidet og

konsentrere seg om Brussel. Men så begynte

vi å få mer politisk samkvem med de baltiske

stater, så kom Russland og etter hvert har også

Østersjøsamarbeidet tatt seg opp på samme

måte som Barentssamarbeidet som Thorvald

Stoltenberg var initiativtaker til. Etter hvert er

det også viktig hva som skjer med de arktiske

områdene. Alle disse pilarene har gjort at de

nordiske landene, uansett tilknytning til EU,

plutselig har fått mye å samarbeide om.

DE STØRSTE UTFORDRINGENE i det nordiske samarbeide

er å utvikle kjøreregler for nordområdepolitikken,

mener Berit Brørby:

– Det handler om utvinning av ressurser,

klimautfordringer, samarbeid mellom russere

og de baltiske land og hvordan fiskeriressursene

skal forvaltes. Og hva skjer med

sikkerhetsaspektet, spør Berit Brørby retorisk

– Russland er vårt naboland, en stormakt i

energi. Vi må hele tiden også ha med russerne

i måten vi utformer kjøreregler på i forhold

til nordområdene. I det arktiske parlamentariske

samarbeidet sitter russere, kanadiere og

amerikanere ved samme bord som de nordiske

landene. Den samiske urbefolkningen og japanerne

sitter som observatører. Det er en ganske

bred storpolitisk allianse allerede, som krever

dialog og samarbeidsvilje.

OM JEG SKULLE KOMME MED EN NORDISK APPELL, så

ønsker jeg vi kunne være mer pågående. Det

finnes utallige muligheter til å sette det nordiske

på den politiske dagsorden, men fordi mange

har så mye annet og holde på med i parlamentene,

blir ofte nordisk arbeid litt ved siden av. Jeg

har litt flåsete kalt det nordiske arbeidet for en

”part time lover” – intense og glade i hverandre

når vi møtes, men når vi er tilbake i hverdagen

blir vi oppslukt av alt det andre.

EN APPELL FOR FORENINGEN NORDEN i sammenheng

med 90-årsmarkeringen, er å ta tak i

de nye trendene. Hva betyr globaliseringen

for foreningen Norden Uansett handler globaliseringen

om folk – om hvordan man skal

utvikle samarbeid og muligheter for folk i

det landet man bor i. Da er man nødt til å ta

vare på nærheten, og det klarer den frivillige

sektoren best. Enten det er håndball, sangkor,

Foreningen Norden eller hva som helst. Det er

uansett det nære som gjør at folk gidder å stå

opp om morgenen, konstaterer Berit Brørby.

Les intervjuet med Anne Belfrage på neste side

+

www.norden.no 01/2009 5


FORENINGEN NORDEN 90 ÅR

Flerkulturell omdefinering

Hva med de neste 90 år Ja, da må Nordboerne omdefinere seg. Anne Belfrage er avtroppende

generalsekretær hos Foreningen Nordens Ungdomsforbund (FNUF) i Sverige. Hun tror på Norden,

men peker på en sterkt fremvoksende flerkulturell og mangfoldig region. TEKST: PER RITZLER

– NÅR VI GÅR INN I DE NESTE 90 ÅRENE, må vi

oppdatere den nordiske innbygger. Det

ser ikke likt ut nå som for 90 år siden. Vi er ikke

like homogene som vi har vært tidligere, men

må begynne å betrakte oss på en ny måte med

de samme gode nordiske erfaringer av samarbeid

og respekt vi har i bunn.

– DET ER EN MORSOM ERFARING å ha arbeidet

med FNUF, sier hun. Etter at vi fikk statsstøtte

har vi fått en helt annen økonomi og blitt

mer stabile som forening. Vi kan reise mer,

arbeide mer kontinuerlig og tilby medlemmene

våre flere aktiviteter. FNUF arbeider med

temaer og følger saksspørsmål som Ungdommens

Nordisk råd setter på agendaen. Men

selvfølgelig er reiser og sosialt samvær også en

stor og viktig del av ungdomsvirksomheten,

og også fundamentet i vårt samarbeid mellom

ungdomsforbundene, sier Anne Belfagre.

KULTURFFELLESSKAP OG SPRÅKFORSTÅELSE var de

viktigste temaene som Ungdommens Nordiske

råd markerte under sesjonen i Helsingfors i

fjor høst. Dette er tradisjonelle nordiske temaer

som de nordiske ungdomsforeningene også ser

på som sine viktigste samarbeidsområder.

– Vi er naturlig nok klar over viktige temaer

som globaliseringen, demografi og klima og

miljø, men følger egentlig ikke Foreningene

Nordens agendaer så nøye. Om jeg skulle

foreslå noe til en politiker som jeg mener vi

skulle kunne ta tak i umiddelbart, hadde det

eksempelvis vært å harmonisere nordboernes

personnummer. Grensehindringer er ellers

noe vi arbeider for å rive ned, og selvfølgelig

jobber vi med språk.

DET ER VIKTIG FOR UNGDOMMER Å ENGASJERE SEG

I NORDEN og det nordiske samarbeidet, mener

Anne Belfrage.

– Vi bør kjenne til våre nærområder og våre

naboers historie. Det gjør det enklere for oss

når vi skal skaffe jobb. En utlandserfaring kan

likeså godt være en nordisk, og min erfaring

er at man alltid lærer seg noe ved å reise over

grensen.

NORDOMRÅDENE STÅR ELLERS STERKT innen det

nordiske ungdomssamarbeidet. Ikke så mye

som begrep, men mer som samarbeidsområde.

Et inspirerende samarbeid med Barents

Ungdomsråd (Barents Regional Youth Council

BRYC) fra den store bokmessen i Göteborg

i fjor høst, ønsker Anne Belfrage skal fortsette.

En representant fra Ungdommens Nordkalottkonferanse

i Haparanda i fjor sommer inspirerte

til fortsatt fokus på regionens nordre områder,

liksom FNUFs nærvær på menneskelige rettighetsdagene

i Luleå sist høst.

JEG SPØR ANNE BELFRAGE om den nordiske samfunnsmodellen.

Er typiske trekk og karakteristikker

og erfaringer som forener de nordiske

land og bidrar til å synliggjøre regionen noe

som opptar yngre bevisste mennesker i dag

– Den såkalte nordiske samfunnsmodellen

er viktig å ta vare på, sier Anne Belfrage, men

den unge generasjonen tar nok mye av dette

for gitt. Jag har venner her i Göteborg som går

på universitetets forvaltningslinje og som ikke

kjenner til den nordiske samfunnsmodellen,

ettersom det ikke er noe man snakker om. Det

er skeivt, mener jeg. Det burde studeres mer

hva som forener de nordiske land, dets innbyggere

og hvordan og innenfor hvilke områder

man samarbeider.

– NOE SÆRLIG NORDISK ORIENTERT var jeg

kanskje ikke selv i begynnelsen, det kan jeg

ærlig innrømme. Men jo mer man oppdager

av Norden, ja, jo mer oppdager man, og det

er spennende og viktig og lærerikt, sier Anne

Belfrage. Det finnes så utrolig mye å kjenne

til av historie, kultur og samarbeid i det nordiske

fellesskapet. Dessuten, konstaterer Anne

Belfrage, er jo det viktigste det som en gang var

kjernen i det nordiske folkelige fellesskapet;

nemlig Foreningen Norden som en fredsbevegelse.

6

01/2009 www.norden.no


Mange ungdommer tar den

nordiske velferdsmodell for gitt

og er den lite bevisst. Det er synd,

for det finnes mye kunnskap og

gode eksempler på samarbeid å

hente fra den modellen, mener

avtroppene FNUF-leder i Sverige,

Anne Belfrage

FOTO: TOMAS BELFRAGE

www.norden.no 01/2009 7


8

01/2009 www.norden.no


Anders Eljas

FØDT: 15. januar 1953 i Stockholm

SIVIL STATUS: Kjæreste med Wenche Myhre

YRKE: Dirigent, arrangør, komponist og pianist. Har samarbeidet med en rekke store svenske artister

som ABBA, Tommy Körberg, Bjørn Skifs, Sven-Bertil Taube og Povel Ramel, og vært musikalsk leder for

en rekke musikaloppsetninger som Chess, Kristina frän Duvamåla, Les Miserables og Guys and Dolls.

AKTUELL FORDI: Han er musikalsk leder for den norske versjonen av musikalen Mamma Mia, som har

premiere 19. mars.

Mamma Mias maestro

Anders Eljas kunne ha satt opp Mamma Mia både i London og Stockholm. Nå gjør han den i

Oslo i stedet. TEKST OG FOTO: MARIT KLEPPE EGGE

www.norden.no 01/2009 9


PORTRETT: ANDERS ELJAS

Anders Eljas har vært med på å velge musikere til Mamma Mia-bandet i Norge. – Det er ingen mulighet for at dette ikke blir

bra, mener orkesterlederen.

Eljas setter seg ved el-pianoet, putter inn

øreproppene og teller opp. Så kommer

glissandoen som starter Dancing Queen, og du

skal være ganske sur og musikalsk uinteressert

hvis du ikke blir ørlite grann glad og danselysten.

Eljas smiler i hvert fall, selv om han sikkert har

hørt og spilt den et uvisst antall ganger, både

med ABBA og med andre artister. I dag er det

første gang han spiller den med Mamma Miabandet,

og det sitter som ei kule allerede.

Eljas har vært med å håndplukke musikerne

og vet hvor dyktige de er. Derfor kommer

han ikke til å være spesielt stresset og nervøs

når han står på scenen – eller riktigere sagt i

orkestergraven under den – på premieren 19.

mars. Musikerne er bra, ensemblet er bra…

– Det er ingen mulighet for at dette ikke blir

en bra oppsetning, sier Eljas når vi spiser lunsj.

ENDELIG ELJAS

I et beite av kjendiser fra norsk teater- og musikalverden

er ikke Anders Eljas automatisk den

som pressen løper raskest etter for å få kommentarer

om Mamma Mia og om den utrolige

ABBA-musikken som ingen generasjoner

ser ut til å få nok av. Men av alle som spiser

lunsj på “Folk” ved det nye Folketeateret denne

formiddagen, er det neppe noen som kjenner

musikken og de som laget den bedre enn nettopp

Anders Eljas. Likevel har det pussig nok

gått åtte år fra Mamma Mia hadde premiere i

London til Anders Eljas kom inn som musikalsk

leder for en Mamma Mia-oppsetning.

– Jeg fikk forespørsel om å være orkesterleder

til originaloppsetningen i London, men

akkurat da var jeg ikke så tent på å gjøre den.

Jeg hadde sannsynligvis gjort den i Stockholm

senere, men da hadde jeg truffet Wenche og

ville, da som nå, ha mest mulig tid sammen

med henne, sier Eljas.

Nå er Mamma Mia i Oslo, og Eljas er på

Nesøya hos kjæresten Wenche Myhre. Alt klaffet

med tid og sted. Eljas koser seg i det norske

ensemblet og synes det er befriende å slippe å

ha høy kjendisfaktor.

– Ingen hyler etter orkesterlederen, og det

er behagelig. Skandinaver er forresten generelt

rolige i forhold til kjendiser og lar dem stort

sett være i fred. Det er grunnen til at Benny og

Björn (Andersson og Ulvaeus. red.anm.) fortsatt

bor her. De gutta har dessuten alltid hatt

beina ekstremt godt plantet på bakken. Sånn

var det med hele ABBA. Crewet på verdensturneene

sa at de aldri hadde blitt behandlet

så pent av noen, forteller Eljas.

HISTORIE MED TO TILFELDIGHETER

Vi må ta det med en gang: hvorfor musiker og

hvorfor ABBA Anders Eljas drar en lang historie

i kjapt tempo. Den starter med farfar som

hadde én fiolin og to barn. Det første barnebarnet

skulle få fela, og det ble Anders. Eller

kanskje historien starter med faren til Anders

som lærte både seg selv og sønnen å spille

piano. Unge Anders underholdt på eldrehjem

på piano og blokkfløyte. Så ble han litt eldre og

ville heller spille i band.

Første tilfeldighet på veien mot ABBA går

via en frisør. Anders Eljas hadde fått spillejobb

sammen med Kjerstin Dellert, som har omtrent

samme divastatus i Sverige som Wenche

Foss har i Norge. Eljas hadde langt hår – ja,

så langt og ustelt at han gikk til frisør så ikke

mamma skulle skamme seg over ham. Like

etterpå klippet samme frisør Bengt Palmers,

som skulle produsere en ny plate med Bjørn

Skifs. Frisørstoler er jo et sted å snakke om mye

og mangt, blant annet om mangel på pianister.

– Jeg trenger en pianist til innspillingen, sa

Palmers.

– Å, da kjenner jeg en, sa frisøren, som

akkurat hadde klippet langhårede Eljas.

Andre tilfeldighet: Eljas drar på turné med

Björn Skifs, og Clas af Geijerstam er med som

gitarist. Så får Clas jobben som lydmann på

ABBAs første Australia-turné og anbefaler

”en ny kille som var med Skifs i somras”. Eljas

hadde plutselig fått en bratt karrierekurve fra

garasjeband til verdensturneer med en av de

aller største suksessene pophistorien har sett.

PIANIST I ABBA

Naturligvis er det ikke nok bare å ha flaks. Eljas

må jo ha overbevist musikalsk også.

– Jeg var nok ganske allsidig. Ja, jeg tror det

var det, tenker Eljas.

På musikkhøyskolen valgte han musikklærerlinjen,

nettopp fordi den bød på den

største bredden: klassisk piano med fiolin

som biinstrument, litt jazzpiano, litt trommer,

litt bass, litt kirkeorgel og sang, arrangering,

instrumentering og komposisjon.

– Vi var tre keyboardister på ABBAturnéene.

Benny, naturligvis, Woiteck Ernest

og meg, forteller Eljas, som også etter hvert

begynte å skrive musikkarrangementer.

Dette har også sin egen historie. ABBA var

på sin andre turné i Australia, og et australsk

strykeorkester var med på låtene Fernando

og Dancing Queen. Konsertene ble avrundet

med Thank you for the Music, og som en

overraskelse på den aller siste konserten laget

Anders et strykearrangement til den.

– Hvem gjorde det, undret Benny etter konserten

Eljas, var svaret.

– Hva, kan denne Eljasen lese noter også,

sa ABBA-Benny, for notekunnskap var ikke

nødvendigvis det det var mest av i popverdenen

på 70-tallet.

Så fikk ”denne Eljasen” skrive flere påleggsarrangementer,

det vil si arrangement for blant

10

01/2009 www.norden.no


PORTRETT: ANDERS ELJAS

annet strykere og blåsere som legges utenpå

et standard komp med trommer, gitar, bass og

piano. Etter turnéene med ABBA gjorde han

seg ferdig med studiene ved musikkhøyskolen

i Stockholm, men fortsatte samarbeidet med

Benny Andersson og Björn Ulvaeus. Det var Eljas

som arrangerte orkestermusikken til både Chess

og Kristina frän Duvamåla, og som dirigerte alle

Kristina-forestillingene og Chess på svensk.

– Benny og jeg samarbeidet også om

musikken til teateroppsetningen av Astrid

Lindgrens Mio min Mio. Jeg skrev 56 minutter

musikk, Benny skrev fire minutter, og det er de

sangene folk nynner på, ler Eljas.

DIRIGENTEN ALLE VIL HA

Anders Eljas gliser uhøytidelig. Han har en slik

behagelig selvtillit som man ofte kjenner igjen

i de som er virkelig dyktige i det de gjør. Eljas

har jobbet med de aller beste svenske artister

og musikere, som Lill-Babs, Lasse Berghagen,

Sven-Bertil Taube, Povel Ramel, Tommy

Körberg og Helen Sjöholm, og er ettertraktet

i hele Norden som arrangør og orkesterleder.

Han er sjarmerende og morsom, omgjengelig og

avslappet, og han er på vennlig hils med alle

som hører hjemme i Mamma Mia, enten

de står på eller utenfor scenen. Hyggelig og

respektert. For i den avslappede vennligheten

ligger det strenge krav om musikalsk presisjon

og engasjement. Eljas hører, kjenner og vet

hvor han vil.

– Jeg forventer presisjon. Ting skal være på

plass musikalsk. Dessuten vil jeg ha musikere

som våger å ta initiativ. Ellers vet jeg ikke helt

hvordan jeg er som leder, men jeg blir sjelden

stresset og jeg er flink til å være skjerpet. Det

handler om å være profesjonelt god til å ”kjede

seg”, eller tvert om ikke kjede seg når en gjør

samme forestilling hundrevis av ganger.

TRIVES MED DET SYMFONISKE

Nå blir det Mamma Mia som skal gjentas

mange ganger, og Eljas synes det er moro å

spille ABBAs musikk igjen.

– Jeg har alltid likt ABBA, selv om jeg

vokste opp i en periode der det kule var progressiv

rock etter mottoet ”jo, jævligere - jo

bedre”. Jeg fikset ikke prog-rocken. Ellers vil

jeg påstå at jeg er ganske allsidig, og synes

nedleggelse av svenske P2 er bortimot den

største sorgen jeg har opplevd. Nå finnes det

kun spesifiserte kanaler innenfor én og samme

stil. Alt er klassifisert. På den måten blir i hvert

fall ingen rammet av overraskende musikk,

sier han ironisk.

De siste årene har Eljas jobbet mye med

symfoniorkester, og han synes det gir en interessant

musikalsk fleksibilitet.

– Jeg gjør mye med orkester, og spiller mye

med Wenche. Jeg er heldig som kan glede meg

til å gå på jobb hver eneste dag. Skulle jeg ønske

meg noe, måtte det bli å gjøre mer egne ting,

egne komposisjoner. Men det blir nok tid til

det en dag, også, tror Eljas.

Lunsjen er over, og vi tar trappene til bandrommet.

114 trinn. Anders Eljas har telt dem.

– Det er den eneste trimmen jeg får. Jeg

trener aldri, og får dermed heller aldri idrettsskader,

flirer han.

MAMMA MIA-STANDARD

I Mamma Mia kommer Eljas til et dekket bord

der alt er forhåndsbestemt ned til minste detalj.

Mamma Mia følger en standardisert form uansett

hvor den blir satt opp.

– Jo, jeg skulle gjerne ha gjort noe litt

annerledes. Det kan være utfordrende å ha så

bestemte rammer, men slik er betingelsene og

det må man tåle. Og ingen kan jo si at det ikke

har ført til suksess, understreker Eljas.

Mamma Mia-musikalen er blitt en mer

eventyrlig suksess enn noen våget å spå.

Filmen likeså.

– Jeg synes Mamma Mia er en av de få

musikalene som en lykkes med å få til også på

film. Og det til gangs! sier orkesterleder Anders

Eljas.

www.norden.no 01/2009 11


De nordiska länderna och Baltikum är

välbesökta - också i Klejtrup sø.

Jorden runt på åttio minuter

Frestar öhoppning för barn och vuxna, eller kanske en roddtur i Stilla havet Du når det hela på ett

par timmar, om du besöker norra Jylland. TEXT OCH FOTO: GUNILLA HEICK

12

01/2009 www.norden.no


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

Noah, 5 år, sysslar med öhoppning i Karibien.

Flemming Cassøe står för administrationen och den

praktiska skötseln av världskartan.

Vid den lilla sjön Klejtrup nära Hobro

ligger världens största atlas. Det hoppas

och tror invånarna i byn Klejtrup åtminstone.

Ansökningen till Guinness rekordbok har åkt

iväg med posten, berättar Flemming Cassøe,

som sköter världskartan och tar emot de

många gästerna. Ungefär 35 000 turister hittar

hit varje år. Mest danskar, men också många

holländare, norrmän och tyskar.

RODDTUR PÅ STILLA HAVET

De vuxna vill gärna söka upp sin egen plätt på

kartan och bli fotograferade just där. Barnen

tycker det är roligast att hoppa från land till

land eller ta en roddtur på Stilla havet. Det går

bra att låna en liten plastjolle och bege sig ut

på oceanen.

Skaparen av världskartan, Søren Poulsen,

föddes år 1888 på en gård vid Klejtrup Sø. Han

blev timmerman och emigrerade till Amerika,

där han arbetade i tjugo år, innan han vände

tillbaka till Danmark och övertog barndomshemmet.

Här planterade han fruktträd och

anlade en liten hamn vid sjön. Men år 1943

skulle några ängar dräneras. Vattennivån i sjön

sänktes, och hamnen blev torrlagd. Just där

hittade Søren Poulsen en sten, som på pricken

liknade Jylland.

EN VÄRLD I MINIFORMAT

Idén var född, och år 1944 började han det

stora arbetet med att skapa sin egen värld i

miniformat. Han fortsatte ända till sin död

sommaren 1969, då knappt 81 år gammal.

Med primitiva hjälpmedel som spade och

spett, skottkärra, dragvagn och släde arbetade

Søren Poulsen tålmodigt år efter år på sitt

projekt. Hans uppfinningsrikedom var stor.

Många av stenblocken hämtade han från

åkrarna runtomkring. På vintern drog han

dem på släde ner till sjön och lade dem på isen,

på den plats där de skulle användas. När isen

smält var det bara att justera placeringen.

EN PRIVATÄGD TURISTATTRAKTION

Kartan mäter i dag 45 gånger 90 meter. En

breddgrad på 111 kilometer på jordklotet

motsvarar 27 centimeter på världskartan vid

Klejtrup Sø. Alla länder är markerade med

egen flagga. Sahara är förstås en stor sandplätt.

Och Östersjön upplever en mycket naturtrogen

algblomstring.

Efter Søren Poulsens död år 1969 tog brorsonen

Helge Poulsen och hans fru Othilie

över. De utvidgade stället och gjorde det till

ett turistmål. År 1998 fortsatte deras dotter

Lisbeth arbetet, tillsammans med sin man

Flemming Cassøe. Världskartan är nu en av de

få privatägda turistattraktionerna i Danmark.

Läs mera

Läs mera om världens största atlas på:

www.visitverdenskortet.dk

www.norden.no 01/2009 13


ISLAND I NORDEN

På tross av arbeidsløshet og pengemangel etter

bankkrakket på Island sist høst; familien Jensson-

Hermannsdóttir ser forholdsvis lyst på fremtiden.

14

01/2009 www.norden.no


ISLAND I NORDEN

Vi gir oss ikke!

Island, våren 2009. Et halvt år etter det store økonomiske krakket. Da

banker gikk dukken, kronen sank og folk mistet jobbene sine. I ruinene

etter finansvikingenes hensynsløs fremfart i Vesterled, sitter nå de som er

rammet. Det islandske folket. Uten arbeid og penger, men sinte og målbevisste.

Som småbarnsfamilien Jensson-Hermannsdóttir TEKST: PER RITZLER

Det har enda ikke blitt lyst når jeg møter

Thrandur Jensson ute i drabantbyen. Et

surt snøuvær driver over vestre Island og gjør

det vanskelig for biler og mennesker i Reykjavik

å ta seg til jobb. De som fortsatt har en jobb

å gå til, altså.

EN UVANT SITUASJON

For Thrandur handler det om noen måneder

til. Når pappapermisjonen tar slutt er også ansettelsen

på elektrikerfirmaet over.

– I sommer var vi tre og druknet i jobb. I

dag er det dødt, sier han.

Også fremtiden for Thrandurs kone er usikker.

Vala Hermansdóttir jobber i barnehage,

men om et halvt år kan også det være slutt. Da

risikerer en allerede anstrengt situasjon å bli

enda verre for familien Jensson-Hermansdóttir

med barna Anita, to og et halvt år, og lille mini-

Thrandur, på to og en halv måned og enn så

lenge uten navn.

– Det er en uvant situasjon, forteller

Thrandur. Vi sparer og snur på hvert øre. Jeg

har lån og gjeld, samtidig øker priser og renter.

Vi får frossen fisk av pappa, som kjenner en

fisker. Det sparer vi en del på, men det koster å

leve, sier Thrandur Jensson.

DÅRLIG LIKVIDITET

For ikke fullt et år siden var forholdene

annerledes. Familien Jensson-Hermansdóttir

så frem til det nye huset som straks skulle stå

ferdigbygget og innflytningsklart. Med Thrandur

som elektriker, hans far som snekker og et

løfte fra banken var forutsetningene de beste.

Men Thrandurs bank merket tidlig den

kommende krisen. Likviditeten ble dårligere

og egenkapitalen krympet. Banken ble nødt

til å prioritere sine lånekunder. Thrandur var

dessverre ikke blandt dem. For dårlig sikkerhet,

sa banken om grunnmuren han holdt på

og støpe, veggene han skulle reise og taket han

skulle legge.

Thrandur tok opp andre lån. Dyre og

ufordelaktige lån. Men akkurat i det vegger og

tak var på plass, gikk bunnen ut av hele det

islandske finansmarkedet. Der sto Thrandur.

Med kone og barn, leilighet og et halvferdig

hus, lån og gjeld og oppsagt fra jobben.

– Jeg har frosset lånene, men i høst må jeg

begynne å betale tilbake igjen, forteller han. Jeg

har også forsøkt å selge leiligheten, men ingen

er interessert, det finnes jo ikke noen kjøpere.

Dårlig økonomi, gjeld, finanskrise og politikk

har i lang tid nå dominert folks samtaler

på Island.

– Jeg har et lån på bilen som nå blitt til det

dobbelte. Men jeg har en venn som kjøpte

seg en luksusbil, og hans lån er nå på det tredobbelte,

forteller Thrandur.

NY REGJERING

Regjeringsskiftet i begynnelsen av februar, der

det sosialdemokratiske og det grønne partiet

erstattet den Høyre sosialdemokratiske

koalisjonen, stiller han seg avventende til uten

altfor store forhåpninger. Usikkerheten finnes

fortsatt, mener han. Ingen løfter har blitt gitt

og det er ikke noe lys å skue i økonomien.

Andre derimot, mener at regjeringsskiftet var

en forutsetning for å reetablere troverdighet for

islandsk politikk og for landet som sådan.

Uansett er situasjonen dyster. Fremtidsutsiktene

mørke. Men Thrandur sover ikke

dårlig om natten av den grunn.

– Nei, før eller senere kommer solen, sier

han. Det vet jeg. Jeg er drøye 30, jeg er frisk og

jeg kan jobbe. Min tid kommer.

– Det som derimot gjør meg sint er når

jeg tenker på de eldre. Min farmor fikk flere

telefonsamtaler fra unge bankfunksjonærer

som oppfordret henne å flytte penger til andre

kontoer med større avkastning. Det var før

bankene gikk i bakken. Hun sa nei, og det er

jeg glad for. Men andre mistet alt. Pensjonssparingen.

Hus og hjem. De gamle, som bygget

Island. Det gjør meg sint. Og søvnløs, sier

Thrandur Jensson.

www.norden.no 01/2009 15


Barytonsanger Johannes Weisser (28) er en

av Skandinavias mest fremadstormende

unge sangere. Som 23-åring debuterte

han på Den Norske Opera, og etter det har

det gått slag i slag.

Operaprinsen

Johannes Weisser har begeistret kritikere og publikum siden debuten på Den Norske Opera i 2004.

Norden møtte barytonsangeren i Stockholm, hvor han nylig ble tildelt Prins Eugens Kulturpris.

TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN

Det er en kald vinterdag i Stockholm og

Johannes Weisser varmer seg på en kopp

te i Gamla Stan. Den oslobaserte sangeren

har tatt turen til nabolandet for å motta Prins

Eugens Kulturpris.

– Det var en stor overraskelse og veldig

hyggelig. For å være helt ærlig vet jeg ikke

hvorfor jeg fikk prisen, sier han og smiler.

Det er selvfølgelig koketteri. Weisser er

en av Skandinavias mest fremadstormende

sangere og han har oppnådd mer enn hva de

aller fleste i slutten av 20-årene kan drømme

om. Han har sunget hovedrollen i «Don

Giovanni» på Den norske Opera og Komische

Oper i Berlin, høstet lovord etter opptredener

på Den Kongelige Danske Opera og andre

prestisjefylte scener rundt om i Europa. Weisser

er også en ettertraktet oratorie- og konsertsanger,

i tillegg til at han har opptrådt mye som

liedsanger.

PENGER TIL SANGTIMER

Men det virkelige gjennombruddet kom med

innspillingen av Mozarts «Don Giovanni»

16

01/2009 www.norden.no


KUNST I NORDEN

Hans store gjennombrudd kom med innspillingen av

Mozarts «Don Giovanni» med stjernedirigenten René

Jacobs i 2006. Nå er han blant annet booket til den

verdenskjente Salzburgfestivalen til sommeren.

FOTO: KNUT SNARE/SCANPIX

sammen med den anerkjente dirigenten René

Jacobs i 2006. Enkelte kritikere har rost plata

som en av de beste «Don Giovanni»-innspillingene

i historien.

Jacobs var tydeligvis også fornøyd med

Weisser. Nå har de samarbeidet på to videre

innspillinger, én med musikk av Telemann

og den andre med Haydns «Skapelsen».

Og til sommeren skal han opptre på den

stjernespekkede Salzburgfestivalen. Ikke rart

Johannes Weisser sier at alt som skjer i øyeblikket

er det han alltid har drømt om.

28-åringen lener seg tilbake i stolen på

Espresso House i Vasagatan. Han har på seg

dongeribukse, en stripete skjorte med en svart

genser over og joggesko. Det mørke håret er

blitt rufsete av luen og han prøver å glatte til

sveisen for bildenes skyld.

– Det er kjempefint å være i Stockholm.

Jeg skulle gjerne vært her oftere, sier Weisser

og forteller at han skal møte Kronprinsesse

Victoria på kveldens bankett.

Hun overrakte Prins Eugen-prisen, som

årlig går til en norsk og en svensk artist som

jobber for svensk-norske forbindelser. Prisen er

på 50.000 svenske kroner og Johannes Weisser

kommer til å bruke pengene på sangtimer.

STUDENT I KØBENHAVN

– Det er inspirerende og viktig for meg å søke

råd og veiledning hos folk som kjenner meg

godt. Men det er også fint å få nye impulser fra

eksperter på forskjellige typer repertoar. Hvis

man er så heldig å få en pris, synes jeg det er

naturlig å bruke pengene på å utvikle seg videre,

sier han og understreker at én av sangpedagogene

han alltid vender tilbake til, er

Susanna Eken i København

– Jeg bestemte meg for å dra til København

fordi sanglæreren min i Oslo snakket så varmt

om henne. Og jeg kan skrive under på at hun er

helt fantastisk!

Den danske hovedstaden har betydd mye

for Weisser. Han flyttet dit som 19-åring for å

studere ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium

og Operaakademiet.

– Har det vært en fordel å studere i utlandet

– Når det gjelder å studere sang så tror jeg

først og fremst det er viktig å finne en lærer

som funker for en. Men det er sikkert en fordel

å studere et sted hvor de er opptatt av det man

holder på med og har en viss tradisjon for det.

Og det har de absolutt i København.

Da han kom til Danmark skjønte han fort at

det var lurt å lære seg dansk.

– De skjønner jo overhodet ikke norsk der,

så ja, jeg måtte lære meg dansk. Københavnere

synes nok nordmenn er noen provinsielle raringer.

Jeg fikk spørsmål om vi har universiteter og

om man kan få tak i franske oster i Norge, ler han.

HJEMLENGSEL

Etter seks år i Danmark og med strålende eksamensresultater

i sekken var Europa klar for

Johannes Weisser. Men selv var han mest klar

for Oslo.

– Mange nyutdannede operasangere blir

engasjerte på åremål på tyske operahus. Men

det var uaktuelt for meg. Jeg ville hjem.

+

www.norden.no 01/2009 17


KUNST I NORDEN

Johannes Weisser ble tildelt Prins

Eugens Kulturpris av kronprinsesse

Victoria i Stockholm på tampen av

2008. Den overrekkes hvert år til en

svensk og en norsk artist.

FOTO: JKNUT SNARE/SCANPIX

Hjemlengsel gjorde at han valgte å bo i

Norge istedenfor på kontinentet. I 2005 flyttet

han inn i en leilighet på Grünerløkka og begynte

å jobbe som frilanser.

– Hvis jeg hadde studert i Oslo hadde det

kanskje fristet med et opphold utenlands. Men

siden jeg valgte å frilanse spilte det ikke så stor

rolle hvor jeg holdt til, og jeg var glad for at jeg

kunne flytte hjem.

Og oppdragene uteble ikke.

– Jeg hadde jobbet mye gjennom hele studietiden

og var heldig som fikk ting å gjøre med

en gang jeg var ferdig.

DANSK-NORSK DUO

Bare to dager etter at Weisser ble uteksaminert

fra Det Kongelige Danske Operaakademiet

vant han INTRO-prisen. Premien var et

treåring lanseringsprogram gjennom Rikskonsertene.

I 2007 la han ut på en norgesturné sammen

med den danske pianisten Søren Rastogi. Den

dansk-norske duoen opptrådte med Schuberts

sangsyklus «Die schöne Müllerin». Barytonsangeren

og pianisten kjenner hverandre fra

studietiden i København, hvor de også samarbeidet

om musikalske prosjekter.

– Jeg har spilt med Søren i sju-åtte år og det

betyr veldig mye for meg å spille med ham.

Både fordi han er en fantastisk pianist og fordi

vi kjenner hverandre så godt. Vi kan være helt

ærlige med hverandre uten at det blir misforstått

og får det beste ut av hverandre.

SANG MED FAR

Johannes Weisser synger hver dag. Bare hvis

han har god tid hender det at han tar fri en

helg. Sangen har fulgt han igjennom hele oppveksten.

– Jeg begynte i guttekor da jeg var åtte år,

og det har vært helt utslagsgivende for meg.

Vi gutta i koret hadde det kjempegøy sammen.

Vi ble tatt veldig på alvor av de voksne og

fikk være med på store konsertproduksjoner

sammen med profesjonelle musikere. Det

betydde mye.

Også faren til Johannes Weisser sang i Oslo

Domkirkes Guttekor. Koret er bygd opp etter

engelsk mønster hvor guttene synger sopranstemmene

og de voksne ivaretar alt-, tenor og

basstemmene. Faren sang bass.

– Tiden i guttekoret er en av de viktigste

grunnene til at jeg fortsatte å synge. I gymnastiden

var jeg mest opptatt av lieder og oratorie-

18

01/2009 www.norden.no


KUNST I NORDEN

For tiden er det bare gode nyheter for den

unge herren. Med Oslo som base erobrer han

Europa.

– Det er spennende å møte nye mennesker

og oppleve nye steder. Som musiker må man

alltid reise dit man trengs. Man får aldri være

i ro og det er en sigøynertilværelse. Jeg tror

alle musikere ønsker seg en 8 til 16-jobb innimellom.

– Men det er absolutt noe jeg kan leve med.

Akkurat nå kunne jeg aldri drømt om å gjøre

noe annet enn det jeg gjør, smiler den suksessrike

sangeren.

Prins Eugens

Kulturpris:

Prins Eugen var en svensk-norsk prins

frem til 1905. Han ble også kalt kunstnerprinsen

fordi han både samlet kunst og

malte selv.

Etter seks år på Musikkonservatoriet og Operaakademiet i København hadde Johannes Weisser de beste skussmål. Karrieren

kunne tatt ham ut i verden, men han valgte Oslo som base. Her står han med den svenske Riksdagen i bakgrunnen.

Hvert år siden 2005 deles Prins Eugens

Kulturpris ut til en svensk og en norsk

artist som arbeider for svensk-norske

forbindelser. Prisen ble etablert i forbindelse

med 100-års markeringen av

unionsoppløsningen.

musikk. Først på konservatoriet i København

oppdaget jeg operaen og begynte å interessere

meg veldig for det.

– Har du alltid drømt om å bli sanger

– Ja, jeg har nok alltid drømt om å bli

klassisk sanger og tenkt at slik går det kanskje

en dag.

SKUMMEL INNSPILLING

– Hva gjennombruddet mitt var Det er ingen

tvil om hva som har vært viktigst, sier Johannes

Weisser og sikter til innspillingen med den

kjente dirigenten René Jacobs.

– Det var veldig spesielt og egentlig ganske

skummelt. Mange av de andre var store stjerner

og hadde spilt inn masse plater før, mens jeg

var veldig ung, bare 26 år, og livredd, sier han

om «Don Giovanni»-innspillingen i Berlin.

«En brakdebut!», «Flink, uregjerlig, usedvanlig

fleksibel», «strålende, vakker og varm

stemme», var noen av pressens lovord etter

plateslippet.

– Plata vakte stor interesse da den kom ut

og jeg fikk både positive og negative kritikker.

Jeg ble rett og slett kasta på dypt vann og fikk

nok tykkere hud av all oppmerksomheten, sier

han og legger til at det var fantastisk å jobbe

sammen med Jacobs.

– Han er veldig grundig og har alltid en klar

om idé om hva han vil. Musikalsk lærte jeg

utrolig mye av ham.

SIGØYNERTILVÆRELSE

– Har du en drømmerolle

– Jeg holder mye på med Mozart, klassisisme,

barokk og tidligere repertoar. Og alle

som gjør det drømmer sikkert om en gang å

synge Scarpia i «Tosca», men jeg vet ikke om

det noensinne vil skje.

Den unge barytonsangeren syns det fine

er at stemmen forandrer seg, og dermed også

repertoaret.

– Man kan hele tiden utvikle seg til et nytt

repertoar. Det fantastiske er at man som 40-

og 50-åring fremdeles kan strebe etter utfordringer.

Bank i bordet, sier han og legger til

at man skal være glad så lenge man har noe å

gjøre.

– Å få lov til å synge kan man aldri ta for

gitt. Det er så mye som kan skje.

Prins Eugen var Norgesvenn og aktiv

forkjemper for å skape gode forbindelser

mellom Norge og Sverige etter unionsoppløsningen.

Få kunstnere har dessuten

skildret norske fjell og landskap

vakrere enn ham.

Da han døde i Stockholm i 1947, ble

hele hans kunstsamling testamentert

bort til den svenske staten. Allerede i

1948 kunne kunstmuseet Prins Eugens

Waldemarsudde åpne sine dører for

besøkende.

Den norske barytonsangeren Johannes

Weisser og den svenske pianisten Maria

Verbaite ble i 2008 tildelt prisen, som er

på 50 000 svenske kroner til hver.

Tidligere prisvinnere er Merete Løkkeberg

Meyer, Jenny Tunedal, Tine Thing

Helseth, Andreas Brantelid, Vilde Frang

Bjærke og Sofia Jannok.

www.norden.no 01/2009 19


FORSVAR I NORDEN

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX

Thorvald Stoltenberg (t.v.) overleverer sin rapport om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid til Islands utenriksminister Össur Skarphéðinsson (t.h.) under det ekstraordinære nordiske

utenriksministermøtet på Voksenåsen i Oslo mandag. (Sittende f.v.) Utenriksministrene Per Stig Møller (Danmark), Alexander Stubb (Finland), Jonas Gahr Støre (Norge) og Carl Bildt (Sverige)

Samarbeid om forsvar

Hvordan Norden kan samarbeide om sikkerhets- og utenrikspolitikk, har lenge vært et tema

preget av tabu. Nå diskuteres det stadig oftere, senest i en overgripende rapport fra tidligere

utenriksminister Thorvald Stoltenberg. TEKST: PER RITZLER

Rapporten er utarbeidet på oppdrag

av de nordiske utenriksministrene og omfatter

tretten konkrete forslag innenfor temaer

som fredsbygging, luft- og havovervåkning,

samfunnssikkerhet og militært samarbeid. Det

var også for et samlet nordisk utenriksministerkorps

på Voksenåsen at Thorvald

Stoltenberg presenterte sin rapport den

9. februar i år.

NORDISKE FORUTSETNINGER

Stoltenberg redegjør innledningsvis i

rapporten for noen av sine hovedinntrykk:

I alle nordiske land er det i dag et utbredt

ønske om å styrke det nordiske samarbeidet.

Det er også en utbredt oppfatning at de nordiske

landene har mange sammenfallende

utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, ikke

minst gjennom sin nærhet til hverandre.

En annen utbredt oppfatning er også at det

nordiske området får en større, såkalt geopoli-

20

01/2009 www.norden.no


FORSVAR I NORDEN

tisk strategisk betydning. Dette er ikke minst på

grunn av utviklingen i Arktis, som også skulle

påkalle et tettere nordisk sikkerhets- og forsvarspolitisk

samarbeid. Dette er toneganger

som ville vært en umulighet i nordisk sammenheng

for bare en 10–15 år siden.

STABILISERENDE NORDISK INNSATSENHET

Etter en rekke reiser og samtaler med politikere

og fagfolk sammenfatter altså Thorvald Stoltenberg

sine erfaringer i tretten forslag. Som et

ledd i den internasjonale fredsbyggingen foreslår

han blant annet en nordisk innsatsenhet

for militær og sivil stabilisering. Enheten skal

kunne settes inn i stater som er preget av stor

indre uro, eller andre kritiske situasjoner som

påkaller en internasjonal innsats. Den nordiske

enheten skulle først stabilisere situasjonen,

og deretter legge forholdene til rette for at de

politiske prosessene og staten kan fungere.

LUFTOVERVÅKING OVER ISLAND

Ifølge et annet av forslagene i Thorvald Stoltenbergs

nordiske samarbeidsrapport, bør de

nordiske landene ta ansvar for luftpatruljeringen

over Island. Dette for at Island ligger i et

område som sannsynligvis vil bli gjenstand for

økende oppmerksomhet etter at de amerikanske

styrkene trakk seg ut fra Keflavik-basen for

tre år siden, etter 55 års militært nærvær.

SATELLITTOVERVÅKING

Stoltenberg foreslår også et nordisk satellittsystem

som hyppig kan oppdatere og gi

en oversikt av situasjonen i havområdene.

Satellitt er den eneste kommunikasjonsløsningen

som ville kunne være tilgjengelig

i alle de nordiske havområdene 24 timer i

døgnet. Ved kriser vil det være behov for

satellittjenester både for tale, video og

dataoverføring. 24-timers tilgjengelighet er en

forutsetning dersom vi skal ha en slagkraftig

og pålitelig organisering av krisehåndteringen

i disse områdene, konstaterer rapporten.

KRISEGRUPPE

Nok et tiltak orientert mot kriser, er forslaget

om en nordisk overordnet krisehåndteringsgruppe:

en katastrofeenhet som skal legge til

rette for en samordnet nordisk innsats ved

behov. Stoltenberg motiverer dette med at

de nordiske landene har godt utbygde nasjonale

systemer for håndtering av katastrofer og

ulykker gjennom offentlige organer og frivillige

organisasjoner. Men ved større katastrofer

er det likevel grenser for hva de enkelte lands

myndigheter kan håndtere, og på visse områder

er de nasjonale ressursene begrenset, hvilket

altså skulle motivere en nordisk katastrofeenhet,

ifølge Stoltenberg.

MILITÆRT SAMARBEID

Det mest omfattende enkeltforslaget fra

Thorvald Stoltenberg handler om et militært

nordisk samarbeid innenfor blant annet

transport, utdanning og materiell. Disse er

også samarbeidsforslag som er blitt drøftet av

de finske, norske og svenske forsvarssjefene i

ulike fora den senere tid. Utgangspunktet for

samarbeidsforslagene er hovedsakelig de store

og stadig økende kostnadene som anskaffelse

av moderne forsvarsteknologi innebærer.

Forslagene går blant annet ut på et nordisk

samarbeid om transportfly, helikoptre og

sjøtransport. Det sikter også på å styrke samarbeidet

om å skaffe medisinsk personell og

feltsykehus til internasjonale operasjoner, samt

nordisk samarbeid om militær utdanning av

befal og fagfolk på spesialiserte og kostnadskrevende

områder. Felles anskaffelse av materiell

er også et viktig punkt; de nordiske land

skulle dessuten stå sterkere i forhandlinger

med produsenter ved felles anskaffelse av nytt

materiell, påpeker Thorvald Stoltenberg.

NORDISK SOLIDARITETSERKLÆRING

Som et siste og forpliktende samarbeidsforslag

nevner Thorvald Stoltenberg en nordisk solidaritetserklæring.

Nordiske regjeringer bør

utstede en gjensidig sikkerhetspolitisk solidaritetserklæring

der de på en forpliktende

måte klargjør hvordan de vil reagere dersom

et nordisk land blir utsatt for et ytre angrep

eller for utilbørlig press, skriver Thorvald

Stoltenberg.

RAPPORTEN KAN LASTES NED FRA:

www.regjeringen.no/ud

www.norden.no 01/2009 21


MANGFOLD I NORDEN

Ritva Berg og hendes søn Tino er finske romaer.

De kommer fra Kyrkslätt (nær Helsingfors)

FOTO: JOAKIM ESKILDSEN

Det rejsende folk

Romaerne har altid været på vej, uønsket de fleste steder. Cia Rinne og Joakim Eskildsen har rejst

i deres fodspor og dokumenteret deres hverdag. TEKST: GUNILLA HEICK

Da jeg var barn og ung, i 1950’ernes

og 1960’ernes Finland, var sigøjnerne

en naturlig del af gadebilledet. I min hjemby

Vasa så man dem tit vandre omkring i mindre

grupper, i deres typiske klædedragt. Kvinderne

ringede på dørene og ville sælge hæklede duge.

Nogle voksne kunne finde på at true børnene

med at sige: ”Hvis ikke du opfører dig ordentligt

kommer tattarne og tager dig!”

For det var ’tattare’ vi kaldte dem, eller sigøjnere

hvis det skulle være lidt mere højtideligt.

Betegnelsen romaer hørte jeg først mange år

senere.

DISKRIMNATION

I bakspejlet kan jeg selvfølgelig se at det handlede

om diskrimination. Men dengang var det

ikke noget man tænkte over. Sigøjnerne havde

deres givne plads i samfundet, vi havde vores.

Hvor de kom fra eller hvor de boede var der

ingen der talte om. Nu har jeg lært at romaerne

viste sig aller første gang i det vestlige Europa

i 1417. År 1505 blev de omtalt i Danmark, i et

brev som kong James IV af Skotland sendte til

sin danske onkel kong Hans. I brevet beder

han onklen tage godt imod hertugen af Lille-

Ægypten, Hr. Antonius Gagino, som sammen

med sit følge er på pilgrimsrejse igennem den

kristne verden. Kong James mener at disse

fremmede vil kunne underholde ved hoffet.

22

01/2009 www.norden.no


MANGFOLD I NORDEN

Joakim Eskildsen og Cia Rinne bor i et rødt bindingsværkshus på Sjælland sammen med børnene Seraphin og Luisa.

Hele flokken blev derpå skibet afsted til Danmark

som ”gave”.

UØNSKET

Fra Danmark drog en gruppe romaer år 1512

videre til Sverige, og derfra fortsatte nogle til

Norge. Pilgrimmene blev dog ikke godt modtaget.

Man prøvede i stedet at sende dem tilbage

igen. Samme år som Lutherdommen blev

fastslået som den officielle kirkelære i Danmark

og Norge, i 1536, udstedtes den første

udvisningsordre af ’tattare’. De fik en frist på

tre måneder til at forsvinde ud af landet.

Uanset hvor i verden romaer har opholdt

sig, har de næsten altid være uønsket. De har

ledt efter steder at slå sig ned i mere end 600 år,

men så snart de er begyndt at blive mere bofaste,

har de måttet opleve at omgivelserne vil

drive dem væk.

Næst efter jøderne er romaerne det folkefærd,

der har været mest forfulgt. I anden

verdenskrig blev mellem en halv og en hel million

af ”værdiløse sigøjnere” sendt til udryddelseslejre

som Auschwitz-Birkenau, Sobibor og

Treblinka.

Ingen ved hvor mange romaer der er i Danmark

i dag, eftersom myndighederne kun registrerer

dem efter statsborgerskab. De som trods

alt er blevet integreret undlader tit at fortælle at

de er romaer, for ikke at blive diskrimineret. I

Norge har mindst 500 romaer norsk statsborgerskab,

men det reelle antal er sandsynligvis

langt højere. I Finland lever der cirka 10 000

romaer. Af romaerne i Sverige anslås omtrent

3 000 være flyttet dertil fra Finland.

FOKUS PÅ ROMAERNES SITUATION

I de sidste år har finlandssvenske Cia Rinne og

danske Joakim Eskildsen på en smuk måde sat

fokus på romaernes situation. Kunstnerparret

har fra år 2000 til 2006 boet hos romaer i syv

lande og dokumenteret deres liv i ord og billeder.

Sågar eksempler på deres musik har fundet

vej til den flotte bog ”The Roma Journeys”,

der er kommet i engelsk og tysk udgave, med

tilhørende cd.

Cia Rinne er født i Göteborg af finsk- og

svensktalende forældre. Da hun var ganske lille

flyttede familien til Tyskland, hvor hun er vokset

op. Til Finland kom hun først som 20-årig,

for at fortsætte sine filosofistudier. Her mødte

hun Joakim Eskildsen, der efter sin fotografuddannelse

i Danmark var taget til Finland for at

lære kunsten at lave fotografiske bogværker.

ET OMFATTENDE PROJEKT

Joakim Eskildsen fortæller at det var den ungarske

skulptør Zoltán Popovits der vakte

hans interesse for romaerne. Således startede

det omfattende projekt. I løbet af syv år boede

Joakim og Cia hos romaer i Ungarn, Indien,

Grækenland, Rumænien, Frankrig, Finland og

Rusland, og delte deres hverdag.

Cia Rinne er noget af et sproggeni. Hun taler

ni sprog flydende og kan kommunikere på

en håndfuld mere. Blandt andet derfor kom

det unge par tættere på romaerne end det ellers

ville have været muligt.

Det indsamlede materiale resulterede også

i en stor fotoudstilling, der efter starten på

Amos Andersons Konstmuseum i Helsingfors

FOTO: GUNILLA HEICK

har været vist i Luxemburg, Sverige, Danmark,

England, Grækenland, Frankrig og flere steder

i Tyskland. Frem til den 19. april kan den ses

på Skagens Museum, og derefter venter byer i

Schweiz, Tyskland og Polen.

I august 2007 flyttede Cia og Joakim sammen

med sønnen Seraphin fra Finland til Danmark.

Nu bor de i en lille landsby på Sjælland.

I maj 2008 blev datteren Luisa født.

– Livet veksler mellem rejser ud i verden og

roligt arbejde hjemme på landet, siger Joakim

Eskildsen.

Lejekontrakten er på to år. Næste stop bliver

måske Berlin, hvor mange kunstnere har slået

sig ned. Cia Rinne er en anerkendt poet, og

Joakim Eskildsen kan dyrke sin fotokunst

næsten hvor det skal være.

UDEN EGET LAND

Romaerne er Europas største minoritet, et etnisk

mindretal uden eget land, dog med eget

flag og nationalsang. Man regner med at der

i dag er cirka tyve milllioner romaer i hele

verden. Mellem 8 og 12 millioner af dem bor

på det europæiske kontinent. Tidligere mente

man at romaerne stammer fra det område der

i dag er Pakistan. Den nyeste forskning viser at

de kommer fra det nordlige Indien.

Oprindelig var romaerne en hær af lejesoldater,

transporteret fra Indien til Europa i

1000-tallet. De arbejdede for det byzantinske

rige (Grækenland). I 1300-tallet begyndte de at

rejse videre ud i Europa.

Romaer i forskellige lande kan kommunikere

med hinanden på romani (kaldes også

romanes), selvom der findes mange forskellige

dialekter. Romani er er blanding af sprog fra

det nordlige Indien, farsi, armensk og græsk.

Ordet ’rom’ betyder menneske. På romani kaldes

ikke-romaer for ’gajos’ eller ’gaje’, som betyder

en man ikke må røre.

Mere info:

Mere info om bogen og udstillingerne

på www.joakimeskildsen.com

Bogen ”The Roma Journeys” er stort set

udsolgt men et nyt oplag er på vej i tryk

hos Steidl forlaget.

(Kilde: hovedsagelig ”The Roma Journeys” og

www.romnet.dk)

www.norden.no 01/2009 23


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

i den vakre Nordmandsdalen i barokkhagen ved Fredensborg slott, står ikke mindre enn 70 figurer i naturlig størrelse.

FOTO: ROBERT FORTUNA

Nordmandsdalen

Fredensborg slottshage er Danmarks største og best bevarte barokkhage. Her finner vi blant

annet Nordmandsdalen som er en stor og unik turistattraksjon. TEKST: CASPER ØWRE

I september 2002 ble Nordmandsdalen

gjeninnviet under stor stas av dronning

Margrethe og prins Henrik, etter 26 år med

restaurering. Dette skjedde hele 238 år etter at

arbeidet første gang tok til.

HISTORIEN

Kong Frederik IV (1699-1730) la ned

grunnsteinen til det nåværende Fredensborg

slott. Den store nordiske krigen (1700-1721)

var nettopp over, og slottet fikk det passende

navnet Fredensborg. Frederik IV foretrakk en

hagekunstner som het Johan Cornelius Krieger,

og det var han som la grunnlaget til barokkhagen

ved Fredensborg slott. Der skapte han en

sammenheng mellom hus, hage og landskapet

rundt. Denne hagen fikk sin glansperiode

under Frederik V (1746-66) og dronning

Julianne Marie. De foretrakk Fredensborg slott

som sitt sommerresidens, og det var i denne

perioden både slottet og hagen fikk sitt nåværende

utseende.

I dag foretrekker dronning Margrethe å bo der

om sommeren, de kongelige store selskaper

foregår der, og danske kronprins Fredrik med

sin familie bor der fast.

NORDMANDSDALEN

I denne franskinspirerte hagen ble Nord-

24

01/2009 www.norden.no


PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN

FORFALL OG NYOPPSETTING.

Hele anlegget har i sin levetid på 238 år vært

utsatt for “tidens tann” og nedbrytning.

Sandsteinene har forvitret, paviljongene

råtnet, trappene forsvunnet, terrassene visket

ut og beplantningen har blitt for voldsom.

Det måtte på et tidspunkt tas stilling til

anleggets fortsatte eksistens.

Nordmandsdalen ble påbegynt så tidlig som i 1764 og arbeidet ble avsluttet i 1784. I perioden 1984-2001 gikk anlegget

gjennom omfattende restaureringer, og i september 2002, ble Nordmandsdalen gjeninnviet.

mandsdalen anlagt fra 1764. Man tror at det

var kongen selv som fikk idèen til anlegget.

Historien om Nordmandsdalen er kulturhistorisk

meget interessant.

Vi skal tilbake til midten av 1700-tallet, da

Danmark og Norge var et felles rike. Den

gang bodde det en mann i Bergen som het

Jørgen Christensen Garnaas. Han arbeidet som

postkjører og fikk posten ut til store områder

i Sør-Norge. Garnaas hadde en noe spesiell

fritidsvirksomhet: Han smidde små tredukker

som han skar med de draktene han så når han

reiste rundt med posten. Disse nøyaktige etterligninger

sendte han til Det Kongelige Kunstkammer

i København. Her fikk kongen se de

fine dukkene, Garnaas fikk foretrede for kong

Frederik V, og under samtalen ble han bedt om

å utføre de samme dukkene i elfenben.

Elfenbensdukkene ble modellene for billedhugger

Johann Gottfried Grund. Han framstilte

en serie sandsteinskulpturer i naturlig størrelse,

og disse ble så etter kongens idè fra 1764

stilt opp amfiteatralsk i Fredensborg slottshage.

HAGEN OG SKULPTURANLEGGET

I 1773 anså man seg som ferdig med oppsettingen

at enkedronning Julianne Marie kunne

få overlevert anlegget sammen med et kobberstikk.

Anleggsarbeidet fortsatte likevel fram til

1784.

Kobberstikket viser et skarpt profilert oppdelt

anlegg med terrasser og gresskråninger.

Figurene er satt opp på grusflater, sannsynligvis

mellom små formklippede trær. Midt

i anlegget er det montert en søyle, og i tillegg

finner vi to paviljonger – alt utformet helt i tråd

med barokkens formspråk.

HVEM VAR DE

Amfiet består av tre terrasser hvor det er satt

opp sandsteinsstatuer av hele 60 nordmenn.

I tillegg finner vi 10 færøyinger. Vi kan se at

det er kopier av bønder, fiskere, koner og

“annet godtfolk”. På statuene, som var hugget i

en gotlandsk sandstein, er det er tekstfelt hvor

man kan lese om hvor figurene stammer fra i

Norge og på Færøyene.

Anlegget er, som nevnt tidligere, av stor

kulturhistorisk interesse. Det forteller om datidens

almue i klesdrakter og med redskaper

som var så presist gjort at man kunne se den

minste detalj i klesdraktens utsmykning og

redskapenes utforming.

FOTO: ROBERT FORTUNA

I 1976 ble det bevilget midler til rengjøring

av Nordmandsdalens 70 figurer. Samtidig ble

det laget en rapport som blant annet sa at figurene

var i ferd med å gå tapt pga. forvitring av

den svake gotlandske sandsteinen. Rapporten

medførte videre at noen av skulpturene måtte

flyttes innendørs. Heldigvis vedtok man i november

1984 å gjenhugge samtlige skulpturer

i en sterkere sandsteintype fra Sentral-Europa.

Denne rekonstruksjonen ble gjennomført i

perioden 1984-2001, og figurene er hugget i

Polen og Tyskland.

Hva så med selve Nordmandsdalen I 2000

ble det heldigvis vedtatt at den skulle gjenskapes

i sin helhet etter kobberstikket fra 1773.

Derfor kunne hele hageanlegget gjeninnvies i

september 2002. Hele prosjektet har vært meget

omfattende og arbeidskrevende, og manglende

elementer fra det opprinnelige anlegget har

blitt gjenskapt på et så sikkert grunnlag som

det har vært mulig å skaffe. Dette kostet den

danske stat over. 20 mill. danske kroner i løpet

av en tidsperiode på ca. 26 år.

Nordmandsdalen:

Publikum kan nå gå inn i Nordmandsdalen

– et historisk sted som består av geometriske

former, terrasser, nyplantede trær

som om våren blir klippet i elipseform –

og de mange skulpturer av almuen i sine

gjeveste drakter.

Med gjenskapelsen av Nordmandsdalen

er et vesentlig element av Danmarks

ypperste barokkanlegg bevart for etterslekten,

og hyggelige Fredensborg by

fikk en ny og meget severdig turistattraksjon.

Det har blitt et praktanlegg som bør

komme høyt opp på listen over utfluktsmål

for Danmarksbesøkende nordenmedlemmer.

www.ses.dk

www.norden.no 01/2009 25


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

Nyårsmoro i Nittedal

TEKST:SAKSET FRA VARINGEN

DET BLE NESTEN dramatisk da Foreningen

Norden Nittedal inviterte til Nyårsmoro

i slutten av januar i år. Lokallagsleder

Thorvald Moi oppdaget nemlig i siste

liten at det manglet juletre på Utheim

grendehus, hvor festen skulle holdes...

Heldigvis ordnet det seg med juletre til

slutt og det ble en vellykket og hyggelig

feiring for de 55 fremmøtte med både

tryllekunstnere, utlodding av fruktkurv

og grøtspising.

(t.v) Leder for Foreningen Norden Larvik Laila Leknes og Karin Arveschoug Jensen i Foreningen Norden Frederikshavn.

Vennskapsbesøk til Frederikshavn

TEKST OG FOTO: REIDUN HOLST

Nordiske øyeblikk –

en teater og musikkforestilling

TEKST:FRODE BIRKELAND

ET SPENNENDE KNIPPE kunstnere fra flere

land oppfører Nordiske øyeblikk 5. mai

på Fosseholm i Vestfossen og 6. mai i

Ullern menighetshus.

FORENINGEN NORDEN LARVIK ble invitert til julefest

i Frederikshavn, og torsdag 27. november

reiste vi over til Hirsthals med Super Speed

hvor danskene tok imot oss på kaien.

På vei til Frederikshavn var vi innom Tornby

Købmandshandel, et spesielt sted med inventar

og salgstilbud i gammel ånd. Neste stopp

var Mårup kirke. Den ligger ut mot vannet, og

bit for bit blir tatt av bølgene når det stormer

som værst. Like i nærheten ligger Rubjerg

Knude fyr. Her holder sanden på å kvele landskapet.

Man ser nå bare toppen av fyret og

selve bygningen ligger gjemt under sanden.

I det Musiske hus i Frederikshavn ble vi ønsket

velkommen av byens borgmester mens det ble

servert gløgg og ”æbleskiver”.

Så var det tid for juletretenning på torget.

Juletreet kom opprinnelig fra Nord-Norge, men

hadde blitt tatt med til Larvik for mange år

siden. Her hadde det vokst seg stort og flott, og

nå dro treet til vennskapsbyen Frederikshavn.

Skikken med å gi juletre til Frederikshavn er en

takk for danskepakkene som nordmenn fikk fra

danskene under krigen. På torget ble det taler

og musikk. Mange hundre var møtt fram for

å se at julenissen ble heist opp i en kran for å

tenne julelysene. Endelig var julen kommet til

Frederikshavn!

Fredag satset vi på kultur. Kunstmuseet hadde

en flott utstilling av en kjent nordjysk tekstilkunstner.

Her spilte Eivind Hop på flygelet

mens vi andre gledet seg ved å prøve lekre

hatter og jakker. Så dro vi til galleri Nordenvind

i Sæby og til slutt ble det besøk i galleri

Martha som hadde vernisage. Dette var

Frederikshavn på sitt beste. Om kvelden var det

3-retters middag på Sognehuset.

Lørdag kveld var det igjen festmiddag på

Sognehuset. Middagen var en stor buffet

med mye lekker dansk mat, og vi var over 60

personer til bords. Det ble holdt taler og fortalt

historier. Man spilte på harmonika og sagblad.

Det ble sunget og overrakt gaver til de gjestmilde

danskene. Det ble en riktig dansk aften,

og som Karin Arveschoug Jensen sier: ”Vi har

det nu dejligt i Foreningen Norden

Med stor respons har forestillingen

vært fremført flere steder i Danmark,

Sverige og Norge, som regel i samarbeid

med respektive Foreningen/Föreningen

Norden, nå i mai er Øvre Eiker og Osloforeningen

med i bildet.

Sentrale aktører er skuespiller Cecilia

Zwick Nash fra København og vise- og

operasanger Eivind Bøksle, som er en

kjent røst i NRK P2. Motoren i produksjonen

er Frode Birkeland, tidligere

styreleder i Foreningen Norden Oslo.

Velkommen til et smilende tverrsnitt i

flere sjangere, fra Vest-Russland til Sørlandet!

HVOR: FOSSEHOLM I VESTFOSSEN

NÅR: 5. MAI 2009

HVOR: ULLERN MENIGHETSHUS

NÅR: 6. MAI 2009

26

01/2009 www.norden.no


NYTT FRA VÅRE LOKALLAG

arrangerer i samarbeid med UNIT. Tanken om

etablering av et lokallag kom opp, og den 19.

november ble det gjennomført et møte med

representanter for distriktsstyret og Panta Rei .

Dette resulterte i at det ble vedtatt å starte opp

en lokal Nordenforening på Ørlandet. Det ble

nedsatt et interrimstyre som skal fungere til

ordinært årsmøte kan avholdes.

Medlemmene i interrimstyret er: Svein Lilleengen,

Ragnar Jenssen (kultursjef i Ørland

kommune), Aud Schei Lilleengen (utøvende

kunstner), og Knut Ring (varaordfører i Ørland

kommune).

Lørdag 7. februar arrangerte Lørdagsuniversitetet

et seminar med temaet: Norden i dag

og i framtid, der styreleder Tove Verierød var

innleder/foredragsholder.

Fra oppstartmøte 19. november 2008. Fra venstre og rundt bordet: Aud Schei Lilleengen, Kjell Reitan, Harald Vik, Ragnar

Jenssen, Svein Lilleengen og Knut Ring

Nytt lokallag på Ørlandet

TEKST: KJELL REITAN

I ØRLAND KOMMUNE har det vært et aktivt lokalt

kulturliv over lenger tid. En av de sentrale

brikkene i dette på den frivillige sektoren , er

kulturorganisasjonen ”Panta Rei”.

Styret i Foreningen Norden, Trøndelag distrikt

fikk kontakt med denne organisasjonen

gjennom et ønske om økt fokus på nordiske

forhold ved sitt Lørdagsuniversitet, som de

Distriktsstyret la samtidig opp til et todagers

lederseminar for lokallagsledere lørdag 7. og

søndag 8. februar der hovedfokus var strategisk

arbeid på lokallagsnivå relatert til de store samfunnsendringer

som skjer rundt oss og som vi

som organisasjon må forholde oss til hvis vi

skal overleve. Lørdagsunivsersitetet var også

en del av dette seminaret hvor Espen Stedje fra

administrasjonen deltok og nestleder i landsstyret

Tove Hassel var invitert.

Agder leser nordisk

TEKST: CHRISTIN BJERKE

I 2009 INVITERES leselystne på Sørlandet for

12. år på rad til å delta i ”Agder leser nordisk”.

Her oppfordres lesesirkler til å fordype seg

i og bli bedre kjent med ulike sjangere og

forfatterskap i Norden. Hvert år står et nytt

nordisk land eller språkområde i fokus. Med

seg på veien får lesesirklene et studiehefte

som inneholder forslag til leseliste, omtale av

bøker og forfattere samt en oversikt over

landets litteraturhistorie og generelle historie.

Her finnes også gode råd for hvordan

man kommer i gang med en lesesirkel.

I 2009 samles vi om Baltikums litteratur.

Tidligere har vi vært innom litteraturen fra

Island, Færøyene, Danmark, Sverige, Finland

og det samiske språkområdet. Vi har flere

ganger hatt besøk av forfattere fra det aktuelle

landet som har reist rundt på Agder

og fortalt om sitt forfatterskap. Slutten på en

lesesesong markeres gjerne med en litterær

reise til landet vi har lest bøker fra.

På Agder er det nå 12 lesesirkler i sving, med

mellom 70 og 80 deltagere. Hver og en har

funnet sin egen form. Noen møtes jevnlig

på biblioteket, mens andre har valgt å møtes

hjemme hos hverandre. Noen møtes hver 14.

dag og noen en gang i måneden. I enkelte

sirkler leser alle de samme bøkene, mens andre

velger å lese ulike bøker og heller fortelle

hverandre om innholdet. Atter andre leser

høyt for hverandre. Det viktigste er å finne

den formen som passer for deltagerne og

som gir lyst til å samles rundt den nordiske

litteraturen.

Dette prosjektet har vært populært på Sørlandet

nå i mange år, og vi har lyst til å dele

ideen med leselystne i resten av landet. Om

det er noen eksisterende lesesirkler, lokallag

av Foreningen Norden eller privatpersoner

som har lyst til å bli med, er dere hjertelig

velkomne til det. Dere kan henvende dere til

Foreningen Norden sentralt eller til Nordisk

informasjonskontor Sør-Norge for å få flere

opplysninger og tilsendt studiehefter. Selv

om vi i år leser baltiske bøker her på Sørlandet,

er det naturligvis ingenting i veien for å

velge et annet land.

Det er Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling,

Foreningen Norden Agder distrikt og

Nordisk informasjonskontor Sør-Norge som

står bak prosjektet.

NORDISK INFORMASJONSKONTOR SØR-NORGE:

TLF 37 02 59 33

www.norden.no 01/2009 27


LITTERATUR OG KUNNSKAP I NORDEN

Kunnskapskilde om Finland

Det er ikke så lett å skaffe seg kunnskap om Finland på grunn av språket, men nå har det kommet

et nytt oppslagsverk på finlandssvensk som tilgjengeliggjør fakta om Finland.

TEKST OG FOTO: WILLIAM GUNNESDAL

I den nordiske språkkonvensjonen leser

vi at det er et mål at alle i Norden skal

kunne kommunisere på et skandinavisk språk.

Vi får si heldigvis for oss er det en minoritet i

Finland som har svensk som morsmål. Og nå

er femte og siste bind av et finlandssvensk leksikon,

“Uppslagsverket Finland”, kommet.

STØRST I FINLAND

Dette er det største oppslagsverket som overhodet

er laget i Finland, og leksikonet dekker

alle forhold i landet, ikke bare de finlandssvenske.

Det er en fin oppfølging av andre nordiske

lands leksikonsatsing: I Norge ”Store Norske

Leksikon”, i Sverige ”Nationalencyklopedin” og

i Danmark ”Den Store Danske Encyklopædi”.

“Uppslagsverket Finland” har hatt stor

betydning for selvfølelsen hos den finlandssvenske

befolkningen. I leksikonet leser vi at i

2005 hadde 5,5 prosent av finnene dette språket

som morsmål, en prosentandel som over tid er

svakt synkende. Dette språket har sine særegenheter

i forhold til svensk, bl.a. er det en del

arkaiske former i finlandssvensk, og det er også

innslag av ord som er hentet fra finsk.

POHJOLA

Hva sier leksikonet om Norden (foreningen)

Vi blir ledet videre til stikkordet Pohjola-

Norden, som er den felles finske betegnelsen på

foreningen. Der leser vi at den ble stiftet i

1924, har 200 lokalavdelinger og 14.000 medlemmer

(2004). 120 landsdekkende organisasjoner

er tilsluttet Foreningen Norden og om

lag tre hundre finske kommuner har vennskapsbyer

i andre nordiske land. Vi lærer at

Pohjola betyr landet i nord, og i finsk folkediktning

er det hjemstedet for kuldens, ondskapens

og mørkets makter – et mytisk sted.

FINSKE KURIOSITETER

Interessant er det også at den lengste enhetlige

festningskjede i verden er Salpalinjen, som

er 1200 kilometer lang. Den strekker seg fra

Finskebukta i sør til Nellim i Ivalo i nord. Den

ble bygd i tidsrommet fra 1940 til 1944 etter

initiativ fra Mannerheim. Svenskene var med

“Uppslagsverket Finland” er et finlandssvensk leksikon i fem bind som gjør det enklere for Finlands nordiske naboer å tilegne

seg kunnskap og informasjon om landet.

på finansieringen. På det meste var det 35.000

mann i arbeidet med festningsverkene. Det

hevdes at Salpalinjen avskrekket russerne slik

at de ikke gikk inn i Finland under verdenskrigen

(etter vinterkrigen). I dag er deler av

anleggene turistattraksjoner.

En tredel av Finland er dekket av myr.

Finnene kaller sitt land for Suomi, en betegnelse

som går helt tilbake til 1200-tallet.

Betydningen av navnet er usikker. En teori er

at fordi store deler av landet er myrlendt (på

finsk: suo), har vi her å gjøre med landnavnets

opphav.

Landet hever seg fremdeles ganske mye

siden den siste istiden. Rundt Bottenhavet har

hevingen de siste hundre år vært på hele 90

cm. Store deler av den tidligere havbunnen

er nå sumpmark, og bare fra 1934 til 1982 ble

Finlands areal 1100 kvadratkilometer større.

Kvarken, det grunne havområdet mellom Vasa

og Umeå, blir 15 cm grunnere for hvert år. Her

vil det om to tusen år være tørt land.

28

01/2009 www.norden.no


Foreningen Norden arbeider for å styrke det

nordiske samarbeidet, for åpne grenser i Norden og

for å videreutvikle det nordiske kulturfellesskapet.

Foreningen skaper møteplasser for mennesker og

påvirker politikere og myndigheter.

Vår ambisjon er å spre kunnskap og opplevelser samt

bidra til løsninger som gjør det enklere og bedre for

mennesker å bo og leve i et grenseløst Norden.

VELKOMMEN TIL EN GRENSELØS FORENING

Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Navn:

Adresse:

Postnr.: Sted:

Bostedskommune:

E-post:

Telefon:

Vennligst bruk blokkbokstaver ved utfylling.

Et medlemskap gir deg

Et flott og informativt

medlemsblad 4 ganger i året

Mulighet til aktivt å støtte

og utvikle det nordiske

samarbeidet

Medlemskap i et lokallag

Nyhetsbrev

Tilbud om kurs, konferanser

og andre medlemstilbud

VELG MEDLEMSKAPSTYPE:

Hovedmedlem (kr. 300,–)

Familiemedlemskap (kr. 400,–)

Ungdomsmedlem, t.o.m 25 år (kr. 100,–)

Pensjonister (kr. 200,–)

Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle

familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).

Fødselsdato:

Signatur:

Skoler, kommuner og organisasjoner kan

også bli medlemmer av Foreningen Norden

Meld deg gjerne inn på

www.norden.no

JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD

FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.

www.norden.no 01/2009 29


MEDLEMSSHOP OG INNMELDING

Antall:

NORDENKRUSET

Pris: 97,–

Kruset er levert av Porsgrunds

Porselænsfabrikk og har påtrykket

alle de nordiske flaggene

samt Foreningen Nordens logo.

Kruset er 9 cm høyt.

Antall:

MANSJETTKNAPPER

Pris pr. par: 210,–

Laget i stål og utformet som

Nordenlogoen.

Leveres i gaveeske.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Antall:

NORDENPIN

Pris: 45,–

Ca. 1 cm i diameter.

Antall:

SERVIETTER

Pris: 49,–

Servietter med de nordiske

flagg.

20 stk. i pakken.

Fødselsdato:

Telefonnr.:

E-post:

Antall:

NORDENKLISTREMERKER

Pris: GRATIS

SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalléen 24, NO-0275 Oslo.

Antall:

FANE

Pris: 950,–

Fane i tekstil med Nordenlogoen.

Str.: b150 x h108 cm.

Signatur:

NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.

Navn:

Adresse:

Postnr.:

Sted:

Medlemsnr. Norden:

Bokens forfatter og tittel:

Signatur:

SENDES TIL:

NORLI UNIVERSITETSGATEN

POSTBOKS 1990, VIKA

0125 OSLO

FAKS: 22 42 26 51

E-POST: ORDRE@NORLI.NO

FORENINGEN NORDEN

Svarsending 2001

0091 Oslo

30

01/2009 www.norden.no


Julio Cortázar

Hoppa hage

kr. 378,-

Leif GW Persson

En annan tid,

ett annat liv

kr. 98,-

Leif GW Persson

Mellan sommarens längtan

och vinterns köld

kr. 98,-

Bengt Jangfeldt

Med livet som insats

kr. 142,-

Nordens bokhandel i Oslo

Norli Universitetsgaten

Blant mange fagavdelinger har vi det beste utvalget av skandinaviske

bøker på original-språket i Norge. Vi tilbyr medlemmene i

Foreningen Norden 20% rabatt på disse utvalgte nyhetene.

Bøkene får du i Norli Universitetsgaten. Du kan også sende inn

bestillingskupongen eller send e-post til ordre@norli.no

Yrsa Stenius

Taxar, kärlek och sorg

kr. 248,-

Endelig

tilbake

Augustpriset

2007

Gunnar Ekelöf

Samlade dikter

kr. 129,-

Merete Mazzarella

Fredrika Charlotta

En nationalskalds hustru

kr. 240,-

Carl-Henning Wijkmark

Stundande natten

kr. 222,-

Röster om Monica Zetterlund

Till Z

kr. 208,-

Norli Universitetsgaten

www.norli.no

www.norden.no 01/2009 31


Ettersendes ikke, men returneres

til avsenderen med opplysninger

om den nye adressen:

B-post Abonnement

NORDEN

FORENINGEN NORDEN

HARBITZALLÉEN 24

NO-0275 OSLO

NORDISKE VENNER AV ISLAND

Vis din støtte til Island:

Kjøp Foreningen Nordens vennskapsmerke

Vennskapsmerket ”Nordiske venner av Island” er

32 mm i diameter, koster kr 30,- inkl. frakt og kan

bestilles på www.norden.no, foreningen@norden.no

eller på telefon 22 51 67 60.

Du kan også benytte bestillingsskjemaet under.

Hele beløpet vil uavkortet gå til å støtte islandske

barn og unges deltagelse i nordiske aktiviteter i

2009.

Klipp av og send inn. Porto er betalt.

Ja takk, jeg vil gjerne bestille _______ stk.

“Nordiske venner av Island”.

Navn:___________________________________________

Adr: ____________________________________________

Postnr./sted: _____________________________________

Underskrift: ______________________________________

Foreningen Norden

Svarsending 2001

0091 Oslo

32

01/2009 www.norden.no

More magazines by this user
Similar magazines