Last ned - Røde Kors

Hjelpekorps
Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps
Årgang 16 | Nummer 1 | MARS 2012
Les om
• Status for RØFF
- SIDE 4
• Førstegangsopplevelse
i friluft - SIDE 8
• Katastrofeskred øvelse - SIDE 10
• Den norske
redningstjenesten - SIDE 16
• Nytt landsråd og nyoppnevnte
ressursgrupper
- SIDE 20
• Vannredning - SIDE 22
• Dokumentasjon i søk- og
redningsarbeidet - SIDE 26

Innhold
En stor takk!
På den andre siden 2
Leder 3
Norge-serien - kart som holder vann 4
Status for RØFF 6
Hvordan legge til rette for gode
førstegangsopplevelser i friluftsliv 8
Utdanning av instruktører for klasse S 13
Katastrofeskred på vinterøvelse i Rogaland 14
Den norske redningstjenesten
– en nasjonal dugnad 18
På den
andre siden
Når alarmen går begynner også minuttene å bevege seg
fremover. Rask. Beredskap er for dem som har tid, tid til
å sette andre ting til side for å rykke ut. Mange steder i
Norge er hjelpekorpset nærmest når ulykker og katastrofer
skjer. Noen steder er de også de som vet best.
De frivilliges innsats får ros fra mange profesjonelle
instanser. Og det er ikke kun snakk om de frivilliges vilje
til å bidra, deres prioriteringer i forhold til å stille opp og
hjelpe. Det går også på deres spesialfaglige kompetanser.
Skredgruppa i Rogaland er et slikt tilfelle. De trener og
samarbeider med 330-skvadronen – selveste ikonet på
norsk redningstjeneste – som skryter av skredgruppa
både for å kunne rykke ut raskt og for deres skredfaglige
kompetanser. Generalsekretær Åsne Havnelid møtte både
330 og Egil Torpe fra skredgruppa i Rogaland da hun var
på besøk i Rogaland i februar.
Men i Rogaland er de ikke kun flinke på skred. De er også
gode på å samarbeide med både redningsetatene og
de andre frivillige organisasjonene i distriktet. Norske
redningshunder, Roverspeidernes beredskapsgruppe,
Norsk Folkehjelp – alle deltok de på enten vinterleiren
Om bidragsyterne i dette nummer:
• Trond Augestad og Jannicke Høyem er universitetslektorer/
førstelektorstipendiater i friluftsfag ved Norges idrettshøgskole,
seksjon for Kroppsøving og pedagogikk
• Yngve Tørrestad er distriktsstyremedlem i Vestfold og journalist
i NRK
Informasjonssentralen på Golsfjellet 22
Nytt landsråd og nyoppnevnte ressursgrupper 24
Alle hjelpekorpsmedlemmer bør ha kunnskap
i vannredning 26
Dokumentasjon i søk- og redningsarbeidet 30
Korpsstafetten 32
Kontaktinfo Landsråd, D-råd og ressursgrupper 34
Forside (stort): Fra vinterøvelse i Rogaland. Foto: Martin Alex Nielsen.
Små bilder: Foto (f.v.) Nils Jørgen Stamland: Kart over Fyresdal.
Martin Alex Nielsen: Vinterøvelse Sirdalen, Vannredning, Tjøme.
til Rogaland RK eller den årlige vinterøvelsen. Noen av
dem på begge deler.
RØFF vokser. Det er over 30 RØFF-grupper i hele landet,
og fler kommer til. Noen steder har man valgt å kombinere
RØFF og BARK, andre steder har man funnet ut at
RØFF er et glimrende integreringstiltak. Beskjeden fra
prosjektleder for RØFF Esben Eyde er klar: det handler
først og fremst om å få ungdommer til å lære mer om
friluftsliv og førstehjelp. RØFF er metoden.
Trenger man innspill til ledelse av RØFF-grupper kan
man lese artikkelen om ledelse og gode førstegangsopplevelser
i friluftsliv – et kvalifisert bidrag fra Norges
idrettshøgskole.
I oktober 2011 ble det valgt nytt landsråd for hjelpekorps.
Nå er ressursgruppene for samme periode oppnevnt
og de møttes med landsrådet i midten av februar. Sist i
bladet er det oppdatert kontaktinfo for ressursgruppene.
God leselyst og god påske!
martin.nielsen@redcross.no
Martin Alex Nielsen
Martin.nielsen@redcross.no
• Nils Jørgen Stamland er hundefører i Telemark politidistrikt
• Kenneth Pettersen er områdeleder i Telemark Røde Kors
Hjelpekorps
• Ola Strømman er medlem av Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps
• Bjørn Midtskog er medlem av ressursgruppe vann.
Leder
Når dette bladet gikk i trykken hadde de fleste fylker
hatt sin vinterferie, en vinterferieperiode med stor oppmerksomhet
i media om snøskredfaren. Sett med et
forebyggende blikk var denne oppmerksomhet berettiget
– det gikk flere snøskred i denne perioden, og det
ble igangsatt flere søk. Med unntak av en tragisk hendelse
endte de øvrige innsatsene godt.
Slike hendelser setter både handlingsevne og kompetanse
på dagsorden. Med handlingsevne menes her riktig
og rask respons på bistandsanmodning – mao. beredskap.
Hvor raskt kan vi respondere ved slike hendelser hvor
tidsfaktoren er avgjørende for resultatet når noen er
begravd i snøen.
Innsatsene i denne perioden viser gode resultat, raske og
effektive innsatser. Samtidig har flere regionale og lokale
ledere uttalt seg til media med en god balanse mellom å
oppfordre folk til å dra på tur og å tenke forebyggende
– godt jobbet!
Det andre er kompetanse; innsats i snøskred krever
kjennskap til prosedyrer og metoder, fra ledelse til praktisk
utøvelse. Ressursgruppe skred har i løpet av de siste
år utviklet en prosedyre for førsteinnsats i snøskred, en
prosedyre som nå er forankret i alle fagmiljø som utøver
slik tjeneste. Ressursgruppen arbeider videre med fag- og
metodeutvikling. Dette har resultert i kriterier og kompetansekrav
for en nivå-inndeling av innsatsenheter for
skredulykker, et opplegg som er fremlagt for Landsrådet,
som har gitt sin tilslutning.
Handlingsevne består også av de forutsetninger vi som
enkeltmedlemmer må ha for å utføre aktuelle oppgaver. I
forbindelse med et søk etter et par skiturister i et område
som hadde fått 50 – 60 cm nysnø, kommenterte politiet
at søksmannskapene sannsynligvis måtte gå over fra
snøscooter til ski for å komme frem i det aktuelle området.
I en egen artikkel i bladet omtales ressursgruppenes
arbeid i forbindelse med revidering av kursplanene – bør
tidligere diskusjoner om fysiske krav tas opp igjen – og
bør forholdet inn i opplæringsplanene
Arbeidstittelen ”kompetanseløftet” som satsningsområde
for 2012 vil være gjennomgangstema på Hjelpekorpskonferansen
i juni. Bruk muligheten nå til å spille inn
meninger om både ovenstående og øvrige kompetanseforhold
gjennom lokal ledelse – distriktsråd til denne
konferansen.
Etter fjorårets tragiske hendelse 22/7 gjennomføres nå
evalueringer i alle miljø om hvor godt forberedt den
enkelte enhet var, om planer og rutiner fungerte. Også
i Røde Kors gjennomføres en slik intern evaluering, hvor
målet er å avdekke læringsmomenter. Landsstyret får i
løpet av våren fremlagt evalueringsrapporten, før den
blir tilgjengelig som et arbeidsdokument for evt.
forbedringer.
Foto: Sven Bruun
Samtidig ser vi at redningstjenestens grunnfundament
”dugnads-/samvirkeprinsippet” utfordres når politiske
myndigheter skal vise handlekraft etter en slik hendelse.
Sammen med de andre frivillige organisasjonene i
redningstjenesten (gjennom FORF) har vi levert en bekymringsmelding
til Justisdepartementet i forbindelse
med den utredning som nå er levert om en evt. endring
i den administrative forankringen av redningstjenesten.
Hovedbudskapet var at en slik enkelthendelse alene ikke
må resultere i en omorganisering som svekker dugnadsog
samvirkeprinsippet (og funksjon). Vi argumenterte for
at redningstjenesten fortsatt må styres nøytralt, og ikke
underlegges en fagmyndighet som i utgangspunktet har
en sektoroppgave.
I lederen i Hjelpekorpsbladet i desember skrev jeg litt
om Landsrådets og distriktsrådenes funksjon mht. å være
pådriver, veileder og i noen grad tilsyn. Det siste utdypet
jeg ikke da, og finner det derfor naturlig å følge det opp
nå: la oss henge tilsynshatten på distriktsrådet. Den klart
viktigste oppgaven er å være pådriver og veileder, både
mht. kurs/opplæring og operative rutiner. Noe av denne
kvalitetssikringen må imidlertid også utføres gjennom
tilsyn, et tilsyn som jeg ønsker å beskrive som veiledende
utsjekk av at formelle krav og operative rutiner fungerer i
det enkelte Hjelpekorps. Utsjekken alene er ikke nok
– og er ikke det viktigste. Hvis det avdekkes avvik, kanskje
avvik som medfører at Hjelpekorps tas av alarmlisten,
er distriktsrådets viktigste oppgave å veilede og støtte
det lokale Hjelpekorpset slik at det hurtigst mulig settes
i stand til å utføre de aktuelle, forventede oppgaver i
lokalmiljøet. Dessverre får vi innimellom tilbakemeldinger
om at Hjelpekorps er tatt av alarmplanen. La oss ha som
mål at alle korps skal være operative – ingen skal stå på
en annen liste.
Tidligere omtalte gode innstas i tilknytning til vinterferien
viser at oppgaver løses, ovenstående situasjonsbeskrivelse
er ikke omfattende, men må tas tak i. Derfor er det
betimelig å ta opp dette temaet nå – påsken står foran
oss, igjen skal vi vise at vi er tilgjengelig som en troverdig
og sterk ressurs hvis det oppstår et behov.
GOD PÅSKE!
Hilsen
Ole Gladsø
Landsrådsleder
2
HJELPEKORPS | 1 | 2012
3

Norge-serien
– kart som holder vann
Jon-Harald Bråthen, operativ leder i
Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps med den
vordende redningshund “Atos”.
Det
SKAKKe
stå på
KArtet!
Orientering
Arnfinn Opstad i Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps finner veien...
Nordeca har utviklet en kartserie som
ifølge produsenten skal kunne tåle litt av
hvert: vann, vin, vinn og vær, vaskemaskin,
bli trampet på, kjørt over av en skuter og
bli knasket på av hunder. De fleste av disse
forholdene vil mange hjelpekorpsere kjenne
seg igjen i.
Tekst: Martin Alex Nielsen
Kilder/fakta: Nordeca
Foto: Ola Strømman
og inneholder høyder, arealdekke, samferdsel, stedsnavn,
bygninger og anlegg, administrative grenser og restriksjonsområder
og mer enn 350 000 stedsnavn.
For sjøområdene ligger forenklet sjøinformasjon fra
Statens Kartverk Sjø til grunn. Kart ut over Norges grenser
er levert av de respektive lands nasjonale kartinstitusjoner.
Våre naboland er godt dekket der de naturlig ligger
innenfor kartrammen. Grenseområder i Sverige, Finland
og Russland som faller innenfor kartbladbegrensningen,
vises med de best tilgjengelige data.
Kartografien er utviklet i samarbeid med Den Norske
Turistforening. Kartene har rutenett på 1 km x 1 km, og
egner seg godt til bruk sammen med GPS-mottaker.
Koordinat-systemet er slik man kjenner det fra M711-
serien: EUREF89 (WGS 84)
Værharde og mobile
Det som kanskje skiller kartene mest fra tidligere serier,
er hardførheten. Alle kartene i serien er trykket på et tynt
plastfibermateriale som tåler vann og er vanskelig å rive i
stykker (Tyvek er et materiale som også brukes til å tette
hus med). Dette gjør dem velegnet til tur- og fritidsbruk
på fjellet, i skogen, langs kysten og til jakt og fiske.
Skitne ”Vask” dem. Vel, selv om de tåler det trenger man
kanskje ikke putte dem i vaskemaskinen. Men en fuktig
klut tåler det, og så til de grader. I følge produsenten er
kartmappe et overstått kapitel.
Kartene er landbaserte kart og inneholder noe dybdeog
navigasjonsinformasjon hentet fra sjøkartene (landemerker).
Nordeca anbefaler dog at man skaffer seg egne
sjøkart, da sjøinformasjon, ifølge produsenten, i langt
større grad endrer seg og derfor raskere vil gi utilstrekkelig
informasjon.
Alle kartene i Norge-serien vil være tilgjengelig for
nedlasting til din mobiltelefon. Applikasjonen gir deg
mulighet til å benytte kartene frakoblet mobilnettet.
Hele kartserien er utgis og blir komplett i løpet av 2012.
Tema i kartet
Høyde: Høydekurve (20 m ekvidistanse), hjelpekurve, forsenkningskurve,
trigonometrisk punkt og terrengpunkt.
Vann: Hav, innsjø, elv og bekk, flomløp og tørrfall.
kartene holder til
mer enn en regnskur.
Arealdekke: Hav, innsjø, elv og bekk, flomløp og tørrfall, tregruppe, skog, myr, åpent
område, dyrket mark, bre, by og tettbebyggelse, flyplass, industriområde, idrettsplass,
steinbrudd/grustak, kirkegård, park, golfbane, alpinbakke og steintipp.
Samferdsel: Offentlig og privat bilveg, traktorveg, vegbom, sti, merket sti, jernbane,
jernbanestasjon, bilferge- og passasjerfergestrekning.
Stedsnavn: Navn fra Sentralt stedsnavnsregister (SSR) med kartografiske egenskaper.
For første gang på over 60 år blir det lansert en norsk
landsdekkende kartserie i målestokk 1:50 000 som et
alternativ til M711-serien fra Statens Kartverk.
Norge-serien består av 195 kart, hvor hvert kart dekker et
område på 45 x 62 kilometer og med 2 kilometer overlapp
mellom kartbladene. Til sammenligning består M711
-serien av rundt 727 kartblad. Norge-serien har brukt
plassen på kartene sine nesten helt ut til kantene samt
bruker større blad for å få inn større arealer på et kart.
Papirformatet er på 70 x 100 cm, i brettet tilstand 26,5 x
14,5 cm. og leveres i beskyttende pappomslag.
Serien er bygget på N50 kartdata fra Statens Kartverk
Oversiktskart, utgivelsesplan og oppdaterte lister med
varenummer ligger på hjemmesidene til Norge-serien:
www.norge-serien.no
Kartene vil være til salgs i Røde Kors-butikken fra slutten
av mars: www.rodekorsbutikken.no
Ikke alle kart vil være til salgs i RK-butikken fra start,
men vil bli tatt inn etter hvert som serien blir komplett
fra leverandøren.
Veiledense utsalgspris vil bli kr. 179,-, men kr. 125,-
for medlemmer av Hjelpekorpset.
Bygninger og anlegg: Bygninger iht. GAB, campingplass, gruve, tank, mast, tårn,
reingjerde, hoppbakke, skytebane, dam, rørgate, kai, molo, taubane, skitrekk, lysløype,
kraftlinje, kraftspenn, spesiell punkt- og linjedetalj.
AdministrATive grenser: Riks-, fylkes- og kommunegrense, grunnlinje
og territorialgrense.
Restriksjonsområder: Naturvernområde, statsallmenning og skytefelt.
4
HJELPEKORPS | 1 | 2012 5

RØFF
Status for RØFF
Det er litt over et år siden det konkrete arbeidet med å starte opp Røde Kors friluftsliv og førstehjelp
for ungdommer startet opp. I løpet av mars har det vært avviklet en nasjonal lansering.
Så hva er status for RØFF anno 2012
Tekst: Martin Alex Nielsen | Foto: Røde Kors Hjelpekorps
Esben Eyde er rådgiver i hjelpekorpsseksjonen. Han kan
fortelle at mange lokalforeninger har startet opp med
RØFF.
-Det er i dag i overkant av 30 RØFF-grupper fordelt
over hele landet. Faktisk har alle distrikter i hele landet
en RØFF-gruppe, bortsett fra Oslo og Finnmark. De
andre distriktene har en eller flere RØFF-grupper,
forteller Esben Eyde.
Det er både omsorg, RK Ungdom og RKH som driver
med RØFF-aktiviteter.
-I Møre- og Romsdal har man slått sammen BARK
(Barnas Røde Kors red.anm.) og RØFF, fordi man i det
distriktet opplever at de kan supplere hverandre på en
bra måte. Omsorg har funnet ut at RØFF er glimrende
som et integrerings-tiltak av ikke-etniske nordmenn.
I Rogaland bruker man friluftslivet som metode i stedet
for å gå på kafé, forklarer Eyde, som mener at dette er
ypperlige tiltak.
Han har også opplevd at det har vært noen som har vist
interesse for å bruke RØFF som tiltak i forhold til problematisk
ungdom.
-Det er helt irrelevant om man vil bruke RØFF for å
drive hjelpekorps eller friluftsaktiviteter for sin egen del.
Første prioritering er å få ungdommer til å lære mer om
friluftsliv og førstehjelp, understreker Eyde.
Oppskrift:
Hvordan starte opp RØFF
Esben Eyde har en enkel sjekkliste til dem som har
lyst til å starte opp med RØFF i sitt lokalmiljø.
• Først handler det om å finne noen friluftskompetente
veiledere, som vil jobbe med friluftsliv og ungdom.
• Veilederne må lage en plan for aktiviteter for den første
perioden. La det være aktiviteter som er attraktive for
ungdommer. Det vil være naturlig at aktivitetene varierer
fra hvor i landet det er. Når gruppa har blitt litt mer trygg
på hverandre utvelges det en ledergruppe blant ungdommene.
• Husk at hensikten med RØFF er at ungdommene selv må være
aktive i utviklingen av RØFF. De voksne kan gjerne hjelpe med
å utvikle videre planer. Men veilederne er, som ordet tilsier,
veiledere.
• Friluftsliv er som skapt til teambuilding – man blir rett og
slett tvunget til å jobbe sammen.
• Det er et minimumskrav til RØFF-veiledere, men det er et
krav alle hjelpekorpsere burde kunne leve opp til: de må ha
førstehjelpskompetanse. Det innebærer enten å ha 30 timers
førstehjelpskurs eller bruke førstehjelps-kompetente personer.
OBS!
Alle nystartet grupper kan søke om 20.000 kr
i etableringsstøtte. Pengene må brukes på utstyr
eller tiltak for aktiviteter.
For å søke om støtten kan man henvende seg til
rådgiver Esben Eyde i Hjelpekorpssekretariatet:
esben.eyde@redcross.no
6
HJELPEKORPS | 1 | 2012
7

Ledelse og friluftsliv
Hvordan legge til rette for
gode førstegangsopplevelser
i friluftsliv
Tekst og foto: Jannicke Høyem og Trond Augestad.
En god førstegangsopplevelse kan beskrives som en hendelse du møter, sanser og erfarer for
første gang og der du i ettertid gleder deg over dette møtet. I friluftsliv vil dette ha sammenheng
med å erfare seg selv, natur og turfølge på en positiv måte som gir erfaringer med å trives og
med å mestre situasjonen. Kanskje skapes et ønske om å gjenta opplevelsen og bygge erfaringer
videre. Dette var tema i forrige nummer av Hjelpekorps.
Jannicke Høyem og Trond Augestad, universitetslektorer/førstelektorstipendiater i friluftslivsfag, Seksjon for Kroppsøving
og Pedagogikk, Norges idrettshøgskole.
vesenet, i forsvaret og til fritidsfriluftslivet. Utgangspunktet
for gode opplevelser ligger hos den enkelte.
Planlegging for gode opplevelser
Opplevelsen kan bare bli god hvis den gir mening innenfor
egen referanseramme og i den konteksten personen
befinner seg i der og da. Fokus ligger på turglede. Det vil
si at opplevelsen skal preges av trivsel, trygghet, mestring
og begeistring. Når vi planlegger for gode opplevelser, er
utgangspunktet derfor gruppa og den enkelte deltaker.
Samtidig vil selvfølgelig god og helhetlig planlegging
være en forutsetning for vellykket gjennomføring.
Vi vektlegger turplanlegging på tre ulike stadier av turen.
Som leder gjør du vurderinger, tar valg og legger videre
planer både før turen, når du er ute i det aktuelle turområdet,
og i hver enkelt situasjon. På de tre stadiene har
du tilgang til ulik informasjon med ulik detaljeringsgrad.
Dine valg gjøres til syvende og sist basert på helheten i
de tre planleggingsstadiene.
Didaktikk betyr, enkelt forklart, planlegging og gjennomføring
av undervisning. Den didaktiske relasjonsmodellen
fremhever nødvendigheten av å se ulike faktorer i
planlegging og gjennomføring i sammenheng, det vil
si i relasjon til hverandre.
Modellen fremhever seks punkter: Innholdet henger sammen
med mål for opplegget. Valg av aktiviteter påvirkes
av disse igjen. Deltakernes og lederens forutsetninger,
slik som tidligere erfaringer og utdanning, men også
dagsform og gruppedynamikk, har betydning for innhold
og mål, mens andre rammefaktorer som sted, årstid, vær,
økonomi, utstyr og tid gir muligheter og begrensninger.
Vurdering av opplegg og måloppnåelse foregår både
løpende og i etterkant av et opplegg, og vil også være
gjensidig påvirket av de andre faktorene. Vi ser med
andre ord at disse seks punktene henger sammen. Når et
av punktene forandres, må vi ta de andre opp til betraktning.
Og i alle disse punktene må vi vektlegge hvordan
gode førstegangsopplevelser kan skapes. Den didaktiske
relasjonsmodellen er ett blant flere eksempler på nyttige
verktøy i turplanlegging. Vi mener at denne modellen er
hensiktsmessig i alle de tre stadiene for turplanlegging.
Å ta vare på situasjonene underveis
En leder i friluftsliv må oppøve sin evne til å ”lese” situasjonenes
egenart. Lederens oppgave består i å aktivt
bruke situasjoner gjennom å søke opp, skape, ta vare
på og benytte de pedagogiske muligheter som ligger i
rekken av situasjoner vi møter når vi utøver friluftsliv. Det
er disse konkrete situasjonene som lederen velger, skaper
og benytter, som skal gi mulighet for læring og utvikling.
Som leder i friluftsliv bør en til enhver tid ha en intensjon
om å legge til rette for gode førstegangsopplevelser for
deltakerne. Dette er like viktig ved korte aktiviteter for
barn i nærområdet som ved lengre økter med deltakere
på en langtur. I denne artikkelen spør vi: Hvordan kan en
leder legge til rette for gode førstegangsopplevelser i
friluftsliv
God planlegging er et stikkord, og i artikkelen gir vi tips til
hvordan dette kan gjøres i praksis. Videre må en leder i friluftsliv
oppøve sin evne til å ”lese” situasjonenes egenart.
I dette ligger betydningen av å kunne reagere situasjonstilpasset
på skiftende forhold i naturen, i en gruppe og
hos den enkelte deltaker. Enhver deltaker skaper seg et
mentalt bilde av en aktivitet i forkant, og som leder er det
hensiktsmessig å avklare og justere dette for å øke glede
og mestring. I gjennomføringen bør en legge til rette for
kroppslig og følelsesmessig involvering i situasjonen. Vi
anbefaler også refleksjoner i etterkant av en aktivitet for
erfaringsbygging og læring. Våre eksempler på arbeid
med gode førstegangsopplevelser er hentet fra deltidsstudiene
i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole, men
kan overføres til ulike grupper innen frivillige organisasjoner
som Røde Kors, til arbeid i skoleverket og helse-
8
HJELPEKORPS | 1 | 2012 9

Ledelse og friluftsliv
Mange av disse situasjonene vil også gi deltakeren førstegangsopplevelser.
Ved å ivareta situasjonen og tydeliggjøre
utvalgte kvaliteter og verdier, kan lederen nå målet
om å gjøre disse førstegangsopplevelsene gode.
En leder i friluftsliv kan ikke ha full oversikt og kontroll i
enhver situasjon, og lederen må vektlegge åpenhet og
sensitivitet - for å ivareta situasjoner som kan gi deltakerne
gode førstegangsopplevelser, og eventuelt for å
bidra til å oppnå andre mål for opplegget, eksempelvis
læring. Et hjelpemiddel kan være å gi deltakerne mulighet
til å skape sine egne mentale bilder av en aktivitet
som skal gjennomføres.
Forventninger
Enhver deltaker skaper seg et mentalt bilde i forkant
av en aktivitet. Et mentalt bilde kan beskrives som en
forestilling, eller et mer eller mindre konkret bilde av noe
som skal skje. Dette bildet er skapt både ut fra den informasjonen
som lederen har gitt på forhånd, bakgrunnen
til deltakeren, egne forutsetninger og historier fra andre.
Dette mentale bildet ligger til grunn for deltakerens
forventninger til aktiviteten. Disse forventningene kan
ofte være ulike fra deltaker til deltaker, slik som også den
reelle situasjonen faktisk vil oppleves ulikt. Ved å avklare
forventningene i forkant, vil en leder kunne hjelpe en
deltaker å justere mentale bilder og forventninger slik at
de bedre stemmer med situasjonen en faktisk kommer
opp i. Slik vil også graden av mestring kunne bli større.
En dialog om en kommende situasjon og forventinger
til denne, kan også gjøre at deltakerne gleder seg mer
til den forestående aktiviteten og gi både fokus og god
stemning i gruppa.
En metode for å avklare forventinger kan være å la
hver enkelt deltaker skrive ned egne forventninger
og samtidig skriftlig sette seg mål for egen læring. Da
må de på forhånd ha mottatt informasjon om hvilke
muligheter som er tilgjengelige, om hvilke rammer som
finnes og hvordan dette praktisk organiseres. Ved å få
innblikk i forventninger, kan ledere justere opplegget
hva som kommer til syne i gruppa. Samtidig vil hver
enkelt deltaker føle seg sett av lederen, noe som er viktig
både for barn og voksne, og som kan bidra til trygghet.
Denne tryggheten ligger til grunn blant annet for en god
førstegangsopplevelse. Ved å få et innblikk i deltakernes
forventninger og læringsmål, kan lederen også få et
innblikk i deltakerens eget utgangspunkt. Lederen skal
gi rammene for førstegangsopplevelsene, men disse
rammene må ha basis i deltakerens eget ståsted.
Eksempelet kantgrop
Vi vil gi et eksempel på arbeid med gode førstegangsopplevelser,
basert på erfaringer fra gjennomføring av
deltidsstudier i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole.
Studiet er samlingsbasert og målgruppen er voksne som
ønsker å benytte friluftslivsfaget inn i sitt daglige arbeid
som for eksempel lærere, fysioterapeuter og reiselivsaktører,
og i kombinasjon med tidligere utdanning.
Deltidsstudiets femte studiesamling foregår midtvinters
på høyfjellet i sør-Norge, nærmere bestemt på Finse.
Studentene har i forkant fått detaljert informasjon om
studiesamlingens innhold og organisering og om utstyr
de må ha med seg. Studiesamlingen har som krav at alle
studentene skal ha minst en overnatting ute i snøen i
en bolig som de har bygget selv, en såkalt kantgrop. En
kantgrop bygges i en snøkant og gir overnattingsplass til
to personer.
Flere studenter har ingen erfaring med å overnatte i snøen
og enkelte gruer seg. Et utdrag fra en skriftlig innlevering
i forkant av studiesamlingen kan være et eksempel
på dette: ”Jeg gruer meg, har klaustrofobi og er redd for
å overnatte i snøen for første gang”. Studentens mentale
bilde tilsier at en bolig i snøen er tung å grave og trang
og kald å sove i. Ofte tør ikke de med angst for overnatting
i snøen å si fra, for kanskje er de redde for å tape
ansikt. Vi ser at skriftlige innleveringer kan fange opp
flere nyanser av forventninger og mentale bilder enn en
muntlig runde kan gjøre. Deretter har en som faglærer
mulighet til å gå i dialog med hver enkelt student på
dennes egne premisser. Mennesker er individer. Mennesker
har følelser, og disse skal vi ta på alvor, kjenne på
og bidra til å vinkle positivt.
Nærhet til en hytte gjør at terskelen blir lavere for å gjennomføre
en natt ute i snøen. Studentene er mette, utørste,
tørre og varme når de legger seg. Vi toner ned kravet om
overnatting ute og vektlegger det å lære det praktiske.
Under gravingen får alle tett oppfølging, veiledning
og rikelig med ros. Det er viktig at hver og en føler seg
trygge på den de overnatter sammen med. Studenten
har nå vært med fra start til slutt i byggeprosessen og vet
at taket kun består av et tynt lag av snøblokker som de
selv har skåret ut. Gravingen oppleves som trygg, rask og
effektiv, den nye boligen er lun og koselig, og de har lært
hvordan de skal holde varmen gjennom natta i en bolig i
snøen. De har vært med på å utforme hele boligen og har
fått et forhold til den, og samtidig er den kvalitetssikret
som en trygg overnattingsplass.
Gjennomføring og refleksjon
Eksempelet viser at selv i komplekse læringssituasjoner
bør en som leder trekke tilrettelegging for gode førstegangsopplevelser
inn i planlegging og gjennomføring
av undervisning i friluftsliv. Vi mener at opplevd trygghet,
mestring og glede i det første møtet med en overnattingssituasjon
i snøen, innbyr til gjentakelse og legger
grunnlag for å bygge positive erfaringer. Eksempelet viser
også at det ikke trenger å være en motsetning mellom
det å ha et krav om gjennomføring og det å legge til rette
for gode førstegangsopplevelser. Forutsetningen for å
håndtere dette tilsynelatende paradokset er å hjelpe deltakerne
til å ha realistiske mentale bilder av situasjonen
de står ovenfor, til å mestre situasjonen og føle trygghet
i den. Dette gjennomføres blant annet gjennom grundig
planlegging med deltakerinvolvering, avklaring av forventninger,
tett oppfølging i graveprosessen og lokalisering
av kantgropene tett på hytteveggen. Faglærerenes
mål for denne aktiviteten er at alle uansett fysisk form,
alder og erfaring skal føle at de mestret byggeprosessen
og hadde suksess med byggearbeidet, samtidig som det
var gøy å leke og forme i snøen. På denne måten vektlegger
vi det kroppslige og følelsesmessige i situasjonen.
Den gode opplevelsen kommer umiddelbart og samtidig
som byggeprosessen skrider frem.
I etterkant av studiesamlingen leverer studentene refleksjonsnotater
der de blant annet beskriver egen læring
sett ut fra eget ståsted. Mange skriver da at natten i
kantgropen var en positiv overraskelse og en god førstegangsopplevelse.
Det er viktig at deltakerne får anledning
til å bekrefte egne opplevelser og erfaringer, drøfte dem
med andre og undre seg over det de opplever sammen.
Dette skjer gjennom å ta utgangspunkt i opplevelser og
situasjoner, og gi mulighet til å sammenfatte erfaringer
og derigjennom utvide perspektivene. Dette er refleksjoner
som gjøres i etterkant og når opplevelsene har
kommet litt på avstand. Slik gis førstegangsopplevelsene
en mulighet til å bli et ledd i en erfaringsdanning i stedet
for kun en enkeltstående hendelse uten betydning for
ettertiden. Her snakker vi om å trene opp evnen til å
huske og sette ord på opplevelser for å bidra til erfaringsbygging
og læring. Samtidig skapes et felles språk for å
omtale egne opplevelser.
Å legge grunnlag for et aktivt friluftsliv
Gode førstegangsopplevelser i friluftsliv kan knyttes til
det å oppleve natur og turfølge på en positiv måte og få
erfaring med å trives, å mestre situasjonen og kanskje få
et ønske om å gjenta opplevelsen og bygge erfaringer
videre. For å legge til rette for gode førstegangsopplevelser
for deltakere, må en leder i friluftsliv planlegge så
grundig at det gir rom for å improvisere underveis, utvise
fleksibilitet og ta vare på og gripe situasjoner som byr
seg. En avklaring av forventninger og mentale bilder
hos deltakerne, en gjennomføring der det kroppslige og
følelsesmessige i situasjonene anerkjennes, samt refleksjon
og erfaringsbygging i etterkant av turen, kan bidra
til gode førstegangsopplevelser.
Gode førstegangsopplevelser vil, både for ung og gammel,
nybegynner og erfaren friluftslivsutøver, bidra til
å legge grunnlag for å videreutvikle et aktivt friluftsliv.
Dette mener vi at er et av de viktigste målene en leder i
friluftsliv kan ha i sitt arbeid med mennesker i natur.
Denne teksten bygger på en artikkel i bladet Kroppsøving, nr. 6,
2008, s. 10-15. Det er mulig å kontakte forfatterne på mail:
jannicke.hoyem@nih.no og trond.augestad@nih.no
Ut av klasserommet, inn i teltet.
10
HJELPEKORPS | 1 | 2012 11

Et unikt tilbud for deg
som er medlem
i Røde Kors Hjelpekorps
Satser på utdanning av
egne instruktører for klasse S
Snøskuterkjøring – en aktivitet det er vanskelig å komme utenom når det gjelder
hjelpekorpset sin aktivitet utenfor vei. RKH jobber nå for å få utdannet egne instruktører
for opplæring i klasse S (førerkort for snøskuter).
NY
KAMPANJE!
07 Gruppen Foto: Morten Helgesen, www.valdresibilder.no
Utdanning
Tekst og foto: Martin Alex Nielsen
Med egne godkjente instruktører for klasse S vil RKH
kunne yte større fleksibilitet i utdannelsen av medlemmer
og hjelpekorpset vil i mindre grad være
avhengig av oppsatte kurs fra kjøreskoler.
Nye forskrifter for snøskuterkjøring
Hans Alvin Wahl er sentral i utviklingen av det nye
snøskuterkurset tilpasset RKH sine aktiviteter.
Han forteller at tidligere kunne alle med førerkort klasse
A, A1, B og T få lov å kjøre snøskuter, men fra 1. juli 2006
ble det lovpålagt med obligatorisk opplæring og bestått
teoretisk prøve for alle født etter 1988 for å kjøre snøskuter
(klasse S).
Kravet til obligatorisk opplæring har medført at Røde
Kors arbeider med å bli godkjent som kursarrangør for
klasse S. En godkjenning vil gi Røde Kors rett til å drive
snøskuteropplæring av egne mannskaper.
Utdanning av instruktører for klasse S
For å bli godkjent som kursarrangør for klasse S, må RK
ha godkjente instruktører. For å bli godkjent instruktør
må en ha tilfredsstillende pedagogisk utdanning og/eller
erfaring. I tillegg må en ta et høyskolekurs for instruktører
til klasse S og bestå teoretisk eksamen. Instruktørkurset
er et ukeskurs (10 studiepoeng) på høgskolen i Nord-
Trøndelag.
Det er gått ut en invitasjon til alle distriktene om å melde
inn interesserte kandidater til instruktørutdanningen.
I alt har 73 kandidater meldt sin interesse, fordelt på
10 distrikter.
Det arbeides nå i samarbeid med områdelederne og
distriktene å prioritere kandidater til instruktørkurset
samt kartlegge godkjente øvingsområder for snøskuteropplæringen.
Hvis alt går etter planen, håper
man å få de første godkjente instruktørene klare før
sommeren slik at disse kan kjøre egne snøskuterkurs
neste vintersesong under forutsetning av at RK blir
godkjent som kursarrangør.
Med dekning som omfatter 75% av landarealet er vi enestående i vårt
tilbud til de som ferdes ute i Norges vakre natur, enten man er på hytta eller
vandrer i fjellet. Nå har vi gjort vår største oppgradering i nettet noensinne
og kan tilby enda bedre internettopplevelser enn tidligere.
Tilbudet til Røde Kors er følgende:
Abonnement: Alltid til 269,-/mnd. (vanlig pris: 299,-) og ½ pris i et ½ år
Modem: R90 Wi-Fi router til 1,- (vanlig pris: 399,-)
Tilbudet gjelder til 1. mai og ved 12 mnd. avtaletid
ice dekker 91% av norske husstander,
80% av alle hytter og 75% av landområdet.
Bestill på ice.no/rodekors
Sjekk dekningen der du er ved å sende SMS med kodeord
12
til 08200. Tjenesten koster 3 kroner.
HJELPEKORPS | 1 | 2012
13
overlegen dekning i Norge

Nikolai Austrheim fra Rogaland politidistrikt er en del av
øvingsledelsen. Han understreker at denne øvelsen er de
frivilliges innsats.
-Det er hjelpekorpsene i Rogaland Røde Kors som skal
ha æren for at disse årlige øvelsene har blitt så store og
vellykket. Tidligere jobbet jeg som hundefører i politiet.
Når denne vinterøvelsen ble avholdt ble jeg fløyet inn
med helikopter, søkte med hunden min og dro igjen. Men
det er hjelpekorpset som virkelig gjør jobben her. Ta bare
selve skredet. Medlemmer av hjelpekorpset har brukt to
dager på å spade ut dette skred. To dager!, ivrer Nikolai
Austrheim.
Det er ikke rart at man har fått til et så stort skred. I
Rogaland RK har man et eget skredmakerlaug, eller bare
Lauget som det omtales til daglig. De rykker ut når det
skal lages skred til øvelser. Det gjelder også denne
vinterøvelsen.
Vinterøvelse
Katastrofeskred på
vinterøvelse i Rogaland
Teks og foto: Martin Alex Nielsen
Katastrofeskred i Sirdalen – sannsynligvis
8 tatt! Send inn alt mannskap som det er
mulig å få takk i. Når Rogaland Røde Kors
inviterer til vinterleir går det ikke stille for seg.
Både vinter C, -B og Redning Skred avslutter
kursene sine med en fullskala-øvelse.
Snakk om eksamen…
Skredet er 3000 m2 stort. Man ser ikke over kulen og
løsnepunktet er ikke synlig fra bunnen av bakken. Redningsmannskaper
blir som små maur i skredet. Men alle
vet tilsynelatende hva de skal gjøre, det finns en plan.
Politi, luftambulansen, hundeekvipasjer fra både politiet
og Norske redningshunder, Norsk Folkehjelp og Roverspeidernes
beredskapsgruppe: alle er involvert og blir
satt inn etter tur så snart alarmen har gått, og operasjonen
blir koordinert fra Hovedredningssentralen (HRS).
330-skvadronen skulle også ha vært her, men ble i siste
liten kalt ut på oppdrag for å hente ut tom omkomne
klatrere på Kjerag.
Hadde det ikke vært fordi det var høy sol og rett ved et
Vivian Vestensjø deltok på ”Redning skred”. Her tar
hun vare på en av de ”skredtatte” under vinterøvelsen.
skianlegg, arrangert og kontrollert, ville dette ha vært et
vinterhelvete av det helt store slaget.
”Kaoset” administreres av øvingsledelsen, som Egil
Torpe fra RKH er en del av. Han er oppvokst i et epletre i
Hardanger, som han selv uttrykker det, men har i mange
år vært medlem av skredgruppen i Rogaland og i dag er
han også sikkerhetsleder under øvelsen. Han har tidligere
vært en del av ressursgruppe skred i RKH, men har trukket
seg for å gi plass til nye krefter.
-Øvingsledelsen kan fra her hvor vi står sette nye
situasjoner i gang, for eksempel ved å aktivere sender/
mottakere som allerede ligger begravd, og dermed gi
nye utfordringer for redningsmannskapene, forteller
Egil Torpe.
Vinterleir – Vinter C, Vinter B, Redning skred
Egil Torpe understreker at en fullskala skredøvelsen er en
del av vinterleiren til Rogaland Røde Kors og har vært det
i nesten 20 år.
-Øvelsen har blitt til som et element i vinterleiren.
Ikke omvendt. Vi bruker øvelsen til at de som har gått
vinter C, vinter B og skredkurs får mulighet for å teste seg
Det er funnet en skredtatt og det graves på livet løs.
skikkelig. Alle kursene får kjørt seg skikkelig. Deltagere
fra skredkurset blir samtidig satt til å lede deltagerne på
vinter C og B under aksjonen, forklarer Torpe.
-Samtidig har det blitt en veldig nyttig tradisjon som
kommer mange til gode. Redningsetatene får anledning
til å få øvd seg i samarbeid med andre FORF-organisasjoner.
På vinterkursene våre er det med folk fra både
Norsk Folkehjelp og Roverspeiderne. Det har kommet
medlemmer fra Grimstad RKH for å delta. Norske Redningshunder
kommer langveis fra for å øve med hundene
sine i et reelt miljø med alt som finns av støy. Det er vel
få som legger så mange timer i trening som hundeførerne.
Politihelikopteret deltar, fordi det har ryktes at i
Rogaland kjøres det fullskala øvelse. Vi i Rogland Røde
Kors deler veldig gjerne ut av kunnskapene våre, forteller
Torpe.
Han forteller at korpsene i Rogaland RKH er kjent for sitt
gode samarbeide med de andre FORF-medlemmene og
opplever at fellesskapet gir resultater. De som har vært
med på kurs og øvelsen i løpet av helgen oppfordres
til å spre budskapet om at Rogaland RK holder kurs og
øvelse også til neste vinter, slikk at de som har tatt vinter
C kommer tilbake på vinter B, at vinter B vil fortsette på
skredkurs osv.
-Det er veldig hyggelig å oppleve at folk er positive og
gidder den frivillige delen av redningstjenesten. Dette
understøttes også av politiet i Rogaland. De stiller opp
på denne øvelsen og lytter til de frivillige. Det gjør at jeg
blir litt stolt over dette arrangementet, smiler Torpe og
understreker samtidig at det til tross for samarbeidet med
andre FORF-organisasjoner er Røde Kors som er primus
motor for arrangementet.
Skredgruppa i Rogaland
Medlemmene av Skredgruppa i Rogaland er sentrale
som en del av kursingen på vinterleiren. Gruppa har
ca. tjue medlemmer, primært medlemmer fra korpsene
i Stavanger og Sandnes.
-Rogaland er ikke bare flate Jæren-strender. Skredmiljøet
i RKH har utviklet søkemetoder. Og i dette
arbeidet har det vært tre grunnpilarer med skredgruppene
i Ørsta-Volda, Troms/Trømsø og Rogaland, forklarer
Egil Torpe.
-Det er en stor styrke for Røde Kors at disse miljøene
finns. I Rogaland har det ikke vært dødsfall i forbindelse
med skred siden 1992, bortsett fra et enkelt i 2011. Det
er fordi vi finner folk og er flinke til å drive forebyggende
arbeid. Det er kombinasjonen kursing og forebyggende
arbeid som gjør at vi i skredgruppa i Rogaland er flinke.
Ikke beredskapen alene.
Egil Torpe mener at skredgruppe i Rogaland har blitt så
bra fordi det er et sted hvor man kan stille krav til folk.
-Røde Kors kan virke som en magnet på folk som
trenger et sosialt nettverk. Men det er ikke alle som er
kompetente og ser kanskje ikke sin egen begrensning.
De tror de skal ut på spennende aksjoner, men mangler
både kompetanse og fysikk.
Det må være et visst nivå i skredgruppa. Døren står ikke
åpen for hvem som helst. Lukker man inn hvem som helst
risikerer man å skremme bort de virkelig gode, understreker
Torpe.
Skredgruppa har et tett samarbeid med HRS og 330-
skvadronen på Sola.
-HRS har etter hvert fått en lavere terskel for å trykke på
knappen og alarmere Røde Kors, fordi de har funnet ut at
skredgruppa er flinke.
Medlemmene i skredgruppa i Rogaland har alltid en
ferdigpakket sekk og ski med seg i bilen når de er på
vakt. På den måten kan de være klar for å rykke ut på en
halv time Går det skredalarm pakker besetningen på Sea
King-helikoptret på Sola en mengde på forhånd merket
utstyr, slik at helikoptret er klar til å ta av når medlemmer
av skredgruppa kommer frem, forteller Torpe.
14
HJELPEKORPS | 1 | 2012
15

ENDA et skred…..
En gruppe på 5-6 personer fra både RKH, Norsk Folkehjelp
og Roverspeiderne holder på å grave ut en ”skredtatt”.
Vedkommendes helsemessige tilstand er ikke bra, men
lever fortsatt. En ansatt fra Norsk Luftambulanse kommer
til. Det iverksettes nødvendig førstehjelp. Midt i det
hele spraker det over sambandet med en medling om at
det har gått enda et skred i nabodalen, også her er det
skredtatte. I en brøkdel av et sekund stopper folk opp. Så
fortsetter de jobben de er i gang med. Fra KO skjer det en
omorganisering av ressurser og folk blir sendt over til det
nye skredet.
Kl. 13.00 avsluttes øvelsen. Av de 8 personer som var tatt
av skred (4 levende og 4 dukker) har man funnet 7. Den
siste hadde ikke noen form for elektronisk sender på seg
og måtte finnes ved hjelp av tradisjonell manngard med
søkestenger. Slikt tar tid!
Vivian Vestersjø har vært deltager på skredkurset.
-Det er helt vilt å være med på en øvelse som en del av
et kurs, forteller hun.
Det gjør det ikke mindre krevende at folk har blitt sendt
inn i lag uten nødvendigvis å kjenne hverandre. Da må
man kunne sakene sine og kunne samarbeide på kommando.
Deltagerne på skredkurset samt vinter C og B har blitt
observert og evaluert under øvelsen og alle står.
Slik går du frem hvis du ønsker å videreutdanne
deg innen skred i regi av Røde Kors Hjelpekorps.
Utdanning i Snøskred og Redning i Norges Røde Kors Hjelpekorps
Nivå/
Kursnavn
1
Ettersøkning/
redning vinter
Om kurset
Obligatorisk kurs for alle mannskaper.
Uten dette kurset får ikke mannskapene
delta på aksjoner
om vinteren.
Arrangør/
Instruktører
Lokalt Korps
Lokale
instruktører
Etter endt kurs skal deltakerne
kunne:
• gjennomføre kameratredning.
• søke med Sender/Mottaker.
• montere søkestang.
• delta i tre punkt grovsøk.
• delta ved framgraving av skredtatt.
• rømme skred i henhold til fluktveg
ved varsel frå skredvarsler.
• Lede kameratredning.
• Lede søkelinje.
• Lede framgraving av skredtatt.
• iverksette organisert førsteinnsats
• Vurdere skredfare.
• Ta våkne veivalg.
• Gjennomføre organisert redning
ved skredulykker.
• Drive opplæring på korpsnivå.
• Delta ved opplæring på
distriktsnivå.
• Delta på førebyggende arbeid.
• Ivareta tryggleiken.
• Igangsette og lede førsteinnsats i
organisert skredredning
• Ta ut primær søketeig.
• Etablere samleplass mannskap.
Tid
Helg +
noen
kvelder
Vinterøvelse
16
Sandnes er bare et av
korpsene som deltar på
vinterleiren til Rogaland
RK.
Hundene fra Norske
Redningshunder og
som her fra politiet
er ivrige etter å
komme ut og grave.
Det er både øvelse
og kurs – så det må
være tid til en timeout
for å diskutere
ulike løsninger.
Christer Mikalsen
fra Sandnes RKH
fikk ilddåpen sin
som fagleder skred
i KO i forbindelse
med skredøvelsen i
Sirdalen.
En pust mellom leiteøktene.
Å søke i skred er hardt
arbeid.
Sikkerhetsleder og medlem av
skredgruppa i Rogaland Egil
Torpe blir intervjuet til NRK
Rogaland.
HJELPEKORPS | 1 | 2012
2
Ettersøkings
ledelse vinter
3
Redning
4
Operativ
ledelse vinter
5
Fagkurs skred
6
Metodeseminar
og
veiledersamling
Grunnkurs i ledelse av mannskaper i
felt. Vinterkurset nytter flere skred som
øvelser/case for deltakerne. Beregnet
på lagledere/troppsledere.
Første rene skredkurs. Går over 4
dager og gir en grundig innføring i
skredvurdering og redning.
Vårt høyeste operative lederkurs.
Deltakerne får i løpet av den uka
kurset tar grundig trening i å lede
hjelpekorps på aksjoner. Skred nyttes
som scenario på halvparten av
øvelsene
Vår høyeste fagutdanning i Skred.
Deltakerne på kurset forutsettes å ha
god kjennskap til skred og aksjonsledelse
fra før av. Kurset er derfor et
rent skredfaglig kurs hvor andre
emner forutsettes kjent. Deltakerne
som består dette kurset har kompetanse
til å lede innsats i skredredning.
Hensikten er
a) å vedlikeholde og oppdatere fagledere
i de siste metoder og rutiner for
skredredning og
b) videreutvikle metoder for søk og
redning i skred
slik at
vi til enhver tid har en best mulig søks
og redningsmetode og at metodene
blir spredt ut til hjelpekorpsene.
Veiledere på ”årets” fagkurs må delta
på veiledersamlinga før fagkurset.
Distriktet
Distriktets
instruktører
Distriktet
Distriktets skredgruppe.
Veiledere bør ha fagkurs
skred.
Arrangeres av Norges
Røde Kors
Veiledere har faglederkompetanse
og/eller er
svært erfarne operative
ledere med lang instruktørbakgrunn.
Kurset arrangeres av
Ressursgruppe Skred
i Norges Røde Kors
Hjelpekorps. Alle instruktører
og alle veiledere
har selv gått fagkurset
og må også delta på
årlige veiledersamlinger
og metodeseminar.
Arrangeres årlig av
NRKH Ressursgruppe
Skred.
Ressursgruppemedlemmer
og eksterne
ressurser fra inn og
utland er sammen
med lokale fagledere er
”coacher” og foredragsholdere
på seminaret og
samlingen
• Fungere som fagleder skred.
• Fungere som rådgiver for organisert
redningstjeneste
• Drive opplæring på distriktsnivå.
• Delta ved opplæring på sentralt nivå
• Drive førebyggende arbeid
• Fungere som veileder lokalt, på
distrikt og nasjonalt i skred.
• Fungere som ledere av lokale
skredgrupper
• Være ressursperson ovenfor lokale
myndigheter i spørsmål om skred
søk og redning
• Delta i det skredforebyggende
arbeid nasjonalt, regionalt og lokalt
• Delta i utvikling av nasjonale
metoder for søk og redning.
Du finner mer informasjon om RKH sitt arbeid innen skred på Korsveien-Hjelpekorpsportalen-Skred eller på
www.rodekors.no/vart-arbeid/hjelpekorps/skred/Her finner du også skredkortet utviklet av ressurs-gruppe
skred om hvordan organisere redning i forbindelse med skred.
Dette er den gjeldende utdanningsstige innen skred. Alle hjelpekorpsets opplæringsplaner er under revidering
og det vil kunne komme endringer. Dette vil bli annonsert gjennom relevante fora.
4 døgn
4 dager
7 døgn
7 dager
3+2
dager
17

Den norske redningstjenesten
– en nasjonal dugnad
Norsk redningstjeneste
Som en del av generalsekretæren sine besøk til distriktene, var Åsne Havnelid i februar på besøk i
Rogaland med et tett program. Hun fikk blant annet besøkt Hovedredningssentralen Sør-Norge
og 330-skvadronen på Sola og fikk en presentasjon av skredgruppa i Rogaland RKH.
Tekst og foto: Martin Alex Nielsen
Jarle Ødsveen, avdelingsdirektør for HRS Sør-Norge på
Sola, beskriver den norske redningstjenesten som en lille
organisasjon med store oppgaver. Det er kort og godt
den offentlig organiserte virksomheten som utøves i
forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker
fra død eller skade og som ikke blir ivaretatt av
særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak.
-I utlandet er redningstjenesten mange steder 100%
profesjonalisert. Til grunn for den norske modellen ligger
at man har kartlagt hvilke ressurser man har, og derfra
dreier det seg om å organisere dem så bra som mulig. Det
er en mye billigere modell. De frivillige organisasjonene
–som Røde Kors Hjelpekorps er en del av – bidrar med
det største antallet personer til denne modellen, forteller
Ødsveen.
Generalsekretær Åsne Havnelid er til en presentasjon av
HRS Sør-Norge.
Samvirke, integrering, koordinering
Når et menneske er i nød stiller man opp for hverandre
og rykker ut med alle tenkelige ressurser. Samvirkeprinsippet
står sterkt i Norge.
-Det er unikt for landet vårt. Samvirkeprinsippet er en
av bærebjelkene innen den norske redningstjenesten
og fungere som en ”Nasjonal dugnad”, hvor frivillige
organisasjoner som har egnede ressurser deltar, og hvor
offentlige etater plikter å delta, forklarer Jarle Ødsveen.
Redningstjenesten til vann, på land og i luften i Norge er
integrert. Det gir en effektiv og oversiktlig koordinering
av redningstjenesten, en koordinering som skjer gjennom
Hovedredningssentralene i Nord-Norge (Bodø) eller
Sør-Norge (Sola/Stavanger) eller en av de lokale redningssentraler
som er etablert ved landets 27 politidistrikter
og sysselmannen på Svalbard. Det er hovedredningssentralene
som har det overordnede operative ansvaret ved
søks- og redningsaksjoner.
Generalsekretær Åsne Havnelid og landsråderleder
Ole Gladsø blir vist rundt hos 330-skvadronen på
Sola av kaptein Fredrik Jomaas.
Egil Torpe fra skredgruppa i Rogaland forklarer hvordan utstyr i hengeren til skredgruppa er merket.
Når skredalarmen går, vet besetningen på Sea King-helikoptret presis hva som skal pakkes med.
18 HJELPEKORPS | 1 | 2012
19

Oppfordring til de frivillige:
fortsett med beredskapen
Hovedredningssentralene stiller ikke krav til kompetansene
hos de frivillige, det gjør de selv.
-Det er ikke nødvendig å stille krav, for den indre
justisen hos de frivillige er så sterk at de frivillige faktisk
sørger for å heve kompetansene. Fra HRS sin side oppfordrer
vi de frivillige til å fortsette med dette, forklarer Jarle
Ødsveen.
Norsk redningstjeneste
Avdelingssjef for 330-skvadroenen på Sola major Fredrik
Jomaas, understreker også viktigheten av samarbeidet
med de frivillige redningsorganisasjonene. Dagen før
generalsekretæren besøkte Sola hadde et av de to Sea
King-helikopterne ved basen vært ute på oppdrag for å
hente ut to omkomne klatrere fra Kjerag i samarbeid med
Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR).
-Besetningsmedlemmene ved 330-skvadronene trener
jevnlig med flere av gruppene innen det frivillige redningsapparatet
som RAR og skredgruppa i Rogaland RKH,
forklarer Jomaas.
Han mener at samfunnets forventning til redningsapparatet
og det å bli reddet har blitt større. Dermed er den
profesjonelle delen av redningstjenesten blitt avhengig
av de frivilliges kompetanse og at de har anledning til å
stille opp på kort varsel.
Frivillig beredskap på høyt nivå
Egil Torpe er medlem av skredgruppa i Rogaland RKH.
Han presenterte gruppas arbeid for Åsne Havnelid og
hvordan de jobber opp mot resten av redningstjenesten.
Skredgruppa har en egen henger i 330-hangaren på Sola.
Her er utvalgt utstyr tydelig markert slik at når det går
skredalarm i distriktet pakker besetningen på Sea Kinghelikoptret
utstyret. Når medlemmer av skredgruppa
kommer frem er helikoptret da klart til å ta av.
-En utfordring for oss frivillige i redningstjenesten er,
at vi kjører sivile biler og må følge trafikken. Dette gjør at
det kan ta tid for oss å komme frem. Men når vi først er på
Sola går det raskt, forteller Torpe.
-Det er et bra samarbeid mellom oss og 330-skvadronen,
forklarer Egil Torpe.
Medlemmene av skredgruppa kjører alltid rundt med
ski og en pakket sekk i bilen når de har skredvakt. På den
måten kan de være klare til å rykke ut med veldig kort
varsel.
For generalsekretær Åsne Havnelid gjorde det et stort
inntrykk å høre om hvordan samvirket mellom HRS, den
profesjonelle redningstjenesten og den frivillige beredskapen
fungerer.
-Det er fascinerende å høre om hvordan for eksempel
skredgruppa i Rogaland gå foran i kompetanseutviklingen
når det gjelder skred, forteller Havnelid begeistret.
-Det er jo en utrolig viktig jobb de frivillige gjør i dette
langstrakte landet . Mange steder er det jo de frivillige
som er den nærmeste beredskapen, forteller hun.
Landsrådsleder Ole Gladsø og generalsekretær
Åsne Havnelid blir presentert for 330-skvadronen.
Jarle Ødsveen (tv.) og Stein Solberg viser generalsekretær
Åsne Havnelid rundt på HRS Sør-Norge.
Vi vil gjøre verden
til et litt bedre sted
1% av Stormbergs årlige omsetning brukes for å gjøre
verden litt bedre. I 2011 ble kr 2 744 076,- brukt til
humanitære og samfunnsnyttige prosjekter.
Alle kan søke Stormbergstipendet. Hvert år deles kr
220 000,- ut for at organisasjonen, fotballaget, firmaet,
borettslaget eller klassen din skal kunne gjennomføre
noen av samfunnsansvarsprosjektene dere gjerne vil
gjennomføre.
Stormberg ble som første sportsgrossist tatt opp som
medlem av Initiativ for etisk handel (IEH).
Vår produksjon utenlandsk skal bidra til sunn sosial
og økonomisk utvikling for våre produsenter og det
samfunnet de lever i.
25% av Stormbergs medarbeidere skal være rekruttert
blant mennesker som har problemer med å komme inn
i arbeidslivet, for eksempel ufaglærte, straffedømte og
tidligere rusmisbrukere.
Alle Stormbergs produkter er klimanøytralisert med
FNs godkjente klimakvoter. Stormberg kompenserer
alle utslipp relatert til sine produkter fra produsent til
sluttbruker ved å finansiere et vindkraftprosjekt i Nord-
Kina.
Stormberg gir pant på alle sine varer. Lever brukt sportsog
turtøy inn i en av Stormbergs butikker og få en
pantelapp.
Les mer om Stormbergs samfunns- og miljøengasjement
på stormberg.no
For mer informasjon om Hovedredningssentralene
og den organiserte redningstjenesten i Norge se:
www.hovedredningssentralen.no/
Fra HRS har man mulighet for å koordinere
redningsaksjoner i hele verden.
20
HJELPEKORPS | 1 | 2012
21

De nye plastkartene kjøper
du i Røde Kors Butikken
Golsfjellet
• Norge-serien er en komplett norsk kartserie - dekker hele Norge med 195 kart
• Målestokk 1:50 000 - hvert kart dekker ca 47x64 kilometer - 2 km overlapp
• Alle trykkes på et plastfibermateriale - tåler vann og er rivesikkert
• Utviklet med moderne og lettlest kartografi - kartdata fra Statens kartverk
• Hele Norge-serien utgis i løpet av 2012 - veiledende utsalgspris kr 179,-
Informasjonssentralen
på
Golsfjellet
2012
Hver påske flyttes Røde Kors sitt informasjonsberedskap
(nasjonalt og internasjonalt)
til informasjonssentralen på Gol. I år er intet
unntak. Ale korps oppfordres til aktivt å
melde inn aksjoner. I år kan du også følge
med på både Facebook og Twitter.
Tekst: Martin Alex Nielsen
Sentralen ledes av Landsrådsleder Ole Gladsø og er
bemannet av medlemmer av Landsrådet for Hjelpekorpset
i perioden 31. mars-9. april. Bemanningen vil
få solid faglig bistand fra kommunikasjonsavdelingen
i Norges Røde Kors.
Informasjonssentralen vil hver dag forsøke å skaffe seg
en oversikt over Røde Kors Hjelpekorps sine aktiviteter
over hele landet. Det er derfor viktig at alle Hjelpekorps
som blir utkalt på aksjon umiddelbart melder fra til
sin distriktssentral (også om forvarsel), og at distriktssentralen
rapporterer til informasjonssentralen på Gol.
Distriktssentralene har ansvar for å holde lokal- og
distriktsmedia i eget distrikt oppdatert, mens informasjonssentralen
på Gol håndterer alle riksmedier.
Uansett type aksjon er det viktig at rapporteringen skjer.
I forbindelse med både februar- og marsutgaven av
Infobrevet er det sendt ut informasjon om påsken med
relevante dokumenter.
Informasjonssentralen har døgnvakt. Hver natt sover
vaktsjefen på sentralen, og på dagtid er det også minst
een informasjonsansvarlig fra Landsrådet og en presseansvarlig
fra kommunikasjonsavdelingen på sentralen.
Det vil være mye aktivitet og oppdateringer fra informasjonssentralen
på både Facebook- og Twitter-kontoene
til både Røde Kors og Røde Kors Hjelpekorps med oppdateringer
fra påskefjellet. Det trengs et godt samspill
med distriktssentralene for å få til dette!
http://www.facebook.com/hjelpekorps
http://www.facebook.com/rodekors
https://twitter.com/#!/rodekorsnorge
Godt påskeberedskap!
eller hos en av de 1500 andre kartforhandlerne i Norge
Fjellskikkprisen 2012
Påskekampanjen til Røde Kors er nært knyttet til
påskeberedskapet på Golsfjellet. Påskekampanjen
har til hensikt å sette fokus på sikkerhet og beredskap,
og i den forbindelse deles ut Fjellskikkprisen.
Hele Norges befolkning har hatt anledning til å
melde inn kandidater, og vinneren av Fjellskikkprisen
vil bli offentliggjort i forkant av påsken samt få
utdelt fjellskikkprisen. Nøyaktig sted og tidspunkt
vil bli annonsert på Korsveien og på
www.rodekors.no
samt på Facebook:
http://www.facebook.com/hjelpekorps
www.nordeca.com/kart
22
HJELPEKORPS | 1 | 2012
23

Landsråd og ressursgrupper
Nytt landsråd og nyoppnevnte
ressursgrupper
Nytt år, nye muligheter. Med valg av nytt landsråd i oktober 2011 er tre nye administrative år i
Røde Kors Hjelpekorps satt i gang. Mye nytt, men i henhold til gamle statutter innebærer dette
også oppnevnelse av nye ressursgrupper. Så hva betyr det for DITT korps
Tekst og foto: Martin Alex Nielsen
Engasjerte tilhørere på en fredags kveld.
To av landsrådets sentrale aktiviteter for 2012 har
begge kompetanseutvikling som hovedtema. Hjelpekorpskonferansen
1.-3. juni er en av dem. Den andre
aktiviteten ble avholdt helgen 10.-11. februar: fellessamling
for ressursgruppene, landsrådet og sekretariatet.
Målet med samlingen var å planlegge (sam)arbeidet
fremover for både dette året, men også for resten av
treårsperioden.
Omorganisering av nyoppnevnte
ressursgrupper
Med nytt landsråd følger også en nyoppnevnelse av
ressursgruppene. Hensikten med ressursgruppene er at
landsrådet gjennom gruppene skal ha et verktøy for vedlikehold
og videreutvikling av hjelpekorpsenes fagområder,
samt at ressursgruppene skal levere faglige innspill
og utarbeide faglige anbefalinger til bruk i kursinnhold,
operative metoder og prosedyrer for bruk i Røde Kors
Hjelpekorps.
Ressursgruppenes arbeid med fagområdene skal ha som
siktemål at resultatet av gruppenes arbeide skal være
anvendbart i de lokale hjelpekorpsenes utøvelse av sine
tjenester. Dessuten er ressursgruppene rådgivere for
landsrådet innen sine respektive fagområder.
Nytt i retningslinjene for ressursgruppene i Norges Røde
Kors Hjelpekorps er, at Landsrådet oppnevner et medlem
eller varamedlem av landsrådet som gruppens leder.
Landsrådet kan etter en innstilling fra gruppen oppnevne
en faglig leder, hvis det er naturlig for fagområdet og i
forhold til gruppens kompetanse totalt sett. Den faglige
leders nærmeste overordnede er leder av ressursgruppen.
Ansvars- og arbeidsfordelingen mellom ressursgruppelederen
og den faglige leder defineres i gruppen.
Oppgavene til lederen av gruppen er å:
• innkalle og lede gruppens møter
• ta initiativ til fag- og metodesamlinger innen eget
fagområde, samt innstille til Landsrådets AU kursledere
og faglig leder på de sentrale kurs og samlinger.
• sørge for at gruppen følger opp vedtatte
handlingsplaner
• initiere arbeidet med utarbeidelse av forslag til årlige
handlingsplaner og budsjetter
• utarbeide årlige rapporter og status for arbeidet i
gruppen
For en alltid oppdatert oversikt over medlemmene av
ressursgruppene, se fagsidene på Hjelpekorps-portalen
på Korsveien.
RKH – bedre enn sitt rykte Fortell om det
Visste du at Røde Kors har en egen mediaseksjon Sjefen
heter Jon Martin Larsen. Etter å ha pratet i halvannen time
fredag kveld satt forsamlingen av ressursgruppemedlemmer
og medlemmer av landsrådet som tente lys.
Jon Martin Larsen har suksess som mediesjef i Røde Kors.
Og det har han i høy grad på grunn av hjelpekorpset.
Mediesjef Jon Martin Larsen forteller til omdømmearbeidet
til Røde Kors.
Mediaseksjonen avholder har i løpet av de siste tre årene
avholdt over 1000 talspersonkurs. Hjelpekorpset har vært
mottaker av over en tredjedel av alle disse kursene. Slik
hjelper mediaseksjonen hjelpekorpset på å bli bedre til
å fortelle historien om de aktiviteter hjelpekorpset driver
med.
Og ved å være flinke på å fortelle historien om hjelpekorpsets
aktiviteter er hjelpekorpset en svært viktig
grunn til at Norges Røde Kors scorer så høyt på omdømme,
spør du Jon Martin Larsen. Hjelpekorpset gjør
det bra når de er ute på aksjoner. Dette genererer positive
historier i media. Eksempler på store aksjoner som media
har fortalt om, hvor hjelpekorpset har gjort en bra jobb
er fjorårets flomkatastrofe, ulykken på Nordlys (Hurtigruta),
drukneulykkene på Tjøme i sommer, terrorhendelsene
22/7 samt i forbindelse med flere skredulykker –
alt sammen historier som bidrar til omdømmearbeidet til
Røde Kors i Norge og dermed også for hjelpekorpset.
Sammen blir vi dyktigere
Mediene vil gjerne fortelle om hjelpekorpsets aktiviteter
og tar ofte kontakt med mediaseksjonen. Men for at
media skal få mulighet for å fortelle historiene må de vite
om dem. Jon Martin Larsen understreket viktigheten av
å tipse mediaseksjonen – kanskje er nettopp din historie
fra nettopp ditt hjelpekorps mye mer interessant enn du
faktisk tror…
Det som beveger deg, beveger kanskje også andre. Jon
Martin Larsen understreket hvordan de historier som
hjelpekorpset kan fortelle ofte er rett foran oss. Det er
ikke noe galt i å fortelle om det vi er flinke på, og Røde
Kors generelt gjør det bra. Organisasjonen har flere
oppslag enn mange av de andre humanitære organisasjoner
i Norge til sammen. Vi er dyktigere sammen – slik
sett kan både hjelpekorpset og kommunikasjonsavdelingen
i Røde Kors bidra til å gjøre hverandre bedre, rett
og slett en positiv sirkel.
Kompetanseløft og strukturer planlegging
Hans Alvin Wahl presenterte opplæringsplanen for Røde
Kors Hjelpekorps.
Ressursgruppene sitt arbeid er relevant for den generelle
opplæringsplanen til Hjelpekorpset. Opplæringsplanen
skal bidra til at alle korps får en helhetlig og grunnleggende
opplæring, og ressursgruppene sitt arbeid er viktig
for at denne utdanningsplanen alltid er mest mulig oppdatert
rent faglig.
Opplæringsplanen består av tre trinn: introduksjon til
Røde Kors og grunnopplæring for RKH er minimumskravene
for å være aktiv hjelpekorpser. Øverst på stigen
kommer videregående og/eller spesielle fagkurs, som
for eksempel snøskuterkurs, ATV-kurs, ulike kurs inne
skred, søk/redning og vannredning. Ressursgruppene
er de øverste faglige ansvarlige for innhold innen sine
fagområder og sammen med landsrådet ansvarlige for
at medlemmene i hjelpekorpsene får den nødvendige
faglige kompetansen.
Kjetil Brænna fra distriktskontoret i Vestfold kom med
gode råd til hvordan man kan lage brukbare handlingsplan
som fører til konkrete resultater. Dette er viktig når
ressursgruppene skal planlegge sitt videre arbeid. Det er
enkelt å sette opp mål for hva man vil oppnå, men
Hans Alvin Wahl gjennomgikk opplæringsplanen for
hjelpekorpset.
samtidig er det viktig å ha tenkt igjennom hvordan man
faktisk når målet, hvilke ressurser man har, at man har
en ansvarlig person for ulike delmål og evt. kvantifisere
målene for ikke å nevne et realistisk tidsperspektiv. Det
er nyttig for ressursgruppene, hvis de skal komme i mål
med det arbeidet de påbegynner. Og det er viktig for de
faktiske korpsene, som skal dra nytte av den konstante
utviklingen innen de ulike fagområdene skred, bratt
lende, samband, førstehjelp, transport & ambulanse,
vannredning, RØFF og ettersøkning.
Deretter er det viktig å bryte det ned slik at man faktisk
kan overføre det til de konkrete prosjekter.
Resten av tiden på samlingen var tiltenkt at ressursgruppen
skulle påbegynne det faktiske arbeidet med å utarbeide
handlingsplaner for sine respektive områder med
støtte fra ansatte fra sekretariatet. Flere ressursgrupper
utnyttet også muligheten til å påbegynne eller fortsette
arbeidet med prosjekter.
Bli bedre kjent med regelverket til
Røde Kors Hjelpekorps
Finn svar på regler for uniformering, opplæringskrav,
ressursgrupper og mye mer i Regelverk
for Hjelpekorps. Du finner hele regelverket på
Hjelpekorps-portalen på Korsveien:
”Administrativt for hjelpekorps – nyttige lenker”
www.korsveien.no/humanitaertarbeid/
hjelpekorpsportalen
Pressehåndtering, kurs eller
en god historie
Har korpset ditt vært på aksjon Vil dere lære
mer om håndtering av pressen i forbindelse
med aksjoner
Mediaseksjonen i Røde Kors bistår med kontakt
til media og kan komme til ditt korps for talspersonkurs,
mediatrening, krisehåndtering.
Kontakt mediaseksjonen i Røde Kors:
Telefon: 948 72 999 (døgnbemannet vakttelefon)
Mail: media@redcross.no
FAKTA
24 HJELPEKORPS | 1 | 2012
25

Bjørn Midtskog ved ressurssenter for elveredning sier
det viktigste et korpsmedlem lærer på et vannredningskurs
er å bruke redningsvest!!
Han spør hvorfor det i Norges Røde Kors fortsatt ikke er et
påbud om at mannskaper skal bruke redningsvest. Ofte
ser vi det samme blant egne mannskap som blant mange
som bruker båt i fritiden: Vesten er om bord, men den
brukes ikke. Hjelpekorpsere bør vite bedre. Vest bør også
være obligatorisk utstyr i alt arbeid ved og på vann.
Offentlige forskrifter sier at det må være vest til alle ombord.
Røde Kors burde gå lengre og ha et påbud om
at mannskaper MÅ bruke vest.
Det er åpenbart at det gir en dårlig signaleffekt når egne
medlemmer ikke har vest på i slike situasjoner.
Vannredning
Redning av druknet med flyteplagg (øvelse).
Alle hjelpekorpsmedlemmer
bør ha kunnskap i vannredning
Røde Kors hjelpekorps har et vedtatt mål om
å være best på redning og søk fra fjord til fjell,
og å være den foretrukne samarbeidspartner
til den offentlige redningstjenesten.
Med vannrespons og utdanning av mannskap
i vannrelatert redning, er Røde Kors
Hjelpekorps på vei til å nå målet.
Da må hjelpekorpsmannskapene være villig
til å lære om søk og redning på og ved vann.
Tekst: yngve Tørrestad
Foto: Bjørn Midtskog, Martin Alex Nielsen
Det handler om søk og redning på og i vann i videste
forstand. Det handler om hav og kyst, innsjøer, fossestryk,
elver, bekker, myr- og sumpområder. Det handler også om
islagt vann.
Det har tidligere ikke vært en helhetlig og samlet satsing
blant hjelpekorpsene i Norge innen dette feltet, på lik
linje med de fleste andre områder Røde Kors Hjelpekorps
gjør innsats. Det har vært satset enkeltvis og svært
forskjellig.
Med det tilbudet hjelpekorpsmedlemmene nå får, blir
også denne delen av tilbudet Røde Kors har til redningstjenesten,
kvalitetssikret med en felles opplæring og
innsatsplan og dermed lik kompetanse.
Norges Røde Kors Hjelpekorps har nasjonale ressurssentre
i vannredning der kursene holdes. Sentrene er ulikt
utstyrt og med ulike ansvars- og innsatsområder.
Hjelpekorpsenens region øst, som omfatter Telemark,
Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus og Østfold, er Norges
tettest befolkede område. Aktiviteten er stor hele året.
Regionens mange hjelpekorps deltar i svært mange
aksjoner. Ikke rent få av disse har elementer av vann i seg.
Mannskaper i søk på land møter ofte en bekk, elv eller
vann. Langs kysten er det mange aksjoner i sommerhalvåret.
Vannredning og bratt lende .
Regionledelsen spurte seg selv i 2011
– hvorfor meldte det seg så få til vannredningskurs
at det måtte avlyses
Kunnskap om opptreden ved, på og i vann er like viktig
som all annen kunnskap hjelpekorpsmannskapene har.
”Vi driver ikke med vann vi,” sa en korpsleder en gang .
Da glemte han at han hadde sendt fem lag ut på søk i
skogen og at den savnede ble funnet omkommet i en elv
etter en tid. Nei, de drev ikke med vann i det
korpset………………..
Vannskuter på elv.
26
HJELPEKORPS | 1 | 2012 27

Vannredningskursene er alltid morsomme
C-kurset handler om søk ved vann og det er der de fleste
hjelpekorpsmedlemmer får utfordringen. Ved vann er det
samme som ved bekk og elv. Mange savnede er gjennom
tidene funnet i og på vannet eller i umiddelbar nærhet.
Oversikt kurs i
vannredning
Vannredning
B-kursene handler om søk og redning PÅ vannet, mens
A-kursene handler om å lede aksjoner.
Lars Jacob Hagen ved ressurssenteret på Ferjeodden på
Tjøme sier det slik:
-På vannredningskursene lærer korpsmedlemmene om
det forebyggende arbeidet, først og fremst i forhold til
seg selv som redningsmannskap. Man lærer også hvordan
oppføre seg på en fornuftig måte i båt; å bruke redningsvest
og å være edru. Innerst inne vet vel de fleste som
ferdes på sjøen dette, men er faktisk ikke bevisste på det.
Mange har omkommet på sjøen som følge av alkohol og
eller mangel på bruk av vest. Hjelpekorpsmedlemmer
bevisstgjøres på dette fordi en annen viktig hjelpekorpsoppgave,
ut over å søke og å redde, er å forhindre at
ulykker skjer. Det gjøres gjennom forebyggende tiltak
og informasjon.
Ved å ta kurs kvalitetssikres medlemmene i korpsene til
søk og redning på og ved vann.
Om ikke lenge smelter snø og is. Skiene legges bort.
Båtpussen er i gang. Også den store båttrafikken langs
kysten, i innsjøer og elver. Da kommer også ulykkene
dessverre, helt sikkert!
Da må våre mannskap være rustet til innsats og inneha
kompetanse til å løse oppgaven.
Åttetall.
SJØ
ELV
Vannredning C
Dato
Sted
16-18/3 • fredag-søndag Karmøy
20-22/4 • fredag-søndag Stavanger
27-29/4 • fredag-søndag Suldal
Vannredning B
Dato
Sted
22-25/3 • torsdag-søndag Hordaland
25.-28/5 • torsdag-søndag Karmøy
Vannredning A
Dato
Sted
24/8-2./9 • fredag-søndag Karmsundet
Fullstendig kursplan for høsten 2012 vil bli annonsert på et senere tidspunkt.
C KURS
Dato Sted Merknad
25-27/5 • Fredag-Søndag Voss Flerkurshelg/regionkurs
Egen påmelding
8-10/6 • Fredag -Søndag Sjoa Påmelding: kurs@sjoa-elv.no
NB NY DATO
Nord-Norge/Bodø området Påmelding: DK Nordland
17-19/8 • Fredag - Søndag
31/8- 2/9 • Fredag -Søndag Sogndal Påmelding: Sogndal RKH
21-23/9 • Fredag- Søndag Mandal Påmelding: Mandal RKH
Kun 18 kursplasser pr. kurs. Hvis nok interesse og tilgang på veiledere kan deltagerantall økes.
B KURS
Dato Sted Merknad
21-24/6 • Torsdag-Søndag Sjoa Påmelding: kurs@sjoa-elv.no
9-12/8 • Torsdag-Søndag Sjoa Påmelding: kurs@sjoa-elv.no
13-16/9 • Torsdag- Søndag Sjoa Påmelding: kurs@sjoa-elv.no
Kurset avholdes kun i Sjoa. Kurset har 10 plasser og deltagere må ha elv C før kursstart.
Demonstrasjon av kasteline.
A-kurs
Det planlegges gjennomført et A-kurs Elv i løpet av august 2012. Nærmere info rundt dette vil bli
annonsert kommer på hjemmesiden til ressurssenter Sjoa www.sjoa-elv.no
Følg også med på Facebooksidene til ressurssenteret: http://www.facebook.com/Nresjoa
Kurset vil også bli annonsert vii Infobrev for Hjelpekorps og ”Hjelpekorps”
28
HJELPEKORPS | 1 | 2012 29

Dokumentasjon i
søk- og redningsarbeidet
Temaet i artikkelen er trolig noe mange har
en mening om. Forfatterne påberoper seg
ikke spisskompetanse på området, men
ønsker å spille inn noe som kan være gjenstand
for en diskusjon i forhold til redningsarbeid
og dokumentasjon av dette.
oppdrag, samt at alle involverte vil sitte med en bedre
situasjonsforståelse.
Slik situasjonen er i dag gis vi kurser og opplæring på
det meste av de systemene vi benytter. Jeg har til gode å
være på et kurs der jeg blir instruert i bruk av Map Source.
Kenneth Pettersen mener, at man gjennom et kurs over
to dager skal bli i stand til å benytte ozi explorer. Mitt
forslag er at politi-Norge enes om ett system til bruk på
redningsaksjoner, og samkjører dette med HRS. Hvorvidt
dette systemet skal være ozi explorer ønsker ikke jeg
å ta stilling til, men jeg tror i hvert fall det kan være et
alternativ. Jeg håper også at det kan komme på plass en
mal for dokumentasjon av ettersøkningsaksjoner, samt
at man definerer hva som skal være et minstekrav i så
henseende. Jeg håper hundetjenesten rundt om kan
være en pådriver i dette arbeidet.
Søk og redning
Tekst og foto: Nils Jørgen Stamland, Hundetjenesten,
Telemark politidistrikt Kenneth Pettersen,
Telemark Røde Kors
Fra KO.
Jeg har fått være med på noen rednings- og ettersøkningsaksjoner
de siste årene. Både som mannskap i
søketeig, men også som en del av et lokalt KO og aksjonsledelse.
Gjennom dette arbeidet har jeg sett at det er en
utfordring å fortløpende dokumentere den jobben som
blir gjort. Mye av kommunikasjonen blir muntlig overført
mellom ulike etater og frivillige organisasjoner. Røde Kors
har sine systemer og politiet har sine systemer.
Artikkelen er ment som grunnlag for en drøfting av
hvorvidt vi er i stand til å innhente et dokumentasjonsgrunnlag
i forbindelse med redningsaksjoner i de enkelte
politidistrikt. Er vi gode nok på å dokumentere det
arbeidet som blir gjort Hvilke krav skal det stilles til en
slik dokumentasjon Grunnlaget må være så godt at vi
kan gjenoppta en aksjon i ettertid dersom det skulle være
behov for det. Politidirektoratet har i rundskriv bedt om
en innskjerping av det dokumentasjonsgrunnlaget som
blir etablert på de enkelte redningsaksjoner, med tanke
på å kunne gjenoppta en ettersøkning i ettertid.
Fra øvelse.
Hovedredningssentralen er satt til å lede redningsaksjoner
over en viss størrelse. Stein Solberg på hovedredningssentralen
i Sør-Norge opplyser at de samarbeider
med flere etater hva gjelder søk og redning, og de
aller fleste av disse etatene har systemer som elektronisk
kommuniserer direkte med systemene til HRS. HRS kan
motta elektronisk kartverk sporlogger og annet av
interesse, og legge dette direkte inn i sine systemer. HRS
benytter MARIA, mens politiet har sitt GEOPOL. Politiet
har, ifølge Solberg, i mindre grad verktøy som utveksler
informasjon med deres systemer. Kommunikasjonen her
er ofte muntlig, pr. faks eller på mail. Slik jeg oppfatter
ham, etterlyser han en felles plattform og en felles standard
for utveksling av informasjon og en plattform for
hvordan man skal dokumentere det arbeidet som
blir gjort.
Som hundefører og politimann har jeg hatt gleden av
å samarbeide med frivillige organisasjoner i redningsarbeid.
Mitt inntrykk er at de i hovedsak opptrer svært
profesjonelt. I forbindelse med en konkret aksjon opplevde
jeg at vi satt med vårt system for å sette ut søke
teiger, mens Røde Kors satt med sitt system. I Telemark
har vi benyttet Map Source som verktøy for å tegne teiger
og overføre til GPS. Det samme programmet blir også
benyttet til senere å dokumentere det arbeidet som er
gjort. Her savner jeg en mal for hvilke krav som stilles til
nettopp en slik dokumentasjon. En slik mal er kanskje
vanskelig å lage fordi enhver redningsaksjon har såpass
ulik karakter. Allikevel mener jeg det bør være et minimumskrav,
dersom det er gjennomført et søk, at alt av
teiger og tracklogger skal samles og lagres slik at det kan
finnes tilbake til det i ettertid. Et slikt system er så vidt jeg
kan se mangelvare pr. i dag.
Ozi Explorer er ett interaktiv kartprogram som benytter
de fleste typer kart. Man har mulighet til å skanne inn
egne kart, samt benytte kart via internett (lastes direkte
fra statens kartverk).
Fra fyresdal.
Ozi egner seg godt til bruk i Kommandoområdet (KO) til
tegning av teiger, markering av hendelser/observasjoner.
Ozi skaper også en enkel og oversiktlig fremstilling av
situasjonen i søksområdet. Ozi er ingen ny oppfinnelse,
og har blitt brukt blant annet på Svalbard tidligere.
Ozi kommuniserer med de fleste typer GPS’er og kan
overføre teiger, punkter av interesse (waypoints) og andre
data slik at hundeførere/søkelag kan ”få med seg teigen
ut”. I tillegg kan sporloggen lett overføres tilbake etter
endt søk, som dokumentasjon på at teigen faktisk er
søkt av.
Ozi kommuniserer også med de fleste andre typer kartprogram,
som MapSource, Google Earth osv. Slik kan data
lett flyttes/overføres til og fra andre programmer.
Man kan få utskrift av kart i aktuelt søksområde med
kartgrid, teiger og punkter av interesse. Lagene/hundeførere
kan alltid få med seg siste oppdatering på vei ut i
teig. Samtidig kan man fortløpende sende informasjon
fra et fremskutt KO og inn på operasjonssentralen og
eventuelt til HRS dersom det skulle være ønske om det.
Dette vil forenkle arbeidet for operasjonssentralen og
samtidig minske sannsynligheten for at det skal oppstå
missforståelser.
Det blir lett å dokumentere hva som er gjort på en
oversiktlig og grei måte. Man kan lett lage oversiktskart
i både PDF- og JPEG-format. Ozi bør dermed være et
godt grunnlag for å kunne benyttes i en BL rapport.
En av utfordringene i dag er at hundetjenesten bruker
Map Source, Røde Kors bruker Ozi og operasjonssentralen
bruker GEOPOL. Dette gjør at man må ha forståelse for
flere systemer for å få det totale bildet under en aksjon.
Ved bruk av ett felles program, for ekspempel Ozi, er det
lett for flere å jobbe sammen, overføre data og samle informasjonen
på ett sted. Vi tror at ett samarbeid på dette
området vil kunne effektivisere leteaksjoner og rednings-
Spor.
30
HJELPEKORPS | 1 | 2012
31

Korpsstafetten
32
Sortland Røde Kors Hjelpekorps
– korpset som fikk nytt liv
I Sortland Røde Kors Hjelpekorps har man gitt det lokale hjelpekorpset aktiv førstehjelp og
dermed nytt liv. Sortland RKH er et eksempel på et korps som har gått fra 0-48 medlemmer
på kun få år.
Fortalt til Martin Alex Nielsen
I Vesterålen finns det tre hjelpekorps (Hadsel, Øksnes og
Sortland) fordelt på 5 kommuner og sammenlagt ca 70-
80 RKH-medlemmer.
Sortland Røde Kors Hjelpekorps har hatt en dødperiode
i flere år. Høsten 2010 begynte Arne David Storåker og
Aina Bygdnes å ”gjenoppbygge” korpset. Arne David var
da hjelpekorpsleder og Aina var operativ leder. De var da
3 medlemmer!
Dagens fungerende leder for korpset, Mats Rødsand,
overtok høsten 2011 etter Arne David Storåker. Da hadde
korpset ca. 25 medlemmer. I dag består det av ca. 48
medlemmer – både aktive og passive.
Ifølge Mats Rødsand, har det vært viktig å gjenoppbygge
hjelpekorpset fordi Sortland er et sentrum for de andre
kommunene. Å ha et oppegående hjelpekorps er en stor
hjelp for eksempel med å bistå ambulansen som ikke har
mulighet for å komme seg ut i Marka. Hjelpekorpset
kommer frem de fleste stedene og det har hele lokalsamfunnet
nytte av. Det er også inntrykket at politiet finner
det nyttig å ha et oppegående hjelpekorps, som de kan
dra nytte av når det trengs.
Rekruttering
Mats Rødsand jobber selv på den lokale ambulansestasjonen
og driver med opplæring innen førstehjelp, men
kunne egentlig ha jobbet med hjelpekorps på fulltid. Det
var ham og en kollega fra ambulansetjenesten som tok
utfordringen med videre rekkruttering og oppbygging
av korpset.
Rekrutteringen begynte med å snakke varmt om korpset
till venner og kolleger – å være med i et hjelpekorps kan
fort bli en spennende aktivitet. Utover oppmuntring ved
munn-til-munn har det vær redaksjonell omtale i lokalavisen
om medlemsmøtene til korpset. Det begynte med et
opplysningsmøte om hva RKH egentlig er. Operativ leder
fra Hadsel RKH fortalte hva det innebar av forpliktelser å
være med i et hjelpekorps, om kursing for å opparbeide
kompetanse og hva hjelpekorpset driver med i forhold
til assistanse og aksjoner. I forlengelse av dette hadde
man en kompetansekartlegging av de som ønsket å være
med. Det var mange som kunne være operative med en
gang på grunn av bakgrunnen deres som ansatte innen
ambulanse og helsevesen.
Ny som korpsleder
Særlig i startfasen var det mange formaliteter som hvilte
på Mats Rødsand: han måtte vite om dem han sendte ut
på aksjon. Så det handlet også om å bli kjent med folk i
korpset.
For Mats har veien blitt til mens han gikk; han var ukjent
med lederrollen i et hjelpekorps og han hadde aldri
vært med i et hjelpekorps tidligere. I etterkant har han
vært med på både grunnkurs i ledelse og organisasjon.
Det opplevde han som veldig nyttig: man lærer mer
om organisasjon, å håndtere medlemmene rundt seg,
praktisere ledelse og et godt innblikk i VOVV’en, som har
vært et nyttig verktøy i forhold til å lage handlingsplaner
for korpset.
Kurset ble holdt i Bodø i regi av Nordland Røde Kors med
både hjelpekorpsere og folk fra andre grener av Røde
Kors sine aktivitetsområder.
Lokal korpsstøtte og kompetanseheving
I prosessen rundt oppbyggingen av Sortland RKH har
korpslederen fra Hadsel RKH og tidligere leder i SRKH,
Arne David vært gode støttespillere. I tillegg har Sortland
RKH hatt en bra dialog med Øksnes RKH og rådført seg i
forhold til kursing.
Sortland RKH skal avholde 30 timers førstehjelpskurs.
Det er grunnleggende for hjelpekorpsets aktivitet og
mange trenger oppfriskning. I tillegg er det kravet for
å ta HJK-prøven. Øksnes, Sortland og Hadsel RKH skal
samarbeide om å avholde kurset. Dessuten er det fortsatt
mange i korpset som avventer å ta kurs innen skred.
Her er det viktig å få brukt de personer som er gode på
det området.
Sortland RKH har varierte typer aksjoner. I fjord i en
periode på 14 dager opplevde de tre snøskred. 1 person
mistet livet, en annen overlevde, mens to andre skred
gikk uten at noen personer var involvert. Nylig var det
en aksjon hvor man måtte utføre strandsøk etter en
fisker som hadde falt i havet. Utover dette har korpset
en del ambulanseoppdrag og må ut i Marka på skuter
for å assistere turgåere. I to av tilfellene dreide det seg
om hjertestans.
Korpset tar også på seg sanitetsvakter på konserter,
idrettsarrangement og er i beredskap med skuter og
hjertestarter ved Langøy-løpet. Hjertestarteren har
korpset fått kjøpe billig av et idrettslag i nabokommunen
Bø, som hadde fått sponset to hjertestartere,
men kun hadde bruk for en. Det gjør det også enklere å
takke ’ja’ til sanitetsoppdrag.
For 2012 har korpset satt opp en plan med mye bra
aktivitet: sambandskurs, førstehjelp, skredkurs, vakt på
RK-hytta i påsken og det planlegges et barmarkskurs
til sommeren.
Dessuten jobbes det med en oppgradering av gammelt
utstyr. De mangler blant annet en depot-henger, som
kan brukes til å transportere utstyr. For tiden holdes
det på med kronerulling i forhold til privat næringsliv.
De bedrifter som bidrar til hengeren får logoen sin på
hengeren.
De bedrifter som gir litt mer får også et 3 timers førstehjelpskurs
til medarbeiderne – det er enkelt å undervise
i for er det et sted folk kan førstehjelp er det i hjelpekorpset.
Mange av medlemmene er instruktører innen
førstehjelp, har sykepleierbakgrunn eller lignende
kompetanse.
Mats Rødsand opplever at det er enkelt å spørre næringslivet
om økonomisk støtte, fordi mange i korpset allerede
kjenner folk i bedriftene i lokalmiljøet.
Det jobbes for å ha et fast medlemsmøte en gang i
måneden. Da vet folk også hva de kan forvente seg.
Møtene inneholder informasjon fra tidligere aksjoner.
Det er bra at alle medlemmene vet hva som har skjedd,
også de som ikke var med på de aktuelle aksjonene.
Selv om fokus til korpset er å få opplært folk innen eget
korps, så har korpset vokst og de håper på å kunne gi
noe tilbake til de andre korps ved en senere anledning.
Det nærmer seg påsken. Har dere alt dere
trenger før påskefjellet fylles av turister
Zodiac Proline+
Radioen for deg der kvalitet og
ytelse er det viktigste. Radioen
er fullt programmerbar slik at du kan
få den tilpasset til dine ønsker.
Kontakt oss i dag å få et godt påsketilbud!
www.zodiac.no post@zodiac.no Tlf: 22 79 68 00
HJELPEKORPS | 1 | 2012 33

Landsråd for Røde Korps Hjelpekorps
LANDSRÅD FOR RØDE KORS HJELPEKORPS 2011-2014 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL
Leder Ole Gladsø 909 87 036
7232 Lundamo
ole.g@online.no
Nestleder Lars-Otto Laukvik 23 00 58 39 32 85 42 66 908 80 799
Rosev 2, 3408 Tranby
laukvik@online.no
Regionleder Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) 41 51 21 58
Oddvar Betten
Nyborg, 9840 Varangerbotn
odbetten@yahoo.no
Vara Nord, (Nordland, Troms, Finnmark) 77 05 71 03 990 16 869
Trond Henningsen
Vikaveien 7, 9402 Harstad
trond.henningsen@gmail.com
Regionleder Midt, (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) 990 95 113
Svein-Eric Bolland
Landstadveien 17, 7052 Trondheim
svebol@loqal.no
Vara Midt, (Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag) 916 88 520
Odd Arne Rikardsen
Øvertun 1, 7860 Skage i Namdalen
fello@ntebb.no
Regionleder Vest, (Hordaland, Sogn og Fjordane) 901 34 959
Oddbjørn Bratthole
5713 Vossestrand
bratthole@online.no
Vara Vest, (Hordaland, Sogn og Fjordane) 57 79 20 6 952 11 690
Asbjørn Sande
Furuvegen 3, 6723 Svelgen
asb-sand@online.no
Regionleder Syd, (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) 38 07 44 01 900 50 647
Martin Hauge
Hellemyr terasse 9, 4628 Kristiansand
martin.hauge@sshf.no
Vara Syd, (Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland) 941 414 52
Svein Arne Corneliussen
Lyngholen 41, 4340 Bryn
svein.arne.corneliussen@lyse.net
Regionleder Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) 906 02 644
Helge Andersen
Stockfleths gate 51A, 0461 Oslo
helge.andersen@gmail.com
Vara Øst, (Østfold, Vestfold, Oslo, Akershus, Buskerud, Telemark) 477 54 370
Kjetil Pettersen
Tangkleiv 33, 3731 Skien
kjetilp@sf-nett.no
Regionleder Mjøs, (Oppland, Hedemark) 61 15 77 61 61 18 14 27 9517 64 70
Unni Sletvol
Skulhusvegen 48, 2836 Biri
unni.sletvold@online.no
unni.sletvold@sykehuset-innlandet.no
Vara Mjøs, (Oppland, Hedemark) 62 34 44 44 970 71 341
Lars Molstad
2380 Brumunddal,
lars@molstad.org
D-RÅD HJELPEKORPS Oppdatert 27. mai 2011 TELEFON (A) TELEFON (P) MOBIL
(Ved endringer husk å melde inn til sekretariatet)
Østfold RKH - Jonny Mortensen
Vesterheimveien 2, 1712 Grålum • lederrkh@ostfoldrk.no 971 94 893
Akershus RKH - Jørn S. Bjørnstad
Tangen terr. 13A, 1450 Nessoddtangen • Js.bjornstad@tele2.no 482 71 640
Oslo RKH - Kai Roger Vatne
Vestlandsveien 69D, 0685 Oslo • Kai.roger.vatne@me.com 993 94 350
Hedmark RKH - Magnus Kvaal
Ringsakerveien 950, 2380 Brumundal • mag-kvaa@online.no 909 15 317
Oppland RKH - Håkon Gilberg
Moarustua 13, 2647 Sør-Fron • H-gilbe@online.no 970 22 499
Buskerud RKH - Carl Søderstrøm
Roald Amundsens vei 18, 1472 Fjellhamar • Carl.soderstrom@sats.no
Vestfold RKH - Tom Ivar Samland
Roberglia 5, 3123 Tønsberg • leder@vestfoldrkh.no 915 52 035
Telemark RKH - Vegard Slaattedahl
Greteslund 9, 3830 Ulefoss • v.slaattedahl@gmail.com 414 67 451
Aust-Agder RKH - Siw Kvam (fungerende)
Kjennaveien 20, 4818 Færvik • siwja@c2i.net 992 28 512
Vest-Agder RKH - Øyvind Andersen
Høversland, 4720 Hægeland. • andersen@yahoo.no • oyvind.andersen@politiet.no 916 92 219
Rogaland RKH - Svein Petter Svendsen
Dusaviksvingen 10A, 4028 Stavanger • sveinp@gmail.com 907 80 002
Hordaland RKH - Geir Helleve
Pb. 85, 5701 Voss • leder@hrkh.no 934 43 350
Sogn og Fjordane RKH - Stian Antonsen
Pb. 320, 6901 Florø • Sti.ant@frisurf.no 915 89 866
Møre og Romsdal RKH - Arne Brandzæg Fausa
Pb. 38, 6039 Langevåg • afausa@online.no 920 95 726
Sør-Trøndelag RKH - Tor Rambraut
Lundamo stasjon, 7232 Lundamo • Hk-leder@strk-redcross.no 415 12 020
Nord-Trøndelag RKH - Ketil Kjerkreit
Kjerkreitveien 17, 7790 Malm • kjerkre@online.no 934 30 388
Nordland RKH - Espen Haugerstuen
Pb. 18, 8459 Melbu • Espen.haugerstuen@gmail.com 450 24 778
Troms RKH - Knut J. Nilsen
Landhagaveien 20, 9475 Borkenes • Kjo-n@online.no 906 21 322
Finnmark RKH - Gunnar Olsen
Strandveien 191 B, 9790 Kjøllefjord • Gunna-o4@online.no 950 61 097
Ledere i ressursgruppene 2011 – 2014
Ettersøking - Martin Hauge • martin.hauge@sshf.no 990 16 869
Førstehjelp - Trond Henningsen • trond.henningsen@gmail.com 990 16 869
Krevende lende - Svein Arne Corneliussen • svein.arne.corneliussen@lyse.net 941 41 452
Samband - Lars Molstad • lars@molstad.org 970 71 341
Skred - Svein-Erik Bolland • svebol@loqal.no 990 95 113
Transport og Ambulanse - Oddvar Betten • odbetten@yahoo.no 415 12 158
Vann - Kjetil Pettersen • kjetilp@sf-nett.no 477 54 370
Røde Kors Friluftsliv og førstehjelp (RØFF) - Odd Arne Rikardsen • fello@ntebb.no 916 88 520
E-postlister for hjelpekorps
E-postlisten [Hjelpekorps] distribuerer presseklipp og nyheter for alle medlemmer i hjelpekorpsene.
Det er rundt 1000 medlemmer som får epost ca en gang i uken. En grei måte å holde seg litt orientert
om hva som skjer på hjelpekorps-fronten.
Påmelding skjer på: http://www.hjelpekorps.org/registrer
Listen kalt [RKH] sender ut viktig informasjon fra Landsrådet rundt driften av hjelpekorpsene samt
det månedlige infobrev for hjelpekorps.
Den er organisert pr distrikt og d-råd, korpsledere og andre i ledelsen av alle landets hjelpekorps
er medlem her. I tillegg er distriktsansatte med.
Påmelding skjer til: martin.nielsen@redcross.no
34
HJELPEKORPS | 1 | 2012 35

B
Returadresse:
Røde Kors
Postboks 1 Grønland
0133 OSLO
Godt påskeberedskap
til alle hjelpekorpsere!
Bidra til
”Hjelpekorps”
Send inn leserinnlegg, tekst,
bilder eller nyheter.
Materialfrist sommerutgaven:
7. mai.
Materialfrist høstutgaven:
1. oktober
Foto: Martin Alex Nielsen
Hjelpekorps
Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps
Utgiver
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo
Telefon 22 05 40 00
E-post: hjelpekorps@redcross.no
Ansvarlig redaktør
Landsrådsleder Ole Gladsø
ole.gladsø@online.no
Tlf.: 909 87 036
Redaktør
Martin Alex Nielsen
e-post: martin.nielsen@redcross.no
Telefon 22 05 41 79
Grafisk formgivning
Pro-X as
Opplag XXX
Signerte innlegg står for
forfatterens oppfatning
og ikke nødvendigvis det
offisielle synet til Norges
Røde Kors Hjelpekorps.