Utdanning nummer 01 2010 - Utdanningsnytt.no

1 

15. januar 2010 

www.utdanningsnytt.no 

Elever til 

stykkpris skaper bry 

side 12–17 

> grenseløse lisen > lokker menn med unger og humor > digitale mapper >

Utdanning > nr 1 / 15. januar 2010 

leder. 

På tide å innfri forventningene 

> Vi er gått inn i et nytt år med mange spennende muligheter og med 

minst like mange vanskelige utfordringer. Regjeringen har en god del 

viktige saker å jobbe med framover, både hjemme og ute i den store 

verden. Vi husker ennå den store begeistringen kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg ble møtt med under 

Utdanningsforbundets landsmøte på Lillehammer i november. Nå må 

de leve opp til flere av forventningene de skapte, og signalene de kom 

med – spesielt når det gjelder lærertetthet. Det var en av SVs store 

kampsaker i høstens valgkamp, og de fikk også gjennomslag for det i 

den nye regjeringserklæringen. Nå venter vi bare spent på hva lovforslaget 

konkret vil inneholde når det en gang kommer. 

I en litt spøkefull bemerkning sa kunnskapsministeren til Utdanning 

på landsmøtet at «dere vil bli orientert om det når det kommer». Nå er 

det avgjort ikke det viktigste at vi i fagbladet Utdanning blir orientert i 

rett tid, det viktigste er selvsagt at lovforslaget har et innhold som fører 

til at situasjonen rundt om i landet reelt sett blir bedre. Før jul opplevde 

vi at flere kommuner og fylkeskommuner kom med budsjettforslag 

som pekte i feil retning, lærertettheten blir mindre i stedet for større. 

Alle vet hvilke konsekvenser det får, det blir mindre rom for tilpasset 

undervisning og kvaliteten på skoletilbudet til barn og unge blir totalt 

sett dårligere. Det rimer svært dårlig med signalene både kunnskapsministeren 

og statsministeren gjentatte ganger har kommet med, senest i 

nyttårstalen Jens Stoltenberg holdt på årets første dag. 

I talen la statsministeren stor vekt på at det er satsing på kunnskap 

som skal bringe Norge videre, det er også kunnskap som i stor grad har 

brakt oss dit vi er i dag. – Det er de små menneskene som begynte på 

skolen i høst med store forventninger og litt for store skolesekker, som 

skal bygge og bære landet vårt i framtiden. Den lærelysten de startet 

livet med, må vi ta godt vare på så den ikke forsvinner, sa Stoltenberg. 

Han trakk også fram det viktige arbeidet som er blitt gjort mot frafallet 

i videregående opplæring og nevnte spesielt Stovner videregående skole 

i Oslo. Der har frafallet i en årrekke vært høyt, nå er trenden snudd takket 

være tett oppfølging av hver enkelt elev. Statsministeren vet minst 

like godt som oss at det arbeidet er svært ressurskrevende, det handler 

ikke bare om god vilje og gode rutiner. 

Den nye ledelsen i Utdanningsforbundet med Mimi Bjerkestrand i 

spissen har allerede utfordret regjeringen på flere områder. I tillegg til 

det vi har nevnt her, er bedre status for og økt rekruttering til læreryrket 

og styrket kvalitet i barnehagene hovedpunktene. Det kommer til å 

koste mange milliarder kroner i årene som kommer, men det vil også 

gi mye tilbake. Gro Harlem Brundtland ble kjent for sine ord om at det 

er «typisk norsk å være god» i forbindelse med et vinter-OL for noen år 

siden, det bør også gjelde i barnehage og skole. Det er ikke nok å ta gull 

i Vancouver i februar. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

UTDANNING 


Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Kirsten Ropeid, Ylva Törngren 

Journalister: 

William Gunnesdal, 

Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, 

Marianne Ruud, Liv Skjelbred, 

Harald F. Wollebæk 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulent: 

Hege Neuberth 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Nina Mietle (permisjon) 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: 

142.113 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler seg 

urettmessig rammet, oppfordres til å ta 

kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

Cecilie Hamre Hansen og Andreas 

Gidskehaug fra videregående trinn 1, 

teknikk og industriell produksjon, lager 

juletre med vinkelsliper på Fyllingsdalen 

videregående skole. 

Foto: Bjørn Erik Larsen 

Leder: 

Helga Hjetland 

Nestleder: 

Per Aahlin 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre 

2

Sidsel Mørck 

E-post: sven@arbeidmedord.no Internett: www.arbeidmedord.no 

TEST 

ILPASS 

REN 

TILPASSET OPPLÆRING 

GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE SKOLE 

Les mer på: www.arbeidmedord.no 

REPETERT LESING 1-6 

3.-6. TRINN 

BM og NN 

Nyhet! TRE NYE 

HEFTER 

5.-6. TRINN 

EFFEKTIV 

LESETRENING 

Kopieringsoriginaler 

Kr 400,- pr. hefte 

inklusiv digital 

versjon. 

OPPGAVEMIKS 

5.-10. TRINN OG VGS 

12 hefter i norsk 

- Grammatikk 1 og 2 

- Rettskriving 1 og 2 

- Diverse norsk 1 og 2, 

språktrening. 

- Artikler 1 til 6 

Repetert lesing i 72 artikler. 

To nivå. 

7 hefter i engelsk 

- Grammatikk 1 og 2 

- Artikler 1 til 5 

60 artikler. To nivå. 

ARBEID 

MED 

ORD 

BM og NN 

Kopieringsoriginaler 

Kr 400,- pr. hefte 

inklusiv digital 

versjon. 

Stort utvalg i 

oppgaver for 

tilpasset 

opplæring. 

Nyhet! 

OLE OG EVA SERIEN 

Leseopplæring! 18 enheter 

Bokstavinnlæring, 2 hefter, kr. 90,- pr. hefte. 

Tilleggsoppgaver, kop.or. kr. 220,- 

Preposisjoner, leseforståelse, kop.or. kr 220,- pr. hefte. 

13 lesebøker, kr 70,- eller kr 80,- pr. bok. 

BM 

MERKEDAGER OG 

HØYTIDER 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Perm 

Kop.or. kr 600,- 

Tekst og oppgaver, 92 sider 

Brukes på ulike nivåer. 

Passer også for minoritetsspr. 

BM 

FORFATTERE OG 

FORFATTERSKAP 

Nyhet! Nyhet! 

Forfattere 

Astrid Brennhagen 

Asbjørnsen 

J. K. Rowling 

Folkeeventyr 

og Moe 

Henrik 

Astrid Lindgren 

Odd Børretzen 

Jostein Gaarder 

Arne Garborg C. S. L 

Ibsen Knut Hamsund 

ewis 

Sigrid Undset 

Anne Cath Vestly Amalie Skram 

Arnulf Øverland 

Småguttenes 

Fjæra 

Ja, vi elsker de te landet 

nasjonalsang 

Rudolf Nilsen 

og 

som 

ble 

H.C. Andersen 

Arbeid med ord læremidler A/S 

Pb. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf.: 38 03 30 02 Faks: 38 03 37 75 

BM 

Perm 


Tekst og oppgaver, 171 sider. 

Brukes på ulike nivåer. 

Passer også for minoritetsspr. 

til fem høns 

Thorbjørn Egner Torunn L 

Camilla Collett André Bjerke Roald Dahl 

forfatterskap 

Norrøn Litteratur 

ian 

Alf P 

Inger Hagerup Ingvar Ambjørnsen 

Snorre Sturlason 

Bjørnstjerne Bjørnson 

Halvdan Sivertsen 

KOPIERINGSORIGINALER 

røysen Erlend Loe 

De tre 

Henrik Wergeland 

bukkene 

bruse 

Et bry lup hos gudene 

SAMFUNNSFAG 

Passer også for minoritetsspråklige 

Nyhet! 

Lærebok 

U. trinn. BM og NN. 

125 sider 

Kr. 150,- 

Oppgaveperm 

U. trinn. BM og NN. 

190 sider 

Kop.or. 

Kr. 800,- 

Mellomtrinnet 

Tekst og oppgaver. 

Kun BM 

164 sider. 


ABC FOR MIN. SPR. 

Også for voksne 

CD 

BM og NN 

ABC 

50 sider 

Engangsbok 

Kr. 80,- 

Oppgaveperm 

140 sider 

Kop.or. 

Kr. 800,- 

ABC Power Point 

Kr. 400,- + mva 

ENKLE 

FORTELLINGER 

BM BM og NN og NN 

78 historier 

i to permer 

Oppgaver 

Leseforståelse 

Begreper 

Rep. lesing 

Også for 

minoritetsspr. 

Fortellinger og 

eventyr kr. 700,- 

Hodja kr. 700,- 

inkl. digital 

versjon 

Kop.or. 

BASISBOK I NORSK 

Ungdomsskole og grunnskole for voksne 

BM og NN 

Perm 

Kop.or. 

82 sider 

Kr. 700,- 

Passer 

også for 

minoritetsspråklige 

Språk 

Sjangrer 

Litteraturhistorie 

JEG VIL LÆRE 

Å LESE 

Nå også med små bokstaver 

Nyhet! 

Bestill direkte! Rask levering! 

Alle produktene i vår katalog er på lager. 

Arbeid med ord læremidler A/S 

P.b. 7085 Vestheiene, 4674 Kristiansand Tlf: 38033002 Faks: 38033775 E-post: sven@arbeidmedord.no www.arbeidmedord.no

innhold. 


Tema: 

Stykkpris 

12 ..... Pengene styrer alt 

14 ..... Finansiering med bivirkninger 

16 ..... Ni fylkeskommuner med stykkprisfinansiering 

17 ..... Avviser kritikken 

17 ..... – Politikerne vil ikke styre 

17 ..... – Ansvaret kan ikke delegeres bort 

SIDE 17 

SIDE 12–17 

Aktuelt: 

5 ......... Avskilsfesten 

6 ......... Forventer at KS holder ord 

7 ......... Nei til pianostemmerlinja 

8 ......... Mer tid til det viktigste 

9 ......... For dyrt å være Montessori-skole 

Virke og viten: 

26 ....... Lokker menn med unger og humor 

28 ....... Liten, god og sårbar 

30 ....... Domysteriet som ble bok 

31 ....... Pågripen for fotografering av politivald 

32 ....... Presenterer seg med digitale mapper 

34 ....... 100-åring som står på 

35 ....... Musikkglede på lærerstevne 

SIDE 36 

SIDE 54 

SIDE 42 

Rett fram: 

10 ....... Aktuell profil: Bjørnstjerne Bjørnson 

44 ....... Innspill: Ulike organiseringsformer for 

kunnskapsutvikling hos skoleledere 

46 ....... Innspill: Verdikonferansen 2009 viser vei! 

47 ....... Innspill: Utdanningsforbundet – jantelovens voktere 

48 ....... Debatt 

53 ....... Rett på sak: Stine Hjerpbakk 

54 ....... Kronikk: Flerfaglighet i miljøundervisninga 

Faste spalter: 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Sanna får hjelp av Jonas 

22 ....... Portrettet: Grenseløse Lisen 

36 ....... Fotoreportasje: Pianostemmere 

40 ....... Langskudd 

41 ....... Kort om bøker 

42 ....... Lett 

43 ....... Gylne øyeblikk 

71 ....... Minneord 

Stilling ledig/kunngjøringer: 58–70 Forbundssider: 72–75

utdanningsforbundet 

Helga Hjetland tar leiinga for siste gong. Nestleiar Stig Andersen i Danmarks Lærerforening, kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen, Lillemor Darinder i Nordiske Lærerorganisasjoners samråd og 

avtroppande statssekretær ved statsministerens kontor, Kjersti Markusson, får instruks om korleis 

dei skal gå laus på matbordet. 

Avskilsfesten 

Bård Vegar Solhjell er ein av dei åtte som har 

vore minister i Helga Hjetland si leiartid. Nå 

har han pappapermisjon, og vesle Karen var 

yngste gjest på festen. Ein kjær gjest for Helga 

og mannen Ottar Hjetland. 

16. desember var det mottaking for avtroppande 

leiar og nestleiar i Utdanningsforbundet, og 

korkje alliansepartnarar eller forhandlingsmotpartar 

sparte på godorda. 

Tekst: Knut Hovland 

Foto: Tom-Egil Jensen 

> Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fekk 

æra av å helse først. 

– Eg trur noe av det viktigaste som er skjedd 

dei seinaste åra, er at vi har samla alt som har 

med utdanning å gjere i eitt, felles departement. 

Det var viktig for Utdanningsforbundet å få barnehagene 

i samme departement som skolen, og 

det var vi også sterkt for, sa ho blant anna. 

Styreleiar i KS, Halvdan Skard, roste dei to 

for å ha eit vidt og ekte engasjement for skolen 

og for barna, dei er ikkje berre fagrørsleleiarar 

som er opptekne av løn og arbeidsvilkår. 

kh@utdanningsnytt.no 

> Les meir på www.utdanningsnytt.no 

Båe har stått i spissen for kamp med og mot 

offentlege arbeidsgivarar i femten år. Leiar 

Jan Davidsen i Fagforbundet førebur seg til å 

halde fram utan Helga Hjetland. 

Nestleiar Per Aahlin står på til det siste for 

å «fylle opp» minister for forsking og høgare 

utdanning, Tora Aasland. Men på festen var det 

mat og drikke, ikkje skolerøynsle, han baud på. 

5


aktuelt. 

> Utdaningsforbundet 

Den nye ledelsen i Utdanningsforbundet, Haldis Holst, Ragnhild Lied og Mimi Bjerkestrand. 

Forventer at KS holder ord 

Den første hektiske uken for forbundets nye 

ledertrio er over. Prioriteringene for oppstarten 

overfor både departementet og KS er klar. 

Tekst og foto: Paal M. Svendsen 

> Den nye ledertrioen i Utdanningsforbundet, 

Mimi Bjerkestrand og de to nestlederne, Haldis 

Holst og Ragnhild Lied, løfter fram fire områder 

som de sier det er spesielt viktig å jobbe med: 

frafallet i videregående skole, lærertettheten, 

kvalitet i barnehage og skole og rekruttering og 

statusløft til læreryrkene. 

– Vi må få de unge til å fullføre skolen slik at 

de får mulighet for aktiv deltakelse i arbeids- og 

samfunnsliv, sier Bjerkestrand. 

– Det er faktisk et stort utdanningspolitisk 

spørsmål i hele den vestlige verden, hvor tilgangen 

til videregående opplæring er blitt mye 

bedre. Nå er målet å gjøre denne tilgangen reell 

for alle, og det er en utfordring vi deler med veldig 

mange andre land, sier Haldis Holst. 

Ragnhild Lied minner om at kompetanse blir 

viktigere og at arbeidslivet vil kreve mer og mer 

av de unge i årene som kommer. 

– I tillegg til innholdet i skolen er rekrutteringen 

til læreryrket en kjempeutfordring, og 

jeg er redd for at myndighetene ennå ikke har 

tatt inn over seg viktigheten av det – til tross for 

satsingen med Gnist, sier Lied. 

Sluttføre tilleggsprotokollen 

Overordnet alt dette står likevel det enkelte 

barn. 

– I nyttårstalen understreket statsminister 

Jens Stoltenberg hvor viktig det er med kunnskap 

i samfunnet da han snakket om betydningen 

av å se det enkelte barn, og at lærelysten må 

tas vare på, sier Bjerkestrand. 

Bjerkestrand og de to nestlederne er erfarne 

på hver sine områder i forbundet, også innen 

tarifforhandlingene. De er alle tre klar over at 

det er en krevende vår forbundet går i møte. 

– Vi skal inn i et hovedtariffoppgjør, og det 

viktigste her blir utfordringen med likelønn, 

altså lønn for kvinnedominerte kontra mannsdominerte 

grupper. Sammen med arbeidsgiver 

skal vi finne løsning på en urettferdighet som 

vi ikke kan ha. I regjeringserklæringen «Soria 

Moria 2» har regjeringen lagt mye ansvar på 

partene, men samtidig har de sagt at de har et 

myndighetsansvar og vil gjøre noe med denne 

urettferdigheten, sier Bjerkestrand. 

– Samtidig med forberedelser til vårens 

hovedoppgjør skal vi følge opp forrige hovedoppgjørs 

tilleggsprotokoll, som kom som en 

følge av streiken i 2008. 

– Hvilke forventninger har dere til KS 

– Vi må jo legge til grunn at en protokollunderskriver 

står ved protokollen. Det venter vi at de 

Hva forventer du deg av den nye ledelsen debatt@utdanningsnytt.no 

6

Videregående 

skal gjøre, sier Haldis Holst, og fortsetter: 

– Det pågår fortsatt en del jobbing etter tariffoppgjøret 

i 2008 som blant annet er knyttet til 

lønnsutviklingen til lærerne. Det er et arbeid 

som vi må gripe tak i ganske raskt, sier hun. 

Rammefinansiering av barnehagene 

Grunnlaget for en eventuell lønnsjustering baseres 

på statistikk som ennå ikke er klar, men som 

trolig blir klar i løpet av februar. Bjerkestrand er 

uansett tydelig på at man i tider med innsparing 

ikke må spare på kunnskap og utdanning. 

– Det er det som øker kvaliteten i barnehage 

og skole, og dette igjen gir resultater i form av økt 

verdiskapning for hele samfunnet, sier hun. 

De er alle fornøyde med at myndighetene har 

hatt muligheten til å sette inn motkonjunkturtiltak, 

selv om disse tiltakene har gått på å styrke 

bygningsmassen – uten at det er gjort noe spesielt 

med innhold og kvalitet i undervisningen. 

– Dette gjelder ikke bare skole, men også barnehagen 

hvor man har tatt i bruk midlertidige 

lokaler for å løse et kvantitetsmål. Nå handler det 

om å gjøre disse lokalene kvalitetsmessige gode. 

Nå må vi se penger til å kunne ha en drift som er 

slik Stortinget har vedtatt, sier ledertrioen. 

Det er vedtatt en rammefinansiering for barnehagesektoren 

fra 1.1.2011, og Bjerkestrand sier at 

det må gjøres et formidabelt arbeid i hver eneste 

kommune, både i KS og fra myndighetene. 

– Vi må påse at den enkelte kommune ikke 

blir økonomisk tapende og må redusere kvaliteten 

i barnehagetilbudet som følge av denne 

reformen, sier hun. 

Ekstra spennende 

Selv om de kan regnes som veteraner, føler de 

seg ferske i rollene som ledere for hele forbundet. 

Og etter én uke er det fortsatt en del som 

gjenstår når det gjelder fordeling av roller. 

– Vi har tenkt en del, men ikke fått snakket 

så mye om hvordan vi fordeler arbeidet 

mellom oss. Det tar vi foreløpig fra dag til dag. 

Men fordeling er viktig. Vi skal blant annet ha et 

seminar med sentralstyret hvor vi skal diskutere 

dette, sier Haldis Holst. 

Mimi Bjerkestrand vil holde beina på jorden 

og blikket rettet fremover, og sier hun er optimistisk. 

– Vi har en stor og sterk fagforening i ryggen, 

og det er kjempespennende. Det byr på mange 

utfordringer, men vi er mange som skal dra lasset 

sammen, sier hun. 

Spesielt lederen har vært godt synlig i media 

den første uken, blant annet i NRK, TV 2 og 

Aftenposten. 

– Det er ekstra spennende å være i media i en 

ny rolle. Mest av alt var det en opplevelse av en 

god start for en ny landsmøteperiode for Utdanningsforbundet, 

sier Mimi Bjerkestrand. 

ps@utdanningsnytt.no 

Læreplan og kompetanse på pianostemmerlinja på Rud er i verdensklasse, ifølge president i den 

europeiske pianostemmerunionen Europiano, Nils Henrik Jansen. Foto: Erik M. Sundt 

Nei til pianostemmerlinja 

Kunnskapsdepartementet (KD) har avslått søknaden 

fra Rud videregående skole om landslinjestatus 

til pianostemmerlinja. Akershus 

fylkeskommune vil legge ned linja. 

Tekst: Liv Skjelbred 

> Argumentet til fylkeskommunen er at det er 

for dyrt å drive linja. Departementet begrunner 

avslaget med at det ikke finnes penger på KDs 

budsjett. Pianostemming- og teknikklinja på 

Rud er den eneste i sitt slag i Norden. 

– Øker frafallet 

– Jeg kommer til å følge opp denne saken overfor 

kuf-komiteen i Stortinget, sier spesialrådgiver 

i NHO håndverk, Harry Bjerkeng. 

– Dersom fylkeskommunen legger ned, sparer 

den penger, men søkerne vil stå mye svakere 

fordi de ikke får sitt primærønske oppfylt. 

I verste fall faller de fra og blir en utgift på Navs 

budsjett, sier Bjerkeng. 

Rettelse: 

> I Utdanning nummer 22/2009 side 47 står 

det at Eva Nærby er leder for Utdanningsforbundets 

pensjoniststyre. Nærby er leder for Utdanningsforbundets 

pensjoniststyre i Oslo. 

Lover ny gjennomgang 

– Nedleggelse er ikke nødvendigvis konsekvensen 

av at linja ikke får landslinjestatus nå, sier 

statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. 

– Selv om det i brevet står at departementet 

ikke har finansiering nå, betyr ikke det at vi er 

uinteressert i å ivareta faget. 

– Landslinjeordningen er god, men vi har 

behov for å se på finansieringsordningen før vi 

går videre. Vi bør få en vurdering av om tilbudet 

bør være i videregående skole eller i fagskolen 

og undersøke mulighetene for et nordisk samarbeid. 

Rugtvedt sier hun også er interessert i å høre 

skolens reaksjon på avslaget og utelukker ikke at 

departementet kommer tilbake. 

Verdensklasse 

– Forsvinner pianostemmerne i Norge, blir vi 

avhengig av importert arbeidskraft av ulik kvalitet. 

Utdanningen på Rud er strukturert og elevene 

lærer det de skal. Læreplan og kompetanse 

er i verdensklasse. Rud mottar elever fra hele 

landet, derfor burde dette bli landslinje, sier president 

i den europeiske pianostemmerunionen 

Europiano, Nils Henrik Jansen. 

– Vi vil sterkt beklage hvis dette utdanningstilbudet 

nedlegges. Det norske musikklivet er 

helt avhengig av pianostemmere, sier rektor ved 

Norges musikkhøgskole, Eirik Birkeland. 

ls@utdanningsnytt.no 

> Se også fotoreportasjen side 36 og artikkel på 


7


aktuelt. 

> tidsbrukutvalget 

Tidsbrukutvalget 

trakk fram i alt 

ti forhold som 

utgjør risiko for at 

lærernes tid blir 

feilprioritert. 

Illustrasjonsfoto: 

Inger Stenvoll 

www. 

utdanningsnytt.no 

Mer tid 

til det viktigste 

Bedre ivaretakelse av kjernevirksomheten. Mindre 

dokumentasjon. Skolefaglig kompetanse på 

kommunenivå. Det er tre av de ti tiltaka tidsbrukutvalget 

foreslår. 

Tekst: Paal. M. Svendsen 

> Leder for det offentlig oppnevnte utvalget for 

bedre tidsbruk i skolen, Kirsti Kolle Grøndahl, 

la fram innstillingen 15. desember. Der presiseres 

det at alle som har lederansvar i skolen, må 

utøve ansvaret. Dessuten at skolen trenger et 

regelverk med færre paragrafer og underpunkter. 

Reformtretthet tapper tid. Relevant kompetanse 

fra andre yrkesområder må nyttes i skolen. 

Lærernes kompetanse må utvikles kontinuerlig. 

Elever med spesielle behov må få den hjelp de 

trenger. Samarbeid mellom skole og hjem krever 

gode rutiner. 

– Utvalget tar opp at tidsmessige konsekvenser 

for lærerne må utredes før reformer vedtas. Det 

er et godt forslag. Vi må spørre oss om det er fornuftig 

å dempe andre oppgaver slik at oppgavene 

til skolene ikke bare øker på, sa kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen som en første reaksjon 

på innstillingen. Punktet om mindre dokumentasjon 

kommenterte hun med at mange lærere 

forventer for mye av seg selv. Lange avhandlinger 

hver uke er ikke meningen. Men det må ikke bli 

en unnskyldning for å la være å vurdere. 

I Utdanningsforbundet ble innstillingen tatt 

vel imot. Daværende leder Helga Hjetland trakk 

overfor Utdanning særlig fram påpekingen av at 

nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale 

krav til kartlegging og dokumentasjon. 

– Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale 

krav til dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven, 

sa hun. Hjetland trakk også fram 

at rapporten understreker at god ledelse på alle 

nivåer er den viktigste forutsetningen for bedre 

tidsbruk i skolen. 

– Mangler det ledelse rundt om i norske kommuner 

og fylker, Tove Marie Børresen, leder for sentralt 

lederråd i Utdanningsforbundet 

– Det er mangel på tilbakemeldinger, og en 

leder i dag har veldig mange oppgaver. Utfordringen 

har hele tiden vært at skoleledere blir pålagt 

oppgaver som øker byråkratiseringen. 

ps@utdanningsnytt.no 

> Si din mening om tidsbruken i skolen og tidsbrukutvalget 

på debatt@utdanningsnytt.no. 

Flere lærere 

Antallet lærerårsverk i grunnskolen har økt med 

785 siden fjoråret, viser tall fra Grunnskolens 

informasjonssystem (GSI). 

> – Sett i forhold til den økte ressursinnsatsen 

som regjeringen la inn i fjor, burde økningen 

vært større. Dette viser at forslaget i den nye 

regjeringserklæringen om en egen ressursnorm 

for å sikre økt lærerdekning, er nødvendig, sier 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. 

Tallene viser samtidig at gruppestørrelsen er 

stabil: 13,66 elever per lærer, mot 13,7 for ett år 

siden. GSI-tallene er foreløpige. Endelige tall 

vil foreligge våren 2010. 

Øker på nett 

> Utdanningsnytt.no hadde i 2009 en solid 

økning på 39,5 prosent unike brukere i forhold 

til 2008. I snitt økte antall unike brukere per 

måned fra 16.700 til 23.300, viser tall fra TNS 

Metrix. Utdannings nettside hadde også en 

økning i antall sidevisninger (klikk), fra 62.700 

per måned i 2008 til 71.000 per måned i 2009. 

Dette utgjør i snitt 2365 klikk per dag i 2009. 

Skuffet etter klimamøtet 

Unios delegasjon måtte reise skuffet hjem 

fra klimatoppmøtet i København før jul. 

– Kanskje kan klimatoppmøtet i Mexico i 

desember i år ende med mer forpliktende 

avtaler, sier Jon Olav Bjergene i Unio. 

(08.01.2010) 

– Feil at sjukefraværet er så høyt 

– Sjukefraværet er omtrent på samme nivå 

som det har vært i mange tiår, sier daglig 

leder Paul Norberg i Arbeidsmiljøsenteret. 

Han mener den pågående sjukefraværsdebatten 

er basert på misforståelser. 


Vurderingssvikt i svenske skoler 

To av tre skoler i Sverige får kritikk for 

manglende skriftlig vurdering. Undersøkelsen 

viser også at like mange skoler fikk 

kritikk i juni 2009. Det bekymrer Skolinspektionen. 


Feil bruk av omdisponering 

av timetall 

Fylkesmannen i Rogaland mener kommunene 

i fylket ofte bruker ordningen med 

omdisponering av timetall på feil måte. 


Facebook-aksjon for 

ungdomsskulen 

Elevane ved Spjelkavik ungdomsskole i 

Ålesund er lei av lite plass og manglande 

vedlikehald. No brukar dei Facebook til å 

presse på for oppussing og utbygging av 

skulen, og det er god von om at målet vert 

oppnådd. (11.12.2009) 

Bjerkestrand også leder i Norden 

Samtidig som Mimi Bjerkestrand overtar 

ledervervet i Utdanningsforbundet fra årsskiftet, 

blir hun også lærerleder for hele 

Norden. (07.12.2009) 

Samarbeid med Fotballforbundet 

Utdanningsforbundet har innledet et samarbeid 

med Norges Fotballforbund om 

støtte til FNs kampanje «Utdanning for 

alle». (22.12.2009) 

8

privatskoler 

For dyrt å være 

Montessori-skole 

Markabygda og Flatanger montessoriskoler 

i Nord-Trøndelag har meldt seg ut av Norsk 

Montessoriforbund. 

Tekst: Marianne Ruud 

> Årsaken er at skolene mener medlemskapet 

er for dyrt. Begge har vært med i forbundet 

siden 2004, 

Markabygda montessoriskole med rundt 50 

elever betaler rundt 25.000 kroner i året for 

medlemskap, mens Flatanger med 37 elever 

betaler drøyt 20.000 kroner. Skolene drives på 

grunnlag av statsstøtte. I Markabygda betaler 

foreldrene en liten sum i skolepenger. I Flatanger 

er det ingen skolepenger. 

Rektor Susann Skotnes ved Flatanger montessoriskole 

sier skolen tidligere har betalt for å 

bruke montessorilæreplanen. 

Styreleder Widar Skogan i Norsk Montessoriforbund 

sier til Adresseavisen at forbundet ikke 

har opplevd utmeldinger tidligere. 

Montessoriforbundet hevder i brev til Utdanningsdirektoratet 

at skolene ikke kan bruke læreplanen 

etter å har meldt seg ut av forbundet. 

– En skole kan ikke endre læreplanen uten 

Markabygda montessoriskole betaler rundt 

25.000 kroner i året for medlemskap i Norsk 

Montessoriforbund. 

Foto: Markabygda montessoriskole 

at det foreligger en godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. 

Hvis skolen ønsker å gå over 

til Kunnskapsløftet, så er det noe vi må ta stilling 

til, sier avdelingsdirektør Cathrine Børnes i 

Utdanningsdirektoratet til Adresseavisen. 

– Utmelding av forbundet har ikke vært noe 

tema hos oss, sier Einar Skjegstad til Utdanning. 

Han er styreleder for montessoriskolen 

Vike friskule i Møre og Romsdal og tillitsvalgt 

for Utdanningsforbundet i fylket. 

– Diskusjoner om medlemskontingenten vil 

det alltid være. Men så langt har vi vært godt 

fornøyd med hjelp og støtte fra forbundet, sier 

Skjegstad. 

mr@utdanningsnytt.no 

Studentene 

styrker seg 

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har 

fått rundt 1000 nye medlemmer i høst. Medlemstallet 

er nå 11.252. 

> I august hadde Pedagogstudentene 10.295 

medlemmer. I desember var tallet steget til 

11.252. 

– Vi antar at en grunn til medlemsøkningen 

kan være at debatten om den nye lærerutdanningen 

engasjerer mange, sier leder Stine Christensen 

Holtet og nestleder Stine Hjerpbakk. 

Det er lettere for organisasjonen å rekruttere 

medlemmer på høgskolene enn på universitetene. 

Pedagogstudentene har ikke lokallag på 

universitetene, men har en del medlemmer ved 

de integrerte lektorutdanningene og ved praktiskpedagogisk 

utdanning. 

Kort fra kloden 

> tyskland 

Utdanningsrepublikken 

> Den tyske forbundsregjeringa har lova 

dei tyske delstatane å finansiere kompetansesenter 

for betre lærarutdanning og 

pengar til ein imagekampanje for læraryrket. 

Målet er at fleire tar lærarutdanning. 

Dette er eit av mange tiltak for å skape 

det forbundskanslar Angela Merkel kallar 

utdanningsrepublikken Tyskland. Men 

magasinet Der Spiegel melder om sterk 

mistru til at tiltaka får nok pengar til å nå 

måla. 

> Somaliland 

Fleire kan lese 

> Frå 1991, da Somaliland vart ein sjølvstyrt 

region i Somalia, og til 2009 gjekk 

talet på dei som kan lese og skrive opp 

frå 20 til 45 prosent, melder FN gjennom 

Integrated Regional Information 

Networks. Regjeringa i landet forklarer 

auken med at svært mange nye skolar er 

bygde og sette i drift. Nå vil landet også 

satse sterkare på vaksenopplæring. Målet 

er at 75 prosent av folket skal kunne lese 

og skrive i 2015. 

>USA 

Sa opp lærarar 

> Skolestyresmaktene i Colombia seier 

lærarane vil bli skjerma når skolebudsjettet 

blir kutta med 22 millionar dollar på 

grunn av reduserte skatteintekter. Men 

det er etter at 266 lærarar fekk oppseiing 

i oktober. Nå vil styresmaktene spare på 

hjelpetiltaka til skolen, som tryggingstiltak, 

mat og aktivitetar etter skoletid, melder 

Washington Post. 

Leder Stine Christensen Holtet og nestleder 

Stine Hjerpbakk i Pedagogstudentene har 

bunker med nye medlemmer. 

Foto: Pernille Adolfsen 

9

Utdanning > nr 1/ 15. januar 2010 

aktuell profil! 

Hvem: Bjørnstjerne Bjørnson (1832 – 1910) 

> Forfatter 

Aktuell med: 

Bjørnson-året feires 100 år etter hans død. En debatt om forfatterskapets aktualitet i 

dag er i gang. 

! 

Skolelei forfatter feires 

Feiringen av Bjørnson-året avløser Hamsun-året 

som igjen avløste Wergeland-året. Det har ført 

til at kritiske røster stiller spørsmål om behovet 

for nok et jubileum. 

Tekst: Marianne Ruud 

foto: NTB/Scanpix 

> Blant dem er Aftenpostens kommentator 

Ingunn Økland. «I virkeligheten har Bjørnsons 

posisjon vært for nedadgående helt siden 

1960-tallet. En feiring verdig hans anerkjennelse 

ville slik sett bli meget liten», skriver hun. «Mye 

av det Bjørnson skrev, var kort sagt dårlig litteratur 

preget av kulturelle stereotypier», hevder 

professor Petter Aaslestad i Norsk litterær 

kanon 1700–1900. 

Forfatter Edvard Hoem er uenig. I fjor ga han ut 

en biografi på 666 sider om Bjørnson. I år gir 

han ut bind II. «Jeg har fått mer og mer respekt 

for Bjørnson mens jeg har jobbet med ham. Da 

tenker jeg både på samfunnsbyggeren og forfatteren», 

sier Hoem. 

Like før jul disputerte Arnfinn Åslund med 

den første doktoravhandlingen om Bjørnson 

på førti år. Han argumenterer for verdien av 

både skuespill, dikt og fortellinger og mener 

dikteren er kommet i skyggen av dikterens fargerike 

personlighet. Åslund hevder det er lett å 

glemme hvor risikabelt Bjørnsons prosjekt var; 

han hadde frasagt seg muligheten til formell 

utdannelse og kunne ikke vite om det gikk an å 

bli profesjonell forfatter i Norge. 

Den samfunnsengasjerte Bjørnson er kjent for 

sin venstrepolitikk, kristendomskritikk, riksmålssak 

og fredsarbeid. «Mer overraskende 

i dag er det å lese hans raseteorier og «språkanalyser», 

skriver Ingunn Økland og viser til at 

Bjørnsons såkalte pan-germanisme på 1870-tallet 

var etnisk begrunnet. Skandinavia og Tyskland 

skulle stå samlet mot «den slaviske ånd» 

og «den franske ånd». 

Bjørnson skrev bondefortellinger, skuespill, 

poesi, romaner, artikler, taler og en mengde 

brev. Han ble født på Kvikne i Hedmark. Faren 

Peder Bjørnson ble prest i Nesset prestedømme 

i Romsdal. Her vokste Bjørnstjerne Bjørnson 

opp. Allerede som 11-åring skrev han dikt. Men 

Bjørnson likte bedre å lese litteratur enn å gjøre 

lekser. I diktet «Gamle Heltberg» omtales middelskolen 

– i dag Molde videregående skole 

– som «en liden, meget pyntelig skole,» som 

både kirke og stat kunne stole på, men som sjelden 

ble smurt med «Åndens talg». Og videre: 

«Vi måtte gå der, til vi blev store. / Jeg gik der 

også, – men læste Snorre.» Da han som 17-åring 

forlot Molde for å begynne på Heltbergs studentfabrikk 

i Christiania, skrev han: «Nu farvel! 

fordømte Skole / Nu farvel! mit Fængselshul». 

På Heltberg møtte Bjørnson Jonas Lie, Henrik 

Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje. Særlig 

gjorde Henrik Anton Heltberg selv inntrykk. 

Han var en pedagog av de sjeldne, ifølge Bjørnson, 

som gir ham følgende attest: «Hvær tolkning, 

han gav, blev som syn, vi havde haft: det 

øget vor unge personlige kraft.» Etter artium 

begynte Bjørnson som journalist. Hans første 

avisartikkel var om februarrevolusjonen i Frankrike. 

I 1857 overtok han som kunstnerisk leder 

ved Ole Bulls teater i Bergen etter Henrik Ibsen. 

I 1858 giftet han seg med Karoline Reimers. 

Ekteskapet varte livet ut, og Karoline Bjørnson 

var en god støtte for sin mann. Men Bjørnsons 

mange sidesprang og heftige kjærlighetsbrev 

til andre kvinner ble etter hvert kjent og i dag 

kan flere av brevene leses på internett. Bjørnson 

døde i 1910 i Paris. 

Nasjonalbiblioteket har hovedansvaret for markeringen 

og har fått 7 millioner kroner fra Kulturdepartementet. 

Edvard Hoem anbefaler folk 

som ikke kjenner Bjørnson å lese diktene og 

bondefortellingene. I mai gjenåpner Bjørnsons 

hjem Aulestad etter å ha blitt restaurert. Den 

første av tre nasjonale markeringer skjer på 

Nationaltheatret i Oslo 24. april. «Vi skal filleriste 

Bjørnson alt vi kan», lover teatersjef Hanne 

Tømta. Siste nasjonale markering blir Bjørnsonfestivalen 

i Molde i september. 

«Bjørnsons såkalte pan-germanisme på 

1870-tallet var etnisk begrunnet. Skandinavia 

og Tyskland skulle stå samlet mot «den slaviske 

ånd» og «den franske ånd».» 

10

foto: twang.no | design: eriksand.no 

Seniorer 

– arbeidskraft for fremtiden! 

Nytt språk, ny tone 

– bidrar til å knuse myter om eldre 

arbeidstakere. 

Hvorfor er seniorpolitikk viktig 

– viser hva god seniorpolitikk kan bety for 

den enkelte arbeidstaker, for arbeidsgiver 

og for samfunnet. 

Før du bestemmer deg... 

– for deg som står foran et valg om 

tidligpensjon eller videre yrkeskarriere. 

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere til å utvikle god 

seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. SSP har utarbeidet tre små hefter, til inspirasjon og ettertanke. 

Heftene får du gratis tilsendt ved å henvende deg til: 

Senter for seniorpolitikk | tlf: 23 15 65 50 | ssp@seniorpolitikk.no | www.seniorpolitikk.no/ bestill_hefter

Lærer Kristoffer Hamre underviser en 

gruppe på videregående trinn 2 i matematikk.


tema. 

Fylkespolitikerne i Hordaland kritiseres for å ha gitt fra seg den politiske 

styringa av skolen. Når de videregående skolene i Hordaland konkurrerer 

om elevene, taper noen skoler. Disse mister også pengene som 

følger med og må slå sammen elevgrupper, senke kvaliteten og legge ned 

små fag og grupper. 

Side 12–17 > 

Pengene 

styrer alt

Finansiering med biv 


tema.stykkpris 

Tekst: Liv Skjelbred, ls@utdanningsnytt.no 

Foto: Bjørn Erik Larsen 

I Hordaland er videregående skole stykkprisfinansiert. Elevene velger skole etter karakterer, og 

pengene følger eleven. Derfor er ikke den enkelte skoles budsjett knyttet til elevenes rettigheter, som 

rammetimetall, rådgivning, spesialundervisning og gratis læremidler. Dette gjør det umulig å 

etterprøve om elevene får disse rettighetene, påpeker Utdanningsforbundet. 

> I 2007 pålegges de videregående skolene i 

Hordaland å spare 25 millioner kroner. Rådmannen 

innfører et nytt finansieringssystem der elevtallet 

på den enkelte skole avgjør 90 prosent av 

summen skolen får. Skoler der mange lærere har 

høy utdanning og høy alder, får ikke kompensert 

høyere lønnsutgifter sammenliknet med skoler 

med yngre og lavere kvalifiserte lærere. 

Stykkprisfinansiering gir mer effektiv ressursutnyttelse, 

mener flertallet i fylkestinget: 

FrP, Høyre og KrF. De har også vedtatt at opptaket 

er karakterbasert: elever med gode karak- 

Elever på programområdet helse og 

sosial, videregående trinn 2 ved Fyllingsdalen 

videregående forbereder 

seg for yrkeslivet. I forgrunnen ligger 

Morten K. Schjønningsen, i bakgrunnen 

Caroline Wædahl, Lisa Kleppe, Isabell 

Michelsen, Susanne Bauge, Trond Ove 

Endresen, Janette Akse Midlang, Sarah 

Arab og Ole Jørgen Kristoffersen.

irkninger 

terer kan velge og vrake. 

Denne «miksen» av kutt, stykkprisfinansiering 

og karakterbasert skolevalg blir krevende 

for skolene. 

Uforutsigbart 

Skolene fikk umiddelbart dårligere økonomi 

som en direkte følge av endringene. Første høst 

meldte de fleste skolene om kurs- og vikarstopp 

for lærere. En rekke skoler økte elevtallet i gruppene 

og slo sammen yrkesfagklasser til opptil 32 

elever i engelsk, norsk og matematikk. 

Utdanningsforbundet registrerte også økt tilsetting 

av assistenter i spesialklasser. 

Grunnet stykkprisfinansieringen tapte skolene 

penger dersom de ikke fylte klassene. De 

konkurrerte om elevene, men hadde ikke råd til 

å opprettholde små fag. Dette rammet programfag 

med få elever, og differensiert språkundervisning 

i små grupper i annet fremmedspråk. I 

yrkesfaglige program ble klasser slått sammen 

i fellesfag. Dermed økte faren for frafall. Funksjonshemmede 

elever i små grupper fikk ikke 

nok ressurser til å dekke lærerbehovet. 

Flere skoler måtte legge ned klasser i august 

fordi elevtallet gikk ned i løpet av sommeren. 

Dermed kom elever og lærere på skolen etter 

ferien og måtte velge ny klasse eller skole. 

«Et spørsmål om egne prioriteringer» 

– Inntil for ett år siden gikk budsjettet på skolen 

vår i balanse. I år styrer vi mot et underskudd 

på en halv million, sier rektor ved Fyllingsdalen 

videregående skole, Per Morten Nordbotn. 

– Siden tildelingene ikke er postert, er det nesten 

umulig for en rektor å peke på hvilke utgifter 

som er underbudsjettert. Ber han om ekstra 

midler til ett område, er svaret «nei, dette er et 

spørsmål om egne prioriteringer». Rektor tvinges 

til å velge ut fra økonomiske, ikke pedagogiske 

kriterier, sier Mildrid Kronborg Økland, leder for 

videregående opplæring i Utdanningsforbundet 

Hordaland. 

Finansieringsmodellen ble innført uten mulighet 

til innsyn eller deltakelse i prosessen for de 

berørte fagforeningene. Etter et halvt år leverte 

Utdanningsforbundets fylkeslag en vurdering av 

konsekvensene til politikere og administrasjon, 

der de uttrykker sterk bekymring. Den brydde 

flertallet av politikerne seg lite om. 

Rektor ved Fyllingsdalen, Per Morten Nordbotn, 

har ikke råd til å tilby programfag med få 

elever. 

Leder for videregående opplæring i Utdanningsforbundet 

Hordaland, Mildrid Kronborg 

Økland, er bekymret for om elevene får oppfylt 

sine rettigheter. 

– Demokratisk underskudd 

– Vi påpekte at det handler om et demokratisk 

underskudd. Politikerne har gitt fra seg styringen 

av skolen, når budsjettet nå er gitt på forhånd. 

Heller ikke organisasjonene får mulighet til å 

påvirke. Sammenheng mellom lov og avtaleverk 

er borte. Det er umulig å følge de politiske prioriteringene 

fra regjeringen, Stortinget og fylkestinget 

for å se om intensjonene blir fulgt opp 

eller foreslå økte bevilgninger, siden modellen 

tilslører hva det bevilges penger til, sier Kronborg 

Økland. 

I analysen peker fylkeslaget også på at når 

budsjettet ikke knyttes til elevrettigheter, er det 

umulig å etterprøve om elevene får disse rettighetene. 

Store mangler i spesialundervisningen 

En rapport fra revisjonsfirmaet Deloitte om tilpasset 

opplæring, læringsmiljø og fraværsføring 

som fylkeskommunen bestilte i fjor, viste store 

mangler i spesialundervisningen. 44 prosent 

av rektorene svarte at skolen de siste to årene 

har opplevd ikke å ha nok ressurser til å oppfylle 

enkeltelevers rett til spesialundervisning. I 

rapporten påpekes det også at fylkeskommunen 

mangler kunnskaper om skolen er tilpasset elevenes 

behov og i hvor stor grad målene i opplæringsloven 

og forskriftene oppnås. 

– Vi er bekymra for om fylkeskommunen 

begår lovbrudd, sier Kronborg Økland og viser 

til at fylkesmannens skoletilsyn i fjor avdekket 

borttelling av timer, som medførte at elevene ikke 

fikk den undervisningen de hadde krav på. 

Omdiskutert evaluering 

Våren 2009 sendte opplæringsavdelingen i fylket 

et spørreskjema til rektorene om den nye 

budsjettmodellen. Utdanningsforbundet og de 

andre fagforeningene mente spørsmålene ga lite 

rom for kritikk og ikke åpnet for muligheten til 

å avdekke lovbrudd. Organisasjonene kom derfor 

med innspill til andre spørsmål, som: «Er de > 

15


tema.stykkpris 

> Finansiering med bivirkninger 

økonomiske rammene tilstrekkelige til å kunne 

følge lov- og avtaleverk» og «Har modellen gitt 

bedre eller verre arbeidsvilkår for de ansatte» 

Men disse og andre kritiske spørsmål kom ikke 

med i undersøkelsen. 

Taper på små grupper 

– Hadde vi kunnet innrede skolen etter de tidligere 

måltallene, med 27 elever i drama- og de 

studiespesialiserende klassene og 15 i alle yrkesfagklassene, 

hadde vi hatt 1.325.000 kroner mer å 

rutte med, sier rektor Nordbotn ved Fyllingsdalen 

videregående. 

Videregående trinn 2 (vg2) studieforberedende 

har i dag 95 elever; 13 elever for lite til å 

fylle fire klasser à 27 elever, men for mange elever 

til tre klasser. Derfor må fire små klasser med 

lærerressurs opprettholdes. Med det taper skolen 

470.000 kroner, som tilsvarer en lærerstilling. 

– Jeg kunne spart ved å fordele elevene på tre 

klasser med 32 elever i hver, men så store klasserom 

har jeg ikke. Jeg kan lage tre klasser med 

30 elever og si til fylket at de øvrige må gå på en 

annen skole. Men fylket sier at alle elevene må gå 

her. Da ender jeg med en ny klasse som ikke er 

full, og vi sitter igjen med tapet, sier han. 

Programfag med fire-fem elever, som skolen 

ønsker å tilby, koster for mye. 

– Har skolene ikke råd til å tilby programfag 

som bare få av elevene velger, får dette følger for 

søkningen. Særlig er det et problem for små distriktsskoler 

med små klasser. For å holde budsjettet 

må de redusere bredden i programfag 

og blir dermed uinteressante for elevene. Mens 

store klasser gjør det vanskelig å innfri retten til 

tilpasset opplæring, mener Kronborg Økland og 

fortsetter: 

– En rekke skoler har økt antall elever i gruppene. 

Klasser slås sammen i fellesfagene i yrkesfag, 

ved noen skoler også i teorien i yrkesfaget. På 

studiespesialiserende vg1 er klassene flere steder 

på over 30 elever fordi en regner med at noen 

vil slutte i løpet av høsten. Det fører til pedagogisk 

uforsvarlige undervisningsgrupper, dårlige 

læringsresultater og i verste fall økt frafall. Når 

elevene får velge skole, får skolene en uforutsigbar 

økonomi fordi skolen ikke vet hvor mange 

elever den får. Det førte i vår til 90 overtallige 

lærere, sier hun. 

Elevtall avgjør 

Nordbotn er oppgitt over at elevtallet, ikke lærernes 

utdanning og ansiennitet, bestemmer lønnsmidlene. 

Før fikk skolen eget lønnsbudsjett. 

– Mange lektorer med opprykk som er 55 år, 

blir dyrt. Vi hadde spart 100.000 kroner per lærer 

på å ha bare adjunkter, men ennå har jeg ikke 

villet tenke tanken. 

Han mener også det er ille at budsjettet ikke 

tar hensyn til at lærere over 55 år har rett til nedsatt 

undervisningstid. Det koster 12,5 prosent 

ekstra, som Fyllingsdalen skole må dekke innenfor 

budsjettrammen. 

Siden opptak til videregående er basert på 

elevenes karakterer, slik at skolene tar inn dem 

med best resultat først, kan elever med gode 

karakterer velge og vrake. Skolene på sin side 

konkurrerer om elevene. 

– Tar en skole inn 33 elever i stedet for 27, kan 

det bety at naboskolen får en klasse mindre. Men 

overbooker man en klasse, er det større sjanse for 

at noen faller fra, legger Kronborg Økland til. 

På et gitt tidspunkt på høsten telles alle elevene. 

Den sentrale skoleadministrasjonen justerer 

så budsjettet opp eller ned etter elevtallet. 

– Stykkprismodellen gir ikke ekstra ressurser 

til små grupper i annet fremmedspråk. I år har 

vi 10 fremmedspråkgrupper, pluss grupper for 

dem med engelsk fordypning fra ungdomstrinnet. 

Det koster oss 12 lærertimer mer enn i fjor. 

Elever med lærevansker som kommer i vanlige 

klasser her, får kjempeproblemer. Men skal vi 

drive med tilpassa opplæring i små grupper, går 

vi med underskudd, sier Nordbotn. 

Rammer de svakeste 

Ved U. Pihl videregående skole i Åsane utenfor 

Bergen slutter fem–seks elever i året. Skolen har 

Ni fylkeskommuner med stykkprisfinansiering 

Hordaland 

Skolene får en basissum per utdanningsprogram 

uavhengig av antall klasser og elever. I 

tillegg får skolene en stykkpris per elev, gradert 

etter studieprogram, som utgjør 90 prosent av 

budsjettet. Skolene får 100.000 kroner til variable 

driftsutgifter. Små skoler i distriktene, støttetimer, 

elevassistenter, internat, utstyrsmidler til drift og 

investering får en ekstra sum. 

Oslo 

Stykkprisfinansiering fra 2003, og karakterbasert 

elevinntak. Skolene får en basisbevilgning. 

Elever som er tatt inn på særskilte vilkår, elever 

med svake karakterer og minoritetsspråklige 

elever som trenger ekstra oppfølging, utløser 

tilleggsressurser. Det gis ekstra ressurser til små 

fag. Gratis læremidler og skyss kommer i tillegg 

til stykkpris. Elevene telles og budsjettet ved den 

enkelte skole justeres 1.2., 1.5. og 1.10. Budsjettet 

tar ikke hensyn til lærernes ansiennitet, 

utdanning eller til at lærere over 55 år har rett til 

seniortiltak. 

Akershus 

Ny budsjettmodell med stykkpris gjelder fra 

1.1.2010 med overgangsordninger i 2011 

og 2012. 50 prosent av midlene til ordinær 

undervisning tildeles per opprettet klasse og 50 

prosent per inntatt elev. Elevstykkpris blir 28,5 

prosent av samlet budsjettfordeling. Elevtelling 

og budsjettjustering minimum to ganger i året. 

Modellen tar hensyn til skolens reelle lønnskostnader 

og gir tillegg for seniortiltak. 

Vestfold 

Stykkpris, ca. 80 prosent av budsjettet, fra 2004 

kombinert med karakterbasert opptak. Hver 

skole får en grunnressurs per programområde, 

pluss en mindre sum til ressurssvake elever. Det 

er vanlig å ta inn flere elever enn det er plass til 

og sjanse på at noen elever slutter. Elevtelling 

og budsjettjustering en gang i året. Modellen tar 

ikke hensyn til lærernes utdanning, ansiennitet 

eller rett til seniortiltak. 

Oppland 

Stykkpris fra 2005. 70 prosent av budsjettet er 

basert på elevtallet. Det bevilges skjønnsmidler 

til små skoler med liten elevtilgang. Modellen 

tar ikke hensyn til lærernes ansiennitet, utdanning 

eller rett til seniortiltak. 

Sør-Trøndelag 

Moderat form for stykkprisfinansiering, med 

hensyn til forskjeller i utdanningsprogram og 

trinn og bredden i opplæringstilbudet. Skolene 

trekkes for stordriftsfordeler, og små grupper får 

ekstra midler. 100 millioner til spesialopplæring 

ligger utenfor stykkpristildelingen, i tillegg 

lønn til service, kontoransatte og vaktmester. 

Pengene følger ikke eleven. Modellen tar ikke 

hensyn til lærernes ansiennitet, utdanning eller 

rett til seniortiltak. 

Nord-Trøndelag 

Stykkprisfinansiering fra 2006. 88 prosent av 

budsjettet er elevtallsbasert. Resterende 12 prosent 

er en grunnressurs per programområde. Det 

gis ekstra til skoler med spesiell drift. Skolene kan 

søke om ekstra midler til særlige utviklingsprosjekter. 

Budsjettet tar hensyn til ulik lærerlønn, 

men kompenserer ikke fullt ut for ekstra kostnader 

ved lønnsforhandlinger og seniortiltak. 

16

Avviser kritikken 

Cecilie Hamre Hansen og Andreas Gidskehaug 

fra videregående trinn 1, teknikk og industriell 

produksjon, lager juletre med vinkelsliper på 

Fyllingsdalen videregående skole. 

kun studieforberedende program og få elever, 

noe som gjør den ekstra sårbar ved budsjettsvingninger. 

U. Pihl har også en klasse med fem funksjonshemmede 

elever og to lærere og to assistenter. 

– Vi er stolte av å integrere de svakeste. Men 

disse elevene får altfor lav grunnfinansiering, så 

denne klassen spiser av de andre elevenes ressurser, 

sier rådgiver Terje Skaar, og fortsetter: 

– Den manglende gjennomsiktigheten ved 

den nye finansieringsmodellen setter alle grupper 

med spesielle behov under et uverdig press. 

I et samfunnsperspektiv kan dette fort vise seg å 

være dyrekjøpt. 

Nordland 

Stykkprisfinansiering fra 2008. En grunnressurs 

skal dekke bibliotek og reiser. Øremerkede 

midler til vedlikehold og spesialundervisning. 

Lærerlønn tar ikke hensyn til alder og ansiennitet. 

Arbeidsgiver dekker ikke utgiftene til 

seniortiltak. Budsjettet justeres etter elevtallet per 

1. oktober. 

Leder i helse- og opplæringskomiteen i Hordaland 

er trygg på at elevene får sine rettigheter 

innfridd i det nye budsjettsystemet. 

> – Det var litt misnøye på skolene i begynnelsen, 

men evalueringen viste at det har lagt seg, 

sier leder for helse- og opplæringskomiteen i 

Hordaland, Roald Stenseide (FrP). Han mener 

det meste av kritikken skyldes en sammenblanding 

med budsjettkuttene. 

– Hvorfor innførte dere stykkpris 

– Det er en mer rettferdig modell. Skolene 

får betalt for de elevene de faktisk har. Det virker 

bevisstgjørende for skolene. 

– Slutter en elev, mister skolen pengene som følger 

eleven. Men siden klassetallet må opprettholdes, 

blir det ikke billigere for skolen å drive. Din kommentar 

– Skolene finner gjerne en kreativ løsning 

som gjør at en kan ha fulle klasser. Med denne 

modellen er elevene mer som kunder, noe som 

kan ha en positiv virkning på frafallet. Selger 

du iskrem, får du betalt for hvor mye iskrem du 

har. Det er ingen ulempe å ha fokus på elevene, 

og at skolene får betalt for det de faktisk har. 

Dessuten var evalueringen positiv. 

– Utdanningsforbundet har påpekt at evalueringens 

spørsmål ikke ga mulighet for å komme 

med kritikk, og at dere ikke ville bruke noen av de 

kritiske spørsmålene forbundet foreslo 

– Utdanningsforbundet skal ikke stille spørsmålene. 

Evalueringen bør både vi og Utdanningsforbundet 

ta til etterretning. 

– Hvordan sikrer dere politikere at elevene får 

de rettighetene de har krav på, når mesteparten av 

budsjettet deles ut som stykkpris 

– Vi styrker også små distriktsskoler med 

ekstrabeløp. Slik sett ser jeg ikke forskjell på 

dette systemet og det forrige. Skolene innrapporterer 

til økonomiavdelingen annenhver 

måned, så de blir fulgt opp. 

– Deloitte-rapporten pekte på flere avvik, blant 

annet at elevene ikke får spesialundervisningen de 

har krav på, og at skoleeier ikke har et system for 

kvalitetsvurdering av skolene som de skal ha ifølge 

opplæringsloven 

– Når vi får slike rapporter, må vi rette opp. 

Men det er ikke slik at hver gang noen kommer 

med noe, må jeg rette det opp. Jeg er helt sikker 

på at elevene får sine rettigheter innfridd, så 

stor tillit har jeg til opplæringsavdelingen. Det 

er fint med innspill fra Utdanningsforbundet, 

men det er ikke sikkert vi er enige for det, sier 

Stenseide. 

– Politikerne 

vil ikke styre 

– Dette skaper et vakuum der en lar økonomi 

styre innholdet, sier Marit K. Helgesen i NIBR 

om budsjettsystemet i Hordaland. 

> – Jeg trodde at dersom styringen ble desentralisert 

til kommuner og fylkeskommuner, ville 

mange lokalpolitikere gå inn og ta beslutninger. 

Men Hordaland er et eksempel på at det vil de 

ikke. Derfor har det oppstått et vakuum der en 

lar økonomi styre innholdet, sier dr.polit. Marit 

K. Helgesen i Norsk Institutt for by- og regionforskning 

(NIBR). 

– Hva kan man gjøre med det 

– Rettferdighet i kroner og øre er ikke nødvendigvis 

rettferdighet i praksis. Skolepolitikere 

bør være villige til å tenke over de økonomiske 

konsekvensene av beslutningene de fatter, sier 

Helgesen. Hun mener likevel det vil være galt å 

gå bort fra det kommunale og fylkeskommunale 

selvstyret. 

Troms 

Stykkprisfinansiering fra 2006. 92 prosent av 

rammen er «elevavhengige» ressurser, 8 prosent 

er skjønnsmidler. Satsene for studieprogram er 

differensierte. To elevtellinger og justeringer 

av budsjettet per år. Budsjettildelingen tar ikke 

hensyn til lærernes utdanning, ansiennitet eller 

seniortiltak. Siden 2006 er skolenes andel av 

fylkesbudsjettet redusert med 9 prosent. Skolene 

får i 2009 et underskudd på ca. 30 millioner 

kroner. 

Møre og Romsdal 

Politikerne har uttrykt ambisjoner om å innføre 

stykkprisfinansiering. 

– Ansvaret kan ikke delegeres bort 

– Fylkestinget kan ikke delegere bort ansvaret 

for opplæringen, sier avdelingsdirektør Cathrine 

Børnes i Utdanningsdirektoratet. 

> Hun viser til paragraf 13-10 i opplæringsloven 

hvor det står at fylkeskommunen har ansvaret 

for at kravene i opplæringsloven med forskrifter 

blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon 

de ressursene som trengs for at kravene skal 

kunne oppfylles. Det innebærer også at skoleeier 

må ha et system som sikrer en spesialpedagogisk 

hjelp som er «forsvarlig», ifølge Børnes 

som viser til Utdanningsdirektoratets veileder 

om spesialundervisning. 

– Loven krever også at fylkeskommunen har 

et forsvarlig system for vurdering av om kravene 

i lov og forskrifter blir oppfylt. Skoleeier har også 

ansvaret for å følge opp resultatene fra disse vurderingene 

og de nasjonale kvalitetsvurderingene 

som departementet gjennomfører. Skoleeier 

kan delegere myndighet, men ansvaret blir ikke 

borte, sier Børnes. 

17


litt av hvert. 

Barn leker mindre ute 

Strikking på nettvev 

> Unge plukker opp og deler 

strikketips på nettet. Instruksjonsvideoer 

og blogger blir stadig mer 

populært, melder NRK Telemark. 

– Det er veldig greit med 

nettet da, jeg sender linker til en 

annen venninne med videoer 

som hjelper henne med å komme 

videre i strikkinga, sier Rikke A. 

Sundberg. 

I butikken Husfliden i Porsgrunn 

sentrum selges det blant 

annet garn. De ansatte har lagt 

merke til at flere og flere unge 

mennesker kommer innom for å 

kjøpe strikketøy. 

Gym 

> Vi har om tegnsetting 

mens elevene sitter og venter 

på neste time. 

Lærer: Hva kommer på slutten 

av en setning 

Elev: Da er det gym. 

Fra Nina Warlos sitatsamling 

fra skoledagen 

– Jeg opplever at det stadig 

kommer inn unge mennesker 

som vil begynne å strikke. De har 

lyst til å lære, sier Sylvia Veliz i 

Husfliden i Porsgrunn. 

Utveksling av strikkeoppskrifter på 

nett gir inspirasjon. Foto: Privat 

> Forsker mener det kan bety at 

barn ikke får utviklet egenskaper 

som selvstendighet, kreativitet og 

mestring. 

Det er stipendiat hos Norsk 

institutt for naturforskning, 

Margrete Skår, som konkluderer 

med dette i arbeidet med sin 

doktorgrad. 

– I verste fall kan det bety at 

barn ikke får utviklet egenskaper 

som selvstendighet, kreativitet og 

mestring, sier Skår til ut.no. Både 

europeisk og amerikansk forskning 

viser at disse egenskapene 

styrkes gjennom lek utendørs. 

Men konsekvensene er ikke 

helt sikre. 

– Det er historisk nytt at norske 

barn ikke leker seg inn i naturen. 

«For å være ærlig, lærerne er den eneste 

yrkesgruppen som underviser våre barn.» 

Al Gore 

Jubileumsår for NTNU 

Fri lek i naturen har kvaliteter 

annen aktivitet ikke har, ifølge en 

ny doktoravhandling. Men norske 

barn leker seg ikke lenger inn i 

naturen. Foto: Erik M. Sundt 

> I år er det 100 år siden opprettelsen av Norges Tekniske Høgskole 

(NTH). Det er også 100 år med Studentersamfundet og NTNUI - Norges 

største idrettslag. Universitetet feirer også 250-årsjubileum for Det 

Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. 

Det blir jubileumsutstiling som åpner 12. mars om vitenskapens 

utvikling de siste 250 år, og om vitenskapens utfordringer i framtida. 

13. til 17. september blir det festuke for NTNU. 

Det organiserte aktivitets- og 

friluftstilbudet har også kvaliteter, 

men det er ikke de samme egenskapene 

som styrkes som gjennom 

fri lek i naturen, sier hun. 

I doktorgraden har hun studert 

den daglige bruken av naturen: 

hverdagsfriluftslivet. Hun har 

kommet fram til at det er tre 

hovedtrekk som karakteriserer 

hverdagslivet og som får konsekvenser 

for naturbruken: 

l Tid i skole og barnehage hvor 

tilgangen til naturen er planlagt 

og styrt av voksne 

l Data og spill finnes i nesten 

alle hjem, og barn bruker mye tid 

foran skjermen 

l Fritiden er nå mer organisert 

enn før. 

– Når barna ikke er ute i naturen 

alene, kan det få konsekvenser 

for motivasjonen til å ta seg ut 

i naturen på egen hånd senere. 

Kanskje vil vi få et mer organisert 

friluftsliv, sier Skår. 

Minoritetsungdom 

blir ikke 

lærere 

> Ungdom med innvandringsbakgrunn 

er klart 

overrepresentert på medisin. 

Men nesten ingen velger 

lærerutdanning. 

En fersk rapport fra Nifu 

Step viser at kun 0,9 prosent 

av studerende andregenerasjonsinnvandrere 

velger seg 

læreryrket, mot 4,2 prosent 

av etnisk norsk ungdom. På 

medisinstudiet er12,6 prosent 

av studerende andregenerasjonsinnvandrere, 

sammenlignet 

med 2,3 prosent etnisk 

norske. 

Rapporten konkluderer 

med at innvandrerungdom 

generelt framstår som mer 

ambisiøse enn etnisk norske. 

Til Universitas sier forfatter 

av rapporten, Liv Anne 

Støren, at tallene henger 

sammen med foreldrenes 

ønsker for barna sine. 

18

Fikk dronningens pris 

> Rektor Frode Germeten og 

elevrådsleder Tarik Mustedanagic 

ved Flåtestad ungdomsskole i 

Oppegård i Akershus strålte da 

de 5. desember mottok dronning 

Sonjas skolepris. 

– Man merker allerede når man 

kommer inn at her har elever og 

lærere det bra og at stedet fungerer, 

sa dronningen til Utdanning 

etter prisutdelingen. 

Prisen deles ut for likeverd og 

inkludering, og består av diplom, 

litografi og 150.000 koner. Dronningen 

pekte i sin hilsningstale på 

at skolen legger til rette for trygghet 

og tilhørighet, og for at ungdommene 

skal oppleve mestring, 

utvikle selvtillitt og selvfølelse. 

Dronningen, som nylig var i Sør- 

Afrika, minnet de 350 Flåtestadelevene 

på at de var heldige som 

kunne se på utdanning som en 

rettighet og selvfølge. 

– Det kan ikke barn og ungdom 

i Sør-Afrika. Men utdanning er det 

viktigste verktøyet for likeverd der 

også, sa hun. 

Ifølge juryen utmerker Flåtestad 

seg ved å ta vare på likeverd 

og inkludering på en helhetlig og 

overbevisende måte, og imponerer 

med sin gjennomgående satsing 

på trivsel og trygghet. 

Skolen er organisert i fire baser. 

Basen består av fem elever fra 

8., 9. og 10. trinn, til sammen 15 

elever med sin kontaktlærer. Det 

er fire basisgrupper i hver base. 

Lærene har arbeidsplassen sin 

inne på basen, og det finnes ikke 

noe lærerværelse. Matpakka inntas 

i den elevdrevne kantina sammen 

med elevene. 

– Det kan være slitsomt, forteller 

lærer Rune Borren til Utdanning. 

– Men det er samtidig det som 

Tarik Mustedanagic og Frode Germeten hadde mye å fortelle dronning 

Sonja om hva skolen kan gjøre for likeverd og inkludering. 

gjør jobben her på Flåtestad spesiell, 

du kommer svært tett innpå 

elevene. 

Kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen sa under utdelingen at 

det flotte med dronnings Sonjas 

skolepris er at man får holdt fram 

de virkelig gode eksemplene i 

norsk skole. 

– Mye i skolehverdagen går 

veldig bra, men skolene er ikke 

så flinke til å skryte av seg selv, de 

må bli mye flinkere til det, mente 

Halvorsen. 

Hennes Majestet Dronningen 

har selv tatt initiativet til skoleprisen 

for likeverd og inkludering. 

Den deles ut for fjerde gang i år. 

Tekst og foto: 

Ingunn B. Christiansen 

skolenettet.no/fysiskaktivitet 

– kom i gang! 

Bruk idé- og ressursbanken for fysisk aktivitet på Skolenettet. Den byr på veiledning 

og mange gode tips til fysisk aktivitet som passer både i og utenom kroppsøvingstimene. 

Gå inn på nettsiden, bli inspirert og kom i gang! 

skolenettet.no/fysiskaktivitet 

19


mitt tips. 

> I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan 

være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det 

om spesialpedagogikk. 

Sanna får hjelp av Jo 

Fire år gamle Sanna Nes har 

Downs syndrom. Hun lærer 

å kommunisere ved hjelp av 

tegn-til-tale, i samarbeid mellom 

foreldrene, barnehagen og 

støttepedagoger fra Virksomhet 

Jonas. 

Tekst og foto: Kjersti Mosbakk 

> Sanna sitter i et grupperom i Roselia barnehage 

i Fredrikstad sammen med støttepedagog 

Marie Gabrielsen fra Virksomhet Jonas. Gabrielsen 

snakker og bruker tegn-til-tale mens hun 

legger ut kort med tegninger og ord. De illustrerer 

en historie hun forteller. Sanna peker på 

kortene, snakker og viser tegn. Til slutt «leser» 

hun setningen som er lagt ut foran henne og 

smiler fornøyd. 

Inne i Fredrikstad sentrum holder Gabrielsens 

sjef, virksomhetsleder Inger Olsen til. Hun har 

den daglige styringen med driften av Virksomhet 

Jonas. Hennes 66 fast ansatte er i skrivende 

stund fordelt på 40 barnehager. Noen av de 

ansatte reiser rundt mellom barnehager, men de 

fleste har daglig arbeidssted i en fast barnehage. 

Hver dag har Sanna Nes (4 1/2 ) 

språktrening sammen med støttepedagog 

Marie Gabrielsen (t.v.). 

Mamma Karianne Nes er fornøyd 

med samarbeidet med Virksomhet 

Jonas. 

20

nas 

Olsen ser flere fordeler i at den spesialpedagogiske 

kompetansen er samlet i en virksomhet. 

– Vi gir et likeverdig tilbud enten man går i 

privat eller kommunal barnehage. Det at vi også 

fordeler morsmålsressurser gir oss mulighet til 

å tenke klokt rundt helheten av tilbudene samlet 

sett. Tett samarbeid med foreldre er grunnleggende, 

forteller Olsen. 

– Mister man ikke noe av nærheten til brukerne 

når den spesialpedagogiske virksomheten er sentralisert 

– Nei. De foresatte skal alltid ha en påvirkning, 

i samarbeid med barnehagen, pedagogiskpsykologisk 

tjeneste (PPT) og oss. 

Vi fratar aldri barnehagene ansvaret for barna. 

Den pedagogiske lederen er ansvarlig for at barnet 

får den spesialpedagogiske hjelpen det skal 

ha. Vi tilfører ekstra kompetanse barnehagene 

ikke har selv. 

Olsen forteller at kompetanseutvikling for 

de ansatte i virksomheten er høyt prioritert. De 

møtes jevnlig for å utveksle erfaringer og reflektere 

over pedagogiske utfordringer. I tillegg jobbbes 

det bevisst med å bygge opp kompetansen 

ute i barnehagene. 

– Vi har blant annet drøftingsmøter med alle 

styrerne. Der kan vi snakke om hvilke behov de 

har og hva de har søkt om ressurser til. Noen 

ganger kan vi finne ut at de har søkt om mer enn 

de trenger; de kan bli oppmerksom på kompetanse 

de alt har, forteller Olsen. 

Bruker mye tegn 

Sanna har fått spesialpedagogisk hjelp fra Virksomhet 

Jonas siden hun var åtte måneder. 

– Vi utfordrer dem mye i å bruke tegn, forteller 

mor Karianne Hjørnevik Nes. – Vi bestemte 

oss tidlig for at Sanna skulle følge Karlstadmodellen 

(se www.karlstadmodellen.se, red.anm.), 

og tegn som supplerende kommunikasjon er 

en del av den. Virksomhet Jonas kjente ikke til 

denne modellen, men tok utfordringen på strak 

arm, forteller Nes. 

Støttepedagog Marie Gabrielsen har daglig 

arbeidssted i Sannas barnehage. Hun regner 

med å følge Sanna til hun begynner på skolen. 

Hver dag språktrener de en liten stund på et 

grupperom. Målet er at det Sanna lærer, skal 

tas i bruk når hun er på avdelingen og sammen 

med andre. 

– Det er fint for henne å ha en som kan hjelpe 

henne å ta initiativ i samhandling med andre, 

forteller Gabrielsen. 

– En som korrigerer henne og sier «kan jeg 

få sukkeret» når hun bare roper «sukker». Og 

som har tid til å sitte i garderoben og vente til 

hun er ferdig med å kle på seg, supplerer mor 

Karianne Hjørnevik Nes. 

Tilstedeværelse 

På en annen kant av Fredrikstad, i Kjølbergskogen 

barnehage, er Mette Thoresen Dybhavn på 

jobb. Hun reiser mellom forskjellige barnehager 

for å undervise barn som har vedtak om spesialpedagogisk 

hjelp. I tillegg holder hun kurs og 

Virksomhet Jonas: 

> Fredrikstad kommune i Østfold har 

samlet all spesialpedagogisk virksomhet 

for barn under skolealder i Virksomhet 

Jonas. Virksomheten har ansvar for alle 

barnehager, private og kommunale, i 

kommunen. Spesialpedagogisk hjelp kan 

også gis hjemme. Virksomheten samarbeider 

tett med PPT. Den fordeler også 

tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen 

blant minoritetsspråklige barn i 

førskolealder. 

veileder barnehagens faste personale, for å øke 

deres kompetanse. 

– Når du jobber ute i en barnehage, er det jo ikke 

styreren som er din nærmeste sjef. Hvordan opplever 

du det 

– Problemfritt. I det daglige forholder jeg 

meg mest til pedagogisk leder. Men styreren har 

jo det overordnede ansvaret, så jeg samarbeider 

med dem også. Hvis jeg kommer til en barnehage 

som ikke har hatt spesialpedagogisk hjelp 

før, går jeg igjennom retningslinjer, rutiner og 

lignende med dem, forteller Dybhavn. 

Pedagogisk leder i Kjølbergskogen, Tove 

Eggen, har samarbeidet med Virksomhet Jonas 

i fem år. Hun er spesielt fornøyd med at spesialpedagogen 

eller støttepedagogen er til stede i 

barnehagen. 

– At spesialpedagogen er her, hjelper oss til 

å jobbe mer systematisk. Da får både barnet og 

personalet en god dag, mener Eggen. 

km@utdanningsnytt.no 

Mette Thoresen Dybhavn (t.h.) er en av spesialpedagogene 

virksomhetsleder Inger Olsen i 

Virksomhet Jonas har i stallen sin. 

Har du et tips ... 

... som du vil dele med andre 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Merk e-posten «Mitt tips». 

21


portrettet. 

Grenseløse Lise 

Lisen Engh er ikke 

som 80-åringer flest. 

Men det vil hun ikke 

ha så mye mas om. 

Tekst: Harald F. Wollebæk 

Foto: Erik M. Sundt 

> I snart 40 år har mye av Lisen Enghs virke 

handlet om å gi innvandrere inngangsbilletten 

til det norske samfunnet: språket. Det har vært 

lyse øyeblikk med formidlingsevne og framgang, 

men også møter med triste skjebner og bunnløs 

fortvilelse. 

– Jeg er litt lei av at det blir gjort så stort poeng 

av alderen min. Det som betyr noe, er at jeg fortsatt 

har kunnskapene, ideene og energien som 

skal til for å gjøre en innsats, sier Lisen Engh idet 

hun tar imot oss hjemme i leiligheten i Lommedalen 

i Bærum. 

– Men det er jo ikke så mange 80-åringer man 

kan spørre: «Hvordan var det på jobben i dag» 

– Nei, det er jo riktig. Jo, takk, det var kjempeartig! 

Tidligere på dagen har Lisen Engh undervist 

– Så lenge jeg ser lyset i blikket til elevene 

mine, har jeg lyst til å fortsette å undervise, sier 

Lisen Engh. 

22

n 

fremmedspråklige ansatte ved Belset bolig med 

service i Bærum. 

– En av de ansatte, Danijela, hadde egentlig 

ikke tid til å være til stede i undervisningen på 

grunn av arbeidsmengden. Men hun kom likevel 

inn og spurte: «Jeg kan bare være her i 20 minutter. 

Er det ok» Tenk, så flott å få oppleve slikt! 

To ganger i uken gir hun norskundervisning. 

I tillegg lager hun undervisningsmateriell og en 

ukentlig oppgave i den lettleste avisen Klar Tale. 

Det tok tid før Lisen Engh fant veien til skoleverket. 

Men i sitt første yrkesliv fikk hun absolutt 

bruk for et språkøre som utvilsomt må være 

flere hakk bedre enn hos de fleste av oss. Hun var 

oversetter og utøver av den fascinerende kunsten 

stenografi; å kunne notere ordrett det som blir 

sagt. Ikke bare på norsk, men også på engelsk, 

fransk og tysk. 

– Det kom forresten godt med da jeg tok 

lærerutdannelse. Mens de andre studentene 

skrev så de fikk vondt i armen, stenograferte jeg 

forelesningene og skrev ut stenogrammene på 

skrivemaskin etterpå, sier hun lurt. 

Det var Lisen Enghs hund som dro henne inn i 

skoleverket under en spasertur i 1972. 

– Vi hadde nettopp flyttet til Bærum, og jeg var 

oversetter med hjemmekontor. Jeg tok en formiddagstur 

med hunden vår, en dachs. Men så gikk 

det ikke bedre enn at den havnet i klammeri med 

en annen hund som en mann gikk med. Og man 

blir jo nødvendigvis litt kjent når man må skille 

to rasende bikkjer fra hverandre. 

Mannen fortalte at han var rektor på Gommerud 

skole, som lå i nærheten, og han spurte 

om hun kunne ha lyst til å være vikar. Men å si at 

forslaget ble tatt vel imot hjemme, vil være mer 

enn en grov overdrivelse. 

– Døtrene mine sa at de ikke ville meg så 

vondt, og mannen min sa: «Snakk om å oppsøke 

bråk og spetakkel». 

Men etter en tid etter ringte rektoren igjen. 

En av lærerne hadde våknet med migrene, og det 

var ingen til å overta en storklasse på 90 elever. 

Det ble Lisen Enghs første møte med lærergjerningen. 

Spørsmålet som jeg 

gjerne ville blitt stilt: 

– Hvorfor har mange minoritetsspråklige 

voksne så avvikende 

uttale at de ofte blir misforstått, særlig 

av pleietrengende og pårørende 

– Det kan skyldes at de forventes å 

skulle lære et grunnleggende ordforråd 

ved å avkode bokstaver med 

ukjente lydverdier og omdanne 

dem til ord på et språk som de ennå 

ikke kan snakke. 

Hvem: Lisen Engh (80) 

Yrke: Spesialpedagog, norsklærer for 

minoritetsspråklige og lærebokforfatter. 

Bakgrunn: Utdannet stenograf og allmennlærer. 

Har også utdanning i sosialpsykologi, 

migrasjonspedagogikk, 

mediekunnskap og spesialpedagogikk. 

Har undervist fremmedspråklige 

i Bærum kommune i Akershus siden 

1973. 

Aktuell: Fylte 80 år i sommer, 

men har ingen planer om å bli 

heltidspensjonist. 

Høsten 1973 hadde Lisen Engh ansvaret for 

medieteket ved skolen, og rektoren kom inn 

med fem chilenske barn på slep og med følgende 

beskjed: «Her kommer jeg med noen barn til 

deg. Disse elevene skal du lære norsk.» 

– Til tross for at jeg hadde stor respekt for 

rektoren, glapp det ut av meg: «Jeg tror du er 

spenna gæren!» 

Læremidler hadde hun ikke, og heller ingen 

opplæring. Her måtte det improviseres. 

– Jeg tok dem ut og bort til nærmeste tre og 

viste dem: «Dette er en stamme, her er greiner og 

blad.». Barna tok det til seg, og jeg korrigerte dem 

automatisk. De lærte fort norsk og kom raskt inn 

i venneflokken. 

I 1975 ble det satt i gang norskkurs for innvandrerkvinner 

i regi av Bærum kommunale 

kveldsskole. Hele tiden var det en intens jakt 

på lærebøker til denne undervisningen. 

– Vi ble anbefalt å kjøpe et opplegg fra et internasjonalt 

forlag. Det hadde noe så eksotisk som 

lesetekster innlest på lydkassetter, og jeg trodde vi 

var kommet til himmelen. Men de fleste av disse 

kvinnene hadde ikke brukt en elektrisk komfyr 

før de kom til Norge. Så da vi kom til kapittel 3, 

og det sto: «Hushjelpen har dekket bordet med 

sølv og krystall», samlet vi sammen bøkene, 

låste dem inn i et skap og åpnet dem aldri mer. 

Deretter gikk jeg i gang med å skrive superenkle 

tekster som passet for disse kvinnene og deres 

hverdag. 

Samtidig satt Gerd Manne i Bergen og laget tilsvarende 

tekster for en gruppe Uganda-asiatiske 

kvinner som ikke hadde lært å lese og skrive. Voksenopplæringsrådet 

ble klar over dette og kopla 

de to sammen, og ga dem pengestøtte til porto, 

telefon og en togreise innimellom. Formålet var 

at de skulle utarbeide det første verket til bruk 

ved grunnleggende leseopplæring på norsk for 

voksne innvandrere. 

– Enten vi møttes hos henne i Bergen eller 

hos meg i Bærum, jobbet vi intenst. Det var et 

blodslit. Jeg måtte skrive tekstene på en manuell 

plakatskrivemaskin, der hver bokstav måtte slås 

2–3 ganger. 

Men de kom i mål med læreverket «Første bok 

på norsk» i 1980, og «Lesebok på lett norsk 2» 

kom ut seks år senere. 

Lisen Engh har også på egen hånd produsert 

en rekke lærebøker, språkrelaterte spill og andre 

læremidler til norskopplæring for innvandrere. 

Siden 1994 har hun drevet sitt eget firma, Minor >


portrettet. 

«Hvordan kan vi 

forvente at noen 

skal kunne lese på 

et språk de ikke 

kan snakke» 

Lisen Engh (lengst til venstre) sammen med 

tidligere klassevenninner i 1958, på et vorspiel i 

Hoff terrasse i Oslo før tiårsjubileet for at de gikk 

ut fra Vestheim privatskole i Oslo. Privat foto 

Forlag, som enkeltpersonforetak. 

– Gerd Manne var den første som gjorde meg 

oppmerksom på at jeg kunne skrive enkelt uten 

å gjøre det barnslig. Og det var hun som presset 

meg til å ta lærerutdanning. 

50 år gammel tok Lisen Engh plass i auditoriet 

sammen med andre ferske lærerstudenter på 

Lærerhøyskolen i Oslo. Det gikk stort sett greit 

å være eldre enn de fleste studentene. 

Det største problemet de første ukene var høydehopp 

med dykkstilen, som var en obligatorisk 

del av undervisningen i kroppsøving. 

– De som var yngre, kunne ombestemme seg 

og stoppe før de kom fram til lista og prøve om 

igjen. Jeg hadde ikke den muligheten, så gammel 

som jeg var. Rett før jeg tok sats, sa seg inni 

meg: «Kjære Gud, nå er du så god at du hjelper 

meg over!» Og da jeg hadde landet og så at lista 

ble liggende, sa jeg: «Tusen takk», og etterpå var 

det bare gøy. 

Da lærerutdanningen nærmet seg avslutningen, 

fikk Lisen Engh tilbud om jobb på Rosenvilde 

videregående skole i Bærum. Der hadde 

rektoren mast seg til å opprette en egen klasse 

for fremmedspråklige jenter, fordi de var totalt 

fraværende i den videregående skolen. 

– Vi opprettet et ettårig grunnkurs over to år, 

først i husholdningsfag, etterpå innen helse- og 

sosialfag. De elevene som jeg hadde den gangen, 

tar fortsatt ofte kontakt. Da mannen min døde, 

kom 10–12 av dem til kirken for å vise at de ikke 

hadde glemt meg. 

Lisen Engh hever stemmen nå og rister på de 

røde krøllene. Hun er kommet inn på det hun 

mener er svakheter ved norskopplæringen for 

«Jeg kunne skrive 

enkelt uten å gjøre 

det barnslig.» 

Lisen Engh på Sulseter i Gudbrandsdalen sommeren 

1975, det året hun begynte å undervise 

voksne innvandrerkvinner. Privat foto 

minoritetsspråklige: Det første og grunnleggende 

ordforrådet starter med lesetekster, og 

det legges for lite vekt på å trene opp korrekt 

uttale. 

– Hvordan kan vi forvente at noen skal kunne 

lese på et språk de ikke kan snakke sier hun. 

For en tid siden ble hun bedt om å hjelpe en 

vietnameser. Han hadde gått på norskkurs i fem 

år, men kollegene hadde store problemer med å 

skjønne hva han sa. 

– Han sa blant annet «trangle», og ingen forsto 

hva han mente med det. Det viste seg at han 

mente en tralle, som han brukte i jobben. Jeg 

viste ham hvordan han skulle forme munnen for 

å lage de ulike språklydene på norsk. Etterpå sa 

han til meg: «Hvorfor har ingen vist meg dette 

før» På arbeidsplassen hans lurte de på hva jeg 

hadde gjort med mannen. For første gang hadde 

han gitt dem en beskjed på telefon og blitt forstått. 

Lisen Enghs engasjement overfor elevene har 

ofte gått dypere enn å påse at de klarer å plassere 

subjektet riktig i spørresetninger. 

– En gang måtte jeg rømme ut hagetrappa 

med et pass jeg måtte ta vare på. Jeg sa til mannen 

min at han ikke skulle lukke opp, samme 

hva. Jeg dro til den daværende innvandrerkonsulenten, 

som jeg visste kunne oppbevare det i 

en safe. Han som sto og hamret på ytterdøra, var 

en mann som ville ha tak i konas pass fordi navnet 

til sønnen deres var skrevet inn i det, og han 

hadde planer om å kidnappe sønnen. 

Hun har også opplevd møter mellom ulike 

kulturer, på godt og vondt. Hun har sett hvordan 

jenter i klassen uten slør er blitt sett ned på 

av andre elever og fått rykte om å være «dårlige 

muslimer». 

– Hver høst når jeg fikk en ny gruppe, fikk 

jeg alle til å ta hverandre i hendene og si det jeg 

kaller mantraet: «Min kultur er bra for meg. Din 

kultur er bra for deg.» Det har vært skremmende 

å se hvor sterk motvilje enkelte har hatt mot hverandres 

kulturer. 

Engasjementet har også vært rettet mot norske 

myndighetspersoners behandling av folk 

som trenger beskyttelse. Hun var blant annet 

sterkt engasjert i skjebnen til en iransk mor og 

hennes to barn, som hadde gått i kirkeasyl. Styret 

i menighetsrådet fatta et vedtak som i dannede 

former tilbød dem «hjelp til å avslutte kirkeasylet». 

– Selv etter flere år er dette vanskelig å godta, 

sier Lisen Engh, som likevel kan trøste seg med 

at de tre til slutt fikk bli i Norge. 

Hvordan ser så Lisen Enghs egen framtid ut 

Tilværelsen som heltidspensjonist virker i hvert 

fall ikke forlokkende. 

– Herregud, hva skulle jeg gjøre med dagene 

mine Jeg har jevnaldrende venninner som går 

på eldresentrene. Det er greit nok, men der sitter 

jo folk og snakker om sykdommene og plagene 

sine. Nei, livet som formiddagsfrue passer meg 

ikke. Da ville jeg kjede fletta av meg. 

For sin egen del konstaterer hun at kreftene 

og inspirasjonen er der fortsatt. 

– Men jeg aner jo ikke hva jeg har av tid, 

erkjenner hun. 

– Og hvor lenge vil du fortsette med undervisning 

– Det vil jeg gjøre så lenge jeg ser det lyser i 

blikket til elevene, og så lenge noen spør meg: 

«Hvorfor har ingen lært meg dette før» 

hw@utdanningsnytt.no 

Lisen Engh styrker norskkunnskapene til 

ansatte med innvandrerbakgrunn på Solbakken 

bo- og behandlingssenter i Bærum i 

november 2008. Foto: Erik M. Sundt 

24


reportasje. 

Lokker menn med 

unger og humor 

Med unger i hovedrollen og 

humor som motiv skal de ut og 

lokke flere menn til barnehagen. 

Tekst: Birgit Røe Mathisen 

Foto: Rami Abood Skonseng 

> I februar skal førskolelærerne Øyvind Tøndersen 

og Tor Martin Trondsen fra Mo i Rana 

reise rundt på utdanningsmesser og skoler på 

Helgeland for å lokke flere unge menn til barnehageyrket. 

Med seg har de en nylaget film med 

humor som et viktig innslag. Publikum får møte 

ungene i Vestvikheia barnehage som samles til 

personalmøte for å finne ut hva de skal gjøre 

for å få flere menn til å jobbe hos dem. Denne 

rekrutteringskampanjen er et samarbeid mellom 

Høgskolen i Nesna og nettverket Menn i 

Barnehage (MIB) avdeling Rana. 

Fantastisk arbeidsplass 

– Jeg tror vi som jobber i barnehagen til daglig 

og kjenner hverdagen på kroppen, bedre kan 

formidle virkeligheten for potensielle søkere 

enn lærerne ved høgskolen, sier Øyvind Tøndersen. 

Selv har han bakgrunn fra industrien, 

men skiftet yrke og utdannet seg til førskolelærer. 

Kollega Tor Martin Trondsen har bakgrunn 

som allmennlærer. Begge syns barnehagen er 

en flott arbeidsplass, og det skal de ut og fortelle 

unge menn. 

– Det er mye mer givende å være avdelingsleder 

for 16 unger enn en bunke papir. Bare det 

å bli møtt hver dag av glade og flotte unger er 

fantastisk. Det skal vi ut og formidle, sier Tøndersen 

til Utdanning. Han er leder for MIB 

avdeling Rana, som har ti aktive mannlige førskolelærere. 

Unge gutter er målgruppa 

Det er gutter i både grunnskole og videregående 

skole som er målgruppa for kampanjen, forteller 

Vidar Hammer Brattli, utdanningsleder for førskolelæreravdelinga 

ved Høgskolen i Nesna. 

– Vi vil nå dem før de har gjort sitt endelige 

yrkesvalg og vise at barnehagen kan være et godt 

alternativ for gutter. Mange begynner å tenke på 

yrkesvalg i 10. klasse. Derfor er det viktig å nå 

også elever i ungdomsskolen, sier han. 

Filmen skal vises på utdanningsmesser og i 

skoleklasser, der førskolelærerne også skal holde 

en innledning og komme i dialog med elevene. 

Hammer har stor tro på at kampanjen vil nå 

fram. 

– Det er prøvd mange kampanjer for å øke 

rekrutteringen av menn. Hvorfor tror du denne vil 

slå an 

– Den er annerledes enn andre kampanjer, 

og vi bruker humor som virkemiddel. Vi håper 

gutter som ser den, skal bli nysgjerrige på yrket. 

Og de vil få muligheten til å møte menn som 

selv jobber i barnehagen til daglig, sier han. 

– I filmen spiller ungene hovedrollen. Og 

de er jo de viktigste i barnehagen, påpeker Tor 

Martin Trondsen. 

Tor Martin Trondsen og Øyvind Tøndersen skal ut og rekruttere flere unge menn til førskolelæreryrket. 

Her sammen med Julian Krokstrand Jakobsen, Amalie Granhei Halsen og Jonathan Mikalsen 

Strand i Vestvikheia barnehage på Mo i Rana. 

Vil avlive misforståelser 

Vidar Hammer Brattli tror det eksisterer mange 

myter om barnehagen som arbeidssted. 

– Mange unge vet ikke hva det vil si å jobbe 

i barnehage. Vi vil gjøre dem nysgjerrige og gi 

dem innsikt i hvor fantastisk et yrke dette er, 

sier han. 

Han peker også på at Nordland ligger på 5. 

plass når det gjelder antall dispensasjoner fra 

førskolelærerkravet. 

– Vi må gjøre noe for å få flere førskolelærere, 

og det er jo flott om vi også kan rekruttere flere 

menn, sier han. 

Øyvind Tøndersen mener også det er viktig å 

få fram at jobbalternativene er mange for nyutdannede 

mannlige førskolelærere. 

– Siden vi er en mangelvare, får mange flere 

jobbtilbud før de er ferdig utdannet. Det er også 

viktig å fortelle unge gutter, sier han. 

26

8.490,- 

Tillegg for enkeltrom kr. 1.200,-. 

Begrenset antall plasser 

Vår i Roma og Lazio 

- i de gamle romernes fotspor 

6 dager med skandinavisktalende reiseleder, avreise 2. mai 2010 

Vi følger i de rike romernes fotspor og bosetter oss i de vakre 

Albanerfjellene like utenfor Roma. Vi får møte våren i Castelli 

Romani og se romernes antikke havn Ostia Antica. Selvfølgelig 

skal vi også til ”byenes by”, der kontrasten mellom gammelt og 

nytt er slående da vi drikker trendy cappuccino på Piazza Navona 

mens vi betrakter Berninis fantastiske fontene. 

I sentrum av Roma kommer vi ikke utenom et besøk i Forum 

Romanum, Den Spanske Trappen, Trevifontenen, Pantheon 

og Colosseum. Vi besøker Vatikanet med Peterskirken og 

Vatikanmuseet, med Michelangelos’ Sixtinske Kapell. Vi unner oss 

også en deilig kveld med middag på en håndplukket restaurant 

i sentrum av Roma. 

Prisen på kr. 8.490,- inkluderer: 

• Fly Oslo - Roma T/R med Norwegian 

• Alle flyskatter og -avgifter 

• Skandinavisk reiseleder 

• Transport og utflukter iht program 

• Innkvartering i delt dobbeltrom 

• Frokost og middag alle dager (5) 

Rundt Roma ligger de små fjellbyene Castelli Romani, der romerne 

gjennom årtusener har strømmet til i helger og om sommeren. Vi 

skal se Pavens sommerresidens i Castelgandolfo, smake lokal vin 

i Frascati og nyte den lille byen Nemi, som ble hyllet av selveste 

H.C. Andersen. Vi skal også se renessansevillaen Villa d’Este 

med de fortryllende fontenene i byen Tivoli, som er på UNESCOs 

Verdensarvliste. Ikke minst skal vi dykke ned i den tidlige kristne 

historien i de underjordiske katakombene. 

Vi bor utenfor Roma i byen Grottaferrata. Den ligger nær Frascati 

i praktfulle omgivelser. Hotellet ligger rolig til, og i den deilige 

hagen kan vi slappe av og nyte kvelden i ro og mak etter dagens 

mange opplevelser. 

Dagsprogram 2. mai - 7. mai 2010 

Dag 1. Avreise Oslo. Katakombene og videre til Grottaferrata 

Dag 2. Heldagsutflukt i Roma med Forum Romanum og en 

spasertur i det sentrale Roma 

Dag 3. Albanerfjellene, Castelgandolfo, Nemi og Frascati 

Dag 4. Tivoli og Villa d’Este. Kveldstur til Roma med middag 

Dag 5. Vatikanet med Peterskirken og Vatikanmuseet 

med Det Sixtinske Kapell 

Dag 6. Besøk i Ostia Antica og hjemreise til Oslo 

NB! Begrenset antall plasser! Vennligst oppgi annonsekode UT06 ved påmelding 

Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon 800 58 106 

UTDANNING 

Mandag til fredag kl. 09.30 – 17.00


reportasje. 

Liten, god 

– og sårbar 

Full fart ved Oldedalen skule. Dette er heile elevflokken på 15. 

Eit samla elevtal på 15 gjer Oldedalen skule oversiktleg og fleksibel. Men også sårbar. 

Tekst og foto: John Roald Pettersen 

> – Kan du ta ei økt i lesekroken med første og 

andre, Arne Eg skal ha engelsk med tredjeklassingane. 

Det er lærar Synnøve Aaberg som spør, og 

svaret ho får er «Ja, sjølvsagt». Så medan dei 

fire tredjeklassingane ved Oldedalen skule har 

engelsk, får dei fem andre i småskulen ei lesestund 

med rektor Arne Steinar Muri. 

I andre enden av rommet arbeider tre gutar 

med adjektiv, medan resten av elevflokken, tre 

elevar på sjette- og sjuande trinn, har norskundervisning 

i naborommet saman med den 

tredje læraren ved skulen, Mons Rustøy. 

– Denne formiddagsøkta er ganske typisk for 

måten vi arbeider på her. Det er oversiktleg og 

greitt, og lett å finne praktiske løysingar, seier 

Synnøve Aaberg. 

Inst i Oldedalen i Stryn i Sogn og Fjordane, 

omkransa av mektig natur og med turistmagneten 

Briksdalsbreen som næraste nabo, ligg 

Oldedalen skule og barnehage. Skulen er ein 

1–7 skule med 15 elevar, samlokalisert med 

28

arnehagen som har fem born i år. Når bygda 

med vel 100 innbyggjarar har greidd å halde på 

skulen sin gjennom årvisse budsjettkampar, er 

det fordi vegen ned til bygdesenteret Olden er 

rasfarleg, fortel rektor Arne Steinar Muri. 

– Det er berre 18 kilometer ned til Olden, 

men på vinterstid er det åtte til ti store skred 

som kan gå over vegen. Så sjølv om dei ikkje 

har gått ofte dei siste åra, er trugselen heile tida 

til stades så lenge det er snø i fjella. Difor har 

vi også ein avtale med ungdomsskulen i Olden 

om at elevane frå Oldedalen kan vere på skulen 

vår og arbeide dei dagane det er ekstra rasfare, 

seier Muri. 

Smått er godt 

Den vesle skulen har mange fordelar, meiner 

lærarane. Mulegheitene til improvisasjon og 

fleksibilitet er nokre av dei største. Er det fine 

snøforhold, kan dei ta skidagen på sparket. 

– Det treng ikkje stå på timeplanen. Vi kan 

snu oss rundt på ein augneblink. Er det noko 

utstyr som elevane ikkje har med seg, så tar vi 

ein telefon til foreldra eller besteforeldra, og 

nokre minutt etter er utstyret på plass. Alle elevane 

bur i gangavstand frå skulen, det er veldig 

praktisk, seier Synnøve Aaberg. 

– Og eg som har ein sjusetar, får plass til 

alle elevane i storskulen i bilen min, ler Mons 

Rustøy. – Det gjer det langt enklare når vi skal 

på tur ein stad! 

– Tryggleik er eit anna stikkord. Her kjenner 

alle elevane kvarandre før dei begynner på 

skulen, dei er saman på fritida, og dei kjenner 

foreldra til kameratane. Dei har fullt oversyn 

over heile skulemiljøet. Og som lærarar unngår 

vi problemet med einskildelevar som forsvinn i 

mengda, legg Arne Steinar Muri til. 

Effektiv undervisning er eit anna pluss ved 

den oversiktlege skulen. Det går lite tid bort til 

organisering og det å få ro i klassen. Samtidig 

kan ein utnytte ressursane godt, både dei materielle 

og dei menneskelege. 

– At dei minste kan lære av dei største, er 

meir enn eit tomt slagord hos oss. Vi ser at det 

fungerer i praksis. Det kan handle om direkte 

hjelp frå elev til elev, men også det som dei minste 

snappar opp i løpet av ein skoledag. Med eit 

tett samvær også i undervisningssituasjonen, får 

dei mykje med seg, meiner Synnøve Aaberg. 

– Eit anna døme er prosjektarbeida våre. Dei 

største elevane har tidlegare laga eit dokkehus 

og ein paviljong som står utanfor skulen her, 

og no skal vi til å lage ein gapahuk. Her har 

dei gjort alt arbeidet frå planlegging og prosjektering 

til snikring og ferdigstilling, og alle har 

fått delta. Med ein tradisjonell stor klasse hadde 

det ikkje vore muleg å gjennomføre, seier Mons 

Rustøy. 

Utfordringar 

Rustøy har erfaring frå fleire store skular, mellom 

anna i Oslo og Haugesund. Han er ikkje 

i tvil om at vesle Oldedalen skule har mange 

føremoner, men både han og dei andre lærarane 

ser også ulemper og utfordringar. 

– Det kan bli for tett og for smått. Det kan bli 

vanskeleg å finne seg ein bestevenn når det er 

få eller ingen på same alder. Og den sosiale treninga 

kan bli mangelfull. Difor legg vi mellom 

anna opp til at dei eldste har forming saman 

med elevane ved Olden skule, slik at dei blir 

kjende med dei som skal bli medelevar i ungdomsskulen, 

fortel Rustøy. 

– Det er også krevjande å vere lærar når du 

har ei så samansett gruppe. Det å halde elevar 

frå to-tre trinn med fornuftig arbeid, samtidig 

som du sjølv driv direkte undervisning med eit 

anna trinn, det kan vere slitsamt, innrømmer 

Synnøve Aaberg. 

– Eit større kollegium og fagmiljø kan også 

vere eit sakn, seier Aaberg. 

Halverer elevtalet 

Det finst ei smertegrense, det er lærarane ved 

Oldedalen skule einige om. Skulen kan bli for 

liten. Kor den grensa går, finst det ikkje eit 

eksakt tal på, men Synnøve Aaberg og Mons 

Rustøy ser at dei påverkar skulemiljøet sterkt 

når dei planlegg permisjon neste skuleår. For 

samtidig vil dei halvere elevtalet på skulen. 

– Vi er to familiar som har tenkt å ta eit års 

studiepermisjon og nytte året til å sigle gjennom 

Europa og ned til Middelhavet. Vi har fire 

born kvar, så det året blir det åtte ungar mindre 

i Oldedalen skule og barnehage, fortel Synnøve 

Aaberg. 

– Tre av oss er lærarar, så undervisninga av 

eigne born trur vi skal gå veldig bra. Når det 

gjeld språk og geografi, bør vi kunne få mykje 

gratis. Med hjelp av moderne teknologi bør vi 

også kunne halde god kontakt med skulen, slik 

at vi kan trekkje vekslar på kvarandre, seier 

Rustøy. 

– Foreldre som tek elevar ut av skulen i lange 

periodar er eit problem somme stader. No gjer de 

som lærarar det same, i ein sårbar, fådelt skule. Kva 

tenkjer de om det 

– Vi tenkjer at dette ikkje er regelen, men 

unntaket. Og at det vil skje denne eine gongen 

for vår del. Og vi tenkjer at sjølv om vi er lærarar, 

kan vi ikkje vere avskorne frå verken permisjonar 

eller ein draum som dette, seier Synnøve 

Aaberg og Mons Rustøy. 

Søknaden om permisjon er ikkje sendt. 

Men planane tek meir og meir form. Familiane 

Aaberg og Rustøy legg ikkje skjul på at dei har 

eit ønskje om å få fleire familiar til å oppdage 

vakre Oldedalen. Neste år kan det bli ledig 

både lærarstillingar, barnehageplassar og hus i 

Oldedalen … 

– Den kanalen der kan hende, gjennom Frankrike 

Kollegaene Synnøve Aaberg og Mons 

Rustøy ved Oldedalen skule planlegg eit års 

segltur gjennom Europa til Middelhavet. 

29


reportasje. 

Domysteriet som ble bok 

Da rektor hørte om den uforklarlige hendelsen på guttedo, satte han jentene i 3. klasse på saken. Nå er 

det blitt bok om mysteriet på Vettre skole i Asker i Akershus. 


Kjersti Mosbakk 

> De vil helst ikke gå for nær guttedoen, 

for de synes ikke det lukter 

godt der. Men etter litt overtalelse 

blir Hedda Bjelland, Alette Usterud 

Vaaje, Jenny Saga, Hennie Thoeneie 

og Erle Førli med på å fotograferes på 

dørterskelen til guttenes private rom. 

For det var jo der det hele be gynte, 

en dag på sensommeren i fjor. Jentene 

gikk som vanlig i flokk og følge 

på vei fra klasserommet sitt. 

Jentene i 3. klasse på Vettre skole ble så fascinert av mysteriet de opplevde 

på guttedo, at de skrev bok om det. Her er de tilbake på åstedet, 

(bak f.v.) Erle Førli, Alette Usterud Vaaje og Hennie Thoeneie, (foran f.v.) 

Hedda Bjelland og Jenny Saga. 

– Og så kom vi forbi her, sier 

Hedda. Eller Jenny, eller en av de 

andre – det er ikke så lett å holde 

styr på hvem som er hvem av jentene 

som i Ole-Dole-Doffen-stil 

supplerer hverandre i høyt tempo. 

Altså; de kom forbi døra inn til guttedo. 

– Da var ikke krana på, men rett 

etterpå kom vi forbi på nytt, og da 

var den på. Og ingen hadde vært 

der. Men vi så en med mørkt hår 

der inne, som plutselig forsvant. 

Jentene gikk sporenstreks til rektor 

Svein Ivar Fors og informerte 

ham om hendelsen. Han ba dem 

skrive en rapport om hva de hadde 

opplevd. Den leverte jentene dagen 

etter, og da oppfordret Fors dem til 

å skrive bok om episoden. 

– Og da gikk fantasien! nikker en 

av jentene. De skrev og skrev, både 

hver for seg og sammen, hjemme 

og på skolen. På skolefritidsordningen 

ble det også skrevet, og etter 

flere måneder var de fornøyde med 

manus. En av mødrene, som er 

designer, lagde layout. Resultatet 

er 40 eksemplarer av «V-gjengen 

og det magiske smykket». Boka 

er delvis selvbiografisk, i og med 

at den handler om Hedda, Alette, 

Jenny, Hennie og Erle som ser en 

gutt med svart hår inne på guttedo. 

Han forsvinner sporløst, for 

å dukke opp igjen på forskjellig vis 

seinere i boka. Flere andre mystiske 

ting skjer. Jentene må reise i 

tida tilbake til Vettre skole for over 

100 år siden. Der må de gjøre en 

fryktløs innsats for å redde sjelen 

til Vettre skole anno 2009. 

Boka var ferdig trykket rett før 

jul. Selvfølgelig hadde jentene 

slippfest på kafé i Asker. 

– Da spiste jeg hamburger! 

– Men da vi var på trykkeriet, 

fikk vi pepperkaker og kakao. 

Min pepperkake knakk og halve 

datt oppi koppen, Da jeg skulle 

fiske den opp med en annen pepperkake, 

knakk den også! 

Boka er lagt ut for salg. Pengene 

går til en skole i La Paz i Bolivia. 

– Den er på biblioteket også. Og 

nå holder vi på å lese den i klassen. 

– Wenche leser høyt. Og da hun 

leste om at en fikk ris på stumpen, 

måtte vi le. 

– Vi tenker på å skrive en ny 

bok, den skal hete «V-gjengen og 

juleferien»! 

Mange vil skrive 

Ifølge rektor er det ikke bare jentene 

som har planer om ytterligere 

bokproduksjon. Etter at boka om 

V-gjengen – som selvfølgelig står 

for Vettre-gjengen – ble kjent, er 

det mange elever som ruger på 

bokplaner. 

– Alle kan jo ikke få trykt en bok, 

og det må vi forklare dem. Men det 

er kjempefint at de er så inspirert 

og vil skrive, sier rektor. 

– Det er antagelig ikke mange 

rektorer som ville bedt elevene skrive 

bok når de kommer og forteller om en 

opplevelse som dette 

– Nei, men det handler om å 

ta barna på alvor og ha respekt for 

at de virkelig kan produsere noe. 

En av skolens viktige oppgaver er 

å gjøre elevene gode. I arbeidet 

med boka har vi også hatt god 

støtte og hjelp av mødrene til jentene. 

Dermed er den også delvis 

et produkt av godt skole-hjemsamarbeid, 

forteller Fors. Han liker 

at jentene har knyttet bånd mellom 

skolens 110 år gamle historie og det 

fire år unge nybygget. 

– Den gamle skolebygningen 

ligger et steinkast unna, så elevene 

har et forhold til den selv om 

skolen ikke bruker den lenger, forteller 

Fors. 

Selv foretrekker han å være rektor 

i den nye tida. Ikke minst fordi 

han ikke vil være en rektor som 

elevene skal skremmes med. 

– Jeg vil at det skal være en 

belønning å få komme på rektors 

kontor, ikke en straff! 

km@utdanningsnytt.no 

30


intervju. 

Fotograferte politivald: 

Pågripen i Aten 

Då tre politimenn gjekk laus på ein afrikanar med køller i sentrum av Aten, 

fotograferte Utdanning sin tidlegare nettredaktør Fred Harald Nilssen det 

som skjedde. Dermed vart det han som vart teken hand om av den greske 

ordensmakta. 


Harald F. Wollebæk 

> Fred Harald Nilssen var i Aten for 

å springe maraton i november då 

han gjekk bortover Sofokleos-gata 

i sentrum av den greske hovudstaden. 

– Brått stogga ein politibil og 

tre politimenn kom ut. Dei tok 

ein afrikanar med seg inn i ein 

passasje og begynna å banke han 

med køller, fortel Nilssen, som er 

pensjonist, men likevel held fram 

med noko journalistisk arbeid på 

frilansbasis. 

Han reagerte sterkt på det han 

såg, tok opp kameraet og fotograferte 

hendinga. Det likte politifolka 

dårleg, ifølgje Nilssen. 

– Dei slutta å slå og kom i staden 

mot meg. Eg synte dei passet 

og det internasjonale pressekortet 

mitt. Dei kravde å få sjå biletet eg 

hadde teke, men det gjekk ikkje, 

fordi batteriet på kameraet hadde 

gått tomt for straum, seier han. 

Mens afrikanaren vart ståande 

att, tok politiet Nilssen med i bilen. 

Dei drog innom ei fotoforretning 

for å få sletta fotografiet. Han fekk 

opplyst at dei ikkje kunne finne 

biletet på minnebrikka i kameraet. 

Dytta i brystet 

Deretter vart Fred Harald Nilssen 

frakta med til politistasjonen. 

Nilssen vart fortalt at det ikkje er 

lov å fotografere politifolk i teneste. 

Etter ein time fekk han gå. 

Etterpå skreiv Fred Harald 

Nilssen ein rapport til turistpolitiet 

i Aten, der han klaga både på 

valdsbruken mot afrikanaren og på 

handsaminga han sjølv fekk. 

Fleire menneskerettsgrupper 

har kritisert Hellas for politivald, 

mellom dei Amnesty International, 

som peikar på at innvandrarar og 

andre minoritetsgrupper har vore 

særleg utsette. 

Etter boka 

Advokat Ina Lindahl i Norsk Journalistlag 

meiner Fred Harald Nilssen 

ser ut til å ha gjort alt riktig, i 

alle fall etter dei norske retningslinene 

for korleis journalistar skal 

oppføre seg i kontakt med politiet. 

– Han blanda seg ikkje inn i 

situasjonen, men stod på avstand 

og fotograferte, og han identifiserte 

seg som journalist då politiet tok 

kontakt med han. Etter mitt syn er 

dette derfor eit urimeleg inngrep, 

seier Lindahl. 

Ho syner òg til at Den europeiske 

menneskerettsdomstolen 

to gonger har slått fast at i saker 

om politivald skal omsynet til 

ytringsfridommen ha særskilt 

sterkt vern. 

– Hellas er bunde av avgjerdene 

til denne domstolen, og derfor 

Fred Harald Nilssen fotograferte 

eit angrep på ein innvandrar i 

Aten. Politiet kravde at biletet han 

tok, vart sletta. 

overraskar det meg dersom det er 

eit forbod mot å fotografere politifolk 

i ein slik situasjon, seier ho. 

Etterforsking 

Ambassaderåd Foivos Angeletos 

ved den greske ambassaden 

i Oslo seier greske styresmakter 

ser alvorleg både på skuldingane 

om politivald mot afrikanaren og 

på handsaminga av Fred Harald 

Nilssen. 

Angeletos stadfestar at politifolka 

kan ha hatt lova på si side då 

dei greip inn. 

hfw@utdanningsnytt.no 

INSPIRASJON OG KUNNSKAP 

til DIN skolehverdag! 

Årets faglige temaer: 

• elevvurdering 

• klasseledelse 

• skoleledelse 

• digital kompetanse / IKT 

Fagprogram og all info finner 

du på messe.no/skoleforum. 

Registrer deg på 

messe.no/skoleforuminfo 

for å få alt tilsendt. 

17.-18. FEBRUAR 

NORGES VAREMESSE, LILLESTRØM 

Hovedsponsor: 

Arrangører: 

Norsk Skoleutvikling, SkoleMagasinet, Norges Varemesse 

31


reportasje. 

Presenterer seg med 

I ein verkstad på Øyrane vidaregåande skule flyr vi i helikopter over snødekte fjelltoppar, innover langs 

Jølstravatnet mot Jostedalsbreen. Slik får vi sjå korleis digitale elevmapper i bygg- og anleggsteknikk 

kan sjå ut. 

Fakta. 

Tekst og foto: Marianne Ruud 

> Etter nokre sekund forsvinn vi djupt inn i ein 

mørk tunnel. Her ser vi anleggsmaskinar og 

anleggsarbeidarar i arbeid. Tunnelen var arbeidsplassen 

til Jeanette Engen då ho førre skuleår 

hadde praksis frå Øyrane vidaregåande skule i 

Førde i Sogn og Fjordane. No har ho starta på 

andre året som elev på bygg- og anleggsteknikk. 

Den tøffe jenta har aldri angra på utdaningsvalet 

sjølv om ho til no berre har treft på fire andre 

jenter i faget. Engen har funne ut at tunneldrift 

er noko for henne. 

– Eg trivst både på skulen og i praksis i 

bedrift, fortel ho. 

Utdannings helikoptertur går berre føre seg 

som filmsnuttar, bilete og tekstar på Engens 

PC-skjerm. Men for Engen, som har laga bildespelet 

som ein del av si digitale mappe, var helikopterturen 

verkeleg. I praksistida var ho med 

på rekognosering i landskapet der tunnelen 

byggjast. Ho var og på arbeid inne i tunnelen. 

Saman med medelev Erik André Vanberg og 

to lærarar har vi flokka oss rundt PC-skjermen 

til Engen. Vanberg og Engen hadde praksis på 

Assisterande rektor Turid Irene Hatlem og 

rådgjevar Roy Inge Råheim med elevane Vilde 

Systad og Tor Håkon Kirkeli. 

Digitale mapper 

same tid i fjor, men i ulike bedrifter og med 

ulike fagområde. Lærarane deira, Ivar Johan 

Aarberg og Jørn Kenneth Osland, har delteke i 

utprøvinga av digitale mapper som ein del av sitt 

studentarbeid på Høgskulen i Sogn og Fjordane. 

Dei avslutta nyleg sin praktisk-pedagogiske 

utdanning (PPU) der. Digitale mapper er prøvd 

ut i «Prosjekt til fordjuping» på Øyrane. 

Digital dagbok 

– Har kollegaene i bedriftene der de har vore i praksis, 

sett dei digitale mappene de har laga 

Jeanette Engen ristar litt brydd på hovudet. 

Det same gjer Vanberg. Men etter mange gode 

tilbakemeldingar frå både lærarane og Utdanning 

seier Engen: 

– Kanskje vi skulle presentere mappene våre 

likevel 

Vanberg hadde praksis som anleggsmaskinkjørar, 

noko han alltid har ynskja å bli. Han har 

skrive ei levande og detaljert digital dagbok om 

alt som skjedde i praksistida. Saman med at han 

har teke svært gode bilete, får vi eit godt innblikk 

i kvardagen til ein anleggmaskinkjørar. 

Elevar i yrkesfag på Øyrane vidaregåande 

skule har prøvd ut digitale mapper. 

> Digitale mapper kan vere ei motiverande drivkraft undervegs i skolearbeidet. 

Mappa kan også brukast i tilpassa opplæring og for vurdering av elevane undervegs 

og som ein dokumentasjon på læringsresultat, både på skulen og i praksis 

i bedrift. Digitale mapper kan også fungera som møteplass for elevar, foreldre og 

lærarar, samt lette overgangen frå ungdomssteg til vidaregåande opplæring. 

– Tek digitale mapper mykje tid 

–Vi må sjølvsagt instruera dei i arbeidet med 

mappene. Å følgje opp elevar ute i praksis på 

same tid som vi følgjer opp elevar på skulen, 

tek sjølvsagt tid. Digitale mapper gjer oss lærarar 

oversikt over kva elevane held på med, seier 

Aarberg. 

– Digitale mapper tek tid. Eg jobba 

med mappa mi både på skulen og heime. Eg 

viste ho til mora mi også. Ho las tekstane eg 

skreiv og hjelpte meg litt. Men jobbing med 

mappa var ei god måte å gå igjennom fagstoffet 

på, meiner Jeanette Engen. 

– Eg jobba av og til med mappa mi på søndagar. 

Då hadde eg god tid. Mappa er nyttig for å 

hugse kva me gjorde i praksis. Ho er og lett å slå 

opp i før ei prøve, seier Erik André Vanberg. 

Tre prøveprosjekt 

Halbrend skule i Førde har elevar på ungdomssteget. 

Her er digitale mapper med på å letta 

overgangen frå ungdomssteg til vidaregåande 

opplæring. 

– Mappa skal dokumentere elevane sin kompetanse 

undervegs og til slutt, seier assisterande 

rektor Turid Irene Hatlem. 

Ho legg til at digital mappe er ein møteplass 

mellom foreldre, elevar og skulen. 

Digital mappe nyttast også som karrieremappe. 

Elevane har karrieresamtale med 

rådgjevar. 

– I samtalane fortel elevane kva dei vil prøve 

seg på i faget utdanningsval. Dei har høve til å 

prøve ulike utdanningsprogram i vidaregåande 

opplæring, samt ulike yrke i to rundar, fortel rådgjevar 

Roy Inge Råheim ved Halbrend skule. 

– Korleis er det mogleg å få hospiteringsplassar 

til så mange ungdomsskuleelevar til same tid 

– Ein klar utfordring. Godt samarbeid mellom 

skulane og god planlegging er svaret. Vi 

sette tidleg av veke 44 for elevar på 10. trinn og 

veke 11 for elevar på 9. trinn. Bedrifter og skular 

må vite når elevane kjem, seier Råheim og legg 

til: – Mappene gjer også ungdomsskular svar på 

korleis bedrifter og vidaregåande skular tek imot 

elevar som hospiterer hos dei. 

Elevane Vilde Systad og Tor Håkon Kirkeli 

fortel at dei har hatt god nytte av digitale mapper. 

Systad har hospitert på studieførebuande 

og naturbruk. Kirkeli har hospitert på tekniskindustriell 

produksjon (TIP) og på ein arbeidsplass 

i lufthamna. Elevane er også nøgde med 

32

digitale mapper 

Elevane Jeanette Engen og Erik André Vanberg fekk god opplæring i digitale mapper frå lærarane Ivar Johan Aarberg og Jørn Kenneth Osland. 

at dei har vore med på «Betre vurderingspraksis», 

Utdanningsdirektoratet sitt prosjekt som 

blei sett i verk i 2007 og avslutta våren 2009. I 

same periode har skulen vore med på «Prosjekt 

Utdanningsval i Indre Sunnfjord». 

Forskingsprosjekt 

I Sogn og Fjordane har fem skular delteke i forskingsprosjektet 

«Med mappe som møteplass». 

Halbrend og Øyrane er to av dei. Eit eintydig 

svar på kva nytte lærarar og elevar har hatt av dei 

digitale mappene i forsøksperioden, fekk vi ikkje 

svar på under prosjektets avslutningskonferanse 

i Sogndal i november 2009. Men Utdanning 

fekk ta del i nokre av dei erfaringane elevar og 

lærarar ved skulane gjorde seg. Professor Kari 

Smith ved Universitetet i Bergen har vore prosjektleiar. 

Ho har samarbeidd med prosjektkoordinatorane 

Margrethe H. Syversen og Ragne 

Wangensteen ved Høgskulen i Sogndal, avdeling 

for lærarutdanning. Ein sluttrapport frå 

prosjektet er undervegs. 

– I prosjektet «Med mappe som møteplass» 

har lærarane ulike oppfatningar om korleis mapper 

kan nyttast og av den grunn ulik interesse 

for å ta digitale mapper i bruk. Men både norske 

og utanlandske forskarar ser nytta av digitale 

mapper, fortel professor Kari Smith. 


33


intervju. 

100-åring som står på 

– Det er mer behov for å ivareta vår hundreårige organisasjon Kristent Pedagogisk Forum enn noen 

gang, hevder leder av KPF, Inger Bakken. 

Tekst: Lena Opseth 

> I ei tid da verdiene brytes sterkt, 

er det viktig at en organisasjon som 

KPF overlever og klarer å engasjere 

til debatt rundt verdispørsmål i tilknytning 

til oppvekst og utdanning, 

ifølge Bakken. 

– Organisasjonen viser tydelig 

de verdier og holdninger den bygger 

på, og ønsker å framstå som en 

møteplass for konstruktive samtaler 

og dialog om verdispørsmål, 

sier Bakken. 

Bakken er ikke alltid like fornøyd 

med at ordet «kristen» er i 

navnetittelen på organisasjonen. 

– Jeg tror navnet dessverre fungerer 

litt som en brems i forhold til 

rekruttering av lærere og førskolelærere. 

Ordet «kristen» forbindes 

av mange med noe gammelmodig, 

og stemmer ikke med hva organisasjonen 

driver med. KPF er ikke 

en tilbakeskuende organisasjon 

som synes at «alt var bedre før», 

vi er «i tida». 

– Betyr det at KPF like gjerne kan 

være en medlemsorganisasjon for 

humanetikere og muslimer 

– Organisasjonen var først og 

fremst tenkt som en inspirasjon for 

kristne lærere og førskolelærere, 

men siden 2007 har medlemskap 

vært åpent også for andre. Jeg tviler 

likevel på at humanetikere og muslimer 

uten videre vil ønske å bli 

medlemmer. KPFs verdigrunnlag 

er tydelig: Vi ønsker å videreføre de 

kristne og humanistiske verdier for 

«ut fra et kristent grunnsyn og et 

pedagogisk ståsted, vekke og stimulere 

til ansvar for barn og unges 

oppvekst, utdanning og dannelse», 

sier Bakken. 

Bakken opplyser at KPF i dag 

har rundt 1700 medlemmer. På 

det meste, på 1980-tallet, hadde 

organisasjonen rundt 5000 medlemmer, 

og i denne tida endret 

organisasjonen også navnet til 

Kristent Pedagogisk Forbund. Seinere 

er Forbund endret til Forum. 

Det opprinnelige navnet var Norges 

Kristent Pedagogisk Forum var først og fremst tenkt som en inspirasjon 

for kristne lærere og førskolelærere. Foto: Kirsten Ropeid 

Inger Bakken er ikke alltid like 

fornøyd med at ordet «kristen» er i 

navnetittelen på organisasjonen. 

Foto: Lena Opseth 

Kristelige Lærerforbund, som altså 

ble stiftet av 300 lærere i 1909. 

– Hva er KPFs viktigste gjøremål 

i dag 

– KPF var tidligere bygd opp 

rundt lokallag og medlemsmøter. 

I likhet med mange organisasjoner 

er oppslutningen om dette 

nedadgående. KPF er i en fase der 

vi prøver å finne nye arbeidsmåter 

som gjør at flere vil bli medlemmer. 

Vi vil blant annet opprette dialogforum 

for å få flere i tale rundt 

verdispørsmål. På våre nettsider 

og gjennom medlemsbladet Favn 

engasjerer vi oss i aktuelle saker og 

problemstillinger. 

– Vi har et vell av vesentlige 

spørsmål å gripe fatt i. Hvordan 

skal lærerne arbeide i forhold 

til den nye formålsparagrafen i 

skolen Hvordan skal skole og 

barnehage ivareta den religiøse 

dimensjonen i barns liv Hvordan 

få barn i skole og barnehage 

til å leve sammen på tvers av ulike 

kulturer og tro Hvordan jobbe for 

å øke miljøbevisstheten blant barn 

og unge Hvordan løfte fram de 

gode verdiene i et samfunn preget 

av forbruk og underholdningskultur 

Hvilken forpliktelse har 

lærere og førskolelærere til å være 

gode forbilder for dagens barn og 

unge, og hvordan skal rollen utføres 

Hvorfor kommer ikke skolen 

mobbingen til livs på tross av utallige 

planer 

Som du ser, spørsmålene står i 

kø, og medlemmene av KPF forventer 

at organisasjonen engasjerer 

seg i verdispørsmål, sier Bakken. 

Hun tilføyer at KPF er høringsinstans 

i offentlige utredninger, 

i læreplanarbeid, i arbeidet med 

formålsparagrafen, etc. Organisasjonen 

er i jevnlig dialog med politikere 

i storting og departement. 

KPF tilbyr også kurs for skoler 

og barnehager i deres samarbeid 

med kirken, i hvordan jobbe med 

ny formålsparagraf. KPF tilbyr 

opplegg i forbindelse med foreldremøter 

der verdispørsmål settes 

på dagsorden. 

– Har «Skal – skal ikke»-prosjektet 

betydd mye for KPF 

– Prosjektet har vært en vellykket 

satsing og en viktig del av 

KPFs arbeid og identitet de siste 

åtte årene. Prosjektet har handlet 

om praktisk arbeid rundt verdiog 

holdningsspørsmål i skoler, 

barnehager og kommuner og har 

skapt mye engasjement over hele 

landet. Prosjektet videreføres på 

den måten at skoler, barnehager 

og foreldre kan få skreddersydde 

kurs, seminarer og annen støtte i 

arbeid med verdispørsmål. Flere av 

mentorene fra «Skal – skal ikke» 

blir med i arbeidet, sier Bakken. 

Det er Torhild Roland Vetvik 

som igangsatte og fortsatt leder 

«Skal – skal ikke». 

Bakken og Roland samt konsulent 

Anna Berit Føyen er de eneste 

fast ansatte i KPF. Organisasjonen 

er samlokalisert med IKO, Kirkelig 

pedagogisk senter i Oslo. KPF utgir 

medlemsbladet Favn fire ganger i 

året. 

lo@utdanningsnytt.no 

34


reportasje. 

Med bevegelse, sang, spill og lytting skapte Sølvin Refvik (med caps) god stemning på kurset sitt. 

Musikkglede 

på lærerstevne 

De sitter tett sammen i ring. Til musikk fra en cd klapper lærerne i hendene. Så klapper de hverandre 

litt sjenert på lårene. Rommet fylles av latter. 

Tekst og foto: Marianne Ruud 

> Lærere som interesserer seg for en blanding 

av kreativitet og musikalitet storkoste seg på kurs 

med en svært humoristisk Sølvin Refvik, musikklærer 

og forfatter. Han var en av 54 kursledere på 

Sørlandsk lærerstevne sist høst. Stevnet fant sted 

på Campus Gimlemoen ved Universitetet i Agder 

i Kristiansand. 

– Tar du bilder også Da får jo kona mi se hva 

deltakerne egentlig holder på med på kursene 

mine, spøker Refvik og klapper sine to sidedamer 

på låret en gang til. Kurslederen får de mest sjenerte 

lærerne til å slippe musikkgleden løs. Og 

sangen lyder vakker og samstemt. 

Refvik formidler hvordan man kan aktivisere 

elever på barnetrinnet gjennom bruk av cd som 

hjelpelærer. Han har skrevet bøker om musikkaktiviteter 

som Spille-trille-boka og Alle tiders 

musikk. – Noter behøver man ikke å kunne for å 

ta cd-ene og bøkene i bruk, sier han. 

Universitetslektor Harald Fjelde på Institutt 

for musikk, fakultet for kunstfag ved Universitetet 

i Agder, viser hvordan lærere kan få elever 

til å spille i band. Han har lang erfaring som 

musikklærer og har skrevet egne sanger og arrangementer. 

Når Utdanning er innom, forteller han 

hvordan ungdom kan lære å spille bass, om fingersetning 

og rytme. 

Afrikanske trommer 

Lærere som var nysgjerrige på hvordan afrikansk 

musikk kan inspirere elever, deltok på kurs i African 

beat med Kouame Sereba. Han kom til Norge 

fra Elfenbenskysten i 1983 og spiller i to ulike 

band, Zikalo med sin bror og Dozo med saksofonisten 

Rolf Erik Nystrøm. Kouame Sereba har 

turnert med kursene sine i en rekke land. 

– Tsssj, bom, tsssj, bom, sier Kouame Sereba 

og sender rytmeinstrumenter i sterke farger 

rundt i ring i et mønster som gir et spennende 

lydbilde. 

Så danser han rundt i den store gymsalen med 

tromme på magen mens han lærer deltakerne å 

spille afrikanske trommer. Lyden er suggererende 

og deltakerne vugger med i rytmene. Etter å ha 

blitt inspirert av Serebas rytmelek og musikkglede 

sier to lykkelige deltakere på vei ut: 

– Fy, så kjekt. 

– Ja, heilt konge. 

Fred og dialog 

Lærerstevnets kurstemaer spredte seg fra matematikk 

og vurdering til amerikansk politikk, African 

beat og klovnekurs. 

I Vilhelm Krags hall, også kalt myldrehallen, 

vandret deltakerne nysgjerrig omkring på den 

store læremiddelutstillingen før åpningsforedraget. 

Det holdes av biskop emeritus Gunnar Stålsett. 

Han snakker om flerkultur og integrasjon 

og om sitt arbeid for fred og dialog i Øst-Timor. 

Stålsett vokste opp i Finnmark. De var åtte søsken, 

sju brødre og en søster. 

– Alle mine seks brødre ble lærere som min 

far. Bare jeg ble prest, forklarte Stålsett og la til: 

– Da jeg skrev til mine foreldre at jeg ville studere 

teologi, skrev far tilbake at det var fullt mulig 

å være kristen og likevel bli lærer. 

Nærmer seg smertegrensen 

2500 deltakere gjør stevnet til det arrangementet 

i regi av Universitetet i Agder som samler flest 

deltakere. 

– Har dere plass til flere deltakere nå 

– Vi begynner å nærme oss en kritisk grense. 

Lunsjavviklingen er det som setter begrensning, 

sier Ottar Stordal til Utdanning. Han er styreleder 

i Sørlandsk lærerstevne for sjette året på 

rad. Ellers er han hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet 

i Lillesand kommune og lærer ved 

Tingsaker skole. Etter årets lærerstevne overlater 

Stordal lederansvaret til Trude Jacobsen. 

– Hvorfor velger du å gi deg nå, når det går så 

bra 

– Det er farlig å bli sittende for lenge. Nå er 

det på sin plass med nye ideer, sier Stordal. 

– Det er mest førskolelærere og lærere i grunnskolen 

her 

– Vi har slitt med å rekruttere fra videregående 

skole, men nå begynner det å løsne. I fjor 

kom det rundt 100, i år er tallet rundt 300, forteller 

Stordal. 

Sørlandsk lærerstevne er en stiftelse som Utdanningsforbundet 

i de to Agder-fylkene står bak. 

Universitetet i Agder stiller lokaler til disposisjon, 

og Avdeling for lærerutdanning bistår med 

alt praktisk arbeid. Også fylkesmannen i de to 

Agder-fylkene støtter opp om arrangementet. 


35


Fotoreportasje. 

Foto: Erik Sundt / Tekst: Liv Skjelbred 

Nordens siste pianostemmerlinje 

> Rud videregående skole i Akershus har Nordens eneste utdanning i 

pianostemming og -teknikk. I Kunnskapsløftet er faget plassert under 

design og håndverk. Inntil i dag har Akershus fylkeskommune finansiert 

den landsdekkende linjen. Men nå sier fylkestinget stopp. Linjen har 

i år bare én elev på videregående trinn 2 (vg2) på Rud, og fylket søkte 

departementet den 22. april om at linjen kan bli landslinje med direkte 

statsfinansiering og inngå i et felles nordisk utdanningstilbud. Like før 

jul avslo departementet søknaden. 

Den eneste og siste eleven, Øystein Røysi (25) fra Årdal i Sogn, er blind, 

men det er ikke til hinder for å bli en god pianostemmer. 

– Han har et veldig godt øre, sier faglærer Jan Ellefsen. 

– Det er interessant å stemme pianoer. Jeg har vent meg til å bruke 

hørselen på en annen måte enn seende, sier Øystein. 

Etter fullført utdanning ønsker Øystein å bo i Trondheim og kanskje 

stemme pianoer for kulturskolen. 

Når han stemmer, bruker han først en stemmegaffel for å finne kammertonen, 

som ligger omtrent midt på klaviaturet, eller tangentene på 

instrumentet. Når kammertonen er stemt, trer han en filtlisse mellom 

strengene slik at de ikke klinger med når han stemmer resten av tonene. 

Ved hjelp av en nøkkel regulerer han skruene som fester strengene. 

36

Klenodium 

> Et klaver er en fellesbetegnelse for musikkinstrumenter med strenger 

og tangenter. Et flygel er et klaver der strengene ligger horisontalt. Strengene 

har ulik lengde avhengig av tone. Derav den avrundede formen på 

instrument. På bildet ser vi et mer enn 100 år gammelt Carl Mandt-flygel. 

Edvard Grieg skal ha valgt instrumentet ut for noen venner. Nå er det satt 

i brukbar stand ved pianostemmerlinjen på Rud. 

Det er ca 60 autoriserte pianostemmere i Norge. Fra 1999 til 2008 er 

det utdannet 23 pianostemmere og pianoteknikere ved Rud. Tettheten 

av pianoer og flygler i Norge er trolig høyest i verden i forhold til innbyggertall, 

anslagsvis 250.000, og behovet for service er følgelig stort. Det 

har aldri vært flere pianoer i Norge enn nå. Pianoer finnes på de fleste 

skoler, høgskoler, kulturskoler, i konserthus og forsamlingslokaler. Da 

den nye operaen åpnet, kjøpte den inn instrumenter for 25 millioner 

kroner. 

– Han som er ansvarlig for stemming og vedlikehold i Den Norske 

Opera, er utdannet ved Rud videregående skole, opplyser lærer Jan 

Ellefsen. 

37


fotoreportasje. 

Pianomodell 

> Den store forskjellen mellom barokkens cembalo og pianoet ligger i at 

pianoet kan få fram ulike styrkegrader. I 1698 konstruerte italieneren Bartolomeo 

Cristofori i Padova et cembalo-formet instrument der strengene 

ikke ble knipset, men satt i svingninger fra undersiden ved hjelp av hammere 

festet over tastene. Cristofori kalte sitt nye instrument «gravicembalo 

con piano e forte», cembalo med svakt og sterkt. I pianoet er strengene 

plassert vertikalt. 

Tangentene og klangbunnen lages alltid av gran; et stivt tremateriale 

som ikke beveger seg. Klangbunnen er en viktig del av pianoet, for uten 

klangbunn hadde strengene vibrert i friluft. Den må i tillegg være sterk 

for å tåle presset på flere tonn fra strengene. Samtidig skal klangbunnen 

gi rask lydgjennomstrømning. 

For å være sterkt, må treet være tettvokst, det vil si ha vokst langsomt. 

På vintersportsstedet Val di Fiemme i den italienske provinsen Trentino 

vokser Europas beste gran. Den er velegnet til både klangbunner og fiolinkasser. 

Her hentet Antonio Stradivarius trematerialet fra da han laget 

sine fioliner. 

På bildet regulerer elev Øystein Røysi hammerne i forhold til strengene 

på en flygelmodell, mens lærer Jan Ellefsen er en engasjert tilskuer. 

38

Flygelstrenger 

> Rud har også en maskin som kan spinne strenger til flygelet. Basstrengene 

har et strekk som skal tåle opp til 22 tonn. En basstreng bør være 

minst 2,5 meter, men på de største flyglene kan den være fire meter. 

Strengen er tykkere jo dypere tonen er. Skolen har et dataprogram som 

regner ut den ideelle tykkelsen og strekket på kobber og stål. 

Her spinner lærer Jan Ellefsen strenger ved å surre kobbertråd rundt 

en ståltråd. Han må holde i tråden for at surringen skal bli jevn. 

Komponisten Franz List er medskyldig i utviklingen av pianoet. Det 

sies at han spilte så hardt på konsertene at han alltid måtte ha to pianoer, 

ett før og ett etter pause. Derfor fikk alle pianoer jernramme etter 

1850. 

Flygelprodusentene kjøper hammerne fra Reimer-fabrikken i Tyskland. 

Disse må limes, og da duger bare godt gammeldags hornlim av dyrehorn. 

Det leveres i fast form og må varmes opp for å bli flytende. Oppå hammerne 

limes filt, på toppen festes en liten ring av sammenrullet skinn 

som skal slå opp i strengene når man trykker på tangentene. Filten må 

byttes ut når den blir slitt. 

39


«langskudd» 

> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi 

i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår 

ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og 

nikker det pent inn. 

Klimafrykten: lavtrykk på vei mot barndommen 

> På slutten av 1980-tallet intervjuet tre studenter 

ved Universitetet i Bergen de eldste barna i 

barnehagen om forurensning. I starten kamuflerte 

de sine intensjoner og viste barna tegninger 

som de skulle kommentere. På den første satt tre 

barn på sandkassekanten, og langt i bakgrunnen 

kunne vi skimte et vogntog på en motorvei. På 

en annen tegning satt pappa og leste avisen. En 

tredje tegning var av et protesttog med voksne, 

og de hadde paroler uten direkte tema. Instruksjonen 

til barna gikk på at det dreiet seg om noe 

viktig barna snakket om, noe viktig pappa leste 

i avisen, og noe viktig de marsjerte for. Men hva 

var det Det var det opp til det enkelte barn å 

bestemme. På dette tidspunktet, 1988–1989, var 

det en kraftig opptrapping av tema forurensning, 

som det het den gangen, før den store miljøkonferansen 

i Rio i juni 1990. 

Det viste seg at over en fjerdedel av barna spontant 

valgte forurensning som tema for bildene, 

inkludert det viktige barna på sandkassekanten 

snakket om. Selv om mange pappaer som satt 

og leste siste nytt, var opptatt av den høye bensinprisen, 

var det mange blant dem som også 

bekymret seg for jordkloden. Deretter ble barna 

spurt om de kunne forklare en rekke ord knyttet 

til tema. Ord som forurensning, resirkulering 

og ozonlaget var kjent av mange. Faktisk 

var det flere som den gang hadde en rimelig, 

etter alderen, forståelse av virkningene av hull 

i ozonlaget. 

Et seksårig barnebarn til den eldste av oss påla 

nylig sin morfar å kjøpe elbil med klimakrisen 

som begrunnelse. Og han måtte ikke selge Volvoen 

sin, for da ville jo noen kjøre den til den brøt 

sammen for godt, som han sa. Den skulle moffa 

beholde, og han skulle bruke den minst mulig. 

Han hadde klart for seg at når han ble 18 og fikk 

førerkort, var slike biler gått ut på dato. Vårt første 

og viktigste spørsmål i denne sammenheng er: 

Hvem rydder i bekymringsverdenen til seksåringene 

slik at de ikke går der tynget av framtidsfrykt 

som egentlig tilfaller oss å bære Fra den gang i 

overgangen fra 1980- til 1990-tallet hørte vi om 

mange barnehager som hadde miljø på dagsordenen 

nettopp for å fortelle barna om hvor mange 

voksne som brydde seg om å beskytte vår felles 

klode. Er tiden inne nå til et nasjonalt, planlagt 

fremstøt Hva tenker vår handlekraftige barnehageminister 

om dette 

Gjennom hele 1980-tallet foretok vi årlige 

undersøkelser av skolebarnas framtidsfrykt, 

og atombomben dominerte helt til 1990, men 

måtte da vike plassen for forurensing som den 

klare nr. 1 fra 6. klasse og ut ungdomsskolen. 

Vi ble den gang imponert over kunnskapstilfanget 

i barnas begrunnelser for rangeringen. De 

ble nemlig bedt om å skrive hvorfor de hadde 

valgt forurensning som sin største bekymring 

for framtiden. Det var tydelig at lærerne ikke 

hadde sovet i miljøtimen. 

Forleden minnet vi hverandre på at de redde 

barnehagebarna nå var 25 år gamle, og en stor 

del av elevene som ble intervjuet den gang nå 

nærmer seg 40! Vi etterlyser undersøkelser om 

hvor miljøfrykten tok veien, og hvor mye av 

det de fikk med seg i undervisningen i skolen 

betydde for seinere bevissthet og engasjement. 

«Vi etterlyser undersøkelser om hvor miljøfrykten 

tok veien, og hvor mye av det de fikk med 

seg i undervisningen i skolen betydde for 

seinere bevissthet og engasjement.» 

En meget viktig problemstilling er hvordan vi 

kan unngå at vi lesser ned barn og unge med 

så meget negativ informasjon at de flykter fra 

tema. Foto: SXC 

Det kunne veilede oss i fremtidsrettet tilnærming 

for barnehagen og erfaringsbasert undervisning 

i skolen. En meget viktig problemstilling 

er hvordan vi kan unngå at vi lesser ned barn 

og unge med så meget negativ informasjon at 

de flykter fra tema. Det vil si at klimatrusselen 

blir et så massivt lavtrykk i barndommen at det 

mest av alt oppleves som en ugjennomtrengelig 

og uhyggelig tåkeheim. Det blir av største betydning 

å være på jakt etter alle de gode nyhetene 

og løsningene som måtte komme i kjølvannet 

av toppmøtet i København. Oppmerksomheten 

er nå på topp, ikke minst på grunn av president 

Obamas dobbeltbesøk til Norden. En god begynnelse 

er at barna får forståelse for at politikernes, 

ekspertenes, Obamas og vår egen frykt er 

det beste håp for dem. For at vår frykt skal bli 

barnas venn må vi si det i klar melding. 

«langskudd» 

Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz 

Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet 

Senter for krisepsykologi i Bergen. 

Jon-Håkon Schultz er er forsker ved Nasjonalt 

Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress. 

40


kort om bøker. 

Hva betyr navnet ditt 

Bli kjent med oljebyen 

> Av og til spør vi mennesker vi 

møter om hva navnet deres betyr. 

Noen kan svare, andre ikke. I 

gamle dager ble barn gitt et navn 

som skulle signalisere noe positivt. 

Halvparten av de navn som 

gis norske barn i dag, hører med 

blant tidens 50 mest populære 

navn. 

Mange fornavn som brukes i 

Norge, har norrøn opprinnelse. 

Birger Sivertsen har i boka «Norrøn 

navnebok» samlet en lang 

rekke slike navn, og han forklarer 

opphavet til dem. En del av 

disse navnene er i vanlig bruk i 

dag, eksempelvis Eirik (eneveldig 

hersker), Guttorm, i norrøn 

Guttormr (gud + torm som betyr 

skåne eller ære), Idun (id=atter, 

på nytt og unn=elske), Randi 

er variant av det norrøne Ragnfrid 

(ragn=råd og frid=vakker 

(kvinne)). 

> aktuell bok 

Norrøn 

navnebok 

Av: Birger 

Sivertsen 

234 sider 

Andresen & 

Butenschøn 

Det kan bli en spennende time 

i klassen utstyrt med denne boka 

og ei tidligere bok av Sivertsen, 

«Norsk navneleksikon», å gå gjennom 

betydningene av elevenes 

navn sammen med dem. Og læreren 

må også være med på leken. 

Av William Gunnesdal 

> Det er sikkert mange i likhet 

med undertegnede som en gang 

gikk gjennom grunnskolen uten 

å ane at hjemstedet hadde en 

historie. Nå kan lærere, i alle fall 

mange steder, ikke skylde på at 

det ikke fins kilder. Byleksikon er 

kommet i noen byer. I tillegg har 

mange kommuner gitt ut mer 

leksikonpregede oppslagsbøker. 

Nå er det kommet et solid 

oppslagsverk om Stavanger. Der 

fortelles det at stav kommer 

av det norrøne stafr og anger 

er gammelt for fjord, det vil si 

Stavanger=den rette fjorden/ 

vågen. 

I tillegg til en tradisjonell 

leksikalsk del finner man innledningsvis 

kortversjonen av 

Stavangerområdets historie. Og 

hvis du hører en fra Stavanger 

som snakker om «iddisar», og 

du er uforstående, gir leksikonet 

> aktuell bok 

Stavanger 

byleksikon 

Av: 21 

redaktører og 

konsulenter 

628 sider 

Wigestrand 

svaret (etiketter på sardinbokser). 

Flere byer og tettsteder burde 

utgi tilsvarende leksikon – for 

de lokale skolene er slike bøker 

ypperlig supplerende litteratur. 


Førskoleutdanning 

i nordisk regi 

Studie- og gruppereiser 

> I det nordiske samarbeidsprogrammet 

Nordplus samarbeider 

årlig mer enn ti tusen elever, 

lærere, studenter og andre i 

prosjekter og nettverk innen 

utdanning på alle nivåer Det hele 

er sprunget ut fra samarbeidet 

innen Nordisk Råd. Nordplus 

har vært virksomt siden 1988, og 

i 2008 kom også de tre baltiske 

landene med. Målet med Nordplus 

er blant annet å bidra til å 

skape et nordisk-baltisk utdanningsområde. 

Artikkelsamlingen «Barnekultur 

og barnekulturelle uttrykk 

i Norden» er beretninger fra 

Nordplus-prosjekter innen dette 

temaet. Deltakerne har vært 

faglærere og studenter i førskolelærerutdanningen 

i Danmark, 

Færøyene, Finland (Åbo) og 

Norge. All kommunikasjon har 

skjedd på skandinavisk. Noen 

av temaene: Naturpedagogikk. 

Kulturens betydning for skapende 

> aktuell bok 

Barnekultur 

og barnekulturelle 

uttrykk i 

Norden 

Red: Kari-Anne 

Jørgensen og 

Eva Maagerø 

214 sider 

Novus forlag 

aktiviteter. Nordisk språk – muligheter 

og utfordringer for små 

barn og studenter. 


KILROY group travel er spesialister på å arrangere studieturer med 

høyt faglig innhold. Vi skreddersyr alt av program for våre grupper og 

tilbyr et variert og spennende utvalg av både kulturelt, sosialt og faglig 

program. Ta kontakt med oss i dag for et uforpliktende forslag! 

Amsterdam fra kr. 2 455,- 

London fra kr. 2 635,- 

Athen fra kr. 3 485,- 

Lisboa fra kr. 3 025,- 

Barcelona fra kr. 3 180,- 

Madrid fra kr. 3 285,- 

Beijing fra kr. 6 735,- 

Mexico fra kr. 6 500,- 

Berlin fra kr. 2 499,- 

New York fra kr. 6 025,- 

NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 4-5 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og 

avgifter. Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene 

varierer ut fra reisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigste 

reiseperiode. Forbehold tas for prisendring og plassproblemer 

ved reservasjon. 

kilroygroups.no - tlf.: 23 10 23 40 

oslo.groups@kilroytravels.no 

Brussel fra kr. 3 575,- 

Roma fra kr. 3 520,- 

Budapest fra kr. 2 320,- 

Paris fra kr. 3 125,- 

Dublin fra kr. 2 510,- 

Praha fra kr. 2 165,- 

Edinburgh fra kr. 2 865,- 

Reykjavik fra kr. 3 035,- 

Istanbul fra kr. 3 395,- 

Krakow fra kr. 2 675,- 

Dette er bare et lite utvalg av våre reisemål. Har dere andre ønsker 

er det bare å ta kontakt. 

41


lett-side. 

Foto: Privat 

Læring på dispensasjon 

Av: Ole Foss 

> skribent og lærer 

Petit: 

«Det er bare å belage 

seg på en langt mer 

rusa hverdag.» 

> Ingen skal si vi ikke bedriver ren 

pedagogikk, og i renselsens navn 

utplasseres nå spritdispensere over 

hele skole- og barnehage-Norge. 

Bakgrunnen er selvsagt svineinfluensaen, 

og målet er å forhindre 

smitte. Smitt og smule har vært 

elementer av den institusjonelle 

hverdagen i alle år, og sjukefraværet 

har vært rimelig høyt på grunn av 

dette. Unger har det med å putte 

mye rart i munnen, og særlig barnehagebarna 

skal smake på saker 

som del av den kognitive prosess. 

Dette må det bli slutt på. Både oral 

tilnærming og sjukdom skal vekk. 

Spriten er det som skal til, og 

ikke en eneste basilusk vil utstå 

den nye barnehagehverdagen. Når 

ungene nå gnir inn hendene sine 

med spritgele, vil både smaken og 

lukta forhindre dem (basiluskene, 

ikke ungene…) i å hoppe fra den 

ene til den andre. Spritdøden vil 

ramme alt vi vil til livs, kun det 

rene og ubesmittede vil leve videre. 

Men både barn og pedagoger 

vil ånde inn spritdunst, for 60 

prosent alkohol er ikke slik som 

bare forsvinner av seg selv. Det vil 

sveve rundt i rommet og påvirke 

både svake og sterke sjeler. Det er 

bare å belage seg på en langt mer 

rusa hverdag, i klartekst. For noen 

betyr dette en ekstra oppstemthet 

allerede fra første morgensang med 

nye, spritlagte hender, for andre 

mer ustø gange og et betraktelig 

lavere presisjonsnivå. Den generelle 

uttale blir mer snøvlete, og 

en del filtre forsvinner. Kanskje vil 

både liten og stor snakke mer rett 

fra levra, som jo er det første organ 

som angripes av alkohol. Den vil 

riktignok skrumpe inn på sikt, 

og dermed får vi mindre av slikt 

prat. Men når vi vet at man blir 

mer nærtagende under alkoholpåvirkning, 

må vi nok forvente oftere 

følelsesutbrudd, slag og spark. 

Terskelen for utagerende konfliktatferd 

vil senkes dramatisk og i 

mange tilfeller vil dette ende opp i 

rene masseslagsmål. Med vekt på 

«rene», riktignok. 

Bruk av åpen sprit vil helt klart 

prege barnehage- og skolehverdagen, 

og hverdag kan fort bli til fest, 

for de som ser det slik. Alkohol har 

gjerne vært forbundet med feiring 

og festivitas, men for like mange 

knyttet til forferdelse, synd og 

skam. Heldigvis eller dessverre – 

derom læres de stridende! 

Uansett hvordan det går med 

svineinfluensaen og hvor mange 

som blir vekk fra skole og barnehage 

vil de gjenværende sannsynligvis 

vase rundt i en alkoholtåke, 

og kunnskapsnivået vil bli deretter. 

Snøvlende pedagoger, bablende 

barn og en tiltagende avhengighet 

av til stadighet å vaske hendene i 

60 prosent sprit. Fra læringsarenaens 

nye, store renslighetsikon; 

dispenseren. 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Apekattprøver 

Men prøveformene vi byr 

elevane er framleis like ille. 

Tekstar med utfyllingsord og 

liknande mekaniske aktivitetar 

er uverdige apekattprøver som 

vi nærmast må be elevane som 

orsaking for. Er dette måten å få 

prestisje for humanistiske fag på, 

spør Jon Tolaas. 

Skoleforum nummer 1/1985. 

For 50 år siden: 

Bedre bygdeskoler 

Den lille Nord-Varanger kommune 

i Finnmark kunne således 

i ly av loven straks utvide 

skoletiden fra 20 til 36 uker. Det 

hadde vært umulig uten den 

nye lov. Ombølget av kamp og 

larm loste Stortinget skoleloven 

trygt i havn, og Stortinget 

stod samlet da det gjaldt å gi 

bygdene bedre skolemuligheter 

ved gode refusjonsordninger. 

Skoledirektør i Finnmark, 

Arthur Gjermundsen 

Norsk Skuleblad 1/1960 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

42


GYLNE ØYEBLIKK. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes 

særlig godt med. 

Gjensyn med en elev 

En vårdag i 2001 småløper en målbevisst lektor opp 

Karl Johans gate mot Stortinget. Hodet er fullt av 

argumenter. Hendene er fulle av dokumenter. 

Da dukker en tidligere elev opp. 

TEKST OG FOTO: Marianne Ruud 

> Denne dagen er Hugo Rode Berntsen oppgitt over trange 

budsjettrammer og mistolkning av lærernes arbeidstidsavtale. 

Som fylkesleder i Utdanningsforbundet Vestfold hadde 

Berntsen blitt vant til å kjempe mot sparekniven. Men denne 

vårdagen blir likevel litt annerledes. 

Han har fått en avtale med vestfoldbenkens Dag Terje 

Andersen (Ap), som på denne tiden er leder av finanskomiteen. 

Målet er å få Andersen til å forstå hva som betyr 

noe for lærerne. Da reiser en dame seg fra en benk i Studenterlunden. 

– Men er det ikke Hugo spør hun. 

– Jo visst. 

– Husker du meg igjen 

– Selvsagt, sier han. 

I samme øyeblikk får Berntsen tilbake den gode følelsen fra 

tiden da han underviste på Bergen katedralskoles kveldsgymnas. 

Fra 1985 hadde den nyutdannede lektoren full stilling på «Katta». Her 

var Anne-Birgitte Bergstrøm en av elevene. 

– Å få lov til å sitte på skolebenken hver dag og bare motta kunnskap 

var så flott. Du var en skikkelig god lærer, skryter Bergstrøm og gir ham en 

klem. Berntsen må haste videre, men det korte møtet mellom lærer og elev 

etter over 20 år, gjør Berntsen varm om hjertet. 

– Der og da begynte jeg å tenke på hva som betyr noe i skolen; det som 

skjer i det gode møtet mellom lærer og elev i klasserommet. Jeg tenkte på 

hvorfor jeg valgte læreryrket, sier han. 

Etter å ha fullført tysk hovedfag på Universitetet i Oslo, kunne Berntsen 

like gjerne forsket på tysk litteratur. Dessuten gikk han på malerskole og 

jobbet ved Den norske Opera og Ballett. Kunstneriske yrker tiltrakk ham. 

Men det var elevene som trakk mest. 

– De elevene jeg hadde på kveldsgymnaset, hadde ofte droppet ut av 

skolen av ulike grunner. Mange var kvinner. En del hadde fått barn tidlig. 

Hvem: Hugo Rode Berntsen (60) 

> Medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet fram til landsmøtet 

2009. Skal nå begynne å undervise igjen. 

Godt å tenke på: 

Da en heftig feminismedebatt mellom mine elever og professor 

Georg Johannesen førte til at han inviterte dem hjem for å 

fortsette debatten. Til slutt ble det full forsoning. 

Det de hadde felles, var den sterke motivasjonen til å lære. De var en kelig flott gjeng, minnes Berntsen. 

skik- 

– Anne-Birgitte Bergstrøm var gift med Gunnar Bergstrøm, trommeslager 

i gruppa Saft. De hadde to barn og tilværelsen var hektisk, men hun 

stilte alltid opp, minnes Berntsen. 

En gang inviterte han forfatter og professor i retorikk Georg Johannesen 

til en time. Johannesen gikk løs på norske feminister, slik han hadde gjort i 

et dikt i boka «Den norske skrivemåten». Berntsens elever ble provosert, og 

krangelen var i gang. Men da den ikke ble ferdig i løpet av timen, inviterte 

Johannesen like gjerne elevene hjem til seg for å fortsette. 

– Først angret jeg på at jeg i det hele tatt hadde invitert ham. Men det 

endte med full forsoning, og elevene kom ut med hver sine poser med 

forfatterens bøker, minnes Berntsen. 

– Jeg jobbet ved Bergen katedralskole i ti år. Nå har jeg vært tillitsvalgt 

for Utdanningsforbundet i ti år på heltid, først som fylkesleder og deretter 

som medlem i sentralstyret. Det har vært lærerike år, men nå gleder jeg 

meg til å undervise igjen, sier han. 

Hvor er han ikke helt sikker på ennå. 


43


innspill. 

En kommentar til rektorskolen 

Ulike organiseringsformer for kunnskap 

Av: Torbjørn Lund, Lars Aage Rotvold, 

Siw Skrøvset, Else Stjernstrøm og Tom Tiller 

> Institutt for lærerutdanning og 

Pedagogikk, Universitetet i Tromsø 

> For kort tid siden åpnet tidligere kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell 

den nye rektorskolen. Dette skjedde ved BI i Oslo. BI er én av fire utdanningsinstitusjoner 

som har fått i oppgave å etablere rektorskolen som 

tilbud til skoleledere landet rundt. I Stortingsmelding 31 (2007–2008) ble 

det slått fast at nytilsatte rektorer og andre rektorer som ikke har formell 

kompetanse, skal tilbys kompetanseutvikling som gjør dem bedre i stand 

til å utføre sin jobb som rektor. Kunnskapsdepartementet ga Utdanningsdirektoratet 

i oppdrag å utlyse anbud om å tilby slik utdanning, og fire 

utdanningsinstitusjoner fikk tilslag. Disse tilbudene kjennetegnes ved at 

utdanningen tilbys enkeltrektorer og i liten grad er forankret i en region. 

Vi ønsker med dette innlegget å synliggjøre at det eksisterer alternative 

modeller og tilbud for kompetanseutvikling. 

En forskergruppe ved Universitetet i Tromsø har i snart fire år arbeidet 

med å utvikle en modell for etter- og videreutdanning av skole- og barnehageledere. 

Modellen bygger på tidligere erfaringer med dialogkonferanser 

og nettverk. Dette er gjort som en del av Forskningsrådets satsing 

gjennom programmet Praksisrettet FoU i grunnopplæring og lærerutdanning 

(FoU = forskning og utvikling, red.anm.). Prosjektet «Å lære 

og lede i praksisfellesskaper» omfattet 130 ledere i skoler og barnehager 

i fire kommuner. Vi vil i denne artikkelen redegjøre for vår modell og 

argumentere for hvorfor vi mener vår modell kan styrke lederutdanning 

og skoleutvikling. 

Prosjektet «Å lære og lede i praksisfellesskaper» er organisert som en 

kombinasjon av dialogkonferanser og nettverk, og bygger på erfaringer 

fra prosjektene «Pilot i Nord» og «Lærende Nettverk IKT». Prosjektet 

kom i gang som et oppdrag fra tre av kommunene i vår region, Tromsø, 

Balsfjord og Karlsøy. Senere kom også Svalbard med. Oppdraget gikk ut 

på å utvikle et kompetansegivende program for skole- og barnehageledere 

med særlig vekt på implementering av Kunnskapsløftet. Vi søkte 

forskningsmidler gjennom programmet PraksisFoU og fikk innvilget 

søknaden våren 2006. Oppdraget ble dermed utvidet til å bli en del av et 

forskningsprosjekt. Prosjektet hadde problemstillingen: Hvordan utvikle 

skolelederrollen og skolen som lærende organisasjon gjennom deltakende 

aksjonsforskning 

Et av målene for prosjektet var å utvikle og utprøve nye modeller for 

kunnskapsutvikling i skole og utdanning. Fire hovedområder ble valgt for 

programmet. Dette var ledelse, lærende organisasjon, Kunnskapsløftet 

samt selve organisasjonsformen/arbeidsformen i programmet. 

Programmet har vært drevet som en kombinasjon av todagers dialogkonferanser 

og nettverksmøter mellom konferansene. I dialogkonferansene 

deltar alle lederne, skoleleierne og forskerne. Nettverkene består av 

mindre grupper som har geografisk nærhet til hverandre, eller nettverkene 

består av ledere fra en spesiell gruppe skoler (for eksempel ungdomstrinnet). 

I dette innlegget er det dialogkonferansenes funksjon som står i 

sentrum. Til sammen har vi hatt 12 dialogkonferanser med etterfølgende 

nettverksmøter. Hver av dialogkonferansene har i hovedsak hatt ett av 

hovedområdene som fokus, selv om det ofte er overlapping mellom de 

ulike temaene. Et eksempel på dette er temaet ledelse: Fra plan til læringsutbytte. 

Her var det både innholdet i reformen og ledelse av arbeidet med 

implementeringen som sto i fokus. 

En dialogkonferanse, slik vi har utviklet den, er strukturert på følgende 

måte: 

2. 

Diskusjoner som binder sammen 

teori (begreper og modeller) til 

praksis 

4. 

Fortellinger fra skolene. Refleksjoner 

og nye ideer 

1. 

Teori, begreper og modeller 

3. 

Eksempler på god praksis. 

Eksempler på kritisk praksis 

I praksis betyr dette at en dialogkonferanse ofte starter med en plenumsforelesning 

på maksimalt to timer, der begreper, teoriaspekter eller 

et forskningsfelt presenteres av en forsker (rute 1). Innholdet i denne 

forelesningen drøftes videre i grupper på tvers av virksomhetene (rute 2). 

Dette er heterogene grupper, sammensatt på nytt for hver konferanse, og 

«Vi kan ikke slå oss til ro med at den nye rektorskolen er det eneste svaret 

på skolens utfordringer når det gjelder ledelse.» 

44

sutvikling hos skoleledere 

der hensikten er å knytte teori og begreper til egen og andres erfaringer. 

Dette blir en slags «oversettelse» av teorien inn til egen virksomhet. 

Aktiviteten er ikke «løs prat», men en gruppediskusjon som har en klar 

struktur og forberedte spørsmål, og den varer ca. en time. Dette er en 

viktig arena for å koble sammen teori med deltakernes erfaringer. 

På samme vis som teori presenteres i plenum, presenteres også fortellinger 

fra praksis på samme arena (rute 3). Dette er eksempler på 

god og/eller kritisk praksis. Her er det skole- og barnehagelederne som 

presenterer. Temaet for disse praksisfortellingene er en konkretisering 

eller eksemplifisering av hovedtemaet for konferansen. Innlegget følges 

så av en diskusjon i heterogene grupper der hensikten er å bli inspirert, 

lære noe nytt og knytte det til egne erfaringer for å utvikle sin praksis. 

Siste rute i figuren (rute 4) illustrerer arbeidet med utviklingsprosjekt 

på egen skole. Dette foregår på ulike tidspunkt i konferansen, men minst 

fire timer settes av til arbeidet hver gang, og forskerne kommenterer 

samt gir råd og veiledning underveis. Her knytter deltakerne sammen 

det de har hentet fra teoriforelesningen, praksisfortellingen samt gruppediskusjonene 

i et konstruktivt arbeid med utvikling av egen virksomhet. 

I disse øktene arbeides det enten skolevis, (ledergruppene fra hver 

skole), i de ulike nettverkene eller for eksempel to skoler sammen. 

Hva er så fortrinnet med denne organiseringen av kompetanseutvikling 

hos ledere i skole og barnehage Den er tett knyttet opp mot deltakernes 

egne erfaringer som ledere og har dermed et virkelighetsnært 

perspektiv på ledelse. Det er i skolen og barnehagen lederne må løse 

sine oppgaver. Teorien som anvendes knyttes først og fremst til relevante 

spørsmål som lederne er opptatt av. Den tette relasjonen mellom forskere 

og ledere gir mulighet til å koble teori og praksis sammen på en 

god måte. Læringsstrukturen på konferansene bidrar til at kunnskap om 

ledelse i skole og barnehage kontinuerlig ses fra ulike vinkler og utfordres 

av deltakernes erfaringer så vel som av teori. Ledernes møter med 

andre ledere, i kontinuerlige diskusjoner om utfordringer, gir innblikk 

i ulike ledelsesformer og skaper grunnlag for idéutveksling og tiltro til 

egen lederkompetanse. 

I tillegg bidrar programmet til skole- og barnehageutviklingen, både 

på den enkelte skole og i regionen. Alle i ledergruppen på den enkelte 

skole/barnehage deltar, ikke bare rektor eller styrer, og alle skolene/ 

barnehagene i en region deltar. Det betyr også at man har fordelen av 

en «storskala» lederutvikling og kunnskapsutvikling i en region 

Hvordan kan et program av denne videreformes i retning av formell 

lederutdanning Lederne som deltok i dette programmet fikk mulighet 

til å få studiepoeng for dette. De fulgte da en emneplan som het 

Ledelse av Kunnskapsløftet, 10 studiepoeng, og som inngår i vår master 

i utdanningsledelse. Om lag 30 av de 130 valgte å gjøre dette. Vi har i 

etterkant av programmet fulgt samme modell i organiseringen av vårt 

30 studiepoengs masteremne Ledelse av kunnskapsorganisasjoner som 

100 deltakere i fire kommuner i en nærliggende region gjennomførte. 

30 av deltakerne tok eksamen, mens de øvrige fulgte programmet som 

etterutdanning. Våre erfaringer med å kombinere etter- og videreutdanning 

på denne måten, er utelukkende positive. Alle deltar på likeverdig 

basis på dialogkonferansene, og arbeider mellom konferansene med 

eget utviklingsprosjekt. De som tar eksamen skriver en prosjektoppgave 

der de teoretiske perspektivene knyttes sammen med skoleutviklingsarbeidet. 

Hvilke lærdommer kan vi trekke ut etter to og et halvt år med dialogkonferanser 

for ledere i skoler og barnehager 

1) Lederne som har deltatt i programmet uttrykker at å høste ideer 

fra andre lederes praksiserfaringer er en svært viktig del av deres egen 

kompetanseutvikling. 

2) Språkliggjøring av erfaringer i kontinuerlige drøftinger med andre 

ledere skaper en trygghet i å forstå og håndtere ledelse ved egen skole 

og barnehage. 

3) Heterogene grupper, der ledere fra ulike typer skoler og barnehager 

deltar, gir rom for å se mangfoldet av ledelse, og nye muligheter til å 

drøfte utfordringer som lederne møter i hverdagen. 

4) Når ledere får bruke eksempler fra egen praksis i diskusjoner med 

andre, styrkes også deres forståelse for egen virksomhet. Når teorien 

gjøres relevant, øker også interessen for begreper og modeller og såkalt 

teoretisk læring. 

Våre erfaringer fra dette FoU-prosjektet viser at vår «modell» stimulerer 

utviklingsarbeidet i skolene og barnehagene samt øker ledernes 

teoretiske læringslyst. Vi har data som indikerer at denne konstruksjonen 

er et viktig bidrag til kommune- og regionsutviklingen på det 

pedagogiske området. Vi mener at en modell der ledere møtes og der 

erfaringer kan brytes og brynes mot teori, kan videreutvikles i ulike 

formelle lederutdanninger. Vi kan ikke slå oss til ro med at den nye 

rektorskolen er det eneste svaret på skolens utfordringer når det gjelder 

ledelse. Vi trenger derfor fortsatt utforsking av flere veier til kompetanseutvikling. 

De mange og mangfoldige studietilbudene ved ulike 

utdanningsinstitusjoner, også på mastergradsnivå, er viktige bidrag i slik 

utvikling. Skole-Norge trenger å ta alle gode krefter i bruk. 

45


innspill. 

VERDIkonferansen 2009 viser vei! 

> VERDIkonferansen 2009 samla 500 deltakere i Realfagsbygget, Norges 

teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), i slutten av oktober. 

Deltagerne fikk gratis konferanse, frokost og lunsj takket være rause innledere, 

artister og gaver fra næringsliv. 

Holdninger og verdier var tema for konferansen, spesielt når det gjaldt 

arbeidslivet. Konferansier Atle Vårvik, leder i organisasjonen MOT, åpnet 

konferansen med: «En ting er å endre loven – noe helt annet å endre 

holdninger og kulturer.» 

På programmet var innledere fra NTNU, Skatteetaten, Adresseavisen, 

LO, Umoe Catering og idretten. Med artister på høyt nivå i tillegg ble 

dagen en flott opplevelse. 

Rektor Digernes fra NTNU introduserte foredragsrekken med å påpeke 

at verdier og normer er det moralske arvestoffet i samfunnet. Dette er 

under press – solidaritet erstattes av grådighet, og det er stadig eksempler 

på korrupsjon, skatteunndragelse, uetiske bedrifter og også frivillighetskulturen 

er truet. 

Hanne Marstrand, leder av Samfunnskontakt i MOT, fortsatte med 

«Verdier i et globalt perspektiv» – om fordelingspolitikken i verden. I sin 

innledning viste hun til eksempler om holdninger og verdier i arbeidet 

med oppbygginga av det nye Sør-Afrika. Hun avslutta med å utfordre 

deltagerne i egne verdier ved en praktisk øvelse. 

Trude Vollheim Webb, regiondirektør fra Skatt Midt-Norge startet med 

å understreke nødvendigheten av samarbeidet i arbeidet med konferansen. 

Hun skisserte noen trender og «trusler» i tiden: utvikling i retning av økt 

individualisering (sjølsentrering), høye krav og forventninger til velferdsordningene 

og at færre ønsker å bidra til fellesskaper (svart arbeid). 

Hun gjennomgikk deretter de økende problemene med svart arbeid i 

Norge. Det finnes ingen offisiell statistikk, men Skatteetaten har beregnet 

dette til minst 100 milliarder i tapte skattekroner. Situasjonen er kritisk. 

Svart arbeid har endret seg de seinere år. Fra enkeltpersoner som jobba 

ekstra på fritida, driver i dag firma svart innafor mange bransjer, for 

eksempel restaurant, renhold, bygning. 

Dette problemet kan best løses gjennom holdningsskapende arbeid. 

Skatteetaten har startet dette arbeidet gjennom tiltak som ”Spleiselaget”, 

retta inn mot elever i videregående skole og tilbud om kurs for næringsdrivende. 

Samarbeid mot svart økonomi (KS, Unio, YS, NHO, LO, Skatteetaten) 

har som parole: Svart arbeid er en tyv! og det jobbes mot følgende 

mål: å sikre et seriøst arbeidsliv, å hindre uønsket konkurransevridning 

og å sikre skatteinngangen 

MOT-ambassadør/medarbeider og artist Ida Jenshus spilte blant annet 

sin nye låt «Reach out a Hand» og avslutta med en liten solstråle; " Colour 

of the Sun." 

Børre Pettersen, seniorrådgiver i LO snakket om «Verdier i praksis»; 

om selskaper registrert i skatteparadis og om at det nå i enkelte bransjer 

nesten er umulig å drive seriøst. «Her må det mer enn holdninger til», 

understreket han. Mange kjøper svarte tjenester i Norge, både i privat og 

offentlig sektor. 

Fagbevegelsens kamp mot det organiserte svarte arbeidet er av stor 

«Skatteetaten har beregnet dette 

til minst 100 milliarder i tapte 

skattekroner.» 

Privat foto 

Av: Kari Carlson 

> organisasjonssekretær 

Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 

betydning, og Pettersen roste samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere 

og myndigheter. Dette er unikt i verden og helt nødvendig for å få 

bukt med problemene. 

«Problemene med kapitalstrøm til skatteparadis kan bare løses i en 

internasjonal kontekst – nasjonale lover og regler er ikke nok. Det dreier 

seg i aller høyeste grad om verdier å bekjempe økonomisk kriminalitet,» 

avsluttet Børre Pettersen. 

Sten Magnus, konsernsjef i Umoe Catering, snakket om «Verdiforankret 

lederskap, hva innebærer det» Han understreket at det er mulig 

å drive ærlig og redelig også i restaurantbransjen. Hans mål som leder 

ble uttrykt som gode holdninger og gode resultater. Disse målene kan 

bare nås ved hele tiden å ha fokus på å motivere medarbeiderne og yte 

motstand mot de useriøse i bransjen. 

Erik Hamrén, trener for Rosenborg Ballklubb, snakket om «Attityd». 

Innspillet hans var preget av egne erfaringer/valg og mål. Noen av hans 

«leveregler»: «Din attityd bestemmer din prestasjon». «Det er ikke du 

som bestemmer hvilken rolle du skal ha i skolegården, men det er du som 

avgjør om du skal spille den bra eller ikke.» «Den beste måten å lykkes er 

å bestemme seg for å lykkes.» 

Marit Breivik, som nå er coach for oppbygging av lagspill i Olympiatroppen, 

var siste innleder. Hun hadde kalt foredraget sitt for «Toppprestasjoner 

og lederskap» som er forankret i: involvering, medansvar, 

coaching; team og metode; mål og felles verdigrunnlag. 

Hun snakket om sine erfaringer som trener fra klubbnivå til landslagsnivå. 

Hun la stor vekt på viktigheten av å jobbe i team – i laget – blant 

trenerne og i støtteapparatet. Hun viste fram og reklamerte for MOTlommelykta 

(6-1-lykta), som hun sa hadde vært sterkt medvirkende til å 

få EM-gull. 

VERDIkonferansen ble for første gang arrangert i Trondheim, og Olav 

Bakken (72) fra Stjørdal var den første som mottok verdighetsprisen. Han 

har markert seg som en av de mest markante næringslivspersoner i Trøndelag. 

Microplast, Nobø og stolfabrikken Håg er bedrifter han har skapt liv 

i.«Jeg er veldig stolt og glad for å bli tildelt denne prisen», sa Olav Bakken, 

da han mottok et grafisk blad av Håkon Bleken. 

Marit Breivik hadde æren av å overrekke prisen, og i begrunnelsen for 

tildelingen av prisen la hun blant annet vekt på følgende: at Bakken hadde 

bidratt til arbeidsplasser, vist samfunnsansvar, sett viktigheten av frivillighet 

og med både bidrag og væremåte i arbeids-, nærings- og samfunnsliv 

blitt et forbilde for mange. 

Etter prisutdelingen avslutta MOT-ambassadør og artist Samsaya med 

sin nye låt «ADHD». Hun oppfordret deltagerne til å tørre å være litt 

annerledes. 

Konferansen er et lokalt samarbeid mellom MOT, Skatteetaten, NTNU, 

Adresseavisen og RMSØ- «Regionalt samarbeid mot svart økonomi» (KS, 

Unio, YS, NHO, LO og Skatteetaten). Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag 

deltok i forberedelsene og gjennomføringen gjennom Unio. 

46

Utdanningsforbundet 

– jantelovens voktere 

> Det har i den senere tid vært flere diskusjoner om hvem som skal eie 

og drive barnehagene. Bakgrunnen for dette er at en rekke kommuner i 

disse dager vurderer å privatisere sine barnehager. 

Diskusjonen ønsker jeg velkommen. Innholdet i debatten er imidlertid 

skremmende. Argumentasjonen ser totalt bort fra hva som er 

hensikten med drift av barnehager, og mange av debattantene argumenterer 

som om det ikke finnes kunnskap om temaet. 

Når det gjelder kommunalt ansatte og politikere, skal jeg ta den 

debatten i andre fora. Her vil jeg konsentrere meg om de holdninger vi 

møter hos tillitsvalgte i Utdanningsforbundet. 

Jeg er overrasket over at så mange tillitsvalgte klarer å være så negative 

til egne medlemmer og at de i så liten grad klarer å glede seg over 

at deres egne medlemmer lykkes. Utdanningsforbundets medlemmer 

har, sammen med de øvrige ansatte og eiere i private barnehager, levert 

svært gode resultater i sine barnehager. 

Private barnehager har svært tilfredse brukere og kommer svært godt 

ut enten man sammenligner med kommunale barnehager eller med 

kundetilfredsheten i andre sektorer. Dette vises i undersøkelse etter 

undersøkelse. 

Jeg har etter hvert møtt mange barnehageansatte. Det er nærmere 

25.000 av dem i våre medlemsbarnehager. Det er ansatte med faglig 

stolthet, ståpåvilje og engasjement for barn og barnehagen. 

At ansatte kan levere gode resultater for barn og foreldre over tid, 

forutsetter at de ansatte trives. Det er jeg glad for. 

De ansatte i private barnehager har som hovedregel gode og ordnede 

lønns- og arbeidsvilkår. 

Barn, foreldre/foresatte, ansatte og eiere i private barnehager har én 

– 1 – stor utfordring. De skal levere gode barnehager og gode arbeidsvilkår 

med betydelig mindre ressurser enn kommunale barnehager har 

tilgjengelig. 

Utdanningsforbundet har på fylkesplan og i kommunene vært helt 

Arkivfoto: Birgit Røe Mathisen 

Av: Arild M. Olsen 

> administrerende direktør 

Private Barnehagers Landsforbund 

fraværende i kampen for økonomisk likebehandling av barn i kommunale 

og private barnehager. Dette til tross for at både årsaken og konsekvensene 

av forskjellsbehandlingen er en direkte følge av lokale vedtak. 

Lokale tillitsvalgte har tilsynelatende ingen problemer med at deres 

medlemmer lokalt får mindre penger. Tvert imot, når dere tillitsvalgte 

føler at dere i egne kommunale barnehager mangler penger, har dere 

ingen problemer med å foreslå at de skal tas fra de private barnehagene. 

Etterpå kritiserer dere de private barnehagene for å ha for lav lønn og 

for mange barn per ansatt. 

At Utdanningsforbundet lokalt bare er opptatt av kommunale barnehager 

og kommunalt ansatte, kommer tydelig frem når spørsmålet om 

privatisering kommer opp i Kommune-Norge. 

Det er faktisk mulig at litt ydmykhet hadde hjulpet. Kanskje har man 

noe å lære av hverandre 

Selv om det ikke ser slik ut på uttalelsene fra Utdanningsforbundets 

tillitsvalgte i Kristiansand, Oslo, Larvik, Grimstad og andre steder, kan 

de private barnehagene faktisk ha gjort noe riktig. Gode barnehager 

leverer de hver eneste dag, og det med i gjennomsnitt cirka 60.000 kroner 

mindre å rutte med per ansatt. 

«De skal levere gode barnehager og gode arbeidsvilkår med betydelig 

mindre ressurser enn kommunale barnehager har tilgjengelig.» 

47


debatt. 

> Organisasjonen 

Helga has left the building ... 

> I november oppholdt jeg meg 

på det som tidligere het Lillehammer 

turisthotell og som nå på 

moderne norsk heter Radisson Blu 

Lillehammer Hotel, på Utdanningsforbundets 

tredje landsmøte. 

Et historisk landsmøte, der organisasjonen 

forlot en epoke og tok 

skrittet inn i en ny. 

Forbundet tok avskjed med 

en rektor fra Høyanger og en 

realfagslektor fra Hakadal; Helga 

Hjetland og Per Aahlin. De har 

på forbausende kort tid klart det 

kunststykket å få lektorer til å 

gå i takt med førskolelærere. De 

har ledet organisasjonen opp i 

stående kamp og forhandlingsposisjon. 

– Utdanningsforbundet 

er i dag en organisasjon man må 

regne med, og Helga Hjetland 

har vært en leder som kommer til 

å bli legendarisk, sa Utdanningsdirektoratets 

direktør Petter Skarheim 

i sin hilsen til landsmøtet. 

Helga har sittet over syv 

utdanningsministre: Gudmund 

Hernes, Reidar Sandal, Jon Lilletun, 

Trond Giske, Kristin Clemet, 

Øystein Djupedal og Bård Vegard 

Solhjell. Hun har i tett samarbeid 

med Per vært en av de mest 

markante fagforeningslederne i 

Norge i dette tusenåret. Bare spør 

Dag Terje Andersen. Og Jens Stoltenberg. 

De tenker nok ennå på 

vårens pensjonsoppgjør og ikke 

bare med glede. 

Hva kommer nå To nye vestlendinger 

og en ny østlending. 

Førskolelæreren Mimi Bjerkestrand 

ble valgt, med to stemmers 

margin, og har overtatt den gule 

ledertrøya etter Helga. Hun skal 

lede forbundet sammen med 

Haldis Holst fra grunnskolen og 

Ragnhild Lied fra videregående 

skole. Det ville vært utenkelig så 

sent som ved forrige landsmøte i 

Loen i 2006. 

Disse jentene skal ta forbundets 

knappe 150.000 medlemmer 

og tillitsvalgte inn i tenårene og 

framtiden. Det er nå organisasjonen 

skal finne seg selv, skape sin 

egen identitet og løsrive seg fra 

> Til Øivind Stenersens «Året da det ble så bratt» i Utdanning 21/2009 

Kjære tysklærerkollega! 

Oversettelsesprogrammene vil 

ikke gjøre oss tysklærere arbeidsledige 

med det første, konstaterer 

innsenderen etter å ha testet et 

digitalt oversettelsesprogram. 

Arkivfoto: Anne L. Flavik 

> Som et apropos til ditt hjertesukk 

om utviklingen tyskfaget 

de siste par år, har jeg gitt 

Google translate.com i oppdrag å 

oversette refrenget i Alf Prøysens 

vise «Du skal få en dag i mårå» 

til tysk. Her er resultatet. Sammenlign 

gjerne med din egen 

gjendiktning. Dette viser at det 

også «i mårå» vil være behov for 

både tysklærere og elever som 

selv behersker språket. Så fatt 

mot: Oversettelsesprogrammene 

vil ikke gjøre oss arbeidsledige 

med det første. 

Du skal få en dag i mårå – 

refreng på tysk 

Sie erhalten einen Tag in Mara 

von Hirschen und unbenutzt 

stehen 

røttene. De skal lede organisasjonen 

i utviklingen mot en tydeligere 

profesjonsorganisasjon og 

en tydeligere fagforening. Dette 

skal de klare uten at organisasjonen 

går ut i spagat. Samtidig skal 

vi bidra til å skape bærekraftige 

unger i norske barnehager og 

skoler. 

Når vi skal bli tydeligere som 

profesjonsorganisasjon betyr 

dette at vi i tillegg til å stille 

spørsmål og sette dagsorden, 

må kunne gi svar. Våre svar, på 

sentrale utdanningspolitiske 

spørsmål. En tredel av elevene 

dropper ut av videregående skole, 

og det er særlig guttene som drar. 

Er det noe galt med guttene eller 

med selve skolen Dette utfordrer 

oss som organisasjon og som profesjon. 

Å gi svar kommer til å bli 

krevende og utfordrende. Selv for 

tre i ledelsen. Lykke til, jenter. 

Karl-Inge Borgen 

> Nestleder, 

Utdanningsforbundet Nordland 

Mit leeren Blatt Papier und Stifte 

zu 

Und dann wiederholen Sie die 

korrekte alle Fehler weg gestern 

Und wenn du es so gut in Mara 

Abend 

Und wenn du es wieder tun und 

alles ist einfach traurig 

Wenn Sie hören das Seufzen der 

Kiefer die letzten 

Sie erhalten einen Tag in Mara 

von Hirschen und unbenutzt 

stehen 

Mit leeren Blatt Papier und Stifte 

zu. 

Oversettelse: Google translate.com 

Øivin Moen, 

> lektor, Hokksund 

Meninger 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning 

mottar mange flere meningsytringer 

enn det er plass til i 

bladet. Men noen publiseres i 

nettutgaven vår, 

www.utdanningsnytt.no. 

Her følger en presentasjon av 

noen meningsytringer: 

Nye vinder i læreryrket 

Har læreren blitt en slags 

pusekatt som skal være som et 

kjæledyr for elevene, som ikke 

har autoritet spør Mandhir 

Singh. [23.11.] 

Hvis skolen ikke fantes… 

Gi oss tid til å skape en skolehverdag 

med mening, men 

spar oss for stress, timetelling, 

for knappe ressurser, for 

mange oppgaver på en gang, 

en hverdag styrt av ny teknologi 

vi ikke har styring på, langt 

mindre våre elever. Gi oss tida 

tilbake, skriver Lene Engdahl. 

[16.11.] 

En historie fra en lærers 

hverdag 

Jeg tror ikke KS’ forhandlingsutvalg 

er innforstått med 

hvordan en lærers hverdag ser 

ut siden de stiller slike krav, 

skriver Inger-Lise Evenstrøm. 

[12.11.] 

Et 430-hodet troll 

Utdanningsforbundet må velge 

sine strategier ut fra en analyse 

av hva som er problemet, skriver 

Tor Hansson i en kommentar 

til landsmøtet nylig. [06.11.] 

Om eksamen 

og juks i skolen 

Petter Skarheim, direktør i 

Utdanningsdirektoratet, kommenterer 

23.9 påstått juks til 

eksamen i videregående med 

å kreve saklighet i debatten 

og fakta rundt eksamen. Hver 

gang dette direktoratet får 

kritikk, er den usaklig, skriver 

Knut Michelsen. [02.10.] 

48

Videregående skole 

Stort hull i biologiopplæringen 

> Etter å ha tatt biologi som fordypning, 

samt studium i biologi 

ved Høgskolen i Bodø, er det en 

ting som slår meg som svært 

merkelig. 

Verden står ovenfor to gigantiske 

utfordringer i et naturperspektiv: 

Det ene er den velkjente 

drivhuseffekten, og i våre dager 

er klimautfordringen og arbeidet 

med å redusere klimagassutslipp 

ensbetydende med miljøvern. 

Dette gjelder hos vanlig menige, i 

presse og politikere. 

Den andre utfordringen er tap/ 

nedbygging av natur og arealendring, 

med de følger dette har for 

menneskelig livskvalitet (på godt 

og vondt) og biologisk mangfold/ 

artsutryddelse. At den voksne 

befolkningen i Norge i dag har 

så lite kunnskap og forhold til 

problemstillinger rundt dette, 

mener jeg bestemt må ha med 

manglende opplæring i emnet å 

gjøre. Med fremtidens utfordringer 

er det meget bekymringsverdig 

og beklagelig dersom ikke 

kommende generasjoner får et 

mer bevisst forhold til hva som 

går tapt hver dag, og at utviklingen 

akselererer. Hvem vet at vi i Norge 

ikke lenger har skog, i ordets rette 

forstand, skog som inspirerte våre 

kunstnere i eldre dager og som 

huset et stort biologisk mangfold 

Hvem vet at Alf Prøysens landskap 

med blomsterenger og villjordbær 

allerede så å si er utryddet på 

norsk jord Hva tenker ungdom 

og voksne i dag rundt hvordan 

vi vil bo når det gjelder grøntområder, 

og hvordan vi disponerer 

arealene våre Hva vet folk om 

hvordan vårt høye forbruk påvirker 

Utdanning_1_10_M_daisy 22.12.09 14:38 Side 1 

levebetingelser og areal andre 

steder i verden Anbefalt litteratur 

kan være den nye boken «Norsk 

natur – farvel» av Bredo Berntsen 

og Sigmund Hågvar (red.). 

Martin Eggen 

> Framtiden i våre hender, 

Jæren lokallag 

Innsenderen roper et høyt varsko 

om artsutryddelse og etterlyser 

mer kunnskap blant folk flest om 

dette. Av for eksempel tiger finnes 

ifølge World Wildlife Fund bare 

3500 ville individer igjen i verden. 

Foto: SXC 

Datamaskiner i klasserommet er kommet for å bli - på godt og vondt. Vi hjelper skoler, 

lærere og elever med å holde datamaskinene i orden til enhver tid og at det kan føres 

tilsyn med hvordan de brukes. 

Trygge datamaskiner 

og digitalt tilsyn 

i klasserommet 

Lærere i klasserommet fortviler ofte over elevenes behandling av PC-er og internettbruk 

og de begrensninger som driften har satt på det pedagogiske. 

Utfordringene kan for eksempel være at man ikke får testet nye digitale verktøy eller 

eksperimentere med maskinen, bli infisert av ukjent forurensing fra Internett og at man må 

vente minst en dag for å få maskinen i gang igjen. I tillegg kan det være problematisk at 

eleven ikke kan levere digitale besvarelser når han eller hun selv ønsker, eller at man ikke 

kan begrense tilgangen til Internett. 

Suksess i Haugesund! Haugesund kommune har tatt i bruk Skanix® Illusion. Målet var å gi tilbake klasseromskontrollen 

til lærerne. Det har de lyktes med ved hjelp av Classroom Manager som er nettverksdelen til Skanix® 

Illusion. Med noen tastetrykk kan lærerne stenge og åpne nettilgangen på elevenes datamaskiner og ha full kontroll 

med hva de foretar seg på pc-en. 

Kartverksveien 7 · 3511 Hønefoss 

Telefon 32 17 14 00 · Telefaks 32 17 14 01 

post@mikrodaisy.no 

49


debatt. 

> Økonomi > Vurdering 

«Skole og barnehage 

budsjettvinnerne i Øvre Eiker» 

> Nylig sto det med store 

overskrifter i media at skole og 

barnehage var budsjettvinnerne 

i 2010. Jeg må si jeg stusser over 

den overskriften. Saken er at Øvre 

Eiker fikk beholde antall lærere 

som vi har i år, samt leirskole. 

Når jeg kjøper et flaxlodd og 

håper på å vinne noen tusenlapper, 

kaller jeg meg ikke for en 

vinner når det står at jeg ikke vant 

denne gangen. Er jeg en flaxloddvinner, 

har jeg fått mer å rutte 

med etter at jeg skrapet loddet. 

I tillegg har det kommet inn et 

punkt i opplæringsloven som sier 

at det skal flere lærere inn i 1.–4. 

klasse, for å styrke læringen der. 

Med det menes at det i 2010 skal 

være flere lærere på disse trinnene 

enn i 2008/09. Dette har ikke 

skjedd i Øvre Eiker. Man har ikke 

funnet midler til å innføre det. Så 

da, kjære lesere, krasjer det enda 

mer i mitt hode, dette at skole og 

barnehage er budsjettvinnere. 

Det fulgte med midler til dette 

tilsvarende fire lærerstillinger. Hva 

hadde ikke det betydd for skolen 

> Nasjonale prøver 

En slik ekstraressurs hadde gitt 

bedre muligheter for tolærersystem 

og slik kunne man fulgt opp 

svake/sterke elever bedre. Man 

kunne delt store klasser i mindre 

grupper i kjernefagene. 

I barnehagene utløser dessuten 

nå barn nummer 19 i en gruppe 

en hel førskolelærerstilling til. Jeg 

kan heller ikke se at dette er tatt 

høyde for i budsjettet. Dette er 

lovpålagt, og ikke noe man kan se 

bort fra. 

Jeg har full forståelse for at det 

er trange kommunebudsjetter og 

at handlingsrommet blir deretter, 

Hva mener skolebyråden 

Innsenderen rettet en bønn til alle stortingspolitikere: Innfør øremerkede 

penger til kommunene igjen! Arkivfoto: Inger Stenvoll 

men samtidig må og skal vi følge 

de lover og regler som er satt. Jeg 

håper noen griper fatt i dette før 

budsjettet vedtas i kommunestyret, 

og samtidig har jeg en bønn til 

Anders Werp, Torgeir Michaelsen 

og alle andre stortingspolitikere: 

Vær så snill og innfør øremerkede 

penger til kommunene igjen! Vi 

trenger det så sårt, skal vi få kvalitet 

i skole og barnehage! 

Cicilie Mette-Lund 

> lokallagsleder og hovedtillitsvalgt 

Utdanningsforbundet Øvre Eiker 

> I Aftenposten 26. november 

sto en artikkel om at i fire av seks 

nasjonale prøver har Oslo fritatt 

dobbelt så mange elever som 

landsgjennomsnittet. På to av 

prøvene er Oslos andel av fritak 

50 prosent høyere enn i landet 

for øvrig. Dette er basert på tall 

fra Utdanningsdirektoratet. I den 

forbindelse har skolebyråd Torger 

Ødegaard noen uttalelser som 

jeg forundrer meg over. Først sier 

han «Riv ruskende galt», deretter 

«Er den (fritaksprosenten) høy 

Nei, det er jeg helt uenig i». Hva 

begrunner han dette i Så vidt jeg 

skjønner, presenterer Utdanningsdirektoratet 

fakta. 

Tallene fra Utdanningsdirektoratet 

viser også at fritaksprosenten 

i Oslo går kraftig opp fra i fjor. 

Skolebyråden ønsker ikke å svare 

på spørsmål om dette. Hvorfor 

ønsker han ikke det Men han 

mener han at det er «riv ruskende 

galt at dette skal være faktoren … 

som er årsak til at Oslo presterer 

så godt i de nasjonale prøvene». 

Hva begrunner han det med Her 

er det slik jeg forstår to muligheter; 

Man fjerner de som mestrer 

prøvene dårligst, og da blir gjennomsnittsresultat 

for kommunen 

bedre. Eller mener Torger 

Ødegaard at hans rektorer holder 

de teoretisk flinke elevene vekke 

fra de nasjonale prøvene 

Skolebyråden sier også «Vi jukser 

selvsagt ikke med resultatene». 

Jeg vil gjøre oppmerksom på at 

nasjonale prøver i England førte til 

mange eksempler med skoler som 

«jukset» med resultatene. Hvordan 

kvalitetssikrer skolebyråden 

at dette ikke skjer i Oslo I tillegg 

regner jeg med at skolebyråden 

har visst om det store fritak av 

elever i Oslo-skolen i alle de årene 

det har vært nasjonale prøver. 

Hvorfor har ikke disse viktige opplysningene 

kommet til allmennheten 

og politikerne tidligere Hva er 

sant om Oslo-skolen 

Trygve Wasa 

En lovbryters 

bekjennelse 

> Rektor har vært på kurs! Der 

har hun lært om alt som nå er 

ulovlig i skolen. Blant annet fikk 

vi høre at det er veldig ulovlig å gi 

graderte karakterer (3+, 3/4 eller 

4–), også ved vurdering av oppgaver 

og innleveringer i løpet av 

skoleåret. Alle karaktervurderinger 

skal nå være hele og udelte! 

Det vil si: man kunne visst få lov 

til å antyde graderinger muntlig. 

Jeg går ut fra at dette kommer 

fra Utdanningsdirektoratet 

eller tilliggende myndigheter. 

Uansett virker den slags form for 

paragrafrytteri ganske komisk i 

forhold til utfordringene i skolen. 

Jeg lurer også svært på om dette 

er et veldig stort ønske fra elevenes 

side. 

Dette illustrerer ganske godt 

et skolebyråkrati med beina solid 

plantet i løse lufta, uten sans for 

det praktiske vurderingsarbeidet 

i skolen, men med nesa solid 

plantet i paragrafer! 

Derfor kommer jeg til å 

ignorere forbudet. Det vil si: 

jeg kommer til å spørre elevene 

om hva de ønsker. For det er vel 

fremdeles slik at elevene skal ha 

medinnflytelse på de vurderingsformer 

de utsettes for. 

Og jeg oppfordrer alle mine 

kolleger til ganske enkelt å ignorere 

hele forbudet. Så får en jo se 

hva som skjer! 

Tor Aurebekk 

> Vågsbygd videregående skole 

Delta i debatten 

på nettet: www. 

utdanningsnytt.no 

50

Arbeidsliv 

Sykelønnsdebatten: 

Hvor er Utdanningsforbundet 

> Lærerne var for relativt få år 

siden en yrkesgruppe med svært 

lavt sykefravær. Ikke ble vi uføretrygdet 

i synderlig grad heller. 

I dag er situasjonen en ganske 

annen. Både sykefravær og antall 

uføretrygdede lærere øker. Lærere 

søker seg vekk fra yrket, og 

rekrutteringen svikter. 

Hvorfor er ikke Utdanningsforbundet 

i mediene rundt dette 

Hvorfor er ikke våre ledere avbildet 

på forsidene der de forteller 

hvorfor så mange medlemmer 

blir syke og uføretrygdede 

Hva stanser dere i å fortelle 

om de store påkjenningene 

lærere i dag må håndtere 

Ledelsen mener vel neppe at 

regjeringen gjør best i å angripe 

symptomer fremfor årsaker 

Ledelsen tror vel ikke at rekrutteringen 

til yrket fremmes av at 

man får et svekket sosialt sikkerhetsnett 

mens belastningene 

forblir for store 

Det holder ikke å være medlem 

i diverse organisasjoner som 

ønsker å forsvare velferdsstaten. 

Mediene setter dagsorden. Den 

som taper «slagene» som står i 

mediene, står i stor fare for å tape 

hele «krigen». 

Bente Sparby 

Lærere søker seg vekk fra et stressende 

yrke, og rekrutteringen svikter, 

skriver innsenderen, og ber 

Utdanningsforbundet fronte dette i 

media. Foto: Tom-Egil Jensen 

> Organisasjonen 

Pensjonistkontingenten 

> Jeg leser i siste nummer av 

Utdanning at pensjonistkontingenten 

skal økes fra kr. 180 til kr. 

420 per år. Som trofast medlem 

i mange år forundrer dette meg 

meget. Jeg har vært pensjonist i 

seks år fra jeg gikk av i en alder av 

67 år. Siden den tid har jeg ikke 

konstatert at jeg har hatt noen 

fordeler av medlemskapet bortsett 

fra at jeg har fått almanakken 

og fagbladet Utdanning jevnlig, 

og i dette er det forbausende lite 

pensjoniststoff. 

Jeg ser fram til kommentarer. 

Oluf A. Martins 

> medlem i Utdanningsforbundet 

51


debatt. 

> økonomi 

Blir dette morgendagens barnehage 

> Kvalitet i barnehagen er først 

og fremst avhengig av barna, 

foreldrene og barnehagens 

personale. Kommunebudsjettene 

må først og fremst sikre en god 

barnehagebemanning for å gi alle 

barn et godt pedagogisk tilbud. 

Barnehagesektoren har de 

siste årene vært gjennom store 

endringer. Myndighetenes satsning 

på barnehager har ført til en 

kraftig økning i barnehageplasser, 

maksimumspris og rett til 

barnehageplass. Nå er oppmerksomheten 

rettet mot kvalitet og 

innholdet i barnehagen. 

Da må barnehagene beholde 

kvalifisert arbeidskraft, samtidig 

som flere pedagoger må rekrutteres 

slik at barnehagene sikres 

relevant og god kompetanse i 

fremtiden. Utrygge arbeidsforhold 

gjør at kommunene mister 

nødvendig kompetanse. I mange 

kommuner opplever vi nå at 

trang kommuneøkonomi ikke gir 

rom for kvalitetsutvikling og god 

bemanning, tilbudet til barn og 

foreldre blir heller redusert. 

Kommunene må satse mer på 

å sikre kvaliteten på barnehagetilbudet. 

Stortingsmelding nr. 41, 

(2008-2009) Kvalitet i barnehagen, 

krever tiltak i perioden. Sitat 

fra pressemeldingen: «Det skal 

være likeverdig og høy kvalitet i 

alle barnehager, og barnehagen 

skal styrkes som læringsarena og 

være et sted med en inkluderende 

fellesskap for alle barn». 

Stortingsmelding nr. 16. «og 

ingen sto igjen» (2006-2007), 

uttrykker behov for tidlig språkstimulering, 

som kan forebygge 

sosiale forskjeller og påvirke 

senere læringsresultater i skolen. 

Når kommuner nå grunnet økonomi 

må legge ned lavterskeltilbud, 

som for eksempel tiltak som 

forbereder minoritetsspråklige 

barn til skolestart, skaper dette 

større utfordringer i skolen og 

det motsatte av tidlig innsats. En 

må se sammenhengen mellom et 

redusert språktilbud til barn i førskolealder 

og videre lærertetthet 

og ressurstilgang i skolene. 

En reduksjon når det gjelder 

ekstra ansatte knyttet til barns 

behov for særskilt hjelp og støtte 

og barn med minoritetsspråklig 

bakgrunn får konsekvenser 

for hele barnegruppa. Barn med 

nedsatt funksjonsevne og barn 

med behov for særskilt tilrettelegging 

stiller krav til personalet i 

hele åpningstida. Rett til spesialpedagogisk 

hjelp har de gjennom 

opplæringslovens paragraf 5.7. 

Bemanningen må derfor styrkes 

for å gi barn, både de som har 

rettigheter etter lovverket og de 

som er i «faresonen» og de andre 

barna, det tilbudet de har rett til 

og behov for. 

Når ressursene fra kommunene 

minker, pålegges de 

pedagogiske lederne større ansvar 

med å følge opp barn med nedsatt 

funksjonsevne og behov for særskilt 

tilrettelegging. Konsekvensen 

blir mindre tilstedeværelse i 

barnegruppa og dårligere kvalitet 

på tilbudet! 

Er dette satsning på kvalitet og 

tidlig innsats 

Jeanette Martinsen, 

> hovedtillitsvalgt og leder for 

seksjon barnehage 

Utdanningsforbundet Fredrikstad 

> KS 

Kommunenes hus 

> Dette huset ligg i Oslo. 

Frå fortau til topp er dette huset fylt av papirmenneske 

seriøst arbeidande menneske som skaper skjema i alle variantar 

etter signal sjølvsagt. 

Ein etasje var ledig. 

Ledig i fleire tiår. Her stod kontora tomme. 

Visjonen var å ta over forhandlingsansvaret for lærarane. 

Derfor stod kontora tomme. 

Det fanst ingen i Kommunanes Sentralforbund som kunne noko om 

skule eller lærarar. 

Ei natt fekk KS draumen oppfylt… 

Kristin Clemet i ministerrolla greidde det. 

Og seinare fekk KS det travelt med å fylle opp etasjen 

med skulemenneske. 

Kvaliteten på desse har dessverre vist seg å vere verre enn i eventyret: 

«Dei som ikkje dugde, tok kongen og skar tre røde reimar av ryggen på 

og strødde salt i. Og så i ormegarden med ham». 

I KS er det dessverre ikkje slik. 

Når det snakkast høgt om skuleutvikling og satsing på læraren frå 

Kommunenes Hus i Oslo. Foto: J. P. Fagerback/Wikipedia 

sentrale styresmakter, 

sit det smådjevlar på kontora i KS som legg sjela si i kontor og kontortid. 

Uvesen og skadedyr finst det midlar for. 

Men om slike små A4-menneske når fram, vil det drepe alt initiativ hos læraren. 

KS ser ut til å vere ein arbeidsgivar der fremste oppgåva ikkje er skuleutvikling, men eit talerør for å fortelje skulefolk at dei ikkje arbeider nok, lenge 

nok og ikkje bra nok! 

Hans Farstad 

52


rett på sak. 

Veien mot målet 

> Så skriver man altså 2010. Nytt år, nye muligheter og ikke minst nye 

nyttårsforsett. Det legges store planer; 2010 skal bli Året med stor Å – 

man skal forbedre seg selv og vanene sine, ja for ikke å si bli et helt nytt 

menneske! Like sikkert som at det med et årsskifte følger lovnader om 

endring, følger også vissheten om at de kanskje ikke leves opp til. Man 

skal sette seg mål, men målene må være innen rekkevidde slik at man 

ikke diskvalifiserer seg selv allerede fra start. 

Et mål innen rekkevidde, slik vi ser det, er mentorordningen, som skal 

være et tilbud for alle nyutdannede lærere i 2010 og førskolelærere i 2011. 

I St.meld. nr. 11, Læreren – rollen og utdanningen, foreslås bedre veiledning 

og oppfølging av lærere som ett av tiltakene for å hindre det berømte 

praksissjokket, og for å sikre at nyutdannede blir værende i skolen. 

Når du står i klasserommet som rykende fersk lærer, slår hjertet litt 

ekstra og knærne står ikke fullt så støtt som de burde. En mentor kan være 

en trygghet å ha i en hverdag der utfordringene til tider er overveldende. 

Å være ferdigutdannet betyr ikke at man er ferdig utdannet. Selv om man 

har klart svømmeknappen, trenger man fortsatt å ha med seg en buddy 

når man kaster seg ut i ukjent farvann. Mentoren skal være en å gå til når 

utfordringer dukker opp og man trenger støtte. Ikke nødvendigvis for å 

få det rette svaret, men for å kunne reflektere sammen. En velfungerende 

mentorordning kan gi de nyutdannede en tryggere start på arbeidslivet. 

Foto: Pernille Adolfsen 

Av: Stine Hjerpbakk 

> nestleder 

Pedagogstudentene 

i Utdanningsforbundet (PS) 

Der ordningen har blitt prøvd ut, mottar man positive tilbakemeldinger, 

men mye må på plass for at den skal fungere optimalt. Rollene til de ulike 

partene må blant annet avklares. Hvem har ansvaret for at mentor har den 

nødvendige veiledningskompetansen, og hvilken kompetanse kreves for å 

kunne føye mentor til yrkestittelen Hva skal mentor gi tilbakemeldinger 

om Skal mentor være en «dagmamma» som ser til at alt går riktig for 

seg, eller en veileder Den nyutdannede må anerkjennes som en fullverdig 

yrkesutøver og møtes på lik linje med de andre i kollegiet. De er kanskje 

ferske i gamet, men like fullt lærere. En dagmamma vil nok ikke redusere 

et eventuelt praksissjokk – heller tvert imot. Hadde man ønsket å ha 

moren sin hengende over skulderen, hadde man blitt værende hjemme. 

PS ser heller at de blir værende i yrket! 

Mange krav stilles til læreren. St.meld. nr. 30, Kultur for læring, slår 

fast at «av alle ressurser i skolen er lærernes kompetanse den faktoren 

som påvirker elevenes prestasjoner mest». Dette stiller store krav til lærerutdanningen. 

Studentene må møte en utdanning som forbereder dem 

godt til yrket. Vi skal ikke bli lærere for «gjennomsnittseleven», men ha 

solide verktøy for å kunne møte alle elevene. Men selv den beste lærerutdanningen 

klarer ikke å forberede en student fullt og helt på skolehverdagen 

– enkelte ting lærer man kun ute i yrket. En mentorordning må 

allikevel ikke bli en hvilepute for utdanningsinstitusjonene. Vi må fortsatt 

møte en utdanning som stiller krav – man blir ikke uten videre lærer, men 

må jobbe hardt for å bli det. Kun en krevende lærerutdanning kombinert 

med en velfungerende mentorordning vil gi de beste yrkesutøverne og de 

beste lærerne for våre elever. 

«Å være ferdigutdannet betyr ikke at 

man er ferdig utdannet.» 

Pedagogtettheten må det tas høyde for. Kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen og statsminister Jens Stoltenberg var samstemte da de talte til 

Utdanningsforbundets landsmøte i november; Det skal bli flere lærere i 

skolen! Dette gleder oss å høre. Men i dag har vi ingen overflod av lærere. 

Hvis mentor og den nyutdannede skal få frigjort tid til veiledning, krever 

dette enda flere lærere – lærere vi i dag ikke har. Kanskje er ikke løsningen 

å frigjøre tid, men å ha det i tillegg til de andre arbeidsoppgavene Men 

hvilken nyutdannet vil ha en ny arbeidsoppgave på toppen av alt annet 

Og hvem skulle ønske å være mentor hvis ikke en svær gulrot, i form av 

en pengesekk, ble lagt på bordet 

Toppidrettstrener Marit Breivik har uttalt: «Man får ikke en bedre 

utdanning enn den man er villig til å skape selv». Pedagogstudentene og 

Utdanningsforbundet har engasjerte medlemmer som er villige til å gi 

sitt bidrag for at vi skal ha det beste utdanningssystemet. Vi skal følge opp 

nye ordninger og være med i kvalitetssikringen av disse. Erfaringene fra 

tidligere år har vi med, og sammen skal vi jobbe videre for å nå målet; at 

våre utdanninger, skoler og barnehager skal bli de beste. Kanskje målet 

er høytsvevende, men jobber man steg for steg, er det så absolutt innen 

rekkevidde. En velfungerende mentorordning er første skritt på veien. 

53

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no 

55


kronikk. 

> Flerfaglighet i miljøundervisninga 

at skolesekkens spesifikke mål skal oppfylles. Fra et samfunnsfaglig 

ståsted vil dette spesielt gjelde hvordan den kan medvirke til økt bevissthet 

om bærekraftig utvikling og økt miljøengasjement hos elever og 

lærere. Den naturlige skolesekken skal videre legge til rette for at elever 

får økt kunnskap om natur- og miljøvern. Men for å nå slike mål med 

utgangspunkt i miljøundervisningen i skog mener jeg et nært samarbeid 

med naturfaget vil bidra positivt og gi en større bredde til tematikken. 

Det vil gi en mer helhetlig forståelse som de to fagene hver for 

seg ikke kan tilføre. Biologisk kunnskap om naturen må settes inn i en 

forvaltningsramme, slik at bevaringsperspektivet også kommer til syne. 

Undersøkelser viser imidlertid at kunnskap om forvaltning står svakt 

i de nye læreverkene i naturfag som er produsert etter LK 06. I naturfagets 

hovedområde mangfold i naturen handler kun syv prosent om 

forvaltning av biologisk mangfold. I tillegg viser den samme undersøkelsen 

at naturtypen skog utgjør knapt åtte prosent av de to læreverkenes 

presentasjon av biologisk mangfold, mens forvaltning av biologisk 

mangfold i skog er vektlagt med mindre enn en prosent i verkene. 

Dette gjelder Cappelens og Gyldendals læreverk (lærebok, oppgavehefte, 

lærerveiledning, kopieringsoriginaler), som var de to verkene som ble 

undersøkt 3 . Derfor bør det være en felles oppgave å styrke denne delen 

av kunnskapsgrunnlaget for at målene i DNS skal kunne innfris. Naturfaget 

kan altså ikke alene bidra til kunnskap om forvaltning, men må ha 

betydelig drahjelp fra samfunnsfagets perspektiver. 

Eksempelet Norsk Rødliste 

Den svake vektleggingen av forvaltningsaspektet i de nye læreverkene er 

en viktig forklaring til at rødlista er dårlig representert i læreverkene og 

nevnes bare i seks av 41 undersøkte enheter. Rødlista er utarbeidet som 

et redskap for å fremme en kunnskapsbasert forvaltning av biodiversitet 

og et middel til å spre kunnskap til allmennheten om hvilke arter som 

er truet i Norge. Derfor kunne en vente at elevene ble grundig kjent 

med rødlista gjennom læreverkene i naturfag. Men når presentasjonen 

av den er mangelfull, gir det en oppsiktsvekkende skjevhet i læreverkene 

i forhold til den betydning skogen har både som læringsarena for 

grunnskolen og som hjemsted for biologisk mangfold. 

Som nevnt er rødlista til stede i kun seks av de undersøkte læreverkenhetene. 

Det kan være verdt å se nærmere på hvordan rødlista 

er brukt i denne sammenheng. To av de seks enhetene som definerer 

rødlista er lærebøker 4 , men stoffet følges ikke opp i de tilhørende lærerveiledninger. 

En kunne vente at utfyllende faglige opplysninger ble presentert, 

som sørget for at læreren er oppdatert på det elevene skal jobbe 

med når det gjelder læreboka. De andre to enhetene som definerer 

rødlista er lærerveiledninger 5 . Det samme manglende samsvaret mellom 

lærerveiledninger og lærebøker eksisterer her. De tilhørende lærebøkene 

nevner ikke rødlista overhodet. I lærerveiledningen til læreboka 

Gaia 6 oppfordres lærere til å diskutere rovdyrkonflikten med elevene i 

forbindelse med bruken av Norsk Rødliste 2006 6 . Dermed kan elevene 

bli kjent med rødlista ved å bruke den til å hente ut informasjon om 

situasjonen til norske rovdyr. Rødlista blir altså et praktisk hjelpemiddel 

i forbindelse med en interessekonflikt. Men når rødlista mangler i 

læreboka, blir det opp til læreren om elevene får høre om den. 

Det kan altså synes som om en helhetlig plan bak presentasjonen 

av rødlista ikke fins i læreverkene. Men siden rødlista er svært viktig i 

arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet, bør kunnskap om den 

ligge i bunnen av den naturfaglige allmenndannelsen. Både i lærebøker 

og i lærerveiledninger burde rødlista derfor ha vært omtalt flere ganger 

i løpet av de ti første skoleårene. Å være fortrolig med rødlista innebærer 

at elevene får kunnskap om artenes miljøkrav og om årsaker til at 

arter er truet, både nasjonalt og internasjonalt 7 . Dette er særdeles viktig 

kunnskap for å ha en bevisst og reflektert holdning til ett av vår tids 

største miljøproblem: den menneskeskapte artsutryddelsen 8 . Kunnskap 

om artene må nødvendigvis ligge i bunnen for den økologiske forstå- 

Indigorødskivesopp (Entoloma euchroum) er en art som er oppført i den 

norske rødlista. Foto: Jostein Lorås 

Sotmorkel (Helvella atra) har strenge miljøkrav og finnes bare i områder 

med kalkrik mineraljord. Foto: Jostein Lorås 

56

elsen, men mye tyder på at den biologiske analfabetismen griper om 

seg, slik at mulighetene til å forstå sammenhenger mellom art, levevis, 

miljøkrav og menneskelig påvirkning, svekkes 9 . 

Skolesekken og forvaltningsaspektet 

Et viktig spørsmål blir derfor hvordan vi kan kompensere for den 

mangelfulle kunnskapen i læreverkene, spesielt med tanke på hvordan 

vi skal forvalte skogen for å ivareta biologisk mangfold. I DNS fins en 

rekke linker som gir opplysninger om skogen i miljøundervisninga, 

men fokus er overveiende rettet mot aktiviteter og skogbruksfaglige 

forhold. Derfor må også lærere utøve faglig kritikk mot de opplysninger 

som ulike aktører legger ut på nettstedene. Noen er næringsaktører 

og ønsker å fremme økonomiske interesser gjennom bestemte valg av 

perspektiver. Men ensidig vektlegging av egne hensyn kommer raskt 

på kollisjonskurs med målene med skolesekken, nemlig arbeidet for 

en økologisk bærekraftig utvikling og ønsket om engasjerte elever og 

lærere. Derfor er det et åpent spørsmål i hvilken grad næringsaktører 

skal ha anledning til å fylle skolesekken etter eget forgodtbefinnende. 

Dersom vi forutsetter at skolesekken fylles opp med rikholdig og 

oppdatert kunnskap som tilfredsstiller måloppfyllelsen, kan fruktbart 

samarbeid mellom naturfag og samfunnsfag etableres. Som nevnt vil 

skogen egne seg godt for flerfaglige møter. Gjennom å kartlegge arter i 

nærområdets skogmiljø med utgangspunkt i naturfaglige metoder vil et 

grunnlag for måter å forvalte artene på, etableres. Når en art registreres 

med utgangspunkt i autøkologi, det vil si artsbeskrivelse som farge, 

funksjon og form, dannes forestillinger om elementære sammenhenger 

mellom systematikk og økologi 10 . Deretter kan kunnskapen om arten 

utvides og settes inn i en større kontekst, ved at artens miljøkrav trekkes 

inn. En rekke problemstillinger kan dermed formuleres. Hva må oppfylles 

av miljøparametre for at denne bestemte arten skal klare seg Står 

arten oppført i rødlista Kan skogen hogges der arten holder til Hvis 

ja, hvordan skal skogen hogges for samtidig å bevare arten Hvis nei, 

hvordan skal skogen sikres for framtida som levested for arten Dermed 

er vi inne på mange spørsmål som omhandler forvaltningsaspektet, 

samtidig som grunneier, naboer, organisasjoner, kommune og andre 

myndigheter kan trekkes inn med sin kunnskap og sine meninger. På 

den måten vil ulike interesser knyttet til den aktuelle skogen bringes for 

dagen. Gjennom å møte ulike synspunkt gjennom miljøundervisninga 

vil lærere og elever bli stimulert til kritisk refleksjon i god demokratisk 

ånd, som er i samsvar med skolens intensjoner om grunnleggende 

ferdigheter og kompetansemål i samfunnsfag og naturfag. Da vil vi også 

kunne imøtegå kritikken fra naturfagdidaktikere, som påpeker at naturfaglig 

kunnskap ikke settes inn i en samfunnsmessig kontekst. 

Litteratur: 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo, Utdanningsdirektoratet 

(2006). 

Bakken, T. et. al.: Norsk Rødliste 2006. Trondheim, Artsdatabanken 

(2006). 

Buer, E. m.fl.: Gaia 4 Natur og samfunnsfag, elevbok. Oslo, Gyldendal 

Norsk Forlag AS (2007). 

Eidissen, S. E.: Bevaring av biodiversitet og grunnskolens nye læreverk. 

Masteroppgave i profesjonsrettet naturfag, Høgskolen i Nesna (2008). 

Fiskum, K. og Steineger, E.: Natur og univers 2, elevbok. Oslo, J. W. 

Cappelens Forlag AS (2006). 

Frøyland, M. et. al.: Eureka! 8. Naturfag, lærerens bok. Oslo; Gyldendal 

Norsk Forlag AS (2006). 

Leitnes, O.: Jakten på den gode klimadebatten. Bladet Forskning, nr. 1, 

2007. Oslo (2007). 

Magntorn, K. & Magntorn, O.: Artkunskap – en väg till djupare ekologisk 

förståelse. Utomhusdidaktik, I. Lundegård m.fl. s. 97–116. Lund: 

Studentlitteratur (2004). 

Schreiner, C.: Undervisning for bærekraftig utvikling. Tidsskriftet 

Naturfag, nr. 1, s. 10–11. Oslo; Naturfagsenteret (2007). 

Spilde, I. og Christensen, A.: Gaia 6 lærerveiledning. Oslo, Gyldendal 

undervisning (2007). 

Vevle, O.: Tiltak mot biologisk analfabetisme. I bladet Utdanning nr. 

7/2005, s. 50–53. Oslo, Utdanningsforbundet. 

1) Schreiner 2006: 11. 

2) Eidissen 2008. 


4) Lærebøkene er Gaia 4 og Natur og univers 2 (2006). 

5) Lærerveiledningene er Gaia 6 og Eureka! 8 (2006). 

6) Spilde 2007: 41f. 


8) Leitnes 2007: 25. 

9) Magntorn & Magntorn 2004. 

10) Vevle 2005: 50 ff. 

«Å være fortrolig med rødlista innebærer at elevene får kunnskap om 

artenes miljøkrav og om årsaker til at arter er truet, både nasjonalt og 

internasjonalt. Dette er særdeles viktig kunnskap for å ha en bevisst og 

reflektert holdning til ett av vår tids største miljøproblem: den menneskeskapte 

artsutryddelsen.» 

57


kronikk. 

Flerfaglighet i miljøundervisninga 

Den naturlige skolesekken (DNS) er myndighetenes satsingsområde for å tilføre skolen kunnskap om 

bærekraftig utvikling. For samfunnsfaget er forvaltning av naturen før og nå et viktig tema. Kronikkforfatteren 

framhever nødvendigheten av å bygge broer mellom samfunnsfag og naturfag for å møte 

kravet om relevant kunnskap på vegen mot et bærekraftig samfunn. 

> Som lærer i høyere utdanning i samfunnsfag har jeg noen synspunkter 

på fagets muligheter i tilknytning til andre fagområder. Betraktningene 

er fundert på pedagogiske utviklingsarbeid igjennom en årrekke 

i høgskolen, fra den tida studiet natur, samfunn og miljø (NSM) 

eksisterte som obligatorisk emne i lærerutdanningen. Utgangspunktet 

for denne nyskapningen var å bygge broer mellom naturfag og 

samfunnsfag, for å finne nye, fruktbare berøringer som ville gi en bedre 

forståelse av vår tids store miljøutfordringer. Men i 2004 ble faget tatt 

ut av læreplanen, og etter den tid har naturfag og samfunnsfag vært 

atskilt. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK 06) legges det 

ikke eksplisitt opp til tverrfaglig samarbeid mellom de to fagene, selv 

om en del kompetansemål nærmest forutsetter dette. Min påstand er 

derfor at nødvendig bredde for å forstå viktige miljøtema, ikke kan oppnås 

gjennom å holde fagtradisjonene fra hverandre. I miljøundervisningen 

er flerfaglig samarbeid en forutsetning for å oppfylle læringsmål. 

Innføringen av LK 06 endret dessuten natur og miljøfag til kun å hete 

naturfag, noe som kan bety at lærere oppfatter miljøundervisninga som 

mindre viktig i faget. 

I den naturlige skolesekken (DNS) innehar naturfaget en dominerende 

posisjon. Forskerspiren som hovedområde er rettledende for det 

pedagogiske arbeidet, og det kan virke som fagene fysikk og kjemi danner 

en hovedakse i formidlingen. Dette meisler ut et spor som de andre 

involverte fagene må tilpasse seg. Spørsmålet blir derfor om målene 

med DNS er mulig å oppnå med naturfagets dominerende stilling. 

Måloppfyllelsen om bærekraftig utvikling og miljøengasjerte lærere og 

elever kommer ikke av seg selv, men må utvikles i samarbeid med de 

andre fagene. Her mener jeg samfunnsfaget spiller en nøkkelrolle. 

Allmenndannelse i naturfaget 

Naturfaget har vært gjenstand for kritikk fra egne rekker. Fagets 

allmenndannende funksjon har vært diskutert, men det kan synes 

som om denne siden ved faget likevel har liten oppmerksomhet. I den 

«Naturvitenskapens historiske og 

kulturelle rolle som drivkraft i 

samfunnsendringen er verdt å 

problematisere, for å nyansere 

oppfatninger av fagets påståtte 

nøytrale og objektive ståsteder.» 

Foto: Privat 

Av: Jostein Lorås 

> førsteamanuensis 

Høgskolen i Nesna 

didaktiske sammenhengen som DNS inngår i, bør lærere imidlertid 

ha et bevisst forhold til denne siden ved naturfaget. Naturvitenskapens 

historiske og kulturelle rolle som drivkraft i samfunnsendringen er 

verdt å problematisere, for å nyansere oppfatninger av fagets påståtte 

nøytrale og objektive ståsteder. Fagets vitenskapelige begrunnelse har 

hatt en sentral posisjon i fremveksten av den teknologiske utviklingen, 

og dette forholdet er i seg selv grunnleggende for å forstå mange av 

dagens miljøspørsmål. Naturfaget må kort og godt settes inn i en større 

samfunnsmessig kontekst 1 . 

Miljøundervisning forutsetter at lærere knytter sammen tråder fra 

ulike fagområder, hvor samfunnsfagets tradisjoner og muligheter til 

kritisk refleksjon kan vise veg. Samarbeid med samfunnsfag kan derfor 

gi naturfaget et bedre utgangspunkt for å hjelpe elvene til å utvikle seg 

til individer som kan forstå og delta i den demokratiske prosessen, slik 

naturfaget er forpliktet til gjennom sin allmenndannende oppgave. I 

praksis innebærer det at elevene må stimuleres til å foreta vurderinger 

bygd på faglig kunnskap, for eksempel at de må kunne analysere tekster 

og uttalelser, og være i stand til å vurdere påstander ut fra pålitelighet 

og relevans. Noen ganger er det nødvendig med innhenting av tilleggsinformasjon, 

og til slutt er det viktig å kunne formidle egne argumenter 

og vurderinger. I saker som angår allmennheten, for eksempel ved 

utnyttelse av naturressurser, er det viktig for demokratiets eksistens at 

alle berørte parter får uttale seg 2 . 

Skogen i miljøundervisninga 

En naturressurs som stadig er gjenstand for offentlig diskusjon når det 

gjelder forvaltning, er skogen. Spørsmålet er hvordan skog skal forvaltes 

for at den skal gi økonomisk gevinst samtidig som naturmangfoldet 

ivaretas. Gjennom å anvende skogen som eksempel på miljørelatert 

undervisning, kan samarbeidet mellom naturfag og samfunnsfag konkretiseres. 

De fleste skolene vil ha tilgang på en eller annen form for 

skog i nærområdet som kan knyttes til pedagogisk bruk. Denne skogen 

kan fylles med en rekke aktiviteter som kan iverksettes for å nå flere 

av skolens kompetansemål på alle trinn. Samtidig må vi ha i tankene 

> 

54

Utdanning > nr 1 / 15. januar 2010 annonser: ØST-NORGE 

Eidsvoll kommune 

Eidsvoll har ikke bare en viktig plass i landets historie. 

Kommunen er også sentralt plassert på kartet, med knapt 40 

minutters reiseveg med tog til Oslo, ca. 45 minutters reiseveg 

med tog til Hamar og gode kommunikasjoner til inn- og 

utland. Toget bruker under 10 minutter til Oslo Lufthavn 

Gardermoen. Vi er i dag nær 20.000 eidsvollinger, men har 

plass til flere. Her er rikelig med gode tomter, samt flotte rekreasjonsmuligheter. 

Kommunen har et godt tjenestetilbud som stadig videreutvikles. Vil du komme 

til Eidsvoll og delta i denne utviklingen 

Bønsmoen skole – lærere: 

Bønsmoen skole er under oppføring på Råholt i Eidsvoll kommune. 

Skolen vil ta i mot elever fra august 2010 og vil fullt utbygd ha 

kapasitet til 350 elever fra 1.–7. trinn. I tillegg til skole og SFO er det 

planlagt ressurssenter for barn med spesielle opplæringsbehov, samt 

helsestasjon i tilknytning til skolen. 

Et antall pedagogiske stillinger (hel/deltidsstillinger og faste stillinger/ 

vikariater) vil være ledig ved skolen for kommende skoleår, 2010-2011. 

For nærmere opplysninger tas kontakt med rektor Knut Holm 

tlf. 66 10 71 25. 

Søkere gjøres oppmerksom på at navn på søkere ikke kan unntas 

offentlighet, jfr. Offentlighetsloven. 

Fullstendig utlysningstekst finnes på Eidsvoll kommunes hjemmesider 

på adressen: www.eidsvoll.kommune.no. Elektronisk søknad sendes 

innen 25. januar 2010. 

Skole- og barnehagesjef 

Nittedal har ca. 20.000 innbyggere, har grønne og landlige omgivelser. Nittedal 

ligger bare 20 min fra Oslo sentrum og er nærmere enn du tror! 

ENHETSLEDER - rektor Hakadal ungdomsskole 

ENHETSLEDER - rektor Rotnes skole 

UNDERVISNINGSINSPEKTØR - Sørli skole 

Nittedal kommune har ledige stillinger som enhetsleder for 

Hakadal ungdomsskole, enhetsleder for Rotnes skole og SFO 

og undervisningsinspektør ved Sørli skole. 

Vi ønsker å være en arbeidsgiver som gir utviklingsmuligheter 

og ansvar til våre ledere. Vi er opptatt av forebyggende 

arbeid på ulike nivåer og på tvers av sektorer, og satser mye 

på å bli gode på dette! Som enhetsleder får du mulighet til å 

bidra i utvikling av kommunen, både skolefaglig og i et bredere 

perspektiv. 

Vi ønsker oss søkere som er visjonære, tillitsskapende og med 

evne til å gjennomføre sine intensjoner og dele sin kunnskap. 

For ytterligere informasjon om rektorstillingene, ta kontakt 

med kommunalsjef Grethe Rønning, 

tlf.: 67 05 90 12, og for inspektørstillingen rektor Sissel Ryengen, 

tlf.: 67 06 22 70. 

Søknadsfrist : 20. januar 2010 

Se fullstendig utlysningstekst på www.nittedal.kommune.no, 

under stilling ledig. 

Velkommen som søker ! 

Pedagogiske ledere 

Ønsker du spennende og faglige utfordringer 

Oppegård kommune er 

nabokommune til Oslo og 

ligger på østsiden av 

Oslofjorden. Kommunen 

har ca. 25 000 innbyggere, 

trivelige bomiljøer, 

varierte kultur- og 

fritidstilbud og gode 

buss- og togforbindelser. 

Vi tilbyr interessante og 

utfordrende arbeidsoppgaver, 

i en veldrevet 

organisasjon, preget av 

godt arbeidsmiljø. 

Det er 21 kommunale 

barnehager i kommunen. 

Fra ca. 1. august 2010 blir det ledig faste stillinger og vikariater som pedagogiske ledere. 

Enkelte stillinger kan bli ledig før 1. august. 

Vi tilbyr: 

• Et godt arbeidsmiljø basert på verdiene 

åpenhet, samspill, nytenking og 

ansvarlighet 

• Grundig opplæring og veiledning 

• Eget veiledningsprogram for 

nyutdannede 

• Tilhørighet til en sterk organisasjon med 

solid støtteapparat 

• Stort fokus på miljø og uteliv 

• Regelmessige personal- og foreldremøter 

• Mulighet for rekrutteringsplass 

• Flyttegodtgjørelse 

• Aktivt bedriftsidrettslag og bedriftshytte 

• Gunstige forsikrings- og låneordninger 

Alle kommunale barnehager i Oppegård har en fast vikarstilling utover grunnbemanningen. 

Pedagogisk leder, stillingskode 7637 - årslønn kr 340 230 – kr 397 780 

(Ny lokal lønnstariff fra 01.05.10) 

Se våre nettsider for fullstendig utlysing og mer informasjon om den enkelte barnehage. 

Spørsmål kan rettes til Randi Pretorius, tlf. 66 81 90 90. Søker du stilling i en spesiell barnehage, 

skriv det i søknaden. Menn oppfordres til å søke. De som ansettes må legge frem tilfredsstillende 

politiattest. Søknad sendes elektronisk, se kommunens nettsider. 

Søknadsfrist: 1. februar 2010 

www.oppegard.kommune.no 

58

frantz.no 

Enebakk kommune 

Enebakk kommune er kåret til en av landets beste servicekommuner. Kommunen ligger 

bynært i Akershus,fire mil øst for Oslo sentrum,og har 10 000 innbyggere. Enebakk kommune 

er en spennende og fremtidsrettet organisasjon, der det satses på nettbaserte tjenester, 

offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. Enebakk kommune har ca.420 årsverk. 

Enhetsleder ved 

Kirkebygden barnehage 

Kunne du tenke deg en lederstilling med mye ansvar, utfordrende 

oppgaver og dyktige og erfarne medarbeidere 

Enebakk kommune lyser ut ledig stilling som enhetsleder ved 

Kirkebygden barnehage med søknadsfrist 29.01.2010. 

I henhold til ny offentlighetslov gjøres det oppmerksom på at 

opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlig. 

For mer informasjon, se www.enebakk.kommune.no 

SKEDSMO KOMMUNE 

Undervisningssektoren 

Skedsmo kommune ligger mellom Oslo og Gardermoen og har 

46.000 innbyggere. Korteste reisetid til Oslo er 10 min. med tog. 

Kommunen er i en utvikling, hvor forskning, utdanning og 

næringsutvikling er sentralt. Skedsmo er Norges messe- og kongresskommune. 

Lærere ved Kjeller skole 

Kjeller skole er under bygging og ligger sentralt i Skedsmo kommune som en 

del av kunnskapsmiljøet på Kjeller nær forskningsinstituttene og Høgskolen i 

Akershus. Skolebygget er tilrettelagt for fleksibilitet og tilpasset varierte 

organiserings- og læringsformer innenfor rammen av en tydelig romstruktur. 

Kjeller skole er en 1 – 10 skole og vil ved oppstarten ha et elevtall på ca 270. 

Skolen vil ha spesielt fokus på utvikling av godt læringsmiljø og faglige 

resultater. Samarbeid med omkringliggende institusjoner og næringsliv vil 

være sentralt i dette arbeidet. 

Fra 1. august 2010 trenger vi et antall lærere i undervisningsstillinger på alle 

trinn. Blant skolens ansatte vil vi også rekruttere til funksjonene som rådgiver 

og sosiallærer. 

Krav til søker 

• Allmennlærer, gjerne med fordypning i realfag, norsk eller engelsk 

• Faglærer med fordypning i realfag, norsk eller engelsk 

• Stort engasjement, pågangsmot og evne til samarbeid. 

Lønns- og arbeidsvilkår etter gjeldende lov, forskrift og avtaleverk. Ansettelse 

er betinget av at det før tiltredelse, om nødvendig, kan legges fram tilfredsstillende 

tuberkulinstatus samt politiattest i tråd med opplæringslovens § 10-9. 

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til rektor 

Stein Røssaak tlf. 941 66 415 eller rådgiver Reidun Galtrud, tlf. 66 93 83 58. 

Søknad utfylles elektronisk på kommunens nettside, 

www.skedsmo.kommune.no Søknadsfrist 22. januar 2010. 

Saksnr. 09/6873. 

Nord-Odal kommune ligger syd/vest i Hedmark fylke. Kommunesenteret, Sand, 

ligger ca. 45 km fra Oslo hovedflyplass, Gardermoen. Nord-Odal kommune har 

ca. 5.100 innbyggere. 

Lærer med tegnspråkkompetanse 

• Ved Nord-Odal ungdomsskole er det fra høsten 2010 ledig stilling for 

lærer med tegnspråkkompetanse 

Søknadsfristen er 4. februar 2010. 

Se fullstendig utlysningstekst på kommunens hjemmeside: 

www.nord-odal.kommune.no/stillinger. 

frantz.no 

RINGSAKER KOMMUNE 

Ringsaker har 32 500 innbyggere og er innlandets mest folkerike kommune. 

Kommunen strekker seg fra Hamar i sør til Lillehammer i nord. Med over 

100 km strandlinje til Mjøsa og med regionens flotteste ski- og turområder i 

Ringsaker-fjellet er det varierte muligheter for aktiv fritid og rekreasjon. 

Kommunen satser på å være en attraktiv bokommune og har fokus på å sikre 

gode skoletilbud og trygge oppvekstforhold. Allsidige kulturtilbud og mangfoldige 

idrettsmiljø engasjerer både unge og eldre. Som arbeidstaker i 

Ringsaker, kan du ved å bidra med din kompetanse, bli del av et stort og 

sammensatt fagmiljø med gode kollegaer. Ringsaker kommune er inne i en 

svært aktiv skoleutviklingsperiode hvor det ut fra fastsatte utviklingsmål er 

vedtatt bl.a. strategi for økt læringsutbytte, realfagstrategi, IKT- strategi, 

herunder bl.a. språkrom på alle ungdomsskoler. 

For en nærmere beskrivelse av utviklingsarbeidet kan du gå inn på skoleportal 

via kommunens hjemmeside (www.ringsaker.kommune.no ) 

Sentralbord: 62 33 50 00 

Internett: 

www.ringsaker.kommune.no 

VEKST OG UTVIKLING 

Skoleleder (rektor) 

To av våre skoleledere gjennom mange år går over i pensjonistenes 

rekker, og vi har følgende stillinger ledige: 

BRUMUNDDAL UNGDOMSSKOLE 

• 100 % stilling. Ref. nr. 816/2009 

Brumunddal ungdomsskole er Ringsaker kommunes største ungdomsskole 

med p.t. 460 elever fordelt på 8. - 10. trinn. 

KYLSTAD SKOLE 

• 100 % stilling. Ref. nr. 844/2009 

Kylstad skole ligger i Furnes, og er p.t. en fulldelt barneskole med 

145 elever. 

Søknadsfrist 5. februar 2010. 

Fullstendig utlysningstekst finnes på 

www.ringsaker.kommune.no eller www.finn.no/jobb/ 

eller fås ved henvendelse til Ringsaker kommunale 

servicesenter. 

– Vi sees på Geilo! 

Hol kommune ligger øverst i Hallingdal og har 4700 innbyggere. Hol er en 

av Norges største reiselivskommuner, med landets beste sti- og løypenett. 

Største tettsted er Geilo som ligger ved foten av Hallingskarvet og inngangen 

til Hardangervidda, som er Nord-Europas største høyfjellsvidde. Mulighetene 

for friluftsliv er unike gjennom hele året og vintersesongen er stabil og gir store 

variasjonsmuligheter. Her kan vi tilby et trygt og godt oppvekstmiljø med full 

barnehagedekning og rimelige boligpriser. Kommunen har et rikt kultur- og 

organisasjonsliv, regionalt kulturhus i nabokommunen Ål. Hol kommune ligger 

midt mellom Norges to største byer, 240 km. til Bergen og Oslo. 

Undervisningsinspektør, 100 % fast 

på Hol Ungdomsskole på Geilo 

Lærar/spesialpedagog, inntil 100% 

stilling, vikariat fom 01.02.10 tom 30.06.10. 

Søknadsfrist : 26. januar 2010. 

Se fullstendig stillingsutlysning på www.hol.kommune.no 

Mer info om kommunen og Geilo på www.geilo.no eller 

www.holet.gs.bu.no 

Søknad med CV sender du til: postmottak@hol.kommune.no eller 

Hol kommune, personalkontoret, 3576 Hol. 

annonser: Øst-NORGE 


59

Nore og Uvdal kommume 

Utdanning > nr 1 / 15. januar 2010 annonser: ØST-NORGE/SØR-NORGE 

STILLING LEDIG 

TØNSBERG - der fremtiden skapes 

Besøksadr: Tollbodgt. 22, postadresse: Postboks 2410, 3104 Tønsberg 

Tlf. 33 34 80 00, fax. 33 34 80 10 

e-post: postmottak@tonsberg.kommune.no 

Nettside: www.tonsberg.kommune.no 

Åpningstider: kl. 08.00-16.00 

Tønsberg ble grunnlagt i 871 og er Norges eldste by. 

Som fylkeshovedstad er Tønsberg kommune også regionsentrum, 

med ca 120 000 innbyggere. 

Tønsberg kommune er den bykommune i Norge som vokser raskest, 

og er Tønsbergs største arbeidsgiver med et bruttobudsjett på 

ca 2.0 milliarder kr. 

Kommunen har de siste årene gjennomgått store forandringer 

gjennom sin vekst, og har klare strategier for videre utvikling av 

kommunen. 

Tønsberg kommune er administrativt organisert i en 2-nivåmodell 

med 37 tjenesteproduserende virksomheter og 7 stabsmessige 

fagenheter – ca 3000 ansatte. Kommunen har et styringssystem 

som er bygd opp om Balanced Scorecard og Lederavtaler. 

Administrasjonen ledes av Rådmannen, som i daglig ledelse har 3 

direktører tilknyttet sin ledergruppe. 

Alle virksomheter og fagenheter rapporterer til Rådmannen. 

Vi søker nå 

VIRKSOMHETSLEDER/REKTOR – 

RINGSHAUG SKOLE 

2. gangs utlysning. 

Ringshaug skole ligger ca 6 km øst for Tønsberg sentrum med 

kort avstand til sjøen og til fine skogsområder. Det er ca 440 

elever og ca 70 ansatte på skolen. Skolens lederteam består av 

to inspektører, SFO-leder og rektor. 

Visjonen til Ringshaug skole er ”Læring og glede – alltid tilstede”. 

Grunnholdningen på skolen er å etterspørre og forsterke 

elevenes og personalets sterke sider og ressurser. Dette gjøres 

både systematisk og ved å bevisst møte barn, foresatte og 

kollegaer med anerkjennelse. 

Ringshaug skole har et dyktig og engasjert personale som ønsker 

en virksomhetsleder som: 

• er opptatt av å løfte sine medarbeidere 

• kan videreføre igangsatte prosjekter 

• er tydelig og målrettet 

• legger stor vekt på et godt foreldresamarbeid 

• kan dokumentere god ledelse og evner å inspirere en 

organisasjon i mot felles mål 

• er utviklingsorientert og ser positivt på endringer 

• er fortrolig med balansert målstyring og to-nivåmodell 

som organisatorisk styringsprinsipp og –system eller som 

ønsker å arbeide etter disse prinsippene. 

Ledige stillinger i grunnskole og barnehage 

Undervisningsstillinger – faste stillinger og vikariater, ref nr 09/1028. 

Rektorstilling ved Uvdal skole – 100 % fast, ref nr 09/1029. 

Førskolelærerstillinger/pedagogiske ledere – faste og vikariater, 

ref nr 09/1027. 

Stillingene er ledige fra 01.08.10. 

Søknadsfrist 7. februar 2010 

Utfyllende stillingsannonse og elektronisk søknadsskjema finner du på 

vår nettside: www.nore-og-uvdal.kommune.no 

Fullstendig lysingstekst finn du på heimesida til kommunen. 

Blokade annonse_NY I samsvar med 22-11-06 Offentleglova 13:02 §25 kan Side namn 1på søkjarane 

offentleggjerast. Søknaden skal sendast på elektronisk skjema, sjå 

www.vinje.kommune.no 

Søknadsfrist 25. januar 2010. Velkomen til Vinje kommune! 

Bolkade 

Blokade av stillinger 

Portveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtale 

med Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet, 

med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, pålegges 

ikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv tariffavtale 

er inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet. 

Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehage 

kan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23. 

Helga Hjetland 

leder 

Vinje kommune 

Årets servicekommune 2005 • Amnestiprisen 2008 

• Årets kulturkommune 2009 

2. gongs lysing 

Edland skule treng ny einingsleiar – id 667 

Einingsleiar/skulesjef ved Edland skule går av med pensjon hausten 

2010. For å få ei overlapping ynskjer ein etterfylgjar som kan starte i 

jobben 01.05.2010. 

For Utdanningsforbundet 

Ole Petter Blindheim 

forhandlingssjef 

Vil du vite mer om stillingen kan du kontakte kommunaldirektør 

Pål Thalmann (mobil 91850425). Kommunen anvender eksternt 

rekrutteringsnivå i deler av ansettelsen. 

Søknadsfrist: 29.01.2010 

Arkivsaknr.:09/7004. 

Vi ber om at søknader sendes elektronisk. Fullstendig kunngjøringstekst og søknadsskjema: 

se vår internettside: www.tonsberg.kommune.no – ledige stillinger. Dersom du ikke har 

tilgang til datamaskin, kan du ta kontakt med Servicesenteret i Tønsberg Rådhus eller 

Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek for lån av maskin og hjelp. Husk å merke søknad med 

arkivsaksnummer. Kopi av attester og vitnemål tas med til et eventuelt intervju. 

Stillingsannonse i Utdanning 

kontakt Berit Kristiansen 

bk@utdanningsnytt.no 

Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

60

– lederstillinger på Sørlandet 

REKTOR 

Lister videregående skole 

Spennende lederstilling i Listerregionen 

– tar du utfordringen 

Det er ledig en nyopprettet rektorstilling 

ved Lister videregående skole. Skolen er i 

en sammenslåingsprosess av fem tidligere 

frittstående skoler i Listerregionen. Skolen 

har avdelinger i Flekkefjord, Lista, Farsund, 

Kvinesdal og Lyngdal. De fem skolene har 

pr. i dag om lag 1220 elever og i overkant 

av 200 ansatte. Her tilbys utdanning innen 

10 ulike programområder. 

Vi søker en person med evne og lyst til å 

ta hånd om de pedagogiske og faglige 

utfordringene som ligger i Kunnskapsløftet 

og forankre dette i Lister videregående skole. 

Foto: reklamebyrået Ide AS 

Oppgaver: 

• Skolens øverste faglig-pedagogiske leder 

• Overordnet ansvar for personal og økonomi 

• Strategisk- og daglig ledelse i samarbeid 

med skolens ledergruppe 

Ønskede kvalifikasjoner: 

• Høyere utdanning og pedagogisk kompetanse 

• Ledererfaring fra større virksomheter, 

fortrinnsvis innen opplæring 

• Ønskelig med kunnskap om 

videregående opplæring. 

• Gjennomføringsevne, tydelig, god på 

motivasjon, samarbeid og struktur 

For mer informasjon om Listerregionen se: www.lister.no. 

Folketallet vokser langt over landsgjennomsnittet. Næringsliv 

og offentlig service bygges raskt ut med økt aktivitet, kvalitet og 

mangesidighet. Fylkets gunstige posisjon i forhold til utlandet 

og eksporthistorie gir nær kontakt til både råvareleverandører 

og markeder for ferdige produkter. Dette er en av grunnene til 

at Vest-Agder har landets største eksportmengde per innbygger. 

For mer informasjon: www.vaf.no 

For mer informasjon om stillingen, 

kontakt fylkesutdanningssjef 

Arly Hauge mob. 91 97 74 32, 

personal- og organisasjonssjef 

Odd Joar Svensson mob. 47 45 36 14, 

rektor ved Flekkefjord videregående 

skole Per Birkeland mob. 95 02 02 48 

eller vår rekrutteringsrådgiver 

Torbjørn Ravnaas, mob. 906 88 997. 

Søkere til stillingen må påregne 

offentlighet. For mer informasjon om 

stillingen; se www.vaf.no/ledige stillinger 

Søknad sendes til: 

Vest-Agder fylkeskommune, 

Personal- og organisasjonsenheten. 

Serviceboks 517, 4605 Kristiansand. 

Søknadsfrist: 20. januar 2010 

Osigraf 13172 

annonser: SØR-NORGE/NORD-NORGE 

Foto: Olav Magne Trydal 

x 

Flest eller best 

Med en annonse 

i UTDANNING treffer du 

kompetente jobbsøkere 

til hele utdanningssystemet 



Rektor - Båtsfjord skole 

Vi har fra 01.08.2010 ledig 100 % stilling som rektor - 

med ansettelse på åremål i 6 år. 

Vi kan tilby: 

• En utfordrende skolelederjobb med gode utviklingsmuligheter 

i en grunnskole i spennende utvikling, 

både innholdsmessig og organisatorisk. 

• Lønn etter avtale 

• Flyttegodtgjøring etter eget reglement 

• Gunstige ordninger med nedskriving av studielån, 

redusert skatt og økt barnetrygd i Finnmark 

Nærmere opplysninger om stillingen kan du få hos 

rådmann Øyvind Hauken, tlf. 419 32 132, 

e-post oyvind.hauken@batsfjord.kommune.no 

Søkere oppfordres til å søke elektronisk via 

www.jobbnorge.no - her finnes også 

fullstendig annonsetekst 

Søknadsfrist 5. februar 2010 

Jobbnorge.no 


61

annonser: kunngjøringer 

Kurs fra Lesesenteret – våren 2010 

2010 er nasjonalt leseår 

Lesesenteret følger opp med et bredt kursutvalg 

Ny start for skriftspråklig utvikling 

Elever kommer til skolen med ulike ferdigheter og med ulik 

forutsetning for skriftspråklig læring. Noen av dem kommer raskt 

i gang og videreutvikler sine leseferdigheter uten problemer, 

mens andre trenger tid. Enkelte trenger ekstra “drahjelp” 

allerede tidlig i leseopplæringen for å komme i gang med sin 

leseutvikling. 

Kurset inneholder prinsipper for individuelt tilpassede undervisningsopplegg 

og praktiske eksempler på aktiviteter rettet mot 

elever som har “snublet i starten” eller ikke er kommet skikkelig i 

gang med sin leseutvikling. 

Målgruppe: 

Lærere og spesialpedagoger som arbeider på 1. - 4. trinn. 

Elever med lese- og skrivevansker 

Hva kjennetegner lese- og skriveutviklingen til elever med 

dysleksi Hvordan kan en oppdage elever som strever med lesing, 

og hvordan kan deres leseferdigheter kartlegges og vurderes. Det 

er ulike årsaker til at enkelte elever strever eller sakker akterut i sin 

leseutvikling. I kurset tar vi opp hvordan elever med denne type 

vansker fanges opp i skolen, og hva som kan gjøres for å kartlegge/diagnostisere 

og vurdere deres skoletilbud. Og - hvordan 

opplæringen for elever med lese- og skrivevansker kan 

organiseres. 

Kursrekken består av 4 kursdager, fordelt på 2 dager våren 2010 

og 2 dager høsten 2010. De to delkursene bygger på hverandre, og 

deltakerne melder seg på begge samlingene under ett. 

Målgruppe: 

Utdanning Utdanning > nr > 17 nr / 25. 1 / september 15. januar 2009 2010 

Tid og sted: 

Tromsø 23. - 24. mars 2010 

Påmelding innen 22. februar 2010 

Språkstimulering og lesing i barnehagen 

Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. 

Med dette kurset ønsker vi å motivere hele barnehagepersonalet 

til å arbeide med språkstimulering og lesing, og vi ønsker å vise 

hvordan barnehagen kan spille en positiv rolle for språkutviklingen 

til alle barna. 

Kurset fokuserer på følgende emner: 

• Språkutvikling i førskolealder 

• Barnehagen som språkstimulerende arena 

• Språkstimulerings- og leselystprosjektene BOKTRAS og 

LESEFRØ som gode praksiseksempler 

• Presentasjon av aktuell og nyere barnelitteratur 

Målgruppe: 

Førskolelærere og assistenter i barnehager, bibliotekarer ved folkebibliotek 

og fylkesbibliotek 

Spesialpedagoger og lærere som arbeider med elever med lese- og 

skrivevansker på småskole- og mellomtrinnet 

Tid og sted: 

Trondheim 12.-13. april og 6.-7. sept. 2010 

Molde 14.-15. april og 8.-9. sept. 2010 

Harstad 3.-4. mai og 20.-21. sept. 2010 

Drammen 5.-6. mai og 22.-23. sept. 2010 

Påmelding innen 1. mars 2010 

Lese- og skriveopplæring på 1. trinn 

Skal du være lærer for 1. trinn til høsten Da er kanskje dette 

kurset for deg. 

I tråd med Kunnskapsløftet skal alle elever ha grunnleggende 

lese- og skriveopplæring fra 1. trinn. Hva vil det si Vi har noen 

tanker om det, og vil med utgangspunkt i teoretiske refleksjoner og 

praktisk klasseromsmetodikk gi deg noen ideer og tanker omkring 

grunnleggende lese- og skriveopplæring på 1. trinn. 

Målgruppe: 

Lærere på 1. trinn 

Tid og sted: 

Haugesund 8. april 2010 

Bodø 9. april 2010 

Påmelding innen 8. mars 2010 

Tid og sted: 

Ålesund 31. mai - 1. juni 2010 

Gardermoen 3. - 4. juni 2010 

Påmelding innen 30. april 2010 

For mer informasjon og påmelding - se www.lesesenteret.no 

Lesesenteret 

62

Lesestrategier i yrkesfag og allmenne fag 

i videregående skole 

Lesesenteret inviterer lærere i yrkesfag og allmenne fag 

i Vg1 til kurs i lese- og læringsstrategier. Siktemålet er å 

bevisstgjøre lærere i forhold til den undervisning de i dag 

driver og vise hvordan strategiene kan være et redskap til å 

støtte elevenes læring. 

Noe av kurset er felles for alle faggrupper, men en viktig 

del av kurset foregår delt i faggrupper, ledet av en fagperson. 

Kursinnholdet er rettet mot praksis, med bruk av 

lærebøker i fagene og med arbeidsgrupper hvor en lager 

egne undervisningsopplegg som skal kunne tas direkte inn 

i klasserommet. 

Det anbefales at flere fra samme miljø, både fagmiljø på 

skolen og avdelinger, går på kurs sammen. Dette vil styrke 

muligheten for at det en lærer kan sette varige spor. (10% 

rabatt for skoler som samlet melder på 4 deltakere eller 

flere.) 

Målgruppe: 

Lærere i videregående skole 

Kursholdere: 

Kursholdere er hentet fra ulike nasjonale kompetansesentre, 

Lesesenteret, Naturfagsenteret, Fremmedspråksenteret 

og NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) og 

lærere fra praksisfeltet og Gand videregående skole. 

Tid og sted: 

Læreplanen sier at alle lærere er 

leselærere. 

Trenger du støtte for å ivareta 

denne utfordringen 

Leselos er … 

• et verktøy for observasjoner av elevenes 

leseferdighet i alle fag og på alle trinn 

• et IT-basert verktøy for registrering av observasjoner 

• utviklet ved Lesesenteret og forankret i anerkjente 

teorier om lesing 

• i samsvar med veiledningsmateriellet ”Lesing er …”, 

• i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet 

• et supplement til kartleggingsprøver og nasjonale 

prøver i lesing 

• utarbeidet med innspill og erfaringer fra lærere fra 

”Lindesnes til Nordkapp” 

• laget i tråd med Datatilsynets retningslinjer 



Drammen 11. - 12. mars og 28. April 2010 

Påmelding innen 10. februar 2010 

Nasjonal konferanse i lesing 

Tema: Spesialpedagogikk 

Lesesenteret inviterer til nasjonal konferanse om lesing og 

setter spesialpedagogikk i fokus. 

Konferansen holdes i Stavanger 26. og 27. mai 2010 

For mer informasjon og påmelding 

for både kurs og konferanse 

se www.lesesenteret.no 

Leselos kan brukes … 

• av lærere på alle trinn og i alle fag 

• som støtte for observasjoner i vanlig undervisning 

og som grunnlag for drøfting i lærerteam 

• for å følge elevens leseutvikling fra 1.-10. trinn 

• som grunnlag for utviklingssamtaler med elever og 

foreldre 

• som et ledd i skolenes kvalitetssikring 

• som støtte til/grunnlag for kompetanseutvikling i 

skoler/kommuner 

Leslos lanseres våren 2010. og kan bestilles via 

Lesesenterets nettsider - www.lesesenteret.no 

Kurs som innbefatter bruk av Leselos vil bli arrangert 

flere steder i løpet av våren 2010. 

Lesesenteret 

Lesesenteret 

63

annonser: kuNNGjØRiNGER 


Juristenes Utdanningssenter har kurs 

i utdanningsrett! 

Sjekk www.juskurs.no for program og påmelding! 

Neste kurs, 15. februar: 

Barnelov og barnevernlov 

– sentrale regler for skole og barnehage 

Mange utdanningsrettslige og barnerettslige problemstillinger oppstår 

i krysningspunktene mellom opplæring, hjem og barnevern. På 

dette kurset tar vi særlig sikte på fordypning i noen sentrale rettslige 

problemstillinger for samhandling mellom skole/barnehage – foreldre 

– barnevernstjeneste. 

Hvem har for eksempel krav på hvilken informasjon og hvor går 

grensene for taushetsplikt Utgangspunktet er barnets beste. Men 

hvilke rettigheter har foreldrene, hvilke har barnet og hva med de 

ansatte 

Vi tar tak i et knippe praktiske problemstillinger og belyser dem juridisk 

for å styrke kompetansen på tvers av rettsområdene. 

DYSLEKSIFORBUNDET OG LOGOMETRICA INVITERER TIL: 

FAGKONFERANSE OM DYSLEKSI 

“DET NYTTER!” 

Kunnskap møter praksis 18. og 19. mars 

Rica Park Hotel 

Sandefjord 

2010 

web-annonse 

kontakt 

hkj@utdanningsnytt.no 


Neste utgivelse 29.01 

For tekniske spesifi kasjoner 



Disse kommer: 

Professor Malt Joshi 

Componential Model of 

Reading: Implications 

for assessment and 

intervention 

Professor Ingvar Lundberg 

Språkets og lesningens 

magi 

Professor Torleif Høien 

Effektiv hjelp for 

lesesvake elever. Hva 

sier forskningen 

Lektor Ingjerd H. Tengesdal 

Hvordan diagnostisere 

dysleksi 

Pris: 

1 dag: 1650,- (påmelding før 01.02.10, kr. 1500,-) 

2 dager: 2250,- (påmelding før 01.02.10, kr. 2000,-) 

Overnatting: dekkes selv 

Påmelding til: post@dysleksiforbundet.no / tlf: 22 47 44 50 

Rådgiver Trine Aakermann 

Forebyggende arbeid i 

1. og 2. Klasse. 

Praktisk tilrettelegging i 

klasserommet 

D y s l e k i k u n n s k a p 

M ELD DEG PÅ NÅ! 

ELD DEG PÅ NÅ! 

Lektor Kjersti Grøntvedt 

Lesevansker blant 

minoritetsspråklige 

elever 

64

Høgskolen i Telemark 

www.lingit.no 

PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID I BARNEHAGEN 

Hvordan utvikle et vitenskapsbasert arbeid i bhg hvor barna involveres 

VIDEREUTDANNING 

FOR FØRSKOLELÆRERE 

Vi har fortsatt ledige plasser på PUB-studiet: 

NATUR, TEKNIKK OG MILJØ 

Naturfag i barnehage og nærmiljø 

____________________________________________ 

INGEN KURSAVGIFT 

Fortløpende opptak til fulltegnet. 

Studieenheten er på 30 studiepoeng. 

Studiet er organisert som samlings- og nettbasert: 

* En 3-dagers og tre 2-dagers samlinger på Notodden 

* Nettundervisning i sann tid 8 ganger i løpet av studiet 

scanpartner.no 

Gratis kurs 

i nye Lingdys og Lingright! 


Se mer informasjon via www.hit.no/evu. 

Kontakt oss gjerne via evu@hit.no eller pr telefon 

____________________________________________ 

Høgskolen i Telemark 

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 

Lærerskoleveien 40 – 3679 Notodden – Tlf 35 02 62 00 

Lingdys 3.5 og Lingright 2.5 er på markedet 

Programmene har nå full høytlesing av all tekst i alle program med 

skjermleseren Lingspeak. Vi har også laget den nye norske stemmen 

Lingvoice Isak HTS som fi nnes i Lingdys 3.5. Skrivestøtten med 

ordforslag, gode ordbøker og den kraftige stavekontrollen fungerer 

nå også i Internet Explorer, både for norsk (Lingdys) og engelsk 

(Lingright). 


Lingdys og Lingright blir gitt som lese- og skrivestøtte- program fra 

NAV Hjelpemiddelsentral til elever med dysleksi, og det er viktig at 

alle med oppfølgingsansvar for elever med lese- og skrivevansker 

har innsikt i hvordan programmene fungerer. 

Skoleprogram mot mobbing 

Senter for atferdsforskning 

Utlysning for skoleåret 2010/2011 

Mange tusen barn utsettes for mobbing hver dag. For dem blir skolen 

en utrygg plass. Dette har vi en plikt til å gjøre noe med. Zero er et 

skoleomfattende program som er effektivt i arbeidet mot mobbing. 

Nulltoleranse overfor mobbing, aktiv involvering i hele skolemiljøet 

og forpliktelse står sentralt i Zero-programmet. Ansatte, elever og 

foreldre skal involveres slik at de får et eierforhold til arbeidet i Zero og 

opplever at det er viktig. 

Siden 2003 har over 360 skoler deltatt i programmet. 

Utdanningsdirektoratet støtter programmet og oppfordrer skolene å ta 

det i bruk. 

Gratis kurs 

Lingit holder nå 3 timers gratis kurs i Lingdys og Lingright for lærere 

og pedagoger rundt omkring i landet i februar, mars og april 2010. 

Kursdeltakerne får bl.a. en kurshåndbok og kursbevis. 

Kurssteder 

Lingit holder kurs på følgende steder: Oslo, Sarpsborg, Drammen, 

Sandefjord, Grimstad, Kristiansand, Voss, Førde, Ålesund, Molde, 

Kristiansund, Stavanger, Hamar, Lillehammer, Haugesund, Bergen, 

Trondheim, Røros, Steinkjer, Brønnøysund, Bodø, Harstad, Tromsø, 

Alta og Kirkenes. 

Finn ut når vi er nær deg og 

meld deg på kurs! 

Finn datoer, tidspunkt og meld deg på kurs her: www.lingit.no/kurs 

Les mer om Zero her: http://saf.uis.no/ 

Du kan også kontakte senteret på 

tlf. 51 83 29 00 eller på safpost@uis.no 

Søknadsfrist 1. mars 2010. 

Større leselyst og skriveglede på PC og nett 

65



VÅRENS KURSTILBUD FOR 

BARNEHAGER, GRUNNSKOLER OG 

KULTURSKOLER 

Aktivitet og opplevelse, kunnskap og læring, 

glød og engasjement! 

TEMADAG – ANIMASJON 

Ny pedagogisk veiledningsbok! Kursholder: Bente Aasheim 

Ålesund 18. jan Tromsø 24. feb 

Molde 19. jan Bergen 25. feb 

Trondheim 20. jan Kristiansand 26. feb 

Trondheim 21. jan 

Bodø 

22. jan 

TEMADAG – SKAPENDE SKRIVING 

Ny pedagogisk veiledningsbok! Kursholder: Kjersti Wold 

Oslo 

Trondheim 

Bergen 

27. jan 

28. jan 

29. jan 

UT PÅ GOLVET – dans og bevegelse 6 

Ny pakke: Hefte & CD 

Kursholdere: Ragnhild Skille og Siri Singsaas 

Trondheim 09. mar Sandnessjøen 07. apr 

Trondheim 10. mar Tromsø 08. apr 

Molde 11. mar Bodø 09. apr 

Stavanger 16. mar 

Bergen 17. mar 

Oslo 

18. mar 

Oslo 

19. mar 

KOR ARTI’ REP - Repertoar fra vol. 7 - 12 

En valgfri pakke: Hefte & CD er inkludert. 

Kursholdere: Ingrid Almås, Bjørn S. Skjelbred og 

Morten Huuse 

Oslo 

Bergen 

Trondheim 

14. apr 

15. apr 

16. apr 

TONER OG TRINN FOR SMÅTROLL vol. 2 

Ny pakke: Hefte & CD 

Kursholdere: Ragnhild Skille og Siri Singsaas 

Kristiansand 

Harstad 

Oslo 

27. apr 

28. apr 

29. apr 

Formgivingsfag 2010 - et løft for formgivingsfagene! 

Tid: 15. februar 

Sted: Lærernes hus, Oslo 

Pris: 900 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600 (student) 

Foredragsholdere: Gunnar Danbolt, Åse Kleveland, Jorunn Sannes, 

Frithjof Bringager, Kjetil Thorsen, Leif Verdu-Isachsen og Liv Merethe 

Nielsen 

Arrangør: Utdanningsforbundet, Høgskolen i Oslo, Gyldendal, 

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Form 

Smakebiter fra programmet: 

Kunst, kultur og kreativitet er kunnskap for livet! 

Ukens bilde - kunstformidling i videregående skole 

Hus og kunst - fra idé til virkelighet 

Hvordan jobber en arkitekt fram et produkt 

Skoleanlegget som læremiddel 

Design, innovasjon og bærekraftig utvikling 

Den kulturelle allmenndannelsen: Hva var visjonen - hvor er vi på vei 

Velkommen til en dag med refleksjon og inspirasjon, hvor vi gir 

kunstfagene i videregående skole et løft! 

Påmelding: www. utdanningsforbundet.no/kurs 

post@utdanningsakademiet.no 

Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 49 

Vi tar forbehold om endringer i programmet og nok påmeldte. Deltagerne vil bli 

fakturert ved avbud etter påmeldingsfrist. 

Praktisk biologi 

Tid: 15.–16.februar 

Bindende påmeldingsfrist: 1. februar 

Sted: Skolelaboratoriet, Realfagbygget, Gløshaugen, Trondheim 

Pris: 1800 (medlem), 2800 (ikke-medlem), 1200 (student ) 

Foredragsholdere: Alex Strømme, Peter van Marion, Per-Odd Eggen 

Målgruppe: Naturfaglærere på de høyeste trinnene i grunnskolen og 

vg1, biologilærere som underviser på vg2 og vg3 

Arrangører: Utdanningsforbundet og Skolelaboratoriet ved NTNU 

Praktisk biologi er et kurs som vil gi deltakerne praktisk erfaring med 

og større innsikt i de mulighetene praktisk arbeid gir i biologiundervisningen. 

Kurset knyttes til utvalgte kapitler i boka Biologididaktikk 

(Høyskoleforlaget, 2008). Deltakerne vil gjennomføre et bredt 

spekter av forsøk hovedsakelig innen fotosyntese, fra de enkleste til 

de mer ”avanserte” forsøkene. 

Kursinnholdet er nært knyttet til konkrete kompetansemål i læreplanen 

og i sær til Forskerspiren/Den unge biologen. På kurset vil det bli gitt 

eksempler på ideer og forslag til undervisningsopplegg. 

Pris per deltaker kr 1290,- inkl. materiell og lunsj 

Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig 

og senest to uker før kursstart. 

Nærmere kursomtale og påmelding: 

www. kulturskoleradet.no - post@kulturskoleradet.no 

T: 73562000 - F: 73562001 

Påmelding: www. utdanningsforbundet.no/kurs 


Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 52 



66

KURS FOR NORSKLÆRERE: MODERNISMEN OG DET 

MODERNE PROSJEKT MED JAN ERIK VOLD 

1. februar: Stavanger, Arkeologisk Museum 

2. februar: Oslo, Lærernes hus 

3. februar: Bergen, Scandic City 

Kursholdere: Jan Erik Vold, forfatter, Ole Karlsen, professor, Universitetet i 

Tromsø, Anita Ramberg og Kristine-Marie Møllevik, Hartvig Nissen skole. 

Pris: 1200 (medlem), 1700 (ikke-medlem), 600(student) 

Velkommen til en litterær kursdag i modernismens tegn! 

Fra programmet: 

• Jan Erik Vold leser egne tekster 

• Oversiktsforelesning om modernismen v/Ole Karlsen 

• Volds modernister 

• Hvordan jobbe med modernismen 

Praktisk pedagogisk økt hvor vi får presentert et norskfaglig og fagdidaktisk 

opplegg v/Anita Ramberg og Kristine-Marie Møllevik 

• Volds forfatterskap – ulike sider ved Jan Erik Volds virke blir belyst 

Påmelding: 

www. utdanningsforbundet.no/kurs 


Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 49 



KLAGERETT, NYE VURDERINGSFORSKRIFTER OG 

VURDERING I PRAKSIS 

Den utfordrende samtalen – hvordan få til en god 

samtale i et vanskelig foreldre–lærer-samarbeid 

Tid og sted: 12. mars 2010, Clarion Hotel, Stavanger 

Pris: kr 750 

Påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs 

Bindende påmeldingsfrist: 19. februar 

Målgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, foreldre 

Arrangør: Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnopplæringen 

Åpning 

Elisabeth Dale, sentralstyremedlem, Utdanningsforbundet 

Nina Bøhndalen, nestleder, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) 

Kunstnerisk innslag 

Anne Storrusten, lærer og skuespiller 

Samtalen mellom lærere og foreldre 

- Den profesjonelles ansvar 

- Makt og avmakt 

- Skoleledernes ansvar 

- Foreldrenes funksjon 

Thomas Nordahl, professor, Høgskolen i Hedmark og 

Terje Overland, psykolog og forsker 

Det utfordrende møtet – hvordan møter vi foreldre når vanskelige 

situasjoner skal drøftes 

Aina Skjefstad Andersen, lærer, Svarttjern skole 

Hvordan gå inn i en vanskelig samtale og komme ut av den uten at 

noen taper ansikt 

Hanne Pedersen, lærer, Lilleaker skole 

Kan vi snakke med barn om alt 

- Kan vi la være å snakke med barn om alt 

- Eksempler på samtaler med barn når det verste har hendt 

- Veiledning til foreldre, skolens ledelse og barnets lærere 

- Hjelp til bedre kommunikasjon mellom skole og foreldre i en krise 

Magne Raundalen, psykolog, Senter for Krisepsykologi, Bergen 



18. februar, Lærernes hus, Oslo 

Pris: 900 (medlem) , 1700 (ikke-medlem), 600 (student) 

Kursholdere: Rune Baklien, spesialkonsulent, Utdanningsforbundet og Lillian 

Gran, prosjektleder, senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer 

Målgruppe: Lærere og skoleledere i ungdoms- og videregående skole 

Fra programmet: 

• KLAGERETT: Hvordan møte klage på standpunktkarakter Hvilke krav 

stilles til faglærers redegjørelse ved klage Hvordan unngå klagesaker 

Case, spørsmål og dialog underveis. 

• NYE VURDERINGSFORSKRIFTER: Presentasjon av de viktigste presiseringene 

og endringene i ny vurderingsforskrift, intensjon, tolkning, 

praksis og konsekvenser. 

• VURDERING I PRAKSIS: Forholdet mellom motivasjon, læring og vurdering, 

vurderingspraksis og systematikk, ulike vurderingsredskaper og sluttvurdering 

og halvårsvurdering i praksis. 

Påmelding: 

www. utdanningsforbundet.no/kurs 


Tlf.: 24 14 20 00 / 24 14 22 49 



Ja, jeg vil delta på Den utfordrende samtalen – hvordan få til 

en god samtale i et vanskelig foreldre–lærer-samarbeid 

12. mars i Stavanger. 

Navn: .................................................................................................. 

Adresse .............................................................................................. 

Tlf.: ...........................................Ev. medlemsnr.:................................. 

E-post: ................................................................................................ 

Stilling/verv: ........................................................................................ 

Faktura sendes: 

Navn:.................................................................................................. 

Fakturaadresse:.................................................................................. 

Referanse: ......................................................................................... 

Kupongen sendes til: 

Utdanningsforbundet, postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

Tlf.: 24 14 20 00, faks: 24 14 21 50 

e-post: post@utdanningsakademiet.no 

67



Vårens kurs og konferanser 2010: 

Når utdanning møter yrke – Nasjonal konferanse om 

lærerutdanningen for videregående opplæring 

Tid: 25. januar 


Foredragsholdere: Mimi Bjerkestrand, Geir Knudsen, Kjersti Wæge, Ela 

Sjølie, Lars Løvlie, Ove Hagaløkken, Trond Buland, Pål Riis, Ragnhild Lied 

Arrangør: Utdanningsforbundet, NTNU og Universitetet i Oslo 

Pris: Konferansen er gratis 

Målgruppe: Lærere, skoleledere, tillitsvalgte, ansatte ved høgskoler 

og universiteter, politikere 

Modernismen og det moderne prosjekt 

Sted: 1. februar i Stavanger 

2. februar i Oslo 

3. februar i Bergen 

Foredragsholdere: Jan Erik Vold, Ole Karlsen, Anita Ramberg og 

Kristine-Marie Møllevik 


Målgruppe: Norsklærere 

Forskerspirer i barnehagen 

Tid: 8.–9. februar 


Foredragsholdere: Jørn H. Hurum, Kari Holter, Guri Langholm, Jane 

Frances Powell, Kai Grieg, Aud Marie Stundal, Nina Bølgan, Trond Loge, 

Siv Flæsen Almendingen, Nina Rossholt, Merethe Frøyland m.fl. 

Pris: Konferansen er gratis 

Målgruppe: Ansatte i barnehagen og andre med interesse for faget 

Arrangør: Utdanningsforbundet og Naturfagsenteret 

Formgivingsfag 2010 – et løft for formgivingsfagene! 



Foredragsholdere: Gunnar Danbolt, Åse Kleveland, Jorunn Sannes, 

Frithjof Bringager, Kjetil Thorsen, Leif Verdu-Isachsen, Liv Merethe Nielsen 

Arrangør: Utdanningsforbundet, Høgskolen i Oslo, Gyldendal, 

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Form 


Praktisk biologi 

Tid: 15.–16. februar 

Sted: NTNU (Gløshaugen), Trondheim 

Foredragsholdere: Peter van Marion, Alex Strømme, Per-Odd Eggen 


Målgruppe: Naturfaglærere på de høyeste trinnene i grunnskolen 

og vg1, biologilærerer som underviser på vg2 og vg3 

Arrangør: Utdanningsforbundet og Skolelaboratoriet ved NTNU 

Klagerett – nye vurderingsforskrifter og vurderinger i praksis 



Foredragsholdere: Rune Baklien og Lillian Gran 


Målgruppe: Lærere og skoleledere i ungdoms- og videregående skole 

Norsk skriftlig - eksamen og vurdering 

Tid: 4. mars 

Sted: Stavanger 

Kursholder: Dag Fjæstad 


Målgruppe: Norsklærere i videregående skole 

Nynorsk på nytt. 

Meir moro og mindre mas i nynorskundervisninga 

Tid: 10. mars 

Stad: Lærernes hus, Oslo 

Kurshaldar: Norunn Askeland 

Pris: 900 (medlem), 1700 (ikkje-medlem), 600 (student) 

Målgruppe: Norsklærarar i ungdomsskulen og vidaregåande skule 

Den utfordrende samtalen - hvordan få til en god samtale i 

et vanskelig samarbeid mellom foreldre og lærere 

Tid: 12. mars 

Sted: Clarion Hotel, Stavanger 

Foredragsholdere: Thomas Nordahl, Terje Overland, Aina Skjefstad 

Andersen, Hanne Pedersen, Magne Raundalen og Nina Bøhndalen 

Pris: 750 

Målgruppe: Lærerer, skoleledere, tillitsvalgte og foreldre 

Arrangør: Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for grunnopplæringen 

Den skrivende førskolelærer 

Tid: 15. mars 


Foredragsholder: Mette Vaagan Slåtten, Dagmar Andrea Cejka, 

Marianne Irgens Hagen, Lene Chatrin Hansen, Otto Laurits 

Fuglestad og Arne Solli 


Målgruppe: Styrere og førskolelærere 

Klikk der! 

Tid: 18.–19. mars 


Foredragsholder: Nina Bølgan, Anna Klerfelt, Christin Nyberg, Ann-Hege 

Lorvik Waterhouse, Elin Eriksen Ødegaard, Ida M Knudsen, Ingrid Hafstad, 

Margrethe Jernes, Vigdis Vangsnes m.fl. 

Målgruppe: Styrere og førskolelærere 

Arrangør: Høgskolen i Oslo og Utdanningsforbundet 

Skoleskulk 

Tid: 22.–23. mars 

Sted: Rica Hotel, Bergen 

Foredragsholder: Terje Overland 

Pris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem) 

Målgruppe: Kurset inngår i kursrekken til Utdanningsforbundets 

spesialiseringsordning i pedagogisk-psykologisk rådgivning. Kurset 

er åpent for lærere, skoleledere, sosiallærere, rådgiverer og ellers 

alle som er interessert i tema. 

For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs 

Kurspåmelding: post@utdanningsakademiet.no 

Utdanningsakademiet, postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, Tlf.: 24 14 20 00 

68

Vårens kurs og konferanser 2010 (2): 

Det flerkulturelle perspektivet i grunnskolen 

Tid: 25. mars 

Sted: Britannia Hotel, Trondheim 

Foredragsholder: Jan Magnar Antonsen 


Målgruppe: Lærere og skoleledere i grunnskolen, tillitsvalgte, 

ansatte i SFO, sosiallærere og rådgiverer og andre ansatte som tar 

imot elever med annen etningsk bakgrunn enn norsk. 

Arrangør: Utdanningsforbundet, Cocoon ressurssenter, KLM Lahnstein 

Barnehagens rammeplan i praksis. La rom svinge – et praktisk kurs 

Tid: 8. april 


Foredragsholdere: Bente Fønnebø og Unni Jernberg 


Målgruppe: Førskolelærere, styrere, tillitsvalgte og ansatte i 

barnehagen. 

Mobbingens psykologi – hvem er plagerne og mobbeofrene 

Tid: 26.–27.april 


Foredragsholder: Erling Roland 

Pris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem) 

Målgruppe: Kurset inngår i kursrekken til Utdanningsforbundets 


er åpent for lærere, skoleledere, sosiallærere, rådgiverer og ellers 

alle som er interessert i tema. 

Barnet bak diagnosen 

Tid: 29. april 


Foredragsholder: Ib Hedegaard Larsen 


Målgruppe: Ansatte i barnehage, skole, rådgivning, barne- og ungdomspsykiatri, 

PPT, DPS, komptensesenter, helse- og sosialetaten 


Nordisk spesialpedagogisk konferanse 

- Spesialpedagogikkens rolle i utdanningssystemet 

Tid: 12.–13. april 

Sted: Oslo kongressenter – Folkets hus, Oslo 

Foredragsholdere: Kristin Halvorsen, Peder Haug, Joron Phil, Ingrid 

Lund, Terje Overland, May Brith Drugli, Inge Eidsvåg m.fl. 

Arrangør: Utdanningsforbundet og Nordisk forbund for spesialpedagogikk 

Pris: 2800 (inkludert lunsj og middag) 

Målgruppe: Lærere, skoleledere, førskolelærer, styrere, rådgivere, 

spesialpedagoger, PP-rådgivere og sosiallærere 

Utredning av minoritetsspråklige elever med særskilte behov 

Tid: 3.–4. mai 

Sted: Rica Maritim Hotel, Haugesund 

Foredragsholder: Espen Egeberg 

Pris: 1800 (medlem), 2800 (ikke-medlem), 1200 (student 

Målgruppe: Kurset er godkjent som et kurs i Utdanningsforbundets 


er ellers relevant for utredere i PPT, habilitering, ansatte ved kompetansesentre, 

spesialpedagoger, rådgivere, ansatte ved høgskoler og 

universiteter, samt pedagoger i barnehage og skole 


Lærelyst – veien til motivasjon 



Foredragsholdere: Rune Andersen og Matthjis Holter 


Målgruppe: Lærere, skoleledere, rådgivere, sosiallærere og 

ansatte i PP-tjenesten 

Muntlig fortelling – en vei inn i språket 


Sted: Victoria Hotel, Stavanger 

Foredragsholder: Lise Grimnes 


Antall deltakere: Maks 35 

Målgruppe: Ansatte i barnehagen og småskoletrinnet 

La oss gjøre den flerkulturelle skolen til en ressurs 




Foredragsholdere: Naushad Ali Qureshi, Lovleen Rihel Brenna, 

Hildegunn Selle 

Målgruppe: Lærere, skoleledere, rådgivere, sosiallærere, ansatte i 

helse- og sosialsektoren. 

Arrangør: Utdanningsforbundet, Cocoon ressurssenter, KLM Lahnstein 

Barn og unge som har foreldre med psykiske problemer 

– en balansegang mellom å være sett og usynlig 

Tid: 6. mai 


Foredragsholder: Agnes Rabbe 


Målgruppe: Lærere, skoleledere, ansatte i SFO, styrere, og førskolelærere, 

helsesøstre, rådgivere, PPT, helse- og sosialsektoren 

og høgskoler og universiteter 

Hvordan kan læreren vende konflikter til det gode 

Tid: 19–20. mai 

Sted: Nansenskolen, Bjørnstjerne Bjørnsons vei 2, Lillehammer 

Foredragsholder: Inge Eidsvåg, Dag Hareide, Camilla Farstad, 

Steinar Bryn og Heidrun Sørli Røhr 

Pris: 2000 (Inkluderer kursavgift, overnatting og full pensjon) 

Antall deltakere: Maksimum 50 

Målgruppe: Lærere og skoleledere i grunnskolen og videregående skole 

Arrangør: Utdanningsforbundet i samarbeid med Nansenskolen 

Påmelding: administrasjon@nansenskolen.no 

For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs 

Kurspåmelding: post@utdanningsakademiet.no 

Utdanningsakademiet, postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo, Tlf.: 24 14 20 00 

69



Utgivelser 2010 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

01 22. des 15. jan 

02 14. jan 29. jan 

03 28. jan 12. feb 

04 11. feb 26. feb 

05 25. feb 12. mar 

06 11. mar 26. mar 

07 18. mar 09. apr 

08 08. apr 23. apr 

09 22. apr 07. mai 

10 05. mai 21. mai 

11 20. mai 04. jun 

12 03. jun 18. jun 

13 12. aug 27. aug 

14 26. aug 10. sep 

Sommerkurs for lærere i USA 

Fra President Obamas Chicago til livet på prærien: 

Sommerkurset ved Luther College for nordiske lærere og 

lektorer gir deg hele spekteret av amerikansk liv og 

samfunn. Forelesninger, studieturer, sosiale og kulturelle 

aktiviteter er del av programmet. 

Tidsrom: 9. – 25. juli 2010, med mulighet for besøk 

bl.a. til New York etter kurset. 

Alle deltagere vil bli vurdert for stipend. 

Søknadsfrist: 1. mars 2010 

Flere opplysninger og søknadskjema: www.noram.no 

og http://scandinst.luther.edu/index.htm. 

Norge-Amerika Foreningen 

The Norway-America Association 

Tlf.: 23 35 71 60 

E-post: tknudsen@noram.no 

ABC Bokstavspill 

Prøv det nye spillet ABC 

bokstavspill, utviklet med tanke 

på å gjøre bokstavinnlæringen 

differensiert, morsom og 

spennende! 

ABC bokstavspill passer for 

alle som skal lære å lese, 

uansett alder. 

15 09. sep 24. sep 

16 23. sep 08. okt 

17 07. okt 22. okt 

18 21. okt 05. nov 

19 04. nov 19. nov 

20 18. nov 03. des 

21 02. des 17. des 

Les mer på www.spilloglaer.no eller send en mail med 

bestilling til post@spilloglaer.no 

Parallellannonsering 

på www.utdanningsnytt.no 

uten ekstra kostnader 



70


minneord. 

Berit Ane Andersen 

> Det var med sorg vi mottok beskjeden om at vår kollega, Berit Ane 

Andersen, omkom tirsdag 17. november. Det er vanskelig å fatte at vår 

livsglade kollega er blitt revet bort. 

Berit Ane startet som lærer ved Tiller videregående skole høsten 1990. 

Med bakgrunn som sykepleier med videreutdanning har hun undervist på 

helse- og sosialfag. I dag jobbet hun i hovedsak med eksamen. Hun var 

meget dyktig i arbeidet hun gjorde og tok utfordringer med stort pågangsmot. 

Hun var også skolens hovedverneombud. I vår tok hun eksamen i 

spansk med tanke på å undervise i faget. 

Fremfor alt var hun en god og varm kollega – en miljøskaper. Hennes 

humor, skarpe observasjonsevne og sjølironi bidro til mye moro. Hun var 

alltid til stede ved sosiale arrangement i skolens regi, ofte som en av arrangørene. 

Hun var en mester i å skrive sangtekster og var meget treffende 

med sin penn. Da vi startet kor i høst, var hun selvskreven deltaker. 

Likevel var det hennes mot og enorme gjennomføringsevne som imponerte 

oss aller mest. Tross sykdom og helsemessige 

tilbakeslag, kom hun alltid tilbake. Hun 

hadde en utrolig vilje og utholdenhet som enhver 

måtte bøye seg i støvet for. Hun var optimistisk 

og positiv av natur, og det så ikke ut til at noe 

kunne stoppe henne. Den som intet våger, intet 

vinner. Berit Ane våget og vant, gang på gang. 

Hennes store kontaktflate bekrefter at hun også 

vant manges hjerte. 

Vi savner Berit Ane og er takknemlige for at 

hun har vært vår kollega og venn. Våre tanker går 

først og fremst til familien som hun hadde et nært 

forhold til. Vi lyser fred over hennes minne. 

Kollegene ved Tiller videregående skole 

Foto: Privat 

Harry Østerås 

> Etter et år med kamp mot kreften måtte Harry Østerås gi tapt. Det 

siste året viste han en beundringsverdig sinnsro, ukuelig optimisme og 

en styrke i dagliglivet slik bare han kunne gjøre det. Det var også slik han 

hadde levd livet sitt. 19. oktober døde han, nær 68 år gammel. 

Harry var født i Meråker 7. november 1941. Etter framhaldsskole og 

realskole i heimbygda avtjente han sin militærtjeneste og plikttjeneste i 

marinen hvor han utdannet seg til telegrafist. I 1964 tok han artium på 

ett år på Bjørknes Privatskole. Etter noen år til sjøs tok han lærerskolen 

på Levanger og deretter studiet i friluftsliv. Her var det han traff sin Grete 

fra Larvik. En av sine første lærerjobber fikk han nettopp i Meråker. I fjellbygda 

Meråker fikk Harry tidlig sans for natur og friluftsliv, og det var nok 

denne gleden ved å være ute i naturen som gjorde at han valgte friluftsstudiet 

– og som han også tok med seg i sin gjerning på leirskolen. 

Harry var en lærer som satte spor etter seg i leirskole-Norge. Ikke bare 

på Søbekkseter og seinere Vassfaret leirskole, men ved langvarig aktiv 

deltakelse på pedagogiske samlinger i hele Norge. Han traff elevene gjennom 

konkret læring og ved å gi dem sterke naturopplevelser, særlig knyttet 

til Vassfaret. 

Mer enn 50 000 elever har vært på leirskole hos Harry. Mange elever 

og besøkende lærere vil forbinde rypebær, gul kartlav, bål, snøhuler og 

mestring av fjellet – med nettopp Harry. Det var mange som beundret 

hans enorme utholdenhet og fysiske styrke. Et mindre selvopptatt menneske 

enn Harry skal en lete lenge etter. Harry og Grete er blitt et begrep 

i leirskolekretser. Han ble i september kåret til æresmedlem for sin mangeårige 

innsats i Norsk Leirskoleforening. Seinest 

to dager før han døde var han, til tross for sin 

tilstand, i gang med å forberede neste sesongs 

leirskoleopplegg. 

Harry var en allsidig mann. Han hadde mange 

ferdigheter og utrettet mye – på sin stillferdige 

måte. Han var en trygg og god kamerat og venn; 

rolig i mangt, men engasjert i mye. Det var 

symptomatisk at han som humanetiker fikk sin 

gravferd i Hedalen stavkirke, som han i mange 

år hadde besøkt med tusenvis av leirskoleelever 

og formidlet mange kunnskaper om. Stavkirken 

Foto: Privat 

var da også fullsatt med deltakere fra alle kanter 

av landet, med representanter for kommunen, 

fagforening, leirskoleforening og mange skoler i tillegg til familie, venner, 

naboer og bekjente. 

Nå står kona og samarbeidskamerat gjennom titalls år, Grete, og barna 

Nina og Øyvind med familier og barnebarn ensommere tilbake. Vi vil alle 

sammen savne Harry. 

Alf Olsen 

Stein Rudaa 

Sverre Røed-Larsen 

71


lov og rett. 


Ankenemnda for sykepenger 

i arbeidsgiverperioden 

> Etter folketrygdloven har arbeidstakere 

rett til sykepenger i inntil ett 

år dersom vilkårene i loven er oppfylt. 

De første 16 dagene (arbeidsgiverperioden) 

skal sykepengene 

utbetales fra arbeidsgiver. Deretter 

overtar Nav utbetalingen, med 

mindre arbeidsgiver gjennom tariffavtale 

har forpliktet seg til å betale 

lønn under sykdom. I siste fall trer 

arbeidsgiver inn i arbeidstakerens 

rett til sykepenger fra Nav fra 17. 

dag. Dette er tilfellet for de aller 

fleste av Utdanningsforbundets 

medlemmer. 

Også for de av våre medlemmer 

som har rett til lønn fra arbeidsgiver 

under sykdom, gjelder reglene om 

sykepenger i arbeidsgiverperioden. 

For eksempel må arbeidsuførheten 

dokumenteres ved egenmelding 

eller sykmelding fra lege for at rett 

til sykepenger skal foreligge. 

Det hender at arbeidsgiver nekter 

å betale arbeidstakeren sykepenger 

i arbeidsgiverperioden. Begrunnelsen 

er som regel at arbeidsgiver er 

uenig i at arbeidstakeren er arbeidsufør 

på grunn av sykdom. 

Når vi får slike henvendelser fra 

medlemmer, anbefaler vi arbeidstakeren 

å ta kontakt med det lokale 

Nav-kontoret. Nav vil da måtte ta 

stilling til om rett til sykepenger i 

arbeidsgiverperioden foreligger, 

gjerne etter å ha innhentet nødvendige 

opplysninger hos arbeidsgiver 

og lege. Finner Nav at arbeidsgiveren 

er forpliktet til å betale sykepenger 

i arbeidsgiverperioden, skal 

Nav forskuttere sykepengene og 

straks sende krav i vedtaks form til 

arbeidsgiveren. 

Finner Nav at arbeidstakeren 

ikke har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden, 

skal Nav straks varsle 

Av: Kirsten Bache Dahl 

> advokat i Utdanningsforbundet 

«Det hender at arbeidsgiver nekter å betale arbeidstakeren 

sykepenger i arbeidsgiverperioden. Begrunnelsen er 

som regel at arbeidsgiver er uenig i at arbeidstakeren er 

arbeidsufør på grunn av sykdom.» 

Finner Nav at arbeidstakeren ikke har rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden, 

skal Nav straks varsle arbeidstakeren om dette. 

Illustrasjonsfoto: Harald Wollebæk 

arbeidstakeren om dette, i form av 

et begrunnet vedtak. 

Tvist mellom arbeidstaker og 

arbeidsgiver, eller mellom arbeidsgiver 

og Nav, om rettigheter og plikter 

i arbeidsgiverperioden, kan ankes 

inn for Ankenemnda for sykepenger 

i arbeidsgiverperioden. 

Bestemmelser om Ankenemnda 

for sykepenger i arbeidsgiverperioden 

finnes i folketrygdlovens paragraf 

21–13 og tilhørende forskrift 

om behandling av tvister i arbeidsgiverperioden. 

Ankenemnda skal ha tre medlemmer, 

som oppnevnes av departementet. 

Lederen av nemnda skal 

ha særlig innsikt i trygderettslige 

spørsmål. Ett medlem oppnevnes 

etter forslag fra Næringslivets 

Hovedorganisasjon og ett medlem 

etter forslag fra Landsorganisasjonen 

i Norge. 

Ankefristen er tre uker fra det 

tidspunkt arbeidsgiver, eventuelt 

arbeidstaker, mottar vedtaket fra 

Nav. Nemnda kan i særlige tilfelle 

forlenge fristen eller se bort fra at 

den er oversittet. 

Anken skal fremsettes muntlig 

eller skriftlig overfor det lokale Navkontoret. 

Dersom den er fremsatt 

muntlig, må Nav-kontoret sørge 

for at den settes opp skriftlig og 

undertegne den sammen med den 

ankende part. 

Nav-kontoret må deretter innhente 

mulige merknader fra motparten, 

gi en kort redegjørelse for 

saken og snarest sende den til 

Ankenemndas sekretariat, som 

er den enhet i Nav som Nav har 

bestemt skal virke som Ankenemndas 

sekretariat. 

Nav plikter eventuelt å bistå med 

innhenting av ytterligere opplysninger 

i saken. Nemnda skal påse at 

de forhold som har betydning for 

behandlingen av vedkommende 

sak, blir klarlagt så godt som mulig 

før vedtak fattes. 

Ankenemndas vedtak kan ikke 

påklages til et overordnet forvaltningsorgan 

eller ankes til Trygderetten, 

men kan bringes inn for 

domstolene, som kan prøve om 

vedtaket er i samsvar med loven. 

Også tvist om sykepenger ved 

barns og barnepassers sykdom kan 

bringes inn for Ankenemnda. 

72


fra forbundet. 

Ein spennande start på 2010 

Mimi Bjerkestrand 

> leiar i Utdanningsforbundet 


> Godt nytt år! Her i Utdanningsforbundet sentralt 

er vi tre spente, audmjuke, men òg offensive 

tillitsvalde, som saman med eit nyvald 

sentralstyre er klare til å ta fatt på arbeidet med 

å leie organisasjonen i ein ny treårsperiode. Vi 

veit det er ei stor oppgåve. Vi veit at det blir stilt 

mange og høge krav til oss, og vi veit at vi ikkje 

kjem til å rekke over alt som vi skulle ønskt vi 

hadde tid til. 

Men vi er optimistiske. Vi veit at vi er sette til 

å leie ein flott organisasjon med mange ressursar, 

spesielt i form av kunnskap, kompetanse 

og organisasjonserfaring. Det er hjelp, støtte 

og oppmuntring å hente i vårt store korps av 

tillitsvalde og i ein aktiv og flott medlemsflokk 

på 150.000. 

Våre medlemmer er i ein nøkkelposisjon i utviklinga 

av kunnskapssamfunnet. Aldri har kunnskap 

og utdanning vore viktigare enn no. Stadig 

fleire opplever og peikar på at kunnskap og kompetanse 

er vår viktigaste kapital, både individuelt 

og for samfunnet. Utvikling og formidling av 

kunnskap og kompetanse får ein stadig meir 

sentral plass. 

«Vi er utolmodige på vegner av elevane.» 

«Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap 

vi skal leve av i framtiden», sa statsminister 

Jens Stoltenberg i nyttårstalen sin. Og det er 

ikkje tvil om kva for faktor som er viktigast av 

desse. Utan kunnskap, og stadig ny kunnskap, 

ingen arbeidsplassar. Allereie i 1987 skreiv seinare 

statsråd Gudmund Hernes at i Noreg får vi 

ikkje nok ut av befolkninga sitt talent. Eit viktig 

døme på kva det tyder i praksis, er når Stoltenberg 

peikar særskilt på fråfallet i vidaregåande 

opplæring som ei stor utfordring for samfunnet. 

Analysar av den norske arbeidsmarknaden 

tyder på ein dramatisk nedgang i talet på 

arbeidsplassar for arbeidstakarar som ikkje har 

utdanning på minst vidaregåande opplærings 

nivå. Det betyr at konsekvensane av fråfall frå 

vidaregåande opplæring har blitt meir alvorlege 

og at vi må forsterke innsatsen for å løyse fråfallsproblemet. 

Utfordringa er stor og kompleks. Årsakene til 

fråfallet finn vi i uheldige sider ved samfunnsutviklinga, 

men òg i svakheiter i heile utdanningsløpet. 

Betre tilpassa opplæring, vektlegging av 

grunnleggjande ferdigheiter og tid nok til å sjå 

og følgje opp kvart barn og elev gjennom heile 

utdanningsløpet, er det viktigaste tiltaket. Men 

dette er forbetringar der mange instansar og 

aktørar må samarbeide, og der det vil ta tid før 

vi ser resultat. 

Derfor må vi òg vurdere målretta organisatoriske 

tiltak i vidaregåande opplæring som kan 

gjennomførast raskt på dei områda det problemet 

er størst. Vi veit at mange elevar på yrkesfag 

fell frå fordi dei ikkje får læreplass. Desse 

elevane er oftast dei som treng mest hjelp og 

støtte. Som regel er dei motiverte for eit tilpassa 

yrkesfagleg tilbod som kan føre fram til fag- eller 

sveinebrev. I staden får dei oftast tilbod om det 

teoritunge påbyggingsåret som er laga for dei 

som er motiverte for høgre utdanning. Vi meiner 

derfor at elevar på yrkesfag som ikkje får 

læreplass, må få rett til eit toårig praksisbasert 

tilbod i regi av skular som kan gi dei håp om å 

bestå fag- eller sveineprøva. I tillegg må det leggast 

betre til rette for at lærarane kan yrkesrette 

opplæringa. Dette har regjeringa fått eintydige 

råd om frå Karlsen-utvalet (NOU 2008:18) for 

over eit år sidan. Enno har ikkje noko skjedd. Så 

vi er utolmodige på vegner av elevane i vidaregåande 

opplæring. 

Vi går inn i eit år der Utdanningsforbundet vil 

arbeide hardt for høgre kvalitet i utdanninga. 

For å lukkast er det avgjerande at profesjonskompetansen, 

arbeidssituasjonen og ansvaret til 

lærargruppene blir respektert, og at dei får meir 

støtte og betre arbeidstilhøve og arbeidsvilkår. 

73


fra forbundet. 

– Dere utdanne 

> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Offentlig tjenestepensjon og AFP 

- Hva skjer med pensjonen min 

– Vi gleder oss til å ta fatt og er 

stolte over å representere nesten 

150.000 medlemmer. Det er dere 

som utdanner Norge, sier den nye 

ledertrioen i Utdanningsforbundet, 

Mimi Bjerkestrand (leder), Haldis 

Holst (1. nestleder) og Ragnhild 

Lied (2. nestleder). 

1 

Hva skjer med 

pensjonen min 

Unio har laget en brosjyre om offentlig tjenestepensjon 

og AFP etter oppgjøret i 2009. 

> Brosjyren heter «Hva skjer med pensjonen 

min» Her kan du blant annet lese om: 

l Pensjonsmeklingen 2009 

l Pensjon – et verdivalg 

l Svar på aktuelle spørsmål om tjenestepensjon, 

AFP og valg av pensjonsmodell 

l Levealdersjustering og indeksering 

av pensjonen 

l Eksempler på hva pensjonen blir ved 

to ulike modeller for pensjon 

Brosjyren kan du laste ned på våre og Unios 

nettsider. Den blir også sendt til fylkes- og 

lokallag. 

Anders Folkestad 

gjenvalgt 

Anders Folkestad ble 14. desember enstemmig 

gjenvalgt til leder av Unio for en periode 

på to år. 

> Folkestad har ledet Unio siden hovedorganisasjonen 

ble dannet. 

– Jeg forventer at regjeringen følger opp 

sine løfter om å levere flere og bedre offentlige 

tjenester. Unio vil fortsette arbeidet for å 

sikre at befolkningen får gode tjenester fra 

kompetente ansatte, sier Folkestad. 

I tillegg til tradisjonelle fagforeningssaker 

vil Unio i årene framover prioritere arbeidet 

med barn og unges oppvekstvilkår, og klimaog 

miljøspørsmål. 

> En av de viktigste oppgavene i tida framover 

blir å jobbe for tiltak som kan redusere frafallet 

fra videregående opplæring, slik også statsministeren 

tok til orde for i nyttårstalen. Tett oppfølging 

krever fagfolk, og den nye ledelsen vil stå 

på videre for å sikre at det er nok førskolelærere 

og lærere i barnehager og skoler. Dessuten må 

lærere, førskolelærere og ledere få bedre mulighet 

til å konsentrere seg om å utføre kjerneoppgavene 

sine. 

– Både arbeidstidsundersøkelser i barnehagene 

og rapporten om tidsbruk i skolen, som 

kom rett før jul, forteller at det går mye tid til 

andre ting enn kjerneoppgavene. Mange 

tiltak krever penger, men rapporten fra Tidsbrukutvalget 

inneholder også konkrete tiltak 

som handler om bedre prioriteringer innenfor 

dagens rammer. Vi oppfordrer statlige myndigheter, 

skoleleiere og medlemmene våre til å 

finlese og vurdere alle forslagene fra utvalget, 

sier Utdanningsforbundets ledelse. 

Et bredt samfunnsmandat 

2010 vil også ha mange andre viktige saker 

på agendaen. Stortingsmeldinger om kvalitet i 

skolen, barnehagen og grunnskolelærerutdanningen 

skal følges opp videre. Utdanningsforbundet 

skal jobbe for å utvikle tilbudet om en 

god etter- og videreutdanning for alle medlemmer 

og for tiltak som kan gjøre arbeids- og 

læringsmiljøet i skolene bedre. Gnist-samarbeidet 

med utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjoner 

og faglige instanser for å heve 

statusen for lærergruppene, skal fortsette. 

– Utdanningsforbundet er en stor fagforening 

som også ønsker å ta et bredt samfunnsansvar. 

Vi skal være en tydelig pådriver og forsvare 

alle barn og unges rett til gode oppvekstvilkår. 

Og i dette arbeidet skal vi samarbeide tett med 

nasjonale og internasjonale alliansepartnere, 

sier Bjerkestrand, Holst og Lied. 

Ny vår for likelønn 

Bjerkestrand, Holst og Lied starter lederskapet 

sitt med et travelt halvår der blant annet 

hovedtariffoppgjøret står sentralt. 

– Alt tyder på at likelønn blir viktig denne 

våren. Nå er tida inne for et skikkelig lønnsløft 

for de underbetalte yrkene der det er flest kvinner. 

Vi håper regjeringen og arbeidsgiverne 

benytter lønnsoppgjøret til å verdsette kompetanse 

og arbeidskraft som samfunnet er helt 

avhengig av. Samtidig må vi i fagbevegelsen 

vise at vi kan fordele klokt, sier ledertrioen. 

De er klar over budskapet fra myndighetene 

om at Norge skal driftes etter stramme budsjetter 

i året som kommer, og at det blir liten 

mulighet til å åpne store pengesekker. Dermed 

blir det enda viktigere å prioritere riktig, mener 

ledertrioen. 

– At Utdanningsforbundet mener at utdanning 

bør prioriteres, kommer naturligvis ikke 

som noen overraskelse. Men vi er ikke alene 

om å mene det. Både statsministeren og 

kunnskapsministeren har sagt at utdanning og 

kompetanse er vår viktigste kapital for å utvikle 

og drive Norge videre. 

74

Norge! 

Barnehagedagen 

2010 – 

Kom inn og se! 

Med slagordet «Kom inn og se!» satser barnehagene 

på en aktiv og vellykket barnehagedag 

også i 2010. Dagen er 16. mars. 

> Alle barn har nå rett til barnehageplass, 

og en omfattende barnehageutbygging 

har ført til at de fleste som ønsker det, nå 

har et barnehagetilbud. Barnehagedagen 

skal vise fram det fine og positive hverdagslivet 

i barnehagen, og vi ønsker å 

legge vekt på noen viktige kjennetegn ved 

kvaliteten. 

Slagordet «Kom inn og se!» inviterer 

voksne og barn både til å komme inn i 

barnehagen og til å bli bedre kjent med 

barnehagen som virksomhet. 

www.fagforbundet.no 

www.utdanningsforbundet.no 

Materiell 

Barnehagene bestiller ferdige pakker med 

materiell slik som tidligere år. Bestillingsliste 

og oversikt over materiell finner du på nettsiden 

vår. Det vil bli lagt ut mer materiell 

etter hvert. 

Utdanningsforbundets nye ledertrio gleder seg 

til å ta fatt. Fra venstre: Haldis Holst (1. nestleder), 

Mimi Bjerkestrand (leder) 

og Ragnhild Lied (2. nestleder). 

Foto: Tom-Egil Jensen 

Den vet best hvor skoen trykker … 

Utdanningsforbundet er opptatt av at det er profesjonen 

selv som sitter med den beste kunnskapen 

om hvordan norsk utdanning skal bli bedre. 

Derfor må alle som jobber i – og med – skole og 

barnehage, være tydelige i kravene til kvalitet. 

Landsmøtet i november gjorde mange viktige 

vedtak om hva slags skole og barnehage vi 

skal arbeide for og hvilke verdier og prinsipper 

vi som fagforening skal legge til grunn for 

arbeidet. 

– Våre medlemmer er pålagt et utfordrende 

samfunnsmandat. De arbeider med og for alle 

typer mennesker, og de arbeider innenfor yrker 

hvor det ikke finnes noen absolutte riktige svar 

eller måter å jobbe på. Kunnskapsfeltet er vidt 

og bredt. Vi er stolte over å kunne representere 

arbeidstakere som har tatt på seg en så viktig 

og utfordrende samfunnsoppgave, sier ledelsen 

i Utdanningsforbundet. 

Arbeidstidsavtalen 

for lærere 

forlenget i to år 

Arbeidstidsavtalen med KS ble før jul 

prolongert i to år. Dette var den beste løsningen 

Utdanningsforbundet kunne få til 

for sine medlemmer. Også LOs forhandlere 

anbefalte de berørte organisasjoner om å 

gjøre det samme. 

> De sentrale parter forlenget dagens 

avtale, fordi et forhandlingsbrudd kunne 

gitt høyt spenningsnivå mellom partene. 

Partene mener også at en forlengelse gir 

muligheter til at dagens avtale blir bedre 

kjent og mer brukt. 

Gode avtaler kan bare forhandles fram 

når samhandlingen og tilliten partene 

imellom er god. De sentrale parter vil derfor 

gjennom skolering og veiledning arbeide 

for at tilliten mellom partene i kommuner 

og fylkeskommuner blir best mulig. 

De sentrale partene vil stimulere til et 

konstruktivt lokalt arbeid. Målet er at rektor 

og tillitsvalgte skal kunne prioritere tid til 

skolens kjerneoppgaver: undervisning, vurdering 

og planlegging av undervisningen. 

www.udf.no 

Utdanningsforbundet 

på 

Facebook! 

På de 36 første timene fikk vi over 1000 

tilhengere, men det er fremdeles mange 

flere medlemmer og tillitsvalgte som er på 

Facebook – og som vi gjerne vil ha med. 

> Målgruppen vår er medlemmer og tillitsvalgte, 

og meningen er at vi her skal gi 

dere en god miks av egne nyheter, andre 

nyheter som angår dere, aktuelle bilder og 

videoer – og vi ønsker tilbakemeldinger fra 

dere i ulike saker. 

Vi vil skape engasjement, og vi ønsker å 

bidra til at lærere, førskolelærere, ledere, 

studenter, pensjonister og alle andre medlemmer 

skal føle stolthet over yrket sitt – og 

forbundet sitt. 

Søk etter Utdanningsforbundet når du er 

logget inn på Facebook, så finner du oss. 

75

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

GRATIS! 

Miljøskole 1 

Miljøskole 2 Miljøskole 3

Utdanning nummer 01 2010 - Utdanningsnytt.no

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?