Miljørapport 2012 - Renovasjonsetaten

oslo.kommune.no
  • No tags were found...

Miljørapport 2012 - Renovasjonsetaten

miljørapport

2012


innhold

miljørapport

1 Virksomhetsbeskrivelse............................................................................................................................................................................... 5

2 Styringssystem og miljøstrategi.......................................................................................................................................................... 7

3 Tjenester..................................................................................................................................................................................................................... 11

4 Avfallshierarkiet................................................................................................................................................................................................ 17

4.1 Avfallsreduksjon. Tiltak for å hindre at avfall oppstår............................................................................................................................................................... 20

4.2 Ombruk.................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 20

4.3 Materialgjenvinning.......................................................................................................................................................................................................................................................................................... 21

4.6 Energiutnyttelse....................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 22

4.7 Deponering....................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 23

5 Miljøpåvirkninger............................................................................................................................................................................................ 25

5.1 Klimagassutslipp fra deponigass........................................................................................................................................................................................................................................ 26

5.6 Utslipp til vann og grunn fra sigevann..................................................................................................................................................................................................................... 30

5.7 Utslipp til vann og grunn fra farlig avfall............................................................................................................................................................................................................... 32

5.8 Utslipp fra kjøretøy............................................................................................................................................................................................................................................................................................ 32

5.9 Utslipp til grunn og overvannssystemet fra gjenbruksstasjonene.................................................................................................................. 33

5.10 Støy.............................................................................................................................................................................................................34

5.11 Lukt.............................................................................................................................................................................................................34

5.12 Visuell forurensning......................................................................................................................................................................................................................................................................................... 34

5.13 Håndtering av egenprodusert avfall......................................................................................................................................34

5.14 Energibruk........................................................................................................................................................................................................................................................................................................................... 34

5.15 Innkjøp..................................................................................................................................................................................................... 36

6 Kontroll av styringssystemer............................................................................................................................................................... 39

7 Samfunnskontakt............................................................................................................................................................................................. 43


direktøren har ordet

Oslo skal være en hovedstad i bærekraftig utvikling, preget av økonomisk, sosial og kulturell

vekst innenfor naturens økologiske bæreevne. Vi skal overlevere byen i en bedre miljøtilstand

til neste generasjon enn vi selv overtok den. Oslo skal være en av verdens mest miljøvennlige

og bærekraftige hovedsteder.

Renovasjonsetatens (REN) viktige bidrag inn i Oslo kommunes miljøvisjoner er blant annet

helhetlig kretsløpsbasert avfallshåndtering og prosjektet ”Utvidet kildesortering i Oslo”. I juni

2012 ble de siste 100.000 av i alt 340.000 husstander inkludert i ordningen med kildesortering

av matavfall og plastemballasje, og nå kan hele Oslo kildesortere i blå og grønne poser.

Informasjon om Utvidet kildesortering i Oslo har preget byen vår, media og innbyggerne i Oslo

gjennom omfattende og store kampanjer, mye medieomtale og et økende engasjement hos de som

kildesorterer. Budskapet fra REN er at kildesortering og materialgjenvinning nytter. Høstens

store kampanje til hele byen dreide seg også om hvordan hver og en av oss kan bidra til

reduksjon av CO2-utslipp lokalt og nasjonalt.

I september 2012 besøkte H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit REN og Oslo kommune for å lære mer

om Oslo kommunes kretsløpsbaserte avfallshåndtering generelt og kildesortering i blå og grønne

poser spesielt. Besøket genererte stor oppmerksomhet i nasjonal og lokal presse, og bidro

etter mitt syn til et godt omdømme for Utvidet kildesortering i Oslo og Oslo kommune.

REN åpnet prøveprosjektet mobil minigjenbruksstasjon på Oslo vest i Bydel Frogner i oktober

2012. Etaten har i tillegg satt ut 106 nye returpunkter for glass- og metallemballasje og syv

nye miljøstasjoner for farlig avfall. Samarbeidet med UFF og Fretex om tekstilinnsamling

er videreført, og det er nå 278 tekstiltårn i Oslo.

Etaten har lagt et spennende og innholdsrikt år bak seg, og har i samarbeid med byens

innbyggere også i 2012 gjort en viktig innsats for miljøet vårt. Vårt slagord er derfor

”Sammen gjør vi Oslos viktigste jobb”.

Pål A. Sommernes

Direktør

4 Renovasjonsetaten ÅRSBERETNING 2011


1

virksomhetsbeskrivelse

5


Virksomhetsbeskrivelse

Renovasjonsetaten (REN) er Oslo kommunes forvaltningsetat innen avfallshåndtering. Etaten

har hovedkontor i Nydalen og drifter gjenbruksstasjoner, minigjenbruksstasjoner, miljøstasjoner

og hageavfallsmottakene i Oslo.

Innhenting av husholdningsavfall utføres for REN av private renovasjonsfirmaer etter anbud.

På gjenbruksstasjoner, minigjenbruksstasjoner og miljøstasjoner kan Oslo kommunes

innbyggere levere sortert avfall som ikke omfattes av henteordningen. Næringsdrivende

med mindre mengder avfall kan levere på samme betingelser som husholdningene mot betaling.

REN arbeider for å finne ressurs- og miljømessige gode løsninger på avfallshåndteringen

i Oslo.

Etaten drives i tråd med Oslo kommunes etiske normer, verdier og gjeldende lover,

forskrifter og retningslinjer. En kostnadseffektiv drift sikrer riktig prisnivå på RENs tjenester.

REN setter kundene i fokus. Andre viktige føringer følger av sentrale og lokale myndigheter

gjennom lover, forskrifter og retningslinjer.

REN er en viktig bidragsyter i arbeidet for en bærekraftig utvikling med kretsløpsbasert

avfallshåndtering. Avfall er en ressurs som skal utnyttes med vekt på ombruk, material -

gjenvinning og energigjenvinning. Avfallshierarkiet gir følgende prioriteringsrekkefølge

for behandling av avfall:

• Reduksjon av avfallsmengden

• Ombruk

• Materialgjenvinning

• Forbrenning med energiutnyttelse, dvs. forbrenning med uttak av fjernvarme eller strøm

• Deponering

6 Renovasjonsetaten miljørapport 2012


2

styringssystem og miljøstrategi


Styringssystem og miljøstrategi

System for kvalitets- og miljøstyring, HMS og beredskap

RENs styringssystem, ”System for kvalitets- og miljøstyring, HMS og beredskap”, er sertifisert

i henhold til kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljøstandarden ISO 14001. REN ble sertifisert

for tredje gang 28.05.2010 av Teknologisk Institutt Sertifisering.

Kvalitets- og miljøstyringssystemet er elektronisk og inneholder et system for avviksbehandling.

Systemet legger til rette for god saksbehandling og har egen modul for oppfølging av effektene

av de tiltak som iverksettes.

Alle ansatte i REN har tilgang til systemet slik at de kan legge inn nye saker og følge opp saker

under arbeid. For å sikre implementering skal alle delta på interne kurs. Slik blir kvalitetsstyringssystemet

være et levende og nyttig verktøy for REN.

Kvalitets- og miljøstyringssystemet sikrer at alle aktiviteter utføres enhetlig, og at interne

års planer og rapportering til overordnet myndighet tilfredsstiller lover, forskrifter og interne krav.

Overordnede føringer for REN

Oslo kommune skal ha en bærekraftig utvikling, et trivelig byrom og et godt fungerende kretsløp.

Oslo kommune skal ha en kretsløpsbasert avfallshåndtering med innsamling av matavfall og

plastemballasje i tillegg til papir og restavfall. Alt farlig avfall skal samles inn, ref. delmål 1 i

Byøkologisk program 2011-2026.

Oslo kommune har jobbet langsiktig og målrettet med å bedre miljøet, og byens stilling som

internasjonal miljøby skal forsterkes. Handlingsplan for miljø og klima 2012-2015 (byrådssak

1032/12) bygger på gjeldende vedtak på miljø- og klimaområdet, og er i tråd med

byrådserklæringen som danner grunnlaget for byrådet. Handlingsplanen skal sikre at prioriterte

tiltak blir gjennomført for å nå Oslo kommunes klima- og miljømål.

RENs visjon

”Fremtidsrettet verdiskapende avfallshåndtering”

Formål

REN skal sørge for en miljø- og kostnadseffektiv avfallshåndtering i Oslo og tilrettelegge

for avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning.

Gjennom kvalitetsstyring og kontinuerlig forbedring skal etaten fokusere på kundenes behov.

Miljøpolitikk

Oslo kommune skal ha et kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer

der miljøhensynene er i varetatt.

8 Renovasjonsetaten miljørapport 2012


REN skal være en pådriver i miljøarbeidet og skal fremstå miljøbevisst ved

å forestå den beste avfallshåndteringen for Oslo:

• REN skal overholde gjeldende lover og forskrifter, samt prosedyrer

og andre krav etaten fastsetter og/eller er bundet av.

• REN skal aktivt arbeide for å forhindre eventuelle negative miljøpåvirkninger

som følge av etatens virksomhet.

• REN skal alltid prioritere avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning

ved utarbeidelser av nye eller forbedrede løsninger for avfallshåndtering i Oslo.

• RENs øvrige mål for etaten må koordineres opp mot miljømål og miljøtiltak.

Overordnede miljømål

RENs overordnede miljømål er styrt av tildelingsbrev fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling

for miljø og samferdsel (MOS). Dette er implementert i RENs årsplan.

Overordnede føringer og miljømål for Oslo kommune er å finne i:

• Avfallsplan 2006-2009

−−

Oslo kommune har som mål å ha et kretsløpsbasert avfallssystem basert

på avfallshierarkiets prioriteringer der miljøhensynene er ivaretatt.

• Byøkologisk program 2011-2026

−−

Oslo skal være et bærekraftig bysamfunn der alle har rett til

ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder.

−−

Oslo skal forebygge at avfall oppstår og bidra til økt ombruk.

−−

Oslo skal arbeide for økt materialgjenvinning.

• Grønn kommune: Innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune, Bystyremelding 3/2003.

• Handlingsplan for miljø og klima 2012-2015, byrådssak 1032/12

−−

Oslo kommune skal redusere sine klimagassutslipp med 50 % innen 2030 fra 1991-nivå.

−−

Oslo kommune har som mål at 50% av avfallet skal gå til materialgjenvinning. Innen 2030

skal utslipp fra avfallshåndteringen reduseres med 80 % fra 1991-nivå.

−−

Oslo har som mål å praktisere miljøeffektive anskaffelser.

−−

Miljøledelse med sertifisering skal brukes for å fremme en miljøeffektiv

kommuneforvaltning. Alle kommunale virksomheter skal miljøsertifiseres innen 2014, og

miljøledelse skal integreres i virksomhetenes internkontrollsystem og øvrige

stryringssystem.

Sak Mål 2014 Mål 2012 Resultat 2012

Materialgjenvinning 50 % 43 % 37 %

Innsamlet farlig avfall 2,1 kg/innbygger 2 kg/innbygger 2,2 kg/innbygger

Kundetilfredshetsindeks (KTI) høyere enn 75 KTI - 74 KTI - 75

Tabell 1: Overordnede miljømål 2011. Mål og resultater.

Interne miljømål og prioriterte miljøaspekter

Miljøstyringssystemet ISO 14001 stiller krav til at etaten skal identifisere miljøaspektene forbundet

med aktiviteter, produkter eller tjenester, og vurdere hva som har eller kan ha vesentlig påvirkning

på miljøet. Hvert år blir det satt opp en plan for spesielle tiltak for prioriterte miljøaspekter. Tabell

2 viser mål og resultater for 2012.

kapittel 1 virksomhetsbeskrivelse

9


Miljø

aspekt

1. Redusere

diffuse

gassutslipp

Deponigass

Mål Delmål Planlagte tiltak Resultat 2012

2. Utvinne mer

deponigass

fra deponiet

i forhold til

potensialet for

2012

1. Hindre innsig

av overvann til

deponiet

Utbedre minimum tre diffuse

utslipp på deponiet i 2012

Etablere minimum en ny

gassoppsamlingsbrønn ved

gjenbruksstasjonen i 2012

Utvinne 5.983.565 Nm 3

deponigass i 2012

Sikre at eksisterende

overvannssystem fungerer

kontinuerlig ved minimum

15 kontroller

- Lokalisering og kartlegging

av diffuse gassutslipp

- Utbedre tre utslipp

Utarbeide styringsmål

i samarbeid med EGE

Implementere rutine for

vedlikehold av eksisterende

sluk for å sikre god vanngjennomstrømning


området

- Ny rutine innført, med

systematisk oppfølging

-Ett utslipp utbedret,

resten utbedres i 2013

Ny gassbrønn skal legges

i forbindelse med

opp-graderingen av

gjenbruksstasjonen,

planlagt høsten 2013.

- Det ble utvunnet 5.812.135

Nm 3 deponigass i 2012,

resultat 2.8 % under målet,

mål delvis oppnådd

- Nye driftsrutiner fra mai

2012 har økt uttaket jevnfør

tidligere rutiner

- Arbeider med styringsmål

med EGE er påbegynt og

videreføres i 2013

Rutinen er godt implementert.

Over 15 kontroller utført

Flere grøfter på Kullebunnmyr

(golfbanen) ble rehabilitert

Rehabilitere overvannsgrøfter

rundt deponiet,

slik at regnvannet fra

omkringliggende områder

ikke siger inn i deponiet

Sikre drift på forrenseanlegget

ved å oppgradere

lufteanlegget

Sigevann

2. Sikre optimal

lokal rensing av

sigevann

Øke renseeffekten på

forrenseanlegget til 60

mg/L med hovedhensyn

til ammonium

- Delmål kom i konflikt med

deponiavslutningen, hvor

prosjekterende (COWI)

ønsker å se effekten av øvrige

tiltak som utføres. Tiltak på

renseeffekt ikke utført i 2012.

- Oppgradering av lufteanlegg

ikke utført i 2012

For store vannmengder

gjennom høsten har hindret

tetting av lekkasje. Utføres

i 2013

3. Hindre

at sigevann

lekker ut til

omgivelsene

Sikre at overvannskulvert

ikke har lekkasjepunkter

- Rørinspeksjon og

tette lekkasje

- Måle ledningsevne i vannet

ut av overvanns-kulvert

(målepunkt BE19) 1 g/uka

- Ledningsevne ut av

kulvert målt hver uke

Anskaffelse tatt lenger tid

enn antatt. Mål vil nås første

kvartal 2013

Utslipp fra kjøretøy

Redusere

havarier og

lekkasjer av

oljer etc

Anskaffe vedlikeholds system

som sikrer driften, gir bedre

tilsyns rutiner, dokumenterer

vedlikeholdet, gir bedre

oppfølging av garantier og

serviceavtaler som igjen vil gi

gevinster i form av reduserte

utslipp til luft og grunn

Tabell 2: Prioriterte miljøaspekter, interne miljømål, delmål og resultater, 2012.

10 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


3

tjenester

kapittel 2 STYRINGSSYSTEM OG MILJØSTRATEGI

11


Tjenester

Husholdning Næring Tonn

Restavfall 105 492 13 658 119 150

Innsamlet matavfall 11 169 22 11 191

Innsamlet plastemballasje 3 233 4 3 237

Innsamlet papp, papir og drikkekartong 36 329 2 599 38 929

Gjenbruksstasjoner 44 103 13 742 57 845

Minigjenbrukstasjoner ink. mobil minigjenbruksstasjon 2 328 - 2 328

Hageavfall 13 511 6 910 20 421

Rusken/lopper - 606 606

Farlig avfall 1 374 109 1 483

Returpunkter 8 520 8 520

Tekstiltårn/beholdere fra UFF og Fretex 2 765 2 765

Service og logistikksenter 58 16 74

Privèt 15 - 15

228 896 37 667 266 562

Tabell 3: RENs tjenester fordelt på husholdningsavfall og næringsavfall i 2012.

Klimaregnskap for avfallhåndtering av matavfall og plastemballasje

Kildesortering av matavfall og plastemballasje gir reduserte klimautslipp ved at energigjenvinning

erstattes med materialgjenvinning.

Fraksjon Mengde avfall i tonn CO2 ekvivalenter i tonn

2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012

Matavfall 244 1 864 6 533 11 192 37 280 980 1 679

Plastemballasje 38 512 2 125 3 237 88 1 178 4 887 7 446

Tabell 4: Mengde avfall omregnet til reduksjon i CO2-utslipp.

Reduksjon i CO2- utslipp som følge av utvidet kildesortering øker for hvert år. Dette er illustrert i

tabell 4. Miljøeffekten er tatt ut i nye plastprodukter, klima- og miljøvennlig biogjødsel, innspart

jomfruelig olje og miljøvennlig biodrivstoff til kjøretøy for transportsektoren.

Innsamling av husholdingsavfall

Innsamling av mat, plast, restavfall, papir og papp fra husholdningene i Oslo kommune ivaretas

gjennom kontraktfestede avtaler med private transportører.

Mottak av grovavfall

Renovasjonsetaten tilrettelegger for kildesortering av grovavfall fra husholdningene gjennom ulike

mottaksanlegg. Grovavfall er avfall som på grunn av art, form, vekt eller størrelse ikke kan legges i

vanlig avfallsbeholder ved boligen.

Oslo kommunes innbyggere kan levere grovavfall, hageavfall og farlig avfall til RENs anlegg i Oslo.

Figur 1 gir en oversikt over anleggene.

12 Renovasjonsetaten miljørapport 2012


De to store gjenbruks stasjonene

Logistikksenter for farlig avfall,

inkl. mottak av farlig avfall fra

næringsdrivende

Minigjenbruksstasjoner

Hageavfall

Hovedadministrasjon

Figur 1: RENs anlegg i Oslo.

Gjenbruksstasjoner

På Haraldrud og Grønmo gjenbruksstasjoner kan husholdninger og mindre næringsdrivende

levere grovavfall. Her blir avfallet sortert i 33 ulike avfallstyper.

Besøk

800 000

700 000

600 000

500 000

400 000

300 000

200 000

100 000

-

Besøk på gjenbrukstasjonene

Mottatt avfall

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Tonn

90 000

80 000

70 000

60 000

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

-

Figur2: Utvikling i besøk og mengde avfall mottatt ved gjenbruksstasjonene.

kapittel 3 tjenester

13


Minigjenbruksstasjoner

Minigjenbruksstasjonene er et nærmiljøtilbud i bydelene spesielt for kunder som ikke har tilgang

til bil. Her kan privatpersoner levere mindre mengder grovavfall og farlig avfall. Minigjenbruksstasjonene

har også en ombruksordning, hvor det kan leveres og tas ut gjenstander til bruk hos

en ny eier.

Det er i alt seks minigjenbruksstasjoner i Oslo, som er lokalisert på følgende steder:

• Grefsen

• Bentsehjørnet

• Fredensborg

• Pilestredet Park

• Sofienbergparken nærmiljøstasjon

• Kampen nærmiljøstasjon

Mobil minigjenbruksstasjon (Oslo vest)

For å bedre servicetilbudet for levering av grovavfall ble det etablert et prøveprosjekt med mobil

minigjenbruksstasjon i Bydel Frogner, som åpnet 15.10.2012. Den mobile minigjenbruksstasjonen

er en ny og spesialdesignet krokbilcontainer som har 5 ulike stoppesteder fordelt på 4 dager

per uke.

Hageavfall

I 2012 hadde REN fem mottakssteder for park og hageavfall; Grønmo, Grønmo over vekt (for

næringskunder), Grefsen, Haraldrud og Bygdøy. Sistnevnte er et sesongåpent mottak. I januar

hvert år gjennomføres bydelsinnsamling av juletrær. Hageavfallet komposteres og blir til

Oslokompost i ulike kvaliteter. Kompost- og jordprodukter selges på mottakene.

Farlig avfall

Farlig avfall kan leveres til RENs gjenbruksstasjoner, minigjenbruksstasjoner, miljøstasjoner

og til den årlige bydelsvise innsamlingen av farlig avfall. Borettslag får tilbud om egen container

for farlig avfall som administreres av vaktmester og hentes inn etter avtale.

Miljøstasjoner for farlig avfall er plassert på bensinstasjoner og i borettslag i byen. Det er totalt

41 miljøstasjoner. Næringskunder kan levere farlig avfall til mottak for farlig avfall i Vårveien.

Tonn

1600

Antall

45

1400

1200

40

35

1000

800

600

400

200

0

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 3: Utvikling i mengde farlig avfall fra husholdninger og antall miljøstasjoner.

30

25

20

15

10

5

-

Båtforeninger i Oslo

Minigjenbr. stasjoner

Borettslagsinnsamling

Bydelsinnsamling

Miljøstasjon

Grønmo gjenbruk

Miljøstasjoner - andre

Miljøstasjon

Haraldrud gjenbruk

Antall miljøstasjoner

14 Renovasjonsetaten miljørapport 2012


Returpunkter og tekstiltårn

Glass- og metallemballasje kan leveres til returpunkter. Målet er at alle Oslos beboere

skal ha maksimalt 300 m gangavstand til nærmeste returpunkt. REN har utplassert 777

returpunkter for glass- og metallemballasje rundt i byen.

Klær og tekstiler til ombruk kan leveres til tekstiltårn. I samarbeid med Fretex og UFF

er det plassert 278 tekstiltårn i byen, de fleste av dem i tilknytning til returpunkter for

glass og metall.

Deponiet på Grønmo

Deponiet på Grønmo er i avslutningsfasen. REN har ansvar for etterdrift og miljøovervåking

av deponiet. Gass fra deponiet benyttes til produksjon av elektrisk strøm, i et omfang som

tilsvarer lys til alle skoler i Oslo.

Rusken og lopper

Rusken gjennomfører årlige opprydningsaksjoner i Oslo. Arrangører av loppemarkeder

kan etter avtale levere restlopper gratis til RENs anlegg.

Utvikling av tjenestene

Utvikling av kommunens renovasjonstjenester pågår kontinuerlig og gjør at det

blir stadig enklere for innbyggerne å levere fra seg avfall til materialgjenvinning.

HUSHOLDNINGENE

Plastemballasje

Til materialgjenvinning

og nye plastprodukter

OPTISK

SORTERING

BIOGASS

Drivstoff

for kjøretøy

RENOVASJONS-

ETATEN

Matavfall

BIOGASSANLEGG

BIOGJØDSEL

Fast og

flytende form

Restavfall

Strøm

Fjernvarme

FORBRENNING

Figur 4: Oslo skal ha et kretsløsbasert avfallsystem.

kapittel 3 tjenester

15


Direktør Pål A. Sommernes

Byråd for miljø og samferdsel Ola Elvestuen og Alex Rosén markerer starten

av den nasjonale kampanjen for kildesortering ”Fra null verdi til full verdi”.

Fra en av kampanjene for Kildesortering i Oslo

Ordfører Fabian Stang og elever fra Grünerløkka og

Smestad skole feirer at hele Oslo kan kildesortere!

Etaten har stått på mange stands dette året. Her fra Oslo Miljøfestival i Sofienbergparken.

16 Renovasjonsetaten miljørapport 2012


4

avfallshierarkiet


Avfallshierarkiet

Oslo skal ha et helhetlig kretsløpsbasert avfallssystem basert på avfallshierarkiets prioriteringer.

Avfallsreduksjon

Lage mindre avfall

Ombruk

Bruke ting om igjen

Lage nytt av brukt

Brenne

Materialgjenvinning

Energiutnyttelse

Deponering

Legge på fylling

Figur 5: Avfallshierarkiet.

18 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


Avfallshierarki

Ombruk 1 %

Husholdningsavfall

Mat/plast 15 004 tonn

Papir 38 287 tonn

Materialgjenvinning 37 %

Hageavfall 13 511 tonn

Glass/metall 11 940 tonn

Energigjenvinning 58 %

Restavfall

106 110 tonn

Deponering 4 %

Brennbart (inkl. trevirke)

25 506 tonn

Ikke brennbart 8 520 tonn

Annet 10 018 tonn

Avfallshierarki

Næringsavfall

Papir 3 052 tonn

Materialgjenvinning 27 %

Hageavfall 6 910 tonn

Restavfall 13 658 tonn

Energigjenvinning 59 %

Brennbart 7 186 tonn

Deponering 14 %

Ikke brennbart 5 211 tonn

Annet 1 649 tonn

Figur 6: Sammenheng mellom avfall og behandlingsmåter.

Figur 6 viser innsamlet og mottatt avfall fordelt på de største og viktigste fraksjonene.

Figuren viser også hvordan fraksjonene fordeler seg på behandlingsmåtene i avfallshierarkiet.

kapittel 4 AVFALLSHIERARKIET

19


Avfallsreduksjon

Tiltak for å hindre at avfall oppstår

Informasjon og medvirkning fra befolkningen gjør at REN kan nå målet om at mest mulig

avfall skal behandles høyest mulig i avfallshierarkiet.

Skolestua er etatens opplæringstilbud innenfor kildesortering og avfallshåndtering. Tilbudet

er først og fremst rettet mot kommunens fjerdeklassinger, men i tillegg tas det imot grupper

fra andre deler av utdanningssystemet, samt ulike typer voksengrupper. I 2012 har Skolestua

hatt 4236 besøkende. 3677 av disse har vært skoleelever fra 4. trinn opp til og med videregående.

De resterende 559 besøkende har blant annet vært vaktmestergrupper fra Invito, barnehageansatte,

flere grupper fra Høyskolen i Oslo og Akershus, og flere grupper fra voksen opplæringen.

Av besøkende fra utlandet, har det vært en delegasjon fra Concrete Tools for World Changes

(fra 11 forskjellige europeiske nasjoner), og en gruppe politikere fra Brasil.

I 2012 ble det holdt 11 kurs i kildesortering og kompostering av matavfall med totalt 149 deltakere.

Undervisningen tar for seg kompostering av matavfall, beholdere, oppstart av en kompost,

og bruk av komposten. Kursene holdes av Grønn Hverdag etter avtale med REN.

Tall fra siste avfallsanalyse viser at ca.33 prosent av restavfallet er matavfall. Ved å kompostere

matavfallet kan man bytte til en mindre restavfallsbeholder og redusere renovasjonsgebyret.

REN gir tilskudd på 20 prosent av kjøpesummen til kjøp av en kompostbeholder. For å få tilskudd

må man ha gått på kurs samt vise kvittering på at man har kjøpt kompostbeholder. Totalt dette

året har 13 husholdninger fått tilskudd.

Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om avfallspolitikken. REN har gitt innspill

til arbeidet med ny stortingsmelding gjennom blant annet deltakelse i Avfall Norges Workshop

om avfallsforebygging våren 2012. REN har gitt innspill til Miljøverndepartementet (MD) i forhold

til arbeidet med stortingsmeldingen. I statsbudsjettet for 2013 varslet MD at det ikke blir en egen

stortingsmelding om avfall, men at denne erstattes med en avfallsplan. MD vil legge frem et

program for avfallsforebygging i tråd med kravene i rammedirektivet for avfall.

Ombruk

”Det du har forlatt blir en annens skatt”. REN har ombruksløsninger på gjenbruksstasjonene

og minigjenbruks stasjonene og samarbeider med UFF og Fretex om tilrettelegging av tekstilinnsamling

rundt i byen. Forbedring og videreutvikling av ombrukstilbudet skal prioriteres.

REN har en målsetting om å doble ombruk fra egne anlegg innen 2014 sett i forhold til 2010-nivå.

Det er stor konkurranse i ombruksmarkedet, og REN ser det som positivt at det stadig blir mer

populært å anskaffe artikler fra dette markedet. RENs rolle i ombruksmarkedet skal være som

tilrettelegger og ta fatt i de delene av markedet som ikke er nyttiggjort, det vil si brukbare

gjenstander og produkter som i dag leveres som avfall til kommunens anlegg. I 2012 hadde

REN en ombruksvirksomhet på 486 tonn, mot 434 tonn i 2011 og 457 tonn i 2010, fra sine anlegg.

Høsten 2012 vedtok REN en handlingsplan for ombruk som inneholder tiltak på kort og lang sikt

for å øke ombruksandelen fra REN sine anlegg. Nye tiltak vil bli iverksatt i 2013 i tillegg til å

videreføre samarbeidet REN har hatt med ideelle organisasjoner om følgende tilbud i 2012:

Publikum kan levere større og mindre ombruksgjenstander til Fretex i egne containere på

gjenbrukstasjonene på Haraldrud og Grønmo.

Publikum kan levere og ta ut ombruksartikler ved minigjenbruksstasjonene i Pilestredet Park,

Sofienbergparken, Bentsehjørnet, Fredensborg og Kampen og ved den mobile minigjenbruksstasjonen.

20 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


Det er mottak av tekstiler i regi av UFF og Fretex på alle gjenbruks- og minigjenbruksstasjoner,

og ved mange returpunkt rundt i byen (ca 200 steder).

REN har avtale med Industri Lambertseter (ILAS) som henter sykler og ski for

istandsetting og ombruk.

REN har returavtale på europaller. En stor andel av pallene som kommer inn brukes

imidlertid om igjen i driften av gjenbruksstasjonene, slik at forbruket av nye paller går ned.

Grefsen videregående skole ved motorlinjen får kasserte gressklippere.

Grønmo, mottar etter avtale, restlopper for sortering til ombruk og materialgjenvinning.

Materialgjenvinning

REN har et mål om å øke materialgjenvinningsgraden av husholdningsavfall til 50 prosent innen

2014. Kildesortering av matavfall, plastemballasje, glass og metall, papir, papp og drikkekartong,

er med på å bidra til økt materialgjenvinningsgrad.

Husholdningene sorterer ut matavfall i grønne poser og plastemballasje i blå. Posene sorteres

fra hverandre ved de optiske sorteringsanleggene på Haraldrud og Klemetsrud. Matavfallet

ble i 2012 transportert til Trollhättan og Borås for materialgjenvinning til biogass og biogjødsel.

Biogass bidrar til renere byluft og mindre støy, og en buss kan kjøre ca. 500 meter på 2 kg

matavfall. Plastemballasje transporteres med tog til Tyskland og blir til plastgranulat,

et råstoff for plastindustrien. Råstoffet brukes til å produsere blomsterpotter, fleecegensere,

hagemøbler, avfallsbeholdere, plastposer og lignende. Ved å materialgjenvinne en kg

plast sparer man to kg jomfruelig olje.

REN arbeider også kontinuerlig for å øke antallet leveringssteder for glass og metall,

og har nå 777 returpunkter utplassert i byen.

Det er et kontinuerlig fokus på å øke andelen avfall som går til materialgjenvinning

på RENs mottak. Det sorteres per i dag i 51 forskjellige avfallstyper.

Materialgjenvinning av husholdningsavfall 2009-2012

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

37 %

33 %

29 % 29 %

4,9 %

2,7 %

3,0 %

0,8 %

3,2 % 3,5 %

3,1 4,0 %

4,5 %

5,0 % 4,8 %

6,1 % 4,4 % 5,6 % 5,9 %

15,8 % 15,6 % 15,4 % 15,9 %

Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012

Minigjenbruk

Plastemballasje

Matavfall

Glass og metall

Gjenbruk eks. hageavfall

Hageavfall

Papp og papir

Mål 2014

Figur 7: Materialgjenvinning av husholdningsavfall 2009-2012.

kapittel 4 AVFALLSHIERARKIET

21


Kompostering av hageavfall

REN komposterer alt mottatt hageavfall fra husholdning og næringskunder, og produserer

ulike typer jordprodukter under merkevaren”Oslokompost”.

Hageavfallet består av kvist, løv, gress, trær og røtter. Avfallet blir kvernet og kompostert i en

madrassform som er 200 x 40 x 5 meter. Komposten sidevendes i en aerob prosses 1-2 ganger per

måned. Dette er en naturlig kompostering som gir en varmegang på opptil 70 grader. Varmegangen

sørger for rask nedbryting og hageavfallet er ferdig omdannet til kompost etter ca. 1 år. Denne

komposten er uten ugress, skadedyr eller plantesykdommer. Den ferdige hagekomposten siktes

fra 0-20 mm og blandes til ulike jordprodukter.

Av Oslokompost produseres følgende jordprodukter:

• Toppjord til gressplen og planting

• Rotlag anleggsjord til treplanting, busker og plenarealer

• Oslokompost fin til jordforbedring av blomsterbed

• Oslokompost grov til jordforbedring i store plantearealer

• Dekkflis til å hindre ugress og holde på fuktighet

• Tigerjord til planting i krukker og potter

• Bygdøy Q-kompost til jordforbedring og økologisk gjødsling

REN gjennomfører årlig innsamling av juletrær samt hageavfall fra kolonihager,

og dette komposteres sammen med øvrig hageavfall.

Energiutnyttelse

REN leverer restavfall til forbrenning til begge forbrenningsanleggene i Oslo; Klemetsrud

og Haraldrud. Restavfall er det som er igjen etter at de blå og grønne posene er sortert ut.

Forbrenning av avfall med energiutnyttelse er en samfunnsøkonomisk og miljømessig

gunstig behandlingsmåte når de ovenstående nivåene i avfallshierarkiet ikke er mulig

eller hensiktsmessige. Energien som produseres benyttes til fjernvarme i Oslos fjernvarmesystem

som stadig bygges ut. Noe av energien leveres også som elektrisk kraft til kraftnettet

sammen med elektrisitet produsert av deponigass fra Grønmo.

22 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


Deponering

Deponering er det siste nivået i avfallshierarkiet og målet er at minst mulig avfall går til

deponering. Deponering av ordinært avfall på Grønmo ble avviklet i 2007. I 2009 ble det innført

forbud mot å deponere nedbrytbart avfall i Norge. Grønmo tar i mot rene masser som brukes til

toppdekking av deponiet. Avfall som leveres til REN, som ikke kan behandles på andre måter enn

deponering, leveres til deponier i andre kommuner.

Avfallstyper Ombruk Materialgjenvinning

Asbestholdig avfall

Batterier

x

Betong, tegl, stein

Bildekk

x

Brennbart avfall

EE-avfall

x

Energigjenvinning

Farlig avfall x x

Fjærmadrasser

x

Gips

x

Glass- og metallemballasje

x

Hageavfall

x

Hardplast

x

Hvitevarer og kuldemøbler

x

Ikke brennbart

Impregnert trevirke og kreosotbehandlet trevirke

x

Juletrær

x

Klorparafinvinduer x x

Løsmasser

Metaller

x

Matavfall

x

Ombruksgjenstander

x

Paller

x

Papir

x

Papp/brunt papir

x

PCB-holdige vinduer x x

Plast: flaske/kanne/

x

brettfraksjon

Plast: foliefraksjon

x

Plastemballasje fra husholdninger

x

Restavfall

x

Tekstiler

x

Trevirke

x

x

Deponi

x

x

x

x

Tabell 5: Oversikt over behandlingsmåter på de ulike avfallstyper.

kapittel 4 AVFALLSHIERARKIET

23


Renovasjonsbilene og renovatørene er en viktig brikke i å få kildesorteringen til å fungere.

Sortering av glass er også kildesortering.

Hageavfall knuses og komposteres til førsteklasses

jordforbedringsprodukter.

REN gikk til anskaffelse av El-bil som

primært brukes i Skolestuas arbeid.

Husk: matavfall i grønn pose!

24 Renovasjonsetaten ÅRSBERETNING 2011


5

miljøpåvirkninger

JA

til kildesortering!

25


Miljøpåvirkninger

Etaten skal i henhold til miljøstandarden ISO 14001 identifisere miljøaspektene forbundet med

aktiviteter, produkter eller tjenester i etaten, og vurdere hva som har eller kan ha vesentlig

påvirkning på miljøet. Det utarbeides årlig planer med tiltak for å redusere miljøpåvirkningene.

Miljøaspektene klassifiseres etter grad av påvirkning på miljøet. Det legges mest ressurser

i å forbedre de vesentlige miljøaspektene, men man har også et kontinuerlig fokus på

aspekter som er vurdert som mindre vesentlige.

Klimagassutslipp fra deponigass

Deponiet på Grønmo

Grønmo har vært Oslo kommunes deponi siden 1969. Området eies av Oslo kommune

ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og forvaltes av REN.

Prosesser i deponiet

Et avfallsdeponi er som en levende organisme i stadig forandring. Inne i deponiet foregår det

biologiske og kjemiske prosesser som bryter ned avfallet. I disse prosessene produseres

deponigass og sigevann som samles opp og håndteres slik at det ikke oppstår fare for utslipp.

De ulike prosessene som påvirker deponiet er vist skjematisk i figur 8.

Nedbør

Kraftlinje

Transpirasjon

Gasspumpestasjon

Avrenning av

overvann

Gassemisjon

Fordampning

Toppdekke

El-generator

Avskjærende

overvannsgrøft

Overvann

Vertikal

gassbrønn

Avfall

Horisontal

gassbrønn

Grunnvannsbrønn

Drenslag for sigevann

Grunnvannsbrønn

(referansebrønn)

Grunnvann

Infiltrasjon av sigevann

til grunnvann

Sigevannsledning

Forbehandling

Oslofjorden

Bekkelaget renseanlegg

Figur 8: Oversikt over prosesser som påvirker et avfallsdeponi.

Avslutning av deponiet

Bystyret i Oslo kommune vedtok at deponering av ordinært avfall på Grønmo skulle avvikles innen

01.01.2007 og avsluttes i henhold til miljømyndighetenes krav. Deponering av lettere forurensede

masser opphørte i 2009. I perioden frem til Fylkesmannen i Oslo og Akershus har godkjent

avslutningsarbeidene vil deponiet være i en avslutningsfase. Avslutningsfasen er RENs ansvar og

har som mål at deponiområdene avsluttes i henhold til miljømyndighetenes krav og tilrettelegges

for planlagt etterbruk.

26 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


Deponiet vil deretter gå over i en etterdriftsfase på minimum 30 år, definert som tiden fra godkjent

avslutning og frem til tidspunktet da forurensningsmyndighetene vurderer at faren for forurensning

fra deponiet ikke lenger er til stede. Det er i Oslo kommune besluttet at ansvar for etterdrift

overføres til EBY når etablert etterdrift er oppnådd.

Tiltak for håndtering av overvann ble startet opp høsten 2012 og ferdigstilles våren 2013. Dette

vil føre til reduserte sigevannsmengder i kommende år, og dermed forbedret gassproduksjon.

Deponigass

Deponigassanlegget på Grønmo sikrer at mest gass fra deponiet samles opp og benyttes til

energiproduksjon i stedet for å slippes ut til atmosfæren. Anlegget omfatter 221 gassbrønner

fordelt på elleve gasshus, alle etablert i perioden 1990-2007. Gassen ledes til forbrenningsanlegget

på Klemetsrud hvor den brennes i gassmotorer og energien omformes til strøm og varme

til det ordinære strømnettet og fjernvarmesystemet. Ved driftstans i gassmotorene brennes

deponigassen i fakkel og omdannes til CO2.

I 2012 ble det samlet opp drøyt 5 800 000 Nm 3 deponigass (bestående gjennomsnittlig av 36 %

metan) fra Grønmo. Det ble produsert 7,3 GWh strøm fra denne gassen. Til sammenlikning ble

det i 2011 samlet opp drøyt 6 200 000 Nm 3 gass og 8,1 GWh strøm. Som vi ser av figur 9 lå vi

i 2012 rett under målet for dette året (ca 6 000 000 Nm 3 ).

Forbrenning av den oppsamlede deponigassen tilsvarer ca 29 400 tonn CO2-ekvivalenter.

Energiutnyttelsen av deponigassen vil være en tilleggseffekt i et klimaregnskap. For å beregne

klimaeffekten av dette kan man legge til grunn fjernvarmeproduksjon (som ikke er basert på

avfallsforbrenning), hvor energikildene ofte består av en blanding av fyringsolje, strøm og

bioenergi (såkalt Nordisk energimiks). Klimaeffekten av å produsere tilsvarende energimengde

som strømproduksjonen fra deponigassen i 2012 fra Nordisk energimiks vil da utgjøre ca. 2 700

tonn CO2-ekvivalenter. Samlet klimaeffekt av oppsamling, forbrenning og energiutnyttelse av

deponigassen for 2012 vil da tilsvare omtrent 32 100 tonn CO2-ekvivalenter.

Nm 3 /time og kWh

14000000

13000000

12000000

Elproduksjon

Gassuttak

Gassmål 2012

11000000

10000000

9000000

8000000

7000000

6000000

5000000

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Figur 9: Totalt gassuttak (Nm 3 /time) og strømproduksjon (kWh) fra Grønmo 2006-2012.

kapittel 5 miljøpåvirkninger og ressursbruk

27


Kontinuerlig bakteriell nedbrytning i deponiet gjør at stadig mer avfall blir nedbrutt, og stadig

mindre avfall vil kunne produsere gass ettersom tiden går. Da REN satte internt miljømål for uttak

av deponigass i 2012, la man til grunn 5% forventet nedgang på bakgrunn av hvilke mengder som

ble deponert, samt sammensetningen av avfallet for de ulike årene. Resultatet for 2012 ble 2,1 %

nedgang.

Det tar veldig lang tid før avfallet er helt nedbrutt, noe som har ført til at myndighetene krever en

etterdrift på minimum 30 år. Erfaringer fra deponiene på Rommen og Grønmo i Oslo viser at avfall

som er 40-55 år gammelt fremdeles har anselig gassproduksjon, dermed kan man forvente at

etterdriftsperioden kan bli lenger enn 30 år.

Deponiavslutningen av Grønmo prosjekteres av konsulentselskapet COWI. De utviklet nye

driftsrutiner for gassanlegget, som ble iverksatt fra mai 2012, og videreutviklet på sensommeren.

De nye rutinene ser ut til å gi økt oppsamling av metan (se fig.10). Endringen bestod i å skifte

fokuset fra å maksimere metanprosenten (ved å redusere suget per brønn) til å maksimere

mengden metan per time fra hver enkelt brønn (ved å øke suget per brønn inntil metanprosenten

reduseres for mye). Dette er medvirkende årsak til at uttaket av deponigass ikke ble som planlagt.

Grafene i figur 10 viser at metanprosenten var på sitt høyeste i mai og juni, men at mengden metan

var lav. Fra begynnelsen av juli og ut året har metanprosenten gått noe ned, men mengden metan

har økt til et betydelig høyere nivå.

% metan Kubikkmeter metan per time

45 2,5

CH4%

40

CH4 m/h

35

30

25

20

15

10

2

1,5

1

0,5

5

0

0

feb. 12

mai. 12

jun. 12

jun. 12

jul. 12

jul. 12

jul. 12

aug. 12

aug. 12

aug. 12

sep. 12

sep. 12

okt. 12

nov. 12

nov. 12

Figur 10: Metanproduksjon og metanprosent på Grønmo i 2012, målt per brønn.

Når vi ser på strømproduksjonen for 2012 sammenlignet med tidligere år (fig. 11), ser vi som

forventet at den ligger lavere, men for juli-oktober ligger strømproduksjonen på 2011-nivå for disse

månedene. Dette er et tydelig tegn på at metanuttaket har økt som følge av de nye driftsrutinene.

Strømproduksjonen for november og desember ligger derimot godt under 2011-nivå, men det blir

spennende å følge utviklingen videre i 2013.

28 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


kWh

1000000

900000

2010

2011

2012

800000

700000

600000

500000

400000

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Måneder

Figur 11: Strømproduksjon per måned.

Diffuse gassutslipp

Et velfungerende deponigassanlegg anses av bransjen å kunne fange opp 50-70 % av den

produserte gassen. Resten vil trenge opp gjennom deponioverflaten på ulike måter; noe går

gjennom såkalte hot spots grunnet sprekker (høy gasskonsentrasjon, lite område), noe presses

ut til sidene til overgangen mellom toppdekket og omkringliggende terreng (ofte fjell), noen følger

i pukk langs rør, og resten vil lekke ut i små mengder over hele området. Av den siste typen vil

en del av metangassen oksideres til CO2 i vekstlaget av toppdekket. Alle disse lekkasjene kalles

diffuse utslipp. Hot spots er de viktigste, og oppdages enklest ved første snøfall ettersom snøen

ikke legger seg ved konsentrerte utslipp grunnet deponigassens varme. Disse utslippene er ofte

relativt enkle å utbedre. Fenomenet med gass som blir presset ut til siden var lett merkbart da

deponiene ble fylt opp. Disse randsonene har gjerne fått ekstra tett overdekking opp gjennom

årene, og det har vært lite lekkasjer her de siste årene.

I februar 2012 ble det igjen filmet med varmesensitivt kamera. Ingen større lekkasjepunkter

ble oppdaget, men et svakt punkt ved en sigevannsbrønn ble avdekket.

I løpet av sommeren 2012 ble rutinene for måling av diffuse utslipp utbedret og systematisert for

å bedre dokumentasjonen. Tidligere var det vanlig å måle mengden gass dersom det var mistanke

om lekkasje, men nå tas regelmessige målerunder på utvalgte problemområder, og av og til gjøres

større runder for å se etter andre utslipp. Utover høsten har det kommet noe gass enkelte steder

ved gjenbruksstasjonen, som i lengre tid har vært et tilbakevendende problemområde. En rekke

tettingstiltak ble utført i 2008 og i 2011. Gjenbruksstasjonen skal få en oppgradering i løpet av

høsten 2013, og i den forbindelse planlegges også en ny gassbrønn.

kapittel 5 miljøpåvirkninger og ressursbruk

29


Utslipp til vann og grunn fra sigevann

Resipienter

For raskt å oppdage, hindre og forebygge eventuelle lekkasjer av sigevann til resipientene,

har REN etablert et omfattende overvåkningsprogram. Dette inkluderer prøvetaking og analyser

av sigevann, bekker og grunnvann oppstrøms og nedstrøms i deponiet, samt kontroll og

vedlikehold av anleggene.

Grunnvann

Det er siden 2004 registrert forhøyede verdier i en grunnvannsbrønn vest for deponiet. I 2005

ble ytterligere to grunnvannsbrønner etablert for å følge med på eventuell spredning av

forurensninger. Per dags dato har kun mindre mengder av enkelte parametre nådd disse brønnene.

En del sigevann har lekket ut fra en fjellsprekk ved tettingsvollen vest for deponiet. En oppsamling

for dette vannet ble etablert for mange år siden. Høsten 2011 ble det gjort en større utbedring slik

at det meste av dette vannet nå samles opp på innsiden av tettingsvollen. Det har i 2012 kun vært

små mengder sigevann som har kommet ut til det gamle oppsamlingspunktet.

Noe sigevann har også fulgt pukken langs rørgaten ut av deponiet i vest. Systemet for

oppsamling av dette vannet ble også utbedret i 2012.

Det vil sannsynligvis ta flere år før effekten av tiltakene er målbare i grunnvannsbrønnene.

Verdiene for 2012 er på nivå med tidligere år.

Sigevann

I 2012 ble det generert ca. 493 000 m 3 sigevann fra deponiområdene på Grønmo. Sigevannsmengden

avhenger av nedbørsmengden, mengde inntrengt grunnvann og overvann,

beplantningsgraden på deponiet og tettheten på løsmassene lagt over deponiet. Tiltak i

forbindelse med avslutningen av deponiet vil føre til en betydelig reduksjon i sigevannsmengden

i årene fram til deponiet er avsluttet.

m 3 sigevann

700000

600000

500000

400000

300000

200000

100000

mm nedbør

1000

900

800

700

600

500

400

300

200

100

Mengde sigevann

Nedbør gj.sn.

Ljabru + Lambertseter

Mengde SV/nedbør

gj.sn. Ljabru

+ Lambertseter

0

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

0

Figur 12: Sigevannsmengder sammenlignet med lokal nedbør.

30 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


I figur 12 ser man at mengden sigevann øker når nedbøren øker. Et unntak er år 2009 hvor

nedbørsmengden øker mens sigevannsmengden minker, men det er uklart hva årsaken er.

Sigevannsmengden har forøvrig vært relativt stabil i perioden 2006-2012, mens nedbøren skiller

seg ut for 2010 (spesielt lav) og 2011 (høy). Dividerer man sigevannsmengden med nedbørsmengden

ser man forholdet mellom disse parametrene, som har holdt seg relativt stabilt

i perioden. Når tiltak i deponiavslutningen blir ferdigstilt vil dette forholdet endres og bli

lavere. Dette vil forhåpentligvis være målbart allerede i driftsåret 2013, ettersom

omfattende overvannstiltak avsluttes i løpet av våren 2013.

Behandlingen av sigevannet fra Grønmo er basert på lokal forbehandling og overføring til

avløpsrenseanlegget på Bekkelaget. Utslippspunkt C1 er et unntak, hvor sigevannet slippes

direkte på avløpsnettet. Dette utgjorde i 2012 ca. 11 % av sigevannet fra Grønmo. Tabell 6 viser

noen av komponentene som finnes i sigevannet, grenseverdier satt av Vann- og avløpsetaten

(VAV) og sigevannets verdier målt i 2012. Verdiene overstiger grenseverdiene for ammonium

og total nitrogen, samt jern for C1, for 2012 som for tidligere år. REN betaler en tilleggsavgift

for de forhøyde verdiene av total nitrogen til VAV.

Komponent Grenseverdi D3 C1

pH 6-10 7,9 7,5

Ammonium 60 mg/l 73,1 77,7

Total nitrogen 60 mg/l 86,0 85,6

Klorid 2500 mg/l 340,3 168,4

Arsen 1000 μg/l 1,8 1,0

Bly 50 μg/l 5,8 1,8

Jern 15 mg/l 12,8 21,5

Nikkel 50 μg/l 17,3 16,1

Fosfor 5-10 mg/l 0,2 0,5

Sink 500 μg/l 75,3 32,6

Tabell 6: Innhold i sigevannet 2012.

År 2012 har vært et år med såkalt utvidet prøveprogram. Dette skjer hvert femte år, og i disse årene

tas det mange flere analyser av både sigevann, grunnvann og bekkevann ved området. I tabell 7

er et utvalg av disse parameterne presentert, med grenseverdier og målte verdier fra 2012. Øvrige

parametre som analyseres hvert femte år har ikke fått noen fastsatt grenseverdi, og gjøres for

kartlegging.

Grenseverdi D3 C1

Sum C10-C40 50000 µg/l 59 85,3

Sulfat (SO4) 300 mg/l 151,66 20,03

Bisfenol A 16 µg/l


Utslipp til vann og grunn fra farlig avfall

Håndtering av store mengder maling og spillolje kan forårsake utslipp av olje eller malingsrester

til grunn. Spill av mindre mengder annet farlig avfall kan også lekke ut til vann og grunn.

For å hindre utslipp av farlig avfall til grunn, har REN etablert rutiner som skal sikre at det

benyttes tett emballasje til farlig avfall. Farlig avfall skal håndteres forsiktig slik at ikke

emballasjen går i stykker. Ved eventuelle uhell/søl av farlig avfall skal det raskt benyttes

absorpsjonsmiddel for å ta opp spill. Ved omemballering fra mindre flasker til fat er det

sikret med oppsamlingskar for eventuelt spill.

REN har i 2012 ikke hatt utslipp til vann eller grunn. Det forekommer fra tid til annen lekkasjer

eller uhell som gir spill av farlig avfall. Dette blir raskt tatt opp med absorpsjonsmiddel.

Utslipp fra kjøretøy

Renovasjonsbiler

Ved inngåelse av eksisterende kontrakter for henting av restavfall og papir var drivstoff

et underpunkt i tildelingskriteriet miljø som ble vektet høyt. De fleste renovasjonsbilene

går nå på biogass. Ettersom gasstanken ikke kan tilpasses mindre renovasjonsbiler,

er det gitt dispensasjon for disse. Biogass reduserer utslipp av karbondioksid (CO2),

gir mindre støy og skaper et bedre bymiljø.

Egen bilpark

REN har 51 kjøretøy som administreres av Autolease biladministrasjonssystem gjennom

Oslo kommunes samkjøpsavtale. Av disse er 20 hybridbiler av typen Toyota Prius og

Toyota Auris som delvis går på fossilt drivstoff og delvis på elektrisitet. En bil er ren EL–bil.

I tillegg eier REN 33 anleggsmaskiner. Av disse er to elektrisk drevet.

REN erstattet i 2012 tre Toyota Prius hybridbiler, med 5 nye Toyota Auris. Byttet ble gjort

fordi Auris er bedre egnet til etatens behov. I tillegg har de lavere utslipp enn Prius.

Energibærer Forbruk mengde drivstoff (liter) CO2-utslipp kg CO2

2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012

Autolease biladmin.-

145 399 194 057 139 472 175 843

system *

Elbil (kWh) 0 0

Bensin 0 0

Bioetanol E85 85% etanol

0 0

& 15 % bensin

Diesel 200 840 200 030 202 035 199 012 534 837 532 680 538 019 529 970

Biodiesel - B30 30%

0 0

biodiesel & 70% diesel

Biodiesel - B100 100%

0 0

biodiesel

SUM 200 840 200 030 202 035 199 012 680 236 726 737 677 491 705 813

32 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


Energibærer Kjørte kilometer CO2-utslipp kg per kjørte km

2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012

Autolease biladmin.- 356 420 466 431 745 726 421 420 0,41 0,42 0,19 0,42

system *

Elbil (kWh) 1419 0,00

Bensin

Bioetanol E85 85% etanol

& 15 % bensin

Diesel

Biodiesel - B30 30%

biodiesel & 70% diesel

Biodiesel - B100 100%

biodiesel

SUM 466 431 466 431 745 726 422 839 0,31 0,42 0,19 0,42

Tabell 8: CO2-utslipp egen bilpark i 2009-2012. * Tallene er rapportert fra Autolease.

Innkjøpte transporttjenester

REN har transportavtaler for innhenting av avfall fra husholdningene, innsamling av glass/metall

fra returpunkter, transport av avfall fra gjenbruksstasjoner og privet (dotømming).

Utslipp innkjøpte transporttjenster 2010 2011 2012

Kjørte kilometer 1 338 449 1 548 482 1 554 209

Totalt CO2-utslipp kg 526 112 626 634 684 189

CO2-utslipp per kjørte km 0,39 0,40 0,44

Tabell 9: CO2-utslipp transporttjenester i 2010-2012.

Kjøp av transporttjenester inkluderer bruk av 63 gassbiler og 21 dieselbiler. CO2- utslippet

økte i 2012 som følge av økende transport av avfall fra gjenbruksstasjoner og mer transport

som følge av utvidet kildesortering.

I kontraktene med RENs underleverandører stilles det krav om at renovasjonsbilene har

beste tilgjengelige teknologi slik at utslippene og miljøbelastningen i forbindelse med driften

reduseres.

Utslipp til grunn og overvannssystemet fra gjenbruksstasjonene

Mellomlagrede grave- og rivningsmasser på gjenbruksstasjonene vil kunne gi noe avrenning

til grunn og overvannsnettet. På Grønmo ivaretas dette av sigevannsoppsamlingssystemet

på deponiet.

På Haraldrud er det i 2012 satt i verk tiltak for å hindre forurensing fra denne fraksjonen.

Fylkesmannens miljøvernavdeling gjennomførte revisjon på RENs mottak i april 2012

med fokus på farlig avfall fra bygge- og riveavfall. Det er i ettertid etablert fast dekke

på plassen der grave- og rivningsmasser ligger mellomlagret på hageavfallsmottaket

på Haraldrud. Rutiner for mottaksbetingelser og kontroll av bygge- og riveavfall er

gjennomgått og skjerpet. Det er foretatt en risikovurdering av forurensing fra gjenbruksstasjonene,

og det er etablert et analyseprogram for løsmasser. Anskaffelse av containere

for mellomlagring av masser ble også startet i 2012.

Søl av kjemikalier og annet farlig avfall kan også tenkes å forurense grunn- og overvann

på gjenbruksstasjonen på Haraldrud. REN har gode instrukser i beredskapsplanen

ved slike hendelser, og søl blir raskt fjernet med oppsugingsmasse.

kapittel 5 miljøpåvirkninger og ressursbruk

33


Støy

REN arbeider med å redusere støy fra egne anlegg og aktiviteter. For innsamling av

husholdnings-avfall gjelder dette for biler, utstyr og aktiviteter knyttet til selve innsamlingen.

Både i anskaffelses-prosesser av nye oppsamlingsenheter og i driften har etaten fokus på

støyreduserende tiltak. Etaten har mottatt klager i forbindelse med tidlig oppstart og har

gjort enkelte tilpasninger på ruteopplegget der det har vært mulig.

Driftsavdelingen har mottatt klager på støy ved Grefsen minigjenbruksstasjon. Et resultat

av dette er at det for 2013 er planlagt at alle RENs større anlegg skal kartlegges i forhold

til støy.

Lukt

REN loggfører alle tilfeller av lukt på deponiet på Grønmo. Sent i 2012 ble det registrert

flere tilfeller av hydrogensulfidlukt på gjenbruksstasjonen. Lukttilfellene tyder på at det

har kommet en sprekk langs sorteringsrampen der deponigassen siver ut. Gassmålinger

underbygger dette. Oppgraderingsarbeider på gjenbruksstasjonen er planlagt høsten

2013, og tiltak vil da iverksettes for å løse lekkasjeproblemene.

Visuell forurensning

REN har intensivert ryddingen rundt en del av etatens returpunkter for glass- og metallemballasje.

Returpunktene kontrolleres og ryddes ukentlig, og spesielt utsatte steder

kontrolleres oftere.

I 2011 innførte REN nivåmålere som måler fyllingsgraden på ti utvalgte returpunkter,

og denne ordningen er videreført i 2012. Disse viser fyllingsgrad og gir varsel før returpunktet

blir fullt, og på denne måten unngår man ansamling av flasker ved siden

av returpunktet.

REN gjennomfører kontroll av biler og oppsamlingsutstyr, og har rutiner for avviksrapportering

opp mot leverandørene.

Det utføres jevnlige ryddeaksjoner ved mottaksanleggene.

Håndtering av egenprodusert avfall

Hele REN kildesorterer plast, matavfall, glass- og metallemballasje. Det sorteres

i tillegg ut papir, papp og kartong for materialgjenvinning. Brukte batterier, EE-avfall,

defekte og brukte lysstoffrør og startere leveres leverandøren. Restavfall går til energigjenvinning.

Energibruk

Hovedsakelig brukes elektrisitet til oppvarming i REN. På Grønmo benyttes det deponigass

for oppvarming av administrasjonsbygget og verkstedet.

REN benytter energioppfølgingsverktøyet Hafslund Online.

34 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


Forbruk av parafin/fyringsolje, liter

Energiforbruk kWh

2009 2010 2011 2012 2009 2010 2011 2012

Olje, parafin 38217 48096 43210 38140 286628 360720 300000 386000

Elektrisk energi -ordinær

0 0 0 0 2682578 2675762 1978215 2187734

avtale med Hafslund

Elektrisk energi

0 0 0 0 0 0 0

- Grønn strøm

Fjernvarme 0 0 0 0 0 0 0

Bioenergi

0 0 0 0 0 0 0

(flis/pellets/etc.)

SUM 38217 48096 43210 38140 2971215 3038492 2280226 2575746

CO2-utslipp

kg CO2

2009 2010 2011 2012

Olje, parafin 101657 127935,36 114939 101452

Elektrisk energi -ordinær avtale med Hafslund 289718 288982,296 213647 236275

Elektrisk energi - Grønn strøm 0 0 0

Fjernvarme 0 0 0

Bioenergi (flis/pellets/etc.) 0 0 0

SUM 393385 418927,656 330597 339740

Tabell 10: Strømforbruk 2009-2012.

Målinger av temperatur og nedbør tyder på at temperaturen øker i Norge, og at det blir våtere.

Men 2012 var et kjøligere år sammenlignet med det foregående år.

3000000

2500000

2000000

1500000

1000000

500000

0

Energiforbruk kWh

2009 2010 2011 2012

Figur 13: Energiforbruk kWh

2008 2009 2010 2011 2012

Oppvarmet areal (m 2 areal over 15°C) 5618 5618 5902 5902 5902

SUM energiforbruk 2563195 2682578 2675762 1978215 2187734

Spesifikt energiforbruk (kWh/m 2 *år) 456 477 453 335 371

Tabell 11: Spesifikt energiforbruk.

kapittel 5 miljøpåvirkninger og ressursbruk

35


Innkjøp

Innkjøp og miljøkriterier

REN kjøper varer og tjenester for ca. 440 millioner kroner årlig, og følger lov og forskrift

om offentlige anskaffelser.

Innhenting av husholdningsavfall utføres for REN av private renovasjonsfirmaer etter anbud.

Ved inngåelsen av eksisterende renovasjonskontrakter var miljø ett av tre tildelingskriterier.

Dette resulterte i at flesteparten av de nye renovasjonsbilene går på biogass og er utstyrt

med alkolås.

REN har krav om leverandørers miljø- og kvalitetspolitikk i sine konkurransegrunnlag.

Miljøkrav hos leverandører og bransjeavtaler

REN stiller som krav til sine leverandører at etatens miljøpolitikk skal sikres. Det stilles

krav til at RENs leverandører håndterer avfallet miljømessig riktig og i samsvar med krav

til avfallsbehandling.

REN er kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge. Dette innebærer at det stilles krav til våre

norske vareleverandører om medlemskap i Grønt Punkt eller tilsvarende returpunktordning.

Hvis en norsk leverandør, produsent eller importør benytter emballasje skal det senest

ved kontraktsinngåelse fremlegges dokumentasjon for at leverandøren er medlem

i en returordning. Alternativt kan forpliktelsen oppfylles gjennom egen returordning

med ordning for sluttbehandling hvor emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig

forsvarlig måte.

36 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


Dekor på den nye, mobile minigjenbruksstasjonen.

REN var miljøpartner under Snowboard VM.

Her fra Snødagen i Tryvann.

Samsaya underholdt på klassefest og markering 18. juni.


Etaten på stand.

Bearbeiding av kompost

Monster laget av barn på Øyafestivalen 2012.

Svarttjern skole vant i Returkartonglotteriet.

Av hageavfall lages det jordprodukter.

38 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


6

kontroll av styringssystemer

kapittel 6 kontroll av styringssystemer

39


Kontroll av styringssystemer

Revisjoner

REN ble revidert av Teknologisk Institutt Sertifisering AS i henhold til kvalitetsstandarden

ISO 9001:2008 og miljøstandarden ISO 14001:2004 i mars 2012. Resultatene fra revisjonen

var fem observasjoner fordelt på en anmerkning og fire forbedringspunkter.

Det ble gjennomført 9 interne revisjoner i 2012 fordelt på temaene kvalitet (2), miljø (3),

HMS og beredskap (4). Observasjoner fra revisjonene er registrert i etatens system for

hendelsesrapportering og forbedringsforslag (fPortal)og blir saksbehandlet der. Interne

revisjoner er et viktig bidrag til å sikre kontinuerlig forbedring i REN.

I mars 2012 ble det foretatt en kontroll fra Fylkesmannens miljøvernavdeling på

Haraldrud gjenbruksstasjon.

Ledelsens gjennomgåelse

Ledelsen skal regelmessig gjennomgå systemet for kvalitets- og miljøstyring. Gjennomgangen

omfatter vurdering av muligheter for forbedring og behovet for endringer av kvalitets- og

miljøstyringssystemet. Det identifiseres også eventuelle forbedringspotensialer i etaten.

Det ble holdt to møter i 2012, i mars og oktober. Ledelsens gjennomgåelse gjennomgår årlig

miljøaspekter og forbedringstiltak relatert til disse.

Deltakerne på ledelsens gjennomgåelse er direktør, ledelsens representant, kvalitetsleder,

HMS rådgiver, avdelingsdirektører og kvalitetskoordinatorer fra hver avdeling.

Risikostyring

Risikostyring i REN bidrar til at etaten når sine mål på alle nivåer. Risikovurderinger gjennomføres

på områdene mål/strategi, prosjekter og prosesser. Konsekvensene vurderes i forhold

til mennesker, regelverk, miljø, drift/tjenester og omdømme.

Beredskapsøvelser

Det er gjennomført 11 beredskapsøvelser i driftsavdelingen hvor hovedfokus har

vært på brannsikring.

40 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


Ombruk på Grefsen.

Papir, glass og metall kan bli til nye

produkter om de kildesorteres.

Etaten åpnet nytt tilbud ”Mobil minigjenbruksstasjon” for deler av Oslo vest.

Tømming av nedgravd avfallssystem.


5. september tok etaten imot H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit som fikk

omvisning og opplæring i Oslo kommunes kretsløpsbaserte avfallsystem.

Det var et stort presseoppbud da H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit var på besøk.

H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit sammen med RENs

direktør Pål A. Sommernes og Oslos ordfører.

42 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


7

samfunnskontakt

kapittel 7 SAMFUNNSKONTAKT

43


Samfunnskontakt

God og tilstrekkelig informasjon til befolkningen er en viktig forutsetning for å nå målet

om 50 % materialgjenvinning.

REN deltar på ulike arrangementer og står på stands rundt om i byen. Av arrangementer

etaten har deltatt på dette året er ”Snødagen” og ”Keep It Green” i januar og VM i snowboard

i februar. Her kommer REN i direkte kontakt med kildesorterere i byen vår.

Etaten hadde også et interaktivt spill installert på Saga kino hvor publikum ble kjent med

kildesortering med blå og grønne poser.

Kildesortering i Oslo ble lansert for hele byen i juni. I den forbindelse satte REN i gang aktiviteter

i ulike bydeler med stands og personlig kontakt med beboere. REN var også representert både

på Miniøya og Miljøfestivalen.

REN hadde events i forbindelse med studiestart på Blindern, BI og Høyskolen i Oslo. Her møtte

vi en gruppe mennesker som er viktige å få med på å kildesortere. I tillegg sto REN på stands

på sentrale møteplasser i Oslo sentrum.

REN hadde i høst en større kampanje med fokus på effektene av kildesortering. I den forbindelse

var det bemannet stands ved flere ulike butikker, kinoer og teatre.

Også i år promoterte REN budskapet ”Utvidet kildesortering i Oslo” gjennom en ubetjent

stand under ”Elvelangs i fakkellys 2012”. Flere tusen vandrere deltok langs Akerselva under

dette arrangementet som er et samarbeid mellom bydelene Nordre Aker, Sagene, Grünerløkka

og Gamle Oslo.

Antall besøk på RENs nettsider økte fra 238 357 i 2011 til 302 073 i 2012, en økning på drøyt

26 prosent. Størst økning var det i juni og desember. Sidene for gjenbruksstasjonene er mest

besøkt. I tillegg er siden som tar for seg alle avfallstyper også godt besøkt.

Renovasjonsetaten i sosiale medier

REN er foregangsvirksomhet for bruk av sosiale medier i Oslo kommune. Facebook og Twitter

brukes aktivt for å profilere etatens tjenester, og som et verktøy for RENs kundeservice.

Antall følgere på Facebook-siden ”Kildesortering i Oslo” var ca. 2400 ved utgangen av 2012

og på samme tidspunkt hadde vi ca. 835 følgere på Twitter.

Samarbeid med frivillige organisasjoner/miljøorganisasjoner

Etaten fortsetter samarbeidet med UFF og Fretex vedrørende utplassering av tekstiltårn

i tilknytning til eksisterende returpunkt for glass- og metallemballasje. Det er totalt 278 tekstiltårn.

REN godkjenner nye utplasseringssteder i samarbeid med flere andre etater og Byantikvaren.

REN fortsetter samarbeidet med Loop, stiftelsen for kildesortering og gjenvinning.

Blant annet brukes deres hefte ”Miljøskolen” i undervisningen på Skolestua.

44 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


REN samarbeidet også dette året med Grønt Punkt i forbindelse med trekning i returkartonglotteriet

og overleveringen av premier. 3 privatpersoner og en skole, som i år var Svarttjern

barneskole, var de lykkelige vinnerne av en pengepremie!

Likestillingsutvalget i REN og Skolestua hadde i forbindelse med OXLO-uken et samarbeid

med Grünerløkka familiesenter for å undervise fremmedspråklige kvinner i kildesortering

og avfallshåndtering. 12 kvinner deltok på arrangementet.

REN samarbeider med Grønn Hverdag om kurs i kildesortering og hjemmekompostering.

Samarbeider fortsetter ett år til.

Kontakt med kunder

RENs kundetorg besvarer spørsmål fra Oslos befolkning om alle etatens tjenester via telefon,

e-post og SMS. Enklere spørsmål besvares av kommunens sentralbord 02 180, og REN oppdaterer

kunnskapsdatabasen som 02 180 benytter slik at de kan besvare spørsmål på en enkel og korrekt

måte.

REN har i 2012 gjennomført en rekke tiltak for å øke kunnskapen og oppslutningen om

kildesortering: oppsøkende virksomhet i form av dør-til-dør-aksjoner med utdeling av informasjon

og beholdere for matavfall, deltakelse på loppemarkeder, festivaler, bydelsdager, styremøter

og dugnader i borettslag. Det er gjennomført en rekke samarbeidsmøter med vaktmestere

og styreledere i borettslag, og REN er i dialog med eiendomsmeglere og større eiendomsselskaper

som OBOS for å kunne distribuere beholdere for matavfall og informasjon om kildesortering

ved leilighetsovertakelser.

Brukerundersøkelser og målinger i 2012

I 2012 gjennomførte REN to brukerundersøkelser og én kampanjemåling for å undersøke

holdninger, kunnskap, adferd og budskapsforståelse rundt Kildesortering i Oslo. Etaten har

oppnådd målet om full kjennskap til utvidet kildesortering av matavfall og plastemballasje.

Brukerundersøkelser fra mars 2012 viser at 94 prosent av Oslo har kjennskap til kildesorteringssystemet

og er fornøyd med informasjonen omkring det.

Oslos befolkning viser gode holdninger til kildesortering som en enkel og effektiv måte

å forbedre miljøet. Brukerundersøkelsene viser også at det er en positiv utvikling til Oslo

kommunes kildesorteringstjenester. Flere svarer at de er enige i at Oslo legger forholdene

til rette for kildesortering etter at de har fått tilbud om utvidet kildesortering.

Egenrapportering viser i stor grad også at folk har tatt i bruk det nye systemet, 9 av 10 oppgir

dette i brukerundersøkelsen i mars 2012. Selv om Oslos innbyggere har tatt godt i mot det nye

systemet, viser avfallsanalysen fra samme måned at 33 prosent av matavfallet og 20 prosent

av plastemballasjen blir kildesortert.

Brukerundersøkelser viser at det er ujevn grad av kunnskap om avfallssystemet i Oslo, særlig

hva som skjer med avfallet etter at husholdningen har levert det fra seg. For å øke kunnskapen

om og tillit til at gjenvinning faktisk skjer, har REN i 2012 lagt økende vekt på hva Oslo kommune

gjør med avfallet og hvordan vi legger til rette for gjenvinning.

kapittel 7 SAMFUNNSKONTAKT

45


Disse funnene resulterte i følgende tiltak:

• Kampanje, vår: Fra 18. juni 2012 kunne hele Oslo kildesortere matavfall i grønn,

plastemballasje i blå og restavfall i vanlig pose. Kampanjen fokuserte på at hele

Oslo nå er med på den utvidede kildesorteringen. For enkelt å forklare hvordan

sorteringsanleggene fungerer, introduserte etaten begrepet verdens største

optiske sorteringsrobot, Bagsy. Budskapet var at posene skal i samme dunken

fordi det optiske sorteringsanlegget, Bagsy, sorterer posene fra hverandre.

• Kampanje, høst: Målet var å få flere til å kildesortere mer ved å fortelle om

hvordan systemet fungerer og hvilken effekt kildesortering har. Utgangspunktet

for valg av budskap og vinkling var begrunnet i funn fra brukerundersøkelsen

i mars og fra kampanjeundersøkelsen i juni. Etaten kommuniserte hva som

forventes og hvordan kildesortering nytter ved hjelp av gode eksempler

og tips til å gjøre kildesortering enklere i hverdagen.

Oslos befolkning er positive til at alle skal benytte grønne poser til matavfall

og blå poser til plastemballasje. Tilliten til at avfallet går til gjenvinning er også

høy. Det kildesorteres mer av alle typer avfall sammenlignet med forrige måling

i 2011. Spesielt gjelder dette matavfall og plastemballasje. Resultatene tyder

på at kampanjen har gitt effekt. Holdningen til å kildesortere er fremdeles meget

positiv, og alle kjenner nå til kildesorteringsordningen. REN har tro på at med

gode holdninger og økt kunnskap skal vi stadig bedre kildesorteringsadferden i Oslo.

Etaten fikk i 2012 en KTI på 75 i avfallsbransjens kundetilfredshetsindeks.

Målet for året var 74.

46 Renovasjonsetaten MILJØRAPPORT 2012


Papir: Multi Design White Original Miljø: EU Blomst, PEFC, ISO 14001 – miljøgodkjent 47 papir


Renovasjonsetaten

Postboks 4533 Nydalen · 0404 Oslo

renovasjonsetaten.no

Telefon: 02180

More magazines by this user
Similar magazines