Samlefil

INNKALLING TIL LANDSSTYREMØTE 3 

Dette er foreløpig innkalling til landsstyremøte 3 12/13, 08.-10.02.2013. Møtet finner sted 

på Thon Hotell Halden. Vi starter opp kl 12:00 fredag, og holder på til kl. 15:00 søndag. 

Innkallingen går ut til NSOs medlemslag samt påmeldte representanter og observatører. 

Sakspapirene er også lagt ut på student.no, både som samlefil (uten protokoller) og 

enkeltvis. De sendes kun i papir til de som har bedt om det i påmeldingen. Legg merke til 

at protokoller uansett ikke vil bli sendt ut i papirversjon, de legges kun ut på nettsiden. 

Dersom noen har problemer med å få skrevet de store dokumentene på sin institusjon, 

så send en e-post til nso@student.no og vi sender de i papir til dere. 

Vi oppfordrer til å komme med endringsforslag til sakene i forkant av møtet. Disse vil 

senest bli utlevert ved møtestart. Frist for forhåndsinnlevering er mandag 4.februar. 

Forslagene sendes inn via https://survey.enalyzer.com/pid=d7f7catd. 

Tirsdag 5. februar kl 13:00-14:00 har AU spørretime på nett. Spørretimen finner dere på 

student.no. Da kan dere stille spørsmål til sakene som skal opp på møtet. Lurer dere på 

noe før den tid, eller det er behov for ytterligere avklaringer i forhold til dokumentene eller 

det praktiske, så send en e-post til nso@student.no. 

Transport: 

Den enkleste måten å reise til Halden fra Gardermoen/ Oslo er tog. Togbilletter kan ikke 

bestilles gjennom ViaTravel, men må kjøpes på nsb.no. 

Togtider: 

Fra Oslo: kl 09:02/ 10:02, ankomst 10:45/ 11:45 

Fra Gardermoen med NSB (bytte på Oslo S): 08:03 eller 09:03 

Ved tidlig bestilling er det mulig å få Miniprisbillett med NSB. 

Reiser til Oslo bestilles på ViaTravel om du skal reise med fly (gjelder kun de som NSO 

skal dekke kostnadene for). Informasjon om ViaTravel bestillingen finner du på 

intranettet. Alle som meldes inn som landsstyrerepresentanter får bruker på intranettet. 

Tilbake til Oslo går det tog fra Halden kl 15:10 og 16:05. Dere kan da regne med å være 

på Gardermoen kl 17:57

Hotellet ligger i gangavstand fra togstasjonen. 

http://www.thonhotels.no/hoteller/land/norge/halden/thon-hotel-halden/bil-togfly/#tabmenuanchor 

Innmelding av landsstyrerepresentanter: 

Dersom dere har endret valgte representanter, eller ikke sendt inn skjema for innmelding 

av valgte representanter fra deres samskipnad må dette gjøres snarest. Skjema ligger 

finner dere her: http://student.no/wp-content/uploads/2011/01/Skjema-for-innmedling-av- 

Landsstyrerepresentanter-2012-2013-docx-70500.pdf Skjema sendes til 

nso@student.no. 

NSO dekker reise og opphold for følgende: 

- Valgte landsstyrerepresentanter fra samskipnadskretsene 

- Kontroll- og organisasjonskomiteen 

- Valgkomiteen 

- Ordstyrere 

- En observatør fra ISU, SAIH og studentrepresentanter fra NOKUT, Lånekassen og 

Samordna opptak. 

- En observatør fra hver av NSOs politiske komiteer. 

Praktisk tilrettelegging: 

Vi vil gjerne legge til rette for at alle skal kunne delta. Dersom du har behov for 

tilrettelegging om det gjelder mat, tilgjengelighet eller andre ting er det viktig at du gir 

beskjed. 

Overnatting: 

NSO booker overnatting på bakgrunn av påmeldingen. Det benyttes dobbeltrom. Dersom 

du har behov for enkeltrom må dette godkjennes i forkant av møtet. 

Se økonomireglementet for refusjonsregler og krav om oppmøte: http://student.no/wp- 

content/uploads/2011/01/%C3%98konomireglement-for-NSO-gjeldende-fra- 

01.07.2012.docx-73150.pdf 

Ta kontakt på nso@student.no om du lurer på noe! 

Vi gleder oss! 

Hilsen Øyvind, André, Erin, Trine, Jorid, Nils Magne, Morten og Tord.

SAKSPAPIRER TIL LANDSTYREMØTE 3 2012/2013 

Saksnummer Tittel Side 

LS3 00.00-12/13 Konstituering 1 

LS3 00.09-12/13 Godkjenning av innkalling 1 

LS3 00.10-12/13 Godkjenning av saksliste 3 

LS3 00.11-12/13 Godkjenning av tidsplan 5 

LS3 00.12-12/13 Valg av redaksjonskomité 1 

LS3 01.00-12/13 Rapporter 6 

LS3 01.15-12/13 Arbeidsutvalgets rapport 7 

LS3 01.16-12/13 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport 20 

LS3 01.17-12/13 Valgkomiteens rapport 21 

LS3 01.18-12/13 Rapporter fra tillitsvalgte 22 

LS3 01.19-12/13 Rapport International Students Union 28 

LS3 01.20-12/13 Rapport SAIH 31 

LS3 01.21-12/13 Protokollsaker 34 

LS3 01.21.01-12/13 AUs protokoller Kun nett 

LS3 01.21.02-12/13 LS-protokoll Kun nett 

LS3 02.07-12/13 Økonomirapport 35 

LS3 02.08-12/13 NSOs lokaler 43 

LS3 03.08-12/13 Resolusjoner 46 

LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer 51 

LS3 03.09.01-12/13 

LS3 03.09.02-12/13 

LS3 03.09.03-12/13 

Ettergodkjenning av høring: NOU 2012:15 Politikk for 

likestilling 

Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i 

forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 

undervisningsåret 2013-2014 

Ettergodkjenning av høring: Forslag til ny forskrift om 

stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og 

behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom 

m.m. 

54 

57 

58

Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i 59 

LS3 03.09.04-12/13 utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9 (heving av 

underholdskravet) 

Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i 60 

LS3 03.09.05-12/13 forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 


LS3 03.09.06-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endring i 

62 

forskrift om forrentning og tilbakebetaling av 

utdanningslån 2013 

LS3 03.09.07-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endring av 63 

unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift 

Ettergodkjenning av høring: Innspill til forslag til 

64 

LS3 03.09.08-12/13 endring med GSU-lista 

LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform 65 

LS3 06.09-12/13 Innstilling til landsmøtet LM3 2013 103 

LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram for NSO 2013/2014 103 

LS3 06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring for NSO 2013/2014 108 

LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 113 

LS3 06.09.04-12/13 Godkjenning av forretningsorden 122 

LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO 2012 128 

LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd 155 

LS3 06.09.07-12/13 Resolusjoner 161

Landsmøtet Sakspapir 

Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 

Ansvarlig Landsstyret 

Saksnummer LS3 00.00-12/13 

Gjelder Konstituering 

1 

1 

2 

3 

Vedlegg i saken: 

1. Forslag til saksliste LS3 12/13 

2. Forslag til tidsplan LS3 12/13 

4 

KONSTITUERING 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

FORMÅL 

Vedta konstitueringssakene som skal sette en praktisk ramme for møtet. 

SAKSPRESENTASJON 

LS3 00.09-12/13 Godkjenning av innkalling 

LS3 00.10-12/13 Godkjenning av saksliste 

LS3 00.11-12/13 Godkjenning av tidsplan 

LS3 00.12-12/13 Valg av redaksjonskomiteer 

VURDERING 

LS3 00.09-12/13 Godkjenning av innkalling 

Foreløpig innkalling til landsstyremøte 3 (LS3) ble sendt pr. e-post og lagt ut på www.student.no 

innen fristen fastsatt i vedtektene. Sakspapirer og endelig innkalling skal være klar senest to uker 

før møtet i henhold til vedtektene. AU foreslår at LS godkjenner innkallingen. 

LS3 00.10-12/13 Godkjenning av saksliste 

Foreløpig saksliste ble sendt ut sammen med midlertidig innkalling. 

LS3 00.11-12/13 Godkjenning av tidsplan 

Tidsplanen skal gi ordstyrerne mulighet til å sikre en best mulig gjennomføring av møtet. AU 

foreslår at LS godkjenner den foreslåtte tidsplanen (vedlegg 2). 

LS3 00.12-12/13 Valg av redaksjonskomiteer 

AU har valgt å innstille på at man har redaksjonskomité på følgende saker: 

LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform 

LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram for NSO 

LS3 06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring for NSO 

LS3 00.00-12/13 Konstituering 

2 sider

37 

Fra forretningsorden for landsstyret: 

2 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

1.6. Redaksjonskomiteer 

Landsstyret kan, ved behov, velge redaksjonskomiteer for å behandle saker i løpet av møtet. En 

redaksjonskomité skal bestå av tre til fem personer. Kun representanter med tale- og forslagsrett 

kan velges som medlem av en redaksjonskomité. Det velges ingen leder for komiteen. 

1.6.1. Mandat for redaksjonskomiteer 

Redaksjonskomiteens mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag til 

vedtak. Dette gjøres ved å innstille på de enkelte forslagene. Komiteens innstilling skal ta hensyn 

til debatten i møtet. Komiteen har anledning til å komme med redaksjonelle eller omforente forslag. 

Komiteen kan ikke komme med forslag som har nytt meningsinnhold enn det som er fremmet 

innen for møtets frister i gjeldene sak. Komiteen kan komme med delt innstilling ved uenighet, det 

skal da fremkomme hvem som står bak de ulike innstillingene. Komiteen presenterer sitt forslag til 

innstilling skriftlig og muntlig i møtet før votering. 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

INNSTILLING 

 

 

 

 

 

 

Innkallingen godkjennes 

Sakslisten godkjennes 

Tidsplanen godkjennes 

Som redaksjonskomité for utdanningspolitisk plattform velges: 

xx, xx, xx, xx, xx (legges fram på møtet) 

Som redaksjonskomité for arbeidsprogram velges: 


Som redaksjonskomite for organisasjonserklæring velges: 


LS3 00.00-12/13 Konstituering side 2

3 

LS3 00.00-12/13 Konstituering vedlegg 1 

1 

2 

VEDLEGG 1: SAKSLISTE LS3 

LS3 00.00-12/13 

LS3 00.09-12/13 

LS3 00.10-12/13 

LS3 00.11-12/13 

LS3 00.12-12/13 

LS3 01.00-12/13 

LS3 01.15-12/13 

LS3 01.16-12/13 

LS3 01.17-12/13 

LS3 01.18-12/13 

LS3 01.19-12/13 

LS3 01.20-12/13 

LS3 01.21-12/13 

LS3 01.21.01-12/13 

LS3 01.21.02-12/13 

LS3 02.07-12/13 

LS3 02.08-12/13 

LS3 03.08-12/13 

LS3 03.09-12/13 

Konstituering 

Godkjenning av innkalling 

Godkjenning av saksliste 

Godkjenning av tidsplan 

Valg av redaksjonskomité 

Rapporter 

Arbeidsutvalgets rapport 

Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport 

Valgkomiteens rapport 

Rapporter fra tillitsvalgte 

Rapport International Students Union 

Rapport SAIH 

Protokollsaker 

AUs protokoller 

LS-protokoll 

Økonomirapport 

NSOs lokaler 

Resolusjoner 

Ettergodkjenning av høringer 

LS3 03.09.01-12/13 Ettergodkjenning av høring: NOU 2012:15 Politikk for likestilling 

LS3 03.09.02-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av 

utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013-2014 

LS3 03.09.03-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av 

utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for 

sykdom m.m. 

LS3 03.09.04-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 

10-8 og 10-9 (heving av underholdskravet) 

LS3 03.09.05-12/13 Ettergodkjenning av høring: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av 

utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 

2 sider

4 

LS3 03.09.06-12/13 

Ettergodkjenning av høring: Forslag til endring i forskrift om forrentning og 

tilbakebetaling av utdanningslån 2013 

LS3 03.09.07-12/13 

LS3 03.09.08-12/13 

LS3 06.07-12/13 

Ettergodkjenning av høring: Forslag til endring av unntak for studentboliger i 

byggteknisk forskrift 

Ettergodkjenning av høring: Innspill til forslag til endring med GSU-lista 

Utdanningspolitisk plattform 

LS3 06.09-12/13 Innstilling til landsmøtet LM3 2013 

LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram for NSO 2013/2014 

LS3 06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring for NSO 2013/2014 

LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 

LS3 06.09.04-12/13 

Godkjenning av forretningsorden 

LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO 2012 

3 

LS3 06.09.06-12/13 

LS3 06.09.07-12/13 

Driftstilskudd 

Resolusjoner 

Vedlegg 1 til sak LS3 00.00-12/13: saksliste ls3 side 2

5 

LS3 00.00-12/13 Konstituering vedlegg 2 

1 

2 

3 

4 

5 

VEDLEGG 2: TIDSPLAN LANDSSTYREMØTE 3 

Fredag 

12:00-12:30 LS3 00.00-12/13 Konstituering 

12:30-13:15 LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer 

13:15-13:30 LS3 01.21-12/13 Protokollsaker 

13:30-14:00 LS3 02.07-12/13 Økonomirapport 

14:00-14:30 Pause med inntegning til UPP-debatten og snacks 

14:30-18:30 LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform 

18:30-19:30 Middag 

19:30-20:15 LS3 03.08-12/12 Resolusjoner 

20:15-20:30 LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer 

Lørdag 

07:30-09:00 Frokost 

09:00-10:30 LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram 

10:30-10:45 Pause 

10:45-12:00 LS3 06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring 

12:00-13:00 Lunsj 

13:00-14:00 LS3 02.08-12/13 NSOs lokaler 

14:00-14:45 LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for 2013 

14:45-15:15 LS3 06.09.04-12/13 Godkjenning av forretningsorden 

15:15-15:45 LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO 

15:45-16:00 Pause med en matbit 

16:00-16:30 LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd 

16:30-17:30 LS3 06.09.07-12/13 Resolusjoner 

19:30 Middag og sosialt 

Søndag 

07:30-09:30 Frokost 

09:30-10:00 LS3 06.09.06-12/13 Votering: 

Driftstilskudd 

10:00-10:30 LS3 06.07-12/13 Lese red.kom-innstilling på UPP 

10:30-11:15 LS3 06.07-12/13 Votering: UPP 

11:15-11:45 Lese endringsforslag/ voteringsorden 

11:45-12:30 Votering: 

NSOs lokaler 

Organisasjonserklæring 

Arbeidsprogram 

12:30-13:30 Lunsj 

13:30-14:30 Votering: 

Resolusjoner 

Resolusjoner LM 

Høringer 

Budsjett 

14:30 Avslutning og hjemreise 

1 sider

Landsstyret Sakspapir 

Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 

Ansvarlig Arbeidsutvalget 


Gjelder Rapporter og orienteringer 

6 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

Vedlegg til saken: 

1. Arbeidsutvalgets rapport 

2. Rapport fra KOK 

3. Rapport fra VK 

4. Rapport fra tillitsvalgte 

5. Rapport fra ISU 

6. Rapport fra SAIH 

7. Rapport fra FFPK 

RAPPORTER OG ORIENTERINGER 

FORMÅL 

Orientere landsstyret om arbeidet i Arbeidsutvalget, VK, KOK, ISU, SAIH, NOKUT, Samordna 

opptak, Lånekassen og de politiske komiteene. 


Her rapporterer de organer som har møteplikt eller møterett på LS-møtene i henhold til vedtektene. 

AU minner også om følgende vedtak gjort på LS1 10/11: 

NSO Landsstyret oppfordrer NSOs medlemslag å dele rapporter om sin virksomhet på 

NSOs intranett med en frekvens tilsvarende Landsstyrets møter. 

VURDERING 

AU ser det som naturlig at de som har møteplikt eller møterett i LS, rapporterer til LS. 

I henhold til retningslinjene for faglige og politiske komiteer (oppe til revisjon i sak LS1 05.03- 

12/13), skal rapporter fra de politiske komiteene legges frem for LS til orientering, mens rapportene 

fra de faglige komiteene skal legges ut på intranettet. LS1 01.04-12/13 Rapporter fra tillitsvalgte 

inkluderer derfor rapporter fra politiske komiteer. 

INNSTILLING 

LS3 01.15-12/13 Arbeidsutvalgets rapport tas til orientering. 

LS3 01.16-12/13 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport tas til orientering. 

LS3 01.17-12/13 Valgkomiteens rapport tas til orientering. 

LS3 01.18-12/13 Rapporter fra tillitsvalgte tas til orientering. 

LS3 01.19-12/13 Rapport International Students’ Union tas til orientering. 

LS3 01.20-12/13 Rapport SAIH tas til orientering. 

LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer 

1 sider

7 

LS3 01.00-12/13 Rapporter og orienteringer vedlegg 1 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

VEDLEGG 1: ARBEIDSUTVALGETS RAPPORT 

Arbeidsutvalget har siden LS2 arbeidet med et bredt spekter av saker, som rapporten viser. 

Naturlig nok har arbeidet med statsbudsjettkravet vært sentralt. Det faktum at vi nå er inne i et 

valgår, gjør arbeidet med partiprogrammene meget viktig. Vi har derfor lagt inn et systematisk 

arbeid rundt disse. Samtidig har vi jobbet med Vinterkonferansen og Trippelkonferansen, og 

programmet her. 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

ARBEIDSPROGRAMMET 

Gratisprinsippet 

Den siste perioden har vært preget av at en rekke finske parlamentarikere har fremmet et 

lovforslag om å innføre studieavgifter for studenter i Finland fra land utenfor EØS-/EU-området. 

Dette er en alvorlig sak også for oss i NSO, for dersom det går gjennom vil Norge være det eneste 

land i Europa som ikke krever skolepenger av studenter fra tredjeland. I tillegg har vi et tett 

samarbeid med de finske studentorganisasjonene, SAMOK og SYL og vil støtte dem i deres 

kampmot innføring av skolepenger. Derfor sendte vi et brev som ga tydelig beskjed om hvorfor 

NSO er i mot innføringen, til alle parlamentarikere i Den finske riksdag. Vi har også tatt kontakt 

med norske politikere for å oppfordre dem til å ta kontakt med sine søsterparti og forsøke å 

overbevise dem om hvorfor de ikke bør støtte forslaget. I tillegg har vi fått media til å dekke saken. 

Lik rett til utdanning 

I løpet av våren vil det komme tre stortingsmeldinger som potensielt kan bli veldig viktige for NSO, 

og hvor vi allerede har vært involvert i form av innspill og møter; en stortingsmelding om bygg, en 

om bolig, og en om likestilling. I tillegg er vi inne i en tid hvor det skjer mye statlig utredningsarbeid 

angående velferdsordninger, og vi har forsøkt å komme med innspill på mesteparten av det som er 

direkte relevant for norske studenter. 

I forbindelse med meldingen om bygg har vi siden sist også vært i samtaler med Kommunal- og 

regionaldepartementet om regelverk for bygging av studentboliger, og hvordan dette kan forenkles. 

På det generelle arbeidet med studentboliger har vi fremdeles godt samarbeid med 

samskipnadsrådet. Vi opplever også å få gehør fra flere hold på behovet for en økt 

kostnadsramme og et økt tilskudd. 

Studentdeltakelse og samarbeid 

NSO deltok på European Students’ Unions board meeting i desember. Der ble det vedtatt en ny 

plattform om den sosiale dimensjonen, dvs. ESUs politikk på velferd og likestilling i europeisk 

høyere utdanning. NSO var svært involvert i arbeidet med denne plattform og det er en stor seir at 

mye av vår politikk har blitt en del av ESUs politikk. Vi jobbet også med å utforme ESUs 

strategiske prioriteringer som skal gjelde fram til 2015. NSO ble også oppnevnt til å delta på et 

studiebesøk til den tyrkiske studentorganisasjonen for å evaluere organisasjonen og vurdere om 

den er egnet til å få fullt medlemskap i ESU. 

For å fremme utvikling av demokrati og studentbevegelse internasjonalt har vi samarbeid med 

studentenes fredspris, og spesielt rundt et arrangement med tidligere fredsprisvinnere i Burma. 

13 sider

8 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

Studiekvalitet 

Arbeidet med studiekvalitet har preget den siste tiden, særlig i skrivingen av utdanningspolitisk 

plattform og nytt arbeidsprogram. Vi ser at sektoren definerer studiekvalitet mer og mer som vi gjør 

det, og NOKUT er helt på linje med oss når det gjelder definisjon av både begrepet og mange av 

de ulike tiltakene som må til for å bedre studiekvaliteten. Det er vært å nevne KDs 

kontaktkonferanse som gikk av stabelen den 15. januar der temaet var nettopp kvalitet i 

utdanningen. Der holdt vi et innlegg med våre forventninger om kompetanse og læring, og fikk 

belyst viktige problemstillinger som læringsmiljø, infrastruktur, oppdatert pensum og gode 

forelesere. 

Studentaktiv forskning 

På KDs kontaktkonferanse den 15. januar uttalte statsråd Kristin Halvorsen: “Studentaktiv 

forskning er fremtidens forskning”! Dette viser at studentbevegelsens arbeid med begrepet nå er 

blitt en del av dagligtalen hos landets ledende kunnskapspolitikere. Det sier også noe om hvor stor 

plass studentaktiv forskning kommer til å få i den nye forskningsmeldingen, og vi har et stort håp 

om å se konkrete tiltak og en retorikk som viser hva vi legger i begrepet. Studentbevegelsen har 

jobbet med å etablere begrepet i mange år, og det er først nå vi virkelig ser fruktene av arbeidet. 

Det blir spennende å følge fortsettelsen! 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

ORGANISASJONSERKLÆRINGEN 

Styrking av de interne kommunikasjonskanalene 

NSO har arbeidet videre mot å ha på plass en ny intern kommunikasjonsløsning. Vi nærmer oss 

en beslutning om hvilken løsning vi satser på, og kommer utover våren til å teste ut denne. 

Økt inkludering av medlemslagene 

Arbeidsutvalget gjennomførte i desember en møtekveld for medlemslagene i Oslo. Vi opplever at 

de møtende medlemslag hadde mye igjen for møtet i den forstand at man ønsker å forsøke å 

oppnå et tettere samarbeid seg i mellom. 

Det ble også i desember gjennomført en samling på kontoret i Lakkegata, hvor medlemslag, 

samarbeidspartnere og gamle travere møtte opp for å drikke gløgg og spise småkaker. Det var et 

godt oppmøte under denne samlingen og arbeidsutvalget opplever dette som en viktig arena for 

nettverksbygging og uformell kontakt mellom våre medlemslag og samarbeidspartnere. 

Arbeidsutvalget har som vanlig fokusert på å inkludere medlemslagene våre på det daglige 

arbeidet med høringer, oppnevninger og foredrag. 

Inkluderende arenaer 

Når LS3 blir avholdt har NSO arrangert en av de store samlingene for året, Vinterkonferansen. Her 

har ledere, nestledere og konsulenter lokalt hatt erfaringsutveksling og workshops. Organisasjonen 

har forberedt et spisset program som skal gi mer kunnskap og innspill om ledelse og effektiv 

styring av demokratiske organisasjoner. Konferansen er enda ikke avholdt når rapporten sendes 

ut, så videre beskrivelse av den kommer i senere rapporter. 

Det er og bidratt til flere arrangementer medlemslag iverksetter igjennom de økonomiske 

støtteordningene vi har. Fremtidskonferansen som arrangeres i Trondheim som et 

fellesarrangement mellom tre av våre medlemslag er til inspirasjon, og noe vi og deltok på med 

medlemslagskonsulenten vår. 

Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 2

9 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

Kompetansesatsning lokalt 

NSOs kursgruppe har bidratt stort til kursing av medlemslag. Kompetansebygging er også i fokus 

for Vinterkonferansen. 

Kurs holdt for medlemslag i perioden: 

HiOA: Studentenes rettigheter ved eksamen. 

HiST: Kvalifikasjonsrammeverket. 

UiA: Om NSO og NSOs politikk, tale- og debattkurs. 

HiB: FoU, praksis i utdanning. 

DHS: Tale- og debattkurs, Studentpolitisk arbeid. 

HiST: Studentenes rettigheter, tale- og debattkurs. 

UiN: Studentpolitisk arbeid (internkommunikasjon og samarbeid). 

HiB: NSOs politikk, Heltidsstudenten, UH-sektoren. 

HiOA: Om NSO og NSOs politikk, tale- og debattkurs. 

HiØ: Om NSO og NSOs politikk, SAK. 

HiSF: Om NSO og NSOS politikk, politisk påvirkningsarbeid, studentpolitisk arbeid. 

Behandlet søknader – frifond organisasjon 

HiØ: Kick-off seminar: 40.000,- 

UiS: Skicruise: 0,- 

UiS: Organisasjonsseminar: 30.000,- 

HSH: Fokusuke psykisk helse: 30.000,- 

NHH: Profilering: 0,- 

Behandlet søknader – Lokale samarbeidsmidler 

UIS og UiA: Formøte til LS: 3378,- 

NTNU, UiB og UiO: Universitetssymposium: 18.000,- 

NTNU, HiST, DMMH: Framtidskonferansen: 50.000,- 

NLA, DHS, DMMH: Studentlederkonferanse for private høgskoler: 50.000,- 

Behandlet søknader – internasjonale erfaringsmidler 

UiB: Student Forum Litauen: 11.882,- 

UIT: Kooperasjon med BOSS: 25.000,- 

UiO: Studietur Students at risk: 1180,- 

Behandlet søknader – fond for seminarer og konferanser 

FKSV: Seminar om arbeidslivstilknytning i SV-fag: 50.000,- 

Organisasjonsgjennomgang 

I perioden siden sist landsstyremøte har komiteen gjennomført to samlinger, og fullført arbeidet 

med å skrive en rapport om hva som er status i organisasjonen og hva som ønskes av endringer. 

Vedtektsendringer har i januar blitt ferdigstilt. Komiteens arbeid begynner å gå mot slutten, og det 

er på sin plass å takke for et solid arbeid og god dialog. 

117 

118 

119 

STATSBUDSJETTKRAV 

Arbeidsutvalget startet arbeidet med statsbudsjettkravet 2014 allerede samme dag som det ble 

vedtatt, ved gjentatte presseoppslag og intervjuer. Gjennom gjentatt mediaoppmerksomhet har vi 


10 

120 

121 

122 

123 

124 

125 

satt oss som mål å gjøre studentboliger til en naturlig del av den generelle boligdebatten. 

Reaksjoner vi har fått fra eksterne aktører, tilsier også at man ved å velge kun et krav, gjør 

arbeidet vårt mer oversiktlig. 

I tiden etter har vi gjennom stadige møter med fraksjoner på Stortinget, interesseorganisasjoner og 

Kunnskapsdepartementet ved statsråd Kristin Halvorsen drevet lobbyarbeid for kravet. Det 

oppleves som bolig er en av debattene som kommer til å prege stortingsvalget. 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

133 

134 

135 

136 

137 

138 

139 

140 

141 

142 

143 

144 

145 

146 

147 

148 

149 

150 

151 

152 

153 

154 

155 

156 

157 

158 

VALGPRIORITERINGER 

Generelt 

Arbeidet med valgprioriteringene har vært omfattende de siste månedene. Flere partier har hatt 

siste høringsrunder utenfor partiet før de legger frem siste utkast til diskusjon i partiene. Her har 

NSO svart på alle med utgangspunkt i NSOs valgprioriteringer og andre grunnlagsdokumenter. 

Ved innspill og møter i UHR har og både sektor og politikere blitt frontet med våre krav. Det er godt 

mottatt og UHR har blant annet stilt seg bak vårt studentboligkrav i sine valgprioriteringer. 

Flere av valgprioriteringene er også selvsagt saker vi jobber med mot andre prosesser som 

forskningsmeldingen, boligmeldingen og budsjettbehandlingene. Dette kommer frem under andre 

kapitler i rapporten. 

Internasjonalt 

Det har vært enorm framgang i arbeidet med å etablere en ordning for utviste studenter. Saken har 

blitt omtalt flere ganger i Stortinget og i media, og har også blitt tatt inn i flere parti sine 

valgprogramutkast. Peter Gitmark (H) holdt interpellasjon i Stortinget om ordningen den 15. januar 

og saken ble dekket senere denne dagen på NRK kveldsnytt. Dette betyr at ordningen har støtte i 

Høyre, Venstre, FrP (som dissens) og SV. 

Det er en stor glede at førsteårsstøtte for utenlandsstudenter i ikke-vestlige land har blitt vedtatt, 

noe som både har vært et ønske fra NSO, og som vår samarbeidorganisasjon ANSA har jobbet 

mye for. 

Utdanning 

Har blitt jobbet med i hovedsak igjennom direkte møter med NOKUT, KD og mot institusjonene i 

foraene knyttet til UHR. 

NSO har bidratt til å sette fokus på bygningsmasse i perioden. Riksrevisjonens rapport viste 

nedslående tall rundt bygningsmasse og NSO var ute i media og reagerte på dette. 

Arbeidsutvalget har også vært i kontakt med stortingspolitikere rundt debatter i Stortinget for å få 

bygningsmasse til å prege debattene. Arbeidsutvalget vil også særlig trekke frem en kronikk fra 

Studentparlamentet ved HiST som et godt bidrag for å sette bygningsmasse på dagsorden. 

Bygningsmasse blir trukket fram fra regjeringen som noe de ønsker å prioritere både i revidert 

nasjonalbudsjett og stortingsmelding om forskning. 

Velferd 

I tillegg til det tidligere nevnte arbeidet med studentboliger og studiestøtte, har vi i perioden fortsatt 

arbeidet for å bedre permisjons- og studiestøtteordningene for studenter med barn. Særlig opp mot 

revidert statsbudsjett har vi jobbet med å få gjennom våre krav for studenter med barn. 


11 

159 

160 

161 

162 

163 

164 

165 

166 

167 

168 

169 

170 

171 

172 

173 

174 

175 

176 

177 

178 

179 

180 

181 

182 

183 

184 

185 

186 

187 

ANNET 

I desember deltok vi på møte i Brussel med den norske EU-delegasjonen, Norges nasjonalekspert 

på utdanningssaker i EU-kommisjonen og ESU for å oppdatere oss, og påvirke Norges holdning 

om relevante EU-saker, som f. eks Erasmus for all og Horizon 2020. Dette var veldig lærerikt og vil 

gi oss flere påvirkningsmuligheter i framtiden. 

Forskningsmeldingen 

Arbeidsutvalget har i perioden gjennomført møte med Venstre og Sosialistisk Venstreparti om 

forskningsmeldingen. Arbeidsutvalget gjennomførte dessuten et møte med nærings og 

handelsministeren med fokus på næringslivsrettet forskning og open access. Arbeidsutvalget 

opplever å få godt gehør for Norsk studentorganisasjons krav til forskningsmeldingen, spesielt 

under området Open Access og studentaktiv forskning. Arbeidsutvalget deltok også på konferanse 

i regi av UNESCO-kommisjonen med tema Open Access. Når det gjelder studentaktiv forskning 

har man hatt tett dialog med Kunnskapsdepartementet vedrørende utforming av dette kapittelet. 

Kristin Halvorsen uttrykte også sin begeistring for studentaktiv forskning under kontaktkonferansen 

15.1.2013. NSO hadde en sak i media vedrørende tellekantsystemet i Adresseavisen like før jul, 

hvor vi fokuserte på de uheldige effektene som følge av tellekantsystemet og fikk også fokusert på 

Open Access. Forskningsmeldingen er meldt den 1. mars. 

Vi kommer i tiden fram mot landsstyremøtet til å gjennomføre et møte med Arvid Hallén med 

spesielt fokus på studentaktiv forskning og Open Access. Vi anser det som viktig å få med 

Forskningsrådet på disse prioriteringene. Vi kommer også til å delta på en konferanse med 

Forskningsrådet. 

Fagbrev 

I denne saken har vi vært en del av en allianse bestående av NSO, UHR, EO, Akademikerne og 

Unio. Resolusjonen som ble vedtatt på LS2 står sentralt for vårt arbeid. Gledelig er det at arbeidet 

ser ut til å bære frukter. Signaler tyder på at regjeringen ikke kommer til å gå inn for fagbrev som 

opptak til høyere utdanning. 

Underholdskravets påvirkning på studenter 

I perioden har vi også arbeidet med den foreslåtte økingen i krav til tidligere og fremtidig inntekt for 

å få familiegjenforening, som det er omtrent umulig for studenter å oppfylle. 

188 

189 

190 

191 

192 

193 

194 

195 

196 

197 

198 

199 

200 

201 

202 

OPPNEVNINGER 

Oppnevning til faglig komité for historisk-filosofiske fag: Tor Sivertsen Prestegard (UiB) 

Oppnevning til nasjonalt fagråd for musikk: Jan-Christoph Cassel Noven (HiB) 

Oppnevning til sakkyndig komité i NOKUT: Runa Næss Thomassen, Marie Gjerde Rolandsen og 

Anders Kvernmo Langset. 

Oppnevning til nasjonalt fagråd for musikk (vararepresentant): Oda Mathilde Dyrnes. 

Oppnevning til nasjonalt fagråd for biofag: Stein Johannessen. 

Oppnevning til styret i Samordna opptak: Eirik Strøm Solberg. 

Oppnevning til nasjonalt profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur: Daniel Ewald. 

Valg av vararepresentant for NSO i SAIH-styret: Erika Emilie Langbråten Wilberg 

Oppnevning til styret i Samordna Opptak: Sunniva Adam 

Oppnevning: LPP-programutvalg - Erasmus: Camilla Hermansen. 

Oppnevning til Samordna opptaks nasjonale klagenemnd: Daniel Jensen Furre (UiB), Espen 

Bjordal Olsen (UiS), Anja Ziolkowski (NTNU), Siri Knappskog (UiB). 

Oppnevning: vara i Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning: Maren Lunde. 


12 

203 

204 

Valg av representant til ISUs ansettelseskomité: Erin Nordal. 

Oppnevning: Bolognaekspert: Erin Nordal. 

205 

206 

MEDIESAKER 

Under følger et utvalg av saker fra media. 


13 


13 sider

208 

14 


209 

13 sider

210 

15 

211 

212 


213 

16 

214 

215 


17 

216 

217 


18 

218 

219 


Vedlegg 1 til sak LS3 01.00-12/13: arbeidsutvalgets rapport side 13 

19

20 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

VEDLEGG 2: KONTROLL- OG ORGANISASJONSKOMITEENS RAPPORT 

Kontroll- og organisasjonskomiteen (KOK) består per dags dato av følgende: 

Mari Helén Varøy (leder) 

Synnøve Mjeldheim Skaar 

Anders Rohde 

Sigurd Langseth 

Aktivitet hos KOK: 

Siden forrige landsstyremøte har KOK brukt mesteparten av tiden på å følge opp arbeidet i KOG, 

vi er en aktiv deltaker i komiteen. 

KOK har dessuten oppfylt sin oppgave som kontrollerende organ i det daglige gjennom å lese og 

gi tilbakemelding på sakspapir til AU-møter, samt svare på konkrete spørsmål. Vi har også fått en 

henvendelse fra HiG om deres vedtekter som vi svarte på. KOK setter alltid pris på å svare på 

henvendelser fra medlemslag. 

Vi har gjort tolkninger av vedtektene til NSO, både overfor diverse komiteer, AU og sekretariatet. 

Når det kommer til saken om lokaler står det i vedtektene at KOK skal komme med en vurdering 

dersom NSO skal kjøpe lokaler, vi har derfor vært hyppig orientert om utviklingen i denne saken fra 

AU. 

Oslo, 20. januar 2013 

Mari Helén Varøy – Synnøve Mjeldheim Skaar - Anders Rohde - Sigurd Langseth 

1 sider

21 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

VEDLEGG 3: VALGKOMITEENS RAPPORT 

Valgkomiteen deltok på LS2. Her gjennomførte VK samtaler med alle landsstyrerepresentanter, og 

flere andre tilstedeværende. Dette ble gjort for å starte prosessen med å kartlegge organisasjonen 

frem mot de valg som skal gjennomføres på LM. 

Valgkomiteen deltar på NSOs Vinterkonferanse. 

Siden forrige landsstyremøte har VK særlig jobbet med informasjon om valg som skal publiseres 

på nettsidene til NSO og som skal være en del av LM-guiden. VK har også arbeidet med å sette 

de ulike fristene knyttet til valg på LM. 

Ingrid Foss Ballo har informert om at hun trekker seg som medlem av VK. Supplering vil bli 

gjennomført på LS3. VK har hatt dialog med KOK og AU om gjennomføring av denne 

suppleringen. 

Ellers oppfordrer Valgkomiteen til at organisasjonen tar kontakt og kommer med tips til kandidater 

vi kan ta med i vurderingene våre når vi framover skal se på valgene som skal gjøres på 

Landsmøtet og senere LS. 

På vegne av Valgkomiteen: 

Amund Aarvelta, leder 

1 sider

22 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

VEDLEGG 4: RAPPORTER FRA TILLITSVALGTE 

RAPPORT FRA INTERNASJONAL KOMITÉ 

Oversikt over interne møter komiteen har hatt: 

Siden forrige LS har komiteen gjennomført møter i Oslo 16-18. november og 19-20. desember. 

Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på: 

Medlemmer fra komiteen har representert NSO på Board Meeting 63 i ESU og møter i SIU. 

Arbeidet med mandatet: 

IK har arbeidet videre med erfaringsinnhenting om studieavgifter i Europa, og vil levere et 

resolusjonsforslag og en utredning til LS3. IK ser med særlig bekymring på utviklingen av den 

politiske debatten i Finland i januar. 

IK har arbeidet videre med NSOs deltakelse i International Cooperation Working Group. På Board 

Meeting 63 i ESU ble det besluttet at aktiviteten til arbeidsgruppen skal fortsette, men integreres i 

den nye globale arbeidsgruppa for studentsamarbeid som ble opprettet på Global Student 

Leadership Summit i London i fjor høst. 

Forhandlingene på EUs langtidsbudsjett og herunder Erasmus-programmet for 2014-2020 er en 

viktig prosess i EU i høst. Utformingen av programmet, og ikke minst budsjettrammen er gjenstand 

for massiv diskusjon i EUs institusjoner. Samtidig er IK bekymret for at norsk deltakelse i 

programmet ikke er garantert og at det mangler tydelige signaler på Kunnskapsdepartementets 

intensjon om å delta fullt ut i ”Erasmus For All” i neste periode. Hvis Norge trekker seg helt eller 

delvis ut av Erasmus-programmet vil det være et massivt skritt tilbake i form av mobilitet og 

internasjonalisering. 

6 sider

23 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

RAPPORT FRA VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITÉ 


VLPK har ikke hatt noen møter siden sist. Første møte for våren er planlagt 18-20 januar. 

Ingen fra komiteen har deltatt på noen eksterne møter eller konferanser siden sist, men som nyhet 

siden sist jubler vi over at Anna og Tone er valgt til leder i Velferdstinget i henholdsvis Bergen, og 

Oslo og Akershus! 

Arbeidet med mandatet: 

VLPK ønsker å rette en stor takk til LS som valgte å støtte komiteens planlagte konferanse om 

likestilling i helsefagene med 30.000. Det vil komme meget godt med. Konferansen er foreløpig 

tenkt til å være på UiO, og skal forhåpentligvis bli rimelig å arrangere. Pengene vil hovedsakelig gå 

til flybilletter til de fra medlemslagene som er interessert i å delta! 

Andre aktuelle saker og problemstillinger: 

VLPK er stolt av prosessen som førte til NSOs nye velferdspolitiske plattform, og ønsker å rose 

samarbeidspartnere, AU og LS som har debattert og arbeidet med den på en ryddig og konstruktiv 

måte. VLPK har smått startet det politiske arbeidet med studentforsikringsordningen som ble 

vedtatt i plattformen. 

Ola Magnussen Rydje, leder for VLPK 

Vedlegg 4 til sak LS3 01.00-12/13: Rapporter fra tillitsvalgte side 2

24 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

RAPPORT FRA FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ 


FFPK hadde tredje arbeidshelg 14.-16.desember 

Oversikt over eksterne møter eller konferanser komiteen har deltatt på: 

FFPK deltok på Unesco-kommisjonens Open Access-konferanse, i Oslo 5.desember. 

FFPK har elles i perioden prioritert arbeidet med å ferdigstille Utdanningspolitisk plattform. 

Arbeid med mandatet: 

FFPK sitt arbeid med Utdanningspolitisk plattform: 

- Fekk inn i alt 14 høyringssvar til andre høyringsrunde 

- Har fått notat frå mange faglege komitear om undervisnings-, lærings- og vurderingsformer 

innanfor deira fagfelt, jf. fellesmandat for dei faglege komiteane. 

- Har også fått innspel om praksis om skikkaheit frå mange av dei aktuelle komiteane 

- Komiteen har gjennomgått og drøfta alle innspela vi fekk inn 

- Med bakgrunn i det har komiteen samanfatta og ferdigstilt vårt forslag til plattform 

Heile komiteen deltek på LS3, 8.-10.februar for å støtte og bidra i debatten om plattformen. 

Andre aktuelle saker og problemstillinger: 

FFPK har sendt høyringssvar på andre forslag til prinsipprogram til Prinsipprogramkomiteen. 

FFPK har kome med innspel til AU ang. Trippelkonferansen, med vekt på aktuelle 

problemstillingar, eksterne innleiarar og gruppearbeid/organisering av konferansen. 

FFPK avventar at forslaget til ny Forskingsmelding blir sendt ut, komiteen vil då jobbe med NSO 

sin respons på meldinga saman med dei fagpolitiske i AU. 

Anders Kvernmo Langset, Leiar FFPK 


25 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

RAPPORT FRA STYRET I STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING 

Siden forrige periode har det vært to styremøter i Lånekassen, og i forbindelse med det første 

styremøtet ble det også avholdt et styreseminar. Utenom forskriftsendringer har styret på disse 

møtene innstilt på Lånekassens budsjett for 2014, oppfølging av fornyingen av det digitale 

systemet/ LØFT-modulis, samt rentesatser for kommende perioder. 

Studentorganisasjonens (NSO, EO og ANSA) forslag til forskriftsendringer har blitt diskutert, og det 

har blitt innstilt på hvilke forslag som skulle videresendes til Kunnskapsdepartementet. Forslagene 

ble vurdert på bakgrunn av kostnadsberegninger, og teknisk mulighet for gjennomføring innenfor 

omtalte periode. Styret har ikke myndighet til å foreslå forskriftsendringer med betydelige 

økonomiske konsekvenser. Følgende forslag angående høyere utdanning ble innstilt: 

Forskriftsendringsforslag for tildeling av studiestøtte for 2014-2015 oversendt til 

Kunnskapsdepartementet 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

 

 

 

 

 

 

 

Knytte årlig justering av støttesatser til justeringen av grunnbeløpet i folketrygden 

Øke stipendandelen av skolepengestøtten til 70 prosent for studenter på bachelornivå i land 

utenfor Norden 

Støtte til første år av bachelorgraden i USA og alle ikke-vestlige land 

Utvidelse av ordningen med språklig tilretteleggingssemester fra ett til to semestre 

Redusere kravet til opptjeningstid for rett til foreldrestipend fra seks til tre måneder 

Fjerne begrensningen i retten til sykestipend fra Lånekassen for søkere som mottar 

sykepenger fra NAV 

Unntak fra vilkåret om å ha gjennomført tre års utdanning like før undervisningsåret for 

opptjening av støtterett for utenlandsk statsborger 

83 

84 

85 

De innstilte forslagene på forskriftsendringer for tilbakebetaling av utdanningslån er foreløpig 

unntatt offentlighet. 

Jorid Martinsen, NSOs representant i styret for Statens lånekasse for utdanning 


26 

86 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

RAPPORT FRA STUDENTREPRESENTANTENE I NOKUTSTYRET 

Siden forrige landsstyremøte har nye studentrepresentanter blitt oppnevnt av 

kunnskapsdepartementet til styret i NOKUT. 

Fra 1.1.2013 kommer Nils Magne Killingberg til å sitte som fast styrerepresentant i styret og 

Ingeborg Laukvik som møtende vara. 

I skrivende stund har ikke NOKUT hatt noen møter enda med de nye studentrepresentantene, 

første styremøtet avholdes 28. februar. 

Nils Magne Killingberg Styremedlem NOKUT 


27 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

118 

119 

120 

121 

122 

123 

124 

125 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

133 

RAPPORT FRA STYRET I SAMORDNA OPPTAK 

Da ingen ble oppnevnt til studentrepresentant før fristen til dette møtet snakket Jorid og jeg med 

Kunnskapsdepartementet (KD) og Samordna opptak (SO) om jeg kunne stille på dette møtet som 

videre studentrepresentant. Dette fikk vi klarsignal på, så jeg tok to dager fri fra jobben min i 

Samordna opptak og stilte som studentrepresentant. Det er nå oppnevnt ny representant og vara 

for studentene: Sunniva Adam fra NHH som fast representant, og Eirik Strøm Solberg fra HiOA 

som vara. 

Nettsider 

Nettsidene og den grafiske profilen til Samordna opptak nesten ferdig, og skal stå klare til 1.februar 

når søknaden åpner. Her bestemte styret at SO ikke bare skulle ha enkelte sider på nynorsk som i 

dag, men at alle sidene skulle ha en nynorsk speiling. SO har tatt stilling til dette, og det jobbes 

med det, men disse sidene blir ikke klare til 1.februar. I tillegg har vi fjernet begrepet 

«Restetorget», og erstattet det med «Ledige studieplasser» 

Statusrapport 

Rapport om den praktiske gjennomføringen av opptaket ble lagt fram og godkjent. 

Budsjett 

Utkast til budsjett 2013 ble lagt fram og godkjent. 

Behandlingsansvar for Samordna opptaks personregistre 

På møtet i november var fortsatt den største saken behandlingsansvaret for Samordna opptaks 

personregistre. 

I oktober fikk Samordna opptak er brev fra Kunnskapsdepartementet hvor det går fram at det er 

UiO som skal ha rollen som behandlingsansvarlig for de personopplysningene som SO samler inn 

i samarbeid med det nasjonalt samordna opptaket til norske universitet og høgskoler. Samordna 

Opptak har gitt klart uttrykk for at vi er uenige i denne ordningen. Vi forstår det slik at som 

behandlingsansvarlig er det UiO som med dette har det faglige ansvaret for det nasjonale 

samordna opptaket og at SO som organisasjon, inkludert styret, dermed ikke har noe reelt formål. 

På møtet med KD i november kom vi fra SO med en rekke formelle og praktiske problemstillinger 

som følge av vedtaket om behandlingsansvar. Fra KD sin side var det understreket at vedtaket 

ikke burde medføre endringer i SO-styret sine oppgaver eller i SO-sekretariatet sine arbeidsmåter 

og funksjoner. Det var sagt at UiO ikke har, og at KD ikke ønsker, at UiO skal ha en annen reell 

rolle til det nasjonale samordna opptaket eller organisasjonen Samordna Opptak SO enn de har 

hatt. Vedtaket er utelukkende grunngitt i behovet for at UiO skal kunne ivareta sin rolle som 

ansvarlig for datasikkerheten. UiOs utøvelse av behandlingsansvaret skal være som et "tilsyn" 

som passer på at SO følger loven, så slipper KD å passe på dette. UiO vil da ha både ansvar og 

myndighet på papiret, men ikke i praksis. 

Samordna opptak sitt styre utarbeider nå et notat om behandlingsansvar for SOs personregistre, 

og nødvendige avklaringer mellom Universitetet i Oslo (UiO) og Samordna opptak (SO). Dette er 

ikke ferdig enda, men kommer som ettersending om det er klart før LS, eller som rapport til neste 

gang. 

For styret i Samordna Opptak – Grete Forsmo 

134 


28 


1 

VEDLEGG 5: RAPPORT INTERNATIONAL STUDENTS’ UNION (ISU) 

Prepared by: Abbas Ahdal Sharif 

International Students’ 

Union of Norway (ISU) 

National President 

Prepared for: Norsk Studentorganisasjon 

(NSO) 

Bi-Monthly Report 

Date: 13 th January, 2013 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

ISU General Information and Objective 

The International Students’ Union of Norway (ISU) is an independent, democratic, non-profit, nonpartisan 

organization run for and by international students. ISU is committed to the social, academic 

and political interests of all international students studying in Norway. ISU’s national administration is 

located in Oslo. ISU member organisations are located at 31 institutions of higher education around 

Norway: ISU Bergen, ISU Oslo University, ISU Stavanger, ISU Tromsø, ISU Trondheim, ISU Agder, 

ISU NHH Bergen, ISU Bodø, ISU Narvik, ISU HiOA Oslo, ISU UMB-Ås, ISU BI Oslo, ISU Telemark, 

ISU OIBC Oslo, ISU AHO Oslo, ISU NVH Oslo, ISU HLT, Oslo, ISU HiOF Halden, ISU HiNT Nord 

Trøndelag and ISU HiH Harstad. ISU Norway opened 11 new branches: ISU, NLA Bergen, ISU Kjeller, 

ISU MF Oslo, ISU Volda, ISU Ålesund, ISU Gjøvik, ISU Drammen, ISU Kongsberg, ISU Hønefoss, ISU 

Vestfold and ISU Finnmark. ISU’s basic funding is from the Norwegian Government with the annual 

amount of NOK 750,000.00 (1 st April 2012 – 31 st March 2013). Local branches also receive funding 

mainly from LNU and their various institutions. ISU is in partnership with NSO, ANSA, Spire & UngInfo 

and ISU has membership status with SAIH & LNU. The National Assembly is the highest decisionmaking 

body of the organisation, where approval of past political work and finances and the 

election of a National President and a National Board take place. It is also the place where all 

political priorities affecting all international students in Norway for the next year(s) are set. 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

Overview of Report Period 

The period October - December marked another great milestone in the history of ISU Norway. The 

current National Board was successfully elected by delegates at the National Assembly Meeting held in 

Bergen from 19 th to 21 st October 2012. For full details please visit our website: http://isunorway.no/index.php 

The National Assembly elected a National Board consisting entirely of new members and, work 

progressed with lots of excitement and motivation. With an increased number of ISU local branches 

from 20 to 31 local branches, the Board is working on developing and providing training to the new 

branches. Work is progressing steadily on international projects, internationalisation and applying for 

funding. The Board is consulting with our experienced Web Master, NSO, and past Presidents in 

3 sider

29 

31 

32 

33 

34 

35 

matters of technical nature. This ensured the needed continuity in ISU’s affairs. The board is following 

Guidelines and documents as approved at the previous National Assembly that set the roadmap for 

their work within the year. The Board is analysing and assessing what had been done so far and what 

was left of campaigns from the Action Plan. ISU is looking into collaboration on projects with other 

international organisations related to education. 

36 

37 

38 

39 

40 

Current Activities and New Developments 

The new Board successfully held series of meetings and adopted pragmatic strategies to help achieve 

set goals from the Action Plan delivered to them at the National Assembly in Bergen. Major decisions 

were taken to move the organisation forward. 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

1. Following the elections, there was a one month overlap between the old board and the new 

board. This overlap was a training period and updating of past events and preparing the new 

board of the coming year. 

2. The National President met with NSU International Officer, Erin Nordal to conduct an 

introduction for the new board and discussed about strengthening the two organisations 

relationship and working together to represent and serve the best interests of students all over 

Norway. 

3. New Local Branches: 11 new local branches have been admitted into ISU Norway. That takes 

the number of ISU local branches to 31. The National Board is working with these local 

branches to develop them and training the local board members to carry the local branches 

forward. Following the creation of 11 new branches, we successfully distributed funds for the 

Frifond applications to the new branches. 

4. ISU Leadership Meeting: ISU Norway is delighted to hold its First of the Biannual International 

Students’ Union of Norway Leadership Meeting (LMI 2013) in Stavanger at the University of 

Stavanger from Friday 15th February 2013 to Sunday 17th February 2013. We have invited all 

our partner organisations to attend the meeting and give a presentation to the delegates. We 

are having a guest speaker from LNU. We sincerely hope that you will join us in making this 

Leadership Meeting a success. ISU National Board, ISU Stavanger and the leaders of all ISU 

local branch members look forward to welcoming you. 

5. Meetings with Partners: The National Board has represented ISU at a number of meetings with 

partners. Among them were, SAIH Annual National Meeting, NSO International Officer’s 

Meeting. 

6. On 17 January ISU will attend at the Ministry of Education meeting about the simplification of 

grants. The goal is to enhance the mutual understanding between the grant managers and the 

organisations' frameworks and needs. 

7. On 23 January ISU will attend Sammen med Forum for Utdanning for Utvikling (FUU) inviterer 

Norad til seminar om kvalitet i utdanningen hvor oppmerksomheten rettes mot betydningen av 

stedegen kunnskap og bruk av morsmål eller kjent språk i undervisningen. 

8. Challenges: As the size of the organisation is growing the need for increased funding is 

becoming apparent in order to keep ISU functioning at a much higher level. The current 

National Secretary has resigned due to being unable to cope with the level of workload of the 

organisation and her studies. We have advertised to recruit a new National Secretary as soon 

as we can find a suitable one. Until our next funding from the Ministry of Education, the National 

Secretary will be paid employed on part time basis. The Ministry of Education has promised to 

fund for a full time National Secretary at the allocation to help with ISU continuity. 

Summary 

Vedlegg 5 til sak LS3 01.00-12/13: Rapport international students’ union (ISU) side 2

30 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

After each ISU National Assembly that takes place in October, ISU, locally and nationally, tends to 

peak its activities on both the social and welfare level. The need to improve conditions of international 

students, at both studentsamskipnaden in Bergen and Stavanger, is a good example of this. We hope 

that the cooperation that took place with partners after the National Assembly in October and the 

upcoming Leadership Meeting will bear fruits for better internationalisation of education in Norway. 

Abbas Ahdal Sharif. 

National President 2012/2013 

Tel: 98225998 

Email: nationalpresident@isu-norway.no 

Vedlegg 5 til sak LS3 01.00-12/13: Rapport international students’ union (ISU) side 3

31 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

VEDLEGG 6: RAPPORT FRA SAIH 

Organisasjon 

Nytt Arbeidsutvalg(AU) og Styre for 2013 

Fra 01.01.2013 har SAIH nytt AU og Styre. AU ledes i år av Anja Bakken Riise, 1. nestleder 

er Magnhild Bøgseth, og 2. nestleder er Mats Molland Haug. Magnhild har blant annet 

ansvaret for oppfølging av lokallagene i SAIH, kontakt med studentdemokratiene, og 

nasjonale studentorganisasjoner. Mats har ansvaret for politisk kampanje, Landsrådet i 

SAIH, Akademikersatsing og oppfølging av akademikerorganisasjonene. 

De Årsmøtevalgte Styremedlemmene for 2013 er: Anja Bakken Riise (leder), Magnhild 

Bøgseth (1. nestleder), Mats Haug (2. nestleder), Nicklas Poulsen (fri plass), Jørn Wichne 

Pedersen (fri plass), Jo Tore Berg (fri plass), Bodil Kildal Rosseland (fri plass), Erin Nordal 

(NSO), Emilie Wilberg (personlig vara, NSO), Steffen Handal (Utdanningsforbundet) med 

personlig vara, ansattrepresentant (oppnevnes av de ansatte) og Nora S. Paus (vara). 

Landsråd 

SAIHs første Landsråd for 2013 avholdes i Trondheim helga den 16. -17. februar. Her skal vi 

blant annet diskutere kampanjestrategien. Samarbeidet mellom SAIH lokallag og lokale 

studentdemokratier var bra i fjorårets kampanje, hvordan kan gjøre det enda bedre i år 

Samme helg arrangeres den internasjonale studentfestivalen i Trondehim (ISFiT), og fredag 

den 15. februar foregår selve fredsprisseremonien, noe vi selvfølgelig vil få med oss. 

Nye Medlemmer 

På slutten av 2012 meldte Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Det teologiske 

Menighetsfakultetet seg inn i SAIH, vi ønsker hjertelig velkommen og gleder oss til et godt 

samarbeid i 2013. 

Politisk Påvirkning: 

Kampanjen 2012- Ordning for utviste studenter 

SAIH er veldig godt fornøyde med hvor langt vi har kommet i arbeidet om å opprette en 

prøveordning for politisk utviste studenter. Siden sist har også rektor ved Høgskolen i Oslo og 

Akershus skrevet under på kampanjeoppropet vårt, etter å ha gjennomgått saken med SAIHs 

lokallag og studentparlamentet ved HiOA. Vi har også vært i svært konstruktive møter med 

UD, Justis og KD hvor vi blant annet har sett på muligheten for å inkorporere ordningen i 

Scholars at Risk. Vi har kommet med innspill til mandatet for evalueringa av kvoteordninga 

3 sider

32 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

som KD skal gjennomgå neste år, men vi er adskillig mer interesserte i å starte opp en 

alternativ ordning, eventuelt i samarbeid med SAR. Her er det flere muligheter, og vi rådslår 

oss med SAR-nettverket og UiO om disse, og opprettholder en god dialog med UD om veien 

videre. 

Planen for videre arbeid er fortsette å påvirke de største partiene til å få opp 

oppmerksomheten rundt dette og vedta det i de nye partiprogrammene, og prøve å få dette 

inn i statsbudsjettet for 2014. I løpet av våren 2013 vil lokallagene i SAIH ha et fortsatt fokus på 

denne tematikken. 

SAIH er svært takknemlig og glad for det gode samarbeidet vi har hatt med 

studentdemokratiene og NSO for å oppnå kampanjemålet vårt, og håper dette bare er 

begynnelsen på et godt samarbeid om politiske målsetninger. 

For en mer fullstendig liste av hva vi har oppnådd med kampanjen og hvem som har skrevet 

under på kampanjeoppropet så langt, se orienteringene til LS 01-12, og LS 02-12. 

Kampanjen 2013 

SAIHs kampanje for 2013 skal handle om «Tilgang til kunnskap». Nå begynner arbeidet med å 

spisse tematikken og å planlegge en god kampanje for høsten 2013, gjerne med NSOrepresentanter 

i kampanjeutvalget vårt, og med tett lokale samarbeid mellom SAIH-lokallag 

og studentdemokratiene. 

INFORMASJON 

Musikkvideo: Radi-Aid 

16. november lanserte vi «Africa for Norway: Radi-Aid» med egen nettside. Siden den gang 

har medier fra Tyskland, Frankrike, England, Danmark, Sverige, Canada, Sør-Afrika, Japan, 

Namibia, Colombia m.fl. (BBC, Aljazeera, ZDF, ARD, Le Monde, The Guardian, CBC, NRK, 

SVT, DR, Deutsche Welle er noen av de største) tatt kontakt. Denne Youtube-filmen samler 

opp en del av dekningen. Nå har videoen blitt sett av over 2 millioner på Youtube, som er et 

langt høyere tall enn vi hadde forutsett, og noe vi er veldig fornøyde med. 

Vi har jobbet på høytrykk på kontoret siden 16. november for å følge opp henvendelsene vi 

har fått. Samtidig arrangerte vi en debatt og konsert på Parkteatret i Oslo den 4. desember, for 

å diskutere tematikken nærmere. Her møtte drøyt 200 personer opp. Se bildene fra kvelden 

her. 

Vi planlegger nå hvordan vi skal følge opp den oppmerksomheten vi har fått. Vår Africa for 

Norway Facebook-side har rundt 17.000 følgere, noe som gir oss en god informasjonskanal 

som vi ønsker å bygge videre på. Her er NSO hjertelig velkommen til å komme med innspill! 

Vedlegg 6 til sak LS3 01.00-12/13: Rapport fra saih side 2

33 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

Solidaritet med iranske studenter og markering av Studentdagen 6.12.12 

SAIH deltok på et arrangement Amnesty Blindern og SAIH Blindern arrangerte 6.12.12 i 

anledning studentenes dag i Iran. Rektor ved UiO Ole Petter Ottesen, leder for Iran Human 

Rights Mahmood Amiry-Moghaddam, nobelprisvinner i kjemi fra 2003 Peter Agre, Solveig 

Maria Figenschou, medlem av studentparlamentet, UiO og John Peder Egenæs, 

generalsekretær i Amnesty International-Norge var talere. 

OD 

SAIH er sammen med Redd Barna og Naturvernforbundet med videre i OD prosessen for 

2013. Det hele skal avgjøres i løpet av februar og mars ved valg på skoler og i elevtinget. 

Søknaden fra SAIH går på prosjekter på utdanning for unge urfolk og afroetterkommere i 

Bolivia og Nicaragua. Redd Barna sin søknad er på voldsfrie skoler i Guatemala, Honduras 

og Mexico, og naturvernforbundet sin søknad er på utslipp som fører til klimakrise i 

Tadsjikistan og Kirgisistan. Elevtinget går av stabelen den 4 til 8 mars og resultatet vil etter 

det bli annonsert. 

Med Vennlig Hilsen 

Anja Bakken Riise Magnhild Bøgseth Mats Molland Haug 

Leder@saih.no Nestleder1@saih.no Nestleder2@saih.no 

84 

21 06 34 74 21 06 34 75 21063476 

Vedlegg 6 til sak LS3 01.00-12/13: Rapport fra saih side 3


Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Protokollsaker 

34 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 


1. Protokoller fra AU-møter (AU15-12/13-AU22-12/13) (kun elektronisk – se www.student.no) 

2. Protokoll fra landsstyremøte 2 (LS2-12/13) (kun elektronisk – se www.student.no) 

PROTOKOLLSAKER 

FORMÅL 

Ta AUs protokoller til orientering og protokollen fra landsstyremøte 2. 


AU har også denne perioden valgt å ikke sende protokollene med de sakspapirene som sendes i 

posten, men kun gjøre dem tilgjengelig elektronisk. Protokollene utgjør et veldig stort antall sider, 

og det ville vært en stor ekstrakostnad på porto for å sende ut, samtidig som man sparer mye papir 

på dette viset. AU håper likevel at alle leser gjennom protokollene elektronisk, og eventuelt printer 

dem ut på medlemslagskontorene. Dersom noen likevel ønsker å få dem tilsendt i posten, så send 

en e-post med kontaktinfo til nso@student.no. 

VURDERING 

AU har ingen merknader til AU-protokollene, og innstiller på at protokollene tas til orientering. 

AU har ingen merknader til LS-protokollen, og innstiller på at protokollen godkjennes. 

INNSTILLING 

Protokoller fra arbeidsutvalgsmøtene AU15-AU22-12/13 tas til 

orientering. 

Protokoll fra landsstyremøte nr 2 (LS2) 12/13 godkjennes. 

LS3 01.21-12/13 Protokollsaker 

1 sider


Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Økonomirapport 

35 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 


1. Økonomirapport for oktober-november 2012 

ØKONOMIRAPPORT 

FORMÅL 

Orientere landsstyret om organisasjonens økonomiske tilstand og utvikling. 


Ettersom regnskap for desember (årsregnskap) ikke er klart ennå legges det kun frem 

økonomirapport for oktober og november 2012, men slik det ligger an nå ser det ut til at vi vil få et 

overskudd på ca. 2 mill. i 2012. 

VURDERING 

Regnskapet viser som forventet et overskudd for oktober og november, og som skyldes høyere 

inntekter pga. innbetaling av driftsstøtte for høstsemesteret samt støtte fra UHR på kr 250.000 for 

utgifter vi har hatt i forbindelse med verv i UHR i perioden november 2011 – oktober 2012. 

Grunnen til at vi ikke følger kalenderåret her er at UHR må ha fakturaen innen 1. november, og det 

betyr at kostnader som påløper etter at denne er sendt først blir fakturert året etter. 

Flere kommentarer til postene følger etter økonomirapporten i vedlegg 1. 

Vi vil samtidig oppfordre om å sende inn spørsmål angående økonomi på forhånd slik at vi kan gi 

dere best mulig svar. 

INNSTILLING 

Økonomirapporten for oktober-november 2012 tas til etterretning. 

LS3 02.07-12/13 Økonomirapport 

1 sider

36 

LS302.07-12/13 Økonomirapport vedlegg 1 

1 

VEDLEGG 1: ØKONOMIRAPPORT 

Økonomirapport 2012 

Regnskap 

oktober og Regnskap 

november novembertotalt 

Budsjett 

okt./nov. 

Budsjett 

jan.-nov. 

Revidert 

budsjett 2012 

Inntekter 

1 Driftsstøtte -6 961 949 -13 829 357 -6 750 000 -13 500 000 -13 650 000 

2 Statstilskudd -583 333 -3 208 333 -583 333 -3 208 333 -3 500 000 

3 UHR -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 

4 Andre inntekter - - - - - 

5 Arrangementsstøtte - - - - - 

6 Frifond - -566 850 - -566 850 -566 850 

Sum inntekter -7 795 282 -17 854 540 -7 583 333 -17 525 183 -17 966 850 

Utgifter 

7 Informasjonskostnader 76 603 378 932 69 500 434 077 670 377 

7.1 Trykksaker - - - - - 

7.2 Effekter 29 844 68 386 30 000 65 000 90 000 

7.3 Webside/intranett 33 038 117 150 14 500 136 200 150 000 

7.4 Analyser 4 000 71 875 10 000 60 000 200 000 

7.5 Øvrig informasjonsmateriell 9 721 26 145 15 000 77 500 85 000 

7.6 Kampanjer - 95 377 - 95 377 145 377 

8 Personalkostnader 1 259 501 6 679 626 1 293 650 6 697 800 7 395 000 

8.1 Lønnskostnader 1 014 767 5 307 016 1 029 000 5 273 000 5 835 000 

8.2 Pensjonsordning 45 574 249 862 50 000 251 000 275 000 

8.3 Avtalefestede personalkostnader 40 225 164 986 45 000 197 500 210 000 

8.4 Personalforsikringer - 47 319 - 50 000 50 000 

8.5 Arbeidsgiveravgift 152 012 795 379 156 650 805 550 885 000 

8.6 Andre personalkostnader 6 922 115 064 13 000 120 750 140 000 

2 

9 Kontordrift 175 923 1 413 533 215 417 1 506 792 1 761 857 

9.1 Kontor- og datautstyr 27 062 401 547 62 083 451 958 600 000 

- - 

9.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 17 823 54 670 8 000 41 000 45 000 

9.3 Kopi-og papirkostnader 19 794 115 030 25 000 115 000 120 000 

9.4 Litteratur og tidsskrifter 6 140 104 710 6 000 117 000 120 000 

- 

9.5 Telefoni og porto etc 20 361 177 722 21 000 186 500 220 000 

- 

9.6 Husleie 72 556 399 056 73 333 403 333 440 000 

- 

9.7 Kontorforsikring - 8 941 - 10 000 10 000 

9.8 Kontingenter/tilskudd - 136 857 - 142 000 136 857 

- - 

9.9 Revisjon 12 188 15 000 20 000 40 000 70 000 

7 sider

37 

10 Organisasjonskostnader 1 006 527 4 489 740 1 002 000 4 514 000 4 891 666 

10.1 Reiser innland 62 610 283 598 70 000 280 000 300 000 

10.2 Reiser utland 77 954 183 516 100 000 205 000 225 000 

10.3 Interne seminar 66 745 181 686 65 000 185 000 225 000 

10.4 Landsstyremøter 218 837 799 456 210 000 790 000 790 000 

10.5 Landsmøte - 1 311 666 - 1 320 000 1 311 666 

10.6 Politiske komiteer 59 662 175 145 75 000 210 000 230 000 

- - - 

10.7 Faglige komiteer 93 168 363 310 100 000 350 000 400 000 

- 

10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 88 595 137 402 127 000 224 000 230 000 

- - 

10.9 UHR 110 060 277 802 80 000 285 000 320 000 

10.10 Frifond 205 976 504 688 150 000 395 000 540 000 

10.11 Organisasjonskurs 22 921 201 111 25 000 170 000 170 000 

10.12 Alumni - - - - 50 000 

10.13 ICWG - 70 360 - 100 000 100 000 

11 Konferanser 324 769 1 640 456 390 000 2 053 340 2 020 885 

11.1 Avspark - 343 558 - 350 000 350 000 

11.2 Høstkonferansen 284 994 285 098 340 000 340 000 340 000 

11.3 Opplæring/nettverk - 267 545 - 300 000 267 545 

11.4 Temamøter/seminarer 39 775 305 831 50 000 403 340 403 340 

11.5 Regionmøter - 438 424 - 660 000 660 000 

12 Diverse kostnader 25 118 41 313 7 500 47 500 50 000 

13 Ekstraordinære driftskostnader 55 238 273 652 55 000 302 500 299 843 

13.1 Leiekontrakt Thon 55 238 303 809 55 000 302 500 330 000 

13.2 Strøm Storgata - - - - - 

13.3 Internettleie Storgata 19 - - - - - 

13.4 Annet - -30 157 - - -30 157 

Sum utgifter 2 923 678 14 917 253 3 033 067 15 556 008 17 089 628 

- - - 

Driftsresultat -4 871 604 -2 937 288 -4 550 267 -1 969 175 -877 222 

- - - 

14 Finansinntekter og finanskostnader -49 892 -285 688 -57 500 -296 250 -325 000 

14.1 Renteinntekter bank -51 493 -297 539 -60 000 -310 000 -340 000 

14.2 Annen finanskostnad 1 601 11 851 2 500 13 750 15 000 

Resultat før fond -4 921 496 -3 222 976 -4 607 767 -2 265 425 -1 202 222 

- 

15 Fond 96 368 224 199 

15.1 Fond for utredninger - - 

15.2 Fond for kampanjer og aksjoner 17 373 42 373 

15.3 Fond for seminarer og konferanser 19 579 19 579 

15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 45 062 94 228 

15.5 Fond for bevilgn. til lokalt samarbeid 14 354 68 019 

3 

Resultat -4 825 128 -2 998 776 

Vedlegg 1 til sak LS302.07-12/13: økonomirapport side 2

38 

EIENDELER Note 30.11.2012 30.09.2012 

OMLØPSMIDLER 

Balanse 

Norsk studentorganiasjon 

Fordringer 

Kundefordringer 13 377 42 355 

Andre fordringer 517 588 397 412 

Sum fordringer 530 965 439 767 

Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 517 406 12 494 073 

Sum omløpsmidler 17 048 371 12 933 840 

Sum eiendeler 17 048 371 12 933 840 

EGENKAPITAL OG GJELD 

EGENKAPITAL 

Opptjent egenkapital 

Annen egenkapital 8 596 735 10 591 680 

Resultat 4 921 496 -1 994 945 

Sum opptjent egenkapital 13 518 231 8 596 735 

Bundet egenkapital 

Fond 1 844 188 1 842 633 

Disponert -96 368 1 555 

Sum bundet egenkapital 1 747 820 1 844 188 

Sum egenkapital 15 266 051 10 440 923 

GJELD 

Kortsiktig gjeld 

Leverandørgjeld 634 266 638 096 

Skyldige offentlige avgifter 282 415 282 836 

Annen kortsiktig gjeld 865 638 1 571 985 

Sum kortsiktig gjeld 1 782 320 2 492 917 

Sum gjeld 1 782 320 2 492 917 

4 

Sum gjeld og egenkapital 17 048 371 12 933 840 

5 

6 

7 


39 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

KOMMENTARER TIL ØKONOMIRAPPORT FOR OKTOBER OG NOVEMBER 2012. 

Inntekter: 

1. Driftsstøtte 

Dette er overføring av driftsstøtte for høstsemesteret. Fristen for innbetaling var 15. oktober. Vi har 

nå fått overført støtte fra alle institusjoner bortsett fra Diakonhjemmets Høgskole Oslo som 

overfører for hele året i desember. 

2. Statstilskudd 

Vi er blitt tildelt 3.500.000 kroner i statstilskudd. Per måned utgjør dette kr 291.667. 

3. UHR 

Faktura ble sendt Universitet- og høyskolerådet (UHR) i oktober og vi får dekket inntil kr 250.000 

for utgifter i forbindelse med verv i UHR. Posten må ses i sammenheng med post 10.8 UHR. 

Utgifter: 

7. Informasjonskostnader 

7.2 Effekter er reisekofferter til AU og nøkkelbånd med NSO-logo. 

7.3 Webside/intranett er support- og servicavtale med GRID for 4. kvartal (kr 5.062) samt honorar 

til GRID for arbeid med NSO statsbudsjettsside på web (kr 27.600). 

7.4 Analyser er for inntektsstatistikk 2004-2010 gjennomført av SSB. 

7.5 Øvrig informasjonsmateriell er for oppføring i gule sider og julekort. 

8. Personalkostnader 

8.1 Lønnskostnader er inkl. overtid og påløpne feriepenger. Foruten faste lønnskostnader er det 

utbetalt kr 55.200 for overtidsarbeid (ca. 145 t) for september og oktober. Dette er i hovedsak for 

LS1, kursgruppesamling, høstkonferansen, statsbudsjettarbeid, planseminar og møte i KOG. 

8.3 Avtalefestede personalkostnader er for tiltak i sekretariatet iht. særavtale samt 

månedskort/treningsutgifter for AU-medlemmene. 

8.6 Andre personalkostnader 

Er mat kveldsarbeid/middag statsbudsjettdagen. 

9. Kontordrift 

9.1. Kontor- og datautstyr 

Administrative støttesystem 9 857 

Frankeringsmaskin 2 042 

Innkjøp kontor- og datautstyr 10 561 

Reparasjoner og vedlikehold etc. 4 602 

Adm. støttesystem er vedlikeholdskostnader ACOS websak. 

Innkjøp kontorutstyr er deksel til iPad og lydkort/mikrofonstativ til streaming samt innkjøp av 

en ny stasjonær PC. 

Reparasjoner og vedlikehold er Infolinks arbeid med mailbokser etc. og RiksTV 3 måned. 


40 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

9.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 

Etter en gjennomgang av rekvisitalageret trengte vi å bestille en del nytt materiell. Siden 

sammenslåingen mellom NSU og StL har vi hatt en del fra deres lager, men nå begynte dette å bli 

tomt på flere områder. Vi har derfor gått en del over budsjett her. 

9.3 Kopi- og papirkostnader 

Er leieavtale på kopimaskinen for 3 måned. 

9.5 Telefoni og porto etc. 

Telefon 6 739 

Mobiltelefon 12 746 

Internett - 

Porto 876 

10. Organisasjonskostnader 

10.1 Reiser innland 

Dette er for reisevirksomhet til div. møter, konferanser og medlemsbesøk som AU, sekretariat og 

andre har gjort på vegne av NSO. 

10.2 Reiser utland 

Dette er reiseutgifter for 4 personer til ESC24 på Kypros, reiseutgifter for 3 personer til NOM i 

Helsinki, reiseutgifter for to personer til EQAF i Tallinn og BM Malta. 

10.3. Interne seminar 

Planseminarer 24 444 

Overlappingsseminar - 

Studietur AU 42 301 

Planseminar for sekretariatet på Lillehammer. 

Studietur AU er reisekostnader for turen til Amsterdam første helgen i november. 

10.4 Landsstyremøter 

Møte, kurs, honorar etc. 18 750 

Reiseutgifter 107 771 

Overnatting 71 730 

Diettkostnad 19 517 

Diverse kostnader 1 069 

Dette er kostnader i forbindelse med landsstyremøtene som ble arrangert på Lørenskog i 

september og i Oslo i november. 

10.6 Politiske komiteer 

FFPK - Fag- og forskningspolitisk komite 30 654 

VLPK - Velferds- og likestillingspolitisk komite 14 967 

IK - Internasjonal komite 14 041 


41 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

10.7. Faglige komiteer 

FKHS - Helse- og sosialfaglige utd. 19 349 

FKHF - Historisk-filosofiske fag 22 799 

FKJ - Juridiske fag - 

FKK - Kunstfag 1 655 

FKLU - Lærerutdanning og utdanningsvitenskap 13 951 

FKM - Medisin og odontologi - 

FKR - Realfag - 

FKSV - Samfunnsvitenskapelige fag 19 375 

FKT - Teknologiutdanning - 

FKØL - Økonomi- og ledelsesfag 16 039 

10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 

KOK - 

VK - 

VTK - 

PPK 13 595 

KOG 75 001 

PPK er kostnader i forbindelse med møte som ble avholdt i Trondheim 19.-21. oktober. 

KOG er for honorar (kr 60.600) til Bedriftskompetanse for organisasjonsanalysen som ble 

gjennomført i oktober og møte i KOG i november. 

10.9 UHR 

Dette er utgifter i forbindelse med verv i UHR, som NSO vil få dekket inntil kr 250.000 for. 

Inntekten for dette er ført på post 3. Utgiftene i 2012 blir en del mer enn dette og per 30. november 

er det brukt ca. kr 278.000 her. 

10.10 Frifond 

HiBu frifond Tillitsvalgtskonferanse 50 000 

UiN frifond engasjementhelg sept. 30 000 

HiG frifondmidler, profileringsprosjekt 35 000 

HiST frifond valgprofilering 15 000 

UMB frifond, Profileringsutstyr 10 000 

HiL frifond, motivasjonsseminar 15 000 

MF frifond Demokratiuke 21 703 

NHH frifond Kvinner skyr konkurranse 1 933 

HSH frifond konferansehelg okt. 18 000 

UiO frifond konf. Ja takk, begge deler 9 340 

10.11 Organisasjonskurs 

Reiseutgifter i forbindelse med kurs gjennomført hos ni av NSOs medlemslag. 

11. Konferanser 

11.2 Høstkonferansen 


Overnatting 189 410 

Diettkostnad 1 658 



42 

116 

117 

118 

119 

120 

121 

122 

123 

124 

125 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

133 

134 

11.4 Temamøter/seminarer 

Dette er kostnader i forbindelse med dagsseminaret om gjennomslagskraft, for ledere og 

nestledere i NSOs medlemslag, som ble avholdt 29. oktober. 

12. Diverse kostnader 

Kr 25.000 er oppstartshonorar til Fast EiendomsPartner for oppdragsavtale på søk av 

næringslokaler til NSO. 

15.2. Fond for kampanjer og aksjoner 

Støtte til VTOA for kampanje/seminar deltidssykemelding. 

15.3 Fond for seminarer og konferanser 

Er utgifter i forbindelse med hyttetur/seminar som FKHF arrangerte i november. Regnskapet for 

dette er ikke klart ennå. Mangler bl.a. leiekostnader og diett under seminaret. 

15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 

Støtte til VTOA (kr 19.454), SAIH (kr 15.000) og UiB (kr 10.607,55). 

15.5 Fond for bevilgn. til lokalt samarbeid 

Støtte til HiOA/ HiST/ HiB for praksis FTW (kr 9.488) og formøter til LS (kr 4.866). 



Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder NSO lokaler 

43 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

NSO LOKALER 

FORMÅL 

Å vurdere om prosessen vedrørende kjøp av kontorlokaler skal fortsettes, og klargjøres til 

eventuelt LM-vedtak. 


Landsstyret 2011/2012 vedtok at man fram mot LM3 i 2014 skulle se på alternative kontorlokaler. I 

den forbindelse ble det etterspurt en vurdering av om det var aktuelt og mulig å investere 

egenkapitalen i næringseiendom tilpasset kontorbehovet. 

Høsten 2012 ble det inngått kontrakt med Eiendomspartner AS som skal bistå i prosessen med å 

rådgi om kjøp vs leie, finne prospekter, vurdere alternativene, klargjøre flytting og gjennomføre 

kontraktsinngåelse og innpass i nye lokaler. 

LS2 fikk en midlertidig løypemelding og noe materiale på hva ett kjøpsalternativ vil innebære. Det 

var på det tidspunkt ikke noe aktuelt kjøpsprospekt til vurdering. LS diskuterte orienteringen, og ga 

en vurdering av hovedkriteriene for ett nytt prospekt. AU fulgte dette opp med Eiendomspartner 

AS. 

Etter nye møter med Eiendomspartner i medio og medio står det klart at alternativer som kan være 

i nærheten av å oppfylle våre kriterier ikke er tilstede. Dette gjelder både minimumskriterer for 

lokaler og mer reelle kriterier. I tilfelle det skulle skje at alternativene skulle komme, trengs uansett 

en større fleksibilitet enn NSO kan få til i form av rask handling utenom våre formelle organer. 

Møte med banken har gitt oss ett inntrykk av vilkårene vi har for å få lån: 

For å få finansiering ønsker banken at vi betaler inn minimum 25 % i egenkapital av kjøpesummen, 

men helst mer enn dette. Renteutgiftene per i dag beregnes etter NIBOR (1,9) + påslag på ca. 

3,25-3,4 %. Banken kan gi oss mer eksakte tilbud og summer, når vi har noen prospekter å vise til. 

Eksempel: 

Hvis EK 8 mill. (26,67 %) og kjøpesum 30 mill. = 22 mill. i lån: 

Nedbetaling på 20 år koster ca. kr 1.786.000 per år 

Nedbetaling på 25 år koster ca. kr 1.590.000 per år 

Dette er altså summene det koster å ivareta lånet hvert år. I tillegg understreket banken at det 

kommer fellesutgifter og andre driftskostnader knyttet til vaktmester, renhold, strøm og vedlikehold 

blant annet som vil være av økonomisk og praktisk betydning. Banken ønsker her at vi i 

LS3 02.08-12/13 NSO lokaler 

3 sider

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

44 

utgangspunktet bør lete etter lokaler i en sameiesituasjon med en annen byggforvalter. Dette gjør 

det og vanskeligere. 

Dette viser at ved ett kjøp med disse rammevilkårene, så vil den frie egenkapitalen være godt 

under det som er skissert som nødvendig avviklingskapital ved bortfall av inntekter. 

Andre signaler vi har fått i møte med banken er en bekymring for NSOs organisasjonsform og 

spørsmålet om stabilitet i inntekter. Både driftstilskudd og statsstøtte er inntekter som plutselig kan 

minke. Vi fikk signaler om at det var NSOs lange og gode kundeforhold i banken (gjennom en av 

de gamle organisasjonene) som gjorde at vi kunne bli vurdert som en sikker nok kunde til å få lån, 

men at den historiske variasjonen i økonomiske forhold totalt også var noe de så på. 

Banken estimerte at vi med vårt behov i Oslo kunne regne med en halv million mer i utgifter i året 

ved kjøp enn ved leie. De understreket også at næringseiendom med veldig liten sjanse vil øke i 

verdi. Dette er de samme signalene vi har fått fra megler. 

Vurderingene kontoret har gjort angjeldende styringsansvar og eierforhold tilsier og at det er lite 

som taler for å eie egen eiendom. En organisasjon med så stor utskiftning som vår i politisk 

ledelse, og daglig leder på åremål, er det og utfordringer knyttet til de formelle aspektene. Drift og 

due diligence vil påføre organisasjonen ytterligere administrasjon og en nødvendighet for økt 

kompetanse på slik drift. Dette er ikke ønskelig. Det å finne sameie er og ikke mulig p.t. viser 

søket. 

VURDERING 

Oppsummert: Aktuelle alternativer er ikke tilstede. Fleksibilitet til å ha handlekraft i ett trangt 

marked er ikke tilstede. Bankens initiale forslag til rammevilkår for låneopptak er ikke aktuelt sett i 

sammenheng med hva det vil kreve av innskudd. Altså at med den egenkapitalen vi kan legge i, så 

kan vi ikke kunne reise stor nok kjøpssum for lokaler, og kunne forsvare lånets risiko for 

organisasjon. 

Så er det selvsagt med i vurderingen hva alternativet er. Å bli i dagens lokaler er ikke ønskelig, og 

vi har sagt opp kontrakten med NITO. Da verken plass eller tilrettelegging er god nok til å ivareta 

arbeidsmiljøhensyn og drift i det daglige. (Vi har vært i disse veldig billige lokalene i påvente av at 

utgiftene på de andre kontorene i Storgata 19 skal gå ut). Dermed er alternativet å starte en 

prosess med å finne nye lokaler å leie. 

Eiendomspartner har blitt konsultert på alternativet med å finne lokaler å leie. Her vil kriterier rundt 

på lokalisering, tilrettelagt arbeidsplass, ansvar for bygg og drift, innflytningstidspunkt og 

økonomisk ramme være mulig å finne alternativer på. Megler er tydelig på at leie vil være mye mer 

gunstig både for å finne et godt alternativ og økonomisk. 

Tidsperspektivet er og interessant. Kontrakten på nåværende lokaler går ut 31.12.13. Ved videre 

arbeid med kjøp til mid-april (altså fram til at landsmøte kan vedta å bruke egenkapitalen) vil en 

eventuell overgang til leiesøk gi oss kortere tid til å finne noe optimalt, og mindre tid til å planlegge 

og gjennomføre flytteprosessen. Det vil uansett påløpe tid til tilpassing, ombygging og 

interiørtilpasning. Samt kommer prosessene internt i NSO, spesielt våren 2014, tidligere enn før 

pga tidlig landsmøte, og vil dermed gjøre det ønskelig å være innflyttet før (antatt) desember 2013. 

LS3 02.08-12/13 NSO lokaler side 2

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

45 

Konklusjonen er at kjøp er vanskelig å få til og heller ikke er ønskelig. Manglende alternativer på 

markedet, stramme økonomiske muligheter hva gjelder lån til næringseiendom, hensyn ved kjøp i 

eierskapsforholdet som belaster NSOs arbeidskapasitet mye og utsyn til at det er vanskelig å finne 

noe som vil ivareta ønskede arbeidsmiljøhensyn summerer seg opp til konklusjonen. 

Dermed ønsker arbeidsutvalget å flytte fokus på bestillingen fra kjøp til leie. En prosess med å 

finne lokaler å leie trenger ingen formell prosess i NSO og er antatt å kunne gjennomføres på en 

tilfredsstillende måte i løpet av 2013 og utgangen av inneværende kontraktsforhold. Det vil da 

være håp om å finne lokaler som er godt tilpasset og som vil fylle NSOs behov de kommende 

årene. 

INNSTILLING 

Arbeidsutvalget bes avslutte prosessen med søk etter kjøpsalternativer på 

nye kontorlokaler. 

LS3 02.08-12/13 NSO lokaler side 3


Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Resolusjoner 

46 

1 

2 

3 

4 

5 


1. Resolusjon om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. 

2. Resolusjon om studieavgift for internasjonale studenter. 

RESOLUSJONER 

6 

7 

FORMÅL 

Vedta uttalelser fra landsstyremøte 3. 

8 

9 

10 

11 

12 


Det ble levert to resolusjoner til arbeidsutvalget før innstillingsmøtet. En resolusjon fra faglig komité 

for helse- og sosialfagutdanning om skikkethetsvurdering i høyere utdanning og en fra 

internasjonal komité om studieavgift for internasjonale studenter. Det er også varslet at en 

resolusjon om Open Access vil bli ettersendt LS innen resolusjonsfristen. 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

VURDERING 

AU har valgt å innstille på å sende resolusjonen om skikkethet i høyere utdanning til LS5 der vi vil 

fremme den som et politisk dokument. Utfordringene med skikkethet er store og AU mener vi 

trenger utdypende, varig politikk på dette temaet. FKHS har skrevet et godt utgangspunkt sammen 

med FKLU og AU mener et politisk dokument om skikkethet er nyttig for organisasjonen. 

Resolusjonen fra internasjonal komité tar grundig for seg skolepenger for internasjonale studenter. 

AU mener at dette vil være nyttig for arbeidet frem mot stortingsvalget med de politiske partiene. 

AU har etterspurt argumentasjonen i et tydelig dokument og mener at IK har gjort nettopp dette. 

INNSTILLING 

Resolusjon om ”Skikkethetsvurdering i høyere utdanning” sendes 

videre og behandles som politisk dokument på LS5 2012/2013. 

Resolusjon om ”Studieavgift for internasjonale studenter” vedtas. 

LS3 03.08-12/13 Resolusjoner 

1 side

47 

LS3 03.08-12/13 Resolusjoner vedlegg 1 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

VEDLEGG 1: SKIKKETHETSVURDERING I HØYERE UTDANNING 

I følge forskrift om skikkethet i høyere utdanning skal “løpende skikkethetsvurdering av alle 

studenter foregå gjennom hele studiet og [...] inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og 

personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell.“ 

Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. I 

dag foregår det meste av arbeidet med skikkethet som reaksjoner på grovt klanderverdige 

handlinger, mens det løpende og forebyggende arbeidet faller i skyggen. Norsk 

studentorganisasjon mener at institusjonene må ta mer ansvar for den løpende 

skikkethetsvurderingen, men også for å videreutvikle hver enkelt students skikkethet for yrket. 

Forebygging 

Skikkethet skiller seg fra egnethet ved at det viser til noe som utvikles, ikke noe fast eller iboende. 

Eksempelvis finnes stadier som "skikket" og "godt skikket". Norsk studentorganisasjon mener 

skikkethetsarbeidet i større grad enn i dag må være en integrert del av studiet. 

Utdanningsinstitusjonene må ikke ta studentenes skikkethet for gitt, men heller søke å 

videreutvikle studentenes skikkethet gjennom fokus på ferdigheter og generell kompetanse 

gjennom hele studieløpet. Læringsmål bør blant annet legge vekt på språk, kommunikasjon, etikk, 

kulturell kompetanse, sosial kompetanse og evnen til samarbeid. Med disse vurderingskriteriene vil 

det også bli tydeligere om en student ikke er skikket for yrket. 

Skikkethet og praksis 

Mange av læringsmålene som omhandler og grenser til skikkethet skal læres i praksis. Norsk 

studentorganisasjon mener disse læringsmålene bør bli bedre integrert i praksisdelen i høyere 

utdanning. For å få til dette, må samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og praksissted bli 

tettere, og en løpende og direkte dialog mellom utdanningsinstitusjon og praksisstedet gjennom 

hele praksisperioden må prioriteres. Det er utdanningsinstitusjonens ansvar å informere 

praksisstedet om læringsmålene. Det er også utdanningsinstitusjonenes ansvar at veileder har 

riktig kompetanse for å kunne vurdere studentenes skikkethet. Dette fungerer ikke godt nok i dag. 

Informasjon 

Informasjonen studentene mottar om skikkethetsvurderingen er ofte mangelfull, gjerne med vekt 

på oppfordring om tvilsmeldinger. I følge forskriften er den løpende skikkethetsvurderingen 

institusjonens ansvar. Studentene er selv i ferd med å lære profesjonen og skal ikke bli gjort til 

dommere over hverandre. Skikkethetsordningen skal ikke hvile på tvilsmeldinger fra studentene. 

Norsk studentorganisasjon mener informasjon om skikkethetsforskriften til studentene skal 

omhandle skikkethetskriteriene for den enkelte profesjon. Formålet er refleksjon rundt egen 

skikkethet og informasjon om at forskriften eksisterer. Informasjonen bør gis tidlig i studiet, men 

skal også friskes opp med jevne mellomrom underveis i studiet. 

Kompetanse 

UHR har ytret ønske om å endre skikkethetsforskriften. Det er Norsk studentorganisasjon sin 

mening at økt kompetanse er viktigere for å styrke skikkethetsordningen enn en endring av 

forskriften. 

Det har tidligere eksistert et uformelt skikkethetsnettverk. Vi mener nettverket må gjenopprettes og 

formaliseres. Dette nettverket skal bidra til å opprettholde og videreføre kompetansen rundt 

skikkethetsvurderingen. Nettverkets bør ikke begrenses til håndtering av særskilte 

2 sider

48 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

skikkethetsvurderinger, men også fokusere på forebyggende tiltak og den løpende 

skikkethetsvurderingen. 

Rettsikkerhet og økonomi 

Studenter skal ha en sterk rettssikkerhet i tilknytning til skikkethetssaker. Likevel mener NSO at 

den økonomiske byrden for studenters juridiske hjelp i tilknytning til skikkethetssaker ikke bør falle 

på institusjonen som tar ut skikkethetssak. Det kan føre til ulik behandling av studenter, og i verste 

fall virke som et disincentiv for å sette i gang en særskilt skikkethetsvurdering. Det bør dannes en 

sentral pott som skal dekke studenters utgifter til advokathjelp. 

NSO krever at 

Den løpende skikkethetsvurderingen i høyere utdanning styrkes med fokus på 

forebygging 

At praksis styrkes som arena for den løpende skikkethetsvurderingen 

Studenter ikke får hovedansvaret for den løpende skikkethetsvurderingen 

Studentene informeres grundig om ordningen, med vekt på skikkethetskriteriene for den 

enkelte profesjon 

Skikkethetsnettverket gjenopprettes og formaliseres 

Institusjonene ikke belastes økonomisk ved særskilt skikkethetsvurdering. 

Vedlegg 1 til sak LS3 03.08-12/13: Skikkethetsvurdering i høyere utdanning side 2

49 

LS3 03.08-12/13 Resolusjoner vedlegg 2 

1 

2 

VEDLEGG 2: NEI TIL STUDIEAVGIFT FOR INTERNASJONALE STUDENTER 

Resolusjon til partiene på Stortinget: 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

NEI TIL STUDIEAVGIFT FOR INTERNASJONALE STUDENTER 

NSO mener at en innføring av noen form for studieavgift for internasjonale studenter vil være et 

steg i feil retning for norsk høyere utdanning. Det har vært bred enighet om at det er viktig for 

Norge å tiltrekke seg kompetente internasjonale studenter til universiteter og høgskoler i Norge. Så 

langt har det politiske fokuset vært på å legge til rette for dette og bygge opp Norges navn og rykte 

som et attraktivt studieland. 

Prinsippet om lik rett til høyere utdanning i norsk høyere utdanning er en grunnstein i det norske 

velferdssamfunnet. Dessverre har enkelte partier lekt med ideen om å innføre studieavgifter for 

internasjonale studenter i arbeidet med stortingsvalgplattformer for 2013. Dette vil uthule 

gratisprinsippet gjennom å diskriminere på bakgrunn av hvor studentene kommer fra. NSO 

representerer alle studenter som studerer hos våre medlemmer, inklusive de internasjonale. 

Forslag om å innføre studieavgifter for enkeltgrupper av disse vil på ingen måte bli tatt lett på fra 

studentens side. 

Internasjonale studenter er ikke en samlet gruppe med like rettigheter, men studerer i Norge både 

som gradsstudenter eller gjennom utvekslingsavtaler. De fleste studentene som kommer til Norge 

er fra EU-land og skal ha tilnærmet like rettigheter som norske studenter. Det kan derfor ikke 

innføres studieavgifter for EU-studenter uten at det også pålegges norske studenter. NSO håper 

ikke det er nettopp dette er intensjonen som ligger bak forslagene som er drøftet i norske partier. 

Nordiske land lærer ofte av hverandres politiske løsninger, men når eksperimentene hos våre 

naboer viser svært negative resultater, er det grunn til å avstå. Innføringen av avgifter i Sverige fra 

2011 gav en øyeblikkelig nedgang på studenter fra utenfor EU på 80 %. Nå brukes betydelige 

penger på å gi ekstra stipender å få noen av de tapte studentene tilbake. Også i Danmark har den 

brede rekrutteringen fra hele verden erstattet med studenter fra Europa da de innførte avgifter. Nå 

har debatten flyttet seg videre til å diskutere avgifter for også danske studenter. I Finland har de 

siste årene med et pilotprosjekt med studieavgifter vist seg å være lite attraktivt og ulønnsomt. 

Danmark, Finland og Sverige har i de siste årene vist hvor risikofylt spekulasjonen i studieavgifter 

er. Eksperimentene har ikke bare ført til et ras i søkere på kort sikt, men permanent skadet 

omdømmet landene over flere tiår har bygget opp som attraktive studieland. At unge talentfulle 

mennesker fra hele verden vil søke seg til Norge, er en kvalitet som ikke kan estimeres i kroner og 

ører, men som over tid bidrar til å fremme vår kultur og økonomi. God utveksling av studenter med 

framvoksende økonomier som Kina, India og Russland er uvurderlig for framtiden. Norge bør ikke 

slå følge med våre nordiske naboer i å isolere oss fra omverden for å spare småpenger på kort 

sikt. 

Finansdepartementet har regnet ut at det er svært lite profitt å hente på avgifter for den relativt lille 

gruppen med internasjonale studenter i Norge. Derimot vil skolepenger drastisk redusere 

muligheten for disse til å ta utdanning i Norge. Selv om vi ikke har skolepenger i dag, er det langt i 

fra gratis å studere i Norge. De betaler allerede for å bo og leve i et av verdens dyreste land. Språk 

2 sider

50 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

og hard konkurranse om studieplassene er også viktige barrierer. Vi kan regne med at de som har 

valgt Norge er talentfulle og høyt motiverte studenter. Så langt har fraværet av studieavgifter vært 

et viktig moment for å rettferdiggjøre regnestykket om hvorfor de kommer til Norge framfor andre 

land. 

En innføring av studieavgifter for internasjonale studenter vil øke den allerede store kostnaden ved 

et studieopphold i Norge og bidra til å forverre det allerede store problemet med at de aller 

færreste har mulighet til å kunne studere i Norge. Dette er stikk i strid med vår politikk om like 

muligheter for alle, og vil føre til at det kun er en global elite som har mulighet til å studere i Norge. 

Dette reduserer det mangfoldet vi søker å oppnå innen høyere utdanning og med 

internasjonalisering i seg selv. 

NSO oppfordrer framfor alt partiene til å konstruktivt diskutere hvordan vi kan dra enda bedre nytte 

av internasjonalisering av høyere utdanning. Det er store gevinster å hente på å forbedre 

integrering og rekruttere studentene inn i norsk arbeidsliv etter studiene. Alternativene vi har på 

den positive siden kan gi langt større utbytte for utdanningskvaliteten, næringslivet og omdømme 

til Norge. 

Vedlegg 2 til sak LS3 03.08-12/13: Nei til studieavgift for internasjonale studenter side 2


51 

Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Ettergodkjenning av høringer 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 


1. NOU 2012:15 Politikk for likestilling 

2. Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013- 

2014 

3. Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos 

tannlege og tannpleier for sykdom m.m. 

4. Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 OG 10-9 (heving av underholdskravet) 

5. Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012- 

2013 

6. Forslag til endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån 2013 

7. Forslag til endring av unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift 

8. Innspill til forslag til endring med GSU-lista 

ETTERGODKJENNING AV HØRINGER 

FORMÅL 

Ettergodkjenne høringer vedtatt av NSOs arbeidsutvalget i perioden siden LS2-12/13. 


Da det har kommet en rekke høringer i etterkant av at sakspapirene til LS2-12/13 ble sendt ut, 

men med høringsfrist før LS3-12/13, må disse høringssvarene nå ettergodkjennes av landsstyret. 

VURDERING 

LS3 03.09.01-12/13 NOU 2012:15 Politikk for likestilling 

Høring fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Denne utredningen skal sammen 

med en tidligere NOU danne grunnlaget for en kommende stortingsmelding om likestilling. 

Høringssvaret er skrevet i tråd med likestillingspolitisk plattform. Utvalget har et smalere 

likestillingsbegrep enn den NSO har i sin likestillingspolitiske plattform, og AU har i høringssvaret 

valgt å kommenter på dette. Utvalget har i høringen en del gode tiltak for å sikre likestilling i valg 

av høyere utdanning, som AU har valgt å stille seg bak. Videre retter høringen for lite 

oppmerksomhet på rekruttering til vitenskapelige stillinger, noe AU har valgt å kommentere på. 

NOU 2012:15 Politikk for likestilling 

LS3 03.09.02-12/13 Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 


Høring fra Kunnskapsdepartementet. De fleste av forslagene i høringene går på presiseringer og 

forenklinger som NSO tidligere har vært godt orientert om, og trygt kan stille seg bak. I tråd med 

praksis tidligere år har AU valgt å benytte denne høringen til å også komme med samme innspill til 

forskriftene som man tidligere i året har gjort via Lånekassens styre. 

Høring: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2013- 

2014 

LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer 

3 sider

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

52 

LS3 03.09.03-12/13 Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse 

og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom m.m. 

Høring fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne høringen tar for seg en utvidelse av hvilke 

tannhelsetilbud som skal dekkes av folketrygden. Selv om den ikke tar for seg studentenes 

tannhelse direkte, ønsket AU å benytte anledningen til å kommentere hvordan tannhelse for 

studenter burde være en del av den offentlige tannhelsetjenesten. 

Høring: Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos 

tannlege og tannpleier for sykdom m.m. 

LS3 03.09.04-12/13 Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 OG 10-9 (heving av 

underholdskravet) 

Høring fra Justis- og beredskapsdepartementet. I denne høringen foreslås det å øke kravet til 

tidligere og fremtidig inntekt for å få familiegjenforening fra 240k til 260k. Dette er et vanskelig krav 

for studenter å oppfylle, og AU har kommentert på hvordan det burde finnes et unntak i regelverket 

for studenter. 

Høring: Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 OG 10-9 

LS3 03.09.05-12/13 Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 


Høring fra Kunnskapsdepartementet. I likhet med lignende høring om utdanningsstøtte for 2013- 

2014 har NSO vært godt orientert om disse endringene. De konkrete sakene AU har valgt å 

kommentere på her handler om videreføringer eller forbedring av forslagene i høringen. 

Høring: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012- 

2013 

LS3 03.09.06-12/13 Forslag til endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av 

utdanningslån 2013 

Høring fra Kunnskapsdepartementet. AU har særlig valg å kommentere på de forslagene som kan 

ha negative eller uventete konsekvenser for Lånekassens brukere, og da i sær den foreslåtte 

endringen i reglene for ettergivelse ved lang tids uførhet. 

Høring: Forslag til endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån 2013 

LS3 03.09.07-12/13 Forslag til endring av unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift 

Høring fra Kommunal- og regionaldepartementet. Det foreslås i høringen unntaket fra 

tilgjengelighetskravene som er forbehold studentboliger skal kunne gjelde for andre som er villig til 

å bygge boliger som kan brukes som studentboliger i ti år. AU mener dette unntaket for lett kan 

misbrukes, og vil at det skal stilles strengere krav til de som eventuelt skal benytte seg av det. 

Høring: Forslag til endring av unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift 

LS3 03.09.08-12/13 Innspill til forslag til endring i GSU-lista 

Høring fra NOKUT. AU har valgt å stille seg bak den foreslåtte endringen om å opprette et lukket 

elektronisk forum der relevante aktører kan følge med og gi innspill på arbeidet med GSU-lista. I 

tillegg valgte AU å bruke anledningen til å kommentere på at prosedyrene knyttet til godkjenning 

av utenlandsk utdanning må forenkles. 

NOKUTs side om utenlandsk utdanning 

LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer side 2

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

53 

INNSTILLING 

Landsstyret ettergodkjenner følgende høringssvar fra Norsk studentorganisasjon: 

NOU 2012:15 Politikk for likestilling. 

Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 

undervisningsåret 2013-2014. 

Forslag til ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og 

behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom m.m.. 

Forslag til endringer i utlendingsforskriften §§ 10-8 OG 10-9 (heving av 

underholdskravet). 

Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 

undervisningsåret 2012-2013. 

Forslag til endring i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån 

2013. 

Forslag til endring av unntak for studentboliger i byggteknisk forskrift 

Innspill til forslag til endring i GSU-lista. 

LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer side 3

54 

LS3 03.09-12/13 Ettergodkjenning av høringer vedlegg 1 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

VEDLEGG 1: NOU 2102: 15 POLITIKK FOR LIKESTILLING 

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å svare på denne høringen, og ønsker å 

være med på å forme fremtidens likestillingspolitikk. Vi konsentrerer oss om likestilling i forbindelse 

med høyere utdanning, og innenfor det om rekruttering, opptak og gjennomføring, i tillegg til at vi 

vil komme men noen generelle bemerkninger. 

I NSOs øyne handler likestilling i første omgang om rettferdighet, og lik rett til høyere utdanning. 

Likestilling i akademia har i tillegg til like muligheter en særlig funksjon, siden det handler om 

kunnskapsutvikling og viktigheten av ulike perspektiver på kunnskap og forskning. Likestilling i 

akademia handler dermed også om utdannings- og forskningskvalitet. NSO mener at utvalget 

retter for lite oppmerksomhet mot dette, og på den lave kvinneandelen blant vitenskapelige ansatte 

i akademia. 

Kommentar til mandatet 

NSO er enig i at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår for å gjøre det norske samfunnet 

kjønnsmessig likestilt, og at det også er viktig å se på kjønn i sammenheng med etnisitet, klasse 

og livsløp. Likevel mener vi at utredningen på grunn av denne begrensningen i mandatet overser 

mange viktige områder av likestillingsarbeidet. Dette er spesielt synlig når det kommer til etnisitet 

og klasse uavhengig av kjønn, og likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne, og vi skulle 

dermed ønske at utredningen hadde tatt utgangspunkt i et bredere likestillingsbegrep. 

Ansvar for likestilling 

NSO mener at for at det skal skje fremgang på likestillingsfronten, så må det også tas tydelig 

ansvar for å det. Likestilling innen akademia er et felles ansvar for utdanningsinstitusjonene, 

Likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Da midlertidighet er en 

stor utfordring for rekruttering til vitenskapelige stillinger, er det naturlig at Arbeidsdepartementet 

også involveres i dette arbeidet. Videreføringen av Kjønnsbalanse i forskningskomiteen anser vi 

som en særlig god måte å sikre utviklingen av Kunnskapsdepartementets arbeid med dette. 

Det er viktig at enkeltproblemene anerkjennes for det de er. Et bredt likestillingsbegrep betyr ikke 

at alt må gjøres av alle samtidig, da dette lett kan føre til ansvarspulverisering, men det betyr at det 

er mulig å jobbe med flere områder samtidig. Med dette i mente mener NSO at utvalgets forslag 

om å la ansvaret ligge helt tydelig hos BLD er et godt forslag, så lenge BLD også har myndighet til 

å pålegge andre departementet ansvar på konkrete områder, og komme med forslag til 

fremgangsmåte. 

NSO mener også at høyere utdanningsinstitusjoner skal ha egne mål for likestilling, og strategier 

for å avdekke kritikkverdige forhold. Å nasjonale mekanismer for oppfølging av lokal 

strategigjennomføring er også noe det må jobbes med. Rekruttering av underrepresenterte 

grupper skal være en prioritet hos alle høyere utdanningsinstitusjoner, både når det kommer til 

studier og til vitenskapelige stillinger. I likhet med utvalget er NSO enig i at det må gjøres gode 

evalueringer av hvilke tiltak som fungerer og ikke. 

39 

3 sider

55 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

Tiltak for likestilling 

NSO er positiv til de tiltakene som foreslås for høyere utdanning og akademia under kapittel 16 

”Innsatsområder”, og vi er fornøyd med de fleste forslagene. Dette gjelder forslagene om 

pedagogikk for likestilling, ressursmiljø for å fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler, og 

kjønnspoeng i høyere utdanning. 

NSO mener at sammenhengen mellom videregående utdanning og høyere utdanning må vies mer 

oppmerksomhet, og at tiltakene som foreslås for videregående utdanning må vurderes om kan 

brukes også i høyere utdanning. NSO vil påpeke viktigheten av god veiledning og oppfølging på 

videregående nivå. Veiledere i videregående skole må være bevisst sitt ansvar for å oppfordre 

kommende studenter til å velge kjønnsutypisk. Utvalgets anbefaling om å igangsette et program 

for frie utdanningsvalg stiller NSO seg bak. Samtidig mener vi at siden det gjøres en stor andel 

kjønnstradisjonelle valg av høyere utdanning, burde det gjøres lignende tiltak på høyere utdanning 

som foreslås for videregående opplæring. 

NSO er særlige positive til forslaget om pedagogikk for likestilling, samt ressursmiljøer for å 

fremme likestilling i lærerutdanning og læremidler. Vi ønsker at det i dette arbeidet både skal 

kunne fokusere på kjønn, sammenheng kjønn-etnisitet, og på etnisitet alene. 

NSO er fornøyd med at utvalget trekker frem kjønnspoeng som et fungerende tiltakt. VI vil også 

rose utvalget for å ønske en strategisk og reviderbar bruk av kjønnspoeng, da vi ikke mener dette 

burde brukes før andre tiltak, som for eksempel rekrutteringsstrategier for det underrepresenterte 

kjønn, er forsøkt. Det skal også være en lokal vurdering hvorvidt kjønnspoeng skal brukes. 

NSO er derimot skeptisk til forslaget om et likestillingsstipend. Vi mener ikke at personlige 

økonomiske insentiver er den riktige formen for tiltak på likestillingsfronten, og ønsker heller at det 

satses mer andre rekrutteringsmekanismer. 

Mentorordninger for studenter fra underrepresenterte grupper, hvor de får oppfølging av 

vitenskapelig ansatte og/eller studenter fra samme underrepresenterte gruppe er et tiltak som 

burde oppfordres til. 

Under ”Program for forebygging av seksuell trakassering” på side 350-352 i utredningen kommer 

utvalget med en rekke gode forslag for å forebygge seksuell trakassering i skolen. NSO mener at 

også seksuell trakassering i akademia er et område som trenger oppmerksomhet, og at 

Kunnskapsdepartementet må påse at utdanningsinstitusjonene har klare retningslinjer for 

forbygging av trakassering og misbruk av maktforhold. 

NSO mener at utredningen mangler konkrete tiltak for etniske minoriteter og ikke-vestlige 

studenter. For å sørge for at personer med ikke-vestlig bakgrunn kan ta høyere utdanning i Norge, 

er det viktig at reglene for å godkjent utdanning for utlandet forenkles, gjennom kortere 

behandlingstid og bedre informasjon. Dette er et ansvar som må ligge hos 

Kunnskapsdepartementet. 

Utdanningsinstitusjoner skal være inkluderende arenaer, og må sørger for at elever og studenter 

har mulighet til å praktisere sin tro, uten at dette er til sjenanse for medelever. 

Kjønnsbalanse i akademia 

NSO savner oppmerksomhet og tiltak når det kommer til likestilling blant vitenskapelig ansatte i 

akademia. Mangfold blant vitenskapelige ansatte er viktig da det både har en påvirkning på hvilke 

rollemodeller studenter har, på hvem som styrer kunnskapsutviklingen, og på prestisje generelt i 

Vedlegg 1 til sak LS3 03.09-12/13: NOU 2102: 15 Politikk for likestilling side 2

56 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

118 

119 

120 

samfunnet. I rekruttering og ansettelse av vitenskapelige ansatte må det være en bevissthet 

omkring kjønnsubalanse, og det må kunne brukes tiltak som motarbeider de eksisterende 

strukturelle ulikhetene. 

Vektlegging av forskningsaktivitet til fordel for undervisningsaktivitet som kriterier for opprykk i 

akademiske stillinger har en negativ effekt på kvinneandelen i disse stillingene, og departementet 

må sammen med KD og Kif-komiteen konkretisere hvordan de vil arbeide for flere kvinner i 

toppstillinger. Som et eksempel til etterfølgelse er det særlig verdt å trekke frem det målrettet 

likestillingsarbeidet som har blitt gjort ved Universitetet i Tromsø. 

NSO mener at representative ansettelseskomiteer skal være en selvfølgelighet i 

ansettelsesprosesser. Videre mener vi at forutsigbarhet, ved å ha redusere antallet midlertidige 

stillinger og sikre stabile lønnsordninger, vil ha en positiv effekt på rekruttering av kvinner til 

vitenskapelige stillinger. 

Kunnskapsutvikling 

NSO er enig i den gjennomgående holdningen i utredningen om at likestillingstiltak stadig må 

revideres og vurderes om har en effekt eller ei. 

Av forslagene i kapittel 17 ”Kunnskapsutvikling” vil NSO rose utvalget for å etterspørre mer 

forskning på hva som påvirker ungdoms utdanningsvalg, og ønsket om mer kunnskap om 

studenters opplevelse av å være i mindretall. NSO samarbeider gjerne med departementet med 

disse områdene i fremtiden. 

Velferd for likestilling 

NSO mener utredningen burde viet større plass til sammenhengen mellom velferdsordinger og 

likestilling. Både når det kommer til sosial bakgrunn og kjønn har dette en stor betydning for 

hvorvidt en student anser høyere utdanning som aktuelt eller ei. For studenter er det viktig med et 

godt velferdstilbud omkring studiene, tilbud om psykisk helsehjelp, og at utdanningsinstitusjonen 

tilrettelegger for inkludering. Det er også svært viktig med økonomiske støtteordninger som gjør at 

alle kan delta i høyere utdanning på likt grunnlag, for eksempel ekstra studiestøtteordninger for 

studenter med barn. Dette er tiltak som er til det gode for alle studenter, men som særlig er en 

nødvendighet for studenter fra mindre ressurssterk økonomisk bakgrunn, studenter uten foreldre 

med høyere utdanning og studenter med barn. 

Studenter med nedsatt funksjonsevne 

I arbeidet med en kommende stortingsmelding om likestilling, ønsker at det også skal ses på tiltak 

og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. I dette arbeidet må 

utdanningsinstitusjoner ha strategier som forhånd tar høyde for at studenter har ulike behov, og at 

det finnes konkrete strategier for arbeid med et inkluderende læringsmiljø og universell utforming. 

NSO ønsker at departementet i dette arbeidet fokuserer på de positive effektene av å tilrettelegge 

på forhånd, heller enn å stigmatisere studentene gjennom at denne selv må oppsøke og kreve 

tilrettelegging. Utdanningsinstitusjonene må i tillegg til dette gi god informasjon om studenter 

mulighet for individuell tilrettelegging av studiehverdag og studieløp, og for å få fremgang i arbeidet 

med universell utforming må det bevilges øremerkede midler til dette. 

Vedlegg 1 til sak LS3 03.09-12/13: NOU 2102: 15 Politikk for likestilling side 3

57 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

VEDLEGG 2: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILDELING AV 

UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET 2013-2014 

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en paraplyorganisasjon for studentdemokratiene ved høyere 

utdanningsinstitusjoner i Norge. Organisasjonen representerer om lag 200 000 studenter og jobber 

for å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske vilkår. NSO takker Kunnskapsdepartementet 

for muligheten til å uttale seg i denne saken. 

Omlegging av konverteringsordningen 

NSO har ingen motforestillinger mot omlegging til en årlig konvertering av studielån til stipend, og 

ser hvordan dette kan føre til mindre administrativt arbeid for Lånekassen. Vi vil i sammenheng 

med denne endringen presisere viktigheten av god informasjon til studentene av alle endringer 

som foretas i Lånekassens forskrifter, og håper departementet også ser viktigheten av dette. 

Unntak for renteinntekter fra BSU 

At renteinntekter fra Boligsparing for unge (BSU) ikke medberegnes i behovsprøvingen av 

studiestøtten, er et godt tiltak. Det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet i dag, og 

dette unntaket sikrer at studenter ikke straffes for å gjøre den nødvendige sparingen. 

Rett til foreldrestipend for søker som føder før termindato 

At departementet velger å fleksibilisere retten til foreldrestipend slik at det tas hensyn til faktisk 

fødselsdato, og ikke kun termin, er et positivt steg i retning et studiestøttesystem mer tilpasset 

studenter med barn. Vi stiller oss altså bak denne omleggingen, og håper at departementet i neste 

omgang også vil tilpasse denne retten ytterligere for tidspunktet en føder på, gjennom å endre 

kravet til hvor lenge man må ha hatt studentstatus for å få rett til stipendet fra seks til tre måneder. 

Gradert sykestipend 

NSO er veldig tilfreds med at ordningen med gradert sykestipend videreføres ut høsten 2013, men 

ønsker at denne ordningen gjøres permanent. Dette er en viktig ordning for å sikre at de 

studentene som blir syke i løpet av studieåret får mulighet til å studere etter kapasitet, og for å 

hindre frafall fra høyere utdanning. 

1 sider

58 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

VEDLEGG 3: FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV 

UTGIFTER TIL UNDERSØKELSE OG BEHANDLING HOS TANNLEGE OG 

TANNPLEIER FOR SYKDOM M.M. 

Gode vaner må etableres tidlig i livet, og Norsk studentorganisasjon (NSO) mener at studenter må 

ha tilgang til en rimelig offentlig tannhelsetjeneste. 

I undersøkelsen ”Levekår blant studenter” fra 2010, gjennomført av Statistisk sentralbyrå, oppgir 

60 prosent av studentene at de ikke kunne klart en uforutsett utgift på kr 5000. For en student som 

lever på 9 250 kr per måned er tannhelsetilbudet for dyrt. For å sikre at studenter kan benytte seg 

av nødvendig tannhelsetilbud, både når det gjelder forebyggende og akutt behandling, må tilbudet 

være et statlig ansvar. 

Ideelt burde nødvendige tannhelseutgifter dekkes på lik linje med andre helseutgifter, og være en 

del av det offentlige helsetilbudet. Norsk studentorganisasjon mener at frem til dette skjer skal alle 

studenter, på lik linje med ungdom opp til 20 år, skal få 75 prosent rabatt på tannhelsetjenester. 

Utenom dette mener NSO at det er positivt at departementet utvider muligheten for støtte av 

tannhelse og –pleietjenester for grupper som er særskilt utsatte. 

1 sider

59 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

VEDLEGG 4: HØRINGSSVAR FRA NSO PÅ FORSLAG TIL ENDRINGER I 

UTLENDINGSFORSKRIFTEN §§ 10-8 OG 10-9 (HEVING AV 

UNDERHOLDSKRAVET MV.) 

Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker med dette å komme med innspill på hvordan denne 

endringen påvirker studenter, og hvilke tilpasninger departementet burde gjøre for å sikre 

studenters rettigheter. NSO er den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge. NSO 

består av 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet, og representerer om lag 

200 000 studenter. Vi vil innlede med å påpeke at det er svært uheldig at NSO ikke er 

høringsinstans i denne saken, da underholdskravet er til stort hinder for studenters mulighet til 

familiegjenforening. 

Lånekassen har per i dag en inntekstgrense på kr. 151 216, og studenter som tjener mer enn dette 

får redusert sin rett til utdanningsstipend. Studiestøtten vil i 2013-2014 være på kr 94 400. En 

student som jobber maksimalt ved siden av studiene vil ikke fylle opp kravene som stilles til 

tidligere og forventet inntekt for å få sin partner til Norge. 

I tillegg er det lite ønskelig at en student skal bruke en såpass stor andel av sin tid på arbeid, og 

ikke på studier. Den nå foreslåtte økingen av krav til tidligere og forventet inntekt vil forvanske 

dette ytterligere for studenter. 

Som en konsekvens av inntektskravet er det umulig for studenter å leve sammen med partner fra 

utlandet. Studentens utvei blir enten å tjene over inntekstgrensen, noe som medfører at denne 

bruker mer tid på jobb enn på studier, å redusere studieprogresjonen til deltidsstudier, å avslutte 

sine studier for å jobbe, eller og ikke få mulighet til å være sammen med sin partner. 

Unntaket som gjøres når referansepersonen tar høyere utdanning og har opptjent minst 60 

studiepoeng og har gjennomført minst ett års normert studietid, er ikke godt nok. Hvis begge parter 

er studenter er det lite sannsynlig at disse, selv med begges inntekter, vil kunne utfylle kravet om 

både tidligere og forventet inntekst. 

NSO stiller seg også uforstående til hvorfor det settes en annen aldersgrense enn 

myndighetsalderen på dette unntaket. 

NSO anmoder om at det gjøres et unntak for studenter på dette kravet, og at det for studenter ikke 

stilles høyere krav om inntjening enn det studiestøtten ligger på. 

1 sider

60 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

VEDLEGG 5: FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILDELING AV 

UTDANNINGSSTØTTE FOR UNDERVISNINGSÅRET 2013-2014 

Norsk studentorganisasjon (NSO) vil innledningsvis takke for muligheten til å komme med våre 

innspill til forskriften. 

Vi stiller oss bak de foreslåtte endringene, og vil legge til at vi setter pris på at Lånekassen gjør 

stadig forbedringer i sin saksbehandling for at den skal bli mer tilpasset studentenes hverdag. 

NSO er positive til inntak som gjør at studenter fra Russland og Kina kan motta studiestøtte, og vi 

mener dette unntaket også bør inkludere studenter fra andre vekstøkonomier som Brasil, India og 

Sør-Afrika, og ønsker at departementet skal se på muligheten for dette. 

NSO ønsker å komme med åtte ulike forslag til endringer i Statens lånekasse for utdannings 

forskrifter for tildeling. Endringene er ikke presentert i prioritert rekkefølge. 

Endringer i forskrift for tildeling av støtte: 

A. NSO foreslår å fastsette den årlige reguleringen av studiestøtten mot folketrygdens grunnbeløp (G), 

og på sikt satse på en økning av studiestøtten til 1,5 G. 

Dagens KPI-justering av studiestøtten gjør at studenter stadig mister kjøpekraft, og NSO mener at 

en G-justering vil sikre at studentene ikke faller økonomisk akterut. Denne endringen må også ses i 

sammenheng med en fordeling av studiestøtten over 11 måneder. 

Denne endringen skal da gjøres i § 25-1 Basisstøtte. 

B. NSO foreslår at studenter med barn under tolv år mottar studiestøtte i alle årets måneder. 

En av fem norske studenter har nå barn, og det må tilrettelegges bedre for at disse kan ta del i 

høyere utdanning. NSO ønsker at studenter med barn skal ha samme mulighet som andre foreldre 

til å bruke deler av sommerferien sammen med sine barn. 

Denne endringen skal da gjøres i § 28-1 Forsørgerstipend. 

C. NSO foreslår at det kun skal stilles krav om å ha hatt studentstatus i kun tre måneder før fødsel for 

å kunne motta foreldrestipend. 

NSO mener at dagens ordning, hvor det stilles krav om å ha hatt studentstatus i seks måneder før 

fødsel, gjør at studenter som barn på feil tidspunkt faller utenfor støtteordningen. Et krav på 

måneder vil fremdeles forsikre mot misbruk av foreldrestipendet, samtidig som en sørger for at 

studenter som behøver det får foreldrestipend. 

Denne endringen skal da gjøres i § 42-1 Vilkår for foreldrestipend. 

D. NSO foreslår at ordningen med gradert sykestipend videreføres og gjøres permanent. 

Ordningen med gradert sykestipend (deltidssykemelding) har per nå blitt videreført ut 2012. NSO 

mener at det vil minske frafallet i høyere utdanning om flere studenter får mulighet til å studere etter 

kapasitet ved kortere tids sykdom. 

Denne endringen skal da gjøres i § 43-1a Gradert sykestipend for undervisningsåret 2011- 

2012. 

2 sider

61 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

E. NSO foreslår en regulering for at studenter skal kunne få sykestipend selv om de får sykepenger fra 

arbeidsgiver. 

NSO mener at det burde være mulig å motta støtte fra to statlige etater på samme tid. Studenter er 

ofte avhengig av deltidsjobber, og ved sykdom er det vanlig at man kun mottar sykestipend eller 

sykepenger fra arbeidsgiver. Dette medfører at en av studentens inntektsgrunnlag bortfaller, som 

igjen gir økomiske konsekvenser for studenten. 

Denne endringen skal da gjøres i § 43-4 Begrensninger ved samtidige ytelser fra 

folketrygden. 

F. NSO foreslår en finansieringsmodell der 60 prosent av studiestøtten omgjøres til stipend etter 

avlagt eksamen 

NSO mener at utdanning kommer samfunnet til gode, og at det dermed også skal være staten som 

tar brorparten studiestøttekostnadene. Videre ser vi det slik at en reduksjon i låneandel vil være et 

incentiv for å få studenter til å velge andre utdanninger enn de hvor en sannsynligvis får en høyere 

inntekt. 

Denne ordningen skal da gjøres i § 26-1 Omgjøring av lån til behovsprøvd 

utdanningsstipend. 

Vedlegg 5 til sak LS3 03.09-12/13: Forslag til endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte 

for undervisningsåret 2013-2014 side 2

62 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

VEDLEGG 6: ENDRING I FORSKRIFT OM FORRENTNING OG 

TILBAKEBETALING AV UTDANNINGSLÅN FOR 2013 

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en paraplyorganisasjon for studentdemokratiene ved høyere 

utdanningsinstitusjoner i Norge. Organisasjonen representerer om lag 200 000 studenter og jobber 

for å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske vilkår. 

Vi takker Kunnskapsdepartementet for muligheten til å uttale oss i sakens anledning, og under 

følger vårt høringssvar: 

Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt 

NSO ser at det er et behov for å presisere at denne rentefritaksregelen ikke gjelder for studenter i 

frivillig arbeid. NSO ønsker likevel å påpeke hvor viktig frivillig arbeid er for samfunnets og 

demokratiets utvikling, og ønsker å kommentere på at en utvidelse av antall år studenter i tillitsverv 

kan få rentefritak burde utvides fra ett år til den totale tiden i tillitsverv. 

Ettergivelse ved lang tids arbeidsuførhet 

NSO ønsker å problematisere forslaget om at perioder med studier skal gjør at lånetakeren ikke får 

godkjent opptjeningstiden for arbeidsuførhet, i det vi mener at en hver skal oppfordres til å yte etter 

evne. I de tilfeller hvor den uføre ønsker å gå tilbake til studier eller arbeid, hvor det senere viser 

seg at lånetakeren ikke har kapasitet til dette, så burde dette ikke har en negativ konsekvens for 

lånetakeren. En slik ordning vil gjøre det mer risikabelt å forsøke å komme seg tilbake i arbeid, og 

man vil risikere at lånetakere som kanskje kunne studert eller arbeidet delvis, ikke vil gjøre dette av 

redsel for rettighetstap. Hvis dette skal innføres foreslår NSO som et minimum at kravet om 

sammenhengende opptjeningstid fjernes. 

Justering av startdato for beregning av opptjeningstid for Finnmarksavskrivning 

NSO er positiv til endringen som gjøres i startdato, og for at departementet forholder seg til den 

reelle startdatoen for arbeid. 

Andre kommentarer 

Som et generelt tillegg vil NSO også kommentere at vi det er svært uheldig at det er et rentepåslag 

på én prosent, hvor Lånekassens brukere betaler for kostnader som burde dekkes av 

Kunnskapsdepartementet. 

Utenom dette stiller NSO seg bak forslagene til forenkling og presisering av regelverk som har blitt 

gjort. 

1 sider

63 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

VEDLEGG 7: FORSLAG TIL ENDRING I UNNTAK FOR STUDENTBOLIGER I 

BYGGTEKNISK FORSKRIFT 

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker Kommunal- og regionaldepartementet for muligheten til å 

komme med tilbakemelding på forslaget om endringer i unntak for studentboliger. 

Innledningsvis vil NSO rose departementet for å se på hva som skal til for å få bygd flere 

studentboliger. Bokostnader utgjør studentenes desidert største utgiftspost, og et rimelig sted å bo 

er essensielt for at studenter skal ha tid og mulighet til å studere. Det er også viktig for NSO å 

påpeke at eventuelle endringer i byggteknisk forskrift ikke må gå på bekostning av den generelle 

satsingen på studentboliger bygd av studentsamskipnadene. 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

STUDENTSAMSKIPNADSBOLIGER 

Studentsamskipnadsmodellen er ekstremt viktig for å ivareta studentvelferden, og er et system 

som sikrer at studenter får et lokalt tilpasset velferdstilbud, der brukerne selv avgjør hva som er 

riktig prioritering av midler. Studentboliger, som hovedsakelig er definert som boliger driftet av 

studentsamskipnadene, er slik sett en boligform særlig tilpasset studentenes behov. I tillegg til å 

være en rimelig boligform for studenter, er studentboligene bygd og tildelt med tanke på 

studentenes sosiale behov, for eksempel med boliger som reserveres spesielt for studenter med 

barn, førsteårsstudenter eller utvekslingsstudenter, og boliger som ligger i tilknytning til studiested. 

Samskipnadsmodellen sørger også for at et eventuelt overskudd alltid kommer studentene til 

gode, og studentboliger bygd at studentsamdskipnader er en langsiktig investering i 

studentvelferd. NSO ønsker at studentsamskipnadene også i fremtiden skal være hovedtilbyder av 

studentboliger, og vi tror ikke andre studentboligtilbydere kan garantere at de samme hensyn tas 

som hos studentsamskipnadene. 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

TILBAKEMELDING PÅ FORSLAGET 

Da studentboliger har unntak basert på at det er ment som en midlertidig boform, mener NSO at 

det må stilles krav til at alle boliger som får eventuelle unntak må driftes som studentboliger i 

lengre tid. Vi mener at et krav om drifting som studentboliger på kun ti år vil føre til at denne 

unntaksordningen kan misbrukes. NSO frykter at vi vil ende opp med en rekke boliger på markedet 

med unntak fra den generelle livsløpsstandarden, som etter den korte tiden som studentboliger vil 

bli permanente boliger. Vi ønsker derfor at alle boliger som skal få et slikt unntak minimum må 

driftes som studentboliger i 25 år. 

For å sikre at det bygges et økt antall boliger for studenter og unge, ønsker NSO at departementet 

heller skal se på hvilke andre tiltak og unntak som kan gjøres for å få til en effektiv og 

hensiktsmessig boligbygging. Dette bør være fremtredende i den kommende stortingsmeldingen 

om bolig. 

Utenom dette henviser vi til Samskipnadsrådets høringssvar, og stiller oss bak vurderingen som 

har blitt gjort her, i tillegg til tidligere innspill fra NSO på byggteknisk forskrift.

64 


1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

VEDLEGG 8: INNSPILL TIL FORSLAG TIL ENDRING I GSU-LISTA 

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill på hvordan 

arbeidet med GSU-lista kan styrkes. 

Som påpekt i høringen er det i dag mange relevante aktører som har en interesse i dette arbeidet 

som ikke inkluderes i arbeidet. Et elektronisk informasjons- og diskusjonsforum vil gi mer åpenhet, 

noe som vil bidra til at arbeidet med GSU-lista effektiviseres og forbedres. NSO mener at det skal 

være mulig for alle relevante aktører å gi innspill og følge med på arbeidet, og vil påpeke at 

studentene da også må være inkludert. Vi støtter at både KIM og NSO skal inkluderes, men mener 

at også ANSA, Association for Norwegian Students Abroad, bør få tilgang til det foreslåtte forumet. 

Dette fordi ANSA også jobber med utenlandsk utdanning og har en sterk interesse i hvordan 

arbeidet med GSU-lista utarter seg. 

Til slutt vil NSO benytte anledningen til å kommentere at prosessene for godkjenning av 

utenlandsk utdanning må forenkles og saksbehandlingstiden må forkortes. I tillegg må 

informasjonsarbeidet omkring dette styrkes. 

1 sider


Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Utdanningspolitisk plattform 

65 

1 

2 

3 

4 

5 

6 


1. Forslag til utdanningspolitisk plattform fra arbeidsutvalget 

2. Forslag til utdanningspolitisk plattform fra fag- og forskningspolitisk komité 

3. FAQ: Ord og uttrykk brukt i UPP (kun elektronisk) 

UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM 

7 

8 

FORMÅL 

Vedta NSOs utdanningspolitiske plattform for 2013-2015 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 


LS1-2012/2013 vedtok at utdanningspolitisk plattform skulle vedtas på LS3-2012/2013. Arbeidet 

med plattformen ble på samme møte vedtatt som en del av det endelige mandatet for FFPK. 

Komiteen har hatt to høringsrunder i organisasjonen før utarbeidelse av et helhetlig forslag til 

plattform som ble oversendt AU den 3. januar. Det er arbeidsutvalgets forslag til plattform som 

ligger til grunn for behandlingen i LS, men FFPKs forslag er vedlagt sakspapiret. 

NSOs plattformer er underlagt prinsipprogrammet, og kan ikke inneholde politikk som strider mot 

prinsipprogrammet. Prinsipprogrammet som går ut i vår var NSOs første dokument med politiske 

føringer, det er dermed en god del utdanningspolitikk som er definert der. Ettersom nytt 

prinsipprogram skal vedtas på LM3, har AU forsøkt å lage et forslag som er i samsvar med 

nåværende prinsipprogram, samtidig som en har tatt innover seg signalene fra LS og PPK omkring 

det kommende prinsipprogrammet med tanke på detaljnivå og tematikk. 

NSO har ikke en utdanningspolitisk plattform fra før, og det er derfor tatt utgangspunkt i utallige 

høringer og annen vedtatt politikk innen for utdanningspolitikk i arbeidet med plattformen. I tillegg 

er de gamle plattformene fra NSU og StL blitt brukt til inspirasjon. Plattformen må ses i 

sammenheng med alle vedtatte plattformer, og spesielt plattform for organisering og 

dimensjonering av høyere utdanning og internasjonal plattform, da mye politikk som er tatt ut fra 

komiteens forslag er tatt ut på grunn av at det hører hjemme i en av dem. 

Det henvises til vedlegg 3 ”FAQ: Ord og utrykk brukt i UPP” for forklaringer av begreper og 

systemer som henvises til i plattformen og sakspapiret. 

32 

33 

34 

35 

36 

VURDERING 

Arbeidsutvalget har valgt å fokusere hele plattformen på kvalitet og har valgt å vektlegge dette 

fremfor kvantitet i alle kapittel. Vårt kvalitetsbegrep gjennomsyrer tankegangen i plattformen, i og 

med at vi legger læringsutbytte som utgangspunkt for alle tanker om virkemidler som sikrer 

kvalitet. Eksempelvis er undervisnings- og vurderingsformer og innslag av praksis noe AU mener 

LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform 

5 sider

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

66 

alltid skal begrunnes ut i fra læringsutbyttet for studiet. Det er også denne forståelsen for 

kvalitetsbegrepet vi har lagt til grunn for kapittelet om kvalitetssikring. 

AU fokuserer mye av plattformen rundt arbeidslivsrelevans og tanken om at utdanning er noe som 

kommer samfunnet til gode. 

De aller fleste endringene fra FFPKs forslag er gjort på et språklig grunnlag. AU mener plattformen 

skal henvende seg til studentpolitikere både nasjonalt og lokalt og deres arbeid med 

utdanningspolitikk. Det er dermed tatt ut en god del virkelighetsbeskrivelser og forklarende 

argumentasjon, i tillegg til at AU har lagt et enda sterkere fokus på konkrete tiltak. Arbeidsutvalget 

har hatt som mål at plattformen skal omfatte de problemstillingene organisasjonen jobber med eller 

vet kommer i tillegg til politikk studentbevegelsen har vært opptatte av i et historisk perspektiv. 

Blant tillegg AU har gjort kan det nevnes konkret politikk på opptak til høyere utdanning, utdannede 

kandidater, sensur, bachelorgraden som selvstendig grad, rammeplaner og nasjonal mobilitet. 

Arbeidsutvalget har gjennomgående tatt ut politikk som står i andre plattformer, dette gjelder 

spesielt temaene finansiering av høyere utdanning, nasjonal kvalitetssikring og 

internasjonalisering. Vurderingen her går på flere ting. For det første vil vi forhindre motstridende 

politikk i plattformer så langt det lar seg gjøre. I tillegg har det vært viktig for AU at organisasjonen 

skal kunne endre politisk standpunkt over tid, noe som blir vanskelig hvis flere plattformer omfatter 

de samme temaene, for eksempel finansieringssystemet for høyere utdanning eller dimensjonering 

i form av institusjonenes fullmakter. Vi har også tatt en helhetsvurdering på om det er noe som 

burde være med i andre plattformer som ikke er der. AU vil unngå at utdanningspolitisk plattform 

blir en plattform der man ramser opp all politikk man glemte å nevne eller ikke fikk vedtatt i andre 

plattformer, og heller vente til det skal gjøres revideringer av de andre plattformene til NSO. 

Nedenfor følger en presentasjon og vurdering underkapitlene i plattformen. AU har her valgt å 

fremheve det vi mener er de viktigste debattene og ny politikk som ikke er hjemlet andre steder 

enn her. Det vises også til komiteens utkast for komiteens innstilling og dissensene innad i 

komiteen som kan være greit å kjenne til. 

Kapittel 2: Læringsutbytte og studiekvalitet 

Dette kapittelet er satt inn for å beskrive hvordan vi definerer læringsutbytte og studiekvalitet. 

Disse begrepene er gjennomgående brukt i hele plattformen og gir en tydelig retning på hva AU 

mener retorikk og tiltak knyttet til utdanningspolitikk skal være for NSO. Det er i tillegg lagt inn 

viktigheten av fagkritisk arbeid. 

Kapittel 3: Rammevilkår for høyere utdanning 

AU har vurdert det som viktig at det blir utarbeidet en stortingsmelding om utdanning som kommer 

hvert fjerde år, dette gjør at stortinget må se hele UH-sektoren i sin helhet og virkelig gi en retning 

på hvor de vil at høyere utdanning skal være i fremtiden. I tillegg sikrer dette at utdanningspolitikk 

blir satt på dagsorden på en helt annen måte enn i dag, og AU har vurdert dette som det beste 

tiltaket for å ta et nasjonalt ansvar for sektoren. 

3.1 – Inntakskvalitet og opptaksgrunnlag 

Her har vi valgt å skissere hva generell studiekompetanse skal innebære i følge AU og i tillegg lagt 

opp til at det skal være mulig å bli tatt opp til høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse og 

ved y-vei og TRES. AU har vurdert det slik at forkurs på et prinsipielt grunnlag bør ligge til 

videregående skole. 

LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform side 2

86 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

118 

119 

120 

121 

122 

123 

124 

125 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

133 

67 

3.4 – Struktur for studiet 

AU har vurdert det slik at en trimesterordning i alle studier ikke er hensiktsmessig. Vi har generelt 

lagt oss på en linje der vi er forsiktige med å pålegge alle studier store strukturelle og 

innholdsmessige endringer. Studietilbudet i Norge er mangfoldig, og det er vanskelig å 

argumentere for at en slik ordning gagner alle studenter på alle studier. AU mener det er 

læringsutbyttet i hvert studie som skal avgjøre hvordan studiet best legges opp både med tanke på 

struktur og innhold. 

3.5 – Rammeplaner 

Vi har valgt å ikke gi en beskrivelse av hvilke studier som allerede har rammeplaner, men heller si 

noe om hvor vi mener det er spesielt viktig at disse eksisterer. 

Kapittel 4: Forsknings- og utviklingsbasert utdanning (FOU) og innovasjon 

Dette kapittelet må ses i sammenheng med kapittel om forskningsbasert utdanning i 

forskningspolitisk plattform. AU har her vurdert det som uhensiktsmessig å gjenta den samme 

politikken som i forskningspolitisk plattform og har derfor kuttet en del på komiteens utkast. 

Dissens 1 og 2: Erin Nordal og Jorid Martinsen 

Mindretallet mener at det er å undergrave hva som kan og burde ligge i FoU-basert utdanning å 

skille det nyskapende og kreative ut fra dette. Videre mener vi at begrepet ”innovasjon” har fått en 

ufortjent høy status, uten at begrepet i seg selv egentlig tilfører noe nytt eller viktig. 

Mindretallet mener også at muligheten til å kommersialisere studenters ideer ikke skal væren 

akademias ansvar. Utdanningsinstitusjonene skal kunne legge til rette for at studenter kan prøve ut 

nye ideer, men å gjøre dette med kommersialisering som mål mener vi at vil svekke akademias 

evne til å fremme uavhengige ideer. 

Kapittel 5: Læringsformer 

5.1 – Lærings- og undervisningsformer 

Det er lagt opp til at en høy grad av interaksjon er spesielt viktig i undervisningen. AU ønsker også 

å knytte lærings- og undervisningsformer opp mot læringsutbytte. AU har ikke sett det som 

hensiktsmessig å beskrive de ulike formene for læring og undervisning. Dette med bakgrunn i 

detaljnivå i plattformen og fordi det er vanskelig å lage en liste over alle lærings- og 

undervisningsformer som finnes nå og som kan oppstå i fremtiden. 

5.2 – Pedagogisk kompetanse 

AU har valgt å fokusere på hvordan alle forelesere skal opparbeide seg en tilstrekkelig pedagogisk 

kompetanse gjennom obligatoriske kurs og fagfellevurdering. AU mener undervisnings- og 

formidlingskompetanse skal være like viktig som forskningskompetanse i opprykksprosesser. 

5.3 Undervisningsassistenter/studentassistenter 

Dissens 3: Erin Nordal og Trine Oftedal: 

Mindretallet mener undervisningen skal holdes av vitenskapelig ansatte og at studentassistentene 

skal brukes til mengdetrening og veiledning av andre studenter. Vi ser det som hensiktsmessig at 

forskere er de som har ansvaret for å gi en faglig oppdatert undervisning. 


134 

135 

136 

137 

138 

139 

140 

141 

142 

143 

144 

145 

146 

147 

148 

149 

150 

151 

152 

153 

154 

155 

156 

157 

158 

159 

160 

161 

162 

163 

164 

165 

166 

167 

168 

169 

170 

171 

172 

173 

174 

175 

176 

177 

178 

179 

180 

181 

68 

Dissens 4: Erin Nordal og Trine Oftedal 

Mindretallet mener at studentassistenter verken skal kunne godkjenne eller underkjenne oppgaver 

som er obligatoriske for å gå opp til eksamen. Dette fordi det er vitenskapelig ansatte som har den 

formelle kompetansen til å gjøre en slik vurdering. 

5.5 Digitalisering 

Det er lagt inn ny politikk om digital infrastruktur, der AU mener det skal være en felles digital 

infrastruktur for alle utdanningsinstitusjoner. Dette for å hindre unødvendig byråkrati og for å gjøre 

brukervennligheten bedre for studentene. AU har også lagt seg på en linje med større åpenhet 

rundt undervisning, da vi ser dette som helt i tråd med vår politikk blant annet på Open Access. 

5.6 Vurderingsformer 

Dissens 5: Jorid Martinsen og Erin Nordal 

Mindretallet mener at et minimum for å få karakteren bestått skal ligge på nivå med karakteren D, 

da dette i andre sammenhenger er en karakter som viser at studenten i stor grad har oppfylt 

kravene stilt til læringsutbytte. Dette under den forutsetning at bestått/ikke bestått-vurdering ikke 

omregnes til karakter. 

Dissens 6: Trine Oftedal og Erin Nordal 

Mindretallet mener en kvalitativ begrunnelse er en naturlig del av vurderingsprosessen som hjelper 

studentene til å forbedre seg. Karakterer skal gis på et godt grunnlag ut i fra en sensurveiledning 

og studenter bør automatisk få vite hvorfor de har fått den karakteren de har fått. 

5.8 Skikkethetsvurdering 

Dissens 7: Erin Nordal, Trine Oftedal og Nils Magne Killingberg 

Mindretallet mener det er svært uheldig om bekymringsmeldinger skal kunne leveres anonymt. Det 

Er ofte stor alvorlighetsgrad forbundet med bekymringsmeldinger og vi mener derfor personen som 

leverer bekymringsmeldingen må kunne stå til ansvar for hva han eller henne melder fra om. Det 

er likevel viktig at rettssikkerheten til alle parter ivaretas på en god måte gjennom hele prosessen. 

5.9 – Dannelse og tverrfaglighet 

AU vil se dannelse og tverrfaglighet i sammenheng og har derfor valgt å legge disse inn under 

samme delkapittel. 

Kapittel 6: Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning 

AU har valgt å dele inn dette kapittelet på den måten at vi snakker om et utvidet praksisbegrep 

med en tilknytning til arbeidslivet som en viktig del av alle utdanninger. Utplasseringspraksis er 

valgt ut som eget underkapittel da det er en god del politikk rundt dette som ikke hører hjemme i et 

generelt praksisbegrep. AU mener utplasseringspraksis bør brukes også i andre utdanninger enn 

profesjonsutdanninger og har derfor ikke skilt mellom disiplin, profesjon og kunstfag i dette 

kapittelet. 

Dissens 8: Nils Magne Killingberg og Trine Oftedal 

Mindretallet mener utdanningsinstitusjonene ofte har særskilte utfordringer forbundet med å 

organisere og sikre kvalitet i praksis. Utdanningsinstitusjonene har også ofte utfordringer når det 

gjelder å samkjøre praksis på tvers av avdelinger og fakultet. Mindretallet mener derfor alle 

institusjoner bør ha praksisutvalg som jobber eksplisitt med praksis. 


182 

183 

184 

185 

186 

187 

188 

69 

Kapittel 7: Kvalitetssikring 

Dette kapittelet må ses i sammenheng med plattform for organisering og dimensjonering da denne 

sier mye om de overordnede kvalitetssikringssystemene og NOKUTs rolle i akkrediteringspørsmål. 

INNSTILLING 

Utdanningspolitisk plattform for perioden 2013-2016 vedtas. 


70 

LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform vedlegg 1 

1 

VEDLEGG 1: UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

1.0 INNLEDNING 

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 200 000 studenter og denne plattformen 

dekker de krav og mål organisasjonen har til høyere utdanningspolitikk. Andre politiske 

dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. 

Utdanning er et samfunnsgode, og dagens samfunn stiller krav til kunnskap og kompetanse for å 

møte komplekse utfordringer. Derfor mener NSO at det må satses tungt på kvaliteten i 

utdanningene. NSO mener at bærekraftig utvikling, nytenking og høy etisk standard skal prege 

utdanning, FoU-virksomhet og formidling ved alle høyere utdanningsinstitusjoner. NSO etterlyser 

et regimeskifte i akademia, og mener det er på tide at man starter å se studentene som en ressurs 

i forskning og utdanning. Akademia skal legge til rette for en kultur for læring der studenter og 

ansatte sammen skaper kunnskap av høy kvalitet. 

All høyere utdanning skal være av høy kvalitet, være internasjonalt orientert, forskningsbasert og 

samfunnsrelevant. Den skal ha gode rammevilkår og vært godt organisert. Kontinuerlig 

kvalitetsutvikling i utdanningene er avgjørende for å tiltrekke seg gode studenter og utdanne høyt 

kvalifiserte, selvstendige, reflekterte og etisk bevisste mennesker for et nasjonalt og internasjonalt 

arbeidsmarked. NSO mener at den overordnede målsetningen for norsk utdanningspolitikk skal 

være at Norge skal tilby høyere utdanninger som er solide, forskningsbaserte og 

samfunnsrelevante. NSO mener det er betydningsfullt å være delaktig i et større felles 

internasjonalt utdanningsområde med tillit, kontinuerlig kommunikasjon og mobilitet på tvers av 

landegrenser. 

Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn. For at 

studentene skal være en ressurs for fagmiljøene mener NSO at heltidsstudenten må gjeninnføres i 

norsk høyere utdanning. Med heltidsstudent mener NSO at studentene skal ha mulighet til å 

studere på heltid, og at både omfang og nivå på utdanningen og økonomiske rammevilkår skal 

legge opp til dette. 

Livslang læring skal være et viktig prinsipp i høyere utdanningspolitikk og målet er at alle skal ha 

mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle sine evner gjennom hele livet. Livslang læring 

bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet og gir større verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet. Det 

vil også bidra til sosial mobilitet. 

15 sider

71 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

2.0 LÆRINGSUTBYTTE OG STUDIEKVALITET 

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket har definert nasjonale rammer for læringsutbytte basert 

på utdanningsnivå. Læringsutbyttet definerer hvilken kunnskap, ferdighet og generell kompetanse 

en student har etter endt studie og karakterene sier noe om i hvilken grad disse er oppnådd. Hvert 

emne skal ha sin egen læringsutbyttebeskrivelse. Læringsutbyttet skal speile samfunnets behov 

innenfor det aktuelle fagområdet i tillegg til å være relevant for videre karriere. 

NSO mener studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjonene legger til rette 

for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt 

for studiet. 

Det skal foreligge emne- og programbeskrivelser for alle emner og program som tilbys ved 

utdanningsinstitusjonene. Emne- og programbeskrivelsen er der læringsutbyttet og alle krav til 

studenter og utdanningsinstitusjonen er beskrevet. Alle høyere utdanninger skal beskrives 

gjennom læringsutbyttebeskrivelser og disse skal være lett tilgjengelig for studentene og 

samfunnet for øvrig. Institusjonen skal i samarbeid med studentene jevnlig diskutere og oppdatere 

læringsutbyttebeskrivelsene. 

Fagkritisk arbeid skal være en naturlig del av en students studiehverdag og foreleserne må legge 

opp til dette ved å invitere til refleksjon rundt innhold i faget, pensum, undervisnings- og 

vurderingsformer. 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

3.0 RAMMEVILKÅR FOR HØYERE UTDANNING 

Utdanningsinstitusjonene er avhengige av å ha gode og forutsigbare rammer for sitt virke. Dette 

innebærer stabil økonomi og autonomi til å kunne tenke strategisk og legge langsiktige planer. 

Staten må ta et overordnet ansvar for hele utdanningssektoren. NSO mener det skal legges fram 

en stortingsmelding om høyere utdanning hvert fjerde år. Meldingen bør ta inn over seg forholdet 

mellom forskning og utdanning, og ta for seg rammevilkårene for høyere utdanning, kvalitet og 

relevans og en gjennomgang av institusjonslandskapet med tanke på dimensjonering. 

3.1 Opptak til høyere utdanning 

Nye studenter må være kvalifiserte til å ta høyere utdanning. Det primære grunnlaget for opptak til 

høyere utdanning skal være generell studiekompetanse. Generell studiekompetanse skal man 

opparbeide seg ved å gå tre år studiespesialisering på videregående opplæring, påbygging etter 

en yrkesfaglig utdanning eller etter godkjent utenlandsk utdanning. Opptaket til bachelor- og 

integrerte mastergradsutdanninger skal foregå nasjonalt gjennom Samordna Opptak. 

Institusjonene skal ha muligheten til å sette spesielle opptakskrav til studier der det er nødvendig 

med særskilte forkunnskaper. Dette innebærer blant annet karakterkrav, krav til spesielle 

fagkombinasjoner fra videregående skole samt motivasjonsbrev og intervju. Dette skal godkjennes 

Vedlegg 1 til sak LS3 06.07-12/13: utdanningspolitisk plattform side 2

72 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

av kunnskapsdepartementet. NSO mener at ved fullført grad fra høyere utdanning skal denne 

utgjøre opptaksgrunnlaget. 

Det skal finnes gode muligheter for at elever skal kunne opparbeide seg den nødvendige 

kompetansen for å komme inn på høyere utdanning dersom denne kompetansen ikke kommer 

automatisk gjennom videregående opplæring. Dette ansvaret skal ligge til videregående skole. 

Man skal kunne bli tatt opp til høyere utdanning med realkompetanse og det skal finnes alternative 

opptaksordninger med tilrettelagte studieløp for søkere som har fagbrev eller svennebrev. Opptak 

på bakgrunn av realkompetanse og til alternative studieløp, som tresemestersordning (TRES) og 

y-veien, skal gjøres lokalt ved institusjonene. Disse alternative studieløpene skal fullfinansieres på 

lik linje med andre studier. 

Studenter har rett på veiledning og god informasjon om studier, både i forkant av og under 

studieløpet. Studenter skal enkelt få kunnskap om ulike tilnærminger til fag eller ulik 

spisskompetanse ved ulike institusjoner. Dette innebærer informasjon om studietilbud, fagtilbud, 

læringsutbytte, oppbygning av de ulike studier, utvekslingsavtaler, rådgivere, veiledere og de 

vitenskapelige ansattes kompetanse. Dette skal utgjøre en vesentlig del av institusjonenes 

rekrutteringsstrategi. Institusjonens faglige profil og publikasjoner skal være lett tilgjengelig for 

studentene. NSO mener at utdanningsinstitusjonene skal bruke mer ressurser på innholdsfylt 

informasjon til studenter enn på reklame. 

3.2 Kostnadskategorier 

NSO ser det som grunnleggende at fastsettelsen av de ulike kostnadskategoriene i 

finansieringssystemet skal være basert på undervisningsintensitet, praksiskostnader og det reelle 

utstyrsbehovet i utdanningene. NSO mener at kunnskapsdepartementet må utføre en 

gjennomgang av alle kostnadskategoriene med mål om en korrekt og rettferdig tildeling. 

3.3 SFU 

Senter for fremragende utdanning (SFU) er en god måte å løfte fram nasjonalt fremragende 

utdanningsmiljøer. Senterne skal være integrerte enheter i arbeidet med utdanning og forskning 

ved utdanningsinstitusjonene, og bidra til å løfte kvaliteten på hele utdanningsfeltet. NSO mener at 

SFU-ordningen skal utvides og dekke flere fagområder. 

3.4 Ledelse av fagmiljø 

Å oppnå gode fagmiljø krever god ledelse og koordinering. Det skal stilles krav til opplæring og 

kompetanseheving av ledere på alle nivå. NSO mener at praktisk og formell kompetanse som 

leder skal vektlegges i tillegg til førstekompetanse ved ansettelse i lederstillinger. 


73 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

118 

119 

120 

121 

122 

123 

124 

125 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

3.5 Struktur for studiet 

NSO mener at utdanninger skal ha en gradsstruktur som består av 180 studiepoeng på 

bachelorutdanninger, 120 studiepoeng på mastergradsutdanninger og 3 eller 4 år med 

doktorgradsutdanning. En bachelorutdanning er en selvstendig grad som skal gi kompetanse for 

arbeidslivet og mulighet for opptak til studier på høyere grad. Bachelorprogrammets selvstendige 

nytte, både faglig og arbeidslivsmessig i høyere utdanning, må vernes om og utvides, og NSO 

mener en styrking av bachelorgraden er nødvendig. Mastergrad skal bygge på bachelorgrad og 

skal gi kompetanse for arbeidslivet i tillegg til mulighet for opptak til doktorgradsstudier. 

Studieåret skal være minst 10 måneder langt og undervisningsaktivitet skal være spredd over hele 

semesteret. Det skal være mulig å gjennomføre all undervisningsaktivitet og alle eksamener 

innenfor alminnelig arbeidstid. Kravene som stilles til studentene må framgå klart både før et 

studium påbegynnes, og underveis i studiet. 

Det skal ikke være mulig å gjøre vesentlige endringer i et emne etter at det er satt i gang, slik som 

å legge til obligatoriske aktiviteter eller endre eksamensform eller dato. Dersom eksamen i to eller 

flere obligatoriske emner faller på samme dato skal studenten ha krav på utsatt eksamen. 

NSO mener alle studenter skal ha mulighet til å studere også i sommermånedene. Flere 

utdanningsinstitusjoner må derfor utarbeide gratis studietilbud i form av sommerskole, og 

Lånekassen må gi støtte til studenter som ønsker å delta på dette. 

Det er et mål at utdanningsinstitusjonene sikrer studentene en reell mulighet til å bytte eller ta deler 

av utdanningen ved en annen utdanningsinstitusjon i løpet av studiet. 

NSO mener at institusjonene skal legge til rette for at studenter skal ha mulighet til å studere på 

deltid, enten gjennom egne tilrettelagte studieløp eller ved delvis permisjon fra ordinære studieløp. 

Ved permisjon må studieprogresjonskravene justeres tilsvarende permisjonen. 

3.6 Rammeplaner 

Alle som er utdannet innen utdanning, helse- og omsorgsyrker skal ha det samme læringsutbyttet 

etter endt studium uavhengig av studiested. Disse utdanningene skal dermed styres gjennom 

rammeplaner. Rammeplanene må ikke ha et for stort nivå av detaljstyring, men skissere de 

viktigste linjene for et studium, særlig når det kommer til læringsutbytte. Det er spesielt viktig å 

rammeplanfeste antall timer utplasseringspraksis, slik at dette blir likt for alle studenter. 

3.7 Læringsmiljø 

Et godt læringsmiljø innebærer at det ikke skal finnes fysiske eller psykiske hinder for studentenes 

læring. NSO mener det skal finnes en læringsmiljøforskrift der det stilles tekniske krav til hva et 

godt læringsmiljø innebærer. 


74 

133 

134 

135 

136 

137 

138 

139 

140 

141 

142 

143 

144 

145 

146 

147 

148 

149 

150 

151 

152 

153 

154 

155 

156 

157 

158 

159 

160 

161 

162 

163 

164 

165 

166 

167 

Ledelsen ved utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre et godt læringsmiljø. 

Læringsmiljøutvalgene skal drive aktivt og strategisk arbeid for å sikre et godt læringsmiljø ved 

institusjonene. 

Studentene skal ha gode arbeidsplasser på institusjonen for å kunne bedrive selvstudium. Alle 

studenter skal ha tilgang på nødvendige spesialrom, og teknisk utstyr som brukes til undervisning 

må holde høy standard og være oppdatert. 

NSO mener det er behov for en storstilt satsing på bygningsmasse i høyere utdanning både når 

det gjelder investering i nye bygg og oppussing av eksisterende bygningsmasse. Midlene som blir 

gitt til forvaltning, leie og oppussing av høyere utdanningsinstitusjoners bygningsmasse skal 

øremerkes over statsbudsjettet og ikke gå ut over institusjonenes handlingsrom. 

Det er viktig at nye studenter møter et godt mottaksapparat på utdanningsinstitusjonene som 

ivaretar både faglige og sosiale behov. Utdanningsinstitusjonen har hovedansvar for 

gjennomføringen av dette. 

3.8 Utdannede kandidater 

NSO mener alle nyutdannede kandidater skal ha rett til å ta enkeltemner etter fullført bacheloreller 

masterutdanning. 

Alumni bidrar både til at studenter tydeligere ser hva de kan bruke utdannelsen sin til og til å styrke 

nettverket til studentene, de ansatte og alumniene selv. NSO mener at utdanningsinstitusjonene 

skal jobbe aktivt med bruk av alumni for å vise bredden av arbeidsmuligheter studiet gir. Alumni 

bør brukes til å tilby gjesteforelesninger som kan gi nye vinklinger og innblikk i fagets relevans 

samt fremme tverrfaglige samarbeid. 

Karriereveiledning er viktig for å hjelpe studentene til å posisjonere seg i forhold til arbeidslivet og 

alle utdanningsinstitusjoner skal tilby dette. 

4.0 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSBASERT UTDANNING (FOU) OG INNOVASJON 

Dissens: Jorid Martinsen og Erin Nordal: Styrk ”og innovasjon” i kapitteloverskriften (linje 159). 

NSO mener at all høyere utdanning skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og 

kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. FoU-arbeid er viktig for at utdanningene skal 

være oppdaterte og relevante for å kunne delta i utviklingen av å løse globale, nasjonale og lokale 

utfordringer. 


75 

168 

169 

170 

171 

172 

173 

174 

175 

176 

177 

178 

179 

180 

181 

182 

183 

184 

185 

186 

187 

188 

189 

190 

191 

192 

193 

194 

195 

196 

197 

198 

199 

200 

201 

For å legge til rette for god FoU-basert utdanning mener NSO at undervisning og formidling knyttet 

til det aktuelle forskningsprosjektet skal være et kriterium for å få tildeling fra NFR. 

4.1 FoU i utdanningene 

Begrepet ”FoU i utdanning” omfatter både forsknings- og utviklingsbasert undervisning og 

studentaktiv forskning. NSO mener at FoU-basert utdanning og studentaktiv forskning skal være 

integrerte i alle studieprogrammer. NSO vil inkludere studentene tidlig i forskningsarbeid. 

Studentene skal få en basisinnføring i bruk av vitenskapelig metode innenfor sitt fagområde, bruk 

av kildemateriale og en innføring i etiske aspekter knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid. 

NSO mener at det skal være balansert hvor mye tid de faglige ansatte bruker på forskning og 

utdanning. FoU-basert utdanning forutsetter at foreleserne gis nok tid til å sette seg inn i forskning 

og forske selv, samtidig er det viktig at ingen faglige ansatte kjøpes fri fra undervisning. 

Universiteter og høyskoler skal arbeide målbevisst for at både master- og bachelorprosjekt kan 

utgjøre integrerte deler av større forsknings- og utviklingsarbeid. Å involvere studenter på 

bachelornivå i forskningen på institusjonen krever rett tilnærming og ressurser i form av veiledning 

og oppfølgning fra vitenskapelig tilsette, og stiller krav til både forskningskompetanse og 

formidlingsevne. Nivået og omfanget på forskning og forskningsmetode skal øke i utdanningsløpet. 

4.2 Innovasjon i utdanningene 

Innovasjon i utdanningen skal innebære kontinuerlig faglig utvikling og nytenkning om løsninger. 

Det er en del av akademias oppgave å tenke nytt og være med på å fornye samfunnet. Innovasjon 

innebærer en tydelig forbedring og kan være en løsning, en prosess, en tjeneste, en arbeidsmåte 

eller et produkt som er nytt for den enheten eller aktøren som tar den i bruk. 

Studentene skal bli i stand til å se muligheter og nye løsninger innenfor fagområdet de studerer. 

Alle studenter skal gjennom utdanningen bli i stand til å bruke sin kunnskap og ferdigheter i 

næringsliv og andre samfunnsområder. 

NSO mener at utdanningsinstitusjonene i samarbeid med arbeidslivet skal legge til rette for 

studentinkubatorer. 

Institusjonen skal også legge til rette for at studenter som ønsker å følge en idé, kommersialisere 

et produkt eller starte en bedrift får muligheter til å gjøre dette. Dette innebærer ressurser som 

ansatte med innovasjonskompetanse, økonomisk støtte og kontakt med næringsliv og 

ventureselskaper. 

DISSENS: Erin Nordal og Jorid Martinsen. Erstatte kapittel 4.2 (linje 184-200) med følgende: 


76 

202 

203 

204 

205 

206 

207 

208 

En selvsagt del av all høyere utdanning er at studenten lærer seg å være kritisk til etablert 

kunnskap og er med på videreutviklingen av eget fagfelt. Studenter skal være i stand til å bruke 

tilegnet kunnskap til samfunnets gode. Utdanningsinstitusjonen skal legge til rette for at studenter 

kan få teste ut nye og kreative ideer og gjennomføre selvinitierte FoU-prosjekter. 

Institusjonene skal ha gode systemer for å sikre studenters immaterielle rettigheter. Lærestedene 

har en plikt til å tilrettelegge for studentenes lærefrihet og anerkjenne deres eierskap til egne 

resultater og arbeider. 

209 

210 

211 

212 

213 

214 

215 

216 

217 

218 

219 

220 

221 

222 

223 

224 

225 

226 

227 

228 

229 

230 

231 

232 

233 

234 

235 

5.0 LÆRINGSFORMER 

Studenter skal gjennom studiene få økt kunnskap, kompetanse og generelle ferdigheter, og det 

høyere utdanningssystemet skal legge til rette for at utvikling kan skje gjennom varierte lærings- og 

vurderingsformer på alle nivå. Det er et institusjonelt ansvar at forelesere og undervisere holder 

seg oppdatert på nye lærings- og vurderingsformer. 

5.1 Lærings- og undervisningsformer 

Metodene som brukes for læring er viktige for utdanningskvaliteten, og læringsformene skal være 

et verktøy for at studentene oppnår målene i læringsutbyttebeskrivelsene. NSO mener det er viktig 

at læringsformene er varierte og tilpasset det spesifikke fagområdet. Lærings- og 

undervisningsformer skal ha høy grad av interaksjon mellom studenter og forelesere og basere 

seg på oppdatert og relevant pensum. 

Obligatorisk undervisning er ingen garanti for at studenten forstår og lærer det som blir formidlet, 

og NSO mener at man heller skal benytte seg av vurderingsformer der studentens evne til å 

benytte kunnskapen testes. NSO mener at undervisning kun skal være obligatorisk i de tilfellene 

der læringsutbyttet ikke kan erverves på annen måte enn gjennom oppmøte eller i fag der flere 

studenter i en gruppe eller klasse må være tilstede for å kunne gjennomføre undervisningen. Det 

er institusjonene, gjennom de vitenskapelig ansatte, sitt ansvar å begrunne hvorfor undervisningen 

blir gjort obligatorisk. 

For å sikre faglig utvikling, læring og motivasjon er det viktig at studentene får oppfølging gjennom 

hele studieløpet. Veiledning skal gjøre studenten i stand til å gjennomføre utdanningen på en god 

måte. Faglig veiledning en-til-en gir stort utbytte og skal gis av vitenskapelige tilsatte. Alle 

studenter skal ha krav på kontinuerlig god veiledning. I tillegg til de vanlige veiledningsrutinene, 

mener NSO at alle vitenskaplige tilsatte skal ha en ukentlig kontortid der studenter fritt kan komme 

innom og få veiledning. 

Det skjeve maktforholdet mellom student og veileder kan føre til maktmisbruk. NSO mener at 

institusjonene skal ha plikt til å ha varslingssystemer som er gjort kjent for studenter og ansatte, og 


77 

236 

237 

238 

239 

240 

241 

242 

243 

244 

245 

246 

247 

248 

249 

250 

251 

252 

253 

254 

255 

256 

257 

258 

259 

260 

261 

262 

263 

264 

265 

266 

267 

268 

jobbe for å forebygge kritikkverdige forhold. Det er viktig å ivareta alle parters rettssikkerhet i slike 

tilfeller. 

5.2 Pedagogisk kompetanse 

NSO mener at alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk 

kompetanse. Det skal bidra til både refleksjon rundt eget virke og til å kunne formidle oppdatert 

fagkunnskap og resultater av sin egen og andres forskning til studentene. Minimumskravet for å 

undervise i høyere utdanning skal være universitets- og høyskolepedagogisk basiskompetanse. 

Pedagogisk basiskompetanse skal innebære både å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere 

egen undervisning, samt å kunne bruke tilbakemeldinger og egen evaluering på å utvikle seg som 

underviser. NSO mener at det er institusjonenes ansvar å sikre at alle vitenskapelig ansatte i 

høyere utdanning har tilfredsstillende pedagogisk og didaktisk kompetanse. 

En test av pedagogisk kompetanse i form av en prøveforelesning skal gjennomføres ved alle 

nyansettelser av vitenskapelige ansatte som skal drive undervisning i høyere utdanning. Det skal 

være studentrepresentasjon i alle ansettelsesutvalg. 

Ansatte uten nødvendig formell pedagogisk kompetanse skal få tilbud om dette innen rimelig tid 

etter tilsetting og det er et ledelsesansvar å sikre at de ansatte har nødvendig praktisk og formell 

kompetanse til å undervise i høyere utdanning. Hvert femte år skal det være obligatorisk for alle 

forelesere å delta på oppfriskingskurs. NSO mener alle faglig tilsatte skal ha krav på et 

undervisningsår for å styrke sin pedagogiske kompetanse. NSO mener at fagfellevurdering skal 

være obligatorisk for all undervisning gitt av vitenskapelig ansatte. Fagfellevurdering vil gi 

kvalitative tilbakemeldinger og slik fremme gode læringsprosesser i akademia. 

Det er institusjonenes ansvar å fastsette reglementer for opprykk. Det er viktig at opprykk baserer 

seg på alle de oppgavene en har som faglig tilsatt i universitets- og høyskolesektoren. NSO mener 

at undervisnings- og formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på 

lik linje med forskningsaktivitet. Fagfellevurdering av undervisning og evalueringer fra studentene 

kan være grunnlaget for dette. 

5.3 Undervisningsassistenter/ studentassistenter 

DISSENS: Trine Oftedal og Erin Nordal. Tillegg etter linje 263: 

Bruk av studentassistenter kan være et godt supplement til undervisning. Studentassistenter skal 

brukes til å gi mengdetrening og veiledning når det trengs. 

Studentassistenter skal være nøye utvalgt på bakgrunn av gode faglige resultater og evne til å 

formidle faget. Det er en forutsetning at studentassistenter får opplæring og oppfølging nok til å 


78 

269 

270 

271 

272 

273 

274 

275 

276 

277 

278 

279 

280 

281 

282 

283 

284 

285 

286 

287 

288 

289 

290 

291 

292 

293 

294 

295 

296 

297 

298 

gjøre en god jobb. Bruken av studentassistenter i et emne skal evalueres på årlig basis av 

emneansvarlig, som videre avgjør om studentassistenten får fortsette. 

DISSENS: Erin Nordal og Trine Oftedal. Tillegg: 

Studentassistenter skal ikke få tillatelse til å godkjenne eller underkjenne oppgaver som kreves for 

å få ta eksamen. 

5.4 Pensum og læremidler 

Pensum skal formidle etablert fagkunnskap og det fremste og nyeste innen relevant forskning. Det 

skal være fritt pensumvalg. Bøker som gir foreleser økonomisk vinning skal godkjennes av 

emneansvarlig før de settes på en pensumliste. Tilrettelagte læremidler skal alltid være tilgjengelig 

for studenter med behov. 

NSO mener det skal opprettes en nasjonal lisens for universitets- og høyskolebibliotekene slik at 

alle studenter får lik tilgang til bibliotekdatabasene. Det skal påses at artikler ikke dobbeltfaktureres 

internt på institusjonene. Det skal benyttes standardiserte maler for pensumlistene med direkte 

lenking til artikler og bibliotek. Studentene skal kunne sette sammen egne kompendier og bestille 

dem, slik at man slipper å kjøpe samme artikler mange ganger. 

For å sikre studenters mulighet til å holde seg faglig oppdaterte er det viktig å kunne innhente og 

tilegne seg kunnskap produsert i andre land. Relevant og god pensumlitteratur på flere språk enn 

norsk er med på å sikre at alle studenter har mulighet til å lære seg internasjonalt fagspråk. 

5.5 Digitalisering 

NSO mener det er behov for en satsing på digitalisering av høyere utdanning i Norge. 

Digitalisering av høyere utdanning har konsekvenser utover digitaliseringen i seg selv og en 

implementering av digitale tiltak må derfor ses i sammenheng med de andre aspektene i 

utdanningen. Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å forbedre måter å 

drive utdanning på samtidig som det åpner for nye læringsmetoder. 

For å sikre effektivitet i sektoren, mener NSO at alle utdanningsinstitusjoner i Norge skal ha en 

felles digital infrastruktur. 

Digital tilgjengeliggjøring av forelesninger gir både større fleksibilitet for studentene og kan heve 

kvaliteten i undervisningen. NSO mener at så mange forelesninger som mulig skal være åpent 

tilgjengelig for alle. 


79 

299 

300 

301 

302 

303 

304 

305 

306 

307 

308 

309 

310 

311 

312 

313 

314 

315 

316 

317 

318 

319 

320 

321 

322 

323 

324 

325 

326 

327 

NSO mener det er positivt at åpne pedagogiske ressurser 1 gjør at man kan ta utdanning 

uavhengig av geografisk plassering, samt åpner for å bruke forelesninger fra andre 

utdanningsinstitusjoner. Utdanningsinstitusjonen skal anbefale studentene bruk av eksterne 

læringskilder og disse skal være et supplement til eksisterende undervisning. Samtidig er et 

utdanningsmiljø med høy grad av interaksjon, der studenter møter medstudenter og forelesere, 

viktig for å ivareta læringsutbyttet beskrevet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. 

Alle utdanningsinstitusjoner skal ha lisenser på programvare som er relevante for studiet. Det skal 

være mulig for studentene å benytte seg av denne programvaren på sine egne, private maskiner. 

NSO mener institusjonsbibliotekene skal tilby kursing i digitale ressurser for studenter og ansatte 

ved institusjonen. 


Vurderingsformene skal teste studentenes oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene relatert til 

kvalifikasjonsrammeverket. Vurderingene skal være en del av læringsprosessen i høyere 

utdanning og sees i sammenheng med valgte læringsformer og læringsutbyttebeskrivelser. Alle 

emner skal ha minst to ulike karaktergivende vurderinger. NSO mener det skal være både 

individuelle og gruppebaserte vurderingsformer og at alle studenter skal utsettes for et mangfold 

av vurderingsformer gjennom studiet. 

NSO vil ha en karakterskala fra A-F hvor nasjonale retningslinjer avgjør nivået på de ulike 

karakterene. Bestått/ikke-bestått kan benyttes når det er sentralt at studentene har kjennskap til 

emnets innhold fremfor å se hvilket nivå studenten er på. Bestått/ikke-bestått skal brukes for å 

vurdere praksisperioder. Bestått/ikke-bestått skal ikke omregnes til en karakter i opptak til andre 

grader eller studier. Nivået for bestått skal tilsvare karakteren C eller bedre. 

DISSENS: Jorid Martinsen og Erin Nordal. Erstatte linje 320 med følgende: 

Nivået for bestått skal tilsvare karakteren D eller bedre. 

Alle studenter skal kun vurderes ut fra egen prestasjon. NSO mener man skal gå bort i fra 

normalfordelingsprinsippet. 

NSO mener at det skal være minst to sensorer på alle eksamener, hvorav minst en ekstern. 

Dersom ekstern sensur ikke er mulig, skal det foretas en ekstern vurdering av sensurveiledningen 

som skal eksistere i alle emner. 

328 

1 

Open educational resources (OER) 


80 

329 

330 

331 

332 

333 

334 

335 

336 

337 

338 

339 

340 

341 

342 

343 

344 

345 

346 

347 

348 

349 

350 

351 

352 

353 

354 

355 

356 

357 

358 

DISSENS: Trine Oftedal og Erin Nordal. Tillegg etter linje 327: 

Alle studenter skal automatisk få en kvalitativ begrunnelse og tilbakemelding når de blir vurdert for 

sine prestasjoner. 

NSO mener man skal legge universitets- og høyskoleloven til grunn ved klage på karakter, slik at 

blindsensur blir den gjeldende praksis på alle utdanningsinstitusjoner. NSO mener det skal 

utarbeides et helhetlig nasjonalt eksamensreglement som tar for seg alle tidsfrister og krav til både 

studenter og utdanningsinstitusjonen før, under og etter eksamen. 


I utdanninger som utdanner mennesker som skal jobbe innen utdanning, helse og omsorg eller 

andre yrker hvor det naturlig stilles spesielt høye krav til yrkesetikk har utdanningsinstitusjonene et 

ansvar for å sikre at kandidatene er skikket til det aktuelle yrket. 

Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre at studentene de uteksaminerer er skikket til å 

utføre yrket de utdanner seg til. Gjennom hele studiet og i praksisperiodene skal det i utdanninger 

som er underlagt forskriften om skikkethetsvurdering 2 foregå en løpende skikkethetsvurdering av 

alle studenter. Det skal være mulig å være anonym i bekymringsmeldinger angående en students 

skikkethet. 

DISSENS: Nils Magne Killingberg, Erin Nordal og Trine Oftedal. Stryk setning 343 – 344: 

Det skal være mulig å være anonym i bekymringsmeldinger angående en students skikkethet. 

Institusjonene skal legge til rette for en god vurderingsprosess av studentenes skikkethet. Alle som 

er involvert i utdanningsløpene har ansvar for å melde fra dersom tvil om skikkethet. Studentene 

må gis god og utfyllende informasjon om sikkerhetsvurderingen kontinuerlig gjennom studiet. 

Dersom det oppstår tvil om en students skikkethet, skal det gjøres en særskilt 

skikkethetsvurdering. NSO mener det må opprettes en nasjonal skikkethetspott for å sikre at 

utgifter til gjennomføring av særskilte skikkethetssaker ikke pålegges studenten eller institusjonen 3 . 

NSO mener at forskriften om skikkethetsvurdering også bør gjelde for videreutdanninger innenfor 

de aktuelle utdanningene. NSO mener det må opprettes et nasjonalt skikkethetsregister. 

5.9 Dannelse og tverrfaglighet 

Dannelse er den prosessen som styrker studentenes kritiske og analytiske evner. Disse evnene 

skal hjelpe studentene til å delta i demokratiet, reflektere rundt etiske spørsmål og bruke sin 

2 http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldlesdoc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html 

3 http://www.uhr.no/documents/Skikkethetsarbeid_i_UH_institusjonene_rapport_mars_2011.pdf 


81 

359 

360 

361 

362 

363 

364 

365 

366 

367 

368 

369 

370 

371 

fagkunnskap på en innovativ måte. Alle utdanninger skal derfor legge opp til refleksjon der 

studenten kan se seg og sitt fag i en større helhet og ha respekt for andre fagretninger. 

Framfor å jobbe for dannelse som et eget eksplisitt mål, mener NSO at en god tilnærming til 

dannelse er at dannelsesprosessen blir naturlig ivaretatt i alle studier. 

I arbeidslivet er en avhengig av å kunne kommunisere med fagpersoner fra andre fagmiljø enn sitt 

eget, og NSO mener derfor at alle fagmiljø bør etterstrebe mer samarbeid mellom fagområder 

både innen samme og andre fakulteter. Dette skal føre til økt fagidentitet og at studentene ser 

hvilke roller de kan ha i det fremtidige arbeidslivet. NSO mener det bør opprettes flere tverrfaglige 

grader på både bachelor- og mastergradsnivå. Alle studier bør også ha mulighet til å ta valgbare 

emner ved andre fagmiljø. I tillegg bør alle studier inneholde et tverrfaglig prosjekt hvor studenter 

møtes på tvers av fagmiljø for å løse aktuelle problemstillinger. 

372 

373 

374 

375 

376 

377 

378 

379 

380 

381 

382 

383 

384 

385 

386 

387 

388 

389 

390 

391 

392 

6.0 ARBEIDSLIVSRELEVANS I HØYERE UTDANNING 

Praksis kan defineres som praktisk anvendelse av opparbeidet faglig kunnskap og erfaring. 

Gjennom denne formen for læring får man kunnskap som vanskelig kan tilegnes på andre måter. 

NSO mener praksis skal være en del av alle studieprogram. Et utvidet praksisbegrep kan også 

innebære løsning av caseoppgaver, samarbeid med bedrifter ved skriving av bachelor- og 

masteroppgave og studentaktivt FoU-arbeid. 

6.1 Tilknytning til arbeidslivet 

Det å ha studenter i praksis vil bidra til tettere kontakt og samarbeid mellom fagmiljøene ved 

utdanningsinstitusjonene, studentene og arbeidslivet. I tillegg til direkte kontakt gjennom 

praksisplasser, bør utdanningsinstitusjonene etterstrebe mer kontinuerlig kommunikasjon med 

arbeidslivet. 

NSO mener gjesteforelesninger der man henter inn eksterne foredragsholdere med relevant 

yrkesbakgrunn skal være en naturlig del av alle studier. Det skal også være mulig for 

vitenskapelige tilsatte ved høyere utdanningsinstitusjoner å hospitere i relevant arbeidsliv. 

NSO mener at caseoppgaver er en god metode for å øke studentenes evne til å analysere 

relevante problemstillinger i lys av aktuell teori. Studentene kan slik jobbe med pensum på en måte 

som er nærmere knyttet til hvordan en jobber i arbeidslivet og det kan føre til at utdanningen blir 

mer relevant. Caseoppgaver bør løses gjennom samarbeid med studenter fra flere fagområder. 

NSO mener også det skal være en mulighet for at bachelor- og masteroppgaver kan skrives i 

samarbeid med arbeidslivet. Disse oppgavene skal ilegges samme krav som øvrige bachelor- og 

masteroppgaver. 


82 

393 

394 

395 

396 

397 

398 

399 

400 

401 

402 

403 

404 

405 

406 

407 

408 

409 

410 

411 

412 

413 

414 

415 

416 

417 

418 

419 

420 

421 

422 

423 

424 

Studentene skal i løpet av studiet bli bevisst sin egen kompetanse og hvordan den kan være til 

nytte i arbeidslivet. Det er viktig at institusjonene legger til rette for karrieredager og lignende for å 

gi studentene mulighet til å bli kjent med ulike muligheter for framtidig karriere. 

6.2 Utplasseringspraksis 

Utplasseringspraksis skal sikre at studentene møter ulike deler av den aktuelle virksomheten, et 

mangfold av medarbeidere og brukergrupper, ulike profesjonsrelevante problemstillinger, og 

gjennom samarbeid og refleksjon utvikle egen profesjonsidentitet og kompetanse. 

Praksis er en opplæringssituasjon. Studenter i studiepoenggivende praksis kan ikke anses som å 

være i en normal arbeidssituasjon og skal derfor ikke få betalt. De skal trene på reelle 

arbeidssituasjoner og lære seg å arbeide kunnskapsbasert. Det må opprettes gode rutiner for 

evaluering og vurdering av praksisstedet og av studentenes læringsutbytte i praksisperioden. 

Evalueringene skal brukes som en ressurs i kvalitetssikringsarbeidet på institusjonene. 

Læringsutbyttet for studiet skal avgjøre om utplasseringspraksis skal være en del av 

studieprogrammet. Utplasseringspraksis skal særlig brukes der menneskelig kontakt er en del av 

yrkesutøvelsen. NSO mener det bør være utplasseringspraksis også innen utøvende kunst som 

musikk, teater og dans. I utdanninger det tradisjonelt ikke er utplasseringspraksis skal det 

minimum være mulig å velge et fordypningsfag som gir mulighet til dette. 

6.2.1 Kvalitetssikring av praksisplasser 

Det skal alltid være institusjonens ansvar å sikre studentene en god utdanning og 

utdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for ikke å la logistikk-, plass- og 

kapasitetsutfordringer føre til praksisplasser uten tilstrekkelig relevans og læringsutbytte. 

Institusjonene må ha dekning av relevante praksisplasser for studentene som er tatt opp til studiet. 

Likevel må det være et statlig, regionalt og kommunalt ansvar å tilby praksisplasser. 

DISSENS: Trine Oftedal og Nils Mage Killingberg. Tillegg etter linje 416: 

For å sikre stadig forbedring av kvalitet og praksis skal alle utdanningsinstitusjoner ha 

praksisutvalg. Utvalget skal bestå av representanter fra ledelsen, faglig tilsatte fra de aktuelle 

fagmiljøene, administrativt ansatte, eksterne representanter fra praksisfeltet samt 

studenttillitsvalgte. Utvalget skal drøfte aktuelle problemstillinger og finne tiltak for å forbedre 

praksisordningen ved den respektive institusjonen. Ansvaret for kvalitetssikring av praksisplasser 

ligger hos institusjonsledelsen. 


83 

425 

426 

427 

428 

429 

430 

431 

432 

433 

434 

435 

436 

437 

438 

439 

440 

441 

442 

6.2.2 Fordeling av ansvar, oppfølging og veiledning 

Godt samspill og dialog mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er avgjørende for å sikre 

høy kvalitet i praksisstudiene. NSO mener det må utarbeides klare, forpliktende avtaler mellom 

utdanningsinstitusjonen, studentene og praksisstedet som skal signeres av alle parter. I avtalene 

skal krav til tilstedeværelse være spesifisert, og det skal fremgå hvor lang tid veileder på 

praksisstedet skal sette av til oppfølging av studentene. Praksisveileders tilstedeværelse er 

avgjørende for å sikre tilstrekkelig grunnlag for å evaluere og vurdere studentens faglige 

kunnskaper og egnethet for yrket. 

NSO mener det må sikres formell veilederkompetanse hos praksisveilederne. Disse må gis tid i 

stillingene til egen kompetanseutvikling og til å fungere som veiledere. Kun fagpersonell med 

relevant erfaring fra praksisfeltet over minst tre år skal brukes som veileder på praksisstedene. 

6.2.3 Gjennomføring av praksisperioder 

For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning mener NSO at alle ekstrautgifter i forbindelse 

med praksis skal dekkes av utdanningsinstitusjonen. Institusjonene skal tilrettelegge for 

gjennomføring av praksisperioder ved å tilby særplass i praksis til studenter med behov for det. 

Kriteriene for dette må være tilgjengelig for studentene. 

NSO mener studenter skal ha mulighet til å ta en praksisperiode i utlandet i løpet av sitt studium. 

Det må være mulig å få stipend fra Lånekassen også til praksisopphold under tre måneder. 

443 

444 

445 

446 

447 

448 

449 

450 

451 

452 

453 

454 

455 

456 

7.0 KVALITETSSIKRING 

At høyere utdanning holder et høyt kvalitetsmessig nivå er et felles ansvar mellom nasjonale 

myndigheter, utdanningsinstitusjonene, underviserne og studentene. Studenter skal bistå med 

kvalitetsutviklingen i akademia gjennom tett dialog og samarbeid med studenter, forelesere, 

ledelse, forskningsmiljøer og arbeidsliv. Studentene er de som best kan vurdere om den opplevde 

kvaliteten på studiene er god. Det skal være kontinuerlig utvikling og evaluering av nasjonale og 

institusjonelle undersøkelser. 

7.1 Institusjonenes ansvar 

Alle utdanningsinstitusjoner skal ha et fungerende kvalitetssikringssystem. 

Utdanningsinstitusjonene har gjennom sine budsjettbehandlinger ansvar for å sette av penger til å 

sikre studiekvalitet og læringsmiljø. Institusjonene har ansvar for at de ansatte er kompetente til å 

drive god utdanning. Det er en institusjonell oppgave å jobbe systematisk med å utvikle 

studieprogrammer og emner for å sikre god kvalitet. Dersom et studieprogram ikke holder en 

forsvarlig kvalitet over tid har utdanningsinstitusjonene ansvar for å legge ned studiet. 


84 

457 

458 

459 

460 

461 

462 

463 

464 

465 

466 

467 

468 

469 

470 

471 

472 

473 

474 

475 

476 

477 

478 

479 

480 

481 

482 

483 

484 

485 

486 

487 

488 

489 

Hovedtyngden av kvalitetssikringsprosessen som legges på studentene skal foregå gjennom 

emne- og programevaluering. Evalueringsprosessen skal legges fram slik at det fremgår for 

studentene hva evalueringen av undervisningen skal brukes til. Det skal være obligatorisk for 

emneansvarlig å gjennomføre evalueringer årlig og det skal tilstrebes en høyest mulig svarprosent. 

Målet med evalueringene skal være å måle graden av institusjonens tilrettelegging for oppnåelse 

av læringsutbytte tilpasset det enkelte emnet. Alle program og emner skal sluttevalueres med 

skriftlig rapport fra fagansvarlig. Innholdet i rapporten skal gjøres offentlig tilgjengelig. Studentene 

skal holdes orientert og inkluderes i arbeidet som skjer i etterkant av evalueringen. 

Utdanningsinstitusjonene forplikter å følge opp kvalitetsavvik. 

Evalueringene skal bli gjentatt over tid for å få et statistisk sammenligningsgrunnlag, og det skal 

brukes fokusgrupper som evaluerer kvaliteten på undersøkelsene. Det skal gjennomføres en 

midtveisevaluering i alle emner. Denne kan gjøres muntlig, men skal dokumenteres med et referat. 

Dersom et emne går over mer enn ett semester skal det gjennomføres evalueringer tilsvarende 

midtveisevalueringer halvveis og i slutten av hvert semester. NSO mener at tilrettelagte eller 

alternative studieløp skal være kvalitetssikret ut ifra samme krav som institusjonens øvrige 

studietilbud. 

Det skal eksistere utvalg som utøver kvalitetssikring på alle nivåer ved institusjonene. Det skal 

være et faglig samarbeidsorgan som består av representanter fra studentene, de vitenskapelig 

ansatte, ledelse og gjerne representanter fra yrkesfelt, næringsliv eller praksisfelt. 

7.2 Kvalitetssikring på nasjonalt nivå 

For å sikre at kvaliteten på utdanningen er høy skal all høyere utdanning kvalitetssikres gjennom et 

velfungerende system for kvalitetssikring på institusjonen. NOKUT skal føre tilsyn med 

kvalitetssikringssystemene til institusjonene for å sikre at studietilbudene som gis på de ulike 

høyere utdanningsinstitusjonene holder høy kvalitet. Kvalitetssikringsarbeidet skal fokusere på 

forbedring av studiekvaliteten mer enn på å bygge opp tilfredsstillende systemer. NSO mener at 

NOKUT skal få tilstrekkelige midler til ikke bare se på minimumskrav, men heller være en 

endringsaktør for å utvikle kvalitet i norsk høyere utdanning. 

Undersøkelser blant studenter og ansatte, samt kandidatundersøkelser blant ferdig utdannede 

studenter, er gode informasjonsverktøy. NSO mener det hvert år skal gjøres en landsomfattende 

studentundersøkelse for å bidra til kvalitetsutvikling på utdanningssiden og muliggjøre 

sammenlikning mellom utdanningsinstitusjonene. Undersøkelsen må utvikles slik at det blir mulig å 

spore utvikling over tid. Studentdemokratiene ved institusjonene skal være sentrale i prosessen 

med å evaluere resultatene, og det bør oppfordres til åpenhet om resultater og metoder. 


85 

LS3 06.07-12/13 Utdanningspolitisk plattform vedlegg 2 

1 

2 

VEDLEGG 2: FORSLAG TIL UTDANNINGSPOLITISK PLATTFORM FRA 

FFPK 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

1.0 INNLEDNING 

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag 200 000 studenter og denne plattformen 

dekker de krav og mål organisasjonen har til høyere utdanningspolitikk. Andre politiske 

dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. 

Dagens samfunn stiller krav til kunnskap og kompetanse for å møte komplekse utfordringer og 

NSO mener at det derfor må satses tungt på utdanning både når det gjelder volum og kvalitet. 

NSO mener at bærekraftig utvikling, nytenking og høy etisk standard skal prege utdanning, FoUvirksomhet 

og forvaltning ved alle norske høyere utdanningsinstitusjoner. 

NSO mener at den overordnede målsetningen for norsk utdanningspolitikk skal være at Norge skal 

tilby høyere utdanning i verdensklasse. Utdanningene skal være solide, forskningsbaserte og 

relevante. All høyere utdanning skal være av høy kvalitet, være internasjonalt rettet, ha gode 

rammevilkår og være godt organisert. Kontinuerlig kvalitetsutvikling i utdanningene er avgjørende 

for å tiltrekke seg gode studenter og utdanne høyt kvalifiserte, selvstendige, reflekterte og etisk 

bevisste mennesker for et nasjonalt og internasjonal arbeidsmarked. 

NSO etterlyser et regimeskifte i akademia, og mener det er på tide å starte å se studentene som 

en ressurs i forskning og utdanning. Høyere utdanning skal skape endringsaktører som kan bidra 

til å skape lærende kunnskapskulturer gjennom å ta i bruk de nyeste forskningsresultatene og 

bruke disse i den konteksten de arbeider innenfor. Studenter på alle nivå skal derfor delta i 

forskningsaktiviteter. Akademia skal legge til rette for en kultur for læring der studenter og ansatte 

sammen skaper kunnskap av høy kvalitet. 

Livslang læring skal være et viktig prinsipp i norsk utdanningspolitikk, og målet er at alle skal ha 

mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og utvikle sine evner gjennom hele livet. Livslang læring 

bidrar til å øke den enkeltes livskvalitet, og gir større verdiskapning og fleksibilitet i arbeidslivet. Det 

vil også bidra til sosial mobilitet for individet. 

Norsk utdanning er en del av en større kunnskapsverden. NSO mener norsk høyere utdanning må 

være delaktig i et felles utdanningsområde med kontinuerlig kommunikasjon og mobilitet på tvers 

av landegrenser. Det er viktig å øke tilliten til kvaliteten i høyere utdanning på tvers av 

landegrenser, det legger til rette for internasjonalisering av høyere utdanning og gjør det enklere å 

sammenligne og se sammenhenger mellom utdanningssystemene. 

18 sider

86 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

2.0 RAMMEFAKTORER OG FINANSIERING 

2.1 Inntakskvalitet og opptaksgrunnlag 

Nye studenter må være kvalifiserte til å ta høyere utdanning. Det primære grunnlaget for opptak til 

høyere utdanning skal være fullført og bestått videregående opplæring (generell 

studiekompetanse). Opptaket skal foregå nasjonalt gjennom Samordna Opptak. 

Institusjonene skal ha muligheten til å sette spesielle opptakskrav til studier der det er nødvendig 

med særskilte forkunnskaper. Opptak til studier med særlig stor søkermasse og høyt karaktersnitt 

bør benytte seg av tilleggsordninger som motivasjonsbrev for å sikre opptak av de mest egnede 

kandidatene. 

Man skal kunne bli tatt opp til høyere utdanning med realkompetanse og det skal finnes alternative 

opptaksordninger med tilrettelagte studieløp for søkere som har fagbrev eller svennebrev. Dette er 

for å sikre at de som ikke har generell studiekompetanse får den faglige påbygningen de trenger 

for å gjennomføre høyere utdanning. Opptak på bakgrunn av realkompetanse og til alternative 

studieløp, som tresemestersordning (TRES) og y-veien, skal gjøres lokalt ved institusjonene. 

Institusjonene skal sørge for at utfyllende informasjon om studiet og hvilken sluttkompetanse det 

gir er lett tilgjengelig for både nåværende og potensielle studenter. Informasjon til potensielle 

studenter skal gjøres i samarbeid med rådgivningstjenesten i videregående skole. 

Dissens – mindretall i komiteen: Legge til etter linje 49: 

«I profesjonsutdanningene er man helt avhengig av å kunne kommunisere godt med 

sårbare grupper som barn og pleietrengende, det må derfor stilles strengere krav til 

norskkunnskaper enn det generelle opptakskravet. 1 Det må utvikles tester på nasjonalt 

nivå som sikrer at studentene er kvalifisert til å gjennomføre utdanningen.» 

2.2 Forutsetninger for høyere utdanning 

Utdanningsinstitusjonene er avhengige av å ha gode og forutsigbare rammer for sitt virke. Dette 

innebærer stabil økonomi og autonomi nok til å kunne tenke strategisk og legge langsiktige planer. 

Det skal være et statlig ansvar å styre det overordnede antallet utdanninger innen de ulike 

fagområdene, men det er utdanningsinstitusjonene selv som skal definere og begrunne valg av 

kapasitet og ressursbehov overfor myndighetene. 

Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning i Norge, uavhengig av sosial bakgrunn, og 

studiefinansieringen skal sikre at dette blir en realitet. For at studentene skal ha mulighet til å være 

en ressurs for fagmiljøene mener NSO at heltidsstudenten må gjeninnføres i norsk høyere 


Vedlegg 2 til sak LS3 06.07-12/13: forslag til utdanningspolitisk plattform fra ffpk side 2

87 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

90 

utdanning. Med heltidsstudent mener NSO at studentene skal ha mulighet til å studere på heltid, 

og at både omfang og nivå på utdanningen og økonomiske rammevilkår skal legge opp til dette. 

Dette vil styrke utdanningskvaliteten i alle ledd, og dermed heve nivået på uteksaminerte 

kandidater, noe som videre vil gjenspeiles i arbeidslivet. 

Finansieringssystemet i høyere utdanning skal bidra til å nå målsetningene om høy kvalitet i alle 

ledd. Det skal likeledes støtte oppunder ønsket om gjennomstrømning av studenter. Det er både et 

samfunnsøkonomisk gode og et individuelt gode at studentene klarer å gjennomføre studiene på 

normert tid. Det er et problem i dag at institusjonene i Norge tar inn flere studenter enn det er 

kapasitet til, og produserer flere studiepoeng hvor inntekten kun kommer fra den resultatbaserte 

komponenten. NSO mener at dette ikke er i tråd med intensjonene om økt kvalitet i utdanningen, 

men undergraver kvaliteten på utdanningen og bidrar til mindre oppfølging av hver enkelt student. 

NSO understreker at det er ønskelig med vekst i antall studieplasser, men mener at norske 

studieplasser hovedsakelig skal være fullfinansierte og at institusjonene må ha nok midler i 

grunnbevilgningen til å prioritere utdanningskvalitet. 

NSO ser det som grunnleggende at kostnadsfastsettelsen av de ulike studentkategoriene skal 

være basert på undervisningsintensiteten og utstyrsbehovet i utdanningene, og ikke basert på 

institusjonskategori. 

For å legge til rette for god FoU-basert utdanning mener NSO at det skal følge undervisnings- og 

formidlingsmidler til det aktuelle fagmiljøet med forskningsmidlene som deles ut av Norges 

forskningsråd. Undervisning og formidling knyttet til det aktuelle forskningsprosjektet skal være et 

kriterium for å få tildeling fra NFR. 

Senter for fremragende utdanning (SFU) er en god måte å løfte frem nasjonalt fremragende 

utdanningsmiljøer. Sentrene skal være integrerte enheter og bidra til å løfte kvaliteten på hele 

utdanningsfeltet. NSO mener at SFU-ordningen skal utvides til flere akademiske disipliner. 

2.3 Institusjonenes autonomi og robusthet 

Det er statlige prioriteringer som skal ligge til grunn for hvilke utdanninger institusjonene får 

tilskudd til å drive, og det er et politisk ansvar å dimensjonere sektoren ut i fra samfunnets behov 

på kort og lang sikt. Både utdanningsinstitusjoner og fagmiljøer skal være robuste 2 nok til å tåle 

økonomiske svingninger og kortsiktige endringer eller sykmeldinger i arbeidsstyrken. 

NSO mener at det er fagmiljøets styrke, kvalitet og robusthet som skal avgjøre 

akkrediteringsretten 3 for mastergrader. Her skal kvalitetsforhold, målt gjennom fagmiljøets 

2 Med robusthet menes her at et fagmiljø har en stabil produksjon av høyt kvalifiserte kandidater, at det forskes på et høyt 

nivå og at miljøet tåler kortsiktige svingninger i ressurstilgang (Jf. Forslag til Prinsipprogram). 

3 http://www.nokut.no/no/norsk-utdanning/universitet-og-hogskole/akkreditering-av-studietilbod/ 


88 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

118 

robusthet, kvalitetssikringssystem og sannsynlig gjennomføringsgrad for studentene, avgjøre 

akkrediteringsretten til institusjonen innenfor det aktuelle fagområdet. NSO mener at 

akkrediteringsfullmakt skal gis gjennom et tillitsbasert system hvor institusjoner etter oppnådd 

fullmakt følger NOKUTs akkrediteringsregler. Dette skal innebære at et fagmiljø kan få 

akkrediteringsrett for mastergrader på emner som har vist særlig styrke og kvalitet. 

NSO mener at alle utdanningsinstitusjoner bør søke NOKUT om akkreditering av Ph.D-graden, og 

at Ph.D-graden skal være lik for alle institusjonskategorier med tanke på vitenskapelige krav og 

standarder. 

Dissens – mindretall i komiteen. Slette "og standarder" linje 98 og legge til etter "krav": 

«NSO mener norske utdanningsinstitusjoner må satse mer på unge forskere. Ph.Dprogrammene 

må reflektere slik satsning 4 .» 

2.4 Fagmiljøer, ledelse og tverrfaglighet 

Å oppnå gode fagmiljø krever god ledelse og koordinering. Siden fagmiljø ofte ledes av personer 

som har jobbet i det aktuelle fagmiljøet skal det stilles krav til om opplæring og kompetanseheving 

av ledere på alle nivå. NSO mener at praktisk og formell kompetanse som utdanningsleder skal 

telle mer enn førstekompetanse i ansettelsesprosesser for lederstillinger. 

Utdanningsinstitusjonene skal ha en tydelig ledelsesstruktur slik at det er tydelig hvem som har 

ansvar for hva. Samtidig er det viktig at de ansatte og studenter er sikret gode 

medvirkningsmuligheter, og at det er åpenhet om disse mulighetene i gjennomsiktige prosesser. I 

arbeidslivet er en avhengig av å kunne kommunisere med fagpersoner fra andre fagmiljø enn seg 

selv og NSO mener derfor at alle fagmiljø bør etterstrebe mer samarbeid mellom fagområder både 

innen samme og andre fakulteter. Dette skal føre til økt fagidentitet og at studentene ser hvilke 

roller de kan ha i fremtidig arbeidsliv. 

NSO mener det må opprettes flere tverrfaglige grader på bachelor- og mastergradsnivå. Ved 

tverrfaglige samarbeid kan fagmiljø tilføres ny kunnskap og flere innfallsvinkler samt bli sterkere, 

noe som vil styrke kvaliteten på utdanningen. 

2.5 Struktur for studiet 

NSO mener at de fleste utdanninger skal ha en gradsstruktur som består av 3 år lavere grad, 2 år 

mastergrad og 3 år med forskerutdanning. Lavere grad på tre år skal gi yrkeskompetanse eller 

mulighet for opptak til studier på høyere grad. Høyere grad skal bygge på lavere grad og skal gi 

yrkeskompetanse eller mulighet for opptak til doktorgradsstudier. 

4 Et eksempel på tilsvarende satsning er et integrert PhD-program ved Aarhus Universitet: 

http://www.au.dk/univers/arkiv/2010/artikler/nr7/44effektivephdstuderende/ 


89 

119 

120 

121 

122 

123 

124 

125 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

133 

134 

135 

136 

137 

138 

139 

140 

141 

142 

143 

144 

Det skal foreligge undervisningsplaner for alle kurs som gis i norske studier. All høyere utdanning 

skal beskrives i læringsutbyttebeskrivelser og disse skal være lett tilgjengelig for studentene. 

Beskrivelsene skal jevnlig diskuteres og oppdateres. 

Semestrene skal være lange nok slik at studentenes arbeidsuke ikke blir urettmessig lange. Det 

akademiske året skal minst være 10 måneder langt. Kravene som stilles til studentene må framgå 

klart både før et studium påbegynnes, og underveis i studiet. 

2.6 Internasjonalisering av utdanning 

Norsk høyere utdanning skal være internasjonalisert og alle utdanninger skal ha en internasjonal 

profil. Internasjonalisering gir utdanningen et kvalitetsmessig løft ved at utdanningen blir mer 

relevant og ved at studentene får tilgang til mer kunnskap og forskning. Alle studenter skal avlegge 

minst 10 studiepoeng i graden sin på engelsk. Alle studenter skal ha mulighet til å reise på 

utveksling. 

2.7 Læringsmiljø 

Universiteter og høgskoler skal være åpne mot omverdenen og ha et lærings- og arbeidsmiljø der 

studenter og ansatte kjenner seg respekterte og likeverdige, er engasjerte i målrettet arbeid og frie 

til å delta i åpen og kritisk dialog. 

Læringsmiljø er et bredt begrep som omhandler alle forhold som påvirker studentenes læring, 

helse og trivsel 5 . Et godt læringsmiljø er en forutsetning for at det skal være mulig å drive høyere 

danning, og er noe alle aktører innen sektoren skal arbeide målrettet og bevisst med . 

Et godt læringsmiljø 6 skal innebære at det ikke skal finnes fysiske eller psykiske hinder for 

studentene. Styret på utdanningsinstitusjonen skal være ansvarlige for læringsmiljøet på 

institusjonen, og Læringsmiljøutvalgene skal drive aktivt og strategisk arbeid for å sikre et godt 

læringsmiljø ved institusjonene. 

Studentene skal ha gode arbeidsplasser på institusjonen for å kunne studere effektivt. Mangel på 

spesialrom er uakseptabelt, og teknisk utstyr som brukes til undervisning må holde høy standard. 

Staten må sikre at byggene utdanningsinstitusjonene disponerer blir holdt ved like. 

5 http://www.udir.no/Laringsmiljo/ 

6 Universitets og høyskoleloven § 4-3: 

"Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut 

fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd." 


90 

145 

146 

147 

148 

149 

150 

151 

152 

153 

154 

155 

156 

157 

158 

159 

160 

161 

162 

163 

164 

165 

166 

167 

168 

169 

170 

171 

172 

173 

174 

175 

176 

3.0 FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID (FOU) OG INNOVASJON 

NSO mener at all høyere utdanning skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og 

kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Dett er viktig for å utvikle studentenes 

læringsstrategi, dannelse og selvstendige refleksjon og holdning. 

Begrepet ”FoU i utdanning” omfatter både forskningsbasert undervisning, studentaktiv forskning og 

studentinvolvering i FoU. NSO mener at forskningsbasert utdanning og studentinvolvering i 

forskning skal være integrerte i alle studieprogrammer. NSO mener at det å utvikle gode FoUbaserte 

utdanninger skal være en prioritert oppgave i alle utdanninger. Alle studenter på lavere 

grads nivå skal få opplæring i og erfaring med forskingsaktiviteter, og undervisning og vurdering 

skal bygge på dette 7 . 

NSO mener at utdanningssystemet både må gi bedre kvalitet på utdanninger og mer tid til 

forskning for både studenter og ansatte. FoU-arbeid og innovasjon er viktig for at utdanningene 

skal være oppdaterte og relevante for å kunne delta og utvikle løsninger for globale, nasjonale og 

lokale utfordringer. NSO mener at diskusjonen om hva FoU-basert utdanning og innovasjon skal 

innebære må løftes opp på nasjonalt nivå, og ikke kun defineres isolert av 

utdanningsinstitusjonene. 

3.1 FoU i utdanningene 

NSO vil inkludere studentene tidlig i forskningsarbeid gjennom å anvende studentaktive metoder. 

Det skal styrke studentens kompetanse og gjøre studenter klare til å endre praksis i fremtidig 

yrkesutøvelse og karriere. 

NSO mener det er et poeng i seg selv at alle forskere i UH-sektoren også skal undervise og at alle 

studenter skal ha kjennskap til og være med i FoU-arbeid. 

I forskningsbasert utdanning skal studentene ha reell mulighet til å delta aktivt i forsknings- og 

utviklingsarbeidet ved utdanningsinstitusjonen. Universitet og høgskoler skal arbeide målbevisst 

for at både master- og bachelorprosjekt kan utgjøre integrerte deler av større forsknings- og 

utviklingsarbeid. Å involvere studenter på bachelornivå i forskningen på institusjonen krever rett 

tilnærming og ressurser i form av veiledning og oppfølgning fra vitenskapelig ansette, og stiller 

krav til både forskningskompetanse og formidlingsevne. 

I den mest grunnleggende undervisningen på bachelornivå kan forskningsbasert utdanning bety 

undervisning som er basert på de nyeste forskningsresultatene eller undervisning gitt av aktive 

forskere. Studentene skal få basisinnføring i bruk av vitenskapelig metode innenfor sitt fagområde, 

7 The Boyer Commission 1998, Healey & Jenkins 2009 


91 

177 

178 

179 

180 

181 

182 

183 

184 

185 

186 

187 

188 

189 

190 

191 

192 

193 

194 

195 

196 

197 

198 

199 

200 

bruk av kildemateriale og en innføring i etiske aspekter knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid. 

Omfanget på forskning og forskningsmetode skal følge utdanningsnivået. 

Ved å involvere bachelorgradsstudenter i avgrensede deler av større forskningsarbeid utvikler 

studentene interesse for og forståelse av hva et forskningsarbeid omfatter. NSO mener at 

studenter ved universiteter og høgskoler skal være informerte om og ha reell mulighet til å sette 

seg inn i det FoU-arbeidet som skjer innenfor sitt fagområde. Dette skal bidra til at studenter fatter 

interesse for å søke seg videre til mastergradsutdanninger og PhD-utdannelse, og videre bidra til 

kvalitetsutvikling i utdanning og forskning. 

For å bidra til en status- og kulturendring i det å se utdanning og forskning som to likeverdige 

aktiviteter er det behov for mer forskning på hvordan gi god FoU-basert høyere utdanning, og 

utdanningsinstitusjonene skal bruke denne forskningen i sitt studiekvalitetsarbeid. 

3.2 Innovasjon i utdanningene 

Innovasjon i utdanningen skal innebære kontinuerlig faglig utvikling og nytenkning om løsninger. 

Det er akademias oppgave å tenke nytt og være med på å fornye samfunnet. 

Innovasjon innebærer å legge til rette for verdiskaping ved å ta i bruk resultatene man finner i 

konkrete produkter, prosesser, tjenester eller verktøy. Denne verdiskapningen bør finne sted i 

eksisterende institusjoner eller i nyopprettede bedrifter. 

Gjennom studiet skal studentene bli i stand til å oppdage alternative løsninger til udekkede behov. 

Studentene skal bli i stand til å se muligheter og nye løsninger innenfor fagområdet de studerer. 

Alle studenter skal gjennom utdanningen bli i stand til å bruke sin kunnskap og ferdigheter i 

næringsliv og andre samfunnsområder etter endt utdannelse. Det er viktig både for å bidra til 

verdiskapning i og utvikling av samfunnet. 

NSO mener at alle utdanningsinstitusjonene i samarbeid med arbeidslivet skal legge til rette for 

studentinkubatorer. 

201 

202 

203 

204 

205 

206 

207 

4.0 LÆRINGSFORMER 

Samfunnet og utdanningssystemet er gjensidig avhengig av hverandre. Ambisjonen ved høyere 

utdanning skal være å utfordre etablerte sannheter, utvide grensene for det vi vet og finne ny 

kunnskap, og læringsformene skal legge opp til det. Studenter skal gjennom studiene få økt 

kunnskap, kompetanse og generelle ferdigheter, og det høyere utdanningssystemet skal legge til 

rette for slik utvikling gjennom varierte lærings- og undervisningsformer på alle nivå. 


92 

208 

209 

210 

211 

212 

213 

214 

215 

216 

217 

218 

219 

220 

221 

222 

223 

224 

225 

226 

227 

228 

229 

230 

Personlig utvikling skal skje gjennom deltakelse og involvering. Individet plikter å være en aktivt 

deltakende del av akademia under utdanningen. NSO ser det som forutsetning at alle som deltar i 

høgere utdanning skal være aktive i et faglig fellesskap. 

NSO mener at utdanningsinstitusjonene og staten, gjennom Kunnskapsdepartementet og NOKUT, 

skal arbeide systematisk for å heve utdanningskvaliteten på alle studier. NSO mener at alle som 

arbeider i akademia skal ha et reflektert forhold til hva studiekvalitet skal innebære i sitt fag. Det er 

et institusjonelt ansvar at forelesere og undervisere holder seg oppdatert på nye lærings- og 

vurderingsformer og er kompetente til å gi god utdanning. 

4.1 Dannelse i høyere utdanning 

Dannelse er den prosessen som styrker studentenes kritiske og analytiske evner. Disse evnene 

skal hjelpe studentene til å delta i demokratiet, reflektere rundt etiske spørsmål og bruke 

fagkunnskap på en innovativ måte. Alle utdanninger skal derfor legge opp til refleksjon der 

studenten kan se seg og sitt fag i en større helhet, og denne refleksjonen utvikles i fagfellesskapet. 

Debatten om hva dannelse i høyere utdanning er sentral i utdanningspolitikken og skal være viktig 

for utdanningsinstitusjonene; for de ansatte i sektoren og for studentene. Hvordan dannelse skal få 

plass og aktualiseres i undervisning er et spørsmål som må utforskes og svares på. 

Hovedutfordringen med dannelse i dag er å få iverksatt konkrete tiltak som fremmer dannelse, og 

mange av tiltakene i denne plattformen skal styrke dannelse i utdanning. NSO mener en god 

tilnærming til dannelse er å lage tiltak som sikrer dannelse implisitt i alle utdanninger heller enn å 

jobbe for dannelse som eget eksplisitt mål. 

Dissens – mindretall i komiteen. Legge til etter linje 229: 

«NSO mener utdanningsinstitusjonene må innføre seks obligatoriske danningsemner á 

5sp som del av alle bachelorgrader og integrerte masterprogram. Emnene som 

anbefales er retorikk, etikk, logikk, statistikk, databehandling og kilde- og skrivelære. 

Dette er emner som alle har behov for i dagens samfunn og vil fungere som en 

erstatning for manglende danning i grunnskolen. Danningsemner for alle studenter vil gi 

likere grunnleggende kompetanse på tvers av fagretninger. Emnene bør fordeles utover 

de fem første semestrene i studieprogrammet, men databehandling og kilde- og 

skrivelæring må inkluderes i første semester for å fungere som verktøy for videre læring. 

Emnene må tilpasses fag- og studieretning, slik at de oppleves som relevante for 

studentene. Fagansvarlig skal ha ansvaret for å samkjøre emnene med andre 

fagretninger.» 


93 

231 

232 

233 

234 

235 

236 

237 

238 

239 

240 

241 

242 

243 

244 

245 

246 

247 

248 

249 

250 

251 

252 

253 

254 

255 

256 

257 

258 

259 

260 

261 

262 

263 

4.2 Digitalisering av utdanning 

NSO mener at digitalisering av den høyere utdanningssektoren må fremmes ved å jobbe 

systematisk med å identifisere muligheter og utfordringer for digitalisering av hele læringsløpet; fra 

planlegging, administrering og gjennomføring av undervisning og eksamen, til tilbakemelding, 

klagebehandling og evaluering av fag og emner. 

Bruken av digitale læringsverktøy må økes i forelesninger og anbefales som selvstendige 

læringsverktøy. Bruk av lyd- og bildeopptak i utdanningen gir både større fleksibilitet for 

studentene og kan heve kvaliteten i undervisningen. 

NSO mener det er positivt at åpne pedagogiske ressurser 8 gjør at man kan ta utdanning uavhengig 

av geografisk plassering, samt åpner for å bruke forelesninger fra også andre 

utdanningsinstitusjoner. NSO mener utdanningsinstitusjonene må gjøre egne forelesninger 

tilgjengelige gjennom slike åpne ressurser. Utdanningsinstitusjonen skal anbefale studentene bruk 

av eksterne læringskilder, men et utdanningsmiljø der studenter møter medstudenter er fortsatt 

essensielt for faglig refleksjon å lære å motta og gi konstruktiv tilbakemelding. 

4.3 Lærings- og undervisningsformer 

Metodene som brukes for læring er viktige for utdanningskvaliteten, og læringsformene skal være 

et verktøy for at studentene oppnår kvalifikasjonene som er nevnt i læringsmålene. 

Læringsutbyttebeskrivelsene skal derfor presisere at det skal benyttes ulike arbeidsmetoder. For å 

oppnå best mulig læring mener NSO at læringsformene må være varierte og tilpasset det 

spesifikke fagområdet. 

NSO mener forelesninger basert på monolog og lite interaksjon er en utdatert læringsform. 

Forelesninger kan være nyttige der det er behov for en oversikt eller gjennomgang av pensum, 

men studentaktive læringsformer som legger opp til drøfting og refleksjon skal være 

hovedlæringsformen i akademia. Skal institusjonene bruke forelesinger skal det bli lagt opp til at 

studentene gjennom interaksjon kan bidra med synspunkter og tolkninger i alle økter. 

NSO mener seminarer først og fremst bør bestå av diskusjoner av aktuelt pensum for at 

studentene skal få oppklart spørsmål og drøftet emnet. Seminarene skal bidra til at studentene 

tilegner seg evnen til å se og analysere linjer mellom forskjellige tema i pensum. Hovedsakelig skal 

seminarene gjennom gruppearbeid, fremføringer og oppgaveskriving fungere som et 

diskusjonsforum der studentdeltakelse bidrar til refleksjon. 

NSO mener at caseoppgaver er en god metode for å øke studentenes evne til å analysere 

relevante problemstillinger i lys av aktuell teori. Studentene kan slik jobbe med pensum på en måte 

8 Open educational resources (OER) 


94 

264 

265 

266 

267 

268 

269 

270 

271 

272 

273 

274 

275 

276 

277 

278 

279 

280 

281 

282 

283 

284 

285 

286 

287 

288 

289 

290 

som er nærmere knyttet til hvordan en jobber i arbeidslivet og det kan føre til at utdanningen blir 

mer relevant. Caseoppgaver bør løses gjennom samarbeid med studenter fra flere fagområder. 

Obligatorisk undervisning er ingen garanti for at studenten forstår og lærer det som blir formidlet og 

NSO mener at man heller skal benytte seg av vurderingsformer der studentens evne til å benytte 

kunnskapen testes. NSO mener at undervisning kun skal være obligatorisk i de tilfellene der 

kunnskapene, ferdighetene og kompetansen ikke kan erverves på annen måte enn gjennom 

oppmøte. Det er også hensiktsmessig med obligatorisk oppmøte i fag der flere studenter i en 

gruppe eller klasse må være tilstede for å kunne gjennomføre undervisningen, for eksempel i 

emner i praktisk-estetiske fag, praksis, laboratorieundervisning og annen ferdighetstrening. Det er 

institusjonene, gjennom de vitenskapelig ansatte, sitt ansvar å begrunne hvorfor undervisningen 

blir gjort obligatorisk. 

Etter endt utdanning har studenten selv ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Derfor er det viktig 

at man lærer å søke aktivt etter, tilegne seg og ta i bruk ny kunnskap på en god måte. 

Oppfølging av den enkelte student er viktig for studentens læring og motivasjon. Faglig veiledning 

en-til-en gir stort læringsutbytte siden veiledningen er basert på kunnskapsnivået til studenten, og 

karrierveiledning er viktig for å hjelpe studentene til å posisjonere seg i forhold til arbeidslivet. 

NSO mener det er viktig å løfte frem god undervisning og mener at NOKUT 9 s styre skal etablere 

og tildele en årlig pris for beste foreleser etter forslag fra utdanningsinstitusjonene. 

4.4 Pedagogisk kompetanse 

NSO mener at alle som underviser i høyere utdanning skal ha god pedagogisk og didaktisk 

kompetanse. Det skal bidra til refleksjon rundt eget virke og evne til å kunne formidle oppdatert 

fagkunnskap og resultater av egen og andres forskning til studentene. NSO mener at 

minimumskravet for å undervise i høyere utdanning skal være universitets- og 

høgskolepedagogisk basiskompetanse. 

NSO mener at en hovedutfordring i akademia er at praktisk-pedagogisk kompetanse er for lite 

presisert og tydeliggjort. Det får konsekvenser for undervisningskvaliteten studentene opplever. 

NSO mener at universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er å kunne: 

291 

292 

293 

294 

● 

● 

● 

Planlegge og gjennomføre undervisning og veiledning på en måte som fremmer 

studentenes læring – individuelt og i samarbeid med andre 

Anvende begreper, modeller og teori som har relevans for læring i høyere utdanning 

Begrunne eget lærings- og kunnskapssyn relatert til pedagogisk teori 

9 http://www.nokut.no/ 


95 

295 

296 

297 

298 

299 

300 

● 

● 

● 

● 

● 

Velge og begrunne hensiktsmessige læringsaktiviteter, undervisnings- og 

vurderingsmetoder i forhold faglige mål og utdanningsprogram 

Vurdere og dokumentere resultater fra egen undervisning og veiledning 

Bruke tilbakemelding fra studenter og kolleger til å utvikle undervisning 

Analysere og videreutvikle emne- og programplaner 

Kjenne til aktuelle styringsdokumenter for undervisning i høyere utdanning. 

301 

302 

303 

304 

305 

306 

307 

308 

309 

310 

311 

312 

313 

314 

315 

316 

317 

318 

319 

320 

321 

322 

323 

324 

325 

NSO mener at det er institusjonenes ansvar å sikre at de som underviser i høyere utdanning har 

tilfredsstillende pedagogiske kompetanse. NSO mener at kravene til UH-pedagogisk 

basiskompetanse skal forskriftsfestes slik at de gjelder for alle tilsatte i sektoren. 

Det er institusjonenes ansvar å fastsette reglementer for opprykk. NSO mener at undervisnings- og 

formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser. 

Ansatte uten nødvendig formell kompetanse skal få tilbud om dette innen rimelig tid etter tilsetting 

og det er et ledelsesansvar å sikre at de ansatte har nødvendig praktisk og formell kompetanse til 

å undervise i høyere utdanning. 

4.5 Undervisningsassistenter 

Bruk av studentassistenter kan være et godt supplement til undervisning. Studentassistenter skal 

kun brukes til å gi mengdetrening når dette ikke kommer istedenfor læringsstyrt undervisning. 

Studentassistenter skal være nøye utvalgt på bakgrunn av gode faglige resultater og evne til å 

formidle faget. Det er en forutsetning at studentassistenter får opplæring og oppfølging nok til å 

gjøre en god jobb. Bruken av studentassistenter skal evalueres hvert semester og evalueringene 

skal avgjøre om studentassistenten får fortsette. Studentassistenter burde ikke få tillatelse til å 

underkjenne oppgaver som kreves for å få ta eksamen. En slik avgjørelse må tas av fagansvarlig 

med formell pedagogisk kompetanse. 

4.6 Pensum og læringsmidler 

Pensum og læremidler skal bygge opp under god utdanningskvalitet og bidra til å utvikle 

studentenes evne til kritisk refleksjon. Pensum skal formidle etablert fagkunnskap og det fremste 

og nyeste innen relevant forskning. Det skal være fritt pensumvalg. Pålagte læremidler skal være 

finansiert av utdanningen og skal ikke medføre kostnader for studentene. Tilrettelagte læremidler 

skal alltid være tilgjengelig for studenter med behov. 

NSO mener det skal opprettes en nasjonal lisens for universitets- og høgskolebibliotekene, slik at 

studenter får tilgang til pensum som finnes elektronisk i NB digital 10 . NSO mener at artikler ikke 

10 UH-bibliotekene har kun tilgang til et begrenset bokutvalg i Nasjonalbibliotekets elektroniske base; NB digital: 

http://www.uhr.no/documents/Fra_papir_til_digitalt_pensum___kartlegging_av_status_og_behov_01022012.pdf 


96 

326 

327 

328 

329 

330 

331 

332 

333 

334 

335 

336 

337 

338 

339 

340 

341 

342 

343 

344 

345 

346 

347 

348 

349 

350 

351 

352 

353 

354 

355 

356 

357 

skal dobbeltfaktureres internt på institusjonene. Det skal benyttes standardiserte maler for 

pensumlistene med direkte lenking til artikler, bibliotek og bokhandel. 

4.7 Språk 

Norske universiteter og høyskoler har et særskilt ansvar for opprettholdelse og utvikling av norske 

språk i begge målformer. Norsk skal derfor fortsette å være hovedmålform ved høyere 

utdanningsinstitusjoner i Norge. Undervisning på lavere grads studier skal hovedsakelig foregå på 

norsk, men det skal også legges til rette for undervisning på andre språk der dette anses som 

hensiktsmessig og kan begrunnes faglig. 

For å sikre studenters mulighet til å være faglig oppdaterte etter endt utdanning er det viktig å 

kunne innhente og tilegne seg kunnskap produsert i andre land. Engelsk pensumlitteratur er med 

på å sikre at alle norske studenter har mulighet til å lære seg internasjonalt fagspråk. 


Vurderingsformene skal teste studentenes oppnåelse av læringsutbyttebeskrivelsene relatert til 

kvalifikasjonsrammeverket. Vurdering skal være en naturlig del av læringsprosessen i høyere 

utdanning. Eksamens- og vurderingsformer skal sees i sammenheng med læringsformene i emnet. 

Vurdering skal gjøres basert på omfanget og bearbeidelsesbehovet emnet krever. 

NSO mener det bør innføres en tresemestersordning for å spre arbeidsmengden bedre utover 

semestrene og bidra til at vurdering blir en del av den kontinuerlige læringsprosessen i høyere 

utdanning. NSO mener det skal være individuelle og gruppebaserte vurderingsformer og at alle 

studenter skal utsettes for et mangfold av vurderingsformer gjennom studiet. Hver emneansvarlig 

skal avgjøre hvilke vurderingsformer som egner seg best til å teste kunnskaper, ferdigheter og 

kompetanse innenfor sitt emne. 

Karakterskalaen skal bestå av karakterene A til F, hvor F er stryk. Bestått/ikke-bestått kan benyttes 

når det sentrale er at studentene har kjennskap til emnets innhold fremfor å måle hvilket nivå 

studenten er på. Bestått/ikke-bestått skal brukes for å vurdere praksisperioder. Nivået for 

«godkjent» skal tilsvare karakteren C eller bedre. Alle studenter skal ha rett på begrunnelse og 

tilbakemelding når de blir vurdert for sine prestasjoner. 


Utdanningsinstitusjonene har ansvar for å sikre at studentene de uteksaminerer er skikket til å 

utføre yrket eller feltet de utdanner seg til. Gjennom hele studiet skal det i utdanninger som er 

underlagt forskriften om skikkethetsvurdering 11 foregå en løpende skikkethetsvurdering av alle 

studenter. Dette skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige 

11 http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldlesdoc=/sf/sf/sf-20060630-0859.html 


97 

358 

359 

360 

361 

362 

363 

364 

365 

366 

367 

368 

369 

370 

371 

372 

373 

374 

375 

376 

377 

378 

379 

380 

forutsetninger for å kunne fungere i yrket. 

Institusjonene skal legge til rette for at instituttene kan drive en god vurderingsprosess av 

studentenes sikkerhet. Alle som er involvert i utdanningsløpene har ansvar for å melde fra ved tvil 

om skikkethet. Studentene må gis god og utfyllende informasjon om sikkerhetsvurderingen. 

Informasjonen må gis ved studiestart og kontinuerlig gjennom studietiden. Tvilsmeldinger om 

skikkethet skal kunne leveres anonymt. 

Dissens – mindretall i komiteen. Stryke linje 363-364: 

«Tvilsmeldinger om skikkethet skal kunne leveres anonymt.» 

Dersom det oppstår tvil om en students skikkethet, skal det gjøres en særskilt 

skikkethetsvurdering. Utgifter til gjennomføring av særskilte skikkethetssaker skal ikke pålegges 

studenten eller institusjonen 12 . NSO mener at videreutdanninger innfor de aktuelle utdanningene 

skal omfattes av forskriften om skikkethetsvurdering. 

Dissens – mindretall i komiteen. Legge til nytt avsnitt og flytte det til kap.2.1 

«Opptaksgrunnlag og inntakskvalitet»: 

«I profesjonsutdanningene der man i praksisperiodene er helt avhengig av å kunne 

kommunisere godt med sårbare grupper som barn og pleietrengende, er det behov for 

strenge krav til norskkunnskaper. Det må derfor utvikles tester som brukes på nasjonalt 

nivå for å sikre tilstrekkelig språkkunnskaper til å kunne fungere i praksis. Det er 

institusjonenes ansvar å sjekke at studenter med minoritetsspråkelig bakgrunn har 

tilstrekkelig grunnlag for å kommunisere i praksisfeltet.» 

5.0 PRAKSIS I HØYERE UTDANNING 

Praksis kan defineres som praktisk anvendelse av opparbeidet faglig kunnskap og erfaring. 

Gjennom denne formen for læring får man kunnskap man vanskelig kan tilegne seg på andre 

måter. Alle studier skal være en forberedelse til arbeidslivet. Etter endt utdanning skal kandidaten 

inneha innsikt i arbeidslivet. Forholdet mellom praksis og teori vil alltid være spenningsfylt, 13 og 

god sammenheng er viktig for god kvalitet. NSO mener at alle studenter skal ha tilbud om en form 

for praksis under studiet. 

Praksis er en opplæringssituasjon, og studenter i praksis er ikke gratis arbeidskraft. De skal trene 

på reelle arbeidssituasjoner og lære seg å arbeide kunnskapsbasert. Studenter skal i tillegg til å 

reprodusere også utvikle praksis, og må sees som en ressurs for praksisstedet. 


13 jf. Tone Kvernbekk: Erfaring praksis og teori, i Kvernbekk, Tone (2001) (ed): Pedagogikk og lærerprofesjonalitet 

(pp 146-163). Gyldendal Akademiske 


98 

381 

382 

383 

384 

385 

386 

387 

388 

389 

390 

391 

392 

393 

394 

395 

396 

397 

398 

399 

400 

401 

402 

403 

404 

405 

406 

407 

408 

409 

410 

411 

412 

413 

414 

Det skal være gode rutiner for evaluering og vurdering av praksisstedet og studentenes 

læringsutbytte av praksisperioden. Evalueringene skal brukes som en ressurs i 

kvalitetssikringsarbeidet på institusjonene. 

5.1 Tilknytning til arbeidslivet 

Det å ha studenter i praksis vil bidra til bedre kontakt mellom fagmiljøene ved 

utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Ved å ha studenter i praksis blir det et kontinuerlig 

samspill mellom utdanningsinstitusjon, studenter og arbeidsliv. Praksis bør dermed regnes som en 

fordel for arbeidslivet så vel som studentene og utdanningsinstitusjonen. 

I tillegg til direkte kontakt gjennom praksisplasser skal utdanningsinstitusjonene etterstrebe mer 

kontinuerlig kommunikasjon med arbeidslivet. Dette kan gjøres gjennom alumninettverk, 

gjesteforelesninger, samarbeid om caseoppgaver, samarbeid ved skriving av bachelor- og 

masteroppgaver samt mindre oppgaver og prosjekter. Slik vil utdanningsinstitusjonene vite hva 

arbeidslivet etterspør og arbeidslivet tilegne seg kunnskap om de aktuelle utdanningene. 

Alumni bidrar både til at studenter tydeligere ser hva de kan bruke utdannelsen sin til og til å styrke 

nettverket til studentene, de ansatte og alumniene selv. NSO mener at utdanningsinstitusjonene 

skal jobbe aktivt med bruk av alumni for å vise bredden av arbeidsmuligheter studiet gir. Alumni 

bør brukes til å tilby gjesteforelesninger som kan gi nye vinklinger og innblikk i fagets relevans 

samt fremme tverrfaglige samarbeid. 

Merk: Resten av kapittelet om praksis deles i profesjonsutdanninger, disiplinutdanninger og 

kunstfaglige utdanninger. 

5.2 Praksis i profesjonsutdanninger 

5.2.1 Kvalitetssikring av praksisplasser 

Det skal alltid være institusjonens ansvar å sikre studentene en god utdanning, og 

utdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for ikke å la logistikk-, plass- og 

kapasitetsutfordringer føre til praksisplasser uten tilstrekkelig relevans og læringsutbytte. 

Institusjonene må ha dekning av relevante praksisplasser for studentene som er tatt opp til studiet. 

Likevel må det være et statlig, regional og kommunalt ansvar å tilby praksisplasser. I flere 

utdanninger utgjør praksisperiodene opp til 50 prosent av utdanningen, og kvalitet i praksis er 

essensielt for den kompetansen studentene sitter igjen med etter endt utdanning. Studentene skal 

møte personale som er kvalifisert til å gi god opplæring og praksisstedet skal tilby gode og 

utfordrende læresituasjoner tilpasset studentenes nivå. 

For å sikre stadig forbedring av kvalitet og praksis skal alle utdanningsinstitusjoner ha et 

praksisutvalg. Utvalget skal bestå av representanter fra ledelsen, faglig tilsatte fra de aktuelle 

fagmiljøene, administrativt ansatte, eksterne representanter fra praksisfeltet samt 


99 

415 

416 

417 

418 

419 

420 

421 

422 

423 

424 

425 

426 

427 

428 

429 

430 

431 

432 

433 

434 

435 

436 

437 

438 

439 

440 

441 

442 

443 

444 

445 

446 

447 

448 

studenttillitsvalgte. Utvalget skal drøfte aktuelle problemstillinger og finne tiltak for å forbedre 

praksisordningen ved den respektive institusjonen. 

5.2.2 Fordeling av ansvar, oppfølging og veiledning 

Godt samspill og dialog mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet er avgjørende for å sikre 

høy kvalitet i praksisstudiene. NSO mener det må utarbeides klare, forpliktende avtaler mellom 

utdanningsinstitusjonen, studentene og praksisstedet. Avtale skal signeres av alle parter. I 

avtalene skal krav til tilstedeværelse spesifiseres, og det skal fremgå hvor lang tid veileder på 

praksisstedet skal sette av til oppfølging av studentene. Veileders tilstedeværelse er avgjørende 

for å sikre tilstrekkelig grunnlag for å evaluere og vurdere studentens faglige kunnskaper og 

egnethet for yrket. 

NSO mener at alle praksisveilederne skal ha formell veilederkompetanse. Veiledere må gis tid til 

kompetanseutvikling og til å fungere som veiledere. Kun fagpersonell med relevant og tilstrekkelig 

erfaring fra praksisfeltet skal brukes som praksisveiledere ved utdanningsinstitusjonen og på 

praksisstedene. 

5.2.3 Gjennomføring av praksisperioder 

For å sikre like muligheter til å ta høyere utdanning mener NSO at alle ekstrautgifter i forbindelse 

med praksis skal dekkes av utdanningsinstitusjonen. 

Institusjonene skal tilrettelegge for gjennomføring av praksisperioder ved å tilby særplass i praksis 

til studenter med behov. NSO mener tildelingen skal skje etter følgende kriterier, i prioritert 

rekkefølge: 

1. Studenter med omsorg for barn. 

2. Studenter med egen sykdom eller som opplever sykdom i nær familie. 

3. Studenter som er toppidrettsutøvere eller utøver kunst eller kultur på nasjonalt nivå. 

4. Studenter med sentrale tillitsverv ved utdanningsinstitusjonen. 

5.3 Praksis i disiplinutdanningene 

NSO mener alle studieprogram skal gi studentene tilbud om praksis og en forståelse av praksis 

skal være en del av alle studier. NSO mener at praksis skal gi studentene mulighet til å 

videreutvikle sine akademiske evner i en praktisk kontekst. I tillegg til utplasseringspraksis kan 

praksis innebære løsning av caseoppgaver, samarbeid med bedrifter ved skriving av bachelor- og 

masteroppgave og studentaktivt FoU-arbeid. Emneansvarlig skal avgjøre om utplasseringspraksis 

skal være en del av studieprogrammet. 

5.4 Praksis i kunstfaglige utdanninger 

NSO mener at praksis også skal være en del av kunstfaglige utdanninger, da det kan bidra til å 

videreutvikle akademiske evner i en praktisk kontekst samt knytte kontakter med aktuelt yrkesfelt. 


100 

449 

450 

451 

452 

453 

454 

455 

456 

457 

458 

Utplasseringspraksis bør brukes i utdanninger innen utøvende kunst som musikk, teater og dans. 

Det er viktig at også det faglige opplegget i denne typen praksis kvalitetssikres av 

utdanningsinstitusjonen på lik linje med praksis generelt. 

Siden kunst- og designstudier har strenge opptakskrav har mange studenter et høyt faglig nivå 

allerede ved studiestart. Utdanningene er i stor grad basert på skapelse og praktisk utøvelse av 

kunst, og studentene skal gis oppgaver som krever selvstendig og nyskapende arbeid. Mange som 

tar kunstfaglig utdanning vil etter endt studie arbeide som selvstendig næringsdrivende, og 

studentene har derfor behov for praksis og undervisning som gjør dem rustet til dette. Studentene 

skal også få opplæring i hvordan man skriver søknader om prosjektmidler og arbeidsstøtte, og 

hvordan man markedsfører seg selv som kunstner. 

459 

460 

461 

462 

463 

464 

465 

466 

467 

468 

469 

470 

471 

472 

473 

474 

475 

476 

477 

478 

479 

480 

481 

6.0 KVALITETSSIKRING OG STUDENTMEDVIRKNING 

At norsk høyere utdanning holder et høyt kvalitetsmessig nivå er et felles ansvar mellom nasjonale 

myndigheter, utdanningsinstitusjonene, de ansatte og studentene. Det er viktig at alle parter i 

akademia jobber med å skape en kvalitetskultur. Institusjonene må bli lærende institusjoner 

fremfor bare læringsinstitusjoner. 

Universiteter og høgskoler skal være demokratiske institusjoner og studenter er en del av det 

akademiske fellesskapet og skal høres i alle saker på institusjonene. Studentene er de som best 

kan vurdere om den opplevde kvaliteten på studiene er god. Studentene skal ha innflytelse på 

egen hverdag og skal være aktive deltakere i styringen av institusjonene på alle nivåer. NSO 

mener at studentene skal ha en lovfestet rett til å ha 20 prosent av medlemmene all kollegiale 

beslutningsorgan i høyere utdanning. 

For å sikre tillit til norsk høyere utdanning er det avgjørende å ha solide systemer for 

kvalitetssikring, og studenter skal bistå med kvalitetsutviklingen i akademia. Tett dialog og 

samarbeid mellom studenter, forelesere, ledelse, forskningsmiljøer og arbeidsliv skal føre til 

kontinuerlig diskusjon om hvilke læringsmåter som fungerer godt i akademia. Det skal være 

kontinuerlig utvikling og evaluering av nasjonale og institusjonelle undersøkelser. 

6.1 Institusjonenes ansvar 

Utdanningsinstitusjonene har gjennom sine budsjettbehandlinger ansvar for å sette av penger til å 

sikre studiekvalitet og læringsmiljø. Det er en institusjonell oppgave å jobbe systematisk med å 

utvikle studieprogrammer og emner for å sikre god kvalitet. 

Evalueringsprosesser skal legges fram slik at det fremgår for studentene hva evalueringene av 

undervisningen skal brukes til, de skal være obligatoriske og det skal jobbes for å få høy 

svarprosent. 


101 

482 

483 

484 

485 

486 

487 

488 

489 

490 

491 

492 

493 

494 

495 

496 

497 

498 

499 

500 

501 

Dissens – mindretall i komiteen. Endre linje 480. 

Legg til «for emneansvarlig å gjennomføre» etter «obligatoriske». 

Evalueringene skal måle graden av oppnåelse av læringsutbytte tilpasset det enkelte emnet. Alle 

emner skal sluttevalueres med skriftlig rapport fra fagansvarlig. Innholdet i rapporten skal gjøres 

tilgjengelig for studentene, og studentene skal holdes orientert og inkluderes i arbeidet som skjer i 

etterkant av evalueringen. 

Evalueringene skal bli gjentatt over tid for å få et statistisk sammenligningsgrunnlag, og det skal 

brukes fokusgrupper som evaluerer kvaliteten på undersøkelsene. Det skal gjennomføres en 

midtveisevaluering i alle emner, denne kan gjøres muntlig, men skal dokumenteres med et referat. 

Dersom et emne går over mer enn ett semester skal det gjennomføres evalueringer tilsvarende 

midtveisevalueringer halvveis og i slutten av hvert semester. NSO mener at tilrettelagte eller 

alternative studieløp skal være kvalitetssikret ut ifra samme krav som institusjonens øvrige 

studietilbud. 

Fagutvalg skal finnes på ethvert utdanningsløp og skal være et faglig samarbeidsorgan som består 

av representanter fra studentene, de vitenskapelig ansatte, ledelse og gjerne representanter fra 

yrkesfelt, næringsliv eller praksisfelt. Fagutvalgene skal diskutere tiltak for å bedre kvalitet og øke 

studentenes kvalitative opplevelse av fag og utdanning. 

NSO mener at fagfellevurdering skal være obligatorisk for all undervisning gitt av vitenskapelig 

ansatte. Fagfellevurdering skal gjennomføres av fagmiljøet hvert semester, og gi kvalitative 

tilbakemeldinger og slik fremme gode læringsprosesser i akademia. 

502 

503 

504 

505 

506 

507 

508 

509 

510 

511 

512 

513 

Dissens – mindretall i komiteen: Legge til etter linje 501. 

«Det må også eksistere ekstern fagfellevurdering.» 

6.2 Nasjonalt nivå 

For å sikre tillit til norsk høyere utdanning er det avgjørende å ha solide systemer for 

kvalitetssikring. NOKUT skal ha en sentral rolle i å sikre og utvikle kvalitet. NSO ønsker at NOKUT 

skal være mindre konserverende og heller være en endringsaktør for å utvikle kvalitet i norsk 

høyere utdanning. Det er kun gjennom systematisk arbeid med kvalitet at man kan sikre at høyere 

utdanning i hele Norge holder høy internasjonal standard og at studentene har tilstrekkelige 

kvalifikasjoner. Et vitnemål fra norsk høyere utdanning skal være internasjonalt anerkjent og på 

høyt nivå. 

All høyere utdanning skal kvalitetssikres gjennom velfungerende systemer for kvalitetssikring på 

institusjonene. NOKUT skal føre tilsyn med kvalitetssikringssystemene for å sikre at 

studietilbudene i høyere utdanning holder høy kvalitet. Kvalitetssikringsarbeidet skal fokusere mer 


102 

514 

515 

516 

517 

518 

519 

520 

521 

522 

523 

524 

på forbedring av studiekvaliteten enn kun på å bygge opp tilfredsstillende systemer. NSO mener at 

NOKUT må gis tilstrekkelige midler til å drive strengt tilsyn for å bidra til at institusjonene driver 

offensivt kvalitetssikring av eksisterende studietilbud. 

Lokale undersøkelser blant studenter og ansatte, samt kandidatundersøkelser blant ferdig 

utdannede studenter er gode informasjonsverktøy og skal brukes aktivt. 

NSO mener det hvert år skal gjennomføres en landsomfattende studenttilfredshetsundersøkelse 

for å bidra til kvalitetsheving på utdanningene og muliggjøre sammenligning mellom 

utdanningsinstitusjonene. 

Både lokale og nasjonale undersøkelser skal utvikles slik at det blir mulig å spore utvikling over tid. 

Studentdemokratiene ved institusjonene skal være sentrale i prosessen med å evaluere 

resultatene, og det skal oppfordres til åpenhet om resultater og metoder. 



Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 


Saksnummer LS3 06.09.01-12/13 

Gjelder Arbeidsprogram 

103 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 


1. Arbeidsprogram 2013/2014 

ARBEIDSPROGRAM 

FORMÅL 

Å innstille til landsmøtet på arbeidsprogram for Norsk studentorganisasjon for 2013-2014. 


Kvalitet og tilgang er den røde tråden. Og programmet søker å sikre at studenten opplever kvalitet 

i og utenfor studiet, og at samfunnet får levert høy kvalitet på både utdanning og forskning. 

VURDERING 

Arbeidsutvalget har beholdt strukturen og intensjonene som ligger i oppbyggingen av inneværende 

periodes arbeidsprogram. Det innebærer at det er kort og lettfattelig i form. Konkret på en rund 

måte i målsetninger. Og prioriterende i form av å ha færre fokusområder. 

Fordelene med strukturen det er lagt opp til er at det gir Landsmøtet definisjonsmakt når det 

kommer til neste års arbeid, men neste periodes arbeidsutvalg fortsatt sikres fortsatt handlingsrom 

til å tilpasse til situasjonen de vil møte kommende høst og vår. Dette er viktig for å kunne velge de 

til enhver tid beste måtene å påvirke. 

AU har sett på arbeidsprogrammet som nettopp det, et arbeidsprogram. Dermed bør det gi retning 

og målsetninger som det kan jobbes konkret med. Det skal skissere mål som er realistiske og 

tydeligere målpinner enn kun at man kan si at man har jobbet med sakene. 

Det er og poengtert i første kapittel, at NSO bør se arbeidet på nasjonalt og internasjonalt felt 

under ett, og at sakene prioritert i programmet skal reflekteres i arbeidet både i Norge og 

internasjonalt. 

Kapittelgjennomgang: 

Tilgang til en utdanning av høy kvalitet 

Her dekker vi de overordnede målsetningene eller meningene til NSO for det kommende året. 

Basert på grunnlaget som er vedtatt i prinsipprogrammet. Dette vil ligge til grunn for presiseringene 

og de mer utdypende forslagene i senere kapitler. 

Stortingsvalget er trukket opp som en egen prioritert sak, da det er en av de viktigste prosessene å 

påvirke for å sikre at våre overordnede målsetninger blir ivaretatt og gitt mulighet til å utvikle seg 

den kommende regjeringsperioden. 

LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram 

3 sider

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

104 

En rettferdig og tilrettelagt tilgang til høyere utdanning er et viktig prinsipp for Norsk 

studentorganisasjon. At denne utdanningen skal være av gjennomgående høy kvalitet og sikre 

demokratiske medvirkningsprosesser er og noe som NSOs mener er grunnleggende. 

Dissens 1 

Mindretallet ønsker å fremheve at arbeidsprogrammet skal bygge kvalitet i høyere utdanning i et 

langtidsperspektiv. Vi skal ta grep for fremtidens utdanning og kunnskap. 

Det er ønskelig med et overordnet begrep som kan gå igjen i organisasjonens fremlegg av politikk i 

tiden og årene som kommer. Igjennom ”Kvalitet for fremtiden” stadfester vi klart og tydelig at 

studentene i Norge vil skape en kultur for kvalitetsutvikling. Igjennom arbeidsprogrammet viser vi 

hva starten på denne prosessen skal være. 

Struktur for utvikling – grunnlag for kvalitet 

I denne delen ønsker Arbeidsutvalget å trekke fram hva som legger til rette for kvalitetsutvikling for 

både institusjonene og studentene, og som bør prioriteres neste år. 

Sektorens struktur og organisering har blitt aktualisert igjen. En evaluering gjennomført i høst har 

kritisert SAK-prosessene og politikere og institusjonene har begynt et ordskifte på temaet. Her har 

NSO mye politikk å jobbe ut ifra, og bør være med å definere og forme den prosessen. Dette vil 

være avgjørende for sektorens utvikling de neste tiårene. Det er samtidig en evaluering på gang av 

kvalitetsreformen, og her vil flere av styring og organiseringsprinsippene i sektoren diskuteres. 

Dette er og avgjørende at NSO prioriterer er arbeidsutvalgets oppfatning, og ønsket om en 

utdanningsmelding og en omstrukturering av SAK vil være naturlige saker å fronte i så måte. 

Infrastruktur blir en aktuell sak og samlet informasjon viser at etterslepet er i tosifret milliardklasse, 

og listen med nybygg er veldig lang. Dårlig infrastruktur, og plassmangel generelt, gjør at vi får 

stadige tilbakemeldinger om at studenter opplever at det går utover læringsmiljøet. Her mener AU 

det er behov for økt fokus og tiltak. Det vil være aktuelt og i det kommende året, og NSO bør være 

en sterk forkjemper for at vi har fysiske rammevilkår til å drive primæraktivitetene i høyere 

utdanning på en god måte. 

Grunnlaget for at studenten kan fokusere på studiene, og få utbytte av utdanningen, er at de har 

økonomisk stabilitet og trygghet. Mulighet til å bruke tid og konsentrasjon på studiene er 

essensielt. Studentboliger er og statsbudsjettkravet høsten 2013, og bør definitivt være prioritert i 

arbeidsprogrammet. Boliger som virkemiddel for å sikre rimelig bosted til de som trenger det mest 

har blitt en mer prekær utfordring ettersom antall studenter har økt stort de siste ti årene. 

Dissens 2 

Mindretallet mener at det i et valgår må prioriteres å arbeide med de prekære områdene hvor 

studentperspektivet ikke fremmes av andre enn NSO. Vi mener at det er fremdeles er en lang vei å 

gå med SAK-prosessen, at det vil kreve mye arbeid fra NSO for å få gjennomslag her, og at dette 

ikke vil være en god bruk av organisasjonens ressurser. 

Dissens 3 

Mindretallet mener at NSO har et ansvar for å sørge for at akademia består av studenter fra alle 

grupper. Mindretallet mener det er viktig å innse hvordan kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk 

bakgrunn avgjør om personer velger høyere utdanning, og hvilket utdanningsløp de anser som 

aktuelt. Det er absolutt nødvendig at organisasjonen jobber for tiltak som sikrer at studenter ser 

LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram side 2

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

105 

mulighetene for å velge utradisjonelle studieløp, og som i tillegg sørger for at studenter ikke 

ufrivillig faller fra høyere utdanning. 

Økt kvalitet i studiene og tilgang på kunnskap 

I dette kapitlet har AU rettet fokus mot noen av de viktigste konkrete tiltakene NSO har holdt høyt 

lenge. 

Forskning er i stor grad offentlig finansiert. Da bør den og være offentlig tilgjengelig. 

Arbeidsutvalget følger opp en lang kamp for å sikre at Open Access publisering og bruk av åpne 

løsninger for kunnskapsformidling blir normen.. Forskning må være tilgjengelig og åpen. En økt 

bruk av digitale virkemidler for å innhente, skape og dele kunnskap blir bare mer aktuelt. 

Utviklingen på området må studentene delta i og sørge for at er styrt av et ønske om kvalitet og 

læringsutbytte. 

Siste avsnitt trekker koblingene mellom deltagere, virkemidler og perspektiver i høyere utdanning. 

Disse koblingene står i sentrum for utvikling av kvalitet. Studentsentrert og studentaktiv forskning 

og utdanning er store kampsaker for studentene og noe AU mener ikke vil bli mindre aktuelt å 

følge opp. Spesielt etter forskningsmeldingen og et stadig mer synlig ønske fra alle parter om å 

finne gode løsninger for å sikre. 

INNSTILLING 

Arbeidsprogram for NSO 2013/2014 vedtas. 

90 

LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram side 3

106 

LS3 06.09.01-12/13 Arbeidsprogram vedlegg 1 

1 

VEDLEGG 1: ARBEIDSPROGRAM 2013-2014 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

ARBEIDSPROGRAM FOR NSO 2013-2014 

Arbeidsprogrammet styrer hvilke politiske saker som prioriteres i perioden. 

Tilgang til en utdanning av høy kvalitet 

Dissens 1: André Almås Christiansen ønsker på linje 4 følgende tekst: 

Kvalitet for fremtiden 

Studenter skal være avgjørende endringsaktører for utviklingen av høyere utdanning. Norsk 

studentorganisasjon (NSO) skal jobbe for å sikre medvirkning i prosesser som angår studenter i 

samfunn og utdanning, nasjonalt og internasjonalt. 

Stortingsvalget 2013 vil være en hovedarbeidsoppgave den neste perioden. Påvirkning før og etter 

en ny regjeringsplattform tar utgangspunkt i vedtatte valgprioriteringer. 

Alle skal kunne delta i og gjennomføre høyere utdanning uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn 

og livssituasjon. En viktig forutsetning for dette er å beholde norsk høyere utdanning gratis for alle, 

og motarbeide en internasjonal trend som anser utdanning som en vare. 

Struktur for utvikling – grunnlaget for kvalitet 

For å tilrettelegge for en kvalitetsmessig god utvikling av høyere utdanning og forskning må en 

overordnet organisering av sektoren aktualiseres og diskuteres. Prosessene med samarbeid, 

arbeidsdeling og konsentrasjon fungerer ikke, og NSO vil ha en evaluering av prosessens 

incentiver, styring og oppfølging. NSO ønsker at stortinget tar ansvar for å gi sektoren en retning 

for endring i institusjonslandskapet gjennom en stortingsmelding om utdanning. 

Dissens 2: Erin Nordal og Jorid Martinsen ønsker på linje 16-20 at følgende tekst strykes: 

For å tilrettelegge for en kvalitetsmessig god utvikling av høyere utdanning og forskning må en 

overordnet organisering av sektoren aktualiseres og diskuteres. Prosessene med samarbeid, 

arbeidsdeling og konsentrasjon fungerer ikke, og NSO vil ha en evaluering av prosessens 

incentiver, styring og oppfølging. NSO ønsker at stortinget tar ansvar for å gi sektoren en retning 

for endring i institusjonslandskapet gjennom en stortingsmelding om utdanning. 

Et tilrettelagt og inkluderende læringsmiljø er noe staten, institusjonene og studentsamskipnadene 

må sikre. Situasjonen for fysiske rammevilkår i utdanningssektoren er i dag er prekær, og sektoren 

blir stadig utfordret med et økt ungdomskull og økte studieplasser. NSO vil ha forpliktelser for et 

langsiktig løft for bygg og infrastruktur, og dette er nødvendig for å sikre fremtidens 

kunnskapsarenaer. 

Studenters muligheter til å delta i høyere utdanning er avhengig av at økonomiske forhold er 

tilfredsstillende. Tilgangen til rimelige studentboliger er et av de viktigste grepene for å bedre 

studentens økonomi, og for å investere i fremtidens studentvelferd. Studiestøtten må økes og 

sikres en forutsigbar utvikling. 

2 sider

107 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

Dissens 3: Jorid Martinsen, Erin Nordal og Nils Magne Killingberg ønsker nytt avsnitt på linje 36 

med følgende tekst: 

NSO skal arbeide for å motvirke at kjønn, etnisitet eller sosioøkonomisk bakgrunn begrenser valg 

og gjennomføring av høyere utdanning. 

Økt kvalitet i studiene og tilgang til kunnskap 

Åpen tilgjengelig forskning, kunnskap og læremidler er viktig for et fremtidsrettet akademia, og 

NSO vil øke omfanget og tilgangen og bruken av digitalt pensum og pedagogiske virkemidler. Som 

en del av dette vil NSO sørge for at tilgang og kvalitet er utgangspunktet for digitaliseringen av 

akademia. 

NSO vil jobbe for økt kvalitet i høyere utdanning hvor studentsentrert læring og studentaktiv 

forskning er nøkler til dette. Varierte pedagogiske virkemidler, faglige utfordringer, nærhet til 

vitenskaplige ansatte, god oppfølging, økt tilknytning til arbeidslivet og globale perspektiver 

inspirerer og motiverer studentene til å fullføre sitt studie og være endringsaktører i samfunnet. 

Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.01-12/13: Arbeidsprogram 2013-2014 side 2


Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 


Saksnummer LS3.06.09.02-12/13 

Gjelder Organisasjonserklæring 

108 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 


1. Forslag til NSOs organisasjonserklæring for 2013-2014 

ORGANISASJONSERKLÆRING 

FORMÅL 

Landsstyret innstiller til landsmøtet på organisasjonserklæring for 2013-2014. 


Organisasjonserklæringen er et vedtektsfestet styringsdokument for Norsk studentorganisasjon 

(NSO). Dokumentet styrer aktivitetsnivået i organisasjonen. Det foreslås at 

organisasjonserklæringen følger samme periode som arbeidsprogrammet, og dermed også AUperioden. 

Organisasjonserklæringen må ses i sammenheng med det politiske arbeidsprogrammet 

og budsjettet, i tillegg til andre vedtatte rutiner og strategier. 

I tillegg til målsetningene som skisseres for 2013-2014 vil det være nødvendig med noe videre 

oppfølging av arbeidet med målsetningene fra 2012-2013. Spesielt gjelder dette målet om styrking 

av de interne kommunikasjonskanaler hvor NSO fra 1.7.2013 skal ha på plass en erstatning for 

dagens intranett (Meltwater). Implementeringen av denne vil måtte følges opp utover 2013-2014. 

VURDERING 

Gjennom forslaget til organisasjonserklæring ønsker vi å synliggjøre organisatoriske 

satsningsområder for den kommende perioden. Forslaget innebærer en tydelig satsning på 

utvalgte konkrete og viktige områder i organisasjonen. 

Målsetninger 

NSO ønsker å satse på noen få målsetninger for perioden, og slik kunne fokusere på disse, slik at 

man unngår for mye prioriteringer mellom målsetninger. Valg av målsetninger er også gjort med 

tanke på hva som er en realistisk arbeidsmengde, da AU opplever at arbeidsmengden i 

organisasjonserklæringen for inneværende periode er svært omfattende. 

Samarbeid mellom medlemslag og faglige komiteer 

Denne målsetningen er valgt med tanke på å skape en mer helhetlig organisasjon hvor flere deler 

av organisasjonen arbeider sammen, og bidrar til å hjelpe hverandre. Vi ser det som mest naturlig 

å starte med å bygge bånd mellom medlemslagene og de faglige komiteene. Dette har vi også sett 

gode eksempler på i perioden 2012-2013, spesielt mellom FKHF og studentutvalgene ved de 

humanistiske fakultetene. 

Forklaring på dissens 1: Trine Oftedal og Eirin Nordal 

Mindretallet mener organisasjonen har mye å vinne på å knytte de faglige komiteene og UHRrepresentantene 

enda sterkere sammen. Vi ser en stor mulighet for å få gjennomslag for noen av våre 

viktigste saker nasjonalt og å knytte bånd mellom ulike fagråd, profesjonsråd og fakultetsmøter i UHR. 

Vi mener nytteverdien vil være stor for begge parter i dette samarbeidet. Mindretallet mener at det å 

fokusere på UHR-systemet vil gjøre oss til en enda mer slagkraftig organisasjon enn hvis man 

prioriterer bånd mellom de faglige komiteene og medlemslagene. 

. LS3.06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring 

3 sider

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

109 

Kompetansebase for arbeid med politiske saker 

Kompetansebasen er tenkt som en digital guide for arbeid med sentrale studentpolitiske saker. 

Innholdsmessig vil dette være faktaopplysninger, bakgrunn for saker, alternativer for løsninger, 

synspunkter, eksempler, og viderelesning. Vi ser for oss at basen blir tematisk oppbygd, hvor 

eksempler på saker kan være Open Access, kvalitetssikringssystemer, studieforskrifter, 

vurderingsformer, forskningsfinansiering osv. 

Arrangementer 

I perioden som kommer ønsker vi å rendyrke arrangementene noe mer enn tidligere. Derfor har vi 

satt opp to konferanser som utelukkende er politiske av karakter. Dette kan bety at de har ett eller 

flere politiske tema som er aktuelle for studentrepresentanter som arbeider nasjonalt og/eller lokalt. 

NSO ønsker å ha to arrangementer som gir lederne i medlemslagene mulighet til å møtes og 

utveksle erfaringer om det å være leder og ledelse av medlemslag, og relaterte temaer. Samtidig 

ser vi at disse samlingene kan være arenaer for å arbeide med saker som er felles for 

medlemslagene, og hvor medlemslagene ønsker å styrke samarbeidet. Til den ene av disse 

samlingene ønsker vi samtidig å samle de ansatte i medlemslagene til erfaringsutveksling. Her vil 

det være rom til at ledere og ansatte har noe felles program for å arbeide med temaer som berører 

begge gruppenes arbeidshverdager. 

Avsparkkonferansen skal fortsatt være konferansen som starter den nye perioden, men her velger 

vi å fokusere mer på opplæring og oppstart for komiteer, og erfaringsutveksling og 

kompetansebygging/kursing for medlemslag. Den største endringen her er at 

landsstyrerepresentanter ikke deltar på konferansen. Dette foreslås på grunn av at programmet 

landsstyret har hatt tidligere år hovedsakelig har vært forberedelse til LS-perioden, og at dette har 

vært mindre hensiktsmessig når ikke alle er tilstede, og mye uansett må gjentas på første LSmøte. 

Det er også ønskelig å kutte ned antall ”grupper” som deltar på Avspark da mange personer 

er både leder, sitter i LS og/eller sitter i LS og en komité, og derfor ikke får deltatt på alt det de 

burde. Dette gir NSO bedre mulighet til å fokusere ressursene på disse gruppene i arbeidet med 

forarbeidet og gjennomføringen av konferansen. 

Andre aktuelle målsetninger 

Både integrering av NSOs tillitsvalgte i UHR og øvrige tillitsvalgte i medlemslagene har ved 

tidligere anledninger vært ønsket av organisasjonen gjennom tidligere organisasjonserklæringer og 

medlemslagsundersøkelsen. I inneværende periode (2012-2013) har deltakelse fra tillitsvalgte i 

UHR på arrangementer vært en målsetning for organisasjonen. Denne målsetningen har vist seg å 

være vanskelig å gjennomføre i praksis da det krever ytterligere arbeid knyttet til kommunikasjon i 

organisasjonen og forarbeid til arrangementer. Det er vår vurdering at en inkludering av UHRtillitsvalgte 

og andre grupper på NSOs arrangementer krever at disse arrangementene har et 

program som er rettet spesifikt mot disse gruppene, slik at de får et relevant opplegg og utbytte av 

deltakelsen. Vår intensjon med de målsetningene vi har skissert for arrangementene i den 

kommende perioden er å ha arrangementer som er laget spesifikt for de målgruppene som er tenkt 

invitert. Vi har derfor konkludert med, at dersom NSO skulle invitere UHR-tillitsvalgte til et NSO 

arrangement måtte dette være et eget arrangement for akkurat denne gruppen, noe vi finner at 

NSO ikke har kapasitet til innenfor dagens ramme. 

Det har også vært ønskelig fra NSO sentralt å ha et tilbud til andre tillitsvalgte ved medlemslagene. 

Spesielt har samarbeid, erfaringsutveksling og kompetansebygging blant studentrepresentantene i 

institusjonsstyrene, samskipnadsstyrer og læringsmiljøutvalg vært vurdert som områder hvor NSO 

ønsker å bidra i fremtiden. Når det er sagt har vi kommet frem til at en satsning innenfor dette 

LS3.06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring side 2

84 

85 

86 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

110 

området ville være avhengig av at NSO påtok seg å opprette et møtearenaene for denne gruppen 

av studentrepresentanter, noe vi igjen ikke finner at det vil være realistisk å satse på innenfor de 

ressursene NSO har i dag. 

Omstillinger i forbindelse med organisasjonsgjennomgangen 

Perioden 2013-2014 kan bli en periode med mange omstillinger internt i organisasjonen som følge 

av organisasjonsgjennomgangen. Det er på nåværende tid uklart hvorvidt det skal gjennomføres 

omstillinger, og hva disse kommer til å bestå av. På bakgrunn av dette ønsker vi også å ha få 

målsetninger i organisasjonserklæringen, slik at det vil være rom til å ta hensyn til eventuelle 

omstillinger. Uavhengig av om organisasjonsgjennomgangen fører til strukturelle endringer eller 

ikke, vil det være behov for å vurdere om resultatet av gjennomgangen burde føre til mindre 

justeringer innenfor dagens ramme og struktur. 

INNSTILLING 

Organisasjonserklæring for 2013-2014 vedtas. 

LS3.06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring side 3

111 

LS3.06.09.02-12/13 Organisasjonserklæring vedlegg 1 

1 

VEDLEGG 1: FORSLAG TIL ORGANISASJONSERKLÆRING 2013-2014 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

NSOS ORGANISASJONSERKLÆRING 2013-2014 

Medlemslagene er NSOs fundament, og alle medlemslag må sikres gode arbeidsvilkår og 

påvirkningsmuligheter. Tillitsvalgte i NSO er en ressurs både for NSO sentralt og for 

medlemslagene, og skal aktivt bidra til kompetanseoppbygging og informasjonsflyt. Dette 

forutsetter at det skal arbeides aktivt med kompetansebygging og informasjonsflyt på alle nivåer i 

organisasjonen. Alle ledd i organisasjonen skal ha mulighet til å holde seg oppdatert og informert, 

samt bli involvert i politikk- og organisasjonsutviklingen. NSO skal oppfordre medlemslagene til å 

fremme aktuelle saker. 

NSO er til for å ivareta studentenes interesser og rettigheter. For å oppnå dette er det viktig at 

NSO er godt kjent og forankret blant sine medlemslag og studentene de representerer. 

NSOs målsetninger for perioden 2013-2014 

NSO ønsker å styrke samarbeidet mellom NSOs medlemslag og de faglige 

komiteene. 

Dissens 1: Erin Nordal og Trine Oftedal ønsker i linje 13-14 denne teksten (endring): 

Ny tekst: NSO ønsker å styrke samarbeidet mellom NSOs representanter i UHR og de faglige 

komiteene. 

 

 

NSO skal bygge opp en kompetansebase for kompetansespredning og 

kunnskapsbygging i medlemslagene. 

NSO skal arrangere relevante arrangementer av høy kvalitet for medlemslag og 

tillitsvalgte. 

Samarbeid mellom medlemslag og faglige komiteer 

NSO ønsker å styrke samarbeidet mellom medlemslagene og de faglige komiteene. Vi opplever at 

komiteer og medlemslag ofte arbeider med like saker, hvor medlemslag på den ene siden, og 

komiteene på den andre, sitter med kompetanse og erfaring som burde kunne benyttes av den 

andre parten. Vi ser at et sterkere samarbeid spesielt er hensiktsmessig med tanke på innspill til 

høringer og andre saker komiteer arbeider med, blant annet tilknyttet UHR. Samtidig kan komiteer 

gjennom NSO, men også UHR og andre nasjonale organer, få kjennskap til og innsyn i saker som 

er av interesse for studentpolitisk arbeid lokalt. Vi ønsker derfor å styrke spesielt kommunikasjonen 

mellom medlemslag og de faglige komiteene, men også oppfordre komiteene til å besøke 

medlemslag for å bli kjent med saker og situasjoner på institusjonene. Her under også å bli kjent 

med underliggende studentorganer på fakulteter og avdelinger. Komiteene ansvarliggjøres i sine 

mandater. Dette vil bidra til økt forankring av studentpolitiske saker, og mulighet for at flere får 

interesse for verv i UHR. Dette vil også kunne styrke forberedelsene til LS for medlemslagene. 

2 sider

112 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

Dissens 1: Erin Nordal og Trine Oftedal ønsker i linje 23-35 denne teksten (endring): 

Gammel tekst: Samarbeid mellom medlemslag og faglige komiteer Hele avsnittet 

Ny tekst: 

Samarbeid mellom NSOs representanter i UHR og faglige komiteer 

NSO ønsker å styrke samarbeidet mellom NSOs representanter i UHR og NSOs faglige komiteer. 

Vi opplever at komiteer og UHR-representantene ofte arbeider med like saker hvor UHRrepresentantene 

på den ene siden, og komiteene på den andre, sitter med kompetanse og erfaring 

som burde kunne benyttes av den andre parten. Vi ser at et sterkere samarbeid spesielt er 

hensiktsmessig med tanke på innspill til høringer, for å få gjennomslag nasjonalt for NSOs 

fagspesifikke politikk samt generell politikk på for eksempel Open Access. Dette vil bidra til økt 

forankring av studentpolitiske saker i UHR-systemet. 

Kompetansebase 

Kontinuitet og videreføring av kunnskap og erfaring er sentrale utfordringer for studentpolitikken, 

hvor tillitsvalgte både sentralt og lokalt skiftes ut fra år til år. NSO ønsker å utarbeide en digital 

kompetansebase med faktagrunnlag, historiske bakgrunner, perspektiver og veiledninger på ulike 

studentpolitiske saker og temaer. Kompetansebasen er ment som en guide for medlemslag og 

andre som ønsker å sette seg inn i saker, finne løsninger på saker de arbeider med, eller ønsker 

tips til videre lesing. 

Kompetansebasen skal inneholde guider innenfor de mest sentrale studentpolitiske sakene, og 

oppdateres etter hvert som man finner det nødvendig. 

NSOs arrangementer 

NSO skal gjennomføre følgende arrangementer i perioden: 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

 

 

 

 

To politiske konferanser, en på høsten og en på våren. Halvparten av deltakerplassene 

øremerkes for medlemslag, resten avgjøres av AU. 

To ledersamlinger for ledere (eller deres stedfortredere) i medlemslagene. En på høsten, 

og en på våren. Samtidig som ledersamlingen på våren arrangeres samling for ansatte i 

medlemslagene, hvor noe av programmet er felles for ledere og ansatte. 

Avsparkkonferansen starter perioden, og arrangeres rett før semesterstart. Til Avspark 

inviteres medlemslag, politiske komiteer, faglige komiteer og valgkomiteen. Konferansen 

har sitt hovedfokus på oppstart og opplæring for komiteer, og opplæring og 

erfaringsutveksling for medlemslag. 

Regionmøter som forberedelsesmøter til landsmøtet. 

70 

Arbeidsutvalget vedtar gjennomføring av andre arrangementer etter behov. 

Vedlegg 1 til sak LS3.06.09.02-12/13: forslag til organisasjonserklæring 2013-2014 side 2


Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Budsjett for NSO 2013 

113 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 


1. Forslag budsjett 2013 

BUDSJETT FOR NSO 2013 

FORMÅL 

Å innstille til landsmøtet på et budsjett for Norsk studentorganisasjon for 2013. 


Budsjettforslaget viser et resultat med underskudd på kr 622.800. Grunnen til det store 

underskuddet skyldes at vi har lagt inn kr 600.000 i flyttekostnader. Vår leiekontrakt i Lakkegata 3 

går ut 31.12.2012 og flytteprosessen må derfor skje før denne dato. Vi må derfor beregne 

kostnader på dobbel husleie i noen måneder, innkjøp av nye møbler og selve flytteprosessen. Se 

for øvrig egen sak LS3 02.08-12/13 NSOs lokaler. 

Når det gjelder fond så settes det av midler til disse gjennom behandlingen av regnskapet for 

2012. Årsregnskapet er ikke klart ennå, men vi ligger an til et overskudd på ca. 2 mill. Foreløpig 

regnskap for 2012 vises i egen kolonne i vedlagte budsjettforslag. 

VURDERING 

Det er foreslått noen endringer fra midlertidig budsjett for 2013 som ble vedtatt av landsstyret i 

november 2012. Da ble det også sagt at erstatning for intranettet skulle være klart til LS3-12/13, 

men det er fortsatt ikke foretatt et valg av løsning her. Men uansett hvilken løsning vi går for så vil 

ikke dette få konsekvenser på årets budsjett. 

Etter at vi har mottatt all innbetaling av driftsstøtte for høsten 2012 viser dette en økning i antall 

studenter, og vi fikk inn ca. kr 300.000 mer i høstsemesteret enn budsjettert. Vi foreslår å 

budsjettere med et gjennomsnittlig studenttall på 205 000 for 2013. 

Personalkostnader er økt totalt med kr 220.000. Dette skyldes bl.a. at det er økt noe på overtid da 

det i midlertidig budsjett ikke var beregnet overtid i forbindelse med Trippelkonferansen, hvor to fra 

sekretariatet skal delta. Det er også lagt inn endringer i lønn som følge av lønnsforhandlingene for 

sekretariatet som ble avsluttet i slutten av november. I tillegg har vi økt pensjonsordning en del, 

både pga. økte lønnskostnader, men også for reguleringspremie som økte en del i 2012 og som 

har ført til at vi har gått en del over budsjett på denne i 2012. Reguleringspremie betales hvert år til 

dekning av oppregulering i løpet av året av opptjente pensjonsrettigheter og løpende pensjoner. 

Disse økningene fører også til økning i feriepenger og arbeidsgiveravgift som her er beregnet inn. 

På kontor- og datautstyr foreslår vi å øke med kr 20.000. Dette skal dekke lisenser/programvare 

for å kunne gjennomføre videokonferanser. 

LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 

7 sider

42 

43 

44 

45 

46 

47 

114 

Vi har endret navn på post 9.4 fra litteratur og tidsskrifter til media, litteratur og tidsskrifter og vi 

foreslår å øke posten med kr 60.000 til totalt kr 180.000. Økningen skal gå til abonnement hos 

NTB. Dette er et meget viktig verktøy for at NSO skal kunne ha tilgang til kalendere over hva som 

skjer, nyheter og journalister. Vi har hatt tilgang til denne tjenesten inntil desember 2012, med et 

passord NTB ikke hadde avsluttet fra gammelt NSU-abonnement, men dette er nå totalt lukket. 

Dette abonnementet koster kr 65.000 i året. 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

KOMMENTARER TIL POSTENE PÅ BUDSJETT 2013 

Inntekter: 

1. Driftsstøtte 

Regnskapet for 2012 viser at vi har fått inn driftsstøtte for et gjennomsnittlig studenttall på ca. 199 

000. Vi regner med en fortsatt økning i antall studenter og foreslår å budsjettere med et 

gjennomsnittlig studenttall på 205 000 for 2013. Driftstilskuddet settes ned fra kr 35 til kr 32 fra 

våren 2013 (i henhold til landsmøtevedtak i 2012) og forslag til budsjett blir da kr 13.120.000 i 

driftstilskudd. 

2. Statstilskudd 

Vi fikk i 2012 kr 3.500.000 i statstilskudd, og regner med det samme i 2013. 

3. UHR 

NSO får i dag dekket inntil kr 250.000 i året av sine utgifter knyttet til representasjon i UHR. Posten 

må sees i sammenheng med utgiftspost 10.9 UHR. 

4. Andre inntekter 

Budsjetterer ikke med andre inntekter. 

5. Frifond 

Det budsjetteres med kr 570.000 i midler fra Frifond. Dette er en ordning hvor vi får midler fra LNU, 

og skal fordele disse videre til medlemslagene. Denne posten må sees i sammenheng med 

tilsvarende utgiftspost (10.10). 

Utgifter 

7. Informasjonskostnader 

7.1 Trykksaker 

Ingen planlagte prosjekter her. 

7.2 Profilering (effekter) 

På NSOs kurs og andre arrangement er det ofte gjester/innledere som får en gave i form av effekter 

som vi har til dette formål, eks. vannflasker, termokopper, mapper etc. med NSOs logo. 

I tillegg er det div. utstyr som AU bruker i sitt arbeid som også blir brukt til å profilere NSO ved å ha 

vår logo på dette. Dette er bl.a. mobildeksel, PC-vesker, reisekofferter, jakker/gensere etc. 

7.3 Webside/intranett 

Det jobbes for tiden med å finne et annet alternativ til det intranettet vi har. Vi har i dag en avtale 

med Meltwater Drive som gjelder frem til 1. juli 2013. Vi må regne med noe høyere utgifter til ny 

løsning, og foreslår å budsjettere med kr 72.000 til dette i 2. halvår. Selv om vi regner med høyere 

utgifter på ny løsning er likevel budsjettforslaget noe lavere i 2013 enn 2012. Dette skyldes at vi 

LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 side 2

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

118 

119 

120 

121 

122 

123 

124 

115 

allerede har betalt Meltwater Drive ut avtaleperioden og vil dermed ikke få noen kostnader på dette 

i 1. halvår i 2013. Høyere kostnader her vil dermed først få utslag på budsjettet i 2014. 

I tillegg må det settes av penger til support og utvikling av sidene på student.no samt avgifter på 

div. domener NSO har. Foreslår å budsjettere med totalt kr 140.000 på webside/intranett. 

7.4 Analyser/utredninger 

Dette er en pott som AU kan bruke til jevnlige analyser og utredninger som trengs for å 

underbygge fakta i politikk og mediasaker, og som et hjelpemiddel for AU i deres politiske arbeid. 

Budsjetteres til kr 200.000. 

7.5 Øvrig informasjonsmateriell 

Dette er en samlepost for ulike saker som ikke konkret er budsjettert på andre poster i 

informasjonsbudsjettet. Eks. fotokostnader, medlemskap i Norsk kommunikasjonsforening, visittkort, 

roll-up/ bannere og oversettelse av styringsdokumenter til engelsk etc. 

7.6 Kampanjer 

Det foreslås at kampanjer, etter landsmøte, skal tas fra NSOs fond. Dette fordi kampanjer er noe 

som ofte blir bestemt på kort tid. Det er derfor vanskelig å foreslå noe på budsjettet når det 

foreløpig ikke er planlagt noen kampanjer. Dette forutsetter at landsmøtet setter av et større beløp 

til fond for kampanjer og aksjoner i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet og 

fondsdisponeringer. Det foreslås likevel å budsjettere med kr 50.000 slik at man har ev. midler til 

kampanjer før landsmøtet. Dersom landsmøtet ikke ønsker at dette skal tas fra fond må det 

vurderes å øke denne posten under budsjettbehandlingen på landsmøtet. 

8. Personalkostnader 

8.1 Her er det lagt inn lønn og sosiale kostnader til 6 AU-medlemmer i 12,5 måneder. For 

sekretariatet er det beregnet lønnskostnader for 8,3 stillinger. Lønnskostnadene er økt en del 

sammenlignet med 2012. Bl.a. gjelder AUs lønnsøkning fra 1. juli 2012 nå for hele året samt økte 

lønnskostnader for sekretariatet etter lønnsforhandlingene som ble avsluttet i november. Det er 

også lagt inn kr 515.000 i overtid (bl.a. for 11 arrangementshelger hvor 1-4 fra sekretariatet deltar, i 

tillegg til landsmøtet hvor hele sekretariatet deltar). 

8.2 Pensjonsordning er økt en del både pga. økte lønnskostnader, men også for reguleringspremie 

som økte en del i 2012 og som har ført til at vi har gått en del over budsjett på denne i 2012. 

Reguleringspremie betales hvert år til dekning av oppregulering i løpet av året av opptjente 

pensjonsrettigheter og løpende pensjoner. 

8.3 Avtalefestede personalkostnader er midler til avtalefestede tiltak i sekretariatet (bl.a. 

kompetanseheving og studietur), samt månedskort/treningsutgifter for AU. 

8.6 Andre personalkostnader er midler til: 

Overtidsmat for AU. 

Sosiale tiltak og andre arbeidsmiljøtiltak på kontoret. 

Grunnen til at vi foreslår et lavere budsjett enn tidligere, skyldes at vi har flyttet 

mediatreningskurset for nytt AU til post 10.3 interne seminarer. Kurset er en del av overlappingen 

og andre kostnader på dette ligger under interne seminarer. 

9. Kontordrift: 

9.1 Kontor- og datautstyr 

Administrative støttesystem som lisens- og vedlikeholdskostnader på elektronisk 

arkiv og saksbehandlingssystemet (kr 70.000). I tillegg er det Enalyzer, som er et 


125 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

133 

134 

135 

136 

137 

138 

139 

140 

141 

142 

143 

144 

 

 

 

116 

program vi bruker til påmelding, preferansevalg, kandidatskjema, spørreskjema (eks 

medlemsundersøkelsen, evalueringsskjema osv. (kr 50.000). Også satt av kr 10.000 

til ev. endringer/oppgradering av valgsystemet før LM. 

Frankeringsmaskin som koster ca. kr 12.500 per år i leiekostnader. 

Innkjøp kontor- og datautstyr: I følge investeringsplanen skal det investeres i nytt 

utstyr for ca. kr 175.000. Bl.a. skal det investeres i en ny arkivserver. På 

investeringsplanen er det beregnet samme pris (kr 10.000) som den vi har i dag 

kostet, men skal vi ha en god server bør det settes av mer penger til denne. Foreslår 

å øke med kr 20.000. Det er også budsjettert med kr 35.000 til innkjøp av 5 stk. 

nettbrett med 3G. Dette skal også dekke tilbehør som etui, eksternt tastatur, 

skjermkabel og programvare. Det ble kjøpt inn 4 stk. forskjellige lesebrett høsten 

2012 til testing på møter etc. Det foreslås å kjøpe inn 5 nye av lesebrettet som det 

ble valgt å få for, slik at alle i AU får en. De tre lesebrettene som ikke ble valgt kan 

brukes av sekretariatet for møtereferering på lobbemøter etc. Det budsjetteres også 

med innkjøp av tre nye kontorpulter som kan heves/ senkes, samt tre ”stå-stoler”. 

Dette er ergonomiske virkemidler som det til sammen er satt av kr 19.500 til. 

Resterende kostnader går til reparasjoner og vedlikehold av utstyr, bl.a. for 

vedlikehold/support på regnskaps- og lønnssystem, driftsavtale på data/servere, TVdistributør/kringkastingsavgift 

etc. Det er også budsjettert med kr 20.000 til å dekke 

lisenser/programvare for å kunne gjennomføre videokonferanser. 

145 

146 

147 

148 

149 

150 

151 

152 

153 

154 

155 

156 

157 

158 

159 

160 

161 

162 

163 

164 

165 

166 

167 

168 

9.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 

Her føres kontorrekvisita og diverse som kaffe, te, oppvaskmiddel etc. 

9.3 Kopi- og papirkostnader 

Dette er leiekostnader på kopimaskin, samt kostnader på serviceavtale og kopipapir, stifter etc. 

9.4 Media, litteratur og tidsskrifter 

Her ligger abonnement på diverse aviser/tidsskrifter, samt medieovervåking. Vi foreslår å øke 

posten med kr 60.000 fra 2012. Økningen skal gå til abonnement hos NTB. Dette er et viktig 

verktøy for at NSO skal kunne ha tilgang til kalendere over hva som skjer, nyheter og journalister. 

Vi har hatt tilgang til denne tjenesten inntil desember 2012, med et passord NTB ikke hadde 

avsluttet fra gammelt NSU-abonnement, men dette er nå totalt lukket. Dette abonnementet koster 

kr 65.000 i året. Medieovervåkingen koster også ca. kr 65.000 og abonnementer o.l. vil være rundt 

kr 50.000. Totalt kr 180.000. 

9.5 Telefoni og porto etc. 

Her ligger telefon, mobiltelefon, bredbånd og porto. Totalt settes posten til kr 200.000. 

9.6 Husleie og flyttekostnader 

Husleie i Lakkegata 3 budsjetteres med samme som i 2012, kr 440.000. I tillegg må vi budsjettere 

med flyttekostnader. Leiekontrakten i Lakkegata 3 går ut 31.12.2013 og det er ikke ønskelig å bli i 

disse lokalene. Vi vil nok trenge noe tid til tilpassning/ombygging etc. i nye lokaler og bør beregne 

å betale dobbel husleie i tre mnd. I tillegg er det kostnader til selve flyttingen og til innkjøp av nye 

møbler. Hvor mye dette vil komme på er usikkert da det er umulig å vite hva vi vil trenge av utstyr 

før vi har et lokale klart. Vi foreslår å budsjettere med kr 600.000 til flytting i 2013. 

9.7 Kontorforsikring 

Dette er kun forsikring på kontorlokaler og kontorutstyr. Personalforsikringer blir ført på post 8.4 

under personalkostnader. 


169 

170 

171 

172 

173 

174 

175 

176 

177 

178 

179 

180 

181 

182 

183 

184 

185 

186 

187 

188 

189 

190 

191 

192 

193 

194 

195 

196 

197 

198 

199 

200 

201 

202 

203 

9.8 Kontingenter/tilskudd 

NSOs medlemskontingent til ESU er på 15.500 euro per år. Budsjetteres til 120.000 i 

norske kroner. 

Medlemskontingent til LNU er kr 8.000 per år. 

NSO er medlem av Virke (tidligere Handels- og servicenæringens 

hovedorganisasjon), og per i dag koster det ca. kr 13.000 per år i 

medlemskontingent. 

Annet budsjetteres til kr 1.000. 

9.9 Revisjon 

Foreslår å budsjettere med det samme som i 2012, kr 70.000. 

10. Organisasjonskostnader: 

10.1 og 10.2 Reiser innland/utland 

Her føres reise- og oppholdskostnader til diverse møter, konferanser etc. for AU, sekretariatet eller 

andre som reiser på vegne av NSO. Det er tatt høyde for at flere fra NSOs komiteer og 

medlemslag skal kunne representere NSO på seminarer og andre representasjonsoppgaver. 

10.3 Interne seminar 

Her føres interne seminarer på kontoret for planlegging og koordinering (planseminarer), 

overlapping for nytt AU i juni/juli samt studietur for AU. 

Posten er økt sammenlignet med 2012. Bl.a. er mediatreningskurset for nytt AU flyttet hit fra post 

8.6 andre personalkostnader. I tillegg er det lagt inn midler til samlinger for intern kursing/møter 

innenfor spesielle tema, eks. info./politikk, administrasjon etc. 

Totalt budsjettforslag kr 300.000. 

10.4 Landsstyremøter 

Settes til kr 850.000 i 2013. Dette innebærer fire landsstyremøter à 3 dager, samt et 

landsstyremøte som avholdes dagen før landsmøtet. 

10.5 Landsmøte 

Landsstyret vedtok budsjett for landsmøtet 2013 på LS5 11/12. Det er denne summen som er lagt 

inn i budsjettet. Dette møtet starter en dag tidligere pga. behandlingen av prinsipprogrammet som 

gjøres hvert tredje år. 

10.6 Politiske komiteer 

NSO har tre politiske komiteer, og det settes av kr 210.000 til disse. 

10.7 Faglige komiteer 

NSO har ti faglige komiteer, og det er settes av kr 400.000 til disse. 

10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 

KOK 30 000 

VK 20 000 

VTK 5 000 

PPK 20 000 

KOG 30 000 

117 

204 

205 

206 

 

KOK har møteplikt på LS og LM og kostnadene for dette går under disse arrangementene, 

men dersom KOK ønsker å delta på andre møter eller ha egne møter tas midlene fra denne 

posten. 


207 

208 

209 

210 

211 

212 

213 

214 

 

 

 

 

118 

VK møtes oftest i forbindelse med andre arrangement i organisasjonen, men kan ha behov 

for å møtes et par ganger utenom dette. Satt av kr 20.000 til dette. 

VTK har et møte i forkant av landsmøtet, vi setter av kr 5.000 til dette. 

PPK ble valgt på LM2012. Vi regner med at komiteen gjør mesteparten av arbeidet før 

nyttår slik at det er klart til innstillingsmøtet. Budsjetterer med kr 20.000 til deres arbeid for 

våren 2013 (frem til landsmøtet). 

KOG ble valgt på LM2012 og regner med at mesteparten av deres arbeid blir gjort før 

nyttår. Budsjetterer med kr 30.000 for våren 2013. 

215 

216 

217 

218 

219 

220 

221 

222 

223 

224 

225 

226 

227 

228 

229 

230 

231 

232 

233 

234 

235 

236 

237 

238 

239 

240 

241 

242 

243 

244 

245 

246 

247 

10.9 UHR 

NSO får dekket utgifter i forbindelse med verv i Universitets- og høgskolerådet på inntil kr 250.000 

per år fra UHR (post 3). Det varierer fra år til år på hvor store kostnader vi får her. I 2011 måtte vi 

ut med ca. kr 70.000 mer enn det vi får refundert fra UHR. Foreslår å budsjettere med kr 320.000. 

10.10 Frifond 

Her har vi trukket fra 5 % i administrasjonskostnader fra inntektsposten Frifond (post 6). Dette er 

den kompensasjonen sentralleddet kan få for å fordele midlene videre. 

10.11 Organisasjonskurs 

Dette er kostnader i forbindelse med kurs som avholdes for NSOs medlemslag, samt 

kursgruppesamlinger. 

10.12 Alumni 

Eventuelle kostnader her skal tas fra fond. Det ble opprettet et fond for alumni og historieprosjekt 

på landsmøte i 2012. 

10.13 ICWG 

Denne ble opprettet i 2012. AU foreslår å videreføre denne også i 2013. Midlene skal gå til arbeid 

for å fremme globalt studentsamarbeid. Dette skal dekke reiser fra Norge til ICWG-arbeid, reiser 

for regionale partnere som ikke har økonomi til det selv, oversettelser, møterom etc. 

11. Konferanser: 

Det er lagt opp til følgende konferanser: 

11.1 Avspark 

Avsparkkonferansen vil bli avholdt høsten 2013. De politiske og faglige komiteene, 

medlemslagsledere, nestledere, samt landsstyrerepresentantene skal få delta på konferansen, 

hvorav de faglige og politiske komiteene skal starte en dag tidligere enn de øvrige deltakerne. 

Dette for å kunne gi en grundig praktisk og faglig opplæring av komiteene, samt at de får bedre tid 

til å starte sitt program og bli kjent med AU. Budsjett kr 350.000. 

11.2 Høstkonferansen 

Høstkonferansen avholdes høsten 2013. Budsjett kr 340.000. 

11.3 Vinterkonferansen 

Vinterkonferansen (tidligere Nettverkskonferansen) avholdes i januar 2013. Budsjett kr 300.000. 

11.4 Politisk seminar (Trippelkonferansen) 

Dette er en konferanse for de som jobber lokalt med et fagpolitisk område, som fag/forskning, 

velferd/likestilling og internasjonalt. Konferansen er ment for å skolere og diskutere de politiske 

sakene som det jobbes med lokalt i NSOs medlemslag. Budsjett kr 200.000. 


248 

249 

250 

251 

252 

253 

254 

255 

256 

257 

258 

259 

260 

261 

262 

263 

264 

265 

266 

267 

268 

269 

270 

271 

272 

273 

274 

275 

276 

277 

278 

279 

280 

281 

282 

283 

284 

285 

11.5 Temamøter/seminarer 

AU ser at det er behov for å ha møteplasser for medlemslagene hvor man kan dele og lære om 

ulike medlemslagsutfordringer. Det er også i forslag til ny organisasjonserklæring 2013-2014 lagt 

inn ledersamlinger for ledere i medlemslagene. Vi mener derfor det bør avholdes flere 

dagsseminarer eller lignende i løpet av året. Dette kan for eksempel arrangeres i forbindelse med 

landsstyremøter. Foreslår å budsjettere med kr 170.000 til å kunne arrangere dagsseminarer, det 

kan være både heldagsseminar eller ev. deles opp i flere halvdagsseminarer e.l.. I tillegg er det 

budsjettert med kr 30.000 til en likestillingskonferanse som VLPK skal arrangere. 

11.6. Regionmøter 

Regionmøtene gjennomføres helgen 15.-17. mars fordelt på fire regioner. Vi ønsker å gjennomføre 

regionmøtene ved å ha hotellstandard på hele arrangementene. Det vil si at alle måltider samt 

møtene foregår på hotell. I 2012 ble regionmøtene gjennomført ved at det praktiske arbeidet ble 

delt mellom AU og medlemslag. Dette innebar at AU brukte unødvendig mye tid på praktiske ting 

som kunne vært brukt på politikk. Det planlegges derfor å gjennomføre regionmøtene for 2013 på 

en slik måte at det kan spares mest mulig tid, og de ser vi at full hotellstandard er det eneste 

alternativet. Det er også beregnet i lønnsbudsjettet at fire fra sekretariatet skal delta på 

regionmøtene, en for hver region. Budsjettet er beregnet for 2/3 oppmøte blant delegater, 

landsstyrerepresentanter, AU, samt representanter fra PPK, KOG, VK og KOK. 


Overnatting inkl. diett og møtelokaler 530 000 


119 

12. Diverse kostnader 

Budsjettert med kr 20.000. 

13. Ekstraordinære kostnader 

Leiekontrakten som NSU hadde i Storgata 19 utløper 31. mars 2013, og vi budsjetterer med 

husleie kun for 1. kvartal. 

14. Finansinntekter og finanskostnader 

14.1. Renteinntekter bank 

Organisasjonens finansinntekter utgjør renteinntekter ved våre bankinnskudd. Mesteparten av 

NSOs egenkapital står på en kapitalkonto, som er den kontoen i vår bank som gir best avkastning. 

Budsjettert med kr 340.000 i renteinntekter. 

14.2. Annen finanskostnad 

Dette omfatter bankomkostninger og provisjonskostnader på bankgaranti for reisekontoen hos Via 

Egencia (tidligere Via Travel). Budsjetteres til kr 15.000. 

Resultat 

Vi får da et resultat som viser et underskudd på kr 622.800. 

INNSTILLING 

Budsjettet for 2013 vedtas. 


120 

LS3 06.09.03-12/13 Budsjett for NSO 2013 vedlegg 1 

1 

VEDLEGG 1: FORSLAG BUDSJETT 2013 

Forslag budsjett 2013 Budsjett 2013 

Midlertidig 

budsjett 2013 

Revidert 

budsjett 2012, 

vedtatt på LS1 

Budsjett 2012, 

vedtatt av LM 

Foreløpig 

regnskap 

2012 

Inntekter 

1 Driftsstøtte -13 120 000 -12 800 000 -13 650 000 -13 650 000 -13 942 527 

2 Statstilskudd -3 500 000 -3 500 000 -3 500 000 -3 300 000 -3 500 000 

3 UHR -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 

4 Andre inntekter - - - - - 

5 Frifond -570 000 -570 000 -566 850 -500 000 - 

Sum inntekter -17 440 000 -17 120 000 -17 966 850 -17 700 000 -18 259 377 

Utgifter 

7 Informasjonskostnader 565 000 565 000 670 377 765 000 592 370 

7.1 Trykksaker - - - 30 000 - 

7.2 Profilering (effekter) 90 000 90 000 90 000 50 000 90 512 

7.3 Webside/intranett 140 000 140 000 150 000 150 000 154 525 

7.4 Analyser/utredninger 200 000 200 000 200 000 200 000 201 375 

7.5 Øvrig informasjonsmateriell 85 000 85 000 85 000 85 000 50 582 

7.6 Kampanjer 50 000 50 000 145 377 250 000 95 377 

8 Personalkostnader 7 820 000 7 600 000 7 395 000 7 295 000 7 451 111 

8.1 Lønnskostnader 6 190 000 6 055 000 5 835 000 5 754 000 5 864 811 

8.2 Pensjonsordning 325 000 280 000 275 000 270 000 331 383 

8.3 Avtalefestede personalkostnader 220 000 220 000 210 000 210 000 180 144 

8.4 Personalforsikringer 50 000 50 000 50 000 50 000 47 319 

8.5 Arbeidsgiveravgift 940 000 900 000 885 000 871 000 896 168 

8.6 Andre personalkostnader 95 000 95 000 140 000 140 000 131 286 

9 Kontordrift 2 321 500 1 641 500 1 761 857 1 660 000 1 635 831 

9.1 Kontor- og datautstyr 514 500 494 500 600 000 493 000 548 251 

9.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 45 000 45 000 45 000 45 000 55 583 

9.3 Kopi- og papirkostnader 120 000 120 000 120 000 120 000 115 030 

9.4 Media, litteratur og tidsskrifter 180 000 120 000 120 000 120 000 104 710 

9.5 Telefoni og porto etc 200 000 200 000 220 000 220 000 216 124 

9.6 Husleie og flyttekostnader 1 040 000 440 000 440 000 440 000 435 334 

9.7 Kontorforsikring 10 000 10 000 10 000 10 000 8 941 

9.8 Kontingenter/tilskudd 142 000 142 000 136 857 142 000 136 857 

2 

9.9 Revisjon 70 000 70 000 70 000 70 000 15 000 

2 sider

121 

Forslag budsjett 2013 Budsjett 2013 

Midlertidig 

budsjett 2013 

Revidert 

budsjett 2012, 

vedtatt på LS1 

Budsjett 2012, 

vedtatt av LM 

Foreløpig 

regnskap 

2012 

10 Organisasjonskostnader 5 441 300 5 416 300 4 891 666 4 750 000 4 655 626 

10.1 Reiser innland 300 000 300 000 300 000 300 000 294 949 

10.2 Reiser utland 250 000 225 000 225 000 225 000 235 201 

10.3 Interne seminar 300 000 300 000 225 000 220 000 223 463 

10.4 Landsstyremøter 850 000 850 000 790 000 750 000 799 456 

10.5 Landsmøte 1 846 300 1 846 300 1 311 666 1 320 000 1 311 666 

10.6 Politiske komiteer 210 000 210 000 230 000 210 000 198 543 

10.7 Faglige komiteer 400 000 400 000 400 000 400 000 367 086 

10.8 KOK, VK, VTK, PPK og KOG 105 000 105 000 230 000 230 000 139 337 

10.9 UHR 320 000 320 000 320 000 320 000 301 767 

10.10 Frifond 540 000 540 000 540 000 475 000 512 688 

10.11 Organisasjonskurs 220 000 220 000 170 000 150 000 201 111 

10.12 Alumni - - 50 000 50 000 - 

10.13 ICWG 100 000 100 000 100 000 100 000 70 360 

11 Konferanser 2 135 000 2 135 000 2 020 885 2 053 340 1 670 694 

11.1 Avspark 350 000 350 000 350 000 350 000 343 558 

11.2 Høstkonferanse 340 000 340 000 340 000 340 000 285 098 

11.3 Vinterkonferansen (Nettverkskonf. 2012) 300 000 300 000 267 545 300 000 267 545 

11.4 Politisk seminar (Trippelkonferansen) 200 000 200 000 - - - 

11.5 Temamøter/seminarer 200 000 200 000 403 340 403 340 305 831 

11.6 Regionmøter 745 000 745 000 660 000 660 000 468 661 

12 Diverse kostnader 20 000 20 000 50 000 50 000 44 362 

13 Ekstraordinære driftskostnader 85 000 85 000 299 843 330 000 301 271 

13.1 Leiekontrakt Thon 85 000 85 000 330 000 330 000 331 428 

13.2 Annet - - -30 157 - -30 157 

Sum utgifter 18 387 800 17 462 800 17 089 628 16 903 340 16 351 264 

Driftsresultat 947 800 342 800 -877 222 -796 660 -1 908 113 

14 Finansinntekter og finanskostnader -325 000 -325 000 -325 000 -325 000 -324 537 

14.1 Renteinntekter bank -340 000 -340 000 -340 000 -340 000 -338 511 

14.2 Annen finanskostnad 15 000 15 000 15 000 15 000 13 973 

Resultat før fond 622 800 17 800 -1 202 222 -1 121 660 -2 232 650 

Fond - - - - 236 819 

15.1 Fond for utredninger - 

15.2 Fond for kampanjer og aksjoner 42 373 

15.3 Fond for seminarer og konferanser 19 579 

15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 94 228 

15.5 Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid 80 638 

15.6 Fond for alumni og historieprosjekt - 

15.7 Fond for arrangering av BM i ESU - 

3 

Årsresultat 622 800 17 800 -1 202 222 -1 121 660 -1 995 831 

Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.03-12/13: Forslag budsjett 2013 side 2


122 

Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Godkjenning av forretningsorden LM3 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 


1. Forslag til forretningsorden 

GODKJENNING AV FORRETNINGSORDEN LM3 

FORMÅL 

Innstille på forretningsorden for landsmøtet. 


Forretningsorden regulerer gjennomføringen av landsmøtet. Denne kommer i tillegg til NSOs 

vedtekter, og er underlag disse. 

VURDERING 

Dette forslaget er i stor grad det samme som på forrige landsmøte. AU mener forretningsorden 

fungerte godt på forrige landsmøte og foreslår derfor kun presiseringer og mindre endringer, samt 

justeringer etter vedtektsendringer på forrige møte. 

Den største endringen er i forhold til taletid. Der er det ikke en liste over tiltak i prioritert rekkefølge 

dersom tiden i en debatt overskrides. Dette i henhold til tilbakemeldinger fra møteledelse, tekniske 

muligheter og landsstyrets forretningsorden for inneværende periode. 

INNSTILLING 

Forretningsorden for landsmøtet 2013 vedtas. 

LS3 06.09.04-12/13 Godkjenning av forretningsorden LM3 

1 sider

123 

LS3 06.09-12/13 Innstilling til landsmøtet LM3 2013 - Godkjenning av forretningsorden vedlegg 1 

1 

VEDLEGG 1: FORSLAG TIL FORRETNINGSORDEN 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

FORRETNINGSORDEN FOR LANDSMØTE I NORSK STUDENTORGANISASJON 

1 Landsmøtet 

Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Møtet reguleres av vedtektenes kapittel 

4, samt forretningsorden for møtet. 

1.1 Landsmøtets delegater 

Landsmøtets delegater velges av medlemslagene etter §§ 4.2-4.4 i NSOs vedtekter. 

1.2 Landsmøtets observatører 

Landsmøtets observatører er regulert i §§ 4.5.1-4.5.3 i NSOs vedtekter. Følgende har 

observatørstatus i landsmøtet: 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

landsstyrerepresentanter 

arbeidsutvalget 

kontroll- og organisasjonskomiteen 

valgkomiteen 

komiteer som innstiller direkte til landsmøtet 

NSOs sekretariat 

vara fra medlemslag med kun én delegat 

én fra hver av NSOs faste komiteer 

kandidater til arbeidsutvalget 

én studentrepresentant fra: 

• International Students Union of Norway (ISU) 

• styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 

• Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) 

• Samordna opptak 

• Lånekassen 

• European Students Union (ESU) 

• ANSA 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

1.3 Rettigheter og plikter i møtet 

Godkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Delegater godkjennes av landsmøtet 

etter innstilling fra landsstyret. For å få godkjent sine delegater må medlemslaget ha levert inn 

bekreftelse på valg av delegater og varadelegater som angitt i kunngjøringen. 

Observatører har tale- og forslagsrett. 

Gjester har ikke tale-, forslags- eller stemmerett i møtet. 

Delegater, landsstyrerepresentanter, arbeidsutvalget, kontroll- og organisasjonskomiteen samt 

valgkomiteen har møteplikt i landsmøtet. 

1.4 Beslutningsdyktighet 

Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60% av de valgte delegatene er tilstede, jfr. 

vedtektenes § 14.3. 

5 sider

124 

39 

40 

41 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

1.5 Permisjoner 

Dersom delegater ønsker å forlate møtet underveis i forhandlingene må det søkes om permisjon. 

Søknader føres på eget skjema og leveres på anvist plass. Alle søknader om permisjon skal 

inneholde begrunnelse for vurdering av fullmaktskomiteen. Fullmaktskomiteen behandler 

permisjonssøknader fortløpende. Søknader innvilges ved gyldig fravær, og delegater kan forlate 

salen dersom deres søknad innvilges. Med gyldig fravær menes: obligatorisk undervisning, 

sykdom, omsorg for barn eller andre sterke velferdsmessige årsaker. 

Komiteens avgjørelse kan ankes i møtet. Ved overdragelse av stemmerett til vara, skal det angis 

hvem stemmeretten overdras til. Delegater som forlater møtet skal overlevere stemmeskiltet sitt til 

fullmaktskomiteen, også de som har vararepresentant. Fullmaktskomiteen har ansvar for å 

oppdatere møteledelse og protokollførere om hvem som er tilstede med stemmerett i salen og 

informere møteledelsen dersom salen ikke er vedtaksdyktig. 

1.6 Ikke godkjent fravær 

Dersom en delegat forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad kan dette føre til at delegaten 

mister sin delegatstatus i møtet. Det vil bli gjennomført opptelling to ganger hver dag. Delegater 

som ikke har godkjent permisjon og er fraværende på to – 2 – opptellinger vil miste 

delegatstatusen. Denne kan overdras til vara. Fullmaktskomiteen fører liste over tilstedeværende 

ved opptelling og informerer salen dersom noen mister delegatstatus. Det er mulig å anke tap av 

delegatstatus i møtet. Dersom en delegasjon mister en delegat, vil den gjeldende 

medlemsinstitusjon bli fakturert for dennes reise og opphold for møtet. 

2 Midlertidige landsmøteverv 

2.1 Fullmaktskomité 

Kontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som fullmaktskomité på landsmøtet. Dersom det er 

behov for flere medlemmer av fullmaktskomiteen skal disse velges under konstitueringen etter 

innstilling fra landsstyret. 

2.2 Redaksjonskomité 

Landsmøtet kan velge redaksjonskomiteer for å behandle innkomne forslag. Hver komité skal 

bestå av fem – 5 – personer og velges under konstituering, etter innstilling fra landsstyret. Det 

velges ingen leder for komiteene og de bestemmer selv hvem som skal legge frem innstillingen i 

landsmøtet. 

Den enkelte komité bør være balansert ut fra geografiske kriterier. Det skal tilstrebes at komiteene 

har minst to – 2 – medlemmer av hvert kjønn. Kun delegater og observatører i henhold til 

vedtektenes § 4.3 kan velges til redaksjonskomité. 

2.3 Mandat for redaksjonskomité 

Redaksjonskomiteenes mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag 

til vedtak. Dette gjøres gjennom innstilling på de enkelte forslagene. Komiteens innstilling skal ta 

hensyn til debatten i møtet. Redaksjonskomiteen har anledning til å komme med redaksjonelle 

eller omforente forslag. Det er ikke anledning til å komme med forslag som har nytt 

meningsinnhold enn det som er fremmet i møtet. Det er mulig å levere delt innstilling ved uenighet 

i komiteen, det skal da fremgå i dokumentet hvem som står bak de ulike innstillingene. 

2.4 Møteledelse 

Møteledelsen består av inntil seks – 6 – personer, med bistand fra sekretariatet. Møteledelsen 

velges under konstituering etter innstilling fra landsstyret. Sekretariatet i NSO fører protokoll. 

Vedlegg 1 til sak LS3 06.09-12/13: Forslag til forretningsorden side 2

125 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

118 

119 

120 

121 

122 

2.5 Tellekorps 

Kontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som kontrollorgan under valg. Tellekorpset skal bestå 

av minimum 10 personer og velges under konstituering etter innstilling fra landsstyret. 

3 Forhandlingene 

Landsmøtets forhandlinger er åpne, men landsmøtet kan vedta å lukke møtet i enkeltsaker med 

kvalifisert flertall. 

3.1 Lukking av møte 

Landsmøtet kan lukke møtet etter bestemmelsene i vedtektenes § 16.6. Ved forslag om lukking av 

møtet skal debatt om dette foretas med kun delegater og observatører etter vedtektenes § 4.5.1 og 

§ 4.5.2 tilstede. Votering gjøres i lukket møte med kun delegater og kontroll- og 

organisasjonskomiteen til stede. 

3.2 Innvilging av talerett til gjester 

Landsmøtet kan innvilge gjester talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall. Lukking av møtet 

foregår i henhold til vedtektenes § 16.6. 

3.3 Talestol 

Ordet tas fra anvist plass. 

3.4 Taletid 

Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn tre – 3 – minutter. Det gis adgang til to – 2 – 

replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett – 1 – 

minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå endringer i taletid og replikkveksling i 

enkeltsaker eller for hele møtet. Møteledelsen kan foreslå å kutte replikker dersom inntegnet liste 

overskrider avsatt tid til debatten. 

3.5 Inntegning til debatt 

Inntegning til debatt gjøres til møteledelsen med delegatskilt. Delegatskiltet har én side for innlegg 

og én side for replikk, markert med ulik farge. Møteledelsen kan foreslå skriftlig inntegning. Dette 

vil da gjøres med angitt skjema og åpnes for i forkant av debatten. I så tilfelle skal møteledelsen 

gjøre møtet oppmerksom på hvilke frister som gjelder for inntegningen, og det vil fremdeles være 

anledning for inntegning i løpet av debatten. Møteledelsen har anledning til å redigere talelisten 

slik at forslagsstillere for presentert sine forslag tidlig i debatten. 

3.6 Til orden 

Den som tegner seg til forretningsorden, tidsplanen eller voteringsorden skal få ordet umiddelbart 

etter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett – 1- minutt. Replikker gis ikke til 

slike innlegg. Møteledelsen avgjør om det åpnes for debatt i slike tilfeller. Møtet kan overprøve 

ordstyrerbordets avgjørelse. Eventuell votering i slike saker gjøres før saksdebatten fortsetter. 

3.7 Strek 

Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Dette vedtas med alminnelig 

flertall. Når det er vedtatt at strek skal settes gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talers 

innlegg før talelisten så leses opp og strek er satt. 

3.8 Kontantstrek 

Møteledelsen har anledning til å foreslå at debatten avsluttes umiddelbart. Dette avgjøres med 

kvalifisert flertall. 


126 

123 

124 

125 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

133 

134 

135 

136 

137 

138 

139 

140 

141 

142 

143 

144 

145 

146 

147 

148 

149 

150 

151 

152 

153 

154 

155 

156 

157 

158 

159 

160 

161 

162 

3.9 Innlevering/fremming av forslag 

Alle forslag skal leveres skriftlig på angitt sted på angitte ark/i angitt mal. Alle forslag skal 

presenteres for landsmøtet fra talestolen. Forslag som er levert inn i forkant av møtet ansees som 

fremmet og presentert. Dersom forslag er forhåndslevert av personer uten forslagsrett i møtet vil 

forslaget bli forkastet uten behandling. Alle forhåndsleverte forslag skal være delt ut før møtestart. 

3.10 Frister for innlevering/fremming av forslag 

Frist for å fremme forslag er når strek settes i debatten. Frist for å levere forslag til resolusjoner til 

behandling gikk ut i forkant av møtet. For valg gjelder egne frister. Alle frister skal opplyses om 

under behandling av tidsplan. 

3.11 Behandling av resolusjoner 

Landsmøtet tar først stilling til hvilke resolusjoner som skal behandles etter innstilling fra 

landsstyret. Disse blir deretter gjenstand for ordinær behandling i landsmøtet. 

3.12 Protokolltilførsler 

Protokolltilførsler kan kreves av alle med forslagsrett. Protokolltilførsler skal være knyttet til en sak 

eller saksbehandling. Protokolltilførsler meldes innen sakens slutt, og leveres skriftlig til 

møteledelsen, som refererer den til saken. Protokolltilførsler blir gjort tilgjengelig for tilslutning ut 

neste pause i møtet. 

4 Voteringer 

4.1 Definisjoner (i henhold til vedtektenes § 14.1) 

a) Alminnelig flertall er oppnådd dersom det blant de avgitte stemmene er flere for enn mot 

forslaget og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. 

b) Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigede på 

møtet stemmer for forslaget. 

c) Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede på 


d) ¾ kvalifisert flertall er oppnådd når minst ¾ av de tilstedeværende stemmeberettigede på 


4.2 Flertall 

Voteringer avgjøres, i henhold til vedtektenes § 14.2, ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er 

bestemt. 

4.3 Votering 

Votering skjer ordinært ved håndsopprekning av stemmeskilt. Ved personvalg benyttes 

preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes, med mindre en 

kandidat eller delegat krever skriftlig votering. 

4.4 Prøvevotering 

Delegater, møteledelsen og medlemmer av møtets redaksjonskomiteer kan forslå prøvevotering. 

Dersom dette foreslås skal prøvevoteringen gjennomføres umiddelbart etter pågående innlegg og 

replikkveksling er ferdig. Det skal først foretas en votering over hvorvidt prøvevoteringen skal 

gjennomføres etter en kort debatt hvor taletiden er begrenset til ett – 1 – minutt pr. innlegg. 

Replikker er ikke tillatt. 


127 

163 

164 

165 

166 

167 

168 

169 

170 

171 

172 

173 

174 

175 

176 

177 

178 

179 

180 

181 

182 

183 

184 

185 

186 

187 

188 

189 

190 

191 

192 

193 

194 

4.5 Votering over flere forslag under ett 

Dersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtatt 

behandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett. Da 

voteres det over et gitt antall forslag samtidig, for eller i mot innstillingen fra redaksjonskomiteen. 

Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hver 

voteringssekvens. Forslag om slik votering avgjøres med alminnelig flertall. 

5 Valg 

Alle personvalg med mer enn én kandidat skal foregå elektronisk. Dersom dette ikke er mulig vil 

valget bli gjennomført skriftlig. 

5.1 Fremming av kandidater 

Fremming av kandidater må gjøres innenfor gitte tidsfrister, dette gjelder også opprettholdelse av 

kandidatur etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling. Kandidater fremmes på eget skjema til 

valgkomiteen eller på angitt plass. 

5.2 Presentasjon av kandidater og valgkomiteens innstilling 

Valgkomiteen skal gjøre opplysninger om kandidater til valg kjent for landsmøtet. Valgkomiteen 

presenterer sin innstilling som fastsatt i tidsplanen. 

5.3 Valgtale 

Valgkomiteen presenterer sine innstillinger til valg. Kandidater til arbeidsutvalget, kontroll- og 

organisasjonskomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis anledning til korte 

valgtaler. Taletiden fastsettes av møteledelsen, men er maksimalt tre – 3 – minutter for AUkandidater 

og ett – 1 – minutt for øvrige kandidater. Det gis ikke anledning til å holde støttetaler 

eller ytterligere presentasjoner av kandidatene. Kandidater til øvrige verv skal kortfattet 

presenteres av valgkomiteen. Dersom det kommer andre kandidater til øvrige verv, enn innstilt av 

valgkomiteen, får kandidater til samme verv anledning til en kort presentasjon av seg selv. En slik 

presentasjon skal ikke overskride ett – 1 – minutt. Dersom en kandidat, med rett til å holde 

valgtale, ikke selv er tilstede kan andre holde valgtalen på vegne av kandidaten. 

6 Sluttbestemmelser 

6.1 

Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden, skal landsmøtet avgjøre, med 

kvalifisert flertall, hvilken praksis som skal gjelde. 

6.2 

Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsorden i løpet av møtet. 



Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Årsrapport for NSO 2012 

128 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 


1. Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2012 

ÅRSRAPPORT FOR NSO 2012 

FORMÅL 

Å innstille til landsmøtet på NSOs årsrapport for 2012. 


Årsrapporten gjelder for kalenderåret 2012 og redegjør for hvor NSO har vært representert og med 

hvem. Den inneholder også en oversikt over NSOs vedtaksorganer, deres sammensetning og 

hvilke saker som er blitt behandlet. 

VURDERING 

Ingen kommentarer til rapporten. 

INNSTILLING 

Årsrapport for Norsk studentorganisasjon 2012 vedtas. 

LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO 2012 

1 sider

129 

LS3 06.09.05-12/13 Årsrapport for NSO 2012 vedlegg 1 

1 

VEDLEGG 1: ÅRSRAPPORT FOR NORSK STUDENTORGANISASJON 2012 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

PRESENTASJON AV NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO) 

Norsk studentorganisasjon ble stiftet 25.04.2010 på Stiftelsesmøtet. Organisasjonens virke startet 

01.07.2010. Organisasjonen ble stiftet som resultat av en sammenslåing mellom Studentenes 

Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU). 

Norsk studentorganisasjon er en interesseorganisasjon på nasjonalt plan for studenter ved høyere 

utdanningsinstitusjoner i Norge. Organisasjonen har til oppgave å ivareta og fremme studentenes 

interesser og rettigheter, fremme engasjement for nasjonale og internasjonale utdanningssaker 

blant studentene samt å representere sine medlemmer på nasjonalt plan. Norsk 

studentorganisasjon er partipolitisk uavhengig. 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

MEDLEMSLAG I NSO 

Det er studentdemokratier ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som kan være medlem i 

NSO. Øverste studentdemokrati ved følgende institusjoner har vært medlemslag i NSO i 2012: 

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) 

Bergen arkitektskole (BAS) 

Det teologiske menighetsfakultetet (MF) 

Diakonhjemmets Høyskole (DHS) 

Dronning Mauds Minne Høyskole (DMMH) 

Haraldsplass Diakonale Høyskole (HDH) 

Høgskolen Diakonova (HD) 

Høgskolen i Bergen (HiB) 

Høgskolen i Buskerud (HiBu) 

Høgskolen i Finnmark (HiF) 

Høgskolen i Gjøvik (HiG) 

Høgskolen i Harstad (HiH) 

Høgskolen i Hedmark (HH) 

Høgskolen i Lillehammer (HiL) 

Høgskolen i Molde (HiM) 

Høgskolen i Narvik (HiN) 

Høgskolen i Nesna (HiNe) 

Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) 

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) 

Høgskolen i Telemark (HiT) 

Høgskolen i Vestfold (HVE) 

Høgskolen i Østfold (HiØ) 

Høgskolen i Ålesund (HiÅ) 

Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) 

Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) 

Høgskulen i Volda (HVO) 

Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB) 

26 sider

130 

42 

43 

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) 

Lovisenberg Diakonale Høyskole (LDH) 

Norges Handelshøyskole (NHH) 

Norges idrettshøyskole (NiH) 

Norges Lærerakademi (NLA) 

Norges musikkhøyskole (NMH) 

Norges dansehøgskole (NDH) 

Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet (NTNU) 

Norges veterinærhøgskole (NVH) 

Universitetet i Nordland (UiN) 

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 

Universitetet i Agder (UiA) 

Universitetet i Bergen (UiB) 

Universitetet i Oslo (UiO) 

Universitetet i Stavanger (UiS) 

Universitetet i Tromsø (UiT) 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

ORGANER I NSO 

Organisasjonen har i 2012 hatt følgende organer i virke: 

Landsstyret (LS) 

Landsstyret (LS) er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene. Landsstyret er satt 

sammen etter en samskipnadsmodell hvor medlemslag tilhørende samme studentsamskipnad får 

representasjon basert på antall studenter og antall institusjoner tilknyttet samskipnaden. Én 

landsstyreperiode går ett år fra og med 01.07 med første møte innen utgangen av september. Det 

har i 2012 vært 43 og 44 representanter i landsstyret etter følgende fordeling: 

Fra 01.01.2012 – 30.06.2012 

Studentsamskipnad / Valgkrets 

Antall representanter 

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 5 

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) 9 

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) 5 

Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) 1 

Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) 1 

Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) 2 

Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTo) 2 

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) 2 

Studentsamskipnaden i Bodø (SsiB) 1 

Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) 1 

Studentsamskipnaden i Finnmark (SIF) 1 

Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) 1 

Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) 1 

Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre (SFRN) 1 

Studentsamskipnaden i Narvik (SSiN) 1 

Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) 1 

Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF) 1 

Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH) 1 

Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) 1 

Vedlegg 1 til sak LS3 06.09.05-12/13: Årsrapport for norsk studentorganisasjon 2012 side 2

131 

87 

88 

89 

90 

91 

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

118 

119 

120 

121 

122 

123 

124 

125 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

Studentsamskipnaden i Vestfold (SIV) 1 

Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) 1 

Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) 1 

Fra 01.07.2012 – 31.12.2012 

Studentsamskipnad / Valgkrets 

Antall representanter 

Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) 5 

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) 9 

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) 6 

Studentsamskipnaden i Oppland (SOPP) 1 

Studentsamskipnaden for Sunnmøre (SfS) 1 

Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) 2 

Studentsamskipnaden i Tromsø (SiTo) 2 

Studentsamskipnaden i Agder (SiA) 2 

Studentsamskipnaden i Bodø (SsiB) 1 

Studentsamskipnaden i Buskerud (Sibu) 1 

Studentsamskipnaden i Finnmark (SIF) 1 

Studentsamskipnaden i Harstad (SiHa) 1 

Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH) 1 

Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre (SFRN) 1 

Studentsamskipnaden i Narvik (SSiN) 1 

Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT) 1 

Studentsamskipnaden i Sogn og Fjordane (SISOF) 1 

Studentsamskipnaden Stord/Haugesund (SSH) 1 

Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) 1 

Studentsamskipnaden i Vestfold (SIV) 1 

Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) 1 

Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) 1 

Landsstyret valgte følgende møteledelse på landsstyremøte 3, 4 og 5 2011/2012: 

Sine Halvorsen, Ina Tanberg, Fredrik Andresen og Martin Gustavsen. 

Landsstyre valgte følgende møteledelse på landsstyremøte 1 og 2 2012/2013: 

Sine Halvorsen, Fredrik Andresen, Martin Gustavsen, Marie G. Rolandsen og Benedikte G. 

Arntzen. 

Arbeidsutvalget (AU) 

Arbeidsutvalget (AU) er NSOs utøvende organ. Arbeidsutvalget for første halvdel av 2012 ble valgt 

av landsmøte 1 2011 for perioden 01.07.2011 – 30.06.2012 og bestod av følgende: 

Leder 

Kim Orlin Kantardjiev 

Nestleder 

Anne Marit Ringvold 

Fagpolitisk ansvarlig 

Jens Folland 


Åsne Ø. Høgetveit 

Velferds- og likestillingsansvarlig 

Mari Berdal Djupvik 

Internasjonalt ansvarlig 

Daniel Massie 


132 

133 

134 

135 

136 

137 

138 

139 

140 

141 

142 

143 

144 

145 

146 

147 

148 

149 

150 

151 

152 

153 

154 

155 

156 

157 

158 

159 

160 

161 

162 

163 

164 

165 

166 

167 

168 

169 

170 

171 

172 

173 

174 

175 

176 

177 

178 

Arbeidsutvalget for andre halvdel av 2012 ble valgt av landsmøte 2 2012 for perioden 01.07.2012– 

30.06.2013 og består av følgende: 

Leder 

Øyvind Berdal 

Nestleder 

André Almås Christiansen 


Nils Magne Killingberg 


Trine Oftedal 

Velferds- og likestillingsansvarlig 

Jorid Martinsen 

Internasjonalt ansvarlig 

Erin Nordal 

Valgkomiteen (VK) 

Valgkomiteen er ansvarlig for innstilling på personvalg til landsmøte 2 2012 og landsmøte 3 2013 

samt bistand i øvrige valg. 

Valgkomiteen som innstilte til landsmøte 2 2012 ble valgt av landsmøte 1 2011 med virketid 

01.07.2011 – 30.06.2012 og bestod av følgende: 

Eirik Uthus – leder 

Amund Aarvelta 

Grete Forsmo 

Magnus Nystrand 

Helge Hovland 

Valgkomiteen som skal innstille til landsmøte 3 2013 ble valgt av landsmøte 2 2012 med virketid 

01.07.2012 – 30.06.2013 og består av følgende: 

Amund Aarvelta – Leder 

Mari Berdal Djupvik 

Bea Drage Madsen 

Jens Folland 

Ingrid Foss Ballo 

Kontroll- og organisasjonskomiteen (KOK) 

Kontroll- og organisasjonskomiteen består av fire medlemmer, hvorav to velges hvert år for to år. 

Komiteen er ansvarlig for at organisasjonen handler i samsvar med vedtatt politikk, vedtekter og 

retningslinjer. Komiteen har bestått av følgende i 2012: 

To medlemmer ble valgt på landsmøte 1 2011 med virketid fra 01.07.2011 – 30.06.2013. 

Mari Helen Varøy 

Liv-Arnica Hovland (trukket seg fra komiteen) 

Synnøve Mjeldheim Skaar (supplert inn på landsstyremøte 1) 

To medlemmer ble valgt på landsmøte 2 2012 med virketid fra 01.07.2012 – 30.06.2014 


Anders Rohde 

Vedtektskomiteen (VTK) 

Vedtektskomiteen ble valgt på landsstyremøte 2 2011/2012 med virketid fram til landsmøte 2 

2012. Komiteen har ansvar for å innstille på innkomne endringsforslag til vedtektene i forkant av 

landsmøtet. 


133 

179 

180 

181 

182 

183 

184 

185 

186 

187 

188 

189 

190 

191 

192 

193 

194 

195 

196 

197 

198 

199 

200 

201 

202 

203 

204 

205 

206 

207 

208 

209 

210 

211 

212 

213 

214 

215 

216 

217 

218 

219 

220 

221 

222 

223 

224 

Komiteen bestod av følgende våren 2012: 

Benedicte Grande Arntzen 

Erlend Schelderup 

Eivind Rindal 

Vedtektskomiteen ble valgt på landsstyremøte 2 2012/2013 med virketid fram til landsmøte 3 

2013. Komiteen har ansvar for å innstille på innkomne endringsforslag til vedtektene i forkant av 

landsmøtet. Komiteen bestod av følgende fra høsten 2012: 

Åsne Høgetveit 

Sigurd Jacobsen 

Kim Orlin Kantardjiev 

Prinsipprogamkomiteen (PPK) 

Prinsipprogramkomiteen har ansvar for å innstille på revidert prinsipprogram til de landsmøtene 

som skal behandle dette. Komiteen ble valgt på landsmøte 2 2012 med virketid fra 01.05.2012 

frem til landsmøte 3 2013. Komiteen består av følgende: 

Anne Marit Ringvold – leder 

Simon Utseth Sandvåg 

Rasmus Haugen Sandvik 

Runa Næss Thomassen 

Aksel Sterri 

Komité for organisasjonsgjennomgang (KOG) 

Komité for organisasjonsgjennomgang ble valgt på landsmøte 2 2012 for å gjennomføre en 

organisasjonsgjennomgang og legge frem sitt resultat på landsmøte 3 2013. Komiteens virketid 

går fra 01.05.2012 til landsmøte 3 2013. Komiteen består av: 

Caroline Stranger – koordinator – trukket seg i løpet av perioden 

Morten Bakke Kristoffersen 

Aleksander Sæbø Løtvedt 

Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksen – supplert inn på landsstyremøte 1 

Én observatør fra kontroll- og organisasjonskomiteen – Anders Rohde 

Én observatør fra arbeidsutvalget – André Almås Christiansen 

Én observatør fra NSOs sekretariat – Janne Nyhus 

Politiske komiteer 

NSO har tre politiske komiteer. Komiteenes medlemmer for første halvdel av 2012 ble valgt på 

landsmøte 1 2011 med virketid fra 01.07.2011 – 30.06.2012. Komiteenes medlemmer for andre 

halvdel av 2012 ble valgt på landsmøte 2 2012 med virketid fra 01.07.2012 – 30.06.2013. 

Komiteene har bestått av følgende: 

Fag- og forskningspolitisk komité (FFPK) 

Ingrid Foss Ballo – leder 

Anders Kvernmo Langset 

Ingeborg Marie Østby Laukvik 

Daniel Haug Nystad – trukket seg i løpet av perioden 

Nils Magne Killingberg 

Børge Aleksander Aunan – supplert inn fra varalisten – trukket seg 

Rolf Erling Angelsen – supplert inn 


134 

225 

226 

227 

228 

229 

230 

231 

232 

233 

234 

235 

236 

237 

238 

239 

240 

241 

242 

243 

244 

245 

246 

247 

248 

249 

250 

251 

252 

253 

254 

255 

256 

257 

258 

259 

260 

261 

262 

263 

264 

265 

266 

267 

268 

269 

270 

271 

Anders Kvernmo Langset – leder 

Helle Amalie Østensvik 

Ingeborg Marie Østby Laukvik 

Karoline Barkvoll Holstad 

Knut Jørgen Vie 

Velferds- og likestillingspolitisk komité (VLPK) 

Lars-Erik Alstad Aas – leder 

Amanda Isaksen 

Stewart Håseth 

Carina Rømme 

Kristine Marie Berg – trukket seg 

Ola Magnussen Rydje – leder 

Anna Gjertsen 

Bjørn-Anders Hind 

Camilla Iselin Standal 

Tone Vesterhus 

Internasjonal komité (IK) 

Nora Svenson Paus – leder 

Eivind Rindal 

Karen Jacqueline Contreras Lisperguer 

Mykyta Konovalov 

Chloe Steen 

Magnus Malnes – leder 

Anna Sara Fjeld – Trukket seg i løpet av perioden 

Daniel Massie 

Eivind Rindal 

Jirka Konietzny 

Camilla Hermansen – Supplert inn fra varalisten 

Faglige komiteer 

NSO har ti faglige komiteer. Komiteene for første halvdel av 2012 ble valgt på landstyremøte 5 

2010/2011 med virketid fra 01.07.2011 – 30.06.2012. Komiteene for andre halvdel av 2012 ble 

valg på landsstyremøte 5 2011/2012 med virketid fra 01.07.2012 – 30.06.2013. 

Komiteene har hatt følgende medlemmer i 2012: 

Faglig komité for historisk-filosofiske fag (FKHF) 

Johan Tunestam - leder 

Knut Jørgen Vie 

Stig André Kristiansen 


Lise Marie Lunaas Holt – trukket seg i løpet av perioden 

Runa Næss Thomassen – valgt inn i perioden 


135 

272 

273 

274 

275 

276 

277 

278 

279 

280 

281 

282 

283 

284 

285 

286 

287 

288 

289 

290 

291 

292 

293 

294 

295 

296 

297 

298 

299 

300 

301 

302 

303 

304 

305 

306 

307 

308 

309 

310 

311 

312 

313 

314 

315 

316 

317 

318 

319 

Runa Næss Thomassen – leder 

Camilla Holm 

Lars Kristian Nielsen Stensrud – trukket seg i løpet av perioden 

Tina Helén Melfjord 

Tom Børge Belsaas 

Tor Sivertsen Prestegaard – valgt inn i perioden 

Faglig komité for samfunnsvitenskaplige fag (FKSV) 

Karoline Holstad – leder 

Daniel Sørdahl 

Mads Rosnes 

Stine Bliktun Sørflaten 

Hilde Vik – leder 

Aina Alvsvåg 

Eli Fyhn Ullern 

Inger-Johanne Rydland 

Isabelle-Louise Aabel 

Faglig komité for realfag (FKR) 

Ingunn Andvord Sandberg – leder 

Aslak Agersborg Eriksen 

Rune Smalås 

Eva Holthe Enoksen – leder 

Madeleine Skjelbred – valgt inn i perioden 

Faglig komité for juridiske fag (FKJ) 

Sindre Dueland – leder 

Peter Hatlebakk 

Kristian Støback Wilhelmsen 

Pål Preede Revheim – trukket seg i perioden 

Tobias Judin – valgt inn i perioden 

Katrine Elisabeth Berg – valgt inn i perioden 

Peter Hatlebakk 

Knut Knapskog – valgt inn i perioden 

Siri Knapskog – valgt inn i perioden 

Faglig komité for medisin og odontologi (FKMO) 

Helena Lauvrak – leder, valgt inn i perioden 

Andreas Melbye 

Johanne Marie Iversen – leder – trukket seg i løpet av perioden 

Cathrine Finvåg 

Marit Vindal Forslund 

Vian Hamam 


136 

320 

321 

322 

323 

324 

325 

326 

327 

328 

329 

330 

331 

332 

333 

334 

335 

336 

337 

338 

339 

340 

341 

342 

343 

344 

345 

346 

347 

348 

349 

350 

351 

352 

353 

354 

355 

356 

357 

358 

359 

360 

361 

362 

363 

364 

365 

366 

367 

Faglig komité for helse- og sosialfagutdanninger (FKHS) 

Elise Kleppe – leder 

Fredrikke Monsen 

Helle Amalie Østensvik 

Karl Hans Braut 

Oda Kristine Hagalid 

Tine Øverseth Blomfeldt - leder 

Anette Bru – trukket seg i løpet av perioden 

Ann Iren Torgersen 

Carina Rømme 

Karl Hans Braut 

Martin Fredheim – valgt inn i perioden 

Faglig komité for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (FKLU) 

Simen Aasgaard Øien – leder 

Ane Krogsæter Aarre 

Erlend Kristoffer Schjelderup 

Marie Furulund 

Marit Gjertsen 

Simen Aasgaard Øien – leder 

Ane Krogsæter Aarre 

Birgit Rodvelt 

Veronica Alsaker 

Åshild Stava 

Faglig komité for teknologiutdanning (FKT) 

Sverre Lindseth – leder 

Andreas Larsen Aarsvold 

Aslak Agersborg Eriksen 

Jeanett Rørvig 

Øystein Grøndahl 

Jon Mikkel Haugen - leder 

Endre Olsvik Elvestad 

Ingrid Ruud 

Stewart Håseth 

William Giffen Sæbø 

Faglig komité for økonomisk-administrativ utdanning (FKØA)/Faglig komité for økonomi- og 

ledelsesfag (FKØL) 

Rasmus Haugen Sandvik – leder 

Pål Harald Lilleengen 

Madeleine Tennebekk 

David Leiva 

Christer Ulriksen 


137 

368 

369 

370 

371 

372 

373 

374 

375 

376 

377 

Andreas Olden – leder 

Caroline Faannessen Kleiven 

Eirik Nesvold 

Vidar Aadnøy Larsen 

Steinar Morland – valgt inn i perioden 

Faglige komité for kunstfag (FKK) 

Komiteen ble opprettet på landsmøte 2 2012. 

Anders Gleditsch – leder 

Oda Karin Ytreøy – trukket seg i løpet av perioden 

378 

379 

380 

381 

382 

383 

384 

385 

386 

387 

388 

389 

390 

391 

392 

393 

394 

395 

396 

397 

LANDSMØTE 2 2012 

Landsmøtet ble avhold på Clarion Hotel Tønsberg 27.04.2012 – 29.04.2012. Følgende saker ble 

behandlet: 

Konstituering 

Rapport fra arbeidsutvalget 

Rapport fra komiteer 

o Valgkomiteen 

o Kontroll- og organisasjonskomiteen 

o Politiske komiteer 

Årsrapport for NSO 2011 

Regnskap for NSO 2011 

Budsjett for NSO 2012 

Driftstilskudd i NSO 

Vedtekter 

Arbeidsprogram for NSO 2012/2013 

Organisasjonserklæring for NSO 2012/2013 

Mandat for komité for organisasjonsgjennomgang 

Resolusjoner 

Det ble gjort valg til følgende tillitsverv: 

398 

399 

400 

401 

402 

403 

404 

405 

406 

407 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arbeidsutvalget 

Kontroll- og organisasjonskomiteen 

Valgkomiteen 

Fag- og forskningspolitisk komité 

Velferds- og likestillingspolitisk komité 

Internasjonal komité 

Prinsipprogramkomité 

Komité for organisasjonsgjennomgang 


138 

408 

409 

410 

411 

412 

413 

414 

415 

416 

417 

418 

419 

420 

421 

422 

423 

424 

425 

426 

427 

428 

429 

430 

431 

432 

433 

434 

435 

436 

437 

438 

439 

440 

441 

442 

443 

444 

445 

446 

447 

448 

449 

450 

451 

452 

453 

LANDSSTYRET (LS) 

Landsstyret hadde følgende møter i 2012: 

Landsstyremøte 3 ble avholdt på NITO konferansesenter, Oslo 02.03.2012 – 04.03.2012 

Landsstyremøte 4 ble avholdt på Clarion Hotel Tønsberg 26.04.2012 

Landsstyremøte 5 ble avholdt på Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås 01.06.2012 – 03.06.2012 

Landsstyremøte 1 ble avholdt på Thon Hotel Triaden, Lørenskog 28.09.2012 – 30.09.2012 

Landsstyremøte 2 ble avholdt på NITO konferansesenter, Oslo 23.11.2012 – 25.11.2012 

Landsstyret har behandlet følgende: 

Faste saker: 

Konstitueringssaker 

Rapporter og orienteringer 

o Arbeidsutvalgets rapport 

o Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport 

o Valgkomiteens rapport 

o Rapporter fra tillitsvalgte 

o Rapporter fra politiske- og faglige komiteer 

o Rapport fra International Students Union (ISU) 

o Rapport fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) 

o Rapporter fra medlemslag 

o Protokollsaker 

Økonomi- og fullmaktssaker 

o Økonomirapport 

Øvrige saker: 

Økonomi- og fullmaktssaker 

o Investeringsplan 

o Revidering av økonomireglement 

o Landsmøte 2013 

o Revidering av budsjett 2012 

o Midlertidig budsjett 2013 

o Revidering av retningslinjer for frifond organisasjon 

o NSOs lokaler 

Eventuelt, resolusjoner og uttalelser 

o Ettergodkjenning av høringer 

• Innspill til forskningsmeldinga 

• Forslag til lovendring vedrørende bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling 

i ikke-kommunale barnehager 

• LNUs internasjonale barne- og ungdomspolitiske program 

• Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 

• Endring i krav til studentboliger i byggteknisk forskrift 

• Struktur for likestilling 

• Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning 

• Innspill til stortingsmelding om utdanning for velferd 

• Profesjonsetisk plattform for førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og 

skole 


139 

454 

455 

456 

457 

458 

459 

460 

461 

462 

463 

464 

465 

466 

467 

468 

469 

470 

471 

472 

473 

474 

475 

476 

477 

478 

479 

480 

481 

482 

483 

484 

485 

486 

487 

488 

489 

490 

491 

492 

493 

494 

495 

496 

497 

498 

499 

500 

 

 

 

• Overgangsordninger fra bachelorgrad i teknologi – ingeniør, til 

mastergradsstudier i teknologi – sivilingeniør 

• Forslag til karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver til ingeniørutdanning, 

sensor-/veiledervurdering og sensurskjema 

• Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning 

• Innspill til mandat – evaluering av kvoteordningen 

• Forslag om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning paragraf 2-1 

første ledd 

o Høringer 

• SiUs strategi for perioden 2012-2016 

• Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon 

• Forslag til nasjonale retningslinjer for bachelor i regnskap og revisjon 

• Utkast til endringer i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel 

og normert studietid ved universiteter og høyskoler 

• NOU 2012:1 Til barnas beste – ny lovgivning for barnehagene 

• NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning 

• NOU 2012:8 Ny utdanning for nye utfordringer 

• Endring av krav til kompetanse ved tilsetting i undervisningsstilling – 

Grunnskolelærere 

• NOU 2011:16 Standardisert personskadeerstatning 

• Høring om lærerutdanningene for trinn 8-13 

• Utvalgsinnstilling om samisk forskning og høyere utdanning, ”langs lange 

spor” 

• Forslag til endringer i vaktvirksomhetsforskriften utdanningskrav 

o Resolusjoner 

• Deltidssykemelding 

• Til støtte for studenter i Vest-Sahara 

• Gode arbeidsvilkår styrker undervisning og forsking 

• Grunnlag for opptak til høyere utdanning 

• Boikott Elsevier 

• Arbeidslivsrelevans 

Valg 

o Ettergodkjenning av oppnevninger 

o Eksterne oppnevninger fra Norsk studentorganisasjon 

o Valg og suppleringsvalg til Norsk studentorganisasjon 

Styringsdokumenter 

o Likestillingspolitisk plattform 

o Internasjonal plattform 

o Forretningsorden for landsstyret 2012/2013 

o Mandat for faglige og politiske komiteer 2012/2013 

o Revidering av retningslinjer for faglige og politiske komiteer 

o Velferdspolitisk plattform 

o Prinsipprogrammet 

o Utdanningspolitisk plattform 

Innkomne saker 

o Innstillinger til landsmøte 2 2012 

o Klage på karakter 


140 

501 

502 

503 

504 

505 

506 

507 

508 

509 

510 

511 

o Utvidelse av AU 

o Medlemsskap i NSO 

o Foreløpig mandat politiske og faglige komiteer 2012-2013 

o Politisk dokument om FOU-basert utdanning 

o Strategi for dimensjonering i UH-sektoren 

o Søknader om medlemsskap i NSO 

o Årsplan for landsstyret 2012/2013 

o Innspill til forskningsmeldingen 

o Saksliste landsmøte 2013 

o Statsbudsjettprioriteringer 2014 

o Organisasjonsgjennomgangen 

512 

513 

514 

515 

516 

517 

518 

519 

520 

521 

522 

523 

524 

525 

526 

527 

528 

529 

530 

531 

532 

533 

534 

535 

536 

537 

538 

539 

540 

541 

542 

543 

544 

545 

ARBEIDSUTVALGET (AU) 

Arbeidsutvalget hadde 38 AU-møter i 2012. Følgende saker ble behandlet: 

Faste saker: 

Konstituering 

Øvrige saker: 

Rapporter og orienteringer 

o Framdrift på Trippelkonferansen 2012 

o Protokoll LS1 

Økonomi og fullmaktssaker 

o Økonomirapporter 

o Søknader om frifond 

o Søknader om internasjonale erfaringsmidler 

o Søknader om lokale samarbeidsmidler 

o Utredning om bygningsmasse/behov 

o Arbeidsgruppe: Avsparkkonferansen 2012 

o Støtte til Global studentleaders summit 

o Videre arbeid med kampanje om eksamensrettigheter 

o Regnskap 2011 

o Budsjett Trippelkonferansen 

o Ansettelse: prosjektmedarbeider utredning om byggmasse 

o Medlemslagssamling for de mindre høyskolene i Oslo 

o Dekking av dokumenterte utgifter til mobilbruk i Bucuresti 

o Budsjett kursgruppesamling 

o Ansettelse av vikar 30% politisk konsulent i NSO 

o Høstkonferansen, tema, budsjett og nedsettelse av komité 

o Klage på behandling av søknad 

o Vinterkonferansen: internbudsjett og nedsettelse av komité 

o Telefonisystem i NSO 

Eventuelt, resolusjoner og uttalelser 

o Innspill til forskningsmelding 

o Eksamensresolusjon 

o Opprop for opprettelsen av en ordning for utviste studenter 

o OECD IMHE-konferanse 


141 

546 

547 

548 

549 

550 

551 

552 

553 

554 

555 

556 

557 

558 

559 

560 

561 

562 

563 

564 

565 

566 

567 

568 

569 

570 

571 

572 

573 

574 

575 

576 

577 

578 

579 

580 

581 

582 

583 

584 

585 

586 

587 

588 

589 

590 

591 

592 

 

o Resolusjon: Studenters immaterielle rettigheter (IPR) 

o Notat til Kristin Halvorsen om kvalitetssikring 

o Charter GSLS – Global Student Leadership Summit 

o Høringer 

• Endringer i forskrift for utdanningsstøtte 2012-2013 

• LNU internasjonalt barne- og ungdomsprogram 

• Forslag til lovendring vedrørende bruk av offentlige tilskudd og 

foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager 

• Forslag til endring i turnusforskriften for fysioterapauter 

• Byggteknisk forskrift TEK 10 

• NOU 2011:18 Struktur for likestilling 

• Språk- og litteraturpolitiske virkemidler 

• Utdanning for velferd 

• Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning 

• Om ph.d-gradutredelse 

• Profesjonsetisk plattform 

• Foreleggelse av ny målstruktur for SiU 

• Overgangsordning bachelorgrad i teknologi – mastergrad i teknologi 

• Forslag om endringer i forskrift om opptak til høyere utdanning 

• Karakterbeskrivelse og sensurveiledning på bacheloroppgave – ingeniør 

• Henvisning av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) til 

det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) 

• Forslag til forskriftsendringer for Lånekassen 

• Innspill til mandat – evaluering av kvoteordningen 

• Stortingsvalgsprogrammet til Arbeiderpartiet og Venstre 

• Forskriftsendringer støtteberettiget tannhelse og tannpleie 

• Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte 2012-2013 

• Partiprogrammene til Fremskrittspartiet og Senterpartiet 

• Plagieringspolicy UHR 

• Forskrift til endring i forskrift om forretning og tilbakebetaling av utdanningslån 

og tap av rettigheter 2013 

Valg 

o Oppnevninger 

• Studentrepresentant til UHR-gruppe om studentforsikring 

• Utdanningskvalitetsprisen 2012 

• Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid 

• Analysegruppe til UHR 

• UHRs arbeidsgruppe for UH-pedagogikk 

• Sakkyndige til NOKUT 

• Nasjonalt profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur 

• NOMA-NUFU styret 

• Politiattestnemda 

• Styrerepresentant i komité for kjønnsbalanse i forskning 

• Søttekomiteen for Vest-Sahara 

• Vara til nasjonalt fagråd for statsvitenskap 

• Nasjonalt fagråd for sosialantropologi 

• Lånekassens styre 


142 

593 

594 

595 

596 

597 

598 

599 

600 

601 

602 

603 

604 

605 

606 

607 

608 

609 

610 

611 

612 

613 

614 

615 

616 

617 

618 

619 

620 

621 

622 

623 

624 

625 

626 

627 

628 

629 

630 

631 

632 

633 

634 

635 

636 

637 

638 

639 

 

• Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 

• Arbeidsutvalget til UHR 

• Studentenes Fredspris 

• Nettverk for private høyskoler 

• Nasjonalt fagråd for engelsk 

• Faglige komiteer til UHRs fagstrategiske enheter 

• Faglig komité for kunstfag til UHR 

• Lånekassens klagenemd 

• Arbeidsgruppe for alternative opptaksveier i teknologi (NRT) 

• GNIST 

• Felles klagenemd for perioden 2012-2014 

• Leder for faglig komité for kunstfag 

• Eurasiaprogrammet SiU 

• Russlandprogrammet SiU 

• Faglig komité for helse- og sosialfag 

• Nasjonalt fagråd for media 

• Nasjonalt fagråd for matematikk 

• Nasjonalt fagråd for informatikk 

• Nasjonalt fagråd for sosialantropologi 

• Nasjonalt fagråd for statsvitenskap 

• Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanningene 

• Faglig komité for juridiske fag 

• Nasjonalt fagråd for kunsthistorie 

• Nasjonalt profesjonsråd for design 

• Prioriteringsråd for e-campus 

• Faglig komité for økonomi- og ledelsesfag 

• Nasjonalt profesjonsråd for utøvende musikkutdanning 

• Nasjonalt fagråd for musikk 

• Nasjonalt råd for helse- og sosialfaglig utdanning 

• Faglig komité for realfag 

• Faglig komité for historisk-filosofiske fag 

• Nasjonalt fagråd for musikk 

• Sakkyndig komité i NOKUT 

• Nasjonalt fagråd for biofag 

• Styret i Samordna Opptak 

• Nasjonalt profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur 

• Erasmus 

• LPP-programutvalg – forlengelse 

• Samordna opptaks nasjonale klagenemd 

• Vara i nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 

o Supplering til kursgruppa 

o Representanter til barne- og ungdomstinget LNU 

o Innstilling til LS2: NOKUT-styret 

o Innstilling til LS2: Vedtektskomiteen 

o Vararepresentant for NSO til styret i SAIH 

Styringsdokumenter 

o Oppfølging av faglige komiteers arbeid med mandat 


143 

640 

641 

642 

643 

644 

645 

646 

647 

648 

649 

650 

651 

652 

653 

654 

655 

656 

657 

658 

659 

660 

661 

662 

663 

664 

665 

 

o Utsettelse av internasjonal plattform 

o Innspill til arbeidet med internasjonal plattform 

o Likestillingspolitisk plattform 

o Retningslinjer for preferansevalg 

o Høring: prinsipprogrammet 

o Høring: utdanningspolitisk plattform 

Innkomne saker 

o Standard på NSOs landsmøter – kartlegging av lokale muligheter 

o Foreløpig saksliste til landsstyremøte 3 

o Overordnede spørsmål til utredning fra KIF 

o Dokument om FoU-basert utdanning 

o Kampanje: Klimavalg 2013 

o NSO-kalender 2012/2013 

o Prosjektskisse for utredning om kjønnsbalanse 

o TV-aksjonen 2012 

o Medlemmer til NSOs kursgruppe 2012-2013 

o NSOs intranett 

o Fordeling av medlemskontaktansvar i AU 

o Deltidssykemelding-kampanje på Avspark 

o Fordeling av ansvar for oppfølging av NSOs komiteer og representanter i UHRs 

fagstrategiske enheter 

o NSOs delegasjon til ESUs 24. European Students’ Convention 

o Institusjoner og linjer omfattet av faglig komité for kunstfag 

o Midler til politisk konsultasjon 

o Dagsseminar for ledere og nestledere 

o Avklaringer i forbindelse med landsmøtet 2013 

666 

667 

668 

669 

670 

671 

672 

673 

674 

675 

676 

677 

678 

679 

680 

681 

682 

683 

684 

OPPNEVNINGER – EKSTERN REPRESENTASJON 

Kunnskapsdepartementet (KD) 

KDs referansegruppe for EQF (nasjonal oppfølging av det europeiske kvalifikasjonsrammeverket) 

Christian Bjerke 

NOKUT - Sakkyndige 

Åsne Ø.Høgetveit/Runa Næss Thomassen 

Anna Wergeland/Marie Gjerde Rolandsen 

Kontaktutvalget for Bolognaprosessen 

Julie Ness/Erin Nordal 

GNIST partnerskap for lærerutdanningen 

Åsne Ø.Høgetveit/Ane Krogsæther Aarre 

Styret i Norgesuniversitetet 

Fast Åsne Ø. Høgetveit/Stewart Håseth 

Vara Stewart Håseth/Lars Kristian Morka 


144 

685 

686 

687 

688 

689 

690 

691 

692 

693 

694 

695 

696 

697 

698 

699 

700 

701 

702 

703 

704 

705 

706 

707 

708 

709 

710 

711 

712 

713 

714 

715 

716 

717 

718 

719 

720 

721 

722 

723 

724 

725 

726 

727 

728 

729 

730 

731 

NOKUT - Styret 

Ingrid Foss Ballo 

Eirik Korsnes 

Statens Lånekasse for utdanning - Styret 

Fast Mari Berdal Djupvik/Jorid Martinsen (AU) 

Vara Jens Folland/André Almås Christiansen (AU) 

Statens Lånekasse for utdanning - Klagenemnda 

Magnus Malnes/Ingjerd Lindeland 

Brukerforum for funksjonshemmede studenter i høyere utdanning 

Mari Berdal Djupvik/Jorid Martinsen (AU) 

Felles klagenemnd for saker etter UH-loven § 4-7 til 4-10 

Fast Gjermund Aaseth Løkhaug / Gjermund Aaseth Løkhaug 

Fast Madeleine Sjøbrend 

Vara Joakim Pedersen 

Vara Anja Ziolkowski 

Komité for kjønnsbalanse i forskning (KIF) 

Fast Julie Ness 

Vara Ørjan Arntzen 

NOKUT – Klagenemnd 

Fast Lars Kristian Holgersen 

Fast Marianne Høva Rustberggard 

Vara Anders Gjermstad 

Vara Julie Ness 

Nasjonal nemnd for politiattest 

Fast Christoffer Holt/Runa Næss Thomassen 

Fast Trygve Losnedahl/Trygve Losnedahl 

Vara Cecilie Elisabeth Bakkelid 

Nettverk for private høyskoler 

Jens Folland/Trine Oftedal 

Samordna Opptak 

Per Anders Torvik Langerød/Grete Forsmo 

Ina Tandberg/Jørgen Traasdahl 

Nasjonal Klagenemnd gjennom Samordna Opptak 

Mari Helen Varøy 

Martin Gustavsen 

Helene Løvseth (vara) 

William E. Graham (vara) 


145 

732 

733 

734 

735 

736 

737 

738 

739 

740 

741 

742 

743 

744 

745 

746 

747 

748 

749 

750 

751 

752 

753 

754 

755 

756 

757 

758 

759 

760 

761 

762 

763 

764 

765 

766 

767 

768 

769 

770 

771 

772 

773 

774 

775 

776 

777 

778 

Referansegruppe – Universell 


Referansegruppen for stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene 

Ørjan Arntzen 

Rammeplanutvalget for PPU og integrert lektorutdanning 

Asbjørn Rogne Bråthen 

Rammeplanutvalg for førskolelærerutdanningen 

Simen Aasgaard Øien 

Marte Hafr 

Arbeidsgruppe for utredning innen juridiske fag 

Espen Dragstmo 

NOKUTs komité for årets utdanningspris 


Faggrupper under rammeplanutvalget til forskolelærerutdanningen 

Janne Hasle Langer 

Torstein Nielsen Hole 

Italo Profeti 

Hilde N. Riise 

Trine Oftedal 

Hege Soknes 

Styringsgruppa for reformering av lærerutdanningene trinn 8 – 13 

Ane Krogsæther Aarre 

Faggruppen for 3-årige faglærerutdanninger 

Catrine Lie 

Faggruppe for yrkesfaglærerutdanning og PPU 

Oddvar Kristian Martinsen 

Faggruppe for PPU for allmennfag 5-årig integrert og 4-årig integrert lærerutdanning 

Turi Baxevanis 

Referansegruppe for oppfølging av endring i vaktvirksomhetsloven vedrørende utdanning i 

politidirektoratet 

Rolf Erling Angelsen 

Arbeidsgruppe for informasjonsrutiner vedrørende juks / annullering av eksamen / utestenging av 

studenter 



146 

779 

780 

781 

782 

783 

784 

785 

786 

787 

788 

789 

790 

791 

792 

793 

794 

795 

796 

797 

798 

799 

800 

801 

802 

803 

804 

805 

806 

807 

808 

809 

810 

811 

812 

813 

814 

815 

816 

817 

818 

819 

820 

821 

822 

823 

Arbeidsgruppe for gjennomgang av UHRs rolle og oppgave 

Kim O. Kantardjiev/Øyvind Berdal 

Torkil Vederhus 

eCampus prioriteringsråd 


Endre Elvestad 

Universitet- og høyskolerådet (UHR) 

Styret i UHR 

Fast: Kim O.Kantardjiev/Øyvind Berdal (AU) 

Fast: Anne Marit Ringvold/André Almås Christiansen 

Vara: Jens Folland/Nils Magne Killingberg 

Vara: Åsne Høgetveit/Trine Oftedal 

Forskningsutvalget 

Fast Åsne Høgetveit/Nils Magne Killingberg 

Vara Jens Folland/Trine Oftedal 

Representantskapet 

Fast Kim O.Kantardjiev/Øyvind Berdal 

Fast Anne Marit Ringvold/André Almås Christiansen 

Utdanningsutvalget 

Fast Åsne Høgetveit/Trine Oftedal 

Fast Jens Folland/Nils Magne Killingberg 

Vara Kim O.Kantardjiev/Øyvind Berdal 

Kopinor-forhandlinger 

Fast Kim O. Kantardjiev 

Vara André Almås Christiansen 

Nasjonale fakultetsmøter (UHR) 

Dekanmøtet i medisin 

Fast Johanne Marie Iversen/Ingen 

Det nasjonale fakultetsmøtet for historisk-filosofiske fag/humaniora 

Fast Johan Tunestam / Runa Næss Thomassen 

Fast Knut Jørgen Vie /Ingen kandidater 

Vara Stig André Kristiansen /Ivo Kantardjiev 

Vara Sigrud Langseth / Ingen 

Det nasjonale fakultetsmøtet for juridiske fag 

Fast Pål Preede Revheim /Espen Kheradmandi 

Fast Trygve Gudmund Harlem Losnedahl /Ingen 

Vara Sindre Dueland / Ingen 


147 

824 

825 

826 

827 

828 

829 

830 

831 

832 

833 

834 

835 

836 

837 

838 

839 

840 

841 

842 

843 

844 

845 

846 

847 

848 

849 

850 

851 

852 

853 

854 

855 

856 

857 

858 

859 

860 

861 

862 

863 

864 

865 

866 

867 

868 

869 

Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag 

Fast Ingrunn Andvord Sandberg / Eva Holthe Enoksen 

Fast Jørgen Eriksson Midtbø 

Det nasjonale fakultetsmøtet for samfunnsvitenskapelige fag 

Fast Karoline Barkvoll Holstad/Eli Fyhn Ullern 

Fast Mads Rosnes/Inger-Johanne Rydland 

Vara Daniel Sørdahl/Hilde Vik 

Vara Isabelle-Louise Aabel 

Nasjonale profesjonsråd (UHR) 

Nasjonalt profesjonsråd for farmasiutdanning 

Fast Meliha Halilcevic/Torbjørn Jonassen 

Fast Ingen 

Vara Ingen 

Vara Ingen 

Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning 

Fast Ingrid Hilde Johansen/Jørgen Edvin Westgren 

Fast Per Martin Hvam-Malmedal/Maren Falch Skaret 

Vara Anna Kildal/Ingen 

Vara Aksel Lindstad/Ingen 

Nasjonalt profesjonsråd for arkitektur og landskapsarkitektur 

Fast Asbjørn Hammervik Flø 

Nasjonalt profesjonsråd for designutdanning 

Fast Margrethe Ellstrøm/Sigrid Mæhle Grimsrud 

Fast Trond Dagsland Holgersen/Øyvind Kurisaki-Sagberg 

Nasjonale fagråd (UHR) 

Norsk matematikkråd 

Fast Ivar Staurseth/Ivar Staurseth 

Fast Joacim Kruger/Scott Arvesen 

Vara Haakon Bakka/Ingen 

Norsk fysikkråd 

Fast Jonas van den Brink/Jonas van den Brink 

Nasjonalt fagråd for allmenn litteraturvitenskap 

Fast Johan Tunestam/Ingen 

Fast John Straube Johnsen/Ingen 

Nasjonalt fagråd for biofag 

Fast Stein Johanessen 

Nasjonalt fagråd for drama- og teaterfag 

Fast Elisabeth Ofstad/Ingen 


148 

870 

871 

872 

873 

874 

875 

876 

877 

878 

879 

880 

881 

882 

883 

884 

885 

886 

887 

888 

889 

890 

891 

892 

893 

894 

895 

896 

897 

898 

899 

900 

901 

902 

903 

904 

905 

906 

907 

908 

909 

910 

911 

912 

913 

914 

915 

916 

Nasjonalt fagråd for engelsk 

Fast Amrita Kaur/Eldar Nordal 

Nasjonalt fagråd for filosofi og idéhistorie 

Fast Anders Solli Sal/Øystein Hveding 

Fast Hannah Monsrud Sandvik/ingen 

Nasjonalt fagråd for geofag 

Fast Åsmund Ryningen/Ingen 

Nasjonalt fagråd for geografi 

Fast Ingen/Marita Syversen 

Fast Ingen/Per Olav Fremo Kalvå 

Nasjonalt fagråd for helsevitenskap 

Fast Ingen/Tine Øverseth Blomfeldt 

Nasjonalt fagråd for historie 

Fast Inger Strøm Mondstad/Knut Frydenlund 

Fast Ingen/Lars Kristian Nielsen Stensrud 

Nasjonalt fagråd for idrett 

Fast Shino Wilberg/Ingen 

Nasjonalt fagråd for informatikk 

Fast Juni Angelfoss/Livar Bergheim 

Fast Ingen/Hilde Visthoff Drange 

Vara Ingen/Martin Braaten Grina 

Vara Ingen/William Giffen Sæbø 

Nasjonalt fagråd for kjemi 

Fast Ingen/Kenneth Aase Kristoffersen 

Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap 


Fast Ingen/Caroline Syverstad 

Nasjonalt fagråd for kulturvitenskap og kulturhistorie 


Nasjonalt fagråd for kvinne- og kjønnsforskning 

Fast Inger-Johanne Rydland/Inger-Johanne Rydland 

Fast Frithjof Eide Fjeldstad/Frithjof Eide Fjeldstad 

Nasjonalt fagråd for mediestudier 

Fast Stig André Kristiansen/Arne Christian Ingvaldsen 

Fast Ingen/Hilde Falkanger 


149 

917 

918 

919 

920 

921 

922 

923 

924 

925 

926 

927 

928 

929 

930 

931 

932 

933 

934 

935 

936 

937 

938 

939 

940 

941 

942 

943 

944 

945 

946 

947 

948 

949 

950 

951 

952 

953 

954 

955 

956 

957 

958 

959 

960 

961 

962 

Nasjonalt fagråd for samfunnsøkonomi 

Fast Nils Johannes Kørner/Ingen 

Fast Per Martin Sandtrøen/Ingen 

Nasjonalt fagråd for sosialantropologi 

Fast Vegard Pedersen/Nathalie Jonkers 

Fast Ingen/Sondre Jahr Nygaard 

Nasjonalt fagråd for sosiologi 

Fast Ingen/Anneli Maria Watterud 

Nasjonalt fagråd for statsvitenskap 

Fast André Almås Christiansen/Aina Alvsvåg 

Fast Mari Helén Varøy/Magnus Sparre 

Vara Daniel Sørdahl/Samuel Håkansson 

Vara Ingen/Jannie Fimland 

Nasjonalt fagråd for tysk 

Fast Nils Kristen Sandtrøen/Ingen 

Nasjonalt fagråd for nordisk språk og litteratur 

Fast Merethe Tangstad/Ingen 

Nasjonalt fagråd for asiatiske og afrikanske fag 

Fast Lars Sindre Ånnerud/Ingen 

Nasjonalt fagråd for informasjonsvitenskap 

Fast Anja Ziolkowski/Sindre Haaland 

Fast Espen Skarsbø Olsen/Ingen 

Vara Even Stene/Ingen 

Nasjonalt fagråd for dans 

Fast Helle Amalie Østensvik/Oda Katrin Ytreøy 

Nasjonalt fagråd for gresk og latin 

Fast Karl Kristian Kirchoff/Ingen 

Nasjonalt fagråd for romanske språk og litteratur 

Fast Alexandra Løvland/Ingen 

Nasjonale råd (UHR) 

Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning 

Fast og AU Elise Kleppe/Tine Øverseth Blomfeldt 

Fast Freddy Jacobsen/Ann Iren Torgersen 

Fast Lise Lund/Carina Rømme 

Fast Ingen/Eirik Aldrin 

Vara Ingen/Martin Fredheim 


150 

963 

964 

965 

966 

967 

968 

969 

970 

971 

972 

973 

974 

975 

976 

977 

978 

979 

980 

981 

982 

983 

984 

985 

986 

987 

988 

989 

990 

991 

992 

993 

994 

995 

996 

997 

998 

999 

1000 

1001 

1002 

1003 

1004 

Nasjonalt råd for lærerutdanning 

Fast og AU Simen Aasgaard Øien/Simen Aasgaard Øien 

Fast Ane Krogsæter Aarre/Ane Krogsæter Aarre 

Fast Catrine Lie/Catrine Lie 

Fast Marte Sofie Pande Rolfsen/Kine Nossen 

Vara Simen Øien/Helge Hovland/Caroline Syverstad 

Vara Ingen/Selena Mesfin 

Nasjonalt råd for teknologisk utdanning 

Fast og AU Sverre Lindseth/Jon Mikkel Haugen 

Fast Andreas Larsen Aarsvold/Stewart Håseth 

Fast Anders Ulvestad/Øystein Grøndahl 

Fast Mona Grønnerud/Endre Olsvik Elvestad 

Vara Ingen/Øystein Grøndahl/ingen 

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 

Fast og AU Rasmus Haugen Sandvik/Vidar Aadnøy Larsen 

Fast Per Martin Sandtrøen/Eirik Nesvold 

Fast Katrine Sirnes Hjellum/Ulla Hogne 

Fast Jon Ivar Kjensli/Per Kristian Husøy 

Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) 

SAIH styret 

Daniel Massie/Erin Nordal 

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) 

Programstyret for EURASIA 

Fast Jan Fredric Sandvik/Jan Fredric Sandvik 

Programutvalget for Erasmus 

Fast Camilla Hermansen 

Vara Pål Harald Lilleengen 

SIU-styret 

Anne Marit Ringvold/Erin Nordal 

Daniel Massie/Daniel Massie 

Interimstyret til NOMA og NUFU 

Fast Eliabeth Kathleen Ofstad/Elisabeth Kathleen Ofstad 

Vara Erik Schreiner Evans/Erin Nordal 

Bologna ekspertgruppe 

Christian H. Bjerke 

1005 


151 

1006 

1007 

1008 

1009 

1010 

1011 

1012 

1013 

1014 

1015 

1016 

1017 

1018 

1019 

SEKRETARIATET I NSO 

Følgende har vært ansatt i NSO i 2012: 

Sekretariatsleder 

Økonomikonsulent 

Administrasjonskonsulent 

Medlemskonsulent 

Politisk konsulent 30% 

Politisk konsulent 

Politisk konsulent 

Politisk konsulent vikar 30% 

Informasjonskonsulent 

IKT-konsulent 

Prosjektstilling – byggutredning 

Tilsvarende ca. én mnd 100% stilling. 

Inger Marie Skinderhaug 

Marianne Wergeland 

Janne Nyhus 

Wenche Danielsen Åsheim 

Elizabeth Schei 

Morten Edvardsen 

Maria Anker Middelthon 

Jørgen Traasdal 

Karsten Werner Nielsen 

Tord Kleppe Kristensen 

Cato Haugland 

1020 

1021 

1022 

1023 

1024 

1025 

1026 

1027 

1028 

1029 

1030 

1031 

1032 

1033 

1034 

1035 

1036 

1037 

1038 

1039 

1040 

1041 

1042 

KAMPANJER, KONFERANSER, SEMINARER OG DEBATTER 

NSO har, blant annet, deltatt på følgende kampanjer, konferanser, seminarer og debatter: 

Lerchendalkonferansen 2012 

Seminar om levekårsundersøkelsen 

Velferdsseminaret 2012 

Fagseminar om kvalitet i utenlandsk høyere utdanning 

Internasjonaliseringkonferansen 2012 

Seminar om usynlig funksjonshemming 

Minikonferanse på Stortinget om studenter og barn 

Manifest årskonferanse Kunnskapsnasjonen 

Verdensdagen for psykisk helse - Dialogkonferansene 2012 

Seminar om signaler gitt i stortingsmeldingen om utdanning for velferd 

Studentsamskipnadsmøte og boligkonferanse 

Innspillskonferanse - Forskningsmelding 2013 

4th Annual International Symposium on University Rankings 

NOKUT-konferansen 2012 

Kvalitetskonferanse på Høgskolen i Hedmark 

Forelesning om norsk, tysk og amerikansk forskningspolitikk 

Konferanse: Hva er kvalitet i utdanning 

Verdidebatt i Kunnskapsdepartementet 

Kunnskapsdepartementets årlige forskningspolitiske konferanse. "Forskning for forandring" 

NUAS Conference: Communication Challenges for Nordic Universities 

Arendalsuka 


152 

1043 

1044 

1045 

1046 

1047 

1048 

1049 

1050 

1051 

1052 

1053 

1054 

1055 

1056 

1057 

1058 

1059 

1060 

1061 

1062 

1063 

1064 

1065 

1066 

1067 

1068 

Konferansen: Forskning og samfunn - samspill i praksis 

Innspillskonferanse knyttet til stortingsmeldingen om immaterielle rettigheter 

Seminar om integrasjonen av utenlandske studerende i Norge - Integrating Global Talent 

UNICA student conference ved Universitetet i Oslo 

Evalueringen av Norges forskningsråd 

Global Student Leadership Summit 

Forskningens festaften 2012 

Holmenseminaret 

Offentliggjøring av studentenes fredspris 2013 

Konferanse om utdanningsledelse 

Lanseringsseminar Indikatorrapporten 2012 

Fremtidens likestillingspolitikk 

LOs utdanningskonferanse 

FoU-basert utdanning - hvorfor er det viktig 

Samskipnadsmøtet 2012 

Brobygging mellom forskning og innovasjon 

Boklansering og debatt og FoU-begrepet 

Avslutningskonferansen for Evaluering av Kunnskapsløftet 

Education for Innovation: Conference in Bergen 

Forskning om utdanning – 2012 

Disruptive education 2012 

NOKUTs fagskolekonferanse Kvalifikasjon og kvalitet 

Fremtidens pensjonssystem i støpeskjeen - er vi på vei dit vi vil 

Universells konferanse om inkluderende arbeidsmiljø 

Nasjonalt studieadministrativt seminar 

NSO har blant annet holdt følgende kurs: 

HiOA 

UiA 

HiSF 

HiBu 

HVO 

HiL 

HiT 

HiOA 

HiB 

HiØ 

HiØ 

UMB 

HiN 

NLA 

Ledelsesseminar 

Studiestart på campus 

Engasjement 

Tillitsvalgtkonferanse 

NSO og studentpolitikk 

Tale- og debatt, møtekultur 

Om NSO 

Tale- og debatt, møtekultur, tillitsvalgtes rolle 

Tillitsvalgtrollen og studenters rettigheter. 

NSO og nasjonal studentpolitikk 

Tillitsvalgtes rolle og engasjement 

Tillitsvalgtes rolle og engasjement 

Organisasjonskurs for Studentparlamentet og 

tillitsvalgte. Kurset inngikk som en obligatorisk 

del for studenter som tok faget Praktisk 

organisasjon og kommunikasjon (5 stp, som 

tilbys til studenter med verv) 

Organisasjonskurs 


153 

Hva er NSO og engasjement, fagkritikk, 

HiB 

forskningsbasert undervisning 

HiOA Kvalitetsuke 2012 

HiOA 

Organisasjon med fokus på fusjon 

HiÅ 

HiSF 

HiF 

DMMH 

HiOA 

HiST 

HiOA 

UiA 

UiS 

HiST 

UiO/Fak.listene 

HiOA 

HiT 

HiST 

UiS 

UMB 

HiST 

HVO 

HiBu 

LDH 

HiF 

HiOA 

HiST 

HiÅ 

DMMH 

UiB 

UiO 

HSH 

HiF 

HiT 

NTNU 

UiN 

HiB 

HiØ-Halden 

Rekruttering - Hvordan bruke media - 

Taleteknikk 

Foredrag under HISF årlige "tett på" 

konferanse 

Tillitsvalgtkurs 

Fagkritikk 

Rekruttering, Hvordan bruke media, 

Taleteknikk 

Oppstartsseminar 

Oppstartsseminar 

Kurs om NSO og nasjonal studentpolitikk + 

tale- og debatt 

NSO, engasjement og gratisprinsippet 

Tale og debatt, lokalt påvirkningsarbeid 

Tale og debatt 

Rettigheter 

Stand 

Om NSO og NSOs prioriterte saker, 

Studentenes rettigheter og plikter, 

Tillitsvalgt/Engasjementskurs 

Tillitsvalgtrollen 

Om NSO 

Forskning og forskningspolitikk, Studiekvalitet 

Seminar for klassetillitsvalgte, AU-kurs først 

Studentboligproblematikk, lokal lobby 

SP-seminar 

NSO og studiekvalitet 

Tillitsvalgtsemianr 

Om NSO og NSOs prioriterte saker, Generelt 

om høyere utdanning i Norge, Om 

Universitets- og høyskolesektoren, 

Studentenes rettigheter og plikter 

Studiekvalitet, rettigheter, tale og debatt 

Høstseminar 

Om NSO og NSOs prioriterte saker, Høyere 

utdanning i et internasjonalt perspektiv 

Deltakelse 

Tillitsvalgt/Engasjementskurs, Tale- og 

presentasjonsteknikk 

AU-kurs 

Tillitsvalgtseminar 

Sti Høstseminar 

NSO, prioriterte saker, rettigheter, tillitsvalgt. 

Studentvelferd, tale- og debatt 

Studentengasjement 


154 

HiØ-Fredrikstad 

MF 

UMB 

HiOA - 

Ergoterapistudentene 

HiL 

HiHarstad 

NLA 

HiOA 

UiA 

HiST 

HiNe 

HiB 

DHS 

HiST 

UiN 

HiB 

HiOA 

HiØ 

HiSF 

Studentengasjement 

NSO, Heltidsstudenten 

Om NSO, lobbykurs, holde et godt foredrag 

Tale- og presentasjonsteknikk 

Engasjement, hvorfor studentpolitikk 

Debatt, tillitsvalgtrollen, møteteknikk 

NSO, prioriterte saker, lobby, 

engasjementskurs, tale- og 

presentasjonskurs, organisasjonskurs 

Rettigheter eksamen 

Om NSO, tale/debatt + ordstyring 

Kvalifikasjonsrammeverket 

Organisasjonsarbeid, frivillighetsarbeid, 

studentledelse 

FoU og praksis 

Samarbeid/arbeid i studentdemokrati 

(tale/debatt) 

Rettigheter, tale og debatt 

Styre vs. Studentting, kommunikasjon, arbeid 

NSOs prioriteringer, Heltidsstudenten, om 

sektoren. 

Om NSO, tale og debatt 

Om NSO, SAK, høyere utd. generelt 

Om NSO og studentpolitisk arbeid 

1069 



Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Driftstilskudd 

155 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

37 

38 

39 

40 

41 

42 

43 


1. Budsjettskisse 

DRIFTSTILSKUDD 

FORMÅL 

Vurdere behovet for å endre driftstilskuddet. 


Landsmøtet 2012 endret driftstilskuddet fra 35 kroner til 32 kroner per semester per student fra 

01.01.2013. I henhold til avtalene med studentsamskipnadene er driftstilskuddet for 2014 kr 32 per 

student per semester dersom ingen endringer gjøres. 

Driftstilskuddet skal i henhold til vedtektene bestemmes med kvalifisert flertall, og endringer vil tre i 

kraft fra 01.01.2014 ved vedtak på landsmøtet 2013. 

I vedtektene står det: 

§ 2.3 Driftstilskudd 

Avtale om innbetaling av driftstilskudd fra medlemslag skrives med tilhørende studentsamskipnad, 

eller tilsvarende organ der hvor medlemslaget ikke er tilknyttet en studentsamskipnad. 

Arbeidsutvalget har ansvar for avtalene om driftstilskudd. Ved utmelding har medlemslagene 

ansvar for å ta kontakt med sin studentsamskipnad angående oppsigelse av avtalen. 

Endringer i driftstilskuddet skal vedtas av Landsmøtet med kvalifisert flertall. Endringen trer i kraft 

påfølgende kalenderår. 

VURDERING 

For å gjøre en god vurdering av driftstilskuddets nivå må landsmøtet ta stilling og hensyn til mange 

aspekter. De vil vi redegjøre for i følgende avsnitt. 

Driftstilskuddet setter føringene for hva budsjett og styringsdokumenter kan inneholde, samt hva vi 

kan sette av til fond. 

DEL 1 – Utgangspunkt 

Økonomisk utvikling og bindinger 

Som grunnleggende prinsipp ønsker vi en organisasjon som er i økonomisk balanse, og unngår 

store svingninger og endringer i driftsgrunnlag. Både for å sikre stabil organisering av NSO og det 

politiske, organisatoriske og administrative arbeidet med NSOs mandat. Dette tar vi utgangspunkt 

i når vi gjør våre vurderinger. 

Med prinsippene satt i forrige avsnitt til grunn vil det politiske arbeidet og aktivitet selvsagt påvirkes 

av eventuelle endringer i driftstilskuddet, og må gjenspeiles i styringsdokumenter for å skape en 

LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd 

5 sider

44 

45 

46 

47 

48 

49 

50 

51 

52 

53 

54 

55 

56 

57 

58 

59 

60 

61 

62 

63 

64 

65 

66 

67 

68 

69 

70 

71 

72 

73 

74 

75 

76 

77 

78 

79 

80 

81 

82 

83 

84 

85 

86 

87 

88 

89 

90 

91 

156 

balanse mellom aktivitetsmuligheter, aktivitetskrav og økonomisk ramme hvis endringer blir 

gjennomført. 

Politisk og organisatorisk aktivitet og arbeid har enda ikke stabilisert seg med tanke på antall 

arrangementer, komiteer, deltagelse i råd, verv og utvalg og deltakelse og påvirkning nasjonalt og 

internasjonalt. Dermed er fjorårets resultat ikke en god pekepinn på hvor organisasjonen vil ligge 

utgiftsmessig hva gjelder aktivitet. AU legger opp til endringer i organisasjonserklæringen som vil 

påvirke aktivitetsnivået, og vi kan ikke se konsekvensene av organisasjonsgjennomgangen. Se 

vedlegg. 

Budsjettet for 2013 med ett driftstilskudd på 32 kroner går i balanse, sett bort ifra ekstraordinære 

kostnader knyttet til relokalisering, og begrunnelsene bak dette budsjettet kan leses i egen sak 

”LS3 06.09.03 12-13 Budsjett 2013”. Det vil videre følge elementer som kan endre utsiktene 

økonomisk i kortere eller lengre tidshorisont. 

Resultatet fra hvert års drift bør være et overskudd i størrelsesorden hva man skal sette av til fond, 

om ikke dette skal tas av egenkapitalen. 

Endringen i inntekter per krone som blir justert i driftstilskuddet vil være 410 000 kroner det 

kommende året, basert på snittet av studentantallet høst-vår i medlemslagene 2013. 

For å se hvordan en endring med et driftstilskudd nedjustert med én krone og med neste års 

budsjettvilkår har vi gjort noen utregninger. En skisse inkludert endring av driftstilskuddet til 31 

kroner være; 

inntektene synker fra 17 440 000 til 17 030 000 

Vi antar mindre utgifter på landsmøtet på 400 000 

85 000 kroner spart på de gamle kontorlokalene til NSU 

400 000 kroner mindre i fondene 

en økning i husleie på 860 000 kroner 

Dette fører totalt til at vi går drøyt 1,1 million i underskudd i et år uten 4 dagers LM, og drøyt 1,6 

mill i år hvor det er tilfelle. 

DEL 2 - Hensyn 

Landsmøtet er i 2013 på fire dager. Det er dermed en forskjell på cirka 400 000 fra ett ordinært 

LM-år uten prinsipprogrambehandling. 

Nye lokaler vil påløpe oss større utgifter enn dagens situasjon, uavhengig av leie/kjøp konklusjon 

(Se saken om NSOs lokaler). Prosessen i seg selv vil påbeløpe NSO betydelige utgifter 

inneværende år. Det har vi beregnet til ca. 600 000 ved gjennomføring av en flytting til nytt lokale. 

Det er dog langtidsperspektivet som særlig må tas hensyn til. En ny husleie vil og årlig beløpe seg 

på åtte hundre tusen til én million i merutgift, sammenlignet med utgiften hos NITO. 

Ved kjøp vil konsekvensene være større. Da er man helt avhengig av å ha en organisasjon som 

går med positivt resultat. Ved skissert låneopptak på 22 millioner med en totalt kjøpesum på kr 30 

millioner (noe som sannsynligvis vil være for lite til å få kjøpt) vil egenkapitalen og likviditeten da 

være på minimum og bare ha mulighet til å sikre kostnadene ved avvikling av organisasjonen. I 

landsstyresaken fra 2010 ble det estimert til ca tre millioner kroner i fri egenkapital. Dette vil da øke 

LS3 06.09.06-12/13 Driftstilskudd side 2

92 

93 

94 

95 

96 

97 

98 

99 

100 

101 

102 

103 

104 

105 

106 

107 

108 

109 

110 

111 

112 

113 

114 

115 

116 

117 

118 

119 

120 

121 

122 

123 

124 

125 

126 

127 

128 

129 

130 

131 

132 

133 

134 

135 

136 

137 

138 

139 

140 

141 

142 

157 

tilsvarende økt husleie, og dobles/ tredobles nå vi må beregne lenger oppsigelsestid enn det vi har 

i dag. I tillegg økes årlig lønnsutgifter og andre bindinger. Dermed er muligheten til å være fleksibel 

når det kommer til å for eksempel fylle på fondene fra egenkapitalen i stedet for 

regnskapsresultatet forsvunnet. Det vil også fjerne sikkerheten i forhold til om statstilskudd synker 

eller at noen medlemmer melder seg ut. Èn utmelding kan utgjøre opp til 1 920 000 kroner i tapte 

inntekter for NSO. 

Fondene, som er viktig for å sikre lokal aktivitet og medvirkning, bør ivaretas. Det innebærer at 

driftsbudsjettets resultat bør legge til rette for dette. Det gjøres ved å sikre ett overskudd som 

dekker innskuddet i fondene, slik at vi ikke legger opp til at dette skal trekkes direkte fra stående 

egenkapital for kommende år, men sikres igjennom positive årsresultat. På årets LM er det lagt 

opp til å skyte inn 1,3 millioner kroner til fondene. Dette gjøres i regnskapsbehandlingen, og 

tidligere år har positivt årsresultat vært nok til å dekke fonddisponeringene. Med neste års 

budsjettert underskudd og videre balanse i resultat vil det tas fra egenkapitalen framover. Det må 

tas med i regnestykket at dette er fond som har vært i søknadsvekst, og at medlemslagene slik 

signaliserer at de ser et behov for at NSO skal fortsette med dette. 

Med en videre disponering til fond, gitt andre faktorer uendret fra dagens status, vil egenkapitalen 

bli tappet med ca. ti prosent årlig. 

Fondene: 

Fond for utredninger 

Fond for kampanjer og aksjoner 

Fond for seminarer og konferanser 

Fond for bevilgninger til regionalt samarbeid 

Fond for alumni og historieprosjekt 

Fond for arrangering av ESU BM 

Fondene har to formål: 

a) Sette av penger utenom driftsbudsjettet til saker som medlemmene mener er viktig å 

skjerme midler til uansett hvordan den daglige driften går. Disse midlene skal ikke føres 

tilbake til egenkapitalen eller neste års budsjett om man har lav aktivitet enten på 

sentralleddet eller i medlemslagene ett år. 

a. LM2 2012 vedtok å sette av fondsmidler over fire år til å arrangere Board Meeting for 

European Students Union noen år frem i tid. Dette er 250 000 kroner årlig. 

b. Samme landsmøte vedtok og å spare til alumniarrangementer (50 000/år) og til ett 

historieprosjekt til 90 årsjubileet i 2016. (50 000/år til 2016) 

b) Spare penger til å ha ekstra midler til store eller uforutsette prosjekter (utredninger, 

investeringer, aksjoner eller lignende). 

Egenkapitalen vil endre seg ved videre drift uten tilskuddsendring. Her vil utgifter som dekker inn 

fondsdisponeringer og ekstra leiekostnader trekkes fra, hvis budsjettet ellers blir stående som før. 

Oppsummering av Landsstyrets vurderinger i behandlingen av målsetninger av 

egenkapital, vedtatt på LS3 2010: 

Det absolutte minimum organisasjonen bør ha av egenkapital er å dekke de utgifter man må 

betale. Eksempelvis: 

- Husleieutgifter ut oppsigelsestiden 

- Andre avtaler ut oppsigelsestiden 

- Lønn ut oppsigelsestiden 


143 

144 

145 

146 

147 

148 

149 

150 

151 

152 

153 

154 

155 

156 

157 

158 

159 

160 

161 

162 

163 

164 

165 

166 

167 

168 

169 

170 

171 

172 

173 

174 

175 

176 

177 

178 

179 

180 

181 

182 

183 

184 

185 

186 

187 

188 

189 

190 

191 

192 

158 

- Nok til å dekke andre oppbunnede krav, eksempelvis bestilte varer og tjenester som har 

avbestillingsgebyr 

Når LS behandlet denne saken ble det utregnet til å være ca. 3 000 000 kroner. Det var altså 

kostnaden ved kontant avslutting av NSO. 

I tillegg så man på hva som var en forsvarlig egenkapital i forhold til videre drift, og følgende ble 

lagt til grunn: 

- En egenkapital som er stor nok til å kunne drive organisasjonen videre innenfor de rammer som 

er vedtatt, til man kan justere inntekter, aktivitet eller drift, selv om man får store inntektstap. 

- En egenkapital som er stor nok til at man kan ha en fleksibel og stabil organisasjon i framtiden, 

enten man får økte husleieutgifter, færre medlemmer eller ønsker å sette i gang større prosjekter. 

For å sikre at man har tid til å justere drift, inntekter og aktivitet på en forutsigbar og forsvarlig ble 

det satt et minimum på ett halvt års drift i egenkapital. Det vil si egenkapital som ikke er bundet 

opp til depositum, fond, eiendeler eller andre forpliktelser. Det var også en forutsetning at det ble 

satt i gang strakstiltak dersom NSO opplever store endringer i inntekter på kort tid, men at større 

justeringer av organisasjonens økonomi skal gjøres av medlemmene på Landsmøtet. Derfor er det 

nødvendig med en egenkapital som sikrer driften frem til organisasjonen får avholdt et Landsmøte. 

I og med at NSO drives av i hovedsak statstilskudd og driftstilskudd, anså ikke Landsstyret at det 

er nødvendig med en større ”buffer” enn dette, om man ikke sparer til noe spesielt. Varsling om 

neste års statstilskudd får man vite når LS vedtar midlertidig budsjett, og medlemsinstitusjonene 

gir også et signal om en eventuell utmelding i god tid, da vedtak og betaling av driftstilskudd må 

gjøres over to semester. 

KOG sitt arbeid kan og gi økonomiske konsekvenser. En omlegging fra et landsstyre med estimert 

60 deltagere til et sentralstyre med 20 personer vil besparelsen årlig være 485 000 kroner. Da er 

møtehyppigheten til sentralstyret på 7 møter mot dagens 5. 

DEL 3 – Vurdering og konklusjon 

Organisasjonen har 1. juli 2013 eksistert i tre år. Man har siden stiftelsen nedjustert med 3 kroner 

fra 35 til 32 kroner. Ved landsmøtet 2013 har dagens nivå på 32 kroner vært i funksjon i én 

innbetalingsperiode, eller rettere sagt ett semester. 1 krone justering tilsvarer 400 000 i nedjustert 

inntekt. 

NSO har i samme periode vært i konstant utvikling og det vil det antageligvis fortsatt være tegn til 

på både aktivitet og drift i forskuelig fremtid. Slik utviklingen har vært, så har balansen mellom 

utgifter og inntekter i budsjettet nå nærmet seg hverandre som forespeilet, og i 2013 vil det 

antagelig være første året hvor årsresultatet vil vise en negativ bunnlinje. Dette er sterke argument 

for å nå ikke fortsette trenden med å stadig endre driftsforutsetningene i stedet for å gi kontinuitet 

og grobunn for organisasjonen. 

Vi ser at med nåværende ramme for organisasjonsdrift, vil man ved kutt i driftstilskuddet måtte 

kutte i politisk aktivitet. Justeringer som må gjøres er kutt i antall arrangementer, mindre samlinger 

for politiske og faglige komiteer, og mindre mulighet til å drive kompetanseheving og 

informasjonsinnhenting angjeldende politisk arbeid. Dette må landsmøte ta stilling til i så fall. 

Utgangspunktet for vurderingene er ønsket om et stabilt balansert budsjett som verken øker eller 

minsker egenkapitalen nevneverdig. Dersom en ønsker å justere nivået på egenkapital bør da 

dette gjøres med andre virkemidler enn å planlegge underskudd på bakgrunn av drift, for eksempel 

ved å flytte overskudd/egenkapital til fond. 


193 

194 

195 

196 

197 

198 

199 

200 

201 

202 

203 

204 

205 

206 

159 

Ved en økning i driftstilskuddet er det mye som kan være aktuelt. Én ny stilling i sekretariat eller 

AU er ting som har blitt diskutert flere ganger tidligere, og behovet for økt kapasitet er ikke blitt 

mindre nødvendig med tiden. Én stor konferanse ekstra er den samme økonomiske størrelsen, 

men av mindre sannsynlighet mulig å gjennomføre. Det er vår vurdering at det er nærmere aktuelt 

å øke driftstilskuddet med én krone enn å senke det én krone. 

Vi mener det er uheldig å endre driftstilskuddet ved årets behandling av spesielt disse poengene: 

Kontinuitet og forutsigbarhet 

Handlingsrom og fleksibilitet til å møte organisasjonens utvikling 

At det ved å senke tilskuddet vil gå ut over det politiske tilbudet 

INNSTILLING 

Driftstilskuddet i NSO forblir uendret. 


160 

LS3 06.09.08-12/13 Driftstilskudd vedlegg 1 

1 

VEDLEGG 1: BUDSJETTSKISSE 

Forslag til 

budsjett 2013 Budsjett 2014 

Budsjett 

m/ekstra dag 

LM 

R 

e 

Inntekter 

1 Driftsstøtte -13 120 000 -12 710 000 -12 710 000 *Beregnet 205000 x kr 62 (hvis driftstilskudd reduseres med kr 1 per semester) 

2 Statstilskudd -3 500 000 -3 500 000 -3 500 000 

3 UHR -250 000 -250 000 -250 000 

4 Andre inntekter - - - 

5 Frifond -570 000 -570 000 -570 000 

6 Arrangementsstøtte 

Sum inntekter -17 440 000 -17 030 000 -17 030 000 

Utgifter 

7 Informasjonskostnader 565 000 585 000 585 000 * Økning intranett (kr 70.000). Kostnader for hele året i motsetning til 2013 hvor det kun er 2. halvår. Fjernet 

kampanjer med kr 50.000 (forutsetter at dette skal tas fra fond som foreslått i årets budsjett) 

8 Personalkostnader 7 820 000 7 890 000 7 890 000 *Normalt en økning etter lønnsoppgjør i staten 

9 Kontordrift 1 721 500 2 572 000 2 572 000 * Økt husleie med kr 860.000/- kr 10.000 i endring kontorutstyr 

10 Organisasjonskostnader 5 416 300 4 920 000 5 390 000 * Landsmøtet kuttet med en dag i 2014 og fjernet budsjett for PPK og KOG 

11 Konferanser 2 135 000 2 135 000 2 135 000 

12 Diverse kostnader 20 000 20 000 20 000 

13 Ekstraordinære driftskostnader 85 000 - - * Husleie Storgata 19 fjernet 

Sum utgifter 17 762 800 18 122 000 18 592 000 

Driftsresultat 322 800 1 092 000 1 562 000 

14 Finansinntekter og finanskostnader -325 000 -325 000 -325 000 

Resultat før fond -2 200 767 000 1 237 000 

Bruk av fond 400 000 400 000 * Estimert bruk av fond 

2 

Årsresultat -2 200 1 167 000 1 637 000 

1 sider


Møtedato 08.02.2013-10.02.2013 



Gjelder Resolusjoner til landsmøtet 

161 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 


1. Valg 2013 – Et valg for høyere utdanning og forskning. 

RESOLUSJONER TIL LANDSMØTET 

FORMÅL 

At landsstyret innstiller på at resolusjon om valg 2013 vedtas av landsmøtet. 


På landsstyremøte 2 2012/2013 ble det vedtatt at Norsk studentorganisasjon skulle vedta 

resolusjoner på landsmøte 3. AU ønsker at LS innstiller et resolusjonsforslag om valget 2013 til 

behandling på landsmøte. 

VURDERING 

Arbeidsutvalget mener stortingsvalget 2013 bør være en prioritert oppgave for arbeidsutvalget og 

organisasjonen i året 2013/2014. Arbeidsutvalget har jobbet med å påvirke partiprogrammene og 

vi ser det naturlig at arbeidet med selve valget fortsetter utover sommeren. 

I resolusjonen har arbeidsutvalget valgt å sette fokus på at høyere utdanning er viktig i valget, 

framfor å fokusere på enkelte tiltak. Landsstyret vedtok NSOs stortingsvalgprioriteringer på LS2 

2011/2012. 

Arbeidsutvalget har i resolusjonen prøvd å gi en statusrapport på høyere utdanning i Norge og 

trukket frem enkelte saker som er spesielt aktuelle i år og som også kan relatere seg til NSOs krav 

til stortingsvalget 2013. Vi håper med denne resolusjonen å understreke hvorfor høyere utdanning 

og forskning er et viktig satsingsområde under valget 2013. 

INNSTILLING 

Resolusjonen om valg 2013 vedtas. 

LS3 06.09.07-12/13 Resolusjoner til landsmøtet 

1 sider

162 

LS3 06.09.07-12/13 Resolusjoner til landsmøtet vedlegg 1 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 

12 

13 

14 

15 

16 

17 

18 

19 

20 

21 

22 

23 

24 

25 

26 

27 

28 

29 

30 

31 

32 

33 

34 

35 

36 

VEDLEGG 1: VALGET 2013 – ET VALG FOR HØYERE UTDANNING OG 

FORSKNING 

Det trengs et løft i norsk høyere utdanning, og derfor mener Norsk studentorganisasjon at debatten 

om kunnskapsutvikling og kompetansebygging i Norge er den viktigste debatten frem mot valget i 

2013. 

NSO mener framtidens høyere utdanning må utformes med et prinsipp om lik rett til utdanning og 

et mål om kvalitet i alle ledd. Gode rammevilkår til utdanningsinstitusjonene kombinert med en 

mulighet for å studere på heltid er helt avgjørende for å lykkes med kunnskapspolitikken. 

Regjeringen må i den neste perioden ta et større strategisk ansvar for høyere utdanning og 

forskning. Det er stor enighet om at høyere utdanning og forskning er essensielt for å sikre 

fremtidig velferd og verdiskaping, likevel har sektoren store utfordringer: 

Til tross for de 1000 studentboligene som har blitt bygd årlig de siste årene, sto 15 000 

studenter i kø for bolig ved studiestart 2012. En ytterligere satsing på studentboliger er helt 

nødvendig for å sikre studentenes levekår. 

Kvalitetsreformen ble innført i 2003 med ambisjon om økt kvalitet, økt internasjonalisering 

og økt gjennomstrømning. I 2012, ni år etter kvalitetsreformen ble innført, ble det klart at 

41% av de som startet på høyere utdanning i 2000 ikke hadde fullført en grad på ti år. NSO 

etterlyser en helhetlig nasjonal satsing på kvalitet i høyere utdanning gjennom en 

stortingsmelding, blant annet for å minke frafallet. 

Norges fremtid skapes gjennom utdanning og forskning. Likevel er tilstanden til 

bygningsmassen på høyere utdanningsinstitusjoner elendig. Man snakker om et etterslep 

på flere titalls milliarder. Det er gledelig at stadig flere velger å ta høyere utdanning, men 

uten en tilsvarende satsing på infrastruktur blir konsekvensen et utilfredsstillende 

læringsmiljø. 

Det er positivt at bevilgningene til forskning har økt de siste årene. Likevel ligger Norge 

langt bak når det gjelder midler til FoU som andel av brutto nasjonalprodukt. Dersom Norge 

skal nå målet om tre prosent til forskning av brutto nasjonalprodukt må både det offentlige 

og næringslivet prioritere forskning i langt større grad. 

Det er også mye positivt å si om norsk høyere utdanning. At Norge har klart å beholde 

gratisprinsippet i høyere utdanning fører til sosial utjevning og økt internasjonalisering. Vi er også i 

ferd med å bli en nasjon med en høyt utdannet befolkning. 

Med oljeeventyret har Norge blitt et rikt land. Mens resten av Europa opplever den verste krisen 

siden børskrakket på 30-tallet har velstanden aldri vært bedre i Norge. Dette gir Norge en unik 

mulighet til å satse på forskning og høyere utdanning. NSO mener partiene aktivt må løfte og vise 

ambisjoner, vilje og gjennomføringsevne for satsing på høyere utdanning og forskning frem mot 

stortingsvalget. 

1 sider

Samlefil - Norsk studentorganisasjon

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Samlefil - Norsk studentorganisasjon

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?