mars 2008, red.pdf

Spenningsnytt 

Medlemsblad for NFF´s faggruppe psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. 

Mars 2008 årgang 26 

Årsmøte 2008 i Tromsø 

Sporene etter Reich i Norge 

Dansk avspenningspedagogikk og psykomotorikk 

Internasjonal konferanse om fysioterapi i psykiatri og mental helse

Kjære leser 

Spenningsnytt er i forandring. Foreløpig er det mest formen 

som har endret seg. Å endre utseende gjør noe med identitet 

og selvfølelse, og det tar tid å falle til ro i en ny ham. Ofte har 

vi behov for å teste ulike former og farger før vi finner en stil vi 

kjenner oss vel med, og som vi kan leve med en stund. 

Spenningsnytt er i denne utprøvende fasen nå. Vi leter etter en 

komfortabel form. En form vi kjenner oss igjen i, og som 

formidler noe om hvem vi er og hva vi står for. Og utseendet 

skal lokker deg til å bla videre, og lese det som står der. Og ikke 

minst skal du få lyst til å dele dine refleksjoner med kolleger 

ved å la dine egne ord spasere inn i neste utgave. Selv om vi 

stadig sier at utseende ikke betyr noe, går vi rundt og speiler oss 

litt diskret alle og enhver. Vi leter etter tilbakemeldinger fra 

andre om hvordan de oppfatter oss. Og tilfører vi utseende vårt 

noe nytt; en ny farge, ny form eller ny innpakning, får vi ekstra 

lange og følsomme antenner. Ble jeg flott, eller ble jeg vulgær 

For pynta, for ungdommelig, for sær Vi i redaksjonskomiteen 

er veldig spent på hva dere mener om bladets nye form. Det er 

ikke sikkert det er akkurat denne formen det vil leve videre 

med. Så kom med tilbakemeldinger om hva som er bra, supert, 

håpløst eller trenger en liten vri for å bli bedre. Så får vi se 

hvordan bladet vokser etter hvert som årene går. Og hvordan 

form og innhold finner sammen. Når vi nå snakker om 

innhold, ønsker vi veldig at du tar deg tid til å kjenne etter om 

du ikke har litt lyst til å formidle noe fra oppgaven din på 

videreutdanningen, eller erfaringer du har gjort deg i praksis. 

Og vi ønsker at bladet også skal inneholde fagpolitiske saker. 

For eksempel arbeid som gjøres rundt omkring for å få 

opprettet nye stillinger i fagfeltet, eller frustrasjon over 

nedskjæringer og hvordan det kan håndteres. Vil du ikke skrive 

innlegg selv, så tips oss om ting du mener kan være av intersse 

for kolleger rundt om i landet. Bladet vil som før komme ut tre 

ganger i året, og forsiden tenker vi å variere fra gang til gang ut 

fra aktuelle tema. Send gjerne inn bildeforslag. Ses i Tromsø i 

april! 

Innhold 

Kjære leser 2 

Noen ord fra leder 3 

Årsmøtepapirer 2008 4 

Kollegabasert samling 11 

Årsmøteseminar 2008 12 

Internasjonal konferanse om 

fysioterapi i psykiatri og mental helse 13 

2nd International Conference of Physiotherapy 

in Psychiatry and mental health 16 

Sporene etter Wilhelm Reich i Norge 17 

Om avspenningspedagogikk 21 

Pionerenes tankegang 22 

Leserinnlegg 24 

Oversikt hovedfag / masteroppgaver 25 

Kriterier for tildeling av støtte til 

fagutvikling for faggruppens medlemmer 26 

Annonser 27 

Med hilsen redaksjonskomiteen 

Ellinor Alstad 

Overlegeboligen Ringvål 

7089 Heimdal 

41 32 09 99 

ellials@start.no 

Borghild Viem 

Vestre Grønnåsen 8D 

8074 Bodø 

97 96 39 13 

bj-viem@online.no 

André Karlsen 

Kreklingveien 2 

7600 Levanger 

41 22 47 66 

andre-k@online.no 

Frist for innsendelse av stoff 

til juniutgaven av Spenningsnytt 

er 10.05.08 

Vi oppfordrer til å sende bidrag 

per e-post 

Forsidefoto og illustrasjon: www.istock.com 

2 Spenningsnytt nr. 1 mars 2008

Noen ord fra leder`n 

Kjære kollegaer! I går gjennomførte vi årets 2.styremøte som nok en gang viste seg å bli 

engasjerende, fullpakket og hektisk. Årsmøtepapirer skulle ferdigstilles, i tillegg til alle andre 

saker som skulle behandles. Den største utfordringen med styrets årsberetning var å huske 

alle sakene vi har jobbet med og arenaene vi har deltatt på. Året 2007 har vært et svært 

spennende faggruppeår, men også svært tidkrevende. Jeg merker at et av de største dilemma 

styret står i, er at lobbyvirksomhet og nettverksbygging for faggruppen og fagfeltet tar tid, og 

er i de fleste tilfeller vanskelig målbart. Styret ser at en profesjonalisering av organisasjonen 

vår er nødvendig for å kunne handle effektivt og konstruktivt i viktige fagpolitiske spørsmål. 

Jeg håper at mange av dere tar turen til årsmøtet i Tromsø, for å ta diskusjonen om hvor 

veien for faggruppen skal gå videre. Det er begrenset hvor mye vi kan få til i kampen om 

knappe helsekroner og (profesjons)kamp for stillinger, når nesten alt arbeidet skal gjøres på 

fritiden. Årsmøtet tok et grep i riktig retning på årsmøtet i fjor ved å utvide lederstillingen fra 

10 til 20% stilling. Men igjen er det stort sprik mellom faggruppemedlemmenes ønsker og 

mål, og de ressursene og rammene vi har til rådighet. Dette ønsker vi å ta en debatt om på 

årsmøtet. Vi tar samtidig mål av oss å vekke DITT politiske engasjement. 

I disse dager kjører NFF en vervekampanje for nye medlemmer til NFF og faggruppene. 

Nyvervede medlemmer kan glede seg over en pulsklokke i premie. Innmelding foregår enkelt 

på nettsiden. Kanskje noe for en kollega Vi trenger flere medlemmer for å stå enda sterkere 

sammen m.t.p. alle utfordringene vi har i fremtiden med synliggjøring av faget vårt. 

Fortsatt er det slik at mange i fagfeltet tradisjonelt jobber i privat praksis, og i mange tilfeller 

ikke regnes med, eller glemmes, når en snakker om kommunehelsetjenesten. De vi har mest 

kontakt med i hverdagen er pasienten. Deretter fastlegen, oftest via rapport, og en sjelden 

gang toveiskommunikasjon. Videre sporadisk kontakt med Nav. En og annen suksesshistorie 

blir det, men svært sjelden revolusjonerende nok til å få omtale i lokalavisa, for ikke å snakke 

om de uoppnåelige riksavisene... Midt oppi min depping over manglede spaltemeter med 

synliggjøring av faget vårt, i de mange påfølgende 2-sidersoppslagene i Aftenposten om 

mangler i psykisk helsevern, er det to ting som gir meg håp: Jeg skummet gjennom 

Fysioterapeuten hvor tildelinger fra Fondet stod annonsert, og leser, til min store glede, at vår 

egen Spenningsnyttmedarbeider Ellinor Alstad har fått midler til et prosjekt som vil se på 

virkningen av pmf på ryggpasienter. Så fint! Vi trenger harde facts å slå i bordet med, for å 

kunne ta til motmæle mot påstander som den fra professor dr. med. Steinar Evensen ved 

UiO, om at fysioterapi ikke virker og er bortkastede penger for samfunnet. Vi vet jo, og ser 

jo, at pasientene merker en forskjell til det bedre. Men hva vi synes er ikke nok for å nå frem i 

debatten. Vi trenger mer forskning på faget vårt! Vi mener fortsatt at masteren i vårt fagfelt 

må komme i gang så fort som mulig, og håper at UiB gjør alt som må til. 

Det andre som gjorde meg glad i dag (27.2) var en telefon fra Bærum kommune. Den blide 

stemmen i telefonen viste seg å tilhøre en hyggelig jente jeg ble kjent med under en studentutveksling 

mellom Høgskolen i Oslo og Fysioterapeutskolen i København, hvor jeg studerte. 

Denne fysioterapeuten jobber i dag som folkehelsekoordinator i Bærum og ringte for å 

fortelle om et prosjekt de hadde gjennomført i kommunen. Prosjektet het «Jeg kan!» og var 

rettet mot kvinnelige flyktninger med smerteproblematikk og psykosomatiske plager. 

Prosjektet viste seg å være en suksess, og bestod bl.a. av en bevegelsesgruppe ledet av en 

psykomotorisk fysioterapeut. Nå ønsker de å henvende seg til flere fysioterapeuter og 

muligens også leger, for å dele sine erfaringer. Derfor kom telefonen til oss, for å høre om vi 

ville være med på å bringe kunnskapen videre. Jeg tenker at dette er et godt eksempel på 

hvordan en kan komme i en ny posisjon som gir mulighet for aktiv synliggjøring av vår 

fagkompetanse til mange samarbeidspartnere på en gang. 

Ikke minst kommuneadministrasjonen. Det er verdt mye, og 

må ses på som en verdifull investering for å unngå inndragning 

av driftshjemler og snarere tale for en utvidelse av 

tilbudet samtidig som det er god markedsføring overfor 

politiske beslutningstagere lokalt og sentralt. Vi har så mye 

verdifullt å bidra med at vi bare MÅ fortsette jobben med å 

synliggjøre oss! 

Styret i faggruppen: 

Leder: 

Mona Lønning Kjos 

Johan Fastingsgt.23, 

2318 Hamar 

mona@fysioteam.no 

tlf.priv: 62 52 41 16 

mob: 99 73 21 81 

tlf.arb: 62 53 82 82 

Økonomiansvarlig: 

Else Mølbach 

Huitfeldtsgt. 9, 0253 Oslo 

elsecanto@hotmail.com 

tlf.arb: 22 56 17 95 

Sekretær: 

Jannicke Smith 

Bregnevn.19 B, 0875 Oslo 

jannickesmith@hotmail.com 

tlf.arb: 23 47 46 50 

tlf.priv. 22 23 30 44 

mob: 93 08 42 17 

Ansvarlig for psykisk 

helsevern: 

Marit Nilsen 

Furulien 3, 

5101 Eidsvågneset 

marit.n@chello.no 

tlf.arb: 55 97 50 00 

tlf. priv: 22 56 17 95 

Ansvarlig for barn og 

unge: 

Gro Cecilie Meisingseth 

Montarou 

Solåsv. 1, 

1450 Nesoddtangen 

montarou@frisurf.no 

tlf.arb: 45 24 34 52 

tlf.priv: 66 91 54 27 

Ansvarlig for utdanning: 

Inger Anita Fjose 

Vetleflaten 8, 5700 Voss 

inanfjos@online.no 

tlf.priv: 56 51 32 53 

tlf.arb: 56 51 77 99 

Faggruppens nettside: 

www.fysio.no/psyk 

God lesning, og vel møtt i Tromsø 10.-12.april. 

Med hilsen fra faggruppestyret 


Planlagte styremøter: 

* 10. april i Tromsø 

* Juni, dato ikke bestemt. 

Spenningsnytt nr. 1 mars 2008 3

ÅRSMØTE 

Årsmøte i NFFs faggruppe for 

psykiatrisk & psykosomatisk fysioterapi 

TORSDAG 10. APRIL 2008 

kl. 15.30 – 19.30 på Radisson SAS hotell Tromsø 

DAGSORDEN : 

1. Åpning 

2. Godkjenning av innkalling og dagsorden 

3. Valg av 2 ordstyrere 

4. Valg av 2 referenter 

5. Valg av 2 til å underskrive protokollen og 

valg av tellekorps (2 personer) 

6. Orienteringssaker 

6.1 Orientering fra NFF v/ nestleder Elin Engeseth 

6.2 Orientering fra UiB om master innen fagfeltet 

7. Årsberetninger 

7.1. Styret 

7.2 Kurs- og fagutviklingskomiteen 

7.3 Spenningsnyttredaksjonen 

7.4 Valgkomiteen 

8. Regnskap for 2007 

9. Budsjett for 2008 

10. Nye mønstervedtekter fra NFF 

11. Målstyringsdokument for årsmøteperioden 2008-09 

11.1 Prioriteringsområder 

11.2 Oppfølging av årsmøtesak 06/07 Primærkontakt 

12. Statutter for æresmedlemskap 

13. Årsmøtet 2009 

14. Diverse påskjønnelser 

15. Valg 


ÅRSMØTE 

Sak 7. ÅRSBERETNINGER 

7.1. STYRET 

Styrets sammensetning 

Leder: Mona Lønning Kjos, Hamar 

Sekretær: Jannicke Smith, Oslo 

Barn og unge: Gro Cecilie Meisingseth Montarou, Oslo 

Utdanning: Inger Anita Fjose, Voss 

Økonomi: Else Mølbach. Oslo 

Psykisk helsevern: Marit Nilsen, Bergen 

Regnskapskontrollør 

Gro Randi Frøyland, Haugesund 

Styrets årsberetning 

Styret har hatt 7 styremøter i 2006: 5 i Oslo i NFF’s lokaler 

og ett todagersmøte i København. Der besøkte vi RCTnasjonalt 

senter for torturofre og Rikshospitalets avdeling for 

spiseforstyrrelser. 

Faggruppen har vært representert i NFF’s fagog spesialistråd 

ved Eva Sundsvold, Mo i Rana. 

Berit Ianssen sitter som medlem av NFFs valgkomité, også i 

neste LM-periode til 2010. 

Faggruppeleder har gjennom sitt verv i Privat råd sittet i 

flere arbeidsgrupper, bl.a. arbeidsgruppe i KS og NFF for 

gjennomgang av ASA 4313, i forhandlingsdelegasjonen 

i ASA-forhandlingene og i delegasjonen for takst- og 

drifttilskuddsoppgjør og har deltatt i NFFs pilot «Kurs for 

privatpraktiserende», sittet i referansegruppe for NFFs 

delegasjon i den statlige arbeidsgruppen som har sett på nye 

modeller for finansiering av fysioterapi-tjenesten og i 

arbeidsgruppen «Trygderefusjon skal følge pasienten». 

Styret har også vært representert ved to nasjonale tverrfaglige 

kongresser. I januar representerte Mona og Gro 

Cecilie + Jannicke via egen arbeidsplass, ved en 

psykiatrikongress med ca 500 deltakere i Trondheim. Kun 2 

andre fysioterapeuter var påmeldt. Ultimo oktober deltok 

Mona og Gro Cecilie på SHdirs kongress «...og bedre skal 

det bli...», oppfølging av Nasjonal Helseplan 2005-2015, for 

brukere og ytere av helsetjenester. Dette var andre gang vi 

var representert på kongressen som vi opplevde som en 

svært viktig arena for nettverksbygging og synliggjøring av 

vår fysioterapikompetanse innen psykisk helsevern. 

Else representerte faggruppen på PFGs vinterseminar på 

Gol i januar. 

Mona deltok på møte med Fondet, UiB, HiO, HiST, HiB, 

HiTØ og NFF 13.2.07, hvor den videre progresjonen av 

master i fagfeltet ble skissert og en ny arbeidsgruppe ble 

dannet. 

Gro Cecilie holdt et innlegg om faggruppen/fagfeltet på 

Seminar for turnus-kandidater på Fysioterapiutdanningen 

ved HiO 29.mars 07. 

Faggruppens årsmøte og seminar ble avholdt 22.-24.mars 

på Holmenkollen Park Hotel. 

Mona deltok på møte i Forum for fagog interessegrupper 

(FFIG) og NFFs Leder- og representanskapsmøte på Rica 

Gardermoen Hotell 25.-27.mars, og nok et møte i FFIG i 

f.b.m. NFFs 22. Landsmøte på Thon Arena Hotell 

Lillestrøm 22.-24.10.07. 

Primo oktober deltok Jannicke og Gro Cecilie påWilhelm 

Reich-seminaret ved psykologisk institutt ved UiO. 

Videre har Mona også initiert og deltatt på to møter med 

generalsekretær og forbundsleder i NFF, i samarbeid med 

PFG og faggruppe for MT og Idrett. Formålet med møtene 

var bl.a. å synliggjøre våre behov og ønsker som fagog 

interessegrupper i direkte dialog med ledelsen. 

Kontakten med NFF sentralt har gjennomgående vært god 

og tett og faggruppestyret har gjennom hele året arbeidet 

aktivt i f.h.t. å utvide vårt nettverk og synliggjøre fagfeltet i 

alle mulige sammenhenger, både gjennom våre valgte 

tillitsverv og faglige engasjement i jobbsammenheng (og på 

fritiden ;-). 

Vi må også nevne at Inger Anita har vært svært aktiv for CIopererte 

på Briskeby kompetansesenter for hørselshemmede 

og brukes i kursvirksomhet også på Rikshospitalet, i tillegg 

til at hun har skrevet en håndbok for CI-opererte, med et 

kapittel av Per Brodal, hvor hun har integrert både sin egen 

livserfaring og fagbakgrunn. 

Marit har sittet i vitenskapelig- og arrangementskomiteen 

for den 2.internasjonale konferansen for fysioterapi i 

psykiatri og mental helse, ic-ppmh, Bergen 08. 

Videreutdanning / master 

Faggruppen har ikke hatt en egen representant inn i den nye 

arbeidsgruppen etter Fondsmøtet den 13.2.07, men har blitt 

representert gjennom Elisabeth Møyner i NFFs fagseksjon. 

Gjennom året 2007 har denne arbeidsgruppen bestående av 

NFF og tidligere nevnte utdanningsinstitusjoner minus 

HiST, som ikke per dags dato har en aktiv videreutdanning 

innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, møttes 3 

ganger: i mai, oktober og desember 07. Fondet bevilget 

550 000,- etter møtet i februar til det videre utviklingsarbeidet. 

Dessverre har UiB ikke klart å utarbeide en ferdig 

studieplan og i skrivende stund er det uklart hvem som tar 

denne oppgaven. Masteren ser ut til å bli ytterligere forsinket 

i f.h.t. skissert oppstart høsten 08/jan 09. Faggruppestyret 

har hatt løpende dialog med NFF underveis og gitt 

inspill til møtene som har vært avholdt. Vi mener fortsatt at 

arbeidet med masteren må føre til en så snarlig igangsetting 

av studiet som mulig. Fagfeltet trenger mer forskning. Vi 

fortsetter det videre påvirkningsarbeidet på lag med NFF og 

håper å bringe ytterligere oppdateringer på årsmøtet 08. 

Etterutdanning 

Planen som lagt av fagseksjonen og faggruppen i 2006, er i 

hovedtrekk fulgt i 2007. 

• Fysioterapi og spiseforstyrrelser 

• Bevegelse og bevisstgjøring - etter psykomotoriske 

prinispper 

• Basal Kroppskjennskap I,II og IV (3 kurs) 

• Basiskurs i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi 

• Behandlingskurs – psykomotorisk fysioterapi (2 kurs) 


ÅRSMØTE 

• Kroppsorientert psykologi – psykologisk forståelse av 

kroppslige symptomer og reaksjonsmønstre 

• Kurs for fysioterapeuter innen behandling av barn og 

ungdom med psykosomatiske og psykiatriske problemer 

10 kurs i alt. Totalt 157 deltagere på disse 10 kursene. 

Faggruppen har hatt møte med fagseksjonen og kommet 

med innspill til kursplanen for 2008. Arbeidet fra 2007 

videreføres. 

Det er godkjent 9 nye og 2 fornyede godkjente 

spesialister i Psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi i 2007. Styret ved Inger Anita har gjort 

innstillingene til NFFs fagseksjon. 

Andre høringer og innspill 

Det ble gitt innspill til høringen om Regjeringens strategiplan 

for arbeid og psykisk helse, til AID og HOD. Elin 

Engeseth deltok og holdt 5 min. innlegg for NFF. Det ble 

også gitt innspill til en høring om kartlegging av kommunale 

tjenester innen psykisk helsearbeid fra Shdir, som et ledd i 

Opptrappingsplanen for psykisk helse. Innspill til NFF’s 

privat råd ang. driftstilskudd og takstforhandlingene ble gitt. 

Muntlige og skriftlige innspill til Utvidet sykemeldingsrett 

for kiropraktorer og manuellterapeuter samt revisjon av 

sykemeldingsblankett, er gitt. Det har vært gitt innspill til et 

institutt i en kommune vedrørende varslet inndragning av 

en drifthjemmel for psykomotorisk/psykiatrisk fysioterapi. 

Innspill er videre gitt til NFFs innspill til Unio vedrørende 

årets statsbudsjett ang. fysioterapi og psykisk helse og NFFs 

deltakelse i Helse- og omsorgskomiteens åpne høring om 

Statsbudsjettet 08, hvor Elin Engeseth deltok. I høst har 

styret også vært i dialog med NFF i f.b.m. deres deltagelse i 

referansegruppe/SHdirs «Allmennlegetjeneste og psykisk 

helse», og gitt innspill til aktuelle problemstillinger. 

Andre arbeidsoppgaver 

Styret påbegynte arbeidet med å revidere faggruppebrosjyren 

i august 07 og faggruppemedlemmene ble invitert 

til å komme med innspill via nettsiden og muntlig. Vi fikk ett 

skriftlig innspill innen den satte fristen! Arbeidet har tatt tid, 

men nærmer seg nå slutten og brosjyren sendes til trykking 

rundt påske 08. 

Vi har også brukt tid på å følge opp årsmøtevedtakene fra 

07. Arbeidet med å rekruttere medlemmer til en arbeidsgruppe 

for å jobbe videre med primærkontaktfunksjonen 

har vist seg å være tøffere enn forventet. Ingen, bortsett fra 

ett medlem, har ønsket å jobbe med dette. Inger Anita i 

styret påtok seg arbeidet sammen med Sten Fagerberg. De 

presenterer informasjon om dette på årsmøtet. Vi har også 

jobbet med å se på mulighetene for bransjeoppføring i Gule 

sider, men vil måtte innhente informasjon fra våre 

medlemmer om det er ønskelig, før vi foretar ytterligere 

skritt i saken. I forlengelsen av dette har vi fått bistand fra 

NFFs informasjonsansvarlig Harald Nyquist til å utarbeide 

en spørreundersøkelse for kartlegging av ulike 

interesseområder hos medlemmene. Dette arbeidet viste seg 

å bli mer ressurskrevende enn først antatt, og vi har sett oss 

nødt til å utsette dette til 2008. Vi trenger også flest mulig 

oppdaterte nettadresser til alle medlemmene for å gjennomføre 

denne elektroniske quest back-undersøkelsen og 

anmoder derfor alle om å sjekke sine medlemsopplysninger i 

NFFs medlemsregister! 

Styret har i løpet av året holdt seg oppdatert på våre 

søsterfaggrupper i Danmark og Sverige. Vi har gitt 

hverandre innspill i f.h.t. saker av felles interesse og vi har 

latt oss inspirere av deres ulike innfallsporter til felles 

utfordringer i fagfeltet. 

Forberedelser og utarbeidelse av saker til NFFs Landsmøte 

2007 har også vært svært arbeidskrevende og beslaglagt mye 

av leders tid og mentale kapasitet. Heldigvis har vervet i 

Privat råd bidratt til informasjonsflyten og gitt innsikt i 

kompleksiteten i sakene, og samarbeidet med de andre fagog 

interessegruppene har vært avgjørende for å få gjennomslag 

for de mange viktige sakene vi har vært med og 

fremme. Protokollen fra LM07 kan leses i sin helhet på 

NFFs nettsider. De viktigste sakene for vår del var å få fulle 

rettigheter for fagog interessegrupper på NFFs Leder- og 

representantskapsmøter, at psykisk helse kom på dagsorden i 

f.h.t. politisk satsningsområde for LM-perioden 2008-2010, 

FFIG som lovfestet forum, nye lover og mønstervedtekter, 

organisering av medlemstjenestene m.m. 

Andre møter 

Gro Cecilie deltok i en arbeidsgruppe for prosedyrekodeverk 

i helseforetak i regi av SHdir, på Gardermoen. Det fantes 

ingen eksisterende koder for vårt fagfelts 

behandlingstilnærminger. 

Møte med fagseksjonen vedrørende orientering om aktuelle 

saker som offentlig godkjent spesialisterordning, justering av 

spesialistkrav for NFFgodkjenning og NFFs arbeid for 

primærkontaktfunksjon for alle fysioterapeuter. 

Nettsidearbeid 

Else og Mona har hatt ansvar for oppdateringen av 

faggruppens nettsider i 2007. NFF har i løpet av høsten nok 

en gang byttet program for tjenesten og NFF’s IT-ansvarlig 

videreutviklet nettsiden etter innspill fra oss, samt kurset oss 

2 timer i det nye programmet. Denne gangen har 

konverteringen av de nye nettsidene vært svært omfattende 

og bl.a. medført at vi ikke har hatt redigerings-tilgang i 

nesten 2 måneder. Vi jobber fremdeles med å gjennomgå 

informasjonen på sidene våre, noe som er et svært 

omfattende arbeid. Styret vil oppfordre medlemmene nok 

en gang til å komme med innspill til sidene. Den nye 

nettadressen er www.fysio.no/psyk . Vi søkte NFF om 

10 000,- kr i ekstra faggruppemidler for videreutvikling av 

nettsiden i henhold til målstyringsdokumentet. Dette fikk vi 

avslag på. 

Vi vil nok en gang anmode dere om å registrere din 

e-postadresse ved å logge inn på «Min side» eller ved å ringe 

NFFs medlemsservice på tlf. 22 93 30 50. Da vil du ikke gå 

glipp av verdifull informasjon fra din faggruppe! NFF 

bruker også nettsidene sine, samt mailadressene til å holde 

oss oppdatert og denne informasjonsflyten vil bare øke i 

fremtiden. Trenger du hjelp til å opprette en e-postadresse 

kan vi hjelpe deg med det på årsmøteseminaret. 


ÅRSMØTE 

Tilsagn om fagutviklingsmidler 

Ett medlem har fått støtte til kurs i Kognitiv terapi, og 5 

medlemmer har fått støtte til studiereise i T’ai Chi til Kina, 

alle kr. 1000 hver. Det er ikke kommet søknader hvor det er 

gitt avslag. 

For 2008 er det gitt en underskuddsgaranti på inntil kr. 

25.000 til The 2nd international conference of Physiotherapy 

in Psychiatry and Mental Health i Bergen i februar. 

Styret har i hele perioden arbeidet i henhold til Handlingsplanen 

2004 -2007. 

Henvendelser fra kolleger i inn og utland er fortløpende 

behandlet. Vi vil takke for alle gode innspill til styret! 

For styret i faggruppen 


faggruppeleder 

7.2. KURS - OG FAGUTVIKLINGSKOMITEEN 

gjort mindre enn vi hadde ønsket av komitearbeide. Vi 

ønsker nye koster velkommen! 

Kurs- og fagutviklingskomiteen 

Henny Enger, Gunnhild Rangnes og Line Bjørnås 

7.3. SPENNINGSNYTTREDAKSJONEN 

Spenningsnytt har kommet ut med tre nummer i 2007. For 

de første to numrene som i hovedsak handlet om årsmøteseminaret 

var den gamle redaksjonskommiteen med Marthe 

Sandsør Jørgensen og Ellinor Alstad ansvarlige. Vi takker 

Marthe for flott innsats gjennom to år! Ellinor fortsatte i den 

nye redaksjonen som ble forsterket av Andre Karlsen og 

Borghild Viem. Den nye kommiteen utga høstnummeret. 

Borghild har tatt tak i prosedyrer, tidsfrister og retningslinjer 

i Spenningsnytt samt dataprogram og layout. Spennende 

forbedringer er derfor på gang. 

Redaksjonskomiteen 

Ellinor Alstad, Borghild Viem og André Karlsen 

Komiteen har siden årsmøtet i 2007 bestått av Henny 

Enger, Gunnhild Rangnes og Line Bjørnås. 

Vi har i løpet av året hatt 6 møter (11.04, 03.05, 04.06, 

22.08, 06.09 og 10.10. 2007) og satte oss som mål å arbeide 

rundt to prosjekter: ”Forum for faglig flikk flakk” der vi 

ønsket å utfordre kollegaer innenfor og utenfor fagfeltet, 

både fysioterapeuter og andre samarbeidspartnere til å 

komme med betraktninger rundt vårt arbeidsfelt. Dette 

ønsket vi å presentere i Spenningsnytt og på nettsidene. 

Erfaringsmessig er det lang vei fra tanke til papir, og det har 

så langt ikke vært napp hos de personene vi hadde spurt om 

å dele tanker. 

Det andre prosjektet handlet om en ”Idebank” for kollegaer 

som vil jobbe i vårt fagfelt og ikke har driftstilskudd / jobb å 

gå til. Tanken var at konstruktive erfaringer deles / 

presenteres som hjelp til egen tilnærming. Det kan være 

personlige historier om hvordan en kan lykkes med å få 

overført midler til psykisk helsearbeid til fysioterapistillinger, 

hvordan etablere samarbeid med NAV, ulike erfaringer i 

fht. profilering av kompetanse, hvordan man har lykkes i å 

etablere flere stillinger på noen psykiatriske sykehus etc. 

Kanskje er det mulig å etablere en liste med ressurspersoner 

som kan tenke seg på uformell basis å rådgi kolleger som 

trenger ”starthjelp”. Her har komiteen ikke kommet lenger 

enn ideen, og lar døren stå åpen til andre som måtte ønske å 

ta opp tråden. 

Vi har også hatt ambisjoner om å bidra til faggruppens 

nettsider ved å jobbe med å hente inn oversikt over aktuelle 

masteroppgaver/ hovedfagsoppgaver/ doktorgrader 

relevant for psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Dette 

er under arbeid. 

Alle komiteens medlemmer har det siste året stått i jobbskifte 

og bostedskifte og av kapasitetsmessige årsaker fått 

7.4. VALGKOMITEEN 

Valgkomiteen har i året 2007 arbeidet med årsmøtesaker 

frem mot årsmøte i Oslo i mars. Da var det en 

kandidat som stod på valg i styret, og vi fikk inn Marit 

Nilsen. Vigdis Reisang gikk ut. I Spenningsnytt kom 

Borghild Viem og André Karlsen inn, og i Kurs- og 

fagutviklings-komiteen tok Gunnhild Skjeggestad 

Rangnes vervet for et år. Vi gikk raskt igang med å 

forberede neste års valg (2008). Vi har hatt 2 møter 

og mye kontakt på telefon og mail. Leder for 

komiteen har hatt et møte med styret, samt kontakt 

på telefon og mail. Det har vært en nødvendig 

kontakt, for å holde oss orientert om de enkelte vervs 

arbeidsoppgaver. Til årsmøtet i 2008, er det 10 

representanter som står på valg. Det er 3 verv i styret 

som står på valg, de 3 vervene i valgkomiteen, samt 3 

nye representanter skal velges til kurs og fagutviklings 

komiteen. Spenningsnytt har og et verv som står på 

valg. 

Vi i valgkomiteen har i år delt fordelt oppgavene, ved 

å ha ansvar for hver vår komite. Dette har lettet 

arbeidet for oss, og gjort det hele mer oversiktlig. 

Inger Randi Dahl, 

leder for valgkomiteen 

Styrets forslag til vedtak: 

Årsmøtet tar årsrapportene til etterretning. 


ÅRSMØTE 

Sak 8. REGNSKAP 2007 og sak 9. BUDSJETT 2008 

Regnskap og budsjett for 2007 - 2008 

Resultat 

Budsjett 

2007 

Regnskap 

2007 

Budsjett 

2008 

Inntekter 

Serviceavg. 429000 418500 415000 

Spenningsnytt 3500 4100 4200 

NFF, fast tilskudd 10000 10000 10000 

Årsmøteseminar 40000 95176 50000 

Sum 482500 527776 479200 

Utgifter 

Lønn til leder 88000 54462 81000 

Reise og opphold styremøter 50000 69512 50000 

Tapt arbeidsfortjeneste 120000 149600 120000 

Arbeidsgiveravgift 28500 28787 27500 

Årsmøteseminar 75000 62043 100000 

Spenningsnytt 65000 69358 70000 

Komiteer 3000 1582 3000 

Fagutvikling 40000 6000 40000 

PR, representasjon og nettside 40000 12160 40000 

Adm, porto, gebyr mm 13000 11965 12000 

Gaver 7500 2574 3000 

Regnskapsprogram, Mamut 

foreningsregnskap 1000 990 

2 bærbare PC'er, leder og sekretær 10000 3000 3000 

Sum 541000 472033 549500 

Resultat før renter -58500 55743 -70300 

Renteinntekt 5000 14684 10000 

Resultat etter renter -53500 70427 -60300 

Balanse 01-jan 31-des 

Eiendeler 

2 bærbare PC'er, leder og sekretær 7000 

Brukskonto 9680 53200 

Plasseringskonto 345428 463947 

Fordringer 23748 10938 

"Aadel viser vei" 19198 13163 

Årsmøteseminaret 2007 5339 0 

Sum 403393 548248 

Egenkapital og Gjeld 

NFF 95613 166997 

Annen gjeld 3302 6345 

Egenkapital 304478 374906 

Sum 403393 548248 Oslo, 12/1-08 


ÅRSMØTE 

Sak 10. NYE MØNSTERVEDTEKTER FOR 

FAGGRUPPER 

Faggruppens vedtekter bør stemme overens med NFFs 

nyinnførte mønstervedtekter for faggrupper. Vi oppfordrer 

alle til å lese igjennom dem på nettsidene i forkant av 

årsmøtet. 


NFFs mønstervedtekter for faggrupper godkjennes med de tilleggene 

årsmøtet vedtar. 

Sak 11. MÅLSTYRINGSDOKUMENT FOR 

ÅRSMØTEPERIODEN 2008-2009 

11.1. PRIORITERINGSOMRÅDER I PERIODEN 

For at styret skal kunne gjøre en så god jobb som mulig, er 

det vesentlig at det er konsensus om viktige satsningsområder 

for årsmøteperioden 2008-2009, og det er fra 

styrets side ønskelig å få gjort en realistisk prioritering. Vi 

ønsker en ny debatt om dette på årsmøtet slik at det blir en 

større korrelasjon mellom faggruppens ønsker og 

faggruppestyret og de valgte komiteers økonomiske og 

tidsmessige gitte rammer. Styret foreslår at det i kommende 

periode i særlig grad prioriteres følgende målområder; 

Kompetanse, synlighet, tilgjengelighet og øremerking av stillinger. 

Kompetanse: 

Styret vil i kommende årsmøteperiode arbeide aktivt for at 

det utvikles en mastergrad i vårt fagfelt, og vil tilstrebe 

samarbeid med arbeidsgruppa i arbeidet med ny studieplan. 

Synlighet og tilgjengelighet: 

Styret har fått henvendelser fra leger og andre fysioterapeuter, 

som viser at vår kompetanse er etterspurt, men at vi 

bør bli enda mer synlig og tilgjengelige. For å imøtekomme 

denne etterspørselen, foreslår styret at det utarbeides en 

registering av bl.a. medlemmenes ansettelsesforhold, omfang 

av en eventuell driftsavtale og spesifikk kompetanse innenfor 

fagfeltet som f.eks. spiseforstyrrelser, vold og traumatisk 

stress, psykisk helse hos flyktninger og innvandrere, hos barn 

og unge osv. Vi vil ta kontakt med NFF/IT-ansvarlig i den 

hensikt å få laget et registreringsskjema som kan knyttes opp 

til www.fysio.no/dinside . Skjemaet fylles ut av hvert enkelt 

medlem på nettet. Skjemaet trykkes også i Spenningsnytt, 

for medlemmer som ikke er tilkoblet internett. 

Registreringen er frivillig, men det er ønskelig at så mange 

som mulig registrerer seg. Registeret legges ut på 

www.fysio.no/finnspesialist, og dette nettstedet kan 

markedsføres i relevant landsdekkende dagspresse. 

Stillinger: 

Det er ønskelig å øke antall stillinger øremerket for 

fysioterapeuter i vårt fagfelt. Gjennom det ovennevnte 

skjemaet, kan styret få viktig informasjon om medlemmenes 

arbeidssituasjon; offentlig eller privat, hvor mange av 

faggruppens medlemmer som har fullt driftstilskudd, 

arbeider i praksis med ufullstendige driftstilskudd eller uten 

driftstilskudd, samt antallet på arbeidsledige eller delvis 

arbeidsledige. 

Styret ønsker å gjøre konkrete henvendelser til helseforetakene 

med intensjon om at det øremerkes flere stillinger 

til fysioterapeuter i vårt fagfelt, gjerne i samarbeid med NFF 

sentralt, og vil gjøre det nødvendige forarbeidet for å oppnå 

dette målet. 

Informasjon og videreutvikling av nettsiden: 

Det utarbeides en aktivitetsplan for årsmøteperioden 

2008-2009, der intensjonen er å gi en oversikt over styrets 

og faggruppens øvrige aktiviteter med beskrivelse av mål, 

tiltak og tidsfrister for gjennomføring av tiltak. 

Aktivitetsplanen legges ut på nettet og oppdateres ved 

behov. 

Stimulere medlemmer til å forske på egen praksis gjennom å 

bl.a. publisere en liste på faggruppenettsiden over 

interesserte høgskole- og universitetsansatte med 

kompetanse på feltet, og interesse for forskning og 

veiledning. 


For årsmøteperioden 2008-2009 skal styret i særlig grad fokusere på å 

jobbe innenfor målområdene kompetanseheving, synlighet og 

tilgjengelighet, øremerking av stillinger og bedring av informasjon via 

faggruppens nettside, i tillegg til å stimulere medlemmene til å forske 

på praksis. 

11.2. OPPFØLGING AV ÅRSMØTESAK 06/07 

PRIMÆRKONTAKT 

Psykiatrisk og psykosomatiske fysioterapeuter blir 

primærkontakter! På årsmøtet i 2007 ble det presentert 

argumenter for betydning av at psykiatrisk og 

psykosomatiske fysioterapeuter blir primærkontakter. 

Årsmøtet bestemte at styret skulle arbeide videre med saken 

i 2007. 

Styret har hatt mange store oppgaver i 2007 og de ulike 

sakene henger nøye sammen. Primærkontaktfunksjonen 

henger sammen med masteren og arbeidet med offentlig 

godkjenning av spesialister. I tillegg ligger det inne 

drøftinger om A9 taksten skal ligge på masternivå eller 

videreutdanningen. I tillegg har vi drøftinger om hvor stor 

del av masteren som skal overføres fra videreutdanningen. 

Manuellterapeutene har som kjent hele sin utdanning på 

master (UiB). I forhold til primærkontakten har de 

fagspesifikk deleksamen i radiologi (5,0 studiepoeng), 

patologi (5,0 studiepoeng) og teoretiske støttefag (10,0 

studiepoeng). 

Det er naturlig at vi følger det samme faglige innholdet som 

manuellterapeutene. Det kan være betydningsfylt for oss 

med noe medikamentlære innen psykofarmika og 

diagnostikk innen psykiatri. Det kan være at det er 

hensiktmessig at vi bytter ut deleksamen i radiologi med 

disse temaene. Vi må sikkert holde oss innenfor samme 

omfang av studiepoeng som manuellterapeutene som er 20 

studiepoeng. 

Det er naturlig at A9 taksten, spesialistgodkjenning og 

primærkontakten ligger i masteren fordi manuellterapeutene 

har det. Studieplanen for masteren er ikke ferdig og det er 

enda usikkert når masterstudie starter. Vi har fått signaler 

om at det blir 25 studieplasser og opptak annet hvert år. Det 


ÅRSMØTE 

betyr at vi uansett må ha overgangsordinger. Det viktigste nå 

er å få masteren på plass, så må vi arbeide med 

overgangsordingene etterpå. Vi ser for oss at de som trenger 

overgangsording søker seg på deleksamen som har med 

primærkontaktfunksjonen å gjøre ved UiB. 

Vi har et stort arbeid å få myndighetene til å vedta at 

spesialister i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi skal bli 

primærkontakter. På landsmøtet i NFF ble det vedtatt at 

fagseksjonen i NFF i 2008 skal bidra med at bl.a. vår 

faggruppe skal bli primærkontakter. Vi i styret har søkt SHdir 

om økonomiske midler til utredning av 

primærkontaktfunksjonen gjennom psykiatrimidler, men fått 

avslag. Vi har også søkt Gjensidigefondet om det samme 

gjennom fagutviklingsmidler og fått avslag. 

Hovedoppgaven videre blir å få primærkontaktfunksjonen 

vedtatt hos myndighetene. Dette er helt klart et 

arbeidskrevende arbeid. Vi må ta en debatt om hvor mye 

resurser medlemmene er villige til å investere i dette prosjektet. 

Det er helt klart at tiden vi bruker på primærkontaktsaken 

konkurrerer med arbeidet med master. Som sagt 

innledningsvis henger mye av det vi gjør interessepolitisk 

sammen med at vi får masteren på plass. 

Dette til orientering før debatt på årsmøtet. 

Inger Anita og Sten 

Sak 12. STATUTTER FOR ÆRESMEDLEMSSKAP 

Forslaget legges frem på årsmøtet. 

Sak 13. ÅRSMØTET 2009 

Styrets forslag for årsmøte 2009 legges frem på årsmøtet. 

Sak 14. DIVERSE PÅSKJØNNELSER 

Sak 15. VALG 

Følgende verv står på valg ved årsmøtet i Tromsø: 

Styret: 

Kasserer 2 år 

Barn og ungdom 2 år 

Utdanning 2 år. 

Valgkomiteen innstiller følgende: 

Else Mølbach, kasserer, gjenvalg 1 år. 

Gro Cecilie Meisingseth Montarou, barn og unge, 

gjenvalg 2 år. 

Inger Anita Fjose, utdanning, gjenvalg 2 år. 

Kurs og fagutviklingskomiteen: 

Hennie Enger, Line Bjørnås og Gunnhild 

Skjeggestad Rangnes går ut. 


Jorunn Almaas Helgesen , 2 år 

Karl-Fredrik Sjørshammer , 2 år 

Lisbeth Lyngaas Borelly , 2 år 

Valgkomiteen: 

Bjørg Hustad går ut 


Inger Randi Dahl, leder, gjenvalg 1 år. 

Sarah Martin, gjenvalg 1 år. 

Anne-Bjørg Lie 2 år 

Spenningsnytt: 

Ellinor Alstad, gjenvalg 1 år 

Vedrørende vervet regnskapskontrollør, ble det 

bestemt på Landsmøtet 2007, at alle faggrupper i 

NFF skal benytte NFFs egen revisor. Det betyr for 

faggruppen psyk.psyk, at det vervet går ut. 

Valgkomiteen har herved kunngjort sin innstilling. 

Faggruppens medlemmer ble bedt om å sende forslag 

til nye kandidater til ledige verv. Valgkomiteen har 

ikke mottatt noen forslag. 

Med vennlig hilsen 

Inger Randi Dahl, leder for valgkomiteen 

Presentasjon av nye kandidater: 

Hvilket verv: Kandidat til valgkomiteen. 

Personalia: Anne-Bjørg Lie, 54 år, bor i Tromsø 

Videreutdanning: Utdannet i Berlin 1980, Videreutd. i 

psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Høgskolen i 

Oslo 1996. 

Praksis: Tidligere medlem av redaksjonskomiteen i 

Spenningsnytt. Tidligere styremedlem i NFF,s 

lokalavdeling i Tromsø. Arbeider ved Lie fysio.og 

psykomotorisk fysioterapi, Elisabethsenteret i 

Tromsø. Har variert praksis fra sykehus (somatisk og 

psykiatrisk ) og privat institutt. 

Hvilket verv: Kurs og fagutviklingskomiteen. 

Personalia: Lisbeth Lyngaas Borelly, 52år, bor i Selbu, 

Sør-Trøndelag. 

Videreutdanning: 1999-2002, Høgskolen i Sør- 

Trøndelag. 

Praksis: 2003-d.d.: arbeidet i egen privat praksis i 

Selbu og Malvik med psykomotorisk behandling og 

S-E-T-behandling, samt bevegelsesgrupper. 

Før videreutdanningen hatt bred praksis fra sykehus, 

sykehjem og kommunehelsetjenesten. 

Hvilket verv: Kurs og fagutviklingskomiteen 

Personalia: Karl-Fredrik Skjørshammer, 40 år, bor på 

Høvik, Bærum kommune 

Videreutdanning: Tverrfaglig psykisk helsearbeid, 

Psykiatrisk Psykosomatisk, Psykomotorisk fysioterapi, 

Høgskolen i Oslo, 1999-2002. 

Praksis: 94-98: Regional sikkerhetsavdeling, Gaustad 

sykehus. 98-03: Ungdomspsykiatrisk akuttenhet, 

UUS. 98-d.d.: Konsulent i forhold til arbeidsmiljø og 

personalsamarbeid i voldsutsatte arbeidsmiljøer. 

03-d.d.: 100% byomfattende driftstilskudd, Oslo 

kommune. 03-06: Hans & Olaf fysioterapi A/S 

06-d.d.: Bislett Psykomotorisk Fysioterapi 


ÅRSMØTE 

Hvilket verv: Kurs og fagutviklingskomiteen. 

Personalia: Jorunn Almaas Helgesen, 57 år, Høylandet 

Videreutdanning: Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi 2006. Høgskolen i Sør-Trøndelag 

Praksis: Praksis fra sykehus og privat institutt. 

Annen relevant videreutdanning: 

Praktisk pedagogisk utdanning. Veiledning og konsultasjonsmetodikk modul I, II og III. 

Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helse, fagspesifikk fordypning i psykososialt arbeid. 

Nå innpasningsemne i vitenskapsteori og metode før master, oppgavetittel ikke helt klar. 

Velkommen til kollegabasert samling! 

torsdag 8 april 2008 kl.12.00-15.00 

Som vanlig arrangerer styret i faggruppen 

for psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi kollegabasert 

samling i forbindelse med faggruppens 

årsmøte. Som kjent stiller NFF krav om 

praksisorientert kollegasamarbeid både 

for å oppnå og for å få fornyet godkjenningen 

som spesialist i psykiatrisk 

og psykosomatisk fysioterapi. Det kreves 

80 timer kollegasamarbeid, der 

kollegabaserte samlinger teller med 

inntil 64 timer. 

Det viktigste prinsippet i kollegabasert 

samling er refleksjon over praksis i 

gruppe. Både faglige og fagpolitiske 

temaer kan være aktuelle. Gruppene 

bør tilstrebe en demokratisk samhandling. 

Dere vil bli delt inn i grupper på 6-8 

personer. Oversikt over gruppeinndelingen, 

gruppeppgavene og 

deltakerbevis for kollegabasert samling 

får dere ved tildeling av kursmappene 

ved registreringen til årsmøteseminaret. 

Husk at alle i din gruppe må signere ditt 

deltakerbevis. 

Det har tidligere vært vanlig å ha en 

plenumsoppsummering i forbindelse 

med kollegabasert samling, men styret 

ønsker at tiden heller brukes i gruppene. 

Vårt forslag er også i år at hver gruppe 

skriver et referat fra gruppearbeidet. 

Denne praksisen ble forsøkt i fjor, uten 

at særlig mange grep anledningen til å 

få fram sin gruppes synspunkter. Men vi 

prøver oss igjen, og lever stadig i håpet 

om at nettopp DU og DIN gruppe 

brenner for å dele deres synspunkter 

med oss alle. Referatene skal inn i 

Spenningsnytt nr. 2, og vil være en 

viktig gjensidig orientering om sentrale 

spørsmål. 

I fjor høst ble faggruppestyret v/ Mona 

Lønning Kjos kontaktet av en 

psykomotoriker som var i ferd med å 

pensjonere seg. Kommunen ga, etter 

gjentatte purringer, signaler om at 

driftstilskuddet på 100% som var 

knyttet til hennes praksis ville bli 

inndratt fordi de ville disponere 

midlene til annen fysioterapi. Det 

pågikk en lengre brev og mailutveksling 

mellom kommuneadministrasjonen, 

kommunens 

politikere, psykomotoriskeren og 

Mona. Essensen i Monas budskap var 

at det var betenkelig at kommunen 

inndro dette driftstilskuddet i en 

periode der den sentralpolitiske vilje og 

handling understreket betydningen av 

å videreføre intensjonen i 

opptrappingsplanen for psykisk helse 

og videreutvikle eksisterende gode 

tilbud. Særlig har de mange unge som 

uføretrygdes grunnet psykiske lidelser, 

kroppsmerter og kroppslige plager vært 

i fokus de siste årene. 

Praksisen hadde for øvrig stor pågang 

og lange ventelister, og det var bare 

denne fysioterapeuten som hadde 

kompetanse i vårt fagfelt i kommunen. 

Saken nådde klimaks da Mona mottok 

en e-post fra en kommuneoverlege som 

uttalte at psykomotorisk fysioterapi ikke 

var et tilbud innen psykisk helsevern, 

men bare å betrakte som en spenningsreduserende 

metode. 

Driftstilskuddet har ikke blitt videreført i 

sin opprinnelige form og kommunen 

har ikke, etter det vi vet, et tilbud om 

psykisk og psykosomatisk fysioterapi i 

dag. 

På bakgrunn av denne situasjonen har 

styret formulert følgende 

problemstillinger: 

a. Hvilke fagpolitiske 

utfordringer står vårt 

fagfelt ovenfor 

b. Hva er psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapi, 

og hvordan 

formidler du ditt tilbud til 

samarbeidspartnere og 

brukere/pasienter 

c. Fagfeltets utøvere har til 

dels lange ventelister. 

Dette er uheldig da vårt 

tilbud ikke betraktes som 

reelt dersom ventetiden er 

for lang. 

Hvordan forholder du deg 

til ventelister 

Har du konkrete forslag 

til hvordan ventetiden kan 

kortes ned 

Styret ønsker dere en god og engasjert 

debatt. Referatet, som ikke trenger å 

være spesielt langt, kan sendes til 

sekretæren i faggruppen som videreformidler 

det til redaksjonskomiteen; 

Jannicke Smith: 

jannickesmith@hotmail.com 


Årsmøteseminar faggruppen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi 

Radisson SAS Hotel, Tromsø 10. – 12. april 2008 

Torsdag 10. april - Kollegabasert samling og årsmøte 

1030 – 1200 Registrering 

1200 – 1500 Kollegabasert samling 

1500 – 1530 Kaffe og enkel lunsj 

1530 – 2000 Årsmøte 

2030 Middag på SAS-hotellet 

Fredag 11.april - Årsmøteseminar 

0800 – 0900 Registrering i 2.etasje på SAS-hotellet 

0900 – 0930 Velkommen og kulturelt innslag 

0930 – 1100 ”Face- to-Face and Hands-On” 

Professor og spesialist i psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapi Eline Thornquist. 

1130 – 1130 Pause – kaffe/te og frukt 

1130 – 1300 Affektiv kommunikasjon og tidlig utvikling – 

klinisk relevant 

Førsteamanuensis og spesialist i klinisk psykologi 

Bjørg Røed Hansen. 

1300 – 1415 Lunsj 

1415 – 1645 3 parallelle sesjoner - kaffepause mellom 

1515-1545 

Sesjon 1 

Den helende dialog i arbeid med traumatiserte 

Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi, sertifisert kroppsanalytiker og 

psykoterapeut Karen Margrethe Sæbø 

Sesjon 2 

Affektbevissthet, psykodynamisk kroppsterapi 

og kronisk smerte 

Mastere i klinisk helsearbeid og spesialister i 

psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Inger 

Norland og Brit Hegness 

Sesjon 3 

Basal kroppskjennskap- å være i samspill 

Spesialist i psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi Mary-Anne Sundal 

2000 Festmiddag på Radisson SAS Hotel 

Lørdag 12.april - Årsmøteseminar 

0900 – 0915 Kulturelt innslag 

0915 – 1045 Hvis ikke kropp og psyke - hva da 

Braatøy`s tenkning i lys av Løgstrup`s 

sansefilosofi 

Cand.san. og spesialist i psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapi Randi Sviland 

1045 – 1115 Pause – kaffe og frukt/kake 

1115 – 1245 Metode og livserfaringer - en klinisk 

balansegang 

Cand.polit. og spesialist i psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapi 

Kari Steinsvik 

1245 Hva så Avslutning ved Anne Gretland og 

Harriet Harrysson, Seminarkomitèen 

1330 Avskjedslunsj 

Påmelding og informasjon 

Seminarkomiteen ønsker alle kolleger 

hjertelig velkommen til tre dager der 

fagpolitiske og faglige tema står på 

dagsorden, sammen med sosiale og 

kulturelle opplevelser i Nordens Paris. 

Sist i februar var det kommet inn 140 

påmeldinger. Det er forsatt plass til 

mange flere, så alle som ennå er i 

tenkeboksen vet herved at det ikke er for 

seint å melde seg på. 

Påmelding skjer via nettet. Gå til 

nettsiden til faggruppen psykiatrisk og 


www.fysio.no/psyk 

Her finner du mer informasjon, og en 

link til påmeldingsskjemaet. 

Det er Tromsø Event AS som tar imot 

påmeldingene. Ved problem, kontakt 

Ingvild M. Evensen, mobiltelefon 

+47 41 28 78 14, 

mail ingvild@tromsoevent.com 

Vil du vite mer om seminarets innhold, 

er det lagt ut “abstracts” fra foredragene 

på faggruppens nettside. 

Og vil du vite mer om Tromsø, gå inn 

på www.destinasjontromso.no 

Her finner du informasjon om hva som 

skjer på byen, aktiviteter i nærområdet, 

historie, praktisk informasjon og hvordan 

komme seg dit. 

Foto Bjørn Jørgensen 

www.arcticphoto.no 


Internasjonal 

konferanse om 

fysioterapi i 

psykiatri og 

mental helse i 

Bergen 

”Bridging awareness” 

av Gro Cecilie Meisingseth 

Montarou 

Representant i styret for 

faggruppen for psykiatrisk og 


Den 27.-29. Februar 2008 ble :” The 

2nd International Conference of 

Physiotherapy in Psychiatry and 

Mental Health” arrangert i Norge. 

Den første internasjonale 

konferansen i dette fagfeltet var i 

2006 i Leuven i Belgia. I år ble 

denne kongressen organisert av 

Høgskolen i Bergen, Universitetet i 

Bergen, Haukeland Universitetssykehus 

og ”Katholiecke Universiteit 

Leuven, Faculty of Kinesiology and 

Rehabilitation Science i Leuven & 

University Centre Kortenberg” i 

Belgia. I den vitenskapelige 

komitéen har Norge vært 

representert med to representanter: 

Liv Helvik Skjærven ved høgskolen i 

Bergen og Marit Nilsen fra 

Haukeland universitetssykehus. 

Målgruppen for kongressen var 

fysioterapeuter interessert i psykiatri 

og mental helse, i psykosomatisk 

rehabilitering, undervisere, forskere 

og ledere innen det psykiatriske og 

psykosomatiske feltet. 

Konferansen hadde 120 

deltagere fra 21 land 

Solstrand Hotel utenfor Bergen 

kunne by på nydelig utsikt til sjø, 

øyer, fjell dekt av sne, mens pinseliljer 

var like til å springe ut blant spredte 

byger med hagel. Det var ikke 

nødvendig å være tilreisende fra 

Sudan eller New Zeland for å puste 

dypere og la seg trollbinde av den 

norske naturen. Stemningen inne i 

hotellet var preget av ro, estetikk og 

kvalitet. En av innlederne nevnte at i 

veggene på hotellet var som om; 

”Something good is going to happen”. 

Rammene og omgivelsene var 

perfekte for en konferanse med 120 

mennesker fra 21 nasjoner. 

Profesjonelt nettverk og utvikle 

kunnskap 

Målet for konferansen var å skape en 

møteplass, relasjoner og et nettverk 

for fysioterapeuter over landegrensene, 

åpne for ny kunnskap og 

inspirere hverandre til å utvikle og 

utøve fysioterapi profesjonelt. I et 

dynamisk fagmiljø stilles spørsmål, 

og et spørsmål fra en kollega leder til 

flere nye, og ny kunnskap kan vokse 

frem. Sentrale tema for konferansen 

var: Psykiske og fysiske uttrykk er en 

helhetlig enhet. Mental lidelse er 

uttrykt gjennom kroppslig lidelse. 

Hvordan intervenere og beskrive 

fysioterapipraksis. Det er nødvendig 

å dokumentere praksis for å bestå 

som profesjon. Den internasjonale 

utvikling synes å gå mot masternivå 

for fysioterapeuter. 

”Du blir sett som du er!” 

Under den offisielle åpningen av 

konferansen ble det hevdet at ”Kunst 

og vitenskap kommer fra samme 

frø”. Det ble meget godt illustrert 

med multikunstner Kyrre Texnes. 

Den samme kunstner som var 

invitert til årsmøtet i 2007 for 

faggruppen i psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapi. Han viste 

ulike måter å gå og danse på, og 

beskrev karismatisk de ulike 

personlighetenes indre tanker og 

følelser gjennom bevegelse. Den 

dynamikk og måten mennesker går 

på reflekterer hvordan de forholder 

seg til livet. Texnes snakket også om 

viktigheten av å lytte og snakke med 

musklene og deres spenninger. 

”If your thoughts and body are moving in 

the same way, what is the point in dividing 

them apart.” (Kyrre Texnes 2008) 

Texnes var opptatt av betydningen 

av å visualisere kroppens bevegelser 

med ”the mind” (1). Texnes har 

bakgrunn som idrettsutøver, danser 

og erfaringer fra ulike kunstformer, 

og var opptatt av å se for seg en 

bevegelse i sitt indre, som ga 

bevegelsen navigasjon. Han lot oss 

fysioterapeuter gjøre en øvelse: Vi 

skulle lukke øynene, tenke på å bøye 

høyre armen uten å fokusere på å 

bruke muskler. Undertegnedes arm 

bøyde seg av seg selv. Jeg merket at 

antagonistene til bøyemuskulaturen 

”slapp”. Dette er noe jeg sjelden 

legger merke til. Videre suppinerte 

hånden min med letthet, retning og 

flyt opp mot skulderen. Det virket 

som tilhørerne rundt meg var like 

overrasket over sin nye ”måte” å 

bøye armen! 

Fysioterapeuter er forpliktet til 

å dokumentere sitt arbeide 

Professor Michael Probst begynte sin 

hovedforelesning med: ”Research 

does not have a good reputation for 

clinical practise.” Han fortsatte, på 

mandag skal du lede et klinisk 

forskningsprosjekt på fysioterapi. 

Mange av dere blir like redde som 

pasientene deres. Hvis fysioterapi har 

en mereklapp med kvalitet, må det 

være mulig og si noe om det. 

Profesjonelle fysioterapeuter vil 

gjerne vite, om de kan gjøre jobben 

bedre! Fysioterapeuter er forpliktet 

til å fremme forskning som sier noe 

om virkning og effekt på arbeidet. 

Probst oppmuntret fysioterapeuter til 

å dokumentere sitt arbeid og 

begynne i det små og ta steg for steg. 

Det er ikke bare ”Gold medal - 

standard” på forskningen som det er 

verd å strebe i mot. Alle nivåer av 

forskning er viktig. Det er mange 

konkurrenter der ute. Helsearbeidere 

står i kø for å hevde at de kan gjøre 

jobber, som dere mener er spesifikke 

for fysioterapeuter. Hvis dere skal 

overleve innen fagfeltet mental helse 

må dere vise til en distinkt fysioterapeutisk 

fagprofil. Dette er i forhold til 

deres egen identitet, til politikerne og 

til sykehusledelsen. Dere må kunne 

dokumentere en signifikant tilleggsverdi 

for en person som trenger 

hjelp. Han problematiserte også 

forskning på menneskers erfaringer 

og det levende liv. I forskningen er 

det nødvendig å redusere kompleksiteten 

for å ha en inngang til det 

menneskelige livet. Han henviste til 

en aktuell internettside som tok opp 

ulike aktuelle forskningsspørsmål og 

veier og gå www.concort-statement.org. 

Professor Probst mente at fysioterapeuter 

står i en unik posisjon til å bidra til at 

pasienter reduserer symptomer, bedrer sin 

selvtillit og livskvalitet. 

1: Mind: sinn, sjel, ånd, inns.lling, tankegang, minne, hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet, mening, holdning, lyst, hensikt, 

sjelsliv, psyke, vilje, intellekt, tenke på, forstand, hjerne. (Engelsk blå ordbok, Engelsk – norsk / norsk – engelsk, Kunnskapsforlaget 2002) 


Den norske bevegelsesterapeut 

Liljan Espenak(1905-1988) 

Den andre hovedforelesning var av 

Prof.Dr. Gerd Hölter, fra Dortmund 

University of Technology i Tyskland 

med forelesningen ” Body, Movement 

and Mental Health”. 

”Awareness (2) might be a bridge to a better 

mental health: it might bridge the gap 

between body and mind or bring people 

closer to themselves, to others or to society 

and the environment.” 

Broen i hans forelesning var å 

forbinde et hopp i tidspenn og se 

relasjoner til forskjellige tidsperioder. 

Dr. Hölter snakket om perioden år 

1900 til 1920, hvor utviklingen av 

mer friere kroppsbevegelser også var 

et uttrykk for en begynnende 

kvinnefrigjøring i den vestlige 

verden. Det å danse uten sko og 

uten korsett ble ansett som 

pornografi. Det var en søking etter 

frihet, en lengsel mot naturen i 

kunsten, arkitekturen og i kroppen. 

Norske Liljan Espenak bodde i 

Bergen til hun var 15 år, deretter 

reiste hun til USA, hvor hun gjorde 

karriere som dansebevegelsesterapeut. 

Hun var inspirert av Bess 

Mensendieck, Elsa Gindler, Mary 

Wigman. Hun møtte og var påvirket 

av Wilhelm Reich og Alexander 

Løwen i sitt arbeide. Hun var gift 

med psykolog Alexander Adler. I 

1966 startet hun det første ”Postgraduate 

program” i dans og 

bevegelse ved ”New York Medical 

College” i 1966. Hennes arbeid i å 

observere, diagnosere og behandle 

ble en modell for mange bevegelsesterapeuter 

i verden. Hun ble 

Assisterende Professor ved New York 

Medical College. Dr. Hölter viste en 

videotape av noe av hennes tanker 

rundt bevegelsesanalyse, som var 

interessant å se. Det hun erfarte i 

dans og bevegelse, søkte hun også 

symboler for i psykodynamisk 

teoretiske systemer. Hun har skrevet 

bok og det finnes en biografi om 

henne 

I Belgia kreves Master for å bli 

autorisert fysioterapeut. 

Hver morgen var det 45 minutters 

”Round table discussions”. Det var 

10 grupper med ulike og meget 

relevante tema. Undertegnede valgte 

tema Education. Det er forskjellige 

fysioterapiutdanninger i verden. I 

Sudan finnes det ikke fysioterapiutdanning, 

og en representant fra 

Sudan samarbeider nå med 

Høgskolen i Bergen for å få til en 

utdanning. I Tsjekkia er fysioterapiutdanningen 

5 år, og den gir Masterkompetanse. 

Der lærer de ikke så 

mye om psykologi og betydningen av 

fri respirasjon, og de ønsker å 

implantere det mer i studiet. I Belgia 

er du ikke autorisert klinisk fysioterapeut 

før du er ferdig med Master. 

I Nederland er du autorisert fysioterapeut 

etter fire år, og kan siden 

bygge på med en ”Profesjonell 

Master i psykosomatisk fysioterapi”. 

I denne masteren har de også lagt 

vekt på kommunikasjon med 

administratorer og politikere. Dette 

er ikke en klinisk master og gir ikke 

adgang til ”PHD”- studie, som kan 

anses som en svakhet med denne 

masteren. I USA er fysioterapi en 

masterstudie, og fysioterapeutene 

trenger ikke rekvisisjon fra lege for å 

behandle pasienter. 

Et øye for bevegelseskvalitet 

Liv Helvik Skjærven la frem sin 

publiserte studie fra 2008: ”An Eye for 

Movement Quality – A Qualitative Study 

reflecting a group of physiotherapists`, 

understanding of the phenomenon”, som 

var skrevet sammen med Kjell 

Kristoffersen og Gunnvor Gard. 

Bakgrunnen for studien var at 

bevegelseskvalitet er et begrep som 

ofte er brukt av fysioterapeuter. De 

har grunnleggende kompetanse i å 

vurdere kvaliteten på bevegelse; de 

ser hvordan mennesker kan bevege 

seg ukoordinerte, er stive, stakato, 

urytmiske og i dårlig harmoni. Målet 

med studien var å undersøke den 

tause kunnskapen til en ekspertgruppe 

bestående av 15 fysioterapeuter. 

De representerte kompetanse 

og erfaring fra ulike arbeidsområder, 

og i et dybdeintervju skulle de uttale 

seg om hva de la begrepet 

bevegelseskvalitet. Resultatet viste at 

fenomenet bevegelseskvalitet dekket 

et generelt uttrykk og fire grunnelementer 

for bevegelse: biomekaniske, 

fysiologiske, psykososiale, 

kulturelle og eksistensielle elementer. 

Disse fire elementer var i interaktive 

prosesser og kunne ikke bli separert. 

Ut fra disse funnene ble det utviklet 

”A Movement Quality 

modell” (MQM), der hvert element i 

modellen inkluderte en forutsetning 

(prekondisjon) for bevegelseskvalitet 

og bevegelseskarakteristikker. 

Prekondisjon refererte til postural 

kontroll, fri pust og nærvær. 

Bevegelseskarakteristikker viste til 

aspekter eller spesielle kvaliteter 

uttrykt i bevegelse, som retning på 

bevegelse (”path of movement”), flyt, 

elastisitet, rytme, intensjon og 

selvbevissthet. Konklusjonen var at ” 

The Movement Quality Modell 

(MQM)” belyste essensielle kjennetegn 

og karakteristikker på 

bevegelseskvalitet. Data i aktuell 

studie støttet en multidimensjonal 

basisgrunn i fysioterapi. Dette var 

analogt med et holistisk syn på 

menneskelig bevegelse. Mer 

forskning er nødvendig for å 

gyldiggjøre denne modellen og gjøre 

den klar for å tas i bruk i klinisk 

praksis. 

Kroppsbevissthetsgruppe for 

mennesker med 

spiseforstyrrelse etter lunsj 

Mange forelesere snakket om spiseforstyrrelser 

på kongressen. 

Fysioterapeuten Christiane Klein, 

fysioterapeut ved Universitetsklinikk i 

Lubeck i Tyskland viste flere 

illustrerende videoer hvordan hun 

jobbet med mennesker med alvorlig 

grad av spiseforstyrrelser i forskjellige 

faser av behandlingen. Filmen var 

autentisk, og det var flott å se 

hvordan pasientene deltok og 

formidlet glede og nytte av å få mer 

positiv opplevelse av kroppen 

gjennom kroppsbevissthetsgrupper. 

Disse gruppene ble organisert like 

etter lunsj, i den tiden mange med 

spisevegring strevde med ubehag og 

uro etter måltidet. Kroppsbevissthetsgruppen 

kunne forstås 

som en distraksjon mot uro. 

Pasientene kunne transformere egen 

uro til å bruke tiden til konstruktivt å 

akseptere mer sin kropp i samvær 

med andre med samme problem. 

Det var interessant å se at hun brukte 

en del Yoga teknikker. Hun instruerte 

ikke i yogameditasjon, men 

instruerte tydelig med sin stemme. 

Dette støtter erfaringene til fysioterapeut 

David Vancampfort, 

Leuven i Belgia, som på kongressen 

presenterte et belgisk psykomotorisk 

fysioterapiprogram for (sub) akutte 

psykotiske pasienter. En av innfallsportene 

i dette programmet var 

enkelte Yoga teknikker, og som syntes 

å ha stor nytteverdi for en del (sub) 

psykotiske pasienter. 

2: Awareness: bevissthet og åpenhet, aware : oppmerksom. 

Engelsk blå ordbok, Engelsk – norsk / norsk – engelsk, Kunnskapsforlaget 200) 


Kroppsbevissthetsgruppe, 

fysioterapeut fra BK- tradisjon 

og fra PMF-tradisjon Marit 

Nilsen fra Haukeland Universitets - 

sykehus i Bergen, spesial avdeling for 

spiseforstyrrelser og Marit Danielsen 

fra spesialenheten for spiseforstyrrelser 

i Helseregion Vest ga 

gode praktiske eksempler på 

gruppeintervensjoner fysioterapeuter 

kan gjøre med mennesker med 

spiseforstyrrelser. Fysioterapeutene 

viste berøringsteknikker som var 

velfunderte og lekorienterte samspillsøvelser 

som fikk mange 

deltakere på det praktiske seminaret 

til å le (som i praksis). Hvem av disse 

to fysioterapeutene som kom fra 

PMF eller BK - tradisjonen var i 

denne settingen ikke mulig å si. I 

klinisk praksis utvikler fysioterapeuter 

en forståelse og et kontinuum 

av bevegelsesrepertoar, som gir 

mening og nytte for pasientene, og 

fysioterapeuter velger teknikker fra 

ulike metoder og fagdisipliner. 

Konkurranse for beste 

”Poster” gikk til Norge 

Siste dag var det en avstemming om 

beste ”Poster” representasjon. 

Kriteriene for den som skulle vinne 

konkurransen var: Vitenskaplig 

kriterier var blitt fulgt, formidlingen 

var konsis og den var informativ og 

estetisk. Blant mange interessante 

”Posters” vant Anne Christensen 

Bakke fra Trondheim en velfortjent 

pris med en fysioterapikasuistikk på 

”Poster”: ” The Body as an arena for 

fright and shame - strength and selfawarness.” 

Målet med studien var å 

illustrere hvordan fysioterapi jobbet gjennom 

kroppen med grunnleggende ”groundingsøvelser 

”, og som hjalp pasienter til å få 

tilgang til deres egen kraft og nærhet til seg 

selv. 

Hvorfor ble ikke en norsk 

psykomotorisk fysioterapeut 

med tradisjon i PMF invitert 

som en av flere hovedforelesere 

på kongressen 

Norge har 60 års psykosomatisk tradisjon i 

fysioterapi og metoden norsk psykomotorisk 

fysioterapi har spilt en dominerende rolle. 

Det ville vært naturlig at vitenskaplig komité 

inviterte en norsk kandidat som har forsket 

på metoden norsk psykomotorisk fysioterapi 

som en av hovedforeleserne. Fysioterapeuter 

fra den norske psykomotoriske tradisjonen 

som Kirsten Ekerholt , Karen Marie 

Mathismoen og Randi Sivland foreleste 15 

minutter hver. Det ga ikke noe helhetlig bilde 

av hva norsk psykomotorisk fysioterapi er og 

hvilken betydning denne metoden har hatt og 

har for norsk fysioterapi i fagfeltet mental 

helse. Jeg vet at den vitenskaplig komité har 

oppmuntret de ulike aktuelle videreutdanningene 

i fysioterapi til å komme med 

bidrag fra sine oppgaver. På en internasjonal 

kongress i Norge, synes jeg det ble en 

overvekt med presentasjoner med tradisjon 

fra Basal kroppskjennskap(Basic Body 

Awareness Therapy”) i forhold til Norsk 

psykomotorisk fysioterapi. 

Oppsummering av min 

deltagelse på denne kongressen 

Jeg vil benytte anledningen til å takke 

kongressens vitenskaplig komité og 

den lokale organisasjonen i Bergen 

for det enorme arbeidet som er 

nedlagt. Vi vet at uten ildsjeler blir 

ikke slike flott kongresser til. Fysioterapeuter 

i psykiatri og mental helse 

trenger en internasjonal møteplass 

hvor relasjoner og fysioterapinettverk 

over landegrensene kan skapes og 

inspirere mange til nytenkning. 

Den ”Tredje internasjonale kongress 

for fysioterapeuter i psykiatri og 

mental helse” er planlagt til Sverige i 

2010. Der håper jeg mange fysioterapeuter 

fra vår faggruppe tar 

turen og bidrar med sin unike 

kunnskap. 

Fra psykoterapiforskning vet vi at 

bare 15 % av de spesifikke faktorer 

som metode og teknikk er sentral for 

pasientens bedring. Det er ikke 

usannsynlig å tro at det er annerledes 

med fysioterapi I psykoterapiforskning 

utgjør 30 % av pasientens 

bedring relasjonen med terapeuten, 

ytre faktorer i privatlivet utgjør 40 % 

og andre faktorer 15 %. 

Nå må fysioterapiutdanningen i 

Oslo, Bergen, Tromsø, Universitet i 

Bergen, NFF og vår faggruppe sette 

all kraft og navigasjon mot å realisere 

det første Masterprogrammet for 

dette fagfelt. 

Mitt ønske for de to nærmeste årene 

er å bidra til å bygge en bro mellom 

tradisjonene fra Basal kroppskjennskap 

og Norsk psykomotorisk 

fysioterapi. Dette forutsetter respekt 

for hverandres egenart, og at begge 

tradisjoner strekker hendene og 

fingrene mot hverandre. Faglige 

forskjeller er med å skape dynamikk, 

slik at viktige nye spørsmål kan 

komme opp og bringe fagfeltet vårt 

fremover. Fremtiden består av mange 

barn, voksne og eldre som trenger 

hjelp til å redusere sin mentale 

smerte som uttrykkes i kroppen. 

Metodene skal tilpasses pasientene, 

og ikke omvendt. 

Illustrasjon: www.istock.com 


2nd International Conference of Physiotherapy in 

Psychiatry and Mental Health, Ic-ppmh 2008. 

av Kirsten Ekerholt, 

2.mars 2008 

Den 2. internasjonale konferanse for 

fysioterapi i psykiatri og mental helse 

ble arrangert på Solstrand 

konferansehotell ved Bergen 27.-29. 

februar 2008. Arrangører var 

Høgskolen i Bergen. I 

arrangementskomiteen satt fra 

Norge Mildrid Haugland, Liv Helvik 

Skjærven, Marit Nilsen og Tove 

Dragesund. I Scientific Board satt 

Michel Probst, Belgia, Phil Calvert, 

Australia, Amanda Lundvik 

Gyllensten, Sverige, Marie-Louise 

Majewski, Sverige, Anne Parker, 

England, Felicity Spencer, Australia, 

Marit Nilsen, Norge og Liv Helvik 

Skjærven, Norge. 

Det var 113 deltakere fra 18 land til 

stede på konferansen. 

Jeg vil gratulere Høgskolen i Bergen 

og arrangementskomiteen med et 

vellykket arrangement, alt gikk 

knirkefritt, det var et stort og tettpakket 

program, vakre omgivelser og 

engasjerte og interesserte deltakere. 

I etterkant av konferansen har jeg en 

del refleksjoner over hvilke inntrykk 

av fagområdet Norsk psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapi våre 

internasjonale kollegaer sitter igjen 

med etter konferansen. Det kom 

innvending fra salen da neste 

konferanse ble lagt til Sverige, - ”Vi 

kjenner nå den skandinaviske faglige 

tilnærmingen, vi ønsker nå å se 

andre deler av fagfeltet.” Jeg kan 

forstå denne innvendingen, og jeg 

undrer meg over følgende: 

Da jeg er kjent med at 

arrangementskomiteen på forhånd la 

ned et stort arbeid for å gjøre denne 

konferansen kjent i fagmiljøet, 

hvorfor klarte en ikke å få presentert 

større deler av mangfoldet og 

bredden i norsk psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi, særlig fordi dette 

var en internasjonal konferanse 

Første plenumsforedrag var om The 

Relationship between Clinical 

Practice and Research, - så et 

foredrag om Liljan Espenak 

(1905-1988) fra Bergen, med tittelen 

Body Movement and Mental 

Health, - en historisk oversikt over en 

kvinne som levde sitt liv i Tyskland 

og USA fra 1915 til 1988. Så kom et 

foredrag om Effect av Basic Body 

Awareness Therapy, og ett om 

Belgisk psykomotorisk fysioterapi til 

psykotiske pasienter. Det sistnevnte 

foredrag beskrev multifaglig tilnærming 

til schizofrene pasienter, og 

kan derfor ikke forstås som den 

norske psykomotoriske tradisjonen. 

Hvorfor ble ikke hele bredden i den 

norske psykiatrisk/psykosomatiske 

fysioterapi fagtradisjonen presentert 

ved plenumsforedragene Vi har nå 

kollegaer med professor, dr.grad. og 

hovedfagskompetanse, - var noen av 

dem invitert til å holde hovedforedrag 

om ulike deler av norsk 

fagtradisjon for våre utenlandske 

kollegaer Antagelig er svaret her at 

det ikke var noen av de aktuelle 

foredragsholderne som meldte seg 

på. Men til å holde hovedforedrag 

blir man invitert, - dette er 

arrangementskomiteens ansvar. 

Jeg undrer meg også over hvorfor det 

ikke ble invitert representanter fra 

videreutdanningen i Tromsø og Oslo 

til å presentere sine utdanninger, på 

samme måte som Videreutdanningen 

ved Høgskolen i 

Bergen 

Fra resten av det faglige programmet 

kan det nevnes at det var 32 bidrag 

til Scientific Sessions. Av disse var 11 

om B BAT/BK, tre om NPMP og 

ett om PDK. Forøvrig ble det i disse 

sesjonene presentert en stor bredde i 

temaene fra internasjonale kollegaer. 

Det var to bevegelsessesjoner, begge 

med T’ai chi. Av ti Workshops var 

seks om BK. 

Faggruppen Psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi ble ikke nevnt 

hverken i programmet eller ellers, til 

tross for at faggruppen hadde 

garantert med 25 000 kr for 

konferansen. Leder av faggruppen 

var ikke invitert til konferansen, men 

deltok på eget initiativ. 

Og til mine norske kollegaer, - vi var 

43 norske deltakere, men jeg hadde 

forventet at mange flere hadde 

deltatt på konferansen. Hvor mange 

medlemmer er det i faggruppen nå 

300 eller snart 400 Jeg er klar over 

at denne konferansen faller sammen 

med årsmøtet og årsmøteseminaret i 

Tromsø i april, og at dette er to 

kostbare arrangementer tett på 

hverandre. Da undrer jeg meg også 

på hvorfor man ikke klarte å samordne 

disse viktige begivenhetene. 

Det jeg synes å se konturene av nå, 

er en splittelse av det norske fagmiljøet 

i psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi. Fagretningen rundt 

Høgskolen i Bergen, med B BAT og 

BK orienterer seg mot Europa og 

verden forøvrig, det knyttes viktige 

og gode kontakter med internasjonale 

fagmiljøer. Det kan synes 

som om resten av fagmiljøet 

representert ved Høgskolene i Oslo 

og Tromsø holder seg ”ved teltet”, 

møter hverandre på egne nasjonale 

arrangementer og blir dermed ikke 

en del av den internasjonaliseringen 

som nå har startet opp innen vårt 

fagområde. Er dette en riktig 

observasjon, og i så fall, er det en 

ønsket utvikling 

Hva kan gjøres for at hele fagmiljøet 

kan komme på banen i fremover Vi 

hadde en unik mulighet til å 

presentere oss i full bredde for våre 

internasjonale kollegaer, det lyktes i 

liten grad denne gangen, noe jeg 

sterkt beklager. I denne omgang er 

det for sent å presentere mangfoldet 

innen psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi i Norge, men ved neste 

møte i 2010 i Sverige, utfordrer jeg 

samtlige kollegaer i fagmiljøet til å 

delta aktivt. Presenter det dere 

jobber med, send inn abstract, lag 

poster, beskriv egen praksis, delta, 

vær der, få impulser og knytt 

kontakter med engasjerte, dyktige og 

interesserte kollegaer fra andre land! 

Vi trenger denne kontakten, vi 

trenger impulser fra andre, det er 

mye å lære av hvordan andre jobber 

innen vårt fagfelt, og ikke minst, - vi 

har mye å bidra med til kollegaer i 

andre land! 

Jeg vil også utfordre Faggruppen i 

psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi, - hvilken strategi legger 

faggruppen for at dens medlemmer 

blir aktivt deltakende og at de 

presenterer sin faglighet for kollegaer 

både i og utenfor Norge Dette blir 

en meget viktig utfordring både for 

faggruppen, dens medlemmer og de 

ulike videreutdanningene i tiden 

fremover. 


Sporene etter 

Wilhelm 

Reich i Norge 

av avspenningspedagog Runa 

Helmersen. runa.h@c2i.net 

Artikkelen er nylig trykket i “DAP afspænding. 

psykomotorik.” nr 1/2008. Gjengitt her med 

tillatelse fra DAP. 

Det er i år 50 år siden Wilhelm Reich 

døde, og i den anledning ble det avholdt 

et seminar i Oslo i oktober 2007. Jeg 

deltok og fant det inspirerende å møte så 

mange beslektede fagfolk, og høre om 

hvordan ideene til Wilhelm Reich, som 

også vårt fag er inspirert av, har utviklet 

seg i Norge. Seminaret ble arrangert av 

tre reich-inspirerte mennesker: Berit 

Heir Bunkan (psykolog og fysioterapeut, 

dr. filos og forfatter), Bjørn Blumenthal 

(psykolog og leder for Norsk 

Vegetoterapeutisk Institutt) og Bjørn 

Skar Ødegaard (psykolog og lærer ved 

Institutt for vegetoterapi). 

Wilhelm Reich har etterlatt seg tydelige 

spor i Norge, og hans tenkning og ideer 

har både inspirert og provosert i 

fagmiljøene. Som en av foreleserne, 

Bjørn Skar Ødegard, sa: ”Han var en 

vitenskapelig villbass!” Seminaret viste 

hans store innflytelse innenfor 

voksenterapi, barne- og ungdomsterapi, 

fysioterapi, nevrobiologi, kunst og 

arkitektur (det siste i California). 

Tenkningen hans lever videre i dag bl. a. 

i deler av den karakteranalytiske 

vegetoterapien. Jeg skal i denne 

artikkelen vise noe av hans betydning for 

barnepsykiatri, psykologi og fysioterapi i 

Norge. Kildene er vesentlig bøkene ”Det 

levande muskelpanseret”, 

”Karakteranalytisk vegetoterapi”, 

”Kropp, respirasjon og kroppsbilde,” 

samt ”Hva er psykomotorisk 

fysioterapi.” 

Reich kom til Norge i 1934, og fikk en 

periode samarbeide med psykologisk 

institutt ved Universitet i Oslo (professor 

Harald Scheldrup). Psykiater Nic Waal 

og psykoanalyter Ola Raknes kom til å 

videreføre ideene hans innenfor h.h.v. 

barnepsykiatri og utdanning av 

psykologer. Av andre kan nevnes legen 

Odd Havrevold og danserinnen Elsa 

Lindenberg. Hun ble også 

bevegelsesterapeut, og en periode var 

hun hans samboer. Men Reich var 

omstridt, og både kultureliten og den 

medisinske ekspertisen var sterkt skeptisk 

til ideene hans. Særlig var det nok 

orgon-teorien hans og måten han utførte 

eksperimentene sine på som utløste 

reaksjoner. 

Orgonteorien går ut på at han mente det 

finnes en livsenergi – han kalte den 

orgon - både i oss mennesker, mellom 

oss og rundt jorda. Denne forsøkte han å 

vise vitenskapelig, særlig etter at han 

forlot Norge og dro til USA, der han 

endte med å bli fengslet. Han døde i 

fengsel kort tid før sin første permisjon i 

1957. 

Personlig opplever jeg at orgon-teorien 

ligner veldig på det man i østen kaller 

chi, ki eller prana. Dette oversettes 

gjerne med livsenergi. Denne energien 

manifisterer seg i kroppen som chacraer 

og strømmer gjennom kroppen i 

meridianer, og den stråler ut fra kroppen 

som det vi kaller aura. 

Den karakteranalytiske 

vegetoterapi 

Under Wilhelm Reichs opphold i Norge 

(1934-1939), utviklet han den 

karakteranalytiske vegetoterapien. Andre 

betegnelser er organismisk psykoterapi, 

kroppsterapi eller seksualøkonomi. Han 

var lege og psykoanalytiker, men forlot 

psykoanalysen da han ble mer og mer 

opptatt av kroppen og dens betydning 

for helse og helbredelse. Han mente at 

det dannes et karakterpanser i kroppen 

når vi stenger selvet inne. For Reich var 

det viktig å bryte ned forsvaret og bli fri. 

I dag vet vi at forsvar er viktig, og at det 

kan være svært uheldig å bryte det ned 

uten å sette noe annet i stedet. I verste 

fall kan personligheten oppløses. Målet 

med vegetoterapien er først og fremst å 

frigjøre individets livsenergi ved å løse 

opp armeringer i skjelettmuskulatur, 

Wilhelm Reich 

født 1897 i 

Østerrike - 

Ungarn 

oppholdt seg i 

Norge 1934 - 

1939 

Flyttet til USA 

hvor han døde i 

1957 

bindevev og indre, vegetativt innerverte 

organer. 

Han hadde oppdaget gjennom 

eksperimentene sine at det finnes en puls 

i alle celler, og at det forekommer en 

tiltrekningskraft mellom cellene. Det er 

også en strømning av energi i kroppen, 

og når disse strømningene eller 

kontakten mellom cellene stoppes, 

oppstår kontaktløshet som igjen fører til 

at kroppen utvikler substitutter, noe som 

blir til karakterpanseret. Stoppene kan 

være både av følelsesmessig, energetisk 

og fysiologisk karakter. Strømningene 

kalte han først vegetative strømninger, 

siden orgonstrømninger. 

Ideene hans om den orgastiske potens, 

orgasmefunksjonen og de vegetative 

strømninger i kroppen ble nok ikke helt 

forstått den gangen, og kanskje heller 

ikke i dag. Begrepet ”orgastisk potens” er 

et temmelig sterkt uttrykk, og kanskje 

egnet til å få prestasjonsangst av I dette 

begrepet la han flere verdier som et 

menneske må ha for å kunne ha et godt 

seksualliv. Det handlet bl.a. om 

kjærlighet, om å kunne gi seg hen til 

nærhet og å kunne gi seg over til 

orgasmen og oppleve total forening. For 

å kunne dette, må man være i stand til å 

gi slipp på tilbakeholdenhet og kontroll. 

Mange mener at dette opplever et 

menneske kanskje bare noen få ganger i 

løpet av livet, men at vi kan være i 

besittelse av deler av orgastisk potens i 

deler av kroppen mange ganger i løpet 

av livet. Å leve er bl.a. å kunne gi seg 

hen til nærhet, til en god samtale, til 

kunst, til lek med barn eller dyr osv. 

Livsvitalitet er et viktig begrep innenfor 

den reichiansk inspirerte tenkning. For 


Reich selv var det viktigste i livet 

kjærlighet, kunnskap og arbeid. 

Grunnlaget for vegetoterapien er 

psykoanalysen og den kroppslige 

armeringen/pansringen som oppstår 

når livsenergien blokkeres og selvet 

stenges inne. Metoden er en blanding av 

psykoanalyse, kroppsmassasje, 

avspennings- og pusteteknikker. Reich 

gikk over til å kalle behandlingsformen 

for orgonterapi, men dette navnet har 

ikke festet seg i Norge. I boka 

”Orgasmens funksjon” gir Reich den 

mest omfattende beskrivelsen av 

vegetoterapi. 

Reich mente at det er en sammenheng 

mellom de ulike muskelspenningene i 

kroppen - han kalte dem segmenter - 

respirasjonen og emosjoner. Segmentene 

delte han i det okulare (hodebunn, 

panne, øyne, tårekjertler), det orale 

(lepper, kjeve, strupe, munnhulens bunn) 

og videre gjennom kroppen – dype 

nakke- og halsmuskulatur, skuldre, 

brystkasse, ryggmuskulatur og armer, 

diafragma, magen, hoftene, bekkenet og 

beina. 

I den karakteranalytiske vegetoterapien 

arbeider man både med kroppsholdning 

og spenningsmønstre. Det arbeides mer 

med måten pasienten sier eller gjør ting 

på, enn med innholdet. Terapeuten er 

ikke nøytral, men tydelig i sine 

holdninger og meninger. På denne 

måten hjelpes pasienten til å ta ansvar 

for seg selv uavhengig av foreldre eller 

andre autoritetsfigurer, også 

psykoterapeuten. (Rolf Grønseth) 

Psykolog Asbjørn Faleide skriver i ”Det 

levande muskelpanseret” at selv om 

Reich utviklet den karakteranalytiske 

vegetoterapien, er roten til kropp-sjelkunnskapen 

mange tusen år gammel. 

Han nevner den indiske Ayurvedatradisjonen 

og den kinesiske Traditional 

Chinese Medicin (TCM) som eksempler. 

I Europa finner vi samme tankegang og 

praksis i oldtidas Hellas. I dag vet vi f. 

eks. fra den svenske fysiologen Kerstin 

Uvnäs Moberg at massasje og berøring 

utløser antistresshormonet oxytocin, noe 

som igjen styrker hva hun kaller ro-hvilesystemet. 

Tidligere trodde man at 

oxytocin bare hadde med fødsel og 

amming å gjøre, i dag viser det seg at 

dette hormonet kanskje er kroppens 

viktigste hormon og at både kvinner og 

menn har det. Oxytocin er både et 

signalstoff og et hormon og 

fellesnevneren for dets virkning er vekst 

og utvikling. 

Faleide sammenligner den 

vegetoterapeutiske teknikken med 

akupunktur-massasje. F. eks. vil 

vibrerende manipulering av området 

T8-T7 føre til dyp avspenning i 

respirasjonsmuskulaturen. Andre 

eksempler er at manipulering av 

området S4, S3 og S2 i den sympatiske 

grensestreng kan ventes å øke 

blodsirkulasjonen og påvirke 

temperaturen i området. Det vil også 

virke på parasympatisk hypertoni. 

Forsiktig press rundt T6 og T5 kan 

utløse høyere noradrenalin-produksjon, 

og føre til utvidelse av bronchiene. Det 

er altså mye likt ved disse terapiformene, 

men i den vegetoterapeutiske 

behandlingen oppfordres klienten til å gi 

uttrykk for følelser og ønsker. Terapien 

bygger også på at ”kroppen husker”, og 

at minner som ikke er tilgjengelige i 

dagsbevisstheten, kan fremkalles via 

berøring av kroppen. 

Litt historie 

Det er særlig Ola Raknes (1887-1975) 

som regnes som den som har videreført 

og videreutviklet den karakteranalytiske 

vegetoterapien i Norge. Han var venn av 

Wilhelm Reich og hadde gått i læreterapi 

hos han i 3 år. Raknes beskrives 

som en beskjeden mann, grenseløst lojal 

over for Reich, noe som har gitt et skjevt 

bilde av en lojal og takknemlig elev av 

den store mester. Men Ola Raknes 

hadde et stort nedslagsfelt. Han var 

filolog og psykoanalytiker, skrev en 

doktoravhandling som het ”Møtet med 

det heilage”, han reiste mye, hadde 

terapi-elever og holdt foredrag på 

kongresser i mange land. Han fikk stor 

påvirkning på psykologer som ønsket 

arbeide med vegetoterapi på voksne 

klienter. F. eks. var psykolog og 

fysioterapeut Gerda Boyesen elev av 

Raknes. Hun grunnla seinere sitt 

institutt i London som har fått navnet 

London School of Biodynamic 

Psychotherapy, og det er seinere blitt 

institutter både i Paris og Amsterdam. 

Han inspirerte også David Boadella med 

boka ”Møtet med det heilage.” I Italia 

støttet han Enrico Navvaro med å 

grunnlegge Instituto Reichiano for å 

nevne noen av hans venner i mange 

land. 

Da Raknes møtte Reich, hadde han 

både religionpsykologiske, filosofiske og 

psykoanalytiske studier bak seg. Han 

hadde hele livet lett etter sin ”oppgave”, 

og følte at han fant den gjennom 

psykoanalysen og den karakteranalytiske 

vegetoterapien. Raknes var sterkt 

opptatt av religionspsykologi, men fant 

etter hvert ut at han ikke kom lenger i å 

forstå menneskelig adferd uten en 

metode til å forstå det ubevisste. Han 

dro til Berlin i 1928 for å studere 

psykoanalyse. Der hørte han om Reich, 

men møtte han først i Oslo i 1934. Dette 

møtet ser ut til å ha hatt en sterk 

virkning på Raknes. Fra slutten av 1934 

begynte han i lære-terapi hos Reich. 

Dannevig skriver: ”Med sin grundige 

filosofiske, og vitenskapsteoretiske 

bakgrunn og sin utpregede evne til 

systematisering har Raknes betydd svært 

mye for utviklingen av de 

psykoterapeutiske, biologiske og 

naturfilosofiske teorier en vanligvis 

tilskriver Reich alene.” 

Barnepsykiatri 

Nic Waal (1906-1960) kalles for 

”barnepsykiatriens mor” i Norge. Hun 

dro til Berlin og var der samtidig med 

Trygve Braatøy (se nedenfor). Begge gikk 

i læreterapi hos Otto Fenichel som var 

en kroppsorientert psykoanalytiker. 

Siden gikk hun også i læreterapi hos 

Wilhelm Reich. Hun grunnla Nic Waals 

Institutt for barne- og ungdomspsykiatri 

i 1951, i 1953 fikk instituttet sitt 

nåværende navn. Instituttet er en høyt 

anerkjent utdanningsinstitusjon for alle 

slags barnepsykiatriske teamarbeidere. 

Nic Waal er bl.a. kjent for å ha 

utarbeidet en 

muskelspenningsundersøkelse som er 

blitt kalt WSP-undersøkelsen (Waals 

Somatiske Psykodiagnostikk) der hun 

hentet inspirasjon fra Reich. Einar Moe 

og Bjørn Urdal skriver i ”Det levande 

muskelpanseret” at Wilhelm Reich kan 

regnes som WSP-metodens far og Nic 

Waal metodens mor. 

WSP-undersøkelsen bygger på at det er 

nær sammenheng mellom somatiske 

forhold (muskulære, mimiske og 

respiratoriske) på den ene side, og 

emosjonelle konflikter på den andre. Når 

barn utsettes for vedvarende konflikter 

med sine omgivelser, vil disse konfliktene 

nedfelle seg som permanente somatiske 

forandringer. Lokale muskelspenninger 

vil ramme muskelgrupper, organer og 

funksjonsområder som på det aktuelle 

tidspunkt var sentrale i barnets utvikling. 

WSP-undersøkelsen ble etter hvert en 

del av innholdet i en 3-årig utdanning 

ved Nic Waals Institutt, først for leger og 

psykologer, siden også for sosionomer og 

andre faggrupper. Undersøkelsen går ut 

på å teste en rekke muskler og deres 

spenningstilstand, for å kunne kartlegge 

barnets psykodynamiske struktur. Dette 

brukes for å kunne stille en diagnose. 

Metoden er særlig brukt på psykotiske og 

autistiske barn. Det legges bl.a. vekt på å 

identifisere hypoton muskulatur. Hun 

forstod hypoton muskulatur som et 

psykologisk uttrykk i kroppen, en 

avvergereaksjon. Denne reaksjonen 

oppstår når noe blir for mye å håndtere 

for personen. Hyperton muskulatur 

regnes også som en avvergereaksjon. 


Nic Waal selv sies å ha vært en meget 

dyktig behandler som hadde en svært 

god teft og følsomme fingre. Hun kunne 

stille diagnoser kun på grunnlag av hva 

hun kjente med hendene sine, uten 

samtale eller annen informasjon om 

pasienten. I behandlingen av barn 

brukte hun både vegetoterapi og generell 

leketerapi, og i utformingen av 

leketerapien bygde hun mye på Reich og 

Homburger Erikson. 

Waal samarbeidet med bl.a. psykolog 

Einar Moe, som i dag arbeider med å 

lage en tolkningsbok til 

muskelregistreringene. Testen 

inneholder 114 registreringer, og Einar 

Moe fortalte som en av foreleserne på 

reich-seminaret, at de faktisk druknet i 

data den gangen, og måtte slutte med 

muskelregistreringene. Men arbeidet 

hennes fullføres på en måte nå når 

tolkningsboken kommer. 

En av WSP-metodens fordeler, er at den 

er uavhengig av barnets språklige evne, 

og den lar seg gjennomføre på relativt 

kort tid. 

Nic Waal fant følgende muskulære 

syndrom hos det autistiske/psykotiske 

barnet: 

• Stiv brystkasse med minimale 

respirasjonsutslag og abdominal 

pust 

• Ekstremt løftede og fikserte 

skuldre 

• Ekstreme kjevespenninger 

• Meget spente øyemuskler og 

fjernt blikk 

• Meget spente dype halsmuskler 

• Meget stram hodebunn 

Kjell Lerang Svendsen trekker frem tre 

forhold fra WSP-undersøkelsen som han 

har valgt å undersøke nærmere m.h.t. 

psykotiske barn: Avsperringsforhold 

(blikkavsperring og oralavsperring), 

tensjonsforhold (gjelder armene) og 

vitalitetsforhold. 

Blikkfjernhet er karakteristisk for 

psykotiske barn. Svendsen antar en 

sammenheng mellom blikkets 

fjernhetskvalitet og graden av 

kontaktskade. Han skiller dette 

diagnostisk i to kvaliteter: Aktiv fjernhet 

og passiv fjernhet, og bygger på 

registrering i fri observasjon og i en 

standarisert stimuleringssituasjon der 

undersøkeren forsøker å få blikkontakt 

med pasienten. 

Oral-avsperring (lepper, gane, tunge): 

Den orale sonen utgjør den første 

kontaktflate med omverden. WSPhypotesen 

er at tidlige 

interaksjonsforstyrrelser mellom mor og 

barn har medført kontaktavsperring og 

impulsblokkering av disse områdene. 

Tensjonsforhold: Nic Waals hypotese er 

at spenningene i armene representerer 

pasientens muskulære regulerings- og 

kontrollressurser, særlig når det gjelder 

aggresjonsimpulser. Muskelspenninger i 

ekstremitetene anses derfor som å være 

uttrykk for sentrale kontrollfunksjoner og 

jeg-styrke-forhold. Det er funnet 

forskjellige spenninger hos spebarn som 

har vært utsatt for avvisning fra moren 

(Ribble 1944). Noen spebarn har reagert 

med en aggressiv protest kombinert med 

hypertoni. Andre har reagert regressivt 

med ekstrem passivitet, apati og 

omfattende muskulær slapphet og 

hypotoni. Ut fra et vegetoterapeutisk syn 

kan det tenkes at hypotonien 

representerer dypt blokkerte, aggressive 

impulser som for å bli tilgjengelige i 

terapi må omformes muskulært til 

hypertoni, hevder Svendsen. 

Han har utarbeidet 5 graderinger av 

muskeltensjonene på bakgrunn av passiv 

bevegelse av armen: Den naturlige 

tensjon, to graderinger av hypertensjon 

og to graderinger av hypotensjon. Hos 

jeg-svake og psykotiske pasienter finner 

man ofte et fenomen som Nic Waal kalte 

”impulsiv agering”. Dette registreres av 

undersøkeren som uregelmessige, 

impulspregede motbevegelser. 

Muskeltonus kan altså gi mange 

informasjoner. Moe og Urdal skriver: 

”På den ene siden sier det noe om hvor 

lenge nåværende konflikt har vært i 

virksomhet, og dette sier igjen noe om 

graden av umodenhet i 

personlighetsstrukturen. På den annen 

side kan tonusforhold si oss noe om 

graden av mobiliserbarhet av følelser og 

konsistens i avvergingssystemet. 

Selvhevdelse kan være mer eller mindre 

fortrengt. Muskelspenninger i armer, 

nakke og rygg sier noe om 

vedkommendes mulighet til å uttrykke 

aggresjon. Jo nærmere en naturlig 

grunntone vedkommende er i sin 

muskulatur, jo friere adgang har 

vedkommende til naturlig uttrykk for sin 

selvhevdelse. Den mer ”frie” aggresjon 

blir hos nesten alle mennesker 

forandret.” 

Vitalitetsforhold: Med vitalitet menes 

”motstandskraft eller mobiliserbare 

ressurser overfor påkjenninger, og 

tilgjengelig energi til å foreta 

konstruktive tilpasningsreaksjoner.” 

Dette registreres på flere måter gjennom 

WSP-undersøkelsen, men Svendsen 

begrenser det til å søke uttrykk for 

vitaliteten i pasientens lyst- og 

temperamentsstimulerbarhet. Dette 

søkes gjennom registrering av pasientens 

reaksjoner på fjæring og kiling. 

Fjæring: Brystbein og thorax testes for 

fleksibilitet. Kiling: Pasienten ligger på 

ryggen og kiles nederst i sideflatene av 

thorax. Hvis hun ikke reagerer, fortsetter 

kilingen i mellomgulvet og lenger nede 

på sidene. Videre når pasienten ligger på 

magen, kiles det over lumbalryggen og 

evt. videre opp langs ryggen. Kilingen 

gjennomføres med lette, rystende 

bevegelser, og man ser etter reaksjoner i 

mimikk, lyd og motorikk. 

Funnene fra disse undersøkelsene kan si 

noe om pasientens muligheter for å få 

noe ut av terapi. Svendsen kommer med 

en prognostisk hypotese: ”God 

prognose” er knyttet til et WSP-mønster 

preget av kontaktutviklingsmuligheter 

som kommer til uttrykk i blikk-kvaliteten 

”aktiv fjernhet.” Orale impulser må 

være tilgjengelige gjennom oral 

stimulerbarhet, og vitalitetsressurser må 

kunne mobileres ved kile- og 

fjæringsstimulering. 

Norsk psykomotorisk fysioterapi 

(NPMF) 

Norsk psykomotorisk fysioterapi ble 

utviklet av fysioterapeut Adel Bülow- 

Hansen i samarbeid med psykiater 

Trygve Braatøy. Både Reich og Braatøy 

var elever av Otto Fenichel fra Tyskland. 

Fenichel oppholdt seg i Oslo en periode 

før han dro til Los Angeles. Iflg. Bunkan 

var Braatøy delvis i opposisjon til Reich. 

Bülow-Hansen hadde 20 års erfaring fra 

ortopedisk fysioterapi da hun innledet 

sitt samarbeid med Braatøy. De utviklet 

behandlingsmetoden ved refleksjoner og 

fellesdrøftinger over hva som skjedde 

med pasientene, og var ikke bundet av 

teorier eller bestemte løsningsmåter. 

Hun har ikke etterlatt seg mye skriftlig 

materiale, men hennes faglige 

etterkommere har gjennom samtaler og 

intervjuer, filming av henne mens hun 

gir behandlinger, klinikker og 

veiledningstimer, systematisert hennes 

praktiske erfaringer. 

Bülow-Hansen hadde erfart at all form 

for avspenningsbehandling hadde 

begrenset virkning hvis ikke pusten var 

med. Hun fant ut at personer med 

relativt fri og omstillbar pust ble kvitt 

sine lokale plager, men 

spenningstilstander og feilfunksjoner 

forble fastlåste hos personer med 

kontrollert og ufri pustemåte. 

Grunnsynet i psykomotorisk fysioterapi 

er at kroppen er en funksjonell og 

samspillende enhet med psyke og soma 


som uadskillelige enheter. Alle kroppens 

funksjoner virker inn på hverandre og 

står i et gjensidighetsforhold til 

hverandre. Det er ikke snakk om 

tilstander, men prosesser i kroppen. 

Behandlingen starter alltid med beina 

for å bygge opp fundamentet, og 

inkluderer også alltid hele kroppen. 

Fysioterapeuten benytter seg av 

massasje, øvelser og bevegelser. Man 

tilstreber at pasienten strekker seg via fri 

pust og ikke ved å stramme seg opp. Full 

kroppsstrekk utløser og henger sammen 

med en respirasjonsbølge som fritt sprer 

seg gjennom thorax. Løsgjøring av 

muskulatur og aktiv understøtting av 

strekk-impulser og strekkebevegelser 

virker alltid gjensidig på hverandre. Alle 

strekkebevegelser er kjennetegnet ved at 

pusten slipper til. 

Alle muskler i kroppen er viktig for 

respirasjonen, men de viktigste er 

abdominalmusklene og de axciliære 

respirasjonsmusklene i cervicalregionen. 

Videre regnes m. latissimus dorsi, 

leggenes baksidemuskulatur, albuens 

fleksorer og fingerfleksorene som 

respirasjonsbremser. Den mimiske 

muskulaturen (særlig øyeregionen) 

henger også nøye sammen med pust og 

strekk i kroppen. Spenning i ansikt og 

øyne henger sammen med nakkens 

stilling og spenningsforhold i 

struperegionen. En låst mimikk – en stiv 

sosial maske - hindrer den frie 

nakkestrekken. Men det må være 

etablert god kontakt til beina før en kan 

forvente full kroppsstrekk inkludert 

nakkestrekk. 

Psykomotorisk behandling sto i kontrast 

til tradisjonell fysioterapi og møtte mye 

motstand i 40- og 50-årene. Det nye var 

helhetssynet på mennesket, og at kropp 

og følelser sto i et nært forhold til 

hverandre. I løpet av 

behandlingsprosessen forandret 

kroppsholdning og bevegelsesmønster 

seg spontant. Dessuten skjedde slike ting 

som normalisering av autonome og 

hormonelle funksjoner, fordøyelsen ble 

bedre og menstruasjonen ble 

regelmessig. 

Berit Heir Bunkan var elev av Aadel 

Bülow-Hansen. Bunkan er i dag 

seniorforsker tilknyttet 

Fysioterapeututdanningen i Oslo. Hun 

har skrevet flere lærebøker, bl.a. ”Kropp, 

respirasjon og kroppsbilde”. Den 

omfattende kroppsundersøkelsen (DOK) 

er en undersøkelse hun har utviklet som 

viser hvilke ressurser pasienten har i 

forhold til behandling. Denne ble vist på 

seminaret. 

DOK gir en ramme å forstå pasienten i, 

og gir informasjon til behandleren om 

hvor mye pasienten tåler. Hvis det er 

omfattende hyperton muskulatur over 

det hele, er vedkommende sannsynligvis 

behandlingsresistent. Hypoton 

muskulatur forteller også mye, både 

omfanget og hvor i kroppen den 

lokaliseres. Hypoton muskulatur kjennes 

som slapp, ”død” muskulatur, og er ofte 

et område i kroppen som pasienten har 

stengt av for. Det er mange grader av 

hypoton muskulatur. Ikke alle kjennes 

død ut, noen er bare lett 

sammentrykkbar. Det som gir best 

prognose, er moderate kroppsfunn, 

spesielt i respirasjonen. 

DOK inneholder 14 skalaer som 

omhandler kroppsholdning, respirasjon, 

bevegelse og muskelspenninger. 

Pasienten er avkledd ( i undertøy), og blir 

observert i stående, sittende og liggende 

stilling. Evnen til avspenning testes ved 

passive armløft. Behandleren får her 

informasjoner f. eks. om pasienten er en 

”hjelper” eller om det er stivhet og 

motstand i bevegelsen, som kan indikere 

motsatte personlighetstrekk. Ryggens 

fleksibilitet observeres både i stående 

stilling ved et dytt der pasienten skal gi 

etter i bevegelse og ved veggen der 

pasienten ruller ned (i en stående 

schultz). Skuldre/brystkasse/skulderblad 

testes for spenninger. Videre testes 

bekkenparti, hake/kjeve/nakke-parti. 

Store spenninger i nakken vil man kun 

behandle hvis pasienten for øvrig har 

kroppslige muligheter for omstilling. Er 

pasientens kroppslige ressurser dårlige, 

legges mest vekt på behandling av 

underekstremitetene. Spenninger i 

armer og bein forteller noe annet enn 

spenninger i truncus. Hele tiden 

observeres respirasjonen nøye, og er en 

sterk indikator på hvordan pasienten 

tåler behandlingen/undersøkelsen. Man 

er på vakt overfor 

omsjaltningsfenomener i kroppen. 

Disse forklares via nøkkelhullmodellen, 

en psykosomatisk modell utviklet av 

Bunkan, som forklarer hvordan det 

motoriske systemet, hormonsystemet, 

det autonome systemet og 

immunsystemet henger sammen. Iflg. 

Bunkan reagerer vi individuelt innenfor 

disse systemene, både i ett og flere av 

systemene samtidig. Innen visse grenser 

skjer det omsjaltninger mellom 

systemene hele tiden, og systemene kan 

også til en viss grad overta for hverandre. 

Når noen overreagerer mye innenfor ett 

system, kan lidelser og sykdommer 

oppstå her. Derfor kan langvarig 

fortrengning av følelsesmessig stress føre 

til kronisk irriterte tilstander i noen av 

disse kroppssystemene. 

Funnene fra DOK gir en indikasjon om 

hva slags behandling som bør tilbys. 

Målet med NPMF er en fleksibel og 

stabil kropp uten unødige 

spenningsforstyrrelser som hemmer 

bevegelser. Man opparbeider en 

analytisk innstilling til hva som 

hemmer/fremmer egne kroppsforhold, 

lærer å uttrykke og sette ord på følelser 

og lærer å ivareta seg selv i henhold til 

situasjon og kroppens signaler. 

Thornquist og Bunkan presiserer i ”Hva 

er psykomotorisk behandling” at 

NPMF ikke er en 

avspenningsbehandling, men en 

kroppslig omstilling. Både det å være 

avspent og anspent er like mye 

emosjonelle som fysiske tilstander. 

Muskelspenningers funksjon er i 

psykologisk forstand å regulere følelser, 

og å gi slipp på spenninger er å gi slipp 

på følelser. Det inntrer en avspenning 

under behandlingen, men denne er ikke 

viljestyrt. Det arbeides bevisst på 

gjensidigheten kroppsholdning, 

spenninger og pust. Avspenning er ikke 

et mål, men et middel til å oppnå bedre 

balanse og større harmoni psykisk og 

fysisk. 

Man oppøver postural frihet og stabilitet 

gjennom å arbeide med posturale 

reflekser: Labyrintrefleksen, 

nakkereflekser, segmentale reflekser o.a. 

Man fokuserer på fleksjonsmønsteret i 

kroppen og på ekstensjonsholdningen 

(Reich). Behandlingen er ikke rettet mot 

spesielle diagnoser, og behandlingstimen 

er strukturert og gjenkjennelig fra gang 

til gang. 

Virkemidlene er å stimulere 

proprioceptive holdningsreflekser, utløse 

primitive reaksjoner som sukk, gjesp, 

luftavgang osv. Uheldige motoriske 

vaner må endres og bedre vaner 

innlæres. Pasienten kan gi utløp for 

følelser uten at disse presses frem. 

Respirasjonen og autonome reaksjoner 

er en ledetråd for dosering av 

behandling. 

Som avspenningspedagog finner jeg det 

spennende å få dette kjennskapet til 

NPMF. Det er en annen 

behandlingsform enn vår 

avspenningspedagogiske behandling, 

men jeg finner også mange likheter. 

Begge behandlingsformer gir en 

forandring i holdning, spenningsmønster 

og respirasjon, samt økt 

kroppsbevissthet. 

Jeg må understreke at jeg selv aldri har 

mottatt NPMF, så min kunnskap om 

behandlingen er ikke veldig stor. Men 

jeg samarbeidet i noen år med en 


psykomotorisk fysioterapeut mens jeg 

var ansatt på et distriktspsykiatrisk senter 

der vi arbeidet med voksenpsykiatri. 

Gjennom dette samarbeidet fant jeg ut 

at vi tenkte og arbeidet veldig likt. 

På bakgrunn av disse sammenligninger 

skulle jeg ønske at norske og danske 

psykomotorikere kunne utvekslet 

erfaringer og inspirere hverandre. Vi har 

forskjellige faglige utgangspunkter, men 

vi deler en viktig inspirasjonskilde: 

Wilhelm Reich. Sannsynligvis er det 

flere likheter enn forskjeller mellom 

oss… 

Litteratur 

Det levande muskelpanseret. Om kropp og sjel, 

muskelspenninger og psykoterapi, seksualitet og 

tilhøve mellom barn og vaksne. Asbjørn Faleide, 

Rolf Grønseth, Bjørn Urdal. 2. utg. 2007 1. 

utg. Universitetsforlaget Oslo 1975. 

Karakteranalytisk vegetoterapi. I kjølvannet av 

Wilhelm Reich. Faleide, Grønseth og Grønseth. 

Spartacus forlag. Oslo 1991. 

Kropp, respirasjon og kroppsbilde. 

Ressursorientert kroppsundersøkelse og 

behandling. Berit Heir Bunkan. 

Universitetsforlaget Oslo 1997. 

Hva er psykomotorisk behandling Eline 

Thornquist, Berit Heir Bunkan. 

Universitetsforlaget Oslo 1986. 

Den Omfattende Kroppsundersøkelsen (DOK). 

Kopier fra Berit Heir Bunkan. Oslo 2007. 

Nic Waals metode for somatisk 

psykodiagnostikk. Beskrivelse av 

undersøkelsesmetoden og utkast til begrepssystem. 

Anne Grieg, Mogens Rasmussen, Nic Waal. 

Nic Waals Institutt Oslo 1957. 

The Function of the Orgasm. Wilhelm Reich. 

The Noonday Press. New York 1961. 

Thus Speaks the Body. Bjørn Christiansen. Inst 

for Samfunnsforskning. Oslo 1963. 

Character Analysis. Wilhelm Reich. Vision 

Press. London 1948. 

Wilhelm Reich and Orgonomy. Ola Raknes. 

Universitetsforlaget. Oslo 1970. 

Seksualøkonomi, ein psykologisk teori om det 

levande i Fri Vokster. Ola Raknes. Johan 

Grundt Tanum Oslo 1949. 

Møtet med det heilage. Ola Raknes. 

De nervøse sinn. Trygve Braatøy. 

Symptom og meining. Moderne psykosomatisk 

tankegang. Asbjørn Faleide, Lilleba Lian. 

Fagbokforlaget. Bergen 2004. 

Afspænding, ro og berøring. Om oxytocins 

helbredende virkning i kroppen. Kerstin Uvnäs 

Moberg. Akademisk Forlag København 2006. 

Nic Waal – norsk barne- og ungdomspsykiatrisk 

mor. Jon Lange. Tidsskrift for Den norske 

Lægeforening. Nr. 3, 2002. 

Runa Helmersen arbeider som avspenningspedagog og psykomotorisk 

behandler i Nordre Frogn, både individuelt og grupper . Hun holder også kurs 

og foredrag. I 1992 utga hun boken “Gjennom bildene. Når livskreftene seirer 

over sykdommen”. Hun er utdannet ved Bodil Müllers Afspændingspædagogiske 

Seminarium i Danmark, hvor hun også har en videreutdannelse. 

Om avspenningspedagogikk 

Avspenningspedagogikk er et helsepedagogisk fag som oppstod i Danmark i 1930-årene. De første treårige utdannelsene til 

avspenningspedagog ble etablert i 1943. Faget vektlegger personlighetens nære forbindelse med kroppens funksjon og utvikling. 

Den opprinnelige inspirasjonen kom fra skuespilleres og ballettdanseres arbeid med kropp, bevegelse og avspenning, for øvrig 

var man inspirert av psykoanalyse, fysiurgi og nevrologi. Pionerene var Gerda Alexander (tysk rytmikkpedagog), Marussia Berg 

(Stanislavskiutdannet skuespiller) og Else Andersson (sykepleier). Siden har inspirasjonskildene vært mange: Rudolf Laban, 

Beth Mensendieck, Wilhelm Reich, Alexander Lowen, Merleau Ponty, Jacques Dropsy, Trygve Braatøy, Lillemor Johnsen, Berit 

Bunkan for å nevne noen. 

I dag heter faget avspenningspedagogikk og psykomotorikk og det integrerer kunnskap fra natur- og helsevitenskapelige 

fagområder, samt fra pedagogiske og psykologiske fagområder. Menneskesynet er holistisk. Kropp, psyke og ånd oppfattes som 

en helhet, og kjernearbeidet er integrasjonen av kropp, følelser, erkjennelse og handling. Behandling og undervisning er en 

læreprosess som gir økt kroppsbevissthet og søker å sette de kroppslige symptomer i et kognitivt og emosjonelt perspektiv. 

Individets ressurser og evne til selvregulering styrkes, det samme gjør de personlige og sosiale kompetanser. 

I 1982 ble utdannelsen godkjent som privat, SU-berettiget (Lånekasseberettiget) 3-årig mellomlang, videregående utdannelse. I 

2002 ble den godkjent som en 3,5-årig mellomlang videregående profesjonsbachelorutdannelse i avspenningspedagogikk og 

psykomotorikk. Den engelske tittelen er Bachelor in Relaxation and Psychomotor Therapy. 

I 1986 var den faglige organisation Danske Afspændingspædagoger, DAP, initiativtager til etableringen av Europeisk Forum for 

Psykomotorikk, EFP, sammen med 15 andre land. EPF er høringsberettiget organisasjon for EU-kommisjonen i saker som 

vedrører avspenning og psykomotorikk. EFP holder kongress hvert 4. år, og neste internationel kongres finner sted i Amsterdam 

i mai 2008. DAP er også medlem av den internasjonale organisasjonen OIPR, som har hovedsete i Paris. 

Avspenningspedagoger arbeider i det offentlige under samme overenskomst som fysio- og ergoterapeuter, da DAP er med i 

Sundhedskartellet, et forhandlingsfellesskab for sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, bioanalytikere – et kartell med 11 

organisasjoner som forhandler for mer enn 100.000 ansatte. 

For mer info: www.dap.dk www.psychomot.org og www.psychomotricite.org. 


Pionerenes 

tankegang 

av Runa Helmersen, 

avspenningspedagog 

Runa oppsummerer her grunnideene 

faget avspenningspedagogikk 

bygger på. 

Pionerene var opptatt av å finne tilbake 

til den naturlige bevegelsene og 

derigjennom gjenvinne muligheten til å 

uttrykke seg spontant og i kontakt med 

seg selv og sine følelser. Gerda 

Alexander lette etter ”den frie og 

naturlige bevegelse slik som den fortsatt 

ser ut hos naturfolk, og slik den viser seg 

i alle ubevisste bevegelser i det daglige 

livet og i arbeidsbevegelser. Disse 

bevegelsene ser vi sjelden i vår kultur. Vi 

må gjenfinne dem,” sa hun. ”Når vi 

snakker om naturlig bevegelse, mener vi 

en bevegelse som er hensiktsmessig. Det 

vil si at man oppnår det ønskede resultat 

med et minimum av energiforbruk uten 

samtidig å forstyrre kroppens vegetative 

systemer som sirkulasjon og åndedrett. 

De ikke-arbeidende muskler skal ikke 

slappes fullstendig av, men holdes i en 

lett fjærende spenningsberedskap – i 

spenningsbalanse.” Dette kalte hun 

eutoni, et sentralt begrep i hennes 

undervisning (fra gresk, eu:god, tonus: 

spenning). 

Hun hadde erfart gjennom sitt mangeårige 

arbeid med dans og rytmikk, at 

både barn og voksne som ble stilt overfor 

enkle bevegelsesoppgaver, var ganske 

hjelpeløse og manglet grunnleggende 

kunnskap om kroppens muligheter. De 

var enten ødelagt av datidens 

gymnastikk eller ballett-trening eller av 

foreldres tankeløse kommentarer til 

barnas bevegelser og uttrykksformer 

(”Slutt å skape deg!” Til et følsomt barn 

som i sin usikkerhet på om hun ble 

forstått, tok kroppen i bruk for å 

gestikulere sitt budskap.) Avspenning, 

kontakt og berøring ble utviklet til 

finslepne, nyanserte metoder som krevde 

stor grad av følsomhet og innlevelsesevne, 

grundig anatomisk og psykologisk 

kunnskap samt egen finstemt spenningsbalanse 

hos avspenningspedagogen. 

Dette ble trent på gjennom den tre-årige 

utdannelsen, der arbeid med egen kropp 

stod i fokus hele tiden. Først og fremst 

måtte avspenningspedagogen inngi tillit 

og trygghet, så eleven/klienten skulle 

kjenne seg ivaretatt og våge å åpne seg. 

Man anså både bevegelsesundervisning 

og kroppsbehandling som en læreprosess, 

og klientene ble kalt for elever. 

Kroppen skulle ”gjenfinnes,” og eleven 

lære å ”bebo” kroppen pånytt. Det 

innebar å finne igjen barndommens 

natur og gjennom øvelser lære å bli 

bevisst hvordan å økonomisere med 

kreftene ved hjelp av prinsippene om de 

posturale reflekser og 

knokkelstrukturene. Det siste lærte man 

ved å lære om knoklenes lengde, 

tykkelse, form, funksjon og plassering i 

kroppen, og ved lære å sanse 

beinbygningens porøsitet, og derigjennom 

merke en letthet eller en 

romfølelse i skjelettet. 

Avspenningsundervisningens første 

oppgave var i følge Gerda Alexander å 

bibringe eleven en forfriskende, dyp 

søvn. Først når søvnen er regulert og har 

gjort mennesket uthvilt, så kan man 

begynne arbeidet med å endre vaner, 

kroppsholdning og muskelspenninger. 

Både Gerda Alexander og Marussia 

Bergh skilte klart mellom begrepene 

”afspænding” og ”afslappelse.” 

Marusssia Bergh omtalte avspenning 

som en muskulær gjenfødsel. Afslappelse 

var etter hennes oppfatning en metode 

man brukte til å fjerne muskelspenninger 

i mer eller mindre akutte situasjoner 

med kramper og kataleptiske tilstander. 

F. eks. slik fødselsterapeuter arbeidet, og 

også slik enkelte psykologer anvendte 

den vegetoterapeutiske teknikken. 

(Wilhelm Reich) 

Avspenning er derimot noe annet. Det 

er en langsom terapeutisk og pedagogisk 

prosess som tar sikte på å gjenskape den 

naturlige og medfødte biologiske 

muskelbalansen som er så karakteristisk 

for naturfolk og friske, ikke-nevrotiske 

barn. Hun skriver: ”Det er innlysende at 

den muskulære gjenfødsel det her er tale 

om ikke kan gjenskapes via 

muskelavslapning alene. Resultatet ville 

jo bli et slapt, leddløst, ranglete og 

sammensunket individ uten kraft, 

spenstighet og holdning. Det vi 

avspenningspedagoger tilstreber, er 

derfor ikke avslapning, men en 

nykoordinering av legemets muskulatur. 

Avslapning er for oss aldri et mål, men 

kun et middel. Når vi avslapper en 

muskel eller en muskelgruppe et sted i 

kroppen, erstatter vi straks den 

uhensiktmessige spenningen vi har 

fjernet med en ny, men denne gang 

hensiktsmessig spenningsevne. Med 

andre ord: Vi bygger om kroppens 

dynamiske struktur idet vi sørger for at 

det ikke går noe tapt. Tvert imot 

gjenvinnes elastisitet, balanse og nye 

energier.” 

De første avspenningspedagogene 

erfarte at deres metoder var virksomme 

overfor alle slags nervøse forstyrrelser – 

som forstyrrelser i fordøyelsesapparatet, 

migrene, astma, stamming, søvnløshet, 

og ikke minst alle former for stress. Men 

også poliomylitis, hjernetraumer, 

spastiske lammelser, tics, og akutte 

infeksjoner viste seg å være mulig å 

oppnå gode resultater med. De fikk 

hurtig samarbeid med leger, og etter 

hvert begynte man også å arbeide med 

fødselsforberedelse med svært gode 

resultater. Fødselsforberedelse og 

opptrening etter fødsler er den dag i dag 

et stort arbeidsområde for mange 

avspenningspedagoger. 

I dag: 

Bevegelse forstås både som fysisk 

bevegelse og som et uttrykk for indre 

bevegelse. Kroppens språk er bevegelse, 


og faget dreier seg fortsatt om på ulike 

måter å arbeide med bevegelse for å 

utvikle en god kroppsbevissthet og 

harmoni mellom kropp og sinn. 

Utdannelsen er både en personlig 

utvikling og en teoretisk og praktisk 

læreprosess. Den hviler på to søyler: 

Bevegelsesundervisning og kroppsbehandling. 

Bevegelsespedagogisk arbeides det både 

med bestemte øvelser etter instruksjon 

(grunnøvelser), med rytmisk bevegelse til 

musikk og med fri bevegelse. 

Grunnøvelsene består av 50 øvelser som 

studentene tilegner seg både personlig 

og med grundig innsikt i de anatomiske 

og fysiologiske forhold som øvelsene 

representerer og innvirker på. Det 

arbeides med følgende begreper og 

observasjoner: 

• Grunnstillinger 

• Kroppsakser 

• Balanse 

• Holdning 

• Forankring 

• Tyngde/letthet 

• Tyngde-strekk-elastisitet 

• Koordinasjon 

• Smidighet 

• Styrke 

• Mimikk, stemme, språk 

• Åndedrett 

• Tilstedeværelse og sentrering 

• Rom og grenser 

• Åpne/lukke eller gi/ta imot 

• Helhetsinntrykk 

• Personlig uttrykk 

• Kroppsbilde 

Grunnøvelsene tar primært 

utgangspunkt i de daglige bevegelsene: 

Stående stilling, gange, sittende stilling, 

ryggliggende, mageliggende, 

sideliggende, samt bevegelser i 

forbindelse med daglige gjøremål. 

Formålet med den 

avspenningspedagogiske undervisningen 

er integrasjonen av evnen til både å 

spenne opp/gi slipp, også formulert som 

tyngde/letthet eller stabilitet/mobilitet. 

Summen av kroppsbevissthet og 

kroppsopplevelse defineres som 

kroppsbilde. 

Fri bevegelse er en bevegelsesform der 

man oppfordres til å kjenne etter hva 

slags følelser/behov/tilstander som er i 

kroppen, og så uttrykke dette i sitt eget 

bevegelsesuttrykk. Da vil man typisk få 

instruksjoner som: ”Kjenn etter hvilke 

bevegelser kroppen din kan utføre.” 

Hvilke bevegelser utfører kroppen din 

ofte og hvilke utfører kroppen – og 

dermed du – sjelden Hvorfor Hvilke 

stygge bevegelser tør du utføre Hvilke 

lekende Hvor mye belastning tåler du 

Osv. Det arbeides både med og uten 

musikk. Ulike avspennende øvelser hører 

like mye med i bevegelsesundervisningen 

som de mer dynamiske, styrkende og 

ekspressive øvelsene, samt 

psykomotoriske øvelser som bl.a. 

handler om forankring og 

tilstedeværelse. 

Kroppsbehandlingen – kalt 

avspenningspedagogisk behandling - er 

en helhetlig behandlingsform hvis mål er 

å gi ro og avspenning slik at mer 

naturlige og hensiktmessige bevegelser 

kan vende tilbake hos stive og anspente 

mennesker, og man oppnår å kunne 

hvile i seg selv. Overspenninger fjernes, 

men man beholder en lett hvilespenning. 

Pusten blir automatisk friere og dypere, 

og sirkulasjon og vegetative funksjoner 

påvirkes. Behandlingen er behagelig og 

øker kroppsbevisstheten. Grepene er 

rolige og rytmiske, og man benytter seg 

av trykk, løft og forsiktige strekk, også 

kalt tyngde-strekk. Behandlingen foregår 

med lett tøy på. Den er både egnet som 

forebyggende behandling, som 

smertelindrende behandling og ved ulike 

lidelser i muskel-skjelett-systemet, samt 

de psykosomatiske lidelser som er nevnt 

ovenfor. Den kan også brukes 

kroppsterapeutisk for eksempel overfor 

mennesker med berøringsangst eller 

annen type angst, stress eller 

pusteproblemer. Kroppsholdning, 

øvelser, oppmerksom på pust og samtale 

inngår som en del av behandlingen. 

Litteratur: 

"Afspændingspædagogik - tekster om faget 

1946-2003." Forlag for Afspændingspædagogik 

& Psykomotorik 2003. 

Jeg har brukt fire forfattere fra denne boken: 

1) Gerda Alexander: Afspændingspædagogik.(s. 

31) Foredrag fra First International Congress 

on Release of Tension and Re-education of 

Functionel Movement I København 1959. 

(1. sitat s. 33-34) 

2) Marussia Bergh: Muskelspænding og 

afspænding. (S. 25) Foredrag fra samme 

konferanse. (2.sitat s. 28-29) 

3) Ruth Ryborg: Afspændingspædagogik - 

midler og praktisk erfaring. (s. 57). 

Arbeidsmateriale til en konferanse om 

Psykosomatikk og folkeopplysning arrangert av 

Undervisnings-ministeriet i samarbeid med 

Komiteen for Sundhedsoplysning i august 1972. 

Publisert i "Afspændingspædagogen" desember 

2001. 

4) Mai-Britt Juel Schwab: Grundøvelser og 

psykomotorik.(s. 121) Artikkel publisert i 

"Afspændingspædagogen" i september 1995. 

Bildene i artikkelen er utlånt fra 

DAP, fotograf Pia Hansen 

Retningslinjer for artikler i Spenningsnytt: For oversikt over oppbygging av ulike artikkelsjangere, 

henvises til Fysioterapeutens nettside, hvor ulike sjangere beskrives. Vi ønsker å stimulere til utveksling av erfaring 

og kunnskap innen fagfeltet vårt, og krever ikke at kravene til ulike sjangere følges til punkt og prikke. Om 

ønskelig, kan vi lese gjennom og komme med tips underveis. Men i utgangspunktet legger vi oss ikke opp i det som 

skrives. Vi overlater til leserne å komme med tilbakemeldinger, både ris, ros og refleksjoner. 

Absolutte krav: 

*Informanter / deltagere i artikkelen må ha samtykket i at den blir publisert. 

*Informanter må være anonymisert. 

*Eventuelle medforfattere må samtykke i publiseringen. 

*Maksimalt 4500 ord inkludert litteraturhenvisninger. Sammendrag, maks 200 ord. 

*Har artikkelen vært publisert i annet tidsskrift, må det være avklart med dette at det også kan publiseres hos oss. 


LESERINNLEGG 

Jeg var på prøveforelesning og 

doktordisputas med ph.d. Gro Killi 

Haugstad: Mensendieck 

Somatocognitive therapy of 

women with gynecological 

unexplained chronic pelvic pain 

Hun har utviklet både et 

behandlingsopplegg og en test som kan 

dokumentere virkningen. 

I Standardized Mensendieck Test (SMT) 

ser man på stående og sittende 

kroppsholdning, respirasjonens 

bevegelser, gange og andre bevegelser fra 

dagliglivet. Prøveforelesningen handlet 

om denne testen og en sammenlikning 

med GFM 78, GFM 52, ROK og DOK. 

SMT er en visuell analyse og i dette 

arbeidet ble pasienten videofilmet og 

analysen foretatt av annen mensendieckfysioterapeut. 

Undersøkelsene fra psykomotorisk 

tradisjon er for en stor del taktile 

analyser. 

Alle disse testene kan brukes til å 

dokumentere endringer over tid eller før 

og etter behandling. 

Slik dokumentasjon har hun gjort i 

doktorarbeidet med Mensendieck 

Somatocognitive therapy. En gruppe 

pasienter fikk 2 timer med gynekologen, 

en annen gruppe fikk i tillegg 10 timer 

mensendieckøvelser- og pedagogikk. Her 

fokuseres det på balansert holdning og 

kontrollerte bevegelser, kroppsbevissthet, 

oppmerksomhet mot spenning/ 

avspenning og funksjonell respirasjon. 

Undersøkelsen har hun brukt til å 

sammenlikne testresultatene fra 

pasientgruppene med en gruppe friske 

kvinner og til å sammenlikne tilstanden 

hos pasientene før behandling, rett etter 

og etter 9 måneder. 

De enkelte testene i undersøkelsen har 

en toppscore på 7 og bunn på 0. For de 

friske var gjennomsnittene 5- 6 og for 

pasientene 3 - 4. Ett år etter start hadde 

den gruppen som fikk Mensendieckbehandlingen 

gjennomsnitt på 4 - 5. 

Smertene ble også målt med visuell 

analog skala (VAS). Her var det også 

betydelig bedring i den gruppen som fikk 

behandling. 

Det første 1. opponent dr.med. Barbro 

Wijma fra Linköping spurte om, var: 

”Hva er du mest stolt av” At arbeidet er 

til nytte for de kvinner som har deltatt og 

for fremtidige pasienter (fritt gjengitt). 

Det ble mange spørsmål og 

kommentarer om vitenskapelige og 

terapeutiske metoder. Hva er det ved 

behandlingen som virker Hva med de 

som ikke fikk være med på grunn av 

diverse eksklusjonskriterier Kan man 

måle klinisk effektivitet hvis man ikke tar 

med dem i en slik studie 

2. opponent dr.philos. Siv Mørkved fra 

Trondheim spurte blant annet om hva 

som regnes som ”riktig” i de forskjellige 

undersøkelsesmetodene, er det det 

samme 

Til slutt spurte hun hva doktoranden 

ville gjøre annerledes neste gang Da vil 

hun ha et større materiale, lik 

behandlingstid for de forskjellige 

behandlingsopplegg som undersøkes og 

kvalitative spørsmål til deltakerne. Hva 

opplevde de utover det som kommer 

fram av testene 

Gro Killi Haugstad avsluttet med å si at 

terapeuten er en ydmyk og empatisk 

medvandrerske. 

Etter 3 timer i auditoriet fikk jeg lyst til å 

gå i treningsrommet og praktisere. 

Gjøre, lære, dele kunnskap. 

Men den neste posten på doktorandens 

program var nok heller å feire suksessen! 

Gratulerer!! 

Else Mølbach 

Flere slags historier 

Mange bærer på vonde opplevelser. 

Opplevelsene kan være påført av andre. 

Vi møter dem stadig i terapirommet. Og 

vi er flinke til å forstå, vise empati og 

støtte. Mye av dette er bra. Men det er 

ikke alle historier som er slik. Eller at det 

er hele historien. Alle nerver, alt 

tungsinn og all uro har ikke sin rot i 

andres overtramp. Jeg kjenner en som 

ikke sov, som ikke turte å gå i 

familieselskap, som hadde sånne nerver 

at piller måtte skaffes på ulovlig vis før 

han kunne sette seg ned ved kafebordet. 

Og han gjorde mye som ikke var bra, 

ikke for seg selv - men heller ikke for 

andre. I dag jobber han for fullt, han 

sover godt, prater med andre foreldre 

mens han ser sønnen sin spille 

fotballkamp og løfter kaffekoppen på 

kafe uten å skjelve. Han er svært 

takknemlig for det livet han lever nå. 

Han er også svært klok. Til meg sa han: 

”Det det heile koke ned te, e at æ itj gjør 

no gæli!” 

Ellimor Alstad 

Boktips 

Under fjorarets årsmøteseminar med 

tema "Samtalens muligheter" ble det 

forelest om mentalisering i to 

forelesninger første dag. Nå er boken 

(praktisk veileder) kommet på norsk! 

"Mentaliserings-basert terapi", av 

borderline personlighetsforstyrrelse, en 

praktisk veileder. 

Av Antony W. Bateman og Peter Fonagy 

Arneberg Forlag 

ISBN: 978-82-91614-72-4 

www.arnebergforlag.no 

Margrit Aschim 

Illustrasjoner: www.istock.com 


Hovedfag- masteroppgaver perioden 1993 - 2007 

Kurs-og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over hovedfagsoppgaver / masteroppgaver / doktorgrader 

relevant for fagfeltet vårt. Meld fra om noen mangler på listen. Vi vil komme med oppdateringer i hvert 

Spenningsnytt når nye oppgaver publiseres. 

2007 

Abazari, Akram : Psykomotorisk 

undersøkelse av pasienter med 

kroniske mageveggsmerter. UiT 

Eldøy, Aashild : Feldenkraismetoden 

i praksis –erfaringar med å delta i 

rørslegrupper. Ein kvalitativ studie. 

UiB 

Sundal, Mary-Anne: Measurement 

properties of the body Awareness 

Rating Scale (BARS). UiB 

Swan, Inge R. : Ulike måter å tenke 

helse og sykdom på. Med menneske i 

sentrum. UiB 

2006 

Corneliussen, Trine Lill: erfaringer 

med fysioterapi som del av palliativ 

behandling. En kvalitativ studie av 

hvordan pasienter opplever å motta 

fysioterapi i palliativ fase, og 

fysioterapeuters erfaringer med å gi 

palliativ behandling. UiB 

Kåresen, Synnøve : Kronisk 

tretthetssyndrom. Et fysioterapeutisk 

perspektiv. UiT 

Grav, Siv: Å ta inn den andre. Kan 

moralsk praksis bidra til å 

fremprovosere utagering i en 

psykiatrisk avdeling Hvordan kan en 

slik praksis forstås UiT 

2005 

Kydland, Anne Grethe (sykepleier): 

Legevisitten i endring. Hvordan gjøre 

legevisitten til et møte mellom 

pasient, lege og sykepleier som 

ivaretar taushetsplikten og pasientens 

autonomi. UiO 

Langerød, Hilde (vernepleier): 

Oppfølging av mennesker som har 

forsøkt å bryte livet. En utforskende 

studie omkring hjelpernes opplevelse 

av å stå i en arbeidssituasjon til 

andres selvmordsprosess. UiO 

Sviland, Randi: Om å komme til seg 

selv gjennom sansing, bevegelse og 

forståelse. UiB 

Øyeflaten, Irene: Kjennetegn ved 

langtidssykmeldte personer som 

kommer tilbake i yrkesaktivitet etter 

arbeidsrettet rehabilitering. UiO 

Wanvik, Anne Kristin Grønn : ” 

Sammenhengen mellom kvinners 

kroppslige erfaringer og utviklingen 

av fibromyalgi”. NTNU 

2004 

Anderson, Bodil : Psykomotorisk 

fysioterapi som gruppetrening. Et 

langvarig oppfølgingstilbud til 

pasienter med kroniske utbredte 

smerter etter et tverrfaglig 

rehabiliteringsopplegg. UiB 

Berg, Kjersti Hognes. Bevissthet i 

bevegelse. Afrikansk dans og 

meningsskapning. UiO 

Frøyen, Gro : Pasientstemmer fra en 

døgnavdeling i et distriktspsykiatrisk 

senter. En kvalitativ studie om 

pasienterfaringer. UiT 

Hauksdottir, Nanna : Berøring – 

bevegelse, tale og taushet. En studie 

av kommunikasjon i 

fysioterapipraksis. UiT 

Lunåsmo, Mette Jorun (sykepleier): 

Kvinner og psykiske lidelser sett i lys 

av Simone de Beauvoirs filosofi. UiO 

Møyner, Elisabeth: ”Jeg har gått mer 

i meg selv” Gange anvendt i en 

fysioterapeutisk behandlingsprosess. 

UiO 

Rugseth, Gro : Når perspektivet 

endres: fra fett til erfaring. UiO 

Sylliaas, Hilde. Hva med relasjonen 

mellom pasienten og fysioterapeuten 

i behandlingssituasjonen. En 

kvalitativ studie med fokus på 

hvordan en gruppe fysioterapeuter 

omtaler og vektlegger relasjonen i 

behandlingssituasjonen. UiO 

Sætrang ,Tone: Deltakelse - et 

sentralt og mangetydig begrep i 

habilitering. En kvalitativ studie med 

fokus på hvordan deltakelse kommer 

til utrykk i relasjonen mellom 

fysioterapeut og barn i klinisk 

praksis. UiO 

2003 

Steinsvik, Kari : Fysioterapi – 

praktisk metode og profesjonell 

balansekunst. Senter for praktisk 

kunnskap. Profesjonshøgskolen. 

Høgskolen i Bodø 

2002 

Ekerholt, Kirsten: psykomotorisk 

fysioterapi – behandling og 

samhandling. UiB 

Heiberg, Kirsti Elisabeth: Dypdykk i 

praksis. En kvalitativ videoanalyse av 

utvalgte aspekter ved 

fysioterapibehandlinger. UiO 

2001 

Drivdal, Eli: Når gammel sykdom 

rammer på nytt. Et forsøk på å 

utvikle innsikt om 

postpoliorammedes kroppsforståelse 

og mestringsstrategier. UiO 

Giske, Liv:. Smerte, hjertefrekvens og 

hormonelle responser under 

dynamisk arbeid hos 

fibromyalgipasienter og friske .UiO 

Langaas, Anne: Ulike forståelser av 

kroppen i ukebladet ”Kvinner og 

Klær” en analyse av meningsendring 

fra 1972 til 1990. UiO 

Olsen, Kari Birkelund : Det er ikke 

hvordan du tar det, men hvordan du 

har det En studie om det å leve med 

kroniske smerter, med eksempler 

hentet fra kvinner med 

bekkenløsning. UiT 

1999-2000 

Elvestad, Elin: Fibromyalgi og 

mestring – en pasient - kontroll 

studie. UiO 

Sjursen, Gunnar : Teorigrunnlag i 

psykomotorisk fysioterapi. En 

kvalitativ studie. UiB 

Skjærven, Liv Helvik : ”Å være seg 

selv – mer fullt og helt”. En 

tilnærming til bevegelseskvalitet. En 

feltstudie av en bevegelsespraksis ved 

bevegelsespedagog og psykoterapeut 

Jacques Dropsy, Paris. UiB 


Øien, Aud Marie : Å utvikle 

kunnskap om egen kropp. En 

kvalitativ studie av psykomotoriske 

behandlingsforløp. UiB 

1997-1998 

Aubert, Anne-Marie : Hvordan kan 

kroppen være en kilde til kunnskap i 

veiledning. UiO 

Smedbråten, Bente Kristin: ”alle 

musklene og tankene roet seg…” 

Fragmenter til forståelse av kroppens 

betydning i unges livsverden. En 

fenomenologisk- hermeneutisk 

studie. UiB 

Stokkenes, Grete : Erkjennelse og 

anerkjennelse i psykomotorisk 

fysioterapi. En studie av verbal- og 

nonverbal kommunikasjon mellom 

pasient og fysioterapeut i to 

behandlingsforløp. UiB 

1995-1996 

Emaus, Nina : Den levende kroppen, 

i filosofen og i fysioterapien. UiB 

Gunnari, Birgit : Et 

behandlingsforløp. En case-studie 

med psykomotorisk fysioterapi. UiO 

Tamber, Anne Lise: Gangmønster og 

diagonalitet. En kvalitativ studie om 

ikke- diagonalt gangmønster hos 

menneske. UiB 

Aars, Marianne : Om å lære av 

pasientene. UiT 

1993-1994 

Haugland, Mildrid : roller og 

relasjoner i fysioterapibehandling. Ei 

analyse av kommunikasjon mellom 

fysioterapeut og pasient i ein 

behandlingsserie. UiB 

Radøy, Lise : Psykosomatikk – 

affekter på avveie UiO 

Kriterier for tildeling av støtte til fagutvikling 

for faggruppens medlemmer 

Formålet med å tildele støtte til faggruppens medlemmer er 

å stimulere til 

• Kompetanseutvikling 

• Kursutvikling 

• Prosjektarbeid 

innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. 

Søknaden kan gjelde 

• Forsknings- og fagutviklingsprosjekter 

• Kurs- og læremiddelprosjekter 

• Deltakelse på kongresser, kurs og seminarer i innog 

utland 

• Hospitering ved fysioterapiavdelinger eller hos 

fysioterapeuter innen fagområdet. 

Søkere må være medlem av faggruppen for psykiatrisk og 

psykosomatisk fysioterapi. Søknad sendes styret ved 

økonomiansvarlig som legger søknadene fram på styremøte. 

Styret fordeler midlene 2 ganger i året, med søknadsfrist 1. 

mai og 1. november. Styremedlemmer som har søkt går ut 

under saksbehandlingen. 

etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Individuell 

deltakelse på aktuelle arrangementer støttes med maksimum 

kr. 1000. 

Søknad sendes gjerne på forhånd og senest 1 måned etter 

avsluttet kurs eller avslutning av prosjektet. Med søknaden 

legges budsjett med finansieringsplan. Ved tildeling sendes 

regnskap og kvitteringer som styret har bedt om før 

utbetaling av stønaden. 

Mottaker av økonomisk støtte plikter å gi en kort rapport til 

”Spenningsnytt” om den virksomhet som midlene ble 

anvendt til, spesielt om det faglige utbyttet. Fagartikler 

trykkes gjerne også. 

Oversikt over tildelte fagutviklingsmidler følger med styrets 

årsberetning. 

Faggruppen har begrensede midler og anmoder derfor 

søkere om også å søke andre steder, for eksempel Fond til 


ANNONSER 

BISLETT PSYKOMOTORISK 

FYSIOTERAPI, OSLO 

Rom ledig for psykomotorisk fysioterapeut fra 

1/7-08, full tid (eller mindre). 

Helse og Velferdsetaten vil mest sannsynlig 

utlyse 2 hele driftstilskudd for psykomotorisk 

fysioterapi i løpet av våren 2008. Søkere må 

kunne vise til en arbeidsplass med et faglig miljø. 

Vi har et godt miljø med faste månedlige 

fagmøter. 

Ta kontakt for mer informasjon. 

Henvendelse Merete Pihl, mob: 95-72-30-30 

BISLETT PSYKOMOTORISK 

FYSIOTERAPI, OSLO 

SPORENE I KROPPEN ETTER 

SJOKK OG TRAUMER , Kurs 2 

Faggruppe for psykiatrisk og psykosomatisk 

fysioterapi i Nord-Trøndelag har gleden av å 

invitere til et tre dagers kurs om fysioterapi ved 

sjokk og traumer med Karen Margrethe Sæbø. 

Sæbø har holdt en rekke kurs om temaet og har 

laget en kursrekke på tre kurs. Dette kurset 

tilsvarer kurs 2 i kursrekken. 

Sted: 

Levanger Sykehus 

Når: 28.08-30.08 

Pris: 2600-, 

Antall: 15 

Påmeldingsfrist: 01.05.08 

Kurset vil være blanding av teori og praksis. Det 

er en forutsetning at man har gjennomført kurs 1 

eller tilsvarende for å delta på kurs 2. For 

påmelding eller mer informasjon kontakt André 

Karlsen på telefon 41 22 47 66 eller e-post 

andre-k@online.no 

Driftstilskudd på 26,7% ledig fra 1/7-08 for et 

halvt år, med mulighet for forlengelse. 

Rolig institutt, 

godt miljø, 

månedlige faglige møter. 

Henvendelse Merete Pihl, mob: 95-72-30-30. 

Retningslinjer for annonsering i 

Spenningsnytt 

Faggruppens medlemmer kan sette inn ”stilling 

ledig”–annonse i Spenningsnytt gratis. 

Annonsering av møter og kurs hvor faggruppen 

eller faggruppemedlemmer står som arrangør, 

eventuelt andre av NFFs interessegrupper, er 

gratis. 

Annonsene skal ha faglig relevans/interesse. 

Pris på øvrige annonser: 

-1/3 side pris kr. 500,- 

-1/2 side, pris kr. 700,- 


B 

POST 

Eventuell retur: 

Else Mølbach 

Huitfeldtsgate 9 

0253 Oslo

mars 2008, red.pdf

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?