Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

utdanningsnytt.no

Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

Mitt tips | 22 Ontario viser vei for skoleeierne Aktuelt | 26 – Usynlege førskulelærarar

Portrettet | 28 Balansekunst Gylne øyeblikk | 33 Da minstebukken fikk vokse

15

21. september 2012

utdanningsnytt.no

Hovedsaken

De nye spesialskolene

Elevene ingen

snakker om


Redaksjonen

15

21. september 2012

utdanningsnytt.no

Innhold

Knut Hovland

Ansvarlig redaktør

kh@utdanningsnytt.no

Harald F. Wollebæk

Sjef for nett, desk og layout

hw@utdanningsnytt.no

Paal M. Svendsen

Nettredaktør

ps@utdanningsnytt.no

Ylva Törngren

Deskjournalist

yt@utdanningsnytt.no

Sonja Holterman

Journalist

sh@utdanningsnytt.no

Jørgen Jelstad

Journalist

jj@utdanningsnytt.no

Lena Opseth

Journalist

lo@utdanningsnytt.no

Kirsten Ropeid

Journalist

kr@utdanningsnytt.no

Marianne Ruud

Journalist

mr@utdanningsnytt.no

Inger Stenvoll

Grafisk formgiver

is@utdanningsnytt.no

Tore Magne Gundersen

Grafisk formgiver

tmg@utdanningsnytt.no

Ståle Johnsen

Korrekturleser/bokansvarlig

sj@utdanningsnytt.no

Synnøve Maaø

Markedssjef

sm@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk

12

Ane Forbergskog, lærer på Godlia skole

i Oslo, gir leserne sin egen opplevelse av

eventyret om Bukkene Bruse.

Hovedsaken:

utenfor statistikken

Hvor mange elever er utenfor normalskolen, hvor er de og hva gjør de Verken

myndighetene, forskerne eller statistikken vet. i et halvt år har Utdanning kontaktet

alle de 479 skolene som har rapportert at de tar elever ut av normalklassen.

Helga Kristin Johnsen

Markedskonsulent

hkj@utdanningsnytt.no

Randi Skaugrud

Markedskonsulent

rs@utdanningsnytt.no

Berit Kristiansen

Markedskonsulent

bk@utdanningsnytt.no

Hilde Aalborg

Markedskonsulent

ha@utdanningsnytt.no

Carina Dyreng

Markedskonsulent

cd@utdanningsnytt.no

Innhold

Aktuelt 4

Aktuelt navn 10

Temasaken 12

Kort og godt 20

Ut i verden 21

Mitt tips 22

Intervju 24

Aktuelt 26

Portrettet 28

Friminutt 32

Gylne øyeblikk 33

Innspill 34

Debatt 38

Kronikk 44

Stilling ledig/

kunngjøringer 48

Høstkryssord 52

Minneord 53

Lov og rett 55

Fra forbundet 56

20

Mitt tips

Fylkesdirektør i Akershus, Alf Skaset, vil lære av Ontario i Canada, der antall

skoler med svært svake resultater har falt med 75 prosent de siste årene,

ifølge forskning.

2 | Utdanning nr.15/21. september 2012


Utdanning på nettet

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

28

Utdanning

Utgitt av Utdanningsforbundet

Oahppolihttu

Besøksadresse

Utdanningsforbundet,

Hausmanns gate 17, Oslo

Telefon: 24 14 20 00

Postadresse

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

e-postadresse

redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjent opplagstall

Per 1. halvår 2011: 145.512

issn: 1502-9778

Design

Itera Gazette

NHO-sjefen bommet

på første forsøk

Den nye toppsjefen i Næringslivets Hovedorganisasjon,

Kristin Skogen Lund, ble i forrige uke intervjuet av Aftenposten.

De som hadde håpet at den nye sjefen ville komme

med nye tanker og visjoner for den videre utviklingen her

i landet, fikk seg en solid nedtur. Det Skogen Lund først og

fremst ga uttrykk for, var at hun vil dempe redselen for de

rike i norsk næringsliv og at hun vil formuesskatten til livs.

– Jeg tror ikke vi skal være så veldig redde for å la noen bli

rike. Det er jo et resultat av at man har skapt verdier. Det er

slik man blir rik, med mindre man vinner i Lotto, sa Skogen

Lund i intervjuet.

Portrettet

Lars Arne Nilsen, utdanna sjukepleiar og

akupunktør og trenar for 1.-divisjonsklubben

Hødd, tek gjerne med seg Østens omgrep om

balanse inn i fotballsporten.

26

Reportasje

Eit nyleg avslutta forskingsprosjekt viser at

i arbeidet med barna er det liten skilnad på

arbeidsoppgåvene som førskulelærarar gjer og

dei assistentane held på med.

Dette produktet er trykket etter svært

strenge miljøkrav og er svanemerket,

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart.

Trykk:

Aktietrykkeriet AS

www.aktietrykkeriet.no

Abonnementsservice

Medlemmer av Utdanningsforbundet

melder adresseforandringer til

medlemsregisteret. E-postadresse:

medlem@utdanningsforbundet.no

Medlem av

Den Norske Fagpresses Forening

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten

og Vær Varsom-plakatens

regler for god presseskikk. Den som

likevel føler seg urettmessig rammet,

oppfordres til å ta kontakt med

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU,

behandler klager mot pressen. PFUs

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.

Forsidebildet

Hjemmet til Marie har fått en

ny lyd etter at hun begynte

på spesialskole. Det piper i

tekstmeldinger, noe som aldri

skjedde da hun gikk i normalskolen.

Her ser vi henne i en

gymnastikktime.

Foto: Espen Istad

Leder Mimi Bjerkestrand

1. nestleder Haldis Holst

2. nestleder Ragnhild Lied

Sekretariatssjef Cathrin Sætre

Dette har provosert svært mange, og den kristne dagsavisen

Vårt Land skrev på lederplass at den nye NHO-sjefen

«har brukt oppmerksomheten om sin nye jobb til å fremme

gammeldagse og elitistiske holdninger.» Det var en treffende

karakteristikk. Samtidig som Skogen Lund sier at hun

ønsker seg flere rike i Norge, er hun skuffet over at det har

vært så vanskelig å få gjennomslag og gehør for moderasjon

ved de siste lønnsoppgjørene. Hun påpeker riktignok at det

ikke er om å gjøre å ligge lavest mulig, men det må likevel

bli mer moderat enn det hittil har vært.

Hvis det er noe som får vanlige arbeidstakere til virkelig å

se rødt, er det slike uttalelser. Skal vanlige industriarbeidere,

funksjonærer, lærere, førskolelærere eller sykepleiere

føle «skyld» for at de har vært så grådige å kreve lønnstillegg

på rundt 4-5 prosent, mens topplederne ofte har fått

det tredobbelte Hadde den nye NHO-sjefens uttalelser

kommet noen måneder tidligere, er det grunn til å frykte

at konfliktene i mai og juni hadde blitt enda mer fastlåste

enn de var fra før. Vi har trodd at Næringslivets Hovedorganisasjon

var opptatt av å ta samfunnsansvar, nå signaliserer

den nye sjefen en helt annen retning.

Det Skogen Lund sier i intervjuet – som vi ikke har sett

hun har dementert – avslører dessuten en meget snever

oppfatning av det å skape verdier. Det er selvsagt ikke slik

at enkeltpersoner eller mer eller mindre flinke ledere skaper

verdiene i samfunnet, det skjer i et fellesskap hvor alle

bidrar med sitt. Og det er heller ikke bare i næringslivet verdiene

blir skapt, de blir like mye skapt gjennom det viktige

arbeidet som skjer i sykehus, barnehager, skoler, universitet

og høgskoler og andre deler av offentlig sektor. Vi får håpe

den nye NHO-sjefen klarer seg bedre ved andre forsøk.

3 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Aktuelt

Usikre i å vurdere yngre elevers kunnskap

En svensk undersøkelse foretatt av Skolinspektionen viser at lærerne savner en sammenheng

mellom målet for undervisningen, det som skjer i klasserommet og hvordan elevene bedømmes.

Resultatene er hentet fra 1.–3. klasse i 35 skoler i hele Sverige.

Spesialundervisning

Myndighetene svikter

Forskerne slår alarm om en total mangel på oversikt over elever

som tas ut av normalskolen. Utdanningsdirektoratet ser at det er

behov for mer informasjon.

tEKSt Jørgen Jelstad og Sonja Holterman |

jj@utdanningsnytt.no, sh@utdanningsnytt.no

- Noen år samler Grunnskolens informasjonssystem

(GSI) data om spesialskoler, andre år ikke.

Det gjør at det er vanskelig å få oversikt over hvor

mange elever dette gjelder, sier Stein Erik Ohna.

Ohna er professor ved Institutt for grunnopplæring

ved Universitetet i Stavanger, og forsker på blant

annet spesialundervisning. GSI, som samler inn

tall og informasjon om Skole-Norge, eies av Utdanningsdirektoratet.

Sammen med Kunnskapsdepartementet

bestemmer de hva som skal kartlegges

og spørres om.

- Det er interessant å se hva departementet vil ha

informasjon om og hvilke tendenser de velger ikke

å skaffe seg informasjon om, sier Ohna. Alle forskerne

Utdanning har vært i kontakt med, mener

myndighetene svikter.

Vil vite mer

Utdanning har gjentatte ganger forsøkt å få en

kommentar fra kunnskapsminister Kristin Halvorsen,

men hun har ikke hatt tid til å svare. Statssekretær

Elisabet Dahle mener myndighetene vil

kartlegge dette området bedre.

- Vi endret registreringen i fjor for å få mer relevante

tall. Grunnen til at registreringen endret seg,

var at vi ville vite hvor mange elever det er som

får undervisning utenfor den ordinære klassen,

sier Dahle. Det sier statssekretæren til tross for at

de siste GSI-tallene ikke spurte etter antall elever

i 2011/2012.

Utdanningsdirektoratet bekrefter at det ikke er

gjort noen omfattende kartlegging av elever som

får undervisning utenfor den ordinære klassen. I

GSI-kartleggingen høsten 2011 skulle rektorene

kun svare ja eller nei på om de har en forsterket

avdeling på sin skole. De kartla verken antall elever

i disse avdelingene, hva slags type elever som går

der, eller hva slags tilbud de får. Statistikkavdelingen

i Utdanningsdirektoratet svarer i en e-post at

- Vi ville vite hvor mange

elever det er som får

undervisning utenfor den

ordinære klassen, sier

statssekretær Elisabet

Dahle i Kunnskapsdepartementet.

Likevel spurte de

ikke etter det i statistikken

for Grunnskolens

informasjonssystem i

2011/2012.

Foto: ERIK M. SUNDT

de i høstens GSI-kartlegging vil legge til et spørsmål

om antall elever i skolenes forsterkede avdelinger.

Disse tallene vil være klare i desember.

Tidligere ble det skilt mellom spesialskoler og

ordinære grunnskoler i GSI, noe Utdanningsdirektoratet

mener var lite hensiktsmessig «blant annet

fordi egne avdelinger for spesialundervisning ved

ordinære grunnskoler ikke alltid skiller seg vesentlig

fra spesialskolene». I et forsøk på å få oversikt

over elevene som er permanent segregert fra den

ordinære klassen, begynte de høsten 2011 kun å

spørre om skolen har en forsterket avdeling.

Prioriterer spesialundervisning

Regjeringen jobber for å få ned tallet på elever som

får spesialundervisning, men har ingen konkrete

planer om å gjøre noe med antall elever som er

utenfor den ordinære klassen.

- Vi ønsker en inkluderende fellesskole, og at

nærskolen skal være så god at den gir alle et godt

nok tilbud. Men det vil alltid være et visst supplerende

behov til fellesskolen. Noen spesialskoler vil

det fortsatt være behov for, sier Dahle. Regjeringen

vil lage bedre team rundt lærerne, for å få til bedre

spesialundervisning i klasserommet.

-Vi vil får til en god og inkluderende skole med

kompetanseheving, og ved å danne et støtteapparat

rundt skolene og lærerne. Spesialpedagogikken er

prioritert, sier Dahle.

Les hele saken på sidene 12 til 19

Dette er

saken:

Spesialskolene i Norge

ble lagt ned i en omfattende

reform i 1992,

men 20 år etter har

det isteden vokst frem

et mylder av lokale

spesialtiltak ingen har

oversikt over.

Utdanning har gjennomført

en omfattende

kartlegging av

elevene som tas ut av

normalskolen.

Den viser at antallet

elever som segregeres

ut i spesialtiltak har

økt siden 1992:

– Over 5000 elever

segregeres ut i over

430 forsterkede avdelinger

norske skoler.

– 172 skoler har 10

elever eller mer i en

forsterket avdeling.

Dette utgjør 4000 av

de over 5000 elevene.

Ingen har oversikt

over oppfølgingen

av elever i lokale

spesialtiltak.

iLLUStRaSJonSFoto: ESPEN a. ISTaD

4 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Barn av innvandrere gjør det godt på skolen

Norskfødte med innvandrerforeldre gjennomfører videregående skole i mye

større grad enn 1.-generasjons innvandrere i Norge, viser OECD-rapporten

«Education at a Glance 2012». I tillegg gjennomfører de i nesten like stor grad

som etnisk norske, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

Årets barnehageleder

Nylig kåret Private Barnehagers Landsforbund Per Mikkel Haldorsen til årets barnehageleder,

blant annet for hans engasjement for IKT i barnehagen. Haldorsen jobber

i Høvåg barnehage i Rogaland, en av landets 2300 PBL-barnehager. – Jeg vil takke de

åtte damene som jobber sammen med meg, sier Haldorsen til barnehage.no.

– Må få oversikt

– det er tankevekkende at antallet segregerte

elever ikke har blitt redusert etter 1992, sier

leder av Utdanningsforbundet, Mimi

Bjerkestrand.

Bjerkestrand refererer til kartleggingen

av spesialtiltak som er omtalt

på sidene 12 til 19 i dette nummeret

av Utdanning. Hun sier Utdanningsforbundet

er sterk tilhenger av en

inkluderende skole.

– Alle som går i norsk skole skal

senere leve som borgere i det norske

samfunnet. Det er viktig at flest mulig

lærer å være en del av fellesskapet,

uavhengig av utgangspunkt, sier Bjerkestrand.

– Noen spesialskoler og forsterkede

avdelinger er gode og nødvendige

tilbud for mange barn. Men det må

være klare faglige argumenter for å ta

elever ut av ordinære klasser. Hensynet

til elevens beste skal uansett veie

tungt, sier Bjerkestrand.

– Trenger ressurser

og kompetanse

Hun mener det er avgjørende med

tilstrekkelige ressurser og fagkompetanse

i den ordinære skolen for å

få dette til.

- Våre lærere blir stilt i en krevende

situasjon, for vi ser at de siste ti årene

har det vært en kraftig økning i andelen

elever som går i store klasser på

over 20 elever. Derfor er det viktig å

få en norm for lærertetthet, også for å

få til en god inkludering av alle elever,

sier Bjerkestrand, som er overbevist

om at norske lærere tar sine forpliktelser

på alvor og alltid tenker på

elevenes beste.

– Nettopp av den grunn må det

også enkelte ganger gjøres en vurdering

av om inkludering går ut over

klassefellesskapet og læring for de

andre elevene. Det er et ledelsesansvar

å sikre gode prosesser rundt

Alle som går i norsk skole skal senere

leve som borgere i det norske samfunnet.

Flest mulig må lære å være en del av

fellesskapet, uavhengig av utgangspunkt,

sier Mimi Bjerkestrand.

Foto: CECILIE HOLTaN

dette, både hvor terskelen for slike

tilbud skal ligge, og at det blir gitt ressurser,

sier Bjerkestrand.

– Lukket øynene

Likevel, hun forstår at målet om full

inkludering ikke er nådd, og kanskje

ikke kan nås. Og minner om at bak

disse tendensene ligger et sammensatt

og komplisert bilde.

- Dette er noe man har ønsket,

men kanskje myndighetene i en viss

grad har lukket øynene for vanskene

med å få det til. Det er kanskje på

tide at det anerkjennes at vi også har

behov for noen spesialskoler og forsterkede

avdelinger. For vi må også

anerkjenne at en del elever trenger

helt spesiell tilrettelegging, sier Bjerkestrand,

som selv har spesialpedagogisk

utdannelse.

Hun mener det er nødvendig at

statlige myndigheter skaffer seg mer

oversikt over antall elever i slike tilbud,

hva disse tilbudene innebærer,

og om alle er faglig gode nok.

5 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Aktuelt

Mange barn i private barnehager

Ifølge «Education at a Glance 2012» har Norge 45 prosent barnehagebarn som går i private barnehager

mot oECd-landenes gjennomsnitt på 37 prosent. Norge er imidlertid blant landene med minst

privat innslag i utdanningssektoren, unntaket her er barnehagene.

Tilsyn

Fire av fem kommuner

brøt barnehageloven

Fylkesmennenes tilsyn med

at kommunene som barnehagemyndighet

utfører sine

lovpålagte oppgaver, avdekker

omfattende brudd på barnehageloven.

Tilsyn fra fylkesmennene

har avslørt at mange

barnehager driver uten

godkjenning.

FOtO: lEIF ARNE HolME

tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no

Utdanning har sett på resultatene for tilsynet

med kommunenes håndtering av barnehageloven

i fylkesmennenes årsrapporter for 2011. I

80 kommuner avdekket tilsynet brudd på barnehageloven.

Det ble ført tilsyn i 99 kommuner. Det

går klart fram at kommunene har problemer med

å fylle de to rollene som både barnehageeier og

barnehagemyndighet. Ifølge Utdanningsdirektoratets

oppsummering svikter kommunene mest som

godkjenningsmyndighet. Tilsynet avdekker avvik

i 61 prosent av kommunene. Det betyr at mange

barnehager drives uten å være godkjente. Kommunene

skal også følge med på hvordan kravene til

pedagogisk bemanning og styrer blir håndhevet. I

38 prosent av kommunene blir ikke regelverket på

Mye tid på en barnehage

Fylkesmannen i Rogaland

brukte 38 dagsverk på tilsyn

med barnehagedrifta i Utsira,

landets minste kommune. det

var mer enn hva Fylkesmannen

i Oslo og akershus brukte på

alle barnehagetilsynene sine.

Tilsynet avslørte at Utsira ikke

fatter vedtak om godkjenning av

barnehager, ikke utøver tilsyn

med barnehagen og ikke har

lovbestemt bemanning. Utsira

fatter dessuten ikke enkeltvedtak

for barn som mottar spesialpedagogisk

hjelp. Dermed gis det

ikke reduksjon i foreldrebetaling.

Halvparten av fylkesmennene

brukte mer enn 100 dagsverk på

tilsyn. Fylkesmennene i Sogn

og Fjordane og Oslo og Akershus

brukte bare henholdsvis 32

og 36,5 dagsverk. Hedmark og

Rogaland topper lista med henholdsvis

165 og 163 dagsverk.

Utdanningsdirektør i Rogaland,

Sølvi Ona Gjul, sier at tilsyn

i en liten kommune tar like

mye tid som i en stor. På Utsira

gikk det med veldig mye tid til

å finne dokumentasjon fordi

det var utskifting i bemanninga

underveis. Kommunen ønsket

dessuten veiledning sammen

med tilsynet, og fikk det.

dette området håndtert riktig.

Fylkesmennene skulle i fjor føre tilsyn med

minst fem kommuner i sitt fylke. I Oslo og Akershus,

Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og

Østfold ble det avdekket lovbrudd i samtlige kommuner

der det ble ført tilsyn.

Av rapporten fra Østfold går det fram at kommunenes

tilsyn har mangler både når det gjelder

systematikk og egnethet til å avdekke lovbrudd.

- Vi ser også mangler med oppfyllelse av lovkravene

i dispensasjonssaker, skriver Fylkesmannen.

Fylkesmannen i Buskerud melder at tilsynene

blir positivt mottatt i kommunene. Det samme blir

det rapportert om fra Vest-Agder. Dialogen med

kommunene synes å være god før, under og etter

tilsynene. Kommunene gir uttrykk for at tilsyn er

en hensiktsmessig, effektiv og god måte å bli bedre

på.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at

resultat fra enkelte tilsyn viser at det er behov for

videre satsing på kunnskap om barnehagelov med

forskrifter.

Oppland framhever at valg av kommuner å føre

tilsyn med ikke er tilfeldig. Kommunene blir valgt

ut fra fylkesmennenes kjennskap til kommunene

samt hvor lang tid som er gått siden siste tilsyn.

6 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Usikre i å vurdere yngre elevers kunnskap

En svensk undersøkelse foretatt av Skolinspektionen viser at lærerne savner

en sammenheng mellom målet for undervisningen, det som skjer i klasserommet

og hvordan elevene bedømmes. Resultatene er hentet fra 1.–3. klasse i

35 skoler i hele Sverige.

26.000 lærere streiker i Obamas hjemby

400.000 elever rammes når lærere i offentlige skolen er tatt ut i streik i USAs

tredje største by. Bare 144 av byens 675 skoler er åpne, men kun halve dagen,

ifølge avisa Chicago Tribune. Stridens kjerne er at myndighetene ønsker en

standardisert test av elever og andra data for å evaluere lærerne,.

Barnehager

Får ikke

penger

tilbake

Barnehagegruppen as nekter

å betale tilbake for høy foreldrebetaling

i tommleplassen

barnehage i Oslo.

tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no

I slutten av april påla Fylkesmannen i Oslo og

Akershus eier å betale tilbake differansen mellom

ulovlig pris og lovlig maksimalpris. Differansen

var da totalt 54.652 kroner. Dette kommer fram i

et brev fra fylkesmannen til firmaets advokat 22.

august i år.

I brevet kommer det også fram at da eier ikke

fulgte opp fylkesmannens pålegg, engasjerte foreldrene

advokat. Advokaten har gjort fylkesmannen

oppmerksom på forholdet, noe som har ført til et

særskilt påleggingsvedtak hvor det forventes at

Barnehagegruppen as gjør opp for seg innen den

21. denne måneden.

Fylkesmannen mener det ikke er noen grunn til

å sende forhåndsvarsel til eier. Det er ifølge Fylkesmannen

fordi barnehagen allerede er grundig

informert om det faktiske og rettslige grunnlaget

for Fylkesmannens vedtak om omgjøring av forhøyet

foreldrebetaling.

Ifølge Forbrukerombudets nettsted ble Barnehagegruppen

as i 2007 i Borgarting lagmannsrett

dømt til å betale 100.000 kroner i tvangsgebyr for

ikke å ha fulgt Markedsrådets pålegg om å endre

Benn Eidissen

Barnehagegruppen AS

eies av Selskapet Norlandia

Childcare AS, som

også eier selskapene

Tromsø Barnehagedrift,

Småstrilene barnehage

AS, Vifo barnehagene,

Barnekompaniet AS og

det svenske Ett-tu-tre.

Til sammen driver disse

selskapene 46 barnehager

i Norge og 6 i

Sverige.

Benn Eidissen er oppført

som kontaktperson for

selskapet. Han startet

Andenes Privatbarnehage

i 1990 og har vært

sterkt engasjert i privat

barnehagedrift siden,

ikke minst gjennom

Tromsø Barnehagedrift.

Eidissen er leder av

Nordland Høyre.

Å få tilbake for mye betalt

til barnehageeier er en

bratt prosess.

FOtO JoN RoAld PETTERSEN

kravet sitt om at foreldre må betale et usikret

depositum for barnehageplass.

Tommleplassen barnehage er nå lagt ned, men

har gjenoppstått som Voksenkollen friluftsbarnehage,

som også eies av Barnehagegruppen AS.

Til sammen har firmaet åtte barnehager i Oslo og

Bærum.

Ber om tilsyn med voksentetthet

Ålesund avviser krav om å følge

barnehagelovens bemanningskrav.

derfor ber Utdanningsforbundet

Møre og Romsdal fylkesmannen

føre tilsyn med kommunen.

Utdanningsforbundet Ålesund hevder

at kommunen bryter barnehagelovens

bestemmelse om den absolutte

øvre grensa på 18 barn over tre år og 9

barn under tre år per pedagogisk leder.

Lokallaget i Ålesund tok før sommerferien

opp med kommunen hvordan

norm for pedagogisk bemanning

ble praktisert. Samtidig ble det spurt

om hva kommunen ville gjøre for at

lovens krav til norm skulle bli oppfylt.

Rådmannen svarer at kommunen

forholder seg til vurderinger KS

har gjort av gjeldende veileder til

forskrift om pedagogisk bemanning

som Kunnskapsdepartementet kom

med for et år siden. Ei tilpassing til

signalene i veilederen «kan få både

økonomiske og personellmessige

konsekvenser for driften av barnehagene,»

skriver rådmannen.

Utdanningsforbundet Møre og

Romsdal mener at dette viser at Ålesund

ikke vil innrette seg etter gjeldende

bestemmelser. Videre stiller

fylkeslaget seg uforstående til at kommunen

heller legger vekt på tilrådinger

fra KS enn nasjonale myndigheters

tolkning av barnehagelova.

I brevet til fylkesmannen, hvor det

blir bedt om tilsyn med Ålesund kommune,

blir det også bedt om å vurdere

hvordan kommunen ivaretar pliktene

sine som barnehagemyndighet.

7 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Aktuelt

Sandneselever får lære kinesisk

Fra høsten 2013 håper man ved skolene i Sandnes i Rogaland å tilby elevene å lære kinesisk.

– Kanskje oppstarten blir først i 2014. Elevene må sikres muligheten til å fortsette med kinesisk i

videregående opplæring, sier kommunaldirektør Kari Bente Daae til Aftenbladet.no.

Utdanningsforbundet

Pensjonister på krigsstien

Pensjonistene i Utdanningsforbundet

er på krigsstien mot

eget forbund. Pensjonistleder

Eva Nærby sier frustrasjonen

over sendrektigheten i

Utdanningsforbundet er stor.

TEKST Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Pensjonistene er frustrerte over at de ikke kommer

noen vei overfor ledelsen med sine forslag, ifølge

Nærbys «Rett på sak» i Utdanning nr. 14. Utspillet

kommer når pensjoniststyrets treårsperiode nå skal

evalueres.

– Vi kommer ingen vei med ledelsen. De enkleste

forslagene våre blir møtt med «ja, men», og «dette

skal vi diskutere». Det er en sendrektighet som

frustrerer oss, sier Nærby til Utdanning.

– Holdningen vi møtes med når vi kommer med

forslag til vedtektsendringer, er negativ. Vi får en

kald skulder istedenfor nysgjerrighet og villighet,

sier hun.

Pensjonistene, som med sine 26.000 medlemmer

er den nest største medlemsgruppen, vil ha sine forslag

til vedtektsendringer behandlet på landsmøtet i

november. De blir i stedet møtt med det Nærby kaller

en «lunken holdning».

– Hvorfor tror du det er slik

– Det vet jeg ikke, og jeg får ingen begrunnelse. De

mener vel at fagforeningen er til for de yrkesaktive,

sier hun.

Nærby mener det er på tide at pensjonistene blir

behandlet likt med studentorganisasjonen Pedagogstudentene,

som har møte- og talerett både i sentralstyret

og på landsmøtet.

– De har rettigheter som vi ikke har, og det tror

jeg er fordi studentene anses som viktigere enn oss,

fordi de er kommende medlemmer. Å ha medbestemmelse

i saker som angår oss, er et minimum.

– Tror du det kommer en endring til deres fordel på

landsmøtet

– Nei, det tror jeg ikke, men bare ved å få saken

opp på landsmøtet har vi oppnådd noe.

– Pensjonistenes kontingent er mindre enn 10 prosent av

et vanlig medlem – og før landsmøtet i 2009 halvparten av

det igjen. Er det da riktig å kreve så mye av en organisasjon

– Det er jo et argument. Men vi er likevel en solid

inntektskilde for forbundet, og ytelsen bør stå i forhold

til det.

Hun etterlyser også støtte fra både forbundet og

Unio i saken hvor Stortinget har gått bort fra eget

vedtak om at pensjonen skal økes i takt med kjøpekraftutviklingen.

– Vi etterlyser engasjement fra sentralstyret i

denne saken. Det er en pen måte å si det på. Men de

sier at løpet er kjørt fordi Stortinget har vedtatt det.

Men det er fullt mulig for Stortinget å gjøre et nytt

vedtak, sier Nærby.

Utdanningsforbundets ledelse ønsker ikke å

kommentere saken og viser til at den skal behandles

på landsmøtet i november.

Netthenvisning:

Les Nærbys «Rett på sak» her:

www.utdanningsnytt.no/rett1

Pensjonistene i Utdanningsforbundet

må få

samme status som Pedagogstudentene,

mener

pensjonistleder

Eva Nærby.

FOTO: ANNE MARIT NÆRBY

Sentralstyret i Utdanningsforbundet må engasjere seg

for at pensjonene øker i takt med kjøpekraften, krever

pensjonistene i Utdanningsforbundet.

ILLUSTRASJONSFOTO: FRED HARALD NILSSEN.

Dette krever pensjonistene:

• Et tydelig svar fra sentralstyret på endringsforslag

til i alt 11 paragrafer som handler om pensjonistenes

plass i organisasjonen.

• Reviderte retningslinjer for arbeidet i pensjoniststyrene

sentralt og lokalt.

• Et skoleringsopplegg for opplæring av arbeidsplasstillitsvalgte.

(Det ser ut til at noe av dette vil

være på plass fra høsten av).

• En idébank med pensjonistlagenes aktiviteter

for inspirasjon til eget arbeid på nettet.

• Sentrale retningslinjer slik at alle har en forutsigbar

økonomi som står i forhold til aktivitetene.

• Sentralstyrets engasjement i saken hvor Stortinget

«har gått bort fra eget vedtak om at pensjonene

skal økes i takt med kjøpekraftutviklingen».

• Adgang til intranettet, organisasjonens interne

datasystem.

• Tilbud om oppgradering av datatjenester.

8 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


Utvalg skal se på lønnsdannelsen

Oppvaskmøtet hos Jens Stoltenberg 12.9. endte med opprettelsen av et

utvalg som skal se på hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer.

– Utvalget må bestå av uavhengige eksperter. Vi kan ikke utgreie oss vekk fra

streikefaren, sier Unio-leder Anders Folkestad ifølge unio.no.

– store utfordringer for utdanningssektoren

– Innføringen av en minstestandard for lærertetthet er et viktig bidrag til å løse

mange av utfordringene OECD peker på i sin «tilstandsrapport» for utdanningssektoren

i Norge, mener Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand.

Politikk

Mer om reindrift

enn barnehager

i senterpartiets forslag til nytt stortingsvalgprogram står det

mer om reindrift enn om barnehager.

tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no

Mens partiets reindriftspolitikk blir omtalt på 8

linjer, blir barnehager omtalt på 6 linjer. Rovdyrproblematikken

er omtalt på 24 linjer.

Om barnehager står det blant annet at partiet

ønsker et mangfold av barnehager som leverer

tjenester med god kvalitet. Barnehagene skal

være et frivillig tilbud.

Det tas til orde for en helhetlig skoledag framfor

heldagsskole i grunnskolen. Hovedutfordringa

i dagens skole er ikke innholdet i den nasjonale

skolepolitikken, men manglende samsvar mellom

nasjonale føringer og det som skjer ute i

klasserommene, ifølge forslaget. Medlemmene i

programkomiteen er ikke blitt enig om skolefritidsordninga

skal være frivillig eller obligatorisk

og gratis.

Mens programmet for inneværende stortingsvalgperiode

er på 150 sider, er forslaget for neste

periode redusert til 50 sider.

Nytt forslag til program blir lagt fram for landsmøtet

i Loen 5. - 7. april neste år.

Venstre vil ha

mer karakterer

i Venstre vil et flertall i komiteen som utarbeider

forslag til nytt stortingsvalgprogram, at det skal

være mulig å sette karakterer på barnetrinnet.

Komiteens leder, Guri Melby, vil overfor Utdanning

ikke røpe hvor stort mindretallet er, bare at hun tilhører

det. Forslaget betyr ikke at Venstre vil innføre karakterer

på barnetrinnet, men at partiet vil være imøtekommende

overfor kommuner som vil innføre karakterer.

I programmet blir skole videreført som ett av Venstres

fire profilområder.

- Vi vil prioritere et lærerløft for etterutdanning,

kvalitet og kompetanse i skolen og ei forskningssatsing

som plasserer Norge blant Europas beste, sa Melby.

Mellom 1. september og 7. desember skal Venstrefolk

oppsøke skoler i hele landet og stille spørsmål om

blant annet om elevene og foreldrene opplever at de får

tilstrekkelig oppfølging, og om frihet til skolen og skoleledelsen

fører til mer eller mindre sosial rettferdighet.

Hensikten er å få et bedre grunnlag for å utvikle

politikk om skole, skolebyråkrati og tilpasset opplæring.

dannet

vennskapsring

knappe 70 personer, blant dem

kunnskapsminister kristin

Halvorsen, dannet vennskapsring

på Youngstorget i Oslo 7. september.

tekst Og fOtO

Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Musiker Jon Krogvold framførte låta

«I’m on my way» før ringen ble oppløst

og folk gikk til sitt. Arrangør var

partnerskapet Manifest mot mobbing,

som arrangerer kampanjeuke for

arbeidet mot mobbing i hele landet.

Årets tema er «Voksne skaper vennskap».

Barnehager og skoler over hele

landet var oppfordret til å delta.

9 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Aktuelt navn

Iskald assistent

VM-kvalifiseringen startet under pari for de norske fotballherrene med

tre poeng av seks mulige. I oktober spilles to nye kamper, og assistenttrener

Ola Bye Rise satser på at Kypros blir slått.

tekSt Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Foto Lise Åserud, Scanpix

Ola Bye Rise

(51)

Hvem

Assistenttrener på det

norske herrelandslaget

i fotball.

Aktuell

Har tapt for Island og

vunnet over Slovenia

i kvalifiseringen til

verdensmesterskapet

i fotball i Brasil i 2014.

To nye kamper – mot

Sveits og Kypros – skal

spilles i oktober.

«Slike lærere skulle

vært klonet.»

Hva gikk gjennom hodet ditt da norge, på overtid,

fikk straffespark mot Slovenia på stillingen

1–1

Jeg holdt hodet kaldt og hadde ikke behov for å lukke

øynene. Det er min jobb å plukke ut straffeskyttere.

Da de to øverst på lista var byttet ut, var valget klart

– spesielt når John Arne (Riise, red.anm.) selv ville

ta straffen.

Hvor stor er sjansen for at vi kommer til VM

Vi har startet under pari. Gruppa blir jevn. Sveits er

gode, men gruppeseier er målet. Kampen mot Kypros

16. oktober kan vi ikke tape.

Hvordan tar spillerne med seg erfaringene fra

en kamp til den neste

Vi har jo elevene våre så sjelden på skolebenken, og

det er et problem at det er så lenge mellom hver gang

vi ser dem. Vi skulle gjerne hatt dem her en gang i uka.

Derfor er tilbakemeldingene til hver enkelt spiller veldig

viktige. Vi har gode nettbaserte løsninger for dette.

Blir det for mye utenomsportslig i media når

dere har landskamp

Jeg skulle ønske det var mindre. Av og til gjøres det noe

som ikke er gjennomtenkt, og hver enkelt bisetning

og detalj blir registrert og analysert. Vi støtter spillerne,

men sier ifra når de gjør noe dumt.

Hva bør folk være mer opptatt av

Hvordan folk rundt dem har det.

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer

Jeg vrir på det og sier at jeg er glad for at jeg har hatt

en type som Nils Arne Eggen som lærer. En god lærer

er en som kan formidle godt. Slike lærere skulle vært

klonet.

Hvem ville du gitt straffelekse

Populister som snur kappa etter vinden.

du får holde en undervisningstime for den norske

befolkning. Hva handler timen om

Forståelsen for og viktigheten av lagspill, samarbeid

og teamjobbing. Teamjobbing er undervurdert.

Hva er ditt største fortrinn

Jeg ser på meg selv som en brukbar formidler.

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon

Går fort ute i frisk luft. Jeg går minst en time hver dag.

Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden

Det er et himla godt spørsmål. Jeg kjører mindre bil,

men flyr desto mer. Jeg er faktisk litt bekymret. Mye

av det vi driver med er kortsiktig. Vi trenger internasjonale

og nasjonale grep for å berge kloden.

Hva har du lagt ut på Facebook denne uka

Ingen ting, men jeg er der. Facebook er en grei arena

for å holde kontakten med folk, men det er nok

mange som bruker den for å pusse fasade.

Har du tvangstanker eller tvangshandlinger

Det er mye sånt i fotballgarderober, men jeg har sluttet

med det. Jeg fleiper litt med dem som har det.

10 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


SUpeRetteRFoRSkeRne

Digital oppstartspakke som

tilbys alle landets barnehager.

På www.iktsenteret.no bygger vi

ressursbank for barnehager, skoler,

kommuner, fylker og lærerutdanninger.

Visste du at vi har

oVeR 70

nettbaserte veiledere,

rapporter og faktaark

for barnehagepersonell,

lærere, skoleledere, skoleeiere

og IT-personell

GrUnnopplærinG

Førskolelærer-

UtDanninG

lærerUtDanninG

senter For

ikt

i UtDanninGen

Vi motiverer barn, elever

og studenter til bedre læring

med smart bruk av ikt.

lEsE

DE fEM BasisfErDighEtENE

1+2

skrivE

rEgNE

Brukes IKT smart

styrker det elevenes

fagforståelse.

MuNtlig

Digital

kOMPEtaNsE

600.000

Og

20.000

har lært mer om nettvett

og personvern gjennom

dubestemmer.no.

ElEvEr

lærErE

internasjonalt: iteC prøver ut metoder

og verktøy for fremtidens læring i 100

klasserom i Norge og 1.000 i Europa.

etwinning kobler lærere i Norge med

170.000 lærere i Europa.

Monitor 2011 viser at

over 50 % av lærerne

på alle trinn opplever

for lite pedagogisk

støtte til bruk av IKT.

Kun 51 % av elever på

9. trinn vet hvordan de

kan bruke et regneark

for å tegne en graf.

Kun 25 % av elever

på 9. trinn vet hvem

som eier bilder de selv

legger ut på Facebook.

BarnehaGe

Utdanning.no er Norges

største nettbaserte tjeneste

om utdanningsmuligheter

og karrierevalg.

Jeg forstår matte

bedre når jeg kan

visualisere grafer

og utregninger.

Bildene fra bondegården

blir til en fin

historie jeg skal fortelle

mamma om.

Monitor kartlegger

pedagogisk IKT-bruk i

skolen for å kunne identifisere

hindringer og gjøre

teknologibruk mer effektiv.

Utdanning.no har

2,5

mill

BEsøk i årEt

Utdanning.no lar deg søke i over

5.000 utdanningsvalg og har

500 yrkesbeskrivelser.

Vi har ansvaret for Feide til grunnopplæringen.

Med en sikker og enkel Feide-login får lærere

og elever tilgang til digitale læringsressurser og

muligheter for tilpasning til den enkelte elev.

Fremtidens læringsarena

Besøk roM For lærinG for utvikling av god

pedagogisk praksis: http://rfl.iktsenteret.no

500.000 375.000

oVttaS.no har

BeSøk MåNED

1.000

hvEr

av pedagoger som underviser samiske

barn og elever.

ovttas.no samler og

utvikler samiske digitale læremidler.

Digitale læremidler.

Vi utarbeider kvalitetskriterier

for digitale

læremidler.

500.000 elever og lærere

i grunnopplæringen bruker

Feide – bare 375.000 igjen.

Finn ut mer på iktsenteret.no/bedrelaering


Hovedsaken

De nye spesialskolene

Elevene som

ikke finnes

Over 5000 barn og unge får sitt skoletilbud

utenfor normalskolen. Myndighetene vet

verken hvem de er, hvor de er eller hva slags

tilbud de får. Marie vil gjerne synes.

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011


Gymnastikk: Marie (16) kaster ballen

over halve salen.

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011


Hovedsaken

de nye spesialskolene

antall

5000

Stadig flere segregerte elever

4000

3000

2000

1000

1992/1993 2000/2001 2011/2012

1992/1993: 2974 elever

(2224 i spesialskole, 750 i alternative tiltak*)

2000/2001: 4105 elever

(1797 i spesialskole, 2308 i alternative tiltak)

2011/2012: 5113 elever (i forsterkede avdelinger)

* I 1992 var det rundt 50 alternative skoler. Vi har beregnet

ca 750 elever ut fra at snittantallet elever på de alternative

skolene i 2001 var 15 (50x15=750).

tallene er fra gsI og 2011/2012-tall fra Utdannings kartlegging.

Etter 20 år med prat om integrering er flere elever enn noen gang utenfor normalskolen.

den ekskluderende skolen

De statlige spesial skolene

ble lagt ned for 20 år

siden. Da var rundt 3000

barn og unge utenfor

normalskolen. I dag står

over 5000 elever utenfor.

tEKSt Jørgen Jelstad og sonja Holterman |

jj@utdanningsnytt.no, sh@utdanningsnytt.no

Foto espen Istad

Følg saken på

utdanningsnytt.no

– Dette er oppsiktsvekkende lesning, sier Terje

Ogden etter å ha lest oversikten fra Utdannings

kartlegging. Professoren i psykologi er forskningsdirektør

ved Senter for studier av problematferd.

– Segregering av elever har vært kjent, men at

omfanget er så stort, er rystende. Og ved ikke å

registrere det skikkelig, kan myndighetene late som

om det ikke finnes, sier Ogden.

Hvor mange elever er utenfor normalskolen, hvor

er de og hva gjør de Verken myndighetene, forskerne

eller statistikken ga svar. Gjennom et halvt år

har Utdanning kontaktet samtlige av de 479 skolene

som har rapportert at de tar elever ut av normalklassen.

Dette er hva vi fant:

● Over 5000 elever er tatt ut av normalskolen.

● 172 skoler har 10 elever eller mer i egne

spesialtiltak.

● 248 skoler har mindre spesialgrupper

(9 elever eller færre ute i egne grupper).

● 80 skoler har avdelinger med elever med

utelukkende atferds- og sosioemosjonelle vansker.

44 av disse avdelingene har lokaler slik at det ikke

er mulig å møte elever fra ordinærskolen i

friminuttene.

● Elever med atferds- og sosioemosjonelle vansker

er ofte plassert på egne skoler eller avdelinger

langt borte fra ordinærskolen. Tilbudene har

stort innslag av praktisk arbeid som for eksempel

gårdsarbeid, båtoppussing, verksted med mer.

● Spesialtiltakene for psykisk utviklingshemmede

og elever med tunge diagnoser blir oftere organisert

i egne avdelinger på ordinærskolene.

● Av det samlede antallet spesialtiltak er rundt 80

rene spesialskoler.

Dette er oversikten myndighetene ikke har, og

ifølge flere forskere, ikke vil ha. Den eneste informasjonen

myndighetene samlet inn om segregerte

elever i fjor, var antall skoler som har såkalt forsterket

avdeling. 479 skoler oppga å ha dette til

Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). Utdanningsdirektoratets

statistikkavdeling skriver i en

e-post til Utdanning at disse nye tilbudene ofte ikke

«skiller seg vesentlig fra spesialskolene».

I 20 år har norske politikere bygd opp under illusjonen

om at spesialskoler var noe man kvittet seg

med i en stor reform i 1992, og at vi nå har en inkluderende

skole. Utdannings oversikt viser noe annet.

De hemmelige skolene

– Det er mange fordommer mot vår skoletype. Folk

tenker segregering når jeg sier at jeg er rektor på en

spesialskole, sier Eli Bakke.

Tøndergård skole og ressurssenter i Molde er en

av skolene mange tror ikke finnes.

– Vi vil at folk skal få vite om oss. Vi vil så gjerne

vise alt vi har her, sier Bakke og haster foran oss i

14 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Forsterkede avdelinger etter kategori:

Psykisk utviklingshemming 11 %

generelle

lærevansker 8 % **

Heterogen gruppe:

mange typer vansker/diagnoser

32 %

1200

1000

800

600

400

200

0

Oslo

Akershus

Rogaland

Øs8old

Hordaland

Ves8old

Buskerud

Telemark

Vest-­‐Agder

Sør-­‐Trøndelag

sosiale og emosjonelle problemer,

adferdsproblematikk 18 %

autisme/asperger 11 % *

Multifunksjonshemming/

sterk funksjonshemming 16 %

sanseproblematikk (f.eks. hørsel) 3 %

431 forsterkede avdelinger inndelt etter hva slags type vansker elevene har. Dette er basert på antall avdelinger, ikke antall elever.

en avdeling med to elever teller like mye som en avdeling med 30 elever i denne oversikten.

*Dette er de som rapporterer at de utelukkende har elever med autisme eller asperger. Mange flere skoler har denne type elever, men da

også sammen med andre diagnosetyper (registrert under heterogen gruppe).

**Dette er de skolene som kun svarer «generelle lærevansker» på spørsmålet.

ANTALL SEGREGERTE ELEVER

Hedmark

Nordland

Troms

Møre og Romsdal

Aust-­‐Agder

Nord-­‐Trøndelag

gangene. Tung bass dunker i veggene, og hun stanser.

– Her er gymsalen, sier hun og drar opp døra.

En topp 20-hit slår mot oss og får elevene til å hoppe rundt i den lille salen.

– Gymnastikk har ofte ikke vært favorittfaget til elevene våre. Ikke før de

kom hit.

En ung jente smiler bredt mens hun forsøker å kaste en liten, rød ball fra den

ene enden av rommet til den andre. Det er Marie. Hun er 16 år og har gått på

ordinær skole i åtte år. For tre år siden begynte hun i spesialskole.

– Det er politisk ukorrekt, det vi driver med. Vi skal jo ikke finnes, sier Bakke.

Fra 3000 til 5000 elever

«Statens spesialskoler forsvinner i høst» het det i Aftenposten i juli 1992. I løpet

av 1970- og 80-tallet hadde integreringsideologien vokst fram. Målet var at også

vanskeligstilte elever skulle gå i ordinære klasser. Samtidig som myndighetene

har strevet med å legge ned spesialskolene, har det imidlertid vokst fram nye

spesialtiltak ute i kommunene og fylkeskommunene som nå har tatt over hele

ansvaret. Der tas elever ut av ordinære klasser, settes i egne grupper, på eller

utenfor skolens område.

– Jeg er ikke overrasket over at flere elever enn før er utenfor det ordinære

>

Finnmark

Sogn og Fjordane

Oppland

«Nå skal

det høres ut

som alle er

inkludert i

den vanlige

skolen, men

det hele er

mest et

retorisk

spill.»

Jørgen Sorkmo,

spesialpedagog

Nøkkeltall fra

Utdannings

kartlegging:

● 479 skoler rapporterte høsten 2011 til gsI at

de hadde forsterket avdeling. en senere, oppdatert

liste fra gsI viser 512 skoler. Vår undersøkelse

er basert på de 479.

● 38 av skolene på lista oppgir å ikke ha forsterket

avdeling. 10 av skolene på lista har meldt mottaksklasser

som forsterkede avdelinger. Disse er

tatt ut av vår liste.

● Det er da 431 skoler med forsterket avdeling

(479–48).

● antall elever i forsterket avdeling: 5113 elever*.

● 172 skoler har 10 elever eller mer ute i forsterket

avdeling: 4000 elever.

● 248 skoler har 9 eller færre elever ute i forsterket

avdeling: 1113 elever.

● rundt 80 av disse tiltakene er rene spesialskoler:

ca 2000 elever. **

*Unntatt sykehusskoler, siden de har svært varierende

elevtall gjennom året.

**11 sykehusskoler med i antall spesialskoler,

men ikke i elevtallet.

Kartleggingen er basert på rundt 200 svar på

e-post, og rundt 300 svar på telefon fortrinnsvis

fra rektorene.

definisjon av forsterket avdeling fra gSi: egne grupper

for spesialundervisning hvor elevene har sin faste tilhørighet

i disse gruppene selv om de kan være integrert i

ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Både egne skoler

for spesialundervisning og ordinære skoler med egne

ANTALL SEGREGERTE ELEVER

grupper for spesialundervisning skal føre ja i dette feltet.

Utdannings definisjon av spesialskole: Undervisning

foregår i egne lokaler utenfor ordinær skole hvor en fast

elevgruppe holder til mesteparten av skoletiden. noen av

spesialtilbudene vil ligge i en gråsone.

Svakheter ved undersøkelsen: noen få skoler har meldt

inn et totaltall som også innebefatter mottaks elever

eller videregående-elever, fordi de har flere forsterkede

avdelinger. Det påvirker ikke totaltallet i særlig stor grad.

noen få skoler har rapportert inn elevtallet for skoleåret

2012/2013 grunnet sent svar. gsI-tallene er basert på

selvrapportering fra skolene, noe som kan gi mørketall.

Ifølge stortingsmeldingen «læring og fellesskap» fra

2011 har antall spesialskoler gått noe ned de siste ti

årene, fra 106 til 84, mens elevtallet i spesialskolene har

ligget relativt stabilt på rundt 2000. elevtallet i spesialgrupper

har økt de siste årene.

I 2010/2011 var det ifølge gsI 1881 elever i spesialskole

og 4063 elever i spesialgruppe/spesialklasse. Ifølge

stortingsmeldingen vet man lite om tilbudenes innhold og

kvalitet, bortsett fra at de «synes å ha en variert profil».

15 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Hovedsaken

de nye spesialskolene

system (GSI). Frem til da hadde myndighetene en

oversikt over antall spesialskoler, men den fanget

langt fra opp alle de elevene som mesteparten av sin

skoletid tas ut av ordinære klasser. Det nye begrepet

«forsterket avdeling» er et forsøk på å favne alle,

men høsten 2011 trengte rektorene kun svare ja eller

nei på om de har en slik avdeling. De ble ikke spurt

om hvor mange elever som går der, hva slags elever

som tas ut, eller hvilket tilbud de får.

– Vi har en oversikt. Det er et rapporteringssystem,

og vi har også en ny rapport fra Thomas

Nordahl som sier noe om situasjonen, sa statssekretær

i Kunnskapsdepartementet, Elisabeth Dahle, da

Utdanning i tidligere i år spurte henne om de hadde

god nok oversikt på dette feltet.

På tide å ta en prat med Thomas Nordahl.

Professor Thomas

Nordahl inspiserer

funnene fra Utdannings

kartlegging. – Det er utrolig

stor avstand mellom

idealene til politikerne

og realitetene ute i kommunene,

sier han.

Foto: Jørgen JelstaD

«Sånn som

det er nå,

risikerer vi å

skjule virkeligheten.»

Thomas Nordahl,

pedagogikkprofessor

skoletilbudet som de i prinsippet skulle vært en

del av, sier Jørgen Sorkmo. Han har lang fartstid

som spesialpedagog og har skrevet om den statlige

spesial pedagogikkens historie.

I 1992 gikk det rundt 2200 elever i 143 spesialskoler.

I tillegg fantes rundt 50 alternative skoler

med anslagsvis mellom 500 og 1000 elever. Antallet

elever tatt ut av den ordinære skolen i slike spesialtiltak

var derfor sannsynligvis under 3000 året etter

de statlige spesialskolenes død.

I 2012 er antallet nesten dobbelt så høyt.

– Det er ikke politisk korrekt å snakke om dette

lenger. Nå skal det høres ut som alle er inkludert i

den vanlige skolen, men det hele er mest et retorisk

spill, sier Sorkmo.

– Ikke oversikt i det hele tatt

«Vi samler ikke lenger inn opplysninger over antallet

elever som får undervisningen i egen avdeling for

spesialundervisning ved ordinære grunnskoler, ei

heller antall elever som går i egne skoler for spesialundervisning

(spesialskoler)», svarte Kunnskapsdepartementet

31. januar i år, da Utdanning ba om

en oversikt over disse elevene.

I de følgende dagene er Utdanning i kontakt med

Statistisk sentralbyrå og flere forskere. Alle svarer

det samme: Det finnes ingen god oversikt over

elevene som tas ut av ordinære klasser, og hva slags

tilbud de får.

– Det har ikke vært oversikt i det hele tatt. Dette

har vært en ikke-sak, sier Peder Haug, pedagogikkprofessor

ved Høgskulen i Volda.

Den politiske retorikken om inkludering er fortsatt

«in». Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen

i september i år åpnet kampanjen mot mobbing,

understreket hun i en pressemelding viktigheten

av «en inkluderende skole der alle store og små tar

sin del av ansvaret for at ingen skal stå utenfor».

40 år etter at politikerne for alvor begynte å

snakke om en inkluderende skole, er det imidlertid

ingen som sjekker om virkeligheten rimer med

festtalene.

I 2011 endret Utdanningsdirektoratet hva skolene

skulle rapportere til Grunnskolenes informasjons-

Integreringen som uteble

– Sånn som det er nå, risikerer vi å skjule virkeligheten,

sier Thomas Nordahl.

Han sier myndighetene har svært dårlig oversikt

over disse elevene. Pedagogikkprofessoren ved

Høgskolen i Hedmark har forsket på Skole-Norges

oppfølging av vanskeligstilte elever et helt liv.

– Det som er ubehagelig, vil man helst ikke vite

noe om, sier han, og rusler bort til kontorpulten for

å plukke opp en penn.

– Se her, ja, utbryter han når han får se Utdannings

kartlegging av segregerte elever.

– På 1990-tallet ønsket man vel at spesialskolene skulle

bort

– Ja, sier Nordahl og lener seg over arket som

dekker store deler av bordet.

– Har noe forandret seg

– Nei. Realiteten er den samme.

Han er imidlertid enda mer interessert i alle de

segregerte spesialtilbudene som kartleggingen viser

fra de ordinære skolene.

– Når det gjelder kvaliteten på tilbudet, er jeg mer

bekymret for elevene i gråsonen i slike tilbud, enn

de som er i rene spesialskoler, sier Nordahl.

Flertallet av de segregerte elevene går nettopp i

slike gråsonetilbud.

– Det gjør det vanskeligere å gjennomføre tilsyn,

og det finnes ingen retningslinjer fordi disse tilbudene

jo egentlig ikke eksisterer – det er kun lokale

løsninger, sier Nordahl.

Utdannings kartlegging viser at spesialtiltakene

for psykisk utviklingshemmede og elever med

tunge diagnoser oftere organiseres i egne avdelinger

på de ordinære skolene. Det ser ut til at disse

elevene oftere har samvær med elever i ordinære

klasser, enn elevene med atferds- og sosioemosjonelle

vansker.

Atferdselevene er ofte plassert på egne avdelinger

som ligger skjermet for seg selv, og tilbudet innebærer

gjerne mye praktiske aktiviteter.

Rektor på en av de rene atferdsskolene sier til

Utdanning at de «remotiverer elevene for videre

normal skolegang», og at de blant annet driver med

«båtarbeid, vedproduksjon og har foto- og videogruppe».

Eksempler på andre praktiske gjøremål er

fjellklatring, fiske, kantinearbeid, flaskesortering,

ridning, helsestudio, dyrestell, trearbeid og keramikkverksted.

«Det er politisk

ukorrekt,

det vi driver

med. Vi

skal jo ikke

finnes.»

Eli Bakke, rektor

ved spesialskolen

Tøndergård

16 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Mats (14) har tatt med

seg favorittbilene. alle fra

1970-tallet. «Det er nå den tida

jeg liker, da,» sier Mats.

– Det er mindre viktig hvem

du blir godtatt av, bare du

blir godtatt, sier lærer Hans

Høye.

I rundspørringen ble rektorene bedt om å angi

hvor mye av skoledagene som går med til praktiske

aktiviteter, og selv om de fleste understreker

at svarene er omtrentlige, er det ikke tvil om at det

er langt mer praktiske aktiviteter og mindre teori i

spesialtiltakene enn i ordinærskolen.

– Mange av våre elever trenger å lære gjennom å

gjøre, sier en rektor, mens en annen rektor forklarer

at de måtte slutte med sitt alternative gårdstilbud

fordi det ble krevd pedagogisk utdannelse av bøndene.

Atferdstiltakene innbefatter alt fra egne skoler

som Sollerudstranda skole i Oslo, til egne store

avdelinger utenfor ordinærskolen som for eksempel

på Nærbø ungdomsskole i Rogaland, til små alternative

skoler som Ollestua i Akershus og Karlsvika

alternative skole i Vestfold.

Thomas Nordahl mener det er problematisk at det

nå er opp til hver enkelt kommune å utvikle denne

type spesialtiltak.

– Det er så utrolig stor avstand mellom politikernes

idealer og realitetene i kommunene, og skolene

må jo finne løsninger. Da vokser slike ting som dette

fram, sier Nordahl og peker på alle arkene med

diverse spesialtilbud.

– Vi må vite hvem disse elevene er, hva slags tilbud

de får, og hvor de befinner seg. Dette er en stor

elevgruppe vi ikke vet noe om, sier han.

– Tilpasset læring

På Tøndergård i Molde er lunsjen over. Sola steker

over skolegården, og på en benk sitter en gutt og

venter.

Det er Mats. Han er 14 år og har gått på ordinær

skole i åtte år. I høst begynte han på spesialskole.

Elevene her kommer fra hele Møre og Romsdal. For

Mats ble det for langt å pendle, så han har flyttet inn

på skolens internat.

– Hvordan er det her på Tøndergård

– Det er tilpasset læring, svarer han kontant og

spaserer inn på internatet.

I enden av gangen svinger han inn til venstre.

Rommet er om lag ti lyse kvadratmeter med seng,

pult og leker.

– Jeg tok med meg de største bilene mine, sier

Mats og peker på senga. I en buet rekke har han

gamle biler. Blant annet en gammel folkevogn.

– Jeg vokste nå opp med biler. Den bobla fikk jeg

til bursdagen for mange år siden.

Sola lyser inn vinduet, og Mats prater om bilene.

Og han forteller om den nye skolen, om Tøndergård.

– Jeg går nå mest alene. Men det er greit. Jeg er

vant med det, sier han.

Rektor Eli Bakke forteller at ensomheten er den

vanligste grunnen til at foreldre ønsker barna sine

til Tøndergård skole.

– Vi tenker på sosial kompetanse når vi setter

sammen gruppene eller klassene. Vi vil at elevene

får venner, sier Bakke.

Lærer Hans Høye sier det samme da vi møter han

på vår rundtur på skolen.

– Det er mindre viktig hvem du blir godtatt av,

bare du blir godtatt, sier Høye.

Han bruker deler av arbeidstida si på å gi råd til

lærere på skoler rundt i fylket. Lærere som sliter

med integreringen av enkeltelever. De fleste tar

kontakt når elevene nærmer seg ungdomsskolen,

eller er i den.

– Annerledesheten blir tydeligere, og de andre

ungdommene blir mindre interesserte i å bruke tida

si på å være snille. De greie jentene som tar seg av de

svakeste elevene, har fått andre ting å tenke på, sier

Høye. Det er ingen bebreidelse i stemmen.

– Du kan ikke vente at ungdommer skal bruke

friminuttene på å ta seg av elever de ikke har valgt

som venner, sier Høye.

Usynliggjøring

Alle forskerne Utdanning har vært i kontakt med er

klare på at det vil være noen elever som ikke kan

fungere i en ordinær klasse Likevel mener de at

dette langt i fra gjelder så mange som 5000 elever.

– At denne tendensen til segregering er til elevenes

beste, er det stor grunn til å stille spørsmål ved.

Men så lenge dette ikke blir kjent, får vi heller ikke

gjort noe med det, sier professor Ogden, som mener

det er et klart brudd med inkluderingsideologien

>

17 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Hovedsaken

de nye spesialskolene

«Segregering

av elever

har vært

kjent, men

at omfanget

er så stort, er

rystende.»

Terje Ogden,

professor i psykologi

politikerne har snakket så varmt om.

– Dette er nok først og fremst pinlig for politikerne.

Nedleggingen av spesialskolene i 1992 skulle

være den siste innspurten i en inkluderende skole.

Men når vi i 2012 ser at over 5000 elever er ute av

normalskolen, er det en fallitt, sier Ogden.

En annen nestor i norsk skoleforskning, Peder

Haug, er enig med Ogden.

– Hvordan håndtere disse elevene har vært et

debattema i lang tid, men dette er en sak myndighetene

helst ikke vil ta opp, sier Haug.

Han forteller at de gjentatte ganger har tatt opp

temaet med direktorat og departement i møter og

diskusjoner, og de har bekreftet at de kjenner til

problemet, men lite gjøres.

– Jeg tror det handler om vilje, ikke evne, sier

Haug, som mener det er fullt mulig å få til en mer

inkluderende skole enn dagens.

– Flere skoler klarer å inkludere store grupper

elever uten å ty til segregerende grep. Både praksis

og erfaringer internasjonalt tyder på at det er mulig

å få til dette, sier Haug.

Han sier det gis åpninger for segregerende løsninger

i lovverket gjennom formuleringen «det som er

«Nå er hun veldig mye blidere. Marie har det så mye bedre,» sier Alex Myhre. Datteren Marie svarer

«Supert,» på spørsmålet om hvordan det er på Tøndergård.

til beste for elevene», noe som kan tolkes dit skoleeieren

selv ønsker.

– Bruker man spesialtiltakene til å kvitte seg med «vanskelige»

elever

– «Å kvitte seg med» er å sette det veldig på spissen.

Men kler man av all retorikken rundt, handler

det nok delvis om det, ja, sier Haug.

– Hvorfor er dette så tabu å snakke om

– Spesialskolene fikk så hatten passet i prosessene

på 1960- og 70-tallet, og det ble knyttet veldig

negative assosiasjoner til begrepet. Det er nå like

ille å bruke begrepet spesialskole som å bruke ordet

neger om folk med mørk hudfarge, sier Haug.

– Hvordan går det med elevene som får slike tilbud

– Det vet vi lite om, men vi vet at disse elevene

kommer inn i et spor som ikke nødvendigvis gagner

dem, sier Haug.

Det piper

Hjemmet til Marie har fått en ny lyd etter at hun

begynte på Tøndergård. Det piper.

– Hun tekster med venninner. Det skjedde jo

aldri før, sier Alex Myhre. Han er faren til Marie, og

smiler bredt. Vi møter han sammen med andre foreldre

som har barn på Tøndergård. Ulike barn, ulike

diagnoser, men samme historie. Den om ensomhet.

Småskolen gikk bra. Marie fikk venner og være

med i leken. Etter hvert mistet hun kontakten med

jentene, så med guttene.

– Spriket mellom henne og de andre ble tydeligere

etter hvert som hun ble eldre, sier Alex og

kikker ut vinduet. Datteren er fortsatt i gymnastikksalen.

Og han er trygg på at hun har det bra.

– På lokalskolen var det sånn at de andre elevene

fikk beskjed om at nå er det din tur å være med

Marie. Hun merket jo at ingen egentlig hadde lyst til

å være med henne, sier han.

På ettermiddagene løp jentene i klassen forbi

stue vinduet, på vei til andre venninner. Ingen spurte

etter Marie. Hun var hjemme. Alene med foreldrene.

– Etter hvert var hun bare med læreren i friminuttene

også, sier han. Men han skylder ikke på

lokalskolen. Der forsøkte de å ta vare på Marie. Hun

hadde spesialpedagoger eller assistent i alle timene,

og de forsøkte å legge til rette for henne. Men vennene

manglet.

– Bedre enn best, er Maries egne ord om skoledagen.

Nå er den over, og ansiktet hennes lyser. Hun

sitter i drosjen som tar henne hjem.

– Hvordan er det på Tøndergård, til vanlig, da

– Supert, legger hun til.

Og så forteller hun historien sin. Den om ensomhet.

– I åttende klasse var jeg mye alene og følte meg

ensom.

Forklaringen på at det ble slik, kommer uten at

vi spør.

– På barneskolen ble jeg tvunget til å kysse en

gutt. En jeg ikke likte. Jeg ville ikke være kjæreste og

slo opp. Etter det kalte de meg hjerteknuser.

Marie ser opp, med store øyne.

– Her kaller ingen meg hjerteknuser. Jeg har

mange venner her. Veldig mange. Flere enn ti, sier

Marie før drosjen tar henne med hjem.

Tøndergård

skole og

ressurssenter:

En interkommunal skole

med internat som gir

opplæring til barn og

unge med sammensatte

lærevansker.

Skolen eies av ni kommuner

og har 55 elever i

grunn- og videregående

skole.

Elevene har ulike diagnoser,

og de fleste har

gått på ordinære skoler.

De kommer til Tøndergård

når de nærmer seg

ungdomsskolealder.

Skolen har faste

ansvarsgruppemøter og

individuell plan til hver

elev. Et sentralt mål er

at elevene skal ha en

jobb å gå til og en bolig

å flytte inn i etter endt

skolegang.

Skolen driver veiledningstjeneste

overfor

barnehager, grunnskoler

og videregående skole.

Myndighetene

svarer på

side 4 og 5.

18 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


«Integrering er en god teori, men den fungerer ikke i praksis,»

sier terje tovan, far til Filip 18.

Filip (18) er tilbake fra sopptur og er fornøyd med fangsten.

Integrert og isolert

– Filip var også integrert i vanlig skole. Det vil si,

fullstendig isolert. Hele dagene satt han og en spesialpedagog

alene på et rom. Han var aldri sammen

med klassen, sier Filips far, Terje Tovan.

Når Filip ble frustrert, slo han seg selv, og beit. Han

kunne også være utagerende.

– Det var fortvilende. Vi så at dette ikke var bra

for Filip, men trodde ikke det fantes noe alternativ,

sier Tovan.

Ikke før lokalskolen tok opp temaet med foreldrene.

– Vi fikk spørsmål om vi kunne tenke oss at Filip

ble flyttet over til en spesialskole. Vi trodde spesialskolene

var borte etter den reformen, sier Tovan,

som er voksen nok til å huske spesialskolereformen

tidlig på 1990-tallet.

– Jeg husker at elevenes integritet ble brukt som

argument for integreringen. Hvilken integritet Filip

hadde ingen sosial omgang, ingen venner, ingenting.

Det forsterket de negative trekkene i diagnosen, sier

Tovan.

13 år gammel kom Filip til Tøndergård.

– Før ville han aldri på skolen. Han måtte jo, men

det var aldri med glede. Det er det nå. Vi tror nok

alt kunne sett annerledes ut hvis han hadde kommet

hit før. Her blir han sett. Han blir ikke stuet bort

lenger, sier Tovan, som mener følgene av reformene

har vært tragiske:

– Dette burde politikerne snakket høyt om. De

burde ha sett på behovet for spesialskoler for lenge

siden.

Rektor på Tøndergård, Eli Bakke, er ikke i tvil om

at den jobben de gjør på Tøndergård er av det gode,

til tross for skepsisen hun kan møte når hun forteller

at hun er rektor på en spesialskole.

– Vi vil at alle skal ha en gruppe de tilhører. Selv

om dette er et segregert tiltak, er alle elevene i et

sosialt fellesskap, sier Bakke.

Ingen grenser

Tilbake på Høgskolen i Hedmark blir blikket til den

sindige Thomas Nordahl i et kort øyeblikk alvorlig

skarpt, og stemmen skrus opp et lite hakk.

– Det finnes ingen grenser, sier han og lener seg

fram over bordet.

– Vil vi unngå et sorteringssamfunn, kan vi ikke

sette en gitt grense for innenfor og utenfor. Det er

fellesskapet du eventuelt blir en del av som avgjør

om det er plass til deg. Dette handler ikke bare om

kvaliteten på eleven, men også om kvaliteten på

hvordan de møtes, sier han.

Han sier det er helt innlysende at en hel rekke

av elevene som segregeres ut i diverse spesialtilbud

ville klart seg godt i vanlig skole hvis det ble godt

tilrettelagt.

– Å sette grenser er farlig, sier han og blir stille

et lite øyeblikk.

– For utstøtingsmekanismer er ekstremt sterke

hvis grenser først er på plass.

19 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Min favorittlærer | 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje | 34 Smakens uke

Intervju | 22 Kast munnkurven Krigen | 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp

utdanningsnytt.no

Kort og godt

«Der ein gløymer noko, kjem ein snart att.»

Etter Ivar Aasen

Konkurranse

Læreverk

Nordisk ekstremværkampanje

Naturfagsenteret lokker

med 10.000 danske kroner

i premie i en konkurranse

blant skoler i Norden. Tittelen

er Ekstremvær og

naturfarer.

Ekstremvær er temaet for konkurransen Naturfagsentret innbyr til.

ILLUSTRASJONSFOTO: BO MATHISEN

Send inn en beskrivelse av

hvordan klassen jobbet med

aktiviteten og bli med i konkurransen.

Både del 1 og del 2

av aktiviteten må gjennomføres

og registreres på miljolare.no.

I vurderingen av prosjektbeskrivelsene

vil juryen spesielt

se etter: Aktiv involvering

av elevene gjennom hele

prosjektet, og tverrfaglighet

og samarbeid med eksterne

aktører. Klassen bestemmer

selv hvilken form prosjektbeskrivelsen

skal ha, for eksempel

skriftlig prosjektrapport,

film eller poster. Det viktigste

er formidlingen av hvordan

dere har jobbet. Spørsmål

kan rettes til m.u.andresen@

naturfagsenteret.no.

Leveringsfrist er 15. desember

2012. Se http://miljolare.no/aktiviteter/klima/

ekstremver/

Oppgavene i lærebøkene holder stand.

ILLUSTRASJONSFOTO: BJØRN ERIK LARSEN

Gammeldagse lærebøker

Oppgavene og øvelsene i lærebøkene har endret

seg lite siden 1930-tallet, trass i at nye medier

byr på nye muligheter for læring.

Professor Bente Aamotsbakken ved Høgskolen

i Vestfold har undersøkt hvordan oppgaver

og øvelser blir brukt i undervisning, og peker

overfor forskning.no på tunge tradisjoner i

utdanningssystemet.

Uteliv

Forsker om barn og natur

Endringene i barns bruk av naturen ser

ut til å være omfattende, ifølge Norsk

institutt for naturforskning.

ILLUSTRASJONSFOTO: ERIK M. SUNDT

En forskergruppe skal finne ut om

barns naturopplevelser er annerledes

enn før. Blant annet skal de finne

ut om voksne spiller en mer aktiv og

førende rolle.

– Vi skal se på samspillet mellom

barn og voksne i naturen når voksne

er til stede, samt hvilke erfaringer

og kvaliteter som uttrykkes når

voksne ikke er til stede, forklarer

en av forskerne, Margrete Skår, på

hjemmesiden til Norsk institutt for

naturforskning (NINA).

Ifølge Skår har vi begrenset kunnskap

på dette feltet, selv om endringene

i barns bruk av naturen synes

å ha vært omfattende. Studien skal

også gi kunnskap om hva slags naturområder

og naturelementer barn

foretrekker, og hvorfor.

Prosjektet er et samarbeid mellom

NINA, Dronning Mauds Minne Høgskole,

Bygdeforskning og Høgskolen

i Telemark. Forestry Commision er

også samarbeidspartner. Tittelen er

«How do children experience nature

Meaning-making and socialization to

outdoor life».

Sang ved

skoleslutt

Ei pensjonert

frøken fra Lia

heldt avskjed

med guta og pia.

Hain Per-Ola sa:

«Ein song høver bra.

og det er DU GAMLA

DU FRIA.»

Jon Hildrum

19

18. november 2011

Hovedsaken Lærere og IKT

Digitale utfordringer

på nettbrett

Last ned Utdanning

som app i App Store,

Google Play eller

m.utdanningsnytt.no

– Skolene har PC-er installert og klare til bruk,

men det vi som forskere ser og observerer i klasserommene

og gjennom intervjuer, er temmelig

konvensjonell undervisningspraksis: Bruk av oppgaver

på papir, samtaler om tema fra læreboka,

hjemmearbeid ved hjelp av arbeidsbøker. Det er

sjelden å se oppgaver knyttet til bruk av interaktive

eller digitale medier. Oppgavetradisjonen

lever med andre ord videre i beste velgående –

med kulepunkter, farget bakgrunn, rammer og det

hele. Dette er et forhold man nødt til å ta tak i for

å utnytte det potensialet som ligger i bruk av nye

medier, avslutter Aamotsbakken.

Seminar

Finsk som andrespråk

Lærere som underviser i finsk som andrespråk,

inviteres til seminar av fylkesmannen i Finnmark.

Seminaret er i Kirkenes 16. og 17. oktober. Et

viktig formål med seminaret er å komme sammen,

understrekes det i invitasjonen. På programmet

står likevel temaer som underveisvurdering og

fordeler med tospråklighet.

20 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


Ut i verden

Filippinene

Barnehage i truck

En filippinsk førskolelærer

prøver å få et barn til

å sette seg. Barnehagen

holder til i en ombygget

truck. Den heter President

Corazon C. Aquino

Elementary School og

holder til i Quezon City,

nord for Manila. Hele

utdanningssystemet på

Filippinene lider av overbefolka

klasserom og få

lærere.

FOTO: AP PHOTO/AARON FAVILA

Tyskland Palestina

Nattbarnehage

I Tyskland blir nattbarnehagar

meir og meir populært. Pedagog

Kristina Todorovic ved

det private barnehagefirmaet

«Bengel und Engel» i Hamburg

seier til avisa TAZ at jo meir

dei aukar tilbodet, jo meir

aukar etterspurnaden.

Barnehotellet, som «Bengel

und Engel» kallar det på

nettsidene sine, er ope for

barn mellom ti månader og ti

år. Foreldra lar barna vere på

barnehotellet når dei sjølve

må arbeide kveld eller natt.

Men dei nyttar det òg for å til

dømes kunne gå på byen.

Flykter til Israel

Mange homoseksuelle flykter

fra Palestina til Israel. Israel er

det eneste landet i Midtøsten

der homoseksualitet er lovlig.

Det finnes ingen åpne nettverk

for homofile på Vestbredden

eller i Gaza, melder Verdensmagasinet

X.

Magasinet har møtt en ung

mann som er ansatt i det palestinske

innenriksministeriet,

men som drømmer om å flytte

til Tel Aviv.

- Jeg lever mitt «gayliv» på

internett og med en svært liten

krets av venner, sier han.

Fagbokforlaget overtar

Samlaget Utdanning!

Følg Fagbokforlaget

fram mot høstens

lærerstevner!

facebook.com/larerstevner

I mai overtok Fagbokforlaget Samlaget Utdanning. Nå gleder

vi oss over sammen å kunne tilby et enda større og mer

spennende utvalg læremidler for grunnskole og videregående

skole, fortsatt med gode læreverk både på bokmål og nynorsk!

Det kommer mye nytt fra Fagbokforlagets undervisningsavdeling

framover. Følg oss på Facebook eller abonner på vårt

nyhetsbrev for oppdatert informasjon, nyheter og gode tilbud!

undervisning@fagbokforlaget.no • fagbokforlaget.no/nyhetsbrev

facebook.com/fagbokforlaget • facebook.com/larerstevner

21 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


Mitt

tips

Har du et tips som du vil dele med andre

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips»..

Ontario

Alf Skaset

Hvem

Fylkesdirektør

avdeling videregående

opplæring i Akershus

fylkeskommune

Viser vei for

skoleeierne

Aktuell

Mener skoleeiere har

mye å lære av den

kanadiske delstaten

Ontarios kursendring i

skolepolitikken.

Foto FReD HARAlD NIlSSeN

Alf Skaset, fylkesdirektør for videregående opplæring

i Akershus fylkeskommune, fant forbilledlig

dialog mellom skoler og skoleeiere i delstaten

Ontario i Canada.

tEKSt Fred Harald Nilssen

«Frafallet i

videregående

skole sank

fra 32 til 25

prosent.»

- Skoleeier i Ontario fulgte opp skolene med dialog

om utviklingsmål og -strategier. Vår oppfølging

er mye mer preget av tilsyns- og avvikskontroll,

sier Alf Skaset.

I løpet av de siste årene er antall skoler i Ontario

med svært svake resultater falt med 75 prosent,

ifølge forskning. Frafallet i videregående skole

sank fra 32 til 25 prosent. Ontario plasserte seg

også i toppsjiktet i PISA-testene.

- Reformen i Ontario tok sikte på å bedre

ferdighetene i lesing, skriving og matematikk

i grunnskolen. For å utvikle nye lese- og regnemetoder

tok de utgangpunkt i gode erfaringer fra

skoler i distriktet. I videregående skoler ble det

dannet et ledelsesteam som konsentrerte seg om

den enkelte elevs framgang. For de elevene som

sto i fare for å droppe ut, ble det på et tidlig stadium

laget individuelle oppfølgingsplaner. Skoler

med elever som hadde problemer med å fullføre,

fikk ekstra ressurser, forteller han.

Skaset understreker at mye av begeistringen for

de kanadiske metodene kommer av måten de kan

dokumentere at skoleutviklingsarbeidet fører til

bedre læringsresultater for elevene og samtidig

minske forskjeller i skolen.

– Da vi reiste over til Canada for ett år siden,

hadde kunnskapsminister Kristin Halvorsen

flagget at hun så at utdanningssystemet i Ontario

kunne knyttes til kampanjen«Ny giv», hvor målet

er få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående

opplæring. Vi så at det var likhetstrekk

i kanadisk og norsk måte å tenke på, sier Skaset.

– Ontario har noen års forsprang

– Hva får deg til å tro at Ontario er veien å gå

– Det er positivt å se at det vi forsøker å gjøre

noe med, lykkes man med i andre land. I Ontario

startet de opp i 2003 og har noen års forsprang på

oss, men også hos oss ser vi resultater allerede, sier

Skaset og viser til at fylkeskommunen har arbeidet

to år med Ny giv. Prosjektet går ut 2013.

Han understreker at norsk skolepolitikk likner

på kanadisk. Derfor bør det være lett å overføre

ideer derfra og hit.

– Danskene har også valfartet til Ontario for å lære av

prosjektet. Derfra lyder rådet at hver enkelt skole skal ha

et lag av de dyktigste lærerne til å utvikle undervisninga i

samarbeid med andre skoler og få støtte fra sentralt hold.

Er det noe som følges opp her til lands

– I Ny giv-prosjektet arbeider dyktige lærere

med lavpresterende elever som vi ser har et

potensial for å greie seg godt, og som i denne sammenhengen

er elever som ikke får spesialundervisning.

Vi gir lærere etterutdanning for å gjøre

dem bedre i stand til å ta seg av denne elevgruppa.

På bakgrunn av undervisning med metodikk og

didaktikk som virker, forsøker vi å spre kompetanse

til alle andre skoler i fylket.

Bruk av sterke farger

er med på å understreke

lærernes engasjement i

Ontario-skolene.

Foto: ANNe-GRete Melby

22 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Bakgrunn

I mer enn et tiår var skolen i Canadas største

delstat, Ontario, preget av uro blant lærerne, synkende

elevprestasjoner og misnøye med skolen i

befolkninga.

Regjeringsskiftet i 2003 førte til fornying og

satsing på offentlig skole, der man tok sikte på

å bygge på tillit, samarbeid og å lytte til forslag

nedenfra.

Skoleeier mente at en måtte legge mer vekt på

å hjelpe skolene til å bli bedre, enn på testing og

rapportering.

Hver skole arbeider nå mer systematisk og profesjonelt

med å utvikle bedre undervisning.

Noen få, klare mål over år har stått sentralt i

reformen.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Fyndige sitater hva lesing

og skriving er.

Foto: ANNe-GRete Melby

Motstand mot lokale

lønnsforhandlinger

– Skolelederne i Ontario er mot at lærerne skal ha lokale

forhandlinger. Hva er din kommentar til det

– Slik vi forhandler nå, har skoleeier og lærernes

fagforeninger omforente kriterier for lønnsfastsetting.

Jeg vil være forsiktig med å si noe om

lokale lønnsforhandlinger ut over at jeg tror de er

kommet for å bli. Personlig mener jeg at lønnsincitament

ikke er det som virker sterkest i arbeidet

for å få en bedre skole. Tanken med å bruke lønn

for å få forbedringer, har etter min oppfatning en

svært begrenset virkning. Når lærerne jobber i

team, er de ikke interessert i store lønnsforskjeller.

Da er det bedre å støtte lærerne gjennom gode

rammebetingelser, god ledelse og kompetanseutvikling

gjennom en relevant etterutdanning, sier

Skaset.

Skoleeier har plikt til å veilede

Skaset minner om at fylkeskommunene har, ifølge

loven, plikt til å sørge for veiledning og kvalitetsutviklingstiltak

i grunnopplæringa, blant annet ved

å skape god sammenheng mellom grunnskole og

videregående opplæring.

Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid

23 | Utdanning nr.15/21. september 2012


Intervju

Terje Skyvulstad

vil bli nestleder i

Utdanningsforbundet.

FOTO: TOM-EGIL JENSEN

Vil ha tydelige kampsaker

Terje Skyvulstad vil bli nestleder i

Utdanningsforbundet for å vinne

kampsaker.

TEKST Paal Mosseng Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

– Et godt aktuelt eksempel på en kampsak der vi har vært tydelige,

er bedre lærertetthet. Vi tar opp dette på bredt grunnlag –

både sentralt og lokalt, og vi synes i mediene, sier han.

Synlighet må bli et viktig arbeidsområde, understreker den

nåværende lederen i Utdanningsforbundet Østfold. Derfor illustrerer

kampen for større lærertetthet måten Skyvulstad ønsker

å arbeide på hvis han blir valgt inn i ledelsen sentralt

– Hvordan skal dere få dette til

– Forbundet jobber med et bredt spekter av saker, men vi

trenger ikke være synlige over alt hele tiden. Rent strategisk

mener jeg det er lurt å trekke fram enkeltsaker og gå for dem.

– Hvorfor tror du ikke regjeringen har fått på plass en fast norm for

lærertetthet ennå

– Slik jeg ser det, er det interne rivninger i regjeringen. For

oss er dette som sagt en kampsak, og vi har trodd på et løfte fra

en regjering som mange av våre medlemmer har vært med på

å stemme inn, sier han.

– Er dere i Østfold synlige

– Alt kan sikkert gjøres bedre. Et problem for oss er at vi ikke

har en regionavis, så det er kun NRK Østfold vi må henvende

oss til for å nå alle. Ellers er lokalavisene flinke til å ta kontakt

med oss når det er noe, sier han.

– Kan det være et problem for synligheten at forbundet forsøker å

favne for bredt, altså med for mange ulike yrkesgrupper

– At Utdanningsforbundet har medlemsgrupper med særinteresser

og store forventninger til oss, er helt naturlig. Lønns- og

arbeidsvilkår er viktig for alle. Det samme er profesjonsetikk,

sier han og fortsetter:

– Men en viktig del av det å være i en fagforening er å være

flink til å se andre enn seg selv. Vi skal fronte sakene som medlemmene

mener er viktige.

- Er det noe spesielt du sikter til

- Lønns- og arbeidsvilkår peker seg ut som viktig sak. Jeg

ser på oss som en garantist for velferdsstaten, sier Skyvulstad

og fortsetter:

– Stadig flere har kamper som utkjempes lokalt og i kommunene.

Jeg ønsker et sterkt sentralt avtaleverk, for det oppleves

tøft å stå som tillitsvalgt.

Fylkeslaget i Østfold ønsket to nestledere på Utdanningsforbundets

landsmøtet i 2009, og Skyvulstad forklarer hvorfor

de kommer til å gå inn for det samme ved landsmøtet nå

i november:

– Vi ønsket at en av dem skulle ha et særskilt ansvar for

internt arbeid i forbundet – en slags «innenriksminister».

Utdanningsforbundet er stort og med mange ansatte, og vi

mener alle vil være tjent med en slik organisering. Det er viktig

å ha et blikk på dette arbeidet hele tiden, ikke bare når sentralstyret

samles til møte, sier han.

Skyvulstad understreker at han ikke vil ha et aksjonspreg

over organisasjonen, men mener at drøyt 150.000 medlemmer

bør ha større gjennomslagskraft.

Terje

Skyvulstad

Terje Skyvulstad (55)

fra Sarpsborg er leder

for Utdanningsforbundet

i Østfold.

Han har bakgrunn fra

grunnskole og videregående

skole.

Han har hatt verv i

Utdanningsforbundet

siden 2002, da han

ble oppnevnt som

varahovedtillitsvalgt.

Skyvulstad har nylig

sagt ja til lederverv

sentralt i forbundet og

kan bli valgt til nestleder

på landsmøtet i

november.

24 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


Reis med hjerte,

hjerne og holdning

Cuba - Karibias hjerte

med Utdanning

Opplev alle Cubas høydepunkter på en spennende rundreise

– med norsk reiseleder, 11 dager

Med

helpensjon

Cuba er et enestående bekjentskap med opplevelser

i særklasse! Denne rundreisen gir deg alle Cubas

høydepunkter fra øst til vest – fra den vakre naturen

i Viñales-dalen til historie og karibisk stemning i

Santiago de Cuba. Du får kort og godt Cubas største

severdigheter servert på et sølvfat. Og som noe helt

spesielt besøker du her en barneskole i Havannas

gamle bydel!

Rundreisen starter i Cubas hovedstad, Havanna, som

byr på fin koloniarkitektur og en levende stemning.

Glad musikk pipler ut av alle bygningene, og gamle

amerikanerbiler ruller ned gjennom de sjarmerende

gatene. Her får du også se Havannas Universitet og

får vite mer om hvordan skolesystemet fungerer her

i Havanna.

I Cubas østlige ende stifter du bekjentskap med

Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad som

spilte en spennende rolle i Fidel Castros revolusjon

på 50-tallet, og her besøker du en sigarfabrikk og får

lære den edle kunsten å rulle sigarer - for her befinner

du deg i sigarens hjemland.

Du besøker også de hyggelige mindre byene Bayamo,

Camagüey og Sancti Spiritus, hvor du kommer helt

tett innpå cubanerne og det er vanskelig å ikke la

seg smitte av den enestående livsgleden man møter.

Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk

i Trinidad, som ligger vakkert til – som et levende

museum – ved det Karibiske hav. Her blir det tid til

både kultur og til å nyte den fantastiske stranden.

Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna.

Dagsprogram

Dag 1 Oslo – Havanna, Cuba

Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk

dans og tid på egen hånd.

Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen

Dag 4 Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar

del Rio

Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur

Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo

Dag 7 Byrundtur i Camagüey. Besøk i Sancti

Spiritus’ gamle bydel.

Dag 8 Vandretur i Trinidads vakre gamle bydel og

tid på egen hånd.

Dag 9 Flotte Cienfuegos. Byrundtur og lunsj

Dag 10 Havanna. Tid på egen hånd og hjemreise om

kvelden

Dag 11 Ankomst til Oslo

Avreise 27/1 2013 kr. 18.990,-

Avreise 17/11 2012 kr. 19.990,-

Les mer på www.albatros-travel.no/UT

Opplys annonsekode: LR-UTD

Prisen inkluderer

• Norsk reiseleder

• Fly Oslo – Havanna – Oslo

• Fly Havanna-Santiago de Cuba

• Utflukter ifølge program

• Innkvartering i delt dobbeltrom

(tillegg for enkeltrom)

• Helpensjon fra middag på dag 1 til

frokost dag 10

• Europeiske skatter og avgifter

www.albatros-travel.no/ut

info@albatros-travel.no • tlf. 800 58 106

medl. DK RGF


Aktuelt

– Usynlege

førskulelærarar

Dei fåtalige førskulelærarane klarer ikkje å prege ein barnehage

dominert av assistentar, seier Peder Haug. Ingrid Helgøy seier styrarane

ser på seg sjølve meir som leiarar enn som førskulelærarar.

tEKSt Arne Solli

– Ei vanleg oppfatning er at di fleire førskulelærarar,

di betre barnehage. Resultata frå Mafal-prosjektet

viser likevel at det er assistentane som er mest

aktive saman med barn. Førskulelærarane brukar

ein del tid til administrasjon, seier professor Peder

Haug ved Høgskulen i Volda.

– Liten skilnad i oppgåver

Dei resultata Haug viser til, stammar frå prosjektet

«Meistring av førskulelærarrolla i eit arbeidsfelt

med lekmannspreg» (Mafal), eit prosjekt ved

Høgskulen i Volda og Høgskolen i Oslo og Akershus

under leiing av Haug. Det treårige prosjektet, som

no er fullført, er finansiert av Noregs forskningsråd.

Haug seier at i arbeidet med barna er det liten

skilnad på arbeidsoppgåvene som førskulelærarar

gjer og dei assistentane held på med. Skilnaden er

at førskulelærarane driv med oppgåver knytte til

leiing og med nokre smale pedagogiske oppgåver

som femårsklubb og spesialpedagogisk verksemd.

– I arbeidet med barna er det ikkje gitt at førskulelærarane

gjer ein kvalitativt betre jobb enn

assistentane, seier Haug, men Mafal har så langt

ikkje data som kan gje eit klart svar på dette spørsmålet.

Haug hevdar at praktisk profesjonell dugleik er

lågt vurdert i barnehagen, vurdert ut frå dei svara

førskulelærarane og assistentane har gjeve på

spørsmål om dette. Dei korrekte haldningane og

dei personlege føresetnadene er viktigast. Dei korrekte

haldningane blir haldne ved like i ein barnehagekvardag

der førskulelærarar og assistentar går

om kvarandre og gjer dei same oppgåvene. Resultatet

er usynlege førskulelærarar.

«Alle er pedagoger»

Resultata til forskingsleiar Ingrid Helgøy ved Uni

Rokkansenteret i Bergen, leiar av prosjektet «Styringsutfordringer,

organisering og ledelse i barnehagesektoren»,

tyder på det same som resultata

frå Mafal-prosjektet. Ho refererer ein assistent

som seier: «Vi har en formening om at vi alle er

pedagoger.»

– Styraren av i dag ser seg meir som leiar enn

som førskulelærar, seier Helgøy.

– Styraren er oppteken av personalleiing, som er

høgast prioritert, men ein dryg femdel av styrarane

meiner jamvel at eksternt orientert leiing er svært

viktig.

Både Haug og Helgøy var innleiarar på Noregs

forskningsråds temakonferanse om barnehageforsking,

«Barnehagen i kunnskapssamfunnet», i Oslo

nyleg, ein konferanse som markerte avslutninga av

Forskningsrådets program, «Praksisrettet forskning

og utdanning (FoU) for barnehage, grunnopplæring

og lærerutdanning».

Profesjonell kunnskap lågt prioritert

– Kva skal vi med utdanning for arbeid i barnehagen

dersom profesjonell kunnskap blir prioritert så

lågt spør Haug.

Han meiner vi kan sjå tre ulike forklaringar på

kvifor arbeidsdelinga i barnehagen er som den er.

For det første kan det hende at denne arbeidsdelinga

er idealet, nedfelt gjennom tradisjon, og førskulelærarutdanninga

repeterer dette idealet. For det

andre kan det vere at arbeidsdelinga er den som det

faktisk er mogleg å få til.

Haug peikar på personalressursane, vaktordninga

og anna som er med på å forme vilkåra for

barnehagedrift:

– Dei strukturelle premissane bestemmer.

For det tredje seier han at ei anna arbeidsdeling

nok er mogleg, men at førskulelærarane ikkje er

sterke nok til å få gjennomslag. Dei manglar legitimitet

i personalgruppa av ulike grunnar.

Eitt nyleg avslutta

forskingsprosjekt visar

at i arbeidet med barna

er det liten skilnad på

arbeidsoppgåvene som

førskulelærarar gjer og

dei assistentane held på

med.

Ingrid Helgøy og Peder Haug, her på Norges forskningsråds

temakonferanse «Barnehagen i kunnskapssamfunnet»,

seier at styrarens yrkesidentitet er meir prega av

leiarrolla enn av førskulelærarrolla.

FOtO ARNE SOLLI

aRKiV-/iLLUStRaSJOnSFOtO

ERIK M. SUNDT

26 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


«Kva skal vi med utdanning for arbeid i barnehagen dersom

profesjonell kunnskap blir prioritert så lågt»

Peder Haug, professor

– Ingen av dei tre moglege forklaringane gjeld

aleine, alle tre samanlagt er det som gjeld her, seier

Haug.

– Å auke talet på førskulelærarar vil difor heller

ikkje i seg sjølv vere nok til å endre dette biletet. Vi

må gjere noko både med tradisjonen og utdaninga,

dei strukturelle premissane og legitimiteten til førskulelærarane.

Han trur at isolert sett vil fleire førskulelærarar i

kvar gruppe kunne skape eit mottrykk mot assistentdominansen

– kan hende.

– Når eg har utdanna førskulelærarar i nokre år,

er det litt leitt om utdanninga synast så lite i det

daglege arbeidet i barnehagen, avsluttar Haug.

Han er spent på kva ei ny førskulelærarutdanning

vil bringe av endringar for framtidige førskulelærarar.

Kva meiner førskulelærarane

Professor Gunhild Hagesæther, leiar av den sakkunnige

komiteen nedsett av Nasjonalt organ for

kvalitet i utdanninga (NOKUT), som la fram evalueringa

av førskulelærarutdanninga i september

2010, rosa prosjekta til Haug og Helgøy. Ho sa at

begge prosjekta peika på arbeidsdelinga som eit

sentralt punkt. Ho hadde likevel nokre spørsmål:

– Kva tenkjer eigentleg førskulelærarane om

situasjonen

– Kva meiner assistentar som er eller har vore

i førskulelærarstillingar gjennom dispensasjonsordningar

– Har dei yngre og dei eldre førskulelærarane

dei same meiningane om denne problemstillinga

Nokre svar kom ikkje fram under den korte tida

som stod til disposisjon på konferansen.

– ikkje overtydd

– Eg er ikkje overtydd om at Peder Haug kan

trekkje dei slutningane han gjer på grunnlag av

denne undersøkinga, seier turi Pålerud, politisk

rådgjevar i Utdanningsforbundet og deltakar på

same konferanse.

– Generelt vil eg seie at arbeidsoppgåvene til førskolelærarane

ikkje er tydeleg skildra i dei oppgåvene

Haug refererte på konferansen, seier ho.

– Planlegging og tilrettelegging av det pedagogiske

miljøet betyr mye for barns lek og læring,

og dette er førskulelærararbeid. Førskulelærarane

er og dei som rettleier assistentane, og dette er eit

svært viktig arbeid ettersom assistentane bruker

så mye tid med barna.

– Ingen av desse oppgåvene er etter alt å døma

blant dei oppgåvene Haug har spurt om. Eg gleder

meg i alle høve til å lese forskingsrapporten

komplett med metodeutgreiing og resultat, seier

Pålerud.

27 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Portrettet

Lars Arne Nilsen

Balansekunst

Dersom Hødd slår Brann i semifinalen i cupen, vil både klubben og

trenar Lars Arne Nilsen bli historiske. Dersom Hødd taper, må trenaren

finne fram supporterskjerfet til Brann. Nilsen skal til Ullevål uansett.

tEKSt og Foto John roald Pettersen

Ulsteinvik. Det er fredag ettermiddag. A-laget til

Hødd har siste treningsøkt før helga. Ute i havet

ligg eit grått teppe. Regnbyene slår inn over Høddvoll

så det plaskar i grasmatta. Men innimellom

bryt sola igjennom. Humøret stig, og utsynet opnar

seg. Nokre hundre meter nedanfor stadion ligg

«sentrum». Alle byar har eit sentrum, sjølv om

det berre er ein bygdeby på Sunnmørskysten med

5611 innbyggjarar. Og alle bygdebyar har noko dei

er stolte av.

I Ulsteinvik er dei stolte av næringslivet sitt.

Dei er på verdstoppen når det gjeld skipsbygging

og maritim teknologi. Rolls Royce Marine, med

9000 tilsette verda over, har hovudkontoret sitt

her. Ulstein Group, tidlegare Ulstein verft, har 900

tilsette og går så det susar. Det same gjer naboen

Kleven verft. Ulsteinvik har fått hotell, kulturhus,

kaffibar og to kjøpesenter. Dette er dei også stolte

av. Men ingenting kan matche kjenslene som stig

fram når Hødd slår eliteserieklubben Haugesund

ut av cupen og kjem til semifinalen.

– Det er eit ungt lag. Snittalderen er berre 21 år.

Etter vårsesongen låg vi heilt i botn på tabellen. I

haust har vi vunne fleire kampar og har kravla oss

over streken. I tillegg er vi i semifinalen i cupen.

Det er klart at både Ulsteinvik og gutane på laget

har grunn til å vere stolte, seier Lars Arne Nilsen.

Han har hatt sine stolte augneblink sjølv også,

trenaren for årets cup-overrasking. «Noko av

det største eg har opplevd i fotballen», sa han til

Sunnmørsposten etter at dei – mot alle odds –

hadde slått ut Haugesund på bortebane.

– Akkurat den kampen fortel mykje om Lars

Arne. For det første er han ein offensiv type, som

vil spele offensiv fotball sjølv om motstandaren i

utgangspunktet er eit hakk betre. Og for det andre

er han ein utruleg god motivator. Du får ikkje eit

ungt lag til å spele slik dei gjorde der utan at du

er god til å motivere dei, seier assistenttrenaren

gjennom tre år, Sindre Eid.

Ein av dei unge, motiverte er forresten Sivert

Heltne Nilsen, son til trenaren. Ein litt uvanleg

situasjon, som både far og son taklar profesjonelt

og godt, seier Sindre Eid.

Brannkampen. Resultatet av den gode motivasjonen

er at vesle Hødd skal møte store Brann i

semifinale 27. september. Tribunekapasiteten på

Høddvoll må aukast, og dei største optimistane

på Nordvestlandet snakkar om ein rein Møre og

Romsdal-finale på Ullevål mellom Molde og Hødd.

Men Hødd-trenaren skal først motivere laget sitt

til å slå laget han sjølv har vore ihuga tilhengar av

sidan ungdomen.

– Ja, eg har vore Branntilhengar heile livet. Eg

har eit bilete i hovudet frå ein kamp eg var på som

ung gut, med masse folk og ei enorm stemning

på Brann stadion. Det brente seg fast. Dette vil eg

vere ein del av! Så «laget e’ Brann», men ikkje i

semifinalen i år!

>

Lars Arne

Nilsen (48)

Yrke

trenar for 1.-divisjonsklubben

Hødd.

Busett i volda.

er utdanna sjukepleiar

og akupunktør.

Bakgrunn

starta karrieren som

fotballspelar i Nestsotra.

Har spelt for

Hald, Harstad, stord,

sogndal og volda. Har

vore trenar for volda

28 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


29 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Portrettet

Med veslebror Helge på fanget, 1967. Både Helge og Lars Arne gjorde karriere som fotballspelar og -trenar.

Foto: PrivAt

Stordlaget som rykte opp frå 2. til 1.divisjon i 1988. toppscorar

Lars Arne Nilsen med åttitalssveis er nummer fem frå

venstre i fremste rekke.

Foto: HAugesuNds Avis

«Sjølvsagt kan

fotballen få for

stor plass.»

Balanse. Lars Arne Nilsen er utdanna sjukepleiar

og akupunktør. Han har i fleire år hatt sin eigen

praksis i Volda, og han er fascinert av tenkinga i

kinesisk filosofi. Ikkje berre som akupunktør, men

også som trenar. Over ein kaffikopp på Høddvoll

får journalisten ei lita innføring.

– Det handlar om at alt må vere i balanse. Skal

du greie å gjere ein god jobb, må du vere i balanse.

Mellom anna må det vere balanse mellom arbeid

og kvile. Skal laget greie å prestere, må det vere

i balanse. Kinesarane snakkar om sjukdom som

ubalanse. Her trur eg vi har mykje å lære.

Eit eksempel, seier Nilsen: Migrene. Her i Vesten

gir vi folk migrenemedisin. Viss ikkje det

nyttar, gir vi dei anna medisin. Antidepressiva.

Blodtrykkmedisin. Vi pøser på og håper det beste.

Kinesarane spør kva som er i ubalanse. Er det noko

med søvnen Med kosthaldet Kor er ubalansen

som gjer at du får vondt i hovudet Dette er spanande,

synest Nilsen, og ein heilt annan måte å

nærme seg problem på.

– Vi slit med overvekt i vår del av verda. Ein

openberr del av ubalansen her i Vesten. Eg får

ungdomar til klinikken min som har ulike plager.

Mange av dei er heilt tydeleg overvektige. Eg seier

til dei: Du skal ikkje bruke pengar på meg no. Først

skal du gå ned 15 kilo! Vi må kunne seie det, vel

Det blir heilt feil å bruke akupunktur først for å

bøte på ein skade i kneet, når overvekt gjer at

kneet er overbelasta.

Balanse er eit nøkkelord. I kroppen, i sosiale

samanhengar, i arbeidslivet, i familien, i fotballgruppa.

– Sjølv om du har 20 spelarar som er godt motiverte,

som har godt humør og som står på og dreg i

same retning, får du ikkje eit godt fotballag av dei

dersom det er éin der som trekk i motsett retning

og skapar ubalanse. Har du eit rote egg, så må det

ut! Det har eg praktisert, og eg er overtydd om at

det er rett.

Lars Arne Nilsen tar kaffikoppen. Set den ned

igjen. Trekk pusten. – No snakkar eg visst for

mykje. Du må berre stoppe meg. Men dette gjer

meg engasjert!

Mentor. Lars Arne Nilsen har sjølv ei karriere som

spelar. Rett nok ikkje på Brann, men han var toppscorar

for Stord i 1988, og han spelte i eliteserien

for Sogndal eit par år seinare. Gjennom åra som

spelar lærte han også mykje om det å vere trenar,

ikkje minst av smått legendariske Brede Skistad,

som døydde altfor ung av leukemi.

– Om eg har hatt ein mentor, så er det Brede

Skistad. Eg lærte utruleg mykje av han. Det første

møtet eg hadde med han, var etter at eg hadde

vore i militæret nordpå og spelt ein sesong for

Harstad i 1. divisjon. Eg skulle begynne på skule

på Stord, der Brede Skistad var trenar, og tok kontakt.

Ubevisst tenkte eg nok at 2.-divisjonsklubben

ville ta imot meg med opne armar. Men Brede

Skistad ofra knapt fem minutt på meg. Han spurte:

«Kva fot er du dårlegast på» Eg måtte innrømme

at venstrefoten var litt svak reint teknisk. «Kom

tilbake om ein månad. Då skal du kunne trikse 100

gonger med venstrefoten», sa Skistad. Så gjekk

han. Eg stod berre og måpte!

Men unge Nilsen gjorde som han var bedt om.

Han greidde berre 5-6 i starten, men etter ein

månad med iherdig triksetrening kvar dag før

skulestart, greidde han 100. Han gjekk tilbake til

30 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Fjelltur er avkopling. Her på fjellet Hornelen, dagen før Hødd slo tornado Måløy ut av cupen 1. mai 2012. Måløy i

bakgrunnen.

Foto: PrivAt

«Det

hadde

vore

ufatteleg

deilig

å slå

Brann.»

Brede Skistad, høyrde ikkje eit ord om triksinga,

men vart tatt inn i stallen.

– Han fekk meg ned på jorda, og han fekk meg

til å trene hardt på eiga hand. Det tok litt tid før eg

skjønte kor genialt det var.

Starten på trenarkarrièra var ikkje planlagd.

Midt på 1990-talet flytta Lars Arne Nilsen til Volda,

heimstaden til kona, og saman med ein kamerat

som også hadde spelt fotball på høgt nivå, tok dei

kontakt med Volda IL.

– Det viste seg at Volda IL nærmast hadde kollapsa

det året. Dei hadde rykt ned, og det meste

var i oppløysing. Så då vi gjekk ut etter vårt første

møte med klubben, var vi blitt trenarar! Når det er

sagt, så har eg nok alltid hatt ein trenar i magen. Eg

likar meg i den rolla. Eg synest det er utfordrande

og kjekt. Og det gir meg energi.

Vinnarskalle. Fotballgrunnlaget vart lagt på

vestsida av Sotra. Under enkle forhold spelte Lars

Arne Nilsen og kameratane fotball heile tida. Alle

ville vinne, men nokre var meir opptatt av det

enn andre, fortel veslebror Helge, til dagleg tilsett

i utviklingsavdelinga i Brann og tidlegare eliteseriespelar

for Vålerenga.

– Vi dreiv og spelte borte på ei mark, slik vi

ofte gjorde. Som regel vann Lars Arne. Men denne

dagen leia eg 2-1 då det skjedde eit uhell. Eg fekk

handa under knottane til Lars Arne, knakk eit bein

og fekk frykteleg vondt. Eg sette kursen heimover,

men det godtok ikkje Lars Arne. Han ville spele

til han vann! Så i sinne kasta han stein etter meg,

der eg hylande sprang heim med ei øydelagd hand!

Både i Hødd-miljøet og hos broren går uttrykk

som «vinnarskalle» og «vinnartype» igjen når

dei skal karakterisere Lars Arne Nilsen. Saman

med ord som energisk, offensiv og impulsiv. Men

like tydeleg er det at dette ikkje er nokon einspora

fanatikar. Han er den i familien som først kan seie

«Nei, no må vi snakka om noko anna enn fotball».

Og han er den som midt i det tøffaste trykket rundt

laget har evna til å kople ut. Den som kan dra på

fisketur eller til fjells og tenkje på noko heilt anna.

– Nokre hevdar at fotballen får for mykje plass, i media

og i samfunnet generelt. Kva seier du til dei

– Ja, sjølvsagt kan fotballen få for mykje plass.

Den er jo berre eit spel, ein leik. Og ingenting er

meir keisamt enn ein keisam fotballkamp! Men

eg irriterar meg over andre idrettar som er misunnelege

og klagar på at fotballen får så mykje

merksemd. Det er jo berre dei sjølve som kan gjere

noko med det, ved å gjere sin idrett like attraktiv

som fotball.

– Kva seier du til ungdomane som vil satse berre på

fotball

– Eg seier at det er berre nokre få, nokre svært

få av alle dei tusenar som spelar fotball, som kan

rekne med å skape seg eit levebrød av det. Difor

bør dei skaffe seg ei utdanning og eit liv ved sidan

av fotballen. På Hødd sitt A-lag går alle på skule

eller har arbeid ved sidan av, alle bortsett frå tre

nigerianarar. Eg trur det er sunt.

Nokre vil hevde at det er ein smule ubalanse

når Hødd møter Brann 27. september. Storebror

frå Bergen er skyhøge favorittar. Men Hødd slo ut

Haugesund. Og Haugesund er ikkje noko tullelag,

dei ligg ganske likt med Brann på tabellen …

– Det hadde vore ufattelig deilig å slå Brann!

Spørsmålet

eg gjerne

ville blitt stilt

Kva er det viktigaste vi

i vesten har å lære av

Austens filosofi

– Korleis dei tenkjer

om balanse. Når noko

er gale, er det ein

ubalanse ein stad. det

gjeld både i kroppen,

i fotballaget eller i

gruppa du høyrer til.

31 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Friminutt

Tilbakeblikk

Petit

Når dagen begynner

Hilde Eskild

lærer, forfatter og forteller

ARKIVFOTO: PRIVAT

Kanskje dere, som meg, møter ett eller flere av

dem på jobb hver dag Barn og tenåringer som

hvert minutt hver dag er redde for at uniformerte

kvinner og menn skal trenge seg inn i hjemmet

deres og tvinge dem om bord i et fly til et land

langt borte. Et land de ikke kjenner med et språk

de ikke kan.

Noen sier det er foreldrenes skyld. At det er de

som må ta ansvaret. Vi ser med forakt på dem

som kommer hit av økonomiske grunner. Et liv i

elendighet er ikke unnskyldning god nok i et land

der en stor prosentandel av befolkningen gjorde

det samme for kort tid siden. Vi fikk drømme om

Amerika, og vi fikk dra dit. Nå forakter vi mennesker

med samme drømmer og handlinger.

I denne saken bruker myndighetene argumenter

som får meg til å måpe i vantro. Jeg vet at de prøver

å skremme meg. Skremme meg til å tro at vår

kultur og vår velferdsstat vil bli ødelagt av griske

fremmede dersom vi ikke kaster ut alle disse

barna og foreldrene deres.

Jeg sørger over å leve i et land der myndighetene

behandler barn på denne måten, og jeg er langt

fra alene om det. Det blir skrevet mye om dette.

Jeg har ikke egentlig noe nytt å tilføye. Jeg vil bare

vise at dette engasjerer også meg. Så jeg gjør det

jeg kan. Jeg forteller en historie. En jødisk fortelling

denne gangen. For i de fortellingene som er vår

felles kulturarv, ligger det samlet mye visdom om

det å leve, om hva det er å være et medmenneske.

«Vi fikk drømme om Amerika,

og vi fikk dra dit. Nå forakter

vi mennesker med samme

drømmer og handlinger.»

En gammel mann samlet en kveld sine barnebarn

rundt seg. Langsomt så han dem inn i øynene en

etter en og ga dem en varmt og kjærlig smil.

Så spurte han dem:

– Når kan vi vite at natten er over og dagen

begynner

– Når sola står opp prøvde det ene barnebarnet.

Bestefaren smilte og så på sitt neste barnebarn.

– Når grålysningen begynner

Igjen smilte bestefaren og flyttet blikket videre.

– Når fuglene begynner å synge

– Når katten kommer hjem

Bestefaren så seg rundt i barneflokken og sa

alvorlig:

– Når du kan se et annet menneske inn i

øynene, og du ser en bror eller en søster.

Når du møter blikket til en fremmed og ser en

du bryr deg om. Da er natten over og dagen kan

begynne.

For 50 år siden

Konferanse i Bergen om

femdagers skoleuke

Vestlandslærerne er i

tvil om 5-dagers skoleuke,

og mener den vil bli

vanskelig å gjennomføre.

Rektor Finn Glambek

kjente 5-dagers skoleuke

fra Amerika. Men

hos oss er ikke skolen

utbygd og utstyrt for en

lang skoledag, mente

Glambek.

Forsøksrådets alternativer

vakte ingen umiddelbar

tilslutning på denne

konferansen, men det

lot til å være en felles

oppfatning at 5-dagers

skoleuke ikke er til å

komme forbi.

Norsk Skuleblad

nr. 40/1962

For 25 år siden

Fortrinnsrett ved inntak

i videregående skoler for

visse elevgrupper er gjennomført

i vår

Men det er 13 år siden

vedtaket om fortrinnsrett

for funksjonshemmete

elever ble vedtatt

ved lovendring.

Skoleforum kan i denne

reportasjen vise at

fortrinnsretten praktiseres

svært forskjellig

fra fylke til fylke og

de lokale politikerne

toer sine hender og

roper på sentralt gitte

retningslinjer.

Skoleforum

nr. 16/1987

PERSONALROMMET

av Jorunn Hanto-Haugse

32 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


Gylne øyeblikk

I denne spalten forteller lærere og førskolelærere om

noe de har lyktes særlig godt med.

Da minstebukken

fikk vokse

– Det var nettopp blitt nytt kalenderår. Det var mørkt

ute da skoleklokka ringte inn til første time, forteller

Ane Forbergskog.

TEKST OG FOTO Lena Opseth | lo@utdanningsnytt.no

Ane

Forbergskog

(33)

Hvem:

Lærer på Godlia skole,

Oslo, kontaktlærer for

5. trinn.

Godt å tenke på:

Gutten som vokste

med oppgaven.

Som vanlig møtte hun elevene i klasseromsdøra

- forventningsfulle førsteklassinger klare for skolestart

etter juleferien.

– Denne dagen var klasserommet helt mørkt.

Jeg hadde skjøvet pultene til side, tent lys på gulvet,

spilte «Dovregubbens hall» av Grieg. Elevene satte

seg ned i sirkel på gulvet. Så fortalte jeg eventyret

«De tre bukkene Bruse», sier lærer Ane.

- Og så da

– Det er helt stille. Alle elevene sitter med store

øyne og følger med, forteller Ane videre, og forklarer:

- Som vanlig er det et stort spekter av elever i

klassen. Alle 24 hadde ulike erfaringer med temaet

eventyr. Noen hadde hørt mange, andre hadde

knapt hørt en muntlig fortelling før.

– Og så er det det slik ved Godlia, forklarer hun

videre, at alle trinn har en forestilling for de andre

elevene ved skolen. Temaet for første trinn dette

året skulle være «Østenfor sol og vestenfor måne».

- Da vi diskuterte dette i klassen, sa en av mine

elever at han hadde lyst til å dramatisere eventyret

«De tre bukkene Bruse». Det var en elev som til

vanlig hadde vansker med å finne noe han mestret

i hverdagen, som hadde litt problemer med å

passe inn i sosiale relasjoner. Nå ville han delta i en

forestilling foran 350 elever og foreldre!

Han fikk rollen som den minste bukkene Bruse

– litt fordi jeg var usikker på hva som ville skje om

han fikk rollen som den største bukken, sier lærer

Ane med et smil.

Hun forteller at etter at han fikk forklart at den

minste bukken egentlig var den lureste fordi han

lurte trollet, gikk gutten inn i rollen med entusiasme

og iver.

Da premieredagen kom, ble det en flott forestilling.

– Det aller kjekkeste for meg, var å høre og se

hvordan den minste bukken hadde vokst i ukene

arbeidet med skuespillet hadde pågått. Han trengte

å bli løftet fram, få skinne litt. Han kunne replikkene,

snakket med høy og klar stemme, han mestret

å stå på scenen.

Etter forestillingen kom en glad mamma bort

til meg og fortalte at hun hadde hatt en febersyk

gutt kvelden før. Men han hadde forklart at selv om

han var så syk neste dag at han ikke klarte å gå, så

måtte moren bære ham fram på scenen! Forestillingen

skulle han være med på! Jeg fikk følelsen av

at jeg betydde noe vesentlig for en elev. Jeg utgjorde

en forskjell. En ubetalelig følelse.

33 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


Innspill

Når akademikere villeder om klimaendringer

Mette Newth

forfatter

FOTO PRIVAT

Halfdan Wiik

høgskolebibliotekar

FOTO PRIVAT

Mange videregående skoler, bibliotek

og andre har i løpet av det siste

året fått tilsendt et hefte fra den

klimaskeptiske foreningen «Klimarealistene»:

«Naturen – ikke

menneskene – styrer jordens

klima», med artikler av professorene

Jan-Erik Solheim, Ole Humlum

og Ole Henrik Ellestad, leder

av foreningen.

Innholdsmessig er det for det meste velkjente

toner fra den klimaskeptiske/klimafornektende

kanon; det nye er at de går så direkte på skolene og

lærerne og tydeligvis også har en hel del penger å

bruke til dette formål.

Som formidlere og besteforeldre reagerer vi

på slik villedende informasjon, som kan bidra til

å undergrave de unges motivasjon for å kjempe

for sin rett til en bærekraftig framtid. Bunkevis

med solide studier viser at menneskene ikke bare

endrer klimaet, men på sikt selve betingelsene for

vår egen sivilisasjon – på en måte som kan bli dramatisk

allerede i dette århundret. Det er gjentatt til

kjedsommelighet, men er ikke mindre sant for dét:

Menneskeskapt global oppvarming er vår generasjons

største etiske og politiske utfordring.

Derfor er vi takknemlige for at også klimaforskerne

denne gangen har reagert på «klimarealistenes»

virksomhet. En gruppe fra Cicero (Senter for

klimaforskning, Universitetet i Oslo) og Bjerknessenteret

(Universitetet i Bergen) har nylig gått nøye

gjennom heftet. Resultatet er rein slakt. De påviser

faktafeil og forvrengninger på så godt som hver side,

og slår fast at forfatterne overser store mengder

vitenskapelige resultater. Her er noen eksempler:

Påstand:

CO 2 har ikke hatt en dominerende rolle for klodens

temperaturutvikling de siste 10.000-11.000 år.

Ingen av temperaturtoppene motsvarer tilsvarende

topper i CO 2 -kurven.

Ingen hevder det som her indikeres, svarer

forsk erne. Det er i og for seg korrekt at CO 2 -konsentrasjonen

i atmosfæren har vært svært stabil de

siste 10.000–11.000 år, inntil industrialiseringen

startet rundt 1850. Økende utslipp og konsentrasjon

har derimot spilt en stadig sterkere og etter hvert

dominerende rolle for temperaturutviklingen de

siste 150 og særlig de siste 50 årene; dette er det stor

vitenskapelig konsensus om.

Påstand:

Det er bemerkelsesverdig at den sydlige halvkule

har hatt liten oppvarming ettersom mengden CO 2

i atmosfæren kun varierer med 4 prosent over

kloden.

Det eneste bemerkelsesverdige med dette er at

forfatterne er så dårlig orientert. Forskerne forklarer

at det er faglig feil å tro at alle regioner skal

varmes opp likt selv om CO 2 -nivåene er like over

hele kloden. Havet absorberer mye varme, følgelig

er det naturlig at temperaturøkningen er større på

den nordlige enn på den sørlige halvkule (der de

heller ikke er ubetydelige).

Påstand:

ENSO-variasjonene er ikke tatt med i IPCCs teorier

eller i deres klimaberegninger, hvilket er en

veldokumentert mangel.

Påstanden er tatt ut av lufta. ENSO (El Niño

Southern Oscillation) er et syklisk, naturlig værog

klimafenomen i Stillehavet som forekommer

hvert tredje til syvende år. Forskerne viser til at det

er grundig behandlet i den siste hovedrapporten

til FNs klimapanel (på 30 sider i 9 av 11 kapitler i

rapporten fra Arbeidsgruppe I). Dette har heftets

forfattere også blitt gjort oppmerksom på flere ganger

tidligere.

Påstand:

Klimamodeller fra 1988 har bommet totalt. Noe

vesentlig må være galt i klimamodellene og/eller i

forståelse av karbonkretsløpet.

Det burde være åpenbart for de fleste at generelle

konklusjoner om klimamodellenes presisjon

ikke kan trekkes på grunnlag av beregninger fra

en modell som ble publisert i en enkelt artikkel

fra 1988. Dagens mer avanserte modeller viser god

overensstemmelse med observasjoner.

Påstand:

Det er ikke observert en oppvarming i ca. 10 km

høyde fra ekvator til 30 grader nord og sør.

Forskerne gir klimaskeptikerne rett i at det har

vært mye faglig diskusjon om temperaturprofilen

over tropene, men dette kan selvsagt ikke begrunne

en generell mistillit til klimaforskningen og dens

metoder. Modellberegninger og målinger av temperaturendringer

over tid i ulike lag av atmosfæren

stemmer stort sett godt overens, og nyere undersøkelser

viser betydelig bedre overensstemmelse

også i tropene.

Påstand:

Dersom CO 2 ikke har noen målbar virkning, og

de periodiske variasjonene fortsetter, hvilket er

meget sannsynlig, vil den globale temperaturen i

2100 være omtrent som i 2010.

Allerede i 1896 ble sammenhengen mellom økt

CO 2 i atmosfæren og global temperatur fastslått av

fysikeren Svante Arrhenius. Hypotesen har vært

testet i over hundre år, og aldri har man funnet at

sammenhengen skulle være negativ eller ikkeeksisterende.

Påstand:

IPCCs leder meler sin egen kake og tjener store

summer på CO 2 -håndtering og fremtidig teknologi.

Det er forstemmende at disse grove påstandene,

som for lengst er avkreftet av det internasjonale

revisjonsfirmaet KPMG, gjentas i heftet. Forfatterne

må vite at anklagene mot Rajendra Pachauri som

ble framsatt i en artikkel i en britisk avis for to år

siden, er feilaktige. Artikkelen ble trukket ganske

raskt, og han har fått erstatning fra avisen.

Påstand:

Lekkede e-poster i «Climategate» har svekket

IPCCs troverdighet.

Også dette er en påstand uten rot i virkeligheten,

like fullt gjentas den i det uendelige. Flere

uavhengige granskningsutvalg har konkludert

med at e-postene fra CRU (Climate Research Unit

ved University of East Anglia) ikke inneholder noe

som svekker de involverte forskeres integritet eller

endrer synet på global oppvarming.

Klimaforskerne har på denne måten avkreftet

påstand etter påstand i «klimarealistenes» hefte.

Dessverre må de trolig fortsette å gjendrive strømmen

av nye og gamle påstander, som kun synes

å ha ett formål: Å svekke troverdigheten til FNs

klimapanel og klimaforskningen og så tvil om

nødvendigheten av klimatiltak. Å spre usaklighe-

34 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


«Skepsis er forskningens grunnleggende tilstand. Problemet med Solheim, Humlum og

Ellestad er ikke at de er «skeptiske», men at de fortsetter å fremme påstander som er

grundig tilbakevist i faglitteraturen.»

ter, ispedd løsrevne fakta for å skade meningsmotstandere

og skape usikkerhet og forvirring, er en

velkjent metode. Det som overrasker, er at akademikere

tyr til slikt, og at de heller ikke holder seg

for gode til å kolportere ren sladder. Slik er de også

med og legitimerer buskagitasjonen, med tilhørende

konspirasjonsteorier, som spres blant annet

gjennom en flom av leserbrev til landets aviser.

Skepsis er forskningens grunnleggende tilstand.

Problemet med Solheim, Humlum og Ellestad er

ikke at de er «skeptiske», men at de fortsetter å

fremme påstander som er grundig tilbakevist i

faglitteraturen. Mange av argumentene kjenner vi

igjen fra høyreorienterte amerikanske tenketanker,

finansiert av oljekapital, med forbindelser både til

fornekting av sur nedbør-problemet og til tobakksog

sukkerindustrien og deres kampanjer mot vitenskapelig

baserte helsetiltak.

Skoleelever, studenter og allmennheten fortjener

bedre – oppdatert, velskrevet og lettfattelig kunnskap

om den kompliserte sannheten om vår enestående

klodes klima. At forskerne denne gangen

har tatt seg tid til å avkle desinformatørene, så å

si plagg for plagg, er forbilledlig. Spørsmålet nå er

hvordan vi andre, inkludert skolen og lærerne, følger

opp. De endeløse debattene som klimafornekterne

elsker, er en blindvei. Den miljø pedagogikken

og den debatten vi trenger, er mer krevende. Den

må blant annet omfatte hvorfor vi som samfunn

nøler med å omsette den best tilgjengelige kunnskapen

i klimatiltak som monner.

Vil vi være med på å finne svaret på hvorfor en

synkende andel – nå knapt femti prosent av den

norske befolkning – er overbevist om at menneskene

er med på å påvirke klimaet Åpenbart har det

sammensatte årsaker. Fortrengning og fornekting

av realitetene i møte med det som er veldig ubehagelig,

er en velkjent forsvarsreaksjon. Den demotiverende

virkningen av politikernes manglende

handlekraft er også forståelig («Det kan da ikke

være så farlig som de påstår, når så lite blir gjort»).

Men som kunnskapssamfunn må vi likevel prestere

bedre. I det minste må vi unngå å la oss forstyrre,

og handlingslamme, av den typen agitasjon vi her

har sett. Heftet skolene og bibliotekene har mottatt,

er ikke annet enn propaganda og støy som prøver

å avlede oss fra vår oppgave som modne, ansvarsbevisste

mennesker – slik den er formulert av den

tyske «ansvarsfilosofen» Hans Jonas: at vi må tenke

langsiktige tanker og handle slik at virkningene av

våre handlinger er forenlig med et permanent ekte

menneskelig liv på jordkloden.

NYHET!

DRIVSTOFFRABATT

50 øre

fra første liter

Esso MasterCard er mer enn

gode rabatter på drivstoff.

Det er også et fullverdig

kredittkort uten årsavgift,

som sparer deg for penger.

Les mer om alle fordelene

på nettsiden vår.

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%.

35 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


Innspill

Mads Gilbert – den røde klut:

Politisk portrett i det upolitiske Utdanning

Jan Pedersen

pensjonist og forfatter

fOtO privat

«Jeg tror vi begge er enige

om at okkupasjon er av det

onde. Men da skal vi vite

hvem som har eiendomsretten

til det okkuperte

landet.»

Nå begynner det virkelig å bli politisk

profil over bladet Utdanning.

I nr. 12/2012 blir den røde kjendis,

Mads Gilbert, portrettert. Han står

midt i vår samtid med politiske

holdninger som ingen er i tvil om

hva er.

Helt ytterst på den politiske venstresiden står

han. Det er utmerket at han markerer seg. Han

står sammen med en annen legekollega, Erik

Fosse, og har engasjert seg over lang tid i palestina-arabernes

kamp mot israelerne. De to legene

ble særlig kjent under Gaza-krigen ved årsskiftet

2008-2009, da de utførte sin legegjerning, slik

det var ventet at en skulle gjøre, samtidig som de

var de eneste nyhetsformidlere ut fra kampsonen.

Faren rent sannhetsmessig ligger i at ingen nøytrale

instanser kan etterprøve meldingene som går

ut. Da de så kom hjem til Norge ble boken «Øyne

i Gaza» skrevet i en fart. Her manglet media sitt

adelsmerke: stille kritiske spørsmål om det som

var rapportert og skrevet. Så mye om bakgrunnen

til mine korte tilbakeblikk til det Utdanning

skriver.

Så vil jeg som medlem av Utdanningsforbundet

benytte meg av min rettighet som meningsytrer i

en organisasjon som skal stå fritt når det gjelder

politikk. Det første jeg vil si til Mads Gilbert, er at

jeg er enig i følgende utsagn: «Hvorfor skal vi være

nøytrale Da stiller vi oss på overgriperens side.»

Og det er her tolkningen skjer: Hvem er overgriper

Fordi Gilbert mener Israel er overgriperen

i konflikten/krigen, har vi klart fått greie på hans

ståsted. Det gjør alt så meget lettere når vi debatterer.

Han kan selvsagt ikke motsies i det han refererer

av selvopplevd lidelse i Gaza. Men deretter

kommer spørsmålet: Er dette den fulle og hele

sannhet i denne krigen

Igjen stiller Gilbert med mange riktige svar fordi

han har levd over tid i dette kampområde i verden.

Men det er nå det skal prøves om sannheten

blir så grundig omskrevet, at det nærmer seg

løgn. Jeg kunne provosere med å spørre om hvor

grensene for Palestina gikk før 1967. Hva het landet

på denne tiden Hva het presidenten i dette

«landet» før Arafat

Jeg tror vi begge er enige om at okkupasjon er

av det onde. Men da skal vi vite hvem som har

eiendomsretten til det okkuperte landet.

Langt verre er det å annektere et land. Jeg tror

Gilbert er enig med meg også i dette.

La meg være eksakt: Tibet er først okkupert, så

ble det annektert. Landet og nasjonen har en lang

sammenhengende historie fra 127 f.Kr. Fra 1950 er

de innlemmet i Kina. Annektert.

Så ille er det ennå ikke i krigen mellom palestiner-araberne

og israelittene. Sett fra mitt ståsted

kunne en mulighet for fredsslutning vært at de

viktigste grupperingene i Gaza og på den såkalte

Vestbredden anerkjente Israel som nasjon. Så vidt

jeg vet, vil Israel anerkjenne palestina-araberne

retten til en slik stat.

Det internasjonale samfunn burde vært inne på

den politiske arena med myndighet og sagt at stormakten

Kina ikke har noen folkerettslig begrunnelse

i først å okkupere og så annektere Tibet.

Men fordi den militære makt råder, har en meget

vanskelig for å sette seg ned og anerkjenne grunnprinsipper

i folkestyret, som for eksempel urbefolkningens

rett til land og styre. For Israels del vet

vi at denne urbefolkningen som heter jødene, har

hatt landet i hvert fall i 3500 år. I Tibet har urbefolkningen

styrt i over 2000 år. Men når viljen til

samtale mangler og enda mer ønsket om å skape

fred ikke er til stede, da er det voldens språk som

høres enten fra de mange lidendes rop fra titalls

års terror av sivile i Israel, eller som Mads Gilbert

og Erik Fosse opplevde i krigens uker i Gaza.

Langt større i omfang er den strid som pågår

i Syria. Kanskje Gilbert har et svar på hvordan

denne krigen kan stoppes, etter ett og et halvt års

krig mellom arabiske medmennesker med mange

tusen drepte. Uansett er jeg enig med ham i at

nøytralitet i konfliktproblemer er et onde.

36 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Også høgskolelektorer tjener for lite!

Det er misforhold mellom det lektorer i grunn- og videregående skole tjener

og lønna til høgskole lektorer.

I Klassekampen 20. juni hadde Knut

Ole Lysø, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet,

en meget god og viktig

artikkel om misforholdet mellom

avlønning av høgskolelektorer og

lektorer i andre skoleslag. Han påviser

at lønnsgapet etter 16 års ansiennitet

per oktober 2011 var 63.000 kroner i

året – i favør av lektorer i skoleverket.

Neppe mange er uenige i at det bør

være omvendt. Det vil bety et vel fortjent

lønnspåslag for høgskolelektorer

og universitetslektorer.

Forhåpentligvis vil den sentrale

ledelsen i Forskerforbundet følge

dette opp. Det samme må vår sentrale

ledelse gjøre!

I forbindelse med lønnsforhandlingene

i vår var dette ett av punktene

Unios forhandlere vektla. Men som

ofte før – med negativ holdning fra

statlig hold – og kanskje med for liten

innsats fra våre forhandleres side

I et nyhetsbrev fra Utdanningsforbundet

i november 2011 var det

lenke til de nye lønnsstigene i stat og

kommune. Der ser det ut til at det da

ble gitt omtrent dobbelt så store tillegg

i kommunesektoren som i statlig

sektor. Så økte misforholdet mellom

lønninger i universitet- og høgskolesektoren

og i grunn- og videregående

skole ytterligere. I forbindelse

med lønnsoppgjøret i vår fikk lektorer

i skoleverket en lønnsøkning

omtrent 28.000 kroner. Det er vel

fortjent – økningen burde selvsagt

vært større!

Etter at lønnsoppgjøret i Staten er

ferdig, vil lønnsforskjellen være nærmere

70.000 kroner per år – fortsatt i

høgkolelektorers disfavør.

Det er mange dilemmaer knyttet til

dette. Det kan for eksempel nevnes

at for å få topp kvalifiserte søkere til

viktige utdanninger som lærerutdanningene,

må de finne det lukrativt

– også lønnsmessig. Lærere som

utdannes ved høgskolene, vil med

mastergrad og et ekstra fag komme

inn i et lønnssystem som bringer

dem lønnsmessig godt over det

lærerutdannere tjener. Utdanningen

skal være forskningsbasert. Det stiller

store krav til lærerutdannere – også

forskningsmessig. Høgskoletilsatte

kurser, ut fra sin kompetanse, tilsatte

i andre skoleslag. Er det rimelig at de

som kurses, til dels har langt høyere

lønn enn kursholderne

Kravene for tilsetting i en universitets-

og høgskolestilling er, selvfølgelig,

mye strengere enn for andre

skoleslag.

Konkret oppleves det i seksjoner

at gode søkere til stillinger takker nei

fordi lønnstilbudet ved høgskolene er

langt lavere enn det de oppnår i andre

skoleslag.

Det er eksempler på at nåværende

tilsatte i høgskolesektoren har fått tilbud

om stilling i ungdoms- og videregående

skole med lønnstilbud langt

over det høgskolene tilbyr. I konkrete

tilfeller er tilsatte ved høgskoler blitt

tilbudt tilsvarende lønn for å fortsette

ved høgskolen.

Det bør være et tankekors at høgskoletilsatte

kan søke stilling andre

steder for så (eventuelt) å få akseptable

lønnstilbud fra høgskolen. Slik

kan det vel ikke fortsette

Hvordan vil våre ledere i Utdanningsforbundet,

Forskerforbundet,

Unio, og ikke å forglemme regjeringen

og staten, følge opp problematikken

påpekt ovenfor

Geir Martinussen

høgskolelektor ved

Høgskolen i Oslo og Akershus,

medlem i Utdannings forbundet

siden 1977

fOtO privat

STUDIER PÅ NETT

• Pedagogikk årsstudium

• Statsvitenskap årsstudium

• Sosiologi årsstudium

• Spesialpedagogikk

• GLSM for førskolelærere

• Småbarnspedagogikk

• Biologi

• Mediepedagogikk

• Pedagogisk utviklingsarbeid

• Karriereveiledning

www.nks.no/skole

60 stp

60 stp

60 stp

30 stp

30 stp

30 stp

30 stp

15 stp

15 stp

7,5 stp

« ... tilsatte i høgskolesektoren har fått tilbud

om stilling i ungdoms- og videregående

skole med lønnstilbud langt over det

høgskolene tilbyr.»

PÅ NETT MED DE BESTE

37 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Debatt

Til «– Skolen skal bli mer praktisk» på utdanningsnytt.no 7.8

Hvor blir det av respekten

for yrkeskompetansen

Valgfag kan bli en berikelse for elevene og skolen.

Men å undervise i enda et fag man ikke har kompetanse

i, gir ikke akkurat læreryrket høyere status

eller lærerne større trivsel. Jeg trives veldig godt

med å undervise i fag jeg har utdanning og kompetanse

i. Da er jeg stolt over å være lærer. Men skal

lærere pådyttes en rolle som en-som-gjør-noehun-egentlig-ikke-kan-men-som-man-tross-altgreier-sånn-noenlunde-bra,

til en sånn passe lønn

sammenlignet med andre yrker med tilsvarende

lang utdanning, blir det kanskje ikke en veldig

attraktiv jobb... Og de som sitter igjen som lærere,

er kanskje de som faktisk passer i betegnelsen

en-som-gjør-noe-hun-egentlig-ikke-kan-men-somman-tross-alt-greier-sånn-noenlunde-bra

... Eventuelt

en som har jobbet lenge nok til å kare til seg de

fagene hun kan – og lar de nye lærerne ta de fagene

som ingen har kompetanse til, uansett

ingrid alnes Buanes

Til «I ytterkanten av hva kommunene kan bære» i Utdanning 12/2012

La kommunene få flere penger

Kommuneoppgjøret på 4,07 prosent er i ytterkanten

av hva kommunesektoren kan bære uten at det

i for stor grad går på bekostning av eksisterende

oppgaver, uttaler KS.

Kommunene har fått mange nye oppgaver

siden 1990, men de har ikke fått de pengene som

skal til for å utføre disse oppgavene. Oljefondet

Lønn

med Slyngstad et co. spiller bort pengene våre

på diverse håpløse spillehaller rundt omkring i

verden. Disse pengene kunne vært brukt bedre på

kommunalt nivå.

kai Bråthen

Frykter lærerflukt fra høgskolene

til videregående skole

Meiningar

på nettet

redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire

meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men

nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no.

Her følgjer presentasjon av nokre

meiningsytringar:

nynorsken ved en kryssvei

Ifølge statistikken er prosenten elever med nynorsk

som hovedmål etter videregående skole mellom 6 og

7, skriver Erling Petersen, norsklektor ved Ringerike

videregående skole. [13.08]

theatre for change

Camilla Victoria Aubert Hellern, lektor ved

Greveskogen videregående skole, forteller fra en

workshop i teater på en ungdomskonferanse i

Uganda. [29.08.]

Skolen på stadig leting etter nye villspor

Særlig fra midten av 1990-tallet gjorde man

oppsiktsvekkende valg i skolepolitikken. Et stort

feilsteg var Reform 94, hvor man fjernet alle opptakskrav

til videregående skole, skriver Tor Arne

Vannebo, pedagog med 30 års skoleerfaring. [29.08.]

reidar Furelid og hans kompetanse

Det er ille når ein adjunkt med tre fag, eitt av dei

historie, syner ei slik skylapp-tilnærming om Midtausten

som Reidar Furelid gjer i Utdanning 13/2012,

skriv Bernt Wold, adjunkt m/historie som støttefag,

men med fleire vitjingar i Gaza og på Vestbreidda

bak seg. [03.09.]

Til «Mindre lekeareal skaper

bryderier» på utdanningsnytt.no

Toddlers

Forskerforbundet har sammenlignet begynnerlønnen

for lektorer med tilleggsutdanning og høgskolelektorer

i perioden fra 1. mai 2007 og frem til 1. mai

2012. Begynnerlønnen til en lektor med tilleggsutdanning

har økt med kr 109.100 i denne perioden. I

samme periode har begynnerlønnen til høgskolelektorer

økt med bare kr 59.700,-.

Statsråd Kristin Halvorsen (SV) må ta et hovedansvar

som tidligere finansminister og nåværende

kunnskapsminister for at begynnerlønnen

til høgskolelektorene ikke har holdt følge med

begynnerlønnen til lektorer med tilleggsutdanning

i den perioden de rødgrønne har sittet med

regjeringsmakten.

I 2007 var det nesten ingen forskjell i begynnerlønn

mellom en lektor med tilleggsutdanning

(kr 339.300) og en høgskolelektor (337.200). Fra

2007 til 2012 har forskjellen økt fra kr 2100 til kr

51.500. Forskerforbundet frykter at dette kan få

store konsekvenser for rekrutteringen av de som

skal undervise fremtidens lærere, sykepleiere og

ingeniører i årene som kommer.

Bjarne Hodne | leder i Forskerforbundet

Bystyret i Bergen har vedteke at barnehaganes

leikeareal for barn under tre år skal vere fem kvadratmeter.

Det skaper problem for kommunens

etat for helsetenester, skriv utdanningsnytt.no.

Veldig rart! Mi erfaring er ikkje at dei minste i

barnehagen tar mindre plass berre fordi dei fysisk

er mindre. Toddlers ... Dei treng tumleplass, og

leiken til små barn blir faktisk prega og hemma av

å ha for lite areal å boltre seg på. Litt typisk for

folk som sit utanfor å skulle bestemme. Vanskeleg

å begripe og sjå for seg eit heilskapleg bilete,

grunna manglande kunnskap og innsyn.

Yvonne aalen Hoff

38 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Har du mykje på hjartet

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,

innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane

kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du

debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større

for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.

For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom

12.000 og 17.000 teikn.

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no

Global oppvarming Global oppvarming

«Klimatrøbbel for lærerne»

Målform

Under denne overskriften kunne vi i Aftenposten

1. juli lese at ifølge læreplanen skal elevene «få

tro på at solidarisk handling og felles innsats

kan løse de store, globale problemene», men at

Utdanningsforbundet mener dette blir vanskelig

når man ser hvor lite politikerne får til i praksis.

Fagforeningen mener at Stortingets klimaforlik

og klimatoppmøtet i Rio (som for øvrig i stor grad

dreide seg om miljøtiltak, ikke klimatiltak) er

eksempler på sprik mellom liv og læreplan. Det

største spriket mellom liv og lære er imidlertid

utelatt: Det opplever vi når politikerne flyr verden

rundt med store delegasjoner og samtidig advarer

mot utslipp av CO 2 !

Utdanningsforbundet ser ut til å overse at det

står en annen viktig målsetting i læreplanens

generelle del som har relevans til undervisningsopplegg

i klima og/eller miljø: Eleven skal oppfordres

til å tro på egne ferdigheter og kunnskaper

og utvikle evnen til balansert tenkning og kritiske

vurderinger. Hvordan dette skal kunne skje, slik

klima- og miljøstoffet er presentert i lærebøkene,

er ikke lett å forstå. Jeg har selv sjekket lærebøkene

i naturfag for ungdomstrinn og videregående

skole (det er vel neppe grunn til å tro at bøkene

for barnetrinnet er annerledes), og det er skremmende

lesning: For det første lager forfatterne ei

herlig smørje av begrepene klima og miljø, og for

det andre er det knapt nok nevnt at det er to syn

i klimadebatten. Hvordan skal man utvikle selvstendig

tenkning hos elevene når argumentene for

teorien om at naturen selv styrer jordens klima, er

totalt utelatt Da nærmer man seg farlig ensretting

og indoktrinering av elevene!

Som tidligere medlem av Utdanningsforbundet

og lærer i naturfag på ungdomstrinnet i en «menneskealder»,

har jeg forståelse for at lærerne er

i klimatrøbbel. Men det er sett fra en helt annen

synsvinkel: Å la være å trekke fram argumenter

som støtter skeptikernes syn og skjule at en

meget stor andel av landets befolkning, både unge

og eldre, er skeptiske til hypotesen om menneskeskapte

klimaendringer, betyr å lage klimatrøbbel

for både lærere og elever!

Til orientering: Alle biblioteker, videregående

skoler og høyskoler/universiteter i landet har fått

heftet «Naturen – ikke menneskene – styrer jordens

klima». Utdanningsforbundet vil også få sine

eksemplarer.

trond Vivelstad | biolog og klimarealist

Får ikkje lærebøker på nynorsk

Retten til å velje nynorsk som hovudmål gjeld i

praksis ikkje for alle. Elevar som går på privat

vidaregåande skule eller tek fag med små årskull,

har ikkje lovfesta krav på nynorske læremiddel.

Det bør dei få med det aller første.

Sidan 1970-talet har det vore lovfesta at lærebøker

skal liggje føre på både nynorsk og bokmål

til same tid og lik pris. Privatskuleelevar får derimot

ikkje nyte godt av denne retten, og det finst

også unntak for læremiddel i fag som har årskull

på mindre enn 300 elevar. Desse unntaka bør

fjernast. Retten er ikkje realisert. For dei fleste er

det praktisk umogleg å halde på eit hovudmål som

dei ikkje eingong får møte i lærebøkene. Å få læremiddel

på nynorsk er difor ein føresetnad for retten

til å velje nynorsk som hovudmål. I eit språkleg

likestilt land som Noreg bør den retten realiserast

for alle, uavhengig av kven som eig skulen eller

kva studieprogram eleven har valt. Endringane bør

skje raskt.

Det er ikkje mange dagar igjen til endå eit

årskull med nynorskelevar får møte språkkuing

i praksis. Nokre kjem til å byrje på privatskular,

andre kjem til å byrje på små yrkesfag, og mange

av desse kjem til å få læremiddel på feil mål. No

må regelverket strammast opp og pengane kome

på plass, slik at vi kan gjere dette til den aller siste

hausten der nynorskelevar blir tvungne over til

bokmål ved skulestart.

Læreboksituasjonen for «vanlege» elevar

har blitt langt betre dei siste åra, etter at svært

mange nynorskbøker mangla då Kunnskapsløftet

nettopp var innført. Det er på høg tid å gje like

gode vilkår til alle. Retten til å velje hovudmål er

i dag ein språkpolitisk sveitserost – han er full av

hòl. Kva er logikken i at dei individuelle elevrettane

dine berre gjeld dersom du tek vanlege fag på

ein offentleg skule

Vebjørn Sture | leiar Norsk Målungdom

Klimaprisen og

klimafakta

Utdanningsforbundet har etablert en klimapris som

deles ut for første gang på landsmøtet i november. Vi

har fått mange positive tilbakemeldinger til den nye

prisen. I Utdanning 14/2012 fikk vi imidlertid kritikk,

i form av to leserinnlegg skrevet av Per Jan Langerud

og Reidar Furelid. Langerud er en ivrig skribent i

grupperingen «Klimarealistene» og Furelid har også

kalt seg «klimarealist» ved tidligere anledninger.

Deres hovedbudskap ser ut til å være at mennesker

ikke kan påvirke klimaet og at temperaturen har gått

ned, og ikke opp, de siste årene. For å støtte oppunder

sitt syn viser Furulid til at han har sett store

mengder snø på fjellet det siste året.

Fakta er imidlertid at den globale gjennomsnittstemperaturen

har økt jevnt og trutt siden

1970-tallet. Ekspertene ved Bjerknessenteret for

klimaforskning og Cicero Senter for klimaforskning

har, i likhet med sine internasjonale kolleger, slått

fast at den globale oppvarmingen er reell og at det

siste tiåret er det varmeste som har vært målt. Både

FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået

(IEA) sier at det trengs dramatiske reduksjoner i

CO2-utslippene de nærmeste tiårene om vi skal

beholde verdenssamfunnet slik vi kjenner det i dag.

Det finnes ingen vitenskapelige publikasjoner som

sier at den globale gjennomsnittstemperaturen har

gått ned. At man opplever en kald vinter i Norge, slik

vi gjorde i for eksempel 2009/2010, betyr ikke at

den globale oppvarmingen kan avfeies. Tall fra klimaforskerne

ved Nasa viser at den samme vinteren var

den nest varmeste vinteren globalt siden temperaturmålingene

startet.

Det holder ikke å mene at klimaendringene ikke

finnes, eller å synse om at menneskene ikke er i

stand til å påvirke klimaet. I Utdanningsforbundet

forholder vi oss til den forskningen som foreligger,

og vi har ingen grunn til å betvile denne.

Skulle klimagassutslipp mot all formodning ikke

ha noen betydning for klimaet, vil klimaarbeidet

uansett ha bidratt med positive endringer, som mer

effektiv ressursbruk, bedre byluft og en omstilling

til bruk av andre energikilder enn de fossile, som

uansett vil ta slutt.

Med vår nye klimapris håper vi å bidra til større

bevisstgjøring og engasjement, slik at barn og unge

– og de som jobber med utdanning – kan være en

positiv kraft i klimaarbeidet.

Steffen Handal | Utdanningsforbundet

39 | Utdanning nr. . 15/21. september 2012


Debatt

Fravær i skolen

Karakterer = deltakelse + resultat

Sammenhengen mellom karakterer og deltakelse

må tilbake. For tre år siden fjernet vi kravet om at

man maksimalt kunne ha tjue prosent fravær i et

fag, noe vi nå ser har gitt uønskede utslag.

Et flertall av lærerne ved norske videregående

skoler ønsker seg grensen tilbake igjen, fordi de

mener elever bevisst skulker prøver og timer for

ikke å komme dårlig ut på standpunkt. Dette er en

viktig innvending, men jeg mener det også er flere

andre grunner til at krav om deltakelse og tilstedeværelse

er vesentlig i skolen.

Elevene skal ut i virkeligheten. Der kreves

det at man er til stede. En av styrkene vi har i

det norske utdanningssystemet, er at vi lærer å

samarbeide, lærer å delta og å argumentere for

egne ideer. Dette gjør at norske arbeidsplasser er

svært sterke når det gjelder medarbeiderdrevet

innovasjon.

Utdanning er mer enn et vitnemål. Etter tretten

år i skolen er du mer enn bare tallene på et ark,

forutsatt at du har deltatt i timen. Når vi fjerner

koblingen mellom tilstedeværelse og karakter,

bidrar vi aktivt til å nedvurdere undervisning ved å

signalisere at det ikke er nøye verken å få den med

seg eller å bidra til faglig fellesskap.

Dagens system gjør at enkelte litt etter litt kan

miste kontakten med skolen og skolearbeidet, fordi

de får anledning til å ta kortsiktige valg som ødelegger

for dem senere. Skolen må være et sted som

kommuniserer forventningene som møter elevene

«Styrker og svakheter»

«Hvis du ingen tanker har / Gjør da ei din tale klar»

skrev Piet Hein i ett av sine gruk. Sandra Borch,

leder for Senterungdommen, viser i sine svar en

kompetanse i å gjengi informasjon fra ymse mer

eller mindre offisielle styringsdokumenter tilflytt

skolen det siste tiåret. Det er når hun prøver seg på

egne formuleringer at misforholdet mellom dybde

og svømmeferdigheter åpenbarer seg: «Elevene har

i dag ulike styrker og svakheter, som hele tiden må

utvikles videre tilpasset deres læreevne». Dette

åpner for interessante pedagogiske scenarier: Er

det meningen at svakhetene, f. eks. lære- og atferdvansker,

også skal utvikles videre slik at de blir

Det er flere gode grunner til at krav om deltakelse og tilstedeværelse

er vesentlig i skolen, Blant annet at elevene

skal ut i virkeligheten. Der kreves det at man er til stede.

arkiVFoto: ERIK M. SUNDT

om få år. Elevene på yrkesfag får en tydelig beskjed

første dagen om at de er sjanseløse i kampen om

læreplasser hvis de får høyt fravær. Det burde også

vært beskjeden på studieforberedende.

Bør vi tilbake til en tjueprosents regel, eller skal

det være mer fleksibilitet Hvordan håndterer vi

langtidssykdom Disse og flere andre spørsmål

dukker sikkert opp. Jeg er uansett glad for at

lærerne har satt saken på dagsorden og håper

resultatet blir at vi igjen får en sterkere kobling

mellom deltakelse og karakterer.

truls Wickholm, Arbeiderpartiet

Utdanningskomiteen, Stortinget

Til «– Straff er ingen løsning» på utdanningsnytt.no 7.9.

større, eller at det blir fler av dem Skal svake og

sterke sider ende opp med å utligne hverandre i et

absolutt kompetanse-nullpunkt Skal lærerne da, i

den båten-blir-til-mens-man-ror-prosessen det er

å vurdere enkeltelevens individuelle forutsetninger,

motivasjonsnivå og dagsform, bruke en karakterskala

fra begge/alle sider av origo Jeg spørger kun.

P.S. Kan utdanningsnytt.no, i motsetning til Borch,

vennligst forhåndslese det de sakser fra På forhånd

takk.

Marianne Johansen

Til «– Klar til å streike for høyere

lønn» på utdanningsnytt.no

Begynnerlønn

for lærere i

videregående

skole

En av sakene svenske lærere er villige til å streike

for når meklingen starter, er å få opp begynnerlønna

for gymnaslærere fra dagens 23.000 kroner i

måneden, ifølge utdanningsnytt.no

Dette er vel og bra, men vil heving av begynnerlønn

føre til at vi i topplønn også vil få uttelling for

at den heves Hvis ikke dette er tilfelle, hva har vi

fått igjen for alle de årene vi har jobbet Det føles

ikke veldig inspirerende å oppleve at andre med

lavere ansiennitet har lik lønn som dem med lengre

ansiennitet. Dette ble nemlig resultater for en del

av oss etter forrige storstreik på nittitallet.

nina-kristin Linnsund ruud

Til «Skal forske på barn og

natur» på utdanningsnytt.no

Et viktig

forskningsprosjekt

På konferansen MMV 2012 i Stockholms ytterskjærgård

21.–24. august i år fikk sannsynligvis en rekke

utenlandske «Outdoor Recreation»-forskere informasjon

om dette samarbeidet mellom norske og engelske

forskningsmiljøer. Men i hvilken grad er norske

praktikere knyttet til friluftsliv i førskolen og grunnskolen

kjent med at det nå skal brukes flere millioner

på denne treårige studien Jeg frykter at den nye

kunnskapen kommer til å bli innenfor de deltakende

forskernes rekker. Hvordan kan slik viktig ny kunnskap

komme til anvendelse i førskolen og i grunnskolen

allerede om få år Jeg har i mitt over førti år

lange lærerliv ikke blitt spesielt imponert over norske

skolemyndigheters evne til å implementere ny viktig

kunnskap gjennom god og ofte relativt kostbar etterutdanning

av fotfolket i norsk førskole og skole!

karl-august Haslestad

40 | Utdanning nr. . 15/21. september 2012


Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Vurdering

Anonymiser eksamen!

I min karrière som lærer har jeg jobbet

både i Osloskolen og hatt norsk

for påbygging til yrkesfag. I alle år

er det (blant annet) flere ting som

har gjort meg urolig før en eksamen,

nemlig: Hvor anonym er egentlig

eksamensbesvarelsen Hvor objektiv

er bedømmelsen av mine elever

Møtes de uten fordommer

I Osloskolen har fritt skolevalg

ført til et skille mellom skoler det er

vanskelig å komme inn på, og skoler

som det er lett å komme inn på: A- og

B-skoler med andre ord. Dette er

ikke uproblematisk. I «bunkene» til

sensor står det hvilken skole besvarelsene

kommer fra. Kommer de fra

Oslo katedralskole, vil en sensor

møte tekstene med en forestilling

om at de er gode. Kanskje blir sensor

skuffet og blir ekstra streng, eller

sensor oppdager bare de positive

trekkene ved besvarelsen og gir en

ekstra god karakter. Uansett bør

ikke en sensor møte teksten med

den kunnskapen han/hun har om

skolen.

I påbyggingsklasser er dette

også et problem. Jeg har hatt svært

dyktige elever i påbyggingsklassene

mine, og har undret meg når

de ikke har fått de karakterene jeg

har ventet, til eksamen. Men sensor

får faktisk vite at elevene kommer

fra en påbyggingsklasse, og sensor

vil kanskje ha en forestilling om at

tidligere yrkesfagelever ikke jobber

så godt som andre elever På samme

måte kan sensor ha forestillinger

om elever på idrettsfag eller musikk,

dans og drama.

Det er på tide å anonymisere

eksamensbesvarelsene fullstendig.

Fjern både informasjon om skole og

studieprogram. Alle elever følger

tross alt samme læreplan. Og sensor

trenger ikke mer enn et nummer og

en besvarelse.

Helene Fæste

En sensor bør ikke møte eksamensbesvarelsen med den kunnskapen han/hun har

om skolen eller studieprogrammet. Anonymiser eksamen helt og holdent! skriver

innsenderen.

arkiVFoto: ERIK M. SUNDT

Til «– Disiplinen i skolen er for slapp» på utdanningsnytt.no 27.8.

Disiplinen i skolen er for slapp

Til «– Disiplinen i skolen er for

slapp» på utdanningsnytt.no

Disiplin i skolen

Nesten 60 prosent av de spurte i en meningsmåling

gjort av InFact for VG, mener disiplinen i den norske

skolen er for slapp, melder utdanningsnytt.no. Å ha

god disiplin i skolen er bra for læringsarbeidet og for

det sosiale miljøet. Disiplin/væremåte/ holdning er

noe som må læres, og læringsprosessen må starte

tidlig. Når eleven begynner i videregående skole,

har mye av elevens vaner satt seg. I videregående

skole har vi gode regler og rutiner for håndtering

av elever som bryter rutiner, skolereglement med

mer. Elever som lager problemer, får reaksjoner på

dette i form av samtaler, foreldremøter, utvisning

for kortere eller lengre tid. I noen tilfeller hjelper

slike reaksjoner, i andre tilfeller endres adferden lite.

Derfor er det viktig at god oppførsel med respekt

for rutiner, regler, medelever, lærere med mer, læres

inn helt fra barnehagestadiet og følges opp gjennom

skolegangen. Et annet vesentlig moment er foreldres

Disiplin i læringssituasjonen gir trygghet, trygghet til å

tenke selvstendig, mot til å diskutere saklig.

arkiVFoto: TOM-EGIL JENSEN

og foresattes ansvar i denne prosessen. Her ser vi

dessverre stor svikt i en del tilfeller. Jeg oppfordrer

derfor foreldre til å ta dette ansvaret alvorlig.

Magne Wiik

Jeg lurer på om noen egentlig, innerst inne, kan

være uenig i det Magne Wiik sier. Når disiplin i

skolen blir diskutert, er det altfor mange som går

i skyttergraven og argumenterer mot kadaverdisiplin

og total underkastelse, meningsterror og

sadisme. Det er ikke den disiplinen det handler om.

Disiplin i læringssituasjonen gir trygghet, trygghet

til å tenke selvstendig, mot til å diskutere saklig.

Leder Aksel Fjeldavli avsporer debatten ved

sitt utsagn om «utdatert syn på skolen». Skolen

er et sted å lære, og for å lære må man trives.

Fjeldavli bør tenke på hvor disiplinen kommer inn,

og hva slags disiplin elever og lærere bør utvise.

Lær forskjellen på å være en autoritet og å være

autoritær.

Sigrid Hageler dahl

41 | Utdanning nr. . 15/21. september 2012


Debatt

Les flere engasjerte innlegg om Mads Gilbertportrettet

på nettet: utdanningsnytt.no/debatt

Til «Godt portrett av Mads Gilbert» i Utdanning 12/2012

Hvor er Mats Gilbert nå

Kristoffer Moen berømmer Mats Gilbert for innsatsen

på Gaza, men hvor er Mats Gilbert nå Han

vet vel at president Bashar al-Assad i Syria lar

bomber falle blindt over sivile, over egen befolkning.

Likevel holder han seg nå borte fra å hjelpe

ofrene slik han mener å ha gjort det i Gaza. Hva er

forskjellen Han vet også at barn blir torturert.

Det er mye verre. Men det skjer jo ikke i Israel, så

da er det vel ikke så mye å bry seg om Blodige

kropper på gatene i flere byer, verre enn det som

noen gang ble vist fra Gaza, men hvor er han nå I

Gaza fikk Gilbert fritt «operere» på ulike fronter,

lage tendensiøse og totalt ubalanserte innslag om

angrep på «sivile». Men disse sivile var jo de som

av muslimsk milits ble brukt som levende skjold

foran rakettoppskytninger mot israelske byer. Der

gråt han sine modige krokodilletårer, mens Vibeke

Kristiansen (Løkkeberg) laget film på de samme

tårene. Ja, Vibeke, hvor er du Dere kunne gått inn

i Syria og gjort det samme der, men hva er grunnen

til at det er så stille nå Er dere feige Eller er

det fordi det ikke er Israel Hva med å sende en

Gaza-båt til Syria i stedet Og hva med det Israelfiendtlige

Hizbollah som gir full støtte til myrderiene

i Syria De er da i samme båt som Hamas på

Gazastripen. Rakettoppskytninger fra Gaza nevnes

overhode ikke, heller ikke av Kristoffer Moen

– det var visstnok ønske om å vise «alle sider» av

«Israels angrep» på Gaza ... Men et demokrati som

kun kjemper for sin eksistens og forsvarer egne

grenser mot terrorister på alle kanter, gjør dere

til selve angriperen. Alt mens Assad systematisk

henretter egen befolkning. Troverdig «Hvordan

begynte slåsskampen, Ole» «Den begynte da Petter

slo igjen.».

Moen spør «Kvifor Israel går til slikt angrep»

Svar: Av rent selvforsvar. Følger han ikke med

Eller er han så inderlig indoktrinert og forblindet

at han for lengst har mistet av syne den virkeligheten

som lenge har rådd i Midtøsten

Birger Paulsen | pensjonert lærer i realfag

Til ««Utdanning» politisk nøytral» på utdanningsnytt.no 22.8.

Okkupasjon og beleiring

Demokratiske faneberarar

«Utdanning» politisk nøytral Svaret må være: «Nei»

når det gjelder synet på konflikten i Midtøsten, skriv

Eydbjørg Grosås på utdanningsnytt.no 22.8.

Lenge har vi som reknar oss til venstresida i

norsk politikk vore skulda for å vere udemokratiske.

Men det er tydeleg at Israel-venene går oss

ein høg gong. Eit intervju med Mads Gilbert skal

altså vere grunn nok for å melde seg ut av forbundet

Toler de ikkje andre sine meiningar og opplevingar

av konflikten Skal ikkje det få kome fram

To ganger har jeg deltatt i Ledsagerprogrammet til

Kirkenes Verdensråd og bodd tre måneder i henholdsvis

Jayyous og Betlehem. På nært hold har jeg

sett konsekvensen av Israels ulovlige okkupasjon:

Ulovlig mur, ulovlige bosettinger og ulovlig blokade.

Hvorfor nevner ikke Eydbjørg Grosås dette Og

vær så snill: Ikke kall oss som med rette kritiserer

Israels okkupasjonspolitikk, for antijøder og antisemitter.

Ledsagerne samarbeider mye med israelske

fredsorganisasjoner – som også er kritiske

til Israels politikk. Du mener Israel er det eneste

demokratiet i området. Da må de også tåle rettmessig

kritikk, og de skulle ikke trenge støttespillere

som forsvarer deres politikk i tykt og tynt uansett

hva de foretar seg.

trond Pedersen

i pressa Mads Gilbert var der. Han har formidla

det han såg og opplevde. Eg trur ikkje nokon som

har opplevd Mads fortelje vil vere upåverka av det

han har opplevd. Så får kvar og ein måle det opp

mot annan informasjon. Men å trua med utmelding

grunna eit intervju står for meg som svært

udemokratisk.

Willy kalsås

Til «Palestinerne har tapt mest

på konflikten»

De som tror,

trenger ikke fakta

Da staten Israel ble opprettet, var det en forutsetning

at også palestinerne skulle få sin stat. Det har

de ikke fått etter 65 år, skriver Kåre Ellevseth på

utdanningsnytt.no.

Når kart og terreng ikke stemmer overens, er

det terrenget det er noe galt med. Israels verste

fiender er deres venner. Staten Israel tror de kan

gjøre hva som helst fordi deres venner ikke sier

noe og deres fiender bryr de seg ikke noe om.

Det tragiske i denne striden er jo at palestinerne

er etterkommere etter de jødene som ikke flyktet

for 2000 år siden. En DNA-test ville sikkert

avslørt at den eneste forskjellen mellom israelere

og palestinere er religionen.

kai Bråthen

Til Kristoffer Moens kommentar

om Mads Gilbert-portrettet

Kommentar til

Kristoffer Moen

Jeg siterer: «er det like fullt uakseptabelt å angripe

barn med militære styrker».

Ja vel. Er det forskjell på jøder, kristne og muslimer

Da Israel i 2008–2009 gikk til det drastiske skritt for

å prøve å få slutt på tusenvis av rakettangrep fra Gaza

mot sivilbefolkningen i Syd-Israel, ble de selvfølgelig

kritisert for dette. Jøder har ikke lov til å forsvare seg!

Man skal bare synes synd på dem, etter at de er døde!

Hvis du ikke tar i betraktning ca. én million israelske

sivile som lever i konstant trussel fra Hamas i Gaza,

flere hundre tusen barn som blir holdt hjemme fra

skolen av frykt for rakettangrep, spør jeg deg ganske

enkelt: Hvorfor plasserer Hamas sine rakettutskytningsramper,

granatkastere med mer, i og på og ved

sivile hus og hjem

I mine øyne er Mads Gilbert og Erik Fosse to «blinde

løgnere». Blinde, siden de ikke så at Hamas hadde

hovedkvarter under sykehuset der de «opererte» i Gaza

– løgnere fordi det de forteller ikke er riktig!

Hvem angriper barn og andre sivile Løgn og hykleri

har tydeligvis ingen grenser! «Ship to Gaza» Hvorfor

ikke «Ship to Syria» Der er det nød, ikke i Gaza.

inge telhaug

42 | Utdanning nr. . 15/21. september 2012


Rett

på sak

Svar til alle innlegg

Retten til videregående opplæring

Bestått ungdomsskole

Bente Thoresen

stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet

Foto FRP

Poenget med portrettene i Utdanning er å bli bedre kjent

med engasjerte og profilerte personer, uavhengig av hvor

de befinner seg i det politiske landskapet. At vi portretterer

dem, betyr selvsagt ikke at vi går god for deres

politiske standpunkter eller argumenter, skriver redaktør

i Utdanning, Knut Hovland.

arkiVFoto: MARIANNE RUUD

Intervjuer folk

med ulik bakgrunn

Redaksjonen i Utdanning har fått flere kritiske

reaksjoner etter at vi hadde et portrett med lege

og Palestina-aktivist Mads Gilbert i Utdanning like

før sommerferien (nr. 12/12). Noen har også gått

så langt at de snakker om å melde seg ut av Utdanningsforbundet

på grunn av denne artikkelen.

Vi kommer ikke til å gå inn i noen debatt om

Gilberts politiske synspunkter, verken om Midtøsten

eller om forhold her i landet. Poenget med

portrettene i Utdanning er å bli bedre kjent med

engasjerte og profilerte personer, uavhengig av

hvor de befinner seg i det politiske landskapet. At

vi portretterer dem, betyr selvsagt ikke at vi går

god for deres politiske standpunkter eller argumenter.

Derfor stiller vi også kritiske spørsmål til

dem vi intervjuer, slik vi gjorde med Gilbert.

For oss er det viktig å få fram ulike synspunkter,

og det innebærer at vi henter inn kommentarer fra

både ulike fagmiljøer og fra de ulike politiske partiene,

fra Fremskrittspartiet til Rødt. Det bidrar

til å sikre mangfold og takhøyde i samfunnsdebatten

– enten det handler om utdanningspolitikk,

velferdspolitikk eller større, internasjonale spørsmål.

Slik arbeider også resten av norsk presse, og

vi er underlagt nøyaktig de samme presseetiske

kjørereglene. Som utgiver er også Utdanningsforbundet

forpliktet av disse reglene, det har ligget

til grunn helt siden organisasjonen og bladet ble

etablert i 2001/2002.

knut Hovland | ansvarlig redaktør i Utdanning

Veien å gå for å styrke elevenes

innsats, motivasjon og resultater

er ikke å gi dem flere rettigheter,

men å stille større krav

til dem.

I dag har alle elever, uansett oppførsel, innsats,

resultater og oppmøte på ungdomsskolen rett

til en plass på videregående skole. De har rett

til å komme inn på ett av sine tre alternativer

og de har, tabloid sagt, rett til skoleplassen,

til lærerens oppmerksomhet og til de andre

elevenes tid, nærmest uansett hva de presterer

eller hvor høyt fravær de har. Til tross for

dette dropper en tredjedel ut av videregående

opplæring.

Mine kolleger i FrPs underutvalg for utdanning

og forskning har kommet til at å stille

krav om at ungdomsskolen må være bestått

før en elev får rett til videregående opplæring,

er veien å gå. Deres forslag er nå spilt inn til

partiets programkomité, og skal vurderes der

før det eventuelt kan bli vedtatt som partiets

politikk under landsmøtet vårt i mai. Jeg ser

frem til at spørsmålet får en god og grundig

behandling.

At frafallet er så stort, til tross for alle elevrettighetene,

forteller meg at veien å gå for å

styrke elevenes innsats, motivasjon og resultater

nok ikke er å gi dem flere rettigheter,

men tvert om å stille krav til elevene og vente

at de forvalter mulighetene de blir gitt. Med

det som utgangspunkt kan det virke fornuftig

å stille krav om bestått ungdomsskole før en

elev får rett til videregående opplæring.

Retten til videregående opplæring kom med

Reform 94. I dag vet elevene at de har rett til

plass, uansett. Med andre ord trenger de ikke

å legge seg i selen. Å stille krav om at ungdomsskolen

skal være bestått før de får plass

i videregående opplæring, tror jeg kan motivere

elevene til ekstra innsats. Samtidig vil vi

kunne senke frafallet i videregående opplæring

gjennom å sikre at elevene som kommer

inn har nødvendige forkunnskaper. Sverige

har allerede en lignende ordning. For opptak

til svenskenes videregående skole, «gymnasieskolan»,

kreves det godkjent resultat, altså

ståkarakter, i fagene svensk, matematikk og

engelsk. Her kan vi ha noe å lære.

Det er kommunene som har ansvar for at

elevene har det kompetansenivået læreplanene

forutsetter når de forlater ungdomsskolen.

Men med dagens system slipper

kommunene lett unna dette ansvaret gjennom

å skyfle elevene videre i skolesystemet.

Det er bred politisk og pedagogisk enighet om

at tidlig innsats er nøkkelen for å få til best

mulig læringsutvikling for hver enkelt elev.

Men gang på gang ser vi likevel at innsatsen

er for svak og kommer for sent.

Slik det er i dag, kan kommunene overlate

sitt eget svik overfor lavt presterende elever til

fylkeskommunene og de videregående skolene.

Dersom kommunene hadde et ansvar for

at elevene besto ungdomsskolen før de fikk

rett til videregående skole, ville kommunene

fått et sterkere incentiv for å ta opplæringspliktene

sine mer alvorlig. Slik vil vi øke

læringstrykket i ungdomsskolen.

Evnen til å være umotivert og i opposisjon

er for mange på sitt aller høyeste når puberteten

kulminerer på ungdomstrinnet og forsøksvis

tar deg inn i en mer voksen, videregående

verden. Likevel tar vi best ansvar for fremtidens

verdiskapning gjennom å lære ungdommene

at handlinger, innsats og prestasjoner får

følger. Derfor tror jeg det kan være klokt at vi

overfor ungdommen kommuniserer tydeligere

at rettigheter og plikter henger sammen.


Kronikk

norsk utdanningspolitikk

– et skudd i blinde

Eivind Martinsen

Delt bachelorgrad

i religion og historie

pedagogisk-praktisk

utdanning fra Norges

teknisk-naturvitenskapelige

universitet

FOtO: SIMON FELDT

«Hva kjennetegner

norsk skole En av de

første tingene som kan virke

påfallende, er trangen til

fornyelse og forandring.»

Når betydelige mengder tid og

penger har blitt brukt for å forbedre

norsk skole gjennom de siste

20 årene, hvorfor ser vi da ingen

merkbar forbedring i resultater

iLLUStRaSJOn Tone Lileng | tonelileng.no

Mange undersøkelser peker på at det norske

skolesystemet ikke fungerer på en tilfredsstillende

måte, og begrunnelsene er mange. Det er selvfølgelig

kompliserte og sammensatte årsaker til sviktende

resultater, og jeg mener ikke nødvendigvis at

tallmaterialet som blir lagt frem, gir et tilstrekkelig

bilde av norsk skolevesen. I det følgende vil jeg

peke på hva jeg mener bør gjøres for å forbedre og

fornye undervisningen, ikke bare ved norske skoler,

men i vestlig utdanning generelt. Jeg diskuterer

det norske skolesystemet i sin nåværende form og

med sitt bakenforliggende pedagogiske hierarki, og

gir ikke fasit til daglig skoledrift og undervisning.

Trangen til fornyelse

Hvorfor gjør vi det dårlig i realfag 1 Dagens skolesystem

har, på tross av endringer og reformer, vært

en del av norsk historie og kultur siden opprettelsen

av allmueskoler i 1739. Norsk skole er annerledes

enn finsk skole, noe som ikke nødvendigvis

trenger å være negativt. Hva kjennetegner så norsk

skole En av de første tingene som kan virke påfallende,

er trangen til fornyelse og forandring. La oss

ta en rask kikk på de store reformene i løpet av de

siste femti årene 2 :

- 1960: Læreplan for forsøk med niårig skole,

innførte kursplan differensiering.

– 1969: Lov om grunnskolen avsluttet sjuårig

folkeskole, framhaldsskole og realskole.

– 1974: Mønsterplan for grunnskolen rommet

nye planer for alle fag, men anga ingen minstekrav.

Kursplandifferensiering avsluttet. Året etter fikk

kommunene ansvar for å gi funksjonshemmete

elever tilpasset opplæring.

– 1987: Revidert Mønsterplan skilte mellom

hovedemner og delemner i fagplanene. Fagkretsen

ble utvidet med praktisk, sosialt og kulturelt

arbeid. Desentralisert læreplanarbeid.

– 1997: R-97 Seksåringene kommer inn i skolen

og grunnskolen blir tiårig. Stor og svært detaljert

læreplan.

– 2006: Kunnskapsløftet, liten og svært åpen

læreplan. Klare kunnskapsmål som forutsetter

omfattende lokalt læreplanarbeid. I Norge, som et

av de første land i verden, defineres digitale ferdigheter

som en grunnleggende ferdighet i tillegg

til lesing, skriving, regning og muntlig fremføring

Disse forandringene har høyst sannsynlig vært

basert på samtidige forskningsrapporter, utallige

møter i ekspertkomiteer, og man har forventet en

kvalitativ forbedring av skolesystemet. Hvis man så

sammenlikner PISA-resultater fra 2000 (tre år etter

R-97) med resultater fra 2009 (tre år etter K-06),

forventer man å se en positiv utvikling. La oss se

på resultatene 3 :

2000 2009

Lesing 505 503

Matematikk 499 498

Naturfag 500 500

Som vi ser, scorer vi poengmessig dårligere i

2009 enn vi gjorde i 2000. Tallene er allikevel så

like at vi ikke kan snakke om noen statistisk signifikant

endring. Det naturlige spørsmålet vi da må

stille oss er: Når betydelige mengder tid og penger

har blitt brukt for å forbedre norsk skole gjennom

de siste 20 årene, hvorfor ser vi da ingen merkbar

forbedring i resultater Det er naturlig nok mange

mulige forklaringer på dette, mange har pekt på

reformtetthet, lærerstandens status og utdanningsnivå

og kulturelle problemer som jantelov.

Årsakene er sannsynligvis sammensatt av disse

og flere andre faktorer, men gjennom mitt møte

med offentlig skole er det spesielt ett aspekt som

har åpenbart seg.

- En fantastisk ny måte!

Det er ikke noe nytt at lærere klager over for stor

arbeidsbyrde eller forbanner nye reformer. Det er

lett å bli en utskjelt lærer hvis man er negativ til

forandring og fornying, uten at dette nødvendigvis

er negativt. Problemet oppstår i det øyeblikket forandring

blir forvekslet med forbedring. De fleste

har fått med seg debatten i forbindelse med åpne

skoler 4 , og hvordan denne tankegangen gikk fra

å floppe på spektakulært vis i Sverige til å innføres

med brask og bram i Norge få år senere 5 . Når

>

44 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


45 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Kronikk

man står overfor et slikt kostbart og omfattende

prosjekt, burde det være en selvfølge at prosjektet

bygde på omfattende diskusjoner og håndfast

forsk ning. I det tidligere siterte intervjuet med

Dagens Næringsliv sier Alf Howlid følgende:

«Mange baseskoler er fornøyd med hvordan

det fungerer. Problemet er jo ikke at baseskolen er

uegnet som læringsmodell, men at det kreves mye

av arkitekturen for at de skal fungere etter hensikten.

Det må være sammenheng mellom bygg og

intensjon. Og baseskolene skal drive med en helt

annen pedagogikk enn den som klasseromskolen

er bygget for. Disse sammenhengene vet man

sjokkerende lite om, sier Howlid, som påpeker at

Norsk Form flere ganger har etterlyst midler til

slik forskning uten at det er etterkommet å få det

innvilget.» 6

Man etterlyser altså forskning om hvordan man

bedre kan utnytte baseskoler etter at skolene allerede

er bygget og tatt i bruk. Hvis vi skal trekke

en parallell til dagens CO 2

-debatt, kan man sammenlikne

dette med å påby alle innbyggere i en by

å bytte ut bilen sin med en ny, mer miljøvennlig bil,

for så å finne ut at de nye bilene har langt høyere

utslipp enn de gamle. Hvis vi så skal konstruere et

utsagn tilsvarende Howlids i denne nye sammenhengen,

ville det lyde omtrent slik: «Mange sjåfører

er fornøyd med hvordan de nye bilene fungerer.

Problemet er jo ikke at bilene er uegnet som fremkomstmiddel,

men at det kreves en forandring av

kjøremønsteret for at de skal bruke mindre CO 2

.

De nye bilene må kjøres på en helt annen måte

enn vanlige biler skal kjøres. Vi vet dessverre ikke

hvordan de skal kjøres, så jeg har etterlyst midler

til å forske på dette, uten å ha mottatt det.»

Ideen om baseskoler er et klassisk eksempel på

tanken om at forandring er forbedring. Politikere

og skoleledere, som mange andre mennesker, har

en forkjærlighet for å gjøre store forandringer og få

«Samtidig som Kunnskapsløftet

klart og tydelig stiller

krav om drøfting, forståelse

og kildekritikk, ser vi at flere

av de godkjente lære verkene

kommer med absolutte

sannheter»

skryt i pressen, bli skrevet inn i historiebøkene og

ta æren hvis det mot formodning skulle vise seg

å fungere. Det siste nye på skolene i min landsdel

er en fascinasjon av metoder for leseopplæring og

stimulering til leselyst. Som i alle eksemplene mine

er tanken god, men jeg savner henvisning til målbare

resultater, forskningsrapporter og konkrete

eksperimenter.

LUS 7 -metoden, som er siste skrik innen måling

av leseferdigheter, har mange steder vist en enorm

forbedring av leseferdighetene målt på LUS-skalaen.

Om det har skjedd noen virkelig forbedring,

og hvor stor den er, blir veldig vanskelig å si med

sikkerhet når man ser at målingen av LUS-nivå

forutsetter én test av hver elev hvert halvår, hvor

elevens egen lærer subjektivt setter en tallkarakter

på elevens lesing ut fra en vagt definert skala som i

høyeste grad er åpen for individuell tolkning. 8 Hvis

man i tillegg tar høyde for at lærerne belønnes i

de tilfellene målsettingen nås, har denne formen

for måling i beste fall en høy feilmargin. Sett fra et

vitenskapelig ståsted kan den overhodet ikke brukes

som noen pålitelig kilde for å måle resultater.

Mangler grunnleggende forståelse

Norske elever gjør det gjennomgående bra i

ICCS-undersøkelsen, (International Civic and

Citizenship Education Study), som i hovedsak

konsentrerer seg om samfunnsforståelse. 9 Allikevel

finner jeg grunn til å stille spørsmål ved noe

av innholdet i de humanistiske fagene. I hverdagen

opplever jeg at elever, så vel som kolleger og

lærebokforfattere, mangler en grunnleggende forståelse

av vitenskapelig metode, kildehenvisning

og argumentasjon. Samtidig som Kunnskapsløftet

klart og tydelig stiller krav om drøfting, forståelse

og kildekritikk, ser vi at flere av de godkjente

læreverkene kommer med absolutte sannheter

og oppfordrer til reproduksjon av de samme

«sannhetene». Læreverket jeg bruker i religion,

livssyn og etikk, Horisonter 10 , går i denne fella

gang etter gang. Dette er allikevel noe man kan

unngå ved å lage egne spørsmål til tekstene. Det

virkelig store problemet oppstår når man prøver

å lære elevene kritisk tenkning og kildekritikk.

Kapittelet i Makt og Menneske 9 11 som tar for seg

røyking og nikotinbruk, har flere likhetstrekk

med propagandaplakater på 1940-tallet enn med

et moderne læreverk. Oppblåste bilder av ødelagte

lunger akkompagneres av sitatet «We don’t

smoke the shit, we just sell it» i krigstyper. Problemet

oppstår når man forsøker å finne ut hvem

som sa dette, hvilken sammenheng det ble sagt

i, og når det ble sagt. Boka nevner i en bisetning

at det ble sagt av en av sjefene i den amerikanske

tobakksindustrien. Det blir pinlig åpenbart i

dette kapittelet, men dette er tilfelle i alle Makt og

Menneske-bøkene: De er kjemisk frie for kildehenvisninger,

noe som er ironisk når et av kompetansemålene

i historie er at elevene skal kunne:

«søke etter og velge ut historiske kilder, vurdere

dem kritisk og vise hvordan ulike kilder kan gi

forskjellige framstillinger av historie.»

Uten at jeg skal prøve å løse problemet, jeg er

ingen ekspert, vil jeg trekke frem min egen skolegang

og problemene jeg selv støtte på. Jeg fikk

toppkarakterer på ungdomsskolen og kom greit

gjennom videregående skole uten å bringe mye

annet enn reproduksjon av ferdigtygde sannheter

til bordet. Jeg klarte meg fremdeles greit, C i

snitt, med samme fremgangsmåte mitt første år på

høyskole. Problemene møtte jeg da jeg begynte på

NTNU. Her måtte man vise at hodet fungerte, og jeg

var så heldig å ha kollokviegruppe med en stipendiat

som lærte meg å skrive oppgaver i løpet av min

første måned. Jeg lærte meg altså kildehenvisning

og kritisk tenkning når jeg var 20 år, etter fullførte

12 år i det norske skoleverket.

Skremmende lite fakta

Min største bekymring når det gjelder moderne

utdanning, er kvaliteten på pedagogisk forskning

i relasjon til læringsopplegg og utformingen av

læreplaner. Det store flertallet av pedagogisk litteratur

jeg har lest, har mange teorier, påstander

og egne erfaringer, men skremmende lite faktiske

tall, resultater, diskusjoner og eksperimenter. Noe

mange forskere innen pedagogikk ikke ser ut til å

forstå, er at det ikke holder at et opplegg «synes å

fungere godt» på hundre eller to hundre forsøkspersoner.

Jeg har ennå til gode å se en stor rapport

om pedagogisk metode som tar hensyn til

intelligens, familiebakgrunn og sosial bakgrunn,

samtidig som den tar høyde for feilmargin og

tester resultatene. En av de mest omfattende og

omtalte undersøkelsene av læring som er gjort,

ble foretatt av John Hattie over en periode på 15

år 12 . Her har han kombinert tusenvis av forskjellige

studier og foretatt en metaanalyse av resultatene.

Uten å diskutere problemene rundt metaanalyse

og kvaliteten på tallmaterialet, vil jeg stille spørsmålet:

Hvordan måler man egentlig læring Hatties

forskning er interessant og gir mange viktige

pekepinner på hvordan man kan skape et godt

46 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Kronikk

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland

kh@utdanningsnytt.no.

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

«Hvorfor er det ikke mer

seriøs forskning innen

pedagogikk»

læringsmiljø, men jeg mener at man ikke kan si

sikkert hvorvidt noe fungerer eller ikke, eller hvor

effektivt det er, uten flere eksperimenter i kontrollerte

former som kommer til samme konklusjon.

Hvorfor er det ikke mer seriøs forskning innen

pedagogikk For å kunne konkludere med at en

undervisningsform eller et pedagogisk opplegg

er effektivt eller lite hensiktsmessig, må man

gjennom omfattende undersøkelser og konkrete

eksperimenter. La oss si at dr. Hermansen, en

respektert pedagog, utfører en omfattende undersøkelse

for å finne ut hvilken undervisningsform

som fungerer best. Han tar 100 niendeklasser fra

østlandsområdet, hvor han og hans assistenter

gjennomfører tre forskjellige opplegg over seks

uker. De finner en god måte å måle kunnskapsnivået

til elevene på før og etter opplegget. De velger

metodene prosjektarbeid, tavleundervisning og

veggavis/storytelling. Av dette får de en stor database

med forskjellige tall og poengsummer. La oss

si de fortsetter den samme undersøkelsen i fem år;

De vil nå ha grunnlag fra ca. 12.000 elever. Hva vil

de ha funnet ut etter disse fem årene, hvis de kun

gjorde stegene jeg beskrev over

Hvis de sammenlikner tallene for å finne ut hva

elevene lærte best av, vil de komme frem til hvordan

en medianelev i niendeklasse på Østlandet

lærte et bestemt emne mest effektivt. De vil sannsynligvis

også ha funnet ut at empirisk forskning er

tidkrevende og frustrerende, og at de burde publisere

i bøtter og spann for å høste fruktene av sitt

strev. Overskriften i Dagbladet ville kanskje sett

omtrent slik ut: «Eksperter hevder at tavleundervisning

hemmer elevenes utvikling.»

Hva vil de så ikke ha funnet ut Hvis de ikke

omhyggelig kartlegger elevene før eksperimentets

start, aner de ikke utgangspunktet når det gjelder

intelligens, personlighet eller sosial bakgrunn.

Samme hvor mye man øker antallet elever, kan

man ikke være sikker på at verken median eller

gjennomsnitt reflekterer flertallet av elevmassen.

Det holder ikke å vite hvilken klasse og landsdel

man underviser – en lærer i den norske enhetsskolen

underviser aldri en klasse, en lærer underviser

en gruppe individer med vidt forskjellige

bakgrunner og evner.

Den magiske pillen

Hattie skriver selv i forordet til Visible learning:

«One of the major results presented in this book

relates to increasing the amount of feedback

because it is an important correlate of student

achievement. However, one should not immediately

start providing more feedback and then await

the magical increases in achievement.» 13 Dette

burde vært rammet inn og hengt på kontorene til

alle ansvarspersoner i norsk skolevesen. Selv om

en forsker sier at noe kan være fornuftig å prøve,

betyr ikke dette at det er den «magiske pillen»

som vil reparere alle problemene ved norsk skole

og heve de internasjonale resultatene våre. Mitt

forslag er å involvere forskere fra flere disipliner

i norsk utdanningspolitikk. Bruk mer penger på

langsiktig forskning, evaluering av eksisterende

løsninger og forsiktig utprøving av nye teorier –

ikke bevilg millioner til hasteprosjekter og plasterlapper

som skal heve læringskvaliteten over

natten.

Veien videre – en kort oppsummering

Jeg mener at hele den norske skolepolitikken og

opplæringsloven bør gås nærmere etter i sømmene.

Det er åpenbart at enhetsskolen ikke fungerer

slik den var tenkt å fungere, det kan du spørre

en hvilken som helst lærer om. Mange av skolereformene

i senere tid viser en større og større

ignoranse om hva som faktisk skjer på skolene.

Enhetsskolens mål er å utjevne sosiale forskjeller

– er dette fortsatt et godt mål For å sette min

opplevelse av skolen etter skolereformen Kunnskapsløftet

2006 på spissen: Halve klassen kjeder

seg fordi det er for enkelt, mens den andre halvparten

ikke forstår før etter femte gjennomgang.

En av mine største bekymringer er at man bruker

så mye ressurser på å heve de svakeste opp mot

middels at alle elevene ender opp som middelmådigheter.

Vi er nødt til å få en tverrfaglig komité til

å se på alle aspektene ved det norske skolevesenet

– vi er nødt til å få åpne debatter, friske ideer og

seriøs forskning på banen hvis noe skal skje. Den

norske skolepolitikken har slått feil, og det hjelper

ikke med en ny «mirakelpille» eller plasterlapp.

Fotnoter:

1) Resultater fra PISA-test 2009 i matematikk og

naturfag (http://www.pisa.no/resultater/matematikk.html

http://www.pisa.no/resultater/naturfag.

html)

2) Skolereformer i Norge (http://www-lu.hive.no/

ansatte/moh/dokuments/Skolereformer1739.

pdf)

3) Resultater fra PISA-test 2000 (http://www.

pisa.no/resultater/2000/index.html) og 2009

(http://www.pisa.no/pisa2009/index.html)

4) Daniel Guss Butenscøn & Anders Kemp: Trives

best I åpne landskap (http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1303925.ece)

5) Solrun Degelid: Basemodellen ble hentet i Sverige

(http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/

article2202289.ece)

6) Daniel Guss Butenscøn & Anders Kemp: Trives

best I åpne landskap (http://www.dn.no/d2/arkitektur/article1303925.ece)

7) LeseUtviklingsSkjema

8) Allard, Askeljung, Rudqvist, Sundblad: Nya

Läsutvecklingsschemat (https://www.lus.nu/info/

luspunkter.pdf)

9) http://www.udir.no/upload/Rapporter/2009/

ICCS_kortrapport.pdf

10) http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.

doproduktId=2703074

11) http://www.norli.no/SamboWeb/produkt.

doproduktId=2743673

12) John Hattie: Visible learning: a synthesis of

over 800 metaanalyses relating to achievement

(http://books.google.com/booksid=c2GbhdN

oQX8C&printsec=frontcover&hl=nl&source=

gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false)

13) John Hattie: Visible learning: a synthesis of

over 800 metaanalyses relating to achievement

s. 4

47 | Utdanning nr. 15/21. september 2012


Annonser Øst-Norge



















Kongsberg International School

Part-time Permanent Primary

Norwegian Teaching Post

Kongsberg International School (KIS) and Preschool (KIP) is an

International Baccalaureate World School authorized to offer the

IB Primary Years Programme and the IB Middle Years Programme

for students aged 3 – 16 in Southern Norway. The KIS community

has 192 students with a maximum number of 20 students in each

class.

Candidates who wish to apply for the above post should address

a letter of application (one A4 page), CV and contact details of

professional referees to the Principal, Robert Clarence, at robert.

clarence@kischool.org by Friday 28 September 2012.

A very attractive remuneration package will be negotiated with the

right candidate. Flexible working hours can be negotiated.

Robert Clarence

Principal

Kongsberg International School

www.kischool.org























e




















Nore og Uvdal kommune

Ledige Undervisningsstillinger

I perioden 01.11.12 – 31.07.13 er det ledig undervisningsstillinger,

120 % vikariat ved Rødberg skole.

Ytterligere informasjon om stillingene finner du på kommunens

nettsider: www.nore-og-uvdal.kommune.no

Søknadsfrist: 1. oktober 2012 – stilling nr. 12/733.

Utdanning

Fagmagasin for Utdanningsforbundet

Parallellannonsering

på utdanningsnytt.no

uten ekstra kostnader

48 | Utdanning nr. 15 /21. september 2012


Porgrunn kommune

Porsgrunn Voksenopplæringssenter søker:

Avdelingsleder for Norskavdelingen

100% fast stilling

Norskavdelingen er en av fire avdelinger i virksomheten og driver med

opplæring i norsk og samfunnsfag for voksne minoritetsspråklige.

For tiden er det ca 200 elever fra over 40 ulike nasjoner på avdelingen.

Sentrale arbeidsoppgaver:

• Administrativt og faglig ansvar for driften av avdelingen

• Samarbeid med andre etater/virksomheter

• Lede avdelingen i samsvar med vedtatt planverk

Vi ønsker en avdelingsleder med:

• Relevant høyskole- eller universitetsutdanning med

undervisningskompetanse i norsk/norsk som andrespråk

• Kunnskap om/erfaring med minoritetsspråklige voksne

• Gode engelskkunnskaper

• Gode relasjonelle ferdigheter

• Gode samarbeidsevner

Det er ønskelig med ledererfaring. Personlig egnethet vil bli vektlagt.

Menn er underrepresentert ved virksomheten og oppfordres derfor til å søke.

Vi kan tilby en spennende og utfordrende jobb, godt arbeidsmiljø og

dyktige medarbeidere. Lønn etter avtale.

Søknadsfrist: 1. oktober 2012.

Nærmere informasjon fås ved henvendelse til virksomhetsleder Miriam H.

Skilbred, tlf.: 35 54 78 81/994 19 813.

Vi ber om at søknad på ovennevnte stilling sendes elektronisk.

Annonse og søknadsskjema: www.porsgrunn.kommune.no – ledige

stillinger eller kontakt servicesenteret tlf. 35 54 70 00.

VINDAFJORD KOMMUNE

Eide kommune

Rådmannen

Pedagogiske ledere

Eide kommune har ledig følgende faste stillinger og vikariat i våre

barnehager og oppvekstsenter:

• Lyngstad oppvekstsenter – 2 faste 100 % stillinger fra snarest.

• Vevang oppvekstsenter – 40 % fast fra 01.01.2013 + 40 % vikariat fra

01.01.2013 t.o.m. 31.07. 2013.

• Svanviken barnehage – 100 % vikariat fra 01.01.2013 t.o.m. 31.07.2013.

• Svanviken barnehage – 100 % vikariat fra 01.01.2013 t.o.m. 01.01.2014.

Kvalifikasjoner:

• Godkjent førskolelærerutdanning.

• Evne til å skape et godt lærings- og arbeidsmiljø for ansatte, og et godt

samarbeidsmiljø med foresatte/foreldre.

Den som tilsettes må legge fram godkjent politiattest.

Eide kommune er i kontinuerlig utvikling, og den som blir tilsatt må være

forberedt på at arbeidsoppgavene og ansvaret blir endret.

Vi kan tilby:

• Lønn etter avtale og gode pensjonsordninger.

• Fremtidsrettet, fleksibel og utviklingsorientert personalpolitikk.

Nærmere opplysninger/uforpliktende samtale:

Ta kontakt med fagsjef oppvekst Kim Atle Kvalvåg tlf. 71 29 91 30/958 16 408.

Evt. kontakt resultatenhetsleder på den enkelte enhet – se hjemmesiden.

Elektronisk søknadsskjema for stillingene finnes på kommunens

hjemmeside www.eide.kommune.no. Søknadsskjema danner grunnlag for

den videre tilsettingsprosessen og det er viktig at det blir nøyaktig utfylt.

På hjemmesida finner du veiledning på hvordan du skal søke elektronisk.

Spesifiser hvilke barnehage/oppvekstsenter du søker på.

Rettkjente kopier av vitnemål og attester legges ved elektronisk eller sendes

pr. post (Postadresse: Eide kommune v/lønn og personal, 6490 Eide) ID188.

Søknadsfrist: 1. oktober 2012.

Universitetet i Arkhangelsk og i Gdansk utlyser

Utenlandslektorater i norsk

Annonser Øst-Norge/Vest-Norge/Svalbard/Utlandet/Kunngjøringer

Leiar PPT

2. gongs utlysing:

Stilling ledig som leiar for PPT-kontoret i Etne og Vindafjord kommune.

Kontoret er plassert i Ølen, 45 km frå Haugesund og har 6,8 årsverk.

Fullstendig annonse på www.vindafjord.kommune.no

Søknadsfrist 1. oktober 2012.

Opplysningar ved kommunalsjef Øyvind Valen 53 65 65 35 / 950 51 159.

Se utlysningstekstene på

www.siu.no/utenlandslektorat

LEDIG STILLING PÅ SVALBARD

OPPVEKSTFORETAK KF søker

PEDAGOGISK LEDER

Vikariat ledig i Polarflokken barnehage fra 15.11.2012.

Ytterligere informasjon og elektronisk søknadsskjema finner du

på www.lokalstyre.no. Søknadsfrist: 1. oktober 2012.

Norsk forening til fremme av forsorg for barn (NFFB)

Kvalitetsprisen 2013

Utvikling av barnehagens innhold

Norsk forening til fremme av forsorg for barn (NFFB) ønsker å

påskjønne en barnehage som er i en prosess med målrettet arbeid

for å utvikle kvaliteten i barnehagens innhold; dvs de opplevelser,

erfaringer og kunnskaper som barnehagen gir barna del i.

Kvalitetsprisen 2013 er på 30.000,- kroner.

Barnehager i Oslo og Akershus kan søke.

Søknadsfrist er 1. mai 2013.

Søknad stiles til styret for NFFB ved Ellen Os, Høgskolen i Oslo og

Akershus, Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Tlf. 22 45 28 04 / 928 24 658.

Nærmere opplysninger om tildelingskriteriene og forutsetninger

for pristildelingen kan fås ved henvendelse til styret.

49 | Utdanning nr. 15 /21. september 2012


Annonser Kunngjøringer

Teaching sustainable living to young people from ideas to action

Velkommen

til en internasjonal konferanse om

utdanning for bærekraftig levesett.

Konferansen fokuserer på

- nyere forskning innenfor forbrukeradferd,

levesstil og livskvalitet;

-praksis erfaring fra undervisning om

bærekraftig forbruk;

-læreplanutvikling for utdanning

om bærekraftig forbruk

Partnership for Education and Research

about Responsible Living

Learning to Live

Wisely!

Education for

Sustainable

Living

påmelding:

www.perlprojects.org

Date: October 17-18, 2012

Time: lunch to lunch

Place: Hedmark University

College, Hamar, Norway

Vol. 16 m/CD

Velkommen til en munter og sangglad dag tilrettelagt for lærere i

kultur- og grunnskole! Vi tilbyr både nytt og tradisjonelt, friskt og

variert repertoar til ulik bruk. Kor Arti’ digital vil bli presentert i utvidet

utgave! Lunsj og materiell (hefte og komp - cd) er inkludert.

Inspirasjon på

planleggingsdagen!

Kurset «Mestringspedagogikk – veien til egenverd

og motstandskraft» har vært en suksess på

Østlandsk Lærerstevne gjennom 11 år. Inspirer dine

Odd Erik Germundsson medarbeidere på en plandag med et livlig kick-off med

mestringspedagogikk, dikt, musikk, video, humor og

alvor! Få dem til å føle seg elsket og verdifulle, så de kan gjøre det

samme med sine elever!

Metodene som læres, har gitt prisbelønte resultater: Oslo Mestringskurs kommunes

logo:

Servicepris, Det Nytter-prisen og Foreldreprisen (FUG).

Les mer på nettsidene.

Vær ute i god tid med å bestille et inspirasjonskurs!

odrik@online.no – tlf.: 901 29 090

www.mestringskurs.no

Guri Jermstad AS • Foto: UKM’s Nettredaksjon

UKE DATO STED

31. okt Mosjøen

44 01. nov Bodø

02. nov Trom

06. nov Kr.sand

07. nov Skien

45 07. nov Førde

08. nov Bergen

09. nov Stavanger

12. nov Hamar

13. nov Oslo

46 14. nov Oslo

15. nov Oslo

16. nov Oslo

47

22. nov Molde

23. nov Levanger

48 30. nov Trondheim

Kursholdere: Ragnhild Skille, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar,

Bård Hestnes, Morten Huuse, Bjørn Sigurd Skjelbred og Ingrid Almås

Pris pr deltaker: kr 1390,- inkl materiell (hefte/komp-CD) og lunsj.

Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig.

Senest to uker før kursstart.

www.kulturskoleradet.no post@kulturskoleradet.no

7491 Trondheim T: +47 73 56 20 00

KURS I STORTINGSKUNNSKAP FOR LÆRERE

19.–21. november 2012

Stortingets informasjonsseksjon arrangerer 19.–21. november 2012

kurs for samfunnsfaglærere.

Kurset inneholder forelesninger om Stortingets oppgaver, organisasjon

og arbeidsformer, Grunnloven, parlamentarismen, skillelinjer i norsk

politikk, medias makt, ungdom og politikk mv.

Dessuten vil det bli omvisning i Stortinget og presentasjon av våre

lærings- og opplevelsessentre (MiniTinget og 2050 – Valget er ditt)

og Stortingets nettsider.

Stortinget dekker reiseutgifter etter billigste reisemåte fra skolested

(fly fra Bodø og nordover). I tillegg gis det et samlet tilskudd på kr. 500,-

til de som må ha hotellovernatting under oppholdet i Oslo.

Øvrige utgifter må deltakerne eller skolene dekke selv.

Det vil bli tatt hensyn til geografi sk spredning når deltakerne tas ut.

De som søker, må være sikre på at de vil få permisjon og kunne delta

alle tre dagene.

Søknadsfrist: 19. oktober 2012.

Informasjon om kurset og søknadsskjema fi nner du på

www.stortinget.no/kurs

Nærmere opplysninger: Elin Relander Tømte, tlf. 23 31 35 45

eller e-post: informasjonsseksjonen@stortinget.no

50 | Utdanning nr. 15 /21. september 2012


Skoleutviklingsprogrammet Respekt

Utlysning for programperioden 2013-2015

- oppstart våren 2013

Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt

fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et

grunnleggende prinsipp i vårt skoleutviklingsprogram.

Målet med Respekt er å forbedre skolens faglige og sosiale læringsmiljø.

Programmet retter seg inn mot skolen på et systemnivå for å forebygge og

redusere mobbing, konsentrasjonsvansker og disiplinproblemer.

Programmet legger stor vekt på god klasseledelse – lederskapet i klassen

skal kjennetegnes av både omsorg og myndighet.

Respekt støttes av Utdanningsdirektoratet.

Engelsk fordypning på 200-nivå

(tilsvarende tidligere «mellomfagstillegg»)

ved University of York

Studiet er godkjent av de norske universitetene og gir generell

adgang til Master-studier i Norge

(med forbehold om godkjenning fra den enkelte institusjon).

Våren 2013 tilbyr University of York og Det Norske Studiesenteret i

Storbritannia (NSS) ett semesters undervisning i engelsk.

Studiestart vil bli januar 2013.

Opptakskrav er fullført grunnfag/årskurs eller tilsvarende i engelsk

(60 studiepoeng på 100-nivå), anbefalt gjennomsnittlig karakternivå

minst C. Studenter med mellom 30 og 60 st.p. i engelsk og

karaktergjennomsnitt B eller bedre, kan også søke opptak.

Mer informasjon om dette på studiesenterets hjemmeside.

Lån og stipend på vanlig måte fra Statens Lånekasse.

Dessuten reisestøtte på inntil kr. 5000,- etter regning,

direkte fra Studiesenteret.

Annonser Kunngjøringer

Les mer om Respekt og last ned

søknadsskjema på http://saf.uis.no/

Søknadsfrist 31.oktober 2012

Søknadsfristen er 15. oktober 2012.

Søknadsskjema og nærmere opplysninger fås fra:

• Engelskseksjonene ved høgskolene / universitetene

• NSS v/Myskja, e-post: km@hivolda.no

• http://www.york.ac.uk/inst/nsc/

Konferanse om verdighet

AKTIVE KLASSETURER MED

CLUB ENGLAND

THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS

Senter for atferdsforskning inviterer til en nasjonal konferanse om barn og

verdighet. Med tittelen: Verdighet – i møte med sårbare barn, ønsker vi å

sette fokus på hvordan barn med ulike sårbarheter møtes i barnehage og

skole. Uansett hvilken sårbarhet et barn har, skal de møtes med verdighet.

Hovedforelesere:

• Debra Pepler (Prof. Universitetet i York, Canada)

• Edvin Bru (Prof. Universitetet i Stavanger)

• Erling Roland (Prof. Universitetet i Stavanger)

• Terje Ogden (Prof. Universitetet i Oslo)

Tid:24. – 25. oktober 2012

Sted: Stavanger Forum

For mer informasjon og påmelding se

http://saf.uis.no/

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell.

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,-

med fly. Gratis for foresatte og lærere*.

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net

Scarborough med York

Spennende, trygg og solrik ferieby

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi

besøker den verdenskjente kulturbyen York

med The Viking Centre, og kanskje London

eller Skottland!

Brighton med London

Englands største og mest berømte

badeby - nesten en forstad til London,

som vi besøker på flere dagsturer. Et

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe

ungdommer fra hele verden!

www.clubengland.net

info@clubengland.net

* Avhengig av gruppens størrelse.

22 11 13 33

55 56 02 02

90 02 23 10

51 | Utdanning nr. 15 /21. september 2012


Høst

Kryssord

Innsendelse

Løsningen sendes

Utdanning, Postboks 9191

Grønland, 0134 Oslo, innen

15. oktober 2012 (send hele

siden). To vinnere får boksjekk.

Navn

Adresse

Telefon

E-post













































































52 | UTDANNING nr.15/21. september 2012


Minneord

Åshild Hov

Åshild Hov døydde 20. juli, 73 år gamal.

Ho var ferdig utdanna cand.philol. i 1968 og

arbeidde i to år ved Alta gymnas. I 1970 kom ho

til Narvik gymnas og vart der til ho i 1975 fekk

stilling som lektor i norsk ved Freie Universität i

Berlin. Den gongen var Berlin ein delt by, og muren

gjekk gjennom byen.

I 1978 gjekk turen attende til Norge og til Bodø

gymnas der ho var i tre år. Men ho ville ut att, og

denne gongen vart ho lektor i norsk ved universitetet

i Gdansk i Polen. Dette var i 1981 då det vart

innført unntakstilstand i Polen. Ho vart rådd til å

reise heim att, men det ville ho ikkje, så ho vart

der i over to år til i eit land med rasjonering og

sensur.

FOtO: privat

I 1984 kom ho attende til Bodø og var der i tre år,

til dess ho vart tilsett ved Gerhard Schønings skole

i Trondheim i 1987, og her blei ho. Ho fekk konstatert

lungekreft i 1995 og vart operert. Ho begynte å

jobbe igjen i delstilling etterpå, men skader mellom

anna på stemmebanda gjorde at det vart for

tungt for henne. I 1998 vart ho uførepensjonert

etter å ha arbeidd som lektor i 30 år.

Åshild var fagleg dyktig, ho var glad i faga sine, ho

brydde seg om elevane, og ho hadde humoristisk

sans. Ho var alltid førebudd til fingerspissane, og

ho var veldig opptatt av elevane si læring og lærte

dei å ta ansvar sjølve.

Åshild fekk vener overalt der ho kom, og ho var

trufast mot venene sine. Alle som møtte Åshild,

vart glade i henne. Det er eit hjartevarmt og godt

menneske som no er gått bort, og vi er mange som

kjem til å sakne henne. Men vi veit også at Åshild

sleit med store smerter heile tida etter at ho vart

operert for lungekreft. Derfor er det ei trøyst i

sorga at Åshild no har fått fred, og at ho slepp å

li vondt lenger.

Vi minnest henne med glede. Ho har gjort livet

rikare for oss alle.

Gerd Opedal

53 | UtdanninG nr. 15/21. september 2012


utdanningsnytt.no

utdanningsnytt.no

utdanningsnytt.no

Ut_01.indd 1 03.05.12 13.04

OPPLAG:

145.512

www.utdanningsnytt.no

Tips oss:

redaksjonen@utdanningsnytt.no

Min favorittlærer | 20 Å se etter tegn Fotoreportasje | 22 Hekta på hest

Petit | 26 Apps and downs Frisonen | 27 På vei opp

Mitt tips | 20 Trekant for bedre skolestart Portrettet | 22 Med hud og hår

Gylne øyeblikk | 27 Stemmen Kronikk | 46 Om nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Mitt tips | 20 – Elevmedvirkning ga knallresultat Reportasje | 22 Kinas «flytende» barn

Portrett | 24 Løven Torild Gylne øyeblikk | 37 Bukkespranget

2

27. januar 2012

3

10. februar 2012

9

11. MAI 2012

Hovedsaken Utdanningsforbundet 10 år

Utfordringer fra

grasrota

Hovedsaken Anbud

Lønnsdumping

med vikarbyrå

Hovedsaken

Profesjonsetikk

Veien til

de rette valgene

SKOLE-NORGES

VIKTIGSTE KILDE

TIL NYHETER OG INFORMASJON

Abonnement:

ha@utdanningsnytt.no

Produktannonser/Bilag:

rs@utdanningsnytt.no, tlf 24 14 20 61

Stillings-/kunngjøringsannonser:

bk@utdanningsnytt.no, tlf 24 14 20 62

54 | UTDANNING nr.15/21. september 2012


Juss

Sturla Johnsen | Advokat i Advokatfirma Raugland AS

FOTO INGER STENVOLL

Oppsigelse på grunn av

varetektsfengsling

Lov

og

rett

En arbeidstaker i x kommune ble i prøvetiden

sagt opp fra sin stilling. Bakgrunnen for

oppsigelsen var at han var blitt varetektsfengslet

i fire uker.

Arbeidstakeren var siktet for å ha truet en person under særdeles

skjerpende omstendigheter. Siktelsen var ikke knyttet til

handlinger som var relatert til arbeidstakerens ansettelsesforhold.

Kommunen valgte likevel å si opp arbeidstakeren på grunn

av blant annet: 1) fravær i fire uker som følge av varetektsfengslingen

og 2) at handlingen han var siktet for var uforenlig med

stillingen. I likhet med Utdanningsforbundets medlemmer

hadde arbeidstakeren et yrke hvor han måtte forholde seg til

mennesker som autoritetsperson. Arbeidstakeren bestred oppsigelsen

og brakte saken inn for retten. Høyesterett ga, i likhet

med de to øvrige rettsinstansene, arbeidstakeren medhold i at

oppsigelsen var ugyldig. Det vises til rettstidende (Rt) 2011 side

74. I den forbindelse vil jeg nevne at Høyesterett hadde i henhold

til Rt 1992:1482 kommet frem til at fravær på grunn av soning på

to måneder og 19 dager var tilstrekkelig som oppsigelsesgrunn.

Lovgrunnlaget for at arbeidsgiver kan si opp arbeidstakeren

i prøvetiden er blant annet arbeidsmiljøloven paragraf 15–6

første ledd. Denne bestemmelse lyder:

«Blir arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid,

sagt opp, må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakers

tilpasning til arbeidet, faglige dyktighet eller pålitelighet.»

Den nevnte bestemmelse gir en romsligere adgang til å si opp

en ansatt i prøvetiden enn det som ellers gjelder. Dette vil være

tilfelle når oppsigelsen i prøvetiden er begrunnet i «arbeidstakerens

tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet».

Dersom oppsigelsen skyldes andre forhold enn de som her er

nevnt, gjelder de vanlige regler jf. arbeidsmiljøloven paragraf

15–6 andre ledd og paragraf 15–7.

Til spørsmålet om siktelsen i seg selv medførte at arbeidstakeren

var uforenlig med den stilling han hadde i kommunen,

uttalte Høyesterett følgende:

«Det kan diskuteres i hvilken grad den straffbare handling

A var siktet for – å ha engasjert to personer for inndrivelse av

privat gjeld ved utøvelse av skadeverk og annen skremmende

opptreden – var av en slik karakter at den kunne gi grunnlag for

oppsigelse. Jeg viser til Rt-2009-685 avsnitt 52 der det uttales at

det ved oppsigelse på grunn av arbeidstakers uakseptable opptreden

utenfor tjenesten stilles «særlig strenge krav». I denne

forbindelse er det av interesse at verken tingretten eller lagmannsretten

kom til at dette var tilfellet. Jeg finner ikke grunn

til å gå nærmere inn på spørsmålet, da jeg uansett finner en slik

henvisning til siktelsen alene uholdbar som oppsigelsesgrunn

i denne saken.»

Arbeidsgiver anførte at et fravær på fire uker i en prøveperiode

var av en slik lengde at de ikke kunne få vurdert arbeidstakeren

på en tilfredsstillende måte. Høyesterett uttalte at i slike tilfeller

bør arbeidsgiver heller vurdere å forlenge prøvetiden, eventuelt

søke å få en aksept fra arbeidstakeren om dette, før en går til det

skritt å gi en oppsigelse.

Et sentralt skille mellom de to dommene fra 1992 og 2011 var

at arbeidstakeren i 1992 var dømt for det straffbare forhold. I

2011 dommen var ikke arbeidstakeren dømt for det straffbare

forhold. Det fremkommer følgende i 2011-dommen:

«Når kommunen har valgt å si opp A under henvisning til den

handling han er siktet for, kan jeg vanskelig se det annerledes

enn at kommunen ved dette har tatt en sjanse – dersom straffesaken

hadde ført til domfellelse, ville oppsigelsen kunne stå

seg forutsatt at det var slik sammenheng mellom den straffbare

handling og stillingen som kommunen hevder. Når straffesaken

har endt med frifinnelse, svikter imidlertid grunnlaget for oppsigelsen,

som derfor må kjennes ugyldig.»

For arbeidsgivere er lærdommen at oppsigelser på grunn av

varetektsfengsling må håndteres på riktig måte. I slike tilfeller

vil permisjon så lenge varetektsfengslingen varer, kunne være

et mer egnet virkemiddel fremfor en ren oppsigelse.

«For arbeidsgivere er

lærdommen at oppsigelser på

grunn av varetektsfengsling

må håndteres på riktig måte.»

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011

55 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


Fra forbundet

Utdanningsforbundet

Ragnhild Lied | nestleder

FOTO TOM EGIL JENSEN

Korleis få betre

gjennomføring i yrkesfag

Dei siste tala for gjennomføring av vidaregåande

opplæring i OECD-rapporten

«Education at a Glance» (EaG) tyder på at

vi i Noreg ligg lågt samanlikna med mange

andre OECD-land.

Tala i rapporten er frå 2009/2010. Nyare norsk statistikk tyder

på at vi har hatt ein viss framgang sidan då. Internasjonale samanlikningar

må dessutan tolkast med stor grad av varsemd. Gjennomført

vidaregåande opplæring betyr opplæring på ulike nivå i

ulike land. Ulike val av program i ulike land har også verknad for

gjennomføring. Dessutan har elevar i mange land falle frå lenge

før dei kjem til vidaregåande opplæring. Likevel, vi bør ikkje slå

oss til ro med stoda slik den er. Det er spesielt gutane på yrkesfag

som fell ut av opplæringa før dei har fullført.

Reform 94 i vidaregåande opplæring la grunnlaget for ei integrert

yrkesopplæring. Delen av elevar som fullførte opplæringa,

blei meir enn dobla etter at opplæringa i dei fleste lærefaga blei

organisert med to år i skule og deretter to år i bedrift. Tanken bak

og gjennomføringa av ein slik integrert opplæringmodell hadde

og har brei støtte og oppslutning.

Mykje tyder likevel på at praktiseringa av 2+2-modellen er for

standardisert. Både fylkeskommunane som ansvarlege for opplæringa

i skuledelen, og bedriftene og bransjar som ansvarlege

for lærlingopplæringa, har tilpassa seg modellen på måtar som

slår uheldig ut.

Så lenge modellen einsidig er organisert slik at all opplæring

i skule skal vere avslutta før opplæringa i bedrift startar, har

fylkeskommunane mist eller slept taket i totalansvaret for den

fullførte opplæringa. Vi har dessutan opplevd ein tendens til at

skulane driv med generell teoriopplæring og gjer frå seg nesten

all praktisk opplæring til bedriftene. Evalueringa av Prosjekt til

fordjuping viser dette klårt. Skulane sine budsjett til læremiddel

som kan brukast til praktisk nybyrjaropplæring, er altfor låge.

I praksis har mange fylkeskommunar dessutan fråteke elevane

retten til å fullføre opplæringa med fag- eller sveinebrev dersom

dei ikkje får læreplass. I staden er desse elevane slusa inn på allmennfagleg

påbygging, eit tilbod svært mange av dei ikkje har

føresetnader for å klare.

For lærebedriftene og bransjane er det enkelt å skulde alle feil og

manglar ved elevane på skulesystemet. Ved at talet på læreplassar

heile tida har vore mykje lågare enn behovet, har dei fleste lærebedriftene

kunne velje og vrake mellom søkjarane til læreplass.

Samstundes har fleire bransjar aktivt motarbeida at elevar skulle

oppnå fag- eller sveinebrev utan å ha vore lærlingar.

For at fylkeskommunane og arbeidslivet i fellesskap skal ta

ansvaret for at fleire oppnår yrkesfagkompetanse på fagbrevnivå,

og for å utnytte opplæringskapasiteten i arbeidslivet meir

effektivt, meiner vi ein må sjå meir fleksibelt på 2+2-modellen.

Det kan både handle om at av den totale opplæringstida på fire

år kan tida i skule vere på meir eller mindre enn to år, men først

og fremst trur vi at modellar der elevane vekslar fleire gonger

mellom opplæring i skule og bedrift, må utviklast. Med slik fleksibilitet

kan vi utnytte ulik kompetanse og kapasitet i skular og

lærebedrifter på ein betre måte. Slike ulikskapar varierer både

geografisk og mellom bransjar.

Samstundes må vi vere realistiske både med omsyn til nødvendig

standardisering og kostnader knytt til individuell tilpassing. Vi

ser fram til at Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) no skal

utgreie slike meir fleksible opplæringsløp.

«Praktiseringa

av 2+2-

modellen er

for standardisert.»

56 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012


Utdanningsforbundet

Sør-Trøndelag

Utdanningsforbundet

Evy Ann Eriksen | Medlem av sentralstyret

foTo KIrSTEN rOPEID

Ta tak i de tause

medspillerne!

Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag

Sommerveita 4-6, 7011 Trondheim

Tlf.: 73 53 84 00

sortrondelag@udf.no

Lisbet Strickert, leder

Tlf.: 73538401 / 913 39 529

lisbet.strickert@udf.no

Unni E. Hegstad, nestleder

Tlf.: 73 53 84 02 / 72 55 75 82 / 951 48 553

unni.hegstad@udf.no

Ole Edvard Antonsen

Tlf.: 72 51 31 50 / 72 52 94 07 / 992 48 626

ole.antonsen@stfk.no

Marit Heldal

Tlf.: 72835074 / 992 49 988

mhe@dmmh.no

Vi har nylig avsluttet en ukes

kampanje mot mobbing. Et viktig

tiltak for å sette lys på et alvorlig

problem.

Kampanjen gir problemet oppmerksomhet. En

kampanje som ikke fører til endring i handling

og kultur i skole og barnehage, kan imidlertid

være verre enn verst; alle føler at de har de rette

holdningene og er bevisst mobbing som fenomen,

men ser ikke at de sjøl kan være aktive deltakere

i mobbing.

Lærere er opptatt av å skape gode klassemiljø

og å se den enkelte elev. De fleste gjør en god

jobb innafor de rammene de får tildelt. En sterk

oppmerksomhet rettet mot skoleprestasjoner og

store klasser hjelper ikke lærerne i dette arbeidet!

Arbeidet mot mobbing må derfor også sees i et

systemperspektiv, hvor politikerne har et ansvar.

Det fritar likevel ikke hver og en av oss, som lærer,

forelder og medelev, for å ta ansvar

Vi tar imidlertid ikke ansvar ved å utvide begrepet

mobbing på en slik måte at vi får resultater i

elevundersøkelsen der 40 prosent av elevene sier

at de blir mobbet. Det er sterke signaler om en kultur

som gir grobunn for mobbing, men mobbing

«Jeg må være våken for at

mobbere tilsynelatende

kan være svært sympatiske

elever.»

for meg er så alvorlig at jeg blir bekymret for at en

for vid definisjon av mobbing skal føre til at vi ikke

godt nok retter søkelyset mot den vedvarende trakasseringa

eller usynligjøringa som enkelte elever

blir utsatt for. Å ta tak i mobbing er noe mye mer

enn å jobbe for et godt kollektivt miljø og å lære

barna å bygge gode relasjoner til hverandre. Å ta

tak i mobbing krever at vi erkjenner at hver og

en av oss kan være unnfallende i vårt møte med

mobbing. Å fronte mobbing av elever er ubehagelig.

Vi er ofte ikke i stand til å se det som foregår

rett foran oss. Vi vet ikke helt hvordan vi skal gripe

det an.

Når vi tar tak i problemet, er ofte oppmerksomheten

vår rettet mot den som mobber og den som

blir mobbet – ikke de tause medspillere. De tause

medspillerne spiller en avgjørende rolle i mobbing.

Mobberen er avhengig av publikum. Som lærer

betyr det at jeg må være våken for at mobbere

tilsynelatende kan være svært sympatiske elever,

og som til og med ikke er aktive i mobbeadferden.

Som forelder må jeg se at mitt barn kan ha en

viktig rolle i mobbing sjøl om hun eller han ikke

er aktiv deltaker – ikke minst bør det berøre meg

sterkt sjøl om det ikke er mitt barn som blir såret.

For å bekjempe mobbing kreves det en god porsjon

sjølinnsikt, vilje til å gjøre noe, og holde på

besluttsomheten om å gjøre noe når det trengs,

om og om igjen.

Så enkelt og så vanskelig.

Brynhild Henriksen

Tlf.: 92495628 / 994 74 554

brynhild.henriksen@trondheim.kommune.no

Pål Heide Kielland

Tlf.: 73538424 / 913 39 492

paal.kielland@udf.no

Hans Johan Lieng

Tlf.: 73538410 / Mob.nr.: 993 93 465

hans.lieng@udf.no

Elin Bø Morud

Tlf.: 73920848 / 986 54 728

elin.bo.morud@melhus.kommune.no

John Ola Snuruås

Tlf.: 73 53 84 18 / 984 36 115

John.O.Snuruas@udf.no

Mona Hennie Forsnes Strøm

Tlf.: 73011144 / 472 56 597

mona.strom@orkdal.kommune.no

Just Andreas Swensen

Tlf.: 73538411 / 725 57 690 / 947 86 211

just.swensen@udf.no

Trond Preben Pettersen Uthus

Tlf.: 48127381 / 481 27 381

trouth@udf.no

Hans Johan Lieng, hovedtillitsvalgt KS fylke

Tlf.: 73538410 / 993 93 465

hans.lieng@udf.no

Dag Mæhle, hovedtillitsvalgt KS fylke

Tlf.: 73538419 / 917 83 877

dag.mahle@udf.no

Ingeborg Nordbø Slettahjell,

hovedtillitsvalgt KS fylke

Tlf.: 73538425 / 416 98 904

ingeborg.slettahjell@udf.no

57 | UTdanning nr. 15/21. september 2012


Fra forbundet

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.

Redaksjonen denne gangen: Anne Karin Sæther, Ole-Andreas Pedersen og Stig Brusegard

Søk klimaprisen!

Aktuelle kandidater til Utdanningsforbundets nye klimapris

må søke innen 1. oktober.

Har din barnehage eller skole gjort

en ekstra innsats for klimaet Fått

til noe i nærmiljøet Eller bidratt i

et internasjonalt prosjekt

Utdanningsforbundet ønsker å

høre fra dere som jobber for å skape

engasjement rundt klimaspørsmål.

50.000 kroner til hver

Utdanningsforbundet har etablert en

ny klimapris som vil bli delt ut hvert

år framover. Prisen vil bli delt ut for

første gang på landsmøtet i november.

I år vil det bli delt ut tre priser

på 50.000 kroner hver, og det er

bestemt at de skal gå til en barnehage,

en grunnskole og en videregående

skole.

Problemer og løsninger

Utdanningsforbundet håper etableringen

av den nye klimaprisen kan

bidra til å øke kunnskapsnivået og

styrke engasjementet. Barn og unge

trenger kunnskap om både klimaendringer

og alvoret det innebærer

– og klimaløsninger og alle de gode

tiltakene som finnes.

– I norsk utdanning foregår det et

viktig arbeid for å lære barn og ungdom

om klimatrusselen og arbeidet

med å redusere klimagassutslippene.

Vi ønsker å synliggjøre det positive

som blir gjort, og løfte fram det som

kan inspirere andre, sier Utdanningsforbundets

leder, Mimi Bjerkestrand.

Målet er at prisen skal virke motiverende

og fremme arbeidet med

utdanning for bærekraftig utvikling

i hele utdanningsløpet.

Kriterier for prisen

Prisen skal deles ut til utdanningsinstitusjoner

som har involvert og

engasjert barn og unge i arbeidet

med å tilegne seg kunnskap om klimautfordringene

og klimaløsningene.

En prisvinner må tilfredsstille

minst ett av følgende kriterier:

l Utmerket seg i sitt arbeid med

utdanning for bærekraftig utvikling

l Bidratt aktivt med å finne fram til

eller øke bevisstheten om løsninger

på klimautfordringene. Løsningene

kan gjerne være lokale og eksempelvis

knyttet til energibruk, avfall,

innkjøp eller transport

l Integrere en innsats for bærekraftig

utvikling i læringsarbeidet

Slik søker du

Søknadsfristen var opprinnelig

20. september, men er nå satt

til 1. oktober 2012, for at også du

som leser dette skal ha mulighet til

å søke. Søknaden skal inneholde

kontaktinformasjon og en begrunnelse

for forslaget, knyttet til kriteriene

ovenfor. Søknaden sendes til

annsat@udf.no.

Klimaprisen vil ikke bli delt ut til

klasser eller avdelinger, men til to

skoler og en barnehage som helhet.

Prisen er ikke avgrenset til arbeid

der medlemmer av Utdanningsforbundet

er involvert. Det er åpent for

alle å søke.

Styrke videre arbeid

Premiene blir finansiert av midler

Siste sjanse til å innfri lærerløftet

Mimi Bjerkestrand overleverte nærmere 10.000 underskrifter for økt lærertetthet i

norske skoler til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Kravet støttes av Axel Fjeldavli

(Elevorganisasjonen) og Christopher Beckham (FUG).

Foto OlE-AndrEAS PEdErSEn/UtdAnninGSFOrBUndEt

Vi ga kunnskapsminister

Kristin Halvorsen ammunisjon

til kampen for flere

lærere i skolen.

Representanter for lærerne, elevene

og foreldrene overleverte nærmere

10.000 underskrifter og argumenter

til kunnskapsministeren før regjeringens

budsjettkonferanse.

Vil ikke ha løftebrudd

Underskriftene kommer fra lærere,

elever og foreldre som krever at regjeringen

holder sitt løfte om å innføre en

minstenorm for lærertetthet på skolenivå,

som vil sikre elever over hele

landet en minimumsrett til skolens

viktigste ressurs: Læreren.

- Underskriftene bør være den

ammunisjonen kunnskapsministeren

trenger for å føre denne kampen

i regjeringen. Dette er det siste skoleåret

før neste stortingsvalg. Regjeringen

har i flere år bidratt til å skape

store forventninger om et regelverk

som skal sikre et minimumsnivå av

undervisningsressurser. Nå haster

det, slår leder Mimi Bjerkestrand i

Utdanningsforbundet fast.

- Kommer godt med

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen

takket for bidraget, men ga ingen

løfter. - Vi har et veldig klart mål om

å få en minstenorm for lærertetthet

58 | Utdanning nr.15/21.september 2012


www.UdF.no

Utdanningsforbundet

Verdt å vite

som er satt av til samfunnsnyttige

formål gjennom medlemsforsikringsavtalen

mellom Utdanningsforbundet

og forsikringsselskapet

Tryg. Juryen vil bestå av

representanter fra Utdanningsforbundet,

Tryg og Naturvernforbundet.

Prispengene skal fortrinnsvis gå

til å styrke prisvinnernes videre

klimaarbeid.

Vårt engasjement

Utdanningsforbundet vedtok på

landsmøtet i 2009 en uttalelse om

klima og miljø som fikk tittelen

«Fagbevegelse og utdanning for et

grønnere samfunn».

Det er flere grunner til at Utdanningsforbundet

har valgt å engasjere

seg i arbeidet med klima og miljø.

Utdanningsforbundet er en del av

en fagbevegelse som legger stor vekt

på plass uten at det blir flere ufaglærte

som underviser i norske skoler.

Boksehansker, underskrifter og sterkt

engasjement kommer godt med, sier

Halvorsen etter å ha fått overlevert

papirer og boksehansker.

Mindre klasser gir bedre

resultater

Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen

og Foreldreutvalget

for grunnopplæringen (FUG) viser

til forskningsresultater som viser at

økt lærertetthet har varig, positiv

effekt – spesielt for elever med foreldre

som har lavt utdanningsnivå,

og minoritetsspråklige. Det svenske

forskningsinstituttet IFAU har i en

undersøkelse av 30.000 kvinner og

på solidaritet og har tradisjon for å

jobbe for rettferdige løsninger. I klimasaken

ønsker vi å vise solidaritet

med både fattige land og kommende

generasjoner.

Dessuten er alle vi som jobber

med utdanning med og former morgendagens

samfunn. Det gir muligheter

og det gir ansvar.

Vårt ansvar

Utdanningsforbundet har stor innflytelse

på viktige samfunnområder

i kraft av medlemstall og posisjon.

Også det gir et ansvar.

– Store endringer er nødvendig for

å bremse den globale oppvarmingen,

og store endringer krever kunnskap

og handlekraft. Vi må bidra til disse

endringene – som tillitsvalgte og

som profesjonsutøvere, sier Mimi

Bjerkestrand.

menn født mellom 1967 og 1982 påvist

at elever i mindre klasser klarer seg

bedre. De fikk bedre karakterer i

grunnskolen enn elever i større klasser,

og oppnår også høyere lønn som

voksne.

Kan gi 2850 nye lærere

I begynnelsen av oktober legges

statsbudsjettet for 2013 fram. Det

organisasjonene til lærerne, elevene

og foreldrene spør seg om, er om

det vil inneholde et sted mellom 600

millioner og 1,7 milliarder kroner til et

lærerløft, og gi skole-Norge opp mot

2850 nye lærerårsverk.

landsmøtet 2012 i november

du finner alt om Utdanningsforbundets landsmøte som arrangeres på

lillestrøm 5.- 8. november – på lm2012.udf.no. du finner også tilgang

via Udanningsforbundets vanlige nettside.

Forsikring av studenter på hybel

Rundt studiestart får vi mange henvendelser fra medlemmer med

barn som flytter hjemmefra. Her gir vi noen tips om hvilke dekninger

de kan ha hos Utdanningsforbundet.

innboforsikring

Utdanningsforbundets innboforsikring dekker også barn som har

flyttet for å studere, uavhengig av alder. Vær oppmerksom på at

forsikringen kun gjelder for studiesteder i norden. de som studerer

utenfor norden kan ta kontakt med Samskipnaden for norske studenter

i utlandet, tlf. 04544.

Reiseforsikring

Hvis du har reiseforsikring familie, er barnet ditt dekket inntil utgangen

av det året det fyller 21 år. Er barnet eldre enn dette, må man

tegne egen forsikring selv.

Kurs i Utdanningsforbundet

«Så blekket spruter» arrangeres 2. oktober i Ålesund rådhus. dette

kurset handler om en helhetlig lese- og skriveopplæring. temaer

er bl.a. motivasjon for skriveglede, innlæring av språkferdigheter,

analyse, modellering av egne tekster i ulike sjangere. Målgruppe er

lærere på mellomtrinnet, og det er Kathrine Wegge, prosjektleder for

leselystaksjonen, som er foredragsholder.

tysk: Skriftlig vurdering nivå ii og iii 16. oktober i lærernes hus,

Oslo. Foreleser på kurset er Béatrice Blom, lektor i tysk ved Elvebakken

videregående skole. dette blir en praktisk kursdag med vurdering

av elevsvar fra eksamen nivå ii og iii vår 2012. det blir også informasjon

om den nye eksamensformen for fremmedspråk nivå i og gjennomgang

av vurderingsveiledningen.

omvendt matematikk, 17. oktober i lærernes Hus, Oslo. På kurset vil

du lære metoden «Flipped Classroom», eller omvendt undervisning,

der eleven ser gjennomgåelsen av nytt stoff hjemme på video. På

denne måten blir det mer tid til å hjelpe hver enkelt elev mens de er

på skolen, og det blir enklere å tilpasse opplæringen. Forelesere på

kurset er roger Markussen og Bjørn Ove thue fra Møglestu videregående

skole. disse to vant Gullepleprisen på nKUl 2012.

tidlig innsats – bedre læring for alle, 18. oktober i lærernes hus,

Oslo. Med utgangspunkt i Kunnskapsløftet vil foredragsholderne

drøfte og klargjøre hva tidlig innsats på viktige kompetanseområder

kan innebære. Møt sentrale forskere som Edvard Befring, Grethe O.

Vogt, Halvor Bjørnsrud, Jorun Buli-Holmberg, Sven nilsen, dagrun

Skjelbred og Guri A. nortvedt. Målgruppe er lærere, skoleledere, styrere

og førskolelærere.

59 | Utdanning nr.15/21.september 2012


B-POSTABONNEMENT

Returadresse:

Utdanning

Postboks 9191, Grønland

0134 Oslo

© Inter IKEA Systems B.V. 2012.

Alle i

1. til 7.

klasse kan

delta!

BLI MED PÅ

TELYSJAKTEN

Sett læring om miljø, kretsløp og naturressurser

inn i en spennende sammenheng.

Telysjakten er i gang igjen. Forrige gang samlet 26 000 skolebarn over 13 millioner

brukte telys. Nå gjennvinner vi suksessen, men korter ned perioden og lar flere

være med. Meld klassen din på telysjakten i dag. Oppdraget er enkelt: samle

inn flest mulig brukte telys per elev, registrere dem og levere dem til returpunktet

for metallgjenvinning. Ved konkurransens slutt, premieres 19 fylkesvinnere samt

én norgesmester.

Kunnskapsmateriell om kretsløp, gjenvinning og aluminium følger med.

Les mer om konkurransen på telysjakten.no

TELYSJAKTEN

1.11.2012–31.1.2013

I samarbeid med Grønt Punkt,

Syklus og Hydro

More magazines by this user
Similar magazines