Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

More documents

Recommendations

Info

Innspill Når akademikere villeder om klimaendringer Mette Newth forfatter FOTO PRIVAT Halfdan Wiik høgskolebibliotekar FOTO PRIVAT Mange videregående skoler, bibliotek og andre har i løpet av det siste året fått tilsendt et hefte fra den klimaskeptiske foreningen «Klimarealistene»: «Naturen – ikke menneskene – styrer jordens klima», med artikler av professorene Jan-Erik Solheim, Ole Humlum og Ole Henrik Ellestad, leder av foreningen. Innholdsmessig er det for det meste velkjente toner fra den klimaskeptiske/klimafornektende kanon; det nye er at de går så direkte på skolene og lærerne og tydeligvis også har en hel del penger å bruke til dette formål. Som formidlere og besteforeldre reagerer vi på slik villedende informasjon, som kan bidra til å undergrave de unges motivasjon for å kjempe for sin rett til en bærekraftig framtid. Bunkevis med solide studier viser at menneskene ikke bare endrer klimaet, men på sikt selve betingelsene for vår egen sivilisasjon – på en måte som kan bli dramatisk allerede i dette århundret. Det er gjentatt til kjedsommelighet, men er ikke mindre sant for dét: Menneskeskapt global oppvarming er vår generasjons største etiske og politiske utfordring. Derfor er vi takknemlige for at også klimaforskerne denne gangen har reagert på «klimarealistenes» virksomhet. En gruppe fra Cicero (Senter for klimaforskning, Universitetet i Oslo) og Bjerknessenteret (Universitetet i Bergen) har nylig gått nøye gjennom heftet. Resultatet er rein slakt. De påviser faktafeil og forvrengninger på så godt som hver side, og slår fast at forfatterne overser store mengder vitenskapelige resultater. Her er noen eksempler: Påstand: CO 2 har ikke hatt en dominerende rolle for klodens temperaturutvikling de siste 10.000-11.000 år. Ingen av temperaturtoppene motsvarer tilsvarende topper i CO 2 -kurven. Ingen hevder det som her indikeres, svarer forsk erne. Det er i og for seg korrekt at CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren har vært svært stabil de siste 10.000–11.000 år, inntil industrialiseringen startet rundt 1850. Økende utslipp og konsentrasjon har derimot spilt en stadig sterkere og etter hvert dominerende rolle for temperaturutviklingen de siste 150 og særlig de siste 50 årene; dette er det stor vitenskapelig konsensus om. Påstand: Det er bemerkelsesverdig at den sydlige halvkule har hatt liten oppvarming ettersom mengden CO 2 i atmosfæren kun varierer med 4 prosent over kloden. Det eneste bemerkelsesverdige med dette er at forfatterne er så dårlig orientert. Forskerne forklarer at det er faglig feil å tro at alle regioner skal varmes opp likt selv om CO 2 -nivåene er like over hele kloden. Havet absorberer mye varme, følgelig er det naturlig at temperaturøkningen er større på den nordlige enn på den sørlige halvkule (der de heller ikke er ubetydelige). Påstand: ENSO-variasjonene er ikke tatt med i IPCCs teorier eller i deres klimaberegninger, hvilket er en veldokumentert mangel. Påstanden er tatt ut av lufta. ENSO (El Niño Southern Oscillation) er et syklisk, naturlig værog klimafenomen i Stillehavet som forekommer hvert tredje til syvende år. Forskerne viser til at det er grundig behandlet i den siste hovedrapporten til FNs klimapanel (på 30 sider i 9 av 11 kapitler i rapporten fra Arbeidsgruppe I). Dette har heftets forfattere også blitt gjort oppmerksom på flere ganger tidligere. Påstand: Klimamodeller fra 1988 har bommet totalt. Noe vesentlig må være galt i klimamodellene og/eller i forståelse av karbonkretsløpet. Det burde være åpenbart for de fleste at generelle konklusjoner om klimamodellenes presisjon ikke kan trekkes på grunnlag av beregninger fra en modell som ble publisert i en enkelt artikkel fra 1988. Dagens mer avanserte modeller viser god overensstemmelse med observasjoner. Påstand: Det er ikke observert en oppvarming i ca. 10 km høyde fra ekvator til 30 grader nord og sør. Forskerne gir klimaskeptikerne rett i at det har vært mye faglig diskusjon om temperaturprofilen over tropene, men dette kan selvsagt ikke begrunne en generell mistillit til klimaforskningen og dens metoder. Modellberegninger og målinger av temperaturendringer over tid i ulike lag av atmosfæren stemmer stort sett godt overens, og nyere undersøkelser viser betydelig bedre overensstemmelse også i tropene. Påstand: Dersom CO 2 ikke har noen målbar virkning, og de periodiske variasjonene fortsetter, hvilket er meget sannsynlig, vil den globale temperaturen i 2100 være omtrent som i 2010. Allerede i 1896 ble sammenhengen mellom økt CO 2 i atmosfæren og global temperatur fastslått av fysikeren Svante Arrhenius. Hypotesen har vært testet i over hundre år, og aldri har man funnet at sammenhengen skulle være negativ eller ikkeeksisterende. Påstand: IPCCs leder meler sin egen kake og tjener store summer på CO 2 -håndtering og fremtidig teknologi. Det er forstemmende at disse grove påstandene, som for lengst er avkreftet av det internasjonale revisjonsfirmaet KPMG, gjentas i heftet. Forfatterne må vite at anklagene mot Rajendra Pachauri som ble framsatt i en artikkel i en britisk avis for to år siden, er feilaktige. Artikkelen ble trukket ganske raskt, og han har fått erstatning fra avisen. Påstand: Lekkede e-poster i «Climategate» har svekket IPCCs troverdighet. Også dette er en påstand uten rot i virkeligheten, like fullt gjentas den i det uendelige. Flere uavhengige granskningsutvalg har konkludert med at e-postene fra CRU (Climate Research Unit ved University of East Anglia) ikke inneholder noe som svekker de involverte forskeres integritet eller endrer synet på global oppvarming. Klimaforskerne har på denne måten avkreftet påstand etter påstand i «klimarealistenes» hefte. Dessverre må de trolig fortsette å gjendrive strømmen av nye og gamle påstander, som kun synes å ha ett formål: Å svekke troverdigheten til FNs klimapanel og klimaforskningen og så tvil om nødvendigheten av klimatiltak. Å spre usaklighe- 34 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012
«Skepsis er forskningens grunnleggende tilstand. Problemet med Solheim, Humlum og Ellestad er ikke at de er «skeptiske», men at de fortsetter å fremme påstander som er grundig tilbakevist i faglitteraturen.» ter, ispedd løsrevne fakta for å skade meningsmotstandere og skape usikkerhet og forvirring, er en velkjent metode. Det som overrasker, er at akademikere tyr til slikt, og at de heller ikke holder seg for gode til å kolportere ren sladder. Slik er de også med og legitimerer buskagitasjonen, med tilhørende konspirasjonsteorier, som spres blant annet gjennom en flom av leserbrev til landets aviser. Skepsis er forskningens grunnleggende tilstand. Problemet med Solheim, Humlum og Ellestad er ikke at de er «skeptiske», men at de fortsetter å fremme påstander som er grundig tilbakevist i faglitteraturen. Mange av argumentene kjenner vi igjen fra høyreorienterte amerikanske tenketanker, finansiert av oljekapital, med forbindelser både til fornekting av sur nedbør-problemet og til tobakksog sukkerindustrien og deres kampanjer mot vitenskapelig baserte helsetiltak. Skoleelever, studenter og allmennheten fortjener bedre – oppdatert, velskrevet og lettfattelig kunnskap om den kompliserte sannheten om vår enestående klodes klima. At forskerne denne gangen har tatt seg tid til å avkle desinformatørene, så å si plagg for plagg, er forbilledlig. Spørsmålet nå er hvordan vi andre, inkludert skolen og lærerne, følger opp. De endeløse debattene som klimafornekterne elsker, er en blindvei. Den miljø pedagogikken og den debatten vi trenger, er mer krevende. Den må blant annet omfatte hvorfor vi som samfunn nøler med å omsette den best tilgjengelige kunnskapen i klimatiltak som monner. Vil vi være med på å finne svaret på hvorfor en synkende andel – nå knapt femti prosent av den norske befolkning – er overbevist om at menneskene er med på å påvirke klimaet Åpenbart har det sammensatte årsaker. Fortrengning og fornekting av realitetene i møte med det som er veldig ubehagelig, er en velkjent forsvarsreaksjon. Den demotiverende virkningen av politikernes manglende handlekraft er også forståelig («Det kan da ikke være så farlig som de påstår, når så lite blir gjort»). Men som kunnskapssamfunn må vi likevel prestere bedre. I det minste må vi unngå å la oss forstyrre, og handlingslamme, av den typen agitasjon vi her har sett. Heftet skolene og bibliotekene har mottatt, er ikke annet enn propaganda og støy som prøver å avlede oss fra vår oppgave som modne, ansvarsbevisste mennesker – slik den er formulert av den tyske «ansvarsfilosofen» Hans Jonas: at vi må tenke langsiktige tanker og handle slik at virkningene av våre handlinger er forenlig med et permanent ekte menneskelig liv på jordkloden. NYHET! DRIVSTOFFRABATT 50 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. 35 | UTDANNING nr. 15/21. september 2012
Page 1 and 2: Mitt tips | 22 Ontario viser vei fo
Page 3 and 4: Utdanning på nettet På Utdannings
Page 5 and 6: Barn av innvandrere gjør det godt
Page 7 and 8: Usikre i å vurdere yngre elevers k
Page 9 and 10: Utvalg skal se på lønnsdannelsen
Page 11 and 12: SUpeRetteRFoRSkeRne Digital oppstar
Page 13 and 14: Gymnastikk: Marie (16) kaster balle
Page 15 and 16: Forsterkede avdelinger etter katego
Page 17 and 18: Mats (14) har tatt med seg favoritt
Page 19 and 20: «Integrering er en god teori, men
Page 21 and 22: Ut i verden Filippinene Barnehage i
Page 23 and 24: Bakgrunn I mer enn et tiår var sko
Page 25 and 26: Reis med hjerte, hjerne og holdning
Page 27 and 28: «Kva skal vi med utdanning for arb
Page 29 and 30: 29 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 31 and 32: Fjelltur er avkopling. Her på fjel
Page 33: Gylne øyeblikk I denne spalten for
Page 37 and 38: Også høgskolelektorer tjener for
Page 39 and 40: Har du mykje på hjartet Det er du
Page 41 and 42: Delta i debatten på utdanningsnytt
Page 43 and 44: Rett på sak Svar til alle innlegg
Page 45 and 46: 45 | Utdanning nr. 15/21. september
Page 47 and 48: Kronikk Hvis du emner på en kronik
Page 49 and 50: Porgrunn kommune Porsgrunn Voksenop
Page 51 and 52: Skoleutviklingsprogrammet Respekt U
Page 53 and 54: Minneord Åshild Hov Åshild Hov d
Page 55 and 56: Juss Sturla Johnsen | Advokat i Adv
Page 57 and 58: Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Page 59 and 60: www.UdF.no Utdanningsforbundet Verd

Elevene ingen snakker om - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?