Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors

rodekors.no

Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors

Oslo RKH

Norgesmestere 2003

Nr. 2 - 2003

HJELPEKORPS

Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps

8. årgang


2

Innhold

Side

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . . . .3

Eli Merethe

kommer tilbake . . . . . . . . . . . . . .3

EM i førstehjelp . . . . . . . . . . .4 – 5

Intervju med generalsekretæren

. . . . . . . . . . . . . . .6 – 7

Artikkel om

ettersøkning . . . . . . . . . . . .8 – 11

NM 2003 . . . . . . . . . . . . . . 12 – 13

Forankring og

forandring . . . . . . . . . . . . . .14 – 16

Nytt fra ressursgruppe

samband . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17

Samarbeid om

tyttebærtua . . . . . . . . . . . . . . . .18

Resultatliste NM 2003 . . . . . .19

Regelverket revidert . . . . . . . .19

Min mening –

debattinnlegg . . . . . . . . . . . . . .20

Kåres Kårner . . . . . . . . . . . . . . . .21

Korpsstafetten . . . . . . . . . . . . . .22

Hvem svarer på hva . . . . . . . .23

Leder:

Melkeveien…

Når du nå leser dette nummeret av fagbladet

så har trekkfuglene for lengst satt kursen sydover

og mange plasser har snøen satt sitt preg

på vårt vakre land.

Høsten kom raskt og med den så kom ettersøkningsaksjonene

på rekke og rad. I overgangshelga

oktober / november så var det

ikke mindre enn 7 aksjoner før søndagen var

omme. Det kan skrives mye om leteaksjoner

og de har det vært mange av i år.Derfor har vi

viet et større innlegg i bladet om nettopp dette tema. Som landsrådsleder kan jeg bare

takke dere for å stille opp i all slags vær og føre.

Vi kan få det til og det nytter å hjelpe.Vi blir satt pris på når vi gjør denne jobben.Takk alle

sammen. !

I løpet av sommeren og høsten som nå forsvinner, har Norges Røde Kors inngått en sponsoravtale

med Tine meierier. Avtalen innebærer et økonomisk løft for Norges Røde Kors

Hjelpekorps,noe som vil innvirke på at vi kan fremskynde oppgraderingen av blant annet

innholdet i opplæringsplanen.

Noe av det vi i Landsrådet har merket , og som også har blitt etterspurt , er et eget lederskapskurs

for RKH. Med hjelp av Tine-pengene kan vi produsere et nytt kurs. Leteaksjoner

og andre redningsoperasjoner tilsier at vi må ha faglige og dyktige ledere.Et slikt kurs vil gi

kvalifisert personell.

Sentrale kurs er ofte dyre, men i de senere år så har vi fått ned prisen. Med Tine- pengene

så skal vi få prisen enda lengre ned.

Det er vel slik i dette landet at nå tror alle at det bare er å fly til Tine for å få mer penger,men

det er det ikke !.

Vi forhandler sentralt i organisasjonen, men vi vet at noen av dere har deres egne melkeveier.

Vi må gi noe til gjengjeld og det kan vi gjøre i form at førstehjelpskurs på de lokale meierier.Jeg

har fått rapporter på at det skjer på flere plasser uten at vi sentralt er involvert.Flott.

Vel så er ho her igjen da…. Du vet den greia som starter tidligere og tidligere for hvert år.

Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved…skriker det utover i handlesentrene.

Til deg og dine som skal kose dere i julen, finn frem peisveden og sysakene.

Sysakene Du skal vel ikke møte 2004 med gamle uniformsmerker på armen

Ha en koselig og fredfull jul

og vel møtt inn i det nye året.

Hjelpekorps

Fagblad for Norges Røde Kors

Hjelpekorps

Utgiver:

Norges Røde Kors Hjelpekorps

Postboks 1 Grønland,0133 Oslo

Tlf.22 05 40 00,

telefax 22 05 40 40

E-post:

hjelpekorps@redcross.no

Ansvarlig redaktør:

Landsrådsleder Arvid Ryen

E-post:arvid.ryen@c2i.net

Mobiltelefon 909 87812

Redaktør:

Landsrådsmedlem

Yngve Tørrestad

E-post:yngve.t@online.no

Mobiltelefon 932 15961

Telefon 33 31 15 02

Redaksjonens adresse:

Munkebakken 5 e,

3110 Tønsberg

Annonser:

Kontakt redaksjonen eller

Norges Røde Kors Hjelpekorps.

Grafisk formgivning og layout:

Sandnes A/S,Larvik

Opplag:15 500

Signerte innlegg står

for forfatterens oppfatning

og er ikke nødvendigvis

det offisielle

synet til Norges Røde

Kors Hjelpekorps.

Tilsvarende gjelder

også annonser i bladet.


Redaksjonelt:

Utfordringene står i kø!

Så er vi kommet til årets slutt og

med det et nytt nummer av fagbladet.

Hovedtema denne gang er ettersøkning,

men jeg vi også henlede oppmerksomheten

på Forankring og Forandring,

en prosess som nå er i gang i Norges

Røde Kors og hvor landsrådet for

hjelpekorps fører an ved å starte tidlig.

Årets NM for hjelpekorps og årets EM i

førstehjelp har også fått bred plass.

Jeg har lyst til å minne om at dette bladet,

ditt eget fagblad som hjelpekorpsmedlem,

er et blad DU kan være med å

utvikle. Det kan du gjøre ved å sende

stoff, eller forslag til stoff. Har du gode

bilder du mener vi bør kunne publisere,

enten til illustrasjonsbruk eller som et

bilde med en tilhørende eksklusiv historie,

så ikke nøl med å sende

oss det. Vi tar både vanlige bilder og

elektroniske bilder.

Midtsidene denne gang er et kursvedlegg.

Bruk det. Meld deg på kurs.

Vi står foran mange store utfordringer i

tiden som kommer. Fagbladet Hjelpekorps

skal følge med og gi deg informasjon.

Frist for levering av stoff til neste

nr. er 1. mai 2004.

Neste utgivelse er planlagt medio juni

2004.

God jul og godt nytt år

alle sammen

Yngve Tørrestad

Redaktør

3

Eli Merethe

Vår landsseretær Eli Merethe Hageberg

kommer tilbake til oss rundt 1.

februar. Hun har hatt permisjon for å

vikariere i generalsekretærens stab.

Hennes egen oppsummering av arbeidsoppgavene,

som redaksjonen har bedt om

å få, er i kortform dette:

• Ansvar for oppfølging av og arbeid med

organisasjonens lover og vedtekter (VOVV).

• Oppfølging av Landsstyret og AU, bl.a.

klargjøring av alle landsstyresakene

samt gjennomføring og etterarbeid i

forbindelse med landsstyremøtene

• Nær kontakt og samarbeid med president

og generalsekretær og Landsstyret

for øvrig

• Oppfølging av kontrollutvalget, æresbevisningskomiteen

og valgkomiteen

• Utviklingsarbeid i forbindelse med

arbeid med styrende organer

• Organisasjonsutviklingsarbeid ved

hovedkontoret

• Informasjon på Korsveien

• Controller for avdelingen (generalsekretærens

stab)

• Fond og legater

Eli Merethe har høstet mye erfaring i løpet

av det året hun har hatt denne jobben.

Kortformen er denne:

• God innsikt om hva som rører seg i organisasjonen.

Har vært involvert i alle

sakene som vært til behandling i Landsstyret.

kommer tilbake

• Blitt bedre kjent med alle sentrale tillitsvalgte

• Har jobbet med flere kolleger på tvers

av fagområder

• Mer kunnskap om budsjett/regnskap

og økonomistyring

Skulle noen være i tvil – dette vil vi i hjelpekorpsene

nye godt av i tiden som kommer.

Velkommen tilbake Eli Merethe. Og til Daniel

Bache som har vikariert som landssekretær

– takk for jobben – du har vært god å

ha. Hva du nå enn velger å gjøre videre – i

eller utenfor Røde Kors –lykke til.

Red.


Norge på 12.plass i

4

Amfiet ved Krizik‘s Fountain i Prague Exhibition Area,

var arena for åpningsseremonien.

Etter defilering og presentasjon fikk deltagerne se et

fantastisk fonteneshow til musikk.

knuter og stikk, bårebæring, nedfiring, ettersøkning,kart

og kompass og alt det vi i hjelpekorpsene

driver med i tillegg til førstehjelp.

Norges Røde Kors Hjelpekorps har gode førstehjelpere sett i internasjonalt perspektiv.

Det viste årets EM i førstehjelp – First Aid Convention in Europe – FACE. Norges lag

endte på 12.plass blant 25 nasjoner og det var bare små marginer som skilte lagene

i første halvdel av resultatlisten.

Norge sender vinneren av NM for hjelpekorps til EM – (FACE) det påfølgende år.

Norgesmesterne i 2002 – Kongsberg RKH fikk derfor stille FACE- 2003 som gikk i

Praha i Tsjekkia 3. – 6 juli.

Mens vi i Norge har en hjelpekorpskonkurranse

i våre DM og NM, er

FACE en førstehjelpskonkurranse.

Norge er unike internasjonalt ved at vi har

frivillige hjelpekorps som driver så vidt

omfattende som vi gjør. I andre land er det

organisert på en annen måte, med blant

andre frivillige førstehjelpsgrupper. Det er

I Praha:Yngve Tørrestad (tekst/foto)

også frivillige førstehjelpere som stiller i

FACE fra de andre nasjonene. Det er de

samme kravene som vi har for å delta i konkurransen,

nemlig at deltagerne ikke skal

være leger,sykepleiere,profesjonelle ambulansefolk

eller profesjonelle instruktører.

FACE er altså en ren førstehjelpskonkurranse.For

oss betyr det at det ikke er båresurring,

Norge utfører noe førstehjelp på en annen

måte enn andre nasjoner praktiserer og

omvendt. Derfor er det viktig at dette

avklares før konkurransen begynner.

Det også slik i FACE, som i våre konkurranser,

at det er dommerens vurdering som

teller. Lagene blir bedømt umiddelbart

etter en post og forklart bedømmelsen. Da

har laget mulighet til å forklare nærmere

hva de har gjort og hvorfor de ha gjort det.

Norges lag erfarte bl.a. at dommerne tok

hensyn til forklaringer og endret poengsum.Dersom

et lag ikke ble enig med dommeren,

måtte det leveres inn protest før

posten ble forlatt.

Årets FACE ble arrangert i et permanent

messe- og utstillingsområde, Prague Exibition

Ground. Dessverre ble store deler av

dette området lagt under vann i den store


EM i førstehjelp

På ventepostene ble det demonstrert

beredskap. Lagene fikk bl.a. prøve

branntau – med ulikt hell.

kurranse. Men det var ikke et idyllisk område,slik

det opprinnelig nok er,hvor folk frekventerte

en lørdag formiddag for å hygge

seg. Det kunne det ha vært – spesielt hvis

været hadde vært strålende. Det var dessverre

grått,noe kjølig og en del regn under

konkurransen.

Postene var ordinære oppgaver vi kjenner

fra vårt daglige virke. Ventepostene var

også greie – de var lagt opp som informasjons-

og demonstrasjonstands om redning

og beredskap i Tsjekkia (Praha).

Men, det ER grunn til å lure på om det

strengt talt er nødvendig å la tre av ti konkurranseposter

inneholde momentet HLR,

mens for eksempel kroniske sykdommer

og akutte tilstander innenfor disse ( les diabetes,

astma etc.) totalt var fraværende i

konkurransen.

Det hele ble en begivenhetsrik og minnerik

opplevelse sammen med gode, og ekte

røde korsere fra i alt 25 nasjoner.

Årets vinnere av FACE ble Sveits, med Belgia

på en sterk andreplass.

Neste års FACE arrangeres i Østerrike. Da

skal norgesmesterne 2003 fra Oslo RKH få

delta.

Hele konkurranseområdet ble lagt under

vann i flommen i 2002. Her viser det norske

laget hvor høyt vannet gikk opp på

veggen på en av bygningene.

5

flommen i 2002 – da bl.a. elven Moldau,

som renner gjennom Praha,gikk langt over

sine bredder. Myndighetene hadde ikke

fått ryddet,reparert og ordnet nevneverdig

i utstillingsområdet.

Utstillingsområdet hvor konkurransen

foregikk bar derfor veldig preg av skade og

forfall.Det var i seg selv ikke til hinder for at

det for så vidt var egnet til førstehjelpskon-

Arrangøren gjorde så godt de kunne for at

alt skulle gå knirkefritt. Innkvarteringen,

både for deltagere, ledere, dommere og

offisielle representanter var lagt til store

studentboliger (studenthotel) som fungerer

som vanlige hotell om sommeren. Det

var helt greit, selv om standarden var betydelig

under det vi forbinder med enkel standard

på hotell på våre breddegrader.

Konkurransen bød på vanlige oppgaver. Her fra en arbeidsulykke med en stor glassrute.


Jonas Gahr Støre:

Hjelpekorpsene er

på laget til Norges

6

Det sitter på netthinnen når det

er ulykker og det er behov for

hjelp, da er Røde Kors Hjelpekorps

på plass. Og jeg oppfatter

det slik, som mange andre, at

hjelpekorpsene i Norges Røde

Kors er Norges beste. Og når vi

har en norgesmestre på laget, så

må vi ta godt vare på dem.

Det sier vår nye generalsekretær

Jonas Gahr Støre.

Og han legger til: – Da må vi

gjøre som i idretten, vi må gi dem

gode treningsforhold, godt

utstyr og god motivasjon.

Det er stor kjennskap til Røde

Kors i Norge, men det er noe mindre

kunnskap om oss. Hjelpekorpsene

er veldig synlig når de

er i arbeid i Norge, og vi er også

godt synlig i utenlandsarbeidet.

Tekst / foto:Yngve Tørrestad

Derfor har vi en utfordring i å øke folks

kunnskap om det vi gjør som ikke er

så synlig, sier generalskeretæren.

Da er det veldig dum profileringspolitikk å

ikke legge stor vekt på det som faktisk er

synlig og bra og viktig, nemlig det hjelpekorpsene

gjør.

I den gjerningen hjelpekorpsene gjør ligger

oppsummert essensen i det å hjelpe

de som er sårbare.

Innsatsen – både fysisk og menneskelig –

til hjelpekorpserne er et sterkt håndfast

uttrykk for hva medmennesker gjør for å

hjelpe andre.


”norgesmesterne”

Røde Kors

Hvordan motivere ”norgesmesterne”

Hvordan vil så generalsekretæren jobbe

for at ”norgesmesteren på laget” får de

beste muligheter

Det gjør vi i budsjettet for 2004. Det blir en

betydelig satsing på hjelpekorpsene og

redningstjenesten. Vi foreslår å opprette

sju nye stillinger som skal arbeide med

rekruttering av nye hjelpekorpsere, styrke

verdigrunnlaget, medvirke til kompetanseheving

og lederutvikling. Vi har god

erfaring fra andre områder at slike ”tilretteleggere”er

nyttig.

Arbeid mot myndigheter og

næringsliv

Vi har også en politisk utfordring ved å

arbeide mot de offentlige myndigheter for

å sikre oss den plassen vi har.Dette må skje

både gjennom helseforetakene, mot redningstjenesten,

politiet og justissektoren.

Disse etatene står stadig foran både nye

utfordringer og omstillinger,og vi må være

i kontinuerlig dialog med dem, sier Jonas

Gahr Støre.

Vi er en utrolig viktig brikke i dette store

puslespillet, og denne brikken må også ha

evne til å snakke for seg.

Jonas Gahr Støre er ikke fjern fra det faktum

at det i nyere tid har blitt vanskeligere

for hjelpekorpsmedlemmene å få anledning

til å ta fri fra skole og arbeid for å bidra

i søk og redning.

Jeg skal nå utfordre de store bedriftene,

som er våre samarbeidspartnere og

støttespillere, i å se på hvordan deres

ansatte kan støtte Røde Kors, også

gjennom frivillig arbeid som noen ganger

kan tas i arbeidstiden.

Jeg vil ta opp muligheten for å gi av sin

arbeidstid til å gjøre frivillig arbeid. Generalsekretæren

har selvsagt forståelse for at

en bedrift først og fremst må bruke sine

ansatte til det som er kjernevirksomheten,

men sier at en framsynt bedriftsleder også

ser at man får godt motiverte ansatte ved

å åpne for denne type aktivitet. Selvsagt

snakker nå Jonas Gahr Støre om alt av frivillig

arbeid for Røde Kors, men han skjuler

ikke at han tenker på ”norgesmeterne” på

laget. Bedrifter gir jo folk fri til å trene i

arbeidstiden for å holde seg i form. Det er

derfor liten grunn til å tvile på at fri til å

gjøre frivillig innsats gir motiverte medarbeidere,

sier Støre.

Ryddegutten

Jonas Gahr Støre er ingen førstereisgutt i å

lede. Han har fartstid som embetsmann

hos fire statsministere.Han jobbet som upolitisk

rådgiver for Gro Harlem Brundtland,

Jan P. Syse,Torbjørn Jagland og Kjell Magne

Bondevik.(I Bondeviks første periode).

I 1998 kom han til WHO – Verdens Helseorganisasjon

– og ble satt på som Gros

ryddegutt.Det var nemlig nok å ta tak i,sier

Jonas Gahr Støre.

Ordet ryddegutt er det andre som har

brukt, men han bekrefter at det nok er en

riktig betegnelse.

I mars 2000 ble Jonas Gahr Støre politiker

som statssekretær ved statsministerens

kontor da Jens Stoltenberg regjerte.

Men Jonas Gahr Støre har verken før eller

siden vært politiker.

Jonas Gahr Støre ser det som sin oppgave

som generalsekretær i Norges Røde Kors å

være synlig ute i organisasjonen. Alt før

han begynte i jobben var han ute og

besøkte avdelinger i Norge.Og det skal jeg

fortsette med,sier han. Han sier at det ikke

er tvil blant medlemmene om at hans

oppgave også er å følge med utenfor landets

grenser.Vi må ha et både/og sier han.

Men jeg vil være veldig oppmerksom på

det som skjer i Norge. Ikke minst fordi vi

har 180-tusen medlemmer og mellom 20-

og 30-tusen frivillige i Norge.De fleste aktivitetene

våre er i Norge, vi har en viktig

samfunnsplass i Norge og vi tjener våre

penger i Norge, slik at her må mitt hovedfokus

være, sier han.

Kan litt førstehjelp

Vår nye generalsekretær sier at han kan litt

førstehjelp. Jeg kan så mye som man kan

etter å ha gått befalsskolen. Det betyr at

jeg mener jeg kan basis førstehjelp. Men,

jeg er veldig klar over at denne kunnskapen

er noe man regelmessig må oppdatere

og vedlikeholde. Derfor skal jeg snarest

komme meg på et førstehjelpskurs

sammen med andre nyansatte ved hovedkontoret.

Og dette skal skje hos Oslo Røde

Kors Hjelpekorps. Vi skal ut til de frivillige

hjelpekorpserne å lære ordentlig, sier han.

Dette er et løfte, sier Jonas Gahr Støre.

7


Kan vi benytte kunnskap om sa

gjennomføre mer eff

1. Innledning

Ingen kan med sikkerhet si hva savnede

gjør eller finner på i den enkelte situasjon.

Mennesker har forskjellig personlighet,

erfaring og fysisk og psykisk helse. Dette

sammen med vær, føre, lyseforhold, terreng

og årsaken til at den savnede er forsvunnet,

vil virke inn på hvordan den savnede

oppfører seg.Man kan heller ikke forvente

at mennesker alltid foretar logiske

og rasjonelle valg i pressende situasjoner.

8

Av Kenneth Gulbrandsøy,

Ressursgruppe Ettersøkning,

kengulb@hotmail.com

Alle som har arbeidet med ettersøkning

over lengre tid vil etter hvert

oppdage at noen ting går igjen.

Typiske ting erfarne medlemmer i hjelpekorps

rundt omkring i Norge sier er: ”Barn

går ofte oppover”,”Senil demente mennesker

går ofte mot et sted som har betydning

for dem”, ”Den savnede ble funnet av

turgåere rett utenfor det primære søksområdet”,

”Suicidale går ofte ikke langt”.Dette

høres kanskje kjent ut Problemet et at

man i mange tilfeller ikke tør å sette sin litt

til magefølelsen og legge denne inn i planleggingen

av søkoppdraget.Dette er for så

vidt naturlig og kanskje til og med riktig i

noen tilfeller (det skal mye erfaring til før

magefølelsen er ”pålitelig”). Målet med

denne artikkelen er å konkretisere disse

”magefølelsene” ved å bygge en bro

mellom erfaring og noen ”harde fakta”

som er fremlagt i en rekke rapporter. William

G. Syrotuck er en pioner innen området.

Hans skrev en rapport allerede i 1976

som analyserte savnede personers oppførsel.Nyere

undersøkelser (The Mountain

Rescue Council m.fl.) har kommet frem til

mange av de samme konklusjonene som

William G. Syrotuck.

2. Savnede personers oppførsel

Det er utført en del analyser av savnede

personers oppførsel rundt om i verden.

Fra en stor ettersøkning i Tønsberg. Foto: Per Annar Holm

Samtlige har kategorisert de savnede etter

type person. Typiske kategorier er små og

store barn, turgåere, gamle, demente osv.

Resultatene er basert på data samlet inn

fra faktiske leteaksjoner. Datagrunnlaget

varierer fra et par tilfeller til flere hundre tilfeller

per kategori. Tiltroen til resultatene

øker med antall tilfeller som er analysert.

2.1 Kategorier

Kategorisering av forskjellig typer savnede

personer hjelper oss til å fokusere på hvilke

tiltak som skal iversettes når vi skal

benytte resultatene i taktisk vurdering og

planlegging. Følgende kategorier er

benyttet i undersøkelsene (The Mountain

Rescue Council m.fl.):

• Små barn (1-3 år)

• Barn (4-6 år)

• Store barn (7-12 år)

• Eldre (over 65 år)

• Frivillige (suicidale, fortvilte, ønsker å


vnede personers oppførsel til å

ektive søksoppdrag

langt. Det viser seg at dette langt på vei

stemmer overens med de funn som William

G. Syrotuck (1976), The Mountain

Rescue Council (2003,2001) og Search and

Rescue Society of British Columbia (2002)

har gjort. Det er imidlertid et par interessante

avvik. Disse kommer jeg tilbake til.

Barn

Undersøkelsene viser at barn som oftest

går nedover eller oppover. Kun en av ti

barn går på samme høyde. Faktisk så viser

undersøkelsene at nesten seks av ti barn

går nedover, og att tre av ti går oppover.

Med andre ord viser ikke statistikken helt

det samme som erfaringene. Videre viser

undersøkelsene at fem av ti barn ikke går

lengre enn et sted mellom 500 meter og 2

kilometer (totalt,ikke radius).Barn beveger

seg som oftest uten mål og mening,de har

dårlig retningssans og blir lett avsporet av

ting de ser.

9

være i fred)

• Psykisk (utviklingshemmet, sykdom)

• Turgåere

• Diverse (voksne)

I denne artikkelen ser jeg nærmere på små

barn, senil demente og suicidale. De som

vil ha tilgang til data for flere kategorier

kan se nærmere på undersøkelsene som

ligger tilgjengelig på Internet (Michael H.

Rose m.fl.).

2.3 Sannsynlighet for funn av barn,

senil demente og suicidale avhengig

av avstand fra punktet de sist var sett

I innledningen nevnte jeg at erfaring viser

at barn ofte går oppover, at senil demente

personer ofte går mot et sted som har

betyding for dem (de kan godt gå mot et

sted som minner dem om et sted som har

betydning for dem) og at suicidale ikke går

Senil demente

Ut fra undersøkelsene kan man verken

bekrefte eller avkrefte at senil demente

personer trekker mot steder av personlig

verdi. Det er i midlertidig antydet at de vil

trekke mot steder som virker kjente for

dem (fordi langtidshukommelsen er bedre

enn korttidshukommelsen).

Fem av ti følger en eller annen for vei eller

sti og syv av ti går nedover (to av ti holder

samme høyde). Hvor de normalt blir funnet

er undersøkelsene uenig i. Undersøkelsene

viser at fem av ti ikke er lengre enn

1 kilometer fra sist sett punkt. Interessant

nok viser flere undersøkelser at to av ti Alzheimers

pasienter blir funnet i hjemmet

eller rett i nærheten av hjemmet. Dette

høres kanskje kjent ut

Suicidale

Undersøkelsene underbygger påstanden

om at suicidale ikke går langt.Fem av ti suicidale

går ikke lengre enn 1 kilometer.

Svært få går lengre enn fem kilometer

(totalt, ikke i radius).


10

3. Diskusjon

Ut i fra det jeg vet, har det ikke vært

gjennomført noen større undersøkelser av

savnedes oppførsel i Norge. Vi må derfor

støtte oss på de analyser som er gjort

andre steder i verden. Det er viktig å være

kritisk til disse analysene fordi de ikke tar

hensyn norske forhold. Jeg skal likevel

prøve å vise at resultatene er såpass generelle

at de har relevans også for oss her i

Norge.

3.1 Er datagrunnlaget relevant for

norske forhold

Dette er faktisk et ganske godt spørsmål.

Jeg har sammenlignet resultatene fra USA

og Storbritannia og funnet klare likhetstrekk

i resultatene. Jeg har ikke sett på

dataene grundig nok til å komme med en

endelig uttalelse. Men mine foreløpige

resultater antyder at resultatene er såpass

generelle at de burde være relevante for

oss i Norge.

Den største forskjellen mellom Norge, og

Storbritannia og USA, er klimaet. Undersøkelsen

i USA baserer seg på leteaksjoner

som foregikk i variert terreng. Alt fra bratt

terreng til flatmarksområder. Terrenget i

Storbritannia har heller ikke egenskaper

som skal tilsi at savnede oppfører seg

annerledes. Hvis man ser på hva som har

skjedd med den savnede i de forskjellige

tilfellene og hva de har gjort, er det ingenting

som tyder på at sosiale, kulturelle og

samfunnsmessige forhold (som for øvrig

ikke er så forskjellige fra våre) har en innvirking

på savnede personers oppførsel.

3.2 Kan vi benytte data om savnedes

oppførsel som grunnlag for taktisk

vurdering og planlegging

Dette spørsmålet har kanskje mange av

dere allerede tatt stilling til. Argumenter

som at statistikk aldri kan erstatte erfaring

og sunn fornuft benyttes nok som motargumenter

for bruk av disse dataene i søkssammenheng.Det

er jeg til dels enig i.Man

skal aldri stole blindt på statistiske data. En

vurdering må foretas i hvert enkelt tilfelle.

Når det er sagt, benytter mange søks- og

redningsetater i andre land statistiske data

om savnedes personers oppførsel som et

hjelpemiddel ved taktisk vurdering og

planlegging. Jeg er klar over at dette alene

ikke er et godt nok argument. Men hvis vi

tar med oss kunnskapen som kan trekkes

ut i fra disse dataene, og kombinerer dette

med den erfaring som den enkelte har i

KO,vil jeg påstå at man kan øke effektiviteten

(funn-raten) betydelig. Husk at det er

den savnede som er vår oppdragsgiver!

Da må vi vite mest mulig om den savnede

og benytte denne informasjonen på best

mulig måte.

Mannskaper under et søk i skogen.

4. Retningslinjer for bruk av resultatene

i taktisk vurdering og planlegging

Basert på undersøkelsene foreslår jeg nå å

lage et par tommelfingerregler eller retningslinjer

for søk etter barn, senil demente

og suicidale.

Barn

Barn har en tendens til å gå nedover eller

oppover. Man må derfor se etter naturlige

stivalg, stier, traktorveier eller veier som er

naturlige for barnet å følge. Barn går ikke

langt. Start innenfra og ut med grovsøk

langs stier og veier.Søk næreområdet (500

meter) godt (sirkelsøk, eventuelt patruljesøk

med flanke). Hvis dette ikke fører frem

må man vurdere finere søke former innenfra

og ut minst 2 kilometer fra sist sett

punkt.

Det finnes mange eksempler på informasjon

som medfører at denne retningslinjen

ikke har samme ”riktighet”. Eksempler

er ”er sett på sted x”, ”pleier å gå til sted y”

osv. vil medføre at man må foreta justeringer

som nødvendigvis ikke samsvarer

med denne retningslinjen.


Senil demente og personer med

Alzheimers

Ikke overraskende (!) har barn og senil

demente nokså lik oppførsel. Med andre

ord kan man følge samme retningslinje for

senil demente og personer med Alzheimers

som for barn.

Suicidale

Ved søk etter suicidale er tidsfaktoren kritisk.

Derfor vil politiet ofte starte med søk

etter suicidale med hunder omgående

hvis man har indikasjoner på hvor den savnede

kan befinne seg (sist sett, kjørt sted,

bopæl osv.). Hvis dette ikke fører rimelig

raskt vil letemannskaper bli kalt ut. Undersøkelsene

viser at suicidale ikke går langt,

gjerne ikke mer enn 1 kilometer. Dette

betyr at store ressurser må settes inn på å

avsøke det umiddelbare området rundt

sist sett punkt,også kalt punkt av interesse

(PUI). Søket bør være rimelig finmasket.

Manngardsøk må vurderes hvis man har

nok mannskaper.Den beste løsningen er å

benytte en eller annen form for finsøk

parallelt i det umiddelbare området rundt

PUI med sti og vei søk langs akser vekk fra

PUI.

Naturlig forsiktighet

I innledningen nevnte jeg at det dessverre

altfor ofte har forekommet at den savnede

er funnet av turgåere eller andre i ettertid,

ofte rett utenfor operasjonsområdet (det

området som tildeles av politiet). Trygve

Hillestad (2002) knytter dette til en innebygget

mekaniske som forekommer når

søksledelsen tar ut operasjonsområdet. I

prosessen der man skal velge et operasjonsområde

vil det være menneskelig å

være forsiktig med tanke på områdets

størrelse.Derfor foreslår Trygve Hillestad at

man alltid skal utvide området man først

velger med for eksempel 25 prosent.

Reglene som jeg har presentert her er ikke

absolutte sannheter, men noe man må ta

høyde for når man gjennomfører taktiske

vurdering og planlegging. De skal heller

ikke erstatte den taktiske metoden

(datainnsamling, analyse og planlegging)

som ALLTID skal gjennomføres.

5. Konklusjon

Stort sett underbygger undersøkelsene de

erfaringer som vi har i fra ettersøkning i

Norge.Jeg mener det er forsvarlig å benytte

disse undersøkelsene som beslutningsgrunnlag

når man gjennomfører taktisk

vurdering og planlegging. Likevel er det

viktig at man er kritisk til bruken av dataene

og er klar over at de ikke gjenspeiler

noen absolutte sannheter. Dette gjelder

spesielt avstandsangivelser. Noen ganger

vil avstandene være mye større og andre

ganger mindre. Jeg kan ikke få understreket

nok viktigheten av den vurderingen

som MÅ gjennomføres i hvert tilfelle.

Erfarne søksledere vil nok si at det jeg har

fremlagt her ikke er noe nytt. Det er nok

helt riktig. Det som er nytt er at våre erfaringer

og måter å løse søkoppdrag på, nå

kan underbygges med konkrete data.

Samtidig vil disse retningslinjene hjelpe

de mer uerfarne søkslederne (som det er

mange av etter hvert) med å foreta de riktige

valgene når de sitter i sjefstolen.

5.1 Veien videre for Norges Røde Kors

Hjelpekorps

Jeg mener at redningstjenesten i Norge

bør gjennomføre sine egne undersøkelser

av savnede personers oppførsel. I dag er

dette bortimot umulig fordi vi ikke har et

rapporteringssystem fungerer.Manglende

retningslinjer og målsetning for bruken av

dataene som rapporteres gjør det

omstendelig og ikke så lite demotiverende

å skrive aksjonsrapporter. Ett rapportsystem

som svært konsist definerer hva som

skal rapporteres, sammen med et innsamlingsystem

(på Internett, avkrysningsark

som leses maskinelt eller liknende) som

reduserer arbeidet på lokalt, distrikt og

nasjonalt plan,burde rette opp i dette.Ville

det ikke vært motiverende hvis man

kunne logge seg inn på en Internettside

og få ut statistikk for sitt korps, eventuelt

andre korps og andre nasjonale statistikker

Hver vil man spare seg for mye arbeid

når tid for innlevering av årsberetningen

nærmer seg...

Landrådet for Hjelpekorps arbeider for

tiden med et rapportsystem som distriktene

skal teste ut før alle hjelpekorpsene

får tilgang. Arbeidet er kommet langt og

virker meget lovende. Systemet løser

mange av de punktene jeg har nevnt

ovenfor og vil i første omgang være tilgjengelig

via Korsveien. Systemet baserer

seg på nedtrekkslister med valg og avkrysninger

der man angir type oppdrag, resultat,

samarbeidspartnere osv. Hver enkelt

aksjon vil få et unikt løpenummer som gjør

det mulig å hente frem aksjonsrapporten i

ettertid og gjøre oppdateringer.

Selv med verdens beste rapporteringssystem,

må dataene på en eller annen måte

overføres fra søksledelsen til systemet.Min

personlige erfaring med systemer som forenkler

arbeidsprosesser er at dette ikke

nødvendigvis medfører bedre arbeidsprosesser.

Man må uansett ta seg tid til å sette

seg ned å gjøre rapporteringen. Hvis dette

tar kort tid er det lett å utsette det: ”Det er

jo så raskt gjort så jeg venter til i morgen”.

Med andre ord må nok alle ledd i organisasjonen

skjerpe seg når det gjelder rapportering.

Vel, nok pekefinger for denne

gang. Jeg håper at min artikkel starter en

diskusjon rundt ettersøkning som fag. Det

arbeidet dere ser her vil etter hvert bli integrert

i det nye heftet i ettersøkning som vi

i ressursgruppe ettersøkning arbeider

med. Det er viktig for oss at dere kommer

med faglige, sakelige og konstruktive

tilbakemeldinger slik at vi kan justere oss

underveis. Kommentarer, innlegg og forslag

til tema kan sendes til meg eller til Kari

Torgersen som er fagkonsulent i Norges

Røde Kors Hjelpekorps. Hun vil sende det

videre til oss.

6. Referanser

Det er masse informasjon tilgjengelig på

Internett. Jeg har valgt ut et fåtall og brukt

disse som grunnlag for denne artikkelen.

Hillestad, Trygve

Foredrag ”Søk etter Savnet”, 2002, Bergen

Politikammer.

LaBelle, Joseph

“Lost Person Behaviour Information”, 2002,

Tri-County Ground Search and Rescue

Group Inc.

Rose, Michael H.

“Lost Person Behaviour”, http://lost-persons.netfirms.com/

07_behaviour.htm, Storbritannia.

Syrotuck, William G.

“Analysis of Lost Person Behaviour – An aid

to Search Planning”, 1977, Arner Publications,Inc.100

Bouck Street,Rome,NY 13440,

United States of America.

The Mountain Rescue Council

“The Missing Person Behaviour Handbook”,

Juni 2003, United Kingdom,

http://www.mountain.rescue.org.uk/serman.html

“Missing Person Behaviour Interim Report

2001”,United Kingdom,http://www.mountain.rescue.org.uk/stats.html

Search and Rescue Society of British

Columbia

”Behaviour Characteristics”, August 2002,

http://www.sarbc.org/behchar.html

11


NM 2

12

Rregion øst fikk en henvendelse fra

landsrådets leder under NM for hjelpekorps

i 2002, fredagskvelden da orienteringsløpet

skulle starte. Henvendelsen

gjaldt arrangør av NM 2003 fordi region

syd, som stod for tur ikke kunne påta seg

arrangementet.

Etter denne planen skulle region øst ha

NM i 2004, og det hadde blant andre Gol

RKH merket seg. De hadde på et tidlig

tidspunkt henvendt seg til regionlederen

og sagt fra at de vil lage et NM i 2004

man sent skal glemme.

På et hastemøte på telefon var d-rådslederne

i regionen veldig enige om

at saken ble løst hvis Buskerud fikk

oppdraget. Og i Buskerud stod Gol RKH

nærmest i startgropa, selv om de egentlig

hadde forberedt seg på en mulighet i 2004.

Gol tok utfordringen på strak arm og meldte

tilbake at hovedkomite og andre sentrale

komiteer for NM 2003 var i boks før midnatt

samme kveld!!

Tekst/foto:Yngve Tørrestad

Vinnerlaget fra Oslo RKH har lunsjpause under ringløypa i Gol sentrum.

29.-31. august gikk NM 2003 på Gol og

Golsfjellet.

Gol RKH og Buskerud RK hadde organisert

og aktivisert praktisk talt hele Gol og halve

Golsfjellet. Innkvartering ble lagt til Ørterstølen

og Kamben Høyfjellshotel, med

hovedbase på Ørterstølen. Da i alt 140 deltagere

og ledere fra til sammen 20 lag var

på plass og innkvartert, sammen med 60

supportere og 15 gjester, kunne i alt 225

funksjonærer, hvorav 90 fra Gol RKH, sette

det hele i gang.

Det ble laget to orienteringsløyper i skogen

på Golsfjellet, etter som lagene deles i to

under nattorienteringen.Det hele gikk nærmest

knirkefritt og ingen ble savnet ute i

skogen.

Lørdagen ble en fin konkurransedag i Gol

sentrum. Konkurransepostene med hjelpekorpsferdigheter

bød på gode utfordringer

for deltagerne.Ventepostene var fantasifulle

og morsomme, både for deltagerne og

publikum.Og det var faktisk ganske mange

som fant veien til Gol denne lørdagen.

Oslo Røde Kors hjelpekorps ble norgesmetere

2003. (Se resultatlist side 19).

Den påfølgende banketten med premieutdeling

ble arrangert i store permanent lavvoer

på Storefjell. Storefjell Høyfjellshotell

besørget bespisningen

Hvorvidt Gol RKH oppnådde sitt mål om et

NM man sent vil glemme, kan bare de som

Båresurring og bårebæring var en av

oppgavene i ringløypa.


003

13

Gol hadde mange gode markører som spilte svært realistisk.

Her fra en ”trafikkulykke” hvor et spedbarn var skadet. Også den fortvilte moren ble tatt hånd om.

har vært tilstede på dette og tidligere NM

svare på.

Det er laget en videofilm fra NM på Golsfjellet

2003. Denne blir til salgs for råd,

korps og medlemmer. Det blir bekjentgjort

senere hvordan man skal kunne skaffe

seg denne videoen.

Og NM går videre etter oppsatt plan. Region

midt har tatt stafettpinnen og overlatt

arrangementet til Møre og Romsdal som

arrangerer NM 2004 på Åndalsnes.

En eldre mann med klare symptomer på

hjerteproblemer.


Organisasjonsutvikling i Norges Røde Kors:

Forankring o

Landsrådet for Hjelpekorps er

godt i gang med prosessen

prosessen – involveringen av alle ledd, hvil

ke spørsmål vi stiller og det å sette oss selv

under lupen. Utfordringen blir selvsagt å

videreføre, fullføre arbeidet godt nok.

14

I denne artikkelen skal vi redegjøre for hva

NRKH Landsråd (LR) har iverksatt av tiltak

som oppfølging av landsmøtevedtaket om

videreutvikling av organisasjonen med

målet : ”Norges Røde Kors skal hjelpe flere på

en bedre måte!”

Med tiltak mener vi en prosess som vi nå

gjennomfører. Prosessen skal avdekke

behovene for satsing og hvilke konkrete

tiltak som er viktige for at vi skal nå målet.

Samtidig har landsrådet (LR) også startet

forberedelser til noen konkrete tiltak - tiltak

som skal ta tak i allerede avdekkede

behov for at de oppgaver korpsene daglig

utfører skal fungere best mulig.Vi har også

et vedtatt langtidsprogram (2002 – 2005)

som krever oppfølging.

Av Ole Gladsø

nestleder NRKH landsråd

Dette betyr ikke at LR har trukket

endelige konklusjoner. Det både

kan og vil, sikkert skje endringer

også i de tiltakene som er under forberedelse.

Prosessen er i startfasen, men vi

mener at det har vært en god start.

Prosessen

I prosessen ”Forandring og Forankring”har

hjelpekorpsene satt i gang tidlig. Vi har

ikke blitt sittende på gjerdet og vente, slik

vi gjorde for lenge under FRIE. LR mener

faktisk at vi var så tidlig ute nå,og før andre

ledd satte i gang, at vi hittil har gått foran i

arbeidet. Dette er blitt lagt merke til, også

med henblikk på hvordan vi gjennomfører

Det er viktig å være klar over at dette ikke

er noen nye FRIE-prosess (FRIE er ”nedlagt”),

og dermed heller ikke en organisasjonsprosess

lokalt, selv om organisasjonsendring

(eller bedre organisasjonsutvikling)

kan bli resultat.– Da som virkemiddel

og ikke som mål.

Vår vei i prosessen hittil kan beskrives på

denne måten:

• Dialogen om gjennomføring i landsstyret

resulterte i at landsrådsleder

hjelpekorps (Arvid) gikk inn i styringsgruppen.

• Distriktsrådsledersamlingen i august

utløste aktivitet

Diskusjonen er i gang under landsrådets

arbeidssamling på Haraldvangen.


g forandring

• Landsrådet og fire d-rådsledere har

hatt en arbeidssamling på Haraldvangen

som kom fram til foreløpige satsingsområder.

• Regionale-, distrikts- og korpssamlinger

er gjennomført med temaet på dagsor

den. Dette har gitt, og skal gi, beskrivelser

av realitetene og foreslå tiltak for

å dekke behov.

Det som aktivitetsmessig utløste prosessen

var distriktsrådsledersamlingen i Oslo i

august. Arbeidsoppgaven til samlingen

var å sette fokus på om det satses riktig på

valg av aktivitet og oppgaver i korpsene,

og om vi setter inn de riktige virkemidlene

for å bedre utførelsen av disse oppgavene.

Dette sett i lys av at vi nå er i en situasjon

med god tilgang på ressurser, bl.a. økonomiske.

Arbeidshelg

Resultat av arbeidet ble todelt, det faglige

og en omprioritering av LRs aktivitetsplan.

Vi besluttet å utsette et planlagt ordinært

landsrådsmøte, og gjennomførte i stedet

en arbeidssamling for å følge opp innspillene.

Vi så også på vår egen beslutningsprosess,

på vårt eget arbeide, vår handlingsevne.Fire

d-rådsleder ble invitert med

LR til Haraldvangen.

I arbeidssamlingen strukturerte vi resultatet

fra distriktsrådsledersamlingen. Vi

arbeidet videre med å beskrive fremtidens

utfordringer innen definerte områder.

Videreføringen fra dette består nå i å arbeide

videre med de tre viktigste temaene –

som satsingsområder.

Som nevnt innledningsvis trekker landsrådet

ikke endelige konklusjoner ennå. Vi

ønsker at prosessen skal videreføres regionalt,

distriktsvis og lokalt.

Vi skal likevel gjengi noen av de konkrete

forhold som kom fram under distriktsrådsledersamlingen.

D-rådslederne pekte bl.a. på:

- viktigheten av kompetanseheving

- utvikle en kompetansestrategi

- ledelsesopplæring og utvikling som

eget område,

- kvalitetssikring av tjenester gjennom

kompetanse og prosedyrer.

Ikke mer sier du! – hva med det og det

……

Jo,da – de sa mye mer,men du skal også få

komme med dine innspill fritt.

Veien videre

Uavhengig av hvilke fagoppgaver vil skal

gjennomføre i fremtiden, og uansett hvilken

organisasjonsform vi vil arbeide i, så

peker det seg altså ut noen felles satsingsområder.

Det er rekruttering,opplæring og ledelse.

Felles for disse tre områdene er Røde Kors

kjerneverdier og holdninger. Å være seriøs

i denne sammenheng er ikke bare faglig

høy kompetanse, men også hvordan vi

ivaretar organisasjonen vår.

På bakgrunn av dette har landsrådet alt

iverksatt noen tiltak:

- Oppfølging av opplæringsplanen, bla. a.

ved at ressursgruppene skal bidra til mer

aktivt bruk av planen. For eksempel ved

utarbeidelse av strukturerte kursopplegg

der hvor det nå kun er målbeskrivelser.

- Hvorfor er det så få som sier: ”Jeg vil bli

leder!”

Det vurderes et eget ledelsesprogram i

organisasjonsledelse. (Den operative

lederopplæringen er god – forutsatt at

den fortløpende kvalitetsikres).

Framdriften

Vi utarbeider nå et presentasjonsopplegg

med gruppeoppgaver til bruk på

samlinger i regioner, råd og korps. Dette er

oppgaver som skal resultere i at rådenes

og korpsenes, eller medlemmenes, beskrivelse

av fremtidens aktiviteter innen hjelpekorps

beskrives. Det er da viktig å ta for

seg organisering,dagens situasjon og hvilke

utfordringer har vi for å komme dit vi

ønsker. Forventninger til det enkelte ledd i

organisasjonsstrukturen inngår i dette.

Med denne beskrivelse håper vi at du også

har fått et grunnlag til å komme med innspill.

selv om du ikke deltar på en samling.

LR og de fire d-rådslederne som var på

arbeidshelg på Haraldvangen i høst,inviterer

siste helg i januar -04 med seg minimum

fire korpsledere for å gjennomføre

en ny arbeidssamling for å bearbeide og

videreføre innspill mottatt så langt.

Alle nyvalgte korpsledere vil dessuten

bli invitert til en info-, veilednings- og

motivasjonssamling i Oslo på nyåret.

Det skal også utvikles et hjelpeverktøy

spesielt beregnet for administrativ drift av

korps.En slags ”daglig-drift-perm”som kan

følge de som velges til å lede korpsene.

Har du som korpsmedlem innspill å

komme med, eller spørsmål knyttet til

dette så ikke vær redd for å ta kontakt.

Dine synspunkter kan være avgjørende for

veien videre.

Send dine innspill til

Arvid arvid.ryen@c2i.net - Arvid Ryen,

Eventyrv. 8, 4629 Kristiansand S

eller Ole olegladso@c2i.net - Ole Gladsø,

7232 Lundamo.

Se også neste side

15


Forankring og forandring:

Vi skal hjelpe flere

på en bedre måte

16

Landsstyret vedtok i februar å iverksette

prosjekt organisasjonsutvikling som ble

gitt navnet ”Forankring og Forandring”.

Målsettingen er: Norges Røde Kors skal

hjelpe flere på en bedre måte.

Lokalforeningene som humanitær drivkraft

i nærmiljøet skal utvikles.”

Dette er ikke en ny Frie-prosess, men hensikten

er å utføre det vi erfarte i prosessen,

og som ble fulgt opp og besluttet på

landsmøtet (punkt 4 i Hovedprogrammet).

Av visepresident Terje Stykket

leder av prosjektgruppa

Forankring og Forandring

Vårt humanitære mandat er å hjelpe

de som trenger det mest. Det er det

fokus vi aldri må glemme. Kjerneprosessen

i alt arbeid i Røde Kors skjer i møte

mellom den hjelpetrengende og den som

yter hjelpen. Det kan være hjelpekorpset

som er ute i redningsoppdrag eller en visitor

på besøk til en innsatt i fengslet.Det kreves

at vi utfører dette med riktig kvalitet og,

med riktig bruk av ressurser.

for de som utfører aktivitetene. Det forventes

at vi i prosessen effektiviserer denne rollen.

Det betyr å avvikle dobbeltarbeid, forenkle

arbeidsprosesser og ta i bruk ny teknologi

for å frigjøre ressurser til humanitært

arbeid.

samspill, der den humanitære verdiskapningen

er i fokus. Her er det avgjørende viktig

at lederskapet på alle nivåer i organisasjonen

i samspill med de ansatte der fokus er å

”spille”de frivillige gode

Landsrådet for hjelpekorpset har vært aktive

med fra starten, og det jobbes i disse dager

med å definere et prosjekt som har tre forbedringsområder:

lederskap, kompetanse,

rekruttering og Røde Kors verdigrunnlag.

Samfunnets behov endrer seg og det

betyr at vi som humanitær organisasjon

får utfordringer. Hvor gode

er vi til å endre oss i forhold til

samfunnets behov Det

normale i fremtiden

vil være endring

og det setter

oss på

prøve.

Det

Forankring og Forandring er delt inn i tre

områder:

1. Strategiske retninger - prioritering

av oppgaver

Det betyr Hovedprogram neste periode

2005 – 2008. Denne oppgaven vil være

todelt. Fase en vil være å få fakta på hvor vi

er i dag i forhold til det vi har satt som mål.

Fase to vil være å utarbeide hovedprogram

for neste periode. I denne prosessen vil

landsstyret og de sentrale råd og komiteer

være viktige bidragsytere

2. Effektivisere organisasjonen

Sentral og distriktsplanet har rollen som tilrettelegger,

pådriver og kompetansesenter

3. Forenkle struktur og styringssystemer

Fokus på målet; hjelpe flere på en bedre

måte: Dette gir oss en utfordring på å organisere

oss og ha en arbeidsform som gjør at

frivillige og administrative ressurser utnyttes

best mulig. Effektivisering og organisering

gjelder sentrale råd og komiteer, distriktsstyrer,

hovedkontor og distriktskontor.

Organisasjonsendring er i så fall virkemiddelet

for å nå målene.

Hvordan lykkes vi sammen

Det viktigste for dette prosjektet er samspill

på tvers i organisasjonen,dvs.ett Røde Kors.

Likeverd mellom de frivillige og ansatte i et

krever at vi har vilje og evne til å gjennomføre

endringsprosesser. Samspillet i organisasjonen

vil være en viktig faktor og et lederskap

som tør å utfordre innad i organisasjonen

og ut mot samfunnet. Oppgaven vår er

å ha fokus på de i samfunnet som trenger oss

mest. For å klare denne oppgaven trenger vi

flere frivillige til å yte sitt medmenneskelige

bidrag så vi når våre mål om å representere

en handlende humanitær kraft i samfunnet.

Den nye frivillige som rekker opp handa og

vil være med i Røde Kors MÅ vi kunne ta imot

til en fremtidsrettet, enhetlig og entusiastisk

Røde kors organisasjon i Norge.


Nytt fra ressursgruppe samband

Det har vært en travel høst for

ressursgruppesamband.

Varslingsystem;

Det nye varslingssystemet Voice Broadcast

fra UMS som vi anbefaler, er det stor interesse

for. Det har vært avholdt informasjonsmøte

i Troms, Møre og Romsdal, Telemark

og for ledere i region Øst.

Mange distrikt har alt inngått avtale og flere

er i vurderingsfasen. Sivilforsvaret har også

valgt systemet, noe som kommer oss til

gode ved at det utvikles nye løsninger raskere.

Vi har god dialog med leverandøren

og våre forslag til endringer blir hørt. Versjon

4 av systemet vil snart være på lufta

med mange nye funksjoner. Bl.a forbedret

talesyntese ser vi fram til.

Det jobbes for å få til en sentral avtale i Norges

Røde Kors gjennom forankring og forandringsprosjektet.

Dette kommer vi tilbake

til i løp av første halvår 2004.

Du kan lese mer om VB fra UMS på

www.ums.no eller nettsidene til Akershus

RKH: http://www.akhrkh.no/internt/varsling/UMS_Test.htm

Det norske nødnettet (TETRA)

Som vi skrev i forrige nummer ble pilotprosjektet

til TETRA avsluttet 15. juni. I statsbudsjett

for 2004 er det satt av 35,8 millioner

kroner til videre arbeid. Ønsket er å få

utlyst en anbudskonkurranse i 2004. Hvis

det går som planlagt, kan utbyggingen i

”sentrale strøk”faktisk komme i gang i slutten

av 04. Men det vil ta lang tid og koste

mange kroner før hele landet har dekning.

Ressursgruppen anbefaler derfor å fortsatt

kjøpe ”vanlige” radioer så lenge. Vi holder

oss oppdatert og er med i prosjektet.

Mer info finner du på:

http://www.nodnett.dep.no/index.shtml

Sambandsbok

Du har sikkert hørt om den nye sambandsboka

Den har vært i arbeid i mange år. Nå

er den kommet så langt at den skal ”gå i

trykken”til neste år. Boka er et oppslagsverk

som gir svar på de fleste spørsmål som en

sambandsleder har om sambandstjenesten.

Boka vil bli å finne på nettet som print

ondeman, slik at den alltid er oppdatert.

Videregående sambandskurs

Det er ønske om å utvikle en erstatning for

det gamle Samband B kurset. Ressursgruppa

utvikler nå et nytt videregående sambands

kurs på distrikts- / regions plan. Kurset

vi bli kjørt som pilotprosjekt noen ganger,

før det endelig blir lagt ut til allmenn

benyttelse. Det er bl.a. planer om å kjøre

dette i Stavern i mai 2004, i regi av region

Øst.

Digitale kart

Det er nedsatt en arbeidsgruppe fra ressursgruppa

ettersøkning og ressursgruppe

samband. De skal utarbeide et forslag til felles

innkjøpsavtale på digitale kart. V ser for

oss to scenario her; Muligheten for å ha en

CD eller Web for ta ut forskjellige aktuelle

kart i forbindelse med aksjoner.Det enkelte

korps skal kunne få til dette for en billig

penge. Det andre er en mer teknisk løsning

med bruk av GPS styring av mannskap i felt

fra KO. Dette ses også i sammenheng med

en annen oppgave vi jobber med -

17

Hjelpemidler i KO tjenesten

GPS, digitale kart, PC og PC verktøy brukes

nå mer og mer i KO.

Dette er noe vi skal jobbe med for fullt

neste år og vi samarbeider med bl.a Sivilforsvaret,som

har utviklet selvstudiekurs i GPS

bruk osv.

Vi tenker oss et eget kurs i KO tjeneste på

dette området og sambandets oppgaver i

KO tjenesten. Det kommer vi tilbake til

utover i 2004.

Til slutt vil vi i Ressursgruppe Samband

benytte anledningen til å ønske alle en riktig

god jul og et god nytt hjelpekorps år!

Lars-Otto Laukvik

ressursgruppeleder.


Et samarbeidsprosjekt

i kampen mot ty ttebærtua

18

Dette handler om opplæring av våre medlemmer.

Det handler om å samarbeide.

I nedre Buskerud (område Drammen)

startet det med at to hjelpekorps gjerne

ville samarbeide på tvers av korpsene.Året

var 1995. Senere har flere hjelpekorps

kommet til og nå er alle korpsene med i et

samarbeid om å arrangere alle kursene på

lokalt plan. Svelvik nord i Vestfold er også

med på kursene fordi de nå hører til Søndre

Buskerud politidistrikt.

Tekst/foto: Janne Bråthen

Kursene det startet med var blokk II -

nå ettersøkning/ redning barmark. I

1999 lagde vi et ”nytt” blokk I kurs -

nå kvalifisert nivå i førstehjelp. Senere har

fornyet utgave av ”Dette er Røde Kors”,

sambandsopplæring og laglederopplæring

kommet på plass.

I år har vi arrangert kvalifisert nivå sammen

med et nytt sminkekurs, sambandsopplæring

og et nytt prosjekt som inneholder

laglederopplæring og ettersøkning/

redning barmark.

Ingen klagde etter overnatting ute under kurset i Skien. Her er deltagerne rett før obligatorisk

morgengymnastikk.

og leder deltagerne på ettersøkning redning

barmark.Laglederne får i oppgave og

forberede seg hjemme på det de skal

undervise/ veilede om. Dette gjelder bla.

kart og kompass og TASS. Under stisøk og

manngard er de ledere av gruppen. Gruppen

består av 4-6 deltagere på redning

barmark, 2 deltagere på laglederopplæring,

1 hovedveileder og en veileder på

opplæring.

Laglederopplæringen er mer omfattende

en det som står i opplæringsplanen. Derfor

er tanken at de nå vil få mer praksis og

mye mer enn det de har fått før.

Det vi ser av resultatet med å samarbeide er

at vi får fordelt kompetansen rundt i korpsene,vi

har flere dyktige personer å spille på

og vi får faglig dyktige medlemmer.

Et annet aspekt er at medlemmer kjenner

personer i andre korps når de kommer på

redningsaksjoner.

Vi kom meget godt i havn, deltagerne har

gitt tilbakemeldinger.De er utrolig positive.

Ingen deltagere har klaget over å være ute

hele tiden.De har gjennomført to overnattinger

i telt.Laglederne har undervist, ledet

og veiledet deltagerne på redning barmarkkurset.Staben

er meget godt fornøyd

over opplegget og alle sier at dette er kommet

for å bli. Dette tror vi er fremtiden i

RKH.Noe av opplegget må nok både justeres

og gå seg til,men vi har stor tro på samarbeid

på denne måten.

Samarbeide er fruktbart,prøv dere også da

vel!

Vi som har vært stab for ettersøkning/ redning

barmark og laglederopplæring er:

Kursleder:

Janne Bråthen, Drammen RKH

Faglig leder laglederopplæring:

Rune Skjolden, Nedre Eiker RKH

Ettersøkning/ redning barmark ble prøvekjørt

i fjor.

Dette kurset er bygd opp slik at deltagerne

på laglederopplæring veileder, underviser

I Skien ønsket hjelpekorpset å prøve dette

og fikk besøk av en gjeng fra Drammen RKH

for å følge det opplegget vi hadde benyttet

i søndre Buskerud.Resultatet ble meget bra.

Faglig leder ettersøkning/ redning

barmark:

Kenneth Omdal, Drammen RKH


Regelverket revidert

Landsrådet vedtok i sommer revidert

regelverk for hjelpekorps, med virkning

fra 1. juli (2003). Regelverket kan lastes

ned fra www.hjelpekorps.no. Papirutgaven

vil bli trykket og utgitt i løpet av

2004, hvorav hvert Hjelpekorps vil få ett

eksemplar vederlagsfritt. Eventuelle

ekstra bestillinger kan gjøres fra

www.handelsportal.no etter at den

trykte utgaven er ferdig utarbeidet. Det

er viktig at alle hjelpekorps makulerer

den tidligere versjonen av regelverket

som de har i dag.

Av Daniel Backe

Landssekretær

Det reviderte regelverket har en ny

struktur og innholder henholdsvis

fire hoveddeler: Minstekrav, kommentarer

til minstekravene, statutter og

retningslinjer (veiledende). Formålet er å

gjøre regelverket mer oversiktlig å finne

fram i sammenlignet med den tidligere

utgaven.

Resultatliste, NM for Hjelpekorps 2003

Plass Lag Ringløype O-løp Total

1 Oslo RKH 362 240 602

2 Bergen RKH 318 225 543

3 Buskerud RKH 291 240 531

4 Troms RKH 304 226 530

5 Møre og Romsdal RKH 361 137 498

6 Akershus RKH 325 172 497

7 Hordaland RKH 299 183 482

8 Sør-Trøndelag RKH 274 200 474

9 Oppland RKH 264 201 465

10 Sogn og Fjordane RKH 284 171 455

11 Telemark RKH 338 110 448

12 Nordland RKH 306 140 446

13 Vestfold RKH 308 100 408

14 Finnmark RKH 306 100 406

15 Rogaland RKH 274 120 394

16 Vest-Agder RKH 288 100 388

17 Hedmark RKH 261 120 381

18 Nord-Trøndelag 266 100 366

19 Østfold RKH 247 100 347

20 Pärnu RK 268 40 308

Av de endringer som er foretatt er det spesielt

viktig å merke seg regelen om regodkjenning.

I henhold til minstekravene skal

nå alle medlemmer gjennomføre og

bestå hjelpekorpsprøven hvert 3. år, jf.

punkt 2.1.b.Tidligere var det et unntak for

medlemmer som hadde begynt i Hjelpekorpset

før 1987 og som hadde deltatt i

operativ tjeneste i minst ti år. Dette unntaket

er nå tatt bort. Hensikten er å i større

grad sikre en forsvarlig standard på hjelpekorpsets

medlemmer.Dette er viktig for

å gi økt trygghet både hos det enkelte

medlem og hos lederne. Ikke minst er det

også viktig i forhold til å opprettholde

Hjelpekorpsets evne til å møte de offentlige

krav og ivareta vår posisjon som den

ledende aktør innen frivillig redningstjeneste.

Det er videre foretatt endringer i statuttene

for NM for hjelpekorps. Nytt i denne

forbindelse er at to i fra hovedkomiteen

og landsrådets representant for det påfølgendes

års NM-arrangement, skal være

gjester under NM som avholdes året før jf.

punkt 10.2. Formålet er å gi neste års

arrangør innsikt i hvordan et NM kan organiseres

og gjennomføres. Andre endringer

som bør kommenteres spesielt i forhold

til NM-statuttene gjelder gjennomføringen

av konkurransen jf. punkt 10.8. For det

første er ikke lenger ”hurtighet” et

moment som skal vektlegges direkte ved

poenggivning ved orienteringsløpet.

Årsaken er at sikkerhet og god behandling

av pasienten ansees som viktigere prioriteringer

i en reell situasjon og er også

derfor prioritert som poenggivende i konkurransen

jf.punkt 10.8.3.f.(Dog vil hurtighet

til en viss grad ha betydning, da antall

poster laget har vært innom innen maksimalt

5 timer skal vektlegges ved poenggivningen).

Videre er det et krav om at hovedarrangøren

skal avholde dommermøte dagen før

ringløypen avholdes jf. punkt 10.8.8.a.

Hensikten er at det skal lages en mal for

dømmingen slik at denne blir mest mulig

lik for alle deltakerne. I tillegg skal alle

dommerne bo atskilt fra lagene og ikke ha

kontakt med disse etter dommermøtet jf.

10.8.8.f.

Alle medlemmer oppfordres med dette

om å sette seg grundig inn i hjelpekorpsreglementet.

Eventuelle spørsmål eller

kommentarer vedrørende regelverket

kan rettes til landssekretæren for hjelpekorps

på telefon: 22 05 41 63 eller på e-

post: hjelpekorps@redcross.no

www.redcross.no/korsveien

19


Min mening:

Hjelpekorpset

for barn”

20

Med dette ønsker undertegnede å

komme med et motinnlegg til

Fredrik Grüner som i Hjelpekorps

nr. 1/2003 uttaler seg meget kritisk til aspirantordningen

til NRKH.

Hvorfor nettopp jeg skriver dette har med

min artikkel i Hjelpekorps nr. 1/2002 å

gjøre, der jeg forteller om Ungdomsgruppa

til Gol Røde Kors hjelpekorps. Som jeg

beskrev der var og er vi meget godt fornøyde

med denne ordningen.

Vi har rundt 15 ungdommer i alderen 15

til 20 år som er med i gruppa, de har

betegnelsen aspiranter og trives med det.

Vi er veldig opptatt av å overholde regelverket,

som man i denne sammenheng

ikke kan unngå. Jeg tror at mange kommer

opp i uheldige situasjoner nettopp på

Hjelpekorpset for barn”

grunn av liten kompetanse på dette området.

Regelverket er helt klart i sin omtale av

aspiranter, jeg velger å ikke sitere dette

direkte, men det kan leses på nettet

(www.hjelpekorps.no). Punkt 2.12

omhandler aspirantordningen.

Grüner er kritisk til at aspirantordningen

ødelegger folks generelle oppfatning av et

hjelpekorps, spesielt på grunn av at barn

blir dratt med på aksjoner og øvelser.Til

dette er min oppfatning meget klar – det

er ikke aspirantordningen som gjør det,

det er lederne. Regelverket kan ikke bli klarere,

det er gjeldende og veiledende i slike

situasjoner og ikke til å misforstå!!

På Gol er vi veldig klare på å følge regelverket.Vi

ser på aspirantene som en meget

stor ressurs, de er i støpeskåla og vi kan

forme dem som vi vil. Innen de blir gamle

Jeg gjør som Fredrik Grüner og presenterer meg selv.

Mitt navn er Bodil Rørdam Søraas. Jeg har vært medlem av Ungdommens Røde Kors i

Oslo fra 1943 – opptil 1950 årene. Noen år i Oslo Røde Kors Hjelpekorps, før jeg begynte

i Senior Kompaniet, hvor jeg fortsatt er medlem.

Vær lykkelige over at dere har aspiranter i hjelpekorpsene. Selv om alderen er nede på

13 –14 år, så er det de eldre hjelpekorpsmedlemmene som skal ta seg av dem, sørge for

den utvikling og opplæring de har behov for.

Oppgavene må legges til rette for dem av kyndige ledere, som kan veilede dem til å bli

gode ”Røde Korsere”Ungdommen er en ressurs som skal føre Røde Kors ånden videre i

Henry Dunants fotspor.

Det nytter ikke å sette seg på den høye pidestall og tro man er den beste.Vis menneskelighet.

Janteloven hører ikke hjemme i vår organisasjon.

Med hilsen

Bodil R. Søraas Sen.Komp.

nok til å bli tatt opp som korpsmedlemmer,

får de masse erfaring som de kan nyte

godt av når alarmen går.Vi kurser dem

både i henhold til opplæringsplanen og

etter emner som vi mener de må innom i

tillegg. Selvfølgelig er de aldri med på

aksjoner, ei heller på øvelser som innsatspersonell.

Derimot benytter vi dem som

markører, det gir dem en kjempemessig

mulighet til å lære, synes vi. Selvsagt får de

kompetansetrening i aksjoner, men det er i

regi av medlemskveldene i Ungdomsgruppa,

der både aspiranter og erfarne deltar.

Likevel, både vi som er erfarne og de som

er akkurat godkjente medlemmer, synes at

det er stas å ha med aspirantene, og vice

versa. Alle er klare over sine roller og opptrer

deretter.

Uniform forplikter, selv for aspiranter. I starten

fikk vi derfor laget oss vester som det

står ”Under opplæring”som benyttes av

aspirantene (de var ikke klare når bildet

over fra nr. 1/2002 ble tatt). Dette fritar

dem fra det ansvar som det en hjelpekorpser

har når han ikler seg uniformen.

Dersom lederne rundt om i korpsene kan

ta seg tid til lese regelverket og anvende

det i praksis, er aspirantordningen meget

positiv for det fremtidige hjelpekorpset.

Og at lederne gjør det, er vel et minimum

av hva man skal forvente og kreve av en

leder

Odd Inge Skr. Blakkestad

Instruktørleder

Gol Røde Kors hjelpekorps


Kåres

Verre enn verst...

Siden vi nå er inne i vintermånedene holder vi oss fortsatt til

året 1954, men vi går et par måneder tilbake siden sist jeg

skrev, og vi forflytter oss helt syd i landet – til det blide Sørland.

I arkivet har jeg kommet over et brev fra distriktsformannen i Aust-

Agder Røde Kors, overlege Ernst Ziesler, som skriver: ”I år har det

vært verre enn verst.I begynnelsen av mars falt det på tre dager ca

160 cm snø i tillegg til de 30 cm vi nylig hadde fått.Som rimelig kan

være, greide ikke brøytemateriellet å mestre en slik situasjon –

veier og jernbaner snødde stillferdig ned, med den følge at Arendal

og Grimstad var uten buss- og jernbaneforbindelse i 8 - 10

dager, sideveiene lå ubrøytet opptil 3 - 4 uker, og skolene måtte

innstille i dagevis.

Det meste av all ferdsel foregikk på ski.Gamle mennesker kom seg

ikke ut av husene sine og syketransportene lot seg nesten ikke

gjennomføre. Selv begravelser måtte utsettes i temmelig lang tid.

Hjelpekorpsene i Aust-Agder ble øyeblikkelig satt i alarmberedskap

og slet natt og dag i fire døgn.Til å begynne med så det ikke

så ille ut, og en regnet med at situasjonen kunne avklares fort og

greit. En patrulje på åtte mann dro innover på ski med proviant til

to enslige eldre damer som ikke hadde vært i kontakt med folk på

en ukes tid. De var for øvrig friske og rørige.

Så gikk det slag i slag,og der var ingenting i verden så slitsomt som

snø. Vei- og føreforholdene i byen frembød etter hvert et nydelig

lite kaos. Da all biltrafikk stanset, dro vi ut med ski og skikjelker og

den trofaste, ofte sørgelig baktalte Amba’en (ambulansebilen)

Kårner

som banet seg vei der andre biler måtte gi opp,

måtte settes i garasjen.

Etterhvert som forholdene forverret seg, ble innkalling

sendt til gamle og nye hjelpekorpsmedlemmer.

Og Hjelpekorpset slet. Syketransporter

på opptil syv timer, leting etter savnede, mattransporter

og mangfoldige og spesielle oppdrag.

Det gikk hardt ut over korpsets materiell, som

rimelig kan være. Den måten Hjelpekorpsene

gjennomførte sine anstrengende oppgaver på,

har vakt beundring og respekt hos både befolkningen

og hos myndighetene. De har da også

ydet en fremragende innsats. Grimstad Hjelpekorps hadde 14

mann i stadig tjeneste som nedla 710 tjenestetimer i alt, mens 20

mann fra Arendals Hjelpekorps hadde ca. 1900 vakt- og tjenestetimer.

Skikjelkene var helt uunnværlige som transportmiddel, selv i

byene. Arendal Hjelpekorps hadde den glede å få to slike fra kommunen

som en erkjentlighetsgave for korpsets store innsats. Politimesteren

i Arendal uttalte at han ikke forsto hvorledes man skulle

klart seg uten Hjelpekorpsene og var svært takknemlig over

disse unge menneskene som tok tak i situasjonen med en energi,

dyktighet, besluttsomhet og utholdenhet som virkelig fortjener

beundring og takknemlighet.”

21


Korpsstafetten:

Singsås

RødeKorsHjelpekorps

22

Først - takk til vår kjenning i Hammerfest

R. K. H. for utfordringen.

Singsås R.K.H er ikke ukjent i Sør-Trøndelag.Vi

har kjeften på rett plass og er veldig

PR-kåte. Dere finner oss midtveis mellom

Trondheim og Røros hvis dere kommer på

besøk.På Singsås skole har vi depot,kontor

og møterom med kjøkkenavdeling. Singsås

er en del av Midtre Gauldal Kommune.

Her i kommunen har vi 3 hjelpekorps.

Budal, Soknedal og Singsås.

Tidligere har vi driftet ambulanse,men i de

senere år har vi gått inn som aksjeeiere i ett

større selskap som nå har fått navnet:Røde

Kors Ambulanse Midt-Norge.

Hjelpekorpset har ca. 100 medlemmer og

av disse er ca. 40 mer eller mindre aktive.

I utgangspunktet er vi et fjellredningskorps

og satser opplæringen, øvelser og

utstyr ut fra det. Selvsagt tar vi sikringsvakter

på fotballkamper, skirenn (Rensfjellrennet),

sangerstevner, plattfest, o.l., men i

hovedsak er fjellredning det vi vil og kan.

Det siste året er det opprettet en nasjonalpark

i nærområdet vårt - Forellhogna

Nasjonalpark. Vi har visst om planene

lenge, og har hatt øvelser i området sammen

med nabokorps i flere år, både sommer

og vinter. Det har vi gjort for å være

forberedt på at det kanskje bli større ferdsel

av uvante fjellturister som trenger hjelp.

Samband er et annet satsningsområde, og

mener vi har godt med utstyr. Vi har brukbart

med repeatere rundt omkring, bare

våre samarbeidspartnere legger godviljen

til slik at de kan åpnes ved behov.

Motorisert utstyr har vi ikke.Vi satser på at

medlemmene bruker sitt eget utstyr av

biler,snøscootere,firehjulstrekker,traktorer,

terrengtraktorer etc.

I påsken 2001 gikk det bl.a. alarm. Etter én

time sto 23 snøscootere startklare. ”Dessverre”

for oss ble aksjonene avblåst. Tenk

dere - 23 snøscootere i nattemørket……..

Sist sommer arrangerte vi DM for Hjelpekorps.

Det ble så vellykket at d-rådet i Sør-

Trøndelag spurte oss om å arrangere NM i

2004. Men det ble til slutt Møre og Romsdal

som ble valgt. Mye av grunnen til at

arrangementet ble så bra, er takket være

en utrolig dyktig sminkegruppe som vi har.

De har erfaring fra flere tidligere DM’er.

Vi er av de få hjelpekorps i Sør-Trøndelag

som har en stabil medlemsmasse, både av

aktive og støttemedlemmer. Mange av

medlemmene er jegere og bønder, så vi

må legge opp aktivitetene deretter.Eller så

er vi meget påpasselig slik at alle ”får”

betalt medlemskontingenten.

Vi vil sende stafettpinnen videre til Ørsta

Røde Kors Hjelpekorps.

Harald Høen, Singsås RKH.

Foto; Jens Petter Storrø.

Orientering er nok fjellredningskorpsenes

styrke.Vi synes vi kan bruke vanlig kart og

kompass ganske godt, men også mange

av oss kan å bruke GPS, men er klar over

elektronikkens begrensninger. Vi har egen

instruktør på GPS-opplæring.

Korpsmedlemmer fra Singsås RKH i

arbeid på Våttåsen.


Hvem svarer på hva

Landsrådet

Landsrådsleder Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net

Nestleder Ole Gladsø 92 40 72 10 ole.gladso@dsb.dep.no

Region Øst Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no

Region Mjøs Aina Kristoffersen 91 55 21 49 aina.kristoffersen@telenor.com

Region Syd Nils Henrik Jenssen 90 88 46 11 nhjenss@online.no

Region Vest Leif Johnny Fjellro 90 16 40 40 johnny.fjellro@alarmsentralen.com

Region Midt Svein Arne Sundfær 99 63 58 08

sveinarne.sundfaer@sensewave.com

Region Nord Thommy Dahl Olsen 93 21 79 49 fossumas.thommy@c2i.net

23

Alle spørsmål som du ønsker svar på, finner du på internett på

wwv.redcross.no og på våre interne nettsider – Korsveien.

Tilgang til Korsveien er gitt tillitsvalgte.

Alle som har spørsmål knyttet til Norges Røde Kors Hjelpekorps kan

kontakte overstående medlemmer av landsrådet eller

landssekreæren på telefon 22 05 41 63 eller hjelpekorps@redcross.no

Distriktskontorene

Østfold 69 12 88 20

Akershus 64 84 58 80

Oslo 22 99 23 30

Hedmark 62 53 82 30

Oppland 61 14 01 20

Buskerud 32 21 80 50

Vestfold 33 38 10 90

Telemark 35 90 55 00

Aust-Agder 37 00 23 40

Vest-Agder 38 10 74 30

Rogaland 51 66 83 30

Hordaland 55 10 53 00

Bergen 55 38 33 00

Sogn og Fjordane 57 82 94 90

Møre og Romsdal 70 16 08 00

Sør-Trøndelag 73 52 20 21

Nord-Trøndelag 74 16 29 27

Nordland 75 52 72 46

Troms 77 83 03 70

Finnmark 78 95 36 87


Leteaksjon i Nekjådalen i Singsås i september –03.

Foto: Jens Petter Storrø.

RETURADRESSE:

Norges Røde Kors

Postboks 1 Grønland

0133 OSLO

More magazines by this user
Similar magazines