Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors
Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors
Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors
Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!
Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.
Oslo RKH<br />
Norgesmestere <strong>2003</strong><br />
Nr. 2 - <strong>2003</strong><br />
HJELPEKORPS<br />
Fagblad for Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong><br />
8. årgang
2<br />
Innhold<br />
Side<br />
Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2<br />
Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . . . .3<br />
Eli Merethe<br />
kommer tilbake . . . . . . . . . . . . . .3<br />
EM i førstehjelp . . . . . . . . . . .4 – 5<br />
Intervju med generalsekretæren<br />
. . . . . . . . . . . . . . .6 – 7<br />
Artikkel om<br />
ettersøkning . . . . . . . . . . . .8 – 11<br />
NM <strong>2003</strong> . . . . . . . . . . . . . . 12 – 13<br />
Forankring og<br />
forandring . . . . . . . . . . . . . .14 – 16<br />
Nytt fra ressursgruppe<br />
samband . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17<br />
Samarbeid om<br />
tyttebærtua . . . . . . . . . . . . . . . .18<br />
Resultatliste NM <strong>2003</strong> . . . . . .19<br />
Regelverket revidert . . . . . . . .19<br />
Min mening –<br />
debattinnlegg . . . . . . . . . . . . . .20<br />
Kåres Kårner . . . . . . . . . . . . . . . .21<br />
Korpsstafetten . . . . . . . . . . . . . .22<br />
Hvem svarer på hva . . . . . . . .23<br />
Leder:<br />
Melkeveien…<br />
Når du nå leser dette nummeret av fagbladet<br />
så har trekkfuglene for lengst satt kursen sydover<br />
og mange plasser har snøen satt sitt preg<br />
på vårt vakre land.<br />
Høsten kom raskt og med den så kom ettersøkningsaksjonene<br />
på rekke og rad. I overgangshelga<br />
oktober / november så var det<br />
ikke mindre enn 7 aksjoner før søndagen var<br />
omme. Det kan skrives mye om leteaksjoner<br />
og de har det vært mange av i år.Derfor har vi<br />
viet et større innlegg i bladet om nettopp dette tema. Som landsrådsleder kan jeg bare<br />
takke dere for å stille opp i all slags vær og føre.<br />
Vi kan få det til og det nytter å hjelpe.Vi blir satt pris på når vi gjør denne jobben.Takk alle<br />
sammen. !<br />
I løpet av sommeren og høsten som nå forsvinner, har Norges Røde <strong>Kors</strong> inngått en sponsoravtale<br />
med Tine meierier. Avtalen innebærer et økonomisk løft for Norges Røde <strong>Kors</strong><br />
<strong>Hjelpekorps</strong>,noe som vil innvirke på at vi kan fremskynde oppgraderingen av blant annet<br />
innholdet i opplæringsplanen.<br />
Noe av det vi i Landsrådet har merket , og som også har blitt etterspurt , er et eget lederskapskurs<br />
for RKH. Med hjelp av Tine-pengene kan vi produsere et nytt kurs. Leteaksjoner<br />
og andre redningsoperasjoner tilsier at vi må ha faglige og dyktige ledere.Et slikt kurs vil gi<br />
kvalifisert personell.<br />
Sentrale kurs er ofte dyre, men i de senere år så har vi fått ned prisen. Med Tine- pengene<br />
så skal vi få prisen enda lengre ned.<br />
Det er vel slik i dette landet at nå tror alle at det bare er å fly til Tine for å få mer penger,men<br />
det er det ikke !.<br />
Vi forhandler sentralt i organisasjonen, men vi vet at noen av dere har deres egne melkeveier.<br />
Vi må gi noe til gjengjeld og det kan vi gjøre i form at førstehjelpskurs på de lokale meierier.Jeg<br />
har fått rapporter på at det skjer på flere plasser uten at vi sentralt er involvert.Flott.<br />
Vel så er ho her igjen da…. Du vet den greia som starter tidligere og tidligere for hvert år.<br />
Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved…skriker det utover i handlesentrene.<br />
Til deg og dine som skal kose dere i julen, finn frem peisveden og sysakene.<br />
Sysakene Du skal vel ikke møte 2004 med gamle uniformsmerker på armen <br />
Ha en koselig og fredfull jul<br />
og vel møtt inn i det nye året.<br />
<strong>Hjelpekorps</strong><br />
Fagblad for Norges Røde <strong>Kors</strong><br />
<strong>Hjelpekorps</strong><br />
Utgiver:<br />
Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong><br />
Postboks 1 Grønland,0133 Oslo<br />
Tlf.22 05 40 00,<br />
telefax 22 05 40 40<br />
E-post:<br />
hjelpekorps@redcross.no<br />
Ansvarlig redaktør:<br />
Landsrådsleder Arvid Ryen<br />
E-post:arvid.ryen@c2i.net<br />
Mobiltelefon 909 87812<br />
Redaktør:<br />
Landsrådsmedlem<br />
Yngve Tørrestad<br />
E-post:yngve.t@online.no<br />
Mobiltelefon 932 15961<br />
Telefon 33 31 15 02<br />
Redaksjonens adresse:<br />
Munkebakken 5 e,<br />
3110 Tønsberg<br />
Annonser:<br />
Kontakt redaksjonen eller<br />
Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>.<br />
Grafisk formgivning og layout:<br />
Sandnes A/S,Larvik<br />
Opplag:15 500<br />
Signerte innlegg står<br />
for forfatterens oppfatning<br />
og er ikke nødvendigvis<br />
det offisielle<br />
synet til Norges Røde<br />
<strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>.<br />
Tilsvarende gjelder<br />
også annonser i bladet.
Redaksjonelt:<br />
Utfordringene står i kø!<br />
Så er vi kommet til årets slutt og<br />
med det et nytt nummer av fagbladet.<br />
Hovedtema denne gang er ettersøkning,<br />
men jeg vi også henlede oppmerksomheten<br />
på Forankring og Forandring,<br />
en prosess som nå er i gang i Norges<br />
Røde <strong>Kors</strong> og hvor landsrådet for<br />
hjelpekorps fører an ved å starte tidlig.<br />
Årets NM for hjelpekorps og årets EM i<br />
førstehjelp har også fått bred plass.<br />
Jeg har lyst til å minne om at dette bladet,<br />
ditt eget fagblad som hjelpekorpsmedlem,<br />
er et blad DU kan være med å<br />
utvikle. Det kan du gjøre ved å sende<br />
stoff, eller forslag til stoff. Har du gode<br />
bilder du mener vi bør kunne publisere,<br />
enten til illustrasjonsbruk eller som et<br />
bilde med en tilhørende eksklusiv historie,<br />
så ikke nøl med å sende<br />
oss det. Vi tar både vanlige bilder og<br />
elektroniske bilder.<br />
Midtsidene denne gang er et kursvedlegg.<br />
Bruk det. Meld deg på kurs.<br />
Vi står foran mange store utfordringer i<br />
tiden som kommer. Fagbladet <strong>Hjelpekorps</strong><br />
skal følge med og gi deg informasjon.<br />
Frist for levering av stoff til neste<br />
nr. er 1. mai 2004.<br />
Neste utgivelse er planlagt medio juni<br />
2004.<br />
God jul og godt nytt år<br />
alle sammen<br />
Yngve Tørrestad<br />
Redaktør<br />
3<br />
Eli Merethe<br />
Vår landsseretær Eli Merethe Hageberg<br />
kommer tilbake til oss rundt 1.<br />
februar. Hun har hatt permisjon for å<br />
vikariere i generalsekretærens stab.<br />
Hennes egen oppsummering av arbeidsoppgavene,<br />
som redaksjonen har bedt om<br />
å få, er i kortform dette:<br />
• Ansvar for oppfølging av og arbeid med<br />
organisasjonens lover og vedtekter (VOVV).<br />
• Oppfølging av Landsstyret og AU, bl.a.<br />
klargjøring av alle landsstyresakene<br />
samt gjennomføring og etterarbeid i<br />
forbindelse med landsstyremøtene<br />
• Nær kontakt og samarbeid med president<br />
og generalsekretær og Landsstyret<br />
for øvrig<br />
• Oppfølging av kontrollutvalget, æresbevisningskomiteen<br />
og valgkomiteen<br />
• Utviklingsarbeid i forbindelse med<br />
arbeid med styrende organer<br />
• Organisasjonsutviklingsarbeid ved<br />
hovedkontoret<br />
• Informasjon på <strong>Kors</strong>veien<br />
• Controller for avdelingen (generalsekretærens<br />
stab)<br />
• Fond og legater<br />
Eli Merethe har høstet mye erfaring i løpet<br />
av det året hun har hatt denne jobben.<br />
Kortformen er denne:<br />
• God innsikt om hva som rører seg i organisasjonen.<br />
Har vært involvert i alle<br />
sakene som vært til behandling i Landsstyret.<br />
kommer tilbake<br />
• Blitt bedre kjent med alle sentrale tillitsvalgte<br />
• Har jobbet med flere kolleger på tvers<br />
av fagområder<br />
• Mer kunnskap om budsjett/regnskap<br />
og økonomistyring<br />
Skulle noen være i tvil – dette vil vi i hjelpekorpsene<br />
nye godt av i tiden som kommer.<br />
Velkommen tilbake Eli Merethe. Og til Daniel<br />
Bache som har vikariert som landssekretær<br />
– takk for jobben – du har vært god å<br />
ha. Hva du nå enn velger å gjøre videre – i<br />
eller utenfor Røde <strong>Kors</strong> –lykke til.<br />
Red.
Norge på 12.plass i<br />
4<br />
Amfiet ved Krizik‘s Fountain i Prague Exhibition Area,<br />
var arena for åpningsseremonien.<br />
Etter defilering og presentasjon fikk deltagerne se et<br />
fantastisk fonteneshow til musikk.<br />
knuter og stikk, bårebæring, nedfiring, ettersøkning,kart<br />
og kompass og alt det vi i hjelpekorpsene<br />
driver med i tillegg til førstehjelp.<br />
Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong> har gode førstehjelpere sett i internasjonalt perspektiv.<br />
Det viste årets EM i førstehjelp – First Aid Convention in Europe – FACE. Norges lag<br />
endte på 12.plass blant 25 nasjoner og det var bare små marginer som skilte lagene<br />
i første halvdel av resultatlisten.<br />
Norge sender vinneren av NM for hjelpekorps til EM – (FACE) det påfølgende år.<br />
Norgesmesterne i 2002 – Kongsberg RKH fikk derfor stille FACE- <strong>2003</strong> som gikk i<br />
Praha i Tsjekkia 3. – 6 juli.<br />
Mens vi i Norge har en hjelpekorpskonkurranse<br />
i våre DM og NM, er<br />
FACE en førstehjelpskonkurranse.<br />
Norge er unike internasjonalt ved at vi har<br />
frivillige hjelpekorps som driver så vidt<br />
omfattende som vi gjør. I andre land er det<br />
organisert på en annen måte, med blant<br />
andre frivillige førstehjelpsgrupper. Det er<br />
I Praha:Yngve Tørrestad (tekst/foto)<br />
også frivillige førstehjelpere som stiller i<br />
FACE fra de andre nasjonene. Det er de<br />
samme kravene som vi har for å delta i konkurransen,<br />
nemlig at deltagerne ikke skal<br />
være leger,sykepleiere,profesjonelle ambulansefolk<br />
eller profesjonelle instruktører.<br />
FACE er altså en ren førstehjelpskonkurranse.For<br />
oss betyr det at det ikke er båresurring,<br />
Norge utfører noe førstehjelp på en annen<br />
måte enn andre nasjoner praktiserer og<br />
omvendt. Derfor er det viktig at dette<br />
avklares før konkurransen begynner.<br />
Det også slik i FACE, som i våre konkurranser,<br />
at det er dommerens vurdering som<br />
teller. Lagene blir bedømt umiddelbart<br />
etter en post og forklart bedømmelsen. Da<br />
har laget mulighet til å forklare nærmere<br />
hva de har gjort og hvorfor de ha gjort det.<br />
Norges lag erfarte bl.a. at dommerne tok<br />
hensyn til forklaringer og endret poengsum.Dersom<br />
et lag ikke ble enig med dommeren,<br />
måtte det leveres inn protest før<br />
posten ble forlatt.<br />
Årets FACE ble arrangert i et permanent<br />
messe- og utstillingsområde, Prague Exibition<br />
Ground. Dessverre ble store deler av<br />
dette området lagt under vann i den store
EM i førstehjelp<br />
På ventepostene ble det demonstrert<br />
beredskap. Lagene fikk bl.a. prøve<br />
branntau – med ulikt hell.<br />
kurranse. Men det var ikke et idyllisk område,slik<br />
det opprinnelig nok er,hvor folk frekventerte<br />
en lørdag formiddag for å hygge<br />
seg. Det kunne det ha vært – spesielt hvis<br />
været hadde vært strålende. Det var dessverre<br />
grått,noe kjølig og en del regn under<br />
konkurransen.<br />
Postene var ordinære oppgaver vi kjenner<br />
fra vårt daglige virke. Ventepostene var<br />
også greie – de var lagt opp som informasjons-<br />
og demonstrasjonstands om redning<br />
og beredskap i Tsjekkia (Praha).<br />
Men, det ER grunn til å lure på om det<br />
strengt talt er nødvendig å la tre av ti konkurranseposter<br />
inneholde momentet HLR,<br />
mens for eksempel kroniske sykdommer<br />
og akutte tilstander innenfor disse ( les diabetes,<br />
astma etc.) totalt var fraværende i<br />
konkurransen.<br />
Det hele ble en begivenhetsrik og minnerik<br />
opplevelse sammen med gode, og ekte<br />
røde korsere fra i alt 25 nasjoner.<br />
Årets vinnere av FACE ble Sveits, med Belgia<br />
på en sterk andreplass.<br />
Neste års FACE arrangeres i Østerrike. Da<br />
skal norgesmesterne <strong>2003</strong> fra Oslo RKH få<br />
delta.<br />
Hele konkurranseområdet ble lagt under<br />
vann i flommen i 2002. Her viser det norske<br />
laget hvor høyt vannet gikk opp på<br />
veggen på en av bygningene.<br />
5<br />
flommen i 2002 – da bl.a. elven Moldau,<br />
som renner gjennom Praha,gikk langt over<br />
sine bredder. Myndighetene hadde ikke<br />
fått ryddet,reparert og ordnet nevneverdig<br />
i utstillingsområdet.<br />
Utstillingsområdet hvor konkurransen<br />
foregikk bar derfor veldig preg av skade og<br />
forfall.Det var i seg selv ikke til hinder for at<br />
det for så vidt var egnet til førstehjelpskon-<br />
Arrangøren gjorde så godt de kunne for at<br />
alt skulle gå knirkefritt. Innkvarteringen,<br />
både for deltagere, ledere, dommere og<br />
offisielle representanter var lagt til store<br />
studentboliger (studenthotel) som fungerer<br />
som vanlige hotell om sommeren. Det<br />
var helt greit, selv om standarden var betydelig<br />
under det vi forbinder med enkel standard<br />
på hotell på våre breddegrader.<br />
Konkurransen bød på vanlige oppgaver. Her fra en arbeidsulykke med en stor glassrute.
Jonas Gahr Støre:<br />
<strong>Hjelpekorps</strong>ene er<br />
på laget til Norges<br />
6<br />
Det sitter på netthinnen når det<br />
er ulykker og det er behov for<br />
hjelp, da er Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong><br />
på plass. Og jeg oppfatter<br />
det slik, som mange andre, at<br />
hjelpekorpsene i Norges Røde<br />
<strong>Kors</strong> er Norges beste. Og når vi<br />
har en norgesmestre på laget, så<br />
må vi ta godt vare på dem.<br />
Det sier vår nye generalsekretær<br />
Jonas Gahr Støre.<br />
Og han legger til: – Da må vi<br />
gjøre som i idretten, vi må gi dem<br />
gode treningsforhold, godt<br />
utstyr og god motivasjon.<br />
Det er stor kjennskap til Røde<br />
<strong>Kors</strong> i Norge, men det er noe mindre<br />
kunnskap om oss. <strong>Hjelpekorps</strong>ene<br />
er veldig synlig når de<br />
er i arbeid i Norge, og vi er også<br />
godt synlig i utenlandsarbeidet.<br />
Tekst / foto:Yngve Tørrestad<br />
Derfor har vi en utfordring i å øke folks<br />
kunnskap om det vi gjør som ikke er<br />
så synlig, sier generalskeretæren.<br />
Da er det veldig dum profileringspolitikk å<br />
ikke legge stor vekt på det som faktisk er<br />
synlig og bra og viktig, nemlig det hjelpekorpsene<br />
gjør.<br />
I den gjerningen hjelpekorpsene gjør ligger<br />
oppsummert essensen i det å hjelpe<br />
de som er sårbare.<br />
Innsatsen – både fysisk og menneskelig –<br />
til hjelpekorpserne er et sterkt håndfast<br />
uttrykk for hva medmennesker gjør for å<br />
hjelpe andre.
”norgesmesterne”<br />
Røde <strong>Kors</strong><br />
Hvordan motivere ”norgesmesterne”<br />
Hvordan vil så generalsekretæren jobbe<br />
for at ”norgesmesteren på laget” får de<br />
beste muligheter<br />
Det gjør vi i budsjettet for 2004. Det blir en<br />
betydelig satsing på hjelpekorpsene og<br />
redningstjenesten. Vi foreslår å opprette<br />
sju nye stillinger som skal arbeide med<br />
rekruttering av nye hjelpekorpsere, styrke<br />
verdigrunnlaget, medvirke til kompetanseheving<br />
og lederutvikling. Vi har god<br />
erfaring fra andre områder at slike ”tilretteleggere”er<br />
nyttig.<br />
Arbeid mot myndigheter og<br />
næringsliv<br />
Vi har også en politisk utfordring ved å<br />
arbeide mot de offentlige myndigheter for<br />
å sikre oss den plassen vi har.Dette må skje<br />
både gjennom helseforetakene, mot redningstjenesten,<br />
politiet og justissektoren.<br />
Disse etatene står stadig foran både nye<br />
utfordringer og omstillinger,og vi må være<br />
i kontinuerlig dialog med dem, sier Jonas<br />
Gahr Støre.<br />
Vi er en utrolig viktig brikke i dette store<br />
puslespillet, og denne brikken må også ha<br />
evne til å snakke for seg.<br />
Jonas Gahr Støre er ikke fjern fra det faktum<br />
at det i nyere tid har blitt vanskeligere<br />
for hjelpekorpsmedlemmene å få anledning<br />
til å ta fri fra skole og arbeid for å bidra<br />
i søk og redning.<br />
Jeg skal nå utfordre de store bedriftene,<br />
som er våre samarbeidspartnere og<br />
støttespillere, i å se på hvordan deres<br />
ansatte kan støtte Røde <strong>Kors</strong>, også<br />
gjennom frivillig arbeid som noen ganger<br />
kan tas i arbeidstiden.<br />
Jeg vil ta opp muligheten for å gi av sin<br />
arbeidstid til å gjøre frivillig arbeid. Generalsekretæren<br />
har selvsagt forståelse for at<br />
en bedrift først og fremst må bruke sine<br />
ansatte til det som er kjernevirksomheten,<br />
men sier at en framsynt bedriftsleder også<br />
ser at man får godt motiverte ansatte ved<br />
å åpne for denne type aktivitet. Selvsagt<br />
snakker nå Jonas Gahr Støre om alt av frivillig<br />
arbeid for Røde <strong>Kors</strong>, men han skjuler<br />
ikke at han tenker på ”norgesmeterne” på<br />
laget. Bedrifter gir jo folk fri til å trene i<br />
arbeidstiden for å holde seg i form. Det er<br />
derfor liten grunn til å tvile på at fri til å<br />
gjøre frivillig innsats gir motiverte medarbeidere,<br />
sier Støre.<br />
Ryddegutten<br />
Jonas Gahr Støre er ingen førstereisgutt i å<br />
lede. Han har fartstid som embetsmann<br />
hos fire statsministere.Han jobbet som upolitisk<br />
rådgiver for Gro Harlem Brundtland,<br />
Jan P. Syse,Torbjørn Jagland og Kjell Magne<br />
Bondevik.(I Bondeviks første periode).<br />
I 1998 kom han til WHO – Verdens Helseorganisasjon<br />
– og ble satt på som Gros<br />
ryddegutt.Det var nemlig nok å ta tak i,sier<br />
Jonas Gahr Støre.<br />
Ordet ryddegutt er det andre som har<br />
brukt, men han bekrefter at det nok er en<br />
riktig betegnelse.<br />
I mars 2000 ble Jonas Gahr Støre politiker<br />
som statssekretær ved statsministerens<br />
kontor da Jens Stoltenberg regjerte.<br />
Men Jonas Gahr Støre har verken før eller<br />
siden vært politiker.<br />
Jonas Gahr Støre ser det som sin oppgave<br />
som generalsekretær i Norges Røde <strong>Kors</strong> å<br />
være synlig ute i organisasjonen. Alt før<br />
han begynte i jobben var han ute og<br />
besøkte avdelinger i Norge.Og det skal jeg<br />
fortsette med,sier han. Han sier at det ikke<br />
er tvil blant medlemmene om at hans<br />
oppgave også er å følge med utenfor landets<br />
grenser.Vi må ha et både/og sier han.<br />
Men jeg vil være veldig oppmerksom på<br />
det som skjer i Norge. Ikke minst fordi vi<br />
har 180-tusen medlemmer og mellom 20-<br />
og 30-tusen frivillige i Norge.De fleste aktivitetene<br />
våre er i Norge, vi har en viktig<br />
samfunnsplass i Norge og vi tjener våre<br />
penger i Norge, slik at her må mitt hovedfokus<br />
være, sier han.<br />
Kan litt førstehjelp<br />
Vår nye generalsekretær sier at han kan litt<br />
førstehjelp. Jeg kan så mye som man kan<br />
etter å ha gått befalsskolen. Det betyr at<br />
jeg mener jeg kan basis førstehjelp. Men,<br />
jeg er veldig klar over at denne kunnskapen<br />
er noe man regelmessig må oppdatere<br />
og vedlikeholde. Derfor skal jeg snarest<br />
komme meg på et førstehjelpskurs<br />
sammen med andre nyansatte ved hovedkontoret.<br />
Og dette skal skje hos Oslo Røde<br />
<strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>. Vi skal ut til de frivillige<br />
hjelpekorpserne å lære ordentlig, sier han.<br />
Dette er et løfte, sier Jonas Gahr Støre.<br />
7
Kan vi benytte kunnskap om sa<br />
gjennomføre mer eff<br />
1. Innledning<br />
Ingen kan med sikkerhet si hva savnede<br />
gjør eller finner på i den enkelte situasjon.<br />
Mennesker har forskjellig personlighet,<br />
erfaring og fysisk og psykisk helse. Dette<br />
sammen med vær, føre, lyseforhold, terreng<br />
og årsaken til at den savnede er forsvunnet,<br />
vil virke inn på hvordan den savnede<br />
oppfører seg.Man kan heller ikke forvente<br />
at mennesker alltid foretar logiske<br />
og rasjonelle valg i pressende situasjoner.<br />
8<br />
Av Kenneth Gulbrandsøy,<br />
Ressursgruppe Ettersøkning,<br />
kengulb@hotmail.com<br />
Alle som har arbeidet med ettersøkning<br />
over lengre tid vil etter hvert<br />
oppdage at noen ting går igjen.<br />
Typiske ting erfarne medlemmer i hjelpekorps<br />
rundt omkring i Norge sier er: ”Barn<br />
går ofte oppover”,”Senil demente mennesker<br />
går ofte mot et sted som har betydning<br />
for dem”, ”Den savnede ble funnet av<br />
turgåere rett utenfor det primære søksområdet”,<br />
”Suicidale går ofte ikke langt”.Dette<br />
høres kanskje kjent ut Problemet et at<br />
man i mange tilfeller ikke tør å sette sin litt<br />
til magefølelsen og legge denne inn i planleggingen<br />
av søkoppdraget.Dette er for så<br />
vidt naturlig og kanskje til og med riktig i<br />
noen tilfeller (det skal mye erfaring til før<br />
magefølelsen er ”pålitelig”). Målet med<br />
denne artikkelen er å konkretisere disse<br />
”magefølelsene” ved å bygge en bro<br />
mellom erfaring og noen ”harde fakta”<br />
som er fremlagt i en rekke rapporter. William<br />
G. Syrotuck er en pioner innen området.<br />
Hans skrev en rapport allerede i 1976<br />
som analyserte savnede personers oppførsel.Nyere<br />
undersøkelser (The Mountain<br />
Rescue Council m.fl.) har kommet frem til<br />
mange av de samme konklusjonene som<br />
William G. Syrotuck.<br />
2. Savnede personers oppførsel<br />
Det er utført en del analyser av savnede<br />
personers oppførsel rundt om i verden.<br />
Fra en stor ettersøkning i Tønsberg. Foto: Per Annar Holm<br />
Samtlige har kategorisert de savnede etter<br />
type person. Typiske kategorier er små og<br />
store barn, turgåere, gamle, demente osv.<br />
Resultatene er basert på data samlet inn<br />
fra faktiske leteaksjoner. Datagrunnlaget<br />
varierer fra et par tilfeller til flere hundre tilfeller<br />
per kategori. Tiltroen til resultatene<br />
øker med antall tilfeller som er analysert.<br />
2.1 Kategorier<br />
Kategorisering av forskjellig typer savnede<br />
personer hjelper oss til å fokusere på hvilke<br />
tiltak som skal iversettes når vi skal<br />
benytte resultatene i taktisk vurdering og<br />
planlegging. Følgende kategorier er<br />
benyttet i undersøkelsene (The Mountain<br />
Rescue Council m.fl.):<br />
• Små barn (1-3 år)<br />
• Barn (4-6 år)<br />
• Store barn (7-12 år)<br />
• Eldre (over 65 år)<br />
• Frivillige (suicidale, fortvilte, ønsker å
vnede personers oppførsel til å<br />
ektive søksoppdrag<br />
langt. Det viser seg at dette langt på vei<br />
stemmer overens med de funn som William<br />
G. Syrotuck (1976), The Mountain<br />
Rescue Council (<strong>2003</strong>,2001) og Search and<br />
Rescue Society of British Columbia (2002)<br />
har gjort. Det er imidlertid et par interessante<br />
avvik. Disse kommer jeg tilbake til.<br />
Barn<br />
Undersøkelsene viser at barn som oftest<br />
går nedover eller oppover. Kun en av ti<br />
barn går på samme høyde. Faktisk så viser<br />
undersøkelsene at nesten seks av ti barn<br />
går nedover, og att tre av ti går oppover.<br />
Med andre ord viser ikke statistikken helt<br />
det samme som erfaringene. Videre viser<br />
undersøkelsene at fem av ti barn ikke går<br />
lengre enn et sted mellom 500 meter og 2<br />
kilometer (totalt,ikke radius).Barn beveger<br />
seg som oftest uten mål og mening,de har<br />
dårlig retningssans og blir lett avsporet av<br />
ting de ser.<br />
9<br />
være i fred)<br />
• Psykisk (utviklingshemmet, sykdom)<br />
• Turgåere<br />
• Diverse (voksne)<br />
I denne artikkelen ser jeg nærmere på små<br />
barn, senil demente og suicidale. De som<br />
vil ha tilgang til data for flere kategorier<br />
kan se nærmere på undersøkelsene som<br />
ligger tilgjengelig på Internet (Michael H.<br />
Rose m.fl.).<br />
2.3 Sannsynlighet for funn av barn,<br />
senil demente og suicidale avhengig<br />
av avstand fra punktet de sist var sett<br />
I innledningen nevnte jeg at erfaring viser<br />
at barn ofte går oppover, at senil demente<br />
personer ofte går mot et sted som har<br />
betyding for dem (de kan godt gå mot et<br />
sted som minner dem om et sted som har<br />
betydning for dem) og at suicidale ikke går<br />
Senil demente<br />
Ut fra undersøkelsene kan man verken<br />
bekrefte eller avkrefte at senil demente<br />
personer trekker mot steder av personlig<br />
verdi. Det er i midlertidig antydet at de vil<br />
trekke mot steder som virker kjente for<br />
dem (fordi langtidshukommelsen er bedre<br />
enn korttidshukommelsen).<br />
Fem av ti følger en eller annen for vei eller<br />
sti og syv av ti går nedover (to av ti holder<br />
samme høyde). Hvor de normalt blir funnet<br />
er undersøkelsene uenig i. Undersøkelsene<br />
viser at fem av ti ikke er lengre enn<br />
1 kilometer fra sist sett punkt. Interessant<br />
nok viser flere undersøkelser at to av ti Alzheimers<br />
pasienter blir funnet i hjemmet<br />
eller rett i nærheten av hjemmet. Dette<br />
høres kanskje kjent ut<br />
Suicidale<br />
Undersøkelsene underbygger påstanden<br />
om at suicidale ikke går langt.Fem av ti suicidale<br />
går ikke lengre enn 1 kilometer.<br />
Svært få går lengre enn fem kilometer<br />
(totalt, ikke i radius).
10<br />
3. Diskusjon<br />
Ut i fra det jeg vet, har det ikke vært<br />
gjennomført noen større undersøkelser av<br />
savnedes oppførsel i Norge. Vi må derfor<br />
støtte oss på de analyser som er gjort<br />
andre steder i verden. Det er viktig å være<br />
kritisk til disse analysene fordi de ikke tar<br />
hensyn norske forhold. Jeg skal likevel<br />
prøve å vise at resultatene er såpass generelle<br />
at de har relevans også for oss her i<br />
Norge.<br />
3.1 Er datagrunnlaget relevant for<br />
norske forhold<br />
Dette er faktisk et ganske godt spørsmål.<br />
Jeg har sammenlignet resultatene fra USA<br />
og Storbritannia og funnet klare likhetstrekk<br />
i resultatene. Jeg har ikke sett på<br />
dataene grundig nok til å komme med en<br />
endelig uttalelse. Men mine foreløpige<br />
resultater antyder at resultatene er såpass<br />
generelle at de burde være relevante for<br />
oss i Norge.<br />
Den største forskjellen mellom Norge, og<br />
Storbritannia og USA, er klimaet. Undersøkelsen<br />
i USA baserer seg på leteaksjoner<br />
som foregikk i variert terreng. Alt fra bratt<br />
terreng til flatmarksområder. Terrenget i<br />
Storbritannia har heller ikke egenskaper<br />
som skal tilsi at savnede oppfører seg<br />
annerledes. Hvis man ser på hva som har<br />
skjedd med den savnede i de forskjellige<br />
tilfellene og hva de har gjort, er det ingenting<br />
som tyder på at sosiale, kulturelle og<br />
samfunnsmessige forhold (som for øvrig<br />
ikke er så forskjellige fra våre) har en innvirking<br />
på savnede personers oppførsel.<br />
3.2 Kan vi benytte data om savnedes<br />
oppførsel som grunnlag for taktisk<br />
vurdering og planlegging<br />
Dette spørsmålet har kanskje mange av<br />
dere allerede tatt stilling til. Argumenter<br />
som at statistikk aldri kan erstatte erfaring<br />
og sunn fornuft benyttes nok som motargumenter<br />
for bruk av disse dataene i søkssammenheng.Det<br />
er jeg til dels enig i.Man<br />
skal aldri stole blindt på statistiske data. En<br />
vurdering må foretas i hvert enkelt tilfelle.<br />
Når det er sagt, benytter mange søks- og<br />
redningsetater i andre land statistiske data<br />
om savnedes personers oppførsel som et<br />
hjelpemiddel ved taktisk vurdering og<br />
planlegging. Jeg er klar over at dette alene<br />
ikke er et godt nok argument. Men hvis vi<br />
tar med oss kunnskapen som kan trekkes<br />
ut i fra disse dataene, og kombinerer dette<br />
med den erfaring som den enkelte har i<br />
KO,vil jeg påstå at man kan øke effektiviteten<br />
(funn-raten) betydelig. Husk at det er<br />
den savnede som er vår oppdragsgiver!<br />
Da må vi vite mest mulig om den savnede<br />
og benytte denne informasjonen på best<br />
mulig måte.<br />
Mannskaper under et søk i skogen.<br />
4. Retningslinjer for bruk av resultatene<br />
i taktisk vurdering og planlegging<br />
Basert på undersøkelsene foreslår jeg nå å<br />
lage et par tommelfingerregler eller retningslinjer<br />
for søk etter barn, senil demente<br />
og suicidale.<br />
Barn<br />
Barn har en tendens til å gå nedover eller<br />
oppover. Man må derfor se etter naturlige<br />
stivalg, stier, traktorveier eller veier som er<br />
naturlige for barnet å følge. Barn går ikke<br />
langt. Start innenfra og ut med grovsøk<br />
langs stier og veier.Søk næreområdet (500<br />
meter) godt (sirkelsøk, eventuelt patruljesøk<br />
med flanke). Hvis dette ikke fører frem<br />
må man vurdere finere søke former innenfra<br />
og ut minst 2 kilometer fra sist sett<br />
punkt.<br />
Det finnes mange eksempler på informasjon<br />
som medfører at denne retningslinjen<br />
ikke har samme ”riktighet”. Eksempler<br />
er ”er sett på sted x”, ”pleier å gå til sted y”<br />
osv. vil medføre at man må foreta justeringer<br />
som nødvendigvis ikke samsvarer<br />
med denne retningslinjen.
Senil demente og personer med<br />
Alzheimers<br />
Ikke overraskende (!) har barn og senil<br />
demente nokså lik oppførsel. Med andre<br />
ord kan man følge samme retningslinje for<br />
senil demente og personer med Alzheimers<br />
som for barn.<br />
Suicidale<br />
Ved søk etter suicidale er tidsfaktoren kritisk.<br />
Derfor vil politiet ofte starte med søk<br />
etter suicidale med hunder omgående<br />
hvis man har indikasjoner på hvor den savnede<br />
kan befinne seg (sist sett, kjørt sted,<br />
bopæl osv.). Hvis dette ikke fører rimelig<br />
raskt vil letemannskaper bli kalt ut. Undersøkelsene<br />
viser at suicidale ikke går langt,<br />
gjerne ikke mer enn 1 kilometer. Dette<br />
betyr at store ressurser må settes inn på å<br />
avsøke det umiddelbare området rundt<br />
sist sett punkt,også kalt punkt av interesse<br />
(PUI). Søket bør være rimelig finmasket.<br />
Manngardsøk må vurderes hvis man har<br />
nok mannskaper.Den beste løsningen er å<br />
benytte en eller annen form for finsøk<br />
parallelt i det umiddelbare området rundt<br />
PUI med sti og vei søk langs akser vekk fra<br />
PUI.<br />
Naturlig forsiktighet<br />
I innledningen nevnte jeg at det dessverre<br />
altfor ofte har forekommet at den savnede<br />
er funnet av turgåere eller andre i ettertid,<br />
ofte rett utenfor operasjonsområdet (det<br />
området som tildeles av politiet). Trygve<br />
Hillestad (2002) knytter dette til en innebygget<br />
mekaniske som forekommer når<br />
søksledelsen tar ut operasjonsområdet. I<br />
prosessen der man skal velge et operasjonsområde<br />
vil det være menneskelig å<br />
være forsiktig med tanke på områdets<br />
størrelse.Derfor foreslår Trygve Hillestad at<br />
man alltid skal utvide området man først<br />
velger med for eksempel 25 prosent.<br />
Reglene som jeg har presentert her er ikke<br />
absolutte sannheter, men noe man må ta<br />
høyde for når man gjennomfører taktiske<br />
vurdering og planlegging. De skal heller<br />
ikke erstatte den taktiske metoden<br />
(datainnsamling, analyse og planlegging)<br />
som ALLTID skal gjennomføres.<br />
5. Konklusjon<br />
Stort sett underbygger undersøkelsene de<br />
erfaringer som vi har i fra ettersøkning i<br />
Norge.Jeg mener det er forsvarlig å benytte<br />
disse undersøkelsene som beslutningsgrunnlag<br />
når man gjennomfører taktisk<br />
vurdering og planlegging. Likevel er det<br />
viktig at man er kritisk til bruken av dataene<br />
og er klar over at de ikke gjenspeiler<br />
noen absolutte sannheter. Dette gjelder<br />
spesielt avstandsangivelser. Noen ganger<br />
vil avstandene være mye større og andre<br />
ganger mindre. Jeg kan ikke få understreket<br />
nok viktigheten av den vurderingen<br />
som MÅ gjennomføres i hvert tilfelle.<br />
Erfarne søksledere vil nok si at det jeg har<br />
fremlagt her ikke er noe nytt. Det er nok<br />
helt riktig. Det som er nytt er at våre erfaringer<br />
og måter å løse søkoppdrag på, nå<br />
kan underbygges med konkrete data.<br />
Samtidig vil disse retningslinjene hjelpe<br />
de mer uerfarne søkslederne (som det er<br />
mange av etter hvert) med å foreta de riktige<br />
valgene når de sitter i sjefstolen.<br />
5.1 Veien videre for Norges Røde <strong>Kors</strong><br />
<strong>Hjelpekorps</strong><br />
Jeg mener at redningstjenesten i Norge<br />
bør gjennomføre sine egne undersøkelser<br />
av savnede personers oppførsel. I dag er<br />
dette bortimot umulig fordi vi ikke har et<br />
rapporteringssystem fungerer.Manglende<br />
retningslinjer og målsetning for bruken av<br />
dataene som rapporteres gjør det<br />
omstendelig og ikke så lite demotiverende<br />
å skrive aksjonsrapporter. Ett rapportsystem<br />
som svært konsist definerer hva som<br />
skal rapporteres, sammen med et innsamlingsystem<br />
(på Internett, avkrysningsark<br />
som leses maskinelt eller liknende) som<br />
reduserer arbeidet på lokalt, distrikt og<br />
nasjonalt plan,burde rette opp i dette.Ville<br />
det ikke vært motiverende hvis man<br />
kunne logge seg inn på en Internettside<br />
og få ut statistikk for sitt korps, eventuelt<br />
andre korps og andre nasjonale statistikker<br />
Hver vil man spare seg for mye arbeid<br />
når tid for innlevering av årsberetningen<br />
nærmer seg...<br />
Landrådet for <strong>Hjelpekorps</strong> arbeider for<br />
tiden med et rapportsystem som distriktene<br />
skal teste ut før alle hjelpekorpsene<br />
får tilgang. Arbeidet er kommet langt og<br />
virker meget lovende. Systemet løser<br />
mange av de punktene jeg har nevnt<br />
ovenfor og vil i første omgang være tilgjengelig<br />
via <strong>Kors</strong>veien. Systemet baserer<br />
seg på nedtrekkslister med valg og avkrysninger<br />
der man angir type oppdrag, resultat,<br />
samarbeidspartnere osv. Hver enkelt<br />
aksjon vil få et unikt løpenummer som gjør<br />
det mulig å hente frem aksjonsrapporten i<br />
ettertid og gjøre oppdateringer.<br />
Selv med verdens beste rapporteringssystem,<br />
må dataene på en eller annen måte<br />
overføres fra søksledelsen til systemet.Min<br />
personlige erfaring med systemer som forenkler<br />
arbeidsprosesser er at dette ikke<br />
nødvendigvis medfører bedre arbeidsprosesser.<br />
Man må uansett ta seg tid til å sette<br />
seg ned å gjøre rapporteringen. Hvis dette<br />
tar kort tid er det lett å utsette det: ”Det er<br />
jo så raskt gjort så jeg venter til i morgen”.<br />
Med andre ord må nok alle ledd i organisasjonen<br />
skjerpe seg når det gjelder rapportering.<br />
Vel, nok pekefinger for denne<br />
gang. Jeg håper at min artikkel starter en<br />
diskusjon rundt ettersøkning som fag. Det<br />
arbeidet dere ser her vil etter hvert bli integrert<br />
i det nye heftet i ettersøkning som vi<br />
i ressursgruppe ettersøkning arbeider<br />
med. Det er viktig for oss at dere kommer<br />
med faglige, sakelige og konstruktive<br />
tilbakemeldinger slik at vi kan justere oss<br />
underveis. Kommentarer, innlegg og forslag<br />
til tema kan sendes til meg eller til Kari<br />
Torgersen som er fagkonsulent i Norges<br />
Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>. Hun vil sende det<br />
videre til oss.<br />
6. Referanser<br />
Det er masse informasjon tilgjengelig på<br />
Internett. Jeg har valgt ut et fåtall og brukt<br />
disse som grunnlag for denne artikkelen.<br />
Hillestad, Trygve<br />
Foredrag ”Søk etter Savnet”, 2002, Bergen<br />
Politikammer.<br />
LaBelle, Joseph<br />
“Lost Person Behaviour Information”, 2002,<br />
Tri-County Ground Search and Rescue<br />
Group Inc.<br />
Rose, Michael H.<br />
“Lost Person Behaviour”, http://lost-persons.netfirms.com/<br />
07_behaviour.htm, Storbritannia.<br />
Syrotuck, William G.<br />
“Analysis of Lost Person Behaviour – An aid<br />
to Search Planning”, 1977, Arner Publications,Inc.100<br />
Bouck Street,Rome,NY 13440,<br />
United States of America.<br />
The Mountain Rescue Council<br />
“The Missing Person Behaviour Handbook”,<br />
Juni <strong>2003</strong>, United Kingdom,<br />
http://www.mountain.rescue.org.uk/serman.html<br />
“Missing Person Behaviour Interim Report<br />
2001”,United Kingdom,http://www.mountain.rescue.org.uk/stats.html<br />
Search and Rescue Society of British<br />
Columbia<br />
”Behaviour Characteristics”, August 2002,<br />
http://www.sarbc.org/behchar.html<br />
11
NM 2<br />
12<br />
Rregion øst fikk en henvendelse fra<br />
landsrådets leder under NM for hjelpekorps<br />
i 2002, fredagskvelden da orienteringsløpet<br />
skulle starte. Henvendelsen<br />
gjaldt arrangør av NM <strong>2003</strong> fordi region<br />
syd, som stod for tur ikke kunne påta seg<br />
arrangementet.<br />
Etter denne planen skulle region øst ha<br />
NM i 2004, og det hadde blant andre Gol<br />
RKH merket seg. De hadde på et tidlig<br />
tidspunkt henvendt seg til regionlederen<br />
og sagt fra at de vil lage et NM i 2004<br />
man sent skal glemme.<br />
På et hastemøte på telefon var d-rådslederne<br />
i regionen veldig enige om<br />
at saken ble løst hvis Buskerud fikk<br />
oppdraget. Og i Buskerud stod Gol RKH<br />
nærmest i startgropa, selv om de egentlig<br />
hadde forberedt seg på en mulighet i 2004.<br />
Gol tok utfordringen på strak arm og meldte<br />
tilbake at hovedkomite og andre sentrale<br />
komiteer for NM <strong>2003</strong> var i boks før midnatt<br />
samme kveld!!<br />
Tekst/foto:Yngve Tørrestad<br />
Vinnerlaget fra Oslo RKH har lunsjpause under ringløypa i Gol sentrum.<br />
29.-31. august gikk NM <strong>2003</strong> på Gol og<br />
Golsfjellet.<br />
Gol RKH og Buskerud RK hadde organisert<br />
og aktivisert praktisk talt hele Gol og halve<br />
Golsfjellet. Innkvartering ble lagt til Ørterstølen<br />
og Kamben Høyfjellshotel, med<br />
hovedbase på Ørterstølen. Da i alt 140 deltagere<br />
og ledere fra til sammen 20 lag var<br />
på plass og innkvartert, sammen med 60<br />
supportere og 15 gjester, kunne i alt 225<br />
funksjonærer, hvorav 90 fra Gol RKH, sette<br />
det hele i gang.<br />
Det ble laget to orienteringsløyper i skogen<br />
på Golsfjellet, etter som lagene deles i to<br />
under nattorienteringen.Det hele gikk nærmest<br />
knirkefritt og ingen ble savnet ute i<br />
skogen.<br />
Lørdagen ble en fin konkurransedag i Gol<br />
sentrum. Konkurransepostene med hjelpekorpsferdigheter<br />
bød på gode utfordringer<br />
for deltagerne.Ventepostene var fantasifulle<br />
og morsomme, både for deltagerne og<br />
publikum.Og det var faktisk ganske mange<br />
som fant veien til Gol denne lørdagen.<br />
Oslo Røde <strong>Kors</strong> hjelpekorps ble norgesmetere<br />
<strong>2003</strong>. (Se resultatlist side 19).<br />
Den påfølgende banketten med premieutdeling<br />
ble arrangert i store permanent lavvoer<br />
på Storefjell. Storefjell Høyfjellshotell<br />
besørget bespisningen<br />
Hvorvidt Gol RKH oppnådde sitt mål om et<br />
NM man sent vil glemme, kan bare de som<br />
Båresurring og bårebæring var en av<br />
oppgavene i ringløypa.
003<br />
13<br />
Gol hadde mange gode markører som spilte svært realistisk.<br />
Her fra en ”trafikkulykke” hvor et spedbarn var skadet. Også den fortvilte moren ble tatt hånd om.<br />
har vært tilstede på dette og tidligere NM<br />
svare på.<br />
Det er laget en videofilm fra NM på Golsfjellet<br />
<strong>2003</strong>. Denne blir til salgs for råd,<br />
korps og medlemmer. Det blir bekjentgjort<br />
senere hvordan man skal kunne skaffe<br />
seg denne videoen.<br />
Og NM går videre etter oppsatt plan. Region<br />
midt har tatt stafettpinnen og overlatt<br />
arrangementet til Møre og Romsdal som<br />
arrangerer NM 2004 på Åndalsnes.<br />
En eldre mann med klare symptomer på<br />
hjerteproblemer.
Organisasjonsutvikling i Norges Røde <strong>Kors</strong>:<br />
Forankring o<br />
Landsrådet for <strong>Hjelpekorps</strong> er<br />
godt i gang med prosessen<br />
prosessen – involveringen av alle ledd, hvil<br />
ke spørsmål vi stiller og det å sette oss selv<br />
under lupen. Utfordringen blir selvsagt å<br />
videreføre, fullføre arbeidet godt nok.<br />
14<br />
I denne artikkelen skal vi redegjøre for hva<br />
NRKH Landsråd (LR) har iverksatt av tiltak<br />
som oppfølging av landsmøtevedtaket om<br />
videreutvikling av organisasjonen med<br />
målet : ”Norges Røde <strong>Kors</strong> skal hjelpe flere på<br />
en bedre måte!”<br />
Med tiltak mener vi en prosess som vi nå<br />
gjennomfører. Prosessen skal avdekke<br />
behovene for satsing og hvilke konkrete<br />
tiltak som er viktige for at vi skal nå målet.<br />
Samtidig har landsrådet (LR) også startet<br />
forberedelser til noen konkrete tiltak - tiltak<br />
som skal ta tak i allerede avdekkede<br />
behov for at de oppgaver korpsene daglig<br />
utfører skal fungere best mulig.Vi har også<br />
et vedtatt langtidsprogram (2002 – 2005)<br />
som krever oppfølging.<br />
Av Ole Gladsø<br />
nestleder NRKH landsråd<br />
Dette betyr ikke at LR har trukket<br />
endelige konklusjoner. Det både<br />
kan og vil, sikkert skje endringer<br />
også i de tiltakene som er under forberedelse.<br />
Prosessen er i startfasen, men vi<br />
mener at det har vært en god start.<br />
Prosessen<br />
I prosessen ”Forandring og Forankring”har<br />
hjelpekorpsene satt i gang tidlig. Vi har<br />
ikke blitt sittende på gjerdet og vente, slik<br />
vi gjorde for lenge under FRIE. LR mener<br />
faktisk at vi var så tidlig ute nå,og før andre<br />
ledd satte i gang, at vi hittil har gått foran i<br />
arbeidet. Dette er blitt lagt merke til, også<br />
med henblikk på hvordan vi gjennomfører<br />
Det er viktig å være klar over at dette ikke<br />
er noen nye FRIE-prosess (FRIE er ”nedlagt”),<br />
og dermed heller ikke en organisasjonsprosess<br />
lokalt, selv om organisasjonsendring<br />
(eller bedre organisasjonsutvikling)<br />
kan bli resultat.– Da som virkemiddel<br />
og ikke som mål.<br />
Vår vei i prosessen hittil kan beskrives på<br />
denne måten:<br />
• Dialogen om gjennomføring i landsstyret<br />
resulterte i at landsrådsleder<br />
hjelpekorps (Arvid) gikk inn i styringsgruppen.<br />
• Distriktsrådsledersamlingen i august<br />
utløste aktivitet<br />
Diskusjonen er i gang under landsrådets<br />
arbeidssamling på Haraldvangen.
g forandring<br />
• Landsrådet og fire d-rådsledere har<br />
hatt en arbeidssamling på Haraldvangen<br />
som kom fram til foreløpige satsingsområder.<br />
• Regionale-, distrikts- og korpssamlinger<br />
er gjennomført med temaet på dagsor<br />
den. Dette har gitt, og skal gi, beskrivelser<br />
av realitetene og foreslå tiltak for<br />
å dekke behov.<br />
Det som aktivitetsmessig utløste prosessen<br />
var distriktsrådsledersamlingen i Oslo i<br />
august. Arbeidsoppgaven til samlingen<br />
var å sette fokus på om det satses riktig på<br />
valg av aktivitet og oppgaver i korpsene,<br />
og om vi setter inn de riktige virkemidlene<br />
for å bedre utførelsen av disse oppgavene.<br />
Dette sett i lys av at vi nå er i en situasjon<br />
med god tilgang på ressurser, bl.a. økonomiske.<br />
Arbeidshelg<br />
Resultat av arbeidet ble todelt, det faglige<br />
og en omprioritering av LRs aktivitetsplan.<br />
Vi besluttet å utsette et planlagt ordinært<br />
landsrådsmøte, og gjennomførte i stedet<br />
en arbeidssamling for å følge opp innspillene.<br />
Vi så også på vår egen beslutningsprosess,<br />
på vårt eget arbeide, vår handlingsevne.Fire<br />
d-rådsleder ble invitert med<br />
LR til Haraldvangen.<br />
I arbeidssamlingen strukturerte vi resultatet<br />
fra distriktsrådsledersamlingen. Vi<br />
arbeidet videre med å beskrive fremtidens<br />
utfordringer innen definerte områder.<br />
Videreføringen fra dette består nå i å arbeide<br />
videre med de tre viktigste temaene –<br />
som satsingsområder.<br />
Som nevnt innledningsvis trekker landsrådet<br />
ikke endelige konklusjoner ennå. Vi<br />
ønsker at prosessen skal videreføres regionalt,<br />
distriktsvis og lokalt.<br />
Vi skal likevel gjengi noen av de konkrete<br />
forhold som kom fram under distriktsrådsledersamlingen.<br />
D-rådslederne pekte bl.a. på:<br />
- viktigheten av kompetanseheving<br />
- utvikle en kompetansestrategi<br />
- ledelsesopplæring og utvikling som<br />
eget område,<br />
- kvalitetssikring av tjenester gjennom<br />
kompetanse og prosedyrer.<br />
Ikke mer sier du! – hva med det og det<br />
……<br />
Jo,da – de sa mye mer,men du skal også få<br />
komme med dine innspill fritt.<br />
Veien videre<br />
Uavhengig av hvilke fagoppgaver vil skal<br />
gjennomføre i fremtiden, og uansett hvilken<br />
organisasjonsform vi vil arbeide i, så<br />
peker det seg altså ut noen felles satsingsområder.<br />
Det er rekruttering,opplæring og ledelse.<br />
Felles for disse tre områdene er Røde <strong>Kors</strong><br />
kjerneverdier og holdninger. Å være seriøs<br />
i denne sammenheng er ikke bare faglig<br />
høy kompetanse, men også hvordan vi<br />
ivaretar organisasjonen vår.<br />
På bakgrunn av dette har landsrådet alt<br />
iverksatt noen tiltak:<br />
- Oppfølging av opplæringsplanen, bla. a.<br />
ved at ressursgruppene skal bidra til mer<br />
aktivt bruk av planen. For eksempel ved<br />
utarbeidelse av strukturerte kursopplegg<br />
der hvor det nå kun er målbeskrivelser.<br />
- Hvorfor er det så få som sier: ”Jeg vil bli<br />
leder!”<br />
Det vurderes et eget ledelsesprogram i<br />
organisasjonsledelse. (Den operative<br />
lederopplæringen er god – forutsatt at<br />
den fortløpende kvalitetsikres).<br />
Framdriften<br />
Vi utarbeider nå et presentasjonsopplegg<br />
med gruppeoppgaver til bruk på<br />
samlinger i regioner, råd og korps. Dette er<br />
oppgaver som skal resultere i at rådenes<br />
og korpsenes, eller medlemmenes, beskrivelse<br />
av fremtidens aktiviteter innen hjelpekorps<br />
beskrives. Det er da viktig å ta for<br />
seg organisering,dagens situasjon og hvilke<br />
utfordringer har vi for å komme dit vi<br />
ønsker. Forventninger til det enkelte ledd i<br />
organisasjonsstrukturen inngår i dette.<br />
Med denne beskrivelse håper vi at du også<br />
har fått et grunnlag til å komme med innspill.<br />
selv om du ikke deltar på en samling.<br />
LR og de fire d-rådslederne som var på<br />
arbeidshelg på Haraldvangen i høst,inviterer<br />
siste helg i januar -04 med seg minimum<br />
fire korpsledere for å gjennomføre<br />
en ny arbeidssamling for å bearbeide og<br />
videreføre innspill mottatt så langt.<br />
Alle nyvalgte korpsledere vil dessuten<br />
bli invitert til en info-, veilednings- og<br />
motivasjonssamling i Oslo på nyåret.<br />
Det skal også utvikles et hjelpeverktøy<br />
spesielt beregnet for administrativ drift av<br />
korps.En slags ”daglig-drift-perm”som kan<br />
følge de som velges til å lede korpsene.<br />
Har du som korpsmedlem innspill å<br />
komme med, eller spørsmål knyttet til<br />
dette så ikke vær redd for å ta kontakt.<br />
Dine synspunkter kan være avgjørende for<br />
veien videre.<br />
Send dine innspill til<br />
Arvid arvid.ryen@c2i.net - Arvid Ryen,<br />
Eventyrv. 8, 4629 Kristiansand S<br />
eller Ole olegladso@c2i.net - Ole Gladsø,<br />
7232 Lundamo.<br />
Se også neste side<br />
15
Forankring og forandring:<br />
Vi skal hjelpe flere<br />
på en bedre måte<br />
16<br />
Landsstyret vedtok i februar å iverksette<br />
prosjekt organisasjonsutvikling som ble<br />
gitt navnet ”Forankring og Forandring”.<br />
Målsettingen er: Norges Røde <strong>Kors</strong> skal<br />
hjelpe flere på en bedre måte.<br />
Lokalforeningene som humanitær drivkraft<br />
i nærmiljøet skal utvikles.”<br />
Dette er ikke en ny Frie-prosess, men hensikten<br />
er å utføre det vi erfarte i prosessen,<br />
og som ble fulgt opp og besluttet på<br />
landsmøtet (punkt 4 i Hovedprogrammet).<br />
Av visepresident Terje Stykket<br />
leder av prosjektgruppa<br />
Forankring og Forandring<br />
Vårt humanitære mandat er å hjelpe<br />
de som trenger det mest. Det er det<br />
fokus vi aldri må glemme. Kjerneprosessen<br />
i alt arbeid i Røde <strong>Kors</strong> skjer i møte<br />
mellom den hjelpetrengende og den som<br />
yter hjelpen. Det kan være hjelpekorpset<br />
som er ute i redningsoppdrag eller en visitor<br />
på besøk til en innsatt i fengslet.Det kreves<br />
at vi utfører dette med riktig kvalitet og,<br />
med riktig bruk av ressurser.<br />
for de som utfører aktivitetene. Det forventes<br />
at vi i prosessen effektiviserer denne rollen.<br />
Det betyr å avvikle dobbeltarbeid, forenkle<br />
arbeidsprosesser og ta i bruk ny teknologi<br />
for å frigjøre ressurser til humanitært<br />
arbeid.<br />
samspill, der den humanitære verdiskapningen<br />
er i fokus. Her er det avgjørende viktig<br />
at lederskapet på alle nivåer i organisasjonen<br />
i samspill med de ansatte der fokus er å<br />
”spille”de frivillige gode<br />
Landsrådet for hjelpekorpset har vært aktive<br />
med fra starten, og det jobbes i disse dager<br />
med å definere et prosjekt som har tre forbedringsområder:<br />
lederskap, kompetanse,<br />
rekruttering og Røde <strong>Kors</strong> verdigrunnlag.<br />
Samfunnets behov endrer seg og det<br />
betyr at vi som humanitær organisasjon<br />
får utfordringer. Hvor gode<br />
er vi til å endre oss i forhold til<br />
samfunnets behov Det<br />
normale i fremtiden<br />
vil være endring<br />
og det setter<br />
oss på<br />
prøve.<br />
Det<br />
Forankring og Forandring er delt inn i tre<br />
områder:<br />
1. Strategiske retninger - prioritering<br />
av oppgaver<br />
Det betyr Hovedprogram neste periode<br />
2005 – 2008. Denne oppgaven vil være<br />
todelt. Fase en vil være å få fakta på hvor vi<br />
er i dag i forhold til det vi har satt som mål.<br />
Fase to vil være å utarbeide hovedprogram<br />
for neste periode. I denne prosessen vil<br />
landsstyret og de sentrale råd og komiteer<br />
være viktige bidragsytere<br />
2. Effektivisere organisasjonen<br />
Sentral og distriktsplanet har rollen som tilrettelegger,<br />
pådriver og kompetansesenter<br />
3. Forenkle struktur og styringssystemer<br />
Fokus på målet; hjelpe flere på en bedre<br />
måte: Dette gir oss en utfordring på å organisere<br />
oss og ha en arbeidsform som gjør at<br />
frivillige og administrative ressurser utnyttes<br />
best mulig. Effektivisering og organisering<br />
gjelder sentrale råd og komiteer, distriktsstyrer,<br />
hovedkontor og distriktskontor.<br />
Organisasjonsendring er i så fall virkemiddelet<br />
for å nå målene.<br />
Hvordan lykkes vi sammen<br />
Det viktigste for dette prosjektet er samspill<br />
på tvers i organisasjonen,dvs.ett Røde <strong>Kors</strong>.<br />
Likeverd mellom de frivillige og ansatte i et<br />
krever at vi har vilje og evne til å gjennomføre<br />
endringsprosesser. Samspillet i organisasjonen<br />
vil være en viktig faktor og et lederskap<br />
som tør å utfordre innad i organisasjonen<br />
og ut mot samfunnet. Oppgaven vår er<br />
å ha fokus på de i samfunnet som trenger oss<br />
mest. For å klare denne oppgaven trenger vi<br />
flere frivillige til å yte sitt medmenneskelige<br />
bidrag så vi når våre mål om å representere<br />
en handlende humanitær kraft i samfunnet.<br />
Den nye frivillige som rekker opp handa og<br />
vil være med i Røde <strong>Kors</strong> MÅ vi kunne ta imot<br />
til en fremtidsrettet, enhetlig og entusiastisk<br />
Røde kors organisasjon i Norge.
Nytt fra ressursgruppe samband<br />
Det har vært en travel høst for<br />
ressursgruppesamband.<br />
Varslingsystem;<br />
Det nye varslingssystemet Voice Broadcast<br />
fra UMS som vi anbefaler, er det stor interesse<br />
for. Det har vært avholdt informasjonsmøte<br />
i Troms, Møre og Romsdal, Telemark<br />
og for ledere i region Øst.<br />
Mange distrikt har alt inngått avtale og flere<br />
er i vurderingsfasen. Sivilforsvaret har også<br />
valgt systemet, noe som kommer oss til<br />
gode ved at det utvikles nye løsninger raskere.<br />
Vi har god dialog med leverandøren<br />
og våre forslag til endringer blir hørt. Versjon<br />
4 av systemet vil snart være på lufta<br />
med mange nye funksjoner. Bl.a forbedret<br />
talesyntese ser vi fram til.<br />
Det jobbes for å få til en sentral avtale i Norges<br />
Røde <strong>Kors</strong> gjennom forankring og forandringsprosjektet.<br />
Dette kommer vi tilbake<br />
til i løp av første halvår 2004.<br />
Du kan lese mer om VB fra UMS på<br />
www.ums.no eller nettsidene til Akershus<br />
RKH: http://www.akhrkh.no/internt/varsling/UMS_Test.htm<br />
Det norske nødnettet (TETRA)<br />
Som vi skrev i forrige nummer ble pilotprosjektet<br />
til TETRA avsluttet 15. juni. I statsbudsjett<br />
for 2004 er det satt av 35,8 millioner<br />
kroner til videre arbeid. Ønsket er å få<br />
utlyst en anbudskonkurranse i 2004. Hvis<br />
det går som planlagt, kan utbyggingen i<br />
”sentrale strøk”faktisk komme i gang i slutten<br />
av 04. Men det vil ta lang tid og koste<br />
mange kroner før hele landet har dekning.<br />
Ressursgruppen anbefaler derfor å fortsatt<br />
kjøpe ”vanlige” radioer så lenge. Vi holder<br />
oss oppdatert og er med i prosjektet.<br />
Mer info finner du på:<br />
http://www.nodnett.dep.no/index.shtml<br />
Sambandsbok<br />
Du har sikkert hørt om den nye sambandsboka<br />
Den har vært i arbeid i mange år. Nå<br />
er den kommet så langt at den skal ”gå i<br />
trykken”til neste år. Boka er et oppslagsverk<br />
som gir svar på de fleste spørsmål som en<br />
sambandsleder har om sambandstjenesten.<br />
Boka vil bli å finne på nettet som print<br />
ondeman, slik at den alltid er oppdatert.<br />
Videregående sambandskurs<br />
Det er ønske om å utvikle en erstatning for<br />
det gamle Samband B kurset. Ressursgruppa<br />
utvikler nå et nytt videregående sambands<br />
kurs på distrikts- / regions plan. Kurset<br />
vi bli kjørt som pilotprosjekt noen ganger,<br />
før det endelig blir lagt ut til allmenn<br />
benyttelse. Det er bl.a. planer om å kjøre<br />
dette i Stavern i mai 2004, i regi av region<br />
Øst.<br />
Digitale kart<br />
Det er nedsatt en arbeidsgruppe fra ressursgruppa<br />
ettersøkning og ressursgruppe<br />
samband. De skal utarbeide et forslag til felles<br />
innkjøpsavtale på digitale kart. V ser for<br />
oss to scenario her; Muligheten for å ha en<br />
CD eller Web for ta ut forskjellige aktuelle<br />
kart i forbindelse med aksjoner.Det enkelte<br />
korps skal kunne få til dette for en billig<br />
penge. Det andre er en mer teknisk løsning<br />
med bruk av GPS styring av mannskap i felt<br />
fra KO. Dette ses også i sammenheng med<br />
en annen oppgave vi jobber med -<br />
17<br />
Hjelpemidler i KO tjenesten<br />
GPS, digitale kart, PC og PC verktøy brukes<br />
nå mer og mer i KO.<br />
Dette er noe vi skal jobbe med for fullt<br />
neste år og vi samarbeider med bl.a Sivilforsvaret,som<br />
har utviklet selvstudiekurs i GPS<br />
bruk osv.<br />
Vi tenker oss et eget kurs i KO tjeneste på<br />
dette området og sambandets oppgaver i<br />
KO tjenesten. Det kommer vi tilbake til<br />
utover i 2004.<br />
Til slutt vil vi i Ressursgruppe Samband<br />
benytte anledningen til å ønske alle en riktig<br />
god jul og et god nytt hjelpekorps år!<br />
Lars-Otto Laukvik<br />
ressursgruppeleder.
Et samarbeidsprosjekt<br />
i kampen mot ty ttebærtua<br />
18<br />
Dette handler om opplæring av våre medlemmer.<br />
Det handler om å samarbeide.<br />
I nedre Buskerud (område Drammen)<br />
startet det med at to hjelpekorps gjerne<br />
ville samarbeide på tvers av korpsene.Året<br />
var 1995. Senere har flere hjelpekorps<br />
kommet til og nå er alle korpsene med i et<br />
samarbeid om å arrangere alle kursene på<br />
lokalt plan. Svelvik nord i Vestfold er også<br />
med på kursene fordi de nå hører til Søndre<br />
Buskerud politidistrikt.<br />
Tekst/foto: Janne Bråthen<br />
Kursene det startet med var blokk II -<br />
nå ettersøkning/ redning barmark. I<br />
1999 lagde vi et ”nytt” blokk I kurs -<br />
nå kvalifisert nivå i førstehjelp. Senere har<br />
fornyet utgave av ”Dette er Røde <strong>Kors</strong>”,<br />
sambandsopplæring og laglederopplæring<br />
kommet på plass.<br />
I år har vi arrangert kvalifisert nivå sammen<br />
med et nytt sminkekurs, sambandsopplæring<br />
og et nytt prosjekt som inneholder<br />
laglederopplæring og ettersøkning/<br />
redning barmark.<br />
Ingen klagde etter overnatting ute under kurset i Skien. Her er deltagerne rett før obligatorisk<br />
morgengymnastikk.<br />
og leder deltagerne på ettersøkning redning<br />
barmark.Laglederne får i oppgave og<br />
forberede seg hjemme på det de skal<br />
undervise/ veilede om. Dette gjelder bla.<br />
kart og kompass og TASS. Under stisøk og<br />
manngard er de ledere av gruppen. Gruppen<br />
består av 4-6 deltagere på redning<br />
barmark, 2 deltagere på laglederopplæring,<br />
1 hovedveileder og en veileder på<br />
opplæring.<br />
Laglederopplæringen er mer omfattende<br />
en det som står i opplæringsplanen. Derfor<br />
er tanken at de nå vil få mer praksis og<br />
mye mer enn det de har fått før.<br />
Det vi ser av resultatet med å samarbeide er<br />
at vi får fordelt kompetansen rundt i korpsene,vi<br />
har flere dyktige personer å spille på<br />
og vi får faglig dyktige medlemmer.<br />
Et annet aspekt er at medlemmer kjenner<br />
personer i andre korps når de kommer på<br />
redningsaksjoner.<br />
Vi kom meget godt i havn, deltagerne har<br />
gitt tilbakemeldinger.De er utrolig positive.<br />
Ingen deltagere har klaget over å være ute<br />
hele tiden.De har gjennomført to overnattinger<br />
i telt.Laglederne har undervist, ledet<br />
og veiledet deltagerne på redning barmarkkurset.Staben<br />
er meget godt fornøyd<br />
over opplegget og alle sier at dette er kommet<br />
for å bli. Dette tror vi er fremtiden i<br />
RKH.Noe av opplegget må nok både justeres<br />
og gå seg til,men vi har stor tro på samarbeid<br />
på denne måten.<br />
Samarbeide er fruktbart,prøv dere også da<br />
vel!<br />
Vi som har vært stab for ettersøkning/ redning<br />
barmark og laglederopplæring er:<br />
Kursleder:<br />
Janne Bråthen, Drammen RKH<br />
Faglig leder laglederopplæring:<br />
Rune Skjolden, Nedre Eiker RKH<br />
Ettersøkning/ redning barmark ble prøvekjørt<br />
i fjor.<br />
Dette kurset er bygd opp slik at deltagerne<br />
på laglederopplæring veileder, underviser<br />
I Skien ønsket hjelpekorpset å prøve dette<br />
og fikk besøk av en gjeng fra Drammen RKH<br />
for å følge det opplegget vi hadde benyttet<br />
i søndre Buskerud.Resultatet ble meget bra.<br />
Faglig leder ettersøkning/ redning<br />
barmark:<br />
Kenneth Omdal, Drammen RKH
Regelverket revidert<br />
Landsrådet vedtok i sommer revidert<br />
regelverk for hjelpekorps, med virkning<br />
fra 1. juli (<strong>2003</strong>). Regelverket kan lastes<br />
ned fra www.hjelpekorps.no. Papirutgaven<br />
vil bli trykket og utgitt i løpet av<br />
2004, hvorav hvert <strong>Hjelpekorps</strong> vil få ett<br />
eksemplar vederlagsfritt. Eventuelle<br />
ekstra bestillinger kan gjøres fra<br />
www.handelsportal.no etter at den<br />
trykte utgaven er ferdig utarbeidet. Det<br />
er viktig at alle hjelpekorps makulerer<br />
den tidligere versjonen av regelverket<br />
som de har i dag.<br />
Av Daniel Backe<br />
Landssekretær<br />
Det reviderte regelverket har en ny<br />
struktur og innholder henholdsvis<br />
fire hoveddeler: Minstekrav, kommentarer<br />
til minstekravene, statutter og<br />
retningslinjer (veiledende). Formålet er å<br />
gjøre regelverket mer oversiktlig å finne<br />
fram i sammenlignet med den tidligere<br />
utgaven.<br />
Resultatliste, NM for <strong>Hjelpekorps</strong> <strong>2003</strong><br />
Plass Lag Ringløype O-løp Total<br />
1 Oslo RKH 362 240 602<br />
2 Bergen RKH 318 225 543<br />
3 Buskerud RKH 291 240 531<br />
4 Troms RKH 304 226 530<br />
5 Møre og Romsdal RKH 361 137 498<br />
6 Akershus RKH 325 172 497<br />
7 Hordaland RKH 299 183 482<br />
8 Sør-Trøndelag RKH 274 200 474<br />
9 Oppland RKH 264 201 465<br />
10 Sogn og Fjordane RKH 284 171 455<br />
11 Telemark RKH 338 110 448<br />
12 Nordland RKH 306 140 446<br />
13 Vestfold RKH 308 100 408<br />
14 Finnmark RKH 306 100 406<br />
15 Rogaland RKH 274 120 394<br />
16 Vest-Agder RKH 288 100 388<br />
17 Hedmark RKH 261 120 381<br />
18 Nord-Trøndelag 266 100 366<br />
19 Østfold RKH 247 100 347<br />
20 Pärnu RK 268 40 308<br />
Av de endringer som er foretatt er det spesielt<br />
viktig å merke seg regelen om regodkjenning.<br />
I henhold til minstekravene skal<br />
nå alle medlemmer gjennomføre og<br />
bestå hjelpekorpsprøven hvert 3. år, jf.<br />
punkt 2.1.b.Tidligere var det et unntak for<br />
medlemmer som hadde begynt i <strong>Hjelpekorps</strong>et<br />
før 1987 og som hadde deltatt i<br />
operativ tjeneste i minst ti år. Dette unntaket<br />
er nå tatt bort. Hensikten er å i større<br />
grad sikre en forsvarlig standard på hjelpekorpsets<br />
medlemmer.Dette er viktig for<br />
å gi økt trygghet både hos det enkelte<br />
medlem og hos lederne. Ikke minst er det<br />
også viktig i forhold til å opprettholde<br />
<strong>Hjelpekorps</strong>ets evne til å møte de offentlige<br />
krav og ivareta vår posisjon som den<br />
ledende aktør innen frivillig redningstjeneste.<br />
Det er videre foretatt endringer i statuttene<br />
for NM for hjelpekorps. Nytt i denne<br />
forbindelse er at to i fra hovedkomiteen<br />
og landsrådets representant for det påfølgendes<br />
års NM-arrangement, skal være<br />
gjester under NM som avholdes året før jf.<br />
punkt 10.2. Formålet er å gi neste års<br />
arrangør innsikt i hvordan et NM kan organiseres<br />
og gjennomføres. Andre endringer<br />
som bør kommenteres spesielt i forhold<br />
til NM-statuttene gjelder gjennomføringen<br />
av konkurransen jf. punkt 10.8. For det<br />
første er ikke lenger ”hurtighet” et<br />
moment som skal vektlegges direkte ved<br />
poenggivning ved orienteringsløpet.<br />
Årsaken er at sikkerhet og god behandling<br />
av pasienten ansees som viktigere prioriteringer<br />
i en reell situasjon og er også<br />
derfor prioritert som poenggivende i konkurransen<br />
jf.punkt 10.8.3.f.(Dog vil hurtighet<br />
til en viss grad ha betydning, da antall<br />
poster laget har vært innom innen maksimalt<br />
5 timer skal vektlegges ved poenggivningen).<br />
Videre er det et krav om at hovedarrangøren<br />
skal avholde dommermøte dagen før<br />
ringløypen avholdes jf. punkt 10.8.8.a.<br />
Hensikten er at det skal lages en mal for<br />
dømmingen slik at denne blir mest mulig<br />
lik for alle deltakerne. I tillegg skal alle<br />
dommerne bo atskilt fra lagene og ikke ha<br />
kontakt med disse etter dommermøtet jf.<br />
10.8.8.f.<br />
Alle medlemmer oppfordres med dette<br />
om å sette seg grundig inn i hjelpekorpsreglementet.<br />
Eventuelle spørsmål eller<br />
kommentarer vedrørende regelverket<br />
kan rettes til landssekretæren for hjelpekorps<br />
på telefon: 22 05 41 63 eller på e-<br />
post: hjelpekorps@redcross.no<br />
www.redcross.no/korsveien<br />
19
Min mening:<br />
”<strong>Hjelpekorps</strong>et<br />
for barn”<br />
20<br />
Med dette ønsker undertegnede å<br />
komme med et motinnlegg til<br />
Fredrik Grüner som i <strong>Hjelpekorps</strong><br />
nr. 1/<strong>2003</strong> uttaler seg meget kritisk til aspirantordningen<br />
til NRKH.<br />
Hvorfor nettopp jeg skriver dette har med<br />
min artikkel i <strong>Hjelpekorps</strong> nr. 1/2002 å<br />
gjøre, der jeg forteller om Ungdomsgruppa<br />
til Gol Røde <strong>Kors</strong> hjelpekorps. Som jeg<br />
beskrev der var og er vi meget godt fornøyde<br />
med denne ordningen.<br />
Vi har rundt 15 ungdommer i alderen 15<br />
til 20 år som er med i gruppa, de har<br />
betegnelsen aspiranter og trives med det.<br />
Vi er veldig opptatt av å overholde regelverket,<br />
som man i denne sammenheng<br />
ikke kan unngå. Jeg tror at mange kommer<br />
opp i uheldige situasjoner nettopp på<br />
”<strong>Hjelpekorps</strong>et for barn”<br />
grunn av liten kompetanse på dette området.<br />
Regelverket er helt klart i sin omtale av<br />
aspiranter, jeg velger å ikke sitere dette<br />
direkte, men det kan leses på nettet<br />
(www.hjelpekorps.no). Punkt 2.12<br />
omhandler aspirantordningen.<br />
Grüner er kritisk til at aspirantordningen<br />
ødelegger folks generelle oppfatning av et<br />
hjelpekorps, spesielt på grunn av at barn<br />
blir dratt med på aksjoner og øvelser.Til<br />
dette er min oppfatning meget klar – det<br />
er ikke aspirantordningen som gjør det,<br />
det er lederne. Regelverket kan ikke bli klarere,<br />
det er gjeldende og veiledende i slike<br />
situasjoner og ikke til å misforstå!!<br />
På Gol er vi veldig klare på å følge regelverket.Vi<br />
ser på aspirantene som en meget<br />
stor ressurs, de er i støpeskåla og vi kan<br />
forme dem som vi vil. Innen de blir gamle<br />
Jeg gjør som Fredrik Grüner og presenterer meg selv.<br />
Mitt navn er Bodil Rørdam Søraas. Jeg har vært medlem av Ungdommens Røde <strong>Kors</strong> i<br />
Oslo fra 1943 – opptil 1950 årene. Noen år i Oslo Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>, før jeg begynte<br />
i Senior Kompaniet, hvor jeg fortsatt er medlem.<br />
Vær lykkelige over at dere har aspiranter i hjelpekorpsene. Selv om alderen er nede på<br />
13 –14 år, så er det de eldre hjelpekorpsmedlemmene som skal ta seg av dem, sørge for<br />
den utvikling og opplæring de har behov for.<br />
Oppgavene må legges til rette for dem av kyndige ledere, som kan veilede dem til å bli<br />
gode ”Røde <strong>Kors</strong>ere”Ungdommen er en ressurs som skal føre Røde <strong>Kors</strong> ånden videre i<br />
Henry Dunants fotspor.<br />
Det nytter ikke å sette seg på den høye pidestall og tro man er den beste.Vis menneskelighet.<br />
Janteloven hører ikke hjemme i vår organisasjon.<br />
Med hilsen<br />
Bodil R. Søraas Sen.Komp.<br />
nok til å bli tatt opp som korpsmedlemmer,<br />
får de masse erfaring som de kan nyte<br />
godt av når alarmen går.Vi kurser dem<br />
både i henhold til opplæringsplanen og<br />
etter emner som vi mener de må innom i<br />
tillegg. Selvfølgelig er de aldri med på<br />
aksjoner, ei heller på øvelser som innsatspersonell.<br />
Derimot benytter vi dem som<br />
markører, det gir dem en kjempemessig<br />
mulighet til å lære, synes vi. Selvsagt får de<br />
kompetansetrening i aksjoner, men det er i<br />
regi av medlemskveldene i Ungdomsgruppa,<br />
der både aspiranter og erfarne deltar.<br />
Likevel, både vi som er erfarne og de som<br />
er akkurat godkjente medlemmer, synes at<br />
det er stas å ha med aspirantene, og vice<br />
versa. Alle er klare over sine roller og opptrer<br />
deretter.<br />
Uniform forplikter, selv for aspiranter. I starten<br />
fikk vi derfor laget oss vester som det<br />
står ”Under opplæring”som benyttes av<br />
aspirantene (de var ikke klare når bildet<br />
over fra nr. 1/2002 ble tatt). Dette fritar<br />
dem fra det ansvar som det en hjelpekorpser<br />
har når han ikler seg uniformen.<br />
Dersom lederne rundt om i korpsene kan<br />
ta seg tid til lese regelverket og anvende<br />
det i praksis, er aspirantordningen meget<br />
positiv for det fremtidige hjelpekorpset.<br />
Og at lederne gjør det, er vel et minimum<br />
av hva man skal forvente og kreve av en<br />
leder<br />
Odd Inge Skr. Blakkestad<br />
Instruktørleder<br />
Gol Røde <strong>Kors</strong> hjelpekorps
Kåres<br />
Verre enn verst...<br />
Siden vi nå er inne i vintermånedene holder vi oss fortsatt til<br />
året 1954, men vi går et par måneder tilbake siden sist jeg<br />
skrev, og vi forflytter oss helt syd i landet – til det blide Sørland.<br />
I arkivet har jeg kommet over et brev fra distriktsformannen i Aust-<br />
Agder Røde <strong>Kors</strong>, overlege Ernst Ziesler, som skriver: ”I år har det<br />
vært verre enn verst.I begynnelsen av mars falt det på tre dager ca<br />
160 cm snø i tillegg til de 30 cm vi nylig hadde fått.Som rimelig kan<br />
være, greide ikke brøytemateriellet å mestre en slik situasjon –<br />
veier og jernbaner snødde stillferdig ned, med den følge at Arendal<br />
og Grimstad var uten buss- og jernbaneforbindelse i 8 - 10<br />
dager, sideveiene lå ubrøytet opptil 3 - 4 uker, og skolene måtte<br />
innstille i dagevis.<br />
Det meste av all ferdsel foregikk på ski.Gamle mennesker kom seg<br />
ikke ut av husene sine og syketransportene lot seg nesten ikke<br />
gjennomføre. Selv begravelser måtte utsettes i temmelig lang tid.<br />
<strong>Hjelpekorps</strong>ene i Aust-Agder ble øyeblikkelig satt i alarmberedskap<br />
og slet natt og dag i fire døgn.Til å begynne med så det ikke<br />
så ille ut, og en regnet med at situasjonen kunne avklares fort og<br />
greit. En patrulje på åtte mann dro innover på ski med proviant til<br />
to enslige eldre damer som ikke hadde vært i kontakt med folk på<br />
en ukes tid. De var for øvrig friske og rørige.<br />
Så gikk det slag i slag,og der var ingenting i verden så slitsomt som<br />
snø. Vei- og føreforholdene i byen frembød etter hvert et nydelig<br />
lite kaos. Da all biltrafikk stanset, dro vi ut med ski og skikjelker og<br />
den trofaste, ofte sørgelig baktalte Amba’en (ambulansebilen)<br />
Kårner<br />
som banet seg vei der andre biler måtte gi opp,<br />
måtte settes i garasjen.<br />
Etterhvert som forholdene forverret seg, ble innkalling<br />
sendt til gamle og nye hjelpekorpsmedlemmer.<br />
Og <strong>Hjelpekorps</strong>et slet. Syketransporter<br />
på opptil syv timer, leting etter savnede, mattransporter<br />
og mangfoldige og spesielle oppdrag.<br />
Det gikk hardt ut over korpsets materiell, som<br />
rimelig kan være. Den måten <strong>Hjelpekorps</strong>ene<br />
gjennomførte sine anstrengende oppgaver på,<br />
har vakt beundring og respekt hos både befolkningen<br />
og hos myndighetene. De har da også<br />
ydet en fremragende innsats. Grimstad <strong>Hjelpekorps</strong> hadde 14<br />
mann i stadig tjeneste som nedla 710 tjenestetimer i alt, mens 20<br />
mann fra Arendals <strong>Hjelpekorps</strong> hadde ca. 1900 vakt- og tjenestetimer.<br />
Skikjelkene var helt uunnværlige som transportmiddel, selv i<br />
byene. Arendal <strong>Hjelpekorps</strong> hadde den glede å få to slike fra kommunen<br />
som en erkjentlighetsgave for korpsets store innsats. Politimesteren<br />
i Arendal uttalte at han ikke forsto hvorledes man skulle<br />
klart seg uten <strong>Hjelpekorps</strong>ene og var svært takknemlig over<br />
disse unge menneskene som tok tak i situasjonen med en energi,<br />
dyktighet, besluttsomhet og utholdenhet som virkelig fortjener<br />
beundring og takknemlighet.”<br />
21
Korpsstafetten:<br />
Singsås<br />
Røde<strong>Kors</strong><strong>Hjelpekorps</strong><br />
22<br />
Først - takk til vår kjenning i Hammerfest<br />
R. K. H. for utfordringen.<br />
Singsås R.K.H er ikke ukjent i Sør-Trøndelag.Vi<br />
har kjeften på rett plass og er veldig<br />
PR-kåte. Dere finner oss midtveis mellom<br />
Trondheim og Røros hvis dere kommer på<br />
besøk.På Singsås skole har vi depot,kontor<br />
og møterom med kjøkkenavdeling. Singsås<br />
er en del av Midtre Gauldal Kommune.<br />
Her i kommunen har vi 3 hjelpekorps.<br />
Budal, Soknedal og Singsås.<br />
Tidligere har vi driftet ambulanse,men i de<br />
senere år har vi gått inn som aksjeeiere i ett<br />
større selskap som nå har fått navnet:Røde<br />
<strong>Kors</strong> Ambulanse Midt-Norge.<br />
<strong>Hjelpekorps</strong>et har ca. 100 medlemmer og<br />
av disse er ca. 40 mer eller mindre aktive.<br />
I utgangspunktet er vi et fjellredningskorps<br />
og satser opplæringen, øvelser og<br />
utstyr ut fra det. Selvsagt tar vi sikringsvakter<br />
på fotballkamper, skirenn (Rensfjellrennet),<br />
sangerstevner, plattfest, o.l., men i<br />
hovedsak er fjellredning det vi vil og kan.<br />
Det siste året er det opprettet en nasjonalpark<br />
i nærområdet vårt - Forellhogna<br />
Nasjonalpark. Vi har visst om planene<br />
lenge, og har hatt øvelser i området sammen<br />
med nabokorps i flere år, både sommer<br />
og vinter. Det har vi gjort for å være<br />
forberedt på at det kanskje bli større ferdsel<br />
av uvante fjellturister som trenger hjelp.<br />
Samband er et annet satsningsområde, og<br />
mener vi har godt med utstyr. Vi har brukbart<br />
med repeatere rundt omkring, bare<br />
våre samarbeidspartnere legger godviljen<br />
til slik at de kan åpnes ved behov.<br />
Motorisert utstyr har vi ikke.Vi satser på at<br />
medlemmene bruker sitt eget utstyr av<br />
biler,snøscootere,firehjulstrekker,traktorer,<br />
terrengtraktorer etc.<br />
I påsken 2001 gikk det bl.a. alarm. Etter én<br />
time sto 23 snøscootere startklare. ”Dessverre”<br />
for oss ble aksjonene avblåst. Tenk<br />
dere - 23 snøscootere i nattemørket……..<br />
Sist sommer arrangerte vi DM for <strong>Hjelpekorps</strong>.<br />
Det ble så vellykket at d-rådet i Sør-<br />
Trøndelag spurte oss om å arrangere NM i<br />
2004. Men det ble til slutt Møre og Romsdal<br />
som ble valgt. Mye av grunnen til at<br />
arrangementet ble så bra, er takket være<br />
en utrolig dyktig sminkegruppe som vi har.<br />
De har erfaring fra flere tidligere DM’er.<br />
Vi er av de få hjelpekorps i Sør-Trøndelag<br />
som har en stabil medlemsmasse, både av<br />
aktive og støttemedlemmer. Mange av<br />
medlemmene er jegere og bønder, så vi<br />
må legge opp aktivitetene deretter.Eller så<br />
er vi meget påpasselig slik at alle ”får”<br />
betalt medlemskontingenten.<br />
Vi vil sende stafettpinnen videre til Ørsta<br />
Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>.<br />
Harald Høen, Singsås RKH.<br />
Foto; Jens Petter Storrø.<br />
Orientering er nok fjellredningskorpsenes<br />
styrke.Vi synes vi kan bruke vanlig kart og<br />
kompass ganske godt, men også mange<br />
av oss kan å bruke GPS, men er klar over<br />
elektronikkens begrensninger. Vi har egen<br />
instruktør på GPS-opplæring.<br />
Korpsmedlemmer fra Singsås RKH i<br />
arbeid på Våttåsen.
Hvem svarer på hva<br />
Landsrådet<br />
Landsrådsleder Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net<br />
Nestleder Ole Gladsø 92 40 72 10 ole.gladso@dsb.dep.no<br />
Region Øst Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no<br />
Region Mjøs Aina Kristoffersen 91 55 21 49 aina.kristoffersen@telenor.com<br />
Region Syd Nils Henrik Jenssen 90 88 46 11 nhjenss@online.no<br />
Region Vest Leif Johnny Fjellro 90 16 40 40 johnny.fjellro@alarmsentralen.com<br />
Region Midt Svein Arne Sundfær 99 63 58 08<br />
sveinarne.sundfaer@sensewave.com<br />
Region Nord Thommy Dahl Olsen 93 21 79 49 fossumas.thommy@c2i.net<br />
23<br />
Alle spørsmål som du ønsker svar på, finner du på internett på<br />
wwv.redcross.no og på våre interne nettsider – <strong>Kors</strong>veien.<br />
Tilgang til <strong>Kors</strong>veien er gitt tillitsvalgte.<br />
Alle som har spørsmål knyttet til Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong> kan<br />
kontakte overstående medlemmer av landsrådet eller<br />
landssekreæren på telefon 22 05 41 63 eller hjelpekorps@redcross.no<br />
Distriktskontorene<br />
Østfold 69 12 88 20<br />
Akershus 64 84 58 80<br />
Oslo 22 99 23 30<br />
Hedmark 62 53 82 30<br />
Oppland 61 14 01 20<br />
Buskerud 32 21 80 50<br />
Vestfold 33 38 10 90<br />
Telemark 35 90 55 00<br />
Aust-Agder 37 00 23 40<br />
Vest-Agder 38 10 74 30<br />
Rogaland 51 66 83 30<br />
Hordaland 55 10 53 00<br />
Bergen 55 38 33 00<br />
Sogn og Fjordane 57 82 94 90<br />
Møre og Romsdal 70 16 08 00<br />
Sør-Trøndelag 73 52 20 21<br />
Nord-Trøndelag 74 16 29 27<br />
Nordland 75 52 72 46<br />
Troms 77 83 03 70<br />
Finnmark 78 95 36 87
Leteaksjon i Nekjådalen i Singsås i september –03.<br />
Foto: Jens Petter Storrø.<br />
RETURADRESSE:<br />
Norges Røde <strong>Kors</strong><br />
Postboks 1 Grønland<br />
0133 OSLO