29.01.2015 Views

Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors

Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors

Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors

SHOW MORE
SHOW LESS

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Leverage SEO-optimized Flipbooks, powerful backlinks, and multimedia content to professionally showcase your products and significantly increase your reach.

Oslo RKH<br />

Norgesmestere <strong>2003</strong><br />

Nr. 2 - <strong>2003</strong><br />

HJELPEKORPS<br />

Fagblad for Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong><br />

8. årgang


2<br />

Innhold<br />

Side<br />

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2<br />

Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . . . .3<br />

Eli Merethe<br />

kommer tilbake . . . . . . . . . . . . . .3<br />

EM i førstehjelp . . . . . . . . . . .4 – 5<br />

Intervju med generalsekretæren<br />

. . . . . . . . . . . . . . .6 – 7<br />

Artikkel om<br />

ettersøkning . . . . . . . . . . . .8 – 11<br />

NM <strong>2003</strong> . . . . . . . . . . . . . . 12 – 13<br />

Forankring og<br />

forandring . . . . . . . . . . . . . .14 – 16<br />

Nytt fra ressursgruppe<br />

samband . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17<br />

Samarbeid om<br />

tyttebærtua . . . . . . . . . . . . . . . .18<br />

Resultatliste NM <strong>2003</strong> . . . . . .19<br />

Regelverket revidert . . . . . . . .19<br />

Min mening –<br />

debattinnlegg . . . . . . . . . . . . . .20<br />

Kåres Kårner . . . . . . . . . . . . . . . .21<br />

Korpsstafetten . . . . . . . . . . . . . .22<br />

Hvem svarer på hva . . . . . . . .23<br />

Leder:<br />

Melkeveien…<br />

Når du nå leser dette nummeret av fagbladet<br />

så har trekkfuglene for lengst satt kursen sydover<br />

og mange plasser har snøen satt sitt preg<br />

på vårt vakre land.<br />

Høsten kom raskt og med den så kom ettersøkningsaksjonene<br />

på rekke og rad. I overgangshelga<br />

oktober / november så var det<br />

ikke mindre enn 7 aksjoner før søndagen var<br />

omme. Det kan skrives mye om leteaksjoner<br />

og de har det vært mange av i år.Derfor har vi<br />

viet et større innlegg i bladet om nettopp dette tema. Som landsrådsleder kan jeg bare<br />

takke dere for å stille opp i all slags vær og føre.<br />

Vi kan få det til og det nytter å hjelpe.Vi blir satt pris på når vi gjør denne jobben.Takk alle<br />

sammen. !<br />

I løpet av sommeren og høsten som nå forsvinner, har Norges Røde <strong>Kors</strong> inngått en sponsoravtale<br />

med Tine meierier. Avtalen innebærer et økonomisk løft for Norges Røde <strong>Kors</strong><br />

<strong>Hjelpekorps</strong>,noe som vil innvirke på at vi kan fremskynde oppgraderingen av blant annet<br />

innholdet i opplæringsplanen.<br />

Noe av det vi i Landsrådet har merket , og som også har blitt etterspurt , er et eget lederskapskurs<br />

for RKH. Med hjelp av Tine-pengene kan vi produsere et nytt kurs. Leteaksjoner<br />

og andre redningsoperasjoner tilsier at vi må ha faglige og dyktige ledere.Et slikt kurs vil gi<br />

kvalifisert personell.<br />

Sentrale kurs er ofte dyre, men i de senere år så har vi fått ned prisen. Med Tine- pengene<br />

så skal vi få prisen enda lengre ned.<br />

Det er vel slik i dette landet at nå tror alle at det bare er å fly til Tine for å få mer penger,men<br />

det er det ikke !.<br />

Vi forhandler sentralt i organisasjonen, men vi vet at noen av dere har deres egne melkeveier.<br />

Vi må gi noe til gjengjeld og det kan vi gjøre i form at førstehjelpskurs på de lokale meierier.Jeg<br />

har fått rapporter på at det skjer på flere plasser uten at vi sentralt er involvert.Flott.<br />

Vel så er ho her igjen da…. Du vet den greia som starter tidligere og tidligere for hvert år.<br />

Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved…skriker det utover i handlesentrene.<br />

Til deg og dine som skal kose dere i julen, finn frem peisveden og sysakene.<br />

Sysakene Du skal vel ikke møte 2004 med gamle uniformsmerker på armen <br />

Ha en koselig og fredfull jul<br />

og vel møtt inn i det nye året.<br />

<strong>Hjelpekorps</strong><br />

Fagblad for Norges Røde <strong>Kors</strong><br />

<strong>Hjelpekorps</strong><br />

Utgiver:<br />

Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong><br />

Postboks 1 Grønland,0133 Oslo<br />

Tlf.22 05 40 00,<br />

telefax 22 05 40 40<br />

E-post:<br />

hjelpekorps@redcross.no<br />

Ansvarlig redaktør:<br />

Landsrådsleder Arvid Ryen<br />

E-post:arvid.ryen@c2i.net<br />

Mobiltelefon 909 87812<br />

Redaktør:<br />

Landsrådsmedlem<br />

Yngve Tørrestad<br />

E-post:yngve.t@online.no<br />

Mobiltelefon 932 15961<br />

Telefon 33 31 15 02<br />

Redaksjonens adresse:<br />

Munkebakken 5 e,<br />

3110 Tønsberg<br />

Annonser:<br />

Kontakt redaksjonen eller<br />

Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>.<br />

Grafisk formgivning og layout:<br />

Sandnes A/S,Larvik<br />

Opplag:15 500<br />

Signerte innlegg står<br />

for forfatterens oppfatning<br />

og er ikke nødvendigvis<br />

det offisielle<br />

synet til Norges Røde<br />

<strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>.<br />

Tilsvarende gjelder<br />

også annonser i bladet.


Redaksjonelt:<br />

Utfordringene står i kø!<br />

Så er vi kommet til årets slutt og<br />

med det et nytt nummer av fagbladet.<br />

Hovedtema denne gang er ettersøkning,<br />

men jeg vi også henlede oppmerksomheten<br />

på Forankring og Forandring,<br />

en prosess som nå er i gang i Norges<br />

Røde <strong>Kors</strong> og hvor landsrådet for<br />

hjelpekorps fører an ved å starte tidlig.<br />

Årets NM for hjelpekorps og årets EM i<br />

førstehjelp har også fått bred plass.<br />

Jeg har lyst til å minne om at dette bladet,<br />

ditt eget fagblad som hjelpekorpsmedlem,<br />

er et blad DU kan være med å<br />

utvikle. Det kan du gjøre ved å sende<br />

stoff, eller forslag til stoff. Har du gode<br />

bilder du mener vi bør kunne publisere,<br />

enten til illustrasjonsbruk eller som et<br />

bilde med en tilhørende eksklusiv historie,<br />

så ikke nøl med å sende<br />

oss det. Vi tar både vanlige bilder og<br />

elektroniske bilder.<br />

Midtsidene denne gang er et kursvedlegg.<br />

Bruk det. Meld deg på kurs.<br />

Vi står foran mange store utfordringer i<br />

tiden som kommer. Fagbladet <strong>Hjelpekorps</strong><br />

skal følge med og gi deg informasjon.<br />

Frist for levering av stoff til neste<br />

nr. er 1. mai 2004.<br />

Neste utgivelse er planlagt medio juni<br />

2004.<br />

God jul og godt nytt år<br />

alle sammen<br />

Yngve Tørrestad<br />

Redaktør<br />

3<br />

Eli Merethe<br />

Vår landsseretær Eli Merethe Hageberg<br />

kommer tilbake til oss rundt 1.<br />

februar. Hun har hatt permisjon for å<br />

vikariere i generalsekretærens stab.<br />

Hennes egen oppsummering av arbeidsoppgavene,<br />

som redaksjonen har bedt om<br />

å få, er i kortform dette:<br />

• Ansvar for oppfølging av og arbeid med<br />

organisasjonens lover og vedtekter (VOVV).<br />

• Oppfølging av Landsstyret og AU, bl.a.<br />

klargjøring av alle landsstyresakene<br />

samt gjennomføring og etterarbeid i<br />

forbindelse med landsstyremøtene<br />

• Nær kontakt og samarbeid med president<br />

og generalsekretær og Landsstyret<br />

for øvrig<br />

• Oppfølging av kontrollutvalget, æresbevisningskomiteen<br />

og valgkomiteen<br />

• Utviklingsarbeid i forbindelse med<br />

arbeid med styrende organer<br />

• Organisasjonsutviklingsarbeid ved<br />

hovedkontoret<br />

• Informasjon på <strong>Kors</strong>veien<br />

• Controller for avdelingen (generalsekretærens<br />

stab)<br />

• Fond og legater<br />

Eli Merethe har høstet mye erfaring i løpet<br />

av det året hun har hatt denne jobben.<br />

Kortformen er denne:<br />

• God innsikt om hva som rører seg i organisasjonen.<br />

Har vært involvert i alle<br />

sakene som vært til behandling i Landsstyret.<br />

kommer tilbake<br />

• Blitt bedre kjent med alle sentrale tillitsvalgte<br />

• Har jobbet med flere kolleger på tvers<br />

av fagområder<br />

• Mer kunnskap om budsjett/regnskap<br />

og økonomistyring<br />

Skulle noen være i tvil – dette vil vi i hjelpekorpsene<br />

nye godt av i tiden som kommer.<br />

Velkommen tilbake Eli Merethe. Og til Daniel<br />

Bache som har vikariert som landssekretær<br />

– takk for jobben – du har vært god å<br />

ha. Hva du nå enn velger å gjøre videre – i<br />

eller utenfor Røde <strong>Kors</strong> –lykke til.<br />

Red.


Norge på 12.plass i<br />

4<br />

Amfiet ved Krizik‘s Fountain i Prague Exhibition Area,<br />

var arena for åpningsseremonien.<br />

Etter defilering og presentasjon fikk deltagerne se et<br />

fantastisk fonteneshow til musikk.<br />

knuter og stikk, bårebæring, nedfiring, ettersøkning,kart<br />

og kompass og alt det vi i hjelpekorpsene<br />

driver med i tillegg til førstehjelp.<br />

Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong> har gode førstehjelpere sett i internasjonalt perspektiv.<br />

Det viste årets EM i førstehjelp – First Aid Convention in Europe – FACE. Norges lag<br />

endte på 12.plass blant 25 nasjoner og det var bare små marginer som skilte lagene<br />

i første halvdel av resultatlisten.<br />

Norge sender vinneren av NM for hjelpekorps til EM – (FACE) det påfølgende år.<br />

Norgesmesterne i 2002 – Kongsberg RKH fikk derfor stille FACE- <strong>2003</strong> som gikk i<br />

Praha i Tsjekkia 3. – 6 juli.<br />

Mens vi i Norge har en hjelpekorpskonkurranse<br />

i våre DM og NM, er<br />

FACE en førstehjelpskonkurranse.<br />

Norge er unike internasjonalt ved at vi har<br />

frivillige hjelpekorps som driver så vidt<br />

omfattende som vi gjør. I andre land er det<br />

organisert på en annen måte, med blant<br />

andre frivillige førstehjelpsgrupper. Det er<br />

I Praha:Yngve Tørrestad (tekst/foto)<br />

også frivillige førstehjelpere som stiller i<br />

FACE fra de andre nasjonene. Det er de<br />

samme kravene som vi har for å delta i konkurransen,<br />

nemlig at deltagerne ikke skal<br />

være leger,sykepleiere,profesjonelle ambulansefolk<br />

eller profesjonelle instruktører.<br />

FACE er altså en ren førstehjelpskonkurranse.For<br />

oss betyr det at det ikke er båresurring,<br />

Norge utfører noe førstehjelp på en annen<br />

måte enn andre nasjoner praktiserer og<br />

omvendt. Derfor er det viktig at dette<br />

avklares før konkurransen begynner.<br />

Det også slik i FACE, som i våre konkurranser,<br />

at det er dommerens vurdering som<br />

teller. Lagene blir bedømt umiddelbart<br />

etter en post og forklart bedømmelsen. Da<br />

har laget mulighet til å forklare nærmere<br />

hva de har gjort og hvorfor de ha gjort det.<br />

Norges lag erfarte bl.a. at dommerne tok<br />

hensyn til forklaringer og endret poengsum.Dersom<br />

et lag ikke ble enig med dommeren,<br />

måtte det leveres inn protest før<br />

posten ble forlatt.<br />

Årets FACE ble arrangert i et permanent<br />

messe- og utstillingsområde, Prague Exibition<br />

Ground. Dessverre ble store deler av<br />

dette området lagt under vann i den store


EM i førstehjelp<br />

På ventepostene ble det demonstrert<br />

beredskap. Lagene fikk bl.a. prøve<br />

branntau – med ulikt hell.<br />

kurranse. Men det var ikke et idyllisk område,slik<br />

det opprinnelig nok er,hvor folk frekventerte<br />

en lørdag formiddag for å hygge<br />

seg. Det kunne det ha vært – spesielt hvis<br />

været hadde vært strålende. Det var dessverre<br />

grått,noe kjølig og en del regn under<br />

konkurransen.<br />

Postene var ordinære oppgaver vi kjenner<br />

fra vårt daglige virke. Ventepostene var<br />

også greie – de var lagt opp som informasjons-<br />

og demonstrasjonstands om redning<br />

og beredskap i Tsjekkia (Praha).<br />

Men, det ER grunn til å lure på om det<br />

strengt talt er nødvendig å la tre av ti konkurranseposter<br />

inneholde momentet HLR,<br />

mens for eksempel kroniske sykdommer<br />

og akutte tilstander innenfor disse ( les diabetes,<br />

astma etc.) totalt var fraværende i<br />

konkurransen.<br />

Det hele ble en begivenhetsrik og minnerik<br />

opplevelse sammen med gode, og ekte<br />

røde korsere fra i alt 25 nasjoner.<br />

Årets vinnere av FACE ble Sveits, med Belgia<br />

på en sterk andreplass.<br />

Neste års FACE arrangeres i Østerrike. Da<br />

skal norgesmesterne <strong>2003</strong> fra Oslo RKH få<br />

delta.<br />

Hele konkurranseområdet ble lagt under<br />

vann i flommen i 2002. Her viser det norske<br />

laget hvor høyt vannet gikk opp på<br />

veggen på en av bygningene.<br />

5<br />

flommen i 2002 – da bl.a. elven Moldau,<br />

som renner gjennom Praha,gikk langt over<br />

sine bredder. Myndighetene hadde ikke<br />

fått ryddet,reparert og ordnet nevneverdig<br />

i utstillingsområdet.<br />

Utstillingsområdet hvor konkurransen<br />

foregikk bar derfor veldig preg av skade og<br />

forfall.Det var i seg selv ikke til hinder for at<br />

det for så vidt var egnet til førstehjelpskon-<br />

Arrangøren gjorde så godt de kunne for at<br />

alt skulle gå knirkefritt. Innkvarteringen,<br />

både for deltagere, ledere, dommere og<br />

offisielle representanter var lagt til store<br />

studentboliger (studenthotel) som fungerer<br />

som vanlige hotell om sommeren. Det<br />

var helt greit, selv om standarden var betydelig<br />

under det vi forbinder med enkel standard<br />

på hotell på våre breddegrader.<br />

Konkurransen bød på vanlige oppgaver. Her fra en arbeidsulykke med en stor glassrute.


Jonas Gahr Støre:<br />

<strong>Hjelpekorps</strong>ene er<br />

på laget til Norges<br />

6<br />

Det sitter på netthinnen når det<br />

er ulykker og det er behov for<br />

hjelp, da er Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong><br />

på plass. Og jeg oppfatter<br />

det slik, som mange andre, at<br />

hjelpekorpsene i Norges Røde<br />

<strong>Kors</strong> er Norges beste. Og når vi<br />

har en norgesmestre på laget, så<br />

må vi ta godt vare på dem.<br />

Det sier vår nye generalsekretær<br />

Jonas Gahr Støre.<br />

Og han legger til: – Da må vi<br />

gjøre som i idretten, vi må gi dem<br />

gode treningsforhold, godt<br />

utstyr og god motivasjon.<br />

Det er stor kjennskap til Røde<br />

<strong>Kors</strong> i Norge, men det er noe mindre<br />

kunnskap om oss. <strong>Hjelpekorps</strong>ene<br />

er veldig synlig når de<br />

er i arbeid i Norge, og vi er også<br />

godt synlig i utenlandsarbeidet.<br />

Tekst / foto:Yngve Tørrestad<br />

Derfor har vi en utfordring i å øke folks<br />

kunnskap om det vi gjør som ikke er<br />

så synlig, sier generalskeretæren.<br />

Da er det veldig dum profileringspolitikk å<br />

ikke legge stor vekt på det som faktisk er<br />

synlig og bra og viktig, nemlig det hjelpekorpsene<br />

gjør.<br />

I den gjerningen hjelpekorpsene gjør ligger<br />

oppsummert essensen i det å hjelpe<br />

de som er sårbare.<br />

Innsatsen – både fysisk og menneskelig –<br />

til hjelpekorpserne er et sterkt håndfast<br />

uttrykk for hva medmennesker gjør for å<br />

hjelpe andre.


”norgesmesterne”<br />

Røde <strong>Kors</strong><br />

Hvordan motivere ”norgesmesterne”<br />

Hvordan vil så generalsekretæren jobbe<br />

for at ”norgesmesteren på laget” får de<br />

beste muligheter<br />

Det gjør vi i budsjettet for 2004. Det blir en<br />

betydelig satsing på hjelpekorpsene og<br />

redningstjenesten. Vi foreslår å opprette<br />

sju nye stillinger som skal arbeide med<br />

rekruttering av nye hjelpekorpsere, styrke<br />

verdigrunnlaget, medvirke til kompetanseheving<br />

og lederutvikling. Vi har god<br />

erfaring fra andre områder at slike ”tilretteleggere”er<br />

nyttig.<br />

Arbeid mot myndigheter og<br />

næringsliv<br />

Vi har også en politisk utfordring ved å<br />

arbeide mot de offentlige myndigheter for<br />

å sikre oss den plassen vi har.Dette må skje<br />

både gjennom helseforetakene, mot redningstjenesten,<br />

politiet og justissektoren.<br />

Disse etatene står stadig foran både nye<br />

utfordringer og omstillinger,og vi må være<br />

i kontinuerlig dialog med dem, sier Jonas<br />

Gahr Støre.<br />

Vi er en utrolig viktig brikke i dette store<br />

puslespillet, og denne brikken må også ha<br />

evne til å snakke for seg.<br />

Jonas Gahr Støre er ikke fjern fra det faktum<br />

at det i nyere tid har blitt vanskeligere<br />

for hjelpekorpsmedlemmene å få anledning<br />

til å ta fri fra skole og arbeid for å bidra<br />

i søk og redning.<br />

Jeg skal nå utfordre de store bedriftene,<br />

som er våre samarbeidspartnere og<br />

støttespillere, i å se på hvordan deres<br />

ansatte kan støtte Røde <strong>Kors</strong>, også<br />

gjennom frivillig arbeid som noen ganger<br />

kan tas i arbeidstiden.<br />

Jeg vil ta opp muligheten for å gi av sin<br />

arbeidstid til å gjøre frivillig arbeid. Generalsekretæren<br />

har selvsagt forståelse for at<br />

en bedrift først og fremst må bruke sine<br />

ansatte til det som er kjernevirksomheten,<br />

men sier at en framsynt bedriftsleder også<br />

ser at man får godt motiverte ansatte ved<br />

å åpne for denne type aktivitet. Selvsagt<br />

snakker nå Jonas Gahr Støre om alt av frivillig<br />

arbeid for Røde <strong>Kors</strong>, men han skjuler<br />

ikke at han tenker på ”norgesmeterne” på<br />

laget. Bedrifter gir jo folk fri til å trene i<br />

arbeidstiden for å holde seg i form. Det er<br />

derfor liten grunn til å tvile på at fri til å<br />

gjøre frivillig innsats gir motiverte medarbeidere,<br />

sier Støre.<br />

Ryddegutten<br />

Jonas Gahr Støre er ingen førstereisgutt i å<br />

lede. Han har fartstid som embetsmann<br />

hos fire statsministere.Han jobbet som upolitisk<br />

rådgiver for Gro Harlem Brundtland,<br />

Jan P. Syse,Torbjørn Jagland og Kjell Magne<br />

Bondevik.(I Bondeviks første periode).<br />

I 1998 kom han til WHO – Verdens Helseorganisasjon<br />

– og ble satt på som Gros<br />

ryddegutt.Det var nemlig nok å ta tak i,sier<br />

Jonas Gahr Støre.<br />

Ordet ryddegutt er det andre som har<br />

brukt, men han bekrefter at det nok er en<br />

riktig betegnelse.<br />

I mars 2000 ble Jonas Gahr Støre politiker<br />

som statssekretær ved statsministerens<br />

kontor da Jens Stoltenberg regjerte.<br />

Men Jonas Gahr Støre har verken før eller<br />

siden vært politiker.<br />

Jonas Gahr Støre ser det som sin oppgave<br />

som generalsekretær i Norges Røde <strong>Kors</strong> å<br />

være synlig ute i organisasjonen. Alt før<br />

han begynte i jobben var han ute og<br />

besøkte avdelinger i Norge.Og det skal jeg<br />

fortsette med,sier han. Han sier at det ikke<br />

er tvil blant medlemmene om at hans<br />

oppgave også er å følge med utenfor landets<br />

grenser.Vi må ha et både/og sier han.<br />

Men jeg vil være veldig oppmerksom på<br />

det som skjer i Norge. Ikke minst fordi vi<br />

har 180-tusen medlemmer og mellom 20-<br />

og 30-tusen frivillige i Norge.De fleste aktivitetene<br />

våre er i Norge, vi har en viktig<br />

samfunnsplass i Norge og vi tjener våre<br />

penger i Norge, slik at her må mitt hovedfokus<br />

være, sier han.<br />

Kan litt førstehjelp<br />

Vår nye generalsekretær sier at han kan litt<br />

førstehjelp. Jeg kan så mye som man kan<br />

etter å ha gått befalsskolen. Det betyr at<br />

jeg mener jeg kan basis førstehjelp. Men,<br />

jeg er veldig klar over at denne kunnskapen<br />

er noe man regelmessig må oppdatere<br />

og vedlikeholde. Derfor skal jeg snarest<br />

komme meg på et førstehjelpskurs<br />

sammen med andre nyansatte ved hovedkontoret.<br />

Og dette skal skje hos Oslo Røde<br />

<strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>. Vi skal ut til de frivillige<br />

hjelpekorpserne å lære ordentlig, sier han.<br />

Dette er et løfte, sier Jonas Gahr Støre.<br />

7


Kan vi benytte kunnskap om sa<br />

gjennomføre mer eff<br />

1. Innledning<br />

Ingen kan med sikkerhet si hva savnede<br />

gjør eller finner på i den enkelte situasjon.<br />

Mennesker har forskjellig personlighet,<br />

erfaring og fysisk og psykisk helse. Dette<br />

sammen med vær, føre, lyseforhold, terreng<br />

og årsaken til at den savnede er forsvunnet,<br />

vil virke inn på hvordan den savnede<br />

oppfører seg.Man kan heller ikke forvente<br />

at mennesker alltid foretar logiske<br />

og rasjonelle valg i pressende situasjoner.<br />

8<br />

Av Kenneth Gulbrandsøy,<br />

Ressursgruppe Ettersøkning,<br />

kengulb@hotmail.com<br />

Alle som har arbeidet med ettersøkning<br />

over lengre tid vil etter hvert<br />

oppdage at noen ting går igjen.<br />

Typiske ting erfarne medlemmer i hjelpekorps<br />

rundt omkring i Norge sier er: ”Barn<br />

går ofte oppover”,”Senil demente mennesker<br />

går ofte mot et sted som har betydning<br />

for dem”, ”Den savnede ble funnet av<br />

turgåere rett utenfor det primære søksområdet”,<br />

”Suicidale går ofte ikke langt”.Dette<br />

høres kanskje kjent ut Problemet et at<br />

man i mange tilfeller ikke tør å sette sin litt<br />

til magefølelsen og legge denne inn i planleggingen<br />

av søkoppdraget.Dette er for så<br />

vidt naturlig og kanskje til og med riktig i<br />

noen tilfeller (det skal mye erfaring til før<br />

magefølelsen er ”pålitelig”). Målet med<br />

denne artikkelen er å konkretisere disse<br />

”magefølelsene” ved å bygge en bro<br />

mellom erfaring og noen ”harde fakta”<br />

som er fremlagt i en rekke rapporter. William<br />

G. Syrotuck er en pioner innen området.<br />

Hans skrev en rapport allerede i 1976<br />

som analyserte savnede personers oppførsel.Nyere<br />

undersøkelser (The Mountain<br />

Rescue Council m.fl.) har kommet frem til<br />

mange av de samme konklusjonene som<br />

William G. Syrotuck.<br />

2. Savnede personers oppførsel<br />

Det er utført en del analyser av savnede<br />

personers oppførsel rundt om i verden.<br />

Fra en stor ettersøkning i Tønsberg. Foto: Per Annar Holm<br />

Samtlige har kategorisert de savnede etter<br />

type person. Typiske kategorier er små og<br />

store barn, turgåere, gamle, demente osv.<br />

Resultatene er basert på data samlet inn<br />

fra faktiske leteaksjoner. Datagrunnlaget<br />

varierer fra et par tilfeller til flere hundre tilfeller<br />

per kategori. Tiltroen til resultatene<br />

øker med antall tilfeller som er analysert.<br />

2.1 Kategorier<br />

Kategorisering av forskjellig typer savnede<br />

personer hjelper oss til å fokusere på hvilke<br />

tiltak som skal iversettes når vi skal<br />

benytte resultatene i taktisk vurdering og<br />

planlegging. Følgende kategorier er<br />

benyttet i undersøkelsene (The Mountain<br />

Rescue Council m.fl.):<br />

• Små barn (1-3 år)<br />

• Barn (4-6 år)<br />

• Store barn (7-12 år)<br />

• Eldre (over 65 år)<br />

• Frivillige (suicidale, fortvilte, ønsker å


vnede personers oppførsel til å<br />

ektive søksoppdrag<br />

langt. Det viser seg at dette langt på vei<br />

stemmer overens med de funn som William<br />

G. Syrotuck (1976), The Mountain<br />

Rescue Council (<strong>2003</strong>,2001) og Search and<br />

Rescue Society of British Columbia (2002)<br />

har gjort. Det er imidlertid et par interessante<br />

avvik. Disse kommer jeg tilbake til.<br />

Barn<br />

Undersøkelsene viser at barn som oftest<br />

går nedover eller oppover. Kun en av ti<br />

barn går på samme høyde. Faktisk så viser<br />

undersøkelsene at nesten seks av ti barn<br />

går nedover, og att tre av ti går oppover.<br />

Med andre ord viser ikke statistikken helt<br />

det samme som erfaringene. Videre viser<br />

undersøkelsene at fem av ti barn ikke går<br />

lengre enn et sted mellom 500 meter og 2<br />

kilometer (totalt,ikke radius).Barn beveger<br />

seg som oftest uten mål og mening,de har<br />

dårlig retningssans og blir lett avsporet av<br />

ting de ser.<br />

9<br />

være i fred)<br />

• Psykisk (utviklingshemmet, sykdom)<br />

• Turgåere<br />

• Diverse (voksne)<br />

I denne artikkelen ser jeg nærmere på små<br />

barn, senil demente og suicidale. De som<br />

vil ha tilgang til data for flere kategorier<br />

kan se nærmere på undersøkelsene som<br />

ligger tilgjengelig på Internet (Michael H.<br />

Rose m.fl.).<br />

2.3 Sannsynlighet for funn av barn,<br />

senil demente og suicidale avhengig<br />

av avstand fra punktet de sist var sett<br />

I innledningen nevnte jeg at erfaring viser<br />

at barn ofte går oppover, at senil demente<br />

personer ofte går mot et sted som har<br />

betyding for dem (de kan godt gå mot et<br />

sted som minner dem om et sted som har<br />

betydning for dem) og at suicidale ikke går<br />

Senil demente<br />

Ut fra undersøkelsene kan man verken<br />

bekrefte eller avkrefte at senil demente<br />

personer trekker mot steder av personlig<br />

verdi. Det er i midlertidig antydet at de vil<br />

trekke mot steder som virker kjente for<br />

dem (fordi langtidshukommelsen er bedre<br />

enn korttidshukommelsen).<br />

Fem av ti følger en eller annen for vei eller<br />

sti og syv av ti går nedover (to av ti holder<br />

samme høyde). Hvor de normalt blir funnet<br />

er undersøkelsene uenig i. Undersøkelsene<br />

viser at fem av ti ikke er lengre enn<br />

1 kilometer fra sist sett punkt. Interessant<br />

nok viser flere undersøkelser at to av ti Alzheimers<br />

pasienter blir funnet i hjemmet<br />

eller rett i nærheten av hjemmet. Dette<br />

høres kanskje kjent ut<br />

Suicidale<br />

Undersøkelsene underbygger påstanden<br />

om at suicidale ikke går langt.Fem av ti suicidale<br />

går ikke lengre enn 1 kilometer.<br />

Svært få går lengre enn fem kilometer<br />

(totalt, ikke i radius).


10<br />

3. Diskusjon<br />

Ut i fra det jeg vet, har det ikke vært<br />

gjennomført noen større undersøkelser av<br />

savnedes oppførsel i Norge. Vi må derfor<br />

støtte oss på de analyser som er gjort<br />

andre steder i verden. Det er viktig å være<br />

kritisk til disse analysene fordi de ikke tar<br />

hensyn norske forhold. Jeg skal likevel<br />

prøve å vise at resultatene er såpass generelle<br />

at de har relevans også for oss her i<br />

Norge.<br />

3.1 Er datagrunnlaget relevant for<br />

norske forhold<br />

Dette er faktisk et ganske godt spørsmål.<br />

Jeg har sammenlignet resultatene fra USA<br />

og Storbritannia og funnet klare likhetstrekk<br />

i resultatene. Jeg har ikke sett på<br />

dataene grundig nok til å komme med en<br />

endelig uttalelse. Men mine foreløpige<br />

resultater antyder at resultatene er såpass<br />

generelle at de burde være relevante for<br />

oss i Norge.<br />

Den største forskjellen mellom Norge, og<br />

Storbritannia og USA, er klimaet. Undersøkelsen<br />

i USA baserer seg på leteaksjoner<br />

som foregikk i variert terreng. Alt fra bratt<br />

terreng til flatmarksområder. Terrenget i<br />

Storbritannia har heller ikke egenskaper<br />

som skal tilsi at savnede oppfører seg<br />

annerledes. Hvis man ser på hva som har<br />

skjedd med den savnede i de forskjellige<br />

tilfellene og hva de har gjort, er det ingenting<br />

som tyder på at sosiale, kulturelle og<br />

samfunnsmessige forhold (som for øvrig<br />

ikke er så forskjellige fra våre) har en innvirking<br />

på savnede personers oppførsel.<br />

3.2 Kan vi benytte data om savnedes<br />

oppførsel som grunnlag for taktisk<br />

vurdering og planlegging<br />

Dette spørsmålet har kanskje mange av<br />

dere allerede tatt stilling til. Argumenter<br />

som at statistikk aldri kan erstatte erfaring<br />

og sunn fornuft benyttes nok som motargumenter<br />

for bruk av disse dataene i søkssammenheng.Det<br />

er jeg til dels enig i.Man<br />

skal aldri stole blindt på statistiske data. En<br />

vurdering må foretas i hvert enkelt tilfelle.<br />

Når det er sagt, benytter mange søks- og<br />

redningsetater i andre land statistiske data<br />

om savnedes personers oppførsel som et<br />

hjelpemiddel ved taktisk vurdering og<br />

planlegging. Jeg er klar over at dette alene<br />

ikke er et godt nok argument. Men hvis vi<br />

tar med oss kunnskapen som kan trekkes<br />

ut i fra disse dataene, og kombinerer dette<br />

med den erfaring som den enkelte har i<br />

KO,vil jeg påstå at man kan øke effektiviteten<br />

(funn-raten) betydelig. Husk at det er<br />

den savnede som er vår oppdragsgiver!<br />

Da må vi vite mest mulig om den savnede<br />

og benytte denne informasjonen på best<br />

mulig måte.<br />

Mannskaper under et søk i skogen.<br />

4. Retningslinjer for bruk av resultatene<br />

i taktisk vurdering og planlegging<br />

Basert på undersøkelsene foreslår jeg nå å<br />

lage et par tommelfingerregler eller retningslinjer<br />

for søk etter barn, senil demente<br />

og suicidale.<br />

Barn<br />

Barn har en tendens til å gå nedover eller<br />

oppover. Man må derfor se etter naturlige<br />

stivalg, stier, traktorveier eller veier som er<br />

naturlige for barnet å følge. Barn går ikke<br />

langt. Start innenfra og ut med grovsøk<br />

langs stier og veier.Søk næreområdet (500<br />

meter) godt (sirkelsøk, eventuelt patruljesøk<br />

med flanke). Hvis dette ikke fører frem<br />

må man vurdere finere søke former innenfra<br />

og ut minst 2 kilometer fra sist sett<br />

punkt.<br />

Det finnes mange eksempler på informasjon<br />

som medfører at denne retningslinjen<br />

ikke har samme ”riktighet”. Eksempler<br />

er ”er sett på sted x”, ”pleier å gå til sted y”<br />

osv. vil medføre at man må foreta justeringer<br />

som nødvendigvis ikke samsvarer<br />

med denne retningslinjen.


Senil demente og personer med<br />

Alzheimers<br />

Ikke overraskende (!) har barn og senil<br />

demente nokså lik oppførsel. Med andre<br />

ord kan man følge samme retningslinje for<br />

senil demente og personer med Alzheimers<br />

som for barn.<br />

Suicidale<br />

Ved søk etter suicidale er tidsfaktoren kritisk.<br />

Derfor vil politiet ofte starte med søk<br />

etter suicidale med hunder omgående<br />

hvis man har indikasjoner på hvor den savnede<br />

kan befinne seg (sist sett, kjørt sted,<br />

bopæl osv.). Hvis dette ikke fører rimelig<br />

raskt vil letemannskaper bli kalt ut. Undersøkelsene<br />

viser at suicidale ikke går langt,<br />

gjerne ikke mer enn 1 kilometer. Dette<br />

betyr at store ressurser må settes inn på å<br />

avsøke det umiddelbare området rundt<br />

sist sett punkt,også kalt punkt av interesse<br />

(PUI). Søket bør være rimelig finmasket.<br />

Manngardsøk må vurderes hvis man har<br />

nok mannskaper.Den beste løsningen er å<br />

benytte en eller annen form for finsøk<br />

parallelt i det umiddelbare området rundt<br />

PUI med sti og vei søk langs akser vekk fra<br />

PUI.<br />

Naturlig forsiktighet<br />

I innledningen nevnte jeg at det dessverre<br />

altfor ofte har forekommet at den savnede<br />

er funnet av turgåere eller andre i ettertid,<br />

ofte rett utenfor operasjonsområdet (det<br />

området som tildeles av politiet). Trygve<br />

Hillestad (2002) knytter dette til en innebygget<br />

mekaniske som forekommer når<br />

søksledelsen tar ut operasjonsområdet. I<br />

prosessen der man skal velge et operasjonsområde<br />

vil det være menneskelig å<br />

være forsiktig med tanke på områdets<br />

størrelse.Derfor foreslår Trygve Hillestad at<br />

man alltid skal utvide området man først<br />

velger med for eksempel 25 prosent.<br />

Reglene som jeg har presentert her er ikke<br />

absolutte sannheter, men noe man må ta<br />

høyde for når man gjennomfører taktiske<br />

vurdering og planlegging. De skal heller<br />

ikke erstatte den taktiske metoden<br />

(datainnsamling, analyse og planlegging)<br />

som ALLTID skal gjennomføres.<br />

5. Konklusjon<br />

Stort sett underbygger undersøkelsene de<br />

erfaringer som vi har i fra ettersøkning i<br />

Norge.Jeg mener det er forsvarlig å benytte<br />

disse undersøkelsene som beslutningsgrunnlag<br />

når man gjennomfører taktisk<br />

vurdering og planlegging. Likevel er det<br />

viktig at man er kritisk til bruken av dataene<br />

og er klar over at de ikke gjenspeiler<br />

noen absolutte sannheter. Dette gjelder<br />

spesielt avstandsangivelser. Noen ganger<br />

vil avstandene være mye større og andre<br />

ganger mindre. Jeg kan ikke få understreket<br />

nok viktigheten av den vurderingen<br />

som MÅ gjennomføres i hvert tilfelle.<br />

Erfarne søksledere vil nok si at det jeg har<br />

fremlagt her ikke er noe nytt. Det er nok<br />

helt riktig. Det som er nytt er at våre erfaringer<br />

og måter å løse søkoppdrag på, nå<br />

kan underbygges med konkrete data.<br />

Samtidig vil disse retningslinjene hjelpe<br />

de mer uerfarne søkslederne (som det er<br />

mange av etter hvert) med å foreta de riktige<br />

valgene når de sitter i sjefstolen.<br />

5.1 Veien videre for Norges Røde <strong>Kors</strong><br />

<strong>Hjelpekorps</strong><br />

Jeg mener at redningstjenesten i Norge<br />

bør gjennomføre sine egne undersøkelser<br />

av savnede personers oppførsel. I dag er<br />

dette bortimot umulig fordi vi ikke har et<br />

rapporteringssystem fungerer.Manglende<br />

retningslinjer og målsetning for bruken av<br />

dataene som rapporteres gjør det<br />

omstendelig og ikke så lite demotiverende<br />

å skrive aksjonsrapporter. Ett rapportsystem<br />

som svært konsist definerer hva som<br />

skal rapporteres, sammen med et innsamlingsystem<br />

(på Internett, avkrysningsark<br />

som leses maskinelt eller liknende) som<br />

reduserer arbeidet på lokalt, distrikt og<br />

nasjonalt plan,burde rette opp i dette.Ville<br />

det ikke vært motiverende hvis man<br />

kunne logge seg inn på en Internettside<br />

og få ut statistikk for sitt korps, eventuelt<br />

andre korps og andre nasjonale statistikker<br />

Hver vil man spare seg for mye arbeid<br />

når tid for innlevering av årsberetningen<br />

nærmer seg...<br />

Landrådet for <strong>Hjelpekorps</strong> arbeider for<br />

tiden med et rapportsystem som distriktene<br />

skal teste ut før alle hjelpekorpsene<br />

får tilgang. Arbeidet er kommet langt og<br />

virker meget lovende. Systemet løser<br />

mange av de punktene jeg har nevnt<br />

ovenfor og vil i første omgang være tilgjengelig<br />

via <strong>Kors</strong>veien. Systemet baserer<br />

seg på nedtrekkslister med valg og avkrysninger<br />

der man angir type oppdrag, resultat,<br />

samarbeidspartnere osv. Hver enkelt<br />

aksjon vil få et unikt løpenummer som gjør<br />

det mulig å hente frem aksjonsrapporten i<br />

ettertid og gjøre oppdateringer.<br />

Selv med verdens beste rapporteringssystem,<br />

må dataene på en eller annen måte<br />

overføres fra søksledelsen til systemet.Min<br />

personlige erfaring med systemer som forenkler<br />

arbeidsprosesser er at dette ikke<br />

nødvendigvis medfører bedre arbeidsprosesser.<br />

Man må uansett ta seg tid til å sette<br />

seg ned å gjøre rapporteringen. Hvis dette<br />

tar kort tid er det lett å utsette det: ”Det er<br />

jo så raskt gjort så jeg venter til i morgen”.<br />

Med andre ord må nok alle ledd i organisasjonen<br />

skjerpe seg når det gjelder rapportering.<br />

Vel, nok pekefinger for denne<br />

gang. Jeg håper at min artikkel starter en<br />

diskusjon rundt ettersøkning som fag. Det<br />

arbeidet dere ser her vil etter hvert bli integrert<br />

i det nye heftet i ettersøkning som vi<br />

i ressursgruppe ettersøkning arbeider<br />

med. Det er viktig for oss at dere kommer<br />

med faglige, sakelige og konstruktive<br />

tilbakemeldinger slik at vi kan justere oss<br />

underveis. Kommentarer, innlegg og forslag<br />

til tema kan sendes til meg eller til Kari<br />

Torgersen som er fagkonsulent i Norges<br />

Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>. Hun vil sende det<br />

videre til oss.<br />

6. Referanser<br />

Det er masse informasjon tilgjengelig på<br />

Internett. Jeg har valgt ut et fåtall og brukt<br />

disse som grunnlag for denne artikkelen.<br />

Hillestad, Trygve<br />

Foredrag ”Søk etter Savnet”, 2002, Bergen<br />

Politikammer.<br />

LaBelle, Joseph<br />

“Lost Person Behaviour Information”, 2002,<br />

Tri-County Ground Search and Rescue<br />

Group Inc.<br />

Rose, Michael H.<br />

“Lost Person Behaviour”, http://lost-persons.netfirms.com/<br />

07_behaviour.htm, Storbritannia.<br />

Syrotuck, William G.<br />

“Analysis of Lost Person Behaviour – An aid<br />

to Search Planning”, 1977, Arner Publications,Inc.100<br />

Bouck Street,Rome,NY 13440,<br />

United States of America.<br />

The Mountain Rescue Council<br />

“The Missing Person Behaviour Handbook”,<br />

Juni <strong>2003</strong>, United Kingdom,<br />

http://www.mountain.rescue.org.uk/serman.html<br />

“Missing Person Behaviour Interim Report<br />

2001”,United Kingdom,http://www.mountain.rescue.org.uk/stats.html<br />

Search and Rescue Society of British<br />

Columbia<br />

”Behaviour Characteristics”, August 2002,<br />

http://www.sarbc.org/behchar.html<br />

11


NM 2<br />

12<br />

Rregion øst fikk en henvendelse fra<br />

landsrådets leder under NM for hjelpekorps<br />

i 2002, fredagskvelden da orienteringsløpet<br />

skulle starte. Henvendelsen<br />

gjaldt arrangør av NM <strong>2003</strong> fordi region<br />

syd, som stod for tur ikke kunne påta seg<br />

arrangementet.<br />

Etter denne planen skulle region øst ha<br />

NM i 2004, og det hadde blant andre Gol<br />

RKH merket seg. De hadde på et tidlig<br />

tidspunkt henvendt seg til regionlederen<br />

og sagt fra at de vil lage et NM i 2004<br />

man sent skal glemme.<br />

På et hastemøte på telefon var d-rådslederne<br />

i regionen veldig enige om<br />

at saken ble løst hvis Buskerud fikk<br />

oppdraget. Og i Buskerud stod Gol RKH<br />

nærmest i startgropa, selv om de egentlig<br />

hadde forberedt seg på en mulighet i 2004.<br />

Gol tok utfordringen på strak arm og meldte<br />

tilbake at hovedkomite og andre sentrale<br />

komiteer for NM <strong>2003</strong> var i boks før midnatt<br />

samme kveld!!<br />

Tekst/foto:Yngve Tørrestad<br />

Vinnerlaget fra Oslo RKH har lunsjpause under ringløypa i Gol sentrum.<br />

29.-31. august gikk NM <strong>2003</strong> på Gol og<br />

Golsfjellet.<br />

Gol RKH og Buskerud RK hadde organisert<br />

og aktivisert praktisk talt hele Gol og halve<br />

Golsfjellet. Innkvartering ble lagt til Ørterstølen<br />

og Kamben Høyfjellshotel, med<br />

hovedbase på Ørterstølen. Da i alt 140 deltagere<br />

og ledere fra til sammen 20 lag var<br />

på plass og innkvartert, sammen med 60<br />

supportere og 15 gjester, kunne i alt 225<br />

funksjonærer, hvorav 90 fra Gol RKH, sette<br />

det hele i gang.<br />

Det ble laget to orienteringsløyper i skogen<br />

på Golsfjellet, etter som lagene deles i to<br />

under nattorienteringen.Det hele gikk nærmest<br />

knirkefritt og ingen ble savnet ute i<br />

skogen.<br />

Lørdagen ble en fin konkurransedag i Gol<br />

sentrum. Konkurransepostene med hjelpekorpsferdigheter<br />

bød på gode utfordringer<br />

for deltagerne.Ventepostene var fantasifulle<br />

og morsomme, både for deltagerne og<br />

publikum.Og det var faktisk ganske mange<br />

som fant veien til Gol denne lørdagen.<br />

Oslo Røde <strong>Kors</strong> hjelpekorps ble norgesmetere<br />

<strong>2003</strong>. (Se resultatlist side 19).<br />

Den påfølgende banketten med premieutdeling<br />

ble arrangert i store permanent lavvoer<br />

på Storefjell. Storefjell Høyfjellshotell<br />

besørget bespisningen<br />

Hvorvidt Gol RKH oppnådde sitt mål om et<br />

NM man sent vil glemme, kan bare de som<br />

Båresurring og bårebæring var en av<br />

oppgavene i ringløypa.


003<br />

13<br />

Gol hadde mange gode markører som spilte svært realistisk.<br />

Her fra en ”trafikkulykke” hvor et spedbarn var skadet. Også den fortvilte moren ble tatt hånd om.<br />

har vært tilstede på dette og tidligere NM<br />

svare på.<br />

Det er laget en videofilm fra NM på Golsfjellet<br />

<strong>2003</strong>. Denne blir til salgs for råd,<br />

korps og medlemmer. Det blir bekjentgjort<br />

senere hvordan man skal kunne skaffe<br />

seg denne videoen.<br />

Og NM går videre etter oppsatt plan. Region<br />

midt har tatt stafettpinnen og overlatt<br />

arrangementet til Møre og Romsdal som<br />

arrangerer NM 2004 på Åndalsnes.<br />

En eldre mann med klare symptomer på<br />

hjerteproblemer.


Organisasjonsutvikling i Norges Røde <strong>Kors</strong>:<br />

Forankring o<br />

Landsrådet for <strong>Hjelpekorps</strong> er<br />

godt i gang med prosessen<br />

prosessen – involveringen av alle ledd, hvil<br />

ke spørsmål vi stiller og det å sette oss selv<br />

under lupen. Utfordringen blir selvsagt å<br />

videreføre, fullføre arbeidet godt nok.<br />

14<br />

I denne artikkelen skal vi redegjøre for hva<br />

NRKH Landsråd (LR) har iverksatt av tiltak<br />

som oppfølging av landsmøtevedtaket om<br />

videreutvikling av organisasjonen med<br />

målet : ”Norges Røde <strong>Kors</strong> skal hjelpe flere på<br />

en bedre måte!”<br />

Med tiltak mener vi en prosess som vi nå<br />

gjennomfører. Prosessen skal avdekke<br />

behovene for satsing og hvilke konkrete<br />

tiltak som er viktige for at vi skal nå målet.<br />

Samtidig har landsrådet (LR) også startet<br />

forberedelser til noen konkrete tiltak - tiltak<br />

som skal ta tak i allerede avdekkede<br />

behov for at de oppgaver korpsene daglig<br />

utfører skal fungere best mulig.Vi har også<br />

et vedtatt langtidsprogram (2002 – 2005)<br />

som krever oppfølging.<br />

Av Ole Gladsø<br />

nestleder NRKH landsråd<br />

Dette betyr ikke at LR har trukket<br />

endelige konklusjoner. Det både<br />

kan og vil, sikkert skje endringer<br />

også i de tiltakene som er under forberedelse.<br />

Prosessen er i startfasen, men vi<br />

mener at det har vært en god start.<br />

Prosessen<br />

I prosessen ”Forandring og Forankring”har<br />

hjelpekorpsene satt i gang tidlig. Vi har<br />

ikke blitt sittende på gjerdet og vente, slik<br />

vi gjorde for lenge under FRIE. LR mener<br />

faktisk at vi var så tidlig ute nå,og før andre<br />

ledd satte i gang, at vi hittil har gått foran i<br />

arbeidet. Dette er blitt lagt merke til, også<br />

med henblikk på hvordan vi gjennomfører<br />

Det er viktig å være klar over at dette ikke<br />

er noen nye FRIE-prosess (FRIE er ”nedlagt”),<br />

og dermed heller ikke en organisasjonsprosess<br />

lokalt, selv om organisasjonsendring<br />

(eller bedre organisasjonsutvikling)<br />

kan bli resultat.– Da som virkemiddel<br />

og ikke som mål.<br />

Vår vei i prosessen hittil kan beskrives på<br />

denne måten:<br />

• Dialogen om gjennomføring i landsstyret<br />

resulterte i at landsrådsleder<br />

hjelpekorps (Arvid) gikk inn i styringsgruppen.<br />

• Distriktsrådsledersamlingen i august<br />

utløste aktivitet<br />

Diskusjonen er i gang under landsrådets<br />

arbeidssamling på Haraldvangen.


g forandring<br />

• Landsrådet og fire d-rådsledere har<br />

hatt en arbeidssamling på Haraldvangen<br />

som kom fram til foreløpige satsingsområder.<br />

• Regionale-, distrikts- og korpssamlinger<br />

er gjennomført med temaet på dagsor<br />

den. Dette har gitt, og skal gi, beskrivelser<br />

av realitetene og foreslå tiltak for<br />

å dekke behov.<br />

Det som aktivitetsmessig utløste prosessen<br />

var distriktsrådsledersamlingen i Oslo i<br />

august. Arbeidsoppgaven til samlingen<br />

var å sette fokus på om det satses riktig på<br />

valg av aktivitet og oppgaver i korpsene,<br />

og om vi setter inn de riktige virkemidlene<br />

for å bedre utførelsen av disse oppgavene.<br />

Dette sett i lys av at vi nå er i en situasjon<br />

med god tilgang på ressurser, bl.a. økonomiske.<br />

Arbeidshelg<br />

Resultat av arbeidet ble todelt, det faglige<br />

og en omprioritering av LRs aktivitetsplan.<br />

Vi besluttet å utsette et planlagt ordinært<br />

landsrådsmøte, og gjennomførte i stedet<br />

en arbeidssamling for å følge opp innspillene.<br />

Vi så også på vår egen beslutningsprosess,<br />

på vårt eget arbeide, vår handlingsevne.Fire<br />

d-rådsleder ble invitert med<br />

LR til Haraldvangen.<br />

I arbeidssamlingen strukturerte vi resultatet<br />

fra distriktsrådsledersamlingen. Vi<br />

arbeidet videre med å beskrive fremtidens<br />

utfordringer innen definerte områder.<br />

Videreføringen fra dette består nå i å arbeide<br />

videre med de tre viktigste temaene –<br />

som satsingsområder.<br />

Som nevnt innledningsvis trekker landsrådet<br />

ikke endelige konklusjoner ennå. Vi<br />

ønsker at prosessen skal videreføres regionalt,<br />

distriktsvis og lokalt.<br />

Vi skal likevel gjengi noen av de konkrete<br />

forhold som kom fram under distriktsrådsledersamlingen.<br />

D-rådslederne pekte bl.a. på:<br />

- viktigheten av kompetanseheving<br />

- utvikle en kompetansestrategi<br />

- ledelsesopplæring og utvikling som<br />

eget område,<br />

- kvalitetssikring av tjenester gjennom<br />

kompetanse og prosedyrer.<br />

Ikke mer sier du! – hva med det og det<br />

……<br />

Jo,da – de sa mye mer,men du skal også få<br />

komme med dine innspill fritt.<br />

Veien videre<br />

Uavhengig av hvilke fagoppgaver vil skal<br />

gjennomføre i fremtiden, og uansett hvilken<br />

organisasjonsform vi vil arbeide i, så<br />

peker det seg altså ut noen felles satsingsområder.<br />

Det er rekruttering,opplæring og ledelse.<br />

Felles for disse tre områdene er Røde <strong>Kors</strong><br />

kjerneverdier og holdninger. Å være seriøs<br />

i denne sammenheng er ikke bare faglig<br />

høy kompetanse, men også hvordan vi<br />

ivaretar organisasjonen vår.<br />

På bakgrunn av dette har landsrådet alt<br />

iverksatt noen tiltak:<br />

- Oppfølging av opplæringsplanen, bla. a.<br />

ved at ressursgruppene skal bidra til mer<br />

aktivt bruk av planen. For eksempel ved<br />

utarbeidelse av strukturerte kursopplegg<br />

der hvor det nå kun er målbeskrivelser.<br />

- Hvorfor er det så få som sier: ”Jeg vil bli<br />

leder!”<br />

Det vurderes et eget ledelsesprogram i<br />

organisasjonsledelse. (Den operative<br />

lederopplæringen er god – forutsatt at<br />

den fortløpende kvalitetsikres).<br />

Framdriften<br />

Vi utarbeider nå et presentasjonsopplegg<br />

med gruppeoppgaver til bruk på<br />

samlinger i regioner, råd og korps. Dette er<br />

oppgaver som skal resultere i at rådenes<br />

og korpsenes, eller medlemmenes, beskrivelse<br />

av fremtidens aktiviteter innen hjelpekorps<br />

beskrives. Det er da viktig å ta for<br />

seg organisering,dagens situasjon og hvilke<br />

utfordringer har vi for å komme dit vi<br />

ønsker. Forventninger til det enkelte ledd i<br />

organisasjonsstrukturen inngår i dette.<br />

Med denne beskrivelse håper vi at du også<br />

har fått et grunnlag til å komme med innspill.<br />

selv om du ikke deltar på en samling.<br />

LR og de fire d-rådslederne som var på<br />

arbeidshelg på Haraldvangen i høst,inviterer<br />

siste helg i januar -04 med seg minimum<br />

fire korpsledere for å gjennomføre<br />

en ny arbeidssamling for å bearbeide og<br />

videreføre innspill mottatt så langt.<br />

Alle nyvalgte korpsledere vil dessuten<br />

bli invitert til en info-, veilednings- og<br />

motivasjonssamling i Oslo på nyåret.<br />

Det skal også utvikles et hjelpeverktøy<br />

spesielt beregnet for administrativ drift av<br />

korps.En slags ”daglig-drift-perm”som kan<br />

følge de som velges til å lede korpsene.<br />

Har du som korpsmedlem innspill å<br />

komme med, eller spørsmål knyttet til<br />

dette så ikke vær redd for å ta kontakt.<br />

Dine synspunkter kan være avgjørende for<br />

veien videre.<br />

Send dine innspill til<br />

Arvid arvid.ryen@c2i.net - Arvid Ryen,<br />

Eventyrv. 8, 4629 Kristiansand S<br />

eller Ole olegladso@c2i.net - Ole Gladsø,<br />

7232 Lundamo.<br />

Se også neste side<br />

15


Forankring og forandring:<br />

Vi skal hjelpe flere<br />

på en bedre måte<br />

16<br />

Landsstyret vedtok i februar å iverksette<br />

prosjekt organisasjonsutvikling som ble<br />

gitt navnet ”Forankring og Forandring”.<br />

Målsettingen er: Norges Røde <strong>Kors</strong> skal<br />

hjelpe flere på en bedre måte.<br />

Lokalforeningene som humanitær drivkraft<br />

i nærmiljøet skal utvikles.”<br />

Dette er ikke en ny Frie-prosess, men hensikten<br />

er å utføre det vi erfarte i prosessen,<br />

og som ble fulgt opp og besluttet på<br />

landsmøtet (punkt 4 i Hovedprogrammet).<br />

Av visepresident Terje Stykket<br />

leder av prosjektgruppa<br />

Forankring og Forandring<br />

Vårt humanitære mandat er å hjelpe<br />

de som trenger det mest. Det er det<br />

fokus vi aldri må glemme. Kjerneprosessen<br />

i alt arbeid i Røde <strong>Kors</strong> skjer i møte<br />

mellom den hjelpetrengende og den som<br />

yter hjelpen. Det kan være hjelpekorpset<br />

som er ute i redningsoppdrag eller en visitor<br />

på besøk til en innsatt i fengslet.Det kreves<br />

at vi utfører dette med riktig kvalitet og,<br />

med riktig bruk av ressurser.<br />

for de som utfører aktivitetene. Det forventes<br />

at vi i prosessen effektiviserer denne rollen.<br />

Det betyr å avvikle dobbeltarbeid, forenkle<br />

arbeidsprosesser og ta i bruk ny teknologi<br />

for å frigjøre ressurser til humanitært<br />

arbeid.<br />

samspill, der den humanitære verdiskapningen<br />

er i fokus. Her er det avgjørende viktig<br />

at lederskapet på alle nivåer i organisasjonen<br />

i samspill med de ansatte der fokus er å<br />

”spille”de frivillige gode<br />

Landsrådet for hjelpekorpset har vært aktive<br />

med fra starten, og det jobbes i disse dager<br />

med å definere et prosjekt som har tre forbedringsområder:<br />

lederskap, kompetanse,<br />

rekruttering og Røde <strong>Kors</strong> verdigrunnlag.<br />

Samfunnets behov endrer seg og det<br />

betyr at vi som humanitær organisasjon<br />

får utfordringer. Hvor gode<br />

er vi til å endre oss i forhold til<br />

samfunnets behov Det<br />

normale i fremtiden<br />

vil være endring<br />

og det setter<br />

oss på<br />

prøve.<br />

Det<br />

Forankring og Forandring er delt inn i tre<br />

områder:<br />

1. Strategiske retninger - prioritering<br />

av oppgaver<br />

Det betyr Hovedprogram neste periode<br />

2005 – 2008. Denne oppgaven vil være<br />

todelt. Fase en vil være å få fakta på hvor vi<br />

er i dag i forhold til det vi har satt som mål.<br />

Fase to vil være å utarbeide hovedprogram<br />

for neste periode. I denne prosessen vil<br />

landsstyret og de sentrale råd og komiteer<br />

være viktige bidragsytere<br />

2. Effektivisere organisasjonen<br />

Sentral og distriktsplanet har rollen som tilrettelegger,<br />

pådriver og kompetansesenter<br />

3. Forenkle struktur og styringssystemer<br />

Fokus på målet; hjelpe flere på en bedre<br />

måte: Dette gir oss en utfordring på å organisere<br />

oss og ha en arbeidsform som gjør at<br />

frivillige og administrative ressurser utnyttes<br />

best mulig. Effektivisering og organisering<br />

gjelder sentrale råd og komiteer, distriktsstyrer,<br />

hovedkontor og distriktskontor.<br />

Organisasjonsendring er i så fall virkemiddelet<br />

for å nå målene.<br />

Hvordan lykkes vi sammen<br />

Det viktigste for dette prosjektet er samspill<br />

på tvers i organisasjonen,dvs.ett Røde <strong>Kors</strong>.<br />

Likeverd mellom de frivillige og ansatte i et<br />

krever at vi har vilje og evne til å gjennomføre<br />

endringsprosesser. Samspillet i organisasjonen<br />

vil være en viktig faktor og et lederskap<br />

som tør å utfordre innad i organisasjonen<br />

og ut mot samfunnet. Oppgaven vår er<br />

å ha fokus på de i samfunnet som trenger oss<br />

mest. For å klare denne oppgaven trenger vi<br />

flere frivillige til å yte sitt medmenneskelige<br />

bidrag så vi når våre mål om å representere<br />

en handlende humanitær kraft i samfunnet.<br />

Den nye frivillige som rekker opp handa og<br />

vil være med i Røde <strong>Kors</strong> MÅ vi kunne ta imot<br />

til en fremtidsrettet, enhetlig og entusiastisk<br />

Røde kors organisasjon i Norge.


Nytt fra ressursgruppe samband<br />

Det har vært en travel høst for<br />

ressursgruppesamband.<br />

Varslingsystem;<br />

Det nye varslingssystemet Voice Broadcast<br />

fra UMS som vi anbefaler, er det stor interesse<br />

for. Det har vært avholdt informasjonsmøte<br />

i Troms, Møre og Romsdal, Telemark<br />

og for ledere i region Øst.<br />

Mange distrikt har alt inngått avtale og flere<br />

er i vurderingsfasen. Sivilforsvaret har også<br />

valgt systemet, noe som kommer oss til<br />

gode ved at det utvikles nye løsninger raskere.<br />

Vi har god dialog med leverandøren<br />

og våre forslag til endringer blir hørt. Versjon<br />

4 av systemet vil snart være på lufta<br />

med mange nye funksjoner. Bl.a forbedret<br />

talesyntese ser vi fram til.<br />

Det jobbes for å få til en sentral avtale i Norges<br />

Røde <strong>Kors</strong> gjennom forankring og forandringsprosjektet.<br />

Dette kommer vi tilbake<br />

til i løp av første halvår 2004.<br />

Du kan lese mer om VB fra UMS på<br />

www.ums.no eller nettsidene til Akershus<br />

RKH: http://www.akhrkh.no/internt/varsling/UMS_Test.htm<br />

Det norske nødnettet (TETRA)<br />

Som vi skrev i forrige nummer ble pilotprosjektet<br />

til TETRA avsluttet 15. juni. I statsbudsjett<br />

for 2004 er det satt av 35,8 millioner<br />

kroner til videre arbeid. Ønsket er å få<br />

utlyst en anbudskonkurranse i 2004. Hvis<br />

det går som planlagt, kan utbyggingen i<br />

”sentrale strøk”faktisk komme i gang i slutten<br />

av 04. Men det vil ta lang tid og koste<br />

mange kroner før hele landet har dekning.<br />

Ressursgruppen anbefaler derfor å fortsatt<br />

kjøpe ”vanlige” radioer så lenge. Vi holder<br />

oss oppdatert og er med i prosjektet.<br />

Mer info finner du på:<br />

http://www.nodnett.dep.no/index.shtml<br />

Sambandsbok<br />

Du har sikkert hørt om den nye sambandsboka<br />

Den har vært i arbeid i mange år. Nå<br />

er den kommet så langt at den skal ”gå i<br />

trykken”til neste år. Boka er et oppslagsverk<br />

som gir svar på de fleste spørsmål som en<br />

sambandsleder har om sambandstjenesten.<br />

Boka vil bli å finne på nettet som print<br />

ondeman, slik at den alltid er oppdatert.<br />

Videregående sambandskurs<br />

Det er ønske om å utvikle en erstatning for<br />

det gamle Samband B kurset. Ressursgruppa<br />

utvikler nå et nytt videregående sambands<br />

kurs på distrikts- / regions plan. Kurset<br />

vi bli kjørt som pilotprosjekt noen ganger,<br />

før det endelig blir lagt ut til allmenn<br />

benyttelse. Det er bl.a. planer om å kjøre<br />

dette i Stavern i mai 2004, i regi av region<br />

Øst.<br />

Digitale kart<br />

Det er nedsatt en arbeidsgruppe fra ressursgruppa<br />

ettersøkning og ressursgruppe<br />

samband. De skal utarbeide et forslag til felles<br />

innkjøpsavtale på digitale kart. V ser for<br />

oss to scenario her; Muligheten for å ha en<br />

CD eller Web for ta ut forskjellige aktuelle<br />

kart i forbindelse med aksjoner.Det enkelte<br />

korps skal kunne få til dette for en billig<br />

penge. Det andre er en mer teknisk løsning<br />

med bruk av GPS styring av mannskap i felt<br />

fra KO. Dette ses også i sammenheng med<br />

en annen oppgave vi jobber med -<br />

17<br />

Hjelpemidler i KO tjenesten<br />

GPS, digitale kart, PC og PC verktøy brukes<br />

nå mer og mer i KO.<br />

Dette er noe vi skal jobbe med for fullt<br />

neste år og vi samarbeider med bl.a Sivilforsvaret,som<br />

har utviklet selvstudiekurs i GPS<br />

bruk osv.<br />

Vi tenker oss et eget kurs i KO tjeneste på<br />

dette området og sambandets oppgaver i<br />

KO tjenesten. Det kommer vi tilbake til<br />

utover i 2004.<br />

Til slutt vil vi i Ressursgruppe Samband<br />

benytte anledningen til å ønske alle en riktig<br />

god jul og et god nytt hjelpekorps år!<br />

Lars-Otto Laukvik<br />

ressursgruppeleder.


Et samarbeidsprosjekt<br />

i kampen mot ty ttebærtua<br />

18<br />

Dette handler om opplæring av våre medlemmer.<br />

Det handler om å samarbeide.<br />

I nedre Buskerud (område Drammen)<br />

startet det med at to hjelpekorps gjerne<br />

ville samarbeide på tvers av korpsene.Året<br />

var 1995. Senere har flere hjelpekorps<br />

kommet til og nå er alle korpsene med i et<br />

samarbeid om å arrangere alle kursene på<br />

lokalt plan. Svelvik nord i Vestfold er også<br />

med på kursene fordi de nå hører til Søndre<br />

Buskerud politidistrikt.<br />

Tekst/foto: Janne Bråthen<br />

Kursene det startet med var blokk II -<br />

nå ettersøkning/ redning barmark. I<br />

1999 lagde vi et ”nytt” blokk I kurs -<br />

nå kvalifisert nivå i førstehjelp. Senere har<br />

fornyet utgave av ”Dette er Røde <strong>Kors</strong>”,<br />

sambandsopplæring og laglederopplæring<br />

kommet på plass.<br />

I år har vi arrangert kvalifisert nivå sammen<br />

med et nytt sminkekurs, sambandsopplæring<br />

og et nytt prosjekt som inneholder<br />

laglederopplæring og ettersøkning/<br />

redning barmark.<br />

Ingen klagde etter overnatting ute under kurset i Skien. Her er deltagerne rett før obligatorisk<br />

morgengymnastikk.<br />

og leder deltagerne på ettersøkning redning<br />

barmark.Laglederne får i oppgave og<br />

forberede seg hjemme på det de skal<br />

undervise/ veilede om. Dette gjelder bla.<br />

kart og kompass og TASS. Under stisøk og<br />

manngard er de ledere av gruppen. Gruppen<br />

består av 4-6 deltagere på redning<br />

barmark, 2 deltagere på laglederopplæring,<br />

1 hovedveileder og en veileder på<br />

opplæring.<br />

Laglederopplæringen er mer omfattende<br />

en det som står i opplæringsplanen. Derfor<br />

er tanken at de nå vil få mer praksis og<br />

mye mer enn det de har fått før.<br />

Det vi ser av resultatet med å samarbeide er<br />

at vi får fordelt kompetansen rundt i korpsene,vi<br />

har flere dyktige personer å spille på<br />

og vi får faglig dyktige medlemmer.<br />

Et annet aspekt er at medlemmer kjenner<br />

personer i andre korps når de kommer på<br />

redningsaksjoner.<br />

Vi kom meget godt i havn, deltagerne har<br />

gitt tilbakemeldinger.De er utrolig positive.<br />

Ingen deltagere har klaget over å være ute<br />

hele tiden.De har gjennomført to overnattinger<br />

i telt.Laglederne har undervist, ledet<br />

og veiledet deltagerne på redning barmarkkurset.Staben<br />

er meget godt fornøyd<br />

over opplegget og alle sier at dette er kommet<br />

for å bli. Dette tror vi er fremtiden i<br />

RKH.Noe av opplegget må nok både justeres<br />

og gå seg til,men vi har stor tro på samarbeid<br />

på denne måten.<br />

Samarbeide er fruktbart,prøv dere også da<br />

vel!<br />

Vi som har vært stab for ettersøkning/ redning<br />

barmark og laglederopplæring er:<br />

Kursleder:<br />

Janne Bråthen, Drammen RKH<br />

Faglig leder laglederopplæring:<br />

Rune Skjolden, Nedre Eiker RKH<br />

Ettersøkning/ redning barmark ble prøvekjørt<br />

i fjor.<br />

Dette kurset er bygd opp slik at deltagerne<br />

på laglederopplæring veileder, underviser<br />

I Skien ønsket hjelpekorpset å prøve dette<br />

og fikk besøk av en gjeng fra Drammen RKH<br />

for å følge det opplegget vi hadde benyttet<br />

i søndre Buskerud.Resultatet ble meget bra.<br />

Faglig leder ettersøkning/ redning<br />

barmark:<br />

Kenneth Omdal, Drammen RKH


Regelverket revidert<br />

Landsrådet vedtok i sommer revidert<br />

regelverk for hjelpekorps, med virkning<br />

fra 1. juli (<strong>2003</strong>). Regelverket kan lastes<br />

ned fra www.hjelpekorps.no. Papirutgaven<br />

vil bli trykket og utgitt i løpet av<br />

2004, hvorav hvert <strong>Hjelpekorps</strong> vil få ett<br />

eksemplar vederlagsfritt. Eventuelle<br />

ekstra bestillinger kan gjøres fra<br />

www.handelsportal.no etter at den<br />

trykte utgaven er ferdig utarbeidet. Det<br />

er viktig at alle hjelpekorps makulerer<br />

den tidligere versjonen av regelverket<br />

som de har i dag.<br />

Av Daniel Backe<br />

Landssekretær<br />

Det reviderte regelverket har en ny<br />

struktur og innholder henholdsvis<br />

fire hoveddeler: Minstekrav, kommentarer<br />

til minstekravene, statutter og<br />

retningslinjer (veiledende). Formålet er å<br />

gjøre regelverket mer oversiktlig å finne<br />

fram i sammenlignet med den tidligere<br />

utgaven.<br />

Resultatliste, NM for <strong>Hjelpekorps</strong> <strong>2003</strong><br />

Plass Lag Ringløype O-løp Total<br />

1 Oslo RKH 362 240 602<br />

2 Bergen RKH 318 225 543<br />

3 Buskerud RKH 291 240 531<br />

4 Troms RKH 304 226 530<br />

5 Møre og Romsdal RKH 361 137 498<br />

6 Akershus RKH 325 172 497<br />

7 Hordaland RKH 299 183 482<br />

8 Sør-Trøndelag RKH 274 200 474<br />

9 Oppland RKH 264 201 465<br />

10 Sogn og Fjordane RKH 284 171 455<br />

11 Telemark RKH 338 110 448<br />

12 Nordland RKH 306 140 446<br />

13 Vestfold RKH 308 100 408<br />

14 Finnmark RKH 306 100 406<br />

15 Rogaland RKH 274 120 394<br />

16 Vest-Agder RKH 288 100 388<br />

17 Hedmark RKH 261 120 381<br />

18 Nord-Trøndelag 266 100 366<br />

19 Østfold RKH 247 100 347<br />

20 Pärnu RK 268 40 308<br />

Av de endringer som er foretatt er det spesielt<br />

viktig å merke seg regelen om regodkjenning.<br />

I henhold til minstekravene skal<br />

nå alle medlemmer gjennomføre og<br />

bestå hjelpekorpsprøven hvert 3. år, jf.<br />

punkt 2.1.b.Tidligere var det et unntak for<br />

medlemmer som hadde begynt i <strong>Hjelpekorps</strong>et<br />

før 1987 og som hadde deltatt i<br />

operativ tjeneste i minst ti år. Dette unntaket<br />

er nå tatt bort. Hensikten er å i større<br />

grad sikre en forsvarlig standard på hjelpekorpsets<br />

medlemmer.Dette er viktig for<br />

å gi økt trygghet både hos det enkelte<br />

medlem og hos lederne. Ikke minst er det<br />

også viktig i forhold til å opprettholde<br />

<strong>Hjelpekorps</strong>ets evne til å møte de offentlige<br />

krav og ivareta vår posisjon som den<br />

ledende aktør innen frivillig redningstjeneste.<br />

Det er videre foretatt endringer i statuttene<br />

for NM for hjelpekorps. Nytt i denne<br />

forbindelse er at to i fra hovedkomiteen<br />

og landsrådets representant for det påfølgendes<br />

års NM-arrangement, skal være<br />

gjester under NM som avholdes året før jf.<br />

punkt 10.2. Formålet er å gi neste års<br />

arrangør innsikt i hvordan et NM kan organiseres<br />

og gjennomføres. Andre endringer<br />

som bør kommenteres spesielt i forhold<br />

til NM-statuttene gjelder gjennomføringen<br />

av konkurransen jf. punkt 10.8. For det<br />

første er ikke lenger ”hurtighet” et<br />

moment som skal vektlegges direkte ved<br />

poenggivning ved orienteringsløpet.<br />

Årsaken er at sikkerhet og god behandling<br />

av pasienten ansees som viktigere prioriteringer<br />

i en reell situasjon og er også<br />

derfor prioritert som poenggivende i konkurransen<br />

jf.punkt 10.8.3.f.(Dog vil hurtighet<br />

til en viss grad ha betydning, da antall<br />

poster laget har vært innom innen maksimalt<br />

5 timer skal vektlegges ved poenggivningen).<br />

Videre er det et krav om at hovedarrangøren<br />

skal avholde dommermøte dagen før<br />

ringløypen avholdes jf. punkt 10.8.8.a.<br />

Hensikten er at det skal lages en mal for<br />

dømmingen slik at denne blir mest mulig<br />

lik for alle deltakerne. I tillegg skal alle<br />

dommerne bo atskilt fra lagene og ikke ha<br />

kontakt med disse etter dommermøtet jf.<br />

10.8.8.f.<br />

Alle medlemmer oppfordres med dette<br />

om å sette seg grundig inn i hjelpekorpsreglementet.<br />

Eventuelle spørsmål eller<br />

kommentarer vedrørende regelverket<br />

kan rettes til landssekretæren for hjelpekorps<br />

på telefon: 22 05 41 63 eller på e-<br />

post: hjelpekorps@redcross.no<br />

www.redcross.no/korsveien<br />

19


Min mening:<br />

”<strong>Hjelpekorps</strong>et<br />

for barn”<br />

20<br />

Med dette ønsker undertegnede å<br />

komme med et motinnlegg til<br />

Fredrik Grüner som i <strong>Hjelpekorps</strong><br />

nr. 1/<strong>2003</strong> uttaler seg meget kritisk til aspirantordningen<br />

til NRKH.<br />

Hvorfor nettopp jeg skriver dette har med<br />

min artikkel i <strong>Hjelpekorps</strong> nr. 1/2002 å<br />

gjøre, der jeg forteller om Ungdomsgruppa<br />

til Gol Røde <strong>Kors</strong> hjelpekorps. Som jeg<br />

beskrev der var og er vi meget godt fornøyde<br />

med denne ordningen.<br />

Vi har rundt 15 ungdommer i alderen 15<br />

til 20 år som er med i gruppa, de har<br />

betegnelsen aspiranter og trives med det.<br />

Vi er veldig opptatt av å overholde regelverket,<br />

som man i denne sammenheng<br />

ikke kan unngå. Jeg tror at mange kommer<br />

opp i uheldige situasjoner nettopp på<br />

”<strong>Hjelpekorps</strong>et for barn”<br />

grunn av liten kompetanse på dette området.<br />

Regelverket er helt klart i sin omtale av<br />

aspiranter, jeg velger å ikke sitere dette<br />

direkte, men det kan leses på nettet<br />

(www.hjelpekorps.no). Punkt 2.12<br />

omhandler aspirantordningen.<br />

Grüner er kritisk til at aspirantordningen<br />

ødelegger folks generelle oppfatning av et<br />

hjelpekorps, spesielt på grunn av at barn<br />

blir dratt med på aksjoner og øvelser.Til<br />

dette er min oppfatning meget klar – det<br />

er ikke aspirantordningen som gjør det,<br />

det er lederne. Regelverket kan ikke bli klarere,<br />

det er gjeldende og veiledende i slike<br />

situasjoner og ikke til å misforstå!!<br />

På Gol er vi veldig klare på å følge regelverket.Vi<br />

ser på aspirantene som en meget<br />

stor ressurs, de er i støpeskåla og vi kan<br />

forme dem som vi vil. Innen de blir gamle<br />

Jeg gjør som Fredrik Grüner og presenterer meg selv.<br />

Mitt navn er Bodil Rørdam Søraas. Jeg har vært medlem av Ungdommens Røde <strong>Kors</strong> i<br />

Oslo fra 1943 – opptil 1950 årene. Noen år i Oslo Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>, før jeg begynte<br />

i Senior Kompaniet, hvor jeg fortsatt er medlem.<br />

Vær lykkelige over at dere har aspiranter i hjelpekorpsene. Selv om alderen er nede på<br />

13 –14 år, så er det de eldre hjelpekorpsmedlemmene som skal ta seg av dem, sørge for<br />

den utvikling og opplæring de har behov for.<br />

Oppgavene må legges til rette for dem av kyndige ledere, som kan veilede dem til å bli<br />

gode ”Røde <strong>Kors</strong>ere”Ungdommen er en ressurs som skal føre Røde <strong>Kors</strong> ånden videre i<br />

Henry Dunants fotspor.<br />

Det nytter ikke å sette seg på den høye pidestall og tro man er den beste.Vis menneskelighet.<br />

Janteloven hører ikke hjemme i vår organisasjon.<br />

Med hilsen<br />

Bodil R. Søraas Sen.Komp.<br />

nok til å bli tatt opp som korpsmedlemmer,<br />

får de masse erfaring som de kan nyte<br />

godt av når alarmen går.Vi kurser dem<br />

både i henhold til opplæringsplanen og<br />

etter emner som vi mener de må innom i<br />

tillegg. Selvfølgelig er de aldri med på<br />

aksjoner, ei heller på øvelser som innsatspersonell.<br />

Derimot benytter vi dem som<br />

markører, det gir dem en kjempemessig<br />

mulighet til å lære, synes vi. Selvsagt får de<br />

kompetansetrening i aksjoner, men det er i<br />

regi av medlemskveldene i Ungdomsgruppa,<br />

der både aspiranter og erfarne deltar.<br />

Likevel, både vi som er erfarne og de som<br />

er akkurat godkjente medlemmer, synes at<br />

det er stas å ha med aspirantene, og vice<br />

versa. Alle er klare over sine roller og opptrer<br />

deretter.<br />

Uniform forplikter, selv for aspiranter. I starten<br />

fikk vi derfor laget oss vester som det<br />

står ”Under opplæring”som benyttes av<br />

aspirantene (de var ikke klare når bildet<br />

over fra nr. 1/2002 ble tatt). Dette fritar<br />

dem fra det ansvar som det en hjelpekorpser<br />

har når han ikler seg uniformen.<br />

Dersom lederne rundt om i korpsene kan<br />

ta seg tid til lese regelverket og anvende<br />

det i praksis, er aspirantordningen meget<br />

positiv for det fremtidige hjelpekorpset.<br />

Og at lederne gjør det, er vel et minimum<br />

av hva man skal forvente og kreve av en<br />

leder<br />

Odd Inge Skr. Blakkestad<br />

Instruktørleder<br />

Gol Røde <strong>Kors</strong> hjelpekorps


Kåres<br />

Verre enn verst...<br />

Siden vi nå er inne i vintermånedene holder vi oss fortsatt til<br />

året 1954, men vi går et par måneder tilbake siden sist jeg<br />

skrev, og vi forflytter oss helt syd i landet – til det blide Sørland.<br />

I arkivet har jeg kommet over et brev fra distriktsformannen i Aust-<br />

Agder Røde <strong>Kors</strong>, overlege Ernst Ziesler, som skriver: ”I år har det<br />

vært verre enn verst.I begynnelsen av mars falt det på tre dager ca<br />

160 cm snø i tillegg til de 30 cm vi nylig hadde fått.Som rimelig kan<br />

være, greide ikke brøytemateriellet å mestre en slik situasjon –<br />

veier og jernbaner snødde stillferdig ned, med den følge at Arendal<br />

og Grimstad var uten buss- og jernbaneforbindelse i 8 - 10<br />

dager, sideveiene lå ubrøytet opptil 3 - 4 uker, og skolene måtte<br />

innstille i dagevis.<br />

Det meste av all ferdsel foregikk på ski.Gamle mennesker kom seg<br />

ikke ut av husene sine og syketransportene lot seg nesten ikke<br />

gjennomføre. Selv begravelser måtte utsettes i temmelig lang tid.<br />

<strong>Hjelpekorps</strong>ene i Aust-Agder ble øyeblikkelig satt i alarmberedskap<br />

og slet natt og dag i fire døgn.Til å begynne med så det ikke<br />

så ille ut, og en regnet med at situasjonen kunne avklares fort og<br />

greit. En patrulje på åtte mann dro innover på ski med proviant til<br />

to enslige eldre damer som ikke hadde vært i kontakt med folk på<br />

en ukes tid. De var for øvrig friske og rørige.<br />

Så gikk det slag i slag,og der var ingenting i verden så slitsomt som<br />

snø. Vei- og føreforholdene i byen frembød etter hvert et nydelig<br />

lite kaos. Da all biltrafikk stanset, dro vi ut med ski og skikjelker og<br />

den trofaste, ofte sørgelig baktalte Amba’en (ambulansebilen)<br />

Kårner<br />

som banet seg vei der andre biler måtte gi opp,<br />

måtte settes i garasjen.<br />

Etterhvert som forholdene forverret seg, ble innkalling<br />

sendt til gamle og nye hjelpekorpsmedlemmer.<br />

Og <strong>Hjelpekorps</strong>et slet. Syketransporter<br />

på opptil syv timer, leting etter savnede, mattransporter<br />

og mangfoldige og spesielle oppdrag.<br />

Det gikk hardt ut over korpsets materiell, som<br />

rimelig kan være. Den måten <strong>Hjelpekorps</strong>ene<br />

gjennomførte sine anstrengende oppgaver på,<br />

har vakt beundring og respekt hos både befolkningen<br />

og hos myndighetene. De har da også<br />

ydet en fremragende innsats. Grimstad <strong>Hjelpekorps</strong> hadde 14<br />

mann i stadig tjeneste som nedla 710 tjenestetimer i alt, mens 20<br />

mann fra Arendals <strong>Hjelpekorps</strong> hadde ca. 1900 vakt- og tjenestetimer.<br />

Skikjelkene var helt uunnværlige som transportmiddel, selv i<br />

byene. Arendal <strong>Hjelpekorps</strong> hadde den glede å få to slike fra kommunen<br />

som en erkjentlighetsgave for korpsets store innsats. Politimesteren<br />

i Arendal uttalte at han ikke forsto hvorledes man skulle<br />

klart seg uten <strong>Hjelpekorps</strong>ene og var svært takknemlig over<br />

disse unge menneskene som tok tak i situasjonen med en energi,<br />

dyktighet, besluttsomhet og utholdenhet som virkelig fortjener<br />

beundring og takknemlighet.”<br />

21


Korpsstafetten:<br />

Singsås<br />

Røde<strong>Kors</strong><strong>Hjelpekorps</strong><br />

22<br />

Først - takk til vår kjenning i Hammerfest<br />

R. K. H. for utfordringen.<br />

Singsås R.K.H er ikke ukjent i Sør-Trøndelag.Vi<br />

har kjeften på rett plass og er veldig<br />

PR-kåte. Dere finner oss midtveis mellom<br />

Trondheim og Røros hvis dere kommer på<br />

besøk.På Singsås skole har vi depot,kontor<br />

og møterom med kjøkkenavdeling. Singsås<br />

er en del av Midtre Gauldal Kommune.<br />

Her i kommunen har vi 3 hjelpekorps.<br />

Budal, Soknedal og Singsås.<br />

Tidligere har vi driftet ambulanse,men i de<br />

senere år har vi gått inn som aksjeeiere i ett<br />

større selskap som nå har fått navnet:Røde<br />

<strong>Kors</strong> Ambulanse Midt-Norge.<br />

<strong>Hjelpekorps</strong>et har ca. 100 medlemmer og<br />

av disse er ca. 40 mer eller mindre aktive.<br />

I utgangspunktet er vi et fjellredningskorps<br />

og satser opplæringen, øvelser og<br />

utstyr ut fra det. Selvsagt tar vi sikringsvakter<br />

på fotballkamper, skirenn (Rensfjellrennet),<br />

sangerstevner, plattfest, o.l., men i<br />

hovedsak er fjellredning det vi vil og kan.<br />

Det siste året er det opprettet en nasjonalpark<br />

i nærområdet vårt - Forellhogna<br />

Nasjonalpark. Vi har visst om planene<br />

lenge, og har hatt øvelser i området sammen<br />

med nabokorps i flere år, både sommer<br />

og vinter. Det har vi gjort for å være<br />

forberedt på at det kanskje bli større ferdsel<br />

av uvante fjellturister som trenger hjelp.<br />

Samband er et annet satsningsområde, og<br />

mener vi har godt med utstyr. Vi har brukbart<br />

med repeatere rundt omkring, bare<br />

våre samarbeidspartnere legger godviljen<br />

til slik at de kan åpnes ved behov.<br />

Motorisert utstyr har vi ikke.Vi satser på at<br />

medlemmene bruker sitt eget utstyr av<br />

biler,snøscootere,firehjulstrekker,traktorer,<br />

terrengtraktorer etc.<br />

I påsken 2001 gikk det bl.a. alarm. Etter én<br />

time sto 23 snøscootere startklare. ”Dessverre”<br />

for oss ble aksjonene avblåst. Tenk<br />

dere - 23 snøscootere i nattemørket……..<br />

Sist sommer arrangerte vi DM for <strong>Hjelpekorps</strong>.<br />

Det ble så vellykket at d-rådet i Sør-<br />

Trøndelag spurte oss om å arrangere NM i<br />

2004. Men det ble til slutt Møre og Romsdal<br />

som ble valgt. Mye av grunnen til at<br />

arrangementet ble så bra, er takket være<br />

en utrolig dyktig sminkegruppe som vi har.<br />

De har erfaring fra flere tidligere DM’er.<br />

Vi er av de få hjelpekorps i Sør-Trøndelag<br />

som har en stabil medlemsmasse, både av<br />

aktive og støttemedlemmer. Mange av<br />

medlemmene er jegere og bønder, så vi<br />

må legge opp aktivitetene deretter.Eller så<br />

er vi meget påpasselig slik at alle ”får”<br />

betalt medlemskontingenten.<br />

Vi vil sende stafettpinnen videre til Ørsta<br />

Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong>.<br />

Harald Høen, Singsås RKH.<br />

Foto; Jens Petter Storrø.<br />

Orientering er nok fjellredningskorpsenes<br />

styrke.Vi synes vi kan bruke vanlig kart og<br />

kompass ganske godt, men også mange<br />

av oss kan å bruke GPS, men er klar over<br />

elektronikkens begrensninger. Vi har egen<br />

instruktør på GPS-opplæring.<br />

Korpsmedlemmer fra Singsås RKH i<br />

arbeid på Våttåsen.


Hvem svarer på hva<br />

Landsrådet<br />

Landsrådsleder Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net<br />

Nestleder Ole Gladsø 92 40 72 10 ole.gladso@dsb.dep.no<br />

Region Øst Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no<br />

Region Mjøs Aina Kristoffersen 91 55 21 49 aina.kristoffersen@telenor.com<br />

Region Syd Nils Henrik Jenssen 90 88 46 11 nhjenss@online.no<br />

Region Vest Leif Johnny Fjellro 90 16 40 40 johnny.fjellro@alarmsentralen.com<br />

Region Midt Svein Arne Sundfær 99 63 58 08<br />

sveinarne.sundfaer@sensewave.com<br />

Region Nord Thommy Dahl Olsen 93 21 79 49 fossumas.thommy@c2i.net<br />

23<br />

Alle spørsmål som du ønsker svar på, finner du på internett på<br />

wwv.redcross.no og på våre interne nettsider – <strong>Kors</strong>veien.<br />

Tilgang til <strong>Kors</strong>veien er gitt tillitsvalgte.<br />

Alle som har spørsmål knyttet til Norges Røde <strong>Kors</strong> <strong>Hjelpekorps</strong> kan<br />

kontakte overstående medlemmer av landsrådet eller<br />

landssekreæren på telefon 22 05 41 63 eller hjelpekorps@redcross.no<br />

Distriktskontorene<br />

Østfold 69 12 88 20<br />

Akershus 64 84 58 80<br />

Oslo 22 99 23 30<br />

Hedmark 62 53 82 30<br />

Oppland 61 14 01 20<br />

Buskerud 32 21 80 50<br />

Vestfold 33 38 10 90<br />

Telemark 35 90 55 00<br />

Aust-Agder 37 00 23 40<br />

Vest-Agder 38 10 74 30<br />

Rogaland 51 66 83 30<br />

Hordaland 55 10 53 00<br />

Bergen 55 38 33 00<br />

Sogn og Fjordane 57 82 94 90<br />

Møre og Romsdal 70 16 08 00<br />

Sør-Trøndelag 73 52 20 21<br />

Nord-Trøndelag 74 16 29 27<br />

Nordland 75 52 72 46<br />

Troms 77 83 03 70<br />

Finnmark 78 95 36 87


Leteaksjon i Nekjådalen i Singsås i september –03.<br />

Foto: Jens Petter Storrø.<br />

RETURADRESSE:<br />

Norges Røde <strong>Kors</strong><br />

Postboks 1 Grønland<br />

0133 OSLO

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!