Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - Røde Kors
Oslo RKH
Norgesmestere 2003
Nr. 2 - 2003
HJELPEKORPS
Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps
8. årgang
2
Innhold
Side
Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Redaksjonelt . . . . . . . . . . . . . . . . .3
Eli Merethe
kommer tilbake . . . . . . . . . . . . . .3
EM i førstehjelp . . . . . . . . . . .4 – 5
Intervju med generalsekretæren
. . . . . . . . . . . . . . .6 – 7
Artikkel om
ettersøkning . . . . . . . . . . . .8 – 11
NM 2003 . . . . . . . . . . . . . . 12 – 13
Forankring og
forandring . . . . . . . . . . . . . .14 – 16
Nytt fra ressursgruppe
samband . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17
Samarbeid om
tyttebærtua . . . . . . . . . . . . . . . .18
Resultatliste NM 2003 . . . . . .19
Regelverket revidert . . . . . . . .19
Min mening –
debattinnlegg . . . . . . . . . . . . . .20
Kåres Kårner . . . . . . . . . . . . . . . .21
Korpsstafetten . . . . . . . . . . . . . .22
Hvem svarer på hva . . . . . . . .23
Leder:
Melkeveien…
Når du nå leser dette nummeret av fagbladet
så har trekkfuglene for lengst satt kursen sydover
og mange plasser har snøen satt sitt preg
på vårt vakre land.
Høsten kom raskt og med den så kom ettersøkningsaksjonene
på rekke og rad. I overgangshelga
oktober / november så var det
ikke mindre enn 7 aksjoner før søndagen var
omme. Det kan skrives mye om leteaksjoner
og de har det vært mange av i år.Derfor har vi
viet et større innlegg i bladet om nettopp dette tema. Som landsrådsleder kan jeg bare
takke dere for å stille opp i all slags vær og føre.
Vi kan få det til og det nytter å hjelpe.Vi blir satt pris på når vi gjør denne jobben.Takk alle
sammen. !
I løpet av sommeren og høsten som nå forsvinner, har Norges Røde Kors inngått en sponsoravtale
med Tine meierier. Avtalen innebærer et økonomisk løft for Norges Røde Kors
Hjelpekorps,noe som vil innvirke på at vi kan fremskynde oppgraderingen av blant annet
innholdet i opplæringsplanen.
Noe av det vi i Landsrådet har merket , og som også har blitt etterspurt , er et eget lederskapskurs
for RKH. Med hjelp av Tine-pengene kan vi produsere et nytt kurs. Leteaksjoner
og andre redningsoperasjoner tilsier at vi må ha faglige og dyktige ledere.Et slikt kurs vil gi
kvalifisert personell.
Sentrale kurs er ofte dyre, men i de senere år så har vi fått ned prisen. Med Tine- pengene
så skal vi få prisen enda lengre ned.
Det er vel slik i dette landet at nå tror alle at det bare er å fly til Tine for å få mer penger,men
det er det ikke !.
Vi forhandler sentralt i organisasjonen, men vi vet at noen av dere har deres egne melkeveier.
Vi må gi noe til gjengjeld og det kan vi gjøre i form at førstehjelpskurs på de lokale meierier.Jeg
har fått rapporter på at det skjer på flere plasser uten at vi sentralt er involvert.Flott.
Vel så er ho her igjen da…. Du vet den greia som starter tidligere og tidligere for hvert år.
Nå har vi vaska golvet og vi har børi ved…skriker det utover i handlesentrene.
Til deg og dine som skal kose dere i julen, finn frem peisveden og sysakene.
Sysakene Du skal vel ikke møte 2004 med gamle uniformsmerker på armen
Ha en koselig og fredfull jul
og vel møtt inn i det nye året.
Hjelpekorps
Fagblad for Norges Røde Kors
Hjelpekorps
Utgiver:
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Postboks 1 Grønland,0133 Oslo
Tlf.22 05 40 00,
telefax 22 05 40 40
E-post:
hjelpekorps@redcross.no
Ansvarlig redaktør:
Landsrådsleder Arvid Ryen
E-post:arvid.ryen@c2i.net
Mobiltelefon 909 87812
Redaktør:
Landsrådsmedlem
Yngve Tørrestad
E-post:yngve.t@online.no
Mobiltelefon 932 15961
Telefon 33 31 15 02
Redaksjonens adresse:
Munkebakken 5 e,
3110 Tønsberg
Annonser:
Kontakt redaksjonen eller
Norges Røde Kors Hjelpekorps.
Grafisk formgivning og layout:
Sandnes A/S,Larvik
Opplag:15 500
Signerte innlegg står
for forfatterens oppfatning
og er ikke nødvendigvis
det offisielle
synet til Norges Røde
Kors Hjelpekorps.
Tilsvarende gjelder
også annonser i bladet.
Redaksjonelt:
Utfordringene står i kø!
Så er vi kommet til årets slutt og
med det et nytt nummer av fagbladet.
Hovedtema denne gang er ettersøkning,
men jeg vi også henlede oppmerksomheten
på Forankring og Forandring,
en prosess som nå er i gang i Norges
Røde Kors og hvor landsrådet for
hjelpekorps fører an ved å starte tidlig.
Årets NM for hjelpekorps og årets EM i
førstehjelp har også fått bred plass.
Jeg har lyst til å minne om at dette bladet,
ditt eget fagblad som hjelpekorpsmedlem,
er et blad DU kan være med å
utvikle. Det kan du gjøre ved å sende
stoff, eller forslag til stoff. Har du gode
bilder du mener vi bør kunne publisere,
enten til illustrasjonsbruk eller som et
bilde med en tilhørende eksklusiv historie,
så ikke nøl med å sende
oss det. Vi tar både vanlige bilder og
elektroniske bilder.
Midtsidene denne gang er et kursvedlegg.
Bruk det. Meld deg på kurs.
Vi står foran mange store utfordringer i
tiden som kommer. Fagbladet Hjelpekorps
skal følge med og gi deg informasjon.
Frist for levering av stoff til neste
nr. er 1. mai 2004.
Neste utgivelse er planlagt medio juni
2004.
God jul og godt nytt år
alle sammen
Yngve Tørrestad
Redaktør
3
Eli Merethe
Vår landsseretær Eli Merethe Hageberg
kommer tilbake til oss rundt 1.
februar. Hun har hatt permisjon for å
vikariere i generalsekretærens stab.
Hennes egen oppsummering av arbeidsoppgavene,
som redaksjonen har bedt om
å få, er i kortform dette:
• Ansvar for oppfølging av og arbeid med
organisasjonens lover og vedtekter (VOVV).
• Oppfølging av Landsstyret og AU, bl.a.
klargjøring av alle landsstyresakene
samt gjennomføring og etterarbeid i
forbindelse med landsstyremøtene
• Nær kontakt og samarbeid med president
og generalsekretær og Landsstyret
for øvrig
• Oppfølging av kontrollutvalget, æresbevisningskomiteen
og valgkomiteen
• Utviklingsarbeid i forbindelse med
arbeid med styrende organer
• Organisasjonsutviklingsarbeid ved
hovedkontoret
• Informasjon på Korsveien
• Controller for avdelingen (generalsekretærens
stab)
• Fond og legater
Eli Merethe har høstet mye erfaring i løpet
av det året hun har hatt denne jobben.
Kortformen er denne:
• God innsikt om hva som rører seg i organisasjonen.
Har vært involvert i alle
sakene som vært til behandling i Landsstyret.
kommer tilbake
• Blitt bedre kjent med alle sentrale tillitsvalgte
• Har jobbet med flere kolleger på tvers
av fagområder
• Mer kunnskap om budsjett/regnskap
og økonomistyring
Skulle noen være i tvil – dette vil vi i hjelpekorpsene
nye godt av i tiden som kommer.
Velkommen tilbake Eli Merethe. Og til Daniel
Bache som har vikariert som landssekretær
– takk for jobben – du har vært god å
ha. Hva du nå enn velger å gjøre videre – i
eller utenfor Røde Kors –lykke til.
Red.
Norge på 12.plass i
4
Amfiet ved Krizik‘s Fountain i Prague Exhibition Area,
var arena for åpningsseremonien.
Etter defilering og presentasjon fikk deltagerne se et
fantastisk fonteneshow til musikk.
knuter og stikk, bårebæring, nedfiring, ettersøkning,kart
og kompass og alt det vi i hjelpekorpsene
driver med i tillegg til førstehjelp.
Norges Røde Kors Hjelpekorps har gode førstehjelpere sett i internasjonalt perspektiv.
Det viste årets EM i førstehjelp – First Aid Convention in Europe – FACE. Norges lag
endte på 12.plass blant 25 nasjoner og det var bare små marginer som skilte lagene
i første halvdel av resultatlisten.
Norge sender vinneren av NM for hjelpekorps til EM – (FACE) det påfølgende år.
Norgesmesterne i 2002 – Kongsberg RKH fikk derfor stille FACE- 2003 som gikk i
Praha i Tsjekkia 3. – 6 juli.
Mens vi i Norge har en hjelpekorpskonkurranse
i våre DM og NM, er
FACE en førstehjelpskonkurranse.
Norge er unike internasjonalt ved at vi har
frivillige hjelpekorps som driver så vidt
omfattende som vi gjør. I andre land er det
organisert på en annen måte, med blant
andre frivillige førstehjelpsgrupper. Det er
I Praha:Yngve Tørrestad (tekst/foto)
også frivillige førstehjelpere som stiller i
FACE fra de andre nasjonene. Det er de
samme kravene som vi har for å delta i konkurransen,
nemlig at deltagerne ikke skal
være leger,sykepleiere,profesjonelle ambulansefolk
eller profesjonelle instruktører.
FACE er altså en ren førstehjelpskonkurranse.For
oss betyr det at det ikke er båresurring,
Norge utfører noe førstehjelp på en annen
måte enn andre nasjoner praktiserer og
omvendt. Derfor er det viktig at dette
avklares før konkurransen begynner.
Det også slik i FACE, som i våre konkurranser,
at det er dommerens vurdering som
teller. Lagene blir bedømt umiddelbart
etter en post og forklart bedømmelsen. Da
har laget mulighet til å forklare nærmere
hva de har gjort og hvorfor de ha gjort det.
Norges lag erfarte bl.a. at dommerne tok
hensyn til forklaringer og endret poengsum.Dersom
et lag ikke ble enig med dommeren,
måtte det leveres inn protest før
posten ble forlatt.
Årets FACE ble arrangert i et permanent
messe- og utstillingsområde, Prague Exibition
Ground. Dessverre ble store deler av
dette området lagt under vann i den store
EM i førstehjelp
På ventepostene ble det demonstrert
beredskap. Lagene fikk bl.a. prøve
branntau – med ulikt hell.
kurranse. Men det var ikke et idyllisk område,slik
det opprinnelig nok er,hvor folk frekventerte
en lørdag formiddag for å hygge
seg. Det kunne det ha vært – spesielt hvis
været hadde vært strålende. Det var dessverre
grått,noe kjølig og en del regn under
konkurransen.
Postene var ordinære oppgaver vi kjenner
fra vårt daglige virke. Ventepostene var
også greie – de var lagt opp som informasjons-
og demonstrasjonstands om redning
og beredskap i Tsjekkia (Praha).
Men, det ER grunn til å lure på om det
strengt talt er nødvendig å la tre av ti konkurranseposter
inneholde momentet HLR,
mens for eksempel kroniske sykdommer
og akutte tilstander innenfor disse ( les diabetes,
astma etc.) totalt var fraværende i
konkurransen.
Det hele ble en begivenhetsrik og minnerik
opplevelse sammen med gode, og ekte
røde korsere fra i alt 25 nasjoner.
Årets vinnere av FACE ble Sveits, med Belgia
på en sterk andreplass.
Neste års FACE arrangeres i Østerrike. Da
skal norgesmesterne 2003 fra Oslo RKH få
delta.
Hele konkurranseområdet ble lagt under
vann i flommen i 2002. Her viser det norske
laget hvor høyt vannet gikk opp på
veggen på en av bygningene.
5
flommen i 2002 – da bl.a. elven Moldau,
som renner gjennom Praha,gikk langt over
sine bredder. Myndighetene hadde ikke
fått ryddet,reparert og ordnet nevneverdig
i utstillingsområdet.
Utstillingsområdet hvor konkurransen
foregikk bar derfor veldig preg av skade og
forfall.Det var i seg selv ikke til hinder for at
det for så vidt var egnet til førstehjelpskon-
Arrangøren gjorde så godt de kunne for at
alt skulle gå knirkefritt. Innkvarteringen,
både for deltagere, ledere, dommere og
offisielle representanter var lagt til store
studentboliger (studenthotel) som fungerer
som vanlige hotell om sommeren. Det
var helt greit, selv om standarden var betydelig
under det vi forbinder med enkel standard
på hotell på våre breddegrader.
Konkurransen bød på vanlige oppgaver. Her fra en arbeidsulykke med en stor glassrute.
Jonas Gahr Støre:
Hjelpekorpsene er
på laget til Norges
6
Det sitter på netthinnen når det
er ulykker og det er behov for
hjelp, da er Røde Kors Hjelpekorps
på plass. Og jeg oppfatter
det slik, som mange andre, at
hjelpekorpsene i Norges Røde
Kors er Norges beste. Og når vi
har en norgesmestre på laget, så
må vi ta godt vare på dem.
Det sier vår nye generalsekretær
Jonas Gahr Støre.
Og han legger til: – Da må vi
gjøre som i idretten, vi må gi dem
gode treningsforhold, godt
utstyr og god motivasjon.
Det er stor kjennskap til Røde
Kors i Norge, men det er noe mindre
kunnskap om oss. Hjelpekorpsene
er veldig synlig når de
er i arbeid i Norge, og vi er også
godt synlig i utenlandsarbeidet.
Tekst / foto:Yngve Tørrestad
Derfor har vi en utfordring i å øke folks
kunnskap om det vi gjør som ikke er
så synlig, sier generalskeretæren.
Da er det veldig dum profileringspolitikk å
ikke legge stor vekt på det som faktisk er
synlig og bra og viktig, nemlig det hjelpekorpsene
gjør.
I den gjerningen hjelpekorpsene gjør ligger
oppsummert essensen i det å hjelpe
de som er sårbare.
Innsatsen – både fysisk og menneskelig –
til hjelpekorpserne er et sterkt håndfast
uttrykk for hva medmennesker gjør for å
hjelpe andre.
”norgesmesterne”
Røde Kors
Hvordan motivere ”norgesmesterne”
Hvordan vil så generalsekretæren jobbe
for at ”norgesmesteren på laget” får de
beste muligheter
Det gjør vi i budsjettet for 2004. Det blir en
betydelig satsing på hjelpekorpsene og
redningstjenesten. Vi foreslår å opprette
sju nye stillinger som skal arbeide med
rekruttering av nye hjelpekorpsere, styrke
verdigrunnlaget, medvirke til kompetanseheving
og lederutvikling. Vi har god
erfaring fra andre områder at slike ”tilretteleggere”er
nyttig.
Arbeid mot myndigheter og
næringsliv
Vi har også en politisk utfordring ved å
arbeide mot de offentlige myndigheter for
å sikre oss den plassen vi har.Dette må skje
både gjennom helseforetakene, mot redningstjenesten,
politiet og justissektoren.
Disse etatene står stadig foran både nye
utfordringer og omstillinger,og vi må være
i kontinuerlig dialog med dem, sier Jonas
Gahr Støre.
Vi er en utrolig viktig brikke i dette store
puslespillet, og denne brikken må også ha
evne til å snakke for seg.
Jonas Gahr Støre er ikke fjern fra det faktum
at det i nyere tid har blitt vanskeligere
for hjelpekorpsmedlemmene å få anledning
til å ta fri fra skole og arbeid for å bidra
i søk og redning.
Jeg skal nå utfordre de store bedriftene,
som er våre samarbeidspartnere og
støttespillere, i å se på hvordan deres
ansatte kan støtte Røde Kors, også
gjennom frivillig arbeid som noen ganger
kan tas i arbeidstiden.
Jeg vil ta opp muligheten for å gi av sin
arbeidstid til å gjøre frivillig arbeid. Generalsekretæren
har selvsagt forståelse for at
en bedrift først og fremst må bruke sine
ansatte til det som er kjernevirksomheten,
men sier at en framsynt bedriftsleder også
ser at man får godt motiverte ansatte ved
å åpne for denne type aktivitet. Selvsagt
snakker nå Jonas Gahr Støre om alt av frivillig
arbeid for Røde Kors, men han skjuler
ikke at han tenker på ”norgesmeterne” på
laget. Bedrifter gir jo folk fri til å trene i
arbeidstiden for å holde seg i form. Det er
derfor liten grunn til å tvile på at fri til å
gjøre frivillig innsats gir motiverte medarbeidere,
sier Støre.
Ryddegutten
Jonas Gahr Støre er ingen førstereisgutt i å
lede. Han har fartstid som embetsmann
hos fire statsministere.Han jobbet som upolitisk
rådgiver for Gro Harlem Brundtland,
Jan P. Syse,Torbjørn Jagland og Kjell Magne
Bondevik.(I Bondeviks første periode).
I 1998 kom han til WHO – Verdens Helseorganisasjon
– og ble satt på som Gros
ryddegutt.Det var nemlig nok å ta tak i,sier
Jonas Gahr Støre.
Ordet ryddegutt er det andre som har
brukt, men han bekrefter at det nok er en
riktig betegnelse.
I mars 2000 ble Jonas Gahr Støre politiker
som statssekretær ved statsministerens
kontor da Jens Stoltenberg regjerte.
Men Jonas Gahr Støre har verken før eller
siden vært politiker.
Jonas Gahr Støre ser det som sin oppgave
som generalsekretær i Norges Røde Kors å
være synlig ute i organisasjonen. Alt før
han begynte i jobben var han ute og
besøkte avdelinger i Norge.Og det skal jeg
fortsette med,sier han. Han sier at det ikke
er tvil blant medlemmene om at hans
oppgave også er å følge med utenfor landets
grenser.Vi må ha et både/og sier han.
Men jeg vil være veldig oppmerksom på
det som skjer i Norge. Ikke minst fordi vi
har 180-tusen medlemmer og mellom 20-
og 30-tusen frivillige i Norge.De fleste aktivitetene
våre er i Norge, vi har en viktig
samfunnsplass i Norge og vi tjener våre
penger i Norge, slik at her må mitt hovedfokus
være, sier han.
Kan litt førstehjelp
Vår nye generalsekretær sier at han kan litt
førstehjelp. Jeg kan så mye som man kan
etter å ha gått befalsskolen. Det betyr at
jeg mener jeg kan basis førstehjelp. Men,
jeg er veldig klar over at denne kunnskapen
er noe man regelmessig må oppdatere
og vedlikeholde. Derfor skal jeg snarest
komme meg på et førstehjelpskurs
sammen med andre nyansatte ved hovedkontoret.
Og dette skal skje hos Oslo Røde
Kors Hjelpekorps. Vi skal ut til de frivillige
hjelpekorpserne å lære ordentlig, sier han.
Dette er et løfte, sier Jonas Gahr Støre.
7
Kan vi benytte kunnskap om sa
gjennomføre mer eff
1. Innledning
Ingen kan med sikkerhet si hva savnede
gjør eller finner på i den enkelte situasjon.
Mennesker har forskjellig personlighet,
erfaring og fysisk og psykisk helse. Dette
sammen med vær, føre, lyseforhold, terreng
og årsaken til at den savnede er forsvunnet,
vil virke inn på hvordan den savnede
oppfører seg.Man kan heller ikke forvente
at mennesker alltid foretar logiske
og rasjonelle valg i pressende situasjoner.
8
Av Kenneth Gulbrandsøy,
Ressursgruppe Ettersøkning,
kengulb@hotmail.com
Alle som har arbeidet med ettersøkning
over lengre tid vil etter hvert
oppdage at noen ting går igjen.
Typiske ting erfarne medlemmer i hjelpekorps
rundt omkring i Norge sier er: ”Barn
går ofte oppover”,”Senil demente mennesker
går ofte mot et sted som har betydning
for dem”, ”Den savnede ble funnet av
turgåere rett utenfor det primære søksområdet”,
”Suicidale går ofte ikke langt”.Dette
høres kanskje kjent ut Problemet et at
man i mange tilfeller ikke tør å sette sin litt
til magefølelsen og legge denne inn i planleggingen
av søkoppdraget.Dette er for så
vidt naturlig og kanskje til og med riktig i
noen tilfeller (det skal mye erfaring til før
magefølelsen er ”pålitelig”). Målet med
denne artikkelen er å konkretisere disse
”magefølelsene” ved å bygge en bro
mellom erfaring og noen ”harde fakta”
som er fremlagt i en rekke rapporter. William
G. Syrotuck er en pioner innen området.
Hans skrev en rapport allerede i 1976
som analyserte savnede personers oppførsel.Nyere
undersøkelser (The Mountain
Rescue Council m.fl.) har kommet frem til
mange av de samme konklusjonene som
William G. Syrotuck.
2. Savnede personers oppførsel
Det er utført en del analyser av savnede
personers oppførsel rundt om i verden.
Fra en stor ettersøkning i Tønsberg. Foto: Per Annar Holm
Samtlige har kategorisert de savnede etter
type person. Typiske kategorier er små og
store barn, turgåere, gamle, demente osv.
Resultatene er basert på data samlet inn
fra faktiske leteaksjoner. Datagrunnlaget
varierer fra et par tilfeller til flere hundre tilfeller
per kategori. Tiltroen til resultatene
øker med antall tilfeller som er analysert.
2.1 Kategorier
Kategorisering av forskjellig typer savnede
personer hjelper oss til å fokusere på hvilke
tiltak som skal iversettes når vi skal
benytte resultatene i taktisk vurdering og
planlegging. Følgende kategorier er
benyttet i undersøkelsene (The Mountain
Rescue Council m.fl.):
• Små barn (1-3 år)
• Barn (4-6 år)
• Store barn (7-12 år)
• Eldre (over 65 år)
• Frivillige (suicidale, fortvilte, ønsker å
vnede personers oppførsel til å
ektive søksoppdrag
langt. Det viser seg at dette langt på vei
stemmer overens med de funn som William
G. Syrotuck (1976), The Mountain
Rescue Council (2003,2001) og Search and
Rescue Society of British Columbia (2002)
har gjort. Det er imidlertid et par interessante
avvik. Disse kommer jeg tilbake til.
Barn
Undersøkelsene viser at barn som oftest
går nedover eller oppover. Kun en av ti
barn går på samme høyde. Faktisk så viser
undersøkelsene at nesten seks av ti barn
går nedover, og att tre av ti går oppover.
Med andre ord viser ikke statistikken helt
det samme som erfaringene. Videre viser
undersøkelsene at fem av ti barn ikke går
lengre enn et sted mellom 500 meter og 2
kilometer (totalt,ikke radius).Barn beveger
seg som oftest uten mål og mening,de har
dårlig retningssans og blir lett avsporet av
ting de ser.
9
være i fred)
• Psykisk (utviklingshemmet, sykdom)
• Turgåere
• Diverse (voksne)
I denne artikkelen ser jeg nærmere på små
barn, senil demente og suicidale. De som
vil ha tilgang til data for flere kategorier
kan se nærmere på undersøkelsene som
ligger tilgjengelig på Internet (Michael H.
Rose m.fl.).
2.3 Sannsynlighet for funn av barn,
senil demente og suicidale avhengig
av avstand fra punktet de sist var sett
I innledningen nevnte jeg at erfaring viser
at barn ofte går oppover, at senil demente
personer ofte går mot et sted som har
betyding for dem (de kan godt gå mot et
sted som minner dem om et sted som har
betydning for dem) og at suicidale ikke går
Senil demente
Ut fra undersøkelsene kan man verken
bekrefte eller avkrefte at senil demente
personer trekker mot steder av personlig
verdi. Det er i midlertidig antydet at de vil
trekke mot steder som virker kjente for
dem (fordi langtidshukommelsen er bedre
enn korttidshukommelsen).
Fem av ti følger en eller annen for vei eller
sti og syv av ti går nedover (to av ti holder
samme høyde). Hvor de normalt blir funnet
er undersøkelsene uenig i. Undersøkelsene
viser at fem av ti ikke er lengre enn
1 kilometer fra sist sett punkt. Interessant
nok viser flere undersøkelser at to av ti Alzheimers
pasienter blir funnet i hjemmet
eller rett i nærheten av hjemmet. Dette
høres kanskje kjent ut
Suicidale
Undersøkelsene underbygger påstanden
om at suicidale ikke går langt.Fem av ti suicidale
går ikke lengre enn 1 kilometer.
Svært få går lengre enn fem kilometer
(totalt, ikke i radius).
10
3. Diskusjon
Ut i fra det jeg vet, har det ikke vært
gjennomført noen større undersøkelser av
savnedes oppførsel i Norge. Vi må derfor
støtte oss på de analyser som er gjort
andre steder i verden. Det er viktig å være
kritisk til disse analysene fordi de ikke tar
hensyn norske forhold. Jeg skal likevel
prøve å vise at resultatene er såpass generelle
at de har relevans også for oss her i
Norge.
3.1 Er datagrunnlaget relevant for
norske forhold
Dette er faktisk et ganske godt spørsmål.
Jeg har sammenlignet resultatene fra USA
og Storbritannia og funnet klare likhetstrekk
i resultatene. Jeg har ikke sett på
dataene grundig nok til å komme med en
endelig uttalelse. Men mine foreløpige
resultater antyder at resultatene er såpass
generelle at de burde være relevante for
oss i Norge.
Den største forskjellen mellom Norge, og
Storbritannia og USA, er klimaet. Undersøkelsen
i USA baserer seg på leteaksjoner
som foregikk i variert terreng. Alt fra bratt
terreng til flatmarksområder. Terrenget i
Storbritannia har heller ikke egenskaper
som skal tilsi at savnede oppfører seg
annerledes. Hvis man ser på hva som har
skjedd med den savnede i de forskjellige
tilfellene og hva de har gjort, er det ingenting
som tyder på at sosiale, kulturelle og
samfunnsmessige forhold (som for øvrig
ikke er så forskjellige fra våre) har en innvirking
på savnede personers oppførsel.
3.2 Kan vi benytte data om savnedes
oppførsel som grunnlag for taktisk
vurdering og planlegging
Dette spørsmålet har kanskje mange av
dere allerede tatt stilling til. Argumenter
som at statistikk aldri kan erstatte erfaring
og sunn fornuft benyttes nok som motargumenter
for bruk av disse dataene i søkssammenheng.Det
er jeg til dels enig i.Man
skal aldri stole blindt på statistiske data. En
vurdering må foretas i hvert enkelt tilfelle.
Når det er sagt, benytter mange søks- og
redningsetater i andre land statistiske data
om savnedes personers oppførsel som et
hjelpemiddel ved taktisk vurdering og
planlegging. Jeg er klar over at dette alene
ikke er et godt nok argument. Men hvis vi
tar med oss kunnskapen som kan trekkes
ut i fra disse dataene, og kombinerer dette
med den erfaring som den enkelte har i
KO,vil jeg påstå at man kan øke effektiviteten
(funn-raten) betydelig. Husk at det er
den savnede som er vår oppdragsgiver!
Da må vi vite mest mulig om den savnede
og benytte denne informasjonen på best
mulig måte.
Mannskaper under et søk i skogen.
4. Retningslinjer for bruk av resultatene
i taktisk vurdering og planlegging
Basert på undersøkelsene foreslår jeg nå å
lage et par tommelfingerregler eller retningslinjer
for søk etter barn, senil demente
og suicidale.
Barn
Barn har en tendens til å gå nedover eller
oppover. Man må derfor se etter naturlige
stivalg, stier, traktorveier eller veier som er
naturlige for barnet å følge. Barn går ikke
langt. Start innenfra og ut med grovsøk
langs stier og veier.Søk næreområdet (500
meter) godt (sirkelsøk, eventuelt patruljesøk
med flanke). Hvis dette ikke fører frem
må man vurdere finere søke former innenfra
og ut minst 2 kilometer fra sist sett
punkt.
Det finnes mange eksempler på informasjon
som medfører at denne retningslinjen
ikke har samme ”riktighet”. Eksempler
er ”er sett på sted x”, ”pleier å gå til sted y”
osv. vil medføre at man må foreta justeringer
som nødvendigvis ikke samsvarer
med denne retningslinjen.
Senil demente og personer med
Alzheimers
Ikke overraskende (!) har barn og senil
demente nokså lik oppførsel. Med andre
ord kan man følge samme retningslinje for
senil demente og personer med Alzheimers
som for barn.
Suicidale
Ved søk etter suicidale er tidsfaktoren kritisk.
Derfor vil politiet ofte starte med søk
etter suicidale med hunder omgående
hvis man har indikasjoner på hvor den savnede
kan befinne seg (sist sett, kjørt sted,
bopæl osv.). Hvis dette ikke fører rimelig
raskt vil letemannskaper bli kalt ut. Undersøkelsene
viser at suicidale ikke går langt,
gjerne ikke mer enn 1 kilometer. Dette
betyr at store ressurser må settes inn på å
avsøke det umiddelbare området rundt
sist sett punkt,også kalt punkt av interesse
(PUI). Søket bør være rimelig finmasket.
Manngardsøk må vurderes hvis man har
nok mannskaper.Den beste løsningen er å
benytte en eller annen form for finsøk
parallelt i det umiddelbare området rundt
PUI med sti og vei søk langs akser vekk fra
PUI.
Naturlig forsiktighet
I innledningen nevnte jeg at det dessverre
altfor ofte har forekommet at den savnede
er funnet av turgåere eller andre i ettertid,
ofte rett utenfor operasjonsområdet (det
området som tildeles av politiet). Trygve
Hillestad (2002) knytter dette til en innebygget
mekaniske som forekommer når
søksledelsen tar ut operasjonsområdet. I
prosessen der man skal velge et operasjonsområde
vil det være menneskelig å
være forsiktig med tanke på områdets
størrelse.Derfor foreslår Trygve Hillestad at
man alltid skal utvide området man først
velger med for eksempel 25 prosent.
Reglene som jeg har presentert her er ikke
absolutte sannheter, men noe man må ta
høyde for når man gjennomfører taktiske
vurdering og planlegging. De skal heller
ikke erstatte den taktiske metoden
(datainnsamling, analyse og planlegging)
som ALLTID skal gjennomføres.
5. Konklusjon
Stort sett underbygger undersøkelsene de
erfaringer som vi har i fra ettersøkning i
Norge.Jeg mener det er forsvarlig å benytte
disse undersøkelsene som beslutningsgrunnlag
når man gjennomfører taktisk
vurdering og planlegging. Likevel er det
viktig at man er kritisk til bruken av dataene
og er klar over at de ikke gjenspeiler
noen absolutte sannheter. Dette gjelder
spesielt avstandsangivelser. Noen ganger
vil avstandene være mye større og andre
ganger mindre. Jeg kan ikke få understreket
nok viktigheten av den vurderingen
som MÅ gjennomføres i hvert tilfelle.
Erfarne søksledere vil nok si at det jeg har
fremlagt her ikke er noe nytt. Det er nok
helt riktig. Det som er nytt er at våre erfaringer
og måter å løse søkoppdrag på, nå
kan underbygges med konkrete data.
Samtidig vil disse retningslinjene hjelpe
de mer uerfarne søkslederne (som det er
mange av etter hvert) med å foreta de riktige
valgene når de sitter i sjefstolen.
5.1 Veien videre for Norges Røde Kors
Hjelpekorps
Jeg mener at redningstjenesten i Norge
bør gjennomføre sine egne undersøkelser
av savnede personers oppførsel. I dag er
dette bortimot umulig fordi vi ikke har et
rapporteringssystem fungerer.Manglende
retningslinjer og målsetning for bruken av
dataene som rapporteres gjør det
omstendelig og ikke så lite demotiverende
å skrive aksjonsrapporter. Ett rapportsystem
som svært konsist definerer hva som
skal rapporteres, sammen med et innsamlingsystem
(på Internett, avkrysningsark
som leses maskinelt eller liknende) som
reduserer arbeidet på lokalt, distrikt og
nasjonalt plan,burde rette opp i dette.Ville
det ikke vært motiverende hvis man
kunne logge seg inn på en Internettside
og få ut statistikk for sitt korps, eventuelt
andre korps og andre nasjonale statistikker
Hver vil man spare seg for mye arbeid
når tid for innlevering av årsberetningen
nærmer seg...
Landrådet for Hjelpekorps arbeider for
tiden med et rapportsystem som distriktene
skal teste ut før alle hjelpekorpsene
får tilgang. Arbeidet er kommet langt og
virker meget lovende. Systemet løser
mange av de punktene jeg har nevnt
ovenfor og vil i første omgang være tilgjengelig
via Korsveien. Systemet baserer
seg på nedtrekkslister med valg og avkrysninger
der man angir type oppdrag, resultat,
samarbeidspartnere osv. Hver enkelt
aksjon vil få et unikt løpenummer som gjør
det mulig å hente frem aksjonsrapporten i
ettertid og gjøre oppdateringer.
Selv med verdens beste rapporteringssystem,
må dataene på en eller annen måte
overføres fra søksledelsen til systemet.Min
personlige erfaring med systemer som forenkler
arbeidsprosesser er at dette ikke
nødvendigvis medfører bedre arbeidsprosesser.
Man må uansett ta seg tid til å sette
seg ned å gjøre rapporteringen. Hvis dette
tar kort tid er det lett å utsette det: ”Det er
jo så raskt gjort så jeg venter til i morgen”.
Med andre ord må nok alle ledd i organisasjonen
skjerpe seg når det gjelder rapportering.
Vel, nok pekefinger for denne
gang. Jeg håper at min artikkel starter en
diskusjon rundt ettersøkning som fag. Det
arbeidet dere ser her vil etter hvert bli integrert
i det nye heftet i ettersøkning som vi
i ressursgruppe ettersøkning arbeider
med. Det er viktig for oss at dere kommer
med faglige, sakelige og konstruktive
tilbakemeldinger slik at vi kan justere oss
underveis. Kommentarer, innlegg og forslag
til tema kan sendes til meg eller til Kari
Torgersen som er fagkonsulent i Norges
Røde Kors Hjelpekorps. Hun vil sende det
videre til oss.
6. Referanser
Det er masse informasjon tilgjengelig på
Internett. Jeg har valgt ut et fåtall og brukt
disse som grunnlag for denne artikkelen.
Hillestad, Trygve
Foredrag ”Søk etter Savnet”, 2002, Bergen
Politikammer.
LaBelle, Joseph
“Lost Person Behaviour Information”, 2002,
Tri-County Ground Search and Rescue
Group Inc.
Rose, Michael H.
“Lost Person Behaviour”, http://lost-persons.netfirms.com/
07_behaviour.htm, Storbritannia.
Syrotuck, William G.
“Analysis of Lost Person Behaviour – An aid
to Search Planning”, 1977, Arner Publications,Inc.100
Bouck Street,Rome,NY 13440,
United States of America.
The Mountain Rescue Council
“The Missing Person Behaviour Handbook”,
Juni 2003, United Kingdom,
http://www.mountain.rescue.org.uk/serman.html
“Missing Person Behaviour Interim Report
2001”,United Kingdom,http://www.mountain.rescue.org.uk/stats.html
Search and Rescue Society of British
Columbia
”Behaviour Characteristics”, August 2002,
http://www.sarbc.org/behchar.html
11
NM 2
12
Rregion øst fikk en henvendelse fra
landsrådets leder under NM for hjelpekorps
i 2002, fredagskvelden da orienteringsløpet
skulle starte. Henvendelsen
gjaldt arrangør av NM 2003 fordi region
syd, som stod for tur ikke kunne påta seg
arrangementet.
Etter denne planen skulle region øst ha
NM i 2004, og det hadde blant andre Gol
RKH merket seg. De hadde på et tidlig
tidspunkt henvendt seg til regionlederen
og sagt fra at de vil lage et NM i 2004
man sent skal glemme.
På et hastemøte på telefon var d-rådslederne
i regionen veldig enige om
at saken ble løst hvis Buskerud fikk
oppdraget. Og i Buskerud stod Gol RKH
nærmest i startgropa, selv om de egentlig
hadde forberedt seg på en mulighet i 2004.
Gol tok utfordringen på strak arm og meldte
tilbake at hovedkomite og andre sentrale
komiteer for NM 2003 var i boks før midnatt
samme kveld!!
Tekst/foto:Yngve Tørrestad
Vinnerlaget fra Oslo RKH har lunsjpause under ringløypa i Gol sentrum.
29.-31. august gikk NM 2003 på Gol og
Golsfjellet.
Gol RKH og Buskerud RK hadde organisert
og aktivisert praktisk talt hele Gol og halve
Golsfjellet. Innkvartering ble lagt til Ørterstølen
og Kamben Høyfjellshotel, med
hovedbase på Ørterstølen. Da i alt 140 deltagere
og ledere fra til sammen 20 lag var
på plass og innkvartert, sammen med 60
supportere og 15 gjester, kunne i alt 225
funksjonærer, hvorav 90 fra Gol RKH, sette
det hele i gang.
Det ble laget to orienteringsløyper i skogen
på Golsfjellet, etter som lagene deles i to
under nattorienteringen.Det hele gikk nærmest
knirkefritt og ingen ble savnet ute i
skogen.
Lørdagen ble en fin konkurransedag i Gol
sentrum. Konkurransepostene med hjelpekorpsferdigheter
bød på gode utfordringer
for deltagerne.Ventepostene var fantasifulle
og morsomme, både for deltagerne og
publikum.Og det var faktisk ganske mange
som fant veien til Gol denne lørdagen.
Oslo Røde Kors hjelpekorps ble norgesmetere
2003. (Se resultatlist side 19).
Den påfølgende banketten med premieutdeling
ble arrangert i store permanent lavvoer
på Storefjell. Storefjell Høyfjellshotell
besørget bespisningen
Hvorvidt Gol RKH oppnådde sitt mål om et
NM man sent vil glemme, kan bare de som
Båresurring og bårebæring var en av
oppgavene i ringløypa.
003
13
Gol hadde mange gode markører som spilte svært realistisk.
Her fra en ”trafikkulykke” hvor et spedbarn var skadet. Også den fortvilte moren ble tatt hånd om.
har vært tilstede på dette og tidligere NM
svare på.
Det er laget en videofilm fra NM på Golsfjellet
2003. Denne blir til salgs for råd,
korps og medlemmer. Det blir bekjentgjort
senere hvordan man skal kunne skaffe
seg denne videoen.
Og NM går videre etter oppsatt plan. Region
midt har tatt stafettpinnen og overlatt
arrangementet til Møre og Romsdal som
arrangerer NM 2004 på Åndalsnes.
En eldre mann med klare symptomer på
hjerteproblemer.
Organisasjonsutvikling i Norges Røde Kors:
Forankring o
Landsrådet for Hjelpekorps er
godt i gang med prosessen
prosessen – involveringen av alle ledd, hvil
ke spørsmål vi stiller og det å sette oss selv
under lupen. Utfordringen blir selvsagt å
videreføre, fullføre arbeidet godt nok.
14
I denne artikkelen skal vi redegjøre for hva
NRKH Landsråd (LR) har iverksatt av tiltak
som oppfølging av landsmøtevedtaket om
videreutvikling av organisasjonen med
målet : ”Norges Røde Kors skal hjelpe flere på
en bedre måte!”
Med tiltak mener vi en prosess som vi nå
gjennomfører. Prosessen skal avdekke
behovene for satsing og hvilke konkrete
tiltak som er viktige for at vi skal nå målet.
Samtidig har landsrådet (LR) også startet
forberedelser til noen konkrete tiltak - tiltak
som skal ta tak i allerede avdekkede
behov for at de oppgaver korpsene daglig
utfører skal fungere best mulig.Vi har også
et vedtatt langtidsprogram (2002 – 2005)
som krever oppfølging.
Av Ole Gladsø
nestleder NRKH landsråd
Dette betyr ikke at LR har trukket
endelige konklusjoner. Det både
kan og vil, sikkert skje endringer
også i de tiltakene som er under forberedelse.
Prosessen er i startfasen, men vi
mener at det har vært en god start.
Prosessen
I prosessen ”Forandring og Forankring”har
hjelpekorpsene satt i gang tidlig. Vi har
ikke blitt sittende på gjerdet og vente, slik
vi gjorde for lenge under FRIE. LR mener
faktisk at vi var så tidlig ute nå,og før andre
ledd satte i gang, at vi hittil har gått foran i
arbeidet. Dette er blitt lagt merke til, også
med henblikk på hvordan vi gjennomfører
Det er viktig å være klar over at dette ikke
er noen nye FRIE-prosess (FRIE er ”nedlagt”),
og dermed heller ikke en organisasjonsprosess
lokalt, selv om organisasjonsendring
(eller bedre organisasjonsutvikling)
kan bli resultat.– Da som virkemiddel
og ikke som mål.
Vår vei i prosessen hittil kan beskrives på
denne måten:
• Dialogen om gjennomføring i landsstyret
resulterte i at landsrådsleder
hjelpekorps (Arvid) gikk inn i styringsgruppen.
• Distriktsrådsledersamlingen i august
utløste aktivitet
Diskusjonen er i gang under landsrådets
arbeidssamling på Haraldvangen.
g forandring
• Landsrådet og fire d-rådsledere har
hatt en arbeidssamling på Haraldvangen
som kom fram til foreløpige satsingsområder.
• Regionale-, distrikts- og korpssamlinger
er gjennomført med temaet på dagsor
den. Dette har gitt, og skal gi, beskrivelser
av realitetene og foreslå tiltak for
å dekke behov.
Det som aktivitetsmessig utløste prosessen
var distriktsrådsledersamlingen i Oslo i
august. Arbeidsoppgaven til samlingen
var å sette fokus på om det satses riktig på
valg av aktivitet og oppgaver i korpsene,
og om vi setter inn de riktige virkemidlene
for å bedre utførelsen av disse oppgavene.
Dette sett i lys av at vi nå er i en situasjon
med god tilgang på ressurser, bl.a. økonomiske.
Arbeidshelg
Resultat av arbeidet ble todelt, det faglige
og en omprioritering av LRs aktivitetsplan.
Vi besluttet å utsette et planlagt ordinært
landsrådsmøte, og gjennomførte i stedet
en arbeidssamling for å følge opp innspillene.
Vi så også på vår egen beslutningsprosess,
på vårt eget arbeide, vår handlingsevne.Fire
d-rådsleder ble invitert med
LR til Haraldvangen.
I arbeidssamlingen strukturerte vi resultatet
fra distriktsrådsledersamlingen. Vi
arbeidet videre med å beskrive fremtidens
utfordringer innen definerte områder.
Videreføringen fra dette består nå i å arbeide
videre med de tre viktigste temaene –
som satsingsområder.
Som nevnt innledningsvis trekker landsrådet
ikke endelige konklusjoner ennå. Vi
ønsker at prosessen skal videreføres regionalt,
distriktsvis og lokalt.
Vi skal likevel gjengi noen av de konkrete
forhold som kom fram under distriktsrådsledersamlingen.
D-rådslederne pekte bl.a. på:
- viktigheten av kompetanseheving
- utvikle en kompetansestrategi
- ledelsesopplæring og utvikling som
eget område,
- kvalitetssikring av tjenester gjennom
kompetanse og prosedyrer.
Ikke mer sier du! – hva med det og det
……
Jo,da – de sa mye mer,men du skal også få
komme med dine innspill fritt.
Veien videre
Uavhengig av hvilke fagoppgaver vil skal
gjennomføre i fremtiden, og uansett hvilken
organisasjonsform vi vil arbeide i, så
peker det seg altså ut noen felles satsingsområder.
Det er rekruttering,opplæring og ledelse.
Felles for disse tre områdene er Røde Kors
kjerneverdier og holdninger. Å være seriøs
i denne sammenheng er ikke bare faglig
høy kompetanse, men også hvordan vi
ivaretar organisasjonen vår.
På bakgrunn av dette har landsrådet alt
iverksatt noen tiltak:
- Oppfølging av opplæringsplanen, bla. a.
ved at ressursgruppene skal bidra til mer
aktivt bruk av planen. For eksempel ved
utarbeidelse av strukturerte kursopplegg
der hvor det nå kun er målbeskrivelser.
- Hvorfor er det så få som sier: ”Jeg vil bli
leder!”
Det vurderes et eget ledelsesprogram i
organisasjonsledelse. (Den operative
lederopplæringen er god – forutsatt at
den fortløpende kvalitetsikres).
Framdriften
Vi utarbeider nå et presentasjonsopplegg
med gruppeoppgaver til bruk på
samlinger i regioner, råd og korps. Dette er
oppgaver som skal resultere i at rådenes
og korpsenes, eller medlemmenes, beskrivelse
av fremtidens aktiviteter innen hjelpekorps
beskrives. Det er da viktig å ta for
seg organisering,dagens situasjon og hvilke
utfordringer har vi for å komme dit vi
ønsker. Forventninger til det enkelte ledd i
organisasjonsstrukturen inngår i dette.
Med denne beskrivelse håper vi at du også
har fått et grunnlag til å komme med innspill.
selv om du ikke deltar på en samling.
LR og de fire d-rådslederne som var på
arbeidshelg på Haraldvangen i høst,inviterer
siste helg i januar -04 med seg minimum
fire korpsledere for å gjennomføre
en ny arbeidssamling for å bearbeide og
videreføre innspill mottatt så langt.
Alle nyvalgte korpsledere vil dessuten
bli invitert til en info-, veilednings- og
motivasjonssamling i Oslo på nyåret.
Det skal også utvikles et hjelpeverktøy
spesielt beregnet for administrativ drift av
korps.En slags ”daglig-drift-perm”som kan
følge de som velges til å lede korpsene.
Har du som korpsmedlem innspill å
komme med, eller spørsmål knyttet til
dette så ikke vær redd for å ta kontakt.
Dine synspunkter kan være avgjørende for
veien videre.
Send dine innspill til
Arvid arvid.ryen@c2i.net - Arvid Ryen,
Eventyrv. 8, 4629 Kristiansand S
eller Ole olegladso@c2i.net - Ole Gladsø,
7232 Lundamo.
Se også neste side
15
Forankring og forandring:
Vi skal hjelpe flere
på en bedre måte
16
Landsstyret vedtok i februar å iverksette
prosjekt organisasjonsutvikling som ble
gitt navnet ”Forankring og Forandring”.
Målsettingen er: Norges Røde Kors skal
hjelpe flere på en bedre måte.
Lokalforeningene som humanitær drivkraft
i nærmiljøet skal utvikles.”
Dette er ikke en ny Frie-prosess, men hensikten
er å utføre det vi erfarte i prosessen,
og som ble fulgt opp og besluttet på
landsmøtet (punkt 4 i Hovedprogrammet).
Av visepresident Terje Stykket
leder av prosjektgruppa
Forankring og Forandring
Vårt humanitære mandat er å hjelpe
de som trenger det mest. Det er det
fokus vi aldri må glemme. Kjerneprosessen
i alt arbeid i Røde Kors skjer i møte
mellom den hjelpetrengende og den som
yter hjelpen. Det kan være hjelpekorpset
som er ute i redningsoppdrag eller en visitor
på besøk til en innsatt i fengslet.Det kreves
at vi utfører dette med riktig kvalitet og,
med riktig bruk av ressurser.
for de som utfører aktivitetene. Det forventes
at vi i prosessen effektiviserer denne rollen.
Det betyr å avvikle dobbeltarbeid, forenkle
arbeidsprosesser og ta i bruk ny teknologi
for å frigjøre ressurser til humanitært
arbeid.
samspill, der den humanitære verdiskapningen
er i fokus. Her er det avgjørende viktig
at lederskapet på alle nivåer i organisasjonen
i samspill med de ansatte der fokus er å
”spille”de frivillige gode
Landsrådet for hjelpekorpset har vært aktive
med fra starten, og det jobbes i disse dager
med å definere et prosjekt som har tre forbedringsområder:
lederskap, kompetanse,
rekruttering og Røde Kors verdigrunnlag.
Samfunnets behov endrer seg og det
betyr at vi som humanitær organisasjon
får utfordringer. Hvor gode
er vi til å endre oss i forhold til
samfunnets behov Det
normale i fremtiden
vil være endring
og det setter
oss på
prøve.
Det
Forankring og Forandring er delt inn i tre
områder:
1. Strategiske retninger - prioritering
av oppgaver
Det betyr Hovedprogram neste periode
2005 – 2008. Denne oppgaven vil være
todelt. Fase en vil være å få fakta på hvor vi
er i dag i forhold til det vi har satt som mål.
Fase to vil være å utarbeide hovedprogram
for neste periode. I denne prosessen vil
landsstyret og de sentrale råd og komiteer
være viktige bidragsytere
2. Effektivisere organisasjonen
Sentral og distriktsplanet har rollen som tilrettelegger,
pådriver og kompetansesenter
3. Forenkle struktur og styringssystemer
Fokus på målet; hjelpe flere på en bedre
måte: Dette gir oss en utfordring på å organisere
oss og ha en arbeidsform som gjør at
frivillige og administrative ressurser utnyttes
best mulig. Effektivisering og organisering
gjelder sentrale råd og komiteer, distriktsstyrer,
hovedkontor og distriktskontor.
Organisasjonsendring er i så fall virkemiddelet
for å nå målene.
Hvordan lykkes vi sammen
Det viktigste for dette prosjektet er samspill
på tvers i organisasjonen,dvs.ett Røde Kors.
Likeverd mellom de frivillige og ansatte i et
krever at vi har vilje og evne til å gjennomføre
endringsprosesser. Samspillet i organisasjonen
vil være en viktig faktor og et lederskap
som tør å utfordre innad i organisasjonen
og ut mot samfunnet. Oppgaven vår er
å ha fokus på de i samfunnet som trenger oss
mest. For å klare denne oppgaven trenger vi
flere frivillige til å yte sitt medmenneskelige
bidrag så vi når våre mål om å representere
en handlende humanitær kraft i samfunnet.
Den nye frivillige som rekker opp handa og
vil være med i Røde Kors MÅ vi kunne ta imot
til en fremtidsrettet, enhetlig og entusiastisk
Røde kors organisasjon i Norge.
Nytt fra ressursgruppe samband
Det har vært en travel høst for
ressursgruppesamband.
Varslingsystem;
Det nye varslingssystemet Voice Broadcast
fra UMS som vi anbefaler, er det stor interesse
for. Det har vært avholdt informasjonsmøte
i Troms, Møre og Romsdal, Telemark
og for ledere i region Øst.
Mange distrikt har alt inngått avtale og flere
er i vurderingsfasen. Sivilforsvaret har også
valgt systemet, noe som kommer oss til
gode ved at det utvikles nye løsninger raskere.
Vi har god dialog med leverandøren
og våre forslag til endringer blir hørt. Versjon
4 av systemet vil snart være på lufta
med mange nye funksjoner. Bl.a forbedret
talesyntese ser vi fram til.
Det jobbes for å få til en sentral avtale i Norges
Røde Kors gjennom forankring og forandringsprosjektet.
Dette kommer vi tilbake
til i løp av første halvår 2004.
Du kan lese mer om VB fra UMS på
www.ums.no eller nettsidene til Akershus
RKH: http://www.akhrkh.no/internt/varsling/UMS_Test.htm
Det norske nødnettet (TETRA)
Som vi skrev i forrige nummer ble pilotprosjektet
til TETRA avsluttet 15. juni. I statsbudsjett
for 2004 er det satt av 35,8 millioner
kroner til videre arbeid. Ønsket er å få
utlyst en anbudskonkurranse i 2004. Hvis
det går som planlagt, kan utbyggingen i
”sentrale strøk”faktisk komme i gang i slutten
av 04. Men det vil ta lang tid og koste
mange kroner før hele landet har dekning.
Ressursgruppen anbefaler derfor å fortsatt
kjøpe ”vanlige” radioer så lenge. Vi holder
oss oppdatert og er med i prosjektet.
Mer info finner du på:
http://www.nodnett.dep.no/index.shtml
Sambandsbok
Du har sikkert hørt om den nye sambandsboka
Den har vært i arbeid i mange år. Nå
er den kommet så langt at den skal ”gå i
trykken”til neste år. Boka er et oppslagsverk
som gir svar på de fleste spørsmål som en
sambandsleder har om sambandstjenesten.
Boka vil bli å finne på nettet som print
ondeman, slik at den alltid er oppdatert.
Videregående sambandskurs
Det er ønske om å utvikle en erstatning for
det gamle Samband B kurset. Ressursgruppa
utvikler nå et nytt videregående sambands
kurs på distrikts- / regions plan. Kurset
vi bli kjørt som pilotprosjekt noen ganger,
før det endelig blir lagt ut til allmenn
benyttelse. Det er bl.a. planer om å kjøre
dette i Stavern i mai 2004, i regi av region
Øst.
Digitale kart
Det er nedsatt en arbeidsgruppe fra ressursgruppa
ettersøkning og ressursgruppe
samband. De skal utarbeide et forslag til felles
innkjøpsavtale på digitale kart. V ser for
oss to scenario her; Muligheten for å ha en
CD eller Web for ta ut forskjellige aktuelle
kart i forbindelse med aksjoner.Det enkelte
korps skal kunne få til dette for en billig
penge. Det andre er en mer teknisk løsning
med bruk av GPS styring av mannskap i felt
fra KO. Dette ses også i sammenheng med
en annen oppgave vi jobber med -
17
Hjelpemidler i KO tjenesten
GPS, digitale kart, PC og PC verktøy brukes
nå mer og mer i KO.
Dette er noe vi skal jobbe med for fullt
neste år og vi samarbeider med bl.a Sivilforsvaret,som
har utviklet selvstudiekurs i GPS
bruk osv.
Vi tenker oss et eget kurs i KO tjeneste på
dette området og sambandets oppgaver i
KO tjenesten. Det kommer vi tilbake til
utover i 2004.
Til slutt vil vi i Ressursgruppe Samband
benytte anledningen til å ønske alle en riktig
god jul og et god nytt hjelpekorps år!
Lars-Otto Laukvik
ressursgruppeleder.
Et samarbeidsprosjekt
i kampen mot ty ttebærtua
18
Dette handler om opplæring av våre medlemmer.
Det handler om å samarbeide.
I nedre Buskerud (område Drammen)
startet det med at to hjelpekorps gjerne
ville samarbeide på tvers av korpsene.Året
var 1995. Senere har flere hjelpekorps
kommet til og nå er alle korpsene med i et
samarbeid om å arrangere alle kursene på
lokalt plan. Svelvik nord i Vestfold er også
med på kursene fordi de nå hører til Søndre
Buskerud politidistrikt.
Tekst/foto: Janne Bråthen
Kursene det startet med var blokk II -
nå ettersøkning/ redning barmark. I
1999 lagde vi et ”nytt” blokk I kurs -
nå kvalifisert nivå i førstehjelp. Senere har
fornyet utgave av ”Dette er Røde Kors”,
sambandsopplæring og laglederopplæring
kommet på plass.
I år har vi arrangert kvalifisert nivå sammen
med et nytt sminkekurs, sambandsopplæring
og et nytt prosjekt som inneholder
laglederopplæring og ettersøkning/
redning barmark.
Ingen klagde etter overnatting ute under kurset i Skien. Her er deltagerne rett før obligatorisk
morgengymnastikk.
og leder deltagerne på ettersøkning redning
barmark.Laglederne får i oppgave og
forberede seg hjemme på det de skal
undervise/ veilede om. Dette gjelder bla.
kart og kompass og TASS. Under stisøk og
manngard er de ledere av gruppen. Gruppen
består av 4-6 deltagere på redning
barmark, 2 deltagere på laglederopplæring,
1 hovedveileder og en veileder på
opplæring.
Laglederopplæringen er mer omfattende
en det som står i opplæringsplanen. Derfor
er tanken at de nå vil få mer praksis og
mye mer enn det de har fått før.
Det vi ser av resultatet med å samarbeide er
at vi får fordelt kompetansen rundt i korpsene,vi
har flere dyktige personer å spille på
og vi får faglig dyktige medlemmer.
Et annet aspekt er at medlemmer kjenner
personer i andre korps når de kommer på
redningsaksjoner.
Vi kom meget godt i havn, deltagerne har
gitt tilbakemeldinger.De er utrolig positive.
Ingen deltagere har klaget over å være ute
hele tiden.De har gjennomført to overnattinger
i telt.Laglederne har undervist, ledet
og veiledet deltagerne på redning barmarkkurset.Staben
er meget godt fornøyd
over opplegget og alle sier at dette er kommet
for å bli. Dette tror vi er fremtiden i
RKH.Noe av opplegget må nok både justeres
og gå seg til,men vi har stor tro på samarbeid
på denne måten.
Samarbeide er fruktbart,prøv dere også da
vel!
Vi som har vært stab for ettersøkning/ redning
barmark og laglederopplæring er:
Kursleder:
Janne Bråthen, Drammen RKH
Faglig leder laglederopplæring:
Rune Skjolden, Nedre Eiker RKH
Ettersøkning/ redning barmark ble prøvekjørt
i fjor.
Dette kurset er bygd opp slik at deltagerne
på laglederopplæring veileder, underviser
I Skien ønsket hjelpekorpset å prøve dette
og fikk besøk av en gjeng fra Drammen RKH
for å følge det opplegget vi hadde benyttet
i søndre Buskerud.Resultatet ble meget bra.
Faglig leder ettersøkning/ redning
barmark:
Kenneth Omdal, Drammen RKH
Regelverket revidert
Landsrådet vedtok i sommer revidert
regelverk for hjelpekorps, med virkning
fra 1. juli (2003). Regelverket kan lastes
ned fra www.hjelpekorps.no. Papirutgaven
vil bli trykket og utgitt i løpet av
2004, hvorav hvert Hjelpekorps vil få ett
eksemplar vederlagsfritt. Eventuelle
ekstra bestillinger kan gjøres fra
www.handelsportal.no etter at den
trykte utgaven er ferdig utarbeidet. Det
er viktig at alle hjelpekorps makulerer
den tidligere versjonen av regelverket
som de har i dag.
Av Daniel Backe
Landssekretær
Det reviderte regelverket har en ny
struktur og innholder henholdsvis
fire hoveddeler: Minstekrav, kommentarer
til minstekravene, statutter og
retningslinjer (veiledende). Formålet er å
gjøre regelverket mer oversiktlig å finne
fram i sammenlignet med den tidligere
utgaven.
Resultatliste, NM for Hjelpekorps 2003
Plass Lag Ringløype O-løp Total
1 Oslo RKH 362 240 602
2 Bergen RKH 318 225 543
3 Buskerud RKH 291 240 531
4 Troms RKH 304 226 530
5 Møre og Romsdal RKH 361 137 498
6 Akershus RKH 325 172 497
7 Hordaland RKH 299 183 482
8 Sør-Trøndelag RKH 274 200 474
9 Oppland RKH 264 201 465
10 Sogn og Fjordane RKH 284 171 455
11 Telemark RKH 338 110 448
12 Nordland RKH 306 140 446
13 Vestfold RKH 308 100 408
14 Finnmark RKH 306 100 406
15 Rogaland RKH 274 120 394
16 Vest-Agder RKH 288 100 388
17 Hedmark RKH 261 120 381
18 Nord-Trøndelag 266 100 366
19 Østfold RKH 247 100 347
20 Pärnu RK 268 40 308
Av de endringer som er foretatt er det spesielt
viktig å merke seg regelen om regodkjenning.
I henhold til minstekravene skal
nå alle medlemmer gjennomføre og
bestå hjelpekorpsprøven hvert 3. år, jf.
punkt 2.1.b.Tidligere var det et unntak for
medlemmer som hadde begynt i Hjelpekorpset
før 1987 og som hadde deltatt i
operativ tjeneste i minst ti år. Dette unntaket
er nå tatt bort. Hensikten er å i større
grad sikre en forsvarlig standard på hjelpekorpsets
medlemmer.Dette er viktig for
å gi økt trygghet både hos det enkelte
medlem og hos lederne. Ikke minst er det
også viktig i forhold til å opprettholde
Hjelpekorpsets evne til å møte de offentlige
krav og ivareta vår posisjon som den
ledende aktør innen frivillig redningstjeneste.
Det er videre foretatt endringer i statuttene
for NM for hjelpekorps. Nytt i denne
forbindelse er at to i fra hovedkomiteen
og landsrådets representant for det påfølgendes
års NM-arrangement, skal være
gjester under NM som avholdes året før jf.
punkt 10.2. Formålet er å gi neste års
arrangør innsikt i hvordan et NM kan organiseres
og gjennomføres. Andre endringer
som bør kommenteres spesielt i forhold
til NM-statuttene gjelder gjennomføringen
av konkurransen jf. punkt 10.8. For det
første er ikke lenger ”hurtighet” et
moment som skal vektlegges direkte ved
poenggivning ved orienteringsløpet.
Årsaken er at sikkerhet og god behandling
av pasienten ansees som viktigere prioriteringer
i en reell situasjon og er også
derfor prioritert som poenggivende i konkurransen
jf.punkt 10.8.3.f.(Dog vil hurtighet
til en viss grad ha betydning, da antall
poster laget har vært innom innen maksimalt
5 timer skal vektlegges ved poenggivningen).
Videre er det et krav om at hovedarrangøren
skal avholde dommermøte dagen før
ringløypen avholdes jf. punkt 10.8.8.a.
Hensikten er at det skal lages en mal for
dømmingen slik at denne blir mest mulig
lik for alle deltakerne. I tillegg skal alle
dommerne bo atskilt fra lagene og ikke ha
kontakt med disse etter dommermøtet jf.
10.8.8.f.
Alle medlemmer oppfordres med dette
om å sette seg grundig inn i hjelpekorpsreglementet.
Eventuelle spørsmål eller
kommentarer vedrørende regelverket
kan rettes til landssekretæren for hjelpekorps
på telefon: 22 05 41 63 eller på e-
post: hjelpekorps@redcross.no
www.redcross.no/korsveien
19
Min mening:
”Hjelpekorpset
for barn”
20
Med dette ønsker undertegnede å
komme med et motinnlegg til
Fredrik Grüner som i Hjelpekorps
nr. 1/2003 uttaler seg meget kritisk til aspirantordningen
til NRKH.
Hvorfor nettopp jeg skriver dette har med
min artikkel i Hjelpekorps nr. 1/2002 å
gjøre, der jeg forteller om Ungdomsgruppa
til Gol Røde Kors hjelpekorps. Som jeg
beskrev der var og er vi meget godt fornøyde
med denne ordningen.
Vi har rundt 15 ungdommer i alderen 15
til 20 år som er med i gruppa, de har
betegnelsen aspiranter og trives med det.
Vi er veldig opptatt av å overholde regelverket,
som man i denne sammenheng
ikke kan unngå. Jeg tror at mange kommer
opp i uheldige situasjoner nettopp på
”Hjelpekorpset for barn”
grunn av liten kompetanse på dette området.
Regelverket er helt klart i sin omtale av
aspiranter, jeg velger å ikke sitere dette
direkte, men det kan leses på nettet
(www.hjelpekorps.no). Punkt 2.12
omhandler aspirantordningen.
Grüner er kritisk til at aspirantordningen
ødelegger folks generelle oppfatning av et
hjelpekorps, spesielt på grunn av at barn
blir dratt med på aksjoner og øvelser.Til
dette er min oppfatning meget klar – det
er ikke aspirantordningen som gjør det,
det er lederne. Regelverket kan ikke bli klarere,
det er gjeldende og veiledende i slike
situasjoner og ikke til å misforstå!!
På Gol er vi veldig klare på å følge regelverket.Vi
ser på aspirantene som en meget
stor ressurs, de er i støpeskåla og vi kan
forme dem som vi vil. Innen de blir gamle
Jeg gjør som Fredrik Grüner og presenterer meg selv.
Mitt navn er Bodil Rørdam Søraas. Jeg har vært medlem av Ungdommens Røde Kors i
Oslo fra 1943 – opptil 1950 årene. Noen år i Oslo Røde Kors Hjelpekorps, før jeg begynte
i Senior Kompaniet, hvor jeg fortsatt er medlem.
Vær lykkelige over at dere har aspiranter i hjelpekorpsene. Selv om alderen er nede på
13 –14 år, så er det de eldre hjelpekorpsmedlemmene som skal ta seg av dem, sørge for
den utvikling og opplæring de har behov for.
Oppgavene må legges til rette for dem av kyndige ledere, som kan veilede dem til å bli
gode ”Røde Korsere”Ungdommen er en ressurs som skal føre Røde Kors ånden videre i
Henry Dunants fotspor.
Det nytter ikke å sette seg på den høye pidestall og tro man er den beste.Vis menneskelighet.
Janteloven hører ikke hjemme i vår organisasjon.
Med hilsen
Bodil R. Søraas Sen.Komp.
nok til å bli tatt opp som korpsmedlemmer,
får de masse erfaring som de kan nyte
godt av når alarmen går.Vi kurser dem
både i henhold til opplæringsplanen og
etter emner som vi mener de må innom i
tillegg. Selvfølgelig er de aldri med på
aksjoner, ei heller på øvelser som innsatspersonell.
Derimot benytter vi dem som
markører, det gir dem en kjempemessig
mulighet til å lære, synes vi. Selvsagt får de
kompetansetrening i aksjoner, men det er i
regi av medlemskveldene i Ungdomsgruppa,
der både aspiranter og erfarne deltar.
Likevel, både vi som er erfarne og de som
er akkurat godkjente medlemmer, synes at
det er stas å ha med aspirantene, og vice
versa. Alle er klare over sine roller og opptrer
deretter.
Uniform forplikter, selv for aspiranter. I starten
fikk vi derfor laget oss vester som det
står ”Under opplæring”som benyttes av
aspirantene (de var ikke klare når bildet
over fra nr. 1/2002 ble tatt). Dette fritar
dem fra det ansvar som det en hjelpekorpser
har når han ikler seg uniformen.
Dersom lederne rundt om i korpsene kan
ta seg tid til lese regelverket og anvende
det i praksis, er aspirantordningen meget
positiv for det fremtidige hjelpekorpset.
Og at lederne gjør det, er vel et minimum
av hva man skal forvente og kreve av en
leder
Odd Inge Skr. Blakkestad
Instruktørleder
Gol Røde Kors hjelpekorps
Kåres
Verre enn verst...
Siden vi nå er inne i vintermånedene holder vi oss fortsatt til
året 1954, men vi går et par måneder tilbake siden sist jeg
skrev, og vi forflytter oss helt syd i landet – til det blide Sørland.
I arkivet har jeg kommet over et brev fra distriktsformannen i Aust-
Agder Røde Kors, overlege Ernst Ziesler, som skriver: ”I år har det
vært verre enn verst.I begynnelsen av mars falt det på tre dager ca
160 cm snø i tillegg til de 30 cm vi nylig hadde fått.Som rimelig kan
være, greide ikke brøytemateriellet å mestre en slik situasjon –
veier og jernbaner snødde stillferdig ned, med den følge at Arendal
og Grimstad var uten buss- og jernbaneforbindelse i 8 - 10
dager, sideveiene lå ubrøytet opptil 3 - 4 uker, og skolene måtte
innstille i dagevis.
Det meste av all ferdsel foregikk på ski.Gamle mennesker kom seg
ikke ut av husene sine og syketransportene lot seg nesten ikke
gjennomføre. Selv begravelser måtte utsettes i temmelig lang tid.
Hjelpekorpsene i Aust-Agder ble øyeblikkelig satt i alarmberedskap
og slet natt og dag i fire døgn.Til å begynne med så det ikke
så ille ut, og en regnet med at situasjonen kunne avklares fort og
greit. En patrulje på åtte mann dro innover på ski med proviant til
to enslige eldre damer som ikke hadde vært i kontakt med folk på
en ukes tid. De var for øvrig friske og rørige.
Så gikk det slag i slag,og der var ingenting i verden så slitsomt som
snø. Vei- og føreforholdene i byen frembød etter hvert et nydelig
lite kaos. Da all biltrafikk stanset, dro vi ut med ski og skikjelker og
den trofaste, ofte sørgelig baktalte Amba’en (ambulansebilen)
Kårner
som banet seg vei der andre biler måtte gi opp,
måtte settes i garasjen.
Etterhvert som forholdene forverret seg, ble innkalling
sendt til gamle og nye hjelpekorpsmedlemmer.
Og Hjelpekorpset slet. Syketransporter
på opptil syv timer, leting etter savnede, mattransporter
og mangfoldige og spesielle oppdrag.
Det gikk hardt ut over korpsets materiell, som
rimelig kan være. Den måten Hjelpekorpsene
gjennomførte sine anstrengende oppgaver på,
har vakt beundring og respekt hos både befolkningen
og hos myndighetene. De har da også
ydet en fremragende innsats. Grimstad Hjelpekorps hadde 14
mann i stadig tjeneste som nedla 710 tjenestetimer i alt, mens 20
mann fra Arendals Hjelpekorps hadde ca. 1900 vakt- og tjenestetimer.
Skikjelkene var helt uunnværlige som transportmiddel, selv i
byene. Arendal Hjelpekorps hadde den glede å få to slike fra kommunen
som en erkjentlighetsgave for korpsets store innsats. Politimesteren
i Arendal uttalte at han ikke forsto hvorledes man skulle
klart seg uten Hjelpekorpsene og var svært takknemlig over
disse unge menneskene som tok tak i situasjonen med en energi,
dyktighet, besluttsomhet og utholdenhet som virkelig fortjener
beundring og takknemlighet.”
21
Korpsstafetten:
Singsås
RødeKorsHjelpekorps
22
Først - takk til vår kjenning i Hammerfest
R. K. H. for utfordringen.
Singsås R.K.H er ikke ukjent i Sør-Trøndelag.Vi
har kjeften på rett plass og er veldig
PR-kåte. Dere finner oss midtveis mellom
Trondheim og Røros hvis dere kommer på
besøk.På Singsås skole har vi depot,kontor
og møterom med kjøkkenavdeling. Singsås
er en del av Midtre Gauldal Kommune.
Her i kommunen har vi 3 hjelpekorps.
Budal, Soknedal og Singsås.
Tidligere har vi driftet ambulanse,men i de
senere år har vi gått inn som aksjeeiere i ett
større selskap som nå har fått navnet:Røde
Kors Ambulanse Midt-Norge.
Hjelpekorpset har ca. 100 medlemmer og
av disse er ca. 40 mer eller mindre aktive.
I utgangspunktet er vi et fjellredningskorps
og satser opplæringen, øvelser og
utstyr ut fra det. Selvsagt tar vi sikringsvakter
på fotballkamper, skirenn (Rensfjellrennet),
sangerstevner, plattfest, o.l., men i
hovedsak er fjellredning det vi vil og kan.
Det siste året er det opprettet en nasjonalpark
i nærområdet vårt - Forellhogna
Nasjonalpark. Vi har visst om planene
lenge, og har hatt øvelser i området sammen
med nabokorps i flere år, både sommer
og vinter. Det har vi gjort for å være
forberedt på at det kanskje bli større ferdsel
av uvante fjellturister som trenger hjelp.
Samband er et annet satsningsområde, og
mener vi har godt med utstyr. Vi har brukbart
med repeatere rundt omkring, bare
våre samarbeidspartnere legger godviljen
til slik at de kan åpnes ved behov.
Motorisert utstyr har vi ikke.Vi satser på at
medlemmene bruker sitt eget utstyr av
biler,snøscootere,firehjulstrekker,traktorer,
terrengtraktorer etc.
I påsken 2001 gikk det bl.a. alarm. Etter én
time sto 23 snøscootere startklare. ”Dessverre”
for oss ble aksjonene avblåst. Tenk
dere - 23 snøscootere i nattemørket……..
Sist sommer arrangerte vi DM for Hjelpekorps.
Det ble så vellykket at d-rådet i Sør-
Trøndelag spurte oss om å arrangere NM i
2004. Men det ble til slutt Møre og Romsdal
som ble valgt. Mye av grunnen til at
arrangementet ble så bra, er takket være
en utrolig dyktig sminkegruppe som vi har.
De har erfaring fra flere tidligere DM’er.
Vi er av de få hjelpekorps i Sør-Trøndelag
som har en stabil medlemsmasse, både av
aktive og støttemedlemmer. Mange av
medlemmene er jegere og bønder, så vi
må legge opp aktivitetene deretter.Eller så
er vi meget påpasselig slik at alle ”får”
betalt medlemskontingenten.
Vi vil sende stafettpinnen videre til Ørsta
Røde Kors Hjelpekorps.
Harald Høen, Singsås RKH.
Foto; Jens Petter Storrø.
Orientering er nok fjellredningskorpsenes
styrke.Vi synes vi kan bruke vanlig kart og
kompass ganske godt, men også mange
av oss kan å bruke GPS, men er klar over
elektronikkens begrensninger. Vi har egen
instruktør på GPS-opplæring.
Korpsmedlemmer fra Singsås RKH i
arbeid på Våttåsen.
Hvem svarer på hva
Landsrådet
Landsrådsleder Arvid Ryen 90 98 78 12 arvid.ryen@c2i.net
Nestleder Ole Gladsø 92 40 72 10 ole.gladso@dsb.dep.no
Region Øst Yngve Tørrestad 93 21 59 61 yngve.t@online.no
Region Mjøs Aina Kristoffersen 91 55 21 49 aina.kristoffersen@telenor.com
Region Syd Nils Henrik Jenssen 90 88 46 11 nhjenss@online.no
Region Vest Leif Johnny Fjellro 90 16 40 40 johnny.fjellro@alarmsentralen.com
Region Midt Svein Arne Sundfær 99 63 58 08
sveinarne.sundfaer@sensewave.com
Region Nord Thommy Dahl Olsen 93 21 79 49 fossumas.thommy@c2i.net
23
Alle spørsmål som du ønsker svar på, finner du på internett på
wwv.redcross.no og på våre interne nettsider – Korsveien.
Tilgang til Korsveien er gitt tillitsvalgte.
Alle som har spørsmål knyttet til Norges Røde Kors Hjelpekorps kan
kontakte overstående medlemmer av landsrådet eller
landssekreæren på telefon 22 05 41 63 eller hjelpekorps@redcross.no
Distriktskontorene
Østfold 69 12 88 20
Akershus 64 84 58 80
Oslo 22 99 23 30
Hedmark 62 53 82 30
Oppland 61 14 01 20
Buskerud 32 21 80 50
Vestfold 33 38 10 90
Telemark 35 90 55 00
Aust-Agder 37 00 23 40
Vest-Agder 38 10 74 30
Rogaland 51 66 83 30
Hordaland 55 10 53 00
Bergen 55 38 33 00
Sogn og Fjordane 57 82 94 90
Møre og Romsdal 70 16 08 00
Sør-Trøndelag 73 52 20 21
Nord-Trøndelag 74 16 29 27
Nordland 75 52 72 46
Troms 77 83 03 70
Finnmark 78 95 36 87
Leteaksjon i Nekjådalen i Singsås i september –03.
Foto: Jens Petter Storrø.
RETURADRESSE:
Norges Røde Kors
Postboks 1 Grønland
0133 OSLO
Change language