Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - RÃ¸de Kors

More documents

Recommendations

Info

Min mening: ”Hjelpekorpset for barn” 20 Med dette ønsker undertegnede å komme med et motinnlegg til Fredrik Grüner som i Hjelpekorps nr. 1/2003 uttaler seg meget kritisk til aspirantordningen til NRKH. Hvorfor nettopp jeg skriver dette har med min artikkel i Hjelpekorps nr. 1/2002 å gjøre, der jeg forteller om Ungdomsgruppa til Gol Røde Kors hjelpekorps. Som jeg beskrev der var og er vi meget godt fornøyde med denne ordningen. Vi har rundt 15 ungdommer i alderen 15 til 20 år som er med i gruppa, de har betegnelsen aspiranter og trives med det. Vi er veldig opptatt av å overholde regelverket, som man i denne sammenheng ikke kan unngå. Jeg tror at mange kommer opp i uheldige situasjoner nettopp på ”Hjelpekorpset for barn” grunn av liten kompetanse på dette området. Regelverket er helt klart i sin omtale av aspiranter, jeg velger å ikke sitere dette direkte, men det kan leses på nettet (www.hjelpekorps.no). Punkt 2.12 omhandler aspirantordningen. Grüner er kritisk til at aspirantordningen ødelegger folks generelle oppfatning av et hjelpekorps, spesielt på grunn av at barn blir dratt med på aksjoner og øvelser.Til dette er min oppfatning meget klar – det er ikke aspirantordningen som gjør det, det er lederne. Regelverket kan ikke bli klarere, det er gjeldende og veiledende i slike situasjoner og ikke til å misforstå!! På Gol er vi veldig klare på å følge regelverket.Vi ser på aspirantene som en meget stor ressurs, de er i støpeskåla og vi kan forme dem som vi vil. Innen de blir gamle Jeg gjør som Fredrik Grüner og presenterer meg selv. Mitt navn er Bodil Rørdam Søraas. Jeg har vært medlem av Ungdommens Røde Kors i Oslo fra 1943 – opptil 1950 årene. Noen år i Oslo Røde Kors Hjelpekorps, før jeg begynte i Senior Kompaniet, hvor jeg fortsatt er medlem. Vær lykkelige over at dere har aspiranter i hjelpekorpsene. Selv om alderen er nede på 13 –14 år, så er det de eldre hjelpekorpsmedlemmene som skal ta seg av dem, sørge for den utvikling og opplæring de har behov for. Oppgavene må legges til rette for dem av kyndige ledere, som kan veilede dem til å bli gode ”Røde Korsere”Ungdommen er en ressurs som skal føre Røde Kors ånden videre i Henry Dunants fotspor. Det nytter ikke å sette seg på den høye pidestall og tro man er den beste.Vis menneskelighet. Janteloven hører ikke hjemme i vår organisasjon. Med hilsen Bodil R. Søraas Sen.Komp. nok til å bli tatt opp som korpsmedlemmer, får de masse erfaring som de kan nyte godt av når alarmen går.Vi kurser dem både i henhold til opplæringsplanen og etter emner som vi mener de må innom i tillegg. Selvfølgelig er de aldri med på aksjoner, ei heller på øvelser som innsatspersonell. Derimot benytter vi dem som markører, det gir dem en kjempemessig mulighet til å lære, synes vi. Selvsagt får de kompetansetrening i aksjoner, men det er i regi av medlemskveldene i Ungdomsgruppa, der både aspiranter og erfarne deltar. Likevel, både vi som er erfarne og de som er akkurat godkjente medlemmer, synes at det er stas å ha med aspirantene, og vice versa. Alle er klare over sine roller og opptrer deretter. Uniform forplikter, selv for aspiranter. I starten fikk vi derfor laget oss vester som det står ”Under opplæring”som benyttes av aspirantene (de var ikke klare når bildet over fra nr. 1/2002 ble tatt). Dette fritar dem fra det ansvar som det en hjelpekorpser har når han ikler seg uniformen. Dersom lederne rundt om i korpsene kan ta seg tid til lese regelverket og anvende det i praksis, er aspirantordningen meget positiv for det fremtidige hjelpekorpset. Og at lederne gjør det, er vel et minimum av hva man skal forvente og kreve av en leder Odd Inge Skr. Blakkestad Instruktørleder Gol Røde Kors hjelpekorps
Kåres Verre enn verst... Siden vi nå er inne i vintermånedene holder vi oss fortsatt til året 1954, men vi går et par måneder tilbake siden sist jeg skrev, og vi forflytter oss helt syd i landet – til det blide Sørland. I arkivet har jeg kommet over et brev fra distriktsformannen i Aust- Agder Røde Kors, overlege Ernst Ziesler, som skriver: ”I år har det vært verre enn verst.I begynnelsen av mars falt det på tre dager ca 160 cm snø i tillegg til de 30 cm vi nylig hadde fått.Som rimelig kan være, greide ikke brøytemateriellet å mestre en slik situasjon – veier og jernbaner snødde stillferdig ned, med den følge at Arendal og Grimstad var uten buss- og jernbaneforbindelse i 8 - 10 dager, sideveiene lå ubrøytet opptil 3 - 4 uker, og skolene måtte innstille i dagevis. Det meste av all ferdsel foregikk på ski.Gamle mennesker kom seg ikke ut av husene sine og syketransportene lot seg nesten ikke gjennomføre. Selv begravelser måtte utsettes i temmelig lang tid. Hjelpekorpsene i Aust-Agder ble øyeblikkelig satt i alarmberedskap og slet natt og dag i fire døgn.Til å begynne med så det ikke så ille ut, og en regnet med at situasjonen kunne avklares fort og greit. En patrulje på åtte mann dro innover på ski med proviant til to enslige eldre damer som ikke hadde vært i kontakt med folk på en ukes tid. De var for øvrig friske og rørige. Så gikk det slag i slag,og der var ingenting i verden så slitsomt som snø. Vei- og føreforholdene i byen frembød etter hvert et nydelig lite kaos. Da all biltrafikk stanset, dro vi ut med ski og skikjelker og den trofaste, ofte sørgelig baktalte Amba’en (ambulansebilen) Kårner som banet seg vei der andre biler måtte gi opp, måtte settes i garasjen. Etterhvert som forholdene forverret seg, ble innkalling sendt til gamle og nye hjelpekorpsmedlemmer. Og Hjelpekorpset slet. Syketransporter på opptil syv timer, leting etter savnede, mattransporter og mangfoldige og spesielle oppdrag. Det gikk hardt ut over korpsets materiell, som rimelig kan være. Den måten Hjelpekorpsene gjennomførte sine anstrengende oppgaver på, har vakt beundring og respekt hos både befolkningen og hos myndighetene. De har da også ydet en fremragende innsats. Grimstad Hjelpekorps hadde 14 mann i stadig tjeneste som nedla 710 tjenestetimer i alt, mens 20 mann fra Arendals Hjelpekorps hadde ca. 1900 vakt- og tjenestetimer. Skikjelkene var helt uunnværlige som transportmiddel, selv i byene. Arendal Hjelpekorps hadde den glede å få to slike fra kommunen som en erkjentlighetsgave for korpsets store innsats. Politimesteren i Arendal uttalte at han ikke forsto hvorledes man skulle klart seg uten Hjelpekorpsene og var svært takknemlig over disse unge menneskene som tok tak i situasjonen med en energi, dyktighet, besluttsomhet og utholdenhet som virkelig fortjener beundring og takknemlighet.” 21
Page 1 and 2: Oslo RKH Norgesmestere 2003 Nr. 2 -
Page 3 and 4: Redaksjonelt: Utfordringene står i
Page 5 and 6: EM i førstehjelp På ventepostene
Page 7 and 8: ”norgesmesterne” Røde Kors Hvo
Page 9 and 10: vnede personers oppførsel til å e
Page 11 and 12: Senil demente og personer med Alzhe
Page 13 and 14: 003 13 Gol hadde mange gode markør
Page 15 and 16: g forandring • Landsrådet og fir
Page 17 and 18: Nytt fra ressursgruppe samband Det
Page 19: Regelverket revidert Landsrådet ve
Page 23 and 24: Hvem svarer på hva Landsrådet Lan

Hjelpekorps-2003-2 Q5.qxd - RÃ¸de Kors

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?