Les saken i Avisa Nordland

Kirkens

enfant terrible

Biskop Tor. B. Jørgensen

er stadig vekk i hardt

vær. Ikke fordi han vil.

Fordi han må.

Lørdag 7. mars 2009

Helge Grønmo

hg@an.no

Uniformsskrekk

Jeg er redd politi. Det innrømmer jeg glatt.

Noe av det som gjør meg spesielt nervøs er promillekontroller.

Ikke fordi jeg kjører i påvirket

tilstand, jeg er ikke dum heller, men fordi jeg er

redd for at jeg skal bli tatt uansett. Jeg har lest

at kefir kan slå ut på en promillekontroll. Jeg

har ikke drukket kefir siden min mor lurte meg

til å tro at det var godt, som sjuåring, men man

kan aldri vite. Hva med andre matvarer som er

basert på en eller annen form for gjæringsprosess

Gudene må vite hva som skjer i en

yoghurt. Det skulle ikke forbause meg om både

kesam, Cottage Cheese, crème fraîche og all

surmelk slår ut på alkometeret. Det er kjempeskummelt.

Hver gang jeg kjører langs trefelten

og jeg ser snurten av politi, kjenner jeg et støkk

i magen. Gule refleksvester får virkelig opp pulsen

min. Selv en stakkars jogger i vest får meg

til å bremse kraftig opp.

INNHOLD

7 Kommentar: Hanne gravrok

10 Håttstøff: Ukas anmeldelser

14 Ukas quiz: Med Liv Okkenhaug

20 Dykk i arkivet: Sterk jazzmåned i 88

Side 8: Biskop Tor B. Jørgensen

kan ikke for at han til

stadighet havner i trøbbel.

Jeg vet ikke hva politiskrekken min bunner i.

Det kan være noe i barndommen, hva vet jeg

Jeg har det likedan med tollere. Hver gang jeg

har vært i utlandet, og det er tid for å gå forbi

disse menneskene, begynner jeg å svette og

skjelve. Det er i det hele tatt rart at jeg ikke blir

kontrollert oftere. Jeg ser nok enormt skyldig ut

der jeg med høy og nervøs latter småjogger forbi

kontrollpunktet. Jeg har ingen grunn til å

frykte noe som helst. Jeg smugler aldri. Nesten

aldri i hvert fall. Men ser jeg en mann eller

kvinne i uniform, så skvetter jeg til.

I det siste har debatten rundt hijab og politiuniformer

rast. Jeg ser gjerne at politiuniformen

kombineres med andre mindre skumle

plagg, hijab inkludert. Var det opp til meg skulle

politiet brukt lurvete t-skjorter og sandaler,

eller rosa kjeledresser. Det ville nok fått bukt

på min noe irrasjonelle uniformsskrekk.

Skjønt, uniformsskrekken gjelder ikke alle

bransjer. Sykepleieruniformer har en ganske

annen effekt på meg. Men det skal jeg la ligge

nå. Vil avslutningsvis bare si at det var et trist

øyeblikk for menneskeheten da landets sykepleiersker

gikk bort fra miniskjørt til langbukser.

Nå er det ikke det minste artig å bli innlagt

på sykehus lenger.

HELTNILS

Side 16: Gjør hemmeligheter

mindre hemmelige.

Side 18: Et varmt, gresk

bad gjør underverker for

kjedelige rotgrønnsaker.

BILAG TIL AVISA NORDLAND

Ansvarlig redaktør: Jan-Eirik Hanssen

Bilagsredaktør: Helge Grønmo

E-post: helg@an.no

Postadresse: Endelig helg, Avisa Nordland, 8002 Bodø

Førstesidefoto: Helge Grønmo

2 endelighelg

Lørdag 7. mars 2009

Alt på ett sted!

Hos Stadion Sport finner

du alt av skiutstyr til

alpint og langrenn for

store og små.

Vi gjør byggevarer

billigere, og utvalget

er større enn

noen gang hos..

Gjør et godt kjøp hos Coop

Elektro på flatskjerm. Vi har

alle varianter du måtte ønske.

Rikt utvalg i ferske fiskeprodukter

får du i

delikatessedisken hos

Coop Mega

43 butikker å velge mellom

Det er godt å vite at nesten

uansett hva du er på jakt

etter, så er sjansen for å finne

det på City Nord veldig stor.

Med 43 butikker er utvalget

formidabelt. Dette sammen

med gratis parkering og god

service gjør handleturen på

City Nord til en god

opplevelse

Neste

senteravis

kommer

onsdag

11. mars.

Hilsen Rut Nyheim

Markedsansvarlig

Åpningstider:

Man - fre: 10 - 20

Lørdag: 10 - 18

GRATIS

PARKERING

Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 3

En annen type

«mørketi

4 endelighelg

Lørdag 7. mars 2009

d»

PÅ FJELLTUR I HIMALAYA.

Benedicte Olsen jobber

som ungdomsdelegat for

Røde Kors i Nepal. Det har

gitt bodødama mange

spesielle opplevelser.

ni måneder skal jeg jobbe som

ungdomsdelegat for Røde Kors i Nepal.

Jeg har nå vært her i fem måneder, og

begynner virkelig å tilpasse meg livet i

dette merkelige landet.

TEKST OG FOTO:

BENEDICTE OLSEN redaksjonen@an.no

Det er mange forskjeller mellom Norge og

Nepal. Nepal er til tider som sangen «I

bakvendtland». Det som blir sett på som

vakkert og normalt, er stort sett alltid motsatt av

det du kjenner til i Norge. Her har guttene lange

negler siden det er et tegn på at man er rik og

ikke trenger å jobbe på jordene. Jenter og gutter

skal ikke vise følelser for hverandre offentlig,

men samtidig kan gutter vise vennskapet sitt

åpent ved at de koser med hverandre og sitter på

fanget til hverandre. Man ser dermed ofte politimenn

som kommer leiende hånd i hånd nedover

gaten.

SETTER PRIS PÅ DE SMÅ TINGENE. Når

man bor i et land i den tredje verden, begynner

man å sette pris på de små tingene som man i

Norge ikke tenker over. Nå er vi i slutten av den

kalde perioden i Nepal. Kulde er ikke det samme

som i Norge, for her er det på dagen utrolig kaldt

inne mens man kan sitte i t-skjorte ute. Når solen

går ned, forsvinner også varmen ute, og man ser

ofte gatebarn som forsøker å holde varmen ved å

sette fyr på søppel som ligger slengt rundt omkring

i gatene. Når man legger seg om kvelden,

må man gjerne ta på seg et par lag superundertøy

og krype under en haug dyner før man endelig

føler seg så varm at man får sove. For tiden er det

også strømkrise i landet. Med 16 timer strømsparing

om dagen er det vanskelig å bruke elektriske

ovner. Det vil si at den beste måten å holde varmen

på, er å kle på seg. Rent og varmt vann fra

springen ingen selvfølge i Nepal, og noe jeg nå

setter mer pris på.

EN ULIK HVERDAG. Ingen dag på jobb er lik,

noe som gjør at jeg må være veldig fleksibel. Jeg

har mange ulike arbeidsoppgaver. Til nå har jeg

startet opp nye ungdomsgrupper, jobbet med organisasjonsutvikling

og holdt diverse kurs om

blant annet HIV og AIDS og Krigens Regler. Når

man ennå ikke er blitt en ekspert i nepali, som er

det offisielle språket, foregår kommunikasjonen

på litt engelsk, litt nepali og mye kroppsspråk. På

Verdens AIDS-dag arrangerte Kavre Røde Kors,

som er distriktet jeg jobber i, sammen med andre

organisasjoner et mini-maraton, «Race to fight

AIDS». Målet var å samle inn penger til en lokal

organisasjon som jobber med HIV og AIDS. Løpet

ble en suksess. 350 mennesker møtte opp og vi

fikk samlet inn relativt mye penger.

GEITER MOT MENNESKEHANDEL. Vi er ofte

på feltbesøk for å lære om ulike prosjekter. Vårt

ene feltbesøk til Dhading ble en spennende og

lærerik opplevelse. Hvert år blir 12.000 nepalske

jenter solgt til India for å jobbe på bordell, og som

distrikt kommer Dhading på tredje plass når det

gjelder antall solgte jenter til India. For å komme

oss til landsbyen, måtte vi ta beina fatt ettersom

veiene ikke er særlig godt utbygd i den nepalske

fjellheimen. Etter fem timers gange ankom vi

Marpak. Vi ble snart omringet av over hundre

barn som nysgjerrige, men skeptiske stirret på

oss. Vi fikk etterpå vite at de aldri hadde sett en

hvit person før, noe som var en veldig spesiell

opplevelse for både dem og oss.

Nepal Røde Kors har i dette distriktet startet et

prosjekt mot menneskehandel som er støttet av

Norges Røde Kors. Fattigdom sammen med uvitenhet

er hovedårsaken for menneskehandel.

Gjennom ni kvinnegrupper har prosjektet som

hovedhensikt å spre kunnskap om menneskehandel

og bedre den økonomiske situasjonen til

de mest utsatte gruppene. Geitehold og ingefærproduksjon,

som er en del av de inntektsgenererende

aktivitetene, har styrket den økonomiske

posisjonen til mange familier, og dermed redusert

sjansen for at en av deres kvinner blir solgt

til en uviss framtid. Vi møtte flere av kvinnene

som alle på sin måte fortalte hvordan prosjektet

hadde hjulpet dem. Spesielt en fra lavkastene uttrykte

én takknemlighet for de mulighetene hun

og familien nå har fått;

- «Vi har nå en mye sterkere posisjon i samfunnet,

og kan låne penger fra gruppen ved behov.

Siden vi har lite i utgangspunktet får vi mulighet

til å betale tilbake uten renter. Dette har gitt oss

en mye enklere hverdag.»

Selv om det trolig er store mørketall, er antallet

jenter som nå blir solgt sterkt redusert etter innsatsen

av disse iherdige kvinnene.

FANTASTISKE NEPAL. Det å jobbe som ungdomsdelegat

i Nepal er ikke bare slit, men også

mye moro. Det blir innimellom tid til å være turist,

og Nepal har mye å by på. Landet ligger i Himalaya,

og kan dermed by på noen fantastiske

naturopplevelser. Så hvis dere er i tvil om hvor

neste ferietur skal gå, da foreslår jeg Nepal. Her

vil dere få en opplevelse utenom det vanlige.

Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 5

KVINNEGRUPPE. En av kvinnegruppene, med

Himalaya i bakgrunnen

KRIGENS REGLER. Lærer de frivillige om

Krigens regler.

AIDS-LØP. Før avstart på 1. Desember:

«3,2,1, START. Teller ned til start på « Race

to fight AIDS»

VELSIGNET. Når man er på besøk får man velsignelse i form av rødt pulver, tikka.

n Røde Kors Ungdom

Røde Kors Ungdom er ungdomsorganisasjonen til

Røde Kors og har aldersgrense 13-30 år. Vi bekjemper

urettferdighet og fremmer forståelse og

toleranse.

Røde Kors Ungdom har mange aktiviteter du

kan engasjere deg i. Du kan gjøre et viktig arbeid

både der du bor, og ute i verden.

n Rollespillet «På flukt»

Vær en flyktning i 24 timer. Rollespillet På flukt

viser deg hvordan det er å flykte. Røde Kors Ungdom

arrangerer På flukt i hele Norge for å skape

økt forståelse og toleranse. Over 20 000 ungdommer

har deltatt i spillet.

n Internasjonal ungdomsutveksling

Har du lyst til å reise til utlandet og jobbe med

Røde Kors Ungdom Vi samarbeider med Røde

Kors Ungdom i Colombia, Nepal, Rwanda og Sudan.

Du kan reise ut som ungdomsdelegat i 9 måneder

eller være med på kortere reiser.

n Aktivt valg - Om seksuell helse

Nordmenn er verdensmestere i ubeskyttet sex.

Derfor får flere og flere klamydia og HIV. Bli med

og få folk til å ta et aktivt valg i forhold til sin seksuelle

helse.

n Aktiviteter på asylmottak

Å bo på asylmottak er både ensomt og kjedelig.

Aktivitetstilbudene er få, og tiden på mottaket er

lang og vanskelig. I Røde Kors Ungdom kan du bidra

med vennskap og lek for barn og unge på

asylmottak, og gjøre oppholdet litt lettere for

unge asylsøkere.

n Når katastrofen rammer

Tsunami, jordskjelv, sult og tørke. Katastrofer

rammer mennesker over hele verden. I Røde Kors

Ungdom kan du hjelpe ofrene. Vi har store kampanjer

hvor du blant annet kan delta på foredrag,

lage film eller teater, skrive leserinnlegg og være

med på innsamlingsaksjon

n Regler i krig

Kvinner voldtas. Klasebomber dreper uskyldige

barn. Dette er ikke lov! Det finnes faktisk regler i

krig. Røde Kors sier ifra hvis reglene brytes. Hjelp

oss å fortelle om reglene i krig og at Røde Kors

sier fra når de brytes.

STOLTE. Nepalesere flest er utrolig stolt

over kulturen sin, så det ble som vanlig dans

og sang.

DÅRLIG STANDARD. På besøk hos vår

venninne Mina. Standarden på huset er vanskelig

å forestille seg for noen fra det rike

Norge. Uten innlagt strøm, vann eller isolasjon.

Marina og jeg hjelper til med matlagingen.

6 endelighelg

Lørdag 7. mars 2009

KOMMENTAR

HANNE GRAVROK I FRI DRESSUR

Store menn - små hunder

Idet siste har jeg lagt merke til at en del

menn går tur med hunder, hvilket i seg

selv verken er unormalt eller merkelig.

Det jeg etter hvert har begynt å notere meg,

er at det kan virke som at desto større mennene

er, jo mindre er hundene. Og det er her

jeg reagerer. Hundene ser ut som små rotter i

forhold til de gigantiske kjempene som eier

dem. Stakkars hunder. For en skjebne. Det å

måtte gå sammen med de store eierne

understreker deres størrelse betraktelig, og

de virker om mulig enda mindre enn de er.

FOR ET PAR ÅR siden var det en trend, og

da særlig blant de store stjernene i Hollywood

å gå rundt med små, søte bager fra designere

i 50-100.000 kronersklassen med enda

mindre hunder oppi, som gjerne var kledd i

søte, rosa prinsesseklær. Hundene var ofte

stylet med både sminke og hår, noe som i seg

selv er relativt sykt, spør du meg. Det å bære

rundt på hundene oppi bager er en svært feminin

greie. Paris Hilton kommer seg unna

med det liksom. Men når jeg møter en innfødt

i Verdal, Nord-Trøndelag på det lokale

treningssenteret med et lite knøtt av en

hund oppi treningsbagen har det gått for

langt. Jeg knekker sammen i latter. Det kan

ikke være mulig. Jeg må se syner. Men, nei da,

han (ja, for det er faktisk en mann!!) har med

seg den lille kroppen på trening. Og hunden

ligger i bagen og ser på mens eieren pumper

seg opp slik at han blir enda større enn den

lille. Det må jo være et slags kompleks dette.

Et selvhevdelsesbehov av andre dimensjoner.

Å MÅTTE UNDERSTREKE sin egen kropp

og størrelse ved å få seg en minst mulig

hund. Jeg skal selvfølgelig ikke utelukke at

det at jeg har sett mange kjemper med små

hunder er en ren tilfeldighet, og at de kun

har gått til anskaffelse av hundene fordi de

liker dem små. Et annet alternativ kan være

at de bare går tur med kjærestens hund. Det

er jo et velkjent fenomen at mange blonde

babes vil ha små Paris Hilton hundekopier, og

muligens har de tvunget sine kjære til å gå

tur med hunden når de selv ikke gidder. Kanskje

det er derfor mannfolka ser litt innbitte

MEN DET SER bare så utrolig komisk ut! Og

hva kan man egentlig gjøre med så små

hunder Man skulle jo anta at en sterk og

stor mann ville ha en boxer eller en annen

«macho» hunderase, det er jo svært ofte man

ser at eier og hund har påfallende likheter,

både når det gjelder personlighet og utseende.

I Verdal er det i så fall flere unntak fra

regelen.

JEG KAN IKKE tenke meg at de små hundene

tåler all verden. De blir vel slitne av en

runde rundt kvartalet. Ikke kan man lekesloss

og herje med dem slik man kan med store

hunder, ikke kan man ha de med på skitur.

De er lette å tråkke på og de fleste er nervøse.

Mange biter, og de bjeffer og skriker med en

høy, skingrende lyd som om det skulle stå om

livet. Og de har lavere gjennomsnittsalder

enn andre og større hunderaser.

KANSKJE det er derfor de store, sterke

mannfolka går til anskaffelse av små

hunder Fordi det ikke kreves noe særlig av

dem i forhold til hva det ville gjort om de

hadde en større hund De er rett og slett late,

og vil helst ha en hund det ikke er noe stress

og ansvar med. Som menn flest, når det gjelder

det meste!! Og det er helt greit for meg.

Jeg setter pris på å ha noe å le av når jeg går

til skolen hver dag.

VÅRE SKRIBENTER

TORGEIR

GRUBSTAD

Gammel kjenning

av politiet, og

resten av byen.

TRINE

JONASSEN

Bleieskiftarbeider

og feminist på

sin hals.

JØRGEN

NORDENG

En av de mest

kjente rapperne

fra Mosvolddalen.

HANNE

GRAVROK

Arvelig belastet

kunstnerspire.

HANNES FAVORITTER:

Mat: Pappas stekte fjellrøye med tilbehør

Plate: «Closing Time» med Tom Waits

Begivenhet: Da ungdomskoret møtte Desmond Tutu i Sør-Afrika

Sted: Engeløya i Steigen

Film: Mulholland Drive

Uteplass: Public

Årstid: Sommer

Transport: Tog og sykkel

Dag: Fredag

Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 7

LIVSSTIL

FORTSATT KONTROVERSIELL.

Biskop Tor B. Jørgensen er stadig

i vinden. Sist i forbindelse

med Kirkens nei til oljeleting

utenfor Lofoten og Vesterålen.

– For meg handler det om å ta

vare på skaperverket, sier han.

Ærlig

talt

Biskop Tor B. Jørgensen kan ikke for

at han til stadighet havner i trøbbel.

Han er nødt til å være ærlig.

TEKST OG FOTO:

Helge Grønmo hg@an.no

Biskop Tor Berger Jørgensen (63) har nok en

gang vært i hardt vær. For et par uker siden

frontet han en aksjon i Oslo der flere

kirkeorganisasjoner tok til orde for en fem års

pause i all leting etter olje. Det gikk ikke upåaktet

hen. Både politikere, oljebransje, LO, privatpersoner

og deler av pressen gikk knallhardt ut

mot biskopen. Mange mente at biskopen gikk

langt ut over sitt mandat. Selv tar biskopen all

kritikken med stoisk ro.

– Dette var ikke et planlagt stunt på noen

måte. Allerede i 2007 vedtok kirkemøtet «Bærekraftig

reform» som tok for seg nettopp slike

spørsmål. Og det var flere trossamfunn som aksjonerte

foran Stortinget denne dagen. Jeg leste

opp en uttalelse der jeg anbefalte våre politikere

å ta fem års pause i oljeletingen. Jeg er

overrasket over hvor stort saken ble slått opp i

media, men jeg mener det er både min rett og

plikt å uttale meg i miljøspørsmål. For oss i Kirken

handler det om skaperverket, og å ivareta

den jorda vi bor på, sier Jørgensen.

VIL VISES. Vi sitter i bispeboligen hans i Prinsens

gate. Det er et herskapelig hus, og her har

Jørgensen bodd i to år. Behagelig saxofonjazz fra

Bodil Niska fyller stua med vellyd, og biskopen

drikker te og knasker småkaker. Vi er innvilget

en drøy times «audiens». Det går i ett med jobbing,

møter og reiser.

– For meg handler det også om klimatroverdigheten

vår. Hvordan kan vi snakke om miljøet

ute i verden når vi selv satser på fossilt brensel,

og står i fare for å forurense havene våre. Dette

er spesielt aktuelt i dette området der det planlegges

leting utenfor Lofoten og Vesterålen.

Samtidig registrerer jeg at petroleumsvirksomheten

står enormt sterkt i Norge. Statoil/Hydro

er så godt som fredet. Selskapet betyr mye for

økonomien vår og de kan ture fram som de vil.

Jeg savner en grunnleggende debatt rundt disse

spørsmålene. Jeg er ingen spesialist på oljeleting,

men det er viktig å reise en del motforestillinger

mot letingen, om ikke annet så for å få en

debatt.

Jørgensen har måttet tåle mye pepper i

ukene som er gått siden utspillet.

– Mye ris, og en god del latterliggjøring. Jeg

ble nevnt i Nytt på Nytt, som jo er en ære, og så

var jeg i en ganske opphetet debatt med Frank

Aarebrot. Samtidig skal det sies at jeg også har

fått mange positive tilbakemeldinger. Det sentrale

spørsmålet er om Kirken skal bry seg. Det

paradoksale er at mange har etterspurt Kirkens

mening i mange saker, men det er bare i samlivsdebatten

at vi høres, og særlig når det gjelder

homofili. Nå sier vi fra i klimaspørsmålet, og

får jammen kritikk da også. Jeg mener det er

viktig at vi vises i samfunnet. Det kan være glidende

overganger mellom verdispørsmål og politikk.

Og slik må det være. Jeg fastholder at det

er i alles interesse at vi skaper debatt, sier Jørgensen.

STORT HODE. Biskopen tar en ny småkake.

Stua er elegant møblert. En vegg er kledd med

bøker. En omfattende cd-samling tar opp mesteparten

av en annen. Det går for det meste i

Bach, jazz og populærmusikk.

– Jeg er altetende innen musikk, men som du

ser ligger Bach mitt hjerte nær.

– Jeg er en såkalt humørlytter. Jeg har stor

sans for jazz. Oscar Peterson var mitt første

store forbilde i så henseende. Jeg så ham live i

Universitetes aula i 1965. Det var stort.

Jørgensen spilte piano selv inntil gymnastiden.

Da la han opp.

– Det gikk i Bach og ragtime.

Vi blir sittende og småprate noen minutter.

Biskopen snakker om barndommen, og via di-

8 endelighelg

Lørdag 7. mars 2009

verse digresjoner og omveier kommer det fram

at han allerede som barn hadde et stort hode.

– Spinkel i kroppen. Men stort hode. Det har

jeg muligens ennå. Men det er jo en del hår som

gjør sitt til det, smiler Jørgensen.

Om det er hodestørrelsen som gjør at biskopen

tenker store og kontroversielle tanker skal

få stå udebattert, men sikkert er det i hvert fall

at han støtt og stadig er kontroversiell. I et religionsperspektiv

vil nok mange oppfatte ham

som en bråkmaker.

MÅ VÆRE FORSIKTIGE. Det sentrale for

mange er på hvem sine vegne han uttaler seg.

Er det på vegne av kirken og Gud, eller på vegne

av Jørgensen Eller begge deler

– Jeg har stor ydmykhet i forhold til det. Paulus

formulerte det slik i første korinterbrev: «For

vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.»

Det må være lov å se ulikt på ting, men grunnlaget

mitt er klart. Jeg ønsker å tjene livet og menneskene.

I forhold til oljeleting kan resultatet bli

at man ødelegger skaperverket. Vi vet at arter

kommer og går, og vi vet ikke hvor lenge vi skal

være her på jorda. En gang blir det kveld. Og en

gang skal den siste generasjon mennesker se alt

ta slutt. Men slutten kan ikke bli menneskeskapt.

Vi må være forsiktige og ta vare på miljøet.

Det er Kirkens oppgave å si fra. Det har vi

gjort i Sellafield. Alle syntes det var på sin plass.

Nå gjør vi det samme i forhold til oljeleting i

våre områder. Jeg skjønner at folk reagerer.

Mange håper på arbeidsplasser og et økonomisk

løft for landsdelen, men foreløpig vet vi vel ikke

hva ringvirkningene blir. Jeg tenker at det må

være mulig å skape varige arbeidsplasser i området

som ikke handler om olje. På mine mange

reiser i landsdelen har jeg sett en fantastisk

oppfinnsomhet. Jeg er ikke deprimert for framtiden

på det området i det hele tatt. Jeg ser et

engasjement over hele linja og det skal ikke vi i

Kirken være blinde for.

STÅR OPPREIST. At biskopen trives i motvind

er slett ikke så opplagt, men han står i det minste

oppreist.

– Det er helt greit at folk mener noe om meg

og det jeg står for. Jeg har vært synlig i en del saker.

Når det gjelder mitt engasjement for å få

ned antall trafikkdrepte er det en fortsettelse av

arbeidet jeg drev som lokalprest. Jeg kan ikke

trekke meg tilbake når folk spør om et bidrag.

Jørgensen regnes i dag som en liberal biskop.

Ikke minst fordi han i 2000 endret sitt syn på

homofiles stilling i Kirken. I januar 2007, like før

han ble vigslet til biskop, uttalte han i et intervju

med Aftenposten at han gikk inn for et eget

ritual i kirken for homofile par som inngår partnerskap.

For mange var dette et synspunkt som

var vanskelig å svelge. Flere prester gikk hardt

ut mot egen biskop.

– Jeg har lest mye om dette temaet og satt

meg godt inn i saken. Jeg endte omsider opp

med at jeg ikke hadde gode argumenter mot

homofil kjærlighet. Jeg ønsker ikke å være provoserende,

men jeg må være ærlig, og jeg vil

være nært menneskers liv. Kirken har skjøvet

mange av disse problemene foran seg. Jeg ordinerte

nylig en samboende prest, og det er vel

første gang i Kirkens historie. Vi har ikke våget å

se virkeligheten i øynene. Vi skal fortsatt ha en

levende debatt og Kirken betyr mye for veldig

mange mennesker. Jeg må være ærlig mot meg

selv. Alt er i endring. Det er viktig at vi ikke blir

stående igjen på forrige suppestasjon selv om

suppa var god der. Kirken var mot parlamentarismen

i 1883. Vi var mot kvinnelig stemmerett.

Også Kirken må fornye seg i verdispørsmål. Jeg

lovet meg selv for lenge siden at hvis jeg fikk

makt til det, så skulle jeg stå for det som er rett.

Og for meg er det ikke slik at den kristne tro

stopper meg. Den gir meg inspirasjon og driver

meg framover.

Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 9

håtts

Slå fra deg!

STREET FIGHTER IV PC3(TESTET), XBOX 360 OG PC (KOMMER SEINER I 2009)

Street Fighter slår deg rett inn i tredje divisjon!

TEKST: Alexander Kjelling Nybø

redaksjonen@an.no

Slåssespill er en av de eldste spillsjang-

og startet på forskjellige arkade-

SPILLerne

haller i Japan. Sjangeren har vokst seg virkelig

svær de siste årene med en rekke store serier. Et av

de første spillene som kom var det berømte Street

Fighter i 1987, så kom toeren i sin første versjon i

1991. Men nå er det lenge siden det har kommet en

oppfølger. Helt til nå.

De siste årene har nemlig «Tekken», «Soul Calibur»,

«Dead Or Alive» og «Virtua Fighter» dominert

sjangeren de siste årene.

Det fjerde spillet i serien er det første som inntar

den tredje dimensjonen for fullt, og det sier

bare litt om hvor stille det har vært i serien de siste

årene. Det har blitt lansert spill etter det andre

spillet som har blitt kalt Street Fighter 3 osv, men

ingen av dem har vært regnet som den ekte oppfølgeren.

Dette er kanskje fordi det er først nå de

har et spill med like godt innhold som toeren, og

ny historie for alle karakterene.

Mye er nytt fra toeren. Den nye grafikkstilen tilbyr

en slags tegneseriestil som virkelig passer spillet.

Selve slåssingen er videreført til neste generasjon

på en glimrende måte. Dette er et veldig krevende

spill, selv på enkleste vanskelighetsgrad. Jeg

både elsker og hater det. Hater at det er så krevende,

men elsker at det får meg til å fortsette til

jeg klarer å slå den karakteren jeg sliter mot.

Alt er mulig hvis du virkelig lærer deg triksene

og kombinasjoner. Det er tydelig at man må sette

seg inn i spillet for å mestre det. Spesielt online vil

du garantert møte god motstand.

Spillet har mange forskjellige moduser; vanlig

arcade mode, som minner om sånn spillet var i de

gamle arkadehallene, versus mode lar deg få

kjempe mot dine venner på samme konsoll, network

mode er online mot andre spillere og til slutt

challenge mode hvor du får fullføre forskjellige utfordringer

som du får premier for. Alle karakterene

har sine egne filmsnutter du låser opp når du fullfører

spillet med dem, og det er hele 19 karakterer

å velge i mellom.

Street Fighter IV har god musikk som passer temaet,

grafikken er praktfull og spillbarheten er

lekkert satt sammen.

Dette er noe av det bedre innenfor sjangeren.

Anbefales!

Et saftig spill, en sukk

tidenes absolutt ve

humoristisk forfat

Moro fra Bryson

BILLY BRYSON BOK

Bill Bryson er medisin for alt som er trist og vondt.

TEKST:

Helge Grønmo jm@an.no

Jeg er blodfan av bøkene til Bill Bryson,

BOKog da særlig reiseskildringene hans. Det

er ingen overdrivelse å si at han gir denne sjangeren

en helt ny dimensjon. Bill Brysons størst, fortrinn

er bruken av språket, og hans vel utviklede

sans for humor. Forfatteren er amerikansk og

man kunne kanskje frykte at han ville servere en

endeløs tirade av platte, men hysteriske observasjoner,

men her er det intelligent og lunt hele

veien. (Nå skal det sies at han har bodd store deler

av sitt voksne liv i England, og det hjelper vel

på.) Man sitter muligens ikke og gapskratter, men

hele hans forfatterskap er særdeles underholdende.

Akkurat nå driver jeg på med hans bok The

Life and Times of the Thunderbolt Kid, som er en

slags selvbiografi fra barndommen. Bryson vokste

opp i Des Moines i Iowa på 50- og 60-tallet. Boken

beskriver ikke bare hans liv, men også hvordan

USA var på den tiden. Det er både komisk og

lærerikt. Nettopp dette er Brysons store force.

Han bruker humoren uten å la den overskygge

formidlingen av kunnskap.

Dette er ikke Brysons beste bok, men for oss

som elsker alt som kommer fra denne lubne og

skjeggete karen, er det obligatorisk lesning.

For dem som ennå ikke har oppdaget Bryson

anbefaler jeg å starte med Notater fra en liten øy.

Og gjerne på originalspråket.

endelighelg

Lørdag 7. mars 2009

Verdens verste film

KILL SWITCH DVD

Steven Seagal har fra før verdensrekorden i å spille i dårlige filmer.

Nå har han overgått seg selv i søppel.

TEKST:

Helge Grønmo jm@an.no

Med filmen «Kill Switch» har mannen

FILMuten både mimikk og skuespillertalent

virkelig klart å nå bunnen. Det kan nemlig ikke

bli verre enn dette. Vi snakker her om en film

som er så dårlig at den vil stå som referanseverk

når andre katastrofalt elendige filmer skal vurderes.

Noen ganger kan filmer som er dårlige bli

ufrivillig morsomme, og dermed ha en slags

underholdningsverdi, men her er det verken

sjarm eller humor.

Filmen handler om politietterforskeren Jacob

Stilwell (Seagal), og hans jakt på en blodtørstig

seriemorder. Det kommer neppe som noen overraskelse

at helten fanger skurken og at denne

kvisa av en film ender godt.

Det finnes ikke et eneste formildende trekk

ved dette makkverket. Seagal er som sagt spektakulært

dårlig å spille. Han gjør absolutt ingen

ting rett. Slåsskampscenene er kjedelige, og kjærlighetsscenene

er flaue. Og de få gangene han

prøver seg på dialog ender det opp med at man

får lyst å spole over. Den eneste grunnen til at

denne filmen i det hele tatt ble laget må være at

Seagal også står som produsent. Etter min mening

burde mannen forbys å lage flere filmer. Filmene

hans har visstnok spilt inn nesten en milliard

kroner på verdensbasis. Det viser med all

mulig tydelighet at vi bor i en syk verden.

Filmen er altså nå ute på DVD. Ikke finn på å

kjøpe den! For Guds skyld.

tøff

ersøt musikalsuksess,

rste spillefilm og en

ter er ukens trender.

Sukkersøt musikal

HIGH SCHOOL MUSIKAL DVD

High School Musikal 3 er nå ute på dvd. Og kidsa jubler.

TEKST:

Helge Grønmo jm@an.no

High School Musikal ble et populærkul-

fenomen av dimensjoner da Dis-

DVDturelt

ney kom med første del for noen få år siden. Suksessen

ble faktisk større enn noen kunne forutse.

At det skulle bli oppfølgere lå i kortene, men at

en musikal fra en ungdomsskole i USA skulle bli

blant de mest etterlengtede filmene i 2008, overrasket

de fleste. Nå er både Troy, Gabriella og

Sharpay navn som enhver ungdom har inngående

kjennskap til.

High School Musikal 3 er slett ingen dårlig

film. Sangnumrene er fengende og dansingen imponerende.

Historien er platt og forutsigbar, men

det gjør liksom ikke så mye i en musikal.

Filmen er imidlertid irriterende sukkersøt til

tider, og den blir på mange måter en samling av

musikkvideoer .

Det er masse ekstramateriell på denne utgivelsen

som mange nok vil sette pris på, blant annet

tabber, og sing along. Jeg har sett dvd-versjonen

på blue-ray og det er intet mindre enn spektakulært.

Dette er for øvrig en film som fortjener

et godt lydanlegg.

Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 11

KNUT EIDE

Bodøs første kjendis.

Han har vært skuespiller,

tivoliarbeider, gressklipper,

sjåfør, sentralborddame,

frilanser, høgskulelærar,

filmprodusent og

emballatør i

fiskeindustrien.

DEN KATOLSKE

BYDEL

Et søppeleventyr

SOM SELVSTUDERT røver har jeg

ikke direkte vært belemret med god

råd. Snarere tvert imot. Men jeg har

på sett og vis overlevd rent økonomisk.

Således var jeg kanskje en av

de få som sto best rustet til å takle

den globale finanskrisen som nå rir

oss. Vel, mentalt i hvert fall. Når

man i perioder har levd et par, tre

uker på det som tilfeldigvis bodde

bakerst i kjøkkenskapene, lærer

man seg periodevis nøysomhet. Og

spissrotgang mellom bank, el-leverandør

og telefonselskap for å oppnå

betalingsutsettelse går som regel

bra. Min erfaring er at det går an å

prate med alle unntatt kemneren og

Iris.

SÅ MENS hele medieverden i kongeriket

slo opp den økonomiske ståa

med krigstyper, folk flest fikk kjøpevegring,

og effekten av den finansielle

krisa ble eskalert mot nye høyder,

eller egentlig nye lavmål, oppe i

denne totale elendigheten og kollektive

krisemaksimering står jeg han

av og har kullsviertro på at det nok

går bra etter hvert.

Og jeg må skynde meg å tilføye at

mellom mine personlige økonomiske

nedturer har det vært ditto oppturer.

Da har jeg tidvis brukt penger

som en full sjømann. Ergo er mitt

mikroøkonomiske liv ikke ulikt konjunkturene

ute i verden. Opp og ned

med påfølgende svie. Det er kanskje

fordi jeg aldri fulgte min fars velmenende

råd om å skaffe meg utdannelse

som ville føre til en skikkelig

jobb.

– DU KOMMER til å ende som søppelkjører,

var hans stadig repeterende

replikk når min skoleinnsats

var opp til debatt. Jeg vet ikke hvorfor

han rangerte den nevnte yrkesgruppen

så langt ned på samfunnsstigen.

Personlig kjenner jeg minst

tre personer som til daglig arbeider

med søppelhåndtering i regi av Iris.

Og jeg ser ikke på disse som noen

som befatter seg med nedverdigende

arbeide. Kanskje tvert om.

Da jeg var liten gutt og sprang

rundt i knebukser i Den Katolske Bydel

var faktisk søppelkjørerne blant

heltene mine. Sånn cirka på en femteplass.

Etter brannmenn, politier,

gravemaskinkjørere og han som bestyrte

veiskrapa til kommunen. Den

gang da var søppelbehandlingen

også et rent kommunalt anliggende.

Jeg tror det het Bodø Kommunale

Renovasjonsvesen, og de hadde så

vidt jeg erindrer en enkel søppelbil

til langt ut på sekstitallet. En Magirus-Deutz

med et overbygg av blank

aluminium.

DER BLE søpla stuket sammen av

en mekanisk innretning som besto

av at et stort gummilerret ble trukket

av vaiere opp fra bak i rommet

inne i overbygget slik at søpla ble

komprimert sammen. Og så ble hele

elendigheten kjørt usortert på fyllinga.

Fram til 1954 der hvor Moloveien

nå ligger, og deretter til Bratten.

Kildesortering var ikke engang

et ord da jeg var gutt, langt mindre

et begrep. Eller egentlig ikke.

De som sto bakpå og tømte de

firkantede blikksøppelkassene begikk

sin egen kildesortering. Alle

pantbare tomflasker samt skrapmetall

i kopper, bly og messing ble sirlig

sortert i pappesker som sto oppå

overbygget helt bakerst. Når bilen

var full og returnerte til fyllinga var

det en middels skraphandel, eller

bruktbutikk oppe på Magirusoverbygget.

For de tok også vare på brukbare

gjenstander som folk kvittet

seg med.

HVORDAN DE fordelte de kronene

returflaskene og det andre innbrakte,

vet jeg ikke. Kanskje det gikk i en

slags felleskasse. Det jeg derimot

vet, er at de som arbeidet på renovasjonen

jobbet en slags akkord hvor

de gjorde seg ferdig med arbeidsdagen

og -uka på rekordtid. Slik kunne

de ta tidlig helg. Noe som gjorde at

de kunne ha ekstrajobb i helgene.

Jeg fikk således min tidligere helt,

søppelbilfører Mainer Jensen som

kollega da jeg selv arbeidet som drosjesjåfør

på syttitallet.

Utpå nittitallet ble Iris etablert.

Nå var søpla et interkommunalt anliggende

og fra midten av det tiåret

skulle søpla sorteres. Det var absolutt

ikke lett. Vi ble tildelt tre plastdunker

med forskjellig fargekode på

lokket. Og så var det å lese brosjyrer

til den store gullmedalje. Med

plunder og eder fikk man til slutt

puttet matavfall, papir og restsøpla i

rett dunk. Jeg satt relativt selvtilfreds

med formiddagskaffen i mitt

daværende hjem da Irisbilen ankom

for første gang. Ny og gild og gul og

fager som en Glimt-spiller stanset

den i oppkjørselen. Da fikk jeg kaffen

bokstavelig i vrangstrupen.

FOR SJÅFØREN tømte alle tre boksene

sammen i lasten. De selvsamme

tre boksene som min husstand

med møye og besvær hadde sortert

dritnøyaktig i to uker. Papp, mat og

restavfall i skjønn forening. Jeg satte

bortimot ny verdensrekord i løpsøvelsen

femten meter innkjørsel, og

fikk sjåføren i tale før han kom seg

unna.

Oppstart av anlegget på Vikan var

forsinket, så de måtte bare blande

søpla, kunne han berette helt uten å

skjemmes. Dette var absolutt ikke

noen intelligent handling. Heller

tvert om. Jeg tror dette er det verste

eksemplet på negativ signaleffekt

jeg noen gang har vært borti. Hadde

de tenkt litt så hadde de tømt boksene

hver for seg, og heller blandet

gørra på anlegget. Slik hadde ingen

sett hva som foregikk og ikke mistet

all lyst på søppelsortering i starten.

Det tok år før jeg sorterte søpla uten

å gremmes.

JEG SKAL dog gi det interkommunale

selskapet kreditt for miljøstasjonen

ved Bodøelv. Den er både enkel,

ryddig, genial og ikke minst sentrumsnær

nok til at det ikke finnes

noen unnskyldning for ikke å levere

sortert avfall gratis. Men det å sortere

søppel ligger visst ikke naturlig

for alle. En ting jeg og min sambodame

aldri har klart er å få alle naboer

med på skikkelig søppelsortering i

de periodene vi delte inngangsdør og

søppelkasser. Både i tomannsbolig

og tidligere i firemannsbolig var restavfallet

fullt. Hele tiden bokstavelig

talt. Samme dag som to svære

500-litersdunker ble tømt var de fylt

opp igjen. Latskapen lenge leve!

Nå har jeg i snart et år bebodd et

rekkehus. Med egen inngang og egne

avfallsdunker. Og min sambodame,

som til orientering ikke er ei som

jobber på et samvirkelag, er en meget

flittig og nøyaktig sorterer. Og

gamle hr. Eide holdes i stramme

tømmer hva søppelhåndtering angår.

I eget hus er restavfallet redusert

til et nesten minimum. Kun trefire

plastposer på fireukersperioden

mellom tømmingene. Derfor har vi

for over et halvt år siden bedt om å

få skifte til 80-litersdunk for restavfall.

Det ble lovet gjort. Men fram til i

dag har vi fortsatt den noe større varianten.

Det blir spennende hvilken

dunk vi skal betale for når regningen

lander i postkassa nå snart.

Det er mulig jeg må levere den

personlig som papiravfall når jeg må

kjøre egenhendig til Vikan for å få ny

dunk.

12 endelighelg

Lørdag 7. mars 2009

I FOKUS

Brenner for fotballen

Hege Leirfall (30)

påstår at hun ikke

er noen typisk

fotballfanatiker.

Hun er likevel blant

de menneskene i

Norge som har mest

makt i fotball-Norge.

TEKST OG FOTO:

Helge Grønmo hg@an.no

Hvordan er det å være bodøjente i fotballforbundet

når arrangementsbyene for et eventuelt

EM skal velges ut Klarer du å være upartisk

– Ja, det må jeg være. Alle har sin favorittklubb,

men vi må være profesjonelle i våre vurderinger.

Vi er opptatt av å lage en best mulig EM-søknad,

og jeg synes det er flott om Bodø blir en av

vertsbyene. Samtidig må jeg forholde meg til

fakta og det som blir best.

Fotballforbundet brukte mer tid enn planlagt

på å søke om EM. Har det vært en vanskelig

prosess

– Vi har veldig lyst å arrangere EM og for å få laget

den best mulige søknaden har det tatt tid. Vi

er to land som eventuelt skal dele mesterskapet,

og det har vært ekstra utfordringer i så

måte.

Helt ærlig, hvor stor sjanse er det for at Bodø

noen gang kan få være vertsby for et EM Er det

et luftslott à la OL i Tromsø

– Det er umulig å si. Vi er tidlig i prosessen og vi

har ikke tatt diskusjonen rundt hvilke byer

som er aktuelle ennå. Nå må Bodø få på plass

stadionplanene, jobbe med infrastrukturen og

ha en plan for overnattingskapasitet.

Glimt sliter med å få 5000 tilskuere på sine

kamper. Hvordan skal vi klare å fylle 35.000 seter

under EM

– Vi snakker her om verdens tredje største arrangement.

Det kommer ikke til å bli noe problem.

Da Sveits og Østerrike arrangerte EM var

det mellom sju og åtte millioner mennesker

som forgjeves prøvde å få billett. Jeg tror heller

det vil bli et problem at kapasiteten er for liten.

Om en uke er det seriestart for fotballen. Og vi

smører ennå med grønn Swix. Har dere fått

mye pepper for den tidlige starten

– Egentlig ikke. Det er nok administrasjonen i

fotballforbundet som har hatt mest trykk. Også

klubbene har vært opptatt av å utvide serien så

det har gått greit. I vår landsdel risikerer man

snø også i mai, og med tanke på at det er kunstgress

både i Tromsø og Bodø tror jeg det skal gå

helt greit. Jeg synes det er kjempeartig å være i

gang.

Hvor kommer din voldsomme interesse for fotball

fra

– Jeg har spilt fotball i alle år for Innstranden, og

alltid vært engasjert. Da jeg måtte legge opp

som 19-åring fant jeg ut at jeg likevel ville bidra.

Jeg dro på en fotballkonferanse, og oppdaget ut

at jeg likte å drive på med denne typen arbeid.

Min kjepphest er nettopp at unge mennesker

skal bidra i organisasjonsarbeid. Jeg er ingen

fotballfanatiker som følger med på engelsk fotball

og sånt, men jeg følger norsk fotball. Og jeg

er fascinert av alt rundt fotballen. Jeg er dessuten

opptatt av å legge forholdene til rette for

unge talenter, samt de 130.000 frivillige som

jobber med fotball.

Du sitter i styret for en av de mektigste organisasjonene

i landet. Hvordan er det

– Det er utrolig lærerikt og utfordrende. Og man

får et fantastisk

stort nettverk.

Fakta om:

HEGE LEIRFALL

Alder: 30 år

Aktuell: Sitter i styret

for Norges Fotballforbund

som denne helga

har møte i Bodø, blant

annet for å diskutere

en EM-søknad.

Liker du å ha

makt

– Jeg higer ikke

etter makt, nei.

Jeg liker å påvirke

ting slik at de

som ønsker å

spille fotball skal få sjansen til å utvikle seg.

Hva er den største utfordringen norsk fotball

står overfor

– Økonomien er en stor utfordring for mange.

Jeg vil ikke si at det er krise, men det er viktig at

klubbene får budsjettene i balanse. Klubbene

kan ikke satse på at rike onkler skal redde dem i

siste liten. Dessuten er det viktig at klubbene lar

unge, lokale spillere slippe til på laget.

Du har nettopp fått deg ny jobb. Hvordan blir

det

– Kjempebra. Jeg har nå startet i jobben som leder

for Senter for prestasjonsutvikling. Det gir

meg sjansen til å jobbe mer med toppidretten.

Hva er det villeste du har gjort

– Det må være den gangen jeg raftet i Sjoa. For

et adrenalinkick. Og ikke helt ufarlig. En av deltakerne

bet av seg tunga.

Hva er ditt mest forfengelige trekk

– Det må være at jeg er opptatt av håret mitt. Og

jeg går ikke ut uten mascara.

Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 13

PÅ QUIZ OG TVERS

Liv Okkenhaug er quizmaster i Bodø og kan alt om Melodi Grand Prix.

E-post: livokkenhaug@gmail.com

DAGEN I DAG

1. Skuespiller Lasse Lindtner fyller 54 år i dag. Hvilken by kommer han fra

2. Hva heter hans kone, som også er skuespiller

3. Og hva heter hans skuespillerfar

4. I hvilket norsk TV-serie spilte Lasse Lindtner karakteren Magnus Falsen

5. Hun som er biskop i Tunsberg bispedømme fyller 62 år i dag. Hva heter hun

6. Hvilke to fylker inngår i Tunsberg bispedømme

7. Den 7. mars 1875 ble komponisten Maurice Ravel født. Hvilket land kom han fra

8. Hva heter hans mest kjente orkesterverk

9. Den 7. mars 1876 fikk en mann patent på noe han kalte telefonen. Hva het mannen

10.Hva heter den amerikanske filmregissøren som døde 7. mars 1999 Han stod blant annet bak filmer

som «A Clockwork Orange» og «Ondskapens Hotell».

MENNESKEKROPPEN

1. Hva heter de tre hovedgruppene næringsstoffer vi får i oss igjennom i kosten

2. I hvilket organ jobber nefronene

3. Hva kalles den medisinske spesialiteten som er konsentrert om sykdommer hos eldre mennesker

4. Hvilket spesialfelt innen medisin har man hvis man er dermatolog

5. Hvor på eller i menneskekroppen brukes hovedsakelig legemiddelet kloramfenikol

6. Hva er det latinske ordet for stivkrampe

7. Hvilket organ er øsofagus det latinske ordet for

8. Hvor i menneskekroppen ligger hippocampus

9. Hvor mange liter blod filtreres gjennom nyrene hvert døgn 8 liter, 80 liter eller 180 liter

10.Hvor mange bein eller knokler består skjelettet av 206, 306 eller 406

DEN KATOLSKE KIRKE

1. Hvem er den katolske kirkes leder og overhode

2. Hvem av Jesu disipler anser den katolske kirke som den første pave

3. Hvilken norsk konge befestet den katolske kirke som religion i Norge

4. I 1153 ble Norge en egen kirkelig provins da landet fikk sitt eget erkebispesete.

Hvor i Norge lå dette erkebispesetet

5. Norge har 32 katolske menigheter. Hvor mange katolske bispedømmer har vi

6. Hva het Norges siste erkebiskop

7. Den 25. januar er en minnedag eller festdag for en av apostlene som på denne dato ble omvendt til

kristendommen. Hva var apostelens navn

8. Hva kalles den religiøse omveltningen fra katolisisme til protestantisme i deler av Europa på 1500-tallet

9. Og hva het den tyske teologen bak denne omveltningen

10. Av alle erkebiskopene Norge hadde mellom 1153 og 1537, er det kun én som ble regnet som

helgen etter sin død. Hvem

EGYPT

1. Hva heter hovedstaden i Egypt

2. Hva heter den delen av Egypt som geografisk ligger i Asia, og som er skilt fra resten av landet med en stor

innsjø og en kunstig kanal

3. Det ligger to store og en litt mindre pyramide på Gizaplatået like utenfor Egypts hovedstad. Hva heter den

største av Giza-pyramidene, som også er ett av verdens sju antikke underverk

4. Hva heter figuren som ligger foran pyramidene på Gizaplatået, med løvekropp og menneskehode, og som

er 73 meter lang og 20 meter høy

5. Hva heter myntenheten i Egypt

6. Hva heter den mest berømte skuespilleren fra Egypt, som blant annet har spilt i filmene «Dr. Zhivago» og

«Lawrence of Arabia»

7. Hva heter det 2285 meter høye fjellet der Moses ifølge legenden mottok de ti bud fra Gud

8. Hvilken norsk dikter og forfatter representerte Norge og Sverige ved åpningen av Suezkanalen i 1869

9. Hvem hadde en hit med låten «Walk like an egyptian» på 80-tallet

10.Hva heter dronningen som blant annet fødte Julius Cæsars sønn Cæsarion, og som senere innledet et

forhold til den romerske hærføreren Markus Antonius

LETT BLANDING

1. Hva heter hovedstaden i Makedonia

2. Det er nå åtte planeter i vårt solsystem. Hvilken planet er lengst vekk fra jorden etter at Pluto «forsvant»

3. Hvem hadde hovedrollen i Martin Scorseses film «Raging Bull»

4. I hvilket fylker ligger Haugesund

5. Hvilket engelsk fotballag går under kallenavnet The Trotters

6. Hva het romanen Anne Karin Elstad debuterte med i 1976

7. I hvilken amerikansk delstat ligger Miami

8. Hvilken norsk by betjenes av en flyplass ved navn Langnes

9. Hva het arkitekten bak Operahuset i Sidney

10.Hva heter den franske edamerosten som selges i små runde biter med rød voks rundt

DAGEN I DAG

1. Bergen

2. Anne Marie Ottesen

3. Lothar Lindtner

4. Hotel Cæsar

5. Laila Riksaasen Dahl

6. Buskerud og Vestfold

7. Frankrike

8. Bolero

9. Alexander Graham Bell

10. Stanley Kubrick

MENNESKEKROPPEN

1. Proteiner, karbohydrater og fett

2. Nyrene

3. Geriatri

4. Huden og hudsykdommer

5. I øynene

6. Tetanus

7. Spiserøret

8. I hjernen

9. 180 liter

10. 206

DEN KATOLSKE KIRKE

1. Paven i Roma

2. Apostelen Peter.

3. Olav den Hellige

4. Nidaros

5. 3, Oslo, Trondheim og Tromsø

6. Olav Engelbrektson

7. Paulus

8. Reformasjonen

9. Martin Luther

10. St. Eystein

EGYPT

1. Kairo

2. Sinai-halvøyen

3. Kheopspyramiden

4. Sfinxen

5. Egyptiske pund

6. Omar Sharif

7. Sinaifjellet

8. Henrik Ibsen

9. The Bangles

10. Kleopatra

LETT BLANDING

1. Skopje

2. Neptun

3. Robert DeNiro

4. Rogaland

5. Bolton Wanderers

6. Folket på Innhaug

7. Florida

8. Tromsø

9. Jørn Utzon

10. Babybel

14 endelighelg

Lørdag 7. mars 2009

LØRDAGSKRYSS

Gå

forbi

Tilpasse

Dyr

Fysiker

Farge

Kort

nagle

Pron.

Omkved

Bibelnavn

Hvile

Pron.

Retning

Prep.

Baksthelle

Feste

Slik

Nr. 1009. Foto: 3406157558 Tre som hopper

Kommandere

Tariff

Forslitt

Drikk

Bibelnavn

Plante

Uthus

Konge

Fugl

Tone

Rutsje

Prep.

Kommune

Artikkel

Høydedrag

Oversikt

Til

Forgapt

Neiing

Væske

Animere

Gud

Lavkaste

Spå

Dyr

Underholdning

Avfall

Spa

Vett

Dyr

Kort

Elv

VINNERE SISTE

LØRDAGSKRYSS:

Jenny Søberg, Drag

Gerd Morken, Halsa

Jorid Spigseth, Fauske

Gnage

Prep.

Alm.

fork.

Maler

Tone

Vaskerom

Svulme

Skriveredsk.

Krible

Rot

Kjemisk

tegn

Gå

rundt

Flokk

Vel

Stokk

Ødelegge

Stell

L A N

M G

G A P

G E N

D E L

E N L

E T E

U V E

R D

Hule

Fattig

Leve

Temme

Sting

Vise

glede

Drikk

Eie

Tau

Skam

Ønske

for

Får

nr. 1

U L

Ledd

Glo

Hær

Tall

Falle

Skred

Stoff

I M E

N G

N E

T N

Tidl.

mynt

Klare

seg

Møbel

Bli

var

Fast

Sted i

Stryn

Skyte

Grand

old

man

I S

D A

A L

R I

E N

M Y K

Vesen

Mål

Gudinne

Sjødyr

Sjømann

Miste

blod

Virvel

Dagsorden

Høytid

Pålegg

Hålke

Uten

hjelp

Laps

Tone

Rekke

Simpel

Bitt

Tre

Pulsåre

P.navn

Gå

Artikkel

Utposning

Våge

Pågang

Tone

Myt.

figur

Tom

Glatt

Sint

Kommune

Øyne

Sterk

Lesestoff

Pronomen

Åme

Knudret

Ekteskap

Tall

Morallære

Belteknapp

List

Fugl

Gud

Drive

Siden

Flokk

Frekk

Insekt

Gi avskjed

Rørkrage

Romme

Skum

(eng.)

Så

det

holder

Øse

Voksen

Aktelse

Luftlag

Kj.tegn

Krampe

Støl

vogue

Fistel Fra

Hydrofon

Heltedikt

Elv

Lesestoff

Yrke

fork.

Fottøy

Score

Mat

Bilde

Halte

Artikkel

Skipsdel

Hold

Ekko

Barn

form

Tall

Eime

Ose

Gud

Dram

Pynt

Plagg

Elv

Merke

Fisk

Spiss

Jeksel

Sette

sted

Sint

Kort

Skvip

Iderik

Invitere

Bort

Dekketøy

Tall

Løfte

Dessert

Hevert

Kjemisk

tegn

Korke

Send løsning på sms med kodeord ankryss etterfulgt av løsningssetningene, navn og adresse til 2005.

Tjenesten koster 5 kroner. Du kan også sende løsningen/kryssordet i posten til Avisa Nordland, 8002 Bodø.

Merk konvolutten «Lørdagskryss».

Løsningen må være hos oss innen torsdag kl. 09.00.

Tre vinnere får tre Flax-lodd i premie.

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr./sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fins

Mål

Reservere

Instrument

godt

slag

Mynt

Driftig

Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 15

Gjørhemmeligh

DOKUMENTAR

Drøyt 300

hyllemeter

med forsvarshemmeligheter

er gjennomgått.

Mye er nedgradert.

Noe er fortsatt

hemmelig.

Det er mye igjen.

HEMMELIG GJENG. Prosjektleder Øivind Hansen sammen med Johan Stensen, Øyvind Helland, Karl Anton Langbakk og

MANGE ÅR. Arkiveringsprosjektet har sine

røtter i en utredning som startet i 1987.

Øivind Hansen konstaterer at mye arbeid

gjenstår.

TEKST og FOTO:

Trygve Holm fth@an.no

Ti personer har mange år arbeidet med arkiveringsprosjektet

på Reitan. To er sivilister.

Åtte er forsvarspensjonister. Oppgaven er å

gå gjennom militære dokumenter fra 1940 og

omtrent fram til tusenårsskiftet for å nedgradere,

makulere eller fortsatt holde hemmelig.

Utgangspunktet er automatisk nedgradering

etter 30 år, men unntak finnes. Personopplysninger

er 60 år.

FORTSATT HEMMELIG. Knut Bertheussen

smiler. Han har blant annet bakgrunn fra E-tjenesten.

Han er ikke

veldig lysten på å

prate om eventuelle

sovjetiske ubåter i

Vestfjorden på 60-

tallet.

– Det er blant de

ting vi av hensyn til rikets sikkerhet og forhold til

andre nasjoner ikke kan besvare, sier han, mens

Øyvind Helland er litt mer åpen av seg.

– Det er mange rapporter om ubåter, men jeg

har ikke sett et dokument som forteller om sikre

observasjoner. Det er mye forskjellig som er

meldt inn gjennom alle disse år, men svært lite

som er bekreftet. Vi kan ikke spre rykter om våre

naboland. Vi må ha ting bekreftet, fastslår Helland.

Nestor Johan Stensen smiler og. Han har

bakgrunn fra etterretning og sikkerhetstjenesten.

– Det er en del vi fortsatt må holde hemmelig.

Samtidig er det fullt mulig å gå direkte til Forsvarets

arkivadministrasjon (FAA) og be om nedgradering.

Arkivalier som befinner seg på Reitan avog

nedgraderes av prosjektet.

EN HALV KILOMETER. Arkiveringsprosjektet

startet tidlig på 90-tallet. Stensen var med fra

omtrent dag én. I takt med at forsvarsanlegg er

nedlagt har arkivet på Reitan økt i volum.

Nå er drøyt 300 hyllemeter gjennomgått. Det er

minst 200 meter igjen. De forsøker å dele litt ansvarsområder,

men mye går over i hverandre. Jobben

er ikke enkel

DET ER FORTSATT MYE

Å HOLDE HEMMELIG.

JOHAN STENSEN, PENSJONERT ES-OFFISER

og godt skjønn

må til.

– Er vi i tvil

spør vi Johan,

konstaterer Helland

som er strålende

fornøyd med jobben sin.

– Jeg har aldri lært så mye om Forsvaret som i

denne jobben. Som offiser så fikk jeg kunnskap

om det jeg hadde bruk for å få. Her i arkivet får vi

et helt annet bilde.

– Og nå blir det bok

– Det er bokmateriale her, men ikke fra noen

av oss. Vi har signert taushetserklæring vi. Vi får

16 endelighelg

Lørdag 7. mars 2009

Knut Bertheussen, og en liten smakebit av dokumentbunkene som arkivprosjektet går igjennom.

NYE HEMMELIGHETER. Veteranene smiler litt når

de registerer hva noen titalls avskjæringer av russiske

fly har fått av oppmerksomhet de siste par årene.

– Under den kalde krigen var dette noe som skjedde

flere ganger daglig. Starfigheterne var på vingene

konstant. Det var den gangen Bodø kunne snakke om

flystøy, sier Stensen.

– Dere savner den tiden

– Ikke akkurat, men folk må ikke være naive. Det

skjer mye etterretningsvirksomhet i dag og. Politiets

sikkerhetstjeneste sier det er høy aktivitet. Det tror

jeg dem på, sier Helland.

– Vi har et tøvær, men det vil alltid være «vi» og «de

andre» som vi følger med, sier Johan Stensen.

Tidligere ES-offiser som nedgraderer hemmeligheeter

mindre hemmelige

en del henvendelser fra forskere. Det resulterer gjerne

i bøker eller annet skriftlig materiale. Vi har taushetsplikt

til vår død, ler Bertheussen.

MEST FORNØYELIG. Stempelet for «hemmelig» er

brukt flittig siden krigen. Alt har ikke vært av hensyn

til rikets sikkerhet. Det meste er av ren administrativ

art.

–Sikkert til skuffelse for dere som jakter journalistisk

sprengstoff, smiler Helland.

– Prosjektet har ansvaret for avog nedgradering

av arkivalier som er avlevert til oss i arkivprosjektet.

Dokumenter som fortsatt holdes hemmelig havner i

FAA. De gjennomgåes på nytt etter 10 år for eventuell

av- eller nedgradering, forteller Bertheussen.

HEMMELIG KART. En gang et hemmelig kart over

kystartilleriet i Nord-Norge. Nå pynt i pauserommet

til Øyvind Helland og kollegaene.

Mange får hjelp

Arkiveringsprosjektet på Reitan har hjulpet mange

forskere og museumsfolk.

Øivind Hansen er sivilt ansatt prosjektleder for

arkiveringsprosjektet på Reitan. Han har en lang

liste over personer og institusjoner som drar nytte

av arbeidet.

– I forbindelse med Westernforliset, Grytøy-saken

og Mehamn-ulykken var kommisjonene i nær

kontakt med oss. Da fant vi fram alt Forsvaret hadde

i sine arkiver i den forbindelse, forteller Hansen

IKKE FOR ALLE. Hemmelighetene ligger

lagret i solide kjellerrom.

som også har Hamarøy Krigsmuseum på listen.

– Der handlet det om fangeleirer under krigen.

Vi fant for eksempel helt nøyaktige tyske kart over

minefelt rundt slike leire. I det hele tatt har vi funnet

mye lokalhistorie i forbindelse med arkiveringsprosjektet.

– Det er ofte vi som tar kontakt med de museum

eller personer som vi tror kan være interesserte.

Bilder og annet har vi også mye av. Vi hjelper der vi

kan. Det er bare ta kontakt, sier Hansen.

Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 17

MAT

KOKKEN. Kokk og medeier av catering-konsulentfirmaet

Flavours. Medlem av Det Norske

Kokkelandslaget, med OL-gull i 2008. Sølvvinner

både i Bocuse d'or og Global Chef Challenge.

Aktuell med boken «Mer».

HELT GRESK. Vintergrønnsakene får masse

god smak når de marineres på gresk vis.

Badeengler

TEKST: Tom-Victor Gausdal redaksjonen@an.no

FOTO: Tore Sandberg redaksjonen@an.no

Hvem skal bade, og hvem skal få slippe

Dette er faktisk et vesentlig spørsmål på

kjøkkenet. Det er nemlig ikke alle råvarer

som trenger, eller har særlig godt av, den

inntrengende badeprosessen vi kaller marinering.

I gamle dager marinerte man kjøttet for å gi

det lengre holdbarhet. Nå som vi har fått moderne

metoder for oppbevaring, handler marinering

om to andre aspekter ved maten: Mørhet

og smak. Enkelte syrer og enzymer i marinaden

kan gjøre trevlete kjøttstykker møre som smør.

Du har sikkert smakt biffen og kyllingen på kinarestauranter

Dette kjøttet har ofte ligget og

mørnet i marinade. Et skikkelig juksetriks er bakepulver-marinade.

Ikke noe jeg vil anbefale –

jeg satser heller på å koke kjøttet lenge.

Marinering handler mye om smak og behag.

Samtidig er effekten vitenskapelig bevist. I et

forsøk der man målte marineringseffekt, viste

det seg at yoghurtmarinade trakk nesten inn til

beinet av et kyllinglår på fire timer.

Flere klassiske retter krever at vi bruker marineringsteknikken.

For eksempel gryteretten

coq au vin, der vi vil at rødvinssmaken skal

trenge inn til beinet. Gravet laks er også et innlysende

eksempel. Andre gode, marinerte retter

er ceviche (rå, sitronmarinert fisk/skalldyr), escabeche

("sursylting" av fisk/skalldyr) og tandoori

(indisk rett grillet i tandoor-ovn). Et lammelår

blir også veldig bra om det ligger med litt god

olivenolje, masse hvitløk, frisk rosmarin og

laurbær.

Selv marinerer jeg ikke så ofte. Det skyldes at

jeg jobber med edle råvarer, og vil at maten skal

få beholde sin egenart. Har jeg en fin filet av

reinsdyr, synes jeg det er unødvendig å legge

den i et bad med masse rare smaker. Det er jo

den autentiske reinsdyrsmaken vi vil underbygge.

Da er vanlig utenpå-krydring helt perfekt.

Det samme gjelder for fin fisk. En fersk breiflabbhale

blir antakelig ikke noe bedre av å ligge

i vin og tørket krydder.

Marinader som samtidig er dressinger – til

poteter og grønnsaker – er et kapittel for seg.

Her kan vi tilføre mye god smak! Ukens teknikk

er en kokt kryddermarinade som gir selv kjedelige

rotgrønnsaker et skikkelig piff. Marinaden

lærte jeg av den engelske tv-kokken Gary Rhodes.

«À la grecque» betyr bare på gresk måte.

Retten er fin som tilbehør til fisk eller kjøtt, eller

rett og slett som en enkel lunsj rett eller forrett.

18 endelighelg

Lørdag 7. mars 2009

Orden i

smakene

Sarte grønnsaksmaker

krever hensynsfullt

reisefølge.

TEKST OG FOTO:

Ole Martin Alfsen redaksjonen@an.no

Et varmt, gresk bad gjør underverker

for kjedelige rotgrønnsaker.

Vintergrønnsaker à la grecque

Ingredienser/fremgangsmåte:

MARINADE:

1/2 dl olivenolje

1/2 dl hvitvin

1 sjalottløk i skiver

noen tråder god safran

1/2 ts gule sennepsfrø

1 friskt laurbærblad

1/2 ts korianderfrø

1 hvitløksfedd

salt og pepper

GRØNNSAKER:

1/2 purre i skiver

2 kokte artiskokker

4 små gulrøtter

2 persillerøtter

200 g smørstekt åkersjampinjong eller sjampinjong

2 stilker stangselleri

100 g aspargesbønner

150 g bakt gresskar i biter

Friske urter

Alle ingrediensene til marinaden has i en kjele og varmes opp. La småputre i 10 minutter og trekk til

siden, krydre med salt og pepper.

Bakt gresskar: Gresskar skrelles og innmaten fjernes. Gresskarkjøttet deles i biter, krydres med

salt og pepper og bakes i ovnen til det er mørt. Resten av grønnsakene vaskes/skrelles, kuttes i grove

biter og forvelles raskt i lettsaltet vann. Avkjøl i kaldt vann, og tørk dem etterpå. Legg i en bolle eller

på dypt fat, og bland inn den lune marinaden. Dryss litt friske urter over – for eksempel basilikum,

gressløk og persille.

Det lette, friske, smaksrike og knasende

grønnsaksgarnityret kan nytes på flere

måter. Som tilbehør til kjøtt, fisk eller fugl

fungerer det supert. I så tilfelle bør man også ta

hensyn til hovedråvaren, og ikke minst sausen,

før man konkluderer med endelig vinvalg.

Nytes retten slik jeg gjorde, i ensom majestet,

er det færre hensyn å ta. Her har vi lette, delikate

smaker – friskt og pent!

Da gjelder det å bevare

de sarte, fine smakene

av grønnsakene, og manøvrere

utenom den litt

skarpe marinaden.

Det er som vanlig flere

veier til Rom, de fleste er

hvite – og ikke så veldig

krevende. En veldig lettreist

og behagelig rute gikk via et

mindre kjent område i Spania,

nemlig Ribeiro. Området

ligger i Galicia, litt inn i landet

for det mer kjente området

Rias Baixas. Her lages

det som regel friske,

fruktige og aromatiske

viner av druer typisk for

regionen.

Disse vinene oversvømmer

ikke akkurat markedet

i Norge, men i fullsortimentslisten

finner vi:

80075 Viña Farnadas Treixadura

2007, Pazo de Vieite,

Spania. Kr 108,40

som legger seg perfekt inn

med disse godt dresserte

grønnsakene. Ingenting som

kjører over, alt veldig rent, pent

og harmonisk. Her får grønnsaker

være grønnsaker. Vinen bidrar

med et floralt og friskt innslag,

før den forlenger smakene

og runder det hele nydelig av.

Men dettte er ikke det eneste vi

kan friste med, her er det åpning

for både hetere viner og sprudlende

viner. For eksempel kan en

Fino eller Manzanilla Sherry sitte

godt. En cava, eller en annen enkel

og god musserende vin, kan også gjøre

det utrolig lett å plukke grønt og

sippe vin i mange timer – mens man

venter på varmere tider.

Lørdag 7. mars 2009 endelighelg 19

DYKK I ARKIVET

Ø. Omgitt av Ingrid Bodøgaards tekstiler ble det urframførelse av Jon Balkes verk «Ø» under Åpent Øre. Bak noen voldsomme trommesett ses både Rune Mathisen

og Finn Sletten, samt Henning Gravrok på høyre flanke.

Foto: Ernst Furuhatt

Sterk jazzmåned i 88

Først kom Bill Bruford, ex. Yes og King Crimson til Bodø med et kremlag av

jazzmusikere, og bare dager etter arrangerte Ad Lib en hel helg med jazz.

Det ble musikk døgnet rundt. «Åpent Øre -88» ble en fantastisk suksess,

publikumsmessig, arrangementsmessig og ikke minst musikalsk.

NF skrev: «Aldri har Bodø og bodøværinger svingt som denne helga».

TEKST: Torgeir Grubstad tg@an.no

Gitarister. Toppinnslagene

sto i kø,

meldte avisene og