Biblioteket er blitt til lÃ¦ringsressurssenter side 8 - 9 - Det teologiske ...

lysliv 

Informasjonblad for Menighetsfakultetet 

nr 

&liv 

5 november 

2003 

69. årgang 

: ARNE J. ERIKSEN OM AKKREDITERINGSPROSESSEN – side 2 

: IVAR FLATEN: KLAR FOR SISTE ETAPPE AV TEOLOGILØPET – side 20 

Styreleder Ragnhild Strøm 

Torjuul (t.v.) foretar den 

høytidelige åpningen av et 

ombygget MF-bibliotek, 

assistert av bibliotekssjef 

Elna Strandheim. 

Biblioteket er blitt til 

læringsressurssenter side 8 - 9 

www.mf.no

Side 2 

aktuelt 

Fornøyd NOKUT-komite på MF-befaring: 

Første fase i akkrediterin 

Tekst: Terje Hegertun Foto: Marianne Torp 

I februar søkte 

MF om å bli 

akkreditert som 

vitenskapelig 

høyskole. 

Godkjenningsprosessen 

er i 

gang, og den første 

av to sakkyndige 

komiteer 

har nylig gått MF 

etter i sømmene. 

Etter hva både komiteleder 

Tove Bull ved Universitetet i 

Tromsø og studiesjef Arne J. 

Eriksen ved MF sier, ser det 

ut til at MF kommer godt ut 

av den første fasen i en 

omstendelig godkjenningsprosess. 

Det er det nye stortingsopprettede 

akkrediteringsorganet 

«NOKUT - nasjonalt 

råd for kvalitet i utdanningen» 

som skal godkjenne private 

høyskoler. Dette organet 

trådte i funksjon ved årsskiftet 

og retningslinjer og forskrifter 

var klare i mai. Men 

allerede i februar sendte MF 

en omfattende godkjenningssøknad 

der fakultetet forsøkte 

å dokumenterte at det 

oppfylte kvalitetskravene for 

å bli godkjent som «vitenskapelig 

høyskole». Dette er viktig 

for MF, fordi fakultetet da 

raskere vil kunne utvikle nye 

studietilbud innenfor sine 

fagområder, uten å gå veien 

om en tidkrevende og langdryg 

godkjenningsprosedyre. 

Første etappe er 

snart over 

– Prosessen med å få MF 

akkreditert er godt i gang, 

sier Eriksen. – Den første 

etappen – godkjenningen av 

vårt kvalitetssystem – er i 

ferd med å avsluttes. 

– Hva er MFs kvalitetssystem 

for noe, Eriksen 

– At MF i alle deler og 

faser av sin virksomhet har 

utarbeidet et konkret system 

– en «styringssløyfe» om du 

vil – som analyserer og vurderer 

resultatene av den 

samlede virksomheten ved 

fakultetet. Nødvendige 

endringer gjenspeiler seg så i 

budsjetter og årsmelding og i 

en samlet dokumentasjonsoversikt 

som til enhver tid 

skal kunne være tilgjengelig 

for innsyn og kontroll. 

Dersom vi har fornøyde studenter, 

er også vi fornøyd. 

Den sakkyndige komiteen 

ledet av professor Tove Bull 

ved universitetet i Tromsø 

hadde til oppgave å gjennomgå 

kvalitetssystemet 

som MF har satset mye tid 

og krefter på å utvikle de 

siste par årene. Komiteen 

intervjuet både studentgrupper 

og ulike grupper innenfor 

lærerstab, administrasjon 

og ledelse. En rapport fra 

komiteen vil så bli overlevert 

NOKUT for godkjenning. 

Fase 2: Faglig kvalitet 

Umiddelbart etter starter 

så fase 2 i i akkrediteringsprosessen. 

Her vil det 

også være en sakkyndig 

komite 

oppnevnt av 

Lys & Liv skrev i februar (nr. 1-2003) at MF sender 

søknad til NOKUT om å bli akkreditert som 

vitenskapelig høyskole (faksimile til høyre). 


De offentlige godkjenningsordningene 

har vært en langdryg prosess med 

høringsuttalelser, innsynsrett og fagligakademiske 

vurderinger både fra 

Universitets- og Høyskolerådet (NKU) 

og senere Norgesnett-rådet som de fire 

siste årene har vært departementets eget 

organ for vurdering av studieplaner. 

Mjøs-utvalget åpnet imidlertid opp for 

en norsk tilpasning til et europeisk 

grads- og vurderingssystem innenfor 

høyere utdanning (det såkalte European 

Credit Transfer System – ECTS). 

– Et sentralt ledd i Mjøsutvalgets innstilling 

var forslaget om å etablere et 

akkrediteringsorgan, bl.a. for å gjøre statlige 

og private høyskoler mer likeverdige. 

I styringen av høyere utdanningen 

skulle i framtiden kvalitet være viktigere 

NOKUT som skal se på den 

faglige standard og kvalitet 

ved fakultetet. Poenget med 

denne fasen er å vurdere om 

hvorvidt MF har den kompetanse 

som kreves for å kunne 

opptre selvstendig som en 

vitenskapelig høyskole på 

linje med de statlige institusjonene, 

innenfor sine 

respektive fagområder og 

fagnivåer. 

– Er du fornøyd, så langt 

– Prosessen ser ut til å 

bekrefte at vi har et tilfredsstillende 

kvalitetssystem, 

men vi har fortsatt et utviklingspotensiale, 

og vi har 

lært mye av selve den prosessen 

som vi er inne i. 

Menighetsfakultetet har sendt en omfattende godkjenningssøknad til NOKUT: 

Vil akkrediteres som «vitenskapelig høyskole» 

MF sender i disse dager 

den offisielle søknaden 

om å bli akkreditert som 

vitenskapelig høyskole. 

Dette er et viktig skritt i 

MFs historie og resultatet 

er av største betydning 

for fakultetets videre 

utvikling. Dekanus 

Gunnar Heiene og 

studiesjef Arne J. Eriksen 

forklarer hvorfor. 

Studiesjef Arne J. Eriksen er 

hovedarkitekten bak MFs 

kvalitetssikringsprogram. I løpet 

av vinteren/våren regner han 

med at godkjenningsavgjørelsen 

fra NOKUT vil være klar. 

– Dette har vi ventet på i 

snart 100 år! sier Eriksen. 

Dekanus Gunnar Heiene (t.v.) og studiesjef Arne Eriksen (helt til høyre) i samtale med Vibeke Foss Matre og Magnus Hvalvik under semesteråpningen 14. januar. 

ker at dette rådet – i motsetning til forgjengeren, 

Norgesnett-rådet – har en 

selvstendig og uavhengig rolle i forhold 

til departementet. 

Nytt godkjenningsorgan 

NOKUT trådte i funksjon fra årsskiftet 

og har i etableringsfasen vært ledet av et 

interimstyre med Oddvar Haugland som 

direktør og sekretariatsleder. 

Departementet har i retningslinjer og forskrifter 

beskrevet de kriterier og krav 

mentere at det har et tilfredsstillende 

kvalitetssikringssystem. – All undervisningsaktivitet 

skal være gjenstand for 

løpende evaluering og det er etablert 

rutiner som om ønskelig kan dokumentere 

kvalitetssikringen, sier Heiene. 

– Er MF i mål på dette området, Eriksen 

– Vi mener at vi har et kvalitetssikringssystem 

som er tilfredsstillende i 

forhold til de forskrifter som er utarbeidet; 

ellers hadde vi ikke søkt om å bli 

akkreditert som itenskapelig hø skole 

ne dr. theol og dr. art. En akkreditering vil 

gi oss muligheter til å utarbeide nye 

gradsbaserte studietilbud som vi har faglig 

dekning for. Vi får med andre ord «frihet 

under ansvar» til å utvikle oss som 

fakultet på linje med andre private eller 

statlige vitenskapelige høyskoler med 

samme godkjenning, sier studiesjefen. 

Akkrediteringsforskriftene krever at en 

vitenskapelig høyskole må ha et vitenskapelig 

personale og stabil forskningsvirksomhet 

av høy kvalitet. – Dette må dokumenteres 

i form av den kompetanse vår 

lærerstab besitter, ved faglig forfatterskap 

og vitenskapelig produksjon, og ved 

omfanget av vårt forskningsprogram, sier 

Heiene. – Her står MF sterkt. Fakultetet 

har allerede mange professorer og antall 

professortitler vil øke i tiden framover. 

Forskriftene krever videre at en institusjon 

i sin akkrediteringssøknad skal 

dokumentere at den oppfyller kravene til 

å tildele doktorgrader og at den i praksis 

har uteksaminert doktorgradskandidater. 

– Vi har allerede uteksaminert over 20 

doktorander, og mange står for tur, fastslår 

Heiene. – Vi er dessuten knyttet til 

både nasjonale og internasjonale forskernettverk 

og har et tilfredsstillende fagbibliotek, 

noe som forskriftene også krever. 

Institusjonell organisering 

Som tidligere omtalt i Lys & Liv har MF 

revidert grunnreglene og gjort endringer i 

sin interne struktur. – Rapporten fra det 

nasjonale pilotprosjektet pekte bl.a. på 

visse uklarheter i vår interne organisasjonsstruktur. 

Vi har derfor, sammen med 

våre eiere, tegnet et nytt «kart» som er 

tydelig og mer konsistent. Her ligger vi 

faktisk i forkant ved at vi forsøker å tilpasse 

oss en utvikling som kan gå i retning av 

en framtidig felles lov for høyskoler og 

universiteter, sier Eriksen. 

Håper på godkjenning i vår 

– Når venter dere å ha svar på akkrediteringssøknaden, 

Heiene 

– Vi håper på en avklaring i løpet av 

våren. Hvis vi ikke får frihet til å etablere 

nye studier allerede fra høsten av, vil vi 

komme i en urimelig konkurransesituasjon 

i forhold til statlige utdanningsinstitusjoner 

og det ønsker vi naturligvis ikke.

«...jeg kan si at vi som evalueringsgruppe 

er svært godt fornøyd med det vi så» 

Professor Tove Bull 

Side 3 

ngsprosessen snart over 

NOKUTs sakkyndige komite bestod av fra venstre: rådgiver Wenche Froestad, NOKUT, gen. sekr. Widar Hvamb, prof. Tove Bull, rådgiver Gro 

Hanne Aas, NOKUT, lektor Joan Conrad og student Ivar Munch Clausen. 

Komiteleder Tove Bull: – Svært tilfredsstillende møte med MF 

Ja, jeg kan gjerne bekrefte at vårt 

møte med Menighetsfakultetet 

var svært positivt, sier professor 

Tove Bull ved Universitetet i 

Tromsø. Hun har ledet den 

NOKUT-oppnevnte komiteen 

som tidligere i høst besøkte MF 

og så nærmere på deres kvalitetssikringssystem. 

– Vi ble 

svært godt tatt imot ved fakultetet, 

og det var lagt godt til rette 

for oss. Rapporten vår er ikke 

ferdigbehandlet enda og dermed 

ikke offentlig. Derfor kan 

jeg ikke kommentere innholdet i 

den, men jeg kan si at vi som 

evalueringsgruppe var svært 

godt fornøyd med det vi så.

Side 4 

lys liv & 

Utgiver: 

Det teologiske 

Menighetsfakultet 

Ansvarlige redaktører: 

Direktør Finn Olav Myhre 

Dekanus Gunnar Heiene 

Redaktør: 

Terje Hegertun 

lysogliv@mf.no 

Redaksjonssekretær: 

Informasjonsleder 

Marianne Torp 

lysogliv@mf.no 

Lys og Liv er informasjonsbladet 

til Det teologiske 

Menighetsfakultet. Med sine 

25.000 abonnenter er det et av 

de største innen kristen presse 

i Norge. Alle nåværende og 

tidligere studenter, ledere og 

medlemmer i foreninger, ledere 

i samtlige menighetsråd og alle 

navngitte bidragsytere får bladet 

gratis tilsendt. Kristne 

organisasjoner og venner og 

familie av studenter og ansatte 

er blant abonnentene. Ved kildeangivelse 

kan artikler fra Lys 

og Liv fritt gjengis. 

Gaver til MF: 

Alle gaver du gir til MF´s arbeid 

kan du trekke fra på selvangivelsen 

i følge 

skattelovens paragraf 6-42. 

MF tilbyr følgende grader: 

– Allmen Bachelor 

– Bachelor i teologi 

– Master i kristendomskunnskap 

(flere studieretninger) 

– Master i teologi med vekt på 

metodistisk teologi 

– Disiplinbasert Mastergrad i 

kristendomskunnskap med vekt 

på kirkelig undervisning (kateketstudiet) 

– Cand. theol. (prestestudiet) 

– Ph.d. i teologi og kristendomskunnskap 

Deltidsstudier i KRL på bachelor 

og mastergradsnivå samt 

ex.phil/ex.fac-studier tilbys ulike 

steder i Norge, bl.a. som videreutdanningstilbud 

for lærere. 

Besøksadresse: 

Gydas vei 4, Oslo 

Postadr.: Postboks 5144 

Majorstuen, 0302 Oslo 

Tlf.: 22 59 05 00. 

Fax.: 22 59 05 05 

Bankgiro: 6039.05.58409 

MFs hjemmeside: www.mf.no 

Fax til red.sekr/ 

informasjonskontor: 

22 59 05 01 

Grafisk produksjon: 

th-design, Skårer 

Trykk: 

Østfold Trykkeri, Askim 

Opplag dette nr: 24.000 

Neste nr.: 

Kommer i februar 2004 

leder 

Studenten i sentrum 

MF er for tiden inne i en spennende 

prosess for å bli akkreditert som vitenskapelig 

høyskole. Det første trinnet, 

som nå er gjennomført dreier seg om 

vårt system for kvalitetssikring, mens 

trinn to går på den faglige godkjenningen. 

Den sakkyndige komitéen som 

har evaluert vårt system for kvalitetssikring, 

har levert en fyldig rapport med 

mange nyttige kommentarer og med 

en entydig positiv konklusjon. Det er 

en honnør til alle som har sitt daglige 

virke ved MF. 

Et nøkkelord i alt arbeid med å kvalitetssikre 

utdanning, er å sette studenten 

i sentrum. Det har ikke bare vært 

et slagord for oss. Derfor er det hyggelig 

å få tilbakemelding fra evalueringskomitéen 

om at studentenes læringsmiljø 

står i fokus. Et synlig bevis på det 

er det nye læringsressurssenteret i 2. 

etasje, som er blitt svært godt mottatt 

av studentene, og som uten tvil har 

bidratt til et bedre læringsmiljø. 

Evalueringen peker også på at studentene 

aktivt er med i kvalitetsarbeidet. 

Dyktige og engasjerte studentrepresentanter 

i de ulike organer ved fakultetet 

spiller en aktiv rolle både i utviklingen 

av nye studietilbud og i det daglige 

arbeidet med å forbedre kvaliteten 

på undervisningen og veiledningen. 

MF legger stor vekt på å utvikle et allsidig 

læringsmiljø. Den nye kaféen i 1. 

etasje er blitt et viktig sosialt samlingssted, 

og det nye, flotte kapellet er blitt 

et sted for åndelig fellesskap. De daglige 

andakter og gudstjenester er godt 

besøkt både av studenter, lærere og 

andre ansatte, og ikke minst studentprestene 

legger ned et stort og viktig 

arbeid for å styrke det åndelige liv ved 

fakultetet. Det fører også til mange sjelesorgsamtaler, 

og vi ser et klart behov 

for å satse enda mer på denne tjenesten 

i årene framover. 

MF vil sette studenten i sentrum. Det 

forutsetter en kultur som er opptatt av 

å sikre kvalitet i 

utdannelsen og av å 

utvikle et studiemiljø 

som tar vare på hele 

studenten, både det 

faglige, det sosiale 

og det åndelige liv. 

Gunnar Heiene 

dekanus 

Din gave til MF gir skattefradrag 

• Kirken trenger nye prester og kateketer 

• Skolen trenger nye KRL- og religionslærere 

• MF trenger din støtte til å utdanne og utruste dem 

Gaver til MF kommer under tilskudd til vitenskapelig forskning: 

Inntil 10.000,- eller maks. 10% av inntekten kan trekkes fra: (Skattelovens § 6-42) 

Benytt kto. 6039.05.58409 hvis du ikke har mottatt giro fra MF! 

For å innberette direkte til skattemyndighetene trenger vi ditt personnummer. Hvis vi ikke har 

dette, får du et kvitteringsbrev som du må legge ved selvangivelsen og føre beløpet på post 3.3.7 i 

selvangivelsen. 

Hjertelig takk for din gave! 

Pb 5144 Majorstuen, 0302 Oslo 

Tlf.: 22 59 05 00 Faks: 22 50 05 01 

E-post: post@mf.no 

http//www.mf.no

lys og liv-andakten Side 5 

Et leirkar til velsignelse 

En prest jeg kjenner sa nettopp i en preken at det 

for de fleste mennesker ikke er de vonde og vanskelige 

sidene ved oss selv vi har vanskeligst for å 

akseptere, men de gode sidene våre. De sterke og 

gode egenskapene har vi vanskeligere for å akseptere 

som våre enn de svake. Det gav grunn til ettertanke 

for meg. Jeg er ikke helt sikker på om han har 

rett. Men jeg tror det er mye i det han sier likevel. 

I vår tradisjon er vi vokst opp med erkjennelsen av 

at vi har mange sider som ikke er så gode. Vi vet 

vel om de svake og vanskelige sidene våre, de fleste 

av oss. Vi kjenner godt skyggesidene; vi vet hva vi 

ikke kan, hva vi ikke er gode på, vi vet hvilke egenskaper 

som er strevsomme å leve med både for oss 

selv og andre. Men kan vi si like mye om våre gode 

sider, hva vi kan, hvilke egenskaper som er en berikelse 

for både oss og andre 

som omgås oss Kanskje er vi 

forskjellige på dette punktet. 

Noen har best kontakt med 

det svake og andre best kontakt 

med det sterke hos seg 

selv. 

Våger vi å se også 

våre gode sider og vår 

styrke og våre gode 

egenskaper og erkjenne 

dem som det – og si til 

Gud: Her er jeg, bruk 

meg med alle mine 

sterke sider 

Tema for denne andakten 

er: overgivelse. Om å legge 

livet i Guds hender og å overgi 

oss til Gud. - Overgivelse.- 

Hva er det egentlig å overgi 

seg til Gud 

En måte å si det på er at vi 

overgir oss som den vi er med 

hele vårt liv i Guds hender. Vi 

inviteres til å overgi oss til 

Gud med alle de svake sidene 

våre, med alle våre feil og 

mangler, og med all vår synd. 

Vi kan få legge fra oss byrdene av dette hos Gud. 

Og så kan vi be Gud om å bruke oss likevel, på 

tross av det vi er, med alle våre mangler. Bibelen 

sammenligner mennesket med et leirkar som er i 

Guds hender. Et leirkar er et enkelt kar som ikke 

var verken dyrt eller forseggjort eller flott. Og det 

er skjørt. Et leirkar kan gå i stykker. Men Gud fyller 

leirkaret med skatter. Gud fyller leirkaret med sin 

skatt, med sin velsignelse. Og så blir leirkaret til 

velsignelse fordi det som fyller det er så mye verd. 

Den som overgir livet i Guds hender opplever 

noe av dette. Av og til tenker jeg tilbake på da jeg 

var ny som prest og som sjelesørger. Noen av de 

prekenene jeg holdt da, og noen av de samtalene 

jeg hadde, gremmer jeg meg over i dag. Noe av det 

jeg sa eller gjorde da ville jeg aldri sagt eller gjort i 

dag. Jeg tror jeg har nådd lenger i klokhet og erfaring 

og kunnskap nå. Men: Jeg vet at det ble til velsignelse. 

De jeg hadde møtt ble velsignet gjennom 

det jeg sa og gjorde. Det sa de, og det merket jeg. 

Det er nåde. Vi som skal være prester trenger 

mye nåde. Og nåde er det heldigvis i overflod. Både 

for oss prester og for andre – og takk for det! Det 

jeg i dag kan synes er smått og dårlig, fikk de som 

var mottakere noe gjennom likevel. Vi er leirkar 

som Gud bruker til å gi mennesker velsignelse gjennom. 

Leonard Cohen sier det slik i en av sine sanger, 

hentet fra gamle jødiske tekster: There’s a crack 

in everything, that’s how the light gets in. 

Men det er ikke bare det vi synes er svakt og dårlig 

vi kan overgi i Guds hender. Vi er også sterke, 

dyktige mennesker med gode og sterke sider. Hva 

tenker vi om det Våger vi å se våre gode sider og 

vår styrke og våre gode egenskaper og erkjenne 

dem som det og si til Gud: Her er jeg, bruk meg 

med alle mine sterke sider 

Vi tror jo at det er Gud som har 

skapt oss. Er det bare en fin teori, 

eller innebærer det faktisk at Gud 

har formet hver og en av oss med 

noen gode egenskaper, med noen 

talenter som vi kan være stolt 

over og sette pris på ved oss selv. 

Gud har en plan med hver av 

oss; og den du er, er du ikke blitt 

tilfeldig. Jeg tror Gud har ønsket 

å bruke dine gode egenskaper til 

en tjeneste for seg. Ikke bare det 

du ikke får til. Men med dine 

sterke sider og det du får til. 

I dine hender overgir jeg min 

Ånd, sier salmisten i Salme 31,6. 

Vi kan få overgi oss til Gud, legge 

livet i Guds hånd. Det er utfordrende 

å skulle overgi livet til 

Gud. Hva vil Gud med meg Det setter noe på spill. 

Det setter min egen vilje på spill. Eller kanskje det 

bare er noe vi tror. For han som har skapt oss med 

de evner og de egenskaper og de interesser og lyster 

vi har, han kjenner oss. Jeg tror til og med Han 

har nedlagt dette i oss fordi han vil bruke det. 

Og han er glad i oss. Akkurat som vi er. Vi er jo 

skapt i hans bilde, ikke noe mindre enn det!. Det 

går an å overgi seg til en som elsker oss og vil oss 

vel. 

I dine hender overgir jeg min ånd. Å legge våre 

liv i Guds hender betyr at Gud er med i livet vårt. 

Gud omgir oss på alle kanter. Han har det vi 

bekymrer oss for i sin hånd. Han har det vi gleder 

oss over i sin hånd. Han har det som ligger foran og 

nå er ukjent i sin hånd. Alle våre tider er i Guds 

hånd. 

Det går an å overgi seg til en som elsker oss og 

vil oss vel. 

Av studentprest Hilde Marie Aarflot 

Hilde Marie 

Aarflot er 

studentprest 

ved MF. 

Denne andakten 

var prekenen ved 

fakultetsgudstjenesten 

29. 

oktober.

Side 6 

Tekst og foto: 

Marianne Torp 

mf på kryss og tvers 

En mer fargerik studiehverdag 

Dr. Craig 

Koester – 

gjesteforeleser 

22. okt 

Et fullsatt auditorium 

lyttet til Koester. Tema 

for forelesningene var 

The Death of Jesus and 

the Human Condition: 

Exploring the 

Theology of John’s 

Gospel. Det var seminar 

samme dag med 

tema Recent Trends in 

the Study of 

Revelation and Its 

Context. Her i samtale 

med dekanus Gunnar 

Heiene i pausen. 

Studentrådet ved MF profilerte seg med egen brosjyre, serverte 

twist og informerte. De ønsker et aktivt studentmiljø og aktive 

studenter som vil engasjere seg. Fra venstre: Studentrådsleder 

Pål Kristian Balstad, miljøutvalgsleder Knut Helge M. Moe 

og studentrådsmedlem Maria H. Junttila. 

Midt i 

pilegrimsvandringen 

I kapellet på MF har det 

vært en utstilling av treskulpturer 

- vrakgods 

funnet i sjøkanten, og 

satt sammen til en meditativ 

pilegrimsvandring. 

Dansekunstneren 

Margrethe Kvalbein og 

musiker Morten 

Menothi Kristiansen 

improviserte med 

musikk og dans. Det var 

et 2 timers program 

hvor studenter og andre 

kunne komme innom for 

kortere eller lengre tid 

for opplevelse, meditasjon 

og ettertanke. 

Biskopen på besøk 

Biskop Ole Chr. M. Kvarme, rådgiver personal 

Bjørn Sverre Kolshus og avdelingsleder personal 

Lars Karlsøen møtte 12 studenter fra Borg på MF i 

september. De snakket bl.a. om viktigheten av å 

være engasjert i en menighet ved siden av studiene. 

Biskopen og medarbeiderne orienterte om 

jobbmuligheter, og anbefalte studentene å holde 

kontakten med bispekontoret ved like. Bispekontoret 

spanderte pizza. Her er Svenn-Arne Arntzen 

i samtale med biskop Ole Chr. Kvarme. Til venstre 

Ragnhild Kristensen. 

Pensjonisttreff på MF 

40 pensjonerte prester og teologer var samlet 27. oktober. 

Denne gang var John Victor Selle gjest og holdt 

foredrag over tema: «Den kristne kirke og Islam – frihet 

med fredelig sameksistens»

sr-ledelsen 

Ny vin i gamle 

skinnsekker 

I gjennom lang tid har MF vært i en situasjon 

hvor mye har blitt annerledes. Viktig 

blir det fremover å holde fast på det gode 

og gamle, samtidig som en våger å sette 

nye utfordringer på dagsorden og våger å 

bevege seg i et nytt landskap. 

Kjønn og kultur i Islam 

Kurset i september var fulltegnet. Amanuensis Jan Opsal og forfatter Nasim Karim holdt 

innledningene. Temaene var: Hvorfor frykter muslimske foreldre den norske kvinnerollen 

Kjønnsdelte kulturer. Tvangsekteskap for ærens skyld. Ære og skam i relasjonsorienterte 

kulturer. Deretter var det arbeid i grupper. Fra venstre: Uni Dybvik og Inger Lise 

Skauge fra Halden, sammen med foredragsholder Nasim Karim. 

En hyllest 

til Målfrid 

Vinner-gruppa i MF-Rock 

denne gang, 44luv, hadde laget 

en flott sang med en hyllest til 

studieveileder Målfrid Norum. 

Sang og musikk ble illustrert 

med lysbildeshow. 

Fra venstre Tomas Røsbak 

Olsen, Johne Stødle, Jacob 

Bulti Smørdal (Smooth 

Operator) og Jo Hegle Sjøflot 

Gamle teologiske 

bøker i gave 

Biblioteket har ved flere anledninger 

mottatt sjeldne og verdifulle bokgaver 

fra Pierre Fraenkel, siste gang i mai 

2003, da vi mottok 28 bind. Dette dreier 

seg om teologisk litteratur fra 15, 16 

og 17-hundretallet. Pierre Fraenkel er 

Professeur honoraire, Faculté de théologie, 

Université de Gèneve. Hans 

kone Jenny arbeidet som kontorfullmektig 

ved MF fra 1977-1982. 

Biblioteksjef Elna Strandheim og professor 

Karl Olav Sandnes studerer her; 

Johann Gerhard: Sacrarum homiliarum 

in pericopas evangeliorum, B. 1-2, 1656 

Brochmand og Jesper Rasmussen: 

Universae theologiae systema, Editio 

6, B. 1-2 1658-1664. 

Vi må stille oss spørsmålet om hvem vi 

er og hvem vi ønsker å være. Deretter er 

det viktig å kaste seg på banen, med den 

identiteten vi bærer på. MF ønsker blant 

annet å være et luthersk fakultet, med kristne 

lærere og med en teologisk tyngde. MF 

ønsker blant annet å utdanne til undervisnings- 

og kirkelige yrker. Samtidig har MF 

et ansvar som fakultet, med sin teologiske 

kompetanse til å delta i den offentlige 

debatten. Som et teologisk fakultet må vi 

våge å følge Jesus, og ha hans eksempel 

som vårt eksempel. Her er det ikke bare 

snakk om rent akademia, men som verdileverandør. 

Teologisk tyngde inn i samfunnsdebatten 

og inn i menneskers liv. 

Holde fast på kirkens og fakultets egenart, 

som leverandører av det kristne budskap. 

MF har fått nye rammer for arbeidet, 

både det fysiske rom og arbeidsformer. 

Dette gir både lærere og studenter nye 

utfordringer til å fylle rammen med det 

gode gamle. Vi må tørre å være et fakultet, 

fordi vi tror på Han som har sendt oss. Vi 

må være med å sette den kristne livstolkningen 

på dagsorden, og troen og nestekjærligheten 

må alltid være grunnlaget og 

motivasjonen, uansett hva slags ramme vi 

har for arbeidet. MF utdanner mange prester 

og lærere, og de verdiene man blir lært, 

tar man med seg inn i tjenesten. Dermed 

blir det viktig at MF er klar i sin verdileveranse, 

først og fremst basert på nestekjærlighet. 

Hvis man er redd for det; man blir 

ikke «liberal» av å prate om nestekjærlighet. 

Kirken er et alternativ, et godt alternativ 

som vi som fakultet kan tale varmt om, og i 

«gamle skinnsekker». Nå er tiden kommet 

for å igjen sette kirken som verdileverandør 

på dagsorden. 

Ønsker å utfordre både 

lærere og studenter til å 

gjøre den teologiske disiplinen 

til en del av den 

offentlige debatt. Og 

gjøre det med kompetanse. 

Pål Kristian Balstad 

Studentrådsleder

Side 8 

biblioteket 

Har blitt et moderne læringsressurssenter: 

Ny 2. etasje! 

Tekst : Terje Hegertun Foto: Marianne Torp 

Bibliotekssjef Elna 

Strandheim var 

strålende fornøyd 

da hun tidlig i 

oktober kunne 

ønske studenter, 

ansatte og styremedlemmer 

velkommen 

til åpningen 

av et nyrenovert 

bibliotek som er 

blitt MFs «læringsressurssenter». 

Mandag 6. oktober klippet 

styreleder Ragnhild Strøm 

Torjuul over den røde snoren 

og foretok den offisielle 

åpningen av det nye MF-biblioteket. 

Torjull utfordret studentene 

til å ta læringsressurssenteret 

aktivt i bruk, og på 

den måten i praksis bevise at 

ombyggingen har vært en riktig 

prioritering av fakultetets 

styrende organer. 

– Det hele er gjort for at studiedagen 

skal være så effektiv 

og tidstilpasset som mulig, og 

i tråd med den store kvalitetsreformen 

innenfor høyere 

utdanning i Norge. 

Arkitekt Anna Christensen fra 

arkitektfirmaet Hille-Melbye i 

samtale med og MFs vaktmester, 

Endre Epland. 

Tidsskjema holdt 

Strandheim ga i sin hilsen 

honnør til fakultetets vaktmester, 

Endre Epland, for godt 

samarbeid gjennom ombyggingsperioden 

i sommer. 

– Vi har klart å holde det 

tidsskjema som vi satte, og det 

er ikke minst hans fortjeneste 

som har gjort en fin jobb med 

å koordinere håndverkere og 

sommervikarer og dermed 

sikre en god framdrift, sier 

Strandheim til Lys & Liv. 

Og det er ikke så rent lite 

som er gjort siden ombyggingen 

og renoveringen startet i 

mai: 45.000 bind er flyttet ut 

av etasjen i tre etapper og deretter 

fått en mer logisk oppstilling 

i biblioteksarealet. Et nytt 

elektronisk kartsystem skal nå 

vise studentene hvor de aktuelle 

bøkene finnes. Hyllekapasiteten 

er utvidet og det er 

gjort plass til nye grupperom, 

gruppearbeidsplasser og 

mange flere stasjonære pc-er. 

Nye lysarmaturer i takene er 

montert og nye lesepulter og 

nye stoler er på plass. – Dette 

var nesten mer enn vi kunne 

håpe på, sier Strandheim. 

– Det største bygningsmessige 

arbeidet har imidlertid 

vært ombyggingen av resepsjonsområdet 

og nye flisbelagte 

toalettanlegg, sier vaktmester 

Epland. – Ellers har hele 

ombyggingen gått etter planen, 

takket være god planlegging 

og at vi kom i gang allerede 

før semesterslutt i vår. 

Ellers gleder jeg meg over 

gode kommentarer fra studentene 

som syns at de har fått 

lysere og lettere lokaler å studere 

i. Totalt har ombyggingen 

kostet i underkant av 4 

milli-oner kroner. 

Takk til medarbeidere 

Elna Strandheim sier at 

rehabiliteringsgruppens plan i 

store trekk har vært fulgt opp, 

men enda vet man ikke nok 

om hvordan stedet vil fungere 

som læringsressurssenter. – Vi 

trenger mer erfaring og et konstruktivt 

samarbeid med både 

studenter og lærere. – Men vi 

er på god vei mot å realisere 

våre mål, takket være mine 

gode medarbeidere, sier hun.

Over: Elna Strandheim bak den nye resepsjonsskranken under 

åpningen av læringsressurssenteret. Bak henne skimtes 

førstesekretær Hanne Rakel Løvaas som er en av Strandheims 

medarbeidere i biblioteket. Til høyre: stab, lærere og 

styrerepresentanter åpningsdagen. Under til høyre: den nye pcavdelingen 

som ligger utenfor inngangene til grupperommene som 

skimtes i bakgrunnen. Bildet i midten under: Mikkel Eielsen og 

Anna Holter Sollien ved en av de nye gruppearbeidsplassene i 

biblioteket. Bildet til venstre under: de nye lesepultene. 

Side 9

Side 10 

mastergrader 

Større interesse for religionssosiologi og religionspsykologi: 

Flere nye mastergra 

Tekst : Terje Hegertun Foto: Marianne Torp 

Siden Lys & Liv 

sist skrev om de 

nye språkrelaterte 

mastergradsløpene 

i forbindelse 

med studiereformen, 

har MF 

utviklet fire nye 

mastergrader som 

ikke forutsetter 

studier i gresk, 

hebraisk eller 

latin, men som i 

stedet er systematisk-teologisk 

orienterte. 

Professor 

Sverre Dag 

Mogstad forteller 

om betydelig 

interesse for de 

nye mastergradene. 

I Lys og Liv for to nummer siden 

uttalte kapellan Olav Trømborg 

at om han skulle ha modellert et 

teologi-studium i dag, ville han 

ha gitt mer rom for bl.a. 

religions-sosiologi og 

religionspsykologi. Her har han 

måttet tilegne seg kompetanse 

andre steder fra, for å møte 

spørsmålene fra et stadig mer 

flerkulturelt samfunn. 

De nye mastergradene fanger 

opp noe av det Trømborg savnet 

under sine studiedager på MF. 

Side 12 


Spesielt har studieretning 5 og 6 

slått godt an. Omlag halvparten 

av de 27 nye masterstudentene 

som begynte på MF i høst har 

valgt mastergrad med vekt på 

kulturanalyse og menneskesyn. 

Noen har valgt den varianten som 

har en 55 poengs avhandling (studieretning 

5), og noen har valgt 

den samme mastergraden, men 

med en avhandling på 30 studiepoeng 

(studieretning 6). 

Kulturanalyse 

Dette studiet har tre emnemoduler 

som legger vekt på henholdvis 

postmodernitet som kulturfenomen 

(MK533), kultur og menneskesyn 

(MK534), og kulturanalyse 

(MK535). Alle disse tre emnene 

legger vekt på å forstå grunnleggende 

fenomener i den postmoderne 

kultur, gi innsikt i hvilken 

rolle religiøse temaer har i 

denne kulturen og hvilken utfordring 

dette i særlig grad har for 

teologien. Videre vil denne mastervarianten 

se nærmere på sammenhengen 

mellom menneskesyn 

og ulike deler av kulturen og på 

hvilken måte samtidigskulturen 

gir mulighet for at mennesker i 

dag kan utvikle seg selv i både 

religiøst og moralsk henseende. 

Graden skal også gi en innsikt i 

mf - sett utenfra 

Kapellan Olav Trømborg 

reflekterer om sine studieår 

på MF og den kompetanse 

det ga ham: 

Hva lærte 

jeg egentlig 

om åndelig 

lederskap 

Det viktigste for en 

oriteringer. Lys & Liv vil gjerne vite 

hvordan en ung, nyutdannet prest 

teolog og prest er å kunne reflekterer omkring sitt eget studium 

etter at han/hun har vært en stund i 

reflektere selvstendig og aktiv prestetjeneste. Svarte utdanningen 

til den virkelighet teologen møtte Var 

helhetlig. Da må også utdanningen relevant Kunne noe vært 

selve teologistudiet korrespondere 

med den tjenes- 

– Jeg har registrert at ikke minst teolo- 

gjort annerledes og i tilfelle hva 

Olav kommer først med et forbehold: 

gistudiet har en annen oppbygging enn 

tevirkelighet som venter hva tilfelle var da jeg var student ved 

når studietiden er over . MF, derfor kan det hende at jeg kommenterer 

noe som i dag er historie. Men 

Hva var det jeg lærte om det jeg har registrert av endringer – bl.a. 

at praktisk-teologi integreres på langs i 

f. eks. åndelig lederskap hele studietiden – er svært gledelig og 

noe jeg var opptatt av som student. 

Det undrer kapellan Olav Trømborg i Dette synspunktet er bare blitt forsterket 

Fossum menighet på Stovner i Oslo. For etter at jeg kom ut i tjeneste som prest. 

omlag tre år siden tok han fatt på sin 

prestetjeneste etter studieårene på MF, 

først i en vikarstilling som sokneprest Utrustning og åndelig ballast 

på Lillestrøm og deretter som kapellan – På hvilken måte da 

på Stovner. Under studietiden var han – En teolog skal ikke være noe vani 

møte med hele den teologiske virkelighet. 

Da må også selve teologistudiet 

være helhetlig i den forstand at teori og 

praksis følger hverandre. At dette nå 

skjer, er svært gledelig. For meg handler 

det om en utrustning som gir den åndelige 

og faglige ballast som skal til for at 

jeg skal være i stand til å møte de situasjoner 

som preger hverdagen til en 

prest. Det er en umulig oppgave uten en 

bred porsjon praktisk teologi. Uten tvil 

var Praktikum det beste semesteret for 

meg hvor jeg følte at jeg lærte utrolig 

mye. Jeg har derfor tenkt: hva om jeg 

fikk noe av denne opplevelsen allerede 

tidlig i studietiden Det ville trolig ha 

gitt meg et annet forhold til fagene, 

fordi jeg bedre hadde forstått den indre 

dynamikken med studiet bedre. 

Olav understreker at studieordninger 

alltid bør være gjenstand for vurderinger 

og en kontinuerlig revisjon. – MF 

befinner seg i spenningen mellom en 

universitetstradisjon med høye vitenska- 

grunnleggende sider ved kulturanalysen 

som faglig virksomhet. 

Religionssosiologi 

Når det gjelder bakgrunnen for 

mastergradene i religionssosiologi 

og religionspsykologi, sier 

Mogstad til Lys & Liv at fakultetet 

har merket at studentene har savnet 

et slikt tilbud og lærere har 

også etterlyst det. 

– Vi har i dag spesialkompetanse 

på begge områdene, i bl.a. professorene 

Harald Hegstad (religionssosiologi) 

og Otto Krogseth 

(religionspsykologi og kulturanalyse). 

Vi tror at jobbmarkedet vil 

etterspørre den kompetanse disse 

studiene gir. Mogstad tror også at 

en del av de fagmodulene som er 

obligatoriske for mastergradene, 

vil være blant de emner som også 

teologistudentene foretrekker som 

valgfrie emner. 

– Hvorfor legger MF så stor vekt 

på disse fagområdene 

– Fordi vi merker en større 

interesse for verdibasert utdanning. 

Disse mastergradene er verdiforankrede 

kulturstudier som 

ikke bare gir innblikk i en moderne 

og sammensatt kultur, men 

som også tolker tiden i lys av vår 

egen kristne identitet. Både skole 

og næringsliv trenger dette. 

Poenget for kapellan Olav Trømborg er at MF i størst mulig grad treffer målet i teologistudiet. 

– Da må praktisk teologi tungt inn, slik det nå tegner seg å bli; det gleder jeg over. 

rent faglige ballasten studiet ga meg. 

Men dette er som sagt ikke nok. Det er 

nødvendig å gi et helt bilde av hva teologi 

er; og hva er teologi uten praksis! 

Slå følge i en prosess 

– Hva mer skal til 

– En større helhetlig tenkning innebærer 

bl.a. en viss nedbygging av de skott 

som har vært mellom noen av fagdisiplinene. 

I dette ligger det at fakultetet må 

vise enda større tiltro til de svar som studentene 

gjennom sine prosesser kommer 

fram til. Det må stimuleres til selvstendig 

tenkning og det må tillates at studentene 

leter mer. Lærerne – som jeg for øvrig har 

stor tiltro til og som gjør en god jobb – 

må slå følge med studentene i denne prosessen. 

De har ikke bare en viktig funksjon 

som forelesere, men også som veiledere 

og rådgivere når kommende studen- 

Olav som den prest han nå er. – Det solide 

faglige grunnlaget, undervisningen, 

litteraturen, kollokviegruppene, fromhetslivet; 

alt dette formet meg men først 

og fremst som teolog - og kanskje ikke så 

mye som prest. Derfor ble også andre 

miljøer utenfor MF også viktige for meg 

under studietiden. Jeg gikk bl.a. i åndelig 

veiledning, noe jeg gjerne anbefaler 

andre å gjøre. For på dette felt har MF for 

liten kompetanse; hva lærte jeg f. eks. om 

spiritualitet på fakultetet 

Lederskap og 

kontekstuell metode 

Olav mener at MF har store muligheter 

og et betydelige potensiale til å utvikle 

seg i en retning som kan få store og gode 

ringvirkninger for hele kirken i årene 

som kommer. 

– Min erfaring som fersk prest er at 

«De teologiske debattene 

i kantina og 

klasserommene på 

MF er det blitt få av 

senere. Teologiske 

spissfindigheter 

kan man ikke dele 

med så mange… » 

ke debattene fra kantina og klasserommene 

på MF er det blitt få av senere. 

Teologiske spissfindigheter kan man ikke 

dele med så mange… Derfor har jeg 

tenkt: kanskje de 6-7 årene som teologistudent 

kunne ha vært brukt litt annerledes. 

Jeg er i dag glad for detaljpuggingen 

jeg drev med, men hva har jeg for eks. 

lært om åndelig lederskap Hvem er en 

god leder – og hvordan skal jeg integrere 

og forene god ledelse med gjerningen 

som prest For som prest er jeg også en 

leder! Om jeg skulle modellert et studium 

i dag etter hvilke behov jeg har møtt 

som prest, ville jeg ha ryddet plass for en 

del religionspsykologi, religionspedagogikk 

og religionssosiologi – dette er fagområder 

jeg trenger kompetanse på i mitt 

møte med den verden som finnes utenfor 

våre kirkedører i en storby som Oslo. Og 

hva med disippeltrening og ledertrening 

– Og innen bibelfagene: hva med et 

større metodemangfold i møte med 

bibeltekstene Av de ungdommene jeg er 

sammen med har jeg lært hvordan de 

leser Bibelen med sine egne briller og alltid 

med utgangspunkt i sin egen verden. 

Men på MF fikk en slik kontekstuell 

metode bare liten plass i min tid, men jeg 

tror det er stort behov blant prester til å 

lære mer om dette. Dette er god teologisk 

utdanning fordi det gjenspeiler det rom 

teologien skal leve i utenfor fakultetets 

vegger. 

Teologi lever aldri i et vakuum, understreker 

Olav. – Det vil i tilfelle bli en livsfjern 

teologi som de færreste har bruk for. 

I møte med virkeligheten utenfor den 

akademiske verden formes det et bilde 

Side 13 

Kapellan 

Olav Trømborg

Side 11 

radstilbud 

«Vi merker en større 

interesse for verdibasert 

utdanning» Sverre Dag Mogstad 

Fra venstre: Øystein Gundersen, Gunnar Næland, Guro Haugland Byfuglien, Line Benedicte Kloster Hov og Marit Eidet. Bak: professorene Sverre 

Dag Mogstad og Otto Krogseth. 

Også mastergrad i diakoni 

Fra høsten 2004 planleger MF å starte opp 

med en mastergrad i diakoni i samarbeid 

med Menighetssøsterhjemmet i Oslo. – 

Dette vil imøtekomme kirkens behov når 

det gjelder de kommende års diakonale 

utfordringer, sier Mogstad i en kommentar. 

– En av grunnene til at MF ønsker dette 

samarbeidet med en diakonal utdanningsinstitusjon 

som Menighets-søsterhjemmet, 

er at MF selv har behov for å 

styrke det diakonale perspektiv i vår teologiforståelse. 

Jeg tror at i årene som kommer 

vil det nettopp være diakonien som 

kommer til å gi kirken troverdighet i verden. 

Mastergraden i diakoni vil fra MFs 

side være en faglig håndsrekning overfor 

Menighetssøsterhjemmet og visa versa. 

– Vi vil utfylle hverandre og trolig vil 

undervisningen komme til å finne sted 

både her på MF og på Menighetssøsterhjemmet, 

sier Mogstad til Lys & Liv. 

...og i fagdigdaktikk 

Den nye såkalte «erfaringsbaserte» mastergraden 

i fagdidaktikk er primært rettet 

mot KRL-faget i grunnskolen og 

Religion og etikk i den videregående 

skolen. Studiet tar sikte på å gi en bedre 

forståelse for didaktiske og oppdragelsesteoretiske 

problemstillinger i skolen. 

Dette er et deltidsstudium på 90 studiepoeng 

og forutsetter at studentene på 

forhånd har 60 studiepoeng KRL som en 

del av en bachelorgrad eller tilsvarende. 

MF har 35 slike studenter i høst.

Side 12 

Ekklesiologiprosjektet ved Menighetsfakultetet er snart 

Kirken står fast, me 

Tekst: Terje Hegertun 

Det såkalte «ekklesiologi-prosjektet» 

ved 

MF har vært et 3- 

årig tverrfaglig 

forskningsprosjekt 

om kirkeforståelse, 

ledet av professor 

Leif Gunnar Engedal 

og forskningsleder 

Nils Aksel 

Røsæg. 

Prosjektet har hatt 

fokus på «Kirke i 

forandring – hva vil 

det si å være kirke» 

Resultatet av 

dette forskningsprosjektet 

vil være tre 

bøker, utgitt på 

Tapir Akademisk 

Forlag i Trondheim. 

Bind 1 er boken 

«Kirke i oppbrudd 

og forandring. 

Aktuelle perspektiver 

på norsk kirkevirkelighet», 

med 

redaktørene Leif 

Gunnar Engedal og 

Vidar Haanes. 

Bind 2 heter 

«Slik ble kirken til. 

Kirke i forandring i 

Det nye testamente», 

redigert av Nils 

Aksel Røsæg og 

Hans Kvalbein. 

Bind 3 kommer 

til våren og tar for 

seg «Hva vil det si å 

være kirke», om 

kirkens vesen og 

oppdrag, redigert av 

Kjell Olav Sannes 

og Tormod 

Engelsviken. 

På samme måte som samfunnet er 

også kirken i forandring. Men hvilke 

endringer er gode og hvilke er 

problematiske – og hvordan skal 

kirken kunne finne en farbar vei 

framover Dette er blant de spørsmål 

som det tverrdisiplinære ekklesiologiprosjektet 

ved MF forsøker 

å gi svar på i tre bokutgivelser. De 

to første foreligger allerede. 

– Vi aner her et dobbeltperspektiv 

som 

utfordrer kirken, 

sier professor Leif 

Gunnar Engedal: 

– Både oppbrudd 

og forandring. Dette 

er normalt for kirken. 

Når Gud kaller, 

skal den være 

beredt til oppbrudd. 

I så måte er det mer 

sakssvarende for 

kirken å bo i telt 

enn å installere seg i 

Professorene Leif Gunnar Engedal 

(t.v.) og Vidar Haanes har redigert 

boken «Kirke i oppbrudd og 

forandring» 

katedraler. Når det er sagt, så må det føyes til: 

ikke enhver endring er til det beste. Noen oppbrudd 

kan bli problematiske. Vårt forskningsprosjekt 

har derfor til hensikt å vise hvordan oppbrudd, 

endring og mangfold er tilstede i Det nye 

testamente (bind 2), mens vi i bind 1 introduserer 

og behandler viktige endringsprosesser som vi 

ser i kirken i dag. 

– Kan du gi eksempler på endringsprosesser som 

dere har sett 

– Vi ser at eldgamle kirkelige tradisjoner får ny 

aktualitet, som for eks. pilegrimsvandringer, 

pilegrimsleier og pilegrimsprester. Dette er for 

oss tegn på en type oppbrudd som vil forandring. 

Når vi studerer de unges tro, ser vi at det 

for dem ikke bare handler om utvendige rammer, 

men om en økt interesse for hva det vi vil si for 

dem å leve som kristen i en postmoderne tid. For 

det tredje kan jeg nevne menighetsplantingsutviklingen 

i Den norske kirke og hvordan eksisterende 

kirkelige strukturer kan se ut til å legge seg 

på tverke i forhold til en slik utvikling. 

Engedal mener at ekklesiologien er et viktig 

område for teologisk avklaring og refleksjon. 

– Det er betydelig uenighet i det å forstå hva det 

vil si å være kirke. Dette er ikke minst blitt aktualisert 

i forbindelse med statskirkeordningens 

framtid. 

– Fremmer disse bøkene en egen MF-ekklesiologi 

– Nei, vi har ikke som sådan en samlet visjon 

for prosjektet, men det målbæres av et bibelteologisk 

momento og et NT-forankret anliggende 

som viser at kirkens historie er en historie om 

oppbrudd og forandring. Vi er altså ikke de første 

som står overfor denne type utfordringer! Vi 

ønsker dessuten å reise noen viktige teologiske 

problemstillinger, noe vi gjør ved hjelp av bl.a. 

empirisk materiale. Materialet fra de ulike 

bidragsyterne viser nettopp denne vilje til 

nytenkning og fleksibilitet. Ikke minst kommer 

det fram i den tredje og siste boken i denne seri-

Side 13 

rt ferdigstilt: 

en ikke stille 

Statsbudsjettet: 

41,3 mill til 

Menighetsfakultetet 

Regjeringen foreslår 

i årets statsbudsjett å 

trappe opp den statlige 

overføringen til 

MF med 4 millioner 

kroner. 

Ded to første bøkene i ekklesiologi-prosjektet er allerede i salg. Forsidebildet til venstre viser 

glassbygget over domkirkeruinene på Hamar, mens det andre bildet er av Paquius og hans kone, slik 

deres portrett ble funnet malt på veggen i deres eget hus i Pompeii etter Vesus utbrudd i 79. e. Kr. 

en. Her vil vi bli utfordret i retning av å se på en 

kristen menighet ut fra et «misjonalt-ekklesiologisk» 

perspektiv. Professorene Tormod Engelsviken og 

Kjell Olav Sannes bringer da inn internasjonale og 

ekumeniske bidrag som utfordrer og utvider vår 

nasjonale kirkeforståelse. 

Engedal sier til L&L at styrken ved dette forskningsprosjektet 

har vært at det er tverrfaglig og at 

det også er bidragsytere som står i en kirkelig tjeneste 

utenfor det akademiske miljø. – Det er en vakker 

visjon og et uomtvistelig gode å kunne produsere 

teologisk faglitteratur som er lett tilgjengelig og som 

ikke er på distanse til den kirkelige virkelighet. 

Professor Hans Kvalbein og 

forskningsleder Nils Aksel Røsæg 

har redigert den andre boken i 

ekklesiologiprosjekt. 

– For oss er årets statsbudsjett 

positivt fordi 

Regjeringen følger 

opp satsingen 

på høyere 

utdanning som 

den startet med i 

fjor. Da ble 

økningen på 5 

millioner, i år er 

den på 4 millioner, 

sier direktør 

Finn Olav Myhre 

(bildet) ved 

Menighetsfakultetet i en kommentar 

til Lys & Liv. 

– Regjeringen holder dermed 

hva den lovte; at kvalitetsreformen 

i høyere utdanning skulle stimuleres, 

og det er vi naturligvis tilfreds 

med. 

I sin begrunnelse for å gi BI, 

Misjonshøyskolen og MF ekstra 

midler mener departementet at 

«denne fordeling er ei førmålstjenleg 

premiering av dokumenterte 

forskningsresultater». 

Det kan altså se ut som om de 

høyskoler som tildeler doktorgrader 

kommer godt ut når det gjelder 

økningen i de statlige overføringen, 

sier Myhre. 

For MFs del har dette gitt konkret 

uttelling ved at Statsbudsjettet 

bevilger fakultetet to nye stipendiatstillinger 

og øker den generelle 

bevilgningen til forskning. 

– Det er en generell økning på 

ca. 10 prosent innenfor høyere 

utdanning, noe som har en direkte 

sammenheng med reformarbeidet. 

Men vi har vi noen spørsmål til 

beregningen av undervisningskompontenten. 

Vi har ikke fått 

uttelling for alle avgitte studiepoeng, 

slik det var forutsatt, sier 

Myhre til Lys&Liv.

Side 14 

For tro og tanke 

Presten – ikke betj 

Menigheter innen Den norske kirke blir gjennomgående mer 

og mer stabsdrevne enheter. Hovedtanken er ikke alle lemmenes 

medansvar, men betjeningsprinsippet. Dette hemmer 

folkets mulighet til å tilegne seg en identitet som disipler. 

Det er derfor nødvendig med noen pastoralteologiske 

impulser som kan bidra til at tanken om menigheten som 

Kristi kropp kan få mer radikale konsekvenser lokalt. 

Halvor Nordhaug 

er rektor ved MFs 

Praktisk-teologiske 

seminar og underviser 

i bl.a. homiletikk 

og pastoralt lederskap/ 

menighetsbygging. 

Han er forfatter av 

boken «...så mitt hus 

kan bli fullt - en bok 

om prekenen.» 

Av rektor 

Halvor Nordhaug 

En hovedtanke hos Paulus er at 

menigheten er Kristi kropp der 

de troende er hans lemmer. Hos 

Paulus er kirken en folkekirke i 

betydningen folkebevegelse; et 

organisk fellesskap, en kropp, 

hvor lemmene ikke er like, men 

likestilte. De er alle nødvendige 

og har alle sin plass på kroppen 

og sin oppgave å fylle. 

I min tanke om presten som 

menighetsbygger står det sentralt 

at presten ikke bare skal være 

Betjeneren, men også Treneren. 

Mennesker som søker kirken må i 

større grad møte kroppen og ikke 

bare et enkelt lem, presten, om 

dette er aldri så dyktig. 

Kan det være mulig å tenke 

folkekirke og disippeltrening på 

én gang Ja takk, begge deler! 

Målet er en kirke som er åpen og 

inkluderende overfor dem som 

bare ønsker liten deltakelse i kirkens 

liv; samtidig som den holder 

fram at det å være en disippel 

ikke bare er å være døpt, men å 

leve dåpens liv i etterfølgelse og 

tjeneste. 

Menighetsbygging 

som paradigme 

Mitt anliggende er å sette kroppen, 

menigheten, i sentrum og 

gjøre «menighetsbygging» til 

overordnet paradigme for prestetjenesten. 

All tjeneste med ord og 

sakrament er del av Den store 

såmannens arbeid, og som sådan 

menighetsbygging. Men det er 

nødvendig også å bruke begrepet 

menighetsbygging også i en snevrere 

og mer kvalifisert betydning: 

Menighetsbygging er den planmessige 

og strategiske arbeid for å 

gjøre menigheten som Kristi kropp 

bedre i stand til å fylle sin bestemmelse 

og utføre sin tjeneste i verden. 

I dette arbeidet har presten, 

som en del av sitt pastorale tilsynsoppdrag, 

en nøkkelrolle i å 

motivere og utruste kirkens lemmer 

til å gjøre sin tjeneste på 

Kristi kropp. 

Hva med det allmenne 

prestdømme 

Når vi snakker om menighetsbygging 

i en luthersk sammenheng, 

føres vi umiddelbart til 

læren om det allmenne prestedømme. 

Det er en hovedoppgave 

for presten å hjelpe dette prestedømmet 

fram til modning og 

myndighet. Troens folk må gis 

adgang og settes i stand til å ta 

sitt medansvar for menighetens 

pastorale, kateketiske og diakonale 

tjeneste. Utviklingen de siste 

par tiår ser ut til å være at lekfolkets 

engasjement i menighetsarbeidet 

gjennomgående har avtatt, 

mens stabene er blitt større. 

Mye tyder på at vi nå ikke er 

så veldig langt unna taket hva 

angår stabenes størrelse. 

Hovedgrunnen er svak kommunal 

økonomi. Menighetsbygging 

for framtiden vil uansett forutsette 

at den frivillige innsats styrkes 

radikalt i forhold til dagens nivå. 

Dette vil være en vinning for dem 

som utøver tjenesten, samtidig 

som det vil øke menighetens folkekirkelige 

kontaktflate. 

Jeg vil derfor fremme en form 

for menighetsbygging der menighetens 

leke medlemmer i større 

grad går inn i tjenesten i «førstelinjen». 

Med dette sikter jeg til 

«fronten» hvor folk møter kirkens 

tjenester; gudstjenesten, kirkelige 

handlinger, konfirmantarbeidet, 

barne- og ungdomsarbeidet, husbesøk 

etc. Denne bevegelse må 

møtes av en tilsvarende delvis 

(NB!) tilbaketrekning til en lederrolle 

i «andrelinjen» for stabens og 

prestens vedkommende. «Andrelinjen» 

er stedet for planlegging, 

motivasjon, utrustning og oppfølging 

av lekfolket til tjeneste. 

Innenfor et slikt menighetsbyggende 

prosjekt blir stabens folk, 

deriblant presten, ikke lenger så 

suverene, men desto mer sentrale. 

For å låne et bilde fra sportens 

verden: presten og den kirkefaglige 

staben skal ikke være solospillere, 

men spillende trenere. 

Læren om det allmenne prestedømme 

er juvelen i reformasjonens 

kirketenkning. Radikaliteten 

i dette blir åpenbar ved å minne 

om at det folk som Luther betrodde 

retten til både å kalle og avsette 

prester, for en stor del var analfabeter. 

Men så hører det også til 

historien at verken Luther eller 

hans etterfølgere i praksis trakk 

de fulle konsekvenser av sin teologi 

på dette punkt. 

Sentralt i læren om det allmenne 

prestedømme står tanken om 

at skillet mellom «geistlig» og 

«lekfolk» i sin rot er ubibelsk. 

Presten har ingen innvielse til en 

særskilt stand som atskiller henne 

eller han fra resten av menigheten. 

På luthersk mark lar det seg 

ikke avgrense et område som i 

utgangspunktet eksklusivt er forbeholdt 

presten. Hele menigheten 

har sammen med presten del i 

ansvaret for hele menighetens liv, 

inkludert både gudstjenestene og 

de kirkelige handlinger. 

Folkekirkens mulighet ligger i at troens 

folk utøver sitt prestedømme i 

praksis. Bare slik kan alle døpte få 

et reelt tilbud om undervisning, 

fellesskap og omsorg fra menigheten. 

Parolen blir derfor: utrustning 

av troens folk til tjeneste for folkekirkens 

skyld! 

Presten som åndelig leder 

Gjennom sin rolle som den sentrale 

(men ikke den eneste!) liturg 

og forkynner, vil presten rent fak-

Leder Side 15 

tjener, men trener 

tisk framstå som menighetens 

åndelige leder. Presten vil her 

utøve det grunnleggende ideologiske 

lederskap som enhver 

ideell virksomhet er avhengig 

av. Presten opptrer her som 

«den fortolkende veileder». 

Det er en sentral pastoral 

lederoppgave å gi menigheten 

en visjon, et formende bilde 

(«Leitbild») av hva det egentlig 

er å være menighet. 

Men dette åndelige lederskap 

kommer til kort dersom 

det bare blir utøvd i gudstjenesten 

eller forkynnelsen. For å 

omsette visjonen til virkelighet, 

trenges et strategisk lederskap, 

og det forutsetter en annen 

arena og andre medspillere. 

Det strategiske lederskap lar 

den ideologiske visjonen møte 

en situasjonsanalyse og spør 

på dette grunnlag etter hvilke 

delmål og konkrete skritt som 

her og nå utgjør veien framover. 

Dette handler om å skape 

en «strategisk praktisk teologi» 

der menighetsvirkeligheten får 

utfordre den normative tradisjonen 

på en slik måte at det 

skapes et reflektert grunnlag 

for praktisk handling. Innenfor 

en inkarnatorisk teologi er 

dette like åndelig som det ideologiske. 

Mange andre enn 

presten kan og bør bedrive et 

slikt strategisk lederskap i 

menigheten. 

Motiverende og 

utrustende lederskap 

En mobilisering av kirkekroppens 

lemmer er ikke realistisk 

uten et motiverende og 

utrustende lederskap. Mange 

trives for godt med sin privatiserte 

eksistens. Det er heller 

ikke slik at alle kjenner til sine 

nådegaver. De er ikke opplært 

til å se etter dem. Men fortsatt 

kan folk beveges til ulønnet 

innsats. Da må motivasjonen 

komme innenfra. Her har staben, 

og da særlig presten som 

menighetens fremste ideologiske 

leder, en nøkkelrolle å spille. 

En i og for seg liten og uanselig 

tjeneste blir stor når den 

sees i lyset fra Guds rike. 

Det motiverende lederskap 

må imidlertid ikke stå alene, 

men følges opp av et utrustende 

lederskap. Her vil lederens 

oppgave være å bidra til at 

folk blir klar over sine interesser 

og nådegaver, og hjelpe 

dem til å ta disse i bruk innenfor 

en egnet ramme. 

Vei og vilje 

Jeg har med dette ønsket å 

tegne en prestetjeneste som 

bidrar til å gi mer synlig skikkelse 

til menigheten som Kristi 

kropp. Det viktigste strategiske 

menighetsbyggende grep i 

dette perspektivet vil være å 

dreie prestetjenesten mer i 

retning av et motiverende og 

utrustende lederskap i andrelinjen 

med sikte på å myndiggjøre 

og mobilisere lekfolket til 

tjeneste i førstelinjen. Dit kommer 

ingen av seg selv. Det er 

nødvendig både å ha en noenlunde 

klar forestilling om hvor 

veien skal gå, og en vilje til å 

følge den. 

Denne artikkelen er et forkortet 

utdrag av en lengre artikkel i 

Halvårsskrift for Praktisk Teologi 

nr. 1-2003, kalt «Menighetens 

prest». Artikkelen har blitt 

gjenstand for en viss oppmerksomhet 

og mediaomtale. Derfor 

finner Lys & Liv det naturlig å 

videreformidle hovedtankene i 

artikkelen til sine lesere. 

I «fullversjonen» omtaler 

Nordhaug både lekfolkets plass i 

gudstjenesten, spørsmålet om 

hvem som kan forrette nattverd og 

embetsteologiske utfordringer som 

følger i kjølvannet av en slik 

pastoralteologi for menighetsbygging. 

Presten - solospiller eller lagleder 

Illustrasjonsfoto fra en 

gudstjeneste i det nye kapellet 

ved Menighetsfakultetet. 

Foto: Kristian Hægeland

Side 16 

Studenter 

Nye studenter ved MF høsten 2003 

Finmark: 

Bergslid, Martha Garborg, 

9750 HONNINGSVÅG 

Kaarret, Geir-Emil, 9912 HESSENG 

Troms: 

Haug, Frøydis, 9009 TROMSØ 

Solstad, Silje Gjerp, 9019 TROMSØ 

Pedersen, Stefan Magnus, 9310 SØRREISA 

Nordland: 

Hansen, Sigrid Kristine, 8026 BODØ 

Meisal, Silje Kristin, 8290 SKUTVIK 

Kjelstrup, Audun Gjerstad, 8372 GRAVDAL 

Gulbrandsen, Geir Morten, 8664 MOSJØEN 

Nord- og Sør-Trøndelag: 

Andreassen, Erik, 7500 STJØRDAL 

Ruud, Camilla, 7012 TRONDHEIM 

Gullaksen, Maren Hegland, 7042 TRONDHEIM 

Vik, Rune, 7042 TRONDHEIM 

Vik, Randi Flannum, 7393 RENNEBU 

Møre og Romsdal: 

Gamlem, Jenny Marie, 6018 ÅLESUND 

Lunde, Ragnhild, 6065 ULSTEINVIK 

Lid, Agnes Margrethe, 6230 SYKKYLVEN 

Hansen, Lars Erik, 6411 MOLDE 

Fjøren, Ann-Kathrin, 6412 MOLDE 

Vattøy, Gyril, 6412 MOLDE 

Reite, Yngve Hustad, 6413 MOLDE 

Groven, Lene, 6440 ELNESVÅGEN 

Dromnes, Ann Mari, 6515 KRISTIANSUND N 

Morch, Elin, 6517 KRISTIANSUND N 

Studere på MF 

til våren 

På MF kan du studere KRL og teologi som del av en bachelor-, 

master- eller cand.theol. grad. 

MF tilbyr også kateketutdanning, ex.phil. og ex.fac. 

For mer informasjon om våre studietilbud, se www.mf.no eller 

ta kontakt med MF sine studieveiledere på tlf. 22 59 05 00 

Søknadsfrist: 10. november 2003 

Sogn og Fjordane: 

Thadchanamoorthy, Shayantini, 

6750 STADLANDET 

Klemmensen, Maria Ese, 6800 FØRDE 

Sievers, Britta, 6823 SANDANE 

Fjermestad, Gunhild, 6854 KAUPANGER 

Hordaland: 

Johnsen, Tom G., 5097 BERGEN 

Bråthen, Jon-Erik, 5161 LAKSEVÅG 

Rohde, Arve Ubøe, 5161 LAKSEVÅG 

Braut, Arne, 5224 NESTTUN 

Tobiassen, Thor Bernard, 5353 STRAUME 

Aadland, Johannes, 5418 FITJAR 

Maurangsnes, Anita, 5474 LØFALLSTRAND 

Tjeldflåt, Lars Erik, 5499 ÅKRA 

Angelskår, Camilla Mjelstad, 5915 HJELMÅS 

Rogaland: 

Edland, Einar Eidsaa, 4015 STAVANGER 

Samsonsen, Kristine Bjordal 

4018 STAVANGER 

Eielsen, Karl Mikkel Veum, 4021 STAVANGER 

Holsen, Gina Beate, 4021 STAVANGER 

Helliesen, Øyvind, 4022 STAVANGER 

Sollie, Elise Bøhme, 4024 STAVANGER, 

Evensen, Lars Kåre, 4029 STAVANGE, 

Sola, Ronny, 4029 STAVANGER 

Sætra, Oddlaug Julie, 4032 STAVANGER 

Veggeland, Per Kjartan, 4045 HAFRSFJORD 

Ådneram, Liv Reidun, 4045 HAFRSFJORD 

Horn, Milet Therese, 4050 SOLA 

Tjelta, Svein, 4050 SOLA 

Arneberg, Ely, 4056 TANANGER 

Kvammen, Eva, 4056 TANANGER 

Smørdal, Jacob Bulti, 

4070 RANDABERG 

Hellestø, Brit, 

4310 HOMMERSÅK 

Lauten, Maren Dahle, 

Pb 5144 Majorstuen 

Tlf.: 22 59 05 00 Faks: 22 50 05 01 

E-post: post@mf.no 

http//www.mf.no 

4318 SANDNES 

Halvorsen, Olav, 

4321 SANDNES 

Aarseth, Espen, 

4321 SANDNES 

Sandvold, Ingve 

Hjalmar, 

4325 SANDNES 

Aase, Christina, 

4327 SANDNES, 

Aksnes, Karl Inge, 

4330 ÅLGÅRD, 

Aamodt, Ingrid, 

4340 BRYNE, 

Gjedrem, Arne, 

4362 VIGRESTAD, 

Ingemundsen, 

Ellen Beathe, 

4367 NÆRBØ 

Netland, Fredrik, 

4380 HAUGE 

I DALANE 

Stø, Arild, 

5518 HAUGESUND 

Vest Agder: 

Westad, Ola, 

4400 FLEKKEFJORD 

Hunsbedt, Sindre Eidhammer, 

4480 KVINESDAL 

Lunde, Per Yngvar, 4480 KVINESDAL 

Stoveland, Eva Marie, 

4514 MANDAL 

Abrahamsen, Frode, 4580 LYNGDAL 

Nakkestad, Svein Aksel, 4580 LYNGDAL 

Olsen, Anne Line, 4580 LYNGDAL 

Strømberg, Jan Henrik Mikael, 

4615 KRISTIANSAND S 

Bøksle, Tobias Johan, 4616 KRISTIANSAND S 

Rasmussen, Maren, 4623 KRISTIANSAND S 

Haraldsen, Tor Inge, 4633 KRISTIANSAND S 

Strømme, Trond, 4633 KRISTIANSAND S 

Christiansen, Inger Johanne, 4640 SØGNE 

Kloster, Maren Olene, 4640 SØGNE 

Wigaard, Elisabet, 4640 SØGNE 

Grindland, Unni, 4646 FINSLAND 

Aust Agder: 

Eikenes, Grunde, 4760 BIRKELAND 

Svaland, Astri, 4760 BIRKELAND 

Stinessen, Anette Kristine Bende, 

4843 ARENDAL 

Skulbru, Johan, 4846 ARENDAL 

Nielsen, Marina Bjerkeng, 4879 GRIMSTAD 

Rosenberg, Ellen, 4879 GRIMSTAD 

Stige, Ole Petter, 4879 GRIMSTAD 

Telemark: 

Løvgren, Bård, 3731 SKIEN 

Christiansen, Jenny Iren, 3766 SANNIDAL 

Søvde, Anne-Lise, 3770 KRAGERØ 

Prestrud, Åse Marit, 3800 BØ I TELEMARK 

Vreim, Ingeborg, 3800 BØ I TELEMARK 

Nordli, Ingrid Baksaas, 3930 PORSGRUNN 

Stulen, Ida Holt, 3942 PORSGRUNN 

Bjelkemyr, Torill, 3950 BREVIK 

Vestfold: 

Diesen, Ragnhild, 3117 TØNSBERG 

Svensøy, Johannes Nordsteien, 

3117 TØNSBERG 

Henriksen, Kari Barlaup, 3118 TØNSBERG 

Kapelrud, Pål Espen, 3120 TØNSBERG 

Stuestøl, Markus Andre, 3124 TØNSBERG 

Singstad, Kristoffer, 3145 TJØME 

Larsen, Marianne Hallaråker, 3152 TOLVSRØD 

Gjelsås, Aud Karine, 3158 ANDEBU 

Kvalbein, Marie, 3160 STOKKE 

Braa, Inger Håøy, 3173 VEAR 

Brennhovd, Kjersti, 3178 VÅLE 

Kvestad, Siri, 3178 VÅLE 

Sanden, Hilde Merethe, 3188 HORTEN 

Kittilsen, Julia Glavin, 3212 SANDEFJORD 

Ree, Åse Fredrikke, 3216 SANDEFJORD 

Borlaug, Vigdis, 3232 SANDEFJORD 

Stensrød, Kristin, 3290 STAVERN 

Buskerud: 

Miancho, Kubehwa Evariste, 3043 DRAMMEN 

Tofteng, Dag, 3050 MJØNDALEN

Knivebakken, Silje, 3057 SOLBERGELVA 

Bekken, Kari Bottolfs, 3340 ÅMOT 

Lunde, Karl Kristian, 3370 VIKERSUND 

Heitmann, Carl Ruben, 3400 LIER 

Flaten, Ivar, 3430 SPIKKESTAD 

Koller, Liv Jorunn, 3440 RØYKEN 

Johansen, John Ivar, 3475 SÆTRE 

Rognmo, Renate Ødegaard, 3475 SÆTRE 

Løtveit, Siri, 3490 KLOKKARSTUA 

Løland, Ole Jakob, 3510 HØNEFOSS 

Borkamo, Vebjørn, 3539 FLÅ 

Hvila, Anita Bråten, 3616 KONGSBERG 

Oppland: 

Rolstad, Jo Andreas, 2619 LILLEHAMMER 

Ous, Pål-Hallstein, 2642 KVAM 

Torp, Harald Andre, 2720 GRINDVOLL 

Dyrud, Nina Jeanette, 2770 JAREN 

Jettestuen, Liv Espeland, 2817 GJØVIK 

Kolseth, Anne Silje Steinsrud, 2817 GJØVIK 

Grefsrud, Anne, 2827 HUNNDALEN 

Grefsrud, Mari, 2827 HUNNDALEN 

Elveseter, Ingvild, 2836 BIRI 

Hedmark: 

Refsdal, Ivar, 2312 OTTESTAD 

Blystad, Stig-Øyvind, 2322 RIDABU 

Holten, April Joline Olsoe, 2407 ELVERUM 

Værlien, Anette, 2407 ELVERUM 

Woldmo, Jørn Inge Bergersveen, 

2409 ELVERUM 

Haugen, Kari Helene, 2436 VÅLER I SOLØR 

Sanderød, Jakob Mo, 2450 RENA 

Sørhus, Eirin, 2500 TYNSET 

Akershus: 

Naderi, Mashood, 1338 SANDVIKA 

Brandsæter, Kristin, 1339 VØYENENGA 

Burns, Robert Charles, 1341 SLEPENDEN 

Løitegård, Kjetil Groven, 1341 SLEPENDEN 

Elgvin, Johannes Djønne, 1344 HASLUM 

Ottesen, Elise Skjelvik, 1344 HASLUM 

Wirgenes, Birgit Johanne, 1344 HASLUM 

Havgar, Ane Cecilie Askvig, 1349 RYKKINN 

Frostmo, Thomas, 1352 KOLSÅS 

Zeybek, Rahime, 1353 BÆRUMS VERK 

Jebe, Nils Mikkel, 1354 BÆRUMS VERK 

Kolberg, Siri, 1354 BÆRUMS VERK 

Granerud, Hilde, 1358 JAR 

Lande, Grete, 1359 EIKSMARKA 

Stoveland, Carsten Peter, 1359 EIKSMARKA 

Solvang, Andreas With, 1384 ASKER 

Johansen, Lars Christian, 1387 ASKER 

Kvam, Anders Gran, 1389 HEGGEDAL 

Pettersen, Magnus, 1390 VOLLEN 

Thomassen, Anette, 1390 VOLLEN 

Lerseth, Stian Kenneth, 1394 NESBRU 

Øvretveit, Kristian Jahren, 1396 BILLINGSTAD 

Øvrevik, Thor Arne Rud, 1396 BILLINGSTAD 

Røse, Ingunn, 1400 SKI 

Lynne, Anette, 1404 SIGGERUD 

Haugland, Henrik, 1405 LANGHUS 

Larsen, Lene Beate, 1406 SKI 

Harridsleff, Janne, 1407 VINTERBRO 

Zielinska, Evelina, 1410 KOLBOTN 

Bjørkly, Øyvind, 1413 TÅRNÅSEN 

Engebretsen, Marte Agnell, 1445 HEER 

Gilbo Melbye, Janne, 1450 NESODDTANGEN 

Gulbrandsen, Magnus, 1458 FJELLSTRAND 

Carlsen, Liv Berit, 1472 FJELLHAMAR 

Munir, Uzma Fatima, 1473 LØRENSKOG 

Pham, van Bich Thi, 1476 RASTA 

Alveng, Kristine Aksøy, 1481 HAGAN 

Wang, Yung-Ling, 1540 VESTBY 

Breen, Oddmund, 1900 FETSUND 

Andersen, Esther-Lill, 1914 YTRE ENEBAKK 

Carstensen, Henriette, 2004 LILLESTRØM 

Bøe, Karin Hansen, 2014 BLYSTADLIA 

Austigard, Kari, 2016 FROGNER 

Havneraas, Gitten Maria, 2040 KLØFTA 

Dehli, Maren Lamo, 2092 MINNESUND 

Mørck-Laghari, Kari-Margrethe, 

Oslo: 

Brænd, Siv Iren, 0067 OSLO 

Frøysa, Gunvor, 0166 OSLO 

Deila, Susanne, 0168 OSLO 

Hermstad, Gunnhild Nordgaard, 0168 OSLO 

Hvattum, Hanna, 0168 OSLO 

Boutimzine, Miriam Krogstad, 0170 OSLO 

Egeland, Judith Osborne, 0172 OSLO 

Johansen, Solfrid Therese, 0172 OSLO 

Skar, Hanne Margrethe, 0172 OSLO 

Thormodsæter, Beate Westad, 0172 OSLO 

Hatlegjerde, Even-Andreas, 0182 OSLO 

Madsen, Hilde Birgitte, 0182 OSLO 

Pedersen, Erik Halfdan Vasquez, 0188 OSLO 

Farstad, Marit, 0190 OSLO 

Elgvin, Svein, 0253 OSLO 

Sildelid, Lill Ann, 0253 OSLO 

Raustøl, Randi Camilla, 0259 OSLO 

Handelsby, Erik, 0263 OSLO 

Bjørn-Hansen Bock, Christina R.A., 0276 OSLO 

Sveen, Håkon Audun, 0287 OSLO 

Lønsetteig, Thomas, 0350 OSLO 

Vadset, Pål Ove, 0352 OSLO 

Hovda, Bjørn Ole, 0354 OSLO 

Dahl, Stian Andre Hofseth, 0359 OSLO 

Isachsen, Knut, 0361 OSLO 

Spitalen, Sunniva Hæhre, 0362 OSLO 

Skogen, Elisabeth Kornmo, 0368 OSLO 

Torstensen, Ingvild, 0370 OSLO 

Barth, Caspar, 0375 OSLO 

Faureng, Lillian Ruth, 0376 OSLO 

Hanseid, Petter, 0376 OSLO 

Ottersen, Petter Andreas, 0378 OSLO 

Næverlid, Camilla, 0380 OSLO 

Aardal, Solgunn, 0454 OSLO 

Mohr, Wilhelm, 0456 OSLO 

Hole, Marius, 0461 OSLO 

Øgreid, Hilde Marie, 0467 OSLO 

Kløvstad, Thomas Christoffer, 0477 OSLO 

Opstad, Lars, 0478 OSLO 

Charroud, Malika, 0485 OSLO 

Falck, Thomas Benjamin, 0485 OSLO 

Selvær, Tor Magnus, 0486 OSLO 

Breivik, Christian, 0487 OSLO 

Heimdal, Kristin Marie Sulheim, 0487 OSLO 

Tobiassen, Lise, 0487 OSLO 

Gundersen, Åsmund, 0489 OSLO 

Nyberg, Berit Granbakken, 0489 OSLO 

Urtegård, Linnea Iren, 0489 OSLO 

Furukawa, Bjørn Katsutaka Krosshavn, 

0490 OSLO 

Kirsebom, Terje, 0551 OSLO 

Wold, Anders Waagaard, 0552 OSLO 

Stene, Synnøve Orvik, 0557 OSLO 

Draugedalen, Kjetil, 0558 OSLO 

Eriksen, Merete, 0561 OSLO 

Winsnes, Tore, 0561 OSLO 

Yoga, Matora, 0561 OSLO 

Lien, Marius, 0567 OSLO 

Sollien, Anna Holter, 0570 OSLO 

Imazu, Nobukazu, 0572 OSLO 

Pedersen, Håkon Sunde, 0572 OSLO 

Værnesbranden, Jo Bertil, 0572 OSLO 

Side 17 

Mella, Gjermund, 0580 OSLO 

Ottersen, Stian Bremnes, 0587 OSLO 

Rist, Kjetil, 0587 OSLO 

Hoddevik, Torill Elida, 0590 OSLO 

Ilje, Camilla Johanne, 0650 OSLO 

Medhanie, Tesfay Kiros, 0650 OSLO 

Mortensen, Michael Andre Helnes, 0650 OSLO 

Lindaas, Torstein, 0651 OSLO 

Midtstigen, Mari Blindheim, 0656 OSLO 

Amundsen, Veronika, 0657 OSLO 

Hammarback, Eva Marie, 0658 OSLO 

Hansen, Kristine, 0658 OSLO 

Lønsetteig, Kathrine, 0659 OSLO 

Vatne, Kristian Storaas, 0667 OSLO 

Osnes, Endre Olav, 0682 OSLO 

Øyma, Heidi Haugros, 0684 OSLO 

Nilsen, Terje, 0686 OSLO 

Dahl, Martin Peder, 0751 OSLO 

Nilsen, Karl Norman, 0760 OSLO 

Arntzen, Kristian, 0767 OSLO 

Selli, Kjersti Eidem, 0768 OSLO 

Barth, Ingeborg Johanne, 0779 OSLO 

Ottersen, Inger Marie, 0855 OSLO 

Hasselknippe, Sindre Mathias, 0858 OSLO 

Thorbjørnsen, Marie Løberg, 0860 OSLO 

Risnes, Ole Jakob, 0864 OSLO 

Stokstad, Signe Kristine, 0874 OSLO 

Petersen, Mina Yvonne, 0956 OSLO 

Arneberg, Karl Amund, 1053 OSLO 

Buyuksu, Zehra, 1069 OSLO 

Pope, Liv Alice, 1069 OSLO 

Øverby, Lene Jeanette, 1087 OSLO 

Stanger, Elisabeth, 1152 OSLO 

Wilhelmsen, Marianne, 1157 OSLO 

Utnem, Stig, 1163 OSLO 

Flaa, Line Alexandra Bjørk, 1165 OSLO 

Saddiki, Ouidad, 1254 OSLO 

Mørken, Heidi, 1258 OSLO 

Tørring, Jon Magnus, 1263 OSLO 

Maqsud, Nasar, 1266 OSLO 

Wendel, Lisa Susanne, 

Østfold: 

Refsdal, Knut, 1523 MOSS 

Kristinsdottir, Sigthrudur Osk, 1621 GRESSVIK 

Dahle, Anne Lise, 1626 MANSTAD 

Johansen, Charlotte Aakeberg, 1642 SALTNES 

Finstad, Christopher, 1671 KRÅKERØY 

Ruud, Asbjørn, 1675 KRÅKERØY 

Gallis, Marte Fredrikke, 1734 HAFSLUNDSØY 

Tysdal, Sindre, 1776 HALDEN 

Norbye, Sigurd, 1784 HALDEN 

Schau, Malin Mari, 1794 SPONVIKA 

Nordahl, Eirik, 1807 ASKIM 

Dreyer, Marianne, 1825 TOMTER 

Lein, Johanne, 1831 ASKIM 

Kind, Olaf, 1950 RØMSKOG 

Utlandet: 

Kristian Isa, Ismail, BULGARIA 

Oline, Kobbersmed, DANMARK 

Mari, Tampuu, ESTLAND 

Lemma Desta, Gonamo, ETIOPIA 

Hamilton Timothy, Shihemi, KENYA 

Vija, Esenberga, LATVIA 

Gints, Kronbergs, LATVIA 

Judith Jailo, Kajellah, TANZANIA 

Tobias, Lampert, TYSKLAND 

Friederike , Seitz, TYSKLAND 

Anett, Török, UNGARN

Side 18 

nytt fra MF 

MF møter menighetene 

høsten 2003 

Studenter og ansatte ved MF deltar på gudstjenester i Oslo, 

Romerike og Østfold i løpet av høsten. Det blir kirkekaffe ved 

de fleste gudstjenestene og orienteringer om studietilbud ved 

fakultetet. Det er også offer til MF den aktuelle dagen. Her er en 

oversikt over alle gudstjenestene høsten 2003. 

7. september: 

Grefsen kirke 

- professor Karl Olav Sandnes 

21. september: 

Bøler kirke - studentprest Sverre Bang 

Uranienborg kirke - professor Jan-Olav 

Henriksen 

Nordberg kirke - førsteamanuensis Svein 

Olaf Thorbjørnsen 

5. oktober: 

Holmlia kirke - student Amund Gillebo 

Sinsen kirke - professor Hans Kvalbein 

Lambertseter kirke - professor Harald 

Hegstad 

Voksen kirke - fakultetslektor 

Hans Olav Gilje 

Furuset kirke - student Pål Kristian 

Balstad 

Haugerud kirke - amanuensis Bjørn 

Helge Sandvei 


Aurskog kirke - studiesjef Arne J. Eriksen 

Lillestrøm kirke - Martin Synnes 

Fet kirke - fakultetslektor Hans Olav Gilje 

Skøyen kirke - dekanus Gunnar Heiene 


Skedsmo kirke - førsteamanuensis Arild 

Romarheim 

Frogner kirke - dekanus Gunnar Heiene 

Søndre Høland kirke - direktør Finn 

Olav Myhre 

Skårer kirke - studentprest Sverre Bang 

2. november: 

Trømborg kirke - direktør Finn Olav 

Myhre 


Tomter kirke - professor Vidar L. Haanes 

Trøgstad kirke - professor Terje Stordalen 

Hafslundsøy kirke, Tune - rektor Halvor 

Nordhaug 

Aremark kirke - direktør Finn Olav Myhre 

Hærland kirke - student Bård Knapstad 

Stovner kirke - professor Kjell 

Olav Sannes 

Bredtvet kirke - stipendiat Tone 

Stangeland Kaufmann 


Haugeto-Prinsdal kirke - studentprest 

Sverre Bang 

Skiptvet kirke - studiesjef Arne J. Eriksen 

Askim kirke - professor Karl William 

Weyde 

Østre Fredrikstad kirke - professor 

Tormod Engelsviken 

Eidsberg kirke - fakultetslærer Andrew 

Wergeland 

Holleby kirke, Tune - student Pål Kristian 

Balstad 

Tune kirke - student Bård Haugstvedt 

Gamle Glemmen kirke - student Morten 

Dahle Andersen 

23. november 

Røa kirke - førsteamanuensis Jan 

Schumacher 

30. november 

Sørum kirke - førsteamanuensis Arild 

Romarheim 

personal 

Peder Gravem 

professor i KRL 

Styret tilsatte i vår Peder 

Gravem som professor i 

KRL under forutsetning av 

oppnådd kompetanse. En 

faglig komité har nå avgitt 

sin innstilling, og på møtet 

i Lærerrådet mandag 13. 

oktober ble Gravem tilkjent 

kompetanse som professor i KRL. I tillegg 

ble han tilkjent kompetanse i systematisk 

teologi med vekt på dogmatikk, fundamentalteologi 

og religionsfilosofi. 

Nye stipendiater som starter i januar: 

2004: Kjetil Fretheim, Systematisk teologi, 

John Wayne Kaufman, Kirkehistorie 

Asbjørn Finholt 

Advokat 

Postboks 7 

2001 Lillestrøm 

Tlf 63 81 60 80 

Ressursboka 

om livsvandring 

og medvandring 

www.gyldendal.no/akademisk/ 

AKTUELL 

BOK! 

Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen 

Moralens sjanser 

i markedets tidsalder 

Om kulturelle forutsetninger for moral 

Har markedet fortrengt moralen i Norge 

– Et viktig redskap for refleksjon og bevisstgjøring 

– En kilde til alternative tenke- og handlemåter 

– Aktuell samfunnsdiagnose 

• Kr 298,– 

NORGES STØRSTE FAGBOKFORLAG 

Av 

Tonje Haugeto Stang 

Tor Martin Synnes og 

Ole-Magnus Olafsrud 

226 sider, 

kr 198,- 

Kjøp den i bokhandelen eller 

ring Navigatørene 22 98 15 15 

E-post: oslo@navigatorene.no

annonser Side 19 

VISJON • TRENING • RESSURSER • ERFARINGSUTVEKSLING 

Livskraftig 

Menighet 

Kontakt oss 

for brosjyre! 

WILLOW CREEK KONFERANSEN 2004 

BILL 

HYBELS 

NANCY BEACH 

(STAVANGER) 

EGIL 

SVARTDAHL 

INFORMASJON OG PÅMELDING: Willow Creek Norge, Rådhusgt. 25, 3015 Drammen 

Tlf. 32 83 26 91 · www.willowcreek.no · E-post: wcreek@online.no 

OSLO › 11. FEBRUAR 

MED WORKSHOPS 12. FEBRUAR 

STAVANGER › 13.-14. FEBRUAR 

Nå med 

ny bok! 

Kr 179,- 

Per Arne Dahl 

Oss syndere imellom 

I bokhandelen! 

www.bibelbok.no 

DU FÅR DEN I NÆRMESTE BOKHANDEL 

Sanger og sanger 

i Bibelen 

En fortelling som stimulerer 

fantasi, undring og bibelglede 

hos barn og voksne! 

Eyvind Skeie 

Engelen 

Ariella tar 

seg en tur på 

jorden. Hun forteller 

om sangen 

i himmelen og i 

Bibelen. 

www.bibelbok.no 

Ole Chr. M. Kvarme 

DU FÅR DEN I NÆRMESTE BOKHANDEL 

Barnet og byen 

Om Jesu fødsel, 

Betlehems historie 

og vår norske jul. 

Her er forslag til feiring av hver dag i julen 

– fra julaften til trettende dag jul. 

En bok om Betlehem 

228,- 

285,-

Ettersendes ikke ved varig 

adresseforandring, men returneres 

Menighetsfakultetet med 

påført ny adresse. 

B-BLAD 

Retur: MF Kartotek 

Postboks 5144 Majorstuen 

0302 Oslo 

sist, 

men ikke minst... 

Et nytt løp 

Ivar sykler en Everest Attack og har ellers det utstyr som er 

nødvendig for å drive både landeveis- og terrengritt gjennom 

sesongen. Han er hvert år med i en rekke fjell- og landeveisritt 

sammen med kamerater i Sportsklubben Rye. Ivar er gift med 

Ingvild og sammen har de tre barn, Marit, Are og Ragnhild. 

Rekorden Trondheim-Oslo er på 13 t. og 41 min. Slå den! 

for Ivar Flaten 


Ivar Flaten sykler 44 

km for å komme til MF. 

Så har da heller ingen 

syklet «Den store styrkeprøven» 

raskere enn 

ham. Men nå handler 

det om et annet løp: å 

gjøre ferdig teologien. 

Ivar innrømmer det gjerne: – For 

meg har sykling på høyt nivå en 

god mentalhygienisk effekt fordi 

jeg må være topp konsentrert 

mens jeg sykler og dette gir meg 

en mental avkobling. Jeg nuller ut 

alt annet og det er energivinnende. 

Kroppslig aktivitet er i seg 

selv en verdi. For eks. blir jeg sjelden 

og aldri syk så lenge jeg holder 

meg i form. 

Det var Marton Leine ved 

Sagavoll folkehøyskole i Gvarv i 

Telemark som i sin tid stimulerte 

Ivar og ni andre til å begynne å 

studere kristendom og teologi. 

– Jeg gjorde ferdig grunnstudiet 

og tok språkfagene. Men jeg 

greide ikke på det tidspunktet å se 

meg selv som prest. Det var for 

stort og krevende. I stedet tok jeg 

lærerutdanningen, forteller Ivar. 

Ivar har vært knyttet til oppgaver 

innenfor utdanningssektoren 

og IT. Særlig har han vært involvert 

i kvalitetsreformene i skoleverket 

og IT-baserte tjenester og 

produkter i denne sammenheng. 

Han har vært ansatt i offentlig 

administrasjon og hatt oppgaver i 

næringslivet. Fra i høst kombinerer 

han teologistudier med en deltidsstilling 

som assisterende daglig 

leder i Kirkens SOS i Buskerud. 

Han er også involvert i et 

administrativt IT-system for folkehøyskolene 

i Norge og han har i 

flere år arbeidet som lærer. 

– Lenge har jeg følt at det 

manglet noe. Skulle jeg kanskje 

fullføre teologien og gå i retning 

av en kirkelig tjeneste, spurte jeg 

meg selv. Jeg fikk støtte for tanken 

av både familien og gode rådgivere, 

forteller Ivar til Lys & Liv. Og 

slik ble det altså. Fra i høst er han 

tre dager i uken på MF. Han har 

fått godkjent sine tidligere studier 

som en bachelorgrad og starter på 

7. semester. Om tre år regner han 

med å være ferdig teolog. 

– Du var altså likevel ikke ferdig 

med teologien 

– Nei, for meg er det både 

snakk om en gradvis utvikling og 

samtidig noe eksistensielt. Mitt 

kall tror jeg i framtiden vil handle 

om å ha en eller annen kirkelig 

tjeneste i mer konkret forstand 

enn det som har vært tilfelle til nå. 

Det har også vært en del ytre signaler 

som har gått i samme retning 

og bekreftet at dette er det 

rette for meg nå. 

– Hvilke tanker gjør du deg om din 

framtidige rolle som teolog og prest 

– Jeg håper jeg kan være meg 

selv, anvende mitt eget uttrykk og 

være ekte og åpen. Det hjelper 

meg til å være helt til stede for 

dem jeg er sammen med og som 

jeg er satt til å tjene, enten det 

gjelder kirkelig arbeid eller det er 

familie og treningskolleger. Jeg vil 

være meg selv på en slik måte at 

jeg betyr noe for andre. Det er en 

form for «åndelighet» som jeg har 

sans for. Samtidig er jeg opptatt 

av hvordan mitt indre fromhetsliv 

skal utvikles og finne sitt naturlige 

uttrykk. Her håper jeg å kunne 

lære mer av dem som har gått en 

vei før meg. Selv tenker jeg at det 

har noe med nærvær og hengivelse 

å gjøre...

Biblioteket er blitt til lÃ¦ringsressurssenter side 8 - 9 - Det teologiske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?