Samfunnsviteren 4/2005 - Samfunnsviterne

samfunnsviterne.no

Samfunnsviteren 4/2005 - Samfunnsviterne

Samfunnsviteren

Organ for Samfunnsviternes fagforening 4 ● 2005

Ideen om Europa


Det er lett å stresse seg opp over alle vala vi har i

arbeidslivet. Målsetjinga er, uansett korleis ein vrir og

vendar på det, å byggje ei karriere. Ein må ta mange

val på vegen, brått dukkar det opp småvegar og ein

bør svinge av frå "motorvegen". Ikkje minst er ein

sjølv ansvarleg for resultatet. Du er din eigen lykkes

smed, heiter det så fint. Kvar du hamnar er opp til

deg sjølv. Vi veit så altfor godt at så mange sjansar ligg

der og ventar - og at kvar du endar opp eller kva veg

du tek inn på, må du sjølv stå til rekneskap for.

For ein månads tid sidan var eg og såg ein film på

Gunn Kvalsvik, redaktør filmfestivalen "Film frå Sør". Det var ein argentinsk

film som skildra ein ung manns liv og skjebne. Det

er litt tilfeldig at det vart akkurat denne filmen, det

kunne like gjerne vore ein breiare film – noko med høge sjåartal.

Men altså, det vart denne filmen, ei estetisk oppleving av

dei sjeldne. Den argentinske landsbygda er tydelegvis så vakker

på film at sjølv den grimmaste fattigdom vert eit pryd for auge.

Gamle forfalne hus ser vakre ut i solnedgangen.

I filmen møter vi ein ung mann som vi vert introdusert til

på ein togstasjon. Det vil seie; han hoppar av toget rett før

endestasjonen, og vi vert "fortalt" at han ikkje har pengar. Vi

forstår fort at han er åleine i verda. Etterkvart som historia rullar

over lerretet ser vi inn i livet til ein foreldrelaus gut, som etter

at bestemora døydde ikkje har noko att. Han ender opp med

å arbeide for kost og losji hjå ei familie som bur i nærleiken

av togstasjonen. Mannen i huset drikk og slår kona helselaus,

og det endar opp med at den unge fattige guten tek med seg

babyen til Buenos Aires. Historia endar tragisk, sjølvsagt. Guten

vert skoten i eit forsøk på å ”jobbe” som tjuv og babyen endar

opp i slummen.

Kva er poenget mitt her då Endå ei historie som endar i tragedie

Vi har høyrt slikt før, sett det i filmar eller lese om det

i bøker. Fattigdomspornografi. Det harde livet for fattige folk.

Nei, eg har rett og slett behov for å plassere liva våre litt på hald.

Patetisk eller kanskje litt kjedeleg i ironiens og sarkasmens tid

å lage poeng av kontrastar. Likevel var det noko med å setje to

livshistorier opp mot kvarandre, den fattige guten og "oss". Når

ein som verst slit med å posisjonere seg i arbeidslivet og sveittar

over alle vala, kan slike historier hjelpe oss litt ut av vår eigen

navle og glede oss over at vi faktisk har val. Den fridomen vi

har er unik; dei vala vi kan gjere er ganske unikt i verdshistoria.

Dette veit vi alle, inst inne veit vi det, men det er lett å gløyme

det når ein er midt opp i sitt eige liv og fokuset ligg på kor vidt

ein skal søkje ny jobb, ta vidareutdanning, posisjonere seg slik

eller slik eller kanskje byggje ut nettverket sitt for å klatre.

God jul!

Samfunnsviteren er et organ for Samfunnsviternes

fagforening

Redaktør: Gunn Kvalsvik

Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Odd

Jenvin og Silje Opheim.

Grafisk utforming: Gunn Kvalsvik

Opplag: 5600

Ansvarlig utgiver: Samfunnsviternes fagforening.

Trykk: Symbolon AS

Utgave - materiellfrist - distribusjon

01/06 -22.februar - uke 10 (mars)

02/06 - 23.mai - uke 23 (juni)

03/06 - 22. august - uke 36 (september)

04/06 - 14. november - uke 48 (desember)

Annonseformat og priser:

Format - Pris (farger/sort-hvitt)

1/1 side: (260 x 180 mm) 6000,-/4500,-

1/2 side: (130 x 180 mm) 4000,-/2500,-

1/4 side: (130 x 90 mm) 3000,-/2000,-

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes sekretariatet, tlf 2102 3397/ post@samfunnsviterne.no.

Samfunnsviterne på nett:.www.samfunnsviterne.no

2


innhold

J

OBB OG INTER-

ESSE I ETT

I

DEER OM

EUROPA

ANDSMØTE

2005L

E

T UVANLIG

SPRANG

les

side 5

I vår utgav jeg boka Automobil. Settingen er som følgende. Jeg

gifter meg, og kjøper et vrak av en Ford Scorpio 86 en greker i

Asker for 10 000 kroner. Så legger vi ut på en tre måneder lang

litterær-historisk-filosofisk-bryllupsreise, fra Oslo til Istanbul langs

ensomme østeuropeiske grusveier, mørke autostradaer og kaotiske

storbygater. Les Morten Strøksnes sitt innlegg.

side 8

Hovedstyrets forslag til organisasjonsendring fikk ikke den nødvendige

oppslutning på Samfunnsviternes landsmøte i oktober.

Det endelige landsmøtevedtaket gir imidlertid det nye hovedstyret

anledning til å jobbe videre innenfor de prinsippene som lå til grunn

for forslaget. Den store endringen i denne omgang var vedtaket

om at det skal etableres lokallag.

side 12

Ingen valgte å utfordre valgkomiteens forslag til ny leder, nestleder

og hovedstyre for perioden 2006-2007, og landsmøtet sluttet

enstemmig opp om Odd Jenvin som leder og Arnt-Einar Litsheim

som nestleder.

side 14

- Vi er veldig fornøyd med de endelige vedtakene på landsmøtet, sier

Anne Laukli, leder i prosjektgruppa for internasjonal solidaritet i Samfunnsviterne,

og delegat fra Buskerud fylkeslag. Både Buskerud og Troms

fylkesavdeling fremmet forslag til landsmøtet om at internasjonal solidaritet

skal være en del av foreningens aktivitet og inngå i måldokumentet.

side 15

Med en ren sektororganisering vil studentmedlemmene i Samfunnsviteren

falle utenfor, mener studentdelegatene på landsmøtet.

side 16

- Det var etter at jeg skrev en artikkel om hovedoppgaven i ukeavisen

Morgenbladet at tidligere direktør Peter Butenschøn i Norsk

Form tok kontakt. Han trengte noen som kunne lage et forprosjekt

om boliger i by , forteller samfunnsgeograf Guro Voss Gabrielsen.

Nå er hun aktuell med boka som oppsummerer konklusjoner fra

side 20

Det er ingen hemmelighet at de fleste samfunnsvitere finner seg

jobb innenfor offentlig forvaltning. Og at en etter den første jobben

gjerne har en livslang karriere i offentlig sektor, er kanskje

enda mer sant. Men det gjelder ikke alle. Og vet du, det går

faktisk an å skifte beite undervegs.

side 22

De fleste som organiserer seg gjør det fordi det er en forsikring

mot vilkårlig behandling i arbeidslivet, samt for å bli hjulpet i

lønnsforhandlinger. Jeg vil påstå at begge begrunnelsene er

mer relevante nå enn på lenge. Spørsmålet må derfor ikke være

om man skal organisere seg, men hvor man bør organisere seg.

3


styret

Landsmøtet ga tilslutning til styrking av tariffpolitikk og demokratiske

prosesser

Det femte landsmøtet i Samfunnsviternes fagforening ga sin tilslutning til at hovedstyret

jobber videre med å styrke foreningens tariffpolitiske arbeid og ikke minst en bredere

forankring av tariffpolitikken hos foreningens lokale tillitsvalgte. Dette er et viktig

demokratisk prinsipp.

Akademikernes – og Samfunnsviternes lønnspolitikk innebærer at mest mulig av

lønnsdannelsen skal skje lokalt. Samtidig krever flere arbeidsgivere at de lokale

forhandlingene skal ivaretas av lokale tillitsvalgte. Etablering av lokale enheter og

rekruttering av lokale tillitsvalgte er derfor en av våre aller viktigste oppgaver.

Synnøve Bøen

leder

Med vedtektsfesting av lokallag i foreningen har vi endelig fått ”et kart som stemmer

med terrenget”. Partsforholdet i lokale forhandlinger ligger som kjent hos lokale

tillitsvalgte. Vedtektsfesting har dessuten betydning for hvilke virkemidler og ressurser

man kan benytte i etableringen av et lokalt tillitsvalgtapparat. Det kan dessuten være

avgjørende for hvilke permisjonsrettigheter tillitsvalgte har i forhold til å møte i

foreningens sentrale fora.

Landsmøtet er gitt bred dekning senere i magasinet, men det bør nevnes her at

landsmøtet vedtok et viktig prinsipp om at ressurser skal følge av aktivitet i foreningen. Dette gir

hovedstyret bedre mulighet til å sette inn nødvendige ressurser der de trengs.

Egen kandidatundersøkelse for samfunnsvitere

Kandidatundersøkelsen som det samfunnsvitenskapelige fakultet og det humanistiske fakultet ved

Universitetet i Oslo gjennomfører høsten 2005 (omtalt senere i magasinet) kan gi nyttig informasjon

om hvordan samfunnsvitere lykkes i arbeidslivet. Fra før har vi data som Norsk institutt for forskning

og utdanning (NIFU) samler inn gjennom sine faste kandidatundersøkelser av alle kandidater. Nå

vil vi få tilgang på mer grundige data om våre utdanningsgrupper spesielt.

Det overordnede målet med undersøkelsen er å styrke våre kandidaters stilling på arbeidsmarkedet.

Men det sies også at resultatene skal benyttes i utdanningsøyemed. Det er ønskelig at man ser på

mulighetene for anvendelse av våre teoribaserte utdanninger i arbeidslivet. Kun om lag 20 % av alle

samfunnsvitere jobber innenfor forskning. Men for oss som har vært en stund i arbeidslivet, ville det

også vært fint om universitetet så på muligheten for å utvikle et etter- og videreutdanningstilbud

for samfunnsvitere og utfordret BI som er den store aktøren på dette markedet…

Regjeringsskiftet - ny arbeidsmiljølov og nytt statsbudsjett

Regjeringsskiftet har gitt oss et nytt statsbudsjett og forslag til ny arbeidsmiljølov. Statsbudsjettet

innebærer en redusert innsats på forskning. Dette kan på sikt svekke mulighetene for å skape et

konkurransedyktig og framtidsrettet arbeidsliv og nye arbeidsplasser. Positivt er det at det forslås

økt fradrag for fagforeningskontingenten.

Forslaget til arbeidsmiljølov ivaretar ikke i tilstrekkelig grad arbeidstakernes behov for vern av

arbeidstid. Men vi kan forvente oss en reversering av vedtaket om økt adgang til midlertidige

ansettelser, sikring av stillingsvernet og retten til å stå i stilling under ankebehandling av en tvistesak,

samt en gjeninnføring av ventelønnsordningen i staten.

Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke for meg som frikjøpt leder for foreningen i fire

år og (foreløpig) for 13 år som tillitsvalgt på alle nivåer i foreningen. Jeg vil imidlertid fortsatt

arbeide for å ivareta Samfunnsviternes interesser i Akademikernes styre. Jeg har satt stor pris på å

jobbe sammen med ansatte og tillitsvalgte i foreningen for å fremme samfunnsviteres interesser

og kompetanse i arbeidslivet. Det er min klare oppfatning at samfunnsvitenskapelig utdanning er

i ferd med å bli mer verdsatt og ettertraktet i større deler av arbeidslivet, men det trengs fortsatt

aktiv markedsføring! Jeg ønsker det nye hovedstyret lykke til!

Med dette ønsker jeg alle en riktig god jul og et godt nytt år!

4


EUROPA

Ideer om Europa

AV MORTEN STRØKSNES

I vår utgav jeg boka Automobil. Settingen er som følgende. Jeg gifter meg, og

kjøper et vrak av en Ford Scorpio 86 en greker i Asker for 10 000 kroner. Så legger

vi ut på en tre måneder lang litterær-historisk-filosofisk-bryllupsreise, fra Oslo til

Istanbul langs ensomme østeuropeiske grusveier, mørke autostradaer og kaotiske

storbygater. Vi krysser ni grenser i løpet av nesten tre måneder – Sverige, Latvia,

Litauen, Hviterussland, Ukraina, Moldova, Bulgaria, Romania og Tyrkia.

Jernbanestasjonen i Kiev.

I Norge og Vest-Europa generelt, tenker vi gjerne

på Øst-Europa som et litt kjedelig og statisk område.

Begrepet ”Øst-Europa” skaper ikke akkurat

mentale fyrverkeri i hjernen på folk. Snarere ser

folk for seg et felt av tristesse mens de kanskje

kjenner lukten av fuktige frakker av filt. ”Øst-Europa”

forbindes med korrupsjon, prostitusjon, kriminalitet,

mafia, gatebarn, vulgære nyrike, fattige

- om vodka, dårlig mat og dårlig råd.

Asymmetrien mellom øst og vest er påfallende.

”Europa” stiller krav til østlige europeiske land

- for at de skal få slippe inn i Europa. Før var de

kommunister. Nå vil de gjerne bli som oss. De

oppfattes nesten som barn eller tilbakestående fettere

i den europeiske familien.

Hvorfor ser det slik ut Jo, fordi ordet ”Europa”

ikke betegner et geografisk område, men en idé.

Europa har en blodig historie, fylt av religiøs og

ideologisk fanatisme. For under 60 år siden lå

hele Europa i ruiner, etter en verdenskrig der 35

millioner mennesker ble drept, hvorav halvparten

var sivile. I dag betegner imidlertid ”Europa” en

idé som handler om den demokratiske rettsstat,

blandingsøkonomi, moderasjon, samarbeid, sivilisasjon…

Motsatsen kommer fra øst, som står for barbari i

lang rekke forskjellige varianter. I denne transaksjonen,

som er preget av hukommelsessvikt, får

Øst-Europa litt for dårlig vekslingskurs og Vest-

Europa litt for god.

Det som kjennetegner Øst-Europa er faktisk en

variasjon, som er langt større enn i Skandinavia.

Hvis vi tar vårt land, så er det slik at Norge har

vært Norge i nesten 1000 år, og det landområdet

som kalles Norge har hele tiden vært bebodd av

nordmenn.

5


EUROPA

I Øst-Europa har grensene alltid har vært i bevegelse.

Imperier, sivilisasjoner og folkeslag har i mange

tusen år stått mot, blandet seg eller fordrevet hverandre.

Noen har kommet mens andre har gått, men

ikke uten å etterlate seg kulturelle avleiringer. Noe

av det jeg ville med Automobil, var å gi de Østeuropeiske

landene en egen historie, å få fram deres

forskjellighet og individuelle ansiktstrekk, og vise i

hvor stor grad de har sine egne historier, språk, kultur,

mentaliteter, erfaringer og landskap – at området

på ingen måte er grått eller ensartet.

Historien er ennå ikke slutt i Øst-Europa. Der pågår

det dramatiske prosesser, som lett kan komme ut

av kontroll. Alle landene i det gamle Øst-Europa er

inne i en prosess der de må gjenoppfinne og rekonstruere

sin identitet. Den gamle, kommunistiske ble

erklært verdiløs, nærmest over natten. Slike identitetstap

er alltid traumatiske, de fører nesten automatisk

til psykoser eller nevroser. Disse gir seg utslag i

nostalgisk nasjonalisme, hukommelsestap, selvforakt,

politisk idoldykning og andre ting som gir grobunn

for voldelig politikk.

Noen av landene - Hviterussland, Ukraina og

Moldova - har i realiteten aldri vært selvstendige

som moderne nasjoner. De er nå i ferd med å skape

sammenhengende fortellinger om hvor de kommer

fra, og hvor de er på vei. Det drives med andre

ord nasjonsbygging, men fortellingene skapes med

bestemte føringer. På grunn av de historiske omstendighetene,

leter de med lys og lykte etter sin

(vest)”europeiske” arv.

Som vi har sett ligger det en skjevhet i dette. Men

uansett hva man mener om EU, eller norsk EUmedlemskap:

Det er vanskelig å ikke prise seg lykkelig

over EUs politiske innflytelse i Øst-Europa, siden

EU legger lokk på en rekke potensielt voldelige

konflikter.

Hva skjer i Automobil Vi drar på camping i de

hviterussiske skoger, på Verdenskongress for poeter

i Jasi i Romania. Bilen havarer i Gagauzia, som er

en autonom moldovsk republikk bebodd av kristne

tyrkere. Jeg robbes pent av sigøynere i Sliven i Bulgaria.

Vi drar på kasino i Chisinau, for i Øst-Europa

har svært mange funnet ut at det er like greit å legge

pengene rett på spillebordet, istedenfor å gå omveien

innom aksjemarkedet. Den kanskje merkeligste plassen

vi kommer til er Transdniestr. Det er en selverklært

uavhengig kommunistisk operetterepublikk,

langs den tynne landstripa mellom Ukraina i øst og

elven Dniestr i vest.

Vi treffer forfattere, intellektuelle, politikere og

”vanlige” folk. En av de mer uvanlige, traff vi i

nevnte Trandniestr. Denne kullsvarte afrikaneren het

Chidi. Han så ut som en rapper, og stakk seg mildt

sagt ut i en by av bleike sovjettro russere. Chidi var

en nigeriansk fotballproff, som hadde forvillet seg

til FC Tirasapol, fordi sønnen til presidenten brukte

store summer, tjent på lyssky våpensalg og smugling,

på å bygge opp et fotballag. Han fortalte blant annet

at det aldri kom folk på kampene, enda det var gratis

å komme inn.

”Folk jubler jo ikke engang når jeg skorer!” sa Chidi,

nesten sjokkert over sin egen observasjon. Nærmest

for å trøste, sa jeg at publikum kanskje ikke høres så

godt på de enorme stadionene. Chidi så opp fra colaen,

og rett på meg. ”Publikum! Spillerne på mitt

eget lag, jubler ikke engang!”

En av de mer intellektuelle typene jeg traff var den

jiddiske forfatteren Josef Burg. Han har en ekstremt

interessant livshistorie, og kommer fra et like interessant

område. Burg ble født i 1912 i en liten jødisk

landsby utenfor byen Tsjernivtsi i Bukovina. Tidligere

har Bukovina vært en del av både Polen, Det

osmanske riket og av Russland. Da Burg ble født var

Bukovina en del av det Habsburgske imperium. Før

han begynte på skolen var regionen blitt rumensk.

Under andre verdenskrig ble den en del av Sovjetunionen.

Nå er den en del av den uavhengige staten

Ukraina.

Det er ikke tid til å si så mye om dette møtet i

denne sammenheng, jeg vil bare nevne en episode.

Før og under andre verdenskrig gjennomlevde Burg

en dramatisk flukt gjennom hele Europa. Til slutt

kom han seg i trygghet til Sovjetunionen, og ende

opp i Sentral-Asia. i den usbekistanske byen Tasjkent.

Her fikk Burg arbeid som tysklærer på en skole. Det

fantes allerede en tysklærer ved skolen. Første dag på

jobb, ble Burg ført inn i denne tysklærerens klasse

mens undervisningen pågikk. Burg trodde ikke

sine egne ører. I klasserommet snakket de ikke tysk,

og det som stod skrevet på tavlen var heller ikke i

nærheten.

”Tysklæreren” var en jødisk parykkmaker som

hadde flyktet fra Riga sammen med sin familie. Han

underviste for å få penger til å brødfø sin familie.

Problemet var at han ikke kunne et ord tysk. Jiddisk

snakket og skrev han derimot flytende. Siden

Usbekistan lå så langt unna Europa at ingen visste

hvordan tysk lyder uansett, lærte han like godt barna

jiddisk!

Bilen er den tredje hovedpersonen i Automobil.

Ingen annen gjenstand, inkludert datamaskinen,

har omformet verden mer i sitt bilde. Hvordan vi

bor, forbruker, ferierer og arbeider er langt på vei

bestemt av bilen. Bilisme analyseres som en isme

på linje med andre ismer. Gjennom ”motorveimeditasjoner”

benyttes bilen som et prisme for å se på

6


kapitalisme, kommunisme, individualitet, massekonsum

og frihet.

I boka finner jeg også slektskap mellom superkapitalismen

Henry Ford og de sovjetkommunistiske

lederne Lenin og Stalin. Det fordistiske produksjonssystemet

var nemlig Lenin og Stalins store forbilde,

de beundret Henry Ford like mye som de beundret

Karl Marx. Stalin modellerte den sovjetiske produksjonen

ut fra Fords revolusjonære prinsipper. I

et veldig sveip skulle alt det gamle fjernes. Ut fra de

moderne fabrikkene skulle det vandre en ny mennesketype,

som levde sine liv rundt maskinene og

samlebåndene. Hele samfunnet var rettet inn mot

masseproduksjon og fremmedgjøring.

KANDIDATUNDERSØKELSE

Automobil er en reiseskildring, men handler også

om slike ting. Om kreftene som beveger verden.

Om teknologi, kjærlighet og historie.

Morten A. Strøksnes er idéhistoriker og har de siste ti årene

jobbet som journalist og forfatter, ikke minst i Morgenbladet. I

2001 utgav han sin første bok, Hellig grunn. En reiseskildring

fra Midt-Østen. Automobil er hans tredje bok. Nå bor han i

London, der han freelancer for flere norske aviser. Men først og

fremst arbeider med en biografi om den norske etnografen og

oppdageren Carl Lumholtz (1851-22). Strøksnes skal følge i

Lumholtz fotspor til Australia, Sierra Madre, Sonora-ørkenen

og gjennom Borneos indre.

At det autoritære og hierarkiske Ford-systemet ble

innførte i ”arbeiderparadiset” Sovjetunionen, er en

viktig men oversett årsak til at det gikk så galt som

det gjorde. For systemet manglet all fleksibilitet, og

kjempefabrikkene rustet sakte i stykker, mens de

produserte stadig mindre varer, eller ting som folk

verken trengte eller ønsket.

Kandidatundersøkelse høsten 2005

Høsten 2005 gjennomfører SV-fakultetet en kandidatundersøkelse i samarbeid med HF-fakultetet ved

UiO. Undersøkelsen går ut til samtlige kandidater som fullførte en grad i perioden 2000-2004. SV-fakultetet

vil kun spørre kandidater på høyere grad (ca 1500 stk) mens HF-fakultetet vil spørre kandidater på

både høyere og lavere grad (ca 2500 stk).

Sentrale spørsmål i undersøkelsen er;

Hva kjennetegner arbeidssituasjonen for våre kandidater Hvilken sektor, næring og bransje havner de i

Hvilke oppgaver har de i stillingen

Hvor tilfredse er de

Hvordan er overgangen mellom studier og jobb

Hvor lang tid tar det å komme i jobb, og hva slags jobber får man som nyutdannet fra vårt fakultet

Hva synes kandidatene om tilbudet innen studie- og karriereveiledning ved UiO

Har de relevant jobb i forhold til utdanningen de har tatt

Hvilke deler av utdanningen opplever de at de har mye/lite nytte av

Hvor fornøyd er de med valg av utdanning i ettertid

Ville de valgt det samme igjen

Vil de anbefale utdanningen til andre

Har de tanker om hva som kan gjøre utdanningen vår bedre

I hvilken grad ønsker de kontakt med fagmiljø/UiO etter at de er uteksaminert

Hensikten med undersøkelsen er å få informasjon om sammenhengen mellom studier og jobb for våre kandidater.

Denne informasjonen skal benyttes til å bedre studieinformasjon og studieveiledning. Den vil også gi verdifulle

bidrag til utviklingen av studietilbudet ved fakultetet. Det overordnede målet er å styrke våre kandidaters stilling på

arbeidsmarkedet. Rapport fra undersøkelsen vil foreligge medio januar 06.

7


LANDSMØTE '05

Hovedstyremedlem og organiasjonsutvalagsleder Arnt Einar Litsheim innledet om organiseringen av Samfunnsviternes fagforening.

8


LANDSMØTE '05

SAMFUNNSVITERNE ER

IKKE KLARE FOR

EN STOR

OMORGANISERING

Hovedstyrets forslag til organisasjonsendring fikk ikke den nødvendige oppslutning

Samfunnsviternes landsmøte i oktober. Det endelige landsmøtevedtaket

gir imidlertid det nye hovedstyret anledning til å jobbe videre innenfor

de prinsippene som lå til grunn for forslaget. Den store endringen i denne

omgang var vedtaket om at det skal etableres lokallag.

TEKST OG FOTO: KARI-ANNE ULFSNES

Nyvalgt leder Odd Jenvin sier han

er veldig fornøyd med at hovedstyret

fikk støtte for prinsippene

til sektororganisering, og for en

dreining mot at finansiering og

ressursfordeling i sterkere grad

kobles til aktivitet.

Årets store sak

- Nå må vi ha fokus på målene

og ikke bare på virkemidlene, sa

avtroppende leder Synnøve Bøen

til landsmøtet i sin åpningshilsen,

med referanse til årets store sak,

omorganisering av Samfunnsviternes

fagforening.

Høringsuttalelsene fra fylkesavdelingene

til forslaget fra organisasjonsutvalget

som ble nedsatt

etter forrige landsmøte bar bud

om at man måtte forvente debatt

når forslag om ny organisering av

Samfunnsviterne ble lagt frem på

årets landsmøte.

Organisasjonsutvalgets mandat var

både å gå gjennom foreningens

organisasjonsstruktur og ressursbruk,

og utrede mulige fremtidige

organisasjonsmodeller. Deres

arbeid munnet ut i flere konkrete

anbefalinger om reorganisering,

for både å tydeliggjøre skillet

mellom politiske og administrative

nivåer i foreningen, for å få til et

sterkere lokalt tillitsvalgapparat, for

å få en bredere deltakelse i politikkutforming

og for å få en bedre

ressursbruk.

Geografi versus sektor

Helt overordnet konkluderte

utvalget i sin anbefaling at en ren

sektororganisering ville være den

beste løsningen for å ivareta målene

for foreningen. Anbefalingen

innebar blant annet at fylkeslagene

erstattes av lokallag på den enkelte

arbeidsplass.

Utvalget argumenterte for at

en slik modell vil være mer egnet

enn dagens geografiske modell,

basert på fylkesavdelinger, for å

ivareta både det operative forhandlingsarbeidet

og for å få til

gode tariffpolitiske diskusjoner. De

argumenterte for at forskjellene på

tariffområdene er store, og at en

oppdeling vil skape større engasjement

fordi diskusjoner vil ha

større relevans for egen arbeidssituasjon.

Høringssvarene fra fylkesavdelingene

var i overveiende grad skeptiske

til utvalgets foreslåtte modell.

Noen mente sektorinndeling kan

virke splittende på medlemsmassen,

mens andre var opptatt av

at sektorinndeling og lokallag er

vanskelig å få til i områder av landet

hvor samfunnsvitere arbeider

spredt. Det ble også argumentert

for at fylkesavdelingene ivaretar

muligheten for å betrakte foreningens

virksomhet med et blikk

for viktige geografiske variasjoner.

9


LANDSMØTE '05

Organisasjonsutvalget mener imidlertid at den geografiske

dimensjonen blir opprettholdt gjennom deltakelse

på sentrale konferanser, selv om dette blir gjennom

arbeidsplass, og ikke gjennom fylkestilhørighet.

Også i hovedstyret har et mindretall av medlemmene

vært i mot sektorinndeling som prinsipp for

organisering.

Motstanderne av sektormodellen mener det er mulig

å møte utfordringene Samfunnsviterne står overfor

med justeringer innen dagens organisasjonsmodell.

På bakgrunn av de ulike innspillene, fra blant annet

fylkeslagene, justerte hovedstyret kursen og foreslo for

landsmøtet en løsning hvor man oppretter sektorutvalg,

men samtidig beholder fylkesavdelingene.

Etter en debatt som ble omtalt som engasjert, anstendig,

ryddig og rolig endte imidlertid landsmøtet opp med et

vedtak som innebærer at hovedstyret ikke fikk tilslutning

til sitt forslag om organisasjonsendring, men hvor

de fikk støtte for prinsippene som lå bak forslaget.

Kommentarer til vedtaket

Hardt mot hardt

- Det endelige forslaget fra hovedstyret var vel en måte

å komme ut av dette med æren i behold, mener delegat

Morten Jahren fra Møre og Romsdal. Hvis de hadde

stått på sitt opprinnelige forslag, hadde det nok kommet

et motforslag, sier han.

- Hva mener du med æren i behold

- Det springende punktet for mange av delegatene

var dette med sektor. Foreningen er ikke moden

for sektororganisering ennå. Dette var tydelig både i

høringsuttalelsene og i debatten på landsmøtet. Mange

av oss som deltok på landsmøtet syntes det var rart at

de ikke tok hensyn til dette. De kunne kuttet sektorforslaget

og fått gjennomslag for mange av de andre

forslagene til organisasjonsendring. De valgte heller å

sette hardt mot hardt. Hovedstyret har lagt mye arbeid i

dette forslaget. Da går det også prestisje i å få det til. Nå

gikk det ikke denne gangen. Da kommer vel saken opp

igjen på neste landsmøte.

Geografi sk representasjon er viktig for demokratiet i foreningen, mener Siri

Johnsen.

Vil ikke styrke demokratiet

- Jeg synes ikke forslaget, slik det fremstod på landsmøtet,

var ferdig gjennomarbeidet, sier Siri Johnsen,

delegat fra Troms fylkeslag. Hun sier at hun ikke forstår

hvordan sektormodellen, slik den ble presentert, skal

bidra til å styrke demokratiet i foreningen. - I den modifiserte

sektormodellen ble det blant annet foreslått at

sektorutvalgene får veldig mange forskjellige oppgaver,

herunder valg av representanter til det nye fylkesstyret.

Jeg mener at medlemmer til et fylkesstyre skal velges av

medlemmene i det respektive fylket. Hvordan skal 3-5

personer i et sektorutvalg vite hvem som kan velges

inn i fylkesstyrene i hele landet spør Johnsen.

- Det er også uheldig med en modell hvor sektorlederne

kan bli sittende i mange styrende organer

på ulike nivå. Det kan by på rolleproblemer, mener

Johnsen. Hun er også skeptisk til en modell som legger

for mange oppgaver på sektorlederne, fordi det kan

medføre rekrutteringsproblemer. – Jeg håper at fylkeslagene

gis mulighet til å bidra i den videre prosessen, slik

at modellen blir med på å styrke demokratiet i foreningen,

sier Johnsen.

- Jeg mener at en sektororganisering er veien å gå, men modellen er ikke ferdig

tenkt, det er mange utfordringer som ikke er problematisert, sier Famara

Alieu Sanyang, avtroppende medlem i hovedstyret.

Ikke ferdig tenkt

- Jeg mener at en sektororganisering er veien å gå,

men modellen er ikke ferdig tenkt, det er mange utfordringer

som ikke er problematisert, sier Famara Alieu

Sanyang, avtroppende medlem i hovedstyret.

- Jeg mener landsmøtet har fattet et klokt vedtak,

som aksepterer prinsippene i sektortenkingen. Så kan

saken tas opp igjen på neste landsmøte.

For liten modningstid

Heide Mari Olsen, delegat fra Akershus/Oslo fylkesavdeling,

sier at hun ikke ble overrasket over det endelige

utfallet. - Jeg oppfatter at den reviderte sektormodellen

ikke var tilstrekkelig kjent blant fylkeslag og medlemmer

før ganske nært opptil landsmøtet i tid. Hadde

man startet før med å “markedsføre” revidert sektormodell,

kunne forslaget ha modnet mer og kanskje fått

10


LANDSMØTE '05

fokuset på tariffpolitikk, med utgangspunkt i de ulike

sektorene, sier Jenvin.

Vedtektsfesting av lokallag

Den største endringen for Samfunnsviteren i denne

omgang er vedtaket om oppretting av lokallag som eget

styringsorgan.

Den reviderte sektormodellen burde blitt “markedsført” tidligere, mener Heide

Mari Olsen.

større gjennomslag. Det jeg sier her, er basert på hva jeg

oppfatter har vært prosessen, sier Olsen.

- Utover dette tror jeg nok at flere av fylkeslagene ikke

ønsket å sage over greina de selv sitter på. Reaksjonen

fra flere fylkeslag, bl.a. Oslo/Akershus om hvor usikkert

“alt” ville bli med en sektormodell, bunner nok i

ønske om å beholde fylkeslaget ut fra argumentasjonen

“vi vet hva vi har”. Det er synd, fordi fylkeslaget ikke

bidrar vesentlig i å bygge opp tillitsvalgtapparatet og har

heller ingen naturlig kontakt med lokallagene/lokale

tillitsvalgte. Det er det viktige arbeidet Samfunnsviterne

må ta tak i videre. Som tidligere tillitsvalgt og leder av

Oslo/Akershus fylkeslag tror jeg at styrking av lokallagene

og styrking av sektor er veien å gå, sier Olsen.

Ikke lett å endre etablerte strukturer

- Landsmøtet ga ikke den tilslutning vi hadde håpet til

å sette i gang en større omorganisering, men vi fikk i

alle fall en tilslutning til hovedprinsippene, sier Synnøve

Bøen. – Jeg er organisasjonsteoretiker av utdanning, og

har lært at det er ikke lett å endre på etablerte strukturer!

I dag velges delegatene til landsmøtet av fylkesstyrene,

og det er forståelig at delegatene ikke ønsker

å ramme den virksomheten de selv representerer.

Poenget er jo at de samme tillitsvalgte vil kunne være

like aktive innenfor den nye strukturen, sier Bøen.

- Dette eplet har vært modent lenge, sier Odd Jenvin.

I henhold til de nye vedtektene får lokallaget en særlig

viktig oppgave i forhold til lokale lønnsforhandlinger.

- Samfunnsviternes fagforening har en lønnspolitikk

hvor målet er at mest mulig av lønnsdannelsen skal

skje nærmest mulig egen arbeidsplass. Dette forutsetter

aktive medlemmer på lokalt nivå. Fylkesavdelingene

er viktige støttespillere i denne sammenhengen, men

vi ser at på arbeidsplasser med aktive tillitsvalgte har

det vært lettere å få gjennomslag for Samfunnsviternes

lønnskrav. Foreningens største utfordring er å få på plass

og vedlikeholde et tillitsvalgtsapparat som kan bistå

medlemmene, og jeg tror at lokallag er en riktig vei å

gå for å få dette til, sier Jenvin.

Fagdag

Landsmøtet i Samfunnsviterne ble innledet med

en fagdag, hvor styrerådgiver Tore W. Topp, partner

i Collegium-Consulting, foredro om styreog

organisasjonsarbeid. Temaet var ment å skulle

gi et forståelsesgrunnlag for landsmøtets store

sak, omorganisering av foreningen.

Godt gjennomarbeidet sak

- Det er sjeldent at en sak som er så gjennomarbeidet,

blir nedstemt på landsmøtet, sier Odd Jenvin. – Vi kan

leve godt med den organiseringen vi har i dag, fortsetter

han. - Men jeg mener at sektorinndeling er den

riktige veien å gå. Vi må tilpasse oss verden rundt oss,

den verden vi skal delta i, og den er sektorinndelt. Særlig

i forhold til tariffpolitikk må vi bli mer dynamiske.

- Hva ligger det i at landsmøtet sluttet seg til prinsippene

bak forslaget til organisasjonsendring Hva slags mandat gir

det til hovedstyret de neste to årene

- Dette er noe vi i det nye styret må sette oss ned

å se på selvsagt, men jeg opplever at det dette betyr er

blant annet at landsmøtet ga oss tilslutning til å øke

11


LANDSMØTE '05

Odd Jenvin ny leder i Samfunnsviterne

Ingen valgte å utfordre valgkomiteens forslag til ny leder, nestleder og

hovedstyre for perioden 2006-2007, og landsmøtet sluttet enstemmig opp

om Odd Jenvin som leder og Arnt-Einar Litsheim som nestleder.

TEKST OG FOTO: KARI-ANNE ULFSNES

Øvrige styremedlemmer for kommende periode

er Sølvi Lerfald (gjenvalgt), Raimo Valle (gjenvalgt),

Marianne Ecker (ny), Aina Strand (ny), Håvard Grov

(ny) og Ragnhild Stakkeland (ny). Vararepresentanter til

hovedstyret er Jan Olav Birkenhagen (ny), Rakel Næss

(gjenvalgt), og Marie Indahl (ny).

Ris til fylkeslagene fra valgkomiteen

Ove Botnevik, som med vervet som valgkomiteens

leder avsluttet et mangeårig engasjement for Samfunnsviternes

fagforening, rettet kritikk mot fylkeslagene for

ikke å ha benyttet muligheten de hadde fått til å bidra

i arbeidet med å finne styrerepresentanter. – Vi trenger

mer vitalitet i valgprosessen, sa Botnevik.

Ønsker å videreføre påbegynt arbeid

Odd Jenvin har allerede fungert som leder en periode,

i forbindelse med at avtroppende leder Synnøve Bøen

har vært i barselpermisjon. Jenvin forteller at hans

motivasjon for å stille som leder var at han ønsker å

videreføre det organisasjonsarbeidet han har vært med

på å sette i gang under Bøens ledelse. Han forteller at

det han gleder seg mest til er jobben med å få på plass

lokallag som en mer integrert del av organisasjonen.

Dette vil fordre – men også skape – mer aktivitet på

lokalt plan, tror Jenvin.

Han tror tariffpolitikken vil bli den mest

utfordrende arbeidsoppgaven i den neste perioden.

– Hovedstyret vil arbeide med å legge til rette for gode

tariffpolitiske diskusjoner, slik at våre standpunkter

er bredt fundert i organisasjonen. Nå fikk vi ikke det

mandatet som flertallet i det avtroppende hovedstyret

ønsket for å foreta en mer tariffundert organisatorisk

endring av foreningen, men landsmøtet ga likevel tydelige

signaler om at det skal fokuseres mer på tariffpolitikk.

– Ellers er jeg svært fornøyd med at landsmøtet

sluttet seg til et budsjettopplegg som gir mer

fleksibilitet og som gjør at ressursene kan settes inn der

det er aktiviteter. Jeg er opptatt av at vi får en kostnadseffektiv

ressursbruk.

- I forslaget til organisasjonsendring lå det også en

del forslag om organisatoriske grep for å tydeliggjøre

skillet mellom administrasjon og politikk som ikke ble

vedtatt i denne omgang. Det er derfor flere ting vi må

jobbe videre med for å profesjonalisere foreningens

organisasjon og arbeid, sier Jenvin.

Tilsynssaken mest utfordrende

Avtroppende leder Synnøve Bøen forteller at hun

tok sin endelige beslutning om ikke å ta gjenvalg for

en tredje periode da det ble klart at hovedstyret ikke

ville innstille på fortsatt fullt frikjøp av leder. – Videre

handler dette også om karrieremessige vurderinger,

sier Bøen, som har permisjon fra Moderniseringsdepartementet.

Hun forteller at det har vært spennende år, og hun

trekker særlig frem flytting av statlige tilsyn som en

spesielt utfordrende sak å jobbe med. Videre har også

Pensjonskomiteens innstilling og endringer i arbeidslivslovgivningen

vært viktige saker. Og ikke minst har

arbeidet med omorganisering og profesjonalisering

av Samfunnsviterne vært en viktig oppgave i hennes

ledertid. – Vi har løftet på mange steiner, sier Bøen.

Det nye hovedstyret

Odd Jenvin ble enstemmig valgt til ny leder

Odd Jenvin har sitt daglige

virke i Akademi-

for Samfunnsviternes fagforening.

kerne. Han er hovedtillitsvalgt

og arbeider med

omstilling i statssektoren.

Han har hovedfag i sammenlignende

politikk fra

Universitetet i Bergen.

Arnt-Einar Litsheim er

daglig leder i Norges

Handicapforbund, Oslofjord

Vest, og har hovedfag

i administrasjons- og

12


LANDSMØTE '05

Hovedstyret for perioden 2006-2007. Bak fra venstre: Birkenhagen, Strand, Stakkeland, Grov, Lerfald. Foran til venstre: Litsheim, Jenvin, Næss, Valle og Ecker

(Indahl var ikke tilstede).

organisasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen, samt

ledelsesutdanning og spesialfag i arbeidsrett.

Sølvi Lerfald jobber som forskningsrådgiver ved Regionalt

kompetansesenter for klinisk forskning, Helse

Bergen HF. Hun har hovedfag i administrasjon- og

organisasjonsvitenskap fra UiB, med sosiologi og fransk

i fagkretsen.

Raimo Valle jobber som samepolitisk rådgiver i Troms

fylkeskommune. Han har Cand. Mag. med fagene finsk,

samfunnsplanlegging og offentlig politikk og administrasjon

fra Universitetet i Tromsø.

Ragnhild Stakkeland jobber som pedagogisk-psykologisk

rådgiver i Kristiansand kommune. Hun er cand.

polit. med hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i

Oslo.

Håvard Grov er Eureskonsulent ved Aetat Eures Bergen,

med arbeidsoppgaver rettet mot Europeisk rekruttering.

Han er utdannet sosiolog ved Universitetet i

Bergen.

innen psykisk helse-feltet. Hun er statsviter fra UiO

og fra Sciences Po, med vekt på komparativ offentlig

politikk.

Marianne Ecker jobber som saksbehandler i Utlendingsdirektoratet

(UDI), men bruker mest tid på å være

hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne. Hun har hovedfag

i sosialantropologi, og en høyskolegrad i økonomi.

Jan Olav Birkenhagen jobber som saksbehandler i Oslo

kommune, Trafikketaten, og som 50 % frikjøpt hovedtillitsvalgt

for Akademikerne i Oslo kommune. Han har

hovedfag i statsvitenskap fra UiO.

Rakel Næss jobber som høgskolelektor i pedagogikk

ved Høgskolen i Vestfold, og har hovedfag i pedagogikk

fra NTNU.

Marie Indahl er rådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet

i Trondheim, og er utdannet kriminolog ved

Universitetet i Oslo.

Aina Strand jobber i Helse Øst RHF, som spesialrådgiver

i Medisinsk og helsefaglig avdeling, med oppgaver

13


LANDSMØTE '05

BOKTIPS

Internasjonalt solidaritetsarbeid

- Vi er veldig fornøyde med de endelige vedtakene på landsmøtet. Internasjonalt engasjement

er veldig viktig for samfunnsviternes identitet, sier Anne Laukli, leder i prosjektgruppa

for internasjonal solidaritet i Samfunnsviterne. Både Buskerud og Troms fylkesavdeling

fremmet forslag til landsmøtet om at internasjonal solidaritet skal være en del av foreningens

aktivitet og inngå i måldokumentet.

TEKST OG FOTO: KARI-ANNE ULFSNES

- Nå ble ikke våre forslag del av måldokumentet, slik vi

hadde ønsket, men vi er svært fornøyd med at landsmøtet

sendte våre forslag til tiltak over til hovedstyret.

Dette gir sterke føringer, sier Laukli.

Hovedstyret på sin side gikk opprinnelig inn for at internasjonalt

arbeid ikke skal være en del av Samfunnsviternes

satsingsområder i kommende periode. Hovedstyret

argumenterte med at det nå er viktig å konsentrere

foreningens aktiviteter rundt kjerneoppgavene innen

lønn og arbeidsvilkår, og prioritere arbeidet med den

politiske og administrative strukturen i foreningen.

I debatten fikk både forslagsstillerne og styret medhold.

Fra hovedstyret presiserte Odd Jenvin at dette ikke

handler om oppslutning om internasjonal solidaritet

i seg selv, men om hva foreningen har ressurser til å

konsentrere seg om i en periode hvor man søker å få en

tryggere økonomisk grunn og en mer effektiv organisasjon.

- Engasjementet i debatten viser at internasjonal

solidaritet skal være en del av vår aktivitet, sa Jenvin,

men landsmøtet må gi hovedstyret mulighet til fleksibilitet.

Det endelige forslaget til vedtak som fikk enstemmig

oppslutning lød; ”Hovedstyret kan i sin handlingsplan

og budsjett vedta at internasjonal solidaritet skal være et

tiltak for å fremme identitet og synlighet.” I budsjettbehandlingen

vedtok, etter forslag fra Buskerud fylkeslag,

et lite flertall å sette av 80 000 kr per år fra budsjettposten

informasjon og markedsføring til internasjonalt

solidaritetsarbeid.

kr i støtte til et av prosjektene som hadde blitt fremmet

av prosjektgruppen, SAIH’s prosjekt ved Universitetet

URACCAN i Nicaragua.

- Samfunnsvitere er jevnt over mer enn gjennomsnittlig

engasjerte og interesserte i internasjonale

spørsmål, sier Anne Laukvik i en samtale med Samfunnsviteren

etter landsmøtet. – Derfor er internasjonalt

solidaritetsarbeid et veldig godt tiltak i arbeidet med

en felles samfunnsvitenskapelig identitet. Identitetsskapende

arbeid er helt nødvendig i en fagforening hvor

medlemmene har bakgrunn i ulike fag, sier hun.

- Men hvor fellesskapsfremmende er det å holde på

med en aktivitet som det er ikke er full enighet om i foreningen

- Det vil være umulig å finne tiltak som appellerer

til alle til en hver tid. Men mange samfunnsvitere

er engasjert i internasjonale spørsmål. Dette

er et av mange tiltak, som til sammen vil bidra til en

konsolidering av samfunnsviteridentiteten, sier Laukli.

Landsmøtet 2005 satte av

kr 80 000 til internasjonalt

solidaritetsarbeid. Anne Laukli

og Anne Britt Motland sitter i

prosjektgruppa. Bildet under er

fra URACCAN, og prosjektet

er tidligere omtalt i Samfunnsviteren

nr. 2/2005.

Buskerud fylkeslags forslag om at det avsettes en bestemt

andel av kontigentveksten til solidaritetsarbeid ble

ikke vedtatt.

Spørsmålet om internasjonalt solidaritetsarbeid

har vært et gjennomgangstema på landsmøtene

i Samfunnsviteren siden 2001, da det for første gang

ble foreslått som innsatsområde for foreningen. Det ble

da nedsatt en prosjektgruppe som har utarbeidet flere

prosjektforslag. På landsmøtet i 2003 ble det vedtatt

at foreningen viderefører arbeidet med internasjonal

solidaritet, men det ble ikke avsatt noen midler til dette.

I 2005 valgte hovedstyret likevel å avsette inntil 60 000

14


LANDSMØTE '05

Studentene skeptiske til sektormodell

Med en ren sektororganisering vil studentmedlemmene i Samfunnsviteren falle utenfor,

mener studentdelegatene på landsmøtet. De understreker betydningen av en lokal

forankring til foreningen, slik fylkeslagene fungerer for studentmedlemmene i dag.

TEKST OG FOTO: KARI-ANNE ULFSNES

Studentrepresentantene på landsmøtet var skeptiske til

det opprinnelige forslaget om å organisere Samfunnsviterne

etter sektor. Selv om det endelige forslaget til

vedtak innebar en opprettholdelse av fylkeslagene, var

studentene likevel fornøyd med at flertallet på landsmøtet

gikk inn for en løsning som innebærer at det må

jobbes videre med grunnlaget for en mer omfattende

organisasjonsendring.

- Studentenes tilknytning til Samfunnsviterne går

gjennom fylkesavdelingene. Det er de som er vårt

bindeledd til organisasjonen, fortalte landsmøtets studentdelegater

i en samtale med Samfunnsviteren etter

landsmøtets slutt.

- I seg selv har sikkert sektormodellen mye for seg,

men for studentene innebærer en slik modell at vi faller

utenfor. Vi er jo ikke knyttet til noen sektor som studenter,

sa Mona Renolen (NTNU), Tora I. Rasmussen

(UiS), Jacob N. Øien (UiTø), John Åge Haugen (UiO)

og Sindre Utne (UiB).

Ingen egne fora

I dag har studentmedlemmene i Samfunnsviteren

ingen egne fora i organisasjonen. De har heller ingen

spesifikk kontaktperson i sekretariatet, og studentene

har ikke en egen representant i hovedstyret. På landsmøtene

skal imidlertid studentmedlemmene være

representert med en delegat fra hvert universitet, og

fylkesstyrene i fylker hvor det er universitet er pålagt å

velge en studentrepresentant i tillegg til de faste styremedlemmene.

Fylkesavdelingene er også pålagt

et særlig ansvar for rekruttering av og aktiviteter

rettet mot studenter.

Forventninger

Når det gjelder forventninger til det nye hovedstyret,

håper studentene at det nye styret vil

jobbe med utfordringer som den nye gradsreformen

skaper i forhold til rekrutteringsgrunnlag og

samfunnsviteridentiteten. Videre mener de at forbundet

kan jobbe mer med studentrekruttering, men også med

å videreutvikle tilbudet til studenter.

Studentene ønsker også at det blir utredet hvordan

studentene kan høres og få muligheten til å delta i

forbundets arbeid i forhold til en organisasjonsendring.

– Vårt mål er å få en studentrepresentant inn i hovedstyret,

avslutter de.

Påtroppende leder i Samfunnsviterne, Odd Jenvin,

sier i en kommentar at det er viktig å jobbe videre

med rekruttering av studenter og med hva slags tilbud

foreningen skal ha til studentmedlemmene. – Jeg

mener at Samfunnsviterne ikke kan si seg fornøyd

med innsatsen overfor studentene selv om sekretariatet

og flere av fylkeslagene har gjort et solid stykke

arbeid på dette feltet. Foreningen må jobbe videre

for å få økt aktivitet blant studentene og kontinuitet i

studentrepresentasjonen, sier Jenvin.

Studentene er skeptiske til en ren sektormodell. Studentdelegatene, fra venstre

Tora I. Rasmussen (UiS), Mona Renolen (NTNU), Sindre Utne (UiB),

Jacob N. Øien (UiTø) og John Åge Haugen (UiO).

- For meg er det i alle fall viktig at jeg har en

lokal tilknytning til forbundet, sa Mona Renolen.

De andre sluttet seg til: - Gjennom fylkesavdelingene

får vi også møtt samfunnsvitere som

er ute i jobb, og vi får kunnskap om fagforenings-

og organisasjonsarbeid som vi ikke vil få

hvis studentenes tilknytning til forbundet bare

skal skje gjennom studentfora.

15


ARBEIDSLIV

Når interesse og en

TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK, SAMFUNNSVITEREN

Guro Voss Gabrielsen ble ferdig utdannet samfunnsgeograf

i 1999. Hovedoppgaven skrev hun om temaet

urbanitet, kultur og endring på Grünerløkka. Det høres

kanskje trendy ut, og er nok det, men den gang var det

ingenting som het bygeografi ved instituttet og knapt

noen som tok for seg studier av by og identitet. For

Voss Gabrielsen handlet det etterhvert om å skrive seg

gjennom området der hun vokste opp og har bodd

størstedelen av livet.

- Jeg er et skikkelig asfaltbarn, ler Guro Voss

Gabrielsen. - Bodde flere steder på Grünerløkka, og

senere på oppsiden i Sannergata. Da synes jeg at jeg

flyttet langt. Men, det var altså bare noen kvartaler

lenger opp.

Ubevisste valg

Som så mange andre var ikke Voss Gabrielsen særlig

målrettet i studievalg. At det ble samfunnsgeografi mener

hun var svært tilfeldig. Det var noe med at det stod

bakerst i studiekatalogen.

- Jeg hadde grunnfag i pedagogikk og sosialantropologi.

Hva jeg skulle gjøre fremover var jeg ikke sikker

på. Som det meste andre jeg skal bla gjennom, leste

jeg studiekatalogen bakfra. Der stod det en artikkel

om samfunnsgeografi. At vi ble en fin gjeng som tok

grunnfag sammen, gjorde nok sitt til at faget ble mer

interessant – så interessant at de fleste av oss gikk videre

på hovedfag.

Samfunnsgeografi, forteller Voss Gabrielsen, er et litt

sært og dermed vanskelig plasserbart fag. I starten, på

midten av 1990 tallet, var faget underlagt MATNAT

faktultetet, men etter hvert ble det et samfunnsfag.

- Da jeg ble ferdig utdannet i 1999, var det mange

medstudenter som fikk jobber i offentlig administrasjon.

Jeg var litt mer vinglete. Jobbet et halvt års tid på

Marcus Thranes hospits, og reiste til Sør-Afrika. Fin tid,

og utrolig lærerik.

Parallelt var Voss Garbrielsen aktivt interessert i debatter

omkring det urbane. Tok del i politiske kafe på Gabler,

arrangerte bykonferanse, og så kom altså telefonen fra

Norsk Form.

Norsk Form

- Da jeg startet i Norsk Form var prosjektet de ønsket

å belyse ganske vagt, og med grenser som gjensto å

formulere. Starten var altså å definere og konkretisere.

Jeg er ikke særlig god til å sette grenser verken på den

ene eller andre måten, men prosjektet ble til underveis

og selv om det er en krevende arbeidsform skulle det

ikke forundre meg om det var til det beste, forteller

Guri Voss Gabrielsen.

Forprosjektet fikk sin videreføring i et fireårig prosjekt

med Husbanken som viktigste samarbeidspartner. Målet

var å gjennomgå potensialet for ny boligarkitektur

og se boligbyggingens og boligarkitekturens plass i

dagens byutvikling. I det løpet kommer man innom

planleggere, utbyggere, meglere og ikke minst pressen.

Til tross for at det kan virke sånn, er det ikke nødvendigvis

slik at alle småbarnforeldre ønsker å flytte fra

sentrum. Boligbyggingen (sammensetning og kvalitet

i transformasjon og nybygging) er med på å styre

prosessene.

16


ARBEIDSLIV

- Det var etter at jeg skrev en artikkel om hovedoppgaven min i ukeavisen

Morgenbladet, at tidligere direktør i Norsk Form Peter Butenschøn tok kontakt.

Han trengte noen som kunne lage et forprosjekt om boliger i by , forteller

samfunnsgeograf Guro Voss Gabrielsen. Nå er hun aktuell med boka som

oppsummerer konklusjoner fra prosjektet.

gasjement blir jobb

17


ARBEIDSLIV

I perioden har vi laget en serie temahefter. Holdt

foredrag for ulike involverte grupper. Politikere, skoler,

boligplanleggere og arkitekter. Jeg har jobbet tett med

mange arkitekter , noe som er en interessant opplevelse.

Kombinasjon av kunnskap er bra. Jeg har lært mye

av dem og jeg har vel kunnet tilføre elementer som

de ikke ser gjennom sine arkitektbriller. Man kan vel

si at arkitekter er utrolig orientert mot problemløsning,

mens samfunnsvitere er ditto problemorienterte.

Mange arkitekter mangler dessuten teori om samfunnsmessige

og sosiale implikasjoner av arkitektur.

Som så mange andre prosjekter ved Norsk Form

har prosjektet Guro Voss Garbrielsen har ledet, vært

utadrettet. Det har vært viktig under hele prosessen

å snakke med de involverte partene, skape rom for

dialoger og å dele kunnskap.

Full pakke

Gjennom å lede et prosjekt hos Norsk Form må en

fungere på mange plan. Prosjektet skal finansieres,

noe som betyr at halvparten av midlene som regel

må komme utenfra. Samarbeidspartnere skal skaffes,

du skal presentere og ha styring på bruken av midlene

underveis.

- Jeg har lært masse i denne perioden. Planen var å finne

på noe annet etter dette prosjektet, men nå ser det

ut som at det dukker opp noe spennende som jeg ikke

klarer å holde meg borte fra. Nemleg en kartlegging

av tilgjengelig uteareal for barn og unge. Det er ganske

rart at det ikke finnes mer dokumentasjon på akkurat

dette. Oslo kommune vet alt om hvor grevlingene holder

til, men lite om hvor barn og ungdom beveger seg i

sentrum, ler Voss Gabrielsen, som ivrig skisserer planene

om å laste informasjonen inn i GIS-baserte digitale kart

som kommunen benytter i sin arealplanlegging. Hun er

tydelegvis klar for neste oppgave.

De nærmeste to årene blir altså Voss Gabrielsen trolig

å finne i tilknytning til Norsk Form. Det er som hun

sier ikke så lett å finne andre steder der en får så mange

utfordringer, og som gir henne muligheten til å jobbe

med noe hun brenner så inderlig for.

Bo i bysentrum

By i bosentrum

Denne boka handler om storbyen som bomiljø og

boliglivet i et bymiljø. Er byens ulike rom romslige

nok for mennesker av alle slag Hvem er det plass til

i de byboligene som bygges og selges nå Vi spør om

nærmiljø er for gammeldags for alle, eller om det er de

sterkeste stemmene i byutviklingen som bestemmer

at tida nå er moden for flyktige forbindelser

- og bare det. Hva med barn, gir dagens by - og

boligutvikling gode nok vilkår for dem Byen kan

framkalle frykt- utvikler den også tillit mellom folk

Norsk Form

ISBN: 82-452-0034-4

Boka er skrevet med en dobbel synsvinkel - den

unge kvinnelige samfunnsgeografens og den

middelalderende mannlige arkitektens. De to

forfatterne Guro Voss Gabrielsen og Bård Isdahl

oppsummerer her prosjektet bolig:urban, et fireårig

samarbeid mellom Husbanken og Norsk Form.

Gunnar Staalesen, kjent for en rekke kriminalromaner

samt romantrilogien om Bergen 1900 - 1950 - 1999,

forteller i et spesialskrevet kapittel om sitt eget liv i

byleilighet og oppvekst i Bergens bylandskap.

18


Akademikerne helse:

Full seier i arbeidsretten og full

seier i mekling

Etter 20 måneders forhandlinger, arbeidsrettssak og mekling

kom oppgjøret for Samfunnsviternes medlemmer i

helseforetakene endelig i havn.

Det sentrale i meklingsløsningen er at de sosiale bestemmelsene

fortsatt skal forhandles av Akademikerne Helse

på sentralt nivå, og ikke på det enkelte helseforetaket.

Rettstilstanden er uendret på dette punkt. De lønnstilleggene

som er fremforhandlet lokalt gis med virkning

fra 1. januar 2005, med mindre annet er avtalt i de lokale

forhandlingene i den enkelte virksomhet. Det er også

enighet om å ta opp lønnsforhandlinger i 2006 med virkning

fra 01.01.06.

Videre ble det enighet om å nedsette et utvalg bestående

av Akademikerne Helse og NAVO for å se på forhandlingsordningen

for helseforetakene, et arbeid de andre

hovedorganisasjonene også er invitert til å delta i. Det er

imidlertid grunn til å merke seg at til tross for at Akademikerne

Helse har seiret fullt ut i arbeidsretten og i

mekling, så insisterer NAVO på omkamp om innholdet,

varighet og reguleringsnivå for de sosiale rettighetene

i 2006. Mer informasjon om det langvarige oppgjøret,

arbeidsrettssaken og meklingen er å finne på Samfunnsviternes

nettside.

ARBEIDSLIV

Topp 10 internasjonale menn

I fjor ble det for første gang kåret Topp 10 internasjonale

kvinner. I år skal kåringen utvides også til å kåre Topp 10

internasjonale menn. En av de ti nominerte er Famara

Sanayang. Samfunnsviter og aktiv i fagforeningen i

en årekke. Prisen deles ut av Mangfold i Arbeidslivet

(MIA).

Famara er født i Gambia og kom til Norge da han var 23

år gammel. Han forteller at han valgte å bli samfunnsviter

fordi han var samfunnsengasjert.

I dag jobber han som rådgiver i en forskning- og

utviklingsenhet ved Sykehuset Østfold, og hevder at

han ikke bevisst og strategisk har jobbet seg oppover i

systemet. Om ti år håper Famara at han ikke har stagnert,

noe som ikke nødvendigvis betyr avansement.

- Kanskje andre faglige utfordringer Det med yrkesmål

er vanskelig å si noe om, men jeg kunne tenke

meg en jobb med litt større

internasjonal perspektiv, som

for eksempel i WHO systemet,

når jeg blir stor.

Samfunnsviteren Famara Sanyang er

nominert som en av ti kandidater til

Topp 10 internasjonale menn.

Avdelingsdirektør (kode 1218) i Utdannings- og forskningsdepartementet

(fra 1.1.06 Kunnskapsdepartementet), Opplæringsavdelingen

Opplæringsavdelingen har ansvar for å utvikle og

iverksette den nasjonale utdanningspolitikken for

grunnskole og videregående opplæring. For tiden er

gjennomføringen av ”Kunnskapsløftet” – reformen i

grunnopplæringen, og arbeidet med kvalitet i grunnopplæringen

for øvrig sentrale oppgaver.

Det er ledig stilling som leder av seksjon for

kvalitetsutvikling.

Seksjon for kvalitetsutvikling har bl.a. ansvar for:

•Struktur og innhold i grunnskole og videregående

opplæring (læreplaner, fag- og timefordeling,

elevvurdering).

•Nasjonale utviklingsstrategier og utviklingsarbeid.

•Forskning og evaluering.

•Statistikk og annen dokumentasjon om grunnopplæringen,

herunder det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.

For stillingen kreves det høyere utdanning, gjerne

samfunnsvitenskaplig, og gode lederegenskaper.

Det kreves evne til å se helheten i utdanningsfeltet

og interesse for samarbeid på tvers av organisasjonsenheter

og politikkområder. Det vil bli lagt vekt på

kjennskap til utdanningspolitikk, erfaring fra dokumentasjon

og forskning, gode samarbeidsevner og

evne til å motivere og veilede medarbeidere.

På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at

arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen

generelt, både m.h.t kjønn og kulturelt

mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer

med minoritetsbakgrunn til å søke. Som IA- virksomhet

legger departementet vekt på å tilrettelegge

arbeidsforholdene for personer med redusert funksjonsevne.

Lønnstrinn: 60-84

Søknadsfrist 09.12.2005

Nærmere opplysninger ved ekspedisjonssjef Johan

Raaum, tlf. 22 24 76 00 eller mob.93 44 52 03.

Søknad sendes elektronisk via jobb.dep.no/ufd.

ref.nr. "UFD 2005-037"

19


ARBEIDSLIV

Et uvanlig sprang

Det er ingen hemmelighet at de fleste samfunnsvitere finner seg jobb

innenfor offentlig forvaltning. Og at en etter den første jobben gjerne

har en livslang karriere i offentlig sektor, er kanskje enda mer sant.

Men det gjelder ikke alle. Og vet du, det går faktisk an å skifte beite

undervegs.

Ser en på tall fra Samfunnsviternes fagforening medlemsregister,

ser en at hele 80 % av en medlemsmasse

på 5400 jobber innenfor offentlig forvaltning. Det betyr

at det meste av den kompetanse samfunnsvitere sitter

på brukes innen statlige eller kommunale arbeidsplasser.

Og at vi velger vekk et stort og spennende privat

arbeidsmarked.

Selv om offentlig forvaltning utgjør et bredt spekter av

faglige utfordringer og fagfelt, så er det et paradoks at

vi velger så smalt. Spørsmålet er hvordan vi som samfunnsvitere

kan utvide vårt nedslagsfelt og la vår kompetanse

komme til nytte også i det private næringsliv.

Å skifte beite

Christian Henrik Bergh er en av de få som gjør statistikken

over hvor en bør jobbe til skamme. Han jobbet

først i fem år innenfor offentlig forvaltning,

da han bestemte seg for å gjøre noe annet.

- Da jeg avsluttet mitt hovedfag

hadde jeg holdt militærtjenesten på vent

noen år. Egentlig var det litt lurt, ler Bergh.

- Etter bare to uker på befalskolen ble jeg

nemlig plassert i Forsvarsdepartementet, og

dermed hadde jeg fått min første jobb, og

ikke minst forvaltningserfaring. Neste jobb

var i Etterretningstjenesten der jeg jobbet

innen feltet internasjonalt samarbeid og med

sikkerhetspolitiske analyser.

- Men så ville du skifte jobb

- Etter fem år i offentlig forvaltning

var jeg ganske bevisst på at jeg ville

skifte arbeid. Selv om jeg trivdes godt der

jeg var, både med arbeidsoppgaver og kollegaer,

var jeg klar for å gjøre noe annet. Noe

mindre byråkratisk. En jobb der jeg kunne

bruke et større spekter av meg selv. Etter

noen runder fant jeg ut at jeg aller helst

kunne tenke meg å skifte til privat sektor.

TEKST OG FOTO: GUNN KVALSVIK

Bergh understreker at han er opptatt av å ha en jobb

der han får brukt faget sitt, og at dette var en viktig

forutsetning da han søkte nye jobber. Det føles feil å la

seks års kompetanse gå til spille.

- Jeg tror mange samfunnsvitere finner faglig

interessante tema innen forvaltningen, og at det kanskje

er en av grunnene for at vi søker oss dit og kanskje

også blir. Det er heller ingen hemmelighet at markedet,

slik det er i dag, er mindre i privat sektor. Da jeg fant

stillingsannonsen fra Rambøll Management så jeg fort

at dette var noe for meg. Her fikk jeg bruke metode og

teori fra mitt fag, på samme tid som jeg kunne tenke

marked, tilbud og etterspørsel. Jeg var heldig og fikk

jobben, og i august i år startet jeg her.

Jeg tror mange samfunnsvitere finner faglig interessante jobber innenfor forvaltningen, men det kan

anbefales å skifte beite, forteller Christian Henrik Bergh i Rambøll Management.

20


ARBEIDSLIV

Rambøll er et stort internasjonalt selskap med avdelinger både i Danmark, Tyskland, Sverige og Norge.

Forskjeller

Ifølge Bergh overdriver mange forskjellene mellom det

å arbeide innfor privat og offentlig sektor. I hans tilfelle

er det mye likt siden den største kunden faktisk er de

store departementene. Likevel peker han på en del

vesensforskjeller.

- Selv om jeg nettopp har startet i Rambøll

Management, mener jeg at jeg kan avlive noen av

mytene som er knyttet til den store forskjellen mellom

offentlig og privat sektor. Særlig er det mange som er

redde for at tempoet er forskjellig. Jeg jobbet mye også

i mine jobber innenfor offentlig sektor, jeg. Faglig får

jeg brukt meg minst like mye som jeg gjorde i mine

tidligere jobber. Kanskje kan jeg si at jeg får brukt meg

enda mer, siden Rambøll Management er åpnere for

nytenking, og at det derfor er større rom for å utvikle

arbeidsmetodene. Vi har for eksempel en målsetting om

å være de fremste på metodologi – altså på metoder for

analyser – noe en ikke akkurat kan si er en målsetting i

det offentlige.

- Hva er den største forskjellen

- En må tenke på en annen måte når en

jobber i privat næringsliv. Du koster penger, og det

er alltid krav til inntjening. Jeg må ha kunder, jeg må

fakturere og det må synes at jeg bidrar til alt fra å

holde produktiviteten oppe og å betale husleie. I tillegg

kjenner en på kroppen at vi er innenfor markedet, vi

konkurrerer og vi må selge. Det er spennende.

Gode råd

Der finnes ingen oppskrifter på hvordan en bør handle

for å satse på en jobb innenfor privat næringsliv. Og

jobben til Bergh er bare en av mange svært ulike jobber

som finnes der ute.

- Jeg tror at det er viktig å allerede på hovedfagsnivå,

eller det som nå heter master, å være bevisst på

hva en ønsker for fremtiden. Mange arbeidsgivere ser

for eksempel på aktiviteter ved siden av studiene som

viktige, andre er opptatt av tema og tilknyttinger en har

gjort. I tillegg tror jeg at en må se på hva type menneske

en er og hvilke arbeidsoppgaver som kan passe. Det

er ingen hemmelighet at en må like å selge seg inn og

en må ha forståelse for markedstenking i mange private

jobber.

Han tenker seg litt om: - Det blir litt mer virkelig å

jobbe privat. En har en vare som er bestilt, den skal

leveres i tide og i god kvalitet slik at kunden kommer

tilbake.

- Jeg hadde en spennende hovedfagsperiode der jeg

knyttet meg opp mot ARENA og følte jeg jobbet på et

konkret og veldig aktuelt felt. Tror det er et lurt trekk å

skrive om noe som er aktuelt og å knytte seg opp mot.

F A K T A

Christian Henrik Bergh er Cand. Polit med hovedfag

i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. I 2000 var han

ferdig med sitt hovedfag der han såg på hvordan Norge

tilpasset seg EU via EØS avtalen.

Rambøll Management er nyetablert i Norge

og har i dag 10 ansatte. De fleste ansatte har samfunnsvitenskapelig

utdanning. Den viktigste kundegruppen

er offentlig forvaltning.

Rambøll Management har kontorer i Danmark,

Tyskland, Sverige og Norge. Målet er å bli den

største leverandøren av konsulent-tjenester til offentlig

sektor.

Les mer på: www.ramboll.management.com

21


ORGANISASJON

Organisert. Som du

De fleste som organiserer seg gjør det fordi det er en forsikring mot vilkårlig

behandling i arbeidslivet, samt for å bli hjulpet i lønnsforhandlinger. Jeg

vil påstå at begge begrunnelsene er mer relevante nå enn på lenge. Spørsmålet

må derfor ikke være om man skal organisere seg, men hvor man bør

organisere seg.

AV KNUT AARBAKKE, RÅDGIVER SAMFUNNSVITERNE

Samfunnsvitere benyttes i flere og flere funksjoner i

arbeidslivet. Vår medlemsvekst er faktisk størst i sykehusene

og i privat sektor. Dette viser at samfunnsvitenskapelig

kompetanse er anvendelig, noe som etter

hvert også gjør den mer etterspurt. Samtidig utvikler

arbeidslivet seg i retning av større krav til den enkelte

og tettere fokus på effektivitet og økonomiske resultater,

også i offentlig sektor. Samlet gir dette et arbeidsliv

som er mer individuelt enn kollektivt orientert, mer

innrettet på resultatlønn enn regulativlønn, og mer

fokusert mot markedsverdien enn mot grunnverdien av

samfunnsvitenskapelig og øvrig akademisk kompetanse.

Dette stiller selvsagt store krav til fagforeningen din,

som skal tilby hjelp som passer den arbeidshverdagen

du er en del av.

Samfunnsviternes fagforening, og de fleste andre foreningene

i Akademikerne har bra medlemsvekst. Dette

skyldes både større kull av ferdig utdannede akademikere

og større total sysselsetting. Men det skyldes også

at stadig flere vil være medlemmer hos oss i stedet for

i andre fagforeninger. Dette er et signal om at stadig

flere faktisk ønsker den politikken for arbeidslivet som

Samfunnsviterne og Akademikerne arbeider for; mer

delegering innenfor felles, overordnede rammer.

at viktige sosiale rettigheter som lønn under sykdom,

svangerskapspermisjoner og pensjonsvilkår skal være

like for alle våre medlemmer i sykehusene. NAVO

har imidlertid ønsket at slike bestemmelser skal inngå

i de virksomhetsvise tariffavtalene, altså i det enkelte

helseforetak.

Denne uenigheten gjorde at det pågikk forhandlinger

i sykehussektoren i 18 måneder, før saken fant sin

foreløpige løsning hos Riksmeklingsmannen tidlig i

november i år. Resultatet er at de sosiale bestemmelsene

fremdeles reguleres på nasjonalt nivå, og erfaringen

viser at det nytter å fremstå med fasthet i viktige prinsipielle

spørsmål. Samtidig har vi vært enig med NAVO

i at forhandlinger om lønn hører hjemme i den enkelte

virksomhet, og ikke på nasjonalt nivå der mulighetene

for differensiering og lokale tilpasninger ikke finnes. Jeg

er overbevist om at det først og fremst er i forhandlinger

i den enkelte virksomhet vi kan få frem det særpreg

og den spesielle verdi våre medlemmer representerer.

Som organisert er du også forsikret mot vilkårlig behandling i arbeidsforholdet ditt.

Et bilde på denne utviklingen har vi fått i sykehussektoren.

Sykehusene våre var tidligere, med noen få

unntak eid av fylkeskommunene, og de ansatte fikk

sine sosiale bestemmelser og lønnsbestemmelser bestemt

gjennom forhandlinger mellom organisasjonene

og Kommunenes Sentralforbund. Da staten overtok

eieransvaret ble arbeidsgivertilknytningen endret til

Arbeidsgiverforeningen NAVO, der man har tradisjon

for avtalebestemmelser og avtalestrukturer som ser

helt annerledes ut. Akademikerne helse, som Samfunnsviterne

deltar aktivt inn i, har hele tiden hevdet

22


Det sosiale nettverket skal imidlertid være likt for alle,

og resultatet i sykehussektoren gir oss den nødvendige

lokale handlefrihet når det gjelder lønnsbetingelser,

samtidig som sentrale rettigheter knyttet til permisjoner

og pensjoner er sikret som like rettigheter for

alle. Det bør forresten nevnes spesifikt at det altså var

Akademikerne, ikke LO eller andre, som tok kampen

med NAVO for å sikre nasjonal regulering av de sosiale

rettighetene.

Som organisert i Samfunnsvitere er du derfor sikret

at vi kjemper for dine sentrale rettigheter, samtidig

som vi er opptatt av å gi muligheter for at du også kan

få lønnsutvikling tilpasset den kompetansen du sitter

på og den innsatsen du bidrar med. I Norge er det

tradisjon for at mesteparten av lønnsmidlene fordeles i

sentrale tariffoppgjør, noe som har gjort det tilnærmet

umulig å unngå profiler på oppgjørene som først og

fremst treffer de store gruppene. Samfunnsvitere og

øvrig akademisk arbeidskraft blir aldri det store flertallet

i arbeidslivet, og selv om lønnsnivået vårt, spesielt

i det offentlige gjerne skulle vært høyere, treffer ikke

lavtlønnstillegg og andre tiltak for store arbeidstakergrupper

våre medlemmer.

Husk å gi oss beskjed!

Som organisert er du også forsikret mot vilkårlig

behandling i arbeidsforholdet ditt. Samfunnsviternes

sekretariat har et jevnt nivå av saker av arbeidsrettslig

karakter til behandling, og enkelte av dem sendes over

til vårt advokatkontor. Som regel finnes det en løsning

i slike saker som gjør at medlemmene unngår en

slitsom og opprivende runde i rettssalen, men dersom

vi er nødt til å ta ut søksmål gjør vi selvsagt det. Sakene

er som oftest knyttet til omorganisering og nedbemanning,

eller til samarbeidsforhold, mobbing og dårlig

arbeidsmiljø. Ved å gå inn i den enkeltes sak danner

vi oss et rimelig godt bilde av hva som har skjedd og

hva som kan være en fornuftig løsning på det aktuelle

problemet. Da slike saker ofte er tidkrevende vil det å

kjøpe den nødvendige bistand fort bli kostbart, men

som medlem vil du ikke bli belastet slike kostnader i

det hele tatt.

Å velge organisasjon er selvsagt opp til den enkelte.

Samfunnsviternes fagforening har gjort et bevisst valg

ved å være tilsluttet Akademikerne, og jobber gjennom

vårt medlemskap her for de løsninger vi tror er best

for våre medlemmer. Samtidig er vi selvsagt avhengig

av tett dialog med medlemmene for å vite hva de er

opptatt av, og hva som skal være Samfunnsviternes politikk.

Vi er det naturlige valget for samfunnsvitere, og vi

håper fortsatt å vokse, slik at vår innflytelse blir styrket

både på den enkelte arbeidsplass, internt i Akademikerne

og i den generelle samfunnsdebatten.

ORGANISASJON

Hvem er hvem

i sekreteriatet

Daglig leder

Gunn Elisabeth Myhren,

Telefon: 2102 3394

gunn.myhren@samfunnsviterne.no

Forhandlingssjef

Rikke C. Ringsrød

Telefon: 2102 3395.

rikke.ringsrod@samfunnsviterne.no

Rådgiver

Knut Aarbakke

Telefon: 2102 3399

knut.aarbakke@samfunnsviterne.no

Informasjonsrådgiver

Silje Opheim

Telefon: 2102 3397

silje.opheim@samfunnsviterne.no

Regnskapskonsulent

Inger Pedersen

Telefon: 2102 3392

inger.pedersen@samfunnsviterne.no

Juridisk rådgiver

Johnny Marken

Telefon: 2102 3389

johnny.marken@samfunnsviterne.no

Administrasjons- og informasjonskonsulent

Linn Christel Frostad

Telefon: 2102 3396

linn.christel.frostad@samfunnsviterne.no

Organisasjonskonsulent

Hanne Stenli

Telefon: 2102 3398

hanne.stenli@samfunnsviterne.no

Organisasjonssekretær

Beate Magerholm

Telefon: 21023390

beate.magerholm@samfunnsviterne.no

23


B-blad

RETURADRESSE:

Samfunnsviternes fagforening

Tollbugt 35, 0157 Oslo

Samfunnsviternes fagkonferanse Oslo, 17. februar 2006

Fag og forskning anno 2006

- hva skjer innen

samfunnsvitenskapen

Lenge siden siste forelesning Fagkonferansen 2006 vil preges av

faglige forelesninger med formål om å presentere hva som rører seg i

de samfunnsvitenskapelige fagdisipliner i dagens (og morgendagens)

forskning og utdanning. Hensikten er å presentere nye utviklingstrekk

innen de ulike samfunnsvitenskapelige grenene. Har det utviklet seg nye

teorier siden brorparten av Samfunnsviternes medlemmer avsluttet sine

studier Fagutvalget i Samfunnsviterne står som arrangør for konferansen,

og ønsker å gi arrangementet en ren faglig vinkling ved å invitere forskere

og professorer fra våre universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter

til å gi våre medlemmer litt påfyll fra egne fagretninger.

Statsviter og professor Hanne Marte Narud har forskningstermin i

Nederland og kommer ens ærend for å forelese om sin forskning.

Sosiologen Trond Blindheim vil forelese om forbrukersosiologi og

metode- og teoribruk i den hyperkommersielle sfæren.

Alfred Telhaug - et kjent og kjært navn for våre medlemmer med

pedagogisk utdannelse.

Kristian Stokke inviterer til forelesning særlig myntet på

samfunnsgeografene blant Samfunnsviternes medlemmer.

Sett av fredag 17. februar, nærmere informasjon om konferansen sendes alle

medlemmer og publiseres på Samfunnsviternes hjemmesider.

Trond Blindheim

Kristian Stokke

Alfred Telhaug

24

Samfunnsviternes fagforening

Tollbugt. 35, 0157 Oslo

Telefon: 21 02 33 90

www. samfunnsviterne.no

post@samfunnsviterne.no

Telefaks: 21 02 33 91

More magazines by this user
Similar magazines