30.01.2015 Views

Kommune som satser! - Fagbladet Økologisk Landbruk

Kommune som satser! - Fagbladet Økologisk Landbruk

Kommune som satser! - Fagbladet Økologisk Landbruk

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

kulturlandskap<br />

<strong>Kommune</strong> <strong>som</strong><br />

<strong>satser</strong>!<br />

Hemnes kommune i<br />

Nordland ønsker å åpne opp<br />

kulturlandskapet ved å gi støtte til<br />

skjøtselstiltak på innmarksbeiter.<br />

Et av vilkåra er at det ikke<br />

blir brukt kunstgjødsel eller<br />

sprøytemidler på beitene. Veien til<br />

økologisk drift er dermed kort!<br />

Kjell Arne Augustsen | Norsk<br />

<strong>Landbruk</strong>srådgiving Helgeland<br />

Generelt er gjengroing i kulturlandskapet<br />

en stor og viktig utfordring i Hemnes<br />

kommune. Gjengroing fører til tap av<br />

verdier med både høg kulturhistorisk-,<br />

biologisk mangfold- og estetisk verdi. For<br />

å begrense tapet av disse verdiene, er det<br />

viktig å opprettholde en del av de gamle,<br />

åpne kulturmarkstypene.<br />

Økologiske innmarksbeiter<br />

bevarer biologisk mangfold<br />

Fra sammendraget fra masteroppgave<br />

til Ronny Skansen om kartlegging<br />

og verdisetting av kulturlandskapets<br />

biologiske mangfold i Hemnes kommune,<br />

står det i sammendraget at ”Ved å<br />

gjennomføre de ulike skjøtseltiltak og<br />

omplassering av beitetrykk på enkelte<br />

plasser, så vil dette bevare og kanskje øke<br />

det biologiske mangfoldet i fremtiden.<br />

Verdien av lokalitetene vil øke”. De<br />

gamle kulturmarktypene <strong>som</strong> det er best<br />

utsikter til å bevare i et større omfang,<br />

er de beitebetingede typene. Dette<br />

vil si beiteskoger og naturbeitemark.<br />

Mange slike områder er fortsatt intakte<br />

og utgjør en naturlig del av driften på<br />

gårdsbrukene.<br />

For å nå målet med ivaretaking<br />

av kulturmarkstypene, har Hemnes<br />

kommune satt <strong>som</strong> vilkår på sine<br />

vedtak om at det hverken skal brukes<br />

sprøytemidler eller kunstgjødsel på<br />

omsøkte areal under SMIL-ordningen.<br />

Dette gjør at innmarksbeiter <strong>som</strong> mottar<br />

SMIL-midler, lett kan omlegges til<br />

økologiske arealer.<br />

Ravinedaler <strong>som</strong> beites av<br />

storfe og sau<br />

I juni var en engasjert gjeng på<br />

markvandring for å se på innmarksbeiter<br />

i ravinelandskap hos Frode Solbakken<br />

på Baklandet i Hemnes kommune.<br />

Fra tidligere tider har området vært<br />

aktivt brukt <strong>som</strong> innmarksbeite.<br />

Gjengroingsspøkelset hadde satt preg på<br />

området etter mange år uten aktivt beite.<br />

Det er gjort en betydelig innsats i å<br />

restaurere området, <strong>som</strong> er på ca 120<br />

daa, til innmarksbeite for å beholde<br />

det gamle kulturlandskapet med dets<br />

biologiske mangfold. <strong>Kommune</strong>n har<br />

vært inne med SMIL midler på 400<br />

kr/da. Det har vært brukt hogstmaskin<br />

for å ta ut virke der det var mulig. Om<br />

man lykkes med ryddingen av gammel<br />

kulturmark, er avhengig av hvilken<br />

skjøtsel området får etterpå! Området<br />

må beites eller slås for at det fortsatt<br />

skal holde seg åpent! Elles blir det <strong>som</strong><br />

det var før ryddingen, etter bare 2-3 år.<br />

Området drives i dag økologisk og beites<br />

med høylandsfe.<br />

Innmarksbeite <strong>som</strong> ressurs<br />

Ravinedalene er mark <strong>som</strong> vil kunne<br />

gi høyproduktive beiter. Fra tidligere<br />

tider var disse innmarksbeitene en stor<br />

ressurs for gårdsbrukene. Som mange<br />

andre steder flytta kua inn og nullbeiting<br />

ble praktisert. Tendensen er i Hemnes<br />

<strong>som</strong> mange andre steder i Nordland<br />

at melkeproduksjonen legges ned på<br />

gårdene. Noen velger da å satse videre<br />

med kjøttfe eller sau.<br />

Kjøttfeet utnytter disse beitene godt<br />

og er effektive skog- og ukruttryddere<br />

slik at området holdes åpent og forblir<br />

gode beiteområder. Den besetningen<br />

med høylandsfe vi besøkte hentet hele<br />

<strong>som</strong>merfôret på beitene. Etter hvert <strong>som</strong><br />

beitene er restaurert, utrykte bonden <strong>som</strong><br />

eide feet at han burde øke besetningen<br />

for å holde beitetrykket oppe. Noe <strong>som</strong><br />

ble diskutert var å dele inn området i<br />

flere beiter slik at det kunne praktiseres<br />

en form for skiftebeiting. Dette vil<br />

gjøre det mulig å utnytte beitenes<br />

produksjonspotensial bedre. Det er bedre<br />

Hemnes kommune gir SMIL-midler for å holde kultu<br />

med firkantblad for å fjerne oppslag av or, tyrihjelm o<br />

Høylandsfe ute på jobb for å holde kulturlandskapet<br />

å beite et område godt ned og så la det få<br />

komme seg, slik at dyra får god veksterlig<br />

mark å komme tilbake til.<br />

Man bør også tenke på dette med<br />

vår- og høstbeite. Hard beiting på høsten<br />

gjør dårlig overlevelse på mange arter.<br />

For eksempel får hvitkløver <strong>som</strong> beites<br />

for hardt på høsten, dårligere overlevelse<br />

26 Nr. 3<br />

2009


ØkoLØFT for Trøndelag og Helgeland<br />

Delprosjekt 1 – Lønn<strong>som</strong> produksjon av økologisk storfekjøtt<br />

rlandskapet åpent. Et tiltak er bruk av ryddesag<br />

g bregner. Foto: Kjell Arne Augustsen.<br />

åpent etter rydding. Foto: Kjell Arne Augustsen.<br />

og mindre produksjon neste år. Dette<br />

vil gi mindre nitrogenfiksering og bety<br />

noe for hele beitet. Beitepraksis hos<br />

mange er at feet slippes på beite ut på<br />

<strong>som</strong>meren og så går de der til seinhøsten.<br />

Det burde vært motsatt, at dyra kom ut<br />

tidligere på våren og at de ble tatt fra så<br />

tidlig at beitene fikk tid til å produsere<br />

opplagsnæring for vinteren. Høstbeite<br />

kan med fordel foregå på den enga <strong>som</strong><br />

skal pløyes opp neste år.<br />

Hemnes er en av økoløftkommunene<br />

og håpet er at det etter hvert blir<br />

produsert økologisk kjøtt på disse<br />

beitene. På den måten kombineres<br />

ønsket om et åpent kulturlandskap med<br />

stort biologisk mangfold og mer økologisk<br />

produksjon.<br />

Gråor et problem<br />

Det store problemet på beitet var et<br />

tett oppslag av orekratt. Or beites lite<br />

av storfe og sau og må i dette tilfellet<br />

ryddes manuelt. Gjengroing med gråor<br />

er et særlig problem i slike ravinedaler.<br />

Gråora er et pionertre <strong>som</strong> trives best på<br />

moldrik leirholdig jord <strong>som</strong> vi ofte finner<br />

i ravinelandskapene. Den har evnen til å<br />

ta opp nitrogen rett fra lufta gjennom en<br />

symbiose med en strålesopp. Ora virker<br />

jordforberedende med nitrogenrikt strø,<br />

og det blir også frigjort mye nitrogen når<br />

rotknollene med strålesopp dør.<br />

Gråor setter skudd både fra stubbe<br />

og rotsystem etter nedfelling, og disse<br />

kan i tillegg ha vidt rotsystem. Faren<br />

er derfor at oppveksten blir vold<strong>som</strong><br />

stor etter omfattende ryddetiltak. For<br />

å forhindre stort oppslag av oreskudd,<br />

kan man ringbarke oretrea slik at<br />

næringstransporten fra bladene ned til<br />

rota stopper opp og rota dør ut, dette kan<br />

ta 1-2 vekstsesonger. Når man ringbarker,<br />

må all bark bort i en ring rundt stammen<br />

under den nederste greina. Ringbarking<br />

kan utføres med motorsag, snidel (bøyd<br />

kniv <strong>som</strong> ligner en sigd) eller øks.<br />

I tett orekratt bør man tynne ut<br />

slik at det blir 1-2 armlengder mellom<br />

stammene, da unngår man nytt oppslag<br />

pga. skyggen resten av krattet gir.<br />

Ulempen er at de høye oretrea fortsetter<br />

å produsere masse frø <strong>som</strong> ligger i jorda<br />

og venter på en lysåpning senere engang.<br />

Rydding av skog<br />

Best effekt får ryddingen av busker og<br />

kratt når man gjør dette utpå <strong>som</strong>meren.<br />

Da fjerner man vegetasjonen mens det<br />

er maksimalt med næring i bladverket i<br />

forhold til det <strong>som</strong> er lagret i røtter, og<br />

oppvekst blir noe mindre.<br />

Blir kvistavfallet liggende etter hogst,<br />

vil dette forårsake oppgjødsling slik at<br />

store konkurransesterke arter overtar<br />

(brennesle og bringebærkratt). Man kan<br />

brenne ryddeavfallet på utvalgte steder.<br />

Den kalde asken bør så spres.<br />

Ønsker man å beholde noen tre i<br />

beitemarka, bør man prøve å skape en<br />

naturlig variasjon i avstanden mellom<br />

trea. En bør også sørge for å spare ulike<br />

aldersstadier på trea, og en bør spare<br />

eldre tre med vide kroner <strong>som</strong> gir skygge.<br />

Vide tre er og <strong>som</strong> oftest vindsterke.<br />

Smale tre bør ikke spares. For eksempel<br />

er rogn er ofte svak ved fristilling.<br />

Bregner og tyrihjelm<br />

Bregner og tyrihjelm kan også opptre <strong>som</strong><br />

problemarter på kulturmark. Tidligere<br />

eier fortalte at hun <strong>som</strong> barn fikk i<br />

oppdrag å slå ned tyrihjelm på beitene<br />

etter at de har vokst seg store midt på<br />

<strong>som</strong>meren. Har man det litt mer travelt,<br />

kan man bruke ryddesag, gjerne med<br />

firkantblad. Prosessen må trolig gjentas<br />

noen ganger inntil alle næringsstoffer er<br />

utarmet fra røttene.<br />

Bregner har ikke vanlige røtter.<br />

Der<strong>som</strong> man får opp den ”knølen” <strong>som</strong><br />

bladene vokser opp fra, er problemet løst.<br />

I områder med beiting er det fornuftig å<br />

sette saltsteiner ut på steder hvor man<br />

har problemvekster. Da vil tråkket fra<br />

beitedyra etter hvert gjøre at plantene<br />

trives dårligere og går tilbake og kanskje<br />

forsvinner helt.<br />

Fakta innmarksbeite og<br />

regelverk<br />

Med oss på markvandringen<br />

hadde vi debioinspektør Håvard<br />

Faksdal. Hans signal var at<br />

så lenge arealene var drevet<br />

etter det økologiske regelverk,<br />

godtok Debio kommunens<br />

vurdering av hva <strong>som</strong> kunne<br />

klassifiseres <strong>som</strong> innmarksbeite.<br />

Det gis ikke omleggingstøtte til<br />

innmarksbeiter. Normalt vil det<br />

være 2 års karenstid for beitene.<br />

For arealer hvor det ikke har vært<br />

brukt hverken kunstgjødsel eller<br />

sprøytemidler de siste tre årene,<br />

kan det være aktuelt å søke om<br />

godkjenning uten karenstid.<br />

Dette krever dokumentasjon fra<br />

egne notater eller bekreftelse fra<br />

tidligere eier om bruk av arealene.<br />

Det økologiske tilskuddet for<br />

innmarksbeite er 75 kr/da.<br />

kjell.arne.augustsen@lr.no<br />

1<br />

Nr. 3<br />

2009<br />

27

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!