Kommune som satser! - Fagbladet Ãkologisk Landbruk
Kommune som satser! - Fagbladet Ãkologisk Landbruk
Kommune som satser! - Fagbladet Ãkologisk Landbruk
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
kulturlandskap<br />
<strong>Kommune</strong> <strong>som</strong><br />
<strong>satser</strong>!<br />
Hemnes kommune i<br />
Nordland ønsker å åpne opp<br />
kulturlandskapet ved å gi støtte til<br />
skjøtselstiltak på innmarksbeiter.<br />
Et av vilkåra er at det ikke<br />
blir brukt kunstgjødsel eller<br />
sprøytemidler på beitene. Veien til<br />
økologisk drift er dermed kort!<br />
Kjell Arne Augustsen | Norsk<br />
<strong>Landbruk</strong>srådgiving Helgeland<br />
Generelt er gjengroing i kulturlandskapet<br />
en stor og viktig utfordring i Hemnes<br />
kommune. Gjengroing fører til tap av<br />
verdier med både høg kulturhistorisk-,<br />
biologisk mangfold- og estetisk verdi. For<br />
å begrense tapet av disse verdiene, er det<br />
viktig å opprettholde en del av de gamle,<br />
åpne kulturmarkstypene.<br />
Økologiske innmarksbeiter<br />
bevarer biologisk mangfold<br />
Fra sammendraget fra masteroppgave<br />
til Ronny Skansen om kartlegging<br />
og verdisetting av kulturlandskapets<br />
biologiske mangfold i Hemnes kommune,<br />
står det i sammendraget at ”Ved å<br />
gjennomføre de ulike skjøtseltiltak og<br />
omplassering av beitetrykk på enkelte<br />
plasser, så vil dette bevare og kanskje øke<br />
det biologiske mangfoldet i fremtiden.<br />
Verdien av lokalitetene vil øke”. De<br />
gamle kulturmarktypene <strong>som</strong> det er best<br />
utsikter til å bevare i et større omfang,<br />
er de beitebetingede typene. Dette<br />
vil si beiteskoger og naturbeitemark.<br />
Mange slike områder er fortsatt intakte<br />
og utgjør en naturlig del av driften på<br />
gårdsbrukene.<br />
For å nå målet med ivaretaking<br />
av kulturmarkstypene, har Hemnes<br />
kommune satt <strong>som</strong> vilkår på sine<br />
vedtak om at det hverken skal brukes<br />
sprøytemidler eller kunstgjødsel på<br />
omsøkte areal under SMIL-ordningen.<br />
Dette gjør at innmarksbeiter <strong>som</strong> mottar<br />
SMIL-midler, lett kan omlegges til<br />
økologiske arealer.<br />
Ravinedaler <strong>som</strong> beites av<br />
storfe og sau<br />
I juni var en engasjert gjeng på<br />
markvandring for å se på innmarksbeiter<br />
i ravinelandskap hos Frode Solbakken<br />
på Baklandet i Hemnes kommune.<br />
Fra tidligere tider har området vært<br />
aktivt brukt <strong>som</strong> innmarksbeite.<br />
Gjengroingsspøkelset hadde satt preg på<br />
området etter mange år uten aktivt beite.<br />
Det er gjort en betydelig innsats i å<br />
restaurere området, <strong>som</strong> er på ca 120<br />
daa, til innmarksbeite for å beholde<br />
det gamle kulturlandskapet med dets<br />
biologiske mangfold. <strong>Kommune</strong>n har<br />
vært inne med SMIL midler på 400<br />
kr/da. Det har vært brukt hogstmaskin<br />
for å ta ut virke der det var mulig. Om<br />
man lykkes med ryddingen av gammel<br />
kulturmark, er avhengig av hvilken<br />
skjøtsel området får etterpå! Området<br />
må beites eller slås for at det fortsatt<br />
skal holde seg åpent! Elles blir det <strong>som</strong><br />
det var før ryddingen, etter bare 2-3 år.<br />
Området drives i dag økologisk og beites<br />
med høylandsfe.<br />
Innmarksbeite <strong>som</strong> ressurs<br />
Ravinedalene er mark <strong>som</strong> vil kunne<br />
gi høyproduktive beiter. Fra tidligere<br />
tider var disse innmarksbeitene en stor<br />
ressurs for gårdsbrukene. Som mange<br />
andre steder flytta kua inn og nullbeiting<br />
ble praktisert. Tendensen er i Hemnes<br />
<strong>som</strong> mange andre steder i Nordland<br />
at melkeproduksjonen legges ned på<br />
gårdene. Noen velger da å satse videre<br />
med kjøttfe eller sau.<br />
Kjøttfeet utnytter disse beitene godt<br />
og er effektive skog- og ukruttryddere<br />
slik at området holdes åpent og forblir<br />
gode beiteområder. Den besetningen<br />
med høylandsfe vi besøkte hentet hele<br />
<strong>som</strong>merfôret på beitene. Etter hvert <strong>som</strong><br />
beitene er restaurert, utrykte bonden <strong>som</strong><br />
eide feet at han burde øke besetningen<br />
for å holde beitetrykket oppe. Noe <strong>som</strong><br />
ble diskutert var å dele inn området i<br />
flere beiter slik at det kunne praktiseres<br />
en form for skiftebeiting. Dette vil<br />
gjøre det mulig å utnytte beitenes<br />
produksjonspotensial bedre. Det er bedre<br />
Hemnes kommune gir SMIL-midler for å holde kultu<br />
med firkantblad for å fjerne oppslag av or, tyrihjelm o<br />
Høylandsfe ute på jobb for å holde kulturlandskapet<br />
å beite et område godt ned og så la det få<br />
komme seg, slik at dyra får god veksterlig<br />
mark å komme tilbake til.<br />
Man bør også tenke på dette med<br />
vår- og høstbeite. Hard beiting på høsten<br />
gjør dårlig overlevelse på mange arter.<br />
For eksempel får hvitkløver <strong>som</strong> beites<br />
for hardt på høsten, dårligere overlevelse<br />
26 Nr. 3<br />
2009
ØkoLØFT for Trøndelag og Helgeland<br />
Delprosjekt 1 – Lønn<strong>som</strong> produksjon av økologisk storfekjøtt<br />
rlandskapet åpent. Et tiltak er bruk av ryddesag<br />
g bregner. Foto: Kjell Arne Augustsen.<br />
åpent etter rydding. Foto: Kjell Arne Augustsen.<br />
og mindre produksjon neste år. Dette<br />
vil gi mindre nitrogenfiksering og bety<br />
noe for hele beitet. Beitepraksis hos<br />
mange er at feet slippes på beite ut på<br />
<strong>som</strong>meren og så går de der til seinhøsten.<br />
Det burde vært motsatt, at dyra kom ut<br />
tidligere på våren og at de ble tatt fra så<br />
tidlig at beitene fikk tid til å produsere<br />
opplagsnæring for vinteren. Høstbeite<br />
kan med fordel foregå på den enga <strong>som</strong><br />
skal pløyes opp neste år.<br />
Hemnes er en av økoløftkommunene<br />
og håpet er at det etter hvert blir<br />
produsert økologisk kjøtt på disse<br />
beitene. På den måten kombineres<br />
ønsket om et åpent kulturlandskap med<br />
stort biologisk mangfold og mer økologisk<br />
produksjon.<br />
Gråor et problem<br />
Det store problemet på beitet var et<br />
tett oppslag av orekratt. Or beites lite<br />
av storfe og sau og må i dette tilfellet<br />
ryddes manuelt. Gjengroing med gråor<br />
er et særlig problem i slike ravinedaler.<br />
Gråora er et pionertre <strong>som</strong> trives best på<br />
moldrik leirholdig jord <strong>som</strong> vi ofte finner<br />
i ravinelandskapene. Den har evnen til å<br />
ta opp nitrogen rett fra lufta gjennom en<br />
symbiose med en strålesopp. Ora virker<br />
jordforberedende med nitrogenrikt strø,<br />
og det blir også frigjort mye nitrogen når<br />
rotknollene med strålesopp dør.<br />
Gråor setter skudd både fra stubbe<br />
og rotsystem etter nedfelling, og disse<br />
kan i tillegg ha vidt rotsystem. Faren<br />
er derfor at oppveksten blir vold<strong>som</strong><br />
stor etter omfattende ryddetiltak. For<br />
å forhindre stort oppslag av oreskudd,<br />
kan man ringbarke oretrea slik at<br />
næringstransporten fra bladene ned til<br />
rota stopper opp og rota dør ut, dette kan<br />
ta 1-2 vekstsesonger. Når man ringbarker,<br />
må all bark bort i en ring rundt stammen<br />
under den nederste greina. Ringbarking<br />
kan utføres med motorsag, snidel (bøyd<br />
kniv <strong>som</strong> ligner en sigd) eller øks.<br />
I tett orekratt bør man tynne ut<br />
slik at det blir 1-2 armlengder mellom<br />
stammene, da unngår man nytt oppslag<br />
pga. skyggen resten av krattet gir.<br />
Ulempen er at de høye oretrea fortsetter<br />
å produsere masse frø <strong>som</strong> ligger i jorda<br />
og venter på en lysåpning senere engang.<br />
Rydding av skog<br />
Best effekt får ryddingen av busker og<br />
kratt når man gjør dette utpå <strong>som</strong>meren.<br />
Da fjerner man vegetasjonen mens det<br />
er maksimalt med næring i bladverket i<br />
forhold til det <strong>som</strong> er lagret i røtter, og<br />
oppvekst blir noe mindre.<br />
Blir kvistavfallet liggende etter hogst,<br />
vil dette forårsake oppgjødsling slik at<br />
store konkurransesterke arter overtar<br />
(brennesle og bringebærkratt). Man kan<br />
brenne ryddeavfallet på utvalgte steder.<br />
Den kalde asken bør så spres.<br />
Ønsker man å beholde noen tre i<br />
beitemarka, bør man prøve å skape en<br />
naturlig variasjon i avstanden mellom<br />
trea. En bør også sørge for å spare ulike<br />
aldersstadier på trea, og en bør spare<br />
eldre tre med vide kroner <strong>som</strong> gir skygge.<br />
Vide tre er og <strong>som</strong> oftest vindsterke.<br />
Smale tre bør ikke spares. For eksempel<br />
er rogn er ofte svak ved fristilling.<br />
Bregner og tyrihjelm<br />
Bregner og tyrihjelm kan også opptre <strong>som</strong><br />
problemarter på kulturmark. Tidligere<br />
eier fortalte at hun <strong>som</strong> barn fikk i<br />
oppdrag å slå ned tyrihjelm på beitene<br />
etter at de har vokst seg store midt på<br />
<strong>som</strong>meren. Har man det litt mer travelt,<br />
kan man bruke ryddesag, gjerne med<br />
firkantblad. Prosessen må trolig gjentas<br />
noen ganger inntil alle næringsstoffer er<br />
utarmet fra røttene.<br />
Bregner har ikke vanlige røtter.<br />
Der<strong>som</strong> man får opp den ”knølen” <strong>som</strong><br />
bladene vokser opp fra, er problemet løst.<br />
I områder med beiting er det fornuftig å<br />
sette saltsteiner ut på steder hvor man<br />
har problemvekster. Da vil tråkket fra<br />
beitedyra etter hvert gjøre at plantene<br />
trives dårligere og går tilbake og kanskje<br />
forsvinner helt.<br />
Fakta innmarksbeite og<br />
regelverk<br />
Med oss på markvandringen<br />
hadde vi debioinspektør Håvard<br />
Faksdal. Hans signal var at<br />
så lenge arealene var drevet<br />
etter det økologiske regelverk,<br />
godtok Debio kommunens<br />
vurdering av hva <strong>som</strong> kunne<br />
klassifiseres <strong>som</strong> innmarksbeite.<br />
Det gis ikke omleggingstøtte til<br />
innmarksbeiter. Normalt vil det<br />
være 2 års karenstid for beitene.<br />
For arealer hvor det ikke har vært<br />
brukt hverken kunstgjødsel eller<br />
sprøytemidler de siste tre årene,<br />
kan det være aktuelt å søke om<br />
godkjenning uten karenstid.<br />
Dette krever dokumentasjon fra<br />
egne notater eller bekreftelse fra<br />
tidligere eier om bruk av arealene.<br />
Det økologiske tilskuddet for<br />
innmarksbeite er 75 kr/da.<br />
kjell.arne.augustsen@lr.no<br />
1<br />
Nr. 3<br />
2009<br />
27