Marit Bødtker - Landslaget drama i skolen

Spiller mange roller
– Humor er å bryte konvensjoner
Sykehusklovnen Siv Øvsthus intervjuet av Marit Bødtker
I Norge fins det ikke mange sykehusklovner, men en som er blitt lagt merke til, er Siv
Øvsthus. Her forteller hun selv hvordan hverdagen hennes er som sykehusklovn, også
med noen alvorsord til dem som bestemmer her i landet. Det burde nemlig vært mange
flere.
Samarbeider dere om opplegget eller er dere selvstendige klovner
Både og.... mitt eget er eget, når det kommer klovnegjester finner vi på noe sammen.
Improviserer.
Hva slags type klovn er du Den samme hver gang Eller skifter du Har du noe navn
som klovn Snakker du med pasientene eller bare koser med dem
Klovnen Trude - Litt Mer.....heter jeg.
Samme klovn hver gang. både snakker, mimer, danser synger, vitser, koser med dem - alt
etter hva de vil ha.
Hvordan kom du på tanken å være sykehusklovn
Mine kolleger i Sverige på Astrid Lindgrens Sykehus i Stockholm både rådet meg til det - og
hjalp meg igang. De holder kurser for oss i Bergen og lærer opp nye for meg og oss i Bergen
nå og da.
Hvor lenge har du vært klovn på sykehus
3 1/3 år nå.
Hvilket sykehus
Helse Vest, Haukeland Sykehus, BarneKlinikken.
Hva slags pasienter har du
Alle slags, veldig syke, litt syke, uredde og redde, og fysisk og psykisk belastet.
De pårørende er like viktige. Prøver å spleise alle i leken.
Hvor ofte er du der som klovn, og hvor mange timer i uka bruker du
To ganger i uken, cirka to timer på gulvet hver gang- pluss litt overtid ....
Har du eget firma, og hva heter det i så fall
Eget firma- må det for skattemyndighetene kaller deg ellers for hobbyvirksomhet. Det er jeg
jo ikke! Navnet er Klovneexpressen.
Tilhører du en gruppe, er dere flere
Jeg er mitt firma- de andre kommer inn som gjesteklovner og lønnes av firmaet.

Hvis dere er flere, går dere sammen i gruppe
Ja- i to og to, best sånn - vi ser mer og har flere påfunn, er hverandres støttespillere - og
alternerer om å observere barn og pårørende -skifter tema hvis vi er inne på noe som ser
sårbart ut, samtaler i enerom om hvordan det går, legger opp strategier.
Hva slags samarbeid har dere med sykehusledelsen
Vi har et godt samarbeid. De hjelper oss med å få informasjon før vi begynner, så vi kjenner
rom og navnnummer, setter de trengende opp på førstelisten og slik får vi oversikt., og så har
vi møter jevnlig.
Hvilket opplegg har dere med barna
Alle slags opplegg, jeg tar meg tid til å svare på dette spørsmålet, fordi det er omfattende!
Denne typen kontakt avhenger av hvordan pasienten reagerer på oss, først og fremst. hvis for
eksempel pasienten er litt sjenert, vil klovnen gjerne anlegge samme følelser og eksponere
barnets eget – derved vil kanskje barnet ta sin egen sjenerthet vekk og “hjelpe” klovnen til å
komme frem med aktiv lek. men det kan også være musikk, dans, såpebobler(det er godt for
så mye, blant annet for å kunne bli kjent) Vi kan velge å være en bråkete klovn hvis vi er inne
hos en livlig pasient, men BUS som det heter på svensk er et OBS-punkt - vi sjekker alltid
med barnet først hvordan det er. Dermed er vi inne på fasemodellen; vi observerer nøye, spør
spørsmål som gir informasjon om pasientens interesser og lynne (litt indirekte helst, får dem
til å “røpe” litt av seg selv)- dernest, i fase to når vi har noe å gå på, tar vi frem det som
pasienten har sagt noe om, det kan for eksempel være en kanin de har hjemme som de savner,
da kan en lekekanin på vognen komme opp og prate med pasienten. Eller det kan være at
barnet ikke har gitt så mye, og vi prøver oss frem med klovnens eget repertoar, ting og tang,
historier fra livet, visdoms-OleBrum fra hverdagen (slår det an går vi videre. Gjør det ikke,
finner vi noe nytt)
Mamma er kjent og kjær. Hun er nesten alltid også et godt medium, den klovnen som
begynner med mor og gir henne aksept som barnets ekspert, vinner som oftest barnet kjapt,
men her finnes ingen regler - man må ta sjanser men forsiktig, finne veien respektfullt, være
åpen og ærlig men svært lyttende.
Hva slags type klovn er du
En jenteklovn med liksomfornuft men som faller gjennom. En jente med godt humør,
optimistisk, misforstår uskyldig og må få forklart tingene (helst av barna) roter, mister,
fomler, (så barna igjen må hjelpe meg)gjerne overmodig men fryktelig feig også - eks. livredd
edderkopper og har flere fobier, f. eks. sprøyter. Barn må gjerne sette en sprøyte i meg, har
skjedd flere ganger at legen har gjort dette med barnet, og barnet blir sterkt, legen blir alliert,
klovnen blir offeret og alt går bra tilslutt.
Skifter du uttrykk
Ja- jeg er i livet, livet er mangfoldig, jeg er et resultat av mangfoldighet, håper jeg. Jeg vil
ikke stereotypifisere min klovn for mye, for da blir den fordomsfullt ensidig. Det ønsker jeg
ikke. Denne klovnen er sporty, og usporty, alt etter som hva hun møter, og hvem hun møter -
det kommer altså mer an på tema enn på typen, stort sett - selv om hun jo har et sett naturlige
reaksjoner på ting siden jeg er jeg, Siv styrer Trude- litt. Iblant er det på grunn av Sivs
egenskaper at hun reagerer si og så, iblant er det på tross av.

Har du noen småhistorier du kan dele om pasientene og dine og deres opplevelser
Har mange, en er om kaptein Sabeltann, en tre-åring som alltid gikk som Sabeltann utkledd og
alvorlig. Han fektet masse med klovnen og skrek gutterått og fryktinngytende når han så
klovnen. Vi lekte roligere også men vanligvis gikk det hardt for seg; med sverdet gikk han
klovnen inn på klingen og han elsket at jeg datt bakover og rullet som en vind i baklengs rull
på gulvet, som om han hadde blåst meg overende og som om jeg var et lite blad i vinden...
han følte seg sterk og modig.
En redd jente fikk se klovnen trykket opp mot veggen utenfor sitt rom. (jeg hadde fra før av
peilet meg inn på henne, visste at hun var redd for sykehusfrakker, de hvite. Avdelingsleder r
hadde bedt meg gjøre noe med saken). Jenta kom forsiktig ut av rommet og stilte seg helt
inntil veggen, kikket på meg med alvorlige øyne og lenge stod vi slik. Jeg kvapp litt og hufset
meg litt, trykket meg inntil veggen og kikket urolig rundt meg. endelig spurte hun:
– Hvorfor står du her
– Jeg er redd
– Hva for - spurte hun...
– Jeg er redd for det er så mange mennesker her jeg ikke kjenner.
– Jeg skal sikkert bortover der, men jeg tør ikke.
men jeg har en usynlighetsfrakk på vognen min der borte men jeg tør ikke gå og ta den,
– Men du kan kanskje gå med meg Det er plass til to under frakken, sier klovnen.
hun nikker alvorlig og vi går, veldig forsiktig. Mens vi går trykker hun seg mot meg. først tror
jeg at det er fordi HUN er redd. Men jeg oppdager at hun gjør det for å SKJERME MEG!!
Hun trykker seg mot meg for at jeg skal kjenne trygg kropp mot min, som hun har kjent selv
med mor i redde stunder, gjør hun det nå instinktivt med meg. Vi går, finner frakken, drar den
mimisk over oss, passer på at alle fliker gjemmer oss, og går. Nå blir vi mer modige.
frakken hjelper!!!
– Nå kan ingen se oss, sier klovnen. – Nei nå kan ingen se oss sier den spede stemmen der
nede, vi lister oss dermed innpå en lege, som går der - og hører oss, men snur seg bare
forsiktig i profil for å vise meg - høyt oppe - at han smiler varmt - og så går. barnet og jeg
ubemerket og lager legens gange, vi hermer og tuller......
Hvordan føles det å være klovn på sykehus
Det er godt - og litt skummelt å måtte improvisere hele dagen, være i fokus hele dagen aleneog
finne på ting hele tiden- Hardt men godt også.
Hvor mange sykehusklovner er det i Norge
3-4 tror jeg
Hvor lenge har du vært sykehusklovn
3 1/3 år nå.
Hva vet du om sykehusklovner fra andre land, hvor oppstod det og når
Du kan lese om det i et utdrag fra et klovnekapittel jeg har skrevet i boken Humor og helse,
Tyrdal er redaktør, mange har skrevet.
Michael Christensen startet The Big Apple Cirkus Unit i New York i 1986. Caroline
Simmonds startet prosjektet Le Rire Medecini Paris i 1991. Nå finnes det et 30-talls
organiserte klovner i Frankrike, men det er enda flere uorganiserte. I Canada, særlig i Quebec,
er det mange. I Sverige blir sykehusklovner stadig mer vanlig. De finnes på alle sykehus med

onkologisk avdeling, forteller den svenske sykehusklovnen Seved Bornehed. I tillegg finnes
det svenske sykehus som har klovner også på andre avdelinger. Klovnene er finansiert av
fond, ideelle foreninger og statlige midler.
Hva tror du om fremtiden for sykehusklovner
Spesielt slik som samfunnet vårt ser ut idag, trenger vi dem som pleier og gir aksept for den
delen av oss der vi er kreative - den som tar opp kampen i oss når vi er syke, gir oss
overskudd.
Hvordan reagerer folk når du sier at du er sykehusklovn
Positivt, alltid - med forbløffet begeistring.
Vet du om det er gjort noen medisinske undersøkelser her eller i andre land om hva
slags effekt dette har på syke
Ikke direkte tilknyttet klovningen, tror jeg - annet enn observasjoner som klovner selv har
gjort, og medisinske forskningsresultater som er gjort i forbindelse med humor og helse- se
blant annet Sven Svebakk sin bok om humor og helse.
Hva slags forskjell er det mellom klovning for voksen eller barn
Voksne får se dobbeltspillet som barnet ikke oppfanger, man kan spille på tabuer som f. eks.
prompepute for barna, de voksne og klovnen kaster stjålne blikk på hverandre innimellom, der
minene våre gir indikasjoner på hva vi tenker. Voksne har sitt, barna har sitt - alt dreier seg
om å finne det den enkelte er åpen for å ta inn og tolke- uansett hva det er...
Hva var det som gjorde at du ville dette
Jeg hadde gått litt lei av å bli gitt et (ofte tradisjonelt) manuskript. - Dessuten så jeg at jeg har
interesse av å ta inn og dele ut - i likt monn - i samarbeid med andre. Det vil si at jeg liker
meg best når komunikasjonen er tosidig, direkte og aktiv på respons.
Hvordan er betalingen Går det an å leve av det du gjør
NEI.
Får dere oppdrag etter behov
NEI- behovet er myes større enn det jeg har timer for. og vi ville nettopp derfor utvidet heller
enn å få mer lønn nå, for det er vanskelig å gå fra den lange listen og si nå er det ferdig for
idag, og så rakk man tredjedelen...
Hvordan kan budskapet best spres for å få flere klovner i landet
Slik som dette, og med alle foredrag og kurser skjer flere ting - holdningsendring om HVA en
slik klovn er - ingen bajas i hvert fall - HVA vi gør - hvordan det er, alle vinklinger av ulike
slag som klovnen kan ta, og HVORFOR vi gjør det, og HVORDAN pleierne selv kan utvikle
sine utradisjonelle sider. For eksempel. litt om teknikk innen teater og underholdning og
kunsten å fortelle en god historie - finne sin egen styrke, prosessen. Mmed annerledes
kommunikasjon - humor er å bryte konvensjoner. Klovnen bryter det hele tiden.

Siv Øvsthus er 42 år og fra Bergen
Hun har ett år svensk klovneskole, ett år fransk klovne-og mimeskole (Jaques Leqoc), tre år
ved Hordaland Teater, dukkespiller og skuespillerutdannelse, sosialpedagogiske studier 1.
enhet, nå tegnspråk 1 og senere 2, er planen.
praktisk: mange år ved Hordaland. Teater, lærer i teater for barna og unge, diverse. Klovneog
skuespillerjobber som frilans siden - 93.