4-2012 - Landslaget drama i skolen

drama i barnehagen
[ tema ]
drama i barnehagen
[ tema ]
Gøril Bjarg og Stine Måreng
Teamledere i Etterstad barnehage
Er med
på leken
Etterstad barnehage har en sterk tradisjon for drama, og holder på den
– også etter at antall barn og ansatte er mer enn doblet de siste årene.
tekst: Gøril Bjarg & Stine Måreng
Siden 80-tallet har Etterstad barnehage doblet
antall barn fra 60 til 134. Der det tidligere var
totalt 13 ansatte, jobber det i dag 34 voksne i
barnehagen. Dette skaper utfordringer i forhold
til organisering og faglig innhold. Men
vi i Etterstad barnehage forsøker hardt å holde
på dramapedagogiske arbeidsformer, til tross
for endrede rammebetingelser.
Da drama kom til Etterstad. På slutten av
80-tallet fikk vi en førskolelærer som hadde
tatt fordypning drama ved Barnevernsakademiet.
Dette førte også til en faglig kontakt
med dramalærere på utdanningen.
Den første som brukte vår barnehage som
forskningsarena, var Bjørg Mykle. Her utviklet
hun sin metode ”Stasjonslek”. Vi så
snart hvordan denne metoden stimulerte
barns dramatiske uttrykk i lek. Etter at metoden
først ble prøvd ut på en avdeling, kom
det et unisont ønske om at de andre avdelingene
måtte få være med.
Bjørg kurset oss også i dukketeater og skyggeskjermteater.
Slik fikk hele barnehagen etter
hvert ta del i metoder og dramatiske uttrykksformer
som skapte innsikt, glede og
ikke minst lek både hos barn og voksne.
Vi brukte personalmøtene å leke, og til å
snakke om hva målet egentlig var med dette.
For oss ble målet å stimulere barnas egen
dramatiske lek ved å gjøre den så rik som
mulig. Slik ville vi gi barna og personalet et
rikere dramatisk uttrykksregister.
I 1992 ville Faith Guss bruke vår barnehage
til å prøve ut et observasjonsverktøy
hun hadde utformet for å studere hva barna
egentlig gjorde når de lekte. Vi søkte prosjektmidler
fra OU-fondet, og fikk det. Dermed
kunne vi gjennomføre et FOU-prosjekt
med ekstra personalmøter der Guss
var faglig veileder.
Med teaterbriller studerte vi barna mens
de lekte. Så rapporterte vi tilbake til Guss
om hvordan skjemaene hennes fungerte, og
fikk stor innsikt i hvordan barn skaper sin
dramatiske lek.
På grunnlag av dette skrev og utga vi
rapporten”Lekeprosesser - Kunstprosesser”,
en rapport som også ble brukt i førskolelærerutdanningen/drama
ved ulike
høyskoler, blant annet i Oslo.
Samlet sett har den praktiske og teoretiske
kunnskapen om dramatisk lek vi har fått
gjennom årene, gitt oss en stor respekt for
barns lek. Denne respekten forplikter og
virker inn på organisering og årsplaner.
Ut og lære mer. Samtidig som denne
dramafordypningen har pågått, har flere
av førskolelærerne tatt videreutdanningen
i drama på deltid, som har vært veldig verdifullt.
Særlig har mellomfagsevnet ”Teater
for barn og unge” (TFB) ved Høgskolen i
Oslo vært populært i vår stab.
Vi jobber hele tiden med forståelse for hvor
viktig leken er for barn. Det å få være skapende
sammen med andre, oppleve at spontanitet
og kreativ impulsivitet belønnes
med morsomme og berikende opplevelser
er godt for en positiv personlighetsutvikling.
Vi ønsker oss masse glede i barnehagehverdagen!
Med dette målet for øyet, gir vi
hverandre gode råd, deler alle morsomme
ideer, og jobber aktivt for å hente frem lekenheten
i oss selv.
I løpet av de siste 20 årene, har vi fått flere
barn fra andre språkkulturer og ser hvor
PÅ VEI: – Vi jobber hele tiden med forståelse for hvor viktig leken er for barn, skriver teamlederne i Etterstad barnehage (Foto: Klausine Røtnes)
viktig drama har blitt for å fremme det lekende
fellesskapet og kommunikasjonen
gjennom språk.
Lek først, så mat. Årsplanene skapes rundt
leken og vi ønsker ikke å ha for mange temaer
som kan virke fragmenterende og
forstyrre fokuset på leken. Eksempelvis har
vi temaet ”vennskap” om høsten, der vi jobber
med det å få venner og selv være en god
venn. Vi finner historier knyttet til temaet
som kan brukes til dramatisering og lek, og
inkluderer gjerne også musikk og forming.
Dagsrytmen i en barnehage kan være en
utfordring for leken. Vi forsøker å unngå
å stykke opp dagen for mye. Lunsjen kan
flyttes hvis barna har spist en god frokost,
dermed kan leken vare lengre.
Det at vi har fått dobbelt så mange barn på
Etterstad, har ført til et større behov for å
organisere barn og voksne i grupper. Bruk
av rommene, også uterommet, må planlegges
godt; Hvilke barn og voksne skal være
hvor og når, og hva skal aktiviteten være.
Dette må til for å bevare den dramatiske
leken og gi den gode produksjonsforhold.
Lek og drama. Vi jobber med ulike formidlingsmåter
der målet er å stimulere
fantasi og det estetiske uttrykket både i
den personlige- og den projiserte leken.
Det benyttes ritualer i form av samlinger
med sang, og ”magiske esker” eller eventyrkurver
der det stadig dukker opp nye
gjenstander som er nøkkelord i fortellingen.
Historien/eventyret fortelles med
egne ord for å ivareta fortellertradisjonen.
Vi bruker figurteater og dramatiserer med
små figurer, hanskedukker, og klutedukker.
Barnas egne tegninger og tekster blir
også brukt i formidlinger - en form som
gjør barna til medvirkende fortellere.
Våre aldersblandede grupper må som regel
deles, da ikke alle historier fungerer
like godt i alle aldre. Det er da faste voksne
som har ansvaret for hver sin aldersgruppe
i temaaktivitetene.
Vi ser på leken i etterkant av en formidling
som spesielt viktig. Det er jo denne leken
som på en måte er målet i seg selv. Har
det blitt fortalt et eventyr som ender opp
på Kongsgården, så må alle i løpet av noen
dager få leke at de er i arbeid på Kongsgården,
enten de er Askeladden som jobber i
stallen, eller de er prinsesser på ball.
Når alle barna i gruppa har historien under
huden, fungerer denne, sammen med kulisser,
rekvisitter og utkledningstøy som et felles
utgangspunkt til leken. Dette vil som regel
inspirere barna til å leke. Vi sier at det er
ikke viktig hva barna leker, men at de leker.
Våre temahistorier gir barna felles opplevelser
til videre bearbeiding gjennom leken.
Må voksne leke Ja, fordi barna liker godt
å ha lekne voksne rundt seg. I leken opp-
18 dr a m a n r .o 0 4 _ 2 012 o12
dr a m a n r . 0 4 _ 2 012
19