4-2012 - Landslaget drama i skolen

drama i barnehagen
drama i barnehagen
[ tema ]
[ tema ]
Knut Olav Kristensen
Høgskolelektorved institutt for
førskolelærerutdanning,Høgskolen i
Oslo/Akershus, og medredaktør for
dette temanummeret i DRAMA
Drama i
barnehagen
Hvilken annen yrkesgruppe opplever daglig så mye dramatisk
iscenesetting som de ansatte i barnehagene
tekst: Knut Olav Kristensen
Barns dramatiske lek er deres eget kulturuttrykk
og burde vernes og forvaltes klokt av
alle voksne som har med den å gjøre. Når
man ser hvordan skolens læringsformer etter
hvert siver inn i barnehagen, kan man
leke med tanken på om barnehagene kanskje
skulle ha hørt inn under kulturdepartementet
og ikke kunnskapsdepartementet.
Barnehagene er under omfattende endringer,
ikke minst etter lovforslaget om full
barnehagedekning. Barnegruppene er blitt
mye større, antall barn under 3 år representerer
nå et solid flertall. Slike endrede
rammebetingelser virker inn på samspillet
mellom barn og voksne og ikke minst inn
på barnas dramatiske lek.
Barn trenger hverandre, tid og rom for
å skape og utvikle en god og fordypende
dramatisk lek, men hvis det blir for mange
barn, lite tid og trange rom, kan barna fort
oppleve leken som en rekke anslag som
sjelden går i retning av dyp lek. Det er et
paradoks at hvis for mange barn vil inn i
samme fiksjonsramme, så kan den strande
på grunn av for mange ideer og ”kunstneriske
uoverensstemmelser”.
Barns lekekultur har vært tema i enkelte
utgaver av tidsskriftet DRAMA på 80- og
90-tallet, ikke minst de siste ti årene i kjølvannet
av ”Klangfugl”- og ”Glitterbird”-
prosjektene. Disse prosjektene ble en viktig
impuls til mange teaterproduksjoner
for barn under 3 år, i hovedsak produsert
av frigrupper landet rundt. Gjennom forskning,
seminarer, og bøker fra disse prosjektene,
har vi fått mye kunnskap om
denne aldersgruppens møte med teater.
Det er ikke bare teaterkunsten som har
fått nytte av denne kunnskapen, men også
ansatte i barnehagen som vil utforske lekende
samværsformer med barn.
Fagpolitiske tanker. Det blåser opp til en ny
navnediskusjon om vår organisasjon fortsatt
skal hete "Landslaget drama i skolen”. Enn
så lenge er barnehagene en arena der barna
kan utøve sin lekekultur. Barns dramatiske
lek har vært den primære kilden til dramafagets
identitet i barnehagelærerutdanningen
helt siden 70-tallet. Sett i lys av den dramafaglige
utviklingen som har skjedd siden da,
bør et nytt navn på vårt lag reflektere den
åpenbare kjensgjerningen at drama praktiseres
både i barnehage og skole.
Når det gjelder diskusjonen om det er begrepet
teater eller drama som skal kjennetegne
arbeidet i laget, kan man lese ut
av de dramapedagogiske praksishistoriene
som beskrives ved Etterstad barnehage og
Torshovgaten barnehage i dette temanummeret,
at teater og drama går hånd i hånd.
Personalet produserer og spiller teater for
barn og tar med seg teaterfaringene inn i
det dramapedagogiske arbeidet de gjør på
avdelingen. Teater og drama synes å være
like viktige.
Ny rammeplan for barnehagelæreutdanningen
ble vedtatt i juni. Ledelsen og flertallet
i rammeplanutvalget holdt seg for
ørene og valgte å ignorere den omfattende
faglige motstanden mot modellen. I september
sendte LDS spørsmål til høgskoler
og universiteter om arbeidet med denne
nærhet: – Når det gjelder å sette barns dramatiske lekekultur i fokus, er drama det viktigste faget i barnehagelærerutdanningen, sier Knut Olav Kristensen
(foto fra Etterstad barnehage: Klausine Røtnes)
[ ]
nye studiemodellen. 10 høgskoler/universiteter
responderte, og svarene viser at
man er tidlig i prosessen og at det er stor
variasjon i hvordan kunnskapsområdet
drama er foreslått etablert.
I og med at rammeplanutvalget bestemte
seg for å fjerne studiepoengene fra alle fagene
i førskolelærerutdanningenog heller
plassere disse i de 6 nye studieområdene,
oppstår det en uheldig fagforhandling
innad påde ulike utdanningsinstitusjonene,
og da særlig mellom kunstfagene og
pedagogikk.
undervisningsomfanget i drama
kan bli redusert i den nye modellen for
barnehagelærerutdanning
7 av 10 institusjoner svarte at de har studiepoengfestet
kunstfagene internt, mens
hele 8 av 10 har ennå ikke oversikt over
hvilken undervisningsressurs de vil få
til dramafaget etter den nye interne studiepoengberegningen.
Noen tilbakemeldinger
viser at undervisningsomfanget
vil gå ned.
I en slik situasjon med interne fagforhandlinger,
er det fare for at det totale
undervisningsomfanget i vårt fag kan bli
redusert i overgangen fra den nåværende
modellen til den nye.
Jeg vil påstå at når det gjelder å sette barns
dramatiske lekekultur i fokus, er drama er
det viktigste faget i barnehagelærerutdanningen.
Vi burde ha blitt styrket med flere
studiepoeng. Istedet er vi nå i en situasjon
der vi som underviser i drama må holde
oversikt over hvordan undervisningsressursene
vil bli i den nye modellen. Som
kunstfagslærer må man alltid være på vakt!
Det bør ikke gå 23 år til neste gang barnehagen
blir et tema i DRAMAtidsskriftet. Hva
om vi lot temaet komme oftere og sendte
medredaktøransvaret som en stafettpinne
landet rundt
6 dr a m a n r .o .4 _ 42_ 012 2 o12
dr a m a n r .o . 0 4 _ 2o12
012
7