Senior nr 5.indd - Seniorsaken

seniorsaken.no

Senior nr 5.indd - Seniorsaken

Senior

Senior

nummer 5/6 november 2006

Flere generasjoner

sammen i fjellet

Åpent

brev til

Stoltenberg

Ungdomskilden

på Azorene

Urovekkende om

medikamentbruk

ADVOKAT LILLYS HJØRNE ● SENIOR og SKATT ● GJENNOM EN OLDEFARS BRILLER

REISER ● ORDLEK ● KJERRINGA MOT STRØMMEN


LEDER

Tiltak mot demens

En ny studie foretatt avforsker og psykiater Geir Selbæk ved sykehjemmene

i innlandet viser en illevarslende utvikling. Studien, som

er omtalt i dette nummer av Senior, viser at sykehjemsbeboerne blir

stadig sykere. 3 av 4 pasienter bruker medisin mot psykiske symptomer,

4 av 10 er psykotiske og 4 av 10 depressive. Den omfattende

medikamentbruken skjer i mangel av behandling. Pasientene

passiviseres og de plagene som er årsaken til at de

er utagerende, forblir ubehandlet.

Seniorsaken mener at sektoren må oppgraderes

og tilføres økte ressurser. Vi mener dessuten

at det haster. Demensproblemet og andre tilstanderer

som medfører svekkelse, er den største

utfordringen den kommunale helsesektoren står

overfor. Funnene i Selbæks studie er et forvarsel

om hva kan komme til å skje. De neste 30 årene

vil antall nordmenn over 85 år minst bli doblet.

Da vil vi også kunne få en dobling av eldre med

demens og psykotiske symptomer, dersom vi ikke

finner frem til en måte å behandle demens.

””Vi har et ansvar

for å holde oss friske

gjennom kunnskap,

mosjon, riktig

diett og åndelig

stimulans.”

Overlege Peter Wetterberg ved Hukommelsesklinikken ved Ullevål

sykehus har regnet ut at dagens 65 000 demente nordmenn koster

samfunnet 18 milliarder kroner årlig. Dette tallet kan bli doblet på

få år. Beløpet er enormt. Om man kunne finne frem til tiltak som

kunne bremse utviklingen, ville samfunnet spare store beløp.

I tillegg ville man spare mange mennesker for mye lidelse.

I lys av dette mener Seniorsaken at det er et alvorlig feilgrep når

myndighetene vil fjerne eksisterende medikamenter mot demens

fra ordningen med blå resept. Ikke slik at dagens demensmidler

løser alle problemer, men det er det eneste man har og hos noen

pasienter er de til stor nytte. Demensmidlene vil dessuten være et

aktuelt alternativ til feilbehandlingen med antipsykotika som mange

pasienter får. Spesielt hos demenspasienter med synshallusinasjoner

er demensmidlene faktisk ”the drug of choice”, og har ikke de

alvorlige bivirkningene som antipsykotika har. Også i forbindelse

med andre adferdsproblemer kan de ha god virkning.

mangler spesialister, vil det kunne medføre enorm forskjellsbehandling.

En annen ting er at det for mange pasienter ikke vil bli søkt

på grunn av det byråkratiske merarbeidet en søknad medfører. Med

et større trygdebyråkrati, vil det også bli reist krav om bemanningsøkning

der. Mange steder i Norge tar behandlingstiden i trygdevesenet

3-6 måneder før man får svar på søknader. De 50 millionene

staten mener å skulle spare på denne måten, vil gå ut

igjen til et større trygdebyråkrati for å få søknadene

unna. Vinningen går opp i spinningen og pasienter og

pårørende får det verre! Vår henstilling til myndighetene

er å rette opp denne feilen i statsbudsjettet.

Samtidig tror vi at en bevisst satsning på forebyggende

arbeid er nødvendig om vi skal lykkes i

å redusere de lidelsene som forårsakes av demens.

Samfunnet må iverksette tiltak som styrker eldre

menneskers fysiske og psykiske helse. Seniorsaken

har engasjert seg i dette arbeidet, blant annet ved å

arrangere folkemøter om demens rundt omkring

i landet de siste to årene. Vi har holdt ca 20 slike møter der flere

tusen mennesker har vært innom. Årets folkemøter handler om

hvordan dans og musikk kan brukes som demensterapi.

Seniorsaken ønsker å utvide dette arbeidet og har planlagt det vi

kaller ”Godt Liv-prosjektet”. Prosjektet omfatter foreningens

humanitære aktivitet innenfor helse og omsorg, men også en lang

rekke sosiale elementer som er ment å styrke samhold og livsglede

i landets seniorbefolkning. Ideen med ”Godt Liv-prosjektet” er at

vi alle har et ansvar for oss selv og våre medmennesker. Vi har et

ansvar for å holde oss friske gjennom kunnskap, mosjon, riktig diett

og åndelig stimulans. Vi har også et ansvar for å hjelpe medmennesker

som ikke er i den samme heldige

situasjon som vi selv. Prosjektet vil

bli presentert våren 2007.

En søknad etter § 10 a vil vanligvis kreve en spesialisterklæring,

noe som vil gjøre det ytterligere vanskelig å få medisinen, på grunn

av dårlig tilgang på spesialister. Ettersom store deler av landet totalt

Harry Martin Svabø, styreleder

Senior

magasinet for

Seniorsaken

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal ❖ Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning Larsen, Dag Bredal,

Rolv Wesenlund og Anne Marie Ottersen ❖ Magasinansvarlig: Forum Media AS ❖ Annonseansvarlig:

Ellen M. Harbo, Forum Media AS tlf: 51 77 03 55, ellen@forummedia.no ❖ Design og produksjon:

Lokomotiv Reklamebyrå AS ❖ Trykk: Naper Trykk ❖ Adresse: Seniorsaken, Holbergsgt. 19,

0166 Oslo ❖ Tlf 22 36 43 00 ❖ E-post: info@seniorsaken.no

2


INNHOLD nr. 5/6 2006

7 Seniorsaken utfordrer Risør 22 Nei til en tredeling av livet 24 Ungdomskilden på Azorene

- Slutt med prinsipprytteriet,

vis menneskelighet!

Inge Lønning (68) er den eldste av våre

169 stortingsrepresentanter, og kanskje

den klokeste. I dette intervjuet sier han nei

til en tredeling av livet: – Vår samfunnsmodell

er lite hensiktsmessig ved at den

ekskluderer ungdom og eldre fra samfunnet.

Etter å ha badet i ungdomskilden på den

vulkanske øya, måtte Torbjørg Betten

vise legitimasjon på flybussen ved

hjemkomsten. Sjåføren trodde ikke at

hun hadde rett til honnørbillett. - Turen

til Azorene med Solia og Seniorsaken var

fantastisk, forteller en glad vinner av

Seniorsakens store vervekonkurranse.

INNHOLD

2 Leder

5 Rapport om medisinbruk

6 Ble fruktbonde

8 Eldste stortingsrepresentant

12 Kristin Krohn Devold gleder seg i fjellet

15 Flere seniorer i arbeid

17 Sylvi fikk ja

18 Risør kommune blir utfordret

20 Musikk er medisin

22 Nytt fra lokalforeningene

23 Møte med Sylvia Brustad

25 Eldre hjelper eldre

26 Tur til Azorene

28 Seniorgarantien

29 Telefonkontakt for eldre

30 Idyllisk perle i Sandnes

35 Hjerneslag

36 Prostataproblem

38 Brev til statsminister Stoltenberg

40 Helsedebatt

42 Barnebok fra eldrebølgen

FASTE SPALTER

43 Gjennom en oldefars briller, Jahn Otto Johansen

46 Advokat Lillys hjørne, adv. Lilly Marie Kongevold

47 Seniorer & skatt, adv. Jon H. Stordrange

48 Kjerringa mot strømmen, Sidsel Mørck

50 Ordleken, Andreas Lunnan

3


4


Urovekkende rapport om

MEDISINBRUK

Sykehjemsbeboerne blir stadig sykere. En ny studie foretatt avforsker og psykiater Geir Selbæk ved

sykehjemmene i innlandet viser en illevarslende utvikling ved sykehjemmene. 3 av 4 pasienter bruker

medisin mot psykiske symptomer, 4 av 10 er psykotiske og 4 av10 er depressive.

Geir Sælbeks undersøkelse beskrives

som verdens mest omfattende undersøkelse

av demens, psykiske symptomer,

atferdsforstyrrelser og medikamentbruk

blant sykehjemspasienter.

Den omfatter 26 sykehjem. Undersøkelsen

vil bli offentliggjort i sin

helhet over nyttår.

Psykiater Oskar Sommer ved Reinsvoll

sykehus, bekrefter undersøkelsen til

Selbæk. Han har i forbindelse med

sin doktorgrad undersøkt 36 sykehjem

rundt om i landet og er alvorlig

Sykehjemmene i Norge er trolig

de helseinstitusjonene med flest

psykotiske pasienter.

bekymret over medikamentbruken

som han ser på som et overgrep.

Pasientene passiviseres, men har det

vondt inne i seg. Det som plager dem,

og som er årsaken til at de er utagerende,

forblir ubehandlet.

- Forholdene i sykehjemssektoren

er uholdbare, mener psykiater Geir

Selbæk. Det er nødvendig å sette

fokus på utdanning av personale,

ansvarliggjøring av spesialhelsetjenesten

og tilrettelegging av

avdelinger. Ressurssituasjonen ved

sykehjemmene er problematisk. Tall

viser for eksempel at sykehjemsbeboere

gjennomsnittlig har 15 minutter

legetjenester per uke. Når beboerne

har symptomer på linje med pasienter

ved psykiatriske sykehus, er det et

misforhold mellom sykdomsgrad og

tildelte ressurser.

Involvere politikerne

- Seniorsaken mener at det er viktig

at beslutningstagerne er klar over

den høye forekomsten av demens og

psykiatriske symptomer, sier Harry

Martin Svabø, styreleder i Seniorsaken.

- Sykehjemssektoren må oppgraderes

og tilføres økte ressurser, vi mener

dessuten at det haster. Demensproblemet

er den største utfordringen

den kommunale helsesektoren står

overfor. Funnene i Selbæks studie er

et forvarsel om hva som kommer. De

neste 30 årene vil antall nordmenn

over 85 år minst bli doblet. Da vil

vi også se en dobling av eldre med

demens og psykotiske symptomer,

dersom vi ikke finner frem til en måte

å behandle demens.

Harry Martin Svabø mener at det

trenges ekstra ressurser i sykehjemmene,

og langt mer enn det

ligger inne i statsbudsjettet for 2007.

At myndighetene vil fjerne demensmedisin

fra ordningen med blå resept,

er et klart tilbakeskritt. Det synes

klart at det er nødvendig med en

nasjonal bemanningsnorm for leger

ved sykehjem. I tillegg ville det være

en god start på oppgraderingen av

sykehjemmene, hvis sykehjemsforskriften

blir gjort juridisk bindende

for kommunene. Sykehjemsforskriften

er i seg selv et utmerket dokument,

men ettersom den kun er veiledende,

etterleves den sjelden ikke i praksis.

Gjøres sykehjemsforskriften juridisk

bindende, ville det vært et langt skritt

fremover for Norges eldre. Sykehjemsforskriften

snakker om aktivering av

de eldre og meningsfullt liv. Det er det

motsatte av passivisering ved bruk av

medikamenter.

Tekst: Dag Bredal

FAKTA

• Alvorlig demens betyr at

pasientene husker lite fra livet sitt.

• De vet ikke hvilken dag det er

eller hvor de er.

• Bare 53 % av de demente

har en diagnose.

• En tredjedel av de med alvorlig

demens mangler diagnose

• Nær 40 % avpasientene ved

sykehjemmene er psykotiske

• Flere enn 75 % bruker fast ett

eller flere medikamenter mot

psykiske symptomer.

5


Gartner

EPLEDYRKER: Einar Skjetnemark

ga seg som lærer, og ble i stedet

den første fruktbonden nord for Dovre.

6


lærer ble

fruktbonde

LEVANGER: Einar Skjetnemark var gartnerskolelærer i 20 år, men for to år siden

valgte han vekk lærergjerningen for å bli fruktbonde. Skjetnemark lager nå den

eneste eplecider nord for Dovre.

Nå er det ikke lenge til avlingen fra

1.000 epletrær kan innhøstes og forvandles

til Einars første egenproduserte

eplecider. I 2002 kjøpte han

egen gård i naturskjønne omgivelser

ved Trondheimsfjorden, og det var

basert på ønsket om å drive fruktproduksjon

og lage sin egen eplecider.

To år senere valgte han førtidspensjon

og startet planleggingen for fullt.

- Jeg får mange tilbakemeldinger på

at epletrærne ligger så fint til i landskapet.

Landbruket på Levangernesset

er det vi kaller monokulturer, og

er flott det. Men når det er først når

det kommer epletrær hit, folk legger

merke til det, sier 65-åringen Einar

Skjetnemark.

Han er glødende opptatt av det

estetiske, men vet utmerket godt

at det ikke gir inntekter i seg selv.

Skjetnemark er utdannet gartner, og

underviste i mange år som lærer ved

Statens gartnerskole i Levanger. Et av

fagene hans var frukt- og bærdyrking.

Nå får han virkelig testet liv og lære.

Informasjonsbidrag

- Ja, det kan du godt si. Mange andre

seniorer kommer til meg og sier at jeg

har heldig som har hatt et praktisk

yrke jeg kan dra nytte av også som

pensjonist. Og de har nok et poeng:

Jeg gleder meg i alle fall over å være

min egen herre, og drive med noe jeg

virkelig elsker. Jeg er nok privilegert,

sier Einar Skjetnemark

Totalt har han plantet fire forskjellige

eplesorter på gården. Sortene

har ulik modningstid, slik at trærne

ikke må høstes samtidig. Det er nøye

gjennomtenkt, da de 1.000 trærne

med tiden vil gi mellom sju og ti kilo

epler hver. I tillegg har Skjetnemark

plantet 250 plommetrær og flere

andre plantearter som er ukjent for

de fleste utenfor fruktdyrkermiljøet.

– Tanken bak dette var å ikke bare

gjøre noe jeg liker, men også å øke

interessen for fruktdyrking og bidra

til informasjon i samarbeid med

Trøndelag forsøksring, sier han.

Et av målene er å hjelpe vanlige

hagedyrkere til å velge tresorter som

passer bedre til egen hage.

– Trærne mine har den egenskapen

at de forblir små. Det blir for voldsomt

med store trær, og hagedyrkere

bør også tenke slik. Gamle trær blir

så store, og jeg ser at folk kvier seg

for trærne og får ikke brukt opp all

frukta. Et par mindre frukttrær som

gir 10-15 kilo frukt hver -er nok for

de fleste, sier han.

Kjedene vegrer seg

Foreløpig har selve plantingen og

fruktdyrkingen stått i fokus for Skjetnemark.

Dermed er videreforedlingen

av råvarene foreløpig prisgitt andre

etablerte foredlere. Likevel er ønsket

om å ha sin egen foredling et klart

mål for fruktbonden. - Innen relativt

kort tid må vi finne en løsning på

foredlingsbiten, sier AFP-eren.

Det å være den første, store fruktbonden

nord for Dovre er likevel ikke

uten utfordringer. Enkelte storbedrifter

er fortsatt skeptiske til trøndersk

frukt.

- Da jeg arbeidet på gartnerskolen

fikk vi til dels store avlinger av god

kvalitet, som vi gjerne ville levere

til grossister. De var ikke uvillige,

men hevdet at frukt nord for Dovre

ikke var salgbar. Da ble jeg irritert

og spurte om vi fikk komme dit for

å vise frukten, men det fikk vi ikke.

Men det bekymrer meg ikke, fordi

jeg får solgt utenfor de store kjedene

uansett. Jeg vil aldri være noen trussel

for storgrossistene likevel, for dette er

snakk om småskalaproduksjon, sier

Einar Skjetnemark.

- Og epleproduksjon er liv laga

selv i Nord-Trøndelag

- Ja, det mener jeg virkelig. Nå har

vi hatt en fantastisk sommer i 2006,

men selv i et normalår mener jeg

det er faglig forsvarlig å drive med

epleproduksjon også i Levanger.

Ingenting vil være artigere enn å motbevise

dystre spådommer fra de som

mener noe annet, humrer den joviale

senioren.

Tekst og foto: Steinar Eggen

7


Intervju med stortingsrepresentant, dr. theol. Inge Lønning (H):

Nei til en

tredeling

av livet

Inge Lønning (68) er den eldste av våre 169

stortingsrepresentanter, og kanskje den

klokeste. I dette intervjuet sier han nei til en

tredeling av livet: – Vår samfunnsmodell

er lite hensiktsmessig ved at den ekskluderer

ungdom og eldre fra samfunnet. Definisjonen

på samfunnet er identisk med de middelaldrende,

alle andre er definert som hjelpetrengende.

Makt i Norge er konsentrert hos de som står midt

i livet. Da Stoltenberg-regjeringen tiltrådte høsten

2005, var eldste statsråd 55 år. Statsminister Jens

Stoltenberg selv var 46 år, utenriksminister Jonas

Gahr Støre var 45 år og finansminister Kristin

Halvorsen 45 år. Tendensen er den samme i

næringsliv og organisasjonsliv. Er dette en utvikling

som er typisk for den vestlige verden

- Et negativt trekk ved den tredelte

samfunnsmodellen er at alderdommen

fremstilles som noe kjedelig, sier stortingsrepresentant

Inge Lønning i dette intervjuet med SENIOR.

8

- Ikke nødvendigvis, svarer Inge Lønning. De

nordiske land har gått lenger i dyrkningen av ungdom

og ungdomsverdier enn de fleste andre land. Selv

om ungdomskulturen kommer fra USA, har man ikke

der gått i den fellen å tro at mennesker blir mindre

brukbare med årene. Amerikansk politikk har for


eksempel et betydelig innslag av folk

oppe i årene. Av 100 senatorer er

8-9 over 80 år, tilsvarende gjelder for

Kongressen. I USA spør man ikke om

alder. Målestokken er hvorvidt folk

gjør jobben, ikke om de er 30 eller 60

år. I Norge er vi blitt fanatisk opptatt

av fødselsattester, hva folk utretter

spiller mindre rolle.

- Ungdomsdyrkelsen har ganske

interessante konsekvenser, nemlig en

maktkonsentrasjon hos foreldregenerasjonen.

Med noe som kan sammenlignes

med en magnetisk kraft

er samfunnet trukket sammen mot

midten. Med på lasset følger et

negativt kjønnsrollemønster, der

kvinner helst skal være evig unge og

velproporsjonerte mens mannsrollen

idealiserer karrieremannen, han som

styrer og administrerer 24 timer

i døgnet. Verst er imidlertid den

tredelingen av livet som er oppstått.

Tredeling av livet

- Livet er inndelt i et utdanningsog

forberedelsesstadium som varer

fra du er født til du er 25 – 30 år. I

disse årene er du i beste fall ung og

lovende, det er hva du skal bli i fremtiden

som gir deg din sosiale identitet.

Alt som skjer deg på forberedelsesstadiet,

er en forberedelse til det

egentlige livet, som er den yrkesaktive

perioden. Den varer fra du er 25-30

til du er 60. Den faktiske pensjonsalder

i Norge er 58 år.

- Til slutt følger pensjonistalderen.

Som forberedelsesperioden har den

en varighet på 25-30 år – hvis du er

heldig. Ulempen med denne perioden

er at du ikke lenger regnes som delaktig

i samfunnet. Du defineres som

forhenværende. En del av en slått

hær, en hær som gjør retrett. Din

sosiale identitet ligger i noe du har

vært.

- Denne modellen er så lite hensiktsmessig

som en samfunnsmodell

kan bli, mener Inge Lønning. Menneskelivet

er ikke basert på sprangvis

fremrykning, og ingen av oss er konstruert

for å leve i en tenkt fremtid

eller en erindret fortid. Vår psykologi

er basert på en gradvis utvikling, fra

unnfangelse til naturlig død.

Du er teolog, har ikke dette

spørsmålet også en etisk side

- Ja, en tredelt samfunnsmodell

innebærer at den yrkesaktive gruppen

defineres som samfunnet. Logisk sett

følger det at barn og eldre ikke er en

del av samfunnet, de er avhengig av

samfunnet - men utenfor. Slik jeg ser

det, er dette en helt vindskeiv forståelse

av samfunnsfellesskapet. For

både babyen i vuggen og den senile

olding hører med i samfunnet.

Verdien av barn er ikke at de er

potensielle voksne. Barndommen

har verdi i seg selv. Tilsvarende med

alderdommen. Du kan ikke gå rundt

og være bare forhenværende disponent

eller forhenværende elektriker. Alderdommen

har sin egen verdi.

Når mennesker defineres

som utbrukte

- Et farlig trekk ved denne samfunnsmodellen

er at alderdommen fremstilles

som noe kjedelig. Du er passé,

ikke med i samfunnet. Det stilles

ingen forventninger til deg, samtidig

som samfunnet hindrer deg i å bruke

dine evner fullt ut. Du er henvist til å

leve i fortiden. Verst er det at du ikke

blir tatt alvorlig. Ingen spør om din

mening, andre bestemmer for deg.

Slike holdninger fra samfunnets side

er nok til å ødelegge den sterkeste

selvtillit. En klar arbeidshypotese er

at mennesket kun kan utfolde seg og

utvikle seg når det lever i sin egen

samtid. Intet menneske kan leve i

fremtiden - og slett ikke i fortiden.

Vi må leve i vår samtid hele livet.

Gjør vi ikke det, oppstår et negativt

forventningspress. Raskt oppstår det

symptomer på misstilpasning

og depresjon. Jeg vil påstå at eldre

mennesker blir sykere enn de behøvde

å være, på grunn av samfunnets holdninger

til dem. Motsatt er det ingen

ting som gjør mennesker friskere og

i bedre i form enn når de blir etterspurt,

verdsatt og føler de gjør noe

meningsfullt.

I hvilken grad er disse holdningene

et resultat av politikk

- Vi har utviklet en politikk som

går ut på å parkere eldre mennesker

så tidlig som mulig ved å gjøre det

økonomisk lønnsomt å bli tidlig

pensjonist. Dessverre har vi for sent

forstått at det er noe galt når et

samfunn ikke utnytter alle sine menneskelige

ressurser. Et godt samfunn

Vi må frigjøre menneskene

fra tilfeldig satte aldersgrenser,

både i lovverket og i den

kollektive mentalitet.

må organisere seg slik at det tar vare

på alle samfunnsfellesskapets ressurser,

kompetanser, anlegg og livserfaringer.

Oljealderen har gjort oss så

velstående at vi på kort sikt ustraffet

har kunnet gi avkall på viktige menneskelige

ressurser. På sikt er det en

umulig politikk.

Vi må snu utviklingen

- Dagens situasjon med høykonjunktur

og skrikende mangel på kompetanse

og arbeidskraft innenfor mange

sektorer, gir oss en unik mulighet til

å snu den negative utviklingen. Ikke

slik at folk skal tvinges til å arbeide

om de er utslitte og syke, derimot

må det legges til rette for at alle som

kan og vil, skal få anledning til å

bruke sine krefter på meningsfylt

innsats. Denne frigjøringen fra gamle

stengsler må gjøres permanent, slik at

vi ikke faller tilbake til gamle uvaner

9


straks konjunkturene snur. Vi må

frigjøre oss fra tilfeldig satte aldersgrenser,

både i lovverket og i den

kollektive mentalitet.

Samfunnet har en tendens til å definere

eldre som en ensartet gruppe

- Feilen man gjør er å overse alt vi vet

om den menneskelige aldringsprosess.

Realiteten er at den utvikler seg like

forskjellig som menneskene selv.

Menneskene eldes på ulike måter.

Noen er utbrukte som tredveåringer,

andre blomstrer først som 70 og

80-åringer. Kulturhistorien er full

av eksempler på mennesker som

har skapt sitt livsverk i eldre år. Det

samme gjelder innenfor økonomisk

og politisk historie. Originale tanker

kan tenkes i alle aldre, - muligens

med et unntak for mellomalderen.

for den politikken som planlegges

og gjennomføres av eldre, sier Inge

Lønning. I ordet eldreomsorg ligger

det en forutsetning, nemlig at alle

eldre trenger omsorg, og at denne

omsorgen skal være standardisert.

Slik tenkning underslår det faktum

at mennesker er forskjellige, og at de

blir stadig mer forskjellige jo eldre de

blir. Livet endrer oss, og ikke to

mennesker på jorden har samme

livshistorie. Derfor slutt å tenke på

at alt skal være standardisert. Vi må

tilrettelegge ut fra den idé at vi alle

er originale og ikke standardvare.

Blir ikke det dyrt

- Ingen ting tyder på at det

nåværende systemet er spesielt

kostnadseffektivt. Problemet med

velferdsstaten er at den har en vakker

forside og en mindre tiltalende bakside.

Velferdsstaten har sin bakgrunn

i et fattigsamfunn og et velbegrunnet

moralsk engasjement. Det naturlige

var å lage systemer der den samme

løsningen gjaldt for alle. Dessverre

har vi ikke omstilt oss i takt med at

samfunnet har endret seg. Norge er

ikke lenger noe fattigsamfunn. Det er

ikke lenger slik at den samme løsningen

er god for alle. Velferdsstaten må

reformeres, skal den virke til folks

beste. Vi trenger et system preget av

større valgfrihet.

Tekst: Dag Bredal

Personlig er jeg tilhenger av

at begrepet ”eldrepolitikk”

skal reserveres for den politikken

som planlegges og gjennomføres

av eldre.

- Livet har dessuten lært meg at de

gode resultatene skriver seg fra

menneskelig samhandling der deltagerene

representerer ulike ståsteder,

det være seg kjønn, fagområder og

alder. Resultatene blir vanligvis

dårligere jo mer ensartet arbeidsfellesskapet

er, fastslår Inge Lønning.

En grunnleggende feil i politikk,

organisasjons- og næringsliv, er alt

for ensartede organisasjoner. Ideen

om at like barn lekter best, er feil.

Det motsatte er tilfelle.

Liker ikke ordet ”eldrepolitikk”

Inge Lønning misliker begreper som

”eldrepolitikk” og ”eldreomsorg”.

Begge er tunglastet av ideologi.

- Personlig er jeg tilhenger av at begrepet

”eldrepolitikk” skal reserveres

10


straks konjunkturene snur. Vi må

frigjøre oss fra tilfeldig satte aldersgrenser,

både i lovverket og i den

kollektive mentalitet.

Samfunnet har en tendens til å definere

eldre som en ensartet gruppe

- Feilen man gjør er å overse alt vi vet

om den menneskelige aldringsprosess.

Realiteten er at den utvikler seg like

forskjellig som menneskene selv.

Menneskene eldes på ulike måter.

Noen er utbrukte som tredveåringer,

andre blomstrer først som 70 og

80-åringer. Kulturhistorien er full

av eksempler på mennesker som

har skapt sitt livsverk i eldre år. Det

samme gjelder innenfor økonomisk

og politisk historie. Originale tanker

kan tenkes i alle aldre, - muligens

med et unntak for mellomalderen.

for den politikken som planlegges

og gjennomføres av eldre, sier Inge

Lønning. I ordet eldreomsorg ligger

det en forutsetning, nemlig at alle

eldre trenger omsorg, og at denne

omsorgen skal være standardisert.

Slik tenkning underslår det faktum

at mennesker er forskjellige, og at de

blir stadig mer forskjellige jo eldre de

blir. Livet endrer oss, og ikke to

mennesker på jorden har samme

livshistorie. Derfor slutt å tenke på

at alt skal være standardisert. Vi må

tilrettelegge ut fra den idé at vi alle

er originale og ikke standardvare.

Blir ikke det dyrt

- Ingen ting tyder på at det

nåværende systemet er spesielt

kostnadseffektivt. Problemet med

velferdsstaten er at den har en vakker

forside og en mindre tiltalende bakside.

Velferdsstaten har sin bakgrunn

i et fattigsamfunn og et velbegrunnet

moralsk engasjement. Det naturlige

var å lage systemer der den samme

løsningen gjaldt for alle. Dessverre

har vi ikke omstilt oss i takt med at

samfunnet har endret seg. Norge er

ikke lenger noe fattigsamfunn. Det er

ikke lenger slik at den samme løsningen

er god for alle. Velferdsstaten må

reformeres, skal den virke til folks

beste. Vi trenger et system preget av

større valgfrihet.

Tekst: Dag Bredal

Personlig er jeg tilhenger av

at begrepet ”eldrepolitikk”

skal reserveres for den politikken

som planlegges og gjennomføres

av eldre.

- Livet har dessuten lært meg at de

gode resultatene skriver seg fra

menneskelig samhandling der deltagerene

representerer ulike ståsteder,

det være seg kjønn, fagområder og

alder. Resultatene blir vanligvis

dårligere jo mer ensartet arbeidsfellesskapet

er, fastslår Inge Lønning.

En grunnleggende feil i politikk,

organisasjons- og næringsliv, er alt

for ensartede organisasjoner. Ideen

om at like barn lekter best, er feil.

Det motsatte er tilfelle.

Liker ikke ordet ”eldrepolitikk”

Inge Lønning misliker begreper som

”eldrepolitikk” og ”eldreomsorg”.

Begge er tunglastet av ideologi.

- Personlig er jeg tilhenger av at begrepet

”eldrepolitikk” skal reserveres

10


– Jeg

Kristin Krohn Devold

gleder

(45):

meg til seniorlivet…

- Da skal jeg gjøre som mine besteforeldre, bruke masse tid på barnebarna mine og

gå lange turer med dem. Den norske Turistforenings nye generalsekretær lærte å bli

glad i fjellet som lite barn. Den verdien vil hun vil gi videre til så mange som mulig.

- Det fins ikke noe finere enn å ferdes

i vår flotte natur, ekstra hyggelig blir

det når flere generasjoner opplever

det sammen. I vår familie har vi alltid

hatt fjell og fjord som møteplass.

Derfor følte Kristin Krohn Devold at

hun kom tett på sine røtter i jobben

hun tiltrådte i januar.

- Jeg arbeider med sunt og sosialt

reiseliv, slik jeg ser det. I sin tid drev

min mor reisebyrå i Ålesund, så reiseliv

har jeg i blodet. Dessuten vokste jeg

opp under Sunnmørsalpene. Jeg

regner dem som mine fjell. Det å

ha tilknytning til et fjell - et man

regner som sitt - er verdifullt for oss

mennesker.

Den norske turistforening har 55

klubblag rundt i landet som setter

opp egne aktiviteter og turopplegg,

det gjør de også med tanke på

seniorene.

- Våre eldre medlemmer gjør stort

sett det samme som de yngre, men

de unngår gjerne bratte stigninger og

lange ruter. Til gjengjeld er seniorene

våre de første som trår til når vi har

dugnad. De er meget aktive og har

masse overskudd. De er jo ferdige

med alt de har å ordne på hjemmebane.

DNT Oslo og omegns senioraktiviteter

- som er representative

for det andre lokallag tilbyr - har for

eksempel fast mandagstrim og flere

ukentlige bussavganger til interessante

steder i nærområdet. De setter

opp turer fra hytte til hytte med

overnatting og arrangerer vaffeltreff

og samlinger - ofte tar medlemmene

- Våre eldre medlemmer

gjør stort sett det samme

som de yngre, men de

unngår gjerne bratte

stigninger og lange ruter.

med seg en god flaske vin under

armen. I alle ferier legges det opp

aktiviteter tilpasset seniorer - kronet

med en stemningsfull juleavslutning

i desember.

Seniorer betaler 340 kroner året

for medlemsskapet i DNT. Inkludert

i prisen er seks/syv utgaver av

magasinet, "Fjell og vidde" og turkatalogene.

Medlemmer fra Ørsta

er velkomne til å delta på opplegg

i regi av laget i Kristiansand - eller

omvendt. Fjellet er for alle!

DNTs landsdekkende kataloger har

turopplegg i hele vårt langstrakte

land - også på Svalbard - men de

nøyer seg ikke med dette. De tilbyr

sykkelturer i Provence og fotturer

både i de franske alper, Sierras

Nevadas, Pyreneene og i Tatrafjellene

(i Polen) - samt på Toscanas fascinerende

vulkaner.

Og tro det eller ei - du kan gå fottur

i Kirgisistan i regi av Den norske

Turistforening. Landet ligger i hjertet

av Sentral-Asia, inneklemt mellom

Tajikistan, Kazhakstan, Uzbekistan

og Kina.

-Hvorfor i all verden Kirgisistan Har

du gått fottur der

- Nei, men jeg har vært der og besøkt

styrkene våre, selv om det ikke har

noe med dette å gjøre. Våre folk

ønsket å hjelpe Kirgisistan og hadde

kontaktet UD for å finne passende

prosjekter. På fritiden sin gikk gutta

ofte turer i fjellet. Slik kom DNT inn

i bildet.

Med støtte fra UD ble det bygd enkle

overnattingshytter, DNT har hjulpet

13


til med turmerking. Med dette får

kirgiserne inntekter uten at noen må

gjøre store investeringer i forkant.

Sitt liv som senior opptar allerede

Kristin Krohn Devold. Hun gjør

hva hun kan for å holde seg i form

og ta vare på sin gode kondisjon til

hun blir eldre - ved å sørge for sunt

kosthold og rikelig med trim. Hennes

Det fins ingen fotturorganisasjon

i verden som

pro capita er større enn DNT.

fremste rollemodeller er foreldrene

og svigermoren. Sistnevnte har sin

fjellhytte langt fra bilveien, men det

hindret henne ikke i dra dit med

familien i påsken.

- Senior er jeg selv også - i hvert fall

veteran -- som tidligere aktiv håndballspiller.

Seniorer i dag er yngre og

sprekere enn de var for 20 og 30 år

siden, heldigvis!

Uansett hvor travelt hun har det,

passer hun på å ta seg tid til å gå

turer. Det gjelder å holde det gående,

dessuten, ikke sluntre unna selv om

det er fristende.

Det fins ingen fottur-organisasjon

i verden som pro capita er større enn

DNT. I alt har den vel 200 000

medlemmer i Norge, i tillegg til

10 000 utenlandske medlemmer -

i USA, Danmark og Tyskland. Det

fins visst ikke mer turglade mennesker

enn oss nordmenn.

- Vårt mest fremtredende, utenlandske

medlem er FNs generalsekretær Kofi

Annan, smiler Kristin Krohn Devold.

- Og blant nordmenn

- Dronning Sonja. Hun har vært en

fantastisk ambassadør for oss og våre

norske fjell i mange, mange år. Jeg ser

på henne og andre seniorer som

ressurspersoner. Jeg håper jeg blir

som dem en dag.

TEKST: MERETHE KVIKNE

FOTO: STEINAR EGGEN OG MERETE HABBERSTAD

14


Hele 76 prosent av yrkesaktive over

60 år gleder seg til å gå på jobb. Det er

høyere enn for de yrkesaktive som

helhet. Direktør Åsmund Lunde i Senter

for Seniorpolitikk, SSP, er fornøyd.

Flere seniorer i arbeid

Et stramt arbeidsmarked har bidratt til at seniorer er blitt mer attraktiv som arbeidskraft. Flere seniorer

ønsker å stå i jobb til de er 67 år enn tidligere. Mest positive til seniorer som arbeidskraft er ledere i det

offentlige og ledere i store private bedrifter.

Synovate MMI har for fjerde gang

utført en barometerundersøkelse

om holdninger til seniorer i arbeidsmarkedet

for Norsk Senter for

Seniorpolitikk (SSP). Barometret

består av to undersøkelser: En som

kartlegger seniorpolitiske holdninger

blant yrkesaktive og en blant ledere i

arbeidslivet.

”Du er senior når

du fyller 53 år!”

Årets målinger viser en positiv

utvikling til fordel for større aksept

av seniorer i arbeidslivet. Dette var

ventet, tatt i betraktning at Norge

opplever den sterkeste høykonjunktur

noen gang med stort underskuddet på

arbeidskraft. I år sier for eksempel 70

prosent av lederne at de kunne tenke

seg å ansette en senior, mot bare 57

prosent i 2003. Utfordringen nå er å

forsøke å bevare de gode intensjonene

når vi før eller senere kommer tilbake

til mer normale tider.

- Det gledeligste i utviklingen er en

normalisering av synet på eldre som

arbeidskraft, sier direktør Åsmund

Lunde i Senter for Seniorpolitikk.

Mens man tidligere så på seniorer

som annerledes, litt tregere og litt

mindre effektive, er seniorer nå oppfattet

som like gode eller like dårlige

som alle andre.

Et negativt trekk, er at yngre fortsatt

foretrekkes når det skal gis opplæring

i ny teknologi. En slik holdning kan

få negative konsekvenser. Derimot er

det flertall blant arbeidsgiverne for

påstanden: ”Det er en fordel for vår

bedrift at de ansatte står i jobben til

pensjonsalder.” Noe annet skulle for

øvrig bare mangle!

Et poeng man skal merke seg, er at

mens arbeidstagerne vurderer en

person som eldre fra 56 år, mener

arbeidsgiverne at en person er eldre

fra 53 år.

Folket tror på positive virkemidler

Undersøkelsen viste for øvrig at

befolkningen ikke er tilhenger av

negative virkemidler for å få seniorer

til å stå lenger i jobb. Flertallet vil

ikke at pensjonen skal reduseres fordi

man trekker seg tidligere. Derimot

aksepterer man positive virkemidler,

at det å stå lenger i jobb kan bidra

til økt pensjon. Forståelsen for den

forsikringsmessige vurderingen, at det

skal være samsvar mellom innbetaling

og utbetaling, er altså liten.

- Det er viktig å være klar over at vi

måler holdninger og ikke handlinger,

men holdninger kan ofte påvirke

handlinger, sier direktør Erik Dalen i

Synovate MMI.

Tekst: Dag Bredal

Foto: Tore Henning Larsen

Vil jobbe lenger

Forsøk med sekstimersdag

62 år er gjennomsnittsalderen for når

nordmenn kan tenke seg å gå av med

pensjon. Stadig flere sier imidlertid at

de kunne tenke seg å jobbe til de er

67 år – fra 13 % i 2003 til 21 % i 2006.

Statssekretær Wenche Lyngholm i FAD fortalte under SSPs pressekonferanse at

regjeringen vil gjennomføre en serie forsøk med ulike incentiver for å få seniorer

til å stå lengre i jobb. Hun var ikke konkret, men svarte på SENIORS spørsmål at

hun tenker seg å undersøke effekten av ulike virke-midler, som sekstimers dag,

økt ferie, økt pensjon for den som står lenger i jobb osv.

15


Opplevelsestur på seilbåt i Karibien

Glem mørketid og kulde for en stund!

Norsk skipper er med, så du trenger ikke å kunne seile.

British Virgin Islands, Jomfruøyene, er det beste av Karibien!

Vennetur, familietur, bursdagstur - eller reis alene...

Priser fra 3.400 kroner per person for 8 dagers seiltur.

Mulighet for lengre turer og for seilbåtutleie

uten skipper

www.CaribbeanSailingClub.com Tlf.: 22 49 29 93

NYHET! Fra sommeren også seilinger i Hellas og Kroatia.

“For meg handler det om å høre

naturlig og å føle meg vel”

Prøv en ReSound Metrix

med åpen tilpasning

Høreapparater med åpen tilpasning tilbyr økt komfort

Naturlig lyd fra omgivelser og egen stemme

Behagelig å bruke på ett eller begge ører

Redusert “tønnelyd” (okklusjon)

Ingen piping (feedback)

Den mest komfortable åpne løsningen med

minimal okklusjon og diskret utseende!

Kontakt din hørselssentral og finn ut om ReSound

Metrix passer ditt hørselstap. Du kan også kontakte

GN ReSound for mer informasjon.

www.resoundmetrix.no

GN ReSound AS • Postboks 132 Sentrum, 0102 Oslo • 22 47 75 30 • info@gnresound.no

16


Sylvi fikk det

hun ba om!

- Omsorg+ er fremtidens eldreomsorg,

sier byrås Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (FrP) har kommet et skritt videre på veien til å gjøre

Oslo til landets beste senior-kommune. I budsjettet for 2007 har

Oslos unge byråd for velferd og sosiale tjenester sikret seg midler

til realiseringen av Omsorg+, opprettelsen av et eldreombud og

hevning av standarden for kommunens hjemmehjelptjeneste.

- Jeg meget fornøyd med å ha fått

midler til å realisere Omsorg+, som

skal bli et moderne hjem for eldre

med valgmuligheter og mye aktiviteter,

sier Sylvi Listhaug til SENIOR.

Omsorg+ er en ny type boinstitusjon

for eldre med heldøgns bemanning

og stor grad av trygghet. Jeg er også

glad for at vi får realisert drømmen

om et eldreombud i Oslo, en instans

som skal tale brukernes sak overfor

oss politikere. I tillegg ser jeg det som

en stor vinning at vi har fått midler til

å sikre en minimumsstandard på fire

timers praktisk bistand til alle som

mottar hjemmehjelp.

Et løft for de yngste og eldste

Oslos budsjett for 2007 prioriterer

byens yngre og eldre borgere. En

vesentlig styrket økonomi i kommunen

har gitt handlingsrom for

”Oslo får eldreombud fra 2007”

politikerne. Byrådet har derfor foreslått

å gi alle hjemmehjelpsbrukere

tilbud om minimum fire timer

hjemmehjelp i måneden. Det er

også foreslått et nytt botilbud under

betegnelsen Omsorg+ for eldre som

ikke er så syke at de trenger å være

på sykehjem, men som har behov for

hjelp og trygghet utover det de kan

få hjemme. Det er satt av 180 millioner

kroner, og den første av disse

institusjonene vil bli bygget i Økernveien

11-13. I tillegg er det avsatt 633

millioner kroner til rehabilitering og

nybygging av sykehjem og omsorgsboliger

i 2007. Byrådet vil dessuten

gi flere tilbud om sykehjemsplass,

og ønsker å opprette rehabiliteringsplasser

ved sykehusene for eldre som

skrives ut fra sykehus.

Planen ventes å bli vedtatt av bystyret

den 13. desember.

Tekst: Dag Bredal

Foto: Tore Henning Larsen

Bjarne er fornøyd

Bjarne Jonsrud i Oslo er fornøyd, meget fornøyd. En telefon til byrådssekretær Jøran Kallmyr i Oslo kommunes

byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester var det som skulle til. Nå kan Bjarne høre når telefonen ringer!

Bjarne, som har nedsatt hørsel, hadde ventet en vinter og en vår på sitt spesialapparat, som da det endelig kom,

ikke virket. Tallrike telefoner til bydelen hjalp lite, og direkte henvendelse til leverandøren av apparatet hjalp

heller ikke. De henviste bare til hjelpemiddelsentralen i bydelen. Bjarne var fortvilet, og ringte Seniorsaken.

Kort tid etterpå var nytt apparat på plass, og Bjarne er i hundre!

Det er fristende å legge til at byrådssekretær Jøran Kallmyr er 28 år, og romsdøling. Sjefen hans, byrådsleder

Sylvi Listhaug er også 28 år, og sunnmøring. De har tenkt å gjøre noe med eldreomsorgen i Oslo, og er tydeligvis

i god gang!

17


Seniorsaken utfordrer

Risør kommune

DETTE ER SAKEN:

Anne Lise Sveen tar seg av sin

mann Hans, som er hundre prosent

ufør. Risør kommune har avslått

hennes søknad om omsorgslønn.

Ingen bestrider at Anne Lise har

”særlig tyngende omsorgsarbeid

og at omsorgsoppgavene er

nødvendige”, men kommunens

løsning er at Hans Sveen flyttes

til en aldersinstitusjon. For Anne

Lise er det utenkelig at hennes

mann skal ende opp i en krok på et

sykehjem, hun vil stelle ham selv.

Seniorsaken er enig med Anne Lise.

Derfor engasjerte vi advokat, betalt

med penger skaffet til veie ved

utlodning av dåpskjoler ved flere av

våre møter. Dåpskjolene er sydd av

Nanna Caspersen, en Risørdame som

ikke vil akseptere urettferdighet.

- Slutt med prinsipprytteriet,

vis menneskelighet!

Seniorsaken har i snart ett år engasjert

seg i spørsmålet om omsorgslønn

til Anne Lise Sveen for å stelle sin

mann Knut Sveen. For Seniorsaken

er fornuftige og tilpassede omsorgstjenester

for seniorer et prinsippspørsmål

og en kampsak. Seniorsaken

18

ønsker en større grad av valgfrihet

og fleksibilitet i omsorgssektoren. Vi

synes Risør kommune opptrer svært

firkantet og lite medmenneskelig når

kommunen insisterer på at den oppfyller

sin plikt etter loven ved å tilby

Knut Sveen plass på institusjon.

For å unngå en lang og kostbar rettssak,

der kommunen kan benytte alle

de skattepengene den har til å trenere

saken ved hjelp av kostbare advokater,

har Seniorsaken henvend seg til de

politiske partiene i Risør kommune

og bedt dem fortelle oss og norsk

offentlighet, hva som er deres syn

i denne saken. Etter Seniorsakens

oppfatning, er ikke spørsmålet om

omsorgslønn eller institusjon et

juridisk spørsmål, men et politisk.

Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen


Ordfører Lars S. Lauvhjell (Sp) i Risør kommune:

”Ingen god sak for kommunen”

Risør kommunen er ikke innstilt på å gjøre om på vedtaket fra administrasjonen, men vil kjøre den

gjennom rettsapparatet – koste hva det koste vil. - Slik saken ligger an vil den måtte finne sin avklaring

i rettssystemet, bekrefter ordfører Lars Lauvhjell (Sp).

- Sveen-saken handler om hvilke tjenester kommunen

skal yte, fast-holder ordfører Lars Lauvhjell. Poenget er

hvilket tjenestetilbud kommunen skal gi innbyggerne,

våre muligheter og økonomiske rammer tatt i betraktning.

Omsorgslønn blir bare brukt i sjeldne tilfelle i Risør

kommune. Ut fra de kriterier som er satt, har sosialsjefen

kommet til at vi ikke kan gi omsorgslønn til Anne Lise

Sveen. Saken er etter vårt skjønn godt utredet. Hvis

Sveens behov skulle kvalifisere til omsorgslønn, ville det

utløse en lang rekke andre krav.

Det har ikke kommunen råd til, etter ordfører Lars

Lauvhjells mening. Kommunen sliter allerede med å

klare minstekravene på helse- og omsorgsektoren. Han

innrømmer at det er vanskelig å bruke økonomiske

argumenter i slike saker som omsorgslønn til Anne Lise

Sveen. Likevel ønsker ikke ordføreren at kommunestyret

skal omgjøre sosialsjefens vedtak.

- Om vi taper en eventuell sak er det selvsagt leit for

kommunen, sier Lars Lauvhjell. – Dette er ingen god sak

for Risør kommune – dette er ikke en god sak for noen.

Brevet til kommunepolitikerne:

Uverdig av Risør kommune

Oslo, 3. oktober 2006

På vegne av Seniorsaken vil jeg gjerne få rette en henstilling

til Risør Kommune. Vær så vennlig å la menneskelige hensyn

gå foran ufølsomt prinsipprytteri. Risør kommunes manglende

medmenneskelighet har lenge uroet oss.

Det dreier seg om omsorgslønn for Anne Lise Sveen. Anne Lise

tar seg av sin mann Hans, som sitter i rullestol og er avhengig

av hjelp fra andre. Risør kommune har avslått hennes søknad

om omsorgslønn. Ingen bestrider at Anne Lise har ”særlig

tyngende omsorgsarbeid og at omsorgsoppgavene er nødvendige”,

men kommunens løsning er at Hans Sveen flyttes til

en aldersinstitusjon. For Anne Lise er det utenkelig at hennes

mann skal ende opp i en krok på et sykehjem, hun vil stelle

ham selv.

For Seniorsaken er dette en prinsippsak. Det skal ikke være slik

i Norge at kommunene kan sette seg på sin høye hest og si:

”Hvis du ikke vil ha mannen din på sykehjem, kan du ha det så

godt.” Omsorgslønn bør være et aktuelt alternativ i langt flere

tilfelle enn i dag. Kostnaden for kommunen blir neppe høyere

enn en sykehjemsplass. Sveen-saken dreier seg om valgfrihet

og menneskers verdighet. Fremfor å vise storsinn velger kommunen

å iverksette en makt-demonstrasjon. En slik holdning

aksepterer vi ikke.

Seniorsaken har engasjert advokat Lilly Marie Kongevold i

denne saken. Hennes honorar skriver seg fra penger skaffet til

veie gjennom utlodding av dåpskjoler under våre arrangementer.

Dåpskjolene er sydd gratis av Nanna Caspersen i Risør.

Vi i Seniorsaken spør oss: Hvorfor velger Risør kommune

å bruke skattepenger på å hyre dyre advokater for å spare

småpenger til sykelønn Hvorfor er det så viktig for Risør

kommune å sørge for at budsjettposten for rehabiliteringstjenester

står bom stille år etter år – som det fremgår av

forslaget til budsjett for 2006-2008 Hvorfor velger ikke Risør

kommune den løsningen som for de fleste av oss fortoner

seg som humant, rimelig og fornuftig Nemlig å gi Anne Lise

omsorgslønn

Dette er ikke et kaldt, juridisk prinsippspørsmål som bør løses

i retten, det er et spørsmål om holdninger til medmennesker

og vilje til praktiske løsninger. Derfor henstiller jeg til deg som

representant for et politisk parti representert i Risør kommunestyre,

om å fortelle oss og norsk offentlighet, hva som er og

ditt partis syn i denne saken. Dette er en appell om å

revurdere Risør kommunes holdning og vise menneskelighet.

Jeg imøteser ditt svar.

Vennlig hilsen

Harry Martin Svabø

Styreleder

SENIORSAKEN

19


Det svingte skikkelig på Trelleborg konferansesenter i Tønsberg da

Audun Myskja bød opp til dans med sitt foredrag om msikk som demensterapi.

Myskja

møter mennesker

med musikk

Overlege Audun Myskja får stadig flere anerkjennende blikk når han drar land

og strand rundt og snakker på Seniorsakens folkemøter. Høstens møteserie

startet i Steinkjer den 4. oktober, og selv sindige trøndere lot seg rive med av den

”musiske medisin”.

- Musikk er ikke en pille mot det

som er ille, men sang og musikk kan

være et viktig verktøy mot demens.

Det er mye vi ikke kan gjøre for å

hindre menneskers aldring, men noe

finnes og det kan utmerket godt bryte

vonde sirkler, sa Audun Myskja.

Overlege Audun Myskja har i mange

år ivret for økt bruk av “den musiske

medisin”. I begynnelsen ble han sett

skjevt til. I dag er både legen og terapien

i ferd med å bli alminnelig anerkjent.

For vel ett år siden mottok han

Lægeforeningens kvalitetspris for sitt

arbeid. Han ble den første lege

i Skandinavia, sertifisert som nevrologisk

musikkterapeut.

20


Høstens folkemøter om demens og alzheimer har vært rene vekkelsesmøtene.

Doktor Audun Myskja får tilhørerne til å synge “Napoleon med sin hær”, “Alle

fugler små de er” og “Drømmen om Elin”. Stemningen står i taket, og alle skjønner

hvor viktig det er med sang og musikk.

I de fleste kulturer har musikk og

rytmer vært en viktig del av helbredelsesritualer.

Musikk gjør noe

med oss. Barnet dysses i søvn av

rolig vuggesang, jazzrytmer setter

godfoten i sving, latinske rytmer får

blod til å bruse. Det forskes stadig

mer på fenomenet. Særlig innenfor

nevrologiske lidelser har bruk av

musikk og rytme vist positiv effekt.

Rytmen fra en metronom kan,

for eksempel, bedre ganglaget hos

Parkinson-pasienter.

- Det er et faktum at aktive mennesker

lever lenger enn passive, selv

om vi ser bort fra andre faktorer som

genetiske forhold, utdanningsgrad og

sosial status. Man kan si at risikoen

for demens øker jo mindre utdanning

man har, men den sikreste faktor for

å motvirke demens er faktisk det å

være kulturelt aktivt. Dette er faktisk

solid medisinsk dokumentert i dag,

understreker Audun Myskja – som

fortalte om tallrike hendelser som

bekrefter hans teorier.

- Jeg har holdt over 1000 foredrag

og seminarer opp gjennom årene, og

hører sterke historier overalt hvor

jeg kommer. Det er slående hvor

mange som livner til og blomstrer

opp gjennom riktig bruk av musikk,

sa Myskja og understreker at sang og

musikk må være individuelt tilpasset

den enkelte.

- På nesten hvert eneste sykehjem

jeg besøker, står det minst en tv og

radio og durer hele tiden. Det er ikke

aktiv bruk av musikk og sang. De

hengende hoder vi kjenner til hos en

del eldre, blir ikke mindre hengende

av å være i et rom med ensidig MTVmusikk

som står på hele dagen. Et

urolig menneske trenger definitivt

ikke bråkete musikk, men trolig noe

helt annet. Jeg kom nettopp fra en

institusjon i Levanger der jeg møtte

en trafikkskadd, eldre mann, som

vi ikke nådde frem til. Vi prøvde en

rekke ulike musikkgenrer, men fikk

endelig respons da vi spilte ”I love

you because”. Da strålte han opp! sa

Audun Myskja.

Tekst: Steinar Eggen

Foto Tore Henning Larsen

21

SENIOR 5/06 21


LOKALFORENINGENE

Seniorsaken

Kristiansand

Evy Weiseth Hodne ledet møtet

med stø hånd.

Seniorsaken Oppland

Tirsdag 17. oktober inntok

Seniorsaken Kulturhuset Banken på

Lillehammer.

I underkant av 200 trauste

Gudbrandsdøler, med Johan Storm

Munch i spissen hadde benket seg

i storstua på Lillehammer og gikk

diagonalen sammen med dr. Audun

Myskja.

Den musikalske doktoren sjarmerte

tilhørerne i senk med sitt foredrag

om dans og musikk som demensterapi,

og Harry Martin Svabø

fulgte opp med informasjon om

Seniorsaken.

Johan Storm Munch smilte fra øre

til øre, og noterte til sammen åtte

personer som ville være med å danne

interimstyre i Seniorsaken Oppland.

22 SENIOR 5/06

Tirsdag 3. oktober 2006 ble

det avholdt konstituerende

møte i Seniorsaken Kristiansand

og Omegn.

Et tyvetall medlemmer var møtt frem

til møtet som ble arrangert i Kvadraturen

skolesenter, midt i Christian

IV’s by. Det ble servert kaffe og

frukt, og organisasjonssekretær

Tore Henning Larsen informerte om

Seniorsaken, og kåserte om arbeidsmarkedet

for seniorer i Norge. Møtet

ble ledet av Evy Weiseth Hodne.

Hun er folkehelsekoordinator i

Kristiansand kommune, og har lenge

vært på jakt etter en arena hvorfra

man kan øve press på myndighetene

hva gjelder eldres rettigheter. Nå er

Seniorsaken Grorud

Siri Juster hadde annonsert Folkemøte

med Kåre Conradi og Marian

Aas Hansen, og seniorene på

Grorud hadde gledet seg i ukevis.

Problemet var bare at Kåre satt værfast

i Bergen, så Mariann tok med

seg Anita Skorgan og ektemannen

Freddy Dahl i stedet. Gjensynsgleden

og suksessen var imidlertid gedigen

da Kåre sto i døren på Grorud

Samfunnshus, han nådde frem tidsnok

likevel. De to ekteparene inntok

scenen, og sjarmerte Groruddalen i

senk. På toppen av det hele opptrådte

de gratis.

- Slike juniorer vil seniorene gjerne

ha, sa direktør Åsmund Lunde i

Senter for Seniorpolitikk som inntok

scenen etter de to ekteparene.

-

All ære, og gratulasjoner til Siri!

Neste mann ut er Sven Nordin. Han

kommer til Grorud den 23. november.

Siri er ustoppelig.

plattformen funnet.

Med seg i interims-styret fikk hun:

Leif Strøm, pensjonert reklamemann

Rita Landsverk, snart pensjonist.

Driver barnehage og selskapslokale

Odd Widar Stensrud, pensjonert

militærmann - nå taxisjåfør.

Kari Storaker, sosionom Helse Sør.

Kjell Andersen, pensjonert

skolemann.

Fra venstre: Kari Storaker, Kjell Andersen,

Evy Weiseth Hodne, Odd Widar Stensrud,

Rita Landsverk, Leif Strøm

Siste nytt fra Grorud

Siri Juster slår til igjen. Den

16. november arrangerte Seniorsaken

messe i Grorud Samfunnshus

med 30 utstillere!

Seniorsaken Grorud, bydel Grorud og

Akershus Universitetssykehus (Ahus)

gikk sammen om å lage messe med

tema hjelpemidler som kan gi oss

seniorer en lettere hverdag. Det ble

lagt spesielt vekt på å presentere og

demonstrere produkter som gjør det

enklere å ta seg frem, eller som gir

bedre kommunikasjon (lys, hørsel

og syn). Det ble også demonstrert

møbeltilbehør, griperedskaper,

kjøkkenutstyr, varsel- og sikkerhetsutstyr

samt hjelpemidler for bedre

hygiene. Messen hadde egen

kafeteria og underholdning ved

GT Sarah. Det er på Grorud det skjer!


Seniorsaken hos

BRUSTAD

Alle som har nytte av det, skal få demensmedisin. Legedekningen

ved sykehjemmene skal bedres.

Kultur skal inn som et naturlig ledd i behandlingsopplegget ved

sykehjemmene og dagtilbudene for hjemmeværende demente styrkes.

Dette er noen av konklusjonene Seniorsaken trakk fra samtalen

mellom Seniorsakens og helse- og omsorgs-minister Sylvia Brustad.

Helse- og omsorgsminister tok imot Seniorsaken mandag

30. oktober. Møtet var både hyggelig og oppklarende.

Enigheten på en lang rekke punkter var stor. Det må bli slutt

på yrkesdiskriminering og annen diskriminering av eldre.

De eldres kompetanse må utnyttes bedre. Eldre må med

behandles som enkeltindivider, ikke som en gruppe. Kultur

og musikk må bli en del av behandlingsopplegget ved landets

eldreinstitusjoner.

Ministeren var også imøtekommende når det gjaldt

Seniorsakens bekymring over regjeringens innskrenkning av

blåreseptordningen for demensmedisin. Hun lovte å se på

”Enigheten på en lang rekke punkter var stor.

Det må bli slutt på yrkesdiskriminering og annen

diskriminering av eldre. ”

regjeringens beslutning på nytt, men understreket at alle som

har nytte av demensmedisin skal få den på blå resept. Hun

var ikke redd for at det skulle oppstå byråkratiske hindringer

og sa at alle søknader skulle besvares innen 14 dager.

Sylvia Brustad var ikke rede til å gå inn for en nasjonal norm

for legedekningen ved sykehjemmene. Hun mente at behovene

i de enkelte kommuner var for ulike til at en norm var

fornuftig. Målet for regjeringen er en økning på 50 prosent

på landsbasis. Det skal skje ved at man blant annet pålegger

leger mer turnustjeneste i sykehjem og en økning i kommunenes

økonomiske rammer. Skjer det ingen forbedring, vil hun

forsøke andre midler.

Regjeringens hovedsatsing på helse- og omsorgstilbudet

SENIORSAKEN ÅLESUNDREGIONEN MED BREV TIL BRUSTAD

Seniorsaken Ålesundregionen er lei av å skrive brev til kommunale

instanser og velger å gå direkte til statsråden. I brevet ber foreningen

Sylvia Brustad avgjøre spørsmålet: har kommunene plikt

til å ha en oversikt over behovet for sykehjemsplasser Hvis ikke,

er det en skandale. Hvis ja, har borgerne krav på å vite hvor stor

underdekningen er. Uansett svar, dette vil bli sprengstoff

i kommunevalgkampen i 2007.

Statsråd Sylvia Brustad

Helse og Omsorgsdepartementet.

Einar Gerhardens pl. 3. Oslo.

Sak: Kommuners plikt til å ha oversikt over behov og tilbud av

lovpålagte sykehjemsplasser.

Seniorsaken v/ avd. Ålesundsregionen, har i lang tid forsøkt å få

klarlagt kommuners plikt til å ha oversikt over behov og tilbud

av sykehjemsplasser.

Vi anser det som viktig og nødvendig at man har oversikt for å

kunne tilby sykehjemsplass til de pleietrengende som etter faglig

vurdering har behov og rett til slik plass. Informasjonen er

nødvendig for at kommunen effektivt skal kunne planlegge med

sikte på å møte de pleietrengendes behov.

Seniorsaken har i lang tid hatt en positiv dialog med stortingsrepresentant

Asmund Kristoffersen (A) i denne sak. Asmund

Kristoffersen har anbefalt oss å tilskrive Dem for å få en avklaring

på dette spørsmålet.

Seniorsaken ber derfor Statsråden gi oss svar på om norsk lovverk

pålegger kommuner å ha en oversikt over behov og tilbud

av sykehjemsplasser eller ikke.

Vennlig hilsen

Seniorsaken Ålesundregionen

Arnfinn Larsen, leder

23


for den eldre del av befolkningen, skjer gjennom styrkningen

av kommuneøkonomien, understreket ministeren. Hun

forutsatte at kommunene prioriterte de riktige sakene, som

å styrke sykehjem, hjemmesykepleie og hjemmehjelpsordningene.

Sylvia Brustad mente det var viktig at kommunene la

vekt på etterutdanning, videreutdanning og ledelse innenfor

sektoren. Trivsel og motivasjon må bli bedre.

”Hun la også stor vekt på å styrke det forebyggende

helsearbeidet gjennom eldresentre og frivillige

organisasjoner. ”

Etter Brustads mening er det uholdbart at av den halvparten

av landets demente som bor hjemme, er det bare fire prosent

som har dagtilbud. Hun la også stor vekt på å styrke det

forebyggende helsearbeidet gjennom eldresentre og frivillige

organisasjoner. Innenfor denne dimensjonen mente hun at

Seniorsaken hadde en viktig oppgave.

Tekst: Dag Bredal

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad tok vel imot

Seniorsaken.

Lite og lett

Naturlig lyd

Se nærmere på ReSoundAIR -

Norges mest populære

høreapparat!

Enkelt å bruke

Apparatet sitter godt og er knapt synlig.

Det er lite og lett med stilig design.

Hørselsentralen der du bor kan si om

ReSoundAIR passer for deg.

Prisvinnende design

Nesten usynlig

Besøk oss gjerne på www.gnresound.no og les mer om produktene våre!

GN ReSound AS, Postboks 132 sentrum, 0102 Oslo • 22 47 75 30 • info@gnresound.no • www.gnresound.no

24


Stort behov for

rehabilitering av eldre

Seniorsaken foreslår et nasjonalt program for ”eldre hjelper eldre”

basert på frivillig innsats

Seniorsaken argumenterte under en

høring i Stortingets Helse- og

omsorgskomité mandag den 23.

oktober for en oppgradering av den

medisinske rehabiliteringen av eldre

etter sykehusopphold.

Det ble også foreslått et nasjonalt

program for ”eldre hjelper eldre”

basert på frivillig innsats og pårørende

etter mønster av frivillighetssentralene.

- Behovet for rehabilitering er stort

og man kan ikke forvente at myndighetene

skal kunne løse alle problemer,

sa Seniorsakens talsmann Odd

Grann. Men myndighetene kan legge

forholdene til rette for at frivillige

eldre kan bidra med et støtteapparat

rundt pasienten i form av tjenester,

turer og psykisk stimulans. Her så

han en oppgave for Seniorsaken.

I uttalelsen heter det videre:

Seniorsaken kan ikke se at rehabilitering

av eldre pasienter har fått

noen særlig oppmerksomhet

i departementets budsjett for 2007.

Dette er beklagelig, både fra et

menneskelig perspektiv og et

økonomisk. Manglende rehabilitering

er lik invalidisering. Invalidisering av

eldre mennesker øker presset på de

kommunale tjenestene.

Sykehusene skriver ut pasienter

raskere, ofte før de er stabile og uten

å sikre videre rehabilitering. Eldre

pasienter som ligger på ryggen i 6-8

dager, blir meget skrøpelige og har

stort behov for rehabilitering. Etter

en skade, en operasjon eller et

psykisk sammenbrudd, er ikke en

pasient tilbake i normal helse etter 14

dager. Det kreves repeterende tiltak,

et program for å få pasienten på fote

igjen og sørge for at det ikke skjer

tilbakefall.

Uten et rehabiliteringsperspektiv ved

behandlingen, kan sykehusopphold

være farlig for eldre mennesker.

Rehabilitering er derfor en stor og

viktig oppgave som ofte er forsømt.

Hvis målet er at flest mulig eldre

skal klare seg i eget hjem, må rehabilitering

oppgraderes og skje

samtidig med akuttbehandlingen,

i tillegg til obligatorisk oppfølgning.

Eldre som blir sittende passive

hjemme, taper raskt funksjoner og

blir hjelpeløse.

I dager det vanskelig å få rehabiliteringsplass

ved landets rehabiliteringsinstitusjoner

hvis du er over 60 år.

Seniorsaken henstiller til Stortinget

å sørge for at rehabilitering blir en

rettighet for den enkelte pasient.

Seniorsakens Odd Grann talte

seniorenes sak i Stortingets

Helse- og omsorgskomité.

25


Fantastisk tur med

Solia og Seniorsaken til

Azorene

Etter å ha badet i ungdomskilden på den vulkanske øya, måtte Torbjørg Betten

vise legitimasjon på flybussen ved hjemkomsten. Sjåføren trodde ikke at hun

hadde rett til honnørbillett. - Turen til Azorene med Solia og Seniorsaken var

fantastisk, forteller en glad vinner av Seniorsakens store vervekonkurranse.

- En foryngende tur, et herlig opplegg.

Godordene sitter løst når Torbjørg

Betten og Audhild Freberg-Iversen

skal fortelle om sine turopplevelser.

Begge er vinnere i Seniorsakens store

vervekonkurranse. Det vil si at de har

vervet over 20 nye medlemmer hver.

Det er ikke uten grunn at Seniorsaken

sammen med Solia valgte Azorene

som reisemål for våre toppververe.

Azorene er Europas utpost i Atlanterhavet

preget av tradisjoner og harmoni

med naturen. Med sin botaniske

frodighet, ligger øyene som vakre

hageflekker i Golfstrømmens tempererte

hav. Noen har sagt: ”Å besøke

Azorene er som å gjenoppdage deler

av det opprinnelige paradiset, der

menneskene og naturen sammen

skapte den evige skjønnheten”.

Uforglemmelige opplevelser

Flere tusen seniorer har allerede

deltatt på Solias spesialkomponerte

fellesturer til Azorene enten du reiser

26


NORGES BESTE

MEDLEMSVERVER!

Torbjørg Betten er Seniorsakens beste

medlemsverver. For innsatsen stakk

hun av med både skritteller og tur

til Azorene. Det gjorde forresten

Seniorsakens frivillige advokat

Audhild Freberg Iversen også. På

bildet er de avbildet med hver sin

skritteller fra Pfizer før avreise

med Solia AS til Azorene.

Badet i ungdomskilden var et høydepunkt. Da Torbjørg Betten kom hjem til Oslo

måtte hun jeg kom hjem måtte jeg legitimere meg på flybussen. Sjåføren trodde

ikke at jeg hadde krav på honnørbillett. - Det er første gang jeg har måttet vise

legitimasjon, ler hun. Det var jo smigrende. Torbjørg Betten i forgrunnen på bildet.

sammen med noen kjente eller alene,

vil du på disse turene møte likesinnede

på din egen alder. Reisene er

meget innholdsrike, med interessante

utflukter og uforglemmelige opplevelser.

En erfaren reiseleder på din egen

alder følger med fra Norge. Hun

tar deg med på byvandring i den

trivelige, lille hovedstaden Ponta

Delgada, på hval og delfinsafari og

gir deg en innføring i øyenes folklore

og kulinariske spesialiteter.

Besøket på Sete Cidades er uten tvil

ett avøyas absolutte høydepunkter.

Utsikten fra ”Vista do Rei” byr på en

eventyrlig utsikt over det fantastiske

vulkankrateret. I Furnas kombinerer

grønn tropisk vegetasjon med varme

kilder og prustende og putrende

vulkanutbrudd. I den botaniske

hagen Terra Nostra, er det mulig å

bade i det 30 graders varme, jernholdige

vannet som går under navnet

”Ungdommens Kilde”. Like ved

kratersjøen blir dagens lunsj, ”Cozido”,

kokt i hull i den hete vulkaniske

jorden.

- En kjempefin, nydelig tur og

et fantastisk flott opplegg, sier

Torbjørg Betten, som anbefaler turen

for seniorer. Særlig likte hun

”inclusive”-opplegget. Alt var ordnet

og inkludert i prisen, lunsjer, øl

og vin. Hotellet var kjempehyggelig

hotell og servicen over all forventning.

Guidene var fantastiske.

De to damene likte klimaet. Hele

tiden var det passelig varmt. De

kunne gå lettkledd hele tiden, kanskje

med en lett jakke om kvelden. Turen

krevde heller ikke noen toppkondisjon.

Alminnelig god fysikk, var

tilstrekkelig. Den eldste på turen var

84 år, og han var med på alt, forteller

Torbjørg Betten. Audhild Freberg-

Iversen er enig: Det var en kjempetur

som passer utmerket for voksne folk.

Tekst: Dag Bredal.

Foto: Kjell Mikael Karlsson.

Norgesmesteren i medlemsverving

før avreise til Azorene. Torbjørg er

bare helt utrolig. Hun sprudler av

iver og entusiasme for Seniorsaken,

vi har aldri møtt maken. På neste

Seniorcruise til Kiel tar hun dessuten

med seg sine tvillingsøstere fra henholdsvis

Bodø og Bergen.

BLI MED SOLIA OG SENIORSAKEN

TIL AZORENE DU OGSÅ!

Våren 2007 blir det avreise

1, 8, 15 og 22. mai. Turen heter

Solia Premium og stikkord er

Seniorsaken. Interessert

Ring 810 67700

27


Seniorgarantien

Seniorgarantien er et nasjonalt program for å forbedre livsvilkårene for landets

seniorbefolkning, utformet av Seniorsaken. Tidligere har Høyre, Kristelig Folkeparti

og Fremskrittspartiet gitt positive svar.

ARBEIDERPARTIET SVARER:

Vi deler deres visjon om at Norge

skal bli verdens beste land å leve i

også for seniorer og eldre, og at man

skal kunne se frem til en god alderdom

med glede. Arbeiderpartiet

ønsker å føre en eldrepolitikk som

fokuserer både på en god eldreomsorg,

på mulighetene til et aktivt

og innholdsrikt liv, og på eldre som

ressurs for samfunnet.

Mange av punktene i forslaget til

”garanti” er i tråd med Arbeiderpartiets

politikk. I løpet av høsten

vil Regjeringen fremme forslag og

initiativ på flere av disse områdene.

Arbeiderpartiets partiorganisasjon

vil også utarbeide en lokalpolitisk

plattform og lokale programmer frem

mot lokalvalgene neste år. En verdig

alderdom har vært en av våre hovedsaker

de senere årene, og vil også

være det fremover. Eldrepolitikken vil

derfor stå sentralt i disse dokumentene

vi jobber med.

Vi vil ikke gå konkret inn i de enkelte

forsalgene i utkastet til ”garanti”,

men vise til Soria Moria-erklæringen

og de dokumenter det er vist til i

dette brevet. Vi håper også på et

godt samarbeid med Seniorsaken og

andre organisasjoner, både lokalt og

på sentralt hold, i utformningen av

eldrepolitikken fremover.

Med vennlig hilsen Det norske

Arbeiderparti

Kristine J. Nordenson

Politisk rådgiver

SVAR FRA SENTERPARTIET:

1. Rett til helse og omsorg

Det er ingen tvil om at det mangler

sykepleiere og spesialister i geriatri,

og derfor må det også satses på

denne fagretningen ved utdanningsinstitusjonene.

Å gjøre geriatrien mer

tiltrekkende for arbeidssøkende i

sektoren, handler også om at de som

arbeider der, skal ha et trygt og godt

arbeidsmiljø uten å ha eneansvar for

mange syke alene. Derfor må man

jobbe for at flere ønsker å arbeide i

geriatrien. Senterpartiet ønsker at det

blir opprettet geriatriske team ved

alle sjukehus, og at disse også skal

være til støtte for den kommunale

helsetjenesten.

Rehabilitering og geriatri er en forsømt

spesialitet ved sykehusene våre,

og seniorer trenger tid og opptrening

for å få tilbake livskvaliteten etter

sykdom.

Senterpartiet ønsker å gi omsorgslønn

for pleie av eldre, sjuke og funksjonshemma,

og at staten skal dekke femti

prosent av utgiftene til omsorgslønn.

Senterpartiet ønsker et større og

bredere samarbeid mellom frivillige

organisasjoner og myndighetene.

Disse organisasjonene spiller en viktig

rolle i folks liv, kanskje særlig blant

eldre. De bør absolutt ha en viktig

rolle i forhold til opplysningsarbeid.

2. Rett til deltakelse i samfunnet

Senterpartiet legger stor vekt på forebygging

i stedet for reparasjon og

mener dette er svært viktig både for

å spare samfunnet for store utgifter,

men også for å gi eldre en bedre

hverdag og livskvalitet.

Seniorene er en stadig voksende

gruppe i samfunnet, og det skulle derfor

bare mangle at de ikke også er en

synlig del og deltagende del i samfunnet

på lik linje med andre grupper.

Den offentlige debatten trenger at

alle grupper i samfunnet høres, og at

også seniorer har sin rettmessige plass

her. Det samme gjelder deltagelse i

politikken og demokratiet. Senterpartiet

jobber for at alle våre lister skal

gjenspeile alle grupper i samfunnet.

På denne måten får vi en god debatt

og folkevalgte som reelt representerer

befolkningen.

3. Rett til arbeid

Vi har mangel på arbeidskraft, og

trenger alle hender. Senterpartiet ønsker

å halvere arbeidsgiveravgiften for

seniorer slik at det blir mer

attraktivt for arbeidsgivere å ansette

seniorer. Denne gruppa har verdifull

kompetanse og erfaring gjennom et

langt arbeidsliv og vi ønsker en aktiv

seniorpolitikk som bidrar til å hindre

utstøting og til at folk ønsker å stå

lenger i arbeidslivet. Vi må bedre

mulighetene til å kombinere arbeid

og trygd for de som trenger det. Det

må legges opp til fleksible ordninger,

slik at det lønner seg å arbeide, og at

arbeidsgiver ikke taper på å ansette

folk med nedsatt arbeidsevne.

Innlegget er sterkt forkortet. Brevet

fra Senterpartiet kan leses i sin helthet

på www.seniorsaken.no Red.

28


”Telefonkontakt for eldre”

– NOE FOR DEG

Organisasjonen Telefonkontakt

for eldre og uføre formidler

telefonvenner til mennesker som

føler seg ensomme og isolerte,

og dette tilbudet er gratis.

I år markerer organisasjonen at det er

35 år siden oppstart. Allerede i 1971,

var det flere som så at fremskritt og

utvikling hadde en uønsket sosial

side. Stadig flere mennesker - og

særlig eldre, falt utenfor, ble isolerte

og ensomme. Daværende Røde Korspresident

Hans Høegh mente at noe

måtte gjøres, og organisasjonen

Telefonkontakt ble etablert.

Bli frivillig

Telefonkontakts sekretariat rekrutterer

frivillige som påtar seg å ringe

en telefonvenn en gang i uken.

Koblingen foretas blant annet på

grunnlag av felles interesser. Målet

er å etablere en stabil kontakt som

kan være til nytte og glede for begge

parter. I motsetning til nød-numre

man kan ringe når livet er tungt, er

Telefonkontakts tjeneste ment å være

en jevnlig ”trivsel-telefon” for de som

føler seg ensomme.

Hva kreves av en telefonvenn

-De fleste telefonvenner er kvinner

i alderen 60 til 70 år, mange med

bakgrunn som husmødre eller fra

helsevesenet, forteller leder av Osloarbeidet

Ellen Sørå, som har ansvar

for å følge opp 200 kontaktforhold.

-Å være telefonvenn er en ulønnet

oppgave, allikevel opplever vi ofte at

folk er venn for den samme brukeren

i en årrekke. Årsaken er at mange

av vennene finner en god tone med

brukeren sin. I noen tilfeller ser vi

at kontaktforholdene utvikler seg til

solide vennskap, og det synes vi er

flott.

Et annet poeng med tjenesten vår er

at det er lav terskel for å delta. Man

kan være fysisk redusert og likevel

bidra som telefonvenn. Det kan gi

styrket selvfølelse for folk som ellers

ikke kan bidra med så mye. Det som

kreves er at du er et voksent menneske

som har tid til en fast telefonsamtale

på ca 15 minutter i uka.

-Hvem er den typiske brukeren av

Telefonkontakt, og hvorfor blir de

brukere

-Ca 85 % av brukerne er kvinner,

de fleste er i alderen 70 til 85 år.

De er fra alle bydeler og sosiale lag.

Årsakene til at de føler de trenger oss

er svært varierende. Noen har ingen

nær familie, noen kan ha et vanskelig

forhold til egne barn, eller barn som

bor andre steder i landet. Andre har

på grunn av handikap eller redusert

førlighet blitt avskåret fra vanlig

sosialt liv. For endel av brukerne våre

er telefonvennen den eneste jevne

kontakten de har med omverdenen.

Dessverre er det forbundet med

nederlag for mange å innrømme

ensomhet, og de velger derfor å leve

med det i det skjulte. Heldigvis har

vi pårørende, og flinke folk i hjemmetjenesten

rundt om kring som tar

tak i situasjonen og sørger for at vi

får høre om mulige brukere.

Trenger du en telefonvenn

Føler du deg isolert kan det være

både trivelig, og ikke minst trygt

å vite at noen ringer deg jevnlig.

Telefonvenner har taushetsplikt.

Ta gjerne kontakt med Telefonkontakt

for eldre på 22 41 02 30

dersom du vil vite mer.

29


Skeianetunet dateres tilbake

til 1736 og er et av de eldste

kjente byggene i Sandnes.

Den idylliske eldreperlen

Skeianetunet eldresenter er en trivelig og historisk oase midt i et av Rogalands

aller flotteste turområder. Brukerne kan ikke få skrytt nok av miljøet, dugnadsånden

og historien.

Skeianetunet ligger i enden av

Sandvedparken, byens 3,5 kilometer

lange grønne lunge. I parken kan man

spasere langs Storånå fra Ganddal

i idylliske omgivelser til man ender

opp på det fredede Skeianetunet.

Skeianetunet består av tre bygninger.

Hovedbygget er det eldresenteret som

disponerer, og Sandnes kommune har

omgjort det andre huset til sin offisielle

representasjonsbolig. Sandnes

kunstforening holder til i det såkalte

Sandvehuset. Dette huset sto opprinnelig

i et annet område i byen, men

ble flyttet til Skeianetunet på slutten

av 80-tallet. I en ung by som i dag er

landets raskest voksende er Skeianetunet

blant de best bevarte historiske

bygningene. Skeianetunet var egentlig

skysstasjon og sentralt i Sandnes, som

alltid har vært et kommunikasjonsknutepunkt

i regionen.

Sjel

Har du først trådt innenfor den lave

døren ved Skeianetunet eldresenter vil

eimen av gammel kultur og historie.

I tillegg vil duften av nystekte vafler

og nykokt kaffe få deg til å slå deg

ned i sittegruppene sammen med de

mange faste brukerne. I den nordre

delen av bygningen samles de eldre

rundt bordene og spiller bridge. Den

søndre delen er reservert den mer

uformelle praten. Det er lett å komme

i prat med brukerne. En av de mest

ivrige lokalhistorikerne, Karl Øvestad,

tar tak i de fleste besøkende som

viser et snev av interesse for byggets

historie og viser med glede rundt i

bygget. Ingebret Ravnås, tidligere

30


markedssjef i Block Wathne, er en av

de faste gjestene. Den siste tiden har

han også fått ansvaret for en av de

mest tradisjonsrike aktivitetene ved

eldresenteret.

– Hver dag leser vi opp spalten “20

spørsmål” i Rogalands Avis. Jeg har

blitt oppleser. Vi er veldig bevisste på

spørsmålene, og dersom det er feil i

spørsmålene blir vi irriterte, smiler han.

Blant de andre faste aktivitetene

finner vi Damenes aften og allsang.

– Det er et koselig gammelt hus som

er preget av stor trivsel og en fin tone

mellom brukerne, slår Ravnås fast.

Fredet

Bygningen er blant de eldste i Sandnes.

Den ble oppført i 1736 og ble fredet

så langt tilbake som i 1923. Blant ildsjelene

som har vært med på å prege

huset er Magnus Volden. Han satt

lenge i brukerstyret i huset.

– Det som er spesielt med huset er

atmosfæren og miljøet blant brukerne.

Her samles tidligere ordførere,

næringslivstopper og ellers likt og

ulikt av folk, sier Volden,

På tross av den unike historien har

Skeianetunet vært truet flere gangen.

På 70-tallet var bygget svært nedslitt,

og enkelte krefter i kommunen ville

helst rive hele bygningsmassen. Det

fikk heldigvis Lions Club i Sandnes

satt en stopper for. Etter lang tids

dugnad ble huset åpnet som eldresenter

i 1977.

Presset

Men også i nyere tid har krefter i

kommunen forsøkt å sette en stopper

for driften. Sandnes kommunes

rådhus ligger rett over på andre siden

av riksveien, og senest i fjor ønsket

rådmannen å kutte driftstøtten. Det

fikk han ikke politikerne med på.

– Vi kunne sikkert funnet andre

steder dersom Skeianetunet ble lagt

ned, men det ville aldri vært det

samme. Her er det kultur i veggene,

sier Volden.

Blant de som kjempet hardest mot

rådmannen var Laura Hiort, mangeårig

bystyremedlem i Sandnes for

Høyre. Hun satt i bystyret fram til en

alder av 82 år.

– Hun var en av de som presset på for

å lage eldresenter på Skeianetunet på

70-tallet, forteller Ingebret Ravnås.

Hiorts engasjement trekkes fram av

mange, og vil nok bli husket i mange

år for sin innsats. Hiort gikk nylig

bort, 95 år gammel.

Magnus Volden har tidligere vært leder

av brukerstyret. Denne mandagen har

han fått ansvaret for de 20 spørsmålene.

Skeianetunet har vært i drift som

eldresenter siden 1977.

”20 spørsmål” er fast spalte i Rogalands Avis. Opplesning av spørsmålene er fast

innslag på Skeianetunet eldresenter.

31


Dugnad

Støtten fra kommunen har imidlertid

blitt redusert flere ganger, og det har

ført til at brukerne må stille opp på

dugnad oftere.

– Vi har faste fellesdugnader der de

som kan stiller opp. Mange brukere

legger svært mye tid i dette. Huset er

jo en perle og en helt suveren plass,

sier Ravnås.

Huset leies i dag også ut til klubber,

foreninger og lag. Forutsetningen

er at de som leier må være fra 60 år

og oppover. Magnus Volden er ikke

sikker på om byens innbyggere er

bevisst kulturskatten i sentrum.

– Nei, det er jeg slettes ikke sikker på

om alle er klar over, smiler han.

Diskusjon

Mellom bordene går diskusjonen lett

og ledig tidlig en mandag morgen.

Enkelte ting er det imidlertid begrensninger

på.

– Vi skal helst ikke diskutere politikk

og religion. Da blir det fort høy temperatur,

humrer han.

En annen påfallende ting ved Skeianetunet

er at det er flest menn som

er brukere. Vanligvis er det lettere

å få damene til å være sosiale ved

eldresentre. På Skeianetunet er det

omvendt.

– Det var lenge kjemisk fritt for

damer her. Det har vi heldigvis greid

å snu, smiler Volden.

Av ØYVIND BEREKVAM (tekst og foto)

Historien:

Skeianetunet har vært på flere hender i årenes løp. Opprinnelig var det lensmann

Hans Torson som i 1723 gården. Han solgte i 1752 men holdt unna

Skeiane, som han så døpte til Ågård. «Her bygde han gilde hus, truleg dei

som står der nå», skrev Ola Aurenes i sin gards- og ættesogebok om Høyland.

Eiendommen ble så overtatt av Jonas Schanche Jonasen, som senere overlot

det til ett av sine åtte barn, prost Bernhard Anton Jonasen. Etter dette ble

Skeiane utviklet til økonomisk sentrum i det som den gang var Høyland

kommune. Gårdsdriften stoppet i 1952, da den daværende eieren, flyttet

gårdsdriften til Skogsbakken. Etter dette var bygningen bolig for Bernhard

Anton Jonasens andre sønn, redaktøren Jonas Schanke Jonasen, og hans kone,

operasangerinnen Soffi Schønning til ut på 70-tallet. Jonasen var blant annet

redaktør både i Tidens Tegn, som senere ble VG og i Dagbladet Rogaland.

Severdigheter:

Runesteinen: Ligger like ved Skeianetunet. Steinen er fra 900-1000 e.kr.

Innskriften med man-jærske runer og lyder er tydet til: “Torbjørn Skald reiste

denne steinen etter Steintoer sin sønn, som falt i Danmark.”

Sandnes kunstforening: Åpningstider: Torsdag kl. 15.00 - 18.00

Søndag kl. 12.00 - 17.00 i utstillingsperioden, ellers etter avtale på telefon.

Adresse: Jærveien 38, www.sandneskunst.no.

Sandvedparken: Den idylliske parken er byens stolthet og flittig brukt av

befolkningen. Sandved hagebruksskole anla parken på sin eiendom tidlig på

1900- tallet. Kommunen har leid parken fra 1932, men er nå eier. Parken blir

ofte benyttet til offentlige arrangementer av forskjellig slag.

Sandnes kommune:

• Sandnes kommune har over 60 000 innbyggere og er Norges 8. største by

(9. største kommune). Sandnes er den hurtigst voksende by i Norge. Alt

tyder på at veksten vil fortsette med samme tempo de neste årene.

• De første tegn til bosetting kan spores tilbake hele 6-7.000 år. Men først fra

1664 har vi konkrete registreringer om faste strandsittere. I 1860 fikk

Sandnes status som ladested og kommune.

• Sandnes var opprinnelig mest kjent for sin teglverk- og pottemakerindustri,

mens produksjon av tekstilprodukter og sykler har satt byen på kartet i

nyere tid.

• Kommunen fikk miljøverndepartementets Miljøbypris i 1997 for ordningen

med gratis sykler i sentrum. I år fikk Sandnes Bymiljøprisen sammen med

Stavanger for systematisk og langsiktig samarbeid om miljøvennlig

byutvikling.

32


Som tiden går

Ta kontakt med vårt

nærmeste kontor eller

vårt hovednummer

37 14 94 50

HuskeKlokka

en talende klokke som

hjelper deg å huske

Min Historie

er et tilrettelagt album for

samtale og kommunikasjon

MinneKlokka

gir påminning opp til fem

ganger om dagen

Falck Vital AS

post@falckvital.no

www.falckvital.no

Risør

T 37 14 94 50

Oslo

T 22 02 11 90

Bergen

T 55 91 64 30

Stavanger

M 922 87 669

KjempeKnotten

gjør det lett å ringe

Stemmeforsterker

m/diskret nakkebøyle

Sigvart Dagsplan

gir en fin oversikt over dagen

Trondheim

T 952 16 633

Aktive•seniorer

Temakurs

Datakurs

Ferieopphold

Opplevelsesreiser

Seniorkurs

Kontakt skolen for nærmere

informasjon om kursene.

3159 Melsomvik ( Stokke kommune i Vestfold )

E- post: post@seniorutvikling.no

www.seniorutvikling.no

T: 33 33 55 00 • F: 33 33 55 55

NORSK SENTER FOR

SENIORUTVIKLING










33


TRYGT BOLIGKJØP I UTLANDET

Spania - Kypros - Hellas

Atlas International `s lange erfaring

( etablert 1979 ) sikrer deg den

nødvendige tryggheten i

kjøpsprosessen: Kontor i Norge,

advokater, kundeserviceavd.,

forsikringsavd., møbelforretning,

tekniskavd.,utleieavdeling

(for Atlas kunder) m.m.

Stort utvalg av nye og ferdigstilte

boliger. Priser fra kr 800.000,-

Velg en profesjonell og

seriøs samarbeidspartner!

Ring for mer info og gratis katalog

E.mail:norge@atlasinternational.com

TLF: 22 80 85 00

34

- for sikkerhets skyld

www.atlasinternational.com


Er det hjerneslag

Fra en venn fikk jeg en e-post fra

USA med anmodning om å gjøre

innholdet kjent for flest mulig mennesker.

Det dreier seg om hvordan

du kan oppdage hvis noen i din

nærhet får et illebefinnende og faller

om på grunn av hjerneslag.

Historien jeg fikk, handlet om et

hageselskap der en av de kvinnelige

gjestene plutselig falt om. De ville

ringe 113, men hun sa at hun hadde

det bra og at hun bare hadde falt

fordi hun hadde snublet i en stein på

grunn av nye sko. De fikk reist henne

opp, børstet av henne skitten slik at

hun delta videre i selskapet, riktignok

litt susete, men det gikk greit, tilsynelatende.

Senere på kvelden ringte hennes

mann og fortalte at konen var blitt

kjørt til sykehus like etter at de kom

hjem og at hun døde der, av hjerneslag.

Hadde noen i selskapet visst

hvordan man kan oppdage at slike

fall eller plutselige illebefinnende

skyldes hjerneslag, så kunne antagelig

denne kvinnens liv vært reddet.

En nevrolog sier at hvis han får en

slagpasient til behandling innen tre

timer så kan han gjøre noe med de

skadene et slag kan forårsake slik

at pasienten blir helt frisk igjen. Det

hele er avhengige av at man raskt kan

identifisere at det dreier seg om et

hjerneslag. Det kan være vanskelig,

særlig hvis man ikke vet hvilke tegn

man skal se etter. Det at man ikke

oppdager et hjerneslag tidsnok kan

være katastrofalt.

Ta deg det minuttet det

tar å lese følgende råd:

Leger sier at alle kan avsløre om

det dreier seg om hjerneslag ved å

gi den som får et illebefinnende tre

enkle oppgaver:

1 – be personen om å smile

2 – be personen om å si en enkel

setning, (sammenhengende)

f. eks. ”det er pent vær i dag”

3 - be personen om å løfte begge

armene

Et annet tegn du kan se etter er:

Be personen stikke ut tungen. Hvis

tungen er bøyd, eller går til den ene

eller andre siden, kan det også være

et tegn på hjerneslag.

Hvis personen har problemer med

bare en av disse oppgavene så ring

straks 113 og tilkall ambulanse ved

å beskrive symptomene.

Hvis hver den som leser dette sørger

for at 10 andre personer lærer seg

dette så vil det alene redde minst et liv.

Med livgivende hilsen

Odd Grann

Kom i form med Seniorsaken og SATS

Bestem deg i dag – bli en sprek senior

Dette er SATS-avtalen

Seniorsaken har inngått en samarbeidsavtale med SATS som gir deg som er medlem i Seniorsaken store fordeler når du trener

på et av SATS` 35 sentre over hele landet. For bare kroner 290,- i måneden kan du trene så mye du vil frem til klokken 16.00

på hverdager og så lenge du vil i helgene. Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap.

Slik blir du medlem

Ta med deg medlemsbevis i Seniorsaken samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste SATS-senter, åpningstider og timeplan

finner du på www.sats.no. Du finner også en link på www.seniorsaken.no. Medlemmer av Seniorsaken som allerede er medlemmer

av et SATS-senter, og som ønsker å gå over til disse betingelsene, kan kontakte sentret for å fornye medlemskontrakten.

35


- Alle menn får

prostataproblem

SAS-HOTELLET: Alle menn får før eller siden prostatakreft.

Men det er slett ikke alle prostatapasienter som

trenger aggressiv behandling.

Det er noe av budskapet i de ti

folkemøtene Seniorsaken arrangerer

i samarbeid med PROFO. Prostatakjertelen

er mannens svøpe, og det

er hevet over enhver tvil at prostatakreft

er en trussel alle menn må ta

på alvor. Kreftregistret kan dokumentere

at prostata forekommer hyppigere

enn for eksempel brystkreft.

Men diagnosene har åpenbart høyst

forskjellig status innenfor vårt helsevesen,

og mannens underliv ligger

lavt på skalaen.

- I Oslo finnes det 52 gynekologer

med driftstilskudd. I den samme hovedstaden

er det EN (1) urolog som

har driftstilskudd. Samtidig vet vi at

menn lever om lag fem år kortere enn

kvinner, og dersom situasjonen hadde

vært omvendt ville vi åpenbart stått

overfor et betydelig politisk likestillingsproblem,

sa lege og rådsmedlem

i Seniorsaken, Kjell Olav Svendsen

under møtet på SAS-hotellet i Oslo

forleden. Møtet samlet nesten 300

ivrige tilhørere, og publikum gav

toppkarakter til urolog Sven Löffeler

fra Sykehuset Vestfold.

Den fremgangsrike unge legen er

allerede blant landets fremste eksperter

på prostata, og han drøftet

både diagnostisering og behandling i

et foredrag som førte til øredøvende

taushet i den fullsatte salen.

- Blant 70-åringer er det 70 prosent

risiko for å få prostataproblem, mens

risikoen er 80 prosent blant 80-

åringene. Det betyr at om du lever

riktig lenge, vil du før eller siden få

denne diagnosen om du er mann.

Tre prosent av alle menn dør av

prostatakreft, men det er ikke slik

at alle med diagnosen må ha behandling.

For oss i helsevesenet er en av

utfordringene å finne de som virkelig

har en livstruende prostata, sa Löffeler.

Den tyskfødte legen brukte mye

av sitt foredrag til å drøfte spørsmål

knyttet til PSA-prøven. Han talte

varmt for PSA som et verktøy, men

understreket at man ikke må stirre

seg blind på den.

- PSA kan si mye om forløpet av

sykdommen. Men en PSA-prøve på

7 skremmer ikke meg umiddelbart,

og definitivt ikke hvis prøven viser

omtrent samme tall år etter år. Da

er det mye mer bekymringsfullt med

en PSA på 0,5 – som blir fordoblet i

løpet av ett år.

AV STEINAR EGGEN

TORE HENNING LARSEN (FOTO)

Torbjørn Holter (til venstre) er styreleder i Prostatakreftforeningen (PROFO) og har

i høst reist land og strand rundt med budskapet om “den fordømte kjertelen”

36


Sørlendingene inntok

Sørlandet sykehus HF

Leif Strøm, Odd Widar Stensrud

og Kjell Andersen fra Seniorsakens

interimsstyre i Vest Agder stilte

mannsterke opp på ”Prostatamøtet”

i Kristiansand. Kjell holdt innlegg om

Seniorsaken, og Odd Widar og Leif

delte ut SENIOR og informasjonsmateriell.

Vel 150 sørlendinger hadde funnet

veien til møtet som Leif betegner

som en ubetinget suksess.

Kjempefin seanse i Bodø

- Mannfolk er pyser

Han ser ut som en filmstjerne, og er prototypen på svigermors drøm.

Han er tysk, lege/kirurg, med en medisinsk doktorgrad og urologi

som spesialområde. Han er 34 år, gift med sin norske legekone, har

to barn og er bosatt i Sandefjord på syvende året.

Sven Löffeler har reist land og strand rundt sammen med Kreftforeningen

og Seniorsaken for å sette fokus på mannens underliv,

og det har han gjort til gangs! September skal i årene fremover bli

prostatakreftmåneden i Norge.

Selv om Trønderbandet DDE synger

”Rompa mi, jeg er så glad i rompa

mi” er norske mannfolk noen pyser

når det gjelder å oppsøke lege generelt,

og urolog spesielt.

Fordommer kombinert med minimal

kunnskap, gjør at bilen får regelmessig

pleie og omsorg, kona blir grundig

sjekket av gynekolog, mens mannens

edlere deler blir neglisjert og overlatt

til seg selv.

I Oslo er det 53 privatpraktiserende

gynekologer og 2 (to) urologer. Hvert

år blir det diagnostisert flere tilfeller

av kreft i prostata enn brystkreft, og

unødvendig mange norske menn dør

fordi man har kommet til lege for

sent. Det vil PROFO og Seniorsaken

gjøre noe med. Ned med buksa

gutter!

Tekst og foto: Tore Henning Larsen

- En helt utrolig doktor, og en

kjempefin seanse i Bodø, sa Seniorsakens

lokale høvding Bård Moen

etter Prostata-møtet i Bodø. I overkant

av 60 Bodøværinger, de fleste

med egne prostataerfaringer, hadde

funnet veien til Tusenhjemmet

aktivitetssenter for eldre.

- Det er på tide at mannfolkan blir

tatt på alvor sier Bård. Det er på tide

at ”mannesaker” blir satt på dagsorden.

Ære være Kreftforeningen

og Seniorsaken for det! Neste år er

det kanskje til og med penger til

annonsering på budsjettet. Da

kommer det tre ganger så mange!

”Araberne” kom i stim

Ikke vet vi hvorfor man kaller folk

i Haugesund for ”Arabere”, men de

kom i stim til Haugesund sparebank

for å høre om PROFO og Seniorsaken.

- Eg e voldsomt fornøgd, sa Seniorsakens

Jarle Hageseter om samarbeidet

med Kreftforeningen, møtet var en

ubetinget suksess og vi fikk levert ut

en masse brosjyrer og informasjonsmateriell.

Nå må vi se hvordan

vi skal følge opp i Haugesund og

andre steder i Rogaland. Jeg føler

at vi så absolutt seiler i medvind

for tiden, sa Jarle.

37


Seniorsaken kritiserer statsbudsjettet:

Skriver brev til statsminister

Jens Stoltenberg

Statsbudsjettet 2007 har lite å by seniorene. Seniorsaken konstaterer at den

rødgrønne regjeringen vant valget i 2005 på et løfte om en ny giv for landets eldre.

Dette løftet er ikke innfridd.

I brevet heter det blant annet: Herr

statsminister Jens Stoltenberg! Er

statsbudsjettet for 2007 et varsel om

hva din regjering har tenkt å gjøre for

seniorene i denne stortingsperioden,

eller kan vi vente oss et krafttak i

statsbudsjettet for 2008. På vegne av

landets mange seniorer vil vi være

svært takknemmelige for et svar.

Seniorsaken kan ikke se

at rehabilitering av eldre

pasienter har fått noen

særlig oppmerksomhet i

Helse- og omsorgsdepartementets

budsjett for 2007. ”

Statsminister Jens Stoltenberg

vant valget på et løfte om et

krafttak for seniorene.

Foreløpig har han bidratt med

svært lite.

Seniorsaken skriver: På bakgrunn av

”Omsorgsmeldingen”, som ble lagt

frem en uke før statsbudsjettet, er

det ikke unaturlig at vi ser på statsbudsjettet

med skuffelse. Omsorgsmeldingen

har mange gode analyser

av problemene. Når det kommer til

statsbudsjettet er virkemiddelbruken

forbausende defensiv.

38


Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak

for å bekjempe diskriminering av

eldre i arbeidslivet eller øke yrkesdeltagelsen

for seniorer. En forsøksordning

med seks-timersdag innenfor

deler av forvaltningen, er en alt for

sped begynnelse.

Det er ikke øremerket penger til å

styrke geriatrien. Unntakene er en

bevilgning på 5 millioner kroner for

å forberede en plan for demensomsorgen

og en bevilgning på 5

millioner kroner til studier av eldres

levekår og helse – samtidig som

regjeringen vil gjøre det vanskeligere

å få refusjon for kjøp av demensmedisin.

Ikke full sykehjemsdekning

Det er ikke foreslått noen nye tiltak

for å sikre full sykehjemsdekning.

Regjeringen nøyer seg med å foreslå

fire millioner kroner som skal bedre

kvaliteten i laboratorietjenesten ved

sykehjemmene. Etter vår mening er

det en dramatisk forskjell i energien

regjeringen viser på barnehagesiden

og når det gjelder sykehjemssektoren.

Seniorsaken kan ikke se at rehabilitering

av eldre pasienter har fått noen

særlig oppmerksomhet i Helse- og

omsorgsdepartementets budsjett for

2007. Dette er beklagelig, både fra et

menneskelig perspektiv og et økonomisk.

Manglende rehabilitering er lik

invalidisering. Invalidisering av eldre

mennesker øker presset på de kommunale

tjenestene.

Statsbudsjettet 2007 har heller ingen

ting å by minstepensjonistene.

Urettferdigheten som ligger i at

minstefradraget for pensjoner er

lavere enn for lønnsinntekter, består.

Naturligvis er det prisverdig at

regjeringen foreslår én million kroner

til støtte for en krisetelefon for eldre

som er utsatt for vold. Det er også

prisverdig at det er foreslått til sammen

10 millioner kroner til kulturtiltak

for eldre. Seniorsaken er opptatt

av forebyggende helsearbeid knyttet

til kultur, musikk og livsglede. Vi

skulle imidlertid gjerne sett at kulturtiltak

for eldre ble en permanent

ordning og et virkemiddel både som

forebyggende tiltak og som et ledd i

rehabilitering.

”Ingen ting i statsbudsjettet

tyder på at regjeringen har

tatt høyde for de kompetansekrav

som lovverket

stiller til medarbeiderne

i omsorgsyrkene. ”

10 000 nye omsorgsarbeidere

Regjeringens hovedsatsning på

seniorer og eldre, synes å være løftet

om å ansette 10 000 nye omsorgsarbeidere

i løpet av en femårsperiode. I

realiteten er det ingen nysatsning det

her er tale om, men en videreføring

av trenden som har vært på denne

sektoren de siste årene. Dermed

kunne vi anta at målet om 10 000

nye medarbeidere i omsorgssektoren

blir realisert uten at regjeringen foretar

seg noe særlig.

Nå vi likevel ikke tror at regjeringen

vil lykkes med dette, er det fordi

ingen ting i statsbudsjettet tyder på

at regjeringen har tatt høyde for de

kompetansekrav som lovverket stiller

til medarbeiderne i omsorgsyrkene.

Allerede i dag består hele 35 prosent

av omsorgssektoren av ufaglært

arbeidskraft. Skulle regjeringen ha

noe håp om å nå sitt mål om et løft i

omsorgsarbeidet, måtte den gjøre noe

for å sikre rekruttering og fagopplæring.

Det innebærer blant annet

nye grep i arbeidsmarkedspolitikken

og lønnspolitikken. Behovet for styrket

ledelse og bedre arbeidsforhold

innenfor omsorgssektoren, gjenspeiles

i et høyt sykefravær. Heller ikke på

dette området har regjeringen varslet

tiltak for å bedre situasjonen.

Eldre får regningen

Hva får så de eldre i statsbudsjettet

2007 De får regningen: Arbeidsgiveravgiften

for arbeidstagere over

62 år økes. Skattefradraget for den

som sparer i livrente eller IPA til

egen alderdom er falt bort. Taksten

på eiendom økes med 10 prosent

og aksjer/verdipapirer skal formuesbeskattes

100 prosent. Eldre som har

liten inntekt, men formue i form av

hus, hytte og oppsparte midler, får

dårligere råd som en følge av årets

statsbudsjett.

FAKTA

Ingen effektive tiltak mot

aldersdiskriminering i yrkeslivet

Ingen virkelig satsning

i geriatrien

Ingen effektive tiltak for full

sykehjemsdekning

Ingen nye tiltak for

rehabilitering av eldre

Ingen oppmuntring

til minstepensjonistene

39


BREV

HELSEDEBATTEN

”Overhørt fra en sykeseng..”

Hvem får plass i en sykeseng når behovet er der Fortrinn gis til idrettsskader,

alkoholskader og skader etter vold på gateplan og i hjemmet. Det er min

erfaring etter å ha ligget et døgn bak et forheng og hørt alt som skjer både

dag og natt.

Det var rørende å ligge bak mitt forheng og lytte på samtalene. Gode

søstere gikk omkring og trøstet de som kom inn som øyeblikkelig hjelp.

En pasient skilte seg ut. Rett overfor meg lå en gamlemor på 90. ”Jeg har

så dårlig pust”, hørte vi. ”Jeg er et vrak av et menneske og jeg bor alene!”

Det sa hun mange ganger i løpet av natten. Hun fikk surstoff og intravenøst,

og søstrene stelte godt med henne.

Så ble det dag og den gode søster måtte gi henne beskjed fra overlegen, som

ikke hadde sett til gamlemor, at nå skal du reise hjem. ”Hjemmesykepleien

venter på deg”. ”Ja, hvis de kommer så”, svarte hun. ”Du har lungebetennelse,

så du får medisiner”, sa søster. ”Ja, men jeg bor alene”, innvendte hun.

Min venninne som har arbeidet i 30 år med slike pasienter som sykepleier,

ville helst gråte. Hun satt ved sengen min. ”Drosjen kommer snart”, hørte

vi sykesøster sa. ”Kan jeg få ligge i sengen så lenge, for jeg er jo et vrak av

et menneske”, spurte gamlemor. Det fikk hun lov til. Etter en stund ble hun

geleidet ut av et par søstere. Min venninne og jeg sa til hverandre: ”Kan hun

ta hånd om tabellettene selv, og er det varmt i leiligheten når hun kommer

hjem”

Jeg spurte den gode søster om ”hvem som er overlege”. Da svarte hun med

et lite smil: ”Det aner jeg ikke, for de skifter fra dag til dag”. Selv fikk jeg

samme beskjed som gamlemor: ”Du er frisk og skal reise hjem i dag.” Jeg

forlangte en samtale med en overlege ved hjerteavdelingen.

Er det ikke utrolig at man har bygget et splitter nytt sykehus der minst

ti pasienter kan ligge å høre alt som blir sagt til hver enkelt pasient Vi har

snakket mye om gamlemor i disse dager, min venninne og jeg. Burde hun

ikke hatt krav på en sykeseng til lungebetennelsen var over og pusten

normal I det minste burde hun ha litt overført til et skikkelig sykehjem,

men sykehjemmene i Tønsberg er nedlagt og erstattet med leiligheter.

Borghild Skorge

Tønsberg

40

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innlegg.


Fyll ut kupongen i dag

og send inn, eller gå til

www.vl.no/gratis

Voksen avis

i vekst søker

modne, moderne

mennesker.

PRØV OSS

GRATIS

I 2 UKER!

Vårt Land er over 60 år. Det er ingen alder! Hverken for aviser eller

mennesker. Vi føler oss modne, men ikke gamle. Men litt for voksne

til å ta del i et hesblesende sensasjonsjag. Det betyr ikke at vi

glemmer NYHETENE. Tvert om.

Men vi vil gjerne formidle nyheter på en måte som gjør at vi forstår

litt mer. Litt mer SAMMENHENG. Litt mer HVORFOR. Du kan godt si

vi dyrker REFLEKSJONEN der andre dyrker sensasjonen.

Et slikt avisalternativ gir leserne RO til å fordype seg, ROM for den

gode samtalen og TID til å forklare hvorfor noe skjer.

Vi tror det kan gjøre oss litt klokere. Hver dag.

Allerede abonnent GI BORT Vårt Land til

noen du tror kan ha glede av den! Venner

eller familie. Eller kanskje en institusjon

Du kan gjerne gi bort flere abonnementer!

Gå da til www.vl.no/gratis

Tlf. 22 310 350 E-post: kunde@vl.no

Fyll ut om DU

gir bort avisen

GRATIS.

»»

Givers navn:

Adresse:

Postnr.:

Tlf.:

Sted:

E-post:

»»

Vårt Land

GRATIS

I 2 UKER

Ja! Jeg vil gjerne prøve Vårt Land i 2 uker GRATIS.

Navn:

Adresse:

Oppgang:

Etg:

Postnr.:

Sted:

Tlf:

Mob:

Fødselsår:

E-post:

GRSENIOR06

SVARSENDING 1203

0090 Oslo


Søt barnebok

fra eldrebølgen

Solveig Bendiksen er medlem av ”Eldrebølgen”.

Nå har hun skrevet barnebok, en perfekt gave

for beste- og oldeforeldre. Hun leste fra sin bok

om Bendik på siste Seniorcruise til Kiel og lover

å dukke opp på flere av Seniorsakens arrangementer

med en liten stabel bøker.

Boken heter Bendik, akkurat som hovedpersonen.

Bendik er nordnorsk. Han fyller syv år

på oldefarens fødselsdag den 8. oktober.

I begynnelsen er han en liten særling, men

så blir han venn med Timmy, som har bodd

i Stavanger, Moss, Fredrikstad og Oslo, og som

har aner fra Indias silke- og porselenshandlere.

Timmys forfar var seilskuteskipper og forelsket

seg i en vakker jente der borte i Østen. Bendik

skjønner ikke at hun kunne reise fra moren

sin og til England. Men de var vel så forelsket.

Bendik har dessuten en skummel nabo og

må igjennom tunge dager. Skolestart blir en

skikkelig oppvåkning for ham. Han

bor på gården foreldrene driver ved siden av

andre yrker. Fem dager før jul, mens han

venter på besteforeldrene skjer det noe…

Den som vil vite mer må kjøpe boken.


Gjennom en

oldefars briller

JAHN OTTO JOHANSEN

Å reise er å leve

■ Etter at jeg ble pensjonist (og har mer meningsfylte

oppgaver enn noen gang!), har min ”darling companion”

og jeg loset tusener av fantastiske mennesker til Berlin,

Praha, Amsterdam, St. Petersburg og alle hovedstedene

og store havnebyer rundt Østersjøen. Vi har holdt foredrag

om historie og kultur og har opplevd en enestående

interessante fra et publikum som må betegnes som

”voksen ungdom”. Det er personer i pensjonsalderen eller

som er på vei dit, de har god råd, ofte god utdannelse og

de representerer mange yrker, fra professorer

og leger til fiskere og rørleggere.

■ Disse reiselystne mennesker har det til felles at du vil

se mer av denne verden før de skal over i den neste, og

de er enormt vitebegjærlige og nysgjerrige. Jeg pleier å si

at journalister kunne lære av deres måte å stille spørsmål

på. Dessuten representerer de et kolossalt fond av livsvisdom

og erfaringer. Vi har støtt på de utroligste skjebner

på disse reiser. Mange av dem kunne ha fortjene en bok

om seg selv og sitt liv. Det ville ha vært av stor interesse

og ikke minst hjelp for mange å lese om disse skjebner.

Folk åpner seg mer på en reise enn i dagliglivet.

■ En ny livsstil

Å reise er blitt en ny livsstil for stadig flere mennesker.

Ca 80 prosent av alle nordmenn foretar en reise i løpet

av året. Nordmenn er faktisk de som reiser mest i verden

i forhold til folketallet. Og over hele kloden er det nå

over 800 millioner mennesker som hvert år krysser

landegrensene, og da regner jeg ikke med flyktninger.

Det er jo en enorm folkevandring, og bortsett fra de som

absolutt skal se problemer i alt, er denne reisevirksomhet

positiv. Den gir arbeid og inntekter til millioner av

mennesker, og den kan skape mellomfolkelig forståelse,

i hvert fall hvis man er interessert i kultur og levesett hos

de folkeslag man besøker. Det er i hvert fall de som vi

har hatt det privilegium å reise med.

■ Stadig flere seniorer reiser

I denne gruppe blir seniorene stadig flere. De har tid,

og de har i dag bedre råd enn noen gang. For mange

er det faktisk billigere å spise og drikke i utlandet enn

hjemme i høykostlandet Norge. Og da tenker jeg ikke

først og fremst på de mange som har ”hytte” i Spania,

Italia eller Portugal. Hvert år kjøper over 10 000 nordmenn

bolig i utlandet, og det synes jeg ikke de skal ha

dårlig samvittighet for. Selv leier vi i perioder ”hytte”

i Berlin, der det fortsatt er rimeligere å leie eller kjøpe

leilighet enn i noen annen europeisk hovedstad.

■ Sjekk reisebyråene!

Men mange eldre foretrekker å reise i gruppe, slik blant

annet Seniorbevegelsen og Kystopplevelser er så flinke

til å arrangere. Det er også mange seriøse reisebyråer

som satser på seniorer som vil ut for å oppleve og lære,

ikke bare drikke og spise billig. Men det er også mange

som fusker i faget, så her skal man være på vakt. Det er

viktig å sjekke hvilke turoperatører som er seriøse og at

man får igjen for pengene slik at forventningene svarer til

prisen. Jeg har med enkelte byråer opplevd saker og ting

som vi og våre medreisende gjerne skulle ha vært foruten.

Hvis folk ikke får det de har betalt for, hjelper det

ikke med kvasilyrisk godsnakk.

■ Vekk fra hverdagens grå skruer

Mange seniorer forteller oss at for dem er det å reise blitt

å leve. I bunnen ligger det en slags nysgjerrighet på

verden der ute og et ønske om å bryte opp fra hverdagen,

mener min kone som er enda mer sosial enn jeg og får

medreisende til å åpne seg. Hun siterer gjerne kunstneren

Ludvig Eikaas om at det gjelder ӌ komme vekk fra hverdagens

små skruer”. Vi vil erobre verden. Vi vil se nye

steder. Min kone utelukker ikke at innerst inne er vi alle

nomader. Å reise er blitt en livsstil for mange i vår alder,

ja, for mennesker som er langt eldre enn oss. Det er

utrolig å se hvordan personer med fysiske skavanker

som følger med alderen, likevel kommer seg opp og ut.

Mange unge kunne lære av dem.

■ Å reise langsomt

Å reise er for seniorer blitt et uttrykk for en bedre livskvalitet,

men det er også en del av den globalisering

som det snakkes så mye om. Stadig flere av oss føler oss

hjemme flere steder i verden, selv om dette ikke betyr at

vi er flinke nok til å blande oss med de ”innfødte”. Mitt

livs medreisende og jeg foretrekker å reise med båt eller

tog fremfor fly, men buss er også greit fordi personer som

er bevegelseshindret da får en sjanse de ellers ikke ville

ha fått. I bussen underveis kan det holdes foredrag,

synges og fortelles gode historier.

Da går bussreisen fort. Men alt skal ikke nødvendigvis

gå så forferdelig fort. Når Hans Christian Andersen sa

at ”å reise er å leve”, så mente han langsom reise. Den

store eventyrforteller reiste for hundre år siden rundt i

verden, og han reiste langsomt. Det bør vi også ta tid til.

43


Voksen avis

i vekst søker

modne, moderne

mennesker.

RO

Av Une Bratberg*

*

Une Bratberg er redaktør i Vårt Land

Løype! Medier i farta!

Aldri har mediemangfoldet vært større. Og nyhetsstrømmen

raskere. Informasjonssamfunnet har gitt

oss mange nye muligheter. Men også utfordringer.

Tempoet gjør at vi ikke helt oppfatter, mengden at vi

ikke makter å se helheten. Vi vet derfor at det er

behov for en avis som gir Ro til å fordype seg.

Vårt Land vil være en avis som gir plass for historiene

som ikke lar seg fortelle gjennom noen korte linjer

på en skjerm. Hver eneste dag.

Og i helgene presenterer vi en rekke historier til

å fordype seg i: Som kan utfordre, ikke med formål

å provosere, men for å stimulere både hode og hjerte.

Vi er sikre på at også du vil la deg berøre.


Vårt Land er over 60 år. Det er ingen alder!

Hverken for aviser eller mennesker. Vi føler oss modne, men ikke gamle. Men litt for voksne til

å ta del i et hesblesende sensasjonsjag. Det betyr ikke at vi glemmer NYHETENE. Tvert om.

Men vi vil gjerne formidle nyheter på en måte som gjør at vi forstår litt mer. Litt mer SAMMENHENG.

Litt mer HVORFOR. Du kan godt si vi dyrker REFLEKSJONEN der andre dyrker sensasjonen.

Et slikt avisalternativ gir leserne RO til å fordype seg, ROM for den gode samtalen

og TID til å forklare hvorfor noe skjer.

Vi tror det kan gjøre oss litt klokere. Hver dag.

Ro Rom

Tid

til å fordype seg.

til å forklare

hvorfor noe skjer.

for den

gode

samtalen.

PRØV OSS

GRATIS

BESTILL I DAG!

Se vår annonse med

bestillingskupong et

annet sted i dette

bladet. Eller gå til

www.vl.no/gratis

I 2 UKER!

www.vl.no/gratis


Advokat

Lillys hjørne

MED ADVOKAT LILLY MARIE KONGEVOLD

Når du mister kontrollen

– la andre ta kontroll!

■ Som advokat har jeg gjerne oppdrag med å bistå personer

som kommer på institusjon. Årsaken til at det er

behov for min hjelp kan være at den det gjelder er uten

familie eller at familien bor utenbys eller utenlands. I

slike tilfeller starter jeg med å hente inn fullmakt som

dokumenterer at jeg bistår vedkommende. Institusjonen

blir underrettet om at jeg tar hånd om posten samt om

at eventuelle praktiske spørsmål kan rettes til meg. Jeg

sørger for at regninger blir betalt, kontrollerer at det

beregnes riktige oppholdsutgifter, sørger for selvangivelse

og kontroll av ligningen samt andre ting som det

vil være naturlig å ta hånd om. Det kan for eksempel

hende at vedkommende ønsker telefon på rommet sitt

på institusjonen, slik at han kan holde kontakt med

slekt og venner.

■ I Skien skjedde det som man nærmest skulle tro

var umulig. Kommunen er den som typisk krever

inn oppholdsutgifter og faktisk vet at vedkommende

befinner seg på institusjon. Det skulle være nærliggende

å tro at kommunen – eller saksbehandlerne der

– dermed skjønte at her måtte det ha skjedd en glipp.

Saksbehandlerne vil nok straks beskytte seg bak at man

jobber på ulike avdelinger og derfor ikke kan ha full

oversikt – man vil i tillegg bli møtt med at det er huseieren

selv som har ansvar for at betaling skjer.

■ Det er ikke nødvendigvis slik at man løser problemet

ved autogiro. Husk på uønskede telefonselgere som

overtaler deg til å bestille varer som skal betales med

autogiro. Man ønsker jo ikke å komme i den situasjon

at man står med åpen

lommebok.

■ Man bør nok heller peke ut en bestemt person som

får ansvar og fullmakt for å ivareta interessene til den

som er på institusjon. Sa jeg ansvar Husk at utakk

kan være verdens lønn – når jeg tar på meg ansvar for

å gjøre et oppdrag, så er det nettopp ansvar vi snakker

om, og jeg tegner faktisk ansvarsforsikring. Vær derfor

nøye med hvem du gir dette ansvar til og skulle du bli

bedt om å ta på deg ansvar, så vurder nøye om dette er

et ansvar du er villig til å ta på deg.

■ Sørg for kontroll!

Seniorsaken trenger:

FRIVILLIG ARKIVAR!

Seniorsaken trenger å få orden på arkivet. Er det noen med erfaring som arkivar som kunne

tenke seg på frivillig basis å lage et arkivsystem for oss Vi kan tilby et hyggelig og aktivt miljø,

seniorpolitisk inspirasjon og mye papir. Vi holder til i Holbergsgt. 19 i Oslo. Henvendelse til

Tore Henning Larsen på telefon 23 36 43 00.

46


Seniorer

og skatt

JON H. STORDRANGE ADM. DIREKTØR

SKATTEBETALERFORENINGEN

Uheldige skatteøkninger

Store forventninger og mye spenning var knyttet til den

rød-grønne regjeringens første egenproduserte statsbudsjett.

Det var også unormalt mange lekkasjer og

spekulasjoner i forkant av fremleggelsen 6. oktober.

Skatte- og avgiftsinntektene til stat og kommune øker

automatisk med 40 milliarder kroner på grunn av de gode

tidene. Da skulle man tro at det var forholdsvis enkelt å

få saldert statsbudsjettet uten skatteøkninger. Regjeringen

har likevel valgt å heve skattene til 2004-nivå og dermed

med 2,1 milliarder kroner, noe som er i tråd med Soria

Moria-erklæringen.

Skattebetalerforeningen er kritisk til denne skatteskjerpelsen,

som blant annet gir seg utslag i høyere formuesskatt.

Dette gjøres ikke via økte satser, men gjennom

en oppjustering av ligningstaksten på bolig med 10

prosent, økning av formuesgrunnlaget for aksjer og aksjefond

fra 80 til 85 prosent av reell verdi og en tilsvarende

økning fra 80 til 100 prosent for rentefond. Formue er

som regel bygget opp via plassering av allerede beskattede

lønnsinntekter. Det er dermed en urettferdig dobbelbeskatning,

som i stor grad rammer vanlige skattebetalere

med gjeldfri bolig og en viss reservekapital i bank eller

aksjefond.

I tillegg økes toppskatten ved at innslagspunktet for

høyeste sats på 12 prosent blir senket fra 750.000 kroner

til 650.000 kroner. Samtidig blir nivået for laveste sats

kun økt fra 394.000 til 400.000 kroner - eller 1,5 prosent.

Denne burde vært hevet til 412.000 kroner for å holde

følge med inntektsveksten, og denne underreguleringen

medfører at 65.000 flere må betale toppskatt i 2007.

Dette er personer med helt ordinære inntekter. Med en

marginalskatt på 44,8 prosent blir også interessen for å

jobbe overtid redusert, noe som er svært uheldig så lenge

det er mangel på arbeidskraft innen viktige sektorer.

Statsbudsjettet viser også at regjeringen opprettholder

forslaget fra revidert nasjonalbudsjett i mai om å fjerne

alle skattemessige fordeler knyttet til individuelle pensjonsavtaler

eller IPA og livrenter. Denne endringen og

våre argumenter for å bevare skattefavoriserte pensjonsordninger

ble kommentert i forrige utgave av Senior, og

Skattebetalerforeningen har de siste ukene jobbet aktivt

på flere felt for at dagens ordninger skal bli opprettholdt.

I skrivende stund ser det også ut til at skattefordelene ved

individuelle pensjonsavtaler og livrente kan bli videreført

som et kompromiss knyttet til den nye pensjonsmeldingen,

som ble lagt frem i slutten av oktober.

På den positive siden kan det nevnes at det gis en viss

skattelettelse til personer med inntekt under 200.000

kroner, noe som er riktig og kan bidra til å frigjøre

arbeidskraft ved at flere deltidsansatte velger å øke sin

stillingsbrøk. Samtidig kan studentene glede seg over at

frikortgrensen heves fra 30.000 til 40.000 kroner, og en

omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning kan

gjøre det rimeligere å kjøpe sikre familiebiler med CO2-

vennlige motorer.

Skattebetalerforeningen

tlf 22 97 97 00

www.skatt.no

47


Kjerringa

mot strømmen

SIDSEL MØRCK

Rare grenser

■ Tallene møter oss overalt på vår vei gjennom livet.

Årstall og telefonnummer, fødselsdager og postnummer,

pinkoder og personnummer… Og i form av pensjonsalder:

Vil du ikke, så skal du – ut!

■ For å kjøre bil i høy alder, trenger man som kjent å bli

godkjent etter et legebesøk. Men samme prosedyre følges

ikke når det gjelder å bli godkjent for arbeidsinnsats

i tilsvarende periode av livet. Her er vi langt på vei

umyndiggjort av samfunn, arbeidsgiver og generell

holdning. Gammel er gammel – basta!

■ Det er mye diskusjon om avtalefestet pensjon – AFP

– og med god grunn. På den ene siden kan den gi trofaste

slitere en verdig avgang fra arbeidslivet - forhåpentlig

etterfulgt av noen gode og friske år som pensjonister.

På den andre siden kan den være et effektivt redskap for

arbeidsgivere som vil kvitte seg med 60-åringer, selv om

de er høyst arbeidsføre.

Seniorenes plass i arbeidslivet er et komplisert tema,

og bastante konklusjoner er det umulig å trekke. De eldre

har individuelle særtrekk når det gjelder evner og energi,

helse og humor, laster og lyster. Variasjonen er spesielt

stor i denne gruppen – etter erfaring gjennom et langt liv.

■ Derfor er det selvsagt også stor variasjon i forholdet

til jobb! For noen betyr jobben først og fremst penger

- mulighet for å brødfø seg selv. Her kan pensjonsalderen

fremstå som noe attraktivt ved at man endelig er fri fra

åket. For andre betyr jobben først og fremst trygghet

- mulighet for å fungere innenfor et fellesskap. Her kan

pensjonsalderen virke skremmende ved at faste holdepunkter

forsvinner. For andre igjen betyr jobben det

samme som interesse - mulighet for å realisere og

eksponere seg selv. Her kan pensjonsalderen virke

destruktivt ved at viktige livsnerver kuttes.

■ Dette er selvfølgelig skjematisk. Men individuelle forskjeller

er ikke interessante når pensjonsalderen fastsettes.

Ikke når skolealderen fastsettes heller. Eller når alderen

for å ta sertifikat fastsettes. Men individuelle forskjeller

blir tatt hensyn til når det gjelder fortsatt bilkjøring. Det

er rart!

■ Ikke det at vi ønsker oss aldersgrense på bilkjøring

– men derimot oppmykning av andre aldersgrenser. Det er

ikke sikkert alle barn tter! Det er heller

ikke sikkert at alle er ubrukelige i arbeidslivet i slutten

av 60-årsalderen.

■ Hvorfor har vi ikke større valgmuligheter til å fortsette

i jobb – de som vil! For i vår markedsorienterte tid er det

nettopp valget som står i fokus: Vi kan velge mellom et

utall forskjellige shampoer, suppeposer, ukeblader, truser,

filmer, gardiner, brødsorter…men altså ikke å bruke

arbeidskraften til glede for samfunnet og oss selv så lenge

vi vil. Rart!

SENIORSAKEN – DIN FREMTID

Meld deg inn i Seniorsaken i dag!

Enkeltmedlemskap koster kroner 290 og familiemedlemskap kroner 360 per år.

Ring telefon 22 36 42 00 for medlemskap. Faktura blir sendt i posten.

Vi ønsker deg velkommen som medlem!

Seniorsaken, Holbergsgt. 19, 0166 Oslo. E-Post: info@seniorsaken.no

Mer informasjon på

www.seniorsaken.no

48


Viønsker

våre medlemmer

og samarbeidspartnere

en riktig god jul

og et godt nytt år!

«Kampen mot alderdommen kan vi ikke vinne,

men kampen for en verdig og

innholdsrik alderdom,

den SKAL vi vinne!»


Ordleken

@MCQD@RKTMM@M

Slik løser du oppgaven:

1.

2.

3.

Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.

Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederst diagram.

Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver

har ofte flere tall...

I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert

som du dinner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.

Lyriker bak pseudonymet Bernhard Borge

8 70 64 43 18 74 23 2 60 52 14

Tale i Matteus 5. – 7. kap.

40 55 73 7 29 33 2 79 16 63 44 71

Tiltrekkende

62 12 28 6 39 49 57 38 4 81 32

Blokk på stativ i møterommet

58 27 4 29 29 72 47 41 54

Åpning i rekka

76 10 45 61 17 69 50 29

Som fort finner en utveg

1 20 34 9 30 53 64 71 83

Bomullsstoff

40 5 35 35 65 22 46

Linje som viser grense for dialektfenomener

13 48 37 83 51 31 67 22

Skinnhellig person

36 26 43 4 68 16 18 30

Livrente

19 59 3 66 50 25 75

Metropol

78 24 82 42 77 15

Smerte i munnen

66 21 80 3 29 46 56 41

Fyll ut og finn løsningen:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57

.

58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82

.

Send løsningen innen 20. des 2006

og vinn en praktisk beauty-bag!

Navn ................................................................................................

Adresse ............................................................................................

.........................................................................................................

Telefon .............................................................................................

Send løningen til: Seniorsaken, Holbergsgate 19, 0166 Oslo

Merk konvolutten ”Ordleken”

50

Vinneren av ordleken i Senior nr. 4.06 ble

Gerd Syvertsen, St. Hallvardsgate 5, 3015 Drammen

Med løsningen ”Seniorsaken vil ikke la Regjeringen

dø i synden hvis den svikter løftene om satsning

Seniorpolitikk” var det Gerd Syvertsen i Drammen

som denne gangen stakk av med ”Beauty-baggen”.

Den kommer vel med når hun til sommeren reiser på hytta

i fødebyen Namsos. Før det følger hun nøye med i hva som skjer med

”Flaskehalsen Drammen”. – Snart er det ingen flaskehals lengre

kan hun fortelle, - her bygges det tunneler og nye veier for

dullioner av kroner, sier damen som har bodd i Drammen i over

60 år. - Snart kan du kjøre gjennom Drammen på null, komma niks.

Vi gratulerer Gerd med ”Beauty-bagen” og Drammen med nytt veisystem.


Ordleken

@MCQD@RKTMM@M

Slik løser du oppgaven:

1.

2.

3.

Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.

Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederst diagram.

Hvert tall har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver

har ofte flere tall...

I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert

som du dinner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.

Lyriker bak pseudonymet Bernhard Borge

8 70 64 43 18 74 23 2 60 52 14

Tale i Matteus 5. – 7. kap.

40 55 73 7 29 33 2 79 16 63 44 71

Tiltrekkende

62 12 28 6 39 49 57 38 4 81 32

Blokk på stativ i møterommet

58 27 4 29 29 72 47 41 54

Åpning i rekka

76 10 45 61 17 69 50 29

Som fort finner en utveg

1 20 34 9 30 53 64 71 83

Bomullsstoff

40 5 35 35 65 22 46

Linje som viser grense for dialektfenomener

13 48 37 83 51 31 67 22

Skinnhellig person

36 26 43 4 68 16 18 30

Livrente

19 59 3 66 50 25 75

Metropol

78 24 82 42 77 15

Smerte i munnen

66 21 80 3 29 46 56 41

Fyll ut og finn løsningen:

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57

.

58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82

.

Send løsningen innen 20. des 2006

og vinn en praktisk beauty-bag!

Navn ................................................................................................

Adresse ............................................................................................

.........................................................................................................

Telefon .............................................................................................

Send løningen til: Seniorsaken, Holbergsgate 19, 0166 Oslo

Merk konvolutten ”Ordleken”

50

Vinneren av ordleken i Senior nr. 4.06 ble

Gerd Syvertsen, St. Hallvardsgate 5, 3015 Drammen

Med løsningen ”Seniorsaken vil ikke la Regjeringen

dø i synden hvis den svikter løftene om satsning

Seniorpolitikk” var det Gerd Syvertsen i Drammen

som denne gangen stakk av med ”Beauty-baggen”.

Den kommer vel med når hun til sommeren reiser på hytta

i fødebyen Namsos. Før det følger hun nøye med i hva som skjer med

”Flaskehalsen Drammen”. – Snart er det ingen flaskehals lengre

kan hun fortelle, - her bygges det tunneler og nye veier for

dullioner av kroner, sier damen som har bodd i Drammen i over

60 år. - Snart kan du kjøre gjennom Drammen på null, komma niks.

Vi gratulerer Gerd med ”Beauty-bagen” og Drammen med nytt veisystem.


B

Returadresse:

Seniorsakens medlemsservice,

Postboks 124, 1431 ÅS

Velkommen til Gystadmyra

borettslag på Jessheim

Over 100 moderne leiligheter

Innskudd fra kr 494.000,-

Andel fellesgjeld fra kr 741.000,- Fra 35 til 105,9 kvm.

NYHET!!!

Se vår

visningsleilighet!

Avtal visning med megler

idag på tlf: 63 94 69 90

BoligPluss-konseptet baseres

på en kombinasjon av trivelige,

moderne og praktiske leiligheter

som samtidig skal ha tilknytning

til de nødvendige fellesfunksjoner

som gir den enkelte beboer et

komplett botilbud.

Selskapslokale m/kjøkken

Som eier av leilighet får du i tillegg egen garasjeplass og bod i kjeller, fri tilgang til aktivitetshuset

som inneholder treningssenter, spa-avdeling, bibliotek med internett og fellesarealer. BoligPluss er

et unikt bokonsept i Norge som har fokus på enkeltmenneskets behov for velvære og trygghet.

Ved valg av leilighet og beliggenhet av denne, er valgfriheten stor. Du bestemmer nemlig selv

hvor i komplekset leiligheten skal ligge -uansett størresle og type leilighet.

HENVENDELSE SALG:

Jessheim - Tlf.: 63 94 69 90

FORRETNINGSFØRER:

VELVÆRV

E & TR

www.planbo.no

More magazines by this user
Similar magazines