BlÃ¥skjell - NHO

More documents

Recommendations

Info

BLÅSKJELLDYRKING, EN NÆRING I VEKST Norge har lange tradisjoner med utnyttelse av havet, og skjell er ikke noe unntak. Som mat er det særlig østersen som har spilt en rolle, mens blåskjell, O-skjell og andre arter har vært viktige som agn for å skaffe mat. De siste 20 årene har det vært en ganske stabil dyrking av blåskjell på Fosen i Trøndelag, med årlig høsting av noen hundre tonn. På 80-tallet var det mange som prøvde seg som blåskjelldyrkere langs hele kysten, men uten særlig suksess. For lite profesjonell satsing, dårlige metoder for kontroll av algegifter og til dels dårlig markedskontakt var noen av årsakene til dette. Nå ser verden litt annerledes ut. Metodene og rutinene for algegiftkontroll er langt bedre, mange bedrifter satser seriøst og profesjonelt på skjell, og fokuset mot markedet er langt større enn ved forrige satsing. Selv om enkeltbedrifter sikkert vil feile og få problemer underveis i oppbyggingen av en norsk skjellnæring, har blåskjellnæringen kommet for å bli. Fra dagens produksjon på rundt 600 tonn peker prognosene for årene fremover i retning av en del 10.000 tonn, noen mener vi kan passere 100.000 tonn i løpet av få år. HVORFOR TEMAHEFTE OM BLÅSKJELLDYRKING Interessen for blåskjelldyrking har eksplodert de siste årene. Dette gjør at mange ønsker å sette seg inn i hva dette faktisk dreier seg om, enten for å satse selv, eller for å vurdere andres satsing. Privatpersoner, bedrifter, forvaltningen, politikere og beslutningstakere på ulike nivå må lære seg litt om blåskjelldyrking. Også i skoleverket er det behov for informasjon, særlig for de som vurderer å ta utdanning innen havbruk og kanskje skjelldyrking. Dette heftet er ment å dekke noe av dette behovet, uten å gå for dypt inn i de forskjellige faglige elementene. HVEM STÅR BAK Heftet er utarbeidet og finansiert av Norske Fiskeoppdretteres Forening- en nasjonal bransjeforening også for skjelldyrkere, Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK) / Fiskerinæringens Kvinneutvalg (FKU) og Aquaflow, et europeisk nettverk for spredning av FoU-informasjon om akvakultur. OM BLÅSKJELLET Blåskjellet (Mytilus edulis) finnes langs hele norskekysten, gjerne på steder med brakkvann og strøm. Det er særkjønnet (hunn- og hannskjell), og gyter ved en temperatur på 8 – 12 o C. I sør gyter de første gang normalt i april/mai, noe senere lenger nordover. Selv om man har en hovedgyting om våren, gyter blåskjellene gjennom hele sommeren til ut i august. Et skjell kan gyte 10 millioner egg. Egg og melke slippes fritt ut i vannet. Hvis eggene ikke er befruktet innen 3 – 4 timer dør de. Larvene lever de første dagene fritt i vannmassene. Som 0.3 mm lang yngel setter de seg på fast underlag (dette kalles gjerne påslag, bunnslåing eller 4 Forsidebilde: Hege Terese Myhren Bilder uten byline: Eksportutvalget for fisk
settling). Underlaget kan være forskjellig, som stein, grus, sand, mudder, tre, tauverk, plast osv. I den frittsvevende (pelagiske) fasen lever de nær overflaten og ned til 10 m dyp, varierende fra lokalitet til lokalitet. Mange steder kan påslaget komme bare i de øverste 2–3 meterne, også på grunn av sjøpølser og annet som spiser blåskjellyngelen eller hindrer dem i å feste seg. Lav saltholdighet (under 5 promille) i overflatelaget gjør at larvene lever dypere. Yngelen holder seg fast til underlaget med tråder (byssus) som de spinner og fester med et supersterkt lim. Etter at yngelen har festet seg kan de fremdeles bevege seg ved å strekke ut ”foten” og feste nye byssustråder samtidig som de slipper gamle. Blåskjell lever av planteplankton (alger), dyreplankton, bakterier og rester av døde planter og dyr som svever i vannet. Et enkelt skjell kan filtrere mange liter sjøvann hver time. Nyttig mat tas inn i fordøyelsessystemet, mens unyttig stoff skilles direkte ut igjen som såkalt pseudofeces. Skjellmaten blir kremgulaktig hos hannskjell og rødorange hos hunnskjell. Blåskjell kan bli opptil 8 cm, og høstes fra ca 5,5 cm størrelse og oppover etter 11/2 – 21/2 år. utsatt for fiender fordi de ikke klarer å holde skallet helt lukket. Blåskjell kan finnes på lokaliteter med saltinnhold i vannet (salinitet) ned til ca 6 promille, men da er veksten dårlig. Generelt er det best med jevn salinitet og temperaturer i området fra 10–20 o C. Blåskjell tåler også tørrlegging. Da strammer de lukkemuskelen godt til slik at uttørking hindres. Blåskjell som dyrkes i hengekulturer som følger opp og ned med tidevannet får en ”slappere” lukkemuskel. Holdbarheten som følge av dette kan bli kortere fordi skjellet åpner seg tidligere enn skjell med en godt trenet lukkemuskel. Mange steder i utlandet er det vanlig å legge sekker med blåskjell fra hengekulturanlegg i tidevannsonen for å trene dem opp noen dager før de sendes ut på markedet. Naturlige fiender for blåskjell er blant annet krabbe, rovsnegl, sjøstjerner og ikke minst ærfugl. OPPDRETTSTEKNOLOGI Dyrking av blåskjell kan virke enkelt, men de som har forsøkt vet at det er mye å passe på. De som prøvde seg på Blåskjell tåler store variasjoner i temperatur og salt-innhold i vannet. De kan overleve innfrysing og temperaturer ned til frysepunktet for sjøvann (÷1.9 o C). De er da mer norske fiskeoppdretteres forening 5
Page 1: Å DYRKE BLÅSKJELL Et temahefte om
Page 5 and 6: “Blåskjellåker” typer (bånd,
Page 7 and 8: HUSK GODE SIKKERHETS- MARGINER! Det
Page 9 and 10: HVORDAN STARTE MED BLÅSKJELLDYRKIN
Page 11 and 12: kan finne informasjon på Internett
Page 13 and 14: Skjellprosjektets arbeid skal bidra
Page 15 and 16: OFFENTLIG INFORMASJON Fiskeridirekt

BlÃ¥skjell - NHO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?