Inspirasjonsseminar - Bygdekvinnelaget

Bygdekvinner 

Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag • utgave 2-2013 

Inspirasjonsseminar 

Bygdekvinner i 100 

10 - Sunn skepsis til GMO • 16 - Kamp for stemmerett • 28 - Der husrom møter hjerterom

Leder 

Se mulighetene! 

Kathrine Kleveland 

Leder 

Se opp, tenk annerledes, overrask 

både deg selv og andre. -Det har 

jeg ikke gjort før, så det klarer jeg 

helt sikkert, sier Pippi. 

I april var jeg på en mulighetenes helg. 

På fylkesledersamlingen i Norges Bygdekvinnelag 

var alle fylkeslederne, styret, 

administrasjonen og inviterte gjester samlet. 

Målet var å tenke muligheter for Bygdekvinnelaget, 

se framover! 

Generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet 

Norge orienterte om nye trender i frivilligheten. 

Det er dobbelt så mange medlemskap 

i frivillige organisasjoner som innbyggere 

i Norge. 48 % av den voksne befolkning 

deltar i frivillig arbeid. Dette utgjør 115 000 

ulønna årsverk. Til sammenligning har vi 

38 000 årsverk i oljeindustrien. 

Er det bare idyll Nei, frivilligheten er i 

endring, og de store ideologiske organisasjonene 

er i tilbakegang, mens folk i dag i 

større grad ønsker å påvirke eget nærmiljø. 

Her må Bygdekvinnelaget som treleddet 

organisasjon se mulighetene! Lokallagene 

blir enda viktigere. Bygdekvinnelagenes 

arrangementer, kurs, tilbud og årsplan har 

i enda større grad enn før muligheter til 

å nå flere. Vi bør samarbeide, tenke nytt, 

fordi vi lever i ei ny tid. 

De livslange medlemskapenes tid synes å 

være forbi. Folk i dag ”shopper” i større 

grad rundt i organisasjonslivet. Men 

nettopp da må vi i Bygdekvinnelaget 

være så gode at vi fortsatt er attraktive 

nok til å vinne! Vi må se mulighetene! 

Fra sentralt hold og fylkesledere vil vi 

sørge for inspirasjon, kampanjer og 

organisasjonsopplæring. 

Birgitte Brekke avsluttet med å minne oss 

om at det alltid må være en tykk rød tråd 

fra formålsparagrafen til det arbeidet vi 

driver med. Formålsparagrafen ble endret 

på årsmøtet i 2012. Kan du den nye 

Lagets formål er å samle kvinner som ser 

betydningen av aktive bygdemiljø og primærnæringene. 

Norges Bygdekvinnelag er en 

partipolitisk nøytral organisasjon som skal 

ivareta kvinnenes og bygdefolkets sosiale, 

kulturelle og økonomiske interesser og bygge 

på likeverd, demokrati og kristen kulturarv. 

Lykke til med å fylle vår nyoppussede formålsparagraf 

med innhold, der du bor, sammen 

med andre – og se mulighetene! 

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag 

Opplag: 15 200 

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri 

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, 

oppgang 2, 4. etasje 

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 

0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011 

Telefon: 22 05 48 15 

Telefaks: 22 17 65 85 

E-post: post@bygdekvinnelaget.no 

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no 

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken 

Redaktør: Ingrid Grene Henriksen 

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken, 

Kathrine Kleveland, Siri Bruem og 

Ingrid Grene Henriksen 

Forsidebilde: Foto: Siri Juel Rasmussen 

Frist til Bygdekvinner nr 3/2013: 12. august 2013 

Tema for bladet: Kvinneliv

Innhold 

Miljøbevisst med glede 

Marianne Løchen er en miljøorientert 

kvinne som liker å bevare fremfor å 

kaste. - En lur ting er å handle lokalt 

og kjøpe i stort fra lokale produsenter. 

Og selvfølgelig matauk fra skog og mark 

som ligger der gratis. Vi deler også 

renovasjon med naboen. Slik sparer 

vi penger og gjør godt for miljøet. 

Side 4 

2 Leder 

4 Marianne Løchen 

- Miljøbevisst med glede 

7 Matkultur – Oppskriftstafett 

8 Nytt fra administrasjonen 

10 Sunn skepsis til GMO 

13 Hjelpetelefonen - snart fire år 

15 Stemmerettsjubileum 

16 Gina Krog 

– Kamp for kvinners stemmerett 

19 Miljøskaping 

20 Inspirasjonsseminar - Bygdekvinner i 100 

22 Liv i laga 

26 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 

28 Der husrom møter hjerterom 

32 10 spørsmål – Marie Godø 

32 Internasjonalt seminar 

Inspirasjonsseminar - Bygdekvinner i 100 

Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som 

inspirator, pådriver og samfunnsaktør. Når du reiser hjem fra inspirasjonsseminaret 

har du knyttet nye kontakter med bygdekvinner fra hele landet. 

Du har også med deg gode opplevelser etter en helg med faglig påfyll, 

nettverksbygging, egenutvikling og latter. 

Du kommer vel Side 20 

33 Vi gratulerer 

34 Årets vervekampanje 

36 Fra idé til kurs 

38 Butikken 

39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 

40 Ord til ettertanke 

Kamp for kvinners stemmerett 

I Norge feires allmenn stemmerett for 

både kvinner og menn. Jubileet markerer 

en historisk hendelse og viktig milepæl 

i norsk historie og skal også engasjere i 

samtid og framtid. Gina Krog var en av de 

mange som kjempet en livslang kamp for 

at kvinner skulle få samme statsborgerlige 

rettigheter som menn. 

Side 16 

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Portrettet l Tekst og foto: Journalist Sonja Evang 

Miljøbevisst 

med glede 

Man velger til en viss grad hvem man ønsker å bli påvirket av, mener Marianne 

Løchen. Selv er hun en miljøorientert kvinne som liker å bevare fremfor å kaste. 

Marianne Løchen åpner døra til 

kjøkkenet i det nyrestaurerte huset 

i skogkanten. Eiendommen har vært i 

familiens eie i over hundre år. Lukten 

av nystekte vafler henger i luften, og 

Mariannes travle hender danderer vaflene 

på et brett før de serveres med te trukket 

på dvergbusken vintersar fra Kroatia. 

– Mannen min er fra Kroatia, skjønner du 

– så vi har pendlet mellom et sted sør for 

Split og Norge i alle år. Siste tilbakevending 

hit var i 2009. Da overtok vi huset til min 

mor. Her vokste hun opp og gikk bokstavelig 

talt over bakken etter mann. Faren min 

bodde rett der borte på nabogården. 

Men til tross for pendlingen mellom to land, 

har Marianne vært medlem i Hillestad 

Bygdekvinnelag i Vestfold lenge. 

– Jeg vokste jo opp her i området og er 

godt kjent. I Bygdekvinnelaget treffes man 

på tvers av yrker og alder. Dessuten får jeg 

utløp for ideer og ikke minst behovet for 

å forskjønne arrangementer rent estetisk. 

Jeg er ofte med på temastanden på vårt 

årlige marked – og det er både utfordrende 

og moro. 

Marianne er en glad, 

miljøbevisst dame med 

sans for estetikk. 

Selvgjort er velgjort 

For Marianne er det ikke maten som er 

det viktigste ved festlige anledninger, det 

er pynten. 

– Jeg begynner gjerne nede ved postkassa 

og fortsetter hele veien opp. Skikkelig pynt 

setter både meg og gjestene i stemning. 

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 02/2013

Dessuten liker jeg å gjøre ting litt annerledes. 

Det er ikke alltid så mye som skal til 

for å overraske og lokke frem smilet. 

Som da hun og venninnen skulle reklamere 

for Hillestad Bygdekvinnelags høstmarked 

på Handelsstandens Dag i Holmestrand 

for noen år siden. 

– Vi kledde oss ut i svarte kjoler, hatter og 

knappestøvletter etter våre bestemødre, 

bakte brød og hadde med oss smør og brunost 

på stand. På en spesialbygget kasse 

med sykkelhjul skar og smurte vi og spredde 

det glade budskap. Sånt gir meg energi. 

Miljøbevisst i hverdagen 

Energi får den flittige damen også når hun 

ser nytten i gamle ting. 

– Jeg er ikke særlig god på å kaste, men 

ser mulighetene i det meste til min manns 

til tider fortvilelse. Det kan være tilsynelatende 

ubrukelige klær, møbler og redskap. 

Loppemarked og brukthandel, Fretex og 

Finn.no er gullgruver for meg, som loft, 

kjellere og uthus. Jeg er nok en utpreget 

samler og lager nye ting av ting jeg finner, 

sier Marianne og peker bort på en mosebekledt 

oppsats som tidligere var en gammel 

billefelle. Nå fungerer den som pynt. 

- For å være ærlig syns jeg det er ganske 

kjedelig det man får kjøpt i butikken. 

Det er ofte stereotypt og undervurderer 

forbrukeren. Jeg ser det som en utfordring 

å lage hagemøbler av materialer fra skogen, 

eller sy om et plagg eller en fillerye. Internett 

er et fantastisk sted å finne gode ideer. 

Tenk bare på alt hva man kan lage av papir! 

Aviser som kan brukes til å lage plantepotter 

eller flettekurver, silhuettklipp og 

papirmaché. 

– Og det passer kanskje godt inn i din 

miljøbevisste holdning 

– Nå finnes det mange som er mer miljøorientert 

enn meg, men jeg er en av de 

mange som prøver å gjøre litt i hverdagen. 

Noe er så naturlig for meg at jeg ikke 

tenker over det før noen sier: Neimen, 

gjør du det 

En utpreget samler kan lage nye ting 

av det som tilsynelatende er ubrukelig. 

Minimalt med avfall 

Da Marianne vokste opp på småbruket på 

60-tallet, var det ikke så mye søppel som 

i dag. Selv lar Marianne det gå sport i å 

produsere minst mulig avfall. 

– Det var lite engangsemballasje, vi fyrte 

med ved og pakket stort sett i papir. 

Avfallsortering hadde vi ikke da, så det er 

et stort framskritt, men i dag er det desto 

mer avfall. Og vi er ganske bedagelige selv 

om vi liker å tenke på oss selv som miljøbevisste. 

Vil vi bli kvitt noe skal det skje 

nå, ikke i morgen – og det kan føre til at 

ting som ikke burde havne på søpledynga 

havner der likevel. 

Men det er fortsatt ting å ta tak i og gjøre bedre. 

–Vi ble med på et prøveprosjekt for varmkompostering 

i 1991 og fikk med naboen 

på det. Vi har en isolert beholder med to 

rom hvor alt matavfallet kastes. Vi legger 

sagflis mellom lagene og blander med en 

blandestav. Isolasjonen og omsetningen 

i komposten gir nok varme til at den kan 

brukes hele året og vi får flott jord som 

kan brukes til blomsterbed og annet. Vi 

deler også renovasjon med naboen. Slik 

sparer vi penger og gjør godt for miljøet. 

Kjøper lokalt 

Den største utfordringen er plastavfallet. 

– Det blir for mye av det. Jeg prøver å bruke 

gjenbruksposer i størst mulig grad. Etter 

min mening er handlenettene til Meny det 

beste butikken kan tilby. Jeg har også funnet 

gjenbruksposer på Amazon.com og har sendt 

inn forslag til Enklere Liv om at disse posene 

bør de selge som erstatning for alle de små, 

tynne posene man har frukt og grønnsaker 

i på butikken. 

En annen lur ting er å handle lokalt og kjøpe 

i stort fra lokale produsenter. Og selvfølgelig 

matauk fra skog og mark som ligger der 

gratis. 

– Vi kjøper både frukt og grønnsaker lokalt 

når vi kan. Det finnes jo egne selskaper som 

leverer økologisk frukt og grønnsaker på 


Portrettet l Tekst og foto: Journalist Sonja Evang 

Mariannes tips 

til små, men viktige tiltak som bidrar til en 

grønnere hverdag: 

Den som ikke er særlig 

god på å kaste, ser 

mulighetene i det meste. 

• Gå sammen med naboen om å dele avfallsabonnement 

• Si nei til uadressert reklame 

• Bruk handlenett på butikken 

• Bruk gjenbruksposer til frukt og grønt 

• Ha varmkompostering hjemme 

• Vask hus og ruter med mikrofiberkluter, mopper 

og kaldt vann (og eddik og sitron) 

• Rens pipa med eggeskall og potetskrell 

• Kjøp lokal mat 

• Lag potter av avispapir isteden for å kjøpe ferdige 

• Kjør kollektivt 

• Se mulighetene i avlagte klær, møbler og annet. 

Redesign. 

døra, også mel av forskjellige slag. 

Andelsgårder er i skuddet, ikke minst her 

i Vestfold hvor Holt Gård går foran som et 

godt eksempel. Folks interesse er stor og 

andelene blir borte på et blunk. 

Det hadde vært fint å få til mer av det rundt 

her, både med tanke på å bidra til mer 

økologisk landbruk og ikke minst nært 

produsert mat. 

I hygienens navn 

Maten hos Marianne lages for det meste 

på vedkomfyren i vinterhalvåret når det 

fyres likevel. 

– Det er et poeng å kunne være uavhengig 

av strøm om strømmen skulle gå. Derfor 

lager jeg mat på vedkomfyren og har valgt 

ikke å ha oppvaskmaskin. Hvorfor bruke 

oppvasktabletter som man ikke riktig vet 

hva inneholder Tenk på alt vi heller ut i 

våre vassdrag i hygienens navn. Inkludert 

såper, sjampoer og andre kroppspleieprodukter. 

Selv bruker jeg mikrofiberkluter, 

mopper og varmt vann for å gjøre det rent 

– og eddik og sitron utenom det. For over 

30 år siden var jeg på Sicilia på en kaffebar 

hvor de vasket glassene med kaldt vann og 

gjorde en sving over drikkekanten med en 

halv sitron. Det var en aha-opplevelse den 

gangen. Men det var ikke så dumt! 

Medlemsfordeler 

Som medlem i Norges Bygdekvinnelag har du en rekke medlemsfordeler. En av disse er 

Agrol-landbrukets fordelsprogram. Vi anbefaler deg å ta en titt på denne da den gir gode 

rabatter på blant annet drivstoff, strøm, bil, telefoni, byggevarer m.m. Nærmere informasjon 

om medlemsfordeler og fremgangsmåter for å oppnå rabatt finner du på www.agrol.no eller 

ved å kontakte Agrol på tlf. 815 24 765. 


Tekst: Cesilie Aurbakken l Matkultur 

Oppskriftstafett 

- og vinnerne ble Onsøy og Akershus 

Mimosasalat 

Det var lokallaget Onsøy Bygdekvinnelag i Østfold som gikk av 

med seieren for flest oppskrifter på Bygdekvinnelagets nettsider, 

mens Akershus Bygdekvinnelag vant i kategorien for beste fylke. 

De fikk henholdsvis kr 5.000 og 10.000 i premie. 

I alt ble det gjennom oppskriftstafetten lagt ut over 500 oppskrifter 

fra lokallag over hele landet. Dette er en fantastisk start på Bygdekvinnelagets 

digitale ”matskattekammer” for tradisjonsmat. 

Se http://www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/oppskrifter 

Oppskrifter fra hele landet 

Tusen takk til alle dere bygdekvinner som har bidratt til å gjøre 

god mat fra hele landet lett tilgjengelig for folk flest. 

Oppskriftsidene er de mest besøkte på Bygdekvinnelagets hjemmesider 

www.bygdekvinnelaget.no. Selv om den nasjonale stafetten 

nå er over, må dere ikke slutte å legge ut nye oppskrifter. Målet til 

Bygdekvinnelaget er å gjøre denne databasen til landets beste og 

mest brukte database for tradisjonsmat. Da trenger vi enda flere 

oppskrifter fra nord til sør og fra øst til vest i kongeriket Norge. Så 

fortsett å legge ut oppskrifter du ønsker å dele med andre. Alle kan 

legge ut oppskrifter ved å gå inn på http://bygdekvinnelaget.no/user 

og opprette konto og passord. 

1 boks fruktcocktail (stor) 

1 boks ananas 

2 stk skrelte epler 

1⁄2 ts salt 

1⁄4 ts svart pepper 

1 boks seterrømme 

1 pk lettmajones 

2 ss slottssennep 

Sil saften fra frukten. Del de 

skrelte eplene i små biter. 

Bland rømme, majones, sennep 

og smak til med salt og svart 

pepper. Bland så sammen 

røren med all frukten. 

Kan brukes til all slags kjøtt 

og koldtbord 

Type rett: Festmat 

Vanskelighetsgrad: Lett 

Antall porsjoner: 6 

Tilberedningstid: 

Ca. 20 minutter 

Oppskrift fra Kråkstad 

Bygdekvinnelag 

Foto: Annie Guttormsen 

Er det behov for teknisk bistand eller et ønske om nettkurs i ditt lokallag Ta kontakt 

med Mari Gjengedal i Norges Bygdekvinnelag, mari.gjengedal@bygdekvinnelaget.no 

eller på telefon 22 05 48 18 onsdag mellom 09.00 – 13.00. 


Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken 

100 

Bygdekvinner i 

I administrasjonen er vi i full gang med gjennomføring av årets 

aktiviteter. Verveaksjoner og medlemspleie, inspirasjonsseminar, 

feiring av 100-årsjubileet for kvinners stemmerett og mye mer. 

Kos deg med Bygdekvinner nr.2 og hold deg oppdatert på hva 

som skjer i organisasjonen. 

Kort i postkassen 

Som medlem i Bydekvinnelaget har du nå mottatt et hyggelig 

postkort fra oss hvor vi spør deg om å tipse oss om nye medlemmer 

til Bygdekvinnelaget. Dette er et av flere tiltak for å nå målet 

om en årlig medlemsvekst på 1% . Skal vi være en slagkraftig 

organisasjon også i årene framover må vi ha en solid medlemsmasse. 

Følg bruksanvisningen på kortet dere har mottatt og så 

tar vi oss av resten. Dersom dine tips fører til medlemskap, er 

du med i trekningen av et fire dagers matkurs for to personer 

hos mesterkokken Arne Brimi. Les mer på s. 34-35. 


Velkommen til inspirasjonsseminaret ”Bygdekvinner i 100” 

på Lillehammer 18. -20. oktober i år. Som medlem og tillitsvalgt 

i Bygdekvinnelaget skal vi fylle rollen som inspirator, 

pådriver og samfunnsaktør. Derfor vil vi bruke disse dagene 

sammen til organisasjonsutvikling, kompetansebygging og 

erfaringsutveksling. Før du reiser hjem har du også knyttet nye 

kontakter med bygdekvinner fra hele landet, og fått med deg noen 

gode opplevelser. Gled deg til en helg med faglig påfyll, nettverksbygging, 

egenutvikling og ikke minst mye moro. Ta en titt på 

programmet på side 20-21, la deg inspirere og meld deg på. 

Stemmerettsjubileet 

11. juni inviterer Bygdekvinnelaget til lunsj i Landbrukets Hus 

fra kl.12. Det skal feires at det på denne dagen er 100 år siden 

Stortinget vedtok stemmerett for kvinner. Etter lunsj er vi med 

i festprosesjon og det som skjer i sentrum i Oslo. 

Meld dere på ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no 

eller på tlf. 22 05 48 17. 

La deg inspirere på 

inspirasjonsseminar! 

Momskompensasjon - penger tilbake 

Hvert år kan frivillige organisasjoner søke staten om å få kompensert 

momsutgifter til varer og tjenester de har hatt i løpet av året. 

I 2012 søkte Norges Bygdekvinnelag om momskompensasjon 

for kroner 1 154 102,-, og fikk tilbakebetalt kroner 564 175,-. 

Av disse søkte til sammen 88 lokale bygdekvinnelag og fikk 

refundert totalt kroner 192 776,-. I statsbudsjettet for 2013 ble 

det vedtatt å øke kompensasjonen til organisasjoner fra. ca. 600 

millioner kroner i 2012 til ca. 950 mill for 2013. Dette betyr i 

praksis mer penger til de lokallag og fylkeslag som søker om 

refusjon for regnskapsåret 2012. Vi oppfordrer derfor alle lag i 

Norges Bygdekvinnelag om å benytte seg av denne ordningen. 

Om kort tid vil de lokale kassererne motta et enkelt søknadsskjema 

fra Norges Bygdekvinnelag. Dette fylles ut og returneres 

tilbake til oss i administrasjonen innen 17. juni. 

Administrasjonen ønsker dere alle en riktig 

god sommer og lykke til med feiringen av 

kvinners stemmerett 11. juni 2013. 

Se og spre Velkommen til Bygdekvinnelaget på 

http://www.youtube.com/watchv=3jhfDPyXLtY 


Administrasjonen 

Norges Bygdekvinnelag 

Beredskapsarbeid 

i Norges Bygdekvinnelag 

Cesilie Aurbakken 

Generalsekretær 

Styret i Norges Bygdekvinnelag vedtok 7. februar i år å melde seg ut av Kvinners Frivillige 

Beredskap (KFB). Begrunnelsen for dette er at KFBs strategier og arbeid i for liten grad 

berører Norges Bygdekvinnelags kjernesaker. Bygdekvinnelaget har derfor valgt å prioritere 

beredskapsarbeidet i regi av egen organisasjon. 

Bygdekvinnelag har vært medlem av paraplyorganisasjonen KFB i over 60 år. Viktigheten 

av sivilt beredskap har alltid stått sentralt i Bygdekvinnelaget, og vi har derfor deltatt 

aktivt siden etableringen. Dette er også bakgrunnen for at Bygdekvinnelaget har vært 

opptatt av løpende fornying og utvikling av KFB gjennom flere innspill for at KFB til 

en hver tid kunne speile medlemsorganisasjonenes felles interesser og behov. 

Marie Aaslie 

Organisasjonskonsulent 

Norsk matproduksjon og matkunnskap er beredskap og sikkerhetsnett for befolkningen, 

og vi mener at dette området i større grad burde synliggjøres i KFBs arbeid. 

Selv om beredskapstankegangen er sterk i Bygdekvinnelaget, viser utviklingen de siste 

årene at arbeidet med beredskap som er gjort av Bygdekvinnelagets medlemmer regionalt 

og lokalt gjennom KFB, er synkende. I 2010 ble alle fylkeslag i Bygdekvinnelaget spurt 

om sin beredskapsaktivitet tilknyttet KFB. Svarene viste at det på landsbasis var liten 

kontakt mellom KFB og Bygdekvinnelagene. 

Ingrid Grene Henriksen 


Enkelte av våre medlemmer har reagert på at Bygdekvinnelag har valgt å melde seg ut 

av KFB, og at de ikke på forhånd ble informert om at dette ble vurdert som et mulig 

alternativ. Dette har vi forståelse for da flere av lagene har hatt et aktivt samarbeid med 

organisasjonen og deltatt på kurs og seminarer i regi av KFB. Men ut i fra en totalvurdering 

mener vi at Bygdekvinnelaget i større grad kan ivareta sin rolle som aktør 

i arbeidet med sikkerhet og beredskap utenfor KFB, enn innenfor. Alle fylkesledere i 

Bygdekvinnelaget fikk en grundig orientering om bakgrunnen for utmeldelsen på årets 

fylkesledersamling i april. 

Astrid Seime 


For å konkretisere hvordan Bygdekvinnelaget skal arbeide videre med beredskap, er det 

nedsatt en arbeidsgruppe. Gruppen skal legge fram et forslag til beskrivelse av beredskapsarbeidet 

med mål, strategi og tiltak. Arbeidsgruppen vil bli ledet av nestleder i 

Norges Bygdekvinnelag Siri Bruem og være representert ved Ellen Klynderud (Frogn 

Bygdekvinnelag), Bodil Løge Wiig (Orre Bygdekvinnelag) og Cesilie Aurbakken 

(generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag). 

Mari Gjengedal 

Brukerstøtte nettsider 


Nærings-, arbeids- og samfunnsliv 

Bell Barta Torheim (til v.) og Kathrine 

Kleveland med T-skjorter som er delt 

ut i forbindelse med informasjonskampanje 

om GMO. 

Sunn skepsis til 

GMO 

Nettverk for GMO-fri mat og fôr ble etablert i 2009. Formålet er å spre en føre-varholdning 

til genmodifiserte organiser (GMO). Norges Bygdekvinnelag fikk rollen som 

koordinator. Nettverket består av 18 miljø-, solidaritets- og bondeorganisasjoner fra 

Greenpeace til Norges Bondelag. 

Nettverket er kritiske til GMO, har som 

formål å spre en føre-var-holdning til GMO 

og ønsker mer uavhengig forskning på GMO. 

Sunn skepsis og informasjon har vært en 

hovedoppgave. Det blir sendt høringssvar 

vedrørende søknader og vi har utfordret 

de politiske partiene på deres syn om GMO 

og deltatt i debatter mm. Nettverket sier 

nei til dagens GMOer fordi de har uønskede 

effekter på miljøet, det er usikkerhet rundt 

helseeffekter, det er lite nytte i dagens 

GMOer og omfattende dyrking av GMO 

bidrar til at vi mister mangfold i og rundt 

åkeren og kontroll over såfrø og matfatet. 

Vi spør også: Hvem tjener på GMO i dag 

Det er i alle fall ikke verdens fattige. 

Genteknologien uten grenser 

Genene inneholder informasjon om hvordan 

celler bygges og vedlikeholdes i alle 

levende organismer. Alle genene utgjør 


Tekst: Kathrine Kleveland og Bell Barta Torheim 

arvestoffet og er det som gjør at torsk er 

torsk og grantre er grantre. Mennesker har 

drevet seleksjon av dyr og planter siden vi 

startet med å drive jordbruk. Både puddelen 

og schäferen stammer fra ulven, og menneskene 

har avlet videre på dem. Men de 

som driver med avl av hunderaser kan 

bare bruke arvestoff fra andre hunderaser. 

Med genteknologi er denne begrensningen 

borte. Gener kan flyttes mellom ulike arter: 

En hund kan få et gen fra en bakterie og 

en tomat kan få et gen fra en flyndre, for å 

nevne to eksempler. 

En genmodifisert organisme er en plante, 

et dyr eller en mikroorganisme som har 

fått arvestoffet endra ved hjelp av genteknologi. 

I teorien kan vi da lage alle tenkelige 

nye organismer: Matplanter som tåler tørke, 

gris med menneskehjerte eller bananer med 

innebygget kolera-vaksine. Foreløpig er det 

bare fire genmodifiserte planter - soya, 

bomull, mais og oljeraps - som dyrkes i 

noe særlig omfang. USA, Canada, Brasil 

og Argentina dyrker mest GMO. 

Spydspiss i industrilandbruket 

Dagens GMOer er stort sett planter som 

er laget for enten å tåle sprøytemidler eller 

produsere insektgift. Roundup Ready soya, 

fra Monsanto er verdens mest utbredte genmodifiserte 

plante. Samme selskap selger 

både såfrø og tilhørende sprøytemidler. 

Dagens GMOer er spydspissen i en industrialisert 

landbruk med utbredt bruk av monokulturer 

og mer utpining av jorda. 

Dyrking av GMOer i stor skala har ført til 

så utbredt bruk av ugrasmiddelet Roundup 

at ugras har utviklet resistens mot Roundup. 

Derfor brukes nå farligere sprøytemidler 

for å hanskes med ugraset. Insektresistente 

GMOer bidrar til spredning av insektgift i 

økosystemene. I tillegg til å drepe skadeinsektene, 

kan nytteinsekt også bli rammet. 

hvert år. Monsanto håndhever strengt sine 

patentregler og saksøker bønder ofte. 

Norge importerer store mengder soya til 

dyrefôr, men også til blant annet margarinproduksjon 

og soyaolje. Denne soyaen er 

ikke genmodifisert, og er i hovedsak produsert 

i Brasil. En samlet landbruksnæring i 

Norge følger en selvpålagt restriktiv linje 

og tar ikke i bruk GMO-fôr. 

Helserisiko knyttet til GMO er lite undersøkt 

og i vurderingen av helserisiko er det stort 

sprik mellom forskere. I dag er GMO-forskningen 

dominert av multinasjonale selskap, 

og det er nettverket sterkt kritiske til. 

Verdens beste genteknologilov 

I Norge har vi trolig en av verdens beste 

genteknologilover. Utsetting av genmodifiserte 

organismer kan bare godkjennes 

når det ikke foreligger fare for miljø- og 

helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen 

skal det dessuten legges vesentlig 

vekt på om utsettingen har samfunnsmessig 

nytteverdi, er etisk og egnet til å fremme 

en bærekraftig utvikling. 

På grunn av EØS-avtalen må Norge ta stilling 

til alle GMOer som EU godkjenner. 

Men som et unntak i EØS-avtalen får Norge 

følge vår egen genteknologilov. Regjeringa 

forbød genmodifisert oljeraps i desember 

i 2012, og det var vi selvsagt veldig glade for! 

Oljerapsen utgjør en miljørisiko i Norge. 

Frø kan komme på avveie og spire i norsk 

natur. Rapsfrø er spiredyktig selv etter flere 

år i jorda. Dersom genmodifisert raps etablerer 

seg, vil pollen kunne spres med vind 

og insekter. Praktiske følger av dette er at 

ugras kan bli sprøytemiddelresistente 

(begynne å tåle sprøytemiddelet), eller 

at resistente rapsplanter kan opptre som 

ugras i andre avlinger. 

Ikke genmodifisert mat i Norge 

I Norge trenger vi ikke sjekke om maisboksen 

eller soyaoljen inneholder genmodifiserte 

planter. Ingen genmodifisert mat er til nå 

godkjent for salg i Norge. Men det står en 

Patent er et midlertidig monopol på en oppfinnelse. 

GMOer blir ofte patenterte slik 

at selskapet får enerett til å selge såfrøene, 

kontroll over videre forskning på GMOen 

og kan hindre bønder i å ta vare på såfrø 

fra egen avling slik at de må kjøpe nye såfrø 

Kathrine Kleveland holder appell på vegne av Nettverk for GMO-fri mat og fôr 

til Erik Lahnstein, tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet. 


Nationens kvinnelag gratulerer med hundreårsjubileet 

rekke GMOer i kø for mulig godkjenning, 

så Bygdekvinnelaget og de andre organisasjonene 

i Nettverk for GMO-fri mat og 

fôr må opprettholde presset. 

Tre GMOer ligger til vurdering i regjeringa: 

En potet som er genmodifisert til å få endret 

stivelsesinnhold til bruk i papirindustrien 

og to maistyper som begge er genmodifisert 

til å tåle sprøytemidler. Det ene er så 

skadelig at det er forbudt brukt i Norge. 

Nettverk for GMO-fri mat og fôr er ikke 

prinsipielt i mot GMO, men vi er trygge 

på at dagens GMOer ikke er gode nok og 

vil ikke ha GMO i Norge! 

Forbrukermakt og kunnskap 

Forbrukermotstanden er stor og forbrukermakt 

er viktig. Men da må det kunnskap 

til. Informasjonskampanje om GMO i 

2012 ble finansiert med 1 million kroner 

i offentlige midler over jordbruksavtalen. 

Foredrag er holdt for over 2000 personer. 

I tillegg var det foredragsturne med internasjonale 

foredragsholdere i Oslo, Trondheim, 

Bergen og Ålesund, der blant annet forbrukerminister 

Inga Marthe Thorkildsen deltok. 

Kortfilmen ”Hvem skal eie frøet” ble 

laget. Den kan ses på Youtube. En 

informasjonsbrosjyre og postkort 

kan bestilles fra Bygdekvinnelagets 

kontor. 

Les om GMO på 

www.bygdekvinnelaget.no/miljo 

- Søk på GMO 

Aktuell artikkel: 

www.bygdekvinnelaget.no/ 

kompromisslos-kamp-om-safro 

Informasjonsbrosjyre 

kan bestilles fra Bygdekvinnelagets 

kontor. 

1913-2013 

Nationen i fire uker 

til kun 100 kroner 

Nationen feirer at kvinner i Norge har hatt 

stemmerett i hundre år med et ekstra tilbud 

til Norges Bygdekvinnelag. Nå kan du bestille 

Nationen i fire uker for kun 100 kroner. 

Slik 

bestiller du 

Send navn og adresse til: 

nationen@mediaconnect.no 

Eller ring: 

23 33 91 52 

Ved 

bestilling 

får du med 

vårt lekre 

bærenett 

SIDE 12 I BYGDEKVINNER 02/2013 

Abonnementet stopper automatisk etter fire uker dersom det ikke fornyes

Tekst: Tove M. Bolstad l Juridisk hjelpetelefon 

Hjelpetelefonen 

- snart i fire år 

ut fra den konkrete situasjonen dere er i. 

Når det gjelder samlivsbrudd kan dere se 

bort fra regler hvis dere blir enig om noe 

annet. Blir dere ikke enige, reguleres bruddet 

etter ekteskapsreglene for ektefeller. 

Samboere har ingen samboerlov. Når det 

gjelder arv og du ikke selv kan hevde synet 

ditt, da er det viktig at reglene for disposisjonene 

dine er fulgt. 

Fra 2009 har Bygdekvinnelaget tilbudt 

medlemmer å ringe den juridiske hjelpetelefonen 

for å prate om rettslige spørsmål. 

Hva er rettslige spørsmål Jo, de er av mange 

og ymse slag. I samfunnet vårt, som er så 

regulert, forholder vi oss daglig til lov og 

rett uten å tenke over det. Men så dukker 

det opp situasjoner der en tenker særlig 

mye på retten sin, og det er slike telefoner 

jeg tar imot fra dere. Samtalene kan dreie 

seg om problemer med naboen, med 

snekkeren, med skolen og med NAV osv. 

Gjennom fire år har jeg hatt interessante 

samtaler om mangt med mange. Likevel er 

det to livsområder som stadig kommer opp. 

Hva har jeg rett på når vi skilles og hva kan 

jeg gjøre for at arven etter meg blir rettferdig 

Sånne store spørsmål løser en ikke på en 

liten time, og det er heller ikke meningen. 

Men jeg kan vise vei til løsningen, både 

ved å fortelle om hovedreglene som gjelder i 

ditt tilfelle og hjelpe med å finne rådgivere. 

Ingen saker er like og alle saker må løses 

Mange i Bygdekvinnelaget er knyttet til 

gårder. I det tette samlivet er det ikke lett 

å holde orden på hva som er ditt og mitt. 

Men så har du begynt å lure, og når du 

først ringer, så har du tenkt en stund over 

saken og kommet til at du vil snakke om 

det. Et viktig skritt. Bare det å fortelle om 

situasjonen kan være til hjelp for å klargjøre 

veien videre for deg selv. Eller det kan være 

at noe nytt og brått kommer på og du trenger 

å orientere deg i den nye situasjonen raskt. 

Hjelpetelefonen kan være et første steg. 

Telefontjenesten er belagt med taushetsplikt. 

Den konkrete saken, navn, telefonnummer 

og bosted forblir selvsagt hos meg i fortrolighet. 

Men Bygdekvinnelaget ønsker 

å kunne fange opp hva slags saker dere 

vil snakke med meg om. Derfor gir jeg 

dem en gang i blant oversikt over hvilke 

rettsområder vi er inne på i samtalene; 

familierett, arverett, trygderett, skatterett, 

odelsrett osv. 

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid 

Bygdekvinnenes Hjelpefond har som formål å hjelpe medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og/eller jordbrukere 

når sykdom, uhell, ulykke eller personlig krise har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. 

§Rådgiver Tove M. Bolstad kan nås på tlf. 92 26 12 40. 


Fylkesledersamling l Tekst: Ingrid Grene Henriksen Foto: Siri Juell Rasmussen 

Ni nye fylkesledere klare til innsats! 

Foran fra v.: Oliva Bratteng, Nordland; Margunn Hauso, Hordaland; Irene Furulund, Akershus og Hilde Wahl Moen, Sør-Trøndelag 

Andre rekke fra v.: Anna-Marie Grønnerød, Østfold; Ingrid Vingelsgaard, Hedmark; Gunvor Dyvik Friisvold, Møre og Romsdal 

og Ragnhild Kvame, Sogn og Fjordane. Bak: Olaug Vikingstad, Rogaland. 

Et høydepunkt i året 

Den årlige fylkesledersamlingen er en 

møteplass der fylkeslederne blir kjent med 

organisasjonen, hverandre, styret og de ansatte. 

I år var ni nye fylkesledere med for første 

gang. Det ble lagt vekt på inspirasjon, kunnskaper 

og erfaringsutveksling, og på et 

variert program stod alt fra Else Michelets 

enkvinneskabaret Nora 2013 til til lynkurs 

i bruk av egne nettsider. 

Tørre å spørre 

- Samlingen har vært til stor inspirasjon 

for meg som ny fylkesleder, sa Gunvor 

Dyvik Frisvold, Møre og Romsdal. 

Alle fylkeslederne fortalte om arbeidet i 

eget fylkeslag, framtidsplaner og tanker 

om å være fylkesleder. Dette er en viktig 

del av samlingen for å fange opp idéer 

som kan gjennomføres i egne styrer og 

lag. Det var enighet om at målet på 1% 

medlemsvekst skal nås. Etter en aktiv idédugnad 

ble det en lang liste over gode forslag 

til hvordan en kan få nye medlemmer i laget. 

- Vi må tørre å spørre for det er mange 

som venter på å bli spurt, ble det sagt. 

Hva skjer 

For tillitsvalgte er det viktig å ha kjennskap 

til aktuelle saker og hva det blir arbeidet med 

i Bygdekvinnelaget. Det ble orientert om 

den nye råvareaksjonen som skal gjennomføres 

i 2014 – 2015 - Norsk frukt og bær, 

målet med og innholdet i årets inspirasjonsseminar 

og ordningen med momskompensasjon 

for fylkes- og lokallagene. I forbindelse 

med Stemmerettsjubileet i 2013 

ble det informert om hva som gjøres fra 

Bygdekvinnelaget sentralt og inspirert til å 

gjennomføre egne arrangement eller støtte 

opp om andres tiltak. Alle fikk et nyttig 

kurs om hvordan en legger ut saker på 

nettsidene og informasjon om Bygdekvinnelagets 

internasjonale arbeid. 

Frivillighetens verdi 

Frivillig innsats har stor verdi for samfunnet, 

for den enkelte og omregnet i årsverk og 

kroner. Birgitte Brekke, generalsekretær i 

Frivillighet Norge, understreket hvor viktig 

det er å synliggjøre og ta vare på den frivillige 

ressursen. Folk ønsker å bidra i nærmiljøet 

og gjøre en innsats uten å være medlem. 

Dette gir mulighet til å knytte til seg folk 

utenfra, lære nytt og bli kjent med nye 

mennesker. 

Som et ledd i å dyktiggjøre fylkeslederne 

hadde Ellen Klynderud, tidligere generalsekretær 

i Bygdekvinnelaget, en sekvens 

der hun ga gode råd og delte erfaringer 

om hva som skaper grunnlag for godt styrearbeid. 

Studieforbundet næring og samfunn 

er et serviceorgan for Bygdekvinnelaget 

når det gjelder kursopplegg. 

Generalsekretær Birgitte Johnsen informerte 

om www.naeringogsamfunn.no studieforbundet 

og inspirerte til å gjøre idéer 

om til kurs. 

- Er no endå meir 

”gira” og klar for 

fylkesleiarjobben! 

(Margunn Hauso, ny fylkesleder fra Hordaland) 


Tekst: Ingrid Grene Henriksen l Aktuelt 

2013 – Kvinnestemmer i 100 år 

Norge feires allmenn stemmerett for 

I både kvinner og menn. Jubileet markerer 

en historisk hendelse og viktig milepæl i 

norsk historie og skal også engasjere i samtid 

og framtid. 

- Vedtaket for 100 år siden kom etter en beinhard 

politisk kamp helt siden kravet for 

kvinners stemmerett for alvor ble reist for 

første gang på 1880-tallet. Forkjemperne 

møtte en bastant mur av motstand, tuftet 

på religiøse overbevisninger, ideer om at 

kvinner ikke hadde noen plass i det offentlige 

liv og forestillinger om at kvinnens natur og 

samfunnsoppgave gjorde stemmerett upassende, 

skriver redaktør Per Anders Madsen 

i en artikkel i Aftenposten 29.12.2012. 

Historiske fakta 

Kanskje finner du en kjempende ”formor” 

om du går inn på Stortingets nettsider 

Der finnes bl.a. fakta om stemmerettskampen, 

referat fra stortingsdebatter og 

navnelister fra underskriftskampanjer. På 

Stemmerettsjubiléets nettsider finnes også 

mye relevant bakgrunnsstoff, og der kan 

en registrere egne tiltak, få idéer, laste ned 

bilder og bestille gratis materiell. 

Arrangement landet rundt 

Vi vet det skjer mye rundt i landet, og vi velger 

denne gangen å nevne tre av mange tiltak. 

Ål Bygdekvinnelag, Buskerud søkte og fikk 

15 000 kr fra nasjonale midler til sitt arrangement 

8.mars. - Det vart god stemning og 

eit oppmøte over all forventning; alt i alt ei 

feiring verd eit hundreårsjubileum, les vi 

på lagets nettside. 

Nes og Helgøya Bygdekvinnelag, Hedmark 

inviterer til en dag som skal inspirere, sette 

fokus på å tørre, ta utfordringer, ledelse og 

innovasjon. Arrangementet skal være et møtested 

for nettverksbygging, kunnskapsdeling 

og meningsutveksling. 

Det ble overskudd på kr 70.000 da Åseral 

Bygdekvinnelag, Vest-Agder laget kalender 

med utgangspunkt i lokale og sentrale ordtak 

med bilder til. I anledning stemmerettsåret 

ble inntekten øremerket Røde Kors hjelpetelefon 

for kjønnslemlestede kvinner og 

tvangsekteskap. 

Bygdekvinnelagets nettsider 

og kurs 

På nettsidene er det eget menypunkt for 

Stemmerettsjubileet med inspirasjon og 

informasjon. På Idébanken kan alle legge 

inn egne tiltak og arrangement til gjensidig 

glede. Som nevnt annet sted i bladet har 

Bygdekvinnelaget utarbeidet kursopplegget 

Kvinnestemmer i 100 år. Det er godkjent av 

studieforbundet. Meld inn og så dere er i gang! 

Velkommen til fest i Oslo 11. juni 

- eller du kan feire der du er. 

Vi er bare halvveis i jubileumsåret så det er 

fortsatt mange muligheter til markering. 

Lykke til videre med feiring av stemmerett 

for kvinner! 

www.bygdekvinnelaget.no/stemmerettsjubileet-2013 

www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Kvinnestemmerett/ 

www.stemmerettsjubileet.no 

www.aftenposten.no/meninger/Ikke-uten-kamp-7079951.html#.UYYr6EocNlM 

DEN GODE SMAKEN 

Av Møre og Romsdal Bygdekvinnelag 

- En enestående god matbok, står det om Den gode smaken i Mat fra Norge 

3/13, utgitt av Aftenposten. Boka fra Møre og Romsdal Bygdekvinnelag er om 

bygdekvinner, mat og matkultur. - Kombinasjonen av historie, mat, historier 

og spennende bilder er unik, skriver PAB. 


Kvinnestemmer i 100 år l Tekst: Forfatter Rita Løvseth Sandnes Foto: Nasjonalbiblioteket 

stemmerett 

Kamp for kvinners 

Gina Krog var en av de mange som kjempet en livslang kamp for at kvinner skulle 

få samme statsborgerlige rettigheter som menn. Det var en så 

grunnleggende sak det hele handlet om i årene før 1913. 


I 2013 er det 100 år siden norske kvinner 

fikk stemmerett. Norge ble den første suverene 

stat som grunnlovsfestet allmenn stemmerett 

for kvinner da et enstemmig Storting 

vedtok dette 11.juni 1913. Men denne strålende 

seieren kom ikke av seg selv, det lå 

lange og harde kamper bak, ofte med store 

omkostninger for enkeltindividet. 

Lederskikkelse 

Gina Krog (1847-1916) er en av de viktigste 

kvinnesaksforkjemperne i norsk historie, 

og hun utpekte seg tidlig som en lederskikkelse 

da kvinnebevegelsen begynte å 

organisere seg på 1880-tallet. Fra første 

stund var Gina Krog tydelig på at kvinner 

måtte få like økonomiske, sosiale og politiske 

rettigheter som menn. Hun kjempet spesielt 

for kvinners stemmerett, en kontroversiell 

sak på den tiden. 

Gina (eg. Jørgine Anna Sverdrup Krog) 

ble født i Flakstad i Lofoten 20.juni 1847. 

Faren, sogneprest Jørgen Sverdrup Krog, 

døde fem måneder før hun ble født. Moren, 

Ingeborg Anna Dass Krog (f. Brinchmann), 

satt igjen alene med tre barn. Slik skikken 

var flyttet hun med barna til mannens 

familie, på Karmøy, og der ble de boende i 

åtte år. I 1855 flyttet moren og de tre barna 

til Kristiania. Ginas søster døde i ung alder, 

men broren Fredrik Arentz Krog ble en trofast 

støtte for Gina gjennom hele livet. 

Han ble jurist og giftet seg senere med 

Cecilie Thoresen fra Eidsvoll, Norges 

første kvinnelige student. 

Født kvinnesakskvinne 

Gina fikk sin utdanning ved pikeskoler i 

Kristiania. Senere underviste hun, men fra 

begynnelsen av 1880-tallet viet hun sitt liv 

til kvinnekampen. Da begynte hun også å 

skrive i dagspressen. Gina sa selv at hun var 

født kvinnesakskvinne og at hun gjennom 

hele oppveksten hadde følt sterkt på den urettferdigheten 

som ble gjort på bakgrunn av 

kjønn. 

Tidlig på 1880-tallet tilbrakte Gina et år 

ved Bedford College i England. Dette året 

skulle bli avgjørende for henne. Her kom 

hun i kontakt med den engelske kvinnesaksbevegelsen, 

og da hun kom tilbake til 

Norge var hun klar til å kjempe for kvinners 

rettigheter. Da gikk hun inn i sin ”kamptid”, 

som hun selv kalte det. Hun overtok på 

sett og vis den posisjonen Camilla Collett 

hadde hatt som kvinnesakens store forkjemper, 

med Camillas velsignelse. I 1884 

skrev Gina til Camilla og ba henne gå med 

i kampen, men får til svar fra Camilla at 

hun er ferdig og avskjediget når det gjelder 

denne saken, men ”De Frøken Krog har 

Fremtiden for Dem.” Gina viet hele sitt 

voksne liv til kvinnekampen og var en foregangskvinne 

også på andre områder: Hun 

var en av de første kvinnene som gikk i 

fjellet og var på flere fotturer i Jotunheimen. 

Kamp og splittelse 

Gina var sterkt inspirert av engelsk og amerikansk 

mønster i kvinnesaken, og la seg tidlig 

på en radikal linje. Hun ville ha like økonomiske, 

politiske og sosiale rettigheter 

for kvinner og menn, hun godtok ingen 

halvveis- eller delvise løsninger. Det var 

mange som var for kvinnesaken, men de 

hadde høyst forskjellige oppfatninger av 

hva som var riktig og viktig å kjempe for. 

Kvinners stemmerett var et av de mest 

omstridte temaene, og de som kjempet for 

den, møtte mye motstand. Det skulle bli 

tydelig også i Norsk Kvinnesaksforening, 

som Gina var med og startet opp i 1884. 

I en artikkel i Nyt Tidsskrift i 1884 gikk 

Gina ut med sine tanker om stemmerett 

for kvinner, og i november 1885 kom det 

til full splittelse i Kvinnesaksforeningen etter 

at Gina hadde holdt sitt foredrag Stemmeret 

for kvinder. Daværende formann Hagbard 

Berner trakk seg i protest mot at Gina i det 

hele tatt fikk slippe til med sitt foredrag om 

stemmerett, mens Gina reagerte ved å starte 

Kvinnestemmerettsforeningen, der bare 

kvinner hadde adgang; kvinnefrigjøringen 

måtte være kvinnenes eget verk. Det samme 

gjentok seg i 1898, da Kvinnestemmerettsforeningen 

ville legge seg på en mer 

moderat linje i stemmerettsspørsmålet. 

Gina brøt ut og dannet Landskvinnestemmerettsforeningen. 

Hun startet også Norske 

Kvinners Nasjonalråd i 1904, og satt som 

leder der til sin død i 1916. 

Frihet og selvstendighet 

Gina Krog var redaktør av tidsskriftet Nylænde 

i nesten 30 år, fra oppstarten i 1887 og til 

sin død i 1916. Fra 1893 tok hun også over 

det økonomiske ansvaret for bladet. 

Gjennom Nylænde fikk hun mulighet til 

å sette dagsorden i kvinnekampen, og det 

var en mulighet hun benyttet til fulle. 

- Det er ingen ting som gjør en så fri 

og selvstendig som nettopp kampen for 

frihet og selvstendighet, sa Gina Krog i 

1884. Gjennom en livslang kamp bidro 

hun til å gi alle Norges kvinner økt frihet 

og selvstendighet, ved å kjempe for den 

”Det er ingen ting som gjør en så fri 

og selvstendig som nettopp kampen 

for frihet og selvstendighet.” 

grunnleggende rettigheten stemmerett er. 

De to viktigste argumentene hennes var 

at stemmerett for kvinner var rettferdig 

og til nytte for samfunnet, da også menn. 

Jeg tror ikke norske kvinner hadde fått 

stemmerett så tidlig som i 1913 hvis det 

ikke hadde vært for Gina Krogs personlige 

bidrag i denne kampen. 

Da Gina Krog døde 14.april 1916 ble hun 

den første kvinne som ble gravlagt på 

Statens bekostning. Det arbeidet hun la 

ned for kvinnesaken forplikter oss til å 

fortsette kampen for kvinners rettigheter, 

og ikke minst til å bruke stemmeretten, 

en hardt tilkjempet rettighet vi har takket 

være kampen som Gina Krog og hennes 

kampfeller førte. 


Dagens 

tips 

GOD, GOD SAMVITTIGHET 

NYHET! 

SUNT & GODT Produkter av norsk kvalitetskjøtt 

renskåret for fett, naturlig rik på proteiner, 

har lite karbohydrater, men det aller viktigste 

på en fi n sommerdag: Nydelig smak! 

SE HELE SERIEN OG FÅ GRILLTIPS PÅ GRILLGILDE.NO 


Tekst: Kirsten Inga Kamrud l Aktuelt 

Miljøskaping 

Miljø er mangt og mykje, heilt frå 

ozonlaget til plastposar, frå 

genmodifisering til jordvern. 

Mykje av dette er stort og langt utanfor 

vår rekkevidde, vi gir på ein måte opp 

og tenkjer at det får gå sin skeive gang. 

Kva kan vesle eg gjera for forskjell 

Miljø er også både fysisk og psykisk 

eller ei blanding av desse. 

Dette skal handle om bygdemiljø. Ettersom 

dette er bygdekvinnelaget, skulle konseptet 

«bygd» vera kjent, altså eit geografisk område 

der det er og/eller har vore gardsdrift og 

matproduksjon. Og der vi bygdekvinnene 

held til. Kva kan vi gjera for å skape eit 

godt miljø Nyttar det Hjelp det 

høyre til. Vi treng å kunne støtte kvarandre 

og glede oss saman. Det finst både suksess 

og motgang i dei fleste bygder. Å gjera noko 

saman, å vera ein del av noko, skapar identitet. 

Og så treng vi å vera i aktivitet, både 

fysisk og psykisk. 

Om du er med i eit bygdefellesskap, har 

du ulike mogelegheiter, men også ansvar. 

Du har ansvar for å føre det vidare, få det 

til å vekse og gro, skape noko nytt og vera 

villeg til å ta i eit tak. Og vips, så har du eit 

godt bygdemiljø! Ein plass det er godt å 

vera og leva, eit samfunn for alle. Er dette 

for rosenraudt, for Kardemommebyaktig 

Vil folk flest helst sitte heime og surfe på 

nettet Vil vi kvinner heller vera på Facebook 

og fortelja om dei nybaka bollane 

og dei kjekke barna i staden for å delta 

med bollebakst og trene handballaget for 

barn Eit tankekors, det! Eg er einig i at 

det ser litt ille ut ein gong i blant. Folk er 

så travle og vil berre ha, men ikkje yte. 

Om det no er slik, veit vi også at alt går 

i bølgjer. Før eller seinare snur trenden 

og noko nytt dukkar opp. Samfunnet er 

stadig i endring. 

Så om du trur på bygda og vil delta i 

miljøet, så berre driv på med ditt, saman 

med andre likesinna. Ver ein miljøskapar, 

tru på verdiane dine og hald bygda i gang! 

Ein må starte i det små og med det nære. 

«Tek kvar og ein sin vesle stein er snart vår 

åker rein.» Her må det altså samarbeid til. 

Alle gode krefter i bygda bør møtast og så 

lagar ein eit årshjul for alt som skjer og bør 

skje og kven som har ansvaret for det. Når 

fleire sit saman slik, dukkar det gjerne opp 

nye idéar også, slik at hjulet får endå fleire 

eiker og blir stødig og rullar trygt avgarde. 

Det vi treng i alle bygdesamfunn, er møteplassar, 

og då meiner eg ikkje Facebook. 

Barn, ungdom, vaksne og eldre treng å 

møtast på ordentleg og føle eit fellesskap. 

Kanskje gjera noko saman, oppleve noko, 

skape aktivitet og liv i bygda. Dei fleste bygder 

har ulike lag, organisasjonar, klubbar og 

føretak som kan samle kreftene, bli sterkare 

og tenke nytt. 

Kva er det grunnleggande viktigaste for 

oss menneske For at vi skal utvikle oss 

godt og rett har vi eit behov for å vera 

kreative, bruke evnene våre og skape noko 

av verdi. Det kan du gjera i ei slik bygd. Vi 

menneske treng eit fellesskap, vi treng å 




Lillehammer 18. - 20.oktober 2013 

100 

Norges Bygdekvinnelag ønsker 

velkommen til til en helg med 

faglig påfyll, nettverksbygging, 

egenutvikling og latter. 

Som medlem og tillitsvalgt i Bygdekvinnelaget skal vi 

fylle rollen som inspirator, pådriver og samfunnsaktør. 

Derfor vil vi bruke disse dagene sammen til organisasjonsutvikling, 

kompetansebygging og erfaringsutveksling. 

Til seminaret kommer flere 

spennende innledere: 

Aslak Sira Myre 

”Bygda sett med asfaltøyne. 

- Har bygda og bygdekvinnene 

en framtid” 

Daglig leder av Litteraturhuset 

og samfunnsdebattant 

Før du reiser hjem, har du også knyttet nye kontakter 

med bygdekvinner fra hele landet og fått med deg 

noen gode opplevelser. 

Norges Bygdekvinnelags organisasjonshåndbok har 

vært på ”service” og vil fremstå i ny drakt. Denne vil 

bli presentert, og vi skal sammen diskutere bruken 

i eget lagsarbeid. 

Feiring av 100-årsjubiléet for kvinners stemmerett 

blir det også. 

Lokallag oppfordres til å investere i egne tillitsvalgte 

ved å sponse reise og opphold. I retur får laget 

inspirasjon og kompetanse til videre arbeid. 

Sylvia Brustad 

”Om livet i toppolitikken og hvordan 

stå i stormen” 

Fylkesmann i Hedmark og tidligere 

stortingspolitiker og statsråd 

Åslaug Haga 

”God organisering gir slagkraft” 

Direktør for Global Crop Diversity, 

tidligere stortingspolitiker og 

statsråd 

Harald Stanghelle 

”Bygdekvinner som 

samfunnsaktør” 

Politisk redaktør i Aftenposten 

Vi skal også oppleve forestillingen 

”Ibsens kvinner” med skuespiller 

Juni Dahr 



100 

På seminaret tilbyr vi en rekke kurs vi tror kan være nyttig for deg. Det legges opp til at du kan delta på to kurs 

av en varighet på 1 time og 30 minutter. Enkelte av kursene går over 3 timer. Det betyr at du da kan delta på 

kun ett kurs. Vi tar forbehold om at det kan bli endringer og at vi ikke kan love at alle kan få sine ønsker innfridd. 

Hvordan skape økt aktivitet i laget 

Kathrine Kleveland, leder Norges Bygdekvinnelag 

1,5 timer 

Lokallagsredaktørens ABC 

– innføring i bruk av egne nettsider 1,5 timer 

Mari Gjengedal, Norges Bygdekvinnelag 

Sted 

Radisson Blu Lillehammer hotell 

18. - 20. oktober. 

http://www.lillehammerhotel.com. 

Seminaret starter klokken 17.00 fredag 

18. oktober og avsluttes med lunsj 

klokken 13.00 søndag 20. oktober. 

Vi har en sak – hvordan få gjennomslag lokalt 

Gode strategier for kommunikasjon og påvirkning 

Fotografering og fotobehandling 

Mads Olsen, fotograf 

Presentasjonsteknikk 

Randi Ledaal Gjertsen, rådgiver Norsk Landbrukssamvirke 

Styrearbeid i laget 

Frivillighet Norge 

Budsjett og regnskap i laget 

Frivillighet Norge 

Valgkomitéarbeid i laget 

Hvordan lage gode prosjektsøknader 

Siri Brum, nestleder Norges Bygdekvinnelag 

Fra ide til kurs 

Birgitte H. Johnsen, 

generalsekretær Studieforbundet Næring og samfunn 

1,5 timer 

1,5 timer 

3 timer 

3 timer 

1,5 timer 

1,5 timer 

1,5 timer 

1,5 timer 

Pris 

Opphold og reise dekkes av den enkelte. 

Seminaravgiften for medlemmer betales 

av Norges Bygdekvinnelag. 

For ikkemedlemmer betales det en 

seminaravgift på kroner 700,-. 

Helpensjon per. person pr. døgn 

i enkeltrom 1425,- 

Helpensjon per. person pr. døgn 

i dobbeltrom 1225,- 

Påmelding 

Nærmere om program og påmelding 

finner dere ved å klikke dere inn på 

www.bygdekvinnelaget.no. 

Har du ikke tilgang til internett 

Ta kontakt med administrasjonen på 

tlf 22 05 48 15 så ordner vi påmelding. 

frist 

for påmelding 

18. august 

Kurs i ”Sunn matglede for små mager” 

3 timer 

Anne Mari Amlien, fylkesleder i Oppland Bygdekvinnelag og 

Solveig Linge Stakkestad, styremedlem i Norges Bygdekvinnelag 


Liv i laga 

Oppmerksomhet til 

«Reint Logisk» 

Medlemmer samla til innsats for 

laget og bygda. Til v.: En inspirert 

leder Malin Røen. 

Møre og Romsdal 

Velkommen til frisk nykommer! 

Gleden var stor i Bygdekvinnelagets administrasjon da etableringen av Stangvik 

Bygdekvinnelag var på plass! Laget ønskes lykke til videre! 

Det nye bygdekvinnelaget, med 14 medlemmer, har som mål å skape et 

kreativt kvinnefelleskap og en møteplass for hele bygda. Leder Malin Røen 

leste om Bygdekvinnelaget. Hun synes det er en viktig organisasjon for nye 

i bygda, for tilbakeflyttede og for dem som har lyst til at det skjer noe positivt. 

Arbeidsområdene samfunnsliv, matkultur, miljø og kvinneliv fenget. 

Medlemmene har satt seg inn i Bygdekvinnelagets vedtekter, politisk plattform 

og arbeidsområdene. 

- Navnet Stangvik ble valgt fordi det best favner alle grendene som sokner 

til Stangvik skole og kirke, sier Malin Røen. 

Kulturpris til Flesberg 

Bygdekvinnelag 

Buskerud 

Flesberg kommunes kulturpris 

for 2012 ble tildelt 

Flesberg Bygdekvinnelag 

for det store arbeidet som 

er gjort for å dokumentere 

pleggmønster og bunadslinninger. 

- Vi er stolte over 

tildelingen og selvfølgelig 

også av det arbeidet som 

vi har lagt ned og som var 

grunnlaget for prisen. 

Helt siden laget ble stiftet 

Glade og stolte prisvinnere 

har en arbeidet for å holde 

i hevd gamle kles- og 

bakstetradisjoner som er særmerket for vår kommune. Vi har ved vårt arbeid 

vært med å bringe fortida med oss inn i framtida, sa leder Åse Bjøråsen 

da hun takket for prisen. Av lagets 29 medlemmer var 15 til stede under 

utdelingen. 

Møre og Romsdal 

Fra v.: Solvår Skogen Sæterbø, leder i 

Valsøyfjord Bygdekvinnelag, Ann Kristin Greiff 

Mandal, Reint Logisk og Cathrin Iren Gärtner 

Sørlie, gründer og leder av Reint Logisk. 

Jentene bak Reint Logisk fortjener oppmerksomhet 

- de våger å satse på noe de brenner for! 

Det ligger mye arbeid bak konseptet Reint 

Logisk, som er en økologisk butikk med stort 

vareutvalg i Valsøyfjord. Det finnes mange 

økologiske butikker, men da spesielt i mer 

urbane strøk. Slik er disse jentene «kjærringer 

mot strømmen»! 

Valsøyfjord Bygdekvinnelag vil ha fokus på 

positiv aktivitet i bygda vår. Vi ønsker å gi 

applaus til de som satser, inspirerer, skaper 

og som våger å sette drømmer ut i livet! 

Blomster, kokebok og honnørord ble utdelt 

i 2012. Vi ønsker dem lykke til videre! 

Ragnhild Godal Tunheim 

Valsøyfjord Bygdekvinnelag 

Marit Stevningen 


Liv i laga 

Kvinnestemmer 

i 100 år 

FORTELL HVA 

SOM SKJER OG DEL IDÉER! 

Send tekst og gode bilder (ca. 1 MB) til 

ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no. 

Teksten kan bli redigert. 

På Idébanken - 

http://bygdekvinnelaget.no/idebank 

- kan du legge ut og hente 

inspirasjon. 

Tertit Hørstad ved 

gamle stemmeurner. 

Her vert det smaka på 

sunn og kortreist mat 

Hedmark 

”Kvinneboller” hører 

med til jubileum. 

Åmot Bygdekvinnelag feiret stemmerettsjubiléet 

med festmøte i et av bygdas grendehus. Ute i 

gangen var det plassert flagg og gamle valgurner, 

og medlemmer og inviterte ble hilst velkommen 

av en bygdekvinne i 1913-antrekk. Inne var 

veggene prydet med store foto og kvinneklær 

fra en forgangen tid. De inviterte var de som 

ukentlig benytter vårt trimopplegg i Rena Leir 

og sanitetskvinnene som hver sommer hjelper 

oss med stell av «våre» mange blomsterurner i 

Rena sentrum. 

Kveldens program, i ord og toner, hadde fokus 

på kvinneliv, likestilling og likeverd. 

I kaffepausa ble det servert «kvinneboller» og 

bløtkake. Kvelden ble avsluttet med å lytte til 

«Gabriellas sång». 

Marta Holm 

Arrangementskomiteen 

Rogaland 

Kosthald og kortreist mat 

Gjesdal Bygdekvinnelag hadde møte med tema «Fornuftig kosthold basert på 

kortreist mat». Margit Vea var føredragshaldar. Ho snakka om å laga mat frå 

botnen av. Samtidig laga ho mange ulike rettar som me skulle få smake på. 

Ho oppfordra til å bak brødet sjølv fordi ho meiner at brødet me kjøper har 

alt for mykje gluten i seg. Andre råd var å lær ungane frå dei er små å lika mat 

utan sukker og å lage eiga frukostblanding. Et meir kål, det er godt for magen, 

sa ho. Når du lagar det meste sjøl, unngår du E-stoffa. Mange er allergiske mot 

vanillin, som blir brukt i ulike matvarer. Det er eit kunstig stoff. Me fekk med 

oss mange enkle og greie oppskrifter frå ein veldig informativ og inspirerande 

kveld. 

Dagfrid Søyland 


Liv i laga 

Rogaland 

Fra v.: Inger Amb, Helena Frogner og prosjektansvarlig Sanna Røhr 

Gratis mat i skolen 

Ringsaker Bygdekvinnelag slutter seg til Skolematens Venner som konkluderer 

med at norsk skole roper på et godt, offentlig organisert mattilbud. Tilbudet 

om mat i skolen må kvalitetssikres og være i tråd med anbefalingene for et sunt 

kosthold. Og ikke minst: Det må gjelde alle elever. Det er på tide! 

Lokallaget vil bidra til at det blir servert gratis skolemat i norske barne- og 

ungdomsskoler og vekke debatten om skolemat både lokalt og nasjonalt. Som et 

konkret tiltak serverte medlemmer fra Ringsaker Bygdekvinnelag varm lunsj til 

skolebarn på Gaupen skole hver dag i en uke. 

Sogn og Fjordane 

HEDMARK 

Bålmat og 

familiedag 

Det var ein flott kveld ute da vi laga muffins i 

appelsinskall, små grønne lapper / pannekaker 

krydret med ugress, små ostefrikadeller, bjørnerotsuppe 

og små utepizzaer. Vi koste oss ute i de 

fine været mens vi laget rettene og når vi spiste de 

spennende smårettene. Da sola gjekk ned i havet, 

pakka vi sammen og gjekk mette og glade heim 

etter ein uforglemmelig kveld. 

På aktiviteter sammen med Vigre 4H ble det laget 

drager. Store og små jobbet i lag og koste seg, for 

det er litt vind så dragene stiger til værs. Jæren 

kystlag stilte med to menn som viste spleising av 

tau og knytting av mange forskjellige skipsknuter. 

Vi laget et langt tau, ”reitslaging”, som ble brukt 

til tauhopping etterpå, til stor glede og god 

underholdning. 

Valbjørg Lode 

Nærbø Bygdekvinnelag 

Ingeborg N. Skjærpe viser Vegard B. Lode å spleise 

ring av tau som blei brukt til ringspill etterpå. 

Varme føter til nyfødde 

Dale Bygdekvinnelag er eit aktivt lag med 21 medlemmar. Ein av aktivitetane gjev 

varme føter til alle nyfødde i kommunen. Sidan 2007 har laget hatt samarbeid med 

helsestasjonen. Bygdekvinnelagsmedlemmer har strikka sokkar, og helsesøster har 

levert dei ut på første heimebesøk etter fødsel. Det har vorte 190 par sokkar i alt. 

Helsing lagsmedlemmer v /Oddny Nygaard 


Forsikring 

! 

Ring oss 

på 03100 

så hjelper 

vi deg. 

Det skal ikke skje 

ulykker på min gård! 

Skadeforebyggende tiltak er viktig! 

Fortsatt har vi svært mange branner 

i driftsbygninger i landbruket i Norge. 

2012 ble dessverre også et brannår. 

70 % av brannene skyldes feil på 

elektrisk anlegg eller feil ved bruken 

av elektrisk utstyr. 

Sørg for at det elektriske anlegget 

på gården din er i orden. Sørg for å 

ha avtale om el- kontroll med termografering 

– da får du betydelig rabatt 

på forsikringene også. 


Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør l Tekst: Ingrid Grene Henriksen 

Støtter endringer i odelsloven 

Norges Bygdekvinnelag mener det er viktig å sikre rekruttering til landbruksnæringen 

samtidig som det er viktig å sikre forutsigbarhet for personer med 

sterk tilknytning til en landbrukseiendom. Norges Bygdekvinnelag støtter derfor 

forslaget fra Landbruks- og matdepartementet om å begrense odelskretsen. 

Betinget ja 

til endringer i jordloven 

Fra v.: Margunn Nedrebø, Siri Bruem, 

Solveig Linge Stakkestad og Ellen Krageberg. 

8. marsmarkering 

på Sentralbanen i Oslo 

På Den internasjonale kvinnedagen 8.mars 

ble folk på veg til jobb ønsket et muntert 

Gratulerer med dagen! av styret og administrasjonen 

i Bygdekvinnelaget. Vervebrosjyre, 

medlemsblad og drikke eller yoghurt fra Tine 

ble levert ut som en hilsen om en god dag videre 

– og håp om noen nye medlemmer. Samme 

dag startet årets verveaksjon med filmlansering. 

Norges Bygdekvinnelag sier ja til forslaget om endringer i jordloven forutsatt at det 

ikke gis samtykke til omdisponering av jordbruksareal til andre formål en 

jordbruksproduksjon. Landbruks- og matdepartementet har nylig foreslått 

endringer i jordloven § 12. 

Forslaget innebærer at søknadsplikten opprettholdes, men at norske kommuner 

får et større handlingsrom mht å tillate fradeling. 

Tør vi utøve 

forbrukermakt 

- Som leder i en kvinneorganisasjon med 14 000 

medlemmer, vil jeg gjerne tro på forbrukermakt, 

sier Kathrine Kleveland, styreleder i 

Norges Bygdekvinnelag. I innlegg med temaet 

“Mat, forbrukermakt og kvinners muligheter” 

på den årlige Sørlandsamlingen, stilte hun 

spørsmål ved om det er gunstig for forbrukeren 

at fire store kjeder har alt å si. 

Innspill til jordbruksforhandlingene 

Norges Bygdekvinnelag har i sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger pekt på behovet for økt rekruttering til landbruksnæringen. 

For å nå dette målet, må det legges til rette for at hele familien ønsker å eie og drive gård. Kvinner har ofte en sentral 

rolle i slike avgjørelser. Det bør derfor settes av midler til å gjennomføre konkrete tiltak for å sikre at kvinner i økende grad 

rekrutteres til landbruksrelaterte yrker. 

Som en forbrukerorganisasjon er Norges Bygdekvinnelag opptatt av gode norske råvarer. Norges Bygdekvinnelag gjennomfører 

årlige nasjonale råvareaksjoner. For 2014 og 2015 er norsk frukt og bær valgt som tema. Norsk frukt og bær taper i dag markedsandeler 

og det er derfor behov for ulike tiltak i verdikjeden. Satsing på grøntsektoren bør derfor prioriteres. 

Nettverket mot GMO har nå avsluttet sin kampanje, men ser at det fortsatt er behov for slik informasjonskampanje rettet mot 

forbruker. Det bør derfor settes av midler til å videreføre forbrukerinformasjonskampanjen om GMO. 


Dagens gjest 

Styreleder Kathrine Kleveland er fast skribent i Nationen 

med spalten Dagens gjest. Innleggene legges også ut på 

www.bygdekvinnelaget.no 

26.mars – Sommerfugltanker 

Sommerfuglen er symbol på forvandling og frihet. Som leder 

i Bygdekvinnelaget har jeg sett mange ulike sommerfugler 

komme på vingene. Det er viktig å se mulighetene i hverandre, 

skriver Kathrine Kleveland i Nationen. Sommerfuglen er 

også et påskesymbol. 

8. mars - Kvinner i 100 

- Ved å markere stemmerettsjubileet ønsker jeg å gi stemme 

til flere kvinner i verden. Det et paradoks at vi samtidig må 

bevisstgjøre unge norske jenter til å se verdien av stemmeretten 

og viktigheten av at de hever sine stemmer, sier Kathrine 

Kleveland. 

7.mai – Realistisk skolematprosjekt 

- Seks av ti nordmenn er klare for skolelunsj, ifølge en helt 

fersk meningsmåling. Det er et klart signal til politikerne 

om at tiden er moden for en vesentlig reform, sier Kathrine 

Kleveland i Nationen. 

Gratis skolemat til alle 

Vi vil ha et sunt, ernæringsmessig riktig sammensatt skolemåltid 

til alle elever i grunnskolen hver dag, men det må være gratis, så 

vi får alle med, sier Kathrine Kleveland i et innlegg i Dagsavisen 

24.4.2013. Hun er styreleder i Bygdekvinnelaget og leder i Skolematens 

venner. 

Uttaler fra fylkesårsmøter 

Mange fylkesårsmøter vedtok uttaler om temaer 

som er aktuelle i tida og for det aktuelle fylket. 

Av temaene kan nevnes: Pappapermisjon; Asylbarn; 

Matmerking; Vigselsrett; Alarmsentral; Norsk 

matpolitikk og matberedskap; Rein og trygg mat 

og Vern av matjord. 

Vi er alle tjent med å være likestilte 

- helt til topps i norsk landbruk! 

Om vi tror at vettet er noenlunde likt fordelt bør vi få både lik lønn, like muligheter 

og like mange topplederjobber også i Landbruket, sa Kathrine Kleveland på en 

konferanse om kvinner i landbruket. 

Engasjerte kvinner 

Landbruks- og matminister Statsråd Trygve Slagsvold Vedum markerte stemmerettsjubileet ved å samle kvinner til festmiddag 

på Den internasjonale kvinnedagen 8.mars. Styreleder Kathrine Kleveland var invitert sammen med andre kvinner som gjennom 

engasjement, lederskap og gründerånd har bidratt til utvikling i norsk landbruk. 


Gründer l 

Tekst og foto: Frilansjournalist Vigdis Devik 

Der husrom møter 

I ei gammel trønderlån har Kjerstin Heggdal Grimstad og Ida Stene Tangstad startet 

en vekstgård på Innherred for hjemmeboende personer med demens og familier 

med utfordringer. Her er det husrom og hjerterom som skaper trivsel og glede for 

dem som trenger det. 

– Jeg gleder meg til hver gang vi skal hit. Dette er midt i blinken 

for oss gamle og ensomme, sier Åse Gregersen (85). 

Hun har endelig tatt seg tid til en kaffepause og latt vevstolen hvile 

en liten stund. Nå sitter hun ved stuebordet sammen med to andre 

brukere og skryter hemningsløst av oppholdet de har hatt hittil. 

Sovet godt har de også, bedyrer både hun, Arnt Vang (78) og 

Svein Johnsen (68). 

Ny satsing med overnatting 

– Vi har vært litt spente på om de ville trives med å overnatte her. 

Dette var første gang vi arrangerte PensjonistPensjonat for brukere 

med en demenssykdom, og de måtte attpåtil sove på ukjente rom, 

smiler Ida. 

Det er generelt bare smil å spore blant dem som sitter rundt bordet 

og koser seg med vafler og hjemmelaget bringebærsyltetøy inne i 

den nyoppussede trønderlåna. Her sitter også Laila Hollås, leder i 

Inderøy Demensforening. 

– Vi er så glade for at Maurtuva tilbyr både dagtilbud og overnattingstilbud 

for demente. Å kunne benytte seg av slike tilbud letter hverdagen 

både for den med en demenssykdom og den som er igjen 

hjemme, sier Hollås. 

Fant sammen via felles interesser 

Det startet med to damer som bodde nært hverandre i grenda 

Utøy. Ida og Kjerstin kjente ikke hverandre, men begge gikk og 

drømte om å jobbe med noe som var Inn-på-tunet-relatert. 

Tilfeldigheter gjorde at de begynte å snakke sammen og fant ut 

at de ønsket det samme: Å hjelpe og bistå andre gjennom et opphold 

på en gård. 

Kjerstin Heggdal Grimstad (til v.) og Ida 

Stene Tangstad har startet opp drømmen 

om en egen arbeidsplass. De gir tilbud til 

hjemmeboende personer med demens og 

familier med utfordringer. 


– Vi var begge begeistret for den gamle trønderlåna og gården til 

samboeren min. Han hadde egentlig søkt om å rive huset, men 

det ville ikke vi, forteller Ida. 

Høsten 2011 satte de to ildsjelene i gang med å redde det 22,5 

meter lange huset. Takket være tilskudd og lån fra Innovasjon 

Norge, samt massevis av dugnadsinnsats fra gode hjelpere, kunne 

de bytte vindu og bordkledning på tre av veggene og renovere 

første etasje innvendig. 

Startet med trivselstreff 

I januar i fjor begynte damene med sitt første faste tilbud: 

TrivselsTreff for hjemmeboende personer med demens. 

Annenhver tirsdag har Maurtuva Vekstgård et dagtilbud med 

aktiviteter og god, hjemmelaget mat til dem som har behov for 

å komme seg ut litt. 

85 år gamle Åse har vært en av de faste deltakerne siden da. Hun 

har nå funnet fram til vevstolen igjen og er i full gang med å lage 

en lang bordløper. Håndarbeidet har vært én av Åses store lidenskaper 

gjennom livet. Dagen før satt hun i sju timer og vevde. 

– Vi måtte nærmest dra henne derfra hver gang vi skulle spise, ler 

Kjerstin og stryker Åse ømt over skuldrene. 

Mens Åse vever, er Svein og Arnt ute og går tur. Kjerstin og Ida 

har lagt opp dagene slik at brukerne får gjøre aktiviteter de liker 

og trives med, og mennene er glade i uteaktiviteter. 

Lokalsamfunnet støtter prosjektet 

PensjonistPensjonatet er et prøveprosjekt som Inderøy kommune 

finansierer i ett år, én gang i måneden. Da kommunens vedtak ble 

kjent, hev Kjerstin og Ida seg rundt og pusset opp andreetasjen på 

trønderlåna. De jobbet til slutt 16-timers dager for å få etasjen helt 

i stand. 

– Vi hadde ikke klart det uten fantastisk hjelp og støtte fra venner, 

familie og naboer, understreker Kjerstin. 

Den lokale sanitetsforeningen har bidratt med utstyr, og nylig fikk 

Kjerstin og Ida 100.000 kroner av Inderøy Sanitetsforening til innkjøp 

av utstyr og inventar. 

Åse Gregersen (85) er fast gjest på Maurtuva 

Vekstgård. Her stortrives hun særlig ettersom hun 

får bruke vevstolen. Veving har vært Åses store 

håndarbeidslidenskap gjennom årene. 

Snart håper de også å starte opp med tilbudet FamilieFakultetet 

i samarbeid med barnevernet. Satsingen skal gjøre foreldre med 

barn i alderen 0-6 år bedre rustet til å ta vare på seg selv, sine 

barn og hjemmet ved hjelp av rådgivning fra en psykolog. 

– Vi holder på å jobbe oss inn i en samarbeidsrelasjon med barnevernet 

nå og merker at det er interesse for det. Forhåpentligvis 

kan vi starte opp i vår, forklarer Ida. 

Fornøyde pårørende 

Det nærmer seg middag på Maurtuva Vekstgård. Pårørende til 

brukerne har dukket opp og gleder seg over å høre hvor fint deres 

nærmeste har hatt det på overnattingsbesøk. 

– Jeg synes det er artig for mannen min å få være med på noe 

annet enn det han gjør hjemme og her er de jo så flinke, sier 

Solfrid Vang og ser bort på mannen Arnt som nikker og er enig. 

Så går de samlet til bords. 

Som en ekstra gest tilbyr Kjerstin og Ida nemlig middag til de 

pårørende denne dagen. Helt i tråd med intensjonene de har 

skapt for den gamle trønderlåna: 

– Vi har sagt at dette skal være et varmt hus med et stort hjerte, 

smiler de to gründerne. 

– Takket være disse pengene har vi fått til en høyst respektabel 

standard på pensjonatet. Å få denne tilliten fra Sanitetsforeningen 

og en anerkjennelse for det vi gjør, betyr veldig mye, sier Kjerstin. 

Vil gi tilbud til barnefamilier 

Hun og Ida føler endelig at ting begynner å falle på plass. Etter å 

ha jobbet hardt siden 2009, ser de endelig at huset kan brukes og 

at gjestene trives. 


Sparing i dag gir deg muligheter i framtiden 

Hos oss kan du enkelt starte sparing med en av Norges beste sparekontoer. Det er trygt og forutsigbart, 

og har du allerede BankID tar det kun få minutter å bli kunde og åpne konto fra nettsiden vår. Du kan også 

velge ulike former for fondssparing hvis du tenker mer langsiktig. Spareavtale med fast månedlig trekk er både 

lettvint og smart. 

Vi hjelper deg med å finne den spareformen som passer best for deg! 

Snakk med oss på 23 00 08 00, eller besøk Landkredittbank.no

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- 

----------------------- 

Ganefart 

1 

2 

3 

Ganefart 

4 

6 

14 13 

7 

8 

9 

5 

10 

11 

– beste spisested 

langs vei og vann. 

Ta turen innom oss 

i sommer! 

12 

1 

5 

9 

12 

2 

Nordreisa • Tlf. 77 76 50 40 

www.bioscafe.no 

6 

Dovrefjell • 7340 Oppdal • tlf.: +47 72 40 43 40 • www.kongsvold.no 

Hol • Tlf. 32 08 85 04 

www.myrlandturist.no 

Torsætra 

Kvilstelle på Totenåsen – tlf. 61 16 61 09 – www.torsetra.no 

Sogndalstrand • Tlf. 51 47 72 55 

www.sogndalstrand-kulturhotell.no 

10 13 

6214 Norddal – Tlf. 70 25 92 85 – Faks 70 25 92 88 

Mobil 922 34 820 – petrines@online.no – www.petrines.com 

Stornesveien 127, Harstad 

Tlf. 77 05 84 44 • www.roekenesgaard.no 

Sandane • Tlf. 57 86 53 33 

www.gloppenhotell.no 

3 

7 

11 

14 

Leknes • Tlf. 76 08 64 44 

www.lofoten-info.no 

Hardangerviddahallen Restaurant 

Tlf. 911 74 623 

Marché Kløfta, Tlf 63 98 24 15 

6250 Stordal 

Tlf. 70 27 89 90 / 911 84 145 

4 

Fosnagaten 30 B, Kristiansund 

Tlf. 71 67 11 70 • www.smia.no Hemsedal • Tlf. 32 05 99 66 

www.kjokkenkroken.no 

8 

www.ganefart.no 


Aktuelt 

10 spørsmål 

Internasjonalt 

seminar 

-Kvinner og klima 

Navn: Marie Godø 

Alder: 77 år 

Yrke: Pensjonist 

Sivil status: Gift 

Bustad: Øvreeide, Stryn 

Lokallag: Stryn Bygdekvinnelag 

Medlem sidan: 1964 

Bygdekvinnelaget og Norges 

Kvinne- og familieforbund 

(K&F) har i mange år vekslet 

på å arrangere internasjonalt 

seminar. 

K&F ønsker velkommen til 

seminar 16.november med 

tema Kvinner og klima. 

Hvorfor er du medlem i 

1. Bygdekvinnelaget 

Eg såg uretten i at bondekonene ikkje 

kunne ha inntekt som andre yrkesaktive 

kvinner. Dei var ”byrde” i mannen sine 

likningspapir. Skulle eg vere med i ein 

kvinneorganisasjon måtte det bli den 

gong Bondekvinnelaget sjølv om eg 

ikkje var knytt til yrket. 

Hva leser du først i 

2. Bygdekvinner 

Det varierar. Eg ser på innhaldslista og 

så vel eg det som interesserar mest. Alt 

blir lese. 

Hvor ofte sjekker du 

3. bygdekvinnelaget.no 

I periodar kan ver vere kvar dag, og ofte 

sjeldnare. Kanskje ein gong for i veka 

i gjennomsnitt. Eg gjer det fordi eg er 

interessert. 

Hva er ditt favorittreisemål 

4. Eg har ikkje noko favorittreisemål. 

Eg vil gjerne sjå nye stader og kor ulike livsvilkåra 

er frå stad til stad. 

Hva er det beste og verste 

5. med Bygde-Norge 

Det beste er at ein har det rommeleg 

rundt seg. Det verste må vere at grendaskulen 

forsvinn og borna må reise på ein 

lang og farleg skuleveg. 

Er du på facebook 

6. Ja. Eit barnebarn ordna det. Eg er 

ikkje så aktiv. Finn det lite interessant. 

Hva er den siste boken 

7. du har lest 

Sagaens kvinner av Vera Henriksen. 

Hva er din favorittmatrett 

8. Eg er ”reskja” og et alt. Gammal 

god bondekost er vanleg godt, og til å 

lage det treng eg ikkje oppskrift. 

Hva er din beste opplevelse i 

9. Bygdekvinnelaget 

Det veit eg ikkje. Eg har gjennom 49 år 

fått eit vakkert ”perlekjede” av gode 

minne. Eg har opplevd mykje og treft 

mange hyggelege og positive personar. 

Hva mener du er det 

10. viktigste argumentet for å 

bli medlem i Bygdekvinnelaget 

Som enkeltpersonar er det lite vi 

kan gjere for å påverke samfunnet. 

I Bygdekvinnelaget, saman med 14000 

medlemmar og 9 millionar kvinner i 

ACWW (Associated Country Women 

of the World) kan vi vere i stand til å få 

gjennom saker til beste for samfunnet, 

spesielt kvinner og born. Lokalt er det 

ein god møteplass. 

Målet er å øke kunnskapen 

om konsekvensene av klimaendringene 

for kvinner. 

Maktstrukturene i samfunnet 

i forhold til kvinner og klima 

vil bli belyst. Det blir fokus på 

kvinners rolle som medspillere 

når det gjelder tilpasning til 

klimaendringer og forebygging 

av skadevirkninger av naturkatastrofer. 

Programmet er under utarbeidelse. 

Så langt er innlegg fra Norge og 

Uganda fastsatt. 

Det legges opp til dialog og 

spørsmål om temaet. 

Sted: Rica Victoria Hotell, 

Rosenkranzgt. 13, Oslo. 

Tidspunkt: 09.00-15.30 

Tema: Kvinner og klima. 

Dagpakkepris kr 700,-. 

Påmelding til 

post@kvinnerogfamilie.no / 

tlf. 22 47 83 80 

innen 8. november 

For spørsmål: Tlf. 22 05 48 17 

(Ingrid) 


Dette er siden for lokallag som markerer jubileum. Send en kort tekst og bilder 

(høyoppløste 1 MB) til ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no 

Vi gratulerer! 

Tune Bygdekvinnelag – 90 år 

Balestrandprisen 

Østfold 

Åse Næss (til v.) og Reidun Nordby (til h.) fikk Hustavle med nål etter 

lang og aktiv tjeneste for laget. Her sammen med Cesilie Aurbakken, 

generalsekretær i Bygdekvinnelaget; Liv Ragni Skinnes Kjos, daværende 

fylkesleder i Østfold og Astrid Bjor, leder i Tune Bygdekvinnelag. 

Laget var det tredje som ble stiftet i Østfold etter idé fra Hjalmar 

Skjelle. Det var vinter og kaldt og han hentet selv flere av damene 

og kjørte dem til stiftelsesmøtet. Barnebarnet hans var gjest på 

90-årsfeiringen. 

Dagens lag består av 19 medlemmer som driver vevstue, og 

strikkekafé er blitt et populært møtested. Det har vært utstillinger 

av arbeider på Tune bibliotek. Laget deltar på Smålensmarken, 

Åpen gård og hjelper til med strikking i 4. klasse på den nærmeste 

barneskolen. 

Blant gjestene på feiringen var bl.a. Sindre Martinsen-Evje, ordfører 

i Sarpsborg og representanter for lagene i regionen og de fleste av 

lagets medlemmer. Laget fikk pengegaver som skal gis videre til 

SOS-barnebyer. 

Kveldens meny var en kulinarisk reise gjennom Østfold: Laks fra 

Engelsviken; Liveche kylling fra Løken gård i Trøgstad, Østerssopp 

fra Sperbund gård og omelett surprise med skogsbær til desssert. 

Sogn og Fjordane 

Berit Flatheim frå Vetlefjorden Bygdekvinnelag og Britt Tone 

Kvalheim frå Sværefjorden Bygdekvinnelag tok i mot Balestrandprisen 

på vegne av laga sine. Foto: Eirik Thue, Sognavis 

- Dei sosiale møteplassane desse har skapt har vore viktige for 

samhaldet, eit samhald som me alle har noko å lære av, sa 

ordførar Harald N. Offerdal mellom anna ved utdelinga då 

Vetlefjorden Bygdekvinnelag og Sværefjorden Bygdekvinnelag 

fekk Balestrandprisen 2012. 

- Det er ekstra kjekt at me deler prisen med Sværefjorden 

Bygdekvinnelag. Me har samarbeidd mykje med dei og det 

skal me halde fram med, sa Berit Flatheim. 

– Me jobbar for trivsel i bygda og tek med oss heile kommunen 

når det trengst, sa Britt Tone Kvalheim. 

Begge fekk eit kunstverk, blomar og ein sjekk med tilbake til 

laget sitt. 

Hedret med hustavle 

Østre Gran Bygdekvinnelag feiret 75 år i 2012. Det fikk oss til å hedre Astrid 

Thaulow og Torborg Grini med Bygdekvinnelagets hustavle. De ble medlemmer 

tidlig på 70-tallet og har vært av våre svært aktive medlemmer og hatt mange 

verv gjennom mer enn halve lagsalderen. De har tatt på seg mange oppgaver 

gjennom åra, vært pådrivere for mange aktiviteter og er fortsatt lette å spørre 

om hjelp og råd. 

Hustavlen er en påskjønnelse til særlig aktive medlemmer. Vi takker for innsatsen 

så langt og gleder oss over inspirasjonen fra dere. 

Vennlig hilsen 

Marit Hval, leder 

Østfold 

Astrid Thaulow (til v.) og Torborg Grini ble påskjønnet 

med hustavle for stor innsats i laget. 


Verving 

Se etter dette 

kortet i posten 


Verv nye 

medlemmer! 

og bli med på trekningen av 

Verv nye medlemmer som du tror vil 

trives i organisasjonen vår. For hvert 

medlem du verver får du et lodd i 

trekningen av 2 matkurs med Arne 

Brimi for 2 personer. Desto flere du 

verver - desto større vinnersjanse! 

Matkurs 

med selveste 

Arne Brimi 

Torsdag - Søndag 

for 2 personer 

(Verdi 12 400,- ) 

Les mer om kurset på 

www.brimiland.no 


Aktuelt l Tekst: Siri Bruem 

Fra idé til kurs 

I Bygdekvinnelaget har vi gode muligheter for læring og kunnskapsoppbygging. 

Mange fylkes- og lokallag har tradisjoner for 

å arrangere kurs og studieringer. Men mulighetene er mye større 

enn vi utnytter. - Veien fra din idé til vårt felles kurs er kort, så ta 

kontakt i dag!, sier generalsekretær Birgitte Johnsen i Studieforbundet 

næring og samfunn. 

Mange av Bygdekvinnelagets satsinger og kampanjer egner seg 

godt som kurs, og mange kurs er forhåndsgodkjent. Som noen 

eksempler kan nevnes kursopplegg til Sunn mat for små mager, 

Sett havre på menyen og Kvinnestemmer i 100 år. Det siste er 

utarbeidet i forbindelse med Stemmerettjubiléet som feires i 2013. 

Videre finnes det kursoppegg for lefsebaking, safting, sylting, 

handarbeid og mye mer! I mitt lokalllag har vi arrangert kurs i 

vinlegging for bl.a. å få brukt noe av de frosne bærene som vi ofte 

har - og dermed gi plass for å plukke og lagre mer… 

For å overføre en idé til et kurs må det lages en kursplan som 

godkjennes av studieforbundet. , Kurset må vare minst 8 timer, 

og minst 3 deltakere må gjennomføre. 

Har du spørsmål 

Ta kontakt med Studieforbundet næring og samfunn 

– tlf. 22 05 48 30 / post@naeringogsamfunn.no 

http://bygdekvinnelaget.no/idebank 

Bygdekvinnelagets nettsider 

Tekst: Ingrid Grene Henriksen 

Dyr som trives 

gir bedre inntjening 

Det er sunt bondevett 

Kontakt Mari Gjengedal på mari.gjengedal@bygdekvinnelaget.no 

eller tlf. 22 05 48 18 på onsdager kl. 09 – 13 om du har spørsmål 

eller trenger hjelp ang nettsider. Ta kontakt med fylkeslaget om 

dere ønsker nettsidekurs for lokallaget. Mari kommer! 

LOKOMOTIV MEDIA 

Idébank 

I Idébanken på deles idéer om aktiviteter og arrangement som 

bidrar til trivsel, fellesskap og gode bygder. Send tekst og bilder 

(1 MB) til ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no om 

du har ”innskudd” til banken. 

Oppskrifter 

På Bygdekvinnelagets nettsider kan du velge og vrake i oppskrifter 

fra nord og sør og øst og vest. Du kan også legge inn dine egne 

oppskrifter – til glede for alle nettbrukere som søker oppskrifter. 

Stemmerettsjubileet 

Se eget menypunkt med informasjon, inspirasjon, lenker til 

nettsider m.m. 

REIME AGRI AS 

Norges største produsent 

av innredninger og rekvisita til 

husdyrrom, samt utstyr til gjødselbehandling. 

I tillegg leverer vi 

trapper, rekkverk og andre 

stål-konstruksjoner på forespørsel. 

Ta gjerne kontakt for mer informasjon. 

Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no 


Tiden er 

kommet for å 

nyheten. 

En smaksrik og litt 

mykere Jarlsberg.

Butikken 

For flere produkter og 

gratismateriell, se 

bygdekvinnelaget.no 

Bordflagg m/logo 

m stang Kr. 350,- 

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 145,- 

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 135,- 

Handlenett m/logo Kr. 50,- 

NBK-nål 

Svart/platina 

stor Kr. 175,- 

Farger liten 

Kr. 150,- 

Svart/ platina 

liten Kr. 150,- 

Kopp m/silikonlokk 

Sagaform m/logo Kr. 150,- 

Minnepenn 4GB Kr. 225,- 

Nyhet! 

Tilbud 

Reisesett Kr. 130,- 

Pakke m/ 2 linhåndkler Kr. 195,- 

Sekk m/ logo Kr. 299,- 

Bestilling av varer 

(Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) 

Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: post@bygdekvinnelaget.no 

Navn: 

Gateadresse: Postnr.: Poststed: 

Telefon: 

E-post:

Kontaktopplysninger 

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet 

Kvinneliv 

Tidsfrist: 12. august 2013 

Hvem er hvem i styret: 

Leder 

Kathrine Kleveland 

Bergan 

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand 

Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162 

E-post: kathrine.kleveland@me.com 

Nestleder og leder i Internasjonalt utvalg 

Siri Bruem 

Bruem, 7711 Steinkjer 

Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376 

E-post: siri@bruem.net og sib@fmnt.no 

Leder i Organisasjonsutvalg 

Ellen Krageberg 

Klomsteinroveien 41, 2836 Biri 

Leder i Kultur- og bygdepolitisk utvalg 

Margunn Nedrebø 

Nevland, 4330 Ålgård 

Tlf. 911 42 611 

E-post: ellen@krageberg.no 

Tlf. 977 54 664 

E-post: perne@hesbynett.no 

Leder i Kvinnepolitisk utvalg 

Solveig Homstvedt 

Havnåsveien133, 1850 Mysen 

Leder i Mat- og miljøutvalg 

Tove H. Mosti Berg 

Nordnes, 8255 Røkland 

Tlf. 69 89 55 48 / 951 34 633 

E-post: solveig.homstvedt@online.no 

Telefon: 75 91 71 8/ 962 33 031 

E-post: tovemoberg@yahoo.no 

Styremedlem 

Solveig Linge Stakkestad 

6210 Valldal 

1. varamedlem 

Kristin Råmunddal 

3848 Morgedal 

Tlf. 70 25 75 97/ 958 56 643 

E-post: solveig@linge.bz 

Tlf. 35 05 41 35 / 905 73 349 

E-post: kristinr@morgedal.no 

Representant for Norges 

Bygdeungdomslag 

Annette Lindahl Raakil 

Vardeveien 81, 1655 Sellebakk 

Representant for Norges Bondelag 

Synne Vahl Rogn 

Brekke Gård - Åby 

3990 Stathelle 

Tlf. 906 83 299 

E-post: annetteraakil@hotmail.com 

Tlf. 908 74 624 

E-post: synne@kulturlandskapet.no 

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner 

Ring 22 05 48 15 og meld fra! 


Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo 

Vårmorgon på jorda 

Kom, ta mi hand og gå med meg, 

eg har ei jord å vise deg, 

kom, før det blir for seint. 

Kjenn no angar skogane 

sjå koss det gror bak plogane, 

sjå, vatnet er så reint. 

Høyr fuglesong på taket, 

kjenn dagen kjem tilbake. 

Kom, ta mi hand og gå med meg, 

eg har ei jord å vise det, 

kom, før det blir for seint! 

Stiltre deg fram, eg trur vi må 

ta mykje betre vare på 

alt jorda har å gi. 

Sjå, skodda stig så stille frå 

ei eng som har fått grøne strå. 

Høyr, gauken gjel i li. 

Kjenn morgondogg i graset, 

sjå, sola skin i glaset. 

Stiltre deg fram, eg trur vi må 

ta mykje betre vare på 

alt jorda har å gi. 

Ingvar Moe 

Frå ”Barre litt, altså” 

J.W. Eides Forlag 1989

Inspirasjonsseminar - Bygdekvinnelaget

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?