Internasjonal - Bygdekvinnelaget

bygdekvinnelaget.no

Internasjonal - Bygdekvinnelaget

Bygdekvinner

Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag • utgave 3-2012

Internasjonal

kvinnesolidaritet

4 - Vindturbinen fra Bjerkreim • 10 - Endring og kontinuitet • 20 - Matretter basert på rotgrønnsaker


Leder

Bedre og tryggere kvinneliv

Kathrine Kleveland

Leder

Norges Bygdekvinnelag fokuserer

på kvinners rettigheter i samfunnsutviklingen

nasjonalt og

internasjonalt. Gjennom å jobbe med

kvinnespørsmål vil vi påvirke utviklingen

mot bedre og tryggere kvinneliv.

Det var Norges Bondekvinnelag som i

1946 fikk gjennomslag for at alle skulle få

barnetrygd, ikke bare de som var i lønnet

arbeid. Det var også Bondekvinnelaget

som fikk gjennom at barnetrygden skulle

utbetales til mor, noe som var sterkt

kvinnepolitisk den gang.

Bygdekvinnenes Hjelpefond ble for to år

siden utvidet med Juridisk hjelpetelefon.

En tjeneste som innebærer at kvinner kan

få inntil to gratis rådgivningssamtaler med

juridisk bistand ved skilsmisse, uhell,

ulykker eller andre vanskelige situasjoner.

Forskningsprosjektet ”Kjærlighet i landbruket

en risikosport” i regi av Norsk

senter for bygdeforskning avsluttes snart,

men viser allerede nå at kvinner kommer

dårligst økonomisk ut ved samlivsbrudd

og skilsmisser. Forskerne har sett behov

for konkret rådgivning, da samlivsbrudd i

landbruket har ekstra utfordringer.

Bygdekvinnelaget har derfor tatt initiativ

til å utarbeide ”10 gode råd ved samliv i

landbruket”, og har startet arbeidet sammen

med Bondelaget.

Alle kvinner bør sette seg bedre inn i sin

egen økonomi og tenke gjennom hvilken

situasjon de vil være i ved en eventuell

skilsmisse eller dødsfall hos ektefelle. De

bør i det minste sjekke ut hvilken pensjon

de ligger an til å få.

Norske kvinner er allikevel på mange måter

privilegerte. Norge er flere ganger kåret til

verdens beste kvinneland på en liste med

165 land. Medsøstre fra Niger, Afghanistan

og Yemen er på bunnen. Noen av kriteriene

som ble lagt til grunn var faren for å dø

under fødsel, andel kvinner som bruker

moderne prevensjon, andel fødsler med

helsepersonell til stede, svangerskapspermisjon,

andel skrive- og lesekyndige,

andel kvinner i regjeringen og antall barn

som dør før fylte fem år.

”Kvinners rett til et liv uten sult og vold” er

tema for det internasjonale seminaret Bygdekvinnelaget

arrangerer i oktober. Dette

er også blitt tema for den internasjonale

bygdekvinnedagen 15. oktober i regi av den

verdensomspennende bygdekvinneorganisasjonen

Associated Country Women

of the World (ACWW). Det var Norges

Bygdekvinnelag som foreslo tema.

Vi må aldri slutte å påvirke! Får kvinner

det bedre, blir verden bedre for alle.

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Opplag: 16 000

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

oppgang 2, 4. etasje

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland,

0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011

Telefon: 22 05 48 15

Telefaks: 22 17 65 85

E-post: post@bygdekvinnelaget.no

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

Redaktør: Sigrun Farstad Gregori

sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Sigrun Farstad Gregori, Siri Bruem og

Kathrine Kleveland

Forsidebilde: Styret i Norges Bygdekvinnelag

2012-2014. Foto: Siri Juell Rasmussen.

Frist til Bygdekvinner nr 4/2012: 18. oktober.

Tema for bladet: Matkultur


Innhold

Vindturbinen fra Bjerkreim

Bli kjent med Olaug Nevland, leder av

landets største bygdekvinnelag med

130 medlemmer. I likhet med de 170

vindmøllene som kommer til Bjerkreim,

setter Olaug store krefter i sving og

sender ny energi inn i lokalmiljøet.

Bjerkreim Bygdekvinnelag er et lag i

vekst og lederen ligger ikke på latsiden.

Side 4

Oppskrifter basert på rotgrønnsaker

Norges Bygdekvinnelag satser friskt på rotgrønnsaker under slagordet Hekta

på røtter. Her presenterer vi utvalgte oppskrifter fra oppskriftskonkurransen

som ukebladet Familien, De historiske hotell, frukt.no og Norges Bygdekvinnelag

arrangerte i 2012. Oppskriftene er samlet i eget hefte som du

kan få tilsendt fra Bygdekvinnelagets administrasjon.

Side 20

2 Leder

4 Vindturbinen fra Bjerkreim

7 Ganefart

8 Nytt fra administrasjonen

10 Årsmøtet: Endring og kontinuitet

14 Internasjonal kvinnesolidaritet

17 Riksteatret

18 Ny spalte: 10 spørsmål til en bygdekvinne

19 Rotgrønnsaker som fotoobjekt

20 Matretter basert på rotgrønnsaker

22 Liv i laga

25 Aktuelt: Konkurranser og verving

29 Juridisk hjelpetelefon

30 Bygdekvinnelaget åpner bygda

33 Boktipset

35 Takk!

36 Forsikringstips: Når ønsker du å

pensjonere deg

37 Landlige reisemål

38 Butikken

39 Styret i Norges Bygdekvinnelag

40 Ord til ettertanke

Internasjonal kvinnesolidaritet

Kan kvinner i vår del av verda gjere

noko for å endre fattigdom, svolt

og naud i ei verd der gapet mellom

fattig og rik berre aukar spør

Ingeborg Taleraas i sin analyse av

kvinners situasjon i verden i dag.

Side 14

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3


Portrettet l Tekst og bilder: Siri Jeanette Pedersen, Nyhetstjenester AS

Olaug Nevland har gjort Bygdekvinnelaget i

Bjerkreim til en maktfaktor i lokalmiljøet.

Olaug er en ivrig bærplukker, og alt på lunsjbordet er hjemmelaget.

Vindturbinen

fra Bjerkreim

Olaug Nevland leder landets største bygdekvinnelag med 130

medlemmer. I likhet med de 170 vindmøllene som kommer

til Bjerkreim, setter Olaug store krefter i sving og sender ny

energi inn i lokalmiljøet.

– Vindmøllene vil føre til en omveltning

i bygda, og Bjerkreim blir landets største

vindkraftkommune, forteller Olaug, mens

vinden røsker i klær og hår. Det er lett å

forstå at området egner seg godt til nettopp

vindkraft. Allikevel har det vært debatt

om utbyggingen, som vil skape opp mot

tusen arbeidsplasser i anleggsperioden.

– På gamle Torveheia, som vi bare kaller

Heiå, bor det lite folk, og vindturbinene vil

ikke sjenere mange. Det har vært få protester,

SIDE 4 I BYGDEKVINNER 03/2012


Olaug Nevland og ektemannen

Normann ble «skikkelige» pensjonister

i fjor, men Olaug har

fortsatt jobben med å reingjøre

melkemaskinen i kufjøset.

men noen er bekymret for støy og dramatiske

endringer i naturen, forklarer hun.

Vi er på kjøretur, Olaug viser fram nærmiljøet

sitt. Hun forteller om stedsnavn, folk og

natur. Hun fører bilen raskt fram på smale,

men kjente veier – vi befinner oss i et landskap

som Olaug kan i blinde.

Unge flytter hjem

Bjerkreim har 2700 innbyggere og har hatt

befolkningsvekst de siste årene. Etter endt

studietid kommer mange unge hjem og

etablerer seg.

– Det er så flott! sier Olaug fornøyd.

Hovedforklaringen på veksten er uanstendig

høye boligpriser i de nærmeste byene

Stavanger og Sandnes, noe som gjør det

attraktivt å kjøpe hus og tomt i Bjerkreim.

Dessuten har kommunen et godt barnehagetilbud,

og et mangfoldig næringsgrunnlag.

– De som ikke jobber i bygda pendler

til byene. Det er bare en time i bil herfra,

forklarer Olaug.

Tre generasjoner på gården

Etter den korte kjøreturen fra Torveheia

ankommer vi Olaugs hjem, en dyregård

på Steinsland, rundt en mil fra kommunesenteret

Vikeså. Gårdshunden Sina

kommer logrende og ønsker oss velkommen.

I 1960 kjøpte svigerforeldrene stedet.

I 1970 flyttet Olaugs familie etter for å

drive gården.

På tunet er det to bolighus, nytt grisehus,

nytt kufjøs og sauefjøs. Hun viser fram

hager og hus, vi hilser på store stuter og

rautende kyr.

Det bor tre generasjoner på gården. Hun

har to gutter og to jenter. Tre av dem bor

i kommunen, fjerdemann på Østlandet.

Den nesteldste sønnen Håvard overtok

gården for seks år siden. Barnebarn

nummer tolv ble født i april.

– Vi ble skikkelige pensjonister i fjor, etter en

gradvis nedtrapping over noen år. Vi flyttet

over i «farmorhuset», mens sønnen med

familie flyttet over i vårt gamle hus, sier Olaug

på kav bjerkreimsk – selv om hun er født og

oppvokst i Sandnes. Heller ikke ektemannen

kan skilte med gamle aner i Bjerkreim;

Normann kommer fra Ålgård på Jæren.

Mer enn matlag

Olaug kan neppe kalles en rolig pensjonist.

Som leder i Bjerkreim Bygdekvinnelag på

trettende året har hun nok å fylle dagene med.

– Jeg er nok det de i Rogaland kaller for en

«ufrea sjel», jeg må ha noe å ta tak i, sier

Olaug. Hun ble medlem av Bygdekvinnelaget

allerede i 1974, på bakgrunn av en kampsak:

Kvinnerollen på bondegårdene, og spesielt

lønnings- og pensjonsordningene.

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 5


Portrettet l Tekst og bilder: Siri Jeanette Pedersen, Nyhetstjenester AS

“Jeg er nok det de i Rogaland

kaller for en “ufrea sjel”, jeg må

ha noe å ta tak i.”

Olaug Nevland sammen med hunden Sina, som tar

imot alle gjester på gården i Bjerkreim.

– Uansett hvor mye jeg arbeidet, så var

lønnen min låst fast i et kjønnsmønster.

Bygdekvinnelaget synliggjorde det

omfattende arbeidet kvinnene gjorde på

gårdene og dermed skjevheten i ordningene.

Hun legger til at det sosiale også var en viktig

grunn til å være medlem i Bygdekvinnelaget.

Det er fint å ha noe annet å gjøre

enn gårdsarbeid.

I 1987 ble Olaug valgt til fylkesleder i

Rogaland Bygdekvinnelag, et verv hun hadde

i tre år. I 1999 engasjerte hun seg på nytt,

og ble leder i lokallaget, denne gangen

med et styre som hadde bredere fokus på

Bygdekvinnelagets arbeid.

– Vi prøvde å fokusere på annet enn mat.

Før fungerte vi nesten som et cateringselskap.

Skjedde det noe i bygda, var det vi som sto

på kjøkkenet. Sånn er det ikke lenger. Vi

er så mye mer enn et matlag, sier Olaug.

Åpner bygda sammen

Vi har forflyttet oss inn i «farmorhuset»,

hvor Olaug forteller mens stuebordet fylles

opp med rundstykker, vafler, lefser, bringebærsyltetøy

og ripsbærsaft – nok til minst

ti mann. Alt er selvfølgelig hjemmelaget.

– Et av prosjektene jeg er stoltest av, er

«Bygdekvinnelaget åpner bygda». Lokallaget

tente umiddelbart på prosjektet. Med våre

130 medlemmer kan vi få

til mye, sier Olaug.

I fjor høst ble alle som

hadde flyttet til Bjerkreim

de tre siste årene invitert

til middag i samfunnshuset.

Arbeidet med å skaffe

vaskede lister over nyinnflytta

folk til kommunen

var svært omfattende, men

innsatsen ga resultater.

Rundt hundre spente innflyttere

møtte opp til mat og sosialt samvær.

– Arrangementet var helt supert. Det

koseligste med hele kvelden var nok at to

damer fra Brasil som ikke visste om hverandre

kom i kontakt. Tenk det – at det var

Bygdekvinnelaget som skulle til for at de

to fikk møtes! ler Olaug.

Ikke medlemsmøter

Olaug Nevlands engasjement har betydd

mye for å inkludere folk på tvers av alder

og kjønn i Bjerkreim. Dette har ikke bare

skjedd gjennom ordinære medlemsmøter

– som lokallaget ikke har i det hele tatt.

– Da våger ikke folk å være med, sier Olaug.

Målet er å fenge de unge, og hun ser en

positiv trend med flere unge medlemmer.

– I fjor var det ei som fikk medlemsskap i

Bygdekvinnelaget i bryllupsgave. Det var

kanskje en gimmick, men vi får se om hun

dukker opp, sier Olaug fornøyd. Vi har det

veldig kjekt sammen. Det er positive folk

som er samlet. Kan skjønne vi får til alt!

Selv uten medlemsmøter er laget aktivt: En

gang i uka er det tur inn i heiene med grunneieren

som los. Lesering er en annen jevnlig

aktivitet, som man ikke trenger å være

medlem for å være med på. I vår holdt laget

matkveld med ernæringsfysiolog Margit

Vea, hvor det ble laget enkel og sunn mat

fra bunnen av. Inntektene fra arrangementer

går alltid til veldedige formål, og denne gangen

spanderte laget det samme kurset på 60

ansatte fra de tre barnehagene i kommunen.

95-årig fotomodell

Den nydelige lunsjen er gjort unna. Olaug

skal straks ut på veien igjen. Neste års kalenderprosjekt

er i gang og fotograferingen

skal skje denne ettermiddagen. Temaet i år

har fått en morsom vri – sammenblanding

av ungsdoms- og eldrekultur. Den eldste

fotomodellen er 95 år og skal utstyres med

hettegenser og «saggebukse». De yngste

skal fotograferes i et steinbrudd hvor de

skal ha teselskap.

– Det hele er ganske festlig, sier Olaug, som

selv skal knipses som motorsykkelberte på

en svær Harley Davidson. Inntektene fra

kalendersalget går til ungdomsarbeid, og

målet er å få solgt rundt 1000 stykker.

Goodwill

Kalenderen skal være ferdig til landbruksog

fritidsmessa Bjerkreimsmarken i

slutten av september. Arrangementet er et

samarbeid mellom næringslivet og bygdas

frivillige organisasjoner.

Til Bjerkreimsmarken skal det lokale bygdekvinnelaget

blant annet bake potetkaker av

300 kilo poteter. Et titall medlemmer kommer

med kokte poteter, noen baker og steker,

mens andre selger unna. Salget gir

tradisjonelt gode inntekter som er med på

å legge grunnlaget for neste års aktiviteter.

Og ennå har ikke Olaug fortalt om Eventyrskog-arrangementet

med skuespillere fra

Rogaland teater, skaterampen donert til

ungdommen, lunsjen til barneskolen som

brant ned, havresåingen i barnehagene

eller seminaret med Per Fugelli hvor

250 skuelystne møtte opp. Men det får

vi ta i neste nummer, for nå må Olaug

ut i vinden igjen.

SIDE 6 I BYGDEKVINNER 03/2012


Tekst: Mari Gjengedal Foto: Sigrun Farstad Medlemsverving

Gregori l Ganefart

Bygdekvinner i det ganske land har gjort en

formidabel innsats for Ganefart. F.v: Christine

Strandman, fylkesleder i Møre og Romsdal, Marit

Bogen, fylkesleder i Sør-Trøndelag og Marna

Ramsøy, fylkesleder i Sør-Trøndelag.

Årets vinnere

Regionsvinnerne i Ganefart 2012:

Finnmark og Troms: Røkenes Gard og Gjestehus

Nordland: Restaurant Bojer

Trøndelag og Møre og Romsdal: Nilsgardstunet

Sogn og Fjordane og Hordaland: Bekkjarvik Gjestgiveri

Rogaland og Agder: Smag og Behag

Buskerud, Telemark og Vestfold: Gretteberg kafe

Oppland og Hedmark: Torsætra

Østfold og Akershus: Villa Mat og Meir

Vinner av publikumsprisen Gjestens beste

ble Hakallegarden i Møre og Romsdal.

Formidabel

innsats i Ganefart

Mer om vinnerne av

Ganefart i neste nummer!

Ganefart 2012 har vært Bygdekvinnelagets store satsingsområde

i løpet av sommeren, og alle fylkeslagene har vært involvert i

gjennomføringen av konkurransen som har som mål å øke

bevisstheten om lokale råvarer og norske mattradisjoner. Ganefart

er blitt avviklet annethvert år siden 2006, men dette er første gang

alle de deltakende spisestedene har fått besøk og vurdering av testere.

Nesten 200 spisesteder deltok i årets Ganefart. Hvert spisested har

blitt besøkt av anonyme testere som har gjort grundige vurderinger

på alt fra råvarer, formidling av lokal matkultur, presentasjon av

mat, hygiene, service, tilgjengelighet og helhetsuttrykk.

Om lag 80 frivillige damer fra Norges Bygdekvinnelag har vært i

sving i sommer og brukt fritiden sin til å jobbe for Ganefart.

Cecilie Aurbakken, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag,

kommer med uforbeholden ros til damene.

- Innsatsen ute i lagene har vært fantastisk. Ganefart er en viktig

bidragsyter til utviklingen for å løfte Norge som matnasjon. Årets

konkurranse har vært svært vellykket, og den hadde vært umulig

å gjennomføre uten innsatsen til et stort og landsdekkende korps

av flinke bygdekvinner!

Ganefart virker

Testerne forteller at det har vært mye å gjøre med Ganefart, men

at arbeidet har vært både lærerikt og inspirerende.

- Matutvalget har stort sett vært bra med både varmmat, koldtbord

og ulike lunsjretter. Det er artig å se at enkelte av stedene som var

med på Ganefart i 2010 har vist en markant fremgang og blitt mye

bedre siden sist. Det viser at den jobben vi gjør og selve Ganefartkonkurransen

faktisk utgjør en forskjell, forteller en av testerne.

Testerne i de ulike fylkene har anbefalt hvilke steder de mener

bør gå videre til regionsjuryene. Tre spisesteder fra hvert fylke er

blitt valgt. Deretter har regionsjuryene plukket ut en verdig vinner

fra hver region. Liv Spilde, som har vært leder for regionsjuryen

Hordaland og Sogn og Fjordane, sier at erfaringen med årets

Ganefart har vært positiv.

- Vi har oppdaget mange flotte spisesteder i fylket vårt som vi

ikke visste om fra før av. Disse stedene forteller vi om til andre,

så på den måten håper vi å skape litt blest om dem. Det er mange

steder utenom vinnerkandidatene som fortjener oppmerksomhet.

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 7


Nytt fra administrasjonen l Tekst: Cesilie Aurbakken

Godt rustet

til nytt arbeidsår

Vel overstått sommer til alle

bygdekvinner og velkommen til

et nytt og spennende arbeidsår. Bak

oss ligger Norges Bygdekvinnelags årsmøte

i Sarpsborg i Østfold. Stor takk til Østfold

Bygdekvinnelag som la alt til rette for et

flott årsmøtearrangement med generaldebatt,

gode saker og en god og inspirerende

møteplass for både tillitsvalgte og

administrasjon. Dette er det all grunn til å

være stolte av.

I tillegg til endringer i formålsparagrafen,

arbeidsplan for 2013 og 2014, rammebudsjett

for neste periode, valg av nye styremedlemmer

med mer, er det første gang i Norges Bygdekvinnelags

historie at årsmøtet vedtar en

egen politisk plattform. Det betyr ikke at vi

knytter oss til noe politisk parti, men at vi

er tydelig på hva vi som organisasjon mener

om saker som berører og engasjerer oss som

bygdekvinner. Hva vi for eksempel mener

om viktigheten av norsk matproduksjon

og matkultur, oppvekstvilkår for barn og

unge, matsikkerhet, miljø, og kvinners sosiale

og økonomiske rettigheter. Plattformen er

ment som et hjelpemiddel for hele organisasjonen.

Enten du driver med verving eller

står på stand, kan du trenge gode argumenter

for hvorfor det er viktig å være medlem i

Bygdekvinnelaget. Om du skal i møte

med lokale politikere for å påvirke utviklingen

i eget nærmiljø, er det også tips å

hente der. Platteformen er enkel å lese og

kun på fire sider. Den kan lastes ned på

bygdekvinnelaget.no, eller du kan få den tilsendt

ved henvendelse til administrasjonen.

Nå er det høst og tid for å legge gode strategier

og planer for aktiviteter i lokallagene.

I høstens lokallagsending blir det sendt ut

materiell som kan brukes som grunnlag og

inspirasjon. I den nye arbeidsplanen for

2013 og 2014, vedtatt på årsmøtet i Norges

Bygdekvinnelag, er det en rekke konkrete

ideer og forslag til aktiviteter for å nå målene

til Norges Bygdekvinnelag. Vi oppfordrer

alle lokallag til å bruke den som grunnlag

for å utarbeide egne arbeidsplaner. Som en

”rosin i pølsa” kan vi røpe at det også kommer

en rykende fersk brosjyre med tittelen ”Hekta

på røtter”. Denne inneholder spennende

oppskrifter, bilder og informasjon om

bruken av rotgrønnsaker og er et ledd i

Norges Bygdekvinnelags råvareaksjon.

Som fersk generalsekretær gleder jeg meg

til å ta fatt på et nytt arbeidsår sammen med

administrasjonen. Vi er godt rustet for de

kommende år takket være det engasjerte

årsmøtet, som hadde ambisjoner på vegne

av organisasjonen.

Lykke til!

Cesilie Aurbakken

på fylkessamlingen

i april. Foto: Siri

Juell Rasmussen

SIDE 8 I BYGDEKVINNER 03/2012


Bygdekvinnelaget skal være pådriver for

livskraftige bygder, ved å stimulere hverandre,

vært forvaltet av kvinner, som matkultur, håndverkstradisjoner

Administrasjonen

Norges Bygdekvinnelag

Nytt arbeidsmateriell

Matkultur

ARBEIDSPLAN 2013-2014

Mat er mer enn å mette. Det er levende lokalmiljø, kultur og identitet. Med bevissthet rundt

norske råvarer kan vi bidra til bosetting, bedre miljø, vekst og trivsel. Bygdekvinnelagets verdier

er i skuddet som aldri før. Tradisjonsmat er blitt trend. Matprogrammer med fokus på sesong,

lokale råvarer og matkultur finnes på alle TV-kanaler. Dette er en honnør til bygdekvinner som

lenge har samlet og formidlet den lokale matarven. La oss forvalte denne kunnskapen godt og

bruke den til å bli mer synlige og attraktive.

ARBEIDSPLAN 2013-2014

arbeids-, nærings- og saMfunnsliv

Cesilie Aurbakken

Generalsekretær

Formidling og bevaring av norsk matkultur

Lokal mat og mattradisjoner har alltid vært en del av kjernekompetansen

i lokallagene. Bygdekvinnelagets unike kunnskap

om lokale mattradisjoner og vårt finmaskede nettverk fra

nord til sør, er en stor ressurs. Vi vil bidra både til stolthet og

vekst for den norske mat- og drikkeskatten.

OPPSKRIFTER FINNER DU PÅ:

www.bygdekvinnelaget.no/matkultur/oppskrifter

Dette gjør vi:

Den nasjonale oppskriftstafetten

Bygdekvinnelaget skal videreformidle norsk tradisjonsmat på

nett ved å gjøre oppskrifter tilgjengelig for alle i en oppskriftsdatabase.

Den bygges opp på nettsidene www.bydekvinnelaget.no.

Lokallagene legger ut oppskrifter på nettsidene.

Bygdekvinnelaget er med på å skape åpne,

rause og inkluderende bygder. Levende

bygder trenger både tradisjon og nyskaping.

politikerne og samfunnet til økt aktivitet

og verdiskaping.

Dette gjør vi:

Arbeidsplan

for Norges Bygdekvinnelag 2013-2014

Tiltak for godt bygdemiljø

Som videreføring av prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda fortsetter

fylkes- og lokallag å samarbeide med andre lag og foreninger,

holde åpne møter og gjøre tiltak for å ønske tilflyttere velkommen

til bygda. Gode ideer og erfaringer finnes på Norges Bygdekvinnelags

nettsider under Idébanken. Fylkes- og lokallag skal inspireres

til å søke om lokale eller regionale midler for å gjennomføre prosjekt

og arrangement.

Støtte lokal gründervirksomhet

og bygdenæringer

Bygdekvinnelaget vil bidra med positiv omtale av lokale gründere

ved å velge tjenester og produkter fra lokale bedrifter. Det

opprettes en ”ABC for gründere” på Bygdekvinnelagets nettsider

med nyttige tips om etablering for dem som har en forretningsidé.

Bygdekvinnelaget støtter kvinner som har gode tiltak for bygdene

og kvinner gjennom å dele ut kvinnestipendet.

Bygdekultur

Kulturarv er et innholdsrikt begrep. Norges Bygdekvinnelag

fokuserer på de delene av kulturarven som tradisjonelt har

Marie Aaslie

Organisasjonskonsulent

og inspirere til å etablere gode tiltak for verdiskapning og sosialt

entrepenørskap. Bygdekvinner støtter lokale gründere blant annet

og arbeid. Lokallag gjør en viktig oppgave med å ta vare på

lokal bygdekultur.

Arbeidsplanen skal være et verktøy for lokallag, fylkeslag, styret og

administrasjonen i Norges Bygdekvinnelag. Derfor vil noen av tiltakene være mer relevante

for lokallagene, mens andre vil være mest relevant sentralt. Det er tatt utgangspunkt i

Norges Bygdekvinnelags strategi som ble vedtatt på årsmøtet i 2010. Det kan være lurt å

bruke arbeidsplanen når dere jobber med lokallagets arbeidsplan.

Politisk plattform

for Norges Bygdekvinnelag

Politisk plattform synliggjør Bygdekvinnelagets

verdigrunnlag. Den bygger på Bygdekvinnelagets

hovedarbeidsområder matkultur, miljø, kvinneliv og

nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Bygdekvinnelaget

har alltid vært flink til å jobbe med temaer som har

engasjert, nå er meningene demokratisk forankret i

organisasjonen. Bruk Politisk plattform til å få tips

når du skal i møte med politikere eller pressen.

Ingrid Grene Henriksen

Prosjektleder

Sigrun Farstad Gregori

Kommunikasjonsrådgiver/redaktør

Vedtektene er reglene i Norges

Bygdekvinnelag. De bestemmer hvordan

organisasjonen skal drives. Det er nå laget et nytt

hefte som innholder Norges Bygdekvinnelags

vedtekter som gjelder for landsorganisasjonen,

fylkeslag, lokallag og Bygdekvinnenes hjelpefond.

Endringer i vedtektene kan kun skje på årsmøtet

som holdes annethvert år.

Vedtekter

for Norges Bygdekvinnelag

Mari Gjengedal

Brukerstøtte nettsider

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 9


Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2012 l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori

Endring

og kontinuitet

Hundre bygdekvinner fra hele Norge deltok på årsmøte

i Norges Bygdekvinnelag i Sarpsborg 7.-9. juni. De vedtok

vedtektsendringer, innførte Politisk plattform som nytt

grunndokument i organisasjonen og valgte

Kathrine Kleveland som leder for en tredje

periode. Sosial samvær i flotte bunader

fikk damene også tid til.

Kathrine Kleveland gjenvalgt som leder

Årsmøtet var preget av vilje til utvikling samtidig som arbeidet

Bygdekvinnelaget allerede gjør skal videreføres. Kontinuiteten

stod Kathrine Kleveland for som ble gjenvalgt for en tredje

periode. Nestleder Siri Bruem fra Nord-Trøndelag, Solveig Linge

Stakkestad fra Møre og Romsdal og Margunn Nedrebø fra Rogaland

fortsetter også i styret. Mens Ellen Krageberg fra Oppland, Solveig

Homstvedt fra Østfold og Tove Helen Mosti Berg fra Nordland

ble valgt inn som nye styremedlemmer.

Valget av første vararepresentant, som sitter fast i styret, ble en

utfordring. Valgkomiteen hadde innstilt Hanne Strøm fra Buskerud på

gjenvalg til 1. vara. Men regionen bestående av Agderfylkene og Telemark

reagerte på at ingen fra deres region var innstilt til det nye styret,

da Siss Ågedal som har representert regionen i seks år hadde takket

nei til gjenvalg. De stilte benkeforslag på Kristin Kostveit Råmunddal,

lokallagsleder i Morgedal Bygdekvinnelag i Telemark, og hun ble valgt.

Gro Melkevold fra Sogn og Fjordane ble valgt som 2. vararepresentant

og Marie Herrebrøden fra Østfold ble 3.vararepresentant.

De som hadde takket nei til gjenvalg og gikk ut fra styret var Siss

Ågedal fra Vest-Agder, Jorunn Olsen fra Nordland og Kirsten

Inga Kamrud fra Oppland.

Kleveland stilte til gjenvalg med valgordet gjennomslag. I årsmøtetalen

sa hun blant annet:

- Da jeg ble valgt som ny leder i Skien i 2008, sa jeg at jeg hadde

ett mål for Bygdekvinnelaget, og det var å gjøre organisasjonen og

alle de gode sakene mer synlige. På årsmøtet i Balestrand for to

år siden ble jeg gjenvalgt og valgte ordet tydelig. Da ønsket jeg at

Norges Bygdekvinnelag skulle bli mer tydelig i saker og tydelig

som organisasjon. Det er andre enn meg som må vurdere om jeg

sammen med dere har lykkes, men nå stiller jeg til gjenvalg og

har valgordet gjennomslag.

Kleveland sa at hun i kommende periode ønsker gjennomslag for

følgende saker:

1. Innføring av et gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid

i skolen fordi det er helseforebyggende og skaper bedre læreforhold!

2. At norske myndigheter opprettholder motstand mot genmodifiserte

organismer (GMO) i både mat og fôr. Bygdekvinnelaget

fortsetter samarbeidet med de andre 17 organisasjonene i Nettverk

for GMO-fri mat og fôr og fronter ren norsk mat.

3. Praktisk søstersolidaritet internasjonalt. Jeg har som mål at vi

må få på plass et nytt internasjonalt prosjekt i egen organisasjon

som tegn på dette.

I tillegg påpekte hun at det er viktig at Bygdekvinnelaget fortsatt

legger vekt på å forbedre økonomien, få flere medlemmer, få enda

flere engasjert for våre saker og at flere lokallag blir etablert.

SIDE 10 I BYGDEKVINNER 03/2012


Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2012

Styret i Norges Bygdekvinnelag 2012-2014.

f.h: Kathrine Kleveland, Tove Helen Mosti

Berg, Margunn Nedrebø, Solveig Homstevdt,

Siri Bruem, Solveig Linge Stakkestad, Synne

Vahl Rogn, Ellen Krageberg, Kristin Kostveit

Råmunddal. Foto: Siri Juell Rasmussen

Endring av formålsparagrafen

Troms Bygdekvinnelag ønsket å gjøre dramatiske

endringer i organisasjonen, og ville åpne for både

kvinner og menn, fjerne tilknytningen til primærnæringen

og å fjerne den kristne formålsparagrafen.

Det ville ført til at den nåværende formålsparagrafen

”Lagets formål er å samle alle kvinner som føler

tilknytning til primærnæringene og bygdemiljøet.

Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral

organisasjon som skal ivareta bygdefolkets

økonomiske, sosiale og kulturelle interesser og

bygge på nasjonal og kristen grunn” ville bli

endret til ”Lagets formål er å samle alle kvinner

og menn som føler tilknytning til bygdemiljøet.

Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk

nøytral organisasjon som skal ivareta bygdefolkets

økonomiske, sosiale og kulturelle interesser.”

Feststemte bygdekvinner

klare til årsmøtefest.

Endringsforslaget hadde vært på høring i forkant av

årsmøtet og hele 154 lokallag hadde sendt inn kommentarer

til endringen. Ut fra disse innspillene hadde styret foreslått en

nedtoning av Bygdekvinnelagets tilknytning til primærnæringene

og å skifte ut begrepet på kristen grunn med kristen kulturarv.

Formålsparagrafen som ble vedtatt er: Lagets formål er å samle kvinner

som ser betydningen av aktive bygdemiljøer og primærnæringene.

Leder i Norges

Bygdekvinnelag,

Kathrine Kleveland,

stilte til gjenvalg

med valgordet

gjennomslag.

Årsmøtet er høyeste vedtaksføre

myndighet i Norges Bygdekvinnelag

og avholdes annethvert år.

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 11


Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2012 l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori

Nederst t.v.: Diskriminerings- og

likestillingsombud Sunniva

Ørstavik holdt årsmøtetalen.

Landkreditt overrekker en sjekk på

5000 kr til Brøttum Bygdekvinnelag.

Nederst i midten: Moderne bygdekvinner

stod for Bygdekvinnelagets

antaglig første årsmøterapp: Fylkesleder

Fatima Aakhus og Camilla

Unger Weierholt, fra Aust-Agder.

Øverst t.v.: Vestfolddelegater nyter

festkvelden: Marit Haslestad og

fylkesleder Else Marie Farnes.

Østfold bygdekvinnelag med fylkesleder Liv Ragni Kjos i

spissen hadde lagt til rette for et vellykket årsmøte.

Norges Bygdekvinnelag er en partipolitisk nøytral organisasjon som

skal ivareta kvinnenes og bygdefolkets kulturelle, sosiale og økonomiske

interesser og bygge på likeverd, demokrati og kristen kulturarv.

Innføring av politisk plattform

For å synliggjøre Norges Bygdekvinnelags verdigrunnlag la styret

frem forslag om å innføre dokumentet Politisk plattform som

et av grunndokumentene i organisasjonen. Politisk plattform ble

inkludert i vedtektene og kan bare endres på årsmøtet. Den bygger

Bygdekvinnelagets hovedarbeidsområder matkultur, miljø,

kvinneliv og nærings-, arbeids- og samfunnsliv. Bygdkvinnelaget

har alltid vært flink til å jobbe med temaer som har engasjert, nå

er meningene demokratisk forankret i organisasjonen.

Gratis skolemat og nedbygging av dyrkbar jord

Årsmøtet kom med to uttalelser En som taler for innføring av

gratis skolemat. Og en mot nedbygging av dyrkbar jord i Norge.

Den sistnevnte starter slik:

Dyrkbar jord er den viktigste ressursen vi har. Årlig bygges det ned

15 000 dekar dyrka og dyrkbar jord i Norge, og det blir stadig mer

press på jordressursene. Dette skjer samtidig som befolkningstallet

øker. Hvert dekar matjord som blir omdisponert betyr 1000 færre

brød på bordet - hvert år - i all framtid. Norges Bygdekvinnelag

mener dette er uansvarlig politikk i en verden der nær en milliard

mennesker sulter eller står i fare for å sulte.

Smart med skolemat var overskriften på den andre uttalelsen.

Budskapet er at Bygdekvinnelaget vil at alle norske skolebarn bør

få et gratis, sunt måltid på skolen hver dag, finansiert over

helsebudsjettet som forebyggende helsearbeid. Les uttalelsene

på bygdekvinnelaget.no.

Gjensidig styrerepresentasjon

Et annet tema som ble debattert på årsmøtet var Hedmark og

Nord-Trøndelags forslag om å fjerne den gjensidige representasjonen

Bygdekvinnelaget, Norges Bygdeungdomslag og Norges Bondelag

praktiserer i hverandres styrer på lokalt nivå, og som er vedtektsfestet.

Forslaget gikk ut på å endre paragraf åtte i vedtektene om

at styret skal oppnevne en representant til/fra Bondelagets og

Bygdeungdomslagets lokallagstyre til kan oppnevne.

Norges Bygdeungdomslag (NBU) hadde forståelse for at det kan være

vanskelig for lokallagene å finne nok styremedlemmer fra NBU

fordi det er så mange færre lokallag i NBU enn i Bygdekvinnelaget,

men uttrykte bekymring for at et kan ville svekke det gode samarbeidet

organisasjonene har, noe Bondelaget sluttet seg til. NBUs

forslag om at kan burde bli endret til bør, ble vedtatt.

Det førte til at det nå står at styret bør:

a) oppnevne representant til Bygdeungdomslagets lokallagstyre.

b) oppnevne representant til Bondelagets lokallagsstyre

Sentral innkreving av kontingent

Styrets forslag om å innføre en prøveordning med sentral

innkreving av medlemskontingent i Møre og Romsdal og

Akershus ble vedtatt.

SIDE 12 I BYGDEKVINNER 03/2012


Årsmøte i Norges Bygdekvinnelag 2012

Prisdryss

Anne Berit Skeie vant

”I farta-prisen” 2012

Ellen Klynderud

æresmedlem

Ellen Klynderud ble tildelt æresmedlemskap

med gullnål i Norges Bygdekvinnelag på

årsmøtet. Utmerkelsen er organisasjonens

høyeste hederstegnet og blir utdelt ved en

sjeldenhet. Klynderud får utmerkelsen for

sitt arbeid i organisasjonen i mer enn 20 år,

de fleste som generalsekretær.

- Takk for alt du har gjort og vært for Norges

Bygdekvinnelag gjennom mange år, Ellen. Du

har gitt de beste arbeidsårene dine til oss og

vi er så takknemlige for det. Du er entusiastisk,

engasjert, kunnskapsrik, positiv, omsorgsfull,

framsynt, samfunnsengasjert og løsningsorientert.

Alltid i full fart mot talerstolen og

mot nye mål for organisasjonen som du stadig

ville gjøre bedre! Du har alltid bidratt til og

hilst forbedring og fornyelse for Bygdekvinnelaget

velkommen! Det gjør du fortsatt, sa

Kathrine Kleveland ved overrekkelsen.

Anne Berit Skeie fra

Sand i Rogaland vant ”I

farta-prisen 2012. Prisen

går til en person eller en

forening som har vært

med å skape optimisme

i bygdemiljøet og utført

noe positivt av betydning

for bygdefolket.

I nominasjonsbrevet

beskrev Sand Bygdekvinnelag

Anne Berit

Skeie som en dame som

alltid er i farta, på veg

til eller fra noe - på sin

grønne sykkel, med

korga full av bøker,

sakspapir, aviser, blomster

eller strikketøy. Skeie er leder i Pensjonistlaget, styremedlem i mållaget og Amnesty,

aktiv i Bygdekvinnelaget og Folkeakademiet, deltager på internasjonal kafé, spøtakafé

(strikkekafé) og vaffeltreff.

Hun er opptatt av folks ve og vel og besøker mange med en oppmuntring i

form av blomster eller en hjemmelaget juledekorasjon når det er tid for det. Skeie

er engasjert for distrikta og bygdemiljøet, leser aviser og distribuerer artikler hun

mener er viktig for andre å lese. Ordføreren får også en kopi! Sin litterære interesse

lever hun ut med et årlig besøk til England på Shakespeare-uke, som temaguide i

Italia eller med å anbefale en bok hun har lest.

”Som de skjønar, er det ingen av oss som klarer å halda tritt med Anne Berit Skeie

når ho er i farta”. Norges Bygdekvinnelag var enig og prisen ble overrakt på årsmøtet.

Emma Mackenzie Paulsrud

fikk skrivepris

Høydepunktet under årsmøtemiddagen var utdelingen av førstepremien i

skrivekonkurransen ”Kvinne og ny i Norge” til Emma Mackenzie Paulsrud fra

Degernes. Hun ønsket at premien på 5000 kr skulle gå til familiens prosjekt i

Kenya, som er hennes fødeland. Hennes historie rørte alle.

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 13


kvinneliv

Tekst og bilder: Ingeborg Tangeraas

Internasjonal

kvinnesolid

Kan kvinner i vår del av verda

gjere noko for å endre fattigdom,

svolt og naud i ei verd der gapet

mellom fattig og rik berre aukar

I

vår travle kvinnekvardag har dei fleste nok med krava frå

arbeid, familie og fritidssyslar. Me er rike og mette og svolt, naud

og fattigdom er uendeleg langt unna dei aller fleste. Internasjonal

kvinnesolidaritet er ein fin parole, men det er sjeldan me tek oss tid

til å reflektere over kva uttrykket kan og bør innehalde. Påverkar vår

levemåte kvinner i andre verdsdelar sin kvardag Påverkar vår levemåte

fattige kvinner i vårt eige land sin kvardag Korleis påverkar vår

levemåte generasjonane etter oss Vil me endre på noko som helst,

eller har me innerst inne forsona oss med at verda er urettferdig og

at me er av dei heldige som vant vinnarloddet alt ved fødselen

SIDE 14 I BYGDEKVINNER 03/2012


FNs tusenårsmål utanfor rekkevidde

Kva kan me som enkeltkvinner stille opp med når ikkje ein gong

FN sine tusenårsmål ser ut til å vera innan rekkevidde Kvifor er

det så utruleg vanskeleg å nå desse måla når verda samla har nok

av både pengar og mat FN sitt første tusenårsmål er å halvere talet

på ekstremt fattige og svoltne før 2015 (med andre ord godtek me

at den andre halvdelen lever i ekstrem fattigdom og svolt.) Svært

mange av desse er kvinner, bur på bygdene og er knytt til landbruket.

Dei lir av mangel på infrastruktur på landbygda og mange brukar

ufatteleg mange timar for å hente vatn og brensel til dagleg bruk.

I fleire område brukar unge jenter så mykje tid på å få tak i vatn

og brensel at det ikkje er råd å kombinera med skulegang! Sjølv

om mange av desse kvinnene arbeider med landbruket, har dei

ikkje tilgang til kreditt og produksjonsmidlar fordi dei ikkje eig

jorda dei sjølv dyrkar. Fattige kvinner sin svake juridiske situasjon

forsterkar fattigdommen. Utan arve- og eigedomsrett eller høve

til å ta opp lån kan ikkje kvinner sikre seg økonomisk.

Rwanda er eit av få land som har over

50 prosent kvinner i nasjonalforsamlinga.

Verdsbonden er kvinne og skal ha rett

til å eige jorda. Me treng meir respekt

for Moder Jord.

aritet

Statistikkane talar i klåre og kalde tal, og bak kvart einaste tal fins

ei ung eller gamal kvinne, kvinner som deg eller meg. Med eit par

tastetrykk får me vite at i over 50 land har ikkje halvparten av

folk på landsbygda tilgong til det FN definerer som velutbygde

sanitæranlegg. I over 30 land er det like mange på bygdene som

manglar reint drikkevatn. Klimaendringar, jordran og dumping

går mest utover dei fattigaste, og i særleg grad ut over kvinner.

Uttrykk som feminisering av fattigdom blir brukt når det viser

seg at fleirtalet av dei mange millionar som lever for under ein

dollar dagen er kvinner.

Landsbykvinner har dei største utfordringane

FN sitt andre tusenårsmål er å få til fem års grunnskuleutdanning

for alle. Eit år ekstra på skulebenken har svært mykje å seie for

framtida til dei fattigaste. Globalt er det mange fleire frå urbane strok

som gjennomfører grunnskulen enn dei som bur på landsbygda, i

tillegg til at kulturelle og sosiale tradisjonar hindrar jentene si

utdanning. To tredjedelar av verdas analfabetar er kvinner og landsbykvinner

utgjer størstedelen av desse. Slik er stoda sjølv om me

veit at utdanna kvinner generelt er friskare, får høgare inntekter

og meir medbestemming og makt i eigen familie. FN sitt tredje

tusenårsmål er å styrke kvinner og fremje likestilling. Berre

halvparten så mange landsbyjenter som byjenter gjennomfører

ungdomskuletrinnet. Langt fleire menn enn kvinner i rurale strok

får lønna arbeid, men likevel har landsbykvinner mykje lengre

arbeidsdagar enn kvinner i byane. I tillegg har kvinner ofte ikkje

reel tilgang, eller er underrepresenterte, til fora der politiske avgjerder

blir vedtekne, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Ein del av dette tusenårsmålet går også ut på å kjempe mot kjønnslemlesting

og seksualisert vald, eit samfunnsproblem som også er

hyppigare registrert i rurale enn i urbane strok. FN sitt fjerde og

femte tusenårsmål er å redusere barnedødsfalla og betre kvinners

helsetilbod under svangerskap og fødsel. Det er langt fleire born

som døyr i sine første leveår på landbygda enn i byane. Ei stor

internasjonal undersøking viser at det er stor samanheng mellom

barnedødsfall dei første fem leveåra og barnemora sitt udanningsnivå.

Det vil seie at satsing på utdanning har ein langsiktig positiv

verknad både for familiar si velferd og fattigdomsreduksjon. Det

same ser vi når det gjeld mødrehelse, der det også er kvinner på

landsbygda som kjem dårlegast ut.

Auka gap mellom fattige og rike

Kvinnefattigdom heng dermed direkte samen med mangel på

økonomiske ressursar, utdanning, offentlege tenestar og minimal

deltaking i politiske avgjerder. Fattigdom er eit strukturelt problem

som også handlar om maktfordeling innafor internasjonal handel.

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 15


kvinneliv

Tekst og bilder: Ingeborg Tangeraas

Lokal matproduksjon dyrka på

lokale ressursar er internasjonal

solidaritet.

Urfolk har tatt vare på mykje kunnskap

me treng i framtida.

Bygdekvinner

kan konkret arbeide

for eit etisk forsvarlig

landbruk i vårt eige

land. Husdyr som blir

avla opp på gras frå

beite og utmark er

meir berekraftig enn

importert dyrefôr.

Gapet mellom fattige og rike aukar i alle land og nokon tener på

alt dette. Vårt beste råd til verdas fattige er kanskje å ikkje ukritisk

ta opp vestleg levemåte. Norge er mellom dei 20 land i verda der

gjennomsnittsinnbyggaren har størst økologiske fotavtrykk. Til

tross for at ressursforbruket er mangedobla dei siste 50 åra, har

ikkje livskvaliteten stege i særleg grad. Dei landa som klarer å

halde livskvalitet og forventa levealder relativt høg, utan å bruke

meir enn nødvendig, kjem best ut.

Demokratiutvikling reduserer fattigdom

Demokrati er eit nøkkelord for utvikling, og kvinner sin plass i

demokratiet står sentralt. I 125 land i verda er kvinnerepresentasjonen

i nasjonalforsamlingane berre frå 0 – 20 prosent! Frankrike, Hellas,

Irland, Italia, India, Israel og USA er alle på denne lista. Likestilling

i styring av eit land gir tilgong til mange fleire ressursar! Kampen

om naturressursar er også nøkkelord i dei fleste konfliktar i verda

i dag. Støtte til demokratiopplæring - og prosessar, er ofte ein

effektiv måte å redusere fattigdom på. Kvinnesatsing er generelt

ein god måte å arbeide mot fattigdom på.

Dei fleste innser at det økonomiske systemet me har i dag skapar

eit økosystem i alvorlig ubalanse. Naturen har tolegrenser og me

treng ein kretsløp- økonomi som både reduserer forbruket av

naturressursar og minimerer avfallsutslipp i naturen. Vekst kan

ikkje lenger være det einaste målet, og me treng ei omlegging

slik at naturressursane skal få høve til å fornye seg sjølv. Nokon

kallar dette utopisk realisme og viser til at om kretsløpøkonomi

fungerer på et godt drevet økologisk gardsbruk, kan det i

prinsippet fungere i heile samfunnet.

Kva kan norske bygdekvinner bidra med

Bygdekvinner kan konkret arbeide for eit etisk forsvarlig landbruk

i vårt eige land. Husdyr som blir avla opp på gras frå beite og utmark

er meir berekraftig enn importert dyrefor. Kampen mot svolt bør

ha ein sentral plass i norsk utanrikspolitikk og me må vri bistandsmidlane

over på bærekraftig landbruk i våre samarbeidsland. Eit

kvart land må få rett til å føre den politikken som er nødvendig

for å fø si eiga befolkning, utan å skada matproduksjonen i

andre land. Som forbrukarar kan me også velje varer merka med

rettferdige handel og kortreist mat som er produsert på ein måte

som ikkje skadar jorda eller menneska.

Når me har vokse nok, må me utvikle oss. Me er medansvarlige

for korleis våre medborgarar på kloden har det, og solidaritet går

aldri av moten.

Kilder: FN sine presentasjoner på FNs kvinnekonferanse i New

York februar 2012, Senter for økologisk økonomi og etikk,

www.globalis.no, www.uin.no

Om forfatteren

Ingeborg Tangeraas er landbruks- og

journalistutdannet. Hun har vært innom

de fleste områder i landbruket fra undervisning

til å være landbruksarbeider.

Ingeborg har dessuten vært innom landbrukstidsskriftet

Norden som journalist

og Suldalsposten som redaktør. I tillegg

har hun vært fylkessekretær i Småbrukarlaget og konsulent for

4H i Nordland.

Ingeborg omtaler seg som økofeminist, og er spesielt opptatt av

verdens matproduksjon. Hun har sett mye av landbruket verden

over etter at hun i 2004 ble europarepresentant i La Via Campesina,

den internasjonale småbrukerbevegelsen. Hun er medlem i

Norsk Bonde- og Småbrukarlagets internasjonale utvalg.

SIDE 16 I BYGDEKVINNER 03/2012


Repertoar

Foto: Jo Michael

HØSTEN PÅ RIKSTEATRET

FRUEN FRA HAVET

av Henrik Ibsen

Kanskje et av Ibsens mest aktuelle dramaer

Om kunsten å ta de rette valgene og leve det livet man

ønsker seg.

ABRAHAMS BARN

av Svein Tindberg

Svein Tindberg si framsyning om jødedommen,

kristendommen og islam er sett av over 30 000 på

Det Norske Teatret.

BLACKBIRD

av David Harrower

Blackbird er ein intens og tankevekkande konfrontasjon

mellom to menneske.

“A MIRACLE” New York Times.

DUDA PAIVAs MAN BEAST

”Duda Paiva lager utsøkt teaterkunst. Dette må oppleves.”

Bentein Baardson

KLATREMUS OG DE ANDRE DYRENE

I HAKKEBAKKESKOGEN

av Thorbjørn Egner

Det er klart det blir fest i skogen når Thorbjørn Egner

fyller 100 år omtrent på denne tida!

TEDDY OG MARIAN

Fritt etter Alf Prøysens Teddybjørnens vise.

Av TineThomassen.

Ta med deg kosedyret ditt og kom på bamsefest!

PULVERHEKSA OG JULENISSEN

av Ingunn Aamodt.

Dramatisert av Ivar Tindberg.

Velkommen til koselig førjulshygge med

Maj Britt Andersen og venner.

Billetter til Riksteatret kjøpes

på ditt lokale kulturhus.

Les mer på www.riksteatret.no

BLACKBIRD

KLATREMUS OG DE ANDRE DYRENE I HAKKEBAKKESKOGEN

ABRAHAMS BARN

VINN TEATERTUR TIL LONDON

Meld deg på vårt nyhetsbrev innen 20. desember og bli med

i trekningen av en teatertur for to personer til London.

Se www.riksteatret.no/info

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 17


10 spørsmål l Tekst: Sigrun Farstad Gregori

10 spørsmål er en ny fast spalte i Bygdekvinner hvor en bygdekvinne svarer på ti spørsmål. Først ut er Randi Skei Fossland som

blant annet forteller om sin største opplevelse i Bygdekvinnelaget.

Årsmøtet i

Balestrand var en

opplevelse

for livet!

Hvorfor er du medlem i

1. Bygdekvinnelaget

Det er trivelig å møtes i et kvinneforum og

å utveksle erfaringer.

Hva leser du først i

2. Bygdekvinner

Diktet som står på baksiden.

Hvor ofte sjekker du

3. bygdekvinnelaget.no

Ca. 1 gang hver 14. dag for å holde meg

litt oppdatert og se hva som foregår.

4. Hva er ditt favorittreisemål

Sør-Afrika og fjellene i Nord-Trøndelag.

Hva er det beste og verste med

5. Bygde-Norge

Det beste er naturen, det verste er vel at

mange legger ned melkeproduksjonen på

gårdene fordi det ikke er lønnsomt lenger.

Randi Skei Fossland

Alder: 40

Yrke: Jordmor

Sivil status: Gift med Mathias og er

mor til Håvard (12 år), Mari (11 år) og

Johannes (8 år). Bor også med en

pointer som heter ”Sandra”

Bosted: Ness/Lysthaugen i Verdal,

Nord-Trøndelag

Lokallag: Sparbu Bygdekvinnelag

Medlem siden: 2007

6. Er du på facebook

Ja, fordi jeg har søskenbarn i Canada og

Japan som jeg kan ”møte” her , også er det

et fint ”medium” dersom det brukes riktig.

Hva er den siste boken du

7. har lest

Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley.

8. Hva er din favorittmatrett

Rype (fra høstjakta) med hjemmelaga saus

og rognebærgele med godt drikke til. Fordi

det er et festmåltid vi ikke spiser for ofte, og

jeg vet at jegerne har strevd litt for byttet.

Hva er din beste

9. opplevelse i Bygdekvinnelaget

Jeg var heldig og deltok på årsmøte i

NBK i 2010 som ble arrangert i Balestrand

i Sogn og Fjordane. En opplevelse for livet!

Hva mener du er det viktigste

10. argumentet for å bli medlem i

Bygdekvinnelaget

For min del er det å ha et kvinnefellesskap

med en god blanding av kvinner i forskjellige

aldre av stor verdi. Det blir noe

annet enn venninneforeninger, fordi vi

i Bygdekvinnelaget opplever noe felles

sammen med sambygdinger.

Oransje dag – mot vold mot kvinner

Medlemsorganisasjonene i FOKUS – der Norges Bygdekvinnelag er med – oppfordrer alle til å bli med på

oransjedagkampanjen. Den 25. i hver måned markeres dagen verden over ved at man har på seg noe som

er oransje. Målet er å øke oppmerksomheten om temaet vold mot kvinner hver måned. 25. november er

den internasjonale dagen mot vold mot kvinner. FNs kvinnekommisjon i New York som skal ha «Vold mot

kvinner» som tema på møtet i 2013. Les mer på www.fokuskvinner.no.

SIDE 18 I BYGDEKVINNER 03/2012


Vinnerbildet

var tatt av Reidun Aspmo

Struttende rødbeter, Finn Dale Iversen

En skokk med jordnære

jordskokkokker, Jan-Erik Bergmann

4-10. plass

Erotiske røtter, Ivar Torfinn Dahl

4-10. plass

3. plass

2. plass

Takk, Kjersti Høydalsmo,

Kvelde Bygdekvinnelag

Rotgrønnsaker

som fotoobjekt

Over 100 bilder kom inn da Bygdekvinnelaget, Gartnerhallen og

Nationen inviterte til fotokonkurranse med tema rotgrønnsaker i forbindelse med

Bygdekvinnelagets kampanje Hekta på røtter. Bildene viste stort mangfold og kreativitet!

Juryen besto av utviklingssjef Pernille Rød Larsen i Gartnerhallen,

fotograf Siri Juell Rasmussen i Nationen, sjefredaktør Mari Velsand

i Nationen og leder i Bygdekvinnelaget Kathrine Kleveland. De

hadde en morsom, men ingen enkel oppgave. Bildene som kom fra

hele landet var svært varierte og gode.

Vinnerbildet er tatt av Reidun Aspmo og fotografen i Nationen uttaler:

- Et godt reportasjebilde med glede og spontanitet. Hun som

holder gulrøttene har fin blikkontakt med den som ser på bildet.

Bildet er også overraskende. Hvem visste at det fantes hvite

gulrøtter Et motiv til å bli glad av.

Førstepremien var en blender. De andre vinnerne ble premiert med

en stavmikser. Premiene var ikke tilfeldig valgt. Kjøkkenredskapene

er perfekte for å tilberede retter med rotgrønnsaker.

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 19


Matkultur l Tekst: Sigrun Farstad Gregori

røtter

Hekta på

Utvalgte oppskrifter basert på rotgrønnsaker

Norges Bygdekvinnelag satser friskt på rotgrønnsaker under slagordet Hekta på

røtter. Rotgrønnsaker er våre egne råvarer. De er rike på smak og næring, og blir

stadig mer populært i ulike matretter. Rotgrønnsaker er en billig råvare, som kan

bli til de deiligste mat- og drikkeskatter.

Hekta på

røtter

Her bringer vi deg utvalgte oppskrifter fra oppskriftskonkurransen som ukebladet

Familien, De historiske hotell, frukt.no og Norges Bygdekvinnelag arrangerte i 2012.

Oppskriftene er samlet i eget hefte som du kan få tilsendt fra Bygdekvinnelagets

administrasjon. Heftene er informative og inspirerende. Vi håper på vidstrakt

distribusjon, bare bestill!Det er tre måter du

kan bestille heftene på:

1. På bygdekvinnelaget.no under menypunktet

For tillitsvalgte og videre under Arbeids- og

profileringsmateriell.

2. Send e-post til post@bygdekvinnelaget.no

3. Ring 22 05 48 20.

Fisk på rotseng

4 personer

1 ildfast form

100 g rotgrønnsaker

(for eksempel gulrot, kålrot

og selleri) raspes, gjerne i

foodprosessor

600 g fiskefilet (torsk, flyndre

eller annet), skjæres i

serveringsstykker

Saus

2 dl hvitvin

2 dl kremfløte

1 ts salt

½ ts pepper

½ ts karri

½ ts sukker

2 fedd hvitløk, finhakkes

1 hel fersk ingefær, finraspes.

Alt til sausen blandes.

Legg rotgrønnsakene i bunnen

av formen. Fordel fisken oppå.

Slå sausblandingen over.

Dekk med folie. Stekes i

varmluftsovn på 170° i

½ time. Server rotstappe til.

Rotstappe

¾ kg poteter

400 g kålrot

200 g sellerirot

Skjæres i biter. Kokes møre,

bruk lite vann. Slå av kokevannet.

Bruk det helt til slutt

for å regulere konsistensen

på stappen. Stappes, gjerne

med stavmixer. Ha i 2 ss

smør. 1 dl fløte

Smakes til med salt og pepper.

Ruth Meidell Sande,

Haugesund

SIDE 20 I BYGDEKVINNER 03/2012


Matkultur

Vinneren av

konkurransen var

Mirjam Katsnelson fra

Oslo med oppskriften

Russisk suppe.

Russisk suppe

8 - 12 porsjoner

2 liter vann

6 stk kjøttbuljong

6 rødbeter (middels store) i

småbiter

1 stor kålhode i småbiter

2-3 poteter i småbiter

1 selleri i skiver

2 gulrøtter i skiver

3-4 laurbærblad

3 ss olje

1 fedd hvitløk

salt, pepper

rømme

Kok opp vann og bland med

kjøttbuljong. Hell alle grønnsakene

oppi. Tilsett olje. Smakes til med

salt og pepper. Kok på svak varme i

1 time. Bland rømme oppi suppen.

Server med gjærbakst.

Mirjam Katsnelson, Oslo

Mongolsk

lammestuing

4 porsjoner

½ kg magert lammekjøtt

2 søtpoteter skrelles og deles opp

3 gulrøtter i passe tykke skiver

1 persillerot

1 ts raspet ingefærrot

1 pk kinesisk krydderblanding

3 ss soyasaus i 2 ss olje

6 ss sherry el risvin

Nesten ½ ts malt pepper

Skjær kjøttet i småbiter og stek i olje. La det bli godt stekt og ta det opp. Tilsett

søtpotet, persillerot og gulrøtter og la koke ca 4-5 min. Ta dette oppi en bolle. Ha

det ferdig krydrede kjøttet og soyasaus i en kjele. Hell på vann til det dekker kjøttet.

La dette småputre i ca 2 timer til det blir mørt og kryddersmaken har satt seg. Ha i

det andre og la det surre i 5-10 min.

Vivi Myhrer Fosterud, Ås

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 21


Liv i laga

rogaland

troms

Internasjonal kafé på Borkenes

I februar arrangerte Kvæfjord bygdekvinnelag

internasjonal kafé på

ungdomshuset Fram på Borkenes.

Arrangementet ble gjennomført i

samarbeid med flyktningkonsulentene

i Kvæfjord.

Invitasjonen ble sendt til alle

innvandrere i kommunen. Det var

deltakere fra åtte land til stede.

Bakgrunnen for at denne målgruppa ble

invitert er at bygdekvinnelaget de siste

tre årene har fått prosjektmidler fra

IMDI (integrerings- og mangfoldsdirektoratet)

gjennom Troms fylkeskommune.

IMDI gir hvert år tilskudd

via fylkeskommunen til frivillig

virksomhet i lokalsamfunnet rettet mot

innvandrere. Målet er å skape møteplasser

i lokalsamfunnet på tvers av

etnisk og nasjonal opprinnelse. Hvert

år kommer rundt 20 flyktninger som

bosetter seg i kommunen. I tillegg

er det mange fra ulike nasjoner som

kommer som arbeidsinnvandrere

eller som gifter seg og flytter hit.

Kvæfjord bygdekvinnelag har vært

opptatt av å komme i kontakt med

kvinner fra andre kulturer som

bosetter seg i bygda. Vi er også opptatt

av mat, både som ernæring,

og som kulturbærer. Vi ønsket

også at de som kommer fra andre

land skulle kunne vise oss sine mattradisjoner.

Erfaringen er at mange

innvandrere setter stor pris på å

vise noe av sin kultur på denne måten.

Invitasjonen gikk ut på at de som

ønsket å delta tilberedte en matrett

som de er glad i og som representerte

deres matkultur. Bygdekvinnelaget

dekket utgiftene til innkjøp av mat.

Deltakerne var fra Kongo, Kurdistan

(Iran og Irak), Burma, Eritrea,

Somalia, Nederland og Tsjekkia.

Vi la opp til en type kafé hvor folk fikk

anledning til å se, lukte og smake.

Kafeen var åpen for alle. De som deltok

ble oppfordret til å invitere med

venner og bekjente. Alle land som var

representert hadde på forhånd lagd

plakater der de presenterte sine land.

Noen av deltakerne hadde også underholdningsinnslag.

Det var dans og

trommer fra Kongo, og sang fra Burma.

En liten quiz bidro til at alle ”måtte” ta

en runde og snakke med alle for å finne

svar på spørsmålene. Alt i alt var det

en flott dag som frister til gjentakelse.

Vi anbefaler alle å prøve!

Kvæfjord bygdekvinnelag,

Marit Blekastad

Vellykket

sonemøte

Mannfolk stilte opp som kjøkkenpersonale

når Sandnes og Fjellbygda bygdekvinnelag hadde

sonemøte på Julebygda grendehus i februar.

Bygdekvinnene var så heldige at de fikk med

seg mannfolka til å servere og ha kjøkkentjeneste

under møtet, så bygdekvinnene kunne nyte

kveldens program.

Solveig Espedal fortalte om sine opplevelser

da hun var med i fjernsynsprogrammet Dette

må jeg gjør før jeg dør. Det var et interessant

og spennende innslag og hun viste mange fine

bilder. Underholdningen stod Thore Marton

Sviland og Nils Sigve Haughom for. Fylkesleder

i Rogaland bygdekvinnelag, Liv Svendsen,

orienterte om aktuelle saker. Kvelden ble

avsluttet med utlodning, og det var mange

som gikk hjem med flotte gevinster.

Bjørg Seldal

SIDE 22 I BYGDEKVINNER 03/2012


Bidrag til Liv i laga blir mottatt med glede. Teksten må sendes elektronisk

og bildene må være høyoppløste (1MB). Frist for innsending til neste nummer av

Bygdekvinner er 18. oktober. Send til sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no

hedmark

Liv i laga

Bakedag

Medlemmer fra Dalsbygda

bygdekvinnelag hjalp elever på

mellomtrinnet ved Dalsbygda

Skole med en bakedag.

Anledningen var at mellomtrinnet

skulle arrangere loppemarked den

17.mars. På denne dagen ville de

også ha en egen bakstestand med

blant annet tynning og flatbrød. En

veldig fin dag med elever.

Dalsbygda Bygdekvinnelag

Mari Kvernbekkeng

Thaimat og sopptur i Selbu

Vi i Selbu bygdekvinnelag er

ganske så internasjonale av oss,

med leder fra Tyskland og kasserer

fra England. Vi har en del samlinger

i året. På Selbu Martna i juli selger

vi rømmegrøt (sammen med

Bondelaget). Før høsttakkefesten

pynter vi Selbu kirke.

I fjor hadde vi studiering

med Det landlig kjøkken som

utgangspunkt. I den forbindelse

inviterte vi til sopptur i september,

med en lokal soppekspert. Det

var en fin septemberkveld med

mye latter, bevegelse, sopp og

en fin kafferast i kveldssola.

I år har vi i Innbygda krets

invitert til Thaikveld. Vi hadde

medlemsmøte med gjester i

det lokale samfunnshuset. To

sprudlende damer viste oss hvordan

man laget thaimat. Til slutt fikk vi

fikk lov til å prøve oss på noen

retter selv. De ble kjempegode.

Selbu Bygdekvinnelag,

Debbie T. Spets

Sør-Trøndelag

rogaland

Saman for det gode liv

250 personar møtte fram på

Bjerkreim samfunnshus for

å høyra professor i sosialmedisin,

Per Fugelli, snakka

om helse og livskvalitet

med samfunnsutviklinga

som bakteppe. Fugelli fanga

heile forsamlinga, det var

musestilt i halvannan time.

Han delte helsa inn i fem

delar; der kroppen var ein

del saman med nettverk,

trivsel og alt me har rundt

oss. Han snakka om kor

viktig det er å bli sett og

verdsett for å ha ei god helse.

At publikum kom inn i ein

sal med levande lys og tusenfryd

på dekka bord ga trivsel,

bemerka Per Fugelli. Han

hadde vakna om natta og

lurt på korleis ein kunne klara

koka suppe og baka rundstykke

til 250 mann. Chilisuppa

er herved omdøypt til

”Fugellisuppa”, etter møteslutt

kom han på kjøkkenet og

fekk fleire påfyll av suppa.

Per Fugelli er ein kostbar

føredragshaldar. Men

me hadde søkt og fått

støtte frå sparebanken og

kommunen. Gledeleg

var det at helse-, idretts-,

pensjonist- bonde- og

bygdekvinnelaget var

saman om arrangementet.

Bjerkreim bygdekvinnelag

Olaug H. Nevland

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 23


Liv i laga

Østfold

En annerledes

mannekengoppvisning

Gjenbruk, miljø og

samfunnsengasjement

var tema da Degernes

bygdekvinnelag

arrangerte en annerledes

mannekengoppvisning i

Bøndernes Hus. Vi viste klær

fra Bruktbua i Rakkestad.

De siste åra har gjenbrukstrenden begynt

å bre mer og mer om seg. Dette gjør at

blant annet fine og brukbare klær kan

komme andre til gode. Østfoldinger er

flinke til å levere til bruktbutikker det

de ikke lenger har bruk for, istedenfor

og kaste. Det er ikke bare barna som

vokser fra klærne sine. Bruktbua tar

imot klær, sko, gardiner og duker, og

selger til en rimelig pris. Overskuddet

går til Diakoniutvalgets omsorgsarbeid.

Det vi ikke får solgt innen en viss

tid, sendes via Visjon Norge som

nødhjelp til Afrika og Øst-Europa.

Klærne i norske butikker er halvparten

så dyre som de var for 20 år siden.

På samme tid har vi nesten doblet

klesforbruket vårt. I snitt kjøper hver

nordmann 90 prosent mer klær enn i

1990 (iflg. SSB). Den store økningen i

klesforbruket er skadelig for miljøet. I

fjor importerte Norge 82020 tonn klær.

Den dominerende årsaken til at klærne

blir billigere, er at klærne i stadig større

grad produseres i lavkostland i Asia.

Norske forbrukere bør vise forbrukermakt

overfor de store kleskjedene, i solidaritet

med underbetalte fabrikk-arbeidere.

Kleskjedene har et ansvar for å sikre gode

arbeidsvilkår for de som produserer

klærne. Mote skifter - stil består.

Degernes bygdekvinnelag, Bjørg Solhaug

Kakebordet ble en fulltreffer!

25 bygdekvinner og 120 kaker fra hele Østfold

ble et populært innslag på Norwegian Travel

Worhshop i Sarpsborg i vår. Her var over

700 reiselivsfolk fra inn- og utland samlet til

den store reiselivsmessen som Innovasjon

Norge står bak hvert år. Bløtkaker, kringler,

fyrstekaker, kransekaker og småkaker fristet

deltakerne. Mest lokal var Elingaardkaken,

som i fjor ble kåret til signaturkake for

Elingaard Herregård i Onsøy. Utlendingene

ble begeistret for å få noe ekte og helt

hjemmelaget! Også nordmennene satte stor

pris på kakene våre. Vi fikk mange trivelige

tilbakemeldinger. Østfolds bygdekvinner

er glad i fylket sitt og liker å vise fram det

beste vi har å by på. Vi profilerer gjerne

Østfolds mattradisjoner og gode lokale

råvarer. Det er viktig for oss å bidra til at

deltakerne på reiselivsarrangementet får et

godt inntrykk og lyst til å komme tilbake.

Østfold bygdekvinnelag, Liv Ragni Skinnes Kjos

SIDE 24 I BYGDEKVINNER 03/2012


Aktuelt

Håndarbeidskonkurranse

Med hjerte

for Landkreditt

Landkreditt Bank har tradisjoner og

røtter både i samvirke og Distrikts-

Norge. Landkreditt er distriktenes

og landbrukets bank. Liksom mange av oss

bevisst velger TINE og Norturas produkter

fordi det er samvirkeprodukter, kan vi vite

at Landkreditt er en samvirkebank.

2012 er FNs Samvirkeår. Flere og flere ser

nytten av å organisere seg som samvirker,

der alle nyter like godt av resultatene. Nå

kan vi markere FNs samvirkeår med å

lage hjerter som skal pynte et helt juletre

i desember.

Når dessuten Landkreditt Bank bruker

designelemeneter fra gamle mønster i sin

logo, ga dette Bygdekvinnelaget ideen om

konkurransen ”Med hjertet for Landkreditt”.

Konkurransen går ut på å lage hjerter i

alle slags fasonger og materialer som er

det er praktisk mulig å henge opp på et

stort ”samvirkejuletre” utenfor Bygdekvinnelagets

lokaler i Oslo.

Et tips er å sette opp temaet ”Kvinner og

økonomi” eller ”Økonomi” på

medlemsmøte, og at dere etter

pausen strikker, broderer,

maler, hekler, quilter hjerter

til samvirkejuletreet, og

sender samlet fra laget.

Eller så kan du som enkeltmedlem

bare sette i gang!

Maks størrelse er 20 x

20 cm, det må være med

hempe. Innsendingsfrist

26. november. Merk hvert

innsendt hjerte med en

lapp med navn, lokallag,

telefonnummer og adresse. Samme

person kan sende inn flere hjerter.

Jury:

Adm dir i Landkreditt Ole Laurits Lønnum,

leder i Samvirkesenteret Eugen Tømte og

leder i Norges Bygdekvinnelag Kathrine

Kleveland.

Vinneren får:

1. premie: Handlekurv hos COOP

- Verdi 2500 kr (gavekort)

2. premie: Handlekurv hos COOP

- Verdi 1500 kroner (gavekort)

3. premie: Handlekurv hos COOP

- Verdi 1000 kroner (gavekort)

4. - 10. premie:

effekter fra

Landkreditt

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 25


Aktuelt

Skrivekonkurranse

Kvinne møter kvinne(r)

Kvinneliv er et satsingsområde

i Norges Bygdekvinnelag , og

det er viktig å bevare minner fra

kvinners arbeids- og dagligliv.

Som et tiltak i prosjektet Bygdekvinnelaget

åpner bygda og i samarbeid med Arbeidsarven

inviteres det til skrivekonkurranse.

Medlemmer oppfordres til å inspirere

hverandre og tilflytter- og innvandrerkvinner

til å ”ta pennen fatt” for å fortelle om sitt

møte med andre kvinner og andre kulturer.

Fortellingene kan være fra arbeids-, dagligog

organisasjonsliv i Norge.

Innholdet teller!

Lengde på teksten er inntil åtte maskinskrevne/16

håndskrevne sider. Eventuelle

bilder kan settes inn i teksten og/eller

sendes separat. Teksten bør helst leveres på

norsk, men engelsk går også bra. Det stilles

ikke krav om korrekt språk. Tekster som har

vært publisert offentlig tidligere kan ikke

sendes inn til konkurransen. Innsamling

og oppbevaring av fortellingene vil bli en

del av prosjektet Arbeidsarven -

www.arbeidsarven.net

Frist for innsending: 15. oktober 2012.

Send beretningen og bilder som vedlegg

i e-post til postmaster@arbeidsarven.net

eller til Arbeidsarven, c/o Ingar Kaldal,

Institutt for historie og klassiske fag, NTNU,

N-7491 Trondheim.

Premie

Vinneren får reise til og deltakelse på et

seminar i regi av Bygdekvinnelaget.

Frist for

innsending:

15.oktober

2012.

Lurer du på noe

Ta kontakt med Bygdekvinnelaget

tlf. 22 05 48 17/ e-post:

ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no

eller Arbeidsarven på tlf.73596435/ e-post:

postmaster@arbeidsarven.net

Internasjonalt seminar – åpent for alle!

Kvinners rett til et liv uten sult og vold er tema for Bygdekvinnelagets internasjonale seminar 12.-13. oktober. Ta kontakt med

Ingrid Grene Henriksen på tlf. 22 05 48 17 for å høre om det fortsatt er plass. Det er lagt opp til et variert og spennende program.

Medlemmer får dekt hotell og mat. Delvis dekning av reise blir vurdert ut fra antall deltakere.

Ikke-medlemmer må betale hotell og reise. Middag fredag kveld og lunsj lørdag dekkes av Bygdekvinnelaget.

SIDE 26 I BYGDEKVINNER 03/2012


Aktuelt

Enklere å være

kursarrangør

Gav seterbok til

turglad dronning

Fjerde juli fylte dronning Sonja 75 år og flaggene vaiet

landet rundt! Norges Bygdekvinnelag sendte gratulasjoner

og Valldal bygdekvinnelags nye bok Til seters, setrar i

Norddal i gave.

I hilsenene til dronningen stod det: Norges Bygdekvinnelags 14 000

medlemmer fra Tana i nord til Lista i sør gratulerer vår kjære Dronning med

75-års dagen! Takk for den store innsatsen Dronningen daglig legger ned for

landet vårt! Med kjennskap til Dronningens interesse for norsk kultur, for

naturen landet rundt og spesielt fjellet, håper vi at vi treffer noen strenger hos

Dronningen med boken Til seters, setrar i Norddal.

Boken forteller historie som snart er borte om seterlivet, som også var en

viktig del av mange kvinners liv og arbeidsdag.

Valldal Bygdekvinnelag lanserte sin nye bok på seteren Klovset 17. juni i

forbindelse med markering av lagets 80-årsjubileum. Dronning Sonja har

to ganger besøkt Klovset og også skrevet i gjesteboken der. dette er med

i boken. Lanseringen ble en festdag til seters hvor mange deltok. Leder i

Norges Bygdekvinnelag, Kathrine

Kleveland, var også invitert og lot

seg imponere av boken.

Det er ei skattkiste av dei sjeldne

innbyggarane i Norddalsbygdene

her har fått, skriver Harald Kjølås

i sin anmeldelse av Seterboka i

Sunnmørposten.

Studieforbundet næring og samfunn er et

offentlig godkjent studieforbund som har til

formål å fremme arbeidet med folkeopplysning

og voksnes læring. I samarbeid med sine 80

medlemsorganisasjoner arbeider Studieforbundet

næring og samfunn for et godt opplæringstilbud

og høy studieaktivitet i hele landet. Da

med vekt på opplæring innenfor kultur og

tradisjon, helse og forebygging, bygdeutvikling,

landbruk, miljø, samfunn og organisasjon. Mer

informasjon på www.naeringogsamfunn.no

Nå er det enkelt å være kursarrangør

Papirarbeidet i forbindelse med kurstilskudd

er nå forenklet, det eneste du trenger å gjøre

er sende følgende til Studieforbundet næring

og samfunn:

Før kurs sender du inn studieplan og innmeldingsskjema(søknadsskjema).

Etter kurs sender du kun inn fullstendig utfylt

og signert fremmøteliste.

Ulike skjemaer og veiledninger finner du på

www.naeringogsamfunn.no,

eller du kan få dem tilsendt ved å kontakte

Studieforbundet næring og samfunn: e-post:

post@naeringogsamfunn.no , tlf: 22 05 48 30

Forsinkelser i utbetaling

av kurstilskudd

Studieforbundet næring og samfunn har

tekniske problemer i innkjøringen av det

nye kursregistreringsprogrammet. Dette

gir dessverre forsinkelser i behandling og

utbetaling av kurstilskudd. Vi ber dere om å ha

tålmodighet en stund til, for pengene kommer

selv om det tar tid. I mellomtiden er det bare å

fortsette å planlegge og arrangere nye kurs.

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 27


Aktuelt

Over hundre jenter har meldt seg inn i Bygdekvinnelaget

via nettsidene uten at de har blitt vervet.

Kate A. Furøy er et eksempel på det. Hun

traff på to hyggelige damer fra Vestby bygdekvinnelag

på en bygdedag i Vestby, sammen

med andre organisasjoner. De hadde fortalt

om aktivitetene og hobbykveldene, og hva

det lokale laget var opptatt av.

- Dette så jeg som en god mulighet til å bli

kjent med både området - og folket rundt

meg, og mener bestemt at bygdekvinnelag

må være en god arena for damer og

spesielt for de uten barn.

Rita Granum fra Eidsvoll bygdekvinnelag

har akkurat kjøpt seg gård. Hun søkte og leita

etter nettverk og fant Norges Bygdekvinnelag.

- Alt er nytt, men håpet er at dette er

plassen jeg kan høste erfaringer og lære

om gards- og bygdelivet, sier hun .

Bygdekvinnelaget

har appell

Takk for en svært god verveinnsats! Vi har

nå 34 flere nye medlemmer enn hva vi

hadde på samme tid i fjor. Og har totalt

510 nyregistrerte medlemmer. I tillegg er

301 flere som velger å fortsette medlemskapet

sitt i Bygdekvinnelaget sammenlignet

med fjoråret. Dette er et tegn på at aktivitetene

og miljøet i bygdekvinnelagene har

appell. Bygdekvinnelagets nettside fostrer

også nye medlemmer. Opp mot et

hundretall jenter har meldt seg inn i bygdekvinnelaget

uten å være direkte vervet av

noen. For noen er det tilbudene, de

konkrete medlemsfordelene som

fenger, andre søker nettverk

etter at de har flyttet til en bygd.

Det samme sier Aase Kari Brennvall som også

nylig har kjøpt seg småbruk på Roa og har

meldt seg inn i Vestre-Gran bygdekvinnelag.

- Jeg ville treffe mer folk, utveksle nyttige

erfaringer og komme inn i et hyggelig og

lærerikt miljø.

Buskerud leder

verveaksjonen så langt

Verveaksjonen i år gir spaopphold til beste

verver. Laget som har størst prosentvis økning

og/eller har vervet flest medlemmer får 5000

kr. Så langt er Buskerud i tet, etterfulgt

av Rogaland og Oppland.

Lykke til!

Marie Aaslie

Er du opptatt av å bevare norske

mattradisjoner og levende bygder

Registrer deg på våre nettsider

www.bygdekvinnelaget.no eller

ring 22 05 48 15

Bli medlem i Norges

Bygdekvinnelag!

SIDE 28 I BYGDEKVINNER 03/2012


Tekst: Tove M. Bolstad l Juridisk hjelpetelefon

Tove M. Bolstad er rådgiver

for den juridiske hjelpetelefonen som

Norges Bygdekvinnelag tilbyr sine

medlemmer. Tove er pensjonist, men

har jobbet som distriktskvinneforsker

ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt

på Fosser i Aurskog-Høland.

Hva skal skje

med det som er

etter oss

Mange foreldre har levd

nøysomt og i den tradisjonen

at de ønsker å legge til rette

for at neste generasjon skal

få det bedre enn de selv hadde det. Det de

har spart opp vil de skal komme barna tilgode

på en rettferdig måte. Foreldre vil at

det skal være fred og harmoni. De bekymrer

seg, for de ser at barn, og deres ektefeller

og samboere kan ha interesser som fører

til splid innen familiene når arveoppgjøret

kommer. Det lurt å tenke igjennom situasjonen

sin både for når en blir alene og for

når begge faller fra.

Når du mister mannen din, kan du ta over

hele boet uten å dele ut farsarv til barna,

forutsatt at dere bare har felles barn. Hadde

mannen din barn før dere giftet dere (eller

senere) kan barna hans kreve å få farsarven

utbetalt når han dør. De kan også velge å

la deg sitte med boet uskiftet.

Hvis det blir skifte, skal den felles formuen

deles etter ekteskapsreglene først, slik at

du beholder din part av dette. Deretter

arver du en fjerdedel av mannens formue.

Er formuen liten kan du ha rett til alt, men

da må formuen hans være mindre enn 4

ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Barna kalles livsarvinger. De er de nærmeste

til å arve foreldrene. Hvis begge foreldrene

er døde arver barna hver sin like del av

formuen. To tredjedeler av formuen skal

gå til barna. Det kalles pliktdelsarv. Den

siste tredjedelen kan dere selv bestemme

over. Pliktdelsarven er aldri større enn

1.000.000 kroner til hvert av barna. Har

foreldrene større formue, har de frihet til å

disponere resten av arven slik de vil.

Bestemmer dere at noen andre skal arve

eller dere vil dele den frie tredjedelen på

annen måte enn helt likt mellom barna,

så må dere skrive det i et testamente. Det

gjelder strenge regler for hvordan et testament

skal settes opp. Blir ikke de reglene

fulgt, er testamentet ugyldig og skiftet må

foregå etter lovens regler. Derfor er det lurt

å bruke advokat til å hjelpe dere med dette.

Noen ønsker å gi barna sine arv på forskudd.

For arv gjelder likhetsprinsippet. Det fulle

oppgjøret skjer på skiftet etter foreldrene.

Hvis dere derimot ønsker å gi barna gaver,

det ene trenger kanskje mer enn de andre,

så kan dere fritt gjøre det uten hensyn til

de andre barna. For gaver gjelder ikke noe

likhetskrav, selv om mange tror det er slik.

Og siden det er en vanlig, men misforstått

oppfatning, kan dette bli konfliktstoff i

mange familier. Det kan være nyttig å sette

seg inn i disse rettsprinsippene både for

gamle og unge.

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid

Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom,

uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring rådgiver Tove

§M. Bolstad på tlf. 92 26 12 40, hun kan gi råd om hvordan du bør gå videre med saken.

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 29


Bygdekvinnelaget åpner bygda l Tekst: Ingrid Grene Henriksen

Folk skaper

bygda

Korleis har folk det i bygda di i 2012 Korleis er det om 20, 30, 40 år Dette er spørsmål som forskarar,

politikarar og samfunnsdebattantar tek føre seg når dei planlegg. Korleis er det i bygdekvinnelaget

ditt i 2012 – og om 20, 30, 40 år Det bør medlemmar i Bygdekvinnelaget tenke på.

Framtidslaget

Bygda i framtida er nok ikkje som i dag. Men ho er der. Bygdekvinnelaget

er nok heller ikkje som i dag. Men laget er sjølsagt ein del av

framtidsbygda. Kva gjer vi for å bidra til at laget har ein funksjon

som møteplass for kvinner i bygda også i framtida – for dei som

har budd der lenge og dei som har kome seinare Dette kan vere

spørsmål som er verd å drøfte på årsmøtet i lokallaget denne hausten.

Ein ressursperson kan halde foredrag, årsmøtet kan drøfte temaet –

og så endar det opp i konkrete tiltak på arbeidsplanen! Eller kva med

å arrangere eit ope temamøte om framtida i bygda der ordføraren

og politikarane kan få innspel frå fagfolk og bygdefolk. Det er vi

som skaper bygda, m.a. med orda vi brukar om heimplassen og

korleis vi tek i mot dei nye som kjem. Det er vi som medlemmar

som kan og bør kome med innspel til styret for å vere med å

forme framtidas Bygdekvinnelag.

Eit lokallag i Oppland arrangerte myldrekveld for å få innspel til

kva som kunne gjerast i samband med prosjektet Bygdekvinnelaget

opnar bygda. - Innspill og tanker fra 24 personer er en god start!,

stod i meldinga vi fekk.

- Laget vårt har allerede laget visjoner og mål, men mye gjenstår.

Grendekvinnene har blitt mer engasjerte i for å ønske nye

innflyttere i bygda velkommen, skriv eit anna lag.

Bygdekvinnelaget – viktig i bygda

Sjølv om prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda går mot slutten,

Bygdekvinnelaget framleis bidra til at alle i bygda er med på å

skape ei opnare, rausare og meir inkluderande bygd i møte med

tilflyttarar frå inn- og utland. Gjennom prosjektet er det lagt eit

godt grunnlag for framtida. Fylkes- og lokallag har gjennomført

kreative møte og aktivitetar som har inkludert både fastbuande

og tilflyttarar. Dette kan du lese om i Bygdekvinner og på

Idébanken på nettsidene til Bygdekvinnelaget.

Kva skjer

På årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag vart det vist ein biletkavalkade

med glimt frå nokre få av tiltaka i samband med prosjektet. Det var

alt frå middagservering i samarbeid med eit hotell til bakst med

mange nasjonalitetar til serviettbretting på mange vis. Det var ingen

grenser for kreativiteten da ”gamle” og nye i bygda møttest og vart kjent.

Vi les på lokallagas nettsider om blåbærturar, seterturar, hagemøte,

hattemøte, bakedagar og bygdevandring … Då lurar vi litt på;

får nye i bygda ein invitasjon til å bli med eller er det berre for

medlemmar Slike turar og møte er eit ypperleg høve til å invitere

og bli kjent med nye – og kven veit – kanskje blir dei med i laget

etter kvart. Og så er det så hyggeleg å bli spurt!

Vi lurar også litt på om det har skjedd mykje lokalt som vi ikkje har

fanga opp eller som ikkje er rapportert til Idébanken. Vi vil gjerne

få høyre om alt, for ved utgangen av november skal sluttrapporten

om prosjektet vere klar. Send inn tekst og bilete, og etterlys om

ikkje ”ditt” arrangement kjem inn i Idébanken etter kvart.

Lykke til med innspurten i prosjektet

Bygdekvinnelaget opnar bygda!

SIDE 30 I BYGDEKVINNER 03/2012


Bygdekvinnelaget åpner bygda

Vi trivst best

Det er tradisjon i mange lag å synge. Ved starten av prosjektperioden skreiv

Kirsten Inga Kamrud, ordkunstnar og tidlegare styremedlem i Norges Bygdekvinnelag,

songen Vi trivst best i opne bygder. Det er ein flott song som kan brukast ofte!

Å ta i mot

med opne sinn

skal bli den

nye trend!

Vi trivst best i opne bygder! (Mel.: Jag trivs best i øppna landskap)

Vi trivst best i opne bygder, der menneska vil bu.

Om bygda skal fungere slik, då trengst nok eg og du.

Vi må jage bygdetvilen og vise at vi kan!

Når vi tek eit tak i same lei, då går allting an!

Vi kvinner både vil og tør, med kvinnestyrke skal det gå

å skape liv og framtidstru i kvar ein krok og krå.

Vi trivst best i opne bygder, der menneska vil bu.

Vi trivst best der tankar myldrar, og alle kan få luft.

Idear må få yngle fritt i strid med all fornuft!

Vi skal smile mot kvarandre og rekke fram ei hand.

Om kanskje du var ukjent før, så kan vi knytte band.

For bygda den skal opne for einkvar som kjem og vil slå rot.

Her er det plass for mange fleir med kraft og kvinnemot.

Vi trivst best der tankar myldrar, og alle kan få luft.

Vi trivst best der nye kvinner blir tatt i mot med glød.

Om ikkje det kjem nytt i blant, blir bygda tom og død.

Du skal finne fram til alle som kjem til inste grend.

Å ta imot med opne sinn skal bli den nye trend!

Ei bygdekvinne sørgjer for at alle har det dei skal ha.

Når bygda blømer frisk og sprek då blir du stolt og glad!

Vi trivst best der nye kvinner blir tatt i mot med glød.

Vi trivst best i opne bygder i heile Norges land!

Då har alle kvinner gjort ein jobb over all forstand!

Vi trivst best når alle prøver og tenkjer at dei vil.

Då skal ingen grenser stenge for kva vi kan få til!

For kvar ei kvinne, kvar ein mann, skal passe på at livet gror

i bygda si der alle kan få sette eigne spor.

Vi trivst best i opne bygder i heile Norges land!

Kirsten Inga Kamrud, 2010

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 31


livsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv

LOKOMOTIV MEDIA

Medlemsfordel

for medlemmer

av NBK!

Dyr som

trives

gir bedre

inntjening.

Det er sunt bondevett

30%

Reime forkasse, effektiv foring av sau.

raBatt!

Tlf. 51 79 19 00 • www.reimeagri.no

Foto: Kari Finngaard

Temamøte 25.11.

- Vold i nære relasjoner

7

utgaver

i året!

Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du 30 % løpende

rabatt på Lev Landlig så lenge du er medlem. Du betaler kun

293 kr for 1 års abonnement (7 utg.), ordinær pris er 419 kr.

Lev Landlig kan også kjøpes i løssalg for 69 kr pr blad. Du

sparer hele 190 kr i forhold til å kjøpe bladet i butikken. Som

abonnent får du bladet rett hjem i postkassen før det kommer

i salg i butikken! Velkommen som leser!

Bli abonnent i dag!

Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig

interiør, inspirerende boliger og spennende reisetips. Videre

får du mange gode og enkle matoppskrifter, og egne temasider

om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du drømme deg

bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang.

Mer informasjon finner du på bygdekvinnelaget.no

Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41

eller e-post: abonnement@tunmedia.no.

Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig.

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner og oppfordrer

alle kommuner om å utarbeide og vedta en lokal plan. Er

dette gjort i din kommune I forbindelse med 25. november

– Dagen mot vold mot kvinner - kan bygdekvinnelaget arrangere

et åpent temamøte der ordfører og politikere inviteres

til å si noe om hva som er gjort eller skal gjøres med saken.

Regjeringens handlingsplan finnes på www.regjeringen.no

Opplev kvinnefellesskap

i India

Hvert tredje år arrangeres verdenskonferanse i den

verdensomspennende bygdekvinneorganisasjonen

ACWW – Associated Country Women of the World. I

2013 har du muligheten til å oppleve dette i Chennai i

India fra 23.september til 5.oktober. Det arbeides nå med

organisering av felles reise fra Norge. Bli med!

Som medlem i Norges Bygdekvinnelag er du en av de ca.

9 millioner ACWW-medlemmene. Noen av disse kan du

møte i India. Du kan lese mer om verdenskonferansen

på www.acww.org.uk Ta kontakt

innen 1. desember for å sette deg

på en uforpliktende liste:

ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no

eller på 22 05 48 17.


Lunsjboks på 10 minutter

Siv Eide og Kjersti Brinch Lund

Fagkonsulent: Ernæringsfysiolog Lise von Krogh

Cappelen Damm

Boktipset!

God lunsj!

En sunn og god lunsj øker konsentrasjonen og gir barna energi gjennom hele dagen i barnehage

og skole. I boka Lunsjboks får voksne og barn gode råd og inspirasjon til hvordan lunsjen kan

bli spennende, sunn og fargerik. Her er det enkle oppskrifter som alle kan få til på kort tid. Det

brukes rene råvarer og alle ingrediensene er lette å få tak i.

I boka er det egne kapitler om hva du alltid bør ha i skapet, hva som trengs av utstyr/bokser, hvordan

du kan lykkes, samt oppskrifter på søndagsbakst, yoghurter, dipper, dressinger, smoothier og juicer.

Det er gode idéer til hva som kan legges i lunsjboksen, hva som kan kombineres av ingredienser,

frukter, middagsrester osv.

Hekling og hakking til kjøkkenet

Tove Fevang - Cappelen Damm,

Det er i tiden å lage små særegne ting, både

til seg selv og som gaver. Boka Hekling og

hakking inspirerer til å lage noe som kan

brukes heller enn å bli puttet inn i skuffer

og skap – slikt som grytekluter, kluter,

kuvertbrikker og håndklær.

Inspirasjonen til oppskriftene i denne boken

er hentet fra gamle grytekluter funnet i skuffer

og skap hos forfatterens familie og venner.

Her bugner det av ideer, og det er morsomt

å se igjen grytekluter fra ”før i verden” da en

gryteklut med rose var pynt på kjøkkenet

samtidig som den var et praktisk hjelpemiddel.

Boken har gode forklaringer med trinn-fortrinnbilder

som viser alt fra å hekle luftmaske

til opphøyet stav Hakketeknikken og dens

muligheter er også grundig vist. Her kan selv

den som ikke har heklet eller hakket tidligere

finne ut av hvordan det gjøres – enten en

velger å lage noe tradisjonelt, noe blått til lyst,

med fokus på fargeglede, noe moderne eller

med kontraster.

Maktens kvinner

Verdens kvinnelige presidenter og statsministre 1960-2010.

Torild Skard - Universitetsforlaget

Det politiske lederskapet over hele verden er og

har alltid vært dominert av menn. Hva har skjedd

når mønsteret brytes, og den valgte eller utpekte

statslederen er en kvinne Har samfunnets normer

endret seg, levestandarden blitt bedre, politikken

blitt mer representativ Hvorfor har noen kvinner

engasjert seg i en tøff politisk mannsverden, og

hvordan har de kommet helt til topps Og når det

er en kvinne og ikke en mann som er toppleder,

spiller det noen rolle for beslutningene som blir

tatt, og politikken som føres

Torild Skard har i denne boka tatt for seg alle

kvinnelige statslederne i FNs medlemsland

etter 2. verdenskrig. Disse presenteres med

sideblikk til utviklingen politisk, økonomisk,

sosialt og kulturelt i disse tiårene internasjonalt

og regionalt så vel som nasjonalt. Familien,

oppvekst og levnetsløp blir beskrevet sammen

med begivenhetene som førte til at de ble

statsledere. Hva fikk de kvinnelige lederne

gjort Fungerte de i hovedsak som mennene de

var omgitt av, eller gjorde de noe som forandret

forholdene for kvinner i samfunnet

Boka tegner et nyansert bilde, og stiller spørsmål

som går lenger enn til enkle stereotypier. Boken

anbefales!

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 33


La sparepengene dine vokse

Det er med penger som med planter, de spirer og gror bedre med litt omsorg og pleie. Hos oss får du god rente

fra første krone på sparekontoen, og vi har ulike former for fondssparing hvis du tenker mer langsiktig.

Vi kan hjelpe deg å ta de rette valgene for at dine sparemidler skal vokse.

Snakk med oss på 23 00 08 00, eller besøk Landkredittbank.no

SIDE 34 I BYGDEKVINNER 03/2012


Tekst: Kirsten Inga Kamrud l Kvinneliv

Takk!

T

akk for at eg kan

stå opp i eit varmt

hus og eta ein god

frokost. Takk for at eg kan kle på meg

nasjonaldrakt og gå ut i eit fritt land. Takk

for at eg høyrer lyden av eit musikkorps i

det fjerne. Takk for at nokon brukar fritida

si på å spela slik at eg kan høyre det. Takk

for at eg kan gå dit eg vil, takk for at eg kan gå!

Takk for at eg kan veksle hyggelege ord med

naboar og bygdefolk. Takk for at vi har

humor og humør til å fleipe med iskaldt

regn og nokre få stakkarslege varmegrader.

Takk for ei kykje som står her og fortel om

historia bakover. Takk for at eg kan tenke

på bestemor mi, oldemor mi og alle andre

i slekta før meg som har gått inn i dette

gudshuset i høgtid og helg. Takk for at eg

kan tru slik eg vil på kva eg vil utan å bli

straffa for det.

Takk for å kunne sitte i kyrkjebenken og

kvile føtene. Takk for å kunne synge saman

dei gamle, gode salmene. Takk for fellesskapet.

Takk for at det sit gamle koner,

små jenter, stramme karar og gutepjokkar

saman på benkene i kyrkja vår. Takk for

at nokon kviskrar litt og vrir seg, mistar

flagget i golvet og må på do slik at vi kan

tenkje at barn er barn. Takk for at det finst

foreldre som tek med barna sine i kyrkja

for å få litt vidare horisont over fred og

friheit og fedreland. Takk for at nokon

gidd å vidareføre tradisjonar.

Takk for at det er pynta fint på gravene på

kyrkjegarden. Takk for at det er rydda og

renska langs vegen, at søppelet er plukka

opp og fjerna. Takk for at det regnar, utan

regn ville vi ikkje kunne leve. Takk for at

det finst ulltøy slik at ein kan vera varm

sjølv om isvatnet trenger inn gjennom

bunadskoa. Takk for at eg har sko.

Takk for at det finst ungar som held i flagget

med kalde fingrar, ropar hurra og smiler i

klissvåte regnjakker der dei traskar gjennom

regnpyttane.. Takk for at det finst eldre

folk som ikkje har barn eller barnebarn,

men som likevel er med på 17. maifeiringa

i bygda si. Takk for at det kan sitte unge

og gamle, ukjente og kjente, tilflyttarar og

odelsbønder, bestemødre og raudruss i

same sal og føle seg heime. Takk for at ein

kan møte kjente, få ein klem, gje eit smil,

Takk for at det finst ungar som står og syng

vakre sangar med sarte, klare stemmer.

Takk for at det finst sangar som gir oss tru

på livet og framtida. Takk for at det finst

varme og mat. Takk for at nokon har baka

kaker, kokt kaffe, pynta, ordna til leiker

for barna. Takk for at nokon har sydd

bunadar, strikka sokkar og smidd søljer så

vi kan pynte oss.

Takk for at ein har familie. Takk for at det

finst små barnebarn i liten bunad og med

trinne leggar i kvit strømpebukse. Takk for

ein mann som kan stryke bunadsskjorter.

Takk for at det finst søner som kan grille

og svigerdøtre som bakar brød. Takk for

at det finst god mat og vin på eit bord med

hyggelege menneske rundt.

Takk for at det finst fjordar og jorder og

fjell. Takk for at regnet minkar og til slutt

stoppar heilt. Takk for solglitter på vatnet

og klar himmel. Takk for ei småjente i rosa

pysj som ligg fredeleg i ei seng. Takk for

mørket som kjem sakte listande. Takk for

ein kvit foss som fyller bygda med lyden

av vår. Takk for eit trygt liv i fred. Takk for

at ein kan legge seg i ei god og varm seng.

Takk for ein fin dag.

Skrive på kvelden 17. mai 2012

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 35


Pensjon

Når ønsker du å

pensjonere deg

Pensjonstilværelsen gir frihet, men også en betydelig reduksjon

i inntekt. Mange av oss skal leve i 20 år, kanskje mer, som

pensjonister. Og selv om pensjonsreformen gir stor frihet,

legger den også noen økonomiske rammer som det er viktig å

kjenne til før man går av med pensjon.

Fleksibel alderspensjon

Det norske pensjonssystemet har gjennomgått

en stor reform de siste årene, og innføres

gradvis i årene som kommer. En av de

viktigste endringene i forhold til det nye

regelverket som trådte i kraft 1. januar

2011, er at man får større fleksibilitet i

forhold til uttak av pensjon og arbeid.

Ønsker du å kombinere

arbeid og pensjon

Det har du mulighet til ved at du kan ta ut

alderspensjon og samtidig være i jobb.

Alderspensjon fra Folketrygden

Du kan starte uttak av alderspensjon fra

Folketrygden fra fylte 62 år hvis du har

høy nok opptjening. Opptjeningen må

tilsvare minste pensjonsnivå ved 67 år,

som du kan få ved henvendelse til NAV

når du nærmer deg pensjonsalder.

Du kan ta ut full alderspensjon eller en

prosentandel: 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %.

All opptjening av alderspensjon samles i

den enkeltes pensjonsbeholdning. Årlig

pensjon beregnes ved å dele denne på

hvor lang tid det forventes at du skal leve.

Pensjon fra arbeidsgivere

Har du oppsparte pensjonsordninger fra

tidligere arbeidsgivere Disse kan du også

få utbetalt fra 62 år om du ønsker. Fripolise

og pensjonskapitalbevis er oppspart pensjon

fra tidligere arbeidsgiver. Det vil si at du får

en ekstra utbetaling når du blir pensjonist.

Hvis du har jobbet flere steder har du

sannsynligvis én eller flere pensjonsordninger

fra tidligere arbeidsgivere. Det er enkelt å

flytte pensjonskapitalbevis til Gjensidige.

Vi slår sammen avtalene slik at du får god

oversikt samtidig som du sparer kostnader.

Spart til egen pensjon

Egne oppsparte pensjonsordninger (IPA) kan

du få utbetalt fra 64 år. Det er enkelt å flytte

disse til Gjensidige slik at du har alle pensjonsordningene

samlet på ett sted. Du kan

også starte pensjonssparing i Gjensidige nå.

Har du AFP i offentlig sektor

Dette er en tidligpensjonsordning for aldersgruppa

62-67 år og som du må fratre helt

eller delvis før fylte 67 år for å nyte godt

av. I offentlig sektor utbetales denne kun

til 67 år. Du må være ansatt i stat eller

kommune for å få AFP i offentlig sektor.

Har du AFP i privat sektor

Dette er en livsvarig gode som kommer i

tillegg til pensjonen fra Folketrygden og

tjenestepensjon. Pensjonen avkortes ikke

for annen inntekt og forutsetter heller ikke

at du fratrer før 67 år. Mange private bedrifter

har AFP så dette må du sjekke hos din

arbeidsgiver. Du må blant annet ha vært

ansatt de siste 9 årene for å få rett til denne

ordningen, så sjekk om du har AFP før du

eventuelt bytter jobb når du er i 50-årene.

Få oversikt over

hva du får i pensjon

Du får en oversikt over hva du har opparbeidet

deg i alderspensjon fra Folketrygden

samt fra tidligere og nåværende arbeidsgivere

ved å gå inn på www.norskpensjon.no.

Bruk bankID eller MinID.

Det er viktig å starte planleggingen av den

økonomiske siden ved pensjonisttilværelsen

tidlig. Det er din egen sparing som kan gi

økonomisk frihet til å leve livet som du

ønsker, enten du ønsker å reise, drive med

andre hobbyer eller kanskje vil være til

støtte for barn og barnebarn.

Ingen av oss er like, derfor har vi også

forskjellige behov som trenger ulike løsninger.

Gjensidiges rådgivere kan hjelpe deg med

planleggingen. Du får et godt overblikk

over forventet pensjon og forslag til gode,

skreddersydde løsninger tilpasset ditt behov.

Spør du oss om råd, kan du føle deg trygg

på å bli møtt av mennesker som har høy

kunnskap om de ulike delene i din privatøkonomi.

Dermed kan vi skreddersy

løsninger ut fra dine behov og ønsker.

Dine pensjonsordninger i Gjensidige

finner du på gjensidige.no/Din side.

Tove Nordlie

Produktsjef Gjensidige

SIDE 36 I BYGDEKVINNER 03/2012


Tekst : Sigrun Farstad Gregori

l Landlige Medlemsverving reisemål

Storhavet

ønsker deg velkommen!

Unik natur, god mat, behagelig overnatting og muligheter for

store naturopplevelser til alle årstider. Hustadvika Gjestegård

kan tilby mye ute i havgapet mellom Molde og Kristiansund.

Hustadvika er et åpent havstykke

utenfor Fræna i Møre og Romsdal, det

regnes som et av de farligste langs norskekysten

og flere skip har forlist her. Hustadvika

Gjestegård på Storholmene ligger i nærheten

av Atlanterhavsveien. Stedet har utmerkede

fasiliteter for å holde kurs, møter, selskaper

eller for å feriere med venner eller familie.

17 hotellrom, 14 hytter, kurs- og selskapslokaler

står til disposisjon.

Aktiviter

Ved Hustadvika ligger forholdene til rette

for krabbefiske, havfiske, havrafting og

dykking. Å fiske måltidet selv er en særegen

opplevelse. Drar man på havfiske kan man

oppleve det store nappet og kanskje få stor-

fisken på land. Det er mye rart som gjemmer

seg på de store havdyp. Gjestegården har

øl og hvitvin til dem som ønsker det etter

endt fisketur.

Hvilke aktiviteter man velger avhenger av

budsjett og ønsker. Gjestegården skilter

med skreddersydde opplegg.

Hustadvika går for å være et av verdens beste

områder for sportsdykking. Klart vann, rik

undervannsfauna og spennende skipsvrak

er elementer som har gitt området dette

ryktet. Stedet tilbyr også snorkling for

dem som ikke er proffe dykkere, men som

ønsker å få et innblikk i den fantastiske

verden som åpner seg under havflaten.

Havrafting er en annen populær aktivitet.

Her får deltakerne på seg flytedrakter og

blir tatt med ut i all slags vær. Båtførerne

avpasser fart og spenningsnivå etter vær,

vind og passasjerens sikkerhet og ønsker.

Valget står mellom fart og spenning i ville

naturkrefter, slalåm mellom holmer og

skjær eller en kosetur på havet.

Classic Norway

Hustadvika Gjestegård er en del av selskapet

Classic Norway som har ni hotell i Møre og

Romsdal. Møre og Romsdal er som skapt

for oppdagelsesreiser. De tre største byene

Kristiansund, Molde og Ålesund har hver

sine særpreg og er også et godt utgangspunkt

for dagsutflukter eller lengre turer til fjord

og fjell, kyst og hav: Fra den storslåtte fjord-,

og fjellverdenen ved Geirangerfjorden,

Ørnevegen, Trollstigen, og Trollveggen er

det bare kort vei til kystperler som Ona, Bud,

Hustadvika og Atlanterhavsvegen.

Hustadvika Gjestegård: Storholmen, 6444 Farstad • Tel. +47 71 26 47 00 • E-post: post@hustadvika.no

Web: http://www.classicnorway.no/Default.aspxmenu=18

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 37


Butikken

For flere produkter og

gratismateriell, se

bygdekvinnelaget.no

Bordflagg m/logo

m stang Kr. 350,-

NBK-nål

Svart/platina

stor Kr. 175,-

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,-

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 150,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

Nyheter!

Farger liten

Kr. 150,-

Svart/ platina

liten Kr. 150,-

Reise/håndbagasjeveske (str. 67,5x40x70cm)

Rød Kr. 170,- Blå Kr. 170,- Toalettveske m/logo, rød Kr. 160,-

Nyhet!

Tilbud

Kopp m/silikonlokk

Sagaform m/logo Kr. 150,- Pakke m/ 2 linhåndkler Kr. 195,-

Sekk m/ logo Kr. 299,-

Reisesett Kr. 130,- Skrivemappe m/ logo Kr. 195,-

Minnepenn 4GB Kr. 225,-

Bestilling av varer (Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid)

Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: post@bygdekvinnelaget.no

Navn:

Gateadresse: Postnr.: Poststed:

Telefon:

E-post:


Kontaktopplysninger

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet

MATkultur. Tidsfrist: 18. oktober

Hvem er hvem i styret:

Leder

Kathrine Kleveland

Bergan

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand

Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162

E-post: kathrine.kleveland@me.com

Nestleder og leder i Internasjonalt utvalg

Siri Bruem

Bruem, 7711 Steinkjer

Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376

E-post: siri@bruem.net og sib@fmnt.no

Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold

Leder i Organisasjonsutvalg

Ellen Krageberg

Klomsteinroveien 41, 2836 Biri

Tlf. 91142611

E-post: ellen@krageberg.no

Sone: Nordland, Troms og Finnmark

Leder i Kultur- og bygdepolitisk utvalg

Margunn Nedrebø

Nevland, 4330 Ålgård

Tlf. 977 54 664

E-post: perne@hesbynett.no

Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og

Hordaland

Leder i Kvinnepolitisk utvalg

Solveig Homstvedt

Havnåsveien133, 1850 Mysen

Tlf. 69 89 55 48 / 951 34 633

E-post: solveig.homstvedt@online.no

Sone: Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Leder i Mat- og miljøutvalg

Tove H. Mosti Berg

Nordnes, 8255 Røkland

Telefon: 75 91 71 8/ 962 33 031

E-post: tovemoberg@yahoo.no

Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og

Møre og Romsdal

Styremedlem

Solveig Linge Stakkestad

6210 Valldal

Tlf. 70 25 75 97/ 958 56 643

E-post: solveig@linge.bz

Sone: Akershus, Østfold og Hedmark

1. varamedlem

Kristin Råmunddal

3848 Morgedal

Tlf. 35 05 41 35 / 905 73 349

E-post: kristinr@morgedal.no

Representant for Norges

Bygdeungdomslag

Annette Lindahl Raakil

Vardeveien 81

1655 Sellebakk

Tlf. 906 83 299

E-post: annetteraakil@hotmail.com

Representant for Norges Bondelag

Synne Vahl Rogn

Brekke Gård - Åby

3990 Stathelle

Tlf. 908 74 624

E-post: synne@kulturlandskapet.no

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner

Ring 22 05 48 15 og meld fra!

03/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 39


Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Regnvejrsdag i november

Jeg vil male dagen blå

med en solskinsstribe på

vælge lyset frem for skyggen

gi’ mig selvet puf i ryggen

tro på alting, selv på lykken

jeg vil male dagen blå.

Jeg vil male dagen gul

solen som en sommerfugl

sætter sig på mine hænder

alle regnvejrsdage ender

der står ’maj’ på min kaldender

jeg vil male dagen gul.

Jeg vil male dagen rød

med den sidste roses glød

jeg vil plukke kantareller

løvetand og brændenælder

leve i det nu, der gælder

jeg vil male dagen rød.

Jeg vil male dagen grøn

dyb og kølig - flaskegrøn

sætte tændte lys i stager

glemme rynker, dobbelthager

håbe på mit spejl bedrager

jeg vil male dagen grøn.

Jeg vil male dagen hvid

nu hvor det er ulvetid

købe franske anemoner

for de sidste tyve kroner

lytte til Vivaldis toner

jeg vil male dagen hvid.

Jeg vil male dagen lys

strege ud og sætte kryds

jeg har tusind ting at gøre

klokken elleve-femogfyrre

blev november hængt til tørre

jeg vil male dagen lys.

Ebba Munk Pedersen

More magazines by this user
Similar magazines