Miljø og helse i skolen (pdf) - Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn

innemiljo.net

Miljø og helse i skolen (pdf) - Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn

Veileder kortversjon

Miljø og helse i skolen

Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Høringsforslag for skolevirksomheter (dat. 5.04.2013)

IS-XXXX


Heftets tittel:

Miljø og helse i skolen

Utgitt:

Publikasjonsnummer:

[måned/år, eks. xx/xxxx]

IS-2073

[fås av Trykksaksteamet, tlf. 24 16 33 68]

ISBN-nr. [xx-xxxx-xxx-x] [fås av Trykksaksteamet]

Utgitt av:

Kontakt:

Postadresse:

Besøksadresse:

Helsedirektoratet

[Avdeling]

Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo

Universitetsgata 2, Oslo

Tlf.: 810 20 050

Faks: 24 16 30 01

www.helsedirektoratet.no

Heftet kan bestilles hos:

Forfattere:

Illustrasjon:

Utgitt i samarbeid med:

Helsedirektoratet

v/ Trykksaksekspedisjonen

e-post: trykksak@helsedir.no

Tlf.: 24 16 33 68

Faks: 24 16 33 69

Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-[xxxx]

[Fornavn Etternavn]

[Fornavn Etternavn]

[Fornavn Etternavn]

Lars Blomberg

Colourbox

Arbeidstilsynet

Utdanningsdirektoratet

Forum for miljø og helse


3

Innhold

Forord/innledning4

§ 1. Formål 6

§ 2. Virkeområde 7

§ 3. Definisjoner8

§ 4. Ansvar. Internkontroll 9

§ 5. Opplysnings- og informasjonsplikt10

§ 6. Krav om godkjenning 11

§ 7. Generelle krav14

§ 8. Beliggenhet 15

§ 9. Utforming og innredning16

§ 10. Muligheter for aktivitet og hvile mv18

§ 11. Måltid19

§ 12. Psykososiale forhold20

§ 13. Rengjøring og vedlikehold22

§ 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap24

§ 15. Førstehjelp26

§ 16. Tilrettelegging basert på opplysninger

om helseforhold27

§ 17. Smittevern29

§ 18. Røyking31

§ 19. Inneklima/ luftkvalitet.32

§ 20. Belysning34

§ 21. Lydforhold35

§ 22. Drikkevann36

§ 23. Sanitære forhold37

§ 24. Avfallshåndtering38

§ 25. Tilsyn 39

§ 26. Virkemidler og dispensasjon41

§ 27. Klage 44

§ 28. Straff 46

§ 29. Ikrafttreden 46


4

Forord/innledning

Bakgrunn

Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager trådte i kraft 1.1

1996 (sist endret 3.9.2012). Fra 1.1. 2012 er hjemmelen for forskriften overført

til lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Ny kunnskap om miljøfaktorenes

påvirkning på barn og unges helse og trivsel i barnehage- og

skolemiljøet, endringer i annen aktuell lovgivning og nye driftsformer,

bygningstyper, mv, har skapt behov for en oppdatert, mer tidsmessig og

målrettet veiledning til personell som arbeider i og med disse virksomhetene.

Opplæringslovens § 9a-1 er en overordnet bestemmelse som gir alle elever i

grunnskole og videregående skole rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

som fremmer helse, trivsel og læring. Bestemmelsene i §§ 9a-1 til 9a - 4

overlapper bestemmelser i forskriften. Dette får betydning for saksbehandlingen

etter forskriften. Det er viktig at skoleeier, leder og tilsynsmyndighetene gjør

seg kjent med begge regelverkene.

Formål

Veilederen «Miljø og helse i skolen» (IS-2073) er ment å bidra til kvalitetsheving

av oppvekst- og læringsmiljøet for brukerne av skolen. Intensjonen

med veilederen er å gi et grunnlag for en mer enhetlig tolkning og etterlevelse

av krav i forskriften, herunder utøvelse av faglig skjønn hos personell og

myndigheter. Veilederen skal videre stimulere til en mer «føre var» arbeidsform

som kan sikre at hensynet til elevene blir ivaretatt allerede ved planlegging

av nye eller ved vesentlige endringer av eksisterende skoler.


5

Målgruppe

Veilederen retter seg primært mot skoleeiere, - ledere og annet personell med

ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av virksomhetene, men også mot

personell med ansvar og oppgaver for godkjenning av og tilsyn med barnehagene.

Innhold

Innholdet i veilederen er direkte relatert til de ulike bestemmelsene i forskriften.

Det er lagt vekt på å tydeliggjøre krav som MÅ være oppfylt, som representerer

minimumskrav overfor virksomhetene, og forhold som i tillegg BØR være på

plass, hvor det ligger muligheter for ytterligere kvalitetsforbedring av virksomhetene.

I tillegg kommer henvisninger og lenker til ytterligere informasjon. Beskrivelsen

av disse forholdene er imidlertid ikke uttømmende eller absolutte.

Det er videre fremhevet områder og temaer innen et systematisk folkehelsearbeid

hvor det vil være særlig viktig med styrking av samarbeid på tvers av

sektorer i kommunen, og med medvirkning fra brukerne. Dette vil spesielt

gjelde godkjenningsprosessen, gjennomføring og oppfølging av tilsyn, samt

dokumentasjon på bruk av kompetanse og organisering av arbeidet.

Det er valgt å begrense teksten til bare å omfatte råd og anbefalinger som anses

for å være av vesentlig betydning for skolevirksomheten. Disse er basert på mest

mulig eksakt viten, men også på praktiske og velprøvde erfaringer på de ulike

områdene/temaene. Flere av disse er hentet fra fagmiljøer utenfor helsesektoren.

Noen viktige henvisninger til sentralt lovverk og offentlige instanser er samlet

bakerst i dokumentet. En mer utførlig referanseliste til nyttige lenker på enkelttema

og et utvalg sjekklister vil finnes på nett.

Rettslig status

Innholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettslig

bindende for mottakerne, men kan inneholde referanser til bestemmelser og

beslutninger som er gitt med bindende virkning. I prinsippet er innholdet i

veilederen å anse som en samling anbefalinger og råd.

Det betyr imidlertid ikke at de anbefalinger og råd som gis i faglige veiledere er

uten enhver rettslig betydning. Veilederne beskriver ofte en praksis eller fremgangsmåte

som i følge Helsedirektoratet må anses å gjenspeile faglig forsvarlighet og god

praksis. Den som velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra veiledernes

anbefalinger, må være forberedt på å kunne dokumentere og begrunne sine valg.

Videre utvikling av veilederen

I betraktning av at det stadig vil skje endringer i forhold som kan berøre skolevirksomheten

(endringer i driftsformer, lovgivning, ny kunnskap om påvirk nings ­

faktorer, mv,) vil det være behov for et veiledningsverktøy som til enhver tid kan

være mest mulig oppdatert og tidsmessig relevant. Den elektroniske versjonen av

veilederen vil gi brukerne av denne et dynamisk verktøy som kan bidra til både

forsvarlig sikring og positiv utvikling av miljøet for elevene i skolen.


6

§ 1. Formål.

Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre

virksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og

miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.

§ 1. Formål

11

Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre

virksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige

forhold samt forebygger sykdom og skade.

Formålet med forskriften er å sikre at elevenes «arbeidsmiljø» ivaretas.

De ansatte vil være omfattet av arbeidsmiljøloven. Med «miljøet i skoler og

andre virksomheter som nevnt i § 2» menes miljøet både i innendørs arealer

og på uteområder som ligger på virksomhetens eiendom eller i umiddelbar

tilknytning til denne.

Formålsparagrafen understreker betydningen av at barn og unges arbeidsmiljø

på en aktiv måte skal virke positivt og fremmende på helse og trivsel og ikke

bare holde negative miljøeffekter i sjakk.

Dette er et overordnet og forebyggende prinsipp som godkjennings og tilsynsmyndigheten

skal legge til grunn ved saksbehandling etter forskriften.

Formålsparagrafen innebærer at helsefaglig kompetanse involveres sammen med

teknisk-, pedagogisk- og planfaglig kompetanse når skolen planlegges, drives

og vedlikeholdes.


7

§ 2. Virkeområde

Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging,

tilrettelegging og drift av:

1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn

med og omsorg for barn under skolepliktig alder når:

a) virksomheten er regelmessig, og

b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og

c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere

2. grunnskoler

3. videregående skoler

Forskriften gjelder for alle offentlige og private grunn- og videregående skoler.

Skolefritidsordningen faller inn under forskriftens virkeområde i den utstrekning

de drives som en integrert del av skolevirksomheten, selv om det ikke er et

opplæringstilbud. Det samme vil gjelde for elevhjem/internat. Forskriften gjelder

ikke der barn får opplæring i eget hjem.

Undervisningstilbud som ikke godkjennes etter denne forskriften, men som

omfattes av den generelle forskriften for miljørettet helsevern vedtatt 25.04.2003

jf. § 14 om meldeplikt for virksomheter:

• kulturskoler

• bibelskoler

• rene voksenopplæringstilbud

• fjernundervisning og kjøp av opplæringstjenester

• nettbasert undervisning, brevskoler m.m.

• fagskoler og folkehøyskoler

• undervisningstilbud på sykehus og andre institusjoner


8

§ 3. Definisjoner

I denne forskrift forstås med;

a) Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller

forskrift overholdes.

b) Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere

at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov

eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i

administrative prosedyrer.


9

§ 4. Ansvar.

Internkontroll

Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i

medhold av denne forskrift overholdes, og skal rette seg etter de pålegg

som kommunen til enhver tid gir.

Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem.

For både offentlige og private skoler vil ofte ansvaret for skolebyggene og for

selve driften av skolene være lagt til ulike enheter. Det er derfor viktig at disse

enhetene blir enige om en avklaring av roller og ansvar iht forskriftens bestemmelser.

Disse avklaringene må fremgå av internkontrollen.

En skole må forholde seg til mange ulike regelverk, og felles for mange av disse

er krav til internkontrollsystem. Internkontroll er et ledelsesansvar og en kontroll

skolen selv utfører og som dokumenterer at regelverk etterleves på en systematisk

måte. Skolen skal altså vite hva den skal gjøre, gjøre det, og etterpå kunne vise at

den har gjort det. Arbeidet med internkontrollen bør skje i samarbeid med de

ansatte, elever og foresatte gjennom skolens samarbeidsorganer. Størrelse og

omfang på internkontrollsystemet vil følge risiko ved virksomhetens beliggenhet,

utforming, organisering, anlegg, aktiviteter m.v. Krav til skriftlige rutiner vil

generelt gjelde der mangel på slik dokumentasjon kan ha negativ innvirkning på

elevenes arbeidsmiljø.

Hva må være på plass

• Det må være etablert et internkontrollsystem som ivaretar bestemmelsene

i forskriften på en systematisk måte

• Det må være foretatt en avklaring av roller og ansvar i henhold til

forskriftens bestemmelser mellom involverte enheter på skolen

Hva bør være på plass

• Alle regelverkskrav bør samles i ett internkontrollsystem

• Utarbeidelsen og regelmessig oppdatering av internkontrollsystemet

bør skje i samarbeid med de ansatte, elever og foresatte gjennom

skolens samarbeidsorganer


10

§ 5. Opplysningsog

informasjonsplikt

Leder av virksomheten plikter å legge frem de opplysninger som er

nødvendige for at kommunen skal kunne gjennomføre sine oppgaver

etter denne forskrift.

Leder av virksomhetens skal, med de begrensninger som følger av taushetsplikten,

sørge for at det uoppfordret gis relevant informasjon til foresatte og/eller elever

om forhold ved virksomheten som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Skolens leder er ansvarlig for at både tilsynsmyndighet, foresatte og/eller elever

uoppfordret informeres om forhold som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Dette er i samsvar med § 9 a-2 og § 9 a-3 i opplæringsloven. Skolen må utarbeide

rutiner for hvilke forhold dette kan gjelde. Eksempler kan være:

• Klager på inneklima.

• Ventilasjonsanlegg som ikke virker over tid.

• Utilfredsstillende renhold.

• Oppussingsarbeider som forårsaker støy, lukt eller

sikkerhetsmessige utfordringer.

• Forhold som kan forårsake smitte blant elever og ansatte.

• Utfordringer i det psykososiale miljøet.

• Manglende godkjenning eller funn av avvik etter tilsynsbesøk.

• Eksterne forhold som skolen selv ikke er ansvarlig for, f.eks. støyende

anleggsarbeider på nabotomten.

Dersom skolen av ulike årsaker ikke informerer foresatte og eller elever tilstrekkelig,

må tilsynsmyndigheten selv vurdere å gjøre det. Dette for å gi elevene mulighet

til å ivareta «sitt arbeidsmiljø».

Hva må være på plass

• Skolen må kunne dokumentere at de har rutiner som sikrer at

tilsynsmyndighet, foresatte og eller elever får nødvendig informasjon om

forhold ved skolen som kan ha negativ innvirkning på helsen

• Dokumentasjon for at opplysningsplikten til riktig instans (kommunen,

kommunelegen) blir varslet ved forhold som kan ha innvirkning på elevenes helse

Hva bør være på plass

• Det bør være et samarbeid mellom skolen og helsemyndigheten om

utarbeidingen av rutiner, for hva som skal varsles og til hvem, når det

gjelder forhold som kan ha innvirkning på elevenes helse


11

§ 6. Krav om

godkjenning

Virksomheter som omfattes av forskriften, jf. § 2, skal være godkjent

av kommunen.

Godkjenning etter denne forskrift fritar ikke for bestemmelser som er gitt i

medhold av annet regelverk.

Søknad skal fremlegges for godkjenningsmyndigheten når det foreligger

plan for etablering, utvidelse eller endring av virksomheten.

Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan

virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives

og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser.

Det må fremgå hvor mange barn/elever og ansatte virksomhetens er

beregnet for.

For søknad om godkjenning av private virksomheter uten offentlig støtte

som omfattes av forskriften, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven

§ 11 første ledd første punktum, være 4 måneder. Tjenesteloven § 11

annet ledd om at tillatelse ansees gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt,

gjelder ikke for godkjenning etter denne forskrift.

Kommunen har det overordnede godkjenningsansvaret etter forskriften.

I folkehelseloven § 30 annet ledd vises det til at tilsyn med virksomheter som

skoler og barnehager skal dokumenteres særskilt og i den sammenheng spesielt

uavhengighet og likebehandling i tilsynet (se veiledning til § 25 Tilsyn).

Godkjenning gis etter søknad. For å få godkjenning må skolen tilfredsstille

kravene i forskriften. Når en godkjenning er gitt, så gjelder godkjenningen så

lenge kravene i forskriften overholdes. Det er viktig at det ikke er godkjenningen i

seg selv som er målet, men at skolene hele tiden arbeider for et miljø som fremmer

helse, trivsel og læring hos elevene.

Skoleeier, skoleleder og godkjenningsmyndigheten må ha avklart ansvar og roller

knyttet til det å søke om godkjenning etter forskriften og ha rutiner for dette i sin

internkontroll. Framgangsmåte for godkjenning vil avhenge av tiltaket:

• ny skole

• eksisterende skole ikke tidligere godkjent

• renovering av eksisterende skole

• tilbygg til eksisterende skole

• midlertidige erstatningslokaler


12

• driftsmessige endringer

(eks: omlegging av undervisningsform, utvidelse av elevtall)

(se lenke til rundskriv fra HOD I-1 /2012)

Forskriften inneholder både bygningstekniske og driftsmessige bestemmelser.

For nye tiltak som også er søknadspliktig etter plan og bygningsloven er det

hensiktsmessig å dele godkjenningen i 2 deler:

• Del 1 – Skoleeier søker om samtykke til planer for ny virksomhet eller

større endringer/utvidelser/rehabiliteringer/tilbygg m.v. Samtykke bør gis

samtidig med at plan- og bygningsmyndigheten behandler

rammesøknaden for tiltaket.

• Del 2 – Skoleleder søker om godkjenning iht bestemmelser omkring driften

av skolen. Godkjenning gis så vidt mulig før oppstart. Det kan være aktuelt

for godkjenningsmyndigheten å be om å få vurdere skolens IK-system igjen

etter noen måneders drift da ikke alt vil være helt på plass ved oppstart.

Når det gjelder øvrige tiltak vil ikke enhver detaljendring av de bygningsmessige

forhold omfattes av bestemmelsen. Det vises til prinsippet om at det må være

forholdsmessighet mellom godkjenningspliktens omfang og de helsemessige

hensyn som begrunner godkjenningsplikt. Tvilstilfeller bør tas opp med

godkjenningsmyndigheten, som skal kunne bistå med råd og veiledning

i godkjenningsprosessen.

Det er ikke anledning for godkjenningsmyndigheten til å gi midlertidig

godkjenning eller godkjenning på vilkår om at krav i forskriften oppfylles på et

senere tidspunkt. Kommunen har imidlertid en viss anledning til å gi dispensasjon,

jf. § 26. Forholdet mellom adgangen til å sette vilkår ved godkjenning etter

forskriftens § 6 og dispensasjonsadgangen er omtalt i Helse- og omsorgsdepartementets

Rundskriv I-1/2012 Om godkjenning av barnehager og skoler

etter regelverket for miljørettet helsevern. Det vises her til at en del kommuner

har praktisert godkjenningsordningen slik at det er gitt midlertidig godkjenning

eller godkjenning med vilkår om at et eller flere konkrete krav i forskriften

oppfylles på et senere tidspunkt. Departementet mener praksisen med å gi

midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår er i strid med lov og

forskrift, da disse stiller krav om at alle forskriftens krav skal være oppfylt før

godkjenning gis. Når det gjelder adgang til å stille vilkår som medfører ytterligere

krav utover de som følger av forskriften, er denne muligheten tilstede jfr. folkehelseloven

§ 10 og forvaltningsrettens alminnelige vilkårslære. Det betyr at

dersom kommunen gir godkjenning til en virksomhet uten at alle forskriftens

krav er oppfylt, må den ha gitt varig eller midlertidig dispensasjon fra disse

kravene i forkant.

Avgjørelsen om godkjenning skal gis eller ikke, er å anse som enkeltvedtak,

som følger forvaltningslovens regler.

At en skole ikke får godkjenning betyr ikke nødvendigvis at den ikke kan drives

videre, men manglende godkjenning vil innebære at skolen får nærmere oppfølging

fra godkjenningsmyndigheten, med sikte på å oppnå godkjenning.

Situasjonen er omtalt i ovennevnte rundskriv: ««At en skole eller barnehage

mangler godkjenning innebærer ikke nødvendigvis at virksomheten skal

stanses/stenges. Folkehelseloven § 10 tredje ledd lyder: ”Dersom godkjenning

ikke foreligger, kan kommunen kreve virksomheten stanset. Stansing kan bare

kreves dersom ulempene ved stansing står i rimelig forhold til den helsefare som

unngås. (…)” Manglende godkjenning kan være stansingsgrunn selv om det

ikke er ”overhengende fare for helseskade”, slik kravet er i stansingssaker etter


13

folkehelseloven § 16. Det er imidlertid en forutsetning etter § 10 tredje ledd at

stansing skal være forholdsmessig. Stansing bør eventuelt også gjøres i samarbeid

med verneombud og/ eller Arbeidstilsynet.

Godkjenningsmyndigheten kan trekke godkjenningen tilbake dersom krav ikke

lenger overholdes (for virkning av tilbakekall av godkjenning se veiledning til §

26 Virkemidler og dispensasjon).

Vedlikehold

Det er viktig at vedlikeholdet av skolen skjer i henhold til en plan som sikrer at

skolemiljøet til enhver tid er i samsvar med forskriftens krav.

Med vedlikehold mener vi tiltak for å opprettholde teknisk og funksjonell

standard. Et planlagt, forebyggende vedlikehold er avgjørende for at bygget med

installasjoner skal fungere som forutsatt i sin levetid.

Ofte blir bevilgninger til vedlikehold saldert i konkurranse med dekning av

andre behov.

Vedlikehold starter i planleggingsfasen av et nytt bygg. Det bør velges løsninger

og produkter som er enkle å vedlikeholde, både med hensyn til tilgjengelighet og

vedlikeholdsmessig.

Ved ferdigstillelse av et nytt bygg, skal det følge en grundig vedlikeholdsdokumentasjon

for alle deler av bygget og de tekniske anlegg som skal vedlikeholdes,

og driftspersonellet som skal stå for vedlikeholdet, skal gjennomgå

grundig opplæring.

Hva må være på plass

• Skolen må ha godkjenning etter denne forskriften.

• Kommunen må ha rutiner for oppfølging av skoler som ikke

har godkjenning

• Skoleeier og skoleleder må ha avklart ansvar og roller, og ha etablert

rutiner for godkjenningsprosessen

• Skoleeier, skoleleder og godkjenningsmyndigheten må ha oversikt over

de fysiske og psykososiale forholdene ved den enkelte skole

• Det skal foreligge en vedlikeholdsplan for skolen

Hva bør være på plass

• Skoleeier, skoleleder og godkjenningsmyndighet bør ha en aktiv rolle for å

påse at miljøet i den enkelte skole er forsvarlig

• Vurdering av stengning av hele eller deler av en virksomhet bør gjøres i

samarbeid med verneombud/arbeidstilsyn

• Det bør foreligge rutiner for samarbeid mellom godkjennings

-/tilsynsmyndigheten om forvaltning, drift og vedlikehold av skolen


14

§ 7. Generelle krav

Virksomheter som omfattes av forskriften, skal være

helsemessig tilfredsstillende.

Virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik

at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og

sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en alment akseptert måte.

Det overordnede krav i forskriften er at skolen skal være helsemessig tilfredsstillende.

Alle barn har krav på et trygt og godt skolemiljø. Dette spesifiseres av de øvrige

bestemmelsene i forskriften. Bestemmelsene er i stor grad gitt som funksjonskrav.

Hvordan funksjonskravene skal oppfylles er i utgangspunktet opp til

skolens eier og leder. Bestemmelsene utfylles av denne veilederen og normer for

f.eks. inneklima. Forskriften åpner for lokale vurderinger av hva som vil være

tilfredsstillende standarder på de ulike områdene.

Skolens eier og leder må sørge for at det foreligger tilfredsstillende planer og

rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Dette omfatter tilfredsstillende

organisering av skolen, tilfredsstillende planlegging og bruk av økonomiske og

bemanningsmessige ressurser, samt tilfredsstillende drift og vedlikehold av areal

og bygninger. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet om internkontrollsystem

som innebærer at virksomheten gjennom systematiske tiltak skal

sikre at krav fastsatt i eller i medhold av forskriften overholdes. (Se også §4).

Skolen skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser

om trivsel, helse, hygiene og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment

akseptert måte. I begrepet allment akseptert måte ligger det en forutsetning om

at også regelverk som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder, skal

være oppfylt. Det vises til regelverket om bl.a. produktsikkerhet, bygninger,

matservering m.v.

Bestemmelsen må også ses i forhold til opplæringsloven kapittel 9a om elevenes

fysiske og psykososiale skolemiljø.

Hva må være på plass

• Skolen må ha planer og rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold.

(jf. internkontroll)

• Skolen må ha gjennomført en risikovurdering av forhold som omhandles

i forskriften


15

§ 8. Beliggenhet

Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften,

skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold

og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi.

Ved valg av beliggenhet for nye skoler skal det tas hensyn til forskriftens formål

om at skolen skal fremme helse og trivsel og forebygge skader. Beliggenheten er

en viktig del av det totale arbeidsmiljø til skolebarn og ungdom. I vurderingen

av beliggenhet vil det være rom for skjønn, der svakheter på enkelte områder

kan kompenseres av andre særlige kvaliteter. Skoler bør lokaliseres slik at de

oppleves som en naturlig del av nærmiljøet for dem som oppholder seg både

og utenfor skolen.

Viktige momenter ved valg av ny beliggenhet er ulykkesrisiko, støy, luftforurensning,

grunnforurensning, tilgjengelighet, adkomst, trafikkmønster, parkeringsforhold,

gang- og sykkelveier, tur og rekreasjonsområder, lokalklimatiske forhold,

solforhold, rasfare, radon, avstand kraftlinjer, mv. Disse momentene skal ivaretas

gjennom ordinær planlegging og byggesaksbehandling etter Plan og bygningsloven.

Godkjenningsmyndigheten bør inn tidlig i kommuneplanleg gingen og bidra til

at disse momentene ivaretas.

Hva må være på plass

• Skolens eier skal kunne dokumentere vurdering av viktige momenter ved

valg av beliggenhet for ny virksomhet

Hva bør være på plass

• Skolens eier bør ha rutiner for å ta godkjenningsmyndigheten med på

samråd når det gjelder valg av beliggenhet for ny skole


16

§ 9. Utforming

og innredning

Lokalene og uteområdet skal være utformet og innredet slik at

forskriftens formål ivaretas.

Funksjonshemmedes behov skal ivaretas.

Virksomheten skal være utformet og innredet slik at tilfredsstillende

renhold og avfallshåndtering er mulig.

Bestemmelsene omfatter skolenes totale ute- og inneareal, og må ses i sammenheng

med krav satt i sentrale forskrifter vedrørende byggtekniske krav og universell

utforming. Det kan også være at arealkrav og utforming er styrt av lokalt vedtatte

bestemmelser og retningslinjer. Utforming og innredning skal ivareta

brukernes behov for forsvarlige helse-, miljø- og sikkerhetsforhold, samtidig

som det skal legges til rette for kreativ utfoldelse, trivsel, gode psykososiale

forhold. Nye skoler, eller skoler som renoveres, skal være universelt utformet.

Eksisterende skoler må starte planleggingen av arbeidet med tilrettelegging så

snart de blir kjent med at en elev med spesielle behov skal begynne.

Ut fra hensynet til elever med allergi/overfølsomhet eller særlig risiko for dette,

frarådes bruk av teppegulv i skoler. Et høyt elevantall i undervisningsrom kan

utgjøre en belastning på inneklima.

Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en

arealnorm på minimum 2 m2 pr. elev. Det må også tas hensyn til rommets

utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Når forholdene skal legges til

rette for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr, bør arealet være større, f. eks.

2.5 m2 pr. elev. Areal for de ansatte kommer i tillegg til dette arealet. I tillegg til

en arealnorm på minimum 2 – 2.5 m2 pr. elev bør klasserommet også være

utformet med en avstand mellom elevens bord og varmekilde samt ventilasjonsåpning

og vindu på minimum 80 cm.

Skolenes utearealer må by på muligheter for fysisk aktivitet, men ogfor sosiale

samvær, rekreasjon og hvile. Utformingen må fremme lek og motorisk utvikling,

stimulere til egenaktivitet, men også til organiserte aktiviteter bl.a. i undervisningen.

Alle må kunne bruke utearealet. Det foreligger generelle anbefalinger

*om minimum nettoareal per elev på 50 m2 justert etter skolestørrelse og

beliggenhet på følgende måte:

• Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 m2

• mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca.10 000

• flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 m2. med tillegg på

25 m2 for hver elev over 300

• For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt på tomta

For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles

innenfor 200 m fra skolebygningen.


17

Skolen skal samarbeide med hjemmene om tiltak for å forebygge skade på

elevene i skoletiden og på skolevegen.

Hva må være på plass

• Alle skoler må sørge for utforming og innredning slik at

formålsbestemmelsen ivaretas

• Nye skoler skal være universelt utformet. Eier av eksisterende skole

må ha rutiner for tilrettelegging når en elev med nedsatt funksjonsevne

skal begynne

• Utearealet og skolebygningene må tilrettelegges for et godt og effektivt

renhold og avfallshåndtering

• Trygt uteareal som gir mulighet for varierte fysiske aktiviteter

Hva bør være på plass

• Uteområdet bør være fritt for giftige planter eller bær samt vegetasjon

som kan forårsake allergiske reaksjoner


18

§ 10. Muligheter for

aktivitet og hvile mv

Virksomheten skal planlegges og drives slik at den dekker ulike behov for

aktivitet og hvile.

Lek og fysisk aktivitet er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Det bør

være arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede,

gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelse av mestring av

både fysiske og sosiale ferdigheter ute og inne for ulike aldersgrupper og ulike

funksjonsnivåer. Ved større skoler bør de minste elevene ha mulighet til å bruke

skjermede områder for sine aktiviteter. Deler av lokalene til skolefritidsordning

bør forbeholdes rolige aktiviteter som kan gi avslapning og hvile.

Hva må være på plass

• Inne- og uteområdene må tilfredsstille elevenes motoriske utvikling og

behov for fysisk utfoldelse

• Inne- og uteområdene må også gi rom for egen- og voksenstyrt aktivitet,

for rolig lek og sosialt felleskap

Hva bør være på plass

• Når det er mulig bør naturtomt bevares og beplantning som kan gi

naturlig skjerming

• Skolefritidsordningen bør ha områder som ogforbeholdes rolige aktiviteter


19

§ 11. Måltid

Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som og

ivaretar måltidets sosiale funksjoner.

Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende

muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar

med næringsmiddellovgivningen.

Skolene skal bidra til å sikre elevene godt organiserte og sunne måltider.

Det skal skapes en god ramme rundt måltidene og elevene skal ha nok tid til

å spise maten sin.

Helsedirektoratet utgir Retningslinjer for skolemåltidet, som skal fremme helse,

trivsel og læring. Disse gjelder ogfor SFO og videregående opplæring. Måltidet

i skolen bygger på at elevene har med seg matpakke, og at skolen tilbyr melk,

frukt, grønnsaker og mat til de som ikke har med seg matpakke hjemmefra.

Helsedirektoratet anbefaler at skolen tilbyr elevene:

• Minimum 20 minutter matpause

• Fullt tilsyn i matpausen i 1.–4. klasse, helst også på høyere klassetrinn

• Frukt og grønnsaker

• Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk

• Enkel brødmat

• Tilgang på kaldt drikkevann

• Et trivelig spisemiljø

• Maksimalt 3-4 timer mellom måltidene

• Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole.

Måltidet i skolen bygger på at elevene har med seg matpakke. Etter opplæringsloven

§13- 5 og tilhørende forskrift §18 -2 har elever ved ungdomskoler og elever

ved kombinerte skoler rett til gratis frukt og grønnsaker.

Hva må være på plass

• Rutiner som sikrer god organisering rundt måltidet, herunder god nok

tid og tilsyn av en voksenperson

• Det skal i nødvendig utstrekning være tilrettelagt på skolen for lagring,

tilberedning og servering av mat i samsvar med matlovgivningen, herunder

hensynet til matallergi

Hva bør være på plass

• Retningslinjer for skolemåltidet bør legges til grunn ved matservering.

• Ungdomsskoler og videregående skoler bør ha kantine


20

§ 12. Psykososiale

forhold

Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold.

Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt psykososialt

miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Denne forskriften sammen med

kapittel 9 a i opplæringsloven omtales ofte som ”elevenes arbeidsmiljølov” og

skal sikre at eleven får et minst like godt vern av sitt miljø som voksne arbeidstakere.

Elevene kan i skoletiden ikke i samme grad som voksne velge sitt miljø.

Skolen kan ikke ha full kontroll over elevenes adferd. Likevel er det en klar

målsetting at skolemiljøet skal være fritt for destruktiv adferd og at skolen skal

arbeide for et godt miljø som fremmer elevenes helse, læring og trivsel.

Med psykososialt miljø menes de mellommenneskelige forholdene på skolen, i

motsetning til for eksempel det fysiske miljøet som er knyttet til skolens fysiske

område som uteareal, skolebygninger og lignende. Det psykososiale miljøet

omfatter elevens læringsmiljø og skolemiljø og bestemmes av samhandlingen og

kommunikasjonen mellom alle som oppholder seg i skolen. Psykososialt miljø

blir til i samspillet mellom eleven og elever i klassen eller i andre klasser, de

ansatte og alle andre som har en befatning med skolen (foreldre, skoleeier og

lokalt kultur- og næringsliv). Det psykososiale miljøet handler også om elevenes

opplevelse av læringssituasjonen. Elevens psykososiale miljø kan påvirkes av

sosiale, kulturelle, religiøse, økonomiske, utdannings- og helsemessige forhold.

Krav om tiltak fra elever eller foreldre

Dersom en elev eller forelder ber om tiltak i forhold til det psykososiale miljøet

som handler om krenkende atferd, mobbing, diskriminering, vold eller rasisme,

skal skolen snarest mulige behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i

forvaltningsloven. Om skolen ikke innen rimelig tid har tatt stilling til saken, vil

det likevel kunne klages etter merknadene til forvaltningsloven som om det var

gjort enkeltvedtak. (§ 9a–3 siste led)

Skolens plikt

• Ha et systematisk (internkontroll) og et individrettet arbeid med det

psykososiale miljøet.

• Behandle henstillinger fra elever og foreldre (§9a-2). Vurdere henstillingen

og «snarest mulig» ta stilling til om tiltak skal settes i verk. Kravet om at

dette må skje «snarest mulig» må tolkes ekstra strengt der det blir bedt om

tiltak for å avverge helsefare. Dersom skolen/skoleeieren selv ikke har

tilstrekkelig fagkunnskap til å vurdere forholdene, må de bringe inn

slik fagkunnskap.


21

Skoleansattes plikt

• Alle ansatte på skolen har plikt til å gjøre noe hvis de får vite om eller har

mistanke om at det psykososiale skolemiljøet ikke fremmer helse, trivsel og

læring for alle elevene.

• Alle ansatte på skolen har plikt til å undersøke om elever har opplevd

krenkende ord eller handlinger, og finne ut hva som faktisk har skjedd. Det

er viktig at de ansatte undersøker saken så fort som mulig. De skal ikke

vente og se det an, men ta tak i det så raskt som mulig.

• De ansatte har plikt til å gripe inn dersom det er nødvendig og mulig. De

ansatte på skolen har for eksempel plikt til å stanse uønskede handlinger så

raskt som mulig, slik at elevene ikke blir skadet, eller skadene blir så små

som mulig.

Hva må være på plass

• Skolen må ha oversikt over elevenes psykososiale miljø.

• Skolen skal ha en plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø.

Planen må beskrive hvordan skolen jobber kontinuerlig og systematisk

for å oppnå dette

• Skolen må ha rutiner for årlig evaluering av planen for et godt

psykososialt skolemiljø

• Skolen må dokumentere samarbeid mellom skolen, elever og foresatte i

forhold til sitt forebyggende og holdningsskapende arbeid.

• Skolen må dokumentere metoder og rutiner som skal avdekke mobbing

som bla bruk krenkende ord og handlinger og rutiner for oppfølging av

slike hendelser

• Skolen skal ha etablert rutiner for samarbeid med skolehelsetjeneste,

PPT, barnevern m.v. jf § 2-3, annet ledd i forskrift om helsestasjon og

skolehelsetjenesten. (Forskriften er for tiden til revisjon)

Hva bør være på plass

• Skolen bør ha gjennomført en prosess med alle ansatte, elever og foresatte

for å drøfte og dokumentere hva som oppfattes som et godt psykososialt

miljø, hva krenkende adferd er, hva terskelen for å gripe inn er og når

skoleledelsen skal varsles

• Skolen bør sørge for årlig informasjon til ansatte, elever og foresatte om

skolens plan for et godt psykososialt skolemiljø


22

§ 13. Rengjøring

og vedlikehold

De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk,

skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder.

Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig i innendørs arealer.

Uteområdet og tekniske anlegg skal vedlikeholdes og rengjøres etter behov

Renhold

renhold er summen av de oppgavene som må utføres for å holde et område rent.

Sammenheng mellom støv og helseplager hos følsomme individer og individer

med astma og allergi er godt dokumentert. Hensikten med renhold er å redusere

forekomsten av støvpartikler, allergener og smittestoffer.

Et godt renhold skal bidra til å oppnå trivsel, hygiene og godt inneklima samtidig

som det forlenger levetiden på materialer og inventar. For å oppnå dette må

renholdet gjennomføres etter en plan.

Skriftlige renholdsplaner utarbeides i samarbeid med skolene og bør inneholde:

• Arbeidstid for regelmessig/daglig/ukentlig renhold

• Hva som utføres i regelmessig/daglig/ukentlig renhold

• Plan for periodisk renhold/hovedrenhold – utføres sjeldnere

• Plan for lettere vedlikehold

• Bygg, etasje, romnummer, romtype, rengjøringsareal, gulvbelegg, frekvens

og kvalitetsprofil.

• Beregnet renholdstid – minimum akseptert renholdstid

• Alle forhold av betydning for renholdsbehovet, for eksempel møblering,

ventilasjonskanaler, lysarmaturer og avfallshåndtering.

• Relevante rutiner, for eksempel renholdsinspeksjoner, tider for renholdet og

sikkerhetsrutiner knyttet til oppbevaring av nøkler, låsing og alarmer.

• Plan for støvtørking av høye flater, vask av vegger og tak, ventiler mv

• Skolens medvirkning i renholdet

Sintef Byggforsk har utgitt råd om og anbefalinger for effektivt og kvalitetsbevisst

renhold i skoler og barnehager (700.212). Databladet omhandler krav og forutsetninger,

renholdsløsninger, rengjøringskvalitet og utforming av renholdssystem,

samt hvordan man kan organisere og følge opp renhold i skoler

og barnehager.

NS-INSTA 800 er en utbredt nordisk renholdsstandard for fastlegging og

vurdering av rengjøringskvalitet. NS-INSTA 810 inneholder spesifiserte krav og

anbefalinger for anskaffelse av renholdstjenester. Kvalitetsstyrt renhold etter

denne standarden kan gjøre hovedrengjøring i skoler overflødig. Dette forutsetter

at det regelmessige renholdet omfatter alle overflater i lokalene; golv, innredning

og inventar, vegger og himling. I enkelte lokaler er det lite hensiktsmessig at


23

det regelmessige renholdet omfatter alle overflater, for eksempel i gymnastikksaler

og andre steder med høy takhøyde. Der vil det fortsatt være behov for

hovedrengjøring. Det samme gjelder alle lokaler med fet tilsmussing, for eksempel

skolekjøkken, kantiner etc.

Vedlikehold

med vedlikehold menes tiltak for å opprettholde teknisk og funksjonell standard.

Et planlagt, forebyggende vedlikehold er avgjørende for at skolebygg med

installasjoner skal fungere som forutsatt i sin levetid. Vedlikehold starter allerede

i planleggingsfasen av nytt bygg. Det bør velges løsninger og produkter som er

enkle å vedlikeholde. Ved ferdigstillelse av et nytt bygg, bør det følge en grundig

vedlikeholds dokumentasjon for alle deler av bygget og de tekniske anlegg som

skal vedlikeholdes, og driftspersonellet som skal stå for vedlikeholdet, bør

gjennomgå grundig opplæring.

Hva må være på plass

• Skolen må ha en renholdsplan som omfatter dagrenhold, renhold etter

kveldsaktiviteter, periodisk renhold, renhold på uteområdet og tekniske

anlegg. Renholdsplanen må ivareta kravet til årlig hovedrengjøring. Ren

holdsplanen må inneholde beskrivelse av renholdsmetodene.

• For nybygg og større ombygginger skal det være en plan for renhold

også i byggeprosessen

• Skolen må ha en vedlikeholdsplan som beskriver vedlikehold av uteområ

det og tekniske anlegg

Hva bør være på plass

• Skolen bør ha regler for hvordan elever, ansatte og andre som bruker

skolens inne og uteområder skal kunne bidra til en ren og vedlikeholdt skole

• Renholdsplanen bør dateres med dato for siste revisjon. Renholdsplanen

bør også si noe om hvor ofte den skal revideres

• Skolen bør ha utpekt en renholdsansvarlig som har den daglige kontakten

med renholderne

• Skolen bør ha rutiner for hvordan den håndterer bortfall av renholdet i

perioder med f.eks. sykdom eller streik

• Eier/leder av skolen bør påse at renholdspersonell har nødvendig kunnskap

om renholdets betydning for innemiljø og smittespredning (Det vises til

forskriften om godkjenning av renholdsvirksomheter.)

• Det bør finnes rutiner for evaluering og revisjon av vedlikeholdsplanen


24

§ 14. Sikkerhet og

helsemessig beredskap

Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og

ulykker forebygges.

Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkesog

faresituasjoner.

Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder

barn og elever.

Skolens sikkerhets- og beredskapsarbeid skal forebygge at ulykker skjer og

medvirke til at uønskede hendelser får så begrensede skadelige konsekvenser

som mulig. Arbeidet med sikkerhet og beredskap skal integreres i skolens

daglige drift.

For både offentlige og private skoler vil ofte ansvar for noe av sikkerhetsarbeidet

(f.eks. kontroll av uteområde, lekeplassutstyr, apparater i gymsal og spesialrom,

skadedyrbekjempelse m.v.) være lagt til annen enhet enn skolen selv. Det er

derfor viktig for skolen å avklare roller og ansvar knyttet til dette.

Risiko i forbindelse med når elevene ankommer og forlater skolen, enten ved at

de hentes med buss eller av foreldre, eller benytter sykkel eller går bør vies stor

oppmerksomhet. Trafikksikkerhet handler både om fysisk tilrettelegging av

trafikkforholdene og holdninger og adferd hos elevene, foresatte og ansatte.

Der det benyttes maskinelt utstyr i undervisningen eller for spesialrom hvor

det benyttes kjemiske produkter, gjelder Arbeidstilsynets bestemmelser om

sikkerhetsmessige krav. Direktoratets for samfunnssikkerhet og beredskap sin

forskrift om sikkerhet på lekeplassutstyr må ivaretas. Det samme gjelder krav til

rutiner, utstyr og øvelser etter Brannvernloven.

Hva må være på plass

• Skolen må ha avklart roller og ansvar i forhold til arbeidet med sikkerhet

og helsemessig beredskap internt og overfor andre involverte enheter, f.eks.

en Eiendomsavdeling

• Skolen må ha gjennomført en risikovurdering. Denne skal ligge til grunn

for skolens forebyggende arbeid

• Skolen må ha en beredskapsplan, varslingsrutiner, samt rutiner og utstyr

for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner

• Rutiner og sikkerhetsutstyr må være kjent for alle, også elevene

• Skolen må ha rutiner for sikkerhet på tur med elever og andre aktiviteter

utenfor skolens område

• Skolen må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykker

og nestenulykker


Hva bør være på plass

• Skolen bør ha en rutine som sikrer at elevene også involveres når skolen går

vernerunder. Elevene kan f.eks. involveres via elevrådet i forkant, at noen i

elevrådet er med på vernerundene eller at klassene oppfordres til å komme

med innspill under vernerunden

• Skolen bør ha sjekklister for sikkerhet på ute- og inneområdet

• Skolen bør unngå servicekjøring i skolegården i skoletiden

• Skolen bør ha retningslinjer for bruk av spesialrom

• Skolen bør ha oversikt over kjemikalier (stoff-kartotek) som brukes

ved skolen

• Skolen bør ha en beredskapsgruppe med et spesielt ansvar for å utvikle

skolens beredskapsplan

25


26

§ 15. Førstehjelp

Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av

tilfredsstillende standard. Utstyret skal være forsvarlig plassert.

Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor

utstyret oppbevares og hvordan førstehjelp ytes.

For spesialrom hvor man arbeider med kjemikalier, biologiske materialer, maskiner

etc. finnes det også bestemmelser om førstehjelpsutstyr gitt med hjemmel i

skoleregelverket. Også Arbeidstilsynets bestemmelser vil være relevante her.

Skoler bør ha flere førstehjelpsskap avhengig av virksomhetens størrelse, antall

og type spesialrom etc. I spesialrom med maskiner o. l. bør førstehjelpsutstyr

være tilgjengelig for alle brukere.

Hva må være på plass

• Skolen må sørge for at alle ansatte, herunder vikarer og praktikanter

får opplæring i førstehjelp

• Skolen bør ha rutiner for varsling til foresatte og foreldre

• Ansatte med elever på tur til vann/sjø må ha årlig oppdatert kompetansebevis

for ”Livredning for personale i skole og barnehage”, jf opplæringsloven

§12-1 og rundskriv 1-2008-Utdanningsdirektoratet

• Alle ansatte må vite hvor førstehjelpsutstyret oppbevares

• Skolen må ha rutine som sikrer at skolen har regelmessig kontroll

av førstehjelpsutstyret

• Skolen må ha dokumentasjon på hvilke ansatte som har deltatt på første

hjelpskurs og kurs i livredning

Hva bør være på plass

• Skolen bør årlig vurdere personalets førstehjelpskompetanse og gjennom

føre opplæring på bakgrunn av denne

• Skolen bør vurdere plassering av førstehjelpsutstyret som en del av arbeidet

med risikovurdering

• Skolen bør utpeke en ansvarlig for kontroll og etterfylling

av førstehjelpsutstyr


27

§ 16. Tilrettelegging

basert på opplysninger

om helseforhold

Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om

forhold ved barnets helse som de ønsker at personalet skal ta særskilt

hensyn til.

Formålet med bestemmelsen er at Skolens personale skal kunne hjelpe elevene

med sine helsemessige problemer i den grad de foresatte ønsker dette. Denne

bestemmelsen etablerer altså ingen opplysningsplikt de foresatte, men skal sørge

for at skolen har rutiner for å be om relevante opplysninger for å kunne ivareta

behov for spesielle hensyn, både fysisk, psykisk og sosialt.

Skolens personale skal kunne hjelpe elever med helsemessige problemer i den

grad de foresatte ønsker dette. Bestemmelsen etablerer ingen opplysningsplikt

for de foresatte, men skal sørge for at skolen har rutiner for å be om relevante

opplysninger for å kunne ivareta behov for spesielle hensyn, både fysisk

og psykososialt.

Avhengig av bl. a. alder og utviklingstrinn vil opplysningene kunne gjelde

sykdommer som f. eks. allergi, matintoleranse eller diabetes. Også visse

funksjonshemninger som f. eks. hørsels-, syns- eller motoriske hemminger vil

det være viktig at personalet på skolen har kunnskap om. Eventuell legemiddelhåndtering

må bygge på en konkret avtale mellom foresatte og skolen.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har i felleskap

utarbeidet «Nasjonale rutiner for legemiddelhåndtering i barnehage, skole og

skolefritidsordning» (5.3.2012) som er basert på rundskriv 1-5/2008 om håndtering

av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Det er utarbeidet

forslag til ulike skjemaer om ansvarslinjer, rutiner avtaler osv. som kan benyttes.

Personvern

Eier av skolen må etablere et system for hvem som skal motta slike opplysninger

og hvordan de skal lagres og brukes. Det må derfor etableres rutiner som fanger

opp slike opplysningsbehov, og som samtidig informerer foresatte/elever om

hvilke adgangsbegrensninger som gjelder til de informasjonene som blir gitt.

Etter lov om personregistre m. m. § 9 kreves det konsesjon fra Datatilsynet for å

opprette personregistre med helsemessige opplysninger. Datatilsynet har

standardkonsesjoner for barnehager, grunnskoler og videregående skoler.


28

Taushetsplikt

Ansatte ved skolen kan ikke videreformidle opplysninger de får om en elevs

helsetilstand (jf. forvaltningsloven § 13) og må underskrive taushetsløfte.

Hva må være på plass

• Skolen skal ha rutiner som sikrer at de får innhentet og iverksatt tiltak i

forhold til de opplysningene foreldre/foresatte ønsker å overlevere til skolen

om elevens helsetilstand

• Personalet skal underskrive taushetsløfte

Hva bør være på plass

• Skolen bør ha rutiner for oppbevaring og utlevering av elevenes medisiner


29

§ 17. Smittevern

Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning

av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig.

Barn og ungdom er utsatt for infeksjoner og andre smittsomme sykdommer

fordi de ofte befinner seg der mange personer er samlet. Smitte som kan oppstå

på skole og skolefritidsordning kan være lus, brennkopper, sårinfeksjoner eller

mer alvorlige smittsomme sykdommer som forekommer hos elever, som

influensasykdommer og smittsom hjernehinnebetennelse.

I forbindelse med russefeiring har det vært stort fokus på smittsom hjernehinnebetennelse.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet veiledningsmateriell om dette for

elever og foresatte. Det anbefales at ungdom som deltar i russefeiring vaksinerer seg.

Risiko for smitte av legionella er i hovedsak knyttet til tekniske innretninger (fks

dusjanlegg) med lunkent til varmt vann som kan stimulere vekst av legionellabakterier.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet en veileder til Vannrapport 118,

hvor forebygging av legionellasmitte omtales. Det viktigste grepet for å forebygge

legionella er at dusjanlegg gjennomspyles med vann over 70 grader C, og

dusjhoder desinfiseres, med jevne mellomrom.

Generell hygieneregler

Spredning av smittsomme sykdommer i skolen forebygges best ved å ha gode

generelle hygienerutiner som:

• såpe/spritdispenser og papirhåndklær ved alle håndvasker.

• Vask av hendene etter toalettbesøk.

• Bruk av engangshansker ved stell av blødende sår og neseblødninger, mv

• Til rengjøring ved søl av blod på gjenstander, gulv osv,

benyttes husholdningsklorin.

Hva må være på plass

• Skolen skal ha rutiner som sikrer mest mulig begrensning av smitte

• Rutiner for forebygging av legionellasmitte

• Rutiner for håndtering av ulike typer utbrudd

• Rutiner for informasjon om forebygging av smittsom

hjernehinnebetennelse og mulighet for vaksinering

• Rutiner for varsling til smittevernlegen om utbrudd av

smittsomme sykdommer


30

Hva bør være på plass

• Skolen bør ha regler som foresatte og foreldre er informert om, for når

elevene skal være hjemme fra skolen. Rådene bør være basert på folkehel

seinstituttets faglige råd

• Skolen bør ha rutiner for varsling av foreldre/foresatte ved utbrudd eller

hyppig forekomst av smittsomme sykdommer ved skolen


31

§ 18. Røyking

Det skal ikke røykes i virksomhetens inneområde.

I virksomheter som drives i private hjem, gjelder denne bestemmelsen

bare i virksomhetens åpningstid.

2.04.2013 vedtok regjeringen endringer i tobakkskadeloven. Endringene medfører

en innskjerping. Jf §27 skal det være tobakksforbud på skolen og i skoletiden.

«Tobakksbruk er forbudt i grunnskoler og videregående skolers lokaler

og uteområder.

Elever ved grunnskoler og videregående skoler skal være tobakksfrie i skoletiden.»

Endringene i tobakksskadeloven vil medføre endringer i denne forskriftens § 18

som harmoniserer med det nye lovforslaget. Veiledningen her vil derfor være i

tråd med krav i den nye tobaksskadeloven. Med tobakksbruk menes både

sigarettrøyking og bruk av snus.

FRI er et treårig skoleprogram for ungdomsskolen. Programmet handler først og

fremst om tobakk, men metodene du lærer kan brukes på flere livsstilsområder.

Det er den siste tiden også lagt mye vekt på passiv røyking og kampanjer,

brosjyremateriale er utviklet av helsemyndighetene for å informere om skadevirkninger

og forebygge at barn utsettes for dette.

Hva må være på plass

• Skolen må sørge for at forbudet mot tobakksbruk i skolens inne og

uteområder i skoletiden overholdes

Hva bør være på plass

• Skolen bør informere foresatte og foreldre om skadevirkninger av røyking,

passiv røyking og snusbruk

• Skolen bør arbeide aktivt med tobakksforebyggende arbeid


32

§ 19. Inneklima/

luftkvalitet.

Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet.

Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet

og årstidsvariasjoner.

Den relative luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for

muggdannelser ikke forekommer.

Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå.

Godt inneklima er særlig viktig i skoler og barnehager. Selv om dårlig inneklima

ikke nødvendigvis forårsaker direkte helseeffekter, så vil det medføre at barn,

elever og ansatte får uverdige arbeidsforhold. Foruten denne forskriften stiller

også Plan og bygningsloven og Arbeidsmiljøloven krav til inneklima i skoler.

Opplæringslovens kap 9a-2 fastslår også at det fysiske miljøet i skolen skal være

i samsvar med faglige normer, og viser til forskriften.

Folkehelseinstituttet har utarbeidet normer for godt inneklima (revisjon 2013),

bl.a. for lufttemperatur, luftkvalitet, lufthastighet, fukt, radon, belysning (se og

§ 20) og lydforhold (se også § 21). Normene er i seg selv ikke rettslig bindende,

men angir forhold det må legges vekt på i en avveining for å finne tilfredstillende

løsninger og må betraktes som et generelt grunnlag for helsefaglige vurderinger

av inneluftkvalitet.

Mange forhold er med å påvirke inneklima, bl.a. planløsning og byggeteknikk,

innredning og materialbruk, solavskjerming, oppvarmings- og ventilasjonssystem,

bruken av lokalene, samt rengjøring og vedlikehold (se også § 13).

Helsdirektoratet anbefaler ikke teppegulv eller teppelignende gulvbelegg i skoler.

Bruk av matter i inngangpartier som regjøres daglig har imidlertid vist seg å

være et godt tiltak for å stoppe smuss og fuktighet.

Det er vanskelig å påvise en sikker sammenheng mellom forurensninger i

inneluften og eventuelle plager. Enkle målinger av temperatur, luftfuktighet og

CO2 vil ofte dekke behovet for kartlegging. Før man gjør inneklimamålinger er

det viktig å tenke gjennom hva man vil bruke resultatene til.


33

Hva må være på plass

• Skolen skal kunne dokumentere et tilfredsstillende inneklima

• Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneklima må legges til

grunn for planlegging av nye eller rehabilitering av eksisterende skoler,

samt ved endringer i driften

• Skolen må ha rutiner for håndtering av klager på inneklima

• Fagrom der det kan forekomme helseskadelig røyk, støv eller gasser skal ha

spesialventilasjon og vernetiltak i tråd med Arbeidstilsynets bestemmelser

(AML, § 1-6)

Hva bør være på plass

• Skolen bør ha en oversikt over maks personbelastning i det enkelte under

visningsrom mht tilfredsstillende inneklima

• Skolen bør ha mulighet for lufting gjennom vindu

• Skolens lokaler bør ikke benyttes til dyreutstillinger

• Skolen bør ha kunnskap om hvordan de selv kan være med å bidra til et

best mulig inneklima

• Det bør foretas regelmessig inneklimakartlegging


34

§ 20. Belysning

Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha en belysning som er

tilfredsstillende i forhold til den bruk virksomheten er planlagt for.

God belysning og tilgang på dagslys er viktige inneklimaparametre av stor

betydning for helse og trivsel. Tilgang på dagslys gir bidrag til belysning av

innearealer gjennom vinduer og overlys, gir utsyn og informasjon om tid på

døgnet, vær og årstid, og motvirker tretthet.

Dagslyset er tilstrekkelig for synsoppgaver, men har sine begrensninger som

følge av avstand fra vindu, dagslysets varighet og breddegrad. Tilleggsbelysning

er nødvendig for å oppfylle kravene til belysningsstyrke. Belysningsstyrken og

fordelingen over arbeidsfeltet og nærfeltet har stor innflytelse på hvor fort,

sikkert og komfortabelt vi ser, oppfatter og utfører synsoppgaver. I hvert enkelt

areal i et skolebygg stilles det krav til belysningsstyrke. Dagslys-åpningene og

eventuelle reflekterende flater bør ikke gi sjenerende blending. Blending fra

direkte eller reflektert sollys er spesielt viktig å unngå i undervisningsarealer.

I rom der det foregår matlaging og aktiviteter med form og farge, bør det være

tilstrekkelig dagslys og belysning med høy fargegjengivelses-indeks.

Vinterstid er det mørkt både når barna kommer og går fra skolen. Om kvelden

og i helgene brukes gjerne skolens uteanlegg som nærmiljøanlegg for nabolaget.

Det er derfor viktig med god belysning i skoleanlegget. Belysning på uteområdet

skal bidra til å gjøre skoleanlegget til et trygt og attraktivt sted å være.

Folkehelseinsituttet har utarbeidet normer for belysning (se også § 19). Flere

lovverk stiller krav om god belysning og dagslys. Nye skolebygg og større

rehabiliteringer som krever byggesaksbehandling, skal tilfredsstille disse

kravene, inkludert krav til universell utforming.

Hva må være på plass

• Skolen må kunne dokumentere at alle undervisningsrom har

tilfredsstillende belysning og tilgang på dagslys

• Lyskulturs normer for skolebelysning innendørs og på uteområdet må

legges til grunn for planlegging av nye eller rehabilitering av eksisterende

skoler, samt ved endringer i driften

• Skolen må ha rutiner for håndtering av klager på belysning

Hva bør være på plass

• Det bør gjennomføres regelmessig vurdering av belysningen i skolen,

både innendørs og på uteområdet i samarbeid med ansatte og elever

• Skoleeier bør ha rutiner for kontroll og vedlikehold av belysning


Lydforhold

§ 21. Lydforhold

35

§ 21. Lydforhold.

Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold.

Virksomhetens lokaler og uteområde skal ha tilfredsstillende lydforhold.

Veiledning til § 21

Generelt

Støy er definert som uønsket lyd. I det ligger det at individuelle forskjeller kan være avgjørende for

om man har et støyproblem eller ikke. Støy oppleves som slitsom, og kan derfor medvirke til stress

og helseplager over tid, selv om støyen i seg selv ikke er så høy at den gir hørselsskade. Forskning

bekrefter at støy er et økende helseproblem, og støy fra omgivelsene som man ikke har noen

kontroll med, oppleves som ekstra belastende.

77

Støy er definert som uønsket lyd. Individuelle forskjeller kan være avgjørende for

om man har et støyproblem eller ikke. Støy oppleves som slitsom, og kan derfor

medvirke til stress og helseplager over tid, selv om støyen i seg selv ikke er så høy

at den gir hørselsskade. Akseptabelt støynivå vil avhenge av ulike forhold som

tid og sted, lydens art og subjektive forhold.

I skolen vil det være tre hovedkilder til støy;

• Støy fra tekniske installasjoner som vifter, tørkeskap, ulike maskiner etc.

• Støykilder i rommet for eksempel forårsaket av elevenes aktivitet.

• Utendørskilder til støy som vegtrafikk, anleggsvirksomhet

eller næringsvirksomhet

Dersom skolen er lokalisert nær trafikkert vei, jernbane eller over en tunell, vil

den kunne utsettes for vibrasjoner og eller strukturlyd.

Universell utforming og støy.

Nye skolebygninger skal tilfredsstille kravene i PBL til universell utforming.

Det betyr at verdiene for bakgrunnsstøy, støy fra tekniske installasjoner og

etterklangstid må være tilstrekkelig lave. ( for mer informasjon vises det til

Norsk Standard NS 11001) Bakgrunnsstøy av alle slag (også musikk) fører til

problemer ved alle former for hørselshemning .

Gode lydforhold kan oppnås bl.a. ved å ha hensiktsmessig akustisk demping og

luftlydisolasjon samt ved å sørge for romdisponering, plassering og bruk som gir

gode lydforhold. Klager på støy og etterklang i eksisterende skoler må undersøkes

nærmere i et samarbeid mellom skolen og byggeier.

Hva må være på plass

• 1Skolens lokaler må ha lydisolasjon mellom rom, samt utforming og

akustikk som sikrer tilfredsstillende lydforhold og god taleforståelse

Norsk Standard 8175 om lydforhold må legges til grunn for planlegging

av nye eller rehabilitering av eksisterende skoler, samt ved endringer i

driften av skolen

• Skolen må ha rutiner for håndtering av klager på lydforhold

Hva bør være på plass

• Det bør gjennomføres regelmessig vurdering av lydforholdene i skolen,

både innendørs og på uteområdet

• Det bør være lyd- og taleoverføringsutstyr på skolen for å sikre god

taleforståelse. Dette er særlig viktig i større rom som auditorier e.l. der det

må sikres god taleforståelse over lengre avstander


§ 22 Drikkevann

36

Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende

drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om

vannforsyning og drikkevann m.m.

§ 22. Drikkevann

81

Virksomheten skal ha tilstrekkelig forsyning av hygienisk betryggende

drikkevann som tilfredsstiller krav i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om

vannforsyning og drikkevann m.m.

Med drikkevann menes her vann til drikke, næringsformål og hygienisk bruk i

samsvar med bestemmelser i forskrift fra 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning

og drikkevann m.m. (Kommentarer)

Mattilsynet er direktorat for forbruker- og helserettet tilsyn med næringsmidler,

herunder drikkevann. Mattilsynet skal godkjenne og føre tilsyn

med vannforsyningssystemene.

Har skolen vann fra egen brønn eller privat vannverk må det være rutiner for

prøvetaking som dokumenterer at vannet har god nok kvalitet .

Hva må være på plass

• Skolen må ha en godkjent drikkevannskilde. Det gjelder uansett

størrelse på skolen

Hva bør være på plass i tilegg

• Skolen bør ha rutiner for hvor de henvender seg ved mistanke om at

det er noe galt med vannkilden/kvaliteten på drikkevannet


Sanitære forhold

§ 23 Sanitære forhold

37

Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker.

Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet og

standard.

§ 23. Sanitære forhold

Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker.

Sanitære anlegg skal ha hygienisk tilfredsstillende utforming, kapasitet

og standard.

83

Sanitæranlegg omfatter toaletter, vasker, dusjer, garderober, drikkevannsfontener

m.v. De sanitære forhold må avpasses de aktuelle aldersgruppenes behov og det

enkelte roms funksjoner. I sanitæranlegg er det spesielt viktig med et grundig

renhold av hensyn til smittevern og med god ventilasjon for å fjerne lukt og

fuktighet som kan føre til vekst av mikroorganismer. Skader på sanitæranlegg

bør utbedres så snart som mulig. Ved eventuelle fuktskader bør disse utbedres så

raskt det lar seg gjøre for å unngå negative konsekvenser for inneklimaet. Det er

viktig å avslutte renholdet av sanitæranlegg med å spyle rent alle slukene. En slik

rengjøringsmåte forutsetter rett materialvalg når det gjelder gulv og vegger og

god helning til sluk. For laboratorier samt arbeidsrom for yrkesfaglig studieretning

gjelder egne bestemmelser om avløp. For sanitæranlegg i tilknytning til spiserom

og kantiner kommer også matlovgivningen til anvendelse.

Hva må være på plass

• Det må være et tilstrekkelig antall låsbare, lett tilgjengelige toaletter

særskilt for personalet og elevene, særskilt for gutter og jenter. Minst ett

toalett skal kunne benyttes av rullestolbruker

• Toalettene må være i god teknisk stand, og vedlikeholdes for

tilfredsstillende renhold

• Det må være tilfredsstillende ventilasjon

• Det må være håndvasker med varmt og kaldt vann på toaletter,

såpedispenser, samt hygienisk tilfredsstillende tørkemuligheter

• Gulvbelegg i sanitæranleggene må være lett å holde rent og ha en

utforming som ikke skaper luktulemper

• Det må være tilstrekkelig med antall dusjer og garderober ift behovet

Hva bør være på plass

• Det bør være minimum ett toalett pr. 20 elever

• Det bør finnes håndvasker i eller i tilknytning til undervisningsrom

og garderober

• Skillevegger på toalettanlegg bør gå fra gulv til tak

• Det bør vurderes tiltak i dusjanlegg-/rutiner slik at flere elever dusjer

etter gymtimene


§ 24 Avfallshåndtering

Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk

betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare, unngås.

Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i

tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert.

38

§ 24. Avfallshåndtering

87

Virksomheten skal håndtere og oppbevare avfall på en hygienisk

betryggende måte slik at ulemper, herunder smittefare, unngås.

Avfall skal oppbevares forsvarlig. Egnede beholdere skal finnes i

tilstrekkelig antall og være hensiktsmessig og forsvarlig plassert.

Forskriften omfatter de helsemessige og hygieniske forhold ved avfallet så lenge

det er på skolens område. Forurensingsloven og lokale forskrifter kommer til

anvendelse når avfallet er plassert i kommunale avfallsbeholdere.

Avfall er en betydelig miljøbelastning og det bør være et mål for skolen å produsere

så lite avfall som mulig. Hvordan og hvor avfallet oppbevares og hvilke rutiner

som benyttes for innsamling har betydning for å få til en hygienisk og helsemessig

forsvarlig håndtering. Det har også betydning for det estetiske inntrykket for de

som oppholder seg på skolen og i omgivelsene.

Risikoforhold som kan oppstå i forbindelse med avfall er: Smittespredning via

rotter,fluer etc og via håndtering og direkte kontakt med avfallet. Luktproblemer

og risiko for brann er andre forhold som kan oppstå.

For å redusere avfallet ved skolen kan ulike tiltak igangsett som for eksempel at

materialer som papir og pappemballasje gjenbrukes i formingsprosjekt og at

elever, foreldre og ansatte får opplæring og informasjon og tar del i avfallsreduserende

arbeid.

Avfallsbrenning bør ikke skje på skolens område da det avgir røyk som inneholder

en rekke helseskadelige og irriterende forbindelser. Mange kommuner har forbud

mot avfallsbrenning.

Hva må være på plass

• Skolen må påse at de har tilfredsstillende avfallshåndtering som ikke

medfører smittefare, luktulemper eller ulemper med skadedyr

• Skolen må ha rutiner for håndtering av spesialavfall

• Skolen må ha rutiner for eventuell kildesortering/kompostering

Hva bør være på plass

• Skolen bør ha rutiner for å sikre at avfallsbeholdere ikke plasseres inntil

skolebygningen av hensyn til brannrisiko eller er generende for naboer

• Oversikt over hvem skolen kontakter dersom det er problemer

med avfallshåndteringen

• Avfallsbrenning bør ikke foregå på skolens område av hensyn

til luftforurensning


39

§ 25. Tilsyn

Kommunen fører tilsyn med at disse forskrifter overholdes.

I forskriften er godkjenningsansvar, tilsynsansvar m.v. lagt direkte til kommunen.

Dette er gjort med bakgrunn i prinsippet om at kommunene i størst mulig grad

selv skal fastsette hvilket kommunalt organ som skal løse en bestemt oppgave.

Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kommuneloven

til det kommunale organ som skal løse oppgaven og i tillegg gir folkehelseloven

§ 9 kommunen hjemmel til å delegere myndigheten til et interkommunalt selskap.

Drift av skoler og barnehager er i de fleste tilfeller kommunal virksomhet,

hvilket betyr at kommunen på dette området fører tilsyn med egen virksomhet

og eiendom. Det stilles store krav til god styring og organisering av denne oppgaven,

slik at det kommunale tilsynsorganet sikres både faglighet og uavhengighet. Det vil

for eksempel være viktig å sikre at tilsynsorganet ikke har direkte linjeansvar for

drift, vedlikehold eller forvaltning av de kommunale skolebyggene.

I folkehelseloven § 30, annet ledd er kommunen pålagt å dokumentere særskilt

at de har nødvendig styring med tilsynsansvaret: «Kommunenes tilsyn med

virksomhet og eiendom i henhold til § 9 skal dokumenteres særskilt, herunder

uavhengighet og likebehandling i tilsynet.» Det vil i denne sammenheng bl.a.

være nødvendig å dokumentere:

• hvem som har ansvar for å følge opp tilsynet med miljøet i skoler

og barnehager

• hvilke forutsetninger tilsynsorganet er gitt i henhold til kompetanse,

kapasitet og myndighet,

• hvordan er det sikret at tilsynet er tilstrekkelig uavhengig i forhold til de

virksomheter som er gjenstand for tilsyn,

• at tilsynsorganet har tilstrekkelig styring med tilsynsoppgaven blant annet

gjennom risikovurderinger og tilsynsplan, samt rutiner for oppfølging av avvik etc.

Tilsynsmyndigheten fatter også de vedtak som er nødvendig for gjennomføring av

forskriften. I forbindelse med saksbehandlingen kommer bestemmelsene i lov av 10.

februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) til anvendelse.

Foruten å føre tilsyn med at forskriftene bestemmelser overholdes, skal kommunen

bistå med råd og veiledning etter forespørsel og ellers når sakens art gir grunn til

det. Dette kan for eksempel være informasjon om gjeldende lover og forskrifter

og hvilke tiltak som kan være nødvendig for å oppfylle lovbestemte krav på området.

Statlig tilsyn:

Folkehelseloven § 31 bestemmer at: «Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten

av kommunens og fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i

medhold av §§ 4 til 9, 20, 21 og 27 til 30 i loven her».

Det betyr at Fylkesmannen også skal føre tilsyn med at kommunen ivaretar sitt

tilsynsansvar for miljørettet helsevern i barnehager og skoler, herunder har

integrert forskriftens krav i sitt internkontrollsystem.


40

Hva må være på plass

• Skoleeier skal ha etablert internkontrollsystem som ivaretar

forskriftens krav

• Skolens ledelse skal dokumentere hvordan IK-systemet etterleves

og vedlikeholdes

• Kommunen skal ha oversikt over forholdene ved skolen,

herunder godkjenningsstatus

• Kommunen skal ha etablert et tilsynsteam og dokumentere etterlevelse av

krav til uavhengighet, kompetanse og likebehandling i tilsynet

• Kommunen skal basere tilsynsarbeidet på en tilsynsplan

• Kommunen skal ha rutine for oppfølging av avvik

• Samarbeidsrutiner som sikrer at skolen får råd og veiledning fra

kommunen etter behov

Hva bør være på plass

• Tilsynsmyndighetene bør i størst mulig grad samordne seg eller

samarbeide om tilsynet med skolen


41

§ 26. Virkemidler

og dispensasjon

Kommunen kan foreta gransking, retting, stansing og ilegge tvangsmulkt i

samsvar med folkehelseloven § 13 til § 16.

Kommunen kan i særskilte tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelser i

denne forskriften.

Virkemidler

vilkårene for å benytte virkemidlene fremgår av de enkelte paragrafene i

folkehelseloven. Når kommunen treffer vedtak i denne forbindelse kommer

de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven (lov av 10. februar 1967 om

behandlingsmåten i forvaltningssaker) til anvendelse. Disse bestemmelser

omhandler bl.a. habilitet, taushetsplikt, saksforberedelse ved enkeltvedtak,

begrunnelse av og underretning om enkeltvedtak, klage og omgjøring, utsatt

iverksetting av vedtak i forbindelse med klage etc. Bestemmelsene om granskning,

retting og tvangsmulkt er såkalt skjønnsmessig kompetanse, eller «kan-kompetanse».

Det vil si at dersom vilkårene er oppfylt er det opp til kommunen å avgjøre hvorvidt

et pålegg skal gis. Dersom noen, for eksempel foresatte, elever osv. har bedt kommunen

gi skoleeier pålegg om f.eks retting, og kommunen velger å ikke bruke sin rett ,er

avgjørelsen å regne som et enkeltvedtak, som kan påklages

Gransking

Folkehelseloven § 13 omhandler granskning av eiendom og virksomhet.

Bestemmelser om fremgangsmåten ved granskning o.l. er fastsatt i forvaltningsloven

§ 15, herunder spesielle klageregler i § 15 fjerde ledd. Disse reglene

kommer til anvendelse i tillegg til reglene om gjennomføring som fremgår av § 13.

Retting

Etter folkehelseloven § 14 kan forhold ved skoler kreves rettet hvis forholdet

direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen, eller er i strid med

forskriftens bestemmelser, og det er forholdsmessighet mellom den helsemessige

gevinst som oppnås og vedtakets øvrige konsekvenser. Det kan gjelde forhold

ved selve skolen eller ved eiendom som brukes av denne. Pålegg om rettingskal

være skriftlig og inneha en frist for når forholdet skal være rettet.

Tvangsmulkt

Folkehelseloven § 15 åpner for at tvangsmulkt kan ilegges dersom rettingsvedtak ikke

blir fulgt. Det er viktig å være klar over at tvangsmulkt kun kan knyttes til manglende

oppfyllelse av rettingsvedtak, ikke til de øvrige virkemidlene. Tvangsmulkten fastsettes

samtidig med pålegg om retting eller i forbindelse med fastsettelse av ny frist for

retting. Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at

pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det anta så medføre

(forholdsmessighets prinsippet). Kommunelegen kan fatte vedtak på kommunens

vegne dersom det er nødvendig på grunn av tidsnød jf. folkehelseloven § 9 annet ledd.


42

Bestemmelsen i § 15 utfylles av forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt gitt av

Sosialdepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 10. oktober 1988

med hjemmel i folkehelseloven § 15 tredje ledd. Forskriftens § 3 med merknad

fastslår at hvis det allerede er oppstått forhold ved en virksomhet som medfører

fare for helseskade, skal tvangsmulkt ikke anvendes isteden for stansing.

Kommunen har i slike tilfeller plikt etter folkehelseloven § 16 til å stanse virksomheten.

Stansing

Etter bestemmelsen i folkehelseloven § 16 har kommunen en plikt til å stanse

virksomhet eller aktivitet eller deler av denne dersom det oppstår forhold knyttet

til virksomhet eller eiendom som medfører overhengende fare for helseskade.

Stansingen skal da gjelde inntil forholdene er rettet. Stansing kan gjennomføres

med bistand av politiet. Kommunelegen har også her ved tidsnød kompetanse til

å handle på kommunens vegne, jf. § 9 annet ledd.

Tilbakekall av godkjenning

Godkjenningsmyndigheten kan i alvorlige saker tilbakekalle godkjenningen av

en skole, jf. folkehelseloven §10 og forvaltningsrettens alminnelige vilkårslære.

Konsekvensene av et tilbakekall blir de samme som konsekvenser ved manglende

godkjenning (se veiledning til § 6 Krav om godkjenning).

Dispensasjon

Kommunen har en viss anledning til å unnta fra kravene i forskriften permanent

eller midlertidig ved å gi dispensasjon. Forskriftens bestemmelser er i stor

utstrekning utformet som funksjonskrav. Dette gir store muligheter for fleksible

løsninger med lokale tilpasninger og minsker behovet for å gi dispensasjoner.

Mange av funksjonskravene er så grunnleggende at det vanskelig kan bli tale om

å dispensere fra dem. Det gjelder f. eks. det generelle kravet i § 7 om at virksomheter

som omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende, og § 14

første ledd hvoretter barnehagen skal planlegges og drives slik at skader og

ulykker forebygges.

I merknader til forskriftens § 26 heter det bl.a.: «Bestemmelsen om dispensasjon

er inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkelte

særskilte tilfeller. Bruken av dispensasjon skal være restriktiv og forbeholdt de

helt særskilte og enkeltstående tilfeller. Det bør ikke dispenseres fra krav som

utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften, og det skal ikke

dispenseres fra større deler av forskriften samlet.»

Dessuten har daværende Sosial- og helsedepartementet klargjort at det ikke skal

dispenseres fra røykeforbudet i § 18.

Dispnsasjonsadgangen er nå ytterligere strammet inn ved Helse- og omsorgsdepartementets

rundskriv I-1/2012 (nevnt over) hvor følgende blant annet

fremgår: «Dispensasjonshjemmelen gir mulighet for å gjøre unntak i enkelte

særskilte tilfeller og skal praktiseres strengt. Det kan ikke gis dispensasjon for

krav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften. For

eksempel vil det ikke være aktuelt å dispensere fra kravet om tilfredsstillende

innemiljø i § 19 ved for høy radonkonsentrasjon.»


43

I det samme rundskrivet omtales forholdet mellom adgangen til å sette vilkår ved

godkjenning etter forskriftens § 6 og dispensasjonsadgangen. Det vises her til at en

del kommuner har praktisert godkjenningsordningen slik at det er gitt midlertidig

godkjenning eller godkjenning med vilkår om at et eller flere konkrete krav i

forskriften oppfylles på et senere tidspunkt. Departementet mener praksisen med å

gi midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår er i strid med lov og forskrift,

da disse stiller krav om at alle forskriftens krav skal være oppfylt før godkjenning

gis. Når det gjelder adgang til å stille vilkår som medfører ytterligere krav utover de

som følger av forskriften, er denne muligheten tilstede jfr. folkehelseloven § 10 og

forvaltningsrettens alminnelige vilkårslære.

Det betyr at dersom kommunen gir godkjenning til en virksomhet uten at alle

forskriftens krav er oppfylt, må den ha gitt varig eller midlertidig dispensasjon fra

disse kravene i forkant.

Avgjørelsen om å gi dispensasjon er et vedtak som følger reglene i forvaltningsloven

og som kan påklages til fylkesmannen etter § 27 jf. folkehelseloven § 19.

Hva må være på plass

Virkemidler:

• Kommunen må ha retningslinjer for bruk av virkemidler hvor hensikten

er å bringe skolemiljøet i samsvar med forskriftens krav

Dispensasjon:

• Kommunen må ha retningslinjer for bruk av dispensasjon

Hva bør være på plass

• Skolen bør ha rutiner for håndtering og oppfølging av

krav om retting/utbedringer


§ 27 Klage.

Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a-12

gjelder for klage over vedtak truffet med hjemmel i denne forskrift. Før

fylkesmannen fatter vedtak i klagesak skal det innhentes uttalelse fra

fylkeslegen.

44

§ 27. Klage

99

Folkehelseloven § 19 gjelder for klage over vedtak truffet med hjemmel i

denne forskrift.

Erklæring om klage på et vedtak skal ifølge forvaltningslovens § 32 fremsettes

for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Det organ som har fattet

vedtaket kan oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet,

jf. forvaltningslovens § 33.

Dersom vedtaksorganet (kommunen eller kommunelegen) ikke gir klager

medhold eller bare delvis medhold skal saken sendes til klageinstansen som er

Fylkesmannen. Klageinstansen kan i henhold til forvaltningsloven § 34 prøve

alle sider av det påklagede vedtaket, også de skjønnsmessige sidene

Klageadgang

Ifølge forvaltningslovens § 28 kan enkeltvedtak påklages av en part eller annen

med rettslig klageinteresse i saken. Dersom kommunen fatter vedtak om f. eks.

ikke å godkjenne en skole, vil vedtaket kunne påklages av skolens eier eller leder,

avhengig av hvem som etter kommunens regelverk har myndighet til dette.

I en del tilfeller henvender foresatte og/eller elever seg til kommunen for å

anmode om eller kreve at kommunen fatter vedtak om retting av bestemte

forhold ved skolen som påstås å ha innvirkning på elevenes helse. Dersom

kommunen avviser saken eller etter realitetsvurdering kommer til at det ikke er

grunnlag for krav om retting, kan foreldrene gå sammen om å fremme klage.

Hvorvidt foresatte/elever har rettslig klageinteresse avgjøres etter en konkret

vurdering av den enkelte sak. Momenter i en slik vurdering vil bl.a. kunne være:


45

• Hvor mange elever påstås å bli rammet, i hvor sterk grad og på hvilken

måte ved at kommunen ikke fatter rettingsvedtak i den konkrete sak

Normalt vil det være slik at jo flere elevers helse som kan være i faresonen,

desto sterkere står saken deres rettslig.

• Hva vil konsekvensene mer generelt kunne bli dersom kommunen

ikke fatter slikt

• vedtak, og på den annen side dersom forvaltningen skal ha plikt til å

behandle, eller kreve retting i, den type sak det gjelder

• Finnes det andre måter for foresatte/elever å få gjennomslag for sine

synspunkter på enn

• gjennom en klagesak etter forvaltningsloven

Dersom foresatte og/eller elevene ikke anses å ha klagerett, kan de henvende seg

til kommunen eller fylkesmannen med anmodning om at dens avvisnings- eller

realitetsavgjørelser endres. Det skal i denne sammenheng presiseres at

opplærings loven kap 9a har bestemmelser i § 9a-2 siste ledd og § 9a-3 siste ledd

som medfører at oppfordringer fra foresatte og/ eller elever om tiltak for det

fysiske og det psykososiale skolemiljøet alltid medfører et formelt enkeltvedtak

og/eller klagerett, selv om tiltaket ikke er vedtatt. Opplæringsloven § 9a-3 siste

ledd lyder: «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det

psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing,

diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka

etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg

tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i

forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.» Opplæringslovens innretning

bør medføre at det skal mye til før elever/foresattes klagerett avvises på dette området.

Hva må være på plass

• Skolen skal ha rutiner for behandling av klagesaker.

• Skolen skal ha rutiner for informasjon til elever og foresatte om deres

adgang til å klage over forhold i skolemiljøet som kan virke negativt på

helse og trivsel

Hva bør være på plass

• Kommunen bør ha rutiner for å informere om klageadgang dersom

kommunen velger å ikke ta i bruk virkemidler


46

§ 28. Straff

Overtredelse av forskriften eller av vedtak truffet med hjemmel i forskriften

straffes i samsvar med folkehelseloven §18, dersom ikke strengere

straffebestemmelse kommer til anvendelse.

Av merknad til folkehelseloven § 18 fremgår det at skyldkravet er forsett eller

uaktsomhet, og at strafferammen er bøter eller fengsel i inntil tre måneder.

Det er kun kommunestyret selv som kan begjære påtale. Dette gjelder selv

om oppgavene for øvrig er delegert til for eksempel kommunelege eller

interkommunale organer.

§ 29. Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1996.

Fra samme tid oppheves forskrift av 29. april 1977 nr. 9 om de hygieniske

forhold i bygninger og på områder som nyttes til, eller i forbindelse

med skolegang.

Forskriftens krav vil gjelde ogfor virksomheter som er tatt i bruk før forskriftens

vedtakelse. Virksomheter som pr. forskriftens vedtakelse er iverksatt, trenger

imidlertid først ny godkjenning innen tre år fra ikrafttredelsen, med mindre

barnehagene utbygges eller endres som nevnt i § 6. Det vises også til merknaden

til § 6.


47

Henvisninger

lover og forskrifter finnes på

http://www.lovdata.no

De mest sentrale lovene som omhandler

forhold nevnt i veilederen:

• Lov om folkehelse

Barnehageloven

• Opplæringslova

• Forvaltningsloven

• Plan og bygningsloven

Aktuelle hjemmesider hvor mer informasjon

om enkelttemaer kan finnes er:

• Helsedirektoratet www.hdir.no

• Utdanningsdirektoratet www.udir.no

• Nasjonal rådgivningstjeneste for skole og

barnehagebygg http://www.skoleanlegg

utdanningsdirektoratet.no/

• Mattilsynet www.mattilsynet.no

• Arbeidstilsynet www.arbeidstilsynet.no

• Klima og forurensingstilsynet www.klif.no

• Direktoratet for byggkvalitet www.dibk.no

• Folkehelseinstituttet www.fhi.no

Forum for miljø og helse www.fmh.no


Veiledere fra Helsedirektoratet utarbeides innenfor helsefaglige temaområder der det er behov for utdypende beskrivelser av faglige spørsmål,

lovverk, administrative, organisatoriske og institusjonelle forhold. Metode for utarbeiding er beskrevet i hver enkelt veileder.

Helsedirektoratet

Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo

Tlf.: 810 20 050

Faks: 24 16 30 01

www.helsedirektoratet.no

Trykk: Andvord Grafisk Mnd/år: XX/2013

More magazines by this user
Similar magazines