Juristkontakt 1 - 2002

JURIST 

KONTAKT 

Lønnsstatistikken: 

Hva tjener de andre? 

Side 11 

Høyesteretts 

kinesiske dialog Side 22 

Elden tar til 

motmæle Side 57 

Overser UDI 

torturofre? Side 48 

Killengreen mot Bugge Fougner: 

– Åremål er statens 

sovepute Side 16 

MEDLEMSBLAD 

FOR NORGES 

JURISTFORBUND 

NR. 1/2002 36. ÅRGANG

En rendyrket bransjeløsning 

for Advokatkontorer! 

Visma Business Advokat er et windowsbasert økonomistyringssystem utviklet spesielt for 

advokatkontorer. Visma Business Advokat håndterer de daglige oppgavene ved advokatkontoret, 

og inneholder det du trenger for en effektiv drift av både den økonomiske 

og faglige virksomheten. 

Visma Business Advokat er utviklet for å rasjonalisere og kvalitetsikre de daglige prosessene 

ved Advokatkontoret. 

Visma Business Advokat inneholder gode rutiner for: 

• Klient- og saksregistre 

• Konfliktsøk 

• Registrering av timer og utlegg 

• Fakturering 

• Komplett regnskap 

• Klientmiddelhåndtering 

• Dokumentbehandling 

• Rapportering og statistikk 

• Oppfølging av klienter og saker 

• Rask fremhenting og søk etter informasjon 

Ta kontakt med oss 

på telefon 23 15 80 80 for mer informasjon, 

eller besøk våre hjemmesider på www.vismasoftware.no

NNHOLD 

Rettspolitisk Forum: 

En arena for rettspolitisk 

debatt er etablert 

Rettspolitisk Forum gjennomførte 

sitt første debattmøte 

22. januar. Temaet 

var "Åremålsstillinger som 

personal- og samfunnspolitisk 

virkemiddel". Else Bugge 

Fougner ga en grundig gjennomgang 

av gjeldende regelverk, 

og Ingelin Killengreen 

vurderte ulike behov for å 

benytte åremålsstillinger. Innlederne 

ga oss som var til 

stede bred innsikt i argumenter 

for og imot bruk av åremålsstillinger. Den etterfølgende debatt 

var engasjert og ble ledet med et fast grep og en god porsjon humor 

av Roger Andresen. 

Forbundsstyret har lenge vært av den oppfatning at Norges 

Juristforbund har behov for et debattforum. Det er viktig at våre 

medlemmer blir gitt anledning til å sette rettsregler og rettspolitiske 

spørsmål under debatt. 

Norges Juristforbund består av ulike grupperinger. Disse kan tidvis 

ha motstridende interesser. For en interesseorganisasjon er det derfor 

en viktig oppgave å formidle betydningen av juristenes innsats i 

samfunnslivet. Meningsforskjeller må ikke hindre dette arbeidet. 

Debatter om rettspolitiske og rettslige problemstillinger tydeliggjør 

juristenes rolle og kompetanse. 

Gjennom debattmøter i Rettspolitisk Forum vil Norges 

Juristforbund arbeide for at viktige rettspolitiske spørsmål settes 

på dagsordenen. Vi ønsker å anskueliggjøre betydningen av 

rettsregler og juristers innsats i alle ledd i rettssamfunnet – fra lovgivning 

til konfliktløsning. 

I Norges Juristforbund setter vi stor pris på at Rettspolitisk Forum er 

etablert og at fremstående representanter for ulike juridiske profesjoner 

og fagområder har vært villige til å delta. Det var også gledelig 

at så mange hadde funnet veien til det første møtet. Vi håper at 

forumet med dette har kommet for å bli. 

Brit Seim Jahre, 

leder av Norges Juristforbund 

NJ Forum 4 

Siden sist 6 

Nå er den klar: 

Lønnsstatistikken 2001 11 

Rettspolitisk Forum: 

– En sovepute for staten som 

arbeidsgiver 16 

Givende å være tillitsvalgt: 

Oppdrag lokomotiv 20 

Høyesterett i Kina: 

Dialog med kinesisk rettsvesen 

etablert 22 

Klart svar: 

Statsansattes rett til velferdspermisjoner 

26 

Euro Info: 

Nye forordninger og direktiv 

for EU/EØS 28 

Bokhyllen 30 

Sivilombudsmannen: 

Tvilsomt vilkår ved bytte av skole 32 

Kryssord 35 

Fristilling av arbeidstakere: 

Hvor står du juridisk sett? 36 

Asylsøkende torturofre: 

Hvordan kan medisin, 

etikk og jus samarbeide? 48 

Nye bøker 51 

Jurister 52 

Elden svarer Christensen: 

Forsvarets dokumentinnsyn 

i strafferettspleien 57 

Første norske mastergrad: 

Studerte EU-rett i Bremen 60 

På tampen: 

Å være eller ikke være 62 

Juristkontakt 1 • 2002 3

NJ Forum 

Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no 

eller på faks: 22 03 50 30 

Ansv. redaktør: 

Erik Graff eg@jus.no 

Redaktør: 

Jan Lindgren jl@jus.no 

Layout 

Pia Anthony, Stibo Norge AS 

Teknisk produksjon 

Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg, 

Danmark 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik, MediaFokus 

Telefon: 64 95 29 11/Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement 

Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. 

Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å 

redigere eller forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 25. januar 2002. 

Forsidefoto: Bo-Aje Mellin/Photo Disc 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

NJ-akutten 

Telefon: 22 03 50 27 

E-post: NJ-akutten@jus.no 

Juristforsikringen 

Telefon: 67 83 45 25 

E-post: juristforsikringen@vital.no 

Adresse- og stillingsendringer 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Forbundstyret: 

Lagdommer Brit Seim Jahre (leder) 

Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder) 

Rådmann Leif Lie 

Prosjektdirektør Dag Westby 

Politimester Bjørn Valvik 

Advokat Torill Løebekken 

Komitésekretær Kari Kiil 

Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre 

Stud jur Morten Andreassen 

Fung. generalsekretær: 

Erik Graff 

Rettspolitisk Forum i gang 

Det første åpne debattmøtet i regi av Rettspolitisk Forum ble gjennomført i Oslo 

22. januar. Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner og politidirektør Ingelin 

Killengreen innledet om temaet "Åremålsstillinger som personal- og samfunnspolitisk 

virkemiddel". 

Mer enn 60 fremmøtte fulgte den engasjerte 

debatten og ga jevnt over svært gode 

tilbakemeldinger på arrangementet. Forumet 

vurderer derfor å sette opp en nytt møte 

allerede før sommeren. 

Rettspolitisk Forum er Norges Juristforbunds 

frittstående panel for rettspolitisk 

debatt. Panelet består av advokat Harald 

Fagforeningskontingenten 

innberettes 

Medlemmer som er registrert med personnummer 

hos Norges Juristforbund, får ikke tilsendt 

skjema for utfylling av selvangivelsen. Den fradragsberettigede 

kontingenten blir innberettet 

direkte til Skattedirektoratet. Øvrige medlemmer 

får tilsendt skjema som før. 

Stabell, professor Eivind Smith, høyesterettsadvokat 

Else Bugge Fougner, dommer/avdelingsleder 

Ruth Anker Høyer, divisjonsdirektør 

Anne Lise Ryel, statssekretær Jørn Holme, 

visepolitimester Roger Andresen, ekspedisjonssjef 

Inge Lorange Backer og advokat 

Elin I. Malt. 

Kontingentsatsene for 2002 

Medlemskontingenter til Norges Juristforbund 2002, vedtatt på representantskapsmøtet 

2001: 

Ordinært medlemskap kr 3.132,- 

Juridiske studenter kr 175,- 

Medlemskap to første kalenderhalvår etter juridisk embetseksamen kr 1.566,- 

Medlemskap via DNA (betales av DNAs sekretariat) kr 468,- 

Advokatfullmektiger (er/må også være medlem DNA) kr 1.500,- 

Tilleggsmedlemskap i Privatgruppen utover medlemskap DNA kr 468,- 

Pensjonister kr 100,- 

Arbeidssøkende/under ulønnet permisjon/under førstegangstjeneste kr 0,- 

Generalsekretæren til ny stilling 

Generalsekretær Knut Flottorp har anmodet forbundsstyret i Norges Juristforbund 

om å få gå over til en annen stilling i forbundet. Styret har imøtekommet dette. 

Fra 1. februar 2002 vil Knut Flottorp være tilknyttet forbundet som spesialrådgiver/advokat. 

Forbundsstyret vil uttrykke takknemlighet for den innsats som generalsekretær Knut 

Flottorp har nedlagt i forbundet i en arbeidskrevende tid preget av omstilling og organisasjonsmessige 

endringer. 

4 Juristkontakt 1 • 2002

NJ Forum 

Ny leder i Dommerforeningen 

Erik Elstad har trukket seg som 

leder av Den norske Dommerforening 

pga. arbeidsbelastningen 

som styremedlem for domstolsadministrasjonen. 

Nestleder Kjell Buer 

vil fungere som leder frem til årsmøtet 

i mai 2002. 

Ekstraordinært representantskap 

Nesten 14.000 

medlemmer 

Ved årsskiftet hadde Norges Juristforbund 

13.902 medlemmer, fordelt på 5.446 

kvinner og 8.456 menn. De seks seksjonene 

hadde følgende medlemstall: NJ-S 

(statsansatte) 4.539, NJ-A (Den Norske 

Advokatforening) 3.888, NJ-P (privatansatte) 

2.141, NJ-Stud (studentene) 1002, 

NJ-K (kommuneansatte) 812 og NJ-D 

(Den norske Dommerforening) 456. 

Det ekstraordinære representantskapsmøtet, 

som skal fullføre organisasjonsreformen 4. Valg av 3 medlemmer til hovedstyret, 

3. Prinsipprogram 

i Norges Juristforbund, avholdes 1. mars på deriblant lederen 

Klækken hotell utenfor Hønefoss. Møtet 5. Tid og sted for neste representantskapsmøte 

åpner kl 09.00 og fortsetter, avbrutt av et 

faglig innslag, frem til lunsj kl 13.00. 6. Valg av revisor 

Sakslisten ser slik ut: 

7. Evt. fullmakt for hovedstyret til å forvalte 

forbundets økonomi fra juni 2003 

1. Konstituering 

2. Evt. innkomne forslag 

til neste representantskapsmøte 

NJ-S og NJ-K konstitueres 

I forkant av det ekstraordinære representantskapsmøtet 1. mars blir det holdt konstituerende 

møter i seksjonene for statsansatte jurister (NJ-S) og kommuneansatte jurister 

(NJ-K) 28. februar på Klækken hotell utenfor Hønefoss. Et representativt utvalg av tillitsvalgte 

for de ulike gruppene innen hver av seksjonene vil velge de nye seksjonsstyrene, 

seksjonenes medlemmer av hovedstyret og delegatene til det ekstraordinære representantskapsmøtet. 

Akademikerne-helse opprettet 

19. desember 2001 ble det inngått tariffavtale 

mellom Akademikerne og NAVO for helseforetakene 

som fra 1. januar 2002 i sin 

helhet er overført til staten. Avtalen omfatter 

midlertidig hovedavtale og midlertidige 

tariffavtaler. Avtalen med NAVO gjelder til 

31.12.02. Som følge av avtalen med NAVO 

vedtok styret i Akademikerne å opprette et 

nytt forhandlingsutvalg – Akademikernehelse. 

Akademikerne-helse var operativ samtidig 

med ovennevnte avtaleinngåelse. 

Øyvind Sæbø, Legeforeningen er valgt som 

leder med Rune Frøyland, Norsk Psykologforening 

som nestleder. Se mer på 

www.akademikerne.no. 

Sosial- og 

helsedepartementet 

delt 

Sosial- og helsedepartementet ble delt 

fra nyttår. Norges Juristforbund har 

mer enn 30 medlemmer i begge 

departementene, slik at det blir dannet 

egen medlemsforening begge steder. 


Siden sist 

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no 

eller på faks: 22 03 50 30 

Grenseløst i luften 

Et felles europeisk luftrom kan være en realitet innen 2004. Europakommisjonen ønsker å 

lage et indre marked også i luften. Dette skal gi færre forsinkelser, bedre betingelser for de 

reisende og øke flysikkerheten, mener Kommisjonen. Den ønsker også å forbedre sikkerheten 

på veiene. I 2000 mistet 41 000 europeere livet i trafikkulykker. Målet er å halvere 

antallet innen 2010 (Nytt fra EU). 

Kommunalrettslig Forum 12. februar 

"Utbyggingsavtaler med kommuner – juridiske problemstillinger" er tema for 

Kommunalrettslig Forum tirsdag 12. februar. Møtet finner sted i Kommunenes 

Hus, Haakon VIIs gate i Oslo kl 13.00 – ca. 16.00. Innledninger ved bl.a. advokat 

Gunnar Meyer (Wikborg, Rein & Co) og seniorrådgiver Egil Stabell Rasmussen 

(Kommunal- og regionaldepartementet). 

Foreslår delvis 

umyndiggjøring 

Umyndiggjøring av personer, slik vi 

kjenner det i Norge i dag, har 

utspilt sin rolle. Det er konklusjonen 

i en avhandling av juristen Lars 

Edvard Erichsen. Emnet er hjelpevergeordningens 

betydning for klientens 

rådighet over egne penger. 

Erichsen mener det med dagens 

ordning ofte kan oppstå situasjoner 

hvor hjelpevergen må operere 

på et tvilsomt rettslig grunnlag. 

Han foreslår en ordning med delvis 

umyndiggjøring, hvor klienten ikke 

faller utenfor samfunnet i samme 

grad som ved dagens system. 

Avhandlingen er publisert av 

Institutt for privatrett ved 

Universitetet i Oslo. 

Mangelfull 

info på nettet 

80 prosent av butikkene på Internett 

gir mangelfull eller ingen informasjon 

om kjøpers angrerett. Det viser en 

kontrollaksjon Forbrukerombudet har 

foretatt. Dessuten unnlater over halvparten 

av butikkene å opplyse tilfredsstillende 

om fraktomkostninger. 

Forbrukerombudet og stiftelsen E- 

forum er blitt enige om et samarbeid 

for å bedre etterlevelse av regelverket 

(FO bulletin). 

Eva Joly kåret til årets europeer 

Den norskfødte forhørsdommeren Eva Joly er kåret til årets europeer av magasinet Readers 

Digest. Det er redaktørene i de 20 europeiske utgavene av bladet, i Norge kjent under navnet 

Det Beste, som står for kåringen. Hennes uredde holdning overfor maktpersoner blir 

fremhevet i begrunnelsen (Aftenposten). 


Siden sist 

Færre nyregistrerte foretak 

Antallet registrerte foretak gikk i fjor ned med nesten ti prosent i forhold til året før. 

Det viser tall fra foretaksregisteret. Underdirektør ved registeret, Jostein Dyrkorn, 

mener dette skyldes at antallet nå er nede på et mer normalt nivå etter et rekordår i 

2000. Fortsatt blir det registrert flest aksjeselskaper, men andelen enkeltmannsforetak 

øker stadig. Andelen av disse er på 36 prosent, mens registrerte aksjeselskap for 

første gang er under 50 prosent. Antallet ansvarlige selskap (ANS) gikk ned med 

nesten atten prosent. Det ble slettet 1748 av disse i 2001. Årsaken er særskilte tiltak 

satt i verk av Foretaksregisteret for å sanere selskaper som ikke var liv laga 

(Brønnøysundregistrene). 

Tøffere mot 

datakrim 

Norge undertegnet i fjor Europarådets 

konvensjon om IKT-kriminalitet. 

Regjeringen har nå nedsatt et utvalg som 

skal vurdere hvilke lover som må endres 

som følge av dette. Datakrim-utvalget 

skal også se om det er nødvendig å endre 

flere lover enn konvensjonen krever. 

Justisminister Od Einar Dørum uttaler at 

han tror utvalget vil yte et vesentlig bidrag 

i kampen mot datakriminalitet. Men hensynet 

til kriminalitetsbekjempelsen må her 

som ellers veies mot hensynet til den 

enkeltes personvern og rettssikkerhet, sier 

han. Utvalget skal avgi en delinnstilling 

om gjennomføringen innen årets utløp 

(Justisdepartementets nettsted). 

Ny stilling eller adresse? 

Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. 

Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): 

Navn: 

Juridisk embetseksamen år: 

Tlf. arbeid (direkte): 

E-post: 

Uforutsigbar 

skattrett 

Den som vil være på høyden i 

skatterett, kan ikke bare engasjere 

seg i intern norsk rett, skriver 

dr.juris Frederik Zimmer i siste 

utgave av tidsskriftet "Skatterett". 

Økt verdenshandel, EØS avtalen, 

og regler i menneskerettskonvensjonen 

er alle relevante i skattespørsmål, 

peker han på. Zimmer 

mener rettsutviklingen drives 

fremover av ambisiøse domstoler 

med en dynamisk tilnærming til 

sin virksomhet. Derfor kan det 

være vanskelig å vite hva som er i 

vente. Andre bidragsytere i denne 

utgaven av "Skatterett" er Morten 

Wishman, Ole Gjems-Onstad, 

Anders Myklebust og Ann 

Johnsen. 

Fortsatt kontroll 

nær grensene 

44 straffbare forhold ble avdekket under 

en større politiaksjon ved grenseovergangene 

i november. Samtlige politidistrikter 

deltok i aksjonen som gikk under navnet 

"Aksjon Grensenær". Også Tollvesenet 

gjennomførte kontroller. Schengen-samarbeidet 

skal sikre individer fri bevegelighet 

innen EU, og personkontroller skal ikke 

gjennomføres ved de indre grensene. 

Reglene begrenser imidlertid ikke landenes 

rett til innenlandske politikontroller. 

Politidirektoratet signaliserer at personkontroller 

i grensenære områder vil fortsette 

som en del av det ordinære politiarbeidet 

(politi.no). 

Mobil tlf: 

Gammelt arbeidssted: 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel: 

Fra dato: 

Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei 

Ny privat adresse: 

Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei 

For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei 


Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Faks 22 11 51 18 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

▲ 


Siden sist 

Direktør for Domstolsadministrasjonen 

på plass 

Knut Sæther er ansatt som direktør for Domstolsadministrasjonen for en åremålsperiode 

på seks år. Sæther er 47 år og utdannet jurist. Han kommer fra stillingen som 

rådmann i Trondheim kommune. Den nye administrasjonen skal etableres i 

Trondheim og vil være i drift fra november. 

Det enkleste 

er pistol 

Norge har i utgangspunktet en av Europas 

mest liberale våpenlover. I tillegg er det et 

stort sprik mellom antall registrerte håndvåpen 

og aktiviteten på norske skytebaner. 

Etter reglene skal håndvåpen, dvs. pistol 

eller revolver, brukes til konkurranseskyting 

eller trening til dette. Politiet har registrert 

holdninger hos enkelte våpeneiere som 

avslører at man kun bruker skyteklubbene 

for å erverve våpen. Hensikten er ikke å 

delta i konkurransesammenheng. Nå henstiller 

Politidirektoratet skytterorganisasjonene 

til å ordne opp i egne rekker. Hvis ikke, 

kan direktoratet ta initiativ til å innskjerpe 

dagens våpenlov (politi.no). 

Politi hedret 

etter Åstaulykken 

Pensjonert politioverbetjent 

Oddmund Wilsgård 

og politibetjent Ove 

Osgjelten fikk Politiprisen 

2001 for sin innsats 

under Åsta-ulykken. 

Wilsgård var stabssjef i 

den lokale redningssentralen, 

mens Osgjelten 

var skadestedsleder. 

Prisen deles ut til den 

eller de som på en særdeles 

positiv måte har 

utmerket seg i sitt arbeid 

(politi.no). 

NY VERSJON 

BIBJURE ® 3 

Håndverkere skal 

oppgi rabatter 

Ved utregning av priser på håndverkertjenester 

kan håndverkerens rabatter på materialinnkjøp 

være et viktig tema, skriver 

advokat Petter Holmen i siste utgave av 

hefteserien "Eurojuris Informerer". I en 

dom fra Gulating lagmannsrett mente nemlig 

retten at en byggmester hadde plikt til å 

opplyse om at han beholdt hele rabatten 

selv. Bygg- og entrepriserett er tema i 

denne utgivelsen av heftet. Det er advokatene 

i den aktuelle faggruppen av Eurojuris 

Norge som har skrevet artiklene. Kjøp av 

fast eiendom, anbudsregler, frister, konkurser 

ved byggeprosjekter og standarder ved 

boligkjøp er blant temaene. 

Terror gir nye lover 

Et regjeringsoppnevnt utvalg skal gjennomgå 

de gjeldende reglene om forbrytelser 

mot statens selvstendighet og sikkerhet, og 

komme med fremlegg til ny lovgivning. 

Utvalget skal også vurdere nye etterforskningsmetoder 

i disse sakene. Leder av 

utvalget er høyesterettsdommer Ketil Lund. 

De aktuelle reglene er fra 1902 og ble delvis 

revidert i 1950. Justisminister Odd Einar 

Dørum mener trusselbildet har endret seg 

vesentlig siden den gang og at det nå er på 

tide å tilpasse reglene. Etter hendelsene 

11. september er arbeidet med ny lovgivning 

på dette feltet fremskyndet et halvt år 

(Justisdepartementets nettsted). 

Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. 

BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk 

informasjonshåndtering som omfatter 

publisert og internt materiale. Informasjon 

katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. 

Database i BIBJURE 3: 

• Nyere norsk juridisk litteratur. 

• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). 

• Nordiske festskriftsartikler. 

Arkiv som etableres av bruker: 

• Kartotek over eget bibliotek. 

• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. 

BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske 

registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. 

Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset 

innsyn er tilgjengelig. 

PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet 

lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet 

skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. 

Oppdatering: Ta kontakt. 

BibJure Tel: 2292-4000 

Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 

0378 Oslo www.bibjure.com 


Siden sist 

Justismord 1 Justismord 2 

Det beviselige antall justismord begått i en syvårsperiode fra 1992 ligger på 40 saker, viser 

en undersøkelse gjort av Justisdepartementet. I tillegg kommer saker etter den undersøkte 

perioden, slik at det riktige tallet de siste ti årene sannsynligvis er 50. Videre er en del 

saker ennå ikke er avgjort. 

Statistisk er det liten mulighet for å få gjenopptatt saker ved norske domstoler. I den 

undersøkte perioden ble bare rundt 14 prosent av begjæringene om gjenopptakelse tatt 

til følge. Av de som ble gjenopptatt, endte imidlertid over 60 prosent med frifinnelse. I en 

rekke saker er det også oppnådd delvis frifinnelse eller domfellelse etter annen straffebestemmelse. 

Gjenopptakelsessaker skal nå behandles i en egen kommisjon som trer i kraft i 

løpet av 2003 (Adresseavisen). 

Bestemor Ducks frisyre til besvær 

Da bestemor Duck fikk en ny frisyre i gave fra sine barnebarn, viste det seg at den 

kun holdt i noen sekunder før håret falt tilbake til sin gamle fasong. Er det like umulig 

å forandre rutinene for behandling av økonomisk kriminalitet i forbindelse med 

konkurser? Sorenskriver Knut Rønning drar sammenlikningen i siste utgave av "Konkursråd". 

Han peker på at konkursrådet har gitt flere anbefalinger om koordinering 

av ressurser og samarbeid mellom involverte etater. Men dette ser ut til å være vanskelig 

å omsette til praktisk handling, skriver Rønning, som er leder av rådet. 

Det er ventet en strøm av begjæringer om 

gjenopptakelse når en ny kommisjon trer i 

funksjon i 2003. Den fem personer sterke 

kommisjonen skal avgjøre om straffesaker 

skal gjenopptas. Kommisjonen skal bestå av 

en leder og nestleder, begge jurister. Også 

et av de tre andre faste medlemmene skal 

være jurist. Dette betyr at to kommisjonsmedlemmer 

ikke har juridisk embetseksamen, 

et såkalt legmannselement. Også tre 

varapersoner som trer inn etter behov, skal 

tilknyttes kommisjonen. 

Sakene skal i utgangspunktet avgjøres 

ved alminnelig flertall. Sier kommisjonen ja 

til gjenopptakelse, skal saken opp til ny 

behandling i rettssystemet på tradisjonell 

måte. Saken skal ikke tilbake til den domstolen 

hvor vedkommende ble dømt, men 

til en sideordnet domstol (Dagbladet). 

Avgjør selv rettshjelp 

Nå kan Høyesterett gi fri rettshjelp uten hensyn til inntekt og 

formue, dersom de mener saken har prinsipiell interesse. Før 

en sak kommer til Høyesterett, er den som regel behandlet i 

to rettsinstanser. Da er ofte utgiftene til advokat blitt svært 

høye, og folk flest har ikke alltid råd til å få prøvet saken for 

den høyeste domstolen i landet. Til nå har bare de med inntekter 

under 200-210 000 kroner kunnet få fri rettshjelp i 

Høyesterett. Den nye loven gjør at Høyesterett selv kan gjøre 

unntak fra inntektsgrensene (Justisdepartementets nettsted). 

Effektiv kontroll gir 

konkurransefortrinn 

Finansnæringen plikter å melde fra om mistenkelige transaksjoner 

til ØKOKRIM. Dessuten skal det foretas legitimasjonskontroll 

av kunder. Disse pliktene kan være ressurskrevende 

å overholde. Den som finner effektive metoder for å oppfylle 

lovens krav, vil derfor få en konkurransefordel, skriver 

advokat Jone Engh i siste utgave av "Tidsskrift for forretningsjus". 

I en artikkel gir han en presentasjon av hvilke 

plikter loven gir og hvordan kravene kan oppfylles. Andre 

temaer denne gang er ny lov om personalopplysninger, styrets 

ansvar og fiendtlige oppkjøp av selskaper. 

▲ 


Siden sist 

Ledig kontor i kontorfellesskap 

I vårt hyggelige og sentralt beliggende kontorfellesskap har vi et ledig kontor, fortrinnsvis 

for en advokat/jurist. Kontorfellesskapet består i dag av fire advokater og 

én sekretær. Interesserte kan henvende seg til advokatene Erling Rein eller Bernt 

Nakken. Nærmere opplysninger kan også fås ved www.cyrusross.no. 

Advokatene 

NAKKEN, REIN, HERNÆS & ØGLAND 

Kr. Augustsgt. 13, 0164 Oslo. Tlf. 23 32 60 60. 

Tryggere kjøp over 

grensen 

Et nytt nettverk mellom forbrukerkontorer i 

Europa er etablert. Dette skal bidra til å løse forbrukertvister 

utenfor rettsalene og finne løsninger 

når forbruker og leverandør befinner seg i ulike 

land. Problemene kan oppstå i forbindelse med 

levering, ødelagte varer, samt varer og tjenester 

som ikke svarer til beskrivelsen. I Norge er det Forbrukerrådet 

som er det nasjonale kontaktpunktet. 

Nettverket er foreløpig i en pilotfase, men skal bli 

permanent innen dette året (Nytt fra EU). 

ap • ro • pos´[translatørbyrå] 

• Et av Norges største og ledende translatørbyråer 

• Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 

• 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører 

• Rask levering 

• Rutiner for kvalitetssikring 

• Rammeavtaler med flere store bedrifter 

Apropos Translatørbyrå AS 

Karl Johans gate 16 B 

Postboks 266 Sentrum 

0103 Oslo 

Telefon (+47) 22 47 44 00 

Telefaks (+47) 22 47 44 01 

E-post: apropos@apropos-translator.no 

Internett: www.apropos-translator.no 

Kriminalitet i tall 

Statistisk sentralbyrå er nå ute med en 

ny publikasjon kalt "Kriminalitet og 

rettsvesen". Her er det nøkkelopplysninger 

om norsk rettssystem, kriminalitet, 

lov og orden og kriminalitetsutviklingen 

i etterkrigstiden. Det tas opp 

temaer som utvikling i volds- og sedelighetslovbrudd, 

narkotikakriminalitet 

og økonomisk kriminalitet (SSB). 

Program våren 2002 

Juskursvirksomheten i Tromsø har et omfattende kursprogram for våren 2002, 

og vi tar fremdeles i mot påmeldinger. Kursprogrammet finner du på: 

www.jus.uit.no eller du kan kontakte 

Det juridiske fakultet ved Christin Skjervold på telefon 77 64 52 47. 

E-mail: christin.skjervold@jus.uit.no 

Ikke så ille likevel 

Dekanus ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, Knut Kaasen, mener en 

artikkel i Aftenposten har gitt et skjevt bilde av kjønnsfordelingen av lærekreftene 

på fakultetet. Som referert i Juristkontakt, pekte artikkelen på at det kun var én 

kvinnelig foreleser i obligatoriske fag. Kaasen gjør oppmerksom på at det riktige antall er 

tre, samt at åtte kvinner holder kurs i obligatoriske fag. I tillegg er det flere kvinner som 

underviser i ulike valgfag. Bildet blir altså ikke like skjevt dersom en ser på undervisningen 

under ett. Han vedgår likevel at det burde være en bedre balanse i undervissningskreftene. 

Grunnlaget må legges ved ansettelse av stipendiater, noe vi er på vei til å bedre, sier 

han i et svar på kritikken. 


Nå er den klar: 

Lønnsstatistikken 2001 

– Lønnsutviklingen for jurister i fjor var svært variabel fra gruppe til 

gruppe, kommenterer forhandlingssjef Gry M. Hellberg i Norges Juristforbund. 

– Vi legger også merke til det markante lønnsetterslepet i 

offentlig sektor til sammenligning med privatansatte jurister. Dette må 

kompenseres for at offentlige etater skal kunne holde på kompetanseressursene 

og sikre rekrutteringen av jurister. 

Lønnsstatistikken for 2001 viser store variasjoner mellom gruppene av jurister. 

Nytt i år er tabeller for jurister innen revisjon og i NAVO-bedrifter (Foto: PhotoDisc).

▲ 

Lønnsstatistikken for 2001 er basert på en svarprosent på 

hele 68, blant de høyeste i statistikkens historie. Til sammen 

ble det sendt ut 9136 spørreskjemaer, og Norges 

Juristforbund takker alle medlemmer som har svart og dermed 

bidratt til et nyttig og solid tariffverktøy. 

Bonus er medregnet 

Statistikken angir fast avtalt årslønn gjeldende pr. 1. september 

2001 medregnet provisjon og bonus. Det er første 

gang provisjon og bonus er inkludert i lønnsbegrepet, et 

forhold som er viktig å være oppmerksom på når tallene 

for prosentvise endringer vurderes. 

Median er den midterste lønnen når tallene i vedkommende 

gruppe er ordnet etter størrelse. Aritmetisk middel 

er summen av lønnen i vedkommende gruppe delt på 

antall svar (gjennomsnitt). 

Den prosentvise endringen per årskull er basert på 

sammenligninger av aritmetisk middellønn for kullet (ansiennitet) 

året før (eks. er årskull 2001 sammenlignet med 

årskull 2000 fra fjorårets statistikk). 

Nytt av året er en egen tabell for NAVO-sektoren. Økt 

fristilling av offentlige virksomheter gjør at dette tariffområdet 

er i sterk vekst og derfor vil bli fulgt nøye av Norges 

Juristforbund og de andre forbundene i Akademikerne. 

Tabellen for jurister ansatt innen revisjon er også en 

nyhet i år. 

Mer info for privat sektor 

Våre medlemmer i offentlig sektor får sin lønn fastsatt med 

utgangspunkt i kollektive tariffavtaler. For medlemmer i 

privat sektor fastsettes lønn og andre ytelser individuelt. 

Sekretariatet vil bedre sin service overfor medlemmer i 

private virksomheter. Vi kan tilby upublisert statistikk/tallmateriale 

om utbredelse av diverse tillegg til lønn som 

utbetales av arbeidsgiver. Ta gjerne kontakt med sekretariatet 

på njpost@jus.no hvis du har spørsmål. 

Hele lønnsstatistikken finner du også på vårt nettsted 

www.juristforbundet.no. 

Statlig sektor 

Årslønn etter eksamensår 

Tabell 1a: Forvaltning 

Tabell 1b: Domstoler 

Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn Endr. i % 

2001 40 258450 261747 2 % 

2000 167 263000 270477 5 % 

1999 199 267800 271531 -2 % 

1998 169 280000 288368 -2 % 

1997 178 280000 285482 2 % 

1996 155 296500 307506 6 % 

1995 142 299250 311207 5 % 

1994 100 315500 324529 8 % 

1993 93 310900 324445 7 % 

1992 72 314000 326514 2 % 

1991 81 327500 356020 10 % 

1990 70 345200 368037 8 % 

-88/-89 89 351700 358486 4 % 

-85/-87 94 357616 367242 3 % 

-82/-84 92 364600 384842 3 % 

-79/-81 93 390000 411617 12 % 

-75/-78 98 399600 424662 7 % 

-70/-74 66 397100 396766 -1 % 

Før -69 40 376100 446004 9 % 


2001 1 280000 280000 - 

2000 8 260000 270875 4 % 

1999 23 280000 281080 -3 % 

1998 21 285000 294222 2 % 

1997 23 288000 289507 -3 % 

1996 20 297666 304387 3 % 

1995 14 304000 297940 3 % 

1994 7 305000 306271 12 % 

1993 7 305500 337747 -23 % 

1992 4 537500 537500 42 % 

1991 6 550000 509167 14 % 

1990 6 525000 500000 18 % 

-88/-89 14 525000 496871 2 % 

-85/-87 30 530000 544000 8 % 

-82/-84 30 550000 541100 9 % 

-79/-81 43 550000 555349 10 % 

-75/-78 67 550000 561519 9 % 

-70/-74 63 550000 578103 12 % 

Før -69 79 550000 578901 8 % 

Siste årskull (2001) er sammenlignet med siste årskull fra fjorårets 

statistikk (2000) 


Kommunal sektor 


Tabell 1c: Politi/påtalemyndighet 


2001 6 270812 265126 -12 % 

2000 14 287000 290178 4 % 

1999 17 306400 308561 -5 % 

1998 24 315300 312250 7 % 

1997 26 312000 474716 60 % 

1996 23 316128 327699 3 % 

1995 31 337160 362186 13 % 

1994 17 320000 356335 13 % 

1993 19 350000 391299 21 % 

1992 13 330300 354638 34 % 

1991 16 379600 380400 2 % 

1990 12 385000 377408 -2 % 

-88/-89 24 382000 408894 49 % 

-85/-87 33 400000 410213 6 % 

-82/-84 16 389600 407505 -1 % 

-79/-81 23 403500 417778 -3 % 

-75/-78 18 413462 411603 -1 % 

-70/-74 17 475500 494183 14 % 

Før -69 16 485416 492838 6 % 

Tabell 2 


2001 8 267900 265387 6 % 

2000 25 279484 284056 7 % 

1999 26 281742 284647 -6 % 

1998 23 298000 301937 -3 % 

1997 31 320000 321866 10 % 

1996 37 319000 327137 7 % 

1995 33 320000 334491 10 % 

1994 31 329000 317986 -1 % 

1993 23 330052 337549 8 % 

1992 15 350000 343207 5 % 

1991 24 320826 347728 5 % 

1990 24 363850 347269 4 % 

-88/-89 26 347600 346918 3 % 

-85/-87 19 365000 365513 0 % 

-82/-84 24 363753 412603 14 % 

-79/-81 31 406000 431693 14 % 

-75/-78 49 416000 420947 10 % 

-70/-74 33 400000 426733 12 % 

Før -69 23 413700 430633 12 % 

Siste årskull (2001) er sammenlignet med siste årskull fra fjorårets 

statistikk (2000) 

Tabell 1d: Annet 


2001 3 256031 267010 - 

2000 12 287500 374699 29 % 

1999 14 302500 305286 -1 % 

1998 15 320000 316100 5 % 

1997 10 345000 344610 18 % 

1996 22 325000 336697 15 % 

1995 9 301000 346689 9 % 

1994 11 339000 384157 26 % 

1993 8 335000 339113 8 % 

1992 8 323400 331138 -7 % 

1991 10 420000 439810 20 % 

1990 6 340000 350033 -6 % 

-88/-89 16 400000 429321 13 % 

-85/-87 12 394000 390961 1 % 

-82/-84 16 459850 462214 7 % 

-79/-81 12 392000 713269 70 % 

-75/-78 23 405700 452456 11 % 

-70/-74 10 398500 475420 4 % 

Før -69 14 461966 477807 13 % 

NAVO 


Tabell 3 

Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn 

2001 0 - - 

2000 0 - - 

-95/-99 3 385000 383566 

-90/-94 4 362500 376258 

-85/-89 3 530000 505667 

-80/-84 3 430000 435333 

-75/-79 3 430000 472333 

-70/-74 1 616445 616445 

Før -69 1 340000 340000 

▲ 


▲ 

Privat sektor 


Tabell 4a: Bank/Finans/Forsikring 


2001 3 275000 291567 

2000 25 285000 295030 6 % 

1999 28 318500 330466 -3 % 

1998 28 318000 374905 20 % 

1997 22 337350 370008 6 % 

1996 30 332500 388357 7 % 

1995 33 400000 431925 11 % 

1994 14 435000 465843 11 % 

1993 23 473000 501440 5 % 

1992 15 560000 562193 33 % 

1991 9 555000 575444 23 % 

1990 17 520000 597885 18 % 

-88/-89 17 530137 608900 69 % 

-85/-87 36 605500 642911 9 % 

-82/-84 28 610000 697460 6 % 

-79/-81 31 575000 624840 18 % 

-75/-78 36 595500 633343 20 % 

-70/-74 23 610000 672543 6 % 

Før -69 12 730000 796406 13 % 

Tabell 4c: Organisasjon 


2001 1 307500 307500 - 

2000 12 329317 333628 20 % 

1999 12 331500 342794 15 % 

1998 9 320000 320756 -1 % 

1997 11 350000 377227 -2 % 

1996 17 360000 377958 2 % 

1995 20 394593 420634 14 % 

1994 12 441750 428767 8 % 

1993 8 449850 456593 15 % 

1992 14 420000 501393 20 % 

1991 12 448500 491408 -13 % 

1990 16 467500 512888 14 % 

-88/-89 24 513500 522151 21 % 

-85/-87 17 500000 493429 -4 % 

-82/-84 10 528000 513253 1 % 

-79/-81 25 560760 578970 21 % 

-75/-78 32 508000 575760 17 % 

-70/-74 12 511000 543650 -9 % 

Før -69 11 526300 536296 12 % 

Tabell 4b: Industri/Shipping 


2001 370000 425000 - 

2000 4 308250 379125 22 % 

1999 2 450000 450000 28 % 

1998 5 380000 424400 18 % 

1997 7 450000 450341 6 % 

1996 9 590000 776111 42 % 

1995 12 595000 672167 22 % 

1994 12 535000 564000 -11 % 

1993 13 565000 596692 10 % 

1992 10 621500 689600 40 % 

1991 6 536500 541333 -20 % 

1990 2 822500 822500 58 % 

-88/-89 16 635000 624500 5 % 

-85/-87 16 779000 835829 1 % 

-82/-84 9 759000 783111 5 % 

-79/-81 17 950816 984216 36 % 

-75/-78 20 779500 811224 -19 % 

-70/-74 13 900000 1022077 21 % 

Før -69 9 878000 921044 20 % 

Tabell 4d: Revisjon 

Årskull Antall Median Aritm. Gj.sn 

2001 1 307500 307500 

2000 12 329318 333628 

1999 12 331500 342794 

1998 9 320000 320756 

1997 11 350000 377227 

1996 17 360000 377958 

1995 20 394594 420634 

1994 12 441750 428767 

1993 8 449850 456593 

1992 14 420000 501393 

1991 12 448500 491408 

1990 16 467500 512888 

-88/-89 24 513500 522151 

-85/-87 17 500000 493429 

-82/-84 10 528000 513253 

-79/-81 25 560760 578970 

-75/-78 32 508000 575760 

-70/-74 12 511000 543650 

Før -69 11 526300 536296 


Tabell 4e: Advokatfullmektiger 


2001 42 335500 340524 8 % 

2000 139 360000 354565 9 % 

1999 118 382500 387168 -1 % 

1998 89 410000 417298 1 % 

1997 65 423000 437708 24 % 

1996 40 421500 456225 19 % 

1995 39 450000 487667 27 % 

1994 29 450000 472983 13 % 

1993 19 425000 450876 6 % 

1992 11 522000 550146 44 % 

1991 5 500000 466400 -7 % 

1990 6 432500 464167 30 % 

-88/-89 9 435000 442889 3 % 

-85/-87 7 450000 428429 9 % 

-82/-84 3 470000 480000 12 % 

-79/-81 0 - 

-75/-78 1 300000 300000 -26 % 

-70/-74 0 - 

Før -69 1 310000 310000 - 

Tabell 4g: Annet 


2001 7 296018 311579 0 

2000 10 307500 422940 41 % 

1999 12 335000 355083 -5 % 

1998 19 360000 403677 -10 % 

1997 16 310552 352556 -4 % 

1996 18 352750 373838 -28 % 

1995 13 400000 451135 10 % 

1994 13 452000 455373 6 % 

1993 16 405000 493531 35 % 

1992 10 430000 448750 -28 % 

1991 14 536500 633000 46 % 

1990 9 450000 473067 -7 % 

-88/-89 21 460000 776543 20 % 

-85/-87 12 565000 643500 25 % 

-82/-84 17 515000 595957 9 % 

-79/-81 29 630960 774805 28 % 

-75/-78 18 672500 685855 11 % 

-70/-74 14 478500 640099 7 % 

Før -69 10 537500 602093 43 % 

Tabell 4f: Ansatt advokat 

i advokatfirma 


2001 0 0 

2000 1 378000 378000 

1999 10 400000 433400 

1998 31 490000 512634 

1997 34 500000 506515 

1996 46 550000 562022 

1995 49 600000 624248 

1994 27 650000 682333 

1993 29 555000 632138 

1992 15 650000 653333 

1991 10 575000 582368 

1990 27 700000 729426 

-88/-89 22 657500 663895 

-85/-87 15 700000 662100 

-82/-84 10 640500 679996 

-79/-81 10 652500 547500 

-75/-78 4 540000 628750 

-70/-74 7 473562 496652 

Før -69 4 505000 547500 


Rettspolitisk Forum om åremålsstillinger: 

– En sovepute for staten 

som arbeidsgiver 

Stadig flere ledere i staten ansettes på åremål. Ordningen reiser spørsmål om 

arbeidsgivers handlekraft og lederens integritet. Sporer åremål til entusiasme og 

innsatsvilje – eller løper arbeidsgiveren fra sitt ansvar? Ikke uventet er meningene 

delte når jurister møtes til debatt. Så også på Rettspolitisk Forums første møte, 

noe møtelederen, visepolitimester Roger Andresen, tok real høyde for. 

Av Ole-Martin Gangnes 

Foto: Bo-Aje Mellin 

– Ordningen med åremål fungerer nærmest som en sovepute 

for staten som arbeidsgiver. Den vil heller ikke trekke til 

seg de beste lederne. 

Det var en kritisk høyesterettsadvokat Else Bugge 

Fougner som innledet til debatt under det første møtet i 

Rettspolitisk Forum. Bugge Fougner mente åremålsordningen 

ikke er et sesam-sesam for å oppnå godt lederskap i 

offentlig virksomhet. 

Lederskap er dialog 

– Det burde være en tankevekker at dette ikke er en ordning 

som brukes i det private næringsliv. Der oppnås godt lederskap 

i et samspill mellom øverste ledelse og virksomhetens 

styre. Det handler nemlig om dialog. Men dette ansvaret tar 

ikke staten på seg i dag. Dialog om måloppnåelse og rammebetingelser 

blir fraværende ved åremålsordningen, sa hun. 

Den tidligere justisministeren mener det blir lett for 

arbeidsgiver å unngå de virkelige problemene på denne 

måten. 

– Arbeidsgiveren gir ingen incitamenter til forbedring, 

da de tenker at problemet forsvinner om seks år uansett. 

Politikerne har ikke tenkt skikkelig igjennom hva de vil med 

ordningen, og forarbeidet til loven viser stor mangel på 

utredning og analyse, sa hun. 

– Det skal vel mye til for at "timingen" er riktig for et 

skifte akkurat ved åremålets slutt, sa advokat Trond Stang. 

Hans erfaring fra privat næringsliv er en ganske annen. 

Dersom en leder ikke fungerer lenger, tar styret kontakt, og 

det utarbeides løsninger og retrettmuligheter begge parter 

kan leve med. Men det forutsetter at styret som arbeidsgiver 

gjør jobben sin. Stang drar en parallell til fotballtrenere. 

– En trener som ikke leverer resultater, går uavhengig av 

når kontrakten utløper. 

– Hør etter når politiet snakker. Roger Andresen var møteleder. 

I panelet satt også bl.a. Anne Lise Ryel og Elin I. Malt. 


Politidirektør Ingelin Killengreen og tidligere justisminister Else Bugge Fougner. 

Gammeldagse byråkrater 

Direktør Ingelin Killengreen i Politidirektoratet sitter selv på 

åremål. En posisjon hun føler seg komfortabel i. 

– Jeg har nok et mer nyansert syn på ordningen, slo hun 

fast. 

Men hun er enig med Else Bugge Fougner i at det har 

vært for lite debatt om åremålsordningen i forkant. 

– Skremmende lite diskusjon egentlig. Man har ikke gått 

inn på de tunge spørsmålene om hvorfor det er nødvendig å 

gjøre noe og hva vi vil med ordningen. Man har sett et 

behov for forandring og deretter begynt å lete etter begrunnelsene. 

Løsningene er ikke godt nok drøftet. 

Likevel mener Killengreen det måtte gjøres noe nå, selv 

om ordningen ikke er optimal. 

– Vi må erkjenne at mange offentlige virksomheter har 

kommet til kort med hensyn til resultater. Samfunnet setter 

også helt andre krav til en leder i dag. Det holder ikke lenger 

å være en gammeldags byråkrat. Den offentlige sektor må 

gjøre seg sin eksistens fortjent. En leder må være fleksibel og 

oppdatert. Heller ikke vi i politiet kan lukke oss inne i vår 

egen verden ved å si at vi vet alt best. 

Nye krav og et samfunn i forandring stiller store krav til 

en leder om å ha engasjementet og initiativet tilstede hele 

veien, mente Killengreen. Hun tror en leder raskt kan bli 

utbrent eller fagmessig parkert og at det derfor er nødvendig 

å ikke sitte for lenge. 

– Med alle sine svakheter synes jeg ordningen er positiv 

fordi vi må forsøke å sikre bedre ledere. Det er ennå langt å 

gå, men dette er en begynnelse til forandring. Det gjenstår å 

se hvordan vi kommer ut, men den gamle ordningen vil 

ikke fungere lenger, sa hun. 

Trynefaktoren 

Et sterkt oppsigelsesvern fører til at en leder kan være frittalende 

og politisk ukorrekt, er det blitt hevdet. Dette kan 

være særlig viktig i posisjoner som fungerer som vaktbikkjer 

i forhold til politisk ledelse. Åremålsordningen kan svekke 

denne funksjonen, mente Else Bugge Fougner. 

Hun fikk støtte av førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. 

Etter å ha blitt nektet å publisere en kronikk med sterke 

meninger da han var stasjonert i Washington, har han gjort 

seg opp noen tanker om integritet. 

– Jeg mener uavhengigheten er i fare. Sterke meninger 

er i orden så lenge dine overordnede er enig med deg. Er de 

ikke det, blir det problematisk. Det er naivt å tro noe annet. 

Dermed fører åremålsordningen til at trynefaktoren rett og 

slett blir for dominerende. Ordningen blir basert på denne 

faktoren, mente han. 

Fougner fulgte opp. 

– Jeg tror heller ikke ledelsen liker for plagsomme 

▲ 


▲ 

– Fører ordningen til at det offentlige trekker til seg de beste lederne, spør politimester Ole Petter Parnemann. 

ledere. Er det mye bråk, orker de ikke seks nye år med 

denne personen, sa hun. 

Inge Lorange Backer er ekspedisjonssjef i Justisdepartementets 

lovavdeling. Også han ser at lederens integritet kan 

trues. 

– Forholdet mellom uavhengighet og det å være frittalende 

er ikke uproblematisk. Å snakke fritt blir ofte oppfattet 

positivt så lenge det ikke dreier seg om de virkelig vanskelige 

sakene. Når det gjør det, er begeistringen mindre. Åremålsordningen 

har et Janusansikt, og det har vært for lite 

prinsippell tenkning bak den. Forarbeidet har ikke vært 

gjennompløyende nok, mente han. 

– For øvrig mener jeg man skal være forsiktig så en ikke 

driver rovdrift på folk, noe åremål kan bli. En skal ikke 

glemme at det kan ligge en positiv verdi i kontinuitet. 

Overdrevet problem 

Ingelin Killengreen må forholde seg til potensielt bråkete 

undersåtter. 

– Med det politimesterkorpset jeg har under meg, er jeg 

nødt til å orke det, ler hun. Sjefen i Politidirektoratet er ikke 

like pessimistisk i synet på uavhengighet. 

– Det ligger tunge og interessante diskusjoner i temaet 

om uavhengighet, men jeg tror også at argumentet kan trekkes 

for langt. Uavhengighet handler ikke bare om åremål 

eller ei. Mange som sitter på åremål, er svært frittalende. 

Seks år er heller ikke svært kort tid. Hun tror tidsbegrensningen 

heller kan ha en motsatt effekt. 

– Du vet at du har din tid til å gjøre en innsats, og du 

jobber deg frem til neste stilling. Faren er ikke de engasjerte 

lederne, men de som har parkert. Frittalende tjenestemenn 

blir ofte både kjente og populære, og det er ikke lett å kvitte 

seg med disse i stillhet, mente hun. 

– Det offentlige har kommet til kort når det gjelder resultater. Det 

må sikres bedre ledere, mener Politidirektør Ingelin Killengreen. 


Feil fokus 

En uønsket effekt av åremålsordningen kan være at lederen 

får feil fokus på tidsperspektivet. Departementsråd Morten 

Ruud i Justisdepartementet pekte på dette. 

– Oppmerksomheten begynner å rettes mot etterfølgeren 

allerede ett år før lederskiftet. Det kan være uheldig både for 

lederen og de som sitter under, hevdet han. 

Divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, Anne 

Lise Ryel, bekreftet Ruuds påstand. 

– Jeg har selv opplevd dette. Alle spør om hva du skal 

gjøre etterpå, inkludert deg selv. Da har man et feil fokus, sa 

Ryel. Hun mener likevel at åremål er et riktig virkemiddel på 

veien til bedre ledere. 

Bra nok 

Til tross for ulike synspunkter, var alle enige om én ting: Alle 

kan ikke gå på åremål. Det vil rett og slett bli for mange 

mennesker som trenger retrettstillinger etterpå. 

– Hvor skal man finne oppgaver til alle disse, spurte 

Bugge Fougner. 

– Det snakkes hele tiden om kvalitet på ledelsen. Jeg tror 

vi snart må se på hva som er tilstrekkelig kvalitet. Alt kan 

ikke være av optimal kvalitet til enhver tid. Da bryter hele 

forvaltningen sammen til slutt, hevdet hun. 

Visepolitimester og møteleder Roger Andresen smilte. 

– Jeg gleder meg til å se en advokat si til politiet at kvaliteten 

på det vi har gjort, ikke er optimal, men tilstrekkelig, 

sa han. 

– Åremålsordningen vil bare bli en sovepute for en stat som ikke 

tar skikkelig arbeidsgiveransvar, sa tidligere justisminister Else 

Bugge Fougner. 

Lasse Qvigstad mener det er mange måter å betrakte 

kvalitet på. 

– Gode resultater kan kompenseres med dårlig kvalitet, 

kommenterer han tørt. 

Jørn Holme er statssekretær i Justisdepartementet og sitter 

på sitt eget spesielle åremål. 

– Du kan vel si det sånn at det er Carl I. Hagen som bestemmer 

mitt åremål, humret han. 

– Dette med åremål har kanskje blitt litt som rundkjøringer 

i trafikken. Noen tror det kan løse alle problemer. 

Debatten viser vel at det ikke er fullt så enkelt. ◆ 

Lasse Qvigstad (t.h.) tror uavhengigheten er i fare fordi trynefaktoren blir stor. Per Sefland (t.v.) 

overvåket interessert møtet, men hva var det nå egentlig Else Bugge Fougner mente med manglende dialog? 


Givende å være tillitsvalgt i NJ: 

Oppdrag lokomotiv 

Jarand Felland, Marta Gjengedal og Dag Digernes er alle 

valgt til lokomotiv for sine medlemsgrupper i Norges 

Juristforbund. Og det får de mye igjen for, hevder de. 


Jarand Felland er leder i Dommerfullmektiggruppen og jobber 

i Hallingdal tingrett på Nesbyen. Dommerfullmektigene 

blir en medlemsgruppe i seksjon stat etter omorganiseringen 

av Juristforbundet. Felland synes mulighetene til å påvirke 

beslutninger er det mest spennende ved å engasjere seg som 

tillitsvalg i forbundet. 

– Gjennom arbeidet som tillitsvalgt treffer jeg beslutningstakere 

som har stor påvirkning på domstolene. På den måten 

får jeg innsikt i hvordan ting fungerer og muligheter til å påvirke 

det som skjer. Jeg har et faglig og personlig utbytte av 

dette arbeidet, forteller Felland. 

Han leder en medlemsgruppe hvor det ikke er særlig 

vanskelig å finne kandidater til ulike verv. 

– Hos oss har det de siste årene vært mange som har villet 

ta del i foreningsarbeid. Ved de siste suppleringsvalgene til 

styret har det vært lett å finne kandidater, sier Felland. 

Medlemsfordeler viktig 

Han understreker at det er viktig for medlemmene å føle at 

de får noe igjen for kontingenten. Og da bør det være mer 

enn hjelp til lønnsforhandlinger. 

– Medlemmene må i større grad få nyte godt av ulike fordeler. 

Jeg tenker blant annet på forsikring og lån. Disse godene 

må være konkurransedyktige, noe en del av tilbudene 

ikke er i dag. 

Selv om han er opptatt av å sette fokus på hvilke fordeler 

et medlemskap bør gi, vil han også gi kreditt til Juristforbundet 

for bra oppfølging. Han synes det er viktig å ha en slagkraftig 

organisasjon i ryggen 

– Vi jobber ganske selvstendig, men det er viktig å få hjelp 

når det trengs. Fra forbundet har vi en fast kontaktperson i 

sekretariatet som hjelper oss med råd og praktiske spørsmål. 

Når det gjelder den nye strukturen på Juristforbundet, er 

han som tillitsvalgt positiv til å inndele forbundet etter tariffområder. 

Selv om han er noe avventende foreløpig. 

– Det skal bli spennende å se hvordan en ny organisasjon 

vil fungere i praksis. Foreløpig vet vi jo ikke så mye om det, 

sier han. 

– For øvrig skal medlemmene i styret nå være kursledere 

på dommerfullmektigkursene. Det vil gi oss en fin mulighet 

til å treffe mange dommerfullmektiger på en gang og få 

tilbakemeldinger på hvilke saker som opptar medlemmene. 

Snudde negativ trend 

Ikke alle tillitsvalgte opplever at det er lett å verve tillitsvalgte. 

Leder av Skattevesenets Juristforening, Marta Johanne 

Gjengedal, forteller at det tradisjonelt har vært vanskelig å 

rekruttere tillitsvalgte i Skattevesenets Juristforening. Særlig til 

ledende verv. Foreningen har derfor gjort en innsats for å 

bedre kontakten ut til medlemmene. 

– Det gir resultater, og trenden ser ut til å snu, sier Gjengedal. 

– Før var det gjerne slik at det var de sist ansatte som ble 

presset til å ta et verv. Vi har jobbet aktivt for å forandre denne 

holdningen. Styret har markedsført viktigheten av å ha en 

bevisst og aktiv medlemsmasse. På denne måten kan vi lage 

gode arbeidsplasser for jurister. Flere enn meg har funnet ut 

at det er spennende å være med å påvirke både lønnspolitikk 

og andre områder. Det ser ikke ut til at det blir vanskelig å 

finne personer når vi nå skal velge et nytt styre, forteller hun. 

Gjengedal peker på at det er viktig å nå ut med informasjon. 

– Vi har bedret informasjonsstrømmen gjennom månedlige 

informasjonsskriv, fellesmøter og ikke minst bruk av elektroniske 

hjelpemidler. Det er raskere og greiere å få en mail 

med informasjon. De lokale tillitsvalgte brukes også mer aktivt, 

og vi har en direkte dialog med disse. Da det nye styret 

ble samlet, tok vi en ringerunde til samtlige tillitsvalgte for å 

gjøre oss kjent. Det er blitt en klarere kommunikasjonslinje 

nedover i organisasjonen, forteller hun. 

Dette gjelder også informasjon som berører lønnsforhandlinger: 


Det kan være tungt for lokomotivet å trekke toget etter seg, men mange tillitsvalgte i 

Juristforbundet føler at de får mye igjen for innsatsen (Foto: PhotoDisc). 

– Når vi i styret har fattet et lønnspolitisk vedtak, er det 

viktig at dette kommer raskt og riktig ut til de lokalt tillitsvalgte 

der det drives lokale forhandlinger. Jeg tror bedringen 

på informasjonssiden har bidratt til å få synliggjort oss på en 

annen måte. 

Legger premisser 

Marta Johanne Gjengedal har ikke angret på sitt engasjement 

i foreningen og synes hun har fått mye tilbake personlig: 

– Jeg har fått mye større breddekunnskap. Og blitt kjent 

med mange jeg ikke ville møtt ellers. Det er kontakter du tar 

med deg også etter at du slutter i et verv. Det er interessant å 

jobbe med saker som angår din egen arbeidsplass, og mulighetene 

for å påvirke er absolutt tilstede. Det har vært morsomt 

å se at vi får til ting. Som at skepsis snus – og vi får vist at vi 

er seriøse bidragsytere. Da er vi også med på å legge premissene 

for det som skal til for å skape gode arbeidsplasser for 

jurister, sier hun. 

Hun gleder seg til å se resultatene av den nye organisasjonsreformen 

i Juristforbundet. 

– Vi har store forventninger. Men det vil kreve mye av de 

tillitsvalgte. Derfor er det gledelig å se at en negativ trend i vår 

forening ser ut til å forandres. De tillitsvalgte vil i den nye organisasjonen 

forhåpentligvis få enda klarere roller enn i dag. 

Gjengedal har vært fornøyd med oppfølgingen fra Juristforbundet 

sentralt, men har merket at forbundet har vært opptatt 

med å forberede en ny organisasjonsstruktur i det siste. 

– Det merkes at det er dette som prioriteres i disse dager, 

men vi er generelt fornøyd med oppfølgingen. Det eneste vi 

kunne tenke oss er å høre noe mer fra forbundet også når det 

ikke er vi selv som tar kontakt. For øvrig arbeider vi ganske 

selvstendig. 

Når hun nå går av som leder ved neste valg, er det ikke 

fordi hun ikke orker mer. 

– Det har vært meget lærerikt og interessant. Men andre 

må jo også få slippe til, ler hun. 

Går i utakt 

På Leikanger sitter kontorsjef Dag Digernes. Han jobber hos 

Fylkeslegen i Sogn og Fjordane og er juristenes hovedtillitsvalgt. 

Fra sin arbeidsplass gjør han seg noen tanker om jurister 

som gruppe, sammenliknet med andre yrkesgrupper. 

– Vi har nok en manglende evne til å gå i takt. Andre 

grupper fremstår som mer samlet. Jurister er jo en lite homogen 

gruppe, der en ofte finner sprik i interesser. Men så er vi 

da også vant til å være uenige, sier han. 

Han mener dette også gjenspeiler seg i jobben som tillitsvalgt. 

I motsetning til Felland og Gjengedal opplever han at 

det ofte er vanskelig å finne medlemmer som vil ta et tillitsverv. 

– Det har vel vært litt etter prinsippet om at den som 

ikke har gjemt seg nå, får verv. Kontakten mellom medlemmene 

hos oss kunne nok også vært bedre. Vi utgjør veldig 

små enheter på hver arbeidsplass. 

Selv har han tatt med seg engasjementet videre fra da 

han var tillitsvalgt som student. Han synes i likhet med de 

andre at han får mye igjen på det personlige plan. 

– Rent faglig tjener jeg på dette. Gjennom jevnlige møter 

med Helsetilsynet får jeg tilgang til personer og informasjon 

jeg ikke ville fått kontakt med. Men for meg hjelper ikke 

dette hvis jeg vil klatre i systemet for å oppnå høyere lønn. 

Der har jeg et helt realistisk syn. Det er ikke et springbrett på 

den måten, men et gir deg en hel masse erfaringer. Det ville 

vel også være et helt feil syn på rollen som tillitsvalgt dersom 

lønnsøkning var drivkraften. ◆ 


Høyesterett i Kina: 

Dialog med kinesisk 

rettsvesen etablert 

Presidenten i Folkerepublikken Kinas Høyesterett, Xiao Yang, 

besøkte Norges Høyesterett med en større delegasjon i 2000. Etter 

invitasjon fra Xiao Yang foretok en norsk delegasjon gjenvisitt til 

Kina i oktober i fjor. Delegasjonen ble ledet av justitiarius Carsten 

Smith og besto ellers av høyesterettsdommerne Gunnar Aasland, 

Trond Dolva, Liv Gjølstad og Ketil Lund, samt direktør Gunnar 

Bergby. Her følger utdrag fra deres rapport. 

Xiao Yang ga oss en hjertelig velkomst, og delegasjonen ble 

mottatt på et meget høyt nivå i Beijing, hvor vi hadde samtaler 

med representanter fra et bredt spekter av rettslivet. 

Programmet var lagt opp av kineserne etter at vi hadde kommet 

med våre ønsker. Vi besøkte Høyesterett, Påtalemyndigheten 

og Advokatforeningen, og fikk også en orientering om 

lovgivningsarbeid på justissektoren i Kinas nasjonale folkekongress. 

Delegasjonen hadde et hyggelig gjensyn med den nye 

Justisministeren, Zhang Fusen, som vi kjente fra besøket i 

Førsteinstansdommere i espalier tar i mot justitiarius Carsten 

Smith og delegasjonen fra Høyesterett i Chang’an utenfor storbyen 

Xian. Denne distriktsretten betjener en befolkning på vel 

700.000. 

Norge året før. I programmet var dessuten lagt inn et besøk til 

lokale domstoler i Xian. Både i Beijing og Xian hadde delegasjonen 

samtaler med domstolsledere og dommere på forskjellige 

nivåer, og i Beijing overvar vi en del av en straffeankesak 

i en appelldomstol. 

Smith ble æresprofessor 

Samtalene fant dels sted i vanlige møterom, dels som "temøter", 

hvor deltakerne sitter i hesteskoform, med lederne i 

midten og de øvrige i rangrekkefølge utover på hver side. 

Formiddags- og kveldsbanketter ble også brukt til utveksling 

av synspunkter på faglige spørsmål. Det ble tolket fra engelsk 

til kinesisk. Stort sett gikk dette fint, selv om misforståelser 

ikke kan utelukkes. 

Ett av høydepunktene var et møte med formannen i 

Kinas nasjonale folkekongress, Li Peng, nummer to på ranglisten 

i Kina. Han var meget godt orientert om forholdene i 

Norge og diskuterte gjerne implementeringen av internasjonale 

konvensjoner i kinesisk rett. 

Justitiarius Carsten Smith holdt en ettermiddag en forelesning 

for studentene ved National Judges College, som 

utdanner dommere for Høyesterett og provinshøyesterettene. 

Han tok opp grunnleggende spørsmål om domstolskontroll 

og menneskerettigheter, og ble etterpå - under stor applaus - 

utnevnt til æresprofessor ved Colleget. 

Vi hadde spesielt bedt om å få se et fengsel og besøkte 

The Beijing Prison, som tar i mot menn dømt til fengsel fra 15 

til 20 år. Omvisningen omfattet blant annet verksted, besøksrom 

med glassvegg mellom de innsatte og besøkende, opp- 


Møte i Kinas høyesterett. Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og president i Kinas høyesterett Xiao Yang (tolkene i bakgrunnen). 

holdsrom og 12-manns sovesaler. Det så ikke ut til å være mye 

rom for privatliv eller personlige ting, men de innsatte hadde 

en plante og en gullfisk hver. Det ble opplyst at det legges 

stor vekt på utdanning og rehabilitering av de innsatte. Noe 

narkotikaproblem var det ikke i fengselet, som heller ikke tar 

i mot narkotikadømte. Besøket ble avsluttet ved at innsatte 

oppførte en forestilling med temaer rundt De Olympiske 

Leker i Beijing i 2008. 

Enorme dimensjoner 

Som ledd i den reformprosessen Kina er inne i, satses det 

mye på å høyne nivået i domstolene, som tidligere hadde lav 

status. Dette har blant annet gitt det utslag at rettsstatsprinsippet 

– Rule of Law – i 1999 ble innarbeidet i Kinas konstitusjon. 

I et land med 1,3 milliarder innbyggere må domstolsapparatet 

nødvendigvis få dimensjoner som ut fra våre forhold 

fremstår som enorme. Kina har 2886 lokale domstoler – distriktsretter. 

Av appelldomstoler er det 345; disse behandler for 

øvrig også enkelte viktigere saker som første instans. Over 

dem står en høyesterett for hver provins eller tilsvarende 

område, 31 i tallet. Den øverste domstol er Kinas Høyesterett 

– The Supreme People’s Court – som har sete i Beijing. Ved 

siden av de ordinære domstoler er det også enkelte spesialdomstoler, 

eksempelvis for sjøretts- og jernbanesaker. 

Det kan nevnes at den distriktsrett vi besøkte – distriktsretten 

i Changan distrikt utenfor storbyen Xian – betjener en 

befolkning på vel 700.000 mennesker og har mer enn 160 dommere. 

Domstolen flyttet for få år siden inn i en ny rettsbygning 

med tilsynelatende meget tilfredsstillende lokaler. Bygningen 

bar bud om at det satses på rettsvesenet. Også de øvrige 

domstoler vi besøkte, så ut til å by på gode arbeidsforhold. 

Høyesterett gir tolkninger 

Dommerne utnevnes av folkekongressen på de forskjellige 

lokale eller sentrale nivåer. Kina har ca. 200.000 dommere; av 

disse er omtrent fjerdeparten kvinner. For å bli utnevnt til 

dommer kreves det nå juridisk utdannelse med minimum 

"bachelor’s degree" og en viss arbeidserfaring. Dommernes 

▲ 


▲ 

Høyesterett delegasjon i Folkekongressen. Foran fv: Høyesterettsdommerne Trond Dolva og Gunnar Aasland, ambassadør Haakon B. 

Hjelde, høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, formann i Kinas nasjonale folkekongress Li Peng, president i Kinas høyesterett Xiao Yang, 

visepresident i Kinas høyesterett Wan Exiang, høyesterettsdommer Ji Min og ekspedisjonssjef i Folkekongressen Zhang Zhijian. Bak fv: 

Høyesteretts direktør Gunnar Bergby, høyesterettsdommer Ketil Lund, første ambassadesekretær Marianne Kvan og høyesterettsdommerne 

Liv Gjølstad og Han Yuanzheng. 

utdannelsesnivå er varierende, og det er fortsatt en del dommere 

uten juridisk utdannelse, men det drives en betydelig 

etterutdannelsesvirksomhet. 

Kinas Høyesterett har en president, seks visepresidenter 

og ca. 100 dommere. Retten er delt opp i seks avdelinger, to 

for straffesaker og fire for sivile saker. Den ene straffesaksavdelingen 

har ansvaret for saker om økonomiske forbrytelser, 

mens den andre behandler øvrige straffbare forhold. Også de 

sivile avdelingene har hver sine særskilte kompetanseområder; 

en av dem har således ansvaret for bl.a. tvister med utlendinger 

i forretningsforhold, sjørettslige tvister og saker om 

anerkjennelse av voldgiftsdommer. 

Det ble opplyst at Høyesterett ved siden av å avgjøre enkeltsaker 

kan gi generelle tolkningsuttalelser – uten tilknytning 

til en konkret sak - til veiledning for de øvrige domstoler. 

Tanker om en tilsvarende kompetanse for den høyeste 

domstolen har for øvrig vært fremme i nordisk rettsdebatt, jf. 

forhandlingene fra det nordiske juristmøtet i Helsingfors i 

1987. Høyesterett har også en kompetanse som heldigvis ikke 

er aktuell hos oss; alle dommer på dødsstraff skal forelegges 

for Høyesterett. 

Voksende advokatstand 

Et element i domstolssystemet som virker nokså fremmed ut 

fra våre forhold, består i at alle domstoler har en såkalt "judicial 

committee". Denne har kompetanse til å overprøve de 

resultater dommerne som sitter i den enkelte sak er kommet 

til; i praksis brukes denne kompetansen visstnok bare i de 

mer alvorlige eller vanskelige sakene. "Judicial committee" 

ledes av domstolens president, og synes ellers å bestå av erfarne 

dommere. Komiteen anses for å utgjøre en del av domstolen, 

og har altså her den øverste avgjørelsesmyndighet i de 

saker som skal prøves, selv om den ikke har deltatt i selve 

hovedforhandlingen. 

Påtalemyndigheten (prokuratoratet) ledes av en riksadvokat. 

Under det sentrale riksadvokatembetet (Supreme People’s 

Procuratorate) hører tilsvarende embeter på provins- og distriktsplanet. 

Etter sovjetisk mønster har påtalemyndigheten en 

ut fra våre forhold ganske utstrakt kompetanse. Den kan således 

inngi protest mot avgjørelser i straffesaker, med den følge 

at saken må behandles på ny. Så vidt vi kunne forstå, gjaldt 

dette ny behandling i samme instans. Påtalemyndigheten har 

også kompetanse til å treffe avgjørelse om varetektsfengsling 

for inntil en måned. 

Ut fra folketallet har Kina ikke noen stor advokatstand, 

men den er raskt voksende. Inntektsmulighetene trekker 

unge jurister til advokatyrket, men inngangsporten er trang; 

det ble opplyst at bare ca. 10% av kandidatene består den 

eksamen som kvalifiserer for å utøve advokatvirksomhet. 

Inntektsmulighetene ligger nok først og fremst i det blom- 


strende næringslivet. Imidlertid har advokater en viss plikt til 

å yte rettshjelp og opptre som forsvarer i straffesaker. Tiltaltes 

rett til forsvarer er fastslått i loven. 

Til tross for at straffeprosessloven i Kina undergikk en 

betydelig reform så sent som i 1996, pågår det stadig reformarbeid. 

Blant de reformer som er under iverksettelse, er overgang 

fra et system hvor hovedansvaret for bevisførselen ligger 

på dommeren, til en mer utpreget partsprosess med krysseksaminasjon. 

Drøftet menneskerettigheter 

Våre drøftelser med en rekke myndighetspersoner i Kina kan 

ses som en fortsettelse av den dialog som er ført mellom Norge 

og Kina på forskjellige nivåer i de senere år, blant annet på 

såkalte høynivåkonferanser og prosjekter i regi av Det norske 

menneskerettighetsinstituttet. Spørsmål knyttet til utviklingen 

av rettsstaten og beskyttelse av menneskerettighetene stod 

sentralt. Drøftelsene med kinesiske kolleger kom naturlig til å 

rette seg særlig mot domstolsrelaterte spørsmål. 

Kina har ratifisert FN-konvensjonen om økonomiske, 

sosiale og kulturelle rettigheter og har undertegnet FN-konvensjonen 

om sivile og politiske rettigheter. Forberedelsene 

med sikte på ratifikasjon av den sistnevnte har pågått i noen 

tid, men konkret når ratifikasjon kan finne sted, fikk vi ikke 

opplysninger om. Fra vår side orienterte vi om hvilken utfordring 

inkorporeringen av konvensjonene ved menneskerettsloven 

av 1999 var for norske domstoler. At konvensjonene 

stilte kinesiske lovgivere og rettshåndhevere overfor enorme 

oppgaver var åpenbart. Dette er et område hvor begge land 

vil ha interesse av å fortsette dialogen. Det er et stort behov 

for kunnskap om konvensjonene, og en av visepresidentene i 

Kinas Høyesterett, som var tidligere professor, opplyste at han 

hadde skrevet lærebok om internasjonale menneskerettigheter. 

Et omfattende læreverk om menneskerettigheter er utarbeidet 

som et norsk-kinesisk prosjekt hvor menneskerettighetsinstituttet 

deltar fra norsk side, og som snart foreligger. 

Når det gjelder spørsmål av internasjonal karakter, var 

det imidlertid særlig betydningen av Kinas snarlige inntreden 

i Verdens handelsorganisasjon WTO som ble trukket fram fra 

kinesisk side i alle de drøftelsene vi hadde. Medlemskapet i 

WTO tillegges – med rette – stor betydning, og vil også på det 

rettslige plan nødvendiggjøre omfattende reformer på en rekke 

områder – ikke bare for å fjerne handelshindringer, men 

også for selskapslovgivning, patenter og tvisteløsningsmekanismer 

for å nevne noen. Det omfattende reformarbeidet med 

prosesslovgivning og opprusting av domstolene som har vært 

gjennomført i løpet av de senere år og som stadig pågår, er 

ikke minst nødvendig av hensyn til å legge til rette for utenlandske 

investeringer – hvor rettssikkerhet og tillit til fair behandling 

er en forutsetning. Myndighetenes kamp mot den 

utbredte korrupsjon på alle nivåer – også ved anvendelse av 

dødsstraff – kan ses i dette perspektiv. Selv innen domstolene 

er korrupsjon et alvorlig problem. 

Domstolenes uavhengighet 

I drøftelsene var naturligvis domstolenes uavhengighet et sentralt 

punkt, men dette er samtidig et tema hvor det er lett å 

Godt bevoktet på den kinesiske mur: Høyesterettsdommerne Liv 

Gjølstad og Trond Dolva, høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, 

direktør Gunnar Bergby, samt høyesterettsdommerne Gunnar 

Aasland, Ketil Lund og Ji Min. 

snakke forbi hverandre. I Kina kommer det ytterligere moment 

til at kommunistpartiets ledende rolle er grunnleggende også 

i forhold til domstolene. Fra norsk side viste vi til domstolenes 

rolle ved prøving av lovens grunnlovmessighet og ved 

kontroll av forvaltningsvedtak. På det sistnevnte feltet har 

man også i Kina gjennomført betydelige reformer, mens det 

førstnevnte ikke er noen oppgave for domstolene i Kina. 

Det vi særlig kommenterte av særtrekk ved det kinesiske 

systemet var imidlertid to forhold. For det første ordningen 

med en "judicial committee" i hver domstol, hvis funksjon var 

å "kvalitetssikre" domstolens avgjørelser. Det ble fra kinesisk 

hold blant annet vist til at den dømmende makt var lagt til 

domstolen, ikke den enkelte dommer. Til dette måtte vi presisere 

at det brøt fullstendig med våre begreper om dommeres 

uavhengighet og ansvar. 

Det andre spørsmålet var forholdet mellom påtalemyndigheten 

og domstolene, hvor prokuratoratet i Kina har en 

kontrollerende stilling overfor domstolene, og blant annet kan 

påby ny behandling av en sak, jf. omtale av lignende ordning 

i Den europeiske menneskerettighetsdomstols dom av 

28. oktober 1999 i sak Brumarescu mot Romania. Også i drøftelsen 

av disse to forholdene fikk vi inntrykk av en viss forståelse 

for våre synspunkter, og at ordningene bør vurderes 

som ledd i den pågående reformprosessen. 

Betenkelig rettssikkerhet 

Et viktig ledd i denne prosessen er å høyne dommernes faglige 

nivå, noe det ble satset betydelige ressurser på. I en stat 

med over 200 000 fagdommere med til dels svak utdannelse, 

er dette en enorm oppgave, som det vil ta tid å løse. 

Straffeutmålingen i Kina er markert strengere enn i Norge. 

Fortsettes side 56 

▲ 


Klart svar 

Forhandlingsseksjonen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp 

de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Statsansattes rett til 

velferdspermisjoner 

Sekretariatet får ofte henvendelser om mulighetene for å få velferdspermisjon 

med lønn. I denne forbindelse dreier de fleste spørsmål seg 

om hvilken praksis staten følger. 

Slike spørsmål er vanskelige å besvare. Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser 

§ 22 lyder: 

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås 

velferdspermisjoner med lønn i inntil 2 uker eller inntil 4 uker med halv 

lønn innen kalenderåret. 

Dette er den eneste bestemmelsen i det sentrale avtaleverket som 

omhandler velferdspermisjoner. I tillegg kan lokale personalreglementer 

inneholde supplerende bestemmelser. 

I statens personalhåndbok pkt. 3.17.19 er det bl.a. uttalt: 

Vilkåret for å få slik permisjon er at det foreligger viktige velferdsgrunner. 

I tidligere utgaver av Statens personalhåndbok har det vært gitt 

forholdsvis detaljerte eksempler på hvilke tilfeller en kunne tenke seg 

som grunnlag for permisjon. Under forhandlinger om ny hovedtariffavtale 

for perioden 1992-94 krevde flere organisasjoner innført ytterligere 

eksempler på vilkår/tilfeller som kunne gi grunnlag for å tilstå velferdspermisjon. 

Arbeids- og administrasjonsdepartementet ser det imidlertid slik at 

den enkelte virksomhet selv må vurdere 

hvorvidt det er grunnlag for å tilstå velferdspermisjon 

med lønn. Ved avgjørelsen bør 

det tas hensyn både til de anførte permisjonsgrunner 

og arbeidstakerens individuelle 

behov for slik permisjon. 

I forbindelse med beslutningen om å 

fjerne permisjonseksemplene fra personalhåndboken, 

uttalte staten at det ikke var 

hensikten å foreta noen innstramming rent 

Av forhandlingssjef 

generelt; derimot ønsket man å stille lokale 

Rolf Jacobsen arbeidsgivere noe friere mht. vurdering av 

permisjonsbehov. 

Siden vi så ofte får spørsmål om praksis, og om hva som stod i 

personalhåndboken tidligere, gjengir vi nedenfor en kortversjon av dette: 

Følge barn på skolen 

Gjelder den dagen barnet begynner i 1. klasse. 

Konferansetimer 

Gjelder deltakelse i konferansetimer mellom hjem og skole. 

Konfirmasjon av egne barn 

Gjelder tjenestemenn som arbeider turnus og som skulle hatt tjeneste 

konfirmasjonsdagen. 

Giftermål 

Gjelder den dagen tjenestemannen gifter seg. 

Dødsfall i nær familie 

Inntil 3 dager. Det kan også gis permisjon for eventuelle nødvendige 

reisedager mellom tjenestested og det sted hvor begravelse/bisettelse/ 

urnenedsettelse finner sted. 

Flytting 

Ved endring av bosted uten endring av tjenestested: 1 dag. 

Ved endring av tjenestested som medfører at tjenestemannen må skifte 

bosted, f.eks. ved tilsetting i annen stilling innen staten: Inntil 1 uke. 

(NB! Ved flytting av virksomheter m.v. vil det foreligge egne avtaler 

mellom arbeidsgiver og organisasjonen). 

Husbygging 

Bygging av egen bolig: 2 dager. Forutsetter egen deltakelse i byggearbeidet. 

Gjelder også kjøp av gammelt hus når man selv må foreta nødvendige 

ominnredningsarbeider eller reparasjoner for å gjøre det beboelig. 

Kurs for handikappede 

Gjelder deltakelse i spesialkurs for handikappede. 

Tilvenning av barn i barnehage 

Inntil 3 dager når arbeidstakeren må være tilstede hos barnet. Gjelder 

også annen daginstitusjon og dagmamma. 

Deltakelse i idrettsarrangementer 

Som hovedregel gis ikke permisjon, men en del detaljerte unntak som 

det vil føre for langt å gjengi her. 


Oppussing av gammelt, 

nyervervet hus gir rett til to 

dagers velferdspermisjon med 

lønn, i følge den gamle utgaven 

av statens personalhåndbok 

(Foto: Jan Lindgren). 

Overføring av 

avtalefestet ferie 

Ferielovens § 7 nr. 3 gir hjemmel for at arbeidstaker kan avtale med 

arbeidsgiver at inntil 12 virkedager ferie kan overføres til nytt ferieår. 

Antall dager (12) forutsetter 6 dagers arbeidsuke. For de fleste av oss vil 

det i realiteten si inntil 10 dager, da de fleste i dag har 5 dagers 

arbeidsuke. Slike avtaler må være skriftlige. 

Hovedtariffoppgjøret våren 2000 resulterte bl.a. i at LO og NHO, 

samt partene i de offentlige tariffområdene (staten, KS og Oslo kommune) 

avtalte innføring av ytterligere 2 feriedager i 2001 og 2 i 2002. 

Således fikk man den 5. ferieuken i disse tariffområdene, inkl. Grodagen. 

Partene avtalte videre at de avtalefestede feriedagene skal kunne 

overføres helt eller delvis til nytt ferieår, også her etter skriftlig avtale. 

Dette innebærer altså at man maksimalt kan få overført 16, hhv. 14 

feriedager. 


Euro Info 

Det er innført felles selskapsrettslige rammer i EU/EØS-området 

som åpner for etablering av selskaper på tvers av nasjonalgrensene, 

regulert av et enhetlig regelverk (Foto: PhotoDisc). 

Forordning for kostnadsreduksjoner: 

Ett selskap 

– ett regelverk 

Det er åpnet for selskaper på overnasjonalt nivå i hele EØS-området. Felles juridisk rammeverk 

skal gjøre det mulig å etablere seg som ett selskap og drive under ett regelsett. Ett av formålene 

er å kutte kostnader og tilpasse den juridiske strukturen til det felles indre marked. 

Av advokat 

Arnhild Dordi Gjønnes, 

NHO 

Rådet vedtok endelig 8. oktober 

2001 forordningen om europeiske 

selskaper (SE-forordningen). Det 

dreier seg om to instrumenter: Det 

ene er forordningen som fastlegger 

de selskapsrettslige rammene for SE, 

det andre et direktiv som regulerer 

de ansattes medinnflytelse. Samlet 

danner de to instrumentene basis for 

etablering av en ny selskapstype på 

europeisk nivå med et juridisk rammeverk 

som skal være felles i hele EU. 

Innføringen av europeiske selskaper 

vil gi foretak med virksomhet i flere medlemsstater 

mulighet til å etablere seg som ett selskap under fellesskapsretten. 

Det betyr at selskapet kan drive virksomhet i hele EU 

under ett regelsett. Da reglene anses å være EØS-relevante, 

slik at også EFTA-landene i EØS må forberede tilsvarende 

implementering som i EU, vil selskapsdannelsen etter en tid 

kunne gjelde i hele EØS-området. 

Effektiv administrasjon 

Ett av formålene med et slikt selskap vil være å redusere foretakenes 

administrative kostnader og lage en juridisk struktur 

som er tilpasset det indre marked. 

Et europeisk selskap kan stiftes på fire ulike måter: 

• Ved fusjon av minst to allmennaksjeselskaper hjemmehørende 

i minst to ulike medlemsland. 

• Opprettelse av et holdingselskap. 

• Selskaper fra to medlemsland etablerer et datterselskap. 

• Omdannelse av et allmennaksjeselskap som i minst to år 

har hatt et datterselskap i et annet medlemsland. 

Både forordningen som fastsetter de selskapsrettslige rammene 

og direktivet som regulerer de ansattes innflytelse skal 

gjennomføres i EUs medlemsland innen tre år fra vedtagelsen, 

dvs. høsten 2004. 


Euro Info 

Nytt direktiv for arbeidslivet: 

Sikrer ansattes rett 

til innflytelse 

Etter dragkamp mellom ulike interessenter har Rådet vedtatt 

et kompromiss vedrørende retten til informasjon og konsultasjon 

mellom ansatte og arbeidsgiver. Arbeidsgiverens plikter 

tilsvarer i hovedsak det som ligger i våre hovedavtaler. 

18. desember 2001 vedtok Rådet direktiv angående informasjon 

og konsultasjon. Resultatet er et kompromiss mellom 

vidtgående krav fra europeisk fagbevegelse og Europa Parlamentet 

på den ene side og 

sterk motstand fra arbeidsgivere 

og visse EU-stater på den 

andre siden. Direktivet vil 

være EØS-relevant og må derfor 

implementeres i alle 

EU/EFTA-landene. Implementeringsfristen 

for EU-landene 

er tre år fra den endelige vedtagelsen. 

Mer enn 50 ansatte 

Det viktigste innholdet i direktivet 

er følgende punkter: 

• I alle virksomheter med mer 

enn 50 ansatte, samt i filialer, 

kontorer og underavdelinger 

av slike virksomheter med minst 20 ansatte, skal det etableres 

ordninger som sikrer de ansatte rett til konsultasjoner i saker 

som angår deres arbeidsforhold og virksomhetens situasjon. 

Det materielle innhold i arbeidsgiverens plikter vil i hovedsak 

tilsvare det som følger av våre hovedavtaler. 

• Særlige regler om behandling av konfidensiell informasjon 

Prinsipper for gjensidig informasjon mellom arbeidsgiver og 

arbeidstakere, som er avtalefestet i Norge, blir nå innført i 

hele EU/EØS-området (Foto: Ludovic Di Orio/Goodshoot). 

innføres, samt tilhørende klageprosedyrer. 

• Det enkelte medlemsland skal i utgangspunktet vedta det 

nødvendige regelverk. Det åpnes likevel for at partene i 

arbeidslivet, både på organisasjonsnivå 

og bedriftsnivå, 

gjennom avtale kan fastlegge 

ordninger som tilfredsstiller 

direktivets krav. 

Nasjonale sanksjoner 

Europa Parlamentet ønsket å 

innføre vidtgående sanksjonsbestemmelser. 

Disse ble ikke 

vedtatt av Rådet. Staten skal i 

stedet sørge for at det innføres 

mekanismer som sikrer offentlig 

kontroll med at regelverket 

etterleves. Det skal etableres 

klageprosedyrer og effektive 

sanksjoner. Sanksjonene skal 

stå i forhold til de brudd som måtte finnes bevist, samt være 

avskrekkende. 

Artikkelforfatteren er advokat i 

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). ◆ 

Juristkontakt 9 • 2001 29

Bokhyllen 

Foto: Roar Grønstad. 

Obligatorisk for arbeidsrettsjurister i kommuner 

"På noen få sider gis det en god oversikt over gjeldende rett, 

uten at det brukes verken finjuridiske betegnelser eller gåes 

inn i problemstillinger som en praktiserende arbeidsrettsjurist 

knapt nok møter i et yrkesaktivt liv". 

Ottar Flølo: 

Enkeltvedtak, begrunnelse og klage 

Håndbok i kommunal saksbehandling, 

3. utgave 

Kommuneforlaget, 169 sider, kr 270 

Anmeldt av Thor-Erik Johansen 

Gjennom et etter hvert betydelig antall fartsår 

som praktiserende advokat finner jeg det mindre 

og mindre nytte av de "tunge juridiske 

verk". Litt uærbødig vil jeg nesten si at for den 

vanlige ferd i domstolen, er det av relativt 

underordnet betydning å lese sidevis om til 

tider temmelig obskure juridiske problemstillinger. 

Jeg stiller meg noen ganger spørsmålet 

hvor ofte disse inntreffer. 

Derfor er det befriende at man noen 

ganger får tilgang til aktuell og praktisk litteratur. 

Dert behøver ikke gå utover grundigheten 

og kvaliteten. Slik er Ottar Flølos bok. Den tredje 

utgaven er helt oppdatert ut fra de siste 

endringene i forvaltningsloven. Som det seg 

hør og bør for en bok som har en slik tittel, 

går den grundig inn på problemstillinger knyttet 

til akkurat enkeltvedtak, begrunnelse og 

klage. Det som er nytt fra forrige utgave, er at 

denne utgaven rommer et kapittel om emnet 

offentlighet og fortrolighet. Dette fant jeg 

svært nyttig, og jeg går ut fra at kommunale 

saksbehandlere vil finne det svært nyttig. Det 

tyngste i faglig forstand og mest matnyttige 

tema i boken er forvaltningsloven og intern 

personalforvaltning. Her gjennomgår Flølo 

reglene i kommunale tilsettingsforhold, hvordan 

det eventuelt er med ordensstraff og tilrettevisning, 

advarsel i arbeidsforhold og prosedyreflyten 

i oppsigelsesprosessen. 

Det er rett og slett en praktisk veiledning, 

som også jeg, som vel har vært gjennom dette 

noen ganger i min karriere, hadde betydelig 

nytte av. Det beste avsnittet i boken er underpunktet 

om arbeidsgivers styringsrett og endringer 

av arbeidsforholdet, endringsoppsigelser, 

suspensjon og avskjed. På noen få sider gis det 

en god oversikt over gjeldende rett, uten at det 

brukes verken finjuridiske betegnelser eller 

gåes inn i problemstillinger som en praktiserende 

arbeidsrettsjurist knapt nok møter i et yrkesaktivt 

liv. 

Flølos bok bærer preg av at han i en lang 

rekke år har vært rådmann i forskjellige kommuner 

og har vært aktiv når det gjelder å 

holde kurs for de ansatte. Boken, som er på 

169 sider, og også inneholder en lang rekke 

nyttige skjemaer, foretrekker jeg langt fremfor 

teoretiske redegjørelser, der man kommer til de 

samme konklusjoner, men med tredobbelt så 

mange ord. 

Alle som jobber med juss i kommuner på 

det arbeidsrettslige området, bør ha denne 

boken. 

Anmelderen er advokat med møterett for 

Høyesterett. 

Analyser av skattekonkurransen 

Årbok for nordisk skatteforskning 2001 er 

basert på rapporter til og innlegg holdt ved 

Nordisk skattevitenskapelig forskningsråds 

høstseminar i 2000. Temaet er skattekonkurransen 

mellom stater. Det er en stor internasjonal 

diskusjon om konkurransen mellom statene 

for å tiltrekke seg kapital, virksomhet og 

arbeidskraft gjennom tilpasninger i skattesystemet. 

Dette kommer til uttrykk ved at skattereglene 

tilpasses en stadig mer globalisert økonomi. 

Fenomenet belyses med utgangspunkt i 

de nordiske skattesystemene. Boken inneholder 

også presentasjon av de nordiske doktorgradsavhandlingene 

innen skatterett og -økonomi 

i 2000. 

Red. Robert Påhlsson: 

Årbok for nordisk skatteforskning 2001 

Universitetsforlaget, 275 sider, kr 448 

Kommentarutgave 

til fersk lov 

Vannressursloven trådte i kraft i januar i fjor. 

Nå har kommentarutgaven til denne loven 

kommet. Boka er aktuell for de som har 

arbeidsoppgaver knyttet til planlegging, forvaltning 

og utnyttelse av vannressurser. Som 

lovkommentar vil den ha interesse for jurister 


Bokhyllen 


generelt. Loven erstattet vassdragsloven fra 

1940 og inneholder en rekke nye regler. Det 

ble foretatt endringer i sytten andre lover ved 

innføringen av denne. Vassdragenes betydning 

for miljøet og samfunnet generelt er sterkt 

vektlagt. Det er gitt regler om lovens virkeområde, 

konsesjon til vassdragstiltak og egne 

bestemmelser om grunnvann. 

Ola Brekken m.fl: 

Vannressursloven Kommentarutgave 

Kommuneforlaget, 374 sider, kr 490 

Spenningsfeltet 

mellom rett og politikk 

Rune Slagstad tar denne gangen for seg brytningen 

mellom rett og politikk i boka Rettens 

ironi. Hovedtemaet er forholdet mellom normer 

og makt, mellom rettsstatlige regler og 

politisk maktutøvelse, mellom bundet statsmakt 

og løpende regulering. Han kombinerer 

filosofiske analyser med historiske studier av 

norsk rett de siste to hundre år. Slagstad er 

opptatt av prinsipielle spørsmål knyttet til 

temaet, særlig kretsingen rundt det liberales 

normative plass og institusjonelle betydning. 

Blant annet kaster han et nytt lys på Høyesteretts 

rolle som det liberales forsvarer i vårt politiske 

system. 

Rune Slagstad: 

Rettens ironi 

Pax Forlag, 381 sider, kr 338 

Revidert om 

straffeprosessloven 

Straffeprosessloven med kommentarer i to 

bind foreligger nå i revidert utgave. Forfatterne 

har foretatt en gjennomgang av kommentarene 

til straffeprosessloven av 1981 med 

senere endringer. Blant de viktigste endringene 

i denne utgaven er nye etterforskningsmetoder, 

anonym vitneførsel og nye regler om gjenopptakelse. 

Siden forrige utgave er det foretatt 

endringer i nærmere 150 paragrafer, og loven 

har fått atten nye bestemmelser. Det er innarbeidet 

et stort antall avgjørelser av Høyesterett 

og Høyesteretts kjæremålsutvalg avsagt siden 

sist. Utgaven er utstyrt med fyldige doms- og 

stikkordsregistre. 

Hans Kristian Bjerke og Erik Keiserud: 

Straffeprosessloven med kommentarer. 

Bind 1 og 2. Tredje utgave 

Universitetsforlaget, totalt 1539 sider, 

kr 598 pr. bind 

Håndbok i trafikkjus 

Lærebok i vegtrafikkrett er en ny og utvidet 

utgave av læreboka som er blitt brukt ved 

Politihøgskolen i mange år. Denne utgaven er 

gjort noe mer generell, og enkelte tema er nye 

eller utvidet for en bredere bruk. Den er ment 

som en håndbok for alle som arbeider med 

trafikkjus. Temavalg og struktur er likevel tilpasset 

Politihøgskolens behov. Boka behandler 

vegtrafikkretten etter emner og ikke som fortløpende 

kommentarer til loven. Emner som 

behandles er blant annet atferdsregler i trafikken, 

eiers ansvar, plikter ved trafikkuhell, yrkesmessig 

trafikk, miljøbestemmelser, motorferdsel 

i utmark og bruk av fritidsbåter. 

Leif N. Olsen: 

Lærebok i vegtrafikkrett 

Trafjus, 488 sider, kr 460 

Om gjeldende stiftelsesrett 

Stiftelser spenner over et vidt spekter. 

Stiftelsesloven fra 2001 gir regler for enhver 

stiftelse og er en lov som skal tilfredsstille 

mange ulike formål og behov. Boken Stiftelser 

etter stiftelsesloven 2001 gir en generell fremstilling 

av den gjeldende norske loven på 

området. Den tar også for seg spørsmål som 

ikke er lovregulert og stiftelsens forhold til 

andre rettssubjekter. I den utstrekning det har 

betydning for norske forhold, er også svensk 

og dansk stiftelsesrett behandlet. Boken inneholder 

registre over rettspraksis og administrativ 

praksis om stiftelser. 

Geir Woxholth: 

Stiftelser etter stiftelsesloven 2001 

Gyldendal Akademisk, 616 sider, kr 750 



Sivilombudsmannen 

Kommunen ville ikke betale for skoleskyss: 

Tvilsomt vilkår 

ved bytte av skole 

Kommunen innvilget en søknad fra foreldrene om å få overflytte eleven 

til annen skole enn nærskolen. Men samtidig satte den som vilkår at foreldrene 

måtte dekke utgiftene til skoleskyss. Sivilombudsmannen uttalte 

at det var tvilsomt om kommunen hadde adgang til å stille et slikt vilkår 

når opplæringsloven sier at fri skyss er en rettighet. 

Sivilombudsmann 

Arne Fliflet 

A klaget til ombudsmannen over avslag på søknad om dekning 

av utgifter til skoleskyss for hennes sønn som skulle 

begynne i 7. klasse på en barneskole 

som lå åtte kilometer fra familiens 

bolig. 

Sivilombudsmannen stilte 

utdanningskontoret spørsmål om tolkingen 

av opplæringsloven 17. juli 

1998 nr. 61 § 7-1 som fastslår rett til 

gratis skyss for elever som bor mer 

enn fire kilometer fra "skolen". 

Utdanningskontoret svarte at lovteksten 

og lovens forarbeider er "rimelig 

klare" på at retten til skoleskyss er 

knyttet til nærskoleprinsippet. 

Det ble etter dette funnet grunn 

til å ta lovtolkingsspørsmålet opp med det som den gang het 

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. 

Departementet understreket da at retten til skoleskyss etter 

opplæringsloven § 7-1 er knyttet til den skolen eleven til 

enhver tid går på, uavhengig av hva som er nærskolen. 

Departementet viste videre til at vilkårslæren er et unntak fra 

denne hovedregelen. I flere tidligere saker var det i departementet 

lagt til grunn at kommunen hadde anledning til å stille 

vilkår om at foreldrene betalte skoleskyss ved skolebytte. 

Forholdet til privatskoleloven 14. juni 1985 nr. 73 § 10 ble 

også reist. Det følger av § 10 at elever ved privatskoler har rett 

til skyss, og retten er ikke knyttet opp mot den nærmeste skolen. 

Dette ble tatt opp av ombudsmannen, og det ble spurt 

om lovgiveren hadde tilsiktet forskjellige ordninger for elever 

i private og offentlige skoler. Departementet mente årsaken til 

forskjellene i regelverket kunne forklares med bakgrunnen 

for privatskoleloven, som er at foreldrene skal gis en anledning 

til å velge mellom forskjellige alternativer til den offentlige 

skolen. Foreldrene skal kunne velge en annen privatskole 

enn den som ligger nærmest uten at barnet mister retten til 

gratis skyss. 

Ombudsmannens uttalelse 

Jeg fant etter dette grunn til å uttale følgende om adgangen til 

å stille vilkår om å betale for skyss: 

I opplæringsloven § 7-1 første ledd heter det: "Elevar i 2.-10. klas- 



Skal retten til skoleskyss ved avstander over fire kilometer være avhengig av at foreldrene velger 

den nærmeste skolen? (Foto: PhotoDisc). 

se som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss." 

Utdanningskontoret gav i sitt brev hit uttrykk for at begrepet "skolen" 

må bety nærskolen og viste til uttalelser i forarbeidene for å illustrere 

dette. Departementet ser det slik at 

opplæringsloven § 7-1 etablerer en rett 

til skyss til den skolen eleven til enhver 

tid går, uavhengig av hva som er å 

betrakte som nærskolen. Jeg er enig i 

dette. Både ordlyden og forarbeidene gir 

grunnlag for en slik tolking. Paragraf 

7-1 må derfor forstås slik at en elev har 

rett til skoleskyss til den skolen eleven 

går på når avstanden mellom hjemmet 

og skolen er mer enn fire kilometer. 

Spørsmålet er dernest om det er adgang til å stille vilkår om at foreldrene 

skal dekke utgiftene til skoleskyss når den skolen eleven går på, 

er valgt etter søknad om overflytting til en annen skole enn nærskolen. 

Etter opplæringsloven § 8-1 annet ledd kan en elev etter søknad tas inn 

på en annen skole enn den eleven sogner til (nærskolen). 

Departementet har vist til tidligere saker med tilsvarende problemstilling. 

Her går det fram at departementet ut fra den såkalte vilkårslæren 

har tatt det standpunkt at kommunene til en viss grad har anledning til 

å sette vilkår om skoleskyss samtidig 

som søknad om overflytting 

innvilges. Dette er begrunnet med 

et "fra det mer til det mindre" 

argument. Så lenge kommunen 

har anledning til å innvilge eller 

avslå søknad om overflytting, må 

den også ha anledning til å knytte 

vilkår til en innvilgelse. 

Bestemmelsen i § 8-1 sier 

ikke noe om adgangen til å stille 

vilkår. I likhet med departementet kan jeg heller ikke se at lovens forarbeider 

(Ot.prp. nr. 46 (1997-98)) berører spørsmålet. 

Selv om loven ikke inneholder bestemmelser om adgang til å stille 

vilkår, anses forvaltningen "å ha en sedvanefestet adgang til å stille vilkår 

ved innvilgelser av tillatelser og fritakelser og ved bevilgning av 

"Etter en samlet vurdering mener jeg at 

de beste grunner taler for at det ikke kan 

stilles som vilkår at eleven dekker utgiftene 

til skoleskyss når valg av skole er 

truffet etter søknad fra eleven." 

▲ 


▲ 

"Skolevalget er en skjønnsmessig avgjørelse 

hvor det etter hovedregelen 

kunne være aktuelt å stille vilkår. Likevel 

er det et spørsmål om det kan være 

adgang til å stille vilkår om at det betales 

for noe som etter samme lov define- 

penger og andre former for støtte! se Graver, Alminnelig forvaltningsrett 

1999, s. 283. Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett, 1997, s. 393 flg. 

drøfter spørsmålet om adgangen til å stille vilkår, og påpeker bl.a. at 

det ikke kan settes som vilkår "at søkeren betaler en avgift som det 

ikke er særskilt hjemmel for, - - -". 

I utgangspunktet dreier det seg her om en tillatelse til å gå på en 

annen skole enn nærskolen og en økonomisk støtte til skyss. 

Skolevalget er en skjønnsmessig 

avgjørelse hvor det etter hovedregelen 

kunne være aktuelt å stille vilkår. 

Likevel er det et spørsmål om 

det kan være adgang til å stille vilkår 

om at det betales for noe som 

etter samme lov defineres som en 

rettighet. Dette forhold gjør det 

etter min mening problematisk å 

anvende den alminnelige vilkårslæren 

slik departementet synes å res som en rettighet." 

ha gjort. 

Etter § 7-1 er skyss til den 

skolen man til enhver tid går på etablert som en rettighet. Det synes 

derfor tvilsomt om det da kan stilles vilkår om at foreldrene selv dekker 

skyss dersom kommunen innvilger overflytting etter § 8-1. En slik 

forståelse av loven harmonerer også bedre med rettighetene til skyss 

etter privatskoleloven. 

Etter en samlet vurdering mener jeg at de beste grunner taler for 

at det ikke kan stilles som vilkår at eleven dekker utgiftene til skoleskyss 

når valg av skole er truffet etter søknad fra eleven. Skolevalget 

kan være bestemt av ulike hensyn og forankret både i samfunnsmessige, 

pedagogiske, sosiale og personlige forhold. Selv om jeg ikke kan 

se bort fra at forholdene og omstendighetene i en sak kan ligge slik an 

at det ville være i samsvar med lovens formål å stille slike vilkår, kan 

jeg i den foreliggende sak ikke se at 

det er påvist at slike omstendigheter 

foreligger. Det knytter seg derfor etter 

min mening en begrunnet tvil til forhold 

av betydning for saken, jf. 

ombudsmannsloven § 10 annet ledd 

fjerde pkt. 

Jeg vil derfor be utdanningskontoret 

se på saken på nytt på bakgrunn 

av det jeg her har anført. Jeg 

har i brev til departementet bedt om 

at departementet tar initiativ til å 

klargjøre loven på dette punkt. Saken 

er med dette avsluttet her, men jeg ber om å bli underrettet om utfallet 

av utdanningskontorets nye behandling av saken. 

Departementet opplyste at det ville overveie anmodningen 

om å klargjøre loven på dette punkt. ◆ 


Kryssord 

Så presenterer vi kryssord 

nr. 20021F og ber om å få 

løsningen innen innen 

24. februar 2002. 

Adresse: Norges Juristforbund, 

Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo. 

Vinneren av forrige kryssord og 

løsning er presentert på side 56. 

Vannrett: 

Loddrett: 

1. Mot 

7. Gjelding 

13. Stige 

14. Utlending 

15. Fortalte 

17. Plagget 

18. Keiser 

19. Bønn 

20. Fugl 

22. Varsel 

24. I Oslofjorden 

26. Hump 

27. Pytt 

29. Melodi 

30. Engel 

31. Adresse 

32. Negl 

33. Tilsagn 

34. Hersker 

37. Slektninger 

40. Guttenavn 

41. Jentenavn 

44. Bakken 

45. Hytte 

47. Farlig 

48. Klar 

49. Arte 

50. Led 

52. Sentrum 

54. Artikkel 

55. Vågestykke 

56. Eksklamasjon 

58. Bebreide 

59. Låses 

1. Rytter 

2. Idyll 

3. Klage 

4. Klare seg 

5. Vekst 

6. Guttenavn 

7. Bekreftelse 

8. Sykdom 

9. Tro 

10. Anarki 

11. Sjarm 

12. Ros 

16. Høytiden opp 

19. Innsjø 

21. Drakt 

23. Vokaler 

25. Kneskjell 

27. Øy 

28. Voksne 

34. Parring 

35. Plante 

36. Belegg 

38. Kommune 

39. Linje 

42. Forfalle 

43. Sekk 

46. Titt 

48. By 

51. Renn 

53. Gå 

55. Konsonanter 

57. Konsonanter 

Navn: 

Adresse: 

SKRIV TYDELIG 


Meninger 

Fristilling av arbeidstakere: 

Hvor står du 

juridisk sett? 

Fristilling blir et stadig mer benyttet verktøy for arbeidsgivere i en omstillingsprosess. 

I Juristkontakt nr 8/01 ga forhandlingskonsulent Brit-Toril Lundt i Norges 

Juristforbund en kortfattet orientering om arbeidstakeres arbeidsrettslige stilling 

dersom de blir utsatt for fristilling. Artikkelen har fått mye respons, og advokat 

Thor-Erik Johansen følger her opp med sine synspunkter på problemstillingen. 

Av Thor-Erik Johansen 

Hva er fristilling av arbeidstakere? Spørsmålet kan enklest 

besvares med et konkret eksempel: Kreditkassen fristilte i 

1992 et stort antall medarbeidere. Samtidig ble det konstruert 

en helt ny bedriftsorganisasjon med betydelig færre stillinger. 

Arbeidstakerne fikk tilbud om å søke på de stillingene 

som var igjen. De som ikke nådde opp, ble definert som 

overtallige. De som ikke tok i mot tiltakspakker, ble sagt opp, 

begrunnet i virksomhetens forhold, jfr aml § 60 nr 1. Begrunnelsen 

var konkret rasjonalisering, jfr nr 2, første ledd, første setning. 

Hull i stillingsvernet 

Arbeidstakerorganisasjonen 

vurderte å angripe dette rettslig, 

som endringsoppsigelse. De 

valgte ikke å gjøre det. Grunnen 

var at man sannsynligvis ville 

tapt en slik sak. 

At styringsretten gir adgang 

til å opptre på denne måten, er 

nemlig gjeldende rett, slik jeg 

vurderer det. En artikkel i Juristkontakt nr 8/01 mante til varsomhet 

når det gjaldt å akseptere en slik disposisjon. Etter 

mitt syn er den hjemlet i styringsretten. Jeg har god støtte fra 

LO for det. På den siste LO-kongressen ble det vedtatt et forslag 

om at stillingsvernet skulle skjerpes ved at fristilling ble 

satt under oppsigelsesvernet. I det ligger det en erkjennelse 

av at "ordningen" ikke er satt her i dag. 

"Fristilling gir store fordeler for en bedrift. 

Man får omstrukturert og satt rett mann 

på rett plass. Dessuten gir ordningen saklig 

grunn til å si opp overtallige." 

Fristilling gir store fordeler for en bedrift. Man får omstrukturert 

og satt rett mann på rett plass. Dessuten gir ordningen 

saklig grunn til å si opp overtallige. Når en arbeidstaker 

meddeles fristilling, og det stort sett bare er lønnen igjen 

av hans tidligere jobbvirkelighet, er dette innen styringsrettens 

rammer og ingen endringsoppsigelse. For arbeidstakerne 

er dette i realiteten et stort svart hull i stillingsvernet. 

Sterkt ordinært oppsigelsesvern 

Arbeidstakers ordinære oppsigelsesvern i Norge er sterkt. 

Etter aml § 60 nr 1 må en oppsigelse ha saklig grunn. 

Virksomhetens forhold er i 

paragrafens nr 2 første ledd 

definert som driftsinnskrenking/ 

rasjonalisering. Skal man rasjonalisere 

en virksomhet ved å si opp 

ansatte, må det ha en saklig 

grunn. 

Da vil i utgangspunktet 

arbeidstakere som har vært 

ansatt en tid, ha et noe sterkere vern enn andre, jfr Rt 1984 

s 1058. (Rt 1986 s 879 er imidlertid, mildt sagt, ikke spesielt 

positiv til rene ansiennitetsbetraktninger). Aml § 60 nr 2 første 

ledd pålegger bedriften også plikt til å prøve å finne annet 

passende arbeid i virksomheten, samt å avveie virksomhetens 

behov mot de individuelle ulemper. 

Generelt er det lettere å si opp ansatte på grunnlag som 


Meninger 

gjelder virksomhetens forhold enn individuelle forhold. Eierne 

skal rett og slett gis avkastning på sin investering. 

Avkastningen bør være bedre enn om pengene var satt i banken. 

Er status særlig under dette, vil oppsigelser ofte være 

saklige. Tvisten i en slik situasjon gjelder, etter min erfaring, 

utvelgelsen av hvem som skal gå, ikke hvorvidt noen må gå. 

Prøvetid skal avgjøre skikkethet 

Skal man imidlertid si opp en arbeidstaker fordi vedkommende 

ikke passer i stillingen, blir det ofte vanskelig. Dette skal 

primært gjøres i prøvetiden. Da er kriteriene mindre strenge, 

jfr aml § 63. Der brukes blant annet betegnelsen faglig dyktighet. 

Det er imidlertid slik at avgjørelsen i Rt 1983 s 537, "Kranførerlærling-dommen", 

legger plikter om oppfølgning, instruksjon 

og opplæring på arbeidsgiver. Det kan også leses ut av 

premissene i "Sundet-dommen", jfr Rt 1977 s 902. 

Dermed får arbeidsgiver heller ikke i prøvetiden det særlig 

lettere om han ønsker å bli kvitt en arbeidstaker som av 

faglige grunner ikke er skikket, med mindre arbeidsgiver kan 

dokumentere at det er gitt adekvat opplæring og oppfølging. 

Alminnelig svikt i prestasjonen gir sjelden saklig grunn 

for oppsigelse. I Rt 1984 s 1058 sier Høyesteretts mindretall 

på to at arbeidsgiver ikke kan påberope seg faglig svikt som 

oppsigelsesgrunnlag, hvis ansettelsesforholdet har vart over 

fem år og det ikke er en helt spesiell svikt det er tale om. 

I avgjørelsen i RG 1956 s 281, "Farver-dommen", uttaler 

lagmannsretten bl.a. ...men skal en bedrift kunne oppsi en mann 

fordi om bedriften har mulighet til å få en bedre mann i hans sted, kan 

det lett føre til uholdbare tilstander. Selv om avgjørelsen ikke er fra 

Høyesterett, blir den ansett for å gi uttrykk for gjeldende rett. 

Oppsigelser nærmest umulig 

Om arbeidstaker reiser søksmål med påstand om usaklig oppsigelse, 

har han rett til å stå i stilling til det foreligger rettskraftig 

dom etter aml § 61 nr 4. Dette hindrer i betydelig utstrekning 

effektueringen av en oppsigelse. 

Et tilsvarende system kommer til anvendelse om arbeidsgiver 

ønsker å endre rammevilkårene. Hvis det skjer en endring 

i stillingens hovedinnhold, krever også dette saklig 

grunn. Disposisjonen kan angripes som en oppsigelsessak. 

Rt 1964 s 1345 slår fast at å pålegge en jordmor å tjenestegjøre 

som assistentsykepleier, endog bare i en oppsigelsestid, 

utgjør en endringsoppsigelse. 

Min vurdering er derfor at om man skal endre organisasjonens 

struktur, herunder få rett mann på rett plass, og dimensjonere 

organisasjonen riktig, er ikke oppsigelser veien å 

gå. Det er nærmest umulig. 

Stillingsstruktur kan endres 

Fristilling er en styringsrett som arbeidsgiver kan utøve relativt uhindret. 

Arbeidsretten har behandlet en sak der de ansatte påsto at 

arbeidsgiver var forpliktet til å opprettholde stillingene. Dette er ARD 

1966 s 26. Dommen regnes som "fristillingssystemets mor". I dommen 

uttales blant annet: 

I tillegg til det foregående er det å merke at det ikke fra saksøkernes 

side ikke er anført noe som på fyllestgjørende måte vitner om 

Kongsvinger trygdekasse for sitt vedkommende, i en nærværende over- 

Er fristilling en metode for arbeidsgiver til å bli kvitt 

ansatte uten å måte kjempe mot oppsigelsesvernet 

(Foto: Ludovic Di Orio/Goodshoot)? 

▲ 


▲ 

enskomst, spesielt har påtatt seg en tariffmessig plikt til iallfall å opprette 

og besette en stilling innenfor hver enkelt av de stillingskategorier 

som i stillingsregulativet er oppført for trygdeklasse den tilhører, nemlig 

klasse V A. I den forbindelse fremhever retten for øvrig at det å påta seg 

en slik plikt, innebærer et så radikalt inngrep i den adgang trygdekassen 

i kraft av sin stillingsrett har, til selv å avgjøre hvilke stillinger det 

er behov for, at det må kreves åpenbare og entydige holdepunkter i 

overenskomstens tilblivelse og ordlyd, for å fastslå at det i dette tilfellet 

har funnet sted. 

Med noen andre ord sies det samme i Rt 1986 s 1250. Her uttales 

blant annet: 

En stillings arbeidsoppgaver og formål må arbeidsgiveren fastsette, 

og det er stillingens karakter på ansettelsestidspunktet som må være 

avgjørende. Spørsmålet om kristen tro er nødvendig av hensyn til de 

oppgaver stillingsinnehaveren skal utøve, må bero på en vurdering som 

domstolene bør vise tilbakeholdenhet med å overprøve. Jeg viser til at 

det i forarbeidene til endringene i § 55 A i 1980, ble fremhevet at de 

personer som kjenner virksomheten innenfra, er de nærmeste til å vurdere 

om stillingen har en slik karakter at unntaksbestemmelsen kan 

komme til anvendelse, se Ot.prp. nr 41 for 1979/80 side 19, første spalte 

og Innst. O. nr 59, for 1979/80 side 6, annen spalte. 

Poenget blir at virksomheten har adgang til å endre stillingsstrukturen 

i kraft av styringsretten og ved en ensidig disposisjon. 

At endringen medfører at noen ansatte blir overtallige, 

er regelen og vel faktisk poenget. Den strukturendringen 

som skjedde i Kreditkassen i 

1990-92, medførte rundt 800 

overtallige. Virksomheten ble 

betydelig slanket. I tillegg fikk 

man "rett mann på rett plass". 

Dessuten fikk man fjernet personer 

man ikke ville hatt saklig 

grunnlag for å si opp. 

Tillitsvalgte må tidlig med 

Korrekt saksbehandling er et viktig premiss. At arbeidsgiver 

kan organisere virksomheten som han vil, fremgår av dommen 

i Rt 1989 s 508. Her aksepterte Høyesterett at Spigerverket 

i Oslo ble flyttet til Mo i Rana, ikke av bedriftsøkonomiske, 

men av rene distriktspolitiske hensyn. Her uttales det 

blant annet: 

I prinsippet hører det til bedriftseierens styringsfunksjoner å treffe 

avgjørelser om nedlegging eller fortsatt drift. Men bedriftseieren må 

følge den fremgangsmåte som er fastsatt i lov og avtaleverk for å sikre 

også de ansatte, som slike vedtak i høyeste grad vedkommer, får anledning 

til å gjøre sine synspunkter gjeldende. 

Saksbehandlingsreglene i de forskjellige overenskomster 

er dermed viktige. Hovedavtalen mellomLO og NHO er den 

sentrale bestemmelsen på området. Man finner tilsvarende 

saksbehandlingsregler innen alle andre tariffområder. Poenget 

er at slike forhold skal så tidlig som mulig drøftes med de tillitsvalgte. 

Når er det? 

Arbeidsretten fastslo i ARD 1996 s 130 at arbeidsgivers 

informasjonsplikt inntrer allerede når det forhandles om en 

kontrakt som kan få følger for arbeidsplassene. Det skal gis 

anledning til å påvirke aktivt. I avgjørelsen uttales blant annet: 

I dette tilfellet ble de tillitsvalgte først informert samme dag som 

"Selv om fristilling i utgangspunktet er 

en styringsrett til disposisjon, vil arbeidsgiver 

"plugge alle hull" hvis han får de 

tillitsvalgte med på nyordningen." 

kontrakten skulle undertegnes, lenge etter at forhandlingene var avsluttet 

og bedriftens beslutninger for så vidt var tatt. Arbeidsretten 

mente at dette var tariffstridig. Den sier at plikten etter Hovedavtalen 

inntrer så snart det er aktuelt og allerede under forhandlingene. 

Informasjonsplikt ved fristilling 

De tillitsvalgte må i en fristillingssituasjon inn så tidlig som 

overhodet mulig. Ordinært skjer prosessen ved at virksomhetens 

styre bestemmer seg for å utrede muligheten for slik organisering 

og overlater nærmere utforming til administrasjonen. 

Straks styrets beslutning foreligger, vil drøftelsesplikten 

inntre. Det er grunn til å presisere at styrets vedtak da bare 

må innebære å utrede ny organisasjonsform, gjerne en skisse. 

Det er viktig om en virksomhet skal tenke taktisk, at de 

tillitsvalgte gir sin tilslutning til ordningen. I "Bank-dommen", 

Rt 1992 s 776, gjorde de tillitsvalgte det. I den saken bestemte 

Sparebanken Nord-Norge i Tromsø seg for å beregne ansienniteten 

lokalt, ut fra ca. 14 filialer. Dermed ble det ansienniteten 

ved den enkelte filial som avgjorde hvem som måtte gå. 

Dette medførte at personer på konsernbasis som hadde lengre 

ansiennitet falt gjennom. Høyesterett sier ganske klart i 

premissene at dette var greit, ikke minst så lenge de tillitsvalgte 

hadde akseptert det. Ansatte som gikk til sak fordi de 

mente at konsernansiennitet skulle vært lagt til grunn, tapte. 

Selv om fristilling i utgangspunktet er en styringsrett til 

disposisjon, vil arbeidsgiver 

"plugge alle hull" hvis han får 

de tillitsvalgte med på nyordningen. 

Romslig skjønn ved 

ansettelser 

Etter at planen er drøftet med 

de tillitsvalgte, må hver ansatt 

varsles. Stillingene utlyses internt. Alle får anledning til å søke 

på de stillinger som nå eksisterer. Jeg har anbefalt at man gjør 

dette med tidsperspektiv lik den oppsigelsesfrist hver enkelt 

har i sin ansettelsesavtale. Det er ikke nødvendig eller riktig 

at hver enkelt sies opp fra sin stilling på dette stadium. 

Poenget er at samtlige arbeidstakere er ansatt i bedriften. 

De får rett og slett beskjed om den nye organisasjonsplanen 

og at de blir fristilt fra sine nåværende funksjoner. 

Deretter kommer en søkerprosess for de stillinger som 

står igjen. Prosessen faller, som jeg har påvist, utenfor systemet 

etter aml § 60 nr 1, jfr § 61 om rett til forhandlinger. Nå vil 

arbeidsgivers betydelige skjønn, å vurdere formell utdannelse, 

praksis og egnethet, bare begrenses av aml § 55 A og likestillingslovens 

§ 4, jfr § 3. Man må altså ikke legge negativ vekt 

på rase, kjønn osv. Dette blir sjelden en aktuell problemstilling. 

I realiteten kan arbeidsgiver nå utvise et meget romslig skjønn. 

Enklere med generell prosess 

Muligheten for å bli møtt med søksmål i en tilsettingsprosess 

er liten. Dette illustreres av uttalelsen i ARD 1987 s 9: 

Arbeidsretten kan i det hele ikke se at det er grunnlag for å bygge 

på noen annen forståelse av hovedoverenskomstens § 2.2 enn den som 

er lagt til grunn i tidligere rettspraksis om bestemmelsen. Retten viser 


har til dommen i ARD 1960 s 63, ARD 1968 s 1, ARD 1972 s 76, 

ARD 1973 s 93 og ARD 1975 s 18. Overenskomstens § 2.2 krever, 

som det uttrykt i ARD 1960 s 63, at ansettelsesmyndigheten foretar "en 

saklig og samvittighetsfull kvalifikasjonsvurdering". Er en ansettelse 

motivert av usaklig eller utenforliggende hensyn, eller bygger på et 

skjønn som virker så åpenbart urimelig at det fremtrer som vilkårlig, 

vil dette være tariffstridig. Retten viser her særlig til ARD 1972 s 76 og 

ARD 1973 s 93. Arbeidsretten kan imidlertid ikke sette ansettelsesmyndighetens 

vurdering til side som tariffstridig alene av den grunn at retten 

er uenig i vurderingen, eller finner den udiskutabel. 

I Rt 1968 s 283 fremgår igjen spillerommet: 

Og den avgjørelse skolestyret traff i møtet 3. oktober 1964, ble etter 

min mening truffet på rent saklig grunnlag, og kan verken anfestes som 

vilkårlig eller på det grunnlag at utenforliggende hensyn skal ha gjort 

seg gjeldende. 

I dommen uttales også: 

Jeg finner etter dette at saksbehandlingen har vært forsvarlig, og 

at det ikke kan konstateres at avgjørelsen i saken bygger på uriktige 

opplysninger, eller på utenforliggende hensyn, og at avgjørelsen ligger 

innenfor rammen av et forsvarlig skjønn. 

Sterk styringsrett ved ansettelser 

Denne avgjørelsen og noe av de samme uttalelser, Rt 1988 

s 20, gjaldt ansettelse i offentlig tjeneste. Det er ikke nødvendig 

å gå inn på nyansene offentlig sektor/privat sektor. 

Poenget er at så lenge arbeidsgiver styrer klar av aml § 55 A 

og av likestillingslovens § 4, jfr § 3, vil han i en ansettelsessituasjon 

stå svært fritt til å vurdere hva som blir utslagsgivende 

av formell utdanning, ansiennitet eller egnethet. Han kan 

legge vekt på én faktor og se bort fra de andre. Det er naturlig 

at styringsretten er svært fri ved ansettelser. Motstykket er et 

av verdens sterkeste oppsigelsesvern. 

Neste runde må legges opp slik at det ikke innebærer sjikane 

eller direkte skjult oppsigelse rettet mot enkeltindivider. 

Derfor er det enklere å gjennomføre en generell fristillingsprosess. 

Den vil ha en bedriftsøkonomisk og i hvert fall en 

driftsmessig begrunnelse. "Spigerverk-dommen", Rt 1989 s 

508, viser at Høyesterett ikke gjerne etterprøver grunnen, selv 

om den går ut over rene bedriftsøkonomiske vurderinger. En 

domstol vil gripe inn hvis den finner at hele prosessen er en 

følge av et ønske om å ramme en bestemt person, som man 

ellers ikke kunne sagt opp. At en domstol har adgang til å 

etterprøve alle sakens aspekter framgår av Rt 1984 s 1058. 

Dog sier det seg selv, særlig om en slik prosess er velsignet av 

de tillitsvalgte, at virksomheten neppe får problemer. 

Rettavgjørelse om fristilling 

Det eksisterer en ren rettsavgjørelse om fristilling. Arbeidstakerne 

som ikke fikk medhold i saken, anket til Høyesterett. 

Saken ble ikke sluppet inn til behandling der. Det er en klar 

indikasjon på at lagmannsrettens avgjørelse ble ansett for å 

være riktig. Høyesteretts kjennelse viste til tvistemålslovens § 

373, tredje ledd, nr 1 og nr 4. Jeg antar at det var nr 1, at 

anken ikke ville føre fram, som var den reelle begrunnelsen. 

Nr 4 indikerer at avgjørelsen ikke har betydning ut for en 

foreliggende sak. Det kan ikke ha vært beveggrunnen i en slik 

prinsipiell sak. 

Oppsigelser ifm. omstrukturering krever saklig begrunnelse i virksomhetens 

forhold, men fristilling kan være en smutthull i stillingsvernet 

(Foto: Ludovic Di Orio/Goodshoot). 

Avgjørelsen er Frostating lagmannsretts dom av 18. juni 

1999. Kjernen i den er at NSBs trafikkdel ble omorganisert til 

Statens Jernbanetrafikkselskap NSB BA. Dette førte til at en 

ansatt mistet sin stilling som skiftleder. Det ble opprettet fire 

nye stillinger som gruppeleder og seks nye stillinger som 

lokal planlegger. Dette søkte den aktuelle arbeidstakeren på, 

uten å bli ansatt. Han fikk imidlertid fortsette i NSB BA som 

stasjonsbetjent, opprettholdt sin tidligere lønn og tittel. 

Jeg skal gjengi nøkkelopplysningene fra anførsler og premisser: 

A mottok i brev av 6. oktober 1997 fra NSB BA melding om "fristilling" 

fra sin stilling som skiftleder med virkning fra 12. oktober 1997. 

Han ble meddelt at han ikke skulle defineres som overtallig, og at det 

ikke skulle gjøres noen endring i stillingstittel og lønn. Han gikk over 

på tjenesteturnus med arbeidsoppgaver som stasjonsbetjent. Hans nye 

arbeidsområde besto i det vesentlige av å bringe renholdsmateriell ut av 

vognene og å delta i det praktiske renholdet. 

Stevning innkommet Trondheim byrett 17. mars 1998, saksøkte A 

NSB BA. Han gjorde gjeldende at "fristillingen" var en oppsigelse, og 

nedla påstand om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig, og at han skulle 

tilkjennes erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap… 

I byretten vant arbeidstaker, og NSB argumenterte slik i 

ankesaken: 

Som følge av den foretatte omorganisering av togvedlikeholdet falt 

As stilling som skiftleder bort. A var kjent med dette allerede sommeren 

1997. A søkte på de nye stillingene som gruppeleder ved renholdsenheten 

og stillingen som planlegger på Marieborg, uten å få disse. Han ble 

tilbudt stilling som skiftkonduktør og overføring til personalsenteret. 

...Omorganiseringsprosessen var saklig begrunnet i virksomhetens 

forhold. NSB BA har spart ca 480 mill kr årlig på omorganisering. Selv 

om også masseoppsigelse må ha saklig grunn, må bedriften innrømmes 

en vid adgang til selv å vurdere så vel karakteren av den situasjon som 

har oppstått, som hvilke tiltak som er nødvendige. 

A har videre blitt tilbudt "annet passende arbeid i virksomheten", 

jfr aml § 60 nr 2, annet punktum. Han har søkt og ikke nådd opp i stillingen 

som gruppeleder og lokal planlegger. De som ble ansatt i disse 

▲ 


▲ 

"Er saksbehandlingen korrekt, er fristilling 

altså et instrument av stor betydning 

for arbeidsgiverne. Det eksisterer i kraft 

av styringsretten, og som LO helt riktig 

har hevdet, gjør det mulig å gjøre inn- 

stillingene var best kvalifiserte. Dette er stillinger som ble besatt etter en 

forutgående og betryggende saksbehandling. Det er ikke tatt utenforliggende 

eller usaklige hensyn. Interesseavveining etter § 60 nr 2, første 

ledd, 2. punktum skal foretas ut fra arbeidsgivers behov i forhold til 

ulempene for arbeidstaker. Denne vurderingen må gjøres ut fra situasjonen 

på fratredelsestidspunktet. Prosessen har skjedd i nært samarbeid 

med det lokale tillitsmannsapparatet. 

Lagmannsretten kom fram til dette: 

Når det gjelder domstolenes prøvelserett i saker om sakligheten av 

en oppsigelse, er i Rt 1984 s 1058 (s 1067) uttalt: ...Domstolene kan 

prøve om oppsigelsen bygger på et riktig og fyllestgjørende faktisk 

grunnlag, om den bestemmelsen som ligger til grunn bygger på relevante 

argumenter, om vurderingen 

har tilstrekkelig bredde, således også 

om avveiningen omfatter de rimelighetshensyn 

som her gjør seg gjeldende 

i forhold til arbeidsgiver. Om 

det nærmere omfang av denne prøvelsesretten, 

hvilket vekt domstolene 

bør legge på arbeidsgivers vurdering 

av bedriftens behov for oppsigelse ut 

fra blant annet arbeidstakers kvalifikasjoner, 

er i samme dom (s 1067) 

hugg i stillingsvernet." 

uttalt at dette mer er: Et spørsmål 

om domstolenes praktiske mulighet for å prøve skjønnet enn et spørsmål 

om begrensning i selve prøvingsretten. 

Arbeidstakeren tapte 

Flertallet kom til at arbeidstakeren ikke fikk medhold. Jeg 

gjengir kjernen i rettens resonnement: 

Siktemålet med omorganiseringen av togrenholdet var å bedre 

effektiviteten og kvaliteten på dette, i tillegg til at tiltaket skulle virke 

kostnadsreduserende. De ansatte, A inkludert, har fått anledning til å 

fremme sine synspunkter, og omorganiseringen er skjedd etter drøftelser 

med de ansattes fagorgansisasjon. Flertallet har ikke grunnlag for 

å tilsidesette den fremgangsmåte som NSB BA har foretatt. Det kan 

også nevnes at selve omorganiseringsprosessen ledet til en årlig rasjonaliseringsgevinst 

på 480 mill kroner. 

...Etter at As stilling som skiftleder falt bort, søkte han på de fire 

nye stillingene ved renholdsenheten og de seks stillingene som lokal 

planlegger på Marieborg. Stillingen som gruppeleder renhold var ingen 

fortsettelse av skiftlederstillingen. De ni stillingene omfattet intet koordineringsansvar, 

og var ikke tillagt noen sikkerhetsfunksjon. Dessuten 

ble det stilt krav om praktiske kunnskaper i togrenhold, da det var forutsatt 

av vedkommende skulle kunne delta i det praktiske renholdet. I 

utlysningen er det uttalt at det ville være fordel med fagbrev som renholdsoperatør, 

og at den som bli ansatt må være villig til å gjennomføre 

kurs/utdanning innenfor togrenhold. A hadde liten eller ingen erfaring 

i slikt togrenhold. De fire som ble 

ansatt hadde alle god erfaring innenfor 

praktisk renhold. De var også i en 

omplasseringssituasjon. Flere skiftledere 

med lenger eller tilnærmet like 

lang ansiennitet søkte stillingene 

uten å nå opp. 

...Ansettelsestidens lengde er 

et vesentlig moment ved oppsigelser, 

men intet avgjørende hensyn. Avvik 

fra ansiennitetshensynet kan skje 

etter en vurdering av arbeidstakernes 

kvalifikasjoner hensett til bedriftens behov, jfr Rt 1986 s 879. 

…A var i samme situasjon som svært mange andre. De overtallige 

ble tilbudt stillinger ved personalsenteret, som var bedriftens interne 

omskolerings- og arbeidsformidlingssentral. Senteret ble opprettet for å 

øke kompetansen til de overtallige, blant annet gjennom tilbud om 

omskolering og kurs. I den foregående situasjonen var dette et godt tilbud 

til A. Senteret skulle bestå ut året 1999. I løpet av denne tiden 

hadde A, i likhet med mange andre, gode muligheter til ytterligere å 

dyktiggjøre seg faglig gjennom tilleggsutdanning, også med sikte på en 

ekstern stilling. 

...Flertallet legger også vekt på at både tilsettingen og selve omorganiseringsprosessen 

skjedde etter drøftelser med de ansattes fagorganisasjon, 

jfr Rt 1987 s 117 og Rt 1992 s 776. A ble innkalt til intervju 

på begge stillingene sammen med de øvrige skiftlederne. Flertallet kan 

ikke finne at saksbehandlingen eller avgjørelsesgrunnlaget er gjort feil 

som har betydning ved tilsettingene. Flertallet har ikke funnet at A ble 

forbigått på noen usaklig måte ved tilsettingene. 

Instrument for omstrukturering 

Er saksbehandlingen korrekt, er fristilling altså et instrument 

av stor betydning for arbeidsgiverne. Det eksisterer i kraft av 

styringsretten, og som LO helt riktig har hevdet, gjør det 

mulig å gjøre innhugg i stillingsvernet. Høyesterett har 

begrenset sin sensur til saksbehandlingen i situasjoner der 

arbeidstaker utsettes for arbeidsrettslig overgrep, jfr Rt 1989 

s 508. Poenget er da, gjort riktig, at fristilling innebærer betydelige 

muligheter for rasjonelle omstruktureringer av norsk 

næringsliv. 

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for Høyesterett. Han har 

utdypet temaet for artikkelen i boken "Inngåelse og avslutning av 

arbeidsforhold", 3. utgave, HøyskoleForlaget 2001 (Alle forfatterens 

inntekter av boken går til Frelsesarmeens sosialtjeneste). ◆ 


NORD-TROMS TINGRETT 

Nord-Troms tingrett har kontorsted i Tromsø, og er domstol 

med full fagkrets, tinglysningskontor m.v. for kommunene 

Balsfjord, Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, 

Skjervøy, Storfjord og Tromsø, og dessuten Svalbard. 

Domstolen har 10 dommerstillinger og 16,5 funksjonærstillinger. 

Dommerfullmektig 

Ved domstolen blir det ledig en stilling som dommerfullmektig 

med tiltredelse 1. april eller snarest mulig deretter. 

Den som tilsettes må regne med allsidige og krevende 

oppgaver, og noe reisevirksomhet. 

Politiattest for aktuelle søkere vil bli innhentet. 

Flere opplysninger kan fåes av Martens, tlf 77648350. 

Søknad må sendes innen 19. februar 2002 til 

Nord-Troms tingrett 

Postboks 615, 9256 Tromsø 


Stillingen som dommerfullmektig lyses ledig fra mai–juni 

2002. Vanlige vilkår. Politiattest vil bli krevd. 

IT-kompetanse ønskelig. 

For ytterligere opplysninger vises til embetets netthjemmeside 

– http://home.c2i.net/brting eller til tlf. 75 02 40 00. 

Søknadsfrist 15. mars 2002. 

Brønnøy tingrett 

8905 Brønnøysund 


Ved Nordmøre tingrett blir det ledig stilling som 

dommerfullmektig med tiltredelse etter nærmere 

avtale. 

Nordmøre tingrett er en kollegial domstol med 3 

dommere og 1–2 dommerfullmektigstillinger. 

Vi har moderne lokaler og et trivelig og faglig godt 

miljø. 

Full fagkrets hver dag – vafler hver fredag. 

Vandelsattest kan bli innhentet. 

Nærmere opplysninger ved sorenskriver Jan E. Lied, 

tlf. 71 58 96 10, eller dfm. Kristin Storvik, 

tlf. 71 58 96 20. 

Søknad innen 28.02.2002 til 

Nordmøre tingrett 

postboks 632, 

6501 Kristiansund. 

Rana tingrett 


Ved Rana tingrett blir det ledig en stilling som dommerfullmektig 

med tiltredelse 01.04.02. 


Ved Sandefjord tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig 

med tiltredelse ca. 1. april 2002. 

Sandefjord tingrett er en kollegial domstol med 

2 dommere og 2 dommerfullmektiger. Den som ansettes, 

kan påregne å få en allsidig praksis. 

Ansettelse på vanlige vilkår. God kjennskap til 

data er nødvendig. Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger gis på telefon 33 48 48 00. 

Søknad sendes innen 15. februar 2002 til: 

Sandefjord tingrett 

postboks 73, 

3201 Sandefjord 

Retten har full fagkrets og to faste og p.t. en ekstraordinær 

dommerfullmektiger. Ansettelse skjer på vanlige vilkår og 

det kan påregnes meget allsidig praksis. Domssognet omfatter 

et stort industristed og et vidt område på Helgeland fra 

kysten til fjellområder mot svenskegrensen. Søkere bør derfor 

disponere bil. 

Retten holder til i sentrale lokaler i Mo i Rana og arbeidsmiljøet 

er meget godt. 

Rettskontoret vil kunne være behjelpelig med å skaffe bolig. 

Strafferegisteret vil bli sjekket. 

Nærmere opplysninger på tlf. 75 12 14 50. 

Søknad sendes innen 15.02.02 til 

Rana tingrett 

Postboks 1024, 

8602 Mo i Rana. 


TJØME KOMMUNE 

Ledig stilling 

Jurist - innfordringskonsulent 

Det er ledig stilling som innfordringskonsulent ved økonomikontoret, 

Tjøme kommune. 

Stillingens arbeidsområde er i hovedsak innfordring av skattekrav 

og kommunale krav, herunder betalingsavtaler, gjeldsordning, 

panting, tvangssalg, konkurs, samt møte i skifteretten. 

Det kreves juridisk embetseksamen. Erfaring fra inkasso-, skatteller 

innfordringsarbeid er en fordel. Søkerne må ha god muntlig og 

skriftlig fremstillingsevne. Personlige egenskaper som vektlegges er 

selvstendighet, ansvarsbevissthet, samarbeidsevne og fleksibilitet, 

samt evne til å ta initiativ. 

Stillingen er lønnet som konsulent, SKO 6559, lønnstrinn 47. 

Nærmere opplysninger ved økonomisjef Odd Wålengen, 

tlf 33.06.78.14, eller innfordringskonsulent Inger Merete D. Schjøtt, 

tlf 33.06.78.16. Søknad sendes 

Økonomisjefen, Tjøme kommune 

Rødsgt 36, 3145 Tjøme 

innen 12.02.2002. Søknadspapirene returneres ikke. 


Ved Sør-Gudbrandsdal tingrett blir det fra 1. juni 

2002 ledig stilling som dommerfullmektig. 

Tingretten er en kollegial domstol med to dommere og en 

dommerfullmektig. Domstolen har full fagkrets, og den som 

tilsettes, vil få allsidig praksis. Kontorsted er i Lillehammer. 

Domstolen holder til i et nytt og moderne tinghus. 

Tilsetting skjer på vanlige vilkår. Kjennskap til edb er 

nødvendig. Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til sorenskriver 

Knut Sandvik eller dommerfullmektig Torunn E. Kvisberg, 

tlf. 61 22 18 20. 

Søknad sendes innen 20. februar 2002 til 

Sør-Gudbrandsdal tingrett 

Postboks 133, 2601 Lillehammer. 

To jurister i Akershus 

søker arbeid som kan utføres hjemmefra 

Tlf. 63960058 el. 95921624 

Høgskolen Telemark 

Høgskolen i Telemark har ca. 4100 studieplasser og 500 tilsatte. 

Høgskolen er organisert i fire avdelinger og har undervisnings- og 

FoU-virksomhet i Bø, Notodden, Porsgrunn og Rauland. 

Fellesadministrasjonen er plassert i Porsgrunn. 

Jurist 

Avdeling for allmenne fag – Bø 

Ved Avdeling for allmenne fag i Bø er det ledig stilling som 

førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i juridiske fag 

fra 01.08.02. 

Til stillingen er lagt undervisning i juridiske emner, og 

forsknings- og utviklingsoppgaver i tilknytning til fagområdet. 

Nærmere opplysninger: tlf. 35 95 27 50 eller 35 95 27 46. 

Fullstendig kunngjøring i Norsk Lysingsblad nr. 292, 

17. desember 2001, eller vår hjemmeside www.hit.no. 

Søknad med kopi av vitnemål, attester og inntil 15 vitenskapelige 

arbeider m.v. – alt i 4 eksemplarer – sendes til 

Høgskolen i Telemark, Avdeling for allmenne fag, 

Hallvard Eikas plass, 3800 Bø i Telemark. 

Utvidet søknadsfrist: 22.02.02. 

Dommarfullmektig 

Hardanger tingrett har ledig stilling som dommarfullmektig 

frå 01.05.2002. Tilsetjinga skjer på vanlege 

vilkår. Tingretten har kontorstad på Lofthus i Ullensvang 

herad og har full fagkrets. Ved kontoret er det ein sorenskrivar, 

ein dommarfullmektig og 4 kontormedarbeidarar. 

Kontoret hjelper til med å skaffa husvære. 

For den som blir tilsett blir det innhenta opplysningar 

frå strafferegisteret. 

Søknadsfrist 20. februar 2002. 

Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til 

sorenskrivaren eller dommarfullmektigen på telefon 

53 66 12 00. 

Hardanger tingrett 

5781 Lofthus. 


Stilling som dommerfullmektig blir ledig i løpet av 

våren 2002. Tiltredelse etter nærmere avtale. Ansettelse 

skjer på vanlige dommerfullmektigvilkår. 

Domstolen har full fagkrets, 2 dommere og p.t. 1 dommerfullmektig. 

Rettskretsen omfatter kommunene Harstad, 

Bjarkøy, Skånland, Ibestad og Kvæfjord, med Harstad som 

kontorsted. 

Den som blir ansatt kan regne med allsidig praksis og 

selvstendig arbeid. 

For aktuelle søkere vil politiattest bli innhentet. 

Nærmere opplysninger fås på telefon 77 06 21 76. 


Trondenes tingrett 

9480 Harstad. 


Bugge & Sandland AS 

Advokatfirma 

MEDLEM AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING 

Ledig stilling som 

advokatfullmektig/advokat 

Vi søker etter advokatfullmektig/advokat for snarlig tiltredelse/eventuelt 

etter nærmere avtale. Firmaet arbeider mye 

med strafferett og det må påregnes en del prosedyre-/reisevirksomhet. 

I tillegg vil det også bli adgang til å arbeide med 

sivile saker. 

Søkere med relevant praksis vil bli foretrukket, men også 

nye kandidater kan søke. Andre samarbeidsformer kan også 

diskuteres. Lønn etter avtale. 

Våre kontorer ligger på toppen av Sjøfartsmuseet, hvor 

vi har kontor i fellesskap med flere andre advokater. Skriftlig 

søknad med attester sendes advokatfirma Bugge og Sandland 

A/S MNA, Postboks 14 Bygdøy, 0211 Oslo. 

Eventuelle henvendelser om stillingen kan rettes til 

advokat Bugge, tlf. 24 11 78 50 (mob. 975 14 974), eller 

adv. Sandland (mob. 916 23 670). 

Dommarfullmektig 

Ved Nordfjord tingrett er det to ledige stillingar som 

dommarfullmektig. For den eine stillinga er det ønskeleg 

med snarleg tiltreding. For den andre stillinga er det ønskeleg 

med tiltreding kring 1. mai 2002. 

Embetet har full fagkrins og tilsetjingane skjer på vanlege 

vilkår. 

Det vert innhenta vandelsattest for dei av søkjarane som er 

aktuelle for stillingane. 

Søknadsfrist er 20. februar 2002. 

Nærare opplysningar i telefon 57 86 30 80. 

Nordfjord tingrett 

PB 114, 6771 Nordfjordeid. 

Advokat 

Vi søker etter advokat. Vårt kontorfellesskap består av 

7 advokater og 2 sekretærer. Kontoret har god tilgang på 

saker med hovedvekt på strafferett, familie-, arv- og 

skifterett, arbeidsrett, barnerett, immaterialrett, kontraktsrett. 

Mye prosedyre. 

Ulike tilknytningsformer kan diskuteres. 

Vi har trivelige lokaler og godt faglig og sosialt miljø. 

Skriftlig henvendelse til: 

Advokatfellesskapet Øvre Slottsgt. 11, 

0157 Oslo. 

Advokatene Berit Reiss-Andersen, Geir Hovland, Harald 

Svenneby, Kim Heger, Anne Margrethe Lund, Rikke Lassen 

og Njaal Sæveraas. 

Fredrikstad tingrett har ledig en dommerfullmektigstilling 

med tiltredelse 1. mars 2002. 

Embetet er en kollegial domstol med sorenskriver, tre 

dommere og to dommerfullmektiger. Full fagkrets. Den 

som blir ansatt kan regne med allsidig praksis. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. 

Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til sorenskriver 

Jørn Vilsted, eller administrasjonssjef Øistein Halvorsen, 

tlf. 69 31 77 70. 


Søknad sendes 

Fredrikstad tingrett 


Fredrikstad tingrett 

Postboks 113, 1601 Fredrikstad. 

Ved Oslo tingrett er det ledig stillinger som dommerfullmektig, 

med tiltredelse våren/sommeren 2002. 

For stillingen kreves praksis som dommerfullmektig, og 

tjenestetid som dommerfullmektig vil bli tillagt betydelig vekt. 

Søkere med 2 års praksis fra fullfaglig domstol tilsettes 

som dommerfullmektig I for inntil 3 år, og avlønnes i ltr. 51 

(ltr. 53 og 57 etter henholdsvis 1 og 2 års tjeneste som dommerfullmektig 

I). 

For søkere med kortere praksis enn 2 år, skjer avlønning i henhold 

til den generelle dommerfullmektigavtalen. Slike søkere 

vil, etter samlet praksis som dommerfullmektig i 2 år, kunne 

komme i betraktning til stillingen som dommerfullmektig I. 

Ltr. 51 utgjør p.t. kr. 339.100,- brutto pr. år. Fra brutto 

lønn trekkes 2% som innskudd til Statens Pensjonskasse. 


Oslo tingrett 

Oslo tingrett 

Postboks 8023 Dep., 0030 Oslo. Innen fredag 22. februar 2002 

Det gjøres oppmerksom på at domstolleder, i henhold til forskrift 

om strafferegistrering av 20. desember 1994 §12, 4. ledd, 

pkt. m, har adgang til å innhente uttømmende politiattest ved 

ansettelse av dommerfullmektig. 

I Oslo tingrett praktiseres 6 måneders prøvetid for dommerfullmektiger. 

Unntatt er de med tidligere praksis som dommerfullmektig 

utover 6 måneder. 

På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben 

skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når 

det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt 

personer med minoritetsbakgrunn til å søke. 

Nærmere henvendelse til sorenskriver Arild Kjerschow, 

evt. personalsjef Rita Andersen, telefon 22 03 52 00. 

Søknad med vitnemål og attester sendes: 



Stilling som dommerfullmektig er ledig fra 3.06.2002. 

Embetet har full fagkrets. Det er sorenskriver, 

tingrettsdommer og en dommerfullmektig ved embetet. 

Den som tilsettes vil få variert praksis. Kjennskap til 

EDB er nødvendig. 

Vandelsattest vil bli innhentet for aktuelle søkere. 

Evt. opplysninger om stillingen kan gis av dfm. Larsen 

eller sorenskriver Agnalt (tlf. 69190950) 

Søknad sendes innen 28.02.2002 til 

Halden tingrett 

Postboks 181, 

1752 Halden. 


Skien og Porsgrunn tingrett 

2 stillinger som dommerfullmektig er ledig for tiltredelse i 

april d.å. Domstolen har full fagkrets, og har foruten embetslederen 

6 faste dommere og 2 dommerfullmektiger. Vanlige 

vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved sorenskriver 

Jahn Mydland eller adm. sjef Atle B. Monsen på 

tlf. 35 54 04 00. 

Søknad merket «Dommerfullmektig» sendes 

Skien og Porsgrunn tingrett, 

Statens Hus, 3708 Skien, 

innen 20. februar 2002. Søknadspapirene vil ikke bli returnert. 

OSLO SKIFTERETT 

OG BYSKRIVEREMBETE 


Ved Oslo skifterett og byskriverembete er det ledig 2 stillinger 

som dommerfullmektig. 

Vanlige vilkår. 

Embetet har bl.a. ansvar for tinglysing og behandler 

saker vedrørende mortifikasjon, dødsbo, ektefelleskifte, 

gjeldsforhandling, konkurs og saker etter aksjelovene om 

tvangsavvikling av aksjeselskaper. 

Strafferegisterutskrift vil bli innhentet for aktuelle 

søkere. 

Nærmere opplysninger ved administrasjonssjef Ole 

Christian Wenstøp Sørensen, telefon 22 03 58 64. 

Søknad sendes innen 28. februar 2002 til 

Oslo skifterett og byskriverembete, 

postboks 8009 Dep, 

0030 Oslo 

HØYESTERETT 

Stilling som utreder 

i juridisk sekretariat 

I Høyesterett er det ledig to åremålsstillinger på 5 år som 

utreder. Det er også ledig et vikariat på ett år, med gode 

muligheter for senere ansettelse i en åremålsperiode på 5 år. 

Juridisk sekretariat forbereder alle typer saker for 

Høyesteretts kjæremålsutvalg, men har også annet utredningsarbeid, 

både for justitiarius, dommerne og direktøren. 

Arbeidet i sekretariatet byr på spennende utfordringer for 

dyktige jurister. Sekretariatet har 16 stillinger inkludert 

utredningsleder. 

Det vil bli lagt stor vekt på gode juridiske kvalifikasjoner, 

herunder eksamensresultater, og på evne til samarbeid. 

Også nyutdannede jurister kan søke. 

Praksis som utreder i mer enn 2 år godkjennes som praksis 

til advokatbevilling. 

Stilling som utreder er plassert i lønnstrinn 42 til 57 eller 

i lønnstrinn 55 til 75 avhengig av kvalifikasjoner. Arbeidstiden 

følger normalarbeidstiden i staten. 

Såfremt ikke annet oppgis, regner man med at søknaden 

gjelder både åremålsstilling og vikariat. 

Det er et personalpolitisk mål at arbeidsstaben skal gjenspeile 

befolkningssammensetningen generelt – både når det 

gjelder kjønn og kulturelt mangfold. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til utredningsleder 

Anne M. Samuelson eller til direktør 

Gunnar Bergby i telefon 22 03 59 00. 

Søknadsfrist er 26. februar 2002. Søknad sendes 

Høyesterett 

Postboks 8016 Dep., 

0030 OSLO. 


Stillingen som dommerfullmektig ved dette embete 

blir ledig, med ansettelse så snart som mulig. 

Muligheten for hurtig tiltredelse vil derfor bli vektlagt. 

Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. 

Embetets utstrekning gjør det ønskelig at egen bil 

disponeres. 

Søknadsfrist: 15. februar 2002. 

Nord-Østerdal tingrett 

2500 Tynset, tlf. 62 48 10 11. 


Justisdepartementet 

Ledige dommerembeter 

Gjennom sin selvstendige stilling og høye kvalitet er domstolene samfunnets fremste konfliktløsere og bidrar til vern av den enkeltes 

rettigheter. 

Dommerarbeidet stiller store faglige krav, i tillegg til behovet for bred yrkes- og livserfaring og evne til rasjonell og effektiv saksfremdrift. 

For domstolledere vil det bli lagt vekt på erfaring og interesse innenfor ledelse og personaladministrasjon. Den som blir utnevnt må uten 

erstatning finne seg i de bestemmelser som måtte bli truffet med hensyn til eventuelle endringer i embetets forretningskrets og organisering, 

herunder sammenslåinger med andre embeter og eventuell endring av tittel som følge av dette. 

Følgende embeter er ledige ved domstolene: 

FIRE EMBETER SOM TINGRETTSDOMMER I OSLO TINGRETT 

Det er ledig fire embeter som tingrettsdommer i Oslo tingrett med tiltredelse høsten 2002. Domstolen ledes av en sorenskriver, 

og har i tillegg 65 dommerembeter, 19 dommerfullmektigstillinger og 75,5 funksjonærstillinger. Bemanningen vil bli styrket 

i 2002. Domstolen er lokalisert i Oslo. 

ETT EMBETE SOM TINGRETTSDOMMER I SENJA TINGRETT 

Det er ledig ett embete som tingrettsdommer i Senja tingrett med snarlig tiltredelse. Domstolen ledes av en sorenskriver, og 

har i tillegg to dommerfullmektigstillinger og seks funksjonærstillinger. Domstolen er lokalisert på Finnsnes. 

Tingrettene: 

H0 basislønn tingrettsdommer: kr 555 000,- 

H1 basis + ledertillegg, 1 - 15 ansatte/avd.leder kr 590 000,- 

H2 basis + ledertillegg 16 - 50 ansatte/avd.leder kr 610 000,- 

H3 basis + ledertillegg 51- 99 ansatte kr 650 000,- 

H4 basis + ledertillegg over 100 ansatte kr 700 000,- 

Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd. 

Kvinner oppfordres til å søke. Søkerne bes opplyse om de behersker begge målformer. Vi gjør oppmerksom på at navnene på 

søkerne vil bli oppført på en offentlig søkerliste. Det er et sentralt personalpolitisk mål at medarbeidere skal ha en variert 

erfaringsbakgrunn. Mangfold i personalet (bl.a. personer med innvandrerbakgrunn, balansert kjønnssammensetning og alder) 

ses som et viktig virkemiddel for at virksomheten skal inneholde den rette kompetansen. Søkeren må være norsk statsborger. 

Nærmere opplysninger om embetene kan fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, tlf. 22245400 

eller avdelingsdirektør Ingmar Nestor Nilsen, tlf. 22245452. 

Søknadene sendes 

Justisdepartementet, Domstolavdelingen, 

Postboks 8005 Dep., 0030 Oslo 

innen 28. februar 2002. 

til Fylkesnemnda for sosiale saker i Østfold. 

Fylkesnemndene er frittstående organer som avgjør saker etter 

lov om barneverntjenester og lov om sosiale tjenester. 

I Fylkesnemnda i Østfold er det ledig fast stilling som 

fylkesnemndsleder. Fylkesnemnda i Østfold har kontorsted i 

Moss, og er administrativt organisert under region øst. 

FYLKESNEMNDSLEDER – JURIST 

Barne- og familiedepartementet, 

Barne- og ungdomsavdelingen, 

postboks 8036 Dep, 0030 OSLO 

Arbeidet vil by på utfordrende oppgaver, og stiller store krav 

til selvstendighet, gode samarbeidsevner, god skriftlig og 

muntlig fremstillingsevne og evne til å arbeide under press. 

Søker må ha juridisk embetseksamen og relevant arbeidserfaring. 

Det vil bli lagt vekt på erfaring fra domstolarbeid, 

kjennskap til fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. 

Reisevirksomhet inngår i stillingen. 

Stillingen er lønnet etter statens regulativ, ltr A71 og B4 (kr 

495 400,-). Fra lønnen blir det trukket innskudd til Statens 

Pensjonskasse. 

Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Tone G. Smith, 

tlf 22 24 25 30 eller ekspedisjonssjef Haktor Helland, 

tlf 22 24 26 20. 

Søknader merket BUA fn 1/02 innen 22. februar 2002 til 


Gran Trygdekontor 

Gran trygdekontor er et servicekontor som bl.a. administrerer folketrygden 

i Gran kommune. Kommunen har ca. 13 000 innbyggere. 

Kontoret har 14,7 stillinger og går inn i et regionalt samarbeid med 

andre trygdekontor i regionen. Som et ledd i sentralisering av arbeidsoppgaver 

har kontoret nå fått ansvaret for å administrere arbeidsgiverregisteret 

for fylket. 

Fra ca. 1. mars 2002 har vi ledig et vikariat på 18 mnd. 

som 

FØRSTEKONSULENT – St.kode 1067 

Arbeidsoppgaver: 

• Rådgivning, veiledning og opplæring overfor øvrige 

medarbeidere innen juridiske og rettslige problemstillinger 

innen folketrygdeloven og andre aktuelle lovområder. 

• Saksbehandling på fagområder etter kontorets behov. 

Aktuelle områder kan være klager/anker og feilutbetalinger 

herunder straffevurdering iht. oppfølging av 

trygdemisbruk, pengekrav o.a. 

• Forenkling og videreutvikling av arbeidsrutiner. 

Det tas forbehold om endringer i arbeidsoppgaver og 

ansvarsoppgaver. Ved behov må det påregnes at oppgaver 

innen nevnte områder må utføres for/ved de andre 

trygdekontorene i regionen. 

Kvalifikasjonskrav: 

• Ønskelig med juridisk embetseksamen eller annen 

relevant teoretisk bakgrunn. Formell bakgrunn kan 

kompenseres med relevant erfaring. 

• God lovforståelse. 

• Gode samarbeids- og kommunikasjonsegenskaper. 

• Evne til å arbeide selvstendig. 

• Det vil bli lagt vekt på personlig egnethet. 

Vi tilbyr: 

• Utfordrende og selvstendig arbeid innen et viktig 

samfunnsområde. 

• Fleksibel arbeidstid. 

• Lønn i l.tr. 37–39, kr 267 800–276 200. 

Fra lønnen trekkes 2% innskudd til Statens 

Pensjonskasse. 

På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben 

skal gjenspeile befolkningssammensetningen 

generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, 

oppfordres spesielt kvinner og personer med 

minoritetsbakgrunn til å søke stillingen. 

Nærmere opplysninger om stillingen gis av trygdesjefen 

eller jurist Kari G. Henriksen, tlf. 61 32 78 20. 

Skattedirektoratet 

Spesialutreder skatt 

til fastsettingsområdet - stab 

Spesialutrederen skal være en skattefaglig ressursperson 

for skatteetaten. Vedkommende skal bistå og 

veilede etaten i arbeidet med betydelige og kompliserte 

skattesaker på alle trinn i behandlingen, bl.a. ved 

kvalitetssikring av bevisbedømmelse og rettsanvendelse. 

Spesialutrederen skal bistå ved eventuell rettslig forfølgning 

av slike saker. Arbeidsoppgavene omfatter 

også vurdering av spørsmålet om anke til Høyesterett. 

Arbeidet vil være av utpreget selvstendig karakter, 

men med teamarbeid der dette kreves. Stillingen gir 

utfordrende juridiske arbeidsoppgaver i et godt og 

bredt juridisk og tverrfaglig miljø. 

Stillingens organisatoriske plassering er i stab under 

direktøren for fastsettingsområdet, som bl.a. har den 

sentrale ledelse av skatteetaten i arbeidet med utligning 

av skatt. Staben består av totalt 3 spesialutredere. 

Det må påregnes noe reising. 

Søkeren må ha juridisk embetseksamen og erfaring 

fra det praktiske rettsliv som advokat e.l. Det kreves 

grundig kjennskap til skattelovgivningen, og solid 

skattepraksis. Søkeren må ha evne og vilje til å ta 

initiativ og å påta seg ansvar for sin egen arbeidssituasjon. 

Personlig egnethet og faglige forutsetninger 

vil være sentrale kvalifikasjonskrav. Etaten satser 

aktivt på kompetanseoppbygging, og den som ansettes 

må påregne undervisning internt. Ved advokatbevilling 

gir stillingen begrenset adgang til prosedyre. 

Lønn etter avtale. 

Det gjelder spesielle regler for adgangen til å inneha 

bistilling/bierverv og/eller næringsinteresser. Kvinner 

oppfordres til å søke. Skatteetaten ønsker flere tilsatte 

med flerkulturell bakgrunn. Personer med slik bakgrunn 

oppfordres derfor spesielt til å søke. 

Nærmere opplysninger ved Grete Thue, tlf. 22 07 70 61, 

Kristian Kvamme, tlf. 22 07 74 18, eller avdelingsdirektør 

Sven Rune Greni, tlf. 22 07 76 26. 

Nærmere opplysninger om skatteetaten finnes på 

www.skatteetaten.no. 

Søknad merket FA 009/02 sendes Skattedirektoratet, 

Fastsettingsområdet, Postboks 6300 Etterstad, 

0603 Oslo innen 19. februar 2002. 

Søknad vedlagt CV, kopi av attester og vitnemål sendes: 

Gran trygdekontor, 

2770 Jaren. 

Søknadsfrist: 15. februar 2002. 


Fylkestrygdekontoret Sogn og Fjordane - Hjelpemiddelsentralen 

Hjelpemiddelsentralen i Sogn og Fjordane ligg i Førde. Sentralen har vore i drift i ca. 16 år og har i dag 

30,5 stillingar. Vår oppgåve er å utvikle oss som ressurs- og kompetansesenter for tekniske tiltak og 

teknisk miljø for funksjonshemma. Sentralen er eit ressurs- og kompetansesenter på 2. linenivå og er ei 

avdeling av Fylkestrygdekontoret. 

Vi har ledig stilling som 

JURIST 

Stillinga har tillagt fagansvar for trygdefagleg gruppe, 2 stillingar, i stab. 

Arbeids- og ansvarsområde: 

• Trygdefagleg ansvar 

• Leie utvikling av saksområdet ved sentralen 

• Handsaming av krav om tekniske hjelpemiddel. 

• Klagebehandling 

• Informasjonsarbeid 

• Opplæringsverksemd internt og eksternt. 

• Juridisk hjelp på øvrige arbeidsområde ved sentralen 

Vi tek atterhald om endring av oppgåver og ansvarsforhold. 

Vi søkjer ein medarbeidar som har: 

• Juridisk embetseksamen 

• Gode samarbeidsevner, initiativ, fleksibilitet 

• Evne til nytenking 

• God muntleg og skriftleg framstillingsevne 

Det er ønskjeleg med erfaring frå tverrfagleg og tverretatleg samarbeid og innsikt i 

folketrygdlova. 

Vi tilbyr: 

• Ei utfordrande stilling i ein organisasjon under utvikling. 

• Fagleg og personleg utvikling 

• Fleksibel arbeidstid 

• Lønn som førstekonsulent, stillingskode 1067. 

• Det er pliktig medlemsskap i Statens Pensjonskasse (2% innskudd) 

Med bakgrunn i eit personalpolitisk mål om at arbeidsstaben skal gjenspegle den 

generelle befolkningssamansetninga, både når det gjeld kjønn og kulturelt mangfald, vil 

ein spesielt oppmode kvinner og personer med minoritetsbakgrunn til å søke stillinga. 

Tilsetting snarast. 

Nærare opplysningar: 

Ved adm. sjef Berit Gomnæs,tlf. 57 83 05 00 

Søknad med CV, kopi av attestar 

og vitnemål kan sendast til: 

Fylkestrygdekontoret i Sogn og Fjordane 

Hjelpemiddelsentralen 

Steinavegen 12, 

6800 FØRDE 

Søknadsfrist: 20. februar 2002 


Asylsøkende torturofre: 

Hvordan kan 

medisin, etikk og jus 

samarbeide? 

Politiske flyktninger som søker politisk asyl i Norge, har i mange tilfeller betydelige 

helseskader som følge av ufattelig tortur i sitt hjemland. Det kan være vanskelig 

for dem som skal vurdere asylsøknadene, å vurdere hva disse personene har måttet 

gjennomleve av grusomhet og hvilke skader dette har påført dem. Derfor oppfordrer 

artikkelforfatterne til tettere samarbeid mellom jurister, medisinere og folk 

med bakgrunnskunnskap om brudd på menneskerettighetene. 

Av professor Jørgen Cohn og cand. philol. Mona Strøm 

For å vise hva slags helsemessige, etiske og juridiske problemstillinger 

vi står overfor i møtet med mange asylsøkere, 

vil vi ta utgangspunkt i hva en 29 år gammel mann hadde å 

fortelle artikkelforfatterne og hva som fremkom under vår 

medisinske undersøkelse av ham. Vi undersøkte særlig de 

fysiske, men også de seksuelle, sosiale og psykiske helseskadene 

som torturen hadde påført ham. Målet for undersøkelsen 

var å få stilt en diagnose, skrive en medisinsk rapport til bruk 

for advokat og saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet – og 

så langt som mulig kunne behandle de ulike torturskadene. 

Uforståelig grusomhet 

Min far ble fengslet og døde senere ved en arrangert trafikkulykke. Jeg 

var i fire forskjellige fengsler, i alt i ca. to måneder. Jeg var helt naken i 

fengselet og vi var femten fanger i en celle som var to ganger to meter. 

Vi måtte skifte på å legge oss ned for å sove. Temperaturen var svært 

høy, og det var fullt av insekter der. Vi hadde en toalettbøtte i et hjørne 

av cellen. Derfra kom det en ulidelig stank. Jeg fikk på håndjern og ble 

torturert av fem bødler. 

Mannen beskrev videre i grufulle detaljer fangevokternes 

overgrep. De omfattet vold og seksuell tortur på et så avansert 

og ondskapsfullt nivå at Juristkontakts redaktør ikke ønsket 

at det skulle gjengis i denne artikkelen. Vi mener imidlertid 

det er viktig at de advokater som skal bistå asylsøkere, må 

kjenne til de ulike torturformer som anvendes og hvilke 

helsemessige konsekvenser disse får – så vel de fysiske som 

de seksuelle, sosiale og psykiske. Vi foreslår derfor å gi jurister 

kurs i denne tematikken. 

Vi kommenterte videre i vår rapport om det nevnte tilfellet: 

På undersøkelsestidspunktet er han 29 år. Han har mange arr på 

kroppen, skader i bena og smerter i føttene, hodepine og synsforstyrrelser. 

Dessuten er han svært plaget av flash backs (gjenopplevelse i 

våken tilstand av de grusomme opplevelsene) og mareritt. 

La oss også nevne et eksempel på hva en mor nylig opplevde 

i arrest hos politiet. Politibetjenter kom en natt inn i en 

mors celle, tok hennes to år gamle sønn og sa: "Du kommer 

aldri mer til å se din sønn; vi slår ham i hjel nå". 

Betydelige helseskader 

Politiske flyktninger som søker om asyl i Norge, har ofte betydelige 

helseskader – fysisk, seksuelt og psykisk. 

De fysiske skadene kan være knokkelbrudd, ødelagte 

tenner, lyskebrokk som følge av spark mot kjønnsorganene 

og muskelsprengninger, vanskeligheter med å gå etter slag 


under fotsålene, øresus og nedsatt hørsel. Alt som resultat av 

grov vold. 

De skadene som er påført ved voldtekter og omfattende 

seksuell tortur kan være både fysiske defekter og skader av 

funksjonell art. Seksuell tortur kan utføres uten å sette spor, 

og vi må huske at det ofte er det de usynlige arrene som gjør 

aller mest vondt! 

De psykiske skadene omfatter depresjon, den knugende 

følelsen av skam og selvsagt engstelse for fremtiden. Den 

mest utbredte psykologiske ettervirkningen av tortur er først 

og fremst søvnproblemer med mareritt og i våken tilstand 

flash backs, dessuten angst for mulig deportasjon. 

Hvem har egentlig ansvaret for de uverdige forholdene i 

de fleste av verdens fengsler? Hvem er det som bestemmer 

hvorvidt det skal utføres tortur? Hvem bestemmer om den 

fengslede skal henrettes? 

Og hvem bestemmer hvilke asylsøkere som kan få oppholdstillatelse 

i Norge og hvilke som skal tvangsdeporteres tilbake 

til hjemlandet sitt med stor risiko for ny arrestasjon, 

fengsling, tortur og dødsstraff? 

Medisinske diagnoser må vektlegges 

Dessverre har det ikke vært lagt tilstrekkelig vekt på asylsøkernes 

helse når spørsmålet om asyl skal avgjøres. Dessuten 

er det vår triste erfaring, kanskje som en følge av dette, at 

ingen folkegruppe i verden som helhet eller i vårt eget samfunn 

stemples som lite troverdige så ofte som asylsøkende 

flyktninger! Vi er av den oppfatning at en rapport om helseskader 

etter tortur, basert på en diagnose etter en undersøkelse 

av en medisinsk spesialist, bør gjelde som bevis på faktiske 

kjensgjerninger og ikke kunne betviles. På dette feltet 

savner vi et bedre samarbeid mellom helsespesialister, jurister 

og saksbehandlere. 

Alt er ikke relativt: Er det begått et mord, finnes det også 

minst én morder. Er det skjedd et folkemord, finnes det både 

massegraver, vitner og noen som er skyldige. Er det utført 

tortur, har vi igjen og igjen sett konkrete fysiske arr og skader. 

Vi har også sett voksne menn gråte under undersøkelsen 

fordi det gjør dem så vondt å måtte gjenoppleve det grufulle 

de har vært igjennom når de gjenforteller det for oss. Likevel 

ber de oss ikke bry oss om at de gråter og ikke avbryte 

undersøkelsen av den grunn. For de vet – i det minste håper 

– at det er uhyre viktig for resultatet av søknaden deres om 

asyl eller annen beskyttelse i Norge at alle faktiske opplysninger 

om torturskadene deres kommer med i vår rapport. 

Da er det for oss nesten mer enn vi kan bære, når asylsøkerens 

advokat senere sier at de nye opplysningene, som nå 

er fremkommet gjennom helsespesialistens undersøkelse, 

▲ 

(Foto: Corbis). 


▲ 

svekker asylsøkerens generelle troverdighet. Årsaken er at 

vedkommende ikke fortalte alt allerede i første avhør. Er det 

ikke slik at nye opplysninger skal anvendes positivt for klienten 

av advokaten som skal føre en ankesak, at de skal styrke 

– ikke svekke – klientens sak? 

Dårlige legerapporter er et annet problem, siden alt helsepersonell 

i landet dessverre ikke har tilstrekkelig kompetanse 

på de helseskader som kan forekomme som følge av tortur. 

Også den medisinske profesjon kan forbedre sitt nivå her. I 

noen tilfeller foreligger det imidlertid særdeles gode legerapporter, 

som også tilsidesettes, og det er da vi spør oss hvorfor 

det skjer? 

Tverrfaglig samarbeid 

Ett mulig svar er manglende kunnskaper hos avgjørelsesmyndighetene 

om hvor viktig det er å ta hensyn til dokumentert 

helseinformasjon basert på undersøkelser av en spesialist. I så 

fall er dette en stor mangel og et alvorlig problem. 

Vurderingen av asylsøknader må så langt mulig foretas på 

forsvarlig faglig bakgrunn, ikke ut fra politiske hensyn. 

Vi oppfordrer nå advokater som skal bistå asylsøkere, til 

å sørge for en medisinsk spesialistundersøkelse av deres klienter 

for å dokumentere eventuelle torturskader. Videre bør 

de påse at denne dokumentasjonen får den relevans for klientenes 

saker som den skal ha i følge norsk regelverk. Ofte 

bekrefter en slik undersøkelse klientens utsagn – noe vi 

mener snarere gjør dette mer troverdig enn mindre! 

Særlig seksuell tortur er svært vanskelig for torturofre å 

fortelle om. Vi må forstå og akseptere dette traumet hos 

mange av dem, som kan gjøre at det tar langt tid før de våger 

å fortelle om sine lidelser. I noen tilfeller erfarer vi at de ikke 

har våget å si det selv til legen. Leger har ikke taushetsplikt 

over alt i verden, og hvordan skal disse menneskene vite at 

alle norske leger har det? Desto vanskeligere er det å fortelle 

politiet om disse tingene. Fra Holocausts ofre vet vi at for 

noen av dem tok det over 50 år før de kunne fortelle noen 

om seksuelle overgrep de hadde vært utsatt for! Gjør dette 

disse menneskene generelt mindre troverdige? 

For en riktig og rettferdig saksbehandling i forbindelse 

med asylsøknader, er det viktig å vurdere både de juridiske, 

etiske og medisinske aspektene i hver søknad. Derfor er det 

helt nødvendig å etablere et omfattende og nært samarbeid 

mellom jurister, medisinere og folk med bakgrunnskunnskap 

om brudd på menneskerettighetene. 

Jørgen Cohn er professor i pediatri, helse og menneskerettigheter. Han 

arbeider ved Institutt for klinisk medisin ved Det Medisinske Fakultet, 

Universitetet i Tromsø. Mona Strøm har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap, 

mellomfag i filosofi og et semesteremne i antikkens kultur. 

Kilder til kunnskap 

Relevant kunnskap er en forutsetning for riktig og rettferdig vurdering 

av asylsøknader. Lagdommer dr. juris Terje Einarsen har publisert 

Retten til vern som flyktning, Bergen 2000. Denne fremragende 

boken kan varmt anbefales til alle jurister som beskjeftiger seg med 

denne artikkelens tema. På Fagbokforlaget i Bergen utkom i 1998 

boken Innvandringspolitikk og utlendingslov – samtidens 

klagemur; redigert av Turid Heiberg. Også denne anbefales. Som 

en tredje kilde til viten om denne tematikken vil vi nevne Kan de 

høre våre skrik? På flukt fra omskjæring – fengslet for ulovlig 

innvandring av den asylsøkende flyktningen Fauziya Kassindja fra 

Togo og jusstudent Layli Miller Bashir, 1998. Den beskriver forholdene 

for en asylsøkende flyktning i USA, men vi synes den har stor 

relevans for norske forhold. 

Det vises også til Jørgen Cohn: Hvorfor undervise om menneskerettigheder?, 

Uniped, 23, 2-01, 35-39; og Mona Strøm: 

Menneskerettigheter innen Akademia, Uniped, 23, 3-01, 37-51. 

Juristenes Utdanningssenter tilbyr et årlig kurs om helserett 

med professor dr. juris Aslak Syse og professor dr. juris Asbjørn 

Kjønstad. Vi har lyst til å foreslå et årlig kurs i Helse og Menneskerettigheter, 

bygget på temaet for denne artikkelen. Artikkelforfatterne 

har lang erfaring som kursholdere for jurister på dette fagområdet. 

◆ 

Banksjef C.J. Ege's 

Stipendielegat 

Legatet utdeler stipender til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og 

omegn i alderen 22 - 35 år. Søkere må ha enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller 

artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis. Stipendier gis i alminnelighet for ett studieår. 

Søknadsfrist 15. mars 2002 

Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, c/o Wikborg, Rein & Co., 

Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen 


Nye bøker 

Roald Martinussen: Kjøpsrett, 

3. utgave. Cappelen Akademisk 

Forlag 2001, 390 sider, kr 348,- 

Karl J. Haga: . Familie- og arverett, 

5 utgave. Cappelen Akademisk 

Forlag 2001, 390 sider, kr 298,- 

Vegtrafikklovgivningen 2001 

Cappelen Akademisk Forlag 2001, 

307 sider, kr 284,- 

Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildal: 

MVA kommentaren. Gyldendal 

Akademisk 2001, 512 sider, 

kr 650,- 

Frederik Zimmer i samarbeid med 

Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen 

Advokatfirma: Bedrift, selskap 

og skatt, 3. utgave. 

Universitetsforlaget 2001, 

770 sider, kr 748,- 

Vera Holmøy og Peter Lødrup: 

Ekteskapsloven – og enkelte 

andre lover med kommentarer 

Gyldendal Akademisk 2001, 

773 sider, kr 850,- 

Tore Bråthen og Ole Gjems- 

Onstad: Moderne forretningsjus. 


171 sider, kr 265,- 

Bernhard Vigen: Arbeidstakeres 

opphavsrett. Universitetsforlaget 

2001, 136 sider, kr 288,- 

Marianne Hognestad og Knut R. 

Steenberg: Adopsjonsloven. 

Kommentarutgave. Universitetsforlaget 

AS, 450 sider, kr 448,- 

Eva I. E. Jarbekk og Morten Foss: 

E-handel, Internett og juss, 


188 sider, kr 310,- 

Ragnar L. Auglend, Henry John 

Mæland og Knut Røsandhaug: 

Regelsamling for politiet, 


734 sider, kr 750,- 

Kristin Bjella, Gudmund Knudsen 

og Magnus Aarbakke: Kommunale 

selskaper og foretak – 

Kommentarutgave, Kommuneforlaget 

2001, 263 sider, kr 395,- 

Oddvar Overå og Jan Fridthjof 

Bernt: Kommuneloven med 

kommentarer, 3. utgave, 

Kommuneforlaget 2001, 

512 sider, kr 665,- 

Ola Brekken mfl.: Vannressursloven 

– Kommentarutgave, 


374 sider, kr 490,- 

Audvar Os, Oddvar Overå og Odd 

Jarl Pedersen: Forvaltningsloven 

og kommunene, 4. utgave, 


257 sider, kr 350,- 

Anne Kjersti Befring og Bente 

Onstad: Helsepersonelloven – 

med kommentarer, 2. utgave, 

Fagbokforlaget 2001, 

364 sider, kr 438,- 

Tor Mehl og Jon Gisle: Dommer 

og kjennelser, av Arbeidsretten 

2000. Universitetsforlaget AS 

2001, 409 sider, kr 478,- 

Ragnar Hauge: Kriminalitetens 

årsaker, 2. utgave, 

Universitetsforlaget AS 2001, 

189 sider, kr 248,- 

Svein Slettan og Toril Marie Øie, 

Forbrytelse og straff, Bind 1: 

Innføring i strafferett, 


424 sider, kr 468,- 

Mads T. Andenæs, Grunnloven 

vår, 14. utgave, Universitetsforlaget 

AS 2001, 

242 sider, kr 298,- 

Frederik Zimmer, Lærebok i 

skatterett, 4. utgave, 


546 sider, kr 468.- 

Anna Louise Beer: Arv og skifte 

i praksis, 5. utgave Cappelen 

Akademisk Forlag 2001, 

196 sider, kr 295.- 

Jon Bing (mfl.): Innføring i telekommunikasjonsrett 

Cappelen 


379 sider, kr 548.- 

Buflod, Sannes og Aasebø (red.): 

Folkerettslig tekstsamling 

Cappelen Akademisk Forlag 

2001, 760 sider, kr 498.- 

Erling Eide og Endre Stavang: 

Rettsøkonomi – Analyse for 

privatrett og miljørett 

Cappelen Akademisk forlag 2001, 

345 sider, kr 398.- 

Are Stenvik: Patenters beskyttelsesomfang 

Cappelen 


864 sider, kr 898.- 

Tore Lunde: God forretningsskikk 

næringsdrivande 

imellom Fagbokforlaget, 

644 sider, kr 768.- 

Kåre Lilleholt : Avtale om ny 

bustad Universitetsforlaget AS 

2001, 215 sider, kr 338.- 

Fridtjof Frank Gundersen, Sverre 

Faafeng Langfeldt og Tore 

Bråthen: Lov og rett for 

næringslivet, 8. utgave 


FOCUS, 593 sider, kr 498.- 

Sverre Faafeng Langfeldt: Lov og 

rett for næringslivet Lovsamling 

1687-2001, 8. utgave, 


FOCUS, 695 sider, kr 268.- 

Ruhrgas-stipend 

Tysk-norsk stipendprogram for rettsvitenskap 

- med tyngdepunkt i europarett 

Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft 

og Ruhrgas AG har opprettet et tysk-norsk 

stipendprogram i rettsvitenskap. Programmet 

administreres under Norges forskningsråd. Målet 

med programmet er å utvide og utdype de 

gjensidige forbindelsene mellom Norge og 

Tyskland innenfor rettsvitenskap, spesielt med 

vekt på europarett/europeisk integrasjonsrett. 

Det bevilges stipend til bl.a.: viderekomne 

studenter, nyutdannede kandidater, doktorgradsstudenter, 

forskere og praktiserende jurister. 

Søknadsfrister i 2002: 1.03. og 01.10 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse 

til Ruhrgas-programmet v/Kristin Eikeland 

Johansen, tlf. 22857677, fax. 22857832, 

E-mail: k.e.johansen @arena.uio.no. 

Postboks 1143 Blindern, 0317 Oslo. 

Se også Forskningsrådets internettside, 

www.forskningsradet.no/ruhrgas 


Jurister 

Runde år 

85 år 

05-02-1917 Harald Størseth 

Advokat 

80 år 

01-02-1922 Finn Eriksrud 

Advokat 

11-02-1922 Svenn Thorkild 

Stray 

Advokat 

19-02-1922 Einar Raae 

Sorenskriver 

22-02-1922 Erik Ørn Gjems- 

Onstad 

Høyesterettsadvokat 

28-02-1922 Karl Vikse 

Advokat 

28-02-1922 Håvard Byrkjeland 

Lagdommer 

70 år 

03-02-1932 Arne Karlsen 

Advokat, Advokat Arne Karlsen 

08-02-1932 Roar Inge Bjerknes 

Advokat, Advokatfirma Bjerknes 

Wahl-Larsen ANS 

16-02-1932 Pål Fredrik Kraby 

Høyesterettsadvokat, 

Advokatfirmaet Hjort DA 

19-02-1932 Reidunn Bjelke 

Advokat, Advokat Reidunn Bjelke 

26-02-1932 Ivar L. Schrøen 

Politimester 

60 år 

09-02-1942 Jan Sommersten 

Sorenskriver, Sorenskriveren i 

Nordhordland 

15-02-1942 Evald Jon Strøm 

Advokat, Advokatfirma Lindh 

Stabell Horten DA 

21-02-1942 Bodil S Wendelborg 

Kontorsjef, Stord likningskontor 

26-02-1942 Christen Mikal 

Setsaas Advokat, Advokat 

Christen Mikal Setsaas 

28-02-1942 Nils-Petter Argel 

Advokat, Advokatfirmaet 

Andersen & Bache-Wiig AS 

50 år 

05-02-1952 Sissel E. Slapgård 

Rådgiver, Fylkesmannen i Nord- 

Trøndelag 

06-02-1952 Ole Bjørn Mevatne 

Politiadvokat, Hordaland politidistrikt 

07-02-1952 Jonny Holen 

Advokat, Advokatene Jonny 

Holen og Jostein Løken 

07-02-1952 Einar Kaspersen 

Lagdommer, Borgarting lagmannsrett 

09-02-1952 Per Moseid 

Politiadvokat, Agder politidistrikt 

11-02-1952 Gerhard Holm 

Advokat, Advokatfirmaet Thommessen 

Krefting Greve Lund AS 

11-02-1952 Knut R. Nergaard 

Advokat, Advokatfirmaet Harris DA 

13-02-1952 Bjørn Bertelsen 

Sjefsingeniør, Bergen kommune 

16-02-1952 Tom Hermansen 

Advokat, Advokatfirmaet 

Bergmann 

16-02-1952 Terje Jensen 

Avdelingsdirektør, Statens Helsetilsyn 

17-02-1952 Terje Sundby 

Advokat, Advokat Terje Sundby 

17-02-1952 Aksel R Eikemo 

Avdelingsdirektør, 

Fiskeridirektoratet 

18-02-1952 Svein Jørgen 

Aslaksen Førstekonsulent, 

Drammen kommune 

20-02-1952 Per A Fewang 

Hovedlærer, Forsvarets høgskole 

21-02-1952 Rolf Strøm 

Førstekonsulent, Forvaltningsorganet 

for opplysningsvesenets fond 

23-02-1952 Solveig Lunde 

Konsulent, Fylkestrygdekontoret i 

Akershus 

24-02-1952 Martin Pedersen 

Rådgiver 

25-02-1952 Steinar Fagerholt 

Advokat, Advokatfirmaet Nilsen 

og Fagerholt DA 

28-02-1952 Per Omtvedt 

Nemndleder, Utlendingsnemnda 

Ansettelser & 

utnevnelser 

Abrahamsen, Thomas 

Advokat, Kluge Advokatfirma ANS 

Alfheim, Elisabeth Førstekonsulent, 

Utlendingsdirektoratet 

Andersen, Katrine Østervold 

Skattejurist, Bergen likningskontor 

Anthonsen, Lene Kristin 

Konsulent, Bodø kemnerkontor 

Arnstad, Ineke Rådgiver, 

Kredittilsynet 

Arvesen, Claus Advokat, Hersløv, 

Flod & Co Advokatfirma DA 

Bakkelund, Torbjørn 

Dommerfullmektig, Nord-Troms 

herredsrett 

Bakken, Kjersti Rådgiver, 

Samferdselsdepartementet 

Barth, Anette Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Bugge, Arentz- 

Hansen & Rasmussen 

Behringer, Gjertrud H 

Advokatfullmektig, KPMG Law 

Advokatfirma DA 

Beneventi, Karen M. Skretting 

Førstekonsulent, Fylkestrygdekontoret 

i Rogaland 

Berg, Bjørn Egil Ramse Personoppgjørskonsulent, 

Gjensidige NOR 

Bergum, Ingrid Advokatfullmektig, 

Advokatfellesskapet 

Klomsæt & Co 

Birkeland, Arild Advokatfullmektig, 

Advokatene Leif Jakob 

Sydnes og Kjell Petter Neset 

Bjøranger, Terje Rådgiver, 


Bjørnvik, Arve Martin 

Advokat, Advokatfirmaet Bugge, 

Arentz-Hansen & Rasmussen 

Blokkum, Merete Førstekonsulent, 


Bragdø, Sunniva Cristina 

Stipendiat, Universitetet i Oslo, 

Institutt for offentlig rett 

Brandshaug, Gry Westad 

Advokatfullmektig, Wiersholm, 

Mellbye & Bech advokatfirma AS 

Bratland, Eirin Konsulent, 

Bergen trygdekontor – Løvstakken 

Bytingsvik, Hans Olav 

Advokat, Advokatene Saeme og 

Bytingsvik 

Bø, Vegard Advokatfullmektig, 

Advokat Per S. Johannessen 

Dahle, Lillian M. Førstekonsulent, 

Forsvarets tele- og datatjeneste 

Dahle, Preben Konsulent, 

Fylkestrygdekontoret i Hordaland 

Dietrichson, Marius O Advokat, 

Advokatfirmaet Furuholmen AS 

Edøy, Svein Are Rådgiver, 

Universitetet i Tromsø 

Egerbakken, Trond Egil 

Advokatfullmektig, Deloitte & 

Touche Advokater DA 

Eritsland, Asbjørn Advokatfullmektig, 

Advokatfirma Lyng & Co. DA 

Evensen, Trine Rådgiver, 

Fylkesmannen i Telemark 

Fagerhaug, Are Jurist, 

Bedriftsforbundet 

Fosse, Jorunn Førstekonsulent, 

Kystdirektoratet 

Fossen, Hanna Advokatfullmektig, 

Advokatforum 

Fredheim, Anders Schjøllert 

Advokatfullmektig, Kluge 

Advokatfirma ANS 

Freyer, Leif Martin Saksbehandler, 

Bærum trygdekontor 

Frihagen, Halvor Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

Andersen & Bache-Wiig AS 

Frydenlund, Roar Rådgiver, 

Fylkestrygdekontoret i Buskerud 

Fryjordet, Eli Prosjektleder, 


Fure, Torkel Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Pricewaterhouse- 

Coopers DA 

Furu, Øyvor Advokatfullmektig, 

Advokatene Bjørn Nærum og 

Arne Nærum 

Gjefsen, Anne Karine Førstekonsulent, 

Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

Gjesdahl, Haakon M. B. 

Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Schjødt DA 

Graff-Iversen, Inger Førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Oppland 

Gulbrandsen, Merethe Meling 

Dommerfullmektig, Oslo byfogdembete 

Gundersen, Ina Advokatfullmektig, 

Advokat Assistanse ANS 

Guttormsen, Kirsti 

Politiadjutant, Namdal politidistrikt 

Halland, Snorre Knutsen 

Advokat, Advokathuset 

Harstadlaw DA 

Hallum, Anne Kristine Førstekonsulent, 

Fylkestrygdekontoret i 

Hedmark 

Hammerstad, Hilde Advokatfullmektig, 

Forsikringsklagekontoret 

Hamre, Bjørn Åge Førstekonsulent, 


Hansen, Agnete Bjørndal 

Jurist, Vesta Forsikring AS 

Hansen, Eirik Førstekonsulent, 

Bydel 14 Helsfyr-Sinsen 

Hansen, Grethe Førstekonsulent, 

Fylkestrygdekontoret i Finnmark 

52 Juristkontakt 9 • 2001

Jurister 

Hansen, Ingrid Hustad 

Førstekonsulent, Toll- og avgiftsdirektoratet 

Hansen, Trinelise Fagkonsulent, 

Vital Forsikring ASA 

Hatlo, Christian Politiadjutant, 

Oslo Politidistrikt 

Haugan, Tomas Advokatfull- 

Ny jobb 

mektig, Codex Advokat AS 

Haugstad, Mari Bø Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i Sør-Østerdal 

Hegdahl, Nina Elisabeth 

Wærnes Advokat, Mat Merk 

Helgaland, Audny Larsson 

Rådgiver, Statens dyrehelsetilsyn 

Hellberg, Gry Forhandlingssjef, 


Hellebostad, Anne-Lise 

Advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Ræder, Wisløff, Aasland, 

Forvalter kunnskapen 

i et stipendiat 

Ottesen DA 

Henriksen, Arne Lagdommer, 

Gulating lagmannsrett 

Hermansen, Hege Bretseg 

Advokat, ABB AS, jur.avd. 

Herse, Anne Kristin Direktør, 

Statens helsepersonellnemnd 

Hoff, Børje Lihaug Dommerfullmektig, 

Bergen byrett 

Holm, Jørgen Schwencke 

Politifullmektig, Inn-Trøndelag 

politidistrikt 

Horsdal, Tanja Nitter Førstekonsulent, 

Bærum likningskontor 

Husø, Erik Olsen Advokatfullmektig, 

Ernst & Young AS 

Hætta, Ellen Katrine O. Politiadjutant, 

Sør-Varanger politidistrikt 

Ilebekk, Trine Førstekonsulent 

Lier ligningskontor og folkeregister 

Iversen, Øyvind Panzer 

Advokatfullmektig, Advokatene 

Andersen, Bugge og Aurstad 

Jamne, Thomas Lidal Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Thiis 

Jensen, Truls E Losnegaard 

Skattejurist, Oslo likningskontor 

Sunniva Christina Bragdø slo til da hun fikk tilbud 

om et stipendiat ved Universitetet i Oslo. Ved 

Institutt for offentlig rett får hun muligheten til 

både fordypning og undervisning. 

– Hva skal du gjøre som stipendiat ved instituttet? 

– Jeg skal skrive om komparativ forvaltningsrett. Det dreier seg om å se hvilke muligheter 

som finnes for å overprøve vedtak gjort i forvaltningen. Jeg sammenligner Norge med 

Sverige og Frankrike på dette området. I de landene har de egne forvaltningsdomstoler. 

– Hvorfor dette emnet? 

– Det har sin bakgrunn i studentavhandlingen min, hvor jeg så på prosessen i fylkesnemnda. 

Jeg synes dette er et spennende felt og ser frem til å jobbe med det på instituttet. 

– Trives du? 

– Ja, absolutt. 

– Det har vært en del medieomtale av kvinneandelen blant undervisningskreftene 

ved Juridisk fakultet i Oslo. Hvordan står det egentlig til? 

– Jeg har ikke fulgt noe særlig med på den debatten, men ved Institutt for offentlig rett er 

det i alle fall flest jenter blant stipendiatene. Når det gjelder undervisning, skal jeg selv 

drive med akkurat det i april og mai. Da skal jeg holde et kurs i forvaltningsrett. 

(Ole-Martin Gangnes) 

og folkeregister 

Johansen, Lise Advokatfullmektig, 

Advokatfirma Andresen & Co 

ANS 

Johansen, Roy Gunnar Førstekonsulent, 

Fylkestrygdekontoret i 

Nord-Trøndelag 

Kalvatn, Gudrun Anne Politifullmektig, 

Sunnmøre politidistrikt 

Karlsen, Karl Laurits Haug 

Rådgiver, Kriminalomsorgen 

Region Sør-Vest 

Keiserud, Thomas Førstekonsulent, 


Kjelland, Morten Juridisk utreder, 

Advokatfirmaet Riisa & Co 

ANS/Advokatfirmaet Ness & Co DA 

Kjølleberg, Ole Tobias Advokatfullmektig, 

Advokatfirma 

Andreas Bjørn Salvesen 

Klokset, Anne Grete 

Trygdesjef, Nesset trygdekontor 

Knudtzon, Jannicke Førstekonsulent, 

Nordland Fylkesskattekontor 

Korneliussen, Terje Advokat, 

Advokatene Myrland, Steinsvik , 

Sigmond og Bache-Wiig 

Kruge, Borghild Helene Skattejurist, 

Oppegård ligningskontor 

Kullerud, Ragnhild Rådgiver, 

NCC Norge AS 

Langbakk, Kjell Ove Advokatfullmektig, 


Ytterbøl & Co. AS 

Langløkken, Unni L. Førstekonsulent, 


Legg, Katrine Rådgiver, Post- og 

teletilsynet 

Lereim, Eirik Politiadjutant, 

Sandefjord politidistrikt 

Lofstad, Cecilie Thiis Kundekonsulent, 

Bemex Bemanning AS 

Losnedahl, Eivind Gaarder 


PricewaterhouseCoopers DA 

Lundeland, Mette Bakkerud 

Politifullmektig, Romerike politidistrikt 

Løchen, Kristin Advokat, 

Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Lønseth, Pål Kulø Statsadvokat, 

Oslo statsadvokatembeter 

Løve, Philip Høstmark Rådgiver, 

Toll- og avgiftsdirektoratet 

Markussen, Torlaug Advokat, 

Eget firma 

Midjord, Anne Margrethe 

Advokatfullmektig, Hakon 

Gruppen AS 

Myhre, Eirik Politiadjutant, Oslo 

Politidistrikt 

Nepstad, Tonje Advokatfullmektig, 

Nordbø Bollerud 

Advokatfima AS 

Nerli, Bent Advokat, Ernst & 

Young AS 

Nilsen, Hilde R. Attaché, Royal 

Norwegian Embassy, Kenya 

Nissen-Lie, Petter Chr. 


Jurister 

▲ 


Advokatfirmaet Grette DA 

Nogva, Jogeir Statsadvokat, 

Statsadvokatene i Møre og 

Romsdal, Sogn og Fjordane 

Nordby, Emil Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Drevland & Grape 

DA 

Nyland, Lindis Anette Skeide 

Politifullmektig, Sunnmøre politidistrikt 

Oftedal, Kaare Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Bugge, 


Olebakken, Bjørn Håvard 



Opland, Torleiv Rådgiver, 

Forsvaret 

Pedersen, Rune Olav Advokat, 

Advokatfirmaet Arntzen de 

Besche AS 

Pettersen, Line Avdelingsleder, 

Hjelpemiddelsentralen i Østfold 

Pettersen, Randi Camilla Advokatfullmektig, 


Pharo, Lise Gro Politiadjutant, 

Hordaland politidistrikt 

Ramberg, Kathrina Førstekonsulent, 

Nærings- og handelsdepartementet 

Rieber-Mohn, Fredrik Politiinspektør, 


Riege, Arild André 

Advokatfullmektig, Fredrikstad 

kommune - Kommuneadvokaten 

Riege, Jens Christian 

Advokatfullmektig, Frick Langseth 

Advokatfirma DA 

Ringen, Gunnar Holm Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i Sør- 

Gudbrandsdal 

Roald, Heidi Førstekonsulent, 


Sagedal, Elisabeth Førstekonsulent, 

Statens Helsetilsyn 

Salvesen, Cecilie Elisabeth 

Førstekonsulent, Oslo fylkesskattekontor 

Sandbekk, Håkon Advokatfullmektig, 



Sande, Tore Advokat, 

Advokatene i Telenor 

Schmidt, Åshild Politisk rådgiver, 

Kristelig Folkeparti 

Simonsen, Sigmund Sekretariatsleder, 


Sjøvold, Hans S. Politimester, 

Tønsberg politidistrikt 

Skage, Jon Advokatfullmektig, 


Coopers DA 

Skogly, Anniken Advokatfullmektig, 

KPMG Law Advokatfirma DA 

Skogly, Trond Advokat, 


Coopers DA 

Skranefjell, Lillian Advokat, 

Kristiansand kommune – 

Kommuneadvokaten 

Skålbones, Kjell S. Førstekonsulent, 

Forsvarets overkommando 

Sletner, Harald Politiadjutant, 


Smedsrud, Stina Avdelingssjef, 

Oslo og Akershus tolldistrikt 

Smith, Martin Politiinspektør, 

Økokrim 

Sondresen, Ketil Aune Førstekonsulent, 


Strøm, Anne Berit Førstekonsulent, 

Nord-Trøndelag fylkesskattekontor 

Strømsæther, Bente Advokat, 

Advokatfirmaet Bjørge og 

Skaaraas ANS 

Sundell, Nina Førstekonsulent, 

Kommunal- og regionaldepartementet 

Svendsen, Kjersti Katrine 

Kontorsjef, Skattedirektoratet 

Sverdrup, Stine Bryn Advokatfullmektig, 



Sylta, Magne Kvamme Politiadjutant, 

Hardanger politidistrikt 

Sæther, Anne Elisabeth Wold 

Rådgiver, Folketrygdkontoret for 

utenlandssaker 

Torp, Sigurd Holter Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i 

Ringerike 

Tretli, Anne-Margrethe Førstekonsulent, 


Tvedt, Idun Aarak Førstekonsulent, 

Fiskeridepartementet 

Ulvang, Audhild Pauline 



Vang, Hårek M Rådgiver 

Høgskolen i Bodø 

Vars, Laila Susanne 

Førstekons/Jurist, Sametinget 

Voldsund, Hege Rådgiver, 

Statens innkrevingssentral 

Wangen, Ståle Advokatfullmektig, 



Widme, Nils Ola Politisk rådgiver, 

Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

Wirum, Ingrid Politimester, 

Politidirektoratet 

Øien, Vegard Advokatfullmektig, 

Frick Langseth Advokatfirma DA 

Østbøl, Roger Avdelingsdirektør, 

Sosialdepartementet 

Øyen, Erik Andreas Jurist, Oslo 

kemnerkontor 

Aakre, Haakon Advokatfullmektig, 



Aarø, Olav Advokat, Ålesund 


Aas, Anne-Cathrine Christiansen 

Jurist, Gjensidige NOR 

Nye medlemmer 

Arntsen, Janneke Kristin 

Førstekonsulent, Statens 

Næringsmiddeltilsyn 

Austgulen, Vegard Sandø 

Advokat, Advokatene i Fortunen, 

Grahl-Madsen, Ingebrigtsen & Co 

Bartnes, Odd Arve Sorenskriver, 

Sorenskriveren i Stjør- og Verdal 

Bentzen, Erling Oppen 

Rognerud Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Rognerud 

Bentzen ANS 

Berger, Morten H. Advokatfullmektig, 

Advokatfirma Wikborg, 

Rein & Co. 

Brødreskift, Elizabeth Jane 

Ramsø Cand.Jur. 

Christensen, Anders T. 

Førstekonsulent, Statens lånekasse 

for utdanning 

Christophersen, Bente 

Adm kons, Bydel 25 Ullern 

Dalheim, Tron Advokat, Norges 

Rederiforbund 

Einarsen, Terje Lagdommer, 

Gulating lagmannsrett 

Eldøy, Ragnar Advokat, Oslo 


Eriksen, Lars Njaa Advokatfullmektig, 


Garred, Gunnar Advokatfullmektig, 


Gjesdal, Mari Konsulent, 

Sandnes trygdekontor 

Hagen, Henriette Førstekonsulent, 

Nordland Fylkesskattekontor 

Hammervik, Åge Førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Møre og Romsdal 

Hansen, Svein Gunnar Stang 



Haug, Jon Martin 


Sem og Johnsen 

Haugen, Linda-Britt Advokatfullmektig, 

Kvale & Co. ANS 

Haugen, Nina Konsulent, 

Rikshospitalet 

Hayes, Philip Niklas Jahn 

Advokat, Advokat Geirr Frønes 

Helgesen, Vidar Advokatfullmektig, 

Wiersholm, Mellbye & 

Bech advokatfirma AS 

Helseth, Siri Rådgiver, 

Miljøverndepartementet 

Hermansen, Helge 

Avdelingssjef, Bergen 

Parkeringsselskap 

Høyland, Toril Kristiansen 

Utreder, Høyesterett 

Ims, Sindre Steine Advokatfullmektig, 

Norsk Hydro ASA 

Jacament, Kristin 

Førstekonsulent, Folketrygdkontoret 

for utenlandssaker 

Jensen, Robert Førstekonsulent, 

Finansdepartementet 

Kierulf, Anine Advokatfullmektig, 


Kildahl, Jan Advokat, 

Advokatfirmaet Storberget AS 

Killingmo, Lars Cand.Jur. 

Kjørstad, Petter Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Haavind 

Vislie DA 

Kristoff, Susanna Kathrine 

Politifullmektig, Hedmark politidistrikt 

– Kongsvinger 

Lous, Felix Dommerfullmektig, 

Oslo byrett 

Madsen, Gert Andrè Førstekonsulent, 

Aetat Sandnes 

Mo, Berit Ingunn Moldskred 

Lagdommer, Gulating 

lagmannsrett 

Mogenstad, Line Schei Førstekonsulent, 


Myklebust, Anders 

Advokatfullmektig, Advokatfirma 


Jurister 

Wikborg, Rein & Co. 

Nesheim, Cecilie Konsulent, 

Søndre Nordstrand trygdekontor 

Nilsen, Stein Advokatfullmektig, 

Advokat Simon Kaarbø 

Næsheim, Siri Førstekonsulent, 

Statens Tobakkskaderåd 

Oftedal, Hege Merete 


Vierdal, Aakre, Bie & Monsen 

Pettersen, Camilla Randi 



Pihlstrøm, Espen Johan 


Advokatfirmaet Arntzen de 

Besche AS 

Rosencrantz, Caroline Helle 

Christina Advokatfullmektig, 

Zürich Forsikring 

Røed, Richard Politiadjutant, 

Hedmark politidistrikt – Hamar 

Samuelsen, Odd Inge Rådgiver, 

Haugesund likningskontor 

Simonsen, Liv Underdirektør, 

Statens lånekasse for utdanning 

Skjerven, Espen 

Advokatfullmektig, Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

Solberg, Jostein Advokatfullmektig, 

Kvale & Co. ANS 

Solbjør, Hjalmar Advokatfullmektig, 

Boligadvokaten 

Spæren, Knud Michael 

Advokat, Vesta Forsikring AS 

Stenersen, Gun Marit 

Spesialkonsulent, Samferdselsetaten 

Oslo Kommune 

Støle, Ole-Jacob Førstekonsulent, 


Søyland, Kjell Advokatfullmektig, 

Phillips Petroleum Company 

Norway 

Thomsen, Truls Gunnar 

Cand.Jur., Eget firma 

Thorstad, Helena Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Selmer DA 

Tysnes, Turid Soma Førstekonsulent, 

Hordaland 

Fylkesskattekontor 

Tønnessen, Ingebjørg Advokatfullmektig, 

Oslo kommune – 

Kommuneadvokaten 

Vestli, Ann-Iren Saksbehandler, 

Norsk Pasientskadeerstatning 

Vik, Hans Politiadjutant, 

Stavanger politidistrikt 

Ødegaard, Lasse Kontraktsrådgiver, 

Telenor Communication AS 

Åbyholm, Cecilie Førstekonsulent, 

Direktoratet for 

arbeidstilsynet 

Aamodt, Øistein Førstekonsulent, 

Østfold 

Fylkesskattekontor 

Nye studentmedlemmer 

Andersen, Thomas 

Universitetet i Oslo 

Ny jobb 

Askvig, Martin P. 


Asserson, Margrethe Gams 

Steine 

Universitetet i Bergen 

Bakken, Nina 


Borge, Kirsten 


Bråstein, Stian 


Buxrud, Silje 


Vaktbikkje for 

samenes rettigheter 

Christensen, Siri Grønborg 


Dale, Solveig 


Eriksen, Iselin 


Finbak, Christine 


Fosså, Marit Norsk 

Fjernundervisning 

Hansen, Irene Palm 


Haugedal, Monica 

På reisefot mellom Chile og Genève, treffer 

vi Laila Susanne Vars hjemme i Karasjok. 

Som jurist ved Sametinget har hun en internasjonal 

jobb. 

– Du har begynt som juridisk førstekonsulent ved 

Sametinget. Hva steller du med der? 

– Jeg jobber med internasjonale spørsmål. Jeg kommer akkurat nå fra en urbefolkningskonferanse 

i Chile, hvor urfolks rettigheter stod sentralt. Det er svært interessant å 

dele erfaringer i internasjonale fora. Vi er to jurister her som har ansvar for hele området 

knyttet til rettigheter. Det betyr at det er mye å gjøre med lovforslag som er ute på 

høring, nordisk og internasjonalt samarbeid, samt Barents- og arktisk samarbeid. 

Jobben innebærer dermed en del reisevirksomhet. Nå står jeg på farten til Genève i forbindelse 

med en ny FN-traktat. Det er ganske hektisk her, noe som passer meg helt 

utmerket. 

– Hvordan ligger Norge an på dette feltet? 

– Det kommer veldig an på hvem vi sammenligner oss med. Ser vi på et land som 

Canada, har vi mye å lære. De har kommet veldig langt når det gjelder egne programmer 

for urbefolkningen. 

– Hvorfor valgte du denne jobben? 

– Av to grunner. For det første er jeg veldig interessert i slike spørsmål og fordypet meg 

spesielt i dette under studiet. Som same er det kanskje ikke så unaturlig. Jeg fikk da 

også jobben før jeg var helt ferdig med jusstudiet i Tromsø. For det andre ønsket jeg å 

flytte hjem etter å ha bodd andre steder i ti år. Vi samiske jurister har forresten organisert 

oss i en nordisk forening som heter Samisk Juristforening. Her jobber vi blant annet 

med rettspolitiske spørsmål. 

– Det er mange meninger om hvor langt samenes rettigheter skal strekke seg. 

Må du forholde deg til den debatten i din jobb? 

– Egentlig ikke. Vi forholder oss til regelverket. Den andre biten får politikerne ta seg av. 

(Ole-Martin Gangnes) 

▲ 


Jurister 

▲ 


Hemmingby, Annette P. Ruste 


Hodne, Øyvind 


Jensen, Nina Harboe 


Johansen, Lena 


Jørgensen, Torgeir Tofte 


Kjellesvig, Marte Sofie 


Kobbe, Anne Sophie 


Lothe, Rolf 


Mikalsen, Arild 


Mjølsnes, Leiv Rune 


Mohammad, Akmal 


Nygaard, Per 


Næss, Ingvild 


Olsen, Lars-Jørgen Kihlberg 


Omholt, Per Thomas 


Oulie, Toini 


Sand, Jan Fredrik 


Sandøy, Hege 


Sannrud, Håkon Sverre Weel 


Schumacher, Christian 


Skaug, Synne Sandvoll 


Sollesnes, Irene 


Storaker, Karen 


Storeheier, Thea Margrethe 


Søvik, Astrid 


Thaulow, Ditlef 


Tutney, Maria Jongers 


Ytrearne, Hildegunn 


Vinneren av kryssord 

Vinner av kryssord nr 20018 

ble ekspedisjonssjef Knut Dæhlin, 

Oberst Rodes vei 19, 1152 Oslo. 

Løsning på kryssord 

fortsatt fra side 25 

Kina er for tiden inne i en "Strike hard" kampanje blant 

annet mot korrupsjon. Kina er vel det land i verden som 

eksekverer flest dødsstraffer, selv om det er vanskelig å få 

fullstendig oversikt over antallet. Kina har også en ordning 

med administrativ frihetsberøvelse i form av tvungen oppdragelse/omskolering 

" re-education through labour" som 

kan strekke seg over år. Dette knytter det seg store rettssikkerhetsmessige 

betenkeligheter ved, selv om det ble hevdet 

at vedtak kunne klages inn for domstolene. 

I møte med justisministeren ble ordninger for rettshjelp 

og rettsmekling hovedtemaer. Han ga uttrykk for at dette 

var emner som man gjerne ville følge opp. I denne forbindelse 

er muligheten for advokatbistand vesentlig. 

Utveksling av erfaring 

Kina er inne i en krevende omdanningsprosess, der økonomisk 

markedsliberalisme etter vestlig modell utfoldes 

innenfor ettpartistatens rammer. Omdanningen er preget av 

en svær økonomisk vitalitet, som i byer som Beijing og 

Xian blant annet kommer til uttrykk ved en voldsom byggeaktivitet, 

trafikkopphopning og masseturisme. 

Forurensningssituasjonen er svært alvorlig. 

Omdanningsprosessen og det endrete forhold til den 

øvrige verden, innebærer at landet har stort behov for 

reformer i retts- og domstolssystemet. Den kontakt som ble 

etablert ved Kinas Høyesteretts besøk i Norge i 2000, og 

som ble utdypet ved Høyesteretts gjenvisitt nå, må ses i lys 

av dette og ut fra den generelle verdi som ligger i utveksling 

av erfaringer mellom ulike rettssystemer. 

At besøket ble oppfattet som viktig også på kinesisk 

side, kom konkret til uttrykk under delegasjonens middag 

med den kinesiske justisminister som inviterte til fortsatt 

samarbeid mellom de to land blant annet i spørsmål om 

rettshjelp og rettsmekling, og ikke minst under det avsluttende 

møte med høyesterettspresident Xiao Yang. 

Presidenten ga uttrykk for glede over den kontakten som 

var etablert. Han kom inn på den rettslige arv fra det sovjetiske 

system som er nedfelt i kinesisk prosesslovgivning og 

de omfattende reformoppgaver retts- og domstolsvesenet i 

Kina står foran. I dette perspektiv inviterte han til et utvidet 

samarbeid, ikke bare mellom de øverste domstoler, men 

mellom domstoler på alle nivåer. Han foreslo at det arrangeres 

et seminar om prosessreformene med norske og kinesiske 

eksperter. Carsten Smith uttrykte på sin side en tilsvarende 

glede over det samarbeid som var etablert og ga sin 

hjertelige tilslutning til invitasjonen om utvidet samarbeid 

til nytte og utvikling for dommere i begge land. 

Høyesteretts delegasjon uttrykker i rapporten også takknemlighet 

overfor Kinas ambassadør i Norge, Ma Enhan, og den norske 

ambassaden i Beijing ved ambassadør Haakon B. Hjelde og første 

ambassadesekretær Marianne Kvan for verdifull bistand. ◆ 


Meninger 

Elden svarer Christensen: 

Forsvarers 

dokumentinnsyn 

i strafferettspleien 

Et portrettintervju i VG er neppe stedet for de mest nyanserte juridiske 

vurderinger. Politiadvokat Tallak Christensens forsøk på å skrive 

en fagartikkel i Juristkontakt 8/2001 basert på kritikk av et slikt 

intervju med meg, blir imidlertid ikke helt vellykket når den kun 

inneholder én juridisk utlegning og denne åpenbart er uriktig. 

Av John Christian Elden 

Straffeprosesslovens § 242 har som hovedregel at så vel den 

mistenkte som forsvareren – oppnevnt eller privat antatt – har 

rett til innsyn i samtlige saksdokumenter fra første stund. 

Politiadvokaten synes å ta utgangspunkt i det motsatte, nemlig 

at nektelse bør skje inntil politiet finner det hensiktsmessig 

å gi innsyn. Allerede her har partene i straffesakene et ulikt 

ståsted, men der altså lovgiver har gitt den første forrang. 

Den norske advokatforening har lagt stor vekt på hovedregelen 

og bl.a. bestemt at det vil være i strid med god forsvareretikk 

å bistå en klient i politiavhør uten at advokaten og 

klienten først har fått gå gjennom alle sakens dokumenter. 

Denne taktiske uenighet fra ulike roller kan vi imidlertid leve 

med. 

Alt skal frem 

Det min uttalelse knyttet seg til, var (den oppnevnte) forsvarerens 

rett til dokumentinnsyn. I dette innsynet åpner ikke 

loven for unntak når det er avholdt rettsmøte i saken, for 

eksempel ved fengsling eller beslagsprøving. 

Verre blir det derfor når politiadvokaten tar det forfeilede 

utgangspunkt – som også var grunnlaget for min kritiske 

kommentar i VG – at "politiet ved fengslingsbegjæringer er 

nødt til å fremlegge så mye dokumentasjon i saken at forhørsretten 

finner det sannsynlig at siktede har gjort det han 

er anklaget for". 

Høyesteretts kjæremålsutvalg har klart fastslått i Rt 1993 

s 1121 at: 

Det spørsmål som her foreligger, er altså om forsvarerens innsynsrett 

etter §242 første ledd annet punktum kan begrenses ved at påtalemyndigheten 

unnlater å fremlegge enkelte av saksdokumentene i rettsmøtet. 

Utvalget finner at loven her må tolkes utvidende, slik at forsvarerens 

innsynsrett omfatter sakens dokumenter slik de foreligger når 

rettsmøtet holdes. Sakens dokumenter må anses for å utgjøre en enhet, 

og påtalemyndigheten kan ikke ha adgang til ut fra en skjønnsmessig 

vurdering å beslutte at enkelte dokumenter skal unntas fra fremleggelse 

for retten og den offentlige forsvarer... 

Fengslinger oppheves 

På tross av dette har vi som forsvarere gjentatte ganger opplevd 

at politiet lever i den tro som politiadvokat Christensen 

fortsatt synes å leve i. Gjentatte ganger opplever vi at dokumentsett 

ikke er komplette ut fra taktiske vurderinger. De 

ganger vi oppdager det, tar vi det opp. Problemet er at det er 

vanskelig å vite, med mindre vi har andre kilder. Vi bør kunne 

leve i den tro – og visshet – om at politiet ikke unnlater å 

▲ 


▲ 

opplyse forsvarer og domstol om foreliggende dokumentasjon 

"fordi man ikke anser det nødvendig for å få fengsling". 

Ikke helt uventet vil en forsvarer ofte ha andre synsvinkler 

enn politiet ved en slik vurdering. 

Således har lagmannsrettene ved flere anledninger rett og 

slett opphevet fengslingskjennelser fra forhørsrettene når det i 

ettertid er kommet frem at politiet hadde flere dokumenter 

som ikke ble lagt frem for forsvarer/domstol. Jeg nevner som 

eksempel Gulating lagmannsrett 15.08.00 i LG-2000-1507: 

Det foreligger da en feil i form av manglende opplysning av saken 

overfor forhørsretten og en feil i form av manglende kontradiksjon i forhold 

til forsvarerne. De foreliggende feil knytter seg til grunnleggende 

straffeprosessuelle hovedprinsipper... 

Dessuten Agder lagmannsrett 16.03.01 i LA-2001-446: 

Utgangspunktet for vurderingen av saken er omfanget av det 

straffeprosessuelle grunnleggende hovedprinsipp om adgangen til 

kontradiksjon. Dette har som sin forutsetning at en forsvarer har rett til 

å bli kjent med sakens dokumenter. 

Straffbart tilbakehold 

Dersom slikt tilbakehold gjøres med vilje, vil politijuristens 

handlemåte kunne rammes av strl §325 om grov uforstand, 

jfr bl.a. Riksadvokatens avgjørelse i en SEFO-sak mot to statsadvokater 

i Nord Norge, eller § 324 om unnlatelse av å oppfylle 

tjenesteplikter. I tillegg kommer det selvsagte at domstolen 

kan reagere direkte i medhold av dl § 200. Det jeg selvsagt 

legger til grunn, er at ingen politijurist vil holde tilbake 

dokumenter med vilje fordi han vet at det vil svekke politiets 

sak. Det ville i så fall rammes av langt verre straffebestemmelser. 

Oftest er det heller taktiske vurderinger bak. Men altså 

fortsatt ulovlige. 

En annen utbredt misforståelse har ført til at politiet har 

forsøkt å dele saker mot flere siktede i samme sak og avgrense 

dokumentene i den enkeltes fengslingssak. 

Gulating lagmannsrett opphevet 29.06.87 en kjennelse der 

politiet hadde fått forhørsretten til å dele en sak i fire ulike 

fengslingsmøter (LG-1987-160). Uansett om lagmannsretten 

hadde gjort dette eller ikke, ville de ulike forsvarere i saken 

hatt rett til å være tilstede i de øvriges rettsmøter, strpl § 244 jf 

§ 243, så det er likegyldig hvilken innfallsvinkel man bruker. 

"Sakens" dokumenter 

Selv om dokumentene skulle være rubrisert som ulike saker i 

politiets analer, er dette uten betydning for den rettslige vurdering 

av begrepet "sakens dokumenter". Borgarting lagmannsrett 

avsa en omfattende kjennelse i 1997 i tvist mellom undertegnede 

og overvåkningssentralen. Spørsmålet gjaldt forsvarers 

innsynsrett i materiale som politiet var i besittelse av, men 

som ikke var knyttet til den foreliggende straffesak eller ført i 

dennes dokumentlister. Materialet var fra ulike straffesaker/ 

registere mot siktede og 6 andre personer. 

Kjennelsen er publisert i RG 1998 s 922: 

Det er vanlig ved vurderingen av hvilke dokumenter som hører til 

saken å ta utgangspunkt i straffesakens dokumentfortegnelse, men denne 

er ikke avgjørende, idet dokumenter som ikke er ført inn der, likevel kan 

anses som sakens dokumenter. Foreligger slike ikke-innførte dokumenter, 

er det ofte tale om såkalte interne dokumenter av forskjellige slag. 

Det må skje en konkret vurdering av det enkelte dokument om dette etter 

sitt innhold må bli å anse som en del av straffesakens dokumenter… 

Oslo forhørsrett sier i sin kjennelse at hvis dokumenter kan avskjæres 

som bevis etter straffeprosessloven § 292, som gjelder hovedforhandlingen, 

har siktedes forsvarer ikke innsynsrett. Lagmannsretten 

deler ikke fullt ut denne lovforståelsen. En sak er bevisavskjæring ved 

realitetsbehandlingen i den dømmende rett, noe annet er forsvarerens 

adgang til dokumenter for å vurdere om disse er av betydning for sakens 

opplysning og ivaretakelsen av klientens interesse på etterforskingsstadiet. 

I det sistnevnte tilfelle har prosessøkonomiske hensyn ikke den 

samme vekt som under hovedforhandlingen. Det som kan sies om straffeprosessloven 

§ 292 ved forståelsen av straffeprosessloven § 242, er at 

innsynsretten for forsvareren etter § 242 omfatter opplysninger som 

ikke kan avskjæres etter § 292 annet ledd. 

Det ble deretter gitt innsyn i omfattende materiale som 

måtte regnes som saksdokumenter i strpl § 242s forstand, 

uaktet politiets redigering av straffesaken. 

Også Frostating lagmannsrett er inne på temaet i RG 1999 

s 126: 

Etter lagmannsrettens syn angår de medsiktedes forklaringer i 

nærværende sak ikke bare deres eget, men også As forhold. Forklaringene 

fra de medsiktede må derfor anses å utgjøre en del av saksdokumentene 

i straffesaken mot A. At det er opprettet tre separate saker mot 

de siktede antas heller ikke å være avgjørende, idet de medsiktedes forklaringer 

åpenbart vil bli benyttet som bevis under hovedforhandlingen. 

Opplysninger som ikke finnes i dokumenter – og som 

ikke skulle vært nedtegnet i dokumenter etter politi- og påtaleinstruks 

– er imidlertid ikke undergitt innsyn, Rt 1999 s 498. 

Grunnlag for kritikk 

Selv om ulovlig tilbakehold selvsagt ikke er hovedregelen 

– de fleste politijurister skjønner at poenget med kontradiksjon 

er at begge parter skal ha samme materiale å forholde 

seg til og at poenget med domstolenes prøving av fengslingsspørsmålet 

er at de skal ha saken så opplyst som mulig – 

medfører de ganger der politiet forsøker seg på slike køpeniciader, 

betydelig merarbeid for forsvarer og domstolene, samtidig 

som det er lovstridig og forsinker saksfremdriften. 

Og da er det også grunnlag for å kritisere forholdet, som i 

VG, der det var knyttet opp til den konkrete saken som var 

referert fra Gulating lagmannsrett. Og det bør være mulig å 

rette slik kritikk uten at jeg skal bli utsatt for personlig sjikane 

fra en politijurist jeg for øvrig ikke har truffet. 

Hvorvidt forsvarer bør ta imot dokumenter dersom klienten 

ikke har innsyn, og hvorvidt han da bør anbefale å gå i avhør 

eller ikke, er en annen skål som jeg lar ligge i denne artikkelen. 

Poenget er at forsvarer uansett skal vite at det finnes 

andre dokumenter; ikke behøve å gjette eller drive egen etterforskning 

av politiets etterforskning for å få aha-opplevelser. 

Jeg har i flere år undervist bl.a. på Politihøgskolen om 

dette temaet. Herunder for jurister på etterutdanning. Dersom 

politiadvokat Christensen skulle ønske å delta på et slikt kurs, 

skal jeg med glede legge inn et godt ord hos kursledelsen. Så 

kan vi diskutere videre. 

Artikkelforfatteren er advokat med møterett for høyesterett hos 

Advokatfirmaet Elden DA. ◆ 


Advokat John Christian Elden imøtegår synspunkter politiadvokat 

Tallak Christensen kom med i Juristkontakt 8/2001 

om forsvarers rett til innsyn i politiets dokumenter ifm. 

straffesaker (Foto: PhotoDisc). 


Første norske mastergrad: 

Studerte 

EU-rett i Bremen 

EU-direktiver og europarett påvirker Norge i sterk grad. Dette er noe det 

juridiske miljøet må ta innover seg. Kristian Ilner reiste som første nordmann 

til Bremen i Tyskland for å studere EU-rett. Skolepengene betalte EU selv. 


Den unge juristen Kristian Ilner har nylig fullført et masterstudium 

i europeisk og internasjonal rett ved Universitetet i 

Bremen i Tyskland. Som første nordmann har han da tilegnet 

seg graden LL.M.Eur. Nå er han tilbake i Norge, full av 

lovord om studiet og universitetet. 

– Det var et veldig bra og unikt studieopplegg som er 

skreddersydd mot EU-rett. Ved siden av Universitetet i 

Bremen er det bare Europainstituttet i Saarbrucken som 

har et slikt tilbud. De fleste medstudentene mine kom fra 

Tyskland, og det aller meste av undervisningen foregikk på 

tysk. Det innebar at jeg måtte forholde meg til tyske juristers 

premisser. Det var derfor en forutsetning å beherske 

språket, forteller Ilner, som hadde en periode som Erasmus 

student i Tyskland bak seg da han startet i Bremen. 

Kristian Ilner håper flere jurister ser verdien av å øke kompetansen 

innen EU-rett. Og han mener et tysk universitet er et 

godt alternativ i så måte, særlig når EU betaler studiet 

(Foto: Ole-Martin Gangnes). 


Norge knyttes handelsmessig stadig nærmere Europa, og behovet 

for spesialkompetanse innen EU-rett er økende. Vår første mastergrad 

på området tilhører Kristian Ilner (Foto: PhotoDisc). 

Praksis i Tyskland 

Undervisningen foregikk i en klasse bestående av tretti studenter. 

De fleste av dem var mellom 25 og 35 år. Selv om 

tyskere var i flertall, var flere andre nasjoner representert. 

Kristian Ilner synes det er mye som gjorde programmet spesielt. 

– Det ble blant annet stilt krav om at vi skulle fremføre 

muntlige presentasjoner av et gitt emne foran klassen. Min 

første presentasjon var om medierett, og jeg husker jeg stotret 

meg nervøst på tysk igjennom foredraget. Men etter 

hvert slapper man mer av, og jeg lærte veldig mye av det, 

forteller han. 

– I tillegg måtte vi levere en rekke skriftlige vitenskapelige 

arbeider. Selve magisterarbeidet kunne leveres på enten 

tysk, engelsk, fransk eller spansk. Ellers fulgte vi Europainstituttets 

foredragsserie, forklarer Ilner. 

Men ikke all undervisning foregikk på universitetsområdet. 

– Vi hadde flere obligatoriske turer til EU-institusjonene 

i Brussel og Luxemburg. Dessuten må alle gjennom en 

praksisperiode ved et advokatkontor. Vi som ikke var tyske, 

måtte ha den ved et advokatkontor i Tyskland. Jeg var hos 

en advokat i Bremen, noe som var veldig lærerikt. 

Tysk høflighet 

Kristian Ilner synes undervisningskreftene ved universitetet 

var meget gode. 

– Det var personlig og tett kontakt mellom foreleserne 

og oss studenter. De fleste lærerne tok seg tid til deg hvis 

du gikk innom kontoret for å spørre om noe. Men det er 

klart det er uvant for en nordmann med den tyske høflighetssjargongen. 

Og særlig hvor grensene går. 

Han forteller at autoriteter nyter stor respekt, og tiltaleformene 

forandrer seg ikke selv om studenter og professorer 

sitter sammen på en kneipe over en øl. 

– Jeg ser også at respekten kan ha positive sider ved 

seg. Vi utenlandske studenter ble tatt vel i mot, og universitetet 

ga utrykk for at de gjerne så flere nordmenn der. I 

det hele tatt var de utenlandske studentene populære, men 

man må jobbe litt for å komme innpå tyskerne. Mange er i 

utgangspunktet litt reserverte, men det samme kan vel sies 

om oss nordmenn, sier Ilner. 

– Det som er flott, er at alt sammen er gratis. Studentene 

får dekket skolepengene av EU-midler. 

Kristian Ilner håper flere jurister ser verdien av å øke 

kompetansen innen EU-rett. Og han mener et tysk universitet 

er et godt alternativ i så måte. 

– EU er vår viktigste handelspartner, og en tredjedel av 

handelen i Europa går gjennom Tyskland, påpeker han. ◆ 


På tampen... 

(Foto: Digital Stock) 

Å være eller ikke være 

Når man er jurist, kan det iblant være 

enklere å forklare hva man ikke jobber 

med enn hva man jobber med. Og begir man 

seg inn i en diskusjon om dette, kan man lett 

forville seg langt ut på viddene. Det å være 

jurist, eller for den saks skyld ikke være jurist, 

er ikke alltid like uproblematisk det heller, verken 

for en selv eller for familien. Faktisk kan 

det være så vanskelig at man iblant kan føle 

seg fristet til å benekte hele juristgreia, ja simpelten 

lyve på seg en mer begripelig utdannelse. 

Men hvor vrient det enn må være å være, 

kan det iblant være verre å ikke være jurist, 

især hvis man arbeider som politijurist – og er 

lensmannssønn i tillegg. 

At selv voksne kan stusse over hva det 

innebærer å være jurist, har jeg faktisk opplevd 

selv en gang jeg fortalte at jeg var jurist. 

– Hva skal du bli da? lød spørsmålet. 

Særlig overfor barn kan det være vrient å 

forklare hva du er og hva du driver med som 

jurist. Det vet enhver som har stått overfor et 

vitebegjærlig barn. Det er ikke for ingenting 

barn har ord på seg for å spørre mer enn ti 

vise kan svare. Selv om det er en selv som har 

lært dem opp til å være nysgjerrige og spørre 

når det er noe de lurer på, kan det av og til bli 

vel mange spørsmål. 

Slik kan en samtale med en femåring om hva 

moren egentlig er og hva hun egentlig jobber 

med arte seg: 

– Mamma, Line og Fredrik i barnehagen 

lurer på hva du gjør, hva du jobber med og 

sånn... 

– Jeg er jurist. 

– Men hva er det, da? fortsetter femåringen. 

– Jo, nå skal du høre her. Jeg har studert 

jus ved universitetet, og så ble jeg jurist. Det er 

nesten advokat, men ikke helt. 

– Men hva er det da, hvis det ikke er 

advokat? (En femåring blir, som du sikkert vet, 

sjelden trett av å spørre). 

– ...Tja, jeg har studert mange av lovene i 

Norge og lært om hvordan man skal lage avtaler 

og når man skal betale skatt og hva som er 

straffbart og sånn. 

– Å ja, men hva jobber du med da? 

– Jo, jeg hjelper folk med å løse de problemene 

de har på arbeidsplassen sin, og så 

hjelper jeg til så de får mer lønn. Ja, og så 

leser jeg en masse dokumenter og skriver hva 

jeg mener om det. 

– Å, ja. Mamma’n til Fredrik jobber med 

data. Har du en datamaskin på jobben, 

mamma? 

– Ja, jeg skriver på datamaskin når jeg 

jobber. 

– Mamma, hva skjer hvis de der folkene 

ikke får mer lønn? 

– Ja, da kan det tenkes at de streiker. 

– Mamma, hva gjør de når de streiker? 

– Da lar de være å jobbe helt til sjefen gir 

dem mer lønn. 

Dagen etter, ved middagsbordet, er kanskje 

5-åringen i usedvanlig godt humør – sikkert 

fordi hun har fått vite at hennes mor slett 

ikke jobber med noe mystisk hokus pokus. Hva 

er vel da mer naturlig enn at moren forhører 

seg litt om hvordan det har vært i barnehagen. 

– Hvordan gikk det i barnehagen i dag, 

da? 

– Fint. Du mamma, tjener de voksne i 

barnehagen mange penger? 

– Jeg tror nok at de gjerne ville hatt mer, 

men hvorfor spør du om det? 

– Jo, for i dag da vi var ute, streiket de 

voksne på benken. 

– ? 

– Og du, mamma? 

– Ja? 

– Vet du, jeg sa til Line og Fredrik at du 

jobber med data, jeg, for det er jo det du gjør, 

ikke sant? 

Christine Ugelstad Svendsen 


Prøv Akademikerne 

konto 

6,5% sparerente fra første krone 

Akademikerne Unique er en kombinasjonskonto 

for sparing, kreditt og bruk. En ekstra konto som 

kan motvirke svingningene på den vanlige 

lønnskontoen din. 

Uansett bruk 

– betingelsene er blant markedets beste: 

• 

ingen begrensninger i antall uttak 

• 

• 

• Gebyrfri nettbank 

6,5%* innskuddsrente fra første krone, 

Gebyrfrie varekjøp med kortet i inn- og utland 

Det kan søkes om en kredittreserve på inntil kr 75 000,- 

* Betingelser pr. mars 2002. 

Effektiv avkastning vil variere avhengig av bruk av betalingstjenester. 

Kontakt Kundeservice i Cresco på telefon 815 00 073 

eller søk via Internett www.akademikerne-unique.no 


Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

B-BLAD 

Kursoversikt våren 2002 

13 07.-08. feb. Dommerfullmektigkurs – Østlandet, Hønefoss 

14 07.-08. feb. Grunnleggende selskapsrett, Oslo 

15 08.-09. feb. Det årlige arbeidsrettskurset I, Sandefjord 

16 15.-16. feb. Praktisk tvangsfullbyrdelse, Trondheim 

17 25.-26. feb. Hold bedre foredrag og presentasjoner - KOSAR-kurs, Oslo 

18 26. feb. Tingsrett, Oslo 

19 28. feb. Erstatningskrav, bruk av midlertidig forføyning og andre sanksjonsformer 

ved brudd på EØS-avtalen, Oslo 

20 28. feb.-02. mars Meglingsseminar I, Kongsberg 

21 04.-05. mars Det årlige arbeidsrettskurset II, Oslo 

23 06.-08. mars Drafting Contracts in English, London 

24 07.-08. mars Økonomiforståelse, Oslo 

25 08.-09. mars Ektefellers formuesforhold, Hønefoss 

26 13. mars Pensjonsavtaler for toppledere, Oslo 

27 13. mars Praktisk mediehåndtering, Oslo 

28 13. mars Karnov CD, Oslo Forum 

29 14. mars Karnov Internet, Oslo Forum 

30 14.-15. mars Reindriftsrett, Mo i Rana 

31 14.-16. mars Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, Kongsberg 

32 15.-16. mars Det årlige arbeidsrettskurset III, Bergen 

33 15.-16. mars Innføring i infomediarett, Hønefoss 

34 4. apr. Tomtefeste og konsesjon – gjennomgang av de nye reglene, Oslo 

35 10. apr. Internasjonal dobbeltbeskatning, Oslo 

36 10.-14. apr. Svalbardkurset 2002: Bygnings- og reguleringsrett 

37 12.-13. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Tromsø 

38 17. apr. Når kassa er tom, Oslo 

39 18.-19. apr. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Oslo 

40 18.-19. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo 

41 19.-20. apr. Forum Rettsinformatikk 2002, Sandefjord 

42 24. apr. Generell erstatningsrett, Oslo 

43 25.-26. apr. Valg av selskapsform – med særlig vekt på skattehensyn, Oslo 

44 25.-26. apr. Dommerfullmektigkurs – Vestlandet, Bergen 

45 25.-26. apr. Bolig- og husleierett – aktuelle temaer, Sandefjord 

46 29.-30. apr. Europeiske regler om jurisdiksjon og lovvalg i internasjonale kontraktsforhold, Oslo 

47 6.-7. mai Parts- og vitneavhør, Oslo 

48 15. mai Den nye stiftelsesloven, Oslo 

49 15. mai Byggekontrakter og entrepriserett – plunder og heft, Oslo 

50 23. mai EMK og skatt, Oslo 

51 23.-24. mai Skader i arbeidslivet, Krokkleiva 

52 27. mai Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett i sivile saker, Oslo 

53 28. mai Arbeidsgivers styringsrett, Oslo 

54 29. mai Vedtekter i aksjeselskaper og allmenn aksjeselskaper, Oslo 

55 30. mai Innføring i telekommunikasjonsrett, Oslo 

56 30.-31. mai Strafferett og straffeprosess, Oslo 

57 30. mai -01. juni Meglingsseminar II, Trondheim 

58 08.-11. juni Kommersiell kontraktsrett – kurs i London 

12 15.-19. apr. Advokatassistent DNA, 4. samling, Oslo 

Påmelding til vårens kurs mottas gjerne 

på faksnr. 22 20 05 18, eller e-post 

adresse: juspost@jus.no 

Programmet legges fortløpende 

ut på: www.jus.no 

Week no. Duration Engelskkurs – The London School of English 

8, 12, 16, 20, 24, 27, 31, 35, 39 1 or 2 weeks English for Commercial Lawyers 

5, 15, 24, 33, 40 

1 week English for Public Sector Lawyers 

11, 26, 39 

1 week English for Criminal Lawyers and Public Prosecutors 

6, 15, 20, 25, 34, 37, 

1 week English for Secretaies and Personal Assistants 

Har du spørsmål angående våre kurs - ta kontakt med oss! Tlf. 22 03 50 50, faks 22 20 05 18 

Skaff deg et stødig fundament! Velkommen som kursdeltaker!

Juristkontakt 1 - 2002

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?