Juristkontakt 1 - 2001
Juristkontakt 1 - 2001
Juristkontakt 1 - 2001
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
JURIST<br />
KONTAKT<br />
Side 8<br />
Opphavsrettslige<br />
forvaltningsorganisasjoner<br />
innen musikk<br />
Side 18<br />
Fra Grünerløkka til le<br />
Palais de Justice i Paris<br />
Side 24<br />
Lønnsstatistikken 2000<br />
Side 40<br />
Strid mellom Økokrim<br />
og Datatilsynet om<br />
logging av<br />
internettrafikk<br />
MEDLEMSBLAD<br />
FOR NORGES<br />
JURISTFORBUND<br />
NR. 1/<strong>2001</strong><br />
35.ÅRGANG
Stortingsmelding 22 (Politireform 2000) og 23 (Førsteinstansdomstolene<br />
i fremtiden) ble sluppet 12. januar <strong>2001</strong>.<br />
Norges Juristforbund med medlemsforeninger er derved<br />
midt i arbeidet med statens omorganiserings- og<br />
effektiviseringsforslag i to av våre kjerneområder. Formålet<br />
med den første meldingen er å sikre publikums<br />
trygghet, forebygge og bekjempe kriminaliteten samtidig<br />
som politiet skal organiseres på en måte som gir<br />
bedre effekt av de tilgjengelige ressursene. Ambisjonsnivået<br />
i den andre meldingen kan synes noe mindre<br />
ved at formålet er oppgitt å være å gi Stortinget<br />
en anledning til å drøfte prinsipielle spørsmål knyttet<br />
til førsteinstansdomstolens arbeidsområde og organisasjon<br />
med mer. Felles for begge meldingene er endrede<br />
distriktsvise avgrensninger basert på nye kommunikasjons-<br />
og befolkningsmønstre.<br />
Begge meldingene bør leses kritisk med hensyn på<br />
om de forbedrer rettssikkerheten og rettsfølelsen for<br />
borgerne, og at de etterfølgende omstillinger skjer på<br />
en motiverende og konstruktiv måte for det involverte<br />
personalet. Domstolene utfører en rekke tjenester<br />
(også sivile saker) som krever nærhet til borgerne.<br />
Dette nødvendiggjør behovet for lokale vurderinger,<br />
noe som kan bli vanskelig med lang avstand mellom<br />
retten og borgeren. Det er derfor av stor betydning<br />
at den lokale forankringen i rettsvesenet opprettholdes.<br />
Forslaget om å kutte tallet på byretter, herredsretter<br />
og sorenskriverembeter fra 94 til 65 vil derfor<br />
bli gjennomgått for å se om dette hensynet er godt<br />
nok ivaretatt i stortingsmelding 23 om Førsteinstansdomstolene<br />
i Fremtiden.<br />
Politi- og domstolsreform<br />
Effektivitet og rettssikkerhet?<br />
Politireform 2000 vil i mye større grad føre til diskusjon<br />
når det gjelder så vel distriktsinndeling som funksjonsfordeling.<br />
Justisministerens utsagn om at antall<br />
politistasjoner/lensmannskontorer skal opprettholdes<br />
og at den lokale juristkompetanse ikke skal svekkes, er<br />
vektig i et arbeid hvor det bør bli lettere for publikum<br />
å møte jurister i førstelinjen. En bedre organisering av<br />
politiet er nødvendig, men å halvere antallet politidistrikter<br />
fra 54 til 28, er muligens å gå for langt. Et<br />
spørsmål blir om vi da omstiller for mye i forhold til et<br />
generelt kriminalitetsbilde og ser bort fra viktige kriminalitetsutfordringer<br />
som varierer ut fra lokale forhold.<br />
Ledelsesproblematikken som meldingen er opptatt av,<br />
reiser også viktige spørsmål uten klare svar. Vil for<br />
eksempel den ønskede økende effektiviteten i ledelsesleddet<br />
komme til uttrykk i publikums opplevelse av<br />
økt trygghet gjennom det kriminalitetsforebyggende<br />
og bekjempende arbeidet?<br />
For begge meldinger er det vanskelig å påvise klar<br />
sammenheng mellom fjerne og utilgjengelige tjenester<br />
og økt effektivitet sett fra brukernes side.<br />
Norges<br />
Juristforbund deltar<br />
i høringsprosessen.<br />
Det blir en<br />
spennende vår.<br />
Innhold<br />
Forbundsnytt 4<br />
Nyheter fra fjernt og nært 6<br />
Opphavsrettslige<br />
forvaltningsorganisasjoner<br />
innen musikk 8<br />
Siling og oppsigelse<br />
av dommere 14<br />
Kanskje kan vi svare 17<br />
Fra Grünerløkka til<br />
le Palais de Justice i Paris 18<br />
Lønnsstatistikken 24<br />
Euro Info 30<br />
Sivilombudsmannen 36<br />
Personalia 50<br />
Stillingsmarkedet 56<br />
m.m<br />
Norges Juristforbund<br />
Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo<br />
Internettadresse: www.jus.no<br />
Telefon 22 03 50 50<br />
Telefaks 22 11 51 18<br />
Bankgiro 6058 05 04291<br />
Postgiro 0801 2034874<br />
NJ-akutten<br />
Telefon 22 03 50 27<br />
e-post: NJ-akutten@jus.no<br />
Juristforsikringen<br />
Telefon 67 83 45 25<br />
juristforsikringen@vital.no<br />
Forsidefoto: SCANPIX/The StockMarket<br />
Leder:<br />
Lagdommer Brit Seim Jahre<br />
Nestleder:<br />
Advokat Haakon I. Haraldsen<br />
Styremedlemmer:<br />
Rådmann Leif Lie<br />
Prosjektdirektør Dag Westby<br />
Politimester Bjørn Valvik<br />
Advokat Torill Løebekken<br />
Komitèsekretær Kari Kiil<br />
Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre<br />
Stud jur Morten Andreassen<br />
Generalsekretær/redaktør:<br />
Knut D. Flottorp<br />
Informasjonssjef:<br />
Trine Radmann<br />
Jur. rådgiver:<br />
Gunhild Grünfeld<br />
Informasjonssekretær:<br />
Nina Quille<br />
Prosjektmedarbeider:<br />
Geir Jarle Voldmo<br />
Annonseakkvisitør:<br />
Dagfrid Hammersvik<br />
Telefon 64 95 29 11, Telefaks 64 95 34 50<br />
Redaksjonen avsluttet 16. januar <strong>2001</strong>.<br />
Signerte artikler står for forfatterens egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters<br />
uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere eller forkorte innlegg.<br />
3
Nyhets stoff<br />
Nyhetsstoff til Redaksjonen. Saker kan sendes over i skriftlig form, enten på<br />
FORBUNDSNYTT<br />
Ny nestleder i Økokrim<br />
I åtte år arbeidet Erling<br />
Grimstad (39) i Økokrim før han<br />
gikk til stilling som advokat i et<br />
velkjent firma. Nå vender han tilbake<br />
til Økokrim – som assisterende<br />
sjef.<br />
Erling Grimstad har i statsråd blitt<br />
utnevnt til stillingen som nestleder i<br />
Økokrim etter Einar Høgetveit som<br />
nå er ny Økokrimsjef. Grimstad er<br />
utdannet politimann og jurist. På<br />
1980-tallet arbeidet han i politiet<br />
som etterforsker, hovedsaklig knyttet<br />
til økonomisk kriminalitet. Han gikk<br />
til Økokrim som etterforsker i 1989<br />
og ble tre år seinere tilsatt som førstestatsadvokat.<br />
I 1998 gikk han til advokatstilling<br />
i PricewaterhouseCoopers<br />
og begynte i stilling som sjefskonsulent<br />
i firmaet 1. januar 2000.<br />
Nytt fra Skattevesenets Juristforening<br />
Stortinget fattet 22.12.00 vedtak om omorganisering av likningsforvaltningen.<br />
Prosessen med å innføre distriktsmodellen er i gang, og dette<br />
vil i første omgang berøre de fleste som jobber på likningskontorene.<br />
Styret har vært engasjert i hele prosessen,<br />
og arbeider for tiden med en<br />
omstillingsavtale mellom fagforeningene<br />
og Skattedirektoratet. Medvirkning<br />
på alle nivåer er en sentral del<br />
av avtalen. Så langt må styret si seg<br />
fornøyd med det som er kommet frem.<br />
Avtalen er innenfor rammene i Hovedavtalen<br />
og tilleggsavtalen, og regulerer<br />
de spesielle forholdene som oppstår<br />
i forbindelse med innføring av<br />
distriktsmodellen.<br />
I løpet av våren vil den nye kontorstrukturen<br />
være vedtatt, det er svært<br />
viktig at de tillitsvalgte er med på<br />
denne prosessen, og er engasjert i<br />
det som skjer på eget "nytt" kontor.<br />
Fagforeningene har stor påvirkning<br />
lokalt, og det er viktig å stå på og<br />
benytte muligheten for påvirkning<br />
mens det er mulig. I første omgang<br />
er det de tillitsvalgte i fylket som vil<br />
bli engasjert med organisering og<br />
plassering av kontorene, tildeling av<br />
arbeidsoppgaver og plassering av de<br />
tilsatte. Dette er et stort ansvar som<br />
krever mye av de tillitsvalgte, både av<br />
tid, engasjement og ressurser.<br />
Styret er tilgjengelige dersom det er<br />
noen som har spørsmål i forbindelse<br />
med gjennomføringen av OAL.<br />
Lykke til!<br />
Nyheter<br />
Norsk Lektorlag, nytt medlem<br />
i Akademikerne?<br />
Etter iherdig medlemsverving<br />
passerte Den norske lægeforening<br />
sitt medlem nr. 20 001<br />
28.12.00. I tråd med vedtektene i<br />
Akademikerne innebærer dette<br />
at Legeforeningen får en stemme<br />
til i Akademikernes Råd, hvilket i<br />
praksis fører til at N.I.F. (Norske<br />
Sivilingeniørers Forening) mister<br />
det blokkerende mindretall som<br />
de benyttet mot Norsk Lektorlags<br />
medlemssøknad på Rådsmøtet<br />
26. oktober i fjor.<br />
De 13 andre medlemsforeningene i<br />
Akademikerne stemte for å ta Norsk<br />
Lektorlag opp som medlem, og de<br />
vedtok derfor en erklæring der det<br />
blant annet står: "Rådet vil ….uttrykke<br />
et sterkt ønske om å oppta Norsk<br />
Lektorlag som medlem av Akademikerne<br />
snarest mulig og erklærer at<br />
dette vil skje i det øyeblikk Akademikernes<br />
konstitusjonelle regler ikke<br />
lenger er til hinder for det".<br />
Akademikerne har mottatt henvendelse<br />
om at det når nye revisor bekreftede<br />
medlemstall foreligger, kalles<br />
inn til ekstraordinært Rådsmøte i<br />
Akademikerne når styret finner det<br />
hensiktsmessig. Henvendelsen er rettet<br />
til Akademikerne på vegne av følgende<br />
fem medlemsforeninger: Den<br />
norske lægeforening, Norges Juristforbund,<br />
Norske Siviløkonomers<br />
Forening, Den norske tannlegeforening<br />
og Norsk Psykologforening.<br />
Straks de revisorbekreftede medlemstallene<br />
foreligger, vil det sannsynligvis<br />
bli innkalt til ekstraordinært Rådsmøte<br />
der hovedsaken vil være opptak<br />
av Norsk Lektorlag som medlem i<br />
Akademikerne. På grunn av de tidsfrister<br />
som gjelder, vil dette Rådsmøtet<br />
neppe finne sted før i mars.<br />
Privatlunsj i<br />
Privatgruppen<br />
Privatgruppen avholdt sin første<br />
Privatlunsj i år for medlemmer av<br />
Privatgruppen og Advokatfullmektiggruppen<br />
på Bristol Hotell<br />
24. januar. Emnet var avgiftsreformen<br />
– hva blir konsekvensene?<br />
Herunder avgift på advokattjenester.<br />
Foredragsholder var advokatfullmektig<br />
Alexander With hos<br />
Ernst & Young A/S.<br />
4
faks: 22 03 50 30 eller som e-post: njpost@jus.no. Merk saken "<strong>Juristkontakt</strong> – nyhetsstoff"<br />
Representantskapsmøte i Fylkesmannsembetenes<br />
Juristforening 8. og 9.mars<br />
Styret i Fylkesmannsembetenes<br />
Juristforening avholder<br />
representantskapsmøte på<br />
Lysebu i Oslo (Holmenkollen)<br />
8.-9. mars <strong>2001</strong>.<br />
På dagsorden for møtet står blant<br />
annet organisasjonsutvalgets innstilling<br />
om endringer i Norges Juristforbund<br />
og innledning om Akademikerne<br />
ved leder av Akademikerne,<br />
Per-Kristian Sundnes. I tillegg vil det<br />
bli avholdt valg til styret.<br />
Lokale lønnsforhandlinger<br />
for juristene ved Juridisk<br />
fakultet i Tromsø<br />
Det ble et godt resultat for Norges Juristforbunds medlemmer ved<br />
Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø ved årets lokale lønnsoppgjør.<br />
Medlemmene av Norges Juristforbund ved fakultetet fikk et<br />
opprykk på 5 til 7 lønnstrinn.<br />
Representantskapsmøtet<br />
<strong>2001</strong><br />
i Norges Juristforbund avholdes<br />
7. og 8. juni <strong>2001</strong> på<br />
Klækken hotell ved Hønefoss.<br />
- Vi var 4 medlemmer som fikk 5<br />
lønnstrinn. Vi er veldig fornøyd med<br />
resultatet, men jeg er litt skuffet over<br />
at en av medarbeiderne på fakultet<br />
som er uorganisert ikke fikk noe<br />
oppjustering i det lokale lønnsoppgjøret,<br />
sier amanuensis Lena Renate<br />
Lauritsen ved Juridisk fakultet i<br />
Tromsø. - Vi var 5 personer som<br />
søkte med likelydene søknader og ba<br />
om å bli behandlet likt, og det eneste<br />
som skiller oss er at 4 er organisert<br />
og 1 er ikke. Jeg synes denne<br />
forskjellsbehandlingen er urettferdig,<br />
fortsetter hun.<br />
Ett av medlemmene fikk hele 7 lønnstrinn<br />
i de lokale lønnsforhandlingene i<br />
Tromsø. Statistikken nedenfor over lønnsutviklingen<br />
ved fakultetet i Tromsø viser<br />
at ledelsen ved Universitetet tar utfordringene<br />
med å rekruttere og beholde<br />
kompetent juridisk personell på alvor.<br />
Gjennomsnittlig lønn per 1. januar<br />
Stillingskode 1998 1999 2000 <strong>2001</strong><br />
1017 Stipendiat 37 38 41 42<br />
1378 Stipendiat 49 52<br />
1009 Universitetslektor 47 47 52 56<br />
1010 Amanuensis 48 55 56 62<br />
1011 Førsteamanuensis 63 66 67 68<br />
Årsmøte og generalforsamling i Politiembetsmennenes<br />
Landsforening (PEL)<br />
nærmer seg med stormskritt<br />
7. – 9. mai <strong>2001</strong> avholdes det<br />
årsmøte med ordinær generalforsamling<br />
i PEL. Det knytter seg<br />
blant annet stor spenning til<br />
ledervalget i PEL.<br />
Årsmøtet avholdes på Rica<br />
Havna Hotel på Tjøme. Under den<br />
ordinære generalforsamlingen skal<br />
det avholdes valg på leder og styremedlemmer<br />
til styret. Det knytter<br />
seg stor spenning til valgene på<br />
leder og styremedlemmer, da nåværende<br />
leder Ole Petter Parnemann<br />
ved flere anledninger har ytret ønske<br />
om å tre ut av lederfunksjonen i<br />
organisasjonen. Parnemann har<br />
vært leder av PEL i 6 år og medlem<br />
av styret i 10 år.<br />
- Nå må det komme ny krefter<br />
til, sier Parnemann i en kort kommentar.<br />
Han avkrefter alle spekulasjoner<br />
på om han kommer til å ta<br />
en ny periode som leder. – Nå må<br />
andre bære engasjementet og børen<br />
med å være leder av PEL, sier han.<br />
Leder i valgkomiteen er politiinspektør<br />
Beate Gangås, Oslo politidistrikt.<br />
Saker som ønskes behandlet<br />
må meldes styret innen 2. april<br />
<strong>2001</strong>.<br />
Nyheter<br />
5
Nyhets stoff<br />
Nyhetsstoff til Redaksjonen. Saker kan sendes over i skriftlig form, enten på<br />
NYHETER FRA FJERNT OG NÆRT<br />
100 år gammel politistruktur skal reformeres<br />
Fredag 12. januar ble politimeldingen<br />
lagt fram. Nå skal en<br />
100 år gammel politistruktur reformeres.<br />
Målet med meldingen<br />
er å benytte færre politifolk til<br />
ledelse og administrasjon og få<br />
flere ut på gatene. Det foreslås<br />
blant annet å redusere antallet<br />
politidistrikt fra dagens 54 til 28.<br />
Forslagene i politimeldingen er<br />
en viktig del av programmet til<br />
regjeringen om en fornying av<br />
offentlig sektor.<br />
– Det er hensynet til folk som har<br />
vært det styrende prinsippet med<br />
reformen, understreker Harlem. Endringer<br />
i kriminalitetsbildet gjør det<br />
også nødvendig med en endring ellers<br />
i politietaten.<br />
– Omlag 400 årsverk skal frigjøres fra<br />
administrative funksjoner til operativ<br />
polititjeneste rettet mot folk og på<br />
steder der det er behov for dem, sier<br />
Hanne Harlem.<br />
Kriminaliteten er ikke knyttet til de<br />
politidistriktsgrensene vi har i dag.<br />
Kriminaliteten går på tvers av politidistrikt<br />
som grenser mot hverandre.<br />
Dette har man tatt hensyn til i framlegget<br />
til de nye politidistriktsgrensene<br />
som nå er fremmet. Justisministeren<br />
vil at tallet på politidistrikt i Norge<br />
skal være 28 mot 54 i dag. Antallet<br />
politimestre og administrasjonssjefer<br />
blir derfor redusert tilsvarende.<br />
– Det er en forutsetning med reformen<br />
at ingen ansatte i etaten mister arbeidet.<br />
Formålet er å få en bedre polititjeneste<br />
for publikum. Lensmannskontor<br />
og politistasjoner har en lokal forankring<br />
hos folk, og jeg vil styrke prinsippet<br />
med et nært og lokalt politi, understreker<br />
justisminister Hanne Harlem.<br />
Ifølge justisministeren har ikke små<br />
politidistrikter anledning eller ressurser<br />
til å skaffe seg spesialkompetanse<br />
som vil være nødvendig i kampen<br />
mot kriminaliteten. Justisministeren<br />
mener større politidistrikt gjør det<br />
mulig for politiet å spesialisere seg i<br />
kampen mot narkotika, økonomisk<br />
kriminalitet, miljøkriminalitet og sedelighetsforbrytelser.<br />
Harlem fremmer også forslag om at<br />
politimestrene i fremtiden bare skal<br />
tilsettes på åremål. Samtidig ønsker<br />
hun en endring av en rekke andre<br />
funksjoner i politiet. Politidirektoratet<br />
vil stå sentralt i endringene politiet nå<br />
skal gjennom. "Politireform 2000"<br />
skal trolig behandles i Stortinget før<br />
sommerferien.<br />
Ny domstol i Indre Finnmark<br />
Nyheter<br />
I stortingsmeldingen om ny<br />
domstolsstruktur foreslås det<br />
etablering av en ny domstol i<br />
Tana for å bedre det samiske<br />
folkets tilgang og tillit til domstolene.<br />
Domstolen skal betjene<br />
forvaltningsområdet for<br />
samisk språk i Indre Finnmark.<br />
For å styrke det samiske folkets tilgang<br />
til domstolene ønsker<br />
Justisdepartementet å etablere en<br />
domstol som samler de samiske<br />
kjerneområdene i ett domssogn.<br />
Når flere saker som berører spesifikke<br />
samiske forhold samles ved<br />
en domstol, kan man lettere bygge<br />
opp bedre kjennskap til samisk kultur<br />
og samfunnsforhold. Dermed<br />
får det samiske folket mulighet til å<br />
få behandlet sine saker ved en<br />
domstol de lettere vil kunne identifisere<br />
seg med.<br />
Sametinget har også gått sterkt inn<br />
for et slikt tiltak. Norge har et særlig<br />
ansvar for å legge forholdene til<br />
rette for at det samiske folket skal<br />
kunne ivareta sitt språk, sin kultur<br />
og sitt samfunnsliv. Dette gjelder<br />
selvsagt også med hensyn til samenes<br />
tilgang og tillit til rettssystemet<br />
og domstolene. Tilgang og tillit må<br />
baseres på en reell mulighet for<br />
samisktalende til å benytte samisk<br />
språk i domstolen, og at domstolene<br />
kjenner samiske sedvaner og<br />
rettsoppfatninger. I sameloven er<br />
det bestemt at samisk og norsk<br />
skal være likestilt i kommunene<br />
Karasjok, Nesseby, Porsanger, Tana,<br />
Kåfjord og Kautokeino. Dette<br />
området for samisk språk er i dag<br />
delt mellom fire domstoler, tre<br />
domstoler på Finnmarkskysten og<br />
én i Tromsø.<br />
Justisdepartementet mener forslaget<br />
vil styrke den samiske dimensjonen<br />
og ønsker sterkere satsing<br />
på dette området. Det har vært<br />
vanskelig å rekruttere samisktalende<br />
dommere og funksjonærer til de<br />
eksisterende domstolene. Det har<br />
også vært hevdet at dagens domstoler<br />
har for liten kjennskap til og<br />
forståelse for samiske sedvaner.<br />
6
faks: 22 03 50 30 eller som e-post: njpost@jus.no. Merk saken "<strong>Juristkontakt</strong> – nyhetsstoff"<br />
Større fagmiljøer og mindre sårbarhet i<br />
domstolene - 87 domssogn reduseres til 63<br />
Regjeringen foreslår en rekke<br />
ulike endringer i Stortingsmeldingen<br />
"Førsteinstansdomstolene<br />
i fremtiden" som medfører at det<br />
totale antallet domssogn reduseres<br />
fra 87 til 63. - Regjeringen ønsker<br />
å styrke domstolene ved å<br />
gjøre dem mindre sårbare og skape<br />
større fagmiljøer, samtidig som<br />
man bevarer den nødvendige nærhet<br />
i distriktene, sier justisminister<br />
Hanne Harlem i en pressemelding.<br />
- Vi har som siktemål at domstolene<br />
skal beholde og utvikle sin posisjon<br />
som samfunnets fremste konfliktløsingsorgan.<br />
Derfor har vi foretatt en<br />
grundig gjennomgang av de fremtidige<br />
faglige krav til domstolene, og<br />
av publikums behov for tilgjengelighet.<br />
Vi mener disse endringene vil<br />
gjøre domstolene bedre skikket til å<br />
møte fremtidens virkelighet, samtidig<br />
som vi har lagt vesentlig vekt på å<br />
bevare domstolenes rolle i lokalsamfunnet,<br />
understreker Harlem.<br />
Av de totalt 92 førsteinstansdomstoler<br />
vi har i dag, er hele 39 ene-dommerembeter<br />
med en eller to dommerfullmektiger<br />
i tillegg. Det er over 20<br />
år siden gjennomgående endringer<br />
ble vurdert, og behovet har derfor vært<br />
stort for en gjennomgang av domstolstrukturen<br />
for å skape domstoler som<br />
er tilpasset dagens og morgendagens<br />
behov. Strukturutvalget som vurderte<br />
domstolenes fremtidige struktur foreslo<br />
opprinnelig en vesentlig reduksjon i<br />
antallet domstoler, men regjeringen<br />
har valgt å opprettholde atskillig flere<br />
domstoler enn utvalget først foreslo.<br />
For at domstolene fortsatt skal være<br />
samfunnets fremste konfliktløser må<br />
de ha et nødvendig fagmiljø for å<br />
håndtere dagens stadig mer komplekse<br />
saker. For å sikre dette, bør domstolene<br />
ideelt sett ha en størrelse på<br />
minst fire dommerårsverk. Dette ville<br />
medføre at over halvparten av domstolene<br />
ville bli nedlagt, med den<br />
følge at domstolen ville bli oppfattet<br />
som for fjern for det alminnelige publikum<br />
og gi uheldige distriktspolitiske<br />
konsekvenser. Regjeringen har derfor<br />
foreslått å redusere færre domstoler<br />
enn strukturutvalget opprinnelig foreslo.<br />
– For å skape større oversiktlighet for<br />
publikum erstatter vi benevnelsene byrett<br />
og herredsrett med tingrett, forteller<br />
Harlem. Dette er i tråd med anbefalingen<br />
fra Norsk Språkråd. Domstolens<br />
leder skal hete sorenskriver, og de øvrige<br />
dommere vil hete tingrettsdommere.<br />
Regjeringens forslag til endringer skal<br />
kunne medføre innsparinger i lønnskostnadene<br />
som kan gi grunnlag for<br />
oppgraderinger av domstolenes lokaler<br />
og andre investeringer.<br />
Sylvia Brustad åpnet Utlendingsnemnda<br />
8. januar ble den nye Utlendingsnemnda<br />
offisielt åpnet av statsråd<br />
Sylvia Brustad. - Jeg håper etableringen<br />
av Utlendingsnemnda vil bidra<br />
til større aksept for vedtakene, både<br />
blant søkerne og folk flest, sa kommunal-<br />
og regionalminister Sylvia<br />
Brustad under åpningsmarkeringen.<br />
- Det er foretatt viktige endringer i forhold<br />
til det opprinnelige forslaget om<br />
en utlendingsnemnd. Blant annet ble<br />
humanitære organisasjoner som arbeider<br />
med innvandrings- og flyktningspørsmål,<br />
invitert til å foreslå nemndmedlemmer.<br />
Først og fremst ble dette<br />
gjort fordi vi ønsker en grundig og bred<br />
behandling av sakene, men også for å<br />
sikre større tillit til vedtakene som<br />
nemnda fatter, sa Brustad.<br />
En nemnd som klageinstans i<br />
utlendingssaker har sin historie helt tilbake<br />
til et utvalg nedsatt i 1994. Saken<br />
var første gang oppe i Stortinget i 1996.<br />
Statsråden understreket hvilke<br />
store utfordringer nemnda står overfor.<br />
Hun nevnte tilstrømningen av asylsøkere,<br />
det store antallet restansesaker som<br />
ble overført fra Justisdepartementet,<br />
målene knyttet til kortere saksbehandlingstid<br />
og at systemet nemnda skal<br />
arbeide etter er nytt og uprøvd. Med<br />
henvisning til hva hun visste om medarbeidernes<br />
kompetanse og arbeidskapasitet,<br />
regnet Brustad med at nemnda<br />
ville klare å løse utfordringene, og hun<br />
lovet at hun selv og departementet<br />
skal gjøre hva de kan for å legge forholdene<br />
til rette. Direktøren i nemnda<br />
kvitterte for tilliten:<br />
- Vi har fått en krevende oppgave<br />
med svært ambisiøse mål. Men store<br />
forventninger utenfra samsvarer godt<br />
Foto. Nina Quille<br />
med de forventninger en pionervirksomhet<br />
skal ha til seg selv. Slik er det<br />
også med oss. Likebehandling, rettssikkerhet<br />
og effektiv saksbehandling er<br />
varen, og vi skal gjøre alt vi kan for å<br />
levere god kvalitet til rett tid, sa direktør<br />
Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda.<br />
Nyheter<br />
7
Opphavsrettslige<br />
forvaltningsorganisasjoner<br />
innen musikk<br />
Det finnes en rekke internasjonale og nasjonale organisasjoner som forvalter rettigheter<br />
på opphavsrettens område. Det er ikke alltid lett å skille klart mellom de ulike<br />
organisasjonene og deres virkeområder. Formålet med denne artikkelen er å sette<br />
søkelyset på forvaltning av musikkrettigheter og de organisasjonene som driver med<br />
dette i Norge.<br />
Av advokatfullmektig<br />
Hans Christian<br />
Brodtkorb,<br />
Advokatfirma Lindh<br />
Stabell Horten DA<br />
Fagartikkel<br />
1. INNLEDNING<br />
Når et åndsverk skapes, oppnår<br />
opphavsmannen samtidig en<br />
rekke rettigheter etter lov om<br />
opphavsrett til åndsverk av<br />
12.05.1961 nr. 2 (åndsverkloven).<br />
Disse rettighetene følger ett tosporet<br />
system hvor loven skiller<br />
mellom ideelle og økonomiske<br />
rettigheter. Åndsverkloven § 2<br />
gir opphavsmannen, med de<br />
begrensninger som følger av<br />
loven, enerett til å fremstille<br />
eksemplar av åndsverket og<br />
gjøre åndsverket tilgjengelig for<br />
allmennheten i ulike former.<br />
Dette kan betegnes som opphavsrettens<br />
økonomiske innhold<br />
i motsetning til åndsverkloven<br />
§ 3, som omhandler<br />
opphavsrettens ideelle innhold<br />
og etablerer en rett for opphavsmannen<br />
til å bli navngitt ved<br />
utnyttelse av verket, og rett til<br />
respekt for seg selv og verket.<br />
Også andre enn selve opphavsmannen<br />
til et åndsverk kan ha<br />
interesser forbundet med ulike<br />
former for utnyttelse av åndsverket.<br />
På musikkens område<br />
dreier det seg først og fremst<br />
om utøvende kunstnere og tilvirkere<br />
av lydopptak som bidrar<br />
i prosessen med å fremstille<br />
eksemplar av verket eller gjøre<br />
verket tilgjengelig for allmennheten<br />
(i det følgende betegnet<br />
som henholdsvis musikere og<br />
produsenter), uten at det dermed<br />
etableres en selvstendig<br />
opphavsrett for disse. Disse<br />
beslektede rettighetene omhandles<br />
i åndsverkloven kap. 5 om<br />
"Andre rettigheter".<br />
Det foreligger tallrike muligheter<br />
for utnyttelse av musikkverk.<br />
Som eksempel nevnes<br />
kjente utnyttelsesformer som<br />
innspilling, eksemplarfremstilling<br />
og spredning av musikk på<br />
CD, minidisc, bånd, plate, video<br />
og film. Videre nevnes formidling<br />
av musikkverket gjennom<br />
kringkastingsending, videresending<br />
av kringkastingsending<br />
gjennom kabel og satellitt, og<br />
via MP3 filer på Internett. Endelig<br />
kommer utnyttelse i form<br />
av "live" konsert eller avspilling<br />
av musikk for ulike grupper av<br />
mennesker. Med den teknologi<br />
som er tilgjengelig i våre dager<br />
er også utnyttelse av deler av<br />
eksisterende musikkverk under<br />
skapelsen av et nytt, f. eks.<br />
"sampling", gjort enklere og stadig<br />
mer aktuelt.<br />
For den enkelte opphavsmann<br />
eller musiker/produsent vil det<br />
i mange tilfeller by på problemer<br />
å ivareta forvaltningen av<br />
de økonomiske rettighetene<br />
knyttet til de ulike former for<br />
utnyttelse av musikkverk. Spesielt<br />
gjelder dette for de rettighetshavere<br />
som stadig skaper<br />
musikkverk, som eksemplarfremstilles<br />
og gjøres tilgjengelig<br />
for allmennheten som nevnt<br />
ovenfor. For disse rettighetshaverne<br />
vil det praktisk talt være<br />
umulig å holde kontroll med de<br />
forskjellige former for utnyttelse<br />
av verket, og således ivareta de<br />
økonomiske rettigheter forbundet<br />
med dette. Dette er ikke en<br />
ny problemstilling, men den<br />
gjør seg enda sterkere gjeldende<br />
i våre dager fordi den tekno-<br />
8
logiske utviklingen, herunder<br />
fremveksten av Internett, har<br />
økt mulighetene for utnyttelse<br />
av musikkverk.<br />
Også for den enkelte bruker av<br />
musikkverk ville det by på<br />
uoverstigelige problemer å måtte<br />
forholde seg til hver enkelt<br />
rettighetshaver ved utnyttelse av<br />
musikkverker.<br />
Opphavsrettens økonomiske<br />
innhold, i motsetning til det<br />
ideelle, kan overdras. Dette gjør<br />
det blant annet mulig for en<br />
rettighetshaver å overføre forvaltning<br />
av de økonomiske rettighetene<br />
knyttet til et musikkverk<br />
til organisasjoner som kan<br />
ivareta disse på vegne av rettighetshaveren.<br />
Videre kan den<br />
enkelte bruker forholde seg til<br />
en organisasjon som representerer<br />
grupper av rettighetshavere<br />
til musikkverk, og ikke hver<br />
enkelt rettighetshaver.<br />
Det er flere forvaltningsorganisasjoner<br />
som opererer i Norge<br />
både på vegne av opphavsmenn<br />
til musikkverk og rettighetshavere<br />
til beslektede rettigheter.<br />
Virksomheten består stort sett i<br />
å inngå avtaler med ulike brukere<br />
eller grupper av brukere på<br />
vegne av grupper av rettighetshavere,<br />
og innkreving av vederlag<br />
på vegne av rettighetshaverne,<br />
i forbindelse med brukernes<br />
utnyttelse av musikkverk.<br />
Grovt sett kan man si at forvaltningsorganisasjonene<br />
skiller seg<br />
fra hverandre etter hvilken type<br />
rettighetshaver til musikkverk<br />
de representerer, hvilke rettigheter<br />
de forvalter, og om de opererer<br />
på bakgrunn av lovens bestemmelser<br />
om avtalelisens eller<br />
individuelle avtaler med den<br />
enkelte rettighetshaver.<br />
I det følgende skal vi se nærmere<br />
på TONO, GRAMO, NCB, og<br />
Norwaco. Disse representerer<br />
forvaltningsorganisasjonene for<br />
rettigheter knyttet til musikk i<br />
Norge. Det norske komponistfond<br />
og Fond for utøvende<br />
kunstnere kan neppe karakteriseres<br />
som forvaltningsorganisasjoner,<br />
men behandles kort i<br />
denne sammenheng. Rene interesseorganisasjoner<br />
faller utenfor<br />
område for denne artikkelen.<br />
2. FORVALTNINGSORGA-<br />
NISASJONER I NORGE<br />
2.1 TONO<br />
TONO (Norsk selskap for forvaltning<br />
av fremføringsrettigheter<br />
til musikkverk) representerer<br />
komponister, bearbeidere, arrangører,<br />
tekstforfattere og oversettere,<br />
eller arvinger av disse.<br />
Videre representerer TONO<br />
musikkforleggere og andre som<br />
har fått seg overdratt forlags-,<br />
fremførings- eller lydfestingsrettigheter.<br />
TONOs rettsgrunnlag er individuelle<br />
avtaler med de enkelte<br />
medlemmer av organisasjonen.<br />
Dette skjer i praksis ved at opphavsmenn<br />
til musikkverk melder<br />
seg inn i, og inngår en forvaltningskontrakt<br />
med TONO.<br />
TONO trenger ikke hjemmel i<br />
lov for sin virksomhet da avtalene<br />
ikke binder andre enn medlemmene.<br />
Dette står i kontrast<br />
til de organisasjonene som opererer<br />
på bakgrunn av lovens bestemmelser<br />
om avtalelisens. De<br />
avtaler som inngås av organisasjoner<br />
på bakgrunn av avtalelisensbestemmelser,<br />
binder også<br />
andre rettighetshavere enn de<br />
som er meldt inn i, eller har en<br />
avtale med organisasjonen, se<br />
mer om dette nedenfor.<br />
TONO forvalter i utgangspunktet<br />
medlemmenes fremføringsog<br />
lydfestingsrettigheter til musikk.<br />
Forvaltningsavtalene må<br />
kunne karakteriseres som relativt<br />
omfattende. Medlemmene<br />
overfører sin rett til å kreve<br />
vederlag til TONO, og kan da<br />
ikke gjøre avtaler om dette på<br />
egenhånd. Det er imidlertid<br />
adgang til å trekke ut forvalting<br />
av enkelte bruksområder.<br />
Forvaltningen av lydfestingsretten<br />
til norske musikkverk med<br />
eller uten tekst er overført til<br />
NCB, slik at TONO i praksis<br />
bare forvalter medlemmenes<br />
fremføringsrettigheter. TONO<br />
har også overført forvaltning av<br />
den form for fremføring som er<br />
representert ved videresending<br />
av kringkastingssending gjennom<br />
kabel, til Norwaco. Med<br />
fremføring menes så vel fremføring<br />
"live" som kringkasting i<br />
radio og fjernsyn, og avspilling<br />
av musikk for forsamlinger.<br />
Vederlagsinnkrevingen foregår<br />
enten ved at TONO inngår avtaler<br />
med individuelle parter<br />
som bruker musikk i sin virksomhet,<br />
eller ulike forbund som<br />
representerer TONOs kundegrupper.<br />
Eksempel på individuelle<br />
avtaleparter er kringkastingsselskaper<br />
som NRK eller<br />
P4 og forskjellige aktører innen<br />
hotell- og restaurantbransjen.<br />
Videre har TONO avtaler med<br />
forbund som nærradioforbundet,<br />
korpsforbundet og korforbundet.<br />
I tillegg utfører TONO<br />
kontroll hos aktuelle kundegrupper<br />
ved at det sendes ut et<br />
opplysningsskjema til butikker,<br />
frisører osv. for å kartlegge<br />
▲<br />
9
Opphavsrettslige<br />
forvaltningsorganisasjoner<br />
innen musikk<br />
Fagartikkel<br />
▲<br />
hvorvidt det spilles musikk i<br />
deres lokaler. TONO fakturerer<br />
hovedsakelig på grunnlag av<br />
rapport om musikkbruk fra de<br />
vederlagspliktige. For kommersielle<br />
kringkastingsselskaper<br />
utgjør reklameinntekter et<br />
vesentlig element i vederlagsberegningen.<br />
TONO har hatt en stilling, både<br />
overfor brukere av musikk og<br />
overfor sine medlemmer, som<br />
må kunne karakteriseres som<br />
monopollignende. Som følge av<br />
dette har TONO drevet sin virksomhet<br />
under dispensasjon fra<br />
Konkurransetilsynet. Dette endret<br />
seg i 1999 da TONO på<br />
oppfordring fra konkurransetilsynet<br />
blant annet endret forvaltingsavtalene<br />
fra å være eksklusive<br />
til å gi den enkelte opphavsmann<br />
mulighet for å trekke<br />
ut forvaltning av enkelte bruksområder.<br />
2.2 NCB<br />
NCB (Nordisk Copyright Bureau)<br />
er en fellesorganisasjon for de<br />
nordiske selskapene som forvalter<br />
fremførings- og lydfestingsrettigheter<br />
til musikk. TONO<br />
har som nevnt ovenfor overført<br />
forvaltningen av medlemmenes<br />
lydfestingsrettigheter til NCB.<br />
NCB gir tillatelse til å spille inn,<br />
fremstille og spre fysiske eksemplarer<br />
av innspillinger av musikkverk<br />
som er vernet etter åndsverkloven<br />
mot vederlag. Det er<br />
den som står for innspillingen<br />
som må betale for dette, i all<br />
hovedsak plateselskapene.<br />
Lydfestingsrettighetene er knyttet<br />
til en konkret gjenstand, man<br />
får krav på vederlag når man gir<br />
noen rett til å spille inn musikken<br />
på et medium, eventuelt<br />
rett til å selge enkelteksemplarer<br />
av dette. Dette i motsetning til<br />
fremføringsretten som ikke er<br />
knyttet til noe konkret, men som<br />
bare består i selve retten til å<br />
spille en sang live eller å avspille<br />
musikk på et offentlig arrangement<br />
eller gjennom kringkastingssending<br />
.<br />
TONO og NCB forvalter i fellesskap<br />
også musikk på Internett<br />
og gir tillatelse til bruk av<br />
musikk i digitale medier hvor<br />
lydfesting og fremføring ofte<br />
kan være integrert i samme<br />
handling.<br />
2.3 GRAMO<br />
Åndsverkloven § 45 b fastslår<br />
en rett til vederlag for musikere<br />
og produsenter av lydopptak,<br />
når lydopptak gjøres tilgjengelig<br />
for allmennheten ved kringkastingssending<br />
eller videresending<br />
av kringkastingssending.<br />
Det er ikke nødvendig å innhente<br />
rettighetshaverens samtykke<br />
til denne type bruk, og<br />
således representerer åndsverkloven<br />
§ 45 b en form for tvangslisens.<br />
Det fremgår videre av<br />
bestemmelsen at vederlagskravet,<br />
overfor de vederlagspliktige,<br />
må gjøres gjeldende gjennom<br />
en organisasjon som er<br />
godkjent av departementet.<br />
GRAMO er musikernes, artistenes<br />
og plateselskapenes vederlagsbyrå,<br />
godkjent av Kulturdepartementet<br />
som oppkrevingsog<br />
fordelingsorganisasjon etter<br />
§ 45 b når det gjelder kringkasting.<br />
Videresending av kringkastingsending<br />
faller inn under<br />
Norwacos virksomhet, se nedenfor.<br />
Virksomheten til GRAMO<br />
består i å fremforhandle og inngå<br />
avtaler med kringkastingsselskaper<br />
om vederlag for bruk<br />
som nevnt ovenfor. Videre består<br />
virksomheten i å kreve inn<br />
dette vederlaget, og fordele vederlaget<br />
mellom de vederlagsberettigede.<br />
Når det gjelder innkreving og<br />
fordeling av vederlaget er det<br />
gitt nærmere regler om dette i<br />
forskrift av 22.12.1989 nr. 1286,<br />
fastsatt av Kulturdepartementet.<br />
Den enkelte musiker/produsent<br />
får automatisk en rett til vederlag<br />
fra GRAMO dersom lydopptak<br />
av deres prestasjoner kringkastes,<br />
uavhengig av om man er<br />
meldt inn i organisasjonen.<br />
Imidlertid må det understrekes<br />
at det er opp til den enkelte selv<br />
å melde sitt krav til GRAMO, og<br />
at GRAMO krever inn vederlag<br />
fra brukere helt uavhengig av<br />
om den enkelte rettighetshaver<br />
faktisk melder sitt krav til<br />
GRAMO.<br />
De avtaler GRAMO inngår med<br />
hjemmel i loven binder alle<br />
musikere/produsenter hvis prestasjoner<br />
kringkastes. Det er<br />
derfor ikke mulig for den enkelte<br />
musiker/produsent å reservere<br />
seg mot for eksempel at ens<br />
innspilling blir brukt i en spesiell<br />
sammenheng i et radioprogram<br />
eller lignende.<br />
For annen offentlig fremføring<br />
av musikere/produsenters prestasjoner<br />
enn det som fremgår<br />
av § 45 b betales vederlag til<br />
fond for utøvende kunstnere.<br />
I mange tilfeller vil produsenten<br />
være plateselskapet, men lydopptaket<br />
kan også produseres<br />
av musikeren selv eller et produksjonsselskap.<br />
I sistnevnte tilfelle<br />
selges gjerne det ferdige<br />
produkt til plateselskapet, og<br />
rettighetene til vederlag fra<br />
GRAMO må reguleres i avtalen<br />
mellom musiker/produsent og<br />
plateselskap.<br />
2.4 NORWACO<br />
Norwaco (Organisasjon for rettighetshavere<br />
til audiovisuelle<br />
verk, tidligere Norway Copyright)<br />
er en sammenslutning av<br />
norske rettighetshaverorganisasjoner<br />
som representerer en<br />
rekke ulike rettighetshavere til<br />
verk som presenteres i lyd og<br />
billedmedier, herunder film,<br />
radio og fjernsyn. Norwaco<br />
representerer musikere, plateprodusenter<br />
og komponister,<br />
men også rettighetshavere til<br />
annet enn musikkrettigheter<br />
som skuespillere, filmselskaper,<br />
dansere, fotografer, forfattere,<br />
dramatikere, journalister m.v.<br />
Norwaco forvalter altså både<br />
opphavsrettigheter og beslektede<br />
rettigheter på ulike områder.<br />
Dette skiller organisasjonen fra<br />
TONO, NCB og Gramo som<br />
enten representerer opphavs-<br />
10
menn eller rettighetshavere til<br />
beslektede rettigheter på musikkens<br />
område. Årsaken til dette<br />
er at Norwaco opererer på et<br />
spesielt område hvor man har<br />
funnet det hensiktsmessig med<br />
en felles forvaltning av opphavsrettigheter<br />
og beslektede rettigheter.<br />
Det er kun musikkrettighetene<br />
som er gjenstand for<br />
behandling i denne artikkelen.<br />
Norwaco forhandler om, inngår<br />
avtaler og innkrever vederlag på<br />
følgende områder:<br />
1. Videresending av radio- og<br />
fjernsynskanaler i kabel-TV-nett.<br />
2. Opptak av radio- og TV-program<br />
til bruk for undervisningsformål<br />
og enkelte andre formål.<br />
3. Vederlag ved utnyttelse av<br />
norske spillefilmer på video, og<br />
ved kringkasting fra satellitt og<br />
annen visning for allmennheten<br />
som omfatter Norge.<br />
Norwaco er som nevnt godkjent<br />
av Kulturdepartementet for innkreving<br />
og fordeling av vederlag<br />
etter åndsverkloven § 45 b, når<br />
det gjelder musikere og produsenters<br />
rettigheter ved videresending<br />
av kringkastingsending<br />
som inneholder lydopptak av<br />
deres prestasjoner.<br />
Norwaco opererer også på bakgrunn<br />
av lovens bestemmelser<br />
om avtalelisens som godkjent<br />
forhandlingsorganisasjon etter<br />
åndsverkloven § 38 a. Etter avtalelisensbestemmelsene<br />
representerer<br />
Norwaco både opphavsmenn<br />
når deres musikkverk<br />
inngår i kringkastingssending<br />
som videresendes, jf. åndsverkloven<br />
§ 34, og musikere/produsenter<br />
når livefremføringer av<br />
deres prestasjoner inngår i videresending<br />
av kringkastingsending,<br />
åndsverkloven § 42 jf. § 34.<br />
Videre representerer Norwaco<br />
opphavsmenn og musiker/produsent<br />
ved opptak av radio- og<br />
TV-program til bruk for undervisningsformål<br />
i tråd med åndsverkloven<br />
§ 13.<br />
Ved utnyttelse av norske spillefilmer<br />
på video, ved kringkasting<br />
fra satellitt og annen visning<br />
for allmennheten som omfatter<br />
Norge, forvalter Norwaco<br />
rettighetene til musikere som<br />
ikke har overført sine rettigheter<br />
til filmprodusenten. Norwaco<br />
inngår avtale om bruk, som<br />
nevnt ovenfor, med filmprodusenten<br />
(eller den som sitter med<br />
disse rettighetene) på vegne av<br />
musikere, og krever inn vederlag<br />
for bruken. For opphavsmannens<br />
vedkommende ivaretas<br />
disse rettighetene av TONO<br />
og NCB.<br />
3 FOND<br />
Lov om avgift til Det norske<br />
komponistfond av 09.04.1965<br />
nr. 1 fastslår at Det norske komponistfond<br />
har krav på vederlag<br />
fra sammenslutning som driver<br />
med innkreving av vederlag til<br />
opphavsmenn for lydfesting<br />
eller offentlig fremføring av<br />
musikkverk. Følgelig må TONO<br />
og NCB betale deler (i dag 2 %)<br />
av det vederlag de krever inn<br />
for sine medlemmer til fondet.<br />
Det følger av lov om avgift på<br />
offentlig framføring av utøvende<br />
kunstneres prestasjoner m.v av<br />
14.12.1956 nr. 4 (fondsloven) § 3<br />
at det for annen offentlig fremføring<br />
enn kringkasting skal<br />
betales en avgift til et fond for<br />
utøvende kunstnere, dersom<br />
den offentlige fremføringen<br />
skjer i ervervsmessig øyemed.<br />
For kringkasting og videresending<br />
av kringkastingssending<br />
betales som nevnt vederlag til<br />
Gramo og Norwaco. Videre fremgår<br />
det av § 4 i loven at det skal<br />
betales en avgift ved visse typer<br />
overføringer av verket dersom<br />
dette innebærer en ny lydfesting.<br />
Det er verdt å merke seg at<br />
fondsloven avgiftsbelegger bruk<br />
av alle lydopptak, mens GRAMO<br />
kun krever inn vederlag for lydopptak<br />
som er vederlagspliktige<br />
etter åndsverkloven, dvs. opptak<br />
som er vernet etter reglene<br />
om vern av nærstående rettigheter<br />
i åndsverkloven og Romakonvensjonen<br />
av 26. oktober 1961.<br />
Lov om avgift til Det norske<br />
komponistfond og fondsloven<br />
etablerer ingen selvstendig<br />
vederlagsrett til fordel for komponister<br />
og musikere/produsenter.<br />
Disse rettighetshaverne er<br />
henvist til å søke det aktuelle<br />
fond om stipendier og støtte.<br />
4 INTERNASJONALT<br />
SAMARBEID<br />
Norge har gjennom internasjonale<br />
konvensjoner forpliktet seg<br />
til å beskytte også utenlandske<br />
rettighetshavere til musikkverk<br />
ved utnyttelse i Norge.<br />
"Pensjonisttreff"<br />
på Juristen!<br />
Første tirsdag i hver måned kl 13.00 er det pensjonisttreff<br />
på Juristen. Juristen er en kafè/bar som ligger i bygningen<br />
til Hotel Stefan, Rosenkrantzg.1, Oslo.<br />
Vel møtt!<br />
Romakonvensjonen etablerer et<br />
vern for musikere og produsenter<br />
fra utlandet, hvis prestasjoner<br />
utnyttes i Norge. Verdenskonvensjonen<br />
av 6. september<br />
1952 og Bernkonvensjonen av<br />
9. september 1886, hvorav sistnevnte<br />
er av størst betydning,<br />
gir vern til utenlandske opphavsmenn<br />
når deres åndsverk<br />
utnyttes i Norge.<br />
Det nevnte vern for utenlandske<br />
rettighetshavere som er etablert<br />
gjennom konvensjoner har kom-<br />
▲<br />
Fagartikkel<br />
11
Opphavsrettslige<br />
forvaltningsorganisasjoner<br />
innen musikk<br />
Fagartikkel<br />
▲<br />
met til utrykk gjennom nasjonal<br />
lovgivning i de ulike landene, i<br />
Norge først og fremst gjennom<br />
åndsverkloven. Ett av lovens<br />
prinsipper er at utenlandske<br />
verk skal ha likt vern som norske<br />
her i landet. De nevnte konvensjonene<br />
innebærer at også<br />
norske verk får beskyttelse i de<br />
land som har ratifisert disse.<br />
CISAC er en internasjonal paraplyorganisasjon<br />
opprettet av<br />
organisasjoner som forvalter<br />
opphavsrettigheter til musikkverk<br />
over hele verden. Dette<br />
internasjonale samarbeidet gjør<br />
at norske opphavsmenns rettigheter<br />
ivaretas også i utlandet, og<br />
omvendt at utenlandske opphavsmenn<br />
mottar kompensasjon<br />
for at deres verk utnyttes<br />
her i Norge. Dette betyr i praksis<br />
at TONO, som medlem i<br />
CISAC, forvalter et verdensrepertoar<br />
av beskyttet musikk ved<br />
fremføring i Norge, og forestår<br />
vederlagsinnkreving i Norge for<br />
sine utenlandske søsterorganisasjoner.<br />
Når det gjelder musikere og<br />
produsenter eksisterer også et<br />
bredt samarbeid mellom forvaltningsorganisasjonene<br />
over landegrensene.<br />
Dette har gitt seg<br />
utslag i en rekke bilaterale avtaler.<br />
Grovt sett foreligger to alternative<br />
hovedtyper av avtaler.<br />
Det ene alternativet innebærer<br />
at utøvere eller produsenter i<br />
enkelte land kan gjøre vederlagskrav<br />
gjeldende mot den<br />
norske organisasjonen direkte<br />
eller gjennom en organisasjon,<br />
og omvendt at norske utøvere<br />
og produsenter kan gjøre vederlagskrav<br />
gjeldende i utlandet.<br />
Det andre alternativet består i at<br />
organisasjonene utveksler informasjon,<br />
men at hver av organisasjonene<br />
beholder det vederlag<br />
som er krevet inn i landet.<br />
5 KORT OM UTVIKLINGEN<br />
FREMOVER<br />
I Ot.prp nr. 15 1999-2000 ble det<br />
fremsatt et nytt forslag til endring<br />
av åndsverkloven § 45 b<br />
og fondsloven. Endringene vil<br />
først og fremst innebære at<br />
åndsverkloven § 45 b utvides til<br />
også å omfatte annen form for<br />
offentlig fremføring enn kringkasting<br />
av verk som har beskyttelse<br />
etter loven. Med dette innføres<br />
altså en selvstendig vederlagsrett<br />
for musiker/produsent<br />
ved offentlig fremføring. Det<br />
gjenstår å se om virkeområdet<br />
til GRAMO, som i dag innkrever<br />
vederlag ved kringkasting,<br />
vil utvides slik at GRAMO i<br />
fremtiden vil innkreve vederlag<br />
for musikere/produsenter også<br />
ved annen offentlig fremføring.<br />
Lovendringen i åndsverkloven<br />
§ 45 b skjer parallelt med<br />
endring i fondsloven § 3 slik at<br />
avgiftsplikten etter fondsloven<br />
ikke vil omfatte offentlig framføring<br />
av lydopptak som er vederlagspliktig<br />
etter åndsverkloven<br />
§ 45b. Videre innebærer lovendringene<br />
at fondsloven § 4 om<br />
overføring av lydopptak til ny<br />
lydfesting oppheves, at ervervskravet<br />
i fondsloven § 3 utgår og<br />
at fondsloven § 1 endres slik at<br />
etterlatte ikke lenger er støtteberettigede<br />
etter fondsloven.<br />
Ovennevnte endringer er en<br />
følge av artikkel 8.2 i EF direktiv<br />
om utleie og utlånsrettigheter<br />
og visse nærstående rettigheter<br />
(92/100/EØF). Norge hadde frist<br />
til 1996 med å gjennomføre<br />
direktivet, og lovendringen er<br />
således blitt forsinket. Imidlertid<br />
antas norsk rett i all hovedsak å<br />
være i samsvar med direktivet,<br />
og man anser de økonomiske<br />
konsekvensene av forsinkelsen<br />
som små.<br />
Den teknologiske utviklingen<br />
byr på mange utfordringer for<br />
aktører i musikkbransjen, både<br />
når det gjelder de enkelte rettighetshaverne,<br />
forvaltningsorganisasjonene<br />
og de som på ulike<br />
måter bruker musikkverk i sin<br />
virksomhet. Grensene mellom<br />
de ulike formene for utnyttelse<br />
av musikkverk blir mindre<br />
tydelige enn tidligere, og det<br />
lovverk som foreligger bærer til<br />
en viss grad preg av å ikke ha<br />
holdt følge med den teknologiske<br />
utviklingen. Slik forholdene<br />
er i dag må rettstilstanden sies å<br />
være noe uklar når det gjelder<br />
enkelte former for utnyttelse av<br />
musikkverk.<br />
Det pågår et bredt internasjonalt<br />
samarbeid med sikte på å<br />
harmonisere reglene i de ulike<br />
land knyttet til utnyttelse av<br />
åndsverk, herunder musikkverk.<br />
I vår digitale tidsalder er<br />
det blitt et sentralt spørsmål<br />
hvor grensene mellom tele- data<br />
og mediesektorene brytes ned<br />
(konvergens). Fremveksten av<br />
Internett, uten tydelige landegrenser,<br />
har avstedkommet<br />
mange og nye muligheter for<br />
utnyttelse. Internasjonale traktater<br />
og direktiver legger føringer<br />
på hvordan de enkelte land skal<br />
løse opphavsrettslige problemstillinger<br />
som følger av denne<br />
utviklingen.<br />
Det foreligger flere traktater og<br />
en rekke EU-direktiver som<br />
berører ovennevnte spørsmål.<br />
En nærmere drøftelse av dette<br />
emnet faller utenfor området for<br />
denne artikkelen. Nevnes skal<br />
imidlertid WIPO performances<br />
and phonograms treaty og<br />
WIPO copyright treaty som er<br />
undertegnet av Norge, men<br />
foreløpig ikke trådt i kraft. Disse<br />
traktatene fremstår som eksempler<br />
på internasjonale overenskomster<br />
som antas å få en viss<br />
betydning for regulering av rettighetene<br />
til opphavsmenn og<br />
musikere/produsenter ved utnyttelse<br />
av musikkverk i fremtiden.<br />
Følgelig vil traktatene også<br />
ha betydning for de organisasjoner<br />
som ivaretar rettigheter på<br />
vegne av rettighetshaverne. Det<br />
gjenstår imidlertid å se hvordan<br />
traktatene blir inkorporert i<br />
norsk rett. ◆<br />
www.jus.no<br />
12
UNIVERSITETSFORLAGET<br />
BESTILLINGSKUPONG<br />
Universitetsforlagets nye kommentarutgaver<br />
Geir Helgeland<br />
OPPLÆRINGSLOVA<br />
Opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 1998, erstatter de tre tidligere lovene om; grunnskolen,<br />
videregående opplæring, og fagopplæring i arbeidslivet. Denne boka kommenterer og gir veiledning til<br />
hvordan hver enkelt bestemmelse i loven skal forstås. Videre beskriver forfatteren forskriftene til opplæringsloven.<br />
Andre lover og forskrifter som gjelder for skolen, som for eksempel forvaltningsloven og<br />
barneloven, er også omtalt. Eksempler på aktuelle problemstillinger som boka gir svar på er:<br />
– Er opplæringen gratis?<br />
– Må læreplanene følges fullt ut?<br />
– Når har man rett til skoleskyss?<br />
Boka er à jour med endringer i opplæringsloven<br />
og forskrifter frem til 1. januar <strong>2001</strong>.<br />
Dette omfatter også de nye rettighetene for<br />
voksne som ble vedtatt sommeren 2000 –<br />
kompetansereformen.<br />
• 1 utg. <strong>2001</strong> • 360 sider • Kr 348,00<br />
• ISBN 82-518-3530-5 • Kommer 20. februar<br />
JA!<br />
Vi bestiller .......... eks. av<br />
Helgeland: Opplæringslova à kr 348,–<br />
Bøkene sendes med regning vedlagt. Porto kommer i tillegg.<br />
Vi bestiller også følgende titler:<br />
1<br />
2<br />
3<br />
Firmanavn:<br />
Gateadresse:<br />
Postnr./sted:<br />
Sign:<br />
Andre aktuelle bøker:<br />
Anders Bøhn: DOMSTOLLOVEN<br />
ISBN 82-518-3109-1 • 1. utg. 2000 • Kr 898,–<br />
Marianne Hognestad og Knut R. Steenberg:<br />
ADOPSJONSLOVEN<br />
ISBN 82-518-3960-2 • 1. utg. 2000 • Kr 448,–<br />
Michael Wiik Johansen, Knut Kaspersen<br />
og Åste Marie Bergseng Skullerud:<br />
PERSONOPPLYSNINGSLOVEN<br />
ISBN 82-518-3702-2<br />
• Kommer i mars <strong>2001</strong> • Kr 368,–<br />
Faks: 74 15 06 01 / Tlf 74 15 06 00<br />
www.bokhandelen.no<br />
E-post: ordre@bokhandelen.no<br />
✃<br />
SVARSENDING<br />
Avtale nr. 609 000 / 111<br />
Serviceboks 2555<br />
7729 Steinkjer<br />
Kan sendes<br />
ufrankert i<br />
Norge.<br />
Bokhandelen<br />
betaler<br />
portoen.<br />
Åsmund Lindal Form & Foto AS
Siling og<br />
oppsigelse av<br />
dommere som ledd i<br />
reform av domstolsystemet i Bosnia<br />
Av byrettsdommer<br />
Svein Kristensen<br />
Artikkel<br />
INNLEDNING<br />
De siste par årene har det i<br />
begge de bosniske "entitetene",<br />
Føderationen Bosnia-Herzegovina<br />
og Republika Serbska,<br />
vært arbeidet med nye domstollover.<br />
I løpet av dette arbeidet<br />
ble det klart at the High<br />
Representative, det internasjonale<br />
samfunnets øverste myndighet<br />
i landet, mente det var<br />
nødvendig å la samtlige dommere<br />
gjennomgå en "silingsprosess"<br />
med sikte på å fjerne de<br />
som ikke var skikket for dommerarbeide.<br />
Bakgrunnen var at<br />
flere dommere var blitt ansatt<br />
på politisk og etnisk grunnlag,<br />
og at kvaliteten på dommerne<br />
flere steder var dårlig. Korrupsjon<br />
blant dommerne er også et<br />
problem i Bosnia.<br />
Ideen til en slik silingsprosess<br />
stammet først og fremst fra<br />
Tyskland. Da de to tyske statene<br />
ble slått sammen, ble det inngått<br />
en egen gjenforeningsavtale<br />
som bestemte at staten DDR<br />
opphørte å eksistere. De østtyske<br />
dommerne hadde således<br />
ikke lenger noen arbeidsgiver,<br />
og deres arbeidsforhold opphørte.<br />
De kunne imidlertid søke<br />
om å fortsette som dommere i<br />
det gjenforente Tyskland, men<br />
for å få tillatelse til dette, måtte<br />
de gjennom en forholdsvis streng<br />
siling, og i tillegg gå gjennom<br />
en omfattende etterutdanning.<br />
I Bosnia har man ikke et så klart<br />
juridisk grunnlag for å gjennomføre<br />
silingsprosessen. Det<br />
er imidlertid praksis for at the<br />
High Representative kan fjerne<br />
embetsmenn som motarbeider<br />
utviklingen av et demokratisk<br />
og multietnisk Bosnia, slik<br />
Daytonavtalen forutsetter. Det<br />
kan derfor antagelig hevdes at<br />
denne myndigheten også gir<br />
grunnlag for den silingsprosessen<br />
man skal gjennomføre i<br />
Bosnia. Det juridiske grunnlaget<br />
for å fjerne dommere man vurderer<br />
som ikke skikket, har<br />
imidlertid vært omstridt og har<br />
vært gjenstand for omfattende<br />
diskusjoner både i det internasjonale<br />
samfunnet i Bosnia og<br />
blant lokale jurister.<br />
THE JUDICIAL REVIEW<br />
TEAM OG DETS MANDAT<br />
I mars i år ble jeg ansatt av<br />
UNMIBH (FNs sendelag til<br />
Bosnia og Herzegovina) for å<br />
forberede og planlegge silingen<br />
av dommerne. Jeg var en av et<br />
team på fem, og fungerte etter<br />
noen tid som leder av teamet.<br />
Ytterligere en nordmann deltok,<br />
nemlig sorenskriver Jon Høyland.<br />
Teamet ble kalt the Judicial<br />
Review Team og sorterte<br />
under UNMIBH`s Judicial System<br />
Assessment Programme,<br />
som ledes av lagdommer Iver<br />
Huitfeldt.<br />
Da teamet begynte sitt arbeide,<br />
forelå det utkast til nye domstollover<br />
i begge entiteter. Disse<br />
lovforslagene la visse premisser<br />
for vårt arbeide. Det skulle opprettes<br />
kommisjoner med innstillende<br />
myndighet i ansettelsesog<br />
oppsigelsessaker, samt i disiplinærsaker.<br />
Kommisjonene<br />
skulle også innstille på hvilke<br />
dommere som skulle få fortsette<br />
i sine stillinger og hvilke som<br />
skulle fjernes under den ekstraordinære<br />
silingsprosessen.<br />
På grunn av den kompliserte<br />
strukturen i den muslimsk-kroatiske<br />
entiteten (Føderasjonen),<br />
ble det i denne delen av landet<br />
opprettet en føderal kommisjon<br />
og ti kantonale kommisjoner. I<br />
Republika Srpska er det bare en<br />
kommisjon, the High Judicial<br />
Council.<br />
SILINGSKRITERIENE<br />
Det overordnete kriterium for<br />
hvem som skal fortsette som<br />
dommer, er om man er skikket<br />
(suitable or unsuitable).<br />
14
Kriteriene ble ytterligere presisert<br />
i reglene, men kjernepunktet<br />
er om dommeren har opptrådt<br />
upartisk, uavhengig og<br />
etisk korrekt.<br />
DEN PROSESSUELLE<br />
FREMGANGSMÅTEN<br />
Opplysninger om dommerne<br />
skal innhentes ved at det settes<br />
inn oppfordringer til allmennheten<br />
i avisene om å kontakte<br />
kommisjonene, hvis de ønsker å<br />
klage på en dommer.<br />
JRT (The judicial review team)<br />
utarbeidet videre et vurderingsskjema<br />
som skulle fylles ut av<br />
presidenten ved hver enkelt<br />
domstol med basisopplysninger<br />
om dommernes kvalifikasjoner.<br />
I tillegg skal presidenten gi en<br />
personlig vurdering av dommeren.<br />
Dommerne skal også selv<br />
gi opplysninger om sine økonomiske<br />
forhold, sidegjøremål og<br />
andre tilknytninger de måtte ha.<br />
Etter mye diskusjon foreslo også<br />
JRT at kommisjonene skulle ha<br />
myndighet til å pålegge vitner å<br />
møte for kommisjonen, og til å<br />
ilegge bøter hvis vitnet likevel<br />
ikke møtte.<br />
På grunnlag av de opplysningene<br />
som er omtalt ovenfor, skal<br />
det foretas en første foreløpig<br />
vurdering av samtlige dommere<br />
for å kunne ta stilling til om det<br />
foreligger troverdige beviser på<br />
at vedkommende er uskikket<br />
som dommer. Hvis så er tilfelle,<br />
vil dommeren bli gjenstand for<br />
videre undersøkelser. De øvrige<br />
sakene skal legges til side, og<br />
bare arbeides videre med hvis<br />
det tilflyter kommisjonen nye<br />
opplysninger som gir grunn til<br />
undersøkelser. Hvis ytterligere<br />
undersøkelser skal foretas, skal<br />
en av kommisjonens medlemmer<br />
oppnevnes som etterforsker<br />
i saken (referee).<br />
Når etterforskeren har avsluttet<br />
sitt arbeide, skal kommisjonen<br />
ta stilling til hvorvidt saken er<br />
klar for endelig avgjørelse. Hvis<br />
flertallet kommer til at saken<br />
ikke er klar for endelig avgjørelse,<br />
skal den enten gjøres til<br />
Lagdommer Iver Huitfeldt, sorenskriver Jon Høyland, byrettsdommer Svein Kristensen. De norske medlemmene<br />
av JSAP på vei med helikopter til Banja Luka for å møte den serbiske justisministeren.<br />
gjenstand for ytterligere undersøkelser,<br />
eller legges til side.<br />
I saker som er klar for endelig<br />
avgjørelse, skal kommisjonen<br />
forkynne et brev for dommeren<br />
hvor beskyldningene mot ham<br />
er gjengitt. Brevet skal også<br />
opplyse om dommerens rett til<br />
å bestride beskyldningene og til<br />
å kreve en muntlig høring for<br />
kommisjonen.<br />
Kommisjonen har kompetanse<br />
til å fjerne dommeren fra stillingen<br />
eller i enkelte tilfelle pålegge<br />
ham å søke stillingen på<br />
ny på lik linje med andre søkere.<br />
Hvis kommisjonen konkluderer<br />
med uskikkethet, skal den sende<br />
www.jus.no<br />
en innstilling om dette til det<br />
organ som ifølge grunnloven kan<br />
fjerne dommere fra stillingen,<br />
hvis ikke legges saken til side.<br />
De som ikke fjernes i løpet at<br />
de 18 månedene silingen foregår,<br />
skal fortsette i sine stillinger<br />
inntil pensjonsalder.<br />
OPPSIGELSE AV DOMMERE<br />
SOM VIRKEMIDDEL VED<br />
REFORM AV DOMSTOL-<br />
SYSTEMET<br />
Den silingsprosessen som er<br />
beskrevet ovenfor, er kontroversiell<br />
og kan rimeligvis bare forsvares<br />
under helt spesielle<br />
omstendigheter. Bosnia har ikke<br />
bare vært gjennom en ødeleggende<br />
krig som har ført til sterke<br />
politiske og etniske motsetninger<br />
innad i landet. I tillegg<br />
kommer overgangen fra et sosialistisk<br />
til et mer vestlig demokratisk<br />
og markedsorientert<br />
politisk og økonomisk system.<br />
Disse forholdene gjør det uvanlig<br />
krevende for en dommer å<br />
holde seg til de anerkjente prinsipper<br />
om objektivitet, upartiskhet<br />
og uavhengighet. De styren-<br />
▲<br />
Artikkel<br />
15
Siling og oppsigelse av<br />
dommere som ledd i<br />
reform av domstolsystemet<br />
i Bosnia<br />
▲<br />
de politiske partiene har stor<br />
makt, og det er vanskelig å opptre<br />
uavhengig. I enkelte tilfelle<br />
utøves det politiske presset<br />
gjennom domstolens president<br />
(justitiarius), som hittil har hatt<br />
altfor stor makt over dommerne.<br />
Det er eksempler på at rettspresidenter<br />
bruker omfordeling<br />
av saker som et aktivt virkemiddel<br />
for at avgjørelsen skal gå i<br />
ønsket retning.<br />
Domstolene arbeider langsomt i<br />
Bosnia, og dette skyldes neppe<br />
bare mangelen på materielle<br />
ressurser. Kvaliteten på avgjørelsene<br />
er heller ikke bra i mange<br />
tilfelle. Det kan derfor være<br />
hensiktsmessig å bli kvitt de<br />
dommerne som opptrer mest<br />
partisk (på etnisk eller politisk<br />
grunnlag) og dessuten de som<br />
av andre grunner ikke fungerer.<br />
Hvis man skal gå over til en<br />
ordning hvor dommerne er ansatt<br />
på "livstid", synes det dessuten<br />
viktig først å ha en silingsprosess.<br />
Silingsprosessen kan dessuten<br />
være en sterk markering også<br />
overfor de som får fortsette, om<br />
at de grunnleggende rettsprinsippene<br />
for uavhengighet og<br />
upartiskhet skal holdes i hevd.<br />
En forutsetning for at den prosessen<br />
skal gi resultater, er<br />
imidlertid at de dommerne som<br />
ikke får fortsette, blir erstattet av<br />
bedre og mer velegnede jurister.<br />
Det har vært omtvistet om det<br />
finnes tilstrekkelig velegnede<br />
NJ-akutten<br />
kandidater å ansette. Dette vil<br />
igjen avhenge av blant annet<br />
lønn. Det er derfor også bestemt<br />
i de nye domstollovene at<br />
dommernes lønn skal settes<br />
opp.<br />
Etter mitt syn kan man i ihvertfall<br />
ha et begrunnet håp om at<br />
domstolsvesenet i Bosnia vil<br />
gjøre et kvalitativt sprang i riktig<br />
retning når silingsprosessen<br />
er ferdig gjennomført. ◆<br />
-gir deg svar på spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår<br />
Ring 22 03 50 27<br />
eller send e-post til: NJ-akutten@jus.no<br />
mandag til fredag 0830-1200<br />
16
»Kanskje kan vi svare«<br />
Betydelig større fleksibilitet -<br />
Ny særavtale om fleksibel arbeidstid i staten<br />
Staten og hovedsammenslutningene<br />
har inngått ny særavtale om<br />
fleksibel arbeidstid. Avtalen er<br />
inngått med hjemmel i Hovedtariffavtalens<br />
fellesbestemmelser<br />
§7, nr. 4 og arbeidsmiljølovens<br />
§41, femte ledd. Avtalen trådte i<br />
kraft 1. januar <strong>2001</strong>.<br />
Jeg gjør oppmerksom på at dette<br />
kun er en gjennomgang av<br />
hovedpunktene i avtalen.<br />
Utvidet adgang til å opparbeide<br />
fleksitid<br />
Den nye avtalen innebærer en utvidet<br />
adgang til å opparbeide fleksitid.<br />
Kjernetid (det tidsrom hvor alle må<br />
være til stede) er ikke endret, men<br />
ytre arbeidstid (det tidsrom hvor<br />
arbeidstidens begynnelse og slutt<br />
kan variere fra dag til dag) er utvidet<br />
med to timer. Kjernetiden er fra<br />
kl. 0900 til kl. 1430 hele året. Den<br />
ytre arbeidstiden er fra kl. 0700 til<br />
kl. 0900 og fra kl. 1430 til kl. 2000<br />
mandag til fredag hele året. Endringen<br />
består i at det er lagt til to<br />
timer på slutten av dagen. Dette<br />
betyr at man kan opparbeide fleksitid<br />
frem til kl. 2000. Etter den gamle<br />
avtalen kunne man ikke opparbeide<br />
fleksitid etter kl. 1800.<br />
Den ytre arbeidstiden er absolutt.<br />
Det vil si at det ikke er anledning til å<br />
opparbeide plusstimer utenom ytre<br />
arbeidstid. Det er heller ikke anledning<br />
til å jobbe mer enn 12 timer<br />
per dag eller 48 timer per uke. Med<br />
andre ord kan man opparbeide inntil<br />
11 timer plusstid per uke.<br />
Tak på antall pluss og minustimer<br />
Den nye avtalen, som den gamle,<br />
setter et tak på hvor mange pluss og<br />
minustimer hver enkelt kan sitte<br />
med ved avregningsperiodens slutt.<br />
Det tillates overført 45 plusstimer<br />
eller 10 minustimer til neste avregningsperiode.<br />
Plusstimer utover 45<br />
kan strykes av arbeidsgiver, minustimer<br />
utover 10 kan trekkes i lønn.<br />
Antall avspaseringsdager<br />
Fulltidsansatte kan avspasere inntil<br />
24 dager per år.<br />
Deltidstilsatte kan ta ut antall avspaseringsdager<br />
forholdsmessig etter<br />
avtalt stillingsprosent.<br />
Avspasering skal i hvert enkelt tilfelle<br />
avklares med arbeidsgiver i god tid<br />
før avspasering skal gjennomføres.<br />
Avregningsperioden<br />
Avregningsperioden kan ikke være<br />
under 3 måneder og ikke over 12<br />
måneder. I den gamle avtalen var<br />
avregningsperioden en måned.<br />
Fordelen med en lang avregningsperiode<br />
er at mulighetene for å jobbe<br />
lengre eller kortere ikke begrenses av<br />
månedsslutt. Den nye avtalen gir i<br />
betydelig større grad mulighet til å<br />
"samle opp" avspasering. Tidligere<br />
kunne hver enkelt kun sitte med 45<br />
timer ved månedsslutt. I dag kan<br />
man i prinsippet sitte med 145 timer<br />
så fremt man sørger for å avspasere<br />
100 av timene innen avregningsperiodens<br />
slutt som i beste fall er ett år.<br />
Foreldre med barn i skolepliktig alder<br />
kan for eksempel jobbe mer i vinterhalvåret<br />
for så å komme senere og<br />
gå tidligere når barna har sommerferie.<br />
Nyutdannede og nyansatte som<br />
ikke har opparbeidet seg rett til lønnet<br />
ferie kan også jobbe inn inntil 24<br />
avspaseringsdager per år.<br />
Avregningsperiodens lengde avgjøres<br />
av arbeidsgiver etter drøfting med de<br />
tillitsvalgte. Hvor lang avregningsperioden<br />
skal være skal avgjøres på hver<br />
enkelt arbeidsplass. Arbeidsgiver plikter<br />
å ta dette spørsmålet opp til drøftinger<br />
med de tillitsvalgte på stedet.<br />
Arbeidsgiver kan altså ikke ensidig<br />
beslutte hvor lang avregningsperioden<br />
skal være.<br />
Ikrafttredelse og varighet<br />
Særavtalen trer i kraft 1. januar <strong>2001</strong><br />
og gjelder fram til 31. desember<br />
<strong>2001</strong>.<br />
Gry Hellberg,<br />
forhandlingsleder<br />
Kanskje kan vi svare...<br />
17
Fra Grünerløkka til<br />
le Palais de<br />
Justice i Paris<br />
Eva Joly. - Navnet har stjerneglans på mediehimmelen. Det går knapt en dag at<br />
man i Frankrike ikke ser det i en avisoverskrift. Og bare navnet gir toppolitikere og<br />
finansmagnater kuldegysninger. Hun har ledet etterforskningen i saker mot flere av<br />
Frankrikes mektigste menn, og som Premier juge d'instruction har hun med sin lille<br />
stab i La galerie financière du Tribunal de Grande Instance de Paris gitt rystelser i<br />
hele det franske samfunnet.<br />
Intervju med Eva Joly<br />
av Gunnar Nerdrum<br />
Intervju<br />
Og damen er norsk, -<br />
Oslopike. Med etterhvert<br />
atskillige opptredener<br />
i norske faglige forsamlinger<br />
og omtale i massemedia<br />
også hos oss, er hun velkjent.<br />
Men la oss likevel ta et sammendrag:<br />
Hun ble født som Gro Eva<br />
Farseth i 1943 og kom til Frankrike<br />
i 1964 som jeune fille au pair.<br />
Hun giftet seg med husets sønn,<br />
dengang medisinerstudent. Det<br />
ble to barn og strevsomme år<br />
med diverse jobber, studier,<br />
familien og dårlig råd.<br />
Hun ble Eva Joly og jurist.<br />
Hun tok maîtrise, embetseksamen,<br />
i 1974 og i 1980 en DEA -<br />
en liten doktorgrad - i sciences<br />
politiques med en avhandling<br />
om norske mindretallsregjeringer!<br />
Hun har hatt forskjellige<br />
stillinger i sin karriere. Først<br />
var hun juridisk konsulent ved<br />
et psykiatrisk sykehus. I 1981<br />
meldte hun seg til opptaksprøve<br />
for supplering av dommere<br />
og procureurer (embetsmenn i<br />
påtalemyndigheten), slapp gjennom<br />
nåløyet og befant seg som<br />
underordnet procureur i Orléans<br />
og deretter i Evry sør for Paris<br />
fram til 1989. Etter et par år i<br />
det effektive CIRI, en parallell<br />
til vårt SND, kom hun til det<br />
ærverdige Palais de Justice i Paris<br />
i en stilling som juge d'instruction<br />
i avsnittet for økonomisk kriminalitet.<br />
Her varte det ikke lenge før<br />
damen satte seg i respekt, både<br />
innad i dommerkorpset og utad<br />
gjennom pågående etterforskning<br />
mot flere kjente menn i<br />
landet. Hennes navn kom i avisoverskriftene<br />
for senere å bli der.<br />
Vi venter litt på berømtheten<br />
i Cercle Norvégien de Paris,<br />
hvor vi har satt hverandre stevne.<br />
- Ja, unnskyld at jeg er litt sen.<br />
Men i tillegg til andre ting som<br />
oftest går på tverke, har også et<br />
barnebarn på 5 måneder fått<br />
bronkitt, og mormor må trå til.<br />
Kvinnens mange roller i livet,<br />
vet De.<br />
Fortell oss først litt om hva<br />
en juge d'instruction er for<br />
noe og hva De egentlig driver<br />
med.<br />
- En juge d'instruction er en dommer,<br />
som leder etterforskningen<br />
av alvorlige lovbrudd og som<br />
også selv tar aktivt del i denne.<br />
Men politiet?<br />
- Det er i Frankrike og enkelte<br />
andre europeiske land tradisjoner<br />
for at det er dommere<br />
som har disse oppgavene. Det<br />
å være gjenstand for etterforskning,<br />
er for den mistenkte en<br />
alvorlig sak, og man har ment<br />
at uavhengige dommere i denne<br />
stillingen var det sikreste.<br />
Politiet er underordnet Innenriksministeriet,<br />
og procureurene<br />
er underlagt Justisministeriet.<br />
For begge disse gruppene ville<br />
overordnete politisk motiverte<br />
beslutninger lett kunne innvirke<br />
på etterforskningen,<br />
eller kunne gi mistanke om det.<br />
Men det må sies: En juge<br />
d'instruction er likevel bundet<br />
av sitt mandat som gis ham av<br />
18
procureurene, som i sin tur kan<br />
gis ordre om at det og det forhold<br />
ikke skal etterforskes. Da<br />
kan en juge d'instruction ikke<br />
gjøre noe, selv om han står foran<br />
avdekkingen av åpenbare og<br />
alvorlige straffbare forhold.<br />
Prinsipielt sett kan justisministeren<br />
gjennom sin instruksjonsmyndighet<br />
overfor procureurene<br />
hindre etterforskning av lovbrudd<br />
som det politiske miljø<br />
anser uønsket å avdekke. Men<br />
det må tilføyes at det ikke er<br />
ofte dette skjer i praksis, og at<br />
de skiftende regjeringer fremhever<br />
alle sammen at de ikke<br />
blander seg inn i dommernes<br />
arbeid.<br />
Har De opplevet å bli stanset i<br />
en slik situasjon?<br />
- Ikke direkte. Derimot har jeg<br />
flere ganger oppnådd å få utvidet<br />
etterforskningsmandatet, når<br />
jeg under sakens gang kommer<br />
på sporet av nye forhold<br />
Kan De si litt om dommernes<br />
situasjon i Frankrike?<br />
- Det er rundt 6000 magistrater i<br />
landet, og det tilsvarer omtrent<br />
antallet dommere i Norge med<br />
hensyn tatt til forskjellen i<br />
folketallet, som er 15:1. Men i<br />
tallet inngår også som nevnt<br />
procureurer. De regnes karrieremessig<br />
som ett korps, har den<br />
samme fagutdannelse, og det er<br />
vanlig at en dommer i løpet av<br />
sin karriere veksler mellom embeter<br />
som dommer i egentlig<br />
forstand og procureur.<br />
Ser De noen betenkelighet i<br />
den tette forbindelse mellom<br />
dommerne og påtalemyndigheten?<br />
- Egentlig ikke. Vi er vant til å<br />
følge spillereglene for de forskjellige<br />
rollene. Det kan legges<br />
til at også procureurene skal la sin<br />
embetsførsel ledes av den<br />
riktige rettsanvendelse.<br />
I Frankrike er dommergjerningene<br />
en livslang karriere.<br />
Noe å si om det?<br />
- Etter juridisk embetseksamen<br />
er det opptaksprøver til dommerskolen,<br />
som ligger i Bordeaux<br />
og som varer i 33 måneder.<br />
Kandidatene arbeider deretter<br />
stort sett som dommere - eller<br />
procureurer - hele sitt yrkesliv.<br />
De får derfor en solid sikkerhet<br />
i yrket, men det kan nok være<br />
ønskelig med tilførsel av kandidater<br />
med også annen bakgrunn.<br />
Det er derfor en viss<br />
adgang til å komme inn i korpset<br />
senere gjennom "oppsamlingsheat"<br />
i mer moden alder.<br />
Det er noe som jeg blant annet<br />
kunne nyte godt av.<br />
Jeg ser ikke noe galt i en<br />
fast stamme av livslangt arbeidende<br />
dommere, forutsatt at kandidatene<br />
til opptak er de best<br />
mulige. I de senere år har dette<br />
vært tilfellet med meget stor<br />
søkning til opptaksprøven.<br />
Dommerne går også gjennom<br />
en klar karriereutvikling<br />
etter ansiennitet og prestasjoner,<br />
etter to akser, - oppover i instansene<br />
og retning Paris. Dette<br />
oppdriftsmønsteret er nok bedre<br />
merkbart enn tilsvarende<br />
Intervju<br />
19
Fra Grünerløkka til le<br />
Palais de Justice i Paris<br />
Intervju<br />
▲<br />
fenomener i den norske dommerstanden.<br />
En bakside er nok - dessverre<br />
- betydelige tendenser<br />
til "gubbevelde" med liten sans<br />
for nye opplegg. Jante-loven er<br />
godt utviklet også hos franske<br />
dommere.<br />
Kan jeg spørre om lønningene?<br />
- En nyeksaminert dommer vil<br />
få rundt 172.000 FRF brutto per<br />
år, mens førstepresidenten i<br />
Høyesterett (Cour de Cassation)<br />
har 600.000 FRF per år. Dette er<br />
altså en del lavere enn i Norge.<br />
Dessuten er dommernes pensjonsforhold<br />
langt<br />
dårligere i<br />
Frankrike enn<br />
hos dere, og<br />
det er jo noe<br />
man<br />
begynner<br />
å tenke<br />
på når<br />
den<br />
tiden<br />
nærmer<br />
seg.<br />
Og arbeidsforholdene?<br />
- Generelt dårlige. Det er altfor<br />
mye å gjøre og altfor små ressurser.<br />
Vi trenger mange flere<br />
dommere og bedre hjelpemidler.<br />
Sakstallet bare fortsetter å<br />
stige. I Cour de Cassation ligger<br />
det 40.000 ubehandlede saker!<br />
Dommerne behandler nå<br />
dobbelt så mange saker som<br />
for 30 år siden med stort sett<br />
det samme mannskap.<br />
Effektivitetsøkningen er formidabel.<br />
Men nå er grensen<br />
nådd. Yteevnen er på bristepunktet,<br />
og ved enkelte embeter<br />
er den overskredet. Man<br />
har simpelthen måttet slutte å<br />
pådømme sakene.<br />
Hva kan De så si om Deres<br />
eget spesifikke arbeidsområde,<br />
etterforskning av de økonomiske<br />
lovbrudd?<br />
- Ja, her kan jeg si mye!<br />
Først, det er lovbrudd<br />
oftest begått av "pene mennesker"<br />
som ellers er ansette i sine<br />
stillinger som politikere, tjenestemenn<br />
eller forretningsmenn.<br />
Denne type lovbrudd er "usynlige",<br />
og folk har egentlig ikke<br />
fått klart for seg dimensjonene<br />
i denne type kriminalitet. Ofte<br />
er det også organiserte grupperinger<br />
som samarbeider, og<br />
som bruker de mest sofistikerte<br />
metoder.<br />
Liberaliseringen av finansverdenen<br />
har gitt denne type<br />
kriminalitet et helt annet operasjonsområde<br />
enn før. Nå er<br />
grensene mellom landene i<br />
store områder av verden bygget<br />
ned for fri flyt av varer, tjenester,<br />
personer og - kapital.<br />
Datamaskinene flytter kjempebeløp<br />
over verdenshavene til<br />
og fra reelle og fiktive selskaper<br />
på brøkdels sekunder.<br />
Man regner i dag at det i verden<br />
er 41 såkalte "offshoreområder",<br />
hvor det aldri blir<br />
spørsmål om noen form for<br />
kontroll verken av regnskaper<br />
eller transaksjoner for øvrig, og<br />
hvor registrerte selskaper og<br />
konti kan skaffes på et blunk.<br />
Dette skal så dommerne -<br />
og andre etterforskere - løpe<br />
etter. Og vi er bundet av grensene.<br />
Vi har ingen kompetanse<br />
utenfor egen stats territorium.<br />
Det viser seg også i praksis at<br />
dommere og etterforskningsorganer<br />
i alle land har en slem<br />
tendens til å mistro og overprøve<br />
hverandre. Det er oftest lite<br />
hjelp å hente hos kolleger<br />
utenlands, og dette kommer<br />
forbryterne tilgode.<br />
Kampen mot hvitvasking<br />
av penger er tapt på forhånd, -<br />
om vi ikke gjør noe drastisk<br />
med våre rettssystemer.<br />
Dette har jeg forsøkt å<br />
vekke opp folks oppmerksomhet<br />
for gjennom min bok "Notre<br />
affaire à tous". ("En sak som angår<br />
oss alle") som kom ut tidligere i<br />
år.<br />
Boken fikk også stor oppmerksomhet<br />
med bl.a. omtale<br />
over to fulle sider i høyseriøse<br />
"Le Monde".<br />
- Ja, det var gledelig.<br />
Vi må få helt andre ressurser til<br />
etterforskning og pådømmelse.<br />
Kan De tenke Dem, i vårt økonomiavsnitt<br />
er vi tre dommere,<br />
en protokollfører og 1 1 /2 politietterforsker.<br />
Med dette mannskapet<br />
har vi ansvaret for flere<br />
av de største pågående etterforskningene<br />
i landet, og Paris<br />
er tross alt blant de store finansknutepunkter<br />
i verden. Selv<br />
med av og til hjelp av "La brigade<br />
financiere" i Parispolitiet på<br />
rundt 70 personer monner det<br />
ikke stort.<br />
Da er det jo langt bedre i<br />
Norge med Økokrim og de<br />
rundt 90 mennesker som utgjør<br />
staben her. Og i all sammenligning<br />
mellom våre to land:<br />
Husk alltid å gange med 15.<br />
I oppsiktsvekkende drapssaker<br />
kan det i Frankrike være<br />
opptil 50 etterforskere på saken.<br />
Dette gir en liten idé om prioriteringene.<br />
Likevel har jo De lagt grunnlaget<br />
for sensasjonelle domfellelser<br />
i Frankrike. Jeg tenker<br />
først og fremst på Bernard<br />
Tapie, finanskomét, eier av fotballklubben<br />
i Marseille, av slott<br />
og lystbåter i hundremillionersklassen,<br />
minister, TV-kjendis......<br />
- Selv vil jeg kanskje også nevne<br />
etterforskningen mot Roland<br />
Dumas, tidligere bl.a. utenriksminister<br />
og president i Konstitusjonsdomstolen.<br />
I saken mot<br />
ham er hovedforhandling nå<br />
berammet til januar <strong>2001</strong>.<br />
Jeg ser det som den eneste løsning<br />
å kunne gjennomføre enkelte<br />
slike spektakulære<br />
prosesser, til skrekk og advarsel<br />
for mulige likesinnede.<br />
De har altså tro på almenprevensjonen?<br />
- På dette området, absolutt!<br />
Og så må vi få et overnasjonalt<br />
organ for økokriminalitetsbekjempelse,<br />
slik som det i Europa<br />
er etablert så mange fine samarbeidsformer<br />
for andre felles<br />
oppgaver.<br />
20
Vel, hva med Interpol og<br />
Schengenavtalen?<br />
- Nei, det er ikke nok. Disse<br />
samarbeidsformene gjelder ikke<br />
for etterforskning i egentlig forstand.<br />
Det må til et Europa-FBI !<br />
Hvorfor bare Europa?<br />
Pengene kan lett gå lenger.<br />
- Europa er tross alt en god<br />
begynnelse. Men ellers er det<br />
riktig at med den frihet som det<br />
i dag er til å etablere selskaper,<br />
banker, konti uten noen form<br />
for "grensekontroll", er effektiv<br />
kontroll av hvitvasking en umulig<br />
oppgave.<br />
De skal ha uttalt offentlig at<br />
noen advokater spiller en<br />
nøkkelrolle i de lyssky transaksjoner.<br />
De har til og med<br />
vært saksøkt for dette av en<br />
advokatorganisasjon i Paris.<br />
- Denne påstanden om at noen<br />
advokater misbruker sine privilegier,<br />
er hentet fra FN-dokumenter.<br />
Det er også utvilsomt<br />
enkelte advokater som har funnet<br />
en nisje på dette området,<br />
hvor de kan operere i ly av sin<br />
secret professionel. Men de fleste<br />
advokater er selvsagt lovlydige<br />
og utfører et verdifullt arbeid.<br />
Har De noen formening om<br />
rikets tilstand i Norge på<br />
dette området? Vi er jo kjent<br />
som et lovlydig folk.<br />
- Vel, jeg er jo ikke helt på<br />
hjemmebane lenger når det<br />
gjelder norske forhold, men jeg<br />
tror nok at troskyldigheten ikke<br />
skal drives for langt. Det man<br />
kan se i pressen om mistanke<br />
om innsidehandel og bistand til<br />
hvitvasking, gir en indikasjon<br />
på at Norge nok også er med i<br />
den alminnelige utvikling.<br />
Ellers må det sies at de<br />
senere års utvikling av rettspraksis<br />
i Den europeiske menneskerettighetsdomstol,<br />
har ført<br />
til paradoksale situasjoner som<br />
kommer organisert kriminalitet<br />
tilgode.<br />
Å ?! - Menneskerettighetene<br />
og EMD er da ansett som noe<br />
av det beste vår sivilisasjon<br />
har frembrakt?<br />
- Ja, så lenge de nyttes til å for-<br />
▲<br />
Intervju<br />
21
Fra Grünerløkka til le<br />
Palais de Justice i Paris<br />
▲<br />
svare virkelige overgrep fra staten<br />
mot borgerne. Men det har<br />
gått for langt. F.eks. skal saksbehandling<br />
i såvel sivile saker<br />
som i straffesaker etter artikkel<br />
6 i EMRK fremmes "uten ugrunnet<br />
opphold".<br />
EMD i Strasbourg har dømt<br />
Italia i Gelli-saken, (dom av 31.<br />
januar 2000) for brudd på denne<br />
bestemmelsen. Mannen var<br />
likevel uomtvistelig en banditt.<br />
Etterforskning og domsbehandling<br />
i slike saker har ingen<br />
muligheter til å bli avgjort innenfor<br />
de forutsatte tidsrammer,<br />
dersom den siktede bruker<br />
de rettsmidler som loven gir<br />
ham rett til. Etterforskningen<br />
tar gjerne noen år. Nye spor,<br />
nye mistanker oppdages rundt<br />
hver sving.<br />
Så kommer en tidkrevende<br />
domsbehandling, ofte over uker<br />
eller måneder. Så kan dommen<br />
ankes, og det er ny runde. Og<br />
endelig kommer ytterligere<br />
begjæring om kontroll i "Cour de<br />
Cassation". Der er det ikke noe<br />
kjæremålsutvalg som siler sakene.<br />
Dette tar mange år. Og en<br />
etterfølgende klage til Strasbourg<br />
vil nødvendigvis måtte<br />
føre fram.<br />
Frankrike har også for sitt<br />
vedkommende vedtatt en lov i<br />
år hvoretter en person, som har<br />
fått medhold i Strasbourg, har<br />
rettskrav på ny rettergang hvor<br />
rettsoppfatningen fra EMD skal<br />
legges til grunn. Grunntanken<br />
er god. Men det er stridende<br />
mot enhver rettsbevissthet at<br />
forbrytere skal bli frifunnet for<br />
helt notorisk begåtte lovbrudd,<br />
fordi deres sak ikke gikk fort<br />
nok og heller ikke kunne gå<br />
fortere. Man lar altså formen<br />
fullstendig overskygge realiteten,<br />
og resultatet blir grotesk.<br />
Husk, vi snakker om ressurssterke<br />
lovbrytere, utstyrt<br />
med de beste hjelpemidler og<br />
gode advokater.<br />
Det har de sikkert merket alle<br />
de nordmenn som nå for tiden<br />
kjøper hus i Sør-Frankrike og<br />
må undertegne en acte de vente<br />
på 20 sider eller mer. Det er<br />
noe annet enn et norsk skjøte<br />
utfylt på fastsatt skjema.<br />
Jeg kunne tenke meg kanskje<br />
å føye til: En intellektuell ryddighet<br />
og evne til klartenkt<br />
deduksjon ut fra rettslige<br />
hovedprinsipper.<br />
Ja, De er nok inne på noe der.<br />
På den annen side, har De<br />
hatt nytte av å være norsk?<br />
- Ja, jeg tror faktisk det. Det er i<br />
Norge en likhetstradisjon som<br />
går langt tilbake i historien.<br />
"Den norske bonde var en<br />
adelsmann i miniatyr", sa man<br />
som kjent. Frankrike har på den<br />
annen side alltid vært et samfunn<br />
hvor eliten har spilt en<br />
større rolle, og hvor det hos folkets<br />
jevne lag har vært en tilsvarende<br />
respekt for stand og<br />
stilling. Min norske bakgrunn<br />
har nok hjulpet meg til å utvise<br />
en mer respektløs opptreden,<br />
noe som i mange tilfeller har<br />
vært nødvendig. ◆<br />
Propos recueillis par Gunnar<br />
Nerdrum<br />
JURISTENES INFORMASJONSSENTER<br />
www.jus.no<br />
Norges Juristforbund<br />
Den Norske Advokatforening<br />
Juristenes Utdanningssenter<br />
Ønsker du en karriére som forretningsadvokat, tilbyr vi bl.a:<br />
• faglige utfordringer i et internasjonalt miljø;<br />
• et utdanningsprogram organisert av heltidsansatt utdanningsleder;<br />
• god tilgang på prosedyre; og<br />
• gode vilkår<br />
Intervju<br />
Så en liten sammenligning<br />
mellom våre to land. Hva kan<br />
vi i Norge lære av fransk<br />
rettsliv?<br />
- Franskmennene er jo oftest<br />
grundige når de foretar seg noe.<br />
Ta kontakt (helst skriftlig, med vedlagt CV) med rekrutteringsansvarlig<br />
ved kontoret i Oslo eller Bergen.<br />
Postboks 1513 Vika<br />
Postboks 1233 Sentrum<br />
0117 Oslo 5001 Bergen<br />
22
Lederen<br />
Tariffbestemt rett til ferie.<br />
Rettigheter for medlemmer<br />
uten tariffavtale<br />
Av advokat Ragnhild Bø,<br />
Norges Juristforbund<br />
Juristforbundet i fremtiden<br />
Norges Juristforbund har alltid vært<br />
tuftet på en felles forståelse av medlemsforeningenes<br />
selvstendighet og<br />
særtrekk. Dette har nedfelt seg i vår<br />
organisasjonsstruktur der tradisjonelt<br />
fagforeningsarbeid har stått sentralt.<br />
Lønnsforhandlinger i offentlig sektor<br />
har i stor grad foregått i samarbeid<br />
mellom forbundets sekretariat og<br />
medlemsforeningene. I profesjonsfaglige-<br />
og politiske saker har foreningenes<br />
selvstendighet stått sentralt.<br />
I forbindelse med tariffrevisjonen<br />
i mai 2000 ble det<br />
både i offentlig og privat<br />
sektor inngått avtale om<br />
rett til utvidet ferie, med<br />
to dager i <strong>2001</strong> og ytterligere<br />
to dager i 2002. Sammen<br />
med "Grodagen" vil<br />
dette utgjøre en ukes ferie<br />
fra ferieåret 2002. Opptjeningen<br />
av rett til feriepenger<br />
skjer foregående år, slik<br />
at arbeidsgivers økonomiske<br />
avsetning må foretas i<br />
opptjeningsåret.<br />
Det blir etter dette et tosporet<br />
system mht. rett til ferie, slik at<br />
det for alle arbeidstakere ligger<br />
en rett til både feriefritid på 21<br />
dager og feriepenger med<br />
10,2% iht. ferieloven. I tillegg er<br />
det nå for den enkelte en rettighet<br />
hjemlet i tariffavtalen som<br />
gir rett til to dagers feriefritid<br />
for neste år, og krav på feriepenger<br />
med 0,9%. Som nevnt<br />
ovenfor, vil feriefritiden utvides<br />
med ytterligere to dager i år<br />
2002, med tilsvarende utvidelse<br />
av krav på feriepenger.<br />
I utgangspunktet er retten til<br />
utvidet ferie nedfelt i sentral<br />
tariffavtale, og derfor uten følger<br />
for de som ikke har egen<br />
tariffavtale. For de av våre medlemmer<br />
som ikke har egen<br />
tariffavtale hvor spørsmålet er<br />
regulert, alternativt en tariffavtale<br />
hvor arbeidsgiver ikke er<br />
medlem av en større arbeidsgiverforening<br />
og som ønsker en<br />
utvidet rett til ferie, vil vi derfor<br />
oppfordre til at det tas kontakt<br />
med arbeidsgiver for å se på<br />
hvilke muligheter en har til å bli<br />
enige om en tilsvarende utvidelse.<br />
En bør være forberedt på at<br />
en må forhandle med arbeidsgiver<br />
for å få dette til.<br />
Arbeidsgiver må på sin side<br />
være klar over at avsetningen til<br />
feriepenger i årets regnskaper<br />
bør avsettes med 0,9%.<br />
Som følge av det tosporede systemet,<br />
har det oppstått en problematikk<br />
knyttet til skatt av<br />
feriepenger, hvorav noe skal<br />
beregnes som skatt av feriepenger<br />
etter loven. Hvilke følger<br />
dette konkret vil få, er det foreløpig<br />
ikke tatt stilling til. ◆<br />
Som kjent ble det på representantskapsmøtet<br />
i 1999 nedsatt et utvalg<br />
som har avgitt sin sluttrapport "Nye<br />
løsninger for en ny virkelighet" – en<br />
vurdering av organisasjonsstruktur<br />
og ressursbruk i Norges Juristforbund.<br />
I desember gikk høringsfristen<br />
ut og medlemsforeningene har avgitt<br />
sine synspunkter til de reformer<br />
og kursendringer som forbundsstyret,<br />
i henhold til representantskapsvedtaket,<br />
har bedt om å få utredet.<br />
Medlemsforeningenes uttalelser avspeiler<br />
mangfoldet i Juristforbundet<br />
og de forskjellige medlemsforeningers<br />
ulikheter.<br />
Høringsuttalelsene tyder på at det er<br />
en felles forståelse for at forbundets<br />
virksomhet trenger fornyelse, og forbundsstyret<br />
vil nå frem mot årets<br />
representantskapsmøte arbeide med<br />
forslag til endringer i tråd med rapporten<br />
og høringsuttalelsene.<br />
Som nevnt innledningsvis vil fagforeningsarbeid<br />
stå sentralt. Lønnsstatistikken<br />
for 2000 viser en god lønnsutvikling<br />
for mange av våre grupper.<br />
Men forhandlingsarbeidet er i støpeskjeen.<br />
Det foregår en rask desentralisering<br />
av beslutninger i tilknytning<br />
til lønns- og arbeidsforhold, også i<br />
offentlig sektor. Det er derfor behov<br />
for snarest mulig å få på plass en ny<br />
modell for opplæring i tillitsvalgtarbeid<br />
og forhandlingsteknikk.<br />
I fremtiden anser jeg at Norges<br />
Juristforbund, på samme måte som<br />
de andre medlemmene i Akademikerne,<br />
i stadig større utstrekning bør<br />
utvikle sitt arbeid som profesjonsfaglig<br />
forening. Samtidig som forbundet<br />
trenger medlemsforeningenes selvstendighet<br />
og engasjement, er det<br />
en utfordring å sørge for at dette<br />
engasjementet gir den ønskede uttelling<br />
for medlemmene. I mange<br />
sammenhenger vil et tettere samarbeid<br />
mellom medlemsforeninger<br />
være formålstjenlig, andre ganger vil<br />
det være aktuelt å arbeide gjennom<br />
Akademikerne for å benytte det<br />
utvidede akademikerfellsskapet. Et<br />
hovedstyre i forbundet med sterkere<br />
tilknytning til styrene i de foreslåtte<br />
etatsgrupper vil forhåpentligvis kunne<br />
bli et viktig bindeledd og koordinator<br />
for de forskjellige synspunkter<br />
og interesser som skal fremmes, og<br />
som de respektive medlemsforeninger<br />
ønsker å ha fokus på.<br />
I tiden frem mot representantskapsmøtet<br />
i juni håper jeg derfor på en<br />
konstruktiv debatt om forbundets<br />
fremtidige organisasjon, med det<br />
siktemål å ivareta juristprofesjonen<br />
både gjennom arbeid for det enkelte<br />
medlem, gjenom arbeid i forbundet<br />
og ved optimal bistand til medlemsforeningen<br />
og deres arbeid.<br />
Brit Seim Jahre,<br />
leder i Norges Juristforbund<br />
23
Lønnsstatistikken<br />
2000<br />
Av Richard Engen<br />
re@jus.no<br />
NØKKELTALL<br />
Lønnsstatistikken for 2000 viser<br />
ny rekord målt i svarprosent. Til<br />
sammen ble det sendt ut 7543<br />
spørreskjemaer, og 5224 ble<br />
returnert i tilfredsstillende utfylt<br />
stand. Dette gir en svarprosent<br />
på 69. Til sammenligning har<br />
svarprosenten ikke vært over 55<br />
i de tre foregående årene.<br />
Fordelt på sektorene er responsen<br />
som følger: 64% for statlig<br />
sektor, 67% for kommunal sektor,<br />
og hele 83% for jurister<br />
ansatt i privat sektor.<br />
Tallene viser en gjennomsnittlig<br />
lønnsutvikling (aritmetisk gjennomsnitt)<br />
for samtlige på 8,12%.<br />
Fordelt på kjønn, er tallene<br />
8,35% økning for menn og 7,8%<br />
økning for kvinner. Totalt på<br />
sektornivå er økningen 6,61% i<br />
staten, 7,67% i kommunal sek<br />
tor, og 10,47% i privat sektor.<br />
Nytt av året er at årskullenes<br />
statistiske lønninger presenteres<br />
på bransjenivå. Dette håper vi<br />
vil gjøre statistikken mer relevant<br />
for flere av våre medlemmer.<br />
I tillegg presenterer vi for første<br />
gang en statistikk over jobbskifte<br />
blant jurister. Tabellen viser<br />
at det blant yngre jurister finner<br />
sted en ikke ubetydelig overgang<br />
fra offentlig til privat sektor.<br />
For jurister med mer enn 10<br />
års erfaring er mobiliteten totalt<br />
sett svært lav.<br />
LØNNSBEGREPET<br />
Statistikken angir fast månedslønn<br />
i hovedstilling per 1. september<br />
2000. I lønnsbegrepet<br />
medregnes ikke bonus, tantieme<br />
eller gratiale, inntekt i bistilling,<br />
overtidsgodtgjørelse, vakttillegg<br />
og heller ikke fri/delvis<br />
fri pensjonspremie og andre<br />
ikke skattepliktige fordeler.<br />
Median er den midterste lønnen<br />
når lønningene i vedkommende<br />
gruppe er ordnet etter<br />
størrelse. Aritmetisk middel er<br />
summen av lønninger i vedkommende<br />
gruppe delt på<br />
antall lønninger.<br />
FORBEDRET<br />
MEDLEMSSERVICE<br />
Våre medlemmer i offentlig<br />
sektor får sin lønn fastsatt med<br />
utgangspunkt i tariffavtaler. For<br />
medlemmer i privat sektor fastsettes<br />
lønn og andre ytelser<br />
individuelt. Sekretariatet satser<br />
spesielt på å bedre servicen<br />
ovenfor medlemmer i private<br />
virksomheter. Ta gjerne kontakt<br />
for å få råd om hva du bør<br />
kreve i lønnsinntekt, frynsegoder<br />
og pensjon.<br />
Lønnsstatistikk<br />
Det finnes utfyllende materiale om lønns-<br />
24
Statlig sektor<br />
Årslønn etter eksamensår<br />
Tabell 1a: Forvaltning<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
Tabell 1b: Domstoler<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
-00 9 257 500 256 822 0,43<br />
-99 145 255 500 258 049 1,95<br />
-98 186 265 500 268 063 6,71<br />
-97 184 270 000 276 793 8,10<br />
-96 189 274 000 279 152 5,77<br />
-95 169 283 100 289 932 6,54<br />
-94 116 293 000 295 011 7,53<br />
-93 102 288 100 299 893 7,16<br />
-92 94 297 000 303 067 4,98<br />
-91 96 308 700 321 426 4,69<br />
-90 69 311 000 322 735 5,92<br />
-89 46 325 316 339 463 8,51<br />
-88/-87 90 330 466 345 401 4,88<br />
-86/-84 88 341 500 355 198 5,46<br />
-83/-81 103 373 500 374 826 4,40<br />
-80/-78 93 350 000 368 172 6,10<br />
-77/-74 97 388 000 396 548 5,75<br />
-73/-69 71 382 000 401 325 5,64<br />
Før -68 38 375 000 410 061 3,51<br />
-00<br />
-99 6 261 900 260 100 0,53<br />
-98 21 278 600 287 474 -2,55<br />
-97 26 280 000 276 895 1,75<br />
-96 31 285 000 297 091 2,73<br />
-95 25 288 100 296 704 -4,11<br />
-94 13 288 100 289 672 0,54<br />
-93 9 283 000 273 100 -4,42<br />
-92 4 490 000 438 275 26,55<br />
-91 8 340 150 377 550 15,98<br />
-90 8 490 000 447 050 20,88<br />
-89 7 490 000 424 586 14,47<br />
-88/-87 18 490 000 486 986 13,36<br />
-86/-84 25 515 000 501 949 11,37<br />
-83/-81 34 490 000 494 679 13,04<br />
-80/-78 39 510 000 506 462 14,54<br />
-77/-74 69 510 000 516 434 8,64<br />
-73/-69 68 510 000 517 169 11,26<br />
Før -68 67 515 000 535 973 9,29<br />
Tabell 1c: Politi/Påtalemyndighet<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
Tabell 1d: Annet<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
-00 1 300 000 300 000 0,00<br />
-99 21 265 000 279 011 2,43<br />
-98 16 278 300 277 945 8,75<br />
-97 24 278 600 287 753 5,68<br />
-96 36 292 912 297 064 4,10<br />
-95 29 298 200 319 463 1,89<br />
-94 13 308 700 321 046 3,94<br />
-93 14 306 179 315 504 1,75<br />
-92 5 308 000 323 720 2,44<br />
-91 18 343 200 264 757 5,58<br />
-90 11 365 000 371 755 6,23<br />
-89 11 390 000 384 348 11,74<br />
-88/-87 27 370 000 275 281 7,04<br />
-86/-84 35 380 000 386 878 5,97<br />
-83/-81 19 396 000 411 840 6,02<br />
-80/-78 22 421 250 429 155 2,77<br />
-77/-74 16 435 316 415 593 3,26<br />
-73/-69 21 435 000 433 713 4,95<br />
Før -68 17 468 500 464 221 2,39<br />
-00<br />
-99 24 288 100 291 058 3,79<br />
-98 16 257 700 270 416 9,33<br />
-97 21 283 100 290 149 8,92<br />
-96 22 285 550 292 423 3,14<br />
-95 17 283 100 293 312 7,39<br />
-94 18 314 850 319 244 7,38<br />
-93 13 308 700 305 185 4,21<br />
-92 9 320 000 312 599 5,42<br />
-91 9 320 000 355 609 -3,23<br />
-90 4 384 000 366 500 3,25<br />
-89 8 331 500 370 575 -0,95<br />
-88/-87 9 356 000 379 536 1,72<br />
-86/-84 13 389 000 388 069 5,21<br />
-83/-81 13 396 000 431 158 3,26<br />
-80/-78 12 374 666 419 593 3,24<br />
-77/-74 21 363 000 406 735 6,4<br />
-73/-69 15 462 000 459 014 3,04<br />
Før -68 10 419 331 423 176 4,02<br />
statistikken på våre internettsider www.jus.no<br />
Lønnsstatistikk<br />
25
Kommunal sektor<br />
Årslønn etter eksamensår<br />
Tabell 2<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
Privat sektor<br />
Årslønn etter eksamensår<br />
Tabell 3a: Bank/Finans/Forsikring<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
-00 4 250 300 250 300 2,04<br />
-99 16 264 648 265 637 3,93<br />
-98 37 275 000 280 999 7,79<br />
-97 40 298 000 294 297 7,84<br />
-96 36 290 113 292 721 5,95<br />
-95 34 301 500 306 984 6,27<br />
-94 32 301 650 305 023 4,75<br />
-93 26 314 350 321 167 7,1<br />
-92 15 308 700 313 661 9,49<br />
-91 28 331 100 328 365 8,13<br />
-90 22 331 106 331 609 4,5<br />
-89 17 337 906 333 776 3,1<br />
-88/-87 18 337 450 335 905 4,72<br />
-86/-84 19 355 500 363 717 6,47<br />
-83/-81 31 353 000 361 740 6,97<br />
-80/-78 7 368 500 377 657 0,76<br />
-77/-74 39 368 500 380 985 3,49<br />
-73/-69 50 382 000 382 596 4,08<br />
Før -68 29 382 000 385 111 3,53<br />
-00<br />
-99 21 270 000 279 445 2,94<br />
-98 15 300 000 341 458 14,18<br />
-97 15 293 000 311 847 6,48<br />
-96 21 347 000 349 595 16,66<br />
-95 20 336 000 363 420 15,1<br />
-94 14 370 000 388 929 11,1<br />
-93 21 409 712 419 849 11<br />
-92 10 479 000 475 750 16,88<br />
-91 10 465 000 423 466 4,88<br />
-90 16 455 000 466 563 6,49<br />
-89 11 440 000 508 347 17,62<br />
-88/-87 10 531 925 554 932 3,66<br />
-86/-84 29 530 000 590 340 6,87<br />
-83/-81 26 602 500 657 000 10,61<br />
-80/-78 23 507 000 528 357 6,65<br />
-77/-74 23 532 250 527 858 8,54<br />
-73/-69 16 597 500 634 101 7,31<br />
Før -68 11 665 000 702 333 2,44<br />
Tabell 3b: Industri/Shipping<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
Tabell 3c: Organisasjon<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
-00<br />
-99 1 310 000 310 000 0,00<br />
-98 4 337 500 352 500 24,23<br />
-97 6 361 000 361 000 30,40<br />
-96 6 415 000 426 500 24,07<br />
-95 6 411 250 547 583 12,71<br />
-94 9 525 000 552 611 12,61<br />
-93 3 675 000 635 000 -13,61<br />
-92 7 555 000 542 714 15,86<br />
-91 5 461 000 491 751 7,62<br />
-90 4 690 000 673 750 12,29<br />
-89 4 515 500 520 000 6,12<br />
-88/-87 7 605 000 594 857 12,60<br />
-86/-84 8 720 000 828 375 6,59<br />
-83/-81 9 472 000 746 427 3,34<br />
-80/-78 13 700 000 725 719 8,15<br />
-77/-74 11 760 000 1 000 273 6,38<br />
-73/-69 11 665 000 844 882 6,68<br />
Før -68 6 700 000 769 167 10,17<br />
-00<br />
-99 5 265 000 279 060 8,31<br />
-98 1 298 000 298 000 0,00<br />
-97 9 308 700 323 856 9,61<br />
-96 14 345 000 385 358 20,08<br />
-95 13 350 000 369 569 9,62<br />
-94 6 355 000 368 333 4,99<br />
-93 8 415 000 398 788 11,47<br />
-92 11 393 000 395 382 6,12<br />
-91 11 420 000 417 636 11,48<br />
-90 7 500 000 567 857 14,95<br />
-89 11 440 000 451 182 10,14<br />
-88/-87 12 420 000 431 146 7,9<br />
-86/-84 7 475 000 512 143 2,4<br />
83/-81 8 500 000 508 375 2,16<br />
-80/-78 22 460 000 478 362 5,35<br />
-77/-74 19 503 000 492 098 4,02<br />
-73/-69 12 590 000 596 474 9,79<br />
Før -68 5 501 200 479 340 3,19<br />
Lønnsstatistikk<br />
Det finnes utfyllende materiale om lønns-<br />
26
Tabell 3d: Advokatfullmektiger<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
Tabell 3e: Ansatt advokat i advokatfirma<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
-00 17 330 000 315 588 0,00<br />
-99 143 340 000 326 115 5,35<br />
-98 125 350 000 345 365 14,49<br />
-97 75 365 000 382 565 18,77<br />
-96 43 330 000 353 207 14,94<br />
-95 54 387 500 384 588 11,4<br />
-94 29 390 000 382 862 8,81<br />
-93 30 429 000 419 115 4,27<br />
-92 17 437 500 427 164 13,17<br />
-91 11 375 000 382 727 7,43<br />
-90 11 475 000 502 682 13,38<br />
-89 8 350 000 357 500 2,69<br />
-88/-87 10 405 000 428 900 10,34<br />
-86/-84 6 426 000 393 667 4,65<br />
-83/-81 3 450 000 430 000 0,56<br />
-80/-78 1 231 600 231 600 0,00<br />
-77/-74 2 405 000 405 000 8,00<br />
-73/-69<br />
Før -68<br />
-00<br />
-99 1 400 000 400 000 0,00<br />
-98 10 365 000 347 100 16,91<br />
-97 22 400 000 390 182 17,53<br />
-96 36 412 500 420 910 18,22<br />
-95 41 500 000 512 317 23,57<br />
-94 29 480 000 493 828 20,60<br />
-93 27 500 000 502 037 25,69<br />
-92 20 505 000 549 045 25,69<br />
-91 16 450 000 453 438 7,08<br />
-90 17 700 000 652 647 9,42<br />
-89 13 510 000 566 923 11,72<br />
-88/-87 18 605 000 614 556 13,81<br />
-86/-84 12 572 500 645 417 4,63<br />
-83/-81 9 590 000 578 833 6,35<br />
-80/-78 1 550 000 550 000 0,00<br />
-77/-74 5 497 000 504 706 11,51<br />
-73/-69 1 670 000 670 000 11,67<br />
Før -68 1 600 000 600 000 0,00<br />
Skiftet jobb<br />
Tabell 3f: Annet<br />
Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />
-00<br />
-99 5 300 000 300 600 6,90<br />
-98 14 326 000 327 314 13,19<br />
-97 10 385 000 396 000 14,14<br />
-96 10 350 000 367 500 15,20<br />
-95 3 500 000 516 667 27,05<br />
-94 5 360 000 409 000 15,27<br />
-93 7 408 000 429 286 13,01<br />
-92 2 366 000 366 000 12,62<br />
-91 7 580 000 619 048 14,60<br />
-90 6 458 500 433 667 6,64<br />
-89 4 512 500 507 500 4,50<br />
-88/-87 11 620 000 648 182 6,21<br />
-86/-84 11 503 500 514 561 6,55<br />
-83/-81 15 525 000 549 033 5,97<br />
-80/-78 14 630 000 603 023 5,47<br />
-77/-74 13 490 000 618 832 4,34<br />
-73/-69 8 620 000 600 350 4,55<br />
Før -68 1 420 000 420 000 0,00<br />
Tabell 4<br />
Årskull Populasjon Ant.skiftet Internt Offentlig Privat til Privat til Offentlig<br />
jobb til privat offentlig privat til offentlig<br />
-00 28 0 0 0 0 0 0<br />
-99 389 93 23 16 7 7 40<br />
-98 445 186 72 26 16 16 56<br />
-97 432 166 67 22 10 13 54<br />
-96 445 187 80 23 8 18 58<br />
-95 412 171 70 21 13 25 42<br />
-94 285 106 52 19 3 8 24<br />
-93 260 81 38 14 3 4 22<br />
-92 194 59 27 9 2 6 15<br />
-91 219 65 28 5 3 5 24<br />
-90 175 42 25 2 1 5 9<br />
-89 140 42 23 1 3 4 11<br />
-88/-87 230 57 30 3 1 7 16<br />
-86/-84 253 49 27 5 2 5 10<br />
-83/-81 270 43 25 1 1 5 11<br />
-80/-78 271 38 18 2 3 4 11<br />
-77/-74 315 41 19 3 6 2 11<br />
-73/-69 273 41 22 2 4 1 12<br />
Før -68 185 13 11 0 1 0 1<br />
statistikken på våre internettsider www.jus.no<br />
Lønnsstatistikk<br />
27
Brukt eiendom solgt "som den er" –<br />
"kaken"<br />
Domstolene oversvømmes av saker tilknyttet mangler ved fast eiendom. De aller<br />
fleste av disse har utspring i kjøpekontrakter der eiendommen er solgt "som den er"<br />
i henhold til den nærmere regulering i lov om avhending av fast eiendom § 3-9.<br />
Mange kolleger har etter hvert satt seg godt inn i problemstillingen. Det oppstår<br />
imidlertid ofte et problem når de rettslige prinsipper skal forklares for lekfolket.<br />
Dette kan igjen medføre at juristenes råd ikke "når inn". Jeg har det siste året erfart<br />
at visse enkle illustrasjoner kan gi betydelig pedagogisk hjelp, og vil nedenfor skissere<br />
et par av disse. Fremstillingen er ikke ment å være uttømmende på noe vis.<br />
Av advokat<br />
Stig L. Bech<br />
Wikborg, Rein & Co<br />
Avhendingsloven<br />
1.INNLEDNING<br />
Avhendingslovens § 3-9 gir i<br />
utgangspunktet en opplisting<br />
over i hvilke tilfelle en eiendom<br />
som er solgt "som den er" kan<br />
ha mangler. Det har versert en<br />
lengre diskusjon tilknyttet hvorvidt<br />
opplistingen i bestemmelsen<br />
skal anses uttømmende –<br />
dette berøres ikke her.<br />
Det er særlig forholdet til kjøpers<br />
forventninger til den brukte eiendoms<br />
tilstand som i den senere<br />
tids praksis er viet mer inngående<br />
oppmerksomhet. Jeg synes<br />
det er grunn til å ønske denne<br />
fokusering hjertelig velkommen.<br />
Hovedmålsettingen med de<br />
illustrasjonene som er gjengitt<br />
nedenfor, er på en oversiktlig<br />
måte å forklare forskjellen mellom<br />
eiendommens forventbare<br />
stand (vanlig god vare) og avvik<br />
fra forventbar stand.<br />
2."KAKEN"<br />
Mangelssituasjonen ved salg av<br />
brukt eiendom "som den er" kan<br />
etter mitt syn best fremstilles i<br />
et kakediagram. Man tenker seg<br />
at "kaken" rommer alle feil og<br />
skader som kan eksistere - råte,<br />
sopp, lite vennligsinnede naboer,<br />
planer for tomten på andre<br />
siden av veien som sperrer for<br />
solen, bad med lekkasjer, elektriske<br />
anlegg oppført av svigermødre<br />
med manglende håndverksmessig<br />
kompetanse, osv.<br />
Kort og godt – "kaken" inneholder<br />
alle negative forhold ved en<br />
eiendom.<br />
Det er langt fra alle negative forhold<br />
som kan anses å være en<br />
mangel. De negative forholdene<br />
som utgjør mangler i rettslig<br />
forstand, er illustrert i diagrammets<br />
del A. De forholdene som<br />
derimot i henhold til avhendingslovens<br />
§ 3-9 utgjør mang-<br />
B. Mangler:<br />
1) Misligholdt oppl.plikt<br />
(§ 3-9, jf. § 3-7)<br />
2) Uriktige opplysninger<br />
(§ 3-9, jf. § 3-8)<br />
3) Vesentlige skjulte feil<br />
(§ 3-9 s.p.)<br />
C. Ikke mangel:<br />
Mindre vesentlige skjulte feil<br />
A. Aldri mangel:<br />
(§ 3-9 s.p.)<br />
1) Opplyste forhold (§ 3-10)<br />
2) Synlige forhold (§ 3-10)<br />
3) Forventbare forhold<br />
- Direkte forventbart<br />
- Indirekte forventbart, levetidsbetraktninger etc.<br />
Jeg skal nedenfor kort kommentere "kakens" enkelte deler.<br />
28
ler, er illustrert i diagrammets<br />
del B. Del C omfatter de mindre<br />
avvik fra forventbar stand, avvikene<br />
som ikke er så vesentlige<br />
at de betegnes som mangler.<br />
Diagrammets punkt C utgjør i<br />
en "som den er"-avtale kjøpers<br />
risiko. Dersom det ikke er avtalt<br />
"som den er"-vilkår, vil også<br />
disse forholdene (del C) være å<br />
anse som mangler. Diagrammets<br />
punkt C illustrerer slikt sett<br />
også (lett overfladisk) forskjellen<br />
mellom en "som den er"-kontrakt<br />
og en kontrakt uten en<br />
"som den er"-bestemmelse.<br />
3. FORVENTBAR STAND<br />
Diagrammets del A omfatter<br />
alle forhold en eiendomskjøper<br />
må forvente å finne ved den<br />
eiendom som omfattes av transaksjonen.<br />
For det første (A1) vil forhold<br />
som er opplyst for en kjøper,<br />
aldri kunne utgjøre en mangel.<br />
Opplyste forhold, for eksempel<br />
som beskrevet i et prospekt<br />
eller en takstrapport, vil være<br />
en del av de samlede forventninger<br />
kjøper må ha tilknyttet<br />
eiendommen. Dersom det er<br />
opplyst i for eksempel en takst<br />
at det er råte i flere vinduskarmer,<br />
så må kjøperen leve med<br />
råten i vinduskarmene.<br />
Videre vil heller ikke forhold<br />
som var synlige forut for inngåelse<br />
av kjøpsavtalen utgjøre en<br />
mangel (A2). Var det en knust<br />
rute ved inngangspartiet når<br />
kjøper var på besiktigelse, så<br />
må kjøper regne med at den vil<br />
være der ved overtakelse også,<br />
med mindre annet er særlig<br />
definert.<br />
Den mest interessante gruppen<br />
er imidlertid de generelle forventninger<br />
om eiendommen<br />
basert på eiendommens pris,<br />
geografiske beliggenhet, generelle<br />
stand og forhold ved eiendommen<br />
for øvrig (A3). Det<br />
man her må gjøre er å danne<br />
seg et samlet bilde av eiendommen<br />
slik den er fremstilt i den<br />
skriftlige dokumentasjonen som<br />
er fremlagt av selger, slik den<br />
fremstår ved besiktigelse og slik<br />
man må forvente at eiendommer<br />
av for eksempel denne<br />
alder normalt vil være.<br />
Det er særlig to forhold som<br />
skal fremheves i denne sammenhengen:<br />
For det første vil kjøper normalt<br />
måtte forvente at enkelte skadetyper<br />
som han har fått spesifikk<br />
informasjon om eller spesifikt<br />
kan observere, vil kunne inkludere<br />
følgeskader. Regelmessig<br />
vil en kjøper som har fått indikasjoner<br />
på mulige feil ved en<br />
eiendom, også måtte regne med<br />
at disse ikke fullt ut er kartlagt<br />
hva angår omfang. Dersom kjøper<br />
på visning har konstatert at<br />
det er et hull i taket, må han<br />
nødvendigvis også forvente at<br />
det kan ha kommet fukt inn i<br />
bygningen – med mulige råteskader<br />
som resultat.<br />
For det andre vil en kjøper også<br />
måtte iaktta generelle levetidsbetraktninger.<br />
Jeg har den senere<br />
tid konstatert at også takstmenn<br />
i forhold til utarbeidelse<br />
av nye takstrapporter vektlegger<br />
levetidsbetraktninger. Men selv<br />
uten særlige angivelser om forventet<br />
levetid, må en kjøper ved<br />
kjøp av brukt eiendom ta i<br />
betraktning at spesifikke bygningsdeler<br />
ikke varer evig.<br />
Takstmann/ingeniør Lars<br />
Mølsæter (Boligtaksering) har i<br />
flere sammenhenger henledet<br />
oppmerksomhet på forholdet.<br />
Våren 1999 innledet han en<br />
paneldebatt på Forbrukerrådets<br />
boligkonferanse om dette<br />
emnet. Tankene fra den gang er<br />
nå videreført og fremstår som<br />
en integrert del av de nye<br />
Boligsalgsrapporter som de<br />
største takstmannsforbundene<br />
har sluttet seg til. Mølsæters<br />
betraktninger er basert dels på<br />
NBI (Norsk Byggforsknings<br />
Institutts) blad om emnet, dels<br />
på erfaringstall fra andre kilder.<br />
Selv et bad med fliser på vegger<br />
og fliser i støp på gulv, kan ikke<br />
forventes å oppebære sin funksjonalitet<br />
i mer enn 10 – 20 år.<br />
Kjøper man derfor i 2000 en<br />
eiendom fra 1980, kan man<br />
ikke forvente at badenes gjenværende<br />
levetid er stor – snarere<br />
tvert imot, en kjøper må forutsette<br />
at noe i den nærmeste<br />
fremtid må gjøres. Det skal generelt<br />
litt til før 20 år gamle bad<br />
med lekkasjer anses å innebære<br />
vesentlige avvik fra forventbar<br />
stand (del B). Forholdet har betydning<br />
både for om et negativt<br />
aspekt ved en eiendom skal anses<br />
å utgjøre en mangel, og ved<br />
beregning av et standard hevningsfradrag<br />
i et eventuelt prisavslag<br />
(kommenteres ikke her).<br />
4. MANGLENE – DIAGRAM-<br />
METS DEL B<br />
Diagrammets del B inneholder<br />
de forholdene som rent faktisk<br />
utgjør mangler.<br />
Disse er opplistet i avhendingslovens<br />
§ 3-9, og omfatter foruten<br />
ikke oppfylt opplysningsplikt<br />
(B1/§ 3-7) og uriktig informasjon<br />
fra selgers side (B2/§ 3-<br />
8) også de skjulte feil. § 3-9,<br />
siste punktum omfatter de forhold<br />
som selger ikke visste om<br />
og som kjøper ikke hadde<br />
mulighet til verken å forvente<br />
eller observere (B3).<br />
Risikoen for skjulte feil (B3) er<br />
delt mellom selger og kjøper. Er<br />
de skjulte feil vesentlige, utgjør<br />
disse en del av selgers risiko<br />
(B3) – er de skjulte feil mindre<br />
vesentlige, er de kjøpers risiko<br />
(C). Det viktige i denne sammenhengen<br />
er å være oppmerksom<br />
på at man i begge tilfeller<br />
først må konstatere et<br />
avvik fra forventbar stand. Man<br />
må starte med å definere eiendommens<br />
stand slik den er<br />
solgt, med de negative trekk<br />
som må forventes og som<br />
omfattes av del A i diagrammet.<br />
På et eller annet tidspunkt går<br />
det imidlertid en grense for hva<br />
kjøper må forvente av negative<br />
forhold ved en eiendom, dette<br />
slik at eiendommen totalt sett<br />
må sies å avvike fra forventbar<br />
stand. Et slikt avvik fra forventbar<br />
stand utgjør imidlertid først<br />
en mangel når avviket kan<br />
anses å være vesentlig.<br />
▲<br />
Avhendingsloven<br />
29
Brukt eiendom “solgt<br />
som den er” – “kaken”<br />
▲<br />
Jeg skal i denne sammenhengen<br />
ikke gå grundig inn på hvor<br />
man skal trekke vesentlighetsgrensen<br />
– utgangspunktet må<br />
her være at det skal foretas en<br />
totalvurdering basert på det<br />
Kjøpers risiko<br />
("Kaken" – C)<br />
}<br />
Forventbar<br />
stand<br />
("Kaken" - A)<br />
Vesentlighetsgrense<br />
generelle bildet som er gitt av<br />
eiendommen.<br />
5. DIAGRAMMETS DEL C<br />
Som fremstilt under punkt 4<br />
ovenfor vil de mindre vesentlige<br />
Selgers risiko<br />
("Kaken" – B3)<br />
}<br />
Avvik fra<br />
forventbar<br />
stand<br />
skjulte feil i en "som den er"-<br />
transaksjon være kjøpers risiko.<br />
Dette er illustrert i begge figurene<br />
presentert ovenfor –<br />
("kakens" del C).<br />
6. EIERSKIFTEFORSIKRING<br />
Som de fleste er kjent med foreligger<br />
det i dag eierskifteforsikring<br />
som i varierende grad dekker<br />
selgers risiko. De beste forsikringene<br />
dekker hele selgers<br />
ansvar i henhold til del B i<br />
"kaken". Etter mitt syn bør også<br />
kjøpere være opptatt av at selger<br />
har en god eierskifteforsikring.<br />
Forsikringen innebærer<br />
reelt sett at kjøper oppnår å få<br />
en solvensgaranti på selgers<br />
reklamasjonsansvar. ◆<br />
Offentlige anskaffelser –<br />
nye regler 1. juli <strong>2001</strong><br />
Stortinget vedtok i november sist år at det skal innføres nye regler for offentlige<br />
anskaffelser. Disse har Stortinget pålagt skal tre i kraft så snart som mulig. Det vil<br />
bety 1. juli <strong>2001</strong>.<br />
Euro Info<br />
ETT FELLES REGELVERK<br />
Det innføres ett felles regelverk<br />
for offentlige anskaffelser av<br />
varer, tjenester og bygge- og<br />
anleggskontrakter. Det betyr at<br />
dagens tre EØS-forskrifter om<br />
offentlige anskaffelser samt statlige<br />
og kommunale innkjøpsinstrukser,<br />
vil bli erstattet av en<br />
felles forskrift. Regelverket vil få<br />
anvendelse også for kommunale<br />
og fylkeskommunale anskaffelser<br />
under terskelverdiene i EØSregelverket.<br />
Forskriften vil ha<br />
flere formål. For det første er det<br />
viktig at internasjonale forpliktelser<br />
overholdes ved offentlige<br />
anskaffelser. Det er også viktig å<br />
få et moderne og fleksibelt<br />
regelverk som kan være et verktøy<br />
for den enkelte oppdragsgiver<br />
til å gjøre best mulige anskaffelser.<br />
Oppdragsgiver gis<br />
mulighetene til å opptre som en<br />
profesjonell innkjøper og krevende<br />
kunde. Dette vil være et<br />
viktig bidrag til å gjøre norsk<br />
næringsliv mer konkurransedyktig.<br />
STRUKTUR<br />
Av hensyn til brukervennlighet<br />
og oversiktlighet er det forsøkt å<br />
legge opp til en naturlig kronologi<br />
i samsvar med en vanlig<br />
anskaffelsesprosedyre. Det er<br />
også lagt vekt på å ikke i unødvendig<br />
utstrekning ha ulike regler<br />
over og under terskelverdiene.<br />
Det er likevel betydelig enklere<br />
regler under terskelverdiene.<br />
ANVENDELSESOMRÅDE<br />
Det nye regelverket får anvendelse<br />
for statlige, kommunale og<br />
30
fylkeskommunale anskaffelser<br />
over og under EØS-terskelverdiene.<br />
Det vil imidlertid fortsatt<br />
være et separat regelverk for<br />
oppdragsgivere innenfor forsyningssektoren.<br />
Når det gjelder interkommunale<br />
selskaper og selskaper hvor det<br />
offentlige har påvirkningsmuligheter<br />
på de beslutninger som<br />
treffes i selskapet, såkalte "offentligrettslige<br />
organer", vil disse<br />
være omfattet av regelverket.<br />
REGELVERKETS INNHOLD<br />
Det er påkrevet å kommentere<br />
noen av de nye reglene i forskriften:<br />
Rammeavtaler – det er i<br />
utgangspunktet tillatt å bruke<br />
rammeavtaler både over og<br />
under EØS-terskelverdiene. I<br />
mangel av entydig regulering<br />
internasjonalt har departementet<br />
funnet det hensiktsmessig å<br />
avvente en nærmere regulering<br />
av rammeavtaler. EU-kommisjonen<br />
har foreslått en regel om<br />
rammeavtaler i forslag til nytt<br />
konsolidert direktiv om offentlige<br />
anskaffelser.<br />
Konkurranse med forhandling<br />
– i departementets forslag har<br />
det i størst mulig grad vært<br />
ønskelig å ha samsvarende<br />
regler over og under terskelverdiene.<br />
Under terskelverdiene<br />
foreslås det imidlertid at oppdragsgiver<br />
fritt skal kunne velge<br />
forhandlet prosedyre. Bruken av<br />
forhandlet prosedyre må imidlertid<br />
ses i sammenheng med<br />
innføring av kunngjøringsplikt<br />
også for anskaffelser under terskelverdiene.<br />
Det sikres på<br />
denne måten konkurranse og<br />
åpenhet rundt anskaffelsen.<br />
Direkte anskaffelser – slike<br />
anskaffelser innebærer at det<br />
ikke er nødvendig med noen<br />
konkurranse eller utarbeidelse<br />
av konkurransegrunnlag. Dette<br />
er derfor en anskaffelse som<br />
bare kan benyttes ved mindre<br />
anskaffelser og i spesielle tilfeller.<br />
Departementet foreslår at<br />
beløpsgrensen for direkte anskaffelser<br />
bør legges på<br />
kr. 200 000,-.<br />
Kunngjøringer under terskelverdiene<br />
– Det foreslås som<br />
hovedregel at alle anskaffelser<br />
skal kunngjøres. Det foreslås<br />
samtidig en ordning med elektronisk<br />
kunngjøring.<br />
SKATTEATTEST<br />
Forslaget inneholder et krav om<br />
at alle oppdragsgivere skal<br />
kreve skatteattest av sine leverandører<br />
ved anskaffelser av en<br />
verdi over kr. 200 000,-. Hvis<br />
skatteattest mangler, er det foreslått<br />
at tilbudene uten videre<br />
skal avvises. Kravet skal fremgå<br />
av anbudsdokumentene.<br />
Departementet foreslår at leverandører<br />
med skatterestanser<br />
skal avvises, og at det ikke skal<br />
åpnes for noen utøvelse av<br />
skjønn.<br />
HMS-ERKLÆRING (HELSE,<br />
MILJØ OG SIKKERHET)<br />
Det foreslås innført et krav om<br />
levering av HMS-erklæring som<br />
viser at bedriftene overholder<br />
fastsatte krav i norsk lovgivning<br />
til helse, miljø og sikkerhet.<br />
Denne egenerklæringen skal<br />
medundertegnes av en representant<br />
for de ansatte. Beløpsgrensen<br />
foreslås satt til<br />
kr. 200 000,-.<br />
LÆRLINGER<br />
Det er foreslått at den enkelte<br />
oppdragsgiver ut fra en konkret<br />
vurdering må avgjøre om bruk<br />
av lærlingeklausul i det enkelte<br />
tilfelle er formålstjenlig. Det er<br />
foreslått at kravet bare kan gjelde<br />
norske leverandører. At en<br />
leverandør mangler tilknytning<br />
til en lærlingeordning, kan imidlertid<br />
ikke benyttes til å utelukke<br />
noen fra konkurransen og<br />
kan heller ikke legges vekt på<br />
ved utvelgelsen av tilbud. Derimot<br />
kan det stilles krav om at<br />
tilbyderne som får tilslaget, blir<br />
knyttet til en slik ordning. Dette<br />
betyr at kravet skal være oppfylt<br />
under gjennomføringen av kontrakten.<br />
INFORMASJON TIL<br />
TILBYDERE FØR TILDELING<br />
AV KONTRAKT (KARENSTID)<br />
EF-domstolen har i den såkalte<br />
Alcatel-saken (dom av 28. oktober<br />
1999) tolket EU-reglene slik<br />
at det pålegger medlemsstatene<br />
å innføre prosedyrer i intern<br />
rett som gjør det praktisk mulig<br />
for øvrige parter i anbudskonkurransen<br />
å få en beslutning om<br />
tildeling av kontrakt kjent ugyldig.<br />
Det samme vil gjelde på<br />
EØS-rettens område. Dette betyr<br />
at de øvrige tilbyderne må<br />
varsles i rimelig tid om utfallet<br />
av konkurransen før kontraktsinngåelsen.<br />
Departementet foreslår<br />
at bindende kontrakt først<br />
skal anses inngått ved undertegning<br />
av det endelige kontraktsdokumentet.<br />
Det innføres også<br />
et krav om at alle leverandører<br />
skal varsles samtidig om hvem<br />
som vil få tildelt kontrakten<br />
sammen med en begrunnelse<br />
for valget, og det skal gå "rimelig<br />
tid" mellom denne informasjonen<br />
gis og kontrakten undertegnes.<br />
Meddelelsen skal videre<br />
inneholde opplysninger om når<br />
kontraktsundertegning vil finne<br />
sted. Når kontrakt er undertegnet<br />
mellom partene, vil muligheten<br />
til å gå til midlertidig forføyning<br />
eller å kreve beslutningen<br />
om tildelingen annullert,<br />
opphøre. Begrepet rimelig<br />
tid vil variere med kontraktens<br />
kompleksitet og størrelse. Oppdragsgiver<br />
vil imidlertid ha et<br />
ikke ubetydelig fritt skjønn i<br />
fastsettelsen av denne fristen.<br />
ELEKTRONISK HANDEL<br />
Innenfor rammen av den nåværende<br />
lovgivningen er det mulig<br />
under visse forutsetninger å tillate<br />
at tilbud avgis elektronisk.<br />
Departementet foreslår derfor<br />
en bestemmelse som åpner for<br />
at tilbud kan avgis elektronisk<br />
forutsatt at tilbudet inneholder<br />
alle nødvendige opplysninger,<br />
at tilbudets fortrolighet bevares<br />
og at tilbudet først åpnes etter<br />
utløp av mottakelsesfristen. Selv<br />
om det tillates at tilbud avgis<br />
elektronisk, vil ikke oppdragsgiver<br />
kunne utelukke leverandører<br />
som ikke har tilgjengelig<br />
teknologi. I slike tilfeller må<br />
oppdragsgiver tillate at tilbud<br />
også kan avgis ved tradisjonelle<br />
papirbaserte midler. ◆<br />
Av advokat<br />
Arnhild Dordi<br />
Gjønnes, NHO<br />
Euro Info<br />
31
Mangler ved fast eiendom<br />
– Bergsåkers<br />
uholdbare<br />
standpunkter<br />
I de siste to år har det vært enkelte artikler i <strong>Juristkontakt</strong> om rekkevidden av avhendingslovens<br />
§ 3-9 overfor § 3-2, 2. ledd. I tillegg foreligger det en betenkning av professor<br />
Thor Falkanger fra 25.01.99 om det samme. Fellestrekk for artiklene og betenkningen<br />
er at de imøtegår Trygve Bergsåkers kommentarer til avhendingsloven, og at<br />
Bergsåker holder fast ved de standpunkter han har inntatt.<br />
Av advokat<br />
Jan Tennoe<br />
Avhendingsloven<br />
Det går nærmest som en<br />
rød tråd gjennom alt<br />
Bergsåker skriver, at hans<br />
hovedmålsetting er å gi kjøpere<br />
størst mulig rett til å påberope<br />
seg feil/mangler som de måtte<br />
finne i den bolig de har kjøpt.<br />
At han på denne måten ivaretar<br />
hensynet til kjøperne som forbrukere,<br />
er klart. At de fleste<br />
selgere er forbrukere, som det<br />
også er grunn til å ta hensyn til,<br />
ser ikke ut til å affisere ham.<br />
Bergsåkers standpunkter går på<br />
tvers av så vel ordlyden i loven<br />
som dens forarbeider, og standpunktene<br />
går også på tvers av<br />
hva man kan utlede av tidligere<br />
rettspraksis. Hva som får<br />
Bergsåker til å gjennomføre<br />
dette korstog mot husselgere,<br />
vet ikke jeg. Når han mot<br />
enkelte av debattantene innvender<br />
at de er advokater som ofte<br />
prosederer på vegne av selgere<br />
og derved antyder at de inntar<br />
standpunkter som ikke er nøytrale,<br />
er det fristende å snu<br />
denne problemstilling og spørre<br />
hva det er som får Bergsåker til<br />
å forfatte den skjeveste teoretiske<br />
fremstilling jeg kan huske å<br />
ha kommet over noen gang.<br />
For egen del kan jeg for ordens<br />
skyld nevne at jeg som advokat<br />
prosederer omtrent like meget<br />
på begge sider, slik at jeg ikke<br />
er tjent med et spesielt standpunkt.<br />
I norsk jus er vi vant til at teoretikere<br />
har en forholdsvis nøytral<br />
holdning til de problemer<br />
de behandler i sine bøker. Der<br />
de er uenige i rettstilstanden,<br />
fremkommer de med sine synspunkter<br />
som de lege ferenda<br />
betraktninger (selv om det selvsagt<br />
vil være slik at teoretikerens<br />
mening også kan ha en<br />
viss betydning for hva han mener<br />
er gjeldende rett). Bergsåkers<br />
fremstilling bærer imidlertid<br />
etter min oppfatning preg av<br />
at han uten å ha rettskildemessig<br />
belegg for det, i stor utstrekning<br />
presenterer som gjeldende<br />
rett det han ønsker skal være<br />
gjeldende rett.<br />
Fordi hans fremstilling hittil er<br />
den eneste samlede kommentar<br />
til avhendingsloven, blir fremstillingen<br />
selvsagt flittig benyttet<br />
i det vell av saker som nå verserer.<br />
Domstolene synes på sedvanlig<br />
måte å legge vekt på teoriens<br />
anvisninger, her som ellers.<br />
Dette er uheldig for den<br />
rettstilstand som er i ferd med å<br />
utvikle seg. Bergsåker har nå<br />
kommet med tredje utgave av<br />
sine kommentarer til avhendingsloven.<br />
I denne utgaven<br />
har han så vidt jeg kan se, ikke<br />
tatt inn over seg noen av de vel<br />
funderte innvendingene som er<br />
fremkommet mot hans fremstil-<br />
32
ling. Tvert i mot tar han klarere<br />
enn noen gang standpunkter til<br />
kjøpernes fordel.<br />
Avhendingsloven tok i stor utstrekning<br />
sikte på å kodifisere<br />
gjeldende rett for salg av fast<br />
eiendom. Selve loven endret<br />
derfor ikke rettstilstanden så<br />
meget. Skal man imidlertid følge<br />
Bergsåkers anvisninger, blir<br />
endringene atskillig større. Om<br />
det kan hevdes at Bergsåkers<br />
standpunkter var gale da han<br />
inntok dem, kan de etter hvert<br />
bli riktige som følge av at domstolene<br />
legger hans standpunkter<br />
til grunn. Dette er uheldig<br />
blant annet fordi vårt rettsapparat<br />
er i ferd med å bli oversvømt<br />
av saker om eldre boligers<br />
badegulv som lekker og<br />
lignende.<br />
Den sentrale mangelsbestemmelse<br />
finner vi i avhendingslovens<br />
§ 3-9 og det vesentlighetskrav<br />
som der er angitt for å sette<br />
"as is" klausuler til side.<br />
Bergsåker argumenterer (på<br />
side 174-176 i 3. utgave av sin<br />
kommentarutgave til avhendingsloven)<br />
for at lovgivningen<br />
ikke bør akseptere alminnelige<br />
"as is" klausuler. Han er også<br />
kritisk til at loven oppstiller<br />
som vilkår at en mangel skal<br />
være vesentlig for at den skal<br />
kunne gjøres gjeldende av kjøperen<br />
mot selgeren. Allerede<br />
denne argumentasjon viser at<br />
Bergsåker har et syn som er i<br />
utakt med gjeldende norsk rett,<br />
både slik denne var før avhendingsloven<br />
ble vedtatt og etter.<br />
Det er likevel grunn til å forvente<br />
at Bergsåker i sin teoretiske<br />
fremstilling skal forholde seg<br />
noenlunde nøytral til emnet,<br />
når han forklarer hvordan de<br />
enkelte regler skal oppfattes.<br />
Dette skjer dessverre ikke.<br />
Bergsåker anfører at avhendingslovens<br />
vilkår om at mangelen<br />
må være vesentlig for å sette "as<br />
is" klausuler til side, er et tilbakeslag<br />
for kjøperne. Dette er<br />
ikke riktig.<br />
Når en brukt bolig selges, har<br />
utgangspunktet også før loven<br />
vært at boligen selges slik den<br />
er forevist ("as is"), slik at kjøperen<br />
overtar risikoen for både<br />
synbare og skjulte mangler. Det<br />
vanlige har vært og er at det<br />
inntas et "as is" forbehold i kjøpekontrakten,<br />
men utgangspunktet<br />
for mangelsvurderingen<br />
vil nok være det samme<br />
også om en slik klausul ikke<br />
inntas. Dette skyldes at man<br />
ved kjøp av en brukt gjenstand<br />
må være klar over at denne kan<br />
ha mangler som følge av slit og<br />
elde, og at mange av disse manglene<br />
ikke kan sees når man betrakter<br />
gjenstanden. Meningen<br />
er da at det er kjøperen som<br />
må ta seg av disse manglene<br />
etter hvert som de eventuelt blir<br />
oppdaget, fordi han etter livets<br />
alminnelige gang måtte regne<br />
med at slike mangler ville vise<br />
seg. Etter som tiden går, vil det<br />
heller ikke være lett å skille<br />
mellom mangler som forelå på<br />
salgstidspunktet og mangler<br />
som oppsto senere. Av disse<br />
grunner kan han ikke rette krav<br />
mot selgeren for slike mangler.<br />
Man kan si at kjøperen har<br />
akseptert risikoen for slike<br />
mangler, fordi en slik aksept lå i<br />
hele avtalesituasjonen.<br />
Dersom det imidlertid skulle<br />
vise seg at det dukker opp atskillig<br />
større mangler enn det<br />
kjøperen kunne regne med, og<br />
som forrykker balansen mellom<br />
ytelsene, kan det virke urimelig<br />
at kjøperen ikke kan rette krav<br />
mot selgeren som under de<br />
rådende omstendigheter ellers<br />
vil ha fått for meget for den<br />
solgte gjenstand. En slik sikkerhetsregel<br />
er det vi nå har fått<br />
lovfestet i avhendingslovens<br />
§ 3-9. Det er god grunn til å<br />
hilse en slik regel velkommen.<br />
Det kan neppe herske tvil om<br />
at vi hadde en slik regel også<br />
tidligere i de ulovfestede reglene.<br />
Nå, etter avhendingslovens<br />
vedtakelse, er det imidlertid<br />
blitt lettere og ikke vanskeligere<br />
for kjøpere å nå frem med en<br />
mangelsinnsigelse med den<br />
begrunnelse at mangelen er for<br />
vesentlig til at kjøperen bør ha<br />
risikoen for den. Kravet til hvor<br />
vesentlig mangelen må være, er<br />
blitt mindre etter avhendingslovens<br />
vedtakelse og ikke større.<br />
Antallet rettssaker som nå verserer,<br />
viser formodentlig dette.<br />
I artikkelen i <strong>Juristkontakt</strong><br />
nr. 5/99 har Bergsåker oppsummert<br />
rettstilstanden slik at det<br />
er grunn til å gi kjøperen medhold<br />
og rett til misligholdsbeføyelser<br />
dersom mangelen i<br />
verdi utgjør mer enn 3-4% av<br />
kjøpesummen. Advokat Roger<br />
Vodal og professor Lilleholt har<br />
i sine artikler i <strong>Juristkontakt</strong><br />
begrunnet hvorfor et slikt prosentsynspunkt<br />
ikke bør være<br />
veiledende. Det kan være både<br />
uheldig og villedende å gå ut<br />
med slike prosentsatser. Det<br />
sier seg vel selv at den som kjøper<br />
et hus som er hundre år<br />
gammelt, må være forberedt på<br />
meget større overraskelser enn<br />
den som kjøper et 3 år gammelt<br />
hus. En prosentsats bør derfor<br />
ikke angis uten at man samtidig<br />
avklarer i hvilket risikosjikt kjø-<br />
ap • ro • pos´[translatørbyrå]<br />
• Et av Norges største og ledende translatørbyråer<br />
• Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister<br />
• 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører<br />
• Rask levering<br />
• Rutiner for kvalitetssikring<br />
• Rammeavtaler med flere store bedrifter<br />
Apropos Translatørbyrå AS<br />
Karl Johans gate 16 B<br />
Postboks 266 Sentrum<br />
0103 Oslo<br />
Telefon (+47) 22 47 44 00<br />
Telefaks (+47) 22 47 44 01<br />
E-post: apropos@apropos-translator.no<br />
Internett: www.apropos-translator.no<br />
▲<br />
Avhendingsloven<br />
33
Mangler ved fast eiendom<br />
– Bergsåkers<br />
uholdbare standpunkter<br />
Avhendingsloven<br />
▲<br />
pet var. Uten å ha undersøkt<br />
forholdet nærmere, tillater jeg<br />
meg å anta at en reklamasjonsgrense<br />
ned mot 3 % kun kan<br />
anvendes for relativt sett nye<br />
boliger. Også dette burde klargjøres<br />
av Bergsåker. Ellers blir<br />
hans angivelse av en prosentsats<br />
misvisende.<br />
I tillegg til § 3-9 er også § 3-2, 2.<br />
ledd en svært viktig bestemmelse<br />
for når mangler kan gjøres<br />
gjeldende hvis man gir<br />
Bergsåker rett i hvordan han tolker<br />
bestemmelsen. Bestemmelsen<br />
gjelder forskriftsstridige<br />
forhold, og svært mange rene<br />
bygningstekniske mangler kan<br />
komme inn under forskriftene<br />
og derved være forskriftsstridige.<br />
Fordi bestemmelsen stiller<br />
andre vilkår enn § 3-9 for når<br />
mangler kan påberopes, blir det<br />
vesentlig å fastslå rekkevidden<br />
av § 3-2, 2. ledd.<br />
En del av det nye med avhendingsloven<br />
er at lovgiveren har<br />
utskilt de såkalte forskriftsmanglene<br />
og pålagt selgeren et strengere<br />
(objektivt) ansvar for disse i<br />
§ 3-2, 2. ledd, og det uavhengig<br />
av om forskriftsmangelen er stor<br />
eller liten. Vesentlighetskravet i<br />
§ 3-9 gjelder ikke for forskriftsmangler<br />
dersom de faller inn<br />
under reguleringen i § 3-2,<br />
2. ledd. I henhold til lovens<br />
egen klare ordlyd kommer dette<br />
strengere ansvar imidlertid bare<br />
til anvendelse i forbrukerkjøp<br />
og bare dersom forholdene viser<br />
at kjøperen bygget på selgerens<br />
"sakkunnskap og vurdering".<br />
Bergsåker slår likevel fast med<br />
bred penn at anvendelse at den<br />
strengere regel (i § 3-2) ikke er<br />
avhengig av disse to forhold.<br />
Nærmest etter eget forgodtbefinnende.<br />
For så vidt gjelder lovens avgrensning<br />
av den strenge regel<br />
til forbrukerkjøp, anfører Bergsåker<br />
(på side 250 i 3.utgave av<br />
sin kommentarutgave) at det<br />
"synes etter rettspraksis og juridisk<br />
teori nokså klart at hovedregelen<br />
må være den samme<br />
utenfor forbrukerkjøp". De teoretiske<br />
arbeider han henviser til,<br />
gir imidlertid ikke uttrykk for<br />
klare standpunkter. Bergsåker<br />
medgir derfor noe senere i<br />
fremstillingen at de bare "synes<br />
å mene", og selv denne forsiktige<br />
formulering kan jeg ikke se<br />
at det er dekning for, slik disse<br />
teoretikerne har uttalt seg i de<br />
arbeider han henviser til.<br />
Bergsåkers henvisning til de to<br />
høyesterettsavgjørelser i Rt 1994<br />
s.1089 og Rt 1980 s.1586 kan<br />
ikke tjene som noen begrunnelse<br />
for regelen. Dommene gjaldt<br />
helt andre forhold (om hvordan<br />
en yrkesselger må forholde seg<br />
til eller opplyse om regler han<br />
kjenner til og som gjelder lovligheten<br />
av de produkter han<br />
selger eller hvordan produktene<br />
kan/må brukes). Henvisningen<br />
til dommene gir etter min mening<br />
det feilaktige inntrykk for<br />
den som ikke undersøker saken<br />
nærmere, at avgjørelsene kan<br />
tas til inntekt for Bergsåkers<br />
standpunkt.<br />
Tilbake som begrunnelse for<br />
Bergsåkers standpunkt, står bare<br />
Bergsåkers eget eksempel (på<br />
side 250) som han trekker vidtgående<br />
og uholdbare slutninger<br />
av: Bergsåkers eksempel er at<br />
en selger selv er den nærmeste<br />
til å ha ansvaret for lovligheten<br />
av arbeider han selv har utført<br />
eller latt utføre for eiendommen<br />
mens han eide den. Det bør<br />
uten videre være klart at man<br />
ikke herfra slik Bergsåker gjør,<br />
kan slutte at selgeren må ha et<br />
ansvar for alle andre lovlighetsmangler<br />
også uavhengig av om<br />
selgeren kan kritiseres for at de<br />
har oppstått eller foreligger.<br />
Begrunnelsen i lovforarbeidene<br />
(odelstingsproposisjonen) som<br />
viser at unntaket er tilsiktet, er<br />
etter Bergsåkers mening "ikke<br />
helt treffende" (s.250), og dette<br />
gir altså grunn for en sikker<br />
slutning fra Bergsåkers side om<br />
at loven ikke gjelder. Haken ved<br />
det er imidlertid at Bergsåker en<br />
rekke steder mener at begrunnelsen<br />
for å begrense selgerens<br />
ansvar på kjøperens bekostning<br />
ikke er heldig, rimelig eller treffende.<br />
Det burde være unødvendig<br />
å påpeke at dette ikke<br />
gir grunn til å sette loven til side<br />
slik Bergsåker gjør. Det andre av<br />
de to unntak som Bergsåker<br />
ikke vil akseptere, er at kjøperen<br />
bare kan gjøre forskriftsmangel<br />
gjeldende etter § 3-2, 2.<br />
ledd dersom han bygget på selgerens<br />
sakkunnskap eller vurdering.<br />
Her er begrunnelsen at<br />
unntaket vil bli viktigere enn<br />
hovedregelen!! (s.241) Som om<br />
dette er noe nytt, ukjent eller<br />
uakseptabelt i jussen.<br />
Samtidig legger han også vekt<br />
på at regelen her ble endret<br />
under stortingsbehandlingen. I<br />
odelstingsproposisjonen var det<br />
foreslått at kjøpernes ubetingede<br />
krav mot selgerne for forskriftsmangler<br />
skulle være avhengig<br />
av to forhold: at kjøperen<br />
bygget på selgerens sakkunnskap,<br />
og at selgeren var en<br />
yrkesselger. Under stortingsbehandlingen<br />
utvidet man kjøperens<br />
ubetingede krav til også å<br />
gjelde overfor private selgere,<br />
men fastholdt vilkåret om at<br />
kjøperen måtte ha bygget på<br />
selgerens sakkunnskap. Dette<br />
vilkår kan man se bort fra etter<br />
Bergsåkers mening, først og<br />
fremst fordi man (Justisdepartementet<br />
og Stortinget) ikke "har<br />
reflektert tilstrekkelig over om<br />
bestemmelsen passer i denne<br />
form også i eiendomshandel"<br />
(s. 240).<br />
I sin begrunnelse sier Bergsåker<br />
også (på s. 241): "Forarbeidene<br />
nevner ikke med ett ord at anvendelse<br />
av hovedregelen hviler<br />
på en forutsetning om særlig<br />
sakkunnskap på selgersiden."<br />
Dette er direkte uriktig. Det er<br />
nok å henvise til odelstingsproposisjonen<br />
s.81, første spalte,<br />
3. og 4. avsnitt som er en kommentar<br />
til den konkrete lovbestemmelsen<br />
om selgerens sakkunnskap.<br />
Dessuten finner Bergsåker at<br />
den plassering av risikoen som<br />
han er talsmann for,"er den<br />
rimeligste også når begge parter<br />
er privatfolk". Det Bergsåker vel<br />
her gir uttrykk for, og som går<br />
igjen i store deler av hans frem-<br />
34
stilling, er at han alltid synes<br />
det er rimeligst å legge ansvaret<br />
på selgeren for mangler ved<br />
salgsgjenstanden. Men dèt er<br />
altså ikke lovens system.<br />
Fordi ansvaret etter § 3-2, 2.<br />
ledd er strengere enn ansvaret<br />
etter § 3-9, sier det seg vel selv<br />
at Bergsåker vil gi § 3-2, 2. ledd<br />
en så omfattende anvendelse<br />
som mulig. Han konkluderer<br />
derfor (side 224) med at<br />
bestemmelsen "ikke er begrenset<br />
til visse typer offentligrettslige<br />
krav", men "omfatter alt fra<br />
utpregede sikkerhetsregler til<br />
bygningsmessige" regler og krav<br />
osv. Det han ikke sier, er at forarbeidene<br />
(odelstingsproposisjonen<br />
s. 80, 2. palte) begrenser<br />
bestemmelsen til å gjelde "berre<br />
offentlegrettslege krav til eigedomen<br />
sin tilstand eller eigenskapar",<br />
og at andre ledd ikke<br />
gjelder "for anna enn offentlegrettslege<br />
krav til eigedomen."<br />
Så vidt jeg forstår, kan denne<br />
bemerkning i proposisjonen<br />
tjene som argument for at særregelen<br />
i § 3-2, 2. ledd ikke skal<br />
gjelde for rene eller typisk bygningstekniske<br />
mangler selv om<br />
manglene medfører at bygningsforskriftene<br />
er overtrådt. Etter<br />
min oppfatning er det jo liten<br />
grunn til å ha særregler for slike<br />
mangler (utover de som er angitt<br />
i § 3-9) selv om man ønsker<br />
særregler for mangler med et<br />
typisk offentligrettslig preg. Det<br />
vil jo kunne bero på rene tilfeldigheter<br />
om en byggeteknisk<br />
mangel også rammes av en forskrift.<br />
Ruhrgas-stipend<br />
Tysk-norsk stipendprogram for rettsvitenskap<br />
- med tyngdepunkt i europarett<br />
Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft og<br />
Ruhrgas AG har opprettet et tysk-norsk stipendprogram<br />
i rettsvitenskap. Programmet administreres<br />
under Norges forskningsråd. Målet med programmet<br />
er å utvide og utdype de gjensidige forbindelsene<br />
mellom Norge og Tyskland innenfor<br />
rettsvitenskap, spesielt med vekt på europarett/europeisk<br />
integrasjonsrett. Det bevilges stipend til bl.a.:<br />
viderekomne studenter, nyutdannede kandidater,<br />
doktorgradsstudenter, forskere og praktiserende<br />
jurister. Søknadsfrist: 1. mars <strong>2001</strong>.<br />
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til<br />
Ruhrgas-programmet v/Kristin Eikeland Johansen,<br />
tlf. 22857677, fax. 22857832,<br />
E-mail: k.e.johansen @arena.uio.no.<br />
Postboks 1143 Blindern, 0317 Oslo.<br />
Se også Forskningsrådets internettside,<br />
www.forskningsradet.no<br />
En viktig del av Bergsåkers begrunnelse<br />
for å la et størst mulig<br />
mangelsansvar etter § 3-2, 2.<br />
ledd hvile på selgeren, er at selgeren<br />
har bedre forutsetninger<br />
enn kjøperen for å kjenne til<br />
disse manglene. Dette er ikke<br />
et særhensyn som bare gjelder<br />
for forskriftsmangler og rekkevidden<br />
av § 3-2, 2. ledd. Hensynet<br />
ligger jo også bak utformingen<br />
av § 3-9 og den rekkevidde<br />
man har gitt denne bestemmelsen.<br />
Hensynet er derfor<br />
neppe egnet som grunnlag<br />
for grensedragningen mellom<br />
de to bestemmelsene. En mulig<br />
innstramming fordi selgeren har<br />
best forutsetninger for å ha<br />
kunnskaper om salgsgjenstanden,<br />
bør derfor først og fremst<br />
skje ved utformingen av reglene<br />
i §§ 3-7, 3-8 og 3-10 som<br />
regulerer selgerens opplysningsplikt<br />
i forhold til kjøperens<br />
undersøkelsesplikt. En imøtekommelse<br />
av Bergsåkers ønsker<br />
kan derfor skje ved å gi selgeren<br />
en aktiv undersøkelsesplikt for<br />
å sikre at de opplysningene han<br />
på sedvanlig måte skal gi om<br />
salgsgjenstanden, er riktige. Da<br />
kan man også unngå at selgeren<br />
for en mer eller mindre tilfeldig<br />
del av manglene ved eiendommen,<br />
får et objektivt ansvar<br />
etter § 3-2, 2. ledd.<br />
Mine bemerkninger til Bergsåkers<br />
fremstilling av mangelsreglene<br />
for fast eiendom er som<br />
man vil se av det ovenstående,<br />
helt fragmentariske. De er ikke<br />
ment å være av dyptpløyende<br />
faglig art. Jeg har på et par av de<br />
mest sentrale punkter i mangelslæren<br />
(slik Bergsåker fremstiller<br />
denne) søkt å påvise at hans<br />
standpunkter ikke har vanlig<br />
forankring i våre rettskilder. Jeg<br />
synes det er viktig å få frem at<br />
Bergsåkers fremstilling er skjev,<br />
og at skjevhetene så vidt jeg har<br />
kunnet se, konsekvent går i<br />
samme retning. Dette er, som<br />
jeg har nevnt innledningsvis,<br />
spesielt uheldig fordi vi nå etter<br />
avhendingslovens ikrafttredelse,<br />
har et rettsfelt som er under stor<br />
utvikling, fordi rettspraksis nå<br />
skal fastslå de enkelte lovreglers<br />
nærmere rekkevidde. Da er det<br />
særlig viktig at teorien kan gi<br />
god veiledning for domstolene.<br />
Slik forholdene ligger an, er det<br />
etter min oppfatning grunn til å<br />
være atskillig mer restriktiv enn<br />
det som er vanlig, før man legger<br />
standpunktene i denne<br />
fremstillingen til grunn for sitt<br />
syn og sine avgjørelser. ◆<br />
Avhendingsloven<br />
35
Habilitet i saker om fri rettshjelp<br />
der staten ved Justisdepartementet<br />
er saksøkt<br />
A, som ønsket å gå til sak mot Justisdepartementet, søkte om fri rettshjelp. Justisdepartementet<br />
avslo søknaden. A henvendte seg til ombudsmannen i saken, og stilte bl.a. spørsmål<br />
om Justisdepartementet burde avgjøre søknader om fri rettshjelp i saker der søksmålet er rettet<br />
mot Justisdepartementet.<br />
Jeg kom til at gode grunner talte for at det burde legges til grunn at statsråden i Justisdepartementet<br />
var inhabil til å treffe avgjørelser i saker om fri rettshjelp der departementet var<br />
saksøkt. Jeg viste særlig til reelle hensyn, det motsetningsforholdet en rettssak ville innebære<br />
og at utviklingen av vurderingen av inhabilitet også syntes å ha endret seg i rettspraksis.<br />
Sivilombudsmannen<br />
Foto: Terje Elvsaas<br />
Iet brev til Justisdepartementet<br />
tok jeg opp spørsmålet om det<br />
kunne anses å være i samsvar<br />
med forvaltningsloven § 6 annet<br />
ledd, jf. tredje ledd, at tjenestemenn<br />
i Justisdepartementet behandlet<br />
søknader om fri rettshjelp<br />
i saker der staten v/Justisdepartementet<br />
var part. Bakgrunnen<br />
var en henvendelse fra A<br />
der det ble stilt spørsmål om<br />
departementets praksis. A hadde<br />
fått avslag på sin søknad om fri<br />
rettshjelp i forbindelse med et<br />
søksmål som var rettet mot staten<br />
v/Justisdepartementet.<br />
I brevet herfra ble det vist til at<br />
problemet omkring habilitet i<br />
disse sakene oppstår fordi det<br />
er statsråden som øverste sjef<br />
for Justisdepartementet som representerer<br />
staten som part, samtidig<br />
som det er den samme statsråden<br />
som er sjefen for det departementet<br />
som avgjør søknaden<br />
om fri sakførsel. Departementet<br />
ble bl.a. bedt om å vurdere<br />
spørsmålet om inhabilitet i<br />
lys av Høyesteretts kjennelse i<br />
Rt. 1997 s. 1987 om en konstituert<br />
lagdommers habilitet i en<br />
militærnektersak.<br />
I den påfølgende korrespondansen<br />
fastholdt Justisdepartementet<br />
at departementet ikke kunne<br />
anses inhabil i slike saker bare<br />
fordi staten v/Justisdepartementet<br />
var saksøkt. Departementet<br />
begrunnet bl.a. sitt syn med at<br />
departementet som sådant ikke<br />
kunne være inhabilt etter forvaltningsloven<br />
§ 6, jf. § 10, siden<br />
det bare er personer, og ikke<br />
organer som kan være inhabile.<br />
Det forhold at staten v/Justisdepartementet<br />
var saksøkt, var<br />
etter Justisdepartementets syn<br />
heller ikke et slikt særegent forhold<br />
som var egnet til å svekke<br />
tilliten til Justisministeren eller<br />
tjenestemennenes upartiskhet i<br />
saker som rammes av forvaltningsloven<br />
§ 6. I forhold til kjennelsen<br />
i Rt. 1997 s. 1987 anførte<br />
departementet at denne saken<br />
skilte seg fra klagerens sak fordi<br />
dommeren i den aktuelle saken<br />
hadde et personlig tilknytningsforhold<br />
til Justisdepartementet<br />
som søker til dommerstillinger.<br />
I mitt avsluttende brev til Justisdepartementet<br />
uttalte jeg om<br />
inhabilitetsspørsmålet:<br />
«1. Spørsmålet er om det forelå<br />
inhabilitet da Justisdepartementet<br />
19. januar 1999 behandlet<br />
klagerens sak om fri rettshjelp.<br />
I denne forbindelse har<br />
klageren bl.a. stilt spørsmål om<br />
departementet skulle behandlet<br />
saken når søksmålet det ble<br />
søkt om rettshjelp til, var rettet<br />
mot staten ved departementet.<br />
Forvaltningslovens regler om<br />
habilitet gjelder kun for offentlige<br />
tjenestemenn, og ikke for<br />
departementet som sådan.<br />
Problemet er derfor om de tjenestemenn<br />
som var ansvarlige<br />
for behandlingen av klagerens<br />
sak, var inhabile. Etter § 6 annet<br />
ledd er en tjenestemann inhabil<br />
dersom det foreligger «særegne<br />
forhold» som er egnet til å svekke<br />
tilliten til vedkommendes<br />
upartiskhet.<br />
I utgangspunktet har det vært<br />
lagt til grunn at tjenestemenne-<br />
36
ne i de ulike departementer<br />
ikke er inhabile til å behandle<br />
saker der staten er part. Dette er<br />
kommet til uttrykk i forarbeidene<br />
til forvaltningsloven, hvor<br />
det bl.a. er fremhevet at departementssjefer<br />
ikke anses inhabile<br />
til å behandle slike saker (Forvaltningskomitéens<br />
innstilling<br />
av 13. mars 1958 s. 140). Det er<br />
her bl.a. vist til at Justisdepartementet<br />
tar stilling til søknader<br />
om fri sakførsel i saker der staten<br />
- og endog Justisdepartementet<br />
- er part. For øvrig er<br />
det antatt at det skal «en god<br />
del til for at et organs særlige<br />
interesse i saksutfallet eller særlige<br />
tilknytning til saken, fører<br />
til inhabilitet», jf. Frihagen,<br />
Inhabilitet, Bergen 1985 s. 104.<br />
Under henvisning til forarbeidene<br />
la ombudsmann Os i en uttalelse<br />
som er gjengitt i årsmeldingen<br />
1989 s. 62, til grunn at<br />
departementet ikke på rettslig<br />
grunnlag kunne kritiseres for å<br />
behandle søknader om fri rettshjelp<br />
selv om det gjelder saker<br />
der departementet er part (se i<br />
samme retning sak 92/333 for<br />
ombudsmannen, som departementet<br />
har vist til). Ombudsmann<br />
Os uttrykte imidlertid at<br />
den praksis som følges, ikke alltid<br />
fremtrer som ubetinget tilfredsstillende<br />
for den enkelte<br />
som har sin sak til behandling i<br />
forvaltningen.<br />
Flere forhold har bidratt til at<br />
jeg har valgt å ta opp denne<br />
praksisen til ny vurdering i den<br />
foreliggende sak. For det første<br />
utelukker ikke de ovennevnte<br />
utgangspunkter at det offentliges<br />
særinteresse kan være så<br />
sterk at det foreligger inhabilitet<br />
for tjenestemennene i det aktuelle<br />
organ. Dette må vurderes<br />
konkret i den enkelte sak, sml.<br />
Frihagen, op.cit. For det andre<br />
kan kravene til forvaltningen og<br />
synet på hva som skal til før det<br />
foreligger inhabilitet etter § 6<br />
annet ledd endre seg over tid. I<br />
denne forbindelse kan også<br />
rettspraksis etter andre inhabilitetsbestemmelser<br />
enn forvaltningslovens<br />
ha betydning.<br />
40-års krise?<br />
Noen skifter kone, jeg vil bytte jobb<br />
Jeg kan tilby: Fleksibilitet, samarbeidsvilje og læringsevne.<br />
Selskapsrett, forvaltningsrett, panterett, forbrukerjus, ledererfaring<br />
og gode engelskkunnskaper.<br />
Jeg ønsker: Advokatfullmektigpraksis eller leder-/rådgiveroppgaver<br />
innen administrasjon, personal o.l.<br />
Bill mrk: Osloregionen<br />
Kontakt MediaFokus: tlf, 64 95 29 11, faks 64 95 34 50<br />
e-post: dhamme@online.no.<br />
I brev herfra 24. juni 1999 til<br />
Justisdepartementet er det i<br />
denne forbindelse vist til Høyesteretts<br />
kjennelse i Rt. 1997<br />
s. 1987 (sml. Rt. 1998 s. 986) om<br />
en lagdommers habilitet, jf.<br />
domstolloven § 108. Bestemmelsen<br />
har tilnærmet samme ordlyd<br />
som forvaltningsloven § 6<br />
annet ledd, men det er antatt at<br />
det kan være grunn til å stille<br />
mindre strenge krav etter forvaltningsloven<br />
enn etter domstolloven,<br />
jf. Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett,<br />
6. utgave, Oslo<br />
1997 s. 408. Kjernen i saken var<br />
at en lagdommer i en «uegentlig<br />
konstitusjon» ble ansett som<br />
inhabil til å dømme i en (militærnekter-)sak<br />
der staten var<br />
part. I premissene er det bl.a.<br />
vist til at dommere i uegentlige<br />
konstitusjoner ofte er interesserte<br />
i en videre dommerkarriere,<br />
samtidig som det er Justisdepartementet<br />
som forbereder<br />
utnevningen av dommere, og<br />
som stort sett har den avgjørende<br />
innflytelsen på personvalget<br />
(s. 1993).<br />
Departementet har i sine brev<br />
hit anført at kjennelsen ikke har<br />
betydning i relasjon til klagerens<br />
søknad om fri sakførsel.<br />
Dette er jeg ikke enig i. Et viktig<br />
fellespunkt er at det i rettssaken<br />
var anført at det ikke var samme<br />
avdeling i departementet som<br />
behandlet militærnektersaker<br />
og utnevnelse av dommere,<br />
mens det i den aktuelle klagesak<br />
er vist til at søksmålet ikke<br />
var rettet mot den avdeling i<br />
departementet som avgjør søknader<br />
om fri rettshjelp (Sivilavdelingen).<br />
I kjennelsen i Rt.<br />
1997 s. 1987 (på s. 1993) uttalte<br />
Høyesterett følgende:<br />
«I denne relasjon kan det etter<br />
min mening ikke legges vekt på<br />
at utnevnelse av dommere og<br />
militærnektersakene behandles<br />
av forskjellige avdelinger innen<br />
departementet. Dette er en intern<br />
arbeidsordning, og det ligger<br />
også en realitet i at når de to<br />
avdelinger tilhører samme departement,<br />
har de felles administrativ<br />
og politisk ledelse med<br />
hva det innebærer av styringsrett.<br />
Det kan ikke forventes at<br />
det rettssøkende publikum er<br />
kjent med og forstår betydningen<br />
av avdelingsinndelingen. For<br />
publikum er det naturlig å oppfatte<br />
Justisdepartementet som<br />
en enhet.»<br />
Disse argumentene gjør seg også<br />
gjeldende i den foreliggende<br />
klagesak. Jeg vil i denne forbindelse<br />
understreke at det avgjørende<br />
etter forvaltningsloven § 6<br />
annet ledd ikke er om tjenestemenn<br />
i departementet faktisk<br />
sett vil kunne treffe en upartisk<br />
avgjørelse. Derimot er vurderingstemaet<br />
etter bestemmelsen<br />
om det foreligger forhold som<br />
kan være egnet til å svekke tilliten<br />
til Justisdepartementets tjeneste-<br />
og embetsmenns upartiskhet<br />
i saken om fri rettshjelp,<br />
når en eventuell rettssak blir<br />
reist mot staten v/departementet.<br />
Ikke minst vil dette være tilfelle<br />
i saker der det etter gjeldende<br />
kriterier og praksis kan<br />
▲<br />
Sivilombudsmannen<br />
37
Habilitet i saker om fri<br />
rettshjelp der staten ved<br />
Justisdepartementet er<br />
saksøkt<br />
Sivilombudsmannen<br />
▲<br />
være tvilsomt om rettshjelp skal<br />
innvilges.<br />
Ved den nærmere vurderingen<br />
av om det foreligger inhabilitet<br />
etter § 6 annet ledd vil flere forhold<br />
være av betydning. Etter<br />
det som er opplyst, synes klageren<br />
ikke å ha reist inhabilitetsinnsigelse<br />
i forbindelse med<br />
saken. På den annen side innebærer<br />
reglene om fri rettshjelp<br />
en viktig rettssikkerhetsgaranti,<br />
som i mange tilfeller kan være<br />
avgjørende for om en sak blir<br />
reist. I saker der Justisdepartementet<br />
vil være saksøkt, innebærer<br />
dette at departementet<br />
ikke bare bestemmer om offentlige<br />
midler skal tildeles, men<br />
ofte også rent faktisk avgjør om<br />
en rettssak mot (staten ved)<br />
departementet vil bli reist. For<br />
departementet, som tjenestemannen<br />
er knyttet til, vil det<br />
normalt medføre ulemper om<br />
sak blir reist, sml. ordlyden i § 6<br />
annet ledd.<br />
Ved en avgjørelse etter § 6 annet<br />
ledd må det også sees hen til<br />
arten av de vurderinger som<br />
skal foretas. Etter rettshjelploven<br />
§ 17 annet ledd skal det foretas<br />
en bred skjønnsmessig vurdering<br />
der det avgjørende er om<br />
det er rimelig at det offentlige<br />
yter fri rettshjelp. I denne forbindelse<br />
er fremhevet i loven at<br />
det som ett av flere momenter<br />
skal legges særlig vekt på søkerens<br />
mulighet til å nå fram med<br />
en sak. Justisdepartementets<br />
vurdering av om en sak mot<br />
departementet vil føre fram, kan<br />
med andre ord være bestemmende<br />
for om fri rettshjelp tildeles,<br />
selv om det ikke er opplyst<br />
at dette har vært tilfellet i<br />
den foreliggende sak.<br />
Det fremgår for øvrig av opplysninger<br />
i saken at det årlig kommer<br />
inn ca. fem til ti saker hvor<br />
søknaden gjelder et søksmål<br />
mot staten ved Justisdepartementet,<br />
og at søkeren i flere av<br />
disse sakene reiser spørsmål om<br />
departementets habilitet. Dette<br />
kan være en indikasjon på at<br />
det forhold at departementet er<br />
saksøkt i en sak, svekker tilliten<br />
til Justisdepartementets behandling<br />
av spørsmålet om fri rettshjelp<br />
i saken.<br />
Videre kan det ha betydning for<br />
vurderingen hva søksmålet gjelder.<br />
Dersom søksmålet er rettet<br />
mot angivelige kritikkverdige<br />
forhold i departementet, vil det<br />
kunne fremstå som særlig uforståelig<br />
for publikum at departementet<br />
skal avgjøre søknaden<br />
om fri rettshjelp. Hvis saken<br />
gjelder forhold i ytre etater, som<br />
i det foreliggende tilfellet, er<br />
koblingen mellom departementet<br />
og saken kanskje noe mindre<br />
nær. Men også her kan publikum<br />
anta at departementet har<br />
sammenfallende interesser med<br />
sine ytre etater.<br />
I den foreliggende sak gjaldt<br />
søksmålet formuesskade oppstått<br />
under strafferettslig forfølgning,<br />
og ikke departementets<br />
handlemåte. Likevel er det klart<br />
at departementssjefen både er<br />
ansvarlig for departementets<br />
behandling av erstatningssaken<br />
og saken om fri rettshjelp, og at<br />
det politisk og administrativt er<br />
departementets ledelse som har<br />
styringsretten i de to sakene,<br />
jf. ovenfor.<br />
I lys av dette bør det avgjørende<br />
skillet gå mellom tilfeller der<br />
staten v/Justisdepartementet er<br />
saksøkt og der staten ved andre<br />
departementer er saksøkt. Ut fra<br />
det motsetningsforhold en rettssak<br />
vil innebære, de ovennevnte<br />
reelle hensyn, og den utvikling<br />
i vurderingen av inhabilitetsspørsmålet<br />
som synes å gjøre<br />
seg gjeldende, jf. bl.a. Rt. 1997<br />
s. 1987, synes gode grunner i<br />
dag å tale for at det bør legges<br />
til grunn at departementssjefen<br />
i Justisdepartementet er inhabil<br />
til å treffe avgjørelser i saker om<br />
fri rettshjelp der staten ved Justisdepartementet<br />
er saksøkt, jf.<br />
forvaltningsloven § 6 annet ledd.<br />
En konsekvens av dette er at<br />
øvrige tjenestemenn i departementet<br />
er inhabile til å avgjøre<br />
de aktuelle saker, jf. forvaltningsloven<br />
§ 6 tredje ledd. Derimot<br />
hindrer departementssjefens<br />
inhabilitet normalt ikke at<br />
underordnede tjenestemenn<br />
kan forberede sakene (så lenge<br />
det ikke gjør seg gjeldende en<br />
inhabilitetsgrunn for dem personlig).<br />
Hvis det i den foreliggende<br />
sak var blitt oppnevnt en<br />
settestatsråd, kunne ansatte i<br />
Sivilavdelingen derfor tilrettelegge<br />
grunnlaget for en avgjørelse<br />
i saken. På denne måten<br />
kan en redusere den ulempen<br />
det medfører at avgjørelsesmyndigheten<br />
i saken legges til et<br />
annet departement som ikke<br />
har den samme faglige erfaring<br />
som Justisdepartementet med å<br />
treffe vedtak etter rettshjelplovgivningen,<br />
jf. departementets<br />
anførsler i saken. (Ut fra opplysningene<br />
i saken synes det for<br />
øvrig som om Kulturdepartementet<br />
ved i hvert fall én anledning<br />
har vært brukt som settedepartement<br />
i en sak om fri<br />
rettshjelp.) For øvrig vil settestatsråden<br />
kunne delegere avgjørelsen<br />
i rettshjelpsaker til tjenestemenn<br />
i sitt departement.<br />
Jeg vil etter dette anbefale<br />
departementet å besørge en ny<br />
vurdering av saken om fri rettshjelp.<br />
En mulighet vil her være<br />
at det oppnevnes en settestatsråd.<br />
For fremtiden vil jeg også<br />
anbefale departementet å vurdere<br />
andre ordninger for å behandle<br />
fri rettshjelpsaker der<br />
departementet er saksøkt som i<br />
større grad enn dagens ordning<br />
er egnet til å sikre at søkerne<br />
kan ha tillit til behandlingen av<br />
sakene og de avgjørelsene som<br />
treffes.»<br />
Justisdepartementet opplyste<br />
senere at det ved kongelig resolusjon<br />
av 8. desember 2000 ble<br />
besluttet å overføre myndigheten<br />
til å treffe vedtak etter lov<br />
om fri rettshjelp i saker hvor<br />
Justisdepartementet er part, fra<br />
Justisdepartementet til Arbeidsog<br />
administrasjonsdepartementet.<br />
Det ble også opplyst at klagerens<br />
søknad om fri rettshjelp<br />
ville bli vurdert på nytt og<br />
avgjort av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.<br />
(sak<br />
1999-0799) ◆<br />
38
Til medlemmene i Privatgruppen og Advokatfullmektiggruppen<br />
Vi minner om<br />
Privatlunsj onsdag<br />
14. mars <strong>2001</strong><br />
Privatgruppen inviterer sine medlemmer til Privatlunsj på Bristol Hotel,<br />
bankettavdelingen, store festsal, 2. etasje, Kristian IVs g. 7, Oslo<br />
Onsdag 14. mars <strong>2001</strong> kl 11.00<br />
Emnet er:<br />
Hva innebærer fri flyt av personopplysninger? Lovvalgsregler.<br />
Foredragsholder:<br />
Seniorrådgiver Knut Magnar Aanestad, Datatilsynet<br />
Som tidligere etterfølges foredraget av en lunsjtallerken, mineralvann, kaffe/te.<br />
Det er god anledning til spørsmål og diskusjon.<br />
Invitasjon er sendt direkte til målgruppen: Privatgruppen og Advokatfullmektiggruppen.<br />
Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik på telefon 22 03 50 09 eller<br />
telefaks 22 11 51 18, senest 12. mars. Deltakeravgiften er satt til kr 200,-<br />
som inkluderer en lunsjtallerken, mineralvann, kaffe/te og garderobeavgift.<br />
Kr 200,- betales ved fremmøte.<br />
Påminnelse til tillitsvalgte<br />
i Norges<br />
Juristforbund!<br />
Grunnkurs for tillitsvalgte i Statsansatte Juristers<br />
Ervervsgruppe på Tyrifjord Hotell i Vikersund i<br />
tiden 1. – 2. mars og 23. – 24. august <strong>2001</strong> på<br />
Åsgårdstrand Hotell.<br />
Vi har fremdeles ledige plasser på disse to kursene.<br />
Kurset ble annonsert i <strong>Juristkontakt</strong> nr. 9/10- 2000.<br />
Send inn påmeldingsslippen eller ta kontakt med<br />
Solveig Dahl Kongsvik telefon 22 03 50 09,<br />
faks 22 11 51 18, e-post: sdk@jus.no<br />
Løsning på kryssord<br />
nr 2010 F<br />
39
Strid mellom Økokrim<br />
og Datatilsynet om<br />
logging av<br />
internettrafikk<br />
Økokrim ønsker å skaffe politimyndighetene større muligheter til å spore internettrafikken<br />
og ønsker seg strengere regler for personkontroll. Anonymitet på nettet skal<br />
ikke være mulig, alt skal spores og logges. Datatilsynet mener dette er en krenkelse<br />
av den alminnelige, uskyldige borgers krav på frihet og respekt.<br />
Av Geir Jarle Voldmo<br />
Er Norge i ferd med å bli en<br />
frihavn for internasjonal<br />
datakriminalitet? Økokrim<br />
frykter at Norge kan bli det med<br />
mindre det ikke innføres strengere<br />
regler for personkontroll i<br />
forbindelse med internettrafikken.<br />
Datatilsynet mener dette er<br />
en krenkelse av den alminnelige,<br />
uskyldige borgers krav på<br />
frihet og respekt. Fra og med i<br />
år kan internettilbyderne kun<br />
lagre loggene sine i maksimalt 3<br />
måneder.<br />
Artikkel<br />
ØKOKRIM - MÅ HA BEDRE<br />
MULIGHETER FOR Å KUNNE<br />
ETTERFORSKE HACKING<br />
Økokrim ønsker å skaffe politimyndighetene<br />
større muligheter<br />
til å spore internetttrafikken.<br />
Økokrimsjef Einar Høgetveit<br />
mener dette er helt nødvendig<br />
hvis Økokrim i det hele tatt skal<br />
kunne etterforske angrepssaker<br />
eller såkalt hacking.<br />
- Vi har i en del år hatt et eget<br />
team, IKT - teamet som etterhvert<br />
har rettet søkelyset mot<br />
dataangrepssaker eller hacking.<br />
Georg Apenes.<br />
Foto: SCANPIX<br />
Det er særlig denne formen for<br />
kriminalitet Økokrim ønsker<br />
og fokusere på. Det vi også ser<br />
i angrepssaker er at det er helt<br />
avgjørende for oppklaringen at<br />
vi kan spore tilbake via tjenestetilbyderen,<br />
og altså tilbake til<br />
den datamaskinen som har<br />
vært benyttet for angrepet. Og<br />
det er her disse loggene kommer<br />
inn. Tilgangen til loggene<br />
er helt nødvendig for å kunne<br />
forsøke å oppklare denne<br />
typen datakriminalitet. Det er<br />
derfor vi er bekymret for en<br />
stadig økende tendens til anonymisering<br />
av internettbruken.<br />
Dels ser vi dette blant annet<br />
gjennom at tjenestetilbydere<br />
reklamerer med anonyme tje-<br />
40
nester. Dels har vi fått en konflikt<br />
mellom offentlig myndighetsorganer<br />
hvor Datatilsynet<br />
vedtok en standardkonsesjon<br />
for internettilbydere som pålegger<br />
dem å slette loggene når de<br />
selv ikke lenger trenger dem.<br />
Det er derfor forbudt å registrere<br />
og oppbevare loggene over<br />
lengre tid, sier Økokrim-sjef<br />
Einar Høgetveit.<br />
Ifølge Høgetveit er denne problematikken<br />
et internasjonalt<br />
fenomen. I England foreligger<br />
det et forslag om plikt til å oppbevare<br />
loggene i 7 år, der politiet<br />
overtar loggene etter 1 år. I<br />
Danmark er det foreslått en<br />
plikt til å oppbevare loggene i 6<br />
måneder.<br />
- Det helt grunnleggende er at<br />
man får plikt til å legitimere seg<br />
i forhold til den tjenesten man<br />
mottar på Internett, og at tjenestetilbyderne<br />
oppbevarer logger<br />
et vist tidsrom og at loggene<br />
kan gjøres tilgjengelig for politiet<br />
i forbindelse med konkrete<br />
straffesaker. Det siste er en ganske<br />
viktig presisering i forhold<br />
til noen av de synspunkter som<br />
har kommet i debatten som går<br />
på at politiet skal sitte og overvåke<br />
internettbruken, nærmest i<br />
sanntid, også det innholdsmessig.<br />
Det er viktig å presisere at<br />
det vi snakker om her kan sammenlignes<br />
med trafikkdata i forbindelse<br />
med telefonbruk, og<br />
det er jo en type opplysning<br />
politiet får tilgang på i konkrete<br />
straffesaker og som er helt<br />
avgjørende for oppklaringen av<br />
en del saker, fortsetter Høgetveit<br />
som understreker at det ikke er<br />
det innholdsmessige politiet<br />
skal ha tilgang til.<br />
I et brev til Justisdepartementet<br />
skriver Økokrim at “Dersom det<br />
opprettholdes et krav om at<br />
politiet likevel skal etterforske<br />
slik kriminalitet, vil man nødvendigvis<br />
måtte tillate bruk av<br />
langt mer inngripende metoder<br />
enn bruk av sporingsinformasjon,<br />
dette gjelder avlytting og<br />
intensiv overvåkning”.<br />
- Satt på spissen, så er det jo<br />
slik at hvis man ikke har mulighet<br />
til å bruke loggene, men<br />
samtidig har et krav på seg til å<br />
oppklare saken, så kan det i<br />
opinionen oppstå et krav om<br />
andre og mer inngripende etterforskningsmetoder<br />
må tas i bruk.<br />
Men la meg understreke at dette<br />
er en utvikling vi i Økokrim<br />
ikke ønsker, avslutter Høgetveit<br />
som forstår Datatilsynets reaksjon<br />
i forhold til de oppgavene<br />
de er satt til å ivareta. Høgetveit<br />
ønsker at det blir nedsatt et<br />
utvalg som skal veie de ulike<br />
synspunktene mot hverandre.<br />
DATATILSYNET - ET VALG<br />
AV HVA SLAGS SAMFUNN<br />
VI VIL HA!<br />
Hva er utgangspunktet for<br />
Datatilsynets synspunkter på logging<br />
av trafikkdata på Internett?<br />
- Spørsmålet er hvor langt skal<br />
man akseptere at kontrollerende<br />
myndigheter går inn i privatsfæren<br />
til det store flertallet av<br />
uskyldige for å gripe noen få<br />
skyldige. IT teknologi har gitt<br />
oss mulighet til å følge borgeren<br />
i hans og hennes bevegelser,<br />
adferd, disposisjoner og preferanser.<br />
Spørsmålet er om dette<br />
skal gjøres tilgjengelig for de<br />
som har som oppgave i samfunnet<br />
å etterforske kriminelle<br />
handlinger, - politi og påtalemyndighet.<br />
Dette handler om<br />
borgernes frihet. Det var jo slik<br />
opprinnelig at det først når det<br />
var inntrått en situasjon hvor<br />
det var grunnlag for mistanke<br />
mot en eller flere personer om<br />
et eller annet lovbrudd, kunne<br />
man reise spørsmål om hvilke<br />
virkemiddel man skulle bruke.<br />
Det man nå ønsker er å oppbevare<br />
kunnskap en gros, for den<br />
eventualitet at det i materialet<br />
skulle være noe av interesse i<br />
forbindelse med senere inntrådt<br />
mistanke, sier direktør i<br />
Datatilsynet, Georg Apenes.<br />
- For meg er det nokså klart at<br />
det ikke bare er teledata eller<br />
trafikkdata på Internett og telefoni<br />
som er av interesse, og kan<br />
kaste lys over den enkelte borgers<br />
adferd. Det finnes en<br />
mengde og stadig nye kilder til<br />
hvor en borger har vært, når<br />
han har vært der og hva han<br />
har gjort der. Det er for eksempel<br />
en eksplosiv økning i kortbruk.<br />
Hver gang man bruker<br />
kortet etterlates det et spor; hva<br />
de har gjort, hvor de har gjort<br />
det og når de har gjort det. Tok<br />
man vare på disse opplysningene,<br />
så ville dette alene eller<br />
sammen med andre opplysninger<br />
vært en interessant kilde til<br />
kunnskap hvis man etterforsket<br />
kriminalitet. Det er et faktum at<br />
vi har oppgitt plikt til å oppgi<br />
identitet når man reiser med<br />
ferje og fly, og man vil etter<br />
hvert få universalkort for bomringer<br />
og bruk av kollektivtransport.<br />
De vil kunne akkumulere<br />
kunnskap om hvem som har<br />
reist hvor og når. Med andre<br />
ord, det blir en politisk oppgave<br />
å avveie de behov som ligger i<br />
kontroll mot de hensyn som<br />
handler om frihet og respekt for<br />
privatsfæren for det store flertallet<br />
som er normlojale og lovlydige<br />
borgere, fortsetter Apenes.<br />
- Jeg er vel av den oppfatning at<br />
hvis man bruker alle de mulighetene<br />
man har til å kontrollere<br />
borgerne,- og de er mange og<br />
de blir stadig flere,- så vil vi<br />
ende opp i et samfunn som de<br />
færreste av oss vil komme til å<br />
trives med. Litt slakk må det<br />
være i et samfunn, sier Georg<br />
Apenes.<br />
Georg Apenes finner det uproblematisk<br />
at folk kan kommunisere<br />
anonymt med hverandre<br />
over Internett. Han synes det er<br />
betenkelig at Økokrim synes å<br />
være av den oppfatning at dette<br />
ikke skal være mulig. Dette<br />
prinsippet mener han gjør alle<br />
til potensielle forbrytere.<br />
- Dette er et verdivalg, og det<br />
handler om frihetens kår i et<br />
teknologisk samfunn. Valg av<br />
teknologi er valg av samfunn.<br />
Det er klart at teknologi kan<br />
styre, den kan dempe, den kan<br />
fremme omforente sosiale verdier.<br />
Dette er til syvende og sist et<br />
spørsmål om valg av samfunn,<br />
avslutter direktøren i<br />
Datatilsynet. ◆<br />
Einar Høgetveit<br />
Artikkel<br />
41
Sannsynlighetsregning<br />
og bevistvil<br />
«En viss prosentdel, heter det, må gå bort hvert år... ett eller annet steds hen... djevelen i vold<br />
formodentlig, slik at de ikke går i veien for andre, og livet blir sunnere for de gjenlevende.» 1<br />
Av cand. jur.<br />
Eirik Austlid<br />
1<br />
Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij Forbrytelse<br />
og straff, oversettelse ved Jan Brodal, Solum<br />
Forlag 1993, s. 71<br />
2<br />
Sitat fra Eftestøls artikkel i Lov og rett 1999<br />
s. 199, inntatt i Bratholms artikkel i<br />
<strong>Juristkontakt</strong> s. 9, med tilslutning fra<br />
Bratholm<br />
3<br />
Anders Bratholm og Ulf Stridbeck:<br />
Rettssikkerhet i Praksis. En empirisk undersøkelse,<br />
Lov og rett 1998 s. 323, på s. 360).<br />
4<br />
For å kvalitetssikre min egen tallbruk har jeg<br />
konsultert cand. polit. Klaus Kaae Andersen,<br />
forskningsadjunkt i anvendt statistikk ved<br />
Danmarks tekniske universitet.<br />
Kommentar<br />
Sannsynlighetsregning og<br />
statistikk kan være nyttige<br />
hjelpemidler i mange sammenhenger.<br />
Det forutsetter imidlertid<br />
at man bruker disse hjelpemidlene<br />
riktig, og er klar over<br />
og holder atskilt om man bedriver<br />
statistiske beregninger, sannsynlighetsregning<br />
eller rett og<br />
slett setter tall på følelser. Etter å<br />
ha lest professor dr. jur. Anders<br />
Bratholm sin artikkel Bevistvil i<br />
straffesaker i <strong>Juristkontakt</strong><br />
nr. 8/ 2000, er jeg kommet i tvil<br />
om enkelte av deltagerne i denne<br />
debatten er like oppmerksomme<br />
på disse sondringene.<br />
Grunnen til dette er særlig følgende<br />
to påstander av henholdsvis<br />
lagmann Eivind Eftestøl<br />
og professor dr. juris<br />
Anders Bratholm:<br />
«Om 100 personer vurderes som<br />
skyldige med over 90 prosent<br />
sannsynlighet, antar man at<br />
minst 90 er skyldige og høyst<br />
10 uskyldige. Har en dommer<br />
11 ganger idømt straff på grunnlag<br />
av 91 prosent sannsynlighet,<br />
da kan han regne med å ha dømt<br />
én uskyldig. Etter 100 ganger<br />
vet han at han har dømt en del<br />
uskyldige.» 2<br />
«Det er for øvrig forbausende at<br />
beviskravene ikke er større enn<br />
den prosentsats som nevnes.<br />
Når det ikke kreves mer enn<br />
91% sannsynlighet for voldtekt<br />
og 92% for drap, innebærer det<br />
at 9 og 8 av 100 tiltalte statistisk<br />
sett er uskyldig dømt.» 3<br />
Jeg vil først i denne kommentaren<br />
påpeke en iøynefallende feil<br />
i resonnementet i ovennevnte<br />
påstander, dernest vil jeg gi en<br />
kritikk av bruken av tall for å<br />
bestemme grensen for rimelig<br />
tvil, og til sist vil jeg driste meg<br />
til å foreslå noen andre tilnærmingsmåter<br />
for å bestemme<br />
nøyaktigere hvor grensen for<br />
rimelig tvil kan ligge. 4<br />
Spørsmålet som debatteres i<br />
ovennevnte sitater, er altså hvor<br />
sterke bevis som skal kreves for<br />
å idømme tiltalte straff, eller sett<br />
fra den andre siden: hva som er<br />
rimelig tvil. I rettsvitenskapelig<br />
litteratur er svar på dette spørsmålet<br />
forsøkt gitt med beskrivende<br />
språklige formuleringer -<br />
som f.eks. «En helt teoretisk tvil<br />
- den tvilen som består i at en<br />
alltid kan ta feil - er ikke nok til<br />
å utelukke fellelse» (Slettan og<br />
Øie, Forbrytelse og straff s. 31 (1997)<br />
- og med kvantitative tallangivelser.<br />
Slik hevder altså Bratholm<br />
m.fl. at det kreves nær 100%<br />
sikkerhet ved alvorlige straffesaker<br />
(se f.eks. <strong>Juristkontakt</strong><br />
8/2000 s. 8), mens Strandbakken<br />
mener 90% er nok<br />
(<strong>Juristkontakt</strong> 8/2000 s. 9).<br />
Hva er så disse tallene uttrykk<br />
for? Som det fremgår av Bratholms<br />
artikkel er dette uttrykk<br />
for dommernes vurdering av bevisene<br />
i saken. Når Bratholm og<br />
Eftestøl bruker disse tallene som<br />
matematiske uttrykk for sannsynligheten<br />
av at tiltalte er skyldig,<br />
og uten videre benytter tallene i<br />
en sannsynlighetsberegning av<br />
uskyldig dømte, blir det feil.<br />
Tallene refererer til dommernes<br />
kvalitative vurdering av bevis,<br />
og dette er ikke det samme som<br />
statistisk sannsynlighet for skyld.<br />
I beste fall kan tallet gi uttrykk<br />
for en dommers antagelse av<br />
hvor sannsynlig han eller hun<br />
mener det er at tiltalte er skyldig,<br />
men dette er selvsagt ikke<br />
det samme som at dette tallet -<br />
f.eks. 97% - representerer den<br />
statistiske sannsynligheten for<br />
at tiltalte faktisk er skyldig. I<br />
den konkrete straffesak vil tallene<br />
derfor uttrykke dommerens<br />
følelse av hvor godt eller dårlig<br />
påtalemyndighetene har klart å<br />
bevise tiltaltes skyld.<br />
Feilen Eftestøl og Bratholm gjør,<br />
er en metodisk feil (dette er ikke<br />
«kun» en uenighet om f.eks.<br />
terminologi). Innenfor vitenskapelig<br />
metodisk terminologi kan<br />
man si at dommerens vurdering<br />
av bevisene på den ene siden,<br />
og statistisk sannsynlighet for<br />
skyld på den andre, er to forskjellige<br />
kategorier. 5 Den feilen<br />
Eftestøl og Bratholm gjør, kan<br />
man innenfor vitenskapelig metode<br />
kalle for en kategorisammenblanding,<br />
og må med nødvendighet<br />
føre til feil. Det hjelper<br />
derfor ikke om man - som<br />
Bratholm innledningsvis gjør i<br />
artikkelen i <strong>Juristkontakt</strong> - begrenser<br />
drøftelsen til om tiltalte<br />
faktisk har begått den handlingen<br />
saken gjelder. Riktig blir<br />
det heller ikke om man begren-<br />
42
ser sin analyse til typesaker med<br />
tekniske bevis, som man kan<br />
tallfeste påliteligheten til. Bratholm<br />
nevner her promilletester,<br />
selv kan jeg nevne dansk politis<br />
anvendelse av sporhunder. I<br />
Danmark bruker man som bevis<br />
hunder, som med 95% sikkerhet<br />
kan koble en gjenstand til<br />
en person. Sannsynligheten for<br />
at hunden tar feil, er da 5%.<br />
Hvis tre forskjellige hunder kobler<br />
samme gjenstand - f.eks. et<br />
drapsvåpen - til samme person,<br />
blir sannsynligheten for at vedkommende<br />
har hatt gjenstanden<br />
i sin besittelse 1-0.05 3 =<br />
0,999875, eller om man vil<br />
99,9875%.<br />
Denne sannsynligheten forteller<br />
oss imidlertid kun om styrken<br />
eller kvaliteten på det enkelte<br />
bevis. Selv om de andre delene<br />
i hendelsesforløpet kan regnes<br />
som fait accompli, vil det fremdeles<br />
ikke være 99,9875% sannsynlighet<br />
for at tiltalte har begått<br />
handlingen. Dette er ikke -<br />
som Espen Urbye påpeker 6 -<br />
nødvendigvis fordi en dommer<br />
aldri har det fulle og hele bildet,<br />
og at man alltid kan tenke<br />
seg nye beviser som peker i<br />
motsatt retning, selv om også<br />
dette er et viktig poeng. Sannsynlighetsberegningen<br />
blir feil<br />
fordi også det enkelte bevis sin<br />
styrke og sannsynlighet for skyld er<br />
to forskjellige kategorier. Når<br />
dommeren gjør sin bevisvurdering,<br />
er dette igjen en annen<br />
kategori enn både det enkelte<br />
bevis sin styrke og statistisk<br />
sannsynlighet for skyld. Dommeren<br />
kan godt si at han eller<br />
hun anser det som 99,9875%<br />
sikkert at tiltalte er gjerningsmannen,<br />
men det betyr ikke at<br />
99,9875% virkelig er sannsynligheten.<br />
99,9875% vil være et<br />
kvalitativt uttrykk for dommerens<br />
vurdering av alle bevisene<br />
i saken, og forteller oss at dommeren<br />
føler seg svært sikker.<br />
Når så Bratholm krever at dommeren<br />
skal være 100 % sikker,<br />
mens Strandbakken sier at 90 %<br />
sikkerhet får holde, er det ingenting<br />
annet enn denne følelsen<br />
de kan uttale seg om. Tilsynelatende<br />
kan det se ut som<br />
om Bratholm stiller et sterkere<br />
beviskrav enn Strandbakken.<br />
Dette trenger imidlertid ikke å<br />
være tilfelle, og tallbruken kan<br />
derfor skjule en skinnuenighet.<br />
Det hele kommer an på hvilket<br />
meningsinnhold Strandbakken<br />
og Bratholm legger i disse tallene.<br />
Et uttrykk for akkurat det samme<br />
ville man få hvis man spurte<br />
deltagerne i denne debatten<br />
følgende: På en skala fra 1 til<br />
100, hvor 1 betyr helt usikker<br />
og 100 betyr helt sikker, hvor<br />
sikker mener du dommerne må<br />
være for å finne noen skyldig i<br />
en straffesak? Hvis én svarer 98<br />
og en annen 95, er det ikke lett<br />
å si om den første faktisk stiller<br />
et strengere krav til bevis, og<br />
helt umulig blir det å angi nærmere<br />
hva denne forskjellen<br />
betyr i anvendt bevisvurdering.<br />
Siden disse tallene gir uttrykk<br />
for en følelse - følelsen av visshet<br />
om skyld - kan det godt<br />
hende at forskjellige personer<br />
bruker forskjellige tall eller formuleringer<br />
for å gi uttrykk for<br />
det samme. Eller omvendt, at vi<br />
bruker samme tall eller formuleringer,<br />
men egentlig har forskjellig<br />
mening. Som vi alle vet<br />
kommer dette av at språket ikke<br />
er helt nøyaktig. To forskjellige<br />
personer vil derfor aldri<br />
mene helt det samme med ett<br />
og samme uttrykk 7 , og vi unngår<br />
ikke problemet ved å bytte<br />
ut uttrykket med tall.<br />
Hvis man har som målsetting å<br />
bestemme nærmere hva som er<br />
rimelig tvil, vil en grunnleggende<br />
forutsetning for en fruktbar<br />
diskusjon være i størst mulig<br />
grad å bringe på det rene hva debattantene<br />
faktisk mener. I denne<br />
sammenheng mener jeg tallsetting<br />
på dommerens følelser -<br />
eller om man vil: dommerens<br />
følelse av hvor sannsynlig det<br />
er at tiltalte er skyldig, målt i<br />
prosent - er en lite fruktbar vei<br />
å gå. Jeg tror tvertimot at en slik<br />
språkbruk er mer egnet til å tåkelegge<br />
debatten enn å opplyse den.<br />
En mer farbar vei å gå mener<br />
jeg for det første vil være å prøve<br />
å utforme kvalitative språklige<br />
formuleringer. En slik er den<br />
ovennevnte «En helt teoretisk<br />
tvil - den tvilen som består i at<br />
en alltid kan ta feil - er ikke nok<br />
til å utelukke fellelse.» (Slettan<br />
og Øie, Forbrytelse og straff s. 31<br />
(1997)). Disse formuleringene<br />
bør man så prøve å presisere<br />
gjennom utdyping og ved eksemplifisering.<br />
For det andre mener<br />
jeg man bør diskutere konkrete<br />
dommer hvor slike problemstil-<br />
Banksjef C.J. Ege's<br />
Stipendlegat<br />
Legatet utdeler stipender til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og<br />
omegn i alderen 22 - 35 år. Søkere må ha enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller<br />
artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis. Stipendier gis i alminnelighet for et studieår.<br />
Søknadsfrist 15. mars <strong>2001</strong><br />
5<br />
Noe i likhet med Gilbert Ryle, The consept<br />
of mind, London 1949.<br />
6<br />
Espen Urbye, Vurdering av bevis i straffesaker,<br />
<strong>Juristkontakt</strong> nr. 9/10-00 s. 30.<br />
7<br />
Dette imanente «språkproblemet» har vært<br />
behandlet av flere filosofer, jf. f.eks. Jacques<br />
Derrida og hans uttrykk «la difference».<br />
Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, c/o Wikborg, Rein & Co.,<br />
Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen<br />
▲<br />
Kommentar<br />
43
linger utkrystalliserer seg, og<br />
eventuelt konstruere bevistvilssituasjoner,<br />
gjerne med utgangspunkt<br />
i konkrete dommer<br />
(kasuistikk). Fra en pedagogisk<br />
synsvinkel tror jeg man ved en<br />
slik fremgangsmåte lettere vil<br />
kunne forstå hva som menes<br />
med «rimelig tvil», og følgelig<br />
hva gjeldende rett er. Videre<br />
tror jeg det vil være lettere å<br />
skjønne hva debattantene<br />
mener, og å få øye på eventuelle<br />
meningsforskjeller. Dette<br />
mener jeg da vil være et langt<br />
mer fruktbart utgangspunkt for<br />
videre diskusjon, være seg de<br />
lege lata, eller de lege ferenda.<br />
AVSLUTTENDE<br />
BEMERKNINGER<br />
Med denne kommentaren mener<br />
jeg selvsagt ikke å si at det<br />
er meningsløst å snakke om<br />
sannsynlighet for «justismord»,<br />
men skal man først gjøre det,<br />
bør man sette seg inn i de grunnleggende<br />
regler for sannsynlighetsregning.<br />
I den forbindelse<br />
vil jeg bare minne om at når<br />
man snakker om sannsynlighet,<br />
så gjelder sannsynligheten 100%<br />
ytterst sjeldent, og må omgås<br />
med varsomhet. Når det gjelder<br />
bevisvurdering i straffesaker, så<br />
er det klart man må være så<br />
sikker på sin hypotese som<br />
overhodet mulig. 100% sikker<br />
på et utfall kan man imidlertid<br />
kun være hvis og alene alternative<br />
utfall ikke eksisterer.<br />
Skal man først utarbeide en<br />
hypotese om hyppigheten av<br />
«uskyldig dømte» med noen<br />
som helst verdi i retning av sannsynlighetsregning,<br />
nytter det<br />
derfor ikke kun å fokusere på<br />
dommerens vurdering av bevis.<br />
Like liten verdi - igjen sett i et<br />
sannsynlighetsperspektiv - vil<br />
vel en undersøkelse blant noen<br />
engasjerte forsvarsadvokater ha.<br />
Skal man lage en hypotese om<br />
sannsynligheten av «uskyldig<br />
dømte», må man gjøre seg bevisst,<br />
og undersøke, alle faktorer<br />
som kan påvirke nettopp denne<br />
sannsynligheten. Her skal jeg<br />
nøye meg med å peke på at en<br />
absolutt øvre grense for hvor<br />
mange «uskyldige» vår dommerstand<br />
overhodet kan klare å<br />
dømme, vil være hvor mange<br />
«uskyldige» påtalemyndigheten<br />
setter under tiltale (med tillegg<br />
av uskyldige i private straffesaker).<br />
En grundig undersøkelse<br />
av påtalemyndigheten og alt<br />
arbeidet som ligger forut for en<br />
tiltale, vil derfor være svært viktig.<br />
Videre er det viktig å være<br />
nøyaktig i sin språkbruk, så alle<br />
gjenkjenner dyret som faktisk<br />
blir lagt under lupen. Her skal<br />
jeg nøye meg med å påpeke at<br />
begrepet «uskyldig dømte», som<br />
Bratholm bruker i sine artikler i<br />
<strong>Juristkontakt</strong> og i Lov og rett<br />
1998 s. 323 - i sistnevnte vekselsvis<br />
med begreper som «reelt<br />
uskyldig», «uriktig fellende<br />
dom», «antatt feilaktig dom» og<br />
«justismord» - langt fra er entydig.<br />
Et forsøk på en definisjon<br />
vil i høyeste grad være på sin<br />
plass, før man gir seg i kast<br />
med empiriske undersøkelser. ◆<br />
Ny stilling eller adresse?<br />
Sendes Norges Juristforbund<br />
Juristenes Hus, Kr. Augusts g. 9,<br />
0164 OSLO<br />
Faks: 22 11 51 18<br />
E-post: njpost@jus.no<br />
Medlemsnr.:<br />
(Se adressen på <strong>Juristkontakt</strong>)<br />
Navn:<br />
Juridisk embetseksamen:<br />
Tlf. arbeid:<br />
Ny tittel:<br />
Tlf. privat:<br />
Mobil tlf.:<br />
E-post:<br />
Nytt arbeidssted:<br />
Fra:<br />
Gammelt arbeidssted:<br />
Medlem i Den Norske Advokatforening:<br />
Fra:<br />
Ny adresse for <strong>Juristkontakt</strong>:<br />
Vil nevnes under ansettelser i <strong>Juristkontakt</strong>? Ja Nei<br />
For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei<br />
Foto: Nina Quille<br />
44
Bøker fra Juristforbundets forlag<br />
Dette er den første boken som fellesbehandler de to sentrale regelsett på konkurranserettens<br />
område i Norge, nemlig konkurranseloven og EØS-avtalens<br />
konkurransebestemmelser. Følgende sentrale problemstillinger behandles på<br />
en grundig måte; samarbeid mellom konkurrenter (prissamarbeid, anbudssamarbeid,<br />
innkjøpssamarbeid, informasjonsutveksling og deltakelse i bransjesammenslutninger<br />
m.m.), inngåelse av distribusjons- og lisensavtaler, saksbehandling<br />
ved mistanke om brudd på konkurranselovgivningen, og sanksjoner ved<br />
brudd på lovgivningen. Boken er ment som et verktøy for å kunne kartlegge<br />
hvorvidt en konkret forretningsmessig disposisjon reiser problemer i forhold til<br />
konkurransereglene.<br />
Konkurranserett<br />
Av Trond Skogly og<br />
Alf I. Kirkesæther<br />
413 sider<br />
Medlemspris kr 549,-<br />
NY<br />
Boken gir en fremstilling av reglene og om den praktiske fremgangsmåten<br />
ved konkursbobehandling. Boken gir en oversikt over hele konkursbobehandlingen<br />
fra fremsettelse av konkursbegjæring og frem til boets slutning.<br />
Hovedvekten er lagt på beskrivelse av bostyrerens arbeid, men også skifterettens,<br />
bostyremedlemmers og revisors oppgaver. Det gis en fyldig beskrivelse<br />
av konkurslovens prosessuelle regler om konkursbobehandling og dekningslovens<br />
regler om hva som er gjenstand for kreditorbeslag. Boken vil<br />
være nyttig for, bostyrer, bostyremedlem, revisor, kreditor, skyldner, dommer<br />
og funksjonærer i skifteretten. Boken følger den nye konkursloven.<br />
Praktisk konkurs,<br />
konkursbobehandling<br />
Av Ernst Moe<br />
337 sider<br />
Bokhandlerpris kr 295,-<br />
Medlemspris kr 245,-<br />
Boken gir rådgivere/advokater nødvendig kunnskap til å gjennomføre en<br />
utenrettslig hjelpsordning. Boken behandler temaer som låneavtaler, kausjon,<br />
inndriving av pengekrav, ektefellers/samboers stilling under gjeldsforfølging,<br />
ettergivelse og nedsettelse av pengekrav, foreldelse, livsoppholdssaker, skatt<br />
m.m. I den praktiske delen gis det en beskrivelse av fremgangsmåten ved<br />
gjeldsforhandlinger og gjeldsrådgivning for privatpersoner. Temaer vil være<br />
klassifisering av gjeldsproblemer, forhandlingsteknikk, utarbeidelse av utenrettslig<br />
gjeldsordninger m.m. Boken vil være egnet for banker, kredittinstitusjoner,<br />
inkassobyråer, sosialkontorer og advokater/rådgivere som bistår i prosessen,<br />
og domstolene.<br />
Gjeldsrådgivning og<br />
utenrettslige gjeldsordninger<br />
Av Egil Rokhaug<br />
450 sider<br />
Pris kr 340,-<br />
Samlingen har til formål å belyse de sentrale bestemmelser i EØS-avtalen omkring<br />
fri flyt av varer, tjenesteytelser og personer. I tillegg kommer de tradisjonelle<br />
konkurranse regler som omhandler forbudet mot kartellvirksomhet og<br />
misbruk av markedsmakt. I tilknytning til disse inntas også den viktigste prosessuelle<br />
reguleringer. Til sist er tilstøtende problemområder som regulering av<br />
eierkonsentrasjoner og statsstøttereglene berørt. Sentrale dommer fra EFdomstolen<br />
er tatt med sammen med sentrale forordninger og direktiver.<br />
Doms- og materialsamling<br />
i EU/EØS- konkurranserett/<br />
De fire friheter<br />
Av Trond Skogly og Geir Borch<br />
Karlsen<br />
436 sider<br />
Medlemspris kr 398,-<br />
JA TAKK...<br />
Jeg bestiller:<br />
........ stk Konkurranserett<br />
MEDLEMSPRIS KR 549,-<br />
........ stk Praktisk konkurs, konkursbobehandling<br />
MEDLEMSPRIS KR 245,-<br />
........ stk Gjeldsrådgivning og utenrettslige<br />
gjeldsordninger. Pris kr. 340,-<br />
........ stk Doms- og materialsamling i EU/EØSkonkurranserett/<br />
De fire friheter<br />
Pris kr. 398,-.<br />
Ja, jeg er medlem av Norges Juristforbund<br />
og får derfor boken til medlemspris<br />
Sendes til:<br />
Juristforbundets Forlag, Kr. August g. 9, 0164 Oslo<br />
Ordrefaks: 22 11 04 07<br />
Navn:<br />
Firma:<br />
Adresse:<br />
Postnr. /sted:<br />
Tlf.:<br />
Faks:<br />
Fraktomkostninger og forsendelsesgebyr på kr 10,- kommer i tillegg per utsendelse
KURS<br />
Kurs i lokale lønnsforhandlinger for tillitsvalgte i staten<br />
på Tyrifjord Hotell, Vikersund i tiden 19. - 20. april <strong>2001</strong><br />
Reprisekurs også på Tyrifjord Hotell, Vikersund 3. - 4. mai <strong>2001</strong> og 30. - 31. august <strong>2001</strong> på<br />
Sanner Hotell, Gran på Hadeland<br />
Statsansatte Juristers Ervervsgruppe inviterer til kurs for tillitsvalgte i<br />
lokale lønnsforhandlinger i tiden 19. - 20. april <strong>2001</strong> på Tyrifjord<br />
Hotell, Vikersund, 3. - 4. mai <strong>2001</strong> også på Tyrifjord Hotell og<br />
30. - 31. august <strong>2001</strong> på Sanner Hotell, Gran. Kursene er åpne for<br />
tillitsvalgte fra Samfunnsviternes Forening og Sosialøkonomenes Fagforening<br />
basert på en samarbeidsordning.<br />
Kursene starter torsdag 19. april/3. mai /30. august kl 11.00 og avsluttes<br />
etter lunsj fredag 20. april/4. mai /31. august kl 14.30.<br />
Dette kurset er NJs grunnkurs i forhandlingsarbeid i statlig sektor. Det<br />
er av stor betydning for alle tillitsvalgte som skal gjennomføre forhandlinger<br />
i egen virksomhet. Under kurset får deltakerne ansvaret for å<br />
håndtere en lokal lønnsforhandling i en gitt virksomhet. Med utgangspunkt<br />
i det statlige lønnssystemet og kunnskap om dette trenes det på<br />
hvordan lokale lønnsforhandlinger skal planlegges og gjennomføres.<br />
Kurset er beregnet på dem som ikke har vært med på tidligere tilsvarende<br />
kurs, eventuelt nye tillitsvalgte eller de som skal ta over som tillitsvalgt<br />
i nær fremtid.<br />
Opphold og reise blir dekket av forbundet. Reiseutgifter dekkes etter<br />
billettprisen til rutegående transportmidler. Det vil bli satt opp buss fra<br />
Oslo bussterminal i Galleri Oslo kl 09.30. Bussen kjører ikke til<br />
Gardermoen.<br />
Påmeldingsfrist: 26. februar for kurset 19. – 20. april og 3. – 4. mai.<br />
Påmeldingsfrist: 15. juni for kurset 30. – 31. august<br />
Påmelding skjer ved utfylling av nedenstående slipp som sendes eller<br />
fakses til Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik. Spørsmål om<br />
kurspåmelding eller andre praktiske forhold kan rettes til samme person<br />
på telefon 22 03 50 09.<br />
PROGRAM<br />
Torsdag 19. april/3. mai/30. august:<br />
Kl 11.00 – 11.15 Ankomst, kaffe og rundstykke<br />
Kl 11.15 – 12.30 Forhandlingsbestemmmelsene<br />
Kl 12.30 – 13.30 Lunsj<br />
Kl 13.30 – 17.15 Forhandlingsbestemmelsene forts.<br />
Kl 17.15<br />
Kaffe og wienerbrød<br />
Kl 17.45 – 19.30 Forhandlingsspill<br />
Kl 20.30<br />
Middag<br />
Fredag 20. april/4. mai/31. august:<br />
Kl 09.00 – 12.30 Forhandlingsspill forts.<br />
Kl 11.00 – 11.30 Kaffepause og utsjekking av rom<br />
Kl 12.30 – 13.00 Evaluering av forhandlingsspillet<br />
Kl 13.00 – 13.30 Oppsummering<br />
Kl 13.30 – 14.30 Lunsj<br />
Kl 14.30<br />
Avreise<br />
Undertegnede melder seg på kurs i lokale lønnsforhandlinger i tiden<br />
19. – 20. april <strong>2001</strong> (<strong>2001</strong>655) på Tyrifjord Hotell (sett kryss) 30. – 31. august (<strong>2001</strong>657) på Sanner Hotell (sett kryss)<br />
3. – 4. mai <strong>2001</strong> (<strong>2001</strong>656) på Tyrifjord Hotell (sett kryss) (påmeldingen er bindende)<br />
✂<br />
Medlemsnummer:<br />
Stilling:<br />
Navn:<br />
Arbeidssted:<br />
Adresse:<br />
Tlf. arbeidssted:<br />
E-post:<br />
Har behov for busstransport 19. april/3. mai/30. august:<br />
Fra Oslo Bussterminal i Galleri Oslo kl 09.30 (sett kryss)<br />
Ønsker ikke buss<br />
(sett kryss)<br />
den <strong>2001</strong><br />
underskrift<br />
Sendes til: Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo. Tlf: 22 03 50 09, faks: 22 11 51 18, e-post: sdk@jus.no<br />
(dersom du sender e-post, husk å oppgi om du kommer på bussen, og ditt telefonnummer).<br />
46
Kurs i håndtering av endringsprosesser i etater og<br />
virksomheter på Quality Hotel Olavsgaard i tiden<br />
26. – 27. april <strong>2001</strong><br />
Reprisekurs 14. – 15. juni <strong>2001</strong> på Åsgårdstrand Hotell<br />
Dette kurset er et felles kurstilbud for tillitsvalgte fra Norges<br />
Juristforbund, Samfunnsviternes fagforening og<br />
Samfunnsøkonomenes Fagforening.<br />
Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i offentlig forvaltning<br />
og mer konkret på de tillitsvalgtes rolle i slike prosesser. Kurset er<br />
åpent for tillitsvalgte fra NJ og de to øvrige Akademikerforeningene.<br />
Offentlig sektor er i utvikling og mange av våre medlemmer og tillitsvalgte<br />
blir omfattet av interne endringer i egen virksomhet, eller<br />
endringsprosesser som gjelder større deler av forvaltningen. Samtidig<br />
er det varslet omfattende fornyelse av offentlig sektor, et synspunkt<br />
som samler tverrpolitisk støtte. Kravet om større effektivitet og større<br />
avkastning på midler som investeres i offentlig virksomhet kommuniseres<br />
tydelig.<br />
Som tillitsvalgt er det viktig å kunne finne sin posisjon i lokale<br />
endringsprosesser. Akademikerne har uttrykt noen holdninger gjennom<br />
sine holdninger til lønnsdannelse og utviklingen av offentlig sektor.<br />
Håndtering av endringsprosesser lokalt vil likevel stille den tillitsvalgte<br />
ovenfor store utfordringer. Hvordan skal medlemmenes interesser<br />
ivaretas, hva er medlemmenes interesser, hvilke redskap ligger i lov<br />
– og avtaleverket og hvilke mål skal man ha for arbeidet?<br />
Opphold og reise blir dekket av forbundet for tillitsvalgte i Norges<br />
Juristforbund.<br />
Reiseutgifter dekkes etter billettprisen til rutegående transportmidler.<br />
Det vil bli satt opp felles buss fra Oslo bussterminal i Galleri Oslo<br />
kl 10.15, 26. april og kl 09.00, 14. juni. Bussen kjører ikke til<br />
Gardermoen.<br />
Påmeldingsfrist: 2. mars for kurset 26. – 27. april<br />
Påmeldingsfrist: 19. april for kurset 14. – 15. juni<br />
Påmelding skjer ved utfylling av nedenstående slipp som sendes eller<br />
fakses til Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik. Spørsmål om<br />
kurspåmelding eller andre praktiske forhold kan rettes til samme<br />
person på telefon 22 03 50 09.<br />
Undertegnede melder seg på kurs i håndtering av endringsprosesser i etater og virksomheter i tiden<br />
26. – 27. april <strong>2001</strong> (<strong>2001</strong>654) på Olavsgaard Hotell (sett kryss)<br />
14. – 15. juni <strong>2001</strong> (<strong>2001</strong>662) på Åsgårsstrand Hotell (sett kryss) (påmeldingen er bindende)<br />
✂<br />
Medlemsnummer:<br />
Stilling:<br />
Navn:<br />
Arbeidssted:<br />
Adresse:<br />
Tlf. arbeidssted:<br />
E-post:<br />
Har behov for busstransport 26. april/14. juni:<br />
Fra Oslo Bussterminal i Galleri Oslo<br />
Ønsker ikke buss<br />
(sett kryss)<br />
(sett kryss)<br />
den <strong>2001</strong><br />
underskrift<br />
Sendes til Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo. Tlf: 22 03 50 09, faks 22 11 51 18, e-post: sdk@jus.no<br />
(dersom du sender e-post, husk å oppgi om du kommer på bussen, og ditt telefonnummer).<br />
47
*) Bøkene som er merket<br />
NYE BØKER<br />
Fagbokforlaget 2000, 294 sider,<br />
kr 385,-<br />
ca. 2 150 sider, kr 1 998,-<br />
med stjerne kan kjøpes hos<br />
Dag Kristen Stadheim: Håndbok for<br />
bokhandlere eller bestilles fra<br />
Nils Nygaard: Skade og ansvar,<br />
Anne Kjersti Befring og Bente<br />
styremedlemmer i boligselskaper,<br />
Juristforbundets Forlag, på tele-<br />
5. utg.Universitetsforlaget AS 2000,<br />
Ohnstad: Lov om helsepersonell.<br />
2. utgave. Universitetsforlaget AS<br />
fon 22 03 50 28, eller telefaks<br />
529 sider, Kr 568,-<br />
Kommentarutgave. Fagbokfor-<br />
2000, 390 sider, kr 398,-<br />
22 11 04 07. For å få medlems-<br />
laget 2000, 310 sider, kr 378,-<br />
pris på bøker, må bøkene be-<br />
Normann Aanesland og Olaf Holm:<br />
Harald S. Kobbe, Henriette Løken<br />
stilles fra forlaget. Porto kom-<br />
Offentlig regulering av markedet<br />
Ståle Eskeland: Strafferett<br />
Berle og Anders Pind: Kobbes kom-<br />
mer i tillegg per utsendelse.<br />
for landbrukseiendommer<br />
Cappelen Akademisk Forlag 2000,<br />
mentarer til Husleieloven<br />
AS Landbruksforlaget 2000, 148<br />
564 sider, kr 548,-<br />
Cappelen Akademisk Forlag 2000,<br />
sider, Kr 244,-<br />
688 sider, kr 650,-<br />
Inge Grotli: Felles gjennomføring<br />
Grunnloven vår – 1814 til 1993<br />
og Den grønne utviklingsmeka-<br />
Morten Walløe Tvedt: Å skrive jus<br />
Universitetsforlaget AS 2000,<br />
nismen. Cappelen Akademisk Forlag<br />
til eksamen. Cappelen Akademisk<br />
239 sider, Kr 288,-<br />
2000, 247 sider, kr 348,-<br />
Forlag 2000, 175 sider, kr 218,-<br />
Carl August Fleischer: Folkerett<br />
Alexander With: Lønnstaker eller<br />
Åsmund Edvardsen og Leif Kåre<br />
Universitetsforlaget AS 2000,<br />
næringsdrivende. Cappelen Aka-<br />
Helland: Betaling for beboere i<br />
370 sider, Kr 398,-<br />
demisk Forlag 2000, 128 sider, kr<br />
institusjon 2. ug. Kommuneforlaget<br />
298,-<br />
AS 2000, 135 sider, kr 270,-<br />
Sturla Falck og Toril Havik (red.):<br />
Barnevern og fylkesnemnd<br />
Linda Myhren og Silje Steinsbekk:<br />
Henriette Sinding Aasen: Pasientens<br />
Kommuneforlaget AS 2000,<br />
Avdekking av seksuelle overgrep<br />
rett til selvbestemmelse ved<br />
238 sider, Kr 380,-<br />
mot små barn – barnet, metoden<br />
medisinsk behandling. Fagbok-<br />
og den sakkyndige. Fagbokforlaget<br />
forlaget AS 2000, 688 sider, kr 748,-<br />
Ole E. Tokvam: Boligutleie i praksis<br />
2000, 135 sider, kr 188,-<br />
Cappelen Akademisk Forlag 2000,<br />
Kristian Andenæs, Knut Papendorf,<br />
206 sider, Kr 295,-<br />
Asbjørn Kjønstad, Jan Fridthjov<br />
Anne Birgitta Nilsen og Nora Gotaas:<br />
Bernt, Alice Kjellevold og Harald<br />
Perspektiv: A5 Kommunikasjon<br />
Vegtrafikklovgivningen 2000<br />
Hove: Sosial trygghet og rettssik-<br />
og rettssikkerhet. Utlendingers<br />
Cappelen Akademisk Forlag 2000,<br />
kerhet. Fagbokforlaget 2000,<br />
og språklige minoriteters møte<br />
304 sider, Kr 278,-<br />
475 sider, kr 458,-<br />
med politi og domstoler.<br />
Unipub Forlag 2000, 266 sider,<br />
Åge Lind: Norsk–engelsk juridisk<br />
Harald Kippe og Asmund Seiersten:<br />
kr 198,-<br />
ordbok. Cappelen Akademisk Forlag<br />
2000, 295 sider, Kr 288,-<br />
Alminnelig strafferett med innføring<br />
i spesiell strafferett. Vett &<br />
NYTT SIDEN SIST<br />
Viten AS 2000, 279 sider, kr 328,-<br />
Line M. Coll og Claude A. Lenth:<br />
Åge Lind: Engelsk–norsk juridisk<br />
Personopplysningsloven – en<br />
ordbok. Cappelen Akademisk Forlag<br />
Randi Haugland: Kommuneheks på<br />
håndbok. Kommuneforlaget 2000,<br />
2000, 251 sider, Kr 248,-<br />
slakk line. Gyldendal Akademisk<br />
212 sider, kr 295,-<br />
2000, 208 sider, kr 240,-<br />
Einar Hansen: Bedre engelsk for-<br />
Erik Børresen: Redaktøransvaret på<br />
retningsspråk. Cappelen Akade-<br />
Red. Kristina Ståhl: Årbok for nor-<br />
Internett. Cappelen Akademisk<br />
misk Forlag 2000, 281 sider, Kr 278,-<br />
disk skatteforskning 2000. Univer-<br />
Forlag 2000, 143 sider, kr 248,-<br />
sitetsforlaget AS 2000, 277 sider,<br />
Christian Wyller: Boligrett, 4. revi-<br />
kr 448,-<br />
Morten Walløe Tvedt: Å skrive jus<br />
derte utgave. 598 sider, Kr 700,-<br />
til eksamen. Cappelen Akademisk<br />
Nils Christie: Kriminalitetskontroll<br />
Forlag 2000, 176 sider, kr 218,-<br />
Thomas Horn og Henrik Garmann:<br />
som industri, 3. utgave<br />
Opplåning og prioritet. Universitets-<br />
Universitetsforlaget AS 2000, 190<br />
Inge Kaasen: Banksikring og kon-<br />
forlaget AS 2000, 168 sider, kr 298,-<br />
sider, kr 298,-<br />
kurranse. Universitetsforlaget AS<br />
2000, 454 sider, kr 898,-<br />
Pernille Pettersen Smith: Saksbe-<br />
Andenæs: Norsk straffeprosess<br />
handling i barnevernet - En<br />
Bind I og II, 3. utgave<br />
Ole-Martin Andreassen:<br />
håndbok Kommuneforlaget 1999,<br />
Bind I: 450 sider kr 578,-<br />
Forbrytelser mot kreditorene<br />
212 sider, kr 335,-<br />
Bind II: 290 sider kr 368,-<br />
Cappelen Akademisk Forlag AS<br />
Universitetsforlaget AS 2000<br />
2000, 376 sider, kr 598,-<br />
Bjørn Henning Østenstad: Bruk av<br />
tvang mot psykisk utviklings-<br />
Henning Jakhelln: Arbeidsrettslige<br />
Anders Bøhn: Domstolloven, kom-<br />
Nye bøker<br />
hemma – under yting av kommunale<br />
sosial- og helsetenester<br />
og rettslige studier Bind I-IV<br />
Universitetsforlaget AS 2000,<br />
mentarutgave. Universitetsforlaget<br />
AS 2000, 827 sider kr 898,-<br />
48
Odd Jarl Pedersen, Per Sandvik,<br />
Helge Skaaraas, Stein Ness og<br />
Audvar Os: Plan- og bygningsrett<br />
Universitetsforlaget AS 2000,<br />
730 sider kr 898,-<br />
Trude Haugli: Samværsrett i barnevernsaker,<br />
2. utgave. Universitetsforlaget<br />
AS 2000, 450 sider, kr 678,-<br />
Anne Lise Rønneberg og Anne<br />
Poulsson: Barn som vitner<br />
Universitetsforlaget AS 2000,<br />
290 sider, kr 298,-<br />
Finn G. Andersen og Johannes<br />
Teigen: Skatte- og avgiftsrett for<br />
landbruket. Landbruksforlaget<br />
2000, 365 sider, kr 388,-<br />
Knut Bergo: Høyesteretts forarbeidsbruk.<br />
Cappelen Akademisk<br />
Forlag 2000, 972 sider, kr 758,-<br />
Trygve Bergsåker: Kjøp av ny bolig.<br />
Med kommentarer til bustadoppføringslova.<br />
Norges Eiendomsmeglerforbund,<br />
126 sider, kr 380,-<br />
BØRSEN<br />
MEDLEMMENES HANDLEMARKED<br />
I denne spalten kan du handle<br />
med andre lesere av bladet.<br />
Du kan kjøpe, selge, bytte eller<br />
gi bort det du måtte ønske.<br />
Annonsering koster kr 200,-<br />
for maks 20 ord og kr 400,-<br />
for maks 30 ord. Du kan<br />
annonsere med navn og tlf. nr.,<br />
adresse eller ved bill. mrk.<br />
Neste annonsefrist:<br />
16. februar <strong>2001</strong><br />
Selges<br />
Rt 1939 - 74<br />
RG 1950 - 73<br />
i kassetter.<br />
Tlf. 71 21 31 64 etter kl. 17.00<br />
Student med<br />
internettkunnskap?<br />
Norges Juristforbund søker en eller flere studenter til å foreta<br />
oppdateringer på websidene til forbundet i forbindelse med<br />
et internettprosjekt. Arbeidstiden er ganske fleksibel og<br />
strekker seg til ca. 4-5 timer i uken. I begynnelsen vil vi muligens<br />
ha behov for mer hjelp.<br />
Du vil få opplæring i bruken av verktøyet. Du må ha en viss<br />
basiskunnskap i bruk av weben og være pålitelig i utføringen<br />
av arbeidet. Det er en fordel om du studerer jus.<br />
En kortfattet søknad med CV og referanser sendes<br />
Norges Juristforbund<br />
v/informasjonssjef Trine Radmann<br />
Kristian Augusts g. 9,<br />
0164 Oslo<br />
eller til trineradmann@jus.no<br />
innen 20. februar.<br />
ARTIKLER<br />
Retfærd 90, Nordisk juridisk tidsskrift,<br />
23. årgang, nr. 3/2000<br />
Tapio Määttä:<br />
Aganderätt och miljövärden: vad<br />
betyder miljöimpulsen i rätten för<br />
äganderättsbegreppet?<br />
Ken Uggerud:<br />
Uønskede menneskerettigheter? Om<br />
statens muligheter til og strategier<br />
for å unngå eller svekke menneskerettigheter<br />
på områder der staten<br />
har sterke særinteresser.<br />
Hanne Pettersen:<br />
Forgoing new identities in the global<br />
family? Challenges for prescriptive<br />
and descriptive normative knowledge<br />
Inger-Johanne Sand:<br />
A Future or a Demise for the Theory<br />
of the Sociology of Law: Law as a<br />
normative, social and communicative<br />
function of society<br />
Roberth Nordh:<br />
Grupptalan – ett drömhus eller spökslott?<br />
Årsmøte, generalforsamling<br />
og valg i Politiembetsmennenes<br />
Landsforening<br />
Ordinær generalforsamling avholdes også i år i tilknytning til årsmøtet i<br />
Politiembetsmennenes Landsforening. Tillitsvalgtsamling avholdes samtidig.<br />
Årets arrangement vil finne sted<br />
7. – 9. mai <strong>2001</strong> på Rica Havna Hotel, Tjøme<br />
Valg avholdes på leder og styremedlemmer til styret.<br />
Leder i valgkomiteen er politiinspektør Beate Gangås, Oslo politidistrikt.<br />
Særskilt innkalling vil i tillegg til denne kunngjøringen sendes til medlemmene,<br />
vedlagt årsmelding og dagsorden.<br />
Saker som ønskes behandlet, meldes styret innen 2. april <strong>2001</strong>.<br />
Vel møtt!<br />
49
Personalia<br />
RUNDE ÅR<br />
70 år<br />
09.03.1931, Knut Vangen,<br />
advokat<br />
21.03.1931, Arild Ditlev-Simonsen,<br />
advokat, Advokatfirmaet Vogt & Co. DA<br />
26.03.1931, Helga Lerøy,<br />
egen praksis<br />
29.03.1931, Haakon Aasen<br />
Nygaard,<br />
høyesterettsadvokat, egen praksis<br />
60 år<br />
08.03.1941,Otto Ruge,<br />
advokat, egen praksis<br />
12.03.1941, Andreas Rinnan,<br />
fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda for<br />
sosiale saker i Østfold<br />
14.03.1941, Rolf Bang,<br />
advokat, egen praksis<br />
16.03.1941, Kai Thorkildssen,<br />
advokat, Advokatene Thorkildsen,<br />
Foseid, Gauer og Knapstad<br />
17.03.1941, Arne Schøning,<br />
advokat, Industriforsikring a.s.<br />
50 år<br />
02.03.1951, Olav Heldal,<br />
advokat, Den norske Bank ASA<br />
02.03.1951, Elisabeth Von Ubisch,<br />
advokat, Advokatene Agnes Vogt og<br />
Elisabeth von Ubisch<br />
02.03.1951, Øystein Hindrum,<br />
jur førstekonsulent, Trygderetten<br />
03.03.1951, Jostein Østeraas,<br />
advokat, Advokatene Østeraas,<br />
Horseng & Salberg ANS<br />
05.03.1951, Øyvind Kvåle,<br />
advokat, Advokatene Øyvind Kvåle<br />
og Gunnar Skeie<br />
05.03.1951, Stig Hvinden,<br />
advokat, Advokatfirmaet Torkildsen,<br />
Tennøe & Co. ANS<br />
06.03.1951, Karl Arne Utgård,<br />
dommer, Høyesterett<br />
06.03.1951, Ulrik Alfred Hegnar,<br />
advokat, Advokatene Berg og Hegnar<br />
07.03.1951, Tore Flaatrud,<br />
advokat, Advokatene Brønner, Haga<br />
og Flaatrud<br />
07.03.1951, Åge Karlsen,<br />
herredsrettsdommer, Nedre Romerike<br />
herredsrett<br />
08.03.1951, Brynjar Mørkved,<br />
seniorrådgiver, Post- og teletilsynet<br />
10.03.1951, Sigrid Elisabeth Tank,<br />
advokat, Advokatene Sigrid Elisabeth<br />
Tank og Rolv Dørum<br />
10.03.1951, Torkild Husby,<br />
advokat, Codex Advokat AS<br />
11.03.1951, Øivind Bjerknes,<br />
advokat, Forsikringsklagekontoret<br />
15.03.1951, Per Magne<br />
Kristiansen,<br />
advokat, Adv. Molland, Ohldieck,<br />
Kristiansen, Nødtvedt, Håkonsen &<br />
Grahl-Madsen<br />
15.03.1951, Bjørn Brodwall,<br />
advokat, Advokatfirmaet Økland &<br />
Co ANS<br />
15.03.1951, Åge Brekk,<br />
amanuensis, Høgskolen i Molde<br />
16.03.1951, Per Norweel Pedersen,<br />
advokat, egen praksis<br />
16.03.1951, Andreas Middelthon,<br />
advokat, Norske Conoco AS<br />
17.03.1951, Erik Myhr Nilsen,<br />
advokat, Secher & Co. Advokatfirma<br />
ANS<br />
18.03.1951, Ole Kristian Hersløv,<br />
advokat, Hersløv, Flod & Co<br />
Advokatfirma DA<br />
18.03.1951, Jan Runesson,<br />
direktør, NSB BA<br />
19.03.1951, Tor Waaler,<br />
advokat, Advokatene Elvenes,<br />
Hatlen, Stensland og Waaler<br />
21.03.1951, Tore Normann<br />
Sørensen,<br />
advokat, Kværner ASA<br />
21.03.1951, Petter Hartz-Hanssen,<br />
advokat, Simonsen Musæus<br />
Advokatfirma DA<br />
22.03.1951, Paul Fr. Fonahn,<br />
cand.jur., Maritime Hydraulics<br />
24.03.1951, Helge Jacob Horn,<br />
advokat, If Skadeforsikring<br />
24.03.1951, Hans Aug Hanssen,<br />
adm dir -konsernsjef, Vestfold Kraft<br />
Da<br />
26.03.1951, Tor Kjærvik,<br />
advokat, Advokatene ved Tinghuset<br />
27.03.1951, Harald Gjelsvik,<br />
rådgiver, Statens vegvesen<br />
Vegdirektoratet<br />
29.03.1951, Annæus Kristofer<br />
Schjødt, advokat, Advokatfirmaet<br />
Bryn, Bjerknes, Wahl-Larsen & Co.<br />
ANS<br />
30.03.1951, Tom Erik Grannes,<br />
avdelingsdirektør, Toll- og avgiftsdirektoratet<br />
ANSETTELSER &<br />
UTNEVNELSER<br />
Aga, Anne Cathrine Ingulstad,<br />
rådgiver, Produkt- og elektrisitetstilsynet<br />
Alsos, Kristin, advokatfullmektig,<br />
Handels- og Servicenæringens<br />
Hovedorganisasjon<br />
Amdahl, Odd Magne, personalsjef,<br />
Den Norske Opera<br />
Amundsen, Jan Are, jur saksbehandler,<br />
Fylkesmannen i Vest-Agder<br />
Amundsen, Kjersti Patricia, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet<br />
Komnæs Braaten & Co DA<br />
Andersen, Fred Arthur, advokat,<br />
Den norske Bank ASA, jur. seksjon<br />
Andersen, Jon Aage, advokat,<br />
Advokatfirma Lindh Stabell Horten DA<br />
Andersen, Rune, førstekonsulent,<br />
Skattedirektoratet<br />
Apland, Esben, advokatfullmektig,<br />
Andersen Legal Advokatfirma ANS<br />
Arntzen, Terje, advokat,<br />
Technology Law Partners DA<br />
Arvesen, Claus, advokat, Lexit<br />
Advokat<br />
Austad, Birgit, førstekonsulent,<br />
Fylkestrygdekontoret i Buskerud<br />
Austgulen, Vegard Sandø, advokatfullmektig,<br />
Advokat Alf-Erik<br />
Jentoft<br />
Austlid, Eirik, rådgiver, Tilsynsrådet<br />
for advokatvirksomhet<br />
Bade, Fredny, advokat, Kvale &<br />
Co. ANS<br />
Bakkebø, John, advokat, egen<br />
praksis<br />
Barbo, Jan Einar, partner, Bugge,<br />
Arentz-Hansen & Rasmussen<br />
Bautz-Holter, Egil, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet NORDIA DA<br />
Bech-Hanssen, Thomas, advokatfullmektig,<br />
Andersen Legal Advokatfirma<br />
ANS<br />
Berge, Line Aspøy, førstekonsulent,<br />
Fylkesmannen i Rogaland<br />
Bergland, Christine, førstekonsulent,<br />
Rikstrygdeverket<br />
Bergsåker-Aspøy, Kjersti, dommerfullmektig,<br />
Stavanger byrett<br />
Bjørkum, Frank, advokat,<br />
Advokatfellesskapet Centrum AS<br />
Bjørnstad, Håvard E., advokat,<br />
Yrkestrafikkforbundet<br />
Bollerud, Audun Ludvig, advokat,<br />
Advokatene Jostein Nordbø og<br />
Audun L. Bollerud<br />
Borgaas, Kjersti Utnes, førstekonsulent,<br />
Statens vegvesen Vegdirektoratet<br />
Bosnes, Line, førstekonsulent,<br />
Rikstrygdeverket<br />
Broberg, Knut, dommerfullmektig,<br />
Sorenskriveren i Alta<br />
Brogård, Therese, jur konsulent,<br />
Moss trygdekontor<br />
Bugge, Marianne Brockmann,<br />
lovrådgiver, Finansdepartementet<br />
Bull, Nils Flesland, advokatfullmek-<br />
50
tig, Advokatfirmaet Arntzen de<br />
Besche AS<br />
Buxrud, Stein, advokatfullmektig,<br />
Deloitte & Touche Advokater DA<br />
Bøsterud, Christin Erichsen,<br />
advokat, Andersen Legal<br />
Advokatfirma ANS<br />
Dahl, Kirsten Bache, advokatfullmektig,<br />
Lærerforbundet<br />
Danbolt, Diderik Heiberg, kst.<br />
byrettsdommer, Drammen byrett<br />
Due, Cecilie, jur konsulent, Asker<br />
og Bærum Boligbyggelag AL<br />
Dønvold, Sverre Steen, advokat,<br />
Marsh Norway A/S<br />
Døving, Jan Erik, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Schjødt AS<br />
Daae, Morten, politiinspektør, Vest-<br />
Finnmark politidistrikt<br />
Einstabland, Nils Kristian,<br />
advokat, Scandinavia Online AS<br />
Eklund, Pål Axel Kristian, advokatfullmektig,<br />
Advokat Bent Endresen<br />
Eliassen, Åse Marie, forhandlingsleder,<br />
Norske Siviløkonomers Forening<br />
Ellingsgård, Elisabeth, konsulent,<br />
Oslo kemnerkontor<br />
Engebretsen, Svein, advokatfullmektig,<br />
KPMG Law Advokatfirma DA<br />
Engesæth, Arne, advokat,<br />
Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma<br />
AS<br />
Eriksen, Inger Marie Stordal,<br />
advokatfullmektig, SpareBank 1<br />
Gruppen AS<br />
Eriksen, Jon Ansten, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers<br />
DA<br />
Eriksrud, Eystein, advokat,<br />
Kværner ASA<br />
Fari, Carl Fredrik, dommerfullmektig,<br />
Tønsberg byrett<br />
Finstad, Vigdis Anette, rådgiver,<br />
Statskonsult<br />
Fjeld, Rune, lagmann, Gulating lagmannsrett<br />
Flavik, Wenche, advokat, Vesta<br />
Forsikring AS<br />
Forsnes, Marit, advokat, Advokatfirmaet<br />
Riisa & Co ANS<br />
Fossan, Amrit, rådgiver, Rikstrygdeverket<br />
Fossan, Gunnar O., seniorrådgiver,<br />
Fylkeslegen i Akershus<br />
Fosse, Synnøve Skeie, rådgiver,<br />
Geelmuyden - Kise<br />
Fosso, Linn H, advokatfullmektig,<br />
Advokat Øistein Schjønsby<br />
Fossum, Anett, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS<br />
Fredriksen, Preben Mo, dommerfullmektig,<br />
Sorenskriveren i Rana<br />
Frøland, Ruth Nying, advokat,<br />
SpareBank 1 Gruppen AS<br />
Fåsen, Hege, førstekonsulent,<br />
Drammen kommune<br />
Gabrielsen, Pål-H., jur rådgiver,<br />
Statens innkrevingssentral<br />
Gangåssæter, Ole, jur førstekonsulent,<br />
Aetat Oslo og Akershus<br />
Gasser, Helge Stian, advokatfullmektig,<br />
Advokatene Hansen, Berg,<br />
Mordt og Darre<br />
Gil, Elsa Charlotte, advokatfullmektig,<br />
Bull & Co Advokatfirma ANS<br />
Gimmingsrud, Kari, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Haavind<br />
Vislie DA<br />
Gjelten, Marit, rådgiver, Utenriksdepartementet<br />
Gjølstad, Mari Cecilie, advokatfullmektig,<br />
Norges Bondelag<br />
Graff-Iversen, Inger, førstekonsulent,<br />
Oppland Skattefogdkontor<br />
Grong, Veslemøy, underdirektør,<br />
Bærum likningskontor<br />
Grung, Kristin Fjellby, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Schjødt AS<br />
Grünert, Arne, advokatfullmektig,<br />
Advokatconsult DA<br />
Grønnerød, Pål, dommerfullmektig,<br />
Fredrikstad byrett<br />
Grønstad, Pål Chr., advokatfullmektig,<br />
Kluge Advokatfirma ANS<br />
Gulliksen, Tonje Røste, dommerfullmektig,<br />
Sandefjord sorenskriverembete<br />
Gytre, May Karin, advokat,<br />
Andersen Legal Advokatfirma ANS<br />
Hagen, Tonje Cecilie, førstekonsulent,<br />
Miljøverndepartementet<br />
Hartvigsen, Birgitta Kværnstuen,<br />
avdelingsleder, Tromsø trygdekontor<br />
Hauge, Harald, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.<br />
Haugseth, Elisabeth Lier, advokatfullmektig,<br />
Wiersholm, Mellbye &<br />
Bech, advokatfirma AS<br />
Haugstad, Hans, advokat,<br />
Advokatfirmaet Thommessen<br />
Krefting Greve Lund AS<br />
Hedenstad, Jørgen, advokatfullmektig,<br />
AIG Europe<br />
Heines, Vebjørn, ambulerende<br />
flyktningattache, Utenriksdepartementet<br />
Hetland, Inge, advokat, Advokat<br />
Agnar Haukås AS<br />
Hind, Frank I., advokat, Advokatene<br />
Åge Walle og Frank I. Hind<br />
Holta, Anne Cathrine, førstekonsulent,<br />
Skattedirektoratet<br />
Holtan, Ellen Charlotte,<br />
førstekonsulent, Bystyrets sekretariat<br />
Horn, Anne, universitetslektor,<br />
Universitetet i Bergen<br />
Hus, Mass Anders, legal advisor,<br />
Active ISP<br />
Hvidsten, Knut, advokatfullmektig,<br />
Kommuneadvokaten i Oslo<br />
Hvile, Hans Petter, jur konsulent,<br />
Trafikketaten i Oslo kommune<br />
Høglund, Heidi, konsulent,<br />
Skattefogden i Aust-Agder<br />
Høst, Pia Cecilie, førstekonsulent,<br />
Skattefogden i Oslo og Akershus<br />
Høyer, Marianne, jurist, Helia AS<br />
Ingebrigtsen, Ann-Bjørg, politifullmektig,<br />
Vestoppland politidistrikt<br />
Ingebrigtsen, Gerd Hay, rådgiver,<br />
Utlendingsnemnda<br />
Isaksen, Hanne Guttulsrød, advokatfullmektig,<br />
Advokat Eva Frivold<br />
Iversen, June Beathe Høgsve,<br />
konsulent, Melhus lensmannskontor<br />
Jacobsen, Jorunn Kristin Moltu,<br />
advokatfullmektig, Advokat Stig<br />
Rekdal<br />
Jakobsen, Guttorm, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Haavind<br />
Vislie DA<br />
Jakobsen, Laila Skarvik, jur førstekonsulent,<br />
Toll- og avgiftsdirektoratet<br />
Jebsen, Ole, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Schjødt AS<br />
Jensen, Geir-Olav, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Borge<br />
Jensen, Marit Elisabeth, førstekonsulent,<br />
Statens Forvaltningstjeneste<br />
Johannessen, Gunn O., spesialkonsulent,<br />
Bodø kommune<br />
Johnsen, Line Jannicke, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Schjødt AS<br />
Jonsbu, Kjetil, utredningsleder,<br />
Sosial- og helsedepartementet<br />
Jøsok, Britt, manager, Ernst &<br />
Young AS<br />
Karlsen, Roy Hedly, advokat,<br />
Advokatene Wiig, Hohle, Knudsen,<br />
Brevig og Karlsen<br />
Kastet, Ørnulf, advokat, Yrkestrafikkforbundet<br />
Kokkim, Morten, rådgiver,<br />
Fiskeridepartementet<br />
Kollerød, Thomas, advokatfullmektig,<br />
Maskinentreprenørenes Forbund<br />
Korsnes, Gry, generalsekretær,<br />
Norsk Radiografforbund<br />
Krogh, Øyvind A., regionskonsulent,<br />
Vinderen trygdekontor<br />
Krohn, Cathrine, advokatfullmektig,<br />
Skandia-konsernet<br />
Krüger, Paal Christian, adm. dir.,<br />
Vesterålen Hermetikkfabrikk<br />
Kræmer, Magnus Fridtjof, senior<br />
bedriftsrådgiver, Heidrick & Struggles<br />
Personalia<br />
51
Personalia<br />
Kvernes, Ola, kontraktsrådgiver,<br />
Regionsykehuset i Trondheim<br />
Larsen, Trond, Advokatfirmaet<br />
Schjødt AS<br />
Lenborg, Anders, advokatfullmektig,<br />
Simonsen Musæus Advokatfirma DA<br />
Lindsjørn, Heide, nemndleder,<br />
Utlendingsnemnda<br />
Lindtner, Janneche C., daglig leder,<br />
Bergen Huseierforening<br />
Ljøsterød, Thor Arne Hasle, advokatfullmektig,<br />
If Skadeforsikring<br />
Lofstad, Cecilie Thiis, konsulent,<br />
Aetat Nesttun<br />
Lorentzen, Terje Neubeck,<br />
prosjektleder, Norsk Investorforum<br />
Ludvigsen, Eivind, advokatfullmektig,<br />
Andersen Legal Advokatfirma ANS<br />
Løchen, Nicolai Kielland, styreformann,<br />
Gunnar Eiklid AS<br />
Løftingsmo, Pål Henrik, seniorrådgiver,<br />
Telenor Bedrift AS<br />
Løken, Øystein, advokatfullmektig,<br />
Kvale & Co. ANS<br />
Løkke, Torbjørn, avdelingsleder,<br />
Sortland kommune<br />
Løseth, Marianne Krogstad,<br />
førstekonsulent, Folketrygdkontoret<br />
for utenlandssaker<br />
Mannes, May Britt, advokatfullmektig,<br />
Karmøy kommune<br />
Maurstad, Berit Lund, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Robertsen<br />
Mellbye, Danckert Petter, direktør,<br />
Christiania Bank og Kreditkasse ASA<br />
Metliaas, Trude, komitesekretær,<br />
Stortinget<br />
Mikalsen, Inger Reidun, førstekonsulent,<br />
Rikstrygdeverket<br />
Moen, Erlend Malvik, advokat,<br />
Deloitte & Touche Advokater DA<br />
Mollestad, Thor Espen Johannes,<br />
førstekons/jurist, Bolig- og eiendomsetaten<br />
Monsen, Erik, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Bugge, Arentz-<br />
Hansen & Rasmussen<br />
Mosaker, Thor Bjarne, advokatfullmektig,<br />
Advokatene i Telenor<br />
Måseide, Kari Helen, førstekonsulent,<br />
Arbeids- og administrasjonsdepartementet<br />
Nesheim, Anne, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Kristiansen & Vatten AS<br />
Njerve, Kristin Helene Utseth,<br />
rådgiver, Fylkeslegen i Akershus<br />
Nordgård, Hege, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Storløkken<br />
Nyborg, Jørn A., advokatfullmektig,<br />
Forsikringsklagekontoret<br />
Naalsund, Thomas, advokatfullmektig,<br />
Regjeringsadvokatembetet<br />
Oftestad, Alf Vegard, advokatfullmektig,<br />
Noteko Legal AS<br />
Omtvedt, Per, nemndleder,<br />
Utlendingsnemnda<br />
Opedal, Sigurd, dommerfullmektig,<br />
Sorenskriveren i Horten<br />
Osborg, Ruth-Louise, advokatfullmektig,<br />
Ålesund kommune<br />
Ottesen, Anniken Nygaard, dommerfullmektig,<br />
Sandefjord sorenskriverembete<br />
Ottesen, Fredrik, førstekonsulent,<br />
Konkurransetilsynet<br />
Papworth, Inger Marie Berg,<br />
politiadjutant, Sarpsborg politidistrikt<br />
Pedersen, Jan Arild Aaserud,<br />
advokat, Den norske Bank ASA<br />
Pedersen, Knut, advokat, egen praksis<br />
Pettersen, Bjørn E., jur rådgiver,<br />
Toll- og avgiftsdirektoratet<br />
Pettersen, Tove Julin, jur konsulent,<br />
Bodø kemnerkontor<br />
Reehorst, Kirsten, advokat,<br />
Advokatene i Bygdøy allé 10<br />
Reite, Dag Erlend, byråsjef, Sosialog<br />
helsedepartementet<br />
Richardsen, Frode, førstekonsulent,<br />
Hærens Forsyningskommando<br />
Riddervold, Merethe Simones,<br />
kontorsjef, Finansnæringens<br />
Hovedorganisasjon<br />
Roaldsen, Harald Tore, kommuneadvokat,<br />
Kommuneadvokaten i<br />
Tromsø<br />
Rolland, Gunn Mathilde, jur rådgiver,<br />
Tollvesenet i Rogaland<br />
Rolstad, Elise Therese, førstekonsulent,<br />
Utlendingsdirektoratet<br />
Rolstad, Helle, herredsrettsdommer,<br />
Namdal sorenskriverembete<br />
Rosnes, Olav Dag, førstekonsulent,<br />
Østfold Fylkesskattekontor<br />
Rødstøl, Ove, utbyggingsdirektør,<br />
Stavanger kommune<br />
Raaholdt, May-Britt, skattejurist,<br />
Nord-Aurdal likningskontor<br />
Saugstad, Bjørn, advokatfullmektig,<br />
Lærerforbundet<br />
Schiøll, Trygve Johan, førstekonsulent,<br />
Forsvarets bygningstjeneste<br />
Sjåfjell-Hansen, Beate, underdirektør,<br />
Forbrukerrådet i Telemark<br />
Skarveland, Egil, daglig leder/direktør,<br />
Kreditorforeningen Vest<br />
Skarvøy, Inger Olise, førstekonsulent,<br />
Fiskeridepartementet<br />
Skogvang, Thorstein Funderud,<br />
advokatfullmektig, Advokatfirma<br />
Wikborg, Rein & Co.<br />
Skaar, Kristi Totland, advokatfullmektig,<br />
KPMG Law Advokatfirma DA<br />
Smedsvig, Stig Einar, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Schjødt AS<br />
Soleim, Elisabeth Beatrice, konsulent,<br />
Oslo kemnerkontor<br />
Stenersrød, Hanne Thea, førstekonsulent,<br />
Østfold fylkeskommune<br />
Stenstrøm, Rune, førstekonsulent,<br />
Statens vegvesen Sogn og Fjordane<br />
Stokstad, Charlotte, førstekonsulent,<br />
Sosial- og helsedepartementet<br />
Storebø, John Inge, ørstekonsulent,<br />
Øvre Eiker trygdekontor<br />
Stuhaug, Ingrid, seksjonssjef,<br />
Utlendingsnemnda<br />
Sunde, Karsten, advokatfullmektig,<br />
Gard Services AS<br />
Sunde, Nina Elisabeth, rådgiver,<br />
Jernbaneverket<br />
Sæhle, Per Anders, advokat, Oslo Børs<br />
Sætersdal, Per Albert, dommerfullmektig,<br />
Sorenskriveren i Midhordland<br />
Søgnebotten, Eva, daglig leder,<br />
JusConsult<br />
Søreide, Kit M.M., advokatfullmektig,<br />
Secher & Co. Advokatfirma ANS<br />
Sørensen, Per, daglig leder, Port<br />
Cost Control Systems AS<br />
Sørvig, Stein Aage, jur konsulent,<br />
Statskog SF<br />
Tangnes, Anette E. Forsberg,<br />
seniorkonsulent, Utlendingsnemnda<br />
Tannum, Aksel Sebastian, førstekonsulent,<br />
Olje- og energidepartementet<br />
Thomassen, Steinar Jacob, dommerfullmektig,<br />
Sorenskriveren i Sør-<br />
Østerdal<br />
Thori-Aamot, Per Herman, politiadjutant,<br />
Sør-Varanger politidistrikt<br />
Tjeldnes, Svein Are, førstekonsulent,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Tollefsen, Elisabeth Loe, rådgiver,<br />
Sosial- og helsedepartementet<br />
Trannum, Leif Petter, dommerfullmektig,<br />
Nord-Troms herredsrett<br />
Ulfsnes, Bente, jur konsulent,<br />
Sagene-Torshov trygdekontor<br />
Ulleberg, Tore, advokat, Philips<br />
Petroleum Company Norway<br />
Ulven, Bente Løvik, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Hjort DA<br />
Ulvin, Åse, underdirektør,<br />
Utlendingsdirektoratet<br />
Ulvness, Jørgen Pleym, jur direktør,<br />
First Securities ASA<br />
Valla, Jostein Sterri, advokatfullmektig,<br />
Advokatene Rolf B. Nybakk<br />
og Jostein S. Valla<br />
Vallevik, Trude Wergeland, førstekonsulent,<br />
Skedsmo trygdekontor<br />
Vatvedt, Aili Kristin Stenseth, rådgiver,<br />
Direktoratet for Arbeidstilsynet<br />
Vevstad, Vigdis, rådgiver, Vevstad<br />
Consulting<br />
Vik, Tom, herredsrettsdommer,<br />
52
Sorenskriveren i Eidsvoll<br />
Vikheim, Hans Andre, politifullmektig,<br />
Rana politidistrikt<br />
Vogt, Karna, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Hvattum AS<br />
Vollan, Torfinn, advokatfullmektig,<br />
Deloitte & Touche Advokater DA<br />
Vrålstad, Arne, advokat,<br />
Advokatfirmaet<br />
PricewaterhouseCoopers DA<br />
Waldjac, Camilla Rieber, advokatfullmektig,<br />
Kreditkassen<br />
Wedum, Anne Elisabeth, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Schjødt AS<br />
Werner, Line Camilla, seniorkonsulent,<br />
Rikshospitalet<br />
Wettre, Torill, rådgiver, Skattedirektoratet<br />
Wigtil, Pia, førstekonsulent,<br />
Trondheim-Heimdal trygdekontor<br />
Wiig, Ingunn, førstekonsulent,<br />
Halden trygdekontor<br />
Winters, Geir S., advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Danielsen & Co.<br />
Wirak, Anita, dommerfullmektig,<br />
Sorenskriveren i Flekkefjord<br />
Wisth, Frode, advokat, Advokatene<br />
Jan E. Strand og Geir Hatling ANS<br />
Ytreøy, Jane Margrethe, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Norman<br />
& Co. ANS<br />
Ørbeck-Nilssen, Malou, rådgiver,<br />
Justisdepartementet<br />
Østvold, Kirsti, rådgiver,<br />
Rikstrygdeverket<br />
Aaby, Hanne, eiendomssjef, Bydel 4<br />
Sagene - Torshov<br />
Aarli, Gro, eiendomssjef, Statsbygg Vest<br />
NYE MEDLEMMER<br />
Abrahamsen, Kjell Johan, advokatfullmektig,<br />
Universitetet i Oslo<br />
Ata, Annette Sommer, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Thommessen<br />
Krefting Greve Lund AS<br />
Berg, Tormod, saksbehandler,<br />
Crawford Company<br />
Berge, Gro, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet<br />
PricewaterhouseCoopers DA<br />
Bjerch, Lisbeth Stene, cand jur<br />
Brathole, Dag, lagdommer,<br />
Frostating lagmannsrett<br />
Carlsen, Tor Christian, politiadjutant,<br />
Stavanger politidistrikt<br />
Colban, Anne-Marie, konsulent,<br />
Radøy kommune<br />
Dagslet, Per, advokat, Advokatfirmaet<br />
Arntzen de Besche AS<br />
Dahl, Anders, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Haavind Vislie DA<br />
Dessarud, Anne Cecilie, politiadjutant,<br />
Vadsø politidistrikt<br />
Eide, Bjarte, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Pricewaterhouse-<br />
Coopers DA<br />
Emberland, Ole Marius, stipendiat,<br />
Norges forskningsråd<br />
Engebø, Lillian, sjefskonsulent, Vital<br />
Forsikring ASA<br />
Fjeld, Trygve, cand jur<br />
Fure, Dagheid, jur rådgiver,<br />
Luftfartstilsynet<br />
Grek, Lene Marie, jur rådgiver,<br />
Drammen kommune<br />
Grongstad, Lars, rådgiver, Statens<br />
utdanningskontor i Oppland<br />
Grøndalen, Inge Erlend, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Krane AS<br />
Haugstad, Kjersti, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Thommessen<br />
Krefting Greve Lund AS<br />
Hegg, Bente, advokatfullmektig,<br />
Forsikringsklagekontoret<br />
Henderson, Tanja Benum, førstekonsulent,<br />
Skedsmo trygdekontor<br />
Holth, Lise Marie, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.<br />
Istad, Birgitte, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Arntzen de Besche AS<br />
Jarbo, Karl Fredrik, rådgiver,<br />
Direktoratet for Arbeidstilsynet<br />
Johannessen, Thomas, jurist, Aetat<br />
Buskerud<br />
Jøranli, Kenneth, advokatfullmektig,<br />
Advokatene Eriksen, Olsen,<br />
Dahlskås & Vedeld<br />
Jørgensen, Hans-Martin, advokatfullmektig,<br />
Ernst & Young AS<br />
Karlsen, Ann Gøril, skadebehandler,<br />
KLP Forsikring<br />
Kjerschow, Agnethe, førstekonsulent,<br />
Utlendingsdirektoratet<br />
Kolberg, Eli-Anne, advokatfullmektig,<br />
Forsikringsklagekontoret<br />
Kristensen, Hanne, advokatfullmektig,<br />
Advokat Eva Frivold<br />
Lund, Carl-Hugo, sorenskriver, Heggen<br />
og Frøland sorenskriverembete<br />
Lunde, Gry Karlsen, førstekonsulent,<br />
Forsvarets overkommando<br />
Meland, Ole-Martin, fengselsbetjent,<br />
Skien kretsfengsel<br />
Mørland, Anders, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Schjødt AS<br />
Neiden, Camilla, sekretær,<br />
Landsforeningen for Trafikkskadde<br />
Nysted, Jane, rådgiver, Bydel 19<br />
Grorud<br />
Olsen, Birgitte, cand jur<br />
Os, Adele Christensen, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Norman &<br />
Co. ANS<br />
Owe, Stein, advokat, Advokatfirma<br />
Wikborg, Rein & Co.<br />
Pettersen, Roar, førstekonsulent,<br />
Universitetet i Tromsø<br />
Pilgaard, Marius Jærn, advokatfullmektig,<br />
KPMG Law Advokatfirma DA<br />
Ringstad, Per Steinar Dyb, advokatfullmektig,<br />
KPMG Law Advokatfirma<br />
DA<br />
Riple, Jørgen, advokatfullmektig,<br />
Advokatene Sæverud & Co<br />
Rønning, Thomas, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.<br />
Salvador, Anne Myrvang, førstekonsulent,<br />
Rikstrygdeverket<br />
Sande, Bent,<br />
politiadjutant, Oslo politidistrikt<br />
Sanstøl, Sven Ivar, advokatfullmektig,<br />
Advokatene ved Tinghuset<br />
Sekulic, Helen Andenæs, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Wikborg,<br />
Rein & Co.<br />
Strandborg, Karl-Andre, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Mitsem<br />
Stølen, Thomas, advokatfullmektig,<br />
Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma<br />
AS<br />
Sørensen, Line, advokatfullmektig,<br />
Forsikringsklagekontoret<br />
Tellmann, Ingvild Andrea, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet NOR-<br />
DIA DA<br />
Thorenfeldt, Øivind, advokat, SND<br />
Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond<br />
Thorsen, Bjarte, jur konsulent, Sola<br />
trygdekontor<br />
Thue, Anders, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Føyen & Co. ANS<br />
Vatne, Solveig, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirma Andreas Bjørn Salvesen<br />
Vhile, Anne Grethe, førstekonsulent,<br />
Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder<br />
Vogt, Karen Alethe, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Hvattum AS<br />
Wagle, Anders Mediaas, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Haavind<br />
Vislie DA<br />
Wiik, Vidar, politiinspektør, Moss<br />
politidistrikt<br />
Aarset, Anette Halvorsen, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet<br />
Thommessen Krefting Greve Lund AS<br />
Aas, Jardar, advokatfullmektig,<br />
Advokatfirmaet Haavind Vislie DA<br />
Personalia<br />
53
Vinner av kryssord nr. 2010F ble<br />
Sverre Kirksæther, Uttrøndelag<br />
politidistrikt, Trondheim.<br />
Vi har sendt 10 lodd med våre<br />
gratulasjoner. Løsningen finnes<br />
på side 39<br />
Så presenterer vi kryssord<br />
nr. <strong>2001</strong>F og ber om å få løsningen<br />
innen 22. februar <strong>2001</strong>.<br />
Adresse: Norges Juristforbund,<br />
Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo<br />
Vannrett:<br />
Loddrett:<br />
1. Farge<br />
7. Reklamere<br />
13. Folk<br />
14. Plagget<br />
15. I riksvåpenet<br />
17. Hovedstad<br />
18. Tåke<br />
19. Vedrørende<br />
20. Utstilling<br />
22. Lederen<br />
24. Fjære<br />
26. Gang<br />
27. Sjef<br />
29. Vokalen<br />
30. Krydder<br />
31. Passe<br />
32. Sisten<br />
33. Alm. fork.<br />
34. Legemsdelen<br />
37. Se<br />
40. Gang<br />
41. Penger<br />
44. Sludder<br />
45. Vidløftig<br />
47. Konge<br />
48. Meny<br />
49. Det er<br />
50. Mulighet<br />
52. Keiser<br />
54. Gud<br />
55. Sylinder<br />
56. Fareren<br />
58. Skvetter<br />
59. Kjæreste<br />
1. På en måte<br />
2. Mål<br />
3. Drikk<br />
4. Konge<br />
5. Lidelse<br />
6. Møbel<br />
7. Linjer<br />
8. Rom<br />
9. Lik<br />
10. Insekt<br />
11. Tall<br />
12. Ytterpunktene<br />
16. Dreie<br />
19. Ulempe<br />
21. Trenere<br />
23. Tørr<br />
25. Sjokkert<br />
27. Skip<br />
28. Gave<br />
34. Guttenavn<br />
35. Fugl<br />
36. I distriktene<br />
38. Sec<br />
39. Pakt<br />
42. Elv<br />
43. Forgifte<br />
46. Russer<br />
48. Usling<br />
51. Univers<br />
53. Tone<br />
55. Gå<br />
57. Ordne<br />
Navn:<br />
Medlemskryssord<br />
Adresse:<br />
(SKRIV TYDELIG)<br />
54
STILLINGSMARKEDET<br />
Oslo kommune<br />
Kommuneadvokaten<br />
Oslo kommune<br />
Skoleetaten<br />
Skoleadministrasjonen<br />
Plan- og utbyggingsavdelingen,<br />
Seksjon for eiendomsforvaltning<br />
Skoleadministrasjonen har det faglige, økonomiske og administrative<br />
ansvaret for virksomheten ved Oslos vel 170 grunnskoler, videregående<br />
skoler og voksenopplæringssentre. Etaten har omtrent 11 000 medarbeidere<br />
som arbeider med undervisning og opplæring for ca 62 000<br />
elever. Ved Skoleadministrasjonen er det omtrent 250 medarbeidere.<br />
Førstekonsulent (jurist)<br />
– Engasjement 01.02. – 31.07.01<br />
KPO nr. 0103483. L.tr. 44.<br />
Plan- og utbyggingsavdelingen har det overordnede ansvaret<br />
for forvaltningen av etatens bygninger, totalt samlet bruttoareal<br />
1 200 000 kvm. Avdelingen har ansvar for planlegging, utbygging,<br />
rehabilitering og forvaltning av skoleanlegg. Avdelingen<br />
består av 48 personer fordelt på fire seksjoner og har kontorer<br />
i moderne lokaler på Helsfyr.<br />
Vi søker en dyktig medarbeider til seksjon for eiendomsforvaltning.<br />
Seksjonen har bl.a. ansvar for kontraktsforhandlinger og<br />
forvaltning av etatens ut- og innleieavtaler, i tillegg til å bistå<br />
avdelingen og etaten for øvrig med juridisk rådgivning innenfor<br />
avdelingens arbeidsområder.<br />
Vår nye medarbeider må ha anlegg og interesse for kontraktsrett<br />
generelt og husleierett, anbudsrett og bygge- og entrepriserett<br />
spesielt. Stillingen omfatter også saksbehandling innen områdene<br />
eiendomsforvaltning, pengekravsrett, tingsrett, planog<br />
bygningsrett, arbeidsrett og forvaltningsrett.<br />
Den som ansettes må ha initiativ, evne til å utvikle, være forretningsorientert<br />
og drevet av et ønske om å skape resultater.<br />
God skriftlig og muntlig fremstillingsevne er en forutsetning.<br />
IT-kunnskap, samarbeidsevne og personlige egenskaper vektlegges.<br />
Snarlig tiltredelse. Nyutdannede oppfordres til å søke.<br />
Utdanning: Juridisk embetseksamen.<br />
Arbeidstid: 37,5 t/uke. Fleksibel arbeidstid.<br />
Pliktig medlemskap i Oslo kommunale pensjonskasse.<br />
Jobbadresse: Fyrstikkalléen 3 B.<br />
Kontakt: Fung. seksjonsleder Unn Kløve, tlf. 23 06 09 83.<br />
Skriftlig søknad merket KPO nr. og med CV og godkjente<br />
kopier av attester og vitnemål sendes:<br />
Plan- og utbyggingsavdelingen, postboks 6473 Etterstad,<br />
0605 Oslo, innen 16. februar <strong>2001</strong>.<br />
* Kommunal sektor - 70 % av sysselsettingen i hele<br />
offentlig sektor<br />
* Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune -<br />
Norges nest største arbeidsgiver<br />
* Kommuneadvokaten i Oslo - Norges nest største offentlige<br />
advokatkontor<br />
* Variasjon og utfordringer<br />
* Jus og virkelighet<br />
* Prosedyre og rådgivning<br />
* Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområder<br />
representert<br />
* Uformelt og hyggelig arbeidsmiljø<br />
Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige<br />
advokatkontor. Vi har pr. i dag 23 stillinger, herav 18 stillingshjemler<br />
for advokater/advokatfullmektiger. Kontoret har et<br />
høyt faglig nivå. Vi har et hyggelig og uformelt miljø, og holder<br />
til i sentralt beliggende lokaler på Fridtjof Nansens plass 5.<br />
ADVOKAT/<br />
ADVOKATFULLMEKTIG<br />
KPO nr. 0102833.<br />
Advokat l.tr. 61–69, advokat m/møterett for Høyesterett l.tr. 74,<br />
advokatfullmektig l.tr. 46-48.<br />
Vi har ledig 1-2 stillinger for advokat/advokatfullmektig.<br />
Tiltredelse etter avtale. Ved eventuelle interne opprykk vil det bli<br />
ledig vikariater med varighet inntil ca. 1/2 år.<br />
For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode<br />
eksamensresultater. Evne til å arbeide selvstendig, interesse<br />
for varierte juridiske og samfunnsmessige problemstillinger<br />
og"stå-på-humør" er også en fordel. For advokatstilling kreves<br />
dessuten advokatbevilling og relevant praksis. Også årets<br />
kandidater er velkomne til å søke fullmektigstilling. Kvinner<br />
oppfordres til å søke.<br />
Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante,<br />
og spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett<br />
og offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre<br />
i domstolene og intern rådgivning. Kontoret er således et av<br />
landets mest varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets<br />
"hovedklient" er Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater<br />
og bedrifter samt bystyrets organer. Vi har også oppdrag for<br />
kommunaleide aksjeselskaper m.v. Oslo kommune er inne i en<br />
kontinuerlig omstillingsprosess, som stiller krav til profesjonell<br />
og rask juridisk rådgivning.<br />
Advokat lønnes i l.tr. 61–69, p.t. kr 395 320 – 459 020 pr. år.<br />
Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i l.tr. 74 p.t.<br />
kr 508 510 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i l.tr. 46–48, p.t.<br />
kr. 302 416 – 313 196 pr. år. Pensjonsordning. Fleksitid.<br />
Kontaktperson:<br />
Kommuneadvokat Hans Bendiksby, tlf. nr. 22 86 15 22,<br />
eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo, tlf. nr. 22 86 15 26.<br />
Søknad sendes: Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 OSLO.<br />
Søknadsfrist: 16. februar <strong>2001</strong>.<br />
Skoleetaten<br />
Postboks 6127 Etterstad, 0602 Oslo<br />
Kommuneadvokaten<br />
Rådhuset, 0037 Oslo<br />
55
Advokatfirmaet<br />
RØSTUM, BJERKAN & STAV ANS<br />
Advokatfirmaet Røstum, Bjerkan & Stav ANS har i alt 13 medarbeidere hvorav 8 advokater. Firmaet<br />
driver virksomhet innenfor hovedområdene forretningsjus og faste eiendommers rettsforhold med<br />
klienter innenfor næringslivet, private og det offentlige.<br />
Advokat/Advokatfullmektig<br />
På grunn av økende oppdragsmengde søker vi etter en dyktig, yngre jurist med interesse for forretningsjus. Søkere bør ha<br />
erfaring som dommerfullmektig, advokatfullmektig eller annen relevant praksis.<br />
Nærmere opplysninger: Eyvind Stav, tlf 73 80 22 80<br />
Skriftlig søknad sendes<br />
Advokatfirmaet Røstum, Bjerkan & Stav ANS<br />
Postboks 579, 7406 Trondheim<br />
Dommerfullmektig<br />
En stilling som dommerfullmektig blir ledig med tiltredelse<br />
ca. 1. mai <strong>2001</strong>.<br />
Embetet har full fagkrets. Den som blir tilsatt kan regne med<br />
allsidig praksis.<br />
Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.<br />
Nærmere opplysninger kan fås på telefon 37 04 08 66.<br />
Søknad innen 20. februar <strong>2001</strong>.<br />
Sorenskriveren i Sand<br />
Pb 98, 4891 Grimstad<br />
Dommerfullmektig<br />
Ved Oslo skifterett og byskriverembete er det ledig stilling<br />
som dommerfullmektig med tiltredelse snarest mulig.<br />
Vanlige vilkår.<br />
Embetet har bl.a. ansvar for tinglysing og behandler saker<br />
vedrørende mortifikasjon, dødsbo, ektefelleskifte, gjeldsforhandling,<br />
konkurs og saker etter aksjelovene om tvangsavvikling<br />
av aksjeselskaper.<br />
Strafferegisterutskrift vil bli innhentet for aktuelle søkere.<br />
Nærmere opplysninger ved administrasjonssjef Ole Christian<br />
Wenstøp Sørensen, telefon 22 03 58 64.<br />
Søknad sendes innen 22. februar <strong>2001</strong> til<br />
Oslo skifterett og byskriverembete,<br />
postboks 8009. Dep,<br />
0030 Oslo<br />
KØBENHAVNS UNIVERSITET<br />
DET JURIDISKE FAKULTET<br />
Lektor i retsvidenskab<br />
En lektorstilling i retsvidenskab, indtil videre<br />
med henblik på familie- og arveret, er ledig<br />
til besættelse snarest muligt.<br />
Stillingen<br />
Lektoren skal forske og undervise i familie- og arveret,<br />
vejlede speciale- og ph.d.-studerende samt indgå i<br />
eksamensarbejde og administration på bachelor-,<br />
kandidat- og ph.d.-uddannelsen. Lektoren skal desuden<br />
publicere/formidle videnskabelige resultater og<br />
deltage i den faglige udvikling af området. Hertil kan<br />
komme andre opgaver efter fakultetets bestemmelse.<br />
Kvalifikationskrav<br />
Ansættelse forudsætter videnskabelige kvalifikationer<br />
svarende til det, der kan opnås på grundlag af ansættelse<br />
som adjunkt, men vil kunne være opnået på<br />
anden vis. Ansøgeren skal kunne dokumentere videnskabelig<br />
produktion på internationalt niveau og<br />
undervisningsmæssige kvalifikationer.<br />
Løn- og ansættelsesvilkår<br />
Ansættelsen sker i henhold til overenskomst mellem<br />
Finansministeriet og AC.<br />
Ansøgningsfrist kl. 12.00 den 9. marts <strong>2001</strong>. (j.nr. 601-<br />
221-59/00).<br />
Alle interesserede uanset alder, køn, race, religion eller<br />
etnisk tilhørsforhold opfordres til at søge.<br />
Dette opslag kan ikke bruges som grundlag for udfærdigelse<br />
af ansøgning. Det fulde opslag kan læses på<br />
internettet: http://www.jur.ku.dk/stillinger eller rekvireres<br />
på telefon: 35 32 26 45.<br />
56
Grunnet økt oppdragsmengde utvider vi vår skatteavdeling i Oslo. I den forbindelse søker vi etter:<br />
Skattejurister<br />
Vi søker fortrinnsvis etter skattejurister med noen års erfaring.<br />
Vi kan tilby<br />
• interessante oppdrag for norske og utenlandske klienter<br />
• gode muligheter for egenutvikling og utenlandsopphold<br />
• et ungt og uformelt miljø<br />
• gode betingelser<br />
For informasjon vedrørende stillingen; kontakt Anne Sofie Bjørkholt<br />
eller Harald Hauge, tlf nr 22 82 75 00.<br />
Skriftlig søknad sendes<br />
fullmektigkomiteen ved Einar L. Koefoed,<br />
postboks 1513 Vika, 0117 Oslo.<br />
Norges Bondelag er en organisasjon som har til formål å ivareta landbrukets og bygdenes økonomiske, sosiale<br />
og kulturelle interesser. Norges Bondelag bygger på personlig medlemskap og har for tiden ca. 60.500<br />
medlemmer. Det er 129 ansatte i organisasjonen, hvorav 68 ved hovedkontoret i Oslo. Organisasjonen har<br />
etablert fylkeskontorer i 17 fylker og har 693 lokallag. Internettadressen er www.bondelaget.no<br />
Norges Bondelag søker<br />
advokat/advokatfullmektig<br />
til Avdeling for regnskap og juridisk service<br />
Avdeling for regnskap og juridisk sevice består av de tre faggruppene:<br />
regnskap og driftsøkonomi - skatt - juridiske tjenester.<br />
Avdelingen har totalt 16 medarbeidere. Vi kan tilby et<br />
interessant og uformelt arbeidsmiljø med høyt faglig nivå.<br />
En av våre fire medarbeidere i faggruppen skatt har gått over i<br />
annen virksomhet. Vi søker derfor en kvalifisert jurist med<br />
skattefaglig bakgrunn, gjerne med praksis fra skatteetaten. Faggruppen<br />
har servicefunksjoner overfor 500 tilknyttede regnskapskontorer.<br />
Servicefunksjonen består blant annet i å tilby<br />
rådgivning innen områdene skatt, avgift, trygd, og andre rettsområder,<br />
samt etterutdanning av regnskapsførere.<br />
Aktuelle arbeidsoppgaver vil i hovedsak være:<br />
generell skatte- og avgiftsrådgivning, opplæring av regnskapsførere<br />
i landbruket gjennom kursvirksomhet, forberedelse av<br />
saker til Norges Bondelags styre og sentrale myndigheter,<br />
bistand ved klagebehandling, prosedyre<br />
De som søker må ha:<br />
• juridisk embetseksamen<br />
• praksis fra arbeid med skatterett<br />
• god muntlig og skriftlig fremstillingsevne<br />
• erfaring med bruk av PC-verktøy<br />
• gode samarbeidsevner<br />
Stillingen medfører noe reisevirksomhet og gir mulighet for<br />
selvstendige, interessante og utfordrende arbeidsoppgaver.<br />
Lønn i samsvar med lønnsavtale. Forsikringsordninger.<br />
Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til avdelingssjef<br />
Arild Bustnes, tlf. 22 05 45 73.<br />
Søknad vedlagt kopier av attester og vitnemål sendes innen<br />
15. februar <strong>2001</strong> til Norges Bondelag, postboks 9354 Grønland,<br />
0135 OSLO eller send en kortfattet søknad med CV til E-postadresse:<br />
post_hk@bondelaget.no. Søkere mottatt med E-post<br />
blir bekreftet omgående.<br />
57
Justisdepartementet<br />
Ledige dommerembeter<br />
Gjennom sin selvstendige stilling og høye kvalitet er domstolene samfunnets fremste konfliktløsere og bidrar til vern av den<br />
enkeltes rettigheter.<br />
Dommerarbeidet stiller store faglige krav, i tillegg til behovet for bred yrkes- og livserfaring og evne til rasjonell og effektiv<br />
saksfremdrift. For domstolledere vil det bli lagt vekt på erfaring og interesse innenfor ledelse og personaladministrasjon. Den<br />
som blir utnevnt må uten erstatning finne seg i de bestemmelser som måtte bli truffet med hensyn til eventuelle endringer i<br />
embetets forretningskrets og organisering, herunder sammenslåinger med andre embeter og eventuell endring av tittel som<br />
følge av dette.<br />
Følgende embeter er ledige ved domstolene:<br />
TO EMBETER SOM LAGDOMMER I HÅLOGALAND LAGMANNSRETT<br />
Det er ledig to embeter som lagdommer i Hålogland lagmannsrett, ett med snarlig tiltredelse og ett med tiltredelse 1. august<br />
<strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en førstelagmann. og har i tillegg en lagmann, 11 lagdommerembeter, administrasjonssjef og ni<br />
funksjonærstillinger. Domstolen er lokalisert i Tromsø.<br />
ETT EMBETE SOM LAGDOMMER I FROSTATING LAGMANNSRETT<br />
Det er ledig ett embete som lagdommer i Frostating lagmannsrett med tiltredelse 1. april <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en førstelagmann<br />
og har i tillegg en lagmann, 13 lagdommerembeter, administrasjonssjef og sju funksjonærstillinger. Domstolen er<br />
lokalisert i Trondheim.<br />
ETT EMBETE SOM LAGDOMMER I GULATING LAGMANNSRETT<br />
Det blir ledig ett embete som lagdommer i Gulating lagmannsrett med tiltredelse 1. juli <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en førstelagmann<br />
og har i tillegg fem lagmenn, 23 lagdommerembeter, administrasjonssjef og 18 funksjonærstillinger. Domstolen er<br />
lokalisert i Bergen.<br />
ETT EMBETE SOM SORENSKRIVER I FOSEN<br />
Det blir ledig ett embete som sorenskriver i Fosen med tiltredelse 1. august <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en sorenskriver og har i<br />
tillegg en dommerfullmektigstilling og fire funksjonærstillinger. Domstolen er lokalisert på Brekstad.<br />
ETT EMBETE SOM SORENSKRIVER I INDERØY<br />
Det blir ledig ett embete som sorenskriver i Inderøy med tiltredelse 1. august <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en sorenskriver og har<br />
i tillegg 1,5 dommerfullmektigstillinger og fem funksjonærstillinger. Domstolen er lokalisert i Steinkjer.<br />
ETT EMBETE SOM BYRETTSDOMMER I DRAMMEN BYRETT<br />
Det blir ledig ett embete som byrettsdommer i Drammen byrett med tiltredelse høsten <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en justitiarius<br />
og har i tillegg syv dommerembeter, tre dommerfullmektigstillinger, en administrasjonssjef og 23 funksjonærstillinger.<br />
Domstolen er lokalisert i Drammen.<br />
EN KONSTITUSJON SOM JUSTITIARIUS I NEDRE ROMERIKE HERREDSRETT<br />
Det blir ledig en konstitusjon som justitiarius i Nedre Romerike herredsrett med tiltredelse 1. april <strong>2001</strong>. Konstitusjonens varighet<br />
er foreløpig to år, med mulighet for forlengelse eller fast utnevnelse uten ny kunngjøring etter periodens utløp. Domstolen<br />
ledes av en justitiarius og har i tillegg fem dommerembeter, to dommerfullmektigstillinger, administrasjonssjef og 23 funksjonærstillinger.<br />
Domstolen er lokalisert i Lillestrøm.<br />
By- og herredsrettene:<br />
H0 basislønn herreds- og byrettsdommer: kr 525 000,-<br />
H1 basis + ledertillegg, 1 - 15 ansatte/avd.leder kr 550 000,-<br />
H2 basis + ledertillegg 16 - 50 ansatte/avd.leder kr 575 000,-<br />
H3 basis + ledertillegg 51- 99 ansatte kr 605 000,-<br />
H4 basis + ledertillegg over 100 ansatte kr 635 000,-<br />
Lagmannsrettene:<br />
L0 basislønn lagdommer kr 550 000,-<br />
L1 lagmann kr 575 000,-<br />
L2 lagmann med adm. oppgaver kr 590 000,-<br />
L3 førstelagmann kr 610 000,-<br />
L4 førstelagmann med over 50 ansatte kr 665 000,-<br />
Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd.<br />
Kvinner oppfordres til å søke. Søkerne bes opplyse om de behersker begge målformer. Vi gjør oppmerksom på at navnene på søkerne vil bli<br />
oppført på en offentlig søkerliste.<br />
Nærmere opplysninger om embetene kan fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, tlf. 2224 5400 eller avdelingsdirektør<br />
Ingmar Nestor Nilsen, tlf. 2224 5452.<br />
Søknadene sendes til<br />
Justisdepartementet, Domstolavdelingen,<br />
Postboks 8005 Dep., 0030 Oslo,<br />
innen 28. februar <strong>2001</strong>.<br />
58
Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) forvalter næringsmiddellovgivningen og arbeider for at all mat i det norske marked skal være<br />
trygg. SNT samordner arbeidet som utføres av det kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) og yter service til brukerne. Vi har ca<br />
100 medarbeidere og holder til i moderne lokaler på Adamstuen i Oslo. Internett: www.snt.no.<br />
FØRSTEKONSULENT (JURIST)<br />
VED SNTs REGIONKONTOR FOR NORDLAND OG TROMS I HARSTAD<br />
( Engasjement til 31.12.02.)<br />
SNT har opprettet 3 regionskontorer som et prøveprosjekt.<br />
Hensikten med prøveprosjektet er å skaffe erfaring med hvordan<br />
et koordinerende regionalt ledd, sammenlignet med sentral<br />
styring kan styrke tilsynet med næringsmiddelvirksomhetene.<br />
Ulike modeller for samlokalisering og samarbeid med<br />
fagetatene på regionalt nivå og hos fylkesmannen skal testes<br />
ut. De fem nordligste fylkene er plukket ut som prøvefylker<br />
og de tre kontorenes plassering er Vadsø, Harstad og<br />
Trondheim. I tillegg skal fylkene Hordaland og Rogaland få<br />
sterkere oppfølging fra sentralt hold i prøveperioden.<br />
Regionkontorene skal bl.a. arbeide med tilsyn, koordinering<br />
og rådgivning overfor KNT.<br />
Regionkontoret i Harstad betjener fylkene Nordland og<br />
Troms. Kontoret er samlokalisert med bl.a. fylkesveterinæren<br />
for Troms og Finnmark, Veterinærinstituttets avdeling og<br />
næringsmiddeltilsynet i Harstad. Kontoret har 4,4 stillinger.<br />
Vi kan tilby krevende og interessante oppgaver innen et fagfelt<br />
i stadig utvikling. Samhandling med SNT sentralt og de<br />
lokale KNT, samt andre statlige og kommunale instanser er en<br />
viktig oppgave.<br />
Regionkontorets arbeidsområder vil bl.a.være:<br />
• Koordinering, styring og oppfølging av KNT i regionen<br />
• Å bidra til lik forvaltningspraksis i KNT i regionen<br />
• Veiledning, opplæring og tilsyn overfor KNT i regionen<br />
• Kontakt med og rapportering til SNT<br />
Vi søker etter en selvstendig, strukturert og initiativrik medarbeider<br />
med juridisk embetseksamen. Erfaring fra forvaltning<br />
vil bli vektlagt. Medarbeideren må ha god skriftlig og muntlig<br />
framstillingsevne, beherske begge målformer, ha gode<br />
samarbeidsevner og være allsidig.<br />
Den som tilsettes vil arbeide med saksbehandling og utredninger<br />
i tilknytning til juridiske sider av utøvende næringsmiddeltilsyn<br />
inklusiv veiledningsoppgaver overfor KNT.<br />
En del reisevirksomhet må påregnes.<br />
Stillingen lønnes etter kvalifikasjoner som førstekonsulent,<br />
ltr 32 - 50. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til<br />
leder for SNT Nordland og Troms, Arne Mjøs, tlf 77 04 15 31<br />
eller prosjektleder Sarita Stensrud, SNT, tlf 22 24 66 50.<br />
Søknad med CV og evt. e-post adresse, merket 01/1 sendes<br />
Statens næringsmiddeltilsyn,<br />
Postboks 8187 Dep., 0034 Oslo eller postmottak@snt.no innen 19.02.01.<br />
Statens dyrehelsetilsyn, Fylkesveterinæren for Rogaland og Agder<br />
Førstekonsulent/Rådgiver - Jurist<br />
Hos Fylkesveterinæren for Rogaland og Agder er det fra 1.<br />
mars ledig stilling som førstekonsulent/rådgiver.<br />
Statens dyrehelsetilsyn omfatter Sentralforvaltningen i Oslo,<br />
9 regionale fylkesveterinærkontorer og 192 veterinærdistrikter.<br />
Fylkesveterinæren for Rogaland og Agder har kontor på<br />
Høyland i Sandnes og har 10 ansatte. Vi har 18 distriktsveterinærer<br />
i de tre fylkene vårt myndighetsområde omfatter.<br />
Statens dyrehelsetilsyn er et tilsynsorgan som sikrer god dyrehelse<br />
og et etisk dyrehold, noe som er grunnleggende for produksjon<br />
av helsemessig trygge matvarer. Internasjonale avtaler,<br />
inkludert bestemmelser om inn- og utførsel av levende dyr og<br />
dyreprodukter, gir rammene for mye av Dyrehelsetilsynets<br />
arbeid innen dyrevern og forebygging, overvåking og bekjempelse<br />
av dyresykdommer. Fylkesveterinærenes oppgaver er forvaltning<br />
og informasjon knyttet til husdyrlov, fiskesykdomslov,<br />
dyrevernlov, veterinærlov og administrasjon av distriktsveterinærordningen.<br />
Vi søker jurist med interesse for disse fagfeltene og helst med<br />
erfaring fra offentlig forvaltning. Kunnskap om og erfaring i<br />
bruk av IT er nødvendig. Det vil bli lagt til rette for et nært<br />
samarbeid med andre jurister i Dyrehelsetilsynet.<br />
Det vil bli lagt vekt på personlige egenskaper som selvstendighet,<br />
evne til samarbeid og omstilling. God skriftlig og muntlig<br />
fremstillingsevne er ønskelig.<br />
Vi tilbyr et trivelig arbeidsmiljø i en etat som ønsker å være<br />
grundig og effektiv.<br />
Lønn etter kvalifikasjoner. Lønnstrinn 32 - 50 eller 42 - 57.<br />
Nærmere opplysninger ved henvendelse til fylkesveterinær<br />
Kjetil Gabriel Espeland, tlf. 51 60 35 70. Søknad sendes til<br />
Statens dyrehelsetilsyn,<br />
Fylkesveterinæren for Rogaland og Agder, Kyrkjeveien 332, 4325 Sandnes, innen1. mars <strong>2001</strong>.<br />
59
Oslo kommune<br />
Bolig- Plan- og eiendomsetaten<br />
bygningsetaten<br />
Bolig- og eiendomsetaten har ansvaret for gjennomføringen av Oslo<br />
Plan- og bygningsetaten har ansvar for kommunens arealplanlegging,<br />
kommunes plan- og byggesaksbehandling boligtiltak, byfornyelse og kontroll, og eiendomsutvikling. forvaltning av digitale Vi arbeider<br />
for kartverk en bedre og grunnlagsnett, by for innbyggere samt og kart- næringsliv. og delingsforretninger. Vi har ca. 200 Etaten ansatte<br />
og er holder utredningsorgan til i moderne for byrådet lokaler og i Schouskvartalet. har bredt samarbeid Avdelingen med offentlige<br />
og private i 4 seksjoner: interesser i områdeutvikling, byutviklingen. Plan- fornyelse og bygningsetaten av boligeien-<br />
har<br />
er<br />
organisert<br />
dommer, 374 hjemler fornyelse fordelt av på gårdsrom syv avdelinger og byrom med desentralisert samt stabsfunksjoner personalansvar.<br />
32 stillingshjemler. Etaten, som har Etaten et bredt er sammensatt under omorganisering; og høyt kompetent det per-<br />
kan bli<br />
og<br />
har<br />
aktuelt sonale, med ønsker endring å profilere i organisering seg som en og brukerorientert ansvarsområde etat, og satser<br />
på leder- og medarbeiderutvikling.<br />
Byfornyelsen<br />
SPESIALRÅDGIVER – Avd. Øst<br />
Spesialkonsulent /jurist<br />
KPO nr. 86834. L.tr. 49 (kr. 313 802 pr. år).<br />
1 års Ltr. vikariat 48-51. med (KPO tiltredelse nr. 0103472). snarest. Fast f.o.m. 01.05.<strong>2001</strong>.<br />
Dagtid. 100.0%.<br />
Stillingsbeskrivelse:<br />
Stillingen er tilknyttet avd.direktørens stab. Det innebærer deltagelse<br />
bygningsseksjonen i avdelingens blir ledermøter, det ledig rådgivning juriststilling til avd.direktør - spesialkon-<br />
og<br />
I<br />
sulent. seksjonsledere. Det tas forbehold Arbeidet består om stillingens i juridisk bistand plassering og veiledning i forbindelse<br />
vedr. med avdelingens omorganiseringen saksområder i etaten. som i I hovedsak stillingen er inngår behandling bl.a.<br />
arbeid av byggesaker, med generell måle- og spesiell delesaker, kontraktsrett, forslag til reguleringsplaner,<br />
samt kommunens utbedringsavtaler, egen arealplanlegging. nybyggingsavtale, Til arbeidsopp-<br />
entrepri-<br />
herunder forhandlingeserettgavene<br />
bolig- hører og også eiendomsrett, juridisk utredning, tingsrett utvikling herunder av etatens kommunal juridiske<br />
kompetanse, utarbeidelse av retningslinjer for etatens<br />
forkjøpsrett til leiegårder, panterett og forvaltningsrett.<br />
saksbehandling, opplæring av etatens ansatte og bistand i rettssaker.<br />
Arbeidet vil i stor grad foregå i prosjekter i samarbeid med<br />
andre faggrupper i seksjonen/avdelingen. Stillingen er tillagt<br />
fagansvar Kvalifikasjonskrav: samt rådgivning For stillingen overfor kreves øvrige juridisk medarbeidere. embetseksamen<br />
og bred erfaring med plan- og bygningslovgivningen<br />
Vi<br />
kan tilby en spennende stilling for person med interesse for<br />
og/eller offentlig forvaltning. Det kreves god skriftlig og<br />
byfornyelse,<br />
muntlig fremstillingsevne,<br />
herunder problemstillinger<br />
gode samarbeidsegenskaper,<br />
i grenselandet<br />
evne<br />
mellom<br />
til å privat arbeide og selvstendig, offentlig rett. være løsningsorientert og treffe raske<br />
Vi beslutninger vektlegger innenfor god skriftlig rammen og av muntlig god forvaltningsskikk.<br />
fremstillingsevne, samt<br />
evne til å arbeide i team i et tverrfaglig og entusiastisk miljø<br />
Spørsmål om stillingen kan rettes til:<br />
der Avd.direktør tempoet er Målfrid høyt. Erfaring Nyrnes, tlf. fra 22 tilsvarende 66 25 44 eller annen relevant<br />
(e-mail: virksomhet malfrid.nyrnes@pbe.oslo.kommune.no) vil bli tillagt vekt. Lønn etter kvalifikasjoner.<br />
eller spesialrådgiver<br />
eventuelt Karen internt Marie opprykk Glad Visnes, vil det tlf. kunne 22 66 22 bli 94 ledig stilling -<br />
Ved<br />
spesialkonsulent- (e-mail: karenmarieglad.visnes@pbe.oslo.kommune.no).<br />
førstekonsulent/vikariat i ltr. 46-47.<br />
Søknadsfrist med 16.02.<strong>2001</strong>.<br />
CV og attester sendes: Plan- og bygningsetaten,<br />
Trondheimsvn. 5, 0560 Oslo, og merkes med KPO nr.<br />
Utdanning: Juridisk embetseksamen. Kontakt: Elisabeth<br />
Søknadsfrist: 19. juni 2000.<br />
Platou tlf. 22 66 79 89 / Henning Lauridsen tlf. 22 66 28 60.<br />
Søknad sendes: Plan- og bygningsetaten<br />
Administrasjonsavdelingen,<br />
Trondheimsveien 5<br />
Postboks 4753, 0560 0506 OSLO OSLO.<br />
Tlf. 22 66 20 20. Faks 22 66 21 00<br />
Ila fengsel og sikringsanstalt er et fengsel som mottar mannlige<br />
innsatte fra hele landet med lange dommer og/eller sikringsbemyndigelse.<br />
Fra <strong>2001</strong> er det innført ny organisasjonsstruktur i<br />
kriminalomsorgen. Ila fengsel og sikringsanstalt inngår i Region<br />
Nordøst. Anstalten har i alt omtrent 200 stillinger. Kriminalomsorgen<br />
er inne i en omorganiseringsprosess og i fremtiden skal<br />
Ila i tillegg gi et tilbud til innsatte som får den nye strafferettslige<br />
reaksjon, forvaring. Det permanente behov for jurister er ikke<br />
avklart og stillingen lyses ut som et engasjement.<br />
Førstekonsulent (Jurist)<br />
Stillingen er et engasjement ledig frem til 01.09.<strong>2001</strong>.<br />
Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være:<br />
• behandle saker (søknader, klager, henvendelser m.v.) fra<br />
innsatte<br />
• holde innsatte informert<br />
• samtaler med innsatte med særlige behov<br />
• samarbeide tverrfaglig med skole-, sosial-, helse og<br />
fritidsavdeling/prest samt sikkerhetstjenesten med tanke<br />
på den innsatte og med hensyn til samfunnets og innsattes<br />
rettssikkerhetsbehov<br />
• arbeide med innføring av forvaring<br />
• kontakt med Justisdepartementet/Fengselsstyret/Region<br />
Nordøst og eksterne samarbeidspartnere som for eksempel<br />
påtale- og helsemyndighet<br />
Stillingen krever Juridisk embetseksamen, evne til å arbeide<br />
selvstendig, rask og god arbeidskapasitet, utpregede evner<br />
til kommunikasjon og samarbeid samt plettfri vandel som<br />
må dokumenteres med politiattest.<br />
Tidligere erfaring som saksbehandler og/eller arbeid i<br />
Fengselsvesenet vil være en fordel. Engasjementet lønnes i<br />
l.tr. 40 i Statens lønnsregulativ (p.t. kr. 278 431 pr. år). Til<br />
fradrag går 2 prosent pliktig innskudd i Statens pensjonskasse.<br />
Nærmere informasjon kan fås ved henvendelse til<br />
direktør Knut Bjarkeid eller fungerende underdirektør Petter<br />
Haug i telefon 67 16 10 00.<br />
Søknad vedlagt bekreftede kopier av vitnemål og attester<br />
sendes direktøren for Ila fengsel og sikringsanstalt,<br />
postboks 150, 1332 ØSTERÅS,<br />
innen 20 februar <strong>2001</strong>.<br />
60
Fylkeslegekontoret i Akershus er tverrfaglig sammensatt av<br />
leger, jurister, sykepleiere, tannlege/EDB, ergoterapeut, fysioterapeut<br />
og merkantilt personell.Vi er lokalisert i Statens Hus<br />
i Oslo og Akershus, Tordenskiolds gate 12, Oslo.<br />
Det er fra 1. april <strong>2001</strong> ledig fast stilling som rådgiver<br />
(jurist).<br />
Arbeidsområdene vil være klagesaksbehandling, råd og<br />
veiledning, samt tilsyn med helsetjenester og helsepersonell i<br />
fylket. I særlig grad vil dette gjelde forvaltning av lover og forskrifter<br />
som regulerer helsevesenets og helsepersonellets virksomhet.<br />
For øvrig saksbehandling etter fylkeslegens bestemmelse.<br />
Søkere må ha juridisk embetseksamen, samt erfaring fra<br />
offentlig forvaltning. Kjennskap til helserettsforvaltning er<br />
Fylkeslegen i Akershus<br />
Fylkeslegen er den statlige tilsynsmyndighet for helsetjenesten i fylket, og skal føre tilsyn med all helsetjeneste og alt helsepersonell.<br />
Gjennom råd, veiledning og informasjon skal fylkeslegen medvirke til å sikre helsetjenestens kvalitet og påse at<br />
befolkningens behov for helsetjeneste blir dekket. Videre skal fylkeslegen medvirke til at lover, forskrifter og retningslinjer for<br />
helsetjenesten blir kjent og overholdt og påse at de som yter helsetjeneste, fører internkontroll med sin egen virksomhet.<br />
1277 Rådgiver<br />
(Jurist)<br />
Fylkeslegen i Akershus,<br />
Postboks 8040 Dep, 0030 OSLO.<br />
ønskelig. Det vil dessuten bli lagt vekt på personlige egenskaper<br />
som selvstendighet og vilje til å ta en utfordring, samt<br />
gode kommunikasjonsevner og god skriftlig og muntlig formidlingsevne.<br />
Søkere må beherske EDB som arbeidsverktøy.<br />
Stillingen vil bli innplassert i still.kode 1277 rådgiver,<br />
med avlønning i ltr. 42-50, avhengig av søkerens kvalifikasjoner.<br />
Vanlige statlige ansettelsesvilkår gjelder. Fra lønnen trekkes<br />
2 % pliktig innskudd til Statens Pensjonskasse.<br />
Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til :<br />
Fylkeslege Anders Smith, tlf. 22 00 37 09, eller seniorrådgiver<br />
Gunnar Fossan, tlf. 22 00 37 07.<br />
Søknadsfrist: 26. februar <strong>2001</strong><br />
Søknad med bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes<br />
til:<br />
Advokatfirmaet<br />
Øverbø Standal Myrset Rødstøl Krohn Sæter DA<br />
Medlemmer av Den Norske Advokatforening<br />
Advokatfirmaet Øverbø Standal Myrset Rødstøl Krohn Sæter ble etablert i 1945. Vi er i dag 11 medarbeidere, hvorav 6 advokater<br />
og én advokatfullmektig. Vi deltar i Advocatia, som er et landsomfattende advokatsamarbeid og som omfatter ca. 90 advokater<br />
i Oslo, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Lillehammer, Molde og Tromsø. Gjennom dette samarbeidet har vi også et internasjonalt<br />
kontaktnett.<br />
Grunnet stadig økende klienttilfang og oppdragsmengde ønsker vi å ansette<br />
1-2 advokater/advokatfullmektiger<br />
Stillingen(e) vil inngå i vår generelle praksis, og det kan påregnes<br />
varierte arbeidsoppgaver med hovedvekt på forretningsjuridiske<br />
spørsmål, bl.a. innen kontraktsrett, kjøp/salg av<br />
virksomheter, selskapsrett, skatte- og avgiftsrett, insolvensrett<br />
og prosedyre.<br />
ADVO C ATIA<br />
NORWEGIAN LAW ALLIANCE<br />
Vi påtar oss også oppdrag for privatpersoner, f. eks. innen personskade-<br />
og erstatningsrett, faste eiendommers rettsforhold,<br />
tingsrett og arv- og skifterett.<br />
Det vil bli lagt vekt på gode eksamensresultater.<br />
Både nyutdannede og søkere med relevant erfaring kan komme<br />
i betraktning.<br />
Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver i et faglig stimulerende<br />
miljø.<br />
Nærmere opplysning om stillingen(e) fås ved henvendelse til<br />
advokat Ole Houlder Rødstøl.<br />
Søknadsfrist: 1. mars <strong>2001</strong><br />
Julsundveien 4, 6412 Molde<br />
Tlf: 71 24 94 00, Faks: 71 24 94 01<br />
E-mail: post@advoforum.no<br />
Internett: www.advoforum.no<br />
61
Dommerfullmektig<br />
Dommarfullmektig<br />
Stilling som dommerfullmektig er ledig for tiltredelse<br />
mai/juni <strong>2001</strong>.<br />
Embetet har full fagkrets, og den som blir ansatt kan regne<br />
med allsidig praksis. Ansettelse skjer på vanlige vilkår.<br />
Vandelsattest vil bli innhentet.<br />
Nærmere opplysninger over telefon 38 39 59 00.<br />
Søknad med vitnemål og attester innen 28. februar <strong>2001</strong> til<br />
Sorenskriveren i Lyngdal<br />
Postboks 33, 4551 Farsund<br />
Stilling som dommarfullmektig ved Sunnfjord sorenskrivarembete<br />
er ledig frå 1. april <strong>2001</strong>.<br />
Embetet har full fagkrins med sorenskrivar, heradsrettsdommar<br />
og 2 dommarfullmektigar.<br />
Tilsetjing skjer på vanlege vilkår. Vandelsattest vil bli innhenta.<br />
Nærare opplysningar i telefon 57 83 08 70<br />
Søknaden må sendast innan 15. februar <strong>2001</strong> til<br />
Sunnfjord Sorenskrivarembete<br />
Postboks 85, 6801 Førde<br />
Sorenskriveren i Sandnes<br />
- Dommerfullmektig<br />
Stilling som dommerfullmektig er ledig fra 1. juli <strong>2001</strong>.<br />
Domstolen har full fagkrets, med tre embetsdommere og to<br />
dommerfullmektiger. Rettskretsen omfatter Sandnes og<br />
Gjesdal kommuner med Sandnes som kontorsted. Tilsetting<br />
skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.<br />
Henvendelser i anledning stillingen kan rettes til sorenskriveren<br />
i Sandnes tlf 51 68 52 00.<br />
Søknad sendes<br />
Sorenskriveren i Sandnes,<br />
Postboks 92, 4301 Sandnes<br />
innen 15. februar <strong>2001</strong><br />
Dommarfullmektig<br />
Ved Nordfjord sorenskrivarembete er det ledig stilling som<br />
dommarfullmektig for tiltreding 2. april <strong>2001</strong>. Embetet har<br />
full fagkrins og tilsetjinga skjer på vanlege vilkår. Ein gjer<br />
særskilt merksam på at det vil verte innhenta vandelsattest for<br />
dei av søkjarane som er aktuelle for stillinga. Søknadsfrist er<br />
20. februar <strong>2001</strong>. Nærare opplysningar i telefon 57 86 30 80.<br />
Nordfjord sorenskrivarembete.<br />
Pb 114, 6771 Nordfjordeid.<br />
SIVILOMBUDSMANNEN<br />
STORTINGETS OMBUDSMANN FOR FORVALTNINGEN<br />
Sivilombudsmannen har som oppgave å kontrollere den offentlige forvaltningen. Kontrollen utføres gjennom behandling av klager<br />
fra publikum. Ombudsmannen setter også i verk undersøkelser av eget tiltak og gjennomfører inspeksjoner og besøk i<br />
offentlige etater og institusjoner. Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende oppgaver med behandling av<br />
spørsmål fra alle deler av den offentlige forvaltningen. Ombudsmannen har vel 25 jurister i sin stab. Mer informasjon om<br />
ombudsmannen finnes på http://www.sivilombudsmannen.no<br />
Rådgivere/Førstekonsulenter<br />
For godt kvalifiserte jurister er det ledig 2 - 3 vikariater/<br />
engasjementer som rådgiver eller førstekonsulent, foreløpig<br />
for seks måneder med gode muligheter for forlengelse og<br />
senere fast tilsetting. Det vil være en fordel å ha juridisk<br />
yrkeserfaring, så som for eksempel praksis som dommerfullmektig<br />
og /eller praksis fra offentlig forvaltning. Årets<br />
kandidater oppfordres også til å søke. Snarlig tiltredelse.<br />
Stillingene byr på varierte og utfordrende oppgaver med<br />
behandling av saker fra både stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen.<br />
Arbeidsoppgavene dekker de fleste rettsområder.<br />
Stillingene som rådgiver lønnes i lønnstrinn 51-65<br />
(brutto kr. 336.900 - 435.500 per år), avhengig av kvalifikasjoner,<br />
og som førstekonsulent i lønnstrinn 42-50 (brutto kr.<br />
288.100 - 331.100 per år). Fra lønnen går 2 % innskudd til<br />
Statens Pensjonskasse.<br />
Søkere bes opplyse om de kan nytte begge målformer.<br />
Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse<br />
til kontorsjef Kai Kramer-Johansen. Tlf. 22 82 85 00.<br />
Søknad sendes innen 19. februar <strong>2001</strong> til:<br />
Sivilombudsmannen,<br />
Postboks 3 Sentrum,<br />
0101 Oslo.<br />
62
Actor Fordringsforvaltning AS er et heleiet datterselskap av<br />
finanskonsernet Sparebanken Hedmark.<br />
Actor Fordringsforvaltning AS ble etablert i 1974, og leverer<br />
i dag tjenester innenfor fordringsforvaltning, inkasso, rettslig<br />
inkasso, juridisk rådgivning, opplæring og kursvirksomhet.<br />
Pr. i dag har vi ca. 700 mill. til innfordring, og betjener<br />
ca. 45 bank- og finansinstitusjoner. I tillegg betjener vi et<br />
betydelig antall fakturakunder. Selskapet har i dag 14 ansatte,<br />
med hovedkontor på Hamar, og avdelingskontor på<br />
Gjøvik. Actor Fordringsforvaltning AS eier 60% av aksjene<br />
i Tron Inkasso AS på Tynset.<br />
På grunn av stadig økende oppdragsmengde søker vi etter:<br />
ADVOKAT/JURIST<br />
Arbeidsoppgaver:<br />
Personen vil i hovedsak bistå vår advokat med rådgivning<br />
overfor våre bankkunder. I tillegg behandling av enkeltsaker,<br />
herunder også tvistebehandling. Det vil også være<br />
aktuelt med opplæring og kursvirksomhet.<br />
Kvalifikasjoner:<br />
Vi søker etter advokat / jurist med erfaring fra rettslig innfordringsarbeid,<br />
bankvirksomhet eller lignende. Stillingen<br />
krever inngående kjennskap til blant annet pantelovgivning<br />
og tvangsfullbyrdelseslovgivning. Det stilles krav om god<br />
samarbeidsevne, samt god skriftlig og muntlig fremstillingsevne.<br />
Vi tilbyr:<br />
• Gode personalordninger<br />
• Godt arbeidsmiljø i et finanskonsern i vekst<br />
• Stilling som advokatfullmektig kan bli aktuelt<br />
Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse<br />
til advokat Ragnar Wold, telefon 62 54 08 80,<br />
mobil 918 08 488. Søknad med CV og attester / vitnemål<br />
sendes innen 10. mars til Actor Fordringsforvaltning AS,<br />
Postboks 205, 2302 Hamar.<br />
Web: www.actor.no<br />
E-post: actor@actor.no<br />
Utgivelsesplan <strong>2001</strong>:<br />
Reklame- Stilllings-<br />
Nr. Manus annonser annonser Utgivelser<br />
1 16. jan. 20. jan. 24. jan. 5. febr.<br />
2 15. febr. 20. febr. 21. febr. 5. mars<br />
3 15. mars 20. mars 23. mars 5. april<br />
4 17. april 20. april 23. april 7. mai<br />
5 15. mai 21. mai 25. mai 5. juni<br />
6 16. aug. 20. aug. 24. aug. 5. sept.<br />
7 17. sept. 20. sept. 21. sept. 4. okt.<br />
8 16. okt. 19. okt. 24. okt. 5. nov.<br />
9/10 15. nov. 19. nov. 22. nov. 4. des.<br />
63
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,<br />
men sendes tilbake til senderen<br />
med opplysning om den nye adressen.<br />
JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo<br />
B-BLAD<br />
KURSOVERSIKT VÅREN <strong>2001</strong> Påmelding til vårens kurs mottas gjerne på faksnr. 22 20 05 18, eller e-post adresse: juspost@jus.no<br />
Kursnr. Dato Kurstittel<br />
13 8.-9. feb. Grunnleggende selskapsrett, Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo<br />
14 8.-9. feb. Parts- og vitneavhør, Hotell Fru Schøller, Trondheim<br />
15 9.-10. feb. Det årlige arbeidsrettskurset I, Rica Park Hotel, Sandefjord<br />
18 14. feb. Mva-reformen, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo<br />
19 15. feb. Mva-reformen, Clarion Admiral Hotel, Bergen<br />
20 15.-16. feb. Tingsrett I, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo<br />
22 28. feb. Bustadoppføringslova - ettermiddagskurs, Gamle Logen, Oslo<br />
23 28. feb. Leieprisvern i husleieforhold - ettermiddagskurs, Britannia Hotel, Trondheim<br />
60 1.-2. mars Hold bedre foredrag og presentasjner, KOSAR-kurs, Quality Savoy Hotel, Oslo FULLTEGNET<br />
25 2.-3. mars Ektefellers formuesforhold, Rica Park Hotel, Sandefjord<br />
26 7. mars Lederutviklingsprogrammet; Hvordan få den intellektuelle kapitalen til å forente seg? Gamle Logen, Oslo<br />
24 7. mars Leieprisvern i husleieforhold - ettermiddagskurs, Hotel Bristol, Oslo<br />
21 8.-9. mars Tingsrett II, Hotel Fru Schøller, Trondheim<br />
28 8.-9. mars Allmenn EØS-rett for forvaltningen, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo<br />
16 12.-13. mars Det årlige arbeidsrettskurset II, Hotel Bristol, Oslo<br />
29 15.-16. mars Økonomiforståelse, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo FULLTEGNET<br />
30 15.-16. mars Lær å lære, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo<br />
31 15.-17. mars Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, Quality Hotell Hunderfossen nær Lillehammer<br />
32 16. mars Tvangsfullbyrdelse - utvalgte emner, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo<br />
33 21. mars Rettskilder på Internett – direkteoverført kurs fra studio til Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø<br />
34 22. mars E-handel, juridiske utfordringer, Hotel Bristol, Oslo<br />
35 22.-23. mars Reindriftsrett, Karasjok<br />
36 22.-24. mars Sjørett – transportrett, Hurtigruteskipet MS Kong Harald fra Trondheim til Tromsø<br />
17 23.-24. mars Det årlige arbeidsrettskurset III, Clarion Admiral Hotel, Bergen<br />
37 29.-30. mars Bolig og husleierett, Rica Park Hotel, Sandefjord<br />
38 29. mars Omorganisering av offentlig- og konsesjonsbasert virksomhet, Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo<br />
39 29.-30. mars E-jus, drift av nettvirksomhet – utvalgte emner, Hotel Bristol, Oslo<br />
40 2. apr. Ankeforbredelse og prosedyre for Høyesterett, Gamle Logen, Oslo<br />
61 3. apr. Den nye personopplysningsloven – ettermiddagskurs, Quality Savoy Hotel, Oslo<br />
41 19.-20. apr. Dommerfullmektigkurs – Sørlandet, Clarion Ernst Hotell, Kristiansand<br />
42 20.-21. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Radisson SAS Hotel Norge, Bergen<br />
65 24. april Bustadoppføringslova – direkteoverført ettermiddagskurs fra studio til Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø<br />
59 25. apr. Generell erstatningsrett, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo<br />
66 25.-27. apr. Drafting Contracts in English, London<br />
43 26.-27. apr. Regnskapsforståelse - innføring, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo<br />
44 26.-30. apr. Svalbardkurset <strong>2001</strong>; "Skatt og frynser"<br />
62 27. apr. Asyl- og utlendingsrett - Utlendingsnemda, Hotel Bristol, Oslo?<br />
63 3. mai Programvare - rettslig beskyttelse og rettighetsoverdragelser, Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo<br />
45 4.-5. mai Forum Rettsinformatikk, Rica Park Hotell, Sandefjord<br />
46 9. mai Trygd og pensjon – arbeidsgivers plikter, Clarion Royal Christiania Hotell, Oslo<br />
7 10.-11. mai Strafferett og straffeprosess, Felix Konferransesenter, Aker Brygge, Oslo<br />
8 11.-12. mai Helserett, Radisson SAS Lillehammer Hotell, Lillehammer<br />
27 28.-29. mai Lederutviklingsprogrammet; Er du den fødte leder, eller trenger du litt påfyll og gode råd? Gamle Logen, Oslo<br />
64 29. mai Arbeidsgivers styringsrett i privat og offentlig sektor, Quality Savoy Hotel, Oslo<br />
49 30. mai Vedtekter i aksjeselskaper og allmenn aksjeselskaper, Grand Hotel, Oslo<br />
50 6. jun. Byggekontrakter og entrepriserett, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo<br />
51 7. jun. Offentlige anskaffelser, Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo<br />
67 7.-9. jun. Meglingsseminar-advokatmegling og rettsmegling, Quality Skjærgården Hotell og badepark, Langesund<br />
52 11.-12. jun. Kommersiell kontraktsrett – aktuelle emner, Refsnes Gods, Jeløya ved Moss<br />
Vår adresse på internett<br />
er: www.jus.no<br />
Ny kurskatalog<br />
kommer ut<br />
medio februar<br />
Alle advokatkursene våren <strong>2001</strong> er fulltegnet<br />
Internett for jurister, kveldskurs<br />
57 2. mai Tromsø<br />
58 22. mai Oslo<br />
Engelskkurs<br />
English for commercial Lawyers, 1 or 2 weeks courses<br />
English for Lawyers in the Public Sector, 1 Week courses<br />
English for Criminal Lawyers, 1 week courses<br />
English for Legal Secretaries, 1 week courses<br />
Har du spørsmål angående våre kurs - ta kontakt med oss! Tlf. 22 03 50 50, faks 22 20 05 18<br />
Skaff deg et stødig fundament! Velkommen som kursdeltaker!