19.02.2015 Views

Juristkontakt 1 - 2001

Juristkontakt 1 - 2001

Juristkontakt 1 - 2001

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

JURIST<br />

KONTAKT<br />

Side 8<br />

Opphavsrettslige<br />

forvaltningsorganisasjoner<br />

innen musikk<br />

Side 18<br />

Fra Grünerløkka til le<br />

Palais de Justice i Paris<br />

Side 24<br />

Lønnsstatistikken 2000<br />

Side 40<br />

Strid mellom Økokrim<br />

og Datatilsynet om<br />

logging av<br />

internettrafikk<br />

MEDLEMSBLAD<br />

FOR NORGES<br />

JURISTFORBUND<br />

NR. 1/<strong>2001</strong><br />

35.ÅRGANG


Stortingsmelding 22 (Politireform 2000) og 23 (Førsteinstansdomstolene<br />

i fremtiden) ble sluppet 12. januar <strong>2001</strong>.<br />

Norges Juristforbund med medlemsforeninger er derved<br />

midt i arbeidet med statens omorganiserings- og<br />

effektiviseringsforslag i to av våre kjerneområder. Formålet<br />

med den første meldingen er å sikre publikums<br />

trygghet, forebygge og bekjempe kriminaliteten samtidig<br />

som politiet skal organiseres på en måte som gir<br />

bedre effekt av de tilgjengelige ressursene. Ambisjonsnivået<br />

i den andre meldingen kan synes noe mindre<br />

ved at formålet er oppgitt å være å gi Stortinget<br />

en anledning til å drøfte prinsipielle spørsmål knyttet<br />

til førsteinstansdomstolens arbeidsområde og organisasjon<br />

med mer. Felles for begge meldingene er endrede<br />

distriktsvise avgrensninger basert på nye kommunikasjons-<br />

og befolkningsmønstre.<br />

Begge meldingene bør leses kritisk med hensyn på<br />

om de forbedrer rettssikkerheten og rettsfølelsen for<br />

borgerne, og at de etterfølgende omstillinger skjer på<br />

en motiverende og konstruktiv måte for det involverte<br />

personalet. Domstolene utfører en rekke tjenester<br />

(også sivile saker) som krever nærhet til borgerne.<br />

Dette nødvendiggjør behovet for lokale vurderinger,<br />

noe som kan bli vanskelig med lang avstand mellom<br />

retten og borgeren. Det er derfor av stor betydning<br />

at den lokale forankringen i rettsvesenet opprettholdes.<br />

Forslaget om å kutte tallet på byretter, herredsretter<br />

og sorenskriverembeter fra 94 til 65 vil derfor<br />

bli gjennomgått for å se om dette hensynet er godt<br />

nok ivaretatt i stortingsmelding 23 om Førsteinstansdomstolene<br />

i Fremtiden.<br />

Politi- og domstolsreform<br />

Effektivitet og rettssikkerhet?<br />

Politireform 2000 vil i mye større grad føre til diskusjon<br />

når det gjelder så vel distriktsinndeling som funksjonsfordeling.<br />

Justisministerens utsagn om at antall<br />

politistasjoner/lensmannskontorer skal opprettholdes<br />

og at den lokale juristkompetanse ikke skal svekkes, er<br />

vektig i et arbeid hvor det bør bli lettere for publikum<br />

å møte jurister i førstelinjen. En bedre organisering av<br />

politiet er nødvendig, men å halvere antallet politidistrikter<br />

fra 54 til 28, er muligens å gå for langt. Et<br />

spørsmål blir om vi da omstiller for mye i forhold til et<br />

generelt kriminalitetsbilde og ser bort fra viktige kriminalitetsutfordringer<br />

som varierer ut fra lokale forhold.<br />

Ledelsesproblematikken som meldingen er opptatt av,<br />

reiser også viktige spørsmål uten klare svar. Vil for<br />

eksempel den ønskede økende effektiviteten i ledelsesleddet<br />

komme til uttrykk i publikums opplevelse av<br />

økt trygghet gjennom det kriminalitetsforebyggende<br />

og bekjempende arbeidet?<br />

For begge meldinger er det vanskelig å påvise klar<br />

sammenheng mellom fjerne og utilgjengelige tjenester<br />

og økt effektivitet sett fra brukernes side.<br />

Norges<br />

Juristforbund deltar<br />

i høringsprosessen.<br />

Det blir en<br />

spennende vår.<br />

Innhold<br />

Forbundsnytt 4<br />

Nyheter fra fjernt og nært 6<br />

Opphavsrettslige<br />

forvaltningsorganisasjoner<br />

innen musikk 8<br />

Siling og oppsigelse<br />

av dommere 14<br />

Kanskje kan vi svare 17<br />

Fra Grünerløkka til<br />

le Palais de Justice i Paris 18<br />

Lønnsstatistikken 24<br />

Euro Info 30<br />

Sivilombudsmannen 36<br />

Personalia 50<br />

Stillingsmarkedet 56<br />

m.m<br />

Norges Juristforbund<br />

Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo<br />

Internettadresse: www.jus.no<br />

Telefon 22 03 50 50<br />

Telefaks 22 11 51 18<br />

Bankgiro 6058 05 04291<br />

Postgiro 0801 2034874<br />

NJ-akutten<br />

Telefon 22 03 50 27<br />

e-post: NJ-akutten@jus.no<br />

Juristforsikringen<br />

Telefon 67 83 45 25<br />

juristforsikringen@vital.no<br />

Forsidefoto: SCANPIX/The StockMarket<br />

Leder:<br />

Lagdommer Brit Seim Jahre<br />

Nestleder:<br />

Advokat Haakon I. Haraldsen<br />

Styremedlemmer:<br />

Rådmann Leif Lie<br />

Prosjektdirektør Dag Westby<br />

Politimester Bjørn Valvik<br />

Advokat Torill Løebekken<br />

Komitèsekretær Kari Kiil<br />

Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre<br />

Stud jur Morten Andreassen<br />

Generalsekretær/redaktør:<br />

Knut D. Flottorp<br />

Informasjonssjef:<br />

Trine Radmann<br />

Jur. rådgiver:<br />

Gunhild Grünfeld<br />

Informasjonssekretær:<br />

Nina Quille<br />

Prosjektmedarbeider:<br />

Geir Jarle Voldmo<br />

Annonseakkvisitør:<br />

Dagfrid Hammersvik<br />

Telefon 64 95 29 11, Telefaks 64 95 34 50<br />

Redaksjonen avsluttet 16. januar <strong>2001</strong>.<br />

Signerte artikler står for forfatterens egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters<br />

uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere eller forkorte innlegg.<br />

3


Nyhets stoff<br />

Nyhetsstoff til Redaksjonen. Saker kan sendes over i skriftlig form, enten på<br />

FORBUNDSNYTT<br />

Ny nestleder i Økokrim<br />

I åtte år arbeidet Erling<br />

Grimstad (39) i Økokrim før han<br />

gikk til stilling som advokat i et<br />

velkjent firma. Nå vender han tilbake<br />

til Økokrim – som assisterende<br />

sjef.<br />

Erling Grimstad har i statsråd blitt<br />

utnevnt til stillingen som nestleder i<br />

Økokrim etter Einar Høgetveit som<br />

nå er ny Økokrimsjef. Grimstad er<br />

utdannet politimann og jurist. På<br />

1980-tallet arbeidet han i politiet<br />

som etterforsker, hovedsaklig knyttet<br />

til økonomisk kriminalitet. Han gikk<br />

til Økokrim som etterforsker i 1989<br />

og ble tre år seinere tilsatt som førstestatsadvokat.<br />

I 1998 gikk han til advokatstilling<br />

i PricewaterhouseCoopers<br />

og begynte i stilling som sjefskonsulent<br />

i firmaet 1. januar 2000.<br />

Nytt fra Skattevesenets Juristforening<br />

Stortinget fattet 22.12.00 vedtak om omorganisering av likningsforvaltningen.<br />

Prosessen med å innføre distriktsmodellen er i gang, og dette<br />

vil i første omgang berøre de fleste som jobber på likningskontorene.<br />

Styret har vært engasjert i hele prosessen,<br />

og arbeider for tiden med en<br />

omstillingsavtale mellom fagforeningene<br />

og Skattedirektoratet. Medvirkning<br />

på alle nivåer er en sentral del<br />

av avtalen. Så langt må styret si seg<br />

fornøyd med det som er kommet frem.<br />

Avtalen er innenfor rammene i Hovedavtalen<br />

og tilleggsavtalen, og regulerer<br />

de spesielle forholdene som oppstår<br />

i forbindelse med innføring av<br />

distriktsmodellen.<br />

I løpet av våren vil den nye kontorstrukturen<br />

være vedtatt, det er svært<br />

viktig at de tillitsvalgte er med på<br />

denne prosessen, og er engasjert i<br />

det som skjer på eget "nytt" kontor.<br />

Fagforeningene har stor påvirkning<br />

lokalt, og det er viktig å stå på og<br />

benytte muligheten for påvirkning<br />

mens det er mulig. I første omgang<br />

er det de tillitsvalgte i fylket som vil<br />

bli engasjert med organisering og<br />

plassering av kontorene, tildeling av<br />

arbeidsoppgaver og plassering av de<br />

tilsatte. Dette er et stort ansvar som<br />

krever mye av de tillitsvalgte, både av<br />

tid, engasjement og ressurser.<br />

Styret er tilgjengelige dersom det er<br />

noen som har spørsmål i forbindelse<br />

med gjennomføringen av OAL.<br />

Lykke til!<br />

Nyheter<br />

Norsk Lektorlag, nytt medlem<br />

i Akademikerne?<br />

Etter iherdig medlemsverving<br />

passerte Den norske lægeforening<br />

sitt medlem nr. 20 001<br />

28.12.00. I tråd med vedtektene i<br />

Akademikerne innebærer dette<br />

at Legeforeningen får en stemme<br />

til i Akademikernes Råd, hvilket i<br />

praksis fører til at N.I.F. (Norske<br />

Sivilingeniørers Forening) mister<br />

det blokkerende mindretall som<br />

de benyttet mot Norsk Lektorlags<br />

medlemssøknad på Rådsmøtet<br />

26. oktober i fjor.<br />

De 13 andre medlemsforeningene i<br />

Akademikerne stemte for å ta Norsk<br />

Lektorlag opp som medlem, og de<br />

vedtok derfor en erklæring der det<br />

blant annet står: "Rådet vil ….uttrykke<br />

et sterkt ønske om å oppta Norsk<br />

Lektorlag som medlem av Akademikerne<br />

snarest mulig og erklærer at<br />

dette vil skje i det øyeblikk Akademikernes<br />

konstitusjonelle regler ikke<br />

lenger er til hinder for det".<br />

Akademikerne har mottatt henvendelse<br />

om at det når nye revisor bekreftede<br />

medlemstall foreligger, kalles<br />

inn til ekstraordinært Rådsmøte i<br />

Akademikerne når styret finner det<br />

hensiktsmessig. Henvendelsen er rettet<br />

til Akademikerne på vegne av følgende<br />

fem medlemsforeninger: Den<br />

norske lægeforening, Norges Juristforbund,<br />

Norske Siviløkonomers<br />

Forening, Den norske tannlegeforening<br />

og Norsk Psykologforening.<br />

Straks de revisorbekreftede medlemstallene<br />

foreligger, vil det sannsynligvis<br />

bli innkalt til ekstraordinært Rådsmøte<br />

der hovedsaken vil være opptak<br />

av Norsk Lektorlag som medlem i<br />

Akademikerne. På grunn av de tidsfrister<br />

som gjelder, vil dette Rådsmøtet<br />

neppe finne sted før i mars.<br />

Privatlunsj i<br />

Privatgruppen<br />

Privatgruppen avholdt sin første<br />

Privatlunsj i år for medlemmer av<br />

Privatgruppen og Advokatfullmektiggruppen<br />

på Bristol Hotell<br />

24. januar. Emnet var avgiftsreformen<br />

– hva blir konsekvensene?<br />

Herunder avgift på advokattjenester.<br />

Foredragsholder var advokatfullmektig<br />

Alexander With hos<br />

Ernst & Young A/S.<br />

4


faks: 22 03 50 30 eller som e-post: njpost@jus.no. Merk saken "<strong>Juristkontakt</strong> – nyhetsstoff"<br />

Representantskapsmøte i Fylkesmannsembetenes<br />

Juristforening 8. og 9.mars<br />

Styret i Fylkesmannsembetenes<br />

Juristforening avholder<br />

representantskapsmøte på<br />

Lysebu i Oslo (Holmenkollen)<br />

8.-9. mars <strong>2001</strong>.<br />

På dagsorden for møtet står blant<br />

annet organisasjonsutvalgets innstilling<br />

om endringer i Norges Juristforbund<br />

og innledning om Akademikerne<br />

ved leder av Akademikerne,<br />

Per-Kristian Sundnes. I tillegg vil det<br />

bli avholdt valg til styret.<br />

Lokale lønnsforhandlinger<br />

for juristene ved Juridisk<br />

fakultet i Tromsø<br />

Det ble et godt resultat for Norges Juristforbunds medlemmer ved<br />

Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø ved årets lokale lønnsoppgjør.<br />

Medlemmene av Norges Juristforbund ved fakultetet fikk et<br />

opprykk på 5 til 7 lønnstrinn.<br />

Representantskapsmøtet<br />

<strong>2001</strong><br />

i Norges Juristforbund avholdes<br />

7. og 8. juni <strong>2001</strong> på<br />

Klækken hotell ved Hønefoss.<br />

- Vi var 4 medlemmer som fikk 5<br />

lønnstrinn. Vi er veldig fornøyd med<br />

resultatet, men jeg er litt skuffet over<br />

at en av medarbeiderne på fakultet<br />

som er uorganisert ikke fikk noe<br />

oppjustering i det lokale lønnsoppgjøret,<br />

sier amanuensis Lena Renate<br />

Lauritsen ved Juridisk fakultet i<br />

Tromsø. - Vi var 5 personer som<br />

søkte med likelydene søknader og ba<br />

om å bli behandlet likt, og det eneste<br />

som skiller oss er at 4 er organisert<br />

og 1 er ikke. Jeg synes denne<br />

forskjellsbehandlingen er urettferdig,<br />

fortsetter hun.<br />

Ett av medlemmene fikk hele 7 lønnstrinn<br />

i de lokale lønnsforhandlingene i<br />

Tromsø. Statistikken nedenfor over lønnsutviklingen<br />

ved fakultetet i Tromsø viser<br />

at ledelsen ved Universitetet tar utfordringene<br />

med å rekruttere og beholde<br />

kompetent juridisk personell på alvor.<br />

Gjennomsnittlig lønn per 1. januar<br />

Stillingskode 1998 1999 2000 <strong>2001</strong><br />

1017 Stipendiat 37 38 41 42<br />

1378 Stipendiat 49 52<br />

1009 Universitetslektor 47 47 52 56<br />

1010 Amanuensis 48 55 56 62<br />

1011 Førsteamanuensis 63 66 67 68<br />

Årsmøte og generalforsamling i Politiembetsmennenes<br />

Landsforening (PEL)<br />

nærmer seg med stormskritt<br />

7. – 9. mai <strong>2001</strong> avholdes det<br />

årsmøte med ordinær generalforsamling<br />

i PEL. Det knytter seg<br />

blant annet stor spenning til<br />

ledervalget i PEL.<br />

Årsmøtet avholdes på Rica<br />

Havna Hotel på Tjøme. Under den<br />

ordinære generalforsamlingen skal<br />

det avholdes valg på leder og styremedlemmer<br />

til styret. Det knytter<br />

seg stor spenning til valgene på<br />

leder og styremedlemmer, da nåværende<br />

leder Ole Petter Parnemann<br />

ved flere anledninger har ytret ønske<br />

om å tre ut av lederfunksjonen i<br />

organisasjonen. Parnemann har<br />

vært leder av PEL i 6 år og medlem<br />

av styret i 10 år.<br />

- Nå må det komme ny krefter<br />

til, sier Parnemann i en kort kommentar.<br />

Han avkrefter alle spekulasjoner<br />

på om han kommer til å ta<br />

en ny periode som leder. – Nå må<br />

andre bære engasjementet og børen<br />

med å være leder av PEL, sier han.<br />

Leder i valgkomiteen er politiinspektør<br />

Beate Gangås, Oslo politidistrikt.<br />

Saker som ønskes behandlet<br />

må meldes styret innen 2. april<br />

<strong>2001</strong>.<br />

Nyheter<br />

5


Nyhets stoff<br />

Nyhetsstoff til Redaksjonen. Saker kan sendes over i skriftlig form, enten på<br />

NYHETER FRA FJERNT OG NÆRT<br />

100 år gammel politistruktur skal reformeres<br />

Fredag 12. januar ble politimeldingen<br />

lagt fram. Nå skal en<br />

100 år gammel politistruktur reformeres.<br />

Målet med meldingen<br />

er å benytte færre politifolk til<br />

ledelse og administrasjon og få<br />

flere ut på gatene. Det foreslås<br />

blant annet å redusere antallet<br />

politidistrikt fra dagens 54 til 28.<br />

Forslagene i politimeldingen er<br />

en viktig del av programmet til<br />

regjeringen om en fornying av<br />

offentlig sektor.<br />

– Det er hensynet til folk som har<br />

vært det styrende prinsippet med<br />

reformen, understreker Harlem. Endringer<br />

i kriminalitetsbildet gjør det<br />

også nødvendig med en endring ellers<br />

i politietaten.<br />

– Omlag 400 årsverk skal frigjøres fra<br />

administrative funksjoner til operativ<br />

polititjeneste rettet mot folk og på<br />

steder der det er behov for dem, sier<br />

Hanne Harlem.<br />

Kriminaliteten er ikke knyttet til de<br />

politidistriktsgrensene vi har i dag.<br />

Kriminaliteten går på tvers av politidistrikt<br />

som grenser mot hverandre.<br />

Dette har man tatt hensyn til i framlegget<br />

til de nye politidistriktsgrensene<br />

som nå er fremmet. Justisministeren<br />

vil at tallet på politidistrikt i Norge<br />

skal være 28 mot 54 i dag. Antallet<br />

politimestre og administrasjonssjefer<br />

blir derfor redusert tilsvarende.<br />

– Det er en forutsetning med reformen<br />

at ingen ansatte i etaten mister arbeidet.<br />

Formålet er å få en bedre polititjeneste<br />

for publikum. Lensmannskontor<br />

og politistasjoner har en lokal forankring<br />

hos folk, og jeg vil styrke prinsippet<br />

med et nært og lokalt politi, understreker<br />

justisminister Hanne Harlem.<br />

Ifølge justisministeren har ikke små<br />

politidistrikter anledning eller ressurser<br />

til å skaffe seg spesialkompetanse<br />

som vil være nødvendig i kampen<br />

mot kriminaliteten. Justisministeren<br />

mener større politidistrikt gjør det<br />

mulig for politiet å spesialisere seg i<br />

kampen mot narkotika, økonomisk<br />

kriminalitet, miljøkriminalitet og sedelighetsforbrytelser.<br />

Harlem fremmer også forslag om at<br />

politimestrene i fremtiden bare skal<br />

tilsettes på åremål. Samtidig ønsker<br />

hun en endring av en rekke andre<br />

funksjoner i politiet. Politidirektoratet<br />

vil stå sentralt i endringene politiet nå<br />

skal gjennom. "Politireform 2000"<br />

skal trolig behandles i Stortinget før<br />

sommerferien.<br />

Ny domstol i Indre Finnmark<br />

Nyheter<br />

I stortingsmeldingen om ny<br />

domstolsstruktur foreslås det<br />

etablering av en ny domstol i<br />

Tana for å bedre det samiske<br />

folkets tilgang og tillit til domstolene.<br />

Domstolen skal betjene<br />

forvaltningsområdet for<br />

samisk språk i Indre Finnmark.<br />

For å styrke det samiske folkets tilgang<br />

til domstolene ønsker<br />

Justisdepartementet å etablere en<br />

domstol som samler de samiske<br />

kjerneområdene i ett domssogn.<br />

Når flere saker som berører spesifikke<br />

samiske forhold samles ved<br />

en domstol, kan man lettere bygge<br />

opp bedre kjennskap til samisk kultur<br />

og samfunnsforhold. Dermed<br />

får det samiske folket mulighet til å<br />

få behandlet sine saker ved en<br />

domstol de lettere vil kunne identifisere<br />

seg med.<br />

Sametinget har også gått sterkt inn<br />

for et slikt tiltak. Norge har et særlig<br />

ansvar for å legge forholdene til<br />

rette for at det samiske folket skal<br />

kunne ivareta sitt språk, sin kultur<br />

og sitt samfunnsliv. Dette gjelder<br />

selvsagt også med hensyn til samenes<br />

tilgang og tillit til rettssystemet<br />

og domstolene. Tilgang og tillit må<br />

baseres på en reell mulighet for<br />

samisktalende til å benytte samisk<br />

språk i domstolen, og at domstolene<br />

kjenner samiske sedvaner og<br />

rettsoppfatninger. I sameloven er<br />

det bestemt at samisk og norsk<br />

skal være likestilt i kommunene<br />

Karasjok, Nesseby, Porsanger, Tana,<br />

Kåfjord og Kautokeino. Dette<br />

området for samisk språk er i dag<br />

delt mellom fire domstoler, tre<br />

domstoler på Finnmarkskysten og<br />

én i Tromsø.<br />

Justisdepartementet mener forslaget<br />

vil styrke den samiske dimensjonen<br />

og ønsker sterkere satsing<br />

på dette området. Det har vært<br />

vanskelig å rekruttere samisktalende<br />

dommere og funksjonærer til de<br />

eksisterende domstolene. Det har<br />

også vært hevdet at dagens domstoler<br />

har for liten kjennskap til og<br />

forståelse for samiske sedvaner.<br />

6


faks: 22 03 50 30 eller som e-post: njpost@jus.no. Merk saken "<strong>Juristkontakt</strong> – nyhetsstoff"<br />

Større fagmiljøer og mindre sårbarhet i<br />

domstolene - 87 domssogn reduseres til 63<br />

Regjeringen foreslår en rekke<br />

ulike endringer i Stortingsmeldingen<br />

"Førsteinstansdomstolene<br />

i fremtiden" som medfører at det<br />

totale antallet domssogn reduseres<br />

fra 87 til 63. - Regjeringen ønsker<br />

å styrke domstolene ved å<br />

gjøre dem mindre sårbare og skape<br />

større fagmiljøer, samtidig som<br />

man bevarer den nødvendige nærhet<br />

i distriktene, sier justisminister<br />

Hanne Harlem i en pressemelding.<br />

- Vi har som siktemål at domstolene<br />

skal beholde og utvikle sin posisjon<br />

som samfunnets fremste konfliktløsingsorgan.<br />

Derfor har vi foretatt en<br />

grundig gjennomgang av de fremtidige<br />

faglige krav til domstolene, og<br />

av publikums behov for tilgjengelighet.<br />

Vi mener disse endringene vil<br />

gjøre domstolene bedre skikket til å<br />

møte fremtidens virkelighet, samtidig<br />

som vi har lagt vesentlig vekt på å<br />

bevare domstolenes rolle i lokalsamfunnet,<br />

understreker Harlem.<br />

Av de totalt 92 førsteinstansdomstoler<br />

vi har i dag, er hele 39 ene-dommerembeter<br />

med en eller to dommerfullmektiger<br />

i tillegg. Det er over 20<br />

år siden gjennomgående endringer<br />

ble vurdert, og behovet har derfor vært<br />

stort for en gjennomgang av domstolstrukturen<br />

for å skape domstoler som<br />

er tilpasset dagens og morgendagens<br />

behov. Strukturutvalget som vurderte<br />

domstolenes fremtidige struktur foreslo<br />

opprinnelig en vesentlig reduksjon i<br />

antallet domstoler, men regjeringen<br />

har valgt å opprettholde atskillig flere<br />

domstoler enn utvalget først foreslo.<br />

For at domstolene fortsatt skal være<br />

samfunnets fremste konfliktløser må<br />

de ha et nødvendig fagmiljø for å<br />

håndtere dagens stadig mer komplekse<br />

saker. For å sikre dette, bør domstolene<br />

ideelt sett ha en størrelse på<br />

minst fire dommerårsverk. Dette ville<br />

medføre at over halvparten av domstolene<br />

ville bli nedlagt, med den<br />

følge at domstolen ville bli oppfattet<br />

som for fjern for det alminnelige publikum<br />

og gi uheldige distriktspolitiske<br />

konsekvenser. Regjeringen har derfor<br />

foreslått å redusere færre domstoler<br />

enn strukturutvalget opprinnelig foreslo.<br />

– For å skape større oversiktlighet for<br />

publikum erstatter vi benevnelsene byrett<br />

og herredsrett med tingrett, forteller<br />

Harlem. Dette er i tråd med anbefalingen<br />

fra Norsk Språkråd. Domstolens<br />

leder skal hete sorenskriver, og de øvrige<br />

dommere vil hete tingrettsdommere.<br />

Regjeringens forslag til endringer skal<br />

kunne medføre innsparinger i lønnskostnadene<br />

som kan gi grunnlag for<br />

oppgraderinger av domstolenes lokaler<br />

og andre investeringer.<br />

Sylvia Brustad åpnet Utlendingsnemnda<br />

8. januar ble den nye Utlendingsnemnda<br />

offisielt åpnet av statsråd<br />

Sylvia Brustad. - Jeg håper etableringen<br />

av Utlendingsnemnda vil bidra<br />

til større aksept for vedtakene, både<br />

blant søkerne og folk flest, sa kommunal-<br />

og regionalminister Sylvia<br />

Brustad under åpningsmarkeringen.<br />

- Det er foretatt viktige endringer i forhold<br />

til det opprinnelige forslaget om<br />

en utlendingsnemnd. Blant annet ble<br />

humanitære organisasjoner som arbeider<br />

med innvandrings- og flyktningspørsmål,<br />

invitert til å foreslå nemndmedlemmer.<br />

Først og fremst ble dette<br />

gjort fordi vi ønsker en grundig og bred<br />

behandling av sakene, men også for å<br />

sikre større tillit til vedtakene som<br />

nemnda fatter, sa Brustad.<br />

En nemnd som klageinstans i<br />

utlendingssaker har sin historie helt tilbake<br />

til et utvalg nedsatt i 1994. Saken<br />

var første gang oppe i Stortinget i 1996.<br />

Statsråden understreket hvilke<br />

store utfordringer nemnda står overfor.<br />

Hun nevnte tilstrømningen av asylsøkere,<br />

det store antallet restansesaker som<br />

ble overført fra Justisdepartementet,<br />

målene knyttet til kortere saksbehandlingstid<br />

og at systemet nemnda skal<br />

arbeide etter er nytt og uprøvd. Med<br />

henvisning til hva hun visste om medarbeidernes<br />

kompetanse og arbeidskapasitet,<br />

regnet Brustad med at nemnda<br />

ville klare å løse utfordringene, og hun<br />

lovet at hun selv og departementet<br />

skal gjøre hva de kan for å legge forholdene<br />

til rette. Direktøren i nemnda<br />

kvitterte for tilliten:<br />

- Vi har fått en krevende oppgave<br />

med svært ambisiøse mål. Men store<br />

forventninger utenfra samsvarer godt<br />

Foto. Nina Quille<br />

med de forventninger en pionervirksomhet<br />

skal ha til seg selv. Slik er det<br />

også med oss. Likebehandling, rettssikkerhet<br />

og effektiv saksbehandling er<br />

varen, og vi skal gjøre alt vi kan for å<br />

levere god kvalitet til rett tid, sa direktør<br />

Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda.<br />

Nyheter<br />

7


Opphavsrettslige<br />

forvaltningsorganisasjoner<br />

innen musikk<br />

Det finnes en rekke internasjonale og nasjonale organisasjoner som forvalter rettigheter<br />

på opphavsrettens område. Det er ikke alltid lett å skille klart mellom de ulike<br />

organisasjonene og deres virkeområder. Formålet med denne artikkelen er å sette<br />

søkelyset på forvaltning av musikkrettigheter og de organisasjonene som driver med<br />

dette i Norge.<br />

Av advokatfullmektig<br />

Hans Christian<br />

Brodtkorb,<br />

Advokatfirma Lindh<br />

Stabell Horten DA<br />

Fagartikkel<br />

1. INNLEDNING<br />

Når et åndsverk skapes, oppnår<br />

opphavsmannen samtidig en<br />

rekke rettigheter etter lov om<br />

opphavsrett til åndsverk av<br />

12.05.1961 nr. 2 (åndsverkloven).<br />

Disse rettighetene følger ett tosporet<br />

system hvor loven skiller<br />

mellom ideelle og økonomiske<br />

rettigheter. Åndsverkloven § 2<br />

gir opphavsmannen, med de<br />

begrensninger som følger av<br />

loven, enerett til å fremstille<br />

eksemplar av åndsverket og<br />

gjøre åndsverket tilgjengelig for<br />

allmennheten i ulike former.<br />

Dette kan betegnes som opphavsrettens<br />

økonomiske innhold<br />

i motsetning til åndsverkloven<br />

§ 3, som omhandler<br />

opphavsrettens ideelle innhold<br />

og etablerer en rett for opphavsmannen<br />

til å bli navngitt ved<br />

utnyttelse av verket, og rett til<br />

respekt for seg selv og verket.<br />

Også andre enn selve opphavsmannen<br />

til et åndsverk kan ha<br />

interesser forbundet med ulike<br />

former for utnyttelse av åndsverket.<br />

På musikkens område<br />

dreier det seg først og fremst<br />

om utøvende kunstnere og tilvirkere<br />

av lydopptak som bidrar<br />

i prosessen med å fremstille<br />

eksemplar av verket eller gjøre<br />

verket tilgjengelig for allmennheten<br />

(i det følgende betegnet<br />

som henholdsvis musikere og<br />

produsenter), uten at det dermed<br />

etableres en selvstendig<br />

opphavsrett for disse. Disse<br />

beslektede rettighetene omhandles<br />

i åndsverkloven kap. 5 om<br />

"Andre rettigheter".<br />

Det foreligger tallrike muligheter<br />

for utnyttelse av musikkverk.<br />

Som eksempel nevnes<br />

kjente utnyttelsesformer som<br />

innspilling, eksemplarfremstilling<br />

og spredning av musikk på<br />

CD, minidisc, bånd, plate, video<br />

og film. Videre nevnes formidling<br />

av musikkverket gjennom<br />

kringkastingsending, videresending<br />

av kringkastingsending<br />

gjennom kabel og satellitt, og<br />

via MP3 filer på Internett. Endelig<br />

kommer utnyttelse i form<br />

av "live" konsert eller avspilling<br />

av musikk for ulike grupper av<br />

mennesker. Med den teknologi<br />

som er tilgjengelig i våre dager<br />

er også utnyttelse av deler av<br />

eksisterende musikkverk under<br />

skapelsen av et nytt, f. eks.<br />

"sampling", gjort enklere og stadig<br />

mer aktuelt.<br />

For den enkelte opphavsmann<br />

eller musiker/produsent vil det<br />

i mange tilfeller by på problemer<br />

å ivareta forvaltningen av<br />

de økonomiske rettighetene<br />

knyttet til de ulike former for<br />

utnyttelse av musikkverk. Spesielt<br />

gjelder dette for de rettighetshavere<br />

som stadig skaper<br />

musikkverk, som eksemplarfremstilles<br />

og gjøres tilgjengelig<br />

for allmennheten som nevnt<br />

ovenfor. For disse rettighetshaverne<br />

vil det praktisk talt være<br />

umulig å holde kontroll med de<br />

forskjellige former for utnyttelse<br />

av verket, og således ivareta de<br />

økonomiske rettigheter forbundet<br />

med dette. Dette er ikke en<br />

ny problemstilling, men den<br />

gjør seg enda sterkere gjeldende<br />

i våre dager fordi den tekno-<br />

8


logiske utviklingen, herunder<br />

fremveksten av Internett, har<br />

økt mulighetene for utnyttelse<br />

av musikkverk.<br />

Også for den enkelte bruker av<br />

musikkverk ville det by på<br />

uoverstigelige problemer å måtte<br />

forholde seg til hver enkelt<br />

rettighetshaver ved utnyttelse av<br />

musikkverker.<br />

Opphavsrettens økonomiske<br />

innhold, i motsetning til det<br />

ideelle, kan overdras. Dette gjør<br />

det blant annet mulig for en<br />

rettighetshaver å overføre forvaltning<br />

av de økonomiske rettighetene<br />

knyttet til et musikkverk<br />

til organisasjoner som kan<br />

ivareta disse på vegne av rettighetshaveren.<br />

Videre kan den<br />

enkelte bruker forholde seg til<br />

en organisasjon som representerer<br />

grupper av rettighetshavere<br />

til musikkverk, og ikke hver<br />

enkelt rettighetshaver.<br />

Det er flere forvaltningsorganisasjoner<br />

som opererer i Norge<br />

både på vegne av opphavsmenn<br />

til musikkverk og rettighetshavere<br />

til beslektede rettigheter.<br />

Virksomheten består stort sett i<br />

å inngå avtaler med ulike brukere<br />

eller grupper av brukere på<br />

vegne av grupper av rettighetshavere,<br />

og innkreving av vederlag<br />

på vegne av rettighetshaverne,<br />

i forbindelse med brukernes<br />

utnyttelse av musikkverk.<br />

Grovt sett kan man si at forvaltningsorganisasjonene<br />

skiller seg<br />

fra hverandre etter hvilken type<br />

rettighetshaver til musikkverk<br />

de representerer, hvilke rettigheter<br />

de forvalter, og om de opererer<br />

på bakgrunn av lovens bestemmelser<br />

om avtalelisens eller<br />

individuelle avtaler med den<br />

enkelte rettighetshaver.<br />

I det følgende skal vi se nærmere<br />

på TONO, GRAMO, NCB, og<br />

Norwaco. Disse representerer<br />

forvaltningsorganisasjonene for<br />

rettigheter knyttet til musikk i<br />

Norge. Det norske komponistfond<br />

og Fond for utøvende<br />

kunstnere kan neppe karakteriseres<br />

som forvaltningsorganisasjoner,<br />

men behandles kort i<br />

denne sammenheng. Rene interesseorganisasjoner<br />

faller utenfor<br />

område for denne artikkelen.<br />

2. FORVALTNINGSORGA-<br />

NISASJONER I NORGE<br />

2.1 TONO<br />

TONO (Norsk selskap for forvaltning<br />

av fremføringsrettigheter<br />

til musikkverk) representerer<br />

komponister, bearbeidere, arrangører,<br />

tekstforfattere og oversettere,<br />

eller arvinger av disse.<br />

Videre representerer TONO<br />

musikkforleggere og andre som<br />

har fått seg overdratt forlags-,<br />

fremførings- eller lydfestingsrettigheter.<br />

TONOs rettsgrunnlag er individuelle<br />

avtaler med de enkelte<br />

medlemmer av organisasjonen.<br />

Dette skjer i praksis ved at opphavsmenn<br />

til musikkverk melder<br />

seg inn i, og inngår en forvaltningskontrakt<br />

med TONO.<br />

TONO trenger ikke hjemmel i<br />

lov for sin virksomhet da avtalene<br />

ikke binder andre enn medlemmene.<br />

Dette står i kontrast<br />

til de organisasjonene som opererer<br />

på bakgrunn av lovens bestemmelser<br />

om avtalelisens. De<br />

avtaler som inngås av organisasjoner<br />

på bakgrunn av avtalelisensbestemmelser,<br />

binder også<br />

andre rettighetshavere enn de<br />

som er meldt inn i, eller har en<br />

avtale med organisasjonen, se<br />

mer om dette nedenfor.<br />

TONO forvalter i utgangspunktet<br />

medlemmenes fremføringsog<br />

lydfestingsrettigheter til musikk.<br />

Forvaltningsavtalene må<br />

kunne karakteriseres som relativt<br />

omfattende. Medlemmene<br />

overfører sin rett til å kreve<br />

vederlag til TONO, og kan da<br />

ikke gjøre avtaler om dette på<br />

egenhånd. Det er imidlertid<br />

adgang til å trekke ut forvalting<br />

av enkelte bruksområder.<br />

Forvaltningen av lydfestingsretten<br />

til norske musikkverk med<br />

eller uten tekst er overført til<br />

NCB, slik at TONO i praksis<br />

bare forvalter medlemmenes<br />

fremføringsrettigheter. TONO<br />

har også overført forvaltning av<br />

den form for fremføring som er<br />

representert ved videresending<br />

av kringkastingssending gjennom<br />

kabel, til Norwaco. Med<br />

fremføring menes så vel fremføring<br />

"live" som kringkasting i<br />

radio og fjernsyn, og avspilling<br />

av musikk for forsamlinger.<br />

Vederlagsinnkrevingen foregår<br />

enten ved at TONO inngår avtaler<br />

med individuelle parter<br />

som bruker musikk i sin virksomhet,<br />

eller ulike forbund som<br />

representerer TONOs kundegrupper.<br />

Eksempel på individuelle<br />

avtaleparter er kringkastingsselskaper<br />

som NRK eller<br />

P4 og forskjellige aktører innen<br />

hotell- og restaurantbransjen.<br />

Videre har TONO avtaler med<br />

forbund som nærradioforbundet,<br />

korpsforbundet og korforbundet.<br />

I tillegg utfører TONO<br />

kontroll hos aktuelle kundegrupper<br />

ved at det sendes ut et<br />

opplysningsskjema til butikker,<br />

frisører osv. for å kartlegge<br />

▲<br />

9


Opphavsrettslige<br />

forvaltningsorganisasjoner<br />

innen musikk<br />

Fagartikkel<br />

▲<br />

hvorvidt det spilles musikk i<br />

deres lokaler. TONO fakturerer<br />

hovedsakelig på grunnlag av<br />

rapport om musikkbruk fra de<br />

vederlagspliktige. For kommersielle<br />

kringkastingsselskaper<br />

utgjør reklameinntekter et<br />

vesentlig element i vederlagsberegningen.<br />

TONO har hatt en stilling, både<br />

overfor brukere av musikk og<br />

overfor sine medlemmer, som<br />

må kunne karakteriseres som<br />

monopollignende. Som følge av<br />

dette har TONO drevet sin virksomhet<br />

under dispensasjon fra<br />

Konkurransetilsynet. Dette endret<br />

seg i 1999 da TONO på<br />

oppfordring fra konkurransetilsynet<br />

blant annet endret forvaltingsavtalene<br />

fra å være eksklusive<br />

til å gi den enkelte opphavsmann<br />

mulighet for å trekke<br />

ut forvaltning av enkelte bruksområder.<br />

2.2 NCB<br />

NCB (Nordisk Copyright Bureau)<br />

er en fellesorganisasjon for de<br />

nordiske selskapene som forvalter<br />

fremførings- og lydfestingsrettigheter<br />

til musikk. TONO<br />

har som nevnt ovenfor overført<br />

forvaltningen av medlemmenes<br />

lydfestingsrettigheter til NCB.<br />

NCB gir tillatelse til å spille inn,<br />

fremstille og spre fysiske eksemplarer<br />

av innspillinger av musikkverk<br />

som er vernet etter åndsverkloven<br />

mot vederlag. Det er<br />

den som står for innspillingen<br />

som må betale for dette, i all<br />

hovedsak plateselskapene.<br />

Lydfestingsrettighetene er knyttet<br />

til en konkret gjenstand, man<br />

får krav på vederlag når man gir<br />

noen rett til å spille inn musikken<br />

på et medium, eventuelt<br />

rett til å selge enkelteksemplarer<br />

av dette. Dette i motsetning til<br />

fremføringsretten som ikke er<br />

knyttet til noe konkret, men som<br />

bare består i selve retten til å<br />

spille en sang live eller å avspille<br />

musikk på et offentlig arrangement<br />

eller gjennom kringkastingssending<br />

.<br />

TONO og NCB forvalter i fellesskap<br />

også musikk på Internett<br />

og gir tillatelse til bruk av<br />

musikk i digitale medier hvor<br />

lydfesting og fremføring ofte<br />

kan være integrert i samme<br />

handling.<br />

2.3 GRAMO<br />

Åndsverkloven § 45 b fastslår<br />

en rett til vederlag for musikere<br />

og produsenter av lydopptak,<br />

når lydopptak gjøres tilgjengelig<br />

for allmennheten ved kringkastingssending<br />

eller videresending<br />

av kringkastingssending.<br />

Det er ikke nødvendig å innhente<br />

rettighetshaverens samtykke<br />

til denne type bruk, og<br />

således representerer åndsverkloven<br />

§ 45 b en form for tvangslisens.<br />

Det fremgår videre av<br />

bestemmelsen at vederlagskravet,<br />

overfor de vederlagspliktige,<br />

må gjøres gjeldende gjennom<br />

en organisasjon som er<br />

godkjent av departementet.<br />

GRAMO er musikernes, artistenes<br />

og plateselskapenes vederlagsbyrå,<br />

godkjent av Kulturdepartementet<br />

som oppkrevingsog<br />

fordelingsorganisasjon etter<br />

§ 45 b når det gjelder kringkasting.<br />

Videresending av kringkastingsending<br />

faller inn under<br />

Norwacos virksomhet, se nedenfor.<br />

Virksomheten til GRAMO<br />

består i å fremforhandle og inngå<br />

avtaler med kringkastingsselskaper<br />

om vederlag for bruk<br />

som nevnt ovenfor. Videre består<br />

virksomheten i å kreve inn<br />

dette vederlaget, og fordele vederlaget<br />

mellom de vederlagsberettigede.<br />

Når det gjelder innkreving og<br />

fordeling av vederlaget er det<br />

gitt nærmere regler om dette i<br />

forskrift av 22.12.1989 nr. 1286,<br />

fastsatt av Kulturdepartementet.<br />

Den enkelte musiker/produsent<br />

får automatisk en rett til vederlag<br />

fra GRAMO dersom lydopptak<br />

av deres prestasjoner kringkastes,<br />

uavhengig av om man er<br />

meldt inn i organisasjonen.<br />

Imidlertid må det understrekes<br />

at det er opp til den enkelte selv<br />

å melde sitt krav til GRAMO, og<br />

at GRAMO krever inn vederlag<br />

fra brukere helt uavhengig av<br />

om den enkelte rettighetshaver<br />

faktisk melder sitt krav til<br />

GRAMO.<br />

De avtaler GRAMO inngår med<br />

hjemmel i loven binder alle<br />

musikere/produsenter hvis prestasjoner<br />

kringkastes. Det er<br />

derfor ikke mulig for den enkelte<br />

musiker/produsent å reservere<br />

seg mot for eksempel at ens<br />

innspilling blir brukt i en spesiell<br />

sammenheng i et radioprogram<br />

eller lignende.<br />

For annen offentlig fremføring<br />

av musikere/produsenters prestasjoner<br />

enn det som fremgår<br />

av § 45 b betales vederlag til<br />

fond for utøvende kunstnere.<br />

I mange tilfeller vil produsenten<br />

være plateselskapet, men lydopptaket<br />

kan også produseres<br />

av musikeren selv eller et produksjonsselskap.<br />

I sistnevnte tilfelle<br />

selges gjerne det ferdige<br />

produkt til plateselskapet, og<br />

rettighetene til vederlag fra<br />

GRAMO må reguleres i avtalen<br />

mellom musiker/produsent og<br />

plateselskap.<br />

2.4 NORWACO<br />

Norwaco (Organisasjon for rettighetshavere<br />

til audiovisuelle<br />

verk, tidligere Norway Copyright)<br />

er en sammenslutning av<br />

norske rettighetshaverorganisasjoner<br />

som representerer en<br />

rekke ulike rettighetshavere til<br />

verk som presenteres i lyd og<br />

billedmedier, herunder film,<br />

radio og fjernsyn. Norwaco<br />

representerer musikere, plateprodusenter<br />

og komponister,<br />

men også rettighetshavere til<br />

annet enn musikkrettigheter<br />

som skuespillere, filmselskaper,<br />

dansere, fotografer, forfattere,<br />

dramatikere, journalister m.v.<br />

Norwaco forvalter altså både<br />

opphavsrettigheter og beslektede<br />

rettigheter på ulike områder.<br />

Dette skiller organisasjonen fra<br />

TONO, NCB og Gramo som<br />

enten representerer opphavs-<br />

10


menn eller rettighetshavere til<br />

beslektede rettigheter på musikkens<br />

område. Årsaken til dette<br />

er at Norwaco opererer på et<br />

spesielt område hvor man har<br />

funnet det hensiktsmessig med<br />

en felles forvaltning av opphavsrettigheter<br />

og beslektede rettigheter.<br />

Det er kun musikkrettighetene<br />

som er gjenstand for<br />

behandling i denne artikkelen.<br />

Norwaco forhandler om, inngår<br />

avtaler og innkrever vederlag på<br />

følgende områder:<br />

1. Videresending av radio- og<br />

fjernsynskanaler i kabel-TV-nett.<br />

2. Opptak av radio- og TV-program<br />

til bruk for undervisningsformål<br />

og enkelte andre formål.<br />

3. Vederlag ved utnyttelse av<br />

norske spillefilmer på video, og<br />

ved kringkasting fra satellitt og<br />

annen visning for allmennheten<br />

som omfatter Norge.<br />

Norwaco er som nevnt godkjent<br />

av Kulturdepartementet for innkreving<br />

og fordeling av vederlag<br />

etter åndsverkloven § 45 b, når<br />

det gjelder musikere og produsenters<br />

rettigheter ved videresending<br />

av kringkastingsending<br />

som inneholder lydopptak av<br />

deres prestasjoner.<br />

Norwaco opererer også på bakgrunn<br />

av lovens bestemmelser<br />

om avtalelisens som godkjent<br />

forhandlingsorganisasjon etter<br />

åndsverkloven § 38 a. Etter avtalelisensbestemmelsene<br />

representerer<br />

Norwaco både opphavsmenn<br />

når deres musikkverk<br />

inngår i kringkastingssending<br />

som videresendes, jf. åndsverkloven<br />

§ 34, og musikere/produsenter<br />

når livefremføringer av<br />

deres prestasjoner inngår i videresending<br />

av kringkastingsending,<br />

åndsverkloven § 42 jf. § 34.<br />

Videre representerer Norwaco<br />

opphavsmenn og musiker/produsent<br />

ved opptak av radio- og<br />

TV-program til bruk for undervisningsformål<br />

i tråd med åndsverkloven<br />

§ 13.<br />

Ved utnyttelse av norske spillefilmer<br />

på video, ved kringkasting<br />

fra satellitt og annen visning<br />

for allmennheten som omfatter<br />

Norge, forvalter Norwaco<br />

rettighetene til musikere som<br />

ikke har overført sine rettigheter<br />

til filmprodusenten. Norwaco<br />

inngår avtale om bruk, som<br />

nevnt ovenfor, med filmprodusenten<br />

(eller den som sitter med<br />

disse rettighetene) på vegne av<br />

musikere, og krever inn vederlag<br />

for bruken. For opphavsmannens<br />

vedkommende ivaretas<br />

disse rettighetene av TONO<br />

og NCB.<br />

3 FOND<br />

Lov om avgift til Det norske<br />

komponistfond av 09.04.1965<br />

nr. 1 fastslår at Det norske komponistfond<br />

har krav på vederlag<br />

fra sammenslutning som driver<br />

med innkreving av vederlag til<br />

opphavsmenn for lydfesting<br />

eller offentlig fremføring av<br />

musikkverk. Følgelig må TONO<br />

og NCB betale deler (i dag 2 %)<br />

av det vederlag de krever inn<br />

for sine medlemmer til fondet.<br />

Det følger av lov om avgift på<br />

offentlig framføring av utøvende<br />

kunstneres prestasjoner m.v av<br />

14.12.1956 nr. 4 (fondsloven) § 3<br />

at det for annen offentlig fremføring<br />

enn kringkasting skal<br />

betales en avgift til et fond for<br />

utøvende kunstnere, dersom<br />

den offentlige fremføringen<br />

skjer i ervervsmessig øyemed.<br />

For kringkasting og videresending<br />

av kringkastingssending<br />

betales som nevnt vederlag til<br />

Gramo og Norwaco. Videre fremgår<br />

det av § 4 i loven at det skal<br />

betales en avgift ved visse typer<br />

overføringer av verket dersom<br />

dette innebærer en ny lydfesting.<br />

Det er verdt å merke seg at<br />

fondsloven avgiftsbelegger bruk<br />

av alle lydopptak, mens GRAMO<br />

kun krever inn vederlag for lydopptak<br />

som er vederlagspliktige<br />

etter åndsverkloven, dvs. opptak<br />

som er vernet etter reglene<br />

om vern av nærstående rettigheter<br />

i åndsverkloven og Romakonvensjonen<br />

av 26. oktober 1961.<br />

Lov om avgift til Det norske<br />

komponistfond og fondsloven<br />

etablerer ingen selvstendig<br />

vederlagsrett til fordel for komponister<br />

og musikere/produsenter.<br />

Disse rettighetshaverne er<br />

henvist til å søke det aktuelle<br />

fond om stipendier og støtte.<br />

4 INTERNASJONALT<br />

SAMARBEID<br />

Norge har gjennom internasjonale<br />

konvensjoner forpliktet seg<br />

til å beskytte også utenlandske<br />

rettighetshavere til musikkverk<br />

ved utnyttelse i Norge.<br />

"Pensjonisttreff"<br />

på Juristen!<br />

Første tirsdag i hver måned kl 13.00 er det pensjonisttreff<br />

på Juristen. Juristen er en kafè/bar som ligger i bygningen<br />

til Hotel Stefan, Rosenkrantzg.1, Oslo.<br />

Vel møtt!<br />

Romakonvensjonen etablerer et<br />

vern for musikere og produsenter<br />

fra utlandet, hvis prestasjoner<br />

utnyttes i Norge. Verdenskonvensjonen<br />

av 6. september<br />

1952 og Bernkonvensjonen av<br />

9. september 1886, hvorav sistnevnte<br />

er av størst betydning,<br />

gir vern til utenlandske opphavsmenn<br />

når deres åndsverk<br />

utnyttes i Norge.<br />

Det nevnte vern for utenlandske<br />

rettighetshavere som er etablert<br />

gjennom konvensjoner har kom-<br />

▲<br />

Fagartikkel<br />

11


Opphavsrettslige<br />

forvaltningsorganisasjoner<br />

innen musikk<br />

Fagartikkel<br />

▲<br />

met til utrykk gjennom nasjonal<br />

lovgivning i de ulike landene, i<br />

Norge først og fremst gjennom<br />

åndsverkloven. Ett av lovens<br />

prinsipper er at utenlandske<br />

verk skal ha likt vern som norske<br />

her i landet. De nevnte konvensjonene<br />

innebærer at også<br />

norske verk får beskyttelse i de<br />

land som har ratifisert disse.<br />

CISAC er en internasjonal paraplyorganisasjon<br />

opprettet av<br />

organisasjoner som forvalter<br />

opphavsrettigheter til musikkverk<br />

over hele verden. Dette<br />

internasjonale samarbeidet gjør<br />

at norske opphavsmenns rettigheter<br />

ivaretas også i utlandet, og<br />

omvendt at utenlandske opphavsmenn<br />

mottar kompensasjon<br />

for at deres verk utnyttes<br />

her i Norge. Dette betyr i praksis<br />

at TONO, som medlem i<br />

CISAC, forvalter et verdensrepertoar<br />

av beskyttet musikk ved<br />

fremføring i Norge, og forestår<br />

vederlagsinnkreving i Norge for<br />

sine utenlandske søsterorganisasjoner.<br />

Når det gjelder musikere og<br />

produsenter eksisterer også et<br />

bredt samarbeid mellom forvaltningsorganisasjonene<br />

over landegrensene.<br />

Dette har gitt seg<br />

utslag i en rekke bilaterale avtaler.<br />

Grovt sett foreligger to alternative<br />

hovedtyper av avtaler.<br />

Det ene alternativet innebærer<br />

at utøvere eller produsenter i<br />

enkelte land kan gjøre vederlagskrav<br />

gjeldende mot den<br />

norske organisasjonen direkte<br />

eller gjennom en organisasjon,<br />

og omvendt at norske utøvere<br />

og produsenter kan gjøre vederlagskrav<br />

gjeldende i utlandet.<br />

Det andre alternativet består i at<br />

organisasjonene utveksler informasjon,<br />

men at hver av organisasjonene<br />

beholder det vederlag<br />

som er krevet inn i landet.<br />

5 KORT OM UTVIKLINGEN<br />

FREMOVER<br />

I Ot.prp nr. 15 1999-2000 ble det<br />

fremsatt et nytt forslag til endring<br />

av åndsverkloven § 45 b<br />

og fondsloven. Endringene vil<br />

først og fremst innebære at<br />

åndsverkloven § 45 b utvides til<br />

også å omfatte annen form for<br />

offentlig fremføring enn kringkasting<br />

av verk som har beskyttelse<br />

etter loven. Med dette innføres<br />

altså en selvstendig vederlagsrett<br />

for musiker/produsent<br />

ved offentlig fremføring. Det<br />

gjenstår å se om virkeområdet<br />

til GRAMO, som i dag innkrever<br />

vederlag ved kringkasting,<br />

vil utvides slik at GRAMO i<br />

fremtiden vil innkreve vederlag<br />

for musikere/produsenter også<br />

ved annen offentlig fremføring.<br />

Lovendringen i åndsverkloven<br />

§ 45 b skjer parallelt med<br />

endring i fondsloven § 3 slik at<br />

avgiftsplikten etter fondsloven<br />

ikke vil omfatte offentlig framføring<br />

av lydopptak som er vederlagspliktig<br />

etter åndsverkloven<br />

§ 45b. Videre innebærer lovendringene<br />

at fondsloven § 4 om<br />

overføring av lydopptak til ny<br />

lydfesting oppheves, at ervervskravet<br />

i fondsloven § 3 utgår og<br />

at fondsloven § 1 endres slik at<br />

etterlatte ikke lenger er støtteberettigede<br />

etter fondsloven.<br />

Ovennevnte endringer er en<br />

følge av artikkel 8.2 i EF direktiv<br />

om utleie og utlånsrettigheter<br />

og visse nærstående rettigheter<br />

(92/100/EØF). Norge hadde frist<br />

til 1996 med å gjennomføre<br />

direktivet, og lovendringen er<br />

således blitt forsinket. Imidlertid<br />

antas norsk rett i all hovedsak å<br />

være i samsvar med direktivet,<br />

og man anser de økonomiske<br />

konsekvensene av forsinkelsen<br />

som små.<br />

Den teknologiske utviklingen<br />

byr på mange utfordringer for<br />

aktører i musikkbransjen, både<br />

når det gjelder de enkelte rettighetshaverne,<br />

forvaltningsorganisasjonene<br />

og de som på ulike<br />

måter bruker musikkverk i sin<br />

virksomhet. Grensene mellom<br />

de ulike formene for utnyttelse<br />

av musikkverk blir mindre<br />

tydelige enn tidligere, og det<br />

lovverk som foreligger bærer til<br />

en viss grad preg av å ikke ha<br />

holdt følge med den teknologiske<br />

utviklingen. Slik forholdene<br />

er i dag må rettstilstanden sies å<br />

være noe uklar når det gjelder<br />

enkelte former for utnyttelse av<br />

musikkverk.<br />

Det pågår et bredt internasjonalt<br />

samarbeid med sikte på å<br />

harmonisere reglene i de ulike<br />

land knyttet til utnyttelse av<br />

åndsverk, herunder musikkverk.<br />

I vår digitale tidsalder er<br />

det blitt et sentralt spørsmål<br />

hvor grensene mellom tele- data<br />

og mediesektorene brytes ned<br />

(konvergens). Fremveksten av<br />

Internett, uten tydelige landegrenser,<br />

har avstedkommet<br />

mange og nye muligheter for<br />

utnyttelse. Internasjonale traktater<br />

og direktiver legger føringer<br />

på hvordan de enkelte land skal<br />

løse opphavsrettslige problemstillinger<br />

som følger av denne<br />

utviklingen.<br />

Det foreligger flere traktater og<br />

en rekke EU-direktiver som<br />

berører ovennevnte spørsmål.<br />

En nærmere drøftelse av dette<br />

emnet faller utenfor området for<br />

denne artikkelen. Nevnes skal<br />

imidlertid WIPO performances<br />

and phonograms treaty og<br />

WIPO copyright treaty som er<br />

undertegnet av Norge, men<br />

foreløpig ikke trådt i kraft. Disse<br />

traktatene fremstår som eksempler<br />

på internasjonale overenskomster<br />

som antas å få en viss<br />

betydning for regulering av rettighetene<br />

til opphavsmenn og<br />

musikere/produsenter ved utnyttelse<br />

av musikkverk i fremtiden.<br />

Følgelig vil traktatene også<br />

ha betydning for de organisasjoner<br />

som ivaretar rettigheter på<br />

vegne av rettighetshaverne. Det<br />

gjenstår imidlertid å se hvordan<br />

traktatene blir inkorporert i<br />

norsk rett. ◆<br />

www.jus.no<br />

12


UNIVERSITETSFORLAGET<br />

BESTILLINGSKUPONG<br />

Universitetsforlagets nye kommentarutgaver<br />

Geir Helgeland<br />

OPPLÆRINGSLOVA<br />

Opplæringsloven som trådte i kraft 1. august 1998, erstatter de tre tidligere lovene om; grunnskolen,<br />

videregående opplæring, og fagopplæring i arbeidslivet. Denne boka kommenterer og gir veiledning til<br />

hvordan hver enkelt bestemmelse i loven skal forstås. Videre beskriver forfatteren forskriftene til opplæringsloven.<br />

Andre lover og forskrifter som gjelder for skolen, som for eksempel forvaltningsloven og<br />

barneloven, er også omtalt. Eksempler på aktuelle problemstillinger som boka gir svar på er:<br />

– Er opplæringen gratis?<br />

– Må læreplanene følges fullt ut?<br />

– Når har man rett til skoleskyss?<br />

Boka er à jour med endringer i opplæringsloven<br />

og forskrifter frem til 1. januar <strong>2001</strong>.<br />

Dette omfatter også de nye rettighetene for<br />

voksne som ble vedtatt sommeren 2000 –<br />

kompetansereformen.<br />

• 1 utg. <strong>2001</strong> • 360 sider • Kr 348,00<br />

• ISBN 82-518-3530-5 • Kommer 20. februar<br />

JA!<br />

Vi bestiller .......... eks. av<br />

Helgeland: Opplæringslova à kr 348,–<br />

Bøkene sendes med regning vedlagt. Porto kommer i tillegg.<br />

Vi bestiller også følgende titler:<br />

1<br />

2<br />

3<br />

Firmanavn:<br />

Gateadresse:<br />

Postnr./sted:<br />

Sign:<br />

Andre aktuelle bøker:<br />

Anders Bøhn: DOMSTOLLOVEN<br />

ISBN 82-518-3109-1 • 1. utg. 2000 • Kr 898,–<br />

Marianne Hognestad og Knut R. Steenberg:<br />

ADOPSJONSLOVEN<br />

ISBN 82-518-3960-2 • 1. utg. 2000 • Kr 448,–<br />

Michael Wiik Johansen, Knut Kaspersen<br />

og Åste Marie Bergseng Skullerud:<br />

PERSONOPPLYSNINGSLOVEN<br />

ISBN 82-518-3702-2<br />

• Kommer i mars <strong>2001</strong> • Kr 368,–<br />

Faks: 74 15 06 01 / Tlf 74 15 06 00<br />

www.bokhandelen.no<br />

E-post: ordre@bokhandelen.no<br />

✃<br />

SVARSENDING<br />

Avtale nr. 609 000 / 111<br />

Serviceboks 2555<br />

7729 Steinkjer<br />

Kan sendes<br />

ufrankert i<br />

Norge.<br />

Bokhandelen<br />

betaler<br />

portoen.<br />

Åsmund Lindal Form & Foto AS


Siling og<br />

oppsigelse av<br />

dommere som ledd i<br />

reform av domstolsystemet i Bosnia<br />

Av byrettsdommer<br />

Svein Kristensen<br />

Artikkel<br />

INNLEDNING<br />

De siste par årene har det i<br />

begge de bosniske "entitetene",<br />

Føderationen Bosnia-Herzegovina<br />

og Republika Serbska,<br />

vært arbeidet med nye domstollover.<br />

I løpet av dette arbeidet<br />

ble det klart at the High<br />

Representative, det internasjonale<br />

samfunnets øverste myndighet<br />

i landet, mente det var<br />

nødvendig å la samtlige dommere<br />

gjennomgå en "silingsprosess"<br />

med sikte på å fjerne de<br />

som ikke var skikket for dommerarbeide.<br />

Bakgrunnen var at<br />

flere dommere var blitt ansatt<br />

på politisk og etnisk grunnlag,<br />

og at kvaliteten på dommerne<br />

flere steder var dårlig. Korrupsjon<br />

blant dommerne er også et<br />

problem i Bosnia.<br />

Ideen til en slik silingsprosess<br />

stammet først og fremst fra<br />

Tyskland. Da de to tyske statene<br />

ble slått sammen, ble det inngått<br />

en egen gjenforeningsavtale<br />

som bestemte at staten DDR<br />

opphørte å eksistere. De østtyske<br />

dommerne hadde således<br />

ikke lenger noen arbeidsgiver,<br />

og deres arbeidsforhold opphørte.<br />

De kunne imidlertid søke<br />

om å fortsette som dommere i<br />

det gjenforente Tyskland, men<br />

for å få tillatelse til dette, måtte<br />

de gjennom en forholdsvis streng<br />

siling, og i tillegg gå gjennom<br />

en omfattende etterutdanning.<br />

I Bosnia har man ikke et så klart<br />

juridisk grunnlag for å gjennomføre<br />

silingsprosessen. Det<br />

er imidlertid praksis for at the<br />

High Representative kan fjerne<br />

embetsmenn som motarbeider<br />

utviklingen av et demokratisk<br />

og multietnisk Bosnia, slik<br />

Daytonavtalen forutsetter. Det<br />

kan derfor antagelig hevdes at<br />

denne myndigheten også gir<br />

grunnlag for den silingsprosessen<br />

man skal gjennomføre i<br />

Bosnia. Det juridiske grunnlaget<br />

for å fjerne dommere man vurderer<br />

som ikke skikket, har<br />

imidlertid vært omstridt og har<br />

vært gjenstand for omfattende<br />

diskusjoner både i det internasjonale<br />

samfunnet i Bosnia og<br />

blant lokale jurister.<br />

THE JUDICIAL REVIEW<br />

TEAM OG DETS MANDAT<br />

I mars i år ble jeg ansatt av<br />

UNMIBH (FNs sendelag til<br />

Bosnia og Herzegovina) for å<br />

forberede og planlegge silingen<br />

av dommerne. Jeg var en av et<br />

team på fem, og fungerte etter<br />

noen tid som leder av teamet.<br />

Ytterligere en nordmann deltok,<br />

nemlig sorenskriver Jon Høyland.<br />

Teamet ble kalt the Judicial<br />

Review Team og sorterte<br />

under UNMIBH`s Judicial System<br />

Assessment Programme,<br />

som ledes av lagdommer Iver<br />

Huitfeldt.<br />

Da teamet begynte sitt arbeide,<br />

forelå det utkast til nye domstollover<br />

i begge entiteter. Disse<br />

lovforslagene la visse premisser<br />

for vårt arbeide. Det skulle opprettes<br />

kommisjoner med innstillende<br />

myndighet i ansettelsesog<br />

oppsigelsessaker, samt i disiplinærsaker.<br />

Kommisjonene<br />

skulle også innstille på hvilke<br />

dommere som skulle få fortsette<br />

i sine stillinger og hvilke som<br />

skulle fjernes under den ekstraordinære<br />

silingsprosessen.<br />

På grunn av den kompliserte<br />

strukturen i den muslimsk-kroatiske<br />

entiteten (Føderasjonen),<br />

ble det i denne delen av landet<br />

opprettet en føderal kommisjon<br />

og ti kantonale kommisjoner. I<br />

Republika Srpska er det bare en<br />

kommisjon, the High Judicial<br />

Council.<br />

SILINGSKRITERIENE<br />

Det overordnete kriterium for<br />

hvem som skal fortsette som<br />

dommer, er om man er skikket<br />

(suitable or unsuitable).<br />

14


Kriteriene ble ytterligere presisert<br />

i reglene, men kjernepunktet<br />

er om dommeren har opptrådt<br />

upartisk, uavhengig og<br />

etisk korrekt.<br />

DEN PROSESSUELLE<br />

FREMGANGSMÅTEN<br />

Opplysninger om dommerne<br />

skal innhentes ved at det settes<br />

inn oppfordringer til allmennheten<br />

i avisene om å kontakte<br />

kommisjonene, hvis de ønsker å<br />

klage på en dommer.<br />

JRT (The judicial review team)<br />

utarbeidet videre et vurderingsskjema<br />

som skulle fylles ut av<br />

presidenten ved hver enkelt<br />

domstol med basisopplysninger<br />

om dommernes kvalifikasjoner.<br />

I tillegg skal presidenten gi en<br />

personlig vurdering av dommeren.<br />

Dommerne skal også selv<br />

gi opplysninger om sine økonomiske<br />

forhold, sidegjøremål og<br />

andre tilknytninger de måtte ha.<br />

Etter mye diskusjon foreslo også<br />

JRT at kommisjonene skulle ha<br />

myndighet til å pålegge vitner å<br />

møte for kommisjonen, og til å<br />

ilegge bøter hvis vitnet likevel<br />

ikke møtte.<br />

På grunnlag av de opplysningene<br />

som er omtalt ovenfor, skal<br />

det foretas en første foreløpig<br />

vurdering av samtlige dommere<br />

for å kunne ta stilling til om det<br />

foreligger troverdige beviser på<br />

at vedkommende er uskikket<br />

som dommer. Hvis så er tilfelle,<br />

vil dommeren bli gjenstand for<br />

videre undersøkelser. De øvrige<br />

sakene skal legges til side, og<br />

bare arbeides videre med hvis<br />

det tilflyter kommisjonen nye<br />

opplysninger som gir grunn til<br />

undersøkelser. Hvis ytterligere<br />

undersøkelser skal foretas, skal<br />

en av kommisjonens medlemmer<br />

oppnevnes som etterforsker<br />

i saken (referee).<br />

Når etterforskeren har avsluttet<br />

sitt arbeide, skal kommisjonen<br />

ta stilling til hvorvidt saken er<br />

klar for endelig avgjørelse. Hvis<br />

flertallet kommer til at saken<br />

ikke er klar for endelig avgjørelse,<br />

skal den enten gjøres til<br />

Lagdommer Iver Huitfeldt, sorenskriver Jon Høyland, byrettsdommer Svein Kristensen. De norske medlemmene<br />

av JSAP på vei med helikopter til Banja Luka for å møte den serbiske justisministeren.<br />

gjenstand for ytterligere undersøkelser,<br />

eller legges til side.<br />

I saker som er klar for endelig<br />

avgjørelse, skal kommisjonen<br />

forkynne et brev for dommeren<br />

hvor beskyldningene mot ham<br />

er gjengitt. Brevet skal også<br />

opplyse om dommerens rett til<br />

å bestride beskyldningene og til<br />

å kreve en muntlig høring for<br />

kommisjonen.<br />

Kommisjonen har kompetanse<br />

til å fjerne dommeren fra stillingen<br />

eller i enkelte tilfelle pålegge<br />

ham å søke stillingen på<br />

ny på lik linje med andre søkere.<br />

Hvis kommisjonen konkluderer<br />

med uskikkethet, skal den sende<br />

www.jus.no<br />

en innstilling om dette til det<br />

organ som ifølge grunnloven kan<br />

fjerne dommere fra stillingen,<br />

hvis ikke legges saken til side.<br />

De som ikke fjernes i løpet at<br />

de 18 månedene silingen foregår,<br />

skal fortsette i sine stillinger<br />

inntil pensjonsalder.<br />

OPPSIGELSE AV DOMMERE<br />

SOM VIRKEMIDDEL VED<br />

REFORM AV DOMSTOL-<br />

SYSTEMET<br />

Den silingsprosessen som er<br />

beskrevet ovenfor, er kontroversiell<br />

og kan rimeligvis bare forsvares<br />

under helt spesielle<br />

omstendigheter. Bosnia har ikke<br />

bare vært gjennom en ødeleggende<br />

krig som har ført til sterke<br />

politiske og etniske motsetninger<br />

innad i landet. I tillegg<br />

kommer overgangen fra et sosialistisk<br />

til et mer vestlig demokratisk<br />

og markedsorientert<br />

politisk og økonomisk system.<br />

Disse forholdene gjør det uvanlig<br />

krevende for en dommer å<br />

holde seg til de anerkjente prinsipper<br />

om objektivitet, upartiskhet<br />

og uavhengighet. De styren-<br />

▲<br />

Artikkel<br />

15


Siling og oppsigelse av<br />

dommere som ledd i<br />

reform av domstolsystemet<br />

i Bosnia<br />

▲<br />

de politiske partiene har stor<br />

makt, og det er vanskelig å opptre<br />

uavhengig. I enkelte tilfelle<br />

utøves det politiske presset<br />

gjennom domstolens president<br />

(justitiarius), som hittil har hatt<br />

altfor stor makt over dommerne.<br />

Det er eksempler på at rettspresidenter<br />

bruker omfordeling<br />

av saker som et aktivt virkemiddel<br />

for at avgjørelsen skal gå i<br />

ønsket retning.<br />

Domstolene arbeider langsomt i<br />

Bosnia, og dette skyldes neppe<br />

bare mangelen på materielle<br />

ressurser. Kvaliteten på avgjørelsene<br />

er heller ikke bra i mange<br />

tilfelle. Det kan derfor være<br />

hensiktsmessig å bli kvitt de<br />

dommerne som opptrer mest<br />

partisk (på etnisk eller politisk<br />

grunnlag) og dessuten de som<br />

av andre grunner ikke fungerer.<br />

Hvis man skal gå over til en<br />

ordning hvor dommerne er ansatt<br />

på "livstid", synes det dessuten<br />

viktig først å ha en silingsprosess.<br />

Silingsprosessen kan dessuten<br />

være en sterk markering også<br />

overfor de som får fortsette, om<br />

at de grunnleggende rettsprinsippene<br />

for uavhengighet og<br />

upartiskhet skal holdes i hevd.<br />

En forutsetning for at den prosessen<br />

skal gi resultater, er<br />

imidlertid at de dommerne som<br />

ikke får fortsette, blir erstattet av<br />

bedre og mer velegnede jurister.<br />

Det har vært omtvistet om det<br />

finnes tilstrekkelig velegnede<br />

NJ-akutten<br />

kandidater å ansette. Dette vil<br />

igjen avhenge av blant annet<br />

lønn. Det er derfor også bestemt<br />

i de nye domstollovene at<br />

dommernes lønn skal settes<br />

opp.<br />

Etter mitt syn kan man i ihvertfall<br />

ha et begrunnet håp om at<br />

domstolsvesenet i Bosnia vil<br />

gjøre et kvalitativt sprang i riktig<br />

retning når silingsprosessen<br />

er ferdig gjennomført. ◆<br />

-gir deg svar på spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår<br />

Ring 22 03 50 27<br />

eller send e-post til: NJ-akutten@jus.no<br />

mandag til fredag 0830-1200<br />

16


»Kanskje kan vi svare«<br />

Betydelig større fleksibilitet -<br />

Ny særavtale om fleksibel arbeidstid i staten<br />

Staten og hovedsammenslutningene<br />

har inngått ny særavtale om<br />

fleksibel arbeidstid. Avtalen er<br />

inngått med hjemmel i Hovedtariffavtalens<br />

fellesbestemmelser<br />

§7, nr. 4 og arbeidsmiljølovens<br />

§41, femte ledd. Avtalen trådte i<br />

kraft 1. januar <strong>2001</strong>.<br />

Jeg gjør oppmerksom på at dette<br />

kun er en gjennomgang av<br />

hovedpunktene i avtalen.<br />

Utvidet adgang til å opparbeide<br />

fleksitid<br />

Den nye avtalen innebærer en utvidet<br />

adgang til å opparbeide fleksitid.<br />

Kjernetid (det tidsrom hvor alle må<br />

være til stede) er ikke endret, men<br />

ytre arbeidstid (det tidsrom hvor<br />

arbeidstidens begynnelse og slutt<br />

kan variere fra dag til dag) er utvidet<br />

med to timer. Kjernetiden er fra<br />

kl. 0900 til kl. 1430 hele året. Den<br />

ytre arbeidstiden er fra kl. 0700 til<br />

kl. 0900 og fra kl. 1430 til kl. 2000<br />

mandag til fredag hele året. Endringen<br />

består i at det er lagt til to<br />

timer på slutten av dagen. Dette<br />

betyr at man kan opparbeide fleksitid<br />

frem til kl. 2000. Etter den gamle<br />

avtalen kunne man ikke opparbeide<br />

fleksitid etter kl. 1800.<br />

Den ytre arbeidstiden er absolutt.<br />

Det vil si at det ikke er anledning til å<br />

opparbeide plusstimer utenom ytre<br />

arbeidstid. Det er heller ikke anledning<br />

til å jobbe mer enn 12 timer<br />

per dag eller 48 timer per uke. Med<br />

andre ord kan man opparbeide inntil<br />

11 timer plusstid per uke.<br />

Tak på antall pluss og minustimer<br />

Den nye avtalen, som den gamle,<br />

setter et tak på hvor mange pluss og<br />

minustimer hver enkelt kan sitte<br />

med ved avregningsperiodens slutt.<br />

Det tillates overført 45 plusstimer<br />

eller 10 minustimer til neste avregningsperiode.<br />

Plusstimer utover 45<br />

kan strykes av arbeidsgiver, minustimer<br />

utover 10 kan trekkes i lønn.<br />

Antall avspaseringsdager<br />

Fulltidsansatte kan avspasere inntil<br />

24 dager per år.<br />

Deltidstilsatte kan ta ut antall avspaseringsdager<br />

forholdsmessig etter<br />

avtalt stillingsprosent.<br />

Avspasering skal i hvert enkelt tilfelle<br />

avklares med arbeidsgiver i god tid<br />

før avspasering skal gjennomføres.<br />

Avregningsperioden<br />

Avregningsperioden kan ikke være<br />

under 3 måneder og ikke over 12<br />

måneder. I den gamle avtalen var<br />

avregningsperioden en måned.<br />

Fordelen med en lang avregningsperiode<br />

er at mulighetene for å jobbe<br />

lengre eller kortere ikke begrenses av<br />

månedsslutt. Den nye avtalen gir i<br />

betydelig større grad mulighet til å<br />

"samle opp" avspasering. Tidligere<br />

kunne hver enkelt kun sitte med 45<br />

timer ved månedsslutt. I dag kan<br />

man i prinsippet sitte med 145 timer<br />

så fremt man sørger for å avspasere<br />

100 av timene innen avregningsperiodens<br />

slutt som i beste fall er ett år.<br />

Foreldre med barn i skolepliktig alder<br />

kan for eksempel jobbe mer i vinterhalvåret<br />

for så å komme senere og<br />

gå tidligere når barna har sommerferie.<br />

Nyutdannede og nyansatte som<br />

ikke har opparbeidet seg rett til lønnet<br />

ferie kan også jobbe inn inntil 24<br />

avspaseringsdager per år.<br />

Avregningsperiodens lengde avgjøres<br />

av arbeidsgiver etter drøfting med de<br />

tillitsvalgte. Hvor lang avregningsperioden<br />

skal være skal avgjøres på hver<br />

enkelt arbeidsplass. Arbeidsgiver plikter<br />

å ta dette spørsmålet opp til drøftinger<br />

med de tillitsvalgte på stedet.<br />

Arbeidsgiver kan altså ikke ensidig<br />

beslutte hvor lang avregningsperioden<br />

skal være.<br />

Ikrafttredelse og varighet<br />

Særavtalen trer i kraft 1. januar <strong>2001</strong><br />

og gjelder fram til 31. desember<br />

<strong>2001</strong>.<br />

Gry Hellberg,<br />

forhandlingsleder<br />

Kanskje kan vi svare...<br />

17


Fra Grünerløkka til<br />

le Palais de<br />

Justice i Paris<br />

Eva Joly. - Navnet har stjerneglans på mediehimmelen. Det går knapt en dag at<br />

man i Frankrike ikke ser det i en avisoverskrift. Og bare navnet gir toppolitikere og<br />

finansmagnater kuldegysninger. Hun har ledet etterforskningen i saker mot flere av<br />

Frankrikes mektigste menn, og som Premier juge d'instruction har hun med sin lille<br />

stab i La galerie financière du Tribunal de Grande Instance de Paris gitt rystelser i<br />

hele det franske samfunnet.<br />

Intervju med Eva Joly<br />

av Gunnar Nerdrum<br />

Intervju<br />

Og damen er norsk, -<br />

Oslopike. Med etterhvert<br />

atskillige opptredener<br />

i norske faglige forsamlinger<br />

og omtale i massemedia<br />

også hos oss, er hun velkjent.<br />

Men la oss likevel ta et sammendrag:<br />

Hun ble født som Gro Eva<br />

Farseth i 1943 og kom til Frankrike<br />

i 1964 som jeune fille au pair.<br />

Hun giftet seg med husets sønn,<br />

dengang medisinerstudent. Det<br />

ble to barn og strevsomme år<br />

med diverse jobber, studier,<br />

familien og dårlig råd.<br />

Hun ble Eva Joly og jurist.<br />

Hun tok maîtrise, embetseksamen,<br />

i 1974 og i 1980 en DEA -<br />

en liten doktorgrad - i sciences<br />

politiques med en avhandling<br />

om norske mindretallsregjeringer!<br />

Hun har hatt forskjellige<br />

stillinger i sin karriere. Først<br />

var hun juridisk konsulent ved<br />

et psykiatrisk sykehus. I 1981<br />

meldte hun seg til opptaksprøve<br />

for supplering av dommere<br />

og procureurer (embetsmenn i<br />

påtalemyndigheten), slapp gjennom<br />

nåløyet og befant seg som<br />

underordnet procureur i Orléans<br />

og deretter i Evry sør for Paris<br />

fram til 1989. Etter et par år i<br />

det effektive CIRI, en parallell<br />

til vårt SND, kom hun til det<br />

ærverdige Palais de Justice i Paris<br />

i en stilling som juge d'instruction<br />

i avsnittet for økonomisk kriminalitet.<br />

Her varte det ikke lenge før<br />

damen satte seg i respekt, både<br />

innad i dommerkorpset og utad<br />

gjennom pågående etterforskning<br />

mot flere kjente menn i<br />

landet. Hennes navn kom i avisoverskriftene<br />

for senere å bli der.<br />

Vi venter litt på berømtheten<br />

i Cercle Norvégien de Paris,<br />

hvor vi har satt hverandre stevne.<br />

- Ja, unnskyld at jeg er litt sen.<br />

Men i tillegg til andre ting som<br />

oftest går på tverke, har også et<br />

barnebarn på 5 måneder fått<br />

bronkitt, og mormor må trå til.<br />

Kvinnens mange roller i livet,<br />

vet De.<br />

Fortell oss først litt om hva<br />

en juge d'instruction er for<br />

noe og hva De egentlig driver<br />

med.<br />

- En juge d'instruction er en dommer,<br />

som leder etterforskningen<br />

av alvorlige lovbrudd og som<br />

også selv tar aktivt del i denne.<br />

Men politiet?<br />

- Det er i Frankrike og enkelte<br />

andre europeiske land tradisjoner<br />

for at det er dommere<br />

som har disse oppgavene. Det<br />

å være gjenstand for etterforskning,<br />

er for den mistenkte en<br />

alvorlig sak, og man har ment<br />

at uavhengige dommere i denne<br />

stillingen var det sikreste.<br />

Politiet er underordnet Innenriksministeriet,<br />

og procureurene<br />

er underlagt Justisministeriet.<br />

For begge disse gruppene ville<br />

overordnete politisk motiverte<br />

beslutninger lett kunne innvirke<br />

på etterforskningen,<br />

eller kunne gi mistanke om det.<br />

Men det må sies: En juge<br />

d'instruction er likevel bundet<br />

av sitt mandat som gis ham av<br />

18


procureurene, som i sin tur kan<br />

gis ordre om at det og det forhold<br />

ikke skal etterforskes. Da<br />

kan en juge d'instruction ikke<br />

gjøre noe, selv om han står foran<br />

avdekkingen av åpenbare og<br />

alvorlige straffbare forhold.<br />

Prinsipielt sett kan justisministeren<br />

gjennom sin instruksjonsmyndighet<br />

overfor procureurene<br />

hindre etterforskning av lovbrudd<br />

som det politiske miljø<br />

anser uønsket å avdekke. Men<br />

det må tilføyes at det ikke er<br />

ofte dette skjer i praksis, og at<br />

de skiftende regjeringer fremhever<br />

alle sammen at de ikke<br />

blander seg inn i dommernes<br />

arbeid.<br />

Har De opplevet å bli stanset i<br />

en slik situasjon?<br />

- Ikke direkte. Derimot har jeg<br />

flere ganger oppnådd å få utvidet<br />

etterforskningsmandatet, når<br />

jeg under sakens gang kommer<br />

på sporet av nye forhold<br />

Kan De si litt om dommernes<br />

situasjon i Frankrike?<br />

- Det er rundt 6000 magistrater i<br />

landet, og det tilsvarer omtrent<br />

antallet dommere i Norge med<br />

hensyn tatt til forskjellen i<br />

folketallet, som er 15:1. Men i<br />

tallet inngår også som nevnt<br />

procureurer. De regnes karrieremessig<br />

som ett korps, har den<br />

samme fagutdannelse, og det er<br />

vanlig at en dommer i løpet av<br />

sin karriere veksler mellom embeter<br />

som dommer i egentlig<br />

forstand og procureur.<br />

Ser De noen betenkelighet i<br />

den tette forbindelse mellom<br />

dommerne og påtalemyndigheten?<br />

- Egentlig ikke. Vi er vant til å<br />

følge spillereglene for de forskjellige<br />

rollene. Det kan legges<br />

til at også procureurene skal la sin<br />

embetsførsel ledes av den<br />

riktige rettsanvendelse.<br />

I Frankrike er dommergjerningene<br />

en livslang karriere.<br />

Noe å si om det?<br />

- Etter juridisk embetseksamen<br />

er det opptaksprøver til dommerskolen,<br />

som ligger i Bordeaux<br />

og som varer i 33 måneder.<br />

Kandidatene arbeider deretter<br />

stort sett som dommere - eller<br />

procureurer - hele sitt yrkesliv.<br />

De får derfor en solid sikkerhet<br />

i yrket, men det kan nok være<br />

ønskelig med tilførsel av kandidater<br />

med også annen bakgrunn.<br />

Det er derfor en viss<br />

adgang til å komme inn i korpset<br />

senere gjennom "oppsamlingsheat"<br />

i mer moden alder.<br />

Det er noe som jeg blant annet<br />

kunne nyte godt av.<br />

Jeg ser ikke noe galt i en<br />

fast stamme av livslangt arbeidende<br />

dommere, forutsatt at kandidatene<br />

til opptak er de best<br />

mulige. I de senere år har dette<br />

vært tilfellet med meget stor<br />

søkning til opptaksprøven.<br />

Dommerne går også gjennom<br />

en klar karriereutvikling<br />

etter ansiennitet og prestasjoner,<br />

etter to akser, - oppover i instansene<br />

og retning Paris. Dette<br />

oppdriftsmønsteret er nok bedre<br />

merkbart enn tilsvarende<br />

Intervju<br />

19


Fra Grünerløkka til le<br />

Palais de Justice i Paris<br />

Intervju<br />

▲<br />

fenomener i den norske dommerstanden.<br />

En bakside er nok - dessverre<br />

- betydelige tendenser<br />

til "gubbevelde" med liten sans<br />

for nye opplegg. Jante-loven er<br />

godt utviklet også hos franske<br />

dommere.<br />

Kan jeg spørre om lønningene?<br />

- En nyeksaminert dommer vil<br />

få rundt 172.000 FRF brutto per<br />

år, mens førstepresidenten i<br />

Høyesterett (Cour de Cassation)<br />

har 600.000 FRF per år. Dette er<br />

altså en del lavere enn i Norge.<br />

Dessuten er dommernes pensjonsforhold<br />

langt<br />

dårligere i<br />

Frankrike enn<br />

hos dere, og<br />

det er jo noe<br />

man<br />

begynner<br />

å tenke<br />

på når<br />

den<br />

tiden<br />

nærmer<br />

seg.<br />

Og arbeidsforholdene?<br />

- Generelt dårlige. Det er altfor<br />

mye å gjøre og altfor små ressurser.<br />

Vi trenger mange flere<br />

dommere og bedre hjelpemidler.<br />

Sakstallet bare fortsetter å<br />

stige. I Cour de Cassation ligger<br />

det 40.000 ubehandlede saker!<br />

Dommerne behandler nå<br />

dobbelt så mange saker som<br />

for 30 år siden med stort sett<br />

det samme mannskap.<br />

Effektivitetsøkningen er formidabel.<br />

Men nå er grensen<br />

nådd. Yteevnen er på bristepunktet,<br />

og ved enkelte embeter<br />

er den overskredet. Man<br />

har simpelthen måttet slutte å<br />

pådømme sakene.<br />

Hva kan De så si om Deres<br />

eget spesifikke arbeidsområde,<br />

etterforskning av de økonomiske<br />

lovbrudd?<br />

- Ja, her kan jeg si mye!<br />

Først, det er lovbrudd<br />

oftest begått av "pene mennesker"<br />

som ellers er ansette i sine<br />

stillinger som politikere, tjenestemenn<br />

eller forretningsmenn.<br />

Denne type lovbrudd er "usynlige",<br />

og folk har egentlig ikke<br />

fått klart for seg dimensjonene<br />

i denne type kriminalitet. Ofte<br />

er det også organiserte grupperinger<br />

som samarbeider, og<br />

som bruker de mest sofistikerte<br />

metoder.<br />

Liberaliseringen av finansverdenen<br />

har gitt denne type<br />

kriminalitet et helt annet operasjonsområde<br />

enn før. Nå er<br />

grensene mellom landene i<br />

store områder av verden bygget<br />

ned for fri flyt av varer, tjenester,<br />

personer og - kapital.<br />

Datamaskinene flytter kjempebeløp<br />

over verdenshavene til<br />

og fra reelle og fiktive selskaper<br />

på brøkdels sekunder.<br />

Man regner i dag at det i verden<br />

er 41 såkalte "offshoreområder",<br />

hvor det aldri blir<br />

spørsmål om noen form for<br />

kontroll verken av regnskaper<br />

eller transaksjoner for øvrig, og<br />

hvor registrerte selskaper og<br />

konti kan skaffes på et blunk.<br />

Dette skal så dommerne -<br />

og andre etterforskere - løpe<br />

etter. Og vi er bundet av grensene.<br />

Vi har ingen kompetanse<br />

utenfor egen stats territorium.<br />

Det viser seg også i praksis at<br />

dommere og etterforskningsorganer<br />

i alle land har en slem<br />

tendens til å mistro og overprøve<br />

hverandre. Det er oftest lite<br />

hjelp å hente hos kolleger<br />

utenlands, og dette kommer<br />

forbryterne tilgode.<br />

Kampen mot hvitvasking<br />

av penger er tapt på forhånd, -<br />

om vi ikke gjør noe drastisk<br />

med våre rettssystemer.<br />

Dette har jeg forsøkt å<br />

vekke opp folks oppmerksomhet<br />

for gjennom min bok "Notre<br />

affaire à tous". ("En sak som angår<br />

oss alle") som kom ut tidligere i<br />

år.<br />

Boken fikk også stor oppmerksomhet<br />

med bl.a. omtale<br />

over to fulle sider i høyseriøse<br />

"Le Monde".<br />

- Ja, det var gledelig.<br />

Vi må få helt andre ressurser til<br />

etterforskning og pådømmelse.<br />

Kan De tenke Dem, i vårt økonomiavsnitt<br />

er vi tre dommere,<br />

en protokollfører og 1 1 /2 politietterforsker.<br />

Med dette mannskapet<br />

har vi ansvaret for flere<br />

av de største pågående etterforskningene<br />

i landet, og Paris<br />

er tross alt blant de store finansknutepunkter<br />

i verden. Selv<br />

med av og til hjelp av "La brigade<br />

financiere" i Parispolitiet på<br />

rundt 70 personer monner det<br />

ikke stort.<br />

Da er det jo langt bedre i<br />

Norge med Økokrim og de<br />

rundt 90 mennesker som utgjør<br />

staben her. Og i all sammenligning<br />

mellom våre to land:<br />

Husk alltid å gange med 15.<br />

I oppsiktsvekkende drapssaker<br />

kan det i Frankrike være<br />

opptil 50 etterforskere på saken.<br />

Dette gir en liten idé om prioriteringene.<br />

Likevel har jo De lagt grunnlaget<br />

for sensasjonelle domfellelser<br />

i Frankrike. Jeg tenker<br />

først og fremst på Bernard<br />

Tapie, finanskomét, eier av fotballklubben<br />

i Marseille, av slott<br />

og lystbåter i hundremillionersklassen,<br />

minister, TV-kjendis......<br />

- Selv vil jeg kanskje også nevne<br />

etterforskningen mot Roland<br />

Dumas, tidligere bl.a. utenriksminister<br />

og president i Konstitusjonsdomstolen.<br />

I saken mot<br />

ham er hovedforhandling nå<br />

berammet til januar <strong>2001</strong>.<br />

Jeg ser det som den eneste løsning<br />

å kunne gjennomføre enkelte<br />

slike spektakulære<br />

prosesser, til skrekk og advarsel<br />

for mulige likesinnede.<br />

De har altså tro på almenprevensjonen?<br />

- På dette området, absolutt!<br />

Og så må vi få et overnasjonalt<br />

organ for økokriminalitetsbekjempelse,<br />

slik som det i Europa<br />

er etablert så mange fine samarbeidsformer<br />

for andre felles<br />

oppgaver.<br />

20


Vel, hva med Interpol og<br />

Schengenavtalen?<br />

- Nei, det er ikke nok. Disse<br />

samarbeidsformene gjelder ikke<br />

for etterforskning i egentlig forstand.<br />

Det må til et Europa-FBI !<br />

Hvorfor bare Europa?<br />

Pengene kan lett gå lenger.<br />

- Europa er tross alt en god<br />

begynnelse. Men ellers er det<br />

riktig at med den frihet som det<br />

i dag er til å etablere selskaper,<br />

banker, konti uten noen form<br />

for "grensekontroll", er effektiv<br />

kontroll av hvitvasking en umulig<br />

oppgave.<br />

De skal ha uttalt offentlig at<br />

noen advokater spiller en<br />

nøkkelrolle i de lyssky transaksjoner.<br />

De har til og med<br />

vært saksøkt for dette av en<br />

advokatorganisasjon i Paris.<br />

- Denne påstanden om at noen<br />

advokater misbruker sine privilegier,<br />

er hentet fra FN-dokumenter.<br />

Det er også utvilsomt<br />

enkelte advokater som har funnet<br />

en nisje på dette området,<br />

hvor de kan operere i ly av sin<br />

secret professionel. Men de fleste<br />

advokater er selvsagt lovlydige<br />

og utfører et verdifullt arbeid.<br />

Har De noen formening om<br />

rikets tilstand i Norge på<br />

dette området? Vi er jo kjent<br />

som et lovlydig folk.<br />

- Vel, jeg er jo ikke helt på<br />

hjemmebane lenger når det<br />

gjelder norske forhold, men jeg<br />

tror nok at troskyldigheten ikke<br />

skal drives for langt. Det man<br />

kan se i pressen om mistanke<br />

om innsidehandel og bistand til<br />

hvitvasking, gir en indikasjon<br />

på at Norge nok også er med i<br />

den alminnelige utvikling.<br />

Ellers må det sies at de<br />

senere års utvikling av rettspraksis<br />

i Den europeiske menneskerettighetsdomstol,<br />

har ført<br />

til paradoksale situasjoner som<br />

kommer organisert kriminalitet<br />

tilgode.<br />

Å ?! - Menneskerettighetene<br />

og EMD er da ansett som noe<br />

av det beste vår sivilisasjon<br />

har frembrakt?<br />

- Ja, så lenge de nyttes til å for-<br />

▲<br />

Intervju<br />

21


Fra Grünerløkka til le<br />

Palais de Justice i Paris<br />

▲<br />

svare virkelige overgrep fra staten<br />

mot borgerne. Men det har<br />

gått for langt. F.eks. skal saksbehandling<br />

i såvel sivile saker<br />

som i straffesaker etter artikkel<br />

6 i EMRK fremmes "uten ugrunnet<br />

opphold".<br />

EMD i Strasbourg har dømt<br />

Italia i Gelli-saken, (dom av 31.<br />

januar 2000) for brudd på denne<br />

bestemmelsen. Mannen var<br />

likevel uomtvistelig en banditt.<br />

Etterforskning og domsbehandling<br />

i slike saker har ingen<br />

muligheter til å bli avgjort innenfor<br />

de forutsatte tidsrammer,<br />

dersom den siktede bruker<br />

de rettsmidler som loven gir<br />

ham rett til. Etterforskningen<br />

tar gjerne noen år. Nye spor,<br />

nye mistanker oppdages rundt<br />

hver sving.<br />

Så kommer en tidkrevende<br />

domsbehandling, ofte over uker<br />

eller måneder. Så kan dommen<br />

ankes, og det er ny runde. Og<br />

endelig kommer ytterligere<br />

begjæring om kontroll i "Cour de<br />

Cassation". Der er det ikke noe<br />

kjæremålsutvalg som siler sakene.<br />

Dette tar mange år. Og en<br />

etterfølgende klage til Strasbourg<br />

vil nødvendigvis måtte<br />

føre fram.<br />

Frankrike har også for sitt<br />

vedkommende vedtatt en lov i<br />

år hvoretter en person, som har<br />

fått medhold i Strasbourg, har<br />

rettskrav på ny rettergang hvor<br />

rettsoppfatningen fra EMD skal<br />

legges til grunn. Grunntanken<br />

er god. Men det er stridende<br />

mot enhver rettsbevissthet at<br />

forbrytere skal bli frifunnet for<br />

helt notorisk begåtte lovbrudd,<br />

fordi deres sak ikke gikk fort<br />

nok og heller ikke kunne gå<br />

fortere. Man lar altså formen<br />

fullstendig overskygge realiteten,<br />

og resultatet blir grotesk.<br />

Husk, vi snakker om ressurssterke<br />

lovbrytere, utstyrt<br />

med de beste hjelpemidler og<br />

gode advokater.<br />

Det har de sikkert merket alle<br />

de nordmenn som nå for tiden<br />

kjøper hus i Sør-Frankrike og<br />

må undertegne en acte de vente<br />

på 20 sider eller mer. Det er<br />

noe annet enn et norsk skjøte<br />

utfylt på fastsatt skjema.<br />

Jeg kunne tenke meg kanskje<br />

å føye til: En intellektuell ryddighet<br />

og evne til klartenkt<br />

deduksjon ut fra rettslige<br />

hovedprinsipper.<br />

Ja, De er nok inne på noe der.<br />

På den annen side, har De<br />

hatt nytte av å være norsk?<br />

- Ja, jeg tror faktisk det. Det er i<br />

Norge en likhetstradisjon som<br />

går langt tilbake i historien.<br />

"Den norske bonde var en<br />

adelsmann i miniatyr", sa man<br />

som kjent. Frankrike har på den<br />

annen side alltid vært et samfunn<br />

hvor eliten har spilt en<br />

større rolle, og hvor det hos folkets<br />

jevne lag har vært en tilsvarende<br />

respekt for stand og<br />

stilling. Min norske bakgrunn<br />

har nok hjulpet meg til å utvise<br />

en mer respektløs opptreden,<br />

noe som i mange tilfeller har<br />

vært nødvendig. ◆<br />

Propos recueillis par Gunnar<br />

Nerdrum<br />

JURISTENES INFORMASJONSSENTER<br />

www.jus.no<br />

Norges Juristforbund<br />

Den Norske Advokatforening<br />

Juristenes Utdanningssenter<br />

Ønsker du en karriére som forretningsadvokat, tilbyr vi bl.a:<br />

• faglige utfordringer i et internasjonalt miljø;<br />

• et utdanningsprogram organisert av heltidsansatt utdanningsleder;<br />

• god tilgang på prosedyre; og<br />

• gode vilkår<br />

Intervju<br />

Så en liten sammenligning<br />

mellom våre to land. Hva kan<br />

vi i Norge lære av fransk<br />

rettsliv?<br />

- Franskmennene er jo oftest<br />

grundige når de foretar seg noe.<br />

Ta kontakt (helst skriftlig, med vedlagt CV) med rekrutteringsansvarlig<br />

ved kontoret i Oslo eller Bergen.<br />

Postboks 1513 Vika<br />

Postboks 1233 Sentrum<br />

0117 Oslo 5001 Bergen<br />

22


Lederen<br />

Tariffbestemt rett til ferie.<br />

Rettigheter for medlemmer<br />

uten tariffavtale<br />

Av advokat Ragnhild Bø,<br />

Norges Juristforbund<br />

Juristforbundet i fremtiden<br />

Norges Juristforbund har alltid vært<br />

tuftet på en felles forståelse av medlemsforeningenes<br />

selvstendighet og<br />

særtrekk. Dette har nedfelt seg i vår<br />

organisasjonsstruktur der tradisjonelt<br />

fagforeningsarbeid har stått sentralt.<br />

Lønnsforhandlinger i offentlig sektor<br />

har i stor grad foregått i samarbeid<br />

mellom forbundets sekretariat og<br />

medlemsforeningene. I profesjonsfaglige-<br />

og politiske saker har foreningenes<br />

selvstendighet stått sentralt.<br />

I forbindelse med tariffrevisjonen<br />

i mai 2000 ble det<br />

både i offentlig og privat<br />

sektor inngått avtale om<br />

rett til utvidet ferie, med<br />

to dager i <strong>2001</strong> og ytterligere<br />

to dager i 2002. Sammen<br />

med "Grodagen" vil<br />

dette utgjøre en ukes ferie<br />

fra ferieåret 2002. Opptjeningen<br />

av rett til feriepenger<br />

skjer foregående år, slik<br />

at arbeidsgivers økonomiske<br />

avsetning må foretas i<br />

opptjeningsåret.<br />

Det blir etter dette et tosporet<br />

system mht. rett til ferie, slik at<br />

det for alle arbeidstakere ligger<br />

en rett til både feriefritid på 21<br />

dager og feriepenger med<br />

10,2% iht. ferieloven. I tillegg er<br />

det nå for den enkelte en rettighet<br />

hjemlet i tariffavtalen som<br />

gir rett til to dagers feriefritid<br />

for neste år, og krav på feriepenger<br />

med 0,9%. Som nevnt<br />

ovenfor, vil feriefritiden utvides<br />

med ytterligere to dager i år<br />

2002, med tilsvarende utvidelse<br />

av krav på feriepenger.<br />

I utgangspunktet er retten til<br />

utvidet ferie nedfelt i sentral<br />

tariffavtale, og derfor uten følger<br />

for de som ikke har egen<br />

tariffavtale. For de av våre medlemmer<br />

som ikke har egen<br />

tariffavtale hvor spørsmålet er<br />

regulert, alternativt en tariffavtale<br />

hvor arbeidsgiver ikke er<br />

medlem av en større arbeidsgiverforening<br />

og som ønsker en<br />

utvidet rett til ferie, vil vi derfor<br />

oppfordre til at det tas kontakt<br />

med arbeidsgiver for å se på<br />

hvilke muligheter en har til å bli<br />

enige om en tilsvarende utvidelse.<br />

En bør være forberedt på at<br />

en må forhandle med arbeidsgiver<br />

for å få dette til.<br />

Arbeidsgiver må på sin side<br />

være klar over at avsetningen til<br />

feriepenger i årets regnskaper<br />

bør avsettes med 0,9%.<br />

Som følge av det tosporede systemet,<br />

har det oppstått en problematikk<br />

knyttet til skatt av<br />

feriepenger, hvorav noe skal<br />

beregnes som skatt av feriepenger<br />

etter loven. Hvilke følger<br />

dette konkret vil få, er det foreløpig<br />

ikke tatt stilling til. ◆<br />

Som kjent ble det på representantskapsmøtet<br />

i 1999 nedsatt et utvalg<br />

som har avgitt sin sluttrapport "Nye<br />

løsninger for en ny virkelighet" – en<br />

vurdering av organisasjonsstruktur<br />

og ressursbruk i Norges Juristforbund.<br />

I desember gikk høringsfristen<br />

ut og medlemsforeningene har avgitt<br />

sine synspunkter til de reformer<br />

og kursendringer som forbundsstyret,<br />

i henhold til representantskapsvedtaket,<br />

har bedt om å få utredet.<br />

Medlemsforeningenes uttalelser avspeiler<br />

mangfoldet i Juristforbundet<br />

og de forskjellige medlemsforeningers<br />

ulikheter.<br />

Høringsuttalelsene tyder på at det er<br />

en felles forståelse for at forbundets<br />

virksomhet trenger fornyelse, og forbundsstyret<br />

vil nå frem mot årets<br />

representantskapsmøte arbeide med<br />

forslag til endringer i tråd med rapporten<br />

og høringsuttalelsene.<br />

Som nevnt innledningsvis vil fagforeningsarbeid<br />

stå sentralt. Lønnsstatistikken<br />

for 2000 viser en god lønnsutvikling<br />

for mange av våre grupper.<br />

Men forhandlingsarbeidet er i støpeskjeen.<br />

Det foregår en rask desentralisering<br />

av beslutninger i tilknytning<br />

til lønns- og arbeidsforhold, også i<br />

offentlig sektor. Det er derfor behov<br />

for snarest mulig å få på plass en ny<br />

modell for opplæring i tillitsvalgtarbeid<br />

og forhandlingsteknikk.<br />

I fremtiden anser jeg at Norges<br />

Juristforbund, på samme måte som<br />

de andre medlemmene i Akademikerne,<br />

i stadig større utstrekning bør<br />

utvikle sitt arbeid som profesjonsfaglig<br />

forening. Samtidig som forbundet<br />

trenger medlemsforeningenes selvstendighet<br />

og engasjement, er det<br />

en utfordring å sørge for at dette<br />

engasjementet gir den ønskede uttelling<br />

for medlemmene. I mange<br />

sammenhenger vil et tettere samarbeid<br />

mellom medlemsforeninger<br />

være formålstjenlig, andre ganger vil<br />

det være aktuelt å arbeide gjennom<br />

Akademikerne for å benytte det<br />

utvidede akademikerfellsskapet. Et<br />

hovedstyre i forbundet med sterkere<br />

tilknytning til styrene i de foreslåtte<br />

etatsgrupper vil forhåpentligvis kunne<br />

bli et viktig bindeledd og koordinator<br />

for de forskjellige synspunkter<br />

og interesser som skal fremmes, og<br />

som de respektive medlemsforeninger<br />

ønsker å ha fokus på.<br />

I tiden frem mot representantskapsmøtet<br />

i juni håper jeg derfor på en<br />

konstruktiv debatt om forbundets<br />

fremtidige organisasjon, med det<br />

siktemål å ivareta juristprofesjonen<br />

både gjennom arbeid for det enkelte<br />

medlem, gjenom arbeid i forbundet<br />

og ved optimal bistand til medlemsforeningen<br />

og deres arbeid.<br />

Brit Seim Jahre,<br />

leder i Norges Juristforbund<br />

23


Lønnsstatistikken<br />

2000<br />

Av Richard Engen<br />

re@jus.no<br />

NØKKELTALL<br />

Lønnsstatistikken for 2000 viser<br />

ny rekord målt i svarprosent. Til<br />

sammen ble det sendt ut 7543<br />

spørreskjemaer, og 5224 ble<br />

returnert i tilfredsstillende utfylt<br />

stand. Dette gir en svarprosent<br />

på 69. Til sammenligning har<br />

svarprosenten ikke vært over 55<br />

i de tre foregående årene.<br />

Fordelt på sektorene er responsen<br />

som følger: 64% for statlig<br />

sektor, 67% for kommunal sektor,<br />

og hele 83% for jurister<br />

ansatt i privat sektor.<br />

Tallene viser en gjennomsnittlig<br />

lønnsutvikling (aritmetisk gjennomsnitt)<br />

for samtlige på 8,12%.<br />

Fordelt på kjønn, er tallene<br />

8,35% økning for menn og 7,8%<br />

økning for kvinner. Totalt på<br />

sektornivå er økningen 6,61% i<br />

staten, 7,67% i kommunal sek<br />

tor, og 10,47% i privat sektor.<br />

Nytt av året er at årskullenes<br />

statistiske lønninger presenteres<br />

på bransjenivå. Dette håper vi<br />

vil gjøre statistikken mer relevant<br />

for flere av våre medlemmer.<br />

I tillegg presenterer vi for første<br />

gang en statistikk over jobbskifte<br />

blant jurister. Tabellen viser<br />

at det blant yngre jurister finner<br />

sted en ikke ubetydelig overgang<br />

fra offentlig til privat sektor.<br />

For jurister med mer enn 10<br />

års erfaring er mobiliteten totalt<br />

sett svært lav.<br />

LØNNSBEGREPET<br />

Statistikken angir fast månedslønn<br />

i hovedstilling per 1. september<br />

2000. I lønnsbegrepet<br />

medregnes ikke bonus, tantieme<br />

eller gratiale, inntekt i bistilling,<br />

overtidsgodtgjørelse, vakttillegg<br />

og heller ikke fri/delvis<br />

fri pensjonspremie og andre<br />

ikke skattepliktige fordeler.<br />

Median er den midterste lønnen<br />

når lønningene i vedkommende<br />

gruppe er ordnet etter<br />

størrelse. Aritmetisk middel er<br />

summen av lønninger i vedkommende<br />

gruppe delt på<br />

antall lønninger.<br />

FORBEDRET<br />

MEDLEMSSERVICE<br />

Våre medlemmer i offentlig<br />

sektor får sin lønn fastsatt med<br />

utgangspunkt i tariffavtaler. For<br />

medlemmer i privat sektor fastsettes<br />

lønn og andre ytelser<br />

individuelt. Sekretariatet satser<br />

spesielt på å bedre servicen<br />

ovenfor medlemmer i private<br />

virksomheter. Ta gjerne kontakt<br />

for å få råd om hva du bør<br />

kreve i lønnsinntekt, frynsegoder<br />

og pensjon.<br />

Lønnsstatistikk<br />

Det finnes utfyllende materiale om lønns-<br />

24


Statlig sektor<br />

Årslønn etter eksamensår<br />

Tabell 1a: Forvaltning<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

Tabell 1b: Domstoler<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

-00 9 257 500 256 822 0,43<br />

-99 145 255 500 258 049 1,95<br />

-98 186 265 500 268 063 6,71<br />

-97 184 270 000 276 793 8,10<br />

-96 189 274 000 279 152 5,77<br />

-95 169 283 100 289 932 6,54<br />

-94 116 293 000 295 011 7,53<br />

-93 102 288 100 299 893 7,16<br />

-92 94 297 000 303 067 4,98<br />

-91 96 308 700 321 426 4,69<br />

-90 69 311 000 322 735 5,92<br />

-89 46 325 316 339 463 8,51<br />

-88/-87 90 330 466 345 401 4,88<br />

-86/-84 88 341 500 355 198 5,46<br />

-83/-81 103 373 500 374 826 4,40<br />

-80/-78 93 350 000 368 172 6,10<br />

-77/-74 97 388 000 396 548 5,75<br />

-73/-69 71 382 000 401 325 5,64<br />

Før -68 38 375 000 410 061 3,51<br />

-00<br />

-99 6 261 900 260 100 0,53<br />

-98 21 278 600 287 474 -2,55<br />

-97 26 280 000 276 895 1,75<br />

-96 31 285 000 297 091 2,73<br />

-95 25 288 100 296 704 -4,11<br />

-94 13 288 100 289 672 0,54<br />

-93 9 283 000 273 100 -4,42<br />

-92 4 490 000 438 275 26,55<br />

-91 8 340 150 377 550 15,98<br />

-90 8 490 000 447 050 20,88<br />

-89 7 490 000 424 586 14,47<br />

-88/-87 18 490 000 486 986 13,36<br />

-86/-84 25 515 000 501 949 11,37<br />

-83/-81 34 490 000 494 679 13,04<br />

-80/-78 39 510 000 506 462 14,54<br />

-77/-74 69 510 000 516 434 8,64<br />

-73/-69 68 510 000 517 169 11,26<br />

Før -68 67 515 000 535 973 9,29<br />

Tabell 1c: Politi/Påtalemyndighet<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

Tabell 1d: Annet<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

-00 1 300 000 300 000 0,00<br />

-99 21 265 000 279 011 2,43<br />

-98 16 278 300 277 945 8,75<br />

-97 24 278 600 287 753 5,68<br />

-96 36 292 912 297 064 4,10<br />

-95 29 298 200 319 463 1,89<br />

-94 13 308 700 321 046 3,94<br />

-93 14 306 179 315 504 1,75<br />

-92 5 308 000 323 720 2,44<br />

-91 18 343 200 264 757 5,58<br />

-90 11 365 000 371 755 6,23<br />

-89 11 390 000 384 348 11,74<br />

-88/-87 27 370 000 275 281 7,04<br />

-86/-84 35 380 000 386 878 5,97<br />

-83/-81 19 396 000 411 840 6,02<br />

-80/-78 22 421 250 429 155 2,77<br />

-77/-74 16 435 316 415 593 3,26<br />

-73/-69 21 435 000 433 713 4,95<br />

Før -68 17 468 500 464 221 2,39<br />

-00<br />

-99 24 288 100 291 058 3,79<br />

-98 16 257 700 270 416 9,33<br />

-97 21 283 100 290 149 8,92<br />

-96 22 285 550 292 423 3,14<br />

-95 17 283 100 293 312 7,39<br />

-94 18 314 850 319 244 7,38<br />

-93 13 308 700 305 185 4,21<br />

-92 9 320 000 312 599 5,42<br />

-91 9 320 000 355 609 -3,23<br />

-90 4 384 000 366 500 3,25<br />

-89 8 331 500 370 575 -0,95<br />

-88/-87 9 356 000 379 536 1,72<br />

-86/-84 13 389 000 388 069 5,21<br />

-83/-81 13 396 000 431 158 3,26<br />

-80/-78 12 374 666 419 593 3,24<br />

-77/-74 21 363 000 406 735 6,4<br />

-73/-69 15 462 000 459 014 3,04<br />

Før -68 10 419 331 423 176 4,02<br />

statistikken på våre internettsider www.jus.no<br />

Lønnsstatistikk<br />

25


Kommunal sektor<br />

Årslønn etter eksamensår<br />

Tabell 2<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

Privat sektor<br />

Årslønn etter eksamensår<br />

Tabell 3a: Bank/Finans/Forsikring<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

-00 4 250 300 250 300 2,04<br />

-99 16 264 648 265 637 3,93<br />

-98 37 275 000 280 999 7,79<br />

-97 40 298 000 294 297 7,84<br />

-96 36 290 113 292 721 5,95<br />

-95 34 301 500 306 984 6,27<br />

-94 32 301 650 305 023 4,75<br />

-93 26 314 350 321 167 7,1<br />

-92 15 308 700 313 661 9,49<br />

-91 28 331 100 328 365 8,13<br />

-90 22 331 106 331 609 4,5<br />

-89 17 337 906 333 776 3,1<br />

-88/-87 18 337 450 335 905 4,72<br />

-86/-84 19 355 500 363 717 6,47<br />

-83/-81 31 353 000 361 740 6,97<br />

-80/-78 7 368 500 377 657 0,76<br />

-77/-74 39 368 500 380 985 3,49<br />

-73/-69 50 382 000 382 596 4,08<br />

Før -68 29 382 000 385 111 3,53<br />

-00<br />

-99 21 270 000 279 445 2,94<br />

-98 15 300 000 341 458 14,18<br />

-97 15 293 000 311 847 6,48<br />

-96 21 347 000 349 595 16,66<br />

-95 20 336 000 363 420 15,1<br />

-94 14 370 000 388 929 11,1<br />

-93 21 409 712 419 849 11<br />

-92 10 479 000 475 750 16,88<br />

-91 10 465 000 423 466 4,88<br />

-90 16 455 000 466 563 6,49<br />

-89 11 440 000 508 347 17,62<br />

-88/-87 10 531 925 554 932 3,66<br />

-86/-84 29 530 000 590 340 6,87<br />

-83/-81 26 602 500 657 000 10,61<br />

-80/-78 23 507 000 528 357 6,65<br />

-77/-74 23 532 250 527 858 8,54<br />

-73/-69 16 597 500 634 101 7,31<br />

Før -68 11 665 000 702 333 2,44<br />

Tabell 3b: Industri/Shipping<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

Tabell 3c: Organisasjon<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

-00<br />

-99 1 310 000 310 000 0,00<br />

-98 4 337 500 352 500 24,23<br />

-97 6 361 000 361 000 30,40<br />

-96 6 415 000 426 500 24,07<br />

-95 6 411 250 547 583 12,71<br />

-94 9 525 000 552 611 12,61<br />

-93 3 675 000 635 000 -13,61<br />

-92 7 555 000 542 714 15,86<br />

-91 5 461 000 491 751 7,62<br />

-90 4 690 000 673 750 12,29<br />

-89 4 515 500 520 000 6,12<br />

-88/-87 7 605 000 594 857 12,60<br />

-86/-84 8 720 000 828 375 6,59<br />

-83/-81 9 472 000 746 427 3,34<br />

-80/-78 13 700 000 725 719 8,15<br />

-77/-74 11 760 000 1 000 273 6,38<br />

-73/-69 11 665 000 844 882 6,68<br />

Før -68 6 700 000 769 167 10,17<br />

-00<br />

-99 5 265 000 279 060 8,31<br />

-98 1 298 000 298 000 0,00<br />

-97 9 308 700 323 856 9,61<br />

-96 14 345 000 385 358 20,08<br />

-95 13 350 000 369 569 9,62<br />

-94 6 355 000 368 333 4,99<br />

-93 8 415 000 398 788 11,47<br />

-92 11 393 000 395 382 6,12<br />

-91 11 420 000 417 636 11,48<br />

-90 7 500 000 567 857 14,95<br />

-89 11 440 000 451 182 10,14<br />

-88/-87 12 420 000 431 146 7,9<br />

-86/-84 7 475 000 512 143 2,4<br />

83/-81 8 500 000 508 375 2,16<br />

-80/-78 22 460 000 478 362 5,35<br />

-77/-74 19 503 000 492 098 4,02<br />

-73/-69 12 590 000 596 474 9,79<br />

Før -68 5 501 200 479 340 3,19<br />

Lønnsstatistikk<br />

Det finnes utfyllende materiale om lønns-<br />

26


Tabell 3d: Advokatfullmektiger<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

Tabell 3e: Ansatt advokat i advokatfirma<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

-00 17 330 000 315 588 0,00<br />

-99 143 340 000 326 115 5,35<br />

-98 125 350 000 345 365 14,49<br />

-97 75 365 000 382 565 18,77<br />

-96 43 330 000 353 207 14,94<br />

-95 54 387 500 384 588 11,4<br />

-94 29 390 000 382 862 8,81<br />

-93 30 429 000 419 115 4,27<br />

-92 17 437 500 427 164 13,17<br />

-91 11 375 000 382 727 7,43<br />

-90 11 475 000 502 682 13,38<br />

-89 8 350 000 357 500 2,69<br />

-88/-87 10 405 000 428 900 10,34<br />

-86/-84 6 426 000 393 667 4,65<br />

-83/-81 3 450 000 430 000 0,56<br />

-80/-78 1 231 600 231 600 0,00<br />

-77/-74 2 405 000 405 000 8,00<br />

-73/-69<br />

Før -68<br />

-00<br />

-99 1 400 000 400 000 0,00<br />

-98 10 365 000 347 100 16,91<br />

-97 22 400 000 390 182 17,53<br />

-96 36 412 500 420 910 18,22<br />

-95 41 500 000 512 317 23,57<br />

-94 29 480 000 493 828 20,60<br />

-93 27 500 000 502 037 25,69<br />

-92 20 505 000 549 045 25,69<br />

-91 16 450 000 453 438 7,08<br />

-90 17 700 000 652 647 9,42<br />

-89 13 510 000 566 923 11,72<br />

-88/-87 18 605 000 614 556 13,81<br />

-86/-84 12 572 500 645 417 4,63<br />

-83/-81 9 590 000 578 833 6,35<br />

-80/-78 1 550 000 550 000 0,00<br />

-77/-74 5 497 000 504 706 11,51<br />

-73/-69 1 670 000 670 000 11,67<br />

Før -68 1 600 000 600 000 0,00<br />

Skiftet jobb<br />

Tabell 3f: Annet<br />

Årskull Antall Median Aritm gj.sn. Endring i %<br />

-00<br />

-99 5 300 000 300 600 6,90<br />

-98 14 326 000 327 314 13,19<br />

-97 10 385 000 396 000 14,14<br />

-96 10 350 000 367 500 15,20<br />

-95 3 500 000 516 667 27,05<br />

-94 5 360 000 409 000 15,27<br />

-93 7 408 000 429 286 13,01<br />

-92 2 366 000 366 000 12,62<br />

-91 7 580 000 619 048 14,60<br />

-90 6 458 500 433 667 6,64<br />

-89 4 512 500 507 500 4,50<br />

-88/-87 11 620 000 648 182 6,21<br />

-86/-84 11 503 500 514 561 6,55<br />

-83/-81 15 525 000 549 033 5,97<br />

-80/-78 14 630 000 603 023 5,47<br />

-77/-74 13 490 000 618 832 4,34<br />

-73/-69 8 620 000 600 350 4,55<br />

Før -68 1 420 000 420 000 0,00<br />

Tabell 4<br />

Årskull Populasjon Ant.skiftet Internt Offentlig Privat til Privat til Offentlig<br />

jobb til privat offentlig privat til offentlig<br />

-00 28 0 0 0 0 0 0<br />

-99 389 93 23 16 7 7 40<br />

-98 445 186 72 26 16 16 56<br />

-97 432 166 67 22 10 13 54<br />

-96 445 187 80 23 8 18 58<br />

-95 412 171 70 21 13 25 42<br />

-94 285 106 52 19 3 8 24<br />

-93 260 81 38 14 3 4 22<br />

-92 194 59 27 9 2 6 15<br />

-91 219 65 28 5 3 5 24<br />

-90 175 42 25 2 1 5 9<br />

-89 140 42 23 1 3 4 11<br />

-88/-87 230 57 30 3 1 7 16<br />

-86/-84 253 49 27 5 2 5 10<br />

-83/-81 270 43 25 1 1 5 11<br />

-80/-78 271 38 18 2 3 4 11<br />

-77/-74 315 41 19 3 6 2 11<br />

-73/-69 273 41 22 2 4 1 12<br />

Før -68 185 13 11 0 1 0 1<br />

statistikken på våre internettsider www.jus.no<br />

Lønnsstatistikk<br />

27


Brukt eiendom solgt "som den er" –<br />

"kaken"<br />

Domstolene oversvømmes av saker tilknyttet mangler ved fast eiendom. De aller<br />

fleste av disse har utspring i kjøpekontrakter der eiendommen er solgt "som den er"<br />

i henhold til den nærmere regulering i lov om avhending av fast eiendom § 3-9.<br />

Mange kolleger har etter hvert satt seg godt inn i problemstillingen. Det oppstår<br />

imidlertid ofte et problem når de rettslige prinsipper skal forklares for lekfolket.<br />

Dette kan igjen medføre at juristenes råd ikke "når inn". Jeg har det siste året erfart<br />

at visse enkle illustrasjoner kan gi betydelig pedagogisk hjelp, og vil nedenfor skissere<br />

et par av disse. Fremstillingen er ikke ment å være uttømmende på noe vis.<br />

Av advokat<br />

Stig L. Bech<br />

Wikborg, Rein & Co<br />

Avhendingsloven<br />

1.INNLEDNING<br />

Avhendingslovens § 3-9 gir i<br />

utgangspunktet en opplisting<br />

over i hvilke tilfelle en eiendom<br />

som er solgt "som den er" kan<br />

ha mangler. Det har versert en<br />

lengre diskusjon tilknyttet hvorvidt<br />

opplistingen i bestemmelsen<br />

skal anses uttømmende –<br />

dette berøres ikke her.<br />

Det er særlig forholdet til kjøpers<br />

forventninger til den brukte eiendoms<br />

tilstand som i den senere<br />

tids praksis er viet mer inngående<br />

oppmerksomhet. Jeg synes<br />

det er grunn til å ønske denne<br />

fokusering hjertelig velkommen.<br />

Hovedmålsettingen med de<br />

illustrasjonene som er gjengitt<br />

nedenfor, er på en oversiktlig<br />

måte å forklare forskjellen mellom<br />

eiendommens forventbare<br />

stand (vanlig god vare) og avvik<br />

fra forventbar stand.<br />

2."KAKEN"<br />

Mangelssituasjonen ved salg av<br />

brukt eiendom "som den er" kan<br />

etter mitt syn best fremstilles i<br />

et kakediagram. Man tenker seg<br />

at "kaken" rommer alle feil og<br />

skader som kan eksistere - råte,<br />

sopp, lite vennligsinnede naboer,<br />

planer for tomten på andre<br />

siden av veien som sperrer for<br />

solen, bad med lekkasjer, elektriske<br />

anlegg oppført av svigermødre<br />

med manglende håndverksmessig<br />

kompetanse, osv.<br />

Kort og godt – "kaken" inneholder<br />

alle negative forhold ved en<br />

eiendom.<br />

Det er langt fra alle negative forhold<br />

som kan anses å være en<br />

mangel. De negative forholdene<br />

som utgjør mangler i rettslig<br />

forstand, er illustrert i diagrammets<br />

del A. De forholdene som<br />

derimot i henhold til avhendingslovens<br />

§ 3-9 utgjør mang-<br />

B. Mangler:<br />

1) Misligholdt oppl.plikt<br />

(§ 3-9, jf. § 3-7)<br />

2) Uriktige opplysninger<br />

(§ 3-9, jf. § 3-8)<br />

3) Vesentlige skjulte feil<br />

(§ 3-9 s.p.)<br />

C. Ikke mangel:<br />

Mindre vesentlige skjulte feil<br />

A. Aldri mangel:<br />

(§ 3-9 s.p.)<br />

1) Opplyste forhold (§ 3-10)<br />

2) Synlige forhold (§ 3-10)<br />

3) Forventbare forhold<br />

- Direkte forventbart<br />

- Indirekte forventbart, levetidsbetraktninger etc.<br />

Jeg skal nedenfor kort kommentere "kakens" enkelte deler.<br />

28


ler, er illustrert i diagrammets<br />

del B. Del C omfatter de mindre<br />

avvik fra forventbar stand, avvikene<br />

som ikke er så vesentlige<br />

at de betegnes som mangler.<br />

Diagrammets punkt C utgjør i<br />

en "som den er"-avtale kjøpers<br />

risiko. Dersom det ikke er avtalt<br />

"som den er"-vilkår, vil også<br />

disse forholdene (del C) være å<br />

anse som mangler. Diagrammets<br />

punkt C illustrerer slikt sett<br />

også (lett overfladisk) forskjellen<br />

mellom en "som den er"-kontrakt<br />

og en kontrakt uten en<br />

"som den er"-bestemmelse.<br />

3. FORVENTBAR STAND<br />

Diagrammets del A omfatter<br />

alle forhold en eiendomskjøper<br />

må forvente å finne ved den<br />

eiendom som omfattes av transaksjonen.<br />

For det første (A1) vil forhold<br />

som er opplyst for en kjøper,<br />

aldri kunne utgjøre en mangel.<br />

Opplyste forhold, for eksempel<br />

som beskrevet i et prospekt<br />

eller en takstrapport, vil være<br />

en del av de samlede forventninger<br />

kjøper må ha tilknyttet<br />

eiendommen. Dersom det er<br />

opplyst i for eksempel en takst<br />

at det er råte i flere vinduskarmer,<br />

så må kjøperen leve med<br />

råten i vinduskarmene.<br />

Videre vil heller ikke forhold<br />

som var synlige forut for inngåelse<br />

av kjøpsavtalen utgjøre en<br />

mangel (A2). Var det en knust<br />

rute ved inngangspartiet når<br />

kjøper var på besiktigelse, så<br />

må kjøper regne med at den vil<br />

være der ved overtakelse også,<br />

med mindre annet er særlig<br />

definert.<br />

Den mest interessante gruppen<br />

er imidlertid de generelle forventninger<br />

om eiendommen<br />

basert på eiendommens pris,<br />

geografiske beliggenhet, generelle<br />

stand og forhold ved eiendommen<br />

for øvrig (A3). Det<br />

man her må gjøre er å danne<br />

seg et samlet bilde av eiendommen<br />

slik den er fremstilt i den<br />

skriftlige dokumentasjonen som<br />

er fremlagt av selger, slik den<br />

fremstår ved besiktigelse og slik<br />

man må forvente at eiendommer<br />

av for eksempel denne<br />

alder normalt vil være.<br />

Det er særlig to forhold som<br />

skal fremheves i denne sammenhengen:<br />

For det første vil kjøper normalt<br />

måtte forvente at enkelte skadetyper<br />

som han har fått spesifikk<br />

informasjon om eller spesifikt<br />

kan observere, vil kunne inkludere<br />

følgeskader. Regelmessig<br />

vil en kjøper som har fått indikasjoner<br />

på mulige feil ved en<br />

eiendom, også måtte regne med<br />

at disse ikke fullt ut er kartlagt<br />

hva angår omfang. Dersom kjøper<br />

på visning har konstatert at<br />

det er et hull i taket, må han<br />

nødvendigvis også forvente at<br />

det kan ha kommet fukt inn i<br />

bygningen – med mulige råteskader<br />

som resultat.<br />

For det andre vil en kjøper også<br />

måtte iaktta generelle levetidsbetraktninger.<br />

Jeg har den senere<br />

tid konstatert at også takstmenn<br />

i forhold til utarbeidelse<br />

av nye takstrapporter vektlegger<br />

levetidsbetraktninger. Men selv<br />

uten særlige angivelser om forventet<br />

levetid, må en kjøper ved<br />

kjøp av brukt eiendom ta i<br />

betraktning at spesifikke bygningsdeler<br />

ikke varer evig.<br />

Takstmann/ingeniør Lars<br />

Mølsæter (Boligtaksering) har i<br />

flere sammenhenger henledet<br />

oppmerksomhet på forholdet.<br />

Våren 1999 innledet han en<br />

paneldebatt på Forbrukerrådets<br />

boligkonferanse om dette<br />

emnet. Tankene fra den gang er<br />

nå videreført og fremstår som<br />

en integrert del av de nye<br />

Boligsalgsrapporter som de<br />

største takstmannsforbundene<br />

har sluttet seg til. Mølsæters<br />

betraktninger er basert dels på<br />

NBI (Norsk Byggforsknings<br />

Institutts) blad om emnet, dels<br />

på erfaringstall fra andre kilder.<br />

Selv et bad med fliser på vegger<br />

og fliser i støp på gulv, kan ikke<br />

forventes å oppebære sin funksjonalitet<br />

i mer enn 10 – 20 år.<br />

Kjøper man derfor i 2000 en<br />

eiendom fra 1980, kan man<br />

ikke forvente at badenes gjenværende<br />

levetid er stor – snarere<br />

tvert imot, en kjøper må forutsette<br />

at noe i den nærmeste<br />

fremtid må gjøres. Det skal generelt<br />

litt til før 20 år gamle bad<br />

med lekkasjer anses å innebære<br />

vesentlige avvik fra forventbar<br />

stand (del B). Forholdet har betydning<br />

både for om et negativt<br />

aspekt ved en eiendom skal anses<br />

å utgjøre en mangel, og ved<br />

beregning av et standard hevningsfradrag<br />

i et eventuelt prisavslag<br />

(kommenteres ikke her).<br />

4. MANGLENE – DIAGRAM-<br />

METS DEL B<br />

Diagrammets del B inneholder<br />

de forholdene som rent faktisk<br />

utgjør mangler.<br />

Disse er opplistet i avhendingslovens<br />

§ 3-9, og omfatter foruten<br />

ikke oppfylt opplysningsplikt<br />

(B1/§ 3-7) og uriktig informasjon<br />

fra selgers side (B2/§ 3-<br />

8) også de skjulte feil. § 3-9,<br />

siste punktum omfatter de forhold<br />

som selger ikke visste om<br />

og som kjøper ikke hadde<br />

mulighet til verken å forvente<br />

eller observere (B3).<br />

Risikoen for skjulte feil (B3) er<br />

delt mellom selger og kjøper. Er<br />

de skjulte feil vesentlige, utgjør<br />

disse en del av selgers risiko<br />

(B3) – er de skjulte feil mindre<br />

vesentlige, er de kjøpers risiko<br />

(C). Det viktige i denne sammenhengen<br />

er å være oppmerksom<br />

på at man i begge tilfeller<br />

først må konstatere et<br />

avvik fra forventbar stand. Man<br />

må starte med å definere eiendommens<br />

stand slik den er<br />

solgt, med de negative trekk<br />

som må forventes og som<br />

omfattes av del A i diagrammet.<br />

På et eller annet tidspunkt går<br />

det imidlertid en grense for hva<br />

kjøper må forvente av negative<br />

forhold ved en eiendom, dette<br />

slik at eiendommen totalt sett<br />

må sies å avvike fra forventbar<br />

stand. Et slikt avvik fra forventbar<br />

stand utgjør imidlertid først<br />

en mangel når avviket kan<br />

anses å være vesentlig.<br />

▲<br />

Avhendingsloven<br />

29


Brukt eiendom “solgt<br />

som den er” – “kaken”<br />

▲<br />

Jeg skal i denne sammenhengen<br />

ikke gå grundig inn på hvor<br />

man skal trekke vesentlighetsgrensen<br />

– utgangspunktet må<br />

her være at det skal foretas en<br />

totalvurdering basert på det<br />

Kjøpers risiko<br />

("Kaken" – C)<br />

}<br />

Forventbar<br />

stand<br />

("Kaken" - A)<br />

Vesentlighetsgrense<br />

generelle bildet som er gitt av<br />

eiendommen.<br />

5. DIAGRAMMETS DEL C<br />

Som fremstilt under punkt 4<br />

ovenfor vil de mindre vesentlige<br />

Selgers risiko<br />

("Kaken" – B3)<br />

}<br />

Avvik fra<br />

forventbar<br />

stand<br />

skjulte feil i en "som den er"-<br />

transaksjon være kjøpers risiko.<br />

Dette er illustrert i begge figurene<br />

presentert ovenfor –<br />

("kakens" del C).<br />

6. EIERSKIFTEFORSIKRING<br />

Som de fleste er kjent med foreligger<br />

det i dag eierskifteforsikring<br />

som i varierende grad dekker<br />

selgers risiko. De beste forsikringene<br />

dekker hele selgers<br />

ansvar i henhold til del B i<br />

"kaken". Etter mitt syn bør også<br />

kjøpere være opptatt av at selger<br />

har en god eierskifteforsikring.<br />

Forsikringen innebærer<br />

reelt sett at kjøper oppnår å få<br />

en solvensgaranti på selgers<br />

reklamasjonsansvar. ◆<br />

Offentlige anskaffelser –<br />

nye regler 1. juli <strong>2001</strong><br />

Stortinget vedtok i november sist år at det skal innføres nye regler for offentlige<br />

anskaffelser. Disse har Stortinget pålagt skal tre i kraft så snart som mulig. Det vil<br />

bety 1. juli <strong>2001</strong>.<br />

Euro Info<br />

ETT FELLES REGELVERK<br />

Det innføres ett felles regelverk<br />

for offentlige anskaffelser av<br />

varer, tjenester og bygge- og<br />

anleggskontrakter. Det betyr at<br />

dagens tre EØS-forskrifter om<br />

offentlige anskaffelser samt statlige<br />

og kommunale innkjøpsinstrukser,<br />

vil bli erstattet av en<br />

felles forskrift. Regelverket vil få<br />

anvendelse også for kommunale<br />

og fylkeskommunale anskaffelser<br />

under terskelverdiene i EØSregelverket.<br />

Forskriften vil ha<br />

flere formål. For det første er det<br />

viktig at internasjonale forpliktelser<br />

overholdes ved offentlige<br />

anskaffelser. Det er også viktig å<br />

få et moderne og fleksibelt<br />

regelverk som kan være et verktøy<br />

for den enkelte oppdragsgiver<br />

til å gjøre best mulige anskaffelser.<br />

Oppdragsgiver gis<br />

mulighetene til å opptre som en<br />

profesjonell innkjøper og krevende<br />

kunde. Dette vil være et<br />

viktig bidrag til å gjøre norsk<br />

næringsliv mer konkurransedyktig.<br />

STRUKTUR<br />

Av hensyn til brukervennlighet<br />

og oversiktlighet er det forsøkt å<br />

legge opp til en naturlig kronologi<br />

i samsvar med en vanlig<br />

anskaffelsesprosedyre. Det er<br />

også lagt vekt på å ikke i unødvendig<br />

utstrekning ha ulike regler<br />

over og under terskelverdiene.<br />

Det er likevel betydelig enklere<br />

regler under terskelverdiene.<br />

ANVENDELSESOMRÅDE<br />

Det nye regelverket får anvendelse<br />

for statlige, kommunale og<br />

30


fylkeskommunale anskaffelser<br />

over og under EØS-terskelverdiene.<br />

Det vil imidlertid fortsatt<br />

være et separat regelverk for<br />

oppdragsgivere innenfor forsyningssektoren.<br />

Når det gjelder interkommunale<br />

selskaper og selskaper hvor det<br />

offentlige har påvirkningsmuligheter<br />

på de beslutninger som<br />

treffes i selskapet, såkalte "offentligrettslige<br />

organer", vil disse<br />

være omfattet av regelverket.<br />

REGELVERKETS INNHOLD<br />

Det er påkrevet å kommentere<br />

noen av de nye reglene i forskriften:<br />

Rammeavtaler – det er i<br />

utgangspunktet tillatt å bruke<br />

rammeavtaler både over og<br />

under EØS-terskelverdiene. I<br />

mangel av entydig regulering<br />

internasjonalt har departementet<br />

funnet det hensiktsmessig å<br />

avvente en nærmere regulering<br />

av rammeavtaler. EU-kommisjonen<br />

har foreslått en regel om<br />

rammeavtaler i forslag til nytt<br />

konsolidert direktiv om offentlige<br />

anskaffelser.<br />

Konkurranse med forhandling<br />

– i departementets forslag har<br />

det i størst mulig grad vært<br />

ønskelig å ha samsvarende<br />

regler over og under terskelverdiene.<br />

Under terskelverdiene<br />

foreslås det imidlertid at oppdragsgiver<br />

fritt skal kunne velge<br />

forhandlet prosedyre. Bruken av<br />

forhandlet prosedyre må imidlertid<br />

ses i sammenheng med<br />

innføring av kunngjøringsplikt<br />

også for anskaffelser under terskelverdiene.<br />

Det sikres på<br />

denne måten konkurranse og<br />

åpenhet rundt anskaffelsen.<br />

Direkte anskaffelser – slike<br />

anskaffelser innebærer at det<br />

ikke er nødvendig med noen<br />

konkurranse eller utarbeidelse<br />

av konkurransegrunnlag. Dette<br />

er derfor en anskaffelse som<br />

bare kan benyttes ved mindre<br />

anskaffelser og i spesielle tilfeller.<br />

Departementet foreslår at<br />

beløpsgrensen for direkte anskaffelser<br />

bør legges på<br />

kr. 200 000,-.<br />

Kunngjøringer under terskelverdiene<br />

– Det foreslås som<br />

hovedregel at alle anskaffelser<br />

skal kunngjøres. Det foreslås<br />

samtidig en ordning med elektronisk<br />

kunngjøring.<br />

SKATTEATTEST<br />

Forslaget inneholder et krav om<br />

at alle oppdragsgivere skal<br />

kreve skatteattest av sine leverandører<br />

ved anskaffelser av en<br />

verdi over kr. 200 000,-. Hvis<br />

skatteattest mangler, er det foreslått<br />

at tilbudene uten videre<br />

skal avvises. Kravet skal fremgå<br />

av anbudsdokumentene.<br />

Departementet foreslår at leverandører<br />

med skatterestanser<br />

skal avvises, og at det ikke skal<br />

åpnes for noen utøvelse av<br />

skjønn.<br />

HMS-ERKLÆRING (HELSE,<br />

MILJØ OG SIKKERHET)<br />

Det foreslås innført et krav om<br />

levering av HMS-erklæring som<br />

viser at bedriftene overholder<br />

fastsatte krav i norsk lovgivning<br />

til helse, miljø og sikkerhet.<br />

Denne egenerklæringen skal<br />

medundertegnes av en representant<br />

for de ansatte. Beløpsgrensen<br />

foreslås satt til<br />

kr. 200 000,-.<br />

LÆRLINGER<br />

Det er foreslått at den enkelte<br />

oppdragsgiver ut fra en konkret<br />

vurdering må avgjøre om bruk<br />

av lærlingeklausul i det enkelte<br />

tilfelle er formålstjenlig. Det er<br />

foreslått at kravet bare kan gjelde<br />

norske leverandører. At en<br />

leverandør mangler tilknytning<br />

til en lærlingeordning, kan imidlertid<br />

ikke benyttes til å utelukke<br />

noen fra konkurransen og<br />

kan heller ikke legges vekt på<br />

ved utvelgelsen av tilbud. Derimot<br />

kan det stilles krav om at<br />

tilbyderne som får tilslaget, blir<br />

knyttet til en slik ordning. Dette<br />

betyr at kravet skal være oppfylt<br />

under gjennomføringen av kontrakten.<br />

INFORMASJON TIL<br />

TILBYDERE FØR TILDELING<br />

AV KONTRAKT (KARENSTID)<br />

EF-domstolen har i den såkalte<br />

Alcatel-saken (dom av 28. oktober<br />

1999) tolket EU-reglene slik<br />

at det pålegger medlemsstatene<br />

å innføre prosedyrer i intern<br />

rett som gjør det praktisk mulig<br />

for øvrige parter i anbudskonkurransen<br />

å få en beslutning om<br />

tildeling av kontrakt kjent ugyldig.<br />

Det samme vil gjelde på<br />

EØS-rettens område. Dette betyr<br />

at de øvrige tilbyderne må<br />

varsles i rimelig tid om utfallet<br />

av konkurransen før kontraktsinngåelsen.<br />

Departementet foreslår<br />

at bindende kontrakt først<br />

skal anses inngått ved undertegning<br />

av det endelige kontraktsdokumentet.<br />

Det innføres også<br />

et krav om at alle leverandører<br />

skal varsles samtidig om hvem<br />

som vil få tildelt kontrakten<br />

sammen med en begrunnelse<br />

for valget, og det skal gå "rimelig<br />

tid" mellom denne informasjonen<br />

gis og kontrakten undertegnes.<br />

Meddelelsen skal videre<br />

inneholde opplysninger om når<br />

kontraktsundertegning vil finne<br />

sted. Når kontrakt er undertegnet<br />

mellom partene, vil muligheten<br />

til å gå til midlertidig forføyning<br />

eller å kreve beslutningen<br />

om tildelingen annullert,<br />

opphøre. Begrepet rimelig<br />

tid vil variere med kontraktens<br />

kompleksitet og størrelse. Oppdragsgiver<br />

vil imidlertid ha et<br />

ikke ubetydelig fritt skjønn i<br />

fastsettelsen av denne fristen.<br />

ELEKTRONISK HANDEL<br />

Innenfor rammen av den nåværende<br />

lovgivningen er det mulig<br />

under visse forutsetninger å tillate<br />

at tilbud avgis elektronisk.<br />

Departementet foreslår derfor<br />

en bestemmelse som åpner for<br />

at tilbud kan avgis elektronisk<br />

forutsatt at tilbudet inneholder<br />

alle nødvendige opplysninger,<br />

at tilbudets fortrolighet bevares<br />

og at tilbudet først åpnes etter<br />

utløp av mottakelsesfristen. Selv<br />

om det tillates at tilbud avgis<br />

elektronisk, vil ikke oppdragsgiver<br />

kunne utelukke leverandører<br />

som ikke har tilgjengelig<br />

teknologi. I slike tilfeller må<br />

oppdragsgiver tillate at tilbud<br />

også kan avgis ved tradisjonelle<br />

papirbaserte midler. ◆<br />

Av advokat<br />

Arnhild Dordi<br />

Gjønnes, NHO<br />

Euro Info<br />

31


Mangler ved fast eiendom<br />

– Bergsåkers<br />

uholdbare<br />

standpunkter<br />

I de siste to år har det vært enkelte artikler i <strong>Juristkontakt</strong> om rekkevidden av avhendingslovens<br />

§ 3-9 overfor § 3-2, 2. ledd. I tillegg foreligger det en betenkning av professor<br />

Thor Falkanger fra 25.01.99 om det samme. Fellestrekk for artiklene og betenkningen<br />

er at de imøtegår Trygve Bergsåkers kommentarer til avhendingsloven, og at<br />

Bergsåker holder fast ved de standpunkter han har inntatt.<br />

Av advokat<br />

Jan Tennoe<br />

Avhendingsloven<br />

Det går nærmest som en<br />

rød tråd gjennom alt<br />

Bergsåker skriver, at hans<br />

hovedmålsetting er å gi kjøpere<br />

størst mulig rett til å påberope<br />

seg feil/mangler som de måtte<br />

finne i den bolig de har kjøpt.<br />

At han på denne måten ivaretar<br />

hensynet til kjøperne som forbrukere,<br />

er klart. At de fleste<br />

selgere er forbrukere, som det<br />

også er grunn til å ta hensyn til,<br />

ser ikke ut til å affisere ham.<br />

Bergsåkers standpunkter går på<br />

tvers av så vel ordlyden i loven<br />

som dens forarbeider, og standpunktene<br />

går også på tvers av<br />

hva man kan utlede av tidligere<br />

rettspraksis. Hva som får<br />

Bergsåker til å gjennomføre<br />

dette korstog mot husselgere,<br />

vet ikke jeg. Når han mot<br />

enkelte av debattantene innvender<br />

at de er advokater som ofte<br />

prosederer på vegne av selgere<br />

og derved antyder at de inntar<br />

standpunkter som ikke er nøytrale,<br />

er det fristende å snu<br />

denne problemstilling og spørre<br />

hva det er som får Bergsåker til<br />

å forfatte den skjeveste teoretiske<br />

fremstilling jeg kan huske å<br />

ha kommet over noen gang.<br />

For egen del kan jeg for ordens<br />

skyld nevne at jeg som advokat<br />

prosederer omtrent like meget<br />

på begge sider, slik at jeg ikke<br />

er tjent med et spesielt standpunkt.<br />

I norsk jus er vi vant til at teoretikere<br />

har en forholdsvis nøytral<br />

holdning til de problemer<br />

de behandler i sine bøker. Der<br />

de er uenige i rettstilstanden,<br />

fremkommer de med sine synspunkter<br />

som de lege ferenda<br />

betraktninger (selv om det selvsagt<br />

vil være slik at teoretikerens<br />

mening også kan ha en<br />

viss betydning for hva han mener<br />

er gjeldende rett). Bergsåkers<br />

fremstilling bærer imidlertid<br />

etter min oppfatning preg av<br />

at han uten å ha rettskildemessig<br />

belegg for det, i stor utstrekning<br />

presenterer som gjeldende<br />

rett det han ønsker skal være<br />

gjeldende rett.<br />

Fordi hans fremstilling hittil er<br />

den eneste samlede kommentar<br />

til avhendingsloven, blir fremstillingen<br />

selvsagt flittig benyttet<br />

i det vell av saker som nå verserer.<br />

Domstolene synes på sedvanlig<br />

måte å legge vekt på teoriens<br />

anvisninger, her som ellers.<br />

Dette er uheldig for den<br />

rettstilstand som er i ferd med å<br />

utvikle seg. Bergsåker har nå<br />

kommet med tredje utgave av<br />

sine kommentarer til avhendingsloven.<br />

I denne utgaven<br />

har han så vidt jeg kan se, ikke<br />

tatt inn over seg noen av de vel<br />

funderte innvendingene som er<br />

fremkommet mot hans fremstil-<br />

32


ling. Tvert i mot tar han klarere<br />

enn noen gang standpunkter til<br />

kjøpernes fordel.<br />

Avhendingsloven tok i stor utstrekning<br />

sikte på å kodifisere<br />

gjeldende rett for salg av fast<br />

eiendom. Selve loven endret<br />

derfor ikke rettstilstanden så<br />

meget. Skal man imidlertid følge<br />

Bergsåkers anvisninger, blir<br />

endringene atskillig større. Om<br />

det kan hevdes at Bergsåkers<br />

standpunkter var gale da han<br />

inntok dem, kan de etter hvert<br />

bli riktige som følge av at domstolene<br />

legger hans standpunkter<br />

til grunn. Dette er uheldig<br />

blant annet fordi vårt rettsapparat<br />

er i ferd med å bli oversvømt<br />

av saker om eldre boligers<br />

badegulv som lekker og<br />

lignende.<br />

Den sentrale mangelsbestemmelse<br />

finner vi i avhendingslovens<br />

§ 3-9 og det vesentlighetskrav<br />

som der er angitt for å sette<br />

"as is" klausuler til side.<br />

Bergsåker argumenterer (på<br />

side 174-176 i 3. utgave av sin<br />

kommentarutgave til avhendingsloven)<br />

for at lovgivningen<br />

ikke bør akseptere alminnelige<br />

"as is" klausuler. Han er også<br />

kritisk til at loven oppstiller<br />

som vilkår at en mangel skal<br />

være vesentlig for at den skal<br />

kunne gjøres gjeldende av kjøperen<br />

mot selgeren. Allerede<br />

denne argumentasjon viser at<br />

Bergsåker har et syn som er i<br />

utakt med gjeldende norsk rett,<br />

både slik denne var før avhendingsloven<br />

ble vedtatt og etter.<br />

Det er likevel grunn til å forvente<br />

at Bergsåker i sin teoretiske<br />

fremstilling skal forholde seg<br />

noenlunde nøytral til emnet,<br />

når han forklarer hvordan de<br />

enkelte regler skal oppfattes.<br />

Dette skjer dessverre ikke.<br />

Bergsåker anfører at avhendingslovens<br />

vilkår om at mangelen<br />

må være vesentlig for å sette "as<br />

is" klausuler til side, er et tilbakeslag<br />

for kjøperne. Dette er<br />

ikke riktig.<br />

Når en brukt bolig selges, har<br />

utgangspunktet også før loven<br />

vært at boligen selges slik den<br />

er forevist ("as is"), slik at kjøperen<br />

overtar risikoen for både<br />

synbare og skjulte mangler. Det<br />

vanlige har vært og er at det<br />

inntas et "as is" forbehold i kjøpekontrakten,<br />

men utgangspunktet<br />

for mangelsvurderingen<br />

vil nok være det samme<br />

også om en slik klausul ikke<br />

inntas. Dette skyldes at man<br />

ved kjøp av en brukt gjenstand<br />

må være klar over at denne kan<br />

ha mangler som følge av slit og<br />

elde, og at mange av disse manglene<br />

ikke kan sees når man betrakter<br />

gjenstanden. Meningen<br />

er da at det er kjøperen som<br />

må ta seg av disse manglene<br />

etter hvert som de eventuelt blir<br />

oppdaget, fordi han etter livets<br />

alminnelige gang måtte regne<br />

med at slike mangler ville vise<br />

seg. Etter som tiden går, vil det<br />

heller ikke være lett å skille<br />

mellom mangler som forelå på<br />

salgstidspunktet og mangler<br />

som oppsto senere. Av disse<br />

grunner kan han ikke rette krav<br />

mot selgeren for slike mangler.<br />

Man kan si at kjøperen har<br />

akseptert risikoen for slike<br />

mangler, fordi en slik aksept lå i<br />

hele avtalesituasjonen.<br />

Dersom det imidlertid skulle<br />

vise seg at det dukker opp atskillig<br />

større mangler enn det<br />

kjøperen kunne regne med, og<br />

som forrykker balansen mellom<br />

ytelsene, kan det virke urimelig<br />

at kjøperen ikke kan rette krav<br />

mot selgeren som under de<br />

rådende omstendigheter ellers<br />

vil ha fått for meget for den<br />

solgte gjenstand. En slik sikkerhetsregel<br />

er det vi nå har fått<br />

lovfestet i avhendingslovens<br />

§ 3-9. Det er god grunn til å<br />

hilse en slik regel velkommen.<br />

Det kan neppe herske tvil om<br />

at vi hadde en slik regel også<br />

tidligere i de ulovfestede reglene.<br />

Nå, etter avhendingslovens<br />

vedtakelse, er det imidlertid<br />

blitt lettere og ikke vanskeligere<br />

for kjøpere å nå frem med en<br />

mangelsinnsigelse med den<br />

begrunnelse at mangelen er for<br />

vesentlig til at kjøperen bør ha<br />

risikoen for den. Kravet til hvor<br />

vesentlig mangelen må være, er<br />

blitt mindre etter avhendingslovens<br />

vedtakelse og ikke større.<br />

Antallet rettssaker som nå verserer,<br />

viser formodentlig dette.<br />

I artikkelen i <strong>Juristkontakt</strong><br />

nr. 5/99 har Bergsåker oppsummert<br />

rettstilstanden slik at det<br />

er grunn til å gi kjøperen medhold<br />

og rett til misligholdsbeføyelser<br />

dersom mangelen i<br />

verdi utgjør mer enn 3-4% av<br />

kjøpesummen. Advokat Roger<br />

Vodal og professor Lilleholt har<br />

i sine artikler i <strong>Juristkontakt</strong><br />

begrunnet hvorfor et slikt prosentsynspunkt<br />

ikke bør være<br />

veiledende. Det kan være både<br />

uheldig og villedende å gå ut<br />

med slike prosentsatser. Det<br />

sier seg vel selv at den som kjøper<br />

et hus som er hundre år<br />

gammelt, må være forberedt på<br />

meget større overraskelser enn<br />

den som kjøper et 3 år gammelt<br />

hus. En prosentsats bør derfor<br />

ikke angis uten at man samtidig<br />

avklarer i hvilket risikosjikt kjø-<br />

ap • ro • pos´[translatørbyrå]<br />

• Et av Norges største og ledende translatørbyråer<br />

• Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister<br />

• 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører<br />

• Rask levering<br />

• Rutiner for kvalitetssikring<br />

• Rammeavtaler med flere store bedrifter<br />

Apropos Translatørbyrå AS<br />

Karl Johans gate 16 B<br />

Postboks 266 Sentrum<br />

0103 Oslo<br />

Telefon (+47) 22 47 44 00<br />

Telefaks (+47) 22 47 44 01<br />

E-post: apropos@apropos-translator.no<br />

Internett: www.apropos-translator.no<br />

▲<br />

Avhendingsloven<br />

33


Mangler ved fast eiendom<br />

– Bergsåkers<br />

uholdbare standpunkter<br />

Avhendingsloven<br />

▲<br />

pet var. Uten å ha undersøkt<br />

forholdet nærmere, tillater jeg<br />

meg å anta at en reklamasjonsgrense<br />

ned mot 3 % kun kan<br />

anvendes for relativt sett nye<br />

boliger. Også dette burde klargjøres<br />

av Bergsåker. Ellers blir<br />

hans angivelse av en prosentsats<br />

misvisende.<br />

I tillegg til § 3-9 er også § 3-2, 2.<br />

ledd en svært viktig bestemmelse<br />

for når mangler kan gjøres<br />

gjeldende hvis man gir<br />

Bergsåker rett i hvordan han tolker<br />

bestemmelsen. Bestemmelsen<br />

gjelder forskriftsstridige<br />

forhold, og svært mange rene<br />

bygningstekniske mangler kan<br />

komme inn under forskriftene<br />

og derved være forskriftsstridige.<br />

Fordi bestemmelsen stiller<br />

andre vilkår enn § 3-9 for når<br />

mangler kan påberopes, blir det<br />

vesentlig å fastslå rekkevidden<br />

av § 3-2, 2. ledd.<br />

En del av det nye med avhendingsloven<br />

er at lovgiveren har<br />

utskilt de såkalte forskriftsmanglene<br />

og pålagt selgeren et strengere<br />

(objektivt) ansvar for disse i<br />

§ 3-2, 2. ledd, og det uavhengig<br />

av om forskriftsmangelen er stor<br />

eller liten. Vesentlighetskravet i<br />

§ 3-9 gjelder ikke for forskriftsmangler<br />

dersom de faller inn<br />

under reguleringen i § 3-2,<br />

2. ledd. I henhold til lovens<br />

egen klare ordlyd kommer dette<br />

strengere ansvar imidlertid bare<br />

til anvendelse i forbrukerkjøp<br />

og bare dersom forholdene viser<br />

at kjøperen bygget på selgerens<br />

"sakkunnskap og vurdering".<br />

Bergsåker slår likevel fast med<br />

bred penn at anvendelse at den<br />

strengere regel (i § 3-2) ikke er<br />

avhengig av disse to forhold.<br />

Nærmest etter eget forgodtbefinnende.<br />

For så vidt gjelder lovens avgrensning<br />

av den strenge regel<br />

til forbrukerkjøp, anfører Bergsåker<br />

(på side 250 i 3.utgave av<br />

sin kommentarutgave) at det<br />

"synes etter rettspraksis og juridisk<br />

teori nokså klart at hovedregelen<br />

må være den samme<br />

utenfor forbrukerkjøp". De teoretiske<br />

arbeider han henviser til,<br />

gir imidlertid ikke uttrykk for<br />

klare standpunkter. Bergsåker<br />

medgir derfor noe senere i<br />

fremstillingen at de bare "synes<br />

å mene", og selv denne forsiktige<br />

formulering kan jeg ikke se<br />

at det er dekning for, slik disse<br />

teoretikerne har uttalt seg i de<br />

arbeider han henviser til.<br />

Bergsåkers henvisning til de to<br />

høyesterettsavgjørelser i Rt 1994<br />

s.1089 og Rt 1980 s.1586 kan<br />

ikke tjene som noen begrunnelse<br />

for regelen. Dommene gjaldt<br />

helt andre forhold (om hvordan<br />

en yrkesselger må forholde seg<br />

til eller opplyse om regler han<br />

kjenner til og som gjelder lovligheten<br />

av de produkter han<br />

selger eller hvordan produktene<br />

kan/må brukes). Henvisningen<br />

til dommene gir etter min mening<br />

det feilaktige inntrykk for<br />

den som ikke undersøker saken<br />

nærmere, at avgjørelsene kan<br />

tas til inntekt for Bergsåkers<br />

standpunkt.<br />

Tilbake som begrunnelse for<br />

Bergsåkers standpunkt, står bare<br />

Bergsåkers eget eksempel (på<br />

side 250) som han trekker vidtgående<br />

og uholdbare slutninger<br />

av: Bergsåkers eksempel er at<br />

en selger selv er den nærmeste<br />

til å ha ansvaret for lovligheten<br />

av arbeider han selv har utført<br />

eller latt utføre for eiendommen<br />

mens han eide den. Det bør<br />

uten videre være klart at man<br />

ikke herfra slik Bergsåker gjør,<br />

kan slutte at selgeren må ha et<br />

ansvar for alle andre lovlighetsmangler<br />

også uavhengig av om<br />

selgeren kan kritiseres for at de<br />

har oppstått eller foreligger.<br />

Begrunnelsen i lovforarbeidene<br />

(odelstingsproposisjonen) som<br />

viser at unntaket er tilsiktet, er<br />

etter Bergsåkers mening "ikke<br />

helt treffende" (s.250), og dette<br />

gir altså grunn for en sikker<br />

slutning fra Bergsåkers side om<br />

at loven ikke gjelder. Haken ved<br />

det er imidlertid at Bergsåker en<br />

rekke steder mener at begrunnelsen<br />

for å begrense selgerens<br />

ansvar på kjøperens bekostning<br />

ikke er heldig, rimelig eller treffende.<br />

Det burde være unødvendig<br />

å påpeke at dette ikke<br />

gir grunn til å sette loven til side<br />

slik Bergsåker gjør. Det andre av<br />

de to unntak som Bergsåker<br />

ikke vil akseptere, er at kjøperen<br />

bare kan gjøre forskriftsmangel<br />

gjeldende etter § 3-2, 2.<br />

ledd dersom han bygget på selgerens<br />

sakkunnskap eller vurdering.<br />

Her er begrunnelsen at<br />

unntaket vil bli viktigere enn<br />

hovedregelen!! (s.241) Som om<br />

dette er noe nytt, ukjent eller<br />

uakseptabelt i jussen.<br />

Samtidig legger han også vekt<br />

på at regelen her ble endret<br />

under stortingsbehandlingen. I<br />

odelstingsproposisjonen var det<br />

foreslått at kjøpernes ubetingede<br />

krav mot selgerne for forskriftsmangler<br />

skulle være avhengig<br />

av to forhold: at kjøperen<br />

bygget på selgerens sakkunnskap,<br />

og at selgeren var en<br />

yrkesselger. Under stortingsbehandlingen<br />

utvidet man kjøperens<br />

ubetingede krav til også å<br />

gjelde overfor private selgere,<br />

men fastholdt vilkåret om at<br />

kjøperen måtte ha bygget på<br />

selgerens sakkunnskap. Dette<br />

vilkår kan man se bort fra etter<br />

Bergsåkers mening, først og<br />

fremst fordi man (Justisdepartementet<br />

og Stortinget) ikke "har<br />

reflektert tilstrekkelig over om<br />

bestemmelsen passer i denne<br />

form også i eiendomshandel"<br />

(s. 240).<br />

I sin begrunnelse sier Bergsåker<br />

også (på s. 241): "Forarbeidene<br />

nevner ikke med ett ord at anvendelse<br />

av hovedregelen hviler<br />

på en forutsetning om særlig<br />

sakkunnskap på selgersiden."<br />

Dette er direkte uriktig. Det er<br />

nok å henvise til odelstingsproposisjonen<br />

s.81, første spalte,<br />

3. og 4. avsnitt som er en kommentar<br />

til den konkrete lovbestemmelsen<br />

om selgerens sakkunnskap.<br />

Dessuten finner Bergsåker at<br />

den plassering av risikoen som<br />

han er talsmann for,"er den<br />

rimeligste også når begge parter<br />

er privatfolk". Det Bergsåker vel<br />

her gir uttrykk for, og som går<br />

igjen i store deler av hans frem-<br />

34


stilling, er at han alltid synes<br />

det er rimeligst å legge ansvaret<br />

på selgeren for mangler ved<br />

salgsgjenstanden. Men dèt er<br />

altså ikke lovens system.<br />

Fordi ansvaret etter § 3-2, 2.<br />

ledd er strengere enn ansvaret<br />

etter § 3-9, sier det seg vel selv<br />

at Bergsåker vil gi § 3-2, 2. ledd<br />

en så omfattende anvendelse<br />

som mulig. Han konkluderer<br />

derfor (side 224) med at<br />

bestemmelsen "ikke er begrenset<br />

til visse typer offentligrettslige<br />

krav", men "omfatter alt fra<br />

utpregede sikkerhetsregler til<br />

bygningsmessige" regler og krav<br />

osv. Det han ikke sier, er at forarbeidene<br />

(odelstingsproposisjonen<br />

s. 80, 2. palte) begrenser<br />

bestemmelsen til å gjelde "berre<br />

offentlegrettslege krav til eigedomen<br />

sin tilstand eller eigenskapar",<br />

og at andre ledd ikke<br />

gjelder "for anna enn offentlegrettslege<br />

krav til eigedomen."<br />

Så vidt jeg forstår, kan denne<br />

bemerkning i proposisjonen<br />

tjene som argument for at særregelen<br />

i § 3-2, 2. ledd ikke skal<br />

gjelde for rene eller typisk bygningstekniske<br />

mangler selv om<br />

manglene medfører at bygningsforskriftene<br />

er overtrådt. Etter<br />

min oppfatning er det jo liten<br />

grunn til å ha særregler for slike<br />

mangler (utover de som er angitt<br />

i § 3-9) selv om man ønsker<br />

særregler for mangler med et<br />

typisk offentligrettslig preg. Det<br />

vil jo kunne bero på rene tilfeldigheter<br />

om en byggeteknisk<br />

mangel også rammes av en forskrift.<br />

Ruhrgas-stipend<br />

Tysk-norsk stipendprogram for rettsvitenskap<br />

- med tyngdepunkt i europarett<br />

Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft og<br />

Ruhrgas AG har opprettet et tysk-norsk stipendprogram<br />

i rettsvitenskap. Programmet administreres<br />

under Norges forskningsråd. Målet med programmet<br />

er å utvide og utdype de gjensidige forbindelsene<br />

mellom Norge og Tyskland innenfor<br />

rettsvitenskap, spesielt med vekt på europarett/europeisk<br />

integrasjonsrett. Det bevilges stipend til bl.a.:<br />

viderekomne studenter, nyutdannede kandidater,<br />

doktorgradsstudenter, forskere og praktiserende<br />

jurister. Søknadsfrist: 1. mars <strong>2001</strong>.<br />

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til<br />

Ruhrgas-programmet v/Kristin Eikeland Johansen,<br />

tlf. 22857677, fax. 22857832,<br />

E-mail: k.e.johansen @arena.uio.no.<br />

Postboks 1143 Blindern, 0317 Oslo.<br />

Se også Forskningsrådets internettside,<br />

www.forskningsradet.no<br />

En viktig del av Bergsåkers begrunnelse<br />

for å la et størst mulig<br />

mangelsansvar etter § 3-2, 2.<br />

ledd hvile på selgeren, er at selgeren<br />

har bedre forutsetninger<br />

enn kjøperen for å kjenne til<br />

disse manglene. Dette er ikke<br />

et særhensyn som bare gjelder<br />

for forskriftsmangler og rekkevidden<br />

av § 3-2, 2. ledd. Hensynet<br />

ligger jo også bak utformingen<br />

av § 3-9 og den rekkevidde<br />

man har gitt denne bestemmelsen.<br />

Hensynet er derfor<br />

neppe egnet som grunnlag<br />

for grensedragningen mellom<br />

de to bestemmelsene. En mulig<br />

innstramming fordi selgeren har<br />

best forutsetninger for å ha<br />

kunnskaper om salgsgjenstanden,<br />

bør derfor først og fremst<br />

skje ved utformingen av reglene<br />

i §§ 3-7, 3-8 og 3-10 som<br />

regulerer selgerens opplysningsplikt<br />

i forhold til kjøperens<br />

undersøkelsesplikt. En imøtekommelse<br />

av Bergsåkers ønsker<br />

kan derfor skje ved å gi selgeren<br />

en aktiv undersøkelsesplikt for<br />

å sikre at de opplysningene han<br />

på sedvanlig måte skal gi om<br />

salgsgjenstanden, er riktige. Da<br />

kan man også unngå at selgeren<br />

for en mer eller mindre tilfeldig<br />

del av manglene ved eiendommen,<br />

får et objektivt ansvar<br />

etter § 3-2, 2. ledd.<br />

Mine bemerkninger til Bergsåkers<br />

fremstilling av mangelsreglene<br />

for fast eiendom er som<br />

man vil se av det ovenstående,<br />

helt fragmentariske. De er ikke<br />

ment å være av dyptpløyende<br />

faglig art. Jeg har på et par av de<br />

mest sentrale punkter i mangelslæren<br />

(slik Bergsåker fremstiller<br />

denne) søkt å påvise at hans<br />

standpunkter ikke har vanlig<br />

forankring i våre rettskilder. Jeg<br />

synes det er viktig å få frem at<br />

Bergsåkers fremstilling er skjev,<br />

og at skjevhetene så vidt jeg har<br />

kunnet se, konsekvent går i<br />

samme retning. Dette er, som<br />

jeg har nevnt innledningsvis,<br />

spesielt uheldig fordi vi nå etter<br />

avhendingslovens ikrafttredelse,<br />

har et rettsfelt som er under stor<br />

utvikling, fordi rettspraksis nå<br />

skal fastslå de enkelte lovreglers<br />

nærmere rekkevidde. Da er det<br />

særlig viktig at teorien kan gi<br />

god veiledning for domstolene.<br />

Slik forholdene ligger an, er det<br />

etter min oppfatning grunn til å<br />

være atskillig mer restriktiv enn<br />

det som er vanlig, før man legger<br />

standpunktene i denne<br />

fremstillingen til grunn for sitt<br />

syn og sine avgjørelser. ◆<br />

Avhendingsloven<br />

35


Habilitet i saker om fri rettshjelp<br />

der staten ved Justisdepartementet<br />

er saksøkt<br />

A, som ønsket å gå til sak mot Justisdepartementet, søkte om fri rettshjelp. Justisdepartementet<br />

avslo søknaden. A henvendte seg til ombudsmannen i saken, og stilte bl.a. spørsmål<br />

om Justisdepartementet burde avgjøre søknader om fri rettshjelp i saker der søksmålet er rettet<br />

mot Justisdepartementet.<br />

Jeg kom til at gode grunner talte for at det burde legges til grunn at statsråden i Justisdepartementet<br />

var inhabil til å treffe avgjørelser i saker om fri rettshjelp der departementet var<br />

saksøkt. Jeg viste særlig til reelle hensyn, det motsetningsforholdet en rettssak ville innebære<br />

og at utviklingen av vurderingen av inhabilitet også syntes å ha endret seg i rettspraksis.<br />

Sivilombudsmannen<br />

Foto: Terje Elvsaas<br />

Iet brev til Justisdepartementet<br />

tok jeg opp spørsmålet om det<br />

kunne anses å være i samsvar<br />

med forvaltningsloven § 6 annet<br />

ledd, jf. tredje ledd, at tjenestemenn<br />

i Justisdepartementet behandlet<br />

søknader om fri rettshjelp<br />

i saker der staten v/Justisdepartementet<br />

var part. Bakgrunnen<br />

var en henvendelse fra A<br />

der det ble stilt spørsmål om<br />

departementets praksis. A hadde<br />

fått avslag på sin søknad om fri<br />

rettshjelp i forbindelse med et<br />

søksmål som var rettet mot staten<br />

v/Justisdepartementet.<br />

I brevet herfra ble det vist til at<br />

problemet omkring habilitet i<br />

disse sakene oppstår fordi det<br />

er statsråden som øverste sjef<br />

for Justisdepartementet som representerer<br />

staten som part, samtidig<br />

som det er den samme statsråden<br />

som er sjefen for det departementet<br />

som avgjør søknaden<br />

om fri sakførsel. Departementet<br />

ble bl.a. bedt om å vurdere<br />

spørsmålet om inhabilitet i<br />

lys av Høyesteretts kjennelse i<br />

Rt. 1997 s. 1987 om en konstituert<br />

lagdommers habilitet i en<br />

militærnektersak.<br />

I den påfølgende korrespondansen<br />

fastholdt Justisdepartementet<br />

at departementet ikke kunne<br />

anses inhabil i slike saker bare<br />

fordi staten v/Justisdepartementet<br />

var saksøkt. Departementet<br />

begrunnet bl.a. sitt syn med at<br />

departementet som sådant ikke<br />

kunne være inhabilt etter forvaltningsloven<br />

§ 6, jf. § 10, siden<br />

det bare er personer, og ikke<br />

organer som kan være inhabile.<br />

Det forhold at staten v/Justisdepartementet<br />

var saksøkt, var<br />

etter Justisdepartementets syn<br />

heller ikke et slikt særegent forhold<br />

som var egnet til å svekke<br />

tilliten til Justisministeren eller<br />

tjenestemennenes upartiskhet i<br />

saker som rammes av forvaltningsloven<br />

§ 6. I forhold til kjennelsen<br />

i Rt. 1997 s. 1987 anførte<br />

departementet at denne saken<br />

skilte seg fra klagerens sak fordi<br />

dommeren i den aktuelle saken<br />

hadde et personlig tilknytningsforhold<br />

til Justisdepartementet<br />

som søker til dommerstillinger.<br />

I mitt avsluttende brev til Justisdepartementet<br />

uttalte jeg om<br />

inhabilitetsspørsmålet:<br />

«1. Spørsmålet er om det forelå<br />

inhabilitet da Justisdepartementet<br />

19. januar 1999 behandlet<br />

klagerens sak om fri rettshjelp.<br />

I denne forbindelse har<br />

klageren bl.a. stilt spørsmål om<br />

departementet skulle behandlet<br />

saken når søksmålet det ble<br />

søkt om rettshjelp til, var rettet<br />

mot staten ved departementet.<br />

Forvaltningslovens regler om<br />

habilitet gjelder kun for offentlige<br />

tjenestemenn, og ikke for<br />

departementet som sådan.<br />

Problemet er derfor om de tjenestemenn<br />

som var ansvarlige<br />

for behandlingen av klagerens<br />

sak, var inhabile. Etter § 6 annet<br />

ledd er en tjenestemann inhabil<br />

dersom det foreligger «særegne<br />

forhold» som er egnet til å svekke<br />

tilliten til vedkommendes<br />

upartiskhet.<br />

I utgangspunktet har det vært<br />

lagt til grunn at tjenestemenne-<br />

36


ne i de ulike departementer<br />

ikke er inhabile til å behandle<br />

saker der staten er part. Dette er<br />

kommet til uttrykk i forarbeidene<br />

til forvaltningsloven, hvor<br />

det bl.a. er fremhevet at departementssjefer<br />

ikke anses inhabile<br />

til å behandle slike saker (Forvaltningskomitéens<br />

innstilling<br />

av 13. mars 1958 s. 140). Det er<br />

her bl.a. vist til at Justisdepartementet<br />

tar stilling til søknader<br />

om fri sakførsel i saker der staten<br />

- og endog Justisdepartementet<br />

- er part. For øvrig er<br />

det antatt at det skal «en god<br />

del til for at et organs særlige<br />

interesse i saksutfallet eller særlige<br />

tilknytning til saken, fører<br />

til inhabilitet», jf. Frihagen,<br />

Inhabilitet, Bergen 1985 s. 104.<br />

Under henvisning til forarbeidene<br />

la ombudsmann Os i en uttalelse<br />

som er gjengitt i årsmeldingen<br />

1989 s. 62, til grunn at<br />

departementet ikke på rettslig<br />

grunnlag kunne kritiseres for å<br />

behandle søknader om fri rettshjelp<br />

selv om det gjelder saker<br />

der departementet er part (se i<br />

samme retning sak 92/333 for<br />

ombudsmannen, som departementet<br />

har vist til). Ombudsmann<br />

Os uttrykte imidlertid at<br />

den praksis som følges, ikke alltid<br />

fremtrer som ubetinget tilfredsstillende<br />

for den enkelte<br />

som har sin sak til behandling i<br />

forvaltningen.<br />

Flere forhold har bidratt til at<br />

jeg har valgt å ta opp denne<br />

praksisen til ny vurdering i den<br />

foreliggende sak. For det første<br />

utelukker ikke de ovennevnte<br />

utgangspunkter at det offentliges<br />

særinteresse kan være så<br />

sterk at det foreligger inhabilitet<br />

for tjenestemennene i det aktuelle<br />

organ. Dette må vurderes<br />

konkret i den enkelte sak, sml.<br />

Frihagen, op.cit. For det andre<br />

kan kravene til forvaltningen og<br />

synet på hva som skal til før det<br />

foreligger inhabilitet etter § 6<br />

annet ledd endre seg over tid. I<br />

denne forbindelse kan også<br />

rettspraksis etter andre inhabilitetsbestemmelser<br />

enn forvaltningslovens<br />

ha betydning.<br />

40-års krise?<br />

Noen skifter kone, jeg vil bytte jobb<br />

Jeg kan tilby: Fleksibilitet, samarbeidsvilje og læringsevne.<br />

Selskapsrett, forvaltningsrett, panterett, forbrukerjus, ledererfaring<br />

og gode engelskkunnskaper.<br />

Jeg ønsker: Advokatfullmektigpraksis eller leder-/rådgiveroppgaver<br />

innen administrasjon, personal o.l.<br />

Bill mrk: Osloregionen<br />

Kontakt MediaFokus: tlf, 64 95 29 11, faks 64 95 34 50<br />

e-post: dhamme@online.no.<br />

I brev herfra 24. juni 1999 til<br />

Justisdepartementet er det i<br />

denne forbindelse vist til Høyesteretts<br />

kjennelse i Rt. 1997<br />

s. 1987 (sml. Rt. 1998 s. 986) om<br />

en lagdommers habilitet, jf.<br />

domstolloven § 108. Bestemmelsen<br />

har tilnærmet samme ordlyd<br />

som forvaltningsloven § 6<br />

annet ledd, men det er antatt at<br />

det kan være grunn til å stille<br />

mindre strenge krav etter forvaltningsloven<br />

enn etter domstolloven,<br />

jf. Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett,<br />

6. utgave, Oslo<br />

1997 s. 408. Kjernen i saken var<br />

at en lagdommer i en «uegentlig<br />

konstitusjon» ble ansett som<br />

inhabil til å dømme i en (militærnekter-)sak<br />

der staten var<br />

part. I premissene er det bl.a.<br />

vist til at dommere i uegentlige<br />

konstitusjoner ofte er interesserte<br />

i en videre dommerkarriere,<br />

samtidig som det er Justisdepartementet<br />

som forbereder<br />

utnevningen av dommere, og<br />

som stort sett har den avgjørende<br />

innflytelsen på personvalget<br />

(s. 1993).<br />

Departementet har i sine brev<br />

hit anført at kjennelsen ikke har<br />

betydning i relasjon til klagerens<br />

søknad om fri sakførsel.<br />

Dette er jeg ikke enig i. Et viktig<br />

fellespunkt er at det i rettssaken<br />

var anført at det ikke var samme<br />

avdeling i departementet som<br />

behandlet militærnektersaker<br />

og utnevnelse av dommere,<br />

mens det i den aktuelle klagesak<br />

er vist til at søksmålet ikke<br />

var rettet mot den avdeling i<br />

departementet som avgjør søknader<br />

om fri rettshjelp (Sivilavdelingen).<br />

I kjennelsen i Rt.<br />

1997 s. 1987 (på s. 1993) uttalte<br />

Høyesterett følgende:<br />

«I denne relasjon kan det etter<br />

min mening ikke legges vekt på<br />

at utnevnelse av dommere og<br />

militærnektersakene behandles<br />

av forskjellige avdelinger innen<br />

departementet. Dette er en intern<br />

arbeidsordning, og det ligger<br />

også en realitet i at når de to<br />

avdelinger tilhører samme departement,<br />

har de felles administrativ<br />

og politisk ledelse med<br />

hva det innebærer av styringsrett.<br />

Det kan ikke forventes at<br />

det rettssøkende publikum er<br />

kjent med og forstår betydningen<br />

av avdelingsinndelingen. For<br />

publikum er det naturlig å oppfatte<br />

Justisdepartementet som<br />

en enhet.»<br />

Disse argumentene gjør seg også<br />

gjeldende i den foreliggende<br />

klagesak. Jeg vil i denne forbindelse<br />

understreke at det avgjørende<br />

etter forvaltningsloven § 6<br />

annet ledd ikke er om tjenestemenn<br />

i departementet faktisk<br />

sett vil kunne treffe en upartisk<br />

avgjørelse. Derimot er vurderingstemaet<br />

etter bestemmelsen<br />

om det foreligger forhold som<br />

kan være egnet til å svekke tilliten<br />

til Justisdepartementets tjeneste-<br />

og embetsmenns upartiskhet<br />

i saken om fri rettshjelp,<br />

når en eventuell rettssak blir<br />

reist mot staten v/departementet.<br />

Ikke minst vil dette være tilfelle<br />

i saker der det etter gjeldende<br />

kriterier og praksis kan<br />

▲<br />

Sivilombudsmannen<br />

37


Habilitet i saker om fri<br />

rettshjelp der staten ved<br />

Justisdepartementet er<br />

saksøkt<br />

Sivilombudsmannen<br />

▲<br />

være tvilsomt om rettshjelp skal<br />

innvilges.<br />

Ved den nærmere vurderingen<br />

av om det foreligger inhabilitet<br />

etter § 6 annet ledd vil flere forhold<br />

være av betydning. Etter<br />

det som er opplyst, synes klageren<br />

ikke å ha reist inhabilitetsinnsigelse<br />

i forbindelse med<br />

saken. På den annen side innebærer<br />

reglene om fri rettshjelp<br />

en viktig rettssikkerhetsgaranti,<br />

som i mange tilfeller kan være<br />

avgjørende for om en sak blir<br />

reist. I saker der Justisdepartementet<br />

vil være saksøkt, innebærer<br />

dette at departementet<br />

ikke bare bestemmer om offentlige<br />

midler skal tildeles, men<br />

ofte også rent faktisk avgjør om<br />

en rettssak mot (staten ved)<br />

departementet vil bli reist. For<br />

departementet, som tjenestemannen<br />

er knyttet til, vil det<br />

normalt medføre ulemper om<br />

sak blir reist, sml. ordlyden i § 6<br />

annet ledd.<br />

Ved en avgjørelse etter § 6 annet<br />

ledd må det også sees hen til<br />

arten av de vurderinger som<br />

skal foretas. Etter rettshjelploven<br />

§ 17 annet ledd skal det foretas<br />

en bred skjønnsmessig vurdering<br />

der det avgjørende er om<br />

det er rimelig at det offentlige<br />

yter fri rettshjelp. I denne forbindelse<br />

er fremhevet i loven at<br />

det som ett av flere momenter<br />

skal legges særlig vekt på søkerens<br />

mulighet til å nå fram med<br />

en sak. Justisdepartementets<br />

vurdering av om en sak mot<br />

departementet vil føre fram, kan<br />

med andre ord være bestemmende<br />

for om fri rettshjelp tildeles,<br />

selv om det ikke er opplyst<br />

at dette har vært tilfellet i<br />

den foreliggende sak.<br />

Det fremgår for øvrig av opplysninger<br />

i saken at det årlig kommer<br />

inn ca. fem til ti saker hvor<br />

søknaden gjelder et søksmål<br />

mot staten ved Justisdepartementet,<br />

og at søkeren i flere av<br />

disse sakene reiser spørsmål om<br />

departementets habilitet. Dette<br />

kan være en indikasjon på at<br />

det forhold at departementet er<br />

saksøkt i en sak, svekker tilliten<br />

til Justisdepartementets behandling<br />

av spørsmålet om fri rettshjelp<br />

i saken.<br />

Videre kan det ha betydning for<br />

vurderingen hva søksmålet gjelder.<br />

Dersom søksmålet er rettet<br />

mot angivelige kritikkverdige<br />

forhold i departementet, vil det<br />

kunne fremstå som særlig uforståelig<br />

for publikum at departementet<br />

skal avgjøre søknaden<br />

om fri rettshjelp. Hvis saken<br />

gjelder forhold i ytre etater, som<br />

i det foreliggende tilfellet, er<br />

koblingen mellom departementet<br />

og saken kanskje noe mindre<br />

nær. Men også her kan publikum<br />

anta at departementet har<br />

sammenfallende interesser med<br />

sine ytre etater.<br />

I den foreliggende sak gjaldt<br />

søksmålet formuesskade oppstått<br />

under strafferettslig forfølgning,<br />

og ikke departementets<br />

handlemåte. Likevel er det klart<br />

at departementssjefen både er<br />

ansvarlig for departementets<br />

behandling av erstatningssaken<br />

og saken om fri rettshjelp, og at<br />

det politisk og administrativt er<br />

departementets ledelse som har<br />

styringsretten i de to sakene,<br />

jf. ovenfor.<br />

I lys av dette bør det avgjørende<br />

skillet gå mellom tilfeller der<br />

staten v/Justisdepartementet er<br />

saksøkt og der staten ved andre<br />

departementer er saksøkt. Ut fra<br />

det motsetningsforhold en rettssak<br />

vil innebære, de ovennevnte<br />

reelle hensyn, og den utvikling<br />

i vurderingen av inhabilitetsspørsmålet<br />

som synes å gjøre<br />

seg gjeldende, jf. bl.a. Rt. 1997<br />

s. 1987, synes gode grunner i<br />

dag å tale for at det bør legges<br />

til grunn at departementssjefen<br />

i Justisdepartementet er inhabil<br />

til å treffe avgjørelser i saker om<br />

fri rettshjelp der staten ved Justisdepartementet<br />

er saksøkt, jf.<br />

forvaltningsloven § 6 annet ledd.<br />

En konsekvens av dette er at<br />

øvrige tjenestemenn i departementet<br />

er inhabile til å avgjøre<br />

de aktuelle saker, jf. forvaltningsloven<br />

§ 6 tredje ledd. Derimot<br />

hindrer departementssjefens<br />

inhabilitet normalt ikke at<br />

underordnede tjenestemenn<br />

kan forberede sakene (så lenge<br />

det ikke gjør seg gjeldende en<br />

inhabilitetsgrunn for dem personlig).<br />

Hvis det i den foreliggende<br />

sak var blitt oppnevnt en<br />

settestatsråd, kunne ansatte i<br />

Sivilavdelingen derfor tilrettelegge<br />

grunnlaget for en avgjørelse<br />

i saken. På denne måten<br />

kan en redusere den ulempen<br />

det medfører at avgjørelsesmyndigheten<br />

i saken legges til et<br />

annet departement som ikke<br />

har den samme faglige erfaring<br />

som Justisdepartementet med å<br />

treffe vedtak etter rettshjelplovgivningen,<br />

jf. departementets<br />

anførsler i saken. (Ut fra opplysningene<br />

i saken synes det for<br />

øvrig som om Kulturdepartementet<br />

ved i hvert fall én anledning<br />

har vært brukt som settedepartement<br />

i en sak om fri<br />

rettshjelp.) For øvrig vil settestatsråden<br />

kunne delegere avgjørelsen<br />

i rettshjelpsaker til tjenestemenn<br />

i sitt departement.<br />

Jeg vil etter dette anbefale<br />

departementet å besørge en ny<br />

vurdering av saken om fri rettshjelp.<br />

En mulighet vil her være<br />

at det oppnevnes en settestatsråd.<br />

For fremtiden vil jeg også<br />

anbefale departementet å vurdere<br />

andre ordninger for å behandle<br />

fri rettshjelpsaker der<br />

departementet er saksøkt som i<br />

større grad enn dagens ordning<br />

er egnet til å sikre at søkerne<br />

kan ha tillit til behandlingen av<br />

sakene og de avgjørelsene som<br />

treffes.»<br />

Justisdepartementet opplyste<br />

senere at det ved kongelig resolusjon<br />

av 8. desember 2000 ble<br />

besluttet å overføre myndigheten<br />

til å treffe vedtak etter lov<br />

om fri rettshjelp i saker hvor<br />

Justisdepartementet er part, fra<br />

Justisdepartementet til Arbeidsog<br />

administrasjonsdepartementet.<br />

Det ble også opplyst at klagerens<br />

søknad om fri rettshjelp<br />

ville bli vurdert på nytt og<br />

avgjort av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.<br />

(sak<br />

1999-0799) ◆<br />

38


Til medlemmene i Privatgruppen og Advokatfullmektiggruppen<br />

Vi minner om<br />

Privatlunsj onsdag<br />

14. mars <strong>2001</strong><br />

Privatgruppen inviterer sine medlemmer til Privatlunsj på Bristol Hotel,<br />

bankettavdelingen, store festsal, 2. etasje, Kristian IVs g. 7, Oslo<br />

Onsdag 14. mars <strong>2001</strong> kl 11.00<br />

Emnet er:<br />

Hva innebærer fri flyt av personopplysninger? Lovvalgsregler.<br />

Foredragsholder:<br />

Seniorrådgiver Knut Magnar Aanestad, Datatilsynet<br />

Som tidligere etterfølges foredraget av en lunsjtallerken, mineralvann, kaffe/te.<br />

Det er god anledning til spørsmål og diskusjon.<br />

Invitasjon er sendt direkte til målgruppen: Privatgruppen og Advokatfullmektiggruppen.<br />

Påmelding til Solveig Dahl Kongsvik på telefon 22 03 50 09 eller<br />

telefaks 22 11 51 18, senest 12. mars. Deltakeravgiften er satt til kr 200,-<br />

som inkluderer en lunsjtallerken, mineralvann, kaffe/te og garderobeavgift.<br />

Kr 200,- betales ved fremmøte.<br />

Påminnelse til tillitsvalgte<br />

i Norges<br />

Juristforbund!<br />

Grunnkurs for tillitsvalgte i Statsansatte Juristers<br />

Ervervsgruppe på Tyrifjord Hotell i Vikersund i<br />

tiden 1. – 2. mars og 23. – 24. august <strong>2001</strong> på<br />

Åsgårdstrand Hotell.<br />

Vi har fremdeles ledige plasser på disse to kursene.<br />

Kurset ble annonsert i <strong>Juristkontakt</strong> nr. 9/10- 2000.<br />

Send inn påmeldingsslippen eller ta kontakt med<br />

Solveig Dahl Kongsvik telefon 22 03 50 09,<br />

faks 22 11 51 18, e-post: sdk@jus.no<br />

Løsning på kryssord<br />

nr 2010 F<br />

39


Strid mellom Økokrim<br />

og Datatilsynet om<br />

logging av<br />

internettrafikk<br />

Økokrim ønsker å skaffe politimyndighetene større muligheter til å spore internettrafikken<br />

og ønsker seg strengere regler for personkontroll. Anonymitet på nettet skal<br />

ikke være mulig, alt skal spores og logges. Datatilsynet mener dette er en krenkelse<br />

av den alminnelige, uskyldige borgers krav på frihet og respekt.<br />

Av Geir Jarle Voldmo<br />

Er Norge i ferd med å bli en<br />

frihavn for internasjonal<br />

datakriminalitet? Økokrim<br />

frykter at Norge kan bli det med<br />

mindre det ikke innføres strengere<br />

regler for personkontroll i<br />

forbindelse med internettrafikken.<br />

Datatilsynet mener dette er<br />

en krenkelse av den alminnelige,<br />

uskyldige borgers krav på<br />

frihet og respekt. Fra og med i<br />

år kan internettilbyderne kun<br />

lagre loggene sine i maksimalt 3<br />

måneder.<br />

Artikkel<br />

ØKOKRIM - MÅ HA BEDRE<br />

MULIGHETER FOR Å KUNNE<br />

ETTERFORSKE HACKING<br />

Økokrim ønsker å skaffe politimyndighetene<br />

større muligheter<br />

til å spore internetttrafikken.<br />

Økokrimsjef Einar Høgetveit<br />

mener dette er helt nødvendig<br />

hvis Økokrim i det hele tatt skal<br />

kunne etterforske angrepssaker<br />

eller såkalt hacking.<br />

- Vi har i en del år hatt et eget<br />

team, IKT - teamet som etterhvert<br />

har rettet søkelyset mot<br />

dataangrepssaker eller hacking.<br />

Georg Apenes.<br />

Foto: SCANPIX<br />

Det er særlig denne formen for<br />

kriminalitet Økokrim ønsker<br />

og fokusere på. Det vi også ser<br />

i angrepssaker er at det er helt<br />

avgjørende for oppklaringen at<br />

vi kan spore tilbake via tjenestetilbyderen,<br />

og altså tilbake til<br />

den datamaskinen som har<br />

vært benyttet for angrepet. Og<br />

det er her disse loggene kommer<br />

inn. Tilgangen til loggene<br />

er helt nødvendig for å kunne<br />

forsøke å oppklare denne<br />

typen datakriminalitet. Det er<br />

derfor vi er bekymret for en<br />

stadig økende tendens til anonymisering<br />

av internettbruken.<br />

Dels ser vi dette blant annet<br />

gjennom at tjenestetilbydere<br />

reklamerer med anonyme tje-<br />

40


nester. Dels har vi fått en konflikt<br />

mellom offentlig myndighetsorganer<br />

hvor Datatilsynet<br />

vedtok en standardkonsesjon<br />

for internettilbydere som pålegger<br />

dem å slette loggene når de<br />

selv ikke lenger trenger dem.<br />

Det er derfor forbudt å registrere<br />

og oppbevare loggene over<br />

lengre tid, sier Økokrim-sjef<br />

Einar Høgetveit.<br />

Ifølge Høgetveit er denne problematikken<br />

et internasjonalt<br />

fenomen. I England foreligger<br />

det et forslag om plikt til å oppbevare<br />

loggene i 7 år, der politiet<br />

overtar loggene etter 1 år. I<br />

Danmark er det foreslått en<br />

plikt til å oppbevare loggene i 6<br />

måneder.<br />

- Det helt grunnleggende er at<br />

man får plikt til å legitimere seg<br />

i forhold til den tjenesten man<br />

mottar på Internett, og at tjenestetilbyderne<br />

oppbevarer logger<br />

et vist tidsrom og at loggene<br />

kan gjøres tilgjengelig for politiet<br />

i forbindelse med konkrete<br />

straffesaker. Det siste er en ganske<br />

viktig presisering i forhold<br />

til noen av de synspunkter som<br />

har kommet i debatten som går<br />

på at politiet skal sitte og overvåke<br />

internettbruken, nærmest i<br />

sanntid, også det innholdsmessig.<br />

Det er viktig å presisere at<br />

det vi snakker om her kan sammenlignes<br />

med trafikkdata i forbindelse<br />

med telefonbruk, og<br />

det er jo en type opplysning<br />

politiet får tilgang på i konkrete<br />

straffesaker og som er helt<br />

avgjørende for oppklaringen av<br />

en del saker, fortsetter Høgetveit<br />

som understreker at det ikke er<br />

det innholdsmessige politiet<br />

skal ha tilgang til.<br />

I et brev til Justisdepartementet<br />

skriver Økokrim at “Dersom det<br />

opprettholdes et krav om at<br />

politiet likevel skal etterforske<br />

slik kriminalitet, vil man nødvendigvis<br />

måtte tillate bruk av<br />

langt mer inngripende metoder<br />

enn bruk av sporingsinformasjon,<br />

dette gjelder avlytting og<br />

intensiv overvåkning”.<br />

- Satt på spissen, så er det jo<br />

slik at hvis man ikke har mulighet<br />

til å bruke loggene, men<br />

samtidig har et krav på seg til å<br />

oppklare saken, så kan det i<br />

opinionen oppstå et krav om<br />

andre og mer inngripende etterforskningsmetoder<br />

må tas i bruk.<br />

Men la meg understreke at dette<br />

er en utvikling vi i Økokrim<br />

ikke ønsker, avslutter Høgetveit<br />

som forstår Datatilsynets reaksjon<br />

i forhold til de oppgavene<br />

de er satt til å ivareta. Høgetveit<br />

ønsker at det blir nedsatt et<br />

utvalg som skal veie de ulike<br />

synspunktene mot hverandre.<br />

DATATILSYNET - ET VALG<br />

AV HVA SLAGS SAMFUNN<br />

VI VIL HA!<br />

Hva er utgangspunktet for<br />

Datatilsynets synspunkter på logging<br />

av trafikkdata på Internett?<br />

- Spørsmålet er hvor langt skal<br />

man akseptere at kontrollerende<br />

myndigheter går inn i privatsfæren<br />

til det store flertallet av<br />

uskyldige for å gripe noen få<br />

skyldige. IT teknologi har gitt<br />

oss mulighet til å følge borgeren<br />

i hans og hennes bevegelser,<br />

adferd, disposisjoner og preferanser.<br />

Spørsmålet er om dette<br />

skal gjøres tilgjengelig for de<br />

som har som oppgave i samfunnet<br />

å etterforske kriminelle<br />

handlinger, - politi og påtalemyndighet.<br />

Dette handler om<br />

borgernes frihet. Det var jo slik<br />

opprinnelig at det først når det<br />

var inntrått en situasjon hvor<br />

det var grunnlag for mistanke<br />

mot en eller flere personer om<br />

et eller annet lovbrudd, kunne<br />

man reise spørsmål om hvilke<br />

virkemiddel man skulle bruke.<br />

Det man nå ønsker er å oppbevare<br />

kunnskap en gros, for den<br />

eventualitet at det i materialet<br />

skulle være noe av interesse i<br />

forbindelse med senere inntrådt<br />

mistanke, sier direktør i<br />

Datatilsynet, Georg Apenes.<br />

- For meg er det nokså klart at<br />

det ikke bare er teledata eller<br />

trafikkdata på Internett og telefoni<br />

som er av interesse, og kan<br />

kaste lys over den enkelte borgers<br />

adferd. Det finnes en<br />

mengde og stadig nye kilder til<br />

hvor en borger har vært, når<br />

han har vært der og hva han<br />

har gjort der. Det er for eksempel<br />

en eksplosiv økning i kortbruk.<br />

Hver gang man bruker<br />

kortet etterlates det et spor; hva<br />

de har gjort, hvor de har gjort<br />

det og når de har gjort det. Tok<br />

man vare på disse opplysningene,<br />

så ville dette alene eller<br />

sammen med andre opplysninger<br />

vært en interessant kilde til<br />

kunnskap hvis man etterforsket<br />

kriminalitet. Det er et faktum at<br />

vi har oppgitt plikt til å oppgi<br />

identitet når man reiser med<br />

ferje og fly, og man vil etter<br />

hvert få universalkort for bomringer<br />

og bruk av kollektivtransport.<br />

De vil kunne akkumulere<br />

kunnskap om hvem som har<br />

reist hvor og når. Med andre<br />

ord, det blir en politisk oppgave<br />

å avveie de behov som ligger i<br />

kontroll mot de hensyn som<br />

handler om frihet og respekt for<br />

privatsfæren for det store flertallet<br />

som er normlojale og lovlydige<br />

borgere, fortsetter Apenes.<br />

- Jeg er vel av den oppfatning at<br />

hvis man bruker alle de mulighetene<br />

man har til å kontrollere<br />

borgerne,- og de er mange og<br />

de blir stadig flere,- så vil vi<br />

ende opp i et samfunn som de<br />

færreste av oss vil komme til å<br />

trives med. Litt slakk må det<br />

være i et samfunn, sier Georg<br />

Apenes.<br />

Georg Apenes finner det uproblematisk<br />

at folk kan kommunisere<br />

anonymt med hverandre<br />

over Internett. Han synes det er<br />

betenkelig at Økokrim synes å<br />

være av den oppfatning at dette<br />

ikke skal være mulig. Dette<br />

prinsippet mener han gjør alle<br />

til potensielle forbrytere.<br />

- Dette er et verdivalg, og det<br />

handler om frihetens kår i et<br />

teknologisk samfunn. Valg av<br />

teknologi er valg av samfunn.<br />

Det er klart at teknologi kan<br />

styre, den kan dempe, den kan<br />

fremme omforente sosiale verdier.<br />

Dette er til syvende og sist et<br />

spørsmål om valg av samfunn,<br />

avslutter direktøren i<br />

Datatilsynet. ◆<br />

Einar Høgetveit<br />

Artikkel<br />

41


Sannsynlighetsregning<br />

og bevistvil<br />

«En viss prosentdel, heter det, må gå bort hvert år... ett eller annet steds hen... djevelen i vold<br />

formodentlig, slik at de ikke går i veien for andre, og livet blir sunnere for de gjenlevende.» 1<br />

Av cand. jur.<br />

Eirik Austlid<br />

1<br />

Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij Forbrytelse<br />

og straff, oversettelse ved Jan Brodal, Solum<br />

Forlag 1993, s. 71<br />

2<br />

Sitat fra Eftestøls artikkel i Lov og rett 1999<br />

s. 199, inntatt i Bratholms artikkel i<br />

<strong>Juristkontakt</strong> s. 9, med tilslutning fra<br />

Bratholm<br />

3<br />

Anders Bratholm og Ulf Stridbeck:<br />

Rettssikkerhet i Praksis. En empirisk undersøkelse,<br />

Lov og rett 1998 s. 323, på s. 360).<br />

4<br />

For å kvalitetssikre min egen tallbruk har jeg<br />

konsultert cand. polit. Klaus Kaae Andersen,<br />

forskningsadjunkt i anvendt statistikk ved<br />

Danmarks tekniske universitet.<br />

Kommentar<br />

Sannsynlighetsregning og<br />

statistikk kan være nyttige<br />

hjelpemidler i mange sammenhenger.<br />

Det forutsetter imidlertid<br />

at man bruker disse hjelpemidlene<br />

riktig, og er klar over<br />

og holder atskilt om man bedriver<br />

statistiske beregninger, sannsynlighetsregning<br />

eller rett og<br />

slett setter tall på følelser. Etter å<br />

ha lest professor dr. jur. Anders<br />

Bratholm sin artikkel Bevistvil i<br />

straffesaker i <strong>Juristkontakt</strong><br />

nr. 8/ 2000, er jeg kommet i tvil<br />

om enkelte av deltagerne i denne<br />

debatten er like oppmerksomme<br />

på disse sondringene.<br />

Grunnen til dette er særlig følgende<br />

to påstander av henholdsvis<br />

lagmann Eivind Eftestøl<br />

og professor dr. juris<br />

Anders Bratholm:<br />

«Om 100 personer vurderes som<br />

skyldige med over 90 prosent<br />

sannsynlighet, antar man at<br />

minst 90 er skyldige og høyst<br />

10 uskyldige. Har en dommer<br />

11 ganger idømt straff på grunnlag<br />

av 91 prosent sannsynlighet,<br />

da kan han regne med å ha dømt<br />

én uskyldig. Etter 100 ganger<br />

vet han at han har dømt en del<br />

uskyldige.» 2<br />

«Det er for øvrig forbausende at<br />

beviskravene ikke er større enn<br />

den prosentsats som nevnes.<br />

Når det ikke kreves mer enn<br />

91% sannsynlighet for voldtekt<br />

og 92% for drap, innebærer det<br />

at 9 og 8 av 100 tiltalte statistisk<br />

sett er uskyldig dømt.» 3<br />

Jeg vil først i denne kommentaren<br />

påpeke en iøynefallende feil<br />

i resonnementet i ovennevnte<br />

påstander, dernest vil jeg gi en<br />

kritikk av bruken av tall for å<br />

bestemme grensen for rimelig<br />

tvil, og til sist vil jeg driste meg<br />

til å foreslå noen andre tilnærmingsmåter<br />

for å bestemme<br />

nøyaktigere hvor grensen for<br />

rimelig tvil kan ligge. 4<br />

Spørsmålet som debatteres i<br />

ovennevnte sitater, er altså hvor<br />

sterke bevis som skal kreves for<br />

å idømme tiltalte straff, eller sett<br />

fra den andre siden: hva som er<br />

rimelig tvil. I rettsvitenskapelig<br />

litteratur er svar på dette spørsmålet<br />

forsøkt gitt med beskrivende<br />

språklige formuleringer -<br />

som f.eks. «En helt teoretisk tvil<br />

- den tvilen som består i at en<br />

alltid kan ta feil - er ikke nok til<br />

å utelukke fellelse» (Slettan og<br />

Øie, Forbrytelse og straff s. 31 (1997)<br />

- og med kvantitative tallangivelser.<br />

Slik hevder altså Bratholm<br />

m.fl. at det kreves nær 100%<br />

sikkerhet ved alvorlige straffesaker<br />

(se f.eks. <strong>Juristkontakt</strong><br />

8/2000 s. 8), mens Strandbakken<br />

mener 90% er nok<br />

(<strong>Juristkontakt</strong> 8/2000 s. 9).<br />

Hva er så disse tallene uttrykk<br />

for? Som det fremgår av Bratholms<br />

artikkel er dette uttrykk<br />

for dommernes vurdering av bevisene<br />

i saken. Når Bratholm og<br />

Eftestøl bruker disse tallene som<br />

matematiske uttrykk for sannsynligheten<br />

av at tiltalte er skyldig,<br />

og uten videre benytter tallene i<br />

en sannsynlighetsberegning av<br />

uskyldig dømte, blir det feil.<br />

Tallene refererer til dommernes<br />

kvalitative vurdering av bevis,<br />

og dette er ikke det samme som<br />

statistisk sannsynlighet for skyld.<br />

I beste fall kan tallet gi uttrykk<br />

for en dommers antagelse av<br />

hvor sannsynlig han eller hun<br />

mener det er at tiltalte er skyldig,<br />

men dette er selvsagt ikke<br />

det samme som at dette tallet -<br />

f.eks. 97% - representerer den<br />

statistiske sannsynligheten for<br />

at tiltalte faktisk er skyldig. I<br />

den konkrete straffesak vil tallene<br />

derfor uttrykke dommerens<br />

følelse av hvor godt eller dårlig<br />

påtalemyndighetene har klart å<br />

bevise tiltaltes skyld.<br />

Feilen Eftestøl og Bratholm gjør,<br />

er en metodisk feil (dette er ikke<br />

«kun» en uenighet om f.eks.<br />

terminologi). Innenfor vitenskapelig<br />

metodisk terminologi kan<br />

man si at dommerens vurdering<br />

av bevisene på den ene siden,<br />

og statistisk sannsynlighet for<br />

skyld på den andre, er to forskjellige<br />

kategorier. 5 Den feilen<br />

Eftestøl og Bratholm gjør, kan<br />

man innenfor vitenskapelig metode<br />

kalle for en kategorisammenblanding,<br />

og må med nødvendighet<br />

føre til feil. Det hjelper<br />

derfor ikke om man - som<br />

Bratholm innledningsvis gjør i<br />

artikkelen i <strong>Juristkontakt</strong> - begrenser<br />

drøftelsen til om tiltalte<br />

faktisk har begått den handlingen<br />

saken gjelder. Riktig blir<br />

det heller ikke om man begren-<br />

42


ser sin analyse til typesaker med<br />

tekniske bevis, som man kan<br />

tallfeste påliteligheten til. Bratholm<br />

nevner her promilletester,<br />

selv kan jeg nevne dansk politis<br />

anvendelse av sporhunder. I<br />

Danmark bruker man som bevis<br />

hunder, som med 95% sikkerhet<br />

kan koble en gjenstand til<br />

en person. Sannsynligheten for<br />

at hunden tar feil, er da 5%.<br />

Hvis tre forskjellige hunder kobler<br />

samme gjenstand - f.eks. et<br />

drapsvåpen - til samme person,<br />

blir sannsynligheten for at vedkommende<br />

har hatt gjenstanden<br />

i sin besittelse 1-0.05 3 =<br />

0,999875, eller om man vil<br />

99,9875%.<br />

Denne sannsynligheten forteller<br />

oss imidlertid kun om styrken<br />

eller kvaliteten på det enkelte<br />

bevis. Selv om de andre delene<br />

i hendelsesforløpet kan regnes<br />

som fait accompli, vil det fremdeles<br />

ikke være 99,9875% sannsynlighet<br />

for at tiltalte har begått<br />

handlingen. Dette er ikke -<br />

som Espen Urbye påpeker 6 -<br />

nødvendigvis fordi en dommer<br />

aldri har det fulle og hele bildet,<br />

og at man alltid kan tenke<br />

seg nye beviser som peker i<br />

motsatt retning, selv om også<br />

dette er et viktig poeng. Sannsynlighetsberegningen<br />

blir feil<br />

fordi også det enkelte bevis sin<br />

styrke og sannsynlighet for skyld er<br />

to forskjellige kategorier. Når<br />

dommeren gjør sin bevisvurdering,<br />

er dette igjen en annen<br />

kategori enn både det enkelte<br />

bevis sin styrke og statistisk<br />

sannsynlighet for skyld. Dommeren<br />

kan godt si at han eller<br />

hun anser det som 99,9875%<br />

sikkert at tiltalte er gjerningsmannen,<br />

men det betyr ikke at<br />

99,9875% virkelig er sannsynligheten.<br />

99,9875% vil være et<br />

kvalitativt uttrykk for dommerens<br />

vurdering av alle bevisene<br />

i saken, og forteller oss at dommeren<br />

føler seg svært sikker.<br />

Når så Bratholm krever at dommeren<br />

skal være 100 % sikker,<br />

mens Strandbakken sier at 90 %<br />

sikkerhet får holde, er det ingenting<br />

annet enn denne følelsen<br />

de kan uttale seg om. Tilsynelatende<br />

kan det se ut som<br />

om Bratholm stiller et sterkere<br />

beviskrav enn Strandbakken.<br />

Dette trenger imidlertid ikke å<br />

være tilfelle, og tallbruken kan<br />

derfor skjule en skinnuenighet.<br />

Det hele kommer an på hvilket<br />

meningsinnhold Strandbakken<br />

og Bratholm legger i disse tallene.<br />

Et uttrykk for akkurat det samme<br />

ville man få hvis man spurte<br />

deltagerne i denne debatten<br />

følgende: På en skala fra 1 til<br />

100, hvor 1 betyr helt usikker<br />

og 100 betyr helt sikker, hvor<br />

sikker mener du dommerne må<br />

være for å finne noen skyldig i<br />

en straffesak? Hvis én svarer 98<br />

og en annen 95, er det ikke lett<br />

å si om den første faktisk stiller<br />

et strengere krav til bevis, og<br />

helt umulig blir det å angi nærmere<br />

hva denne forskjellen<br />

betyr i anvendt bevisvurdering.<br />

Siden disse tallene gir uttrykk<br />

for en følelse - følelsen av visshet<br />

om skyld - kan det godt<br />

hende at forskjellige personer<br />

bruker forskjellige tall eller formuleringer<br />

for å gi uttrykk for<br />

det samme. Eller omvendt, at vi<br />

bruker samme tall eller formuleringer,<br />

men egentlig har forskjellig<br />

mening. Som vi alle vet<br />

kommer dette av at språket ikke<br />

er helt nøyaktig. To forskjellige<br />

personer vil derfor aldri<br />

mene helt det samme med ett<br />

og samme uttrykk 7 , og vi unngår<br />

ikke problemet ved å bytte<br />

ut uttrykket med tall.<br />

Hvis man har som målsetting å<br />

bestemme nærmere hva som er<br />

rimelig tvil, vil en grunnleggende<br />

forutsetning for en fruktbar<br />

diskusjon være i størst mulig<br />

grad å bringe på det rene hva debattantene<br />

faktisk mener. I denne<br />

sammenheng mener jeg tallsetting<br />

på dommerens følelser -<br />

eller om man vil: dommerens<br />

følelse av hvor sannsynlig det<br />

er at tiltalte er skyldig, målt i<br />

prosent - er en lite fruktbar vei<br />

å gå. Jeg tror tvertimot at en slik<br />

språkbruk er mer egnet til å tåkelegge<br />

debatten enn å opplyse den.<br />

En mer farbar vei å gå mener<br />

jeg for det første vil være å prøve<br />

å utforme kvalitative språklige<br />

formuleringer. En slik er den<br />

ovennevnte «En helt teoretisk<br />

tvil - den tvilen som består i at<br />

en alltid kan ta feil - er ikke nok<br />

til å utelukke fellelse.» (Slettan<br />

og Øie, Forbrytelse og straff s. 31<br />

(1997)). Disse formuleringene<br />

bør man så prøve å presisere<br />

gjennom utdyping og ved eksemplifisering.<br />

For det andre mener<br />

jeg man bør diskutere konkrete<br />

dommer hvor slike problemstil-<br />

Banksjef C.J. Ege's<br />

Stipendlegat<br />

Legatet utdeler stipender til videreutdanning i utlandet for bankfolk og jurister fra Bergen og<br />

omegn i alderen 22 - 35 år. Søkere må ha enten juridisk embetseksamen og 1 års praksis eller<br />

artium eller handelsgymnasium og 2 års praksis. Stipendier gis i alminnelighet for et studieår.<br />

Søknadsfrist 15. mars <strong>2001</strong><br />

5<br />

Noe i likhet med Gilbert Ryle, The consept<br />

of mind, London 1949.<br />

6<br />

Espen Urbye, Vurdering av bevis i straffesaker,<br />

<strong>Juristkontakt</strong> nr. 9/10-00 s. 30.<br />

7<br />

Dette imanente «språkproblemet» har vært<br />

behandlet av flere filosofer, jf. f.eks. Jacques<br />

Derrida og hans uttrykk «la difference».<br />

Søknadsskjema fås hos legatets forstander advokat Peter Frølich, c/o Wikborg, Rein & Co.,<br />

Postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen<br />

▲<br />

Kommentar<br />

43


linger utkrystalliserer seg, og<br />

eventuelt konstruere bevistvilssituasjoner,<br />

gjerne med utgangspunkt<br />

i konkrete dommer<br />

(kasuistikk). Fra en pedagogisk<br />

synsvinkel tror jeg man ved en<br />

slik fremgangsmåte lettere vil<br />

kunne forstå hva som menes<br />

med «rimelig tvil», og følgelig<br />

hva gjeldende rett er. Videre<br />

tror jeg det vil være lettere å<br />

skjønne hva debattantene<br />

mener, og å få øye på eventuelle<br />

meningsforskjeller. Dette<br />

mener jeg da vil være et langt<br />

mer fruktbart utgangspunkt for<br />

videre diskusjon, være seg de<br />

lege lata, eller de lege ferenda.<br />

AVSLUTTENDE<br />

BEMERKNINGER<br />

Med denne kommentaren mener<br />

jeg selvsagt ikke å si at det<br />

er meningsløst å snakke om<br />

sannsynlighet for «justismord»,<br />

men skal man først gjøre det,<br />

bør man sette seg inn i de grunnleggende<br />

regler for sannsynlighetsregning.<br />

I den forbindelse<br />

vil jeg bare minne om at når<br />

man snakker om sannsynlighet,<br />

så gjelder sannsynligheten 100%<br />

ytterst sjeldent, og må omgås<br />

med varsomhet. Når det gjelder<br />

bevisvurdering i straffesaker, så<br />

er det klart man må være så<br />

sikker på sin hypotese som<br />

overhodet mulig. 100% sikker<br />

på et utfall kan man imidlertid<br />

kun være hvis og alene alternative<br />

utfall ikke eksisterer.<br />

Skal man først utarbeide en<br />

hypotese om hyppigheten av<br />

«uskyldig dømte» med noen<br />

som helst verdi i retning av sannsynlighetsregning,<br />

nytter det<br />

derfor ikke kun å fokusere på<br />

dommerens vurdering av bevis.<br />

Like liten verdi - igjen sett i et<br />

sannsynlighetsperspektiv - vil<br />

vel en undersøkelse blant noen<br />

engasjerte forsvarsadvokater ha.<br />

Skal man lage en hypotese om<br />

sannsynligheten av «uskyldig<br />

dømte», må man gjøre seg bevisst,<br />

og undersøke, alle faktorer<br />

som kan påvirke nettopp denne<br />

sannsynligheten. Her skal jeg<br />

nøye meg med å peke på at en<br />

absolutt øvre grense for hvor<br />

mange «uskyldige» vår dommerstand<br />

overhodet kan klare å<br />

dømme, vil være hvor mange<br />

«uskyldige» påtalemyndigheten<br />

setter under tiltale (med tillegg<br />

av uskyldige i private straffesaker).<br />

En grundig undersøkelse<br />

av påtalemyndigheten og alt<br />

arbeidet som ligger forut for en<br />

tiltale, vil derfor være svært viktig.<br />

Videre er det viktig å være<br />

nøyaktig i sin språkbruk, så alle<br />

gjenkjenner dyret som faktisk<br />

blir lagt under lupen. Her skal<br />

jeg nøye meg med å påpeke at<br />

begrepet «uskyldig dømte», som<br />

Bratholm bruker i sine artikler i<br />

<strong>Juristkontakt</strong> og i Lov og rett<br />

1998 s. 323 - i sistnevnte vekselsvis<br />

med begreper som «reelt<br />

uskyldig», «uriktig fellende<br />

dom», «antatt feilaktig dom» og<br />

«justismord» - langt fra er entydig.<br />

Et forsøk på en definisjon<br />

vil i høyeste grad være på sin<br />

plass, før man gir seg i kast<br />

med empiriske undersøkelser. ◆<br />

Ny stilling eller adresse?<br />

Sendes Norges Juristforbund<br />

Juristenes Hus, Kr. Augusts g. 9,<br />

0164 OSLO<br />

Faks: 22 11 51 18<br />

E-post: njpost@jus.no<br />

Medlemsnr.:<br />

(Se adressen på <strong>Juristkontakt</strong>)<br />

Navn:<br />

Juridisk embetseksamen:<br />

Tlf. arbeid:<br />

Ny tittel:<br />

Tlf. privat:<br />

Mobil tlf.:<br />

E-post:<br />

Nytt arbeidssted:<br />

Fra:<br />

Gammelt arbeidssted:<br />

Medlem i Den Norske Advokatforening:<br />

Fra:<br />

Ny adresse for <strong>Juristkontakt</strong>:<br />

Vil nevnes under ansettelser i <strong>Juristkontakt</strong>? Ja Nei<br />

For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei<br />

Foto: Nina Quille<br />

44


Bøker fra Juristforbundets forlag<br />

Dette er den første boken som fellesbehandler de to sentrale regelsett på konkurranserettens<br />

område i Norge, nemlig konkurranseloven og EØS-avtalens<br />

konkurransebestemmelser. Følgende sentrale problemstillinger behandles på<br />

en grundig måte; samarbeid mellom konkurrenter (prissamarbeid, anbudssamarbeid,<br />

innkjøpssamarbeid, informasjonsutveksling og deltakelse i bransjesammenslutninger<br />

m.m.), inngåelse av distribusjons- og lisensavtaler, saksbehandling<br />

ved mistanke om brudd på konkurranselovgivningen, og sanksjoner ved<br />

brudd på lovgivningen. Boken er ment som et verktøy for å kunne kartlegge<br />

hvorvidt en konkret forretningsmessig disposisjon reiser problemer i forhold til<br />

konkurransereglene.<br />

Konkurranserett<br />

Av Trond Skogly og<br />

Alf I. Kirkesæther<br />

413 sider<br />

Medlemspris kr 549,-<br />

NY<br />

Boken gir en fremstilling av reglene og om den praktiske fremgangsmåten<br />

ved konkursbobehandling. Boken gir en oversikt over hele konkursbobehandlingen<br />

fra fremsettelse av konkursbegjæring og frem til boets slutning.<br />

Hovedvekten er lagt på beskrivelse av bostyrerens arbeid, men også skifterettens,<br />

bostyremedlemmers og revisors oppgaver. Det gis en fyldig beskrivelse<br />

av konkurslovens prosessuelle regler om konkursbobehandling og dekningslovens<br />

regler om hva som er gjenstand for kreditorbeslag. Boken vil<br />

være nyttig for, bostyrer, bostyremedlem, revisor, kreditor, skyldner, dommer<br />

og funksjonærer i skifteretten. Boken følger den nye konkursloven.<br />

Praktisk konkurs,<br />

konkursbobehandling<br />

Av Ernst Moe<br />

337 sider<br />

Bokhandlerpris kr 295,-<br />

Medlemspris kr 245,-<br />

Boken gir rådgivere/advokater nødvendig kunnskap til å gjennomføre en<br />

utenrettslig hjelpsordning. Boken behandler temaer som låneavtaler, kausjon,<br />

inndriving av pengekrav, ektefellers/samboers stilling under gjeldsforfølging,<br />

ettergivelse og nedsettelse av pengekrav, foreldelse, livsoppholdssaker, skatt<br />

m.m. I den praktiske delen gis det en beskrivelse av fremgangsmåten ved<br />

gjeldsforhandlinger og gjeldsrådgivning for privatpersoner. Temaer vil være<br />

klassifisering av gjeldsproblemer, forhandlingsteknikk, utarbeidelse av utenrettslig<br />

gjeldsordninger m.m. Boken vil være egnet for banker, kredittinstitusjoner,<br />

inkassobyråer, sosialkontorer og advokater/rådgivere som bistår i prosessen,<br />

og domstolene.<br />

Gjeldsrådgivning og<br />

utenrettslige gjeldsordninger<br />

Av Egil Rokhaug<br />

450 sider<br />

Pris kr 340,-<br />

Samlingen har til formål å belyse de sentrale bestemmelser i EØS-avtalen omkring<br />

fri flyt av varer, tjenesteytelser og personer. I tillegg kommer de tradisjonelle<br />

konkurranse regler som omhandler forbudet mot kartellvirksomhet og<br />

misbruk av markedsmakt. I tilknytning til disse inntas også den viktigste prosessuelle<br />

reguleringer. Til sist er tilstøtende problemområder som regulering av<br />

eierkonsentrasjoner og statsstøttereglene berørt. Sentrale dommer fra EFdomstolen<br />

er tatt med sammen med sentrale forordninger og direktiver.<br />

Doms- og materialsamling<br />

i EU/EØS- konkurranserett/<br />

De fire friheter<br />

Av Trond Skogly og Geir Borch<br />

Karlsen<br />

436 sider<br />

Medlemspris kr 398,-<br />

JA TAKK...<br />

Jeg bestiller:<br />

........ stk Konkurranserett<br />

MEDLEMSPRIS KR 549,-<br />

........ stk Praktisk konkurs, konkursbobehandling<br />

MEDLEMSPRIS KR 245,-<br />

........ stk Gjeldsrådgivning og utenrettslige<br />

gjeldsordninger. Pris kr. 340,-<br />

........ stk Doms- og materialsamling i EU/EØSkonkurranserett/<br />

De fire friheter<br />

Pris kr. 398,-.<br />

Ja, jeg er medlem av Norges Juristforbund<br />

og får derfor boken til medlemspris<br />

Sendes til:<br />

Juristforbundets Forlag, Kr. August g. 9, 0164 Oslo<br />

Ordrefaks: 22 11 04 07<br />

Navn:<br />

Firma:<br />

Adresse:<br />

Postnr. /sted:<br />

Tlf.:<br />

Faks:<br />

Fraktomkostninger og forsendelsesgebyr på kr 10,- kommer i tillegg per utsendelse


KURS<br />

Kurs i lokale lønnsforhandlinger for tillitsvalgte i staten<br />

på Tyrifjord Hotell, Vikersund i tiden 19. - 20. april <strong>2001</strong><br />

Reprisekurs også på Tyrifjord Hotell, Vikersund 3. - 4. mai <strong>2001</strong> og 30. - 31. august <strong>2001</strong> på<br />

Sanner Hotell, Gran på Hadeland<br />

Statsansatte Juristers Ervervsgruppe inviterer til kurs for tillitsvalgte i<br />

lokale lønnsforhandlinger i tiden 19. - 20. april <strong>2001</strong> på Tyrifjord<br />

Hotell, Vikersund, 3. - 4. mai <strong>2001</strong> også på Tyrifjord Hotell og<br />

30. - 31. august <strong>2001</strong> på Sanner Hotell, Gran. Kursene er åpne for<br />

tillitsvalgte fra Samfunnsviternes Forening og Sosialøkonomenes Fagforening<br />

basert på en samarbeidsordning.<br />

Kursene starter torsdag 19. april/3. mai /30. august kl 11.00 og avsluttes<br />

etter lunsj fredag 20. april/4. mai /31. august kl 14.30.<br />

Dette kurset er NJs grunnkurs i forhandlingsarbeid i statlig sektor. Det<br />

er av stor betydning for alle tillitsvalgte som skal gjennomføre forhandlinger<br />

i egen virksomhet. Under kurset får deltakerne ansvaret for å<br />

håndtere en lokal lønnsforhandling i en gitt virksomhet. Med utgangspunkt<br />

i det statlige lønnssystemet og kunnskap om dette trenes det på<br />

hvordan lokale lønnsforhandlinger skal planlegges og gjennomføres.<br />

Kurset er beregnet på dem som ikke har vært med på tidligere tilsvarende<br />

kurs, eventuelt nye tillitsvalgte eller de som skal ta over som tillitsvalgt<br />

i nær fremtid.<br />

Opphold og reise blir dekket av forbundet. Reiseutgifter dekkes etter<br />

billettprisen til rutegående transportmidler. Det vil bli satt opp buss fra<br />

Oslo bussterminal i Galleri Oslo kl 09.30. Bussen kjører ikke til<br />

Gardermoen.<br />

Påmeldingsfrist: 26. februar for kurset 19. – 20. april og 3. – 4. mai.<br />

Påmeldingsfrist: 15. juni for kurset 30. – 31. august<br />

Påmelding skjer ved utfylling av nedenstående slipp som sendes eller<br />

fakses til Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik. Spørsmål om<br />

kurspåmelding eller andre praktiske forhold kan rettes til samme person<br />

på telefon 22 03 50 09.<br />

PROGRAM<br />

Torsdag 19. april/3. mai/30. august:<br />

Kl 11.00 – 11.15 Ankomst, kaffe og rundstykke<br />

Kl 11.15 – 12.30 Forhandlingsbestemmmelsene<br />

Kl 12.30 – 13.30 Lunsj<br />

Kl 13.30 – 17.15 Forhandlingsbestemmelsene forts.<br />

Kl 17.15<br />

Kaffe og wienerbrød<br />

Kl 17.45 – 19.30 Forhandlingsspill<br />

Kl 20.30<br />

Middag<br />

Fredag 20. april/4. mai/31. august:<br />

Kl 09.00 – 12.30 Forhandlingsspill forts.<br />

Kl 11.00 – 11.30 Kaffepause og utsjekking av rom<br />

Kl 12.30 – 13.00 Evaluering av forhandlingsspillet<br />

Kl 13.00 – 13.30 Oppsummering<br />

Kl 13.30 – 14.30 Lunsj<br />

Kl 14.30<br />

Avreise<br />

Undertegnede melder seg på kurs i lokale lønnsforhandlinger i tiden<br />

19. – 20. april <strong>2001</strong> (<strong>2001</strong>655) på Tyrifjord Hotell (sett kryss) 30. – 31. august (<strong>2001</strong>657) på Sanner Hotell (sett kryss)<br />

3. – 4. mai <strong>2001</strong> (<strong>2001</strong>656) på Tyrifjord Hotell (sett kryss) (påmeldingen er bindende)<br />

✂<br />

Medlemsnummer:<br />

Stilling:<br />

Navn:<br />

Arbeidssted:<br />

Adresse:<br />

Tlf. arbeidssted:<br />

E-post:<br />

Har behov for busstransport 19. april/3. mai/30. august:<br />

Fra Oslo Bussterminal i Galleri Oslo kl 09.30 (sett kryss)<br />

Ønsker ikke buss<br />

(sett kryss)<br />

den <strong>2001</strong><br />

underskrift<br />

Sendes til: Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo. Tlf: 22 03 50 09, faks: 22 11 51 18, e-post: sdk@jus.no<br />

(dersom du sender e-post, husk å oppgi om du kommer på bussen, og ditt telefonnummer).<br />

46


Kurs i håndtering av endringsprosesser i etater og<br />

virksomheter på Quality Hotel Olavsgaard i tiden<br />

26. – 27. april <strong>2001</strong><br />

Reprisekurs 14. – 15. juni <strong>2001</strong> på Åsgårdstrand Hotell<br />

Dette kurset er et felles kurstilbud for tillitsvalgte fra Norges<br />

Juristforbund, Samfunnsviternes fagforening og<br />

Samfunnsøkonomenes Fagforening.<br />

Kurset fokuserer på viktige utviklingstendenser i offentlig forvaltning<br />

og mer konkret på de tillitsvalgtes rolle i slike prosesser. Kurset er<br />

åpent for tillitsvalgte fra NJ og de to øvrige Akademikerforeningene.<br />

Offentlig sektor er i utvikling og mange av våre medlemmer og tillitsvalgte<br />

blir omfattet av interne endringer i egen virksomhet, eller<br />

endringsprosesser som gjelder større deler av forvaltningen. Samtidig<br />

er det varslet omfattende fornyelse av offentlig sektor, et synspunkt<br />

som samler tverrpolitisk støtte. Kravet om større effektivitet og større<br />

avkastning på midler som investeres i offentlig virksomhet kommuniseres<br />

tydelig.<br />

Som tillitsvalgt er det viktig å kunne finne sin posisjon i lokale<br />

endringsprosesser. Akademikerne har uttrykt noen holdninger gjennom<br />

sine holdninger til lønnsdannelse og utviklingen av offentlig sektor.<br />

Håndtering av endringsprosesser lokalt vil likevel stille den tillitsvalgte<br />

ovenfor store utfordringer. Hvordan skal medlemmenes interesser<br />

ivaretas, hva er medlemmenes interesser, hvilke redskap ligger i lov<br />

– og avtaleverket og hvilke mål skal man ha for arbeidet?<br />

Opphold og reise blir dekket av forbundet for tillitsvalgte i Norges<br />

Juristforbund.<br />

Reiseutgifter dekkes etter billettprisen til rutegående transportmidler.<br />

Det vil bli satt opp felles buss fra Oslo bussterminal i Galleri Oslo<br />

kl 10.15, 26. april og kl 09.00, 14. juni. Bussen kjører ikke til<br />

Gardermoen.<br />

Påmeldingsfrist: 2. mars for kurset 26. – 27. april<br />

Påmeldingsfrist: 19. april for kurset 14. – 15. juni<br />

Påmelding skjer ved utfylling av nedenstående slipp som sendes eller<br />

fakses til Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik. Spørsmål om<br />

kurspåmelding eller andre praktiske forhold kan rettes til samme<br />

person på telefon 22 03 50 09.<br />

Undertegnede melder seg på kurs i håndtering av endringsprosesser i etater og virksomheter i tiden<br />

26. – 27. april <strong>2001</strong> (<strong>2001</strong>654) på Olavsgaard Hotell (sett kryss)<br />

14. – 15. juni <strong>2001</strong> (<strong>2001</strong>662) på Åsgårsstrand Hotell (sett kryss) (påmeldingen er bindende)<br />

✂<br />

Medlemsnummer:<br />

Stilling:<br />

Navn:<br />

Arbeidssted:<br />

Adresse:<br />

Tlf. arbeidssted:<br />

E-post:<br />

Har behov for busstransport 26. april/14. juni:<br />

Fra Oslo Bussterminal i Galleri Oslo<br />

Ønsker ikke buss<br />

(sett kryss)<br />

(sett kryss)<br />

den <strong>2001</strong><br />

underskrift<br />

Sendes til Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo. Tlf: 22 03 50 09, faks 22 11 51 18, e-post: sdk@jus.no<br />

(dersom du sender e-post, husk å oppgi om du kommer på bussen, og ditt telefonnummer).<br />

47


*) Bøkene som er merket<br />

NYE BØKER<br />

Fagbokforlaget 2000, 294 sider,<br />

kr 385,-<br />

ca. 2 150 sider, kr 1 998,-<br />

med stjerne kan kjøpes hos<br />

Dag Kristen Stadheim: Håndbok for<br />

bokhandlere eller bestilles fra<br />

Nils Nygaard: Skade og ansvar,<br />

Anne Kjersti Befring og Bente<br />

styremedlemmer i boligselskaper,<br />

Juristforbundets Forlag, på tele-<br />

5. utg.Universitetsforlaget AS 2000,<br />

Ohnstad: Lov om helsepersonell.<br />

2. utgave. Universitetsforlaget AS<br />

fon 22 03 50 28, eller telefaks<br />

529 sider, Kr 568,-<br />

Kommentarutgave. Fagbokfor-<br />

2000, 390 sider, kr 398,-<br />

22 11 04 07. For å få medlems-<br />

laget 2000, 310 sider, kr 378,-<br />

pris på bøker, må bøkene be-<br />

Normann Aanesland og Olaf Holm:<br />

Harald S. Kobbe, Henriette Løken<br />

stilles fra forlaget. Porto kom-<br />

Offentlig regulering av markedet<br />

Ståle Eskeland: Strafferett<br />

Berle og Anders Pind: Kobbes kom-<br />

mer i tillegg per utsendelse.<br />

for landbrukseiendommer<br />

Cappelen Akademisk Forlag 2000,<br />

mentarer til Husleieloven<br />

AS Landbruksforlaget 2000, 148<br />

564 sider, kr 548,-<br />

Cappelen Akademisk Forlag 2000,<br />

sider, Kr 244,-<br />

688 sider, kr 650,-<br />

Inge Grotli: Felles gjennomføring<br />

Grunnloven vår – 1814 til 1993<br />

og Den grønne utviklingsmeka-<br />

Morten Walløe Tvedt: Å skrive jus<br />

Universitetsforlaget AS 2000,<br />

nismen. Cappelen Akademisk Forlag<br />

til eksamen. Cappelen Akademisk<br />

239 sider, Kr 288,-<br />

2000, 247 sider, kr 348,-<br />

Forlag 2000, 175 sider, kr 218,-<br />

Carl August Fleischer: Folkerett<br />

Alexander With: Lønnstaker eller<br />

Åsmund Edvardsen og Leif Kåre<br />

Universitetsforlaget AS 2000,<br />

næringsdrivende. Cappelen Aka-<br />

Helland: Betaling for beboere i<br />

370 sider, Kr 398,-<br />

demisk Forlag 2000, 128 sider, kr<br />

institusjon 2. ug. Kommuneforlaget<br />

298,-<br />

AS 2000, 135 sider, kr 270,-<br />

Sturla Falck og Toril Havik (red.):<br />

Barnevern og fylkesnemnd<br />

Linda Myhren og Silje Steinsbekk:<br />

Henriette Sinding Aasen: Pasientens<br />

Kommuneforlaget AS 2000,<br />

Avdekking av seksuelle overgrep<br />

rett til selvbestemmelse ved<br />

238 sider, Kr 380,-<br />

mot små barn – barnet, metoden<br />

medisinsk behandling. Fagbok-<br />

og den sakkyndige. Fagbokforlaget<br />

forlaget AS 2000, 688 sider, kr 748,-<br />

Ole E. Tokvam: Boligutleie i praksis<br />

2000, 135 sider, kr 188,-<br />

Cappelen Akademisk Forlag 2000,<br />

Kristian Andenæs, Knut Papendorf,<br />

206 sider, Kr 295,-<br />

Asbjørn Kjønstad, Jan Fridthjov<br />

Anne Birgitta Nilsen og Nora Gotaas:<br />

Bernt, Alice Kjellevold og Harald<br />

Perspektiv: A5 Kommunikasjon<br />

Vegtrafikklovgivningen 2000<br />

Hove: Sosial trygghet og rettssik-<br />

og rettssikkerhet. Utlendingers<br />

Cappelen Akademisk Forlag 2000,<br />

kerhet. Fagbokforlaget 2000,<br />

og språklige minoriteters møte<br />

304 sider, Kr 278,-<br />

475 sider, kr 458,-<br />

med politi og domstoler.<br />

Unipub Forlag 2000, 266 sider,<br />

Åge Lind: Norsk–engelsk juridisk<br />

Harald Kippe og Asmund Seiersten:<br />

kr 198,-<br />

ordbok. Cappelen Akademisk Forlag<br />

2000, 295 sider, Kr 288,-<br />

Alminnelig strafferett med innføring<br />

i spesiell strafferett. Vett &<br />

NYTT SIDEN SIST<br />

Viten AS 2000, 279 sider, kr 328,-<br />

Line M. Coll og Claude A. Lenth:<br />

Åge Lind: Engelsk–norsk juridisk<br />

Personopplysningsloven – en<br />

ordbok. Cappelen Akademisk Forlag<br />

Randi Haugland: Kommuneheks på<br />

håndbok. Kommuneforlaget 2000,<br />

2000, 251 sider, Kr 248,-<br />

slakk line. Gyldendal Akademisk<br />

212 sider, kr 295,-<br />

2000, 208 sider, kr 240,-<br />

Einar Hansen: Bedre engelsk for-<br />

Erik Børresen: Redaktøransvaret på<br />

retningsspråk. Cappelen Akade-<br />

Red. Kristina Ståhl: Årbok for nor-<br />

Internett. Cappelen Akademisk<br />

misk Forlag 2000, 281 sider, Kr 278,-<br />

disk skatteforskning 2000. Univer-<br />

Forlag 2000, 143 sider, kr 248,-<br />

sitetsforlaget AS 2000, 277 sider,<br />

Christian Wyller: Boligrett, 4. revi-<br />

kr 448,-<br />

Morten Walløe Tvedt: Å skrive jus<br />

derte utgave. 598 sider, Kr 700,-<br />

til eksamen. Cappelen Akademisk<br />

Nils Christie: Kriminalitetskontroll<br />

Forlag 2000, 176 sider, kr 218,-<br />

Thomas Horn og Henrik Garmann:<br />

som industri, 3. utgave<br />

Opplåning og prioritet. Universitets-<br />

Universitetsforlaget AS 2000, 190<br />

Inge Kaasen: Banksikring og kon-<br />

forlaget AS 2000, 168 sider, kr 298,-<br />

sider, kr 298,-<br />

kurranse. Universitetsforlaget AS<br />

2000, 454 sider, kr 898,-<br />

Pernille Pettersen Smith: Saksbe-<br />

Andenæs: Norsk straffeprosess<br />

handling i barnevernet - En<br />

Bind I og II, 3. utgave<br />

Ole-Martin Andreassen:<br />

håndbok Kommuneforlaget 1999,<br />

Bind I: 450 sider kr 578,-<br />

Forbrytelser mot kreditorene<br />

212 sider, kr 335,-<br />

Bind II: 290 sider kr 368,-<br />

Cappelen Akademisk Forlag AS<br />

Universitetsforlaget AS 2000<br />

2000, 376 sider, kr 598,-<br />

Bjørn Henning Østenstad: Bruk av<br />

tvang mot psykisk utviklings-<br />

Henning Jakhelln: Arbeidsrettslige<br />

Anders Bøhn: Domstolloven, kom-<br />

Nye bøker<br />

hemma – under yting av kommunale<br />

sosial- og helsetenester<br />

og rettslige studier Bind I-IV<br />

Universitetsforlaget AS 2000,<br />

mentarutgave. Universitetsforlaget<br />

AS 2000, 827 sider kr 898,-<br />

48


Odd Jarl Pedersen, Per Sandvik,<br />

Helge Skaaraas, Stein Ness og<br />

Audvar Os: Plan- og bygningsrett<br />

Universitetsforlaget AS 2000,<br />

730 sider kr 898,-<br />

Trude Haugli: Samværsrett i barnevernsaker,<br />

2. utgave. Universitetsforlaget<br />

AS 2000, 450 sider, kr 678,-<br />

Anne Lise Rønneberg og Anne<br />

Poulsson: Barn som vitner<br />

Universitetsforlaget AS 2000,<br />

290 sider, kr 298,-<br />

Finn G. Andersen og Johannes<br />

Teigen: Skatte- og avgiftsrett for<br />

landbruket. Landbruksforlaget<br />

2000, 365 sider, kr 388,-<br />

Knut Bergo: Høyesteretts forarbeidsbruk.<br />

Cappelen Akademisk<br />

Forlag 2000, 972 sider, kr 758,-<br />

Trygve Bergsåker: Kjøp av ny bolig.<br />

Med kommentarer til bustadoppføringslova.<br />

Norges Eiendomsmeglerforbund,<br />

126 sider, kr 380,-<br />

BØRSEN<br />

MEDLEMMENES HANDLEMARKED<br />

I denne spalten kan du handle<br />

med andre lesere av bladet.<br />

Du kan kjøpe, selge, bytte eller<br />

gi bort det du måtte ønske.<br />

Annonsering koster kr 200,-<br />

for maks 20 ord og kr 400,-<br />

for maks 30 ord. Du kan<br />

annonsere med navn og tlf. nr.,<br />

adresse eller ved bill. mrk.<br />

Neste annonsefrist:<br />

16. februar <strong>2001</strong><br />

Selges<br />

Rt 1939 - 74<br />

RG 1950 - 73<br />

i kassetter.<br />

Tlf. 71 21 31 64 etter kl. 17.00<br />

Student med<br />

internettkunnskap?<br />

Norges Juristforbund søker en eller flere studenter til å foreta<br />

oppdateringer på websidene til forbundet i forbindelse med<br />

et internettprosjekt. Arbeidstiden er ganske fleksibel og<br />

strekker seg til ca. 4-5 timer i uken. I begynnelsen vil vi muligens<br />

ha behov for mer hjelp.<br />

Du vil få opplæring i bruken av verktøyet. Du må ha en viss<br />

basiskunnskap i bruk av weben og være pålitelig i utføringen<br />

av arbeidet. Det er en fordel om du studerer jus.<br />

En kortfattet søknad med CV og referanser sendes<br />

Norges Juristforbund<br />

v/informasjonssjef Trine Radmann<br />

Kristian Augusts g. 9,<br />

0164 Oslo<br />

eller til trineradmann@jus.no<br />

innen 20. februar.<br />

ARTIKLER<br />

Retfærd 90, Nordisk juridisk tidsskrift,<br />

23. årgang, nr. 3/2000<br />

Tapio Määttä:<br />

Aganderätt och miljövärden: vad<br />

betyder miljöimpulsen i rätten för<br />

äganderättsbegreppet?<br />

Ken Uggerud:<br />

Uønskede menneskerettigheter? Om<br />

statens muligheter til og strategier<br />

for å unngå eller svekke menneskerettigheter<br />

på områder der staten<br />

har sterke særinteresser.<br />

Hanne Pettersen:<br />

Forgoing new identities in the global<br />

family? Challenges for prescriptive<br />

and descriptive normative knowledge<br />

Inger-Johanne Sand:<br />

A Future or a Demise for the Theory<br />

of the Sociology of Law: Law as a<br />

normative, social and communicative<br />

function of society<br />

Roberth Nordh:<br />

Grupptalan – ett drömhus eller spökslott?<br />

Årsmøte, generalforsamling<br />

og valg i Politiembetsmennenes<br />

Landsforening<br />

Ordinær generalforsamling avholdes også i år i tilknytning til årsmøtet i<br />

Politiembetsmennenes Landsforening. Tillitsvalgtsamling avholdes samtidig.<br />

Årets arrangement vil finne sted<br />

7. – 9. mai <strong>2001</strong> på Rica Havna Hotel, Tjøme<br />

Valg avholdes på leder og styremedlemmer til styret.<br />

Leder i valgkomiteen er politiinspektør Beate Gangås, Oslo politidistrikt.<br />

Særskilt innkalling vil i tillegg til denne kunngjøringen sendes til medlemmene,<br />

vedlagt årsmelding og dagsorden.<br />

Saker som ønskes behandlet, meldes styret innen 2. april <strong>2001</strong>.<br />

Vel møtt!<br />

49


Personalia<br />

RUNDE ÅR<br />

70 år<br />

09.03.1931, Knut Vangen,<br />

advokat<br />

21.03.1931, Arild Ditlev-Simonsen,<br />

advokat, Advokatfirmaet Vogt & Co. DA<br />

26.03.1931, Helga Lerøy,<br />

egen praksis<br />

29.03.1931, Haakon Aasen<br />

Nygaard,<br />

høyesterettsadvokat, egen praksis<br />

60 år<br />

08.03.1941,Otto Ruge,<br />

advokat, egen praksis<br />

12.03.1941, Andreas Rinnan,<br />

fylkesnemndsleder, Fylkesnemnda for<br />

sosiale saker i Østfold<br />

14.03.1941, Rolf Bang,<br />

advokat, egen praksis<br />

16.03.1941, Kai Thorkildssen,<br />

advokat, Advokatene Thorkildsen,<br />

Foseid, Gauer og Knapstad<br />

17.03.1941, Arne Schøning,<br />

advokat, Industriforsikring a.s.<br />

50 år<br />

02.03.1951, Olav Heldal,<br />

advokat, Den norske Bank ASA<br />

02.03.1951, Elisabeth Von Ubisch,<br />

advokat, Advokatene Agnes Vogt og<br />

Elisabeth von Ubisch<br />

02.03.1951, Øystein Hindrum,<br />

jur førstekonsulent, Trygderetten<br />

03.03.1951, Jostein Østeraas,<br />

advokat, Advokatene Østeraas,<br />

Horseng & Salberg ANS<br />

05.03.1951, Øyvind Kvåle,<br />

advokat, Advokatene Øyvind Kvåle<br />

og Gunnar Skeie<br />

05.03.1951, Stig Hvinden,<br />

advokat, Advokatfirmaet Torkildsen,<br />

Tennøe & Co. ANS<br />

06.03.1951, Karl Arne Utgård,<br />

dommer, Høyesterett<br />

06.03.1951, Ulrik Alfred Hegnar,<br />

advokat, Advokatene Berg og Hegnar<br />

07.03.1951, Tore Flaatrud,<br />

advokat, Advokatene Brønner, Haga<br />

og Flaatrud<br />

07.03.1951, Åge Karlsen,<br />

herredsrettsdommer, Nedre Romerike<br />

herredsrett<br />

08.03.1951, Brynjar Mørkved,<br />

seniorrådgiver, Post- og teletilsynet<br />

10.03.1951, Sigrid Elisabeth Tank,<br />

advokat, Advokatene Sigrid Elisabeth<br />

Tank og Rolv Dørum<br />

10.03.1951, Torkild Husby,<br />

advokat, Codex Advokat AS<br />

11.03.1951, Øivind Bjerknes,<br />

advokat, Forsikringsklagekontoret<br />

15.03.1951, Per Magne<br />

Kristiansen,<br />

advokat, Adv. Molland, Ohldieck,<br />

Kristiansen, Nødtvedt, Håkonsen &<br />

Grahl-Madsen<br />

15.03.1951, Bjørn Brodwall,<br />

advokat, Advokatfirmaet Økland &<br />

Co ANS<br />

15.03.1951, Åge Brekk,<br />

amanuensis, Høgskolen i Molde<br />

16.03.1951, Per Norweel Pedersen,<br />

advokat, egen praksis<br />

16.03.1951, Andreas Middelthon,<br />

advokat, Norske Conoco AS<br />

17.03.1951, Erik Myhr Nilsen,<br />

advokat, Secher & Co. Advokatfirma<br />

ANS<br />

18.03.1951, Ole Kristian Hersløv,<br />

advokat, Hersløv, Flod & Co<br />

Advokatfirma DA<br />

18.03.1951, Jan Runesson,<br />

direktør, NSB BA<br />

19.03.1951, Tor Waaler,<br />

advokat, Advokatene Elvenes,<br />

Hatlen, Stensland og Waaler<br />

21.03.1951, Tore Normann<br />

Sørensen,<br />

advokat, Kværner ASA<br />

21.03.1951, Petter Hartz-Hanssen,<br />

advokat, Simonsen Musæus<br />

Advokatfirma DA<br />

22.03.1951, Paul Fr. Fonahn,<br />

cand.jur., Maritime Hydraulics<br />

24.03.1951, Helge Jacob Horn,<br />

advokat, If Skadeforsikring<br />

24.03.1951, Hans Aug Hanssen,<br />

adm dir -konsernsjef, Vestfold Kraft<br />

Da<br />

26.03.1951, Tor Kjærvik,<br />

advokat, Advokatene ved Tinghuset<br />

27.03.1951, Harald Gjelsvik,<br />

rådgiver, Statens vegvesen<br />

Vegdirektoratet<br />

29.03.1951, Annæus Kristofer<br />

Schjødt, advokat, Advokatfirmaet<br />

Bryn, Bjerknes, Wahl-Larsen & Co.<br />

ANS<br />

30.03.1951, Tom Erik Grannes,<br />

avdelingsdirektør, Toll- og avgiftsdirektoratet<br />

ANSETTELSER &<br />

UTNEVNELSER<br />

Aga, Anne Cathrine Ingulstad,<br />

rådgiver, Produkt- og elektrisitetstilsynet<br />

Alsos, Kristin, advokatfullmektig,<br />

Handels- og Servicenæringens<br />

Hovedorganisasjon<br />

Amdahl, Odd Magne, personalsjef,<br />

Den Norske Opera<br />

Amundsen, Jan Are, jur saksbehandler,<br />

Fylkesmannen i Vest-Agder<br />

Amundsen, Kjersti Patricia, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet<br />

Komnæs Braaten & Co DA<br />

Andersen, Fred Arthur, advokat,<br />

Den norske Bank ASA, jur. seksjon<br />

Andersen, Jon Aage, advokat,<br />

Advokatfirma Lindh Stabell Horten DA<br />

Andersen, Rune, førstekonsulent,<br />

Skattedirektoratet<br />

Apland, Esben, advokatfullmektig,<br />

Andersen Legal Advokatfirma ANS<br />

Arntzen, Terje, advokat,<br />

Technology Law Partners DA<br />

Arvesen, Claus, advokat, Lexit<br />

Advokat<br />

Austad, Birgit, førstekonsulent,<br />

Fylkestrygdekontoret i Buskerud<br />

Austgulen, Vegard Sandø, advokatfullmektig,<br />

Advokat Alf-Erik<br />

Jentoft<br />

Austlid, Eirik, rådgiver, Tilsynsrådet<br />

for advokatvirksomhet<br />

Bade, Fredny, advokat, Kvale &<br />

Co. ANS<br />

Bakkebø, John, advokat, egen<br />

praksis<br />

Barbo, Jan Einar, partner, Bugge,<br />

Arentz-Hansen & Rasmussen<br />

Bautz-Holter, Egil, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet NORDIA DA<br />

Bech-Hanssen, Thomas, advokatfullmektig,<br />

Andersen Legal Advokatfirma<br />

ANS<br />

Berge, Line Aspøy, førstekonsulent,<br />

Fylkesmannen i Rogaland<br />

Bergland, Christine, førstekonsulent,<br />

Rikstrygdeverket<br />

Bergsåker-Aspøy, Kjersti, dommerfullmektig,<br />

Stavanger byrett<br />

Bjørkum, Frank, advokat,<br />

Advokatfellesskapet Centrum AS<br />

Bjørnstad, Håvard E., advokat,<br />

Yrkestrafikkforbundet<br />

Bollerud, Audun Ludvig, advokat,<br />

Advokatene Jostein Nordbø og<br />

Audun L. Bollerud<br />

Borgaas, Kjersti Utnes, førstekonsulent,<br />

Statens vegvesen Vegdirektoratet<br />

Bosnes, Line, førstekonsulent,<br />

Rikstrygdeverket<br />

Broberg, Knut, dommerfullmektig,<br />

Sorenskriveren i Alta<br />

Brogård, Therese, jur konsulent,<br />

Moss trygdekontor<br />

Bugge, Marianne Brockmann,<br />

lovrådgiver, Finansdepartementet<br />

Bull, Nils Flesland, advokatfullmek-<br />

50


tig, Advokatfirmaet Arntzen de<br />

Besche AS<br />

Buxrud, Stein, advokatfullmektig,<br />

Deloitte & Touche Advokater DA<br />

Bøsterud, Christin Erichsen,<br />

advokat, Andersen Legal<br />

Advokatfirma ANS<br />

Dahl, Kirsten Bache, advokatfullmektig,<br />

Lærerforbundet<br />

Danbolt, Diderik Heiberg, kst.<br />

byrettsdommer, Drammen byrett<br />

Due, Cecilie, jur konsulent, Asker<br />

og Bærum Boligbyggelag AL<br />

Dønvold, Sverre Steen, advokat,<br />

Marsh Norway A/S<br />

Døving, Jan Erik, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Schjødt AS<br />

Daae, Morten, politiinspektør, Vest-<br />

Finnmark politidistrikt<br />

Einstabland, Nils Kristian,<br />

advokat, Scandinavia Online AS<br />

Eklund, Pål Axel Kristian, advokatfullmektig,<br />

Advokat Bent Endresen<br />

Eliassen, Åse Marie, forhandlingsleder,<br />

Norske Siviløkonomers Forening<br />

Ellingsgård, Elisabeth, konsulent,<br />

Oslo kemnerkontor<br />

Engebretsen, Svein, advokatfullmektig,<br />

KPMG Law Advokatfirma DA<br />

Engesæth, Arne, advokat,<br />

Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma<br />

AS<br />

Eriksen, Inger Marie Stordal,<br />

advokatfullmektig, SpareBank 1<br />

Gruppen AS<br />

Eriksen, Jon Ansten, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers<br />

DA<br />

Eriksrud, Eystein, advokat,<br />

Kværner ASA<br />

Fari, Carl Fredrik, dommerfullmektig,<br />

Tønsberg byrett<br />

Finstad, Vigdis Anette, rådgiver,<br />

Statskonsult<br />

Fjeld, Rune, lagmann, Gulating lagmannsrett<br />

Flavik, Wenche, advokat, Vesta<br />

Forsikring AS<br />

Forsnes, Marit, advokat, Advokatfirmaet<br />

Riisa & Co ANS<br />

Fossan, Amrit, rådgiver, Rikstrygdeverket<br />

Fossan, Gunnar O., seniorrådgiver,<br />

Fylkeslegen i Akershus<br />

Fosse, Synnøve Skeie, rådgiver,<br />

Geelmuyden - Kise<br />

Fosso, Linn H, advokatfullmektig,<br />

Advokat Øistein Schjønsby<br />

Fossum, Anett, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS<br />

Fredriksen, Preben Mo, dommerfullmektig,<br />

Sorenskriveren i Rana<br />

Frøland, Ruth Nying, advokat,<br />

SpareBank 1 Gruppen AS<br />

Fåsen, Hege, førstekonsulent,<br />

Drammen kommune<br />

Gabrielsen, Pål-H., jur rådgiver,<br />

Statens innkrevingssentral<br />

Gangåssæter, Ole, jur førstekonsulent,<br />

Aetat Oslo og Akershus<br />

Gasser, Helge Stian, advokatfullmektig,<br />

Advokatene Hansen, Berg,<br />

Mordt og Darre<br />

Gil, Elsa Charlotte, advokatfullmektig,<br />

Bull & Co Advokatfirma ANS<br />

Gimmingsrud, Kari, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Haavind<br />

Vislie DA<br />

Gjelten, Marit, rådgiver, Utenriksdepartementet<br />

Gjølstad, Mari Cecilie, advokatfullmektig,<br />

Norges Bondelag<br />

Graff-Iversen, Inger, førstekonsulent,<br />

Oppland Skattefogdkontor<br />

Grong, Veslemøy, underdirektør,<br />

Bærum likningskontor<br />

Grung, Kristin Fjellby, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Schjødt AS<br />

Grünert, Arne, advokatfullmektig,<br />

Advokatconsult DA<br />

Grønnerød, Pål, dommerfullmektig,<br />

Fredrikstad byrett<br />

Grønstad, Pål Chr., advokatfullmektig,<br />

Kluge Advokatfirma ANS<br />

Gulliksen, Tonje Røste, dommerfullmektig,<br />

Sandefjord sorenskriverembete<br />

Gytre, May Karin, advokat,<br />

Andersen Legal Advokatfirma ANS<br />

Hagen, Tonje Cecilie, førstekonsulent,<br />

Miljøverndepartementet<br />

Hartvigsen, Birgitta Kværnstuen,<br />

avdelingsleder, Tromsø trygdekontor<br />

Hauge, Harald, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.<br />

Haugseth, Elisabeth Lier, advokatfullmektig,<br />

Wiersholm, Mellbye &<br />

Bech, advokatfirma AS<br />

Haugstad, Hans, advokat,<br />

Advokatfirmaet Thommessen<br />

Krefting Greve Lund AS<br />

Hedenstad, Jørgen, advokatfullmektig,<br />

AIG Europe<br />

Heines, Vebjørn, ambulerende<br />

flyktningattache, Utenriksdepartementet<br />

Hetland, Inge, advokat, Advokat<br />

Agnar Haukås AS<br />

Hind, Frank I., advokat, Advokatene<br />

Åge Walle og Frank I. Hind<br />

Holta, Anne Cathrine, førstekonsulent,<br />

Skattedirektoratet<br />

Holtan, Ellen Charlotte,<br />

førstekonsulent, Bystyrets sekretariat<br />

Horn, Anne, universitetslektor,<br />

Universitetet i Bergen<br />

Hus, Mass Anders, legal advisor,<br />

Active ISP<br />

Hvidsten, Knut, advokatfullmektig,<br />

Kommuneadvokaten i Oslo<br />

Hvile, Hans Petter, jur konsulent,<br />

Trafikketaten i Oslo kommune<br />

Høglund, Heidi, konsulent,<br />

Skattefogden i Aust-Agder<br />

Høst, Pia Cecilie, førstekonsulent,<br />

Skattefogden i Oslo og Akershus<br />

Høyer, Marianne, jurist, Helia AS<br />

Ingebrigtsen, Ann-Bjørg, politifullmektig,<br />

Vestoppland politidistrikt<br />

Ingebrigtsen, Gerd Hay, rådgiver,<br />

Utlendingsnemnda<br />

Isaksen, Hanne Guttulsrød, advokatfullmektig,<br />

Advokat Eva Frivold<br />

Iversen, June Beathe Høgsve,<br />

konsulent, Melhus lensmannskontor<br />

Jacobsen, Jorunn Kristin Moltu,<br />

advokatfullmektig, Advokat Stig<br />

Rekdal<br />

Jakobsen, Guttorm, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Haavind<br />

Vislie DA<br />

Jakobsen, Laila Skarvik, jur førstekonsulent,<br />

Toll- og avgiftsdirektoratet<br />

Jebsen, Ole, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Schjødt AS<br />

Jensen, Geir-Olav, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Borge<br />

Jensen, Marit Elisabeth, førstekonsulent,<br />

Statens Forvaltningstjeneste<br />

Johannessen, Gunn O., spesialkonsulent,<br />

Bodø kommune<br />

Johnsen, Line Jannicke, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Schjødt AS<br />

Jonsbu, Kjetil, utredningsleder,<br />

Sosial- og helsedepartementet<br />

Jøsok, Britt, manager, Ernst &<br />

Young AS<br />

Karlsen, Roy Hedly, advokat,<br />

Advokatene Wiig, Hohle, Knudsen,<br />

Brevig og Karlsen<br />

Kastet, Ørnulf, advokat, Yrkestrafikkforbundet<br />

Kokkim, Morten, rådgiver,<br />

Fiskeridepartementet<br />

Kollerød, Thomas, advokatfullmektig,<br />

Maskinentreprenørenes Forbund<br />

Korsnes, Gry, generalsekretær,<br />

Norsk Radiografforbund<br />

Krogh, Øyvind A., regionskonsulent,<br />

Vinderen trygdekontor<br />

Krohn, Cathrine, advokatfullmektig,<br />

Skandia-konsernet<br />

Krüger, Paal Christian, adm. dir.,<br />

Vesterålen Hermetikkfabrikk<br />

Kræmer, Magnus Fridtjof, senior<br />

bedriftsrådgiver, Heidrick & Struggles<br />

Personalia<br />

51


Personalia<br />

Kvernes, Ola, kontraktsrådgiver,<br />

Regionsykehuset i Trondheim<br />

Larsen, Trond, Advokatfirmaet<br />

Schjødt AS<br />

Lenborg, Anders, advokatfullmektig,<br />

Simonsen Musæus Advokatfirma DA<br />

Lindsjørn, Heide, nemndleder,<br />

Utlendingsnemnda<br />

Lindtner, Janneche C., daglig leder,<br />

Bergen Huseierforening<br />

Ljøsterød, Thor Arne Hasle, advokatfullmektig,<br />

If Skadeforsikring<br />

Lofstad, Cecilie Thiis, konsulent,<br />

Aetat Nesttun<br />

Lorentzen, Terje Neubeck,<br />

prosjektleder, Norsk Investorforum<br />

Ludvigsen, Eivind, advokatfullmektig,<br />

Andersen Legal Advokatfirma ANS<br />

Løchen, Nicolai Kielland, styreformann,<br />

Gunnar Eiklid AS<br />

Løftingsmo, Pål Henrik, seniorrådgiver,<br />

Telenor Bedrift AS<br />

Løken, Øystein, advokatfullmektig,<br />

Kvale & Co. ANS<br />

Løkke, Torbjørn, avdelingsleder,<br />

Sortland kommune<br />

Løseth, Marianne Krogstad,<br />

førstekonsulent, Folketrygdkontoret<br />

for utenlandssaker<br />

Mannes, May Britt, advokatfullmektig,<br />

Karmøy kommune<br />

Maurstad, Berit Lund, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirma Robertsen<br />

Mellbye, Danckert Petter, direktør,<br />

Christiania Bank og Kreditkasse ASA<br />

Metliaas, Trude, komitesekretær,<br />

Stortinget<br />

Mikalsen, Inger Reidun, førstekonsulent,<br />

Rikstrygdeverket<br />

Moen, Erlend Malvik, advokat,<br />

Deloitte & Touche Advokater DA<br />

Mollestad, Thor Espen Johannes,<br />

førstekons/jurist, Bolig- og eiendomsetaten<br />

Monsen, Erik, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Bugge, Arentz-<br />

Hansen & Rasmussen<br />

Mosaker, Thor Bjarne, advokatfullmektig,<br />

Advokatene i Telenor<br />

Måseide, Kari Helen, førstekonsulent,<br />

Arbeids- og administrasjonsdepartementet<br />

Nesheim, Anne, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Kristiansen & Vatten AS<br />

Njerve, Kristin Helene Utseth,<br />

rådgiver, Fylkeslegen i Akershus<br />

Nordgård, Hege, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Storløkken<br />

Nyborg, Jørn A., advokatfullmektig,<br />

Forsikringsklagekontoret<br />

Naalsund, Thomas, advokatfullmektig,<br />

Regjeringsadvokatembetet<br />

Oftestad, Alf Vegard, advokatfullmektig,<br />

Noteko Legal AS<br />

Omtvedt, Per, nemndleder,<br />

Utlendingsnemnda<br />

Opedal, Sigurd, dommerfullmektig,<br />

Sorenskriveren i Horten<br />

Osborg, Ruth-Louise, advokatfullmektig,<br />

Ålesund kommune<br />

Ottesen, Anniken Nygaard, dommerfullmektig,<br />

Sandefjord sorenskriverembete<br />

Ottesen, Fredrik, førstekonsulent,<br />

Konkurransetilsynet<br />

Papworth, Inger Marie Berg,<br />

politiadjutant, Sarpsborg politidistrikt<br />

Pedersen, Jan Arild Aaserud,<br />

advokat, Den norske Bank ASA<br />

Pedersen, Knut, advokat, egen praksis<br />

Pettersen, Bjørn E., jur rådgiver,<br />

Toll- og avgiftsdirektoratet<br />

Pettersen, Tove Julin, jur konsulent,<br />

Bodø kemnerkontor<br />

Reehorst, Kirsten, advokat,<br />

Advokatene i Bygdøy allé 10<br />

Reite, Dag Erlend, byråsjef, Sosialog<br />

helsedepartementet<br />

Richardsen, Frode, førstekonsulent,<br />

Hærens Forsyningskommando<br />

Riddervold, Merethe Simones,<br />

kontorsjef, Finansnæringens<br />

Hovedorganisasjon<br />

Roaldsen, Harald Tore, kommuneadvokat,<br />

Kommuneadvokaten i<br />

Tromsø<br />

Rolland, Gunn Mathilde, jur rådgiver,<br />

Tollvesenet i Rogaland<br />

Rolstad, Elise Therese, førstekonsulent,<br />

Utlendingsdirektoratet<br />

Rolstad, Helle, herredsrettsdommer,<br />

Namdal sorenskriverembete<br />

Rosnes, Olav Dag, førstekonsulent,<br />

Østfold Fylkesskattekontor<br />

Rødstøl, Ove, utbyggingsdirektør,<br />

Stavanger kommune<br />

Raaholdt, May-Britt, skattejurist,<br />

Nord-Aurdal likningskontor<br />

Saugstad, Bjørn, advokatfullmektig,<br />

Lærerforbundet<br />

Schiøll, Trygve Johan, førstekonsulent,<br />

Forsvarets bygningstjeneste<br />

Sjåfjell-Hansen, Beate, underdirektør,<br />

Forbrukerrådet i Telemark<br />

Skarveland, Egil, daglig leder/direktør,<br />

Kreditorforeningen Vest<br />

Skarvøy, Inger Olise, førstekonsulent,<br />

Fiskeridepartementet<br />

Skogvang, Thorstein Funderud,<br />

advokatfullmektig, Advokatfirma<br />

Wikborg, Rein & Co.<br />

Skaar, Kristi Totland, advokatfullmektig,<br />

KPMG Law Advokatfirma DA<br />

Smedsvig, Stig Einar, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Schjødt AS<br />

Soleim, Elisabeth Beatrice, konsulent,<br />

Oslo kemnerkontor<br />

Stenersrød, Hanne Thea, førstekonsulent,<br />

Østfold fylkeskommune<br />

Stenstrøm, Rune, førstekonsulent,<br />

Statens vegvesen Sogn og Fjordane<br />

Stokstad, Charlotte, førstekonsulent,<br />

Sosial- og helsedepartementet<br />

Storebø, John Inge, ørstekonsulent,<br />

Øvre Eiker trygdekontor<br />

Stuhaug, Ingrid, seksjonssjef,<br />

Utlendingsnemnda<br />

Sunde, Karsten, advokatfullmektig,<br />

Gard Services AS<br />

Sunde, Nina Elisabeth, rådgiver,<br />

Jernbaneverket<br />

Sæhle, Per Anders, advokat, Oslo Børs<br />

Sætersdal, Per Albert, dommerfullmektig,<br />

Sorenskriveren i Midhordland<br />

Søgnebotten, Eva, daglig leder,<br />

JusConsult<br />

Søreide, Kit M.M., advokatfullmektig,<br />

Secher & Co. Advokatfirma ANS<br />

Sørensen, Per, daglig leder, Port<br />

Cost Control Systems AS<br />

Sørvig, Stein Aage, jur konsulent,<br />

Statskog SF<br />

Tangnes, Anette E. Forsberg,<br />

seniorkonsulent, Utlendingsnemnda<br />

Tannum, Aksel Sebastian, førstekonsulent,<br />

Olje- og energidepartementet<br />

Thomassen, Steinar Jacob, dommerfullmektig,<br />

Sorenskriveren i Sør-<br />

Østerdal<br />

Thori-Aamot, Per Herman, politiadjutant,<br />

Sør-Varanger politidistrikt<br />

Tjeldnes, Svein Are, førstekonsulent,<br />

Universitetet i Tromsø<br />

Tollefsen, Elisabeth Loe, rådgiver,<br />

Sosial- og helsedepartementet<br />

Trannum, Leif Petter, dommerfullmektig,<br />

Nord-Troms herredsrett<br />

Ulfsnes, Bente, jur konsulent,<br />

Sagene-Torshov trygdekontor<br />

Ulleberg, Tore, advokat, Philips<br />

Petroleum Company Norway<br />

Ulven, Bente Løvik, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Hjort DA<br />

Ulvin, Åse, underdirektør,<br />

Utlendingsdirektoratet<br />

Ulvness, Jørgen Pleym, jur direktør,<br />

First Securities ASA<br />

Valla, Jostein Sterri, advokatfullmektig,<br />

Advokatene Rolf B. Nybakk<br />

og Jostein S. Valla<br />

Vallevik, Trude Wergeland, førstekonsulent,<br />

Skedsmo trygdekontor<br />

Vatvedt, Aili Kristin Stenseth, rådgiver,<br />

Direktoratet for Arbeidstilsynet<br />

Vevstad, Vigdis, rådgiver, Vevstad<br />

Consulting<br />

Vik, Tom, herredsrettsdommer,<br />

52


Sorenskriveren i Eidsvoll<br />

Vikheim, Hans Andre, politifullmektig,<br />

Rana politidistrikt<br />

Vogt, Karna, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Hvattum AS<br />

Vollan, Torfinn, advokatfullmektig,<br />

Deloitte & Touche Advokater DA<br />

Vrålstad, Arne, advokat,<br />

Advokatfirmaet<br />

PricewaterhouseCoopers DA<br />

Waldjac, Camilla Rieber, advokatfullmektig,<br />

Kreditkassen<br />

Wedum, Anne Elisabeth, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Schjødt AS<br />

Werner, Line Camilla, seniorkonsulent,<br />

Rikshospitalet<br />

Wettre, Torill, rådgiver, Skattedirektoratet<br />

Wigtil, Pia, førstekonsulent,<br />

Trondheim-Heimdal trygdekontor<br />

Wiig, Ingunn, førstekonsulent,<br />

Halden trygdekontor<br />

Winters, Geir S., advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Danielsen & Co.<br />

Wirak, Anita, dommerfullmektig,<br />

Sorenskriveren i Flekkefjord<br />

Wisth, Frode, advokat, Advokatene<br />

Jan E. Strand og Geir Hatling ANS<br />

Ytreøy, Jane Margrethe, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Norman<br />

& Co. ANS<br />

Ørbeck-Nilssen, Malou, rådgiver,<br />

Justisdepartementet<br />

Østvold, Kirsti, rådgiver,<br />

Rikstrygdeverket<br />

Aaby, Hanne, eiendomssjef, Bydel 4<br />

Sagene - Torshov<br />

Aarli, Gro, eiendomssjef, Statsbygg Vest<br />

NYE MEDLEMMER<br />

Abrahamsen, Kjell Johan, advokatfullmektig,<br />

Universitetet i Oslo<br />

Ata, Annette Sommer, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Thommessen<br />

Krefting Greve Lund AS<br />

Berg, Tormod, saksbehandler,<br />

Crawford Company<br />

Berge, Gro, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet<br />

PricewaterhouseCoopers DA<br />

Bjerch, Lisbeth Stene, cand jur<br />

Brathole, Dag, lagdommer,<br />

Frostating lagmannsrett<br />

Carlsen, Tor Christian, politiadjutant,<br />

Stavanger politidistrikt<br />

Colban, Anne-Marie, konsulent,<br />

Radøy kommune<br />

Dagslet, Per, advokat, Advokatfirmaet<br />

Arntzen de Besche AS<br />

Dahl, Anders, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Haavind Vislie DA<br />

Dessarud, Anne Cecilie, politiadjutant,<br />

Vadsø politidistrikt<br />

Eide, Bjarte, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Pricewaterhouse-<br />

Coopers DA<br />

Emberland, Ole Marius, stipendiat,<br />

Norges forskningsråd<br />

Engebø, Lillian, sjefskonsulent, Vital<br />

Forsikring ASA<br />

Fjeld, Trygve, cand jur<br />

Fure, Dagheid, jur rådgiver,<br />

Luftfartstilsynet<br />

Grek, Lene Marie, jur rådgiver,<br />

Drammen kommune<br />

Grongstad, Lars, rådgiver, Statens<br />

utdanningskontor i Oppland<br />

Grøndalen, Inge Erlend, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirma Krane AS<br />

Haugstad, Kjersti, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Thommessen<br />

Krefting Greve Lund AS<br />

Hegg, Bente, advokatfullmektig,<br />

Forsikringsklagekontoret<br />

Henderson, Tanja Benum, førstekonsulent,<br />

Skedsmo trygdekontor<br />

Holth, Lise Marie, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.<br />

Istad, Birgitte, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Arntzen de Besche AS<br />

Jarbo, Karl Fredrik, rådgiver,<br />

Direktoratet for Arbeidstilsynet<br />

Johannessen, Thomas, jurist, Aetat<br />

Buskerud<br />

Jøranli, Kenneth, advokatfullmektig,<br />

Advokatene Eriksen, Olsen,<br />

Dahlskås & Vedeld<br />

Jørgensen, Hans-Martin, advokatfullmektig,<br />

Ernst & Young AS<br />

Karlsen, Ann Gøril, skadebehandler,<br />

KLP Forsikring<br />

Kjerschow, Agnethe, førstekonsulent,<br />

Utlendingsdirektoratet<br />

Kolberg, Eli-Anne, advokatfullmektig,<br />

Forsikringsklagekontoret<br />

Kristensen, Hanne, advokatfullmektig,<br />

Advokat Eva Frivold<br />

Lund, Carl-Hugo, sorenskriver, Heggen<br />

og Frøland sorenskriverembete<br />

Lunde, Gry Karlsen, førstekonsulent,<br />

Forsvarets overkommando<br />

Meland, Ole-Martin, fengselsbetjent,<br />

Skien kretsfengsel<br />

Mørland, Anders, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Schjødt AS<br />

Neiden, Camilla, sekretær,<br />

Landsforeningen for Trafikkskadde<br />

Nysted, Jane, rådgiver, Bydel 19<br />

Grorud<br />

Olsen, Birgitte, cand jur<br />

Os, Adele Christensen, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Norman &<br />

Co. ANS<br />

Owe, Stein, advokat, Advokatfirma<br />

Wikborg, Rein & Co.<br />

Pettersen, Roar, førstekonsulent,<br />

Universitetet i Tromsø<br />

Pilgaard, Marius Jærn, advokatfullmektig,<br />

KPMG Law Advokatfirma DA<br />

Ringstad, Per Steinar Dyb, advokatfullmektig,<br />

KPMG Law Advokatfirma<br />

DA<br />

Riple, Jørgen, advokatfullmektig,<br />

Advokatene Sæverud & Co<br />

Rønning, Thomas, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirma Wikborg, Rein & Co.<br />

Salvador, Anne Myrvang, førstekonsulent,<br />

Rikstrygdeverket<br />

Sande, Bent,<br />

politiadjutant, Oslo politidistrikt<br />

Sanstøl, Sven Ivar, advokatfullmektig,<br />

Advokatene ved Tinghuset<br />

Sekulic, Helen Andenæs, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirma Wikborg,<br />

Rein & Co.<br />

Strandborg, Karl-Andre, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirma Mitsem<br />

Stølen, Thomas, advokatfullmektig,<br />

Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma<br />

AS<br />

Sørensen, Line, advokatfullmektig,<br />

Forsikringsklagekontoret<br />

Tellmann, Ingvild Andrea, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet NOR-<br />

DIA DA<br />

Thorenfeldt, Øivind, advokat, SND<br />

Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond<br />

Thorsen, Bjarte, jur konsulent, Sola<br />

trygdekontor<br />

Thue, Anders, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Føyen & Co. ANS<br />

Vatne, Solveig, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirma Andreas Bjørn Salvesen<br />

Vhile, Anne Grethe, førstekonsulent,<br />

Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder<br />

Vogt, Karen Alethe, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Hvattum AS<br />

Wagle, Anders Mediaas, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Haavind<br />

Vislie DA<br />

Wiik, Vidar, politiinspektør, Moss<br />

politidistrikt<br />

Aarset, Anette Halvorsen, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet<br />

Thommessen Krefting Greve Lund AS<br />

Aas, Jardar, advokatfullmektig,<br />

Advokatfirmaet Haavind Vislie DA<br />

Personalia<br />

53


Vinner av kryssord nr. 2010F ble<br />

Sverre Kirksæther, Uttrøndelag<br />

politidistrikt, Trondheim.<br />

Vi har sendt 10 lodd med våre<br />

gratulasjoner. Løsningen finnes<br />

på side 39<br />

Så presenterer vi kryssord<br />

nr. <strong>2001</strong>F og ber om å få løsningen<br />

innen 22. februar <strong>2001</strong>.<br />

Adresse: Norges Juristforbund,<br />

Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo<br />

Vannrett:<br />

Loddrett:<br />

1. Farge<br />

7. Reklamere<br />

13. Folk<br />

14. Plagget<br />

15. I riksvåpenet<br />

17. Hovedstad<br />

18. Tåke<br />

19. Vedrørende<br />

20. Utstilling<br />

22. Lederen<br />

24. Fjære<br />

26. Gang<br />

27. Sjef<br />

29. Vokalen<br />

30. Krydder<br />

31. Passe<br />

32. Sisten<br />

33. Alm. fork.<br />

34. Legemsdelen<br />

37. Se<br />

40. Gang<br />

41. Penger<br />

44. Sludder<br />

45. Vidløftig<br />

47. Konge<br />

48. Meny<br />

49. Det er<br />

50. Mulighet<br />

52. Keiser<br />

54. Gud<br />

55. Sylinder<br />

56. Fareren<br />

58. Skvetter<br />

59. Kjæreste<br />

1. På en måte<br />

2. Mål<br />

3. Drikk<br />

4. Konge<br />

5. Lidelse<br />

6. Møbel<br />

7. Linjer<br />

8. Rom<br />

9. Lik<br />

10. Insekt<br />

11. Tall<br />

12. Ytterpunktene<br />

16. Dreie<br />

19. Ulempe<br />

21. Trenere<br />

23. Tørr<br />

25. Sjokkert<br />

27. Skip<br />

28. Gave<br />

34. Guttenavn<br />

35. Fugl<br />

36. I distriktene<br />

38. Sec<br />

39. Pakt<br />

42. Elv<br />

43. Forgifte<br />

46. Russer<br />

48. Usling<br />

51. Univers<br />

53. Tone<br />

55. Gå<br />

57. Ordne<br />

Navn:<br />

Medlemskryssord<br />

Adresse:<br />

(SKRIV TYDELIG)<br />

54


STILLINGSMARKEDET<br />

Oslo kommune<br />

Kommuneadvokaten<br />

Oslo kommune<br />

Skoleetaten<br />

Skoleadministrasjonen<br />

Plan- og utbyggingsavdelingen,<br />

Seksjon for eiendomsforvaltning<br />

Skoleadministrasjonen har det faglige, økonomiske og administrative<br />

ansvaret for virksomheten ved Oslos vel 170 grunnskoler, videregående<br />

skoler og voksenopplæringssentre. Etaten har omtrent 11 000 medarbeidere<br />

som arbeider med undervisning og opplæring for ca 62 000<br />

elever. Ved Skoleadministrasjonen er det omtrent 250 medarbeidere.<br />

Førstekonsulent (jurist)<br />

– Engasjement 01.02. – 31.07.01<br />

KPO nr. 0103483. L.tr. 44.<br />

Plan- og utbyggingsavdelingen har det overordnede ansvaret<br />

for forvaltningen av etatens bygninger, totalt samlet bruttoareal<br />

1 200 000 kvm. Avdelingen har ansvar for planlegging, utbygging,<br />

rehabilitering og forvaltning av skoleanlegg. Avdelingen<br />

består av 48 personer fordelt på fire seksjoner og har kontorer<br />

i moderne lokaler på Helsfyr.<br />

Vi søker en dyktig medarbeider til seksjon for eiendomsforvaltning.<br />

Seksjonen har bl.a. ansvar for kontraktsforhandlinger og<br />

forvaltning av etatens ut- og innleieavtaler, i tillegg til å bistå<br />

avdelingen og etaten for øvrig med juridisk rådgivning innenfor<br />

avdelingens arbeidsområder.<br />

Vår nye medarbeider må ha anlegg og interesse for kontraktsrett<br />

generelt og husleierett, anbudsrett og bygge- og entrepriserett<br />

spesielt. Stillingen omfatter også saksbehandling innen områdene<br />

eiendomsforvaltning, pengekravsrett, tingsrett, planog<br />

bygningsrett, arbeidsrett og forvaltningsrett.<br />

Den som ansettes må ha initiativ, evne til å utvikle, være forretningsorientert<br />

og drevet av et ønske om å skape resultater.<br />

God skriftlig og muntlig fremstillingsevne er en forutsetning.<br />

IT-kunnskap, samarbeidsevne og personlige egenskaper vektlegges.<br />

Snarlig tiltredelse. Nyutdannede oppfordres til å søke.<br />

Utdanning: Juridisk embetseksamen.<br />

Arbeidstid: 37,5 t/uke. Fleksibel arbeidstid.<br />

Pliktig medlemskap i Oslo kommunale pensjonskasse.<br />

Jobbadresse: Fyrstikkalléen 3 B.<br />

Kontakt: Fung. seksjonsleder Unn Kløve, tlf. 23 06 09 83.<br />

Skriftlig søknad merket KPO nr. og med CV og godkjente<br />

kopier av attester og vitnemål sendes:<br />

Plan- og utbyggingsavdelingen, postboks 6473 Etterstad,<br />

0605 Oslo, innen 16. februar <strong>2001</strong>.<br />

* Kommunal sektor - 70 % av sysselsettingen i hele<br />

offentlig sektor<br />

* Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune -<br />

Norges nest største arbeidsgiver<br />

* Kommuneadvokaten i Oslo - Norges nest største offentlige<br />

advokatkontor<br />

* Variasjon og utfordringer<br />

* Jus og virkelighet<br />

* Prosedyre og rådgivning<br />

* Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområder<br />

representert<br />

* Uformelt og hyggelig arbeidsmiljø<br />

Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige<br />

advokatkontor. Vi har pr. i dag 23 stillinger, herav 18 stillingshjemler<br />

for advokater/advokatfullmektiger. Kontoret har et<br />

høyt faglig nivå. Vi har et hyggelig og uformelt miljø, og holder<br />

til i sentralt beliggende lokaler på Fridtjof Nansens plass 5.<br />

ADVOKAT/<br />

ADVOKATFULLMEKTIG<br />

KPO nr. 0102833.<br />

Advokat l.tr. 61–69, advokat m/møterett for Høyesterett l.tr. 74,<br />

advokatfullmektig l.tr. 46-48.<br />

Vi har ledig 1-2 stillinger for advokat/advokatfullmektig.<br />

Tiltredelse etter avtale. Ved eventuelle interne opprykk vil det bli<br />

ledig vikariater med varighet inntil ca. 1/2 år.<br />

For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode<br />

eksamensresultater. Evne til å arbeide selvstendig, interesse<br />

for varierte juridiske og samfunnsmessige problemstillinger<br />

og"stå-på-humør" er også en fordel. For advokatstilling kreves<br />

dessuten advokatbevilling og relevant praksis. Også årets<br />

kandidater er velkomne til å søke fullmektigstilling. Kvinner<br />

oppfordres til å søke.<br />

Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante,<br />

og spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett<br />

og offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre<br />

i domstolene og intern rådgivning. Kontoret er således et av<br />

landets mest varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets<br />

"hovedklient" er Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater<br />

og bedrifter samt bystyrets organer. Vi har også oppdrag for<br />

kommunaleide aksjeselskaper m.v. Oslo kommune er inne i en<br />

kontinuerlig omstillingsprosess, som stiller krav til profesjonell<br />

og rask juridisk rådgivning.<br />

Advokat lønnes i l.tr. 61–69, p.t. kr 395 320 – 459 020 pr. år.<br />

Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i l.tr. 74 p.t.<br />

kr 508 510 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i l.tr. 46–48, p.t.<br />

kr. 302 416 – 313 196 pr. år. Pensjonsordning. Fleksitid.<br />

Kontaktperson:<br />

Kommuneadvokat Hans Bendiksby, tlf. nr. 22 86 15 22,<br />

eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo, tlf. nr. 22 86 15 26.<br />

Søknad sendes: Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 OSLO.<br />

Søknadsfrist: 16. februar <strong>2001</strong>.<br />

Skoleetaten<br />

Postboks 6127 Etterstad, 0602 Oslo<br />

Kommuneadvokaten<br />

Rådhuset, 0037 Oslo<br />

55


Advokatfirmaet<br />

RØSTUM, BJERKAN & STAV ANS<br />

Advokatfirmaet Røstum, Bjerkan & Stav ANS har i alt 13 medarbeidere hvorav 8 advokater. Firmaet<br />

driver virksomhet innenfor hovedområdene forretningsjus og faste eiendommers rettsforhold med<br />

klienter innenfor næringslivet, private og det offentlige.<br />

Advokat/Advokatfullmektig<br />

På grunn av økende oppdragsmengde søker vi etter en dyktig, yngre jurist med interesse for forretningsjus. Søkere bør ha<br />

erfaring som dommerfullmektig, advokatfullmektig eller annen relevant praksis.<br />

Nærmere opplysninger: Eyvind Stav, tlf 73 80 22 80<br />

Skriftlig søknad sendes<br />

Advokatfirmaet Røstum, Bjerkan & Stav ANS<br />

Postboks 579, 7406 Trondheim<br />

Dommerfullmektig<br />

En stilling som dommerfullmektig blir ledig med tiltredelse<br />

ca. 1. mai <strong>2001</strong>.<br />

Embetet har full fagkrets. Den som blir tilsatt kan regne med<br />

allsidig praksis.<br />

Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.<br />

Nærmere opplysninger kan fås på telefon 37 04 08 66.<br />

Søknad innen 20. februar <strong>2001</strong>.<br />

Sorenskriveren i Sand<br />

Pb 98, 4891 Grimstad<br />

Dommerfullmektig<br />

Ved Oslo skifterett og byskriverembete er det ledig stilling<br />

som dommerfullmektig med tiltredelse snarest mulig.<br />

Vanlige vilkår.<br />

Embetet har bl.a. ansvar for tinglysing og behandler saker<br />

vedrørende mortifikasjon, dødsbo, ektefelleskifte, gjeldsforhandling,<br />

konkurs og saker etter aksjelovene om tvangsavvikling<br />

av aksjeselskaper.<br />

Strafferegisterutskrift vil bli innhentet for aktuelle søkere.<br />

Nærmere opplysninger ved administrasjonssjef Ole Christian<br />

Wenstøp Sørensen, telefon 22 03 58 64.<br />

Søknad sendes innen 22. februar <strong>2001</strong> til<br />

Oslo skifterett og byskriverembete,<br />

postboks 8009. Dep,<br />

0030 Oslo<br />

KØBENHAVNS UNIVERSITET<br />

DET JURIDISKE FAKULTET<br />

Lektor i retsvidenskab<br />

En lektorstilling i retsvidenskab, indtil videre<br />

med henblik på familie- og arveret, er ledig<br />

til besættelse snarest muligt.<br />

Stillingen<br />

Lektoren skal forske og undervise i familie- og arveret,<br />

vejlede speciale- og ph.d.-studerende samt indgå i<br />

eksamensarbejde og administration på bachelor-,<br />

kandidat- og ph.d.-uddannelsen. Lektoren skal desuden<br />

publicere/formidle videnskabelige resultater og<br />

deltage i den faglige udvikling af området. Hertil kan<br />

komme andre opgaver efter fakultetets bestemmelse.<br />

Kvalifikationskrav<br />

Ansættelse forudsætter videnskabelige kvalifikationer<br />

svarende til det, der kan opnås på grundlag af ansættelse<br />

som adjunkt, men vil kunne være opnået på<br />

anden vis. Ansøgeren skal kunne dokumentere videnskabelig<br />

produktion på internationalt niveau og<br />

undervisningsmæssige kvalifikationer.<br />

Løn- og ansættelsesvilkår<br />

Ansættelsen sker i henhold til overenskomst mellem<br />

Finansministeriet og AC.<br />

Ansøgningsfrist kl. 12.00 den 9. marts <strong>2001</strong>. (j.nr. 601-<br />

221-59/00).<br />

Alle interesserede uanset alder, køn, race, religion eller<br />

etnisk tilhørsforhold opfordres til at søge.<br />

Dette opslag kan ikke bruges som grundlag for udfærdigelse<br />

af ansøgning. Det fulde opslag kan læses på<br />

internettet: http://www.jur.ku.dk/stillinger eller rekvireres<br />

på telefon: 35 32 26 45.<br />

56


Grunnet økt oppdragsmengde utvider vi vår skatteavdeling i Oslo. I den forbindelse søker vi etter:<br />

Skattejurister<br />

Vi søker fortrinnsvis etter skattejurister med noen års erfaring.<br />

Vi kan tilby<br />

• interessante oppdrag for norske og utenlandske klienter<br />

• gode muligheter for egenutvikling og utenlandsopphold<br />

• et ungt og uformelt miljø<br />

• gode betingelser<br />

For informasjon vedrørende stillingen; kontakt Anne Sofie Bjørkholt<br />

eller Harald Hauge, tlf nr 22 82 75 00.<br />

Skriftlig søknad sendes<br />

fullmektigkomiteen ved Einar L. Koefoed,<br />

postboks 1513 Vika, 0117 Oslo.<br />

Norges Bondelag er en organisasjon som har til formål å ivareta landbrukets og bygdenes økonomiske, sosiale<br />

og kulturelle interesser. Norges Bondelag bygger på personlig medlemskap og har for tiden ca. 60.500<br />

medlemmer. Det er 129 ansatte i organisasjonen, hvorav 68 ved hovedkontoret i Oslo. Organisasjonen har<br />

etablert fylkeskontorer i 17 fylker og har 693 lokallag. Internettadressen er www.bondelaget.no<br />

Norges Bondelag søker<br />

advokat/advokatfullmektig<br />

til Avdeling for regnskap og juridisk service<br />

Avdeling for regnskap og juridisk sevice består av de tre faggruppene:<br />

regnskap og driftsøkonomi - skatt - juridiske tjenester.<br />

Avdelingen har totalt 16 medarbeidere. Vi kan tilby et<br />

interessant og uformelt arbeidsmiljø med høyt faglig nivå.<br />

En av våre fire medarbeidere i faggruppen skatt har gått over i<br />

annen virksomhet. Vi søker derfor en kvalifisert jurist med<br />

skattefaglig bakgrunn, gjerne med praksis fra skatteetaten. Faggruppen<br />

har servicefunksjoner overfor 500 tilknyttede regnskapskontorer.<br />

Servicefunksjonen består blant annet i å tilby<br />

rådgivning innen områdene skatt, avgift, trygd, og andre rettsområder,<br />

samt etterutdanning av regnskapsførere.<br />

Aktuelle arbeidsoppgaver vil i hovedsak være:<br />

generell skatte- og avgiftsrådgivning, opplæring av regnskapsførere<br />

i landbruket gjennom kursvirksomhet, forberedelse av<br />

saker til Norges Bondelags styre og sentrale myndigheter,<br />

bistand ved klagebehandling, prosedyre<br />

De som søker må ha:<br />

• juridisk embetseksamen<br />

• praksis fra arbeid med skatterett<br />

• god muntlig og skriftlig fremstillingsevne<br />

• erfaring med bruk av PC-verktøy<br />

• gode samarbeidsevner<br />

Stillingen medfører noe reisevirksomhet og gir mulighet for<br />

selvstendige, interessante og utfordrende arbeidsoppgaver.<br />

Lønn i samsvar med lønnsavtale. Forsikringsordninger.<br />

Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til avdelingssjef<br />

Arild Bustnes, tlf. 22 05 45 73.<br />

Søknad vedlagt kopier av attester og vitnemål sendes innen<br />

15. februar <strong>2001</strong> til Norges Bondelag, postboks 9354 Grønland,<br />

0135 OSLO eller send en kortfattet søknad med CV til E-postadresse:<br />

post_hk@bondelaget.no. Søkere mottatt med E-post<br />

blir bekreftet omgående.<br />

57


Justisdepartementet<br />

Ledige dommerembeter<br />

Gjennom sin selvstendige stilling og høye kvalitet er domstolene samfunnets fremste konfliktløsere og bidrar til vern av den<br />

enkeltes rettigheter.<br />

Dommerarbeidet stiller store faglige krav, i tillegg til behovet for bred yrkes- og livserfaring og evne til rasjonell og effektiv<br />

saksfremdrift. For domstolledere vil det bli lagt vekt på erfaring og interesse innenfor ledelse og personaladministrasjon. Den<br />

som blir utnevnt må uten erstatning finne seg i de bestemmelser som måtte bli truffet med hensyn til eventuelle endringer i<br />

embetets forretningskrets og organisering, herunder sammenslåinger med andre embeter og eventuell endring av tittel som<br />

følge av dette.<br />

Følgende embeter er ledige ved domstolene:<br />

TO EMBETER SOM LAGDOMMER I HÅLOGALAND LAGMANNSRETT<br />

Det er ledig to embeter som lagdommer i Hålogland lagmannsrett, ett med snarlig tiltredelse og ett med tiltredelse 1. august<br />

<strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en førstelagmann. og har i tillegg en lagmann, 11 lagdommerembeter, administrasjonssjef og ni<br />

funksjonærstillinger. Domstolen er lokalisert i Tromsø.<br />

ETT EMBETE SOM LAGDOMMER I FROSTATING LAGMANNSRETT<br />

Det er ledig ett embete som lagdommer i Frostating lagmannsrett med tiltredelse 1. april <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en førstelagmann<br />

og har i tillegg en lagmann, 13 lagdommerembeter, administrasjonssjef og sju funksjonærstillinger. Domstolen er<br />

lokalisert i Trondheim.<br />

ETT EMBETE SOM LAGDOMMER I GULATING LAGMANNSRETT<br />

Det blir ledig ett embete som lagdommer i Gulating lagmannsrett med tiltredelse 1. juli <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en førstelagmann<br />

og har i tillegg fem lagmenn, 23 lagdommerembeter, administrasjonssjef og 18 funksjonærstillinger. Domstolen er<br />

lokalisert i Bergen.<br />

ETT EMBETE SOM SORENSKRIVER I FOSEN<br />

Det blir ledig ett embete som sorenskriver i Fosen med tiltredelse 1. august <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en sorenskriver og har i<br />

tillegg en dommerfullmektigstilling og fire funksjonærstillinger. Domstolen er lokalisert på Brekstad.<br />

ETT EMBETE SOM SORENSKRIVER I INDERØY<br />

Det blir ledig ett embete som sorenskriver i Inderøy med tiltredelse 1. august <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en sorenskriver og har<br />

i tillegg 1,5 dommerfullmektigstillinger og fem funksjonærstillinger. Domstolen er lokalisert i Steinkjer.<br />

ETT EMBETE SOM BYRETTSDOMMER I DRAMMEN BYRETT<br />

Det blir ledig ett embete som byrettsdommer i Drammen byrett med tiltredelse høsten <strong>2001</strong>. Domstolen ledes av en justitiarius<br />

og har i tillegg syv dommerembeter, tre dommerfullmektigstillinger, en administrasjonssjef og 23 funksjonærstillinger.<br />

Domstolen er lokalisert i Drammen.<br />

EN KONSTITUSJON SOM JUSTITIARIUS I NEDRE ROMERIKE HERREDSRETT<br />

Det blir ledig en konstitusjon som justitiarius i Nedre Romerike herredsrett med tiltredelse 1. april <strong>2001</strong>. Konstitusjonens varighet<br />

er foreløpig to år, med mulighet for forlengelse eller fast utnevnelse uten ny kunngjøring etter periodens utløp. Domstolen<br />

ledes av en justitiarius og har i tillegg fem dommerembeter, to dommerfullmektigstillinger, administrasjonssjef og 23 funksjonærstillinger.<br />

Domstolen er lokalisert i Lillestrøm.<br />

By- og herredsrettene:<br />

H0 basislønn herreds- og byrettsdommer: kr 525 000,-<br />

H1 basis + ledertillegg, 1 - 15 ansatte/avd.leder kr 550 000,-<br />

H2 basis + ledertillegg 16 - 50 ansatte/avd.leder kr 575 000,-<br />

H3 basis + ledertillegg 51- 99 ansatte kr 605 000,-<br />

H4 basis + ledertillegg over 100 ansatte kr 635 000,-<br />

Lagmannsrettene:<br />

L0 basislønn lagdommer kr 550 000,-<br />

L1 lagmann kr 575 000,-<br />

L2 lagmann med adm. oppgaver kr 590 000,-<br />

L3 førstelagmann kr 610 000,-<br />

L4 førstelagmann med over 50 ansatte kr 665 000,-<br />

Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd.<br />

Kvinner oppfordres til å søke. Søkerne bes opplyse om de behersker begge målformer. Vi gjør oppmerksom på at navnene på søkerne vil bli<br />

oppført på en offentlig søkerliste.<br />

Nærmere opplysninger om embetene kan fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, tlf. 2224 5400 eller avdelingsdirektør<br />

Ingmar Nestor Nilsen, tlf. 2224 5452.<br />

Søknadene sendes til<br />

Justisdepartementet, Domstolavdelingen,<br />

Postboks 8005 Dep., 0030 Oslo,<br />

innen 28. februar <strong>2001</strong>.<br />

58


Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) forvalter næringsmiddellovgivningen og arbeider for at all mat i det norske marked skal være<br />

trygg. SNT samordner arbeidet som utføres av det kommunale næringsmiddeltilsyn (KNT) og yter service til brukerne. Vi har ca<br />

100 medarbeidere og holder til i moderne lokaler på Adamstuen i Oslo. Internett: www.snt.no.<br />

FØRSTEKONSULENT (JURIST)<br />

VED SNTs REGIONKONTOR FOR NORDLAND OG TROMS I HARSTAD<br />

( Engasjement til 31.12.02.)<br />

SNT har opprettet 3 regionskontorer som et prøveprosjekt.<br />

Hensikten med prøveprosjektet er å skaffe erfaring med hvordan<br />

et koordinerende regionalt ledd, sammenlignet med sentral<br />

styring kan styrke tilsynet med næringsmiddelvirksomhetene.<br />

Ulike modeller for samlokalisering og samarbeid med<br />

fagetatene på regionalt nivå og hos fylkesmannen skal testes<br />

ut. De fem nordligste fylkene er plukket ut som prøvefylker<br />

og de tre kontorenes plassering er Vadsø, Harstad og<br />

Trondheim. I tillegg skal fylkene Hordaland og Rogaland få<br />

sterkere oppfølging fra sentralt hold i prøveperioden.<br />

Regionkontorene skal bl.a. arbeide med tilsyn, koordinering<br />

og rådgivning overfor KNT.<br />

Regionkontoret i Harstad betjener fylkene Nordland og<br />

Troms. Kontoret er samlokalisert med bl.a. fylkesveterinæren<br />

for Troms og Finnmark, Veterinærinstituttets avdeling og<br />

næringsmiddeltilsynet i Harstad. Kontoret har 4,4 stillinger.<br />

Vi kan tilby krevende og interessante oppgaver innen et fagfelt<br />

i stadig utvikling. Samhandling med SNT sentralt og de<br />

lokale KNT, samt andre statlige og kommunale instanser er en<br />

viktig oppgave.<br />

Regionkontorets arbeidsområder vil bl.a.være:<br />

• Koordinering, styring og oppfølging av KNT i regionen<br />

• Å bidra til lik forvaltningspraksis i KNT i regionen<br />

• Veiledning, opplæring og tilsyn overfor KNT i regionen<br />

• Kontakt med og rapportering til SNT<br />

Vi søker etter en selvstendig, strukturert og initiativrik medarbeider<br />

med juridisk embetseksamen. Erfaring fra forvaltning<br />

vil bli vektlagt. Medarbeideren må ha god skriftlig og muntlig<br />

framstillingsevne, beherske begge målformer, ha gode<br />

samarbeidsevner og være allsidig.<br />

Den som tilsettes vil arbeide med saksbehandling og utredninger<br />

i tilknytning til juridiske sider av utøvende næringsmiddeltilsyn<br />

inklusiv veiledningsoppgaver overfor KNT.<br />

En del reisevirksomhet må påregnes.<br />

Stillingen lønnes etter kvalifikasjoner som førstekonsulent,<br />

ltr 32 - 50. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til<br />

leder for SNT Nordland og Troms, Arne Mjøs, tlf 77 04 15 31<br />

eller prosjektleder Sarita Stensrud, SNT, tlf 22 24 66 50.<br />

Søknad med CV og evt. e-post adresse, merket 01/1 sendes<br />

Statens næringsmiddeltilsyn,<br />

Postboks 8187 Dep., 0034 Oslo eller postmottak@snt.no innen 19.02.01.<br />

Statens dyrehelsetilsyn, Fylkesveterinæren for Rogaland og Agder<br />

Førstekonsulent/Rådgiver - Jurist<br />

Hos Fylkesveterinæren for Rogaland og Agder er det fra 1.<br />

mars ledig stilling som førstekonsulent/rådgiver.<br />

Statens dyrehelsetilsyn omfatter Sentralforvaltningen i Oslo,<br />

9 regionale fylkesveterinærkontorer og 192 veterinærdistrikter.<br />

Fylkesveterinæren for Rogaland og Agder har kontor på<br />

Høyland i Sandnes og har 10 ansatte. Vi har 18 distriktsveterinærer<br />

i de tre fylkene vårt myndighetsområde omfatter.<br />

Statens dyrehelsetilsyn er et tilsynsorgan som sikrer god dyrehelse<br />

og et etisk dyrehold, noe som er grunnleggende for produksjon<br />

av helsemessig trygge matvarer. Internasjonale avtaler,<br />

inkludert bestemmelser om inn- og utførsel av levende dyr og<br />

dyreprodukter, gir rammene for mye av Dyrehelsetilsynets<br />

arbeid innen dyrevern og forebygging, overvåking og bekjempelse<br />

av dyresykdommer. Fylkesveterinærenes oppgaver er forvaltning<br />

og informasjon knyttet til husdyrlov, fiskesykdomslov,<br />

dyrevernlov, veterinærlov og administrasjon av distriktsveterinærordningen.<br />

Vi søker jurist med interesse for disse fagfeltene og helst med<br />

erfaring fra offentlig forvaltning. Kunnskap om og erfaring i<br />

bruk av IT er nødvendig. Det vil bli lagt til rette for et nært<br />

samarbeid med andre jurister i Dyrehelsetilsynet.<br />

Det vil bli lagt vekt på personlige egenskaper som selvstendighet,<br />

evne til samarbeid og omstilling. God skriftlig og muntlig<br />

fremstillingsevne er ønskelig.<br />

Vi tilbyr et trivelig arbeidsmiljø i en etat som ønsker å være<br />

grundig og effektiv.<br />

Lønn etter kvalifikasjoner. Lønnstrinn 32 - 50 eller 42 - 57.<br />

Nærmere opplysninger ved henvendelse til fylkesveterinær<br />

Kjetil Gabriel Espeland, tlf. 51 60 35 70. Søknad sendes til<br />

Statens dyrehelsetilsyn,<br />

Fylkesveterinæren for Rogaland og Agder, Kyrkjeveien 332, 4325 Sandnes, innen1. mars <strong>2001</strong>.<br />

59


Oslo kommune<br />

Bolig- Plan- og eiendomsetaten<br />

bygningsetaten<br />

Bolig- og eiendomsetaten har ansvaret for gjennomføringen av Oslo<br />

Plan- og bygningsetaten har ansvar for kommunens arealplanlegging,<br />

kommunes plan- og byggesaksbehandling boligtiltak, byfornyelse og kontroll, og eiendomsutvikling. forvaltning av digitale Vi arbeider<br />

for kartverk en bedre og grunnlagsnett, by for innbyggere samt og kart- næringsliv. og delingsforretninger. Vi har ca. 200 Etaten ansatte<br />

og er holder utredningsorgan til i moderne for byrådet lokaler og i Schouskvartalet. har bredt samarbeid Avdelingen med offentlige<br />

og private i 4 seksjoner: interesser i områdeutvikling, byutviklingen. Plan- fornyelse og bygningsetaten av boligeien-<br />

har<br />

er<br />

organisert<br />

dommer, 374 hjemler fornyelse fordelt av på gårdsrom syv avdelinger og byrom med desentralisert samt stabsfunksjoner personalansvar.<br />

32 stillingshjemler. Etaten, som har Etaten et bredt er sammensatt under omorganisering; og høyt kompetent det per-<br />

kan bli<br />

og<br />

har<br />

aktuelt sonale, med ønsker endring å profilere i organisering seg som en og brukerorientert ansvarsområde etat, og satser<br />

på leder- og medarbeiderutvikling.<br />

Byfornyelsen<br />

SPESIALRÅDGIVER – Avd. Øst<br />

Spesialkonsulent /jurist<br />

KPO nr. 86834. L.tr. 49 (kr. 313 802 pr. år).<br />

1 års Ltr. vikariat 48-51. med (KPO tiltredelse nr. 0103472). snarest. Fast f.o.m. 01.05.<strong>2001</strong>.<br />

Dagtid. 100.0%.<br />

Stillingsbeskrivelse:<br />

Stillingen er tilknyttet avd.direktørens stab. Det innebærer deltagelse<br />

bygningsseksjonen i avdelingens blir ledermøter, det ledig rådgivning juriststilling til avd.direktør - spesialkon-<br />

og<br />

I<br />

sulent. seksjonsledere. Det tas forbehold Arbeidet består om stillingens i juridisk bistand plassering og veiledning i forbindelse<br />

vedr. med avdelingens omorganiseringen saksområder i etaten. som i I hovedsak stillingen er inngår behandling bl.a.<br />

arbeid av byggesaker, med generell måle- og spesiell delesaker, kontraktsrett, forslag til reguleringsplaner,<br />

samt kommunens utbedringsavtaler, egen arealplanlegging. nybyggingsavtale, Til arbeidsopp-<br />

entrepri-<br />

herunder forhandlingeserettgavene<br />

bolig- hører og også eiendomsrett, juridisk utredning, tingsrett utvikling herunder av etatens kommunal juridiske<br />

kompetanse, utarbeidelse av retningslinjer for etatens<br />

forkjøpsrett til leiegårder, panterett og forvaltningsrett.<br />

saksbehandling, opplæring av etatens ansatte og bistand i rettssaker.<br />

Arbeidet vil i stor grad foregå i prosjekter i samarbeid med<br />

andre faggrupper i seksjonen/avdelingen. Stillingen er tillagt<br />

fagansvar Kvalifikasjonskrav: samt rådgivning For stillingen overfor kreves øvrige juridisk medarbeidere. embetseksamen<br />

og bred erfaring med plan- og bygningslovgivningen<br />

Vi<br />

kan tilby en spennende stilling for person med interesse for<br />

og/eller offentlig forvaltning. Det kreves god skriftlig og<br />

byfornyelse,<br />

muntlig fremstillingsevne,<br />

herunder problemstillinger<br />

gode samarbeidsegenskaper,<br />

i grenselandet<br />

evne<br />

mellom<br />

til å privat arbeide og selvstendig, offentlig rett. være løsningsorientert og treffe raske<br />

Vi beslutninger vektlegger innenfor god skriftlig rammen og av muntlig god forvaltningsskikk.<br />

fremstillingsevne, samt<br />

evne til å arbeide i team i et tverrfaglig og entusiastisk miljø<br />

Spørsmål om stillingen kan rettes til:<br />

der Avd.direktør tempoet er Målfrid høyt. Erfaring Nyrnes, tlf. fra 22 tilsvarende 66 25 44 eller annen relevant<br />

(e-mail: virksomhet malfrid.nyrnes@pbe.oslo.kommune.no) vil bli tillagt vekt. Lønn etter kvalifikasjoner.<br />

eller spesialrådgiver<br />

eventuelt Karen internt Marie opprykk Glad Visnes, vil det tlf. kunne 22 66 22 bli 94 ledig stilling -<br />

Ved<br />

spesialkonsulent- (e-mail: karenmarieglad.visnes@pbe.oslo.kommune.no).<br />

førstekonsulent/vikariat i ltr. 46-47.<br />

Søknadsfrist med 16.02.<strong>2001</strong>.<br />

CV og attester sendes: Plan- og bygningsetaten,<br />

Trondheimsvn. 5, 0560 Oslo, og merkes med KPO nr.<br />

Utdanning: Juridisk embetseksamen. Kontakt: Elisabeth<br />

Søknadsfrist: 19. juni 2000.<br />

Platou tlf. 22 66 79 89 / Henning Lauridsen tlf. 22 66 28 60.<br />

Søknad sendes: Plan- og bygningsetaten<br />

Administrasjonsavdelingen,<br />

Trondheimsveien 5<br />

Postboks 4753, 0560 0506 OSLO OSLO.<br />

Tlf. 22 66 20 20. Faks 22 66 21 00<br />

Ila fengsel og sikringsanstalt er et fengsel som mottar mannlige<br />

innsatte fra hele landet med lange dommer og/eller sikringsbemyndigelse.<br />

Fra <strong>2001</strong> er det innført ny organisasjonsstruktur i<br />

kriminalomsorgen. Ila fengsel og sikringsanstalt inngår i Region<br />

Nordøst. Anstalten har i alt omtrent 200 stillinger. Kriminalomsorgen<br />

er inne i en omorganiseringsprosess og i fremtiden skal<br />

Ila i tillegg gi et tilbud til innsatte som får den nye strafferettslige<br />

reaksjon, forvaring. Det permanente behov for jurister er ikke<br />

avklart og stillingen lyses ut som et engasjement.<br />

Førstekonsulent (Jurist)<br />

Stillingen er et engasjement ledig frem til 01.09.<strong>2001</strong>.<br />

Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være:<br />

• behandle saker (søknader, klager, henvendelser m.v.) fra<br />

innsatte<br />

• holde innsatte informert<br />

• samtaler med innsatte med særlige behov<br />

• samarbeide tverrfaglig med skole-, sosial-, helse og<br />

fritidsavdeling/prest samt sikkerhetstjenesten med tanke<br />

på den innsatte og med hensyn til samfunnets og innsattes<br />

rettssikkerhetsbehov<br />

• arbeide med innføring av forvaring<br />

• kontakt med Justisdepartementet/Fengselsstyret/Region<br />

Nordøst og eksterne samarbeidspartnere som for eksempel<br />

påtale- og helsemyndighet<br />

Stillingen krever Juridisk embetseksamen, evne til å arbeide<br />

selvstendig, rask og god arbeidskapasitet, utpregede evner<br />

til kommunikasjon og samarbeid samt plettfri vandel som<br />

må dokumenteres med politiattest.<br />

Tidligere erfaring som saksbehandler og/eller arbeid i<br />

Fengselsvesenet vil være en fordel. Engasjementet lønnes i<br />

l.tr. 40 i Statens lønnsregulativ (p.t. kr. 278 431 pr. år). Til<br />

fradrag går 2 prosent pliktig innskudd i Statens pensjonskasse.<br />

Nærmere informasjon kan fås ved henvendelse til<br />

direktør Knut Bjarkeid eller fungerende underdirektør Petter<br />

Haug i telefon 67 16 10 00.<br />

Søknad vedlagt bekreftede kopier av vitnemål og attester<br />

sendes direktøren for Ila fengsel og sikringsanstalt,<br />

postboks 150, 1332 ØSTERÅS,<br />

innen 20 februar <strong>2001</strong>.<br />

60


Fylkeslegekontoret i Akershus er tverrfaglig sammensatt av<br />

leger, jurister, sykepleiere, tannlege/EDB, ergoterapeut, fysioterapeut<br />

og merkantilt personell.Vi er lokalisert i Statens Hus<br />

i Oslo og Akershus, Tordenskiolds gate 12, Oslo.<br />

Det er fra 1. april <strong>2001</strong> ledig fast stilling som rådgiver<br />

(jurist).<br />

Arbeidsområdene vil være klagesaksbehandling, råd og<br />

veiledning, samt tilsyn med helsetjenester og helsepersonell i<br />

fylket. I særlig grad vil dette gjelde forvaltning av lover og forskrifter<br />

som regulerer helsevesenets og helsepersonellets virksomhet.<br />

For øvrig saksbehandling etter fylkeslegens bestemmelse.<br />

Søkere må ha juridisk embetseksamen, samt erfaring fra<br />

offentlig forvaltning. Kjennskap til helserettsforvaltning er<br />

Fylkeslegen i Akershus<br />

Fylkeslegen er den statlige tilsynsmyndighet for helsetjenesten i fylket, og skal føre tilsyn med all helsetjeneste og alt helsepersonell.<br />

Gjennom råd, veiledning og informasjon skal fylkeslegen medvirke til å sikre helsetjenestens kvalitet og påse at<br />

befolkningens behov for helsetjeneste blir dekket. Videre skal fylkeslegen medvirke til at lover, forskrifter og retningslinjer for<br />

helsetjenesten blir kjent og overholdt og påse at de som yter helsetjeneste, fører internkontroll med sin egen virksomhet.<br />

1277 Rådgiver<br />

(Jurist)<br />

Fylkeslegen i Akershus,<br />

Postboks 8040 Dep, 0030 OSLO.<br />

ønskelig. Det vil dessuten bli lagt vekt på personlige egenskaper<br />

som selvstendighet og vilje til å ta en utfordring, samt<br />

gode kommunikasjonsevner og god skriftlig og muntlig formidlingsevne.<br />

Søkere må beherske EDB som arbeidsverktøy.<br />

Stillingen vil bli innplassert i still.kode 1277 rådgiver,<br />

med avlønning i ltr. 42-50, avhengig av søkerens kvalifikasjoner.<br />

Vanlige statlige ansettelsesvilkår gjelder. Fra lønnen trekkes<br />

2 % pliktig innskudd til Statens Pensjonskasse.<br />

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til :<br />

Fylkeslege Anders Smith, tlf. 22 00 37 09, eller seniorrådgiver<br />

Gunnar Fossan, tlf. 22 00 37 07.<br />

Søknadsfrist: 26. februar <strong>2001</strong><br />

Søknad med bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes<br />

til:<br />

Advokatfirmaet<br />

Øverbø Standal Myrset Rødstøl Krohn Sæter DA<br />

Medlemmer av Den Norske Advokatforening<br />

Advokatfirmaet Øverbø Standal Myrset Rødstøl Krohn Sæter ble etablert i 1945. Vi er i dag 11 medarbeidere, hvorav 6 advokater<br />

og én advokatfullmektig. Vi deltar i Advocatia, som er et landsomfattende advokatsamarbeid og som omfatter ca. 90 advokater<br />

i Oslo, Kristiansand, Bergen, Stavanger, Lillehammer, Molde og Tromsø. Gjennom dette samarbeidet har vi også et internasjonalt<br />

kontaktnett.<br />

Grunnet stadig økende klienttilfang og oppdragsmengde ønsker vi å ansette<br />

1-2 advokater/advokatfullmektiger<br />

Stillingen(e) vil inngå i vår generelle praksis, og det kan påregnes<br />

varierte arbeidsoppgaver med hovedvekt på forretningsjuridiske<br />

spørsmål, bl.a. innen kontraktsrett, kjøp/salg av<br />

virksomheter, selskapsrett, skatte- og avgiftsrett, insolvensrett<br />

og prosedyre.<br />

ADVO C ATIA<br />

NORWEGIAN LAW ALLIANCE<br />

Vi påtar oss også oppdrag for privatpersoner, f. eks. innen personskade-<br />

og erstatningsrett, faste eiendommers rettsforhold,<br />

tingsrett og arv- og skifterett.<br />

Det vil bli lagt vekt på gode eksamensresultater.<br />

Både nyutdannede og søkere med relevant erfaring kan komme<br />

i betraktning.<br />

Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver i et faglig stimulerende<br />

miljø.<br />

Nærmere opplysning om stillingen(e) fås ved henvendelse til<br />

advokat Ole Houlder Rødstøl.<br />

Søknadsfrist: 1. mars <strong>2001</strong><br />

Julsundveien 4, 6412 Molde<br />

Tlf: 71 24 94 00, Faks: 71 24 94 01<br />

E-mail: post@advoforum.no<br />

Internett: www.advoforum.no<br />

61


Dommerfullmektig<br />

Dommarfullmektig<br />

Stilling som dommerfullmektig er ledig for tiltredelse<br />

mai/juni <strong>2001</strong>.<br />

Embetet har full fagkrets, og den som blir ansatt kan regne<br />

med allsidig praksis. Ansettelse skjer på vanlige vilkår.<br />

Vandelsattest vil bli innhentet.<br />

Nærmere opplysninger over telefon 38 39 59 00.<br />

Søknad med vitnemål og attester innen 28. februar <strong>2001</strong> til<br />

Sorenskriveren i Lyngdal<br />

Postboks 33, 4551 Farsund<br />

Stilling som dommarfullmektig ved Sunnfjord sorenskrivarembete<br />

er ledig frå 1. april <strong>2001</strong>.<br />

Embetet har full fagkrins med sorenskrivar, heradsrettsdommar<br />

og 2 dommarfullmektigar.<br />

Tilsetjing skjer på vanlege vilkår. Vandelsattest vil bli innhenta.<br />

Nærare opplysningar i telefon 57 83 08 70<br />

Søknaden må sendast innan 15. februar <strong>2001</strong> til<br />

Sunnfjord Sorenskrivarembete<br />

Postboks 85, 6801 Førde<br />

Sorenskriveren i Sandnes<br />

- Dommerfullmektig<br />

Stilling som dommerfullmektig er ledig fra 1. juli <strong>2001</strong>.<br />

Domstolen har full fagkrets, med tre embetsdommere og to<br />

dommerfullmektiger. Rettskretsen omfatter Sandnes og<br />

Gjesdal kommuner med Sandnes som kontorsted. Tilsetting<br />

skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.<br />

Henvendelser i anledning stillingen kan rettes til sorenskriveren<br />

i Sandnes tlf 51 68 52 00.<br />

Søknad sendes<br />

Sorenskriveren i Sandnes,<br />

Postboks 92, 4301 Sandnes<br />

innen 15. februar <strong>2001</strong><br />

Dommarfullmektig<br />

Ved Nordfjord sorenskrivarembete er det ledig stilling som<br />

dommarfullmektig for tiltreding 2. april <strong>2001</strong>. Embetet har<br />

full fagkrins og tilsetjinga skjer på vanlege vilkår. Ein gjer<br />

særskilt merksam på at det vil verte innhenta vandelsattest for<br />

dei av søkjarane som er aktuelle for stillinga. Søknadsfrist er<br />

20. februar <strong>2001</strong>. Nærare opplysningar i telefon 57 86 30 80.<br />

Nordfjord sorenskrivarembete.<br />

Pb 114, 6771 Nordfjordeid.<br />

SIVILOMBUDSMANNEN<br />

STORTINGETS OMBUDSMANN FOR FORVALTNINGEN<br />

Sivilombudsmannen har som oppgave å kontrollere den offentlige forvaltningen. Kontrollen utføres gjennom behandling av klager<br />

fra publikum. Ombudsmannen setter også i verk undersøkelser av eget tiltak og gjennomfører inspeksjoner og besøk i<br />

offentlige etater og institusjoner. Arbeidet hos Sivilombudsmannen byr på varierte og utfordrende oppgaver med behandling av<br />

spørsmål fra alle deler av den offentlige forvaltningen. Ombudsmannen har vel 25 jurister i sin stab. Mer informasjon om<br />

ombudsmannen finnes på http://www.sivilombudsmannen.no<br />

Rådgivere/Førstekonsulenter<br />

For godt kvalifiserte jurister er det ledig 2 - 3 vikariater/<br />

engasjementer som rådgiver eller førstekonsulent, foreløpig<br />

for seks måneder med gode muligheter for forlengelse og<br />

senere fast tilsetting. Det vil være en fordel å ha juridisk<br />

yrkeserfaring, så som for eksempel praksis som dommerfullmektig<br />

og /eller praksis fra offentlig forvaltning. Årets<br />

kandidater oppfordres også til å søke. Snarlig tiltredelse.<br />

Stillingene byr på varierte og utfordrende oppgaver med<br />

behandling av saker fra både stats-, fylkes- og kommunalforvaltningen.<br />

Arbeidsoppgavene dekker de fleste rettsområder.<br />

Stillingene som rådgiver lønnes i lønnstrinn 51-65<br />

(brutto kr. 336.900 - 435.500 per år), avhengig av kvalifikasjoner,<br />

og som førstekonsulent i lønnstrinn 42-50 (brutto kr.<br />

288.100 - 331.100 per år). Fra lønnen går 2 % innskudd til<br />

Statens Pensjonskasse.<br />

Søkere bes opplyse om de kan nytte begge målformer.<br />

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse<br />

til kontorsjef Kai Kramer-Johansen. Tlf. 22 82 85 00.<br />

Søknad sendes innen 19. februar <strong>2001</strong> til:<br />

Sivilombudsmannen,<br />

Postboks 3 Sentrum,<br />

0101 Oslo.<br />

62


Actor Fordringsforvaltning AS er et heleiet datterselskap av<br />

finanskonsernet Sparebanken Hedmark.<br />

Actor Fordringsforvaltning AS ble etablert i 1974, og leverer<br />

i dag tjenester innenfor fordringsforvaltning, inkasso, rettslig<br />

inkasso, juridisk rådgivning, opplæring og kursvirksomhet.<br />

Pr. i dag har vi ca. 700 mill. til innfordring, og betjener<br />

ca. 45 bank- og finansinstitusjoner. I tillegg betjener vi et<br />

betydelig antall fakturakunder. Selskapet har i dag 14 ansatte,<br />

med hovedkontor på Hamar, og avdelingskontor på<br />

Gjøvik. Actor Fordringsforvaltning AS eier 60% av aksjene<br />

i Tron Inkasso AS på Tynset.<br />

På grunn av stadig økende oppdragsmengde søker vi etter:<br />

ADVOKAT/JURIST<br />

Arbeidsoppgaver:<br />

Personen vil i hovedsak bistå vår advokat med rådgivning<br />

overfor våre bankkunder. I tillegg behandling av enkeltsaker,<br />

herunder også tvistebehandling. Det vil også være<br />

aktuelt med opplæring og kursvirksomhet.<br />

Kvalifikasjoner:<br />

Vi søker etter advokat / jurist med erfaring fra rettslig innfordringsarbeid,<br />

bankvirksomhet eller lignende. Stillingen<br />

krever inngående kjennskap til blant annet pantelovgivning<br />

og tvangsfullbyrdelseslovgivning. Det stilles krav om god<br />

samarbeidsevne, samt god skriftlig og muntlig fremstillingsevne.<br />

Vi tilbyr:<br />

• Gode personalordninger<br />

• Godt arbeidsmiljø i et finanskonsern i vekst<br />

• Stilling som advokatfullmektig kan bli aktuelt<br />

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse<br />

til advokat Ragnar Wold, telefon 62 54 08 80,<br />

mobil 918 08 488. Søknad med CV og attester / vitnemål<br />

sendes innen 10. mars til Actor Fordringsforvaltning AS,<br />

Postboks 205, 2302 Hamar.<br />

Web: www.actor.no<br />

E-post: actor@actor.no<br />

Utgivelsesplan <strong>2001</strong>:<br />

Reklame- Stilllings-<br />

Nr. Manus annonser annonser Utgivelser<br />

1 16. jan. 20. jan. 24. jan. 5. febr.<br />

2 15. febr. 20. febr. 21. febr. 5. mars<br />

3 15. mars 20. mars 23. mars 5. april<br />

4 17. april 20. april 23. april 7. mai<br />

5 15. mai 21. mai 25. mai 5. juni<br />

6 16. aug. 20. aug. 24. aug. 5. sept.<br />

7 17. sept. 20. sept. 21. sept. 4. okt.<br />

8 16. okt. 19. okt. 24. okt. 5. nov.<br />

9/10 15. nov. 19. nov. 22. nov. 4. des.<br />

63


Ettersendes ikke ved varig adresseendring,<br />

men sendes tilbake til senderen<br />

med opplysning om den nye adressen.<br />

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo<br />

B-BLAD<br />

KURSOVERSIKT VÅREN <strong>2001</strong> Påmelding til vårens kurs mottas gjerne på faksnr. 22 20 05 18, eller e-post adresse: juspost@jus.no<br />

Kursnr. Dato Kurstittel<br />

13 8.-9. feb. Grunnleggende selskapsrett, Felix Konferansesenter, Aker Brygge, Oslo<br />

14 8.-9. feb. Parts- og vitneavhør, Hotell Fru Schøller, Trondheim<br />

15 9.-10. feb. Det årlige arbeidsrettskurset I, Rica Park Hotel, Sandefjord<br />

18 14. feb. Mva-reformen, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo<br />

19 15. feb. Mva-reformen, Clarion Admiral Hotel, Bergen<br />

20 15.-16. feb. Tingsrett I, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo<br />

22 28. feb. Bustadoppføringslova - ettermiddagskurs, Gamle Logen, Oslo<br />

23 28. feb. Leieprisvern i husleieforhold - ettermiddagskurs, Britannia Hotel, Trondheim<br />

60 1.-2. mars Hold bedre foredrag og presentasjner, KOSAR-kurs, Quality Savoy Hotel, Oslo FULLTEGNET<br />

25 2.-3. mars Ektefellers formuesforhold, Rica Park Hotel, Sandefjord<br />

26 7. mars Lederutviklingsprogrammet; Hvordan få den intellektuelle kapitalen til å forente seg? Gamle Logen, Oslo<br />

24 7. mars Leieprisvern i husleieforhold - ettermiddagskurs, Hotel Bristol, Oslo<br />

21 8.-9. mars Tingsrett II, Hotel Fru Schøller, Trondheim<br />

28 8.-9. mars Allmenn EØS-rett for forvaltningen, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo<br />

16 12.-13. mars Det årlige arbeidsrettskurset II, Hotel Bristol, Oslo<br />

29 15.-16. mars Økonomiforståelse, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo FULLTEGNET<br />

30 15.-16. mars Lær å lære, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo<br />

31 15.-17. mars Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, Quality Hotell Hunderfossen nær Lillehammer<br />

32 16. mars Tvangsfullbyrdelse - utvalgte emner, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo<br />

33 21. mars Rettskilder på Internett – direkteoverført kurs fra studio til Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø<br />

34 22. mars E-handel, juridiske utfordringer, Hotel Bristol, Oslo<br />

35 22.-23. mars Reindriftsrett, Karasjok<br />

36 22.-24. mars Sjørett – transportrett, Hurtigruteskipet MS Kong Harald fra Trondheim til Tromsø<br />

17 23.-24. mars Det årlige arbeidsrettskurset III, Clarion Admiral Hotel, Bergen<br />

37 29.-30. mars Bolig og husleierett, Rica Park Hotel, Sandefjord<br />

38 29. mars Omorganisering av offentlig- og konsesjonsbasert virksomhet, Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo<br />

39 29.-30. mars E-jus, drift av nettvirksomhet – utvalgte emner, Hotel Bristol, Oslo<br />

40 2. apr. Ankeforbredelse og prosedyre for Høyesterett, Gamle Logen, Oslo<br />

61 3. apr. Den nye personopplysningsloven – ettermiddagskurs, Quality Savoy Hotel, Oslo<br />

41 19.-20. apr. Dommerfullmektigkurs – Sørlandet, Clarion Ernst Hotell, Kristiansand<br />

42 20.-21. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Radisson SAS Hotel Norge, Bergen<br />

65 24. april Bustadoppføringslova – direkteoverført ettermiddagskurs fra studio til Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø<br />

59 25. apr. Generell erstatningsrett, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo<br />

66 25.-27. apr. Drafting Contracts in English, London<br />

43 26.-27. apr. Regnskapsforståelse - innføring, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo<br />

44 26.-30. apr. Svalbardkurset <strong>2001</strong>; "Skatt og frynser"<br />

62 27. apr. Asyl- og utlendingsrett - Utlendingsnemda, Hotel Bristol, Oslo?<br />

63 3. mai Programvare - rettslig beskyttelse og rettighetsoverdragelser, Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo<br />

45 4.-5. mai Forum Rettsinformatikk, Rica Park Hotell, Sandefjord<br />

46 9. mai Trygd og pensjon – arbeidsgivers plikter, Clarion Royal Christiania Hotell, Oslo<br />

7 10.-11. mai Strafferett og straffeprosess, Felix Konferransesenter, Aker Brygge, Oslo<br />

8 11.-12. mai Helserett, Radisson SAS Lillehammer Hotell, Lillehammer<br />

27 28.-29. mai Lederutviklingsprogrammet; Er du den fødte leder, eller trenger du litt påfyll og gode råd? Gamle Logen, Oslo<br />

64 29. mai Arbeidsgivers styringsrett i privat og offentlig sektor, Quality Savoy Hotel, Oslo<br />

49 30. mai Vedtekter i aksjeselskaper og allmenn aksjeselskaper, Grand Hotel, Oslo<br />

50 6. jun. Byggekontrakter og entrepriserett, Oslo Kongressenter Folkets Hus BA, Oslo<br />

51 7. jun. Offentlige anskaffelser, Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo<br />

67 7.-9. jun. Meglingsseminar-advokatmegling og rettsmegling, Quality Skjærgården Hotell og badepark, Langesund<br />

52 11.-12. jun. Kommersiell kontraktsrett – aktuelle emner, Refsnes Gods, Jeløya ved Moss<br />

Vår adresse på internett<br />

er: www.jus.no<br />

Ny kurskatalog<br />

kommer ut<br />

medio februar<br />

Alle advokatkursene våren <strong>2001</strong> er fulltegnet<br />

Internett for jurister, kveldskurs<br />

57 2. mai Tromsø<br />

58 22. mai Oslo<br />

Engelskkurs<br />

English for commercial Lawyers, 1 or 2 weeks courses<br />

English for Lawyers in the Public Sector, 1 Week courses<br />

English for Criminal Lawyers, 1 week courses<br />

English for Legal Secretaries, 1 week courses<br />

Har du spørsmål angående våre kurs - ta kontakt med oss! Tlf. 22 03 50 50, faks 22 20 05 18<br />

Skaff deg et stødig fundament! Velkommen som kursdeltaker!

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!