Juristkontakt 9

JURIST 

KONTAKT 

Yrkesetikk… 

Har jurister det? 

Side 36 

Gulrot i snor 

er ikke lønn! 

Side 28 

Dørum er tilbake 

i høyblokken 

Side 12 

Omplassering 

– er det lov? 

Side 20 

Opphavsretten 

møter motstand 

Side 22 

MEDLEMSBLAD 

FOR NORGES 

JURISTFORBUND 

NR. 9-10/01 35. ÅRGANG

Ønsker du å vite mer om 

• Unit Link 

• Aksjeindeksobligasjon 

• Aksjehandel på nett 

eller om dine medlemsfordeler 

i DnB-konsernet? 

• Livs- og skadeforsikring 

• Finansiering 

• Sparing 

Ta kontakt med Juristforsikringen, 

telefon 67 83 45 25 eller ring 

DnB Direkte 04800.

INNHOLD 

Knut D. Flottorp er generalsekretær 

i Norges Juristforbund 

Nå er det nå 

Slik sies det i barne-TV – og slik 

føles det i Norges Juristforbund 

mens året 2001 nærmer seg slutten. 

Vi står ved et veiskille, både som 

organisasjon og samfunnsaktør. Jeg 

skuer naturligvis mot organisasjonsreformen, 

mot den nye interne arbeidsformen 

i Juristforbundet som vil gi 

bedre kommunikasjonslinjer og bedre 

representasjon for alle grupperinger 

av medlemmer. Men jeg tenker også 

på planene om sterkere synliggjøring 

av forbundet gjennom Rettspolitisk 

Forum, profileringsarbeid og 

generelt samfunnspolitisk engasjement. 

Mye arbeid er lagt ned i forberedelsene 

til alt dette, av tillitsvalgte 

så vel som medarbeidere i sekretariatet, og nå skal vi se hva dette er verdt. Helt 

konkret får Rettspolitisk Forum sin ilddåp i januar neste år, mens representantskapet 

fullfører organisasjonsreformen 1. mars. I tillegg er flere langsiktige prosesser 

i gang for å nå de nevnte målene. 

For all del, det mangler ikke snubletråder langs den veien Norges 

Juristforbund nå målrettet skal vandre. Mangfoldet av profesjoner og særinteresser 

blant våre egne medlemmer er en av dem. Kanskje en av de alvorligste. 

Hvem vil lytte til en stemme som ikke bærer – fordi den overdøves av forbehold 

og kompromisser? Men skal vi la dette kvele utviklingen av Juristforbundet som 

interesseorganisasjon og meningsbærer i samfunnsdebatten? 

Naturligvis ikke. Og medisinen må være toleranse, samarbeidsvilje og en 

solid porsjon konstruktivitet. Det viktigste må være å synliggjøre juristenes kompetanse 

og samfunnets behov for denne kompetansen. Så får det være at hver 

og en av oss ikke er enig i alle meninger som bæres til torgs. Meningsytreren må 

tåle at ikke alle medjurister tar bølgen. 

Hva skal til for at Norges Juristforbund skal lykkes? Svaret er uten tvil engasjement. 

Ikke bare fra våre sentrale tillitsvalgte og de ansatte, men fra hele 

medlemsmassen. Her må vi uten tvil sette vår lit til de seks seksjonene som 

representerer de ulike hovedgruppene av juridiske profesjoner. De må ut på 

arenaen – på egne ben. 

En synliggjøring av Juristforbundet er en synliggjøring av juristene som ressurs 

og verdiskapende element i det norske samfunnet. Det vil vi alle ha mye 

igjen for. Derfor er det vårt felles ansvar. 

For egen del er jeg optimist. Vi vil lykkes. Jurister er en seiglivet rase. Den 

styrken tar Norges Juristforbund til seg. 

Det kommer godt med i det spennende 

året 2002 – og i årene fremover. Men 

først håper jeg alle medlemmer får en 

rik og fredelig juletid! 

NJ Forum 4 

NJ-lederen 5 

Siden sist 6 

Dørum er tilbake: 

– Samfunnets sikkerhet går først 12 

Organisasjonsreformen: 

Inndelingen av medlemmene 

følger tariffområdene 16 


– Ønsker synliggjøring av 

jurister i kommunene 18 


– La oss få beholde integriteten 19 

Klart svar: 

Hvor store endringer må 

en statsansatt finne seg i? 20 

Grenseflater mellom opphavsretten 

og andre rettsområder 22 

NJ akkurat nå: 

Gulrøtter kan ikke erstatte 

rimelig lønnsutvikling 28 

Offentlige anskaffelser: 

Integrering av miljøhensyn og 

sosiale hensyn 30 

Bokhyllen 33 

Juristforbundet støtter 

forskningsprosjekt: Kartlegger 

juristers etiske nivå 36 

Inndriving av strømbetaling: 

Kan ikke stenge betalt abonnement 38 

EØS-regler for offentlige innkjøp: 

Prosjektkonkurranse for anskaffelse 

av leiekontrakt for bygg 42 

Nye bøker 45 

Kryssord 46 

Jurister 55 

Pionér med meninger: 

Fru Justitia Beer om fornuft 58 

På tampen: 

Eksamenskvaler 62 

Juristkontakt 9 • 2001 3

NJ Forum 

Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no 

eller på faks: 22 03 50 30 

Ansv. redaktør: 

Knut D. Flottorp kfl@jus.no 

Redaktør: 

Jan Lindgren jl@jus.no 

Informasjonssekretær: 

Hanne I. Akselsen hia@jus.no 

Layout 

Pia Anthony, Stibo Norge AS 

Teknisk produksjon 

Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg, 

Danmark 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik, MediaFokus 

Telefon: 64 95 29 11/Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement 

Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. 

Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å 

redigere eller forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 23. november 2001. 

Forsidefoto: PhotoDisc 

Utvidet hotelltilbud for medlemmene 

Norges Juristforbunds rabattavtale med 

Hotel Bristol i Oslo har vært en suksess. 

Hotellet har fått hele 1200 bestillinger 

gjennom denne avtalen i 2001. Som 

kjent får medlemmene en overnatting 

for kr 1015 mot ordinært kr 1600. I tillegg 

får de ta med en ledsager uten tillegg 

i prisen. 

Nå har Juristforbundet fått tilsvarende 

avtaler med hoteller i tre andre byer (uten 

gratis ledsager). På Hotel Admiral Bergen 

koster rommet kr 825 mot ordinært kr 

1375. På Quality Augustin i Trondheim er 

prisen kr 745 mot ordinært kr 1145, mens 

det nye Clarion hotellet i Stavanger tilbyr 

rommet for kr 925 mot ordinært kr 1670. 

Ved bestilling må man oppgi en bookingkode, 

som medlemmene får ved henvendelse 

til Brit-Toril Lundt btl@jus.no eller Jan 

Lindgren jl@jus.no. 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

NJ-akutten 

Telefon: 22 03 50 27 

E-post: NJ-akutten@jus.no 

Juristforsikringen 

Telefon: 67 83 45 25 

E-post: juristforsikringen@vital.no 

Adresse- og stillingsendringer 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Forbundstyret: 

Lagdommer Brit Seim Jahre (leder) 

Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder) 

Rådmann Leif Lie 

Prosjektdirektør Dag Westby 

Politimester Bjørn Valvik 

Advokat Torill Løebekken 

Komitésekretær Kari Kiil 

Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre 

Stud jur Morten Andreassen 

Generalsekretær: 

Knut D. Flottorp 

Forhandlingsbrot for domarfullmektigane 

23. november blei det brot i dei lokale 

lønsforhandlingane mellom Justisdepartementet 

og domarfullmektiggruppa. 

Forhandlingsmidlane skal fordelast 

mellom 137 domarfullmektig II og funksjonærane 

i domstolane, med unntak av 

Oslo byrett. Potten var i år på ca. 1,3 

millionar kroner. 

Det er fyrste gong sidan 1986 det er 

blitt brot i forhandlingane. Domarfullmektiggruppa 

har særleg vist til at nokre domstolar 

har hatt ein markert nedgang i talet på 

søkjarar. Foreløpige resultater frå domarfullmektiggruppa 

si undersøking viser at søkjertalet 

ved dei einskilde domstolar gjennomsnittleg 

har falt 25 % frå nest siste til siste 

gong ein domarfullmektig blei tilsett. 

Domarfullmektiggruppa har og argumentert 

med at andre samanliknbare grupper, 

som til dømes politiadjutantar, no startar 

i lønstrin 46, medan domarfullmektigane 

framleis ligg i lønstrinn 40. 

Oppgjeret skal sannsynlegvis avgjerast av 

Statens lønsutval. Avgjerda frå dette utvalet 

vil vere klår rundt 1. mars 2002. 

Jarand Felland, 

leiar i domarfullmektiggruppa 

Nye kurs for tillitsvalgte 

Norges Juristforbund tilbyr alle sine tillitsvalgte flere typer kurs, slik at de skal føle seg 

tryggere og bedre rustet for oppgavene de har påtatt seg. Alle tillitsvalgte får tilsendt 

oversikt over vårens kurs i januar 2002. Det første kurset, et grunnkurs for tillitsvalgte, 

er annonsert i dette nummeret av Juristkontakt. 

4 Juristkontakt 9 • 2001

Lederen 

Pensjonisttreff 16. januar 

Pensjonistmedlemmene i Norges 

Juristforbund inviteres til treff i Juristenes 

Hus, Kristian Augusts gate 9 

i Oslo, onsdag 16. januar 2002 

kl 14.00. Det serveres snitter, kake og 

kaffe i kantinen i første etasje. 

Påmelding til Solveig D. Kongsvik på 

telefon 22 03 50 09 senest mandag 

14. januar. Sekretariatet ønsker alle 

hjertelig velkommen! 

Ekstraordinært 

representantskapsmøte 

28. februar og 1. mars 2002 samles Norges Juristforbunds representantskap 

til ekstraordinært møte. Møtets hovedsak blir å fullføre den 

omfattende organisasjonsreformen med resterende vedtak og 

sammensetningen av det nye hovedstyret. De seks seksjonene har i 

forkant valgt sine styrerepresentanter. Representantskapet skal velge 

lederen og ytterligere to styremedlemmer. 

Vedtektene på nettet 

De nye vedtektene 

for Norges Juristforbund, 

som ble vedtatt 

på representantskapsmøtet 

i juni, er 

nå ferdig utformet og 

lagt ut på Juristforbundets 

nettsted 

www.juristforbundet.no 

. 

Meld inn forhandlingsresultatet! 

Allerede for en tid tilbake ble 5.1 forhandlingene i kommunesektoren ferdige. 

Innsamling av tallmateriale har avgjørende betydning for tariffarbeidet 

i Norges Juristforbund og vårt arbeid i Akademikerne med neste års 

tariffoppgjør i kommunal sektor. Vi ber derfor tillitsvalgte og medlemmer 

som har forhandlet lokalt i kommuner uten tillitsvalgte, om å sende inn 

størrelsen på 5.1 potten og resultatene for juristene i kommunen. Send 

resultatene til Marianne Kringlebotn mk@jus.no eller på faks 22 11 51 18. 

På lag med 

Akademikerne 

Norges Juristforbund er en av 15 medlemsorganisasjoner i 

Akademikerne, hovedorganisasjonen for arbeidstakere med 

utdanning fra universiteter eller vitenskapelige høyskoler. Med 

nærmere 120 000 medlemmer er Akademikerne i løpet av årene 

siden stiftelsen i 1997 blitt en viktig samfunnsaktør. 

Vi nærmer oss raskt 

vårens hovedtariffoppgjør. 

For svært mange av 

våre medlemmer vil 

resultatet av oppgjøret 

påvirke både lønnsutvikling 

og andre viktige rammebetingelser. 

Ikke minst 

gjelder dette i offentlig 

sektor. Akademikernes 

tillitsvalgte og sekretariat 

er, med bred støtte fra 

medlemsorganisasjonenes 

forhandlingsavdelinger, 

opptatt med forberedelsene. 

Viktige målsettinger for Akademikernes tariffarbeid er en 

lønnspolitikk som er desentralisert og markedsbasert – og som 

også differensierer ut fra utdannelse, kompetanse, kunnskap, 

innsats og ansvar. Hensikten er å oppnå større handlefrihet i 

lokale forhandlinger. Samtidig er det viktig å ivareta akademikernes 

felles interesser gjennom de kollektive avtalene. 

Med opprettelsen av Akademikerne, oppløsningen av AF og 

nå sist samarbeidet mellom lærere, sykepleiere og politi, ser vi at 

det skjer store forandringer i arbeidstakerorganisasjonene. Men 

også arbeidsgiversiden er i forandring. Statlig virksomhet 

omdannes til aksjeselskap, offentlig tjenesteyting settes ut til private, 

og innen sykehussektoren vil mange tusen arbeidstakere, 

også noen jurister, få ny arbeidsgiver gjennom sykehusreformen. 

I denne sammenheng må Norges Juristforbund delta med sine 

synspunkter og kunnskaper i innspill til Akademikerne. Slik vil vi 

bidra til at Akademikerne beholder sin posisjon som en viktig 

forhandlingspart innen alle tariffområder, også når nye områder 

etableres. 

Akademikerne er både en fagforening i tradisjonell forstand 

og en interesseorganisasjon. I privat sektor arbeides det for å 

bedre rammebetingelsene for akademikere som driver egen virksomhet. 

Akademikerne er også engasjert i fornyelsen av offentlig 

sektor, forskning og videreutdannelse – og støtter en næringspolitikk 

som baseres på jevn og kontinuerlig kompetansevekst. 

Norges Juristforbund arbeider for å tydeliggjøre at juristers 

kunnskap er viktig i alle deler av samfunns- og næringslivet. Men 

arbeidsvilkår og lønnsutvikling er viktig for å kunne yte sitt beste. 

Akademikerne setter dette på dagsordenen for alle medlemsorganisasjonene. 

Derfor er Norges Juristforbund med i fellesskapet. 

Brit Seim Jahre, 

leder i Norges Juristforbund 


Siden sist 

Lettelser i arbeidsinnvandringen 

For å gjøre det enklere for arbeidstakere fra land utenfor EØS-området å få arbeid i Norge, 

har Regjeringen vedtatt endringer i utlendingsforskriften. Samtidig ble det besluttet at en 

tidligere vedtatt endring i utlendingsloven skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2002. 

– Norge trenger arbeidsinnvandring for å sikre verdiskapingen i samfunnet og for å løse 

mange viktige samfunnsoppgaver, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg 

(JussNett Avis). 

Tiltak mot 

rasisme i politiet 

– Vi vil gi politiet ny kunnskap i et 

samfunn hvor det flerkulturelle blir et 

stadig sterkere aspekt, sier statssekretær 

Rita Sletner i Justisdepartementet. 

Når rapporten "Forebygging 

av rasisme og diskriminering i politiog 

lensmannsetaten" nå går ut på 

høring, er målet å gi politifolk større 

trygghet i sin rolle og ytterligere styrke 

tillitsforholdet mellom politiet og 

hele befolkningen. Rapporten inneholder 

forslag til tiltak på flere områder, 

blant annet håndtering av tillitsproblemer, 

klagebehandling og journalføring 

av saker, opplæring, rekruttering 

og karriereutvikling m.m. 

Høringsfristen er satt til 1. januar for 

snarest mulig å bringe prosessen 

videre. Høringen går til Politidirektoratet, 

Riksadvokaten, frivillige organisasjoner 

og andre departementer 

(Justisdepartementets nettsted). 

Stadig yngre 

lovbrytere 

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det 

totale antallet siktede for forbrytelser har 

økt med 35 prosent siden 1994. I den siste 

treårsperioden er økningen størst blant 

unge under 21 år. Nesten 1 000 flere unge 

ble tatt for narkotikalovbrudd. Samtidig 

etterforskes og henlegges flere forbrytelser 

(JussNett Avis). 

Frifunnet for ærekrenkelser 

Høyesterett har nylig fritatt en kvinne fra kravet om erstatning til mannen 

hun beskyldte for voldtekt. Den 32 år gamle kvinnen fra Nord-Møre 

ble både i herredsretten i Volda og lagmannsretten i Ålesund dømt til å 

betale mannen 20.000 kroner i erstatning for ærekrenkelser. Høyesterett 

legger i dommen vekt på at mennesker som mener de er utsatt for overgrep, 

må få lov til å snakke om det med andre. De fem dommerne delte 

seg i et flertall på tre og et mindretall på to (NRK). 

Politisjefer på 

patrulje 

Minst fire timer i måneden skal nå politisjefer, 

som til vanlig sitter bak sine skrivebord, 

ut og patruljere i Londons gater. Dette vil 

øke antall politifolk i Londons sentrum 

betraktelig og gi sjefene mer kontakt med 

publikum. I sommer ble det meldt om at 

nestkommanderende i London-politiet 

allerede hadde arrestert en tyv (PEL-bladet). 


Siden sist 

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no 

eller på faks: 22 03 50 30 

Tillater 

prostitusjon 

Østeuropeiske prostituerte har full rett til å 

drive sin virksomhet i ethvert vesteuropeisk 

land, så lenge de ikke bryter landets egne 

lover. Det har EU-domstolen fastslått. 

Avgjørelsen ble tatt etter at fire kvinner fra 

Polen og Tsjekkia gikk til sak, fordi de var 

blitt nektet arbeidstillatelse i Nederland. 

Nederland har et lovverk som tillater regulert 

prostitusjon (NTB). 

Politinærvær 

skaper engstelse 

Dansken Lars Holmberg, som er dr. phil. 

ved Det Retsvidenskablige Institutt, ga 

nylig en interessant evaluering av danske 

erfaringer med nærpoliti. Et av de mer 

oppsiktsvekkende resultatene av evalueringen 

er at politipatruljering i boligområder 

fører til frykt hos publikum. Når folk 

ser en politibil i et fredelig boligområde, 

spør de seg hva galt som er på ferde. En 

kanskje noe uventet virkning av forebyggende 

politiarbeid (PEL-bladet). 

Nye topper i 

Justisdepartementet 

Rita Sletner og Jørn Holme er utnevnt til 

statssekretærer i Justisdepartementet. 

Marit Meyer er ansatt som politisk rådgiver. 

Rita Sletner (V) er født i 1960 og bor i 

Hærland. Hun har utdannelse fra Trygdeetatskolen 

og innen statsvitenskap, organisasjon 

og ledelse. Jørn Holme (V) er født i 

1959 og bosatt på Stabekk. Han er utdannet 

jurist og har erfaring bl.a. fra arbeid 

ved et politidistrikt, som herreds- og byrettsdommer 

og fra Økokrim, hvor han var 

fung. ass. Økokrim-sjef i perioden 2000- 

2001. Marit Meyer (V) er fra Asker og har 

bakgrunn som folkevalgt i Akershus fylkeskommune. 

Hun har en mastergrad i sosialantropologi 

fra University of Manchester i 

England (Justisdepartementets nettsted). 

Overvekt av 

mannlige 

forelesere 

Avdelingsdirektør og førstelektor II Toril 

Marie Øie er eneste kvinnelige foreleser i 

obligatoriske fag dette året ved Det 

Juridiske Fakultet i Oslo – sammen med 35 

menn. Fakultetet, med et flertall kvinnelige 

studenter, tilbyr studentene en kvinnekvote 

blant lærerne på snaue 3 prosent. Øie 

arbeider til daglig i Justisdepartementets 

lovavdeling, ved siden av en bistilling ved 

Universitetet. Hun uttaler at det er ønskelig 

med bredde blant forelesere, som ellers i 

samfunnet (Aftenposten). 

Ny stilling eller adresse? 

Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. 

Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): 

Navn: 

Juridisk embetseksamen år: 

Tlf. arbeid (direkte): 

E-post: 

Mobil tlf: 

Gammelt arbeidssted: 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel: 

Fra dato: 

Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei 

Ny privat adresse: 

Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei 

For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Faks 22 11 51 18 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

▲ 


Siden sist 

Waage skeptisk til tiltakspakke 

Justisdepartements tiltakspakke mot barnekriminalitet er for slapp, mener 

Barneombud Trond Waage. Blant annet etterlyser han en klarere holdning til et 

dilemma som tvang. I en fersk høringsuttalelse er han kritisk til det han mener er 

gammelt tankegods. Han går til angrep på sektorisering og profesjonskamp. 

Waage understreker at Barneombudet støtter flere av de konkrete enkelttiltakene 

som er nevnt i Justisdepartementets høringsnotat. Han roser blant annet forslagene 

om at det skal bli straffbart å bidra til at barn begår kriminalitet, at foreldre 

og barn (også de under 15) skal pålegges å møte for politiet ved mistanke om kriminalitet, 

at barn skal kunne politietterforskes og at barn også under 15 år skal 

kunne pålegges et visst erstatningsansvar som skadevolder (Aftenposten). 

Rettsgebyret 

øker 

Regjeringen har i Odelstingsproposisjon 

nr. 25 (2001-2002) foreslått å 

endre loven om rettsgebyr slik at 

grunngebyret økes fra kr 655,- til 

kr 670,- med virkning fra 1. januar 

2002 (JussNett Avis). 

Økokrim utvider 

ordningen med 

tipstelefon 

Økokrim utvider sin tipstelefonordning 

for publikum – også anonymt – ved 

mistanke om kriminelle handlinger, 

uansett hvilken næring det gjelder. 

Både økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 

vil være omfattet av tipstelefonen. 

Den vil kunne dekke de spørsmål 

som tidligere har vært dekket av 

den spesielle tipstelefonen under 

Fiskeridirektoratet, som kun gjaldt 

denne næringen (Justisdepartementets 

nettsted). 

Nye hefter om 

offentlig rett 

To nye hefter har kommet i Institutt 

for offentlig retts skriftserie (selges hos 

Akademina A/S): 

Nr 5/2001 Ingunn Ikdahl: 

Menneskerettighetsvernet for kvinners 

bruk av jord – Noen utviklingstrekk 

ved eiendomsbegrepet belyst 

gjennom Tanzanias jordreform. 

Kr 130. 

Nr 6/2001 Anne Lene Staib: 

Women’s Human Rights and 

Reproductive Autonomy. Kr 120. 

Foreslår egen dopinglov 

Kulturdepartementet har sendt på høring et forslag til lov om organisering av 

kontroll- og påtalemyndigheten i saker om doping. Forslaget går ut på at et 

eget uavhengig organ – en stiftelse – skal ta seg av dette. Samtidig arbeider 

Justisdepartementet med forslag til skjerping av straffeloven §162b, slik at 

erverv, besittelse og bruk av dopingmidler forbys. Kulturdepartementets høringsdokument 

bygger på innstillingen fra et utvalg som ble oppnevnt i april i år, 

bestående av politimester Anstein Gjengedal, advokat Niels Kiær og professor dr 

juris Geir Woxholth (formann). Høringsinstansene har frist til 1. januar 2002 

med å komme med sine uttalelser (JussNett Avis). 

Kvinnelig jurist 

på toppen 

En kvinne er for første gang utnevnt til 

statens øverste embetsmann. Høyesterettsdommer 

Nina Frisak er ny regjeringsråd 

(departementsråd ved Statsministerens 

kontor). Frisak har juridisk 

embetseksamen fra Oslo 1977 og var 

ekspedisjonssjef i administrativ avdeling 

ved Statsministerens kontor 1995- 

2000. Hun har vært ansatt i lovavdelingen 

i Justisdepartementet, vært lagdommer 

og meklingsmann hos Riksmeklingsmannen. 


Siden sist 

02800 – telefon 

til politiet 

I forbindelse med omleggingen av politidistriktene 

opprettes det et femsifret 

telefonnummer til politiet som gjelder i 

hele landet. Uansett hvor du ringer fra, 

vil dette nummeret lede til nærmeste 

politimyndighet. Det dreier seg om et 

administrativt nummer, og det vil ikke 

erstatte nødnummeret 112 (POD Nytt). 

Studenter kan velge kommune 

Fra 1. november 2001 ble reglene om registrering av bosted for studenter 

endret. Etter den nye bestemmelsen kan studenter selv velge om de vil være 

folkeregistrert i hjemkommunen eller på studiestedet. Tidligere ble studentene 

automatisk registrert i hjemkommunen (JussNett Avis). 

Redningsberedskapsutvalget 

ferdig 

Redningsberedskapsutvalgets 

innstilling ble 1. november 

overlevert til Justisministeren. 

Flertallet foreslår store endringer 

i Sivilforsvaret. Utvalget 

mener at landets ulykkesberedskap 

totalt sett har tilfredstillende 

ressurser, men 

peker på at beredskapen mot 

terroranslag med ABC-stridsmidler 

hittil har vært lite 

tilfredstillende (Justisdepartementets 

nettsted). 

27 401 promillekontrollert 

Totalt 27 401 bilførere ble kontrollert i den 

landsomfattende promillekontrollen onsdag 

14. november. Den foreløpige statistikken viser 

at 12 førerkort ble beslaglagt på grunn av rus. 

Seks personer mistet førerkortet pga. fart, 

mens fire mistet førerkortet av andre årsaker. 

– Vi er fornøyd med at antallet påvirkede 

førere er så lavt i forhold til tallet på kontrollerte 

førere. Dette bekrefter den positive tendensen 

om at folks holdninger til å kjøre i ruspåvirket 

tilstand har endret seg etter innføringen 

av 0,2-grensen, sier politiinspektør Terje Olsen i 

Politidirektoratet (Politidirektoratets nettsted). 

▲ 


Siden sist 

Ingen utlendinger i utlendingsutvalg 

Ingen representanter for norske minoritetsorganisasjoner får delta i utvalget som 

skal revidere utlendingsloven. Ifølge Vårt Land har kommunalminister Erna 

Solberg (H) allerede plukket ut de sju representantene i utvalget, uten at "utlendingene" 

er med. 

– Dette er helt utrolig. Utlendingsloven rammer ikke vanlige nordmenn, men utlendinger 

og asylsøkere. Disse må være representert i utvalget som skal utarbeide forslaget til 

den nye loven, sier daglig leder Akhenaton de Leon i Organisasjonen mot offentlig diskriminering 

(OMOD) til avisen. Sammen med fem andre organisasjoner har OMOD sendt et 

brev til Solberg med krav om å få delta i utvalget (Vårt Land). 

Ny utgave av 

"Forretningsjus" 

Lesestoff om 

strafferett 

"Tidsskrift for strafferett" er ute med 

sin andre utgivelse i år. Blant temaene 

er vurdering av troverdighet, 

ileggelse av erstatning kontra frikjennelse 

fra straff, orientering fra riksadvokaten, 

bestikkelser i private forhold, 

EMK og tilleggskatt, arbeidsmiljøkriminalitet 

og en seksjon om 

ny litteratur og forskning. 

Et nytt nummer av "Tidsskrift for forretningsjus" 

har kommet på Gyldendal forlag. 

Bidragsytere denne gang er Knut Kaasen, 

Espen Nyland, Lars Marius Heggberget, 

Jone Engh, Lars Knem Christie, Thomas 

Keiserud, Peter Conradi Andersen og Geir 

Evenshaug. Tidsskriftet inneholder både 

artikler, debatter og kommentarer. Voldgift 

og publisitet, outsourcing av tjenester og 

identifikasjon etter avhendingsloven er 

noen av temaene som behandles. 

Korttitler på EU-direktiver 

European Documentation Centre ved Universitetet i Bergen (EDC) har laget en 

oversikt over EU-direktiver som er blitt kjent under bestemte navn. Det kan f.eks. 

være Bevisbyrdedirektivet, Copyrightdirektivet, Databasedirektivet eller 

Personverndirektivet (JussNett Avis). 

3 950,- 


Siden sist 

IKT-konkurser 

øker 

I tredje kvartal i år ble det åpnet 138 konkurser 

innenfor IKT-næringen mot 91 konkurser 

i samme periode i 2000. Det er 

Konkursrådet som på sin hjemmeside melder 

at IKT-næringen skiller seg kraftig ut. 

Konkursrådet har i sin domsdatabase samlet 

696 rettslige avgjørelser om konkursrett 

og beslektede emner (JussNett Avis). 

Foreslår økt 

justisbudsjett 

Sett i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag, 

foreslår samarbeidsregjeringen å øke bevilgningen 

på Justisdepartementets budsjett med 187 

mill. kroner. Den viktigste satsingen er 140 mill. 

kroner ekstra til beredskapstiltak og styrking av 

samfunnets sikkerhet. Av dette styrkes politibudsjettet 

med 78 mill. kroner og sivilt beredskap 

med 62 mill. kroner (JussNett Avis). 

17 nye 

politimestere 

9. november ble 17 politimestere 

utnevnt i statsråd. 

Utnevnelsene er for en åremålsperiode 

på seks år, og 16 

av disse kommer som en oppfølging 

av politireformen med 

omlegging av landets politidistrikter. 

Fra 1. januar 2002 blir 

det 27 politidistrikter i Norge, 

hvorav 17 er nyopprettede. 

Embetet i Helgeland er utlyst 

på nytt, mens de øvrige 16 nå 

er besatt. Samtidig er det ledige 

politimesterembetet i Asker 

og Bærum nå besatt 

(Justidepartementets nettsted). 

NY VERSJON! 

Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst 

BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering 

som omfatter publisert og 

internt materiale. Informasjon katalogiseres 

etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. 

Databaser i BIBJURE 3: 

• Nyere norsk juridisk litteratur 

• Tidsskriftsartikler (LoR, JV, TfR ++) 

• Nordiske festskriftsartikler 

Arkiv som etableres av bruker: 

• Kartotek over eget bibliotek 

• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter 

ap • ro • pos´[translatørbyrå] 

• Et av Norges største og ledende translatørbyråer 

• Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 

• 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører 

• Rask levering 

• Rutiner for kvalitetssikring 

• Rammeavtaler med flere store bedrifter 

Apropos Translatørbyrå AS 

Karl Johans gate 16 B 

Postboks 266 Sentrum 

0103 Oslo 

BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske 

registeret i Norges Lover og i registrene til 

RT og RG. 

Tilleggsmodul for strekkodeutlån og 

begrenset innsyn er tilgjengelig. 

BIBJURE ® 3 

Telefon (+47) 22 47 44 00 

Telefaks (+47) 22 47 44 01 

E-post: apropos@apropos-translator.no 

Internett: www.apropos-translator.no 

Pris: kr. 3750,- eks. mva. per lisens 

Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner 

programmet skal benyttes fra. 

Minimum to lisenser. 

Oppdatering: ta kontakt 

DIAGNOSTICA Tel: 2292-4000 

Sondreveien 1 Fax: 2292-4009 

0378 Oslo www.bibjure.com 


Dørum er tilbake: 

– Samfunnets 

sikkerhet går først 

Justisminister Odd Einar Dørum fikk en dramatisk verdenssituasjon rett i 

fanget da han tok plass i statsrådstolen. Hendelsene 11. september gjør 

at arbeidslisten ser noe annerledes ut nå enn forrige gang han ledet justisdepartementet. 

Samtidig er det nok av utfordringer på den hjemlige 

arena. Juristkontakt møtte en travel statsråd. 

Av Ole-Martin Gangnes 

– Den aller viktigste jobben nå er kampen for samfunnssikkerhet 

og bekjempelsen av terrorisme, sier justisminister Odd 

Einar Dørum. 

Rettspolitiske dilemmaer 

Han nøler ikke på spørsmålet om hva som står øverst på hans 

liste om dagen. Da samarbeidsregjeringen tiltrådte i oktober, 

var det bare litt over en måned siden terroranslagene mot 

USA satte verden på hodet. Mange har pekt på motsetningene 

som kan ligge mellom et åpent demokratisk samfunn og 

overvåkningen av anti-demokratiske krefter. 

– Vi har en plikt til å avveie tiltak som skal bekjempe 

disse truslene, mot rettssikkerheten i samfunnet. Samtidig må 

vi tilpasse oss et nytt trusselbilde. Dette gjelder både den sivile 

beredskapen og overvåkningspolitiet. Når det kommer til 

lovverket, vil vi fremme en del initiativ for å møte denne situasjonen, 

forteller Dørum. 

Han påpeker at det er mye å ta stilling til fremover som 

reiser en rekke rettspolitiske dilemmaer. 

– Jeg vil si det så sterkt at vi etter den 11. september står 

foran dilemmaer som dreier seg om selve rettsstaten. 

Spørsmål knyttet til kriminalitet på Internett, personvern i 

hverdagen og definisjoner av terrorbegrepet er også sentrale. 

Alt dette griper inn i hverandre, sier han. 

Effektivisering i straffesakskjeden 

Selv om det er mye fokus på samfunnssikkerhet i disse tider, 

står det også andre utfordringer høyt oppe på Dørums liste. 

Juristkontakt kommenterte i siste nummer på lederplass 

gapet mellom de økte ressursene til politiet og manglende 

oppfølging i forhold til domstoler og fengselsvesen. 

– Er justisministeren bekymret for rettssikkerheten og 

rettsoppfatningen blant folk, når køene vokser ved domstolene 

og for soning i fengslene? Kommer det konkrete tiltak? 

– Det er helt klart viktig at borgerne har tillit til alle deler 

av staffesakskjeden. Borgerne skal føle trygghet mot kriminalitet, 

og da må systemet fungere. Men politiet og domstolene 

behandler tross alt flere saker nå enn tidligere. Og de siste tallene 

viser at i alle fall forhørsretten er innenfor de akseptable 

rammene for behandlingstid, parerer Dørum. 

– Men det ikke tvil om at vi kjører med stramme budsjetter 

her. Konkret kommer jeg til å videreføre arbeidet som allerede 

er i gang for å effektivisere straffesakskjeden. Jeg kommer 

også til å gå inn i domstolene for å se hvordan de jobber 

rent administrativt. Skikkelig dataverktøy for å få til effektiv 

samhandling mellom leddene i straffesakskjeden kan bli viktig. 

Det samme gjelder saksbehandlingssystemet LOVISA. 

Det er også en utfordring at domstolene ikke belastes 

med sivile saker som kunne ha blitt løst på en annen måte. 

Statsråden imøteser her særlig Tvistemålutvalgets innstilling 

som han håper kan bidra til en mer moderne tvistemålsløsning. 

– Det utføres en masse samvittighetsfullt og bra arbeid 

ved domstolene i dag, men vi må se på mulighetene for å 

gjøre ting annerledes administrativt. Alt i alt kan jeg si at jeg 

vil videreføre arbeidet med å se politiet, domstolene og kriminalomsorgen 

i sammenheng, sier justisministeren. 


– Den aller viktigste jobben nå er kampen 

for samfunnssikkerhet og bekjempelsen av 

terrorisme, sier justisminister Odd Einar 

Dørum. (Foto: Bo-Aje Mellin). 

▲ 


▲ 

Lokalt politi må tåle omstilling 

– Når vi snakker om ressurser – de økte bevilgningene til 

politiet har i stor grad vært øremerket større byer. Norges 

Juristforbund har erfart at mye av kriminaliteten, særlig vinningskriminalitet, 

spres til omliggende kommuner uten tilsvarende 

ressurser. Lokalt politi føler seg derfor presset på ressurssiden 

mange steder. Hva vil departementet gjøre? 

– Ser vi på 90-tallet under ett, har politiet fått tilført mye ressurser 

totalt sett. Politireformen gir mulighet til å se ressursbruken 

i sammenheng. Det gjelder også lokalt. Det åpner for vilje til å 

finne praktiske løsninger og omstille seg der det er nødvendig. 

– Hva med å overføre enkelte oppgaver, som utstedelse 

av pass, inndrivingssaker og lignende, til sivile etater? 

– Det utføres en masse samvittighetsfullt og bra arbeid ved domstolene 

i dag, men vi må se på mulighetene for å gjøre ting 

annerledes administrativt (Foto: Bo-Aje Mellin). 

– Det er en aktuell problemstilling vi jobber med. Det er 

heller ikke noe nytt i dette. I Oslo blir flere slike oppgaver 

løst av andre allerede i dag. Det gjelder for eksempel stevnekontoret 

og arrestforvaret. På Gardermoen drives passkontrollen 

av sivile. Man kan også se for seg at fangetransport blir 

utført av sivile under ledelse og kontroll av politiet. For domstolene 

sin del kan en tenke seg tinglysning som et eksempel. 

Dørum viser til at også dette dreier seg om å effektivisere 

straffesakskjeden, men at spørsmålene er ulike etter hvilket 

ledd i kjeden vi snakker om. 

– Alt dette må skje i en dialog mellom departementet, 

riksadvokaten, politidirektoratet og de nye politidistriktene. 

Politidirektoratet og de nye distriktene er jo for øvrig resultat 

av de mange reformene i justissektoren. Generelt er jeg opptatt 

av å la reformer få tid til å sette seg og virke før det gjøres 

nye store endringer, understreker Dørum. 

Elektroniske nettverk må vente 

– I et intervju med Juristkontakt tidligere i år, tok du til orde 

for elektroniske nettverk mellom offentlige juristmiljøer. 

Hvordan stiller du deg til behovet for økte ressurser til elektronisk 

verktøy for å styrke kompetanse- og erfaringsutveksling 

mellom enkeltjurister og etater? 

– Jeg har tro på å bygge nettverk og kompetansemiljøer 

på denne måten. De elektroniske verktøyene er viktige, men 

den største utfordringen er ofte å følge dem opp. De må fungere 

effektivt etter hensikten hvis de skal ha noen nytte. 

Også dette vil jeg se på i sammenheng med andre reformer 

før jeg er mer konkret. Blant annet må den nye domstolsadministrasjonen 

på plass. 

– Moms på advokattjenester har aktualisert behovet for 

å se på inntektsgrensene for fri rettshjelp og alternativ juridisk 

rådgivning, i følge dine tidligere uttalelser. Vil du ta initiativ 

for å gjennomføre tiltak på dette feltet? 

– Det er ikke lenge siden inntektsgrensene for fri rettshjelp 

ble hevet til 200.000 kroner for dem uten forsørgelsesbyrde 

og 210.000 kroner for dem med forsørgelsesbyrde. 

Dette gjør at tilbudet om fri rettshjelp gjelder ganske mange 

flere enn tidligere. Det jeg kan si nå, er at jeg er positiv til å 

følge opp alle lavterskeltilbudene og se på rettshjelp som 

helhet. Ordninger som Juss-Buss og JURK er viktige. 

Justispolitikken sosiale sider 

Odd Einar Dørum er også opptatt av det han kaller justispolitikkens 

sosiale sider. 

– Vi må ta vare på ofrene for kriminalitet, ikke minst 

voldsofrene. Innbyggerne skal føle trygghet fra vold. Derfor 

har jeg tatt initiativ til at det settes i gang et prøveprosjekt 

med mobil voldsalarm i begynnelsen av neste år. Tanken er at 

potensielle voldsofre kan få varslet politiet umiddelbart ved 

truende situasjoner. 

Han nevner de narkomane som en annen gruppe som 

må få bedre hjelp. 

– Til slutt vil jeg nevne et sterkere fokus på forebyggende 

tiltak for barn og unge. Her må de lokale kreftene samarbeide 

bedre. Jeg snakker om foreldre, skole, barnevern og politiet, 

sier Dørum. 

Oppgavene er store, men Odd Einar Dørum er glad for å 

være tilbake i jobben som justisminister. 

– Det som er spennende med denne jobben, er at den er 

normativ. Det er derfor jussen er et viktig verktøy, sier justisministeren, 

før han haster videre. ◆ 

– Vi må ta vare på ofrene for kriminalitet, ikke minst voldsofrene. 

Innbyggerne skal føle trygghet fra vold (Foto: Bo-Aje Mellin). 


Kurs 

Grunnkurs for tillitsvalgte 

i staten (Seksjon NJ-S fra mars 2002) på Quality 

Grand Hotell Kongsberg i tiden 7. – 8. mars 2002 

Seksjon NJ-S inviterer med dette til grunnkurs 

for nye tillitsvalgte i staten, og for tillitsvalgte 

som tidligere ikke har fått denne grunnskoleringen. 

Kurset presenterer aktuelt lov- og avtaleverk 

med vekt på Hovedtariffavtalen og 

Hovedavtalen. 

Deltakelse og opphold er gratis og reiseutgifter dekkes etter 

billettprisen på rutegående transportmidler. Deltakerne vil få 

enkeltrom. 

Kurset starter torsdag 7. mars kl 11.00 og avsluttes fredag 8. 

mars kl 14.00. Det arrangeres felles busstransport tur/retur 

hotellet. 

Videre fokuseres det på Norges Juristforbunds nye organisering, 

Akademikerne, og det forhandlingssystemet Juristforbundet er en 

del av. Tillitsvalgtrollen vil også få en sentral plass. 

Påmeldingsfrist er 16. januar 2002 

Detaljert program vil bli sendt deltakerne sammen med bekreftelsesbrevet. 

Undertegnede melder seg på "Grunnkurs for tillitsvalgte" i tiden 

7. – 8. mars 2002 (202560) (sett kryss) på Quality Grand Hotell Kongsberg 

✂ 

Medlemsnummer: 

Stilling: 

Navn: 

Arbeidssted: 

Telefon arbeidssted: 

Ønsker buss fra Oslo Bussterminal kl 09.30 ( (SETT KRYSS) 

Ønsker ikke buss (sett kryss) 

den 2001 

Sendes til: Norges Juristforbund v/Solveig Dahl Kongsvik 

Juristenes Hus, Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo, Faks: 22 11 51 18Tlf: 22 03 50 09 

underskrift 


Organisasjonsreformen 

Nye medlemsgrupper under seksjonene: 

Inndelingen av 

medlemmene følger 

tariffområdene 

Organisasjonssjef Erik Graff tror reformen i Norges Juristforbund vil bidra 

til å vitalisere organisasjonen. Inndelingen i nye medlemsgrupper under 

seksjonene for stat og kommune vil effektivisere tariffarbeidet innenfor 

hver etat og arbeidsplass. Også i privat sektor vil endringene merkes. 

Samtidig tror han Juristforbundet vil fremstå sterkere og mer enhetlig. 


– Nå skal vi ut å krige på de arenaene hvor avgjørelser blir 

tatt, sier Erik Graff. 

Han har store ambisjoner på Juristforbundets vegne. Den 

nye organisasjonen, som vil være på plass innen februar neste 

år, har som formål å tilpasse organisasjonen til de målene 

Norges Juristforbund har. 

Ønsker bredt engasjement 

Medlemmene vil bli gruppert under seks seksjoner 

for henholdsvis statsansatte, kommuneansatte 

og privatansatte jurister, dommere, 

advokater og studenter. Alle seks 

blir direkte representert i det nye hovedstyret. 

Noen av dagens medlemsforeninger 

blir oppløst, og under de to 

førstnevnte seksjonene vil det bli dannet 

en rekke nye medlemsgrupper. Strukturen 

vil i større grad enn tidligere ta utgangspunkt 

i hver etat eller større arbeidsplass. 

– Ønsket er å synliggjøre bredden i det juridiske 

Norge. Skal vi lykkes, må alle bidra. Jeg håper det 

summer rundt omkring på arbeidsplassene om dagen og venter 

stor interesse for det som er i gang. Forhåpentligvis er det 

mange som ønsker å påta seg et verv og på den måten bidra 

til å styrke Juristforbundet – til beste for alle medlemmene, 

sier Graff. 

Seksjon stat 

Juristene i statlig sektor vil inngå NJ-S. Her inngår også dommerfullmektigene 

og statsadvokatene. 

Organisasjonsreformen åpner for større 

innflytelse for hvert enkelt medlem og 

bedre muligheter for Juristforbundet til å 

nå sine mål, mener organisasjonssjef Erik 

Graff (Foto: Bo-Aje Mellin). 

– Den nye ordningen vil gi en mer slagkraftig organisasjon 

som kan kjempe bedre for lønn og medbestemmelse for 

jurister ansatt i staten. Tilbakemeldinger vi har fått, er positive 

til den nye strukturen, forteller Graff. – Det eneste som har 

vært tungt for noen potensielle foreninger, er at 30 medlemmer 

er minimumsgrensen for en medlemsgruppe i staten. 

Han forteller at arbeidsplasser med færre jurister blir 

et kontaktsted, uten direkte møterett i NJ-S. 

– De ulike kontaktgruppene kan imidlertid 

slå seg sammen og få møterett på den 

måten. Der det er under fem medlemmer, 

vil de ulike arbeidsstedene bli slått sammen 

til en felles medlemsgruppe, sier Graff. 

Han er ikke i tvil om at juristene vil tjene 

på at organiseringen blir bedre tilpasset avtaleverket. 

Tariffarbeidet skal desentraliseres og gjøres mer effektivt. 

Seksjon kommune 

Jurister som er ansatt rundt omkring i kommuner og fylkeskommuner, 

vil inngå i NJ-K. Denne seksjonen vil, i motsetning 

til staten, bestå av flere tariffområder. De kommunale 

medlemsgruppene vil få en nedre grense på femten medlemmer. 

Men her kan grupper slå seg sammen på permanent 

basis, opplyser Erik Graff. 



Det er vårlig grotid i Norges Juristforbund med ny organisasjon og ny entusiasme, 

selv om vinteren raser i resten av landet. (Foto: Digital Stock). 

På årsmøtet i NJ-K skal det være en fylkesvis representasjon. 

I tillegg til styret må det også opprettes to forhandlingsutvalg, 

ett for Oslo kommune med sine 275 medlemmer og ett 

for resten av den kommunale sektoren. 

Seksjon privat 

Advokatfullmektiger og andre privatansatte jurister vil organiseres 

i NJ-P. Her er arbeidet med organiseringen ikke helt 

fullført, men de ulike undergruppene vil trolig synliggjøres i 

medlemsgruppene. 

Studentene 

Studentmedlemmer ved de tre juridiske fakultetene går inn i 

NJ-Stud. Denne organisasjonen skal bygge på de strukturene 

som eksisterer i dag. Også studentene vil få en person inn i 

hovedstyret. Vedkommende må velges på et fellesmøte i NJ-Stud. 

Advokater og dommere 

Den Norske Dommerforening og Den Norske Advokatforening 

vil utgjøre henholdsvis NJ-D og NJ-A. Advokatforeningen 

er kollektivt innmeldt i Juristforbundet, basert på en medlemsavtale. 

Den har sitt eget sekretariat. Dommerforeningen 

er unntatt det ordinære lønnsregulativet i staten og er derfor 

samlet i en egen seksjon. 

– Disse to seksjonene vil ikke oppleve særlige endringer i 

forhold til dagens situasjon, men vil gjennom direkte representasjon 

i det nye hovedstyret delta enda sterkere i koordineringen 

av Juristforbundets arbeid, sier Erik Graff. Han har tro 

på at et tettere samarbeid sentralt vil være fruktbart for alle parter. 

Rådgivende utvalg 

En interessant del av den nye forbundsstrukturen kan bli de 

såkalt rådgivende utvalgene. Disse skal fungere som ressursgrupper 

for hovedstyret. Erik Graff tror slike utvalg kan representere 

viktige bidrag til å synliggjøre juristene i samfunnsdebatten. 

– Utvalgene kan være med å sette dagsorden. Når spørsmål 

om rettssikkerhet, etikk, yrkesroller og andre problemstillinger 

er oppe til diskusjon, skal Juristforbundet være tilstede. 

Dette må selvsagt skje uten at vi tråkker rett ut i faglige 

minefelt. Det er i de store overordnede spørsmålene forbundet 

skal være synlig. Men også her er det viktig at den store 

bredden i medlemsmassen er med, understreker han. 

Ikke dyrere 

En av premissene for at omorganiseringen skulle gjennomføres, 

har vært at medlemskontingenten ikke økes. 

– Det er klart at driftsutgiftene på de landsomfattende 

gruppene blir høyere, men vi sparer inn på andre områder. 

Men uansett er det en økonomisk utfordring for Juristforbundet. 

En økonomisk sikkerhetsventil for medlemsgrupper 

som ønsker å holde ekstra høyt aktivitetsnivå, er at det er 

anledning til å skrive ut særkontingent, forteller Graff. 

Høye ambisjoner 

Han legger ikke skjul på at det nye hovedstyret (lederen og 

de to siste medlemmene velges av representantskapet 1. mars 

neste år) vil møte en rekke utfordringer i sitt arbeid. 

– Ambisjonene er høye. Juristforbundet vil nå få en 

struktur som er lik den de fleste andre akademiske foreninger 

har. Vi har ligget etter ved ikke å ha hatt en skikkelig inndeling 

av medlemsmassen. Forbund som har vært igjennom 

lignende organisasjonsendringer, har gode erfaringer. Selv om 

det alltid er tungt å snu innkjørte mønstre, vil organisasjonen 

nå stå tilpasset målene våre. Sentralt vil vi fortsette med å 

motivere og skolere tillitsvalgte. Den egentlige jobben begynner 

etter 1. mars, da strukturen er implementert, forteller en 

forventningsfull organisasjonssjef. ◆ 



Seksjonen for kommuneansatte: 

– Ønsker synliggjøring av 

jurister i kommunene 

Pernille Pettersen Smith arbeider som juridisk 

rådgiver i Bærum kommune. Kommunen har 

nærmere 30 jurister, og noen av dem samles 

nå i en felles enhet. Hun forventer at den 

nye organisasjonsreformen i Juristforbundet 

bidrar til å få juridisk kompetanse i kommunene 

på dagsordenen. 


Pernille Pettersen Smith er nestleder i det nåværende Kommuneansatte 

Juristers Erhvervsforening som skal danne grunnstammen 

i den nye seksjon kommune (NJ-K). 

Hun påpeker at mye juridisk virksomhet i 

Norge er lagt til kommunene. Og mengden kommuneansatte 

jurister øker. Pettersen Smith tror 

den nye organiseringen av Juristforbundet 

vil øke følelsen av å være en del av en helhet. 

Økt engasjement 

– Et bedre faglig nettverk mellom juristene 

vil tilføre oss kompetanse. Derfor er 

det veldig positivt at de kommunalansatte 

juristene får fast representasjon i det nye 

hovedstyret. Jeg tror det også vil heve selvbildet 

og den faglige stoltheten blant våre medlemmer. 

Det at hovedstyret kan romme noen motsetninger, 

tror jeg vil føre til konstruktiv debatt. Alle må gi og ta, og 

det gjelder å spille på det som er felles, mener hun. 

Pettersen Smith tror det vil bli en mer direkte linje fra 

hovedstyret og nedover til arbeidsplassene. 

– Jeg tror det kan gi et økt engasjement ute i kommunene. 

Særlig kommuner med få jurister trenger et nettverk og en 

link opp til organisasjonen sentralt, sier hun. 

Fordeling av midler 

Pernille Smith opplever at det er vanskelig å få folk til å stille 

til ulike verv. 

– Jeg tror det er på tide å få til en mer rettferdig fordeling 

av forbundets midler. Det er viktig at de som er villige til å 

ofre tid til slikt arbeid, føler at de får noe igjen, og at de har en 

organisasjon i ryggen. Vi er helt avhengig av å serves godt fra 

forbundet sentralt. Dette gjelder særlig i de små kommunene, 

men også her i Bærum. En ny seksjon kommune må få støtte 

fra et lønnet sekretariat. Det er tross alt begrenset hva du kan 

forvente av ulønnede tillitsvalgte, fastslår Pettersen Smith. 

Pettersen Smith er opptatt av at kompetansen hos de 

tillitsvalgte må være god. 

– Vi skal blant annet være gode på lokale lønnsforhandlinger. 

Det er viktig at medlemmene motiveres til å engasjere 

seg. Gode kurs med skikkelige rammer rundt er et eksempel 

på en faktor som spiller inn. 

Avventende holdning 

Når det gjelder de kommuneansattes reaksjon 

på det som er i gang i forbundet, tror 

hun den er avventende. 

Pernille Pettersen Smith håper arbeidet i 

den nye seksjon kommune kan bidra til 

større anerkjennelse av juridisk kompetanse 

i kommunene (Foto: Ole-Martin 

Gangnes). 

– Reaksjonene avhenger nok av 

hva de tillitsvalgte ser av resultater etter hvert. 

Men vi må i alle tilfeller ville noe, hvis vi skal nå 

målene våre. Et av målene er en større anerkjennelse 

av juridisk kompetanse i kommunene. 

– Mange kommuner henger etter på dette området. De 

bør i større grad bruke juristene i forkant, ikke bare når det 

allerede har oppstått problemer. Vi må også brukes aktivt til å 

lære opp dem i kommunen som skal bruke lovverket til daglig. 

Dette henger tett sammen med borgernes rettsikkerhet og 

de ytelsene de har krav på, sier Pernille Pettersen Smith. 

Hun håper en sterkere organisasjon vil åpne øyne for 

dette i mange kommuner. 

– Det er helt klart en sammenheng mellom lønn, anseelse 

og kompetanse, mener hun. ◆ 



Seksjonen for dommere: 

– La oss få beholde 

integriteten 

Den Norske Dommerforening har noen behov 

og forplikteklser som skiller dem fra andre 

grupper av medlemmer i Norges Juristforbund. 

Men med status som egen seksjon i den nye 

organisasjonsmodellen opplever foreningens 

leder Erik Elstad at reformen gir dommerne 

tilstrekkelig integritet og samtidig innflytelse 

gjennom representasjon i hovedstyret. 

likevel behov for bistand i forskjellige mindre lønns- og forhandlingsspørsmål. 

Selv om Elstad føler at Dommerforeningen får tilgang til 

en rimelig andel av ressursene i forbundet, opplever han at 

medlemmene fra tid til annen spør hva de får igjen for kontingenten 

og medlemskapet i Norges Juristforbund. 

– Jeg tror det er viktig å synliggjøre overfor medlemmene 

hva forbundet bruker sine midler til, ikke minst hvis det blir 

aktuelt å innføre særkontingenter. Dessuten bør medlemsfordelene 

markedsføres enda bedre. Dette er et ansvar hovedstyret, 

seksjonene og ikke minst sekretariatet må dele på. 

Av Jan Lindgren 

Som justitiarius for Bergen byrett er Erik Elstad 

arbeidsgiverrepresentant og sjef for ganske 

mange andre dommere. Men han bestemmer 

ikke deres lønn og møter ingen fagforening 

i forhandlinger. Derfor kan han stå 

sammen med sine medarbeidere i Den 

Norske Dommerforening. Som leder av 

foreningen fremhever han det faglige nettverket. 

Utenfor hovedtariffsystemet 

– Den Norske Dommerforening skiller seg 

ut i forhold til de andre foreningene i Norges 

Juristforbund og har derfor et litt fjernere forhold til 

fellesskapet. For oss er tilgangen til serviceapparatet det viktigste. 

Vi har en sterkt integritet som vi ikke vil gi fra oss, forklarer 

Elstad. 

– Hvordan opplever Dommerforeningen den nye strukturen 

i Juristforbundet? 

– Vi opplever det positivt at vi får beholde vår egenart 

som en egen seksjon i den nye organisasjonsmodellen og 

støtter derfor reformen. Vi er en faglig forening, men også en 

fagforening, der vi er opptatt av lønnsnivå og lønnsutvikling 

for våre medlemmer. Vi står utenfor hovedtariffsystemet og 

trenger derfor ikke bistand til tarifforhandlinger, men har 

Forsiktige med rettspolitikk 

– Det snakkes mye om at Juristforbundet bør bli 

mer synlig, kommenterer Erik Elstad. – 

Dommerforeningen har ikke noe imot det, 

Dommerforenings leder Erik Elstad ser 

gjerne at dommerne blir mer synlige i 

media, men ønsker at så vel Dommerforeningen 

som Juristforbundet viser varsomhet 

i uttalelser om rettspolitiske spørsmål 

(Foto: Jan Lindgren). 

men tråkk ikke i våre sirkler! Vi har også våre 

meninger, men er som dommere varsomme med 

å gå ut med synspunkter på rettspolitiske spørsmål, 

eksempelvis straffeutmåling. 

Han understreker at Juristforbundet derfor ikke bør mene 

for mye om slike temaer. 

– På andre områder ser vi imidlertid gjerne at dommernes 

røst kommer til orde i mediene. Derfor har 

Dommerforeningen et eget medieutvalg som arbeider for å 

synliggjøre vår yrkesgruppe. Gjennom vår faste representasjon 

i det kommende hovedstyret får vi dessuten anledning til 

å påvirke hvor utadvendt Norges Juristforbund skal være. ◆ 

▲ 


Klart svar 

Forhandlingsseksjonen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp 

de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Hvor store endringer må 

en statsansatt finne seg i? 

Effektivisering og omstilling er kjente begreper for oss alle. I kjølvannet av en omstilling 

– som at eksisterende virksomhet omorganiseres, nye enheter/virksomheter opprettes 

eller virksomheten helt eller delvis overdras til ny eier – oppstår det en rekke situasjoner 

og problemstillinger som påvirker den enkelte arbeidstaker. Regelverket setter grenser 

for hvor store endringer i arbeidsoppgavene en statsansatt kan pålegges. 

Av forhandlingsleder Mette-Sofie Kjølsrød 

Det vil dessverre føre for langt å gå inn på alle 

sider ved de ansattes rettigheter og plikter i 

forbindelse med omstilling. Vi må derfor konsentrere 

oss om ett av mange tilbakevendende 

spørsmål, i dette tilfellet omplassering. Vi viser 

for øvrig til artikkelen om fristilling under "Klart 

svar" i Juristkontakt nr 8/01. 

Lovlig omplassering? 

Utgangspunktet er klart: En statlig ansatt tjenestemann 

må finne seg i at det gjøres endringer i 

arbeidsoppgavene, jf. tjenestemannsloven § 

12, 1. punktum: Embetsmenn ved regjeringens 

kontorer og enhver tjenestemann er forpliktet 

til å finne seg i endringer i arbeidsoppgaver og 

omorganisering av virksomheten. 

En ansatt kan med andre ord ikke uten 

videre påberope seg et vern mot at arbeidsgiver 

endrer de arbeidsoppgaver vedkommende 

ble ansatt for å gjøre. 

Men det er for så vidt like klart at arbeidsgiver 

ikke ensidig kan fjerne alle arbeidstakerens 

nåværende arbeidsoppgaver og tildele 

vedkommende nye, såfremt de opprinnelige 

arbeidsoppgavene fortsatt skal utføres. Den 

ansatte har utvilsomt rett til å følge sine arbeidsoppgaver. 

Denne retten er ikke hjemlet direkte 

i tjenestemannsloven, men må anses som et 

utslag av det rettsvern den enkeltes arbeidsavtale 

gir for rett til et bestemt arbeid eller en 

bestemt stilling. Omfanget av arbeidsgivers 

adgang til å omplassere begrenses med andre 

ord av arbeidstakers rett til å følge sine arbeidsoppgaver. 

Regelverket gir arbeidsgivere 

en viss rett til å omplassere 

medarbeidere, men denne adgangen 

har klare begrensninger 

(Foto: Photodisc). 

Rettskrav på stillingen 

Spørsmålet blir der hvor langt arbeidsgiver kan 

gå når det gjelder å pålegge den ansatte 

endringer i stillingen. 

Tjenestemannsloven § 12, 1. punktum er 

generell og sier ikke noe om hvilke endringer i 

arbeidsoppgavene arbeidstakeren må finne seg 

i. Det har imidlertid på bakgrunn av praksis, 

forarbeider og teori utkrystallisert seg følgende 

hovedlinje: Dersom stillingens grunnpreg og 


det vesentligste av arbeidsoppgavene består 

eller gjenoppstår andre steder i virksomheten, 

vil den ansatte ha rettskrav på stillingen også 

etter omorganiseringen. 

Hva som ligger i begrepene "stillingens 

grunnpreg" og "det vesentligste av arbeidsoppgavene", 

må vurderes individuelt. Det kreves 

ikke fullstendig likhet, men det vil lettere 

føre til at man ser det som en ny/annen stilling 

dersom stillingens grunnpreg er endret. Samtidig 

er ikke sammenfall i grunnpreg nødvendigvis 

tilstrekkelig – det må også konstateres at det 

vesentligste av arbeidsoppgavene er videreført. 

Arbeidsgivers vurdering 

Det er det faktiske innholdet i stillingen før og 

etter omorganiseringen som må sammenlignes. 

Stillingens kode eller avlønning er ikke 

avgjørende, men kan være en pekepinn. 

Arbeidskontrakten, stillingsannonsen(e), stillingsbeskrivelsen(e) 

og kartlegging av faktiske 

arbeidsoppgaver vil være viktige verktøy/kilder 

når en slik vurdering skal foretas. 

Dersom det konkluderes med at det foreligger 

rettskrav, vil ikke arbeidsgiver kunne flytte 

den ansatte over i en annen stilling uten 

vedkommendes samtykke. Det er arbeidsgivers 

ansvar å foreta denne vurderingen og fatte 

vedtak om innplassering av den enkelte, men 

dette skal foregå i nært samarbeid med den 

det gjelder. Dersom det er uklart om det foreligger 

rettskrav, bør situasjonen avklares før det 

fattes endelig vedtak om kunngjøring eller innplassering. 

Dersom det foreligger rettskrav, skal ikke 

stillingen lyses ut. Hvis arbeidsgiver har foretatt 

en vurdering og kommet til at det ikke foreligger 

rettskrav på stillingen, skal den kunngjøres 

og tilsetting skje etter vanlige kriterier. Dersom 

det lyses ut en stilling som en ansatt mener å 

ha rettskrav på, må vedkommende påberope 

seg denne retten før søknadsfristen går ut. 

Utvidet omplasseringsadgang 

Arbeidsgiver har i særlige tilfeller en utvidet 

adgang til å omplassere en ansatt, jf. tjml. § 

12, 2. punktum: Er vilkårene for oppsigelse 

eller avskjed etter tjml. §§ 9 eller 10 til stede, 

kan vedkommende i stedet pålegges å overta 

annen likverdig stilling i virksomheten eller stå 

til rådighet for spesielle oppdrag. 

Med likverdig menes i denne sammenheng 

primært status og lønn. Arbeidsgiver vil 

etter denne bestemmelsen kunne omplassere 

arbeidstakeren til en annen stilling med et 

annet innhold enn det vedkommende hadde 

tidligere, såfremt arbeidstakeren er skikket for 

den. 

Dersom arbeidsgiver ikke var gitt denne 

utvidede adgangen til omplassering, ville alternativet 

vært å si opp den ansatte. 

Dersom den ansatte motsetter seg 

omplassering etter denne bestemmelsen, vil 

det regnes som tjenesteforsømmelse og være 

selvstendig oppsigelsesgrunn i tillegg til oppsigelses-/avskjedsgrunnene 

i tjml. §§ 9 og 10. ◆ 

UNIVERSITETSFORLAGET 

Nye bøker fra Universitetsforlaget 

Kåre Lilleholt 

Avtale om ny bustad 

Boka gjev eit oversyn over reglane i avhendingslova 

og bustadoppføringslova for avtalar 

om ny bustad. Reglane blir sette inn i 

ein større kontraktsrettsleg samanheng. 

Boka vender seg i første rekkje til juridiske 

studentar og til advokatar, dommarar og 

andre praktiserande juristar, men eigedomsmeklarar, 

entreprenørar og andre 

som arbeider med avtalar om ny bustad, 

kan og ha glede av framstillinga. 

• Hefta kr 338,– 215 sider 

Jens Edvin A. Skoghøy 

Tvistemål 

2. utgave 

Denne boken er en håndbok i sivilprosess 

og handler om de regler som gjelder for 

behandling av sivile rettstvister for domstolene. 

Siden første utgave av boken kom 

i 1998, har det skjedd flere lovendringer og 

kommet mange viktige rettsavgjørelser. 

Blant annet ble flere viktige bestemmelser 

i tvistemålsloven endret i 2000. Boken er 

ført à jour med lovendringer frem til 21. juni 

2001, og rettspraksis til og med Norsk 

Rettstidende hefte 4 for 2001. Det er også 

tatt med enkelte senere avgjørelser av 

Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg 

frem til 21. juni 2001. 

• Innbundet kr 1.198,– 1111 sider 

Kommer i januar 2002 

Kommer i januar 2002 

Jan Fridthjof Bernt, Oddvar Overå 

og Harald Hove 

Kommunalrett 

4. utgave 

Denne boken er en samlet og systematisk fremstilling 

av de viktigste rettsreglene om våre kommuner 

og fylkeskommuner. Hovedvekten er lagt 

på regelverket i Kommuneloven og de endringer 

som er foretatt i denne siden vedtakelsen i 1992, 

siste gang juli 2000. Det er videre gitt en innføring 

i reglene om valg til kommunestyre og 

fylkesting, sist endret mars 2001, og en innføring 

i sentrale problemstillinger knyttet til særlovgivningen 

om kommuner og fylkeskommuner, 

med særlig omtale av rettsreglene om planlegging 

og regulering, helse- og sosialtjenester, 

og grunnskole og videregående skole. 

• Innbundet kr 498,– ca. 700 sider 

Einar Harboe og Ivar Hobbelhagen 

Skattespørsmål 

ved flytting 

Mange nordmenn velger å bo i utlandet hele 

eller deler av året. Dette reiser en rekke skattemessige 

spørsmål. Hovedfokus i boka er 

bestemmelsene om personbeskatning, men 

reglene for personlig næringsdrivende blir også 

omtalt. Både inntekts- og formuesskatt dekkes. 

Forfatterene skriver også om arveavgiften. 

• Innbundet kr 368,– 280 sider 

Bøkene kjøpes i bokhandelen 


Opphavsrett og andre rettsområder: 

På kollisjonskurs? 

Dagens opphavsrett har mange berøringsflater til andre rettsområder, 

noe som skaper forskjellige rettslige problemer. Artikkelforfatteren 

gir en oversikt over noen av berøringspunktene mellom opphavsretten 

og andre rettsområder – og problemer dette fører til. 

Av Ole-Andreas Rognstad 

At opphavsretten har berøringsflater med en rekke andre 

rettsområder, kan best illustreres med et eksempel: 

Eksempel: Rettigheter til design 

Et norsk båtfirma A har designet en fritidsbåt. Det har søkt og 

fått mønsterbeskyttelse for designet i henhold til mønsterloven 

av 29. mai 1970 (ml). Mønsterbeskyttelsen utløper etter 5 

år fra søknadstidspunktet med mulighet for fornyelse i ytterligere 

to femårs perioder, jf ml § 24. Etter at gyldighetstiden for 

mønstret er utløpt, ønsker et annet norsk båtfirma B å lage en 

båt med et liknende design. Firmaet spør A bl.a. om å få utlevert 

tegningene og er villig til å betale noe for dem. A vil ikke 

utlevere tegningene og advarer B mot å starte slik produksjon, 

under henvisning til at A fortsatt har opphavsrett til designet 

(og tegningene) i medhold av lov om opphavsrett til åndsverk 

av 12 mai 1961 (åvl) § 1, og at dette vernet først utløper 

70 år etter designerens død (jf åvl § 40). B trosser disse 

advarsler og lager en båt som A mener er en krenkelse av 

deres design. 

A går til rettssak. B forsvarer seg dels med at designet 

ikke er underlagt opphavsrett og dels med at nektelse av å 

utlevere tegningene og å gi tillatelse til produksjon er i strid 

med konkurransereglene, særlig EØS-avtalen art. 54 som forbyr 

misbruk av dominerende stilling. A vinner rettssaken, 

men en tid etterpå går firmaet konkurs. Konkursboet vil ta 

beslag i firmaets opphavsrett til båtdesignet, men designeren 

D, som på tidspunktet for utarbeidelsen av designet var ansatt 

i A, motsetter seg dette. D hevder at konkursen gir ham rett 

til å heve avtalen med A som innebar at A hadde eksklusive 

rettigheter til designet, jf dekningsloven av 8 juni 1984 § 7-7. 

Videre hevder D at opphavsretten er unntatt fra beslag og 

realisasjon i henhold til åvl § 39 b) annet ledd som bestemmer 

at opphavsretten ikke kan overdras uten opphavsmannens 

samtykke, med mindre den inngår i en forretning eller 

forretningsavdeling og overdras sammen med denne. 

Følgende problemer: 

For det første oppstår spørsmålet om muligheten for overlappende 

rettsbeskyttelse mellom mønsterretten og opphavsretten. 

Problemet løses i realiteten av åvl § 10 første ledd som 

bestemmer at registrering av et åndsverk som mønster ikke 

innvirker på verkets vern etter åndsverkloven. Man kan likevel 

ut fra et rettspolitisk perspektiv spørre om det er rimelig å 

gi vern for industridesign etter åndsverkloven, med den følge 

at designet ikke bare er vernet i 15 år fra inngivelsen av 

mønstersøknaden, men i hele 70 år etter designerens død. 

For det andre blir spørsmålet om utøvelse av rettigheter 

etter åndsverkloven kan begrenses med grunnlag i konkurransebegrensningsreglene. 

I den nevnte situasjonen er problemet 

nærmere bestemt om B kan kreve at A gir B lisens til 

bruk av designet fordi en nektelse vil være en konkurransestridig 

forretningsnektelse (Se f.eks EF-domstolens dom i 

Volvo/Veng-saken, sak 238/87, Sml. 1988 s. 6211, vedrørende 

Volvos nektelse av å gi lisens til fremstilling av reservedeler). 

For det tredje berører eksemplet spenningsforholdet 

mellom opphavsretten og alminnelige formuerettslige regler. I 

hvilken utstrekning skal opphavsrettigheter anses som alminnelige 

formuesgoder som er gjenstand for kreditorbeslag, 

eller gjør det seg spesielle hensyn gjeldende som tilsier at 

opphavsrettigheter skal være unndratt kreditorbeslag? 


ÅRSAKER TIL GRENSEFLATEPROBLEMENE 

Opphavsrettens utvikling 

En sentral årsak til at opphavsretten har berøringsflater til 

andre rettsområder ligger i det man kan kalle opphavsrettens 

"beskyttelsesobjekt" – åndsverket. I den senere tid har opphavsretten 

som rettsområde utviklet seg fra å bare omfatte 

frembringelser på litteraturens og kunstens område til også å 

gi beskyttelse for mer "industrielle frembringelser", som f.eks. 

dataprogrammer og tekniske tegninger. 

Dette innebærer dels at man får grenseflater mot de rettsområder 

som tradisjonelt er ment å skulle beskytte industrielle 

rettigheter (patentretten, mønsterretten, varemerkeretten 

mv.), dels at opphavsrettens ideelle aspekter trer i bakgrunnen 

til fordel for de mer økonomiske. Dermed reduseres styrken i 

ett argument for at opphavsretten skal stå i en særstilling, 

nemlig opphavsrettens ideelle sider. 

Den stadig økende tendens til senking av det såkalte 

verkshøydekravet – kravet om at et åndsverk skal være resultatet 

av en individuell, skapende og original åndsinnsats – 

resulterer også fort i at man støter mot andre regelsett. Det 

samme gjør tendensen til å styrke beskyttelse etter åndsverkloven 

for de såkalte nærstående rettigheter, det vil si prestasjoner 

med nær tilknytning til åndsverk, men som i seg selv 

ikke forutsetter original skapende åndsinnsats, jf åvl kap. 5. I 

det hele tatt utvikler opphavsretten seg i retning av å beskytte 

investeringer så vel som skapende åndsarbeid, noe som innebærer 

at åndsverklovens regler i økende grad berører andre 

rettsområder. 

Eneretten: En forbudsrett 

Opphavsretten gir opphavsmannen en enerett til å råde over 

åndsverket, jf åvl § 2, og dermed en rett til å forby andre å 

bruke det. Dette skaper problemer i forhold til regler som tillater 

eller påbyr handlinger som åndsverkloven forbyr. 

Dette innebærer at opphavsretten har en berøringsflate 

mot konkurransebegrensningsretten, jf for norsk retts vedkommende 

reglene i konkurranseloven av 11 juni 1993 (krrl) og 

EØS-avtalen art. 53 og 54 med tilhørende regelsett. Opphavsretten 

beskytter opphavsmannen mot konkurranse i kraft av 

enerettsposisjonen. Konkurransereglene skal sikre konkurransen 

i markedet. Man kan ikke dermed slutte at det er en grunnleggende 

konflikt mellom opphavsrettslige og konkurranserettslige 

hensyn. Men det eksisterer utvilsomt et rettslig spenningsforhold 

mellom disse to rettsområdene (se nedenfor). 

I nær sammenheng med dette har opphavsretten også en 

grenseflate mot regler om fri vare- og tjenesteflyt over landegrensene, 

jf særlig EØS-avtalen art. 11-13 og art. 36. En enerett 

til å råde over åndsverket vil kunne hindre andres verksformidling, 

også over landegrensene, enten det er tale om 

import av fysiske verkseksemplarer (varer) eller ikke-eksemplar-relatert 

verksformidling fra andre land (radio- og fjernsynssendinger, 

formidling over Internett o.l.). Dette gjør at det 

også her oppstår et spenningsforhold. 

Videre innebærer den opphavsrettslige enerett at det kan 

oppstå konfliktsituasjoner i forhold til regler og prinsipper 

om alminnelig handlefrihet, ytringsfrihet og eiendomsrett til 

Et dataprogram kan beskyttes som åndsverk (Foto: PhotoDisc). 

fysiske ting. Om man har kjøpt et maleri, betyr ikke det nødvendigvis 

at man kan gjøre hva man vil med dette. Spørsmålet 

blir hvordan grensen skal trekkes mellom kjøperens rettigheter 

som eier av eksemplaret og kunstnerens rettigheter som 

opphavsmann til åndsverket. Problemet løses i en viss grad av 

de såkalte konsumpsjonsreglene i åvl §§ 19 og 20 som bestemmer 

at eksemplar av åndsverk som er solgt eller overdratt 

med opphavsmannens samtykke, som hovedregel kan spres 

til og vises for allmennheten. 

▲ 


▲ 

FORSKJELLIGE GRENSEFLATEPROBLEMER 

"Man kan ut fra et rettspolitisk perspektiv 

spørre om det er rimelig å gi vern for industridesign 

etter åndsverkloven, med den 

følge at designet ikke bare er vernet i 15 

år fra inngivelsen av mønstersøknaden, 

men i hele 70 år etter designerens død". 

Overlappende eller supplerende rettsbeskyttelse 

Særlig i forholdet mellom opphavsrett og andre immaterialrettigheter 

oppstår spørsmålet om rettsbeskyttelsen etter andre 

regelsett er supplerende til eller kan overlappe rettsbeskyttelsen 

etter åndsverkloven. Det tilsvarende gjelder også den 

rettsbeskyttelsen næringsdrivende har mot andre næringsdrivendes 

atferd etter markedsføringsloven. Både generalklausulen 

i markedsføringsloven av 16 juni 1972 (mfl) § 1, som 

forbyr handlinger mellom næringsdrivende som strider mot 

god forretningsskikk, og forbudet mot etterlikninger i § 8 a 

kan tenkes anvendt som supplerende regelsett i forhold til 

åndsverkloven. 

Dette er en velkjent problemstilling f.eks. innenfor funksjonell 

brukskunst, der det neppe er tilrådelig å satse alt på at 

gjenstandene har verkshøyde og dermed er åndsverk. Den 

som hevder at det foreligger en etterligning av en brukskunstgjenstand 

bør som oftest påberope seg beskyttelse etter markedsføringsloven 

i tillegg til 

vern etter åndsverkloven. Det 

samme gjelder i saker om påstått 

etterligning av andre verkstyper 

med høy grad av funksjonalitet, 

f.eks. dataprogrammer 

eller tekniske tegninger. 

Etter norsk rett må utgangspunktet 

sies å være at anvendelsen 

av ett immaterialrettslig 

regelsett ikke er til hinder for at 

en frembringelse også kan være 

beskyttet etter et annet regelsett (jf åndsverkloven § 10 første 

ledd). Dette gjelder både situasjoner der opphavsretten og 

andre rettighetstyper beskytter forskjellige elementer i frembringelsen 

– og der de samme elementene helt eller delvis er 

beskyttet etter begge (eller flere) regelsett. 

Et eksempel er de såkalte Tripp Trapp-dommene, jf RG 

1994 s. 270 (Fredrikstad Byrett) og UfR 2001 s. 747 (Dansk 

Højesteret). Sakene gjaldt den velkjente barnestolen Tripp 

Trapp, som hadde patentrettslig vern for sin tekniske løsning. 

Da patentbeskyttelsen utløp, kom en rekke "kopi-produkter" 

på markedet. Produsenten, Stokke Fabrikker, reagerte mot 

denne omsetningen under henvisning til at stolens design 

hadde opphavsrettslig beskyttelse og fikk medhold i 

Fredrikstad Byrett i 1993. I Danmark gikk saken helt til 

Højesteret, som også fastslo at Tripp Trapp-stolens design var 

beskyttet som åndsverk. 

Et annet eksempel er at varemerker også kan ha beskyttelse 

som åndsverk. Såkalte "figurmerker", som benyttes i 

markedsføringen av en bedrifts varer, kan også være kunstverk 

med opphavsrettslig vern. Nettopp av hensyn til de 

problemer som kan oppstå når åndsverkloven kan påberopes 

som supplement til det varemerkerettslige vern, har man i 

dansk rettslitteratur hevdet at åndsverk som er frembragt for å 

benyttes som varemerker, ikke kan ha vern etter opphavsrettslovgivingen, 

jf Mogens Koktvedgaard: Lærebog i immaterialret, 

København 2001 s. 65-66. I norsk rett er det imidlertid 

neppe holdepunkter for en slik løsning. 

Utgangspunktet om overlappende rettsbeskyttelse gjelder 

imidlertid langt fra unntaksvis, og spørsmålet må i prinsippet 

bero på en tolking av de enkelte regler. Et eksempel på at 

loven uttrykkelig fastslår at overlappende rettsbeskyttelse ikke 

er mulig, er åndsverkloven § 10 annet ledd, som bestemmer 

at kretsmønstre til integrerte kretser (såkalte "chips") ikke 

omfattes av reglene i åndsverkloven (disse beskyttes i en egen 

lov; lov av 15 juni 1990 nr 27). Videre må det legges til grunn 

at beskyttelsen etter markedsføringsloven ikke overlapper den 

opphavsrettslige beskyttelse, men snarere supplerer den. Som 

før nevnt, vil frembringelser som ikke tilfredsstiller originalitets- 

eller verkshøydekravet etter åndsverkloven, likevel 

kunne beskyttes under markedsføringsloven. 

Selv om det finnes tallrike eksempler på dette i norsk 

rett, vil jeg nevne et nokså nytt eksempel fra dansk rettspraksis 

som omhandler et svært praktisk problem – nemlig rettigheter 

til TV-formater, jf UfR 1999 s. 1762, Who wants to be a 

millionaire? Saken gjaldt det 

etter hvert så berømte Game 

Show-konseptet av britisk opprinnelse 

("Hvem vil bli millionær?") 

som ble påstått etterliknet 

av Danmark Radios nyversjon 

av det eldre konseptet 

"Kvit eller dobbelt". Danmark 

Radio ble saksøkt av rettighetshaverne 

til Who wants to be a 

millionaire? for brudd på den 

danske opphavsrettsloven, med 

subsidiær påstand om overtredelse av generalklausulen i den 

danske markedsføringsloven. Gladsaxe Fogedret, og i andre 

instans Østre Landsret, fant at det ikke forelå noen opphavsrettskrenkelse, 

blant annet fordi selve TV-fomatet Who wants 

to be a millionaire?, som var nedfelt i en omfattende manual 

på mer enn 200 sider (såkalt "bibel"), ikke kunne anses som 

et åndsverk, men kun en samling av ideer som ikke i seg selv 

har opphavsrettslig beskyttelse. Standpunktet må anses som 

diskutabelt (jf Jakob Grønbæk: Beskyttelse af TV-formater 

inden for quiz/gameshow-genren, TfR 2001 s. 33), men fikk 

neppe praktiske implikasjoner, ettersom de danske domstolene 

kom til at det forelå en etterligning i strid med markedsføringsloven. 

Derimot må det i norsk rett anses som temmelig sikkert 

at man ikke kan påberope seg markedsføringsloven for å 

oppnå beskyttelse for åndsverk etter utløpet av vernetiden i 

åvl § 40 (dvs. 70 år etter opphavsmannens død). I denne 

sammenheng kan opphavsretten neppe suppleres av reglene i 

markedsføringsloven. 

Dior- og Astra-sakene 

Den stadige tendens, så vel internasjonalt som nasjonalt, til å 

senke kravet til verkshøyde skaper imidlertid visse problemer. 

Dette illustreres godt av to saker om parallellimport av varemerkebeskyttede 

varer som har vært oppe for EF-domstolen 


og EFTA-domstolen, henholdsvis de såkalte Dior- og Astrasakene. 

Dior-saken oppsto i Nederland og dreide seg en parallellimportørs 

adgang til å reklamere for kosmetikkprodukter som 

han hadde importert utenfor produsentens forhandlernett 

(Sak C-337/95, Sml. 1997-I s. 6013). I utgangspunktet er dette 

en ren varemerkerettslig problemstilling: I hvilken grad kan 

innehaveren av et varemerke motsette seg at personer utenfor 

det forhandlernett han har etablert, omsetter merkevarene 

hans og reklamerer for dem. I saken, som kom opp for EFdomstolen, 

påberopte varemerkeinnehaveren Chr. Dior seg 

likevel opphavsrett til designet på de parfymeflasker som var 

avbildet på parallellimportørens reklamemateriale, som 

grunnlag for å motsette seg parallellimportørens reklame. 

Bakgrunnen var usikkerhet om de nasjonale varemerkerettsregler 

ga Chr. Dior tilstrekkelig vern. 

Det synes åpenbart at poenget her ikke var å beskytte 

den skapende innsats som ligger til grunn for designet av 

parfymeflasken, men å beskytte merkevareprodusenten mot 

parallellimport av varemerkebeskyttede varer. En slik beskyttelse 

kan trygt sies å ligge utenfor opphavsrettens kjerneområde, 

men er like fullt en problemstilling som dukker opp når 

terskelen for hva som nyter opphavsrettslig vern senkes og 

grensene mot andre rettsområder derfor blir svakere. EF-domstolen 

fant at det i det foreliggende tilfellet ville være i strid 

med EF-reglene om frie varebevegelser (EF-traktaten art. 28- 

30) å påberope seg opphavsrett for å oppnå sterkere beskyttelse 

enn det varemerkeretten ga. 

Et noenlunde tilsvarende problem dukket opp i Astrasaken, 

som var oppe for Oslo byrett i 1997 og som havnet i 

EFTA-domstolen for rådgivende uttalelse i 1998 (dom av 30 

januar 1997 (Oslo Byrett) og sak E-1/98, EFTA-domssml. 1998 

s. 140). I den saken var det tale om parallellimport av legemidler. 

Et firma som spesialiserer seg på import av legemiddelprodukter 

fra utlandet uten samtykke fra produsenten, 

hadde importert legemidler produsert av det svenske legemiddelfirmaet 

Astra fra Spania. Legemiddelfirmaet kunne 

vanskelig hindre denne parallellimporten på grunnlag av 

varemerkereglene. 

Derimot er det et krav i norsk legemiddellovgivning om 

at man, for å få markedsføringstillatelse for legemidler, må 

vedlegge søknaden et eksemplar av den originale preparatomtale 

som er utarbeidet av produsenten. Astra motsatte seg 

dette under henvisning til at preparatomtalen var underlagt 

opphavsrettsbeskyttelse etter norsk rett og at parallellimportørens 

bruk av preparatomtalen derfor forutsatte Astras samtykke. 

Dette var Astra selvsagt ikke villige til å gi. Ved å nekte 

bruk av preparatomtalen kunne Astra oppnå det de ikke oppnådde 

med varemerkereglene, nemlig å hindre parallellimport. 

Oslo byrett ga Astra medhold, idet retten fant at preparatomtalen 

hadde vern etter åndsverkloven, enten som åndsverk 

eller som katalog iht åvl § 43. Da anken kom opp for 

Borgarting lagmannsrett, ble imidlertid EFTA-domstolen forelagt 

spørsmålet om påberopelse av opphavsrett for å nekte 

bruk av preparatomtalen i forbindelse med parallellimporten 

var i strid med EØS-avtalens regler om frie varebevegelser. 

EU/EØS-lovginingens prinsipper om fri flyt av varer og tjenester kan 

komme i konflikt med nasjonale opphavsrettigheter, f.eks. i forbindelse 

med parallellimport (Foto: PhotoDisc). 

Spørsmålet ble besvart bekreftende av EFTA-domstolen. Også 

her kan det hevdes at det firmaet som påberopte seg opphavsrett, 

ikke var opptatt av å beskytte skaperinnsatsen bak 

preparatomtalen, men å hindre parallellimport av varemerkeog 

patentbeskyttede varer (legemidler). 

Saken viser at lave krav til verkshøyde og den rene investeringsbeskyttelsen 

i åvl kap. 5 vedrørende de såkalte "nærstående 

rettigheter" gjør at opphavsretten kan påberopes for å 

oppnå noe man ikke oppnår ved hjelp av de immaterialrettigheter 

som er ment å skulle regulere den aktuelle situasjonen. 

Slike virkninger av opphavsretten kan neppe sies å være tilsiktede. 

MOTSTRIDSSPØRSMÅL: 

HVORDAN KAN KONFLIKTENE LØSES? 

Konkurransebegrensningsretten 

Som nevnt er det en tilsynelatende konflikt mellom opphavsretten 

og konkurransebegrensningsretten, i første rekke reglene 

i konkurranseloven av 11 juni 1993 nr 65 og EØS-avtalen 

art. 53 og 54. Opphavsrett beskytter opphavsmennene mot 

konkurranse, mens konkurransebegrensningsretten skal motvirke 

begrensninger i konkurransen. 

På den annen side kan de grunnleggende hensyn bak 

begge regelsett hevdes å trekke i samme retning. Opphavsretten 

skal gi incentiver til skapende virksomhet. Hvis man 

ikke gir beskyttelse i form av enerett, reduseres det økonomiske 

incitament til å skape noe. Dersom det var fritt frem for 

andre, ville ikke opphavsmannen oppnå tilstrekkelig økonomisk 

kompensasjon, med den følge at i alle fall en del av 

incentivet bak skapende virksomhet forsvinner. 

Konkurransereglene på sin side er begrunnet i hensynet 

▲ 


▲ 

"Om man har kjøpt et maleri, betyr ikke 

det nødvendigvis at man kan gjøre hva 

man vil med dette. Spørsmålet blir hvordan 

grensen skal trekkes mellom kjøperens 

rettigheter som eier av eksemplaret 

og kunstnerens rettigheter som opphavs- 

til samfunnsøkonomisk effektivitet og forutsetter at det blir 

skapt noe; hvis ikke, blir det ikke noe marked å konkurrere i. 

Derfor er det en grunnleggende aksept i konkurranseretten 

for enerettigheter både på opphavsrettens og patentrettens 

områder. I forarbeidene til konkurranseloven uttales det f.eks. 

at "den beskyttelse som immaterialretten gir ulike typer immaterielle 

eiendomsrettigheter er i hovedsak begrunnet i at det skal oppmuntre til 

innovasjoner og utvikling" og at "dette er i samsvar med konkurransepolitikkens 

mål" (NOU 1991:27 s. 138). 

Det kan likevel oppstå spørsmål om hvor sterk opphavsretten 

skal være, sett fra et rent samfunnsøkonomisk synspunkt. 

Praksis viser i alle fall at opphavsretten ikke er 

"immun" mot anvendelse av konkurransereglene til begrensning 

av opphavsmannens rettigheter. EF-domstolen har 

uttrykt det slik at EF-traktatens konkurranseregler ikke hindrer 

immaterialrettighetenes eksistens, men kan begrense rettighetshavernes 

utøvelse av rettighetene, uten at det sier så mye 

om hvor grensen mellom opphavsretten og konkurranseretten 

skal trekkes. I praksis har det utviklet seg flere problemområder 

der opphavsretten (og andre immaterialrettigheter) står 

under press fra konkurransereglene. 

Ett slikt område er avtaler om kollektiv forvaltning av 

opphavsrettigheter. Norske konkurransemyndigheter har blant 

annet lagt til grunn at avtaler om kollektiv forvaltning av opphavsrettigheter 

er prissamarbeid i konkurranselovens forstand 

(§ 3-1), som i utgangspunktet forutsetter dispensasjon fra 

Konkurransetilsynet i henhold til lovens § 3-9. På EU-nivå har 

enkelte aspekter ved kollektiv rettighetsforvaltning blitt ansett 

som konkurransebegrensende, både i forholdet mellom organisasjon 

og medlemmer, og i forholdet mellom organisasjon 

og brukere av rettigheter. 

Motsatt kan man stille 

spørsmål ved om ikke også 

konkurransebegrensningsreglene 

skal regulere markedsmakt 

på brukersiden. Opphavsrettsbeskyttet 

materiale blir ofte utnyttet 

av store markedsaktører 

som er i stand til å diktere 

betingelsene for slik utnyttelse. 

Fra et generelt synspunkt er mann til åndsverket". 

markedsdominans og konkurransebegrensende 

atferd på kjøpersiden 

et problem som er relativt lite utviklet i konkurransebegrensningsretten 

(se likevel EU-kommisjonens meddelelse 

om retningslinjer for anvendelse av EF-traktatens art. 81 

på horisontale samarbeidsavtaler, EF-Tidende 2001 C 3 på s. 

17-20 (pkt 4), der Kommisjonen trekker opp retningslinjer 

for vurderingen av innkjøpssamarbeid på kjøpersiden). Årsaken 

er at konkurransemyndighetene i stor grad er opptatt av 

at prisene skal være lave, mens de ikke i tilsvarende grad er 

bekymret over at de blir for lave. Fra et rent effektivitetssynspunkt 

kan det imidlertid hevdes at misbruk av markedsmakt 

på kjøper-/brukersiden er like skadelig som på selgersiden. 

Et tredje problemområde er lisensavtaler. Under den norske 

konkurranseloven er det riktignok fastslått at lovens forbud 

mot prissamarbeid og markedsdeling ikke gjelder for 

konkurransereguleringer fastsatt mellom lisensgiver og lisenstaker 

i patent- og mønsterlisensavtaler, jf krrl § 3-7. Mye tyder 

på at det skyldes en inkurie når opphavsrettslisenser ikke er 

omfattet av denne unntaksbestemmelsen. Derimot har EUmyndighetene 

vist skepsis overfor flere typer klausuler som 

er vanlige i lisensavtaler, f.eks. geografiske områdebegrensninger, 

prisbindingsklausuler, "grant-back-klausuler" (f.eks. 

klausuler i software-lisensavtaler der lisenstakeren pålegges 

plikt til å gi eksklusive lisenser på forbedringer av den gitte 

teknologien tilbake til lisensgiveren) og ikke-angrepsklausuler 

(lisenstakers plikt til ikke å angripe rettmessigheten av lisensgivers 

opphavsrett). Dette innebærer at slike klausuler også er 

problematiske under EØS-konkurransereglene. 

For det fjerde oppstår spørsmålet om nektelse av å gi 

lisens til utnyttelse av opphavsrettigheter kan komme i konflikt 

med konkurransereglene, jf eksemplet innledningsvis. 

"Skoleeksemplet" på at en slik konflikt er tenkelig, er den 

såkalte Magill-saken, der både EU-kommisjonen, EUs førsteinstans 

domstol og i siste instans EF-domstolen fant at britiske 

TV-selskapers nektelse av å gi et konkurrerende programblad 

rett til å trykke ukentlige TV-programoversikter (som i 

Storbritannia var underlagt opphavsrett), var misbruk av 

dominerende stilling i strid med EF-traktaten art. 82, jf EØSavtalen 

art. 54 (se forente saker C-241/91 og C-242/91, Sml 

1995 s. 743). 

Frie vare- og tjenestebevegelser 

I nær tilknytning til spenningsforholdet mellom opphavsretten 

og konkurransebegrensningsretten kan opphavsretten 

som nevnt også komme i konflikt med EØS-reglene om frie 

varebevegelser, jf EØS-avtalen 

art. 11 og 13 og EØS-loven § 2 

som innebærer at disse reglene 

har forrang fremfor åndsverklovens 

regler i tilfelle konflikt. 

Prinsippet om EØS-konsumpsjon 

av immaterialrettigheter, 

som innebærer at rettighetshaveren 

ikke kan motsette seg 

import av et produkt som er 

brakt i omsetning i et EØS-land 

av rettighetshaveren selv eller 

med hans samtykke, er utviklet 

på grunnlag av disse reglene. EF-domstolens og EFTA-domstolens 

avgjørelser i de nevnte Dior- og Astra-sakene er blant 

annet basert på disse bestemmelser. 

Et annet eksempel på EØS-reglenes inngripen i nasjonal 

opphavsrett, og som skapte store bølger i det internasjonale 

opphavsrettslige miljøet, kan utledes av EF-domstolens dom i 

den såkalte Phil Collins-dommen (forente saker C-92/92 og 

C-326/92, Sml 1993-I s. 5145). Saken gjaldt tyske opphavsrettsregler 

som innebar at utøvende kunstnere med tysk statsborgerskap 

hadde vern mot omsetning av ulovlige opptak av 

sine fremføringer ("bootlegs"). Den engelske sangeren Phil 

Collins oppnådde derimot ikke slikt vern i henhold til den 

tyske lov for opptak av konserter han hadde holdt i USA, og 

reiste sak bl.a. med påstand om at en regel som kun ga vern 


for opptak av tyske statsborgere og ikke borgere fra andre EUland, 

var i strid med EF-traktaten. EF-domstolen ga Phil 

Collins medhold i dette, idet den på grunnlag av forbudet 

mot nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling i EF-traktaten 

art. 12, fant at vern forbeholdt egne statsborgere måtte utvides 

til borgere fra andre EU-land. 

Dermed utviklet EF-domstolen et prinsipp om nasjonal behandling 

innenfor EF-traktatens område, som kommer i tillegg 

til tilsvarende prinsipper i de internasjonale opphavsrettskonvensjoner, 

og som også må antas å gjelde innenfor EØS-avtalens 

område i kraft av den tilsvarende regel i EØS-avtalen art. 4. 

Hva med ytringsfriheten? 

Den opphavsrettslige enerett kan i visse tilfeller også hevdes å 

stå i veien for den alminnelige ytringsfrihet (jf Grunnloven 

§ 100). Et par eksempler fra nyere svensk rettspraksis kan illustrere 

problemstillingen: 

Det første eksemplet gjelder 

Högsta Domstolens dom i NJA 

1998 s. 838, Mein Kampf. Saken 

gjaldt en utgivelse av Adolf 

Hitlers bok, som den tyske delstaten 

Bayern har opphavsrettighetene 

til etter en konfiskasjon i 

1948. En svensk privatperson ga 

ut boken på eget forlag i 

Sverige, etter eget utsagn på 

bakgrunn av den økende nynazismen 

og ut fra ønsket om at 

allmennheten skulle kunne danne seg en oppfatning om 

nazismen gjennom denne boken. Bayern ønsket å stanse 

boken fordi den etter delstatens oppfatning skadet Tysklands 

omdømme og påberopte seg opphavsretten som grunnlag. 

Det ble reist privat straffesak med krav om beslag av boken, 

og Bayern fikk medhold i at utgivelsen av Mein Kampf var i 

strid med opphavsretten. Högsta Domstolen tok i dommen 

stilling til om hensynet til trykkefriheten måtte få gjennomslag 

overfor opphavsretten. Domstolen uttalte, bl.a. med henvisning 

til lovforarbeider, at det i forholdet mellom opphavsretten 

og trykkefriheten måtte foretas en rimelig avveining 

mellom opphavsmannens interesser og interessene i fri 

meningsutveksling. I den forbindelse henviste Högsta 

Domstolen også til regelen i den europeiske menneskerettighetskonvensjon 

art. 10. Domstolen fant likevel at hensynet til 

ytringsfriheten ikke kunne tilsi at Mein Kampf ble utgitt uten 

opphavsmannens samtykke. 

Et annet eksempel på en sak der forholdet mellom opphavsretten 

og ytringsfriheten ble problematisert, er Stockholm 

Tingsrätts dom av 28. november 1999, Ulf Lundell. Saken gjaldt 

et brev som artisten og forfatteren Ulf Lundell hadde skrevet 

til en ung kvinnelig journalist, Karolina Ramqvist, som forut 

for dette hadde skrevet en krass anmeldelse av en låtsamling 

Lundell hadde utgitt som notehefte. Ramqvist trykket brevet i 

sin helhet i den nyfeministiske boken Fittstim, som hun var 

medforfatter av og som ble utgitt kort tid etter, som eksempel 

på en type overgrep fra menn som kvinner ikke burde finne 

seg i. Ulf Lundell gikk til sak mot bokforlaget som utga boken 

"Norske konkurransemyndigheter har 

blant annet lagt til grunn at avtaler om 

kollektiv forvaltning av opphavsrettigheter 

er prissamarbeid i konkurranselovens 

forstand (§ 3-1), som i utgangspunktet 

forutsetter dispensasjon fra Konkurransetilsynet 

i henhold til lovens § 3-9". 

og hevdet at trykkingen av brevet var inngrep i hans opphavsrett. 

Forlaget påberopte seg blant annet ytringsfriheten 

som grunnlag for at det ikke var skjedd noe opphavsrettsinngrep. 

Lundell fikk likevel medhold i at utgivelsen krenket 

hans opphavsrett til brevet, som på forhånd ikke var offentliggjort. 

Med andre ord fant retten at brevet var et åndsverk i 

den svenske opphavsrettslovens forstand og at hensynet til 

ytringsfriheten ikke kunne tilsi at man gjenga brevet i sin helhet 

i strid med opphavsretten. 

På tross av disse avgjørelsene skal det sies at hensynet til 

ytringsfriheten i stor grad er ivaretatt ved utformingen – og 

avgrensingen – av opphavsmannens rettigheter etter åndsverkloven, 

jf f.eks. regelen om den alminnelige sitatrett for offentliggjorte 

verk i åndsverkl. § 22 og adgangen til å gjengi offentliggjorte 

kunstverk og fotografiske verk i kritiske og vitenskapelige 

fremstillinger, jf åvl § 23. I den utstrekning det likevel 

skulle oppstå konflikt mellom 

opphavsretten og ytringsfriheten, 

slik som i de nevnte svenske 

sakene, må det foretas en 

interesseavveining under 

ytringsfrihetsbestemmelsen i 

Grunnloven § 100, jf ytringsfrihetskommisjonens 

drøftelse av 

spørsmålet i sin innstilling fra 

1999 (NOU 1999:27 s. 136). 

Alminnelig formuerett 

Som nevnt kan det oppstå motstridsspørsmål 

også i forholdet mellom opphavsretten og alminnelige 

formuerettslige regler (konkursrett, tingsrett, 

kontraktsrett), og det er langt fra gitt at opphavsrettighetene 

alltid har forrang. Bl.a. er det klare indikasjoner i forarbeidene 

til konkurslovgivingen av 1984 at opphavsmenn ikke står i 

noen særstilling i forhold til andre kreditorer hva angår rett til 

utbetaling av royalty i tilfelle konkurser i forlag eller andre 

foretak som utnytter opphavsrettigheter (se NOU 1972: 20 s. 

325-327). 

Et eksempel på et særlig problem i forholdet mellom 

opphavsrett og kontraktsrett er om man kan utbygge det opphavsrettslige 

vern man har etter loven med avtalebestemmelser. 

Spørsmålet er f.eks. om det kan inngås avtaler om at 

brukere av opphavsrettigheter ikke får rett til å fremstille 

eksemplar av et åndsverk til privat bruk, til tross for at det 

opphavsrettslige vern i sin alminnelighet ikke gir rett til å 

forby slik eksemplarfremstilling, jf åvl § 12. Dette er kanskje 

på grensen av hva man skal kalle problemer i grenseflaten 

mellom opphavsrett og andre rettsområder, men er like fullt i 

høyeste grad en viktig og aktuell problemstilling. 

Artikkelforfatteren er førsteamanuensis dr juris ved Institutt for 

Privatrett, Det Juridiske Fakultet, Universitetet i Oslo. Artikkelen er 

bygget på et foredrag holdt på et opphavsrettskurs 19.10.01 (Norsk 

Forening for Opphavsrett/Juristenes Utdanningssenter) og for 

Privatgruppen i Norges Juristforbund 05.11.01. ◆ 


NJ akkurat nå 

Bruk av profesjonskode i skatteetaten: 

Gulrøtter kan ikke 

erstatte rimelig 

lønnsutvikling 

Innføringen av profesjonskoden skattejurist i skatteetaten skulle 

gjøre det mulig å gi juristene en rimelig lønnsutvikling, uten å være 

avhengig av andre profesjoner i etaten. Men arbeidsgiver har i praksis 

benyttet den som opprykkskode, og dermed er man like langt. 

Kommenterer Juristforbundets forhandlingsleder. 

Noen ganger lønner det seg å sette ting på spissen – der sitter 

de godt! 

Endelig profesjonskode!? 

Staten har ulike stillinger, deriblant profesjonskoder og gjennomgående 

koder. Profesjonskodene er forbeholdt spesifikke 

grupper etter gitte kriterier. Gjennomgående koder er uavhengige 

av profesjon, som f.eks. førstekonsulent. Profesjonskodene 

gjør det mulig å differensiere lønnsutviklingen for 

profesjoner som står langt fra hverandre. 

I skatteetaten jobber det omkring 

600 jurister. Inntil våren 2000 

fantes det ingen profesjonskoder for 

jurister i etaten. I hovedtariffoppgjøret 

2000 fikk Norges Juristforbund, 

etter nærmere seks års iherdig kamp, 

innført en ny profesjonskode som 

heter skattejurist. Lønnsspennet strekker 

seg fra lønnstrinn 32 til 50. 

Av Gry M. Hellberg 

Koden er forbeholdt jurister, men 

utover dette ble det ikke knyttet 

noen kriterier til bruken. 

I lykkelig forvissning om at juristene i etaten endelig hadde 

fått en reell profesjonskode, gikk vi høstens lokale forhandlinger 

i møte. Men det skal ikke være lett. Heller ikke denne gangen. 

Som en gulrot i snor 

Fordi koden begynner i lønnstrinn 32 (ett trinn over minste 

lønn for jurister) og ble innført helt uten brukskriterier, gikk 

vi ut fra at dette var en profesjonskode som kunne brukes av 

samtlige jurister i etaten, nyansatte så vel som erfarne. 

Skattedirektoratet hadde imidlertid andre planer og budbar 

at koden skulle være en avansementskode for erfarne jurister. 

Skatteetaten er en av de offentlige etatene med størst 

pågang fra private sektor. Mang en jurist rekrutteres fra skatteetaten 

til private konsulent- og rådgivningsfirmaer som er 

spesialisert på skatt og avgiftsrett. Etaten har erkjent dette og 

er, etter eget utsagn – vel å merke, opptatt av å rekruttere og 

beholde jurister. Å bruke skattejuristkoden som en avansementskode 

skulle være et ledd i dette arbeidet. Det skulle 

være en gulrot å få kalle seg skattejurist etter noen års innsats, 

og dessuten ville det se pent ut i CVen! 

Etter flerfoldige brev og møter har vi endelig fått Skattedirektoratet 

i tale. De står fast ved at det å få lov til å kalle 

seg skattejurist etter noen år i etaten vil bidra til å rekruttere 

og beholde jurister i etaten. De har imidlertid sagt seg villige 

til å revidere sine kriterier dersom det på sikt skulle vise seg 

at "CV-garnityr" ikke er nok til å beholde jurister i etaten. 

For å holde på kompetansen 

Vi synes at det er trist å måtte slå fast at skatteetaten ikke tar 

inn over seg at de sentrale partene har avtalt at koden skal 


NJ akkurat nå 

Rimelig lønnsutvikling er et virkemiddel for å holde på kompetansen i statlige etater. Profesjonskoder for 

jurister burde brukes for å aktivisere dette virkemiddelet, mener Norges Juristforbund 

(Foto: Patrick Paufert/Goodshoot). 

begynne i lønnstrinn 32, kun ett lønnstrinn over minstelønn 

for nyutdannede jurister. Dette i seg selv burde gi et ganske 

klart signal om hvordan koden er ment brukt. Koden er tross 

alt ny, og ingen kan påberope seg at lønnsutviklingen har rast 

fra det avtalte lønnsspennet. Vi får da inderlig håpe at det ikke 

ville falle etaten inn å ansette erfarne jurister i lønnstrinn 32! 

I førstekonsulent kode 1067 sitter det i dag omkring 14 

000 mennesker. Rundt 600 av disse er jurister i skatteetaten. 

Skulle arbeidsgiver eller vi ønske å gi alle skattejurister ett 

lønnstrinn, koster det i dag ca. 40 millioner 

kroner, fordi man da må ta alle de 

andre som sitter i koden med på kjøpet. 

Lønn er et av flere virkemidler for 

å rekruttere og beholde ønskede medarbeidere. 

Med dagens situasjon er 

dette et svært dyrt og følgelig lite effektivt 

virkemiddel. Det kan neppe være 

tilfredsstillende for noen av partene å få 

så lite igjen for pengene! Ved å bruke 

skattejuristkoden som en profesjonskode ville man oppnå en 

større treffsikkerhet, noe som igjen ville gjøre det enklere for 

så vel arbeidsgiverne som organisasjonene å ta vare på sine 

medarbeidere lønnsmessig. 

Det er ikke min intensjon å påstå at jurister kun er opptatt 

av lønn, snarere tvert imot. Det som er sikkert, er at vi 

"De rike mener kjærlighet er det 

viktigste i livet. Vi andre vet at 

det er penger" (Kaare Valebrokk) 

ikke lar oss kjøpe med gulrøtter eller CV-pynt, men med interessante 

arbeidsoppgaver og lønn etter kompetanse, innsats 

og ansvar. 

Må det være så vanskelig? 

Norges Juristforbund er ikke motstander av en opprykkskode 

for jurister i skatteetaten, men så vidt oss bekjent utelukker 

ikke en profesjonskode innføring av en opprykkskode. Dette 

finnes det utallige eksempler på, også innenfor skatteetaten. 

Som eksempel kan vi nevne konstellasjonen 

revisor med opprykkskode 

spesialrevisor. Det skulle ikke være så 

vanskelig å etablere en profesjonskode, 

eventuelt med opprykkskode, 

men det ser dessverre slik ut i praksis. 

Poenget med sisyfosarbeid er at 

det aldri opphører. I disse nedgangstider 

er det jo godt å kunne konstatere 

at man som forhandler for 

arbeidstakersiden ikke står i fare for å miste jobben som følge 

av redusert oppdragsmengde, men i dette tilfellet skulle det 

vært meg en sann glede! 

Artikkelforfatteren er seksjonsleder i Norges Juristforbunds 

forhandlingsseksjon. ◆ 


Euro Info 

Offentlige anskaffelser: 

Integrering av miljøhensyn 

og sosiale hensyn 

EU-kommisjonen publiserte 4. juli 2001 en meddelelse om Fellesskapets 

bestemmelser for offentlige kontrakter og muligheten 

for å integrere miljøhensyn i disse KOM (2001) 274 endelig. 

15. oktober 2001 publiserte kommisjonen en meddelelse om 

mulighetene for å ta sosiale hensyn ved inngåelse av offentlige 

kontrakter KOM (2001) 566 endelig. 

Integrering av miljøhensyn ved 

offentlige anskaffelser 

Utgangspunktet for EU-kommisjonens tolkningsdokument er 

at det er tillatt å integrere miljøhensyn innenfor regelverkets 

rammer. Problemet for den enkelte oppdragsgiver blir å forstå 

hvor langt man kan gå innenfor 

disse rammene. Veilederen tar sikte 

på å vise hvordan miljøhensyn kan 

tas i forskjellige faser av en innkjøpsprosess. 

EU-kommisjonen 

fokuserer på tre faser i denne prosessen: 

Planleggingsfasen, utvelgelsesfasen 

og tildelingsfasen. 

Av advokat 

Arnhild Dordi Gjønnes, 

NHO 

Planleggingsfasen 

Det er i den innledende planleggingsfasen 

offentlige myndigheter 

har den største muligheten til å 

foreta miljøvurderinger. 

Oppdragsgiver er her fri til å foreta en behovsverifikasjon og 

valg av løsning. Mulighetene for å trekke inn miljøhensyn 

varierer med typen kontrakt. Når den f.eks. gjelder kjøp av 

rengjøringstjenester, kan myndighetene kreve bruk av produkter 

som ikke er skadelig for miljøet. Ved renovasjonstjenester 

kan oppdragsgiver kreve kildesortering. Når det gjelder 

bygge- og anleggskontrakter, kan oppdragsgiver gi klare 

instrukser til arkitekter og ingeniører om utformingen av 

f.eks. en administrativ bygning med lavt energiforbruk. Dette 

kan gjøres ved bruk av isolering og spesifikt byggemateriale, 

samt ved installasjon av solceller til oppvarming. 

Varekontrakter angår for det meste ferdigstilte produkter. 

Det finnes derfor ikke like mange muligheter til å ta miljøhensyn 

som ved bygge- og anleggskontrakter og tjenestekontrakter. 

Hvis det finnes forskjellige muligheter for å tilfredsstille 

oppdragsgivers behov, kan det fritt fastlegges hvilken kontraktsgjenstand 

man finner mest miljømessig tilfredsstillende. 

Utvelgelse av kandidater 

Det er i direktivene gjort et skille mellom utvelgelses- og tildelingsfasen. 

I utvelgelsesfasen testes leverandørenes kvalifikasjoner 

og kapasitet til å utføre oppdraget. Det er viktig å 

understreke at utvelgelses- og tildelingskriterier ikke skal 

sammenblandes. 

Utvelgelseskriteriene kan deles inn i tre kategorier: Den 

første kategorien omhandler leverandørens finansielle og 

økonomiske soliditet. Slik reglene er formulert, er det ikke 


Euro Info 

Myndigheter innenfor EU/EØS-området kan bare i begrenset 

grad vektlegge sosiale eller mijømessige hensyn ved valg av 

tilbyder til offentlige kontrakter (Foto: Photodisc). 

mulig å legge vekt på miljø ved vurderingen av hvorvidt disse 

kriterier er oppfylt. 

Den andre kategorien omhandler leverandørens tekniske 

evne til å utføre oppdraget. Direktivene inneholder en uttømmende 

liste over kriterier som kan brukes i en vurdering. 

Blant de kategorier av referanser som er utførlig beskrevet i 

anbudsdirektivene og i den norske forskriften, kan følgende 

tilfeller anvendes på miljøaspekter: 

• Erklæring som gir opplysninger om verktøy, materiell og 

teknisk utstyr som skal brukes ved utførelsen av oppdraget. 

• Beskrivelse av leverandørens tekniske ressurser og kvalitetssikringsmetoder. 

• Opplysning om teknisk personell eller tekniske avdelinger 

som leverandøren disponerer over, enten de tilhører foretaket 

eller ikke, og særlig om de som har ansvaret for kvalitetskontrollen. 

I tillegg kan det tenkes at særlig miljømessig kunnskap er 

et legitimt krav ved bedømmelsen av leverandøren. Bruk av 

EMAS eller ISO 14001, såkalt miljøattestasjon, er det ikke gitt 

at oppdragsgiver uten videre kan kreve av leverandøren. Det 

kan likevel brukes som bevis på at man er kvalifisert til å utføre 

oppdraget i henhold til en miljøstandard som oppdragsgiver 

har definert. 

Den tredje kategorien omhandler grunner til ekskludering 

fra å delta i konkurransen om oppdraget. Dette betyr at 

leverandører som har forbrutt seg mot miljølovgivning i et 

land, kan utelukkes fra konkurransen. 

Tildeling av kontrakt 

Tildeling av kontrakt skjer enten ved lavest pris eller ved økonomisk 

mest fordelaktige tilbud. Ved bruk av sistnevnte må 

oppdragsgiver stille kriterier som har en direkte tilknytning til 

varen, tjenesten eller byggets/anleggets egenskaper. Dessuten 

må det økonomisk mest fordelaktige tilbudet vinne konkurransen. 

Miljøkriteriene som stilles, må være økonomisk relevante 

for oppdragsgiver. 


▲ 

Integrering av sosiale hensyn ved 

offentlige anskaffelser 

Denne meddelelsen fra Kommisjonen forklarer hvordan sosiale 

hensyn kan vektlegges på hvert stadium i anbudskonkurransen. 

Det foretas en fortolkning av eksisterende fellesskapsrettslige 

bestemmelser, herunder EF-traktatens grunnleggende 

prinsipper, bestemmelser om det indre marked og sekundærlovgivningen 

om offentlige anskaffelser. 

Planleggingsfasen 

På samme måte som ved miljøhensyn kan oppdragsgiver i 

planleggingsfasen vurdere sosiale hensyn. I det store og hele 

har offentlige myndigheter frihet til å velge varer, tjenester 

eller arbeider som svarer til sine ideer på det sosiale området. 

Forutsetningen er at dette valget ikke begrenser adgangen for 

leverandører fra andre EØS-land. 

Tekniske spesifikasjoner 

I følge anbudsdirektivene har offentlige myndigheter mulighet 

til å fastlegge tekniske spesifikasjoner for gjenstanden for 

innkjøpet eller utførelsen, så lenge dette skjer i overensstemmelse 

med direktivene og ikke fører til at noen tilbudsgivere 

utelukkes eller gis fortrinn i konkurransen. 

Oppdragsgiver har anledning til å stille krav som er nedfelt 

i obligatoriske tekniske forskrifter (f.eks. produktsikkerhet, 

helse, miljø og sikkerhet, handikappedes adgang til bygninger 

og offentlig transportmidler) eller til bestemte produkter og 

tjenesteytelser. Offentlige myndigheter kan også forlange at 

de ønskede produkter fremstilles etter en bestemt metode, 

dersom denne metoden er nødvendig for at produktet oppfyller 

oppdragsgivers behov. 

Utvelgelse av kandidater 

Det er leverandørenes egnethet til å uføre oppdraget som testes 

i denne fasen av konkurransen. I henhold til direktivene 

kan en rekke opplysninger anvendes som bevis for leverandørens 

økonomiske og finansielle stilling. Listen i regelverket er 

ikke uttømmende. Blant de opplysninger som oppdragsgiver 

kan be om for å vurdere tilbudsgivernes økonomiske og 

finansielle stilling, kan det ikke henvises til forhold av sosial 

karakter. 

Avvisning av tilbudsgivere på grunn av manglende overholdelse 

av sosial lovgivning vil være tillatt. Dette kan f.eks. 

være en tilbudsgiver som ikke har oppfylt sine forpliktelser 

med hensyn til betaling av bidrag til sosiale sikringsordninger 

i henhold til lover og forskrifter i det land hvor vedkommende 

er etablert eller den offentlige oppdragsgiverens land. 

Dersom kontrakten krever særlig faglig dyktighet på det 

"sosiale" området, vil dette legitimt kunne anvendes som et 

kriterium i forbindelse med bedømmelsen av tilbudsgiverens 

tekniske kapasitet. Derimot vil anvendelse av "sosial merking", 

som går på bedriftens "sosiale" holdning, bli for generell. 

Formålet med utvelgelsesfasen er som sagt å identifisere de 

tilbudsgiverne som er istand til å utføre kontrakten. De krav 

som stilles, skal derfor være direkte knyttet til kontraktsgjenstanden. 

Kontraktstildeling 

Ved tildeling av kontrakt etter det økonomisk mest fordelaktige 

tilbudet kan det anvendes en rekke kriterier. 

Hovedregelen er at tildelingskriteriene skal være knyttet til 

kontraktsgjenstanden eller til betingelsene for gjennomføring 

av kontrakten. Sosiale kriterier er ikke nevnt som eksempler i 

direktivene. Hvis man imidlertid ved "sosiale kriterier" forstår 

et kriterium som gjør det mulig å vurdere for eksempel kvaliteten 

av en tjenesteytelse for handikappede personer, vil et 

slikt kriterium være legitimt dersom det bidrar til valget av 

det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Derimot vil anvendelse 

av et kriterium om å reservere markedsandeler til en 

bestemt kategori leverandører eller prispreferanser, være i 

strid med direktivene. 

"Det supplerende kriterium" 

Dette begrepet er utviklet av EF-domstolen i Sak C-225/98 

Nord-Pas-De-Calais. Det dukket opp første gang i Bentjessaken, 

hvor EF-Domstolen fant at et kriterium om beskjeftigelse 

av lagtidsledige ikke hadde noen forbindelse med vurderingen 

av leverandørenes økonomiske, finansielle eller tekniske 

egenskaper og heller ikke med tildelingskriteriene i 

direktivet. Domstolen uttalte videre at et slikt kriterium er forenlig 

med anbudsdirektivene dersom det er i overensstemmelse 

med alle relevante prinsipper i fellesskapsretten. 

I sak C-225/98 fant EF-Domstolen at offentlige myndigheter 

kan stille betingelser i forbindelse med bekjempelse av 

arbeidsløshet, forutsatt at de tilgodeser alle fellesskapsrettens 

grunnleggende prinsipper. Samtidig fortolkes dommen av 

Kommisjonen slik at dette kun kan skje når offentlige myndigheter 

står overfor to eller flere prismessig ekvivalente tilbud. 

Denne betingelsen ble i denne saken betraktet av den 

pågjeldende medlemsstat Frankrike som et tilleggskriterium 

som ikke var avgjørende, etter at tilbudene var sammenlignet 

ut fra et rent økonomisk synspunkt. 

Domstolen har uttalt at med hensyn til anvendelsen av et 

tildelingskriterium, som angår bekjempelse av arbeidsledighet, 

må dette kriterium ikke direkte eller indirekte føre til forskjellsbehandling 

av tilbudsgivere fra andre av fellesskapets 

medlemsstater. Videre skal kriteriet utrykkelig gjøres kjent i 

kunngjøringen, slik at entreprenørene skal kunne gjøre seg 

kjent med at et slikt kriterium vil bli vurdert. 

Kontraktens utførelse 

Det er først og fremst på utførelsesstadiet, dvs. etter tildeling, 

at en kontrakt kan være et middel for en offentlig myndighet 

til å fremme en sosial målsetting. Offentlige myndigheter har 

muligheten til å kreve at kontraktsinnehaver overholder 

kontraktsbestemmelsene eller betingelser for utførelse av 

kontrakten, så fremt dette er forenlig med fellesskapsretten. 

Artikkelforfatteren er advokat i Næringslivets 

Hovedorganisasjon (NHO). ◆ 


Bokhyllen 

Foto: Roar Grønstad. 

Oversiktlig innføring i britisk kontraktsrett 

"Internasjonaliseringen av samfunnet generelt gjør det mer 

vanlig å møte avtaler underlagt engelsk rett. Dette øker behovet 

for komparative fremstillinger mellom norsk og engelsk 

rett. Skarnings bok må anses som et nyskapende og nyttig 

bidrag innen dette rettsområdet". 

Anmeldt av Espen Egseth 

I Kontraktsrett i Norge, Skottland og England – 

en praktisk håndbok gir Nicolay Skarning en 

komparativ gjennomgang av kontraktsretten i 

Norge, Skottland og England. Skarning har studert 

kontraktsrett ved University of Edinburgh, 

som del av British Council programmet "European 

Young Lawyers’ Scheme". Boken er et 

bearbeidet resultat av hans studentavhandling 

derfra. I sitt arbeid har Skarning også samarbeidet 

med norske advokater med erfaring 

innen norsk, skotsk og engelsk kontraktsrett. 

Oversettelsen er foretatt av Forenede Translatører 

AS. 

Skarning inndeler fremstillingen i syv deler. 

Hver del inneholder egne kapitler hvor det enkelte 

lands rettsregler blir presentert. Hver del 

inneholder også et oppsummerende kapittel 

hvor forskjeller og likheter mellom rettssystemene 

blir gjennomgått. 

I del 1 gjennomgås hovedtrekkene i de ulike 

rettssystemene. Her er det også en skjematisk 

oppstilling av den alminnelige domstolsstrukturen 

i Norge, England og Skottland i sivile saker. 

Delene 2 til 6 omhandler hhv. en generell innføring 

i kontrakter og kontraktsrett, inngåelse 

av kontrakt, tolkning og utfylling av kontrakt, 

ugyldige kontrakter, samt kontraktsbrudd og virkning 

av kontraktsbrudd. Del 7 inneholder et sammendrag 

av forskjellene mellom rettssystemene. 

Selv om fremstillingen er kort, lykkes den 

med å gi en god og oversiktlig gjennomgang 

av emnet. Fremstillingen lykkes også med å få 

klart frem forskjeller og likheter mellom norsk, 

skotsk og engelsk kontraktsrett. I så henseende 

lever den opp til bokens tittel en praktisk håndbok. 

Språket er enkelt og presentasjonen pedagogisk. 

Fremstillingen holder seg til hovedreglene 

uten å la seg friste til å gå for langt inn på 

eventuelle unntak. Oversettelser av engelske 

sitater til norsk gjør også fremstillingen lett tilgjengelig, 

selv om oversettelsene må brukes 

med forsiktighet. 

Den korte fremstillingen, sammen med at 

boken fokuserer mest på hovedreglene, gjør at 

boken ikke egner seg som "oppslagsverk". 

Boken omhandler heller ikke alle sider av kontraktsretten. 

Den egner seg imidlertid meget 

godt til en første innføring og til å få en rask 

og god oversikt over emnet. 

Boken inneholder dessuten to engelske 

kontraktseksempler innen IT, en kort og en lang, 

samt en norsk kontrakt på engelsk. Dette gir 

leserne et inntrykk av hva som kan forventes i 

møte med engelske kontrakter i det praktiske liv. 

Boken inneholder også avtaleloven og 

kjøpsloven parallelt på engelsk og norsk. Dette 

kan være til hjelp i møte med utenlandske klienter 

o.l. Tilsvarende gjelder for Oslo handelskammers 

regler for voldgift, som også er inntatt 

parallelt på engelsk og norsk. Boken inneholder 

dessuten Law Reform (Frustrated Contracts) 

Act 1943 og Sale of Goods Act 1979 

(UK) med senere endringer. 

Bakerst i boken er det inntatt en engelsknorsk 

ordliste. Denne kan være praktisk å bruke 

i lesningen av boken og kan også brukes senere. 

Boken er først og fremst skrevet for de 

som trenger en første innføring i emnet, men 

kan også være et godt hjelpemiddel for de som 

jobber innen kontraktsretten. Internasjonaliseringen 

av samfunnet generelt gjør det mer 

vanlig å møte avtaler underlagt engelsk rett. 

Dette øker behovet for komparative fremstillinger 

mellom norsk og engelsk rett. Skarnings 

bok må anses som et nyskapende og nyttig 

bidrag innen dette rettsområdet. 

Anmelderen er advokat i 

Advokatfirmaet Seland, Blikom & Co. DA. 

Nicolay Skarning: 

Kontraktsrett i Norge, Skottland og 

England – en praktisk håndbok 

Juristforbundets Forlag, 

260 sider, kr 425 


Bokhyllen 

Ny traktatsamling med begrensede bruksmuligheter 

"Alle tekstene er i autentisk språkdrakt, hvilket vil si at de fleste 

av dem er gjengitt i sin engelske versjon. Dette burde være en 

selvfølge for en traktatsamling, delvis fordi norske oversettelser 

som regel skjemmes av unøyaktigheter og feil, men først og 

fremst fordi det er de autentiske tekstene som gjelder. Når det 

likevel i løpet av de senere år er blitt utgitt traktatsamlinger med 

norske oversettelser beregnet på juridiske studenter, kan det 

være grunn til å berømme Cappelen for ikke å gå i denne fella". 

Anmeldt av Gro Nystuen 

Folkerettslig tekstsamling ble utgitt av Cappelen 

Akademisk Forlag i august i år. Den inneholder 

over 80 folkerettslige tekster, de fleste av dem 

traktater som Norge har sluttet seg til. 

Samlingen inneholder flere registre, både kronologiske, 

alfabetisk og tematiske, de sistnevnte 

både på norsk og engelsk. Dette gjør 

samlingen lett tilgjengelig og brukervennlig. 

Emneregisteret viser at samlingen 

inneholder tekster fra et vidt 

spekter av felt innen folkeretten, bl.a. 

om diplomatisk immunitet, havrett, 

menneskerettigheter, humanitær 

rett, internasjonal strafferett, internasjonale 

organisasjoner, miljørett, 

nedrustning, traktatrett og tvisteløsning. 

Samlingen pretenderer 

ikke å være fullstendig på noen 

av disse feltene. Som det sies i 

forordet, har formålet vært å gi 

en oppdatert og brukervennlig 

samling av de mest sentrale folkerettslige 

tekster som benyttes 

i undervisningen ved universitetene 

i Norge. 

En svakhet ved registrene 

er at det ikke systematisk fremkommer 

hvilken multilateral kontekst teksten 

stammer fra. Når det gjelder for eksempel 

Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende 

luftforurensning, framkommer det 

ikke at dette er en UNECE-konvensjon. Det 

samme gjelder også andre tekster; det går for 

eksempel ikke fram at Rasediskrimineringskonvensjonen 

og Kvinnekonvensjonen er FNkonvensjoner. 

Alle tekstene er i autentisk språkdrakt, hvilket 

vil si at de fleste av dem er gjengitt i sin engelske 

versjon. Dette burde være en selvfølge for 

en traktatsamling, delvis fordi norske oversettelser 

som regel skjemmes av unøyaktigheter og 

feil, men først og fremst fordi det er de autentiske 

tekstene som gjelder. Når det likevel i løpet 

av de senere år er blitt utgitt traktatsamlinger 

med norske oversettelser beregnet på juridiske 

studenter, kan det være grunn til å berømme 

Cappelen for ikke å gå i denne fella. (Norske jusstudenter 

burde uansett gripe de få mulighetene 

de har i løpet av studiet til å lære litt engelsk). 

Når man skal anmelde en tekstsamling, blir 

nødvendigvis hovedpoenget å kommentere utvalget 

av tekster. Det ligger åpenbart 

mye arbeid bak 

utvalget i 

denne samlingen, 

og redaksjonen 

har 

nok måttet foreta 

en del vanskelige 

prioriteringer. Etter 

min mening kunne 

enkelte tekster godt 

vært utelatt; et 

eksempel er FNerklæringen 

om eliminering 

av alle former 

for rasediskriminering, 

som var en forløper til 

konvensjonen om 

samme tema. Dette 

betyr ikke at jeg mener 

at bare rettslig bindende 

tekster er relevante i en slik samling. At redaksjonen 

f.eks. har tatt med de to utkastene til 

internasjonale erstatningsregimer (utkastene til 

regler om statsansvar og regler om ansvar for 

handlinger som ikke utgjør brudd på folkeretten), 

som er skrevet av FNs Folkerettskommisjon, 

er et ubetinget pluss, selv om disse foreløpig 

ikke er vedtatt som traktater. Det er også et 

pluss at historisk interessante tekster, som f.eks. 

Folkeforbundspakten, er tatt med, selv om de 

ikke lenger er gjeldende folkerett. 

De fleste spesialister vil trolig ha innvendinger 

mot utvalget av traktater på sitt felt. Det er 

bortimot umulig å lage et utvalg som vil tilfredsstille 

alle uten at man kommer opp i voldsomme 

sidetall. Når det er sagt, kan det likevel være 

grunn til å påpeke at på enkelte felt virker utvalget 

litt tilfeldig. På miljøvernområdet har man 

f.eks. tatt med en nokså utdatert ikke-bindende 

erklæring fra 1972 (Stockholmerklæringen), 

mens man har utelatt sentrale protokoller til 

UNECE-konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende 

luftforurensning. På nedrustningsområdet 

har man tatt med konvensjonen 

av 1971 om forbud mot plassering av kjernefysiske 

og andre våpen på havbunnen, mens man 

har utelatt FN-konvensjonen om inhumane våpen 

og Konvensjonen om totalforbud mot antipersonellminer. 

Når det gjelder utvalget under overskriften 

Fredsoperasjoner, er det helt på sin plass 

at redaksjonen har gjengitt den såkalte Uniting 

for Peace-resolusjonen fra 1950. Denne har stått 

sentralt i forbindelse med internasjonal fred og 

sikkerhet under hele den kalde krigen. Det er 

mindre klart hvorfor man har plassert to Sikkerhetsrådsresolusjoner 

angående Irak fra 1991 

under denne overskriften – slik skapes lett inntrykk 

av at disse representerer noe mer enn eksempler. 

En omfattende samling tekster er gjengitt 

under overskriften Individers rettigheter og plikter. 

Det er prisverdig at redaktørene har tatt inn 

alle fire Geneve-konvensjonene fra 1949 (samt 

de to tilleggsprotokollene fra 1977), som for 

øvrig også er skilt ut under en egen overskrift: 

Krigens folkerett. Dette er traktater som dessverre 

stadig er aktuelle, men som har vært gjenstand 

for liten oppmerksomhet i Norge bl.a. 

fordi denne delen av folkeretten ikke har vært 

pensum på de juridiske fakultetene. Å øke tilgjengeligheten 

og oppmerksomheten rundt disse 

tekstene er viktig, ikke minst fordi de er fundamentet 

for den internasjonale strafferetten, et 

av de felt innen folkeretten som er i sterkest 

vekst for tiden. En Sikkerhetsrådsresolusjon som 

derfor absolutt burde vært tatt med, er resolusjonen(e) 

som oppretter ad-hoc tribunalet for 

det tidligere Jugoslavia (og/eller Rwanda). Rettspraksisen 

fra disse to tribunalene er gjenstand 

for stor oppmerksomhet både i media og i folkerettsmiljøer 

fordi den i stor grad legger føringer 

for fremtidig tolkning av regler innen den 

humanitære retten, inklusive regelverket for den 

nye internasjonale straffedomstolen. En tekstsamling 

med overskriften Internasjonal strafferett 

blir derfor nokså amputert uten statuttene 

for minst ett av disse to tribunalene. 

Når det gjelder de tekstene som er plukket 

ut på menneskerettighetsområdet, burde man 

strengt talt tatt med tilleggsprotokollene til 

Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen for 


Bokhyllen 

å få oversikten over disse regimene. Erklæringen 

om rasediskriminering kunne derimot, som nevnt, 

med fordel vært droppet. Skulle man først tatt 

med erklæringer fra menneskerettighetsområdet, 

burde man heller tatt noen som ikke er blitt til 

"hard law", men som likevel er sentrale, f.eks. 

FN-erklæringen om religiøs intoleranse, FN-erklæringen 

om minoriteters rettigheter eller FNerklæringen 

om menneskerettighetsforsvarere. 

Videre kan det stilles spørsmålstegn ved utelatelsen 

av en sentral menneskerettighetskonvensjon 

som Europarådets Rammekonvensjon om 

nasjonale minoriteter, mens det er funnet plass til 

et så vidt perifert instrument som Europarådets 

konvensjon om menneskerettigheter og biomedisin. 

Dette blir likevel bare for småplukk å regne i 

forhold til den store hovedinnvendingen mot utvalget 

på dette feltet. Utelatelsen av de tre sentrale 

menneskerettighetskonvensjonene, EMK, SP 

og ØSK (med protokoller) er grunnen til at denne 

tekstsamlingen neppe kommer til å få være med 

i kofferten når mange av statsforvaltningens og 

universitetenes (samt andre) jurister reiser på internasjonale 

møter og seminarer. Det forklares i 

forordet at redaksjonen har valgt å ikke ta med 

konvensjoner som er gjengitt i lovsamlingen. 

Dette kunne kanskje forsvares hvis forutsetningen 

virkelig har vært at det kun er juridiske studenter 

som er målgruppen (selv om utelatelsen 

gir et skjevt bilde av gjeldende rett på området, i 

hvert fall for dem som bruker emneregistre til å 

skaffe seg oversikt). 

Det er imidlertid en del jurister i Norge som 

arbeider med folkerett til daglig, og som ofte er i 

sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt 

hvor det ikke er nødvendig å ha med norsk lovsamling. 

For oss ville denne oppdaterte og omfattende 

samlingen av folkerettslige tekster vært 

svært velkomment som nytt arbeidsredskap. Den 

ville utvilsomt også kunne vært av interesse på 

det Nordiske markedet. Derfor ble i hvert fall jeg 

svært skuffet da jeg oppdaget at de tre "kjernekonvensjonene" 

rett og slett manglet. En bønn til 

forlaget og redaksjonen er derfor at disse tas 

med i neste utgave. Når tekstsamlingen utgjør 

over 700 sider, hadde det ikke vært noen stor 

sak å ta med 20-30 sider til. I mellomtiden får vi 

holde oss til eldre traktatsamlinger og løsbladsystemer 

når vi skal noe sted. 

Anmelderen er stipendiat ved Institutt for menneskerettigheter, 

Det Juridiske Fakultet, 

Universitetet i Oslo 

Buflod, Sannes og Aasebø (red): 

Folkerettslig tekstsamling 

Cappelen Akademisk Forlag, 

760 sider, kr 498 

Håndbok i sivilprosess 

Tvistemål 2. utgave er ment som en håndbok i 

sivilprosess og handler om de regler som gjelder 

for behandling av sivile rettstvister for domstolene. 

Målgruppen er dommere og advokater, 

men også studenter vil ha nytte av boken. 

Siden første utgave kom i 1998, har det skjedd 

flere lovendringer og kommet mange viktige 

rettsavgjørelser. Blant annet ble flere viktige 

bestemmelser i tvistemålsloven endret i 2000. 

Boken er ført à jour med lovendringer frem til 

21. juni 2001. Det er også tatt med enkelte 

senere avgjørelser av Høyesterett og Høyesteretts 

kjæremålsutvalg frem til samme dato. 

Jens Edvin A. Skoghøy: 

Tvistemål 2. utgave 

Universitetsforlaget, 1.111 sider, kr 1.198 

Konkret om merverdiavgift 

Merverdiavgift er et kjerneområde for revisorer, 

regnskapsførere og andre skatterådgivere. Merverdiavgift 

– Spørsmål og svar inneholder oppgaver 

og løsningsforslag som skal dekke de 

sentrale områdene innen merverdiavgift. Boken 

brukes i undervisning ved flere høyere læresteder 

og kan brukes både til undervisning og selvstudier. 

For praktikere kan den være nyttig for å 

teste kunnskapen mot konkrete problemstillinger. 

Ole Gjems-Onstad og Tor S Kildal: 

Merverdiavgift – Spørsmål og svar 

Gyldendal Akademisk, 194 sider, kr 259 

Jubileumsbok fra Juss-Buss 

Juss-Buss feirer i år 30-års jubileum, og i den forbindelse 

lanseres boka Tvers igjennom lov til 

seier. Tittelen, som er hentet fra et dikt av Rudolf 

Nilsen, er identisk med organisasjonens motto 

da den startet opp i 1971. Tretti år har gått siden 

tre unge jusstudenter anskaffet en buss og hadde 

den som base for å drive organisert fri rettshjelp. 

Og fortsatt er organisasjonen like aktiv. 

Bokas bidragsytere retter et kritisk blikk mot rettighetslovgivningen 

og rettsvernet for mennesker 

nederst på den sosiale rangstigen. I tillegg 

inneholder den artikler som viser bredden og 

mangfoldet av saker Juss-Buss har vært opptatt av. 

Helge Hjort, Erling Folkvord, Hedda Giertsen, 

Ane Broch Graver, Christian Andenæs m.fl: 

Tvers igjennom lov til seier 

Pax forlag 

Spørsmål og svar om moms 

Moms – ABC for skribenter, kunstnere, frie 

yrker tar for seg hvordan disse yrkesgruppene 

påvirkes av de nye momsreglene som trådte i 

kraft 1. juli 2001. Som kjent innebærer de nye 

bestemmelsene merverdiavgift på tjenester. 

Forfatteren viser at mange i frie, kreative yrker 

ikke slipper unna de nye reglene. Selv om opphavsmannens 

hovedvirksomhet er unntatt 

moms, blir det fort moms på beslektet bivirksomhet. 

Problemstillingene belyses gjennom 

160 spørsmål og svar. 

Otto Risanger: 

Moms – ABC for kunstnere, skribenter, 

frie yrker 

Risanger AS, 104 sider, kr 188 

Ulike vinkler mot kontraktrettsstudiet 

Boken Privatrettsgrunnlaget: Håndverkertjenester 

– og to andre emner fra kontraktsretten behandler 

for det første reglene om håndverkertjenester 

med grunnlag i håndverkertjenesteloven. 

Den tar deretter for seg en mer generell 

innfallsvinkel til kontraktrettsstudiet i privatrettsgrunnfaget. 

Til sist settes de ulike kontraktstypene 

i grunnfaget i perspektiv gjennom sammenligning 

av lik- og ulikheter og gjennom refleksjoner 

om overføringsverdi i forhold til hverandre. 

Geir Woxholth: 

Privatrettsgrunnlaget: Håndverkertjenester 

– og to andre emner fra kontraktsretten 

Gyldendal Akademisk, 212 sider, kr 255 

Omfattende om patentrett 

Patenters beskyttelsesomfang behandler sentrale 

patentrettslige spørsmål. Et første hovedtema 

gjelder prinsippene for utformingen av patentkrav. 

Et andre hovedtema omfatter prinsippene 

for tolkning av patentkrav og vurderingen av 

patentinngrep. Andre temaer som behandles er 

ekvivalenslæren og patentrettens viktigste 

grunnlagsproblemer. 

Are Stenvik: 

Patenters beskyttelsesomfang 

Cappelen Akademisk Forlag, 864 sider, kr 898 



Juristforbundet støtter forskningsprosjekt: 

Kartlegger juristers 

etiske nivå 

I disse dager sendes det ut et spørreskjema om yrkesetikk til 1500 

jurister over hele landet. Forsker Per Bråthen ved Det Juridiske 

Fakultet i Oslo leder prosjektet. Med seg på laget har han filosofen 

Henrik Syse. Sammen ønsker de å finne ut hvordan den yrkesetiske 

standarden er blant jurister i ulike sektorer. 


Hvorfor har jeg valgt å bli jurist? Hvorfor dette yrket, og hva 

er mine idealer? Dette er spørsmål alle jurister bør stille seg, 

uansett hva de jobber med. Etiske spørsmål kan ikke utelukkes. 

Henrik Syse gestikulerer så ivrig at kaffekoppen velter, og 

Juristkontakts utsendte må redde notatene fra det lokale 

flomområdet som brer seg utover bordet. 

Vi sitter på møterommet til avdeling for rettssosiologi ved 

Det Juridiske Fakultet i Oslo sammen med forskeren Per 

Bråthen og filosofen Henrik Syse. Gestikuleringen skyldes 

entusiasmen over den vitenskapelige avhandlingen de arbeider 

med, en større undersøkelse om yrkesetikk blant landets 

jurister. Spørreskjemaene sendes ut i disse dager, og mange 

sitter nok allerede med spørsmålene foran seg. Målet deres er 

å gi ut en bok sammen, der Per Bråthen skal analysere empiriske 

data fra undersøkelsen, mens Henrik Syse skal supplere 

med generelt stoff om yrkesetikk. 

Grunnleggende spørsmål 

– Jeg tente på temaet etikk og moral da jeg hørte Henrik 

Syse, som holdt et foredrag under studiet. Han stilte spørsmål 

som fikk meg til å tenke på hvorfor jeg begynte å studere jus 

i utgangspunktet. Jeg tror mange kan oppleve en "krise" ved å 

stille seg slike grunnleggende spørsmål, men man kommer 

gjerne sterkere ut etterpå. Har man den etiske integriteten 

inne, vil man føle en større trygghet i utførelsen av arbeidet, 

mener Per Bråthen. 

– Etikk og moral angår alle typer jurister, ikke bare straffesaksadvokater 

og dommere, mener forsker Per Bråthen, som står bak 

den store etikkundersøkelsen blant landets jurister 



Han er opptatt av at undersøkelsen omfatter jurister på 

alle arbeidsfelt. 

– Mange tenker at etikk og moral er noe som først og 

fremst angår straffesaksadvokater og dommere. Men det angår 

like mye en saksbehandler i det offentlige, en forretningsadvokat 

eller andre mindre synlige yrkesutøvere, forklarer 

Bråthen. 

– Det eksisterer få empiriske undersøkelser av etikk blant 

jurister, og jeg er glad for den støtten jeg har fått av professorene 

Thomas Mathiesen og Kristian Andenæs. Advokat John 

Christian Elden har også kommet med mange nyttige innspill. 

Etikk som krydder 

Henrik Syse mener etiske og moralske spørsmål må få en bredere 

plass i det juridiske miljøet. Også under selve studiet. 

– I dag er dette noe som kommer sent inn i studiet, og da 

bare som en liten bolk. Det burde introduseres mye tidligere. 

Det juridiske studium er en yrkesutdannelse for mange yrker, 

og jeg tror de fleste går inn i det med en del idealer i bakhodet. 

Spørsmålet er om disse idealene blir adressert underveis i 

studiet. Skal man klare det, må etikken ligge langt fremme 

hele veien, sier Syse. 

Han er bekymret for at etikken skal føles så selvsagt at 

den ikke blir undervist i. Det kommer nye mennesker til hele 

tiden, og for dem er den ikke selvsagt. Studentene er nok 

også mer motivert tidligere i studiet. 

– Jeg vet det er mye annet studentene skal gjennom i tillegg, 

så det er klart det er en utfordring. Men den utfordringen 

må både universitetene og det øvrige miljøet ta innover 

seg. Det er to måter å tenke etikk på. Enten kan du bruke det 

som et artig krydder på toppen, eller du kan se på det som 

noe som ligger til grunn for hele faget. For mange er det nok 

et krydder, hevder Henrik Syse. 

Per Bråthen er enig. 

– Rettssosiologi står ikke så sterkt som det burde. 

Riktignok har offentlig rett grunnfag ett vekttall med rettssosiologi, 

men dette utgjør lite og handler sjelden om det som 

har med profesjonsetikken å gjøre. Etikken burde blitt jobbet 

med i kollokviegrupper og på seminarer. Det beste hadde 

vært om studentene hadde fått jobbe med en "case" fra det 

virkelige liv. Dette hadde ikke vært vanskelig å få til rent 

praktisk. Studiet må ta denne utfordringen på alvor, mener han. 

Julebordmoral 

Henrik Syse tror at et klarere fokus på etikk vil forberede 

jurister på vanskelige spørsmål og avgjørelser. 

– Etikk dreier seg om reglene, mens moral handler om 

hvordan vi integrerer dem i oss selv. Det er når moralen 

utfordres, den viser om den holder mål. Det gjør den sjelden 

hvis vi ikke tenker gjennom en del problemstillinger på forhånd, 

fastslår filosofen. 

– Julebordmoral er et eksempel på moral som ikke holder 

når den utfordres. Fem minutter før du går av gårde til et 

julebord tenker du at du ikke skal drikke for mye eller være 

utro mot kona. Men når situasjonen kommer, er det akkurat 

det som skjer. Det nytter ikke å tenke på dette i et kort øyeblikk 

før du står midt oppe i en situasjon. Moral er et resultat 

av modning. Ved å holde et fokus på disse spørsmålene er 

det ikke så lett å miste det juridiske mennesket i seg selv på 

veien. Man klarer å gjøre bevisste valg. 

Anonyme svar 

De to håper mottakerne av spørreskjemaet vil ta seg tid til å 

svare. 

– Det skal ikke ta lang tid å besvare skjemaet. En høy 

svarprosent er viktig for at undersøkelsen skal bli god. Jeg 

tror vi har funnet frem til generelle og interessante spørsmål. 

Vi håper dessuten at de som besvarer er ærlige i de svarene 

de gir. Alle skjemaene vil selvfølgelig bli anonymisert, sier 

Bråthen. Han håper å ha de fleste besvarelsene tilbake innen jul. 

Norges Juristforbund stiller seg svært positivt til undersøkelsen 

og oppfordrer medlemmene som har fått spørreskjemaet, 

til å besvare det. Juristkontakt vil komme tilbake til 

resultatene. ◆ 

Fokus på etikk vil forberede jurister på vanskelige spørsmål de vil 

kunne møte i sin yrkesutøvelse, hevder filosofen Henrik Syse. 

Han deltar i forskningsprosjektet om juristers yrkesetikk 



Sivilombudsmannen 

Inndriving av strømbetaling: 

Kan ikke stenge 

betalt abonnement 

En strømabonnent hadde angivelig misligholdt to abonnement. Det 

kommunale nettselskapet truet med å stenge kundens tredje abonnement, 

som ikke var misligholdt, for å inndrive betalingen. 

Sivilombudsmannen mente det ikke er adgang til å stenge av strømmen 

i et slikt tilfelle. Det var derfor kritikkverdig av nettselskapet å 

true med stenging av strømtilførselen for å fremtvinge betaling. 

Klageren (A) hadde inngått tre abonnementsavtaler for strøm 

med det lokale nettselskapet Rauma Energi AS. Ett av abonnementene 

gjaldt klagerens bolig på Y. De to andre abonnementene 

knyttet seg til et hus på X, 

der klageren drev næringsvirksomhet 

og hadde en leilighet. Etter at virksomheten 

på X ble avviklet, avleste 

Rauma Energi AS i desember 1998 

strømforbruket knyttet til de to abonnementene. 

Etter selskapets oppfatning 

viste avlesningene et langt høyere 

forbruk enn det klageren faktisk 

hadde betalt for. Selskapet fremsatte 

Sivilombudsmann 

Arne Fliflet 

krav om at klageren måtte betale for 

det faktiske forbruket som var avdekket. 

Klageren mente på sin side at 

hun kun var ansvarlig for det 

gjennomsnittlige årsforbruket. 

Etter purringer og inkassovarsel fremsatte Rauma Energi 

AS begjæring om arrest. Etter kjæremål ble kravet avvist av 

lagmannsretten som ikke kunne se at kravet til sikringsgrunn 

var oppfylt. Rauma Energi AS fremmet deretter kravet gjentatte 

ganger overfor A. Kravet ble også sendt til et inkassobyrå 

for innfordring. A fortsatte imidlertid å bestride rettmessigheten 

av kravet, og hun betalte derfor ikke. 

I desember 1999 ble A oppsøkt av representanter for 

Rauma Energi AS på sin bopel på Y. Hun ble varslet om at 

strømtilførselen til boligen ville bli stengt, dersom ikke det 

totale utestående kravet knyttet til anleggene på X ble betalt 

samme dag. Abonnementsavtalen knyttet til bolighuset var 

aldri misligholdt. Trusselen om stenging resulterte i at A 

betalte kravet, totalt kr 46 487. 

Sivilombudsmannens uttalelse 

Etter at saken var tatt opp med Rauma Energi AS, uttalte jeg 

bl.a. følgende om adgangen til å true med å stenge strømtilførselen 

for å fremtvinge betaling: 

"Med stengingsrett eller strømsperrerett menes den 

adgang en netteier har til å koble abonnenten fra de avtalte 

strømleveranser uten at leveringsavtalen som sådan opphører. 

Spørsmålet om avstenging må således avgrenses mot tilfeller 

av nektelse av tilknytning og avstenging av et anlegg som 

følge av at strømforsyningsavtalen er opphørt. Det må videre 

avgrenses mot stans i strømforsyningen som skyldes driftstekniske 

eller forsyningsmessige forhold. 

I gjensidig bebyrdende kontraktsforhold er gjensidighetsprinsippet 

eller prinsippet om retten til å kreve ytelse mot 

ytelse grunnleggende. Et utslag av prinsippet er hovedregelen 

om at oppfyllelsen av partenes forpliktelser skal skje gjennom 

samtidig utveksling av ytelsene, med mindre noe annet 

fremgår av kontrakten. I et nettleieforhold er nettleverandørens 

hovedforpliktelse å stille sitt lokale distribusjonsnett til 

disposisjon for abonnenten slik han kan få overført til seg 

den mengden elektrisk energi (effekt) som han ønsker. 

Abonnentens hovedforpliktelse er å betale nettleverandøren 

for denne tjenesten. Prisen som skal betales består ofte av et 


Sivilombudsmannen 

fastledd og et ledd som avhenger av den effekt som overføres 

(Kwh). Den tjeneste/produkt som netteieren leverer er kontinuerlig 

i den forstand at den hele tiden står til abonnentens 

disposisjon. Fordi det i hovedsak er opp til abonnenten å 

bestemme hvilken effekt han vil ta ut, og fordi prisen er knyttet 

til denne variabelen, vil det på forhånd ikke være mulig 

for partene å vite størrelsen på de totale kontraktsforpliktelsene. 

Dette, og arten av den tjenesten nettleverandøren 

yter, gjør at prinsippet om ytelse mot ytelse ikke kan gjennomføres 

fullt ut i denne typen kontraktsforhold. Det typiske vil 

derfor være at nettleverandøren i større eller mindre grad yter 

abonnenten kreditt under forutsetning om etterskuddsvis 

oppgjør. I noen grad vil kredittelementet kunne avdempes 

ved forskuddsvise à konto betalinger fra abonnenten. Netteieren 

vil imidlertid ha en berettiget forventning om at abonnenten 

vil oppfylle sine forpliktelser. Denne forventningen må 

bl.a. ivaretas gjennom de sanksjonene nettleverandøren har til 

disposisjon ved mislighold fra abonnentens side. 

Et annet forhold som særpreger nettleieforhold er nettleverandørens 

plikt til å inngå kontrakt. Hovedprinsippet om 

den frie avtaleslutning tilsier at enhver som hovedregel står 

fritt til å inngå kontrakt eller la være. Etter energiloven § 3-3 

første ledd har imidlertid den som har konsesjon til å drive 

elektrisk anlegg innenfor et område også plikt til å levere 

elektrisk energi til abonnentene innenfor dette geografiske 

området. Et nettselskap kan således ikke foreta noen vurdering 

av potensielle kunder, men må som hovedregel inngå 

kontrakt med enhver som ønsker det. Denne leveringsplikten 

er et motstykke til netteierens monopollignende stilling. Det 

er grunn til å understreke at nettselskapenes kontraheringsplikt 

ikke gjelder helt ubetinget. Det er en viss adgang til å 

nekte tilknytning dersom dette er saklig begrunnet, jf. i denne 

retning Energiforsyningens Fellesorganisasjons standardvilkår 

§ 1-2. 

Kontraheringsplikten får, i likhet med monopolstillingen, 

betydning for de sanksjoner et nettselskap kan utøve. 

Ettersom nettselskapene har meget begrenset adgang til å 

influere hvem de inngår kontrakt med, og de dessuten inngår 

et meget stort antall kontrakter, foreligger det et klart behov 

for rask og effektiv innfordring. Nettselskapene har da også et 

meget sterkt utenomrettslig pressmiddel i stengingsretten. På 

grunn av avhengigheten av elektrisk energi og nettselskapets 

monopolsituasjon vil stenging av strømtilførselen i de fleste 

tilfeller innebære et meget sterkt betalingspress. 

[-----] 

De færreste kreditorer har mulighet til selv å utøve et så 

sterkt faktisk press overfor debitor som det en netteier har. 

Det normale er at en kreditor må henvende seg til myndighetene 

for å "tvinge" debitor til å yte sine kontraktsmessige forpliktelser, 

jf. bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven 26. 

juni 1992 nr. 86. Ettersom den tvang stenging representerer 

virker så sterkt, og fordi den utøves i kraft av netteierens 

monopolstilling, er retten til stenging underkastet begrensninger. 

Stenging kan således ikke benyttes i ethvert tilfelle der 

abonnenten har gjort seg skyldig i kontraktsbrudd. Det må 

foreligge en viss forholdsmessighet mellom kontraktsbruddet 

og virkningen av sanksjonen. Stenging vil ikke være akseptabelt 

dersom det medfører urimelige virkninger for abonnenten. 

Dette vil etter omstendighetene kunne være misbruk 

av monopolstillingen, og vil dessuten kunne rammes av 

bestemmelsen i avtaleloven § 36. 

Rauma Energi AS har vedtatt at Energiforsyningens 

Fellesorganisasjons standardvilkår for tilknytning, nettleie og 

levering av elektrisk kraft skal gjelde for kontraktsforholdene 

mellom selskapet og abonnentene i leveringsområdet. 

Standardkontrakten er utarbeidet av Energiforsyningens 

Fellesorganisasjon i samarbeid med Forbrukerombudet og 

Forbrukerrådet. Del 1 i kontrakten er vilkår for tilknytning, 

(Foto: Photodisc). 

▲ 


▲ 

del 2 er nettleiekontrakten og del 3 er kraftleveringskontrakten. 

Samtlige deler av kontrakten kommer til anvendelse på 

kontraktsforholdene mellom Rauma Energi AS og klageren. 

Standardkontrakten § 2-8 har nærmere bestemmelser om 

stenging av en nettkundes anlegg. I § 2-8.1 heter det bl.a: 

Netteier kan stenge anlegget dersom nettkunden ikke betaler skyldig 

nettleie i henhold til betalingsfrist. Dersom netteier også er kraftleverandør, 

vil betalingsmislighold forsåvidt gjelder kraftleveransen også 

utløse stenging. 

Stenging kan kreves tidligst 28 dager etter betalingsfristen. 

Stenging av et anlegg fritar ikke nettkunden for betaling av nettariffens 

faste kostnader, målerleie m.v. i den tid elektrisk kraft ikke blir 

levert på grunn av frakoblingen. 

Kontrakten § 2-8.3 har nærmere bestemmelser om prosedyrer 

for stenging: 

Før stenging kan skje, skal nettkunde motta et skriftlig stengevarsel. 

Av stengevarselet skal det fremgå: 

• at nettkunde unngår stenging ved betaling innen 14 dager 

• en oppfordring til nettkunde om snarlig å kontakte netteier ved betalingsproblemer 

o.l. 

• kostnader ved gjeninnkobling etter eventuell stenging 

Stengevarsel kan sendes i samme brev som inkasso/purrevarsel 

dersom det klart fremkommer at det også er å betrakte som et stengevarsel. 

Dersom det står om liv og helse må netteier midlertidig utsette 

stengingen. 

Standardvilkårene § 2-8.1 gir klart nok Rauma Energi AS 

hjemmel til å stenge strømtilførselen til en abonnent som 

ikke betaler skyldig nettleie innen fastsatte betalingsfrister. 

Den grunnleggende forutsetning 

for at stengingsrett skal 

kunne gjøres gjeldende er at det 

foreligger mislighold. Fra selskapets 

side er det anført at det 

forelå betalingsmislighold i forhold 

til de to abonnentene på X. kontraktsforholdet". 

Dette bestrides imidlertid av 

klageren for så vidt gjelder forbruket 

utover gjennomsnittlig årsforbruk. Spørsmålet om rettmessigheten 

av Rauma Energi AS' krav, og om de to abonnementsavtalene 

faktisk var mislighold, har ikke vært undersøkt 

nærmere herfra, og jeg går ikke nærmere inn på dette. Med 

de konklusjonene jeg har kommet til nedenfor er dette for 

øvrig heller ikke nødvendig. I forhold til stengingsrett vil jeg 

likevel bemerke at dersom abonnementsavtalene knyttet til 

eiendommen på X hadde fortsatt å bestå, ville selskapet trolig 

i forhold til klageren hatt rett til å stenge de to anleggene på 

bakgrunn av det fremsatte betalingskravet, forutsatt at kravet 

hadde vært rettmessig og stenging ikke hadde ført til urimelige 

virkninger for klageren. Jeg går ikke nærmere inn på 

spørsmålet om eventuelle virkninger i denne relasjon, ettersom 

spørsmålet om stengingsrett her må drøftes i forhold til 

anlegget på Y. 

I dette tilfellet forelå det tre separate avtaler om levering 

av strøm mellom selskapet og klageren. Det klare kontraktsrettslige 

utgangspunktet er at en kontraktsbruddssanksjon 

bare kan utøves i det misligholdte kontraktsforholdet. Dersom 

mislighold i et kontraktsforhold skal kunne få virkning i et 

"Det klare kontraktsrettslige utgangspunktet 

er at en kontraktsbruddssanksjon 

bare kan utøves i det misligholdte 

annet kontraktsforhold mellom de samme partene, krever 

dette normalt et særskilt grunnlag, for eksempel i avtale. 

[-----] 

Utgangspunktet er således at stengingsretten bare kan 

utøves i forhold til det eller de abonnement som er misligholdt, 

i dette tilfellet anleggene på X. En netteier har således 

ikke uten særskilt grunnlag rett til å stenge strømtilførselen til 

et ikke misligholdt abonnement på grunnlag av at samme 

abonnent har misligholdt andre abonnementsavtaler med 

samme netteier. Spørsmålet er etter dette om kontraktsvilkårene 

gir Rauma Energi AS en slik rett, og i så fall om en slik 

bestemmelse overhodet kan gjøres gjeldende overfor en privat 

abonnent. 

Ordlyden i vilkårene § 2-8.1 gir, etter min mening, ikke 

noe entydig svar. Bruken av den bestemte formen "anlegget" i 

bestemmelsens første setning er imidlertid et moment som 

kan trekke i retning av at det bare er det anlegget misligholdet 

knytter seg til som kan stenges. På den annen side kan 

det tale for motsatt løsning at vilkåret for stenging er at nettkunden 

"ikke betaler skyldig nettleie", uten at det spesifiseres 

hvilket anlegg nettleien må referere seg til. I annen setning 

vises det imidlertid igjen til "kraftleveransen" i bestemt form, 

slik at vekten av sistnevnte moment blir relativt begrenset. En 

alminnelig språklig forståelse av § 2-8.1 første ledd sett under 

ett taler vel for at stengingsretten bare gjelder i forhold til det 

konkrete anlegget som er misligholdt. Det har formodningen 

mot seg å innfortolke en så vidtgående regel i kontrakten 

uten at dette har en klarere forankring i ordlyden. Jeg kan 

etter dette vanskelig se at standardvilkårene 

§ 2-8.1 gir en 

netteier adgang til å stenge et 

ikke misligholdt abonnement 

på grunnlag av samme abonnents 

mislighold av andre 

abonnement. Vilkårene åpner 

ikke for en slik utvidet stengingsrett. 

Jeg kan derfor ikke si 

meg enig i Rauma Energi AS' anførsel om at selskapet ved 

betalingsmislighold har rett til å stenge et hvert anlegg abonnenten 

har hos selskapet. 

Jeg vil bemerke at det uansett kan synes tvilsomt om en 

slik "cross-default" klausul kunne vært gjort gjeldende overfor 

klageren selv om den hadde vært uttrykkelig inntatt i avtalen. 

Det kan hevdes at det ville være i strid med forbudet mot urimelige 

avtalevilkår i avtaleloven § 36 å gjøre en slik klausul 

gjeldende. I en slik vurdering ville nettselskapets monopolstilling 

måtte stå sentralt. Selv om netteiere av årsaker som jeg 

tidligere har vært inne på har et reelt behov for rask og effektiv 

innfordring, kan det synes å gå for langt dersom netteiere 

også skal kunne presse frem betaling ved å stenge strømtilførselen 

til ikke misligholdte abonnement. Jeg nevner for ordens 

skyld at det flere steder i nyere lovgivning er inntatt bestemmelser 

som begrenser adgangen til å benytte såkalte "cross-default" 

klausuler overfor private forbrukere, jf. eksempelvis finansavtaleloven 

25. juni 1999 nr. 46 § 7 første ledd der det heter: 

Institusjonen kan ikke i en finansavtale med en forbruker betinge 

seg rett til å heve eller si opp avtalen eller til å anse en fordring i hen- 


hold til avtalen som forfalt, på grunn av at kunden har misligholdt en 

annen avtale eller fordring. 

Til illustrasjon kan det for øvrig vises til en avgjørelse fra 

Prisrådet referert i Pristidende 1963 s. 310. Saken gjaldt spørsmålet 

om Oslo Lysverker på grunnlag av mislighold av et 

abonnement knyttet til en abonnents næringsvirksomhet var 

berettiget til å stenge strømtilførselen til abonnentens privatbolig, 

som lå et annet sted i 

kommunen. Abonnementet 

knyttet til privatboligen var ikke 

misligholdt. I den aktuelle 

bestemmelsen i kontraktsvilkårene 

het det: 

O.L. kan stenge strømmen: 

a. Når en abonnent unnlater å 

betale forfallen strømnota eller 

annen gjeld til O.L. 

Prisrådet kom til at Oslo Lysverker i kontraktsvilkårene 

måtte antas å ha forbeholdt seg stengingsrett for begge abonnement 

når det ene var misligholdt. Dette ble imidlertid ikke 

ansett avgjørende. Prisrådet kom til at det ville virke urimelig 

overfor abonnenten å stenge strømleveringen til privatboligen 

og forbød i medhold av tidligere prislov § 23 Oslo Lysverker 

å nekte å levere strøm til abonnenten. Det ble uttalt at behovet 

for en effektiv innfordringsmåte måtte anses tilstrekkelig 

tilgodesett i og med at lysverkene hadde anledning til å stanse 

forsyningen til det anlegg hvor abonnementsavtalen var 

misligholdt. 

Så lenge standardvilkårene ikke er klare i forhold til 

spørsmålet om stengning på "cross-default" grunnlag, kan jeg 

vanskelig legge vekt på at de er utarbeidet i samarbeid med 

Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. 

Selv om vilkårene § 2-8.1 ikke direkte åpner for å stenge 

ikke misligholdte abonnement på grunnlag av mislighold 

knyttet til andre abonnement, kan det tenkes tilfeller der det 

er en så nær sammenheng mellom flere abonnement at det 

vil virke unaturlig å avskjære netteieren fra å utøve stengerett 

i forhold til abonnementene selv om ikke alle er misligholdt. 

En slik sammenheng vil typisk kunne foreligge i tilfeller der 

samme abonnent har flere abonnement knyttet til samme 

bygning. Det kan også i en del tilfeller virke unaturlig at ikke 

netteieren skal kunne utøve stengerett på grunnlag av tidligere 

ubetalt nettleie overfor en tidligere abonnent som etter 

feil får opprettet et nytt abonnement hos netteieren. 

Netteieren kan likevel ikke benytte en slik fremgangsmåte for 

å skaffe seg betaling for nettleie som er foreldet. 

Jeg går ikke nærmere inn på disse spørsmålene, ettersom 

jeg ikke kan se at de får betydning i saken. Slik jeg ser det, er 

det ikke noen slik sammenheng mellom de to abonnementene 

på X og abonnementet knyttet til boligen på Y at det kan 

begrunne stengingsrett for Rauma Energi AS i forhold til det 

sistnevnte abonnementet. Abonnementet på Y var for øvrig 

klagerens eldste hos selskapet. 

Jeg vil bemerke at selv om det hadde vært slik at Rauma 

Energi AS i utgangspunktet måtte anses å ha stengingsrett i 

forhold til boligen på Y, er det et spørsmål om det ikke uansett 

hadde vært urimelig å gjøre stengingsretten gjeldende. 

Sivilombudsmannen "kan ikke se at Rauma 

Energi AS i forhold til klageren hadde rett 

til å stenge strømtilførselen til anlegget på 

Y på grunnlag av det angivelige misligholdet 

knyttet til abonnentene på X". 

Momenter som kan trekke i denne retning er fordringens 

alder, klagerens tilbud om å betale deler av kravet og det faktum 

at det var snakk om å stenge strømtilførselen i desember 

til et hus der det bodde to uførepensjonister. I forhold til sistnevnte 

moment er det forhold som gir grunn til å stille spørsmål 

om Rauma Energi AS i tilstrekkelig grad hadde vurdert 

konsekvensene av en eventuell stenging. Etter min mening vil 

det etter omstendighetene 

kunne virke urimelig å gjøre 

stenging gjeldende, selv om 

farene for liv og helse ikke er så 

alvorlige. 

På bakgrunn av det jeg 

har gitt uttrykk for ovenfor, kan 

jeg ikke se at Rauma Energi AS i 

forhold til klageren hadde rett 

til å stenge strømtilførselen til 

anlegget på Y på grunnlag av det angivelige misligholdet 

knyttet til abonnementene på X. Ettersom selskapet ikke 

hadde stengingsrett, var det heller ikke riktig å bruke trusselen 

om stenging som pressmiddel for å fremtvinge betaling av 

de omtvistede fordringene. Rauma Energi AS' fremgangsmåte 

må derfor kritiseres". 

Anbefalte kompensasjon 

Ombudsmannen anbefalte selskapet å ta kontakt med klageren 

og tilby et passende beløp som kompensasjon for den 

uleilighet som hun hadde vært utsatt for. Videre bad ombudsmannen 

selskapet merke seg det han hadde gitt uttrykk for i 

forhold til behandlingen av lignende saker i fremtiden (sak 

1999-2260). 

Interesserte kan få hele uttalelsen ved å henvende seg til 

Sivilombudsmannens kontor. ◆ 


Meninger 

EØS-regler for offentlige innkjøp: 

Prosjektkonkurranse 

for anskaffelse av 

leiekontrakt for bygg 

I Juristkontakt nr 8 har advokat Arnhild Dordi Gjønnes, NHO, en artikkel under tittelen "Når 

oppdragsgiver vil leie sitt eget bygg…", der hun refererer en uttalelse fra Næringslivets 

Forum for Offentlige Anskaffelser (NFOA). Uttalelsen er etter mitt syn uriktig. En offentlig 

oppdragsgiver må kunne anvende tjenesteforskriftens regler og herunder prosjektkonkurranse 

for anskaffelse av leiekontrakt for bygg når de grunnleggende prinsipper i anskaffelsesregelverket 

for øvrig oppfylles. 

Av Anders Aagenæs 

Uttalelsene fra NFOA baserer seg imidlertid kun på de opplysninger 

som gis av den som fremmer en sak for forumet. 

Den annen part får ingen mulighet for å fremme sitt syn. I den 

sak som omtales i advokat Arnhild Dordi Gjønnes’ artikkel, 

synes det som om NFOA ikke har fått tilstrekkelig informasjon 

til å forstå nyansene i kontraktsmodellen som ligger til grunn 

for det aktuelle prosjekt. I tillegg inneholder uttalelsen uriktige 

rettslige vurderinger som får konsekvenser for konklusjonene. 

Bygg for leie til oppdragsgiver 

Oppdragsgiver for det aktuelle prosjekt var en kommune som 

ønsket å anskaffe sykehjemsplasser og omsorgsboliger for 

sine innbyggere, men kommunen ønsket ikke å eie byggene. 

De ønsket heller ikke å drifte og vedlikeholde byggene, da 

kommunen skal konsentere seg om sin kjernevirksomhet på 

dette område, som er sykehjemsdrift. Den kontraktsrettslige 

løsning som ble valgt, var en leiemodell, der kommunen leier 

de nyoppførte bygg i en lengre periode, og der utleier har 

fullt drifts- og vedlikeholdsansvar i leietiden. Verken i leietiden 

eller etter at leietiden løper ut, er kommunen eier av de 

aktuelle bygg. Det er således ikke snakk om leie av "egne" 

bygg, men leie av bygg som eies av en privat part. 

Prosjektbeskrivelsen baserte seg på et Rom- og funksjonsprogram, 

der kommunen kun stilte krav til antall rom og 

deres funksjon. Kommunens primære mål var å anskaffe bygg 

der sykehjemsdriften var rimeligst mulig. 

Rom- og funksjonsprogrammet stilte ikke krav til materialer 

eller kvalitet på materialene. Da det ikke var stilt noen 

slike material- eller kvalitetskrav, var det nødvendig at leverandøren 

i leietiden skulle ha ansvar for drift og vedlikehold. I 

motsatt fall vil kommunen risikere å få billigst mulig kvalitet 

med høye drifts- og vedlikeholdskostnader. Utbygger sto derfor 

fritt til å bestemme både teknisk løsning og valg av materialer. 

Valg av anskaffelsesprosedyre 

Anskaffelsesregelverket legger ikke begrensninger på hvordan 

den offentlige oppdragsgiver legger opp sine kontrakter. 

Ønsker den offentlige oppdragsgiver å inngå en leiekontrakt 

for å legge risikoen på utleier både i byggetiden og i eierperioden, 

er dette selvsagt i orden. 

Anskaffelse av et leieobjekt, der utleier skal stå for all 

prosjektering og oppføring, samt ha fullt drifts- og vedlikeholdsansvar, 

er ikke direkte omhandlet i EØS-regelverket for 

offentlige anskaffelser. Forumet erkjenner at tilfellet ligger i et 

grenseland, men uttaler likevel kategorisk at bygg- og 

anleggsforskriften skulle vært anvendt. 

En anbudskonkurranse etter bygg- og anleggsforskriften 

ville etter kommunens mening ikke passe. Følgende forhold 

avviker fra det forutsatte byggherre/entreprenør-forhold: 

• Kommunen skulle ikke være byggherre og stilte således ikke 

krav til byggets fysiske utforming, kvalitet eller materialvalg. 

• Kommunen skulle ikke finansiere bygget. 


En offentlig oppdragsgiver må kunne anvende tjenesteforskriftens regler og herunder prosjektkonkurranse 

for anskaffelse av leiekontrakt for bygg når de grunnleggende prinsipper i anskaffelsesregelverket 

for øvrig oppfylles, mener artikkelforfatteren (Foto: Photodisc). 

• Kommunen skulle ikke eie bygget. 

• Kommunen skulle ikke drifte bygget etter oppføring. 

Tjenestedelen av kontrakten er etter min mening altoverskyggende. 

Oppdragsgiver skal leie bort og drifte bebyggelsen 

for oppdragsgiver i en lang periode. Byggearbeidene 

er, sett i hele kontraktens løpetid, en mindre viktig del av 

kontraktsforholdet. 

NFOA har i sin uttalelse gjort en henvisning til at leie av 

eksisterende bygninger er helt unntatt fra regelverket. Dette 

var kommunen klar over, men kommunen valgte ikke å unnta 

anskaffelsen fra anskaffelsesregelverket under henvisning 

til nevnte regel. Kommunen mente at anskaffelse av nye leieobjekter 

må skje etter regelverkets forutsetninger om konkurranse. 

Derfor ble anskaffelsen gjennomført fullt ut etter EØSregelverkets 

regler – med kunngjøring, konkurranse og tildeling 

som anvist i tjenesteforskriften. 

Forumet uttaler at de er "fristet til å karakterisere kontraktspakken 

som en reell totalentreprise med et tillegg av et tjenesteelement 

vedrørende konsept, og etterfølgende drift for kommunens regning". 

Kontrakten har åpenbart innslag av elementer fra en 

totalentreprise. Imidlertid går kontrakten mye lenger – i det 

utleier skal finansiere, eie og drifte bygget – noe som ligger 

langt utenfor totalentreprisens karakteristikker. 

Prosjektkonkurransen 

Skal oppdragsgiver få tilbud på leie av et bygg som kun er 

beskrevet ved et Rom- og funksjonsprogram, må tilbyderne få 

i oppdrag å prosjektere bygget, dvs. tegne det ut. Oppdragsgiver 

kan ikke vurdere om tilbudene oppfyller kriteriene i 

Rom- og funksjonsprogrammet uten å se den løsningen tilbyderne 

har valgt; bl.a. måtte kommunen se løsningen for å vurdere 

hvilken løsning som var økonomisk optimal mht. til 

sykehjemsdrift. 

En prosjektkonkurranse er en konkurranse hvor deltakerne 

konkurrerer om hvem som best frembringer et konsept 

eller "design". For kommunen var det i dette tilfellet nødvendig 

å få et slikt konsept sammen med prisen for å leie bygget. 

En slik konkurranse kan enten innbakes i en ren anbudskonkurranse 

eller i en prosjektkonkurranse. 

En anbudskonkurranse som kun baserer seg på et Romog 

funksjonsprogram vil resultere i tilbud basert på vidt forskjellige 

konseptløsninger, som i varierende grad oppfyller de 

krav Rom- og funksjonsprogrammet stiller. Oppdragsgiver vil 

ikke ha noen muligheter til å sammenligne tilbudene fordi de 

i forskjellig grad oppfyller funksjonskravene. 

En prosjektkonkurranse gir anledning til å "forhandle" 

om resultatet for å oppnå at de vinnende prosjektene blir like 

mht. oppfyllelse av funksjonaliteten i konkurransegrunnlaget. 

Bare på denne måten kan oppdragsgiver vurdere resultatene 

ut fra like kriterier. Skulle oppdragsgiver være nødt til å velge 

en kontraktspart ut fra de uferdige prosjektforslagene som 

foreligger etter prosjektkonkurransen, må vedkommende 

▲ 


▲ 

sammenligne "epler og pærer" i tildelingsomgangen. EØSregelverket 

forutsetter åpenbart at dette ikke skal skje. 

Forhandlingsrunden etter en prosjektkonkurranse skal 

dreie seg om konseptet, ikke prisen. Når konseptet eller 

"designet" endres i løpet av forhandlingene, vil selvsagt også 

prisen måtte justeres. Oppdragsgiver må foreta tildelingen ut 

fra dette justerte og endelige pristilbudet for hvert konsept. 

NFOA uttaler at en prosjektkonkurranse ikke kan resultere 

i en kontrakt for leie av et bygg som skal oppføres etter 

den løsning som er valgt i konkurransen. På dette punkt uttaler 

forumet at begrepet "Design Contest" legger begrensninger 

på hvilke kontrakter som kan inngås etter prosjektkonkurransen. 

Forumet har etter mitt syn ikke tilstrekkelig grunnlag for 

en så kategorisk uttalelse. Den språklige forståelse av ordene 

"Design Contest" kan ikke alene avgjøre omfanget av de 

kontrakter som kan inngås etter en slik konkurranse. 

Forskriftene legger etter min mening ingen begrensninger 

på hva slags kontrakter som kan inngås etter en prosjektkonkurranse, 

annet enn at de må ha en naturlig sammenheng 

med konkurransen. Ser man på den engelske teksten mht. 

hva slags kontrakter som skal eller kan inngås etter en prosjektkonkurranse, 

ser man at begrepet "follow-up contracts" 

indikerer at det må være mulig å inngå kontrakter med 

vinneren som innebærer oppføring av det som er designet i 

konkurransen. Andre kontrakter er jo ikke særlig aktuelle. 

Forumet mener at det vil ligge utenfor "formålet" med 

unntaket om prosjektkonkurranse å la kommunen gjennomføre 

en konkurranse som den avholdte. Hva formålet med 

unntaket er, sier Forumet dog intet om. Uansett hva som er 

formålet med unntaket, vil det ikke være i strid med grunnprinsippene 

for reglene om offentlige anskaffelser å la ferdigstillelsen 

av det som er designet inngå i den kontrakt som er 

premien i prosjektkonkurransen. 

Sue Arrowsmith uttaler om dette i sin bok "The law of 

public and utilities procurement" 1996, side 379: This is not 

considered to be anti-competitive, since a fair and open competition 

has already been held to select the participant(s) for the negotiations. 

Drift og vedlikehold 

NFOA stiller avslutningsvis spørsmål om ikke driftsdelen av 

kontrakten skulle vært avholdt etter tjenesteforskriftens 

regler, mens bygge- og anleggsdelen skulle vært behandlet 

etter bygg- og anleggsforskriften. Her trår etter min mening 

forumet helt feil. Kontraktsstrategien avgjøres som nevnt fullt 

og helt av oppdragsgiver. Ønsker oppdragsgiver å få et samlet 

tilbud på både utbygging/leie og drift av et bygg, må innkjøpet 

gjennomføres som én anskaffelse og ikke deles opp i flere 

formelle anskaffelser etter forskjellige regelverk, slik forumet 

synes å mene. Hvilket regelverk som skal anvendes ved slike 

kombinerte anskaffelser, må vurderes etter de alminnelige 

regler for valg av regelverk. I den sak forumet behandler, 

synes det klart at driftsdelen av kontrakten må følge det 

regelverk som hovedanskaffelsen skal følge. ◆ 

Artikkelforfatteren er advokat og partner i Simonsen Føyen 

Advokatfirma DA. 


Nye bøker 

Anne Lise Rønneberg og Anne 

Poulsson: Barn som vitner - særlig 

om dommeravhør og observasjon. 

Universitetsforlaget AS 

2000, 290 sider, kr 298,- 

Viktor Haxthow: Sjølovene, 

26. utgave. Kommentarutgave. 

Revidert av Jan E. Holvik. Universitetsforlaget 

AS, 550 sider, kr 648,- 

Thorstein Eckhoff og Jan E. Helgesen: 

Rettskildelære, 5. utgave. 

Universitetsforlaget AS, 400 sider, 

kr 448,- 

Arne Fanebust: Oppsigelse i 

arbeidsforhold. Universitetsforlaget 

AS, 460 sider, kr 498,- 

Robin Thrap-Meyer: Korrupsjon 

og straffelov. Universitetsforlaget 

AS, 498 sider, kr 686,- 

Michal Wiik Johansen, Knut Brede 

Kaspersen og Åste Marie 

Bergseng Skullerud: 

Personopplysningsloven. 

Kommentarutgave. Universitetsforlaget 

AS, 300 sider, kr 548,- 

Geir Helgeland: Opplæringslova. 


AS, 270 sider, kr 348,- 

Per Arne Larsen: Arbeidsmiljøloven, 

2. reviderte utgave. 

Gyldendal Akademisk/ Tiden Norsk 

Forlag 2001, 640 sider, kr 780,- 

Geir Woxholt: Avtaleinngåelse, 

ugyldighet og tolkning. 

Gyldendal Akademisk 2001, 

500 sider, kr 310,- 

Sverre Kirksæther og Bjørn K. 

Soknes: Naturoppsyn Landbruksforlaget 

2001, 122 sider, kr 288,- 

*Finn Haugen: Strafferett 

Håndbok. Juristforbundets Forlag 

2000, 768 sider, bokhandlerpris 

kr 640,-. Medlemspris kr 589,- 

*Trond Skogly og Alf I. 

Kirksæther: Konkurranserett. 

Juristforbundets Forlag 2000, 413 

sider, kr 549,- 

*Beate Sjåfjell-Hansen: På fremmed 

grunn. Juristforbundets 

Forlag 2000, 211 sider, bokhandlerpris 

kr 298,-. Medlemspris kr 248,. 

Roald Martinussen: Kjøpsrett, 

3. utgave. Cappelen Akademisk 


Karl J. Haga: . Familie- og arverett, 

5 utgave. Cappelen Akademisk 


Vegtrafikklovgivningen 2001 

Cappelen Akademisk Forlag 2001, 

307 sider, kr 284,- 

Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildal: 

MVA kommentaren. Gyldendal 

Akademisk 2001, 512 sider, 

kr 650,- 

Frederik Zimmer i samarbeid med 

Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen 

Advokatfirma: Bedrift, selskap 

og skatt, 3. utgave. 

Universitetsforlaget 2001, 

770 sider, kr 748,- 

Vera Holmøy og Peter Lødrup: 

Ekteskapsloven – og enkelte 

andre lover med kommentarer 


773 sider, kr 850,- 

Tore Bråthen og Ole Gjems- 

Onstad: Moderne forretningsjus. 


171 sider, kr 265,- 

Bernhard Vigen: Arbeidstakeres 

opphavsrett. Universitetsforlaget 


Marianne Hognestad og Knut R. 

Steenberg: Adopsjonsloven. 


AS, 450 sider, kr 448,- 

Eva I. E. Jarbekk og Morten Foss: 

E-handel, Internett og juss, 


188 sider, kr 310,- 

Ragnar L. Auglend, Henry John 

Mæland og Knut Røsandhaug: 

Regelsamling for politiet, 


734 sider, kr 750,- 

Kristin Bjella, Gudmund Knudsen 

og Magnus Aarbakke: Kommunale 

selskaper og foretak – 

Kommentarutgave, Kommuneforlaget 

2001, 263 sider, 

kr 395,- 

Oddvar Overå og Jan Fridthjof 

Bernt: Kommuneloven med 

kommentarer, 3. utgave, 

Kommuneforlaget 2001, 

512 sider, kr 665,- 

Ola Brekken mfl.: Vannressursloven 

– Kommentarutgave, 


374 sider, kr 490,- 

Audvar Os, Oddvar Overå og Odd 

Jarl Pedersen: Forvaltningsloven 

og kommunene, 4. utgave, 


257 sider, kr 350,- 

Anne Kjersti Befring og Bente 

Onstad: Helsepersonelloven – 

med kommentarer, 2. utgave, 

Fagbokforlaget 2001, 

364 sider, kr 438,- 

Tor Mehl og Jon Gisle: Dommer 

og kjennelser, av Arbeidsretten 

2000. Universitetsforlaget AS 


Ragnar Hauge: Kriminalitetens 

årsaker, 2. utgave, 

Universitetsforlaget AS 2001, 

189 sider, kr 248,- 

Svein Slettan og Toril Marie Øie, 

Forbrytelse og straff, Bind 1: 

Innføring i strafferett, 


424 sider, kr 468,- 

Mads T. Andenæs, Grunnloven 

vår, 14. utgave, Universitetsforlaget 

AS 2001, 242 sider, 

kr 298,- 

Frederik Zimmer, Lærebok i 

skatterett, 4. utgave, 


546 sider, kr 468.- 

*) Bøkene som er merket 

med stjerne kan kjøpes hos bokhandlere 

eller bestilles fra 

Juristforbundets Forlag, på telefon 

22 03 50 28, eller telefaks 

22 11 04 07. For å få medlemspris 

på bøker, må bøkene bestilles fra 

forlaget. Porto kommer i tillegg per 

utsendelse. 

Anna Louise Beer: Arv og skifte 

i praksis, 5. utgave Cappelen 

Akademisk Forlag 2001, 

196 sider, kr 295.- 

Jon Bing (mfl.): Innføring i telekommunikasjonsrett 

Cappelen 


379 sider, kr 548.- 

Buflod, Sannes og Aasebø (red.): 

Folkerettslig tekstsamling 

Cappelen Akademisk Forlag 

2001, 760 sider, kr 498.- 

Erling Eide og Endre Stavang: 

Rettsøkonomi – Analyse for 

privatrett og miljørett 

Cappelen Akademisk forlag 2001, 

345 sider, kr 398.- 

Are Stenvik: Patenters beskyttelsesomfang 

Cappelen 


864 sider, kr 898.- 

Tore Lunde: God forretningsskikk 

næringsdrivande imellom 

Fagbokforlaget, 

644 sider, kr 768.- 

Kåre Lilleholt : Avtale om ny 

bustad Universitetsforlaget AS 

2001, 215 sider, kr 338.- 

Fridtjof Frank Gundersen, Sverre 

Faafeng Langfeldt og Tore 

Bråthen: Lov og rett for 

næringslivet, 8. utgave 


FOCUS, 593 sider, kr 498.- 

Sverre Faafeng Langfeldt: Lov og 

rett for næringslivet Lovsamling 

1687-2001, 8. utgave, 


FOCUS, 695 sider, kr 268.- 


Kryssord 

Så presenterer vi kryssord nr. 

20018 og ber om å få løsningen 

innen 16. januar 2002 

Adresse: Norges Juristforbund, 

Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo. 

Vannrett: 

Loddrett: 

1. Stivelse 

7. Skaden 

13. Øy 

14. Leie 

15. Parti 

17. Jentenavn 

18. Banen 

19. Ikke 

20. Lettelse 

22. Benk 

24. Jentenavn 

26. Svi 

27. Sikteapparat 

29. Borte 

30. Jentenavn 

31. Malt 

32. Merker 

33. Næringsmiddel 

34. Oreigner 

37. Nedbøren 

40. Nyn.art. 

41. Mest umulig 

44. Adv. 

45. Flukt 

47. Opprydning 

48. På Toten 

49. Arte 

50. Hage 

52. Fortykkelse 

54. I eventyret 

55. Ring 

56. Gjerrig 

58. Slette 

59. Poststed 

1. Ironisk 

2. Naboer 

3. Stoff 

4. Venn 

5. Tevling 

6. Hovedstad 

7. Sak 

8. Klær 

9. Respekt 

10. Råkalde 

11. Nyn. pron. 

12. Musikkstykker 

16. Utholdenhet 

19. Drikk 

21. Tralt 

23. Alfabet 

25. Skjev 

27. Forfatter 

28. Tøvet 

34. Western-figur 

35. Redskap 

36. Drikk 

38. Vokalene 

39. Opptatt 

42. Lutre 

43. Ripe 

46. Jentenavn 

48. Skive 

51. Guttenavn 

53. Fuglelyd 

55. I kveld 

57. I bygda 

Navn: 

Adresse: 

SKRIV TYDELIG 


Nye Bøker fra Juristforbundets forlag 


Boken fremstiller de viktigste forskjellene og likhetene mellom norsk, skotsk og engelsk 

kontraktsrett og gir praktiske råd i kontraktsarbeidet. Boken omtaler hvordan kontrakter inngås, 

når den rettslige binding inntrer, hvordan kontrakter tolkes, hva som kan lede til ugyldighet, 

hvordan man kan møte et kontraktsbrudd, hvordan kontrakter bør utformes og hva man 

bør være oppmerksom på. Videre er, som vedlegg, tatt inn den norske kjøpslov og avtalelov 

parallelt på engelsk og norsk, den britiske Sale of Goods Act, samt tre ulike kontrakter på 

engelsk som eksempler til hjelp ved kontraktskrivning. 

Kontraktsrett i 

Norge, Skottland 

og England 

Av Nicolay Skarning 

260 sider 

Medlemspris 375,- 

Bokhandlerpris 425,- 

Forfatter er Nicolay Skarning. Han er advokat i Næringslivets Hovedorganisasjon. Han har tidligere 

vært rådgiver i Utenriksdepartementet og Eksportrådet. Har spesialfag fra University og 

North Dakota, Universite d’ AiX- Marseille samt studier i kontraktsrett ved University of 

Edinburg. 

Boken gir en fremstilling av reglene for når det kan ilegges konkurskarantene, samt virkningen 

av ilagt karantene. Det gis en oversikt over hvem som kan ilegges karantene, samt de 

materielle vilkår som må være oppfylt før karantene ilegges, herunder den nødvendige rimelighets 

vurdering. Sanksjonsmulighetene mot brudd på ilagt karantene behandles i et eget 

kapittel. 

Boken er ment som en "håndbok" i konkurskarantene. Forfatter er Advokat Kjetil 

Schonhowd. Han har bl.annet vært dommerfullmektig ved Hedmarken Sorenskriverembete 

og arbeider nå i Advokatfirmaet Alver og Ringerud AS på Lillehammer. 

Konkurskarantene 

- vilkår og virkning 

av Kjetil Schonhowd 

148 sider 

Pris 298,- 

Hvordan behandles spørsmål knyttet til fremmed rett i Norge? Den sivilprosessuelle behandlingen 

av saker med utenlandsk rett har tidligere knapt vært behandlet i norsk rett. Følgende 

sentrale problemstillinger behandles; Hvis partene bare prosederer på norsk rett og ikke tar 

opp rettsvalgsspørsmålene, skal da retten anvende fremmed rett ex officio? – Hvordan anvendes 

tvml §191 i praksis? – Gjennomføringen av ex officio prinsippet – Ansvaret for utredningen 

av fremmed rett – Hvordan forberede seg bedre ved behandlingen av saker med tilknytning til 

utlandet? Det er tatt inn som vedlegg en hittil nærmest ukjent europeisk konvensjon – som 

gir partene og domstolene anledning til å hente inn opplysninger om utenlandsk rett i og 

utenfor rettergang. 

På fremmed grunn 

Av Beate Sjåfjell-Hansen 

211 sider 

Medlemspris kr 248,- 

Bokhandlerpris kr 298,- 

Forfatteren, Beate Sjåfjell-Hansen er cand jur fra 1999, og har 10 års erfaring fra det private 

næringsliv. Hun er nå underdirektør i Forbrukerrådet. 

Ja, takk! Jeg bestiller: 

Sendes til: Juristforbundets Forlag, Kr. August g. 9, 0164 Oslo 

Ordrefaks: 22 11 04 07 

........ stk Kontraktsrett i Norge, Skottland og England 

MEDLEMSPRIS KR 375,- 

........ stk Konkurskarantene - vilkår og virkning 

PRIS KR 298,- 

Navn: 

Firma: 

Adresse: 

........ stk På fremmed grunn 

PRIS KR 248,- 

Postnr. /sted: 

Tlf.: 

Faks: 

Ja, jeg er medlem av Norges Juristforbund 

og får derfor boken til medlemspris 

Fraktomkostninger og forsendelsesgebyr på kr 10,- kommer i tillegg per utsendelse 


Stillingsmarkedet 

Dommerfullmektig 

Ledige stilling ii 

Ved Salten sorenskriverembete er det ledig stilling som 

dommerfullmektig. Embetet er en fullfaglig kollegial domstol 

med 5 dommere og 2 dommerfullmektiger. 

Dommerfullmektigene får en meget allsidig praksis. 

Embetet holder til i moderne lokaler i Sjøgt. 1 i Bodø. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli krevd. 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til sorenskriver 

Gunnar Lind eller en av dommerfullmektigene Kjetil 

Holmen og Janicke Sund Nissen, tlf. 75 50 40 50. 

Søknad sendes innen 2. januar 2002 til 

Sorenskriveren i Salten 

Postboks 322, 8001 Bodø. 


Ved Hedmarken sorenskriverembete blir det ledig 

stilling som dommerfullmektig med tiltredelse etter avtale i 

februar 2002. 

Embetet er en kollegial domstol med 4 dommere og 2 dommerfullmektiger. 

Domstolen har full fagkrets, og den som 

ansettes vil få allsidig praksis. Embetets kontorsted er i Hamar. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Kjennskap til edb er nødvendig. 

Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til dommerfullmektig 

Stine Aunbu eller sorenskriver Ola P. Svor på tlf. 62 55 06 50. 

Søknad sendes innen 14.12.01 til 

Hedmarken sorenskriverembete, 

Hamar tinghus, 2326 Hamar. 


Ved Lofoten sorenskriverembete blir det ledig en 

stilling som dommerfullmektig fra 1. mars 2002. 

Tidspunktet for tiltredelse kan bli utsatt. 

Embetet har 2 dommerfullmektiger og full fagkrets. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli 

innhentet. 

Nærmere opplysninger på tlf. 76 07 06 55. 

Søknad sendes innen 31. desember 2001 til 

Sorensskriveren i Lofoten 

Postboks 204, 8301 Svolvær. 

LOTTERITILSYNET 

Rådgjevar – jurist. 

Lotteritilsynet er eit nyoppretta statleg direktorat som forvaltar 

og kontrollerer private lotteri og statlege spel i Norge. 

Lotteritilsynet skal sikre at spel-og lotterimarknaden utviklar 

seg i samfunnsmessig trygge former, og at ein størst mogleg 

del av omsetninga går til humanitære eller samfunnsnyttige 

føremål. Lotteritilsynet er under oppbygging, og vil få om 

lag 40 tilsette ved hovudkontoret i Førde. Nærare informasjon 

om Lotteritilsynet på www.lotteritilsynet.no 

Vi søkjer stilling som rådgjevar for snarleg tilsetjing. 

Stillinga er tillagt oppgåver i samband med Lotteritilsynet 

sin juridiske kontroll av spele-og lotterimarknaden ( herunder 

spel på internett) , sakshandsaming etter lotterilova, 

klagehandsaming på vedtak fatta av politiet, lov- og forskriftsutvikling 

og generell juridisk rådgjeving på tema som 

sorterer under lotteriområdet. Arbeidet medfører aktiv bruk 

av informasjonsteknologi internt og eksternt. 

Søkjarar må ha juridisk embetseksamen 

Vi legg vekt på erfaring frå offentleg forvaltning, analytiske 

evner , god skriftleg og muntleg framstillingsevne, initiativ 

og god serviceinnstilling. Gode språkkunnskapar og kjennskap 

til EØS rett vil vere ein fordel. 

Den som vert tilsett må kunne arbeide nøyaktig og systematisk, 

sjølvstendig og i team. 

Søkjarar må kunne nytte begge målformer. 

Lotteritilsynet er under oppbygging, og endringar i organisering 

og/eller arbeidsoppgåver må påreknast. 

Stillinga vert løna som rådgjevar lønssteg 45 – 50, i Statens 

lønsregulativ, (kr. 305.500. – 333.300.brutto pr. år) Frå løna 

vert det trekt lovfesta innskot til Statens Pensjonskasse. 

Ved eventuelt internt opprykk vert det ledig stilling som førstekonsulent 

med tilsvarande utdanningskrav og deler av 

arbeidsområde som for rådgjevar. Lønssteg 34 – 42 

(kr. 256.200. – 290.300. brutto pr. år) 

Søkjarar må oppgje kva for ei stilling ein søkjer. 

Nærare opplysningar om stillinga kan rettast til avdelingsdirektør 

Elna Berge 57828020 / 99284303 eller rådgjevar 

Sverre J. Indredavik 57828013 / 99284311 

Skriftleg søknad vedl. cv , vitnemål og attestar sendast til: 

Lotteritilsynet, pb. 800, 6801 FØRDE, innan 10.desember 

2001. 



Ledige dommarembete 

Gjennom den sjølvstendige stillinga og den høge faglege kvaliteten er domstolane samfunnet sin fremste konfliktløysar og medverker til 

vern av den einskilde sin rett. 

Dommararbeidet stiller store faglege krav, i tillegg til behovet for brei yrkes- og livserfaring og evna til rasjonell og effektiv saksframdrift. 

For domstolleiarane vil det bli lagt vekt på erfaring og interesse innanfor leiing og personaladministrasjon. Den som blir utnemnd, må 

finne seg i dei avgjerda som måtte bli tekne med omsyn til eventuelle endringar i forretningskrinsen og organiseringa av embetet, medrekna 

samanslåingar med andre embete og eventuell endring av tittel som følgje av dette. 

Desse embeta er ledige ved domstolane: 

EIT EMBETE SOM DOMMAR I HØGSTERETT 

Det blir ledig eit embete som dommar i Høgsterett med tiltreding snarast. Høgsterett er landets høgste domstol og blir leia av 

ein justitiarius. I tillegg har domstolen 19 dommarembete forutan direktør, 15 juridiske utgreiarar og 22,5 funksjonærar. 

Domstolen har lokale i Oslo sentrum. 

EIT EMBETE SOM LAGDOMMAR I GULATING LAGMANNSRETT 

Det blir ledig eit embete som lagdommar i Gulating lagmannsrett med tiltreding 1. juli 2002. Domstolen blir leia av ein 

fyrstelagmann og har i tillegg tre lagmenn, 25 lagdommarembete, administrasjonssjef og 19 funksjonærstillingar. Domstolen 

har lokale i Bergen. 

EIT EMBETE SOM DOMMAR I OSLO SKIFTERETT OG BYSKRIVAREMBETE 

Det blir ledig eit embete som dommar i Oslo skifterett og byskriverembete med tiltreding juli 2002. Domstolen blir leia av 

ein justitiarius og har i tillegg fire dommarembete, ein administrasjonssjef, tre dommarfullmektigstillingar og 44,5 funksjonærstillingar. 

Domstolen har lokale i Oslo sentrum. 

EIT EMBETE SOM DOMMAR I STAVANGER BYRETT 

Det blir ledig eit embete som dommar i Stavanger byrett med tiltreding mai 2002. Domstolen blir leia av ein justitiarius og 

har i tillegg åtte dommarembete, ein dommarfullmektigstilling og 10 funksjonærstillingar. Domstolen har lokale i Stavanger. 

EIT EMBETE SOM DOMMAR VED NORDHORDLAND SORENSKRIVAREMBETE 

Det blir ledig eit embete som dommar ved Nordhordland sorenskrivarembete med tiltreding mai 2002. Domstolen blir leia av 

ein sorenskrivar og har i tillegg eit dommarembete, ein dommarfullmektigstilling og seks funksjonærstillingar. Domstolen har 

lokale i Bergen. 

EIT EMBETE SOM DOMMAR VED SUNNHORDLAND SORENSKRIVAREMBETE 

Det blir ledig eit embete som dommar ved Sunnhordland sorenskrivarembete med tiltreding snarast. Domstolen blir leia av 

ein sorenskrivar og har i tillegg eit dommarembete, ein dommarfullmektigstilling og seks funksjonærstillingar. Domstolen har 

lokale på Stord. 

EIT EMBETE SOM DOMMAR VED EIDSVOLL SORENSKRIVAREMBETE 

Det kan bli ledig eit embete som dommar ved Eidsvoll sorenskrivarembete med tiltreding snarast. Domstolen blir leia av ein 

sorenskrivar og har i tillegg eit dommarembete, to dommarfullmektigstillingar og ni funksjonærstillingar. Domstolen har 

lokale på Eidsvoll. 

Lønn for dommarar i Høgsterett er for tida kr 785.000,- i året. 

Lagmannsrettane: 

L0 basislønn lagdommar kr 605.000,- 

L1 lagmann kr 630 000,- 

L2 lagmann med adm.oppgåver kr 665 000,- 

L3 fyrstelagmann kr 685.000,- 

L4 fyrstelagmann med over 50 tilsette kr 735.000,- 

By- og heradsrettane: 

H0 basislønn herads- og byrettsdommar kr 555.000,- 

H1 basis + leiartillegg 1 – 15 tilsette/avd.leiar kr 590 000,- 

H2 basis + leiartillegg 16 – 50 tilsette/avd.leiar kr 610 000,- 

H3 basis + leiartillegg 51 – 99 tilsette kr 650 000,- 

H4 basis + leiartillegg over 100 tilsette kr 700 000,- 

Frå dette går vanleg pensjonsinnskot. 

Kvinner blir oppmoda til å søkje. Vi ynskjer informasjon om dei kan nytte begge målføra. Vi gjer merksam på at namna på 

søkjarane vert ført opp på ei offentleg søkjarliste. Det er eit sentralt personalpolitisk mål at medarbeidarane skal ha ein variert 

erfaringsbakgrunn. Mangfald i personalet (m.a. personar med innvandrarbakgrunn, balansert kjønnsamansetting og alder) blir 

sett på som eit viktig tiltak for at verksemda skal innehalde den rette kompetansen. Søkjarar må vere norske statsborgarar. 

Ein kan få nærare opplysningar om embeta ved å vende seg til ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, 

tlf 2224 5400 eller avdelingsdirektør Ingmar Nestor Nilsen, tlf 2224 5452. 

Søknadene skal sendast til 

Justisdepartementet, Domstolavdelinga, 

Postboks 8005 Dep, 0030 OSLO, innan 

31. desember 2001. 


Sentralskattekontoret for storbedrifter 

Sentralskattekontoret for storbedrifter er et sentralt ligningskontor 

for skattytere med særlig komplisert og sammensatt 

ligning. Kontoret skal forberede-- vedtak for fagkyndige nemnder 

oppnevnt av Kongen, og er organisatorisk underlagt Skattedirektoratet. 

Kontoret er blant annet tillagt ansvaret for rederibeskatning, 

og har for tiden 50 stillinger som er organisert i to 

Skattedirekto 

lignings- de forhåndsuttalelser og kontroll-avdelinger på hele med skattelovens en service- virkeområde, og utviklingsavdeling 

eringsavgift. om arbe i matrise-. Uttalelsene Kontoret holder vil være til i bindende nyopppussede både for lokaler 

samt 

skatte- i Moss andlingen. og sentrum avg med kort gangavstand til buss og jernbane. 

Seniorrådgiver - stab 

Seniorrådgiver vil ha et spesielt ansvar for å kvalitetssikre 

i rettsanvendelsesspørsmål generelt. Likeledes vil 

stillingen innebære arbeid med regelverksutvikling og 

hørings-uttalelser. Utredningsarbeid for de fagkyndige 

nemndene vil utgjøre en ikke-- ubetydelig del av 

arbeidsoppgavene. Arbeidet vil være selvstendig, men 

vil også kunne være teambasert, tverrfaglig eller sammen 

med andre jurister. Stillingen vil innebære nært 

samarbeid med kontorets direktør og de fagkyndige 

nemndene. Stillingens organisatoriske plassering er i 

stab med direkte linje til direktør. Kontoret satser aktivt 

på kompetanseoppbygging, med kursdeltagelse i utlandet 

og faglig forfatterskap (artikler/skrifter). 

Søkere må, i tillegg til solide juridiske kvalifikasjoner 

og relevant praksis, ha gode samarbeidsevner, evne og 

vilje til å ta initiativ og påta seg ansvar for selvstendige 

arbeidsopp-gaver og for kontorets felles mål. Personlig 

egnethet og faglige forutsetninger vil være avgjørende 

kvalifikasjonskrav. 

Seniorrådgiver lønnes i koden 1364, lønnstrinn 55-70 

(brutto per år kr. 364.200 - 479.700) etter kvalifikasjoner. 

Stillingen er innlemmet i Statens Pensjonskasse. Det 

gjelder særskilte regler for bistilling/næringsinteresser. 

Tilsetting skjer for øvrig på de vilkår som følger av 

lover, instrukser og reglementer som til enhver tid 

gjelder for stillingen. 

På bakgrunn av et personalpolitisk mål om at arbeidsstaben 

skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, 

både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, 

oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn 

til å søke stillingen. 

Nærmere opplysninger ved direktør Staale Knudssøn, 

tlf 69 24 42 40. Opplysninger om kontoret finnes også 

på www.sfs.skatteetaten.no. 

Søknad merket "Ref.nr. 5/2001" med kopier av vitnemål 

og attester sendes Sentralskattekontoret for 

storbedrifter, Postboks 5053, 1503 Moss, 

innen 24. desember 2001. 

Oslo kommune 

Bydel Kommuneadvokaten 

Helsfyr-Sinsen 

Bydelsadministrasjonen 

• Kommunal sektor - 70 % av sysselsettingen i hele offentlig 

sektor 

• Oslo kommune - både kommune og fylkeskommune - Norges 

nest største arbeidsgiver 

• Kommuneadvokaten i Oslo - Norges nest største offentlige 

advokatkontor 

• Variasjon og utfordringer 

• Jus og virkelighet 

• Prosedyre og rådgivning 

• Offentlig rett og privatrett - de fleste rettsområder representert 

• Uformelt og hyggelig arbeidsmiljø 

Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige advokatkontor. 

Vi har pr. i dag 23 stillinger, herav 18 stillings-hjemler 

for advokater/advokatfullmektiger. Kontoret har et høyt faglig 

nivå. Vi har et hyggelig og uformelt miljø, og holder til i sentralt 

beliggende lokaler på Fridtjof Nansens plass 5. 

Advokat/advokatfullmektig 

KPO nr. 0111150 

Advokat ltr. 61-69, advokat m/møterett for Høyesterett ltr. 74, 

advokatfullmektig ltr. 46-48. 

Vi har ledig 1-2 stillinger for advokat/advokatfullmektig. 

Tiltredelse etter avtale. Ved eventuelle interne opprykk vil det bli 

ledig vikariater med varighet inntil ca. 1/2 år. 

For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode eksamensresultater. 

Evne til å arbeide selvstendig, interesse for varierte 

juridiske og samfunnsmessige problemstillinger og «stå-påhumør» 

er også en fordel. For advokatstilling kreves dessuten 

advokatbevilling og relevant praksis. Også årets kandidater er velkomne 

til å søke fullmektigstilling. Kvinner oppfordres til å søke. 

Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante, og 

spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og 

offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre i 

domstolene og intern rådgivning. Kontoret er således et av landets 

mest varierte sivilrettslige advokatkontorer. Kontorets «hovedklient» 

er Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og bedrifter 

samt bystyrets organer. Vi har også oppdrag for kommunaleide 

aksjeselskaper m.v. Oslo kommune er inne i en kontinuerlig 

omstillingsprosess, som stiller krav til profesjonell og rask juridisk 

rådgivning. 

Advokat lønnes i ltr. 61-69, p.t. kr 395 320 – 459 020 pr. år. 

Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 74 p.t. kr 508 

510 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr. 46-48, p.t. kr. 302 416 – 

313 196 pr. år. Pensjonsordning. Fleksitid. 

Kontaktperson: Kommuneadvokat Hans Bendiksby, 

tlf. nr. 22 86 15 22 eller 

ass. kommuneadvokat Ola Rømo, tlf. nr. 22 86 15 26 

Søknad sendes: Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 OSLO 

Søknadsfrist: 11. januar 2002 

Kommuneadvokaten 

Rådhuset, 0037 Oslo 


Bull & Co er et moderne advokatfirma som holder til i attraktive lokaler i Kirkegt. 2. Vi satser aktivt på bruk av IT 

i vårt arbeid. Vi er ledende i å levere juridiske tjenester på Internett, og vi har en rekke Internett-selskaper som 

våre klienter. 

Bull & Co er også et tradisjonelt forretningsjuridisk firma, med klienter fra handel, industri, bank, finans, 

entreprenørvirksomhet, fast eiendom og media. Vi har et stort innslag av utenlandske klienter, og vi betjener også 

privatklienter, for eksempel innen arv og skifte, familierett og boligrett. Vi har også en betydelig virksomhet knyttet 

til gjeldsforhandling og konkurs. 

e 

Leder av skatteavdeling 

i advokatfirma 

Leder av skatteavdelingen i Bull & Co Advokatfirma 

ANS, har dessverre meddelt at han av helsemessige årsaker 

ønsker å redusere sin arbeidsinnsats. Vi søker av 

denne grunn hans etterfølger som fremtidig leder av vår 

skatteavdeling. 

Søkere bør ha relevant erfaring fra skattearbeid (ligningspraksis 

eller lignende), minimum 3 – 5 års arbeidserfaring, 

og bør beherske engelsk skriftlig og muntlig. 

Også erfarne skattejurister/advokater 

er velkomne til å søke. 

Den rette kandidat kan påregne 

konkurransedyktige betingelser, og eventuell 

inntreden som partner i Bull & Co. 

Kirkegaten 2. P.O. Box 552 Sentrum. 0153 Oslo. 

Tlf.: +47 23 01 01 01. Fax: +47 23 01 01 11 

Advokater med 

forretningsjuridisk erfaring 

Vi har dessuten plass for ytterligere 2-3 erfarne 

advokater som ønsker å samarbeide med oss. 

Vi lover strengt konfidensiell behandling av alle 

henvendelser. Disse kan rettes til vår managing partner, 

Bjørn Blix, direkte tlf. 23 01 01 55. Søknader 

med CV bes sendt til: Advokat Bjørn Blix, Bull & 

Co Advokatfirma ANS, Postboks 552 Sentrum, 

0105 OSLO (e-post: bjorn.blix@bullco.no). 

Mer informasjon om Bull & Co 

finnes på http://www.bullco.no. 

3 Oslo. 

01 11 

Interaktive juridiske tjenester på www.bullco.no 

STATENS HELSEPERSONELLNEMND 

FØRSTEKONSULENT/RÅDGIVER 

Til sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd. 

Statens helsepersonellnemnd er en nyopprettet klagenemnd 

som behandler klager fra helsepersonell over adminstrative 

vedtak, fattet av bl.a. Statens helsetilsyn og Statens autorisasjonskontor. 

Nemnda er også apotekklagenemnd etter visse 

vedtak fattet i medhold av apotekloven. 

Sekretariatets hovedoppgave er å forberede og utrede klagesakene 

for nemnda. Sekretariatet består for tiden av en 

direktør, to rådgivere og en sekretær. Nemnda har felles 

administrasjon og er lokalisert sammen med Trygderetten. 

Vi søker etter en engasjert og dyktig jurist med interesse for 

helse- og forvaltningsrett. Det er ønskelig med erfaring fra 

offentlig forvaltning. Vi legger stor vekt på skriftlig og 

muntlig fremstillingsevne, selvstendighet og gode samarbeidsevner, 

og kan tilby interessante oppgaver i et lite, 

men hyggelig arbeidsmiljø. 

Lønnstrinn 34 – 54 

Nærmere opplysninger ved direktør Anne K. Herse, 

tlf. 24 10 13 10. 

Søknader merket ”Stilling – helsepersonellnemnda” 

sendes: Statens helsepersonellnemnd, Postboks 8022 Dep, 

0030 Oslo. Søknadsfrist: 13. desember 2001. 


© 2001 KPMG AS, the norwegian member firm of KPMG international, a Swiss association. All rights reserved. 

Meglerhuset Leinæs AS er en ledende meglerforretning som om-setter 

bolig-, hytte- og næringseiendommer i Larvik-distriktet. Forretningen 

er med i kjedesamarbeidet Estate meglerne. Vi har i dag 5 

ansatte, hvorav 3 meglere. Foretaket samarbeider tett med avokatfirma 

Ola Leinæs, som driver advokatvirksomhet i samme lokaler. 

Salgsorientert jurist/statsautorisert 

eiendomsmegler 

assurance 

consulting 

financial advisory services 

tax and legal 

www.kpmg.no 

KPMG Law søker advokater 

til Tromsø-kontoret 

søkes. Vedkommende må ha evnen til å arbeide selvstendig 

og systematisk i et til tider hektisk miljø. 

For nærmere opplysninger om stillingen kontakt Ola Leinæs, 

tlf. 33 13 52 50 / 906 49 715. 

Skriftlig søknad sendes: 

Meglerhuset Leinæs AS, 

Postboks 27, 3251 LARVIK. 

ADVOKATFIRMAET 

Ytterbøl & Co as 

• SARPSBORG • MOSS • FREDRIKSTAD • HALDEN • 

er Østfolds største advokatfirma med kontorer i Sarpsborg, Fredrikstad, 

Moss og Halden. Firmaet har i dag 13 advokater/advokatfullmektiger, 

som yter tjenester på de fleste rettsområder til privatpersoner, 

forretningsklienter, organisasjoner og offentlige etater. 

På grunn av stor oppdragsmengde ønsker vi å ansette en 

advokat eller 

advokatfullmektig 

til vårt kontor i Fredrikstad. 

Vi legger vekt på gode faglige kvalifikasjoner. I tillegg er 

det ønskelig med relevant praksis, gjerne som dommerfullmektig, 

men nyutdannede kandidater kan også være aktuelle. 

Vi forutsetter at søkerne ønsker å satse på en fremtid som 

advokat i Fredrikstad, og at den som ansettes bor eller vil 

bosette seg i distriktet. Vi mener selv at vi har et godt 

arbeidsmiljø, og at vi kan tilby en jobb som er både trivelig 

og faglig variert og utfordrende. For den rette personen vil 

det være gode muligheter for prosedyre. 

Muntlige forespørsler kan rettes til advokat Per Sannrud 

eller advokat Dag Olav Riise på tlf. 69 36 60 00. 

Søknad sendes advokatfirmaet 

Ytterbøl & Co AS, 

pb 273, 1601 Fredrikstad, 

snarest mulig. 

KPMG Law er et uavhengig forretningsadvokatfirma 

som samarbeider med revisjons- og rådgivningsfirmaet 

KPMG, både nasjonalt og internasjonalt. Advokatfirmaet 

har 75 medarbeidere, hvorav 60 advokater. Tromsøkontoret 

har i dag 9 ansatte, hvorav 6 advokater. Vi yter 

rådgivning innenfor områdene nasjonal- og internasjonal 

skatt, avgift og forretningsjuss, herunder fusjoner, fisjoner 

og oppkjøp. Videre yter vi rådgivning innenfor selskapsog 

avtalerett, fiskerirett, bank og finans, utvikling av fast 

eiendom, EU- og konkurranserett, IT og telekommunikasjon, 

konkurs- og insolvensbehandling, arbeidsrett og 

annen tradisjonell forretningsjuss. 

Vi søker 2 advokater/advokatfullmektiger til Tromsø-kontoret: 

Arbeidsområdet vil være alminnelig forretningsjuss. Vi ønsker 

også søkere med skatterettslig erfaring. Søkerne bør ha gode 

juridiske kvalifikasjoner, ha minst 2 års praksis, og beherske 

engelsk muntlig og skriftlig. Det vil dessuten bli lagt vekt på 

samarbeidsevne og evnen til å arbeide selvstendig. Lønn fastsettes 

etter avtale. 

For ytteligere informasjon kontakt: 

Advokat Hans Henrik Linnet på tlf. 776 43 040. Søknad sendes 

til KPMG Law v/Hans Henrik Linnet, Storgata 70, 9292 Tromsø 

eller sendes til e-mail: law@kpmg.no innen 31. desember 2001. 

For mer informasjon se også: www.kpmg.no 


Konkurransetilsynet er et statlig forvaltningsorgan for konkurransespørsmål. Vi er ca. 90 medarbeidere, 

derav ca. 40 samfunns- og siviløkonomer og 20 jurister. Konkurransetilsynet skal 

bidra til effektiv bruk av ressursene i samfunnet ved å legge til rette for virksom konkurranse i 

ervervsvirksomhet og føre tilsyn med konkurransen i markedene. Mer informasjon finnes på 

www.konkurransetilsynet.no 

Seksjonssjef 

Konkurransepolitiske spørsmål får stadig større betydning. Konkurransetilsynet har derfor behov 

for å styrke bemanningen med personer som har evner og interesse for å påta seg ansvar 

og utøve myndighet på konkurranseområdet. 

Det er ledig stilling som sjef for seksjonen for samferdsel, bygg og eiendom. Vedkommende vil 

få førstelinjeansvaret for håndheving av konkurranseloven på disse områdene. 

Seksjonen har et helhetsansvar for bruk av alle virkemidlene som Konkurransetilsynet etter 

loven disponerer, med sikte på effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse. Seksjonssjefen 

skal lede arbeidet med å analysere og behandle fusjonssaker, inngrep mot konkurranseskadelig 

atferd, konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak og dispensasjoner fra 

forbudene i konkurranseloven. Seksjonen har også ansvar for enkeltsaker i tilknytning til 

konkurransereglene i EØS-avtalen. 

Seksjonssjefen har så vel faglig som administrativt ansvar for seksjonen. Seksjonen har ti medarbeidere, 

for det meste yngre jurister og økonomer. Arbeidsmiljøet oppleves som krevende, 

stimulerende og trivelig. 

Mange av sakene i seksjonen er omfattet med betydelig offentlig interesse. Ikke minst gjelder 

dette luftfarten. Generelt er oppmerksomheten rundt Konkurransetilsynets oppgaver stigende. 

Konkurranseloven er for tiden under revisjon. Tilsynet er forholdsvis nylig effektivisert og omorganisert 

med sikte på økt innflytelse og handlekraft. 

Stillingen krever høyere utdanning som samfunnsøkonom, siviløkonom eller jurist. Det er en 

fordel om søkeren har erfaring fra saksbehandling eller utredning og/eller har arbeidet med 

konkurransefaglige spørsmål. Relevant ledererfaring er også ønskelig. Det vil bli lagt vekt på 

analytiske evner, evne til tverrfaglig samarbeid, sikker personlig framtreden, initiativ, samt god 

skriftlig og muntlig språkføring. Kvinner oppfordres til å søke. 

Lønnstrinn: 60-69. 

Nærmere opplysninger ved avdelingsdirektør Lasse Fridstrøm i tlf. 22 40 09 00 eller personalsjef 

Grete Dahl i tlf. 22 00 48 23. 

Søknadsfrist: 3. januar 2002. 

Konkurransetilsynet 

Postboks 8132 Dep 

0033 Oslo 



LOVRÅDGJEVAR 

og RÅDGJEVAR/ FYRSTEKONSULENT 

til Lovavdelinga 

Arbeidet gjev store juridiske utfordringar. Det går særleg ut 

på å førebu lovtiltak og gje råd til forvaltninga med vurderingar 

av gjeldande rett. Avdelinga deltek i mykje internasjonalt 

arbeid, mellom anna ved møter i utlandet. 

Søkjarane må ha juridisk embetseksamen med samla karakter 

2.55 eller betre, eventuelt karakter A. For stillinga som 

lovrådgjevar blir det lagt vekt på røynsle frå arbeid med 

lovgjeving og utgreiing. Mangfald i personalet, mellom 

anna personar med innvandrarbakgrunn og jamn fordeling 

med omsyn til kjønn og alder, blir sett på som eit viktig 

verkemiddel for at verksemda skal rå over den rette kompetansen. 

Dersom ein intern søkjar får stillinga som lovrådgjevar, kan 

det bli ledig ein konstitusjon som lovrådgjevar. 

Fyrstekonsulentstillinga er på to år med høve til lenging. 

Studentar som tek avsluttande eksamen hausten 2001, kan 

og søke. 

Lønssteg: Lovrådgjevar 60 - 77 / rådgjevar 53 – 57 / 

fyrstekonsulent 41 - 52. 

Nærmare opplysningar ved ekspedisjonssjef Inge Lorange 

Backer tlf 22 24 53 60 eller avdelingsdirektør Hilde 

Indreberg tlf 22 24 53 79. 

Søknader merka "01/10559", innan 20. desember 2001 til 

Justisdepartementet, Lovavdelinga, 

Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. 


Dommerfullmektigstilling ved Nedre Romerike 

herredsrett, Lillestrøm, er ledig fra 1. april 2002. 

Vi ønsker oss en ny kollega med: 

• Gode faglige kvalifikasjoner 

• Gjerne prosedyreerfaring 

• Godt humør og innsatsvilje 

Vi kan tilby: 

• Faglige utfordringer på alle saksområder 

• En hyggelig arbeidsplass 11 minutters togreise fra Oslo S 

• 8 dommerkolleger som gjerne deler på erfaring og kunnskap 

• Gode muligheter for faglig og personlig utvikling 

Henvendelse justitiarius Geir Engebretsen, tlf 64 84 29 00 

eller administrasjonssjef Arnhild Olsen, tlf 64 84 29 00 

Søknadsfrist onsdag 19. desember 2001. 

Søknader sendes : 

Nedre Romerike herredsrett 

Postuttak, 2000 Lillestrøm. 


Stilling som dommerfullmektig ved Larvik sorenskriverembete 

er ledig for tiltredelse snarest mulig etter 1. februar 

2002. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår, og det vil bli innhentet 

vandelsattest. 

Embetet har full fagkrets. I tillegg til sorenskriveren har 

embetet en herredsrettsdommer og to dommerfullmektigstillinger. 

Nærmere opplysninger på telefon 33 18 11 01. 

Søknad sendes innen 5. januar 2002 til 

Larvik sorenskriverembete 

Postboks 48, 3251 Larvik 

Vi søker etter 

2–3 advokater/ 

advokatfullmektiger 

Vårt firma har økende oppdragsmengde og har derfor behov 

for flere godt kvalifiserte medarbeidere. 

Vi tilbyr et hyggelig miljø i velutstyrte nye lokaler. 

Alminnelig praksis med hovedvekt på strafferett, arbeidsrett, 

barne- og familierett – god anledning til prosedyre. 

Tiltredelse etter avtale. Søknader med attester sendes vårt 

kontor innen 31. desember 2001. 

Kontaktpersoner: Advokat Tore Pedersen/ 

kontorleder Liv Kvalvik, tlf. 77 68 55 66. 

Adr.: Postboks 1015, 9260 Tromsø. 


Stilling som dommarfullmektig ved Vest-Telemark sorenskrivarembete 

blir ledig med tiltredelse ca. april 2002. 

Embetet har full fagkrins med sorenskrivar og ein dommarfullmektig. 

Familiebustad fylgjer stillinga. 

Tilsetjing skjer på vanlege vilkår. Vandelsattest vil bli innhenta. 

Nærare opplysningar i telefon 35 06 84 50. 

Søknadsfrist: 20. desember 2001. 

Sorenskrivaren i Vest-Telemark 

3850 Kviteseid 


Jurister 

Runde år 

80 år 

04-01-1922 Erik J Larssen 

Underdirektør 

21-01-1922 Henry Brym 

Advokat, Krigsinvalideforbundet 

26-01-1922 Unni Lund 

Avdelingsdirektør 

70 år 

16-01-1932 Jan Kr. Pedersen 

Advokat 

18-01-1932 Olav Snellingen 

Sorenskriver 

60 år 

03-01-1942 Hildur Torgersen 

Juridisk rådgiver, Telenor Fou 

06-01-1942 Anne Lise 

Myklebust 

Advokat, Advokat Anne Lise 

Myklebust 

07-01-1942 Per Einar Johansen 

Advokat, Forenede advokater 

Johansen og Unhjem Johansen AS 

17-01-1942 Harald E Tronvik 

Generalsekretær, Friluftslivets 

Fellesorganisasjon 

25-01-1942, Per Oddvar Kvam 

Seniorrådgiver, Politidirektoratet 

25-01-1942 Sigurd K Haugerud 


29-01-1942 Bengt Lindman 

29-01-1942 Berit Haga 

Lagdommer, Eidsivating lagmannsrett 

50 år 

02-01-1952 Ingvar Reichelt Lind 

Advokat, Advokatfirmaet Hellerøy 

& Co DA 

04-01-1952 Karl-Einar Knudsen 

Dommer, Agder lagmannsrett 

07-01-1952 Svein-Widar 

Habberstad 

Advokat, Norsk Helse- og 

Sosialforbund 

07-01-1952 Vidar Iversen 

Avdelingssjef, Den norske Bank 

ASA 

09-01-1952 Kjell Horseng 

Advokat, Advokatene Østeraas, 

Horseng & Salberg ANS 

09-01-1952 Janne Elisabeth 

Tennøe 

Byrettsdommer, Oslo byrett 

17-01-1952 Helene Solbakken 

Seksjonssjef, Sentraladm, Oslo 

Kommune 

18-01-1952 Trond Hasfjord 

Advokat, Advokat Trond Hasfjord 

19-01-1952 Espen Komnæs 

Advokat, Advokatfirmaet 

Komnæs Braaten Skard DA 

20-01-1952 Anne Rita Meberg 

Advokat, Advokatene Antoni 

Abrahamsen og Anne Rita 

Meberg 

20-01-1952 Torstein Vaagen 

Advokat, Advokatforum 

20-01-1952 Jørn Eivind 

Mossige 

Advokat, Advokatene Austad, 

Hagan og Mossige 

22-01-1952 Jan Kaare Tapper 

Advokat, Advokatfirmaet Tapper 

& Co ANS 

23-01-1952 Hermund Sigfred 

Linde 

Advokat 

26-01-1952 Olav Christian 

Myhr 

Advokat, Advokatene Myhr, 

Førde, Hanssen og Sætren 

27-01-1952 Kirsten Andenæs 

Advokat, Brækhus Dege 

Advokatfirma ANS 

27-01-1952 Eva Vatne 

Kontorsjef, Utlendingsdirektoratet 

28-01-1952 Nils Simonsen 

Lagdommer, Agder lagmannsrett 

29-01-1952 Petter Chr. Sogn 

Advokat, Advokatfirmaet Schjødt 

AS 

30-01-1952 Anny Osland 

Advokat, Sparebanken Gjensidige 

NOR 

30-01-1952 Rune Breistein 

Spesialkonsulent, Bergen kommune 

31-01-1952 Audny Larsson 

Helgaland 

Advokat, Advokat Audny Larsson 

Helgaland 

31-01-1952 Jan-Erik Nielsen 

Advokat, Advokatfirmaet Haavind 

Vislie DA 

Ansettelser & 

utnevnelser 

Alfheim, Lars Erik Advokat, 

Advokatfirmaet Haavind Vislie DA 

Andersen, Lasse Svenstrup 

Førstekonsulent, Fylkesmannen i 

Aust-Agder 

Andersen, May-Britt Rådgiver, 

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet 

Apenes, Hans Christian Politisk 

Rådgiver, Sosialistisk Venstreparti 

Arnesen, Thea Saksbehandler, 

Boligbyggelaget USBL, 

Arthur, Rannveig Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

Steenstrup Stordrange DA 

Aspelund, Bjørn Olav Advokatfullmektig, 

Wiersholm, Mellbye & 

Bech advokatfirma AS 

Bachke, Ole Marius Advokatfullmektig, 

Codex Advokat AS 

Bakken, Astrid Therese Hygen 

Førstekonsulent, Skattefogden i 

Vestfold 

Bang, Hans P. Hvide Advokat, 

Mageli & Co. Advokatfirma 

Beneventi, Karen M. Skretting 

Førstekonsulent, 

Fylkestrygdekontoret i Rogaland 

Berntsen, Jan-Eirik Juridisk rådgiver, 

Oslo Lufthavn AS 

Birkeland, Tor Gustav Advokat, 

Advokatfirmaet Pricewaterhouse- 

Coopers DA 

Bjøranger, Terje Rådgiver, 

Utlendingsdirektoratet 

Bjørkås, Øyvind Dommerfulmektig, 

Sorenskriveren i 

Nordhordland 

Bornø, Thomas Laurendz 

Dommerfullmektig, Sorenskriveren 

i Hadeland og Land 

Bytingsvik, Hans Olav Advokat, 

Advokatene Saeme og Bytingsvik 

Dahle, Preben Konsulent, 

Fylkestrygdekontoret i Hordaland 

Dahn, Thomas Ingvald Advokatfullmektig, 


Schjødt AS 

Dalen, Siv Dommerfullmektig, 

Skien og Porsgrunn byrett 

Dyngeland, Arild Christian 

Advokatfullmektig, Advokatene 

Alvheim og Hansen ANS 

Edøy, Svein Are Førstekonsuent, 

Tromsø trygdekontor 

Eikesdal, Birgitte H. Jurist, Time 

kommune 

Emblem, Ann Kristin 

Advokat, Advokatfirmaet 

PricewaterhouseCoopers DA 

Eriksen, Inger Marie Stordal 

Advokatfullmektig, Prétor 

Advokat AS 

Erikstein, Guro Advokat, 

Advokat Guro Erikstein 

Eritsland, Asbjørn Advokatfullmektig, 

Advokatfirma Lyng & Co. 

DA 

Frihagen, Halvor Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Andersen 

& Bache-Wiig AS 

Fryjordet, Eli Prosjektleder, 


Furu, Øyvor Advokatfullmektig, 

Advokatene Bjørn Nærum og 

Arne Nærum 

Gilje, Tore Bjørnsen Advokatfullmektig, 

Simonsen Føyen 

Advokatfirma DA 

Gjerdrem, Ingvar Skattejurist, 

Oslo likningskontor og folkeregister 

Gløersen, Stein Kristian Juridisk 

rådgiver, Oslo kemnerkontor 

Gorgas, Elisabeth Politiadvokat, 

Halden politidistrikt 

Gregussen, Geir-Atle Advokatfullmektig, 

Sparebank 1 Gruppen AS 

Gustad, Åge Politifullmektig, 

Nordmøre politidistrikt 

Hageler, Aksel Joachim 

Advokatfullmektig, Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

Hammersland, Lene Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Bugge, 

Arentz-Hansen & Rasmussen 

Hansen, Kathrine Rådgiver, 

Norges Funksjonærforbund NOFU 

Harbo, B. Elisabeth Advokat, 

Advokatfirmaet Storløkken 

Hauge, Sigrunn Elisabeth 

Senior Innkjøper, Telenor Telecom 

▲ 


Jurister 

Solutions AS 

Haugen, Øyvind Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Schjødt AS 

Hegdahl, Nina Elisabeth 

Wærnes Advokat, Mat Merk 

Hellerud, Birgithe Juridisk konsulent, 

Aker Sykehus 

Henriksen, Annett Rådgiver, 

Rikstrygdeverket 

Herse, Anne Kristin Direktør, 

Statens helsepersonellnemnd 

Hessen, Tore Advokat, 

Advokatfirma Jus24 

Hetland, Sverre Førstekonsulent, 

Arbeidstilsynet 7. Distrikt 

Hoff, Børje Lihaug Dommerfullmektig, 

Bergen byrett 

Hoika, Odd Advokatfullmektig, 

Advokat Bernt Ole Rydningen 

Hunnestad, Harald Reinhart 

Seniorrådgiver, Solutio AS 

Hågenvik, Helga Advokat, 

Karmøy kommune 

Håland, Siv Veronika 

Subcontracts Administrator, 

Halliburton AS 

Ilebekk, Trine 

Førstekonsulent, Lier trygdekontor 

Iversen, Øyvind Panzer 


Andersen, Bugge og Aurstad 

Jespersen, Per Ingar Advokatfullmektig, 


Juridisk Forum AS 

Johannessen, Stine Nordgren 

Advokatfullmektig, Norwegian 

Claims Link AS 

Johansen, Mette E Juridisk leder, 

Tele Danmark InterNordia 

Johansen, Roy Gunnar 

Førstekonsulent, Fylkestrygdekontoret 

i Nord-Trøndelag 

Kirkesæther, Alf I. Advokat, 

Den norske Bank ASA 

Kjelland, Knut-Andreas 


Robertsen 

Knudsen, Ingrid Saksforbereder, 

Trygderetten 

Knudsen, Knud Jacob Advokat, 

Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. 

Kristiansen, Klaus Rabben 

Advokatfullmektig, Andersen 

Legal Advokatfirma ANS 

Leirvaag, Sylvi Førstekonsulent, 

Fylkestrygdekontoret i Hordaland 

Losvik, Trond Åge Regnskap- og 

forvaltningssjef, Vestlandske 

Boligbyggelag VESTBO 

Lund, Siri Juridisk konsulent, 

Aker Sykehus 

Lunde, Ørjan Advokatfullmektig, 

Advokat Harald Sundby 

Lygre, Marie Politiinspektør, 

Troms politidistrikt 

Løchen, Kristin Advokat, 

Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Melhus, Gjertrud konsulent, 

Oslo Havnevesen 

Mellemberg, Jan Erik 

Rettshjelper 

Midjord, Anne Margrethe 

Advokatfullmektig, Hakon 

Gruppen AS 

Myhr, Anne Mjelde Juridisk konsulent, 

Bergen trygdekontor - 

Fana 

Nadheim, Erik Advokat, Vollen & 

Venge Tollefsen Advokatfirma DA 

Nergård, Aud Førstekonsulent, 

Statens Næringsmiddeltilsyn 

Nordland og Troms 

Norum, Unni Rådgiver, 

Politidirektoratet 

Nygaard, Line Nyvoll Førstekonsulent, 

Sosial- og helsedepartementet 

Olsen, Torbjørn Killi Advokatfullmektig, 

Advokatene Midling 

Paulsen, Hilde Elise Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i Senja 

Rivertz, Johan Sverre Rådgiver, 

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 

Rosén, Karl Førstekonsulent, 


Ruud, Øystein Advokatfullmektig, 

Advokatene Stokkeland 

og Shelby 

Rydningen, Bernt Ole Advokat, 

Advokat Bernt Ole Rydningen 

Røgeberg, Pernille M. Steen 

Førstekonsulent, Fylkesmannen i 

Buskerud 

Røthe, Øyvind Skipsmegler, A/S 

Nomos Skipbrokers 

Saeme, Abdelilah Advokat, 

Advokatene Saeme og Bytingsvik 

Sandlie, Jan Erik Ass 

regiondirektør, Kriminalomsorgen 

Region Øst 

Sanstøl, Sven Ivar Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i Nes 

Sjøvold, Svein Rådgiver, 

Forsvarets overkommando 

Skogly, Trond Advokat, 

Kommuneadvokaten i Oslo 

Sodeland, Ida Avdelingsleder, 

Kemneren i Asker 

Solberg, Astrid Advokat, Bryn & 

Aarflot AS 

Steffensen, Sølve Monica 

Underdirektør, Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

Stene, Toril Melander Advokat, 

Bryns Zacco AS 

Strand, Simen A. Advokatfullmektig, 


Strøm, Anne Berit Førstekonsulent, 

Rogaland fylkesskattekontor 

Sverdrup, Stine Bryn Advokatfullmektig, 



Urke, Turid Seniorrådgiver, 

Finansdepartementet 

Vebø, Line Merete Politifullmektig, 

Tønsberg politidistrikt 

Vigander, Kristine Rådgiver, 

Byrådsavdeling for finans 

Vaagan, Maren Førstekonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Vågan, Øyvind Førstekonsulent, 

Brønnøysundregistrene 

Wekre, Eivind Advokat, Advokat 

Eigil Wekre 

Widme, Nils Ola Politisk 

Rådgiver, Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

Wiggen, Christina Styrvold 

Advokat, Handels- og Servicenæringens 

Hovedorganisasjon HSH 

Wikstrøm, Ingebjørg Elisabeth 

Rådgiver, Arbeidstilsynet 3. Distrikt 

Østgård, Brynjar Advokatfullmektig, 

Advokatfirma Wikborg, 

Rein & Co. 

Aakre, Haakon Advokatfullmektig, 



Aasebø, Kristoffer Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i Ytre Follo 

Nye medlemmer 

Amdal, Lena Catrine 

Spesialrådgiver, Oslo kommune 

Arnet, Børre Sofus Advokatfullmektig, 



Aslaugberg, Charlotte Advokatfullmektig, 



Berge, Magne Førstekonsulent, 

Furuset trygdekontor 

Berger, Morten H. Advokatfullmektig, 

Advokatfirma Wikborg, 

Rein & Co. 

Bonvik, Heidi Seniorkonsulent, 

Utlendingsnemnda 

Brønner, Andreas Cand.Jur. 

Dramstad, Pål Anders 

Rådgiver, Plan- og bygningsetaten 

Eriksen, Lars Njaa Advokatfullmektig, 


Fanebust, Bjarte Konsulent, Vik 

trygdekontor 

Fari, Cathrine Elisabeth Førstekonsulent, 


Fet, Øygunn Eline Konsulent, 


Fredheim, Anders Schjøllert 

Juridisk rådgiver, Statsbygg 

Fredheim, Gro Førstekonsulent, 

Ekeberg/Nordstrand trygdekontor 

Fugelsnes, Frode Advokatfullmektig, 

Forsikringsklagekontoret 

Hagen, Vegard Førstekonsulent, 

Oslo kommune 

Hansen, Merethe K. Førstekonsulent, 

Oslo likningskontor og 

folkeregister 

Hansen, Svein Gunnar Stang 

Advokatfullmektig, Advokatfirmaet 


Haugen, Jostein Sande 


Hodneland & Co. ANS 

Haugen, Linda-Britt Advokatfullmektig, 

Kvale & Co. ANS 

Heilemann, Aadel Advokatfullmektig, 




Jurister 

Helgesen, Vidar Advokatfullmektig, 

Wiersholm, Mellbye & 

Bech advokatfirma AS 

Helle, Charlotte Førstekonsulent, 

Brønnøysundregistrene 

Hjelseth, Gøril Førstekonsulent, 


Hoel, Linn-B. Rasmussen 

Advokatfullmektig, Statoil ASA 

Kierulf, Anine Advokatfullmektig, 


Klubben, Christin Konsulent, 


Krafft, Siri Johanne Advokatfullmektig, 

Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

Lid, Rita Charlotte Førstekonsulent, 

Finansdepartementet 

Mardal, Unn Kristin Førstekonsulent, 


Nordby, Rune Advokat, Advokatfirmaet 

OsloAdvokatene AS 

Nordhaug, Jo Vidar Førstekonsulent, 

Fauske trygdekontor 

Nyrnes, Oddmar Juridisk rådgiver, 

Nordre Land trygdekontor 

Olram, Ingrid B. Førstekonsulent, 


Olsen, Vidar Aldèn Førstekonsulent, 

Forsvarets bygningstjeneste 

Ongstad, Børge Advokatfullmektig, 



Ramsland, Einar Sophus 


Myrland, Steinsvik , Sigmond og 

Bache-Wiig 

Reime, Hildegunn Kontraktskonsulent, 

Statoil Mongstad 

Reiremo, Anders Advokatfullmektig, 

Schibsted ASA 

Ringså, Lene Marie Førstekonsulent, 

Oslo likningskontor og 

folkeregister 

Robstad, Sølve Førstekonsulent, 


Rygg, Ragnhild Barnevernskons, 

Odda kommune 

Seeger, Daniel Advokatfullmektig, 

Advokatfirma Lindh 

Stabell Horten DA 

Solbjør, Hjalmar Advokatfullmektig, 

Boligadvokaten 

Spannow, Christel Advokatfullmektig, 

Advokat Bjørn Kvernberg 

Stene, Morten Politiadjutant, 

Oslo Politidistrikt 

Straume, Johannes Advokatfullmektig, 



Svendsen, Hanne Tannvik 

Førstekonsulent, Utlendingsdirektoratet 

Søfteland, Bertil Konsulent, 

Bergen trygdekontor – Fana 

Sørskår, Espen Endregaard 

Jurist 

Vestli, Ann-Iren Saksbehandler, 

Norsk Pasientskadeerstatning 

Wellèn, Einar Cand.Jur. 

Willumsen, Tor Skattejurist, 

Alta ligningskontor 

Wisth, Kolbjørn Rødseth 

Lektor, Nadderud videregående 

skole 

Østbye, Stine Amundsen 



Åkvåg, Inger Marie Bodin 


Fulford Pettersen & Co DA 

Nye studentmedlemmer 

Bolann, Alexander Johan 

Universitetet i Bergen 

Engum, Anette 


Hansen, Irene Palm 


Haugsvold, Jonas 


Herdlevær, Tor 


Hermansen, Eirik 


Holme, Leif Magnus 


Jakobsen, Henning Aksel 


Kjærvik, Laila 


Kobbe, Anne Sophie 


Nag, Ole Kristian 


Ohm, Elisabeth 


Olsen, Hanne 


Omholt, Per Thomas 


Onarheim, Christine 


Pedersen, Jannicke Jonsborg 


Røsgaard, Ellen Birgitte 


Schumacher, Christian 


Skaug, Synne Sandvoll 


Strand, Torunn Christin 



Pionér med meninger: 

Fru Justitia Beer 

om fornuft 

Hun er opprørt over at norske pensjonister verken blir sett eller 

hørt, aller minst pensjonerte kvinner. Selv har hun imidlertid avslørt 

et mulig justismord på sine gamle dager – og intetanende inspirert 

Anne Holt. Og juristene i Justisdepartementet kan til slutt komme 

til å måtte høre på henne når hun nå tar opp kampen for at pensjonerte 

dommere over 73 år skal kunne vie brudepar som ønsker å 

gifte seg på en lørdag. 

Av Marianne Sunde 

Anna Louise Beer (77) var en av Oslos første kvinnelige 

advokater. Hun ble Norges første kvinnelige justitiarius da 

hun i 1987 overtok ledelsen av Oslo skifterett, en stilling hun 

hadde til hun var godt over 70 år. Hun arbeider fortsatt med 

juridiske spørsmål og ga i år ut en revidert utgave av boken 

Arv og skifte i praksis, som kom i sin femte utgave. I mange år 

har hun også vært en pådriver for kvinners rettigheter som 

leder av Norske Kvinners Nasjonalråd. For sin innsats er hun 

utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 

Pensjonisten 

Hun står i porten i Dybwads gate og tar imot. 

– Jeg må bare se etter katten først. Der er hun. Er det ikke 

rart? Med en gang hun hører stemmen min, så kommer hun. 

Men se nå. Nå er det en kunst å få henne inn døra. 

Katten Sofie setter seg midt foran døråpningen med ryggen 

mot gården, slenger halen elegant rundt seg og betrakter verden. 

– Er det ikke rart hvordan katter ikke vil la seg styre? 

spør Beer. 

Som katt så matmor. Ingen har heller noen gang fått 

Anna Louise Beer til å adlyde. Hun har vært en rebell i det til 

dels konservative og konserverende juristmiljøet, og hun gløder 

fortsatt for forandring, både i og utenfor jussen. Vi er ikke 

kommet lenger enn til entreen: 

– Under valgkampen gledet jeg meg til at eldre skulle 

være tema under en utspørring på TV en kveld. Og hva var 

det de snakket om? Bare sykehjemsplasser! Jeg er så inderlig 

lei av at debatten om eldre bare skal dreie seg rundt sykehjemsplasser! 

Vi blir ikke automatisk pleietrengende bare vi 

trer ut av arbeidslivet ved oppnådd pensjonsalder. Men man 

skulle tro at vi ble senile, udugelige og unyttige med en gang 

vi går over i pensjonistenes rekker, sier Beer ettertrykkelig. 

– Tenk på alle pensjonistene i dette landet og all erfaringen 

de sitter inne med. Det burde være av stor samfunnsinteresse 

å høre deres stemme i den offentlige debatten. Når hørte 

vi en pensjonist sist, bortsett fra Kåre Willoch da, som blir 

brukt hele tiden, og hvor ofte hører vi en gammel dame? 

spør Anna Louise Beer. 

– Nå var det nylig et par som ønsket at jeg skulle vie 

dem. Men vet du hva? Jeg ble ikke oppnevnt fordi jeg er for 

gammel. Og vi måtte lage en proforma vigsel på bryllupsfesten 

etter at brudeparet hadde vært på kontorvigsling i herredsrettens 

kontortid dagen i forveien. Aldersgrensen for å 

være vigsler er satt til 73 år. Tenk på det! I USA kan man bli 

president i en alder av 73, og her i landet kan man ikke utføre 

en så enkel handling som å lese opp vigselteksten for et 

brudepar. Og nå gis det ikke dispensasjon en gang. Dessuten 

er det mange som har lyst til å gifte seg på en lørdag, men da 

har dommerne fri. De pensjonerte dommerne kunne vært til 

stor glede og nytte. Nå har jeg tatt dette opp med 

Justisdepartementet. 

Brudevigsleren 

Intervjueren har så vidt fått igjen pusten etter å ha holdt tritt 

med Beer opp til hennes leilighet, som ligger i fjerde etasje 

uten heis. 


(Foto: Bo-Aje Mellin). 

▲ 


▲ 

– Er det trappene som holder deg i form? 

– Det også, men inntil for to år siden hadde jeg hund, og 

følgelig var jeg mye ute og gikk tur. Nå løper jeg opp og ned 

trappene for å se etter katten. Og så har jeg aldri hatt bil. 

Følgelig har jeg måttet gå; i yngre dager syklet jeg også. Jeg 

skjønner ikke hvordan det skal gå med dagens moderne 

mennesker som bruker bil til alt. 

Vi setter oss i stuen. Katten bestemmer seg omsider for å 

komme etter og krøller seg oppi en kurv på salongbordet. 

Beer kommer tilbake til pensjonerte dommeres udugelighet, 

ifølge Justisdepartementets reglement, og henter et brev hun 

har sendt. 

I brevet setter den pensjonerte justitiarius Domstolsavdelingen 

i Justisdepartementet på plass, paragraf for paragraf: 

Hvorfor i all verden har departementet funnet det nødvendig å 

sette en øvre aldersgrense for notarius publicus som vigsler på 73 år? 

Denne aldersgrensen, som ifølge departementet ikke kan påklages, er 

da to år under aldersgrensen 75 år etter aldersgrenseloven for offentlige 

tjenestemenn og for leger etter legeloven! Departementet må da 

åpenbart ha lagt til grunn at det å fungere som vigsler enkelte ganger i 

lørdagsbrylluper – etter brudeparets ønske når statens kontorer ellers 

er lørdagsstengt – er mer krevende enn f.eks. som dommer å avgjøre 

rettstvister eller som lege å foreta operasjoner! Det er ganske utrolig – 

ja, rett og slett ubegripelig – for folk flest (...) 

(...) En annen sak er at jeg faktisk mener at departementet nå må 

vurdere å oppnevne flere vigslere til lørdagsvigsler omkring i landet 

med hjemmel i ekteskapsloven § 12 d (som ikke stiller krav om dommerkompetanse, 

red. anm.) Det er jo meningsløst at denne lovbestemmelsen 

bare er blitt anvendt en gang på 10 år, og det på Svalbard (...) 

Så vidt jeg har hørt, klarer man i mange andre land, visstnok også i 

vårt naboland Sverige, og ordne seg slik at den vigsleren som skal foreta 

vigselen oftest er brudeparets eget valg, uten aldersgrense, dommerkompetanse 

og andre stivbente regler, skriver Beer til 

Justisdepartementet. 

Og i et P.S. heter det: Jeg vedlegger til departementets orientering 

det vigselritual som jeg benyttet på "dagen-derpå-bryllupet" lørdag 

1.9.01. Er det ikke egentlig noe mer "up to date" enn det som departementet 

visstnok skal ha utarbeidet engang på 1900-tallet? 

– Dette høres jo nærmest ut som et folkekrav, men forandrer 

du også på det offisielle borgerlige vigselsritualet? 

– Verden har forandret seg; mange som gifter seg i dag har 

vært samboere i mange år. Ofte har de også barn. Da bør vi 

ikke ha et vigselsritual og en tekst som er myntet på gamle dagers 

uerfarne 20-åringer! Noe jeg synes det er viktig å ha med 

er at de faktisk også får en annen sivilrettslig status, for eksempel 

at de blir hverandres arvinger når de inngår ekteskap, sier Beer. 

– Men se nå på svaret jeg har fått! Anna Louise Beer leser 

opp brevet fra Justisdepartementet: Vi viser til ditt brev av 10. okt. 

2001 om vigselkompetanse. Justisdepartementet merker seg dine synspunkter 

og takker for innspillene. Forøvrig viser vi til vårt brev av 25. 

september 2001 og regner saken som avsluttet her. 

– Er det ikke frekt? Et så nedlatende og arrogant svar! I 

stedet for å svare på mine forslag, så avviser de henvendelsen 

min. Pensjonister opplever sin andre umyndighetsalder, først 

når man er ung og så igjen når man blir eldre, tordner Beer 

som ikke "regner saken som avsluttet her". 

– Justisdepartementet har ikke lovhjemmel til å bestemme 

dette. I sitt forrige brev til meg henviste de til praksis, men 

det holder ikke. Slike forskrifter må vedtas av Kongen i Statsråd, 

i følge lovens § 6, 3. ledd, fastslår den pensjonerte jurist. 

Fostermoren 

Telefonen ringer. Beer forklarer at hun er opptatt. 

– Ring meg litt senere. 

Så ringer det igjen. Stemmen hennes mykner, høres 

moderlig og omsorgsfull ut. Hun gjør en avtale. 

Hun forteller at hun har vært fostermor for tre jenter og 

at de to telefonene tilfeldigvis var fra to av dem – den ene har 

det godt; den andre har det vanskelig. 

– De er alle mellom 40 og 50 år nå, men vi holder kontakten, 

selv om det ikke blir så ofte vi ser hverandre. Men jeg 

hadde aldri fantasert om at jeg skulle bli godtatt som fostermor. 

Og det hadde jeg heller aldri blitt den gang for mer enn 

30 år siden, hvis det ikke var for det at en jente jeg kjente 

oppsøkte meg og ville bo hos meg da hun fikk store problemer 

med sine egne foreldre. Men jeg som enslig, skilt og 

yrkesaktiv jurist var langt fra det fostermorsidealet barnevernet 

var ute etter, sier Anna Louise Beer. 

– Den gang krevde et skikkelig hjem en hjemmearbeidende 

husmor. Jeg blir glad når jeg hører at det har vært godt 

for disse jentene å bo hos meg. 

Rettferdiggjøreren 

Beer tok sin juridikum i 1949, på rekordtid og med meget fin 

laud. 

– Men den gang var det upassende for en kvinne å studere 

jus, ja ukvinnelig, ble det sagt. Bare fem prosent av studentene 

var kvinner. Enda mer upassende var det å få en 

bedre karakter enn de fleste menn. Det hjalp i hvert fall ikke 

til å få noen jobb i det private næringsliv. Men jeg ville prøve. 

Jeg snakket med en som hadde tatt eksamen samtidig med 

meg, og som hadde fått seg jobb der hvor jeg også ønsket å 

søke, og forhørte meg med ham først. "Du kan like godt spare 

deg; de kommer ikke til å ansette en kvinnelig jurist her", var 

hans kommentar. 

Men med sin gode karakter kunne ikke staten komme 

utenom henne. Sin første jobb etter juridikum hadde hun 

som sekretær for Fengselsstyret i Justisdepartementet. Et 

arbeid som ga henne erfaringer, på godt og ondt. 

– Mitt arbeid besto i å forberede benådningssaker for 

vanlige kriminelle. I den anledning fikk jeg den såkalte 

"Mary-saken" til behandling. Det var en sak som hadde vakt 

stor oppsikt. (En liten pike ble funnet voldtatt og drept ved Oslo havn 

i 1937. Ingvald Hansen ble i 1938 dømt til livsvarig fengsel, men bedyret 

hele tiden sin uskyld. red. anm.). Jeg fikk alle saksdokumentene, 

til sammen en meter, og gikk gjennom alt. Det var svært 

lite bevis i saken, og jeg ble overrasket over hvordan en 

kunne dømme på et så usikkert grunnlag. Jeg var overbevist 

om at mannen var uskyldig og gikk inn for benådning, men 

det ble ikke tatt til følge. Så en dag, mens jeg var borte fra 

kontoret noen få minutter, ble alle sakspapirene fjernet fra 

mitt kontor. Politiet hadde vært der og hentet dokumentene, 


fikk jeg vite. Det hastet tydeligvis, noe det ellers ikke gjorde. 

Under en samtale med fengselsdirektør Hauge ved Botsfengslet 

før jeg skulle slutte i min stilling, fikk jeg vite at en gammel 

kone hadde lettet sitt hjerte og fortalt den lokale lensmann 

at hennes sønn var drapsmannen. Den dømte ble kort 

tid etter benådet, men da hadde han sittet 13 år i fengsel. 

Ingvald Hansen fikk et par år i frihet før han døde. Og ingen 

begjærte saken gjenopptatt. 

– At Ingvald Hansen ble satt fri, var jo det viktigste akkurat 

da, og så døde han. Men jeg glemte aldri denne saken. 

Etter Liland-saken har jeg sammen med professor Anders 

Bratholm prøvd å få tak i saksdokumentene, men det viser 

seg at der er en lakune i arkivet - sakspapirene er borte. 

– Hvilke tanker gjør du deg? 

– Jeg har dessverre erfart at myndighetene kan være feige 

når det gjelder å ta vare på sin prestisje, og dette var første 

gang jeg opplevde det. Påtalemyndigheten er nok ikke alltid 

en objektiv instans når det først foreligger en rettskraftig dom 

som blir belastet med nye faktiske saksopplysninger, sier Beer. 

– Det var denne historien som for et år siden ble presentert 

i Lov og rett og Aftenposten*, og som inspirerte Anne Holt i 

hennes siste bok Det som er mitt? 

– Ja, det ble meg fortalt. Hun har ikke kontaktet meg, og 

det har hun også skrevet i boken, men hun kunne godt ha 

sendt meg et eksemplar, synes Beer. 

Advokaten og dommeren 

– Du er en av Oslos første kvinnelige advokater, og kanskje 

den første som åpnet praksis helt på egenhånd uten å starte 

på et "familiekontor"? 

– Ja, men det var ikke lett. Det var i 1957 jeg startet min 

egen advokatpraksis og holdt på i syv år. Men jeg fikk nesten 

ikke noen oppdrag; jeg hadde tjent bedre som kontorfullmektig 

i staten, slik jeg gjorde før jeg begynte på studiene. 

Jeg fikk kun skilsmissesaker, og det var den kvinnelige part 

som kom til meg. Hun satt for det meste bare og gråt, for den 

gang var jo en skilsmisse et stort nederlag. Jeg var nesten like 

mye sosialkurator som jurist, og ikke kunne jeg ta noe salær 

av de stakkars kvinnene heller. 

Før advokatpraksisen var Anne Louise Beer i tilsammen 

syv år dommerfullmektig i Tønsberg, Hallingdal og ved Oslo 

skifterett, alle steder som første kvinne i stillingen. Deretter 

ble hun ansatt som juridisk sekretær, nå utreder, i Høyesterett, 

men det var bare på hengende håret. 

– Jeg fikk vite at det hadde stått mellom meg og en mann 

som hadde noe dårligere karakter enn meg. Men ved avstemning 

i forbindelse med ansettelsen i Høyesterett, var det 9 mot 

9. Og så i Høyesterett da, der de er så opptatt av karakteren! 

Så fikk jeg vite at jeg var for gammel. Jeg var da 40 år! ler Beer. 

– Men justitiarius fikk dårlig samvittighet, og jeg fikk til 

slutt jobben. Og jeg har aldri angret på at jeg begynte der. 

Men tenk den gang var jeg den eneste i stillingen, og nå er de 

14 utredere der! sier Beer og lurer på om det bare er framskritt. 

Så ble hun dommer ved Oslo skifterett, og i 1987 ble hun 

utnevnt til justitiarius samme sted og ble dermed landets første 

kvinne med denne tittelen. Men tittelen er hun ikke opptatt 

av. Det er arbeidet og saken som teller. Hun snudde opp 

ned på Skifteretten, rasjonaliserte, effektiviserte og sparte 

penger, og ble i stillingen til hun var godt over 70 år. 

Likestillingsforkjemperen 

– Du møtte og overvant mange hindringer som kvinne. Var 

det disse erfaringene som førte deg til Norske Kvinners 

Nasjonalråd, hvor du også var formann i en årrekke? 

– Jeg hadde tatt initiativ til en del endringer som var 

direkte kvinnediskriminerende innenfor områdene arv, forsikring, 

skatt og trygd. Arbeidet i Nasjonalrådet ble således 

en videreføring av mitt engasjement. Ett eksempel er skatteklasse 

2, som den gang var en sosialt uforsvarlig skatteordning. 

En mann som hadde hjemmeværende kone, fikk skattelette 

fordi han forsørget sin kone. Hun varierte i verdi etter mannens 

inntekt, uten noen relasjon til den innsats hun gjorde for familien 

og samfunnet. Men dersom hun gikk ut i arbeidslivet, ble 

hennes inntekt lignet på toppen av mannens. "Straffeskatt for 

kvinner i arbeidslivet" kalte vi det. På dette grunnlag kunne 

mannen motarbeide ektefellens yrkesplaner, for at han skulle 

kunne beholde sin tilvante skattelette og servicen i hjemmet. 

– To ganger ble jeg tildelt kaktus av ukebladet Nå for mitt 

arbeid for å få endret ordningen med skatteklasse 2. Og først 

20 år etter at vi i Nasjonalrådet tok opp dette, ble loven endret! 

– Du var før din tid, og du har vært engasjert i mange 

saker... 

– Ja, men jeg mener at jeg aldri har kommet med kritikk 

uten også å komme med konstruktive forslag til bedring. 

Det sier en gammel, klok dame det fortsatt kan være verdt 

for Justisdepartementet å lytte til. Kanskje vil det gå mindre 

enn 20 år før pensjonerte dommere over 73 år får lov til å vie 

brudepar på de tider og steder brudeparet selv ønsker for sin 

store dag. Noe som også kan være til glede for pensjonerte 

dommere. 

* "Mary-saken – et justismord i 1938?" av Anders Bratholm, Lov og 

rett, årg. 2000, hefte 7, s. 443. "Ble Ingvald Hansen utsatt for et justismord?" 

Aftenposten, 4. nov. 2000. ◆ 


På tampen... 

(Foto: Digital Stock). 

Eksamenskvaler 

Peder Ås er en allsidig kar og litt av en 

luring. Han holder seg ikke alltid til den 

smale sti i forhold til lover og regler. Sammen 

med Marte Kirkerud, Hans Tastad og Ole Vold 

har han vært med på både det ene og det 

andre – tyveri, voldtekt, ran, fyllekjøring, eiendomskjøp, 

skilsmisse og diverse arveoppgjør. 

Det er ikke den ting han ikke har vært borte i. 

Det var med en viss nysgjerrig kribling i 

magen man satte seg ved eksamensbordet 

og ventet på at oppgavene skulle bli utdelt. 

Jeg lurer på hva Peder Ås har rotet seg bort i 

denne gangen, er nok noe flere enn meg har 

tenkt. 

Alle som skal opp til eksamen, har én eller 

flere, mer eller mindre rasjonelle, handlinger 

hun eller han skal gjennom for at de 

skal være i stand til å stille opp. Foruten de 

rent faglige forberedelsene – som å komme 

seg gjennom pensum, skrive et visst antall 

fakultetsoppgaver og så videre – kjenner jeg 

en rekke personer som tvang seg selv til å 

gjennomgå visse ritualer for at de ikke skulle 

stryke til eksamen. 

Selv var jeg fullstendig avhengig av å ha 

med meg en bestemt linjal. En gang jeg 

hadde glemt den hjemme, var jeg på nippet 

til å pakke sammen og gå. Noen jeg kjenner 

har hatt det slik at de for enhver pris måtte 

unngå å tråkke på streker, mens andre måtte 

ha et spesielt pålegg på nistematen, ha på 

seg bestemte klær, lykkeamuletter osv. Selv 

om de hadde bena aldri så godt plantet på 

bakken til daglig, var det noe som skjedde 

med dem da det nærmet seg eksamen. 

Ettersom nettet snørte seg sammen, 

dukket den ene tvangstanken etter den andre 

opp. Heldigvis for dem var det noe konkret, 

men forbigående som forårsaket tankene: 

Eksamen. Og så fort eksamen var overstått, 

forsvant som regel tvangstankene som dugg 

for solen, uten at det ble nødvendig å oppsøke 

kyndig hjelp. 

Eksamenskandidater har det også med å 

gruble over så mangt. En gang fikk jeg en 

praktikumsoppgave der ingen av de sentrale 

skikkelsene var med. Det var ingen Peder Ås 

og ingen Marte Kirkerud som kjempet for 

eller mot negative servitutter på eiendommen 

sin, som var siktet i en omfattende bedragerisak 

eller som hevdet å ha handlet i nødverge 

da den andre falt død om på fortauet utenfor 

nattklubben der de hadde drukket tett hele 

kvelden. 

Hvor kunne de ha tatt veien? Hvorfor var 

de skrevet ut av oppgaven; dette var da ingen 

billig såpeserie heller! De var vel ikke døde? 

Denne kandidaten opplevde å bli mektig frustrert 

over jyplingen Hans Tastad som spradet 

rundt og krevde å bli tatt på alvor i den nye 

rollen han var blitt tildelt. Hadde han drept 

den godeste Peder Ås i et alvorlig tilfelle av 

crime passionel? Og enda verre, hadde dette 

fått det til å rakne for Marte Kirkerud? Det var 

neimen ikke godt å vite. Det gikk med endel 

unødvendig tid til å lure på hvorfor de to ikke 

lenger var med. 

Nei, lenge leve Peder Ås og Marte 

Kirkerud: Hipp, hipp, hurra, hurra, hurra! 

Cirkeline 


JURIST 

KONTAKT 

Utgivelsesplan og 

annonsepriser 2002 

Utgiver: Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Tlf 22 03 50 50 

Faks 22 03 50 30 

E-post: njpost@jus.no 

Annonsekontakt 

Dagfrid Hammersvik 

MediaFokus 

Postboks 85, 1541 Vestby 

Tlf 64 95 29 11 

Faks 64 95 34 50 

E-post: dhamme@online.no 

Målgruppe 

Statsansatte jurister 32,8% 

Advokater 27,2% 

Privatansatte jurister 15,0% 

Kommuneansatte jurister 6,0% 

Dommere 3,4% 

Studenter 8,3% 

Hjemmeværende, utlandet, pensj., militære 7,3% 

Totalt 100,0% 

Utgivelsesplan 2002 

Nr. 

Produkt- Stillingsannonser 

annonser 

Utgivelse 

1 20–01 23–01 05–02 

2 18–02 20–02 05–03 

3 14–03 18–03 05–04 

4 19–04 23–04 07–05 

5 21–05 22–05 05–06 

6 19–08 21–08 03–09 

7 20–09 23–09 04–10 

8 21–10 23–10 05–11 

9/10 18–11 20–11 03–12 

Annonsepriser 2002 

Format 4 farger Sort Sort + 1 Sort + 2 

1/1 side 17 500 10 820 12 507 14 932 

1/2 side 13 320 6 523 8 325 11 530 

1/3 side 11 530 4 657 6 485 9 628 

1/4 side 10 820 3 972 5 490 8 325 

1/8 side 1 912 

Andre formater/priser etter avtale. 

Reklamasjonsretten bortfaller hvis materiellfrist ikke overholdes. 

Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig. 

Produktannonser: 

2 spalter (87 mm) 


Stillingsannonser: 


Bilag: 

Løst/stiftet etter avtale 

Byråprovisjon: 3,5% 

Formater produktannonser 

1/1-side 1/2-side 1/3-side 1/4-side 

Stående Liggende Stående Liggende Stående Liggende 

180x251 87x251 180x123 57x251 180x80 87x123 180x60 

For andre formater, ta kontakt. 

Tekniske data 

Bladformat: A4 

Satsflate: 180 x 251 

Antall spalter: 2/3 

Spaltebredde: 87/53 

Ferdiggjøring: Stiftet 

Utfallende trykk: Ja 

Raster omslag: 60 

Raster innmat: 54 

Papirkvalitet: Lumi silk 90 g 

Annonsemateriell: 

Digitalt i TIFF- eller EPS-format 

Stiftet bilag leveres i råformat 215 x 307 mm 

Stillingsannonser også som renskrevet manus 

Løse bilag må påtrykkes: Bilag til Juristkontakt 

Teknisk produksjon: 

Stibo Norge AS/Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Danmark

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

B-BLAD 

KURSOVERSIKT VÅREN 2002 

Påmelding til høstens kurs mottas gjerne på faksnr. 22 20 05 18, eller e-post adresse: juspost@jus.no 

Dato Kurstittel 

18.-19. jan. Det årlige skatterettskurset I, Rica Park Hotel, Sandefjord 

21.-22. jan. Børsrettsdagene 2002, Radisson SAS Scandinavia Hotel, Oslo 

28.-29. jan. Det årlige skatterettskurset II, Hotel Bristol, Oslo 

30.-31. jan. IKT-kontrakter 

07.-08. feb. Dommerfullmektigkurs – Østlandet, Klækken Hotel, Hønefoss 

07.-08. feb. Grunnleggende sekslapsrett, Felix Konferansesenter, Oslo 

08.-09. feb. Det årlige arbeidsrettskurset I, Rica Park Hotel, Sandefjord 

15.-16. feb. Praktisk tvangsfullbyrdelse, Hotel Britannia Trondheim 

25.-26. feb. Hold bedre foredrag og presentasjoner - KOSAR-kurs, Oslo 

28. feb. Erstatningskrav, bruk av midlertidig forføyning ved brudd på EØS-avtalen 

28. feb.-2. mars Meglingsseminar I, Quality Hotel Grand, Kongsberg 

04.-05. mars Det årlige arbeidsrettskurset II, Gamle Logen, Oslo 

05.-06. mars Hold bedre foredrag og presentasjoner - KOSAR-kurs, Oslo 

06.-08. mars Drafting Contracts in English, London 

07.-08. mars Økonomiforståelse, Oslo Kongressenter Folkets Hus, Oslo 

08.-09. mars Ektefellers formuesforhold 

13. mars Pensjonsavtaler for toppledere, Felix Konferansesenter, Oslo 

13. mars Praktisk mediehåndtering, Oslo 

13. mars Karnov CD – offline versjon, Oslo Forum 

14. mars Karnov Internet – online versjon, Oslo Forum 

14.-15. mars Reindriftsrett, Meyergården Hotel, Mo i Rana 

14.-16. mars Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, Quality Grand Hotel, Kongsberg 

15.-16. mars Det årlige arbeidsrettskurset III, First Hotel Marin, Bergen 

15.-16. mars Innføring i infomediarett 

10. apr. Internasjonal dobbeltbeskatning, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo 

10.-14. apr. Svalbardkurset 2002, Bygnings- og reguleringsrett 

12.-13. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Clarion Hotel Bryggen, Tromsø 

18.-19. apr. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Oslo 

Ny kurskatalog 

18.-19. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo 

kommer ut 

19.-20. apr. Forum Rettsinformatikk 2002 

24. apr. Generell erstatningsrett, Felix Konferansesenter, Oslo 

medio desember 

25.-26. apr. Dommerfullmektigkurs – Vestlandet, Neptun Hotel, Bergen 

25.-26. apr. Bolig- og husleierett – aktuelle temaer 

29.-30. apr. Jurisdiksjon og lovvalg (EØS) 

23.-24. mai Skader i arbeidslivet, Sundvolden Hotel, Krokkleiva 

28. mai Arbeidsgivers styringsrett, Felix Konferansesenter, Oslo 

29. mai Vedtekter i aksjeselskaper og allmenn aksjeselskaper, Oslo Kongressenter Folkets Hus, Oslo. 

30. mai -1. juni Meglingsseminar II, Comfort Hotel Augustin, Trondheim 

Week no. Engelskkurs – The London School of English 

4, 8, 12, 16, 20, 

24, 27, 31, 35, 39 English for Commercial Lawyers, 1 or 2 weeks 

5, 15, 24, 33, 40 English for Public Sector Lawyers, 1 week 

11, 26, 39 English for Criminal Lawyers and Public Prosecutors, 1 week 

6, 15, 20, 25, 34, English for Secretaies and Personal Assistants, 1 week 

37, 

Programmet legges fortløpende 

ut på: 

www.jus.no 

Har du spørsmål angående våre kurs - ta kontakt med oss! Tlf. 22 03 50 50, faks 22 20 05 18 

Skaff deg et stødig fundament! Velkommen som kursdeltaker!

Juristkontakt 9 - 2001

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Juristkontakt 9 - 2001

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?