Juristkontakt 6 - 2003

More documents

Recommendations

Info

MENINGER Danielsens uetterrettelighet I Juristkontakt 1/03 og 3/03 har advokat Per Danielsen fremsatt sterke beskyldninger mot de faglige standpunkter jeg har inntatt i min doktoravhandling «Ytringsfrihet». Av advokat Kyrre Eggen, Wiersholm, Mellbye & Bech Gjennom sin advokatpraksis er Danielsen kjent for en hardtslående sluggerholdning, men hvor den faglige substans ikke står helt i samsvar med det skyts som benyttes. I advokatverdenen er Danielsen neppe alene om å benytte slik taktikk, selv om han nok er blant våre fremste anvendere av cowboy-juss. Men når Danielsen forsøker å bruke samme metode overfor «et hovedarbeid om ytringsfrihet i norsk rett som i lang tid fremover vil være den sentrale referanse for spørsmål knyttet til de bestemmelsene avhandlingen diskuterer» (bedømmelseskomiteens innstilling), bærer det galt av sted. Danielsen kritiserer følgende forhold ved min doktoravhandling «Ytringsfrihet»: 1. Avvisningsavgjørelsene Danielsen hevder at jeg ikke «har tatt med avvisningsavgjørelsene i Strasbourg fra den senere tid». Jeg har tatt med relevante avvisningsavgjørelser avsagt frem til datoen for siste oppdatering av avhandlingen (den 1. januar 2002) – til sammen godt over hundre avvisningsavgjørelser fra kommisjonen og EMD. Da jeg skulle foreta kortfattet oppdatering i bokens forord av de avgjørelser som Høyesterett og EMD hadde avsagt i perioden fra 1. januar 2002 til 31. juli 2002, måtte jeg forta en prioritering. I denne perioden hadde Høyesterett avsagt tre avgjørelser og EMD avsagt fem dommer av interesse. I tillegg forelå det ca 50 «admissibillity»-avgjørelser fra EMD knyttet til EMK artikkel 10 (ingen mot Norge). For meg fremsto det som en helt naturlig prioritering at jeg på den begrensede plass jeg hadde til rådighet konsentrerte meg om Høyesteretts avgjørelser og EMDs dommer. En slik prioritering har intet «oppsiktsvekkende» over seg, slik Danielsen later til å tro. I Juristkontakt nr 1/03 sier Danielsen, rett etter å ha beskyldt meg for å være selektiv i forhold til rettskildene, at det er et faktum at EMD avviste klagesakene Lunde og Verdens Gang. Ved dette insinuerer han at jeg bevisst har unnlatt å behandle disse avgjørelsene i avhandlingens forord. Klagesakene Lunde og Verdens Gang ble imidlertid avsagt før 1. januar 2002 og er behandlet i selve avhandlingen. At Danielsen i Juristkontakt nr 3/03 hevder at han aldri har påstått at jeg ikke har behandlet disse avgjørelsene, er symptomatisk for Danielsens uetterrettelighet. 2. «Pressing social need» Danielsen hevder at jeg ikke har redegjort for hva som ligger i «pressing social need» - «hva som ligger i dette grunnleggende hensyn, er ikke nærmere analysert av Eggen». Dette er feil. Enhver som har lest avhandlingen og har oppfattelsesevne, vil se at dette er behandlet i tilknytning til nødvendighetskravet i EMK art. 10 (s. 216- 238). Der skriver jeg bl.a. at «[o]rdet ’necessary’ … sies ofte å innebære eksistensen av ’a pressing social need’» (s. 216). Videre skriver jeg at EMD har konkretisert «pressing social need»-kriteriet gjennom å oppstille krav om at begrunnelsen for inngrep i ytringsfriheten må være «relevant» og «sufficient» (s. 220). Hva som nærmere ligger i kriteriene «relevant» og «sufficient» drøftes på sidene 221 til 227. I tillegg drøfter jeg proporsjonalitetsprinsippet i nødvendighetskravet på s. 227 til 238 (en del forfattere mener at proporsjonalitetsprinsippet en er del av «pressing social need»-kriteriet). Etter mitt syn er de nevnte sidene blant de mer analytiske i avhandlingen, men Danielsen kan selvsagt mene det motsatte. Leserne får selv bedømme. Men det er direkte uredelig av Danielsen å hevde at jeg ikke har analysert hva som ligger i «pressing social need»-kriteriet (av Danielsen feilaktig benevnt som et «hensyn»). 3. Hensyn som taler for innskrenkninger i ytringsfriheten Danielsen hevder at jeg ikke behandler hensyn som taler for innskrenkninger av ytringsfriheten. Også dette er feil. Jeg skriver at det ofte oppstår konflikt mellom ytringsfriheten og andre grunnleggende friheter (s. 28). Videre presiserer jeg at en sentral del av avhandlingen er å vise hvorledes slike konflikter løses. På s. 36 skriver jeg at de hensyn som taler for inngrep i ytringsfriheten er mange og forskjelligartede (som for eksempel andre personers privatliv, hensynet til en rettferdig rettergang, å beskytte forretningshemmeligheter eller statshemmeligheter, å beskytte den offentlige moral, 36 Juristkontakt 6 • 2003
å beskytte helsen osv.). Det ville sprengt rammen for avhandlingen å redegjøre for alle tenkelige hensyn som taler for inngrep i ytringsfriheten. Imidlertid foretar jeg en redegjørelse for de hensyn som taler for inngrep i ytringsfriheten i forhold til de konfliktområder jeg behandler, og særlig i forhold til konflikten mellom personvernet og ytringsfriheten. Dette gjøres gjennomgående i hele avhandlingen både når jeg drøfter hensynene bak ytringsfriheten (s. 35 til 91, et sentralt spørsmål er jo hvor langt disse hensyn rekker) og når jeg tar stilling til ytringsfrihetens grenser etter gjeldende rett i forhold til forskjellige konfliktområder (se s. 486 til 584 og s. 711 til 854). Dessuten er ett av avhandlingens viktige poenger at ytringsfriheten i liten utstrekning kan forsvare krenkelser av privatlivet (se f.eks. s. 718, hvor det heter «det bør aksepteres betydelige inngrep i ytringsfriheten av hensyn til privatlivet»). 4. Personvernet Danielsen hevder at jeg knapt erkjenner at personvernet er en grunnleggende menneskerettighet som Norge er internasjonalt forpliktet til å respektere. Jeg skriver at både «ytringsfrihet og personvern er beskyttede menneskerettigheter etter EMK og SP» (s. 713). Videre drøfter jeg omfanget av statens plikt til å sikre personvernet etter EMK artikkel 8 og SP artikkel 17 (se sidene 719-722 og 741-744). Ved disse drøftelsene er det viktig å være klar over det grunnleggende skillet mellom statens plikt til selv å avholde seg fra å krenke personvernet (her oppstiller EMK artikkel 8 og SP artikkel 17 nokså strenge krav) og statens plikt til å sikre at deres borgere ikke krenker personvernet (det såkalte tredjepartsvirkningsspørsmålet) – et skille Danielsen ikke synes å ha oppfattet. Som dokumentert ved EMDs praksis er statens plikt til å sikre personvernet etter EMK artikkel 8 nokså beskjeden. Danielsen kan gjerne være uenig i EMDs vurderinger, men da får ham gi uttrykk for det istedenfor å fremsette usaklige karakteristikker. Et annet spørsmål enn statens plikt til å sikre personvernet er hvor langt staten står fritt til å gå i å innskrenke ytringsfriheten av hensyn til personvernet. Dette er det hovedspørsmål som behandles i avhandlingens del IV, se sidene 727-740 og 771-854. 5. Ærekrenkelser som omhandler den kritisertes private sfære Danielsen kritiserer min avgrensning mot «ærekrenkelser som omhandler den kritisertes private sfære», hvilket avslører Danielsens manglende oppfattelsesevne. Det jeg skriver på s. 740 i avhandlingen er: «En grunnleggende premiss for drøftelsene i dette avsnittet er at det er tale om en offentliggjort ærekrenkelse som retter seg mot den kritisertes offentlige sfære, dvs. hans handlinger utenfor privatsfæren. I dette ligger to avgrensninger. For det første avgrenses det mot ærekrenkelser som omhandler den kritisertes private sfære. Slike ytringer vil ha klare likhetstrekk med ytringer som krenker privatlivets fred. De avveininger som i slike tilfelle må foretas i forhold til ytringsfriheten er diskutert under punkt 12.4.» Som det fremgår behandler jeg i hvilken utstrekning ytringsfriheten kan forsvare krenkende ytringer rettet mot den private sfære et annet sted i avhandlingen. Der skriver jeg bl.a. at slike ytringer normalt ikke er beskyttet av ytringsfriheten, men at unntak kan tenkes dersom ytringer unntaksvis har allmenn interesse (s. 727), f.eks. dersom de fremkommer i forbindelse med offentlige myndigheters myndighetsutøvelse (s. 732-735) (slik som private opplysninger som fremkommer i forbindelse med en strafferettssak). Jeg drøfter også om privatsensitive opplysninger om offentlige personer kan være beskyttet av ytringsfriheten (s. 735-739), hvor mitt hovedsynspunkt er at «forbud mot offentliggjøring av privatsensitive opplysninger om offentlige personer er akseptabelt i forhold til ytringsfriheten» (s. 735). Til dette kommer at jeg drøfter når «sanne ærekrenkelser» kan forbys (s. 831-843), hvilket normalt vil være tilfelle når det er en utilbørlig fokusering på den private sfære. Min konklusjon på dette spørsmål finnes på s. 842-843, hvor det heter: »… de beste grunner [taler] for at slike ytringer ikke er beskyttet av EMK art. 10 dersom publiseringen av den sanne ærekrenkelsen er utilbørlig.» Juristkontakt 6 • 2003 37
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 6/03 6 Strandadel - k
Page 5 and 6: LEDEREN Høstlig lønnsmessig etter
Page 7 and 8: skjærgården Ved denne øya i Son
Page 9 and 10: ver utover svaberg. Det er jo for
Page 11 and 12: Tre selvmordsforsøk på tre måned
Page 13 and 14: Levende skjold nekter bot En pensjo
Page 15 and 16: Kom å se Storebror abdisere Den 11
Page 17 and 18: Justisministeren ønsker juristene
Page 19 and 20: - Jus er manipulering av ord Høyes
Page 21 and 22: fant at «det i realiteten har funn
Page 23 and 24: SIVILOMBUDSMANNEN ten ble opphevet.
Page 25 and 26: Det juridiske fakultet i Tromsø me
Page 27 and 28: Innføring av bokstavkarakterer: Sl
Page 29 and 30: JURISTFORBUNDETS FORLAG Sensommersa
Page 31 and 32: MENINGER I Ot.prp. nr. 98 (2002-200
Page 33 and 34: Flytteplikt Av politisk rådgiver N
Page 35: Langt viktigere er imidlertid at se
Page 39 and 40: Danielsen hevder at jeg ikke nyanse
Page 41 and 42: MENINGER Ansvarsbegrensningen i NS
Page 43 and 44: FAGLIGE BLÅ SIDER 1 + 2 Næring op
Page 45 and 46: Faglige blå sider ling. Når varer
Page 47 and 48: Faglige blå sider utløse avgiftsp
Page 49 and 50: Dommarfullmektig Frå 1. november 2
Page 51 and 52: Oslo kommune Kommuneadvokaten Norsk
Page 53 and 54: Endringene i arbeidsmiljølovens §
Page 55 and 56: Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forhand
Page 57 and 58: KURS FOR TILLITSVALGTE Verv som tje
Page 59 and 60: F ORUM Aktuelle kurs for tillitsval
Page 61 and 62: Jurister RUNDE ÅR 85 år 28.09.191
Page 63 and 64: Jurister Breibøl, Camilla Schøyen
Page 65 and 66: Skiippagurra camping Og det var ikk
Page 67 and 68: andre, sier Høyesterett i en voldt

Juristkontakt 6 - 2003

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?