Juristkontakt 9

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 – 2005 39. ÅRGANG 

uristkontakt 

Hysj, ikke nevn julen! 

Men tro gjerne 

på julenissen 

Utvalg har tenkt ferdig: 

Vil utvide DNA-registeret 

Nord-Kaukasus: 

Rettssikkerhet i skuddlinjen 

Fikk praktikantplass i FN-domstoler

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 – 2005 39. ÅRGANG 

uristkontakt 

Hysj, ikke nevn julen! 

Men tro gjerne 

på julenissen 

Utvalg har tenkt ferdig: 


Nord-Kaukasus: 


Fikk praktikantplass i FN-domstoler

Juristkontakt 9/05 

6 


Professor Asbjørn Strandbakken har 

ledet utvalget som går inn for å utvide 

politiets DNA-register. Han skulle 

gjerne sett hele folket registrert. 

4 

5 

Ny stilling eller adresse? 

Annonseinformasjon 

NJ-kommentaren 

Året går mot slutten 

34 

Fikk praksis i FN 

Benedicte Malling og 

Janicke Wiggen hadde 

praktikantplasser ved FNs 

domstoler i Arusha og Haag. 

Nå anbefaler de flere å søke 

6 

10 

16 

24 

DNA-utvalg: 

Vil utvide politiets register 

Siden sist 

Nord-Kaukasus 


Ny rapport 

Offentlighetsloven virker ikke 

26 

Lederskolen 

Lær å gi tilbakemeldinger 

30 

Religion og Grunnlov i USA 

– Ikke ønsk meg god jul! 

30 

16 

Julekrybber og nisser 

I USA er skillet mellom stat og religion 

grunnlovsfestet. Det betyr at markering 

av julen kan ende opp i domstolen. 

Julekrybber kan være et problem. 

Juridisk svart hull 

Alexandra Tanina flyktet 

fra Tsjetsjenias juridiske 

marerittscenario. Men i 

naborepublikken Ingusjetia 

føler hun seg ikke trygg. 

Det gjør heller ikke jurister 

som tar vanskelige saker. 

34 

37 

38 

40 

41 

46 

49 

Anbefaler flere 

– Søk praktikantplass i FN 

Dommerne og media 

Lager retningslinjer 

Meninger 

• Kari Røren om rettshjelp for leietakere 

• Anne Jødahl Skuterud om overskrift i 

Juristkontakt 

• Jacob Aars-Rynning om advokatmoms 

Varetekt 

Brudd på 24-timers regelen 

Stilling ledig 

Hva skjer i NJ? 

Jurister 

56 

Klart svar 

Lønnsdumping må begrunnes saklig 

24 

Tonnevis av papir 

Tonnevis av dokumenter blir ikke 

vurdert offentliggjort av forvaltningen. 

Hans Christian Erlandsen har levert 

en rapport som konkluderer med at 

offentlighetsloven ikke virker. 

59 

What’s in it for me? 

Juristkontakt 9 • 2005 3

Ny stilling 

eller adresse? 

Medlemsnummer (se baksiden av Juristkontakt): 

Navn: 

Eksamenssemester og -år: 

Telefon arbeid (direkte): 

E-post: 

Mobil: 

Gammelt arbeidssted: 

Annonser 

i Juristkontakt 

Opplag 2005 

15 804 eksemplarer 

(oktober 2005) 

Annonsekontakt 

Dagfrid Hammersvik 

MediaFokus AS 

Postboks 85, 1541 Vestby 

Tlf 64 95 29 11 

Mobil: 93 06 51 80 

Faks 64 95 34 50 

E-post: dhamme@online.no 

Utgivelsesplan 2006 

Nytt arbeidssted: 

Ny tittel 

Fra dato: 

Ny privat adresse: 

Betaling av medlemskontingent: 

AvtaleGiro 

Giroblankett 

Ønsker ikke å bli nevnt under «Ansettelser og utnevnelser» 

i Juristkontakt/på nettstedet 

Ønsker ikke informasjon om medlemsfordeler fra NJs 

samarbeidspartnere 

Ønsker ikke informasjon fra NJ på e-post 

• Sendes til: Norges Juristforbund, Medlemsarkivet, 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. 

• Sendes på telefaks 22 11 51 18. 

• Endringer kan også skje direkte på nettstedet 

(se under «Medlemskap»). 

Nr 

Materiellfrist 

produktannonser 

Materiellfrist 

stillingsannonser 

Utgivelse 

1 17.01 19.01 31.01 

2 14.02 16.02 28.02 

3 21.02 23.03 04.04 

4 25.04 27.04 10.05 

5 30.05 01.06 14.06 

6 15.08 17.08 29.08 

7 12.09 14.09 26.09 

8 17.10 19.10 31.10 

9 21.11 24.11 05.12 

Annonsepriser 2006 

Format 3-4 farger Sort Sort + 1 

Side 2 20 500 

1/1 side 19 270 12 300 14 350 

2/3 side 16 000 10 650 11 750 

1/2 side 14 100 7 200 9 000 

1/3 side 12 200 5 350 6 950 

1/4 side 10 450 4 600 5 950 

1/6 side 7 400 3 400 5 250 

1/8 side 4 600 2 150 3 000 

Inn- og utmelding skal skje skriftlig, per e-post eller på elektronisk skjema på forbundets 

nettsted. Endringer av adresse, stilling eller annen kontaktinformasjon skal 

meldes inn på samme måte. Dette gjelder også registrering av e-postadresse. 

Utmelding skal skje skriftlig med 1 måneds varsel pr. 1. januar eller 1. juli. 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Andre formater/priser etter avtale. Reklamasjonsretten 

bortfaller hvis materiellfrist ikke 

overholdes. Reklamasjoner, rettelser og 

stoppordre må gis skriftlig. 

Annonseformater/løst eller stiftet bilag: 

Henvendelse annonsekontakten. 

Byråprovisjon: 3,5%

NJ-kommentaren 

Året går mot slutten 

Igjen nærmer det seg jul. 

I skrivende stund gir ikke været 

de helt store juleassosiasjonene, 

men det er kanskje slikt vi må 

venne oss til fremover. Det sies 

jo også at stemningen kommer 

innenfra, så da er det kanskje 

ikke så farlig om nissen kommer 

over grønne enger og i mildt 

sommerregn. 

Det har vært et innholdsrikt 

år for Norges Juristforbund. 

Vi har vært mer utadvendte enn 

tidligere, eller sagt på en annen 

måte: Vi begynner å bli så utadvendte 

som vi ønsker å være. 

Ikke minst har dette ført til høyere 

aktivitet i flere områder av 

landet. NJ har til tider blitt kritisert 

for å være for Oslo-sentrert. 

Selv om den store majoriteten 

av våre medlemmer faktisk 

holder til i det sentrale østlandsområdet, 

har dette til dels vært 

en berettiget kritikk. Men det er 

heldigvis sterke og betydelige 

juridiske miljøer mange steder 

i landet, og vi ønsker å mobilisere 

disse i sterkere grad. Målet 

for 2006 er å forsterke denne 

trenden. NJ skal være aktive og 

synes i hele landet. 

Utadvendt betyr også at vi 

fokuserer mer systematisk 

på synlighet. Merkevarebygging 

av juristene i offentlig sektor har 

vært et sentralt prosjekt i 2005 

og vil bli videreført i 2006. 

Gjennom dette skal vi vise frem 

juristenes betydning for vårt 

moderne, kompliserte samfunn. 

Maktutredningen viste hvordan 

samfunnet omgir seg med stadig 

flere lovbestemmelser. 

Rettsliggjøring av samfunnet er 

begrepet som brukes. 

Jussen og juristene får økt 

betydning og NJs oppgave blir 

å understreke og formidle dette 

budskapet på en konkret måte. 

Vi har i tillegg lagt opp til møteserier 

og ulike debatt- og temarunder 

som fokuserer på juss og 

samfunn. Vi registrerer at disse 

begivenhetene tiltrekker seg stadig 

flere interesserte. Dette er 

naturlig nok en inspirasjon for 

oss til å gjøre en enda bedre jobb 

fremover. 

Kvinner og ledelse og kvinners 

deltakelse i styrer har vært et 

sentralt tema i året som har gått. 

NJ har ønsket å ta tak i dette på 

en håndgripelig måte. Gjennom 

kvinnenettverket og det tilhørende 

opplæringsprogrammet har 

vi forhåpentligvis klart å legge 

grunnlaget for konkrete endringer. 

Over 1000 kvinnelige medlemmer 

av NJ har på en eller annen 

måte vært omfattet av arbeidet. 

Vi ser spent frem til 2006. 

Selvfølgelig har også lønns- og 

arbeidsvilkår fått betydelig 

oppmerksomhet i 2005. 

Tariffoppgjøret i statlig sektor var 

en skuffelse, og vi konsentrerer 

nå all energi mot 2006. Da er det 

som kjent hovedoppgjør med alt 

det innebærer. Dette vil fort 

kunne bli et skjebneoppgjør. 

Det dreier seg nå ikke bare om 

å få utteling, men også om vår 

troverdighet som tariffpartner. 

Jeg tror NJs statsansatte medlemmer 

må innstille seg på tøffe 

tak i året som kommer. 

M 

en før 2006 er et faktum, 

skal vi avvikle 2005. Julen 

markerer slutten på året og er 

en viktig periode da vi fokuserer 

på nære relasjoner og de nære 

ting. Vi har et arbeidsliv som 

krever stadig mer. Vi merker ikke 

minst dette gjennom vårt juridiske 

bistandsarbeid som dessverre 

får stadig flere oppdrag. 

Nettopp derfor er det viktig at 

man til tider kan stoppe opp litt 

og koble ut jobb og arbeidslivets 

krav. En ukes fokus på noe annet 

er viktig og gir næring og robusthet 

til å takle kommende utfordringene. 

En vellykket julefeiring 

er viktig for alle, og kanskje aller 

mest for arbeidsgiverne. 

Vi benytter sjansen til å ønske 

god jul både til våre tillitsvalgte 

og til alle øvrige medlemmer av 

Juristforbundet. Dere har et 

sekretariat som synes det er 

spennende å jobbe for dere, og vi 

gleder oss til å ta fatt på 2006. 

Erik Graff er generalsekretær 

i Norges Juristforbund

DNA-REGISTER 

Utredning ute på høring nå: 

Vil gi politiet grønt lys 

for DNA-registrering 

Nå kan det bli DNA-registrering av alle nordmenn som blir straffedømt, som for eksempel 

fartssyndere og fyllekjørere. 

– Men det mest praktiske hadde nok vært om samtlige nordmenn var i et DNA-register, 

sier professor Asbjørn Strandbakken. 

Han har ledet utvalget som foreslår å utvide bruk av DNA i strafferettspleien. 

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes 

UTVALGET FORESLÅR: 

• Alle handlinger som fører 

til fengselsstraff fører til 

registrering 

• Det biologiske materialet lagres 

videre også etter analyse 

• Registrert DNA beholdes i 

overskuelig framtid 

Politiet har tradisjonelt vært lite begeistret 

for spyttklyser. Men nå kan de få 

mulighet til å samle som aldri før. Ganske 

enkelt ved å stryke en vattdott på innsiden 

av munnhulen. Det dreier seg om 

DNA-registrering. 

Det er utvalget som har avgitt utredningen 

«Lov om DNA-register til bruk 

i strafferettspleien» som går inn for en 

–vesentlig utvidelse av bruken. Utvalget 

har blitt ledet av jussprofessor Asbjørn 

Strandbakken fra Universitet i Bergen. 

– Et flertall i utvalget går inn for 

at alle som får dommer som fører til en 

fengselsstraff skal kunne DNA-registreres. 

Dette skjer vanligvis ved en spyttprøve, 

sier Strandbakken til Juristkontakt. 

Utvalget har også vurdert om politiet 

bør få lov til å beholde den biologiske 

prøven etter at den er registrert. 

– Vi har kommet fram til at det skal de. 

Det er kun domfelte personer som skal registreres. 

Politiet skal ikke få anledning til å 

beholde prøver av mistenkte eller siktede. 

Slike prøver skal destrueres. Det vi her 

foreslår, er på linje med den utviklingen 

som skjer i andre land, sier Strandbakken. 

Hele folket 

I Storbritannia har politiet brukt DNAregistrering 

av såkalt hverdagskriminalitet 

med stor suksess. I England er fem 

prosent av befolkningen registrert. 

– Vi ønsker å gi politiet den samme 

muligheten i Norge. Derfor bør flere lovbrytere 

registreres. Vi foreslår en helt 

egen lov om DNA-registre. Vi har også 

konkludert med at personvernet ikke er 

til noe hinder for å gjennomføre dette, 

sier Strandbakken. 

Utvalget regner med at registeret vil 

koste rundt 100 millioner å etablere og 

drive det første året. 

– Etter hvert regner vi med at kostnadene 

til drift vil ligge på 50 millioner 

i året. Kostnaden for å analysere en DNA 

prøve er i dag på tusen kroner. Men teknologien 

utvikler seg, og kostnadene ved 

dette vil synke. Gevinsten ved dette vil 

bli flere tilståelsesdommer og en økt 

mengde oppklarte saker. 

Hvis det ikke er noen personvernhensyn 

som hindrer registrering, hadde det vel vært 

best om hele befolkningens DNA var registrert 

i en database? 

– Det ville nok vært mest hensiktsmessig. 

Det er bare et kostnadsspørsmål. 

Et slikt register hadde vært veldig nyttig 

i forbindelse med store hendelser som 

Tsunamikatastrofen. Det ville gjøre identifiseringsarbeidet 

lettere. 

Som personnummer 

Skal man kunne forske på dette registeret? 

– Det er utelukket at det skal få drives 

forskning på det registeret politiet nå kan 

få mulighet til å bygge opp. Dette har 

ikke noe med debatten om bioteknologi 

og biobanker å gjøre. 

Hvor mange mennesker kan bli registrert 

i dette registeret? 

Hvor mange som kommer i dette 

registeret er ikke godt å si, men det er jo 

6 Juristkontakt 9 • 2005

DNA-REGISTER 

Utvalget går inn 

for at politiet skal 

kunne DNA-registrere 

alle nordmenn 

som må sone en 

fengselsstraff. 

Her oppbevares 

spyttprøver i et 

tysk laboratorium 

(Foto: Frank 

May/Scanpix) 

frivillig om du vil inn i det. Det er bare å 

avstå fra kriminelle handlinger. 

Men har man ikke et eierskap til sitt 

eget DNA-materiale? 

– Hva menes med det? Har du eierskap 

til ditt eget personnummer? 

Men dette er jo noe fra din egen kropp? 

– Jeg ser ikke noe forskjell på dette og 

et personnummer. Når prøven analyseres, 

kommer profilen ut som en tallkode 

på et papir. Det er denne koden politiet 

registrerer. Så kommer selvfølgelig spørsmålet 

om hva man skal gjøre med selve 

den fysiske prøven etterpå. Et flertall i 

utvalget ønsker at denne skal oppbevares 

for fremtiden i tilfelle det blir behov for 

å analysere den på en annen måte. 

Strandbakken sier at man ikke har 

garantier for at DNA-registeret ikke kan 

bli misbrukt i fremtiden, men ser ingen 

etiske betenkeligheter med den reguleringen 

utvalget går inn for. 

– Tilgangen blir begrenset og det 

er bare snakk om å registrere identitet. 

I framtiden kan det bli aktuelt å ta i 

bruk ytterligere markører. Det dreier 

seg om å opprettholde en god kvalitet 

på registeret. 

Dissens 

Utvalget er ikke enstemmig på alle punkter. 

Det er nettopp på punktet om oppbevaring 

det blant annet er dissens. 

I tillegg til Strandbakken har utvalget 

bestått av førstestatsadvokat Ingunn 

Fossgard, advokat Mette Yvonne Larsen, 

politioverbetjent Vigleik Antun og 

Datatilsynets direktør Georg Apenes. 

Dette er punktene utvalget ikke har 

vært enstemmige: 

Flertallet vil beholde alt biologisk materiale, 

også det som ikke brukes til analysen. 

Et mindretall vil at selve DNA-prøven 

destrueres, og at kun en tallkombinasjon 

beholdes. Dette fordi det kan stilles 

spørsmål om hva man kan gjøre med 

prøvene i framtiden. Flertallet mener at 

teknologiske utviklingen går så fort at det 

kan bli aktuelt å undersøke materialet 

på andre måter i framtiden. Analysemetodene 

utvikles stadig. 

Flertallet mener alle straffedømte, 

handlinger som fører til en fengselsstraff, 

skal med i registeret. Mindretallet mener 

det bør gå en grense ved handlinger som 

etter loven kan medføre frihetsstraff i 

seks måneder. Det har også blitt vurdert 

Professor Asbjørn Strandbakken har 

ledet utvalget. Han mener registrering 

av DNA-profil kan sammenliknes med 

å registrere et personnummer. 

om det burde være lov å registrere personer 

som har vært siktet i en sak, men 

ikke dømt. Det pekes på at det i flere 

land holder med mistanke. Men flertallet 

landet altså på straffedømte personer. 

Mindretallet ønsker at registrert DNA 

skal slettes etter en tid. Flertallet vil 

beholde prøven i overskuelig fremtid. 


DNA-REGISTER 

Justisminister Knut Storberget 

er enig med utvalget i at politiet 

må få samle flere DNA-prøver. 

– Denne utredningen kommer 

i grevens tid, sier han. 

Storberget varsler en ny lov 

til neste år. 

Her mottar justisminister Knut Storberget utredningen om DNA-registrering. 

Han varsler en ny lov neste år. 

Full støtte fra justisministeren 

Knut Storberget har lenge gjort det klart 

at han går inn for en kraftig utvidelse av 

DNA-registeret. 

– I Oslo er oppklaringsprosenten på 

vinningskriminalitet på under fem prosent, 

sier Storberget når han blir bedt 

om å trekke fram gevinsten ved å øke 

registreringen. 

– Det kan vi ikke leve med. På sikt 

betyr en slik utvikling at kriminalitetsbekjempelsen 

abdiserer, sier han. 

Storberget er ikke i tvil om at et utvidet 

DNA-register kommer til å bli et 

effektivt verktøy for politiet. 

– Jeg ønsker et større fokus på oppklaring, 

i stedet for type straff gjerningsmenn 

skal få. 

Hva er sammenhengen her? De skal vel 

straffes alle de nye som tas? 

– Jo, men det vil bety mye å få disse 

menneskene ut av den kriminelle løpebanen. 

Kommer det til å hope seg opp med 

saker i domstolene nå? 

– Vi må se på den totale gevinsten, 

men det er klart at en økt oppklaringsprosent 

kan representere en utfordring 

for både domstoler og politi. 

Sentral finansiering 

Justisministeren gjorde det klart i et 

intervju i forrige Juristkontakt at det etter 

hans mening ikke står personvernhensyn 

i veien for utvidet registrering. 

– Et slikt register vil ha en begrenset 

brukerkrets. Når det gjelder spørsmålet 

om hvor lenge prøvene skal oppbevares, 

går jo utvalget inn for at de skal bevares 

uendelig. Hva vi kommer fram til der, vil 

jo blant annet høringsrunden si noe om. 

Utredningen skal nå ut på en tre 

måneders høring. 

– Vi vil vi følge opp med en proposisjon 

på nyåret. Det blir viktig for oss å se 

på strukturen i et eventuelt system for 

dette. Hvem som skal ta prøver, lagring 

osv. Vi kommer også til å gå inn for en 

sentral finansiering av et slikt register. Alt 

dette er viktig for å sikre kvaliteten på et 

slikt register. Dette er et arbeid som kommer 

til å ha høy prioritet i Justisdepartementet, 

sier Knut Storberget. 

Britisk politi registrerer «alle» 

I England og Wales oppklares 45 prosent av innbrudd hvor det finnes DNA-spor. Tre millioner mennesker er registrert. 

Men det advares mot hva man kan gjøre med prøvene i framtiden. 

Utvalget som har utredet DNA-registering 

har sett på erfaringene som er gjort i England 

og Wales. Der beholder man absolutt alt 

man kommer over av DNA. Storbritannia har 

en nasjonal database som inneholder DNAprofilen 

fra alle som er enten arrestert, anklaget, 

anmeldt eller dømt for en handling 

som kan medføre fengselsstraff, samt visse 

andre handlinger. 

Det er også anledning til å ta DNA-profil 

til mennesker som er sjekket ut av en sak 

eller frifunnet. Frivillig avlagte prøver i forbindelse 

med såkalt «screening» kan også 

beholdes, men da skal man innhente et 

samtykke. Dette samtykket kan ikke tilbakekalles. 

Man kan ta prøver av alle personer som 

kommer inn under disse kategoriene, selv 

om det ikke har konkret betydning for etterforskningen. 

Siden 2003 har man anledning 

til å ta en slik prøve allerede ved pågripelsen. 

Framtiden 

Per oktober 2004 var det ifølge den norske 

utredningen rundt 2,8 millioner personprofiler 

i den britiske databasen. Den omfattende 

registreringen gir resultater. Ikke bare for 

alvorlig kriminalitet. Finner man DNA i forbindelse 

med innbrudd, er oppklaringsprosenten 

på 45 prosent. Ofte oppklarer man 

mange saker, også alvorlige, i forbindelse 

med mindre alvorlige saker. 

Men det store registeret har også vekket 

bekymring. I framtiden kan det bli foretatt 

analyser som viser langt mer enn i dag. Det 

har blant annet ført til debatt om oppbevaring 

og regulering. 

– Selv om myndighetene har vært opptatt 

av dette spørsmålet, synes ønsket om å utvide 

basen å ha blitt tillagt større vekt enn 

behovet for kontroll med bruken av den, 

skriver de norske utrederne i sin rapport. 


DNA-register 

Hva er DNA? 

Dagens og morgendagens 

forutsetninger 

Hva skal man gjøre med overskuddsinformasjon? 

Blir det et internasjonalt register? 

– Om noe karakteriseres som misbruk, 

bruk eller utvidet bruk, er for mitt vedkommende 

uinteressant. Det er ideologi, 

ståsted og den videre samfunnsutviklingen 

som bestemmer det, sier utvalgsmedlem 

Georg Apenes. 

Bioteknologinemnda holdt tidligere 

i år et debattmøte om DNA-registrering. 

Spørsmålet var om det var greit med 

DNA-registrering av hele befolkningen. 

Bioteknologinemndas leder Lars Ødegård 

trakk opp flere problemstillinger: 

– Hvilke muligheter og farer i bruk av 

koblinger finnes mellom de forskjellige 

registrene som allerede er etablert? Hva 

med tilleggsinformasjonen man får 

gjennom DNA-profiler? 

En av deltakerne i debatten var Datatilsynets 

Georg Apenes, som også har 

sittet i utvalget som har levert utredningen 

om politiets DNA-register. Han 

peker på at det er umulig å spå om misbruk 

– eller i det hele tatt å definere hva 

som er misbruk. 

– Hvorvidt en utvidelse av bruken av 

materialet vil bli karakterisert som misbruk, 

bruk eller utvidet bruk, er for mitt 

vedkommende uinteressant. Det er ideologi, 

ståsted og den videre samfunnsutviklingen 

som bestemmer det. Det 

som i gårsdagen var utenkelig er i dag 

blitt tenkelig for i morgen å bli gjeldende 

praksis. Dersom noe er mulig vil 

noen før eller senere oppdage det og 

gjøre det. I en demokratisk rettstat kan 

det neppe forventes eller aksepteres at 

én generasjon avskjærer den nestes valgmuligheter. 

Viten og politisk vilje kan 

henge sammen, men er ingen statisk 

størrelse, mener Apenes. 

Derfor tror han det er vanskelig å si at 

«det er bare å lage systemer som hindrer 

misbruk» 

– Etter selv å ha vært lovgiver i 12 år 

har jeg ingen illusjoner igjen. Jeg tror det 

er omstendighetene som tilsier hvorvidt 

man vil oppheve gårsdagens forutsetninger 

og erstatte dem med nye. 

Europol 

Utvalgsmedlem Vigleik Antun fra Nye 

Kripos, stiller spørsmål ved om det er 

stigmatiserende å være registrert. 

– Hvis man inntok hele landets befolkning 

så ville mye av dette stigmaet 

være borte. For eksempel kan vi tenke oss 

at alle som var omhandlet av Folkeregisteret 

i Norge skulle inntas i et nasjonalt 

DNA-register. Da er det klart at stigmaet 

ved å stå der ville være borte. 

Antun mener debatten også må ta 

hensyn til internasjonalisering. 

– Man må eventuelt i framtiden se 

for seg et register i regi av Europol. Man 

må tenke tanken om et internasjonalt 

identitetsregister, sier han. 

Og vi snakker verken om 

Den Norske Advokatforening 

eller Det Norske Arbeiderparti. 

Forkortelsen står for Deoxyribo Nucleic 

Acid, og er den kjemiske betegnelsen på 

arvestoffmolekylet, og finnes i alle våre 

kjerneholdige celler. Dvs. i alle kroppens 

organer, i hud og slimhinner. Det finnes 

også i større eller mindre konsentrasjon i 

alle kroppsvæsker. 

Det mest kjente gjennombruddet 

i kunnskapen om DNA kom i 1953, men 

det var i 1985 den engelske professoren 

Alec Jeffreys beskrev at områder på det 

humane genomet (menneskets DNA-molekyl) 

viser individuell variasjon i et omfang 

som til da var ukjent. 

20 år etter at DNA første gang ble 

introdusert som bevis i straffesaker, er 

DNA-analysen bredt akseptert. 

• Med unntak av eneggede tvillinger, er 

hvert menneskes DNA unikt 

• DNA-analyser som brukes innen rettsgenetikk 

er basert på området som viser 

lengdevariasjon. Ved analyse måles 

lengden av DNA-fragmenter som 

varierer mellom ulike personer (utvalgte 

såkalte STR-er). 

• Typeresultatene behandles i et dataprogram. 

Det samlede resultatet 

består av en tallrekke. Det kalles 

«match» når en sporprofil og en identitetsprofil 

er identiske. 

• I dag ligger DNA-registret i en databaseløsning 

som heter CODIS, og som 

utvikles av FBI. De fleste Europeiske 

land har valgt denne løsningen. 

• Per 30. september 2005 er det truffet 

beslutning om at 9.338 personer skal 

registreres i det norske registeret. Nå 

kan det bli mange flere. 

• Det er også etablert rutiner for mottak 

av spor-profiler fra utenlandske politimyndigheter. 

• Når tallrekken er lagt inn i databasen, 

oppbevares det biologiske materialet i 

dag av Rettsmedisinsk institutt ved 

Universitet i Oslo. Utvalget går inn for 

at dette materialet skal oppbevares 

også etter at profilen er registrert. 



Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Ansv. redaktør: 

Erik Graff eg@jus.no 

Fung. redaktør: 

Ole-Martin Gangnes omg@jus.no 

Design/layout: 

Kristine Steen, PDC Tangen as 

Teknisk produksjon: 

PDC Tangen as, Aurskog 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes 

egne synspunkter. Det samme gjelder 

intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen 

forbeholder seg retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 30. november 2005 

Vil du støtte Gatejuristen til jul? 

– Siden Gatejuristen er en del av Stiftelsen Kirkens 

Bymisjon Oslo, er gaver inntil 12.000 kroner til Gatejuristen 

fradragsberettiget på likningen, minner 

Cathrine Moksness i Gatejuristen om i en henvendelse 

til landets jurister og advokater. Gatejuristen er 

et gratis rettshjelpstiltak for folk med alvorlige rusproblemer, og er eid av Fransiskushjelpen 

og Kirkens Bymisjon. De fleste medarbeiderne er advokater/jurister som 

jobber ulønnet. 

– Vi er avhengig av støtte utenfra og setter stor pris på om du kan støtte oss økonomisk. 

Bruk kontonummer 7011 05 18127. Det er veldig viktig at betalingen merkes 

med «Gave til Gatejuristen.» Hvis den gis som personlig gave må fødselsnummer 

oppgis fordi dette brukes som informasjon til likningsmyndighetene. Hvis gaven gis 

av et firma er det ikke nødvendig å oppgi organisasjonsnummer, opplyser Moksness. 

Serieekteskap 

marginalt problem 

Såkalte serieekteskap hvor norske menn 

gifter seg med utenlandske kvinner, utnytter 

og dumper dem, utgjør bare én 

prosent av alle ekteskap, avslører ny 

rapport, skriver Aftenposten. – Medieoppslag 

har fremstilt dette som et relativt 

stort problem, men nå viser det seg 

at omfanget er begrenset, sier forsker 

Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning. 

I løpet av en niårs periode 

hadde 259 etnisk norske menn inngått to 

ekteskap med utenlandske kvinner, og 

bare tre menn hadde inngått tre ekteskap 

med utenlandske kvinner. 

Uverdige forhold 

– deretter togbillett 

En italiensk journalist ga seg ut for å være en 

kurdisk flyktning fra Irak, og tilbrakte åtte 

dager i et flyktningmottak på den italienske 

øya Lampedusa. Han avdekket uverdige forhold, 

og ingen av flyktningene fikk presentert 

saken sin for en dommer, noe de har rett til 

etter italiensk lov. Men etter en uke på mottaket 

ble journalisten sendt ut av mottaket 

med en togbillett til Palermo og ordre om å 

forlate landet. Hvis han hadde vært en reel 

flyktning betyr det i praksis at han ville ha 

stått fritt til å fortsette reisen nordover og 

leve et liv som ulovlig innvandrer i EU, 

skriver Aftenposten. 

Forsidefoto: T .Schwarz/Scanpix 

Statsråden hjemme til fem 

Statsråder jobber ikke mer enn andre. Statsråd Sylvia Brustad forsikrer at det ikke blir 

sene kvelder på kontoret. «Den profilerte statsråden er hjemme senest fem for å amme 

og være sammen med datteren Kristine», skriver Aftenposten i forbindelse med at noen 

kritiserte henne for å ta denne jobben når hun var småbarnsmor. 

Klart for EU-politi i Norge 

Norge vil trolig gi utenlandske politistyrker lov til å forfølge mistenkte forbrytere inn 

i Norge, uten å be om lov. Norge er i ferd med å inngå nye avtaler med EU om politiog 

grensekontrollsamarbeid. Et av forslagene gir fremmed og bevæpnet politi anledning 

til pågripelser inntil 50 kilometer inn i 

Norge, uten at norske myndigheter varsles 

eller godkjenner operasjonen, 

skriver Bergens Tidende. Norge 

ønsker også å inngå en avtale 

med EU om utlevering av borgere, 

enten til eller fra 

Norge. 


Tips til redaksjonen sendes på e-post: tips@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 

Siden sist 

Vil rulle fram kanonene i nord 

Dramaet rundt den russiske tråleren «Elektron», 

med to norske inspektører om bord, 

har fått de to tidligere topp-politikerne Johan 

J. Jakobsen (Sp) og Stein Ørnhøi (SV) til å 

kreve at regjeringen tar i bruk mer militær 

makt i området rundt Svalbard. – Du skremmer 

ikke noen med en gummibåt. Vi må ha 

sjøgående kapasitet, kanoner og materielle 

ressurser, sier Ørnhøi til Dagsavisen. 

Ble drept etter politiklage 

En tidligere politimann fra New Orleans i USA 

er dømt til døden etter at han i 1994 fikk en 

leiemorder til å ta livet av en person som 

hadde klaget ham inn for politivold. Han ble 

avslørt fordi FBI avlyttet telefonen hans i 

forbindelse med mistanke om andre forhold. 

I retten skyldte den tidligere politimannen 

blant annet på stress på jobben, skriver 

avisen Seattle Post Intelligencer. 

På tur med våpen, granater og amfetamin 

Mannen fra Balkan var på vei til Norge, men da svenske tollere gjennomsøkte mannen 

bil ved Öresundsbroen i april, fant de blant annet tre automatvåpen, lyddempere, ammunisjon, 

12 håndgranater, en god del sprengstoff, nærmere ti kilo amfetamin, drøyt to kilo 

cannabis og en mindre mengde heroin. Nå er den 31 år gamle sjåføren dømt til 12 års 

fengsel av Malmø tingrett i Sverige, skriver VG. Samtidig er tre menn varetektsfengslet 

i Drammen og Sarpsborg, mistenkt for å skulle ta imot lasten på norsk side. – Min klient 

erkjenner ikke straffeskyld for medvirkning, sier advokat Karen Forbrigd ved Advokatfirmaet 

Elden, som forsvarer den ene av dem. 

Kommunene ikke opptatt av lave priser 

Ti prosent av bedriftene sier de har fått oppdrag av norske kommuner 

uten å gå gjennom anbud, til tross for at jobbene har vært 

av en størrelse som lå over den lovfestede beløpsgrensen. Flest 

avvik var det i byggebransjen, hvor ett av fem selskap oppga å ha 

hatt slike leveranser, skriver Aftenposten. Det er revisjons- og 

rådgivningsselskapet Deloitte som har spurt 2000 norske bedrifter 

om deres erfaringer med norske kommuner. Grensen for anbud 

er på 500 000, men Regjeringen vil heve den ytterligere til 

nærmere 1,8 millioner. NHO frykter at dette vil føre til mer kameraderi 

og korrupsjon. Men korrupsjon kan ikke bare skjules 

gjennom høy prising. Det kan også gjøres ved at bedriften leverer 

mindre arbeid enn hva avtalen lyder på, sier spesialrådgiver Arne 

Slettebø i Byggenæringens landsforening til avisen. 

Lokale politifolk skal forebygge terror 

Nylig ble tre danske unge menn med røtter i Midt-Østen arrestert, 

anklaget for å planlegge terrorhandlinger. Dansk politi setter nå i gang 

prosjektet «Politi mot terror» som går ut på at politiet skal overvåke 

muslimske lokalmiljøer for å se om det skjer en radikalisering. Alle 

politidistrikter får en koordinator for dette arbeidet, skriver danske 

Ekstrabladet. Samtlige politibetjenter skal skoleres for å oppdage 

ekstremister, skriver avisen. 

Ønsker nominasjoner til Holbergprisen 

Nominasjoner til neste års Holbergs internasjonale minnepris for 

«fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, 

juss og teologi» mottas nå, opplyser minnefondets styre i en 

pressemelding. Prisen er internasjonal og er på 4,5 millioner norske 

kroner. I tillegg ønsker man nominasjoner til den nordiske prisen for 

yngre forskere innen de samme fagfeltene, Nils Klim-prisen. Denne er 

på 250.000 kroner. Nomineringsfristen for begge priser er 15. februar 

2006. 


Siden sist 


Hjelpepleier arvet tidligere pasient 

En hjelpepleier fra Skien har fått en betydelig arv etter en tidligere pasient. Nå vurderer Fylkeslegen 

om hjelpepleieren bryter loven ved å motta arven. Helsetilsynet har i tillegg opprettet tilsynssak 

mot hjelpepleieren, melder Telemarksavisa. Hjelpepleieren skal ha blitt kjent med pasienten 

for flere år siden, da hun jobbet som hjelpepleier i hjemmesykepleien i Skien. Ifølge avisa 

skal den nå avdøde pasienten ikke ha livsarvinger. Hjelpepleieren varslet straks sine overordnede 

i Skien kommune om arven. – Hun har fulgt alle prosedyrer, understreker pleie og omsorgssjef 

Synnøve Fauske Dale i Skien kommune. Hun avventer nå en avgjørelse fra Helsetilsynet. 

Vurderte å «gjøre noe formelt» med leksikon 

Kunnskapsforlaget har i høst utgitt ett gutte- og ett jenteleksikon. Likestillingsminister 

Karita Bekkemellem er rasende, fordi hun er uenig i innholdet. Ifølge TV2 Nettavisen sier 

Bekkemellem at hun kommer til å ta opp om departementet kommer til å «gjøre noe rent formelt 

i forhold til utgivelsen». – I det norske samfunn har vi ambisjoner om å oppdra jenter og 

gutter på lik måte. Barna våre skal ha like verdinormer. Derfor blir det helt feil når et leksikon 

forteller at det er store forskjeller på gutter og jenter, sier hun. 

Høyesterett på 

kollisjonskurs? 

Er Høyesterett på kollisjonskurs med 

Stortinget og regjeringen?, spør professor 

Hans Petter Graver i en kronikk 

i Dagbladet. – I juni satte en samlet 

Høyesterett til side en enstemmig og 

klar oppfatning fra Stortinget under 

henvisning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon 

(EMK). Vi må 

over hundre år tilbake for å se lignende 

kløft mellom dommerstanden og folkets 

valgte representanter, skriver 

Graver. Saken dreide seg om hvor 

streng man skal være mot brudd på 

forbudet mot seksuell omgang med 

mindreårige. – Kanskje er Høyesterett 

og de folkevalgte organer på kollisjonskurs 

ikke bare når det gjelder seksualpolitikk, 

men også når det gjelder 

hvem det er som skal definere hvilken 

handlingsrom lovgiveren skal ha 

innenfor EMK og EØS. Med en økende 

EØS-skepsis i regjeringen er potensialet 

for konflikt økende, skriver Graver. 

Elektroniske domssamlinger på nett 

Nettstedet rettspraksis.no, er et nytt tilbud som skal gjøre det lettere å finne fram i domsavsigelser. 

– Det er nødvendig å finne relevant rettspraksis for å få oversikt over rettstilstanden og 

å foreta riktige beslutninger, men dette har vært svært tidkrevende. 

Nå er situasjonen dramatisk endret. Domssamlingene er utviklet i Norge og gir profesjonelt 

redigerte kortversjoner av dommer ordnet etter tema og problemstilling og vil dekke de 

fleste rettsfelt, heter det i pressemeldingen fra selskapet. Den første modulen er Fast Eiendom 

, som lanseres i sin helhet 1 april 2006. 

Ledelsespris til TV-sjef 

TVNorge-sjef Morten Aass har fått prisen 

«Kunsten å lede», for sin snuoperasjon 

i TV kanalen. Prisen deles ut av HR Norge 

i samarbeid med Manpower. Aass har tro 

på videre suksess og advarer mot jantelov. 

– Med en gang noen opplever suksess, 

kommer advarslene. Jeg har ikke tall på 

hvor mange ordtak jeg har blitt presentert 

som handler om det negative. «Alt som går 

opp, skal ned, det er i oppgangstider det 

snur, 2–0 er den verste ledelsen», og 

lignende. Jeg sier, søren heller; Michael 

Schumacher har vunnet Formel1-serien 

sju år på rad, sier Aass. 

Svenske fortsatt fengslet 

i Bosnia 

Bosnisk, britisk og dansk politi har hittil pågrepet 

fjorten personer i det de mener er et 

terror-nettverk ledet av en 18-årig svensk 

statsborger som sitter arrestert i Bosnia. 

Dekknavnet hans skal ha vært Maximus. 

Han har siden 20.oktober sittet fengslet i 

Sarajevo, anklaget for å forberede terrorhandlinger, 

samt ulovlig besittelse av våpen 

og sprengstoff. Svensken skal ha forberedt 

minst ett selvmordsangrep mot en vestlig 

ambassade i Sarajevo. Ifølge avisen Sydsvenskan 

foregår det etterforskning i flere 

land i forbindelse med saken. 

Rekordbeslag av 

alkohol fra nett 

Ifølge svensk lov er det forbudt å handle 

alkohol på Internett, men nabolandet venter 

på en uttalelse fra EU om lovligheten av netthandelen. 

I mellomtiden handler fortsatt 

svenskene billig alkohol nettet, skriver Computerworld. 

Högsta Domstolen slo i sommer 

fast at tollvesenet har rett å beslaglegge 

alkohol som er bestilt på nettet i utlandet 

inntil dommen i EU er avgjort. Hittil i år har 

det svenske tollvesenet beslaglagt 21.000 

liter øl, vin og sprit, mot 5400 liter i hele 2004. 

Brøt seg inn hos Elden 

Da advokat John Christian Elden hadde innbrudd 

på kontoret, forsvant sensitive dokumenter 

fra etterforskningen av Nokas-ranet 

samt advokatens PC, melder VG. Elden forsvarer 

tiltalte Erling Havnå. Tyvene skal ha 

brukt rambukk for å slå seg gjennom døren 

til Eldens lokaler i Oslo sentrum. – Det kan 

være en vinningskriminell, men det er litt 

rart, for det lå igjen et mindre pengebeløp og 

sigaretter i lokalet. Det sto også nyere safer 

der som ikke var rørt, sier Elden til VG. 


Frykter kø ved domstolene 

Domstolsadministrasjonen advarer mot at 

budsjettkutt ved domstolene kan føre til 

lengre køer og tregere saksbehandlingstid, 

skriver Aftenposten. Domstolsadministrasjonen 

frykter at de foreslåtte budsjettkuttene 

vil snu utviklingen de siste årene 

der saksbehandlingstiden har gått ned. 

Den rødgrønne regjeringen har redusert 

den forrige regjeringens varslete kutt, men 

Domstolens budsjett kuttes likevel med 

nesten 18 millioner. 

Private rapporterer 

til politiet 

– Norge har vært et foregangsland på rapportering 

av mistenkelige observasjoner fra 

vaktselskaper og inn til politi og Kripos. 

Systemet ble initiert i Norge i 2001 etter et 

par års forarbeid, og nå rapporteres det et 

par hundre observasjoner i året, sier sikkerhetsrådgiver 

Jan Eddie Tinlund i Norges 

Bank. Sammen med kollega Roger Kristiansen 

fra BBS intervjues han av Securitasmagasinet 

24 timer. – Mer og mer av politiets 

ressurser vil bli bundet opp mot den «store» 

kriminaliteten. Dermed blir det sikkerhetsselskapene 

som må ta seg av småkriminaliteten, 

spår Tinlund. 

Holocaust-fornekter 

arrestert 

Nazismehistorikeren David Irving er arrestert 

i Østerrike, og risikerer opptil 20 års 

fengsel. 

Han er pågrepet for å fornekte Holocaust, 

noe som er ulovlig i Adolf Hitlers fødeland og 

i en rekke andre land. Det ble allerede i 1989 

utstedt arrestordre på Irving, etter at han i to 

foredrag for østerrikske studenter benektet 

eksistensen av Nazi-Tysklands gasskamre. 

David Irving ble så tidlig som i 1984 utvist 

fra Østerrike og nektet ny innreise, men 

hadde tatt seg ulovlig inn i landet da han ble 

arrestert. Irving selv har hevdet at han ikke 

fornekter Holocaust, men at gasskamrene er 

«en ren fiksjon», skriver Aftenposten. 

Dødsstraff for 

australsk smugler 

Regjeringen i Australia har forgjeves forsøkt å 

få myndighetene i Singapore til å omgjøre dødsdommen 

mot en australier som ble dømt etter å 

ha forsøkt å smugle 396 gram heroin. Smuglingen 

skulle foregå fra Kambodsja til Australia, men mannen ble 

tatt da han mellomlandet i Singapore. Ifølge dommen skal han henges innen kort tid, og 

australske myndigheter har vendt seg til den internasjonale domstolen i Haag for hjelp. 

Menneskerettighetsorganisasjoner protesterer mot dommen. I Singapore er det dødsstraff 

hvis man blir tatt med mer enn 15 gram heroin på seg. Landet henretter flere 

mennesker pr. innbygger enn noe annet land i verden, skriver TT. 

Unødvendige 

EU-tilpasninger 

Norske bedrifter vet for lite om EØS-avtalen 

og mange bruker tid å penger på å imøtekomme 

langt flere krav enn de strengt tatt 

behøver. Følgene er mer byråkrati og økonomiske 

tap, konkluderer en undersøkelse fra 

Euro Info Centre og Innovasjon Norge. Det 

melder NRK. 

– Kunnskapsmangelen er relativt stor, 

ikke bare blant norske bedrifter, men også 

hos myndighetene i EU-landene. Den kombinasjonen 

er uheldig, sier juridisk rådgiver 

Magnar Ødelien i Innovasjon Norge. Han 

mener kompetansenivået må høynes slik at 

norske bedrifter blir bedre rustet til å ivareta 

rettighetene sine, og «kanskje står litt opp 

mot myndigheter». 

Putin vil stanse NGOer 

Den russiske presidenten Vladimir Putins 

parti har foreslått lover som skal hindre 

utenlandske NGOer (Non Governmental 

Organizations) å etablere kontorer i Russland. 

Det foreslås også at det skal bli ulovlig 

for russiske organisasjoner som arbeider 

politisk å få økonomisk støtte fra utlandet. 

Russiske myndigheter synes å være spesielt 

opptatt av menneskerettighetsgrupper som 

fokuserer på Tsjetsjenia og organisasjoner 

som kan støtte en politisk opposisjon, skriver 

International Herald Tribune. 

Spansk protest 

mot arrestasjon av trålere 

Spanske myndigheter protesterer etter at norsk kystvakt stanset og oppbrakte to 

spanske trålere i Barentshavet. Spanske myndigheter anser fiskevernsonen rundt 

Svalbard som internasjonalt farvann. Spania, i likhet med Russland, godtar ikke Norges 

jurisdiksjon i fiskevernsonen. Ifølge den spanske avisen La Voz de Galicia, vurderer 

Spania å gjenoppta et forsøk fra 2004 på å få den internasjonale domstolen i Haag til å 

avgjøre om Norge har rett til å utøve myndighet i fiskevernsonen, melder NTB. 

ap • ro• 

pos´[translatørbyrå] 

– oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet 

Apropos Translatørbyrå AS 

Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • E-post: anne@apropos-translator.no • Internett: www.apropos-translator.no 


Siden sist 


– Galt å gi ut passasjerdata 

EU-kommisjonen og EUs ministerråd burde 

ikke påbudt europeiske flyselskaper å utlevere 

data om flypassasjerer til USA, mener 

generaladvokaten ved EU-domstolen. Generaladvokaten 

mener at vedtakene ikke har 

grunnlag i EUs lover og regler, melder NTB. 

Danske advokater 

snakker om stress 

Hjertet slår raskere og magen knyter seg. 

I Danmark har advokatfirmaet DLA Nordic 

gjennomført en undersøkelse om stress i 

eget firma. Nesten halvparten av de ansatte 

advokatene og fullmektigene er påvirket av 

stress i så stor grad at de føler det ubehagelig, 

melder danske Djøf-Bladet. Det er ingen 

som har noen mirakelkur for å fjerne stressfaktoren. 

– Men vi har fått synliggjort det og 

gjort det legitimt å snakke om, sier partner 

Lars Carstens. 

«Utfordrende» kvinner 

får skylde seg selv 

En tredjedel av britene mener at en kvinne 

som blir voldtatt er helt eller delvis skyld 

i overgrepet selv, dersom hun har oppført 

seg på en «utfordrende måte». Det viser en 

undersøkelse Amnesty International har 

foretatt på et utvalg på 1000 personer, skriver 

Dagbladet. Lederen for domstolene i 

England og Wales, Ken MacDonald, er opprørt 

over funnene, og mener de er bekymringsverdig 

med tanke på domsavsigelser 

blir gjort av en folkejury. 

Styreguiden.no 

- Praktisk styrehåndbok på 

250 sider 

- 50 maler og skjemaer 

for styremøter og generalforsamling 

- Styrerådgivning 

- Kurs 

For mer informasjon, 

klikk deg inn på 

www.styreguiden.no 

Dobler antall fotobokser 

I dag er rundt 330 fotobokser i drift i Norge. Men snart blir det dobbelt så mange. 

300 nye fotobokser kommer i løpet av den kommende treårsperioden. Med digitalisering 

på plass, er politiet og Statens vegvesen klare for gjøre forsøk med såkalt streknings-ATK. 

Det betyr at absolutt alle bilister fotograferes, også de som kjører i lovlige 

hastigheter. Bilene vil bli fotografert ved to påfølgende fotobokser, deretter vil bilens 

gjennomsnittshastighet bli regnet ut, skriver Bergens Tidende. Statens vegvesen vurderer 

også å gå over til å fotografere bilene bakfra, ikke forfra som i dag. Dette systemet 

krever langt billigere utstyr, og vil også fange opp motorsykler. På denne måten 

vil kjøretøyets eier gjøres ansvarlig for fartsovertredelsen, uansett hvem som har 

kjørt bilen. 

Dommer protesterte mot krusifikser 

En italiensk dommer er dømt til syv måneders fengsel fordi han nekter å lede saker i rettssaler 

der det henger krusifikser på veggen. Luigi Tosti mener det kristne symbolet ikke skal henge i 

rettssaler, og nektet å utføre arbeidet sitt. Men en domstol i byen L’Aquila dømte han til fengsel 

for å «misligholde sine offisielle plikter», skriver den danske nettavisen Infopaq. Krusifikser er 

standardutstyr i de fleste rettssaler i det katolske Italia. 

Avlyste besøk i Guantanamo 

FN-eksperter avlyste det planlagte besøket i den amerikanske fangeleiren på Guantanamo, 

fordi de ikke fikk snakke fritt med fangene. USA mente at bare Røde Kors skal få tillatelse til å 

snakke direkte med fangene. – Siden amerikanerne ikke har godtatt minimumsbetingelsene 

for et slikt besøk, må vi avlyse, sa Manfred Nowak, som leder FNs arbeid med å etterforske 

torturanklager rundt om i verden. 

Politiet får utlevert biologisk materiale 

Stavanger tingrett har fastslått at Aker Universitetssykehus må levere fra seg biologisk 

materiale fra en død 31-åring, skriver VG Nett. Politiet vil brukes materialet til DNAtesting 

i forbindelse med Nokas-saken. Aker Universitetssykehus henviste til biobankloven 

da de nektet å gi fra seg de omstridte prøvene. 

Domstolen mener en oppklaring av Nokas-saken 

er viktigere enn hensynet til 31-åringen og 

hans pårørende. 31-åringen døde av kreft 

noen måneder etter ranet. De etterlatte 

har tidligere motsatt seg at politiet fikk 

tilgang til prøvene, for å verne om 31- 

åringens minne. 

Styreguiden.no 


– Noen bedre enn andre 

Norge klarer ikke å tiltrekke seg særlig mye 

høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet. 

En undersøkelse Verdensbanken gjorde i 

oktober i år, viser ifølge Universitas at Norge 

opplever en årlig tilstrømning av høyt utdannet 

arbeidskraft på 0,6 prosent. – Det er en 

tendens til at alle får sjansen i Norge. Man er 

ikke villlig til å se at noen faktisk er bedre 

enn andre, sier Thomas Hylland Eriksen, 

professor i sosialantropologi til Universitas. 

Butikker skal «spionere» 

1.januar 2006 trer den nye bokføringsloven 

i kraft. Ifølge forskriftene er butikkansatte 

pålagt å notere seg hvordan kunder som gjør 

store innkjøp og betaler kontant går kledd. 

Hvis en kunde kjøper 50 tuber tannkrem for 

å selge det videre, skal kassabetjeningen 

sørge for å få navn, adresse og eventuelt 

foretaksnummeret til kundens bedrift. 

Det samme gjelder hvis en kunde uten 

kundekonto handler inn uvanlig mye maling, 

eller om det kommer en kunde betjeningen 

ikke kjenner i malerklær som profesjonelle 

bruker, skriver Dagsavisen. 

Gerhard Schröder tilbake til jussen 

Angela Merkel overtar som tysk forbundskansler og hennes 

forgjenger Gerhard Schröder melder seg på arbeidsmarkedet. 

Mange tror han gir seg med politikk for å gå tilbake 

til en jobb der han kan bruke sin juridiske utdannelse, 

selv om det har gått tre tiår fylt med politikk siden 

han praktiserte som advokat, skriver ANB. Han skal være 

på jakt etter et sentralt beliggende kontor hvor han kan 

innrette seg som advokat. – Jeg er en meget god advokat, sa Schröder med glimt i øyet 

til en gruppe journalister nylig. – Husk det hvis noen av dere trenger juridisk hjelp. 

Til nå har jeg gitt juridiske råd gratis, men heretter vil jeg ta betalt, sier han. 

Forsøkte å forgifte drikkevann 

En bonde fra landsbyen Ravensburg i Tyskland er arrestert, mistenkt for å stå bak forsøk på å 

forgifte en innsjø som er drikkevann for 4,5 millioner mennesker. Det var i innsjøen Bodensee, 

at to åpne beholdere med plantegift ble funnet på 70 meters dyp. De var plassert like ved et 

drikkevannsuttak. Sjøen ligger på grensen mellom Tyskland, Sveits og Østerrike. 

Hva skjedde? 

– Må gis rom for lokal 

tilpasning 

Når Aetat og Trygdeetaten slås sammen om 

et drøyt halvår, skal etaten samarbeide nært 

med kommunenes sosialkontor. Kommunenes 

Sentralforbund og NAV interimsstyre 

er nå blitt enige om en framdriftsplan og et 

rammeverk for samarbeidet. – En av hovedutfordringene 

er å få det lokale partnerskapet 

til å bli reelt. Det vil være føringer fra departement 

og regjering, men det må også gis 

rom for lokal tilpasning, sier Tor Sagli i NAV 

interim til Kommunal Rapport. 

Sporer opp overgripere 

Politioverbetjent John Ståle Stamnes, som nå 

er blitt sjef for internettgruppa i Nye Kripos, 

har stått for opplæring av 1230 etterforskere 

i 95 land, som opplever at overgrep og distribusjon 

av overgrepsbilder med barn er et 

økende problem. – Vi har et unikt nettverk 

med politimenn verden over gjennom Interpol. 

For ikke lenge siden klarte vi å spore opp 

og redde åtte babyer i Spania, fordi et av barna 

lekte med en trikkebillett i en av filmene. Vi 

fant ut at billetten stammet fra en stasjon like 

nord for Madrid. I september arresterte vi en 

far i Australia som begikk overgrep mot tre av 

sine egne barn, deriblant sin fire uker gamle 

sønn, forteller han til Dagbladet. 

Juristkontakt for 

10 år siden 

«Rådmann og jurist Ottar 

Bjarne Flølo ønsker å sette 

etikken i kommunene på 

dagsorden. – Det er meget 

uheldig at kommunalt ansatte 

kan velges inn i politiske 

verv i egen kommune. 

Dette skaper en uheldig 

rolle-forvikling. Uformelle 

maktstrukturer og dobbeltroller 

fører til sterk innflytelse 

og fordekt utøvelse av 

makt i en rekke sammenhenger, 

ikke bare i kommunene. 

Jeg mener at man må 

ha en beinhard holdning til 

det formelle for å unngå 

korrupsjon». 

(Intervju med rådmannen i 

Lurøy) 


20 år siden 

«Redaksjonell frihet i medlemsblad? 

Vi ser det slik at 

det ofte nettopp er gjennom 

medlemsbladet at en interesseorganisasjon 

markedsfører 

sine saker. Leserne vil 

ta det for gitt at det som anføres 

i bladet er, er identisk 

med organisasjonens syn. 

Det er også dette syn man 

som leser er interessert i. 

Vi mener derfor at en redaktør 

i et medlemsblad nødvendigvis 

må ha en større 

lojalitetsplikt overfor ledelsen 

enn redaktøren i 

selv det mest trofaste partiorgan». 

(Juristforbundet redegjør 

for bladprofil) 


30 år siden 

«Ved en slik radikal reduksjon 

av antall karaktergrader 

vil man også risikere at 

arbeidsgiverne ved den 

skisserte ordning i ikke ubetydelig 

omfang ville basere 

seg på andre utvelgelseskriterier 

enn de juridiske kvalifikasjoner, 

og i den 

sammenheng vil det være 

en nærliggende risiko for at 

utvelgelsen ved førstegangsansettelser 

kan 

komme til å skje på et mindre 

objektivt grunnlag enn 

nu – kanskje i visse tilfelle 

endog ut fra mer eller mindre 

usaklige hensyn». 

(En komité har sett på studieordningen 

og karakterer) 


NORD-KAUKASUS 

Det juridisk svarte hullet Nord-Kaukasus 

Rettssikkerhet 

i skuddlinjen 

Offisielt er det fred og normalisering i Tsjetsjenia, men i virkeligheten frykter folk fortsatt 

både soldater, politi og islamister. Republikken er et rettsmessig «svart hull» på 

Russlandskartet. Dette svarte hullet drar nå med seg naborepublikkene i sin malstrøm. 

Det skriver frilansjournalisten Henrik Pryser Libell, som nylig besøkte Nord- 

Kaukasus. Her rapporterer han for Juristkontakts lesere. 

Tekst og foto: Henrik Pryser Libell 

(Nazran/Groznij) Tsjetsjenske Sazita 

(53) har bare ett ønske. Hun vil ha sine 

barn tilbake. Da krigen i Tsjetsjenia 

startet hadde hun fem barn. Nå har hun 

ett igjen. De fire andre har havnet i 

klemme mellom separatister og sikkerhetsstyrker. 

Den første sønnen mistet 

hun i 1998 da tsjetsjenske separatist-terrorister 

kastet en granat inn i en folkemengde. 

De tre siste barna hennes beholdt 

hun inntil den 2. oktober, da de 

ble arrestert i datterens hjem. Som terroristsympatisører. 

–Politiet sa de bare gir meg mine 

barn hvis jeg skriver under på at vi 

gjemte våpen i huset, gråter hun. 

Sazita har nå søkt juridisk hjelp hos 

menneskerettsorganisasjonen Memorial 

for å finne barna. Der arbeider blant 

annet jurister med å hjelpe mennesker i 

Sazitas situasjon. Organisasjonen er 

samarbeidspartner med Den Norske 

Helsingforskomiteen. 

Kidnappet 

Sazitas tre barn ble anholdt av sikkerhetsagenter 

i et raid mot en forstadsleilighet 

utenfor republikkhovedstaden 

Groznij. Sønnene på 19 og 21 år var på 

søndagsbesøk hos søsteren Zarema. Det 

Sazita og hennes to sønner ikke ante var 

at Zarema hadde skjult sin terror-ettersøkte 

svoger på loftet. Agenter fra FSB 

(tidligere KGB), føderale militære, antiterrorstyrker, 

det tsjetsjenske innenriksministeriet 

og politiet omringet huset. 

En fortropp gikk inn og la Zaremas to 

yngre brødre i bakken. 

De tok dem med på et jorde utenfor, 

der de banket dem opp med maskingevær 

mens leiligheten ble ransaket. Sazita 

forsøkte å stanse agentene. Hun gråter 

mens hun gestikulerer forhørsmetoden 

med en saks som hun holder i skaftet 

over hodet og slår i fanget igjen og igjen. 

Da hørte vi «allah-u-akhbar» tre 

ganger inne fra leiligheten. Så skuddsalver 

og så stillhet, forteller Sazita. 

Terroristen ble skutt på stedet, men 

viste seg å være ubevæpnet. Zarema og 

hennes forslåtte brødre ble fraktet vekk i 

politibil. Hun har appellert til retten for 

å få se dem, men domstolen har henlagt 

saken. Selv frykter hun at de er drept. 

Slike kidnappinger er blitt en dagligdags 

frykt for tsjetsjenerne. Alle unge 

menn i Tsjetsjenia er mistenkt som 

«potensielle terrorister». 

Organisasjonen Memorial har dokumentert 

en rekke slike hendelser i Tsjet- 


NORD-KAUKASUS 

Ruslan Badalov er tidligere minister 

i Tsjetsjenia. Nå er han flyktning 

i Ingusjetia, der han blant annet 

jobber for å finne igjen hundrevis 

av forsvunne personer. Her i samtale 

med Inna S, fra 

Helsingforskomiteen i Norge. 

sjenia de siste årene. Som regel dukker 

de kidnappede opp igjen etter noen dager. 

Da har de som regel skrevet under 

erklæringer på at de er terrorister, og 

dømmes til livstidsdommer. De som 

ikke dukker opp etter 5–6 dager, forblir 

«forsvunne» personer, eller de blir funnet 

drept. 

sen er det slik Memorial beskriver situasjonen 

i dag. Befolkningen lever i en 

konstant frykt for hevnaksjoner, enten 

fordi de mistenkes som separatiske «terrorister» 

eller russervennlige «vantro 

hunder», eller fordi de bare er på feil 

sted til feil tid når en granat eksploderer 

eller soldatene gjennomfører en såkalt 

opprydningsaksjon. Folk er redd for at 

politiet skal fjerne dem selv eller deres 

menn og sønner, i massearrestasjoner eller 

i de mange sikkerhetskontrollene.Eller 

i verste fall, i simple bandittraid, som 

iblant rebeller står bak, iblant politiet, 

som jobber på «oppdrag» for folk som vil 

kvitte seg med konkurrenter og fiender, 

for helt andre motiver enn terrorkrigen. 

Memorials jobb, i tillegg til å dokumentere 

denne virkeligheten, er å hjelpe 

dem som vil ta sin sak fra tsjetsjenske 

Terrorister og vantro hunder 

I Tsjetsjenia har sikkerhetstyrker frie 

hender om dagen og islamistisk rebellgerilja 

frie hender om natten. Satt på spisdomstoler 

til føderale russiske eller hele 

veien til menneskerettighetsdomstolen 

i Strasbourg. Selv tror organisasjonen at 

det virkelige antallet slike saker er minst 

dobbelt av hva de dokumenterer. 

Sprer seg 

Men det er ikke bare i Tsjetsjenia rettssikkerheten 

er tynnslitt. 

Den norske Helsingforskomiteen 

utga i år en rapport om hvordan lovløsheten 

i Tsjetsjenia de siste to årene har 

smittet over naborepublikker som Ingusjetia. 

I ti år etter Sovjets sammenbrudd 

var Ingusjetia Tsjetsjenias «fredelige 

speilbilde». De to republikkene lå under 

én felles sovjetrepublikk, men ble to selvstendige 

enheter i den russiske føderasjon. 

Mens Tsjetsjenia startet en uavhengighetskrig, 

bestemte Ingusjetia seg 


NORD-KAUKASUS 

Hvor er mine 

barn? spør 

Sazita. Hennes 

historie er ikke 

enestående i 

Tsjetsjenia, der 

menneskerettighetene 

og 

sivile er de virkelige 

taperne. 

i en folkeavstemning allerede i 1991 for 

å forbli en russisk region. 

Likevel blokkerte mange ingusjeter 

veiene i republikken, da Jeltsins russiske 

hær rykket inn i den annen tsjetsjenske 

krig i 1999. Og stikk i strid med den russiske 

forsvarsledelsens ordre om å «forsegle» 

den tsjetsjenske grensen, tillot 

Ingusjetias president 300.000 tsjetsjenske 

flyktninger å komme inn. Den 

samme presidenten motsto helt fram til 

2001, føderale ønsker om å gi FSB, 

militærbasene og Ingusjetisk politi og 

sikkerhetsstyrker «frie hender» til såkalte 

«oppryddingsaksjoner». 

Nå er den tsjetsjenske ustabiliteten 

nådd Ingusjetia, ifølge Helsingforskomiteens 

rapport. 

Dette vet Alexandra Tanina (54) 

mye om. Hun er flyktning fra Tsjetsjenia, 

men etnisk russer. Født og oppvokst 

i Tsjetsjenia, med et ortodokst kors 

rundt halsen. Alexandra og hennes datter 

på 15 år rømte fra Groznij da russerne 

bombet byen i desember 1999, og 

den «annen tsjetsjenske krig» begynte. 

Først fant de i ly provisoriske teltleirer 

på den Ingusjetiske steppen sammen 

med 300.000 andre tsjetsjenere. Nå har 

de flyttet til en provisorisk brakkeleir i 

Ingusjetias lille hovedstad Nazran. Der 

har de bodd i fem år. De tør ikke flytte 

hjem. 

Trekk saken 

Tsjetsjenias tilstand av konstant krig 

mellom sikkerhetsstyrker og rebeller har 

gjort republikken til et politisk, økonomisk 

og juridisk marerittscenario. 

Helt til i år følte Alexandra og datteren 

seg trygge for alt dette så lenge de 

var i Ingusjetia. Men i mai ble Alexandras 

datter bortført. Hun ble gjenfunnet 

noen dager etter på et bordell. Kidnappingen 

ble meldt til politiet, men saken 

ble umiddelbart henlagt og politiet har 

ikke etterforsket den. 

Selv mener Alexandra at folk i politiet 

er involvert i kidnappingen. 

– Det har vært politi her hos meg i 

leiren flere ganger. De vil jeg skal trekke 

saken. De sier «Hvis du ikke liker deg 

her, kan du vel dra tilbake dit du kom 

fra», forteller Alexandra. 

Hun sitter i stuen i det lille rommet 

på 15 kvadratmeter og forteller hva som 

skjedde da datteren ble bortført. Datteren, 

med kortklipt hår, blek hud og bøyd 

nakke, sitter i det ene hjørnet og stirrer 

i gulvet. Hjemmet deres er overfylt med 

blomster. Det er røde blomster i den 

lille plastduken, blomster i sengetøyet, 

i forhenget og i gardinene, blomstrete 

tepper på gulv og vegg og en svær papirplakat 

med røde roser og fersk frukt 

og drueklasser på veggen. En rød plastrose 

med lang stilk står i en vase, mens 

hvite roser med sekskronede blader 

henger fra taket over et ovalt speil. 

Det er som om alle blomstene 

prøver å fortrenge den kummerlige 

virkeligheten. Det var i mai i år en 

gruppe maskerte unge menn i kamuflasjedrakt 

kom inn i leiren midt på 

dagen. De sjekket alles dokumenter og 

tok med seg Alexandras datter, angivelig 

fordi hun ikke hadde ID-papirer. Noen 

dager senere ringte datteren hjem fra 

en mobiltelefon. Hun ble holdt fanget 

på et bordell i Ingusjetia, og ble hentet 

av venner. Hun var slått så mye til blods 

at moren tror kidnapperne har lagt 

henne til side fordi de regnet henne 

som død. 


NORD-KAUKASUS 

I flyktningleiren Kristal bor 

flyktningene fra Tsjetsjenia 

i midlertidige brakker. 

I noen rom må familier 

på opptil ni mennesker 

dele sine 15 kvadratmeter. 

Alexandra er 

flyktning fra 

Tsjetsjenia, men 

hun er etnisk 

russer. Hun flyktet 

fra Groznij i 1999, 

og har siden bodd 

i flyktningleire i 

Ingusjetia for å 

være trygg for 

rettsløshet og 

bomber. Men i år 

innhentet marerittet 

henne. 

Henlagt 

Alexandra har klaget episoden inn for 

den lokale domstolen, men saken ble 

henlagt, som de fleste slike saker, i 

«mangel av kjente gjerningsmenn». 

– Før følte vi flyktninger oss i det 

minste trygge her i Nazran, selv om vi 

har dårlige kår og ingen jobber. Nå føler 

vi oss ikke lenger trygge, sier hun. 

Sitt ortodokse kors tør hun ikke ha 

om halsen utendørs. Her i muslimske 

Nazran er hun til og med redd for å gå 

i kirken. 

Før krigen var Alexandra barnehagetante. 

Da var Tsjetsjenias hovedstad Groznij 

kjent som «den grønne by» i Kaukasus. 

Det var en multietnisk metropol med jøder, 

russere, tsjetsjenere, ukrainere og ingusjeter, 

et berømt petroleumsuniversitet 

med oljejeforedlings- og produksjonsindustri. 

I dag er Alexandras barnehage og 

hennes hjem jevnet med jorden. 

Alexandra har vært hjemme i Tsjetsjenia 

og sett ruinene av leiligheten. 

Hun hentet det som var igjen. Det var 

noen gardiner og noen kopper. Dokumentene 

på huset påstår at det er «frivillig 

gitt bort i gave» til noen andre. 

Alexandras familie var blant de få 

etniske russere fra Tsjetsjenia som ble 

igjen etter 1996. I dag er de fleste etniske 

russere i Tsjetsjenia soldater og 

offiserer. De fleste ikke-tsjetsjenere 

emigrerte etter 1996. Da forsvant lærerne, 

legene og andre kompetanseyrker. 

Utdanningsvesenet, sosialvesenet, helsesektoren 

og økonomien er i stor grad 

kollapset. 

Folk i Groznij overlever i dag stort 

sett ved gjensidig hjelp fra slektninger, 

på kjøkkenhager og småhandel med 

varer fra Tyrkia. 

I deler av landet organiserer halvkriminelle 

eller kriminelle grupper 

hjemmebrenning av råolje. Også narkotikatransitt, 

menneskesmugling fra Sentral-Asia 

og annen lyssky virksomhet 

trives i ly av anarkiet. 

Frie hender 

Alexandra har fått juridisk hjelp. Memorial 

hjelper mennesker som ikke får sine 

saker behandlet i rettsvesenet. Menneskerettighetsorganisasjonen 

har dokumentert 

et økende antall kidnappinger 

også i Ingusjetia. De er skremt over 

hvordan «Tsjetsjenia-tilstander» sprer 

seg til andre regioner, og hvordan krigen 

mot terror kan brukes av myndighetene 

til å drive helt andre ting enn krig mot 

terror. 

Memorial mener unntakslovene og 

«opprydninger» forhindrer både ytringsfrihet, 

religiøs frihet og demokrati i hele 

Nord-Kaukasus. 

Et talende eksempel kan være 

Kalmykia, en buddhistisk republikk i 

Nord-Kaukasus, der det knapt bor muslimer. 

I fjor hadde den lille fåtallige 

opposisjonen i Kalmykia samlet et hundretalls 

mennesker til protest mot korrupsjon 

og diktatur under en president 

som har sittet ved makten siden 1993. 

Presidenten innkalte politistyrker fra syv 

naboregioner. Han kalte demonstrantene 

«islamister» selv om alle er buddhister 

og kristne, og lot politiet få «frie 

hender». 


NORD-KAUKASUS 

Sazita har søkt 

hjelp hos menneskerettighetsorganisasjonen 

Memorial. 

De tilbyr rettshjelp 

og bistand 

for å spore opp 

sønnene. 

Tøff jobb for juristene 

Jurister som tør å føre saker mot staten i Tsjetsjenia gjør det med livet som innsats. 

Men nå fører de saker til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 

Tekst og foto: 

Henrik Pryser Libell 

(Moskva/Nazran) – Tenk deg en situasjon 

hvor påtalemyndigheten har all makt, 

samtidig som de er helt maktesløse hvis 

de ønsker å stille offiserer eller sikkerhetstjenestemenn 

for retten. Tenk deg en 

situasjon hvor gjerningsmannen som har 

bortført og drept din klient er en russisk 

general, men hvor saken likevel blir henlagt 

fordi det «ikke er mulig å identifisere 

gjerningsmannen» selv om CNN viste det 

hele på TV, sier nordmannen Ole Estein 

Solvang 

Han er sjef for menneskerettighetsorganisasjonen 

«Russian Justice Initiativet 

(RJI)», en spinoff fra Human Rights 

Watch, som driver med fri rettshjelp i 

saker fra Tsjetsjenia i russiske og internasjonale 

domstoler. Håpet er at dommer 

fra Strasbourg i disse sakene på lang sikt 

vil øke rettssikkerheten i Russland. 

– Tenk deg en situasjon hvor etterforsker 

og påtalemyndighet har sendt saken 

din mellom diverse kontorer i fem år 

uten at det har vært en eneste rettshøring. 

Tenk deg en situasjon hvor du kan 

bli bortført og drept dersom du forsvarer 

klienten din for godt. Dersom du kan 

tenke deg en slik situasjon er du en jurist 

i Tsjetsjenia. Dersom du ikke kan tenke 

deg en slik situasjon er du en jurist i 

Norge, sier Solvang. 

Bazorkina vs Russland 

Saken Solvang henviser til er en rent faktisk 

sak som hans organisasjon RJI har 

hjulpet frem til Strasbourg, der den skal 

avklares i desember. 

Saken er fem år gammel. Khadzhimurat 

Yandiev ble arrestert da russerne inntok 

landsbyen Alkhan-Kala 2. februar 

2000. Han var såret, noe som kunne tyde 

på at han hadde vært i kamphandlinger. 

Før han ble ført vekk ble han utspurt 

av en russisk general. Det var altså ikke 

noen rettssak. Under ransakingen fant 

den russiske generalen et kompass i lommen 

hans og konkluderte på stedet med 

at mannen var en terrorist og ga ordre om 

å skyte ham. 

Hele samtalen og ordren er filmet av 

CNN. 

Forsvinninger som denne er nesten 

blitt dagligdags i Tsjetsjenia etter krigen, 

der det i 2004 forekom over 400 dokumenterbare 

forsvinninger. 

Russland har ratifisert den europeiske 

menneskerettighetskonvensjonen, men 

setter den ofte til side med henvisning til 

krigen mot terror. 

Summariske henrettelser uten lov og 

dom er antakelig skjebnen til mange av 

de forsvunne personene. Tilfellet Yandiev 

er ikke enestående i Tsjetsjenia, og særlig 

ikke under krigen i 2000. Det enestående 

med Yandives sak er at den ble filmet av 

en CNN-reporter. 

Liket er aldri blitt funnet. Det har 

heller ikke offiseren som avsier dommen. 

Russiske domstoler har henlagt saken 

med den begrunnelsen som ofte går igjen 


NORD-KAUKASUS 

Åge Borchgrevink (t.h.) og Den Norske Helsingforskomiteen 

samarbeider Memorial i Nazran. 

Alexandra (t.v.) og hennes medflyktninger ser ikke fram til vinteren, 

med hus der veggene er av papp. 

i slike «forsvinningssaker»: gjerningsmannen 

kan ikke identifiseres. 

På tross av at han er kringkastet verden 

rundt på CNN. 

Med videobåndet som bevis klaget 

CJP Yandievs sak inn for domstolen i 

Strasbourg i 2001, på vegne av hans mor 

Fatima Bazorkina. 

Ble jurist 

Rettsvirkeligheten som menneskerettighetsorganisasjonen 

som CJP, Human 

Rights Watch, Den Norske Helsingforskomité 

og Memorial manøvrerer i til daglig 

er uhyre vanskelig. Det bekrefter Isa 

Gandarov (28) i Memorial. 

Han blir ferdig utdannet jurist ved 

Universitetet i Stavropol neste vår, men 

har allerede arbeidet juridisk mange år 

som forsker på Menneskerettighetssenteret 

Memorial i Nazran, Ingusjetia. 

Memorial jobber med brudd på 

menneskerettigheter i Nord-Kaukasus. 

Ganarov selv er etnisk ingusjet, ikke tsjetsjener. 

Før juristutdanningen var han ferdig 

landsbruksingeniør, men han mener 

Ingusjetia må bli kvitt korrupsjon før det 

kan forbedre landbruket eller noen annen 

sektor. 

– Da jeg gikk på landbrukshøyskolen 

drømte jeg om å bygge opp landbruket 

i Ingosjetia, men de tragiske begivenhetene 

i Tsjetsjenia og min republikk har 

tvunget meg til arbeide med dette her, 

sier han til Juristkontakt. 

Isas bror er advokat ved byretten i 

Groznij. Der observerte Gandarov hvor 

korrupt rettsystemet var, og hvor lite 

hjelp det var å få hvis man la an saker 

mot staten. I en vedvarende tilstand av 

krig mente han at han gjorde mer nytte 

for sitt land ved å jobbe med menneskerettigheter 

enn landbruk. 

Jurister kidnappes 

Jobben hans opptar ham helt og holdent. 

Selv på fritiden skriver Gandarov klager 

til det russiske rettsvesenet. 

– Jeg vet at jeg løper en stor risiko, 

men jeg vil hjelpe. 

Han har hatt klienter i rettshjelpskontoret 

som har blitt utsatt for vold og truet 

på livet, til og med drept, eller bare forsvunnet, 

fordi de har søkt hjelp til å legge 

an saker mot politiet. 

– Klok av skade holder vi nå all informasjon 

om våre klienter hemmelig, 

sier han. 

Ikke bare klientene som vil føre saker 

mot staten, men også juristene som hjelper 

dem, risikerer livet for idealet om 

rett ved lov. De er blitt skyteskiver i «lavintensitetskrigen» 

mellom terrorister 

og politi, men også mellom fraksjoner i 

politiet og hæren, som ikke ønsker å se 

at det reises sak mot interessene deres. 

Flere jurister har blitt kidnappet de siste 

årene. 

Hva som likevel driver dem til å fortsetter 

arbeidet er forskjellige årsaker. 

Magomed Muzolygov gjør det for sin 

bror. Han er ingusjet og leder for den 

ingusjetiske menneskerettsorganisasjonen 

«Fred» i Nazran. «Fred» organiserer alle 

dem som har slektninger som er blitt forsvunnet. 

Selv mistet han broren, som 

plutselig en dag ble arrestert en dag, for 

aldri å dukke opp igjen. 

– Jeg var så deprimert at jeg vurderte 

å gripe til våpen og flytte til skogs og slåss 

med de myndighetene som hadde bortført 

min bror. Jeg var bare sint, sint, sint 

og visste ikke hva jeg skulle gjøre, forklarer 

han til Juristkontakt. 

Muzolygov er av en relativt velstående 

familie og var på den tiden en 

fremgangsrik forretningsmann. Han 


NORD-KAUKASUS 

solgte begge butikkene han eide, tok 

juristutdanning og startet «fred». 

– På denne måten kan man gjøre noe 

for alle andre som også har mistet en 

bror, en mann, en far, en fetter. 

«Taket» 

Dem er det mange av i Nord-Kaukasus. 

I Ingosjetia i fjor dokumenterte Memorial 

48 forsvinninger bare i Ingosjetia, 

over 400 i Tsjetsjenia. Men Gandarov 

tror det dokumenterte tallet bare er 

toppen av isberget. 

– Ingen stoler på politi og rettsvesen. 

Og de er redde for å gå til dem. Allerede 

den dagen de reiser en sak hos anklageren 

blir de truet hvis de ikke trekker 

saken. Retten kan lite gjøre eller gjør 

lite. Saken blir som regel henlagt etter 

en uke. Den vanligste begrunnelsen er at 

«gjerningsmennene ikke kan finnes». 

Det mest alminnelige problemet 

i rettsvesenet er rettsløsheten til alle 

borgere, og aller verst, de fabrikkerte 

sakene som startes etter ordre «fra taket». 

Det russiske uttrykket «tak» betyr 

sikkerhetsorganisasjon eller beskyttelse, 

det være seg enten politi, militære eller 

mafiagrupper. Gandarov har inntrykk 

av at disse gruppene flyter i ett, og at 

grupper med makt kan bruke rettsvesenet 

som de vil. Båndene mellom de seks 

ulike sikkerhetsinstansene, mellom hær 

og politi, og mellom FSB og det tsjetsjenske 

Innenriksministeriet er mange 

og tette. 

Tilståelser 

Han mener at domstolen er styrt politisk, 

eller rettere sagt, styrt av personer, 

grupper og ulike interesser. Innenriksministeriet, 

sikkerhetspolitiet, politiet 

og de russiske militære er de viktigste 

maktgrupperingene i landet. 

Gandarov sier de fleste av de juridiske 

vanskelighetene skyldes separatistenes 

krig, og myndighetenes krig mot 

separatister. 

– Sett for eksempel at terroristene 

sprenger en mobilantenne. «Taket» må 

finne skyldige. De tar de kan få tak i, 

skyldig eller uskyldig, ofte flyktninger, 

eller folk som de får betalt for å ekspedere, 

og arresterer dem og torturerer 

dem til en innrømmelse. Slik er ni av ti 

kriminalsaker i nord-kaukasiske republikker, 

hevder han. 

Gandarov mener situasjonen minner 

om Stalins utrenskninger ved hjelp av 

«revolusjonsretten» på 1930-tallet, med 

den forskjell at Stalin også fabrikkerte 

fienden. «Kirov-saker « kaller han dem. 

Kirov var Stalins allierte inntil Stalin ble 

paranoid eller fant det opportunt å 

fjerne Kirov, ved å fabrikkere bevis mot 

ham og brukte KGB til å få Kirov til å 

tilstå offentlig «konspirasjon og forræderi» 

mot partiet og revolusjonen. 

Titusener av andre gikk med i de 

samme utrenskningene. I 2005 er fienden, 

de islamistiske separatistene, en 

reell fiende, men rettsvesenet fortsatt 

det samme. Tilståelse har i russisk rettshistorier 

dessuten hatt «høyere rang» 

enn andre bevis, og mange dommer felles 

på disse alene. Anklager om tortur 

blir aldri undersøkt. 

Ignorerer lover 

Soldater og sivile dømmes av hver sin 

domstol, så en soldat vil bare få to år for 

den samme ugjerning som en sivilist kan 

få 20–25 år eller livstid for, hvis han i 

det hele tatt blir dømt. 

– Regjeringen i Moskva har offisielt 

erklært at krigen er over her, men hver 

natt hører jeg eksplosjoner og skyting og 

ser raketter som faller. Ved militærleiren 

der jeg bor er det skyting hver natt. 

Etterpå er det «opprenskningsaksjoner» 

i landsbyene. Da tar de alle menn i området 

til forhør. 

Memorial har dokumentert 15 eksplosjoner 

bare i september. En av dem 

var et angrep med granat på byretten i 

Nazran. Natten før vi møter Gandarov 

har det vært et nytt angrep. 

Han tripper fordi han er på vei for 

undersøke åstedet. Det skal ha vært 

40–50 stykker som angrep en bensinstasjon, 

men resten er rykter. Imidlertid 

har Memorial bare én bil, så han må 

vente. 

– Mitt inntrykk er at krigen trappes 

opp, ikke ned, sier han. 

Gandarov frykter Russland gjør seg 

selv en enorm bjørnetjeneste ved å føre 

krigen mot terror med «spesiallover», 

unntakslover eller bent frem ignorering 

av lovene og menneskers rettigheter. 

I stedet for «normalisering» er den lovløse 

situasjonen fra Tsjetsjenia i ferd 

med å spre seg videre til nye regioner 

i Nord-Kaukasus. 

Massive brudd 

Disse synspunktene deles av Den Norske 

Helsingfors-komiteen og Ole Estein 

Solvang, som bruker Kabardino-Balkaria 

(KBR) som et ferskt eksempel. KBR var 

regnet som «fredelig» frem til et massivt 

angrep fra separatistene på sikkerhetspolitiske 

mål som flyplassen og et russisk 

våpenlager 13. oktober i år. 

– Ironisk, og tragisk nok, har myndighetene 

skapt den situasjonen de prøvde 

å unngå, sier Solvang. 

– De har stengt moskeer, anholdt og 

torturert folk fordi de har bedt, barbert 

kors inn i bakhodet på muslimer, 

tvunget dem til å drikke vodka og liknende 

for å forhindre at KBR forvandles 

til et nytt Tsjetsjenia. Ikke uventet har 

dette skapt stor misnøye blant de som 

har vært utsatt for slik behandling og 

det har ikke vært vanskelig for mer 

ytterliggående krefter som Basaev å 

rekruttere folk til å ta våpen i hånd, 

mener Solvang. 

Basaev var raskt ute med å påta seg 

ansvaret for aksjonen, som endte med 

at 140 terrorister mistet livet. 

– Terroristene er naturligvis mye 

verre banditter enn staten, men staten er 

den som skal garantere lov og orden. 

Det som foregår her i Kaukasus er intet 

mindre enn et massebrudd på 

menneskerettighetene, sier Ganarov. 

Han håper på en domstol for krigsforbrytelser 

i Tsjetsjenia, etter eksempel 

fra Jugoslavia og Rwanda. 

Først når lov og rett innføres i Nord- 

Kaukasus, føler Gandarov han vil kunne 

trekke seg tilbake til landbruksjobben 

igjen. 


Tor Axel Busch 

Velkommen til NJ-Forum 

Ada Sofie Austegard 

Terje Moland Pedersen 

Frode Sulland 

Cecilie Gulnes 

Det sies at straffeutmåling skal fungere som en norm for hva samfunnet finner 

seg i. Nedre strafferamme for å voldta et barn er to år, mens nedre strafferamme 

for å forfalske en hundrelapp er tre år. Hvilke verdier ligger til grunn for utmålingen 

av straff? Er dagens system rettferdig og nyansert? Fungerer straff etter 

hensikten når forskjellene er så store? Trenger vi nye begrunnelser? 

Velkommen til debatt og meningsytring. 

Har vi en rettferdig 

straffeutmåling i Norge? 

Tid: Torsdag 9. februar 2006, kl 11-13 

Sted: Oslo Kongresssenter, Folkets Hus Auditoriet 

Youngsgaten 11, 0181 OSLO 

Enkel servering. Arrangementet er gratis. 

Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla! 

PANELDELTAGERE: 

Tor Axel Busch, Riksadvokat 

Terje Moland Pedersen, statssekretær Justis- og politidepartementet 

Aslak Bonde 

Ada Sofie Austegard, daglig leder Stine Sofie Stiftelsen 

Frode Sulland, advokat og partner i Hestenes og Dramer & Co 

Cecilie Gulnes, politiadvokat Oslo Politidistrikt 

Ordstyrer: Aslak Bonde 

Påmelding til nj-forum@jus.no 

innen tirsdag 7. februar 2005. 

NJ-Forum er Norges Juristforbunds 

åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike 

typer arrangementer skal forumet belyse og 

skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. 

Kontaktperson er informasjonskonsulent Knut Natvig kn@jus.no. 

NJ-Forum 

NORGES JURISTFORBUND

Rapport om forvaltningens åpenhet 

Dokumentmapper 

med hengelås 

Innsyn i forvaltningens virksomhet er en forutsetning for demokratiet. Men hvert år holdes 

tonnevis med dokumenter unna offentligheten. Ofte med begrunnelsen: Dette er internt! 

Hvilket forhold har forvaltningen til offentlighet og åpenhet? 

Motvilligheten er stor, konkluderer ny rapport. Og et nytt lovforslag løser ikke problemene. 


Det er lite som er gjort for å finne ut 

hvordan offentlighetsloven praktiseres. 

Men det lille som er gjort av undersøkelser, 

viser at hemmeligholdet er langt 

ut over det som er meningen, viser rapporten 

«Forvaltning i de lukkede rom», 

laget av Hans Christian Erlandsen. Den 

tidligere Aftenposten-journalisten, nå 

blant annet redaktør for tidsskriftet Stat 

& Styring, har laget rapporten på oppdrag 

fra «tankesmia» Civita. Han tror heller 

ikke forslaget til ny offentlighetslov vil 

forandre praksisen i norsk forvaltning. 

– Det mangler en kultur for åpenhet 

i forvaltningen. Det nye lovforslaget løser 

ikke dette. Den sentrale forvaltningen 

blir heller ikke særlig berørt av forslaget, 

sier Erlandsen. 

Rapporten peker på at kampen om 

økt offentlighet i norsk forvaltning har 

vært - og er - lang og kronglete. 

– Forvaltningen vil verne om sine 

biter. Det er skummelt å slippe fra seg et 

dokument, sier Erlandsen. 

Organinternt 

Han mener det spiller liten rolle hvem 

folket stemte på i september. Det er lite 

som tyder på at den nye regjeringen vil 

gjøre noe med forslaget til ny lov som 

ble fremlagt av Bondevikregjeringen i 

sommer. 

– Dessverre kan det føre til at Norge 

ender opp med en av de mer lukkede forvaltninger 

i den vestlige verden. Spesielt 

gjelder dette sentralforvaltningen, sier 

Erlandsen. 

Han har inntrykk av at det største 

problemet ligger nettopp i sentralforvaltningen. 

– Ute i kommunene tror jeg mye 

av hemmeligholdet skyldes uvitenhet. 

I departementene er det mer en del av 

en strategi. Selv om det nok ofte kan 

være mer underbevisst. Man ser også at 

det ikke spiller noen rolle hvem som sitter 

med regjeringsmakten. De utvalgene 

som har sett på offentlighetsloven har 

da også vært forvaltningsdominert, sier 

Erlandsen. 

Utvalgene har heller ikke manglet advarsler 

mot å slippe offentligheten rundt 

politiske prosesser for langt. Det har ikke 

blitt satt i gang mange undersøkelser for å 

finne ut hvordan offentligheten fungerer. 

– I forbindelse med den siste evalueringen 

av Offentlig Postjournal i 2002, 

uttalte ekspedisjonssjef Finn Melbø at 

det ikke var nødvendig med flere evalueringer 

fordi man uansett ventet på en ny 

offentlighetslov. Politikerne er heller ikke 

interessert. Det kan nok være behagelig å 

la det være. 

Det er særlig såkalte organinterne 

dokumenter som rutinemessig unntas 

offentlighet. 

– Organinterne dokumenter er ikke 

omfattet av offentlighetsloven. Det 

dreier seg dokumenter som bare har gått 

med huspost. Man vurderer altså ikke 

innholdet, men bare om det sittet frimerke 

på konvolutten eller ikke. Vi vet 

ikke mye om hvem som avgjør om et 

dokument er offentlig eller ikke. Antakelig 

går forespørselen først til den aktuelle 

saksbehandleren. Hvis hun synes det kan 

være skummelt å dele ut, blir vel første 

flaskehalsen der, sier han. 

R-notater 

Argumenter som høres fra forvaltningen 

er at «slike dokumenter er ikke ment for 

publisering». Eller at det bare kommer til 

å bli mer muntlighet hvis dokumenter 

utleveres. 

– Noen mener også at «dette kan 

komme galt ut» fordi det kan bli utlevert 

papirer som ikke skulle blitt utlevert. 

Det har også vært snakk om at man frykter 

å bli bombardert med henvendelser 

fra personer som vil ha oversendt absolutt 

alt, sier Erlandsen. 

Han mener argumentene ikke kan 

legge en så viktig diskusjon død. 

– Det kan ikke være sånn at det er 

adressaten som er det avgjørende for 

offentliggjøring. Det må være innholdet 

som bestemmer. 

Og han tror demokratiet ville ha godt 

av mer innsyn også i regjeringsmøter. 

– Såkalte «r-notater», notater fra regjeringens 

møter, er også unndratt offentlig- 


Erik Boe: 

– Ukultur 

– Det hersker en ukultur 

i forvaltningen der man 

ser med den aller største 

mistro på offentlighet, 

sier professor i rettsvitenskap 

Erik Magnus Boe. 

– Det er skummelt å slippe fra seg et dokument, sier Hans Christian Erlandsen 

het. Hvorfor må man absolutt usynliggjøre 

alle indre stridigheter. Hvis man fikk 

større åpenhet om dette, ville vi sett at 

sakene kanskje ikke var så enkle likevel. 

I rapporten foreslår han et eget klageorgan 

for saker som gjelder innsyn. 

– I dag er det mulig å klage til Sivilombudsmannen 

på avslag om innsyn. 

Men det burde vært et eget organ som 

tok seg av dette. Men ikke engang å la en 

egen avdeling av Sivilombudsmannen se 

på det, har blitt vurdert. Det kunne hjulpet 

med et eget klageorgan. På den måten 

kunne man klart å skape presedens, 

sier Erlandsen. 

Revitalisere 

I rapporten har han også sett på offentlighetspraksis 

i andre land. I Storbritannia 

har det skjedd mye i det siste. 

– Storbritannia har tradisjonelt vært 

veldig lukket. Men Tony Blair har satt 

i gang en reform som har vært litt av en 

kulturrevolusjon i landet. Også der har 

man hatt de samme refleksene hver gang 

det har blitt snakk om å offentliggjøre 

dokumenter. 

Helt andre tradisjoner har det vært 

i USA. 

– Der har man befunnet seg i andre 

enden, med omfattende regler for offentlighet. 

Jeg har selv som journalist 

vært i USA og fått dokumenter om 

Norge som det ikke ville vært mulig å få 

ut her i landet. Offentligheten der kom 

i kjølvannet av Nixons fall. Ser man bort 

fra Tony Blair og Storbritannia har utviklingen 

i de landene som er gode på 

offentlighet vært opposisjonsdrevet, sier 

Erlandsen. 

I England er tiltakene satt i gang for 

å forsøke å revitalisere interessen for 

politikk. 

– Men Norge ligger an til at vi får et 

regelverk på dette området som blir et av 

de mest tilbakestående i Europa. I Danmark, 

der en bredt sammensatt offentlighetskommisjon 

er i arbeid, er man ikke 

imponert over den norske viljen. Også 

i EU har man nå tatt tak i dette etter demokratikritikken. 

Man har fått inn prinsippet 

om at man skal få se dokumenter. 

Selv om praktiseringen av dette antakelig 

er ujevn, har man i alle fall dette prinsippet 

nå fastslått, sier han. 

Erlandsen tror mer offentlighet kan 

revitalisere interessen for politikk også 

i Norge. 

– Det er synd på demokratiets vegne 

at offentligheten ikke er større. Det er 

noe som bidrar til manglende oppslutning 

om politikken, mener han. 

I et intervju med tidsskriftet 

Stat & Styring, uttaler Boe seg 

meget kritisk til hvordan offentlighetsloven 

fungerer. Han har 

heller ikke tro på det forslaget 

som nå foreligger. 

– Mitt hovedankepunkt både 

mot loven slik den er i dag, og 

det forslaget som nå foreligger, 

er at det er altfor mange fine og 

subtile grensedragninger som 

forutsetter en lojal forvaltning 

dersom loven skal etterleves. 

Nå har vi en lov med hovedregler 

som etterfølges av unntak på 

unntak. Den er bygd opp slik at 

den krever millimetermål, og 

blir dermed veldig kompleks. 

Lovforslaget er ikke det spor 

bedre, sier han. 

Boe påpeker at utvalget som 

fremmet forslaget fra 1970, var 

prinsipielle motstandere av 

offentlighet, noe som har preget 

loven siden. 

– Hadde offentlighetsloven 

blitt godt praktisert i de snart 

35 årene den har eksistert hadde 

det ikke vært så viktig å sikre 

en åpenhet tilpasset år 2005, 

sier han. 

. 


Leder og jurist 

De viktige 

tilbakemeldingene 

Er du leder? 

Da er det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan du gir tilbakemeldinger til 

medarbeiderne dine, kommer det fram i denne utgaven av Juristkontakts lederskole. 

– Ofte gir ledere ingen tilbakemeldinger, eller de blir gitt for sent eller på feil 

måte, skriver våre «lederlærere» fra Administrativt forskningsfond. 

Her viser de hvordan det skal gjøres. 

Av Joakim Slørstad og Stian Ødegaard, AFF 

Å vite hva man skal gjøre og å få tilbakemelding 

på sine prestasjoner er ofte tett 

knyttet til det å oppleve motivasjon i 

arbeidet. Ledere som vet hvordan og når 

de skal gi tilbakemeldinger til sine medarbeidere 

har derfor et stort fortrinn i 

arbeidet med eget team eller avdeling. 

Den vanligste formen for tilbakemelding 

fra leder er å beskrive og gi en vurdering 

av en medarbeiders prestasjoner. 

Likevel ser vi ofte at ledere verken gir 

positive eller negative tilbakemeldinger 

til sine medarbeidere. Et annet vanlig 

problem er at tilbakemeldingene blir gitt 

for sent eller formidlet på feil måte. 

Mange ledere opplever det som ubehagelig 

å «vurdere» sine medarbeidere og ender 

opp med en forvirret og frustrert organisasjonen. 

I denne artikkelen ser vi på 

hvordan du som leder kan bli mer bevisst 

i dine tilbakemeldinger. 

Hva oppnår man ved å gi tilbakemelding 

på prestasjoner? 

• Gjort på en hensiktsmessig måte kan 

tilbakemeldinger… 

• Hjelpe medarbeidere til å fokusere 

på de riktige tingene 

• Bidra til utvikling og læring for 

medarbeiderne 

• Vise hva som prioriteres og forventes 

på arbeidsplassen 

• Gi aktiv støtte på medarbeiders 

initiativer og prestasjoner 

• Synliggjøre hva man tror på og 

prioriterer som leder 

Tilbakemeldinger omfatter alt fra obligatoriske 

oppgaver i organisasjonen (f. eks 

medarbeidersamtaler) til det å ta opp 

enkelthendelser som krever spesiell oppmerksomhet. 

Mange tilbakemeldinger 

kan gis i form av korte innspill, mens 

andre krever mer tid. 

Løpende tilbakemeldinger 

Tilbakemeldinger skjer først og fremst 

som en del av det daglige arbeidet. Som 

leder vil all din atferd i større eller mindre 

grad oppfattes som tilbakemeldinger 

om hva som er viktig eller mindre viktig 

på arbeidsplassen. 

For å få til et klima med kontinuerlige 

tilbakemeldinger er det viktig at man har 

etablert noen felles spilleregler. Man må 

legge vekt på at tilbakemeldinger som gis 

på arbeidsplassen skal være til felles 

nytte. Videre er det sentralt at forventningene 

til den enkelte er så klare som 

mulig slik at man vet hva man får tilbakemeldinger 

i forhold til. Ledere må videre 

vektlegge at tilbakemelding på arbeidsplassen 

er en prosess heller enn enkeltstående 

hendelser. 

Noen former for tilbakemeldinger i det 

daglige: 

• Å gi ros: Vennlige hint om at man 

gjør en god jobb er motiverende 

• Å gi råd: Råd om hva man skal prioritere 

eller hva som er gode måter å 

gjøre tingene på påvirker opplevelse 

av hva som er viktig 

• Å gi kritikk: Kritikk kan fortelle noe 

om hva du ikke ønsker, men den sier 

ikke nødvendigvis noe om hvilken 

atferd du ønsker å se mer av 

• Oppmerksomhet: Hva du viser interesse 

for og spør om vil oppfattes som 

det du mener er viktig 

• Tidsbruk og prioritering av oppgaver: 

Måten du prioriterer dine og teamets 

oppgaver oppgaveprioritering forteller 

indirekte noe om hva medarbeiders 

bør prioritere 

• Historier: Hva du trekker frem i forhold 

til medarbeidere og eksterne når 

du forteller om avdelingen viser hva 

du er mest fornøyd med 

Husk å gi ros ved gode prestasjoner 

Medarbeidere som vet at innsatsen deres 

verdsettes er ofte mer motiverte og presterer 

bedre. Å vite hvordan og når man 

skal rose medarbeidere er derfor en sentral 

ferdighet for ledere. 


LEDER OG JURIST 

Ros må være 

«timet», og komme 

så fort som mulig 

etter hendelsen 

finner sted. 

(Foto: Photodisc) 

Eiendomskongen 

Donald Trumph 

har ikke problemer 

med å gi klare 

tilbakemeldinger 

i realityserien The 

Apprentice. Men 

mange ledere opplever 

det som 

ubehagelig å 

«vurdere» sine 

medarbeidere. 

(Foto: Reuters/ 

Scanpix) 


Ledere som vet hvordan og når de skal gi tilbakemeldinger har et stort fortrinn i arbeidet 

med eget team, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Pangpang) 

All ros på arbeidspresentasjoner er ikke 

like effektiv. God bruk av ros kan ofte 

beskrives med fire stikkord som begynner 

med bokstavene S.T.A.R. S.T.A.R prinsippet 

sier at god ros er: 

• Spesifikk: Ros bør være knyttet til en 

konkret prestasjon en person eller 

hendelse. Ros bør første og fremst 

knyttes til innsats som er ut over det 

vanlige eller som følger opp viktige 

mål eller utviklingsområder for den 

enkelte. 

• Timet: Ros bør komme så fort som 

mulig etter hendelsen finner sted. 

• Aktivitetsbasert: Ros bør være knyttet 

til noe en eller flere personer har 

gjort. Ikke personen i seg selv. 

• Respektfull: Ros skal være velment og 

ærlig. «Falsk» ros avsløres lett. Husk at 

holdninger uttrykkes både i ord, 

handlinger og kroppsspråk. Ulike 

mennesker takler ros ulikt. Ikke ta det 

for gitt at alle liker offentlig oppmerksomhet. 

Noen prinsipper for effektiv ros: 

• Ikke gi ros og samtidig trekk frem 

noe negativt 

• Ikke ros alt – trekk frem eksepsjonelle 

prestasjoner 

• Ros bredt – ikke bare dine egne 

medarbeidere 

• Planlegg når det passer å gi ros 

• Ikke ros for lite 

Tør å gi tilbakemeldinger på 

prestasjonsproblemer 

Når prestasjoner over tid har vært under 

forventning er det lederens jobb å ta dette 

opp med medarbeider. Ved å ta disse samtalene 

på alvor gjennom å planlegge dem 

og sette av tid til medarbeider vil man øke 

sannsynligheten for å få et konstruktivt og 

motiverende fokus i samtalene. 

Sett av tid til å forberede både deg selv 

og den du skal gi tilbakemelding. Dersom 

tilbakemeldingen er knyttet til en bestemt 

hendelse eller tendens bør det informeres 

om dette slik at ingen tas på sengen i forhold 

til hva som skal diskuteres. 

Klargjør hva du skal ta opp 

I de fleste situasjoner vil du som leder ha 

noe, men ikke all informasjon. For at ikke 

samtalen skal låse seg må du sette av tid 

til å sikre at den andre parten forstår situasjonen. 

I forberedelsene til samtalen bør 

du derfor tenke gjennom følgende: 

• Hvilken informasjon har du om saken 

– hvilken har samtalepartneren? 

• Hvilken informasjon mangler du 

i saken? 

• Hva skal diskuteres og hva skal ikke 

diskuteres i samtalen? 

Hvorfor vil du ha tilbakemeldingssamtalen? 

Før du gir tilbakemelding på et prestasjonsproblem 

bør du ha en klar oppfattelse 

av hva du vil med samtalen og 

hva det er realistisk å oppnå i denne. 

Forbered starten på samtalen: 

• For at samtalen skal bli effektiv bør 

du klargjøre for deg og motparten 

hvorfor samtalen blir arrangert. Forbered 

en kort introduksjon basert på 

følgende spørsmål: 

• Hva vil du oppnå med samtalen? 

• Hvilke konsekvenser har atferden som 

tas opp i forhold til arbeidet? 

• Hvilke normer legger du til grunn i 

din vurdering av atferden? 

• Hva ønsker du skal være resultatet av 

samtalen på lang sikt? 

Valg av sted og tid 

Valg av sted for samtalen kan være et 

kraftig virkemiddel i tilbakemeldingene. 

For eksempel vil det å gi tilbakemeldinger 

når andre enn mottaker er til 

stede forsterke budskapet betraktelig. 

Velg et nøytralt sted, og sett av tilstrekkelig 

med tid. 


LEDER OG JURIST 

Å gjennomføre en 

tilbakemeldingssamtale 

Tilbakemeldingssamtaler kan skje impulsivt 

eller planlagt. Det viktige er at de blir 

gjennomført på en måte som gir mottaker 

mulighet til å forstå og akseptere 

tilbakemeldingen. 

Neste skritt for medarbeideren er å endre 

atferd på bakgrunn av tilbakemeldingen. 

Dette krever at du som leder går 

inn i samtalen med et reelt ønske om å 

hjelpe medarbeider. Hvordan tilbakemeldingene 

skal gis vil avhenge av hva saken 

gjelder. Likevel kan vi gi noen viktige prinsipper 

som må ligge til grunn for samtalen. 

Faser i samtalen 

For å sikre at du dekker viktige emner i 

tilbakemeldingen kan det være hensiktsmessig 

å organisere samtalen rundt følgende 

faser: 

1. Oppstart: Hva saken gjelder og hva 

dere vil oppnå med samtalen 

2. Utforske problemet: Hva er medarbeiders 

opplevelse av problemet 

3. Se etter muligheter: Hvilke tiltak vil 

kunne utbedre problemet? 

4. Realitetsorientering: Hva i gjør det 

mulig eller vanskelig å sette i verk 

tiltak? 

5. Planlegge handling: Hvordan skal dere 

vite at medarbeider er på vei mot 

målet. Frister og suksessindikatorer. 

Oppstart: 

En vanlig feil er at man gir tilbakemeldinger 

uten at medarbeider får anledning 

til å presentere sin side av saken. Dette 

kan resultere i at tilbakemeldingene, enten 

de er gode eller dårlige, oppleves som 

frustrerende eller unyansert for medarbeider. 

Sørg for en positiv start på samtalen 

– avklar at hensikten med samtalen 

ikke er å ta noen, men at du ønsker å gi 

noen tilbakemeldinger på enkeltatferd 

eller fokus i medarbeiders arbeid. 

Beskriv atferden du henviser til og hvilke 

konsekvenser denne har for resultater og 

andre medarbeidere. Fokuser på atferden 

ikke på personen. Legg vekt på hva du vet 

om saken og hva du trenger å vite mer om 

i løpet av samtalen. Pass på å beholde 

roen når du fremstiller observasjonene 

dine. Vær bevisst på hvordan følelsene 

dine uttrykkes og påvirker samtalen. 

Hold samtalen i denne fasen til dere har 

en klar og delt oppfatning av hva dere 

skal oppnå. Ofte er det lett å ville 

komme seg videre i samtalen, men kan 

lett føre til at fokus for samtalen blir 

uklart og lite konstruktivt. 

Utforsk problemet fra 

medarbeiders perspektiv: 

Før du gir råd er det viktig å lytte til 

hvordan medarbeiders opplever situasjonen 

eller problemet. I denne fasen skal 

du aktivt hjelpe medarbeider å legge 

frem sin side av saken. Unngå å overlesse 

samtalen med temaer og informasjon. 

Fokuser på utvalgte enkeltsaker dere kan 

håndtere der og da. Prøv å balansere 

mellom negative og positive tilbakemeldinger. 

Lytting virker enkelt, men i praksis kan 

det være noe av det vanskeligste ved 

effektiv kommunikasjon. For å lytte 

effektivt må du: 

• Være oppmerksom 

• Lytte og notere viktige stikkord 

• Oppsummere det som har blitt sagt 

og sjekke at du forstår 

• Bruke kroppsspråk og spørsmål for 

å vise at du er interessert 

• Håndtere og dempe din «indre dialog» 

Se etter muligheter: 

I denne fasen skal dere utforske og beskrive 

mulige måter å prestere bedre eller 

løse et problem. I denne fasen må dere 

gjerne beskrive flere alternativer enn det 

dere nødvendigvis skal iverksette. 

Unngå å bruke for mye tid på å diskutere 

hvorfor ting er som de er, men fokuser på 

hva som blir viktig for å endre eller gjøre 

mer av det tilbakemeldingen gjelder. 

I denne fasen er det viktig at du ikke selv 

presenterer løsningene på problemet. 

Ofte vil medarbeider ha gode tanker om 

situasjonen og derfor kunne komme med 

forslag som han lettere kan forplikte seg 

til å følge opp. Hvis du selv skal gi råd 

må du klargjøre premissene du bygger 

rådet på. Still spørsmål om hva medarbeider 

synes om løsningen, om han har 

andre tanker og om hvordan det ville 

oppleves å jobbe videre med de ulike 

forslagene dine. 

Realitetsorientering 

Etter å ha utforsket mulige tilnærminger 

til problemet må dere se disse i lys av 

medarbeiders faktiske situasjon. Bruk 

denne fasen for å diskutere: 

• Om medarbeider har nødvendig 

kompetanse 

• Hvilken støtte medarbeider har fra 

sine kolleger 

• Praktiske forhold som gjør problemet 

større 

• Hjelpemidler medarbeider kan bruke 

• Tid og ressurser 

Planlegge handling: 

Når dere har utforsket tilstrekkelig med 

muligheter må dere bli enig om en 

konkret handlingsplan. I denne fasen 

skal dere komme frem til: 

• Hva medarbeider må gjøre 

• Hva du som leder skal bidra med 

• Kriterier og tidsfrister for å ha lykkes 

med det dere er blitt enige om 

Legg vekt på å sikre en felles forståelse av 

hva det vil si for medarbeider å følge opp 

tilbakemeldingen. Fokuser på atferden 

som skal endres. Bli enige om tidsfrister. 

Noen gode spørsmål i handlingsfasen: 

• Hva skal du gjøre? 

• Når skal du gjøre det? 

• Vil dette hjelpe deg å nå målet ditt? 

• Hvilke hindringer kan du komme 

til å møte? 

• Hvem må få vite om disse tiltakene? 

• Ranger muligheten for å lykkes fra 

1-10. Hva ville kjennetegnet en 10’er? 

Oppsummering 

Gode tilbakemeldinger må være ment 

som en hjelp for mottaker. Den bør gis 

direkte, men bygge på en gjensidig tillitt 

mellom giver og mottaker. 

• Tilbakemeldinger må være atferdsrettet, 

ikke personfokusert. 

• Tilbakemeldingen bør være så avgrenset 

og spesifikk som mulig og må 

gis på et tidspunkt der mottaker er 

mottagelig for innspill. 

• Tilbakemeldinger må fokusere på 

sider ved arbeidet som mottaker faktisk 

kan gjøre noe med og ha som 

hensikt å fremme eller dempe disse. 


JUL & JUS 

Jul, religionsfrihet og den amerikanske grunnloven 

Hysj 

– ikke ønsk meg god jul! 

Det nærmer seg jul, og i Norge diskuteres forholdet mellom stat og religion som aldri før. 

Diskusjonen spenner over alt fra statskirkeordningen til bordbønn i skolen. 

Juristkontakts skribent, advokat Erling Moss, tar her for seg det grunnlovsfestede skille 

mellom kirke og stat i USA. 

Og hvorfor seriøse juridiske utredninger kan ha titler som dreier seg om ikke å ønske 

noen en god jul. 

Av advokat Erling Moss 

De fleste jurister ville vel sperre opp øynene 

litt om man i seriøse norske fagtidsskrifter 

oppdaget avhandlinger med overskrifter 

som «Domstolen som stjal jula,» 

«Hva er egentlig et reinsdyr av plast?», 

«Ingen plass i herberget, domstolen eller 

rådhuset,» eller «Vær så snill, ikke ønsk 

meg god jul.» 

Likevel er det overskrifter med slikt 

og lignende innhold man lett kan finne 

i juridiske tidsskrifter i USA de siste tjue 

årene. Det ligger heller ingen underforstått 

ironi eller harselas bak disse overskriftene 

– tvert imot. 

I USA har man grunnlovsfestet skille 

mellom stat og kirke, i det såkalte første 

grunnlovstillegg (Artikkel I, First amendment), 

den første paragrafen i den såkalte 

Bill of Rights, der denne del av bestemmelsen 

lyder slik: 

«Congress shall make no law respecting an 

establishment of religion, or prohibiting the 

free exercise thereof…» 

Intrikate problemer 

Den første delen kalles «The establishment 

clause», som altså forbyr enhver 

statsstøtte til enhver religionsutøvelse, 

den andre delen lovfester selve religionsfriheten, 

uansett hva den går ut på. 

Man ser jo lett at dette er to sider av 

samme sak, og at begge delene av bestemmelsen 

fort kan reise intrikate problemer. 

Dernest: Denne bestemmelsen var en 

del av grunnloven for USA som føderalstat 

helt fra 1791, som forutsatte at de 13 

daværende delstatene skulle følge den 

opp i sine egne grunnlover. 

Og sånn var alle 10 bestemmelsene i 

Bill of Rights inntil borgerkrigen på 

1860-tallet som holdt på å sprenge hele 

unionen. Blant de nye bestemmelsene 

som da kom til fra 1869 må vi ta med litt 

av teksten til Artikkel XIV: 

«No State shall make or enforce any law 

which shall abridge [innskrenke] the priviliges 

or immunities of citizens of the United 

States ... nor deny to any person within its 

jurisdiction the equal protection of the laws.» 

Sammenhengen er altså en grunnlovsfestet 

skranke for Kongressens lovgivning 

i Artikkel I, og en tilsvarende skranke for 

delstatene i art. XIV. 

Spørsmålene ble – som hos oss – om 

Høyesterett hadde kompetanse til å 

håndheve forbudene, dvs. fortolke de 

lover som ble hevdet å være grunnlovsstridige. 


JUL & JUS 

Vær så snill: Ikke si j-ordet! 

Det grunnlovsfestede skillet mellom 

stat og religion i USA, har gjort 

julenissen til advokatmat. 

(Foto: Tobias Schwarz/Scanpix) 


JUL & JUS 

Julekrybber på offentlige steder har ført til problemer. I Jersey City 

måtte juledekorasjoner fjernes, fordi de var «for religiøse». 

(Foto: Jon Eeg/Scanpix) 

I USA har man grunnlovsfestet skille mellom stat og kirke, 

i det første grunnlovstillegg, den første paragrafen i den 

såkalte Bill of Rights. Her studerer president George W. 

Bush de originale dokumentene på nasjonalarkivet i 

Washington tidligere i år. (Foto: AP/Scanpix) 

Håndhevelse 

Hva skjedde så med Artikkel I og jula? 

De første nesten 200 år etter USAs 

grunnlov skjedde det ingenting i USAs 

domstoler med hensyn forbudet mot 

statsstøttet religion, inklusiv julefeiringen. 

Men i 1925 skjedde det noe annet – 

USAs Høyesterett avgjorde da at grunnloven, 

inklusiv Bill of Rights, kunne 

håndheves av domstolen, som altså 

kunne gripe direkte inn i lovgivningen 

både for Kongressen og delstatene 

(Gitlow vs. New York). Saken gjaldt ikke 

religionsutøvelse, men ytringsfrihet, men 

prinsippet er det samme. 

Etter 2. verdenskrig kom sakte men 

sikkert en oppsmuldring av det kristne 

hegemoniet, med det resultat at forskjellige 

deler av julefeiringen ble brakt inn 

for domstolene, som måtte fundere over 

om jula var en religiøs eller kristen høytid. 

Og grunnlovsprinsippene gjaldt ikke 

bare lovgivningen i snever forstand: 

USAs myndigheter måtte også oppføre 

seg nøytralt i religiøse spørsmål, for 

eksempel i bevilgningssaker. 

Reinsdyr 

Byen Pawtucket på Rhode Island ble 

stevnet for retten fordi den på offentlige 

steder satte opp juledekorasjoner, helt 

i tradisjonell stil. Julenisse med eget hus 

og reinsdyr, juletre, fargede lys og fargede 

søtsaker (de rød-hvite hyrdestokkene for 

de som husker Donald Ducks juletre), og 

innimellom alt dette også krybben og den 

hellige familie. Var dette i samsvar med, 

eller i strid med Artikkel I? 

Saken som ble kalt «Lynch vs. Donelly», 

ble avgjort av den føderale Høyesterett 

i 1984, som godkjente byens juleopplegg, 

men bare på et hengende hår – 

5 mot 4 stemmer! 

Domstolen viste til en tidligere sak 

fra 1971, som ikke gjaldt julefeiring, 

men som satte en standard for hva 

lovene måtte inneholde for å være i samsvar 

med Artikkel I, senere kalt «The 

Lemon Test» etter en av partene (Lemon 

vs. Kurtzman). De tre elementene i testen 

var: Hadde loven et verdslig formål? 

Var dens formål eller primære effekt å 

fremme eller forhindre religionsutøvelse? 

Og endelig: Førte loven til overdreven 

statlig innblanding i religionsutøvelse? 

Som man skjønner: Ingen enkle kriterier. 

Juleutstillingene og arrangementene 

måtte settes inn i en historisk sammenheng, 

og religiøse symboler måtte 

sammenholdes med de verdslige som 

myndighetene samtidig hadde satt opp 

eller støttet – megetsigende kalt «The 

plastic reindeer rule.» 

Julekrybbe 

Organisasjonen American Civil Liberties 

Union (ACLU) er som kjent en vaktbikkje 

for borgerrettighetene, og den stod 

bak neste føderale sak i Høyesterett i 

1989. 

Byen Pittsburg i Pennsylvania hadde 

gitt økonomisk støtte til en julekrybbescene 

plassert i et domstolslokale, med 

et flagg med teksten «Gloria in Exelsis 

Deo», en absolutt kristen lovprisning – 

«Ære være Gud i det høyeste.» 

Denne ble ikke godkjent, med 5 mot 

4 stemmer, og det gjorde sikkert også 

utslag at krybben var donert av en Romersk-katolsk 

gruppe. Men i samme sak 

godkjente retten en seks meter høy kandelaber 

(menorah) satt opp utenfor 

kommunehuset, ved siden av et 14 

meter høyt juletre, det siste et verdslig 

symbol som ikke var omtvistet i saken, 

selvsagt. 

Men heller ikke for kandelaberen var 

det enighet. Stemmetallene var 6-3, kanskje 

ikke så rart med et symbol helt fra 


JUL & JUS 

Moses tid, med menorahen som ett av 

ornamentene i «det aller helligste» fra det 

jødiske templet i Jerusalem. 

Flertallet mente imidlertid at det var 

juletreet som reddet lysestaken! Til sammen 

ble dette et verdslig og tradisjonelt 

symbol på jula, kombinert med det som 

ble kalt en «alternativ tradisjon» (jødedommen), 

altså totalt sett et tegn på religiøst 

mangfold. 

Juletreet «utvannet» så å si kandelaberen 

ved siden av, med det resultat at hele 

arrangementet var lovlig - en anvendelse 

av «regelen om reinsdyret av plast.» 

swahili-religion 

Litt om de underordnede føderale domstoler. 

Som man lett forstår – nå kunne det 

lønne seg å bruke fantasien for religiøse 

aktivister som ville ha praktisk og økonomisk 

drahjelp fra myndighetene til å 

fremme sin tro. 

Først gadd man imidlertid ikke å 

prøve på å endre symbolene. I 1990 kom 

en tilsvarende julekandelaber med kommunal 

hjelp opp i parken i byen Burlington. 

Ulovlig, sa Court of Appeals, og anke 

til Høyesterett slapp ikke inn. 

I 1994 satte Jersey City opp en 

krybbe og en lysestake på offentlig grunn, 

et arrangement som domstolen beordret 

fjernet, på tross av et tilhørende skilt om 

at byen ville feire sitt etniske mangfold. 

Kommunen prøvde så neste år å «utvanne» 

det samme arrangementet ved 

hjelp av en julenisse med slede og en 

snømann, og - for sikkerhets skyld – også 

med Kwanzaa-symboler, til ære for en 

afrikansk swahili-religion, som «tilfeldigvis» 

hadde høytid fra 26. desember. Skal 

man skjære klar av Artikkel I, må man 

bruke fantasien! 

Så krevde byen at forbudet måtte 

oppheves – og fikk først domstolens godkjennelse. 

Men denne avgjørelsen ble så 

omgjort etter anke. Det at offentlige 

myndigheter satte opp religiøse symboler 

på offentlig grunn var lovstridig, het det 

fra ankedomstolen – altså et klart forsøk 

på å innskjerpe det Høyesterett tidligere 

hadde gitt anvisning på. 

Distriktsdomstolen hadde ment at 

sleden, nissen og snømannen «demystifiserte» 

hele arrangementet, men dette avviste 

ankedomstolen som «usunn grunnlovstolkning.» 

Juleferie 

Litt mer sært ble det i 1997, der saksøkeren 

var en advokat (Gauntlin vs. US). 

Han mente at det var grunnlovsstridig 

å lovfeste 1. juledag en føderal feriedag, 

fordi staten da gav finansiell og ideologisk 

støtte til den kristne feiringen av Jesu 

fødsel. Han fikk ikke medhold, og Høyesterett 

slapp ikke inn anken – og her må 

det være tillatt å si «selvsagt». 

Og at offentlige skoler kan undervise 

i Bibelens julefortelling, synge julesanger 

i klasserommet, kalle «juleferien» for 

nettopp det, og ønske elevene «God jul» 

er også på det rene, også dette etter 

mange lokale rettsavgjørelser. 

Alt som har et opplysende, og ikke 

forkynnende formål, skal godtas, men det 

følger ikke av det at grensene i enkeltsaker 

blir særlig klarere. Og den juridiske 

forskjellen mellom en religiøs og en 

verdslig jul er det altså nesten ingen som 

vet. Det burde også lyde kjent hos oss. 

Men hva med julenissen, da? Han er 

selvsagt ikke noe religiøst symbol, selv 

om hans registrerte opphav i Lille-Asia 

(St. Nicolaus) kanskje ikke gjør spørsmålet 

helt opplagt. 

For den som måtte lure på om julenissen 

har vært dratt for retten i USA, så 

er svaret ja – men det bare på film. 

«The Miracle on 34th Street,» heter 

den, første gang innspilt i 1947, andre 

gang i 1994, en ganske ironisk affære, 

også fra rettssalen, og med kjente skuespillere 

begge ganger. 

Dommerbegrunnelsen for nissens 

eksistens, med sekkevis av brev til nissen 

som dokumentbevis, levert av Postverket, 

er det absolutt julestemning over: 

«Now if this court rules against Santa 

Claus, they will have to judge which is 

worse. A lie that draws a smile, or a truth 

that draws a tear.» 

Og de fantasirike amerikanske advokatene 

registrerte at nissen skar klar av 

Artikkel I med sin egen vri på lovteksten 

– «The Establishment Claus», slik at alle 

lett skulle huske det. 

O jul med 

din anke 

Norsk Høyesterett har slått fast 

at julaften ikke er likestilt med 

en helligdag. 

Og den jurist som ikke vet 

det, kan ikke sies å handle i god 

tro slår dommerne fast. 

Det fikk en advokat erfare. 

Vår Høyesterett har avgjort at julaften 

ikke er likestilt med helligdag (Rt. 1997 

s. 946). En dom som var forkynt 24. 

oktober og anket 27. desember, var 

anket for sent. 

Ankefristen løp ut julaften, som var 

«virkedag» så god som noen, mente 

Høyesterett, men det mente man altså 

ikke før rettsferien (fra og med 24. 

desember og til og med 3. januar, 

domstolsloven § 140) var over. 

Som lørdag 

«Formodentlig har julaften i de fleste 

folks sinn samme karakter som en 

lørdag,» prøvde den ankende parts 

advokat å argumentere med, med julaften 

som en dag da også advokater 

kunne – kanskje helst også burde? - 

være i «god tro.» 

Nei og tvert imot, lød svaret. Den advokat 

som ikke visste at julaften var virkedag, 

var nettopp ikke i «god tro», og 

kunne derfor heller ikke få «oppreisning» 

for sin brøde, sa Høyesterett, som 

deretter sukret pillen ved å tilføye at en 

rettidig anke nok ville blitt nektet fremmet 

uansett. 

Så den advokat som på den ytterste 

julaftens ankedag surrer rundt uten å 

være i den rette ankestemning, gjør det 

altså på egen risiko. 


PRAKSIS I FN 

Jobbet i internasjonale straffedomstoler 

Fikk praksis i FN 

Virkeligheten kom tett på to jurister som har hatt praktikantplass ved FN-domstoler. 

Benedicte Malling skrev masteroppgave om menneskerettigheter, for i neste øyeblikk å være 

med på å påvirke begrep i folkeretten. 

Janicke Wiggen måtte bruke Nürnbergprosessen som «rettskilde». 

Av Ole-Martin Gangnes 

Janicke Wiggen hadde et praktikantopphold 

ved FNs Internasjonale straffedomstol 

for det tidligere Jugoslavia (ICTY) 

i sommer. 

Benedicte Malling, hadde et slikt opphold 

ved FNs Internasjonale domstol for 

Rwanda (ICTR) i fjor. 

De skjønner ikke at ikke flere norske 

studenter søker seg til internasjonalt 

arbeid. 

– Man må ikke la seg avskrekke av 

omstendelige søknadsprosedyrer, sier de. 

137 dømt 

De to FN-domstolene er i stor grad basert 

på praktikantplasser. De to advokatfullmektigene 

gjorde dette da de var 

studenter. Nå har de fått jobb i advokatfirmaet 

Hjort. 

– Det gir en veldig flott mulighet til å 

få innsikt i FN-systemet, sier de. 

Wiggen jobbet i Haag i Nederland og 

Malling jobbet i Arusha i Tanzania. Den 

domstolen er for øvrig ledet av den norske 

dommeren Erik Møse. 

– FN kommer nok ikke til å etablere 

slike domstoler igjen, nå som den permanente 

internasjonale domstolen ICC etableres. 

Det har kostet veldig mye i forhold 

til hvor mange saker man har klart å 

få gjennom domstolen. ICC kommer nok 

til å operere mer begrenset, foreteller de. 

Tilbake i Norge føler de at oppholdet 

har vært veldig givende. 

– Disse domstolene bidrar til å utvikle 

folkeretten. Vi føler at vi har vært med på 

noe som har vært viktig. 

Straffedomstolen for det tidligere 

Jugoslavia skal avsluttes i 2010. Den siste 

hovedforhandlingen skal skje i 2008. 

– I Haag har man blant annet jobbet 

mye med hva som defineres som krigsforbrytelse. 

Man har behandlet spørsmål 

som for eksempel skyting mot sivile. 

Mange av sakene har vært isolerte forhold 

som tortur eller voldtekter, sier 

Janicke Wiggen. 

I domstolen for det tidligere Jugoslavia 

er det dømt 137 personer til nå. 

Folkemord 

Når det gjelder Rwanda har det vært mye 

klarere definert som folkemord. Også 

denne domstolen skal avslutte i 2010. 

– Til nå er rundt 70 mennesker dømt. 

I Rwanda har domstolen hatt mandat til 

å ta de ledende figurene i forbindlese 

med folkemordet, forteller Benedicte 

Malling. 

Hun jobbet i ankedomstolen i påtaleenheten 

og arbeidet blant annet med å definere 

hva som skal regnes som voldtekt. 

– Man mente at definisjonen ikke var 

god nok, og at andre definisjoner måtte 

gjelde i krig. Jeg skrev også prosesskriv, 

sier Malling. 

Og ofte kom hun tett på ofre for hendelsene. 

– Vi dro til Rwanda og avhørte et 

vitne som overlevde en massakre. Det 

var utrolig sterkt. Han var hardt skadet, 

og mange har behov som FN ikke kan 

hjelpe med. 

Arusha er preget av FN-domstolen. 

– Byen har vokst, og det blir spennende 

å se hva som skjer når FN trekker 

seg ut. I Arusha er det mange som lever 

av FN-personellet. Alle har egen hushjelp 

og egen sikkerhetsvakt. 

Janicke Wiggen jobbet som dommerassistent. 

– Det var en mer nøytral posisjon. 

Jeg arbeidet også i ankedomstolen og 

hadde utredningsarbeid i forbindelse med 

dette. Det dreide seg om store altomfattende 

spørsmål. Man måtte ofte gå helt tilbake 

til Nürnberg-prosessen, sier Wiggen. 

Begge opplevde at de jobbet med noe 

som var «stort og viktig». 

– Vi fikk være med på mer enn vi 

hadde trodd på forhånd. 

Fordeling 

Det er ikke så mange norske jurister og 

studenter som er kjent med denne muligheten. 


PRAKSIS I FN 

Benedicte Malling (t.v.) og Janicke Wiggen hadde praktikantplasser i FN-domstoler. 

– Flere burde prøve denne muligheten for å jobbe internasjonalt, sier de. (Foto: Ole-Martin Gangnes) 

– Søknadsprosessen er ganske omstendelig, 

og noen synes kanskje det virker litt 

avskrekkende. Men det er ikke så skummelt 

som det kan virke. Det er bare å 

sette i gang å søke, sier begge. 

De anbefaler alle som kunne tenke 

seg å jobbe i FN-systemet å prøve å få en 

praktikantplass. 

– Et slikt opphold er svært lærerikt. 

Man finner ut om man vil jobbe med 

slike saker. Man ser også at det er et veldig 

byråkratisk system. 

Det er ikke bare for studenter. Dette 

er også en arbeidsplass for ferdige jurister. 

– FN baserer inntaket på en viss nasjonal 

fordeling. Man trenger folk både i på- 

taleenheten, domstolen og i administrasjonen. 

De to forteller at det ga mersmak på 

å jobbe i et internasjonalt miljø. 

– Det kan nesten ikke understrekes 

sterkt nok hvor viktig det er å gjøre noe 

slikt når man er student. Det er noe 

norske studenter må få øynene opp for. 


PRAKSIS I FN 

Ser man på andre nasjoner, blir slik praksis 

sett på som gull verdt. 

Autoriteter 

For Janicke Wiggens del var det litt tilfeldig 

at hun havnet akkurat i Haag. Benedicte 

Malling hadde på forhånd skrevet 

en masteroppgave om menneskerettigheter 

under studier i England. 

– I det ene øyeblikket skrev jeg om 

det, og i neste øyeblikk hadde jeg mulighet 

for å påvirke internasjonsale prinsipper 

på dette området, forteller hun. 

FN får nok av søkere, og det er representanter 

fra de fleste land. 

– Det er klart at i et internasjonalt 

miljø, så merker man at det er forskjell 

på tradisjoner. 

Ikke minst i synet på autoriteter. Også 

er det forskjellige prosessregler mellom 

«common-law» og «civil-law» som er 

nyttig å kjenne, sier begge. 

Læremulighetene er store. 

– En annen fordel er at du venner deg 

til å jobbe på engelsk. I tillegg opplever 

man hvordan det er å håndtere hardt 

arbeidspress og man lærer seg å opptre 

diplomatisk. 

De er begge glade for å være hjemme, 

men savner miljøet. 

– Det er et ungt og åpent miljø. 

Det er også uhyre sosialt. Ta gjerne kontakt 

hvis noen har spørsmål om hvordan 

vi søkte, sier de. 

– Samarbeidet med Den Internasjonale Straffedomstolen (ICC), og andre 

krigsforbryterdomstoler, må styrkes. Det er blant punktene FNs generalsekretær 

Kofi Annan i mars i år la fram for å forbedre FN. (Foto: EU) 

Fra midlertidig 

til permanent 

Den permanente straffedomstolen skal overta 

Den internasjonale straffedomstolen 

(ICC) er det FN-organet som skal 

overta for midlertidige domstoler 

som en permanent domstol. Den ble 

etablert i 2002. 

Det er en domstol for krigsforbrytelser, 

forbrytelser mot menneskeheten 

og folkemord. 

Ordningen har møtt politisk motbør. 

Det er uenighet om hvordan 

domstolen skal fungere. 

Stormakter som USA, Russland 

og Kina, som alle har vetorett i FNs 

sikkerhetsråd, har ikke ratifisert avtalen. 

Det knytter seg stor spenning 

til veien videre for domstolen. 

• Domstolen består av 18 internasjonale 

dommere valgt av landene 

som har ratifisert avtalen. 

• Domstolen kan agere uten et 

særskilt mandat fra FNs sikkerhetsråd. 

• Land som ratifiserer avtalen aksepterer 

domstolens jurisdiksjon 

over de forbrytelsene som er 

nevnt i statuttene. 

• Domstolen har jurisdiksjon i 

saker der den anklagede er borger 

i en stat som har ratifisert 

avtalen, eller når forbrytelsen er 

begått i en stat som har ratifisert 

avtalen. 

• Domstolen griper bare inn hvis 

en nasjonal domstol ikke kan 

eller vil gjøre det selv. 

• Domstolen finansieres av de 

landene som har ratifisert avtalen. 

Den kan også motta bidrag 

fra regjeringer, organisasjoner 

eller enkeltpersoner. 


Dommerutvalg ser på 

mediehåndtering 


Hvor langt inn i rettssalen skal 

TV-kameraene slippe? 

Det forsøker norske dommere 

å finne ut av. 

Det er behov for å komme 

med en tilrådning, sier leder av 

Dommerforeningen. 

Nils Asbjørn Engstad leder 

arbeidet med å finne retningslinjer 

for dommerne. 

– Webcasting av rettssaker er 

et rimelig alternativ, sier 

Ragna Aarli. 

Våren 2006 regner Dommerforeningens 

prosjektgruppe for «god praksis for forhold 

til media» å komme med sin uttalelse. 

Arbeidet ledes av Dommerforeningens 

formann, lagdommer i Hålogaland 

lagmannsrett Nils Asbjørn Engstad. Bakgrunnen 

er et behov for å finne retningslinjer 

som kan gjøre hverdagen enklere 

for både dommere og journalister. Og 

kanskje en mer enhetlig praktisering ved 

de ulike domstolene. 

– Vi opplever stadig større medietrykk. 

Måten det håndteres på er nok relativt 

skjønnsmessig. Vi mener det er behov for 

en tilrådning, selv om det fortsatt vil være 

opp til hver enkelt dommer hvordan han 

eller hun vil løse det, sier Engstad. 

Det handler ikke bare om de store 

mediesakene. 

– Vi vil se på både de store og små 

sakene og ønsker innspill underveis. 

Utvalget har også undersøkt dommernes 

holdninger til offentlighet, men Engstad 

ønsker ikke å si noe om konklusjoner 

derfra. 

– Nei, den er ikke ferdig. Men det er 

klart at det er mange forskjellige syn på for 

eksempel dette med TV-kameraer, sier han. 

Lyd- og bildeopptak fra hovedforhandlinger 

er bare ett av temaene utvalget 

skal behandle. 

– Vi skal også se på hva vi dommere 

kan og bør uttale oss om, forteller Engstad. 

Sakkyndige 

Nylig holdt dommerne et seminar om 

temaet «Multimediapress», der man blant 

annet hadde invitert krimreporter for 

TV2, Karianne Solbrække. 

– Jeg regner med at debatten om TVkameraer 

nå er forbi diskusjon om filming 

av domsavsigelser. Det bør være en 

selvfølge. Nå må snakke om filming av de 

profesjonelle aktørene i retten, dvs. filming 

av for eksempel prosedyrer, sier 

Solbrække. 

Hun mener dommerne bør se på 

dette som ren folkeopplysning. 

– Dessuten må vi diskutere hvem som 

er profesjonelle aktører. Det er jo ikke 

bare advokater og statsadvokater, men 

kan også være sakkyndige, sier hun. 

Solbrække mener andre enn de profesjonelle 

bør kunne filmes dersom det 

dreier seg om helt spesielle personer, som 

for eksempel en statsråd, i saker med ekstraordinær 

interesse. 

En sak med ekstra stor interesse fikk 

sorenskriver Finn Kløvstad i Ytre Follo 

tingrett. Han var dommer i rettsaken 

etter drapet på Dereka Maria Mikula i 

Son. Presseoppbudet var stort. 

– Jeg har lært mye av den saken. 

Jeg hadde nok tillat mer filming i dag. 

Pressen oppførte seg bra, sier Kløvstad. 

Andre dommere på seminaret uttrykte 

mer skepsis til filming, og fryktet 

at aktørene kom til å opptre mer teatralsk 

enn det som er tilfellet nå. 

Webcasting 

En som har forsket på feltet «multimediapress 

på domstolene», er stipendiat 

Ragna Aarli ved Universitetet i Bergen. 

Hun har hatt et internasjonalt perspektiv 

og sett på erfaringer fra andre land. 

– Ved en bredere TV-dekning kan 

man optimalisere offentlighetsprinsippet. 

Det kan virke tillittvekkende og demokratiutviklende, 

sier hun. 

Aarli peker også på at man kan optimalisere 

ytringsfrihetsprinsippet ved at 

alle medier blir likestilt. 

– Farene er at aktørene kan endre 

opptreden som igjen påvirker dommerne. 

Vitner kan nekte å stille hvis det 

blir et mediesirkus, sier hun. 

Aarli legger fram såkalt webcasting, 

over Internett, som et mulig alternativ. 

– Fordelen med det, er at det er domstolskontrollert 

og har lave kostnader. 

15 stater i USA har valgt denne løsningen 


MENINGER 

Juristkontakt inviterer sine lesere til meningsytringer og debatt om jus, politikk og samfunn. 

For at flest mulig skal få slippe til, oppfordrer vi til begrenset lengde og tar forbehold om at svært lange 

innlegg må forkortes. Skriv under fullt navn og send innlegget med e-post til omg@jus.no. 

Men er det hull i rettshjelpsloven 

for leietakere? 

Som leder for Husleietvistutvalget har jeg med stor interesse lest innlegget i 

Juristkontakt nr. 8 – 2005. 

Det er lett å støtte advokat Gjerstads oppfordring om å tette igjen hull i rettshje 

ploven, hvis det hindrer leier i å få innvilget fri rettshjelp for Husleietvistutvalget. 

Men – er det noe hull? 

Av Kari Røren, leder av Husleietvistutvalget 

Selv om det ikke skal være nødvendig å 

ha advokat i saker for Husleietvistutvalget, 

ser vi ofte at partene faktisk har 

advokat. Hvis den ene part har advokat, 

bør også den andre ha det. Dette gjelder 

i særlig grad for leier i oppsigelse fra bolig, 

hvor leier i utgangspunktet oftest er 

den svake part. 

Den veiledningsplikt Husleietvistutvalget 

har, kan aldri erstatte behovet for 

rettshjelp. Veiledning gis om saksgang og 

om hvordan reglene i husleieloven generelt 

er å forstå, ikke om den ene eller andre 

part har en god eller dårlig sak. 

Husleietvistutvalget gir aldri juridisk 

rådgivning til den ene part i en tvist, dette 

«De økonomiske konsekvenser for staten ved å foreta den 

utvidelsen av rettshjelploven advokat Gjerstad etterlyser, 

vil sannsynligvis være svært små.» 

ville vært å yte rettshjelp. Utvalgets ansatte 

må være nøytrale og gi samme type 

opplysninger til begge parter. 

Rettshjelpsforsikring 

De økonomiske konsekvenser for staten 

ved å foreta den utvidelsen av rettshjelploven 

advokat Gjerstad etterlyser, vil 

sannsynligvis være svært små. Ny borettslagslov 

trådte i kraft 15. august 2005. 

Husleielovens oppsigelsesregler gjelder 

ikke lenger for forholdet mellom borettslag 

og andelseier. Husleietvistutvalget 

vil derfor ikke motta nye saker 

som gjelder oppsigelse av andelseier i 

borettslag. 

Dessuten antas det at de fleste leiere 

har rettshjelpforsikring i forbindelse 

med sin innboforsikring. De kan derfor 

få dekket mesteparten av utgiftene til 

nødvendig advokatbistand gjennom 

denne dersom de blir innklaget for Hus- 

Innsenderen kommenterer et 

tidligere leserinnlegg om rettshjelp 

for leietakere. 


MENINGER 

«Søknaden om fri rettshjelp 

kan ha vært for dårlig 

begrunnet, eller fylkesmannen 

og/eller departementet 

fører en svært 

restriktiv praksis.» 

leietvistutvalget. Etter rettshjelploven 

§ 4 annet ledd er fri rettshjelp subsidiær 

i forhold til rettshjelpforsikring. Fri 

rettshjelp til leiere vil derfor ikke automatisk 

belaste det statlige fri rettshjelpbudsjettet 

i særlig grad. 

Imidlertid må det stilles spørsmål om 

ikke gjeldende rettshjelplov gir den mulighet 

som advokat Gjerstad etterlyser, 

til å innvilge rettshjelp til saker i Husleietvistutvalget. 

Etter rettshjelploven 

§ 12 følgende jf § 18 første ledd nr. 3 

kan det innvilges fritt rettsråd til leietaker 

i saker etter husleieloven § 9-8 når 

saken gjelder bolig som leietaker bebor. 

Balanse 

For klienten kan det strengt tatt ikke 

spille noen rolle om den økonomiske 

støtten til advokatbistand kalles fritt 

rettsråd eller fri sakførsel. At fylkesmannen 

og departementet har avslått en søknad 

med den begrunnelse at det ikke er 

behov for advokatbistand i Husleietvistutvalget, 

betyr ikke nødvendigvis at det 

er et hull i rettshjelploven. 

Det kan være flere årsaker til avslaget. 

Søknaden om fri rettshjelp kan ha vært 

for dårlig begrunnet, eller fylkesmannen 

og/eller departementet fører en svært 

restriktiv praksis. Fylkesmannen og/eller 

departementet kan også ha tatt feil i sin 

skjønnsutøvelse. 

Bakgrunnen for å søke fri rettshjelp 

for Husleietvistutvalget i en slik sak som 

advokaten beskriver er ikke om partene 

har behov for juridisk veiledning eller 

ikke. Det avgjørende bør være at balansen 

mellom partene i en oppsigelsessak 

i husleieforhold må ivaretas. Når utleier 

er representert ved advokat bør også 

leier være det, enten saken går for forliksråd, 

Husleietvistutvalg eller tingrett. 

Reagerer på 

Juristkontakts overskrift 

Jeg kan ikke unnlate å kommentere Juristkontakts 

overskrift til en sak om ansvarsforsikring 

Av advokat Anne Jødahl Skuterud, Gjensidige forsikring 

Jeg leste Juristkontakts sak 

med tittelen «Styremedlemmer 

med tabbeforsikring» i Juristkontakt 

nr. 8 - 2005, og kan ikke 

unnlate å kommentere denne 

overskriften bladet har laget. 

Som ansatt advokat i et forsikringsselskap 

reagerer jeg på 

at mitt eget fagblad omtaler en 

ansvarsforsikring som tabbeforsikring. 

Ansvarsbetingende 

Jeg trodde de tider var forbi da 

man brukte begrepet tabbe om 

en ansvarsbetingende handling. 

Ja, for det er nettopp ansvarsbetingende 

handlinger en 

ansvarsforsikring dekker. 

En tabbe derimot er ikke annet 

enn et hendelig uhell, og på jusstudiet 

lærte jeg at hendelige 

uhell ikke medførte ansvar. 

Regjeringen 

må fjerne 

advokatmoms 

Folk flest rammes av moms på advokattjenester. 

Motparten, som ofte er pengesterk, slipper. 

Så skrikende urettferdig! 

Av advokat Jacob Aars-Rynning 

Regjeringens første hundre 

dager blir viktige. Det står om 

troverdighet. Vanlige folk skal 

hjelpes. 

Folk som er involvert i rettstvister 

trenger i praksis alltid 

advokat. De er dyre nok som 

det er. Men i tillegg til salæret, 

må det betales moms på 25 % 

til det offentlige. 

Dette er i realiteten en tilleggsskatt. 

Og denne tilleggsskatten 

slipper motparten, som 

ofte er en bank, et forsikringsselskap 

eller et annet – ofte 

pengesterkt – firma. 

De kan trekke momsen fra 

i sitt bedriftsregnskap, og er 

dermed fritatt for moms. 

Så skrikende urettferdig! 

David mot Goliat 

Folk flest rammes, mens den 

(ofte) rike motpart slipper. I tillegg 

har motparten sine regelmessig 

helt overlegne bedriftsressurser 

å øse av. 

Det blir Davids kamp mot 

Goliat. Det er ikke slik vi ønsker 

det i Kongeriket anno 2005. 

I særdeleshet ikke under en 

rød-grønn regjering, som har 

makt, og formentlig også vilje, 

til å gjøre noe med dette. 

Da, kjære regjering, gjør 

noe med dette, og gjør det 

snart. Det ville være en smal 

sak. Og dere står vel til troende? 

Regjeringen, her 

ved justisminister 

Knut Storberget, 

må snarest fjerne 

momsen på advokattjenester. 

Det mener 

advokat Jacob 

Aars-Rynning. 

(Foto: Vera S. 

Graasten) 


Overskridelser i 6 prosent av sakene 

Satt over syv døgn 

i politiarresten 

Mennesker som sitter varetektsfengslet i politiarresten skal overføres til ordinær 

fengselscelle senest 24 timer etter at det foreligger en fengslingskjennelse. 

Men retningslinjene brytes stadig. Noen har sittet over syv døgn. 

Tekst: Ole-Martin Gangnes 

Brudd på den såkalte «24-timersregelen» 

innrapporteres jevnlig til Justisdepartementet. 

Innrapporteringen fra januar til 

oktober i år, viser at det har vært 140 tilfeller 

av overskridelser. Det tilsvarer 246 

døgn for mye. 

Per uke 39 var det 2288 innsettelser, 

og i prosent utgjør overskridelsene 6 prosent 

av sakene. I de verste tilfellene har 

man sittet over syv dager for mye. 

Likevel ser det ut til å bli en nedgang 

fra i fjor. Målt ved samme tidspunkt i fjor, 

var det 254 brudd på 24-timersregelen, 

noe som tilsvarte 450 døgn. 

Europarådets torturkomité har tidligere 

betegnet glattcelleopphold på over 

24 timer som tortur. 

Flere plasser 

Ifølge straffeprosessloven skal pågrepne 

fremstilles for forhørsretten snarest mulig, 

og så vidt mulig dagen etter pågripelsen. 

I forskriften til straffegjennomføringsloven 

om varetekt heter det at det 

skal stilles fengselsplass til disposisjon 

uten unødig opphold etter at fengslingskjennelse 

foreligger. 

I retningslinjer til etaten fra forvaltningen 

i Kriminalomsorgen heter det at 

«unødig opphold» i alle tilfeller skal forstås 

som «senest 24 timer etter at det 

foreligger en slik kjennelse, med mindre 

dette er praktisk umulig». 

Og praktisk umulig har det vært. 

I Oslo har problemene vært store, fordi 

det har vært manglende kapasitet i Kriminalomsorgen 

region øst, og politiet har 

måttet vurdere å løslate personer som 

sitter varetektsfengslet. 

Justisdepartementet har nå frigjort 

fengselsplasser, ifølge Verdens Gang. 

Ifølge statssekretær Anne Rygh Pedersen 

i Justisdepartementet vil det 15. 

desember bli opprettet 14 nye varetektsceller 

i Drammen fengsel for å løse kapasitetsproblemene 

på østlandsområdet 

I begynnelsen av 2006 skal det 

komme 15 nye mulige varetektsplasser 

i Østfold. 

– Når politiet mener det er grunnlag 

for varetekt, og får medhold av retten, så 

skal vi ha plassene klare, sier Anne Rygh 

Pedersen til VG. 

Rapport ventet 

Europarådets torturkomité har flere 

ganger kritisert den norske varetektspraksisen, 

siste gang i 1999. 

Nå har komiteen igjen vært på besøk 

for å se på ulike forhold i norske fengsler. 

Rapporten er ikke ferdig ennå. I oktober 

var komiteen blant annet på besøk i Stavanger 

fengsel for å se på forholdene for 

de tiltalte i NOKAS-saken. 

Erling Havnås forsvarer John Christian 

Elden er ikke nådig i kritikken av 

varetekstpraksisen. Han mener klienten 

har blitt utsatt for tortur. 

– I et psykiatrisk psykologisk perspektiv 

system er svaret ja. Havnå er torturert. 

Det er derfor norske varetektsforhold er 

blitt så sterkt kritisert over flere år, sier 

Elden til Agderposten. 

Europarådets torturkomité har også 

gransket soningsforhold for barn i norske 

fengsler. 

– Barn soner og varetektsfengsles 

under samme forhold som voksne kriminelle. 

I politiarresten sitter de ofte flere 

dager på glattceller. Dette fungerer også 

som lagringsplass i påvente av varetektscelle, 

sier barneombud Reidar Hjermann 

til Aftenposten. 

24-timers regelen ble brutt i 6 prosent av sakene (Foto: Corbis) 


Regjeringsadvokaten 

Advokat/advokatfullmektig 

Det er ledig ei fast stilling og to årsvikariat som 

advokat/advokatfullmektig, med snarleg tiltreding. 

Regjeringsadvokaten er prosessfullmektig for departementa 

i rettssaker og hjelper forvaltninga i rettslege spørsmål. 

Arbeidet er juridisk variert og omfattar både offentlegrettslege 

og privatrettslege spørsmål. Arbeidsoppgåvene er 

utfordrande, sjølvstendige og gjev brei røynsle i prosedyre. 

Det blir stilt særs høge faglege krav til søkjarane. Embetet 

har i dag 34 advokatar og kan by på eit godt fagleg og 

sosialt miljø. Arbeidet fører med seg ein del reiseverksemd. 

Vi oppmodar kvinner om å søkje. 

Lønssteg 61-86 for advokat 

Lønssteg 41-62 for advokatfullmektig 

Nærare opplysningar ved regjeringsadvokat Sven Ole 

Fagernæs eller assisterende regjeringsadvokat Bård Tønder. 

Telefonnr. 22 99 02 00. Søknader innan 19. desember 2005 

til Regjeringsadvokaten, postboks 8012 Dep, 0030 Oslo 

eller esther.holter@regjeringsadvokaten.no 

Kritisk til personvernet 

i ny etat 

Advokatene er kritisk til de foreslåtte bestemmelsene 

om taushetsplikt og informasjonsbehandling 

i den nye statlige arbeidsog velferdsetaten. 

Lovforslaget må revurderes og endres, 

mener Advokatforeningen. 

De to statlige etatene A-etat og trygdeetaten skal samles i én 

ny etat, en statlig arbeidsog velferdsetat, og forslag til ny lov 

om arbeidsog velferdsforvaltningen har nå vært ute til høring. 

Advokatforeningen er kritisk til lovforslagets bestemmelser 

om taushetsplikt og informasjonsbehandling. Etter 

foreningens syn innebærer lovforslaget at det etableres et 

system med for stor og ukontrollert informasjonsflyt, melder 

Advokatforeningens eget nettsted. 

Ignorerer risiko 

– Det totale omfanget av personintensive opplysninger som 

vil bli samlet i de nye arbeidsog velferdskontorene, og i noen 

kommuner hos noen ganske få ansatte, vil være svært stort. 

Dette er i seg selv betenkelig fra et personvernsynspunkt, 

heter det i høringsuttalelsen. 

Advokatene mener departementet ignorerer den risikoen 

for misbruk som ligger i en omfattende samling av personintensiv 

informasjon. 

– Det må opprettes lovbestemte skranker som sikrer at 

de ansatte ved kontorene kun gis tilgang til opplysninger på 

en «need to know» basis, skriver foreningen i sin høringsuttalelse. 

Drammen tingrett 

Det er ledig en stilling som dommerfullmektig ved 

Drammen tingrett fra og med 6. februar 2006. 

Drammen tingrett har full fagkrets, og har 8 embetsdommere 

og 4 dommerfullmektig-stillinger. Den som ansettes 

kan regne med en allsidig praksis. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. 

Politiattest vil bli innhentet for de søkere som innstilles. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til 

administrasjonssjef Anne Fossan på telefon 32 21 16 04. 

Søknad sendes Drammen tingrett, Postboks 1066 

Bragernes, 3001 Drammen innen 20.desember 2005. 

Dommerfullmektig 

Med forbehold om endelig godkjenning kan det 

bli ledig inntil to stillinger som dommerfullmektig, 

fra henholdsvis 02.01.2006 og 01.06.2006. 

Embetet har full fagkrets. Det er sorenskriver, tingrettsdommer 

og tre dommerfullmektiger ved embetet. 

Den som tilsettes vil få variert praksis. 

Vandelsattest vil bli innhentet for aktuelle søkere. 

Opplysninger om stillingen gis av dfm. Skaara eller 

sorenskriver Agnalt(tlf. 69190950). 

Søknad sendes innen 15.12.2005 til 

Halden tingrett, Postboks 181, 1752 Halden 


Fra kommende årsskifte har vi plass til en advokat i vårt 

kontorfellesskap, fortrinnsvis med egen portefølje. 

Advokat som vil starte egen praksis, ev. advokatfullmektig, 

kan også være aktuelt. 

Vi holder til i sentralt beliggende lokaler, midt i Tønsberg 

sentrum og har oppdrag innenfor de fleste rettsområder. 

Vi er 6 advokater og 3 andre medarbeidere ved kontoret. 

Henvendelser rettes til advokat Are Bohne. 

Se ellers www.cramerco.no. 

Telefon 33 30 76 90, post@cramerco.no 

Storgaten 41, Postboks 130, 3101 Tønsberg 


Ledige dommarembete 

Gjennom den sjølvstendige 

stillinga og 

den høge faglege 

kvaliteten er domstolane 

samfunnet sin fremste 

konfliktløysar. 

Domstolane yter hjelp 

til vern av den einskilde 

sine rettar. Eit viktig 

mål for domstolane er å 

skape tillit blant folket 

ved forsvarleg, upartisk 

og effektiv dømande 

verksemd. 

Domstolane har vesentlege 

utfordringar i 

tilpassinga til nye 

samfunnstilhøve og lovgjeving, 

samt strukturog 

oppgåveendringar. 

Fagleg utvikling, innføring 

av ny teknologi 

og godt arbeidsmiljø vil 

ha stor merksemd framover. 

Dommararbeidet 

stiller strenge krav til 

fagleg dugleik, personlege 

eigenskapar og brei 

yrkes- og livsrøynsle. 

For domstolleiarane vil 

det verte lagt vekt på 

røynsle og interesse 

innanfor leiing og 

personaladministrasjon. 

Ved utnemninga vil det 

verte lagt vekt på å 

spegle mangfaldet i 

folket med omsyn til 

kjønn, alder, kulturell 

bakgrunn og røynsle. 

Kvinner vert 

oppmoda om å søkje. 

Konstitusjon som sorenskrivar 

ved Vest-Telemark tingrett 

Det vert ledig ein eitt-årig konstitusjon 

som sorenskrivar ved Vest-Telemark 

tingrett. Det er ynskjeleg at ein tiltrer 

snarast. Domstolen vert leia av ein 

sorenskrivar, og har elles ein dommarfullmektig, 

samt tre sakshandsamarar. 

Domstolen har lokale i Kviteseid. 

Embete som tingrettsdommar 

ved Drammen tingrett 

Det vert ledig eitt embete som tingrettsdommar 

ved Drammen tingrett frå 

1. august 2006. Domstolen har 12 

dømande årsverk medrekna sorenskrivar, 

samt 15 sakshandsamarar etter overføringa 

av tinglysinga og namsmannsavdelinga. 

Domstolen har lokale i Drammen. 


ved Sør-Østerdal tingrett 


ved Sør-Østerdal tingrett. 

Tiltreding etter nærare avtale. Domstolen 

vert leia av ein sorenskrivar, og har elles 

to dommarfullmektigar og fem sakshandsamarar. 

Domstolen har lokale i Elverum. 


ved Nordhordland tingrett 


ved Nordhordland tingrett. I 

samanheng med strukturendringane i 

domstolane vil Midhordland tingrett, 

Nordhordland tingrett og Voss tingrett 

verte slått saman frå 1. september 2006. 

Den framtidige bemanninga ved den nye 

domstolen vil ha ni dømande årsverk 

medrekna ein sorenskrivar, fire dommarar 

og fire dommarfullmektigar, samt 12 

sakshandsamarar. Den nye domstolen 

får lokale i Bergen. 

Det er ynskjelig at ein kan tiltre så snart 

som mogleg, då den som vert utnemnd 

vil verte konstituert som tingrettsdommar 

ved Midhordland tingrett fram til tidspunktet 

for samanslåinga. 

Stilling som leiar/avdelingsleiar for 

1-9 årsverk vert for tida lønt med 

kr 675 000,- 

Stilling som tingrettsdommar vert for tida 

lønt med kr 640 000,- 

Frå dette vert det trekt vanleg pensjonsinnskot 

til Statens pensjonskasse, 

for tida 2%. 

Søkjarar må ha juridisk embetseksamen 

og norsk statsborgarskap. 

Den som vert utnemnt må finne seg i 

dei avgjersler som vert tekne med omsyn 

til eventuelle endringar i embetet sin 

forretningskrins og organisering av 

embetet, herunder samanslåing med 

andre embete og eventuell endring av 

tittel som fylgje av dette. 

Etter at søknadsfristen er gått ut vil 

offentleg søkjarliste vere tilgjengeleg 

på www.domstol.no 

Ytterlegare opplysingar om embeta 

kan ein få ved å kontakte: 

• Innstillingsrådet for dommere 

v/sorenskrivar Gunnar Lind, 

tlf. 75 50 40 50. 

• Domstoladministrasjonen 

v/avdelingsdirektør Willy Nesset, 

tlf. 73 56 70 00, eller til domstolleiar 

ved den aktuelle domstolen. 

Søknad med CV, vitnemål og attestar 

sendast til Domstoladministrasjonen, 

7485 Trondheim. 

Søknadsfrist: 27. desember 2005. 

Innstillingsrådet for dommere avgjer innstilling om dommarutnemningar 

til Kongen i statsråd, der utnemning skjer. 

CICERO ab 


587ski Juridisk rådgiver 24-11-05 12:57 Side 1 

Gjennom den selvstendige 

stillingen 

og den høye 

faglige kvaliteten 

er domstolene 

samfunnets fremste 

konfliktløsningsorganer. 

Domstolene 

bidrar til vern av 

den enkeltes 

rettigheter. 

Et viktig mål for 

domstolene er å 

skape tillit i 

befolkningen ved 

forsvarlig, upartisk 

og effektiv dømmende 

virksomhet. 

Dommerarbeidet 

stiller strenge krav 

til faglig dyktighet, 

personlig egnethet 

og bred yrkes- og 

livserfaring. 

Det er et sentralt 

personalpolitisk 

mål at de ansatte i 

domstolene skal ha 

en variert erfaringsbakgrunn 

og 

gjenspeile 

befolkningssammensetningen 

generelt 

– både når det 

gjelder kjønn og 

kulturelt mangfold. 

Ledige dommerembeter 

To embeter 

som dommer 

i Norges Høyesterett 

Det blir ledig to embeter som 

dommer i Norges Høyesterett med 

tiltredelse etter nærmere avtale. 

Høyesterett er landets øverste 

domstol og blir ledet av justitiarius. 

I tillegg har domstolen 18 dommerembeter 

foruten direktør, 17 juridiske 

utredere og 22 saksbehandlerstillinger. 

Høyesterett holder til i Høyesteretts 

Hus i Oslo. 

Lønn for dommere i Høyesterett er 

kr. 935 000,-. Fra dette går vanlig 

pensjonsinnskudd. Lønnen er for 

tiden under revisjon. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen 

og være høyt faglig kvalifisert, være 

norsk statsborger og beherske begge 

målformer. 

Navnene på søkerne vil bli 

offentliggjort. 

Nærmere opplysninger om de ledige 

embeter kan man få ved å kontakte 

Innstillingsrådet for dommere ved 

sorenskriver Gunnar Lind, 

tlf. 75 50 40 50 eller Domstoladministrasjonen 

v/avd.direktør 

Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00. 

Opplysninger om dommerarbeidet i 

Høyesterett vil kunne gis av justitiarius 

Tore Schei eller direktør Gunnar 

Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 00. 

Søknad sendes til 

Domstoladministrasjonen, 

7485 Trondheim. 

Søknadsfrist: 9. januar 2006. 

Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser 

til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer. For 

dommerembeter i Høyesterett gir justitiarius uttalelse direkte 

til departementet etter at Innstillingsrådet har gitt sin innstilling 

CICERO ab 

”Ski skal være en kommune der innbyggerne 

har gode og stimulerende levekår og opplever 

tilhørighet”. 

Juridisk rådgiver 

Det er ledig stilling som juridisk rådgiver i rådmannens stab. 

Sentrale arbeidsoppgaver vil være bistand og selvstendig 

ansvar for arbeidsoppgaver innen bl.a: 

• Offentlig rett, bl.a. kommuneloven, forvaltningslov, 

offentlighetslov, arbeidsrett, m.v. 

• Utbyggingsavtaler 

• Leie- og festekontrakter, fast eiendoms rettsforhold 

• Grunnerverv/skjønn/ekspropriasjon 

Krav til stillingen: 

• Juridisk embetseksamen med spesiell kompetanse og 

erfaring innen nevnte arbeidsområder 

• Erfaring fra offentlig forvaltning 

• Erfaring med saksbehandling og utredningsarbeide. 

• Gode samarbeidsevner 

• Selvstendig arbeidsstil 

Vi kan tilby utfordrende arbeidsoppgaver i et tverrfaglig miljø 

med gode utviklingsmuligheter. 

Lønn etter avtale. 

Ønsker du flere opplysninger om stillingen kan du kontakte 

rådmann Richard Malinowski, eller assisterende rådmann 

May Britt Christoffersen, tlf. 64 87 87 00. 

Søknad med CV sendes Ski kommune, postboks 3010, 

1402 Ski eller e-mail postmottak@ski.kommune.no 

– innen 15.12.05 

Søknaden merkes 05/03578. 


OSLO TINGRETT 

87 (2sp)x123 (1/4 side stående) 

587ski 

1. korr TN 

Ski kommune 

Stillinger og engasjementer 

som dommerfullmektig 

Ved Oslo tingrett er det ledig flere ordinære stillinger og 

ett-årsengasjementer som dommerfullmektig. Det er planlagt 

å benytte noen av ressursene i et tidsbegrenset prosjekt 

for avvikling av sivile saker. 

For stillingen kreves tidligere praksis fra fullfaglig domstol. 

Søkere med 2 års praksis tilsettes som dommerfullmektig 

I og avlønnes i ltr. 53 (ltr. 54, 57 og 60 etter henholdsvis 

1/2, 1 og 2 års tjeneste). Søkere med kortere praksis enn 

2 år avlønnes i henhold til den generelle dommerfullmektigavtalen. 

Det vil på vanlig måte bli innhentet uttømmende politiattest 

for dem som ansettes. 

Nærmere henvendelse til sorenskriver Geir Engebretsen, 

ev. personalsjef Rita Andersen, telefon 22 03 52 00. 

Vi anmoder om å sende elektronisk søknad som du 

finner på www.jobbnor.no 

Siste frist settes til 13. desember 2005 


Jurist 

Mer informasjon om banken 

fi nner du på vår nettside 

www.kongsberg.sparebank1.no 

SpareBank 1 Kongsberg/Drammen er i sterk vekst, og våre strategiske mål er ambisiøse 

både med hensyn til lønnsomhet og servicekvalitet overfor våre kunder. Vi 

ønsker å være den banken kundene i vårt markedsområde foretrekker, samt å være 

en utfordrende og attraktiv arbeidsplass for våre ansatte. Stillingen er organisatorisk 

tilknyttet Bedriftsmarkedsseksjonen som aktivt arbeider med næringslivskunder i 

Kongsberg- og Drammensregionen. 

Som jurist/bedriftsrådgiver vil hovedoppgavene være 

• Ansvar for spesialengasjement, utsatte og misligholdte bedriftsengasjement 

• Ansvar for oppsigelser, tiltredelser, tvangssalg og realisasjoner 

• Representere banken ved tvangsfullbyrdelser og konkurser 

• Ressursperson ovenfor bankens fagmiljøer 

• Bistå medarbeidere innenfor forretningsjuridiske problemstillinger 

• Bidra til at seksjonen og banken når ønskede resultater. 

Ønskede kvalifikasjoner 

• Fortrinnsvis juridisk embetseksamen med noe økonomisk tilleggsutdanning 

• Relevant erfaring fra bank eller forsikring 

• God skriftlig og muntlig framstillingsevne 

• Gode kunnskaper/ erfaring med IT relaterte løsninger 

• Evne til å bygge relasjoner 

Kontaktpersoner: 

Avdelingsleder Kristin Franck 

32 86 80 61 - 906 33 998 

ass. banksjef Terje Lystad 

32 86 81 01/ 913 700 93 

Kortfattet søknad sendes: 

Sandsvær SpareBank 

v/Leif Petter Fjellin 

Postboks 404 

3604 KONGSBERG, eller 

e-post: leif.petter.fjellin@ 

kongsberg.sparebank1.no 

Søknadsfrist 15.12.2005 

Vi legger vekt på selvstendighet og evne til å arbeide målrettet og systematisk. 

Vi tilbyr konkurransedyktige betingelser i en organisasjon som bygger på vår 

lokale forankring og vår tilknytning til SpareBank 1-alliansen. 

Ønsket arbeidssted/lokalisering er Kongsberg. 

Vit at vi er her 

Dommarfullmektig 

Det er ledig stilling som dommarfullmektig 

ved Fjordane tingrett. 

Tiltredelse etter nærmare avtale. Kontorstad er Førde. 

Frå 1. januar 2005 er Nordfjord tingrett, Sunnfjord tingrett 

og delar av ytre Sogn tingrett slått saman til Fjordane tingrett. 

Det er om lag 77.000 personar som bur innanfor området til 

Fjordane tingrett. 

Fjordane tingrett er ein fullfagleg domstol som for tida har 

éin sorenskrivar, tre tingrettsdommarar, tre dommarfullmektigar 

og åtte saksbehandlarårsverk. 

Vandelsattest kan bli henta inn. 

Nærare opplysningar på tlf. 57 83 37 00. 

Søknaden må sendast innan 23. desember 2005 

til Fjordane tingrett, postboks 85, 6801 Førde. 


På grunn av sterkt økende oppdragsmengde i Oslo ønsker vi å 

tilsette en ny advokat/advokatfullmektig. Vi ønsker oss primært 

en ansatt med advokatbevilling/erfaring og eventuelt noe 

portefølje, men kan også vurdere advokatfullmektig. 

Vi arbeider på et bredt spekter av saker med fokus på entrepriserett, 

arbeidsrett, kontraktsrett og alminnelig forretningsjuss. 

Vi har også en del erstatningssaker og ønsker å utvide 

dette aspektet. 

Vi ser for oss medeierskap for den rette. Når det gjelder spesialisering 

kan det nevnes at vi har en ganske omfattende portefølje 

på ekspropriasjonserstatningsskjønn. Denne porteføljen 

kan tiltres for den rette person og danne grunnlag for egen 

praksis i samarbeid med vårt firma. Dette enten som ansatt 

eller som ansatt/medeier. 

Skriftlig henvendelse skjer til: 

Advokatfirma Folkman & Co (Oslo) 

V/ Anders Folkman 

Rådhusgaten 28, 0151 Oslo. 


Her er NJ 


(NJ-logo) 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

Hovedstyret: 

Leif Lie (leder) 

Kari Østerud (nestleder) 

Nina Sandborg Stephensen 

Marta Johanne Gjengedal (NJ-S) 

Odd Wisløff (NJ-A/DNA) 

Hanne Gillebo-Blom (NJ-P) 

Eirik Andersen (NJ-Stud) 

Liselotte Aune Lee (NJ-K) 

Astrid Lærdal Frøseth (NJ-D/DnD 

Administrativ ledelse: 

Erik Graff (generalsekretær) 

eg@jus.no 

Gry Hellberg Munthe (forhandlingssjef) 

gmh@jus.no 

Britt Solstad (økonomisjef) 

brs@jus.no 

Wenche Aulie Skaar (personalleder/ 

direksjonssekretær) 

was@jus.no 

Jan Lindgren (informasjonssjef) 

jl@jus.no 

Arbeidsrettslig bistand: 

Ragnhild Bø Raugland (advokat/faglig ansv.) 

rbr@jus.no 

Juristforbundet ekspanderer igjen 

Medlemstallet i Juristforbundet øker – og øker. Ved siste måling 23. november 2005 var 

15 812 personer medlem av Norges Juristforbund. Dersom vi trekker ut studentmedlemmene, 

utgjør dette mer enn 80 prosent av alle som har full juristutdanning her i landet. 

Sammenlignet med de fleste andre arbeidstakerorganisasjoner er det en svært høy andel 

av det samlede potensialet. 

Ser vi på kjønnsfordelingen, er mennene fortsatt i flertall, men det minker. 

Blant medlemmer under 40 år er det et klart kvinneflertall. Blant årsintervallene over 

40 år, er det imidlertid bare én gruppe som har kvinneflertall – yrkesaktive over 60 år. 

Over halvparten av medlemmene er for øvrig under 40 år (8222 personer), 

og den største tiårsgruppen er intervallet 30-40 år (5909). 

Medlemstallet har økt mer enn 800 på 14 måneder. 

Bergenserne omfavnet NJ-Forum 

Meget bra fremmøte på NJ-Forum i 

Konkurransetilsynets lokaler i Bergen 10. 

november, for øvrig det første møtet i denne 

debattserien utenfor Oslo. Temaet denne 

gangen var om forvaltningens mediehåndtering 

er en trussel mot rettsikkerheten. 

Professor Hans Petter Graver fra 

Universitetet i Oslo tok for seg om aktiv og 

passiv mediehåndtering. Ass. forbrukerombud 

Gry Nergård og kommunikasjonsdirektør 

Signe Horn i Konkurransetilsynet snakket 

om å ha et bevisst forhold til media og en 

strategisk mediehåndtering. Intensjonen 

med å gi media innsyn i den del saker er 

først og fremst å oppdra befolkningen i riktig 

bruk av lovverket, men også det å belyse 

konsekvensene av lovbrudd. 

Ansv. redaktør Einar Hålien og ass. generalsekretær 

Arne Jensen i Norsk 

Redaktørforening så på hvordan mediene 

har endret seg de siste årene og at behovet 

for eksklusivitet i saker er viktigere nå enn 

tidligere. Det ble også kommentert at man 

må forstå at journalister ikke er eksperter 

innenfor alle fagområder. De har fokus på å 

gjøre stoffet tilgjengelig for folk flest, selv 

om intervjuobjekter ofte kan føle at vinklingen 

er feil og at mye av sakens dybde og 

nyanser forsvinner i nyheten som kommer 

på trykk. 

Medlemmer som har forslag til temaer 

eller foredragsholdere for NJ-Forum, oppfordres 

til å sende dem til nj-forum@jus.no. 

Adresse- og stillingsendringer: 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Bank- og forsikringstilbud: 

Medlemsrågiveren, tlf 04700 

www.medlemsradgiveren.no 

Energitilbud: 

NorgesEnergi AS, tlf 810 33 700 

www.norgesenergi.no 

Hotelltilbud: 

Se under Medlemskap på www.juristforbundet.no 

Kvinnenettverket med offensiv vår 

Juristforbundets kvinnenettverk, Justitias Døtre, fortsetter å arrangere kurs i ledelse 

og praktisk styrearbeid for kvinnelige jurister til våren. I tillegg lanseres et nytt kurs 

i lederskap, relasjonsbygging og nettverk over tre samlinger. 

Ved siden av møtene i nettverksgruppene vil det bli arrangert 

felles møter i både Oslo, Bergen og Stavanger 

(se gen annonse). 

Karen Oppegaard Haavik er prosjektleder for Justitias Døtre.

Storberget og Solberg til årskonferansen 

Justisminister Knut Storberget (A) og Høyres leder er blant dem 

som skal debattere forholdet mellom politi, påtalemyndighet og 

forsvarere med fokus på etikk under Juristforbundets årskonferanse 

2006. Den går av stabelen 15. mars på Rica Grand Hotell i 

Oslo. De to politikerne skal bl.a. bryne seg mot riksadvokat Tor- 

Aksel Busch, politimester Christine Fossen og advokat John 

Christian Elden. 

Ulike innfallsvinkler på etikk i juristers hverdag preger mye av årskonferansens program. 

Blant andre bidragsytere er dr. juris Morten Kinander fra Universitetet i Bergen, 

filosof og advokat Eirik Jensen fra Kluge Advokatfirma DA og professor II Reidun Førde 

fra Universitetet i Oslo som også er leder av Rådet for legeetikk (se egen annonse). 

Vellykket åpning 

av medlemsbutikken 

NJ-Butikk, Juristforbundets nye nettbutikk 

forbeholdt medlemmer, ble lansert 

i forrige nummer av Juristkontakt. 

Siden utgivelsen av bladet har bestillinger 

på NJ-produkter og andre rabatterte 

kvalitetsprodukter jevnt og trutt 

tikket inn. Faktisk har interessen vært 

langt større enn sekretariatet hadde 

ventet. Alt tyder derfor 

på at tilbudet er kommet 

for å bli. I løpet 

av våren vil det bli 

vurdert om produktutvalget 

skal utvides 

(se egen 

annonse). 

Oppfordring fra medlem: 

Jordskjelvofrene 

trenger hjelp nå! 

Vinteren er i ferd med å sette inn i Pakistan 

og India, og svært mange av de overlevende 

etter jordskjelvkatastrofen trenger akutt 

hjelp for å overleve de neste ukene og månedene. 

Samtidig er flere hjelpeorganisasjoner 

gått tomme for penger til dette arbeidet. 

Fra Juristforbundets medlem Hans 

Haavind i Direktoratet for Arbeidstilsynet har 

vi fått en oppfordring til alle andre medlemmer 

om å gi et bidrag til de nødlidende. Han 

forslår å gi penger til Norges Røde Kors med 

giro til konto 10 eller med telegiro/nettbank 

til konto 8200.06.08331. Et praktisk alternativ 

er å ringe givertelefonen på 820 44 001. 

Da trekkes du automatisk kr 175,- til Røde 

Kors på telefonregningen. 

Juristforbundet bringer gjerne oppfordringen 

videre. Og du må gjerne gi til en 

annen hjelpeorganisasjon dersom du ønsker. 

Justisminister Knut Storberget 

kommer på Årskonferansen 2006. 

NJ med pris for rettssikkerhet 

Norges Juristforbund har innstiftet en pris 

for å fremme og rette fokus mot rettssikkerhet 

og forståelse for lov- og regelverket her 

i landet – Rettssikkerhetsprisen. 

Prisen, som er et reisestipend på kr 20 

000 for enkeltpersoner og tilsvarende kunstgave 

for organisasjoner, skal deles ut for første 

gang på Årskonferansen 15. mars 2006. 

Juryen for neste års pris består av Odd- 

Einar Dørum, Hanne Harlem, Jan Fridthjof 

Bernt, Leif Lie og Marta Johanne Gjengedal. 

Medlemmene inviteres til å nominere 

kandidater innen 15. januar 2006. Se egen 

annonse i dette nummeret av Juristkontakt. 

Forbundet møtte medlemmer 

i hele landet 

Når dette skrives, har Juristforbundet holdt 

sitt tariff- og profileringskurs for medlemmer 

og tillitsvalgte i åtte av de 11 byene på 

reiseruten. Oppkjøring til hovedtariffoppgjøret 

2006 og heving av juristenes anseelse 

i offentlig sektor har stått på programmet. 

Kursene har vært holdt av sentrale tillitsvalgte 

og representanter for sekretariatet, 

og disse melder tilbake om bra fremmøte og 

svært hyggelige møter med engasjerte medlemmer 

overalt underveis. Evalueringen er 

også rimelig entydig: Slike tiltak må forbundet 

fortsette med! 

NJ-Forum i Oslo 

om straffeutmåling 

Har vi en rettferdig straffeutmåling i Norge? 

Spør ordstyret Aslak Bonde panelet når et 

nytt NJ-Forum arrangeres torsdag 9. februar 

2006 kl 11.00-13.00 i Oslo Kongressenter/ 

Folkets Hus. I panelet sitter riksadvokat 

Tor-Aksel Busch, statssekretær Terje Moland 

Pedersen i Justisdepartementet, daglig leder 

Ada Sofie Austegard i Stine Sofie stiftelsen, 

advokat Frode Sulland og politiadvokat 

Cecilie Gulnes. 

Påmelding til nj-forum@jus.no 

(se egen annonse). 

Farvel til NJs 7. sans 

Den årvisse lommekalenderen fra Norges 

Juristforbund var tidligere svært populær, 

men det har vist seg at stadig færre medlemmer 

gjør nytte av den. Mer avanserte 

tidsplanleggere og skjermbasert verktøy 

overtar. 

Den siste medlemsundersøkelsen viste 

at det stort flertall av medlemmene ikke så 

noen nytte i kalenderen. Hovedstyret har 

derfor vedtatt at Juristkalenderen utgår fom. 

2006. Midlene som nå frigjøres, vil bli overført 

til andre medlemsrettede aktiviteter. 

NJ-kalenderen 

• Tillitsvalgte i universitets- og høyskolesektoren 

deltar på Akademikernes 

forskerdager 5.-6. desember 2005. 

• Møte i NJs hovedstyre 9. desember 

2005. 

• Trygdeetatens Juristforening og Aetats 

Juristforening (NJ-S) opplæring 

for tillitsvalgte ifm NAV-reformen 9. 

desember 2005. 

• Politiembetsmennenes Landsforening 

kurs for tillitsvalgte 15.-16. desember 

2005 i Bergen. 

• Kvinnenettverket: Nettverksmøte 18. 

januar 2006 i Oslo. 

• Kvinnenettverket: Nettverksmøte 7. 

februar 2006 i Bergen. 

• NJ-K medlemsmøte for hele Nord- 

Norge 8. februar 2006 i Bodø. 

• NJ-Forum 9. februar 2006 kl 11.00- 

13.00 i Oslo Kongressenter. 

• NJ-K årsmøte 13. februar 2006 på 

Thon Arena Hotell i Lillestrøm. 

• Kvinnenettverket: Kurs i praktisk styrearbeid 

14.-15. februar 2006 i Oslo. 

• Kvinnenettverket: Kurs i ledelse 7.-8. 

mars 2006 i Oslo. 

• Norges Juristforbunds årskonferanse 

15. mars 2006. 

• Representantskapsmøte 16. mars 

2006. 

• Kvinnenettverket: Seminar i praktisk 

styrearbeid 27. april 2006 i Bergen. 

• Kvinnenettverket: Kurs i lederskap, 

relasjonsbygging og nettverk, trinn 1, 

4. mai 2006 i Oslo. 



7.-8. juni 2006 i Oslo. 



24. august 2006 i Oslo. 

Mer om kursene og møtene finner du 

på www.juristforbundet.no. Vi tar 

forbehold om at påmeldingsfristen 

er ute eller at 

arrangementene kan 

være fulltegnet. 


XXXX 

Velkommen til 

årskonferansen 2006 

Dato: 15.03.06 

Tid: 10.00-15.00 

Sted: Grand Hotel 

i Rococosalen 

Karl Johansgate 31, 

0159 OSLO 

Etikk og forholdet mellom politi, 

påtalemyndigheter og forsvarerrollen 

blir hovedtemaer 

på Årskonferansen 2006. 

Hva er egentlig etikk og hvordan forholder 

jurister seg til etikk i hverdagen? 

Hva er andre bransjers erfaringer med 

etiske programmer, og kan vi jurister 

lære noe av dette? 

Politi, påtalemyndigheter og forsvarerstanden 

består av jurister som alle har 

avlagt en ed om å fremme rett og hindre 

urett. Legger man ulikt innhold i hva 

som er rett og hva som er urett? Hvor 

finner vi etikken? Trenger vi klarere 

skiller mellom instansene, eller er forholdet 

uproblematisk? Årskonferansen 

2006 går i dybden på problemstillingen. 

Årskonferansen 2006 vil bli godkjent 

med tre timer etikk, alternativt tre 

ikke-juridiske timer for medlemmer av 

Advokatforeningen. 

! 

Påmelding til aw@jus.no 

senest to hele virkedager 

før arrangementet. 

I påmeldingen må du opplyse om 

navn, arbeidsplass og kontaktsinformasjon. 

Arrangementet er gratis. 

Kontaktperson og ansvarlig 

for Årskonferansen 2006, 

Informasjonskonsulent 

Knut Natvig, kn@jus.no 

48 Juristkontakt 9 • 2005 

Program 

10.00 Velkommen og praktiske opplysninger 

DEL 1 (10.15-12.15) 

Hva er etikk, hvordan skal jurister anvende etikk og hvordan fungerer 

etiske retningslinjer i praksis? 

10.15 Alle snakker om etikk, men hva er det? 

En innføring i begrep og innhold 

Av: dr. jur. Morten Kinander, UiB 

11.00 Etikk gjennom erfaringer og eksempler – Hvordan forholde seg til 

etiske valg og problemstillinger i juristprofesjonene? 

Av: Eirik Jensen, Filosof og advokat, Partner i Kluge Advokatfirma DA 

11.45 Hvordan lage etiske retningslinjer som fungerer? Fordeler og 

utfordringer med etiske programmer. 

Av: Reidun Førde, Rådet for legeetikk, professor II ved UiO 

12.15 Lunch 

Del 2 (12.45 – 15.00): 

Hvor ble det av eden som alle jurister avla? Fremme rett og hindre urett. 

13.00 Advokater, politi og påtalemyndigheters utspill 

om forholdet til hverandre. 

– Juristene har for stor innflytelse i påtalemakten. 

– Nærheten mellom påtalemakt og politiet er et problem. 

– Politiets etterforskningsmetoder er subjektive, ikke objektive. 

– Politiet holder tilbake informasjon som tilhører offentligheten. 

– Advokatene identifiserer seg for mye med sine klienter og skal ha 

dem frikjent for enhver pris. 

Innlegg av 

Arne Johannesen – Leder av Politiets Fellesforbund 

Erik Førde – Statsadvokat 

Christine Hamborgstrøm – Advokat 

13.50 Paneldebatt 

Forholdet mellom politi, påtalemyndighet og forsvarerrollen 

– trengs det sterkere skiller eller nye begrunnelser? 

• Politiets objektivitetskrav i teori og praksis 

• Kravene til forsvarerrollen 

• Den institusjonelle tilknytningen mellom politi og påtalemyndighet 

• Problemstillingen om klientens interesser 

• Etiske problemstillinger og utfordringer 

ORDSTYRER: Morten Kinander 

PANELDELTAGERE: 

Knut Storberget, Justisminister 

Erna Solberg, Stortingsrepresentant og leder av Høyre 

Tor-Aksel Busch, Riksadvokat 

John Christian Elden, Advokat 

Curt A.Lier, Leder av Politiembetsmennenes Landsforening (PEL) 

Christine Fossen, Politimester i Søndre Buskerud Politidistrikt

Jurister 

RUNDE ÅR 

85 år 

25.12.1920, Arne Lund, 

sorenskriver 

23.01.1921, Helge Høverstad, 

advokat 

25.01.1921, Ola Breistøl, 

advokat 

80 år 

19.12.1925, Arne Toft 

Pedersen, underdirektør 

30.12.1925, Ole A Wister, 

fengselsdirektør 

02.01.1926, Finn Rime, 

advokat, Rime & Co 

Advokatfirma DA 

05.01.1926, Einar N. Einarsen, 

advokat 

07.01.1926, Davis Johansen, 

fylkesmann 

09.01.1926, Bjørn Blakstad, 

ambassadør 

14.01.1926, Halvdan G. 

Harkjerr, sorenskriver 

28.01.1926, Johan Chr. Hjorth, 

tingrettsdommer 

75 år 

16.12.1930, Dagfinn Arnesen, 

advokat 

17.12.1930, Jens M. Lund, 

rådgiver 

19.12.1930, Hans Martin 

Stenberg-Nilsen, advokat, 

Advokatfirmaet Stenberg- 

Nilsen, Christophersen 

& Lyng 

16.01.1931, Baard Sæverud, 

advokat, Advokatene Sæverud 

& Co 

18.01.1931, Aud Hanch- 

Hansen, økonomisk rådgiver 

25.01.1931, Ellen S Haugen, 

trygderettsdommer 

70 år 

22.01.1936, Ivar Drevland, 

lagdommer, Gulating 

Lagmannsrett 

03.02.1936, Arne Bennin, 

advokat, Advokatene på 

Nordstrand 

60 år 

29.12.1945, Erik Magnæs, 

advokat, Advonor 

Advokatfellesskap 

29.12.1945, Arild Vestrheim, 

krigsadvokat, Krigsadvokatene 

for Sør-Norge 

30.12.1945, Hedvig Elisabeth 

Berthelsen, advokat, 

Forsikringsklagekontoret 

30.12.1945, Inger-Berit 

Andersen, likningssjef, 

Oslo likningskontor 

31.12.1945, Arne Vesterås, 

tingrettsdommer, Hedemarken 

tingrett 

03.01.1946, Dag Duckert, 

juridisk konsulent 

04.01.1946, Lage Sverdrup- 

Thygeson, advokat, Torkildsen, 

Tennøe & Co. Advokatfirma AS 

08.01.1946, Svein Erik 

Krogvold, politiinspektør, 

Hordaland politidistrikt 

09.01.1946, Erik Rynning, 

advokat, Advokatene Erik 

Rynning og Sverre Lolland ANS 

11.01.1946, Anne H Tronshart, 

politiinspektør, Sør-Trøndelag 

politidistrikt 

12.01.1946, Erling Osvald 

Hagerup, advokat, 

Advokatfirmaet Brunvoll & 

Hagerup AS 

13.01.1946, Jan Syversen, 

advokat, Simonsen Føyen 


17.01.1946, Brit Else 

Kristensen, advokat, 

Advokatene Myhr, Førde, 

Kristensen, Hanssen og Sætren 

21.01.1946, Nils Reinhardt 

Hersløv, advokat, Advokatene 

Hersløv, Halvorsen, Moss, 

Lorentzen, Hans 

26.01.1946, Jenny Paaske 

Sevaldson, advokat, 

Norsk Hydro ASA 

27.01.1946, Jørgen Horgheim, 

konsulent, Fylkestrygdekontoret 

i Østfold 

28.01.1946, Bjørg Ven, 

advokat, Advokatfirmaet 

Haavind Vislie AS 

28.01.1946, Sverre Wilhelm 

Bugge Rasmussen, advokat, 

Advokatfirmaet Rasmussen 

& Broch ANS 

28.01.1946, Ragnar Vik, 

lagdommer, Borgarting 

Lagmannsrett 

29.01.1946, John Killengreen, 

advokat, KPMG Law 


29.01.1946, Terje Sommer, 


Bugge, Arentz-Hansen & 

Rasmussen AS 

50 år 

17.12.1955, Anne Sofie Faye- 

Lund, rådgiver, 

Forbrukerrådet Oslo 

18.12.1955, Tore Pedersen, 

advokat, Advokatene Bakke 

og Pedersen DA 

18.12.1955, Magnhild Bjørndal, 

rådgiver, Vestfold fylkesskattekontor 

19.12.1955, Svein Synnestvedt, 

advokat, Advokatfirma 

Jus24 AS 

23.12.1955, Helge Fosså, 

rådgiver, Sandnes kommune 

24.12.1955, Sigurd Lorentsen, 

advokat, Advokat Sigurd 

Lorentsen 

25.12.1955, Jan E Graff, 

avdelingsdirektør, Post- og 

teletilsynet 

31.12.1955, Cecilie Wikborg, 

cand.jur. 

02.01.1956, Arnstein Ødegaard, 

advokat, Advokatfirma DLA 

Nordic DA 

05.01.1956, Mette Cecilie 

Greve, kst sorenskriver, 

Midhordland tingrett 

05.01.1956, Per Øyvin 

Andersen, advokat, 

Advokatfirmaet Andersen & 

Snerthammer AS 

08.01.1956, Mosken Bergh, 

cand.jur. 

08.01.1956, Trond Eilertsen, 


Wikborg, Rein & Co. 

08.01.1956, Tom Gjestvang, 

politiadvokat, Vestoppland 

politidistrikt 

11.01.1956, Sverre Kjetil 

Berge, advokat, Advokat 

Sverre K. Berge 

13.01.1956, Eivind Bjøralt, 


Thallaug & Co ANS 

13.01.1956, Bjørn 

Stordrange, advokat, 

Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

16.01.1956, Einar Werring 

Lossius, advokat 

16.01.1956, Rune Svindland, 

IKT-konsulent, 

Fylkesmannen 

i Oslo og Akershus 

17.01.1956, Terje Askim, 

avdelingsdirektør, 

Oppegård trygdekontor 

19.01.1956, Rolf Christensen, 


Christensen, Lindsetmo & 

Ertsaas DA 

24.01.1956, Marit Birkelid, 

rådgiver, Landbruks- og 

matdepartementet 

28.01.1956, Knut Fure, 

advokat, Advokat Knut Fure 

03.02.1956, Elisabeth Heien, 

advokat, Telenor ASA 

04.02.1956, Torgeir Knutsen, 

advokat, Advokat Torgeir 

Knutsen 

Ansettelser 

& utnevnelser 

Behrens, Lise Bogen, 

dommerfullmektig, 

Hadeland og Land tingrett 

Beneventi, Karen M. Skretting, 

contract administrator, 

Stolt Offshore AS 

Borlaug, Anita, førstekonsulent, 

Fylkestrygdekontoret 

i Møre og Romsdal 

Brittain, Martin, førstekonsulent, 

Norges Vassdragsog 

Energidirektorat (NVE) 

Buanes, Bjarte, advokat, 

Advokatfirmaet Buanes 

Bull, Henrik, dommer, 

EFTA COURT 

Bårdsen, Karl Morten, 

rådgiver, Bergen kommune 

Bårdsen, Stian, seniorskattejurist, 

Skattekrimenheten 

i Midt-Norge 

Christiansen, Hans Ditlef, 

seniorrådgiver, Kredittilsynet, 

finans- og forsikr. avd., 

seksjon for forvaltning og 

utredning 

Dahle, Lillian M., rådgiver, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap 

Danbolt, Diderik Heiberg, 

tingrettsdommer, Asker og 

Bærum tingrett 

Ellestad, Bente Barton, 

førstekonsulent, Statens 

Pensjonskasse 

Engelskjøn, Thomas, 

advokatfullmektig, Advokat 

Roger Hoaas AS 

Engh, Olaf Abel, advokatfullmektig, 

Norske Skog 

Ensrud, Per Egil, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

Sveen & Norland 

Evensen, Lars Ole, lagdommer, 

Borgarting Lagmannsrett 

Farestveit, Margit 

Rimeslaatten, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Sogn og 

Fjordane 

Fjelde, Morten, seniorkonsulent, 

Statoil ASA 

Foss, Mona Elisabeth Paulsen, 

rådgiver, Fylkesmannen i 

Nordland, Helseavdelingen 

Færstad, Jan-Ove, 

universitetslektor, Universitetet 

i Bergen, Det juridiske fakultet 

Gaustad, Mona Stieng, 

advokat, Crawford & Company 

(Norway) AS 

Grape, Einar, advokatfullmektig, 

Advokat Halvard Helle 

Gudmundsen, Helge, 

kundebehandler, Trygdeetatens 

kundesenter i Hordaland 

Haldorsen, Morten D., 

dommerfullmektig, Jæren 

tingrett 

Hallgren, Siv, advokatfullmektig, 

Advokatene Erik Lea, Knut 

Magnus Haavik og Odd Arild H 

Halvorsen jr., Bernhard, 

advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Tryti 

Halvorsen, Geir Selstad, 

konsulent, Oslo kommune – 

Kemnerkontoret 

Halvorsen, Linn Tordal, 

førstekonsulent, 

Konkurransetilsynet 

Hammernes, Odd Gunnar 

Hogstad, dommerfullmektig, 

Stjør- og Verdal tingrett 

Haugen, Linda Anita, contracts 

coordinator, Roxar ASA 

Hildrum, Yasmin, 

skattejurist, Skattedirektoratet 

Hognestad, Marianne, 

politifullmektig, Oslo politidistrikt 

Horn, Njaal, spesialkonsulent, 

Statoil ASA 


Jurister 

Hornkjøl, Ole Martin, advokat, 

Lexit Advokat 

Hovbrender, Signe, førstekonsulent, 

Samferdselsdepartementet 

Hvidsten, Thor Venediger, 


Personskadeadvokaten AS 

Iversen, Ivar K., konserndirektør, 

Fjord1 Fylkesbåtane 

Jørundland, Odd Einar, 

kemner, Grimstad kommune 

Kalvåg, Håvard, politiadvokat, 

Telemark politidistrikt 

Kjellesvig, Marte Sofie, 

avdelingsleder, Namsmannen 

i Sarpsborg 

Kjerschow, Arild, lagdommer, 

Borgarting Lagmannsrett 

Kristiansen, Mona, 

skattejurist, Skattedirektoratet 

Krokann, Gaute, advokat, 

Handels- og Servicenæringens 

Hovedorganisasjon HSH 

Kval, Petter Bele, advokat, 

Advokatfirmaet Justin ANS 

Kvammen, Gro Røinaas, 

rådgiver, Finansforbundet 

Larsgaard, Susanne, 

rådgiver, Helse Øst – Akershus 

universitetssykehus HF 

Leiknes, Anne Kristine 

Kolflaath, skattejurist, Asker 

og Bærum likningskontor 

Lofstad, Karl Kristian, 

dommerfullmektig, 

Kongsberg tingrett 

Lunde, Marianne, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i 

Oslo og Akershus 

Mehus, Erling, advokatfullmektig, 


Klomsæt & Co AS 

Melsæter, Tove Alfarnes, 


Advokatene Lunde, Lervik 

og Festervoll 

Mo, Elisabeth, 

eiendomsforvalter, Bonitas 

Eiendomsforvaltning AS 

Moe, Bernt Fredrik, 

seniorrådgiver, Hedmark 

politidistrikt – Hamar 

Moen, Erlend Malvik, dommerfullmektig, 

Oslo tingrett 

Monsen, Katrine Rygh, 

advokat, Parat 

Monsen, Thord, rådgiver, 

Bergen kommune – 

Kommunerevisjonen 

Mugaas, Nils, skattejurist, 

Ringerike likningskontor 

Myklebust, Knut-Inge A., 

rådgiver, Luftfartstilsynet 

Nes, Kjersti Nordskog, 


Fylkesmannen i Oslo og 

Akershus 

Nilsen, Joachim, 

førstekonsulent, Helse- og 

omsorgsdepartementet 

Nyberg, Trude Seland, 

kontorsjef, Hedmark skattefogdkontor 

Olsen, Jannicke Evjen, førstekonsulent, 

Fylkesmannen i 

Hordaland 

Olsrud, Louise, seniorrådgiver, 

Kommisjonen for gjenopptagelse 

av straffesaker 

Oudenstad, Paul Vebjørn, 

seniorkonsulent, Forsvarsbygg, 

rådgivning juridisk 

kompetansesenter 

Pedersen, Erlend, førstekonsulent, 

Lotteri- og stiftelsestilsynet 

Riseth, Morten Straume, 

advokatfullmektig, Advokatkontoret 

Nordenfjeldske 

Rognsvåg, Cathinka Kahrs, 

advokatfullmektig, Vogt & Wiig 

AS Advokatfirma 

Rohr-Torp, Anne, rådgiver, 

Statens Kartverk 

Røgeberg, Linda, førstekonsulent, 

Lørenskog trygdekontor 

Røsgaard, Ellen Birgitte, 

advokatfullmektig, Legalis 

Advokat Ans 

Salomonsen, Stine, advokatfullmektig, 


PricewaterhouseCoopers AS 

Saxegaard, Eivind Bell, 

skattejurist, Oslo fylkesskattekontor 

Seland, Liv Versland, 

politifullmektig, Agder politidistrikt 

– Mandal 

Sjo, Inger Mari Johansen, 

senior kontraktskonsulent, 

Statoil ASA 

Skagen, Monica, førstekonsulent, 

Arbeidstilsynet 2. 

Distrikt 

Skartveit, Johan Andreas, 

førstekonsulent, Kredittilsynet 

Skaug, Trine Friberg, 

advokatfullmektig, Hovind & 

Myhre Advokatfirma AS 

Skedsmo, Karin, rådgiver, 

Tollregion Øst-Norge 

Smith, Anne-Ma Tostrup, 

advokat, Norsk Hydro ASA 

Sogn, Maria Gangsaas, 

førstekonsulent, Arbeidsog 

sosialdepartementet 

Solli, Siw Helene, konsulent, 

Advokat Barfod 

Stub, Marius, univ. stipendiat, 

Universitetet i Oslo, Institutt for 

offentlig rett 

Sunde, Inger Marie, 

stipendiat, Universitetet i Oslo, 

Det juridiske fakultet 

Svalheim, Odd Henning, 

politiadvokat, Hedmark politidistrikt 

– Hamar 

Sæther, Jon Gisle, skatteoppkrever, 

Riksrevisjonen 

Tellefsen, Anne Synnøve 

Monsen, jurist, Fredrikstad 

kommune 

Uhlen, Christian Wadahl, 

rådgiver, Nærings- og handelsdepartementet 

Vesterås, Beate, dommerfullmektig, 

Oslo tingrett 

Veum, Birger Gjelsten, 

førstekonsulent, Fiskeriog 

kystdepartementet 

Villand, Karen Therese 

Edelberg, rådgiver, Living 

Group AS 

Vogt-Lorentzen, Lisa, rådgiver, 

Sivilombudsmannen 

Wekre, Eivind, advokat, 

Advokatfirmaet Borge 

Wiik, Runar, advokatfullmektig, 

Advokatene Sjøberg, Teiseth, 

Wiik Sørvik, Astad & Rolfsen 

Yttervik, Nina Christin, 

manager HR, Bergesen 

Worldwide Offshore AS 

Zander, Stein, personalsjef, 

ISS Facility Services AS 

Øien, Vegard, advokat, Advokatfirmaet 

Økland & Co ANS 

Øistensen, Even, advokat, 

Advokatfirmaet Romstad AS 

Østreng, Elisabeth, spesialrådgiver, 

Utdanningsforbundet 

Aakre, Haakon, advokat, Oslo 

Patentkontor A/S 

Aalstad, Hege, rådgiver, 

Luftfartstilsynet 

Aamlid, Ørnulf Olsen, advokat, 

Legalteam advokatfirma DA 

Nye medlemmer 

Allum, Anne Glede, 

politiadvokat, Oslo politidistrikt 

Berentsen, Tom Øyvind, 

advokat, Ernst & Young Tax 

Børresen, Georg Smidt, 

skattejurist, Oljeskattekontoret 

Engebretsgård, Ragnhild 

Marie, førstesekretær, 

Kommisjonen for gjenopptagelse 

av straffesaker 

Espeland, Niels Endre, 

skattejurist, 

Sentralskattekontoret for 

utenlandssaker 

Fossum, Live Rike, rådgiver, 

Oslo politidistrikt 

Grindstad, Karianne, 

rådgiver, Ringerike trygdekontor 

Hansen, Per Erik Hild, 

rådgiver, Høyesterett 

Hoffmann, Tone, rådgiver, 

Utlendingsdirektoratet 

Hølland, Anne, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Sjødin, 

Meling & Co. DA 

Haare, Cecilie, førstekonsulent, 

Miljøverndepartementet 

Isaksen, Gro, førstekonsulent, 

Sjøfartsdirektoratet 

Ivars, Birthe, seniorrådgiver, 

Miljøverndepartementet 

Iversen, Anne-Karin Lægraid, 


Forbrukerrådet Aust-Agder og 

Vest-Agder 

Johansen, Svetlana Petricheva, 


Advokatfirmaet Steenstrup 

Stordrange DA 

Johnsgaard, Ove, skattejurist, 

Dalane Likningskontor 

Kongsli, Johan Christian, 

cand.jur. 

Kongsted, Ellen Stie, 


Advokatfirma Folkman AS 

Krogsrud, Jørund, rådgiver, 

Innsynsutvalget 

Køster, Lene, advokatfullmektig, 

Ernst & Young Tax 

Lindborg, Mona Skjærbekk, 

konsulent, Vital Forsikring ASA 

Lystrup, Jorun Unneland, 

ligningssjef, Nordhordland 

likningskontor 

Mollan, Gry Sørhus, politifullmektig, 

Rogaland politidistrikt 

Myrann, Vibeke, jurist, Bygdøy 

Allé Claims Handling AS 

(B.A.C.H.) 

Nymoen, Monica Hallfrid, 

rådgiver, Innsynsutvalget 

Pløen, Lars Henrik, 

advokatfullmektig, Ernst & 

Young Tax 

Reinertsen, Tone, advokatfullmektig, 


PricewaterhouseCoopers AS 

Rukin, Alexander, advokatfullmektig, 

Advokat Odd 

Henning Arntzen 

Ryen, Jorunn, advokat, 

Advokat Mette Lisbeth Jensen 

Røddesnes, Tove P., 

førstekonsulent, Fylkestrygdekontoret 

i Oslo 

Rønning, Mari Nordstokke, 

førstekonsulent, Oslo politidistrikt 

Røstum, Helge, 


Advokatfirma Wikborg, 

Rein & Co. 

Sandvand, Kari Günther, 

advokat, Advokat Kari Günther 

Sandvand 

Scheie, Martine, førstekonsulent, 

Utenriksdepartementet 

Skare, Tom Schjelderup, 

rådgiver, Barne-, ungdoms- og 

familieetaten, Region vest 

Skogseide, Trygve Andrè, 

loadmaster, SAS Ground 

Services Norway AS 

Slemdal, Arve Norum, 

konsulent, Stjørdal trygdekontor 

Slørdahl, Karine, rådgiver, 

Utlendingsdirektoratet 

Stenvaag, Silje Elisabeth, 

advokatfullmektig, Advokatene 

Myhr, Førde, Kristensen, 

Hanssen og Sætren 

Stødle, Gisle, rettshjelper, 

eget firma 

Sundt, Karine, rådgiver, Norsk 

Pasientskadeerstatning 

Svendsen, Una Holst, 

skattejurist, Asker og Bærum 


Søvik, Kjersti, konsulent, Oslo 

kommune – Kemnerkontoret 


Jurister 

Taksdal, Tollef, førstekonsulent, 

Olje- og energidepartementet 

Thoresen, Eli, førstekonsulent, 

Bærum trygdekontor 

Thu, Jonny, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Vestrheim & 

Thu AS 

Tuveng, Jørund, førstekonsulent, 

Forbrukerrådet 

Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag 

og Møre og Romsdal 

Øien, Ann-Cathrin, 

skattejurist, Hedemarken 


Nye studentmedlemmer 

Beck, Thomas Alexander, 

Universitetet i Oslo 

Beqiri, Valentina, 


Cascio, Alexander, 


Eide, Ole Botnen, 

Universitetet i Bergen 

Endre, Stian Advocaat, 


Faret, Mårten, 


Folkestad, Thomas, 


Fredriksen, Jill Åse, 


Frøyseth, Vibeke, 

Universitetet i Bergen, 

Gard-Håvard, Røren, 


Getz, Pernille, Universitetet i 

Oslo 

Gorgas, Lars Jørgen, 


Gule, Fredrik, 


Halvorsen, Merethe, 


Hansen, Linn Rognli, 

Universitetet i Tromsø 

Hjort, Maria Astrup, 


Haaland, Arild, 


Inderhaug, Ann Lilly Hestad, 


Johansen, Kjell Sture, 


Jungeling, Erik, 


Kemi, Marit Mikkelsdatter, 


Kjexrud, Lise, 


Kværnø, Isak Ola Mørkved, 


Langeland, Haakon Andreas, 


Larsen, Eirik, 


Lene Dørmænen, Lodde, 


Li, Wensing, Universitetet 

i Oslo 

Lund, Kenneth Semb, 


Lønning, Per Christian, 


Ma, Fa Jun, Universitetet 

i Oslo 

Marcelius, Line, 


Martinsen, Ole-Jacob, 


Mostad, Ellisif Engum, 


Nilsen, Werner J, 


Nilssen, Markus, 


Olsen-Nalum, Heidi, 


Pedersen, Ingvild, 


Rørvik, Ingebjørg, 


Snellingen, Magnus Nordøy, 


Stensbøl, Nina, 


Stokstad, Maria Grepstad, 


Storvik, Marius O. H., 


Sunde, Jørgen Opstad, 


Thorbjørnsen, Karianne, 


Tuvin, Astrid, 


Vistnes, Torstein, 


von Mehren, Øivind Henrik, 



JUSTITIAS DØTRE 

Nettverk For Kvinnelige Jurister 

AKTIVITETER VÅREN 2006 

OSLO 

Onsdag 18. januar kl 1200-1500: 

Nettverksmøte på Grand Hotell 

Anne Kathrine Slungård, markedsdirektør i Entra Eiendom 

og leder for valgkomitèen i Statoil ASA. 

Lansering av Justitias Døtres database. 

Tirsdag 14. februar – onsdag 15. februar: 

Kurs i praktisk styrearbeid 

Finn Hvistendahl, arbeider med styre- og rådgivningsarbeid 

Bjørn-Frode Jacobsen, leder av DamsgaardGruppen 

Tirsdag 7. mars – onsdag 8. mars: 

Kurs i ledelse 


Torsdag 4. mai: 

Kurs i lederskap, relasjonsbygging og nettverk, trinn 1 

Irmelin Drake, leder for LeadershipWoman 


BERGEN 

Tirsdag 7. februar kl 1100-1500: 

Nettverksmøte på Radisson SAS Hotel 

Hvordan kan kvinner bidra til bedre styrer, og hvordan 

komme i posisjon til leder- og styreverv? 

Informasjon om Justitias Døtre 

Torsdag 27. april: 

Kurs i praktisk styrearbeid 

Finn Hvistendahl, arbeider med styre- og rådgivningsarbeid 


STAVANGER 

Uke 5: 

Arrangement i regi av Justitias Døtre 

Onsdag 7. juni – torsdag 8. juni: 




Torsdag 24. august: 




Gruppeledersamling vil bli holdt i løpet av våren. 

PÅMELDING: 

Anne Wold, aw@jus.no, 22 03 50 17. 

SPØRSMÅL: 

Karen O. Haavik, prosjektleder for Justitias Døtre, 

koh@jus.no, tlf 22 03 50 18. 

Deltakelse på kurs i ledelse og praktisk styrearbeid 

blir godkjent som ikke – juridisk etterutdanning for 

advokater. 

Invitasjoner vil bli distribuert per e-post i forkant av 

arrangementer og publiseres på våre nettsider 

www.juristforbundet.no. 

PRISER: 

Nettverksmøter kr 200, éndags seminarer kr 2500, 

kurs i ledelse kr 3500, kurs i praktisk styrearbeid kr 

3500. For pris på kurs i lederskap, relasjonsbygging og 

nettverk, kontakt Anne Wold. 


Norges Juristforbunds pris for 

rettssikkerhet og likhet for loven 

Hvem fortjener 

Rettssikkerhetsprisen 

2006? 

Norges Juristforbund ønsker å innstifte en pris for 

å rette fokus mot og styrke arbeidet for rettssikkerhet 

og likhet for loven. Prisen planlegges utdelt 

første gang på forbundets årskonferanse 15. mars 

2006. 

Kriterier 

Rettssikkerhetsprisen skal tildeles én eller flere personer, 

en institusjon eller en organisasjon som i løpet 

av foregående år eller over lengre tid har utmerket seg 

i sitt arbeid eller virke ved å: 

• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor sitt 

virkeområde. 

• Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket. 

• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere 

beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompetanse. 

Jury 

Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2006 består av: 

• Odd-Einar Dørum, stortingsrepresentant og tidl. 

justisminister 

• Hanne Harlem, universitetsdirektør, 

Universitetet i Oslo, tidl. justisminister 

• Jan-Fridthjof Bernt, professor dr. juris, Universitetet 

i Bergen 

• Leif Lie, leder av Norges Juristforbunds hovedstyre 

• Marta Johanne Gjengedal, leder av Norges Juristforbunds 

seksjon NJ-Stat 

Nominasjon 

Norges Juristforbund inviterer til åpen nominasjon av 

kandidater til Rettssikkerhetsprisen 2006. Forslag på 

kandidater med navn, kontaktinformasjon og kortfattet 

begrunnelse sendes innen 15. januar 2006 til 

Norges Juristforbund, Rettssikkerhetsprisen 2006, 

Att: Jan Lindgren, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. 

Pris 

• Reisestipend kr 20 000,- til en faglig relevant 

destinasjon for personlige pristakere. 

• Kunst eller gave av tilsvarende verdi dersom 

pristaker er en organisasjon/institusjon. 

Benytt deg av Juristforbundets avtale 

Sjekk i dag at du er registrert under avtalen 

og har riktig pris på lån og kundeprogram! 

Laveste boliglånsrente p.t. er 3,00 % (nom*) 

Ring Medlemsrådgiveren 04700 eller 

kom innom et av våre kontorer. 

Les mer om Juristforbundets avtale på 

www.medlemsradgiveren.no 

* effektiv innenfor 60% av verdigrunnlag 3,07%, 

lån > 2 mill. kroner 


NJ-Butikk 

Bestill julegavene i NJ-Butikk! 

NJ-Butikk er et helt nytt konsept fra Norges Juristforbund. Her vil du finne profileringsartiklene 

til Juristforbundet og kvalitetsmerkevarer til en mye lavere pris enn i en vanlig 

butikk. Vi vil vurdere å utvide vareutvalget i tiden fremover. 

Kvalitetsmerkevarene selges fra importør uten mellomledd, slik at våre medlemmer oppnår 

solide rabatter. Alle oppgitte priser er inkl mva. Porto/ekspedisjonsgebyr er oppgitt for 

leveranse av ett eksemplar – bestilling av flere eksemplarer av ett produkt gir lavere gebyr 

per produkt. Produktene er dekorert med en diskret logo for Norges Juristforbund. 

Produktene bestilles på www.juristforbundet.no – klikk på NJ-Butikk! 

Kontaktperson i sekretariatet: Informasjonskonsulent Knut Natvig kn@jus.no. 

NJ-sekk 

Robust 25 liters sportssekk 

i Juristforbundets 

farger. Holder for 

Discman/MP3 i sekken 

og hull for ledning til 

høretelefoner. 

Reflekser foran og bak. 

NJ-Visittkortholder 

Solid og elegant visittkortholder børstet stål med 

Norges Juristforbund sin logo. Kan enten brukes 

til visittkort eller kredittkort. 

Pris: Kr 35,- + porto og eksp.gebyr. 


NJ-kopp 

Solid krus med god isolering. Dekorert med 

Juristforbundets logo og tekstene «En garantist 

for rettsikkerhet», «En veiviser i regelsamfunnet» 

og «Gir sikre svar – raskt og effektivt». 

NJ-Paraply 

Funksjonell paraply i sort. Inneholder smarte 

funksjoner som auto-open og auto-close. 

Dekorert med Juristforbundets 

logo og tekstene «Imøtkommende 

jurister», 

«Ansvarlige jurister» 

og «Glødende 

jurister». 


NJ-Refleks 

Refleksbånd til å feste rundt hånden eller buksebein 

for å bli sett i mørket. Dekorert med 

Juristforbundets logo og teksten «Juristen – en 

veiviser i regelsamfunnet». 


Pris: Kr 11,- + porto og eksp.gebyr.

Samsonite dokumentmappe 

Pen dokumentmappe i serien «Lawyer» 

i materialet polyurethane. 

Størrelse 40x29x03. 

Flere farger: 

lys blå, sort, 

natur 

NJ-Butikk pris: Kr 219,- + porto og eksp.gebyr. 

Veiledende pris: Kr 279,- 

Samsonite Kabinkoffert 

Pro-DLX serien 

Smart kabinkoffert som 

passer til de mindre reisene. 

Design og smarte 

detaljer er stikkord for 

Pro-DLX serien. 

Kofferten kan utvides. 

Størrelse 40x55x20, 

42/48,5 liter. 

Rabatt: 

21,5% 

Craft Gemini regntøysett 

Ensfarget klassisk regnsett i Vent Air som er vanntett 

men som likevel slipper ut overskuddsvarme. 

Jakken er justerbar nedentil og har krage med 

innfellbar hette. To sidelommer. Buksene er justerbare 

i midjen og nederst på bena. 

Str: XS - XXL 

Farger: lys blå, sort, natur 



Rosendahl Kokkekniv 

Elegant kokkekniv i rustfritt stål. 

En kniv som kombinerer design 

og kvalitet. 18 cm. 

NJ-Butikk pris: Kr 525,- 

+ porto og eksp.gebyr. 


Rabatt: 

24,9% 

Rabatt: 

18,8% 



Samsonite Laptopsekk 

Pro-DLX serien 

Pen sekk spesiallaget for laptop i den nyintroduserte 

Pro-DLX serien. Sekken er utstyrt med 

gjennomtenkte detaljer. Unisex modell! 

Størrelse 34x44x14, 22 liter. 

(Sekken finnes også i large – 

størrelse 36x47x18, 32 liter. 

NJ-butikkpris 800 kr + omk., 

veiledende pris 1199 kr.) 

Rabatt: 

22,6% 

Rosendahl brødkniv 

Elegant brødkniv i rustfritt stål. 

En kniv som kombinerer 

design og kvalitet. 




Rabatt: 

24,9% 

NJ-Butikk er et medlemsgode som tilbyr Norges 

Juristforbunds profileringsartikler og kvalitetsmerkevarer. 

Alle varer er billigere enn et ordinært 

utsalgssted. Kontaktperson er informasjonskonsulent 

Knut Natvig, kn@jus.no. 




Rabatt: 

22,9% 

Gå til: www.juristforbundet.no, klikk på NJ-Butikk. 

NJ-Butikk

KLART SVAR 

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp de 

problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til nj-post@jus.no eller til Norges 

Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Klart svar». 

Av Brit-Toril Lundt 

btl@jus.no 

Forhandlingsleder 

(ansv. kommune) 

Kunngjøringstekst og lønnsnivå: 

Lønnsdumping må 

begrunnes saklig 

I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger eller andre situasjoner kommer 

vi over tilfeller hvor medlemmer har en svært lav lønnsplassering. Når vi 

undersøker saken nærmere, forklarer arbeidsgiver at vedkommende har 

søkt og fått en stilling hvor det ikke har vært krevet høyere utdanning 

i kunngjøringsteksten. 

Samtalen foregår gjerne slik: 

Jeg: Hvorfor har NN så lav lønn. 

Arbeidsgiver: Han/hun har søkt og fått 

en stilling hvor det ikke er krevd høyere 

utdanning. 

Jeg: Er det slik at stillingen passer bedre 

for en person uten høyere utdanning? 

Arbeidsgiver: Nei (litt usikker) ikke 

egentlig. 

Jeg: Hvorfor ansatte dere en jurist, når det 

ikke var kvalifikasjonskrav i annonsen? 

Arbeidsgiver: Vi fant juristen best kvalifisert. 

Jeg: Bruker dere kompetansen, eller er det 

slik at juristen legger den igjen hjemme? 

Arbeidsgiver: Nei, vi merker jo at vedkommende 

er jurist. Selv om det er lite 

jus i arbeidsoppgavene, så utføres saksbehandlingen 

svært kvalifisert. Men oppgavene 

kunne sikkert vært utført av en 

annen også. 

Jeg: Siden dere i utgangspunktet ikke etterspurte 

en jurist, hva slags annen viktig eller 

nødvendig kompetanse har vedkommende, 

som var avgjørende for at dere tross alt ansatte 

jurist? 

Arbeidsgiver tenker seg om: Hm. Det var 

ikke noe annet. 

Jeg: Nå har jeg forstått at det er kjekt med 

denne juristen, og du sier at vedkommende 

bruker kompetansen. Hvorfor lønner dere 

ikke i forhold til kompetansen? 

Arbeidsgiver: Men han/hun har jo ikke 

søkt en stilling hvor vi krevd slik kompetanse. 

Det har jeg jo allerede sagt. 

Som dere ser, slutter gjerne slike samtaler 

der de begynte. De går i ring, og jeg har 

fortsatt ikke fått akseptable argumenter 

som underbygger den dårlige lønnsplasseringen. 

Jeg får nesten inntrykk av at arbeidsgiver 

mener at en jurist som har 

kommet i skade for (les: er så dum) å 

søke en stilling hvor det ikke er krevd 

høyere utdanning, må finne seg i å ha en 

lav avlønning så lenge vedkommende sitter 

i stillingen. 

Uakseptabel innstilling 

En slik innstilling er selvsagt ikke akseptabel. 

Det er mange grunner til at kunngjøringstekster 

har lite presise kvalifikasjonskrav: 

1) Arbeidsgiver er i utgangspunktet 

ikke bevisst hva han ønsker seg. Men 

synes det er tryggest å gå så bredt ut som 

mulig. 

2) Man har brukt en blåkopi av forrige 

kunngjøringstekst uten tanke på at 

kravene til kompetanse og muligheten til 

å få tak i den har endret seg. 

3) Mange steder oppfattes en del stillinger 

som opprykksmuligheter for 

interne søkere uten høyere utdanning, og 

sterke organisasjoner har en kraftig hånd 

på rattet når teksten skal utformes. Krav 

om høyere utdanning vil torpedere muligheten 

for mange. 

4) Ledelsen har ikke høyere utdanning 

selv og kan i tillegg lide av kompetanseskrekk. 

5) Et riktigere lønnsnivå vil kunne 

skape reaksjoner hos øvrige ansatte uten 

høyere utdanning og som har vært der 

lenge. 

Noen vil kanskje mene at dette er 

sterke påstander. Men det er inntrykket 


jeg sitter igjen med etter diverse slike 

samtaler. I stedet for å grave oss ned i årsaker, 

kan det være vel så anvendt papir å 

se nærmere på hvordan dere som kjenner 

dere igjen i situasjonen, kan møte slike 

holdninger. 

Tar i bruk jussen 

Har arbeidsgiver ansatt en jurist, er det 

fordi vedkommende er den best kvalifiserte. 

Ingen jurister legger igjen kompetansen 

sin hjemme. Alle eksemplene jeg 

kjenner til, viser at en stilling som i utgangspunktet 

kun hadde et islett av juridiske 

oppgaver, ganske fort utvikler seg til 

å bli stadig mer juridisk. 

Arbeidsgiver vet å bruke kompetansen, 

og juristen nøler ikke med å ta på seg 

stadig mer utfordrende oppgaver. Ikke 

bare er juristen bidragsyter i egen avdeling, 

men blir fort husjurist for hele virksomheten. 

Dette ser vi eksempler på i 

kommuner med kun én jurist. Da skulle 

det bare mangle at ikke lønnen også utvikler 

seg i samme takt. 

Jurister som «har kommet i skade for» 

å akseptere tilbud om slik stilling, skal 

ikke finne seg i vedvarende dårlig lønnsnivå 

pga kunngjøringsteksten. Det er viktig 

både gjennom atferd og lønnskrav å 

synliggjøre for arbeidsgiver at kompetansen 

er i bruk. Vær tydelig på din kompetanse, 

ansvar og innsats. Ikke forhold deg 

ydmykt til at kunngjøringsteksten er en 

lønnsbrems. Når jeg går arbeidsgiver nærmere 

på klingen, innrømmes det, gjerne 

litt motvillig, at juristen både har kunnskaper 

og en metodikk som har hevet 

kvaliteten merkbart. 

Manglende kvalifikasjonskrav i kunngjøringen 

er ikke argument for lav lønnsplassering. 

Arbeidsgiver må komme med 

saklige argumenter hvis det er misforhold 

mellom lønnsplassering og juristens forventninger. 



What’s in it for me? 

– medlemstilbud fra Norges Juristforbund 

Bank og forsikring 

Medlemmene får en rekke gunstige 

tilbud på bank- og forsikringstjenester 

gjennom DnB NOR bank, Postbanken, 

Vital Skade og Vital Forsikring. 

Ta kontakt med Medlemsrådgiveren 

på telefon 04700 eller www.medlemsradgiveren.no. 

Forsikringstjenestene kan 

du også få gjennom Juristforsikringen 

på telefon 815 55 202 eller e-post juristforsikringen@vital.no. 

Sjekk om du har 

fått de beste betingelsene du har rett til! 

Faglig møteplass 

Juristforbundet arrangerer en rekke 

møter og konferanser rundt i landet 

som primært er beregnet for egne medlemmer. 

NJ-Forum er en serie debattmøter 

som tar opp aktuelle samfunnsjuridiske 

temaer, mens Justitias Døtre 

er en kompetanse- og erfaringsnett- 

–verk for kvinnelige jurister som ønsker 

leder- og styreverv. I Tromsø arrangerer 

lokale representanter for NJs seksjoner 

faglige temakvelder, og NJ sentralt står 

for årskonferansen med retts- og samfunnspolitisk 

program. I tillegg arrangerer 

forbundets seksjoner og medlemsforeninger 

foredrag, seminarer og 

konferanser med faglig innhold for sine 

medlemmer. Følg med på www.juristforbundet.no 

og i Juristkontakt. 

Strømtilbud 

Gjennom en avtale med NorgesEnergi 

AS får medlemmene en strømpris som 

på årsbasis er garantert å være blant de 

fem rimeligste på en liste over 21 av 

landets største strømleverandører. 

Kontakt NorgesEnergi på telefon 

810 33 700 eller www.norgesenergi.no. 

Juridisk bistand 

Sekretariatet kan bistå medlemmene når 

det gjelder spørsmål om lønn, arbeidsmiljø 

og ansettelsesvilkår. Arbeidsrettslig 

bistand kan gis i form av rådgivning, 

forhandlingsstøtte og om nødvendig 

støtte i en rettslig prosess. Kriteriene for 

juridisk bistand for medlemmene finnes 

på www.juristforbundet.no. 

Medlemsbutikk 

NJ-Butikk er et nettbasert salgstilbud 

forbeholdt medlemmene. Her selges 

NJs profileringsprodukter og andre 

rabatterte kvalitetsprodukter. Produktene 

presenteres i hvert nummer av 

Juristkontakt, mens selve salget foregår 

på forbundets nettsted www.juristforbundet.no. 

Hotellrabatter 

Medlemmene får rabatt på overnatting 

med frokost på Hotell Bristol i Oslo. 

Ledager kan tas med uten tillegg i 

prisen. Det gis også rabatt på flere 

hoteller i kjeden Thon Hotels, både 

i jobb og fritid. Mer informasjon og 

nødvendig bookingkode oppgis av 

Jorunn Nagel Rygge på jnr@jus.no. 

Mer kunnskap 

Gjennom Juristenes Utdanningssenter 

får medlemmene tilbud om et vidt spekter 

av faglige etterutdanningskurs. Kurskatalogen 

kommer rett i postkassen. 

I tillegg annonseres kursene på baksiden 

av Juristkontakt og på www.jus.no/jus. 

Tillitsvalgte i Norges Juristforbund 

får dessuten tilbud om et utvalg kurs for 

å kunne gjøre en bedre innsats i tillitsvervet. 

De fleste kursene er beregnet 

for seksjonene NJ-Stat og NJ-Kommune. 

Se Juristkontakt og www.juristforbundet.no. 

Synlige jurister 

Juristforbundet driver et bredt arbeid 

for å synliggjøre jurister og verdien av 

deres kompetanse. I inneværende periode 

har hovedstyret prioritert profileringsvirksomheten 

i offentlig sektor. 

Men også på andre områder settes det 

inn tiltak, bl.a. gjennom mediekontakt. 

Lønn og tariff 

Representanter for Juristforbundet deltar 

i de sentrale forhandlingene om lønn 

og arbeidsforhold innefor rammen av 

hovedsammenslutningen Akademikerne. 

Sekretariatet og sentrale tillitsvalgte 

kan gi råd og yte bistand ved 

lokale forhandlinger. Det er dessuten 

utarbeidet veiledningsmateriell for 

lokale tillitsvalgte ifm forhandlinger. De 

tillitsvalgte har videre et skreddersydd 

kurstilbud i forbundets regi for å kunne 

møte forhandlingene bedre forberedt. 

Arbeidsmarked 

Både Juristkontakt og www.juristforbundet.no 

har god tilgang på stillingsannonser 

for jurister. Forbundet holdes 

dessuten jobbsøkerkurs for jusstudenter 

på vei ut i arbeidslivet, og det er 

utarbeidet veiledningsmateriell for 

jurister på jobbjakt. 

Velfylt nettsted 

Juristforbundet har et omfattende nettsted 

med det meste medlemmene 

trenger av informasjon om forbundet, 

underavdelinger, aktiviteter, nyheter, 

statistikk og tilbud. Sjekk www.juristforbundet.no. 

Medlemsbladet Juristkontakt 

kommer ut ni ganger i året og 

distribueres gratis til medlemmene. 

Statistikk 

Juristforbundet utarbeider årlig omfattende 

lønnsstatistikker for alle medlemsgrupper, 

med unntak av advokater 

i advokatfirmaer. Disse får tilsvarende 

statistikk fra Advokatforeningen. Statistikken 

publiseres i Juristkontakt og på 

www.juristforbundet.no. 

Hvert halvår utarbeidet det også 

undersøkelser for å kartlegge de nyutdannede 

juristenes møte med arbeidsmarkedet 

fem måneder etter 

uteksaminering. 


B 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

JUS-kurs 

J 

Kursoversikt høsten 2005 

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET .......................................... PÅMELDING TIL: 

273 8.–10. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater 

og jurister, Oslo .......................................................... anh@jus.no 

EKSTRAKURS! 

ENGELSKKURS 

303 Communication Skills for Lawyers, London.............. bo@jus.no 

Kursoversikt våren 2006 


007 20.–21. jan. Det årlige skatterettskurset, Sandefjord .................. tsb@jus.no 

401 26.–27. jan. Voldgiftsdommerutdannelse, Modul I, København .. elh@jus.no 

008 26.–27. jan. Økonomiforståelse, Oslo ............................................ bo@jus.no 

009 30.–31. jan. Børsrettsdagene, Oslo .............................................. anh@jus.no 

010 30.–31. jan. Det årlige skatterettskurset, Oslo ............................ tsb@jus.no 

011 3.–4. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Sandefjord.................. elh@jus.no 

012 7.–8. feb. Det årlige IKT-kontraktsrettskurset, Sandefjord ...... anh@jus.no 

013 9.–10. feb. Det årlige trygderettskurset, Oslo ............................ elh@jus.no 

014 9.–10. feb. Grunnleggende selskapsrett, Oslo............................ tsb@jus.no 

015 9.–10. feb. Tingsrett, Sandefjord .................................................... bo@jus.no 

016 13. feb. Ny tvistelov, Oslo ...................................................... anh@jus.no 

017 14.–15. feb. Det årlige kurset i offentlige anskaffelser 

– nytt regelverk, Sandefjord........................................ elh@jus.no 

018 27.–28. feb. Det årlige arbeidsrettskurset, Oslo .......................... elh@jus.no 

019 6. mars Ankeforberedelse og prosedyre for Høyesterett 

i sivile saker, Oslo........................................................ elh@jus.no 

020 9.–10. mars Det årlige barnerettskurset, Holmsbu ...................... anh@jus.no 

021 9.–10. mars Hvordan håndtere usikkerhet i prosjekter 

– med fokus på juristers rolle, Oslo .......................... tsb@jus.no 

022 9.–11. mars Grunnkurs i personskadeerstatningsrett, 

Stavanger ...................................................................... bo@jus.no 

023 10.–11. mars Det årlige arbeidsrettskurset, Bergen ...................... elh@jus.no 

024 13.–14. mars Parts- og vitneavhør, Oslo .......................................... efi@jus.no 

059 14. mars Profesjonsansvaret, Oslo .......................................... anh@jus.no 

025 15. mars Stiftelsesloven, Oslo .................................................... bo@jus.no 

068 15.–17. mars Drafting Contracts in English, London ...................... tsb@jus.no 

051 16.–18. mars Meklingsseminar, Tromsø .......................................... elh@jus.no 

026 17.–18. mars Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord .............. tsb@jus.no 

027 20. mars Ny tvistelov, Oslo ...................................................... anh@jus.no 

028 22. mars Lønnsgaranti i praksis, Bergen ................................ anh@jus.no 

029 22. mars Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo...... efi@jus.no 

031 23. mars Pensjon for advokater, Oslo ...................................... anh@jus.no 

030 23.–24. mars Bolig- og husleierett – aktuelle temaer, 

Lillehammer .................................................................. bo@jus.no 


032 23.–24. mars Forsikringsrett – akutelle emner, Moss .................... tsb@jus.no 

033 23.–24. mars Generasjonsskifte, arveavgift og skatt, 

Kongsberg .................................................................... elh@jus.no 

053 27.–28. mars Forhandlingsteknikk – kontraktsforhandlinger, 

Sandefjord...................................................................... efi@jus.no 

062 29. mars Rettsmedisin for strafferettsjurister, Oslo .............. anh@jus.no 

063 30. mars Grunnleggende patent- og varemerkerett, Oslo .... tsb@jus.no 

034 30.–31. mars Økonomiforståelse, Oslo ............................................ bo@jus.no 

035 30.–31. mars Reindriftsrett, Karasjok................................................ elh@jus.no 

036 31. mars–1. apr. Det årlige ekspropriasjonsrettskurset, Sandefjord.... bo@jus.no 

050 31. mars–1. apr. Hovedregler for ektefellers formuesforhold, 

Hønefoss .................................................................... anh@jus.no 

037 5. apr. Lønnsgaranti i praksis, Bodø .................................... anh@jus.no 

038 20.–21. apr. Nordic Lawyers Academy: Famile- og 

arverettskurs, Oslo...................................................... tsb@jus.no 

056 20.–21. apr. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo ...................... bo@jus.no 

052 20.–21. apr. Økonomiforståelse, Tromsø ........................................ bo@jus.no 

039 24. apr. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, 

Tromsø .......................................................................... efi@jus.no 

040 24.–25. apr. Strafferett og straffeprosess, Hønefoss .................. anh@jus.no 

061 25.–26. apr. Grunnleggende kommersiell kontraktsrett, 

Sandefjord .................................................................... elh@jus.no 

060 26. apr. Miljørett – forurenset grunn, Oslo............................ anh@jus.no 

041 26. apr. Mangler ved avhending av fast eiendom, Oslo ...... tsb@jus.no 

065 27.–28. apr. EU and EEA Competition and Labour Law, Oslo...... efi@jus.no 

064 4. mai Konsulentansvar i byggekontrakter, Oslo ................ elh@jus.no 

042 4.–5. mai Bistandsadvokaten, Hønefoss .................................... bo@jus.no 

043 4.–5. mai Nordic Lawyers Academy: 

Challenges of Cartel Cases, Helsinki.......................... tsb@jus.no 

044 5.–6. mai Kurs for advokatfullmektiger, Holmsbu .................... tsb@jus.no 

055 8.–9. mai Innføringskurs i helserett, Oslo ................................ elh@jus.no 

069 9. mai Panterett, Oslo ............................................................ tsb@jus.no 

057 10. mai Gjennomskjæring, Oslo.............................................. tsb@jus.no 

067 10. mai Hvordan lykkes med klienter, Oslo .......................... anh@jus.no 

045 11. mai Økonomiforståelse – påbygningskurs, Oslo ............ bo@jus.no 

046 11.–12. mai Forum Rettsinformatikk 2006, Sandefjord................ anh@jus.no 

047 11.–12. mai Det årlige forvaltningsrettskurset, Holmsbu ............ efi@jus.no 

054 11.–12. mai Menneskerettigheter og barnerett, Hønefoss .......... bo@jus.no 

058 8.–9. juni Håndtering av personkonflikter og trakassering 

i arbeidslivet, Sandefjord ............................................ tsb@jus.no 

048 8.–10. juni Fordypningskurs i konkurs, Kristiansand.................... efi@jus.no 

049 16. juni Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, 

Trondheim ...................................................................... efi@jus.no 

208 23.–27. aug. Nordic Lawyers Academy: Drift av advokatvirksomhet 

i Norden, Færøyene ................................ elh@jus.no 

402 24.–25. aug. Voldgiftsdommerutdannelse, Modul I, 

København .................................................................... elh@jus.no 

ENGELSKKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH 

8 stk. kurs Communication Skills for Lawyers, London .......................................................... bo@jus.no 

2 stk. kurs English for Criminal Lawyers, London.................................................................... bo@jus.no 

2 stk. kurs English for Legal Secretaries, London .................................................................... bo@jus.no 

3 stk. kurs English for Public Sector Lawyers, London............................................................ bo@jus.no 

Alle detaljer om 

kursene finnes på 

www.juskurs.no 

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET 

30. jan.–1. feb. Advokatassistent DNA studiet, første samling, Oslo og Jevnaker ...................... bo@jus.no 

24. apr.–28. apr. Advokatassistent DNA studiet, andre samling, Oslo............................................ bo@jus.no 

ADVOKATKURS 

001 18.–20. jan. Advokatkurset. Andre samling onsdag 15. til fredag 17. feb., Trondheim .......... efi@jus.no 

002 25.–27. jan. Advokatkurset. Andre samling onsdag 1. til fredag 3. mars, Oslo .................... efi@jus.no 

003 1.–3. feb. Advokatkurset. Andre samling onsdag 8. til fredag 10. mars, Oslo .................. efi@jus.no 

004 8.–10. feb. Advokatkurset. Andre samling onsdag 15. til fredag 17. mars, Oslo ................ efi@jus.no 

For program og detaljer, se www.juskurs.no 

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18

Juristkontakt 9 - 2005

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Juristkontakt 9 - 2005

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?