Juristkontakt 7 - 2001

JURIST 

KONTAKT 

Når leiligheten er 

mindre enn selgeren sa 

Side 14 

Advokatene dårligst på 

forretningsutvikling? 

Side 18 

Erstatning for feilbehandling 

av EØS-anbud 

Side 21 

Ny kost i Utlendingsdirektoratet: 

– Vi må klare 

jobben vår Side 10 

MEDLEMSBLAD 

FOR NORGES 

JURISTFORBUND 

NR. 7/2001 35. ÅRGANG

UDI må få ressurser til å kutte 

saksbehandlingstiden 

Knut D. Flottorp er generalsekretær 

i Norges Juristforbund 

Idette nummeret setter vi fokus på 

Utlendingsdirektoratet (UDI), Norges største 

enkeltstående arbeidsplass for jurister. 

Den økte omstillingen i verden gjør at 

Norge opplever økt pågang fra befolkningsgrupper 

og enkeltpersoner som ønsker 

opphold – fordi de er forfulgt i sitt 

hjemland eller ønsker et bedre materielt liv 

med større personlige utviklingsmuligheter. 

Avgjørelsen om hvem som får innvilget asyl, 

får oppholdstillatelse eller blir avvist, er lagt 

til juristene i UDI etter et komplisert og 

sammensatt regelverk. Positivt er det å se at 

ledelsen og de tillitsvalgte jurister har rettssikkerheten 

som felles mål for en faglig og 

forsvarlig saksbehandling. 

I Juristkontakt nr 5 satte Sivilombudsmannen 

søkelyset på den såkalte siloordningen 

i UDI, et administrativt system som skulle sikre en forsvarlig køordning for 

sakene i en situasjon hvor omorganisering førte til store restanser. Ombudsmannen 

fant ikke denne ordningen forsvarlig i forhold til de krav forvaltningsloven stiller. Her 

fremgår det at i saker som gjelder enkeltvedtak, har man krav på foreløpig svar i løpet 

av én måned. 

Arbeidspresset i direktoratet har økt vesentlig ved at førstegangs intervjuene med 

asylsøkere er overført til UDI. Dette er i utgangspunktet et positivt tiltak når vi 

vurderer rettssikkerheten for den enkelte søker. Men siden i sommer har antallet asylsøknader 

økt dramatisk til et nivå på 500-600 pr. uke. Med dagens kapasitet og 

arbeidsform klarer UDI bare å behandle rundt 20 prosent av disse søknadene. Enda vi 

vet at det arbeides iherdig i direktoratet for å opprettholde både kvantitet og kvalitet. 

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for asylsøknader er nå så lang at UDI ikke selv 

har oversikt. En søknad om oppholdstillatelse fra borger innen EU/EØS, som skulle 

være kurant, kan ta opp til ni måneder. Andre steder i forvaltningen er regelverk og 

ressurser tilstede, slik at man har rimelig kort saksbehandlingstid. I sommer har pressen 

blant annet påvist at omskifting av svensk til norsk lystbåtsertifikat skjer i løpet av 

en dag. Er dette fordi slike saker fra et overordnet politisk ståsted ansees viktigere enn 

avgjørelsen av asyl- og oppholdssaker? 

En overordnet politisk diskusjon om forsvarlig tidsforbruk i enkeltsaker på forskjellige 

forvaltningsmessige områder etterlyses. Hva er grunnen til at det aksepteres slike 

enorme forskjeller i tid fra de overordnede politiske myndigheter på forskjellige forvaltningsområder? 

Overfor den enkelte asylsøker og andre som søker om opphold i Norge bør politikerne 

snarest følge opp sine forpliktelser. De må stille ressurser til disposisjon, slik 

at forvaltningslovens regler om midlertidig svar innen én måned blir fulgt. Tilsvarende 

bør det vedtas en handlingsplan for UDI med fastsettelse av i hvilke typer saker svar 

skal foreligge innen hhv. tre, to eller én måned. På denne måten kan midlertidig svar 

i mange tilfeller bli overflødig. 

Utlendingsdirektoratet har tidligere hatt et godt renomé som arbeidsplass for 

jurister – faglig, utviklings- og miljømessig. Den negative omtale UDI opplever i den 

nåværende situasjonen, kan føre til økt turnover og vanskeligheter med nyrekruttering. 

Resultater er tap av viktig erfarings- og spesialkompetanse. Det er derfor viktig 

at det settes inn tiltak som sikrer stabilitet 

og utviklingsmuligheter for de ansatte. 

Dette vil være den beste garanti for at tidsrestansene 

raskest mulig kan bringes ned 

på et forsvarlig nivå. 

INNHOLD 

NJ Forum 4 

NJ-lederen 5 

Siden sist 6 


– Må lære oss å tåle uro og omstillinger 10 

NJ-tillitsvalgte i UDI: 

– La oss få gjøre en skikkelig jobb! 12 

Mindre leilighet enn selgeren oppga: 

Ny metode for å beregne prisavslaget 14 

Konferansen 2001 Legal Solutions 

Europe: IT in the 21 st Century Law firm 18 

Tildeling av offentlige kontrakter: 

Høyesterett fastslår erstatningsansvar 

for saksbehandlingsfeil 21 

Aulaforum 2001: 

Konsesjonsreglene – annerledeslandets 

evige EØS-pine 24 

Straffegjennomføringsloven: 

– Den store skjønnsutvelgelsestesten 27 

Klart svar: 

Tid for lokale forhandlinger 30 

Privatgruppen informerer: 

Merverdiavgift og ansatte advokater 32 

Bokhyllen 34 

Registrering av politisk parti: 

Notarius publicus med for streng tolkning 36 

Høyesteretts praksis i ekspropriasjonssaker: 

– Er rettssikkerheten tilstede? 40 

Kryssord 43 

Nye bøker 44 

Jurister 46 

Juristkontakt 7 • 2001 3

NJ Forum 

Juristkontakt 

Medlemsblad for Norges Juristforbund 

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no 

eller på faks: 22 03 50 30 

Ansv. redaktør: 

Knut D. Flottorp kfl@jus.no 

Redaktør: 

Jan Lindgren jl@jus.no 

Informasjonssekretær: 

Hanne I. Akselsen hia@jus.no 

Layout 

Pia Anthony, Stibo Norge AS 

Teknisk produksjon 

Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg, 

Danmark 

Annonsekontakt: 

Dagfrid Hammersvik, MediaFokus 

Telefon: 64 95 29 11/Telefaks: 64 95 34 50 

Abonnement 

Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) 

Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. 

Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. 

Redaksjonen forbeholder seg retten til å 

redigere eller forkorte innlegg. 

Redaksjonen avsluttet 20. september 2001. 

Forsidefoto: Jan Lindgren 

Nytt fra forbundsstyret 

Forbundsstyret i Norges Juristforbund Akademikerne. Prosjektet skal gi muligheter 

(NJ) møttes 3.-4. september og behandlet 

bl.a. følgende saker: 

sjon kan kartlegge sine sterke og svake sider. 

for direkte sammenligning, slik at hver organisa- 

• Ekstraordinært representantskapsmøte holdes 

1. mars 2002. 

kunnskap og erfaring mellom organisasjonene. 

Det legges også opp til bred utveksling av 

• Arbeidet med å implementere organisasjonsreformen 

videreføres. Sekretariatets for- 

resultat, men det er forventet økte kostnader 

• Regnskapet for første halvår viste et godt 

slag til vedtekter for de tre "nye" seksjonene i høsthalvåret. 

(Stat, Kommune og Privat) sendes ut på • Den fremlagte handlingsplanen for utvikling 

av NJ informasjonskanaler ble tatt til 

høring før vedtak i forbundsstyret. Vedtekter 

for medlemsforeninger under seksjonene blir etterretning. 

utarbeidet senere. 

• Forbundsstyret arbeider for samarbeid med 

• Forbundsstyret ber sekretariatet komme søsterorganisasjonene i Sverige og Danmark 

med forslag til oppgradering av informasjonsmateriell 

for tillitsvalgte i forbindelse med at • Det første møtet i Rettspolitisk Forum er 

for medlemmer som flytter mellom landene. 

organisasjonsreformen skal være implementert 

til 1. mars 2002. 

• Arbeidsutvalget får ansvaret for å nedsette 

satt til 19. november. 

• NJ er med i et benchmarking prosjekt sammen 

med 12 andre organisasjonen innen 

en valgkomite for styrer i de tre"nye" seksjonene. 

Dommernes Understøttelsesfond 

Dommernes Understøttelsesfond og Legat til fordel for etterlatte etter offentlig 

ansatte jurister er nå slått sammen til Dommernes Understøttelsesfond. 

Norges Juristforbund 

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo 

Internett: www.juristforbundet.no 

E-post: njpost@jus.no 

Telefon: 22 03 50 50 

Telefaks: 22 03 50 30 

Bankgiro: 6058 05 04291 

Postgiro: 0801 2034874 

Fondets formål er ved behov å yte økonomisk 

støtte til etterlatte etter jurister i 

offentlig tjeneste. Står flere søkere likt, har 

dommeres etterlatte fortrinnsrett. Det kan 

også ytes økonomisk støtte til utdannelse 

for barn av dommere. Fondet oppfordrer 

mulige søkere til å melde seg. Også forslag 

til mulige søkere er ønsket. 

Begrunnet søknad om tildeling sendes 

nedenstående adresse innen 23. oktober 

2001. Ligningsattest og kopi av fødselseller 

dåpsattest må vedlegges. 

Den norske Dommerforening 


Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo 

NJ-akutten 

Telefon: 22 03 50 27 

E-post: NJ-akutten@jus.no 

Juristforsikringen 

Telefon: 67 83 45 25 

E-post: juristforsikringen@vital.no 

Adresse- og stillingsendringer 

E-post: medlemsarkiv@jus.no 

Forbundstyret: 

Lagdommer Brit Seim Jahre (leder) 

Advokat Haakon I. Haraldsen (nestleder) 

Rådmann Leif Lie 

Prosjektdirektør Dag Westby 

Politimester Bjørn Valvik 

Advokat Torill Løebekken 

Komitésekretær Kari Kiil 

Ass. avdelingssjef Jofrid Trandem Myhre 

Stud jur Morten Andreassen 

Generalsekretær: 

Knut D. Flottorp 

NJs nettsted til morgenkaffen? 

Slik kommer du automatisk rett til www.juristforbundet.no 

hver gang du åpner internett på datamaskinen 

din: Åpne browseren (internett/web). Skriv inn internettadressen 

http://www.juristforbundet.no i adressefeltet 

og trykk på Enter-knappen. Trekk ned Verktøy-rullegardinen 

og klikk på "Alternativer for internett…". I feltet 

"Startside" klikker du på "Bruk gjeldende" og deretter 

på OK. 

Så enkelt var det! Nå kommer du direkte til din viktigste 

juridiske informasjonskilde hver gang du går på 

nettet. Herfra har du også direkte tilgang til den juridiske 

hovedportalen www.jus.no med daglige fagnyheter, 

Den Norske Advokatforening og Juristenes 

Utdanningssenter. 

4 Juristkontakt 7 • 2001

Lederen 

Pålegg om å halde domarfullmektigstillinga 

ledig 

Justisdepartementet sendte ut tildelingsbrev til domstolane i januar 

2001. Dette dokumentet legg dei økonomiske rammene for domstolane 

si drift i år 2001. Mange domstolar fekk pålegg om at perioden til 

domarfullmektigen ikkje skulle forlengast ut over to år. 

Domarfullmektigstillingne som blei ledige, skulle ikkje lysast ut på ny, 

men haldast ledig inntil 01.01.02. 

Dette har skapt store problem for dei 

domarfullmektigane, som hadde 

rekna med at dei ville få forlenging, 

og for saksavviklinga i domstolane. 

Domstolane fekk i juni ei ekstraløyving 

på 16 millionar. Justisdepartementet 

vil løyve pengar til dei einskilde 

domstolane som fekk pålegg om 

å halde domarfullmektigstillinga 

ledig. Det er eit unntak frå dette i 

dei tilfella der domstolen har overkapasitet 

av domarar med eit årsverk. 

Styret i Domarfullmektiggruppa har 

i dag slik samansetting: 

• Jarand Felland (leiar), 

Sorenskrivaren i Hallingdal, 

tlf 32 07 28 58. 

• Per Ivar Finne, Sorenskrivaren i Nes, 

tlf 63 82 60 33. 

• Tonje Vang, Sorenskrivaren i 

Eidsvoll, tlf 63 92 20 60. 

• Preben Mo Fredriksen, 

Sorenskrivaren i Rana, 

tlf 75 12 14 50. 

• Tove Lene Mannes, Oslo byrett. 

Ta kontakt med oss for spørsmål og 

kommentarar. 

Av Jarand Felland, 

leiar i Domarfullmektiggruppa 

Privatlunsj 5. november 

Privatgruppen inviterer medlemmene og Advokatfullmektiggruppen 

til Privatlunsj mandag 5. november 2001 kl 11.00 i 

bankettavdelingen på Hotel Bristol i Oslo. 

Førsteamanuensis Ole Andreas Rognstad, Institutt for privatrett ved 

Universitetet i Oslo skal foredra om "Grenseflaten mellom opphavsrett 

og andre rettsområder". 

Etter foredraget serveres som vanlig en lunsjtallerken, og det blir 

rom for spørsmål og diskusjon. Deltageravgift kr 200,- betales ved 

fremmøte og inkluderer lunsj, drikke og garderobe. Påmelding til 

Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no i NJs sekretariat 

innen 31. oktober. 

Målet er et samlet og 

synlig Juristforbund 

Arbeidet med organisasjonsreformen går fremover. I skrivende stund er 

forslaget til seksjonsvedtekter ute på høring. Resultatene fra den første 

høringsrunden om statlig sektor er under bearbeidelse. 

Gjennom høringene til Organisasjonsutvalgets rapport kom det fra 

medlemmene frem et tydelig 

ønske om et mer synlig 

og målrettet forbund. 

Styret har lagt til grunn at 

det er behov for å markere 

Juristforbundet bedre som 

en interesseorganisasjon 

for jurister, og dette arbeidet 

bør intensiveres både 

innenfor profesjonsgrupperingene 

og i fellesskap 

gjennom forbundet som 

sådan. Mulighetene for en 

mer samlet opptreden vil 

være bedre tilrettelagt 

gjennom den nye organisasjonsstrukturen, 

og i styret legger vi vekt på at sekretariatet skal bidra 

til bedre informasjonsflyt mellom grupper og foreninger. 

Som det vil være kjent for medlemmene, er endringsprosessen i 

Juristforbundet også en tilpasning til de endringer som har skjedd og 

forventes å skje i arbeidslivet, med mer fokus på lokale lønnsforhandlinger, 

omstillinger i både offentlig og privat sektor og hyppigere forandringer 

med hensyn til arbeidstakernes tilknytning til privat, kommunal 

eller statlig sektor. Her må forbundet være i forkant, både når det gjelder 

faglige og strategiske spørsmål. Vårt samarbeid med 

Akademikerne bør derfor stå sentralt, slik at vi bidrar som en aktiv 

organisasjon innen akademikersamarbeidet. 

Samtidig som reformarbeidet krever mye oppmerksomhet både 

fra styret og sekretariatet, er det en selvsagt forutsetning at den vanlige 

virksomheten med bistand, forhandlinger, rådgivning, kurs- og konferansedrift 

går som normalt. I en endringsprosess som den Norges 

Juristforbund nå er inne i, vil det imidlertid også være nødvendig med 

et kritisk blikk på eksisterende rutiner og praksis i det daglige. Det gjelder 

å benytte anledningen til å tenke nytt også på det praktiske plan. 

Forbundet vil forhåpentligvis komme gjennom forandringsprosessen 

både med en ny struktur og et effektivt sekretariat som er tilpasset en 

ny virkelighet. Juristforbundets medlemmer har krav på en tidsriktig, 

målrettet og effektiv organisasjon som også gir økte muligheter for å 

støtte de tillitsvalgte, ikke minst i forbindelse med deres utadrettede 

virksomhet. 

For oss i forbundsstyret, som har hatt organisasjonsreformen som 

en hovedoppgave gjennom hele vår valgperiode, er det med tilfredshet 

vi ser at en ny struktur nå er i ferd med å falle på plass. Forandringene 

hadde ikke vært mulig uten engasjert innsats både fra medlemmer, tillitsvalgte 

og sekretariat. På styrets vegne benytter jeg derfor anledningen 

til å takke alle som bidrar til en spennende forandringsprosess. 

Samhold gir styrke, og mangfold åpner for nytenkning. De ulike medlemsgruppene 

og deres innspill blir derfor en kilde til inspirasjon og en 

viktig drivkraft for arbeidet i Norges Juristforbund, der forholdene nå 

forhåpentligvis vil ligge bedre til rette for å etterkomme medlemmenes 

ønske om en mer målrettet og synlig interesseorganisasjon. 

Brit Seim Jahre, 

leder i Norges Juristforbund 


NJ Forum 

Løn til domarfullmektig som 

konstituert embetsdomar 

Etter fellesbestemmelsene §12 nr 3 skal 

det utbetalast konstitusjonsgodtgjering 

når ein domarfullmektig fungerar 

samanhengande som embetsdomar i 

fem dagar eller meir. 

Det er presisert at det er tilstrekkeleg 

med fem dagar i brev frå Justisdepartementet 

til by- og heradsrettane 02.06.99. I 

rundskriv G-46/99 heiter det vidare: "Embetsleder 

anses ikke å ha vært tilstede ved 

kontoret dersom vedkommende kun har 

hatt kontakt pr. telefon eller kun har vært 

innom kontoret i en kort periode (under 

en halv dag) i løpet av hele perioden". 

Helga i tilknytting til konstitusjonen 

skal òg reknas med. Det vil då normalt vera 

minst 7 dagar ein domarfullmektig har krav 

på konstitusjonsgodtgjering. 

For å få utbetalt full konstitusjonsgodtgjering 

må domarfullmektigen fungere 

i embetsdomaren sitt arbeids- og ansvarsområde, 

dvs. og ha personal- og økonomiansvar 

for den løpande drift av embetet. 

Det vil såleis berre gjelde domarfullmektigar 

som fungerar som sorenskrivarar og 

ikkje som heradsrettsdomarar. I statens personalhandbok 

for 2000/2001 står det i 

kommentarane til §12 på side 172: "I alminnelighet 

vil dette vilkår være oppfylt." 

Dersom dette vilkår likevel ikkje er 

oppfylt, vil det være administrasjonstillegget 

til sorenskrivaren som ikkje skal utbetalast. I 

dag tener ein sorenskriver ca. kr 550 000,-, 

medan ein heradsrettsdomar utan administrasjonsansvar 

tener ca. kr 525 000,-. 

Domarfullmektigen som er konstituert 

sorenskrivar, men ikkje overtek ansvaret for 

personalet og økonomien, skal då lønast 

som heradsrettsdomar. 

Ved utrekning skal domarfullmektigen 

ta utgangspunkt i gjennomsnittsløn 360 

dagar i året. Ein domarfullmektig i lønstrinn 

40 tener ca. kr 278 600,-, noko som svarar 

kr 773,50 kvar dag. Ein sorenskrivar har 

kr 1527,50.- pr. dag. Differansen er kr 754,-. 

Denne differansen skal utbetalast for til 

dømes 7 dagar. Det blir kr 5278,-. 

Av Jarand Felland, 

leiar i Domarfullmektiggruppa 

Nytt styre for advokatfullmektigene 

Kystvakten blir "Kystpoliti" 

Det nye styret i Advokatfullmektiggruppen 

består av bak f.v. Alf Johan Knag (leder), 

Margrethe Meder (Arntzen de Besche), 

Mona Naomi Lintvedt (Advf. Haavind Vislie 

DA) , Thor Anthon Christiansen (Advf. 

Haavind Vislie DA), Jon Ansten Eriksen 

(Pwc Kristiansand). Foran f.v. Pål Chr. 

Garlie, (Brækhus Dege), Jørgen Hedenstad 

(AIG Europe). Pedro S. Leithe (Andersen 

Legal) og Anne Hazeland (Advf. Hestenes 

& Dramer) var ikke tilstede da bildet ble 

tatt (Foto: Jorunn Nagel Rygge). 

siden sist 

En ny samarbeidsavtale mellom Kystvakten og politiet fører til at Kystvakten skal 

utføre politioppgaver i tråd med Kystvaktloven (1997). I praksis innebærer dette 

patruljering av farvann og bistand ved personkontroll, ettersøking og pågripelse. 

Avtalen inkluderer også en nærmere beskrivelse av prosedyrene for politiets 

anmodning om bistand fra Kystvakten. Samarbeidet skal evalueres regelmessig av 

Kystvakten og Politidirektoratet i fellesskap (Miljøkrim). 

siden sist 

Økt miljøansvar 

til 

kommunene 

Ansvaret for forskriftene om 

husdyrgjødsel (1998), silopress 

(1991) og anlegg, drift og vedlikehold 

av planeringsfelt (1989) 

er delegert fra Fylkesmannen til 

kommunene. 

Kommunene skal nå bl.a. føre 

tilsyn med at reglene i forskriftene 

overholdes. I tillegg skal de sørge 

for behandling av søknader vedrørende 

bakkeplanering, nybygg, 

utvidelser og dispensasjoner. Videre 

skal de håndheve fastsettelse av 

tvangsmulkt og ta stilling til hvorvidt 

det er tillatt å spre husdyrgjødsel 

i områder som kan være rammet 

av alvorlig forurensning. Klager 

på vedtakene som fattes av kommunene, 

kan adresseres 

Fylkesmannen (Miljøkrim). 


Siden sist 

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no 

eller på faks: 22 03 50 30 

Felles trafikkregler i EU? 

Mer enn 1,6 millioner mennesker i EU 

kommer hvert år til skade i trafikken. 

Dersom antallet ikke minker innen 2005, 

vil Kommisjonen lage felles trafikkregler. 

Målsettingen er å halvere ulykkestilfellene 

innen 2010. Dette innebærer at hvert land 

skal skjerpe reglene for bl.a. sikkerhetsbelter, 

promillekjøring, hastighet og hvilebestemmelser 

for yrkessjåfører. Dette fremgår 

av et dokument i forbindelse med forslaget 

til ny europeisk transportpolitikk, som 

blir offentliggjort om kort tid (Politiken). 

Domstolsadministrasjonens 

styre oppnevnt 

Styret for den nye domstolsadministrasjonen er nå oppnevnt. Domstoladministrasjonen 

skal ligge i Trondheim og styret utgjør til sammen syv medlemmer. 

Kongen i statsråd har oppnevnt følgende 

medlemmer: Advokat Ingeborg Moen 

Borgerud, Oslo (leder) (Vara: Advokat Berit 

Reiss-Andersen, Oslo), justitiarius Erik 

Elstad, Bergen (Vara: Sorenskriver Kari 

Johanne Bjørnøy, Grimstad), lagdommar 

Kjersti Graver, Oslo (Vara: Lagmann Rune 

Fjeld, Bergen), konstituert generaladvokat 

Jørn Holme, Oslo (Vara: Advokat Svein 

Tømmerdal, Ålesund) , konsulent Anne 

Begge kjønn i 

selskapets styre 

Nordmo, Kristiansand (Vara: Sorenskriver 

Gunnar Lind, Bodø). 

Stortinget valgte følgende medlemmer: 

Professor ved Samisk høgskole i 

Kautokeino Ole Henrik Magga, Kautokeino 

(Vara: Banksjef Oluf Arntsen, Kristiansand), 

førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, 

Turid Moldenæs, Tromsø (Vara: Generalsekretær 

i Norges Døveforbund Ragna 

Berget Jørgensen, Bærum) (JussNett Avis). 

Eiendomsmegleren 

måtte betale erstatning 

til selgeren 

Megleren hadde opplyst til selger at 

det ikke var øvrige interessenter, og 

dette var avgjørende for at selger 

aksepterte inngitt bud. Gulating lagmannsrett 

fant, i motsetning til byretten, 

at megleren hadde opptrådt 

uaktsomt, idet det var andre aktuelle 

interessenter. Dette burde megler 

etter forholdene vært klar over og 

opplyst selger om. En av disse bød 

dagen etter kr 550.000,- over det 

aksepterte bud. Notar Eiendom AS 

ble i lagmannsretten dømt til å betale 

erstatning med kr 550.000,- til selgeren 

av boligeiendommen. 

Lagmannsretten kom også til at 

meglerforetakets krav på honorar 

skulle falle bort (JussNett Avis). 

I disse dager foregår et interessant utredningsarbeid, 

i blant annet arbeidslivets 

organisasjoner, for å utarbeide svar på et 

høringsbrev som gikk ut fra Barne- og 

familiedepartementet i sommer. Før 1. 

oktober skal det gis uttalelser til forslag 

om lovfestede regler om at begge kjønn 

skal være representert med et minste 

antall medlemmer, ca. 40 % av selskapets 

styre i allmennaksjeselskaper, statsaksjeselskaper 

og statsforetak mv. (JussNett Avis). 

Tomtefeste til boliger foreslås avviklet 

Regjeringspartiet var uenig i deler av den nye tomtefesteloven, som stortingsflertallet 

vedtok i 1996 og endret etter omkamp i fjor, og som skal settes i kraft 1. 

januar 2002. Allerede før ikrafttredelsen foreslår regjeringen nå å avvikle hele 

ordningen med tomtefeste til bolighus. – Regjeringen mener at tomtefesteordningen 

ikke har gode grunner for seg i dagens samfunn når det gjelder feste til 

boligformål, sier justisminister Hanne Harlem (Jussnett Avis). 


Siden sist 

Velger kvinnene bort lederjobber? 

Næringslivet trenger å rekruttere kvinnene som ressurs, også i lederstillinger. Men 

kvinneandelen i slike stillinger er fortsatt meget lav. Kan en årsak være at kvinnene 

velger annerledes? Og hva må i så fall næringslivet gjøre dersom de vil rekruttere 

kvinner til lederposisjoner? 

Dette er bakgrunnen for en undersøkelse 

Akademikerne gjennomfører nå i høst. Det 

er Akademikernes utvalg for privat sektor 

som har engasjert seg i problemstillingen. I 

august har det gått ut spørreskjema til 

2000 Akademiker-medlemmer i privat sektor, 

primært jurister, siviløkonomer og sivilingeniører. 

Undersøkelsen omfatter både 

menn og kvinner. I neste omgang skal fem 

kvinner i lederstillinger og fem kvinner i 

mellomlederstillinger dybdeintervjues. 

Rapporten er ventet ferdig innen utgangen 

av november. 

Undersøkelsen er støttet av Statens 

nærings- og distriktsutviklingfond (SND) og 

gjennomføres av Fagbevegelsens 

Forskningssenter. 

Amnesty-seminar: 

Den internasjonale 

straffedomstolen 

Juristgruppen i Amnesty International 

Norge holder seminar om universell 

jurisdiksjon og Den internasjonale straffedomstolen 

– betydning for norsk strafferettspleie 

– 22. oktober kl 16.00-20.00 

på det gamle universitetet i Oslo sentrum, 

auditorium 14 i Vestbygningen. 

Blant temaene er Den internasjonale 

straffedomstolens vedtekter og gjennomføringen 

av disse, forholdet mellom 

nasjonal/internasjonal straffedomstol, 

rekkevidden av norsk straffelov i henhold 

til bl.a. folkemord og påtalemyndighetens 

oppfølging av krigsforbrytelser. 

I tillegg blir det paneldebatt. 

Seminaret er beregnet for politi- og 

påtalemyndighet, advokater, dommere, 

representanter for embetsverket, menneskerettighetsaktivister, 

politikere, studenter 

og andre interesserte. Påmelding 

ved betaling av kr 300 (støttemedl. 

kr 200, studenter kr 150) til kt nr 

5084.05.25268, Amnesty International. 

Husk navn og arbeidsplass. 

Bindende påmelding. 

Trygve G. Nordby ny UDI-direktør 

Trygve G. Nordby (47) er konstituert som 

direktør i Utlendingsdirektoratet. Han har 

bred erfaring fra offentlig forvaltning, forretningsdrift 

og frivillige organisasjoner. Han er 

tidligere leder av Flyktningerådet. 

Nordby har erfaring fra sykehusadministrasjon 

og informasjonsvirksomhet i 

Nordland fylkeskommune, og som rådmann 

i Oppegård kommune. Videre har han vært 

med på oppbygging og ledelse av 

Kommuneforlaget. Fra 1990 til 1997 var 

han leder av Flyktningerådet. Han har også 

vært president i det internasjonale råd for 

frivillige organisasjoner. I det siste har han 

drevet norsk og internasjonal konsulentvirksomhet 

med særlig vekt på ledelse, politisk 

analyse, planlegging og evaluering, ifølge 

en pressemelding. 

Miljøopplysninger for en hver 

Retten til miljøopplysninger, er navnet på én av vårens lovforslag. Loven vil innebære at en 

hver har rett opplysninger om f.eks. hvilken lokalbedrift som forpester naboelven eller hvilket 

sprøytemiddel den lokale frukthandleren har brukt på eplene sine. 

Retten til miljøinformasjon ble nedfelt i Grunnloven i 1992 (§110b) og er dessuten 

omtalt innen internasjonal miljørett. De 24 foreslåtte paragrafene i innstillingen omhandler 

bl.a. det offentliges ansvar for å besitte og formidle opplysninger, samt allmennhetens rett 

til å delta i beslutningsprosesser som omfatter utforming av regelverk, planer og programmer. 

Loven vil ikke bli straffehjemlet, men det legges til rette for en klagesystem 

(Miljøkrim). 


Siden sist 

Økt vern for trusselrammede 

I kjølvannet av en rekke kvinnedrap og 

-sjikaner gjennom sommeren har et 

arbeidsutvalg nedsatt av departementet 

utarbeidet forslag til økt vern for 

trusselrammede. 

Nå kommer loven som skal gi truede 

personer ny identitet. Dette gjennomføres 

ved å gi et fingert personnummer, samtidig 

som navn og andre opplysninger endres i 

Folkeregisteret. Dagens system tillater kun 

Egenandel ved 

fri rettshjelp 

foreslås endret 

Justisdepartementet har i et høringsbrev 

nå i september foreslått at egenandelsordningen 

ved fri rettshjelp legges 

om slik at egenandelen skal innkreves 

av den advokaten som yter 

rettshjelpen. Grunnandelen foreslås 

satt lik den offentlige salærsatsen. 

Tilleggsandel betales bare ved fri sakførsel, 

og det innføres et tak lik 10 

ganger timesatsen (JussNett Avis). 

adgang til kodebruk, som gir indikator på 

at opplysningene skal behandles i ulike grader 

av fortrolighet. 

Av de hundre tusen kvinnene som 

lever i forhold preget av vold, antas det at 

minst tusen av disse til enhver tid er på 

flukt. Med den nye loven får de adgang til 

å leve under falske fødselsnummer og personopplysninger. 

Anslagsvis vil dette kun 

gjelde 10-12 personer (Politipost). 

Flere søker skattehjelp 

Stadig flere sliter med å forstå den 

norske skatteloven. Skattebetalerforeningen 

fikk i fjor rundt 13 000 

henvendelser fra folk som trenger 

skattehjelp. Det er en økning på drøyt 

40 % de siste fem årene. 

– De fleste henvendelsene er fra privatpersoner, 

men vi håndterer også 

bedriftsskatten. Folk lurer på nær sagt alt 

mulig, men boligskatten er et tema som 

ofte går igjen. Likeså er det en del pendlere 

som har spørsmål om reisefradrag og 

kostgodtgjørelse, sier adm. direktør Jan 

Syversen i Skattebetalerforeningen 

(Newswire). 

Endringer i grensene mellom domstolene 

Regjeringen vedtok i statsråd i dag å endre grensene mellom domstolene i Norge. Antall 

førsteinstansdomstoler reduseres fra 92 til 66. Justisdepartementet regner med at de første 

endringene trer i kraft første halvår neste år. Navnet på herreds- og byrettene skal også 

endres til Tingretter. Navneendringene skal også gjennomføres neste år (JussNett Avis). 

Slektsforskning 

og person 

opplysningsloven 

Slektsforskerne var vel blant de første 

som så mulighetene, og som tok 

i bruk PC, databaseprogrammer og 

Internett til sin virksomhet. Så lenge 

formålet er personlig eller privat, 

kommer det ikke inn under personopplysningsloven. 

Men hvis slektsforskningen 

brukes kommersielt, vil 

det komme inn under lovens virkeområde 

(JussNett Avis). 

Utvidet ansvar 

for Økokrim 

Økokrim får utvidet ansvar for koordineringen 

av fagområdet natur og miljø, noe 

som innebærer tildeling av to nye årsverk 

(politiinspektør og politispesialist). Tidligere 

har landsdelene hatt ansvar for bl.a. kurs 

med fokus på miljøkriminalitet (G-47/95 

pkt 7) og oppsyn med fly/helikopter i sin 

rolle som mellomliggende kontrollorgan for 

Justisdepartementet og politidistriktene. I 

tillegg har de spilt en viktig rolle som et 

uformelt faglig bindeledd mellom miljøkoordinatorer 

og miljøkontakter. Disse oppgavene 

overføres nå til Økokrim (Miljøkrim). 

Avkriminalisering av narkotika? 

Narkotikamisbrukere bør slippe straff for besittelse til eget bruk. Dette mener sjefen 

for Kristiansand byrett, justitiarius Ivar Oftedahl. 

Han begrunner resonnementet med at 

behandling fungerer bedre enn fengsel og 

straff, og tilføyer at det brukes uforholdsmessig 

mye tid på slike saker. Politi- og 

påtalemyndighet bør heller bruke ressursene 

på å avdekke bakmenn og de som 

står for import og omsetning av narkotika. 

Kriminalpolitikken som er ført på området, 

har ikke nådd de forventede resultater. 

Politidirektør Killengren er kritisk til 

utspillet og står fast på at man må markere 

ulovligheten av stoffmisbruk. Hun frykter at 

Oftedahls forslag vil bidra til å alminneliggjøre 

de nye stoffene i enda sterkere grad. 

Hun advarer mot en farlig utvikling, i likhet 

med riksadvokat Tor-Aksel Busch (VG). 



– Må lære oss å tåle 

uro og omstillinger 

– Jeg er ikke interessert i å begrense diskusjonen til interne prosentsatser og effektiviseringsmål. 

Utlendingsdirektoratet må klare å behandle alle saker vi blir tildelt, med en 

behandlingstid som er human og uten å rokke ved rettssikkerheten. Så får de tillitsvalgte 

og ledelsen sammen finne ut hvordan vi skal klare dette – ved å se på så vel våre egne 

rutiner som behovet for ressurser utenfra. 

Av Jan Lindgren 

Han er klar i sin målsetting, Trygve G. Nordby (47), den nye 

sjefen for Utlendingsdirektoratet (UDI). Men så er tydelige signaler 

en nødvendighet fra en institusjon som har vært utsatt 

for drøye doser kjeft over lang tid, både fra politisk hold og 

ikke minst media. Det har vært tøft å være ansatt her – prøve å 

gjøre en god jobb. Og bedre ble det ikke da PricewaterhouseCoopers 

la frem sin kritiske rapport om UDIs drift tidligere 

i år. Nordbys forgjenger valgte å gå. 

Ingen politisk håndlanger 

Likevel vil ikke Nordby fremstille seg som noen ryddegutt: 

– Det er gjort en god jobb her i huset, og det finnes en formidabel 

kompetanse her. Jeg kan langt på vei bygge videre på 

min forgjengers arbeid. 

– Men hvilket oppdrag har du fra dine politiske overordnede? 

Vil du bli oppfattet som en håndlanger for detaljstyrende 

politiske aktører? 

– Jeg er hentet inn til stillingen av politisk ledelse i departementet, 

som viser betydelig interesse for UDIs ledelse og 

drift. Vi arbeider jo innenfor et betent område som hele tiden 

trekker til seg oppmerksomhet utenfra. Men jeg har ikke fått 

noen bestilling på innvilgelsesprosent eller andre slike mål. Jeg 

er absolutt ikke noen håndlanger for politikerne og har ingen 

skjult agenda. 

– Burde du ikke nå fronte direktoratet og sperre for innspill 

utenfra, slik at medarbeiderne får arbeidsro? 

– Utlendingsdirektoratet er nødt til å være en urolig arbeidsplass. 

Vi kan aldri vite hvordan fremtiden blir, siden rammebetingelsene 

for vårt arbeid rundt i verden stadig endres. Derfor 

er det viktig å ha en organisasjon som tåler eksterne innspill, 

uro og omstillinger. Min oppgave blir nok heller å bidra til 

dette, mener den nye utlendingsdirektøren. 

Både kvalitet og kvantitet 

– Rapporten fra PricewaterhouseCoopers om driften ved UDI 

sier at effektiviteten bør kunne økes med 15-20 prosent. Er 

dette realistisk? 

– Den prosentsatsen er for lav. Vår målsetting må være at 

vi klarer å behandle alle de sakene vi blir forelagt. Det er bare 

ett utlendingsdirektorat i Norge. Det vi ikke gjør, gjør heller 

ingen andre. 

Nordby forteller at direktoratet for tiden har en voldsom 

økning i antallet asylsøknader. Med dagens arbeidsform klarer 

vi bare å ta unna 20 prosent av de asylsøknadene som kommer 

inn i løpet av en uke. Da finner han det uakseptabelt å si at 

man bare skal øke andelen med én eller annen prosentsats. 

Oppgaven til UDI er å behandle alle søknadene innen rimelig tid. 

– Men hvordan vil du takle konflikten mellom kvalitativ 

saksbehandling og kravet til høyere effektivitet? 

– Vi kan ikke tillate oss å velge mellom disse. 

Rettssikkerhet er et absolutt krav i all vår saksbehandling, samtidig 

som tid er et kvalitetsaspekt i disse sakene. Det dreier seg 

om mennesker som venter, understreker den tidligere generalsekretæren 

i Flyktningerådet. – Hva som er akseptabel behandlingstid, 

må vurderes objektivt, ikke ut fra vårt interne arbeidspress. 

Men den må uten tvil ned i forhold til dagens nivå. 

Beredskapssystemer 

– Det er ikke vanskelig å være enig i disse intensjonene, men 

enten må antallet ansatte i UDI mangedobles, eller så må en 


Utlendingsdirektoratet er Norges største enkeltstående arbeidsplass 

for jurister – og en av de tøffeste, skal man vurdere ut fra all kritikk 

fra presse og politikere (Foto: Jan Lindgren). 

Den nye utlendingsdirektøren vil ikke diskutere hvor stor del av 

jobben direktoratet skal klare. De må klare alt, om det så innebærer 

at ressurser må hentes inn utenfra (Foto: Jan Lindgren). 

hardt presset stab tynes ytterligere? 

– Vi har ikke under noen omstendighet råd til å holde en 

basisorganisasjon som tåler alle toppene av innkommende 

saker. Derfor må vi se på hvordan vi kan justere tempoet i 

arbeidet vårt etter behov, samtidig som vi bygger beredskapssystemer 

for perioder med store arbeidsmengder. 

Han påpeker at slike beredskapssystemer må omfatte både 

alternative interne arbeidsrutiner og muligheter for å hente inn 

eksterne ressurser. Det er ikke meningen at det skal drives 

rovdrift på direktoratets ansatte. Heller ikke må arbeidstopper 

på ett saksområde føre til at UDIs andre oppgaver forsømmes. 

– Jeg bruker derfor all min tid nå i startfasen til å snakke 

med de ansatte og sette meg inn i forholdene rundt i huset. 

Sammen må vi finne løsninger på utfordringene, arbeide med 

holdningene til målsettingene. Og da kan vi ikke frede noen 

rammebetingelser. Bortsett fra at rettssikkerheten aldri må fravikes. 

Trygve G. Nordby mener ledelse og de tillitsvalgte må se 

på metoder, den enkeltes arbeidsform, kontroll og ledelse. 

Kan man jobbe annerledes eller "lurere"? Kanskje kan intervjutiden 

for hver asylsøker reduseres med støtte i den solide 

erfaringskompetansen medarbeiderne har? 

– Arbeidsdelingen mellom politiet og oss er et annet 

område vi nå må se på. 

Sikre kompetansenivået 

– Hvor mye klarer vi å dekke med egne ressurser? Spør 

Nordby. – Når dette spørsmålet er besvart, vet vi hvor store ressurser 

vi må hente inn utenfra. 

– Men vil ikke eksterne krefter mangle nødvendig erfaring 

og spesialkompetanse? 

▲ 


▲ 

– Jo, her har vi en klar utfordring. Derfor må de eksterne 

ressursene organiseres som faste "reservetropper", slik at de 

stadig tilføres mer av vår interne kompetanse. Da slipper vi å 

gi dem grunnleggende kursing hver gang. Dessuten må vi 

basere oss på at våre egne folk hele tiden fungerer som veiledere. 

Det har vært diskutert hvorvidt den juridiske kompetansen 

kan erstattes i saksbehandlingen. Den nye UDI-sjefen vil 

ikke svare definitivt på dette, men understreker at direktoratet 

må ha en løpende diskusjon om nødvendigheten av å økonomisere 

med spesialkompetansen, også den juridiske. Han mener 

det viktige er å bruke juristene der man trenger dem mest. 

Må leve med politisk press 

– Noe forenklet er det blitt hevdet at politikerne klager på 

direktoratets håndheving av et regelverk de selv har bygget 

opp. Dette til tross for at de ansatte, og juristene i særdeleshet, 

plikter å være lojale mot nettopp dette regelverket. De politiske 

kommentarene til UDIs virksomhet er dessuten ofte svært detaljorienterte 

og individualiserte. Dette følges gjerne opp av media. 

Føler du at det skytes på pianisten i stedet for komponisten? 

– Politikernes rolle er å være både ombud og lovgivere. 

Det må vi leve med. Norsk innvandringspolitikk og -regelverk 

blir aldri godt nok. Politikerne har ingen mulighet til å følge 

opp de raske endringene i de internasjonale rammebetingelsene. 

Det vil dessuten alltid eksistere uenighet om hvordan 

regelverk og politikk skal forvaltes. Men jeg opplever at det har 

skjedd en modning og heving av kunnskapsnivået rundt flyktningespørsmål 

blant opinionsdannere og politikerne de siste 

årene, mener utlendingsdirektør Trygve G. Nordby. ◆ 

– De ansatte i Utlendingsdirektoratet må ikke arbeide så mye at 

de blir utbrent, fastslår Trygve G. Nordby, – men vi må se på om 

vi alle kan gjøre jobben vår på en "lurere" og mer effektiv måte 

(Foto: Jan Lindgren). 

NJ-tillitsvalgte i UDI: 

– La oss få gjøre en 

skikkelig jobb! 

– Det er tøft å jobbe under stort arbeidspress og samtidig møte kritikk 

mot sin egen arbeidsplass fra både media og politikere. Men mange av 

oss trives med jobben vår og er oppriktig engasjert i arbeidsområdet 

vårt. Vi ønsker å gjøre en god jobb for klientene våre. 

Av Jan Lindgren 

Slik beskrives Utlendingsdirektoratet som arbeidsplass av Eli 

Fryjordet og Rolf H. Anthonisen, tillitsvalgte for Norges Juristforbund 

på landets største enkeltstående arbeidssted for jurister. 

– Hva slags forventninger har dere som tillitsvalgte til den 

nye direktøren? 

– Vi håper han kan klare å gjøre noe med ressurssituasjonen 

og holde på kompetansen som finnes rundt i huset. 


Antallet saker øker 

– Hva er egentlig problemet for dere som arbeider i 

Utlendingsdirektoratet? 

– Vår frustrasjon går først og fremst på at vi ikke har ressurser 

nok til å kombinere kvalitativ saksbehandling og tilstrekkelig 

effektivitet. Vi trenger flere, kompetente mennesker 

for å få muligheter til å gjøre en skikkelig jobb. 

– Men rapporten fra PricewaterhouseCoopers sier at dere 

bør kunne bli 15 prosent mer effektive. Er ikke dette reelt? 

– Den rapporten ble laget før antallet asylsøknader økte 

til det nivået vi nå har oppled en periode. Dessuten sier den 

at vi den gangen hadde ressurser nok til å dekke løpende 

saker, men ikke saker som lå på vent fra tidligere. 

De to tillitsvalgte forteller at direktoratet overtok ansvaret 

for intervjuer med asylsøkere i fjor, noe som har krevd store 

tidsressurser til å bygge opp ny spesialkompetanse. De siste 

månedene har tilgangen på søkere vokst voldsomt, slik at 

behandlingstiden nå er langt fra akseptabel. 

– Den siste tiden har vi fått 500-600 søknader i uken, og 

vi rekker ikke å intervjue halvparten av søkerne en gang. 

Forrige uke fikk vi 531 asylsøknader, mens vi rakk å intervjue 

91 av søkerne. Rundt 1. september hadde vi allerede passert 

det antallet asylsøknader vi har fått ressurser til for hele året. 

Likevel klarer vi stort sett å holde unna for andre typer saker, 

sier Fryjordet og Anthonisen. 

– Vi kan forstå noe av kritikken som rettes mot UDI. Vi 

har ikke alltid gjort jobben vår, ikke minst på grunn av konflikten 

mellom kvalitet og kvantitet. 

Fryjordet og Anthonisen understreker at saksbehandlerne 

ikke er spesielt strenge i sine fortolkninger av regelverket, selv 

om media gjerne fremstiller det slik. UDI legger noen premisser 

for saksbehandlingen, politikerne legger andre. 

– En debatt om innvandringspolitikken er sunn, men kan 

gjøre det vanskelig for oss å tilfredsstille alle som er opptatt av 

dette fagområdet, sier de. 

– Hva skal til for å bedre forholdene for både de ansatte 

og klientene? 

– Vi ser at vi trenger en kombinasjon av mer ressurser og 

forenklede prosedyrer. Men ledelsen må forstå at det tar tid å 

omstille seg til nye prosedyrer. 

De NJ-tillitsvalgte, Eli Fryjordet og Rolf H. Anthonisen, 

legger også vekt på at spesialkompetansen i UDI i stor grad er 

bygget opp gjennom erfaring. Derfor er det svært viktig å 

sikre at de ansatte trives og blir i jobben. 

– Det er de ansatte som faktisk bestemmer om kapasiteten 

og arbeidsforholdene er tilfredsstillende, hevder de to. 

– Hvis ikke, velger de å finne seg en ny arbeidsplass. ◆ 

Forstår kritikken 

Kritikken mot Utlendingsdirektoratet har vært hard fra flere 

hold. Den har gått på både behandlingstid og konklusjonene i 

enkeltsaker. 

Eli Fryjordet og Rolf H. Anthonisen er tillitsvalgte for NJ 

i Utlendingsdirektoratet og opptatt av at bedriften må 

ta vare på all erfaringskompetansen som er bygget opp blant 

juristene i huset (Foto: Jan Lindgren). 


Mindre leilighet enn selgeren oppga: 

Ny metode for å 

beregne prisavslaget 

Boligkjøpere som oppdager at leiligheten er mindre enn hva som ble opplyst 

før kontrakten ble signert, mener seg naturlig nok berettiget til avslag 

i prisen. Men det er store variasjoner i domstolenes fastsettelse av prisreduksjonen 

ved arealmangel, siden disse ofte er bygget på subjektive 

skjønnsvurderinger. Artikkelforfatteren har utviklet en ny, objektiv metode 

for å bestemme arealets betydning for kjøpesummens størrelse. 

Av dr. ing. Joar Dalheim 

Media har i den senere tid fokusert på mangler og uriktige 

opplysninger i forbindelse med salg og kjøp av leiligheter. 

Spesielt har det vært mange saker hvor kjøper er blitt gitt 

uriktige opplysninger om leilighetens størrelse og dermed 

mener seg berettiget til prisavslag. En gjennomgang av domsavsigelser 

fra slike typer saker avdekker at størrelsen på prisavslagene 

i forhold til størrelsen på arealmangelen varierer 

betydelig. Fastsettelsen av prisavslag har i stor grad vært bygget 

på subjektive skjønnsvurderinger 

alene. 

Dette synes i hovedsak å 

skyldes at det ikke har vært 

mulig å fremskaffe objektiv 

informasjon om hvor mye arealet 

faktisk har betydd for kjøpesummen, 

sammenlignet med faktorer som beliggenhet, standard, 

antall rom osv. Her presenteres en ny og objektiv metode 

for å bestemme arealets betydning for kjøpesummen. 

Denne metodikken vil dermed kunne benyttes til å gi helt ny 

og vital informasjon ved fastsettelse av prisavslag i forbindelse 

med arealmangel. 

"Hvor mye mindre ville kjøper mest 

sannsynlig betalt for leiligheten dersom 

det faktiske arealet var kjent?" 

Part mot part i retten 

Det rettslige utgangspunkt for å fastslå om det foreligger arealsvikt 

finner man i avhendingsloven § 3-3. Konsekvensen av 

at det foreligger mangel på grunn av arealsvikt er ofte prisavslag 

i medhold av avhendingsloven § 4-12 (1), hvor det heter 

at det skal gis et "forholdsmessig prisavslag". Det rettslige 

aspektet knyttet til vilkåret for om det foreligger arealsvikt 

blir ikke behandlet her. Fokus rettes utelukkende mot den 

vurdering som skal gjøres når mangel i form av arealsvikt 

foreligger og det gjenstående spørsmål er hvor stort prisavslaget 

skal være. 

Standard prosedyre i hovedforhandlinger synes inntil nå 

å ha vært at selger hevder at man har "kjøpt det man har 

sett". Videre hevdes det at prisavslaget 

dermed skal være lik null, 

selv om man har sett et prospekt 

med uriktig areal og en verditakst 

som er basert på uriktig areal. 

Arealet tillegges i en slik påstand 

ingen betydning for kjøpesum. 

Kjøper på sin side vil typisk hevde at prisavslag skal 

være prosentvis lik arealmangel. Arealet tillegges i en slik 

påstand meget høy verdi. Faktum er imidlertid at ingen av 

disse to påstandene medfører riktighet. Begge er hypoteser og 

på ingen måte forankret i det reelle marked. Siden domstolene 

til nå ikke har hatt tilgang på annen informasjon enn 

disse to påstandene, har det ikke vært mulig for dommere å 

forankre sine prisavslag i det virkelige marked. Vanligvis velger 

dommere å legge seg på en forlikslinje, slik at prisavslaget 

lander noenlunde midt i mellom de to påstandene [1] – [8], 

men det finnes også eksempler på at domstolene har valgt å 

vektlegge en av påstandene alene. 


Markedsbasert vurdering 

Den nye metodikken som presenteres her, vil gi domstolene 

muligheten til å rådføre seg med markedet direkte. På den 

måten kan de finne frem til trendverdier for hva det aktuelle 

markedet faktisk har betalt for areal i forhold til andre faktorer. 

Denne informasjonen vil altså gi dommerne grunnlag for 

å kunne bestemme en trendverdi for prisavslagets størrelse 

som er forankret i det faktiske marked. Deretter er det opp til 

domstolene å gjøre sine skjønnsmessige vurderinger rundt 

trendverdien, men da basert på om det i den enkelte sak foreligger 

spesielle årsaker til at kjøper ved kontraktsinngåelse 

Joar Dalheim har utviklet en metode for vurdering av arealets betydning for markedsprisen 

på en leilighet. Dette gir domstolene en mulighet for objektiv fastsettelse av prisreduksjonen 

når kjøperen oppdager arealmangel i forhold til forhåndsinformasjonen. 

kunne forventes å fravike normalen i markedet, eller at den 

enkelte leilighet ved kontraktsinngåelse kunne forventes å 

avvike fra trendene i markedet. 

Ved å følge en slik prosedyre vil domstolene kunne 

oppnå to meget viktige effekter: For det første vil den enkelte 

dom som tilkjenner prisavslag kunne dokumenteres å være i 

samsvar med de rådende markedsverdier. For det andre vil de 

ulike domsavsigelsene lettere bli konsistente fra sak til sak, og 

man vil bedre kunne sikre en objektiv og rettferdig dom. 

Arealtyper har ulik pris 

Vurderingen av størrelsen på et prisavslag vil normalt basere 

seg på følgende spørsmål: Hvor mye mindre ville kjøper mest 

sannsynlig betalt for leiligheten dersom det faktiske arealet 

var kjent? Eller tilsvarende: Er det sannsynlig at selger har 

oppnådd høyere pris for leiligheten ved å oppgi større areal i 

markedsføringen? Rent intuitivt er det vel opplagt for de fleste 

av oss at areal betyr noe for prisen, men det blir straks vanskelig 

å skulle kunne si noe eksakt om hvor mye. 

Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen er jo ikke konstant 

for alle størrelser leiligheter; den er høyere for små leiligheter 

enn for store. Dette skyldes blant annet at alle typer 

areal ikke har samme prisnivå – alle leiligheter må for eksempel 

ha et bad og et kjøkken, og slike arealer viser seg å være 

dyrere enn for eksempel arealet på et soverom. Dette bidrar 

til at små leiligheter blir dyrere i forhold til størrelse enn store 

leiligheter. Av den grunn vil det være uriktig å gi prisavslag 

som er prosentvis lik arealmangelen. 

For å kunne bestemme et markedsriktig prisavslag, må 

man vite hvor mye kvadratmeterprisen faktisk har endret seg 

▲ 


▲ 

med areal i det aktuelle markedet. Dette må igjen basere seg 

på at andre faktorer som standard, beliggenhet, antall rom 

osv. holdes konstant. Dette kan man oppnå ved å gjøre en 

trendanalyse av kvadratmeterpriser fra et stort antall leiligheter 

med en noenlunde jevn fordeling av standard, beliggenhet, 

antall rom og alle andre faktorer som inngår i en prisvurdering. 

Ved å gjøre dette i et gitt marked, vil man fastsette 

en trendverdi som viser hvor mye kvadratmeterprisen i 

snitt endrer seg som funksjon av areal i det aktuelle marked. 

Den eneste usikkerheten knyttet til denne metodikken 

vil være knyttet til om antall observasjoner i datagrunnlaget 

er stort nok. Det er derfor ønskelig å inkludere data fra alle 

solgte leiligheter i et marked før man kan si noe helt sikkert 

om trendverdiene i markedet. Dersom det i praksis ikke er 

Figur 1: Trendverdier for leiligheter i Oslo 1997 

mulig å innhente data fra alle solgte leiligheter, må man i 

alle fall sikre seg data fra et tilstrekkelig stort antall solgte 

leiligheter. For i det hele tatt å kunne si noe om trender i et 

marked bør man ha minimum 100 leiligheter i databasen. 

Dersom man ønsker pålitelige trendverdier, bør antallet leiligheter 

i databasen (som utgjør grunnlaget for trendverdiberegningene) 

helst overstige 1000. 

Areal målt mot andre faktorer 

Selve trendverdiberegningen utføres på standardisert måte, 

ikke ulik den metoden som benyttes ved trendverdiberegninger 

på Oslo Børs. Trendverdiene er faktiske verdier som 

representerer et gitt marked og vil ikke kunne påvirkes av 

skjønn fra personen som utfører beregningen. De samme 

trendverdiene kan også fremskaffes ved å benytte et standard 

dataprogram som analyserer en database med solgte 

leiligheter i et marked. Dette åpner derfor for økt bruk av 

objektivitet ved fastsettelse av prisavslag. 

Det er med andre ord mulig å fremskaffe objektive 

trendverdier for hva areal i snitt har betydd for prisen på leiligheter, 

gitt at alle andre faktorer er holdt konstant. Et viktig 

aspekt er imidlertid hvordan disse trendverdiene faktisk kan 

benyttes i praksis. I rene arealsvikt-saker er det utelukkende 

areal som er oppgitt feil. Faktorer som beliggenhet, standard, 

antall rom, boder og alle andre forhold er holdt utenom 

tvisten. Det impliserer at man må forsøke å svare på hvor 

mye verdien på den aktuelle leilighet endres ved å endre på 

Figur 2: Trendverdier for leiligheter på Oslo vest 1997 

areal alene og beholde de andre faktorene konstante. Og det 

er akkurat dette trendverdiene gjør! 

Merk at trendverdien vil kun fortelle hvordan markedet 

som helhet har verdsatt areal. Den sier ikke noe om hvordan 

akkurat denne kjøperen eller denne leiligheten påvirkes av 

areal. Her må man fortsatt benytte seg av skjønnsvurderinger, 

noe som også er utgangspunktet etter avhendingsloven. 

Man må vurdere om det foreligger spesielle grunner til at 

akkurat denne kjøperen mest sannsynlig ikke ville ha fulgt 

trendene i markedet for øvrig. Eller om det foreligger spesielle 

særtrekk ved den aktuelle leiligheten som gjør at den 

mest sannsynlig ikke ville ha fulgt trendene i fra markedet. 

Uansett vil det være naturlig å forankre vurderingen av 

prisavslaget i trendverdien. Den vil pr. definisjon alltid representere 

det mest sannsynlige estimatet for prisavslag, gitt at 

ingen andre spesielle opplysninger foreligger. Dette er en 

meget viktig egenskap ved trendverdier som gjør at de bør 

benyttes som basis for utmålingen av prisavslag i domstolene. 

Og enda viktigere – dersom det er betydelig avvik 

mellom trendverdiene fra domstolene og trendverdiene fra 

markedet, vil ikke prisavslagene fra domstolene kunne sies å 

være i samsvar med markedet. I enkeltsaker vil likevel alltid 

domstolene ha anledning til å fravike en trendverdi, men 

dersom man alltid ender opp på samme side av trendverdien, 

betyr det at det foreligger en konsekvent favorisering av 

ap • ro • pos´[translatørbyrå] 

• Et av Norges største og ledende translatørbyråer 

• Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 

• 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører 

• Rask levering 

• Rutiner for kvalitetssikring 

• Rammeavtaler med flere store bedrifter 

Apropos Translatørbyrå AS 

Karl Johans gate 16 B 

Postboks 266 Sentrum 

0103 Oslo 

Telefon (+47) 22 47 44 00 

Telefaks (+47) 22 47 44 01 

E-post: apropos@apropos-translator.no 

Internett: www.apropos-translator.no 


enten selger eller kjøper. Og dette kan vel umulig være verken 

riktig eller ønskelig for domstolene i Norge? 

Uavhengig av prisnivå 

Det er viktig å merke seg at den nye metodikken gir trendverdier 

på et relativt nivå. Dette er sentralt i forståelsen av 

metodikkens nytteverdi. Trendverdiene viser for eksempel at 

i 1997 var markedet i Oslo villig til å betale omlag 16% mer 

for 20% større leilighet (tallene gjelder for leiligheter i størrelsen 

60-80 kvm). Gjennomsnittlig kvadratmeterpris basert 

på data fra Statistisk Sentralbyrå lå da på rundt 12.500 kroner 

(se figur 1). På samme tid var gjennomsnittlig kvadratmeterpris 

på Oslo vest 15.000 kroner (se figur 2). Men trendverdiene 

for Oslo vest viste at også her var markedet villige 

til å betale omlag 16% mer for 20% større leilighet. 

Dette viser at selv om presset på prisene er større på 

Oslo vest enn i Oslo for øvrig, er de relative trendene for arealets 

betydning de samme. Selv om kvadratmeterprisene altså 

er meget forskjellige i absoluttverdi. Dette betyr at den relative 

trendverdien i prinsippet kan benyttes på alle typer leiligheter 

i alle prisklasser, gitt at det eksisterer et datagrunnlag 

for å etablere trendverdier og at den aktuelle leiligheten kan 

sies å være en del av markedet som trendverdiene er beregnet 

fra og for. Men den kan ikke direkte benyttes til å si noe 

om trendverdier for andre faktorer enn areal, hvilket betyr at 

den, slik den i dag fremstår, ikke direkte kan benyttes til å 

gjøre prisvurderinger hvor flere faktorer enn areal vil variere. 

Merk også at den nye metodikken vil kunne benyttes 

både til å regne trendverdier for hele markedet og spesielle 

markedsnisjer. Trendverdier for 3-roms selveierleiligheter på 

Frogner i Oslo vil eksempelvis kunne fremskaffes med samme 

metodikk som benyttes for trendverdier for alle 2-roms 

borettslagsleiligheter i hele landet. Det eneste som kreves er 

at datagrunnlaget er tilstrekkelig stort til å gi pålitelige trendverdier. 

Mer objektivt enn fagpersoner 

Den nye metodikken er testet ut og validert på flere ulike leiligheter. 

Metodikken har vist seg å gi meget godt samsvar 

med vurderinger fra takstmenn, men vil likevel være mer 

objektiv ved bruk i en tvistesak, siden metodikken ikke gir 

grunnlag for bruk av skjønn i selve trendverdiberegningen. 

Dette vil være en stor fordel i forhold til dagens praksis, der 

partene gjerne stiller med hver sin fagperson (takstmann eller 

megler) som ofte, og til min forundring, spriker urimelig mye 

i sine vurderinger av arealets betydning. 

Byrettsdommer Ruth Anker Høyer konkluderte følgende 

om uttalelser fra medisinske fagpersoner i retten [9]: "Det retten 

likevel finner grunn til å stille spørsmål ved, er at de sakkyndiges 

vurderinger og skjønn nærmest uten unntak synes 

å falle ut til fordel for den part som har foreslått dem oppnevnt. 

Resultatet er at i stedet for å få veiledning fra medisinsk 

ekspertise i denne saken, har retten fått så sprikende 

rapporter og forklaringer fra de to sakkyndige, at retten ikke 

har fått den faglige assistanse som var forutsatt ved oppnevningen 

av de to nevrologene som rettsoppnevnte sakkyndige. 

Dette beklager retten". 

Det samme synes å være tilfelle ved sakkyndiges vurderinger 

i arealtvistesaker [8]. Deres skjønn synes å falle ut til 

fordel for den part som har foreslått dem oppnevnt. En trendverdi 

fra det faktiske marked er således mye bedre egnet til å 

forankre diskusjonen om prisavslagets størrelse enn råd fra 

partenes fagpersoner. Takstmenn og meglere vil imidlertid 

være nyttige rådgivere ved vurderingen av om det foreligger 

spesielle forhold hos kjøper eller ved leiligheten som tilsier at 

man bør fravike trendverdiene. De vil også være viktige 

bidragsytere i skjønnsvurderingen av hvor mye man bør fravike 

trendverdiene basert på slike spesielle forhold. 

Etter avhendingslovens intensjon 

Når det gjelder skjønnsvurderingen rundt trendverdiene, er 

det særdeles viktig at de argumentene som benyttes til å fravike 

disse, er knyttet direkte til kjøper eller den aktuelle leilighet. 

Generiske argumenter som "det finnes alltid en som vil 

betale mer" eller "kjøperen angrer kjøpet og ser muligheten 

til en lottogevinst" bør ikke bli akseptert av domstolene. Dette 

ville medføre at slike argumenter kunne bli benyttet i enhver 

hovedforhandling med det resultat at trendverdien fra domstolene 

ville bli forskjellige fra trendverdiene i markedet de 

skulle representere. Ethvert argument som skal kunne benyttes 

til å fravike trendverdien, må derfor spesifikt kunne knyttes 

direkte til kjøper eller leilighet ved kontraktsinngåelse. 

Vi har sett at domstolenes fastsettelse av prisavslag frem 

til nå har vært basert på påstander som ikke har kunnet 

dokumenteres å ha noen direkte forankring til markedet. 

Prisavslagenes størrelse er dermed blitt forbundet med betydelig 

usikkerhet. Den nye metoden kan nå fremskaffe markedets 

trendverdier og disse kan dermed benyttes som utgangspunkt 

for en skjønnsvurdering av prisavslagets størrelse. På 

den måten vil dommene kunne bli direkte forankret i det virkelige 

marked. 

Dersom trendverdiene fra domstolene ikke samsvarer 

med trendverdiene fra det reelle markedet, kan dommene 

ikke hevdes å være i medhold av avhendingslovens hovedregel 

om "forholdsmessig prisavslag". Dette må i så fall sees på 

som et klart signal om at noe er alvorlig galt, og mer informasjon 

fra markedet vil være påkrevet. Den nye metodikken er 

et objektivt og effektivt verktøy for å sikre at vital informasjon 

om markedet kan bringes inn i domstolene og dermed 

sikre at disse kan dokumentere å operere i samsvar med markedet 

og avhendingslovens § 4-12 (1). ◆ 

Referanser: 

[1] Oslo byrett Dom 14.06.1991 90-02065 A/33 

[2] Eidsivating lagmannsrett Dom 02.11.1991 LE-1989-00108 

[3] Gulating lagmannsrett Dom 13.12.1996 LG-1996-00292 

[4] Midt-Trøndelag herredsrett Dom 13.14.1998 97-00401 A 

[5] Ytre Follo herredsrett RG 1999 s 442 RG-1999-442 

[6] Borgarting lagmannsrett Dom 20.09.1999 LB-1998-03503 

[7] Skien og Porsgrunn byrett Dom 06.04.2000 99-02137 A/03 

[8] Oslo byrett Dom 18.01.2001 00-08587 A/83 

[9] Dagbladet, 20. desember 2000 


Konferansen 2001 Legal Solutions Europe: 

IT in the 21 

st 

Century Law firm 

IT som verktøy for juridiske tjenester i det 21. århundre var tema for konferansen 

2001 Legal Solutions Europe i den Haag i Nederland i midten av september. 

Gjennom foredrag, workshops og en leverandørutstilling ble fokus rettet mot fremtidens 

juridiske tjenesteformidling. Den "interaktive advokaten" Bjørn Kvernberg 

fra Stavanger var på plass og rapporterer entusiastisk til Juristkontakts lesere. 

Av advokat Bjørn Kvernberg 

bjorn.kvernberg@lawyer.no, 

Advokatfirma Kvernberg M.N.A 

www.lawyer.no 

Opplegget for konferansen 2001 Legal Solutions Europe var 

imponerende. Foredragsholderne holdt noe varierende standard, 

men de fleste ga sine tilhørere et stort utbytte. Spesielt 

positivt var det at utstillingen ikke bare besto av "dippedutter" 

av teknisk karakter. Her var forvaltning og bruk av kunnskap 

(Knowledge Management) satt i sentrum på en engasjerende 

måte. 

Arrangøren Ark-group www.ark-group.com hadde sørget for 

en solid informasjonspakke for de besøkende, både i form av 

informasjonsmateriell og nettstedet www.iseurope.com. Her er 

det er også mulig å hente ut interessant informasjon for dem 

som ikke fikk anledning til å besøke konferansen. I tillegg til 

å arrangere internasjonale konferanser og utstillinger står 

Ark-group bl.a. for utgivelsen av magasinet Managing Partner 

og har sitt hovedfokus på strategier og teknikker for drift og 

forvaltning av kunnskap. 

Fokus på forretningsutvikling 

Blant foredragene på konferansen vil jeg særlig trekke frem 

David H. Maister som tok for seg "Det å møte utfordringene 

med IT i det 21. århundre for tilbydere av juridiske tjenester". 

Hoveddelen av innlegget ble viet advokatkontorenes virksomhet, 

som han mener står advokatkontorene foran store utfordringer 

i tiden som kommer. Dette tilskrev han ikke først og fremst 

IT-utviklingen. Han var mer bekymret for at juristene var de 

desidert dårligste av alle serviceyrker til å sette fokus på og 

drive forretningsutvikling. Maister fikk en engasjert sal til å 

akseptere mange av de observasjoner, vurderinger og konklusjoner 

han presenterte. Jeg tror det er vel anvendt tid for oss 

som driver juridiske tjenester, å se nærmere på hans budskap. 

David H. Maister antas å være verdens ledende autoritet 

på området drift av profesjonelle servicefirma. Han har bl.a. 

en doktorgrad i business administration fra Harvard Business 

School. I over 20 år har han utført undersøkelser og rådgivning 

innen et bredt spekter av serviceyrker. Hans innspill blir 

ikke mindre verdt når stadig flere ser ut til å mene at de forretningsmodeller 

som anvendes i profesjonelle servicefirma, 

kommer til å dominere framtidens forretningsutvikling også 

innenfor administrasjon og industri. 

David H. Maister tirret nok på seg enkelte advokater i salen da 

han påsto at standen var dårligste gutt i klassen når det gjaldt 

forretningsutvikling (Foto: Bjørn Kvernberg). 


Maister åpnet med utsagnet: "IT er irrelevant for juridiske tjenesteytere". 

Hans poeng er at man også ved bruk av IT må ha 

hovedfokus på hva man virkelig driver med – og hvem man 

er. Han sa blant annet: "De fleste profesjonelle rådgivningsfirma 

har ikke noe annet å selge enn sine mennesker. Der er 

ingen maskiner som får deg ut av trøbbel og holder produksjonen 

oppe. Så enten man som firma snakker om å betjene 

kunder og klienter, eller tiltrekke seg og beholde ansatte, 

ender du opp med én kritisk faktor; hva er det som gjør folk 

Spektakulære stands på konferansesenteret i den Haag viste det 

siste i kommunikasjonsløsninger for leverandører av juridiske 

tjenester (Foto: Bjørn Kvernberg). 

funksjonelle? Dette er spesielt vanskelig fordi svært få av oss 

har lært noe om disse tema". 

Firma foran enkeltpersoner 

Her hadde han for øvrig spesielle stikkpiller til oss advokater: 

Vi er for snille med hverandre, og vi stiller for få krav til forretningsuvikling. 

Vi prioriterer det heller ikke. Han spurte: 

"Har noen av dere hørt at en partner har fått sparken i et 

advokatfirma?" Det var visst ingen som hadde hørt om det. 

Dette mener han viser at advokatene ikke er dristige nok 

med hensyn til å reise spørsmål om utvikling, nytenkning, tilpasning, 

læring m.m. på agendaen. 

Han tok et eksempel fra et meget kjent og stort konsulentfirma, 

der lederen var en aldeles utmerket person og som 

hadde bidratt til stor positiv vekst over lang tid. Et av firmaets 

helt sentrale forretningskjennetegn var at alle ansatte arbeidet 

gjennom "teamwork". Så hadde lederen etter hvert selv gått 

over til å operere som "lonely wolf". De andre partnerne ville 

gjerne at han skulle fortsette, men forlangte at han selv 

bestemte seg for om han ville gå tilbake til å være teamworker. 

Han valgte å slutte. Dette mente Maister viste at firmaet 

hadde evne til å gjennomføre sin grunnleggende forretningsfilosofi 

og holde fast på den, framfor å innrette seg etter lederens 

egen forandring. 

Nøkkelfaktorer innen tjenesteyting 

Maister trakk fram interessante observasjoner fra undersøkelse 

han hadde gjennomført i 139 ulike servicefirma. Den 

var basert på 5.500 svar fra 29 selskap i 15 land med 28 ulike 

tjenester. Temaet var å finne ut noe om relasjonene mellom 

ansattes holdninger og prestasjoner – og økonomisk resultat. 

Undersøkelsen viste at blant 74 tema ble følgende ansett som 

viktigste nøkkelfaktorer, uavhengig av land, firmaet størrelse 

eller tjenesteområde: 

• I vårt firma behandler folk andre mennesker med respekt. 

• Vi har ikke rom for mennesker som setter sin egen agenda 

foran klientens eller kontorets interesser. 

• Vi ikke bare oppfordrer, men forutsetter at alle kontinuerlig 

er interessert i å lære og utvikle nye egenskaper. 

• Kundetilfredshet er topp prioritet i vårt firma. 

• Vi investerer en betydelig mengde tid i ting som først vil 

kaste av seg i framtiden. 

Teamworkers blir vinnere 

Maister redegjorde også for at et firma normalt har tre kategorier 

utøvere: Dynamoer, cruisere og tapere. Dynamoene er 

de som i størst grad påvirker forretningsutviklingen. Det viktige 

kjennetegn på disse mennesker i dag og framover er at 

disse kontinuerlig er villig til å lære nytt. Han var helt kategorisk 

på at det er "the teamworkers" som er framtidens vinnere. 

Maister ba oss også ta stilling til noen kjernespørsmål, 

der vi skulle fordele prosentandeler på tre utsagn. Salen satte 

noen prosenter som ikke tydet på veldig god trimming av 

egen arbeidssituasjon eller organisasjon. 

Om arbeidet ditt: 

• Jeg elsker det. 

• Jeg kan tåle det. 

• Jeg ønsker at jeg ikke trengte gjøre dette. 

Om klientene dine: 

• Jeg liker disse menneskene, og det de arbeider med interesserer 

meg. 

• Jeg kan tåle disse menneskene. 

• Jeg ønsker at jeg ikke trengte å forholde meg til mennesker 

som dette. 

Adressatene for disse problemstillinger var utøvere i alle 

nivå. Det var likevel ikke tvil om at Maister mente de største 

utfordringene lå på de erfarne/partnere. Hans budskap var at 

man må lære seg å bruke sine egne ressurser kritisk mot det 

man trives med og det man duger til. Det gjelder både i forhold 

til sak og person. 

Den tiltrodde rådgiver 

Til slutt vil jeg trekke fram hva Maister framhevet som kjennetegn 

på en tiltrodd rådgiver: 

• Fokus på klienten framfor seg selv. 

• Ha nok selvkontroll til å høre etter uten forhåndsdømming. 

• Ha nok nysgjerrighet til å stille spørsmål uten å forvente et 

svar. 

• Ha vilje til å se seg selv og klienten i samme båt. 

• Være levende opptatt av konkurransedyktighet – ikke rettet 

mot konkurrentene, men kontinuerlig å søke etter nye måter 

å være til større hjelp for klientene. 

▲ 


▲ 

Utfordrende om KM 

Joost Breuker er professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet 

i Amsterdam. Hans område er "computer science & 

law". Hans fokus er for tiden metoder for bygging av kunnskapsbaserte 

systemer og Knowledge Management (KM), herunder 

verktøy for problemløsning, for juridiske vurderinger, 

intelligent hjelp og veivisere. Noe konferansens utstilling også 

i stor grad fokuserte på. 

Breukers innlegg hadde tittelen "The use of core ontologies 

in managing legal knowledge and information". Ontologier 

er definert som læren om væremåter, altså sammensetningen 

av eksistens. Han valgte først å sette fokus på hva en juridisk 

kilde var; en sammensetning av ord med distinkt betydning. 

Disse ordene må systematiseres, finnes og anvendes mot spesielle 

oppgaver. Spesielle utfordringer oppstår når man skal 

integrere vurderinger, forklaringer og konklusjoner. 

Lenger enn dette skal jeg ikke våge meg å gå inn på dette 

vanskelige og kanskje litt abstrakte tema. Det var imidlertid 

interessant å merke seg at både elektronisk arkitektur og funksjonalitet 

må utvikles for å få et kunnskapssystem til å virke 

skikkelig. For KM bør man utarbeide systemer som både er 

prosess- og produktorientert. Det er et møysommelig arbeid og 

stiller spesielt store krav til vedlikehold og oppdateringer. 

Må på nettet 

Andrew Levison er sjef for London- og Europakontoret for 

Baker Robbins & Co, et velrennomert IT-konsulentfirma som 

bl.a. arbeider mye for leverandører av juridiske tjenester. Han 

er ansett som IT-eksperten innen det juridiske området. 

Levison tok i sitt innlegg opp "Utvikling av portaler for 

det moderne advokatfirma". Her ble eksisterende situasjon 

satt opp mot antatte behov og muligheter. Et hovedelement i 

hans redegjørelse er at man må gjøre en vurdering av hva 

portalens innhold skal være. Mange synes å overse det, samtidig 

som behovet er økende med antall web-sider og nye 

muligheter. Skal man bare lage en reklameside – slik de fleste 

hittil har gjort – eller skal siden også ha dynamiske egenskaper? 

Det vil si at kunder/klienter kan hente ned stoff og produkter 

selv. Det ble blant annet stilt spørsmål om hva kundene 

skal ha tilgang til på sidene og hvor langt man skal gå i å 

la kunden se inn i tjenesteyterens arbeid og prosesser. 

Utvikling av dynamiske sider vil forutsette at man også 

tenker nytt når det gjelder prising av tjenester, og at man anvender 

rett teknologi for betaling. Levison var helt kategorisk 

på at de som vil vinne kampen i framtiden, må ha et samarbeid 

med sine klienter over nettsidene. Kommunikasjonskanaler 

endrer seg over tid, og elektronisk kommunikasjon vil dominere 

i kombinasjoner av e-mails, intranet, web-sider og ip-telefoni. 

Videre var det tydelig at den som makter å utvikle sider som hjelpemiddel 

for læring, ville gjøre web-sidene interessante. 

Slipp til klientene 

Personlig har jeg stor tro på nettopp utvikling av beskyttede 

sider for klientene (enten gjennom web eller et intranet med 

passord). De dokumenter, veivisere, informasjon, "case-studies" 

m.v. man gjør for kunden, kan gjøres tilgjengelig gjennom 

slike system. Det har den praktiske siden at kunden kan plukke 

ned hjelp fra en hvilken som helst datamaskin med nettilgang. 

Mange advokater vil nok mene at dette ikke kan gjelde 

for advokater. Men det er nok for advokater som tjenesteytere 

flest, at kunden gjerne vil at vi skal jobbe på samme måte 

som de selv gjør. Jeg har også meget stor tro på at læring, 

både for oss jurister selv og kundene, er noe nettet har spesielle 

forutsetninger for å bli brukt til i framtiden. 

Levison framholdt også at utviklingen av portalen kan 

synliggjøre de forretningsmessige mål, både mot kunde og 

internt i bedriften. Man kan oppnå høyere effektivitet, man 

kan synliggjøre innovasjon, forkorte saksbehandlingstid, øke 

administrativ risikokontroll og øke omsetning og relasjoner i 

forholdet til eksisterende klienter. Dessuten kan man synliggjøre 

firmaets varemerke i kombinasjon med teknologien. 

Levison hadde noen nøkkeltema som man burde overveie: 

• Hva slags forretningsutvikling skal man legge til grunn for 

eget firma? 

• Vil firmaet overveie ikke-tradisjonell fastsettelse av priser 

for tjenestene (salær) når portaler benyttes? 

• Hvor "langt inn i saksmappen" skal klienter ha tilgang? 

• Hvem skal styre portalen – advokaten eller klienten? Skal 

man gjøre begge deler; altså at advokaten lar deler av sine tjenester 

integrere i andres portaler? 

• Hvor sømløs skal advokatens "desktop" være? Alle programmer 

styrt gjennom portalprogram? 

• Støtter firmakulturen en utradisjonell utvikling? 

• Skal man integrere klienten i planleggingen av portalen? 

Engasjerende utstilling 

Konferansens utstilling holdt til i et stort vrimleområde. 

Utstillerne hadde satt opp egne stands med reklame, online 

og offline datautstyr, der de gikk gjennom sine dataprogrammer 

og viste hvordan disse var bygget opp og skulle brukes. 

Jeg vil spesielt trekke frem e-law forum – for inhouse lawyers, 

et selskap som driver formidling av bedrifters behov for juridiske 

tjenester. Selskapet var spesielt interessert i å komme i 

kontakt med ansatte advokater i større selskap, som også 

benyttet eksterne rådgivere. Slike selskap kan registrere seg på 

nettsidene og vil kunne legge ut anbudsinnbydelser på oppgaver 

man ønsker bud på fra eksterne advokater. Advokatene 

kan også registrere seg som interesserte budgivere. 

Partene får bare tilgang til hverandre gjennom kommunikasjon 

gjennom e-law forum. De hjelper så til å "matche" 

samarbeidspartnere. Sin inntekt henter firmaet fra de prosjekt 

som gjennomføres ved å kreve 2 % av oppdragsgiveren (altså 

ikke fra advokaten). Det er kostnadsfritt å registrere seg. Mer 

informasjon på www.elawforum.com. Personlig har jeg sett flere 

slike konsept som dette, også utenfor de juridiske tjenester. 

Flere firma hadde løsninger for saksbehandling; noen 

svært sofistikerte. Her nevner jeg: 

• www.autonomy.com 

• www.hummingbird.com 

• www.butterworths.com 

• www.imagine.com 

• www.perceptivetechnology.com 

• www.interfacesoftware.com 

• www.wordwave.com 


Euro Info 

Tildeling av offentlige kontrakter: 

Høyesterett fastslår 

erstatningsansvar for 

saksbehandlingsfeil 

Høyesterett har i dom av 30. august 2001 (sak nr. 2000/1135) avgjort en 

anbudssak, den såkalte "Nucleus"-dommen. Her fastslår Høyesterett at grove 

og tilregnelige saksbehandlingsfeil medfører erstatningsansvar for positiv 

kontraktsinteresse i forhold til skadelidende leverandør. Leverandøren må på 

sin side kunne godtgjøre med rimelig klarhet og sannsynlighet at vedkommende 

ville ha vunnet kontrakten dersom feilen ikke var begått. Dommen er 

enstemmig og har ført til avklaring i spørsmålet om positiv kontraktsinteresse 

for norsk retts vedkommende. 

Saken gjaldt Møre og Romsdal fylkeskommunes utlysing av en 

begrenset anbudskonkurranse på arkitekttjenester ved utbygging 

av et psykiatrisk senter ved Sentralsykehuset i Møre og 

Romsdal. Tre anbydere deltok i konkurransen, blant disse en 

gruppering av syv arkitekter samlet under betegnelsen 

"Nucleus". Fire saksbehandlingsfeil ble påstått: 1) Innføring av 

kostnadstak på kr 300.000,- i fase 1. 2) Dette i tillegg til kr 

100.000,- i reisekostnader for byggherre i fase 2. 3) Bruk av 

referanser som utvelgelseskriterium både i prekvalifiseringsfasen 

og ved tildeling av anbud. 4) Bruk av geografisk nærhet 

som kriterium for tildeling av anbud. 

Høyesterett la til grunn at det var gjort flere feil under 

saksbehandlingen, men godtok ikke forbigått anbyders 

anførsler på alle punkter. 

Forskjellsbehandling av anbydere 

Anbudsgrunnlaget ga deltakerne rett til betaling for utført 

prosjekteringsarbeid, men satte begrensning i timepris og 

timeantall med 300 som tak. Oppdragsgiver hadde under 

befaringen fremhevet at denne begrensningen var sentral i 

konkurransen. Det ble gjort en 

reduksjon i denne posten for én 

av anbyderne, med henvisning til 

at aktuelle avklaringer kunne skje 

innad hos oppdragsgiver. 

Høyesterett anser dette som 

forskjellsbehandling av anbyderne 

når slik endring ble tillatt for bare 

én av dem. Realiteten var at denne 

anbyderen fikk adgang til å endre 

anbudssummen på et tidspunkt 

da konkurrentenes priser var 

kjent. Denne delen av dommen er 

i tråd med det som blir ansett som 

Av advokat 

Arnhild Dordi Gjønnes, 

NHO 

god anbudsskikk og prinsippet om likebehandling etter EØSreglene. 

Høyesterett finner det ikke nødvendig å gå inn på spørsmålet 

om påplussingen av kr 100.000,- på anbudssummen var 

i strid med regelverket, da summen ikke under noen omstendighet 

vil være avgjørende for saken. 

▲ 


▲ 

I konflikt med kommisjonen 

Anførselen om at anbydernes kvalifikasjoner var blitt vektlagt, 

både ved prekvalifisering og senere tildeling, ble ikke tatt 

til følge. Høyesterett uttaler at anbyderne på dette punkt var 

likestilte, og det kunne derfor ikke hatt noe å si for resultatet 

at dette momentet ble vektlagt også ved tildelingen. 

Det spørsmål som førstvoterende dessverre unngår, er et 

meget aktuelt spørsmål. EU-kommisjonen har gjentatte ganger 

påpekt feil i anbudspraksis hos oppdragsgivere i forbindelse 

med bruk og vektleggelse av kvalifikasjoner og tildelingskriterier. 

Den omtaler dette som ett av de sentrale tema i 

sin "Grønnbok" fra 1996. Kommisjonen stiller strenge krav til 

å skille mellom disse to stadier og de typer kriterier som stilles 

opp. Det er blitt hevdet at de strenge kravene på dette 

området volder særlige vanskeligheter ved såkalte "soft-tjenester", 

som i Nucleus-saken med arkitekt- og rådgivende 

tjenester. 

Ordlyden i de tre anskaffelsesdirektivene for vare-, tjeneste- 

og bygge- og anleggssektoren er identiske. Derfor 

burde ingenting tilsi at de skal fortolkes forskjellig. 

Rettspraksis fra EF-domstolen peker også i samme retning (se 

sak C-31/87 Beentjes, premiss 16 og 17). Når en kandidat er 

kvalifisert og funnet egnet til å konkurrere om kontrakten, 

skal han ikke kvalifiseres på nytt i tildelingsfasen hvor det er 

selve ytelsen (produkt/tjeneste) som skal vurderes. 

Uten hjemmel for geografi 

Til slutt var det lagt vekt på at Tom Ottar hadde en geografisk 

tilknytning til utbyggingsstedet. Høyesterett er av den oppfatning 

at det ikke er hjemmel for å legge vekt på en slik tilknytning, 

og at fylkeskommunen, ved å legge vekt på dette, hadde 

brutt likebehandlingsprinsippet i § 5. 

Det er ikke vanskelig å slutte seg til en slik avgjørelse. 

Geografisk tilhørighet er ikke i seg selv alltid et usaklig kriterium. 

Men dersom et slikt kriterium skal vektlegges i en 

anbudsbehandling, må oppdragsgiver godtgjøre at det er saklig 

i relasjon til vedkommende oppdrag å vektlegge det. 

Høyesterett kommer til at fylkeskommunen har gjort 

vesentlige feil. Det uttales at det ikke var tale om feiltolkning 

av innfløkte regler eller feil vurdering av vanskelige faktiske 

forhold. Tvert imot var det tale om brudd på sentrale og 

grunnleggende prinsipper, og det var ikke bare snakk om én, 

men flere feil. 

Når det gjelder årsakssammenheng, er heller ikke 

Høyesterett særlig i tvil. Her uttales det at uten de omtalte 

saksbehandlingsfeil, er det klart mest sannsynlig at Nucleus 


ville ha fått oppdraget. Nucleus hadde et vesentlig lavere 

anbud enn Tom Ottar; det var lagt til grunn av bygge- og vedlikeholdsavdelingen 

at de to sto likt på andre punkter enn 

selve anbudssummen. 

Grunnlag for erstatning 

Spørsmålet som er det mest interessante, blir så om den 

klanderverdige handlemåten gjør at Nucleus kan kreve skadeserstatning 

ut fra den positive kontraktsinteresse, altså 

erstatning for tapt fortjeneste (kontraktstapet). 

Førstvoterende redegjør for utviklingen på dette felt og 

understreker at det etter EØS-reglene i større grad enn tidligere 

er styrt ved lov og forskrift hvem som skal få tildelt 

bygge- og anleggsoppdrag fra offentlige organ og fra en del 

som ivaretar offentlige interesser. 

Videre peker førstvoterende på enkelte viktige hovedsynspunkter: 

En tildeling er regelbundet og skal skje etter 

rettslige normer, selv om prinsippet om beste anbud stadig 

gir rom for skjønn. Dette betyr at oppdragsgivers frie valg er 

vesentlig innskrenket. En økt regelstyring vil naturlig lede til 

at det blir spørsmål om sanksjoner for brudd mot regelverket. 

Førstvoterende drøfter så en motforestilling til et slikt 

ansvar, nemlig dels at en slik erstatningsregel kan skape nye 

tvister og dels at ansvaret ikke står i forhold til de feil som er 

gjort. Disse synspunkter avviser førstvoterende med henvisning 

til de særlige hensyn innen anbudsretten. Hensynet til 

effektivisering av rettsreglene må stå sentralt. I dette tilfellet 

vil negativ kontraktsinteresse ofte være lite tjenlig, da det er 

snakk om små summer, slik at en anbyder ikke uten videre 

vil se seg tjent med å reise et slikt krav. 

Forutsetter vesentlige feil 

Videre påpeker førstvoterende at erstatningsansvar kun for 

negativ kontraktsinteresse ikke vil virke forebyggende. Til 

slutt gis det uttrykk for det som er lagt til grunn som en viktig 

forutsetning for anbudsretten i den nye lov om offentlige 

anskaffelser, lov av 16. juli 1999 nr. 69, at regelverket skal 

bidra til økt verdiskaping i samfunnet ved å sikre mest mulig 

effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser. 

Med henvisning til anbudsrettens særtrekk peker førstvoterende 

deretter på en nærmere kvalifisering for at en 

anbyder skal kunne kreve slik erstatning. Det må i utgangspunktet 

dreie seg om vesentlige feil. Det må være et visst 

rom for feil ved vurdering av anbud, både med hensyn til 

det faktiske grunnlag og forståelsen av regelverket. I denne 

vurderingen må det tas hensyn til feilens størrelse, hva slags 

feil og hvor mye oppdragsgiveren er å klandre. 

Det som ikke vurderes, men som hadde vært av interesse 

å få klarlagt, er hvilken betydning EØS-rettens sterke 

vektlegging av effektivitetshensynet bak håndhevelsesdirektivene 

bør tillegges. 

Høyesterett strammer til beviskravet for årsakssammenheng, 

sammenholdt med vanlige beviskrav. Det uttales at det 

ofte vil være vanskelig å si om en feil har spilt inn ved avgjørelsen. 

Det må kreves at anbyder med klar sannsynlighetsovervekt 

viser at oppdraget ville ha gått til vedkommende. 

– Legger listen for høyt 

Professor Kai Krüger uttaler – etter min mening med rette – i 

en kommende artikkel i svenske Juridiskt Tidsskrift under tittelen 

"Erstatningsansvar for saksbehandlingsfeil ved tildeling 

av offentlige kontrakter – særlig om erstatning for kontraktstap": 

Ved dette oppstår en viss forskjell i forhold til det som Høyesterett uttalte 

i "Firesafe"-dommen fra 1997 vedrørende negativ kontraktsinteresse, 

nemlig at det ikke "...bør stilles strenge krav til årsakssammenheng for å 

utløse erstatningsplikt ved klare feil". Dette ble uttalt i en kontekst der 

alminnelige erstatningsregler forutsetningsvis skulle legges til grunn, 

"...men slik at disse tillempes de særlige hensyn som gjør seg gjeldende 

innen anbudsretten" (s. 577). Hensyn som altså for negativ kontraktsinteresse 

tilsa lempeligere årsakskrav. 

Det førstvoterende uttaler i "Nucleus" virker ikke fullt ut overbevisende. 

Ett er at man i norsk erstatningsrettslig teori har slått til lyd for at skadevolder 

i større grad enn på andre punkter bør ha en bevisbyrde i 

saker om hypotetiske hendelsesforløp, dvs. nettopp betraktninger av 

den type som foreligger i anbudssakene, når forbigått anbyder hevder 

at han har mistet kontrakten på grunn av den eller de utviste feil. Nygaard 

argumenterer for en slik betraktelsesmåte. Alternativet til å legge 

bevisbyrden på saksøker, slik førstvoterende gjør, er ikke å legge den 

"omvendte" bevisbyrde på ansvarssubjektet, slik dommen kan leses. 

Forutsetter man nemlig at vilkår i "gruppe én" foreligger, nemlig kvalifisert 

subjektivt ansvarsgrunnlag i form av vesentlige feil og høy grad av 

klanderverdighet, er det vanskelig å godta at noe annet enn vanlig sannsynlighets 

overvekt bør holde for å kvalifisere til erstatningsansvar. Iallfall 

kan en slik løsning forfektes ut fra anbudsdirektivenes effektivitetsgrunnsetning. 

På dette punkt legger 2001-dommen muligens listen for høyt. 

Høyesteretts vurderinger leder til at fylkeskommunen i denne 

saken måtte erstatte den positive kontraktsinteresse. ◆ 


Aulaforum 2001: 

Konsesjonsreglene – 

annerledeslandets 

evige EØS-pine 

Tradisjonen tro gikk Aulaforum av stabelen i kjølvannet av årets Justival ved Universitetet i 

Oslo. 150 praktikere og vel så mange entusiastiske studenter var møtt opp for å høre hvordan 

norske konsesjonsregler betraktes i forhold til EØS-avtalens regelverk. 

Av Hanne I. Akselsen 

Det er en kjent sak at EØS-avtalen har lagt en del bånd på 

nasjonal lovgivning og forvaltning. Hva innebærer dette for 

norsk næringslivsrett og statlig styring? Hvor langt kan norsk 

rammelovgivning gå i å regulere hvem som får drive næringsvirksomhet 

og hvordan de kan gjøre det? Er de norske statsstøtteformene 

legitime i internasjonal sammenheng? Tematikken 

for Aulaforum 2001 var kompleks, noe arrangementet 

også bar preg av. 

Begynte med naturressursene 

Advokat Stephan Jervell, partner og påtroppende prosedyreleder 

i Wiersholm, Mellbye & Bech, var første mann på talerstolen. 

Med sin spesialkompetanse innen EU/EØS-rett lanserte 

han påstanden om at frykt for "filialisering" og for å miste 

herredømmet over naturressursene er hovedgrunnlaget for 

norske konsesjonsregler. 

Som historisk bakgrunn nevnte han Statsborgerrettoven 

(1888) og utlendingers adgang til å kjøpe vannkraft (1900). 

Oppmerksomheten flyttet seg gradvis fra naturvern mot vern 

av norsk næringsliv. Målet var å hindre utlendinger i å kjøpe 

fast eiendom (og dermed bedrifter) i Norge. Tanken ble befestet 

i stadig nye konsesjonsordninger. Særlig sentrale var Industrikonsesjonsloven, 

Vannkraftsloven og Fiskeoppdrettsloven. 

Året 1994 ble en milepæl; da ble reell og skjult diskriminering 

forbudt. Opprettholder reglene likevel diskriminering? 

Har EØS gitt diskrimineringsforbud eller restriksjonsforbud? 

EF-domstolens senere avgjørelser (Vekterdommen mot Belgia 

og Scientologidommen mot Frankrike) kan tyde på at restriksjonsforbudet 

er gjeldende. Dette kan, ifølge Jervell, gi uante 

konsekvenser, da spørsmålet kun blir hvorvidt man har en 

hindring for å etablere. Er f.eks. Fiskeoppdrettslovens §6 om 

"lokal tilknytning" lovlig etter EØS-avtalen? Den grunnleggende 

norske holdningen har vært at "lokal tilknytning" er et 

premiss. Dette er forskjellsbehandlende, men er det ulovlig? 

Ervervsloven av 1994 ble utpekt som et annet aktuelt 

rettsområde som granskes av ESA. Fokus blir rettet mot §16 

og 17 om "allmenne hensyn" som et slags unntak fra at 

erverv skal godkjennes. Problemstillingen her er hvorvidt 

loven skaper uforutsigbarhet og manglende rettssikkerhet, i 

strid med bestemmelsen om fri etableringsrett. Hva som 

skjer dersom regelverket tas i bruk, henger i luften, i følge 

Jervell. 

Industrikonsesjonsloven er det mest aktuelle lovområdet, 

bl.a. fordi vannfallsbruk krever konsesjon for alle andre 

enn Staten. Private kan "under særlige omstendigheter" få 

konsesjon, men hjemfallsrett skjer etter 60 år. Spørsmålet er 

hvorvidt energisektoren faller inn under EØS, og om hjemfallsretten 

kan medføre ulovlig forskjellsbehandling. I de tilfeller 

offentlige kjøpere er mer attraktive, spekuleres det i 

om det foregår skjult statsstøtte, som er forbudt. I denne 


sammenheng kommenterte Stephan Jervell at 80% av vannfallene 

eies av det offentlige i dag. 

Konklusjonen, så vel som utfallet, er vanskelig å 

komme frem til, slo Jervell fast, og forklarte med det hvorfor 

foredraget stort sett gikk med til å belyse aktuelle spørsmål. 

Han avsluttet med å påpeke av en konflikt i Sampo-saken 

mellom ESA og Norge kan havne hos EFTA-domstolen. 

Finansnæringen har et ikke-diskriminerende regelverk i 

prinsippet, men praksis er noe ganske annet. 

Flernasjonal styring i form av EØS-områdets næringslivsrett kommer stadig 

i konflikt med norske konsesjonsregler – brennaktuelt hovedtema for 

årets Aulaforum, i tilknytning til Justivalen i Oslo. 

Sampo til EFTA-domstolen? 

Finansnæringen reguleres i hovedsak av Finansieringsvirksomhetsloven, 

Forsikringsvirksomhetsloven og Forretningsbankloven. 

Ser vi på den aktuelle saken rundt Sampos mulige 

oppkjøp av Storebrand, er det ikke aktuelt med tvangsinnløsning 

da under 90% av aksjonærene har gitt aksept. 

Hvordan vurderes eierskapskontroll og konsesjon i denne 

saken? Fvl §2-2 nr 6 gir unntaksregel, men Fvl §3-5 indikerer 

at eierskapsvilkårene ikke er oppfylt. En kommer derfor ikke 

frem til spørsmål om konsesjon; det skyves over på departementet. 

Er 10% regelen i strid med regelen om kapital? Har 

EU enekompetanse til å avgjøre spørsmålet om godkjenning? 

EU håndhever de store oppkjøpene og aksepterer eierskapsforholdene 

etter saklig, konkret vurdering, svarte 

Jervell. I Norge håndhever vi de små oppkjøpene. Nasjonale 

oppkjøp kan vurderes ut fra soliditetshensyn, men da er det 

meldeplikt til EU-kommisjonen. 

Nasjonale hensyn diskriminerende? 

Knut Almestad, president i ESA, tok i likhet med Jervell for 

seg bakgrunnen og rettspraksis for EØS-avtalen, og pekte 

videre på Fellesskapsretten som et viktig rettsgrunnlag. I tillegg 

hevdet han at 90-årenes raske utvikling må sees i 

sammenheng med at EFTA-landene valgte å gjøre avtalen 

dynamisk av hensyn til aktørene. Målsetningen er blitt en 

mer egalitær implementering, men enstemmighetsprinsippet 

setter visse hindringer for det indre marked, mente Almestad. 

EF-domstolens rettspraksis begrenser nasjonale bestemmelser 

som hemmer utøvelsen av de fire frihetene og den frie 

konkurransen. Almestad gikk noe lenger enn Jervell i omtalen 

av implementering og antydet at primærretten kan gjøres 

mer gjeldende, at konsesjonslovgivningen innlysende kan 

▲ 


▲ 

være diskriminerende og at konsesjonsregler som hviler på 

nasjonalitet er i strid med avtalen. Nasjonale restriksjoner 

skal begrunnes med "tvingende samfunnsmessige hensyn", 

ikke forskjellsbehandle. 

Utviklingen på varemarkedet og fri flyt av varer har vært 

relativt effektiv, bl.a. som følge av harmonisert lovgivning. 

Almestad kunne ikke si det samme om etableringsretten og 

tjenestehandelen, men han hevdet at finansutviklingen er 

preget av fortgang pga. holdningsendringer, integrasjon og 

tekniske fremskritt. 

Ufordelaktige vilkår til utenlandske 

Almestads fremstilling av grunnsynet på norske konsesjonsregler 

var sammenfallende med Jervells, men en interessant 

bemerkning var påstanden om at konsesjonsbestemmelser 

som hindrer kapitalbevegelser og skaper forskjellsbehandling, 

er i strid med EØS-avtalen. ESA har rettet sin oppmerksomhet 

mot notifikasjonsbestemmelsene i Ervervsloven, Industrikonsesjonsloven 

og eierbestemmelsene i Finansieringsvirksomhetsloven 

for å avdekke eventuell diskriminering. Spørsmålet 

er hvorvidt den obligatoriske transaksjonsordningen er 

i samsvar med avtalen (c-416/93 Bordessa, sak c-302/97 

Konle og c-54/99 Assocoation Eglise de Scientologie de Paris). 

I likhet med Jervell omtalte Almestad Industrikonsesjonsloven 

og hjemfallsretten, og nevnte Statkraft SF (St.meld 

nr 29) som eksempel. Imidlertid erkjente Almestad at konsesjonsreglene 

er identiske for norske private selskaper og 

utenlandske selskaper. Spørsmålet om hvorvidt konsesjonsreglene 

er nøytrale i lys av dette, er etter EF-domstolens rettspraksis 

noe som ikke kan stå seg i forhold til de grunnleggende 

friheter (Sak c-3/88 Kommisjonen mot Italia), hevdet han. 

Dessuten er det kun norske selskaper som kan innvilges ubegrenset 

konsesjon, hvilket kan være i strid med EØS-artikkel 31. 

I forhold til Oppdrettslovens ordlyd om at det bl.a. "særlig" 

skal legges vekt på at "eierinteresser i anlegget så vidt 

mulig har lokal tilknytning", påpekte Almestad at EF-domstolen 

har fastslått at det er ulovlig å gi utenlandske selskaper 

faktisk eller rettslig mindre fordelaktige vilkår. Kravet om å 

etablere datterselskaper eller finne lokale eiere kan også være 

i strid med EØS-avtalen. Det vil være snakk om "skjult diskriminering", 

der lokale eiere går foran de andre. 

Også på finansområdet fulgte Almestad Jervell, men tilføyde 

at eierbegrensninger må stride imot prinsippene i Art. 

40 i Sluttliberaliseringsdirektivet, samt Art 11 i 2. direktiv om 

bankvirksomhet. 

Poenget med alle eksemplene var ifølge Almestad at en 

restriksjon er uakseptabel dersom "hensynene" er uforholdsmessige. 

Generelt må ethvert tilfelle ses i lys av relevante 

bestemmelser og forhåndsbestemmelser. 

Anbudskonkurranser uten grenser 

Advokat Anders Ryssdal er partner og leder for Europarettsavdelingen 

i Wiersholm, Mellbye & Bech. Han drøftet hvordan 

EØS innvirker på det offentlige. Han hevdet at EU-systemet 

belyser materielle og prosessuelle regler. Ryssdal var noe 

mer ytterliggående enn både Jervell og Almestad – han fremla 

en påstand om at USA har få skranker, i kontrast til Europa 

som har overordnet rettsmakt. Han trakk skillelinjer mellom 

offentlig forvaltning og økonomiske interesser, og hevdet 

videre at Romatraktatens grunnsyn om at markedet er mer 

effektivt enn staten, ikke har allmenn oppslutning. 

I likhet med Jervell og Almestad påpekte han, i mer 

direkte form, at statsstøtte i utgangspunktet er uforenlig med 

og ulovlig i henhold til EØS-avtalen, og supplerte med at EU 

ikke har betrodd nasjonene å gi statsstøtte på eget vurderingsgrunnlag. 

Her ble det antydet at statsstøtten i Norge enkelte 

ganger går noe langt i forhold til reglementet og at statsstøtte 

der ikke alle får likt, er ulovlig og kan av ESA vedtas tilbakebetalt. 

I likhet med Almestad nevnte han ESAs granskninger, 

men la ekstra vekt på det konkurransevridende aspektet. 

Det er kun vann, transport, energi, tele, sikkerhet og post 

som utgjør "tjenester av allmenn økonomisk betydning" og 

dermed fanges opp av unntaksreglene. 

Når det gjaldt det aktuelle oppkjøpet av sykehusboliger, 

opplyste han at Staten ikke er forhindret fra å foreta 

kjøp/salg. Dette er imidlertid betinget av at situasjonen faller 

utenom støttebegrepet, at avkastnings- og avhendingskrav er 

markedsregulert. Dessuten må meldeplikten følges. Også 

Ryssdal la vekt på at i tillegg til rettspraksis, må regelverk 

med rammelov og forskrift tas i betraktning (basert på Lov 

om offentlige anskaffelser, 16. juli 1999 nr. 69, forskrift om 

offentlige anskaffelser 15. juni 2001 nr 616 og internasjonalt 

regelverk). Anbudskonkurranse skal videre foregå uavhengig 

av nasjonalitetspørsmål, mente han, og viste til EØS artikkel 

59. Konklusjonen her var at skillet mellom næringsrett og forvaltningsrett 

alltid kommer på spissen. 

Ryssdal hevdet at ESAs kontroll på området er omfattende. 

Å vokte over unntakene kan bli en fremtidig oppgave 

for organet. De bestemmelsene som er like, skal tolkes likt. 

Interne domstoler kan ta opp misbruk av markedsmakt, og 

Art. 59.3 kan her trekkes inn. Videre konkluderte han med at 

statsstøtte er et forhold mellom ESA og den enkelte medlemsstat, 

og at Norge følger EØS’ regler i samme spor som EU. 

Savnet konklusjoner og dristighet 

De totalt åtte foredragsholderne under årets Aulaforum hadde 

ulik bakgrunn, som spente over politikk og ESA-arbeid, 

næringslivsledelse og advokatvirksomhet. Dette syntes positivt 

for arrangementet, siden mangfoldet bragte frem ulike 

nyanser og kontraster som ga bred faglig dekning. Bidragsyternes 

solide kunnskaper og faglige forankring skinte 

gjennom innleggene. 

Som et forum for studenter og et ledd i videreutdanningen 

for jurister bidro nok programmet til å vekke interesse for 

fagområdet, men med en tanke mer dristig fremstilling av 

stoffet ville trolig engasjementet blitt vekket for alvor hos det 

brede lag av vordende jurister. 

Muligens var det nettopp kompleksiteten i problemstillingen 

som gjorde det noe vanskelig å trekke konklusjoner og 

dermed tilfredsstille publikums forventninger. Interessante 

hentydninger til myndigheter og byråkrati forekom, men hadde 

man trukket dette en anelse lenger, kunne nok Aulaforum 

2001 blitt enda mer utfordrende og dermed mer spennende. ◆ 


Straffegjennomføringsloven: 

“Den store 

skjønnsutøvelsestesten” 

4. april i år behandlet og vedtok Stortinget 

forslaget til ny straffegjennomføringslov, og i 

disse dager er forslaget til nye forskrifter ute 

på høring. Ekspedisjonssjef ved Kriminalomsorgsavdelingen 

i Justisdepartementet, Erik 

Lund-Isaksen, benyttet forrige Juristkontakt 

til å informere om den nye loven. Slik vi forstår 

ham, er han udelt positiv. Juss-Buss 

ønsker med dette innlegget å nyansere bildet 

som ble presentert under overskriften "I tillit 

til kompetansen innen kriminalomsorgen". 

Dette skriver Anders Løvlie for fengselsgruppa 

på Juss-Buss, som til daglig jobber med 

fengselsrett og ukentlig besøker de største 

fengslene i Norge. 

Juss-Buss reagerer på at den nye straffegjennomføringsloven 

viser kriminalomsorgens kompetanse så stor tillit, uten å sette 

noen krav til den samme kompetansen. 

Av stud. jur. Anders Løvlie, fengselsgruppa på Juss-Buss 

Vår kritikk tar utgangspunkt i Lund-Isaksen sin artikkel. Vi 

vil i tillegg til å presentere en del av det materielle innhold, 

også presentere det subjektive aspektet ved straffegjennomføring. 

Dette vil vi gjøre ved å benytte en fanges erfaring og 

refleksjoner rundt den nye loven. Vi mener det er egnet til å 

belyse fundamentale mangler ved norsk straffegjennomføringslovgivning 

– det menneskelige aspekt. I denne sammenheng 

er det interessant å merke seg at fangers erfaringer og 

vurderinger i svært liten grad blir benyttet som kilder for kriminalomsorgens 

reformer. 

Lund-Isaksen åpner sin artikkel med å fastslå at kriminalomsorgen 

har fått vide fullmakter til å drive sin straffegjennomføringspolitikk, 

og at resultatet av dette vil være at "det 

[er] opp til kriminalomsorgen å vise at man kan håndtere 

skjønnsmyndighet på en måte som også gir forutsigbarhet og 

rettssikkerhet. Jeg er sikker på at etaten vil bestå den testen". 

Det kan synes som om at de juridiske forfattere av dette dokumentet 

[Ot prp nr 5] antar at det finnes en helt spesiell etisk og humanistisk 

åndselite blant fangevokterne, en elite som selv til enhver tid er i stand 

til å avgjøre hvor grensene går for hva som er umenneskelig og nedverdigende 

fangebehandling. Med den største selvfølgelighet går man ut 

fra at fangevoktere, av alle yrkesgrupper, skal ha en slags medfødt 

egenskap som gjør dem i stand til å avgjøre hvor den sjelelige smertegrensen 

går hos den enkelte fange. 1-2 

Loven legger gjennomgående opp til at etaten skal ha stor 

skjønnsmyndighet, og den fagkunnskapen kriminalomsorgens 

ansatte har, skal garantere for at riktige avgjørelser treffes. 

I denne sammenheng mener Juss-Buss det er interessant å 

se nærmere på hvilken kompetanse kriminalomsorgen besitter, 

særlig ettersom Lund-Isaksen i sin artikkel oppsummerer 

prosessen mot den nye loven med tre hovedpunkter: 

• Etablere et høyt faglig nivå i virkemiddelbruken ved 

gjennomføring av straff. 

• Få tydeliggjort straffegjennomføringspolitikken som ramme 

for virksomheten. 

• Etablere en organisasjon som er godt og hensiktsmessig 

organisert i forhold til oppgaven "god straffegjennomføring". 

▲ 


▲ 

"Høyt faglig nivå" 

Lund-Isaksen hevder altså at et hovedpunkt har vært å sikre 

et høyt faglig nivå i kriminalomsorgen. Juss-Buss finner det i 

denne sammenheng interessant at krav til kompetansenivå 

hos kriminalomsorgen er så godt som utelatt i samtlige dokumenter 

som ligger til grunn for den nye loven, dette være seg 

Ot.prp. Nr. 5 (2000-2001) og St. meld. Nr 27 (1997-1998). 

Denne Odelstingsproposisjonen som ligger til grunn for den nye straffegjennomføringsloven 

kunne med fordel vært skrevet på et par ark. 

Dette fordi man forventer at det vises godt forvaltningsmessig skjønn, 

og derfor gir man fengselsvesenet med de mange tusen fangevokterne 

fullmakt til å drive straffegjennomføring etter eget forgodtbefinnende. 1-2 

Juss-Buss ønsker ikke her å kritisere fagkunnskapen, men å 

påpeke at det er beklagelig at kravene ikke er utpenslet i lovs 

form. Vi har vært i uformell kontakt med Kriminalomsorgens 

utdanningssenter (KRUS). Her er den eneste reform for øyeblikket 

en diskusjon om institusjonen skal bli høyskole. Imidlertid 

skal det på bakgrunn av en årelang prosess for tiden finne 

sted en ikke-offentlig utredning vedrørende utdanningssystemet, 

men dette skjer uavhengig av prosessen bak den nye 

loven. 

Videre er det ingen hemmelighet at hovedtillitsvalgt for 

de ansatte, Roar Øvrebø, til stadighet beklager seg over at man 

innenfor fengselsvesenet ser seg nødt til å ta i bruk ufaglært 

arbeidskraft. Heller ikke dette problemet er det skissert noen 

løsning på. Vi vil vise til formålsbestemmelsen i den nye loven: 

Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med 

straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende 

for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende 

forhold. 

Les gjerne bestemmelsen to ganger, for innholdet illustrerer 

lovens innhold. Vedtakene som skal treffes i medhold av 

denne loven, er de mest inngripende overfor den private 

autonomi vi har i Norge. Juss-Buss er av den oppfatning at 

det her gis en generalfullmakt til kriminalomsorgen, og at det 

derfor ikke holder å forutsette at skjønnsvurderingene fører 

til forutsigbarhet og rettssikkerhet. Straffegjennomføringsloven 

burde selv ha eksplisitt garantert for dette. 

"Tydeliggjort"? 

Punkt to i Lund-Isaksens oppramsing over de viktigste elementene 

i prosessen mot en ny straffegjennomføringslov er 

å "få tydeliggjort straffegjennomføringspolitikken som 

ramme for virksomheten". Vi er usikre på hva dette betyr; 

mon tro om det ikke kunne vært satt et punktum før som; 

få tydeliggjort straffegjennomføringspolitikken? 

Lund-Isaksen skriver at det er viktig for kriminalomsorgen 

å få en tydelig straffegjennomføringspolitikk å forholde 

seg til for å kunne levere "gode tjenester", og ikke minst 

synlige. Vi mener at bestillingen ikke er tydelig, og noen 

garanti for det gode som en konstant har vi i alle tilfeller 

ikke. Dette ettersom straffegjennomføringspolitikken i svært 

liten grad byger på empiri, men kan synes å være basert på 

personlige oppfatninger av straffen som et kriminalpolitisk 

virkemiddel. 

De politiske standpunkt varierer med hvilken vei vinden 

blåser. Permisjonspraksis ble innstrammet etter at en drapsdømt 

rømling ble funnet via et reality TV-kamera på en bar i 

Syden. Innstramningen hva gjelder løslatelse etter to tredjedels 

tid (se nedenfor), var også et resultat av politisk press. 

"Tydelighet" synes å bety at man har sikret seg vide nok rammer, 

slik at man til enhver tid har anledning til å snu på flisa, 

og da kanskje mer beveget av enkelthendelser enn av gjennomarbeidede 

løsninger. 

Juss-Buss vil her vise til en artikkel av førsteamanuensis 

Hedda Giertsen ved institutt for kriminologi: "Det ugjennomtrengelige" 

(merk tittelen): 

Det er [heller] ikke tungt stoff fordi dokumentene mangler mål, prinsipper 

eller forslag til tiltak, men fordi det er så altfor mye av alt dette. Og 

fordi det ikke er holdt sammen av noen gjennomgående, bærende idé 

eller sammenhengende resonnement. Det er noen ganger tungt å lese 

på grunn av det som ikke tas opp, som når en viktig del av fengselspolitikken, 

kontroll og straff, er utelatt fra fremstillingen. Underveis i dokumentene 

stopper leseren opp: Hvor er vi? Hvor vil departementet? Hva 

skal de? Svaret er: litt av hvert; nå og da. 2 

Juss-Buss er av den oppfatning at dette også vil vanskeliggjøre 

beslutningen for de som skal treffe vedtak, da det gjennomgående 

mangler klare retningslinjer. 

Det fremgår av den nye lovens § 4: 

Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater 

legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester lovgivningen 

gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet 

innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning 

i samfunnet. 

Dette blir av Lund-Isaksen fremstilt som en viktig bestemmelse. 

Paragrafen gir ikke fangene noen rettigheter de ikke 

har fra før, jfr. "lovgivningen gir dem krav på". Riktignok kan 

det ikke skade å få presisert rettigheter, men disse burde være 

åpenbare. Bestemmelsen illustrerer nok en gjennomgående 

faktor i den nye loven; innsatte er gitt ytterst få rettigheter 

innenfor kriminalomsorgen. 

Gjennomføring av straff fører med seg store inngrep overfor 

enkeltindividet. Den nye loven er vurdert i forhold til 

menneskerettighetene. Juss-Buss ønsker her å påpeke at de 

menneskerettigheter som er vurdert, riktignok sikrer enkeltindividet, 

men at disse rettighetene kun er det minste felles 

multiplum de ratifiserende statene har klart å enes om. Det 

hadde ikke skadet å heve seg over disse ved å sette høyere 

mål for vern av enkeltindividet her i Norge. Vi vil i denne 

sammenheng vise til et utdrag fra artikkelen "Rettssikkerhet 

og fengselsmessige hensyn i den nye straffegjennomføringsloven" 

av professor Ståle Eskeland: 

Etter min mening går den vidtgående adgangen til å bruke isolasjon 

som virkemiddel for å ivareta fengselsmessige hensyn altfor langt. 

Loven inneholder ingen skranker som effektivt kan hindre at fanger blir 


sittende isolert over lang tid, med risiko for at de pådrar seg alvorlige 

psykiske problemer eller i verste fall tar sitt eget liv. Norge er blitt kritisert 

av Europarådets torturkomité for at isolasjon brukes i for stor 

grad, senest etter besøk i Norge 13.- 23. september 1999. 2 

To tredjedels tid 

Justisdepartementet bestemte for to år siden ved et rundskriv 

å stramme inn på reglene for prøveløslatelse. Nå er dette lovfestet. 

Før dette var det fast praksis at man ble løslatt etter å 

ha sonet to tredjedeler av straffen. Nå skal det foretas en konkret 

vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor det særlig legges 

vekt på gjentagelsesfaren og innsattes atferd under gjennomføringen. 

Her ser vi et eksempel på "gulrot-tankegangen" som 

styringsmiddel. 

Nå er det, og har alltid vært, særdeles dårlig adferd å kritisere fengselsvesenet 

og den praksis som det bedriver, men hittil har man bare hatt 

lovhjemmel til å isolere eller trakassere fangen ved å nekte ham permisjon, 

besøk eller overflytting til åpen anstalt. Nå derimot, har man med 

denne loven fått en fullmakt som setter en effektiv stopper for all demokratisk 

debatt, ikke bare mellom fangene, men også mellom fangene og 

alle interesserte på utsiden. Man har altså på en meget slu og utspekulert 

måte gitt fangen lov til å snakke med journalister, samtidig som 

man har likestilt hans adferd med straffbare handlinger. For uinnvidde 

kan dette sikkert synes helt greit. Men for oss som har fått stifte et nært 

bekjentskap med denne praksisen, er dette i realiteten et skjult forbud 

mot å ytre seg kritisk om fengselsvesenet. Dette vil i praksis si at en 

fange med ni års dom, som sier eller skriver hva han tenker, mener eller 

føler om livet i fengsel; denne fangen risikerer nå å måtte sone tre år 

mer enn en som jatter med. Her må man huske på at samtlige fanger i 

dag er underlagt telefon-, brev- og besøkskontroll, det vil si at alle telefoner 

blir avlyttet, alle brev lest, og alle besøk sjekket. I mediene har man 

skapt et inntrykk av at dette "bare" skjer med mennesker i varetekt, 

mens det i realiteten skjer med hver eneste fange, og her finnes ingen 

unntak. Dermed har man full kontroll over alle ytringer som fangen 

måtte komme med, og riset bak speilet er at kritiske ytringer skaper 

sosial uro, og dermed har fangen utvist dårlig adferd. Med en dom på 

ni år, står man da i fare for å måtte sone tre år lengre tid enn en som 

holder kjeft. 1-2 

Her vil vi bemerke at det ikke er tatt hensyn til hvilken 

enorm belastning det er for en fange å leve i uvisshet i forhold 

til løslatelsestidspunktet. Og dette rimer spesielt dårlig 

med den overordnede tanke bak straffegjennomføringsloven; 

fangene skal tilbake til samfunnet. Hvis du skal tilrettelegge 

for et liv etter et fengselsopphold, så sier det seg selv at du er 

nødt til å vite hvilket tidspunkt du løslates. Forutsigbarheten, 

som er en viktig rettssikkerhetsgaranti i all annen forvaltning, 

er her fraværende. Også i forhold til domstolene vil dette vise 

seg problematisk. Tidligere visste man, da straffen ble fastsatt, 

når den enkelte ville bli løslatt, og straffens lengde ble utmålt 

deretter. Nå er en tredjedel av domskompetansen plassert hos 

fengselsvesenet. Også her forutsettes det god skjønnsutøvelse. 

"Hensiktsmessig organisert"? 

Det siste viktige element, i følge Lund-Isaksen, var å "etablere 

en organisasjon som er godt og hensiktsmessig organisert i 

forhold til oppgaven god straffegjennomføring". Det han sikter 

til i denne sammenheng er opprettelsen av et regionalt 

nivå i tillegg til dagens ordning med lokalt nivå (den enkelte 

anstalt) og sentralt nivå (Fengselsstyret). Seks regioner spredt 

utover landet skal nå ta over en stor del av klagesaksbehandlingen. 

Resultatet av dette blir at de fleste fangesaker ikke får 

noen sentral klagebehandling. Med dette oppstår det særlig to 

problemer: Det er en risiko for at like saker vil bli behandlet 

forskjellig. Det er videre en fare for at fangenes tillit til fengselsvesenet 

som forvaltningsorgan svekkes. 

Vi har selv gjentatte ganger forsøkt å få vite hvordan man 

har tenkt å sikre en ensartet praksis, uten å få svar. Det 

bemerkes her at denne desentraliseringen av avgjørelsesmyndighet 

allerede er delegert fra Fengselsstyret til de ulike regionene, 

altså før den nye loven er trådt i kraft. Så vidt vi vet skal 

man operere med et møte mellom de ulike regionene en gang 

i måneden. Dette synes noe tilfeldig, og det foreligger ingen 

plikt til å avholde noe som helst møte. 

Juss-Buss erfarer at de innsatte har liten tiltro til klageordningen, 

slik den har fungert fram til i dag. Dette skyldes at de 

i stor grad identifiserer Fengselsstyret med anstalten. Regionene 

vil være nærmere anstaltene enn det dagens sentrale instans 

er, og de skal ha det praktiske arbeidsgiveransvaret for ansatte 

i fengslene. Også tilsynsrådet, som har til mandat å føre tilsyn 

med fengslene, skal nå utnevnes av regionene. Og enda nærmere; 

det er lagt opp til at de skal rapportere til regionene. 

Primært skulle jo disse føre tilsyn slik at overgrep mot fanger ikke 

skjedde, også være en slags korreks, eller motmakt, som ideelt sett var 

ment å skulle hindre, eller i det minste dempe, de verste tilfellene av 

blant annet misbruket av isolat. Ser man på deres årsmeldinger, så ser 

man straks at det er andre ting de er opptatt av. Tilsynsrådet ved 

Ringerike kretsfengsel var i sin årsmelding for et par år siden mest opptatt 

av rekrutteringssituasjonen til fangevokterne, og det er jo for så 

vidt høyverdig å være bekymret for arbeidsplassene i bygda si. Men 

dette er ikke mandatet til tilsynsrådet. 1-2 

Lund-Isaksen er sikker på at etaten vil bestå testen. Juss-Buss 

har sine tvil – og mener det er uheldig at det i det hele tatt er 

en test. ◆ 

Kilder 

• Hansen, Arve: "Straffegjennomføringsloven. Fra en fanges per 

spektiv" (innlegg på debattmøte 25.04.01 i regi av Juss-Buss) 1 

• Juss-Buss (red): "Tvers igjennom lov til seier" (Pax forlag 2001) 2 

• Innst 0 nr 60 (2000-2001) – Innstilling fra justiskomiteen om lov 

om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) 

• Innst S nr 6 (1998-99) – Innstilling fra justiskomiteen om kriminalomsorgen 

• NOU 1988:37 – Ny fengselslov 

• Ot prp nr 5 (2000-2001) – Om lov om gjennomføring av straff mv. 

(straffegjennomføringsloven) 

• St meld nr 27 (1997-98) – Om kriminalomsorgen 

• Brandt, Kristian/Fengselsgruppa på Juss-Buss: "Den nye straffe 

gjennomføringsloven – verre for fangene" (Kritisk Juss 2001 (28) 

nr 1-2 s 77) 


Klart svar 

Forhandlingsseksjonen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp 

de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om. 

Tid for lokale forhandlinger 

I offentlig sektor er arbeidsgiver- og arbeidstakerorgansisasjonene i disse dager i ferd 

med å forberede og avholde høstens lokale forhandlinger (bortsett fra i Oslo kommune, 

der de lokale forhandlingene ble gjennomført pr. 15 juni 2001). I den forbindelse er det 

mange ting å huske på, samt noen råd og vink vi i sekretariatet gjerne formidler videre. 

Akademikernes 

kravsprofil mot 

større lokale 

potter har bl.a. 

som konsekvens 

at 

medlemmene 

og de tillitsvalgte 

må gjøre noe 

Av Marianne av forhandlingsarbeidet 

selv. 

Kringlebotn 

Da er det viktig 

at den enkelte settes i stand til å gjøre en så 

god jobb som mulig. Sekretariatet har utarbeidet 

en veiviser til lokale forhandlinger innen 

både statlig og kommunal sektor, som kan fås 

ved henvendelse til oss. Den inneholder nyttige 

tips og råd for utarbeidelse av krav til lokale forhandlinger, 

hvordan man skal opptre under forhandlingene 

osv. 

Føringer 

Det er ikke avtalt sentrale føringer for årets 

lokale forhandlinger. Partene kan imidlertid 

avtale lokale føringer. Disse skal i så fall avtales 

mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte lokalt. En av 

partene kan ikke ensidig legge føringer for 

hvordan potten skal brukes. 

Krav 

Med mindre virksomheten har eget kravskjema 

– benytt kravskjemaet som Norges 

Juristforbund har sendt ut. Det er viktig at den 

som skal forhandle, får alle relevante opplysninger! 

Hvert enkelt medlem har ansvar for at 

forhandleren får alle de opplysningene vedkommende 

trenger for å argumentere for kravet. 

Den tillitsvalgte har ansvaret for å videredistribuere 

kravskjema og informasjon om frister, 

fremdrift og råd med hensyn til begrunnelser. 

Alle krav skal være begrunnet. 

Begrunnelse 

Lokale forhandlinger skjer på individnivå. Det er 

derfor viktig at kravet begrunnes så presist som 

mulig. Endringer i stillingsinnhold, tilleggsutdannelse/kunnskaper 

som kommer til nytte i 

stillingen, lønnsutvikling/-relasjoner til andre, 

fleksibilitet, ekstraoppgaver, arbeidskapasitet 

og evt. andre personlige egenskaper er relevant 

informasjon. 

Lønnsutviklingen din kan også være tema 

for forhandlingene. Mange av våre medlemmer 

er direkte lønnsplassert, uten automatiske ansiennitetsopprykk 

– i motsetning til mange andre 

stillingsgrupper som er innplassert i lønnsramme. 

Når du skriver begrunnelsen for kravet, bør 

den være kortfattet, men likevel slik at du får 

med alt som er relevant. 

Forhandlingene 

Forhandlingene skal skje lokalt. Det er viktig at 

det velges en lokal tillitsvalgt der dette ikke er 

gjort. Det omfattende antallet forhandlingssteder, 

geografisk spredning og forhandlingenes 

sammenfall i tid gjør at sekretariatet bare i 

beskjeden utstrekning kan bistå i lokale forhandlinger. 

Bistand fra sekretariatet må ofte 

skje i form av telefonforhandlinger. 

Er du eneste jurist på din arbeidsplass, 

kan du selvsagt være tillitsvalgt (eller få en fra 

Norges Juristforbund i nabokommunen/-etaten 

eller et annet akademikermedlem til å forhandle 

for deg). Meld fra til forhandlingssekretær 

Jorunn Nagel Rygge jnr@jus.no og motta nærmere 

informasjon, avtaleverket og oversikt 

over våre kurs for tillitsvalgte. 

Dersom det ikke er mulig å velge en tillitsvalgt, 

og du ikke ønsker å forhandle på egne 

vegne, kan det være hensiktsmessig å avtale 

med en tillitsvalgt fra en av de øvrige organisasjonene 

tilsluttet Akademikerne om at vedkommende 

forhandler for deg. 

Brudd 

Før dere vurderer å gå til brudd i lokale forhandlinger, 

skal det tas kontakt med sekretariatet. 

Taushet 

Alt som skjer under forberedelsene til forhandlingene 

og under selve forhandlingene er taushetsbelagt. 

Tillitsvalgte skal verken informere 

eller besvare spørsmål som vedrører forhandlingene. 

Protokollen er det eneste offentlige 

dokument fra en forhandling. Protokollen blir 

ikke offentlig før alle partene har skrevet 

under; først da kan innholdet videreformidles. 

Protokoll 

En protokoll skal inneholde det partene er blitt 

enige om, eventuelt at man ikke har kommet 

til enighet. Det er en fordel om det fremgår i 

protokollen hva man er uenige om. Protokolltilførsler 

kan være ensidige, komme fra flere arbeidstakerorganisasjoner 

eller arbeidsgiver og 

organisasjonene, og kan legge føringer for senere 

kontakter mellom partene. En protokolltilførsel 


kan brukes til å klargjøre hva partene har ment. En 

protokolltilførsel kan også være et alternativ til brudd. 

Stat 

I hovedtariffoppgjøret 2000 ble det inngått en 

tariffavtale som gjelder for perioden 1. mai 2000 

til 31. april 2001. I avtalen ble det bestemt at det 

med virkning fra 1. oktober 2001 skal føres lokale 

forhandlinger. 

Under hovedtariffoppgjøret 2000 ble det satt 

av 0,6% av lønnsmassen til disse lokale forhandlingene. 

Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

har beregnet pottene til de enkelte forhandlingsstedene 

og underrettet forhandlingsstedene om 

pottens størrelse. 

Kommune 

Meklingsresultatet i forbindelse med hovedtariffoppgjøret 

pr. 1. mai 2000 ga bl.a. avsetning til 

lokale forhandlinger, også for 2001. 

Det er avsatt 0,15% på årsbasis til lokale forhandlinger 

etter Hovedtariffavtalen (HTA) kap 5, 

pkt 5.1, med virkning fra 1. november 2001. Dette 

utgjør 0,9% pr. dato. 

I henhold til HTA kap. 5, pkt. 5.1 skal partene 

lokalt fastsette den totale pottens størrelse for 

arbeidstakere som er omfattet av forhandlingene 

etter pkt. 5.1. Lykke til med høstens lokale forhandlinger! 

◆ 


Privatgruppen informerer: 

Merverdiavgift 

og ansatte advokater 

Som kjent ble det innført merverdiavgift for 

advokattjenester fra 01.07.01. Generelt kan 

det sies å omfatte de aller fleste oppgaver 

innenfor advokatvirksomhet; det vesentligste 

unntaket er undervisning. Privatgruppen i 

Norges Juristforbund har i denne forbindelse 

bedt Kjell Melhus skrive denne redegjørelsen 

om hvordan dette vil stille seg for ansatte 

advokater. 

Av statsautorisert revisor Kjell Melhus 

Før vi ser på de ulike løsningene, bør det gjøres oppmerksom 

på at det fortsatt er en del uklarheter omkring merverdiavgift 

på tjenester. 

Ordinære forhold 

1. Advokater som er ansatt og er lønnsmottakere i et selskap, 

og som kun utfører advokattjenester for dette selskapet, vil jo 

ikke fakturere honorarer e.l. til selskapet. I slike tilfeller vil det 

derfor ikke være aktuelt å beregne noen form for merverdiavgift. 

2. På den annen side, hvis en advokat er "ansatt advokat" 

i et selskap, men avregner med å sende selskapet honorarregninger 

for utført arbeide i eget navn, vil dette bli å betegne 

som å utføre advokatvirksomhet og må momsbelegges. Nå er 

dette kanskje ikke et spesielt praktisk tilfelle, men det kan 

være mange som er "tilknyttet" et selskap på lignende måte, 

men utfører advokattjenester i eget navn. Da må de beregne 

merverdiavgift. 

Mellomløsninger 

3. Så er det de advokater som er ansatt i et selskap og blir lønnet 

for dette (og som kommer under pkt. 1), men som også 

utfører oppdrag overfor andre i tillegg til sitt ansettelsesforhold. 

Disse vil i eget navn fakturere for sitt utførte arbeide 

overfor andre og må da beregne merverdiavgift. 

Nå er det imidlertid på årsbasis en minstegrense for 

registrering, slik det fremgår av merverdiavgiftslovens § 28, 

hvor det heter: Registrering skal skje når den næringsdrivendes 

omsetning og avgiftspliktige uttak av varer og tjenester til sammen har 

oversteget kr 30.000,- i en periode på 12 måneder. 

4. Det har kommet spørsmål fra en ansatt advokat i en 

bransjeforening, som også yter direkte juridisk bistand overfor 

medlemmene i bransjeforeningen. Her er det avgjørende 

hvorvidt dette gjøres kostnadsfritt overfor medlemmene, som 

en del av advokatens ansettelsesforhold i bransjeforeningen. 

Slike "gratistjenester" kommer ikke inn under merverdiavgiftsloven, 

bl.a. fordi vedkommende advokat fortsatt kun er 

ansatt og får sin lønn for tjenestene fra foreningen. 

Hvis det beregnes honorarer direkte overfor medlemmene, 

vil dette bli å anse som advokattjenester og må momsbelegges. 

(Jeg gjør også her oppmerksom på at hvis dette skjer til reduserte 

satser, kan det være mulig at man også må betale merverdiavgift 

av differansen mellom disse satsene og en normal pris). 

5. Når ansatte advokater yter advokattjenester som faktureres 

fra deres arbeidsgiver til klientene, vil det dreie seg 

om omsatte advokattjenester og dermed være avgiftspliktig. 


Utlegg avgiftspliktige 

6. Hvis man har utlegg i forbindelse med utførelsen av et oppdrag 

og oppdragsutførelsen er merverdiavgiftspliktig, vil også 

utlegget bli det. Dog er det en del unntak fra dette; bl.a. gjelder 

unntaket offentlige gebyrer. Merverdiavgift på utlegget 

blir å beregne som avgiftspliktig omsetning (og kan få betydning 

i forbindelse med beregning av begrensningen på 

kr 30.000,-). Det må for øvrig gjøres oppmerksom på at det 

fortsatt er en del uklarheter om hvilke utlegg som det skal beregnes 

merverdiavgift av og hvilke utlegg hvor dette kan unnlates. 

EØS-regelverket for offentlig støtte 

Seminar arrangert av 

Statskonsult og Nærings- og 

handelsdepartementet 

9. november 2001. 

Grenseflatene mellom markedets krav og offentlig 

sektors oppgaver er i stadig utvikling og bevegelse. 

Nedbygging av nasjonale handelsrestriksjoner, økt 

markedsintegrasjon, privatisering og konkurranseutsetting 

av offentlig virksomhet har økt oppmerksomheten 

om de konkurransemessige virkningene av offentlige 

tiltak. EØS-avtalens konkurranseregler setter grenser 

for hva offentlige virksomheter og bevilgende organer 

i Norge kan gjøre uten å komme i konflikt med våre 

internasjonale forpliktelser. I samarbeid med Næringsog 

handelsdepartementet arrangerer Statskonsult et 

seminar om EØS-regelverket for offentlig støtte. 

Seminaret retter seg mot ansatte i offentlig sektor som 

arbeider innenfor områder som berøres av regelverket, 

men vil også kunne være nyttig for bl.a. bedriftsrådgivere 

og forretningsadvokater. Foruten en generell gjennomgang 

av regelverket for offentlig støtte, vil seminaret 

belyse følgende temaer: 

Er tjenester fra ansatte advokater merverdiavgiftspliktige? 

Artikkelforfatteren avklarer de vanligste spørsmålene rundt 

denne problemstillingen. 

Merverdiavgiftsregisteret 

Generelt gjøres oppmerksom på at man må være registrert i 

merverdiavgiftsregisteret hvis man har avgiftspliktig omsetning. 

Jeg peker igjen på at dette gjelder hvis man har omsetning 

på årsbasis over kr 30.000,-. 

For øvrig er hovedregelen at man skal sende inn oppgave 

til Fylkesskattesjefen og betale merverdiavgiften til Skattefogden 

hver annen måned. Nå er det kommet en lovendring 

til § 31a i merverdiavgiftsloven (også forskrift nr 122 av 29.06.01) 

om at man kan levere en årsterminoppgave for virksomheter med 

liten omsetning. Liten omsetning er i dette tilfellet fastsatt til 

under kr 1 mill. eksklusiv merverdiavgift. Hvis man fyller vilkåret 

for å sende årsterminoppgave, må man selv søke om å få 

sende slik oppgave. Søknaden sendes til Fylkesskattekontoret. ◆ 

• Tjenester av allmen økonomisk interesse 

(artikkel 59 EØS). 

• Markedsinvestorprinsippet. 

• Salg av offentlig eiendom. 

• Kryss-subsidiering av kommersiell virksomhet. 

Innledere på seminaret vil være direktør Amund Utne, 

ESA, kabinettsmedlem Henrik Mørch, Europakommisjonen, 

underdirektør Morten Sandberg, NHD, 

rådgiver Marit Aaberg, NHD, og førstekonsulent 

Charlotte Aspehaug, NHD. Seminarleder er sen.rådg. 

Sverre Sogge, Statskonsult. 

Fullstendig informasjon om seminaret og påmelding 

finner du på www.statskonsult.no/kurs/eos. 

Påmeldingsfrist er 25. oktober 2001. 

Faglige opplysninger: 

Sverre Sogge, Statskonsult, 

tlf.: 22 45 11 55; e-post: 

sverre.sogge@statskonsult.dep.no 


Bokhyllen 

Foto: Roar Grønstad. 

Ajour på bedriftsskatt 

Denne utgaven av Norsk bedriftsskatterett, som 

er den 5. i rekken, har nye drøftelser av earnout, 

utbytteskatt, tilleggsskatt, menneskeretigheter, 

pensjoner og forholdet mellom regnskap og 

skatterett. Bokens siktemål er å gjøre skatterådgivere 

og ansatte i ligningsetaten bedre kvalifisert 

i sin omgang med regelverket. Leseren får 

en bred, dyptpløyende og ajourført gjennomgang 

av den skatterett som møter det norske 

næringsliv. Forfatteren har en rekke steder kritiske 

kommentarer til Stortingets og Høyesteretts 

utforming av norsk bedriftsbeskatning. 

Ole Gjems-Onstad: 

Norsk bedriftsskatterett 

Gyldendal Akademisk forlag 

Strafferett fra grunnen av 

Boken gir en innføring i strafferett, spesielt tilpasset 

offentlig rett grunnfag. Boken omhandler 

både den alminnelige og den spesielle del. 

Den er ajour med lovgivningen og rettspraksis; 

bl.a. behandles nye regler om utilregnelighet, 

samfunnsstraff, særreaksjoner og promillekjøring. 

Stoffet er presentert på en pedagogisk 

måte med oversiktlige definisjoner, emneinndelinger 

og oppdaterte henvisninger til rettskilder. 

Forfatternes mål med boken er at folk som 

ikke har juridisk forkunnskap, skal få utbytte av 

den. Men den egner seg også som oppdatering 

for strafferettsjurister, studenter og de som generelt 

ønsker å lære mer om strafferett. Boken 

er den første i en serie på tre. De to neste bøkene 

utgis med henblikk på viderekomne og vil 

omhandle henholdsvis alminnelig og spesiell 

strafferett. 

Svein Slettan og Toril Marie Øie: 

Forbrytelse og straff – bind 1: 

Innføring i strafferett 

Universitetsforlaget 

Kr 468,- 

Relevant om naturoppsyn 

Omslaget på boken - tykk skog og majestetiske 

fjell – gir en god indikasjon på hvilket rettsområde 

den omhandler. Boken presenterer de 

lover og forskrifter som styrer naturoppsynets 

arbeid. Men den tar også for seg hva og hvem 

som på ulike måter er knyttet til naturoppsyn, 

samt de oppgaver som hviler på det offentlige 

så vel som det private i denne forbindelse. 

Behovet for oppsyn, rettigheter og plikter, 

dessuten organisering og utøvelse er videre viet 

oppmerksomhet. 

Det finnes rikelig med eksempler på straffesaker 

om ulovlig jakt og fiske – og utfallene av disse. 

"Naturoppsyn" er en videreføring av "Oppsyn i 

utmark" og skal gi en fremstilling av det relevante 

regelverket f.eks. en oppsynsmann bør ha 

kjennskap til i sitt daglige virke. Boken er også 

relevant for grunneiere, utmarkslag og jurister 

generelt. 

Bjørn Soknes og Sverre Kirksæther: 

Naturoppsyn – politikunnskap, strafferett 

og straffeprosess 

Landbruksforlaget 

kr 288,- 

Regelsamling for politiet 

Dette er alt-i-ett samlingen for lover, forskrifter, 

rundskriv og instrukser relatert til politiets 

arbeidsoppgaver. Emnene er kronologisk inndelt 

og knyttet opp mot de relevante lovene. 

Videre er boken inndelt i en nasjonal og en 

internasjonal del, sistnevnte med sentrale internasjonale 

regelverk og etiske kodekser. Boken 

er skrevet med sikte på politiets tjenestemenn, 

domstoler, advokater og andre som forholder 

seg til politiets arbeid. 

Ragnar L. Aulend, Henry John Mæland og 

Knut Røsandhaug: 

Regelsamling for politiet 

Gyldendal Akademisk forlag 

Kr 750,- 

Barn rett til samvær 

Tematikken for boken er barn under offentlig 

omsorg og deres rett til samvær med sine biologiske 

foreldre. Temaet er aktuelt for flere fagområder, 

men denne boken bærer særlig preg 

av psykologisk og juridisk tilnærming. Forfatteren 

utreder og analyserer bl.a. de rettslige aspektene 

ved samværsretten, tolkning og hvordan 

Fylkesnemnder og domstoler utøver praksis på området. 

I tillegg drøftes barne- og barnevernsloven. 

Denne 2. utgaven er ajourført med de lovendringene 

som har funnet sted siden forrige 

utgave. Dessuten er høyesterettsavgjørelser 

innarbeidet. 

Trude Haugli: 

Samværsrett i barnevernssaker 

Universitetsforlaget 

Kr 678,- 

Høyesteretts forarbeidsbruk 

Boken viser omfanget av referanser til forarbeider 

og illustrerer viktigheten av innholdsanvisninger, 

formålsanvisninger, skjønnsanvisninger, 

faktabeskrivelser og taushet i forarbeidene. 

Den sentrale tesen går ut på at det er et sprik 

mellom vanlig metodeforståelse og Høyesteretts 

lovtolkning og forarbeidsbruk. Forfatteren 

hevder at Høyesterett har vært mer teksttro og 

opptatt av å følge forarbeidene enn hva teorien 

tilsier. Boken er ment for alle som er opptatt 

av rettskildelære og som et oppslagsverk for 

praktiserende jurister. 

Knut Bergo: 

Høyesteretts forarbeidsbruk 

Cappelen Akademisk forlag 

Kr 758,- 



Bokhyllen 

Erfaringer med rettsmegling ved Oslo byrett 

Det finnes foreløpig lite litteratur på norsk om mekling i rettstvister. 

De syv medlemmene i faggruppen for rettsmekling ved Oslo byrett har 

derfor oppsummert sine erfaringer etter et to og et halvt års prøveprosjekt 

i publikasjonen "Rettsmekling i praksis", redigert av Kristin 

Kjelland-Mørdre. Den er anmeldt av en byrettsdommer i Tønsberg som 

selv har vært med på denne meklingsformen siden starten. 

Anmeldt av byrettsdommer Hans Kristian 

Thorbjørnsen, Tønsberg byrett 

Tvistemålsloven § 99 a om forsøksordning 

med rettsmekling ble tilføyd ved lov av 6. september 

1996 nr 64. Lov og forskrifter sier lite 

om hvordan meklingen skal foregå. Slik bør 

det være fordi partene og sakene tilsier konkret 

tilpasning. Opplæring i rettsmekling har 

vært inspirert av særlig amerikansk meditation. 

Mange meklere (nesten alltid dommere) 

og advokater er usikre. Det har likevel oppstått 

et "felleseie" om hovedtrekkene i hvordan 

norsk rettsmekling bør være. Samtaler 

med kontaktpersonene fra embetene som deltar 

i forsøksordningen, viser dette. I møtene 

avdekkes dog variasjoner som er personavhengige 

og kanskje lokalt betinget. Et problem 

hittil har vært at "felleseiet" ikke er 

registrert. 

Publikasjonen "Rettsmekling i praksis" på 

50 lettleste sider er en god registrering av 

"felleseiet". Den bør leses av alle dommere 

og advokater. Den vil være nyttig også for 

dem som ikke har tilknytning til embeter som 

er med i prøveordningen. Forliksmekling etter 

tvistemålsloven § 99 kan skje mer reflektert 

etter en gjennomlesning, selv om ikke alt kan 

benyttes. 

Siste avsnitt på side 10 om improvisasjon 

og konkret tilpasning er viktig. En del av rådene 

vil ikke passe i alle meklinger – mekleren 

bør dessuten føle seg bekvem med "sitt" opplegg. 

Men av hensyn til partene/prosessfullmektigene 

bør rettsmekling følge noenlunde samme 

mønster. Store variasjoner bør ikke være tilfeldige 

– boken bør være til hjelp som felles 

utgangspunkt for et gjennomtenkt opplegg. 

Eksemplet på side 16 (en som trenger hele 

skallet av omtvistet appelsin til kake, får det – 

den andre får alt fruktkjøttet) kan være til 

inspirasjon for å søke kreative løsninger. Det 

kan også være til frustrasjon fordi "hverdagsmeklinger" 

nok ofte må baseres på prosessrisiko 

– og partenes felles interesse i å få avsluttet 

saken, ikke minst for å spare advokatutgifter. 

Full seier for begge, som ved appelsindelingen, 

er sjelden aktuelt. 

På side 26 er en overskrift "Konfidensialitet". 

Partene vil ofte frykte at mekleren 

skal gi "råd" til dem som skal dømme, hvis 

meklingen ikke fører frem. Et løfte om fullstendig 

taushet, som anbefales, kan være 

avgjørende for åpenhet. Unntatt for "sensitive" 

opplysninger har taushetsplikt neppe 

betydning hvis det blir forlik. Taushetsplikten 

som følger av lov/forskrift for partene, oppfattes 

ikke som naturlig – og brytes vel regelmessig. 

Jeg er også redd at meklere "glemmer" 

taushetsplikt som oppfattes som meningsløs. 

Jeg går derfor lenger i å søke avtaler om opphevelse 

enn det som fremgår av det siste av 

avsnittene under denne overskriften. 

En kort anmeldelse tilsier ikke å fremheve 

alle nyanser i forhold til eget syn. Til en av 

anbefalingene – nedtoning av advokatenes 

rolle (side 24 og 25) – vil jeg nevne: 

Likeverdige og sterke parter kan tilsi slik nedtoning, 

men mange vil ikke få frem det de bør 

uten hjelp. Optimistiske parter trenger bistand 

til å hensynta prosessrisiko. Enkelte ganger 

har jeg registrert at advokatene har sin egen 

tvist, f.eks. om hvem som har ansvar for at 

tidligere forhandlinger ikke har ført frem. Da 

må de stoppes. 

Hovedkonklusjon: En meget nyttig publikasjon 

er blitt tilgjengelig. 

Kristin Kjelland-Mørdre (red): 

Rettsmekling i praksis 

ISBN 82-996000-0-6 

Kjøpes i bokhandelen eller ved henvendelse til 

byrettsdommer Kristin Kjelland-Mørdre, Oslo 

byrett, kristin.kjelland-mordre@domstol.no 



Sivilombudsmannen 

Registrering av politisk parti: 

Notarius publicus med 

for streng tolkning 

Kystpartiet fikk våren 1999 avslag på en søknad om registrering som politisk 

parti og senere også avslag i klagenemnda. Ombudsmannen mente at klagenemnda 

skulle ha vurdert notarius publicus' tolkning av vilkårene i valgloven 

§ 17 og konkluderte med at klagebehandlingen ikke hadde vært i samsvar 

med forvaltningslovens regler. I forhold til tolkningen av valgloven § 17 

ga ombudsmannen uttrykk for at det kunne synes som om notarius publicus 

på flere punkter hadde lagt en for streng tolkning til grunn. 

Sivilombudsmann 

Arne Fliflet 

Foto: Terje Elvsaas 

Kystpartiet søkte 1. februar 1999 

om å bli registrert som politisk 

parti. På bakgrunn av vilkårene i 

lov av 1. mars 1985 nr. 3 om stortingsvalg, 

fylkestingsvalg og kommunestyrevalg 

(valgloven) § 17 

andre ledd, hadde partiet bl.a. lagt 

ved søknaden 5 722 erklæringer fra 

personer som ønsket partiet registrert. 

Erklæringene var fylt ut i lister 

utformet på basis av opplysninger 

gitt av Kommunal- og regionaldepartementet 

(som tidligere 

avgjorde slike søknader) om hvordan 

erklæringene skulle samles 

inn. Ved vedtak 16. februar 1999 

avslo notarius publicus i Oslo søknaden, med den begrunnelse 

at det bare var 4 310 av erklæringene som kunne godkjennes 

i forhold til de kravene som var gitt i valgloven. 

I brev til notarius publicus 23. februar 1999 fremmet 

Kystpartiet deretter en forespørsel om det ville være adgang til 

å rette opp erklæringer som ikke var godkjent i første omgang, 

ved å føre på postadresser og fødselsdatoer på de listene der 

dette manglet. Denne forespørselen ble ikke besvart skriftlig. I 

brev 2. mars 1999 fremmet partiet deretter en formell klage på 

notarius publicus' avslag 16. februar 1999, vedlagt rettede erklæringer. 

Partiet bad her om at førsteinstansen vurderte 

grunnlaget for omgjøring av vedtaket. Videre ble det anført at 

saken ikke skulle betraktes som en ny søknad, men måtte 

vurderes som en ordinær klagesak, i og med at det normalt 

ville være adgang til å foreta rettinger i klageomgangen. 

Følgen ville være at søknaden fortsatt måtte vurderes som 

innkommet innen 1. februar i valgåret, noe som bl.a. er fristen 

for å få tilkjent stemmestøtte. 

Klagenemnda for behandling av vedtak truffet av notarius 

publicus etter valgloven § 17 (heretter kalt klagenemnda) traff 

vedtak i saken 14. april 1999. Nemnda la til grunn at det ikke 

var anledning til slik retting i klageomgangen som det Kystpartiet 

hadde tatt til orde for. Etter nemndas mening måtte det 

være en forutsetning for å få registrert et parti at alle de opplysningene 

som ifølge valgloven § 17 andre ledd skulle følge 

søknaden, forelå på søknadstidspunktet og var påført av den 

personen som ønsket partiet registrert eller samtidig med at 

vedkommende var tilstede. Denne tolkningen av regelen var 

begrunnet med at dette var den eneste måten notarius publicus 

ved sin behandling av søknaden enkelt kunne føre den 

nødvendige kontroll som var foreskrevet i § 17 andre ledd 

siste punktum. Nemnda opprettholdt avslaget, tilsynelatende 

uten å ha foretatt en nærmere vurdering av hvorvidt de opprinnelige 

erklæringene oppfylte kravene i valgloven § 17. 

Etter at saken var tatt opp med klagenemnda, uttalte 

jeg i mitt avsluttende brev til nemnda: 

"Det er et sentralt utgangspunkt at både notarius publicus og 

klagenemnda ved behandling av søknader om registrering av 

politiske partier, ikke kan sies å utføre typiske notarialforret- 



Kystpartiets søknad om registrering som politisk parti i 1999 ble avslått, noe Sivilombudsmannen 

mener er bygget på en for streng tolkning av valgloven (Foto: Jan Lindgren). 

ninger, men opptrer som forvaltningsorganer. Tidligere hørte 

denne oppgaven under Kommunal- og regionaldepartementet. 

I forarbeidene til valgloven § 17, Ot. prp. nr. 31(1976-77) s. 

11 flg., ble det imidlertid pekt på at myndigheten til å behandle 

søknader etter valgloven § 17 burde legges til et partipolitisk 

nøytralt organ. Videre var det praktisk å velge et organ 

som allerede eksisterte. Når valget falt på notarius publicus i 

Oslo, ble det imidlertid understreket at det ikke var meningen 

at han skulle følge samme praksis i disse sakene som ved ordinære 

notarialbekreftelser. Det ble derfor foreslått at forvaltningsloven 

skulle legges til grunn ved behandlingen. Det følger 

nå uttrykkelig av valgloven § 17 fjerde ledd at reglene i 

forvaltningsloven skal gjelde ved behandlingen av søknader 

om registrering av politiske partier, uten hinder av denne 

lovens § 4. 

1. Klagenemndas prøving av vedtaket 

Et spørsmål i saken er i hvilken grad det var i samsvar med 

forvaltningsloven § 34 at klagenemnda ved sin behandling 

ikke foretok en selvstendig overprøving av om samtlige vilkår 

i valgloven § 17 andre ledd var oppfylt for de opprinnelige erklæringene 

Kystpartiet inngav. Klagenemnda har fremholdt at 

Kystpartiets klage ble forstått slik at den kun dreide seg om 

hvorvidt det ville være adgang til å ta hensyn til rettinger innkommet 

etter søknadsfristen. Den konkrete fortolkningen av 

vilkårene i valgloven § 17 andre ledd ble forøvrig ikke ansett 

å være bestridt. Nemnda mente at den etter forvaltningsloven 

§ 34 ikke hadde plikt til å foreta en selvstendig prøving av de 

sider av notarius publicus' vedtak som ikke var særskilt påklaget. 

Etter forvaltningsloven § 34 andre ledd kan klageorganet 

prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. 

Videre følger det av bestemmelsen at klageorganet 

har en plikt til å vurdere de synspunkter som tas opp av 

klageren, men også kan ta opp forhold som ikke er berørt av 

ham. Etter lovens ordlyd kan det således synes som om klageorganet 

ikke har plikt til å vurdere anførsler som ikke er tatt 

opp av klageren. Det følger imidlertid av forarbeidene til 

bestemmelsen at klageorganet har plikt til å overprøve under- 

▲ 



▲ 

instansens vedtak "i den utstrekning det er påklaget" (Ot. prp. 

nr. 3 (1976-77) s. 95). Ved vurderingen av hvor langt et vedtak 

er påklaget i den enkelte sak, må en se hen til bestemmelsen i 

forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav d. Etter denne 

bestemmelsen vil et vedtak være påklaget så langt "den 

endring som ønskes i det vedtak det klages over" er nevnt. 

Kystpartiets klage 2. mars 1999 konsentrerte seg i det 

vesentligste om adgangen til å framlegge rettede erklæringer i 

klageomgangen. Således er det ikke presisert at partiet mente 

tolkningen av vilkårene i valgloven § 17 andre ledd for øvrig 

var for streng. Det framgikk imidlertid klart av klagen at 

Kystpartiet ønsket notarius publicus' avslag 16. februar 1999 

omgjort. I forhold til forvaltningsloven § 32 første ledd bokstav 

d, må vedtaket derved kunne sies å være påklaget fullt ut. 

Klageorganet vil da som utgangspunkt ha en plikt til å prøve 

vedtakets lovlighet, selv om dette ikke direkte er tatt opp i 

klagen. I lys av de opplysninger som forelå i saken, kan jeg 

ikke se annet enn at nemnda ved sin klagebehandling burde 

ha vurdert notarius publicus' tolkning av vilkårene i valgloven 

Kystpartiets vei til å bli registrert som politisk parti ble tung. 

Notarius publicus mente for få av erklæringene fra personer som 

ønsket partiet registrert, kunne godkjennes etter valgloven (Foto: 

Jan Lindgren). 

§ 17 andre ledd, og etterprøvd underinstansens vurderinger 

av det foreliggende faktiske materialet (i den grad dette var 

nødvendig for å ta stilling til konklusjonen i vedtaket 16. 

februar 1999). Det synes ikke som om dette ble gjort. Jeg kan 

på denne bakgrunn ikke se at klageorganets overprøving av 

notarius publicus' vedtak var i samsvar med forvaltningslovens 

regler om klagebehandling. 

2. Tolkningen av valgloven § 17 andre ledd 

Hovedvekten av Kystpartiets klage hit retter seg mot notarius 

publicus' tolkning av valgloven § 17 andre ledd. Partiet mener 

det er lagt en for streng vurdering til grunn av erklæringene i 

forhold til de krav som er oppstilt i loven. 

Klagenemnda har i sitt vedtak ikke gått inn på en konkret 

fortolkning av vilkårene i valgloven § 17 andre ledd, ut over å 

redegjøre for sin forståelse av adgangen til å ta hensyn til rettede 

erklæringer i klageomgangen. Klagenemnda konkluderer 

imidlertid i sitt vedtak 14. april 1999 på følgende måte: 

"Etter dette finner nemnda at Kystpartiets søknad av 1. 

februar 1999 om registrering ikke fyller de vilkår som valgloven 

§ 17 oppstiller. Det var således ikke grunnlag for å ta søknaden 

om registrering til følge. Notarius Publicus i Oslos vedtak 

16. februar 1999 må således stadfestes." 

Med utgangspunkt i de anførsler som ble fremmet av Kystpartiet 

i brev hit 21. juli 2000, har jeg funnet grunn til å knytte 

noen merknader til tolkningen av vilkårene i valgloven § 17 

andre ledd. 

Bestemmelsen lyder: Sammen med søknad om registrering må det 

legges frem for notarius publicus egenhendig underskrevet erklæring fra 

minst 5.000 personer som har stemmerett ved stortingsvalg, om at de 

ønsker partiet registrert. Stemmerettsalderen må være nådd innen 

utgangen av det kalenderår søknaden er fremsatt. Hver underskrift må 

være datert, og dateringen må ikke være mer enn ett år eldre enn søknaden. 

Hver underskrivers postadresse og fødselsdato må være påført. 

Det skal legges til grunn at de oppførte underskrivere selv har skrevet 

under på erklæring som nevnt, og at de gitte opplysninger og erklæringer 

er riktige, med mindre særlige forhold tilsier noe annet. 

Av forarbeidene framgår det at notarius publicus under 

høringen fremmet forslag om en kontroll av underskriftene 

som bygget på en langt strengere vurdering enn hva departementet 

mente var nødvendig (Ot.prp. nr. 31 (1976-77) s. 13 

flg.). Departementet var imidlertid av den oppfatning at notarius 

publicus ikke skulle foreta en så vidt streng og formalistisk 

kontroll som er typisk for notarialforretninger, jf. ovenfor. 

Notarius publicus skal kontrollere at det foreligger et tilstrekkelig 

antall stemmeberettigede personer som ønsker partiet 

registrert, "at disse tilsynelatende har skrevet under på slike 

erklæringer som loven krever og at de opplysninger loven 

krever er påført", jf. op.cit. s. 16. For øvrig skal notarius publicus 

gå ut fra at det nødvendige er i orden, så lenge det ikke 

foreligger konkrete omstendigheter som tilsier grunn til tvil. 

Generelt sett taler forarbeidene for at det ikke legges en svært 

streng norm til grunn ved vurderingen av erklæringene. Det 

helt sentrale vil etter mitt syn være i hvilken grad det ut fra de 

opplysninger som er gitt, er mulig å foreta en kontroll av at 

personen som ønsker partiet registrert er reell, stemmeberettiget 

og har et tilstrekkelig aktuelt ønske om at partiet blir 

registrert. 

Kystpartiet har i brev hit 21. juli 2000 redegjort for de forskjellige 

årsakene til at underskrifter ikke ble godkjent. Det 

heter i brevet bl.a: 

Notarius publicus og Klagenemnda har lagt til grunn at man ikke 

kunne godta erklæringer der minst ett av følgende forhold forelå: 

1. navnet var påført med blokkbokstaver 

2. navnet var vanskelig å lese 

3. (gate)adresse manglet i byer, dette selv om postnr og poststed var 

påført 

4. postnummeret manglet, dette selv om adresse og poststed var påført 

5. poststedet manglet eller var forkortet; f eks "Tr.heim", "Br. sund" og 

"Pr.grunn" 

6. underskriftsdato var ikke påført 

7. fødselsdato var ikke påført 

8. navnet var påført to ganger, begge erklæringene ble underkjent 



a) Kystpartiet har akseptert at enkelte av disse grunnene 

for å underkjenne underskriftene synes forsvarlige, men stiller 

seg uforstående til andre, særlig der lesing av listene i 

sammenheng ville ha gjort det enkelt å kontrollere erklæringene. 

Manglende vilje til å lese erklæringene i sammenheng 

har bl.a. ført til underkjenning av erklæringer, for eksempel 

der postadressen bare er gjengitt delvis. Når det enkelt vil la 

seg gjøre å fastlegge adresser som ikke er fylt ut fullstendig 

ved å sammenholde med adressen i feltet over og under, kan 

det etter min mening ikke sies å svekke kontrollhensynet om 

enkelte deler av adressen er utelatt eller forkortet. Videre bør 

en godkjenne postadresser der det er klart at to eller flere personer 

tilhører samme husstand og den fullstendige adressen 

til husstanden framgår av sammenhengen. Uten å gå nærmere 

inn i de enkelte erklæringer, mener jeg generelt sett at en vurdering 

av erklæringene i sammenheng vil være i tråd med 

lovens intensjon slik den er kommet til uttrykk i forarbeidene. 

Erklæringer bør kunne godkjennes når en slik lesing gjør det 

noenlunde enkelt å ivareta kontrollhensynet. 

b) Det er etter loven videre et krav at erklæringen er 

"egenhendig underskrevet". Uleselige underskrifter samt 

underskrifter med blokkbokstaver er på denne bakgrunn ikke 

blitt godkjent. I forhold til uttalelsene i forarbeidene kunne 

det spørres om også slike underskrifter bør godtas, ettersom 

det også av disse vil framgå at det er ytret et ønske om å få 

partiet registrert. I og med at det skal være mulig å kontrollere 

at vedkommende som har skrevet under oppfyller lovens krav, 

har jeg likevel ikke grunnlag for å kritisere at uleselige underskrifter 

ikke er godkjent. 

Påføring av navn med blokkbokstaver vil ut fra en normal 

forståelse av ordlyden som et utgangspunkt heller ikke kunne 

sies å oppfylle kravet til egenhendig underskrift. På bakgrunn 

av de skjemaene som er brukt ved innsamlingen av erklæringer 

i dette tilfellet, og som etter det opplyste var utlevert fra 

Kommunal- og regionaldepartementet, mener jeg likevel at 

nemnda burde vurdert å godkjenne slike underskrifter. 

Skjemaene hadde kun én rubrikk for påføring av navn. 

Blokkbokstaver kan da typisk være brukt for å tydeliggjøre en 

ellers uleselig underskrift. 

c) Videre er det et krav etter loven at erklæringen er 

«datert, og dateringen må ikke være mer enn ett år eldre enn 

søknaden». Kystpartiet har anført at der dato framgår av 

sammenhengen fordi erklæringen både over og under har 

samme dato, bør dette kunne godtas. Partiet har også pekt på 

at ingen av erklæringene kunne være eldre enn ett år ettersom 

innsamling av underskrifter ble påbegynt sommeren 1998 og 

søknaden ble levert 1. februar 1999. Det framgår klart av loven 

at dato skal påføres. Jeg har derfor som utgangspunkt ikke 

funnet grunn til å rette innvendinger mot at erklæringer der 

dato mangler ikke er godkjent. Der det framgår klart av 

sammenhengen at dateringen ikke kan være eldre enn ett år 

(f.eks. der samme dato er påført i erklæringen over og under), 

kan det likevel være grunn til å godta enkelte erklæringer der 

dato ikke er påført. 

d) Loven oppstiller også et krav om at "postadresse" må 

være påført erklæringen. Bakgrunnen for dette kravet er i forarbeidene 

opplyst å være at det skal være mulig å finne fram 

til vedkommende for å kontrollere at personen eksisterer, faktisk 

har skrevet under, har stemmerett osv. Denne kontrollen 

vil det, slik jeg ser det, være mulig å foreta selv om ikke fullstendig 

postadresse er fylt ut. Ut fra lovens intensjon synes det 

forsvarlig å legge til grunn at kravet til postadresse er oppfylt i 

den grad postverket kan være i stand til å finne fram til vedkommende 

uten for store vansker. Dette må vurderes konkret 

for hver erklæring. Generelt sett synes det som at det har vært 

lagt en for streng vurdering til grunn her, i hvert fall hva gjelder 

punkt 4 og 5 på listen ovenfor. For mindre steder uten 

flere postnummer, vil det således etter mitt syn kunne være 

tilstrekkelig kun å oppgi poststed. Videre vil det måtte godtas 

forkortelser i poststedene, eller utelatelse av å nevne disse, når 

adressen for øvrig er oppgitt. 

e) Kystpartiet har også pekt på at begge erklæringene er 

underkjent når et navn er påført to ganger. Etter min mening 

vil en slik forståelse av loven ikke være i samsvar med lovgiverens 

intensjon. Én av erklæringene bør i disse tilfellene godtas. 

f) Det har videre vært stilt spørsmål ved hvilken betydning 

veiledningen fra Kommunal- og regionaldepartementet 

skal få for tolkningen av lovens vilkår. I det skjemaet 

Kystpartiet på forespørsel fikk utlevert fra departementet i forkant 

av innsamlingen av erklæringer, var det bare stilt krav om 

å oppgi navn, adresse, postnummer, fødselsdato og dato for 

underskrift. Notarius publicus har i tillegg til dette stilt krav 

om navn med blokkbokstaver, gateadresse, poststed, samt 

underskrift/signatur. 

Klagenemnda har opplyst at den ikke kjente til departementets 

veiledning. Det bør likevel legges vekt på veiledningen 

ved vurdering av hvilke krav som etter valgloven § 17 kan 

stilles til de enkelte erklæringene. Det er her et moment at 

kravene i valgloven § 17 ikke skulle tolkes strengere, idet oppgaven 

med registrering av politiske partier ble lagt til notarius 

publicus. Veiledningen fra departementet blir i denne 

sammenheng et argument som kan tale for at det har vært lagt 

en for streng norm til grunn ved notarius publicus' vurdering 

av Kystpartiets søknad. 

3. Adgangen til retting av erklæringer 

Bakgrunnen for at klagenemnda ikke fant grunn til å godkjenne 

rettede erklæringer i klagegangen, synes å ha vært et standpunkt 

om at samtlige opplysninger som er krevet etter valgloven 

§ 17 andre ledd må foreligge "sammen med" søknaden. 

Et forvaltningsorgan skal etter forvaltningsloven § 34 

andre ledd foreta en ny prøving av saken under klagebehandlingen. 

Ved denne behandlingen skal det normalt tas hensyn 

til nye opplysninger som framkommer i sakens dokumenter. I 

dette tilfellet er det imidlertid et krav at visse opplysninger 

skal foreligge innen en lovbestemt frist og presenteres "sammen 

med" søknaden. I utgangspunktet er jeg derfor enig med 

nemnda i at det ikke er adgang til å komme med supplerende 

opplysninger i klageomgangen (etter fristen). 

I lys av det ovennevnte vil jeg anbefale at klagenemnda 

behandler saken på nytt og legger det syn til grunn som jeg 

har redegjort for. 

Jeg ber om å bli holdt orientert om hvordan saken følges 

opp." (Sak 2000-0692). ◆ 


Høyesteretts praksis i ekspropriasjonssaker: 

– Er rettssikkerheten 

tilstede? 

Regjeringen har nedsatt et utvalg for å utrede de prinsipper som bør gjelde ved 

fastsettelse av erstatning for regulerte utbyggingsområder. Artikkelen tar sikte 

på å belyse og underbygge den kritikk som er fremkommet fra et flertall i 

Stortingets justiskomitee mot Høyesteretts praksis i slike saker, som bakgrunn for 

oppfordringen til Regjeringen om å nedsette dette utvalg. Kritikken er blitt formulert 

i forbindelse med et lovforslag fra representanter for de samme respektive 

partier på Stortinget. I denne forbindelse blir artikkelen også nærmere 

behandlet i en nettopp avsagt Høyesterettsdom, som menes å illustrere noe av 

grunnlaget for den kritikk som er fremsatt. 

Av høyesterettsadvokat 

Thorstein Vale 

Stortingets justiskomitee har 

enstemmig og meget betimelig 

anmodet departementet om å nedsette 

et utvalg, med det oppdrag å 

se nærmere på de problemer som 

knytter seg til den betydning reguleringsplaner 

skal tillegges ved fastsettelse 

av ekspropriasjonserstatning 

for grunnområder. Justiskomiteens 

flertall refererer herunder til 

forslagsstillerne for endring av vederlagslovens 

§ 5, som har foranlediget 

komiteens anmodning, og som "har registrert at 

Høyesteretts praksis den senere tid har medført at innholdet i 

grunneiernes erstatningsrettslige vern på noen punkter er 

blitt svakere enn forutsatt av Stortinget da ekspropriasjonserstatningsloven 

ble vedtatt i 1984", og videre at forslaget "tar 

sikte på å rette opp en skjevhet i loven slik den lyder i dag". 

Den utvikling i Høyesteretts praksis som forslagsstillerne der 

mener å ha registrert, har heller ikke gått hus forbi hos noen 

av oss som i mange år har arbeidet med dette stoff. Fra forskjellige 

hold er det da også fra tid til annen kommet kritiske 

reaksjoner, som vanskelig kan oppfattes annerledes enn at det 

på bakgrunn av denne registrerte utvikling innen dette rettsområde 

i visse sammenhenger kan stilles spørsmål om 

grunneiernes rettssikkerhet. 

I så måte har en med stor interesse og tilslutning lest de 

betraktninger som fremkommer fra de to "tungvektere" også 

på dette rettsområde, professor, dr. juris Eivind Smith, bl.a. i 

artikkelen "Høyesterett – en trussel mot demokratiet?" i "Lov 

og Rett" 1999 s. 451 flg., og professor, dr. juris Asbjørn 

Kjønstad, bl.a. i artikkelen "Er Høyesterett statsvennlig?", inntatt 

i samme "Lov og Rett" 1999 s. 97 flg. At de betenkeligheter 

som i disse artikler er blitt påpekt og underbygget i en 

beskjeden grad endog synes å ha kommet sporadisk til 

uttrykk hos et lite mindretall innen Høyesterett, viser den 

singel dissens som fremkommer i høyesterettsdom, inntatt i 

Rt. 1998 s. 1140, se side 1158 øverst. "En svale" har likevel heller 

ikke i den forbindelse ført til noen "sommer". 

De problemstillinger som det departementsoppnevnte utvalg 

ut fra sitt mandat særlig vil måtte utrede og ta standpunkt til, 

formodentlig under hensyntagen til de erstatningspolitiske 

signaler fra de folkevalgte organer, knytter seg særlig til 

anvendelsen av det såkalte "strøksprinsipp" ved erstatningsfastsettelse 

for regulerte utbyggingsområder. At nettopp dette 

omfattes av mandatet, er ikke tilfeldig, og skyldes det virvar 

av synspunkter og usammenhengende prinsipper som ved 


Høyesteretts praksis etter hvert er blitt staket ut som utslagsgivende 

for erstatningsutmålingen. Resultatet er langt på veg 

blitt slik at uansett det foreliggende faktum er det ingen gitt 

på et entydig rettslig grunnlag med noen som helst grad av 

sannsynlighet å forutse hva som i den enkelte sak kan bli 

Høyesteretts dom. 

Det har lenger vært oppfattet slik, og lagt til grunn av de 

lavere domstoler, at Høyesterett i Østensjødommen (plenum), 

Rt. 1977 s. 24, på bindende måte har trukket opp og definert 

det faktiske og rettslige grunnlag for anvendelse av bl.a. 

"strøksprinsippet", også kalt "parkprinsippet". Dette er også 

som et utgangspunkt lagt til grunn av Høyesteretts flertall i 

den foran nevnte avgjørelse, inntatt i Rt. 1998 s.1140, slik det 

blir referert på s. 1159 øverst. Under punktene 1, 2 og 3 er der 

gjengitt de forskjellige alternative faktiske situasjoner som 

etter Østensjødommen danner grunnlaget for forskjellige 

erstatningsrettslige konsekvenser, og der strøksprinsippet følger 

av pkt. 1., slik dette er definert i Østensjødommen. 

Advokater i kontorfellesskap 

Vi har plass til ytterligere 1-3 advokater i veletablert 

kontorfellesskap i moderne, lyse og trivelige 

lokaler i Dronningensgt. 22 i Oslo. Fleksible tilknytningsformer, 

overgangsordninger etc. 

Henvendelse: 

Advokatfirma Fred Stokvold 

Postboks 711 Sentrum, 0106 Oslo 

Dronningensgt. 22, 

Telefon 22 33 35 00. 

Faks: 22 41 05 48 

E-post: fred@stokvold.no 

Som det fremgår av Østensjødommen er strøksprinsippet forankret 

i det faktiske forhold og den rimelighetsbetraktning 

som det er gitt uttrykk for under det nevnte pkt. 1., og der 

det gis erstatningsmessig vern etter en gjennomsnittlig grunnpris 

(såkalt strøkspris) for alle deler av et regulert utbyggingsområde. 

Dette gjelder uansett det formål de enkelte deler av 

vedk. utbyggingsområde etter reguleringsplanen skal benyttes 

til. Alle deler av grunnområdet er ansett like viktige for tilfredsstillelse 

av de behov som må dekkes ved en slik utbygging, 

og verdivurderingen vil da følge av hvorvidt det innen 

området finnes forholdsmessig og hensiktsmessig grunn til 

de enkelte utbyggingsbehov, byggegrunn, veggrunn, lekeplasser 

og friområder m.v. Forholdet mellom den terrengmessig 

mulige og den ønskede utstrekning av selve byggeområdet, 

vurdert i forhold til de øvrige behov for veger, lekeplasser og 

friområder m.v., angis som områdets utbyggingsgrad. Alt omfattes 

likevel av strøksprisen, hva enten vedkommende del av 

området i og for seg kan bebygges eller ikke, i og med at alle 

de angitte reguleringsformål har sin verdimessig nødvendige 

plass innen utbyggingsområdet. Jfr. her begrunnelsen for 

strøksprinsippet i Østensjødommen. Ved den erstatningsmessige 

vurdering legges da etter dette avgjørende vekt på det 

attraktive ved beboelse og bruk av tomteområdet og de tilgjengelige 

uteområder innen utbyggingsområdet, og på den 

annen side hvordan utbyggingen praktisk lar seg gjennomføre 

– altså de samlede utbyggingskostnader. Så langt har da 

også problemstillingen hittil vært klar og omforenet i 

skjønnssammenheng. 

Imidlertid har vi nå også på dette område fått en ny avgjørelse, 

der Høyesterett sterkt bryter med disse tidligere anerkjente 

erstatningsprinsipper. I Høyesteretts dom av 10 mai 

2001, i sak nr. 2000/1054, er det nemlig blitt lagt til grunn for 

avgjørelsen at kun den del av et regulert utbyggingsområde 

som teknisk kan brukes som byggegrunn, kan omfattes av 

strøksprisen. Dette uten hensyn til den kvalitet vedkommende 

område måtte ha som et attraktivt internt friområde, 

eventuelt også som veggrunn eller lekeplass. Begrunnelsen 

for denne nye avgjørelse er tuftet på et antatt gjeldende 

påregnelighetskrav, som tolkes i forhold til de tekniske muligheter 

for en tenkt men reguleringsmessig ikke aktuell husbygging. 

Dette uten hensyn til områdets skikkethet for det 

formål angjeldende område i reguleringssammenheng fornuftigvis 

og hensiktsmessig skal benyttes til. At dette siste vil 

være utslagsgivende for den verdimessige vurdering av hele 

utbyggingsområdet, mens en tenkt og reguleringsstridig 

anvendelse av friområdet til husbygging tilsvarende vil være 

irrelevant i den sammenheng, rimer da ikke særlig godt med 

den erstatningsmessige begrensning Høyesterett nå har innfortolket 

i strøksprinsippet. 

Konsekvensen av denne nye høyesterettsdom er altså blitt at 

det eneste interne friområde av noe format som er utlagt til 

beboerne i reguleringsplanen, er falt utenom strøksprisen, 

alene fordi området teknisk sett er ansett å være lite skikket 

for husbygging. Dette uten hensyn til de kvaliteter dette 

grunnområde faktisk har med strandlinje til elven og mulighet 

for alle aktuelle leke- og friluftsaktiviteter ellers, som et 

fullverdig friområde både for beboerne og den lokale skole i 

området.. Til forskjell fra den ellers avtalte strøkspris for 

utbyggingsområdet inklusive friområdet med kr. 160,- pr. m2, 

er det funnet å være akseptabelt når dette interne friområde 

holdes utenom og erstattes etter sin historiske anvendelse 

som beite og dels dyrket mark med kr. 3,- pr, m2. Strøksprisprinsippet 

er altså blitt radikalt uthulet, og det er ikke 

lenger noen sammenheng mellom den for øvrig avtalte strøkspris, 

som korrekt er basert på hele utbyggingsområdet med 

alle de innregulerte anvendelser, og en strøkspris som uten 

hensyn til de regulerte anvendelser alene må baseres på grunn 

skikket til husbygging. Hvordan strøksprisen i så fall skal 

beregnes for et således begrenset og reguleringsmessig udefinert 

område, har Høyesterett ikke gitt noen anvisning om. 

Det er herunder grunn til å peke på at både ut fra lagmannsrettens 

premisser, kommunens anførsler og prosedyre for 

Høyesterett, samt høyesteretts problemstilling i det hele, er 

det overalt kun lagt vekt på friområdets svake bebyggelighet. 

Ikke i noen sammenheng er det reist spørsmål om – enn si 

▲ 


▲ 

forsøkt å underkjenne - anvendelsen av dette grunnområde 

som et utmerket friområde, slik dette område nå også faktisk 

benyttes både av nærområdet og den tilliggende barneskole. 

Det er fra kommunens side lagt spesiell vekt på å sikre gunstig 

adkomst til friområdet ved anlagte kulverter gjennom fylkesvegen, 

både fra byggeområdet og fra skolen. I det hele 

bygger vurderingen både hos lagmannsretten og Høyesterett 

på en strengt formalistisk oppfatning av ordet "bygge" som 

grunnlag for strøkspris, uten hensyn til den faktiske og praktiske 

anvendelse av et regulert friområde, som også er en 

nødvendig og verdifull del av et samlet utbyggingsområde. Jfr. 

også her Østensjødommen. 

Dersom det ikke ved ny lovgivning fastsettes et mer entydig, 

holdbart og fornuftig rettslig grunnlag for erstatningsfastsettelse 

etter strøksprinsippet, som en i alle deler rimelig og rettferdig 

erstatningsfordeling i forholdet mellom de forskjellige 

grunneiere som berøres, vil fremtidige skjønnsretter ved sine 

erstatningsutmålinger stå over for en nærmet uløselig oppgave. 

Mens skjønnsretten tidligere kunne konsentrere seg om 

utbyggingsområdets utbyggingsgrad og de samlede totale 

utbyggingsomkostninger på basis av at hele det regulerte 

område med alle arealanvendelser inngikk i utbyggingen og 

gjennomsnittsberegningen, må nå skjønnsretten først foreta 

en eksakt terrengmessig vurdering av hvor på det aktuelle 

regulerte utbyggingsområde det vil være teknisk mulig å 

oppføre byggverk. Dette som grunnlag for fastsettelse av det 

område som strøksprisen skal omfatte. Dette område må så 

nøyaktig innsirkles og klart angis som selvstendig grunnlag 

for beregning av erstatningsoppgjøret, idet området nødvendigvis 

ikke vil korrespondere med grensene for de enkelte 

reguleringsformål. Graden av bebyggelighet vil forøvrig helt 

og holdent avhenge av de økonomiske resurser som settes 

inn i utbyggingen, og vil således måtte bli gjenstand for en 

meget vidløftig bevisføring og prosedyre med et vanskelig 

forutsigbart skjønnsmessig resultat. Noen egentlig strøkspris 

ut fra sitt tidligere innhold kan da vanskelig bli fastsatt, liksom 

rimelighetsbetraktningen i Østensjødommen, om at all 

grunn som faktisk benyttes til de forskjellige formål i forbindelse 

med en utbygging bør tilgodeses med en felles gjennomsnittlig 

strøkspris, blir tilsidesatt. På grunneierhold er en 

likelig fordeling av utbyggingsverdien på alle som deltar med 

sin grunn i utbyggingen funnet å være mest rettferdig og riktig, 

og det er da egentlig disse som er de meningsberettigede 

i et slikt fordelingsspørsmål som dette. Når imidlertid prinsippet, 

som i dette tilfelle, forandres for den siste parsell av et 

utbyggingsområde, som ellers er avtalt erstattet på basis av 

den tidligere forståelse av Østensjødommen, rammer tapet 

denne ene som her blir berørt på en særdeles urimelig måte, 

liksom alle de øvrige berørte grunneiere i utbyggingsområdet 

derved har fått en for lavt beregnet gjennomsnittspris. 

De fleste rettsområder er nå, og i særdeleshet det regelverk 

som gjelder for fastsettelse av ekspropriasjonserstatning, så 

vidt kompliserte at det volder problemer endog for jurister 

som kun er opptatt med det enkelte separate rettsområde. Det 

er da lite betryggende at våre lovbestemmelser på dette 

område er så uklare at det gir domstolene rom for misforståelser 

og avvik fra lovgiverens intensjoner, slik stortingskomiteen 

refererer fra lovforslaget. Det er begrenset, ikke minst 

p.gr.a. tidsforbruk, hva de prosederende advokater kan bibringe 

retten av rettslig grunnlag for sin avgjørelse, og forankringen 

blir derfor lett tilfeldig. Når da den tidligere rettspraksis 

ikke har større gjennomslagskraft enn at den lett blir forandret, 

slik det er skjedd i den nettopp avsagte høyesterettsdom, 

understreker dette ytterligere nødvendigheten av at 

rettsreglene utformes i mest mulig fullstendige og entydige 

lovbestemmelser i samsvar med de folkevalgtes intensjoner. 

En særskilt konsekvens i denne forbindelse, som heller ikke 

er uvesentlig for den det går ut over, er at det som regel 

pålegges den tapende part å måtte bære kostnadene i forhold 

til det på forhånd uberegnelige utfall av domstolens frie vurdering. 

Med faglig innsikt i det angjeldende rettsområde bør 

det være mulig for en part, ut fra lovens bestemmelser og lovgiverens 

intensjoner, i alle fall å kunne forholde seg til klart 

utformede grunnprinsipper, uten først å måtte avvente et 

uforutsigbart domsresultat etter en kostbar prosess. 

Med den noe varierende høyesterettspraksis som vi finner på 

ekspropriasjonsrettens område, blir det da også på de årlige 

oppdateringskurs innen ekspropriasjonsretten ofte gitt 

uttrykk for en viss oppgitthet når det gjelder hva som til 

enhver tid kan sies å være gjeldende rett. Dette at en ikke 

med bakgrunn i tidligere avgjørelser kan være sikker på hva 

som er den egentlige gangbare rettsoppfatning, eller hva 

Høyesterett i neste sak kan komme frem til, er egnet til å 

undergrave den tillit til rettssystemet som en gjerne ønsker å 

formidle til sine klienter. Det er derfor et særlig sterkt og 

påtrengende behov for å få fastsatt klare lovregler på dette 

område i samsvar med de intensjoner lovgiveren måtte gi 

uttrykk for, idet det er langt fra tilfredsstillende at reglene stadig 

undergis forandring, og da gjerne i grunneiernes disfavør, 

alt etter domstolens bemanning i de enkelte saker. Det bør i 

det hele ikke være grunnlag for å reise det spørsmål som 

berettigvis ofte fremkommer fra forskjellig hold, om rettssikkerheten 

på dette rettsområdet egentlig er tilstede. ◆ 

NJ-akutten 

-gir deg svar på spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår 

Ring 22 03 50 27 

eller send e-post til: NJ-akutten@jus.no 

mandag til fredag 0830-1200 


Kryssord 

Vinner av forrige kryssord og 

løsning er presentert på side 50. 

Så presenterer vi kryssord nr. 

20017 og ber om å få løsningen 

innen 22. oktober. 

Adresse: Norges Juristforbund, 

Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo. 

Vannrett: 

Loddrett: 

1. Land 

7. Øy 

13. Helt 

14. Bygning 

15. Godta 

17. Fotballspiller 

18. Pattedyr 

19. Skøy 

20. Husdyr 

22. Vise 

24. Steg 

26. Fiskeredskap 

27. Blomst 

29. Plass 

30. Halvedelsten 

31. Forbilde 

32. Molekyl 

33. Mestrer 

34. By 

37. Lage libretto 

40. Tilintetgjøre 

41. Tenn på 

44. Forhold 

45. Bemektige seg 

47. Mesen 

48. Gruppe 

49. I vrøvlet 

50. Håndverker 

52. Enkel 

54. Like 

55. Redskap 

56. Utlegd 

58. Uthuset 

59. Tilrettevise 

1. Betal 

2. Sjarm 

3. Brukes over grensen 

4. Ordner 

5. Vederlagene 

6. Jentenavn 

7. Fugl 

8. Plagg 

9. Pynte 

10. Tidl. aker 

11. Vokaler 

12. Anke 

16. Farge 

19. Slem 

21. Delen 

23. Bok 

25. Nabo 

27. I Stavanger 

28. Maler 

34. Urolig 

35. Som 19 loddrett 

36. Institusjon 

38. Sjøproblem 

39. Kulene 

42. Senere 

43. Vokalenes 

46. Som 20 vannrett 

48. Smerte 

51. Måleenhet 

53. Utrop 

55. Fatte 

57. Nasj. tegn 

Navn: 

Adresse: 

SKRIV TYDELIG 


Nye bøker 

*) Bøkene som er merket 

med stjerne kan kjøpes hos 

bokhandlere eller bestilles fra 

Juristforbundets Forlag, på telefon 

22 03 50 28, eller telefaks 

22 11 04 07. For å få medlemspris 

på bøker, må bøkene bestilles 

fra forlaget. Porto kommer 

i tillegg per utsendelse. 

Line M. Coll og Claude A. Lenth: 

Personopplysningsloven – en 

håndbok. Kommuneforlaget 

2000, 212 sider, kr 295,- 

Erik Børresen: Redaktøransvaret 

på Internett. Cappelen Akademisk 

Forlag 2000, 143 sider, 

kr 248,- 

Inge Kaasen: Banksikring og 

konkurranse. Universitetsforlaget 

AS 2000, 454 sider, kr 898,- 

Ole-Martin Andreassen: 

Forbrytelser mot kreditorene. 

Cappelen Akademisk Forlag AS 

2000, 376 sider, kr 598,- 

Anders Bøhn: Domstolloven, 

kommentarutgave. Universitetsforlaget 

AS 2000, 827 sider kr 898,- 

Odd Jarl Pedersen, Per Sandvik, 

Helge Skaaraas, Stein Ness og 

Audvar Os: Plan- og bygningsrett. 

Universitetsforlaget AS 2000, 

730 sider kr 898,- 

Trude Haugli: Samværsrett i 

barnevernsaker, 2. utgave. 

Universitetsforlaget AS 2000, 

450 sider, kr 678,- 

Anne Lise Rønneberg og Anne 

Poulsson: Barn som vitner - særlig 

om dommeravhør og observasjon. 

Universitetsforlaget AS 

2000, 290 sider, kr 298,- 

Finn G. Andersen og Johannes 

Teigen: Skatte- og avgiftsrett 

for landbruket. Landbruksforlaget 

2000, 365 sider, kr 388,- 

Knut Bergo: Høyesteretts forarbeidsbruk. 

Cappelen Akademisk 

Forlag 2000, 972 sider, kr 758,- 

Ole Gjems-Onstad (red.): 

Skattelovsamlingen 2000/01 

Gyldendal Akademisk 2001, 

1722 sider, kr 775,- 

Viktor Haxthow: Sjølovene, 

26. utgave. Kommentarutgave. 

Revidert av Jan E. Holvik. 

Universitetsforlaget AS, 

550 sider, kr 648,- 

Thorstein Eckhoff og Jan E. Helgesen: 

Rettskildelære, 5. utgave. 

Universitetsforlaget AS, 400 sider, 

kr 448,- 

Arne Fanebust: Oppsigelse i 

arbeidsforhold. Universitetsforlaget 

AS, 460 sider, kr 498,- 

Robin Thrap-Meyer: Korrupsjon 

og straffelov. Universitetsforlaget 

AS, 498 sider, kr 686,- 

Michal Wiik Johansen, Knut Brede 

Kaspersen og Åste Marie Bergseng 

Skullerud: Personopplysningsloven. 

Kommentarutgave. 

Universitetsforlaget AS, 300 sider, 

kr 548,- 

Geir Helgeland: Opplæringslova. 

Kommentarutgave. Universitetsforlaget 

AS, 270 sider, kr 348,- 

Per Arne Larsen: Arbeidsmiljøloven, 

2. reviderte utgave. 

Gyldendal Akademisk/ Tiden Norsk 

Forlag 2001, 640 sider, kr 780,- 

Geir Woxholt: Avtaleinngåelse, 

ugyldighet og tolkning. 


500 sider, kr 310,- 

Sverre Kirksæther og Bjørn K. 

Soknes: Naturoppsyn Landbruksforlaget 

2001, 122 sider, kr 288,- 

Arne Fanebust: Oppsigelse i 

arbeidsforhold. Universitetsforlaget 

AS 2001, 450 sider, kr 498,- 

*Finn Haugen: Strafferett 

Håndbok. Juristforbundets Forlag 

2000, 768 sider, bokhandlerpris 

kr 640,-. Medlemspris kr 589,- 

*Trond Skogly og Alf I. Kirksæther: 

Konkurranserett. Juristforbundets 

Forlag 2000, 413 sider, 

kr 549,- 

*Beate Sjåfjell-Hansen: På fremmed 

grunn. Juristforbundets 

Forlag 2000, 211 sider, bokhandlerpris 

kr 298,-. Medlemspris kr 248,. 

Roald Martinussen: Kjøpsrett, 

3. utgave. Cappelen Akademisk 


Karl J. Haga: . Familie- og arverett, 

5 utgave. Cappelen Akademisk 


Vegtrafikklovgivningen 2001 

Cappelen Akademisk Forlag 2001, 

307 sider, kr 284,- 

Ole Gjems-Onstad og Tor S. Kildal: 

MVA kommentaren. Gyldendal 

Akademisk 2001, 512 sider, 

kr 650,- 

Frederik Zimmer i samarbeid med 

Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen 

Advokatfirma: Bedrift, selskap 

og skatt, 3. utgave. 

Universitetsforlaget 2001, 

770 sider, kr 748,- 

Vera Holmøy og Peter Lødrup: 

Ekteskapsloven – og enkelte 

andre lover med kommentarer 


773 sider, kr 850,- 

Tore Bråthen og Ole Gjems- 

Onstad: Moderne forretningsjus 


171 sider, kr 265,- 

Bernhard Vigen: Arbeidstakeres 

opphavsrett. Universitetsforlaget 


Marianne Hognestad og Knut R. 

Steenberg: Adopsjonsloven. 

Kommentarutgave. Universitetsforlaget 

AS, 450 sider, kr 448,- 

Eva I. E. Jarbekk og Morten Foss: 

E-handel, Internett og juss, 


188 sider, kr 310,- 

Ragnar L. Auglend, Henry John 

Mæland og Knut Røsandhaug: 

Regelsamling for politiet, 


734 sider, kr 750,- 

Kristin Bjella, Gudmund Knudsen 

og Magnus Aarbakke: Kommunale 

selskaper og foretak – 

Kommentarutgave, Kommuneforlaget 



Nye bøker 

Oddvar Overå og Jan Fridthjof 

Bernt: Kommuneloven med 

kommentarer, 3. utgave, 

Kommuneforlaget 2001, 512 

sider, kr 665,- 

Ola Brekken mfl.: Vannressursloven 

– Kommentarutgave, 

Kommuneforlaget 2001, 

374 sider, kr 490,- 

Svein Slettan og Toril Marie Øie, 

Forbrytelse og straff, Bind 1: 

Innføring i strafferett, 

Universitetsforlaget AS 2001, 

424 sider, kr 468,- 

Mads T. Andenæs, Grunnloven 

vår, 14. utgave, 


242 sider, kr 298,- 

Erling Eide og Endre Stavang: 

Rettsøkonomi – Analyse for 

privatrett og miljørett Cappelen 

Akademisk forlag 2001, 345 

sider, kr 398.- 

Are Stenvik: Patenters beskyttelsesomfang 

Cappelen 

Akademisk Forlag 2001, 864 


*) Bøkene som er merket 

med stjerne kan kjøpes hos 

bokhandlere eller bestilles fra 

Juristforbundets Forlag, på telefon 

22 03 50 28, eller telefaks 

22 11 04 07. For å få medlemspris 

på bøker, må bøkene bestilles 

fra forlaget. Porto kommer 

i tillegg per utsendelse. 

Audvar Os, Oddvar Overå og Odd 

Jarl Pedersen: Forvaltningsloven 

og kommunene, 4. utgave, 

Kommuneforlaget 2001, 

257 sider, kr 350,- 

Anne Kjersti Befring og Bente 

Onstad: Helsepersonelloven – 

med kommentarer, 2. utgave, 

Fagbokforlaget 2001, 364 sider, 

kr 438,- 

Tor Mehl og Jon Gisle: Dommer 

og kjennelser, av Arbeidsretten 

2000. Universitetsforlaget AS 


Ragnar Hauge: Kriminalitetens 

årsaker, 2. utgave, 


189 sider, kr 248,- 

Frederik Zimmer, Lærebok i 

skatterett, 4. utgave, 


546 sider, kr 468.- 

NYTT SIDEN SIST 

Anna Louise Beer: Arv og skifte i 

praksis, 5. utgave Cappelen 



Jon Bing (mfl.): Innføring i telekommunikasjonsrett 

Cappelen 



Buflod, Sannes og Aasebø (red.): 

Folkerettslig tekstsamling 

Cappelen Akademisk Forlag 

2001, 760 sider, kr 498.- 

Tore Lunde: God forretningsskikk 

næringsdrivande imellom 

Fagbokforlaget, 644 sider, kr 

768.- 

Kåre Lilleholt : Avtale om ny 

bustad Universitetsforlaget AS 

2001, 215 sider, kr 338.- 

Fridtjof Frank Gundersen, Sverre 

Faafeng Langfeldt og Tore 

Bråthen: Lov og rett for 

næringslivet, 8. utgave 


FOCUS, 593 sider, kr 498.- 

Sverre Faafeng Langfeldt: Lov og 

rett for næringslivet Lovsamling 

1687-2001, 8. utgave, 


FOCUS, 695 sider, kr 268.- 

3 950,- 


Jurister 

Runde år 

80 år 

09.11.1921, Kari Larssen 

Advokat 

70 år 

13.11.1931, Hallvard Austlid 

Advokat 

24.11.1931, Thor Juul-Andresen 

Byråsjef, Justisdepartementet 

30.11.1931, Knut Myhre 

Advokat,Advokatfirma Myhre og 

Johnsen DA 

60 år 

07.11.1941, Kjell Amundsen 

Advokat, Advokatforum 

15.11.1941, Helge Tofte 

Advokat, Tofte & Co 

Advokatfirma DA 

16.11.1941, Kristian Monsen 

Advokat, "Advokatene Vierdal, 

Aakre, Bie & Monsen" 

24.11.1941, Svein Røynesdal 

Bergen likningskontor 

27.11.1941, Ellen S Helgesen 

Rådgiver, Uføretrygdet 

28.11.1941, Svein Urdal 

Politimester, Tønsberg politidistrikt 

50 år 

01.11.1951, Nina Sunde 

Rettsfullmektig, Trygderetten 

02.11.1951, Fritz Borgenholt 

Lagdommer, Eidsivating lagmannsrett 

02.11.1951, Bodhild Fisknes 

Avdelingsdirektør, Barne- og 

familiedepartementet 

03.11.1951, Knut Paul 

Toftegaard, Advokat, Deloitte & 

Touche Advokater DA 

04.11.1951, Bjørn Kristian Hove 

Advokat, Advokatene With, 

Aarsæther og Hove 

04.11.1951, Kirsten Elnæs Aaby 

Avdelingsdirektør, Statens 

Næringsmiddeltilsyn 

06.11.1951 Arne Haugland 

Advokat, Advokatfirmaet 

Haugland & Martinussen AS 

07.11.1951, Claes A. Thorne 

Advokat, Flyselskapenes 

Landsforening 

08.11.1951, Kirsten B Myhre 

Underdirektør, 

Utlendingsdirektoratet 

08.11.1951, Geir Ulfstein 

Professor, Institutt for offentlig rett 

09.11.1951, Knut Kaasen 

Professor dr. juris, Nordisk institutt 

for sjørett 

10.11.1951, Petter J Haneborg 

Juridisk konsulent, Statsbygg 

10.11.1951, Inger J. Myhr 

Sorenskriver, Sorenskriveren i Ytre 

Follo 

10.11.1951, Harald Bjørgen 

Avdelingsdirektør, Sentralskattekontoret 

for utenlandssaker 

12.11.1951, Tore Karlsson 


Grette DA 

13.11.1951, George Harold 

Fulford, Advokat 

Advokatfirma Fulford Pettersen 

& Co DA 

16.11.1951, Rune Fagertun 

Advokat, Aker Stord A/S 

18.11.1951, Tore Johan Berg 

Underdirektør, Kredittilsynet 

19.11.1951, Øystein Olausen 


Strandenæs 

19.11.1951, Erna Gjesvold 

Politiinspektør, Ringerike politidistrikt 

20.11.1951, Odd Ihle 

Advokat, Advokatcompagniet DA 

20.11.1951, Thom M. Rafoss 

Avdelingsdirektør, Kirke-, utdannings- 

og forskningsdepartementet 

21.11.1951, Erling Christiansen 

Advokat, Advokatfirmaet Schjødt AS 

21.11.1951, Tom Bernhard 

Knudsen, Advokat, Advokatfirma 

Wikborg, Rein & Co. 

27.11.1951, Sten Aage Østby 

Advokat, Hakon Gruppen AS 

27.11.1951, Geir Wegener 

Søreide, Spesialkonsulent 

Bergen Overformynderi 

29.11.1951, Eirik Djønne 

Advokat, Advokatene Rognlien, 

Fernsjø, Djønne og Bing & 

Partners 

29.11.1951, Kolbjørn Hillestad 

Advokat, If Skadeforsikring 

29.11.1951, Eli Glambek 

Personalsjef, Universitetet i Bergen 

Ansettelser & 

utnevnelser 

Albrektsen, Petter 

Advokatfullmektig, 

Vesta Forsikring AS 

Amundsen, Helen 

Dommerfullmektig, Asker og 

Bærum herredsrett 

Amundsen, Øivind 

Advokat, Oslo Børs 

Andersen, Anne-Birgitte 

Leder, Borre kommune 

Aschehoug, Thorkil 

Førstekonsulent, Direktoratet for 

arbeidstilsynet 

Astrup, Anniken 

Advokatfullmektig, Simonsen 

Føyen Advokatfirma DA 

Astrup, Anniken 



Avløyp, Hilde Gunn 

Forhandlingsrådgiver, 


Berg, Hilde Merethe 

Avdelingsdirektør, Barne- og familiedepartementet 

Bjarkø, Tina, 

Politiadjutant, Oslo politidistrikt 

Bjerkvoll, Espen, 


Regjeringsadvokatembetet 

Bjerkvoll, Espen, 


Regjeringsadvokatembetet 

Bjørnsen, Jan, 

Advokat, Christiania Bank og 

Kreditkasse ASA 

Brath, Henning, 

Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i Alstahaug 

Brenden, Åse, Førstekonsulent, 

Stjørdal likningskontor 

Brænden, Siri, Advokat, 

Advokatene Brænden, 

Skullerud og Hagerud 

Brønlund, Karianne Nilsen, 

Juridisk rådgiver, Statens 

Jernbanetilsyn 

Christie, Monica, Advokat, 

Norske Sivilingeniørers Forening 

Christoffersen, Anita 

Advokatfullmektig, Advokatene 

Horn, Sundseth, Thorp og 

Christoffersen 

Dahl, Heidi Ann, Juridisk rådgiver, 

Statens innkrevingssentral 

Eggen, Svein, Førstekonsulent 

Oppland Skattefogdkontor 

Ellingsen, Ingrid Holm, 

Advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Holm og Benson ANS 

Evensen, Trine, Førstekonsulent, 

Buskerud, Vestfold og Telemark 

tolldistrikt 

Fagerbekk, Jon Harald, 

Cand.Jur. Universitetet i Oslo 

Fardal, Mona Bartnes, 


Kommuneadvokaten i Larvik 

Feyling, Bjørn, 

Advokat, Vesta Forsikring AS 

Fjeldberg, Trond Sverre, 

Innkjøpskonsulent, Sykehuset 

Østfold 

Fosse, Jorunn, Konsulent, 

Ålesund trygdekontor 

Fossen, Cathrine, Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren 

i Ringerike 

Gogstad, Tonje Tiller, 

Rådgiver, Den Norske Stats 

Husbank/Oslo 

Gundersen, Nina, Advokatfullmektig, 

Finansnæringens 

Arbeidsgiverforening 

Gundersen, Nina, Advokatfullmektig,Finansnæringens 

Arbeidsgiverforening 

Hage, Anne Elisabet Prøsch, 

Advokatfullmektig, Huseiernes 

Landsforbund 

Hauge, Espen Mælen, 

Personalrådgiver, Regionsykehuset 

i Tromsø 

Haugen, Leif O, Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Grette DA 

Haugli, Ada Jerre 

Kontorsjef, Høyesterett 

Hevesi, Katharina 

Saksbehandler, 

Nedre Eiker kommune 

Hirsch, Carl Fredrik, 

Advokat, Norske Liv AS 

Hirsch, Petter, Adm Sjef 

Stavanger Parkeringsselskap 


Jurister 

Homble, Runar Johan, 

Advokatfullmektig, Advokatfirma 

Storeng, Beck & Due Lund ANS 

Hovda, Liv Jorunn, Politifullmektig, 

Vest-Agder politidistrikt 

Hyldmo, Terje, Advokat, 

Advokatfirmaet Røstum, 

Bjerkan & Stav ANS 

Hyldmo, Terje, Advokat, 

Advokatfirmaet Røstum, Bjerkan 

& Stav ANS 

Høidahl, Brage, Advokatfullmektig, 

Posten Norge BA 

Håheim, Geir, Skattejurist, 

Kemneren i Sandnes 

Jensen, Wenche, Boligkonsulent, 

Bydel 24 Røa 

Johansen, Hilde Olea, 


Steenstrup Stordrange DA 

Johansen, Hilde Olea, 


Steenstrup Stordrange DA 

Johansen, Ivar Sigbjørn, 

Trygdesjef, Sør-Varanger 

Trygdekontor 

Jørgensen, Rino Sander, 

Advokatfullmektig, Andersen 

Legal Advokatfirma ANS 

Katteland, Anne Margrete, 

Dommerfullmektig, Oslo byrett 

Keyser, Erling, Advokatfullmektig, 

Bull & Co 

Advokatfirma ANS 

Kjennerud, Malin, Contract 

Manager, WesternGeco AS 

Kjærmann, Erling, Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i Tana 

og Varanger 

Koefoed, Nils Holger, 


Ro, Sommernes & Co. DA 

Korsvik, Liv Solveig, 

Førstekonsulent, Barne- og familiedepartementet 

Kratz, Marianne, Rådgiver, 

Statsbygg 

Landsverk, Laila, Førstekonsulent, 

Rana trygdekontor 

Leganger, Joakim, 

Claims Adjuster, Gard Services AS 

Lundberg, Thomas, Advokatfullmektig, 

Advokat Atgeir Almestad 

Lundekvam, Bente 

Steffensen, Advokatfullmektig, 

Jubilant 

Ernst & Young AS 

Lundqvist, Liv Haneberg, 

Skattejurist, Oslo likningskontor 

og folkeregister 

Lystad, Guri Ellen Stange, 

Rådgiver, Skattedirektoratet 

Lyså, Kristin Bugge, 

Førstekonsulent, 

Kriminalomsorgen Region Øst 

Løken, Jostein, 

Advokat, Advokatene Jonny 

Holen og Jostein Løken 

Mathisen, Per Aksel, 

Supply Manager, ABB AS 

Matre, Hilde Cecilie, 

Advokatfullmektig, Andersen 

Allsidig arbeidsdag 

på Ringerike 

Hvilke refleksjoner gjør en jubilant seg rundt det å 

nyttiggjøre sin juridiske kompetanse i sitt embete? 

Vi spurte politiinspektør Erna Gjesvold ved 

Ringerike politikammer. 

– Gratulerer så mye! Hvordan er din arbeidshverdag 

for øyeblikket? 

– Den er preget av variasjon: Straffesaksbehandling, aktorater, forvaltningsgjøremål og 

ordinær jourtjeneste. Det er ofte hektisk, men det kan også være rolige dager. Ringerike 

er et stort, langstrakt distrikt på ca. 24 mil. 

– Hva er aktuelt for øyeblikket; er det noe spesielt som opptar deg? 

– Jeg har ingen favorittområder. Det er positivt at man ikke har delt opp saksområdene. 

Dermed får vi mange ulike typer saker. Ringerike politidistrikt blir snart hetende Nordre 

Buskerud og får to nye lensmannsdistrikt. Dette vil innvirke på vår daglige arbeidsmengde 

ved at vi får tilført flere saker og må møte for flere domstoler, til sammen fem i en overgangsperiode. 

– Hva har du gjort før? 

– Jeg har vært i stillingen siden 1984, men kom nylig tilbake fra en to års beordring til 

Justisdepartementet og Politidirektoratet. Det var spennende å få arbeide i det nyopprettede 

direktoratet. 

– På hvilken måte nyttiggjør du deg din faglige kompetanse? 

– Ved å få arbeide på områder der jeg har lang erfaring. 

– Til slutt, er det en særegenhet ved arbeidsplassen din som er ekstra hyggelig? 

– Det foregår en omfattende ombygning av kontorene, og jeg ser frem til at juristene blir 

samlet i tidsmessige lokaler. (HIA) 

Legal Advokatfirma ANS 

Midgaard, Susanne, 

Advokatfullmektig, Storebrand ASA 

Mjaaland, Helen Juell, Juridisk 

rådgiver, Oslo kommunerevisjon 

Monsen, Erik, Universitetslektor, 

Universitetet i Bergen 

Mortveit, Sigvald Arne, 


Talmo, Kvamme & Lauvås DA 

Myhre, Anders, Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i Senja 

Myklebust, Bjarte, Advokatfullmektig, 

Advokatene Solbraa, 

Hjermann & Tollefsen 

Nordtorp, Erlend Pape, 

Førstekonsulent, Oslo politidistrikt 

Nord-Varhaug, Kristin, Politifullmektig, 

Rogaland politidistrikt 

Nygaard, John Erik, Advokat, 

Advokat John Erik Nygaard 

Nygaard, Terje, Visekonserndirektør, 

Manpower AS 

Næs, Tove, Førstekonsulent, 

Ski kommune 

Nørve, Jens, Seniorrådgiver, 

Telenor AS 

Osmundsen, Odd Eirik, Juridisk 

konsulent, Karmøy kommune 

Reehorst, Maiken Rossbach, 

Dommerfullmektig, Oslo byrett 

Rennemo, Hanne, Juridisk 


Jurister 

forvaltningskonsulent, Skagerak 

Forsikringsmegling AS 

Ryen, Harald Andre, Underdirektør, 

Arbeids- og administrasjonsdepartementet 

Sivertsen, Elisabeth, Førstekonsulent, 

Fiskeridepartementet 

Sjøvold, Terje, Seksjonssjef, 

Politidirektoratet 

Skeidsvoll, Kari Selmer, 


Ny jobb 

Thommessen Krefting Greve Lund AS 

Skulstad, Håkon, Politimester, 

Politidirektoratet 

Smedsrud, Espen, Første 

konsulent, Fylkestrygdekontoret i 

Vestfold 

Smedsrud, Knut, Kst Politimester, 

Drammen politidistrikt 

Sondresen, Ketil Aune, 

Advokatfullmektig, Kluge 

Advokatfirma ANS 

Stahl, Einar, Politidirektoratet, 

Stey, Hans-Gunnar, 

Juridisk førstekonsulent 

Kriminalomsorgen Region Nordøst 

Strøm, Rolf,Lagdommer, 

Gulating lagmannsrett 

Sætren, Inger Lise, Advokat, 

Advokatene Myhr, Førde, Hanssen 

og Sætren 

Sætren, Inger Lise, 

Advokat, Advokatene Myhr, 

Rettsmøter med skråblikk 

mot Helgelandskysten 

Henning Brath har nylig takket ja til embetet som 

dommerfullmektig hos Sorenskriveren i Alstahaug 

og ser frem til faglige utfordringer. 

– Hvorfor valgte du å arbeide som dommerfullmektig? 

– Jobben som dommerfullmektig er selvstendig og variert, 

og innebærer umiddelbar bevisføring. 

– Er det en spesiell del av jobben du liker ekstra godt? 

– Det å være i retten er spennende i seg selv; to dager er aldri like her. 

– Hvordan kan en arbeidsdag fortone seg? 

– Rettskretsen strekker seg fra Sandnessjøen til Mosjøen og innebærer litt reisevirksomhet. 

Noen ganger er man i hovedforhandlinger i retten, andre ganger befinner man seg 

på kontoret uten rettsmøter i forkant. Man konfererer dokumenter, besvarer spørsmål, 

berammer rettsmøter, endrer datoer eller gjør andre administrative ting. 

– På hvilken måte drar du nytte av din faglige kompetanse? 

– Man støter på utfordrende juridisk stoff. En bruker utdannelsen og tidligere erfaring, 

også på andre områder. Erfaring i å treffe avgjørelser kommer eksempelvis godt med. 

Teoretisk ballast er viktig, i tillegg til gode, praktiske erfaringer. 

– Hva slags personlige egenskaper kommer godt med i din yrkessituasjon? 

– At man er i stand til å behandle parter og vitner med respekt. Dessuten bør man 

være tålmodig og la folk snakke ut. En bør ikke være for opptatt av å få ting gjort på 

sin måte hele tiden, men være romslig og tålmodig. Alminnelig menneskekunnskap, 

rett og slett, det er mye av hva det dreier seg om. 

– Hvis du skulle trekke frem et spesielt hyggelig gode med din arbeidsplass? 

– Det må være Helgelandskysten! Den prissetter jeg, og den vakre naturen her oppe, ja, 

jeg verdsetter nordlendinger generelt! (HIA) 

Førde, Hanssen og Sætren 

Sæveraas, Njaal, 

Advokat, Advokatfellesskapet 

Tjøsvoll, Rune, Førstekonsulent, 

Fylkeslegen i Hordaland 

Torp, Atle, Skattejurist, 

Østfold Fylkesskattekontor 

Torsen, Kristine B., 

Førstekonsulent, Statens 

lånekasse for utdanning 

Tynes, Dagfinn, Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

Brunvoll & Hagerup AS 

Uhre, Anne Kristin, Advokatfullmektig,Advokatfirmaet 

Tryti 

Vaboen, Olaf, Skattejurist, 

Vest-Agder Fylkesskattekontor 

Valla, Kristin Hjelmaas, 


Bugge, Arentz-Hansen & 

Rasmussen 

Venås, Ketil Krohn, Saksbehandler, 

OBOS Jur.avd. 

Vinje, Eirik Heggestad, 


Advokatfirmaet Schjødt AS 

Winters, Geir S., Advokat, 

Advokatfirmaet Hellerøy & Co DA 

Wright Jr, Per Bernhard, 

Skattejurist, Oslo likningskontor 


Waage, Helene Kyllesø, 

Førstekonsulent, Rogaland fylkesskattekontor 

Zetterstrøm, Geir H., Jurist, 

Bensinforhandlernes, Bransjeforening 

Aalstad, Hege, Juridisk førstekonsulent 

Fylkestrygdekontoret i 

Nordland 

Åmlid, Folke, Dommerfullmektig, 

Sorenskriveren i Tinn og Heddal 

Nye medlemmer 

Aven, Andreas, Advokatfullmektig 

Advokatfirma Kogstad 

Lunde & Co 

Bach, Trine Sandberg, Juridisk 

førstekonsulent, Aetat Oslo og 

Akershus 

Brunvoll, Camilla, Juridisk 

konsulent, Skattefogden i Oslo 

og Akershus 

Bustnesli, Yngve, Advokatfullmektig, 

Advokatfirma 


Jurister 

Wikborg, Rein & Co. 

Bøe, Bente 

Dahl, Pernille, Konsulent, 

Oslo politidistrikt 

Edvardsdal, Cathrine, 

Advokatfullmektig, Bygdøy Allé 

Claims Handling AS 

Farstadvoll, Kristine, Konsulent 

Næringsetaten 

Fredriksen, Stian Wessel, 

Førstekonsulent, Finansdepartementet 

Færgestad, Stian, Advokat, 

Advokatfirmaet Færgestad, 

Pentzen & Vodal DA 

Gjedrem, Ingvar, 

Førstekonsulent, Oslo likningskontor 


Glad, Harald Holm, Advokatfullmektig, 

Vesta Forsikring AS 

Grønnerød, Thomas, 

Seniorkonsulent, Ementor ASA 

Halvorsen, Glenn Ulrik, 


Kogstad Lunde & Co 

Haugen, Hilde Kristin, Førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Møre 

og Romsdal 

Heilemann, Nicolai,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet 

Færgestad, Pentzen & Vodal DA 

Hemma, Frode, Daglig leder, 

Cembra AS 

Holbek, Tor Ole S., Førstekonsulent, 

Grimstad Trygdekontor 

Hope, Torkel Veidung, Førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Sogn 

og Fjordane 

Indal, Geir, Advokatfullmektig 


Ingebrigtsen, Gro, Rådgiver, 

Forbrukerombudet 

Ingrirud, Cicilie, Førstekonsulent, 

Fylkesmannen i Buskerud 

Jørgensen, Anette Regine 

Førstekonsulent, Drammen 

trygdekontor 

Kristiansen, Trude Langeland 

Konsulent Oslo politidistrikt 

Kvanli, Trude, Juridisk rådgiver, 

Forsvarets overkommando 

Lie, Valborg, Førstekonsulent, 

Finansdepartementet 

Lund, Asbjørn Gjerde, Førstekonsulent 

Skattefogden i Oslo og 

Akershus 

Lund, Hendrik Stang, Rådgiver, 

Statskonsult, 

Lyng, Susanne, Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Hellerøy 

& Co DA 

Løkken, Norunn Hodneland 

Advokatfullmektig, Vogt & Wiig 

AS Advokatfirma 

Mikkelsen, Frank Håvard 

Kontraktsforhandler, Luftforsvarets 

forsyningskommando 

Myklebust, Sigbjørn, Førstekonsulent, 

Stange kommune 

Nepstad, Tonje, Juridisk rådgiver 

Center Gruppen AS 

Nyborg, Tone, Konsulent 

Skedsmo trygdekontor 

Nærø, Geir A, Jurist/Megler 

Norsk Nærings Megling AS 

Peterson, Christer, Konsulent 

Aetat Gamle Christiania 

Pettersen, Camilla, 

Bakkehaugen, Fagkonsulent 

Gjensidige NOR Forsikring 

Rognstad, Ole-Andreas, 

Førsteamanuensis dr. juris 

Universitetet i Oslo 

Sandberg, Ingebjørg, Avdelingsleder, 

Bergen byfogdembete 

Sanden, Roar, Advokatfullmektig 


Skedsmo, Karin, Førstekonsulent 

Østfold Fylkesskattekontor 

Solberg, Hilde Fløgstad, 

Advokatfullmektig, Gjensidige 

NOR Sparebank 

Stub, Marius, Førstekonsulent, 

Justisdepartementet 

Sundfør, Torolv, Namsfullmektig, 

Oslo byfogdembete 

Sæbø, Jarle Roar, Advokatfullmektig, 

Wiersholm, Mellbye & 

Bech advokatfirma AS 

Wiken, Marianne, Førstekonsulent, 

Utlendingsdirektoratet 

Østensen, Christine Klüwer 



Aambø, Bjarte, Advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet 

Strandenæs 

Aanestad, Lasse, Førstekonsulent, 

Skattedirektoratet 

Nye studentmedlemmer 

Andersen, Trine Rødland, 


Berge, Silje R. 


Bergheim Pedersen, Øyvind 


Bitnes, Kristin 


Brandstorp, Vigdis 


Brønnestad, Gro-Malen 


Buanes, Bjarte 


Buflod, Magnus 


Buksrud, Vidar 


Bø, Øyvind 


Carlstedt, Cecilie 


Culina, Chris 


Diaz, Michelle 


Drageland, Per Arve 


Ek, Synnøve Elisabeth Tangen 


Ellingsen, Grete 


Fagervold, Stian 


Gilhus, Kristoffer 


Gjelsnes, Anne Lotte 


Grøtan, Monica 


Gudbrandsen, Susanne 


Gulliksen, Tone C. 


Gustavsen, Rune 

Universitetet i Tromsø 

Hagland, Birgitte 


Hansen, Kenneth 


Hansen, Mari 


Hansen, Stian Auglend 


Hoel, Steinulf 


Horntvedt, Øystein 


Hov, Arne Morten 


Hultstrand, Frode 


Huse, Sidsel 


Håkonsen, Charlotte C. S. 


Inversini, Anne 


Istad, Tarjei 


Karlbom, Helge 


Kløvfjell, Preben 


Korsen, Lill Camilla 


Krane, Jannicke 


Lenz, Hilde Astrid 


Lillefloth, Lars Erik 


Lorentzen, Glenn 


Lund, Hilde 


Lølandsmo, Anette 


Magnusson, Henrik 


Martinsen, Tone Sissel 


Nerdal, Jonas 


Nesset, Henriette 


Olsen, Guri 


Pedersen, Erlend 


Pettersen, Aina 


Rabstad, Kristin 


Ramstad, Håvard Farseth 


Reiersen, Nina 



Jurister 

Rikstad, Petter 


Sandstad, Bård 


Schlytter, Cathrine 


Skribeland, Fredrik 


Stave, Sindre 


Steiro, Frank 


Sæther, Mats E. 


Sørensen, Øystein 


Thorkildsen, Ulrik Vilhelm 


Thorsell, Atle 


Tobiassen, Jannecke 


Torgersbråten, Ståle 


Torgersen, Ragnhild Cathrine 


Tufto, Silje Thea 


Tverrå, Kitty Amlie 


Vale, Jon 


Walle, Stig 


Øksnes, Hanne Reitan 


Østbye, Peder 


Aadland, Astrid 


Aasebø, Sissel 


Åslid, Elisabeth 


Vinner av kryssord 

Vinner av kryssord nr 20016 ble Odvar 

Eika, Kringssjåveien 7B, 1358 Jar. 

Løsning på kryssord 


Stillingsmarkedet 

Dommerfullmektig 

Stilling som dommerfullmektig ved Horten sorenskriverembete 

blir ledig for tiltredelse 1. januar 2002. Embetet har 

full fagkrets, sorenskriver, herredsrettsdommer og en dommerfullmektig. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. 

Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger gis ved henvendelse til embetet over 

tlf.: 33 03 06 70. Det vises også til embetets hjemmesider 

www.sorenskriveren-i-horten.no 

Søknad sendes 

Horten sorenskriverembete 

Postboks 68, 3191 Horten, 

innen 15. november 2001. 

Dommarfullmektig 

Stilling som dommarfullmektig ved Sunnfjord sorenskrivarembete 

er ledig snarast etter årsskifte 2001/2002. 

Embetet har full fagkrins med sorenskrivar, heradsrettsdommar 

og 2 dommarfullmektigar. 

Tilsetjing skjer på vanlege vilkår. Vandelsattest vil bli 

innhenta. Nærare opplysningar i telefon 57 83 08 70. 

Søknaden må sendast innan 20. oktober 2001 til 

Sunnfjord Sorenskrivarembete 

Postboks 85, 6801 Førde 

Faste offentlige 

forsvarere ved Høyesterett 

Det er ledig to verv som faste offentlige forsvarere ved 

Høyesterett. Søkere må ha møterett for Høyesterett. Det er 

ønskelig med snarlig tiltredelse. 

Forsvarere ved Høyesterett antas på åremål for åtte år, uten 

adgang til gjenoppnevning. Fratredelse må imidlertid finne 

sted senest ved fylte 70 år. De nærmere vilkår for oppnevning 

er fastsatt i forskrift 8. juli 1954 nr. 3 for oppnevnelse 

av stedfortredere for en del embets- og tjenestemenn ved 

domstolene og påtalemyndigheten, fylkesmenn m.fl. 

Verv som fast forsvarer ved Høyesterett er ikke forenlig 

med verv som fast forsvarer ved lagsogn. Også advokater 

med forretningsadresse utenfor Oslo kan søke. 

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til direktør 

Gunnar Bergby i Høyesterett, tlf. 22 03 59 02, eller avdelingsdirektør 

Ingmar Nestor Nilsen i Justisdepartementet, 

tlf. 22 24 54 52. 

Søknader med attester og vitnemål merket "00/12238" 

sendes innen 31. oktober 2001 til: 

Justisdepartementet, 

Domstolavdelingen, 

Postboks 8005 Dep, 

0030 Oslo. 


En stilling som dommerfullmektig blir ledig med tiltredelse 

ca. januar 2002. Embetet har full fagkrets og to 

dommerfullmektiger. Den som blir tilsatt kan regne med 

allsidig praksis 

Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger kan fås på telefon 37 04 08 66 

Søknad innen 1. november 2001. 

Sorenskriveren i Sand 

Postboks 98, 4891 Grimstad 

Advokat Geilo 

Grunnet økende oppdragsmengde søkes erfaren advokat for 

samarbeid og overtagelse av advokatforretningen - en halvdel 

nå og resten senere. Vanlig sivil praksis med prosedyre. 

Attraktive kontorlokaler med alle hjelpemidler. 

Advokatfirmaet Kristian Roll 

Torgbygget, Postboks 65, 3581 Geilo 

Telefon: 32 09 51 90 

Telefax: 32 09 51 99 

E-post:rollaw@eunet.no 



Justisdepartementet 

Ledige dommerembeter 

Gjennom sin selvstendige stilling og høye kvalitet er domstolene samfunnets fremste konfliktløsere og bidrar til vern av 

den enkeltes rettigheter. 

Dommerarbeidet stiller store faglige krav, i tillegg til behovet for bred yrkes- og livserfaring og evne til rasjonell og effektiv 

saksfremdrift. For domstolledere vil det bli lagt vekt på erfaring og interesse innenfor ledelse og personaladministrasjon. 

Den som blir utnevnt må uten erstatning finne seg i de bestemmelser som måtte bli truffet med hensyn til eventuelle 

endringer i embetets forretningskrets og organisering, herunder sammenslåinger med andre embeter og eventuell endring 

av tittel som følge av dette. 

Følgende embeter er ledige ved domstolene: 

ETT EMBETE SOM DOMMER/AVDELINGSLEDER I OSLO BYRETT 

Det er ledig ett embete som dommer/avdelingsleder i Oslo byrett med snarlig tiltredelse. Domstolen ledes av en justitiarius 

og har i tillegg 65 dommerembeter, 19 dommerfullmektigstillinger og 77 funksjonærstillinger. Domstolen er delt inn i ni 

avdelinger. Domstolen er lokalisert i Oslo. 

ETT EMBETE SOM DOMMER I OSLO BYRETT 

Det er ledig ett embete som dommer i Oslo byrett fra 1. mars 2002. Domstolen ledes av en justitiarius og har i tillegg 

65 dommerembeter, 19 dommerfullmektigstillinger og 77 funksjonærstillinger. Domstolen er lokalisert i Oslo. 

By- og herredsrettene: 

H0 basislønn herreds- og byrettsdommer: kr 525 000,- 

H1 basis + ledertillegg, 1 - 15 ansatte/avd.leder kr 550 000,- 

H2 basis + ledertillegg 16 - 50 ansatte/avd.leder kr 575 000,- 

H3 basis + ledertillegg 51- 99 ansatte kr 605 000,- 

H4 basis + ledertillegg over 100 ansatte kr 635 000,- 

Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd. 

Kvinner oppfordres til å søke. Søkerne bes opplyse om de behersker begge målformer. 

Vi gjør oppmerksom på at navnene på søkerne vil bli oppført på en offentlig søkerliste. 

Nærmere opplysninger om embetene kan fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, 

tlf. 2224 5400 eller avdelingsdirektør Ingmar Nestor Nilsen, tlf. 2224 5452. 

Søknadene sendes 

Justisdepartementet, Domstolavdelingen, 

Postboks 8005 Dep., 0030 Oslo 

innen 31. oktober 2001. 


Ved Moss byrett blir det fra 1. januar 2002 ledig stilling 

som dommerfullmektig. 

Moss byrett er en domstol med full fagkrets, fire dommere 

og en dommerfullmektig. Ansettelse skjer på vanlige 

vilkår. Politiattest vil bli krevet fremlagt. 

Nærmere opplysninger om stillingen gis ved henvendelse 

til justitiarius Stein Schjølberg eller byrettsdommer 

Helen Sæter på telefon 69 25 40 90. Søknadsfrist 

20. oktober 2001. Søknad sendes til: 

Moss byrett 

Postboks 338, 1502 Moss. 


Ved Sør-Østedal sorenskriverembete er det ledig stilling 

som dommerfullmektig. Tiltredelse etter nærmere avtale. 

Ved embetet er det en embetsdommer og to dommerfullmektiger. 

Embetet har full fagkrets, og holder til i nytt 

tinghus i Elverum sentrum. 

Tilsetting skjer på alminnelige vilkår. 

Utskrift av strafferegisteret vil bli innhentet. 

Søknadsfrist 15. oktober 2001. 

Opplysninger om stillingen kan fås på tlf. 62 42 52 52 

v/herredsrettsdommer Strømsæther. 

Søknad med bekreftete attester sendes: 

Sorenskriveren i Sør-Østerdal 

Postboks 83, 2401 Elverum 


LARHAMMER & AARSETH 

ADVOKATFIRMA - ANS 

Advokatfirmaet Larhammer & Aarseth ANS har for tiden 7 medarbeidere, hvorav 4 advokater. 

Firmaet driver allsidig praksis innenfor hele det sivilrettslige felt med oppdrag for forretningsklienter, 

privatpersoner og offentlige institusjoner. 

Advokatfirmaet prosederer et stort antall saker for alle domstoler, herunder også Høyesterett. 

Larhammer & Aarseth er tilsluttet Eurojuris, et nettverk med 11 advokatkontorer i Norge, samt 

representasjon i alle EU- og EØS-land. 

Vi ønsker å ansette 

advokater/advokatfullmektiger 

for snarlig tiltredelse. Kandidatene bør ha gode eksamensresultater og noe praksis, gjerne fra offentlig forvaltning. 

Nærmere opplysninger ved henvendelse til h.r. advokat Odd Larhammer, telefon 71 25 25 88 

eller e-post: odd.larhammer@eurojuris.no. 

Søknadsfrist: 15. oktober 2001. 

ADVOKATFIRMAET LARHAMMER & AARSETH ANS 

Torget 2, Postboks 248, 6401 Molde 


Juristkontakt 

Annonser sendes til: 

Dagfrid Hammersvik 

MediaFokus 

E-post: dhamme@online.no 

Postboks 85, 1541 Vestby 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Opplag 1. halvår 2001: 14 130 

Annonsepriser fra 1. januar 2001: 

Tekstplassering 

Priser ekskl. mva. 

4 farger Sort Sort+1 f. Sort + 2 f. 

Tillegg utfallende : 10% 

Bilag: Løst/stiftet bilag etter avtale. 

Løse bilag må påtrykkes. Bilag til Juristkontakt. 

Byråprovisjon: 10%. 

Format: A4. Satsflate: 180 x 211 mm. 

Antall spalter stillingsannonser: 2. Spaltebredde: 93 mm. 

Antall spalter reklameannonser: 2. Spaltebredde: 87,5 mm 

Annonsemateriell: positiv speilvendt film, original eller rentrykk. 

Digitalt i TIFF- eller EPS-format. 

Tilleggsomkostninger for annet materiell belastes kunden. 

Stiftet bilag etter nærmere avtale. 215 x 305 mm 

Utgivelsesplan 2001: 

1/1 side... 16 895,- 10 415,- 12 028,- 13 877,- 

2/3 side... 13 650,- 7 400,- 9 300,- 11 350,- 

1/2 side... 12 807,- 6 273,- 8 004,- 11 086,- 

1/3 side... 11 086,- 4 478,- 6 165,- 9 258,- 

1/4 side... 10 415,- 3 820- 5 275,- 8 004,- 

1/6 side 2 900,- 

1/8 side... 1 839,- 

Reklame- Stilllings- 

Nr. Manus annonser annonser Utgivelser 

1 16. jan. 20. jan. 24. jan. 5. febr. 

2 15. febr. 20. febr. 21. febr. 5. mars 

3 15. mars 20. mars 23. mars 5. april 

4 17. april 20. april 23. april 7. mai 

5 15. mai 21. mai 25. mai 5. juni 

6 16. aug. 20. aug. 24. aug. 5. sept. 

7 17. sept. 20. sept. 21. sept. 4. okt. 

8 16. okt. 19. okt. 24. okt. 5. nov. 

9/10 15. nov. 19. nov. 22. nov. 4. des. 

Avbestillingsfrist: 2 uker før utgivelse 

Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for 

original/film ikke overholdes. Reklamasjoner, rettelser og stoppordre 

må gis skriftlig. 

Skal du ansette jurister? 

Prøv en stillingsannonse 

i ”Juristkontakt”. 

Bladet har 13 000 eks i opplag 

og går ut til 92% av alle jurister og 

samtlige advokatkontorer. 


Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

B-BLAD 

Kursoversikt, høsten 2001 Påmelding til høstens kurs mottas gjerne på faksnr. 22 20 05 18, eller e-post adresse: juspost@jus.no 

Kursnr. Dato Kurstittel 

218 10. okt. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore bedrifter, Oslo Kongressenter Folkets Hus, Oslo 

219 10. okt. Foretaks- og innskuddspensjon i arbeidsforhold, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo 

221 11. okt. Rettskilder på Internett, -en informativ reise, Ajourit, Lysaker FULLTEGNET 

222 11.-12. okt. Dommerfullmektigkurs – Nord-Norge, Clarion Hotel Bryggen, Tromsø 

223 11.-12. okt. Økonomiforståelse, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo VENTELISTE 

224 11.-12. okt. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Radisson SAS Lillehammer Hotel 

225 12.-13. okt. Det årlige konkurranserettskurset, Rica Park Hotel, Sandefjord FÅ PLASSER IGJEN 

262 17. okt. MVA og fast eiendom – ettermiddagskurs, Felix Konferansesenter, Oslo 

226 17. okt. EØS-avtalen, konsesjonsordninger og fritt skjønn, Konferansesenteret Høyres Hus, Oslo 

227 17.-22. okt. Om å følge sine klienter ut av Norge (bl.a. kjøp og salg av fast eiendom, arv og skifte), Spania FULLTEGNET 

228 18. okt. EØS/EU-rettskilder på Internett, Ajourit, Lysaker 

229 18.-19. okt. Det årlige plan- og bygningsrettskurset, Britannia Hotel, Trondheim 

230 18.-20. okt. Meglingsseminar – advokatmegling og rettsmegling, Clarion Hotel Admiral, Bergen 

231 19.-20. okt. Privatgruppens Fagseminar, Åsgårdstrand Hotell, Vestfold 

232 19.-20. okt. Grenseflaten mellom opphavsrett og andre rettsområder, Sundvolden Hotell ved Tyrifjorden 

233 23. okt. E-handel – avgift og skatt, Oslo Kongressenter Folkets Hus, Oslo 

234 24.-26. okt. Drafting Contracts in English, London FULLTEGNET 

235 25.-26. okt. Fordypningskurs i konkurs I, Mølla Hotell, Lillehammer 

237 25.-26. okt. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Hotel Stefan, Oslo FULLTEGNET 

238 25.-26. okt. Regnskapsforståelse – innføring, Sentrum Kongress og Scene, Oslo 

239 26.-27. okt. Miljørett – aktuelle problemstillinger, Klækken Hotell nær Hønefoss 

240 29. okt. Innføringskurs i børs- og verdipapirrett, Hotel Bristol, Oslo 

241 1. nov. Den digitale hverdag – en ny æra for immaterielle rettigheter, Konferansesenteret Høyres Hus, Oslo 

242 1.-2. nov. Grunnleggende arbeidsrett, Sentrum Kongress og Scene, Oslo 

243 1.-3. nov. Meglingsseminar – advokatmegling og rettsmegling, Åsgårdstrand Hotel, Vestfold VENTELISTE 

244 2.-3. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Radisson SAS Atlantic Hotel, Stavanger VENTELISTE 

245 7. nov. Letter of intend – ettermiddagskurs, Kongressenteret Høyres Hus, Oslo 

236 8.-9. nov. Fordypningskurs i konkurs II, Clarion Refsnes Gods, Jeløya ved Moss 

246 8.-9. nov. Barnevernrett, Felix Konferansesenter, Oslo 

247 9.-10. nov. Forum Telekom 2001, Klækken Hotell, Hønefoss 

248 12.-13. nov. Det årlige sivilprosesskurset, Dr. Holms Hotel, Geilo 

249 15. nov. Personvern – i en digital hverdag, Hotel Bristol, Oslo 

250 15.-16. nov. Regnskapsmessige, skattemessige og selskapsrettslige konsekvenser av ulike former for oppkjøp, Kongressenteret Høyres Hus, Oslo 

264 15.–16. nov. Strafferett og straffeprosess – utvalgte emner, Felix Konferansesenter, Oslo 

267 15.-16- nov. Hold bedre foredrag og presentasjoner – KOSAR-kurs, Quality Savoy Hotel, Oslo FULLTEGNET 

251 16.-17. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset, Rica Park Hotel, Sandefjord 

265 19.-20. nov. Kommersiell kontraktsrett – aktuelle emner, Hotel Norge Høsbjør ved Hamar 

266 20. nov. Offentlige anskaffelser – nytt regelverk og tvisteløsning, Felix Konferansesenter, Oslo 

252 22.-23. nov. Forsikringsrett, Voksenåsen Hotell, Oslo 

253 22.-24. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Clarion Hotel Bryggen, Tromsø 

254 23.-24. nov. Det årlige familie- og arverettskurset, Rica Park Hotel, Sandefjord FULLTEGNET 

263 28. nov. Leasing som finansieringsform, Felix Konferansesenter, Oslo 

255 29.-30. nov. Regnskapsforståelse – fordypning, Oslo Kongressenter Folkets Hus, Oslo 

256 29.-30. nov. Det årlige helserettskurset, Grand Hotel, Kongsberg 

257 29.-30. nov. Investering i IKT-bedrifter, Rica Park Hotel, Sandefjord 

258 29. nov. -1. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Radisson SAS Hotel Norge, Bergen 

259 6.-7. des. Generasjonsskifte, arveavgift og skatt, Klækken Hotell nær Hønefoss 

260 6.-8. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater og jurister, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo 

Advokatassistent DNA studiet 

261 2.-3. nov. Ajourføringskurs for advokatassistenter DNA, Ingeniørenes Hus Møtesenter, Oslo 

207 5.-9. nov. Advokatassistent DNA studiet, andre samling, Oslo 

Start weeks no. Engelskkurs 

41, 45, 49 English for Commercial Lawyers, 1 or 2 weeks courses 

43 English for Lawyers in Public Sector, 1 week courses 

47 English for Legal Secretaries, 1 week course 

Ny kurskatalog 

kom ut 

medio august 

Vår adresse på internett 

er: www.jus.no 

Har du spørsmål angående våre kurs - ta kontakt med oss! Tlf. 22 03 50 50, faks 22 20 05 18 

Skaff deg et stødig fundament! Velkommen som kursdeltaker!

Juristkontakt 7 - 2001

Transform your PDFs into Flipbooks and boost your revenue!

Delete template?

Save as template ?