Juristkontakt 5 - 2003

juristkontakt.no

Juristkontakt 5 - 2003

MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 5 – 2003 37. ÅRGANG

uristkontakt

Kø i retten:

– Sil sakene

Busch mot Dørum:

– Ikke rør påtalemyndigheten

Sivilombudsmannen:

Innsyn i korrespondanse

APENES UT MOT ØKOKRIM


www.universitetsforlaget.no

Magnus Matningsdal og Anders Bratholm

Straffeloven

Første del. Almindelige Bestemmelser

Kommentarutgave 2. utgave

Første utgave av denne kommentaren til straffelovens alminnelige

del ble utgitt i 1991. Etter den tid har det skjedd viktige lovendringer.

Det kan særlig nevnes at det har kommet nye bestemmelser

om samfunnsstraff og foretaksstraff. Videre er det vedtatt

betydelige endringer i reglene om inndragning av utbytte, og

sikringsinstituttet er erstattet av regler om dom på tvungent psykisk

helsevern og tvungen omsorg for utilregnelige lovbrytere. Det er

også kommet regler om forvaring for farlige, tilregnelige lovbrytere.

I tillegg har det kommet til mye ny rettspraksis.

Straffegjennomføringsloven kapittel 5 om fullbyrding av samfunnsstraff

er også kommentert.

Kr 819,-

Odd Friberg, Jan Fougner, Lars Holo

Arbeidsmiljøloven

Kommentarutgave 8. utgave

Denne klassikeren av en kommentarutgave kommer nå i ny utgave.

Siden Arbeidsmiljøloven trådte i kraft i 1977 har boken vært

standardverket for alle som trenger et praktisk oppslagsverk i

arbeidsrett. Boken ble opprinnelig skrevet av Odd Friberg. Denne

utgaven er i sin helhet revidert av Jan Fougner og Lars Holo.

Det har skjedd en rekke lovendringer siden forrige utgave kom ut,

blant annet er det kommet nye bestemmelser om innleie av

arbeidskraft, virksomhetsoverdragelse og lederes stillingsvern.

Bokens innvendige design er endret for å bedre brukervennligheten.

Arbeidsmiljøloven med kommentarer er et uunnværlig oppslagsverk

for alle som kommer i befatning med arbeidsrettslige problemstillinger,

også ikke-jurister.

Kr 599,-

Kommer 23. juni

Bøkene kan bestilles på www.universitetsforlaget.no,

Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf: 24 14 75 00. Fax: 24 14 75 01

JK 5-03

Ja, takk jeg bestiller følgende bok/bøker:

eks av Straffeloven ISBN 8215001297 kr 819,-

eks av Arbeidsmiljøloven ISBN 8215003214 Kr 599,-

Navn:

Adresse:

Postnr./-sted:

Sign:

Universitetsforlaget • Sehesteds gate 3 / 0105 Oslo • post@universitetsforlaget.no 24 14 75 00 • 24 14 75 51 (faks) • www.universitetsforlaget.no

Svarsending

Avtalenr.: 140 212 / 232

Universitetsforlaget

Sentrum

0109 Oslo

Kan sendes

ufrankert i

Norge.

Mottaker

betaler porto


Juristkontakt 5/03

6

58

Rett i silen

Lagmann Rune Fjeld mener

ankedomstolene bør sile hvilke

saker som skal gå til behandling

og argumenterer for økt bruk av

mekling.

Hai og reker

Reketrål vs. haigarn

var blant poengene

da bl.a. Datatilsynet

og Økokrim debatterte

virkemidler mot

økonomisk kriminalitet.

4

5

6

10

18

22

Sommersalg i Juristforbundets Forlag

Leder:

Medlemmene har talt

Lagmann Rune Fjeld om domstolskøene:

– Sil saken til andre instans

Siden sist

Dørum vil svekke statsadvokatene:

Riksadvokaten advarer mot mer politimakt

Sivilombudsmannen:

Innsyn i korrespondanse mellom staten og

statseid bedrift

26

Kursanmeldelse:

Personlig kometanse i profesjonell rolle

46

22

Lur lønn

Initiativ til effektiviseringstiltak

kan gi grunnlag for ekstraordinær

lønnsendring, forklarer forhandlingslederen

i sitt klare

svar.

Post-ludium

Er korrespondanse

mellom staten og

statseid bedrift

intern og vernet mot

innsyn. Sivilombudsmannen

uttaler

seg.

28

30

32

35

40

45

46

48

50

Euro Info:

Forslaget til ny konkurranselov

samordnes med EU/EØS

Meninger:

Svar til Kleven om ansvarsbegrensningen

i NS 8401

Rusproblemer og strafferettslig reaksjon

Blå faglige sider:

Forvaring – en strafferettslig særreaksjon II

Bokhyllen

Tillitsvalgtkonferansen på Hankø 2003

Klart svar:

Lønnsendringer gjennom

effektiviseringstiltak

Forhandlingslederne svarer

Arbeidsvilkår i NJ-P:

Store forskjeller for advokatfullmektiger

18

Svekkelse

– Kvaliteten på påtalesiden er lav

nok som den er allerede, sier

riksadvokaten når justisministeren

vil effektivisere.

52

53

54

55

Det skjer i Tromsø

Introduksjonskurs for tillitsvalgte

Statlige tilsyn:

Tapte flyttekampen

Jurister

58

Når Økokrim drar på fisketur:

Hai og småfisk kan havne i samme garn


JURISTFORBUNDETS FORLAG

Sommersalg på

faglitteratur

Vi tømmer lagrene for en rekke godbiter og tilbyr dem til Norges Juristforbunds medlemmer

for priser som passer både på stranden, heia og terrassen hjemme!

Kjetil Schonhowd:

Konkurskarantene

150 sider (2001)

Pris kr 298,-

Sommerpris kr 148,-

Johan Greger Aulstad:

Avtaler om utslipp av

klimagasser

240 sider (2001)

Pris kr 349,-

Sommerpris kr 148,-

Hanne K. Larssen:

Rettigheter ved fødsel og

adopsjon

217 sider (1997)

Pris kr 275,-

Sommerpris kr 98,-

Helge Jakob Kolrud:

Dommer i ekspropriasjonsog

skjønnssaker

(1997)

Pris kr 498,-

Sommerpris kr 98,-

Margrethe Buskerud:

Beskyttelsen av

eiendomsretten i

Den europeiske

menneskerettighetskonvensjonen

128 sider (1995)

Pris kr 98,-

Sommerpris kr 25,-

Sigurd Muller:

Den europeiske

menneskerettighetskonvensjonen

i Høyesterett

194 sider (3. utgave 2002)

Pris kr 249,-

Sommerpris kr 98,-

Bjørn Stordrange:

Forbrytelser mot vårt

økonomiske system

230 sider (1995)

Pris kr 375,-

Sommerpris kr 260,-

Rolf Thoresen:

Påtaleunnlatelse i teori

og praksis

90 sider (1997)

Pris kr 149,-

Sommerpris kr 25,-

Njål Høstmælingen (red):

Livssyns- og trosfrihet

i et menneskerettsperspektiv

236 sider (1998)

Pris kr 289,-

Sommerpris kr 98,-

Ole Erik Øie (red):

Avgjørelser av Trygderetten

1989-1993

451 sider (1997)

Pris kr 515,-

Sommerpris kr 98,-

Ole Erik Øie (red):

Avgjørelser av

Trygderetten 1994

415 sider (1995)

Pris kr 475,-

Sommerpris kr 98,-

Ole Erik Øie (red):

Avgjørelser av

Trygderetten 1995

338 sider (1997)

Pris kr 395,-

Sommerpris kr 98,-

Trond Skogly/

Geir Borch Karlsen:

Doms- og materialsamling

i EU/EØS-rett/

De fire friheter

(1998)

Pris kr 398,-

Sommerpris kr 98,-

Tilbudene gjelder så langt lageret rekker.

Bøkene bestilles hos Oddvar Larsen på ol@jus.no eller 22 03 50 53.


LEDEREN

Hva skal NJ mene?

Representantskapsmøtet i februar 2004 ligger fortsatt et stykke

frem i tid, men forberedelsene er allerede i gang. Representantskapet

skal blant annet vedta nytt prinsipprogram for Norges

Juristforbund. Gjennom prosessen frem mot dette vedtaket, er det

viktig å stille spørsmålet: Hva skal Norges Juristforbund mene? For

ikke å snakke om: Hva skal forbundet mene noe om?

Tanken om et prinsipprogram er rimelig ny i vår sammenheng. I

2004 vil det være tredje gang man vedtar et slikt program. Meningen

er at det skal gi et konsentrert uttrykk for hvilke saker Norges Juristforbund

er særlig opptatt av og hva forbundet mener om sentrale

temaer. Prinsipprogrammet skal gi uttrykk for hvilke mål og

verdier som bør gjelde – og i hvilken retning forbundet bør utvikle

seg som politisk aktør.

Slik sett åpner programmet for visjoner og tanker om fremtiden,

også utover det som kan realiseres med tradisjonelle midler.

Prinsipprogrammet er naturlig nok et viktig verktøy for forbundet.

Det både prioriterer og viser retning. For hovedstyret og

forbundsledelsen gir det også legitimitet. Det som står i programmet,

danner utgangspunktet for vårt utadrettede arbeid, uttalelser,

utspill og generell medieprofil.

Ikke desto mindre har diskusjonen rundt de to første programmene

vært relativt lavmælt. Kanskje fordi man la seg på en generell

og forsiktig linje, eller kanskje fordi programmets status er ny og

ukjent?

Norges Juristforbund er en heterogen samling av juridiske profesjonsgrupper.

Synspunkter og holdninger løper i noen grad likt

med profesjonsgrensene. Intern diskusjon og meningsutveksling er

på mange måter en del av jussens vesen, og slik bør det også være.

For forbundet er hovedoppgaven å fokusere på det som er felles

og gripe fatt i saker og temaer der interessene er sammenfallende.

Det vil imidlertid fortsatt være faglige diskusjoner innenfor Norges

Juristforbund, og prinsipprogrammet pretenderer ikke å avslutte

meningsutvekslingene.

Hovedstyret har nedsatt en programkomité som etter

beste evne skal lage et tidsriktig, spisset og målrettet

utkast. Kanskje vil dette være litt dristigere enn sist?

I løpet av kort tid vil samtlige seksjoner og medlemsgrupper

gis mulighet til å komme med tanker og

innspill til arbeidet. Så får vi håpe på en konstruktiv og

kanskje litt mer tydelig diskusjon i februar

2004 enn i forrige runde.

Juristkontakt

Medlemsblad for Norges Juristforbund

Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no

Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no

Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no

Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as

Teknisk produksjon:

PDC Tangen as, Aurskog

Annonsekontakt:

Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no

MediaFokus AS

Telefon: 64 95 29 11 – Telefaks: 64 95 34 50

Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser)

Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter.

Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser.

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller

forkorte innlegg.

Redaksjonen avsluttet 10. juni 2003

Forsidefoto: Bo-Aje Mellin

Norges Juristforbund

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo

Internett: www.juristforbundet.no

E-post: njpost@jus.no

Telefon: 22 03 50 50

Telefaks: 22 03 50 30

Bankgiro: 6058 05 04291

Postgiro: 0801 2034874

NJ-akutten:

Telefon: 22 03 50 27

E-post: NJ-akutten@jus.no

Bank/forsikring:

Medlemsrådgiveren

Telefon: 04700

Adresse- og stillingsendringer:

E-post: medlemsarkiv@jus.no

Hovedstyret:

Leif Lie (leder)

Kari Østerud (nestleder)

Nina Sandborg Stephensen

Ansten Klev (NJ-S)

Karl Marthinussen (NJ-A/DNA)

Jan Erling Berg (NJ-P)

Per Ragnar Bronken (NJ-Stud)

Liselotte Aune Lee (NJ-K)

Svein Kristensen (NJ-D/DnD)

Generalsekretær: Erik Graff

Erik Graff er generalsekretær

i Norges Juristforbund.


Lagmann Rune Fjeld om domstolskøene:

– Sil sakene

til andre instans

Køene av saker til domstolene vokser. Spørsmålet er om det går på rettssikkerheten løs.

Løsningen er imidlertid ikke flere dommere, men færre saker, mener lagmann Rune Fjeld

i Gulating.

– Vi må ha en mulighet til å sile ut saker som ikke er viktige nok til behandling i ankeinstans.

Samtidig bør domstolene se på alternative prosesser for enklere saker, med mekling som det

mest nærliggende eksemplet, påpeker han.

– Vi har ikke for få dommere,

men for mange saker,

hevder Rune Fjeld

(Foto: Jan Lindgren)

Av Jan Lindgren

Politiet har de siste årene fått større ressurser,

uten at domstolene og kriminalomsorgen

er fulgt opp med en tilsvarende

økning. Dette er en vesentlig årsak

til at sakene hoper seg opp ved de fleste

domstolene her i landet.

Rune Fjeld er lagmann og avdelingsleder

i Gulating lagmannsrett i Bergen og

varamedlem i Domstolsadministrasjonens

styre. Han er blant dem som har

gjort seg opp en del meninger om problemstillingen.

Saksbehandlingstiden øker

– Domstolene må ha større ressurser.

Dette er nødvendig for at saksbehandlingstiden

skal komme ned på de måltall

som er fastsatt av Justisdepartementer

og Domstolsadministrasjonen. Men

minst like vesentlig er det at lange ventetider

og kanskje måneders varetektsfengsling

er et stort rettssikkerhetsproblem

og dermed et rettspolitisk problem,

sier Rune Fjeld.

Han satt selv i en komité nedsatt av

Domstolsadministrasjonen, ledet av

sorenskriver Erik Elstad ved Bergen tingrett,

for å kartlegge ressurssituasjonen

i domstolene. Komiteen påpekte at mens

politiets ressurser har økt i perioden

1996-2002, har ressursutviklingen for

domstolene hatt en forholdsvis flat utvikling.

Dette innebærer i praksis at de fleste

domstoler ikke klarer å ta av for alle sakene

som fremmes. Resultatet er køer av

saker som venter på rettslig behandling.

– Vi ser at de store domstolene sliter

mest. Saksbehandlingstiden i domstolene

har økt, både i sivile saker og

straffesaker. Og selv om økningen har

gått langsomt, har politikerne nå

begynt å legge merke til problemet,

fastslår han.

Det er innført klare frister for noen

sakskategorier, noe som i følge lagmannen

har gjort det enklere å prioritere.

Svenske domstoler har flere slike frister

og har lykkes med en mer effektiv saksbehandling.

Det skulle tilsi at vi her

hjemme i hvert fall bør vurdere å utvide

ordningen med behandlingsfrister.

– Jeg tror også at en grundig prioritering

av sakene er både viktig og riktig.

Omsorgssvikt er eksempelvis viktigere

og haster mer enn en grensetvist i utmark,

hevder Fjeld.

Sats på siling og mekling

Lagmannen tror ikke på at stadig flere

dommere og større domstoler er løsningen

på køproblematikken og tenker

da særlig på ankedomstolene.

– Vi har ikke for få dommere, men for

mange saker. Jeg vil driste meg til å si at

6 Juristkontakt 5 • 2003


En siling av sivile saker

inn til lagmannsretten

ville forkorte saksbehandlingstiden,

mener

lagmann Rune Fjeld

(Foto: Bo-Aje Mellin).

Rasjonell og hensiktsmessig tvisteløsning

«Hensynet til god, rasjonell og hensiktsmessig tvisteløsning

tilsier også at det legges opp til alternative tvisteløsningsmåter

til løsning ved dom. Økt bruk av rettsmekling er et stikkord.

Tilgang til domstolsløsning er som påpekt viktig. Det må åpnes

for en behandling som tillater at også mer «vanlige» krav

kan bli løst i søksmål for tingretten. Utvalget ser det i denne

forbindelse som viktig at det innføres en småkravsprosess.

Dette at behandlingen må tilpasses tvistene har også en

videre adresse. Proposjonalitet – forholdet mellom behandling

og det som behandles – må i tvisteloven tillegges langt større

vekt enn det er gjort i tvistemålsloven.

Avvikling av saker for domstolene tar i mange tilfeller alt

for lang tid. Det er viktig at prosessen konsentreres om det

som er omtvistet og som er vesentlig for løsning av tvisten, og

ikke minst at det skjer en konsentrasjon i tid av behandlingen.

Aktiv saksstyring er et viktig middel for å nå et slikt mål om

økt konsentrasjon. I tilknytning til saksstyringen kan også nevnes

behovet for økt vektlegging av den veiledningsplikt retten

har overfor partene.»

Fra «Rett på sak», utredningen fra Tvistemålsutvalget,

kapittel 3 (NOU 2001:32)


Dommere

barberer

salærer

Mange norske dommere

mener advokatene i sivile

rettssaker er for grådige.

I opptil hver tiende sak reduserer

de salærkravet.

– Man skulle tro at enkelte advokater

var født med et taksameter under

armen. Noen av dem gjør en dårlig

jobb for klienten sin og tar seg i tillegg

alt for godt betalt for den, uttalte

førstelagmann Kjell Buer, som

også er leder i Den norske Dommerforening,

nylig til Avisenes nyhetsbyrå

(ANB).

Hans kollega, sorenskriver Øyvind

Smukkestad i Trondheim tingrett,

er også blant dem som tidvis

gjør bruk av tvistemålslovens paragraf

176.

– Uten å kunne si noe eksakt om

antallet vil jeg tippe at vi reduserer

salærkravet i 10 prosent av alle saker,

hevdet han i den samme nyhetsmeldingen.

– Noen vil nok hevde at dommere

alt for sjelden slår ned på advokatenes

salærkrav. Men det er alltid to

parter i slike saker, og dersom motparten

ikke protesterer er det ikke

så lett for oss å drive salærsensur.

Justitiarius Anne Cathrine Frøstrup

i Oslo skifterett og byskriverembede

sier til ANB at noen advokater

sitter med et stort inntjeningspress

hengende over seg, og at det kan

være noe av årsaken til at de overpriser

sine tjenester. Hun tror også

at dommere kan ha lettere for å akseptere

høye salærkrav i saker der

det bare er én part.

– Advokatene blir selvsagt misfornøyde

når salærkravet deres blir

redusert, og det er veldig ubehagelig

for en dommer å bruke sin rett til å

redusere regningen, sier Frøstrup.

noen saker bør stoppes før de kommer

til domstolene som tvisteløsningsorganer,

sier Rune Fjeld.

– Hvilke tiltak må da settes inn for å

redusere antall saker for domstolene?

– Det vil åpenbart være en fordel at

en del tvister løses utenfor domstolene,

f.eks. gjennom private tvisteløsningsorganer,

advokatmekling osv. Jeg er av den

oppfatning at vi nå har kommet i en situasjon

da domstolenes tvisteløsningsoppgave

må være rettet mot tvister som ikke

finner sin løsning andre steder.

Han hevder at særlig for ankedomstolene

trengs det i sivile saker et prosessuelt

verktøy for å sile ut saker som ikke

bør behandles på nytt, på samme måte

som man fra 1995 har adgang til å sile ut

straffesaker, bortsett fra de alvorligste,

som ikke kan føre frem. En slik silingsbestemmelse

er foreslått av Tvistemålsutvalget,

hvis forslag er under arbeid i Justisdepartementet.

I tillegg har utvalget

foreslått at den økonomiske grensen for

ankemulighet til lagmannsrett i sivile saker

heves fra 20.000 til 100.000 kroner.

– Disse forslagene må ses som et utslag

av det proporsjonalitetsprinsipp

som går som en rød tråd gjennom utvalgets

innstilling, dvs. at den tvisteløsning

samfunnet kan og bør tilby ved domstolsbehandling,

må ses i forhold til hva

tvisten kan «bære», f.eks. økonomisk.

– Hva så med straffesaker?

Lagmannen mener man også i større

utstrekning enn tidligere bør våge å anvende

Tvistemålsutvalgets tenkning om

proporsjonalitet, uten at dette går på

rettssikkerheten løs.

– Det er ikke umiddelbart logisk at vi

stort sett har den samme prosessform,

med unntak av de alvorligste sakene i

lagmannsretten, for de fleste typer straffesaker.

Og det er ikke slik mange tror,

at lagrett-/juryordningen er reservert de

alvorligste sakene når en tenker på den

straffen som idømmes.

Det andre virkemiddelet Fjeld trekker

frem er forenkling av selve prosessen

i sivile saker.

– En rekke saker kan løses gjennom

f.eks. mekling. Dette er langt mer ressurseffektivt

enn en rettssak. Noen domstoler

har vært flinke til å ta i bruk slike

enkle prosesser, og det er meg en gåte

hvorfor Justisdepartementet går så forsiktig

frem i forsøksordningen med

mekling når enkelte domstoler har oppvist

slike lovende resultater, sier Rune

Fjeld.

Intern effektivisering

Rapporten fra ressurskomiteen la grunnlaget

for Domstolsadministrasjonens første

budsjettforslag (budsjettet for 2003)

for alle driftselementer. Stortingets justiskomité

responderte på forslaget med

spørsmålet om hva domstolene selv gjør

for å effektivisere driften.

– Det er naturligvis et betimelig

spørsmål, kommenterer Rune Fjeld.

– Domstolsetaten har vokst kraftig de

siste 10-15 årene. Bare her ved Gulating

har antallet dommere økt med nærmere

50 prosent siden 1999. Det er naturlig å

spørre om vi ønsker at domstolsvesenet

ustoppelig skal ese ut.

Han viser til at Tvistemålsutvalget i

hvert fall ikke ønsker dette. Den ville ha

et høyt kvalifisert apparat.

– Flere dommere kan i mange tilfeller

og av flere grunner svekke kvaliteten,

snarere enn å heve den.

– Hva slags potensial finnes det for

effektivisering internt i domstolene?

– Vi har en hel del å hente på bedre

ledelse og administrative rutiner, ikke

minst i de større domstolene.

Fjeld viser til at dette er et stort tema

som også utredes av sorenskriver Arild

Kjerschow i Oslo tingrett i et forprosjekt

om effektiv utnyttelse av ressursene.

– Men i påvente av denne utredningen

og lovendringene som følge av

Tvistemålsutvalget har domstolene etter

min mening store muligheter innenfor

gjeldende prosesslovgivning til å få til en

mer effektiv saksavvikling.

– Har du et eksempel på dette?

– Når det gjelder ankedomstolene,

må vi i langt større utstrekning få til en

prosess hvor vi fokuserer på at det er

overprøving som finner sted, ved f.eks.

tilskjæring av tvistetemaet – en avtale

med partene om mer fokusert gjennomprøving

av ankesaken med perspektiv på

de punktene partene ikke er enige om.

Før vi forhåpentligvis får ny prosesslovgivning

som den Tvistemålsutvalget

har foreslått, tror jeg at vi ved avtaler

mellom partene i en tvist kan oppnå mye

med henblikk på å effektivisere prosessen

og dermed også spare partene for

saksomkostninger.

8 Juristkontakt 5 • 2003


Rune Fjeld er heller ikke redd for å

stille prinsipielle spørsmål rundt ledelsesformen

i norske domstiler.

– Kanskje den beste administrative

lederen slett ikke er en dommer? Kanskje

domstolslederen burde sitte på åremål?

Spør han uten å gi noe entydig svar.

De minste er for små

– Enkelte stemmer har i det offentlige

debatten tatt til orde for at den forholdsvis

nylige domstolsreformen ikke var

grundig nok. Ville det være ytterligere

stordriftsfordeler å hente ut av flere domstolsfusjoner?

– Jeg er enig i at de minste domstolene

er for små, ikke bare med tanke på evt.

stordriftsfordeler, men like mye på den

kvaliteten som kan hentes ut av større faglige

miljøer. Det er viktig med kompetanseenheter

av en viss størrelse også i første

instans domstoler. Dette er også viktig

med hensyn til rekrutteringen.

På den annen side mener han at de

større domstolene er store nok.

– Her i Gulating lagmannsrett har vi

eksempelvis 31 dommere, og vi bør ikke

bli stort flere. Da ville vi kunne miste

oversikten, og behovet for mer omfattende

administrasjon ville svekke effektiviteten.

Fritt forsvarervalg innen fristen

Det hevdes fra flere hold, ikke minst fra

enkelte dommere, at tiltaltes rett til fritt å

velge forsvarer fører til store forsinkelser

i domstolene. Dette skal skyldes at de

ettertraktede advokatene ofte har flere

saker på vent.

– Er det på tide å innskrenke denne

retten?

– Nei, jeg vil ikke angripe det frie forsvarervalget,

og det virker som forsvarerne

lojalt har innrettet seg i forhold til

de tidsfristene vi nå har fått når det gjelder

berammelse av hoved- og ankeforhandling,

f.eks. når tiltalte sitter varetektsfengslet.

Men jeg tror domstolene

må være forholdsvis restriktive når det

gjelder å akseptere utsettelser, f.eks. ved

bytte av forsvarer mens en sak er til behandling

i domstolen. Rimelige tidsfrister

kunne danne tidsrammer for saksbehandlingen

som sikrer en tilfredsstillende

effektivitet.

Han mener Gulating lagmannsrett

har vært ganske liberale i forhold til å

vente på populære forsvarere.

– En rekke tvistesaker kan løses

gjennom f.eks. mekling. Dette er

langt mer ressurseffektivt enn en

rettssak, sier lagmann Rune Fjeld

(Foto: Jan Lindgren).

– Dette har ført til at vi ofte har ventet

i lang tid på etterspurte kjendisadvokater

fra Oslo.

Sier lagmann Rune Fjeld i Gulating.

Som vil domstolkøene til livs. Fordi han

mener dagens ventetid ikke er rettsstaten

verdig.

Juristkontakt 5 • 2003 9


Siden sist

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30

Seriestjerner på slavekontrakt

Deltakere i reality-serier som «Big Brother», «Baren», «Robinson», «Villa Medusa», «Temptation

Island», «Kråkeslottet», «71 grader nord» og «Farmen» skriver under på slavekontrakter,

mener advokat Terje Svendsen i advokatfirmaet Schjødt. Aftenposten har bedt ham vurdere en

Big Brother-kontrakt, og Svendsen karakteriserer den som «det verste han har sett». Han mener

at deler av avtalen trolig ikke vil holde i en norsk rettssal.

– Disse kontraktene innebærer minimale vederlag for betydelig eksponering og kommersiell

utnyttelse av deltakeren. Når man frivillig går med på et konsept som Big Brother, er det

naturlig at produsentene har rettigheter, men disse kontraktene er knallharde, sier Svendsen.

Etterutdanning

i konflikthåndtering

Diakonhjemmets høgskole i Oslo starter

høsten 2003 opp med et etterutdanningstilbud

i konflikthåndtering med

særlig vekt på mekling. Det dreier seg

om et deltidsstudium over to semestre,

og målgruppene er jurister og andre ansatte

i rettsvesenet, psykologer, personalmedarbeidere

og ansatte i helsesektoren

og skolen. Undervisningen vil

veksle mellom forelesninger, praktisk

arbeid og gruppeveiledning, og en rekke

faglige tungvektere en hentet inn som

forelesere. Påmeldingsfristen er 1. september,

og mer informasjon finnes på

www.diakonhjemmet.no.

Nye muligheter i rund rettssal

Parter som møtes i det nye tinghuset i Tromsø, kan samles i en ring. Runde forhandlingsbord

skal gjøre det lettere å bli enige. – Det skal bli lettere å forlikes når man samles rundt et bord,

forklarte sorenskriver Sverre Martens da han viste inviterte gjester rundt forleden.

– Fascinerende, utbrøt justisminister Odd Einar Dørum i følge Aftenposten. Statsråden lot seg

åpenbart imponere over rettssalenes utforming og den angivelige mulighet til å oppnå større

enighet.

Politi vil være auksjonarius

Lensmannen i Froland vil selge stjålne antikviteter

på auksjon for å dekke strøm og lagerleie.

Antikvitetene ble beslaglagt under

opprullingen av en helerisak, der det ble hentet

inn over 3000 gjenstander fra flere steder.

Fortsatt lagres 2000 av dem i leide lokaler.

– Med leie og strøm får vi en ekstra utgift

på rundt 100.000 kroner. Gir retten medhold i

at gjenstandene kan inndras til fordel for

statskassen, håper vi en auksjon kan bidra til

å dekke utgiftene til lagring av antikvitetene,

sier lensmann Øystein Krogstad til Fædrelandsvennen.

Vil ikke sette «pene» i fengsel

500 studenter ble, i en undersøkelse foretatt av Universitetet i Oslo, bedt om å ta stilling til

konkrete og nøytrale beskrivelser av fem forbrytelser: Bedrageri, narkotikasmugling,

drap, tyveri og voldtekt. De «tiltalte» som ble beskrevet som «kjekke» eller «pene», fikk

mildere straff av studentene. For tyveri var utslaget størst. Studentene mener at straffen

bør være 24 prosent lavere for kjekke menn og pene kvinner som bryter seg inn i hus og

stjeler verdier for 250.000 kroner.

– Det er kjent fra tidligere forskning at folk lar seg påvirke av menneskers utseende

når straffen skal utmåles, både i virkelighetens verden og i eksperimentelle studier der

det er brukt fotografier.

Men at et lite ord skulle ha

så stor effekt, var overraskende

for oss, sier professor

Per Schioldborg til

Stavanger Aftenblad.

14 dagers fengsel

uten tiltale

Britiske menneskerettighetsgrupper

fordømmer myndighetenes planer om å

forlenge tiden en terrormistenkt kan

holdes innesperret uten tiltale. Innenriksminister

David Blunkett går inn for

at britisk politi skal få anledning til å

gjøre dette i 14 dager dersom en domstol

sier seg enig. De tidligere terrorlovene

gir politiet denne retten i syv dager.

– Forslaget er dårlig gjennomtenkt,

unødvendig og politisk motivert, sier

Mark Littlewood i organisasjonen Liberty

til The Times. Blunkett forsvarer

forslaget med at «det tar tid å etterforske

medlemmer av løselig sammensatte

nettverk som krysser landegrensene».

Forslaget innebærer også at forfalskninger

av pass og førerkort skal

straffes langt strengere.

10 Juristkontakt 5 • 2003


Lensmannen anmeldt

for mimring

En tidligere lensmann i Søgne ble nylig

anmeldt for brudd på taushetsplikten

etter et intervju i Fædrelandsvennen,

melder samme avis. Det var i fjor at fire

voksne menn stod fram for å takke lensmannen

for oppdragelsen de fikk i ungdomsårene.

I intervjuet mimret de om

tiden fra 60- og 70-tallet. Lensmannen

ble spurt om han husket en episode

med en mann omtalt med sitt daværende

kallenavn.

– Ja, og han var sprek han også. Men

han klarte meg ikke – ingen tok meg.

Jeg husker at han hadde så tykke håndledd

at det var problematisk å sette

håndjern på ham, humret den tidligere

lensmannen i intervjuet. Mannen som

kjente seg igjen i omtalen, humret imidlertid

ikke – og anmeldte lensmannen.

Aulaforum om EØSog

WTO-avtalene

I forbindelse med jusstudentenes årlige festival

i Oslo arrangeres det som sedvanlig et

Aulaforum. 4. september inviterer studentene

alle interesserte til en hel dag med faglig

input over to hovedtemaer: «Nasjonal

håndheving av EØS-avtalen og WTO-avtalen»

og «Er 100 år uten union nok?» Blant foreleserne

finner vi regjeringsadvokat Sven Ole

Fagernæs, advokat Frode Elgesem, advokat

dr juris Erling Hjelmeng, professor dr juris

Ola Mestad og professor dr juris Hans Petter

Graver.

Mistenkeliggjør kundene

– Forsikringsselskapene har gått for langt i mistenksomhet mot sine kunder, sier advokat André

Fimreite i Norges Automobilforbund (NAF) til Bergens Tidende. Han mistenker selskapene

for i enkelte saker å spekulere i at folk ikke orker å gå til sak. Fimreite reagerer på mange av

avslagene, f.eks. etter biltyverier.

– Selskapene burde se på sin egen praksis. Vi har sett mange tragiske saker der gode

grunner taler for at det er et reelt tyveri. Likevel har forsikringsselskapet avslått fordi tilfellet

ikke passet innenfor deres A4-tenkning for hvordan et typisk tyveri foregår, sier Fimreite.

Krever likestilling i trossamfunn

Likestillingsombudet går inn for at brudd på likestillingsloven bør

straffes strengere enn i dag. Ombudet ber også om at unntaket for indre

forhold i trossamfunn vurderes. Forslagene kommer i forbindelse

med at Norge skal innarbeide FNs kvinnekonvensjon i norsk rett. Likestillingsombudet

tar også opp spørsmålet om tradisjonelle kjønnsroller

i reklame, særlig rettet mot barn.

Løy på seg 13 år til sengs

En innsatt i et fengsel i den kinesiske provinsen Hubei simulerte revmatisme

i 13 år, slik at han fikk ligge i den komfortable sengen på

fengselssykehuset. Den drapsdømte mannen ble til slutt lei av å ligge

og dra seg og innrømmet derfor at han hadde løyet om sin tilstand. Da

oppdaget han imidlertid at han ikke lenger kunne stå på bena fordi

musklene hadde svunnet bort, melder NTB.

Norske domstoler drukner

Tall Domstolsadministrasjonen har hentet inn fra tingrettene, gjengitt

i VG, viser at alt gikk fra galt til verre i 2002: Målet er å gjøre

unna sivile saker innen seks måneder. På landsbasis ble nesten

halvparten av de sivile tvistene liggende over tiden i fjor. For fem år

siden var andelen overliggere knapt tre av ti. Straffesaker i meddomsrett

skal ifølge normen være unnagjort innen tre måneder fra

de kommer inn til domstolen. Fire av ti ble liggende i 2002. I 1998

var andelen overliggere nede på drøyt én av ti. Gjennom flere år har

domstolene feid unna de enkle forhørsrettssakene i stort tempo. I

fjor hopet også slike saker seg opp flere steder.

– Situasjonen er prekær, mener førstelagmann Kjell Buer som

er leder i Den norske Dommerforening. Buer er særlig bekymret

over at barn og voksne involvert i familietvister må stå i kø.

Juristkontakt 5 • 2003 11


Siden sist

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30

Konkurranseutvalget på nett

NHO, HSH, Coop NKL BA, Kreativt Forum

(tidligere Reklamebyråforeningen), ANFO

Annonsørforeningen, Mediebedriftenes

Landsforening, TV2 AS og Posten står bak

selvdømmeorganet Næringslivets Konkurranseutvalg

(NKU). Utvalget uttaler seg i

tvister mellom næringsdrivende om en form

for markedsføring er i strid med markedsføringsloven.

Utvalget er nå på nettet med

adressen www.konkurranseutvalget.no.

Sporer opp ulovlig porno

Den norske doktorgradsstudenten Will

Archer Arentz har utviklet et dataprogram

som kan spore opp og blokkere

nettsteder med ulovlig pornografisk

innhold. En applikasjon av programmet

brukes i følge Drammens Tidende av

politiet i Japan. Metoden går ut på at et

bilde kan representeres av et «fingeravtrykk»

som består av åtte flytende

tall, hver på 64 bit, og dette fingeravtrykket

er det samme selv om bildet

roteres eller farger endres. I Japan benytter

politiet disse fingeravtrykkene for

14.000 ulovlige bilder som de har i sin

database til å søke gjennom nettsteder

på jakt etter lignende bilder.

Det handler ikke om jus

«En utbredt, men ofte mislykket taktikk fra

den som står i sentrum for en skandale er å

dytte advokatene foran seg», skriver Dagens

Næringsliv i artikkelen «Hvordan man overlever

skandaler». «Det viktigste er å innse at

skandalene ofte ikke utløses av paragrafbrudd,

men av å bryte utbredte normer. I det

egalitære Norge er grådighet blant de viktigste

normbruddene», skriver avisen.

2300 kroner i timen

Høyesterettsadvokat Gunnar Grette hadde et salærkrav på 644.000 kroner da han vant en

sak over tre dager i lagmannsretten. Retten reduserte det med 130.000. «Med timesatsen

på 2300 kroner betyr det at det kreves erstatning for 209 advokattimer til en særdeles høy

timesats. Ankeforhandlingene tok tre rettsdager med alminnelig varighet. Det patentrettslige

spørsmål lagmannsretten ble forelagt, var rettslig ikke spesielt komplisert»,

skriver Frostating lagmannsrett i dommen. Grette sier til TV 2 Nettavisen at lagmannsretten

har misoppfattet salæret og at han nå vil påkjære omkostningsfastsettelsen til

Høyesterett.

Qvigstad skeptisk til

Dørum-forslag

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad beskylder

justisminister Odd Einar Dørum for å være

mer opptatt av å markere seg politisk enn av

å fremme lovforslag som kan bekjempe menneskehandel.

Det kommer frem i et høringsnotat

gjengitt i Aftenposten. «Slik man forstår

departementets begrunnelse, dreier dette

seg egentlig om et politisk begrunnet behov

for å signalisere avstandtagen fra menneskehandel.

En slik vurdering er selvsagt legitim,

men det bør understrekes at det kan reise

spørsmål om dette i seg selv kan begrunne

overflødig lovgivning», skriver Qvigstad. Han

mener forslagene lett kan gi det inntrykk av

at Dørums egentlige hensikter er å utvide politiets

fullmakter for etterforskning uten debatt.

«Uttalelsen vitner – dessverre – om en

manglende forståelse av påtalemyndighetens

arbeid. Den som feilaktig blir tiltalt, skjønner

nok lettere realitetene», skriver Qvigstad.

Jobbsøker vraket

for skilt ektefelle

Da Norsk Lærerakademi (NLA) søkte etter

lærer, utpekte en kandidat seg som svært

godt kvalifisert. Men siden kandidatens ektefelle

har vært gift tidligere, fikk ikke søkeren

jobben. Rektor ved NLA, Njål Skrunes, viser

til at skolen er bygget på et kristent verdigrunnlag.

– Alle som skal jobbe hos oss, må

underskrive og godkjenne regelverket, sier

han til Bergens Tidende.

Jusprofessor Henning Jakhelln mener

NLA har retten på sin side og referer til en

Høyesterettsdom fra 1986 som slo fast at

kristne institusjoner kan kreve at ansatte har

en kristen tro. – Resonnementet er vel at

ektefellen er uren fordi vedkommende er

skilt. Den nye ektemaken blir dermed også

uren. Så lenge kristent livssyn og etikk er en

del av formålet med en institusjon, har de

rett til å kreve slikt av de ansatte, sier han.

Ber folk klage på kommunen

Lokalpolitikeren Ivar Johansen (SV) i Oslo lanserer seg som «Oslo-ombud» på nettstedet

osloombudet.no. Her ber han alle som har stanget hodet i den kommunale veggen om å

komme med sine historier. På nettsiden ligger det adresser til flere steder der folk kan få

gratis juridisk hjelp. Lover, regler og adresser innen kommune og stat finnes også. Han

har skrevet veiledninger til så forskjellige emner som avfall, kollektivtrafikk, grunnskole,

hull i veien, hjemmehjelp og sosialhjelp. Nettstedet fikk i følge Aftenposten 750 treff de

første tre ukene.

12 Juristkontakt 5 • 2003


Vil stille Petersen for retten

Det marxistiske partiet på Sri Lanka anklager

Norge og Japan for å legitimere De tamilske

tigrene, og ber om at utenriksminister

Jan Petersen derfor stilles for retten.

Partiet, som har 16 plasser i parlamentet

i Colombo, mener at Norge som fredsmekler

og Japan som den største økonomiske

støttespilleren til fredsprosessen støtter

«tigrenes planer», melder nyhetsbyrået AFP

i følge Nettavisen. Statssekretær Vidar

Helgesen er fremdeles i Sri Lanka for å

fortsette fredsforhandlingene.

Mugabe utviser journalist

Journalisten Andrew Meldrum fra den britiske

avisen Guardian er en av de første som

har blitt dømt i henhold til den nye medieloven

som nylig ble godkjent av Høyesterett

i Zimbabwe. Han blir nå utvist fra landet.

Meldrum er en av de mest kjente veteranene

blant Afrika-korrespondentene og har bodd

i Zimbabwe i 23 år. Utvisningen av journalisten

kom etter en lang tautrekking med myndighetene,

der både advokater og Guardians

ledelse har vært i forhandlinger for å la

Meldrum fortsette sitt arbeid, skriver bladet

Journalisten. Den internasjonale journalistføderasjonen

betegner president Mugabes

beslutning som et lavmål i den pågående

kampen for pressefrihet i Zimbabwe.

Bot i Rolls-Royce klassen

En mangemillionær fra Oslo kjørte

Rolls-Royce med 0,8 i promille. Straff:

200 000 kroner i bot. Ifølge forarbeidene

til vegtrafikkloven, samt rettspraksis,

skal botens størrelse som et utgangspunkt

tilsvare 1,5 ganger brutto månedslønn.

– 1,5 ganger månedslønnen er tommelfingerregelen,

men formuen blir

også tatt med i betraktning. Man ser på

hele den økonomiske situasjonen, sier

politiadvokat Bjørn Arne Tronier ved Romerike

politidistrikt til Dagbladet. Oslo

tingrett gjør i dommen millionæren

oppmerksom på at han kan søke om å

betale boten i avdrag.

Sterk økning i asylsaker

Tall fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus

viser en sterk økning i utgiftene til asyladvokater

og tolker de siste årene. I 2000 utbetalte

Fylkesmannen 6,8 millioner kroner. I 2001

økte beløpet til 11,6 millioner kroner, mens

tallet for fjoråret var 20,8 millioner kroner.

Beskyldes for dobbeltmoral

Da nye medlemsland skulle tas opp i EU, var det svært viktig at de undertegnet Europarådets

konvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Men samtidig har fem «gamle»

land ikke villet ratifisere den fem år gamle konvensjonen. Det gjelder Frankrike, Nederland,

Hellas, Belgia og Luxemburg.

– Dobbeltmoral, sier den internasjonale menneskerettsorganisasjonen Minority

Rights Group i følge avisen Politiken. Konvensjonen skal sikre minoriteters rett til kultur,

språk, religion osv. Spørsmålene er aktuelle i blant annet Baskerland og på Korsika.

Slit å skaffe norske EU-jurister

President Einar Bull i EFTAs overvåkingsorgan ESA lokker med lønn opp mot 900 000 kroner,

men har likevel problemer med å få kvalifiserte norske jurister til å jobbe i Brussel. – Vi ser at

det blir vanskeligere å skaffe kvalifiserte søkere fra Norge med kompetanse i EU-jus, sier han

til Aftenposten. Det er ikke slik at ESA mangler søkere. – Jeg kunne fylt opp hele butikken med

tyskere, mange av dem med doktorgrad. Vi har 13 nasjonaliteter i ESA. Problemet for oss er at

vi må ha endel av våre folk som kan snakke og skrive norsk og islandsk. Det er denne delen vi

sliter med å rekruttere, forteller han.

1100 styreverv på advokater

156 partnere i Norges fem ledende

advokatfirmaer har styreverv i 1100 norske

aksjeselskaper, eller over syv verv i snitt pr.

advokat. Mange gir juridiske råd til de samme

selskapene som de har styreverv i. Det viser

en undersøkelse VG har gjennomført. – Man

behøver ikke være jurist for å skjønne at det

ligger problemer i at advokater har styreverv

samtidig som de gir juridiske råd, sier advokat

Øivind Feght Knutsen, som har undervist

jusstudentene i Oslo om etikk i mange år.

NY VERSJON

BIBJURE ® 3

Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst.

BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk

informasjonshåndtering som omfatter

publisert og internt materiale. Informasjon

katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel.

Database i BIBJURE 3:

• Nyere norsk juridisk litteratur.

• Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++).

• Nordiske festskriftsartikler.

Arkiv som etableres av bruker:

• Kartotek over eget bibliotek.

• Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter.

BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske

registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG.

Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset

innsyn er tilgjengelig.

PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet

lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet

skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser.

Oppdatering: Ta kontakt.

BibJure Tel: 2292-4000

Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009

0378 Oslo www.bibjure.com

Juristkontakt 5 • 2003 13


Siden sist

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30

Økning i strafferabatt

Kø i rettssystemet og treg politietterforskning

fører til at flere dømte får kortere straffer.

I hver tiende sak satte dommerne ned

straffen fordi politi, påtalemakt og domstoler

til sammen hadde brukt for lang tid. Det

viser en kartlegging NRK har gjort av dommer

det siste halve året. Høyesterett har den

største delen av slike saker, der det blir gitt

strafferabatt i 16,4 prosent av sakene.

550 frimurere

i politi og rettsvesen

Hele 550 av Den Norske Frimurerordens

omkring 17 000 medlemmer tilhører politi

og rettsvesen. Det viser en undersøkelse

foretatt av ukeavisen Magazinet. Registeret

viser at i alt 14 dommere, lagmenn og

sorenskrivere er frimurere. 278 lensmenn,

lensmannsbetjenter og politifolk er med.

Advokatstanden er også rikt representert.

258 advokater er medlemmer i Den Norske

Frimurerorden. Av dem står ni oppført som

høyesterettsadvokater, og én er statsadvokat.

Fiskemiksing i retten

En skikkelig cocktail av gullfisker, kunstnere, stjerneadvokater og hurtigmiksere ble servert

i en dansk rettssal nylig, skriver VG som siterer Politiken. Historien begynte da kunstneren

Marco Evaristi stilte ut en noe spesiell installasjon. Åtte hurtigmiksere med levende

fisk ble utstilt, og det var opp til publikum å bestemme

fiskenes skjebne. Ikke alle i publikum valgte å la gullfiskene

leve og trykket på mikserens startknapp.

To fisker senere ble installasjonen stoppet.

Museets direktør fikk en bot på 2000 danske

kroner som han nektet å vedta. Han hadde tidligere

fått et pålegg om å trekke ut strømledningen

til hurtigmikserne, men valgte å la

være å gjøre dette. Spørsmålet om gullfisk

har følelser, var blant temaene i saken.

Dommen gikk til slutt i favør av museumsdirektøren

som lover flere provoserende utstillinger.

ESA ser på pensjonsregler

Reglene i Lov om Statens Pensjonskasse fører til at menn får mindre i etterlattepensjon enn

kvinner. Etter en klage skal EFTAs overvåkingsorgan ESA se på saken. Tidligere er saken

behandlet i Klagenemnda for likestilling. Konklusjonen var at det faktisk foregår forskjellsbehandling

av kvinner og menn på dette området, men at dette skjer på helt lovlig grunnlag,

melder Avisenes nyhetsbyrå.

Ny stilling eller adresse?

Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund.

Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt):

Navn:

Juridisk embetseksamen år/semester:

Tlf. arbeid (direkte):

E-post:

Mobil tlf:

Gammelt arbeidssted:

Nytt arbeidssted:

Mener menn blir utsatt for

justismord

Forsvarsadvokatene Marte Svarstad Brodtkorb,

Heidi Ysen og Aase Karine Sigmond

mener menn ofte blir ofre for justismord

i familievoldssaker. De mener det blir lagt

for mye vekt på kvinnens forklaring og at de

tiltalte mennene ikke blir trodd.

– På 80-tallet sa man at incestdømte var

de uskyldige som satt i norske fengsler.

I dag kan man si at det er menn som er dømt

for vold mot kvinner, som er utsatt for justismord.

Når en kvinne sier hun blir slått, er

det nesten alltid en ensidig etterforskning

fra politiets side, sier Brodtkorb til

Dagbladet.

Ny tittel:

Fra dato:

Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei

Ny privat adresse:

Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei

Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett

Norges Juristforbund

Kristian Augusts gate 9 – 0164 Oslo • Faks 22 11 51 18

E-post: medlemsarkiv@jus.no – Elektronisk skjema på www.juristforbundet.no

14 Juristkontakt 5 • 2003


Dinamo Link - Foto: Øivind Haug

Var det femti tusen

du mente vi burde

forlike på, Gunnar?

Juristkontakt 5 • 2003 15


Siden sist

Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30

Foreslår norsk versjon av FBI

Økokrim og Kripos skal jobbe med tung organisert

kriminalitet, mens Oslo-politiet skal

konsentrere seg om kriminelle i hovedstaden.

Det foreslår i følge Aftenposten en

prosjektgruppe med representanter fra politiet

og påtalemyndigheten. I følge forslaget

skal særlig Kripos få en mer framtredende

plass i norsk politi, som en slags lettversjon

av FBI. Forslaget går ut på at Kripos får påtalemyndighet

fra sak til sak på politimesternivå

etter ordre fra Riksadvokaten. Økokrim

skal rendyrkes som etterforskningsorgan for

de tyngste, mest kompliserte sakene mot organiserte

kriminelle, der profitt står sentralt.

Dommere mister biinntekter

292 norske dommere har i dag betalte verv på si. Det viser en opptelling VG har gjort i sidegjøremålsregisteret.

Flere dommere har betydelige biinntekter fra verv i næringslivet. Men

ifølge domstolsadministrasjonen legger nye regler nå sterke begrensninger på hvilke sidegjøremål

det blir lov å ha. Styreverv i banker, forsikringsselskaper og borettslag er blant verv

norske dommere som hovedregel ikke vil kunne påta seg fremover. Den norske Dommerforening

mener begrensningene blir for strenge.

Canada vil forandre narkolover

Regjeringen i Canada går inn for å myke opp forbudet mot cannabis. Lovforslaget sier

at de som blir tatt med 15 gram eller mindre, kun skal få en bot uten å havne i strafferegisteret.

USA protesterer sterkt, og truer

med å innføre så strenge grensekontroller

at det kan skade den utstrakte handelen

mellom landene. Men meningsmålinger

viser, i følge BBC, at så mye som 70 prosent

av befolkningen støtter forslaget.

1,1 million vil bytte jobb

Til tross for økende arbeidsledighet er nær

1,1 million av landets 2,3 millioner yrkesaktive

åpne for å bytte jobb, mens nesten

250 000 personer aktivt søker etter ny jobb.

Det viser en undersøkelse Opinion har gjort.

Undersøkelsen er gjennomført for Manpower.

Sannsynligheten for at man er åpen for å

bytte jobb øker med over 23 prosent dersom

man er under 30 år.

Flere arbeidslivstvister til retten

Saksbunken med arbeidstvister hos tingrettene vokste med 20 prosent fra 2001 til 2002. Det

viser en undersøkelse Dagsavisen har gjort. De fleste sakene dreier seg om oppsigelser

og nedbemanning. Hos flere av tingrettene ser det ut til at stigningen fortsetter i år.

– Arbeidsrettssaker nærmer seg en andel på 20 prosent av de sivile sakene

hos oss nå. Slik var det også på begynnelsen av 90-tallet, etter jappetiden, sier

sorenskriver Anne Austbø i Asker og Bærum tingrett.

Flere klager

på takstmenn

En mann som i 1997 kjøpte

en leilighet i Bergen, fant

senere ut at leiligheten var 10

kvadratmeter mindre enn oppgitt. Nå

må selger betale 50.000 kroner pluss saksomkostninger

til kjøperen, har Høyesterett

bestemt. Høyesterett mener at med dagens

teknikk skal arealmålinger av en leilighet

oppgis med nøyaktighet da kvadratmeterprisen

spiller en viktig rolle ved salg og kjøp

av bolig. På midten av 1990-tallet kom det

rundt 25 søksmål i året på takstmenn. Nå er

antallet nesten tredoblet, i følge Aftenposten.

Administrerende direktør Arne M.

Støbakk i Norges Takseringsforbund opplyser

at det årlige antall søksmål i dag er

på rundt 70.

PST misfornøyd med

terrorlovene

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er misfornøyd

med de mulighetene dagens lover gir for

å bekjempe terrorisme. – PST er ikke tilfreds

med dagens lovgivning på dette området, sier

assisterende PST-sjef Trond Egil With til VG.

Justiskomiteens leder Trond Helleland mener

imidlertid at norsk politi har tilstrekkelige virkemidler

til å bekjempe terrorisme. Han ser

ikke noe behov for å gi norsk politi de samme

utvidede etterforskningsmetodene som er

innført i USA.

Lei av søksmål

Popstjernen Michael Jackson misliker rettssaker

så sterkt at han blir syk av dem. Han

skal lide av advokatallergi. Jackson skulle

avgi vitneforklaring i forbindelse med et copyright-søksmål

da han plutselig ble uvel og

måtte kjøres til et sykehus, skriver nyhetsbyrået

AP. Michael Jackson skal i løpet av

karrieren ha vært innblandet i rundt 1500

rettssaker og personlig avgitt vitneprov i 500

av dem. – Han er rett og slett lei av å bli saksøkt,

sier advokaten hans.

Tvilsomt hemmelighold

Forsvarsdepartementet holder seg med

to postjournaler – og unngår å journalføre

interne dokumenter i den offentlige

journalen. Det oppdaget Bergens

Tidende under arbeidet med en sak om

en omstridt oppsigelse av en offiser.

Store mengder dokumenter om saken

mangler. – Dette innebærer at vi får dårligere

mulighet for kontroll. Det gjelder

ikke bare journalister, men hele opinionen.

Etter mitt syn er dette et demokratisk

problem, sier journalist Vidar Ystad

til Forsvarets Forum. Forsvarsdepartementet

har nå tatt kontakt med Justisdepartementet

for å avklare om journalføringen

er i strid med arkivforskriften.

16 Juristkontakt 5 • 2003


Med e-kurér fra Posten kommuniserer

du trygt – kun med dem du ønsker

Noe informasjon bør ikke

deles med andre enn riktig

mottaker. Dessverre ser det

ut til at dette er lett å

glemme når det g jelder

elektronisk kommunikasjon.

Det finnes utallige historier

om hva seriøse forretningsfolk

har sendt, og feilsendt,

via e-post. Andre historier

handler om bevisst tapping

av informasjon. Som advokat

har du strenge krav til

beskyttelse av innholdet,

autentisering, konfidensialitet

og notoritet ved bruk av

e-post og oversendelse av

elektroniske dokumenter.

Med Postens e-kurér kan

du trygt og enkelt sende

meldinger og dokumenter

elektronisk, direkte fra

Outlook; til klienter,

kollegaer, domstoler og

forvaltning.

E-kurér bekrefter rett

avsender, rett mottaker og

rett innhold, meldingen blir

kryptert og kan i dag inneholde

hele 75 MB per sending!

Se posten.no/ekurer eller

ring 810 00 710 for

nærmere informasjon.

Dinamo Link - Foto: Øivind Haug

Var det femti tusen

du mente vi burde

forlike på, Gunnar?

Juristkontakt 5 • 2003 17


Dørum vil svekke statsadvokatene:

Riksadvokaten

advarer mot mer

politimakt

Justisminister Odd Einar Dørum ønsker å gi politijuristene langt større påtalemakt enn i dag.

Riksadvokaten og samtlige statsadvokatembeter roper et høyt varsku, og frykter for rettssikkerheten.

– Kvaliteten på påtalesiden er lav nok som den er allerede, sier de.

Et enda tettere bånd mellom den som etterforsker og den som tar ut tiltale blåser også liv

i debatten om å skille politi og påtalemyndighet.

Av Ole-Martin Gangnes

Foto: Anne Elisabeth Næss/Scanpix og Bo-Aje Mellin

Påtalemyndigheten på statsadvokatnivå

risikerer å tømmes for saker og dermed

svekkes sterkt. Det kan bli konsekvensen

av et nytt lovforslag som går ut på å gi

politijuristene større påtalekompetanse

enn de har i dag.

Strafferamme inntil tre år

Mange spør seg om det da blir lite logisk

å videreføre dagens påtaleordning. Det

kan i så fall innebære at påtalesystemet

i Norge endres uten skikkelig debatt – og

via en lovendring som tilsynelatende

gjelder noe annet, mener både Riksadvokaten

og statsadvokatene selv.

– En svekkelse av statsadvokatenes

fagledelse kan føre til at diskusjonen om

skille av politi og påtalemyndighet blusser

opp på ny. Uro om dette nå ville være

lite ønskelig, skriver Riksadvokat Tor-

Aksel Busch i et høringssvar.

I følge forslaget skal politiets påtalekompetanse

utvides til å omfatte forbrytelser

med strafferamme opp til tre år.

Departementet ønsker også at politiet

i en del tilfeller skal få påtalemyndighet

i saker med enda høyere strafferammer.

Da blir hovedregelen at påtaleavgjørelsen

tas av den samme person som

har hatt ansvaret for etterforskningen av

saken. Sakene behandles og avgjøres

altså av samme organ. Til gjengjeld skal

departementet bruke ressurser på å

kurse politijuristene bedre.

Mer slurv enn før

Dette ønsker justisdepartementet å

gjennomføre som et effektiviseringstiltak.

Statsadvokatene skal dermed ikke se

på enkeltsaker og mister mye av sin kontrollerende

funksjon.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch frykter

at tilliten til påtalemyndigheten blir svekket.

Han advarer sterkt mot å «gjøre endringer

uten å vurdere alle hensyn» og

er redd for at fagledelsen og kvalitetssikringen

av politiets arbeid bli for dårlig.

Dessuten mener han det er liten ressursmessig

gevinst å hente ved å gi

politijuristene flere oppgaver.

Busch understreker at økt tempo ikke

må gå på bekostning av kvaliteten og antyder

at tidligere tiltak har gjort nettopp

dette. For ikke alle har forstått at det ikke

må oppstå en motsetning mellom de to

hensynene, mener han.

– Det er neppe til å komme fra at

noen kan ha misforstått dette og at det,

som fremhevet av noen statsadvokater,

slurves mer enn før, skriver Busch.

Han trekker også frem at det kan bli

stor variasjon og ulikhet i behandlingen

av saker.

– Spres disse ut på mange hundre

politijurister blir det vanskeligere å sørge

for rettsenhet, peker han på.

En radikal endring

Forslaget fra Justisdepartementet kommer

etter lengre tids arbeid med å effektivisere

straffesaksavviklingen og bygger

i stor grad på anbefalinger fra den såkalte

«Jahre-gruppen». Dette utvalget skulle

vurdere hvordan saksbehandlingstiden

kunne kortes ned.

Det senere «Fosheim-utvalget» tok

imidlertid utvidet påtalekompetanse

bredere opp og konkluderte med å ikke

anbefale dette ytterligere delegert til

politiet. Blant annet av samme grunner

som Riksadvokaten nå peker på.

18 Juristkontakt 5 • 2003


Store protester mot justisministerens forslag om å svekke det midterste

trinnet i påtaletrappen – som består av politijuristene, statsadvokatene og

riksadvokaten på topp.

Departementet viser på sin side til at

rettssikkerheten skal ivaretas gjennom

klage- og ankemuligheter. Riksadvokaten

er kritisk til den holdningen.

– Det må være bedre å forebygge

gjennom forhåndskontroll enn å søke å

rette opp gjennom klage- og ankebehandling,

skriver han.

Det norske påtalesystemet har vært

organisert ved at det som en hovedregel

har vært statsadvokaten eller riksadvokaten

som har tatt avgjørelsen om påtale

etter en innstilling fra politiet. Prinsippet

har vært at sakene skulle behandles på

minst to nivåer. Det har vært sett på som

en rettssikkerhetsgaranti at statsadvokaten

skulle være uavhengig i forhold

til den som hadde etterforsket saken,

nemlig politiet.

Alle alvorlige saker, såkalte forbrytelsessaker,

ble tidligere hevet til statsadvokatnivå.

På nittitallet ble det imidlertid

delegert påtalekompetanse for en del

forbrytelsessaker til politiet. I følge både

Riksadvokaten og statsadvokatene førte

det til at kvaliteten på arbeidet sank.

Det forslaget som foreligger nå, forsterker

tendensen til mer politimakt.

Statsadvokat Tormod Bakke i Hedmark

og Oppland, liker ikke den utviklingen.

– Allerede i dag er situasjonen den at

langt de fleste forbrytelsessakene påtaleavgjøres

av påtalejuristene i politiet.

Departementets forslag om ytterligere

delegasjon av påtalekompetanse til politiet

representerer trinn to i en utvikling

som på ti år i praksis vil ha endret vår

påtaleordning radikalt, skriver Bakke

i sitt høringssvar til departementet.

Ikke objektiv vurdering

Også Tormod Bakke etterlyser en prinsipiell

debatt om rettssikkerhet i forbindelse

med påtalesystemet det nå legges

opp til. Han tror ikke politijuristene har

nok kompetanse slik det er i dag.

– Etter min mening er det en

gjennomgående tendens til at man

undervurderer vanskelighetsgraden,

særlig i de sakene som gjelder legemskrenkelser

og trusler, hevder han.

Hovedtyngden av saker som nå kan

bli påtaleavgjort i politiet, dreier seg nettopp

om trusler og vold. Bakke mener

politiets faglige kompetanse og innsikt

varierer veldig. I tillegg peker også han

på problemet med dobbeltroller.

– I noen tilfeller ser man også at det

kan være vanskelig å foreta en objektiv

vurdering av etterforskningsmaterialet

som en selv har hatt det overordnede ansvar

for å fremskaffe, skriver han.

Statsadvokaten i Møre og Romsdal,

Sogn og Fjordane, Jan Hoel, deler dette

synet.

– Erfaringen fra mange års statsadvokatarbeid,

er at en annenhånds gjennomgang

av straffesaker i svært mange tilfeller

er nødvendig, skriver Hoel i høringen.

Han bruker også betegnelsen slurv

om en del av arbeidet som gjøres. Det

kan få konsekvenser både for påtaler

som aldri skulle kommet, eller motsatt,

saker som henlegges uten at offeret får

saken belyst.

– Påtalemyndigheten i politiet arbeider

nå raskere enn tidligere. Dette har imidlertid

medført at det i en god del saker slurves,

slurv som oppfanges ved gjennomgang

av statsadvokatene, mener han.

Klageadgang ikke nok

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad i Oslo

legger heller ikke fingrene imellom.

Han ønsker ikke å overføre oppgaver til

politiet, til tross for at advokatene på

hans kontor opplever et stort arbeidspress.

– Oslo statsadvokatembete er ikke

i tvil om at ytterligere delegasjon av påtalekompetanse

vil medføre en kvalitetssenking,

sier han i sitt høringssvar.

I likhet med sine kolleger rundt i landet

er han redd for hva en etterfølgende

kontroll av arbeidet vil føre til. Både for

offer og den som blir feilaktig tiltalt.

– En sak kan være feilaktig henlagt,

med den påkjenning det kan være for en

fornærmet. Fornærmedes rettsstilling

kan ikke uten videre avhjelpes med en

klageadgang. Ikke alle har krefter til det.

Faren for at en feilaktig tiltale blir fremmet

for retten antas også å være noe

øket, mener han.

Det faktum at statsadvokatene går

sterkt imot forslaget, er noe Riksadvokaten

merker seg med interesse.

– Ethvert bidrag til redusert arbeidsbyrde

vil i utgangspunktet være svært

kjærkomment. Det er derfor bemerkelsesverdig

at samtlige av de ordinære

statsadvokatembetene meget sterkt går

i mot en endring som forutsetningsvis

skulle kunne lette arbeidssituasjonen

deres, synes Busch.

I fjor gikk Erik Førde i Statsadvokatenes

forening ut Juristkontakt for å slå

alarm om statsadvokatenes store arbeidsbyrde.

Likevel ønsker han ikke at politiet

skal overta oppgaver.

– Av hensyn til den siktedes rettssikkerhet

og ønsket om å forebygge feilaktige

domfellelser må kvalitetskontrollen

ligge i forkant og ikke i etterkant,

bemerker han.

Juristkontakt 5 • 2003 19


Politijuristene:

– Vi har ikke kapasitet

Dommerne:

Gir

grønt

lys

Den norske Dommerforening

støtter Justisdepartementets forslag.

Dommerne mener det er et

viktig bidrag til effektivisering i en

tid hvor antall straffesaker øker.

Den norske Dommerforening er heller

ikke enig med Riksadvokaten i at

tidligere tiltak for å få opp farten på

saksavviklingen har betenkelige sider.

– Denne endringen har etter vår

vurdering bidratt betydelig til å effektivisere

strafferettspleien, og vi har ikke

erfaring for at den har hatt negative

konsekvenser for rettssikkerheten,

skriver foreningen i et høringssvar.

Derfor mener de det er fullt ut forsvarlig

å utvide ordningen.

Dommerforeningen mener det fortsatt

tar for lang tid å få sakene unna.

Løsningen er, etter deres syn, ikke å

utvide antall statsadvokater.

– En slik løsning vil bare delvis

kunne ivareta hva som kan oppnås ved

departementets forslag, idet det uansett

vil medgå noe tid ved å måtte forelegge

saken for statsadvokaten, fortsetter

foreningen.

De mener også at politireformen

har ført til at politidistriktene har fått

så mange jurister at det blir mulig å

bygge opp tilstrekkelig kompetanse.

– Departementet svever i den villfarelse at påtalejuristene har

ledig kapasitet, sier Ansten Klev i Politiembetsmennenes

Landsforening. Han mener også at det i beste fall vil ta flere år

før politijuristene får nok kompetanse.

Politijuristene selv, gjennom sin

organisasjon Politiembetsmennenes

Landsforening (PEL) som er en medlemsforening

i Norges Juristforbund,

er ikke begeistret for forslaget om må gi

politijuristene mer makt.

Også de mener dette vil gi en kvalitetssenkning

som kan gå på rettssikkerheten

løs.

– Systemet vi har i Norge, med statsadvokater

som fagledelse av politiet, er

med på å gi systemet tillitt, sier Ansten

Klev.

Han mener forslaget er for lite

gjennomtenkt.

– For det første bør vurderingen av en

annen arbeidsfordeling vente til etter en

gjennomgang av straffeloven. Deretter

bør det bli en grundig evaluering av de

tiltakene som allerede er gjennomført,

der man samtidig ser på de prinsippene

som skal gjelde for påtalesystemet i

Norge, sier Klev.

Vil ta mange år

Lederen i PEL mener problemet ligger

i at det bevilges for lite penger til påtalesystemet

totalt sett.

– Både politijuristene og statsadvokatene

har nå en voldsom arbeidsbyrde.

Det man eventuelt kan spare av tid går

dermed utover kvaliteten, sier han.

Myndighetene arbeider med å heve

nivået på politijuristene. Et grunnopplæringsprogram

er i gang, og et utvidet

etterutdanningsprogram er planlagt.

Klev er glad for at kompetansen skal

heves teoretisk, men tror det er så stor

treghet i systemet at dette vil ta tid.

– Det vil i beste fall ta flere år før den

utvidede utdanningen gir tilstrekkelig

kompetanse til å sikre kvaliteten på arbeidet

med straffesakene, sier han.

Ansten Klev er overbevist om at systemet

med at statsadvokatene er inne

i bildet på enkeltsaker, er nødvendig.

– Kommunikasjon mellom statsadvokat

og påtalejurist i enkeltsaker

kan ikke erstattes av mer generelle og

overordnede instruksjoner, mener han.

Ikke-jurister vil skille

I likhet med Riksadvokaten trekker

også PEL frem at dette innbyr til debatt

om å skille politi og påtalemyndighet.

Dette er en debatt som har kommet

med jevne mellomrom i Norge. Et slikt

skille har lenge vært en kampsak for

ikke-juristene i politiet, som Norsk

Politiforbund og Lensmannsetaten.

Juristene og påtalemyndigheten har

derimot gått sterkt i mot dette.

En del av argumentene for å skille

har gått på at man ønsker et mer slagkraftig

politi og at den gamle organiseringen

har hindret dette.

Et utvalg som så på saken for noen

år siden, konkluderte med å ikke anbefale

et skille. En av forutsetningene den

gang var at statsadvokatene skulle

holde tett kontroll med politiets påtalearbeid.

20 Juristkontakt 5 • 2003


Advokaten:

– Feil i påtaler

en stor belastning

– Det er ikke gitt hva som er det beste systemet, men en ting er

sikkert; Belastningen ved å få en feilaktig tiltale mot seg er meget

stor, fastslår advokat Anders Brosveet i advokatfirmaet Elden.

Han mener på «generelt grunnlag det er

sunt at det foretas en kontroll av påtalearbeidet

i politiet».

– En tiltalebeslutning er en meget

inngripende beslutning. I økonomiske

saker er det helt ødeleggende for en forretningsdrivende

å måtte sitte ukevis i

retten, sier Brosveet.

Samtidig ser han problemet med at

saker tar veldig lang tid.

– Det virker ikke som kopimaskinen

er oppfunnet noen ganger. Det må jo gå

an at flere personer kan ha dokumenter

samtidig, sier han.

Når det gjelder debatten om å skille

politiet fra påtalemyndigheten, mener

han en del av de tidligere argumentene

for dette har snudd ting på hodet.

– Det virker som en del har sett for

seg at juristene i politiet skal være et

slags serviceorgan for etterforskerne. Slik

bør det jo overhodet ikke fungere. Det

skal være omvendt, sier Brosveet.

Han vil ikke ha sterke meninger om

konsekvensene av å gi politijuristene

utvidet påtalemakt, men understreker

belastningen for den enkelte når det

gjøres feil.

– Det er viktig å ha en skikkelig kontroll

i de omfattende sakene. Jeg er ikke

umiddelbart sikker på om dette er den

beste måten å effektivisere på, sier Anders

Brosveet.

Jan-Fredrik Wilhelmsen, Geir Woxholth

Juristetikk

www.gyldendal.no/akademisk/

Ny bok!

Kommer ut i

løpet av juni.

Fokus for denne boken er profesjonsetikk for jurister.

Dette bygger på en forutsetning om at det kan sies å

eksistere en slik etikk, som mer eller mindre uavhengig

av rettsreglene sier noe om hvordan jurister bør oppføre

seg i de ulike rollene de inntar – advokaten, forvaltningsjuristen,

dommeren, universitetslæreren mv.

Alle har avgitt det samme eksamensløfte om å fremme

rett og hindre urett. De etiske utfordringer knyttet til

rollene er variasjoner over samme grunntema om

uavhengighet. I praksis kommer de typiske etiske

spørsmål for de ulike rollene likevel opp i litt ulike

fasonger. • Kr 268,–

NORGES STØRSTE FAGBOKFORLAG

Juristkontakt 5 • 2003 21


SIVILOMBUDSMANNEN

Konkurranse om gevinstautomater:

Sivilombudsmann

ARNE FLIFLET

Innsyn i korrespondanse

mellom staten

og statseid bedrift

Kirke- og kulturdepartementet fremmet forslag til lovendringer som ville gi

Norsk Tipping AS enerett til drift av gevinstautomater. En av aktørene i dagens

marked, Norsk Lotteridrift ASA, ønsket innsyn i korrespondansen som hadde

vært mellom departementet og Norsk Tipping i forkant av høringsprosessen. Departementet

nektet å gi innsyn under henvisning til at det var tale om korrespondanse mellom en statseid

bedrift og staten i egenskap av eier, noe offentlighetsloven med forskrift åpner for at kan unntas

fra offentlighet.

Ombudsmannen var ikke enig i at departementet i dette tilfellet hadde korrespondert med Norsk

Tipping i egenskap av å være eier. Ombudsmannen uttalte også at det – i lys av konsekvensene av

forslaget for dem som krevde innsyn – måtte påvises konkrete og vektige konkurransemessige hensyn

dersom dokumentene skulle kunne unntas offentlighet som taushetsbelagt informasjon.

Ved høringsbrev 25. oktober 2002 fremmet Kultur- og kirkedepartementet

forslag til endring i lovene om pengespill og lotterier.

Forslaget innebærer at den driften dagens automatoperatører

utøver, må opphøre til fordel for et monopol med Norsk

Tipping som eneoperatør. Næringsgrunnlaget for automatoperatørene

i dagens marked vil således bortfalle.

Departementets forslag bygger blant annet på anslag fra

Norsk Tipping som tilsier at en enerettsmodell basert på et

non-profit selskap vil gi så mye lavere driftskostnader at overskuddet

vil bli like stort, selv om automatomsetningen blir

redusert med inntil 40 % - og at antallet automater kan reduseres

fra 19 000 til ca 10 000 «uten at overskuddet fra automatvirksomheten

reduseres nevneverdig». Ut fra dette er det en

forutsetning at inntektene til samfunnsnyttige og humanitære

organisasjoner skal kunne opprettholdes gjennom overskuddstildeling

fra Norsk Tipping.

Norsk Lotteridrift krevde innsyn i «de dokumenter som

ligger til grunn for forslaget, herunder de dokumenter Norsk

Tipping har utarbeidet om sin egen mulige rolle i automatmarkedet».

Departementet avslo kravet under henvisning til offentlighetsloven

19. juni 1970 nr. 69 § 11 annet ledd, jf. forskrift 14.

februar 1986 nr. 351 kap V pkt. 10, og framholdt at kontakten

mellom departementet og Norsk Tipping hadde «skjedd i

egenskap av departementets eierskap».

I klagen til ombudsmannen ble det blant annet framholdt at

departementet ikke hadde opptrådt i egenskap av å være eier,

men derimot som regulatorisk myndighet for pengespillmarkedet.

Det ble vist til at hensynet bak bestemmelsen i forskriften

ikke slo til i det foreliggende tilfellet, men at innsyn derimot var

av avgjørende betydning for automatoperatørenes muligheter

til å vurdere premissene bak lovforslaget.

Departementets svar til klager

Saken ble forelagt departementet som i sitt svar til ombudsmannen

blant annet understreket betydningen av at Norsk

Tipping som styringsredskap i pengespillpolitikken er underlagt

direkte politisk kontroll. Videre ble det framholdt:

«Etter departementets vurdering er det ut fra de særlige forhold som

er påpekt over grunn til å anse at det i organiseringen av Norsk Tipping

AS i større grad enn for andre statseide aksjeselskap ligger en tilsiktet

samhørighet i forholdet mellom staten som regulatorisk myndighet og

staten som eier. Det er departementets vurdering at dette forhold også

kan påvirke hvor grensen bør trekkes for hva som skal anses som eierskapsinformasjon

og hva som anses som regelverksinformasjon

i forhold til offentlighetslovens bestemmelser og prinsippet om meroffentlighet.»

Departementet redegjorde videre for at det hadde bedt

Norsk Tipping vurdere «i hvilken grad en rolle som operatør av

22 Juristkontakt 5 • 2003


«Da departementet henvendte seg til Norsk Tipping og bad om selskapets forslag til hvordan

markedet kunne organiseres, tok kontakten etter min oppfatning klart mer preg av utredningsoppdrag

for departementet som reguleringsmyndighet enn som tradisjonell eierkontakt.»

gevinstautomater vil være forenlig med selskapets nåværende

oppgaver som operatør av statlig kontrollerte pengespill». De

etterspurte dokumentene var å anse som støttedokumentasjon

til de muntlige orienteringer selskapet deretter hadde gitt. Det

ble fastholdt at kontakten hadde skjedd som ledd i utøvelsen

av departementets rolle som eier av selskapet. Herunder ble

det vist til at «rollen som eier tilsa at spørsmålet om en funksjon

som automatoperatør ble tatt opp med selskapet i forkant

av en eventuell høring, blant annet for å forebygge eventuelle

skadevirkninger for selskapets nåværende virksomhet ifbm det

nye forslaget». Videre ble det framholdt at dokumentasjonen

inneholdt strategiske vurderinger og skisser til tekniske løsninger

som måtte sees som konkurransesensitiv informasjon

omfattet av taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 første

ledd nr. 2.

Ombudsmannens uttalelse

Etter å ha innhentet og vurdert de aktuelle dokumentene, uttalte

jeg blant annet følgende i mitt avsluttende brev til Kulturog

kirkedepartementet:

Rekkevidden av unntaksbestemmelsen i forskriften

Offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 § 11 annet ledd gir hjemmel

for at det kan gis forskrift om at samtlige dokumenter unn-

tas for «saksområder der det overveiende antall dokumenter vil

kunne unntas fra offentlighet etter reglene i §§ 5, 5a og 6».

I medhold av blant annet denne bestemmelsen er gitt forskrift

14. februar 1986 nr. 351 hvor det i kap. V nr. 10 heter:

«… følgende kan unntas fra offentlighet:


10. Dokumenter i saker som gjelder statsaksjeselskapene og andre selskaper

hvor staten har aksje- eller andelsinteresser, for så vidt de behandles

av regjering eller vedkommende departementet i egenskap av eier.»

En tilsvarende forskriftsbestemmelse ble vedtatt ved kgl. res.

11. juli 1971. Slik forskriften da lød ble saker vedrørende statsaksjeselskaper

som departementet behandlet i egenskap av

eier ikke ansett som forvaltningsvirksomhet.

Foredraget til forskriften lød slik, jf. gjengivelse i Frihagen,

Offentlighetsloven 1. utgave (1974) s. 389:

«Industridepartementet har bedt presisert at korrespondanse mellom

bedrifter hvor staten har eierinteresser og staten er unntatt fra offentlighet

som forretningsvirksomhet i den utstrekning korrespondansen berører

staten i egenskap av eier.»

Etter forskriftens ikrafttreden understreket Industridepartementet

i rundskriv 5. oktober 1971:

«… at det bare er selskapssaker hvor departementet opptrer i egenskap

av eier, som unntas fra offentlighet. Saker som ikke vedrører statens

Juristkontakt 5 • 2003 23


«Dokumentene synes heller

ikke å inneholde opplysninger

om Norsk Tippings øvrige virksomhet,

drift og strategi som

kan anses å være av konkurransesensitiv

art.»

eierinteresse, for eksempel søknad om byggeløyve eller søknad om ekspropriasjonstillatelse

o.l., inngår ikke …»

I Ot.prp. nr. 4 (1981-1982) på s. 43 reiste Justisdepartementet

spørsmålet om det kunne «være grunn til å vurdere om det er

enkelte av de gjeldende forskriftsbestemmelser som går lenger

enn formålet skulle tilsi».

Dette fulgte departementet opp i Ot.prp. nr. 10 (1984-1985)

hvor det på s. 11 het om den aktuelle bestemmelsen:

«I den grad bestemmelsen tar sikte på å beskytte statens eierinteresser

i selskapene vil det i og for seg også kunne unntas etter § 6 nr 2 bokstav

a. Det er imidlertid ikke gitt at det er behov for et så generelt unntak

som i gjeldende forskrift»

Hjemmelen ble imidlertid videreført etter at Industridepartementet

hadde gått sterkt inn for det og blant annet framholdt:

« … at skriftlig kommunikasjon med selskapene er viktig

å grunn av den konstitusjonelle kontroll. Det ville derfor være svært

uheldig om det skulle utvikle seg et system med muntlig kommunikasjon

mellom selskapene og departementet.

Det pekes dessuten på Stortingets forutsetning om at statsselskapene

skal drives på forretningsmessig grunnlag.»

Videre viste Industridepartementet til at det var:

«… hevet over tvil at den alt overveiende del av post mellom selskapene

og Industridepartementet er av den art at den må unntas fra offentlighet,

jfr. beskrivelsen ovenfor. Det er særlig offentlighetslovens § 6 nr. 2

a som vil være hjemmel, til dels også § 5 a første ledd, jfr. forvaltningslovens

§ 13»

Til tross for at sitatene fra Ot.prp. nr. 10 (1984-1985) særskilt

ble framholdt i foreleggelsen herfra har departementet ikke

kommentert saken nærmere i lys av begrunnelsen for unntaksbestemmelsen.

Det som kan belyse bestemmelsens forhistorie peker i retning

av at det i første rekke er forretningsmessige behov for fortrolig

kontakt mellom eier og virksomhet unntakshjemmelen

er ment å beskytte. Formålet synes å være å beskytte kommunikasjonen

mellom eier og virksomhet særlig om de strategiske

og konkurransemessige sidene av driften, og således sikre offentlig

eide virksomheter like vilkår som det konkurrerende

private virksomheter har. I et tilfelle hvor eieren har kontakt

med virksomheten i egenskap av regulerende myndighet på et

område virksomheten er involvert i, slår hensynene bak bestemmelsen

ikke til i samme grad.

Det går klart fram av høringsbrevet at bakgrunnen for departementets

engasjement i saken har vært regulatoriske hen-

syn. Det er vist til vanskeligheter med å kontrollere at reguleringene

av automatmarkedet overholdes, vanskeligheter med å

håndheve brudd på reguleringene, for liten kanalisering av

overskudd til ideelle organisasjoner og økende problemer med

spilleavhengighet. Departementets siktemål har vært å regulere

og organisere gevinstautomatmarkedet ved hjelp av lovendringer

slik at denne type problemer kan minimaliseres. Det er

altså departementets rolle som myndighetsorgan som særlig

har vært framtredende. Norsk Tippings viktige rolle som virkemiddel

for statens kontroll med utviklingen i pengespillmarkedet,

har i denne sammenheng stått sentralt.

Om Norsk Tippings rolle heter det i høringsbrevet:

«Med utgangspunkt i dagens problemer med drift av automater har

Norsk Tipping AS på oppdrag fra departementet sett nærmere på en mulig

rolle for spilleselskapet i forhold til oppstilling av gevinstautomater.»

I Norsk Tippings innspill til Kultur- og kirkedepartementet

1. juli 2002 er oppdraget fra departementet beskrevet slik:

«Med utgangspunkt i myndighetenes ønske om å rydde opp, få mer

innsyn og sterkere kontroll med automatmarkedet, har Norsk Tipping

blitt bedt om å lage et innspill til hvordan dette kan gjøres.»

Departementet har understreket at Norsk Tipping er et styringsredskap

for de politiske myndigheter i pengespillpolitikken.

Det er således vist til at det ligger «en tilsiktet samhørighet

i forholdet mellom staten som regulatorisk myndighet og staten

som eier». Jeg er enig i dette, men finner i motsetning til det departementet

synes å mene, at det er gode grunner som tilsier at

en slik «samhørighet» eller «dobbeltrolle» bør medføre en innskrenkende

fortolkning av unntaksbestemmelsens rekkevidde.

Jeg minner om at utgangspunktet og lovens hovedregel er at

forvaltningens saksdokumenter er offentlige, jf. § 2 første ledd.

I den sammenheng kan nevnes hva Frihagen skrev om den daværende

forskriftsbestemmelsen i Lov og Rett 1972 s. 18:

«Kanskje burde reglene her mykes opp noe, i hvert fall som en prøveordning.

Enkelte av statsaksjeselskapene driver f.eks. virksomhet som i

hvert fall delvis er av mer sosialpolitisk eller samfunnsøkonomisk enn

forretningsmessig art, slik at det ikke er behov for hemmeligholdelse ut

fra forretningsmessige hensyn. Dessuten burde formodentlig saker om

organisasjonsform og andre mer prinsipielle, generelle spørsmål være offentlige.»

Departementets rolle som både eier av Norsk Tipping, og

myndighetsorgan med ansvaret for regelverket for et marked

hvor det legges opp til at Norsk Tipping skal gis en monopolstilling

på bekostning av etablerte aktører, gjør det etter min

24 Juristkontakt 5 • 2003


SIVILOMBUDSMANNEN

mening betenkelig å tolke begrepet «i egenskap av eier» så vidt

som departementet har gjort. Hensynet til interessene til de aktører

lovforslaget rammer og ikke minst til den politiske debatt

et slikt reguleringsforslag kan - og bør - avstedkomme, tilsier

en innskrenkende tolkning knyttet opp mot det som framstår

som bestemmelsens egentlige formål. Departementet opptrer

her i en dobbeltrolle for så vidt som det forholder seg til et selskap

staten eier aksjer i, samtidig som det av politiske grunner

ønsker å gjennomføre en regulering som vil få sterkt inngripende

følger for andre aktører. I en slik situasjon kan gode

grunner tilsi at en konflikt mellom eventuelle tradisjonelle eierinteresser,

og hensynet til en prosess med åpenhet og like muligheter

for dem lovforslaget berører til å fremme sine interesser

og argumenter, bør løses slik at det fremmer offentlighetens

interesser, med mindre vektige samfunnsmessige hensyn skulle

tale mot. Jeg minner om at til grunn for forvaltningens utøvelse

av statens eierinteresser ligger Grunnlovens § 19. Etter denne

bestemmelsen skal «Statens Eiendomme og Regalier anvendes

og bestyres påaa den af Storthinget bestemte og for Almenvæsenet

nyttigste Maade». Når Regjeringen forbereder lovforslag

for Stortinget, har den et viktig konstitusjonelt ansvar i forhold

til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig. Dette må

etter min mening tilsi at hensynet til en åpen lovgivningsprosess

må tillegges stor vekt.

Da departementet henvendte seg til Norsk Tipping og bad

om selskapets forslag til hvordan markedet kunne organiseres,

tok kontakten etter min oppfatning klart mer preg av utredningsoppdrag

for departementet som reguleringsmyndighet

enn som tradisjonell eierkontakt. Departementets anførsel om

at en kunne utarbeidet forslaget om ny organisering av automatmarkedet

uten forutgående kontakt med Norsk Tipping

som deretter kunne gi merknader til forslaget som ordinær

høringsinstans, framstår kun som en teoretisk mulighet. Lovforslaget

om enerett for Norsk Tipping til oppstilling av

gevinstautomater, gjorde det åpenbart nødvendig – som et ledd

i forberedelsene til det forestående lovarbeid – å avklare grunnlaget

og de nærmere premissene for en slik modell med Norsk

Tipping. Sakens forhistorie synes da også å vise at det her var

lovgivningsperspektivet som stod sentralt. Det initiativ som det

var på tale å ta hadde et klart regulerings- og samfunnsmessig

perspektiv, ikke et økonomisk, forretningsmessig perspektiv.

Det omtvistede materialet framstår i det alt vesentlige som

en utredning av hvordan Norsk Tipping så for seg at markedet

kunne reguleres i lys av de problemer som ble skissert. Selv om

oppdragsgiveren også var Norsk Tippings eier, framstår materialet

i liten grad som tradisjonell eierkontakt om forretningsstrategi

og annen fortrolig informasjon om virksomheten. Jeg viser

også til at kontakten i forkant av høringsbrevet synes å ha

skjedd mellom embetsverket i departementet og administrasjo-

nen i Norsk Tipping og ikke ved kontakt med selskapets styre

gjennom departementets funksjon som generalforsamling. Det

vises for så vidt også til St. meld. nr. 22 (2001-2002) s. 52 – 54,

hvor det er lagt til grunn som et prinsipp for godt eierskap at

eierbeslutninger og vedtak skal foretas på generalforsamlingen.

Jeg har etter dette kommet til at departementet i denne saken

i første rekke har behandlet de aktuelle dokumentene som

regulatorisk myndighet og ikke «i egenskap av eier». Dette

medfører at unntakshjemmelen i forskriften ikke kommer til

anvendelse i dette tilfellet. Det bes på denne bakgrunn om at

departementet vurderer innsynsspørsmålet på nytt.

Forholdet til taushetsplikten

Departementet har ikke i svaret hit konkret gått inn på hvilke

opplysninger i de tre dokumentene som anses taushetsbelagte

og på hvilken måte de er det. Departementets argumentasjon

har hovedsakelig vært rettet mot forskriften til offentlighetsloven

jf. ovenfor. Jeg har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å

ta endelig stilling til om det kan være informasjon i dokumentene

som kan være taushetsbelagt. På bakgrunn av de opplysningene

som foreligger i saken, finner jeg likevel grunn til å

peke på enkelte forhold som vil ha betydning for vurderingen

av taushetspliktspørsmålet i forbindelse med departementets

fornyede vurdering av saken.

Når det som i dette tilfellet er tale om en næringsvirksomhets

anledning til å etterprøve og eventuelt imøtegå premissene

som ligger til grunn for et lovforslag som legger opp til bortfall

av næringsgrunnlaget for virksomheten, må det påvises konkrete

og vektige konkurransemessige hensyn som taler for å

hemmeligholde opplysningene.

Bestemmelsen (forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2) oppstiller

taushetsplikt for det forvaltningen får vite om «forretningsforhold

som det vil være av konkurransemessig betydning

å hemmeligholde av hensyn til den opplysningene angår».

Bestemmelsens hovedformål er å hindre at en næringsvirksomhet

gjennom sin kontakt med forvaltningen skal risikere at

andre får tilgang til virksomhetens forretningshemmeligheter

og derved mulighet til å utnytte disse i konkurranseøyemed.

Videre er det et formål å sikre et tillitsfullt samarbeide mellom

det offentlige og foretaket, f.eks. for å sikre at det gis riktige og

fullstendige opplysninger i forbindelse med offentlig kontroll

eller registrering.

Det er ikke slik at enhver opplysning det kan være uheldig

eller strategisk ugunstig at konkurrerende virksomheter blir

kjent med vil være underlagt taushetsplikt. Det betyr at det kreves

en viss grad av sensitivitet før en opplysning er taushetsbelagt.

Opplysningene må være av en slik karakter at det er naturlig

å anse dem som en hemmelighet i vedkommende virksomhet

eller bransje. I Ot.prp. nr. 3 (1976-1977) s. 16 er det forutsatt

ap • ro • pos´[translatørbyrå]

oversetter juridiske dokumenter for over 50 advokatkontorer, rettsinstanser og politidistrikt over hele landet og for Justisdepartementet

Apropos Translatørbyrå AS

Karl Johans gate 16 B • Postboks 266 Sentrum • 0103 Oslo • Telefon: 22 47 44 00 • Telefaks: 22 47 44 01 • apropos@apropos-translator.no • www.apropos-translator.no

Juristkontakt 5 • 2003 25


SIVILOMBUDSMANNEN

at det bare er opplysninger som «har karakter av produksjonshemmeligheter

eller lignende som konkurrenter kan utnytte for

sin egen drift» som er underlagt taushetsplikt. Typiske opplysninger

som går inn under bestemmelsen vil være produksjonsog

forretningshemmeligheter som det offentlige har mottatt fra

foretaket eller som det offentlige på annen måte har blitt kjente

med, og som ville skade bedriften dersom det hadde blitt gjort

kjent for konkurrentene. Dette vil også gi en viss veiledning slik

bestemmelsen lyder etter lovendringen i 1982, jf. ombudsmannens

årsmelding for 1996 side 91 og 94.

Videre er det et vilkår at det er tale om opplysninger som

det er «av konkurransemessig betydning å hemmeligholde».

Formålet er å hindre tap for den opplysningene gjelder. Dette

betyr at det ikke må være tale om opplysninger som er allment

kjent i bransjen, og det må være opplysninger som konkurrenter

kan ha nytte av i egen virksomhet.

Endelig må taushetspliktbestemmelsen også forstås i lys av

det generelle offentlighetsprinsipp som gjelder i norsk forvaltning.

Når det foreligger beskyttelsesverdige interesser som har et

aktuelt og sterkt behov for innsyn og kontroll, er det et moment

som må tillegges vekt når rekkevidden av taushetspliktbestemmelsen

skal anvendes i det konkrete tilfellet. Jeg viser til ombudsmannens

årsmeldinger for 1996 side 91 og 94 og 1997 side 31.

Det er kjent at departementet etter forslag fra Norsk Tipping

har gått inn for en monopolregulering av gevinstautomatmarkedet.

Det framgår av de aktuelle dokumentene at Norsk Tipping,

med mindre departementet pålegger selskapet det, ikke ønsker å

gå inn i markedet hvis det ikke blir et monopol. Videre er det

kjent at Norsk Tipping forutsetter at monopolet skal betjenes på

forretningsmessig grunnlag av et datterselskap atskilt fra Norsk

Tippings tradisjonelle virksomhet. Selskapet skal være et «nonprofit»

selskap. Slik jeg forstår det, er alle økonomiske beregninger

og premisser som ligger i dokumentene – og som klagerne

etterspør – knyttet til at disse forutsetningene. Det framstår

da som noe usikkert hvilke opplysninger som det innenfor

denne rammen kan være av konkurransemessig betydning å

hemmeligholde. De opplysningene som går på finansiering, kostnader

og inntjening er direkte knyttet til en monopolsituasjon

hvor det jo nettopp ikke vil være noen konkurrenter å hemmeligholde

for.

Videre er det relativt generelle beskrivelser av organiseringen

(spillesteder) og tekniske løsninger som for så vidt kan

tenkes å bli realisert også utenfor et monopol dersom departementets

forslag ikke skulle bli en realitet, og Norsk Tipping

skulle bli pålagt å delta i markedet. Opplysningene er imidlertid

av en slik karakter at jeg vil anta at de allerede i det vesentlige

er kjent i det aktuelle markedet. I alle tilfeller stiller jeg meg

kritisk til om de kan være av en slik konkurransemessig betydning

at de naturlig kan anses som forretningshemmeligheter

som det også er av samfunnsmessig betydning å holde unntatt

fra offentlighet.

Dokumentene synes heller ikke å inneholde opplysninger

om Norsk Tippings øvrige virksomhet, drift og strategi som kan

anses å være av konkurransesensitiv art.

Dersom det med «strategiske vurderinger» tenkes på Norsk

Tippings interesse i å få etablert et monopol i tråd med forslaget

i høringsbrevet, vil det ikke være hensyn som det er naturlig å

henføre under forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. Det sensitive

vil da reelt være knyttet til lovforslaget og den grunnleggende

politiske reguleringen av markedet. Dette er neppe hensyn

som beskyttes av bestemmelsen.

Oppsummering

Som det framgår ovenfor har jeg kommet til at den hjemmel

departementet har påberopt seg for å unnta de etterspurte

dokumentene fra innsyn ikke dekker det foreliggende tilfellet.

Departementet har imidlertid også påberopt seg at dokumentene

inneholder taushetsbelagte opplysninger uten at det er

redegjort nærmere for hvilke opplysninger dette er. Jeg har

kommet til at det knytter seg begrunnet tvil ved departementets

vurdering på dette punkt. Etter dette ber jeg om at departementet

vurderer innsynsspørsmålet på nytt.

Opplev Sør-Afrikas utrolige historie

14.-23. november 2003

11. februar 1990 var all verdens TVkameraer

rettet mot det beryktede

Pollsmoor-fengslet i Cape Town. Ut

porten vandret en høyreist mann –

hans navn var Nelson Mandela! Fra

det øyeblikk var det ingen vei tilbake

for Apartheidregimet som hele verden

hadde fordømt i årtier.

Vi har den glede å invitere til en

reise i Sør-Afrikas historie og Mandelas liv. Vi får også en

innføring i Sør-Afrikas rettssystem gjennom tidene, besøke

domstoler og møte medlemmer av Sannhetskommisjonen,

som ble ledet av tidligere biskop Desmond Tutu.

Sør-Afrika er landet som snudde fra tragisk undertrykkelse

til fred og demokrati. Verden kan lære mye av hvordan

Sør-Afrika med klokskap og retorikk klarte sin omstilling

uten blodig og ødeleggende borgerkrig.

Reiseleder er Inger Marie Dyvik. Programmet for turen,

som faglig er bygget over tema «fra ordinær rettshistorie til

dagens internasjonale forhandlinger om fred» er i sin helhet

langt ut på: www.temafredrikstad.no

Pris pr. person kr 16.750.-

Be også om spesialprogram. Maksimum 20 deltakere.

Telefon 69 31 26 21 - Telefaks 69 31 31 93

E-post: kultur2@online.no - www.temafredrikstad.no

26 Juristkontakt 5 • 2003


Aktuelt kurs:

Hvordan forbedre sin profesjonelle

rolle som advokat og jurist?

Vi er advokater, privatpraktiserende og i konsern, som arbeider med alt fra personrett til

forretningsjuss. Vi ønsker å formidle vår oppfatning av et nytt kurs i regi av Juristenes

Utdanningssenter. Kurset har gitt oss erfaring i et tema som i utgangspunktet er oppfattet som

på siden av det faglig relevante, og som kanskje er blitt oversett av mange.

Anmeldt av Nina Reiersen,

Christen Large og Anne Holst

Kurset «Personlig kompetanse i samspill

med fagkompetanse i advokat/juristrollen»

ble høsten 2002 avholdt på Kleivstua.

Formålet med kurset var å ta opp

sentrale problemstillinger som hvordan

personlig stil påvirker måten man fyller

en profesjonell rolle på og hvilket utviklingspotensial

vi har i vår personlige

kompetanse.

Foredragsholdere var Dag Furuholmen

og Gunnar Cramer som begge er

leger og spesialister i psykiatri. De driver

Bedriftspsykologisk Rådgivningstjeneste,

har lang erfaring med kursvirksomhet

av denne typen og har særlig

arbeidet mye for Den Norske

Legeforening. I tillegg har de alminnelig

praksis ved Institutt for funksjonell

psykoterapi. Foredragsholderne var

svært personlige og meget direkte, noe

som var både nytt og fremmed for oss.

Vi skjønte imidlertid etter hvert at det

var nødvendig for å fremtvinge en prosess

hvor deltagerne ble kjent med nye

sider ved seg selv. Sider som mange

kanskje ikke var klar over at de hadde.

Et sentralt tema på kurset var å forbedre

våre evner til å kommunisere.

Dette besto blant annet i hvordan vi

kunne fange opp nyanser og presisere

krav. Vi jobbet mye med å bevisstgjøre

oss i rollen som advokater, i forhold til

klienter, kolleger og motparter. Grunnleggende

teknikker for kommunikasjon

ble presentert. Vi lærte hva som fremmer

god kommunikasjon. Vi kunne dobbelsjekke

budskapet ved å stille kontrollspørsmål

for å forsikre oss om at vi

hadde oppfattet det korrekt. Vi lærte hva

som stopper god kommunikasjon. Det

ble også fokusert på hvordan vi ofte

kommuniserer på den annens banehalvdel

i stedet for å ta utgangspunkt i vårt

eget ståsted. Videre lærte vi at vi selv er

ansvarlig for hvordan andre oppfatter

oss, på samme måte som vi også må ta

vår del av ansvaret for hvordan vi oppfatter

omverdenen.

Kurset behandlet også temaer rundt

grensesetting og stressmestring.

Etter den teoretiske gjennomgangen

skulle vi praktisere noe av det vi hadde

lært med rollespill. Dette er noe svært

mange av oss er skeptisk til. Etter at vi

gjennom et døgn var blitt overraskende

sammensveiset, ble rollespillet gjennomført

i en setting med fortrolighet, og det

virket som ingen syntes det var vanskelig.

Tvert i mot ble eget og andres rollespill

kilde til fornyet kunnskap og innsikt i tillegg

til at vi hadde det morsomt.

Et viktig tema som det ble satt fokus

på, var hvordan vi fordelte tiden vår

mellom arbeid og fritid. Ved enkle illustrasjoner

ble deltagerne bedt om å lage

sin «Seigmann». En mann som for å

rekke alt, strekker seg i alle retninger.

Den som bruker det vesentlige av døgnet

bare på arbeid, ble en «amøbe» og ville

bli en skummel leder og en person som

ville miste evnen til å være en god partner

eller god venn. «Seigmannen» består

da av et stort hode med en innskrumpet

kropp. Dette bevisstgjorde også forholdet

til utbrenthet. Den som passer på å fordele

døgnet mellom arbeid, familie, venner,

fritidsinteresser og egenpleie, er et

helt menneske, dvs. en «seigmann» hvor

proporsjonene er riktige. Den som klarer

dette, vil også oppnå større mental likevekt

og dermed fungere bedre på alle

livets områder, ikke minst faglig. I likhet

med mange av temaene ble nytteverdien

stor også på det personlige plan.

Kursdeltagerne hadde ulik bakgrunn

som jurister og advokater i det offentlige

og privat sektor. Gruppen hadde også god

spredning mht. alder og kjønn. Samtlige

gav uttrykk for at de hadde hatt stor nytte

av kurset i tillegg til at vi hadde det morsomt.

Etter vår oppfatning er kurset meget

godt egnet for jurister og advokater

som i sitt arbeid formidler og forhandler

ved hjelp av kommunikasjon. Ved å være

bevisst på og klare å fange opp de prosesser

som skjer i løpet av forhandlinger,

vil vi kunne oppnå bedre resultater

og bli dyktigere forhandlere. For de

fleste av oss er det mye å hente på å

sette inn de rette tiltak for seg selv for å

forhindre utbrenthet og planlegge sitt

arbeid i forhold til fritid/familie.

Vi vil faktisk gå så langt som å si at

dette er et kurs alle bør gå på!

Juristenes Utdanningssenter

arrangerer samme kurs på Kleivstua

ved Hønefoss 14.-15. november 2003.

Nærmere beskrivelse på

www.juskurs.no.

Juristkontakt 5 • 2003 27


EURO INFO

Forslaget til ny konkurranselov:

Samordning med

EU/EØS

Av Arnhild Dordi

Gjønnes

Konkurransereglene gir viktige rammebetingelser for næringslivet og er

viktige i kampen mot ulovlige karteller. Konkurranselovutvalget la onsdag

9. april frem forslag til ny konkurranselov i utredningen NOU 2003:12

– Ny konkurranselov. Utvalget foreslår bl.a. at norske konkurranseregler blir

mer samordnet med konkurransereglene i EU/EØS.

Forbudte konkurransebegrensninger

§§ 3-1 til 3-4

Forslaget innebærer en overgang til et

rent forbudsregime fra dagens konkurranselov,

som bygger på en kombinasjon

av forbud mot bestemte typer samarbeid

og mulighet for inngrep etter en

konkret vurdering. Utvalget foreslår forbud

mot samarbeid som begrenser konkurransen

og forbud mot markedsmakt.

Da dette er et langt mer omfattende forbud

enn etter den gjeldende konkurranseloven,

blir det viktigere enn tidligere

at bedrifter selv vurderer hvorvidt deres

adferd skaper problemer for konkurransesituasjonen

i markedet.

Konkurransetilsynets adgang til å gi

individuelle dispensasjoner blir dermed

ikke videreført. Det innføres et lovbasert

unntak, slik at forbudet i § 3-1, første

ledd ikke kommer til anvendelse når vilkårene

i tredje ledd er oppfylt.

Kontroll med foretakssammenslutninger

§§ 4-1 til 4-6

Dagens ordning hvor Konkurransetilsynet

har kompetanse til å vurdere ethvert

erverv, videreføres ikke i forslaget.

Det vil kunne gripes inn mot strukturordninger

som vil føre til eller forsterke

vesentlig begrensning av konkurransen.

Forslaget går ut på at reglene bare får

anvendelse på foretakssammenslutning

som fører til kontroll. Det skal fortsatt

være en betingelse for å gripe inn mot

en foretakssammenslutning at konkurransen

vil bli vesentlig begrenset. Videre

foreslår utvalget at der vilkårene for

inngrep er til stede, skal Konkurransetilsynet

gripe inn.

Utvalget foreslår flere endringer i de

prosessuelle reglene i forhold til nåværende

konkurranselov. Blant annet inneholder

forslaget innføring av meldeplikt,

inndeling av saksbehandlingen i to faser

med gjennomføringsforbud i fase I og

kortere frister for å beslutte et eventuelt

inngrep.

Organisering

§§ 2-1 til 2-4

Utvalget foreslår å gi Konkurransetilsynet

større uavhengighet i forhold til

departementet. Departementet skal

som hovedregel ikke være klageinstans

for Konkurransetilsynets vedtak. Det

opprettes et nytt klageorgan, Konkurransenemnda.

Departementet avskjæres

instruksjonsadgang i enkeltsaker.

For å sikre politisk styring i viktige enkeltsaker

foreslår utvalget en ordning

der Regjeringen på visse vilkår kan ta

opp saker på eget initiativ.

Saksbehandling

Opplysningsplikt § 5-1

Utvalget foreslår å videreføre dagens

regel om straffesanksjonert plikt for enhver

til å gi både Konkurransetilsynet og

Konkurransenemnda det disse myndigheter

krever for å kunne utføre sine

gjøremål etter loven. Det foreslås at

foretakene gis et selvinkrimineringsvern

etter mønster fra EU/EØS, enten det blir

aktuelt med nasjonal håndhevelse av

EØS-avtalens regler eller ikke.

Bevissikring § 6-1

Utvalget foreslår å lovfeste dagens adgang

for Konkurransetilsynet til å ta

med originaldokumenter uten at foretaket

får beholde kopi.

Utvalget foreslår i § 6-1, tredje ledd,

at bevissikringen som hovedregel normalt

ikke kan begynne før bedriftens

advokat er til stede. Bevissikringen kan

likevel begynne, dersom det av hensyn

til bevissikringen er nødvendig å begynne

uten opphold, eller dersom bevissikringen

blir unødig forsinket.

Sanksjoner §§ 7-1 til 7-4

Foretaksbøter

Utvalget foreslår et nytt sivilrettslig

sanksjonsmiddel, foretaksbøter. Konkurransetilsynet

skal få anledning til å

ilegge sivile bøter for brudd på konkurranseloven.

Utvalget foreslår at utmålingen

av sivilrettslige bøter så langt

som mulig bør harmoniseres med prinsippene

for bøtefastsettelsen i EU.

Bedrifter og personer som bidrar til

å avsløre ulovlige samarbeid, skal etter

forslaget kunne få reduserte bøter

(lempning).

28 Juristkontakt 5 • 2003


EURO INFO

Konkurranselovutvalget

foreslår at norske konkurranseregler

blir mer

samordnet med reglene

i EU/EØS.

Bøter og fengsel

Hovedinnholdet i nåværende konkurranselov

om bøter og fengsel som strafferettslig

sanksjon videreføres i utvalgets

forslag.

Næringslivets synspunkter

Næringslivet har vært opptatt av at det

nye forslaget må bringe norsk konkurranserett

bedre i samsvar med den utviklingen

som har skjedd i EU/EØS, slik

at man har et så tilnærmet likt regelverk

som mulig.

Næringslivet har i utvalgsinnstillingen

fulgt flertallet i de fleste spørsmål.

Det har likevel særlig to spørsmål

som næringslivet har hatt sterke avvikende

synspunkter på:

Organisasjonsspørsmål

Næringslivet er av den oppfatning at det

er viktig med et uavhengig Konkurransetilsyn

og en uavhengig Klagenemnd.

Næringslivet har i tillegg vært særlig

opptatt av å styrke de involverte parters

rettssikkerhet og forhindre at førsteinstansorganets

vedtak blir basert på feil

bevisvurdering. Av den grunn har det

vært næringslivsrepresentantens oppfatning

at vedtakskompetansen bør legges

til Konkurransenemnda og ikke til

Konkurransetilsynet. Ved å legge vedtakskompetansen

til Konkurransenemnda,

vil man lettere kunne gi

nemnda status som særdomstol, med

de fordeler det vil kunne føre med seg.

Bevissikring

Det har vært viktig for næringslivet å

understreke at foretak som er underlagt

Konkurransetilsynets kontroller, skal ha

rett til kopi av alle dokumenter Konkurransetilsynet

beslaglegger hos dem.

Dette er vesentlig for at vedkommende

part på et så tidlig tidspunkt som mulig

skal kunne utnytte sin rett til kontradiksjon.

Dette er avgjørende for å legge til

rette for snarlig avklaring av kontroller

som ellers regelmessig vil være meget

langvarige og ressurskrevende, så vel

for myndighetene som for det kontrollerte

foretaket. Videre er det svært viktig

for rettssikkerhetshensynet. Andre

anerkjente konkurransemyndigheter

som EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan,

danske og svenske konkurransemyndigheter

har plikt til å la

partene beholde beslaglagte dokumenter

i original, ikke bare i kopi.

Det er vanskelig å se at det er særtrekk

ved det norske markedet, norske

myndigheter eller norske forhold for

øvrig som tilsier at partsrettighetene

bør være dårligere i Norge enn andre

jurisdiksjoner vi kan sammenligne oss

med. Det er videre vanskelig å se hvorfor

norske foretak skal ha dårligere

partsrettigheter når norske konkurransemyndigheter

gjennomfører kontrollundersøkelser

etter den norske konkurranseloven,

enn når EFTAs overvåkingsorgan

gjennomfører kontroller

i samme foretak i henhold til materielt

sett tilsvarende regler, men med hjemmel

i EØS-avtalen og de norske

gjennomføringsreglene til denne.

Artikkelforfatteren er advokat i Næringslivets

Hovedorganisasjon (NHO).

Juristkontakt 5 • 2003 29


MENINGER

Svar til Stein Kleven:

Ansvarsbegrensningen

i NS 8401, pkt 13.3, 3. ledd

I Juristkontakt nr 2/03 har advokat Stein Kleven en artikkel om ovennevnte

bestemmelse. I egenskap av henholdsvis formann og sekretær i den komiteen som

utarbeidet NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag og

NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter

medgått tid, begge utgitt i mars 2000, ber vi å få komme med en kommentar.

Av Helge Jakob Kolrud og Hans Jakob Urbye

I NS 8401 punkt 13 har vi bestemmelser

om den prosjekterendes ansvar for prosjekteringsfeil.

I likhet med forgjengeren,

NS 3403 Alminnelige kontraktsbestemmelser

om arkitekters og ingeniørers utførelse

av prosjektering og rådgivning

(fra 1976), inneholder standarden her ansvarsbegrensninger

for prosjekteringsfeil.

Erstatningsansvaret er begrenset til tre

millioner kroner for hvert skadetilfelle

og ni millioner kroner for hele oppdraget.

Disse ansvarsgrensene faller sammen

med beløpsgrensene i ansvarsforsikringen

den prosjekterende er forpliktet

til å tegne, jf. punkt 7.2 i NS 8401. NS

8402 har identiske bestemmelser i punktene

10.3 og 6.2.

Etter norsk rett er det som kjent slik

at det ikke er adgang til gjennom avtale å

fraskrive seg ansvar for tap som skyldes

eget forsettlige eller grovt uaktsomme

forhold. Denne generelle begrensningen

i adgangen til avtalt ansvarsfraskrivelse

må imidlertid nyanseres som påpekt av

Kleven. Høyesterett har i «Kai-inspektørdommen»,

Rt. 1994 s 626, akseptert at en

avtalt ansvarsfraskrivelse kan gjøres

gjeldende dersom det forsettlige eller

grovt uaktsomme forholdet som har forvoldt

tapet, kun er utvist av underordnet

personell. Er derimot slikt forhold utvist

av ledende personell, vil ansvarsbegrensningen

ikke kunne gjøres gjeldende.

Den komiteen som utarbeidet standarden,

var selvsagt klar over dette forholdet.

Under arbeidet med bestemmelsen

om erstatningsansvar for prosjekteringsfeil,

var det enighet om å

fastsette begrensinger i erstatningsansvaret

som nevnt ovenfor. Det ble videre

drøftet om denne ansvarsbegrensningen

skulle gjelde så langt som det etter

norsk rett er adgang til å avtale, eller om

man skulle unnta ansvarsbegrensningen

fra ethvert tilfelle hvor tapet skyldes forsettlig

eller grovt uaktsomt forhold.

Komiteen var av den klare oppfatning

at man ikke ønsket at ansvarsbegrensningen

skulle gjelde dersom tapet skyldes

forsettlig eller grovt uaktsomt forhold,

uansett om slik forhold var utvist

av ledende eller underordnet personale.

Denne oppfatningen kommer etter vår

mening klart til uttrykk i punkt 13.3 tredje

ledds siste punktum: «Ansvarsbegrensningen

gjelder ikke hvis tapet skyldes

forsett eller grovt uaktsomt forhold.»

Med grunnlag i kontraktsrettens alminnelige

identifikasjonsregel, mener vi at

denne formuleringen klart skulle gi uttrykk

for komiteens mening. Vi er derfor

noe overrasket over at Kleven i sin artikkel

faktisk gir uttrykk for at han mener at

bestemmelsen kan fortolkes slik at den

ikke omfatter forsettlig eller grovt uaktsomt

forhold fra underordnet personell.

Vi vil bemerke at dersom det hadde

vært meningen å la ansvarsbegrensningen

gjelde så langt norsk rett gir

adgang til, ville man trolig ha formulert

bestemmelsen slik: «Ansvarsbegrensningen

gjelder ikke hvis tapet skyldes

30 Juristkontakt 5 • 2003


forsett eller grovt uaktsomt forhold fra

den prosjekterende eller hans representant.»

Dette er en formulering som er

i samsvar med bestemmelsene om mangelsansvar

i den tidligere entreprenørstandarden,

NS 3401, som også nevnes

av Kleven i hans artikkel.

En annen mulighet var å stryke hele

13.3 tredje ledds siste punktum. Da ville

man hatt en bestemmelse om ansvarsbegrensning

som gjaldt så langt norsk

rett til enhver tid tillot. Dette ville vært

i samsvar med så vel NS 3403, som med

Nordisk Speditørforbunds bestemmelser

for transportspedisjon og lagring (NSAB-

75) § 25, den bestemmelsen som regulerte

ansvarsforholdet i «Kai-inspektørdommen».

Komiteens begrunnelse var ganske

enkelt at man fant det mer rimelig at den

prosjekterende bar risikoen for tap som

forvoldes ved forsettlig eller grovt uaktsomt

forhold fra ansatte, enn at oppdragsgiveren

skal ha denne risikoen.

En annen sak er at man også kan

stille spørsmål om en ansvarsbegrensning

som omfatter forsettlig eller grovt

uaktsomt forhold hos underordnet personale

vil ha synderlig betydning i en

kontrakt om prosjektering av bygg og

anlegg. For det første kan det være vanskelig

å trekke et skille mellom ledende

og underordnet personale blant de personer

som medvirker i et prosjekteringsoppdrag.

For det andre; selv om

man kan tenke seg at man kan identifisere

den eller de personer som umiddelbart

har forvoldt tapet ved forsettlig

eller grovt uaktsomt forhold som

«underordnet personale», kan det vanskelig

tenkes at tap som overskrider

standardens ansvarsgrenser kan inntre

uten alvorlige brudd på de kvalitetssikringsrutiner

som må gjelde for et slikt

prosjekteringsoppdrag. Kvalitetssikring

vil under enhver omstendighet være et

ledelsesansvar. Den prosjekterende vil

derfor i slike tilfeller trolig ha svært små

muligheter til å kunne unngå utvidet

ansvar.

Vi vil til slutt også bemerke at Kleven

i sin artikkel gir uttrykk for at hans synspunkter

vedrørende ansvarsbegrensning

også må ha relevans i forhold til de likelydende

bestemmelsene i NS 3430 (Alminnelige

kontraktsbestemmelser om utførelse

av bygg- og anleggsarbeider)

punkt 20.2 i.f. (forsinkelse) og 32.6

(mangler), jf. NS 3431 (Alminnelige

kontraktsbestemmelser om totalentrepriser)

punkt 25.2 i.f. og 37.6. Vi har ingen

annen kommentar til dette enn at synspunktet

også her er svært overraskende.

Disse standardene ble utgitt i henholdsvis

1991 og 1992, og de har en meget stor

utbredelse. Det er første gangen vi er

blitt gjort kjent med en slik tolking av de

nevnte bestemmelsene.

Artikkelforfatterne er hhv formann og

sekretær i komiteen for NS 8401.

Juristkontakt 5 • 2003 31


MENINGER

Rusproblemer og strafferettslig reaksjon:

Domstolene

vektlegger

rehabilitering

Jeg skal her ta for meg den betydning Høyesterett – og dermed

underrettene – tillegger rehabilitering fra rusproblemer ved fastsettelse

av strafferettslige reaksjoner.

Norsk rettspraksis tilsier,

ifølge artikkelforfatteren, at

straffen for promillekjøring

ofte reduseres når det henvises

til positiv rehabilitering.

Av advokat Claus Frimann-Dahl

Forholdene kan ligge slik an at ubetinget

fengsel ikke kan komme på tale under

noen omstendighet. Det kan f.eks. dreie

seg om en ung lovovertreder som på

grunn av alderen får en sjanse, eller

handlingen(e) er av slik art at ubetinget

fengsel er uaktuelt. I den andre enden

ligger slik kriminalitet som, uten hensyn

til individuelle forhold hos gjerningsmannen,

fører til ubetinget fengsel. Det er

kriminaliteten mellom disse ytterpunktene

som jeg i det følgende har for øyet.

Samfunnstjeneste for ransforsøk

Høyesterett avsa 26. januar 2001 en viktig

dom (Rt 2001/143). Det dreide seg

om en 24 år gammel mann som i 1995

ble dømt til fengsel for forsøk på grovt

tyveri. Dessuten var han bøtelagt flere

ganger, sist i 1997. Mot slutten av 1998

forsøkte han å rane sin bestemor. Han

lurte bestefaren til å forlate hjemmet og

tok seg inn hos bestemor sammen med

kamerater. Bestemor ble bundet til en

stol og truet med øks, hammer og brødkniv.

De lette etter et større pengebeløp,

men bestemoren klarte å komme seg fri

og kom seg over til en nabo som ringte

politiet. Dermed avbrøt gjerningsmennene

sitt forhavende, men det er nok

ingen tvil om at de ville ha gjennomført

ranet om bestemoren ikke hadde kommet

seg over til naboen.

I Bergen byrett ble barnebarnet – som

da var 23 år gammel, i februar 2000 dømt

for forsøk på grovt ran. Dessuten for grovt

tyveri, promillekjøring, narkotikaforbrytelse

og narkotikaforseelser (legemiddelloven).

Han ble også dømt for besittelse

av litt Rohypnol og munnbruk mot politiet,

og begge forhold fant sted i desember

1999 – altså ca. 1 år etter ransforsøket.

Fordi han på domstidspunktet var inne

i en positiv rehabiliteringssituasjon, ble

han dømt til 360 timer samfunnstjeneste.

(Og fordi han hadde sittet varetektsfengslet

i 30 dager, fikk han ubetinget fengsel

i 30 dager som ble ansett utholdt

gjennom varetektsoppholdet). Domfelte

hadde med en gang han ble løslatt fra

varetekt, tatt opphold på et evangeliesenter

hvor han ble i åtte måneder. Altså fra

januar 1999 til omlag september/oktober

1999. Så må han ha hatt en liten «sprekk»

i desember 1999 (jf at han ble dømt for

rohypnolbesittelse og munnbruk mot

politiet foretatt i desember 1999).

At akkurat denne unge mannen opplevde

at Høyesterett stadfestet byrettens

dom, slik at det strafferettslige regnskap

ble gjort opp med samfunnstjeneste, er

ikke det mest oppsiktsvekkende. Det er

derimot Høyesteretts generelle uttalelse

som lyder:

«Innenfor de ytre rammer som lovgiver

og Høyesteretts praksis har trukket

opp for bruken av samfunnstjeneste, kan

domstolene velge dette alternativ der det

etter en samlet vurdering fremtrer som

mest hensiktsmessig. Grovheten i det

ransforsøk vi her står overfor innebærer

ikke at forholdet faller utenfor disse rammer.

Jeg er enig med de tidligere instanser

i at forholdene i saken normalt ville

kvalifisere til en straff på nivå med den

32 Juristkontakt 5 • 2003


At samfunnet viser forståelse

for rusavhengige

som gjør noe med livet

sitt, gjør at møtet med

strafferettspleien kan bli

muligheten til det første

steg på veien mot et

bedre liv, skriver artikkelforfatteren.

subsidiære fengselsstraff som er utmålt.»

Den subsidiære fengselsstraff var

fengsel i 1 år og 5 måneder.

Med dette utvidet Høyesterett området

mellom de to ytterpunkter. Før

denne høyesterettsavgjørelsen var det

nok få som hadde trodd at et så vidt

grovt forsøkt på ran, kunne bli gjort opp

med samfunnstjeneste.

Utstrakt hånd fra Høyesterett

Men også før denne høyesterettsavgjørelsen

møtte rusmisbrukere som var

i rehabilitering, en utstrakt hånd fra samfunnet.

Høyesterettsavgjørelser fra 1993,

1994 og 1998 viser at ganske omfattende

kriminalitet i form av legemsfornærmelse

med skadefølge, bedrageri, grovt

tyveri og narkotikaforbrytelser m.v.

resulterte i samfunnstjeneste eller betinget

fengsel fordi gjerningsmannen

gjennom positiv rehabilitering hadde

sluttet med rusmidler og var begynt på

et nytt liv. I promillesaker foreligger fra

80- og 90-tallet flere høyesterettsavgjørelser

på betinget fengsel eller samfunnstjeneste

for selv grov promillekjøring,

også i tilfeller hvor domfelte fra før av

hadde opp til tre promilledommer.

Se eksempelvis upublisert dom av

Høyesteretts kjæremålsutvalg av 14.07.88

l. Nr. 922/1988, jnr. 437/1988. Grov promillekjøring

etterfulgt av fire ukers opphold

på en Minnisotaklinikk, deretter

ettervern i regi av Minnisotaklinikken og

AA. Byrettens dom på 25 dagers ubetinget

fengsel ble omgjort til betinget

fengsel og bot. Fra dommen siteres:

«Han (domfelte) har således satset

et betydelig beløp på å få bukt med sitt alkohol-

problem og synes å være kommet godt i gang

med en rehabilitering. Dersom han må sone

fengselsstraff, vil det etter utvalgets mening

være en stor risiko for at den rehabilitering han

nå er inne i, ikke vil lykkes.»

(Se videre Rt 1988/737, 1989/102,

1989/1398, 1990/928, 1990/1339,

1992/97, 1992/429, 1993/1611, 1994/710,

1994/1481).

Underrettene følger opp

Av avgjørelser i underrettene etter januar

2001 nevner jeg Asker og Bærum herredsrett

(dom av 14.02.01 sak 00-2623 M

– upublisert) som i februar 2001 dømte

en rusavhengig ung mann som var i positiv

rehabilitering ved en Minnisotaklinikk

til 240 timers samfunnstjeneste,

subsidiært fengsel i 8 måneder, dog

under atskillig tvil. Han hadde gjennomført

ran av en mann på toilettet på Sandvika

Storsenter og hadde vært med på en

gruoppvekkende legemsbeskadigelse

med slag og spark, der fornærmede ble

etterlatt hjelpeløs.

Oslo forhørsrett august 2001 (dom av

01.08.01 sak 01-5365 F/36 – upublisert):

49 år gammel mann, alkoholiker, promillekjøring

over meget lang strekning som

endte med utforkjøring, promille minst

2,67, betinget fengsel i 45 dager under

henvisning til positiv rehabilitering fra

alkoholmisbruk.

Agder lagmannsrett april 2002 (dom

av 15.04.02 sak 02-00113 M – upublisert):

Tidligere straffet (ganske omfattende

Juristkontakt 5 • 2003 33


MENINGER

Anonyme

Alkoholikere

AA har utgitt en instruktiv brosjyre

«Beordret til å gå på AA

møter?» Fra denne siteres:

«Mange av oss er blitt beordret til

å gå på vårt første AA-møte av myndighetene

som et resultat av at vi er

blitt arrestert for fyllekjøring, familiekrangel

eller andre problemer som

involverer alkohol ... Selv om mange

AA-grupper eller -møter vil signere

evt. fremmøtekort, er det noen som

ikke vil gjøre det. Det er opp til hver

enkelt gruppe å bestemme om de vil

det. I og med at AA ikke er tilknyttet

rettsapparatet, er ikke AA pålagt å

gjøre deres arbeid. Hvis du kommer

tidlig på et møte kan du spørre gruppesekretæren

eller møtelederen om å

signere kortet ditt. Men husk at du

ikke får det signerte kortet tilbake før

etter møtet. I Oslo er tolv grupper

med på denne ordningen. Den lokale

SMF/OI-gruppen har oversikten over

dem, og en liste med de som er villige

til å undertegne kortet ditt.»

Brosjyren kan fås ved henvendelse til

AAs servicekontor,

pb. 205 Sentrum, 0103 Oslo,

tlf. 22 46 89 65, fax 22 46 81 77,

Nettsted: www.anonymealkoholikere.no.

rulleblad) 36 år gammel rusavhengig

fikk 180 timers samfunnsstraff, subsidiært

6 måneders fengsel, under henvisning

til positiv rehabilitering. Han ble

dømt for stygg legemsbeskadigelse med

skadefølge (slo med knyttet neve i ansiktet,

slik at tenner ble slått ut), en legemsfornærmelse

av mer «alminnelig» karakter,

promillekjøring, biltyveri, kjøring

uten førerkort m.v.

Horten herredsrett oktober 2001 (sak

01-00327 M – upublisert): Kjøring i påvirket

tilstand (påvirkningsgrad svarende

til 1,5 promille) og bruk og besittelse av

narkotika, kjøring uten førerkort: Samfunnstjeneste

i 45 dager under henvisning

til positiv rehabilitering.

Må ikke ødelegge rehabilitering

Høyesteretts kjennelse av 21.08.01 (Rt

2001/992) gjaldt en 33 år gammel mann

som i Stavanger byrett var dømt til 7

måneders fengsel for overtredelse av strl.

§ 127, 1. ledd, 1. straffalternativ, § 229, 1.

straffalternativ, § 270, 1. ledd nr. 1 jf 2.

ledd, § 257, § 317, 1. ledd og legemiddelloven

§ 31, 2. og 4. ledd. Volden mot offentlig

tjenestemann besto i at han motsatte

seg lovlig pågripelse ved å true politimannen

med en revolver (som

riktignok var plombert, men det visste

ikke politimannen). Dessuten bet han

politimannen kraftig og lenge i overarmen

slik at det oppstod et sår. Fordi domfelte

hadde hepatitt C, måtte politimannen

leve i 6 måneders uvisshet med hensyn

til om han var blitt smittet. Domfelte

anket straffutmålingen til Høyesterett.

Han var tidligere straffedømt 25 ganger,

hovedsaklig for narkotikakriminalitet, og

hadde misbrukt narkotika fra 16 års alderen.

Han gjorde i Høyesterett gjeldende at

hans situasjon som heroinmisbruker var

endret som følge av at han var kommet

under metadonassistert rehabilitering og

at denne rehabiliteringen ville bli avbrutt

dersom han måtte sone ubetinget fengsel.

Høyesterett uttalte generelt:

«Riktignok mener jeg at domstolene bør

strekke seg langt for å utmåle en straff som ikke

vanskeliggjør de rehabiliteringsmuligheter som

måtte foreligge for narkomane i domfeltes situasjon.

Om den narkomane sprekker og begår

nye straffbare handlinger kan for så vidt ikke

uten videre være avgjørende.»

Deretter kommer det som var avgjørende

for Høyesterett:

«Det vesentlige i denne sak er imidlertid at

det ikke kan legges til grunn at rehabiliteringen

vil bli ødelagt ved at metadonbehandlingen

ikke kan fortsettes ved soning av straffen, slik

det er anført i anken.»

Dermed ble anken forkastet og byrettens

dom på 7 måneders fengsel ble stående.

Det vesentlige med denne saken,

er at Høyesterett åpenbart var innstilt på

å fastsette en reaksjon som ikke kunne

ødelegge rehabiliteringen. I den konkrete

saken kunne imidlertid metadonbehandlingen

fortsette innenfor fengselsmurene,

og soningen ville derfor ikke

skade rehabiliteringsopplegget. Høyesteretts

generelle syn – slik det kommer til

uttrykk i denne kjennelsen – innebærer

at rusavhengige som befinner seg i en

positiv rehabiliteringssituasjon, blir møtt

med atskillig forståelse i domstolene.

Strafferettslig reaksjon som ny

mulighet

I denne forbindelse vil jeg sitere Johs.

Andenæs, «Fremtidsperspektiver på

strafferetten», artikkel utgitt i «Straff og

lovlydighet», Universitetsforlaget, 2. utg.

1974 og 1975 ISBN 82-00-04977-9, der

han på side 165 skriver:

«Min forgjenger i lærestolen i strafferett

ved Universitetet i Oslo, professor Skeie, uttalte

i sin lærebok i strafferett at når man har gransket

den offentlige strafferett gjennom tidene,

kunne man være fristet til å si at de fleste og

groveste misgjerninger er øvet av offentlige

myndigheter i rettens navn (Jon Skeie, Den

norske strafferett, Bd. 1, Oslo 1937 s. 15.). Da

jeg som ung mann leste dette, tenkte jeg at det

måtte være en stor overdrivelse. Nå er jeg tilbøyelig

til å mene at han hadde rett.»

Måtte historiens dom over vår tids

strafferettspleie bli en annen enn Skeies!

Møtet med strafferettspleien fortoner

seg nok for mange rusavhengige som en

krise. Det kinesiske skrifttegn som uttrykker

«krise», brukes også som betegnelse

på «mulighet». Denne fremstillingen

viser at samfunnet viser forståelse

for rusavhengige som gjør noe med livet

sitt og at møtet med strafferettspleien kan

bli muligheten til det første steg på veien

mot et bedre liv.


FAGLIGE BLÅ SIDER

Forvaring som

strafferettslig særreaksjon (II)

Høyesterettsdommer og tidligere riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn fortsetter her sin gjennomgåelse av den

strafferettslig særreaksjonen forvaring etter lovendringene som trådte i kraft 1. januar 2002. Første del av

artikkelen sto i Juristkontakt nr 4/03.

Av høyesterettsdommer Georg Fr. Rieber-Mohn

3 Straffelovens § 39 e

3.1. Kort om forhistorien til bestemmelsen

Særreaksjonsutvalget foreslo en regel om at tidsrammen ikke

bør overstige 10 år og ikke kan overstige 15 år, og dessuten at

det kan fastsettes en minstetid som ikke må overstige 5 år.

Det ordinære maksimum skulle altså etter forslaget være

10 år og begrunnelsen var sammenhengen med utvalgets

«prinsipielle syn på forvaringens anvendelsesområde som fortrinnsvis

bør være saker hvor alternativet er en kortere eller

mellomlang tidsbestemt fengselsstraff», NOU 1990:5 side 117.

Departementet fulgte dette opp i Ot.prp. nr. 87 (1993-94). Men

stortingsflertallet var av en annen mening. Det borgerlige flertallet

i Justiskomitéen uttalte i Innst. O. nr. 34 (1996-97) på

side 22:

«Flertallet er av den oppfatning at en dom på forvaring ikke skal

være kortere enn det en dom på ubetinget fengsel ville vært. Etter flertallets

syn ville det kunne bringe hele instituttet med forvaring i vanry

dersom eksempelvis en som tidligere er dømt for drap og blir dømt for

drap igjen kan ilegges forvaring som er vesentlig kortere enn den tiden

en annen som blir dømt for en tilsvarende forbrytelse må sone i fengsel

før prøveløslatelse kan skje.»

På denne bakgrunn ble gjeldende § 39 e vedtatt med 15 år

som ordinært maksimum og med mulighet for 21 år. Øvre

grense for minstetiden ble hevet til 10 år.

Resonnementet til stortingsflertallet på dette punkt påkaller

noen motforestillinger. En residivist til drap, som er det

eksempel flertallet bruker, ville høyst sannsynlig få 21 års

fengsel i alternativ tidsbestemt fengselsstraff. Uansett hvor farlig

han bedømmes å være når ordinær tid for prøveløslatelse,

dvs. 14 år er passert, jf. straffegjennomføringslovens § 42 første

ledd, kan han ikke holdes tilbake i anstalt lengre enn til sammen

21 år. Etter det forslag stortingsflertallet forkastet, ville

denne tilbakefallsforbryteren bli idømt maksimal tidsramme

på 15 år for forvaringen. Men hvis han ble vurdert som farlig

etter så lang tids forvaring, kunne forlengelse skje med jevne

mellomrom ved domstolens mellomkomst. Her er vi jo ved

forvaringens raison d’être, dens tidsubestemthet. I prinsippet

kunne den forvaringsdømte berøves friheten for resten av

livet. Følgelig lå det en større grad av samfunnsbeskyttelse i en

forvaringsdom med tidsramme på 15 år enn en maksimum

tidsbestemt fengselsstraff på 21 år. Etter min mening blander

derfor stortingsflertallet kortene når det sammenligner tidsrammen

ved forvaring med en utmålt tidsbestemt fengselsstraff.

3.2 Tidsramme og forlengelse – og minstetid

Straffelovens § 39 e første ledd slår altså fast at ordinær tidsramme

er 15 år og i særlige tilfelle 21 år, som svarer til de øvre

rammer for tidsbestemt fengselsstraff for de alvorligste forbrytelser.

Etter hva jeg i forrige avsnitt har gjengitt fra motivene, er

det lovgivers oppfatning at valget av tidsramme i første rekke

må bero på den begåtte forbrytelsens grovhet, iallfall slik at

tidsrammen ikke kan settes kortere enn den alternative tidsbestemte

fengselsstraff. Jeg er enig i det førstvoterende, med

tilslutning av de øvrige dommere, på dette punkt uttaler i

dommen 18. desember 2002 i sak nr. 2002/663:

«Etter min mening kan det ikke være riktig å prøve å komme frem

til et bestemt forhold mellom tidsramme og alternativ fengselsstraff som

skal gjelde generelt. Forholdstallet bør kunne variere etter hvor sikkert

retten mener å kunne vurdere den domfeltes farlighet mange år fremover,

og det kan også ha betydning om det er tale om en særlig kort eller

en særlig lang alternativ fengselsstraff.»

Det sentrale og riktige i denne uttalelsen er, etter mitt

skjønn, at den ikke gir anvisning på forbrytelsens grovhet som

det viktigste moment ved fastsettelsen av tidsrammen. Ved å

fremheve grunnlaget for en farlighetsbedømmelse for flere år

fremover, knytter førstvoterende vurderingen nær opp til forvaringens

mest karakteristiske og ønskede egenskap: tidsubestemtheten.

Men grovheten av forbrytelsen og lengden av den

alternative fengselsstraff vil også kunne få en korrigerende

betydning i yttertilfelle. Ikke minst vil det i praksis kunne

være vanskelig å bedømme om lengstetiden bør være 10 eller

15 år på grunnlag av farligheten på domstiden, iallfall hvis

domfelte er relativt ung og ikke har nevneverdig kriminelt

rulleblad. I slike tilfeller kan grovheten av den begåtte forbrytelse

bidra til en lengre tidsramme enn det ellers ville ha vært

grunnlag for.

Den rettslige betydningen av tidsrammen, som er obligatorisk

og skal fastsettes, er at all løslatelse før utløpet av denne

forvaringstiden skal skje på prøve med vilkår som retten normalt

fastsetter, jf. § 39 f og g som jeg kommer tilbake til, og at

reaksjonen som sådan opphører hvis påtalemyndigheten ikke

innen 3 måneder før forvaringstidens utløp reiser sak om for-

Juristkontakt 5 • 2003 35


Faglige blå sider

lengelse, jf. § 39 e første ledds annet og tredje punktum.

Tidsrammen utgjør derved også en ytterste rettssikkerhetsgaranti

for domfelte, ved at ytterligere forvaring forutsetter en

full rettslig prøvelse.

En sak om forlengelse reises ved at tiltalebeslutning med

påstand om forlengelse undertegnes innen den tidsfrist som

er angitt i § 39 e første ledds annet punktum. Formålet med

denne fristen er å spare forvaringsdømte for å leve i uvisshet

helt frem til forvaringstidens utløp. Det er derfor forutsatt

i motivene at forkynnelse av tiltalebeslutningen må skje så

raskt som mulig. Saken reises for tingretten i den rettskrets

forvaringen finner sted, jf. straffeprosesslovens § 12. Saken

avgjøres ved dom, og forvaringsdømte vil ha krav på forsvarer

under hovedforhandlingen etter vanlige regler, jf. straffeprosesslovens

§ 96 første ledd. Prosessuelt hører avgjørelsen til

straffespørsmålet, og dommen kan ankes etter de vanlige

regler. Eventuell pågripelse og varetektsfengsling i forbindelse

med forlengelsessaken vil være hjemlet i de ordinære regler,

jf. straffeprosesslovens § 171.

Som tidligere nevnt, hjemler § 39 e en fakultativ adgang til

å fastsette en minstetid. Særreaksjonsutvalget og departementet

foreslo en regel om at det «kan» fastsettes en minstetid,

men det samme stortingsflertallet som hevet den øvre tidsramme

for forvaringen og minstetiden, endret ordet «kan» til

«bør» uten noen nærmere begrunnelse, jf. Innst. O. nr. 34

(1996-97) side 22. Det er derved blitt en fakultativ regel med

en ganske sterk føring. Begrunnelsen for en minstetid er nært

knyttet til forvaringen som en tidsubestemt reaksjon, som skal

beskytte samfunnet så lenge lovbryteren er farlig. Dersom

tilbakefallsfaren av en eller annen grunn skulle falle bort tidlig

under en forvaring, f.eks. på grunn av sykdom hos den domfelte,

kan mer allmenne hensyn likevel tale sterkt mot en løslatelse.

Ofte vil dommen gjelde en alvorlig, kanskje gruoppvekkende

forbrytelse, som skaket opp allmennheten. Da vil

det stride mot folks rettsbevissthet om det skjer en tidlig løslatelse.

I en slik situasjon vil naturligvis lovbryterens sosiale

tilpasning også i høy grad blir vanskeliggjort. Jeg viser for

øvrig til bemerkninger om minstetidens begrunnelse og utmåling

i Rt. 2002 side 889 på side 894–895 og i dom 18. desember

2002 sak nr. 2002/663. Dersom det rent unntaksvis skulle

være aktuelt med prøveløslatelse før minstetidens utløp, må

det i tilfelle skje ved benådningsvedtak av Kongen i statsråd.

I § 39 e tredje ledd slås fast at tidligere idømt fengselsstraff

faller bort når forvaring idømmes. Det tjener intet praktisk

formål å fullbyrde en slik tidsbestemt straff når forvaring er

idømt.

4. Straffelovens § 39 f.

I første ledd bestemmes at all løslatelse før forvaringstiden,

dvs. før tidsrammens utløp, skal skje på prøve. I prinsippet

gjelder dette også om påtalemyndigheten velger ikke å reise

forlengelsessak eller ikke kan reise slik sak fordi 3 månedersfristen

i § 39 e første ledds tredje punktum er oversittet. Men

en prøveløslatelse i løpet av de siste 3 måneder av en forvaring

som ikke skal forlenges, vil praktisk talt være uten

hensikt, fordi resttiden også vil bli under 3 måneder i dette tilfellet.

Eventuell gjeninnsettelse på en slik reststraff vil naturligvis

ha lite for seg. Jeg tilføyer for fullstendighets skyld at dersom

forvaringstiden løper ut uten prøveløslatelse, er kriminalomsorgen

pliktig til å løslate domfelte endelig, og nye inngrep

overfor ham forutsetter ny kriminalitet.

Prøvetiden kan fastsettes fra ett til fem år. Jeg minner om at

ved straffegjennomføringslovens vedtakelse 18. mai 2001 ble

det slutt på å fastsette en særskilt prøvetid ved tidsbestemt

fengselsstraff. Etter lovens § 42 siste ledd løper prøvetiden ut

på det tidspunkt den idømte fengselsstraff ville vært gjennomført

i sin helhet.

Etter § 39 f annet ledd skal spørsmålet om løslatelse på

prøve avgjøres ved dom av tingretten, når løslatelse begjæres

av domfelte selv eller av kriminalomsorgen. Det er påtalemyndigheten,

dvs. det statsadvokatembete som hadde ansvar for

selve forvaringssaken, som må fremme saken for retten, med

mindre påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelsen, jf.

fjerde ledd. Som ved forlengelse av forvaringen vil domfelte

ha krav på forsvarer under hovedforhandlingen, og vernetinget

er det samme. En eventuell anke følger reglene for straffespørsmålet.

Tredje ledd fastslår at behandlingen av en sak om prøveløslatelse

skal påskyndes. Noe motstykke til denne regel finnes

ikke i straffeprosesslovgivningen, men derimot i tvistemålslovens

§ 478, hvor det heter at retten skal «påskynne saka

mest mulig». Regelen der gjelder saker om overprøving av

administrative vedtak om frihetstap og andre tvangsinngrep.

Og begrunnelsen for regelen i straffelovens § 39 f tredje ledd

er nettopp at den tidsubestemte forvaringen representerer et

«usedvanlig sterkt inngrep», som det heter i NOU 1990:5 side

119. Regelen med påbud om påskyndelse av saksbehandlingen

henvender seg både til påtalemyndigheten og til retten.

Statsadvokaten må umiddelbart fremme saken foran de fleste

andre saker, og domstolene må gi sakstypen prioritet ved

berammelsen.

Etter fjerde ledd er det unødvendig å gå veien om rettslig

behandling når påtalemyndigheten samtykker i løslatelse på

prøve. Ansvaret for å bedømme sikkerheten i denne forbindelse

er således lagt til påtalemyndigheten. Kompetansen til å

gi slikt samtykke må ligge hos det statsadvokatembete som

straffesaken hørte under.

Det er grunn til å understreke at påtalemyndighetens samtykke

gir kriminalomsorgen adgang til å beslutte løslatelse på

prøve. Kriminalomsorgen er derved ikke fri fra ansvaret for på

fritt og selvstendig grunnlag å vurdere om løslatelse av forvaringsdømte

er forsvarlig. Og hvis kriminalomsorgen skulle

nekte prøveløslatelse til tross for påtalemyndighetens samtykke,

kan domfelte bringe spørsmålet inn for retten til avgjørelse

etter annet ledd.

Bestemmelsen i femte ledd er begrunnet i et ønske om å

hindre grunnløse begjæringer om løslatelse fra domfeltes side,

og «karantenen» for å begjære løslatelse er da også begrenset

til å gjelde domfelte.

5. Straffelovens § 39 g.

Denne bestemmelse regulerer vilkårsfastsettelsen ved prøveløslatelse

og reaksjoner ved vilkårsbrudd. Bestemmelsen har fått

viktige tilføyelser på et sent stadium i lovgivningsprosessen.

36 Juristkontakt 5 • 2003


FAGLIGE BLÅ SIDER

Første ledd første punktum slår fast at det ved prøveløslatelse

av retten kan settes vilkår som ved betinget dom, og det

vises her til straffelovens § 53 nr. 2 til 5. Det er altså prøveløslatelse

ved dom etter § 39 f annet ledd denne vilkårskompetansen

refererer seg til.

Når bestemmelsen viser til de vilkår som kan settes ved

betinget dom, er det viktig å være oppmerksom på at straffelovens

§ 53 nr. 2 ble endret i forbindelse med vedtakelsen av

straffegjennomføringsloven. Endringen trådte i kraft 1. mars

2002. Bestemmelsen hjemler ikke lenger tilsyn som vilkår,

men meldeplikt for politiet. En annen sak er at tilsyn kan

besluttes som vilkår ved betinget dom etter «generalfullmakten»

i § 53 nr. 3, jf. nedenfor. Via henvisningen i § 39 g første

punktum kan altså et slikt vilkår om meldeplikt for politiet

også settes ved prøveløslatelse fra forvaring. Etter straffegjennomføringsloven

er tilsyn av kriminalomsorgen også falt ut

som vilkår ved prøveløslatelse fra ordinær fengselsstraff, se

lovens § 43. Men lovgiveren ønsket ikke at dette vilkår skulle

gå ut ved prøveløslatelse fra forvaring. Det heter i Ot.prp. nr.

46 for 2000-2001 på side 73-74:

«Departementet legger til grunn at forvaringsdømte som løslates på

prøve, av hensyn til samfunnsbeskyttelsen bør kunne undergis et mer

omfattende tilsyn enn andre prøveløslatte. Retten kan sette et hvilket

som helst saklig begrunnet vilkår, jf. innledningen til § 53 nr. 3.

Departementet foreslår likevel at tilsyn opprettholdes som et særvilkår

for denne gruppen. På den måten går det klart fram at dette fortsatt vil

være et sentralt vilkår for denne gruppen løslatte. Dersom straffegjennomføringsloven

vedtas som foreslått på disse punktene, bør det gis en

ny bestemmelse i § 39 g for å videreføre særvilkåret om tilsyn – eller

oppfølging som er et mer dekkende uttrykk – fra kriminalomsorgen.»

Da denne ikrafttredelsesproposisjonen ble behandlet i

Justiskomiteen, var straffegjennomføringsloven og den nevnte

endring i straffelovens § 53 nr. 2, der tilsyn av kriminalomsorgen

ble erstattet med meldeplikt for politiet, nettopp vedtatt.

Dette er bakgrunnen for at Justiskomiteen tok inn § 39 g første

ledds annet punktum, som lyder slik:

«Retten kan også sette som vilkår at den domfelte skal følges opp av

kriminalomsorgen.»

Regelen er en direkte etterkommelse av departementets

henstilling i sitatet foran og innebærer altså en videreføring av

det særskilt nevnte tilsynsvilkåret for prøveløslatte fra forvaring.

Dette er en fornuftig regel – det ville være uheldig om

tilsyn her falt ut. Jeg vil anta at tilsyn nesten alltid vil være

aktuelt når forvaringsdømte løslates på prøve – med den risiko

som normalt vil være forbundet med en slik endring i livssituasjonen

til en som er vurdert som særlig farlig. Fra

Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet har jeg fått

opplyst at man arbeider med en forskrift om forvaringen,

derunder regler om tilsyn med og oppfølgning av forvaringsdømte

som løslates på prøve.

Jeg vender så tilbake til første ledds første punktum. Det er

vilkårshjemmelen i straffelovens § 53 nr. 3 som er av særlig

betydning når prøveløslatelse skjer ved dom sammenlignet

med når kriminalomsorgen treffer beslutningen, jf. nedenfor

om § 39 g annet ledd. Etter § 53 nr.3 kan retten sette et hvilket

som helst saklig begrunnet vilkår, jf. innledningen: «Retten

kan også sette andre vilkår for utsettelsen, bl.a. …». Retten er

her gitt en «generalfullmakt». Jeg finner ikke grunn til å

behandle nærmere de særskilt nevnte vilkår som kan gis ved

en betinget dom, og som er gitt tilsvarende anvendelse ved

prøveløslatelse fra forvaring. Jeg nevner bare at vilkåret i § 53

nr. 3 d om at domfelte, dvs. prøveløslatte, gjennomgår

behandling for avhengighet av rusmidler, og vilkåret i bokstav

f om at han gjennomgår psykiatrisk behandling, kan synes

særlig aktuelle for forvaringsdømte. Men her som ellers forutsetter

en fastsettelse av slike vilkår i praksis at det allerede

foreligger et ferdig opplegg, som prøveløslatte har gitt sin tilslutning

til. Jeg antar at det samme forhold vil gjøre seg gjeldende

ved vilkåret i bokstav g om at prøveløslatte «i inntil ett

år tar opphold i heim eller institusjon».

I § 39 g første ledds tredje punktum er det hjemlet et nytt

vilkår av inngripende karakter. Vilkåret var ikke med i loven

av 17. januar 1997, men ble foreslått i Ot.prp. nr. 46 for

2000–2001. Justisdepartementet var seg bevisst hjemmelsspørsmålet

her, og pekte i høringsbrevet som gikk forut for

proposisjonen, på at selv om retten kan sette et hvilket som

helst saklig begrunnet vilkår, er det «diskutabelt om retten

i medhold av § 53 nr. 3 kan sette et så inngripende vilkår som

det her er tale om uten hjemmel», se proposisjonen side 45.

Vilkåret innebærer at retten, når særlige grunner tilsier det,

og institusjonen eller kommunen har samtykket, kan sette

som vilkår at den domfelte skal ha opphold i institusjon eller

kommunal boenhet utover ettårsfristen i § 53 nr. 3 bokstav g.

I forarbeidene er presisert at det her kan være tale om private

eller offentlige tilbud, og det forutsettes at personalet kan

holde den forvaringsdømte «under oppsikt på heldøgns

basis», jf. proposisjonen side 46. Vilkåret kan bare settes når

«særlige grunner» tilsier det. Slike grunner foreligger – ifølge

forarbeidene – når et så vidt inngripende og strukturert løslatelsesopplegg

er nødvendig for at prøveløslatelse skal kunne

skje, og hvor opplegget anses bedre for den forvaringsdømte

enn fortsatt opphold i anstalt under kriminalomsorgen. Det

heter videre i proposisjonen (side 73):

«Samtidig kan en slik prøveløslatelse bare være aktuell dersom det

er utsikt til at den løslatte i løpet av prøvetiden kan vende tilbake til et

liv i frihet. Det må derfor, i alle fall etter en tid, settes andre vilkår i tillegg

til vilkåret om opphold i institusjon eller kommunal boenhet. Det

må legges en plan for løslattes progresjon i prøvetiden.»

Det er videre pekt på at et slikt prøveløslatelsesopplegg

synes særlig aktuelt for psykisk utviklingshemmede forvaringsdømte.

Endelig er det et vilkår for dette prøveløslatelsesvilkår at

institusjonen på forhånd har samtykket. Noen plikt har det

ikke vært meningen å statuere.

I § 39 g første ledds fjerde punktum er det åpnet adgang

for retten til å bestemme at den domfelte skal kunne holdes

tilbake der «mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om

nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.»

Jeg vil anta at en slik bestemmelse må treffes i forbindelse

med selve vilkårsfastsettelsen. Derved vil også domfelte

ha fått anledning til på forhånd å uttale seg om vilkåret. Jeg vil

også anta at vilkåret, eventuelt med en slik bestemmelse om

tvangsmessig tilbakeholdelse, ikke vil være særlig aktuelt når

prøveløslatte ikke på forhånd har samtykket.

Juristkontakt 5 • 2003 37


FAGLIGE BLÅ SIDER

Straffelovens § 39 g annet ledd bestemmer at når kriminalomsorgen

beslutter prøveløslatelse med påtalemyndighetens

samtykke, jf § 39 f fjerde ledd, kan det kun settes vilkår som

er særlig spesifisert i §53 nr. 2-5. Kriminalomsorgen har ikke

fullmakt til å sette et hvilket som helst saklig begrunnet vilkår,

og naturligvis heller ikke institusjonsopphold utover ettårsperioden

i § 53 nr. 3 bokstav g, jf. foran.

I tredje ledds første punktum slås fast at domfelte «på forhånd»,

dvs. før vilkårene fastsettes, skal gis adgang til å uttale

seg om disse. En regel av denne karakter ble ved lovendring

12. juni 1981 innført ved samtlige strafferettslige prøvesituasjoner,

men den kan sies å være særlig betydningsfull ved forvaring,

hvor man har å gjøre med særlig farlige lovbrytere, og

hvor en samarbeidsvilje i utgangspunktet i høy grad vil være å

foretrekke, jf. NOU 1975: 61 Kriminalomsorg i frihet side 73-74.

I annet punktum bestemmes det at ved endring av vilkår

og forlengelse av prøvetid gjelder § 54 nr. 1 ved betinget dom

tilsvarende. Så heter det i tredje, fjerde og femte punktum:

«Den løslatte kan begjære at forhørsretten treffer kjennelse om at vilkår

som nevnt i første ledd annet punktum skal oppheves eller endres, jf.

straffelovens § 54 nr. 1. Slik begjæring kan tidligst fremmes ett år etter at

dommen eller forhørsrettens siste kjennelse var endelig. Reglene om forsvarer

i straffeprosesslovens kapittel 9 gjelder tilsvarende.»

I forarbeidene er regelen i tredje punktum fremstilt som en

uttrykkelig rett for prøveløslatte til å kreve at forhørsretten vurderer

spørsmålet om å endre eller oppheve vilkåret om institusjonsopphold

utover ett år. Det er mulig at dette er en riktig

måte å se det på. Men det kunne reises spørsmål om ikke prøveløslatte

ville hatt rett til å kreve forhørsrettens avgjørelse etter

den vanlige regel i annet punktum, jf. henvisningen til § 54 nr.

1 som ikke tilstår prøveløslatte noen direkte rett, men innleder

med «Når den domfeltes forhold gir grunn til det, kan forhørsretten

ved kjennelse … .» I så fall er det ingen rettighet som her

hjemles i tredje punktum, men en begrensning i prøvelølattes

rett til å kreve endringer, jf. fjerde punktum. Jeg forfølger ikke

dette synspunkt, for uansett er det en praktisk fordel med en

tidsbegrensning for prøveløslattes rett til å begjære endring i

dette inngripende vilkåret. For ordens skyld nevner jeg at når

det i den sist reviderte lovsamlingen vises til «vilkår som nevnt

i annet punktum …», så er det naturligvis blitt en uriktig henvisning

etter at Justiskomiteen føyde til regelen om «oppfølging

av kriminalomsorgen» i første ledds annet punktum.

Dermed havnet vilkåret om institusjonsopphold i første ledds

tredje punktum, uten at man altså sørget for å justere de

senere henvisninger. Det er nok en økt risiko for den slags feil

når Justiskomiteen forbereder en lovendring uten forarbeid av

Justisdepartementet.

Regelen i tredje ledds femte punktum er heller ingen fulltreffer.

Det fremgår av forarbeidene (Ot.prp. nr. 46 for 2000-

2001 side 48) at departementet med denne regel mente å lovfeste

en rett for prøveløslatte som begjærer opphevelse eller

endring av vilkåret om institusjonsopphold, til å få oppnevnt

forsvarer på offentlig bekostning. Men det sikrer man ikke i

dette tilfellet ved generelt å gi «reglene i straffeprosessloven

kapittel 9» tilsvarende anvendelse. Når vilkårsendringen skal

besluttes ved kjennelse av forhørsretten, følger det av kapittel

9 at prøveløslatte ikke vil ha krav på forsvarer. Forsvarer vil

i tilfelle kunne oppnevnes etter særregelen i straffeprosesslovens

§ 100 annet ledd. Men når det er så vidt klart at lovgiver

her mente at prøveløslatte skal ha forsvarer ved en forhørsrettsbehandling

som nevnt, er det ingen grunn til ikke å

praktisere regelen slik.

I § 39 g fjerde ledd slås fast at dersom institusjonen eller

kommunen trekker tilbake samtykket om at prøveløslatte skal

få oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, jf. første

ledds tredje punktum (igjen er det en feilhenvisning til annet

punktum), skal den prøveløslatte gjeninnsettes i forvaring. I

Ot.prp. nr. 46 for 2000-2001 side 47 heter det om denne regelen:

«Siden et samtykke fra en institusjon eller en kommune er en forutsetning

for ordningen, er det etter departementets vurdering ikke naturlig

at en gjeninnsettelse på dette grunnlaget behandles av retten.»

Når det som her dreier seg om et rent objektivt kriterium,

er det neppe heller noen rettssikkerhetsmessige betenkeligheter

ved en så firkantet regel.

I § 39 g femte ledd gis regler om gjeninnsettelse i forvaring

som følge av vilkårsbrudd m.m. Grunnvilkåret for gjeninnsettelse

er i første punktum at prøveløslatte «alvorlig eller gjentatt»

bryter fastsatte vilkår, jf. tilsvarende regler i § 54 nr. 2 ved

betinget dom. Vilkåret var det samme i fengselsloven av 1958,

men er ikke videreført i straffegjennomføringsloven av 18. mai

2001, se dens § 44. Spesielt med sikte på forvaringsdømte,

som etter omstendighetene vil kunne være særlig farlige for

andres liv og helse, bør det neppe kreves mye før et vilkårsbrudd

er «alvorlig» og bør lede til gjeninnsettelse. Et tilsvarende

synspunkt kan anlegges på gjentatte vilkårsbrudd.

Etter femte ledds første punktum kan gjeninnsettelse også

skje når «særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse

i medhold av første ledd annet punktum». Bortsett fra at det

igjen er en uriktig henvisning til annet punktum (skal være

tredje punktum), åpnes det her for en revurdering av «særlige

grunner» som en forutsetning for vilkår om institusjonsopphold

utover ett år. I Ot.prp. nr. 46 for 2000-2001 heter det om

bestemmelsen (side 75):

«Det kan være institusjonen eller kommunen, kriminalomsorgen

eller den prøveløslatte selv som mener at ikke særlige grunner lenger

tilsier et slikt prøveløslatelsesopplegg. Alle disse bør etter departementets

syn med jevne mellomrom kunne kreve at påtalemyndigheten vurderer

om det bør reises sak om gjeninnsettelse.»

Departementet forutsetter at det skal gis nærmere forskrifter

om en slik prøvelse, og slike er så vidt vites under utarbeidelse.

I femte ledds tredje punktum er inntatt en regel som ikke

var foreslått i proposisjonen, men som Justiskomiteen tok opp

som en konsekvens av at tilsynsvilkåret som tidligere nevnt

fikk en ny formulering. I loven av 1997 het det her at dersom

den løslatte har stått under tilsyn, skal tilsynsmyndigheten gi

uttalelse før det blir avsagt dom.

I femte ledd fjerde punktum gis reglene om forsvarer og

om pågripelse og fengsling i straffeprosessloven kapittel 9 og

14 tilsvarende anvendelse. I og med at gjeninnsettelse skal

besluttes av tingretten ved dom, følger det av straffeprosesslovens

§ 96 første ledd at prøveløslatte har krav på forsvarer. Det

samme gjelder hvis det er spørsmål om varetektsfengsling på

grunn av vilkårsbruddet, jf. § 98. At reglene om pågripelse og

38 Juristkontakt 5 • 2003


Faglige blå sider

fengsling gjelder tilsvarende, betyr at det må foreligge skjellig

grunn til mistanke om alvorlig eller gjentatte vilkårsbrudd,

likesom ett av de spesielle fengslingsvilkårene i straffeprosesslovens

§ 171 må være oppfylt. Også § 170 a om uforholdsmessig

inngrep kommer naturligvis inn her. Selv om det ikke

fremgår uttrykkelig, må det være klart at fengslingsadgangen

knytter seg til gjeninnsettelse som følge av vilkårsbrudd, ikke

sak om gjeninnsettelse fordi «særlige grunner» ikke lenger tilsier

prøveløslatelse etter første ledds tredje punktum.

III NOEN SÆRSPØRSMÅL

1. Varetektsfradrag

Forvaring er «straff» etter straffelovens § 15, og det følger da av

straffelovens § 60 at domfelte har krav på fradrag for frihetsberøvelse

utholdt i anledning saken. I Rt. 2002 side 889 tok man

stilling til om fradraget skulle gis i minstetid, tidsramme eller

begge steder. Sistnevnte løsning ble valgt. Det er kanskje mest

innlysende at fradraget bør skje i minstetiden, som er begrunnet

i at det kan virke støtende om domfelte løslates kort tid

etter en meget grov og kanskje gruoppvekkende forbrytelse.

Det hensynet ivaretas ved at minstetiden regnes fra det tidspunkt

frihetsberøvelsen tok til. Men så stor betydning for

domfelte som ved en tidsbestemt fengselsstraff har ikke spørsmålet

om varetektsfradrag. Han løslates jo på ingen måte automatisk

ved minstetidens utløp. Det betyr bare at han fra dette

tidspunkt kan begjære seg løslatt med krav på rettslig behandling

av spørsmålet med jevne mellomrom. At fradraget også

gis i tidsrammen eller forvaringstiden, kan faktisk ha noe større

betydning. Det er mer nærliggende å tenke seg løslatelse

ved forvaringstidens utløp. Men normalt betyr varetektsfradraget

bare at påtalemyndigheten noe tidligere må ta initiativ til

en sak om forlengelse av forvaringen. Og på grunn av den

absolutte 3 månedersfristen i § 39 e første ledds tredje punktum,

er det viktig at påtalemyndigheten er oppmerksom på at

varetektsfradraget også skjer i forvaringstiden.

2. Forvaringens innhold

Den tidsubestemte frihetsstraff forvaring skal utholdes i

«anstalt under kriminalomsorgen», jf. straffelovens § 39 c innledningen.

Særreaksjonsutvalget pekte på at det er av «meget

vesentlig betydning at innholdet av forvaringen blir forskjellig

fra fengselsstraffen, i alle fall slik denne strafform fremtrer i

dag», se NOU 1990:5 side 111. På dette sted i innstillingen går

utvalget nærmere inn på de krav som bør stilles til tverrfaglig

behandlingsinnsats, bemanningsfaktor m.m. Sentralt i begrunnelsen

for et særskilt regime for de forvaringsdømte, var for

utvalget «at selve det tidsubestemte element i forvaringen –

den uvisse varighet av frihetsberøvelsen – sammen med det

forhold at varigheten skal vurderes i forhold til domfeltes personlighetsutvikling

og graden av tilbakefallsfare til enhver tid,

gjør det påkrevet å undergi den forvaringsdømte et fengselsregime

som består av tverrfaglig ekspertise innenfor i første

rekke klinisk psykologi, psykiatri, sosialpedagogikk, sosial- og

fengselsfag, og som i selve det ytre miljø er annerledes enn en

tradisjonell fengselsavdeling.»

Særreaksjonsutvalget støttet et allerede den gang foreliggende

forslag – fra et utredningsutvalg – om å opprette en

egen institusjon under Justisdepartementet med innhold som

nevnt. I innstillingen ble opplyst at Regjeringen «nylig» har

besluttet at en slik institusjon skal opprettes.

I Ot.prp. nr. 87 for 1993-94 sluttet departementet seg til

Særreaksjonsutvalgets krav om et «annet innhold» for forvaringen

enn ved «fullbyrding av vanlig fengselsstraff», og tilføyde

(side 103):

«Departementet antar det vil være naturlig å plassere i alle fall en

del av de forvaringsdømte i den såkalte »Gråsoneanstalten« som nå er

vedtatt lagt til Trondheimsregionen. Se St.meld. nr. 56 (1991-92) og

Innst. S. nr. 18 (1992-92).»

I Innst. O. nr. 34 for 1996–97 het det kort (side 24): «En del

av de forvaringsdømte vil bli plassert i den såkalte gråsoneanstalten.»

Men på side 19 i denne innstillingen ble opplyst «at

Regjeringen i St.prp. nr. 1 (1996-97) har varslet at arbeidet med

gråsoneanstalten i Trondheimsregionen er lagt på is».

I ikrafttredelsesproposisjonen for særreaksjonene (Ot.prp.

nr. 46 for 2000-2001) er opplyst at det «senere» er besluttet ikke

å etablere en slik spesialinstitusjon. Departementet foreslo likevel

en endring i dagjeldende fengselslovs § 10 første ledd, som

blant annet forutsatte at forvaringsdømte skulle innsettes «i

særlig anstalt eller ressursavdeling i fengsel». I proposisjonen

ble også opplyst at det er besluttet «at den særlige anstalten,

jf. fengselsloven § 10 (jf. utkastet til straffegjennomføringslov

§ 10 annet ledd), skal legges til det som nå er Ila landsfengsel

og sikringsanstalt»(side 43). Men den særlige anstalten som

departementet tenkte seg, avvek – i beskrivelsen av innholdet

– fra den som Særreaksjonsutvalget i sin tid skisserte, og som

forutsatte tverrfaglig ekspertise som var knyttet til institusjonen.

I ikrafttredelsesproposisjonen betones samarbeid med etater

utenfor kriminalomsorgen, og at hovedstammen av ansatte

i forvaringsavdelingen vil være fengselstjenestemenn..

I Innst. O. nr. 113 for 2000-2001 fikk departementet full tilslutning,

også til forslaget til nytt første ledd i § 10 i fengselsloven.

Komiteen understreket (side 14) «betydningen av at de

forvaringsdømte får et helhetlig tilbud, og at det også opprettes

et egnet forvaringstilbud for kvinner». Men § 10 første

ledd ble aldri vedtatt som lov.

Den foreløpige ende på denne noe traurige historie er vedtakelsen

av § 10 i straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001,

som ikke forutsetter en særlig anstalt reservert for forvaringsdømte.

Det nærmeste man kommer er § 10 annet ledd, hvor

det heter at avdeling i «fengsel med høyt sikkerhetsnivå kan

tilrettelegges for innsatte med særlige behov, herunder personer

som er idømt en strafferettslig særreaksjon…».

Jeg går ikke nærmere inn på disse spørsmål, men jeg tillater

meg å si at historien bærer bud om en viss nedprioritering

av de særlige behov som forvaringsdømte under et tidsubestemt

regime antas å ha, og som Særreaksjonsutvalget la så

stor vekt på.

Jeg tilføyer – for fullstendighets skyld – at forvaringsdømte

som fengselsdømte kan gjennomføre straffen i institusjon eller

sykehus utenfor kriminalomsorgen, jf. straffegjennomføringslovens

§ 10 tredje ledd som viser til §§ 12 og 13.

Juristkontakt 5 • 2003 39


Bokhyllen

Kritisk blikk på skatt

Ole Gjems-Onstad kommer her med en

konkret gjennomgang av aksjonærmodellen,

og påpeker det han mener er

feil i Skauge-utvalgets regnestykker.

Boken vurderer de sentrale forslagene

i Skauge-utvalgets innstilling. Det viktigste

spørsmålet er om en ny utbytteskatt

etter aksjonærmodellen kan erstatte delingsreglene.

En kritisk analyse av forslaget

til ny utbytteskatt vies derfor mest

plass. Boken belyser også de valg skattelovgiveren

står overfor.

Ole Gjems-Onstad:

Sparegrisen, Skaugeutvalgets

skatteomlegging

og aksjonærmodell

Gyldendal Akademisk,

104 sider, kr 190

Ny debatt om

narkopolitikken

Denne boken, som kom ut første gang

i 1984, har blitt en klassiker i debatten

om narkotikapolitikken. Dette er tredje

utgave, og Niels Christie peker på at flere

bruker de forbudte stoffene, flere skades,

flere dør, flere arresteres og flere fengsles.

I forordet til den første utgaven skrev

Christie og Kettil Bruun (som døde

i 1985) : «Denne bok er sprunget ut av en

dyp bekymring overfor det syn på narkotika

som er fremherskende i store deler

av Norden, og over den narkotikapolitikk

som dette syn fører til.....» I den

andre utgaven skrev Christie bl.a.: «...narkotikakrigen

bare fortsetter. Hva vi den

gang beskrev, og advarte mot, kommer

nå tydeligere fram. Det er blitt lettere å se

at vi er på gale veier. Og enda viktigere å

si fra.» Boka er en kritikk av den offisielle

narkotikapolitikken i Norden. Forfatterne

inntar et stoffliberalt standpunkt

og forsøker å avdramatisere synet på

narkotika.

Nils Christie, Kettil Bruun:

Den gode fiende

Universitetsforlaget, 240 sider, kr 298

Nytt og utvidet om

obligasjonsrett

Obligasjonsretten er læren om skyldforhold,

særlig skyldforhold som har

grunnlag i kontrakt. Denne fremstillingen

omhandler forpliktelsers innhold,

endring, opphør, samt virkningen av at

forpliktelser ikke er blitt oppfylt på riktig

måte. Både realforpliktelser og pengeforpliktelser

behandles. Rettsutviklingen,

særlig kjøpslovsreformen fra 1988, en

rekke senere kontraktsrettsreformer, omfattende

ny rettspraksis og teori i tillegg

til et betydelig internasjonalt materiale,

herunder utviklingen av internasjonale

obligasjonsrettslige prinsipper, har medført

at boken er blitt et nytt selvstendig

og sterkt utvidet verk. I boken er det inntatt

referat eller henvisning til de fleste

avgjørelser av Høyesterett i det 20. århundre

på obligasjonsrettens område.

Danske og svenske dommer som kan

antas å være relevante etter norsk rett er

omtalt, og det er i tillegg medtatt et omfattende

komparativt materiale.

Viggo Hagstrøm, Magnus Aarbakke:

Obligasjonsrett

Universitetsforlaget, 937 sider, kr 969

Mer om velferdsrett

Denne boka tar opp velferdsrettslige

spørsmål som knytter seg til de sosiale

tjenestene. Det gjelder særlig behandling

av saker etter lovene om sosiale tjenester

og barnevern. Viktig er også forvaltningslovens

regler om enkeltvedtak, klage og

taushetsplikt. Dessuten tas opp familierettslige

og arbeidsrettslige spørsmål som

er av betydning for sosialarbeidernes

virksomhet. Boka må ses i sammenheng

med Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter,

rettssikkerhet og tvang.

Asbjørn Kjønstad, Aslak Syse:

Velferdsrett 2.

De sosiale tjenestene

Gyldendal Akademisk, 380 sider, kr 390

Aktuell arbeidsrett

Omstilling og nedbemanning berører de

ansatte på en dypt alvorlig måte. Retten

til arbeid handler ikke bare om lønn,

men om identitet og selvrespekt. Omstillings-

og nedbemanningsprosesser som

ikke ivaretar den enkelte arbeidstaker på

en forutsigbar, konsekvent og «fair»

måte, vil ofte mislykkes, mener forfatterne.

Boken tar sikte på å gi anvisning

på effektive og konfliktdempende omstillingsprosesser.

Det behandles blant

annet fleksibel bruk av egne ansatte,

bruk av arbeidskraft på annen måte enn

ved ansettelse, outsourcing, virksomhetsoverdragelse,

permittering, fremgangsmåten

og vilkårene for nedbemanning,

pensjon, trygd og sluttpakker og

skatt. Boken gir en fremstilling av gjeldende

rett, samt råd om de mange valg

som må tas ved slike prosesser. Boken

henvender seg også til rådgivere utenfor

den juridiske profesjonen.

Jan Fougner, Eli Aasheim,

Johan Øydegard, Marit Frogner,

Espen Bergh, Trond Sundet:

Omstilling og nedbemanning

Universitetsforlaget, 435 sider, kr 468

40 Juristkontakt 5 • 2003


Brønnøysundregistrene er Norges sentrale registeretat med

ansvar for flere statlige registre. De største er i dag Løsøreregisteret,

Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret og

Enhetsregisteret. Nye registersystemer utvikles stadig. Etaten

har ca 370 ansatte. Mer informasjon om Brønnøysundregistrene

og Brønnøysund kan du finne på Internettadressene:

http://www.brreg.no og

http://www.bronnoy.kommune.no

Ved Plan- og utviklingsavdelingen er det ledig en fast

stilling som

juridisk rådgiver/

seniorrådgiver

Stillingen bistår direktøren og den øvrige ledelse med

juridisk rådgivning og utredning innenfor

Brønnøysundregistrenes fagområder. Særlig kan

nevnes arbeid med lovendringssaker, høringssaker og

andre henvendelser fra overordnet departement samt

spesielle enkeltsaker av prinsipiell betydning. Hovedtyngden

av rådgivningsarbeidet vil være innen rettsområdene

forvaltningsrett, tinglysnings- og registreringsrett

og selskapsrett. Stillingsinnehaveren må kunne

etablere gode samarbeidsrutiner med de øvrige

fagmiljøer ved Brønnøysundregistrene. Stillingen

stiller store krav til arbeidskapasitet, samarbeidsevne

og til å arbeide selvstendig og målrettet.

Det kreves juridisk embetseksamen og lang praksis.

Det vil bli lagt vekt på interesse for og kunnskap om

informasjonsteknologi. Erfaring fra statlig forvaltningsvirksomhet

er ønskelig. Det legges vekt på god

skriftlig formuleringsevne og språkkunnskaper, med

hovedvekt på engelsk.

Stillingen avlønnes i ltr 45–72 (kr 315 000–516 200 pr.

år) i statens lønnsregulativ avhengig av kvalifikasjoner.

Fra lønnen trekkes 2% innskudd til Statens pensjonskasse.

Det er 6 måneders prøvetid.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad

gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et

personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og

kjønnsammensetning og rekruttere personer med

innvandrerbakgrunn. Kvinner og personer med

innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.

Spørsmål om stillingen kan rettes til direktør Erik

Fossum tlf 75 00 75 90 eller avdelingsdirektør Håkon

Olderbakk på tlf 75 00 75 09.

Skriftlig søknad vedlagt oversikt over utdanning og

praksis (benyttes som del av utvidet søkerliste), samt

kopier av vitnemål og attester sendes Brønnøysundregistrene,

8910 Brønnøysund innen 01.07.2003. Merk

konvolutt og søknad med stilling nummer 014/2003.

konvolutt og søknad med stilling nummer 014/200

Adjunkt i retsvidenskab

Det Juridiske Fakultet

En adjunktstilling i retsvidenskab, indtil videre med henblik på

Menneskerettigheder, er ledig til besættelse snarest muligt.

Stillingen

Adjunkten skal forske og undervise i Menneskerettigheder, vejlede

specialestuderende samt indgå i eksamensarbejde og administration

på bachelor- og kandidatuddannelsen. Hertil kan komme andre

opgaver efter fakultetets bestemmelse.

Kvalifikationskrav

Ansættelse forudsætter videnskabelige kvalifikationer som ph.d.

eller tilsvarende, jf. stillingsstrukturcirkulæret. Ved den samlede vurdering

af den enkelte ansøger lægges der vægt på ansøgerens

forsknings- og undervisningspotentiale.

Løn- og ansættelsesvilkår

Ansættelsen er tidsbegrænset til 3 år og sker i henhold til overenskomst

mellem Finansministeriet og AC.

Ansøgningsfrist den 1. september 2003 kl. 12.00. (j.nr. 601-222-

42/02).

Alle interesserede uanset alder, køn, race, religion eller etnisk tilhørsforhold

opfordres til at søge.

www.ku.dk

Dette opslag kan ikke bruges som grundlag for udfærdigelse af

ansøgning. Det fulde opslag kan læses på internettet:

http://www.jur.ku.dk/stillinger eller rekvireres på telefon: 35 32 26 45.

Det Juridiske Fakultet er et af seks fakulteter ved Københavns

Universitet. Fakultetet driver forskning og undervisning inden for

de juridiske discipliner. Fakultetets forskning foregår ved Fakultetets

tre retsvidenskabelige institutter. Fakultetet omfatter ca. 4.000 studerende,

48 fastansatte videnskabelige medarbejdere, ca. 24

ph.d.-studerende samt ca. 65 i gruppen teknisk administrativt personale,

hvortil kommer et stort antal deltidsansatte undervisere.

Fakultetets samlede budget er på ca. 100 mio. kr. Besøg fakultetets

hjemmeside: http://www.jur.ku.dk.

Dommerfullmektig

Ved Ofoten tingrett er det ledig stilling som

dommerfullmektig fra 1. oktober 2003.

Embetet har to embetsdommere og en dommerfullmektig.

Embetet har full fagkrets.

Ansettelse skjer på vanlige vilkår.

Nærmere opplysning om stillingen kan fås på telefon

76 96 77 60.

Søknadsfristen er 1. juli 2003 og sendes til :

Ofoten tingrett, 8512 Narvik.

Juristkontakt 5 • 2003 41


UNIVERSITETET I TROMSØ

Det juridiske fakultet:

6 STIPENDIATSTILLINGAR

i rettsvitskap

innafor disse fagområdane:

• Ein i fiskerirett (ref. 03/2936)

• Ein i strafferett (ref. 03/3232)

• Ein i formuerett (ref. 03/3233)

• Ein i alminnelig forvaltningsrett (ref. 03/3234)

• Ein i fiskeri-/miljørett (ref. 03/3235)

• Ein i kystsoneforvaltning finansiert av Noregs forskningsråd (ref. 03/3236)

Dersom vi ikkje får kvalifiserte søkarar til disse stipenda, vil prosjekt innafor

andre rettsområdar bli vurderte.

Stillingane er rekrutteringsstillingar for personar som ynskjer å kvalifisera

seg vidare for rettsvitskapleg arbeid. Ved fakultetet er det utarbeidd eit

doktorgradsprogram som tek sikte på å føra fram til graden ph.d. i rettsvitskap.

Dei som søker skal leggja fram grunngitt framlegg til eit rettsvitskapleg

doktorgradsprosjekt som og kan innehalde eit rettssosiologisk, rettshistorisk,

komparativt eller eit rettsfilosofisk perspektiv. Søkarar må ha graden

cand. jur. med god karakter. Lønn etter kode 1017 i statsregulativet,

ltr. 49 - 52 avh. av kvalifikasjonar. Nærare oppl. om fakultetet eller stillingane

kan fås på www.jus.uit.no eller ved å kontakte fakultetet på tlf. 77 64 41 97

SØKNADSFRIST: 1. AUGUST 2003. Ref.nr. bes oppgitt

Se utfyllende kunngjøring i Norsk lysingsblad nr. 129 for 10.6.03

eller: http://www.uit.no/stilling/

Utfyllende bestemmelser for tilsetting i vitenskapelige stillinger, samt betenkning fås

også ved henvendelse til nedenfornevnte adresse.

Søknad vedlagt bekreftede kopier av vitnemål og attester og

liste over vitenskapelige arbeider sendes i 5 eksemplarer til:

UNIVERSITETET I TROMSØ

9037 Tromsø. Telefon 77 64 49 75/77 64 49 77

Telefaks 77 64 59 70

CICERO jn

Tofte & Co Advokatfirma DA er et av Sørlandets største advokatkontor

med 11 ansatte, hvorav 8 advokater.

Vårt firma yter juridisk bistand til private og offentlige bedrifter

og virksomheter, og har oppdrag for en rekke statlige etater, kommuner,

selskaper og privatpersoner innen de fleste rettsområder.

I tillegg til generell juridisk rådgivning og forhandlingsbistand,

har vårt firma også mange prosedyreoppdrag for offentlige og

private klienter.

ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG

En av våre partnere er utnevnt til lagdommer og grunnet

stor tilgang av saker ønsker vi å ansette en advokat/advokatfullmektig.

Vedkommende vil kunne påregne å arbeide innenfor et

bredt spekter av saker og med god mulighet for prosedyre.

Konkurransemessige betingelser. Kvinner oppfordres til å

søke.

Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse

til advokat Jens Freuchen.

Søknadsfrist: snarest.

Tofte & Co Advokatfirma DA

Markensgate 4A, Postboks 759, 4666 Kristiansand.

Telefon 38 10 51 00, Telefaks 38 10 51 01

E-mail post@advtofte.no

AD VO K ATF I R M A E T

Kjær & Co D.A

M.N.A.

Advokatfirmaet Kjær & Co DA beskjeftiger 11 personer, hvorav

8 advokater. Firmaet er et av de største advokatkontorer på

Sørlandet og driver allsidig juridisk praksis. Firmaet har moderne

lokaler sentralt beliggende i Kristiansand.

Firmaet er tilknyttet Advocatia, som er en landsomfattende

advokatkjede med mer enn 60 advokater.

ADVOKAT/ADVOKATFULLMEKTIG

Vi søker advokat fortrinnsvis med erfaring, men nyutdannede kan

også søke. Vi legger vekt på faglig dyktighet, effektivitet, selvstendighet

og «stå på»-humør.

Vårt firma driver en variert praksis med hovedvekt på forretningsjuss,

fast eiendoms rettsforhold, samt bistand til privatpersoner

m.v. God anledning til prosedyre.

Partnerskap kan være aktuelt for den rette.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til

advokat Jens Arne Mosland eller advokat Asbjørn Breistein.

Søknad merket «Advokat/advokatfullmektig» sendes vårt kontor

innen 27. juni 2003.

Kopi av vitnemål og attester vedlegges.

Advokatfirmaet Kjær & Co DA

Dronningensgate 49, postboks 153, 4662 Kristiansand S

Tel: 38 00 66 66 – Fax: 38 00 66 67

E-mail: advkjaer@advkjaer.no

www.advkjaer.no

Drammen tingrett

2 LEDIGE STILLINGER SOM

DOMMERFULLMEKTIG

– DRAMMEN TINGRETT

Det er ledig 2 stillinger som dommerfullmektig i Drammen

tingrett med tiltredelse ca. november 2003.

Drammen tingrett er en fullfaglig domstol med 8 dommere

og 3 stillinger som dommerfullmektig. Domstolen har lokaler

i Drammen tinghus, sentralt i Drammen.

Ansettelse skjer på vanlige vilkår og med avlønning etter

gjeldende dommerfullmektigavtale.

De som blir tilsatt i stillingene vil bli bedt om å fremlegge

politiattest.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til administrasjonssjef

Anne Fossan på telefon 32 21 16 04.

Søknader med vedlegg sendes Drammen tingrett,

postboks 1066 Bragernes, 3001 Drammen

innen 1. august 2003.

42 Juristkontakt 5 • 2003


Domarfullmektig

Ved Voss tingrett vert stillinga som domarfullmektig

ledig frå 01.10.03.

Vanlege vilkår. Strafferegisteret vil verta kontrollert for

aktuelle kandidatar.

Søkjarar må kunne nytta båe målformer.

Nærare opplysningar om stillinga får ein ved å venda seg til

Voss tingrett i telefon 56 52 08 10.

Søknad vedlagt stadfesta kopiar av attestar og vitnemål må

sendast innan 15. juli 2003.

Voss tingrett

Postboks 430,

5702 Voss

Dommerfullmektig

Eiker, Modum og Sigdal er en mellomstor tingrett

med et mangfoldig distrikt og varierte

arbeidsoppgaver. Embetet har to embetsdommere og tre

dommerfullmektiger. Vi har full fagkrets og holder til i nytt

og velutstyrt tinghus i Hokksund, ca 6 mil fra Oslo.

En dommerfullmektigstilling er nå ledig for tiltredelse ca.

1. oktober i år.

Vanlige vilkår. Vandelsattest vil bli innhentet.

Opplysninger om stillingen kan fåes på tlf. 32 25 05 00.

Søknad med attestkopier kan sendes innen 4. juli til

EIKER, MODUM OG SIGDAL tingrett,

Boks 82, 3301 Hokksund.

SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD

Sysselmannen er Regjeringens øverste representant på

Svalbard og herunder tillagt en rekke ulike oppgaver.

Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann og er

samtidig politimester for Svalbard. Sysselmannsbestillingen

har 25 stillinger og er organisert i en administrasjonsavdeling, en

miljøvernavdeling og en politiavdeling, samt en stabsenhet. I tillegg

kommer engasjementer av kortere varighet, spesielt i sommerhalvåret.

Det er fra høsten 2003 ledig åremålsstilling som

Assisterende sysselmann

Åremålsstillingen er for 2 år med mulighet for forlengelse til maksimalt

5 år. Det er ønskelig med tiltredelse 1. september 2003.

Tjenestestedet er Longyearbyen.

Assisterende sysselmann er sysselmannens faste stedfortreder.

Stillingen er tillagt påtalemessig straffesaksansvar. Videre tilligger

det stillingen en rekke av Sysselmannens kontroll- og tilsynsfunksjoner,

samt oppgaver som helseråd, barnevernmyndighet og branntilsyn

utenfor Longyearbyen. Behandling av separasjons- og skilsmissesaker

og oppgaver som notarius publicus er også tillagt stillingen.

Stillingen medfører deltakelse i sysselmannens informasjons- og

foredragsvirksomhet og innebærer en del representasjon.

Søkerne må ha juridisk embetseksamen. Det er en fordel med solid

praksis som politiembetsmann/statsadvokat med påtalemessig og

administrativ erfaring. Dommerfullmektigpraksis og annen erfaring

fra offentlig forvaltning vil også bli tillagt vekt. Ledererfaring anses

som fordelaktig. Gode engelskkunnskaper samt førerkort er nødvendig.

Samarbeidsevner, fleksibilitet og serviceinnstilling vil bli vektlagt.

Kvinner oppfordres til å søke stillingen.

Stillingen lønnes i lønnstrinn 60 - 70 (kr 410 500 – 494 600 ) etter en

samlet vurdering av kompetanse/kvalifikasjoner. I tillegg kommer

Svalbardtillegg på kr. 18 400,- pr år, samt jourgodtgjørelse etter fastsatte

retningslinjer. Svalbardskatt, folketrygdavgift og pensjonsinnskudd

utgjør p.t. til sammen 15,8 %.

Til stillingen hører fri møblert bolig samt fri til- og fratredelsesreise

og feriereiser etter gjeldende regulativ.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til ekspedisjonssjef

Kjerstin Askholt i Justisdepartementets polaravdeling,

tlf. 22 24 56 01, sysselmann Odd Olsen Ingerø eller ass. sysselmann

Unni Lineikro, tlf. 79 02 43 00. For mer informasjon om Sysselmannen/Svalbard

se Sysselmannens hjemmeside www.sysselmannen.svalbard.no

Søknader sendes innen 26. juni 2003 til Justisdepartementet,

Polaravdelingen, postboks 8005 Dep., 0030 Oslo.

Nasjonalbiblioteket er en av landets sentrale kulturinstitusjoner

og skal sikre fortiden for framtiden ved å ivareta og

styrke nasjonens hukommelse. Nasjonalbiblioteket ledes av

Nasjonalbibliotekaren og består av en stab og operative

avdelinger i Oslo og Mo i Rana. Institusjonen har til sammen

ca 320 ansatte. Nasjonalbiblioteket kan tilby et spennende

og utfordrende fagmiljø med gode utviklingsmuligheter

for de tilsatte.

Ved nasjonalbibliotekarens stab

er det ledig vikariat som

juridisk rådgiver,

(lpl. 90.500 st. kode 1434 l.tr. 36-59) fra 1.09.03.

Ved Nasjonalbibliotekarens stab er det ledig et 1/2 årsvikariat

som juridisk rådgiver med mulighet for fast ansettelse.

Nasjonalbiblioteket er inne i en utvikling der vi er i en

dialog med ABM-sektoren for å bygge opp et felles juridisk

kontor. I den forbindelse søker vi en resultatorientert og

strukturert medarbeider som kan gå inn i vikariatet samt

være med på å bygge opp det juridiske kontoret. Stillingen

er tillagt ansvar for juridiske spørsmål med særlig vekt på

opphavsrett, pliktavlevering, personvern og avtalerett. Det

kreves juridisk embetseksamen med relevant fagkrets evt.

erfaring fra opphavs-, IKT- og personvernrett. God muntlig

og skriftlig fremstillingsevne er nødvendig. Gode samarbeids-

og kommunikasjonsevner vektlegges.

Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes till adm.sjef

Bendt Rimer tlf. 23276300 evt juridisk-rådgiver Charlotte

Børde tlf. 23276312 Søknad vedlagt attester og vitnemål

sendes NB Stab, PB 2674 Solli, 0203 Oslo innen

27. juni 2003.

Juristkontakt 5 • 2003 43


Gjennom sin selvstendige stilling

og høye faglige kvalitet er

domstolene samfunnets fremste

konfliktløser og bidrar til vern

av den enkeltes rettigheter.

Dommerarbeidet stiller store

faglige krav, i tillegg til behovet

for bred yrkes- og livserfaring

og evne til rasjonell og effektiv

saksfremdrift. For domstolledere

vil det bli lagt vekt på erfaring

og interesse innenfor ledelse og

personaladministrasjon. Den

som blir utnevnt, må finne seg i

de bestemmelser som måtte bli

truffet med hensyn til eventuelle

endringer i embetets

forretningskrets og organisering

av embetet, herunder

sammenslåinger med andre

embeter og eventuell endring av

tittel som følge av dette.

LEDIGE DOMMEREMBETER

En konstitusjon som sorenskriver

ved Hammerfest tingrett

Det blir ledig en konstitusjon som sorenskriver for ett

år fra 1. august 2003, med mulighet for forlengelse.

I tilfelle internt opprykk blir det ledig en konstitusjon

som tingrettsdommer i samme tidsrom.

Domstolen ledes av en sorenskriver og har i tillegg ett

dommerembete, én dommerfullmektigstilling, og

4,5 saksbehandlerstillinger. Domstolen er lokalisert

i Hammerfest.

Ett embete som tingrettsdommer

i Sarpsborg tingrett

Ledig embete med snarlig tiltredelse.

Domstolen ledes av en sorenskriver, og har i tillegg

tre dommerembeter, én dommerfullmektigstilling,

administrasjonssjef og 9,5 saksbehandlerstillinger.

Domstolen er lokalisert i Sarpsborg.

Tingrettene:

H0 tingrettsdommer (basislønn) kr 590 000,-

H1 leder/avd.leder for 1-9 årsverk kr 625 000,-

H2 leder/avd.leder for 10-50 årsverk kr 645 000,-

Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd.

Kvinner oppfordres til å søke. Søkere må ha juridisk

embetseksamen og bes opplyse om de behersker

begge målformer. Det er et sentralt personalpolitisk

mål at medarbeidere skal ha en variert erfaringsbakgrunn.

Mangfold i personalet (bl.a. personer med

innvandrerbakgrunn, balansert kjønnssammensetning

og alder) ses som et viktig virkemiddel

for at virksomheten skal inneholde den rette

kompetansen. Søkere må være norske statsborgere.

Vi gjør oppmerksom på at navnene på søkerne

vil bli oppført på en offentlig søkerliste.

Nærmere opplysninger om embetene kan fås ved

henvendelse til Domstoladministrasjonen

v/avdelingsdirektør Sissel Endresen, tlf.: 73 56 70 00,

Innstillingsrådet for dommere v/sorenskriver

Gunnar Lind, tlf.: 75 50 40 50, eller til

domstolleder ved den aktuelle domstol.

Søknadene sendes Domstoladministrasjonen,

Brattørkaia 13 B, 7485 Trondheim.

Søknadsfrist: 30. juni 2003.

CICERO jn

Dommarfullmektigstilling

Sunnhordland tingrett har ledig ei dommarfullmektigstilling frå 1. august 2003.

Retten har full fagkrins med to embetsdommarar og to dommarfullmektigstillingar.

Tilsetjing skjer etter dommarfullmektigavtalen. Politiattest kan bli innhenta.

Nærare opplysningar kan ein få ved å venda seg til sorenskrivar Knut Gramstad, telefon 53 45 60 60.

Søknad kan sendast til:

Sunnhordland tingrett, postboks 54, 5401 Stord.

Søknadsfrist: 1. juli 2003.

44 Juristkontakt 5 • 2003


Hankø-konferansen 2003:

Påfyll til erfarne tillitsvalgte

For andre år på rad samlet seksjonene for stats- og kommuneansatte jurister (NJ-S og NJ-K)

sine mest erfarne tillitsvalgte til konferanse på Hankø i begynnelsen av juni. Hensikten med

disse konferansene er å gi tillitsvalgte med lang fartstid ny inspirasjon,

faglig påfyll og muligheter for erfaringsutveksling. Og det fikk de!

Fem friske foredragsholdere på Hankø (f.v.): Thorbjørn Overholdt, Håvard Moe, Anne Flagstad,

møteleder Christl Kvam og Lars Haukaas.

Hovedtema første dag var utfordringer

og utviklingstrekk i den offentlige

forvaltning. Fire sentrale fagpersoner

holdt innlegg.

Markedstilpasning

Thorbjørn Overholdt, tidligere omstillingsdirektør

i AAD, nå partner i Steenstrup

Stordrange advokatfirma, mente

behovet for modernisering og effektivisering

av offentlig sektor var nødvendig

ut fra bl.a. behovet for markedstilpasning

og konkurransepolitikk. Et skritt i

denne retningen er å rendyrke offentlig

sektors rolle og sette brukerne mer i

sentrum.

Håvard Moe, spesialkonsulent i Kommunenes

Sentralforbund, understreket

kommunenes sentrale rolle som tjenesteyter.

Han antok at fremtidens kommuner

ville legge vekt på å være en differensiert

tjenesteyter med synlige brukere

og styrket fokus på rollen som

samfunnsutvikler. Han viste til hvilke utfordringer

kommunene må forberede

seg på, som behovet for økende veld-

ferdsforpliktelser, økt bruk av teknologi

og internasjonalisering.

Lars Haukaas, administrerende

direktør i NAVO, gjorde en historisk

gjennomgang av de siste ti års utviklingstrekk

i samfunnet. Han synliggjorde de

forskjellige rollene vi som aktører har

i samfunnet, og at brukerne i dag har økt

fokus på sine rettigheter. Dette må naturlig

nok få følger for samfunnsutviklingen.

Utviklingstrekkene ble fulgt opp av

forsker Anne Flagstad, Handelshøyskolen

BI.

Hvordan takle omstilling?

Endringsveileder Per Anders Nordengen

fortalte om hvordan man kunne bevare

arbeidsgleden i forbindelse med en omstillingsprosess.

Ved å fokusere på positiv

motivasjon, livsglede og evnen til å

takle utfordringer overbeviste han oss

om at vi alle kunne takle det meste av

både omstillinger og vanskeligheter på

livets mange arenaer.

Advokat Margrethe Husebø fra NHO

poengterte at fristilling ikke gir adgang

Prest og endringsveileder Per Anders

Nordengen begeistret de tillitsvalgte på

Hankø – så også med konferansens

prosjektleder Mette-Sofie Kjølsrød.

Musikk, humor og kommentar med

Jon Nesbø og Lars Jones ble en

höjdare under middagen

(Foto: Raghild Bø Raugland).

til å fravike arbeidsmiljølovens saklighetskrav.

Loven krever en konkret ulempevurdering

for den enkelte og vurdering

av om det finnes annet passende

arbeid i virksomheten.

Utredningssjef Nina Sverdrup

Svendsen fra Akademikerne redegjorde

så om arbeidet i arbeidslivslovutvalget

og Akademikernes rolle i den prosessen.

De trakk spesielt frem arbeidstakernes

situasjon i tilknytning til stillingsvernbestemmelsene

og reglene

om arbeidstid.

Juristkontakt 5 • 2003 45


KLART SVAR

Forhandlings- og bistandsavdelingen i Norges Juristforbunds sekretariat tar opp

de problemstillingene medlemmene er mest opptatt av og spør om.

Av forhandlingsleder

Hilde Gunn

Avløyp

Lønnsendringer

gjennom effektiviseringstiltak

Med tanke på det magre lønnsoppgjøret i staten i år blir det viktig å

fokusere på hvilke muligheter for lønnsendringer som faktisk ligger

i Hovedtariffavtalen (HTA) – og som ikke krever sentrale avsetninger.

Da dukker spørsmålet opp hvorfor man ikke bruker HTA

punkt 2.3.5 oftere, og da spesielt effektiviseringstiltak etter

bokstav B. Denne bestemmelsen er en kjempemulighet for

de lokale partene til å foreta lønnsendringer for utvalgte

grupper, stillinger eller personer uten sentral innblanding

eller styring!

Hvordan bruke muligheten?

Forutsetningen for å få dette til er først og fremst partenes

innsats og enighet om å iverksette tiltaket. Men det skal også

sies at bestemmelsene i HTA 2.3.5 bokstav B skiller seg fra

de øvrige forhandlingsbestemmelsene og at man foreløpig

har en begrenset erfaring med hvordan man bruker dette

virkemidlet. Det spesielle med bestemmelsen er i hovedsak:

• Virkemidlet skal gjelde et bestemt tiltak for å bedre effektiviteten

i virksomheten.

• Det fokuseres på tiltak for en bestemt periode.

• Tiltaket skal bidra til innsparing av midler eller annen

gevinst.

• Gevinst/innsparing skal fordeles etter avtale mellom

arbeidsgiver og arbeidstaker.

• Utbetalingen skal dekkes innenfor virksomhetens budsjett.

Fordeling av gevinsten eller de innsparte midlene er en

forhandlingsgjenstand mellom lokale parter, men det er arbeidsgiver

som fastsetter hvor stor gevinsten er. Sistnevnte

henger også sammen med at gevinsten for hvert tiltak skal

kunne dokumenteres eller måles, og det er arbeidsgiver som

er gjort ansvarlig for målingen. Men tillitsvalgte kan kreve å

få drøfte størrelsen på gevinsten før den blir fastsatt.

Dersom partene ikke oppnår enighet om fordelingen av gevinsten,

kan saken bringes inn for Statens Lønnsutvalg.

Indre og ytre effektivisering

Med effektivitet i 2.3.5 bokstav B tas det sikte på å organisere

arbeidet på en bedre måte. I dette ligger det både en indre og

en ytre effektivitet – førstnevnte i form av å «gjøre de riktige

tingene», mens det siste er å «gjøre tingene riktig». Et eksempel

på førstnevnte er å yte x prosent mer tjenester i år

enn i fjor og til en rimeligere kostnad. Et eksempel på sistnevnte

er få ned saksbehandlingstiden fra f.eks. tre til to måneder,

slik at tjenesteproduksjonen bedre innfrir brukernes

forventninger.

Som eksemplene viser, bør det klargjøres hva formålet

med effektiviseringstiltakene skal være før prosjektet iverksettes.

Videre må partene vurdere hvilke konkrete endringer

i arbeidsmetoder dette vil medføre og ta stilling til hvem som

er omfattet av tiltaket og for hvor lenge. Lønn anses som en

motivasjonsfaktor for å forsterke og forbedre innsatsen. Det

kan derfor være viktig å informere om at gevinstfordelingen

for dem som omfattes av tiltaket, vil komme i tillegg til ordinær

lønn. Dette gjelder uansett om gevinsten utbetales på

midlertidig basis eller som en varig ordning.

Sist, men ikke minst, kan det være fornuftig å fastsette

når utbetalingen av gevinsten skal skje. HTA punkt 2.3.5 bok-

46 Juristkontakt 5 • 2003


stav B sier at utbetalingen ikke kan skje før gevinsten helt

eller delvis er realisert, samtidig som det skal skje innen

rimelig tid. En tommelfingerregel er derfor å bli enige om et

nærmere tidspunkt for når gevinstens størrelse skal fastsettes

og når utbetaling til den enkelte skal skje.

Støttes av NJ og Akademikerne

Bruk av effektiviseringstiltak medfører at belønningen i form

av lønnsendring knyttes mest mulig direkte opp mot innsats,

arbeidsformer og de resultater som oppnås. Dette er helt ut i

samsvar med Norges Juristforbunds og Akademikernes prinsipper

for lønnsfastsettelse. Samtidig erfarer vi at mange lokale

arbeidsgivere er forsiktige med å ta 2.3.5 i bruk. Det er

det ikke noen grunn til, spesielt ikke når behovet for lokale virkemidler

for lønnsendringer forventes å bli så stort som for

inneværende år.

Jeg oppfordrer derfor alle våre tillitsvalgte til å vurdere om

effektivitetstiltak kan være aktuelt i egen virksomhet. Dersom

det er behov for flere opplysninger, ta en kikk på rapporten fra

et arbeidsutvalg som har sett nærmere på hvordan man skal

sikre at 2.3.5 brukes mer lokalt. Se www.juristforbundet.no

under «Tariff» eller ta kontakt med undertegnede for mer

informasjon.

Juristkontakt 5 • 2003 47


BARE SPØR

Forhandlingslederne svarer

Norges Juristforbunds forhandlingsledere for tariffområdene

stat og kommune svarer på spørsmål fra medlemmene.

• Alle henvendelser må inneholde navnet på medlemmet og vedkommendes

arbeidssted, men vil om ønskelig bli behandlet konfidensielt.

• Vi tar forbehold om at lange spørsmål eller innlegg kan bli kortet ned.

• Spørsmål eller kommentarer sendes på e-post til forhandlingslederne eller til

Norges Juristforbund, Kristian Augusts g 9, 0164 Oslo, merket «Forhandlingslederne svarer».

Hilde Gunn Avløyp hga@jus.no

Forhandlingsleder stat

Hva er overheng og glidning?

Jeg har fått flere henvendelser fra medlemmer i staten

som ønsker en forklaring på overheng og glidning, helt

sentrale begreper i årets tariffoppgjør. Et typisk spørsmål

har vært hva som menes med at det ikke gis noe lønnstillegg

i år, samtidig som det snakkes om overheng og glidning

på flere prosent. Jeg forstår frustrasjonen og vil prøve

å forklare hva som ligger i oppgjøret av tall og begreper.

Når man har sagt at oppgjøret medfører at det ikke gis noe

lønnstillegg, menes at det ikke tilføres friske midler til lønnsoppgjøret

i staten i år. Dette betyr at det sentralt ikke foretas

endringer på lønnstabellen eller forhandles om endringer for

stillingsgrupper/koder. Det betyr også at det ikke avsettes

noen pott til lokale forhandlinger i år. Årsaken er at oppgjøret

som ble gjennomført i fjor, var så godt at virkningene som beregnes

inn i 2003, er meget store. Staten har beregnet den totale

rammen for årets oppgjør til 4,95 prosent, inklusive overhenget

fra skoleverket som er en del av det statlige tariffoppgjøret.

Dette er en høyere ramme enn noen av de øvrige

sektorene som i skrivende stund er ferdig forhandlet.

Hva er så overheng for noe? Overheng er en størrelse som

beskriver virkningen av at tillegg gis i løpet av året (ikke fra

årsskiftet). Dette oppstår ved at årslønnen til arbeidstaker-

gruppen i det året tillegget gis, sammenlignes med årslønnen

for samme gruppe det påfølgende året. Selv om gruppen ikke

får noe tillegg det påfølgende året, kan den likevel ha en økning

i total årsinntekt.

Eksempelvis fikk en arbeidstakergruppe med kr 200.000,-

i årslønn et sentralt tillegg i 2000 på kr 10.000,- med virkning

fra 1. mai. Total årslønn i 2000 for ansatte i denne gruppen ble

dermed kr 206.666,-. Tillegget fikk full virkning for hele 2001

og ga gruppen en årsinntekt på kr 210.000,- dette året. Dersom

det ikke ble gitt tillegg i 2001, vil gruppen likevel ha kr 3.333,-

mer i årsinntekt i 2001 enn den hadde året før. Dette kalles

overheng og utgjør i dette tilfellet 1,6 prosent.

Glidning er gjerne et mer forståelig begrep. Dette er en størrelse

som beskriver lønnsvekst som kommer i tillegg til det

som er fremforhandlet sentralt. I staten kan lønnsglidning bl.a.

skyldes ansiennitetsopprykk, tillegg i lokal pott fra arbeidsgiver

eller at en nytilsatt får et høyere lønnstrinn enn stillingen

tidligere hadde vært lønnet i.

Overhenget som fikk virkning i tariffoppgjøret i år, var etter

statens beregning på 4,45 prosent, inklusive skoleverket. Dette

er svært stort og har vært den viktigste grunnen til at det ble et

så dårlig oppgjør i staten i år. Men siden det ikke er gitt lønnstillegg

sentralt i år, vil overhenget som beregnes inn i tariffoppgjøret

for 2004, være lik null.

Hilde Gunn Avløyp

48 Juristkontakt 5 • 2003


Brit-Toril Lundt btl@jus.no

Forhandlingsleder kommune

Verktøypakke for lokale forhandlinger

Akademikerne har utarbeidet en verktøypakke til bruk

i lokale forhandlinger innen KS-området. Den stilles nå

til rådighet for NJ-Kommune.

Under de regionale evalueringskonferansene som

Akademikerne gjennomførte i januar, kom det frem ønsker

om at det måtte utarbeides støttesystemer og hjelpemidler

for det lokale forhandlingsarbeidet. Akademikerne har nå

laget en svært innholdsrik verktøypakke for dette formålet.

Verktøypakken inneholder et fyldig informasjonsskriv om

lokale forhandlinger. Dette skrivet har vi tidligere sendt ut

til de tillitsvalgte. Den inneholder også eksempler på protokoller

og prosessmaler.

I tillegg er det utarbeidet loggskjema og arbeidsark til bruk

under forhandlingene. Sist, men ikke minst, ligger det også

ved et resultatskjema til bruk for innrapportering av

resultatene. Det er svært viktig at resultatene fra de lokale

forhandlingene meldes til sekretariatet i Norges Juristforbund.

Disse danner grunnlaget for en statistikk som være

til god hjelp for de lokale tillitsvalgte ved neste forhandlingsrunde.

Vi håper at verktøypakken vil være til nytte og hjelp under

forhandlingsarbeidet. Det er imidlertid fortsatt anledning til å

ta kontakt med sekretariatet for råd og veiledning i forbindelse

med forhandlingene. Verktøypakken er lagt ut på www.juristforbundet.no

under «Tariff».

Brit-Toril Lundt

Ledig plass i kontorfellesskap

Vårt kontorfellesskap består i dag av fire advokater, en

advokatfullmektig og to medarbeidere. Da en av advokatene i

vårt kontorfellesskap tiltrer annen stilling 1. september d.å., har

vi ledig kontor for en advokat helst med egen portefølje.

Vår virksomhet knytter seg hovedsakelig til akkord/konkursrett,

arbeidsrett, arv/skifte, eiendomsrett, ekteskap/familie,

erstatningsrett, kontraktsrett, selskapsrett, skatte/avgiftsrett, sjørett,

prosedyre.

Fellesskapet disponerer trivelige kontorer i en funkisvilla,

beliggende sentralt i Fredrikstad.

For nærmere opplysninger kontakt adv. Sigmund Z. Berg eller

adv. Peter T. Hansen, tlf. 69 36 73 00. www.lykkeberg.no

Juristkontakt 5 • 2003 49


Arbeidsvilkår i NJ-P:

Store forskjeller for

advokatfullmektiger

Lønnstatistikken for de privatansatte juristene i NJ-P viser at det er svært få

av advokatfullmektigene som har den ansettelseskontrakten som er anbefalt av

Den Norske Advokatforening (DNA).

Lønn og

frynsegoder

Mange artikler om personlig

økonomi råder folk til å bytte

lønn mot frynsegoder fordi det

reduserer skattetrykket. Jurist

Anders Bjørnebekk i rådgivningsselskapet

Info Tjenester

mener bildet er mer nyansert.

I en kronikk i Ukeavisen Ledelse

anbefaler han ansatte å tenke seg

om.

«Vi ser at det å bytte lønn med

frynsegoder ikke alltid er så gunstig

som det kan virke, og at før

man tar en avgjørelse om et slikt

bytte, er det flere forhold man bør

ha tenkt godt igjennom og fått

formalisert i avtalen», skriver

han.

«Når man skal velge type

naturalytelse, er det viktig at man

har klart for seg hva som gjelder

for den aktuelle ytelse, da dette

kan få konsekvenser ikke bare

skattemessig, men også i forhold

til blant annet pensjonsopptjening,

pensjonsforsikringer, sykepengegrunnlag

og feriepenger»,

skriver Bjørnebekk.

Som Norges Juristforbund gikk ut med

i forbindelse med sin generelle lønnsundersøkelse

for 2002, viser også årets

lønnstatistikk for seksjon NJ-P at

kvinner ikke når opp til samme lønnsnivå

som sine mannlige kolleger.

Jobber mer enn avtalt

Statistikken avdekker også forhold som

ikke bare går på kjønn. Her er noen

eksempler:

• Bare én av ti har ansettelseskontrakt

basert på DNAs standardkontrakt.

• 32 prosent av de som svarte, jobber

over 45 timer i uken. I henhold til avtale

skal bare 4,3 prosent ha en slik

arbeidstid.

• Fire av ti må selv betale bidrag til en

pensjonsordning.

• Når det gjelder pensjonsordninger,

kommer kvinner dårligere ut.

15 prosent flere menn enn kvinner

får bidrag fra arbeidsgiver til dette.

Fri mobil mest vanlig

Undersøkelsen tar også for seg hvor utbredt

ulike frynsegoder er. Dette dreier

seg vel og merke om de godene folk har

oppgitt selv.

Der viser tallene at de mest vanlige

frynsegodene er fri mobiltelefon (69%),

subsidiert kantine (58%), kontingent til

foreninger (59%) og personalforsikring

(56,5%). Det er også mange som har

abonnement på avis eller tidsskrift, fri

telefon, hjemme-PC, bedriftshelsetjeneste

og treningskontingent dekket.

Det minst vanlige er tilbud som hushjelp

og barnepass. Kun tre personer

i hele undersøkelsen har dette. Fri bil

eller fri bensin er det heller ikke mange

som får, bare 3,4 prosent av de som

svarte oppgir dette.

Tilgang til bonussystem ved flyreise

er det 24,5 prosent som får, og nesten

20 prosent har tilgang til andre frynsegoder

som f.eks. personallån. Når man

kommer til avlønning i aksjer eller opsjoner,

er det tre prosent som oppgir

dette som ett av frynsegodene.

Ekstra ferie utover den man etter

loven har krav på, er det 18 prosent som

får. Rundt halvparten av disse får ekstra

ferie på under fem dager, mens resten

ligger på mellom fem og ti dager.

50 Juristkontakt 5 • 2003


Tromsø har det minste av landets juridiske fakulteter. Nettopp derfor er det

mulig å invitere alle tidligere studenter med i et faglig/sosialt nettverk.

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø satser på faglig

bredde og videre horisont i tiden fremover. Til høsten starter et

eget kurs i russisk rett med gjesteforeleser fra nabolandet i øst, og

samtidig utlyser fakultetet hele seks nye stipendiatstillinger. I tillegg

ønsker ledelsen å etablere et faglig og sosialt nettverk for

fakultetets tidligere studenter.

Det skjer i Tromsø:

Fakultet med

bredt nettverk

Tekst og foto: Jan Lindgren

Mens de venter på ny og moderne fakultetsbygning,

som vil stå innflyttingsklar

neste år, sitter fakultetsledelsen i sine

lånte lokaler og pønsker ut ideer til utviklingstiltak

for det juridiske miljøet på

verdens nordligste campus.

Seks nye stipendiater

Noe av det viktigste har vært forskningsstrategien

som ble lagt i fjor. Den har

vært intenst markedsført overfor universitetsledelsen,

og resultatet har nå kommet

i form av midler til fem nye stipendiatstillinger

– i tillegg til en sjette stilling

som er finansiert av Norges Forskningsråd

og øremerket forskning innen kystsoneforvaltning.

De fem interne stillingene er øremerket

fiskerirett, strafferett, formuerett,

alminnelig forvaltningsrett og fiskeri/

miljørett. Alle stipendiatene er av fire års

varighet.

Nå håper fakultetet på mange og

kompetente søkere til stillingene.

– Vi er få, men rå, reklamerer fakultetsdirektør

Olaug Husabø som også kan

by på et ungt og forskningsorientert

fagmiljø. Fakultetet har for tiden 14 doktorgradsstudenter,

og antall søkere til

graden er stigende.

Husabø tror en slik stipendiatsstilling

vil være en solid grunnmur for en juridisk

karriere. Hun lokker også med

universitetsleilighet og garantert barnehageplass.

Dessuten nye og funksjonelle

lokaler om et knapt år.

Kurs i russisk rett

Mens det høyaktuelle ordet internasjonalisering

i Oslo betyr en orientering mot

syd og vest, vil folk i Tromsø like gjerne

orientere seg mot nord og ikke minst

øst. Handelen med Russland har eksplodert

de siste årene, og Det juridiske

fakultetet har innsett at landsdelen har

behov for mer kompetanse innen russisk

rett.

– Bare tenk på transporten av olje og

gass langs kysten og hvilke behov som

bygger seg opp for avtaler på tvers av

grensen mellom Norge og Russland,

argumenterer professor Per Christiansen.

Derfor har fakultetet inngått en avtale

med Pomor Universitetet i Arkhangelsk

om å «låne» universitetslektor Elena

Shinkaryova for å forelese i det nye faget

Russisk rett som trolig kommer i gang til

høsten. Hun holdt allerede i mai gjesteforelesninger

over temaet En introduksjon

til spesialfaget Russisk rett og Rettskilder

i Russland.

– Det nye faget vil omfatte både offentlig

og privat rett i Russland, dessuten

Professor Per Christiansen står

bak det nye kurset i russisk rett

med universitetslektor Elena

Shinkaryova fra Pomor

Universitetet i Arkhangelsk som

foreleser.

en innføring i det føderale systemet, forteller

Christiansen.

Studentnettverk

Fakultetet i Tromsø har også andre ideer

for brede kontaktflater. Når ønsker

ledelsen å etablere et nettverk for tidligere

studenter ved fakultetet med både faglig

og sosial plattform. Meningen er at jurister

i ulike aldersgrupper skal kunne holde

kontakten med gamle medstudenter og

lærere, samtidig som de får nye kontakter.

Professor Christiansen, som også er

kontaktperson for dette tiltaket, legger

ikke skjul på at han håper nettverket skal

styrke det juridiske miljøet ved Universitetet

i Tromsø. Kanskje kan enkelte tidligere

studenter holde gjesteforelesninger,

virke som eksamenssensorer eller bidra

på andre måter til å styrke fakultetet?

Alle som en gang har tatt sin eksamen

i Tromsø, inviteres til å ta kontakt med

Christiansen på e-post per@jus.uit.no.

Juristkontakt 5 • 2003 51


FAGSEMINAR

NJ-P fagseminar

– Åsgårdstrandseminaret

Norges Juristforbunds seksjon NJ-P inviterer sine medlemmer til det årlige fagseminaret på

Åsgårdstrand Hotell, Vestfold, fredag 17. oktober 2003 kl 11.00 – lørdag 18. oktober 2003 kl 14.00.

PROGRAM FØRSTE DAG

10.30 Kaffe og rundstykker

11.00 Åpning ved leder i NJ-P

11.15 Ajourføring for privatansatte jurister/advokater

i privat sektor,

med hovedvekt pålovendringer

og nyere rettspraksis innenfor:

•Kontraktsrett

• Selskapslovgivning

• Regnskapslov

• Konkurs/tvangsfullbyrdelse

Advokat Per Racin Fosmark

Advokatfirma Eckhoff, Fosmark

& Co. DA, Oslo

13.00 Lunsj

14.00 Ajourføringen fortsetter, med

mulighet for spørsmål

15.00 Juristenes rolle i styrerommet –

som rådgiver eller deltaker?

Advokat Christian Bruusgaard

Advokatfirmaet Thommessen

Krefting Greve Lund AS, Oslo

18.30 Slutt for dagen

19.00 Vinsmaking

20.00 Middag

PROGRAM ANDRE DAG

09.00 Fokus på arbeidsmiljø

11.00 Styrets økonomiske ansvar

13.00 Lunsj

14.00 Slutt

Oppdatert program legges ut på

www.jus.no/jus. Forbehold om endringer.

Kursavgift kr 1.750,- dekker også kursdokumentasjon

og kaffe/te i pausene.

For deltakere som ikke bor på hotellet,

faktureres et tillegg på kr 350,- for

lunsj/drikke første kursdag og vinsmaking.

Hotell fra torsdag kveld tom.

lunsj lørdag kr 2.753,-. Fom. lunsj fredag

tom. lunsj lørdag kr 1.895,- (inkl. felles

middag).

Antall godkjente kurstimer: 10

Påmelding skjer ved å sende

inn slippen nedenfor innen

12. september 2003.

Påmeldingsslipp

Undertegnede melder seg på NJ-P fagseminar 17.-18. oktober 2003 (kr 1.000,-).

Ønsker hotell fom. lunsj 17. oktober tom. lunsj 18. oktober (kr 1.895,-).

Ønsker hotell fom kvelden 16. oktober tom. Lunsj 18. oktober (kr 2.753,-).

Ønsker ikke hotell, men lunsj 17. oktober og vinsmaking (kr 350,-).

Medlemsnr (se baksiden av bladet):

Navn:

Stilling:

Arbeidssted:

Adresse:

Tlf. arbeidssted:

E-post:

den 2003

Påmeldingen er bindende!

Påmeldingsfrist 12. september 2003.

Sendes til:

Norges Juristforbund,

v/Solveig Dahl Kongsvik,

Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo

Spørsmål:

Solveig Dahl Kongsvik,

tlf. 22 03 50 09,

faks 22 11 51 18,

e-post: sdk@jus.no.

Underskrift


KURS FOR TILLITSVALGTE

Introduksjonskurs

for tillitsvalgte

Norges Juristforbunds seksjon NJ-S inviterer til Introduksjonskurs for tillitsvalgte

i staten på Tyrifjord Hotell, Vikersund onsdag 8. oktober kl 11.00

– fredag 10. oktober 2003 kl 14.00.

Introduksjonskurset er et av forbundets

to grunnkurs for tillitsvalgte i statlig

sektor. Kurset er beregnet på nye tillitsvalgte

og tillitsvalgte som ikke tidligere

har deltatt på grunnkurs. Kurset har stor

betydning for forståelsen av rollen som

tillitsvalgt og det avtaleverket som ligger

til grunn for utøvelsen av rollen.

Deltakelse og opphold i enkeltrom

er gratis. Reiseutgifter

dekkes etter billigste billettpris

for rutegående transportmidler.

Deltagere som kommer fra/via

Oslo, skal bruke oppsatt buss fra

Oslo bussterminal kl 09.30.

Temaer på kurset:

• Policy – Akademikernes og Norges

Juristforbunds lønnspolitikk og det

forhandlingssystemet vi er en del av.

• Regelverk – grunnleggende innføring

i regelverk for medbestemmelse og

tariff, med vekt på Hovedavtalen og

Hovedtariffavtalen.

• Praktiske ferdigheter – rollen som tillitsvalgt

og organisasjonskunnskaper.

Påmelding skjer på

www.juristforbundet.no

(under «Tillitsvalgte»)

eller ved å sende inn

slippen nedenfor

innen 10. juli 2003.

Undertegnede melder seg på følgende kurs:

Introduksjonskurs for tillitsvalgte 8.–10. oktober 2003

Reiser med oppsatt buss fra Oslo bussterminal kl 09.30

Påmeldingsslipp

Påmeldingen er bindende!

Påmeldingsfrist 10. juli 2003.

Medlemsnr (se baksiden av bladet):

Navn:

Stilling:

Arbeidssted:

Adresse:

Tlf. arbeidssted:

E-post:

den 2003

Sendes til:

Norges Juristforbund

v/Solveig Dahl Kongsvik.

Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo.

Påmelding også på www.juristforbundet.no

(under «Tillitsvalgte»).

Spørsmål:

Solveig Dahl Kongsvik,

Tlf: 22 03 50 09,

Faks 22 11 51 18,

E-post: sdk@jus.no.

Underskrift

Juristkontakt 5 • 2003 53


STATLIGE TILSYN

Tapte flyttekampen

AP-topp lover:

Alle de ansatte

er sikret en jobb

– i staten

Arbeiderpartiets Trond Giske mener det

ikke finnes noen tapere i flyttesaken.

Det er i et leserbrev til Bergens Tidende

22. mai stortingsrepresentant Trond Giske

(Ap) forsikrer om at de ansatte er sikret en

fremtidig jobb i staten:

«Når vi i tillegg fikk sikret at dagens

ansatte skal tilbys annet statlig arbeid dersom

de velger å bli i Oslo, var vi meget tilfredse»,

skriver Giske i avisen.

I komiteens innstilling vises det imidlertid

ikke til noe annet enn det som allerede er

kjent fra før og som i følge arbeidsrettseksperter

er rettigheter. Det vises til gjeldende

kriterier og forvaltningspraksis, samt

reglene om forttrinnsrett.

Fortrinnsretten er en gammel rettighet

i staten som betyr at statsansatte skal ha

fortrinnsrett foran eksterne søkere på jobber

i staten. I følge Stortingsflertallet skal det

nå gjøres noe «slik at denne ordningen er

reell».

Ingen jurister fra

Finnmark søkte

Arbeidstilsynets seksjon for lønnsgaranti er på

flyttefot til Vardø. De ansatte var i desember på et

møte med Victor Norman og mener selv de fikk

løfter om tiltak for blant annet å hindre saksbehandlerflukt.

Så langt har det ikke kommet

penger til ekstra tiltak.

Ingen av de ansatte i Oslo flytter med. Ifølge

Dagens Næringsliv har det heller ikke kommet

noen søkere fra verken Vardø eller andre steder

i Finnmark. Alle de nyansatte juristene som er

rekruttert, flytter til Vardø sørfra. Fire mellomledere

pendler mellom Oslo og Vardø for å lede

kontoret i Finnmark. Seksjonsleder Mette Bøhm

bekrefter overfor avisen at situasjonen fører til

lengre saksbehandlingstid.

De ansatte i de statlige tilsynene tapte kampen mot flytting

av arbeidsplassene sine. Men forhandlingsleder Hilde Gunn Avløyp

i Norges Juristforbund lover å fortsette kampen for rettighetene

deres.

Av Ole-Martin Gangnes

De ansatte i åtte statlige tilsyn i Oslo må

enten flytte eller finne seg nye jobber.

Det blir resultatet etter at et komitéflertall

bestående av Ap, Høyre, SV og Krf ga sin

tilslutning til flytteforslaget. Etter den

siste tidens politiske signaler, kom det

neppe som en overraskelse på de mange

ansatte og deres familier.

Forbundet følger opp

Forhandlingsleder for statlig sektor i Norges

Juristforbund, Hilde Gunn Avløyp,

forsikrer de berørte medlemmene om at

de ikke blir glemt av forbundet sitt.

– Vårt fokus er nå å jobbe for at de

forutsetningene Stortinget har lagt til

grunn, blir fulgt opp. Det er en jobb vi

skal gjøre i aktivt samarbeid med de tillitsvalgte

ute på arbeidsplassene, sier hun.

Jurister på jobbjakt kan få det tøft på

dagens arbeidsmarked. Den siste kandi-

datundersøkelsen fra Norges Juristforbund

viser at arbeidsledigheten blant nyutdannede

jurister har steget med nesten

30 prosent det siste året.

Gjeldende kriterier

Og når det gjelder forutsetningene, viser

flertallet på Stortinget til Victor Normans

tidligere løfter om blant annet aktiv bruk

av fortrinnsrett, sluttvederlag eller ventelønn.

Alt skal i følge komiteen gjøres etter

«gjeldende kriterier og forvaltningspraksis».

Politikerne snakker også om andre

tiltak:

«Det må gjennomføres tiltak for å for

å imøtekomme den engstelse en del føler

med tanke på at de ikke vil kunne få nytt

arbeid og kanskje må leve med redusert

inntekt i framtiden», heter det.


Jurister

RUNDE ÅR

85 år

19.06.1918, Sjur Brækhus,

Dr. Juris

12.07.1918, Thomas

Torkildsen, Sorenskriver

17.08.1918, R N Torgersen,

Direktør

20.08.1918, Odd Kjørstad,

Byråsjef

80 år

08.07.1923, Karl Sigurd Støle,

Advokat

18.07.1923, Torbjørn

Mengshoel, Avdelingsdirektør

09.08.1923, Nils Moe,

Lagdommer

75 år

21.06.1928, Karl Fredrik

Arnessen, Advokat, Advokat

Karl Fredrik Arnessen

24.06.1928, Alf Skogly,

Høyesterettsadvokat, Advokat

Alf Skogly

28.06.1928, Terje Herrem,

Advokat, Advokatfirma

Herrem ANS

01.07.1928, Knut Aanesen,

Kontorsjef

09.07.1928, Jan Hoel,

Avdelingsdirektør

23.07.1928, Nils Bølset,

Ambassadør

28.07.1928, Ole Martin Engh,

Underdirektør

30.07.1928, Gunnar Løvig,

Underdirektør

16.08.1928, Per Mogens

Reehorst, Rådgiver

19.08.1928, Håkon Børresen,

Byrettsjustitiarius

70 år

22.06.1933, Åsmund

Simonsen, Advokat, Simonsen

Føyen Advokatfirma DA

30.07.1933, Anna Marie Nes,

Kontorsjef

03.08.1933, Henrik Lunde,

Advokat, Advokatfirmaet

Eldhuset & Co

60 år

28.06.1943, Jan Arnfinn

Arnesen, Advokat, Advokatene

Arnesen og Askilsrud

29.06.1943, Hans Alfred

Hoffmann, Advokat,

Advokatene Hoffmann,

Rønbeck og Lysjø Jacobsen

30.06.1943, Jan-Fredrik

Rafen, Advokat,

Advokatfirmaet Bugge,

Arentz-Hansen & Rasmussen

30.06.1943, Hans Henrik

Aske, Politiinspektør, Vestfold

politidistrikt

03.07.1943, Haakon Stang

Lund, Advokat, Advokatfirma

Wikborg, Rein & Co.

05.07.1943, Olaf Richter

Kløvstad, Politiinspektør,

Vestfold politidistrikt

06.07.1943, Hans Atle

Tellevik, Seniorrådgiver,

Sosialdepartementet

06.07.1943, Jan Fridthjof

Bernt, Professor, Universitetet

i Bergen, Det juridiske

fakultet

08.07.1943, Brit Alstad,

Advokat, Onsagers AS

09.07.1943, Anne Kristine

Andreassen, Sorenskriver,

Holt tingrett

09.07.1943, Brit Farhang,

Advokat, Advokatfirmaet

Andersen & Bache-Wiig AS

10.07.1943, Helge Kringstad,

Advokat, Advokat Helge

Kringstad

12.07.1943, Hans Ditlef

Martens, Advokat, Bergesen

d.y. ASA

12.07.1943, Inger

Johannesen, Advokat, Advokat

Inger Johannesen

14.07.1943, Ivar Jørgensen,

Advokat, Handels- og

Servicenæringens

Hovedorganisasjon HSH

24.07.1943, Erna Feydt,

Fagkonsulent, Barne- og

familieetaten

29.07.1943, Martha K Skauge,

Avdelingsdirektør,

Universitetet i Bergen

30.07.1943, Hans Ivar Dahl,

Avdelingsdirektør,

Rikstrygdeverket

31.07.1943, Per Arne Klette,

Juridisk rådgiver,

Renovasjonsetaten

01.08.1943, Ottar Evensen,

Rådmann, Elverum kommune

02.08.1943, Yngvar Pedersen,

Juridisk rådgiver, Statens

vegvesen region sør

04.08.1943, Kjell A Skau, Stud

Jur, Universitetet i Tromsø,

Det juridiske fakultet

07.08.1943, Harald Krogh-

Hansen, Advokat, Advokatene

Cramer & Co

13.08.1943, Clas Eric Aune,

Advokat, Advokatene

Brandtzæg, Aune og Guntvedt

16.08.1943, Arne Nyhaug,

Advokat, Advokat Arne

Nyhaug

17.08.1943, Sigurd Stridsklev,

Advokat, Advokatene på

Nordstrand

24.08.1943, Hans Petter

Arnessen, Advokat,

Selvaagbygg A/S

25.08.1943, Ståle Eskeland,

Professor, Universitetet i Oslo,

Institutt for Offentlig rett

50 år

18.06.1953, Hallvard

Kristensen, Advokat, Advokat

Hallvard Kristensen

20.06.1953, Ove Herman

Frang, Advokat, Advokatene

Skattum & Frang

23.06.1953, Sveinung

Sponheim, Visepolitimester,

Oslo politidistrikt

23.06.1953, Gunnar Aase,

Advokat, Advokatfirma

Stiegler ANS

25.06.1953, Inger Kristine

Grahl-Madsen, Advokat, Adv.

Molland, Ohldieck,

Kristiansen, Nødtvedt,

Håkonsen & Grahl-Madsen

27.06.1953, Sverre Olaf Lie,

Advokatfullmektig, Gulliksen

& Holmen AS,

Statsautoriserte revisorer

01.07.1953, Svein Åge

Skålnes, Tingrettsdommer,

Karmsund tingrett

01.07.1953, Lars Grøstad,

Regionsjef, Celexa

Eiendomsforvaltning AS

02.07.1953, Øyvind Hagelund,

Advokat, Advokat Øyvind

Hagelund

02.07.1953, Venil Katharina

Thiis, Advokat, Advokatfirmaet

Thiis

02.07.1953, Tor Gustav

Birkeland, Advokat,

Advokatfirmaet

PricewaterhouseCoopers DA

04.07.1953, Dennis R.

Brorstrøm, Advokat,

Advokathuset Fredrikstad

05.07.1953, Jon Ketil Gjørtz,

Advokat, Advokatene Gjørtz,

Kittilsen, Opshaug og

Aspehaug

08.07.1953, Espen Gjerstrøm,

Advokat, Den norske Bank

ASA, jur.avd.

08.07.1953, Jan Arild

Rømmen, Advokat, Sogn

Eigedomskontor A/S

09.07.1953, Hilde Johanne

Vihovde, Advokat, Den norske

Bank ASA, jur.avd.

10.07.1953, Tore Hilding

Pettersen, Advokat,

AdvokatRådhuset DA

12.07.1953, Jens Richard

Andersen, Advokat,

Wiersholm, Mellbye & Bech

advokatfirma AS

13.07.1953, Tom Furulund,

Advokat, Skipsreder Anders

Wilhelmsen & Co. ANS

15.07.1953, Ole Morten

Gundersen, Rådgiver,

Fiskeridepartementet

16.07.1953, Sigbjørn Bjerkem,

Politiinspektør, Nord-

Trøndelag politidistrikt

17.07.1953, Frode Træland,

Advokat, Advokatene Drevland

Thomassen Røed Træland

Foss Eidsvik

18.07.1953, Arne Johnny

Fossdal, Personalsjef, Askim

Kommune

19.07.1953, Knut Hatlem Njøs,

Advokat, Advokatfirmaet

Ytterbøl & Co AS

19.07.1953, Bent Nerli,

Advokat, Ernst & Young Tax

19.07.1953, Anne-Christine

Breivik, Rådgiver, Sosial- og

helsedirektoratet

20.07.1953, Bjarne Berg,

Advokat, Advokatene i

Løkkegården

21.07.1953, Eilert Molstad,

Advokat, DnB Finans AS

22.07.1953, Torstein

Hellesnes, Tingrettsdommer,

Oslo tingrett

Juristkontakt 5 • 2003 55


Jurister

22.07.1953, Ole Johan Aulie,

Advokat, Dresser-Rand AS

22.07.1953, Lisbeth Kværner,

Advokat, Advokatfirmaet

Carlberg

24.07.1953, Marte Reier,

Advokat, Advokatfirmaet

Pedersen, Reier & Co. AS

24.07.1953, Ulf Andrésen,

Advokat, Kommunenes

Sentralforbund

24.07.1953, Inger Johanne

Reiestad Hansen, Advokat,

Advokatfirmaet Campbell

& Co AS

26.07.1953, Stein Kleven,

Advokat, Advokatfirma MNA

Kogstad Lunde & Co DA

26.07.1953, Jens Bjarne

Grønland, Advokat,

Advokatene Grønland,

Brobakken, Andersen og

Famestad

27.07.1953, Sverre Halvorsen,

Advokat, Ski kommune

28.07.1953, Peter William

Schjølberg, Advokat, Advokat

Peter W. Schjølberg

28.07.1953, Bernt Olav

Øvregaard, Høgskolelektor,

Høgskulen i Volda

30.07.1953, Inga Merethe Vik,

Avdleder/Tingrettsdommer,

Oslo tingrett

31.07.1953, Erik Bruzell Eide,

Advokat, Willis AS

31.07.1953, Bernt Bahr,

Tingrettsdommer, Oslo

tingrett

01.08.1953, Per Olaf Refsalen,

Tingrettsdommer,

Kristiansand tingrett

02.08.1953, Ingrid Krog

Halvorsen, Rettshjelper, Eget

firma

03.08.1953, Kirsti Johnson

Ness, Underdirektør,

Utlendingsdirektoratet

05.08.1953, Halvor Hagen,

Disponent, IBM AS

08.08.1953, Thore Sakse

Opshaug, Advokat, Advokat

Thore Opshaug

09.08.1953, Olav Slaatsveen,

Advokat, Norges

Lastebileierforbund

09.08.1953, Tormod Haugnes,

Statsadvokat, Rogaland

statsadvokatembeter

10.08.1953, Øistein Rivrud,

Advokat, Advokatene Schade,

Rivrud, Haaland &

Lyngås DA

11.08.1953, Åsmund Berge,

Advokat, Thue & Selvaag

12.08.1953, Odin Hakon

Magnus Barfod, Advokat,

Advokatfirmaet Barfod

14.08.1953, Olav Dybsjord,

Advokat, Advokatforum

14.08.1953, Stein Herland,

Advokat, Stein Herland

Eiendom A/S

16.08.1953, Jo Stokke,

Advokat, Nordea Bank Norge

ASA

16.08.1953, Torgeir Færevåg,

Rådgiver, Telenor Key

Partner AS

18.08.1953, Dag Johnsen,

Advokat, If Skadeforsikring

19.08.1953, Stein Hegdal,

Advokat, Advokatfirma Lindh

Stabell Horten DA

20.08.1953, Helge Husaas,

Advokat, Advokatene

Skjelbred, Schelver og Husaas

20.08.1953, Per Arne Damm,

Advokat, Advokatfirmaet

PricewaterhouseCoopers DA

22.08.1953, Jan Haakon

Rasmussen, Advokat,

AdvokatPartner ANS

25.08.1953, Frode

Christensen, Advokat,

Advokatfirmaet Øydne &

Øydne DA

25.08.1953, Lars Erik

Skotvedt, Advokat, Simonsen

Føyen Advokatfirma DA

25.08.1953, Bjørn Bråthen,

Advokat, Advokatene Nakken,

Rein, Hernæs, Øgland &

Bråthen

26.08.1953, Per Jostein Ekre,

Advokat, Privatansattes

Fellesorganisasjon/YS - PRIFO

ANSETTELSER &

UTNEVNELSER

Andersen, Rune,

Advokatfullmektig,

Advokatfirmaet Schjødt AS

Aronsen, Karen Elise Haug,

Førstekonsulent, Kultur- og

kirkedepartementet

Berg, Audun,

Dommerfullmektig, Stjør- og

Verdal tingrett

Bjørnstad, Frode B., Rådgiver,

Sosial- og helsedirektoratet

Bolann, Alexander Johan,

Jurist, Vesta Forsikring AS

Cormier, Ruth Ingrid B.,

Advokatfullmektig,

Advokatfirmaet Justin ANS

Drangsholt, Sven Anders

Stigen, Politifullmektig,

Hordaland politidistrikt

Erstad, Rune,

Advokatfullmektig,

Advokatfellesskapet

Klomsæt & Co

Flagstad, Kristin, Rådgiver,

Norges vassdrags- og

energidirektorat

Furuseth, Marianne Frisvold,

Førstekonsulent, Kommunalog

regionaldepartementet

Gjerde, Hanne,

Førstekonsulent, Næringsog

handelsdepartementet

Gjesdahl, Haakon M. B.,

Rådgiver,

Samferdselsdepartementet

Gram-Knutsen, Benedicte,

Rådgiver, Bergen kommune -

byombudet

Gaalaas, Siv Christin, Officer,

EFTAs Overvåkingsorgan

(ESA)

Haugland, Marit,

Advokatfullmektig,

Ernst & Young Tax

Holm, Eva Johnsen,

Advokat, Advokatene

Holck-Steen, Christensen

og Holm

Homble, Runar Johan,

Advokat, Advokatfirma

Storeng, Beck & Due Lund

ANS

Hultstrand, Frode,

Skattejurist, Rogaland

skattefogdkontor

Håvemoen, Marit,

Advokatfullmektig,

Advokatfirma Wikborg,

Rein & Co.

Jebens, Arild,

Advokatfullmektig, Advokat

Niels Andreas Bugge

Karterud, Sonja Karina,

Førstekonsulent, Kommunalog

regionaldepartementet

Knudsen, Rolf, Advokat,

Advokatene Alvheim og

Hansen ANS

Kraby, Pål-Fredrik Hjort,

Politiadvokat, Oslo

politidistrikt

Lunder, Roar Løken,

Jurist, Vestre Toten

trygdekontor

Lykke, Kornelia,

Advokat, Advokathuset

Trondheim DA

Myklebust, Sigbjørn,

Rådgiver, Hedmark

skattefogdkontor

Mæland, Inger Elisabeth,

Contracts Coordinator,

Roxar ASA

Prestvik, Knut,

Dommerfullmektig,

Stavanger tingrett

Rønningen, Elin, Rådgiver,

Miljøverndepartementet

Schei, Sigrun,

Førstekonsulent,

Fylkesmannen i Sør-

Trøndelag

Sigurdsen, Halvor E.,

Advokat, Advokatfirmaet

Thommessen Krefting Greve

Lund AS

Smørdal, Jarle Golten,

Statsadvokat, Hordaland

statsadvokatembeter

Solberg, Jostein,

Førstekonsulent, Statens

Medieforvaltning

Spiten, Sofie van der Vlist,

Rådgiver,

Finansdepartementet

Steindal, Frode,

Førstekonsulent, Rogaland

skattefogdkontor

Stoltenberg, Hilde,

Statsadvokat, Nordland

statsadvokatembeter

Sundby, Anne Cathrine,

Stipendiat,

Handelshøyskolen BI

Syrstad, Bård,

Advokatfullmektig, Advokat

Olav Sylte

Thorp, Bodil,

Dommerfullmektig, Sør-

Gudbrandsdal tingrett

Trondsen, Kristine,

Førstekonsulent,

Fylkestrygdekontoret

i Nordland

56 Juristkontakt 5 • 2003


Jurister

Vale, Stein, Kst Statsadv,

Oslo statsadvokatembeter

Aalstad, Hege,

Seniorkonsulent,

Sparebanken Nord-Norge

NYE MEDLEMMER

Abelseth, Hugo,

Tingrettsdommer,

Oslo tingrett

Andersen, Thomas,

Advokatfullmektig,

Wiersholm, Mellbye & Bech

advokatfirma AS

Bendiksby, Hans Trygve,

Kommuneadvokat,

Oslo kommune -

Kommuneadvokaten

Berg, Tonje Ringkjøb,

Advokatfullmektig,

Advokatfirma Knut Skjærgård

Blandhol, Sverre,

Advokat, Wiersholm, Mellbye

& Bech advokatfirma AS

Bogsti, Hans,

Advokatfullmektig,

Advokat Jørn Kristensen

Bredesen, Cecilie Helene,

Konsulent, Oslo

kemnerkontor

Buer, Eileen Berit,

Cand.Jur.

Baade, Vigdis Kristin,

Førstekonsulent,

Aetat - Klage- og ankekontoret

Davidsen, Knut Erik,

Redaktør, Lovdata

Dunsæd, Nils Olav,

Trygdesjef, Lyngdal

trygdekontor

Egeland, Kristine,

Førstekonsulent,

Utlendingsdirektoratet

Enoksen, Mari,

Advokatfullmektig, Vesta

Forsikring AS

Fredriksen, Line,

Cand.Jur.

Grøndal, Lars,

Førstekonsulent,

Luftfartstilsynet

Gyland, Rita, Konsulent,

Kristiansand trygdekontor

Hegseth, Elin,

Advokatfullmektig,

Advokatfirmaet

PricewaterhouseCoopers DA

Hellevik, Vårin,

Førstekonsulent,

Oppgjørskontoret for

behandlere i Oslo

Haaland, Jon Petter,

Rådgiver, Konkurransetilsynet

Ingebrigtsen, Laila,

Tingrettsdommer,

Drammen tingrett

Istad, Nils Arild,

Førstekonsulent, Ekeberg-

Nordstrand trygdekontor

Jahren, Tollef,

Innfordringskonsulent, Tjøme

kommune

Jeppesen, Charlotte,

Rådgiver, Barneombudet

Koerner, Dörthe, Gruppeleder,

Brønnøysundregistrene

Kristoffersen, Siren,

Førstekonsulent, Fjell

trygdekontor

Lakselvhaug, Trond Emil,

Politifullmektig, Salten

politidistrikt

Landro, Astrid Elisabeth,

Konsulent, Meland

trygdekontor

Lau, Camilla,

Førstekonsulent, Aetat

Buskerud

Mattsson, Maria,

Førstekonsulent,

Senter mot etnisk

diskriminering SMED

Mowinckel, Carsten

Lindeman, Cand.Jur.

Norby, Stig,

Advokatfullmektig,

Advokatfirmaet Heggen &

Briskerud ANS

Pande, Joachim Charlsen,

Konsulent, Oslo kemnerkontor

Paust-Andersen, Cecilie,

Konsulent, Bærum

trygdekontor

Pedersen, Cathrine,

Advokatfullmektig, Norsk

Pasientskadeerstatning

Rønnevik, Cecilie Lorvik

Bødtker, Rådgiver,

Datatilsynet

Røsandhaug, Knut,

Legal Officer, UNCHS (HPD)

Sakariassen, Lene, Cand.Jur.

Scheffer, Hanne Charlotte,

Førstekonsulent, Barne-

Ungdoms- og

Familieforvaltningen

Sjo, Inger Mari Johansen,

Trainee, Statoil ASA

Svarva, Vegard,

Advokatfullmektig,

Advokatfirmaet Tapper & Co

ANS

Søreide, Klaus, Rådgiver,

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet

(NSM)

Tangen, Charlotte, Konsulent,

Halden trygdekontor

Thoresen, Erik Hjelle,

Konsulent,

Nordea Liv Norge AS

Thorsen, Anne Berith F.,

Cand.Jur.

Vigerust, Elisabeth,

Rådgiver, Arbeids- og

administrasjonsdepartementet

Vike, Maria Voldsund,

Saksbehandler,

Fylkestrygdekontoret

i Møre og Romsdal

Vågan, Asgeir Fløgum,

Trygdesjef, Nordreisa

trygdekontor

Norsk Lovkommentar Særtrykk

Velg blant 600 lover med kommentarer

Norsk Lovkommentar Særtrykk er en serie med alle norske lover med kommentarer.

Kommentarutgavene er produsert på bakgrunn av samlingen Norsk Lovkommentar

og er underlagt kvalitetssikring av våre fag- og hovedredaktører.

Kommentarutgavene leveres som behovsopptrykk og blir produsert på din bestilling.

De leveres i A5-format og leveres på to dager.

Ta kontakt med din bokhandel eller bestill direkte

på www.pensum.no

Juristkontakt 51 • 2003 57


Når Økokrim drar på fisketur:

Hai og småfisk kan

havne i samme garn

Av Ole-Martin Gangnes

Foto: Jan Lindgren

Antall meldinger inn til Økokrim kommer til å slå fjorårets rekord. Hittil i år er inngangen oppe

i 1100 meldinger. Og flere skal det bli når nye grupper, inkludert advokater, får meldeplikt om

mistenkelige transaksjoner.

Spørsmålet er om det skal brukes reketrål eller haigarn i jakten på økonomisk kriminalitet.

Datatilsynets Georg Apenes frykter at summen av alle hvitvaskingslovene fører oss inn i en

politistat. Roar Østby i Økokrim mener bredere etterforskningsmetoder er helt nødvendig.

– Vi er vitne til et svermeri

med totalitær tenkning, sier

en kritisk Georg Apenes.

– Forvaltningens interesseorganisasjoner,

som f.eks. Økokrim, prøver stadig å

overbevise oss om at vi står overfor et

enormt problem. Jeg ser også at økonomisk

snusk er et problem, men vi må

kunne stille spørsmål om alvorligheten

og omfanget, sier direktør i Datatilsynet,

Georg Apenes.

Han er svært skeptisk til en del av

etterforskningsmetodene Økokrim nå

kan få tilgang til.

Roar Østby i Økokrim har fått

1100 meldinger om mistenkelige

transaksjoner hittil i år.

Totalitær tenkning

Det dreier seg om telefonavlytting i

forbindelse med korrupsjonssaker og

en utvidelse av meldeplikten ved mistanke

om økonomisk snusk. Også advokater,

revisorer, meklere og andre får

nå den samme plikten som bankansatte

har i dag.

Nylig ble det også kjent at et nytt organ

skal overvåke nordmenns bruk av

betalingskort i utlandet og utlendingers

bruk av kort her i landet. Opplysningene

skal lagres i mange år.

– Etter 11. september er vi vitne til et

svermeri med totalitær tenkning. Ingen

skal få beskylde meg for å være forbryternes

beste venn, men summen av alle

disse tiltakene truer viktige tradisjonsbærende

verdier i det norske samfunnet.

Vi går små, små skritt i retning av en politistat,

sier Apenes.

Han mener de som presser på for å

overvåke, utnytter folks behov for trygghet.

– Dersom du spør mennesker om de

ønsker trygghet eller frihet, svarer flertallet

at de ønsker trygghet. Gjerne uten

noen som helst risiko. Men problemet er

at vi ikke kan få både i pose og sekk, mener

direktøren i Datatilsynet.

– Det skal være mulig med en viss

slark i et samfunn. De som driver grossistvirksomhet

i informasjonsinnhenting,

ser ikke ut til å forstå det, sier han syrlig.

Ressurskrevende avlytting

Førstestatsadvokat Roar Østby i Økokrim

mener Apenes overdriver.

– Det høres ut som om disse tiltakene

vil velte det norske samfunnet, slik vi

kjenner det i dag. Det stemmer ikke. Når

det gjelder et tiltak som telefonavlytting,

er det enormt ressurskrevende og kom-

58 Juristkontakt 5 • 2003


mer kun til å skje i helt spesielle tilfeller,

sier han.

Østby mener problemet med økonomisk

kriminalitet er stort i Norge.

– I en del tilfeller ser vi at det er for

enkelt å være økonomisk forbryter. Jeg

tror situasjonen kan bli bedre med disse

nye tiltakene, sier han.

Østby opplyser at det hittil i år er

kommet inn rundt 1100 meldinger om

mistenkelige transaksjoner fra dem som

har rapporteringsplikt. Likevel mener

han det er helt nødvendig å få enda flere

grupper til å «si ifra».

– Det beste våpenet i kampen mot

økonomisk kriminalitet, er åpenhet, sier

Østby.

Han opplever det også som et problem

at utro tjenere ikke blir anmeldt.

– Selskaper ønsker ikke å gjøre dette

fordi de mener det skader omdømmet

deres hvis det blir kjent at de har hatt en

utro tjener. Og i de tilfellene der noen

i et selskap forteller om snusk, såkalte

«whistleblowers», ser vi at det premieres

ute i samfunnet, men det premieres

absolutt ikke innenfor i det aktuelle

miljøet, forteller Østby.

Når det gjelder samarbeidet med

ulike grupper, føler han at det stort sett

er bra, men ikke uten unntak.

– Revisorer er ofte bundet av klienten.

De kunne vært klarere. Og vi ser

også at en del advokater sitter i lomma

på klienten, sier han.

Kari Breirem:

Kritisk til advokaters

organisering og portefølje

– Da jeg begynte i BA-HR, ble jeg ønsket velkommen som tante Sofie,

forteller Kari Breirem. Den tidligere BA-HR direktøren er sterkt kritisk

til hvordan deler av advokatbransjen er organisert.

– En stor og

dominerende

klient gir avhengighet,

sier

tidligere BA-HR

direktør Kari

Breirem.

Hun oppfordrer

advokatfirmaer

til å være forsiktige

med

klientporteføljen.

Kari Breirem måtte slutte i advokatfirmaet BA-HR i forbindelse med

den såkalte Tønne-saken. I dag jobber hun som advokatfullmektig på et

mindre advokatkontor.

Hun har gjort seg mange tanker basert på egne erfaringer.

– En del advokatselskaper har føydale trekk og opptrer veldig innadvendt.

Da jeg begynte i BA-HR, opplevde jeg et lysårs avtand til den

administrative profesjonaliteten jeg var vant til fra offentlig sektor, sier

hun.

Hun etterlyser større bredde i selskapenes eierskap og styrer. Hun

tror det vil være en styrke å slippe til eksterne. I dag består styrene

stort sett av partnere, altså eierne selv.

Breirem mener det er en konflikt mellom partnernes ønske om

egen frihet og samfunnets og de ansattes krav.

Lojalitetskonflikt

Kari Breirem er også kritisk til hvordan enkelte firmaer har balansert

kundeporteføljen sin.

– En stor og dominerende klient gir avhengighet, sier hun med klar

adresse til sin tidligere arbeidsgiver. BA-HR er blitt beskyldt for å være

knyttet for tett til Kjell Inge Røkke.

– Jeg mener at advokatfirmaer bør være forsiktige med klientporteføljens

sammensetning og hvilke tjenester man utfører, sier hun.

I det siste er det blitt et økende fokus på advokaters dobbeltroller i

styreverv og som leverandør av juridiske tjenester. Breirem er overrasket

over at denne debatten ikke har kommet for lenge siden.

–Det er helt klart at disse rollene kan føre til en lojalitetskonflikt.

Ikke minst i situasjoner der man kommer opp i noe som kan være ulovligheter,

sier hun.

Hun tror ikke advokater har spesielle forutsetninger for styrearbeid.

– Undersøkelser fra utlandet tyder derimot på at det er de selskapene

uten advokat som styreleder, som har best resultater, sier hun.

Norges Juristforbunds

debattserie

Debatten om økonomisk kriminalitet

ble arrangert av Norges Juristforbund

og er en del av en serie debattmøter

om aktuelle spørsmål. Ansvarlig for

debattmøtene er samfunnspolitisk sjef

Janne Log Røren jlr@jus.no.

Deltakere denne gangen var Kari

Breirem (advokatfullmektig Hallgren

& Hallgren), Georg Apenes (direktør i

Datatilsynet), Bjørn Olav Jahr (journalist

i Kapital), Roar Østby (førstestatsadvokat

Økokrim) og Eirik Tandrevold

(partner Ernst & Young).

Manipulasjon

Også revisorer har vært i søkelyset i det siste, ikke minst etter Finance

Credit saken. Nå får også disse meldeplikt til Økokrim. Partner Eirik

Tandrevold i Ernst & Young har blandede følelser i forhold til dette.

– Som bransje motsetter vi oss ikke meldeplikt, men samtidig er vi

skeptiske til å fremstå som myndighetenes forlengede arm. Vi ser også

en tendens til å pålegges utvidet ansvar og tilleggsoppgaver som virker

uklare, sier han.

Han peker også på at det ikke er revisjonsplikt på selskapers kvartalsregnskaper,

noe som gjør det lettere å manipulere akkurat disse.

Når det gjelder Finance Credit, var det ikke revisor, men journalist

Bjørn Olav Jahr som først stilte spørsmål ved driften av selskapet der

1,5 milliarder kroner er sporløst forsvunnet.

– Da Finance Credits samarbeidspartnere konfronterte eierne med

mine artikler, fikk de beskjed om at jeg bare ville hevne meg på vegne

av mine oppsagte venner. Til tross for råtne regnskaper, kjøpt de denne

forklaringen. Enten er noen veldig naive, eller så kan naivitet kjøpes,

sier Jahr.

Juristkontakt 5 • 2003 59


B

Ettersendes ikke ved varig adresseendring,

men sendes tilbake til senderen

med opplysning om den nye adressen.

JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo

JUS-kurs

J

Kursoversikt høsten 2003

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET

205 28.-30. aug. Negotiation Workshop (forelesere fra Harvard

University), Stavern

209 9.-10. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner,

KOSAR-kurs, Oslo

210 10. sep. Ny lov om hvitvasking, Oslo

211 16.-17. sep. Oppfølging av IT-kontrakter i leveransefasen, Oslo

212 18.-19. sep. Håndtering av personkonflikter og trakassering i

arbeidslivet, Kongsberg

213 19.-20. sep. Personskadeerstatningsrett, trinn II, Lillehammer

214 23.-24. sep. Hold bedre foredrag og presentasjoner,

KOSAR-kurs, Oslo

266 24. sep. Panterett, Oslo

215 25.-26. sep. Kontraktsforhandlinger – kontraktsinngåelse

og -konflikter, Sandefjord

216 26.-30. sep. Arbeidsrettsrettskurs i Luxembourg

217 3.-4. okt. Det årlige konkurranserettskurset, Sandefjord

218 8. okt. Transaksjoner og disposisjoner i konsern

– reprise, Oslo

219 8.-9. okt. Den nye entreprenørkontraktsstandarden,

Sandefjord

220 9.-10. okt. Det årlige bolig- og husleierettskurset, Lillehammer

221 9.-10. okt. Dommerfullmektigkurs – Nord-Norge, Tromsø

222 9.-10. okt. Sentrale temaer innen skatteretten med tanke på

domstolsprøving, Oslo

223 10.-11. okt. Det årlige sivilprosesskurset, Trondheim

224 13. okt. Vilkår og behov for beskyttelse/asyl, Oslo

225 14. okt. Praktisk styrearbeid i små og mellomstore

bedrifter og styreansvar etter gjeldende

lovgivning, Oslo

226 14. okt. Rettsmedisin for strafferettsjurister, Oslo

227 15. okt. Internasjonal skatterett – skattemessig

inn- og utflytting. Nordmenn med arbeidsopphold

i utlandet, Oslo

228 16. okt. Medietrening, Oslo

229 16.-17. okt. Det årlige helserettskurset, Tønsberg

230 16.-17. okt. Økonomiforståelse, Oslo

231 16.-18. okt. Sjørett/transportrett, Hurtigruta Tromsø-Trondheim

232 17.-18. okt. NJ-P fagseminar – Åsgårdstrandseminaret,

Åsgårdstrand

233 20.-23. okt. Spaniakurset – Nordmenn i Spania,

Marbella området

234 20. okt. Menneskerettigheter og barnerett, Oslo

235 23.-24. okt. Regnskapsforståelse – innføring, Oslo

236 23.-24. okt. Det årlige miljørettskurset, Jevnaker

237 23.-24. okt. Det årlige plan- og bygningsrettskurset, Trondheim

238 24.-25. okt. Det årlige familie- og arverettskurset, Sandefjord

239 28. okt. Innføring i børs- og verdipapirrett, Oslo

263 28. okt. Sikring, dokumentasjon og analyse av elektroniske

spor, Oslo

240 29.-31. okt. Drafting Contracts in English, London

241 30. okt. Effektiv argumentasjon/meningsdannelse, Oslo

261 30. okt. Tjenestemannsrett – utvalgte emner, Oslo

ADVOKATKURS

201 4.-6. sep. Advokatkurs, Bergen. Andre samling 9.-11. okt.

202 11.-13. sep. Advokatkurs, Oslo. Andre samling 16.-18. okt. Venteliste

203 18.-20. sep. Advokatkurs, Oslo. Andre samling 23.-25. okt. Venteliste

KURS NR. DATO TITTEL PÅ KURSET

267 4. nov. Finansielle instrumenter – samt utlån av

verdipapirer, Oslo

242 4.-5. nov. Kommersiell kontraktsrett – OPS-kontrakter; ny

kontraktsform på vei inn i Norge, Klækken ved

Hønefoss

243 6.-7. nov. Grunnleggende arbeidsrett, Oslo

244 7.-8. nov. Det årlige personskadeerstatningsrettskurset,

Sandefjord

245 7.-8. nov. Forum Telekom 2003, Klækken ved Hønefoss

246 7.-8. nov. Det årlige selskapsrettskurset, Stavanger

247 11. nov. Mangler ved avhending av fast eiendom

– reprise, Oslo

248 12. nov. EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende

støtte, Oslo

262 12. nov. Barnevernrett – ettermiddagskurs, Oslo

264 12. nov. Oppdatering i patent- og varemerkerett, Oslo

249 13. nov. Hvordan finne midler i konkursboet, Oslo

266 13. nov. Ny offentlighetslov, Oslo

250 13.-14. nov. Regnskapsforståelse – fordypning, Oslo

251 13.-15. nov. Meklingsseminar – mekling ved advokat

og rettsmekling, Tønsberg

252 14.-15. nov. Personlig kompetanse, Kleivstua ved Hønefoss

253 17.-18. nov. Strafferett og straffeprosess, Oslo

254 20. nov. Oppdatering av regler for arbeidstillatelse og

familiegjenforening – ettermiddagskurs, Oslo

255 20.-21. nov. Generasjonsskifte, arveavgift og skatt, Tønsberg

256 20.-22. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater

og jurister, Tromsø

265 21.-22. nov. Praktisk tvangsfullbyrdelse – reprise, Klækken ved

Hønefoss

257 24.-25. nov. Grunnkurs i byggekontrakter og entrepriserett,

Oslo

258 27.-29. nov. Det årlige ajourføringskurset for advokater

og jurister, Bergen

259 28.-29. nov. Kurs i fangst- og fiskerirett, Trondheim

260 4.-6. des. Det årlige ajourføringskurset for advokater

og jurister, Oslo

Ny kurskatalog

kommer ut

medio juni

Program og detaljer

finnes på ny direkte

link til kurskatalogen:

www.juskurs.no

ADVOKATASSISTENT DNA STUDIET

206 1.-5. sep. Advokatassistent DNA – 3. samling

208 31. okt.-1.nov. Ajourføringskurs for Advokatassistenter DNA, Sandefjord

207 17.-21. nov. Advokatassistent DNA – 4. samling

SPRÅK OG LOVKURS I SAMARBEID MED THE LONDON SCHOOL OF ENGLISH

UKE NR.

33, 42 English for Public Sector Lawyers, London

31, 38, 44, 50 English for Secretaries and Personal Assistants, London

28, 32, 36, 40, 44, 48 Communication Skills for Lawyers, London

Påmeldinger kan sendes

juspost@jus.no

JURISTENES UTDANNINGSSENTER TLF. 22 03 50 50 FAKS 22 20 05 18

More magazines by this user
Similar magazines