Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

More documents

Recommendations

Info

i rundskriv T-3/2000 utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet. I Sarpsborg kommune er en rekke kirker verdifulle kulturminner, og saker som gjelder disse bygningene skal behandles av Riksantikvaren, jfr. ovenfor. Disse er: Ingedal kirke (Middelalderkirke), Skjeberg kirke (Middelalder), Ullerøy kirke (1725), Varteig kirke (1859), Tune kirke (1910. Kirkestedet er 1000 år). 4.2. Regionalt viktige kulturminner og kulturmiljøer Hvilke særtrekk har vår kommune og vårt distrikt? Har vi kulturminner i Sarpsborg som har interesse og er viktige også ut over kommunegrensen, men som ikke er verneverdige i landsmålestokk? Vi trekker umiddelbart fram Sarpsfossen og dens betydning for kraft og industriutvikling, for byen, distriktet og regionen. Tømmertransport og lensevirksomhet hadde stor betydning for sagbruksvirksomhet og skipsfartnæringen i hele distriktet, det vi nå kaller Nedre Glomma-regionen. Tømmertransporten gikk også utover Østfold, til sagbruk på den andre siden av fjorden. Omfanget av denne virksomheten var i perioder betydelig og derfor svært viktig for arbeidsplasser og aktivitet i lokalsamfunnene utenfor Sarpsborg. Vi har Kulås - et område med stor historisk dybde, med parken med sine gravhauger samt Borregaard Hovedgård, som ble gjenreist på 1700 tallet. Den eldste delen av bygningen er fra 1704. Boligbyggingen som Borregaard iverksatte, etter en helhetlig plan, på forskjellige steder for ulike ”nivåer” av ansatte, er viktige kulturminner av interesse ut over kommunen, jfr. pkr. 5.2. Av regional interesse er også de store kommunikasjonsårene, som jernbanen med knutepunkt i Sarpsborg for Østre linje og Vestre linje.Dessuten Glomma med kulturminner fra skipstrafikk, personbefordring, Gamle Kongevei krysset Glomma her, og her var brygger for Trippebåtene m.m. i tillegg til industriminner. Det har vært havnevirksomhet i Sandesund og ”Pæddekomm-en” helt fra industrialiseringen begynte, og i 1912 var Sarpsborg havn den tredje største eksporthavna i Norge. Utviklingen har ført til at brygger og bygninger fra tidligere tider er borte, med unntak av en lagerbygningen, som opprinnelig var to mindre bygninger, samt Kullboden og Tollboden.. 4.3. Lokalt viktige kulturminner og kulturmiljøer Historielagenes registreringsarbeid har i stor utstrekning foregått i utmark. Borregaard Hovedgård. 10 Husmannsplass ved Kalnes. Husmannsplasser, kverner, brønner/iler, stenbrudd, rester etter brygger, lasteplasser og andre innretninger for ulike deler av tømmertransporten, jordkjellere, stier, broer og gamle veifar. Krigsminner som bl.a. ”Slippplasser” er registrert og bør nevnes spesielt. I Tune finnes tre slike: Amrosområdet, Tre-
stikkmyra og Sætretjern. Under siste krig ble det natterstid droppet betydelig mengder våpen og utstyr til motstandsbevegelsen. Noen av områdene er merket med minneplater. Kulturminnene, bortsett fra bygninger, er nå registrert i en database og det arbeides videre med systematisering og tematisering og ikke minst ytterligere informasjon, historikk og bildemateriale. Viktige bygninger i Sarpsborg, som betegnes som kulturminner, inngår i delutredningen til Sentrumsplanen ”Kulturhistorisk hjemmevern”. Kulturminner/kulturmiljøer som denne planen prioriterer og omhandler vurderes å være representative for såkalte ”nyere kulturminner” i Sarpsborg kommune, jfr. pkt. 5. Bygningsvern Verneverdivurdering er gjennomført, i form av en delutredning til sentrumsplan, for enkeltbygg og bygningsstrukturer innenfor sentrumsplanområdet. Verneverdivurderingen med undertittel ”Kulturhistorisk hjemmevern” (se Sarpsborg kommunes Internett-sider) ble vedtatt av bystyret 19.06.2003. Utredningen peker ut verdifulle enkeltobjekter og områder med stor betydning i et lokalhistorisk perspektiv. Det er bygninger som bidrar sterkt til områders positive karakter, identitet, miljø og arkitektoniske kvaliteter. Noen bygninger og miljøer er viktigere enn andre, og har ut fra definerte kriterier, større betydning og høyere verneverdi. Det brukes tre vernegrader basert på kriterier for utvelgelse anbefalt av riksantikvaren. Kfr. pkt.1.1 Kulturminner og Kulturmiljøer – definisjoner og kriterier. Dokumentet brukes i byggesaksbehandlingen og gir i samsvar med plan- og bygningsloven § 2 bedre grunnlag for vedtak. Med bakgrunn i dokumentet kan det stilles spesielle krav som skal sikre vernehensyn og estetiske hensyn. I det pågående arbeidet med fortettingsstrategier for byområdene for øvrig (Grålum, Borgen, Hafslund, Opsund m.fl.) vil det også bli utarbeidet verneverdivurderinger og estetiske retningslinjer for å sikre betydningsfulle bygningsmiljøer og enkeltbygg. Kulturmiljøet Opsund står i en særstilling. Det vil bli behandlet spesielt i forhold til ovennevnte. Det var bedriften Borregaard som ga den kjente regulerings- og hagebyarkitekten Oscar Hoff i oppdrag å lage en reguleringsplan for halvøya Opsund. Oscar Hoff hadde i 1913 vunnet konkurransen om Ullevål Haveby i Oslo. Plangrepet ble fulgt opp i planleggingen av enkeltbygninger tegnet av Borregaards arkitekt Arne Pedersen. De første ca 20 bygningene ble oppført rundt 1930. Opsund framstår også i dag som en godt planlagt og helhetlig gjennomført boligutbygging. Den spesielle tilknytningen til Borregaard, Sarpsborgs utvikling knyttet til industriutviklingen og de arkitektoniske og bomiljømessige kvaliteter, gjør Opsund til et kulturmiljø som fortjener mer oppmerksomhet. Kolonihagen på Opsund er et eget, viktig kulturmiljø i området. Den ble etablert i 1925 etter initiativ fra fru generaldirektør Ellen Wessel og skulle tilgodese de arbeidere som ikke selv hadde hus og hage. Kolonihagene er populære og har en viktig funksjon også i dag og må sikres som kulturmiljø. Kolonihagen på Opsund ble etablert i 1925. Meldeplikt - vern av eldre bygninger Bygninger oppført mellom 1650 - 1850 er underlagt et særskilt vern i kulturminneloven §25 2. ledd. Kommuner og andre offentlige instanser plikter å varsle vedkommende myndighet - fylkeskommunen - senest fire uker før søknaden behandles. 11
Page 1: Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for
Page 4 and 5: FORORD Med ”Kommunedelplan for ku
Page 6 and 7: 1.1. Overordnede rammer i dagens ku
Page 8 and 9: 3. REGISTRERINGER Riksantikvarens r
Page 12 and 13: 1. PRIORITERTE KULTUR- MILJØER Bla
Page 14 and 15: under Hafslund. Området har har fo
Page 16 and 17: gårdssagen til fru Dorthe Juel”.
Page 18 and 19: forestillinger om boliger og esteti
Page 20 and 21: Hans James’ sønn, som også fikk
Page 22 and 23: Med hjemmel i plan- og bygningslove
Page 24 and 25: Kulturminner/ Kulturmiljøer Nåvæ

Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?