Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

More documents

Recommendations

Info

under Hafslund. Området har har forskjellig bruk opp gjennom årene og i ”Magnus”, Skjeberg historielags hefte nr. 5 i 2000 kan en lese at sigøynere og farende folk også benyttet området. Både før og etter siste krig, og særlig etter at det ble bygget paviljong med tilhørende bord og krakker på 1950-tallet, benyttet lag og foreninger området. Både musikkorps, sangforeninger, idrettslag og kristne organisasjoner brukte området til sine arrangementer, også 17. mai-arrangementer. Det er Hafslundkonsernet som eier området som kommunen leier for en symbolsk sum. Kulås – Pavljongen, amfiet og scenen Kulås som folkepark ble utviklet etter at parken ble anlagt i 1897. I 1919 fikk kommunen overtatt området fra Borregaard, den delen av Kulås som ”Sarpsborg og Omegns Forskjønnelselskap” hadde disponert i mange år. Gammelt bilde fra Kulåsparken med resdtauranten og paviljongen. Bilder fra kommunens fotosamling viser parken med musikkpaviljong og restaurant som selskapet hadde fått bygget. Amfiet og scenen kom til senere og er mye brukt til større kulturarrangementer, som konserter og den tradisjonelle 17. mai-feiringen i kommunal regi. Tekniske og industrielle kulturminner Borregaard Borregaard er hjørnesteinsbedriften i Sarpsborg, med utgangspunkt i hovedgården, fossen og sagbruksvirksomheten. Kellner-Partington startet cellulosefabrikken her i 1889. Endringer i produksjonen har medført riving av flere bygninger i de senere årene. Den gamle kontorbygningen i Borregaardsbakken har stor historisk og symbolsk verdi. De to lamellblokkene fra 1950 som utgjør Kokeriet 14 er blant de mest monumentale eksempler på norsk industriarkitektur. Inne på Industrireising ved fossen. industriområdet finnes en mindre funksjonalistisk kraftstasjon fra 1937. Både denne og Kokeriet er tegnet av Borregaards arkitekt gjennom mange år, Arne Pedersen. Hafslund. Kraftstasjonen sto klar i 1898, som en av de første større i landet. Den opprinnelige bygningen ble på 1950-tallet erstattet av den nåværende, som har spesielle arkitektoniske kvaliteter. Kraften ble særlig utnyttet til karbidproduksjon på Smelteverket. Etter nedleggelsen i 2004, er det laget en reguleringsplan for området. Her er den mest særpregede og monumentale bygningen, som samtidig representerer elektrisitetens betydning for virksomheten, nemlig transformatorstasjonen fra 1914, avsatt til ”Spesialområde bevaring” i gjeldende reguleringsplan. Industrimiljøet på Ise Historien forteller at det lå et glassbruk på Ise som i 1818 beskjeftiget 19 arbeidere. Med åpningen av Østre linje i 1882 ble det fart i industriutbyggingen, både på Varteigog Skjeberg-siden. Det samme året ble Ise Meieri og Landhandleri etablert, mens den aller største virksomheten, A/S Haga Hoell & Co, etablerte seg på gamle Ise Brug fire år tidligere. Haga Hoell på Ise. Bruket hadde tilhørt den såkalte ”plankeadelen” i Fredrikstad, og var opprinnelig et
sagbruk. Det var tre sager i fossen, og den siste skal ha vært i bruk helt fram til 1906. Bruket var helt selvhjulpet med kraft fra egen kraftstasjon, og etter hvert som tida gikk ble det bygd malerverksted, motorverksted og et nytt sagbruk og høvleri her. Det var som produsent av landbruksredskaper Haga Hoell ble en betydelig bedrift, landets største (og første) i sitt slag. Da den var ferdig utbygd i 1915 arbeidet rundt 80 mann her. De kom både fra Varteig og Skjeberg. Det ble laget jordgående ploger og harver av mange slag, treskeverk, hakkelsmaskiner, potetopptakere, piggmaskiner osv. Tida innhentet imidlertid Haga Hoell. Ingen av tredje generasjon Haga ønsket å overta, og i 1968 ble bedriften solgt til Sarpsborg Treullfabrikk. Av andre bedrifter som ble etablert på Ise kan nevnes Ise Mølle, Eriksen Jern & Metallstøperi og Granat Apparatfabrikk, som i 1936 startet opp under navnet ”Framkomfyren”. Eidet. Eidet lenser ved Visterflo, et sideløp til Glomma, sydet av liv i årene 1905-1977 i forbindelse med tømmertransport knyttet til skog- og sagbruksvirksomhet i Glommavassdraget. Området ble tatt i bruk i forbindelse med bygging av ”Tømmertunnelen”, ei unik tømmerrenne, som skulle lette og effektivisere tømmerstransporten i Glomma, ved å sende tømmeret gjennom tunnelen og utenom Sarpsfossen. Tunnelen ble en forbindelseslinje mellom Isnesfjorden og Visterflo. Den skulle vise seg å fungere utmerket og ble en viktig del av tømmertransporten i Nedre Glomma-regionen. Tunnelen, som er solid og flott bygget, ble påbegynt i 1905 og tatt i bruk i 1908. Dette står å lese på den fint tilhogde granittportalen, med trapper og en stor lønn på hver side: Bygget i kong Haakons l. til 3. regjeringsaar. Skiftebua ved Eidet-lensa. 15 Bygningene som vurderes som de mest verneverdige, ligger på vestsiden av tømmerrenna. Den ene er ”Kraftverket”. En tradisjonell, fin industribygning i rød tegl. En annen bygning, ”Kølabua”, er en mindre trebygning som i dag brukes av foreningen ”Venner av Eidet lensemuseum” til mindre arrangementer/utstillinger. I tillegg er det en tredje bygning på vestsiden av tømmerrenna, en ganske liten bygning som ble kalt ”Skiftebua” eller ”Murn” (beskrivelse i gamle nedtegninger). Personen som satt i denne bua bestemte i hvilke av de to rennene tømmeren skulle kjøres, avhengig av kapasitet i mosemaskinene. I denne bua var det også telefonforbindelse til lensa i Svartedal (inntaket til tømmertunnelen), samt klokke som varslet måltidene osv. Altså en særdeles viktig liten bygning. Furuholmen. Stedet Furuholmen er kjent langt tilbake i tid, som underbruk til gården Gryte. Ved Furuholmen har det vært vertshus og gjestegiveri i uminnelige tider. På 1700-tallet startet Marcus Gjøe Rosenkrantz og Peder Anker anlegg for opprensking og lenser. Det ble bygget såkalt ”bergingslense”. Ei ny ”hjelpelense” sto ferdig i 1859 og fikk stor betydning. Richard Furuholmen (1840-1899) arbeidet for en sammenslåing av Nes og Furuholmen til ei lense, og Nes lense ble flyttet til Furuholmen. Tømmeret ble nå fløtet i ringbommer fra Nes til Furuholmen. Furuholmen lense ble lagt inn under Fredrikstad tømmerdireksjon i 1870. Lensa ble sprengt under en orkanaktig storm i 1890. Ny hovedlense var ferdig i 1895. Lensa krevde en arbeidsstokk på opptil 150 mann. Det moderne Furuholmen-anlegget ble oppført av Glomma Fellesfløtning i perioden 1955 –1957. De mest verdifulle kulturminnene etter lensevirksomheten på Furuholmen er foruten lensene, båter, ruin etter smie samt opprinnelig lagerbygg for Furuholmens Lenses Handelshus som var i bruk til 1978. Det er nå et lite privat museum på området. Her er det slepebåter og annet utstyr som ble brukt i lensa. Sanne og Soli Brug. Den første bestemte tidsangivelsen om bruk i området skriver seg fra 15. mai 1606 da Peder Brockenhus pantsetter ”Sanne-
Page 1: Sarpsborg mot 2016 Kommuneplan for
Page 4 and 5: FORORD Med ”Kommunedelplan for ku
Page 6 and 7: 1.1. Overordnede rammer i dagens ku
Page 8 and 9: 3. REGISTRERINGER Riksantikvarens r
Page 10 and 11: i rundskriv T-3/2000 utgitt av Kirk
Page 12 and 13: 1. PRIORITERTE KULTUR- MILJØER Bla
Page 16 and 17: gårdssagen til fru Dorthe Juel”.
Page 18 and 19: forestillinger om boliger og esteti
Page 20 and 21: Hans James’ sønn, som også fikk
Page 22 and 23: Med hjemmel i plan- og bygningslove
Page 24 and 25: Kulturminner/ Kulturmiljøer Nåvæ

Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?