Kommunedelplan for kulturminner i Sarpsborg kommune 2005 - 2016

Med hjemmel i plan- og bygningsloven utarbeides
temaplaner for mange ulike formål
i Sarpsborg kommune. Flere av disse kan
berøre kulturminner og vil derfor kunne ha
betydning for hvordan kulturminner og kulturmiljøer
blir tatt vare på. Som eksempler kan
nevnes Lanbruksplan og Kystsoneplan.
6.1.2. Lov om kulturminner
Lov om kulturminner, av 6. juni 1978, (sist
endret 3. mars 2000) gir hjemmel for vern
av kulturminner. Det er få kulturminner i
Sarpsborg kommune som er såkalt ”vedtaksfredet”,
dvs. fredet etter dette lovverket.
Det betyr ikke at det er få fredningsverdige
objekter eller miljøer i kommunen, men at
det er svært få fredningsprosesser som er
iverksatt og fullført, jfr. pkt. 4.
Når kulturmiljøer vernes etter kulturminneloven
er det få eller ingen endringer som
kan foretas, utover det som er beskrevet i
vernesaken. Endringer som kan tillates må
derfor beskrives i detalj i vernesaken, da
lovens § 15, tredje avsnitt sier: Dersom det i
fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler
om fredningens innhold, må ingen rive, flytte,
påbygge, endre, forandre materialer eller farger
eller foreta endringer som går lenger enn
vanlig vedlikehold. Tiltak utover dette krever
tillatelse av vedkommende myndighet etter §
15a. Dette omfatter også fast inventar.
6.1.3. Vern gjennom andre plandokumenter,
lister og retningslinjer
Andre planer eller såkalte ”lister” kan gi et
visst vern uten at de er knyttet til lovgivning.
Dette fordi de har vært gjennom en bred
folkelig og politisk prosess som gir publisitet
og kunnskap om kulturminnene, som for eksempel
denne kulturminneplanen. Eller fordi
de har vært vurdert på kulturminnefaglig basis,
og fulgt opp med praktiske og/eller økonomiske
tiltak. Som for eksempel fylkeskonservatorens
liste over bygninger og anlegg
som har fått fylkeskommunale bygningsvernmidler.
Av slike kan nevnes:
- Glengsgata 1 (byens eldste eksisterende
hus)
- Lensmannsgården, Skjeberg
- Kjemikerboligen, Greåker
- Vaskerstua, Hafslund.
Såkalt ”listeført” er også kirker, jfr. pkt. 4.
22
Delutredningen til sentrumsplanen, vernevurderinger,
kalt ”Kulturhistorisk hjemmevern”
er en ny type ”plandokument” som
allerede har fått betydning for byggesaksbehandlingen
i kommunen. Utredningen gir
forutsigbarhet for eiere og betyr ryddigere og
enklere kommunal saksbehandling. Se for
øvrig pkt. 4.4. Bygningsvern (”Kulturhistorisk
hjemmevern”).
”Lokalpolitiske retningslinjer” (LPR)?
Et hensiktsmessig virkemidler i ”den kommunale
hverdagen”, kunne være å få utarbeidet
lokale retningslinjer for forvaltning
av kulturminner og kulturmiljøer, - gjerne
også kulturlandskap. Retningslinjene kunne
fungere på samme måten som de sentrale
retningslinjene de såkalte RPR (Rikspolitiske
retningslinjer) som er utarbeidet på noen få
viktige områder i Norge, bl.a. for Oslofjorden,
vernede vassdrag m.fl. Slike retningslinjer,
for kulturminner og kulturlandskap, er utarbeidet
i Hedmark og kan være til god hjelp i
planarbeidet og saksbehandlingen i kommunen.
Hensikten er å supplere lovverket og gi
noen spesifikke anvisninger.
Som en oppfølging av denne planen og som
et innspill til rullering av kommuneplanen bør
slike retningslinjer kunne utarbeides.
7. TILTAK
De tiltakene det er aktuelt å iverksette på
kulturminneområdet for Sarpsborg kommune,
er i første rekke strategiske tiltak
- sikre kulturminnene gjennom arealpolitikken.
Planen blir et innspill til rullering av
kommuneplanens areal del og videre til de
til pågående og framtidige planprosesser av
forskjellig slag, jfr. tabellen i pkt. 7.2.
7.1. Informasjon om ressurser, økonomiske
og pratiske tiltak
Sikring av kulturminner gjennom planverk
krever adminitrative ressurser. Dette er en
del av det stadig pågående planfaglige arbeidet
i kommunen. Når det gjelder tiltak
for øvrig, som f.eks. å få kulturminnet ”fram
fra glemselen”, er det nødvendig å initiere
tiltak, enten det gjelder å få eiere eller organisasjoner
til å ta ansvar for tiltaket, eller å
utrede dette i kommunal sammenheng.