+ Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

[ GEOGRAFISKE FORSKJELLER I UFØRES DØDELIGHET ]
Noen av de som her er registrert som ikke-uføre vil ha blitt trygdet i
løpet av årene 1993–1997, og dødsfall som inngår i beregningene av
den kumulative dødeligheten for ikke-uføre kan ha skjedd blant de
som seinere ble uføretrygdet. Dette medfører at dødelighetsforskjellene
mellom uføre og ikke-uføre er noe underestimert i artikkelen.
Analysene refererer til dødeligheten blant de uføretrygdede i en
femårsperiode fra 1993 til 1997. En mulighet som ikke kan analyseres
med dette datamaterialet, er om funnene er påvirket av den reduserte
tilstrømningen til uføreordningen i årene umiddelbart før 1993.
IMPLIKASJONER. Den sosialpolitiske og helsepolitiske relevansen av
denne studien er blant annet å påpeke at de uføretrygdedes dødelighet
er sterkt medvirkende til dødelighetsnivået blant befolkningen i yrkesaktiv
alder. Overdødeligheten kan ikke uten videre forklares med helseproblemet
som forårsaket uførepensjoneringen, og tiltak for å
redusere de uføres dødelighet bør rette søkelyset mot de uføres leveomstendigheter
i bred forstand, der ikke bare det absolutte nivået,
men også avstanden til vanlig levekårsstandard i lokalsamfunnet tas i
betraktning. I debatter om uføretrygdordningen tas det ofte for gitt at
høy uførepensjonering reflekterer en tildelingspraksis der helsesviktkriteriet
er utvannet. Funnene om at dødeligheten blant uføre er upåvirket
av andelen uføre i området, kan tyde på at denne oppfatningen
er uriktig – men dette funnet og andre funn i denne studien bør selvsagt
undersøkes nærmere i nye datasett.
KONKLUSJON
Uføretrygdede har høy dødelighet, og dette er både et levekårsproblem
for de uføretrygdede og et folkehelseproblem. Helsesvikten som
var grunnen til uførepensjoneringen, gir ingen fullstendig forklaring
på de uføretrygdedes høye dødelighet. Siktemålet med studien var å
kaste lys over de sosiale determinantene for den geografiske variasjonen
i de uføretrygdedes dødelighet. Analysene viser at dødsrisikoen
blant de uføre var høyere blant de uten partner, blant de med lav
utdanning og blant de med særlig lav familieinntekt. De uføretrygdedes
dødelighet varierte praktisk talt ikke med andelen uføretrygdede i
lokalsamfunnet og bostedsregionen, og hypotesen om at relativt
mange uføre i et område ville gå sammen med lav dødelighet blant
215