26.02.2015 Views

Last ned prosjektrapport (pdf) - Nysgjerrigpermetoden.no

Last ned prosjektrapport (pdf) - Nysgjerrigpermetoden.no

Last ned prosjektrapport (pdf) - Nysgjerrigpermetoden.no

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Hvorfor liker folk forskjellige smaker?<br />

Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo)<br />

Årets nysgjerrigper 2013


Vi skal gå fra 1-7. trinn for å forske på hvorfor folk liker forskjellige smaker. Vi skal kjøpe sure,<br />

søte, salte, bitre og sterke ting som elevene skal smake på. De skal fylle ut et skjema om de<br />

liker det eller ikke, og hvorfor.<br />

Ansvarlig veileder:<br />

Ingunn Amblie<br />

Antall deltagere (elever): 4<br />

Innlevert dato: 08.04.2013<br />

Deltagere:<br />

Pia A., Ragna F., Nora Ø., Ida P.<br />

2


Dette lurer jeg på<br />

Hvorfor er det slik<br />

Hypotesen vår<br />

Legg en plan<br />

Mail til lege og forsker<br />

Utstyr<br />

Ut å hente opplysninger<br />

Spørreskjema<br />

Hva vi fant ut<br />

Dette har jeg funnet ut<br />

Fortell til andre<br />

3


Dette lurer jeg på<br />

Vi lurer på hvorfor folk liker forskjellige smaker. Siden vi har lært om tunga før, ville vi<br />

forske mer om det. Når vi spiser pleier vi å være uenige om hva vi liker og ikke liker,<br />

derfor synes vi det er et interessant tema. Alle er ulike og ingen liker det samme, men<br />

hvorfor er det slik?<br />

4


Hvorfor er det slik<br />

Hypotesen vår<br />

Vi tror at folk liker forskjellige smaker, fordi vi har forskjellige smaksløker, og at vi har<br />

forskjellige meninger om hvor sterkt, surt, bittert, salt og søtt det vi smaker på er. Synet<br />

og luktesansen tror vi påvirker smaksløkene så da får vi forskjellige meninger.<br />

5


Legg en plan for undersøkelsen<br />

Vi skal gå rundt på skolen fra 1.<br />

klasse til 7. klasse, og plukke ut to<br />

elever fra hvert trinn. Vi skal ta ut<br />

14 elever totalt. Det er en gutt og<br />

en jente fra hvert trinn. De skal<br />

smake på <strong>no</strong>e surt, salt, sterkt, søtt<br />

og bittert. Det sure er sitron, det<br />

salte er salt, det sterke er chili, det<br />

søte er godteri med sukker på og<br />

det bittre er grapefruit.<br />

Den første gangen eleven skal smake skal den ikke se eller lukte, den andre gangen uten<br />

å se, tredje gangen uten å lukte og fjerde gangen både se og lukte. De skal si hva de<br />

syntes smakte best, og hva de syntes smakte verst og hvorfor. De skal også si når de<br />

syntes smakene var surest, søtest, saltest, sterkest og mest bittert av de fire gangene de<br />

smakte på hver ting.<br />

Mail til lege og forsker<br />

Vi har sendt en mail til flere<br />

leger for å få mer informasjon om<br />

det vi lurer på. Vi spurte legene på<br />

Aviva helse,men fikk ikke<br />

svar. Vi ringte også en forsker på<br />

Forskerfabrikken, Hanne S.<br />

Finstad. Hun fortalte oss litt om<br />

smaksløker og tungeceller. Tunga<br />

smaker <strong>no</strong>en steder salt, søtt,<br />

umani, bittert og surt, fordi der er<br />

det blandingsfaser og det er det<br />

som gjør at vi smaker forskjellige<br />

smaker.<br />

6


Utstyr<br />

Det vi trenger er godteri, sitron,<br />

chili, grapefruit, servietter, kniv,<br />

skjærefjøl, skjemaer til å intervjue<br />

elever, papptallerkner,<br />

plastikkskjeer og plastikkglass med<br />

vann i.<br />

Dette er alt utstyret vi brukte<br />

7


Ut for å hente opplysninger<br />

Spørreskjema<br />

Vi lagde et skjema som vi fylte ut for<br />

hver person som smakte på de<br />

forskjellige tingene.<br />

Nederst på siden står det: vedlegg 1<br />

og Vedlegg 2. Vedlegg 1 er<br />

spørreskjema vi brukte, og vedlegg 2<br />

er svarene vi fant ut.<br />

Vi lagde skjemaet enkelt, så det var lett for oss å krysse av om hva de syntes.<br />

Hva vi fant ut<br />

Vi brukte excel til å sammenligne hva<br />

de forskjellige elevene syntes om hver<br />

ting de smakte på.<br />

2 av 14 syntes godteriet smakte mest<br />

når de ikke så eller luktet. 2 av 14<br />

syntes godteriet smakte mest da de<br />

smakte uten å se. 0 av 14 syntes<br />

godteriet<br />

Chili<br />

smakte mest når de ikke luktet. 10 av 14 syntes at godteriet smakte mest siste gang da<br />

de smakte vanlig.<br />

7 av 14 synes at sitron smakte mest da de ikke så og ikke luktet. 1 av 14 syntes sitronen<br />

smakte mest da de ikke så. 2 av 14 synes det smakte mest da de ikke luktet. 4 av 14<br />

synes det var surest da de smakte vanlig.<br />

6 av 14 syntes at chili var sterkest da de ikke så eller luktet. 2 av 14 synes at chili var<br />

sterkest da de ikke så. 2 av 14 synes at chili var sterkes da de ikke luktet. 4 av 14<br />

synes at chili var sterkest når de smakte vanlig.<br />

4 av 14 synes salt smakte mest da de ikke så eller luktet. 1 av 14 synes det var saltest<br />

da de ikke så. 5 av 14 synes at det var saltest når de ikke luktet. 4 av 14 synes at det<br />

8


var saltest de smakte vanlig.<br />

5 av 14 synes at det var mest bittert da de ikke så eller luktet. 1 av 14 synes det var mest<br />

bittert da de ikke så. 2 av 14 synes at det var mest bittert da de ikke luktet. 6 av 14<br />

synes at det var mest bittert da de smakte vanlig.<br />

Det de likte best av alt de smakte på:<br />

Godteri: 11<br />

Sitron:0<br />

Chili:1<br />

Salt:2<br />

Grapefrukt:0<br />

Det de likte minst av alt de smakte på:<br />

Godteri: 0<br />

Sitron:3<br />

Chili:5<br />

Salt:1<br />

Grapefrukt:5<br />

9


Dette har jeg funnet ut<br />

Smaksløkene bestemmes av flere<br />

tusen mikroskopiske, løkformede<br />

cellestrukturer som blir kalt<br />

smaksløker, de sitter spredt utover<br />

tungen. Smaksløkene oppfatter fire<br />

grunnsmaker: søtt, surt, salt og<br />

bittert.<br />

Det i maten som bærer smaken<br />

må oppløses i spytt før vi kan smake det. Derfor smaker tørr mat, som kjeks, ikke <strong>no</strong>e før<br />

du har tygd den. Smaksløkene sender nervesignaler til hjernens smakssenter, der blir<br />

signalmønsteret oppfattet og identifisert.<br />

Overflaten på tungen din er dekket av framspring av forskjellig former, kalt papiller. De<br />

hjelper deg med å gripe maten og bevege den når du tygger. Foran på tungen er det to<br />

typer papiller, kølleformede og trådformede. Bak er det store, runde papiller som blir kalt<br />

vollpapiller. Smaksløkene befinner seg i små porer mellom og på papillene.<br />

Smaksløkene og smakssentrene i hjernen samarbeider om å fortelle deg smaken du<br />

spiser. Sanseceller i munnen og gummene er også nyttige og oppdager hardhet,<br />

temperatur og konsistens. Hvorfor folk liker forskjellige smaker avhenger om du liker eller<br />

ikke liker det selv. Noen smaker har du likt siden fødselen, mens andre av erfaring.<br />

Kanskje du liker en smak fordi du forbinder det med <strong>no</strong>e hyggelig. Fargen, konsistensen<br />

og smaksstyrken på maten er også veldig viktig for at du skal like smaken.<br />

Styrken og konsentrasjon har også en stor betydning om smaken. Noen smaker er<br />

behagelige når de er svake, men blir mindre behagelige når de blir sterkere, mens det<br />

omvendt med andre smaker.<br />

Vanligvis ser vi på <strong>no</strong>e før vi smaker det. Dette er viktig, slik at vi kan kontrollere med<br />

blikket at maten er spiselig og ikke bedervet. Synet av mat har også en stor effekt på<br />

hvordan vi forventer at den skal smake. Barn, som oss, nekter ofte å spise visse matretter<br />

fordi de ser “ekle” ut – slimete, rar fasong eller farge. Kanskje dette kommer fra historisk<br />

tid, som egenbeskyttelse den gang menneskene måtte jakte og samle mat. Det gjorde<br />

dem mistenksomme mot ukjent mat til de var sikre på at det var trygt å spise.<br />

10


Hypotesen vår stemte, men det var mye mer i svaret det vi ikke visste om.<br />

11


Fortell til andre<br />

Vi skal presentere prosjektet vårt til<br />

hele klassen, og de som vil lese det på<br />

internett.<br />

12


Vedlegg<br />

Vedlegg på Internett<br />

Vedlegg 1: Spørreskjema<br />

http://www.nysgjerrigpermetoden.<strong>no</strong>/vedlegg/2100_20130320104046.docx<br />

Vedlegg 2: Hva vi fant ut<br />

http://www.nysgjerrigpermetoden.<strong>no</strong>/vedlegg/2100_20130320104304.xlsx<br />

13

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!