Last ned prosjektrapport (pdf) - Nysgjerrigpermetoden.no
Last ned prosjektrapport (pdf) - Nysgjerrigpermetoden.no
Last ned prosjektrapport (pdf) - Nysgjerrigpermetoden.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hvorfor liker folk forskjellige smaker?<br />
Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo)<br />
Årets nysgjerrigper 2013
Vi skal gå fra 1-7. trinn for å forske på hvorfor folk liker forskjellige smaker. Vi skal kjøpe sure,<br />
søte, salte, bitre og sterke ting som elevene skal smake på. De skal fylle ut et skjema om de<br />
liker det eller ikke, og hvorfor.<br />
Ansvarlig veileder:<br />
Ingunn Amblie<br />
Antall deltagere (elever): 4<br />
Innlevert dato: 08.04.2013<br />
Deltagere:<br />
Pia A., Ragna F., Nora Ø., Ida P.<br />
2
Dette lurer jeg på<br />
Hvorfor er det slik<br />
Hypotesen vår<br />
Legg en plan<br />
Mail til lege og forsker<br />
Utstyr<br />
Ut å hente opplysninger<br />
Spørreskjema<br />
Hva vi fant ut<br />
Dette har jeg funnet ut<br />
Fortell til andre<br />
3
Dette lurer jeg på<br />
Vi lurer på hvorfor folk liker forskjellige smaker. Siden vi har lært om tunga før, ville vi<br />
forske mer om det. Når vi spiser pleier vi å være uenige om hva vi liker og ikke liker,<br />
derfor synes vi det er et interessant tema. Alle er ulike og ingen liker det samme, men<br />
hvorfor er det slik?<br />
4
Hvorfor er det slik<br />
Hypotesen vår<br />
Vi tror at folk liker forskjellige smaker, fordi vi har forskjellige smaksløker, og at vi har<br />
forskjellige meninger om hvor sterkt, surt, bittert, salt og søtt det vi smaker på er. Synet<br />
og luktesansen tror vi påvirker smaksløkene så da får vi forskjellige meninger.<br />
5
Legg en plan for undersøkelsen<br />
Vi skal gå rundt på skolen fra 1.<br />
klasse til 7. klasse, og plukke ut to<br />
elever fra hvert trinn. Vi skal ta ut<br />
14 elever totalt. Det er en gutt og<br />
en jente fra hvert trinn. De skal<br />
smake på <strong>no</strong>e surt, salt, sterkt, søtt<br />
og bittert. Det sure er sitron, det<br />
salte er salt, det sterke er chili, det<br />
søte er godteri med sukker på og<br />
det bittre er grapefruit.<br />
Den første gangen eleven skal smake skal den ikke se eller lukte, den andre gangen uten<br />
å se, tredje gangen uten å lukte og fjerde gangen både se og lukte. De skal si hva de<br />
syntes smakte best, og hva de syntes smakte verst og hvorfor. De skal også si når de<br />
syntes smakene var surest, søtest, saltest, sterkest og mest bittert av de fire gangene de<br />
smakte på hver ting.<br />
Mail til lege og forsker<br />
Vi har sendt en mail til flere<br />
leger for å få mer informasjon om<br />
det vi lurer på. Vi spurte legene på<br />
Aviva helse,men fikk ikke<br />
svar. Vi ringte også en forsker på<br />
Forskerfabrikken, Hanne S.<br />
Finstad. Hun fortalte oss litt om<br />
smaksløker og tungeceller. Tunga<br />
smaker <strong>no</strong>en steder salt, søtt,<br />
umani, bittert og surt, fordi der er<br />
det blandingsfaser og det er det<br />
som gjør at vi smaker forskjellige<br />
smaker.<br />
6
Utstyr<br />
Det vi trenger er godteri, sitron,<br />
chili, grapefruit, servietter, kniv,<br />
skjærefjøl, skjemaer til å intervjue<br />
elever, papptallerkner,<br />
plastikkskjeer og plastikkglass med<br />
vann i.<br />
Dette er alt utstyret vi brukte<br />
7
Ut for å hente opplysninger<br />
Spørreskjema<br />
Vi lagde et skjema som vi fylte ut for<br />
hver person som smakte på de<br />
forskjellige tingene.<br />
Nederst på siden står det: vedlegg 1<br />
og Vedlegg 2. Vedlegg 1 er<br />
spørreskjema vi brukte, og vedlegg 2<br />
er svarene vi fant ut.<br />
Vi lagde skjemaet enkelt, så det var lett for oss å krysse av om hva de syntes.<br />
Hva vi fant ut<br />
Vi brukte excel til å sammenligne hva<br />
de forskjellige elevene syntes om hver<br />
ting de smakte på.<br />
2 av 14 syntes godteriet smakte mest<br />
når de ikke så eller luktet. 2 av 14<br />
syntes godteriet smakte mest da de<br />
smakte uten å se. 0 av 14 syntes<br />
godteriet<br />
Chili<br />
smakte mest når de ikke luktet. 10 av 14 syntes at godteriet smakte mest siste gang da<br />
de smakte vanlig.<br />
7 av 14 synes at sitron smakte mest da de ikke så og ikke luktet. 1 av 14 syntes sitronen<br />
smakte mest da de ikke så. 2 av 14 synes det smakte mest da de ikke luktet. 4 av 14<br />
synes det var surest da de smakte vanlig.<br />
6 av 14 syntes at chili var sterkest da de ikke så eller luktet. 2 av 14 synes at chili var<br />
sterkest da de ikke så. 2 av 14 synes at chili var sterkes da de ikke luktet. 4 av 14<br />
synes at chili var sterkest når de smakte vanlig.<br />
4 av 14 synes salt smakte mest da de ikke så eller luktet. 1 av 14 synes det var saltest<br />
da de ikke så. 5 av 14 synes at det var saltest når de ikke luktet. 4 av 14 synes at det<br />
8
var saltest de smakte vanlig.<br />
5 av 14 synes at det var mest bittert da de ikke så eller luktet. 1 av 14 synes det var mest<br />
bittert da de ikke så. 2 av 14 synes at det var mest bittert da de ikke luktet. 6 av 14<br />
synes at det var mest bittert da de smakte vanlig.<br />
Det de likte best av alt de smakte på:<br />
Godteri: 11<br />
Sitron:0<br />
Chili:1<br />
Salt:2<br />
Grapefrukt:0<br />
Det de likte minst av alt de smakte på:<br />
Godteri: 0<br />
Sitron:3<br />
Chili:5<br />
Salt:1<br />
Grapefrukt:5<br />
9
Dette har jeg funnet ut<br />
Smaksløkene bestemmes av flere<br />
tusen mikroskopiske, løkformede<br />
cellestrukturer som blir kalt<br />
smaksløker, de sitter spredt utover<br />
tungen. Smaksløkene oppfatter fire<br />
grunnsmaker: søtt, surt, salt og<br />
bittert.<br />
Det i maten som bærer smaken<br />
må oppløses i spytt før vi kan smake det. Derfor smaker tørr mat, som kjeks, ikke <strong>no</strong>e før<br />
du har tygd den. Smaksløkene sender nervesignaler til hjernens smakssenter, der blir<br />
signalmønsteret oppfattet og identifisert.<br />
Overflaten på tungen din er dekket av framspring av forskjellig former, kalt papiller. De<br />
hjelper deg med å gripe maten og bevege den når du tygger. Foran på tungen er det to<br />
typer papiller, kølleformede og trådformede. Bak er det store, runde papiller som blir kalt<br />
vollpapiller. Smaksløkene befinner seg i små porer mellom og på papillene.<br />
Smaksløkene og smakssentrene i hjernen samarbeider om å fortelle deg smaken du<br />
spiser. Sanseceller i munnen og gummene er også nyttige og oppdager hardhet,<br />
temperatur og konsistens. Hvorfor folk liker forskjellige smaker avhenger om du liker eller<br />
ikke liker det selv. Noen smaker har du likt siden fødselen, mens andre av erfaring.<br />
Kanskje du liker en smak fordi du forbinder det med <strong>no</strong>e hyggelig. Fargen, konsistensen<br />
og smaksstyrken på maten er også veldig viktig for at du skal like smaken.<br />
Styrken og konsentrasjon har også en stor betydning om smaken. Noen smaker er<br />
behagelige når de er svake, men blir mindre behagelige når de blir sterkere, mens det<br />
omvendt med andre smaker.<br />
Vanligvis ser vi på <strong>no</strong>e før vi smaker det. Dette er viktig, slik at vi kan kontrollere med<br />
blikket at maten er spiselig og ikke bedervet. Synet av mat har også en stor effekt på<br />
hvordan vi forventer at den skal smake. Barn, som oss, nekter ofte å spise visse matretter<br />
fordi de ser “ekle” ut – slimete, rar fasong eller farge. Kanskje dette kommer fra historisk<br />
tid, som egenbeskyttelse den gang menneskene måtte jakte og samle mat. Det gjorde<br />
dem mistenksomme mot ukjent mat til de var sikre på at det var trygt å spise.<br />
10
Hypotesen vår stemte, men det var mye mer i svaret det vi ikke visste om.<br />
11
Fortell til andre<br />
Vi skal presentere prosjektet vårt til<br />
hele klassen, og de som vil lese det på<br />
internett.<br />
12
Vedlegg<br />
Vedlegg på Internett<br />
Vedlegg 1: Spørreskjema<br />
http://www.nysgjerrigpermetoden.<strong>no</strong>/vedlegg/2100_20130320104046.docx<br />
Vedlegg 2: Hva vi fant ut<br />
http://www.nysgjerrigpermetoden.<strong>no</strong>/vedlegg/2100_20130320104304.xlsx<br />
13